B-POST B-POST B-POST B-POST B-POST B-POST B-POST B-POST ┌ ┐ │**************************************************** ************* │ │* * │ │* * │ │* N E W S L E T T E R 91 mars 2012 * │ │* * │ │* * │ │* Referat fra telefonstyremøte 7. mars ........... ...s. 3 * │ │* * │ │* Kurs og årsmøte 2012 på Kielferga?.............. ...s. 4 * │ │* * │ │* Evaluering av EU-11 Gardermoen.................. ...s. 8 * │ │* * │ │* EU-11foreløpig regnskap ........................ .. s. 9 * │ │* * │ │* DTAS 2011. 9.-10 september reisebrev............ .. s.11 * │ │* * │ │* For språkinteresserte: * │ │* * │ │* Hørselssentral, ein eller to essar? ............ .. s.17 * │ │* * │ │* De 10 mest solgte HA modellene hele 2011 ....... .. s.17 * │ │* * │ │* Høreapparater 1995 - 2011....................... .. s.18 * │ │* * │ │* CI i Norge ..................................... .. s.21 * │ │* * │ │* Bare noen få ord om ............................ .. s.26 * │ │* * │ │* Fra NTAF Newsletter mars 1994 ................ ...s.26 * │ │* * │ │* * │ │* * │ │* * │ │* * │ │* * │ │* * │ │* * │ │* * │ │* * │ │* * │ │* * │ │* * │ │* * │ │* ................. * │ │* * │ │* * │ │* * │ │* * │ │* * │ │* * │ │* * │ │* NESTE NR AV NL KOMMER FØR SOMMERFERIEN FRIST 1. JU NI * │ │**************************************************** ************* │ └─────────────────────────────────────────────────────────────────┘

AVS: . PAU – AHS – HIST – 7004 TRONDHEIM

2

STØTTE MEDLEMMER

Norsk Teknisk Audiologisk Forening takker for det økonomiske bidraget som støttemedlemmene

har gitt til driften av foreningen. AuditData AS MEDISAN AS AuditBase databasesystem for Noah Høreapparater Audiometriutstyr CI -Baha Tilpasningsutstyr for høreapparater Tekniske hjelpemidler Audiometri Comfort Audio AS

Tekniske hjelpemidler OTICON AS Høreapparater COMMidt Tekniske hjelpemidler Telefonløsninger

Kommunikasjon og samtale PHONAK AS Høreapparater

GEWA AS Tilbehør til høreapparater Høreapparater Tekniske hjelpemidler Tekniske Hjelpemidler

SIEMENS GN RESOUND AS HØREAPPARATER AS Høreapparater Høreapparater

Tekniske hjelpemidler Audiometriutstyr VESTFOLD AUDIO AS Hørselstekniske hjelpemidler

MEDUS AS Varsling hjem og arbeid Høreapparater Stemmeforsterkere Tinnitusprodukter Samtaleforsterkere Lydanlegg/skoleanlegg NTAF WEB-SIDE: www.n-t-a-f.org

3

NTAF Norsk Teknisk Audiologisk Forening

Referat fra telefonstyremøte onsdag 7. mars 2012 Tilstede: Arne V, Arne R, Jon, Ole , Kjell , Olav og Helge (ref).

1. Gjennomgang av referatet fra styremøte 7. juni (Kjell)

2. EU13 (Olav) Ingen møter hittil. Arne: En i styret bør sitte i EU-komiteen. Olav er villig til å stille for NTAF og Arne spør Marit om hun vil fortsette, alt. Marte Rønningen

3. Newsletter – og hjemmeside n-t-a-f.org (Arne) Har utfordret Marte R. om å skrive noe om status på CI – ferdig. Enighet i styret om å fortsette med høreapparatstatistikk i NL.

4. Kurs-årsmøte 2012 (Ole) Tilbud fra Kielfergen, kr 1995 pr person. Styret foreslår mandag til onsdag uke 45.

5. EU-11 Olav: Resultat av evaluering, 91 personer har svart. Relevans og utbytte ligger med tyngdepunkt rundt 5. Arne R: Oversikt over økonomisk resultat, 91.000 kjem i NL.

6. Eventuelt Ingen saker

Neste telefonstyremøte: tirsdag 12. juni VEDR. Styresak 4: http://colorline.no/konferanse_og_gruppe/oslo_-_kiel/konferansecruise Avreise fra Oslo mandag 5. november kl. 1230 Retur til Oslo onsdag 7. november kl. 1000 På de neste sidene ser du litt av prospektet. Styret ønsker i utgangspunktet å dekke reisen som den framstår i den tilbudte pakken til ca. kr. 2.000 pr. prs. Vi håper vi kan avklare deltakelsen før sommeren slik at bestillingen kan gjøres på et så tidlig og gunstig tidspunkt som mulig. I neste NL vil vi komme tilbake med en adresse til en nettbasert bindende påmelding.

4

5

6

7

Scanditest Norge AS , Tlf: 33 05 34 50 , www.scanditest.no eller www.bksv.com

Neste generasjons lydmåler fra Brüel & Kjær

8

Evaluering av EU-11 på Gardermoen 17. – 18. november 2011 Ingeniør:11 Audiopedagog:18 Audiograf:53 Andre:9 Sammenfattet svar (91) fra alle faggrupper Carol Flexer “Auditory Brain Development:The Key to Listening, Language and Literacy” Dårlig ------------------------------- Topp 1 2 3 4 5 6

relevans 1 7 14 34 33

utbytte 1 1 4 11 34 32 Helge Rask-Andersen ”Tillväxt av hörselneuron” Dårlig ------------------------------- Topp 1 2 3 4 5 6

relevans 7 35 21 20

utbytte 1 17 25 17 23 Anders Fridberger ”Skademekanismer i øret og medikamentell behandling” Dårlig ------------------------------- Topp 1 2 3 4 5 6

relevans 4 15 28 24 13

utbytte 1 7 11 31 23 10 Doktorgradsavhandlinger Dårlig ------------------------------- Topp 1 2 3 4 5 6

relevans 2 6 31 25 18

utbytte 2 6 37 23 13

Hva synes du om å ha slike presentasjon? 1 6 14 26 26 Kurset Dårlig ------------------------------- Topp 1 2 3 4 5 6

Hva er ditt generelle inntrykk av årets kurs? 2 20 37 20

Hva synes du om at det ikke er parallelle sesjoner i år? 3 2 9 17 29 21

Hva synes du om utstillingen? 9 33 32 14 Burde det settes av mer eller mindre tid til utstillingen?

mindre passe mer

52 35

9

EU - 11 foreløpig regnskap

Innbetalt deltakere kursavgift 1 x 189 000 189 000,00

Innbetalt utstillere kursavgift 1 x 37 000 37 000,00

Innbetalt standleie 108 x 1530 165 240,00

Innbetalt reklameplass ( uten mva) 1 x 9000 9 000,00

Overført fra NAF/NTAF/NAFped 3 x 30 000 90 000,00

Støtte LFH 1 x 50 000 50 000,00

Inntekter NOK 540 240,00

Totale utgifter ( fra ark 1)

Utgifter komiteen 15 604,00

Lokalleie, trykking + diverse I 47 539,50

Reise og honorar (inkl. komiteen) 71 395,43

Kursverthonorar + diverse II 96 166,25

Utgifter NOK 230 705,18

Utestående fordringer pr 22.12. 39220,99

10

11

DTAS 2011. - 9.-10 september i Vejlefjord, Danmark

Arne K Rødvik og Jon Øygarden representerte NTAF på dette årlege møtet i Dansk Teknisk Audiologisk Selskap, der litt over 30 ingeniørar, teknikarar og andre med teknisk bakgrunn innan audiologi, var samla. Hovudtemaet på møtet var audiologisk diagnostikk, og hovudtrekkplasteret var Charles Berlin, som er kjend internasjonalt for forsking innanfor auditiv nevropati. Han er også kjend, om enn i mindre utstrekning, for å vere ei habil jazzpianist. Og på konferansen hadde han danne ein jazztrio med to av medlemmene av DTAS på fløyte og bass. Særleg imponerte bassisten frå Bispebjerg hospital i København med funky basspel og stødig rytme.

Første dagen snakka Erik Kjæbøl frå Bispebjerg hospital om ”øyreskanningsprosjektet”. Dette er eit 3-årig prosjekt som har som mål å kunne lage øyrepropp medan pasienten er på besøk på høyrselsentralen. Ein kan allereie i dag skanne og lage ei øyrepropp frå eit vanleg avstøyp. Det som er vanskeleg er å skanne øyregangen. Problemet er å ta bort alt uvesentleg slik som hårstrå og øyrevoks. Dessutan ønskjer ein å prøve øyreproppen virtuelt før den blir laga. Øyreproppen skal f. eks kunne brukast både med lukka og open munn.

Neste føredrag handla om at det danske firmaet Ortofon har kjøpt lisens på den svenske BEST-vibratoren for å lage ein beinleiar dels for høyreapparat og dels for diagnostikk. BEST-vibratoren er utvikla av den svenske professoren Bo Håkansson ved Chalmer Tekniska Högskola. Ortofon er mest kjent for å produsere grammofonpickupar og gummiforingar. Denne kunnskapen kjem vel med når ein beinleiar skal utviklast. Men krava til ein beinleiar for høyreapparat og til ein for diagnostikk er ikkje dei same, og den fysiske utforminga er derfor den store utfordringa i utviklinga. I neste føredrag snakka Sten Østergaard Olsen om ”Acceptable noise level”. Prosjektet vil finne ut kor mykje sus ein HA-brukar kan akseptere. Resultatet er ikkje eintydig. Håpet er å kunne bruke ein test for å prediktere HA-bruk. Likevel peikar ikkje resultata på at dette er mogleg.

12

Etter dette kom kursets høgdepunkt: Professor Charles ”Chuck” Berlin frå All Childrens Hospital i St. Petersburg, Florida. Etter eit innleiande kåseri om audiologi, starta Chuck sin presentasjon med å understreke kor viktig det er å vere systematisk i sitt arbeid. Når teknikken svikta, teikna han raskt opp ei matrise på ein flip-over for å illustrere resultatet av målingar ved ulike typar høyrselstap. Når han skulle forklare korfor ein av og til kunne få rare og uventa svar frå ei måling, ga han rådet ”tenk utanfor rammene.” Han ga også tips om å bruke den gamle klassikaren ”Delayed auditory feedback” for å teste funksjonen på eit cochleaimplantat.

Chuck var fleire gongar inne på at alle nyfødde (men også vaksne) som skal vurderast bør testast med eit sett som han kallar ”the Triage Trio”, som består av: 1. Tympanometri (ved 660 Hz eller høgare for spedbarn), 2. Mellomøyrerefleksar og 3. OAE. Resultata frå desse tre testane skulle så gi eit tilstrekkeleg grunnlag for kva vidare testar som kan være nødvendig.

Neste 3 føredrag behandla ABR frå ulike synsvinklar. Claus Elberling fortalde om sitt arbeid med å utvikle CE-chirpen. Dette er ein spesiell variant av eit klikk som tar omsyn til tidsforseinkinga i sneglehuset. Idéen går tilbake til midten av 80-talet, men Elberling har gjort eit stort arbeid med å få chirpen til å kunne brukast i klinisk arbeid. Sinnet Kristensen følgde opp med å gjere greie for sitt kandidatarbeid frå audiologutdanninga. Arbeidet samanliknar ulike ABR-klikk, der CE-chirpen vart utvikla vidare gjennom å gjere den nivåavhengig. I det siste ABR-føredraget snakka Claus Elberling om skilnadene mellom ulike høyretelefonar brukt til ABR-målingar. Særleg viste han skilnadene mellom Etymotic research 2 og 3. Desse høyretelefonane blir brukt parallelt, men har store skilnader i frekvensgang.

Andre dagen vart innleidd av Jesper Hvass Schmidt, som fortalde om eit sjølvinstruerande audiometrisystem som kan brukast ved massescreening av høyrsel. Metoden er basert på ei ”forced choice” metode og med ein spesiell algoritme for å vurdere svara. Jesper var nøgd med metoden, men peika på praktiske problem som f.eks. plassering av superaurale høyretelefonar som td. TDH39, koorekt på øyret.

Også Ellen Raben Pedersen har utvikla ein sjølvinstruerande test for høyrselscreening, og fortalde om denne. Dette er ein taletest basert på Dantale II, dvs. Hagermans test på dansk. Også denne testen byggjer på ei ”forced choice” metode der ein tvinger forsøkspersonen til å avgje eit svar. ”Veit ikkje”, eksisterer ikkje.

Før Berlins avsluttande innlegg, hadde Morten Løve Jepsen deretter eit innlegg om grunnleggjande psykoakustikk. Han understreka at det var viktig å finne ut ”kva, kvar og kvifor” i den grunnleggjande diagnostikken. Dette kan gjerast ved hjelp av audiometri, ved å måle recruitment med input/output, måle frekvensfølsomheit, måle tidsfølsomheit, samt å på ein eller annan måte måle retningshøyrsel.

Meir informasjon om konferansen og med publiserte føredrag, finst på www.dtas.info.

Arne K Rødvik og Jon Øygarden

13

14

15

16

17

For språkinteresserte: Hørselssentral, ein eller to essar? Googlar ein hørselssentral, kan ein t.d. få 360 treffar medan ein samstundes får 103 treffar ved å google hørselsentral (med ein s). Det tyder på at det kanskje eksisterar ein viss tvil om skrivemåten. Ein sein måndagskveld høyrde redaktøren på Språkteigen og merka seg ei forklaring frå Språkrådet personleg (H.V.) Sylfest Lomheim. Vi gjengir utskrifta nedanfor, men den som vil høyre på klippet kan finne det på: http://podkast.nrk.no/program/spraakteigen.rss Frå Språkteigen 26.2.2012 Sylfest Lomheim: Regionsekretær: Ein eller to essar? Då må eg ta to døme: Me seier på norsk: regiondirektør, utan s. Då må det også bli regionsekretær, berre med ein s, for når me har eit siste ledd som begynner på s, så blir det alltid eit spørsmål: skal me ha då to essar i fugen mellom desse to orda? Og då er regelen at vi må foreta det som heiter «utskiftingsprøven». Då må me skifta ut ordet på s med eit ord som ikkje begynner på s og behalda same forleddet, og så sjå kva som skjer og me høyrer jo at når me skiftar ut regionsekretær med direktør, så blir det ingen s, det høyrer me om me har språkkjensle: Regiondirektør; altså svaret: berre ein s – regionsekretær. Derimot, region er jo det same som distrikt, korleis er skrivemåten der? Heiter det distrikt-sjef med ein eller to essar. Me må foreta sama testen, me skiftar ut sjef med for eksempel direktør: heiter det distriktdirektør eller distriktsdirektør? Hmm, dei fleste høyrer: det må heita distriktsdierktør. Altså, der må det bli to essar, i distriktssjef og distriktssekretær. Det blir svaret! De 10 mest solgte HA modellene hele 2011

Modell Type Slange 1. 2. 3. 4. Sum Pris Total Kostnad

Agil Pro BTE miniRite

BTE RITE 1800 1473 864 648 4785 5 500 26 317 500 23 695 320

Agil BTE minRite BTE RITE 1624 1473 983 1036 5116 4 750 24 301 000 24 301 000

C4-9 BTE tynn mulig 1048 720 743 1092 3603 4 781 17 225 943 17 225 943

Agil ITE ITE

829 498 706 817 2850 4 750 13 537 500 13 537 500

C4-PA BTE RITE 793 650 463 692 2598 4 781 12 421 038 12 421 038

PURE 701 BTE RITE

467 823 1243 2533 4 780 12 107 740 12 107 740

PURE 701 BTE RITE

903 608 860 2371 4 780 11 333 380 11 333 380

EXELIA ART micro BTE tynn mulig 1359 1251 1251 1264 5125 1 958 10 034 750 10 034 750

Agil BTE BTE tynn mulig 514 389 443 658 2004 4 450 8 917 800 8 917 800

EXELIA ART M BTE tynn mulig 873 593 510 435 2411 1 958 4 720 738 4 720 738

sum

33 396

140 917 389 138 295 209

45%

47% 48%

18

Mer på: http://n-t-a-f.org/HA-statistikk.htm

19

20

21

CI i Norge Redaksjonen ønsker å belyse ulike sider av audiologien i Norge ved å utfordre medlemmer innenfor et oppgitt tema. Det er naturlig at det blir hovedvekt på det tekniske, men det er slett ingen forutsetning. De spurte stilles fritt i vinkling og stoffvalg. Sist var det Kjell Grøndahl, denne gangen har Marte Rønningen (St.Olav/Møller) løst oppgaven på en forbilledlig måte.

Redaktøren har utfordret meg til å skrive et innlegg i NL om hva som har skjedd i Norge når det gjelder CI, fra begynnelsen på 80-tallet og frem til i dag. Etter å ha jobbet som akustiker en stund, må det sies å være en ekstra stor utfordring å få oversikten over dagens situasjon på et område hvor det stadig skjer en utvikling. Heldigvis har undertegnede hatt gode hjelpere både i Oslo, Bergen og Trondheim som har gitt meg den informasjonen jeg har spurt etter. Takk! I dag er det over 1350 personer som har fått operert inn CI i Norge. Det hele startet tidlig på 1980-tallet med pioner og ørekirurg Terje Gundersen. Han gjorde i 1981 sin første elektriske stimulering direkte på hørselsnerven, og implanterte det første permanente cochleaimplantatet i Norden i 1984. I 1986 fulgte Rikshospitalet etter, med et flerkanals implantat som ble operert inn i sneglehuset. Haukeland hadde sin første CI-operasjon i 1988. I Trondheim ble det et langt opphold etter Gundersens første 18 pasienter, men i 2005 var de i gang igjen. De første årene var det få pasienter som ble operert og det var mye skepsis i miljøet. Særlig de pasientene som fikk implantat av typen Inneraid ga skeptikerne assosiasjoner til Frankenstein, og ørekirurgene som jobbet med dette møtte en del kritikk og motstand. Rikshospitalet har landsfunksjon på barn, de første ble operert i 1988, og i januar i år ble barn nr 500 implantert. Alderen til barna som ble implantert de første årene var relativt høy i forhold til dagens snittalder hos CI-barna. Alderen for implantasjon hos de prelingualt døve barna har stadig gått nedover og i 2005 ble det implantert to barn som var yngre enn 6 måneder. Det er flere årsaker til denne utviklingen, men universell hørselsscreening av alle nyfødte sammen med forskning som viser at resultatet med CI blir best dersom prelingualt døve barn implanteres før 18 måneders alder er viktige faktorer i utviklingen. Både for barn og voksne ser vi at kriteriene for å få CI, sammen med de forventningene vi har til resultatet stadig endrer seg. I begynnelsen var målet at pasientene skulle høre noe, i hovedsak omgivelseslyder samt lyd som støtte til munnavlesning. De første pasientene hadde stort sett en lang periode med døvhet før implantasjon, og risikoen for at de skulle tape noe hørselsmessig ved en operasjon var svært liten, da de i hovedsak ikke hadde noe hørsel å miste. Etter hvert har vi skjøvet på grensene og forsøkt å implantere pasienter med noe resthørsel men liten nytte av høreapparat til taleoppfattelse, og også pasienter med kortere tids døvhet enn de første. Resultatene viser at disse pasientene har stadig bedre nytte av CI til taleoppfattelse. Etter hvert som resultatene endrer seg vil også kriteriene og forventningene endres, og målet med CI-operasjon er i de fleste tilfeller i dag taleoppfattelse. Det er en stadig debatt rundt unilateral og bilateral CI. Tradisjonen fra begynnelsen har vært at alle fikk unilateral CI. I Norge har utviklingen gått i den retningen at dersom det ikke er noe som tilsier noe annet, anbefales barna simultan bilateral implantasjon (siden ca. 2004). Med utgangspunkt i dette ble det gjennomført et prosjekt med oppstart i 2004, hvor

22

alle barn med ett CI fikk tilbud om CI-2 hvis det var grunnlag for dette. Altså så sant de ikke hørte for godt med høreapparat på dette øret, eller det ikke var mulig å implantere. Voksne får fremdeles kun tilbud om ett CI, med unntak av de hvor det er en medisinsk grunn for at de trenger to. Dette er et tema som stadig diskuteres. I Danmark har myndighetene bestemt at alle voksne skal få tilbud om bilateral CI dersom det er mulig. Når og om dette også vil skje i Norge vites ikke, men vi håper myndighetene vil forstå nytten av dette etter hvert. CI-2-prosjektet som har blitt gjennomført for barna har bl.a. resultert i en masteroppgave og en pågående doktorgrad. Dette prosjektet inneholder mye viktig informasjon som kan brukes for å vurdere hvem som er kandidat for CI-2 og ikke. Og som overlege og ørekirurg Sten Harris ofte sa; Det er en grunn til at vi har fått to ører, og vi burde kunne tilby alle bilateral CI ved behov. Det har siden tidlig på 80-tallet vokst fram tre store implantatprodusenter på verdensbasis. Disse er Cochlear, MedEl og Advanced Bionics. I begynnelsen brukte vi kun Cochlear sine implantater ved norske sykehus, i tilegg til noen få av typen Inneraid, som hadde kuleelektroder. Etter litt startvansker i 1996 inntok MedEl det norske markedet i år 2000. Etter dette har MedEl og Cochlear årlig hatt omtrent like stor andel implantater. Advanced Bionics ble tatt i bruk på Rikshospitalet og tilbudt voksne pasienter fra 2006. I Norge har sykehusene selv valgt hvilke implantattyper de tilbyr pasientene, og i de tilfeller hvor kirurgen ikke har hatt spesielle preferanser har pasientene selv fått velge hvilken type de ønsker. Etter hvert har sykehusene måtte sette innkjøpene ut på anbud, og sykehusene er i stor grad pålagt å bruke det systemet som vinner anbudet hvis det ikke er medisinske grunner for å velge noe annet. EAS – Elektrisk Akustisk Stimulering kombinerer CI og HA. Teknikken går ut på å stimulere elektrisk i de høyfrekvente områdene mens man stimulerer akustisk i bassområdet. Dette er tilpasset de som har et typisk ”skibakketap”. Ved implantasjon benyttes såkalt skånsom kirurgi for best mulig bevaring av resthørselen. Trondheim og Bergen har foreløpig ikke operert og tilpasset noen med EAS, men ser at en del pasienter med resthørsel bevarer noe av denne fordi det er fokus på skånsom kirurgi under alle operasjoner. På Rikshospitalet har man operert noen, antallet er ukjent for undertegnede. For å bevare resthørselen bruker de i tillegg til skånsom kirurgi implantat med Flex Soft elektrode, som er spesialdesignet til formålet. De fleste av de som er operert har ikke fått tilpasset HA-delen da de har bevart så god resthørsel at naturlig akustisk stimulering er godt nok. De senere årene har det internasjonalt vært diskusjoner og forsøk på å implantere ensidig døve med invalidiserende tinnitus på det døve øret. Rikshospitalet har implantert to ensidig døve på dette grunnlaget. Resultatet vites i skrivende stund ikke. I tillegg må det nevnes at Haukeland nærmer seg jubileum for 250 implantatoperasjoner! Dette ble et kort innblikk i hva som skjer og har skjedd når det gjelder CI i Norge. Mye er sikkert ikke nevnt, og noe er kanskje glemt…

23

24

25

26

Bare noen få ord om at:

• Noen eksemplarer av dette nummeret av NL tas med i papirutgave til TemaHörsel i Linkøping der redaktøren holder et innmeldt foredrag fredag den 30 mars: Mønsterklasserom for hørsel og tale (4 kvalitetskategorier, A, B, C og D)

• Nettadressa til reiseregningsprogrammet er: www.reiseregningen.no (ikke reiseregning.no)

• Overskuddet fra fjorårets EU-11 var på ca. 180.000 som ble delt likt på de tre arrangerende foreningene (se s. 9)

Fra NTAF NL nr 25 - juli 1994

27

NTAF - Styre 2011 → 2012

Arne Vik, leder Program. for audiografutdanning Tlf: A: 73559351 AHS - HIST - Ranheimsvn 10 Mobil: 92203614 7004 TRONDHEIM arne.vik@hist.no Arne Rødvik, kasserer ØNH-avd, Klinikk for kirurgi og nevrofag Tlf: A: 23071694 Oslo univ.sykehus HF, Rikshospitalet Mobil: 97972729 Postboks 4950 Nydalen - NO 0424 OSLO arodvik@medisin.uio.no Helge Abrahamsen , sekretær Hjelpemiddelsentralen i S & Fj. Tlf: 57016284 Steinanvn 12 Mobil 90171504 6800 FØRDE helge.abrahamsen@nav.no Kjell Grøndahl , styremedlem - annonseansvarlig Høresentralen Tlf: A: 55972690 Haukeland Universitetssjukehus Mobil: 41201730 N-5021 BERGEN. kjell.groendahl@helse-bergen.no Jon Øygarden , styremedlem Program. for audiografutdanning Tlf: 73559176 AHS - HIST - Ranheimsvn 10 Mobil: 92613883 7004 TRONDHEIM jon.oygarden@hist.no Olav Kvaløy , 1. varamedlem SINTEF IKT Tlf: 73592636 Mobil 98245170 7465 Trondheim olav.kvaloy@sintef.no Ole Tvete, 2. varamedlem Hørselsentralen, Rikshospitalet Tlf: 23071693 Mobil: 41230053 0027 Oslo ole.tvete@rikshospitalet.no NTAF - Newsletter Redaktør: Arne Vik

28

Avs. PAU – AHS – HIST – 7004 TRONDHEIM