ba bibliotek- og informasjonsvitenskap 2013-2014 med pensum

Bachelorstudium i bibliotek- og informasjonsvitenskap

Bachelor’s Programme in Library and Information

Science

180 studiepoeng

Heltid

Godkjent av XX

Dato XX.XX.XXXX

Gjeldende fra høstsemesteret 2013

Endringer godkjent XX.XX.XXXX

Fakultet for samfunnsfag

Institutt for arkiv-, bibliotek- og informasjonsfag

Programplanen gjelder for kull 2013–2014

http://www.hiak.no/neted/modules/archive/front/file.php?data=e8ec63f143397aa1f5bc8f436e445f87




2

Innhold 1. Innledning ............................................................................................................................................ 3

2. Målgruppe ........................................................................................................................................... 3

3. Opptakskrav......................................................................................................................................... 3

4. Læringsutbytte ..................................................................................................................................... 3

5. Studiets innhold og oppbygging .......................................................................................................... 4

6. Studiets arbeids- og undervisningsformer. Praksisstudier ................................................................... 5

7. Internasjonalisering ............................................................................................................................. 5

8. Arbeidskrav ......................................................................................................................................... 5

9. Vurderings-/eksamensformer og sensorordninger............................................................................... 6

10. Emneplaner ........................................................................................................................................ 7

BIB1100 Bibliotek og samfunn ........................................................................................................... 7

BIB1200: Kunnskapsorganisasjon og gjenfinning 1 ......................................................................... 11

BIB1400 Litteratur- og kulturformidling 1: Historiske perspektiv ................................................... 13

BIB1300: Kunnskapsorganisasjon og gjenfinning 2 ......................................................................... 14

BIB2200 Kunnskapsorganisasjon 2 .................................................................................................. 16

BIB2000 Teori og analyse ................................................................................................................. 20

BIB2310 Tekststudier ........................................................................................................................ 24

BIBPRAK2 Undersøkelsesmetoder i teori og praksis ....................................................................... 26

BIB2400 Brukere, gjenfinning og systemer ...................................................................................... 27

BIB2300 Bibliotek og læring ............................................................................................................ 29

BIB3000 Bibliotekutvikling .............................................................................................................. 30

BIB3200 Kunnskapsorganisasjon og gjenfinning 3 .......................................................................... 34

BIB3300 Moderne skandinavisk litteratur ........................................................................................ 39

BIB3900 Bacheloroppgave ............................................................................................................... 42

BIBV3000 E-bøker............................................................................................................................ 43

BIBV3100 Vindu mot verden. Oversatt og fremmedspråklig litteratur i Norge ............................... 45

BIBV3200 Bibliotek som læringsarena: Skolebibliotek ................................................................... 46

BIBV3300 Utforming av nettsteder .................................................................................................. 47

BIBV3300 Website Production ......................................................................................................... 49

BIBV3400 Mellom forandring og forankring. Endringsledelse i bibliotek ...................................... 50

3

1. Innledning Bibliotek- og informasjonsvitenskap gir bred kompetanse i organisering, gjenfinning og formidling av

ulike medieformer og tekster, der brukeraspektet står sentralt. Informasjon, kunnskap og kultur i det

flerkulturelle og digitale samfunnet vektlegges. Studiet kvalifiserer til arbeid i bibliotek, og også til

arbeid i virksomheter der dokumenthåndtering og informasjons- og kulturformidling inngår. Studiet er

organisert i større emnegrupper, der også de forskjellige metodefagene inngår. Det er en sterk

sammenheng mellom studiets forskjellige deler.

Studiet er treårig og fullført studium kvalifiserer til søknad om opptak til masterstudium i bibliotek- og

informasjonsvitenskap. Søkere med generell studiekompetanse og bestått årstudium i bibliotek- og

informasjonsvitenskap kan søke om innpassing til bachelorstudiet.

Bachelorgraden oppnås i samsvar med forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og

Akershus.

Fullført og bestått studium gir graden Bachelor i bibliotek- og informasjonsvitenskap, jmf § 2-3, 1 a.

Gradens engelske tittel er Bachelor in Library and Information Science.

2. Målgruppe

Bachelorstudiet i bibliotek- og informasjonsvitenskap retter seg mot studenter som ønsker å kvalifisere

seg for arbeid innen biblioteksektorens ulike deler og i virksomheter der dokumenthåndtering,

formidling av informasjon samt kultur- og litteraturformidling inngår.

3. Opptakskrav For å bli tatt opp til bachelorstudiet kreves generell studiekompetanse. Søkere kan også tas opp på

grunnlag av realkompetanse etter individuell vurdering.

4. Læringsutbytte Kunnskaper

En kandidat med fullført utdanning fra bachelorstudiet i bibliotek- og informasjonsvitenskap

har bred kunnskap om bibliotek- og informasjonsvitenskapens sentrale temaer og

problemstillinger, og om de teorier, metoder, hjelpemidler og verktøy som anvendes.

Ferdigheter


kan anvende faglige kunnskaper på praktiske og teoretiske problemstillinger innen bibliotek-

og informasjonsvirksomhet.

har kunnskaper og ferdigheter som kvalifiserer for profesjonsutøvelse innen

biblioteksektorens ulike deler og i virksomheter der dokumenthåndtering og informasjons- og

kulturformidling inngår.

Generell kompetanse


har evne til analytisk tenkning og refleksjon.

kan følge kunnskapsutviklingen på fagfeltet og gjøre selvstendige og kritisk faglige

vurderinger.

kan formidle sentralt fagstoff gjennom skriftlige og muntlige sjangre.

kan bidra til utvikling av god praksis innen fagområdet.

4

har beredskap til å møte forandringer i yrkeslivet.

har innsikt i relevante fag- og yrkesetiske problemstillinger.

kjenner til nytenkning og innovasjonsprosesser innen fagområdet.

5. Studiets innhold og oppbygging

Studiet er delt inn i tre emnegrupper:

bibliotek og samfunn – i hovedsak med samfunnsfaglig metodegrunnlag

litteratur og leser – i hovedsak med humanvitenskapelig metodegrunnlag

kunnskapsorganisasjon og gjenfinning – i hovedsak med metoder og redskaper fra matematikk

og informatikk

3. år

6. sem

Mulighet for studentutveksling (inn/ut)

Fordypning:

(BIB3300)

Moderne skandinavisk litteratur

eller

(BIB3200)

Kunnskapsorganisasjon og gjenfinning 3

(BIB3900)

Bacheloroppgave

Valgfritt fordypningsemne:

(BIBV3100)

Vindu mot verden. Oversatt og

fremmedspråklig litteratur i Norge

(BIBV3300)

Utforming av nettsteder

(BIBV3400)

Mellom forankring og forandring.

Endringsledelse i bibliotek

(BIBV3200)

Biblioteket som læringsarena:

Skolebibliotek

(BIBV3000)

E-bøker

5. sem (BIB3000)

Bibliotekutvikling

2. år

4.sem (BIBPRAK2)

Undersøkelsesmetoder i teori

og praksis

(BIB2300)

Bibliotek og

læring

(BIB2400)

Brukere, gjenfinning og systemer

3.sem (BIB2000)

Teori og analyse

(BIB2100)

Tekststudier

(BIB2200)

Kunnskapsorganisasjon 2

1.år

2.sem 5 ukers praksisperiode (BIBPRAK1)

(BIB1400)

Litteratur- og kulturformidling 1: Historiske

perspektiv

(BIB1300)


1.sem (BIB1100)

Bibliotek og samfunn

(BIB1200)


15 sp 15 sp

5

De enkelte valgfagene tilbys uregelmessig. Informasjon om hvilke valgfag som tilbys gis i 4.semester.

Kandidater som ikke har bestått en eksamen etter ny/utsatt prøve, bør følge undervisningen i faget på

nytt og gå opp til neste ordinære eksamen. Alle eksamener må være bestått – ved ordinær eksamen

eller ved ny/utsatt eksamen – før kandidaten kan fortsette på trinnet over. Det er tillatt å mangle ett fag

fra 1. og 2. studieår, men alle emner innenfor èn emnegruppe må være bestått for å kunne fortsette på

emnegruppen i 2. studieår. Alle emner fra 1. og 2. studieår må være bestått før 3. studieår kan

påbegynnes.

6. Studiets arbeids- og undervisningsformer. Praksisstudier

Det pedagogiske opplegget vil variere fra et emne til et annet. Arbeidsmåter kan være forelesninger,

øvingsoppgaver, oppgavegjennomgåelser, skrivekurs, studiebesøk, diskusjoner, prosjektarbeid,

studentpresentasjoner, gruppearbeid, seminarer, kollokvier, veiledning, respons, praksis og

selvstudium.

I bachelorstudiet inngår ti ukers praksis i bibliotek, arkiv eller beslektede virksomheter. De ti

praksisukene er fordelt på to perioder.

Første praksisperiode er lagt til begynnelsen av 2. semester første studieår. Etter første praksisperiode

skal studentene skrive en praksisrapport som skal godkjennes av faglærer. Første praksisperiode

avsluttes med et obligatorisk praksisseminar. Godkjent praksis, praksisrapport og praksisseminar er en

forutsetning for å få 1. studieår godkjent. Studentene får også en intern praksisopplæring ved

høgskolens læringssenter som en obligatorisk del av første studieår.

Annen praksisperiode er lagt til slutten av 4. semester. Denne inngår som del av emnet

Undersøkelsesmetoder i teori og praksis (10 studiepoeng). Studenten skal i andre praksisperiode

gjennomføre en selvstendig undersøkelse av et emne som er av interesse for praksisstedet. Alle må

gjennomføre praksisukene selv om de kan vise til lang arbeidserfaring fra bibliotek.

Studentene må ha avlagt 90 studiepoeng av studiet før studentene kan gå ut i praksis og avlegge

eksamen. Vurderingsformen er en prosjektrapport.

7. Internasjonalisering

Studenter ved bachelorstudiet i bibliotek- og informasjonsvitenskap kan søke om utveksling ett eller to

semestre tredje studieår. Utdanningen har avtaler innenfor Erasmus- og Nordplusprogrammet.

Studentene kan også søke på HiOAs avtaler utenfor Europa. Mer informasjon finnes på studiets

nettside.

8. Arbeidskrav

Omfanget på de enkelte arbeidskravene vil variere med oppgavens sjanger og tema. Arbeidskravene er

knyttet opp mot læringsutbyttebeskrivelsene og skal sikre at studentene får trening i teoretisk

problemløsing og praktiske ferdigheter. De skal også sikre at studentene har en jevn progresjon.

Alle arbeidskrav må være levert innen en fastsatt frist og godkjent av faglærer før kandidaten kan

fremstille seg til eksamen i emnet. Ved underkjenning av arbeidskrav vil kandidaten få mulighet til å

levere en bearbeidet versjon av oppgaven innen ny frist. Overholdes ikke denne fristen, vil studenten

bli trukket fra eksamen.

For å sikre at studentene kan bruke verktøy som blir benyttet i studiet, må alle gjennomføre kurset

Introduksjon til dataverktøy. Der skal studentene tilegne seg kunnskap om operativsystem,

tekstbehandling, regneark, filbehandling, internett, e-post og læringsplattformen Fronter.

Arbeidskravet er tre individuelle oppgaver som leveres innen en oppgitt frist. Arbeidskravene må være

godkjent av faglærer før studenten kan avlegge første eksamen. Kurset ligger i Fronter.

6

9. Vurderings-/eksamensformer og sensorordninger

Vurdering og sensur skal foregå i samsvar med bestemmelsene om vurdering i Lov av 1. april 2005 nr.

15 om universiteter og høgskoler og Forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og

Akershus. Hvert emne blir avsluttet med eksamen i ulike former. Omfanget på de ulike oppgavene vil

variere med oppgavens sjanger og tema. Nærmere beskrivelse av vurderingsformen i de enkelte

emnene fremgår av emneplanene.

Alle oppgaver blir vurdert av intern sensor. Ekstern sensor deltar i arbeidet med å utforme

vurderingskriteriene. I de fleste emnene vil et utvalg på 25 prosent av oppgavene også bli vurdert av

ekstern sensor. I enkelte emner er det to interne sensorer. Der det benyttes ekstern sensor på et utvalg

av besvarelsene, skal den eksterne sensoren sensurere sammen med alle interne sensorer. Mer

informasjon om vurdering og sensur finnes i emneplanene.

Til eksamen vil studentene kunne bli prøvet i alt stoff som er gjennomgått i undervisningen. Dette

gjelder også stoff som ikke er dekket spesielt i pensum.

Oppgaver som er produsert utenom utdanningsforløpet, kan ikke leveres inn som eksamensarbeid.

Dersom de tidligere arbeidene har vært offentliggjort, skal de henvises til som andre kilder og det skal

i oppgaven gjøres rede for hvordan de er brukt.

Samme besvarelse kan ikke leveres til vurdering mer enn én gang. Det gjelder enten oppgaven

tidligere er brukt ved Høgskolen i Oslo og Akershus eller ved andre institusjoner i inn- eller utland og

det gjelder også bruk av deler av tidligere oppgaver. Brudd på denne bestemmelsen vil bli ansett som

fusk.

Forbudet mot gjenbruk av arbeider som er brukt til andre eksamener, er ikke til hinder for at en kan

bygge videre på ideer fra disse arbeidene eller at en kan bruke materiale som ble samlet inn i den

forbindelsen. En kan også bruke resultater fra tidligere arbeider. Det er adgang til å sitere utdrag fra

egne tidligere eksamensarbeider, men bare i samme utstrekning som det er tillatt å sitere fra andres

arbeider. All bruk av tidligere arbeider skal gjøres rede for med kildehenvisninger.

Sem. Emnekode og emnenavn Sp Vurderings-/

eksamensform

Vurderingsuttrykk

1 BIB1000 Introduksjon til dataverktøy 0 3 individuelle

oppgaver

Godkjent/ Ikke

godkjent

1 BIB1100 Bibliotek og samfunn 15 Hjemmeeksamen A-F

1 BIB1200 Kunnskapsorganisasjon og

gjenfinning 1

15 Skriftlig

skoleeksamen

A-F

2 BIBPRAK1 Praksis 0 Praksisrapport Bestått/ Ikke bestått

2 BIB1400 Litteratur- og kulturformidling 1:

Historiske perspektiv

15 Skriftlig

skoleeksamen

A-F

2 BIB1300Kunnskapsorganisasjon og

gjenfinning 2

15 Skriftlig

skoleeksamen

A-F

3 BIB2000 Teori og analyse 10 Skriftlig

skoleeksamen

A-F

3 BIB2100 Tekststudier 5 Mappe Bestått/ Ikke bestått

4 BIB2300 Bibliotek og læring 5 Hjemmeeksamen A-F

3 BIB2200Kunnskapsorganisasjon 2 15 Skriftlig

skoleeksamen

A-F

4 BIBPRAK2 Undersøkelsesmetoder i teori

og praksis

10 Praksisrapport A-F

4 BIB2400 Brukere, gjenfinning og systemer 15 Tre skriftlige

oppgaver

A-F

5 BIB3000 Bibliotekutvikling 15 En skriftlig prøve

og mappeeksamen

A-F

5/6 BIB3200 Kunnskapsorganisasjon og 15 Mappeeksamen og A-F

7

gjenfinning 3 en skriftlig

eksamen

5/6 BIB3300 Moderne skandinavisk litteratur 15 Mappeeksamen og

muntlig prøve

A-F

5/6 BIB3900 Bacheloroppgave 15 Skriftlig oppgave A-F

6 BIBV3000 E-bøker 15 Individuell

oppgave og

gruppeoppgave

A-F

6 BIBV3100 Vindu mot verden. Oversatt og


15 Individuell

oppgave og

gruppeoppgave

A-F

6 BIBV3200 Biblioteket som læringsarena 15 Individuell

oppgave og

gruppeoppgave

A-F

6 BIBV3300 Utforming av nettsteder 15 Individuell

oppgave og

gruppeoppgave

A-F

6 BIBV3400 Mellom forankring og

forandring. Endringsledelse i bibliotek

15 Individuell

oppgave og

gruppeoppgave

A-F

10. Emneplaner

Emnekode og emnenavn BIB1100 Bibliotek og samfunn

Engelsk emnenavn Libraries and Society

Studieprogrammet emnet inngår i Bachelor i bibliotek- og informasjonsvitenskap

Studiepoeng 15

Semester Høst

Undervisningsspråk Norsk

Innhold

Emnet består av tre delemner med integrerte arbeidsoppgaver. Delemnene tar opp bibliotekets og

bibliotekarens roller ut fra tre ulike perspektiv:

Samfunn, bruker og bibliotekar: forholdet til bruker og samfunn

Organisering av bibliotektjenester: organisering og utvikling av tjenester

Medier og marked: medier og teknologisk utvikling

Forkunnskapskrav

BIB1000 Introduksjon til dataverktøy.

Læringsutbytte Kunnskaper

Studenten

har bred kunnskap om biblioteket som samfunnsinstitusjon og bibliotekarprofesjonens rolle

kjenner til bibliotekfeltets historie og tradisjoner.

har innsikt i hvordan politiske, økonomiske og teknologiske rammer påvirker

biblioteksektoren.

har innsikt i bibliotekenes rolle i det flerkulturelle samfunnet.

har kunnskap om organisering og utvikling av bibliotektjenester i offentlig og privat sektor.

8

har kjennskap til analog og digital dokumentproduksjon og

-distribusjon, endringer innenfor dette området og nye dokument- og

kommunikasjonsformer, internasjonalisering, statlige reguleringer og

opphavsrett.

Ferdigheter

Studenten

kan diskutere biblioteket og bibliotekarens rolle, bibliotekutvikling, organisering og

rammevilkår, både i historisk og aktuelt perspektiv.

kan finne fram til og vurdere informasjon og fagstoff og fremstille dette i skriftlige oppgaver

slik at det belyser en faglig problemstilling.

kan benytte prinsippene for faglig forfatterskap med særlig vekt på korrekt sitering, referering

og kildeangivelser, og kan sette opp litteraturlister.

Arbeids- og undervisningsformer

Arbeidsformene veksler mellom forelesninger, gruppearbeid med veiledning og selvstudium.

Arbeidskrav

En individuell skriftlig oppgave (ca. tre sider) og en gruppeoppgave (8-10 sider), skal leveres til

fastsatt frist og godkjennes av faglærer.

Vurderings-/eksamensform og sensorordning. Vurderingsuttrykk

Alle arbeidskrav må være godkjent av faglærer før studenten kan fremstille seg til eksamen.

Vurderingsformen er en 3-dagers individuell hjemmeeksamen (ca. 5 sider)

Vurderingsuttrykket er en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Alle

oppgavene blir vurdert av intern sensor. Et utvalg på 25 % av besvarelsene blir trukket ut for vurdering

av ekstern sensor.

Kandidater som ikke består ordinær eksamen, kan framstille seg til ny/utsatt eksamen (Jmf. Forskrift

om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus)

Pensum

BoS: Emne bibliotek og samfunn 1 - Skrivekurs

Høsten 2013

Fagansvarlig: Grete Bergh

Pensum kunngjøres i forbindelse med skriveuken.

BoS: Delemne Samfunn, bruker og bibliotekar

Høsten 2013

Fagansvarlig: Øivind Frisvold

Audunson, R. A. (2001). Folkebibliotekenes rolle i en digital framtid: Publikums, politikernes og

bibliotekarenes bilder. I R. A. Audunson & N. W. Lund (Red.), Det Siviliserte samfunn:

Folkebibliotekenes rolle ved inngangen til en digital tid (s. 206-224). Bergen: Fagbokforlaget.

Byberg, L., & Frisvold, Ø. (2001). Hvorfor folkebibliotek?: Et tilbakeblikk på bibliotek og politisk

legitimering ved tre hundreårsskifter. I R. A. Audunson, & N. W. Lund (Red.), Det Siviliserte

informasjonssamfunn: Folkebibliotekenes rolle ved inngangen til en digital tid (s. 65-85). Bergen:

Fagbokforlaget.

9

Frisvold, Ø. (Red.). (2004). Bibliotek - kultur og samfunn: Artikkelsamling. Oslo: Høgskolen i Oslo.

Inneholder artikler av bl.a. Arne Martin Klausen (om kulturbegrep), Arne Kokkvoll (om

arbeiderkultur), Pierre Bourdieu (fra "Distinksjonen"), Marianne Gullestad (om norsk kulturell

egenart), Einar Niemi (om samer og kvener), Kulturbrev av 1945 og 2001. Pensumartikler er merket

med *.

Frisvold, Ø. (2004). Bibliotek - kultur og samfunn: Lærebok. Oslo: Høgskolen i Oslo.

Et av de tre følgende verk velges:

Mangset, P. (1992). Kulturliv og forvaltning: Innføring i kulturpolitikk. Oslo: Universitetsforlaget.

Pensum: s. 11-152, 233-266.

Vestheim, G. (1995). Kulturpolitikk i det moderne Noreg. Oslo: Samlaget, 1995.

Dahl, H. F., & Helseth, T. (2006). To knurrende løver: Kulturpolitikkens historie 1814-2014. Oslo:

Universitetsforlaget.

Supplerende lesing (ikke pensum):

NOU 2013: 14. (2013). Kulturutredningen 2014. Hentet fra

http://www.regjeringen.no/pages/38245616/PDFS/NOU201320130004000DDDPDFS.pdf

BoS: Delemne Organisering av bibliotektjenester

Høsten 2013

Fagansvarlig: Grete Bergh

Bibliotekvederlagsloven (1987). Lov om bibliotekvederlag. Hentet fra http://www.lovdata.no/all/hl-

19870529-023.html

Børde, C., & Søndersrød, V. (2008). På rett hylle med Åndsverkloven: En veiledning i opphavsrett for

arkiv, bibliotek og museum. Oslo: ABM-utvikling. Hentet fra

http://www.nb.no/Tilbud/Samlingen/Opphavsrett/Publikasjoner-om-opphavsrett

Folkebibliotekloven (1985). Lov om folkebibliotek. Hentet fra http://www.lovdata.no/all/hl-19851220-

108.html

Forskrifter er også pensum.

Moseid, T. (Red.). (2011). Bibliotek i Norge. Oslo: Høgskolen i Oslo og Akershus.

Tilgjengelig i Fronter.

Pliktavleveringslova (1989). Lov om avleveringsplikt for allment tilgjengelege dokument. Hentet fra

http://www.lovdata.no/all/hl-19890609-032.html

Forskrifter er også pensum.

Sanda, K.G. (udatert) Hovedpunkter fra rapporten Hvordan lykkes med interkommunalt samarbeid?

Bø. Telemarksforskning. Hentet fra http://www.tmforskbo.no/publikasjoner/filer/898.pdf

St.meld. nr. 23 (2008-2009). (2009). Bibliotek: Kunnskapsallmenning, møtestad og kulturarena i ei

digital tid. Hentet fra http://www.regjeringen.no/nb/dep/kkd/dok/regpubl/stmeld/2008-2009/stmeld-nr-

23- 2008-2009-.html?id=555516

St.meld. nr 24 (2008-2009). (2009). Nasjonal strategi for digital bevaring og formidling av kulturarv.

Hentet fra http://www.regjeringen.no/pages/2176228/PDFS/STM200820090024000DDDPDFS.pdf

Pensum: s 44-71.




http://www.nb.no/Tilbud/Samlingen/Opphavsrett/Publikasjoner-om-opphavsrett




http://www.tmforskbo.no/publikasjoner/filer/898.pdf

http://www.regjeringen.no/nb/dep/kkd/dok/regpubl/stmeld/2008-2009/stmeld-nr-23-%202008-2009-.html?id=555516

http://www.regjeringen.no/nb/dep/kkd/dok/regpubl/stmeld/2008-2009/stmeld-nr-23-%202008-2009-.html?id=555516

http://www.regjeringen.no/pages/2176228/PDFS/STM200820090024000DDDPDFS.pdf

10

Åndsverkloven (1961). Lov om opphavsrett til åndsverk m.v.: Åndsverkloven . Hentet fra


Kapittel 1 i forskriften er også pensum.

Enkelte artikler kan komme i tillegg.

Supplerende lesing (ikke pensum):

ABM-utvikling (2006a). Bibliotekreform 2014: Del II Norgesbiblioteket - nettverk for kunnskap og

kultur. Oslo: ABM-utvikling. Hentet fra

http://www.regjeringen.no/upload/kilde/kkd/hdk/2007/0001/ddd/pdfv/303689-del2_web.pdf

ABM-utvikling (2006b). Bibliotekreform 2014: Del I Strategier og tiltak. Oslo. ABM-utvikling.

Hentet fra http://www.regjeringen.no/upload/kilde/kkd/hdk/2007/0001/ddd/pdfv/303688-

del1_web.pdf

Kommunenes sentralforbund. (2005, mars). Interkommunalt samarbeid – styrker og svakheter ved

ulike modeller. Hentet fra

http://www.regjeringen.no/upload/kilde/krd/red/2003/0213/ddd/word/244907-

ks_samarbeidsnotat_160305.doc

NOU 2013: 14. (2013). Kulturutredningen 2014. Hentet fra


BoS: Delemne Medier og marked

Høsten 2013

Fagansvarlig: Anita Sandberg

Andreassen, T. (2006). Boken i samfunnet. I T. Andreassen: Bok-Norge: En litteratursosiologisk

oversikt (s. 33-45). Oslo: Universitetsforlaget.

Fredriksson, M. (2010). Svensk upphovsrätt genom tvåhundra år. I M. Fredriksson, Skapandets

rätt: Ett kulturvetenskapligt perspektiv på den svenska upphovsrättens historia (Doktoravhandling) (s.

309-325). Gøteborg: Daidalos. Hentet fra http://liu.diva-

portal.org/smash/get/diva2:287984/FULLTEXT01

Hamilton, S. (2004). The Commodification of Information and the Increasing Corporatism of the

Internet (s. 199-236). I S. Hamilton, To what extent can libraries ensure free, equal and unhampered

access to Internet-accessible information resources from a global perspective? København: Royal

School of Library and Information Science/FAIFE. (Doktoravhandling). Hentet fra

http://www.ifla.org/files/faife/publications/StuartHamiltonPhD.pdf

Naper, C. (2009). Fra mangfold til enfold: Litteraturpolitikk og lesevaner i forandring. Nytt norsk

tidsskrift, 2009 (1), 30-39. Oslo: Universitetsforl. fra

http://www.idunn.no/ts/nnt/2009/01/fra_mangfold_til_enfold_-

_norsk_litteraturpolitikk_og_norske_lesevaner_i_fo

Olsen, M. H. (2009). E-boka og innkjøpsordningene: Statusrapport og vurderinger. Oslo: Norsk

kulturråd. Hentet fra

http://www.kulturrad.no/sitefiles/1/Litteratur/RAPPORTOME-

BOKAOGINNKJoPSORDNINGENE.pdf

Olsen, M. H. (2011). E-boka, Kulturrådet og støtteordninger: En oppdatering. Oslo: Norsk

kulturråd. Hentet frå http://kulturradet.no/vis-publikasjon/-/asset_publisher/N4dG/content/publikasjon-

e-boka-kulturradet-og-st%C3%B8tteordninger-en-oppdatering

Oslo Economics (2011). Utredning om litteratur- og språkpolitiske virkemidler.

Oslo: Kulturdepartementet. Hentet fra





http://www.regjeringen.no/upload/kilde/krd/red/2003/0213/ddd/word/244907-ks_samarbeidsnotat_160305.doc

http://www.regjeringen.no/upload/kilde/krd/red/2003/0213/ddd/word/244907-ks_samarbeidsnotat_160305.doc


http://liu.diva-portal.org/smash/get/diva2:287984/FULLTEXT01

http://liu.diva-portal.org/smash/get/diva2:287984/FULLTEXT01

http://www.ifla.org/files/faife/publications/StuartHamiltonPhD.pdf

http://www.idunn.no/ts/nnt/2009/01/fra_mangfold_til_enfold_-_norsk_litteraturpolitikk_og_norske_lesevaner_i_fo

http://www.idunn.no/ts/nnt/2009/01/fra_mangfold_til_enfold_-_norsk_litteraturpolitikk_og_norske_lesevaner_i_fo

http://www.kulturrad.no/sitefiles/1/Litteratur/RAPPORTOME-BOKAOGINNKJoPSORDNINGENE.pdf

http://www.kulturrad.no/sitefiles/1/Litteratur/RAPPORTOME-BOKAOGINNKJoPSORDNINGENE.pdf

http://kulturradet.no/vis-publikasjon/-/asset_publisher/N4dG/content/publikasjon-e-boka-kulturradet-og-st%C3%B8tteordninger-en-oppdatering

http://kulturradet.no/vis-publikasjon/-/asset_publisher/N4dG/content/publikasjon-e-boka-kulturradet-og-st%C3%B8tteordninger-en-oppdatering

11

http://www.regjeringen.no/upload/KUD/Kulturvernavdelingen/Rapporter_Utredninger/Utredning_om

_litteratur-og_spraakpolitiske_virkemidler_2012.pdf

Pensum: S. 1-8 og 67-100.

Rønning, H., Slaatta, T., Torvund, O., Larsen, H., & Colbjørnsen, H. (2012). Til bokas pris:

Utredning om litteraturpolitiske virkemidler i Europa. 189 s. Oslo: Kulturdepartementet og

Kunnskapsdepartementet. Hentet 23. mai 2012 fra

http://www.regjeringen.no/upload/KUD/Kulturvernavdelingen/Rapporter_Utredninger/Utredning_av_

litteraturpolitiske_virkemidler_i_Europa_2012-2.pdf

Sandberg, A. (2012). Bibliotekets legitimitet i et imperfekt marked. Upublisert.

Teknologirådet (2004). Programvarepolitikk for fremtiden: Teknologiske strategier for et åpnere

samfunn. Oslo: Teknologirådet. Hentet 23. mai 2012 fra

http://www.teknologiradet.no/dm_documents/ENDELIG_PROGRAMVAREPOLTIKKRAPPORT_1l

TZd.pdf

Emnekode og emnenavn BIB1200: Kunnskapsorganisasjon og

gjenfinning 1

Engelsk emnenavn Knowledge organization and information

retrieval 1

Studieprogrammet emnet inngår i Bachelor og årsstudium i bibliotek- og

informasjonsvitenskap

Studiepoeng 15

Semester Høst


Innledning

I emnet gis en bred oversikt over fagfeltet kunnskapsorganisasjon og gjenfinning samt fordypning i

temaet dokumentbeskrivelse. Det gis en introduksjon til hvordan dokumentert kunnskap beskrives

med den hensikt å oppnå mest mulig effektivt møte med brukers behov. Videre presenteres

grunnleggende prinsipper for systemer som er utviklet for å formidle dette møtet og det gis en

introduksjon til modeller av hvordan brukers behov mest mulig effektivt kan identifiseres. I emnet

behandles dessuten grunnleggende teorier, metoder, standarder, hjelpemidler og verktøy for arbeidet

med å beskrive, gjenfinne, tilgjengelig gjøre, velge og vurdere ulike typer dokumenter.

Læringsutbytte

Kunnskaper

Studenten

har kunnskaper om den historiske konteksten som systemer for kunnskapsorganisasjon og

gjenfinning har blitt utviklet i

har kunnskaper om faktorer som påvirker brukeren i informasjonssøkeprosesser

kjenner de viktigste begrepene innen teorigrunnlaget for kunnskapsorganisasjon og

gjenfinning

har oversikt over de viktigste områdene der metoder og systemer for kunnskapsorganisasjon

og gjenfinning er implementert

forstår grunnleggende prinsipper for deskriptive metadata og datakvalitet

har innsikt i datamodellering og databaseteori

forstår formålet med markeringsspråk for å beskrive og strukturere digitale dokumenter

Ferdigheter

Studenten

http://www.regjeringen.no/upload/KUD/Kulturvernavdelingen/Rapporter_Utredninger/Utredning_om_litteratur-og_spraakpolitiske_virkemidler_2012.pdf

http://www.regjeringen.no/upload/KUD/Kulturvernavdelingen/Rapporter_Utredninger/Utredning_om_litteratur-og_spraakpolitiske_virkemidler_2012.pdf

http://www.regjeringen.no/upload/KUD/Kulturvernavdelingen/Rapporter_Utredninger/Utredning_av_litteraturpolitiske_virkemidler_i_Europa_2012-2.pdf

http://www.regjeringen.no/upload/KUD/Kulturvernavdelingen/Rapporter_Utredninger/Utredning_av_litteraturpolitiske_virkemidler_i_Europa_2012-2.pdf

http://www.teknologiradet.no/dm_documents/ENDELIG_PROGRAMVAREPOLTIKKRAPPORT_1lTZd.pdf

http://www.teknologiradet.no/dm_documents/ENDELIG_PROGRAMVAREPOLTIKKRAPPORT_1lTZd.pdf

12

kan bruke sentrale registreringsstandarder og metadataskjemaer til å beskrive dokumenter for

lagring, søking og gjenfinning

kan modellere relasjonsdatabaser

kan publisere gjenfinnbare webdokumenter ved hjelp av markeringsspråk

Innhold

Temaer som inngår i emnet:

historisk gjennomgang og definisjoner av sentrale begreper innen kunnskapsorganisasjon og

gjenfinning

anvendelsesområder og utviklingsperspektiver innen kunnskapsorganisasjon og gjenfinning

bibliografiske datamodeller, registreringsstandarder og metadataskjemaer

ER-modellering, relasjonsdatabaseteori og spørrespråket SQL

webstandarder som HTML og CSS, og prinsipper for digital publisering


Undervisningen veksler mellom forelesninger, seminarer og øvelser. Studentene tilegner seg stoffet

ved selvstudium, oppgaveløsing og/eller gruppearbeid.

Arbeidskrav

Ingen


Vurderingsformen er en skriftlig, individuell 6-timers eksamen. Vurderingsuttrykket er en gradert

skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Alle oppgavene blir vurdert av intern

sensor. Et utvalg på 25 % av besvarelsene blir trukket ut for vurdering av ekstern sensor.

Kandidater som ikke består ordinær eksamen, kan framstille seg til ny/utsatt eksamen (jf. Forskrift om

studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus).

Hjelpemidler til vurdering/eksamen

Sentrale registreringsstandarder og metadataskjema. Detaljert oversikt over hjelpemidlene publiseres

på nettsiden om hjelpemidler til eksamen ved semesterstart.

Pensum

Høst 2013

Berget, G. (2010). Relasjonsdatabaser og datamodellering. Oslo: Høgskolen i Oslo og Akershus.

Castro, E. & Hyslop, B. (2012). HTML5 & CSS3. Berkeley, CA: Peachpit Press.

Google. (2010, 3. oktober). Search Engine Optimization Starter Guide. Hentet fra

http://static.googleusercontent.com/external_content/untrusted_dlcp/www.google.com/no//webma

sters/docs/search-engine-optimization-starter-guide.pdf (PDF)

Hegna, K. (2002, 16. april). Universell bibliografisk kontroll: Mål, midler, teknologi. Hentet fra

http://folk.uio.no/knuthe/dok/kathist/kataloghistorie.pdf (PDF)

Holm, L. A. (2001). Funksjonskrav til bibliografiske poster: sluttrapport. Oslo: Nasjonalbiblioteket.

Hentet fra http://www.nb.no/content/download/449/4630/file/FRBR.pdf (PDF)

Pensum: Kap. 1-4.

http://static.googleusercontent.com/external_content/untrusted_dlcp/www.google.com/no/webmasters/docs/search-engine-optimization-starter-guide.pdf

http://static.googleusercontent.com/external_content/untrusted_dlcp/www.google.com/no/webmasters/docs/search-engine-optimization-starter-guide.pdf

http://folk.uio.no/knuthe/dok/kathist/kataloghistorie.pdf

http://www.nb.no/content/download/449/4630/file/FRBR.pdf

13

Katalogiseringsregler: Anglo-American cataloguing rules, second edition (3. utg.). (2007). Oslo:

Nasjonalbiblioteket. 2. utg. fra 1998 kan også benyttes med rettelser

(http://www.nb.no/Bibliotekutvikling/Kunnskapsorganisering/Den-norske-

katalogkomite/Revisjoner-til-Katalogiseringsregler)

Knutsen, U. (2009). Fragmentering eller fellesløsning? Blir delt ut i klassene.

Pensum: Kap. 1-5.

Knutsen, U. (2013). Innføring i katalogisering. Oslo: Høgskolen i Oslo og Akershus.

Knutsen, U. (Red.). (2013). Katalogisering: Oppgavesamling. Oslo: Høgskolen i Oslo og Akershus.

Manguel, A. (2009). Biblioteket om natten. Oslo: Aschehoug.

Pensum: Kap. 1 og 2.

NORMARC: Format for utveksling av bibliografiske data i maskinleselig form (Versjon: 19. januar

2012) . (2012). Oslo: Nasjonalbiblioteket.

Finnes også i elektronisk form på:

http://www.nb.no/Bibliotekutvikling/Kunnskapsorganisering/Den-norske-

katalogkomite/NORMARC

Omfang ca 260 sider i utskrift.

Pharo, N. (2004). A new model of information behaviour based on the Search Situation Transition

schema. Information research, 10(1). Hentet fra http://informationr.net/ir/10-1/paper203.html

Schema.org. (2011, 29. juni). Getting started with schema.org. Hentet fra

http://schema.org/docs/gs.html

Taylor, A. G., & Joudrey, D. N. (2009). Organization of recorded information. I A. G. Taylor & D. N.

Joudrey, The organization of information (3.utg., s. 1-38). Westport: Libraries unlimited.

Emnekode og emnenavn BIB1400 Litteratur- og kulturformidling 1: Historiske

perspektiv

Engelsk emnenavn Perspectives on Literature in History

Studieprogrammet emnet inngår i Bachelor og årsstudiet i bibliotek- og informasjonsvitenskap

Studiepoeng 15

Semester Vår


Innhold

Emnet gjev ein introduksjon til litteratur- og kulturformidling (om lag ein tredjedel) og ei innføring i

litteratur- og kulturhistorie (om lag tro tredjedelar). Emnet diskuterer kva humanistiske og

litteratursosiologiske perspektiv har å seie for praksisfeltet og i bibliotek- og informasjonsvitskapen.

Studentane tileignar seg kunnskap om teksthistoriske liner. Emnet utviklar forståing for korleis

http://www.nb.no/Bibliotekutvikling/Kunnskapsorganisering/Den-norske-katalogkomite/Revisjoner-til-Katalogiseringsregler

http://www.nb.no/Bibliotekutvikling/Kunnskapsorganisering/Den-norske-katalogkomite/Revisjoner-til-Katalogiseringsregler

http://www.nb.no/Bibliotekutvikling/Kunnskapsorganisering/Den-norske-katalogkomite/NORMARC


http://informationr.net/ir/10-1/paper203.html

http://schema.org/docs/gs.html

14

litteratur- og mediebruken har forandra seg gjennom tidene. Studentane studerer eit utval

representative tekstar frå ulike sjangrar og får trening i å formidle dei i bestemte perspektiv.

Læringsutbytte

Kunnskaper

Studenten

har forståing for grunnleggjande teoretiske omgrep som kommunikasjon, formidling, teori,

praksis, lesing og danning

tileignar seg eit overblikk over litteratur- og kulturhistorie

ser samanhengar mellom samfunnsendringar og lesemønster/mediebruk

kan sjå korleis historiske førelegg verkar i samtidskulturen

Ferdigheter

Studenten

kan reflektere over og diskutere nokre sentrale teoretiske omgrep innafor litteratur- og

kulturformidlingsfaget.

kan gjere greie for historiske tekstar i høve til deira samtid og vår eiga tid

har erfaring med å formidle i bokomtaler, bokprat og utstilling.

har erfaring med å syntetisere eit stoff i perspektiv


Arbeidsformene vekslar mellom sjølvstudium, førelesingar, arbeid i seminar og kollokviegrupper. I

emnet inngår eit utstillingsseminar.

Arbeidskrav

Studentane skal lage ei bokutstilling og skriv ei refleksjonsoppgåve knytt til det. Studentane skal også

skrive ein formidlings- eller fagtekst. Omfanget varierer med oppgavens tema.


Alle arbeidskrav må vere godkjend av faglærer før studenten kan framstille seg til eksamen.

Eksamen er ein fire timars skriftleg eksamen.

Vurderingsuttrykket er ein gradert skala med fem trinn frå A til E.

Kandidatar som ikkje består ordinær eksamen, kan framstille seg til ny/utsatt eksamen (Jmf. Forskrift


Pensum

Emnekode og emnenavn BIB1300: Kunnskapsorganisasjon og

gjenfinning 2

Engelsk emnenavn Knowledge organization and information

retrieval 2

Studieprogrammet emnet inngår i Bachelor og årsstudium i bibliotek- og

informasjonsvitenskap

Studiepoeng 15

Semester Vår


15

Innledning

Emnet omfatter grunnleggende klassifikasjons-, indekserings- og gjenfinningsteori, med vekt på

teoretisk og praktisk opplæring i klassifikasjon, samt brukerkunnskap, generelle søketeknikker,

kildekunnskap og kildekritikk med basis i web.

Forkunnskapskrav

BIB1200 Kunnskapsorganisasjon og gjenfinning 1.

Læringsutbytte

Kunnskaper

Studenten

Kjenner de grunnleggende teoriene for klassifikatorisk ordning av objekter

Kjenner prinsippene for oppbygging og bruk av enumerative og analytisk/syntetiske

klassifikasjonssystemer

har kunnskaper om gjenfinningskonsekvensene av klassifikasjon

har kunnskaper om ulike typer brukere og informasjonsbehov

har kunnskaper om ulike typer informasjonskilder, kildekritikk og kildebruk

har grunnleggende kunnskap om prinsipper for søking og søketeknikker

har innsikt i webens virkemåte og gjenfinning på web

Ferdigheter

Studenten

kan foreta emneanalyse av dokumenter

kan foreta grunnleggende klassifikasjon etter Deweys desimalklassifikasjon (DDK)

kan vurdere verbale beskrivelser til klassifikasjonskoder i DDK

kan forstå og tolke Universell desimalklassifikasjonskoder (UDK)

kan velge mellom og vurdere ulike typer informasjonskilder for et gitt informasjonsbehov

kan bruke hensiktsmessige søkestrategier

kan kommunisere hensiktsmessig med brukere

Innhold

Temaer som inngår i emnet:

grunnleggende teorier for emnebeskrivelse, verbalt og via klassifikasjon

prinsipper og praksis for emneanalyse av dokumenter

prinsipper for og grunnleggende praksis i klassifikasjon etter DDK

klassifikasjonssystemers funksjon og potensial i søking og gjenfinning

analytisk/syntetiske klassifikasjonssystemer eksemplifisert ved UDK

bruk av klassifikasjonsskjema fra applikasjonsområder utenfor bibliotek

modeller for informasjonssøkeadferd og ulike typer brukere

Internetts struktur, nettsiders typologi, og søkemotorers oppbygging og virkemåte

leksika, oppslagsverk og andre typer informasjonskilder med hovedvekt av elektroniske

kilder, deriblant Wikipedia

kildekritikk

søketeknikker og boolsk logikk

ulike typer referansetjenester


Undervisningen veksler mellom forelesninger, seminarer og øvelser. Studentene tilegner seg stoffet

ved selvstudium, oppgaveløsing og/eller gruppearbeid.

16

Arbeidskrav

Ingen.


Eksamen i Kunnskapsorganisasjon og gjenfinning 1 må være bestått før studenten kan fremstille seg

til eksamen i Kunnskapsorganisasjon og gjenfinning 2.

Vurderingsformen er en skriftlig, individuell 6-timers eksamen. Vurderingsuttrykket er en gradert

skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Alle oppgavene blir vurdert av intern

sensor. Et utvalg på 25 % av besvarelsene blir trukket ut for vurdering av ekstern sensor.

Kandidater som ikke består ordinær eksamen, kan framstille seg til ny/utsatt eksamen (jf. Forskrift om

studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus).


DDK

Pensum

Emnekode og emnenavn BIB2200 Kunnskapsorganisasjon 2

Engelsk emnenavn Knowledge Organisation 2


Studiepoeng 15

Semester Høst


Innhold

Emnet bygger på Kunnskapsorganisasjon og gjenfinning 1.1 og Kunnskapsorganisasjon og

gjenfinning 1.2. Emnet består av to delemner med hvert sitt undervisningsopplegg: Produksjon og

utveksling av metadata og Klassifikasjon og indeksering.

Forkunnskapskrav

BIB1200 Kunnskapsorganisasjon og gjenfinning 1 og BIB1300 Kunnskapsorganisasjon og

gjenfinning 2.

Læringsutbytte

Kunnskaper

Studenten

forstår hvordan ulike medieformer og teksttyper kan analyseres og beskrives, både

emnemessig og formelt, og hvordan dokumentbeskrivelsene kan inngå i et

gjenfinningssystem.

kjenner til verktøy og metoder for strukturering og utveksling av data.

forstår og kan bedømme sammenhengen mellom datakvalitet og gjenfinning.

kjenner til utviklingen innen klassifikasjonsteori og utviklingen av gjenfinningssystemer.

forstår og kan forklare oppbyggingen av og funksjonen til forskjellige typer

indekseringsspråk.

kan vurdere ulike metoder for konstruksjon av klassifikasjonssystemer og verbale

indekseringsspråk.

Ferdigheter

Studenten

17

kan analysere og beskrive ulike medieformer og teksttyper, både emnemessig og formelt, slik

at dokumentbeskrivelsene kan inngå i et gjenfinningssystem.

kan strukturere data og digitale dokumenter med markeringsspråk.

kan anvende ulike metoder for konstruksjon av klassifikasjonssystemer og verbale

indekseringsspråk.

Delemne Produksjon og utveksling av metadata

I dette delemnet inngår formell beskrivelse av ulike dokumenttyper, strukturering av data med

markeringsspråk, ulike typer metadataskjema og kriterier for metadatakvalitet. Videre behandles

vevbasert metadatautveksling fra generelle protokoller som HTTP til ulike praksiser i bibliotekene,

sluttbrukertjenester og eierskap til metadata.

Delemne Klassifikasjon og indeksering

I dette delemnet inngår klassifikasjons- og indekseringsteori, ulike typer indekseringsspråk og

spesialskjemaer, og fasettert klassifikasjon. Videre behandles emneordskatalogisering, lagring og

gjenfinning av emnedata, og frembringende og rangerende gjenfinningssystemer.

Standardiseringsarbeid, aktuelle temaer og prosjekter innen feltet inngår også.


Arbeidsformene veksler mellom forelesninger, veiledning, oppgaver, øvelser, selvstudium og

gruppearbeid.

Arbeidskrav

To oppgaver knyttet til Klassifikasjon og indeksering (der den ene oppgaven er en gruppeoppgave som

gjelder konstruksjon av et fasettert klassifikasjonsskjema, den andre er en undersøkelse av

sammenhengen mellom emneordspraksis og gjenfinning, arbeidet utført individuelt eller i gruppe).

Omfanget varierer etter innfallsvinkel på oppgavene.



Vurderingsformen er én skriftlig, individuell 6-timers eksamen i begge delemnene



av ekstern sensor.




Katalogiseringsregler (3. utg.) fra 2007

eller

Katalogiseringsregler (2. utg.) fra 1998 i kombinasjon med:

Katalogiseringsregler: Reviderte regler for Elektroniske ressurser (kapittel 9) og

Løpende ressurser (kapittel 12). (2004)

NORMARC (inkl. register)

Universella decimalklassifikationen (UDK)

Utskrift av forelesningenspresentasjonene til XML-seminarene i delemnet

Produksjon og utveksling av metadata

Kalkulator

18

Pensum

Klassifikasjon og indeksering 2

Høsten 2013

Fagansvarlige: Marit Kristine Ådland og Heidi Kristin Olsen

Litteratur merket med * finnes i artikkelsamlingen:

Hjortsæter, E. & Salvesen, G. (Red.). (2011). Klassifikasjon og indeksering: Artikkelsamling . Oslo:

Høgskolen i Oslo og Akershus.

Broughton, V. (2004). Essential classification . London: Facet.

* Foskett, A. C. (2005). The Bibliographic classification. I A. C. Foskett, The subject approach to

information (5th ed., repr., s. [295]-302). London: Facet.

* Foskett, A. C. (2005). Features of an information retrieval system. I A. C. Foskett, The subject

approach to information (5th ed., repr., s. [12]-32). London: Facet.

* Henriksen, T. (1998). Description of indexing languages: A structural model . Oslo: Oslo College.

Hentet 1. juli 2008 fra http://home.online.no/~iosbibin/publ/descript.htm

* Hjortsæter, E. (2008). 780 Musikk i Deweys desimalklassifikasjon fra et klassifikasjonsteoretisk

synspunkt. Oslo: Høgskolen i Oslo, Avd. for journalistikk, bibliotek- og informasjonsfag.

Hjortsæter, E. (2009). Emneordskatalogisering: Innholdsanalyse, emnerepresentasjon og lagring (3.

utg.). Oslo: ABM-media.

* Hunter, E. J. Classification and the Internet. I E. J. Hunter, Classification made simple (3rd ed., s.

[127]-144). Farnham: Ashgate.

* Hunter, E. J. (2002). Faceted classification. I E. J. Hunter, Classification made simple (2nd ed., s. 8-

24). Aldershot: Ashgate.

* Introduction. (2005). I Universal decimal classification: Volume 1 (standard ed., 3rd ed., s. XI-

XXVII). London: British Standards Institution.

* Markey, K. (2007). The online library catalog: Paradise lost and paradise regained? D-lib magazine,

13 (1/2). Hentet 27. juni 2011 fra http://www.dlib.org/dlib/january07/markey/01markey.html

* Mills, J. (2004). Faceted classification and logical division in information retrieval. Library trends,

52, 541-570.

* Nilsen, A. I. (1986). Indekseringsspråk. I A. I. Nilsen, Klassifikasjon (s. 8-16). Oslo: Statens

bibliotekhøgskole.

* Salvesen, G. (1994). Automatisk gjenfinning. I G. Salvesen, Termvekting i automatisk gjenfinning

(s. 10-22). Oslo: Statens bibliotek- og informasjonshøgskole.

Universal decimal classification: Abridged edition. (2003). London: British Standards.

http://home.online.no/~iosbibin/publ/descript.htm

http://www.dlib.org/dlib/january07/markey/01markey.html

19

Produksjon og utveksling av metadata

Høsten 2013

Fagansvarlig: Jørn Helge B. Dahl

Chowdhury, G. G. (2010). Introduction to modern information retrieval (3. utg. ). London: Facet.

Pensum: Kap. 4

Coyle, K. (2010). Library data in a modern context. Library Technology Reports , 46 (1), 5-13.

Fulltekst tilgjengelig via Læringssenteret:

http://search.ebscohost.com/login.aspx?direct=true&db=aph&AN=48650360&site=ehost-live

Hannemyr, G. (2005). Hva er internett?. Oslo: Universitetsforlaget.

Pensum: Kap. 2

Katalogiseringsregler: Anglo-American cataloguing rules, second edition (3. utg.). (2007). Oslo:

Nasjonalbiblioteket.

Spesielt kapitlene 5, 6, 7, og 9 i tillegg til Del II

2 utg. fra 1998 kan også benyttes i kombinasjon med:

Katalogiseringsregler: Reviderte regler for Elektroniske ressurser (kapittel 9) og Løpende ressurser

(kapittel 12) . (2004). Oslo: Nasjonalbiblioteket.

Knutsen, U. (2009). Fragmentering eller fellesløsning? . Vil bli delt ut i klassene.

Pensum: Kap. 6 -10

Lindström, H., & Malmsten, M. (2008, 15. desember). User-Centred Design and agile development:

Rebuilding the Swedish National Union Catalogue. Code4Lib Journal , (5). Hentet fra

http://journal.code4lib.org/articles/561

NORMARC: Format for utveksling av bibliografiske data i maskinleselig form (2. utg.). (1999). Oslo:

Nasjonalbiblioteket.

Finnes også i elektronisk form:


Oliver, C. (2010). Introducing RDA: A guide to the basics . London: Facet.

Pensum: Kap. 1-3

Engelsk eller amerikansk utgave kan brukes.

Ray, E. T. (2003). Learning XML (2. utg.). Beijing: O'Reilly. Hentet fra

http://www.oreilly.com/catalog/learnxml2/chapter/ch02.pdf

Pensum: Kap. 2.

Søndersrød, V. (2009). Katalogdata: Juridiske problemstillinger knyttet til eierskap og produksjon .

Hentet fra http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012071205036

U. S. RDA Test Coordinating Committee. (2011, 13. juni). Report and recommendations of the U.S.

RDA Test Coordinating Committee: Executive summary . Hentet fra

http://www.nlm.nih.gov/tsd/cataloging/RDA_report_executive_summary.pdf

“Verktøykasse”

Haugen, F. B. (2010, 11. oktober). Norsk oversettelse av DCMI Metadata terms. Hentet fra

http://www.nb.no/content/download/448/4626/file/DC-terms2010-10-11.pdf

Library of Congress. SRU: Search/retrieval via URL. Hentet fra http://www.loc.gov/standards/sru/

Library of Congress, Network Development and MARC Standards Office. (2008, 23. april). Dublin

Core to MARC crosswalk . Hentet fra http://www.loc.gov/marc/dccross.html

http://search.ebscohost.com/login.aspx?direct=true&db=aph&AN=48650360&site=ehost-live

http://journal.code4lib.org/articles/561


http://www.oreilly.com/catalog/learnxml2/chapter/ch02.pdf

http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012071205036

http://www.nlm.nih.gov/tsd/cataloging/RDA_report_executive_summary.pdf

http://www.nb.no/content/download/448/4626/file/DC-terms2010-10-11.pdf

http://www.loc.gov/standards/sru/

http://www.loc.gov/marc/dccross.html

20

Library of Congress, Network Development and MARC Standards Office.(2008, 24. april). MARC to

Dublin Core crosswalk . Hentet fra http://www.loc.gov/marc/marc2dc.html

W3Schools.com (udatert). XML tutorial. Hentet fra http://www.w3schools.com/xml/

W3Schools.com. (udatert). DTD tutorial. Hentet fra http://www.w3schools.com/dtd/

Emnekode og emnenavn BIB2000 Teori og analyse

Engelsk emnenavn Theory and Analysis


Studiepoeng 10

Semester Høst


Innhold

Emnet utvikler studentens litterære kompetanse. Studenten øves i nærlesning. Det legges spesiell vekt

på studentens skriftlige formidlingskompetanse.

Forkunnskapskrav

BIB1400 Litteratur- og kulturformidling 1.

Læringsutbytte

Kunnskaper

Studenten

har kunnskap om tekstvitenskapelig, litteraturvitenskapelig og litteratursosiologisk teori og

metode.

Ferdigheter

Studenten

kan analysere, fortolke og kvalitetsvurdere skjønn- og faglitterære tekster.

er i stand til å overføre sin kompetanse i tekstanalyse til å fortolke også andre kulturelle

uttrykk.

kan argumentere for egne vurderinger av tekster og teksters kvalitet.

kan påvise sosiale og kulturelle forskjeller i resepsjon, lesevaner og bruk av litteratur.


Arbeidsformene veksler mellom forelesninger, seminarer, øvelser, kollokviegrupper med veiledning,

studentpresentasjoner og selvstudium.

Arbeidskrav

En skriftlig, individuell analyseoppgave skal leveres til fastsatt frist og godkjennes av faglærer (4-5

sider).


Arbeidskravet må være godkjent av faglærer før studenten kan fremstille seg til eksamen.

Vurderingsformen er en skriftlig, individuell 4-timers eksamen.

http://www.loc.gov/marc/marc2dc.html

http://www.w3schools.com/xml/

http://www.w3schools.com/dtd/

21



av ekstern sensor.


om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus.

Pensum

Høsten 2013

Tekster merket * finner du i tekstsamlingen til faget

Andersen, P.T. (2012). Fortellekunstens elementer. I P.T Andersen, G. Mose & T. Norheim (Red.),

Litterær analyse: En innføring (s. 27-55). Oslo: Universitetsforlaget.

Askeland, N., Otnes, H., Skjelbred, D., & Aamotsbakken, B. (2003). Tekst i tale og skrift: Innføring i

tekstarbeid. Oslo: Universitetsforlaget.

Pensum: S. 9-39 og 79-102.

Aspaas, Ø. (2008). Presentasjoner: Leserorientert teori. I Ø. Aspaas (Red.), Fire litteraturteoretiske

retninger med røtter i 1960-årene (s.109-137). Oslo: Unipub.

Bakken, J, Mose, G & Oxfeldt, E. (2012) Sammensatte tekster. I P.T Andersen, G. Mose & T.

Norheim (Red.), Litterær analyse: En innføring (s. 157-188). Oslo: Universitetsforlaget.

* Brodersen, R. B., Bråten, F., Reiersgaard, A., Slethei, K, & Ågotnes, K. (2007). Tekstens autoritet:

Tekstanalyse og skriving i akademia. Oslo: Universitetsforlaget

Pensum: S. 27-39, 47-61, 76-86

* Dahle, G. (1994). Hvor har du gjemt det du glemte? I G. Dahle, Regnværsgåter. Oslo: Cappelen

Engelstad, I. (2012). Litteraturkritikk. I P.T Andersen, G. Mose & T. Norheim (Red.), Litterær

analyse: En innføring (s. 273-289). Oslo: Universitetsforlaget.

* Grip, J. (2003). Hentet. I J. Grip, Enkle dikt. Oslo: Cappelen.

* Gripsrud, J. (2006). Mediekultur, mediesamfunn. Oslo: Universitetsforlaget.

Pensum: S.142-143 og 84-106

*Grøn, R. (2010). Formidlingens kontekster. I R. Grøn, Oplevelsens rammer: Former og rationaler i

den aktuelle formidling af skønlitteratur for voksne på danske folkebiblioteker (s. 46-51). København:

Department of Information Studies Royal School of Library and Information Science, Denmark

Krogh, T. (2009). Hermeneutikk – om å forstå og fortolke. Oslo: Gyldendal akademisk

Pensum: S. 22-72

Norheim, T & Harr Svare, S. I. (2012). Poesiens nye veier og former. I P.T Andersen, G. Mose & T.

Norheim (Red.), Litterær analyse: En innføring (s. 56-89). Oslo: Universitetsforlaget

Oterholm, K. & Skjerdingstad, K.I. (2013). Formidling og oppmerksomhet – en lesning av

bibliotekers blogging om litteratur. I A. Frenander & S. K. Nilsson (Red.), Libraries, black metal and

corporate finance: Current research in Nordic Library and Information Science: Selected articles

from the 40th anniversary conference of the Swedish School of Library and Information Science (s.

83-111). University of Borås: Science for the Professions.

22

* Penne, S. (2010). Literacy, litteratur og ulike lesemåter i mediesamfunnet. I Sylvi Penne Litteratur

og film i klasserommet Didaktikk for ungdomstrinnet og videregående skole (s.109-122). Oslo:

Universitetsforlaget.

*Smidt, J. (1995). Blir teksten til i lesningen? Om resepsjonsteori. I E. M. Petersen (Red.),

Litteratursociologi: En antologi (s. 136-149). Ballerup: Bibliotekcentralen.

Tveit, Å.K. (2004). Innganger: Om lesing og litteraturformidling. Bergen: Fagbokforlaget.

Pensum: S. 54-76 og 118-127.

Walker, J. R. (2008). Blogs, Literacies and the collapse of Privat and Public. Leonardo Electronic

Almanac, 16(2-3) Hentet fra

http://jilltxt.net/txt/Blogs--Literacy%20-and-the-Collapse-of-Private-and-Public.pdf

Følgende tekster pensumtekster brukes til analyse i undervisningen:

* Grip, J. (2003). Hentet. I J. Grip, Enkle dikt. Oslo: Cappelen.

* Falkeid, K. (1983). Kjennsgjerninger. I K. Falkeid, Redningsforsøk. Oslo: Cappelen.

* Aidt, N. M. (2008). Kvinnen i baren. I N. M. Aidt, Bavian. Lysaker: Dynamo forlag.

Bruk gjerne dansk utgave: Aidt, N. M. (2006). Kvinden i baren. I N. M. Aidt, Bavian. København:

Gyldendalske boghandel, Nordisk Forlag A/S.

* Høgmoen, A. & Eriksen, T. H.(2011). Et lite stykke anti-Norge. Samtiden (1), 29-38.

Lom offentlige bibliotek. (udatert). 3 vise kvinners blogg. Hentet fra http://3visekvinner.blogspot.com/

Bibin. (udatert). Bibliotekene i Østfold tipser deg! Hentet 14. juni fra http://www.bibin.no/tipsblogg/

Konkrete bloggposter vil bli plukket ut. Hvilke blir det gitt beskjed om ved semesterstart.

Dessuten velges en av 6 tekster til analyseøvelse i egen obligatorisk arbeidsoppgave:

Lyrikk:

Dahle, G. (1994). Hvor har du gjemt det du glemte? I G. Dahle, Regnværsgåter. Oslo: Cappelen.

Eller

Mehren, S.(2008). Midtsommernatt. I S. Mehren, Ordre. Oslo: Aschehoug.

Novelle:

*Rishøi, I. (2011). Trylle bort mennesker. I I. Risøi, Historien om fru Berg.

Artikkel:

Endsjø, D. Ø. (2012, 19. juni). Attenårsgrense for omskjæring. Dagbladet, Seksjon A, Del 1. Hentet

fra: www.dagbladet.no

http://jilltxt.net/txt/Blogs--Literacy%20-and-the-Collapse-of-Private-and-Public.pdf

http://3visekvinner.blogspot.com/

http://www.bibin.no/tipsblogg/

http://www.dagbladet.no/

23

Novelle for barn:

* Osland, E.(2004). Veslebror og Karlson. I E. Osland, Nær nok. Oslo: Samlaget.

Deichmanske bibliotek. (udatert). Litterær puls. Hentet 14. juni 2013 fra

http://litteratur.wordpress.com/

Konkrete bloggposter vil bli plukket ut. Hvilke blir det gitt beskjed om ved semesterstart.

Barnelitteratur, humor og bilder

* Appleyard, J. A. (1990). Introduction. I J. A. Appleyard, Becoming a reader: The experience of

fiction from childhood to adulthood. Cambridge: Cambridge University Press.

* Bache-Wiig, H. (1996). Den dobbelte stemmen i barnelitteraturen. I H. Bache-Wiig, Norsk

barnelitteratur: Lek på alvor (s. 180-197). Oslo: Cappelen akademisk.

* Barthes, R. (1994). Bildets retorikk. I R. Barthes, I tegnets tid (s. 22-35). Oslo: Pax.

* Christensen, L.S. (1992). Jubel. I L.S. Christensen, Ingens (s. 99-116). Oslo: Cappelen.

Cooper, J. F. (1998). Den siste mohikaner. Oslo Ex Libris.

1. norske utg. Kristiania: Brøgger, 1877 med tittel: Den sidste Mohikaner. Om dere vil lese en annen

norsk utgave enn den fra 1998 er dette valgfritt.

de Saint-Exupéry, A. (2008). Den lille prinsen. Oslo: Aschehoug.

1. no.utg. 1962, original utg. 1943.

Flekkøy, K.M. (1967). Alvorsord om skjemt. Syn og segn, 1967(6), 345-347.

Hole, S. (2008). Garmanns gate. Oslo: Cappelen Damm.

Kleiva, R. (1997). Ikkje gløym å klappe katten. Oslo: Samlaget.

* Nikolajeva, M. (2004). Barnbokens byggklossar. Lund: Studentlitteratur.

Pensum: Kap. 1 og utdrag fra kap. 2 og 4.

Ousland, B. (2009). Sydover. Kappløpet mot Sydpolen. Oslo: Cappelen Damm.

Penne, S. (2003). Noen lesere på mellomtrinnet akkurat nå. En undersøkelse av 10-13-åringers lesing

av skjønnlitteratur. Oslo: Høgskolen, Avd. for lærerutdanning.

Pensum: Kap. 2.0-3.7 og kap. 4.3-6.0

Rishøi, I. H. & Kaltenborn, B. (2011). Pling i bollen. Fine og ufine barnerim. Oslo: Cappelen Damm.

Reiersen, T. (2005). Begreper for humor (Hovedfagsoppgave, Universitetet i Tromsø). Tromsø:

Universitetet i Tromsø.

Pensum: Kap. 3, s. 25-45.

Rørvik, B. F & Aalbu, R. (2012). Purriot og den usynlige mannen. Oslo: Cappelen Damm.

Torseter, Ø. (2012). Hullet. Oslo: Cappelen Damm

*Traavik, I. (2007). Innføring i bildeanlayse. Oslo: Unipub.

Pensum: Lesing og tolking av bildebøker, s. 19-31.

*Westin, B. (2002). Vad är barnlitteraturforskning. I S. Bergsten (Red.), Litteraturvetenskap: en

innledning (s. 125-137). Lund: Studentlitteratur

http://litteratur.wordpress.com/

24

Bestselgerlitteratur

Faglitteratur Agger, G. (2010). Krimi med sosial samvittighet. I G. Agger & A. M. Waade (Red.), Den

skandinaviske krimi (s. 19 – 37). Gøteborg: Nordicom.

Cawelti, J. G. (1995). Notater til en typologi for litterære formler. I A. Elgurén & A. Engelstad (Red.),

Essays om kriminallitteratur (s. 100-121). Oslo: Cappelen.

Kolbjørnsen, T. (1999). Melodrama. I P. Larsen & L. Hausken (Red.), Medier: Tekstteori og

tekstanalyse (s. 171 – 189). Bergen: Fagbokforlaget.

Naper, C. (2007). Kvinner, lesning og fascinasjon. Oslo: Pax.

Pensum: S. 15-19, 21-27, 77-112, 127-134.

Skjønnlitteratur

Jeg trenger deg. (1965). Det Nye, (1), 9-12.

Larsson, S. (2007). Jenta som lekte med ilden. Oslo: Gyldendal

Poe, E. (1997). Usher-huset. I N. Nordberg (Red.), Mordene i Rue Morgue og andre selsomme

fortellinger (s. 67 – 85). Oslo: Bokklubben.

Stockett, K. (2010). Barnepiken. Oslo: CappelenDamm.

Emnekode og emnenavn BIB2100 Tekststudier

Engelsk emnenavn Textual Studies


Studiepoeng 5

Semester Høst


Innhold

Den teoretiske kunnskapen fra emnet Teori og analyse ligger til grunn for emnet. Studenten vil kunne

velge mellom ulike tematiske områder å fordype seg i. De ulike tematiske områdene vil bli presentert

ved semesterstart.

Forkunnskapskrav

BIB1400 Litteratur- og kulturformidling 1.

Læringsutbytte

Kunnskaper

Studenten

har kunnskap om hvordan ulike tekster og sjangre anvender ulike metodiske og teoretiske

strategier.

Ferdigheter

Studenten

behersker selvstendig analyse av litterære tekster eller visuelle uttrykk.

behersker muntlig formidling.

25

er i stand til å gi muntlig/skriftlig respons på andres innlegg.

er i stand til å skrive anmeldelser og/eller andre formidlende tekster forankret i egne analyser

og problemstillinger.


Arbeidsformene veksler mellom forelesninger, seminarer, studentpresentasjoner og selvstudium.

Arbeidskrav

En muntlig presentasjon av en tekst eller et tema i plenum.



Vurderingsformen er en mappe, bestående av èn lengre eller flere kortere tekster (6-8 sider).

Vurderingsuttrykket er Bestått / Ikke bestått. Alle oppgavene blir vurdert av intern sensor. Et utvalg på

25 % av besvarelsene blir trukket ut for vurdering av ekstern sensor.



Pensum

Høsten 2013

Fagansvarlige: Helge Ridderstrøm og Cecilie Naper

Obligatorisk fellespensum i tekststudier: Tegneserier

McCloud, S. (1994). The vocabulary of comics. I S. McCloud, Understanding comics: The invisible

art (s. 24-59). New York: HarperPerennial.

McCloud. S. (2006). Writing with pictures. I S. McCloud, Making comics: Storytelling secrets of

comics, manga and graphic novels (s 8-57). New York: Harper.

Obligatorisk fellespensum i tekststudier: Film

Bordwell, D. & Thompson, K. (2007). The Thin Blue Line. I D. Bordwll & K. Thompson, Film art:

An introduction (s. 413-418). Boston etc.: McGraw-Hill.

Ridderstrøm, H. (2012). Filmanalyse. Hentet fra

http://home.hio.no/~helgerid/litteraturogmedieleksikon/filmanalyse.pdf

Ridderstrøm, H. (2012). Filmkamerabruk. Hentet fra

http://home.hio.no/~helgerid/litteraturogmedieleksikon/filmkamerabruk.pdf

Ridderstrøm, H. (2012). Filmmusikk og filmlyd. Hentet fra

http://home.hio.no/~helgerid/litteraturogmedieleksikon/filmmusikk_og_lyd.pdf

Ridderstrøm, H. (2012). Musikkvideo. Hentet fra

http://home.hio.no/~helgerid/litteraturogmedieleksikon/musikkvideo.pdf

Obligatorisk fellespensum i tekststudier: «Mord og melodrama» i bok og på TV

Obligatorisk pensum for deg som velger litteratur

Freud. S. (1977). Digteren og fantasierne. I J. D. Johansen (Red.), Psykoanalyse, litteratur, tekstteori

(s. 21-30). København: Borgen

Naper, C. (under utgivelse). «Hunting High and Low». Oslo: Universitetsforlaget.

Todorov, T. (1995). Kriminalromanens typologi. I A. Elguren & A. Engelstad (Red.), Under lupen (s.

202-215).

http://home.hio.no/~helgerid/litteraturogmedieleksikon/filmanalyse.pdf

http://home.hio.no/~helgerid/litteraturogmedieleksikon/filmkamerabruk.pdf

http://home.hio.no/~helgerid/litteraturogmedieleksikon/filmmusikk_og_lyd.pdf

http://home.hio.no/~helgerid/litteraturogmedieleksikon/musikkvideo.pdf

26

Obligatorisk pensum for deg som velger adaptasjoner

Engelstad, A. (2007). Fra bok til film. Oslo: Cappelen akademisk.

Pensum: S. 18-33 og 41-87 og 132-140.

Obligatorisk pensum for deg som velger en TV-serie

Creeber, G. (2008). The Television Genre Book. London: Palgrave Macmillian.

Pensum: S. 1-60.

Selvvalgt pensum (godkjennes av faglærer)

For deg som velger litteratur eller TV:

Enten: To fritt valgte formelbaserte romaner

Eller: Ett mer krevende verk (bok eller TV-serie)

For deg som velger adaptasjon: En bok og en TV-serie med vekt på TV-serien

Ca. 40 sider selvvalgt teori

Obligatorisk fellespensum i tekststudier: Fascinasjon og kvalitet

Andersen, P. T. (1987). Kritikk og kriterier. Vinduet, (3), 17-25.

Christiansen, A. (2010). Kritikarboka. Bergen: Fagbokforlaget. Pensum: S. 71-82

Hagen, E. B. (2004). Litteraturkritikk. Oslo: Universitetsforlaget.

Pensum: S. 25-31 og 44-49

Oterholm, K. & Skjerdingstad, K. I. (2011). Å tenke kvalitet. I R. Audunson (Red.), Krysspeilinger (s.

37-63). Oslo: ABM-Media.

Steiner, A. (2009). Amatörkritik på internet. I T. Forslid & A. Ohlsson (Red.), Litteraturens

offentligheter (s. 177 – 190). Lund: Studentlitteratur.

Selvvalgt pensum (godkjennes av faglærer)

Et fritt valgt verk (sakprosa eller skjønnlitteratur). Det legges også opp et utvalg tekster knyttet til

mottakelsen av dette verket.

Ca. 40 sider selvvalgt teori

Emnekode og emnenavn BIBPRAK2 Undersøkelsesmetoder i teori og praksis

Engelsk emnenavn Research Methods – Theory and Practice


Studiepoeng 10

Semester Vår


Innhold

Emnet gir studentene en introduksjon til bibliotek- og informasjonsvitenskap som forskningsfelt.

Temaer er problemformulering, operasjonalisering, innsamling og analyse av data, kvantitative og

kvalitative metoder og forskningsmessige tilnærminger, observasjon som metode. tolkning og bruk av

tabeller, regneark og aktuell statistikk.

27

Forkunnskapskrav

Studentene må ha avlagt 90 studiepoeng av studiet før studentene kan gå ut i praksis og avlegge

eksamen.

Læringsutbytte

Kunnskap

Studenten

har innsikt i kvantitative og kvalitative samfunnsfaglige metoder.

har, gjennom en praksisperiode, opparbeidet seg kjennskap til hvilke formål slike metoder kan

tjene i profesjonsfeltet.

Ferdigheter

Studenten

kan gjennomføre enklere undersøkelser og analyser innenfor praksisfeltet.

kan anvende samfunnsfaglige metoder og teori i arbeid med oppgaveløsning i sitt videre

studieforløp.


Arbeidsformene veksler mellom forelesninger, øvinger og selvstudium.

Arbeidskrav

5 ukers praksisperiode.

Praksis

Fem ukers praksisperiode hvor studenten gjennomfører en selvstendig undersøkelse av et emne som er

av faglig interesse for praksisstedet. Tema for oppgaven velges fra en liste med prosjektforslag

utarbeidet av de ansvarlige for de tre emnekretsene ved bibliotekutdanningen. Studentene skal bruke

50 % av sin arbeidstid til å gjennomføre prosjektet og å skrive prosjektrapporten, og tilbys noe

individuell veiledning med prosjektet. Prosjektrapport innleveres umiddelbart etter avsluttet praksis og

til gitt frist.


Vurderingsformen er en prosjektrapport.



av ekstern sensor.

Pensum

Kommer senere.

Emnekode og emnenavn BIB2400 Brukere, gjenfinning og systemer

Engelsk emnenavn Users, Retrieval and Systems


Studiepoeng 15

Semester Vår


Innhold

28

Emnet omfatter tre separate delemner: Referansearbeid, Offentlig informasjon og Utforming av

gjenfinningssystemer. Sett under ett, behandler emnet samspillet mellom bruker, informasjon og

gjenfinning.

Forkunnskapskrav

BIB2200 Kunnskapsorganisasjon 2.

Læringsutbytte delemne Referansearbeid

Kunnskap

Studenten

har kunnskap om teorier og metoder for referansearbeid, kundebehandling,

brukerkommunikasjon og kvalitetssikring.

forstår hvordan slike teorier og metoder kan anvendes og vurderes.

har kunnskap om bibliografisk metode og teknikk.

har særskilt kunnskap om informasjonssøking og informasjonskilder innen bibliotek- og

informasjonsvitenskap.

Ferdigheter

Studenten

kan planlegge en bibliografi innen et avgrenset emne.

kan finne fram til, velge, bruke og vurdere informasjonsressurser i ulike sammenhenger og

innen bibliotek- og informasjonsvitenskap spesielt.

er i stand til å kommunisere med bruker på en hensiktsmessig måte.

Læringsutbytte delemne Offentlig informasjon

Kunnskap

Studenten

har kunnskap om bibliotekets rolle som formidler av informasjon fra offentlig styring og

forvaltning.

kjenner til teorier og metoder for offentlig informasjonsformidling.

har kunnskap om hvordan offentlige informasjonsressurser produseres, gjenfinnes og

formidles, og forstår sammenhengen mellom dette og demokratiske beslutningsprosesser,

terminologi og gjenfinningssystemer.

Ferdigheter

Studenten

kan finne fram til, velge, bruke og vurdere offentlige informasjonsressurser, inkludert

rettskilder, statistikk og informasjonsressurser fra internasjonale organisasjoner.

Læringsutbytte delemne Utforming av gjenfinningssystemer

Kunnskap

Studenten

forstår hvordan Verdensveven og vevbaserte gjenfinningssystemer er oppbygd og fungerer.

Ferdigheter

Studenten

kan utvikle dynamiske nettsteder ved hjelp av programmering og relasjonsdatabaser.

29


Arbeidsformene veksler mellom forelesninger, veiledning, oppgaver, gruppearbeid, øvelser og

selvstudium.

Arbeidskrav

To skriftlige oppgaver skal leveres til fastsatt frist og godkjennes av faglærer. Den ene oppgaven er

knyttet til delemnet Referansearbeid: En plan for en bibliografi, oppgaven løses enten individuelt eller

i gruppe. Den andre oppgaven er knyttet til delemnet Utforming av gjenfinningssystemer. Oppgaven

løses individuelt.


Alle arbeidskrav må være godkjent av faglærer før studenten kan fremstille seg til eksamen i Brukere,

gjenfinning og systemer.

Vurderingsformen er tredelt: en prosjektoppgave for hvert av delemnene:

Referansearbeid: En dokumentasjon av et nærmere angitt prosjektarbeid eller et arbeid av mer

teoretisk karakter. Prosjektoppgaven utføres individuelt eller i gruppe. Et individuelt refleksjonsnotat

leveres sammen med prosjektoppgaven.

Offentlig informasjon: prosjektoppgaven utføres individuelt eller i gruppe.

Utforming av gjenfinningssystemer: prosjektoppgave om temaet dynamiske nettsteder. Utføres i

gruppe.

Vurderingsuttrykket er en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått.

Hvert delemne teller 1/3 av den samlede karakteren. Delkarakterer vil bli oppgitt. Alle oppgavene blir

vurdert av intern sensor. Et utvalg på 25 % av besvarelsene i delemnene Referansearbeid og Offentlig

informasjon blir trukket ut for vurdering av ekstern sensor.

Kandidater som ikke består hele eller deler av eksamen, kan framstille seg til ny/utsatt eksamen i de

delene som ikke er bestått.

Pensum

Kommer senere.

Emnekode og emnenavn BIB2300 Bibliotek og læring

Engelsk emnenavn Libraries and Learning


Studiepoeng 5

Semester Vår


Innhold

Innholdet i kurset er i hovedsak knyttet til temaene læring og læringsteori, undervisningsmetoder,

veiledningsstrategier og veiledningsteknikker, informasjonssøkeprosessen, informasjonskompetanse,

elevers og studenters informasjonssøkeatferd, utdanningsbiblioteket som pedagogisk ressurs,

læringssentermodellen, og bibliotekaren som veileder og pedagog.

Forkunnskapskrav

BIB1100 Bibliotek og samfunn

Læringsutbytte

Kunnskaper

Studenten

30

har kunnskap om og forståelse for bibliotekets og bibliotekarens rolle i undervisning og

læring.

kjenner til teorier om og modeller for læring, undervisning og veiledning,

kjenner til teorier om og modeller for informasjonssøkeatferd.

forstår sammenhengen mellom informasjonssøking, informasjonsanvendelse og læring.

Ferdigheter

Studenten

kan anvende aktuelle teorier og modeller for å forklare og reflektere over problemstillinger

innen feltet.


Arbeidsformene veksler mellom forelesninger og selvstudium.

Arbeidskrav

Ingen.


Vurderingsformen er en skriftlig, individuell 3-dagers hjemmeeksamen.



av ekstern sensor.


om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus

Pensum

Emnekode og emnenavn BIB3000 Bibliotekutvikling

Engelsk emnenavn Library Development


Studiepoeng 15

Semester Høst


Innhold

Innholdet i kurset er knyttet til bibliotekenes nye rolle i samfunnet, hvilke formelle rammebetingelser

som finnes for bibliotekene, hvordan bibliotekenes rolle kan realiseres, samt evaluering av

bibliotekvirksomheten.

Forkunnskapskrav

BIB2300 Bibliotek og læring

Læringsutbytte

Kunnskaper

Studenten

har innsikt i økonomiske og organisatoriske rammer for ulike typer av bibliotek og

informasjonstjenester, og konsekvenser av endrede rammebetingelser.

31

har kjennskap til hvordan bibliotekene forholder seg til eierne (moderinstitusjon eller

kommune) og politiske organer.

forstår hovedprinsippene i sentrale lover som arbeidsmiljøloven, offentlighetslov,

forvaltningslov, kommunelov og personopplysningslov.

har kunnskap om bibliotekets rolle som møteplass i et flerkulturelt samfunn.

har innblikk i teorier og prinsipper for utvikling av fysiske og digitale samlinger, herunder

utfordringer ved integrering av fysiske og digitale bibliotekressurser.

har innblikk i metoder og verktøy knyttet til administrasjon, planlegging og evaluering av

tjenester, blant annet prosjektledelse og strategiarbeid.

har grunnleggende kjennskap til informasjons- og bibliotekøkonomi, blant annet praktiske

bruk av kvalitetsindikatorer.

kjenner arbeidsformer som bygger på bruk av kvantitative og kvalitative verktøy.

Ferdigheter

Studenten

behersker av kvantitative og kvalitative verktøy.

kan reflektere kritisk over biblioteket rolle i samfunnet.

kan identifisere og fortolke forhold i samfunnet som påvirker bibliotekenes samfunnsoppdrag.

kan videreutvikle bibliotekenes tjenester og samlinger med utgangspunkt i empiriske data og

metoder.

kan anvende teorier om prosjektorganisering og strategisk planlegging.


Arbeidsformene veksler mellom forelesninger, seminarer, studiebesøk, diskusjoner, gruppearbeid,

prosjektarbeid med veiledning og selvstudium.


Vurderingsformen er todelt: en prosjektoppgave med selvvalgt pensum (8-10 sider), utføres

individuelt eller i gruppe, og en skriftlig, individuell 6-timers eksamen.


Prosjektoppgaven teller 40 % og den skriftlige eksamen 60 % av den totale karakteren. Delkarakterer

oppgis. Alle oppgavene blir vurdert av intern sensor. Et utvalg på 25 % av besvarelsene blir trukket ut

for vurdering av ekstern sensor.



Pensum

Aabø, S. (2009). Libraries and return on investment (ROI): A meta-analysis. New Library World, 110

(7/8), 311-324. Hentet fra https://oda.hio.no/jspui/bitstream/10642/336/2/475260.pdf Omfang: 14 s.

Aabø, S, Audunson, R., & Vårheim, A. (2010). How do public libraries function as meeting places?

Library & Information Science Research, 32 (1), 16-26. Hentet fra

https://oda.hio.no/jspui/bitstream/10642/335/2/503013.pdf Omfang: 11 s.

Björneborn, L. (2008). Serendipitetsfaktorer og brugeradfærd på det fysiske bibliotek. Dansk

biblioteksforskning, 4 (2), 43-56. Hentet fra

http://www.danskbiblioteksforskning.dk/2008/nr2/bjorneborn.pdf Omfang: 14 s.

32

Bokhandlerforeningen, & Den norske Forleggerforening. (2012, 6. juni). Det digitale bok-Norge.

Hentet fra http://www.forleggerforeningen.no/nor/media/files/det_digitale_bok_norge Omfang: 14 s.

Busch, T., Vanebo, J. O., & Dehlin, E. (2010). Organisasjon og organisering (6. utg.). Oslo:

Universitetsforlaget. Pensum: Kap. 1-3, 4, 8. Omfang: 126 s.

Byberg, L. (2006). Brukeren i sentrum?: Noen utviklingstrekk i folkebibliotekenes samlingsutvikling.

I Å. K. Tveit (Red.), Velge og vrake: Samlingsutvikling i folkebibliotek (s. 12-25). Oslo:

Biblioteksentralen. Omfang: 13 s.

Dempsey, L. (2006, april). Libraries and the long tail. D-Lib Magazine, 12 (4), Hentet fra

http://www.dlib.org/dlib/april06/dempsey/04dempsey.html Omfang: 9 s. i utskrift

Evans, G. E., & Saponaro, M. Z. (2005). Developing library and information center collections (5.

utg.). Westport, CT: Libraries Unlimited. Pensum: Kap. 1, 3 og 13-14 Omfang: 76 s.

Gundersen, A. (2012, februar). Bibliotekene og e-bøker: En statusbeskrivelse. Hentet fra

http://www.nb.no/nbdigital/nbblogg/wp-content/uploads/2012/03/Statusnotat-e-b%C3%B8ker-feb-

2012.pdf Omfang: 21 s.

Hagen, T. P. & Sørensen, R. J. (2006). Kommunal organisering: Effektivitet, styring og demokrati (6.

utg.). Oslo: Universitetsforlaget. Pensum: Kap. 4 og 6 Omfang: 38 s.

Hvem er de og hvor går de?: Brukeratferd i norske storbybibliotek. (2008). Hentet fra

http://www.oslo.kommune.no/getfile.php/byr%C3%A5dsavdeling%20for%20finans%20%28FIN%29/

Internett%20%28FIN%29/Dokumenter/Brukeratferd%20i%20storbybibliotek.pdf Omfang: 65 s.

Key Perspectives. (2007, april). Researchers’ use of academic libraries and their services: A report

commissioned by the Research Information Network and the Consortium of Research Libraries.

Hentet fra http://rinarchive.jisc-collections.ac.uk/system/files/attachments/Researchers-libraries-

services-report.pdf Omfang: 70 s.

Larson, J. (2011). CREW: Håndbok i samlingsutvikling for bibliotek. Buskerud: Buskerud

fylkesbibliotek. Omfang: 78 s.

Poll, R., & Boekhorst, P. te. (2007). Measuring quality: Performance measurement in libraries (2.

omarb. utg.). München: Saur. Også tilgjengelig i fulltekst via Ebrary Pensum: S. 13- 38 Omfang: 25 s.

Pors, N. O. (2006). Kassation i det hybride folkebibliotek. I Å. K. Tveit (Red.), Velge og vrake:

Samlingsutvikling i folkebibliotek (s. 26-49). Oslo: Biblioteksentralen. Omfang: 24 s.

Roldan, M. (2004). Marketing plans for e-commerce projects. I Hossein Bidgoli (Red.), The Internet

encyclopedia (B. 2, s. 574-585). Hoboken, NJ: John Wiley. Omfang: 12 s.

Rowlands, I., Nicholas, D., Williams, P., Huntington, P., Fieldhouse, M., Gunter, B., … Tenopir, C.

(2008). The Google generation: The information behaviour of the researcher of the future. Aslib

Proceedings, 60 (4), 290- 310. Doi 10.1108/00012530810887953 Omfang: 21 s.

Strauss, J. (2004). Marketing communication strategies. I Hossein Bidgoli (Red.), The Internet

encyclopedia (B. 2, s. 562-573). Hoboken, NJ: John Wiley. Omfang: 12 s.

Udvalget om folkebibliotekerne i vidensamfundet. (2010). Folkebibliotekerne i vidensamfundet.

Hentet fra

http://www.bibliotekogmedier.dk/fileadmin/publikationer/rapporter_oevrige/folkebib_i_vidensamfund

et/pdf/Folkebib__i_videnssamf.pdf Pensum: Kap 1- 4, Vedlegg 1 Omfang: 81 s.

Zigler, C. O., & Skaug Paulsen, B. (2005). Markedsføringsledelse: Kort og godt. Oslo:

Universitetsforlaget. Pensum: S. 11-125, 134-188. Omfang: 170 s.

http://www.oslo.kommune.no/getfile.php/byr%C3%A5dsavdeling%20for%20finans%20%28FIN%29/Internett%20%28FIN%29/Dokumenter/Brukeratferd%20i%20storbybibliotek.pdf

http://www.oslo.kommune.no/getfile.php/byr%C3%A5dsavdeling%20for%20finans%20%28FIN%29/Internett%20%28FIN%29/Dokumenter/Brukeratferd%20i%20storbybibliotek.pdf

http://www.bibliotekogmedier.dk/fileadmin/publikationer/rapporter_oevrige/folkebib_i_vidensamfundet/pdf/Folkebib__i_videnssamf.pdf

http://www.bibliotekogmedier.dk/fileadmin/publikationer/rapporter_oevrige/folkebib_i_vidensamfundet/pdf/Folkebib__i_videnssamf.pdf

33

Totalt pensum: 881 sider. I tillegg kommer selvvalgt pensum (opp til 150 sider) i forbindelse med

skriving av prosjektoppgave.

Studentene forventes å følge med på bibliotekpolitiske blogger, Bok og bibliotek, samt e-postlista

Biblioteknorge. Vi anbefaler også sterkt at man følger med på debatter i øvrige bibliotektidsskrift og

andre medier.

Det anbefales å også gjøre seg kjent med:

Crew i Norge (2011). Hentet fra http://crewinorge.org/

Den som søker finner. (2010). Hentet fra http://www.ntnu.no/ub/dokumenter/Sentio_rap_2010.pdf

Indikatorer for norske folkebibliotek. (2010). Hentet fra

http://www.nb.no/content/download/1550/27243/file/Indikatorer%20for%20norske%20folkebibliotek.

pdf

Indikatorer for norske universitets- og høgskolebibliotek . (2010). Hentet fra

http://www.nb.no/content/download/1551/27247/file/Indikatorer%20for%20norske%20universitets-

%20og%20h%C3%B8gskolebibliotek.pdf

Arbeidsmiljøloven (2005). Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. (arbeidsmiljøloven).

Hentet fra http://www.lovdata.no/all/nl-20050617-062.html Kap. 1-3, 7.

Forvaltningsloven (1967). Lov om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven). Hentet

fra http://www.lovdata.no/all/hl-19670210-000.html

Kommuneloven (1992). Lov om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven). Hentet fra

http://www.lovdata.no/all/nl-19920925-107.html

Offentleglova (2006). Lov om rett til innsyn i dokument i offentleg verksemnd (offentleglova). Hentet

fra http://www.lovdata.no/all/nl-20060519-016.html

Personopplysningsloven (2000). Lov om behandling av personopplysninger (personopplysningsloven).

Hentet fra http://www.lovdata.no/all/hl-20000414-031.html

http://crewinorge.org/

http://www.ntnu.no/ub/dokumenter/Sentio_rap_2010.pdf

http://www.nb.no/content/download/1550/27243/file/Indikatorer%20for%20norske%20folkebibliotek.pdf

http://www.nb.no/content/download/1550/27243/file/Indikatorer%20for%20norske%20folkebibliotek.pdf

http://www.nb.no/content/download/1551/27247/file/Indikatorer%20for%20norske%20universitets-%20og%20h%C3%B8gskolebibliotek.pdf

http://www.nb.no/content/download/1551/27247/file/Indikatorer%20for%20norske%20universitets-%20og%20h%C3%B8gskolebibliotek.pdf






34

Emnekode og emnenavn BIB3200 Kunnskapsorganisasjon og gjenfinning 3

Engelsk emnenavn Knowledge Organisation and Retrieval 3


Studiepoeng 15

Semester Høst og vår


Innhold

I delemnet Kunnskapsorganisasjon 3 inngår gjenfinningsteori, indeksering og gjenfinning av

skjønnlitteratur, fotografier og multimedia, konstruksjon og vedlikehold av tesauri og tesaurofasetter,

og utforming av referater. Videre behandles naturlig språk og gjenfinning, automatisk

dokumentanalyse og indeksering, gjenfinning på Verdensveven, katalogiseringsprinsipper og

bibliografiske strukturer, og brukeratferd og bruker-system-interaksjon. Standardiseringsarbeid,

aktuelle temaer og prosjekter innen feltet inngår også.

Delemnet Referansearbeid og informasjonssøking 3 er konsentrert om referansearbeid innen

humaniora, naturvitenskap og samfunnsfag.

Følgende temaer behandles: Fagenes terminologi, kunnskapsorganisering og bibliografiske

hjelpemidler. Søkesystemenes organisering og søkemuligheter. Evaluering av informasjonsressurser.

Forkunnskapskrav

BIB2400 Brukere, gjenfinning og systemer.

Læringsutbytte

Læringsutbytte delemne Kunnskapsorganisasjon 3

Kunnskaper

Studenten

har utdypet og utvidet kunnskap om og forståelse for kunnskapsorganisatoriske emner som er

behandlet tidligere i studiet.

har kunnskap om og kan redegjøre for teorier, modeller, metoder og hjelpemidler for

oppbygging, bruk og evaluering av gjenfinningssystemer.

forstår hvordan disse elementene kan anvendes ved analyse, representasjon, lagring og

gjenfinning.

har innsikt i brukeratferd og bruker-system-interaksjon.

Ferdigheter

Studenten

kan anvende teorier, modeller, metoder og hjelpemidler i arbeid med oppbygging, bruk og

evaluering av gjenfinningssystemer.

Læringsutbytte delemne Referansearbeid og informasjonssøking 3

Kunnskaper

Studenten

har kunnskap om og forståelse for avansert faglig referansearbeid.

Ferdigheter

Studenten

35

kan finne fram til, velge, bruke og evaluere bibliografiske databaser og andre

informasjonsressurser.


Arbeidsformene veksler mellom forelesninger, veiledning, øvelser, oppgaver, gruppearbeid og

selvstudium.

Arbeidskrav

Den ene oppgaven er knyttet til delemnet Kunnskapsorganisasjon 3: en skriftlig gruppeoppgave som

skal leveres til fastsatt frist og godkjennes av faglærer (Omfanget varierer utfra valg av oppgave). Den

andre oppgaven er knyttet det det andre delemnet Referansearbeid og informasjonssøking 3: Det

selvvalgte temaet skal presenteres for medstudentene individuelt eller to studenter sammen.


Arbeidskravene må være godkjent av faglærer før studenten kan fremstille seg til eksamen.

Vurderingsformen er todelt:

Kunnskapsorganisasjon 3: en skriftlig, individuell 4-timers eksamen.

Referansearbeid og informasjonssøking 3: en oppgave med selvvalgt tema, knyttet til valg og

evaluering av informasjonsressurser, der studenten også skal dokumentere kunnskaper innen

kunnskapsorganisasjon. Oppgaven skal utføres individuelt eller av to studenter sammen. Den skal

være på maks 4000 ord. Dersom to studenter arbeider sammen bør arbeidet være noe mer

omfattende, både når det gjelder antall hjelpemidler og lengde på oppgaven.



av ekstern sensor. Karakteren i delemnet Kunnskapsorganisasjon 3 teller 2/3 av den samlede

karakteren i Kunnskapsorganisasjon og gjenfinning 3. Karakteren i delemnet Referansearbeid og

informasjonssøking 3 teller 1/3 av den samlede karakteren i Kunnskapsorganisasjon og gjenfinning 3.

Delkarakterer oppgis.


delene som ikke er bestått


Kalkulator

Pensum

KoG: Referansearbeid og informasjonssøking 3

Høsten 2013

Fagansvarlige: Jørn Helge B. Dahl og Jofrid Holter

Alt lesepensumet finnes i artikkelsamlingen Berget, G. (Red.). (2011). Referansearbeid og

informasjonssøking 3: Artikkelsamling. Oslo: Høgskolen i Oslo og Akershus.

Baggs, J. G. (2008). Issues and rules for authors concerning authorship versus acknowledgements,

dual publication, self plagiarism, and salami publishing. Research in Nursing & Health, 31

(4), 295-297.

Bell, S. S. (2009). Librarian’s guide to online searching (2nd ed.). Westport, CT: Libraries unlimited

Kap. 2: Working with databases: The searcher’s toolkit part 1

Kap. 3: The Searcher’s toolkit part 2

Kap. 11: Evaluating databases

36

Bourne, C. P. (1999). 40 years of database distribution and use: An overview and observation.

Information Services & Use, 24 (1), 49-57.

Ellis, D. & Haugan, M. (1997). Modelling the information seeking patterns of engineers and research

scientists in an industrial environment. Journal of Documentation, 53 (4), 384-403.

Falagas, M. E., Pitsouni, E. I., Malietzis, G. A. & Pappas, G. (2008). Comparison of PubMed, Scopus,

Web of Science, and Google Scholar: Strengths and weaknesses. Faseb Journal, 22 (2), 338-

342.

Fitzgibbons, M. & Meert, D. (2010). Are bibliographic management software search interfaces

reliable?: A comparison between search results obtained using database interfaces and the

EndNote online search function. Journal of Academic Librarianship, 36 (2), 144-150.

Haglund, L. & Olsson, P. (2008). The impact on university libraries of changes in information

behavior among academic researchers: A multiple case study. The Journal of Academic

Librarianship, 34 (1), 52-59.

Haraldstad, A.-M. B. (2002). Litteratursøk: Liv eller død?. Tidsskrift for Den norske legeforening, 122

(9), 942-944.

Jacsó, P. (2010). Metadata mega mess in Google Scholar. Online Information Review, 34 (1), 175-191.

Jamali, H. R. & Asadi, S. (2010). Google and the scholar: The role of Google in scientists’

information-seeking behavior. Online Information Review, 34 (2), 282-294.

Kent, T. (2009). Reference software: What you need to know. Refer, 25 (3), 15-16.

Kessler, J. & Ullen, M. K. V. (2006). Citation help in databases: Helpful or harmful?. Public Services

Quarterly, 2 (1).

Lawrence, D. W. (2008). What is lost when searching only one literature database for articles relevant

to injury prevention and safety promotion? Injury Prevention, 14 (6), 401-404.

Ollé, C. & Borrego, Á. (2010). A qualitative study of the impact of electronic journals on scholarly

information behavior. Library & Information Science Research, 32 (3), 221-228.

Park, S., Mardis, L. A. & Ury, C. J. (2011). I've lost my identity - oh, there it is … in a style manual:

Teaching citation styles and academic honesty. Reference Services Review, 39 (1), 42-57.

Tate, M. A. (2010). Web wisdom: How to evaluate and create information quality on the web . Boca

Ranton, FL: CRC Press

Kap. 2: Information quality criteria for web resources

Kap. 3: Additional challenges presented by web resources

Kap. 4: Weblogs and Wikis: Social media content

Tenopir, C. (2008). Online systems for information access and retrieval. Library trends, 56 (4), 816-

829.

Tenopir, C., King, D. W., Spencer, J. & Wu, L. (2009). Variations in article seeking and reading

patterns of academics: What makes a difference?. Library & Information Science Research, 31

(3), 139-148.

Tonkin, H. (2010). Navigating and expanding the MLA International Bibliography. Journal of

Scholarly Publishing, 41 (3), 340-353.

37

Vibert, N., Rouet, J.-F., Ros, C., Ramond, M. & Deshoullieres, B. (2007). The use of online electronic

information resources in scientific research: The case of neuroscience. Library & Information

Science Research, 29 (4), 508-532.

Walters, W. H. (2009). Google Scholar search performance: Comparative recall and precision. Portal-

Libraries and the Academy, 9 (1), 5-24.

Ware, M. (2011). Peer review: Recent experience and future directions. New Review of Information

Networking, 16 (1), 23-53.

Webster, A., Cross, N. B., Mitchell, R. & Craig, J. C. (2010). How to get the most from the medical

literature: Searching the medical literature effectively. Nephrology, 15 (1), 12-19.

Williamson, N. J. (2007). Knowledge structures and the Internet: Progress and Prospects. Cataloging

& Classification Quarterly, 44 (3/4), 329-342.

KoG: Kunnskapsorganisasjon 3

Høsten 2013 / våren 2014

Fagansvarlig: David Massey

Litteratur merket med * finnes i artikkelsamlingen:

Hjortsæter, E., Massey, D., & Salvesen, G. (Red.). (2011). Kunnskapsorganisasjon 3: Artikkelsamling.

Oslo: Høgskolen i Oslo og Akershus.

Enten Aitchison, J., Gilchrist, A., & Bawden, D. (2000). Thesaurus construction and use: A practical

manual (4th ed.). London: Aslib.

Eller Broughton, V. (2006). Essential thesaurus construction. London: Facet.

* Bianchini, C. & Guerrini, M. (2009). From bibliographic models to cataloging rules: Remarks on

FRBR, ICP, ISBD, and RDA and the relationships between them. Cataloging & classification

quarterly, 47, 105-124.

* Broughton, V. (2006). The need for a faceted classification as the basis of all methods of information

retrieval. Aslib proceedings, 58 (1/2), 49-72.

* Buckland, M., & Plaunt, C. (1994). On the construction of selection systems. Library hi tech, 12 (4),

15-28.

* Chu, H. (2005). Information retrieval models. I H. Chu, Information representation and retrieval in

the digital age (2nd print, s. 97-115). Medford: Information Today.

* Coyle, K. (2010). Changing the nature of library data. Library technology reports, 46 (1), 14-29.

Hentet 24. juni 2010 fra http://alatechsource.metapress.com/content/w41833/

* Creider, L. S. (2009). A comparison of the Paris Principles and the International Cataloguing

Principles. Cataloging & classification quarterly, 47, 583-599.

http://alatechsource.metapress.com/content/w41833/%C2%A4Creider

38

* Eriksson, R. (2010). AMP-systemet. I: R. Eriksson, Klassifikation og indeksering af skønlitteratur:

Et teoretisk og historisk perspektiv (s. 110-130). København: Danmarks Biblioteksskole.

* Eriksson, R. (2010). Det skønlitterære værk og brugerbehovene. I R. Eriksson, Klassifikation og

indeksering af skønlitteratur: Et teoretisk og historisk perspektiv (s. 18-21). København:

Danmarks Biblioteksskole.

* Erklæring om internasjonale katalogiseringsprinsipper. (2009). Hentet 23. juni 2010 fra

http://nb.no/fag/kompetansesenter/kunnskapsorganisering/dnk/anbefalinger

Norsk oversettelse av Statement of international cataloguing principles.

* Gorman, M. & Oddy, P. (1998). The Anglo-American cataloguing rules, second edition: Their

history and principles. I J. Weihs. (Ed.), The principles and future development of AACR (s.

158-165). Ottawa: Canadian Library Association.

* Gorman, M. (2002). Why teach cataloguing and classification? Cataloging & classification

quarterly, 34 (1/2), 1-13.

* Gorman, M. (2004). Authority control in the context of bibliographic control in the electronic

environment. Cataloging & classification quarterly, 38 (3/4), 11-22.

* Hegna, K. (2000). Functional requirements for bibliographic records: En presentasjon. Hentet 23.

juni 2010 fra http://www.ifi.uio.no/~knuthe/dok/FRBR.pdf

* Hegna, K. (2001). Universell bibliografisk kontroll: Mål, midler, teknologi. Norsk tidsskrift for

bibliotekforskning, 6 (16), 35-69.

* Hillmann, D. (2005). Using Dublin Core. [Ohio?]: Dublin Core Metadata Initiative. Hentet 23. juni

2010 fra http://dublincore.org/documents/usageguide

Pensum: Kap. 1,2,3,5

International Organization for Standardization. Technical Committee. (1986). Documentation:

Guidelines for the establishment and development of monolingual thesauri. (2nd ed.). Genève:

ISO. (International standard ; ISO 2788)

* International standard bibliographic description (ISBD) (consolidated ed., draft as of 2010-05-10).

(2010). Hentet 18. juni 2010 fra

http://www.ifla.org/files/cataloguing/isbd/isbd_wwr_20100510_clean.pdf

Pensum: Introduction s. V-X.

Lancaster, F.W. (2003). Indexing and abstracting in theory and practice. (3rd ed.). London: Facet.

Følgende kapitler er ikke pensum: Kap. 4, 10, 11, 18, 19

* Layne, S. S. (1994). Some issues in the indexing of images. Journal of the American Society for

Information Science, 45 (8), [583]-588.

* Mathes, A. (2004). Folksonomies: Cooperative classification and communication through shared

metadata . Hentet 24. juni 2010 fra http://www.adammathes.com/academic/computer-

mediated-communication/folksonomies.pdf

* Ménard, E. (2007). Image indexing: How can I find a nice pair of Italian shoes? Bulletin of the

American Society for Information Science and Technology, 34 (1), 21-25.

http://nb.no/fag/kompetansesenter/kunnskapsorganisering/dnk/anbefalinger

http://www.ifi.uio.no/~knuthe/dok/FRBR.pdf

http://dublincore.org/documents/usageguide

http://www.ifla.org/files/cataloguing/isbd/isbd_wwr_20100510_clean.pdf

http://www.adammathes.com/academic/computer-mediated-communication/folksonomies.pdf

http://www.adammathes.com/academic/computer-mediated-communication/folksonomies.pdf

39

Norges standardiseringsforbund. (1982). Dokumentasjon: Referater av artikler og andre dokumenter.

Oslo: Norges standardiseringsforbund. (Norsk standard; NS 4114)

* Oliver, C. (2007). Changing to RDA. Feliciter, 53 (5), 250-253. Hentet 23. juni 2010 fra

http://www.rda-jsc.org/docs/felicitervol53no7p250-253.pdf

* Rowley, J. (1994). The controlled versus natural indexing languages debate revisited: A perspective

on information retrieval practice and research. Journal of information science, 20 (2), 108-

119.

* Salton, G. (1981). A blueprint for automatic indexing. SIGIR forum, 16 (2), 23-36.

* Salvesen, G. (1994). Termvekting i automatisk gjenfinning. Oslo: Statens bibliotek- og

informasjonshøgskole.

Pensum: Bl. 10-23, 29-32, 53-56

Emnekode og emnenavn BIB3300 Moderne skandinavisk litteratur

Engelsk emnenavn Modern Scandinavian Literature


Studiepoeng 15



Innhold

For å dyktiggjøres som litteraturformidler blir studenten dels gjort kjent med et spekter av litterære

uttrykk i en tverrestetisk og litteratursosiologisk kontekst, dels får hun øvelse i å anvende ulike

formidlingsmetoder i forskjellige formidlingssjangre.

Forkunnskapskrav

BIB2000 Teori og analyse og BIB2100 Tekststudier

Læringsutbytte

Kunnskaper

Studenten

har oversikt over kontinuitet, brudd og mangfold i utviklingen av den moderne skandinaviske

litteraturen fra 1870 til i dag.

forstår sammenhengen mellom utviklingen av moderne skandinavisk litteratur og ideologiske

og estetiske strømninger.

Ferdigheter

Studenten

er i stand til å diskutere tendenser i de nåtidige skandinaviske bokmarkedene, bestselger- og

avantgardetrender samt aktuell litteraturdebatt og -kritikk.

behersker formidling av moderne sakprosa og skjønnlitteratur for barn og voksne muntlig og

skriftlig.

kan reflektere selvstendig omkring sin egen rolle som litteraturformidler.

er i stand til å skrive en artikkel tenkt publisert i et fagorgan.

http://www.rda-jsc.org/docs/felicitervol53no7p250-253.pdf%C2%A4Rowley

40


Arbeidsformene veksler mellom forelesninger, seminarer, studentpresentasjoner og selvstudium.

Arbeidskrav

To gruppeoppgaver skal leveres til fastsatt frist og godkjennes av faglærer: en praktisk

formidlingsoppgave internt ved utdanningen, og gjennomføring av en formidlingsoppgave (bokprat,

utstilling eller lignende) eksternt i bibliotek eller andre arenaer i det offentlige rom.



Vurderingsformen er todelt: innlevering av en selvvalgt artikkel (ca. 8 sider) der tema er godkjent av

faglærer, og en muntlig eksamen. Hver del teller 50 % av samlet karakter. Delkarakterer oppgis. Et

utvalg på 25 % av besvarelsene (artiklene) blir trukket ut for vurdering av ekstern sensor, mens det vil

være to sensorer på muntlig eksamen.




Pensum

Moderne skandinavisk litteratur 2013-2014

Verk

Johannesson, K. (2003). Ta ordet: Ti øvelser i praktisk retorikk. Oslo: Aschehoug. ELLER

Johannesson, K. (2006a). Tala väl: Ti lektioner i praktisk retorik. Stockholm: Norstedts.

ELLER

Johannesson, K. (2006b). Praktisk retorik: 10 lektioner i kunsten at overbevise. Åstorp:

Retorikforlaget.

Enquist, P. O. (2004). Nedstörtad ängel. Stockholm: Pan.

Fioretos, A. (2012). Halva solen. Stockholm: Nordstedts.

Fosse, J. (2000). Morgon og kveld. Oslo: Samlaget.

Göransson, F., & Strindberg, A. (2010). INFERNO. Kolik förlag. Hentet fra

http://www.tronsmo.no/bok/9789197610384/INFERNO

Heivoll. G. (2010). Før jeg brenner ned. Oslo: Tiden

Jessen, I. (2009). Børnene. København: Gyldendal

Johnsen, S. (2008): White man. Oslo: Gyldendal

Knausgård, K. O. (2009). Min kamp 1 Oslo: Oktober

Lundberg, K. (2009). Yarden: En berättelse. Stockholm: Brutus Östlings bokförlag.

Rimbereid, Ø. (2011). Jimmen: Et dikt. Oslo: Gyldendal.

Kortere tekster i tekstsamling som kjøpes på Akademika eller er tilgjengelige på nett. Litteratur

merket med * finnes i tekstsamlingen:

Askildsen K. (1999). Hundene i Tessaloniki. I K. Askildsen, Samlede noveller. Oslo: Oktober.

Tilgjengelig via http://www.nb.no/nbsok/nb/a86f7d36459c4fa9bafbf2b9d45625b1?index=0#9

* Berg, Ø. (2011). Edikt for poeter. I O. Karlsen (Red.), Poesi og bildekunst: En antologi.

Bergen: Fagbokforlaget.

Borgen, J. (2000). Aprildag. I E. Haavardsholm (Red.), Kaprifolium (s. 32). Oslo: Gyldendal.

Opprinnelig trykt i Dagbladet.

* Borges, J. L. (1990). John Wilkins’ analytiske sprog. Almen Semiotik,1990(1), 11-14.

http://www.tronsmo.no/bok/9789197610384/INFERNO

http://www.nb.no/nbsok/nb/a86f7d36459c4fa9bafbf2b9d45625b1?index=0#9

41

Börjel, I.(2011, 15. juni). Consumerkjøploven versjon Grünerløkka [Blogginnlegg]. Hentet fra

http://blogg.deichman.no/folkebiblioteket/ida-borjel-consumerkj%C3%B8ploven/

Collett, C. (1868). Berlins Gader, del 1 og 2. I C. Collett, Sidste Blade, 1ste Række. Hentet fra:

http://www.dokpro.uio.no/litteratur/collett/

Opprinnelig trykt i Illustreret Nyhedsblad.

* Egeland, M. (2000). Hvem bestemmer over livet? Biografien som historisk og litterær genre.

Oslo: Universitetsforlaget.

Utdrag.

Farsethås, A. (2008). Har vi knust mytene nå? Om utviklingen i norske forfatterbiografier.

Prosa, (5).

* Farsethås, A. (2012). Innledning: Herfra til virkeligheten. I A. Farsethås, Herfra til

virkeligheten: Lesninger i 00-tallets litteratur (s. 13–40). Oslo: Cappelen Damm.

* Fyksen, B. I. (2012, 28. april). Jord og himmel. Klassekampen, Bokmagasinet.

Grøn, R . (2010). Formidlingens kontekster. I R. Grøn, Oplevelsens rammer (s. 46-51).

Tilgjengelig via http://pure.iva.dk/files/30872029/rasmus_PHD.pdf

Hagen, E. B. (2012, 22. juni). Historikerens usynlige hånd. Morgenbladet, Bøker, s. 42-43.

* Haas, G. (1982). Essayets særmerke og topoi. I O. Grepstad et al. (Red.), Essayet i Norge (s.

229–238). Oslo: Samlaget.

Hagerup, H. (1999). Etterord. I K. Askildsen, Samlede noveller. Oslo: Oktober.

Hagerup, H. (1998). Ikke glem kamelen. I H. Hagerup, Vinternotater (s. 149-162). Oslo:

Tiden.

Tilgjengelig via http://www.nb.no/utlevering/contentview.jsf?urn=URN:NBN:no-

nb_digibok_2008082600013#&struct=DIV146

* Hauge, O. H. (2011). Til eit Astrupbilete. I O. Karlsen (Red.), Poesi og bildekunst: en

antologi (s. 73). Bergen: Fagbokforlaget.

* Herbjørnsrud, H. (1992). På gamletun i Europa. Eks og sett (s. 7-22). Oslo: Gyldendal.

* Hverven, T. E. (1999). Kjære familie, det finnes ingen familie. I T.E. Hverven, Å lese etter

familien (s. 55–79). Oslo: Tiden.

* Jensen, C. (2002). Hullene i føttene våre. I C. Jensen, Opprør mot tyngdeloven: 50 essays

om globalisering (s. 203–208). Oslo: Forlaget Press.

Opprinnelig trykt i Politiken.

Kittang, A. (1998). Møtet, slumpen, sjølvoverskridinga: Funderingar over surrealismens prosa

og filosofi I A. Kittang, Ord, bilete, tenking: artiklar om fiksjonar (s. 235-261). Oslo:

Gyldendal.

Tilgjengelig via http://www.nb.no/utlevering/contentview.jsf?urn=URN:NBN:no-

nb_digibok_2008121500097#&struct=DIV234

* Kongslien, I. (2007). New voices, new themes, new perspectives: Contemporary

Scandinavian multicultural literature. Scandinavian Studies, 79 (2), 197-226.

* Linneberg, A. (2002). Litteraturhistorie anno 2002 alias Professor Andersens Natt. I J.

Haarberg, & A. B. Rønning (Red.), Kjærlighetens institusjoner: Festskrift til Irene Iversen.

Oslo: Unipax.

* Lunden, E. (2011). Utan tittel, 2, Til eit bilete av Martinus Rørbye. I O. Karlsen, Poesi og

bildekunst: en antologi (s. 133). Bergen: Fagbokforlaget.

* Løveid, C. (2011). Klovn i pysjamas. I O. Karlsen, Poesi og bildekunst: en antologi (s. 141).

Bergen: Fagbokforlaget.

* Løvås, K. (2011, 19. august). Autentisk kapital. Morgenbladet, Bøker.

* Nesse, Å. M. (2011). Arbol de la vida. I O. Karlsen, Poesi og bildekunst: en antologi (s.

139). Bergen: Fagbokforlaget.

* Olsson, A. (2011). Att läsa exilens litteratur. I A. Olsson, Ordens asyl: inledning till den

moderna exillitteraturen (s. 7-24). Stockholm: Bonnier.

Oterholm, K., & Skjerdingstad, K. I. (2011). Å tenke kvalitet. I R. Audunson (Red.),

Krysspeilinger. Perspektiver på bibliotek- og informasjonsvitenskap. Oslo: ABM-Media.

Tilgjengelig via: https://oda.hio.no/jspui/bitstream/10642/1062/1/877992.pdf

Ravatn, A. (2009). Det er din feil. Ein bibliotektilsett seier det som det er. Prosa (04).

Tilgjengelig via http://2001-10.prosa.no/artikkel.asp?ID=519

http://blogg.deichman.no/folkebiblioteket/ida-borjel-consumerkj%C3%B8ploven/

http://www.dokpro.uio.no/litteratur/collett/

http://pure.iva.dk/files/30872029/rasmus_PHD.pdf

http://www.nb.no/utlevering/contentview.jsf?urn=URN:NBN:no-nb_digibok_2008082600013#&struct=DIV146




https://oda.hio.no/jspui/bitstream/10642/1062/1/877992.pdf

http://2001-10.prosa.no/artikkel.asp?ID=519

42

* Ravatn, A. (2009). Stand-up i auditoriet. I A. Ravatn, Stillstand: Sivilisasjonskritikk på lågt

nivå (s. 54–62). Oslo: Samlaget.

Opprinnelig trykt i Dag og Tid.

Sjklovskij, V. B. (1991). Kunsten som grep. I A. Kittang (Red.), Moderne litteraturteori: En

antologi (s. 11-26). Oslo: Universitetsforlaget.

* Storholmen, I. (2009). Utdrag fra Tsjernobylfortellinger. Oslo: Aschehoug.

* Strøksnes, M. A. (2004a). Amors ulykkelige ofre. I M. Strøksnes, Snøen som falt i fjor: 51

deadlines (s. 329–330). Oslo: Kagge.

Opprinnelig trykt i Morgenbladet.

* Strøksnes, M. A. (2004b). Bombemålfest. I M. Strøksnes, Snøen som falt i fjor: 51 deadlines

(s. 167–168). Oslo: Kagge.

Opprinnelig trykt i Morgenbladet.

Tveit, Å. K. (2004). Innganger: om lesing og litteraturformidling. Bergen: Fagbokforl.

* Ullmann L. (1994). Den tredje stemmen: Hans Herbjørnsruds tvisyn. Bøk, (2), 77-89.

* Ulven, T. (2011). April. Blodflekker…, Giacometti: Tête sur tige. I O. Karlsen, Poesi og

bildekunst: en antologi (s. 163). Bergen: Fagbokforlaget.

Urke, K. J. (2011). Bokomtalar frå biblioteket: Speler dei noko rolle? Bok og bibliotek, 78(1),

56–65.

Tilgjengelig via http://www.bokogbibliotek.no/images/stories/pdf_2011/BOB-nr1-2011-

web.pdf

* Vassenden, E. (2007). Hva er samtidslitteratur, og hvorfor leser vi den?: Noen

begrepshistoriske og fagkritiske bemerkninger. Edda, (4), 357-370

* Øverås, T. E. (2012a). Diktning og sannhet. I T. Øverås, I dette landskap: Artikler og essays

(s. 291-298). Oslo: Gyldendal.

* Øverås, T. E. (2012b). Virkelighetsdiktningen. I T. Øverås, I dette landskap: Artikler og

essays (s. 299-303). Oslo: Gyldendal.

* Åmodt, T.(2011, 2. april). Vakkert vitnesbyrd. Klassekampen, Bokmagasinet, s. 6.

Emnekode og emnenavn BIB3900 Bacheloroppgave

Engelsk emnenavn Bachelor Thesis


Studiepoeng 15



Forkunnskapskrav

Første og andre studieår.

Læringsutbytte

Kunnskaper

Studenten

har oversikt over aktuell teori og forskning på det området som oppgaven omhandler

og kan anvende dette på eget materiale.

Ferdigheter

Studenten

er i stand til å utarbeide en presis og avgrenset problemstilling.

er i stand til å innhente, analysere, vurdere og organisere relevant materiale.

kan anvende relevant teori på eget materiale.

http://www.bokogbibliotek.no/images/stories/pdf_2011/BOB-nr1-2011-web.pdf

http://www.bokogbibliotek.no/images/stories/pdf_2011/BOB-nr1-2011-web.pdf

43

Generell kompetanse

Studenten

kan drøfte egne valg av metode og teoretisk grunnlag i forhold til alternative løsninger.

er i stand til å gjennomføre og formidle et selvstendig arbeid.

Innhold

I bacheloroppgaven anvender studenten teorier og metoder fra studiets fagområder på en selvstendig

valgt problemstilling. Studentene velger selv tema for oppgaven.


Arbeidsform for emnet er veiledning og evt. oppgaveseminar.

Arbeidskrav

Tema for oppgaven skal godkjennes av instituttet. Forslag til emne for oppgaven samt opplysninger

om kontaktet veileder meldes til administrasjonen innen en fastsatt frist. Veiledning under

skriveprosessen er obligatorisk. For å velge tema innenfor emnegruppen Kunnskapsorganisasjon og gjenfinning og Litteratur og bruker, må man ha det respektive emnet som 3. års fordypningsemne.


Vurderingsformen er en bacheloroppgave.


oppgavene blir vurdert av to interne sensorer.

Studenter som ikke består ordinær eksamen, må ved ny/utsatt eksamen levere en omarbeidet

besvarelse. Studenten har krav på begrunnelse og én times ekstra veiledning. Hvis besvarelsen fortsatt

ikke er bestått etter ny/utsatt eksamen, må det leveres en helt ny besvarelse med ny problemstilling

ved neste ordinære eksamen. Studenten har da ikke krav på veiledning.

Studenter som ønsker å forbedre karakteren, må levere en helt ny besvarelse basert på en ny

problemstilling ved neste eksamen. Det gis ingen veiledning ved forbedring av karakteren.

Emnekode og emnenavn BIBV3000 E-bøker

Engelsk emnenavn E-books


Studiepoeng 15 sp

Semester Vårsemesteret


Innledning

Emnet omhandler muligheter og begrensinger ved produksjon, distribusjon, formidling og

anvendelse av e-bøker samt de juridiske og økonomiske rammene for utlån av e-bøker i

bibliotek. Emnet har en praktisk og en teoretisk del, og den praktiske delen tar utgangspunkt i

tekster i det fri.

Forkunnskapskrav

Både første og andre studieår må være fullført og bestått før studentene kan begynne på emnet.

Læringsutbytte

Kunnskaper

44

Studenten

har forståelse for de teknologiske egenskapene ved e-bøker og kjenner bredden av rådende

leseutstyr

kjenner til produksjonsprosesser for e-bøker

kjenner rådende markedsreguleringer og aktuelle utlåns- og forretningsmodeller for e-bøker i

Norge

kan reflektere over dagens opphavsrettsreguleringer i en politisk, kulturell og historisk

kontekst

har innsikt i formidlingsstrategier for e-bøker og kan reflektere over hvordan e-bøker påvirker

litteraturformidlingen i bibliotek

Ferdigheter

Studenten

kan tilrettelegge digitale tekster i lesebrettvennlige formater

kan vurdere og bruke konverterings- og produksjonsverktøy for e-bøker

kan kontekstualisere og utvikle konkrete formidlingsstrategier for e-bøker

har forhandlings- og bestillerkompetanse på e-bokløsninger i biblioteket


Arbeidsformene veksler mellom forelesninger, seminar, gruppearbeid, øvelser og selvstudium.


Vurderingsformen er todelt: et individuelt arbeid og en gruppeoppgave. Det individuelle arbeidet har

et omfang på ca. 10 sider og gruppeoppgaven omhandler å lage en e-bok. I tilknytning til

gruppearbeidet skal det også skrives en prosjektrapport. Arbeidet med eksamen gjøres gjennom hele

semesteret.

De to delene karaktersettes hver for seg. Begge eksamensdelene må være vurdert til bestått for at

emnet skal være bestått. Den individuelle oppgaven teller 60 % og gruppeoppgaven 40 % av den

samlede karakteren i emnet.




Alle oppgavene blir vurdert av intern sensor. Et utvalg på 25 % av besvarelsene blir trukket ut

for vurdering av ekstern sensor.

Pensum

45

Emnekode og emnenavn BIBV3100 Vindu mot verden. Oversatt og


Engelsk emnenavn Translated and Foreign Literature in Norway


Studiepoeng 15

Semester Vår


Innledning

Emnet bygger på kunnskaper fra Litteratur og bruker 1. og 2. studieår. Faget har to hoveddeler. Første

del tar opp oversettelsesteori og litteratursosiologiske tema knyttet til produksjon og spredning av

oversatt og fremmedspråklig litteratur i Norge. Utfordringer knyttet til formidling av oversatt og

fremmedspråklig litteratur er sentralt. Andre del er et eksempelstudium fra et enkelt lands eller

språkområdes litteratur, oversatt til norsk.

Forkunnskapskrav


Læringsutbytte

Kunnskaper

Studenten

har innsikt i noen grunnlagsproblemer i oversettelsesarbeid.

har kjennskap til den oversatte og fremmedspråklige (annen originallitteratur enn den norske)

litteraturens posisjon i det norske bokmarkedet.

Ferdigheter

Studenten

er i stand til å formidle litteratur både for fremmedspråklige og norskspråklige lesere.

kan arbeide skriftlig og målgrupperettet med litteraturformidling.


Arbeidsformene veksler mellom forelesninger, seminar, ekskursjoner og selvstudium.

Arbeidskrav

To oppgaver: En muntlig presentasjon av en litterær tekst og en skriftlig bokomtale, for et nettsted

eller en blogg skal leveres til fastsatt frist og godkjennes av faglærer.



Vurderingsformen er todelt: Ett individuelt arbeid over oppgitt emne fra faglærer (15 000-20 000 tegn)

og ett individuelt arbeid ut fra selvvalgt emne (25 000-30 000 tegn), som skal godkjennes av faglærer.


emnet skal være bestått. Det individuelle arbeidet ut fra selvvalgt emne teller 60 % og det individuelle

arbeidet over gitt tema fra faglærer 40 % av den samlede karakteren i emnet.


46



Alle oppgavene blir vurdert av intern sensor. Et utvalg på 25 % av besvarelsene blir trukket ut for

vurdering av ekstern sensor.

Pensum

Emnekode og emnenavn BIBV3200 Bibliotek som læringsarena: Skolebibliotek

Engelsk emnenavn The Library as an Arena for Learning: School Libraries


Studiepoeng 15

Semester Vår


Innhold

Blant emnene som tas opp er: Informasjonskompetanse, skolebibliotek og læring, elevers og

studenters bruk av bibliotek og informasjonsressurser, didaktikk og læringsteori, lesestimulering og

lesestrategier, veiledning, Kunnskapsløftet, den norske flerkulturelle skolen, krysskulturell forståelse.

Forkunnskapskrav


Læringsutbytte

Kunnskaper

Studenten

har kunnskap om skolebibliotekets og skolebibliotekarens rolle i skolens pedagogiske

virksomhet og om samhandling mellom ulike aktører innen feltet.

forstår hvordan skolebiblioteket kan bli en sentral læringsarena i arbeidet med å utvikle

læringsstrategier, informasjonskompetanse og digital kompetanse, og hvordan skolebiblioteket

kan fungere som kulturformidler.

har kjennskap til didaktisk tenkning.

har kunnskap om organisering, sentrale offentlige dokumenter, tiltak og satsingsområder innen

feltet.

har kjennskap til aktuelle utfordringer i dagens skole.

Ferdigheter

Studenten

kan planlegge, gjennomføre og evaluere undervisning basert på didaktisk tenkning.

kan gi tilbakemeldinger og reflektere over mottatt respons.


Arbeidsformene veksler mellom forelesninger, veiledning, oppgaver, studiebesøk og selvstudium.

Arbeidskrav

Deltakelse i det praktiske formidlingsarbeidet.


47


Vurderingsformen er en mappeinnlevering. Mappen skal inneholde tre skriftlige, individuelle arbeider:

et refleksjonsnotat, en teoretisk framstilling av et nærmere angitt emne og en dokumentasjon av et

formidlingsarbeid av mer praktisk karakter.



av ekstern sensor.

Studenter som ikke består ordinær eksamen, må ved ny/utsatt eksamen levere en omarbeidet mappe.

Hvis mappen fortsatt ikke er bestått etter ny/utsatt eksamen, må det leveres en helt ny mappe med nye

problemstillinger ved neste ordinære eksamen. Studenter som ønsker å forbedre karakteren, må levere

en helt ny mappe basert på nye problemstillinger ved neste eksamen.

Pensum

Emnekode og emnenavn BIBV3300 Utforming av nettsteder

Engelsk emnenavn Website Production


Studiepoeng 15

Semester Vår

Undervisningsspråk Norsk/ engelsk (engelsk hvis det er utvekslingsstudenter på

emnet)

Innhold

Det gjøres oppmerksom på at emnet gis på engelsk dersom utvekslingsstudenter deltar.

Emnet bygger på kunnskaper om vevpublisering og strukturering av data og digitale dokumenter.

Temaer som tas opp er informasjonsarkitektur, grafisk design for skjerm, planleggings- og

prosjektarbeid, skriving for nett, sosiale teknologier, opphavsrett og praktisk vevpublisering med

publiseringsverktøy.

Forkunnskapskrav


Læringsutbytte

Kunnskaper

Studenten

har kjennskap til egenskaper ved ulike typer nettsteder.

har innsikt i sentrale utfordringer ved utformingen av ulike typer nettsteder.

kan reflektere over bibliotekarens rolle i et nettstedprosjekt.

har kjennskap til aktuelle utviklingstrekk, hjelpemidler og verktøy.

Ferdigheter

Studenten

kan anvende aktuelle hjelpemidler og verktøy i arbeid med utforming og publisering av

nettsteder.

kan planlegge, vedlikeholde og ha et redaksjonsansvar for mindre institusjoners nettsteder.

kan vurdere og stille krav til vevbaserte varer og tjenester.

48


Arbeidsformene veksler mellom forelesninger, gruppearbeid, øvelser og selvstudium.


Vurderingsformen er todelt: Ett individuelt arbeid (ca. 10 sider) og ett prosjektarbeid i gruppe (utvikle

en nettside). Gruppeoppgaven skal også inneholde et refleksjonsnotat med beskrivelse av nettsiden og

refleksjoner rundt oppgaveløsingen i gruppen.


emnet skal være bestått. Det individuelle arbeidet teller 60 % og prosjektarbeid i gruppe 40 % av den

samlede karakteren i emnet.






Pensum

Kommer senere.

49

Course code / course name BIBV3300 Website Production

Studyprogramme Bachelor in Library- and Information Science

Credits 15

Semester Spring

Language English

Content

This course expands on earlier courses that have covered web publishing and the organization of data

and digital documents. Some of the themes that are covered are information architecture, graphic

design in a web context, planning and project work, writing for the web, social technologies, copyright

and practical skills in publishing tools.

Required course

The first and second year must be completed.

Learning outcome

Knowledge

The student

has an understanding of the key characteristics of different types of web sites

has knowledge of the core issues in the creation of different types of sites

is able to reflect on the role of the librarian in web projects

has knowledge about current trends and tools

Skills attainment

The student

is able to use tools to create and publish a web site

is able to plan, maintain and edit small scale sites

is able to procure web based services and solutions

Structure

The course consists of a combination of lectures, group work, labs and home work.

Required Coursework

There is no mandatory coursework on this course.

Assessment

Assessment of Website Production will be by two submissions - an individual essay (approx. 10

pages) and a group-based project (planning and creation of a website). The group must submit a report

in addition to the website. The report must include a description of the functional requirements of the

site. Decisions and experiences from the process should be documented (between 5-10 pages).

The essay accounts for 60% of the grade, while the remaining 40% comes from the group-based

project.

Students are awarded grades on a descending five-point scale from A to E for pass and F for fail. Each

essay and group-project will have an internal examiner. A selection of 25 % will have an external

examiner.

Syllabus

50

Emnekode og emnenavn BIBV3400 Mellom forandring og forankring.

Endringsledelse i bibliotek

Engelsk emnenavn Between Trend and Tradition: Managing Change in Libraries


Studiepoeng 15

Semester Vår


Innhold

Emnet fokuserer på ledelsesfunksjonen med særlig vekt på endringsledelse kontra verdibasert ledelse.

De spesielle utfordringene en leder har i kunnskapsorganisasjoner og i svært små organisasjoner blir

også vektlagt. Eksempler på konkrete ledelsesverktøy presenteres og vurderes. Emnet diskuterer

biblioteklederens mange konkurrerende roller, som leder, profesjonsutøver, byråkrat og

samfunnsaktør. Langsiktig profilering av biblioteket behandles her.

Forkunnskapskrav


Læringsutbytte

Kunnskaper

Studenten

har innsikt i endringsprosesser, i organisasjonsteorier og i de spesielle utfordringer som ligger

i å lede små kunnskapsorganisasjone.

kjenner til ulike ledelsesfunksjoner med særlig vekt på endringsledelse kontra verdibasert

ledelse.

har fått en innføring i biblioteklederens mange konkurrerende roller som leder,

profesjonsutøver, byråkrat og samfunnsaktør.

kjenner til hvordan biblioteket kan profilere seg både på kortere og lengre sikt.

Ferdigheter

Studenten

kan reflektere over hva som bør endres og hva som bør bevares i en bibliotekorganisasjon.

kan ”lese” en organisasjon og initiere endringsprosesser med bakgrunn i en bevissthet om

bibliotekidentitet.

kan anvende ulike former for ledelsesverktøy.


Arbeidsformene veksler mellom forelesninger, gruppearbeid, seminarer, studiebesøk, prosjektarbeid

og selvstudium.

Arbeidskrav

En obligatorisk presentasjon av et tema fra endringsledelse. Presentasjonen kan være individuell eller

et samarbeid mellom to studenter. Temaet bestemmes i samråd med fagansvarlig.


Vurderingsformen er todelt: et individuelt arbeid og en oppgave som kan utføres individuelt eller i

gruppe. Begge eksamensdelene må være vurdert til bestått for at emnet skal være bestått. Ved

karaktersetting teller den individuelle oppgaven 60%, gruppeoppgaven teller 40%. De to delene

karaktersettes hver for seg. Delkarakterer oppgis. I tillegg skal det leveres et refleksjonsnotat.

Omfanget på oppgavene er 3500-4000 ord.


51





Pensum

ba bibliotek- og informasjonsvitenskap 2013-2014 med pensum

Documents