bachelor i vernepleie - hisf.no · gerontologi, anatomi, fysiologi, sjukdomslære, sosiologi,...

Bachelor i vernepleie

Informasjonshefte

om praksis i vernepleiarutdanninga

Praksisansvarleg for pleie og omsorgspraksis 2015

Vigdis Reisæter

e-post: [email protected]

Tlf: 57677632

Mob: 45201579 ( i arbeidstida)

mailto:[email protected]

Informasjonshefte om praksis i vernepleieutdanninga ved HiSF

2

INNHALD 1.0 Innleiing ............................................................................................................................... 3

2.0 Mål, organisering og innhald i praksis ................................................................................. 4

2.1. Mål for praksis ................................................................................................................ 4

2.2 Organisering av praksis .................................................................................................... 4

2.3 Arbeidsheftet .................................................................................................................... 5

2.4 Viktige datoar i helsefagpraksis ....................................................................................... 6

3.0 Ansvarsdeling i praksis ........................................................................................................ 7

3.1 Høgskulen sine plikter: ..................................................................................................... 7

3.2 Rettleiar ansvar og oppgåver ........................................................................................... 7

3.3 Kontaktlærar- ansvar og oppgåver ................................................................................... 8

3.4 Studenten sitt ansvar ........................................................................................................ 8

4.0 Skriftleg arbeid ..................................................................................................................... 8

4.1 Læreavtale ........................................................................................................................ 8

4.2 Tiltaksplan ........................................................................................................................ 9

4.2.1 Viktige prinsipp for skriving av tiltaksplanen ........................................................... 9

4.2.2. Disposisjon for tiltaksplan ...................................................................................... 10

5.0 Vurdering av student i praksis: ........................................................................................... 11

5.1 Kriterie for vurdering ..................................................................................................... 11

5.2 Halvtidsvurdering .......................................................................................................... 12

5.3 Sluttvurdering ................................................................................................................ 12

5.4 Ved tvil om godkjenning ............................................................................................... 13

5.5 Særleg om skikkaheit ..................................................................................................... 13

Kjeldeliste: ............................................................................................................................... 14


3

1.0 Innleiing Vernepleiestudiet ved Høgskulen i Sogn og Fjordane har tre praksisperiodar. Dette

informasjonsheftet er eit vedlegg til gjeldande studieplan for bachelorstudiet i vernepleie, og

bygger på Rammeplan for vernepleieutdanninga (2005). Dette heftet rettar seg mot studentar,

rettleiarar og fagtilsette i høgskulen. Vi vil først sei litt om føremål og innhald med

vernepleiarutdanninga, før vi gjev deg ein oversikt over heftet si oppbygging.

Formålet med vernepleierutdanningen er å utdanne brukerorienterte og reflekterte

yrkesutøvere som er kvalifiserte for å utføre miljøarbeid, habiliterings- og

rehabiliteringsarbeid sammen med mennesker med fysiske, psykiske og/eller sosiale

funksjonsvansker som ønsker og har bruk for slike tjenester. Mennesker med psykisk

utviklingshemming vil fortsatt være en sentral målgruppe for vernepleiefaglig arbeid

(Utdannings og forskingsdept, 2005, s. 4).

Innhaldet i vernepleieutdanninga er teoretisk fagkunnskap, erfaringsbasert kunnskap og

relasjonskompetanse. Det er derfor nødvendig med integrering av teori og praksis gjennom

heile studiet (Utdannings og forskingsdept, 2005).

Læringsarbeidet i yrkesutdanninga skjer på fleire arenaer

- praksisfeltet

- fagstudiet

- samhandling, utforsking og refleksjon

Praksisstudia skal bidra til at studentane får auka forståing for samanhengen mellom forsking,

teori og praktisk arbeid. Praksisstudia må derfor vere planlagt og målretta, og leggja til rette

for læring mellom anna gjennom tilrettelagt rettleiing. Rettleiar må være kompetent og

primært vere vernepleiar (Rammeplan for vernepleieutdanninga 2005), alternativt kan andre

med tre årig bachelorutdanning innan helse og sosialfag godkjennast.

Nyttige lenker:

Studieplanen: http://studiehandbok.hisf.no/no/content/view/full/13737.

Rammeplan: http://www.regjeringen.no/upload/kilde/kd/pla/2006/0002/ddd/pdfv/269377-

rammeplan_for_vernepleierutdanning_05.pdf

I kapittel 2.0. er det gitt ein oversikt over korleis praksis er organisert ved høgskulen, samt ei

oversikt over viktige datoar til aktuell praksisperiode. I kapittel 3.0 tek vi føre oss ansvar og

oppgåver som er sentrale for gjennomføring av praksis. Studentane har skriftlege oppgåver

eller arbeidskrav i løpet av praksisperioden. Desse kjem me nærare inn på i kapittel 4.0. Til

sist i kap. 5.0. ser vi nærare på rutinar rundt vurdering av praksis.

http://studiehandbok.hisf.no/no/content/view/full/13737

http://www.regjeringen.no/upload/kilde/kd/pla/2006/0002/ddd/pdfv/269377-rammeplan_for_vernepleierutdanning_05.pdf

http://www.regjeringen.no/upload/kilde/kd/pla/2006/0002/ddd/pdfv/269377-rammeplan_for_vernepleierutdanning_05.pdf


4

2.0 Mål, organisering og innhald i praksis

2.1 Mål for praksis

Kompetanse/læringsutbyte Etter å ha gjennomført emna skal studenten:

Kunnskap:

teoretisk kunnskap om kommunikasjon og samspel med utviklingshemma

grunnleggande kunnskap i åtferdsanalyse

Ferdigheiter

Etter gjennomført emne kan studenten:

vurdere behov for og gjennomføre grunnleggande pleie (= tilsyn eller stell) til brukarar

av kommunale helse- og omsorgstenester

gje heilskapleg omsorg

arbeide sjølvstendig

samhandle med andre

dokumentere handlingar

gjennomføre skriftlege arbeid, der brukaren vert sett i fokus og syner både praktisk og

teoretisk forståing for korleis brukaren sitt problem/sin vanskar kan løysast

(Tiltaksplanar)

anvende kunnskap om sosialt nettverksarbeid

anvende kunnskap om kommunikasjon, samhandling og aktivitet med menneske med

psykisk utviklingshemming

Generell kompetanse

Etter gjennomført emne har/kan studenten:

nytte refleksjonsmodellar for å utvikle evne til å vurdere, analysere, planleggje og

gjennomføre handlingar

kople teoriar frå samfunnsvitskap, miljøarbeid, naturvitskaplege emne og jus med

problemstillingar frå praksis

orientere seg om forskings – og utviklingsarbeid innan aktuelle område

setje tenestemottakar i sentrum og leggje til rette for medverknad og/eller sjølvstyring

2.2 Organisering av praksis

Studiet inneheld 48 studiepoeng med brukarretta praksisopplæring:

- 9 veker praksis innan pleie- og omsorgstenesta i 4. semester

- 11 veker praksis med personar med psykisk utviklingshemming i 4. semester

- 10 veker prosjektpraksis i 5. semester

I tilknyting til kvar praksis vert det halde før og etterpraksisseminar som tilsaman utgjer ei

veke av kvar praksis.


5

Helsefagpraksis Før denne praksisen har studentane hatt undervisning i:

Pleie og omsorg, hygiene og mikrobiologi, smerte, død, medikamenthandtering, tannpleie,

ernæring, forflyttningsteknikk, førstehjelp, miljøarbeid, juss, psykologi, geriatri og

gerontologi, anatomi, fysiologi, sjukdomslære, sosiologi, etikk, kommunikasjon og

samhandling. I tillegg har studentane hatt innføring om velferdssamfunnet.

Mål for pleiepraksis, desse er utarbeidd i forhold til arbeidsheftet

Studenten skal kunne:

Vurdere pasienten sitt behov for pleie

Utøve grunnleggande stell og pleie

Ivareta hygieniske prinsipp

Vise fagleg ansvar og yrkesetikk

Vurdere og setje i verk førebyggjande tiltak

Sjå eige rettleiingsbehov og ta rettleiing

Miljøpraksis Før denne praksisen har studentane hatt undervisning i:

Brukarperspektiv ; sjølvbestemming og brukarmedverknad

Planlegging, grunngjeving, iverksetting og evaluering av tiltak.

Makttilhøve i hjelperelasjonen.

Analysar av meistringsnivå og vurdering av utviklingspotensiale

Ulike omsorgskulturar og omsorgsideologi

Reglar for bruk av tvang og makt.

Kommunikasjon og relasjonskompetanse

2.3 Arbeidsheftet

I studieplanen er læringsutbytte for praksisperioden definert. Desse vil i tillegg til måla i

arbeidsheftet danne grunnlag for evaluering av studenten.

Arbeidsheftet består av ulike oppgåver/mål som studenten skal nå i løpet av praksisperioden.

Generelle profesjonelle ferdigheiter

Individuelle profesjonelle ferdigheiter

Støtte og rettleie brukar

Kontakt med pårørande / verge

Fritid / arbeid

Generelle ferdigheiter

Relasjons-, og kommunikasjonsferdigheiter

Rettleiing


6

2.4 Viktige datoar i helsefagpraksis

Førpraksisseminar: 10. og 11. desember for studentar og rettleiarar

Praksisperiode: 5. januar t.o.m. 27. februar 2015

Etterpraksisseminar: 2. mars – for studentane

Oppfølging frå HiSF:

- Telefonrunde til studentane i oppstarten v/ kontaktlærar. Veke 2 eller 3 - Telefonrunde til rettleiarane i oppstarten v/ kontaktlærar. Veke 2 eller 3 - Praksisbesøk/halvtidsvurdering midtvegs v/ kontaktlærar ca. veke 5 og 6

Skriftleg arbeid som skal innleverast i fronter

Fristar :

LÆREAVTALE

TILTAKSPLAN

VURDERING AV STUDENT I PRAKSIS

STUDENTEN SIN VURDERING AV

PRAKSISPERIODEN

16. januar kl. 23:59

Innlevering til rettleiing:

Etter avtale med praksislærar

Tilbakemelding frå lærar

Ei veke etter innlevering

Innlevering

1.mars kl. 23:59

Godkjenning

6.mars kl. 15:00

27.februar

27.februar

Alle delane av praksis er obligatoriske. Før og etterpraksisseminar er ein del av praksis


7

3.0 Ansvarsdeling i praksis For at samarbeidet rundt gjennomføring av praksis skal vera så godt som rå, er det viktig med

klar ansvarsdeling. Nedanfor fylgjer ei klargjering av dei tre partane, høgskulen, rettleiar og

student sitt ansvar. Dersom noko er uklart er det viktig å få dette fram, og at den som har

spørsmål tek dette opp med kontaktærar. Eit spørsmål som frå tid til anna dukkar opp, er om

høgskulen dekkjer kursutgifter for student i praksis. Til det er å sei at dette er utgifter som

praksisplassen eventuelt må dekke for studenten.

3.1 Høgskulen sine plikter:

Høgskulen har ansvar for å tilby og leggje til rette for rettleiarsamling for

praksisrettleiarar.

Høgskulen betalar kost og losji til rettleiar, samt refunderer naudsynte reiseutgifter ved

rettleiarsamlingar.

Høgskulen har plikt til å halde kontakt med praksisplassen i praksisperioden, og skal

arrangere ei halvtidvurdering til kvar student i praksistida.

Praksisplassen har ansvar for å tildela rettleiar.

Kvar student får oppnemnd ein kontaktlærar som skal fungere som kontaktperson mellom

rettleiar, student og høgskulen.

3.2 Rettleiar ansvar og oppgåver

For studenten og Høgskulen er det viktig å ha ein ansvarleg person på praksisplassen som

følgjer studenten si faglege utvikling i praksistida – praksisrettleiaren.

Krav til praksisplassen og praksisrettleiar:

Rettleiar skal ha 3-årig helse-/sosialfagleg høgskuleutdanning, helst vernepleier.

Høgskulen ynskjer at rettleiar/praksisplass deltek på høgskulen sitt rettleiarseminar.

Rettleiar har ansvar for å setje studenten inn i institusjonen sin organisering og

arbeidsområde, og å finne eigna arbeidsoppgåver som stimulerer til læring og

utvikling.

Saman med studenten skal rettleiar utarbeide ein læreavtale over aktuelle læremål og

planlegge rettleiinga.

Rettleiar og student har ein forventningssamtale ved oppstart.

Rettleiar har, før studenten kjem, valt ein brukar som studenten skal skriva tiltaksplan

for.

Rettleiarar skal gi rettleiing 2 timar per veke, med utgangspunkt i læreavtalen. Det er

viktig for studenten sitt faglege læringsutbyte at den faglege rettleiingstida vert

regelmessig - avtalt tid, plan for rettleiinga og at rettleiinga går føre seg utan avbrot.


8

Rettleiar skal arbeide minst 50 % saman med studenten i løpet av praksisperioden.

Rettleiar sender vurderingsskjema til kontaktlærar (vedlegg 2).

3.3 Kontaktlærar- ansvar og oppgåver

Ringe studenten og rettleiaren på praksisplassen, i løpet av dei 2 første vekene, for å

høyre korleis det går. Utover dette er student og rettleiar sjølvsagt velkomne til å ta

kontakt.

Gje tilbakemelding på arbeidskrav:

Studentane får munnleg tilbakemelding på læreavtalen av kontaktlærar.

Tiltaksplanen er eit arbeidskrav. Det vert gitt skriftleg tilbakemelding.

Avtale tid for og gjennomføre halvtidsvurdering om lag midtvegs i praksis. Denne går

føre seg på praksisplassen, saman med student og rettleiar.

Dersom rettleiar melder om tvil kring godkjenning av praksis, skal kontaktlærar sikre at

skriftlege rapportar er på plass før felles drøfting.

3.4 Studenten sitt ansvar

Praksisperioden er obligatorisk. Fråvær vert berre godteke i samband med sjukdom , eller

permisjonar godkjend av høgskulen eller praksisrettleiar. Fråvær kan ikkje vera over 20 %.

Studenten har 30 t. arbeidsveke og 7,5 timar lesetid/studiedag per veke. Dette gjeld og veker

med «raude» dagar som til dømes 1.og 17 mai osv. Studiedagen skal avtalast med rettleiar. I

praksistida følgjer studenten rettleiar ved praksisplassen si turnus, i den grad det er mogleg .

Turnusplan skal skrivast av student og rettleiar. Studenten har teieplikt, jfr. forvaltningslova.

Nokre praksisplassar forventar at studenten legg fram politi-/vandelsattest.

Studenten må rette seg etter vanlege normer og reglar som gjeld i arbeidslivet.

Studenten har ansvar for å bringe inn tema og møte førebudd til rettleiing.

4.0 Skriftleg arbeid Høgskulen vil oppmode studentane til å nytte skriftlege verktøy som dagbok/ logg under heile

praksisperioden (vedlegg). Vi vil også oppmode studentane og rettleiarane til å nytta dei som

grunnlag for rettleiinga. Studentane skal i kvar praksisperiode levere 2 oppgåver til

Høgskulen; læreavtale og tiltaksplan.

4.1 Læreavtale

I starten av praksisperioden skal student og praksisrettleiar utarbeide ein læreavtale. Det er

utforma ein eigen mal for læreavtalen (vedlegg 1). Læreavtalen har fire ulike

læringsområder. Studenten skal utforme læremål i høve til; kunnskap, ferdigheiter, relasjon -

og personleg kompetanse og omsorgsideologiar/organisering/juss.


9

Kunnskapsmål handlar om kva teoretisk kunnskap og innsikt studentane skal kunne

tileigne seg i praksis.

Ferdigheitsmål er mål som seier noko om innlæring av praktiske ferdigheiter i yrket.

Relasjons- og /personleg kompetanse handlar om å bli bevisst eigen væremåte,

kommunikasjon og samhandling med brukarar, pårørande og samarbeidspartar, og

setja mål som samsvarar med studenten sine utfordringar.

Omsorgsideologiar, organisering og juss er mål som handlar om det å få kunnskap om

kva offentlige målsettingar og omsorgsideologiar som styrer verksemda. Dette kan

vera døme på korleis mål på individnivå heng saman med eininga og verksemda sine

mål. Vidare kva lover og forskrifter som regulerer verksemda.

Måla vil handla om ulike sider av yrkesutøvinga som vernepleiar, og skal hjelpe studenten til

å sjå samanheng mellom teori og praksis. Læreavtalen skal kunne nyttast som eit reiskap både

til rettleiing og vurdering av praksis. Studenten kan endre læremåla i løpet av praksisperioden

viss det er behov for det. Læreavtalen vert godkjent i Fronter.

Læreavtalen skal også regulere og avklare praktiske forhold i praksis som arbeidstid,

lesedagar og rettleiing. Det er forventa at studenten i størst mogeleg grad følgjer rettleiar si

arbeidstid. I samband med rettleiing skal avtalen og sei noko om arbeids- og

ansvarsfordelinga. I avtalen er det også viktig å få fram kva forventingar studenten har til

praksisplassen og kva for forventingar rettleiar har til studenten.

4.2 Tiltaksplan

Tiltaksplan er eit arbeidskrav i samband med praksis. Studenten skriv plan om ein pasient /

brukar som praksisplassen har valt ut.

Tiltaksplanen skal handla om endringar som betrar brukaren sin livssituasjon. Oppgåva skal

vera metodisk, og studenten skal i så stor grad som mogleg nytte metodikken i vernepleiaren

sin arbeidsmodell (Nordlund & Linde, 2006 FO, 2008). Tiltaksplanen er eit hjelpemiddel for

brukaren og arbeidet med denne skal vere målretta med problemstilling og mål/tiltak

utarbeidd saman med brukaren. Teieplikta skal ivaretakast i samsvar med reglane i

forvaltningslova § 13, og reglane i særlovene, jfr. Lov om helsepersonell og Helse og

omsorgslova.

4.2.1 Viktige prinsipp for skriving av tiltaksplanen

Føremålet med tiltaksplanen er todelt. Det første er at studenten skal vise korleis han /ho kan

arbeid systematisk i tråd med fagleg standard. Det andre er at studenten oppøver sine evner til

å skrive ei akademisk tekst med dei forventingar det inneber til bl.a struktur, kobling av teori

og praksis, tilvising til kjelde både i tekst og i form av litteraturliste. Studenten skal definerer

sentrale omgrep i teksten som t.d. kartlegging, analyse, problemstilling, mål osv. i starten av

dei aktuelle kapitel.

Tiltaksplanen er tenkt å vera eit verktøy praksisplassen kan nytte etter at studenten har slutta,

og derfor skal den ikkje skrivast i eg-form. Det betyr at den skal ikkje være formulert som en

rapport frå din praksistid.


10

Kildetilvisning: Alle skal nytte APA 6th . Biblioteket har gode nettressursar tilgjengeleg:

http://kildekompasset.no/referansestiler/apa-6th.aspx

4.2.2 Disposisjon for tiltaksplan

Høgskulen tilrår at studenten nyttar denne disposisjonen. Det er ikkje eit krav at studenten

gjer seg nytte av denne, men disposisjonen byggjer på prinsipp for profesjonelt miljøarbeid

og problemløysingmodellen i Nordlund & Linde (2006) som er sentral i studentane sitt

pensum.

1.0 Innleiing:

Kort om oppbygning av tiltaksplanen. Gje ein kort introduksjon i høve til val av

brukar, avgrensing av arbeidsområde og val av problemstilling. Sei kort noko om

anonymisering, teieplikt og samtykke. Det skal kome fram om det er samtykke frå

brukar, hjelpeverge, verge eller føresette. Vis til aktuelle lovreglar og sentral litteratur

som du har nytta i oppgåven.

2.0 Kartlegging:

Kort introduksjon til kap 2.

2.1 Metode for kartlegging

Skriv kort om korleis du har innhenta informasjon. Presenter t.d. vernepleiaren

sin arbeidsmodell om du har nytta den.

Bruk teori.

2.2 Presentasjon av data relatert til problemområdet.

Dette skal danne grunnlaget for analysen.

Opplysningar om brukaren sine ressursar og utfordringar er og sentralt. Få fram

ressursar hjå individet og i omgivnadane(hensikta er å kartlegge eventuelle

potensielle ressursar i personens liv som kan nyttast slik at personane får det

best mogeleg)

NB. Det er viktig å få fram brukarens eller brukarrepresentantens beskriving av

situasjonen.

3.0 Analyse:

Vurder data opp mot aktuell teori for å belyse problemområde /

utfordringar.

På bakgrunn av innsamla data og relevant teori vil det i analysen utkrystallisere seg

område som er aktuelle for brukar å arbeide vidare med.

Analysen er slik grunnlaget for val av problemstilling, mål og tiltak.

3.1 Problemstilling:

På bakgrunn av analysen skal du arbeide vidare med ei prioritert

problemstilling. Grunngjevinga må klargjere kvifor akkurat denne

problemstillinga er valt. Problemstillinga skal utarbeidast saman med

pasient/brukar eller representantar for denne ( jmf. samtykke)

4.0 Målval:

Det skal utarbeidast mål og eventuelt delmål. Ta utgangspunkt i analysen og brukarens

ønske og prioriter og grunngjev målvala. Måla skal forklare ønska tilstand, eller

http://kildekompasset.no/referansestiler/apa-6th.aspx


11

ferdigheits- eller funksjonsnivå hjå brukaren. Mål skal utarbeidast saman med

pasienten/brukaren (eller representantar for denne, jmf. samtykke). Presenter måla kort

og konsist ( Nordlund & Linde, 2006).

5.0 Tiltak og plan for evaluering:

Med utgangspunkt i måla skal det gjerast greie for kva tiltak som skal setjast i verk og

korleis det/dei skal gjennomførast - ver konkret. Bruk teori og definer.

Tiltak skal utarbeidast saman med pasient/brukar (eller representant for denne jfr.

samtykke).

5.1 Konkrete tiltak:

Med grunngjeving relatert til teorien presentert i analysen

5.2 Plan for gjennomføring:

Kven, kva, når, korleis (i samråd med bruker og personale sine ressurser)

5.3 Plan for evaluering

Korleis dokumentere for å kunne evaluere. Presenter dokumentasjons rutinar.

6.0 Evaluering og etisk refleksjon

Kort definisjon av evaluering og etisk refleksjon.

6.1 Evaluering vert knytt til grad av måloppnåing og vurdering av rammer,

ressursar m.m som ein har hatt til disposisjon. Det er viktig at ein ikkje seier

berre noko om resultatet, men også seier noko om prosessen. Trekk inn teori

6.2 Etisk refleksjon.

Ta utgangspunkt i kartleggingen eller gjennomføring av tiltaket og vurder

kritisk prosessen (kva som blei gjort, kvifor og kva som kunne vært gjort

anleis). Det er viktig å trekkje fram refleksjonar over eigen praksis.

7.0 Avslutning:

Kort oppsummering av kva du har jobba med. Vær konkret og relater det til

problemstilling og tiltak. Sei gjerne noko om resultata og vidare progresjon.

5.0 Vurdering av student i praksis: Vurdering skal være ein kontinuerleg og obligatorisk del av praksisundervisninga.

Praksis vert evaluert etter Forskrift om opptak, studium og eksamen ved Høgskulen i Sogn og

Fjordane https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2012-12-13-1440 § 9.2.18: og

vurderingskriterium i studieplanen. Studentane ved bachelorstudiet i vernepleie er omfatta av

Forskrift om skikkavurdering i høyere utdanning

https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2006-06-30-859?q=skikkethet

5.1 Kriterie for vurdering

Studenten blir vurdert på grunnlag av:

https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2012-12-13-1440



12

Læringsmål i praksis: I samband med praksis får studentane utdelt eit arbeidshefte der det er

formulert mål for praksisperiodane. Studenten definerer og eigne læringsmål. Dette er med og

dannar grunnlag for sluttvurderinga.

Krav til nærvær på praksisplassen: Praksisperioden er obligatorisk og fråver vert berre

godteke i samband med sjukdom og/eller permisjonar innvilga av Høgskulen eller

praksisrettleiar. Praksisperioden inkluderer to seminar ved Høgskulen: Praksisførebuing og

praksisoppsummering.

I praksisperioden er maksimumsgrensa for fråver 20 %. Fråver ut over dette må avtalast med

Høgskulen og praksisplassen. Det må også avtalast når og på kva måte eit eventuelt fråvær

over 20% skal takast att. Studenten må rette seg etter vanlege normer og reglar som gjeld i

arbeidslivet

5.2 Halvtidsvurdering

Høgskulen gjennomfører ei halvtidsvurdering med student, rettleiar(ar) og kontaktlærar frå

Høgskulen. Student gjer konkret avtale med rettleiar om tid og stad for besøket og avtaler

vidare med kontaktlærer. Studenten leiar møtet og skriver eit kort notat frå møtet.

Vi oppmodar rettleiar og student til å vurdere praksistida før praksisbesøket. Ta utgangspunkt

i læreavtalen og arbeidsheftet.

Dersom student eller rettleiar ynskjer eigen samtale med kontaktlærar i samband med

praksisbesøket, må dette avtalast på førehand.

Tidsramme: Vanlegvis 1 1/2 - 2 timar til kvart besøk

Aktuelle tema på praksisbesøket kan vera

Kort om tida fram til besøket.

Ta utgangspunkt i:

Drøftingar kring læreavtalen/ arbeidshefte samt evaluering av læreprosessen

Bruk av rettleiingstida med m.a. arbeids- og ansvarsdeling

Kopling teori – praksis

Utfordringar framover

Aktuelle spørsmål kring evaluering m.v.

På bakgrunn av møte skal student skrive ein plan for siste halvdel av praksis. Lever

ein kopi til kontaktlærar og rettleiar.

Student og rettleiar formidlar sine inntrykk, erfaringar så langt og får drøfta opplegg for

vidare progresjon i læreprosessen. HiSF og praksisstad deler ansvaret for fagleg innhald og

vurdering.

5.3 Sluttvurdering

Med utgangspunkt i vurderingskriteria i studieplanen tilrår rettleiar praksis godkjent/ikkje

godkjent. Eige vurderingsskjema skal nyttast (sjå vedlegg). Høgskulen vurderer skriftlege

oppgåver/arbeidskrav og avgjer endeleg godkjenning/ikkje godkjenning av heile

praksisemnet.


13

5.4 Ved tvil om godkjenning

Ved tvil om godkjenning skal rettleier kontakte skulen.

Jf. Rammeplanen § 5: ”Studenten skal halvveis eller seinast 3uker før avslutta periode få ein

skriftlig melding. Meldinga skal angi kva studenten ikkje meistrer, og kva krav som må

oppfyllast for å bestå praksisstudiane. Om studenten i slutten av praksisperioden viser

handling/åtferd som åpenbart ikke gir grunnlag for å bestå praksis, kan studenten likevel få

karakteren ikke bestått selv om forutgående tvilsmelding ikke er gitt.

Ved vurdering av praksisstudier nyttas karakteren bestått/ikkje bestått.

5.5 Særleg om skikkaheit

Frå tid til anna kan det oppstå tvil om studentar er skikka til yrket. Det er høgskulen sitt

ansvar at vernepleiarstudentane som vert uteksaminerte frå HiSF er skikka til å arbeida som

vernepleiar. Dersom det skulle oppstå tvil om studenten er skikka til yrket, må praksisrettleiar

straks ta kontakt med kontaktlærar ved høgskulen. Høgskulen har rutinar og prosedyrar på

korleis ei sak der det er reist tvil om skikkaheit skal handterast. Viser til reglane i forskrift om

skikkaheit ( 2006) https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2006-06-30-859?q=skikkethet



14

Kjeldeliste:

Forskrift om opptak, s. o. e. v. H. (2013). Forskrift om opptak, studium og eksamen ved

Høgskulen i Sogn og Fjordane. Henta frå: https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2012-12-

13-1440

Forskrift om skikkethetsvurdering (2006). Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere

utdanning. Henta frå https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2006-06-30-859?q=skikkethet

Høgskulen i Sogn og Fjordane(2014) Studieplan. www. hisf.no.

http://studiehandbok.hisf.no/no/content/view/full/14086. Henta 13.11.2014

Linde, S. & Nordlund, I. (2006). Innføring i profesjonelt miljøarbeid: Systematikk, kvalitet og

dokumentasjon. Oslo: Universitetsforlaget.

Utdannings – og forskningsdepartemenet (2005). Rammeplan for vernepleierutdanningene.

Oslo: Departementet.



http://studiehandbok.hisf.no/no/content/view/full/14086.%20Henta%2013.11.2014

bachelor i vernepleie - hisf.no · gerontologi, anatomi, fysiologi, sjukdomslære, sosiologi,...

Documents