Avhengig av bier

Det norske matbordet

Maten former oss

Mindre søppel, mer mat

RÅVA

RER

PRODU

KSJON

FORBRUKER

NYHET!!!!

Billig billig billigBillig billig billigMATBUTIKKER AS

Oppdrag: Matforskning!

Mat angår alle, hver dag. Vi spiser mat, vi handler mat, vi lager mat – og noen

har for lite mat.

Siden mat er så viktig for folk, er det viktig å forske på mat. Det du holder i hånda, er

Nysgjerrigpers matspesial. Her får du noen smakebiter fra forskning som handler om mat

på ulike måter, fra historie til kjemi. Kanskje blir du inspirert til å forske selv? Husk at forskning på mat handler om langt flere ting enn hva som

er sunt, eller hvordan det smaker!

Har du tenkt på at alle mennesker

på jorda i alle fall har én ting til

felles? Vi trenger mat!

TEKST: KATE A. FURØY/TRUDE HAUGE/

MARIT MØLLHAUSEN

2 NYSGJERRIGPER MATSPESIAL 2015Oppdrag: MatfOrskning!

RÅVA

RER

PRODU

KSJON

FORBRUKER

NYHET!!!!

Billig billig billigBillig billig billigMATBUTIKKER AS

Nå kan dere forske på mat og delta i en egen

klasse i konkurransen Årets Nysgjerrigper.

2016

Oppdrag i Årets Nysgjerrigper: Forsk på mat

September

Hele året

6. k

lass

e ve

d Hau

s skule vant Årets Nysgjerrigper 2015. FOTO: THERESE FA

RSTA

D

Bli inspirert under Forsk-

ningsdagene i september.

Forskningsfestival over hele

landet, og temaet er mat!

www.forskningsdagene.no12

3

Varm opp med

Forskningskampanjen

– elever fra hele landet

hjelper ekte forskere.

www.forskningskampanjen.no

September–oktober

Forsk selv og send

inn til Nysgjerrigper-

konkurransen.

Frist 15. mars.

www.åretsnysgjerrigper.no

Årets Nysgjerrigper er en forskningskonkurranse for elever på 1.–7. trinn. Her kan barn forske på

noe de selv lurer på, og sende resultatet inn til oss. Alle som deltar får premier, diplomer og

brev fra juryen.

For aller første gang i konkurransen blir det gitt et eget forskningsoppdrag. I

tillegg kan dere delta med forskning på hva som helst. Oppdraget

skal være forskjellig fra år til år. Dette skoleåret har

oppdragsforskningen mat som tema, for dette vil vi

vite mer om!

Vi kårer en vinner både blant

oppdragsforskerne og i åpen klasse.

3NYSGJERRIGPER MATSPESIAL 2015 Oppdrag: MatfOrskning!

Det norske matbordet

Typisk norskSeterdriften var viktig i Norge. I gamle dager var det ikke vanlig å drikke fersk melk. I stedet ble det lagd ost og smør som kunne lagres lenge. Etter at osten er ferdig, er det igjen en tynn væske som kalles myse. Midt på 1800-tallet fant bondekona Anne Haav på å koke mysa sammen med fløte eller melk. Slik oppfant hun brunosten.

Kven handlar og lagar mat

heime hos deg?

?

På historiske museer kan vi se

hvordan folk i Norge har gått kledd, hvordan de bodde,

og hvilke redskaper de brukte langt tilbake i tid. Maten er det

ikke like enkelt å stille ut. Her får du litt norsk mathistorie.

TEKST: TERJE STENSTAD

FOTO: SHUTTERSTOCK/SCANPIX/PICTUREPOINT.NO

4 NYSGJERRIGPER MATSPESIAL 2015det nOrske MatbOrdet

Det norske matbordet

Lutefisk er kjemiLutefisk er matkjemi – kanskje et forsøk på å få tørrfisken til å bli fersk fisk igjen. Tørrfisken blir vannet og lagt i lut (et sterkt stoff som lages av aske) før den blir skylt og kokt. Da er den blitt geléaktig og lysegul. Mange synes lutefisk er festmat, særlig til jul.

Fra barkebrød til ciabattaI vikingtiden brukte folk flatbrødleiver som tallerken, med kjøtt eller fisk oppå. Hvis det var dårlig med korn, kunne melet bli blandet med bark. Nå spiser vi mest brød som heves med gjær, stekes i ovn og skjæres i skiver. De siste 40 årene har vi spist mer grovt brød, og det er kommet nye hvetebrød som ciabatta og baguette.

Vår daglige grøtGrøt har vært hverdagsmat i Norge i flere

tusen år. Men hvis du måtte spise grøt flere ganger hver dag, hadde du kanskje tenkt som skalden Snegle-Halle gjorde i vikingtiden. Skalden var vikingenes

historieforteller. Det fortelles at Snegle-Halle kom i krangel med kong Harald Hardråde, som prøvde å tvinge ham til å spise et helt grøtfat. Da svarte

skalden: «Drep meg herre, men ikke med grøt!»

De første nordmennene spiste den maten de kunne dyrke, fiske, plukke eller fange der de bodde. Skjell fra havet var viktig mat i steinalderen. Reinsdyrkjøtt også. Da klimaet ble mildere etter istiden, kom reinen ut til kysten for å beite. Det var for 10 000 år siden. Noen tusen år senere ble nordmannen bonde. Ville kuer, geiter og sauer ble temmet til husdyr og slaktet.

Saltet og tørketFolk hadde verken kjøleskap eller fryseboks, så kjøtt av sau og svin ble hengt til tørk som spekeskinker, fenalår eller pinnekjøtt. Fisken ble saltet eller tørket. Maten lagret folk i kalde kjellere eller i stabbur.

Tørrfisk til EuropaEtter hvert ble fisken handelsvare. I vikingtiden på 800-tallet var handelsmannen Ottar en av de første som solgte tørrfisk ute i Europa.

Tørrfisk er usaltet torsk som henger på hjell i månedsvis mens vind og sol tørker den. Tørkingen gjør fisken holdbar i årevis.

Mektig på fiskLofotfisket gjorde Nord-Norge mektig på 1200-tallet. Da trengte flere folk i Europa mat, og europeiske handelsskip kom til Bergen for å kjøpe norsk tørrfisk. Samtidig innførte kirken fastedager. På fastedagene var det forbudt å spise kjøtt, men ikke fisk.

5NYSGJERRIGPER MATSPESIAL 2015 det nOrske MatbOrdet

Urter og grønnsakerPå omtrent samme tid besøkte norske adelsmenn klostre sør i Europa. Der dyrket munker urter, frukter og grønnsaker som de brukte både som mat og som legemidler. Løk, kål, neper og erter var ikke vanlig i det norske kostholdet den gangen. Disse grønnsakene tok adelsmennene med seg til Norge.

Poteten kommer!Først mange hundre år senere kom

poteten til Norge. Utpå 1800-tallet ble potet brukt til å lage lefser, lomper, stapper og andre retter. Det ble lenge servert poteter til de fleste måltider: Til frokost kunne folk spise poteter sammen med flesk eller sild, og til kvelds ble det gjerne servert kald potet med melk.

Tekniske hjelpemidlerTekniske hjelpemidler endret matvanene til folk. Kjøttkverna sørget for at kjøttkaker ble populært i hele

befolkningen fra 1850. Kjøttkaker i brun saus er fortsatt den mest populære middagsretten i Norge!

Flyttet til byeneI forrige århundre flyttet folk inn til byene for å arbeide. Maten handlet de i butikker. Slik forandret også kostholdet seg. Sukker og sirup ble en del av maten. Folk spiste mer egg og drakk mer melk. Unge kvinner ble utdannet på husmorskoler og tok over matlagingen i huset. Ny mat ble

Mat og språkNye retter kom fra utlandet til Norge på 1700- og 1800-tallet. Ordene for maten tok vi inn i språket vårt, for eksempel saus, kompott, frikassé, grateng, kotelett og karbonade. I starten var

alle disse ordene fremmede, men etter hvert er de blitt en del av språket vårt. Det er også ordet «snop». Det kom fra det nederlandske navnet «snoep» for mer enn 250 år siden.

Hello! I am Mr. Sauce! How are you?

Je suis Entrecôte! De familie Snoep hier!

6 NYSGJERRIGPER MATSPESIAL 2015det nOrske MatbOrdet

Mat og klasseskillerDen første kokeboka ble trykt i Venezia i Italia i 1475. I 1845 skrev Hanna Winsnes en kokebok som hadde egne oppskrifter for norske tjenestefolk. Oppskriftene var med mat av lavere kvalitet enn den som overklassen spiste. Istedenfor kjøtt var det innvoller, og fersk fisk var erstattet med saltet fisk.

Del eit knallgrønt og eit raudt eple i to.

La dei halve epla liggje på benken

ein heil dag. Kva skjer?

?

?

servert til middag, ofte til skepsis fra de eldre i huset.

Mat utenfraPå 1960-tallet fikk folk bedre økonomi og begynte å reise mer. Da endret også matvanene seg. På 70- og 80-tallet begynte folk å spise helt ny mat. Ris og pasta ble alternativer til poteter, kjøttdeig ble brukt til pizza og taco, kylling og laks ble vanligere, brødet ble grovere, sausene lettere og grønnsakene flere.

FerdigmatI dag spiser vi mer ferdigmat enn tidligere. Forskerne mener det er fordi familiene er blitt mindre, det er flere som lever alene, og både mor og far er i arbeid utenfor hjemmet. Men den mest populære ferdigmaten er den som er basert på kjente og «gammeldagse» retter fra norsk kosthold – retter av fisk og kjøtt.

Frossenpizza En gang var pizza fattigmannskost i Italia. Da den kom til Norge for 50 år siden, syntes folk det var en eksotisk rett.

Men det var først da foreldrene dine vokste opp for 30–40 år siden at pizza ble vanlig mat i Norge, spesielt

blant de unge. Særlig Pizza Grandiosa ble populær – en amerikansk pizza med norske ingredienser. Ja, frossenpizzaen ble så populær at den kalles «det store eventyret» i norsk matindustri.

7NYSGJERRIGPER MATSPESIAL 2015 det nOrske MatbOrdet

Ved et epletre i Asker står Ragna og August. Ragna bor her, og August er på besøk for å passe biene, som jobber på spreng for å lage honning i sommer- varmen. De to har nemlig en felles hobby: bier.

– Mye av det vi spiser, er avhengig av honningbier. For eksempel dette eple-treet. Hadde det ikke vært for bienes pollinering, så hadde ikke epletreet fått epler, og blomstene hadde ikke blitt pollinert, sier August.

Frakter pollenEpler, blåbær, mandler, sjokolade og så mye mer er avhengig av pollinering fra bier. Men hva i all verden er pol-linering? – Planter trenger pollen for å formere seg, og biene frakter pollen på føttene sine. Når en bie setter seg på en blomst, får planten pollen, forkla-rer August. Han har røktet bier i to år allerede, og er som ekspert å regne.

– Uten honningbier hadde menneskene ligget tynt an, sier Ragna, som også driver ByBi – et birøktelag i Oslo som

driver flere biekolonier i parker midt i byen.

Får belønningMen hva får honningbiene igjen for å spre pollen? Uten å få belønning for strevet er det slett ikke sikkert at de hadde tatt seg bryet med å befrukte planter. August forklarer at biene får nektar av blomstene – og det er denne nektaren som blir til deilig, velsmak-ende honning.

Bøtter med honning– Visste du at honning smaker for-skjellig, avhengig av hvilke blomster biene har satt seg på? spør Ragna. Hun peker på store bøtter med honning som August har hjulpet til med å høste. I noen bøtter er honningen lysebrun, i andre har den en mørkere farge. Marthea, som også deler

Augusts interesse for bier, kan knapt vente med å kvalitetssikre innholdet.

– Jeg har blitt stukket av bier tre gan-ger, men det gjør ikke spesielt vondt, sier August. Foreløpig har han ingen planer om å legge interessen på hylla.

I motsetning til veps kan biene bare stikke én gang. Etter at de har stukket, dør de. Så de vil helst slippe å stikke.

– Det gjelder å gå forsiktig, og ikke vifte med armene. Og dunk for all del ikke bort i bikuben! advarer August.

Flere birøktereRagna forteller at barn er velkomne til å bli birøktere: – ByBi har mange arrange-menter for barn, og det er bare å bli med. Ta kontakt med en birøkter som røkter bier der du bor! oppfordrer Ragna.

August (9) har en hobby utenom det vanlige. Han er

birøkter! En viktig oppgave – for mye av maten vi spiser,

er avhengig av jobben biene gjør.

TEKST: FRIDA SEBINA SKATVIK

FOTO: BÅRD GUDIM/SHUTTERSTOCK

Avhengig av bier

8 NYSGJERRIGPER MATSPESIAL 2015avhengig av bier

August og Ragna røkter bier i ByBi – et birøktelag i Oslo som driver flere biekolonier i parker midt i byen. «Etter fire krukker har man fått nok», mener August. Marthea (5) smaker ivrig på honningen.

Mer om bier på nysgjerrigper.no• Gro Amdam er professor og forsker på bier.

• – Biene lever sammen i små samfunn, og er veldig sosiale dyr. Biene har forskjellige arbeidsoppgaver, akkurat som mennesker, har Gro tidligere fortalt til Nysgjerrigper.

• Les om Gro og forskningen hennes på nysgjerrigper.no Søkeord: Bienes dronning.

• Besøk birøktelaget ByBi på nett: www.bybi.no

Kor langt har maten du et,

reist før han kom på

bordet ditt?

?9NYSGJERRIGPER MATSPESIAL 2015 avhengig av bier

Heimelaga rosiner

Du treng:

Druer utan frø/stein

Ein gaffel

Bakepapir

Steikjeomn

Slik gjer du: 1. Fjern alle stilkane på druene og

stikk hol i dei med ein gaffel.

2. Legg eit matpapir på ei omnsrist. Legg alle druene oppå.

3. Set omnen på cirka 60 grader. Varmluft er best.

4. La druene stå til tørk i omnen i minst 12 timar.

5. Ta ut rosinene og la dei avkjøle seg.

Kva skjer?Når du stikk hol i druene, lagar du hol i skalet slik at fuktigheita kan for-dampe. Vatn som blir oppvarma, blir til ein usynleg gass som stig til vêrs. Vi kallar dette fordamping. All frukt har skal som skal hindre at fuktigheit slepp for fort ut av frukta. Lèt du ei frukt liggje lenge på benken, skrum-par ho etter kvart saman. Det er fordi skalet har ørsmå hol som vatnet slepp igjennom. Skalet vernar òg mot mugg.

60 grader

EKSPERIMENTVERKSTEDET

FOTO

: SH

UT

TER

STO

CK

Har du tenkt over at rosiner er laga av tørka druer?

Også andre frukter blir gode når du tørkar dei,

sånn som eple og banan. Og tørkar du ei plomme,

får du ei sviske. Her får du oppskrifta på heimelaga rosiner.

TEKST: GRO WOLLEBÆK

10 NYSGJERRIGPER MATSPESIAL 2015heiMelaga rOsiner

Mindre søppel, meir mat

Eit av dei store miljøproblema er alt søppelet vi skaper. Særleg plast, som det kan ta fleire hundre år å bryte ned i naturen. Mykje av maten vi kjøper, er pakka inn i unødvendig plast-emballasje.

Blir broten ned i naturenDei svenske designarane Hanna Billqvist og Anna Glansén ville gjere noko med dette. Dei har utvikla fleire typar matemballasje som blir brotne

ned i naturen. Nokre av dei kan også brukast til å lage og servere maten i. For eksempel har dei laga ein pakke med frysetørka mat som opnar seg og blir til ein bolle når ein heller kokande vatn oppi. Så kan ein ete rett frå bollen, som er nedbrytbar.

Smart emballasjeAndre typar emballasje kan kastast i komposten eller løysast opp i vatn. Dei har utvikla ein juiceboks av agar (eit

geléliknande stoff) og vatn, som tørkar ut og krympar til nesten ingenting når han er tømd. Tørrvarer, som ris, pakkar dei inn i eit tynt lag bivoks som kan skrellast av, og av sukkerknekk og bivoks har dei laga ein behaldar for olje som kan knekkast som eit egg. Desse smarte emballasjane kan hjelpe oss å redusere dei enorme søppelhaug-ane vi etterlèt oss.

Forskarar og designarar samarbeider om

å lage matemballasje som vi kan ete – eller

som naturen enkelt bryt ned.

TEKST: IRENE INMAN TJØRVE

Se ut av vinduet. Blir det dyrket mat der, eller kunne det vært dyrket mat der?

?

Ris pakka inn i eit tynt lag bivoks som kan skrellast av. FOTO: INNVENTIA.COM/TOMORROWMACHINE.SE

11NYSGJERRIGPER MATSPESIAL 2015 Mindre søppel, Meir Mat

Former maten oss?

Ris må vokse i vann. Bøndene bygger demninger og vanningsanlegg, og må samarbeide tett. FOTO: SHUTTERSTOCK

Folk rundt om i verden spiser ikke det samme. Her i landet er det vanlig å gomle brødskiver med brunost og leverpostei, mens japanerne skuffer innpå med rå fisk og ris. Og det er ikke bare maten som er forskjellig.

Tenker uliktForskere har funnet ut at nordmenn og japanere tenker litt ulikt også. I Norge og landene i Vesten er folk mer individualistiske. Det betyr at det er viktig for oss å være enkeltpersoner.

Vi liker å bestemme selv, og vi føler at hver og én av oss er spesiell. I Japan og

andre land i Østen synes mange deri-mot at det er gruppen som er viktigst. Ofte vil de heller følge gruppen enn å skille seg ut eller bestemme selv.

Nylig stilte noen forskere et spennende spørsmål: Kan maten vår være en av grunnene til at vi tenker forskjellig? Da de undersøkte saken, fikk de et temmelig sprøtt svar: Ja!

Ris eller kornDet er nok ikke slik at brødskiver gir oss

andre tanker enn det ris gjør. I stedet handler det om hva vi dyrker, tror forskerne. For her hvor vi spiser mye brød, må vi dyrke hauger av hvete. Mens der folk eter mest ris, må bøndene dyrke ris. Og det å dyrke ris og hvete – det er jammen to helt ulike ting!

Ris krever samarbeidHvete er ikke så vanskelig å dyrke. Du trenger et jorde, såkorn, og noen få mennesker til å hjelpe deg med å så og høste kornet. Da er det verre med ris. Den må nemlig vokse i vann. Risbønd-ene må sørge for at alle rismarkene er

Nordmenn og tyskere tenker litt annerledes enn kinesere og

japanere. Noen forskere tror at maten vi dyrker, kan være med

på å gjøre oss forskjellige.

TEKST: INGRID SPILDE

12 NYSGJERRIGPER MATSPESIAL 2015fOrMer Maten Oss?

Hald deg for nasen og smak på kanel. Korleis smakar det?

?

?

Spør noen over 60 år hva de likte

best å spise da de var små.

Ville du likt det?

?oversvømt av vann så lenge risen vokser. Det er litt av et styr. De må bygge dem-ninger og vanningsanlegg. Dessuten må bøndene samarbeide slik at det blir nok vann til alle. Har du tenkt å dyrke ris, trenger du ikke bare et par hjelpere. Du trenger en hel landsby!

Dette fikk vitenskapsfolkene til å lure: Kan den vanskelige risdyrkingen ha gjort mennesker i Østen mer opptatt av å følge gruppen?

Smart undersøkelseOg så gjorde forskerne en smart undersøkelse i Kina. Der dyrker folk nemlig ris i noen områder, og hvete i andre områder. Dermed kunne forskerne sammenlikne kinesere i ris-områder med kinesere i kornområder. Og ganske riktig: Folkene som kom fra steder der de dyrket mest ris, var også mer opptatt av å følge gruppen.

Lag gelé fra pulver og legg litt

ananas eller kiwi i før du lar

den stivne. Hva skjer?

NYSGJERRIGPER MATSPESIAL 2015 fOrMer Maten Oss? 13

FOTO

: SH

UT

TER

STO

CK

Laks inneheld sunt feitt. ALLE FOTO: SHUTTERSTOCK

Sprayer maten med tangTEKST: TRUDE HAUGE

Norske forskere har funnet opp en spray som kan gjøre fersk mat mer holdbar. Sprayen er lagd av tangen brunalge. Den legger seg som et belegg på maten når den sprayes på. Bakterier trives ikke på dette belegget, derfor er maten holdbar i flere dager ekstra. Sprayen er prøvd på både fisk og kjøtt, og forskerne forsikrer at belegget er uten smak.

Kokt risJapan har vist stor interesse for den norske tangsprayen. En av de norske professorene prøver nå å finne ut hvordan belegget fungerer på kokt ris, som har kort holdbarhet.

Sunt feittTEKST: TROND RØDVIK

Tek du tranen din? Både tran og feit fisk er gode kjelder til det sunne feittet, omega 3. Tran kan vere litt beiskt og ubehageleg, men ein feit, fin haustlaks er ikkje å forakte. Om hausten inneheld nemleg laksen rundt ein tredel feitt, og det er av den sunne typen. Omega 3 er ekstra godt for hjarte og blodomløp.

KjemiKjemikaren Martin Lersch har ei enkel kjemisk forklaring: – Vanleg feitt stivnar raskt i kjøleskapet. Omega 3-feittsyrene held seg derimot flytande når dei blir kjølte ned. Når feittet kjem over i blodet vårt etter at vi har ete, skjer litt av det same. Då er det lett å førestille seg at vi helst vil at blodet skal halde seg flytande!

14 nYsgJerrigper Matspesial 2015sunt feitt/ spraYer Maten Med tang

Mer om mat på nysgjerrigper.no• Du finner mye mer om forskning på mat på nettsidene våre.

Tekstene på side 14, 15 og 16 er utdrag fra nettsaker.

• Les om hvorfor vi får luft i magen av kål og erter, om raske karbohydrater og e-stoffer ved å søke på «matprat».

FOTO: NOFIMA

Damer smakar bestKvar veke møtest tolv kvinner i eit laboratorium for å smake på mat.

Dei må møte skjerpa og utkvilte, og får verken bruke sminke eller parfyme på jobb.

TEKST: TRINE-LISE GJESDAL

Kvar tysdag, onsdag og torsdag mellom klokka 10 og 14 møtest tolv kvinner på laboratoriet til Nofima Mat. Dei er samla for å smake på matvarer. Damene smakar på ulike typar mat for å gi nyttig informasjon til dei som lagar matvarer. Det er ikkje tilfeldig at dei møtest til fast tid og berre tre dagar i veka. Sansane våre er fine instrument, så det gjeld å vere skjerpa og utkvilt. Når smak-sagentane kjem på jobb, får dei ikkje lov til å ha på seg verken sminke eller parfyme. For lukt påverkar smak.

– Grunnen til at det berre er damer som jobbar som smaksagentar, er at

damene var flinkare enn mennene til å bruke sansane sine då vi testa dei, forklarer Josefine Skaret, som leier laboratoriet.

Som sporhundarNokre av dei viktigaste oppgåvene til smaksagentane er å kjenne til grunnsmakane. Grunnsmakane våre består av søtt, salt, surt, bittert og umami (kjøttsmak). Damene må ha ein god nase for å kunne fortelje korleis maten luktar. I tillegg må dei vere flinke til å beskrive kva maten smakar.

– På ein måte jobbar dei som spor-hundar, forklarer Josefine.

Hvor langt reiser din familie for å skaffe mat?

?

Havets potetTEKST: ESTER MÆLAND

Vi pleier å si at poteten kan brukes til alt. Det kan tang og tare også. Hvis du har spist sushi, har du allerede smakt den svarte tangen som er rullet inn i makien.

Sunt og miljøvennligTang og tare brukes til å lage stoffet alginat som brukes i gelé. Vekstene inneholder massevis av sunne vitaminer og mineraler. Det er også miljøvennlig

mat: Algene trenger ikke gjødsel eller ferskvann, og dyrkingen tar ikke opp verdifull plass på land.

Dyrker tareI Norge høster vi i dag bare tare som gror naturlig i havet. Dyrking skjer mest i Asia. Norske forskere prøver nå å dyrke tare i nærheten av fiskeoppdrettsanlegg. Her vil taren få næring fra fiskeavføring og rester av fôr.

15nYsgJerrigper Matspesial 2015 daMer sMakar best

FOTO

: SH

UT

TER

STO

CK

Utgitt av Nysgjerrigper, Norges forskningsråds tilbud til alle elever og lærere i 1. til 7. klasse.

Redaktør: Terje Stenstad

Redaksjon: Trude Hauge, Kate A. Furøy, Marit Møllhausen

Utgiver: Norges forskningsråd

Ansvarlig redaktør: Jorunn Voll

Forsidebilde: Birøkter August Berglihn Hemsen. FOTO: BÅRD GUDIM

Design og illustrasjon: www.melkeveien.no

Trykk: 07-Gruppen Opplag: 100 000

Språkkonsulent og nynorsk oversettelse: Aud Søyland

Telefon Nysgjerrigper: 22 03 75 56

Internett: www.nysgjerrigper.no E-post: nys@forskningsradet.no

ISSN: 0808-2073

TEKST: TRINE-LISE GJESDAL

Noen oster har svære hull i seg, slik som Jarlsberg. Andre har mindre hull. Hullene har osten fått fordi små bakterier har «prompet» gasser inni osten i flere måneder. Heldigvis er ikke disse bakteriene farlige for oss. Tvert imot. Melkesyrebakterier er snille bakterier. De gir smak til osten samtidig som de passer på at osten ikke blir angrepet av slemme bakterier.

Les på nygjerrigper.no om fjerdeklassingene som forsket på ostehull i Årets Nysgjerrigper-konkurransen.

Promper hull i osten

Spis samme kveldsmat to

kvelder på rad, men dekk bordet

veldig forskjellig. Smaker maten

like godt begge gangene?

?