bacheloroppgave – vår 2015 | miljøhuset gk – gap-analyse: breeam… · 2015-06-09 ·...

Bacheloroppgave – Våren 2015 Miljøhuset GK – Gap-analyse: BREEAM, inneklima og energi

1

Avdeling for ingeniørfag

FORPROSJEKTRAPPORT

Prosjektkategori: Bacheloroppgave Fritt tilgjengelig X

Omfang i studiepoeng: 20 Fritt tilgjengelig etter:

Fagområde: Energi og miljø i bygg Tilgjengelig etter avtale

med samarbeidspartner

Rapporttittel: Miljøhuset GK – Gap-analyse: BREEAM, inneklima og energi

Dato: 10.06.2015 Antall sider: 76 Antall vedlegg: 31

Forfattere:

Jonas Grønnern, Jørgen Jahren Raknes, Nicholas Olafsen og Kristine Margel Bjørkelund

Veileder: Kjetil Gulbrandsen

Avdeling / linje:

Ingeniørfag bygg

Prosjektnummer:

B15B01

Utført i samarbeid med: GK Norge AS

Kontaktperson hos samarbeidspartner:

Espen Aronsen

Ekstrakt:

Miljøhuset GK er i en avsluttende prosess med sin BREEAM-klassifisering for å få BREEAM-sertifisert deres nye kontorbygg på Ryen i Oslo. Oppgaven tar for seg hvor Miljøhuset GK står i forhold til å få avsluttet BREEAM-sertifiseringen. I forbindelse med BREEAM ses det nærmere på hvordan det prosjekterte og målte inneklimaet samsvarer mot gjeldende krav og hvordan det målte energiforbruket samsvarer med det prosjekterte energibehovet.

3 emneord: BREEAM

Inneklima

Energi


2

Faculty of Engineering

Project report

Category of Project: Bachelor Project Free accessible: X

Number of stp (1stp=1ECTS): 20

Free access after:

Engineering field: Energy consumption and environmental performance in buildings

Accessible after agreement

with the contractor

Project title:

Miljøhuset GK – Gap analysis: BREEAM, indoor climate and energy

Date: 10.06.2015 Number of pages: 76 Number of attachments:31

Authors:

Jonas Grønnern, Jørgen Jahren Raknes, Nicholas Olafsen og Kristine Margel Bjørkelund

Councellor: Kjetil Novang Gulbrandsen

Department / line:

Faculty of Engineering, Construction Project code:

B15B01

Produced in cooperation with: GK Norge AS

Contact person at the contractor:

Espen Aronsen

Extract:

Miljøhuset GK is in the process of finalizing its BREEAM classification to reach the goal of being a BREEAM certified office building. Our assignment will shed light on Miljøhuset GK`s status in regards to the completion of its BREEAM certification. A thorough comparison and criteria compliance will be made between projected and delivered performance of indoor climates, as well as energy consumption.

3 indexing terms: BREEAM

Indoor climate

Energy


3


4

Sammendrag

Verdensklimaet har forandret seg markant de siste 50 årene. Hvis denne trenden

fortsetter uten at det gjøres noen tiltak, vil dette ha store konsekvenser for miljø,

helse og økonomi verden over. Bygningsmassen i Norge står for ca. 40 % av

energiforbruket i landet og det er på dette området man har størst

forbedringspotensial til å redusere energiforbruk og klimagassutslipp.

GK Norge sitt nye kontorbygg, Miljøhuset GK er det mest energieffektive

kontorbygget i Norge, bygget etter passivhusstandard. Hensikten med denne

rapporten er å se nærmere på hva som skal til for å oppnå GK Norge sin målsetning

om klassifisering etter BREEAM, prosjektert og målt inneklima mot krav i

BREEAM og Byggteknisk forskrift, og til slutt målt energiforbruk mot det

prosjekterte energibehovet. Det er rettet fokus på inneklima og energiforbruk i

Miljøhuset GK for å se om GK Norge AS sin rolle som totalteknisk entreprenør har

sikret et velfungerende og dynamisk ventilasjonsanlegg, hvor helsen og komforten til

brukerne står i fokus, og energiforbruk minimeres.

Gjennomføringen av rapporten har vært mulig gjennom å hente ut store mengder

loggførte data fra det sentrale driftsstyringsanlegget i bygget og sammenlikne disse

med verdiene fra beregningsprogrammet SIMIEN.

GK Norge hadde en ambisjon om å bygge et miljøvennlig og energieffektivt

kontorbygg og dermed et ønske om å gjennomføre en BREEAM-klassifisering av

Miljøhuset GK. Som en del av oppgaven ble det besluttet at man skulle identifisere

hvilke emner som var godkjente og hvilke emner som gjenstod ut ifra BREEAM. I

innsamlingsprosessen av dokumentasjon viste det seg av ulike årsaker, at

vurderingsgrunnlaget til sertifiseringen ikke var tilstrekkelig nok. Det ble derfor

besluttet at deloppgaven skulle få et annet mål hvor prosjektgruppen skulle lage en

omfattende sjekkliste som skulle forenkle dokumentasjonsinnsamlingen. I tillegg

skulle eventuelle feil og mangler kartlegges slik at sertifiseringen kunne ferdigstilles.

Prosjektering av bygninger er kun en virtuell tilnærming til realiteten, både med

tanke på modellering av ytelse og implementering av miljøklassifiseringssystemer

som BREEAM. Det er derfor interessant å se hvorvidt tilnærmingene gjenspeiler de

faktiske forhold.


5

Summary

The world’s climate has changed significantly in the last 50 years. If these changes

continue without appropriate intervention, the ensuing consequences could become

catastrophic for the environment and our economy as well as public health threats on

a global scale. It is estimated that buildings are responsible for 40% of the total

energy consumption in Norway. By improving the energy efficiency of buildings, we

have the greatest potential for reducing energy consumption and national emissions.

GK Norge`s new office building, Miljøhuset GK is the most energy efficient office

building in Norway, in addition to being built to the specifications of the passive

house standard. The purpose of this assignment is to ascertain if GK can achieve

their goal of a BREEAM classification will be conducted, in addition to comparing

projected and actual performance in regards to indoor climate and energy

consumption. We will also determine if building regulations and BREEAM

requirements are met. The main focus will be on whether or not GK`s role as major

technical entrepreneur has secured a well functioning and dynamic ventilation

system, where health and user comfort is prioritised and energy consumption

minimized.

The execution of the assignment was made possible by comparing large amounts of

data from the buildings central control system, and comparing them to the values

calculated by a simulation program called SIMIEN.

GK had an ambition to build an energy efficient and environmentally friendly office

building. To achieve this they decided to use the BREEAM assessment method. As

part of the assignment to identify which categories were in compliance and which

were not, thorough evaluation of existing BREEAM documentation had to be done.

It became apparent early on however, that the basis of the evaluation was insufficient

to assess the level of compliance. It was then determined that the focus of the

assignment would shift towards simplifying the process of document procurement,

by making a checklist of necessary documents for compliance with the BREEAM

assessment rating. In addition, any missing and/or unsatisfactory documentation

would be highlighted to simplify the process.

Planning and building projections will always be a virtual assimilation to the real

thing, both in regards to simulating the performance of buildings and the

implementation of environmental assessment methods such as BREEAM. It is

therefore interesting to investigate whether or not these assimilations relate to a real

life situation.


6

Innholdsfortegnelse Forord ................................................................................................................................... 3

Sammendrag ....................................................................................................................... 4

Summary .............................................................................................................................. 5

1. Prosjektbeskrivelse ..................................................................................................... 8 1.1 Bakgrunn ................................................................................................................................ 8 1.2 Problemstillinger ................................................................................................................ 9 1.3 Deloppgavene defineres ................................................................................................... 9 1.4 Prosjektmål ........................................................................................................................... 9

2. Orientering .................................................................................................................. 11 2.1 BREEAM ............................................................................................................................... 11

2.1.1 Hva vurderes etter BREEAM? ............................................................................................ 11 2.1.2 Poeng og minimumskrav ..................................................................................................... 12

2.2 Miljøhuset GK..................................................................................................................... 13 2.2.1 Tekniske data for klimaskallet .......................................................................................... 15 2.2.2 Energimerkeordningen ........................................................................................................ 15 2.2.3 Passivhus .................................................................................................................................... 16 2.2.4 SD-anlegg.................................................................................................................................... 16 2.2.5 Lindinvent og Lindinspect .................................................................................................. 16

3. Breeam pre-analyse Miljøhuset GK. Gap-analyse Miljøhuset GK og Breeam. .............................................................................................................................. 19

3.1 Orientering Pre-analyse Miljøhuset GK ................................................................... 19 3.2 Sjekklisten .......................................................................................................................... 20 3.3 Gap-analyse, BREEAM-sertifisering ........................................................................... 22

Ledelse .................................................................................................................................................... 23 Energi ...................................................................................................................................................... 25 Transport .............................................................................................................................................. 26 Vann ......................................................................................................................................................... 28 Materialer .............................................................................................................................................. 29 Avfall ....................................................................................................................................................... 30 Arealbruk og økologi ........................................................................................................................ 30 Forurensning ....................................................................................................................................... 31

3.4 Videre prosess for Miljøhuset GK ............................................................................... 31 3.5 Diskusjon............................................................................................................................. 37

4. Hvordan samsvarer Miljøhuset GK sitt prosjekterte og målte inneklima mot krav i BREEAM og TEK: ........................................................................................ 42

4.1 Teknisk driftsstart ........................................................................................................... 42 4.1.1 Krav .............................................................................................................................................. 42 4.1.2 Diskusjon .................................................................................................................................... 43

4.2 Luftkvalitet ......................................................................................................................... 44 4.2.1 Krav .............................................................................................................................................. 44 4.2.2 Prosjekterte og målte resultater....................................................................................... 46 4.2.3 Diskusjon .................................................................................................................................... 49

4.3 Termisk ................................................................................................................................ 51 4.3.1 Krav .............................................................................................................................................. 52 4.3.2 Prosjekterte og målte resultater....................................................................................... 53 4.3.3 Diskusjon .................................................................................................................................... 55


7

5. Hvordan samsvarer målt energibruk med prosjektert energibruk for Miljøhuset GK? ................................................................................................................ 59

5.1 Avgrensninger ................................................................................................................... 59 5.2 Budsjettert energibehov fra SIMIEN ......................................................................... 60 5.3 Målt energiforbruk hos MHGK .................................................................................... 62 5.4 Diskusjon............................................................................................................................. 65

6. Hovedkonklusjon ...................................................................................................... 68

7. Definisjonsbeskrivelser .......................................................................................... 70

8. Bilde-, tabell-, figur- og formelliste ..................................................................... 72

9. Kildehenvisning ......................................................................................................... 73

10. Vedlegg ....................................................................................................................... 76


8

1. Prosjektbeskrivelse

1.1 Bakgrunn

Verdensklimaet har forandret seg markant de siste 50 årene. Siden målinger startet i

1880 var 2014 det varmeste året med en temperatur på 0,69 ○C over snittet for det 20.

århundre. Forskere har kommet frem til at det er mer enn 95 % sikkert at vi

mennesker har forårsaket over halvparten av temperaturøkningen siden 1950-tallet.

Hvis denne trenden fortsetter uten at det gjøres noen tiltak, vil dette ha store

konsekvenser for miljø, helse og økonomi verden over. Problemet er knyttet til

befolkningsvekst, forbruksmønster, energiforbruk og transportbruk [1]. For å få ned

de globale klimautslippene vedtok man i 1997, Kyoto-avtalen. Avtalen omfatter

tallfestede og tidsbestemte reduksjoner i utslippene av klimagasser for

industrilandene [2]. Bygningsmassen i Norge står for ca. 40 % av energiforbruket i

landet. Det er på dette området man har størst forbedringspotensialet for å redusere

energiforbruket og klimagassutslipp [3]. På bakgrunn av dette har vi i Norge

nasjonale krav til byggverk. Direktoratet for byggkvalitet setter krav til at byggverk

skal prosjekteres og utføres slik at lavt energibehov og miljøriktig energiforsyning

fremmes. I tillegg skal beregninger av bygningers energibehov og varmetapstall

utføres i samsvar med Norsk Standard (NS). Det settes også krav til inneklima, hvor

rom med varig opphold skal tilrettelegges ut fra hensyn til helse og tilfredsstillende

komfort. For byggverk er det i dag frivillige ordninger som i hovedsak tar hensyn til

miljø og helse. En av disse ordningene er BREEAM-klassifiseringen som Miljøhuset

GK (MHGK) sertifiseres etter.

"BREEAM er et helhetlig klassifiseringssystem for bygg og eiendom, som

dokumenterer forskjeller på miljø og helsebelastninger, og som gjør det lettere å

gjøre riktige valg. BREEAM-NOR er en norsk tilpasning, med tilknytning til

relevante standarder og regler innenfor energi og miljøområdet." [BREEAM, 2012

s. 8]

GK Norge (GK) sitt nye hovedkontor MHGK er det første kontorbygget i Norge som

er bygget etter passivhusstandarden og var et pilot-prosjekt med BREEAM for

kontorbygg i Norge. Målet med passivhus er å fremme lavt energiforbruk og

begrense total miljøbelastning som settes i sammenheng med arealeffektivitet,

arkitektonisk kvalitet og god totaløkonomi, både i investeringsfasen og driftsfasen av

bygget. Drift av tekniske anlegg har stor innvirkning på energiforbruket, riktig bruk

av varme/kjøling og ventilasjon er en viktig faktor. Hos MHGK er det satt fokus på

hvordan bygget kan bruke minst mulig energi og at man har en tilfredsstillende og

god termisk komfort ved hjelp av ventilasjonsanlegget. En god sentral driftskontroll

med dyktige sakkyndige som justerer og vedlikeholder anlegget er viktig. Siden

MHGK er prosjektert etter Byggteknisk forskrift (TEK) og Building Research

Establishment’s Environmental Assessment Method (BREEAM) som stiller krav til


9

inneklima og energiforbruk, ønsker prosjektgruppen å se om de prosjekterte målene

og de målte resultatene er i samsvar med hverandre.

1.2 Problemstillinger

- Hva skal til for å oppnå GK´s målsetting om klassifiseringen Very Good etter

BREEAM-NOR?

- Hvordan samsvarer Miljøhuset GK sitt prosjekterte og målte inneklima mot krav i

BREEAM og TEK?

- Hvordan samsvarer målt energibruk med prosjektert energibruk for Miljøhuset GK?

1.3 Deloppgavene defineres

Bacheloroppgaven er delt i tre deler, hvor problemstillingene besvares hver for seg.

Først tar oppgaven for seg en helhetlig orientering av hvordan MHGK ligger an i

BREEAM-klassifiseringen per dags dato. Emnene som bygget blir vurdert etter blir

kartlagt etter dagens status. Emner som enda ikke er godkjente anbefales det en

videre prosess, for å få avklart om disse kan bli godkjent. Videre besvares hva

gruppen har bidratt med i sertifiserings-prosessen.

Deretter svarer rapporten på hvordan GK oppnår et godt inneklima via

ventilasjonsanlegget. Det målte inneklimaet blir vurdert opp mot det prosjekterte,

men også mot krav i BREEAM og TEK. For å oppnå et godt inneklima mener

prosjektgruppen at følgende BREEAM-emner er relevante: teknisk driftsstart,

ventilasjonsløsning, emisjoner i materialer, termisk komfort og termisk soning. Det

blir gjort fordypninger i disse emnene.

Oppgaven svarer videre på hvordan målt energibruk samsvarer med prosjektert

energibruk for MHGK. Det prosjekterte energibudsjettet for MHGK er beregnet i

energiberegningsprogrammet SIMIEN. Det målte energiforbruket er hentet fra

MHGK sitt SD-anlegg.

1.4 Prosjektmål

Resultatmål

Resultatmålet i bacheloroppgaven vil være oppdelt. Første mål vil være å kunne

bidra til at MHGK får ferdigstilt BREEAM-sertifiseringen. Det er satt et ønsket mål

fra GK om å oppnå nivå Very Good. Prosjektgruppen vil derfor bidra med å anbefale

en prosess mot ferdigstillelse ved å identifisere gapet mellom hvor MHGK står


10

pr. dags dato i BREEAM-klassifiseringen, sammenlignet med hva BREEAM krever

for å oppnå ønsket klassifiseringsnivå for kontorbygget.

Neste mål vil være å fordype seg der MHGK er fremtredende med tanke på

ventilasjonsløsningen og energiforbruket. Rapporten skal identifisere gapet mellom

det prosjekterte og målte, for inneklima og energibruk.

Ved å jobbe med dette vil man kunne oppnå en utdypende kunnskap om BREEAM,

inneklimaet, ventilasjonssystemet og energiforbruket i MHGK på Ryen i Oslo.

Prosessmål

I arbeidsprosessen vil studentene i bachelorgruppen tilegne seg kunnskaper om det å

jobbe i team, følge regler, møtevirksomhet, dokumentasjon, læringsmål, rotasjon på

prosjektfunksjoner og presentasjonsteknikk. Arbeidsoppgaven vil bli lagt opp ved

felles og individuelt arbeid.

Suksesskriterier i prosjektet vil være at oppdragsgiveren er engasjert, at gruppen får

nødvendig dokumentasjon og informasjon til fastsatt tid.

Effektmål

Effektmålene vil være å bidra til gjennomført BREEAM-sertifisering for MHGK,

samt at prosjektgruppen vil sitte igjen med læringsutbytte fra GK med tanke på

hvordan man oppnår et godt inneklima med hovedfokus på ventilasjon.


11

2. Orientering

2.1 BREEAM

BREEAM kan forklares i all enkelhet som et helhetlig miljø- og

helseklassifiseringssystem for bygg.

Selv sier BREEAM-manualen [4]: "BREEAM (Building Research Establishment’s

Environmental Assessment Method) er et ledende og mest brukte

miljøklassifiseringssystem for bygg, med over 115 000 sertifiserte bygg og nesten

700 000 registrerte bygg. Det setter standarden for beste praksis for bærekraftig

design, og har blitt selve målestokken når man skal beskrive et byggs miljøytelse. Det

blir delt ut poeng i ti kategorier i henhold til ytelse. Disse poengene blir så lagt

sammen til én samlet poengsum på en skala; Pass, Good, Very Good, Excellent,

Outstanding. Driften av BREEAM blir overvåket av et uavhengig Bærekraftstyre,

som representerer et tverrsnitt av interessenter i byggeindustrien." [BREEAM, 2012

s. 8].

BREEAM tar for seg alle aspekter ved et nybygg, fra prosjekteringsfase frem til

innflyttet bygg.

BREEAM er utviklet i samarbeid med Norwegian Green Building Council (NGBC)

sine medlemsbedrifter. "BREEAM-NOR er utviklet av Norwegian Green Building

Council (NGBC). NGBC tilbyr BREEAM-NOR for aktivt bruk i henhold til tillatelse

og lisensvilkår gitt av BRE Global Ltd., som gir NGBC fullmakt til å utstede, i tråd

med NGBCs revisorer, klassifisering i kvalitetsklassene Pass, Good, Very Good,

Excellent og Outstanding.

BREEAM sine målsettinger:

- Å redusere byggs påvirkning på miljøet

- Å gjøre det mulig å anerkjenne bygg ut ifra dets miljøstandard

- Å tilby troverdig miljøklassifisering og – sertifisering for bygg

- Å stimulere etterspørselen etter bærekraftige bygg"

[BREEAM, 2012 s. 8]

2.1.1 Hva vurderes etter BREEAM?

BREEAM kategoriserer byggets formål, inndelt etter varehandel, kontor, industri og

utdanning. Formålet for bygget gir ulike minimumskrav i BREEAM NOR og

vurderes dermed forskjellig.


12

Klassifiseringen av bygget vurderes også innenfor 10 ulike hovedkategorier: Ledelse

(MAN), Helse og Innemiljø (HEA), Energi (ENE), Transport (TRA), Vann (WAT),

Materialer (MAT), Avfall (WST), Arealbruk og økologi (LE), Forurensing (POL) og

Innovasjon.

Hovedkategoriene er igjen delt opp i hovedområder som vist under, hentet fra

BREEAM:

2.1.2 Poeng og minimumskrav

For å oppnå poeng under emnene skal kriteriene under hvert emne være oppfylt og

dokumentert.

Hvor mange poeng bygget kan få i hvert emne varierer, hovedkategoriene har også

forskjellig vektingstall. For eksempel vektes maks oppnådde poeng i

hovedkategorien energi 19 % og maks oppnådde poeng i avfall 7 %. Kategoriene det

tas poeng i har derfor stor betydning for sluttresultatet. Samlet poengscore regnes ut i

et pre-analyseverktøy.

Pre-analyseverktøyet er et ferdig oppsatt excel-ark utviklet av BREEAM. I verktøyet

legger man inn grunnleggende data for bygget som skal klassifiseres, i tillegg til

hvilket klassifiseringsnivå man vil oppnå. Verktøyet lister opp alle emnene,

tilgjengelige poeng og minimumskriterier for valgt nivå. Det er mulig å legge inn tre

separate scenarioer i pre-analysen for å kunne vurdere og sammenligne resultatene.

Tabell 1: Oppsummering av BREEAM-kategorier og hovedområder


13

Verktøyet regner ut poengscoren til scenarioene i poengsum og prosent, og angir

hvilket nivå scenarioene tilfredsstiller, og om alle minimumskrav er oppnådd for

gjeldende nivå. I stigende rekkefølge er nivåene: Pass, Good, Very Good, Excellent

og Outstanding.

Grenseverdiene for nivåene er som vist under, hentet fra BREEAM.

Poeng blir gitt når man tilfredsstiller ytelseskriteriene for gjeldende emne, under

noen emner er det i tillegg mulig å få innovasjonspoeng. Innovasjonspoeng gir en

ekstra anerkjennelse for et bygg som er innovativt når det gjelder bærekraftig ytelse.

Det legges vekt på å kvalifisere til gitte minimumskrav til nivåene, minstekravene må

være tilfredsstilt for å oppnå klasse og sertifikat. For nivå Very Good må følgende

minstestandarder være oppfylt for å oppnå klassifiseringen: høyfrekvent belysning,

teknisk driftsstart, materialspesifikasjon, brukerveileder, fuktsikring, delmåling av

betydelig energibruk, ventilasjonsløsning for å sikre innendørs luftkvalitet og

forurensing i innemiljø.

Prosjektets godkjente Akkreditert Profesjonell (AP) går tilslutt igjennom all

dokumentasjon og sender den videre til en NGBC-registrert revisor. Revisoren

fungerer som en tredje parts godkjenning, hen lager så en engelsk rapport som

sammen med dokumentasjonen for alle gjeldende emner, sendes videre til BRE i

Storbritannia som har siste ordet hva det gjelder BREEAM-sertifiseringen.

2.2 Miljøhuset GK

Den 23. august 2012 ble MHGK offisielt åpnet og ble med dette Norges første

private næringsbygg bygget etter NS 3701; Kriterier for passivhus og

lavenergibygninger –yrkesbygg [5], og er i dag Norges mest energieffektive

kontorbygg. Bakgrunnen var at GK skulle ha nytt hovedkontor og ville at bygget

Tabell 2: Referanseverdier for BREEAM-NOR


14

skulle gjenspeile GK sin filosofi med tanke på inneklima og energiforbruk. MHGK

er lokalisert på Ryen i Oslo. Kontorbygget har ca. 530 arbeidsplasser, fordelt på

13620m2.

Prosjektteamet har bestått av følgende:

- Byggherre: Ryenstubben Invest AS (eies pr dags dato av GK Eiendom AS og

GK Norge AS)

- Arkitekt: Solheim og Jacobsen arkitekter AS

- Hovedentreprenør: BundeBygg AS

- Prosjektledelse: Stor-Oslo Prosjekt AS

- Spesialrådgiver energi: GK Norge AS

- Andre rådgivere: BundeBygg AS (RIB), GK Norge AS (RIV), Lys og Varme

AS (RIE)

- Byggeledelse: Stor-Oslo Prosjekt AS

- Underentreprenører: GK Norge AS (totalteknisk entreprenør)

[6]

Da prosjekteringen av MHGK ble satt i gang var målsetningen kun å oppnå

minstekravet til TEK 10, energimerke C. Beregninger viste at ved en innvestering på

ca. 8 millioner kroner ville man kunne oppnå passivhusstandard, og siden GK

allerede ville bruke bygget som et utstillingsbygg for sine innovative løsninger, ble

passivhus det nye målet.

Beregninger viser at kontorbygget har ca. 1,1 GWh lavere energibehov, og at det

derfor vil bli sluppet ut ca. 434,5 tonn mindre CO2 i året, enn for et tilsvarende bygg i

energiklasse C [7]. Reduksjon av energibehovet, kombinert med subsidier fra Enova

vil gjøre innvesteringen lønnsom i løpet av få år. Energibesparelsen alene utgjør en

innsparing på ca. 900.000 koner i året, dette sammen med tilskuddet fra Enova på 4

millioner kroner, gjør at den investerte summen (8 mill. kr.) vil bli inntjent i løpet av

4-5 år. Målet er at alle brukere av bygget skal nyte godt av det gode inneklimaet samt

at belastningen på miljøet blir redusert. [8][9][11]

For å anerkjenne MHGK, ble det underveis i prosjekteringen bestemt at bygget

skulle BREEAM-sertifiseres med ambisjon om å oppnå Excellent-klassifisering. På

dette stadiet i prosjekteringen var det allerede for sent å tilfredsstille kravene til en

rekke av poengene da de skulle vært hensynstatt tidligere i prosjekteringsfasen. Det

ble derfor tydelig i en tidligfase at målet var for ambisiøst og måtte reduseres til Very

Good. MHGK ble registrert som et BREEAM-prosjekt hos NGBC den 16. Mai

2012, krav som gjaldt ved denne datoen blir derfor gjeldene for bygget. [Vedlegg 1]

MHGK har et lavt energibehov som gjør at man klarer å opprettholde ønsket

innetemperatur ved hjelp av ventilasjonsanlegget og Lindinvent sine aktive

tilluftsventiler gjennom mesteparten av året. Det er kun i de kaldeste periodene i

løpet året ventilasjonssystemet ikke klarer å opprettholde ønsket innetemperatur. I


15

disse periodene får man hjelp av varmeelementer som er installert i flere grenstaver

plassert rundt i bygget. Disse er beregnet for å opprettholde temperaturen på de

kaldeste dagene i løpet av vinteren. Varmeelementene er prosjektert til å være aktive

i 2 % av den totale dekningsgraden til romoppvarming.

MHGK kan i fremtiden bli enda mer miljøvennlig da det er klargjort for montering

av solcellepaneler på taket. Panelene blir anskaffet og montert om beregninger viser

at det er lønnsomt. [10]

2.2.1 Tekniske data for klimaskallet

Tabell 3 under, gir en oversikt over klimaskallet til MHGK. [10]

Tabell 3: Klimaskallverdier MHGK

2.2.2 Energimerkeordningen

Et kjennetegn på at MHGK er et

energibesparende bygg er at det har blitt

tildelt den grønne A'en i

energimerkeordningen som vist på bile 1.

Det betyr at bygget bruker under 85

kWh/m2 og under 30 % av oppvarmingen

kommer fra fossilt brensel. [10]

Energimerkeordningen er et tiltak som skal

bevisstgjøre energiforbruket og energikilden

til hvert enkelt bygg. Karakteren er bygd

opp på en slik måte at man får en bokstav

for hvor mye energi et bygg får levert (A-

G), og farge (rød-grønn) for andelen fossilt

brensel som blir brukt til oppvarming. [11]

Bilde 1: Energimerke for MHGK, hentet fra vedlegg 2


16

2.2.3 Passivhus

Konseptet passivhus kommer opprinnelig

fra Tyskland, hvor også det første

passivhuset ble bygget i 1990. Navnet

passivhus kommer av at man bruker

passive tiltak for å redusere

oppvarmingsbehovet sammenlignet med

bygg prosjektert etter TEK. De passive

tiltakene er i hovedsak bedre isolerte

yttervegger og vinduer, reduksjon av

luftlekkasjer og kuldebroer,

varmegjenvinning i ventilasjonsanlegget.

Minstekrav for å oppfylle passivhus er vist

på tabell 4, hentet fra Sintef Byggforsk.

Gjeldende standarder for passivhus i

Norge er NS 3700:2013 – Kriterier for

passivhus og lavenergibygninger -

Boligbygninger og NS 3701:2012 – Kriterier for passivhus og lavenergibygninger –

Yrkesbygninger [5]. [13]

2.2.4 SD-anlegg

Brukergrensesnittet til det sentrale driftsstyringsanlegg (SD-anlegg) i MHGK heter

Niagara og drifter alle sentraler og undersentraler i bygget. I Niagara har

driftspersonellet en interaktiv oversikt over alle komponentene i systemet og hvilken

tilstand de er i. Det kan blant annet brukes til å måle mengder, justere på ventiler og

spjeld, samt å overvåke anlegget. I MHGK er EOS (energimåleprogram) og

Lindinspect (kontrollprogram for ventiler og spjeld) integrert i SD-anlegget slik at

det er mulig å hente ut data og iverksette tiltak for å oppnå optimalisert drift.

2.2.5 Lindinvent og Lindinspect

Lindinvent er et Demand Controlled Ventilation (DCV) – system som består av

aktive tilluftsventiler utviklet av Lindinvent AB. Disse styres av et kretskort i

ventilen som ved hjelp av tilkoblede sensorer justerer mengden og/eller temperaturen

på tilluften. Lindinvent kan installeres med trykk-, CO2- og temperatursensorer slik

at systemet tilfører mer friskluft når CO2- og temperaturnivået går over den angitte

grenseverdien. Ventilene over tomme celler (tilhørende personer er på møte o.l.)

stiller seg inn på minimum tilluft. Det skjer fordi sensorer i rommet

(temperatur/tilstedeværelse/CO2) ikke registrerer aktivitet i cellen. Ventilene kobles

opp mot et program som Lindinspect. Lindinspect er som tidligere nevnt et WEB-

basert program som loggfører data tre år tilbake i tid. Andre data som kan loggføres

av Lindinvent-sensorene er: lufthastighet, luftmengde, utetemperatur og

Tabell 4: Minstekrav for passivhus, Byggdetaljblad

473.015


17

tilstedeværelse i soner/celler som er i bruk. Den loggførte dataen kan hentes fra en

eller flere ventiler, etasjer, sjakter, spjeld og aggregater. Når ønsket data er valgt kan

man se verdiene i tabeller, diagrammer og grafer. På denne måten kan man finne ut

hvor energien som blir brukt og avdekke eventuelle feil i systemet. Ved hjelp av SD-

anlegget kan man optimalisere energiforbruket og den termiske komforten til

brukerne av bygget. [14]

I disse dager tester GK en mobilapplikasjon for smarttelefoner, hvor man skal kunne

justere lufthastighet og temperatur individuelt i hver celle/sone. Mobilapplikasjonen

vil gjøre det mulig å justere lufthastighet og temperatur mellom en maks og

minimumsverdi som er satt på forhånd.

Under er det forklart hva Lindinvent sin aktive tilluftsventil består av.

- Kretskort som styrer ventilene ut ifra hva sensorene måler og hvordan de er innstilt.

Med kretskortet kan man koble belysning, kjøling og oppvarming, samt dele inn i

soner. Lindinvent-ventilen sender data via nettverk på WEB, lokalt, BUS-system

eller infrarød styring til Lindinspect.

- Justerbare lameller som sørger for konstant, lydløs og jevnfordelt luftstrøm.

Lamellene er designet for å hindre kaldras og skal sikre tilstrekkelig omrøring av

luften i rommet.

- Motor som åpner og lukker lameller for å justere luftmengde.

- Sensor for trykk-, tilstedværelses-, og luftmengdemåling.

- Temperaturfølere både i kanal over ventil og i selve ventilen for måling av

temperaturen i rommet og i kanalene.

- Bevegelsessensor som styrer når lyset slås av og på og/eller når ventilen må øke

tilluften til rommet på grunn av belastning

Bilde 2: Detaljer Lindinvent aktiv tilluftsventil


18

Bildet 3 under viser en planoversikt av 1. etasje for MHGK. De fargede rutene på

bildet er plasseringen av Lindinvent – ventilene for denne delen av bygget. Her viser

de temperatur og tilstedeværelse. [14]

Bilde 3: Skjermbilde fra Lindinspect


19

3. Breeam pre-analyse Miljøhuset GK. Gap-analyse

Miljøhuset GK og Breeam.

3.1 Orientering Pre-analyse Miljøhuset GK

I denne delen av rapporten fikk prosjektgruppen i samarbeid med GK ved Espen

Aronsen (EA) og BundeBygg (BB) ved Linda Eilertsen (LiE) i oppgave å delta i

prosessen for å ferdigstille BREEAM-klassifiseringen av MHGK. Under

prosjektering av bygget hadde EA ansvaret for energidesign av prosjektet og LiE

prosjektingeniør fra BB. Huset står per dags dato ferdigstilt og begge interessenter

har derfor fått nye arbeidsoppgaver, dette betyr at frem til prosjektgruppen ble

engasjert lå BREEAM-klassifiseringen i hvilemodus.

Prosjektgruppen ble etter møter med GK og BB enige om at deloppgaven skulle

utføres på grunnlag av mottatt dokumentasjon. Den tilsendte dokumentasjonen

beskrev hva som var blitt gjort på prosjektet for å oppfylle kravene i BREEAM, og

kom fra EA (GK) og LiE (BB). Dokumentasjon fra GK bestod i hovedsak av

bekreftende dokumenter på byggets "fasiliteter" og dokumentasjonen fra LiE bestod

av status på klassifiseringen. Til å begynne med var målet at prosjektgruppen skulle

identifisere hvilke emner som var godkjente, hvilke som gjenstod og hva som måtte

til for å ferdigstille sertifiseringen av MHGK. I innsamlingsprosessen viste det seg

tidlig at dokumentasjonen ikke var like tilgjengelig som antatt, ei heller var prosessen

kommet så langt som prosjektgruppen forventet. Etter å ha skaffet seg en foreløpig

status viste det seg at det bare var to emner som var godkjente av revisor pr. dags

dato. Resultatet ble derfor at prosjektgruppen ikke hadde tilgang på all den

nødvendige dokumentasjonen som trengtes for å kunne utføre deloppgaven da

vurderingsgrunnlaget for emnene ville blitt for dårlig. Prosjektgruppen ble derfor

nødt til å endre målet for oppgaven, og ble så enige med GK og BB om å utføre en

pre-analyse for å se nærmere på hvilken klassifiseringsklasse MHGK hadde mulighet

til å oppnå. Pre-analysen skulle gjøres med grunnlag i den foreliggende

dokumentasjonen og muntlig informasjon fra GK og BB, om hva som var blitt gjort

og hva de mente de kunne dokumentere. Det skulle i tillegg lages en sjekkliste for

MHGK på grunnlag av dokumentasjonen som prosjektgruppen hadde mottatt.

Sjekklisten ble laget som et støtteverktøy for BB, som en forenkling av BREEAM

NOR-manualen, til sitt arbeid for å ferdigstille nødvendig dokumentasjonen for de

relevante emnene for kontorbygget. Sjekklisten forklarer hva som kreves av

dokumentasjon og lister opp dokumentasjon som allerede er på plass for hvert enkelt

emne i BREEAM.

Selv om målet i oppgaven ble forandret, skal man ut i fra pre-analyseverktøyet få en

god indikasjon på hvilken klassifiseringsklasse MHGK vil kunne oppnå til slutt. BB

har sendt prosjektgruppen en oversikt over antatt forventet poengsum på alle


20

gjeldene emner, som er blitt ført inn i pre-analyseverktøyet. Dette har igjen vært

grunnlag for prosjektgruppens antatte poengscore for bygget, samt å gi en anbefaling

om videre prosess for ferdigstillelsen av BREEAM-sertifiseringen av MHGK.

3.2 Sjekklisten

Sjekklisten Vedlegg 3 ble laget for at LiE skal kunne bruke den som verktøy for

ferdigstillelse av BREEAM-klassifiseringen, som en forenkling av BREEAM NOR-

manualen. Sjekklisten er ment å være så kortfattet som mulig, for best mulig

oversikt. Emner som krever videre utregninger eller videre forklaring i BREEAM,

må dermed slås opp i manualen for å få en helhetlig forståelse av emnet.

Sjekklisten, som vist på bilde 4 på neste side, er bygd opp ved at de aktuelle

hovedkategoriene kommer etter hverandre i rekkefølge, etterfulgt av sine emner.

Hvert emne har en tilhørende tabell med informasjon om:

- Navnet på emnet.

- Sidetall i BREEAM NOR-manualen.

- Tilgjengelige poeng for det aktuelle emnet.

- Minimumskrav i BREEAM som må oppfylles for ønsket klassifiseringsnivå.

- Tildelte(e) poeng (dette feltet står åpent inntil man vet hva man faktisk

oppnår).

Under tabellen for hvert emne er det laget en oversikt over nødvendig

dokumentasjon som må på plass for at MHGK skal tilfredsstille kravene i BREEAM.

Dvs. at det er listet opp krav til dokumentasjon for å få tildelt de tilgjengelige

poengene.

Sjekklisten tar utgangspunkt i kravene som gjelder under "Etter oppføringen" av

bygget ettersom bygget allerede er oppført. Klarer man å vise samsvar mellom

dokumentasjonen og BREEAM-kravene oppnår man poeng. I noen emner kreves det

at bygget skal samsvare med krav som var gjeldende under "design- og

prosjekteringsfasen", disse kravene er derfor også blitt listet opp der det gjelder.

Dokumentasjon vi mottok i skrivende tidspunkt er listet opp i skrifttypen kursiv,

under punktet vi mener at dokumentasjonen hører til. Det vises til dokumentasjonens

navn, etterfulgt av hva filen inneholder/ dokumenterer.


21

Ledelse

Man 1 - Teknisk driftsstart, s. 42-46

Oversikt over nødvendig dokumentasjon

Første poeng:

1 og 3:

Idriftsettelsesjournaler/rapporter som bekrefter overvåkningshandlinger utført av det utnevnte

medlemmet av designteamet.

01. Brav Man 1 Brev som bekrefter utnevnelse av

ansvarlig for teknisk driftsstart.

02. Igangkjøring og funksjonskontroll av tekniske installasjoner Rutiner.

03. 78-50 Igangkjøringsprosedyre automasjonssystemer Rutiner. 08. Grensesnitt Grensesnittliste tekniske fag.

Idriftsettelsesjournaler/rapporter som bekrefter handlinger/rollen til teknisk sakkyndig.

2:

En kopi av hovedkontraktprogrammet som understreker idriftsettelses-, ytelsestesting- og

overrekkelsesperioden.

Andre poeng:

1: Bevis (som skissert ovenfor) som bekrefter samsvar med første poeng.

2: Idriftsettelsesjournaler/rapporter som bekrefter prosedyrene for idriftsettelse blir gjennomført i

samsvar med relevante standarder.

3: Idriftsettelsesjournaler/rapporter som bekrefter at idriftsettelsesaktiviteter for BMS/styring ble utført i

samsvar med planen for idriftsettelse/klausulen i spesifikasjonen.

04. AU1=434.001-Igangkjøringsprotokoll Oppstartsprotokoll (utført av og ansvarlig?).

05. BU1=434.002-Igangkjøringsprotokoll Oppstartsprotokoll (utført av og ansvarlig?). 06. CU1=434.003-Igangkjøringsprotokoll Oppstartsprotokoll (utført av og ansvarlig?).

07. CU1=434.004-Igangkjøringsprotokoll Oppstartsprotokoll (utført av og ansvarlig?).

4: En kopi av den sesongmessige tidsplanen for idriftsettelse/programmet.

ELLER

En kopi av brevet som utnevner idriftsettelsessjefen og omfanget av dennes ansvar.

Hovedkategori

Emne og sidetall i BREEAM

Tilgjengelige poeng for

emnet

Klassifiseringsnivå

Poeng som må tas for

å oppnå minimumskrav

i nivået

Poeng oppnådd

Punkter gitt i BREEAM med tilhørende krav

Dokumentasjon som allerede foreligger for emnet

Bilde 4: Sjekkliste BREEAM


22

3.3 Gap-analyse, BREEAM-sertifisering

For at prosjektgruppen skulle få oversikt over BREEAM-klassifiseringen av MHGK

ble det utført en gap-analyse, som kan fordeles over to ulike scenarioer:

Første scenario (1): GK og BB sin opprinnelige antatte poengscore, fra tidspunktet

BREEAM ble med i prosjektet.

Andre scenario (2): Prosjektgruppen er engasjert og sjekkliste er utarbeidet og sendt

til BB, som på bakgrunn av denne har tatt en ny gjennomgang av MHGK.

Poengscoren er satt med bakgrunn i dagens status fra BB.

Scenarioene ble satt i system og poengene ført inn i pre-analyseverktøyet. Vedlegg

4

Pre-analyseverktøyet tillater ikke å definere egne navn på scenarioene, og vil derfor

heretter ha nye navn:

1. Poeng fra pre-analyse (GK og BB sin opprinnelige antatte poengscore)

2. Scenario 1 (BB sin antatte poengscore etter ny gjennomgang)

Resultater fra analysen tabell 5 viser at ved ny gjennomgang av MHGK antar BB en

nedgang i prosentscore fra 63,8 % til 49,6%, som betyr at MHGK har "mistet"

14,2 %. Det betyr i tillegg at BB ikke lengre forventer at MHGK vil bli sertifisert til

et Very Good-bygg, dette kan leses av under feltet "BREEAM-klassifisering" i

nederste felt i ovenforliggende tabell. Det ble derfor viktig å se på hver

hovedkategori for seg selv og vurdere hvor MHGK er gode og vil ta poeng, hvor det

er emner som faller bort og mister poeng, samt hvilke utfordringer MHGK har i

forhold til å oppnå poeng. Hovedkategoriene diskuteres på et overordnet nivå og

hvert emne vil derfor ikke tas i detalj. Resultatet av gap-analysen ble som følger:

Tabell 5: Resultater for poeng fra pre-analyse og scenario 1


23

Ledelse

Teknisk driftsstart er en av flere tjenester GK tilbyr til sine kunder og innehar derfor

solid kunnskap, erfaring og rutiner på området. Fokus på teknisk driftsstart sikrer en

riktig og optimal start av gjeldende anlegg i bygget. Dette innebærer protokoller og

beskrivelser for igangkjøring på de forskjellige delene. Teknisk driftsstart vil utdypes

under kap. 4.1. GK har utviklet en brukerveileder for SD-anlegget til brukerne av

bygget. Brukerveiledningen forklarer hvordan bygget driftes på en effektiv måte,

uten at brukerne skal behøve å ha noen form for teknisk kunnskap.

I BREEAM rettes det også fokus på entreprenørens retningslinjer for miljø og

samfunnsansvar på byggeplass slik at byggeplassen blir ledet på en miljømessig og

ansvarlig måte. Her mister man ett poeng, da det ikke kan dokumenteres godt nok ut

i fra kravene i sjekkliste A2 fra BREEAM-manualen. [4:345]

For å score høyt innenfor kategorien ledelse er man avhengig av å ha med BREEAM

tidlig i prosjektet, derfor mister MHGK verdifulle poeng på emner som blant annet

påvirkning fra byggeplass, analyse av levetidskostnader, stedsanalyse og

konsultasjon. Da dette er emner som må sees på i prosjekteringsfasen av bygget. Det

skal i tillegg være engasjert en AP på prosjektet, noe MHGK ikke har. [4:42]

I denne hovedkategorien vil man oppnå 4 av 17 mulige poeng. Dette er en uttelling

på 24 %. I tillegg vil minstekravene til Very Good-nivå for Man 1- Teknisk driftsstart

og Man 4- Brukerveileder oppnås.


24

Helse og Innemiljø

Helse og innemiljø er ett av

fokusområdene til MHGK

og innebærer emner som alle

er med å bidra til et bedre

innemiljø og derfor også

poeng i BREEAM-

klassifiseringen. Med sin

ventilasjonsløsning

Lindinvent vist på bilde 5

som baserer seg på

behovsstyrt ventilasjon, har

GK sørget for å tilfredsstille

mange av faktorene som

spiller inn på om man har et

godt inneklima eller ei.

Designet av tilluftsventilene sikrer en god termisk komfort i bygget.

MHGK gjør det også bra på emner som dagslys, utsyn og blendingskontroll, hvor

man oppnår poeng ved at bygget er prosjektert og designet for at brukerne skal få

tilstrekkelig med dagslys. Man har også sørget for at brukerne skal kunne se ut av

bygget for å redusere belastningen på øynene. Ulempen med godt dagslys og utsyn er

at solen vil kunne skinne inn gjennom vinduene og gi unødvendig varme og

blending, det stilles derfor krav til brukerstyrt blendingskontroll. Blendingskontrollen

er gjort ved at det er montert utvendige persienner på byggets øst-, sør- og

vestfasade. Definisjonen av hva som er brukerstyrt blendingskontroll er litt uklar,

men hvis man kan overstyre de utvendige persiennene individuelt for de forskjellige

arbeidsplassene tolker vi det slik at dette er individuell brukerstyring. BB har i tillegg

planlagt å utføre en akustisk test for å sikre at alle relevante områder oppnår de

påkrevde ytelsesstandardene, som igjen vil gi flere poeng.

I tillegg er det gjort valg med tanke på forurensning inne i bygget. Rutiner for ren og

ryddig byggeplass, rengjøring og valg av materialer og produkter er tenkt igjennom.

Det er også gjort tiltak for å redusere risikoen for fuktskader før, underveis og etter at

bygget er ferdigstilt. Men ettersom man ikke hadde BREEAM i tankene under disse

prosessene er ikke nødvendig dokumentasjon ivaretatt eller produsert og kategorien

mister poeng og også minstekrav i forhold til å oppnå Very Good-klassifisering.

MHGK er heller ikke bygget under tak og mister derfor poeng også her.

Et annet emne som ville gitt bygget poeng er "Potensiale for naturlig ventilasjon",

dette er uaktuelt for MGHK som har fastkarm, karm som ikke kan åpnes, på alle

vinduer. [4:83]

Bilde 5: Lindinvent- tilluftsventil hentet fra mottatt dokumentasjon fra

GK


25

Termisk komfort og luftkvalitet for MHGK vil utdypes nærmere i kap. 4.

I denne hovedkategorien vil man oppnå 10/19 poeng. Dette er en uttelling på 53 %.

Energi

GK er gode på energi og energieffektivisering av bygg. Dette fører til at MHGK er

gode også i denne hovedkategorien. Her tas det poeng i alle emner utenom heiser og

rulletrapper. Rulletrapper er uaktuelt siden bygget ikke inneholder dette. For heiser

går man glipp av poeng, da det ikke ble vurdert energireduserende heistyper i

prosjekteringsfasen av bygget.

MHGK er designet og prosjektert etter passivhusstandarden for å minimere behovet

for energi til oppvarming og kjøling. Ved å ha et godt isolert og tett bygg vil netto

energibehov bli lavere og MHGK vil dermed oppnå poeng. Netto energibehov til

romoppvarming og kjøling er beregnet

i SIMIEN etter gjeldende standarder

NS 3031 og NS 3701.

Som vist i bilde 6 til høyre har MHGK

en beregnet levert energi på 73 kWh/m2

som gir energimerke A. [Vedlegg 2]

Mengden levert energi utgjør en

prosentvis forbedring i forhold til et

referansebygg med levert energi på 145

kWh/m2, på 49,65 %. Under emnet

energieffektivitet scorer derfor MHGK

hele 9 poeng. [4:132]

I prosjekteringsfasen ble det sett på flere alternativer for energiforsyning, det ble

utført en analyse hvor de til slutt kom frem til den beste løsningen, det mangler i

midlertid dokumentasjon på dette. [5:12]. Energiforsyningen for varmeenergi som er

valgt er to luft til vann-varmepumper, disse varmepumpene skal gi ca. tre ganger så

mye energi i forhold til hva de tilføres 9 og bidrar derfor også til redusering av

energibruk til bygget. Ved hjelp av SD-anlegget på bygget kan man få oversikt over

energibruken til forhåndsgitte poster hentet fra NS 3031:2007-Beregning av

bygningers energiytelse. Metode og data. 15. Postene er romoppvarming og

ventilasjonsvarme, varmtvann, kjøling, vifter og pumper, belysning og teknisk utstyr.

I tillegg er det blitt gjennomført tetthetsprøving for bygget som dokumenterer at man

er godt innenfor krav i NS3701 om lekkasjetall på 0,6, mot MHGK sitt lekkasjetall

på 0,23 [Vedlegg 2]. [4:131]

Bilde 6: Energimerke for MHGK


26

I denne hovedkategorien vil man oppnå 17 av 23 mulige poeng. Dette er en uttelling

på 74 %.

Transport

MHGK har adresse Ryenstubben 10, lokalisert 200m i luftlinje fra et av de mest

trafikkerte knutepunktene i Oslo, Ryenkrysset, som betjener blant annet E6 og Ring

3. Lokasjon vist på bilde 7.

Lokasjonen midt i Ryenkrysset gir bygget 300m gange fra hoveddøren til flere lokale

kollektivtilbud, som blant annet T-bane i retning Lambertseter og sentrum/Oslo vest

med avganger hvert kvarter, regionbusser til bydeler i Oslo, samt langdistanse-

busser.

MHGK ligger i tillegg med 700m gange fra Manglerud senter, som tilbyr alle de

lokale service- og tjenestetilbuds fasiliteter som BREEAM setter krav til. Lokasjonen

til bygget ligger derfor til rette for at brukerne av bygget ikke trenger å sette ut på en

Bilde 7: Bilde hentet fra Google Maps, dato: 05.05.2015


27

lengre reise for å gjøre nødvendige ærender. Herunder ligger de to eneste emnene

som allerede er godkjent i BREEAM-sertifiseringen, som "lå klart" allerede før

bygget ble satt opp.

MHGK har i dag bilparkeringskapasitet på 121 parkeringsplasser: 100 utendørs og

21 innendørs. Antallet tilfredsstiller kravet for høyeste poengsum for maksimal

parkeringskapasitet, som setter krav til maks en parkeringsplass per fire brukere av

bygget. I tillegg finnes ladestasjoner for EL-biler, med plass til ti el-biler. GK har i

tillegg kjøpt inn fem el-biler som er disponible for de ansatte. 16

BREEAM setter også krav til at MHGK skal ha sykkelparkering for 7 % av brukerne

av bygget, herunder 42 plasser, fordelt på to sykkelparkeringer og med stativ

utformet etter teknisk spesifikasjon etter krav i BREEAM. Sykkelplassene kan

reduseres med 50 % da emnet "Kollektivtransporttilbud" med retningslinjer for gode

kollektivtransport-tilbud har scoret høyeste poeng. Det resulterer i at MHGK kan

redusere antallet sykkelparkeringsplasser til 21 og vil allikevel tilfredsstille kravet.

Vedlegg 5

Bilde 8: Hentet fra Google Maps, dato 05.05.2015


28

Poeng som faller bort i denne kategorien grunnes, som vist på bilde 8, at det ikke er

egen gang-/sykkelvei rundt MHGK. Gående og syklister er nødt til å dele vei med

biler og transport med formål for varelevering, og er derfor ikke etter krav i

BREEAM.

Ettersom BREEAM ikke kom inn i prosjektet i en tidligfase ble det ikke laget

mobilitetsplan for bygget. Som også er med på å trekke ned i BREEAM-

klassifiseringen. [4:179]

Kategorien ender derfor opp med en poengsum på 7 av 9 tilgjengelige poeng: 78 %.

MHGK lå allerede lokalisert for å få et godt utfall i denne kategorien.

Vann

Ettersom MHGK primært er et kontorbygg blir det ikke benyttet store mengder vann

i bygget. Hovedsakelig går vannforbruket til kantine, dusjer i garderober og

sanitærutstyr og brannvann. Brannskap er etablert i forbindelse med toalettkjerner.

For hele bygget er det installert én sentral vannmåler med pulsert utgang, som er

plassert ved hovedinntaket til bygget, vist på bilde 9. Vannmåleren er koblet opp mot

byggets SD-anlegg som fortløpende registrerer vannforbruket i bygget.

For å bidra til en årlig reduksjon i vannforbruket er det installert todelt spylekontroll

med maksimalt spylevolum på 6 liter i toalettet, slik at det ikke benyttes

uhensiktsmessig mye vann i bygget.

I uteområdet rundt bygget finnes noe beplantning som blir naturlig vannet av regn.

Dette gir derfor et positivt utfall i klassifiseringen, hvor det gjelder å redusere

vannforbruket til vanningssystemer i henhold til BREEAM.

Bilde 9: Hentet fra dokumentasjon mottatt av GK


29

Lekkasjedeteksjon er installert under datagulv samt i rom med vanninntak Vedlegg

5. I henhold til BREEAM vil dette ikke være tilfredsstillende nok, da det ikke vil

være mulig å oppdage lekkasjer i ledningen fra hovednettet og inn til hovedinntaket

på bygget.

I tillegg til lekkasjedeteksjon på hovedinntaket kunne MHGK, for å score høyere

poengsum i denne kategorien, iverksatt noen av følgende tiltak: Installere

magnetventiler ved hver toalettkjerne, som ville oppdaget smålekkasjer i bygningen

og ville forhindret videre større lekkasjer. Man kunne satt begrensninger på

strømningsintensitet i kraner og dusjer i bygget. I BREEAM kan man også få poeng

ved opplagt bærekraftig vannbehandling, som kunne bidratt til gjenbruk av for

eksempel gråvann. Dette vil ikke være aktuelt for et kontorbygg som MHGK.

[4:210]

Kategorien ender derfor på en poengsum på 3 av 9 tilgjengelige poeng: 33 %

Materialer

Tidspunktet BREEAM kom inn i prosjektet vil også her ha innvirkning på

poengsummen. Til tross for at det er benyttet en ansvarlig innkjøper av materialer på

prosjektet, som setter krav til spesifikasjon av innkjøpte materialer, mister allikevel

MHGK automatisk fire poeng da det ikke er utført klimagassberegninger eller LCA

(Life-cycle assessment) Vedlegg 6. LCA er en teknikk for å vurdere

miljøkonsekvenser forbundet med alle stadier av et produkts liv fra vugge til grav.

Ved å vurdere disse resultatene under prosjektering ville man kunnet påvirke valget

av materialer og bygningselementer som ble benyttet i MHGK til en mer

miljøvennlig retning. Ytterligere to poeng kunne vært oppnådd ved gjenbruk av

fasader eller eksisterende bærekonstruksjoner, dette er uaktuelt da tomten stod tom

før oppføring av MHGK.

Kategorien scorer derimot poeng på er at det er blitt gjort fordypning i EPD-

miljødeklarasjoner (Environmental Product Declaration), som er et bekreftende

dokument som rapporterer miljødata av produkter basert på livssyklusvurdering

(LCA) og annen relevant informasjon, for minst ti primære bygningsprodukter.

EPDer er viktige for å ta miljømessige valg av produkter, for en bærekraftig

utvikling. Da MHGK var under bygging ble det klart at dette var en utfordring på

grunn av at få produsenter hadde EPD dokumentasjon på sine produkter. En av

grunnene til det kan være at fokuset på EPDer ikke var like stort som det har blitt i de

senere årene. I tillegg tilfredsstiller produktene kriterier for miljøområder ved EU-

blomst eller Svanemerket Vedlegg 5.

Selve bygningskonstruksjonen er bygget robust og det er utført hensyn til

konstruksjonsdetaljer som lett kan bli skadet, herunder bla fukt- og

levetidsbelastninger. [4:231]



30

Avfall

MHGK fører en god avfallshåndtering i bygget, ved å resirkulere lysstoffrør,

batterier, el-komponenter, batterier, printer-tonere, plast, papp og papir. BREEAM

setter krav til god atkomst til avfallet, slik at nødvendig avfallstransport har

tilstrekkelig mobilitet for en enkel henting. I tillegg kildesorteres kompost fra

kantinen, komposten separeres i eget avkjølt rom med dør rett ut av bygget. Vedlegg

6

For at den nye leietakeren selv skal kunne velge gulvbelegg er det kun lagt

gulvbelegg i utleide lokaler. Legging av gulvbelegg i lokaler som ennå ikke er utleid

vil kunne medføre unødvendig avfall da man ikke vet hva lokalene skal anvendes til

og om gulvbelegget er egnet til det fremtidige formålet. Vedlegg 6

Selv om MHGK er bra på avfallshåndtering i driftsfasen av bygget, ble ikke

avfallshåndtering dokumentert i byggefasen. Herunder er det heller ikke satt krav til

et gitt antall nøkkelfraksjoner med ekstra fokus. Ei heller ble det benyttet resirkulerte

tilslag for å redusere bruken av nye materialer. Poengsummen for denne kategorien

vil derfor reduseres. [4:260]


Arealbruk og økologi

MHGK vil under denne kategorien ikke score noen poeng, da det ikke ble tatt hensyn

til arealet utover normale byggeregler da tomten ble regulert for bygget. For å

vurdere tomten skulle det vært engasjert en kvalifisert økolog før prosjektet begynte.

Økologen kunne vektlagt økologisk verdi og vern av økologien på tomten. Fokus på

dette stimulerer til å benytte områder som allerede har begrenset verdi for dyreliv og

lavt artsmangfold. Herunder spiller også gjenbruk av tidligere benyttet areal og

forurenset areal inn.

Sjekkliste A4 [4:358] skulle i tillegg vært fylt ut. Sjekkliste A4 definerer om område

har lav økologisk verdi, ved å svare "Ja" eller "Nei" på spørsmål om det blant annet

finnes bekker, myrområde og trær over en meter på tomten. Hvis svaret er "Ja" på et

av spørsmålene kan tomten ikke defineres som område med lav økologisk verdi.

Tomten til MHGK ville kunne besvart "Ja" på tre av ti spørsmål og vil derfor ikke

oppnå poeng. [4:282]



31

Forurensning

Under kategorien forurensing gis det blant annet poeng ved å redusere bidraget til

klimaforandringer som skyldes utslipp fra kuldemedier. MHGK sine kjølemaskiner

bruker kuldemediet R 410A [Vedlegg 8], som ifølge tabell 12.1 i BREEAM-

manualen tilsier en GWP-verdi på 1900 og derfor gis det ikke poeng i denne

kategorien. [4:308]

Det tas også hensyn til NOx-utslipp, her scorer MHGK flere poeng da varmepumper

ikke har slike utslipp, varmen fra varmeelementene i grenstavene og el-kjelen

kommer fra ledningsnettet, som i Norge har et gjennomsnittlig NOx-utslipp på

10mg/kWh [4:379]. Dette utslippet er såpass lite at det kvalifiserer til flere poeng i

BREEAM-klassifiseringen.

Forurensing handler også om lys og støy fra bygget. MHGK tilfredsstiller kravene i

BREEAM til støy- og lysforurensing, på tross for at varmepumpene med tilhørende

aggregat er plassert utenfor bygget.

At aggregatene står utendørs er derimot årsaken til at MHGK ikke scorer godt under

emnet "Forebygge lekkasjer fra kuldemedier", da det ikke vil være mulig å oppdage

lekkasjene fra luft til vann-varmepumpene. Varmepumpene benytter seg av

omkringliggende luft og kan derfor ikke dekkes over, som ville vært nødvendig ved

installering av et lekkasje-deteksjonssystem. [4:305]


3.4 Videre prosess for Miljøhuset GK

Tilbakemeldingen på sjekklisten bestod av en oversikt over BB sine antatte poeng på

alle BREEAM-emner. Resultatene på tilbakemeldingen ble deretter vurdert i gap-

analysen og etter samtale med veileder har prosjektgruppen på nytt gått igjennom

alle emnene for å se om man finner steder hvor MHGK kan få flere poeng enn det

BB antar. Videre prosess er ment som en faglig tilbakemelding til BB, hvor

prosjektgruppen anbefaler følgende:

Man 13.9, Informasjonsspredning; BB: 0p. Prosjektgruppen mener: 1p.

Informasjonsspredningen er nok i utgangspunktet oversett da dette skulle vært gjort i

prosjekteringsfasen. Vi ser allikevel muligheten til å kunne gjennomføre punktet i

etterkant ved å utføre følgende krav: Prosjektpresentasjon må være publisert, med

info om konsulterte interessenter, konsultasjonsplan gjennomført av en tredje part,


32

kopi av feedback og rapport med resultater fra analyse for hver fase

konsultasjonsmetoden er brukt (hentet fra Man13.6).

Brev som bekrefter dato(er) for byggeplassbesøk og prosjekteringsmøter med

deltakelse fra bruker/leietaker. Revisor må i tillegg sjekke nettstedet miljohuset-

gk.no for å sikre oppdatert prosjektinformasjon. [4:72]

Hea 8, Ventilasjonsløsning for å sikre innendørs luftkvalitet; BB: Usikre.

Prosjektgruppen mener: 1-2p.

Prosjektgruppen mener at det bør kunne tas minst ett poeng på grunnlag av GK sin

ventilasjonsløsning. Under punkt 1-3 og 5 i BREEAM har MHGK ingen problemer

med å forholde seg til kravene. Utformingen av luftinntak og avkast er i henhold til

anbefalinger i Byggdetaljer 552.360 17, det oppfordres til å sjekke om de også er i

henhold til NS 13779:2007 18, for å redusere risikoen for fuktinntrenging og annen

forurensing.

Emnet utdypes under kap. 4.2.2.

To poeng kan gis hvis det er mulig å overstyre eventuell nattsenking på en enkel

måte og om det kan dokumenteres at det er utviklet og forberedt kurs for

driftspersonale som omfatter gitte krav i BREEAM. [4:103]

Hea 9, Forurensning i innemiljø; BB: 0p. Prosjektgruppen mener: 1p.

Under dette emnet ligger det et minstekrav for å oppnå nivå VG, klarer man ikke

dokumentere for dette punktet vil MHGK uansett ikke kunne klare å nå sitt mål.

Emnet er derfor kritisk for MHGK.

BB har sendt inn dokumentasjon, men det foreligger ikke egne kontrollplaner/

sjekklister på rengjøringen. Dette utgjør punkt 1 og 2 under første poeng, krav til

poenggivning under dette emnet.

Prosjektgruppen mener at de resterende punktene under første poeng, 3-6 er

tilfredsstilt. Med fokus på materialbruk og produkter benyttet i MHGK, menes det i

tillegg at det vil være mulig å hente inn to poeng, samt et innovasjonspoeng hvis alle

produktkategorier i tabell 5.5 har blitt testet mot og tilfredsstiller de relevante

standardene som er skissert. Dersom punkt 1 og 2 er oppnådd. [4:107]


33

Hea 20, Fuktsikring; BB: 0p. Prosjektgruppen mener: 2p.

Prosjektgruppen stiller spørsmålstegn ved dette. Ble det ikke utført fuktmålinger i

byggeprosessen, og var det i tilfellet ikke BB som utførte disse målingene og kan det

være derfor de ikke foreligger?

For å oppnå poeng må det kunne dokumenteres for følgende krav:

- Byggeleders plan for kvalitetssikring

- En kopi av ferdig utfylte sjekklister brukt under byggefasen.

- Prosjekt- og/eller byggeleders oversikt over kritiske verdier for de materialene som

er valgt.

- Dokumentasjon på hvordan uttørking av bygningskonstruksjoner er foretatt i

byggefasen.

- Dokumentasjon som beskriver hvilke fuktmålinger som er foretatt og resultatene fra

disse foretatt i byggefasen.

- Revisors revisjonsrapport og fotografisk bevis. Prosjektleders rapport og

fotografiske bevis dokumenterer samsvar.

Det vi i så fall bare være mulig å oppnå to av tre poeng, da MHGK ikke ble bygget

under et teltbasert tildekkingssystem. [4:128]

Ene 1, Energieffektivitet; BB: 10p. Prosjektgruppen mener: 9p.

Antallet avhenger av registreringsdatoen som er meldt inn til NGBC. Den gjeldende

registreringen, som er satt 16.mai 2012, fastsetter hvilke krav som gjaldt ved denne

datoen. Bygget kan derfor måles opp mot standarden fra 2010 (TEK 10) 19.

Her vil det da bli (73/145) kWh/m2/år *100= 50, 34 som gir – 9 poeng i BREEAM.

[4:131]

Ene 5, Energiforsyning med lavt klimagassutslipp; BB: 2p.

Prosjektgruppen mener: 1-2p.

Prosjektgruppen setter spørsmålstegn ved om de virkelig klarer en reduksjon i

byggets årlige utslipp av CO2-ekvivalenter på minst 15 % i forhold til referansen.

Dette skal beregnes iht. NS 3031. [15]

I første poeng skal det også ha blitt utført en foranalyse i skisseprosjektet av en

energispesialist. Dette bør ikke være et problem for GK så lenge det er gjort på et

tidlig nok tidspunkt. Er dette ikke tilfredsstilt vil det allikevel være mulig å oppnå

poeng. Rapporten må da omfatte en tilleggsbeskrivelse som framhever de lokale


34

lav/nullkarbon-energikildene som det ikke er tatt hensyn til på grunn av den sene

vurderingen, og opplyse om hvorfor de ble utelatt. [4:146]

Tra 3, Alternative transportformer; BB: 2p. Prosjektgruppen mener: 3p

Prosjektgruppen er enig i at BB gir MHGK to poeng under dette emnet, det menes i

tillegg at det skal være mulig med et innovasjonspoeng. Etter prosjektgruppens viten

er det oppnådd to poeng under alternativ 1, samsvarende sykkelparkering og

fasiliteter. Klarer man enda et alternativ vil man kunne få innovasjonspoenget.

Alternativ 4, tilbud om ladestasjoner for el-bil for mist 3% av byggets samlede

bilparkeringskapasitet er tilfredsstilt. Dette utdypes tidligere i oppgaven under kap.

3.2 Transport. [4:187]

Tra 4, Sikkerhet for gående og syklende; BB: Usikre. Prosjektgruppen mener:

0p

Prosjektgruppen mener at MHGK ikke vil kunne få poeng. Forklares nærmere under

kap. 3.2 Transport. [4:197]

Wat 1, Vannforbruk; BB: 1p. Prosjektgruppen mener: 1-2p

Prosjektgruppen mener det bør være oppnåelig med to poeng ved å iverksette de to

tiltakene som vil gi størst reduksjon i årlig vannforbruk spesifisert etter BREEAM

punkt 4 a-d. [4:210]

Wat 2, Vannmåler; BB: Usikre. Prosjektgruppen mener: 2p

Prosjektgruppen mener at det ikke skal være noe problem å oppnå ett poeng fra

punkt 1 og 2 i BREEAM ved løsningen som MHGK innehar. Det menes i tillegg at

man kan oppnå et innovasjonspoeng ved å montere vannmåler ved kantine og i

garderobene. [4:214]

Wat 3, Lekkasjedeteksjon; BB: 1p. Prosjektgruppen mener: 0p

Prosjektgruppen mener i midlertid at det per dags dato ikke er mulig for MHGK å

oppnå dette. Som beskrevet under kap. 3.2 Vann, har ikke MHGK lekkasjedeteksjon


35

ved hovedinntaket slik som BREEAM krever. Poenget kan derimot anskaffes ved

installering. [4:217]

Mat 5, Ansvarlig innkjøp av materialer; BB: 2p. Prosjektgruppen mener: 1-2p

Prosjektgruppen setter spørsmålstegn ved om det er dokumentert nok i forhold til

krav i BREEAM. I tillegg skal det utføres poengberegninger som anvist. [4:250]

Her må det legges frem bevis for at 80 % av de relevante materialene, som hvert av

de følgende bygningselementene består av, er innkjøpt på en ansvarlig måte.

Materialene er listet opp i BREEAM. I tillegg skal de relevante materialene vurderes

ut fra sertifiseringsnivået- og omfanget som materialleverandørene/-produsentene har

oppnådd. [4:246]

Wst 1, Avfallshåndtering på byggeplass; BB: 3p. Prosjektgruppen mener: 4p

Her mener BB at MHGK scorer full pot med tre poeng. Prosjektgruppen vil allikevel

minne BB om at poengene ikke bare avhenger av gjenvinningsprosent, man er også

nødt til å dokumentere for mengde avfall og materialgjenvinningsfokuset. Skal man

oppnå to poeng er man avhengig av å rapportere inn mål om å redusere mengden

avfall som genereres på byggeplassen. Det skal i tillegg bli identifisert minimum tre

nøkkelavfallsgrupper som har potensial for avfallsreduksjon. Disse blir identifisert i

planleggingsfasen etter Sjekkliste A15b [4:382]. For å få tre poeng skal de samme

kravene oppfylles som under to poeng, poeng en og to må også være oppnådd. I

tillegg settes det krav til minimum tre nøkkelavfallsgrupper, pluss en, avhengig av

hva som er det strengeste alternativet, som er identifisert som avfall som ikke skal til

deponi. [4:265]

Prosjektgruppen mener at dersom MHGK oppnår tre poeng i dette emnet, vil det

også være mulig å ta et innovasjonspoeng. Det vil da settes krav til at alle

nøkkelavfallsgruppene er i fasen før bygging blitt identifisert som avfall som ikke

skal til deponi. Fem nøkkelavfallsgrupper har potensial for avfallsreduksjon og

minimum fem nøkkelavfallsgrupper, eller det antallet som tilsvarer minimumskravet

i lokale forskrifter pluss tre til, og da den løsningen som er vanskeligst, er i

avfallsplanen identifisert som avfall som ikke skal til deponi. Siste krav er at mer enn

90 % av avfall fra byggefasen skal gjenvinnes og/eller gjenbrukes. [4:260]


36

Pol 4, NOx-utslipp fra varmekilde; BB: 2p. Prosjektgruppen mener: 3p

Prosjektgruppen mener at det bør være oppnåelig med tre poeng da det ikke er NOx-

utslipp fra varmepumpene eller el-kjelen. Varmen fra varmeelementene kommer fra

strømnettet, som i Norge har et gjennomsnittlig NOx-utslipp på 10mg/kWh, dette

kvalifiserer til tre poeng. [4:316]

Pol 5, Flomrisiko; BB: 2p. Prosjektgruppen mener: 3p.

Prosjektgruppen er enig i at det antagelig er liten flomrisiko i området og at MHGK

derfor vil klare to poeng. Poengene kan dokumenteres ved et skriv fra kommunen

som bekrefter dette. Det tredje poenget kommer av at prosjektgruppen mener det bør

være mulig se på kravene under tilleggspoeng som tar for seg nedbør på tomten.

[4:323]

Pol 7: Begrense lysforurensningen om natten; BB: 0p. Prosjektgruppen mener:

1p.

Det er liten lysreklame på MHGK, derfor mener prosjektgruppen at BB bør se

nærmere på dette emnet. For å få poeng her er det nødvendig å engasjere en

elektroingeniør, som kan bekrefte lysforurensing under 800 cd/m2 (Tabell 12.5 i

BREEAM under E3). [4:335]

Pol 8 Støydemping; BB: 1p. Prosjektgruppen mener: 1p.

Prosjektgruppen er enig med BB i poenggivningen, men vil allikevel presisere at det

må engasjeres en akustisk-konsulent som kan si noe om støynivået til MHGK. Det

kan også hende at bygget vil kunne få poeng her selv om bygget gir fra seg støy. Det

er mulig å se på hvor mye støy som produseres fra Ryenkrysset at bakgrunnsstøyen

allikevel overdøver støy fra MHGK. [4:335]


37

3.5 Diskusjon

BREEAM-klassifiseringen av MHGK kan etter at prosjektgruppen ble engasjert nå

fordeles over tre ulike scenarioer, hvor de to første er som beskrevet tidligere:

Første scenario (1): GK og BB sin opprinnelige antatte poengscore, fra tidspunktet

BREEAM ble med i prosjektet.

Andre scenario (2): Prosjektgruppen er engasjert og sjekkliste er sendt til BB, som

har tatt en ny gjennomgang. Poengscoren er oppdatert ut fra dagens status fra BB.

Tredje scenario (3): Prosjektgruppen har fått tilbakemelding på sjekklisten fra BB, og

anbefaler mulig videre prosess for BREEAM-klassifiseringen. Poengscoren er derfor

på grunnlag av dokumentasjonen som prosjektgruppen har mottatt, muntlig

informasjon fra GK og BB, og poeng gitt i videre prosess. For de emnene man ikke

har nok grunnlag har det blitt gjort en realistisk tilnærming for hva MHGK kan klare

å oppnå.

For å vurdere tredje scenario mot de to første, ble også dette scenarioet ført inn i pre-

analyseverktøyet Vedlegg 4. Navn i pre-analyseverktøyet vil nå være:

1. Poeng fra pre-analyse (GK og BB sin opprinnelige antatte poengscore)

2. Scenario 1 (BB sin antatte poengscore etter ny gjennomgang)

3. Scenario 2 (Prosjektgruppens antatte poengscore)

Bildet under er et utklipp fra pre-analyseverktøyet som viser hvordan poengene er

fordelt over de forskjellige kategoriene, i de forskjellige scenarioene.

Hvert scenario har en samlet poeng- og prosentscore, pre-analyseverktøyet i tabell 6

viser også hvilke nivå scenarioene kvalifiserer til:

Tabell 6: Resultater hentet fra Pre-analysevektøy scenario 2


38

Prosentkravene for hvert nivå er vist under i tabell 7, hentet fra BREEAM:

Da BREEAM kom inn i prosjektet hadde GK og BB som tidligere nevnt mål om at

MHGK skulle kvalifisere til et Very Good-bygg. Antatte poeng ble satt inn i pre-

analyseverktøyet og vises her under "Poeng fra pre-analysen" som oppnår 63,8 %,

dette er innenfor kravet på ≥55 %. Med satte kriterier kvalifiserte derfor MHGK til et

Very Good-bygg.

Videre viser pre-analyseverktøyet at ved nye antagelser fra BB under "Scenario 1", at

MHGK med en prosent på 49,6 % ikke vil kunne klare Very Good-nivå. BB mener

nå at MHGK kun vil kunne kvalifisere til et Good-bygg.

Etter tilbakemelding på sjekklisten og poeng gitt i anbefalt videre prosess, under

"Scenario 2" viser pre-analyseverktøyet at prosjektgruppen antar at MHGK vil kunne

oppnå 58,8 %, som i prosent kvalifiserer til et Very Good-bygg.

Som nevnt tidligere i rapporten settes det krav til hva som må med som minimum for

å oppnå minstekrav for de ulike nivåene. MHGK klarer mest sannsynlig ikke

minstekravet under emnet Hea 9-Forurensning i innemiljø, der det stilles krav til å

dokumentere for en ren, tørr byggeprosess og regngjøringskvalitet. Sjekklister/

kontrollplaner som dokumenterer dette er ikke utfylt.

Under "Scenario 2" er det antatt at poenget som tilfredsstiller minstekravet ikke vil

kunne dokumenteres for, og er derfor heller ikke gitt i pre-analyseverktøyet. Poenget

er et minstekrav for å kvalifisere til et Very Good-bygg. Da sjekklister/kontrollplaner

ikke er utført mener prosjektgruppen at nettopp på grunn av dette poenget vil GK sitt

mål om en Very Good-sertifisering være avgjørende.

Selv om bygget kan oppnå en prosentscore over ønsket nivå, må det i tillegg

medberegnes en buffer på poengscoren. Bufferen gir rom for at NGBC ikke

godkjenner alle innsendte emner. Med grunnlag i en prosent på 58,8 % under

Tabell 7: Referanseverdier for BREEAM-NOR


39

"Scenario 2", med bare 3,8 % buffer betyr det at MHGK ikke kunne mistet mange

emner før det ikke nådde kvalifiseringskravet.

Prosjektgruppen mener på grunnlag av dette at MHGK ikke klarer målet om å bli et

Very Good-sertifisert kontorbygg.

At prosentscoren er så lav som den er kan som nevnt tidligere i rapporten begrunnes

med at BREEAM kom for sent inn i byggefasen, bygget mister mange poeng ene og

alene fordi man ikke kan dokumentere for at nødvendige ytelser er gjort på et

tidligstadige i byggeprosessen. Det vil derfor være urettferdig å si at MHGK er et

Good-bygg. Prosjektgruppen mener derfor det ville være interessant å se hvor

MHGK kunne havnet i sertifiseringen hvis BREEAM hadde kommet inn i bildet på

et tidligere tidspunkt, slik at MHGK kunne fått det BREEAM-sertifiseringsnivået

bygget egentlig fortjener.

Det er derfor innført et fjerde scenario som tar utgangspunkt i at BREEAM var med

fra skisseprosjekt. Ved å ha med BRREEAM fra skisseprosjekt ville man hatt

mulighet til å oppfylle ytelseskriterier som blant annet; foranalyser, oppfølging av

sjekklister, bestemmelser tatt i prosjekteringsfasen, undersøkelser gjort underveis i

byggeprosessen. Oversikten er et antatt bilde av klassifiseringen, men

prosjektgruppen mener allikevel at det er et reelt bilde av hvordan MHGK kunne

havnet ved å ta hensyn til alle ytelseskriterier i BREEAM. Innlagt i pre-

analyseverktøyet Vedlegg 9 får man dette utfallet:

Tabell 8: Resultater fra Pre-analyseverktøy, Scenario 4


40

Resultatet man får i et slik tilfelle viser at MHGK ville oppnådd en prosentscore på

81,8 %, som er godt innenfor kravet for en Excellent-sertifisering. Det vil si at hadde

man tatt med BREEAM fra start kunne MHGK i dag ansett seg selv som et

Excellent-sertifisert bygg.

For å identifisere poengforskjellene på hvorfor MHGK antageligvis vil ende opp med

en Good-sertifisering, mot Excellent-sertifiseringen antatt for BREEAM med i hele

prosessen, viser rapporten videre følgende sammenlikning:

Antall tilgjengelige poeng i BREEAM

Fjerde scenario: Hvis BREEAM var med fra start av prosjektet

Andre Scenario: Hva BB antar at MHGK kommer til å ende opp etter ferdigstillelse

av BREEAM-sertifiseringen.

Figur 1: Poeng for kategorier i BREEAM

Figur 1 over Vedlegg 10 tar for seg de forskjellige kategoriene i BREEAM, og

viser tydelige forskjeller under kategoriene ledelse, helse og innemiljø, arealbruk og

økologi og innovasjon.

Som antatt ligger den tydeligste forskjellen under Arealbruk og økologi, hvor

MHGK går fra å ikke ha noen poeng til å kunne oppnå hele seks poeng i fjerde

scenario.

Også under ledelse utgjør dette en forskjell på hele 10 poeng. GK er ledende på det

de gjør og ville ikke hatt problemer med å score nesten full pott under denne

kategorien.

Fjerde scenario innfører man innovasjonskategorien, hvor man tar poeng.

For oppgitte poeng og kommentarer under hvert emne for fjerde scenario se vedlegg

9.

1719

23

9 912

710

1210

1417

20

86

86 6

8

34

10

17

73

5 6

0

5

00

5

10

15

20

25

PO

EN

G

KATEGORIER

Tilgjengelige poeng i BREEAM Hvis BREEAM var med fra start MHGK


41

Det er også interessant å se hva disse forskjellene gjør for MHGK totalt. I

diagrammet under vises prosentforskjellen på nivåene (i oransje) mot der MHGK

kunne ha vært og er (i blått).

Figur 2: Prosent for nivåer i BREEAM

81.8

49.6

100

85

70

5545

30

0

20

40

60

80

100

120P

RO

SE

NT

Prosent Prosentkrav


42

4. Hvordan samsvarer Miljøhuset GK sitt prosjekterte og

målte inneklima mot krav i BREEAM og TEK:

4.1 Teknisk driftsstart

Prøvedrift og igangsetting av tekniske installasjoner er ment å være overgangen fra

byggeperioden til permanent drift. Denne igangsettingen betegnes som teknisk

driftsstart og skal sørge for at tekniske installasjoner fungerer optimalt, samtidig som

at kunnskap for å drifte anlegget videreformidles til bruker. Driftsstart skal foregå

over en kontraktsfestet periode hvor installasjonene blir funksjonstestet for å oppfylle

byggherrens kravspesifikasjoner med tanke på energibruk og innemiljø, samt å sikre

riktig utbytte av investeringen. Kravene til teknisk driftsstart er per i dag en

kontraktsforpliktelse mellom entreprenøren og byggherren som blir ivaretatt etter NS

8405:2008-Norsk bygge- og anleggskontrakt [20], NS 8407:2011-Alminnelige

kontraktsbestemmelser for totalentrepriser [21] og entreprisekontrakten.

4.1.1 Krav

Formål:

"Å stimulere og fremme en koordinert og helhetlig driftsstart av ferdig bygg. Bygget

skal forberedes for driftsfasen med en kvalitet som sikrer optimal ytelse under

faktiske leieforhold, og som også samsvarer med nasjonale retningslinjer og beste

praksis." [BREEAM, 2012 s.42]

For å vise samsvar mot vurderingskriterier for første poeng i Man 1 skal det som del

av den tekniske driftsstarten utnevnes et medlem fra prosjektteamet. Medlemmet har

et overordnet ansvar for installasjoner som ventilasjonsanlegg, varmesystemer og

SD-anlegg med mer, så sant de finnes i bygget.

Byggherrens kontraherte hovedentreprenør har ansvaret for å utarbeide et program

for teknisk driftsstart med angivelse av ansvarsområder og kriterier. Det skal være

satt av tilstrekkelig tid, samt at den overordnende fremdriftsplanen for prosjektet skal

overholdes.

I tillegg skal det utnevnes en teknisk sakkyndig med spesialkompetanse innenfor

teknisk driftsstart for særegne og/eller komplekse systemer. Utnevnelsen skal skje

senest under design- og prosjekteringsfasen. Den teknisk sakkyndige vil tildeles

ansvarsområder som skal bidra til designløsninger, gi innspill til byggeledelse om

organisering og gjennomføring, gi veiledning i installasjonsfasen i tillegg til ledelse

og organisering av teknisk driftsstart mht. testing av prosjektert ytelse og overtakelse.

For å vise samsvar mot vurderingskriterier for andre poeng i Man 1 må første poeng

være oppnådd. Byggets SD-anlegget skal igangsettes etter gitte prosedyrer.


43

Prosedyrene omfatter SD-anleggets helhetlige funksjon. Med dette menes all

automatikk, brukergrensesnitt og IT-løsninger, i tillegg til at fysiske komponenter

skal være installert, tilkoplet og fungerende. Det skal utføres målinger av luft- og

vannmengder samt fysiske målinger av romtemperaturer, tilluftstemperaturer og

andre nøkkelparametere som er tilkoplet SD-anlegget. Fremtidig driftspersonell for

bygget skal få nødvendig opplæring for å drifte anlegget.

Utvalgt driftspersonell har etter fullført opplæring et ansvar for å gjennomføre

teknisk driftsstart i en periode på minst 12 måneder. I løpet av denne perioden vil

anlegget utsettes for ulike driftsscenarioer. På denne måten får man optimalisert

anlegget for de ulike årstidene. Optimaliseringen gjøres ved hjelp av

intervjuer/brukerundersøkelser for å avdekke eventuelle problemer. Endringer og

justeringer i driftssystemene skal innlemmes i drifts- og vedlikeholdsmanualene

(FDV). [4:42]

4.1.2 Diskusjon

Teknisk driftsstart er ment å forbedre driftsfasen i bygg med tanke på tekniske

installasjoner. Dette målet oppnås ved å utføre en helhetlig og velkoordinert

driftsstartprosedyre for å sikre den mest optimale driftssituasjonen. Gjennom deres

virksomhet som totalteknisk entreprenør har GK en særegen kompetanse mht. drift

av tekniske anlegg. I prosjekteringsfasen ble det utnevnt et medlem av

prosjektteamet som skulle ha ansvar driftsstarten av de tekniske installasjonene i

bygget i tråd med BREEAM krav. I tillegg ble en oversikt over alle aktiviteter som

skulle utføres under byggingen utarbeidet. Teknisk fagkyndig ble hentet internt i GK

og fikk ansvaret for tekniske installasjoner, leveranser og – driftsstart. [Vedlegg 11]

Dette er en god løsning for å sikre at driftsstarten og den overordnede

fremdriftsplanen blir ivaretatt da den ansvarlige skal ha opparbeidet en

spisskompetanse mht. de aktuelle anleggene. I tillegg vil personen kunne gi innspill

til gjennomføring og organisering i installasjonsperioden og sikre at det blir samsvar

mellom prosjektert og målt ytelse etter retningslinjer i BREEAM. MHGK har

imøtekommet samtlige kriterier for oppnåelse av første poeng mht. teknisk driftsstart

og igangkjøring. All dokumentasjon av igangkjøring er redegjort for, men det skal

nevnes at det finnes mangler iht. dokumentasjon av den tidsfordelte driftsstarten. Feil

og mangler av en slik karakter kan imidlertid korrigeres i ettertid slik at

klassifiseringen kan fullføres. Program for tekniske driftsstart ble som nevnt ikke

fremskaffet til vår gruppe, men det forutsettes at den finnes i arkivene til GK.

For at MHGK skulle oppnå andre poeng måtte det dokumenters at byggets SD-

anlegg fungerte slik det stipuleres i BREEAM. Det vil si funksjonstesting av all

automatikk og brukergrensesnitt samt alle komponenter. Luft og – vannmengder

samt temperaturer skulle måles i tillegg til en rekke ulike nøkkelparametere, da man

til enhver tid kan foreta ytelsestesting via Lindinspect. [29][30]


44

4.2 Luftkvalitet

I BREEAM betegnes luftkvalitet innunder emnene Ventilasjonsløsning for å sikre

innendørs luftkvalitet (HEA 8) [4:103] og Forurensning i innemiljø (HEA 9) [4:107]

Ventilasjonsanleggets jobb er å tilføre ny luft og fjerne den gamle forurensede luften.

Nye bygg blir i dag utstyrt med avanserte systemer og løsninger for å sikre et godt

inneklima. En annen viktig faktor er forurensning i inneluft som kommer fra

materialer støv fra byggeprosessen og flyktige organiske forbindelser primært fra

oljeprodukter (VOC). Emisjoner fra bygningsmaterialer, innredning og tekstiler med

mer kan alle være kilder til forurensning av inneluft. Dette kan bidra til

helseproblemer for brukeren som for eksempel kreft og hormonforstyrrelser, i tillegg

til reproduksjons- og nerveskader. Materialer som brukes i dagens bygninger vil

vanligvis ikke utgjøre en helserisiko for mennesker som ikke er plaget med allergi

eller er hyperreaktive. Allikevel er en av fire mennesker rammet av en av de to

lidelsene, og det er derfor viktig at et godt innemiljø sikres ved at gassende

materialer og svevestøv unngås i størst mulig grad. [22][24]25[26][27][28]

4.2.1 Krav

BREEAM

Hea 8 Ventilasjonsløsning for å sikre innendørs luftkvalitet.

Formål:

"Å redusere helserisikoen forbundet med dårlig luftkvalitet innendørs som skyldes

ikke tilfredsstillende ventilasjonsløsning." [BREEAM, 2012 s.103]

For å vise samsvar i forhold til vurderingskriteriene for første poeng i Hea 8, må det

foreligge dokumentasjon på at byggets design vil gi friskluftsmengder i tråd med

gjeldende forskrifter. Kravet i TEK § 13-3 [23], krever:

- Minimum 26m3 friskluft per time, per person, ved lett aktivitet.

- Minimum 2,5m3 friskluft per time, per m2 gulvareal ved bruk av areal.

- Minimum 0,7 m3 friskluft per time, per m2 gulvareal uten bruk.

I tillegg skal utførelser og etterprøving med tanke på luftmengder og luftkvalitet

dokumenteres i en innreguleringsprotokoll.

Hvis bygget inneholder områder eller arealer hvor bruksintensiteten varierer i større

grad, skal det være spesifisert CO2 eller luftkvalitetssensorer som er tilknyttet

ventilasjonsanlegget som gir behovsstyrt ventilasjon i det aktuelle området. Et

eksempel på dette kan være kantine og møterom.


45

For å minimere risikoen for at frisk luft kontamineres med brukt luft, skal

friskluftinntak plasseres mer enn 10 meter fra avkast. Luftinntak skal være mer enn

20 meter fra kilder med ekstern forurensning som for eksempel bileksos og utslipp

fra andre bygg. Plassering og utforming av luftinntak og avkast prosjekteres etter

anbefalinger gitt i Byggdetaljer 552.360 og NS13779. FDV-dokumentasjonen for

bygget skal være utarbeidet på norsk og være lett tilgjengelig for driftspersonell.

For å vise samsvar mot vurderingskriteriene for andre poeng i Hea 8 må første poeng

være oppnådd. I tillegg skal brukeren ha mulighet til overstyre nattsenking på en

enkel måte der dette er aktuelt. Videre skal det dokumenteres at det har blitt

utarbeidet og forberedt kurs for driftspersonale, samt at det er utviklet en detaljert

beskrivelse av aktuell ventilasjonsløsning og driftsprosedyrer for denne. Til slutt skal

det foreligge detaljbeskrivelser av FDV som sikrer optimal drift. [4:103]

Hea 9 Forurensning i innemiljø

Formål:

"Å redusere forurensninger i inneluften (svevestøv og kjemiske forbindelser)

gjennom krav til dokumentert godt byggerenhold og valg av materialer og produkter

med dokumentert lave utslipp av flyktige organiske forbindelser og andre kjemiske

signalsubstanser/forbindelser." [BREEAM, 2012 s.107]

For å vise samsvar mot vurderingskriteriene som ligger til grunn for å oppnå første

poeng i Hea 9 må det dokumenteres at anbefalinger gitt i Byggdetaljblad 501.107,

501.108 og NS-EN-INSTA-800 Rengjøringskvalitet - System for å fastsette og

bedømme rengjøringskvalitet er fulgt for henholdsvis ren og ryddig byggeplass og

rengjøringskvalitetsnivå 4. Byggteknisk forskrift § 13-21 [23] krever at bygget skal

rengjøres før overlevering.

Videre skal all interiørmaling og lakk testes og måles for VOC-innhold etter gjeldene

ISO standard og at maksimale grenseverdier for VOC-innhold tilfredsstilles etter "the

Paints Directive 2044/42/EC", samt at all maling og lakk er motstandsdyktig mot

sopp- og algevekst før påføring.

Det settes krav til at helsevennlig interiørmaling brukes i bygget og at den totale

avgassningsmengden (TVOC) fra interiørmalingen skal måles i tre døgn etter

påføring med påfølgende laboratorieundersøkelser etter retningslinjer gitt i SVEFF’s

trade standard eller etter gjeldene ISO standard.

Minst fem av de åtte produktkategoriene (Trepaneler, gulvbelegg, fugemasse med

mer) som er oppført i tabell 5.5 (VOC – Kriterier etter produkttype), skal ha blitt

testet mot og tilfredsstille gjeldende standarder.

Mineralullfibre, steinullfibre og cellulosefibre skal bygges inn slik at spredning av

fibre til inneluften unngås, samt at alt forurensende/støvproduserende arbeid skal


46

utføres innkapslet eller foregår i et avgrenset lokale med nødvendig separat

ventilasjon. Verktøy og utstyr med avsugsfunksjon eller mulighet for tilkobling av

punktavsug kan også benyttes etter at bygget er tatt i bruk.

For å vise samsvar mot vurderingskriteriene for andre poeng i Hea 9 må første poeng

være oppnådd. Videre så skal minst seks av de åtte produktkategoriene oppført i

tabell 5.5, ha blitt testet mot og tilfredsstille gjeldende standarder. [4:107]

4.2.2 Prosjekterte og målte resultater

Som nevnt i orienteringen, er ventilasjonsløsningen til MHGK, et behovsstyrt

mekanisk balansert og trykkoptimert Constant Air Volumsystem (CAV) sammen

med et Variable Air Volum system (VAV) med aktive ventiler. Det er plassert et

aggregat på hver fasade i hver av de tre delene bygget er delt inn i, det betyr at

MHGK har totalt 6 aggregater, samtlige av dem er overdimensjonert slik at man får

en lav viftehastighet kalt Specific Fan Power (SFP). SFP faktoren beregnes ved å

dele effekten av viften på mengden tilluft.

Avkast og inntak ble prosjektert mer enn 10 m fra hverandre og 20 m unna

forurensningskilde i henhold til overnevnte krav, Byggdetaljblad 552.360 [17] og NS

13779:2007 [18]. MHGK har i tillegg benyttet et kombinert kull- og partikkelfilter

som heter F7C Cityflow i alle inntak for å fjerne forurensninger. [10][Vedlegg 12]

Ventilasjonsanlegget skal brukes til å varme opp eller kjøle ned MHGK.

Ventilasjonsanlegget benytter reversible luft-til-vann varmepumper og roterende

varmegjenvinnere for å varme opp tilluften. De roterende varmegjenvinnerne har en

virkningsgrad på 80 % ved en SFP faktor på 2,0. På dager hvor utetemperaturen går

ned mot -15 ºC ble det i tillegg prosjektert grenstaver med varmeelementer for å sikre

at temperaturen inne i bygget skal opprettholdes. Går temperaturen under -15○C

stopper varmepumpene og MHGK varmes opp med kun El-kjel. I sommerhalvåret

reverseres varmepumpene slik at de kjøler ned luften i stedet for å varme den opp.

Utenfor driftstiden kan man bruke omluft for å holde varmen i bygget og derfor spare

energi. Dette gjøres ved å benytte den brukte inneluften en gang til ved å sende den

gjennom anlegget på nytt. Det brukes da lite varmeelement som sørger for å

opprettholde temperaturen på omluften. [10][16][8]

CAV systemet sørger for riktig trykk i kanalene slik at tilluftsventilene er innenfor

sitt ønskede arbeidsområde. Det er viktig at trykket i kanalene er riktig, er trykket for

høyt kan anlegget produsere sjenerende støy og hvis trykket er for lavt vil det ikke

være tilstrekkelig omrøring i luften som kan gi dårligere luft. VAV-systemet

bestående av aktive ventiler fra Lindinvent justerer kontinuerlig mengden luft som

blir pumpet inn i cellen. Et VAV – system er et ventilasjonssystem hvor spjeld og

vifter justerer på spjeldåpning og viftehastighet for å optimalisere mengden til- og

avtrekksluft. Alle justeringer som gjøres i systemet blir bestemt av sentraler og

undersentraler etter hva de er innstilt på. Hvor mye friskluft og hvilken temperatur


47

luften skal ha bestemmes av sensorer som registrerer tilstedeværelse, CO2,

temperatur og trykk i kanaler. I MHGK er det montert CO2-, temperatur og

tilstedeværelsessensorer i møterommene mens det ikke er CO2 måler i

kontorlandskapet, her er CO2 sensoren i stedet flyttet til fellesavtrekket. I

kontorlandskapet sitter to til fire personer sammen i en celle som overvåkes av

tilstedeværelse og temperatursensor. Hver celle har en tilhørende ventil hvor det er

mulig å justere lufthastigheten og temperaturen på tilluften via Lindinspect. For å

justere på ventilene må man kontakte TTS (Total Teknisk Service), da de har

ansvaret for å opprettholde og optimalisere komforten til brukerne samt foreta

eventuelle endringer på anlegget. I kantineområdene derimot er det ikke aktive

ventiler som bestemmer mengden tilluft, men et smart spjeld som fordeler tilluften til

alle ventilene.

Gjennom Lindinvent sine aktive tilluftsventiler kobles alle sensorer opp mot et felles

BUS-system som logger forandringer i temperatur, CO2, tilstedeværelse og trykk i

kanaler. BUS systemet kobles så til undersentraler som registrerer og sender

informasjonen videre i BUS systemet til hovedsentralen som igjen regulerer

aggregatene, slik at man får ønsket trykk i kanalene. All informasjon kan deretter

leses av på nett i det WEB-baserte programmet Lindinspect. Data blir normalt lagret

i tre år før den blir slettet, om det er noen spesielle hendelser eller situasjoner som

man ønsker å ta vare på kan de bli lagret lenger. [10][31][32][33][34] [35][36]

Luftmengder fra SIMEN ligger innenfor minstekravet til NS 3701 [5] og NS 15251

[24]. Disse luftmengder er beregnet til å være 2,5 m3/m2*h utenfor brukstid og 14

m3/m2*h i brukstiden.

CO2 konsentrasjonen er beregnet av SIMIEN til å ligge på 506 PPM (Parts Per

Million). Videre fører dette til at SIMIEN beregnet en predicted percentage

dissatisfied (PPD) på 5 %, det vil si ca. 10 personer som klager på for høy CO2

mengde i bygget. PPD er en måte å måle en ca. andel misfornøyde personer i et

bygg. (figur 3 s.54). [Vedlegg 13]

I MHGK er det fokusert på å bruke materialer som leverandøren kan dokumentere

lave emisjoner fra. Dette er gjort fordi emisjoner fra materialer er en stor del av

forurensingen til inneklimaet. Emisjoner er gasser som kommer fra alle produkter,

mengden avgassing varierer fra materiale til materiale, men er høyest i starten av

levetiden og avtar med tiden. Alle brukte materialer i MHGK skulle ha EPD eller

lignende dokumentasjon i orden før de ble tatt i bruk.

For å løse dette gikk GK og BB inn i samtaler for å sikre at riktige produkter ble

valgt, og EPD'er ble samlet inn. I dokumentasjonen prosjektgruppen har fått tilgang

til er i alt 19 EPD'er på forskjellige materialer blitt samlet inn. [Vedlegg 14]

Dokumentasjon på renhold i byggeperioden og før overlevering av bygget mangler.

BB kan foreløpig ikke redegjøre for om det finnes sjekklister fra vernerunder som ble


48

gått under byggingen, men dette er sannsynligvis i orden. Derimot er rengjøring av

ventilasjonssystemet og bygget generelt ikke blitt dokumentert av renholdsfirma.

[Vedlegg 15]

For å finne svar på om MHGK får tilført tilstrekkelige mengder tilluft sammenlignes

mengden luft målt i Lindinspect mot luften beregnet etter NS 15251 [24]. Standarden

tar hensyn til emisjonsnivå og luftmengder for å oppnå minst mulig andel

misfornøyde. Om kravene til NS 15251 innfris klarer MHGK automatisk kravene

TEK, selv om mengden tilluft kan komme under verdier oppgitt i TEK. Bakgrunnen

for dette er at TEK går ut ifra lavt emisjonsnivå i bygget og andel misfornøyde (PPD)

på <20% noe som tilsvarer kategori 2 i nevnte standard. I NS 15251 kan man derimot

velge svært lavt emitterende materialer, dette gjør at byggets areal [Vedlegg 15] kan

multipliseres med en lavere verdi for tilluftsmengde pr. m2. Resultatet blir derfor en

lavere tilluftsmengde, i og med at kontorene til GK aldri er fulle dvs. at det ikke er

100% tilstedeværelse. Det velges derfor å se om tilstedeværelsen i GK kan settes i

sammenheng med det som står i NS 3701, som sier at kontorbygg har et

gjennomsnitt på 60 %. [5].

Med en tilluftsmengde på 4,3 m3/t*m2 hentet fra vedlegg 16 viser beregningene etter

NS 15251 kategori 1 og lav emisjon (tilfelle A), at ventilasjonsanlegget gir

tilstrekkelig luftmengde til 71 personer (formel 1). Dette tilsvarer en tilstedeværelse

34,5% som er samsvarer med verdier avlest i Lindinspect. Fullstendige beregninger

vises i vedlegg [Vedlegg 18]

Formel 1: Tilstedeværelsesberegning fra NS 15251 [24]

I Lindinspect er det regnet ut snittmengden av frisk luft som ble tilført bygget med

den nevnte metoden under delkapittelet avgrensninger. Resultatet av beregningen

viser at MHGK tilfører 4,3 m3/t*m2 tabell 10 i driftstid og 2,76 m3/t*m2 se tabell 9

utenfor driftstid. Ved lik utregningsmetode ble det regnet ut det gjennomsnittlige


49

CO2 nivået for MHGK, bygg C som lå på 512 PPM i driftstid. [Vedlegg 17]

[Vedlegg 19]

4.2.3 Diskusjon

Luftmengdeberegningen gjort i SIMIEN av prosjektgruppen og målinger fra

Lindinspect, viser to store forskjeller i nødvendig tilluftsmengder. Etter SIMIEN sine

beregninger trenger MHGK 14 m3/t*m2 i brukstid noe som er ca.10 m3 høyere enn

hva som er beregnet i rapporten etter NS 15251 [24] med TEK sine verdier (3,98

m3/t*m2) og hva Lindinspect hadde logget (4,3 m3/t*m2). Tallene som er hentet i

Lindinspect og de som er beregnet etter NS 15251 er derimot likere. Her er den målte

luftmengden 4,3 m3/t*m2 og den beregnede til å være 3,98 m3/t*m2.

Videre ble det beregnet at 4,3 m3/t*m2 fra Lindinspect er tilstrekkelig tilluft til 71

personer, noe som tilsvarer en tilstedeværelsesprosent på 34,5 %. Dette er interessant

siden data fra Lindinspect viser at det var en tilstedeværelse på 32,3 % i samme

tidsrom, men beregningen fra NS 15251 har tatt med 100 % tilstedeværelse og er

0,32 m3/t*m2 lavere enn hva Lindinspect har målt. Prosjektgruppen mener dette

kommer av at MHGK også bruker ventilasjonsanlegget til å justere temperaturen i

bygget, slik at ventilasjonsanlegget ikke bare ventilerer bort emisjonene.

Dette forklarer også hvorfor gjennomsnittet for tilluftsmengdene sommer (4625 l/s)

og vinter (4819 l/s) størst og hvorfor høst (3806 l/s) og vår (4016 l/s) er noenlunde

like. [Vedlegg 15] Grunnen til at sommer- og vintertilluftsmengdene er så like er at i

Tabell 10: Temperatur, CO2, tilluft og

tilstedeværelse i driftstid. Tabell 9: Temperatur, CO2, tilluft og

tilstedeværelse utenfor driftstid.


50

begge perioder trenger MHGK tilført varme eller kulde, siden byggets temperatur

styres gjennom ventilasjonen påvirkes tilluftsmengden. På høsten og våren ser man

at luftmengdene er mindre, dette kan komme av byggets lave energibehov sammen

med at internlastene krever lite justering med tanke å temperaturer. CO2 nivået i

bygget blir som tidligere nevnt registrert i fellesavtrekkene i hver etasje. Her er det

også blitt hentet ut verdier for de ulike sesongene som igjen er blitt midlet. Resultatet

fra simuleringen i SIMIEN var 506 PPM for hele året, og er så godt som nøyaktig det

samme som verdien registrert i MHGK på 512 PPM.

De resterende kravene i BREEAM som: CO2, plassering av inntak og utkast FDV'er

og kursing mener prosjektgruppen er oppfylt. Det er på grunnlag av at GK har CO2,

temperatur og tilstedeværelse sensorer i møterommene, utkastene og inntakene er

plassert i tråd med NS 13779 og Byggdetalj 552.360 fra Sintef Byggforsk med mer

enn 10m mellom ut- og inntak og 20m fra ekstern forurensning.) I tillegg er FDV'er

for anlegget og optimalt drift, samt en detaljert beskrivelse av ventilasjonsanlegget er

utarbeidet på norsk. Disse kan hentes frem for hver etasje i Lindinspect. Samt at

driftspersonellet i Total Teknisk Service (TTS) som drifter SD-anlegget er kurset og

har erfaring fra å jobbe med ventilasjon.

Dokumentasjon ser igjen ut til å bli et problem for GK når de skal dokumentere

renholdprosessen i byggeperioden etter Byggdetaljene 501.107 og 501.108 samt

NSEN-INSTA-800 som BREEAM krever. BB som var utførende aktør av bygget

ikke fulgt de gitte kravene da verken BB eller GK hadde erfaring med hva BREEAM

krevde på gjeldende tidspunkt. Det ble utført vernerunder i byggeprosessen hvor man

kontrollerte at HMS ble fulgt. Innunder HMS er det krav om at byggeplassen skal

være ryddig. Dette er noe BB undersøker om kan brukes som god nok

dokumentasjon. Også TEK stiller krav til NS-EN-INSTA 800 rengjøring før

overlevering av bygg, her forutsettes det at rengjøring utført, selv om kontrollplaner

og sjekklister mangler. Det sjekkes nå om NGBC godkjenner at disse dokumentene

etterdateres da rengjøring har blitt utført.

Som nevnt tidligere stilles det krav til at mineralullfibre eller lignende bygges inn i

konstruksjonen på en slik måte at fibrene ikke spres til inneluften. Det forutsettes at

BB har bygd etter TEK slik at dette er ivaretatt og derfor innfrir kravene.

BREEAM stiller krav til at maling bruk innendørs blir kontrollert mot TVOC etter 3

dager og at all maling og minimum 5 av 8 produktkategorier i tabell 5.5 [4:108] skal

ha EPD'er. Den dokumentasjonen BB har fått er 19 EPD'er som dokumenterer noen

materialer og produkter, men her gjenstår det mye før de er innenfor kravet.

Prosjektgruppen synes dette er merkelig da BB og GK tidlig gikk sammen og stilte

krav til materialene skulle ha EPD dokumentasjon. Det antas at kravene til EPD'ene

blir oppfylt, men at det gjenstår en del arbeid før all nødvendig dokumentasjon blir

fremskaffet. Grunnen til det kan være at byggeprosessen allerede var i gang da det

ble bestemt at bygget skulle BREEAM-sertifiseres.


51

Da bygget stod ferdig måtte GK kontrollere at anlegget leverte riktig mengde og

kvalitet på luften. Gjennom Lindinspect kunne man kontinuerlig følge med på

mengden luft, temperatur, hastighet og CO2-innhold i tilluften. Resultatene av disse

målingene skulle vært ført inn i en innreguleringsprotokoll, denne dokumentasjonen

er det ikke gitt tilgang til. Allikevel mener prosjektgruppen at BREEAM-kravet er

fulgt da det ikke mangler på kunnskap og oppfølging av anlegget da GK holder på

med dette på en dagligbasis, men at det heller er dokumenteringen som er litt for

dårlig.

Videre i kravene fra BREEAM om luftkvalitetssensor i lite brukte rom, plassering av

inntak og utkast, FDV'er på norsk og kursing av driftspersonell i SD-anlegget mener

prosjektgruppen at GK ser ut til å klare alle disse kravene.

4.3 Termisk

Termisk komfort er en betegnelse på at en bruker er tilfreds med sine termiske

omgivelser. Grad av komfort er avhengig av faktorer som aktivitetsnivå, bekledning

og det termiske inneklimaet. I BREEAM går termisk komfort under emnene Termisk

komfort (Hea 10) [4:113] og Termisk soning (Hea 11) [4:117].

Termisk inneklima er et begrep som brukes for å beskrive ulike målbare parametere

som lufttemperatur, luftfuktighet, lufthastighet, samt omkringliggende overflater og

strålingstemperaturer mellom disse. Operativ temperatur er en kombinasjon mellom

luft- og strålingstemperatur og er en metode for å måle det termiske klimaet i forhold

til kroppens opplevde varmekomfort. [37]

PMV-indeksen (Predicted Mean Vote) angir en teoretisk gjennomsnittvurdering av et

termisk klima etter en sjupunkts skala fra "varmt" til "kaldt". Resultatet fra PMV-

beregningen gjør det mulig å beregne eller avlese PPD-indeksen.

PPD-indeksen kan brukes for å estimere om brukerne er tilfreds med sine termiske

omgivelser på en relativt nøyaktig måte. PPD-indeksen vil kunne forutsi den

prosentvise andelen brukere som er misfornøyd med et inneklima ut fra bekledning

og aktivitetsnivå. Siden alle mennesker opplever temperatur og andre påvirkninger

som lufthastighet og stråling fra kalde og/eller varme flater på ulike måter, er det

ikke mulig å ha et inneklima der alle er tilfreds. Et termisk inneklima for et passivhus

kan derfor ha en PPD-indeks på 10 % misfornøyde brukere.

Termisk soning gir brukere mulighet til å påvirke temperaturen i de ulike sonene i

bygget. En sone er et avgrenset område i bygget hvor det befinner seg en eller flere

mennesker. Ved å gi brukere styring over temperaturen i sonen de befinner seg i, vil

de kunne regulere sin egen termiske komfort. [37][38]


52

4.3.1 Krav

BREEAM

Hea 10 Termisk komfort

Formål:

"Å sikre, ved hjelp av designverktøy, at man oppnår hensiktsmessige termiske

komfortnivåer for arealer i aktiv bruk." [BREEAM, 2012 s.113]

For å vise samsvar mot de vurderingskriteriene som ligger til grunn for oppnåelse av

første poeng i Hea 10 må det ha blitt utført beregninger av den termiske komforten i

bygget etter PMV – og PPD – indekser i samsvar med NS 7730:2005- Ergonomi i

termisk miljø - Analytisk bestemmelse og tolkning av termisk velbefinnende ved

kalkulering av PMV- og PPD-indeks og lokal termisk komfort.[39] Videre skal

termisk komfort bestemmes etter nasjonale kriterier med særlig fokus på at innendørs

temperaturvariasjoner på sommer- og vinterstid er i tråd med kriterier gitt i NS-EN

ISO 7730:2005. I tillegg skal det ikke kunne registreres diskomfort ut over det som

stipuleres i de nasjonale kravene.

Byggteknisk forskrift § 13-4 [23] gir anbefalinger om at lufttemperaturen ikke skal

overskride 22 °C ved oppvarmingsbehov.

Termiske komfortnivåer skal i henhold til NS-EN ISO 7730:2005-tillegg A,

tilfredsstille kravene til kategori B, hvor det settes krav til PPD, PMV om hvor mye

det trekker og lignende, for områder som er i bruk.

Byggteknisk forskrift § 13-4 [23] gir anbefalinger om at vertikal

temperaturasymmetri mellom hode og føtter bør ikke overstige 3-4 ºC samt at

daglige temperaturvariasjoner ikke bør overstiger 4 ºC.

For å vise samsvar mot de vurderingskriterier som ligger til grunn for andre poeng i

Hea 10 må det ha blitt utført en termisk modellering i prosjekteringsfasen med mål

om å få til best mulig termisk komfort.

Videre skal denne modelleringen ha en innvirkning på designavgjørelser, som:

prinsipiell bygningsform og plassering, samt intern planløsning. Eksisterende trær og

bygninger med potensielt gunstig skyggende effekt skal også tas med i

modelleringen, i tillegg til risikoanalyser mht. overoppheting. Modelleringen skal

finne det optimale forholdet mellom maksimering av dagslys mht. reduksjon av

energi til belysning og økt kjølebelastningen som følge av dette.

Byggteknisk forskrift § 13-4 [23] gir anbefalinger til operative temperaturer (den

samlede virkningen av lufttemperatur og termisk stråling ut fra aktivitetsnivået). På

dager med høy utetemperatur dvs. den temperaturen som overskrides med 50 timer i


53

et normalår, aksepteres det avvik mht. maks temperatur. Ved normale

omstendigheter bør de laveste grensene for operativ temperatur kunne holdes,

forutsatt at det ikke er feil på anlegget eller liknende. I tillegg nevnes en rekke

passive tiltak som kan implementeres for å redusere risiko for overtemperatur, som

for eksempel solskjerming, plassering og/eller utforming av luftinntak med mer.

Områder som er i bruk, dvs. et område/areal som sannsynligvis brukes i 30 minutter

eller mer, skal tilfredsstille lokale kriterier for termisk komfort med særlig hensyn til

at temperaturvariasjonene innendørs på sommer- og vinterhalvåret er i tråd med

komfortkriteriene.

Byggeteknisk forskrift § 13-4 [23] krever at helse og tilfredsstillende komfort

hensyntas mht. termisk inneklima i rom for varig opphold. I rom for varig opphold er

det krav om at minst et vindu eller dør skal kunne åpnes mot det fri. Dette kravet

bortfaller dersom det i arbeids- eller publikumsbygg er uønsket ut fra bruken.

For at modelleringsprogramvaren skal kunne benyttes til simulering i

prosjekteringsfasen må den kunne kjøre en full dynamisk og termisk analyse. [4:113]

Hea 11 Termisk soning

Formål:

"Å fremme brukerkontroller som lar brukerne justere varme-/kjølesystemene i bygget

selv." [BREEAM, 2012 s.117]

For å vise samsvar mot vurderingskriteriene som ligger til grunn for oppnåelse av

første poeng i Hea 11 må varme- /kjølesystemet være utformet slik at brukerne kan

påvirke temperaturen i de forskjellige sonene i bygget. Soningen og dens styring skal

være utformet slik at det er mulig å styre hvert perimeterområde som vil være

innenfor 7 meter fra yttervegg og den sentrale sonen som da er mer enn 7 meter fra

yttervegg.

4.3.2 Prosjekterte og målte resultater

SIMIEN er et beregningsprogram som er designet for å beregne energibehov og

termisk komfort i bygninger med hensyn til TEK og NS 3701. En utdypende

forklaring av programmet gis i kap. 5.2.

Kontroll av termisk komfort ble utført i SIMIEN for å oppnå de beste termiske

forholdene i bygget. I tredje etasje på den sydlige fasaden fant SIMIEN det dårligste

termiske forholdet, denne etasjen ble da dimensjonerende. Grunnen til at det er

dårligst her er fordi syd fasaden er den mest solbelastede fasaden. Her ble det

beregnet en maks temperatur på 25,1 ºC operativ temperatur og 24,4 ºC innendørs

lufttemperatur som vist i tabell 11. Diskomfort blir deretter beregnet på bakgrunn av


54

disse resultatene. SIMIEN beregner en maks PPD på 9,8 % som følge av

innetemperaturen som vist på figur 3. [35]

Tabell 11: Dimensjonerende etasje og fasade i bygget etter SIMIEN sommerberegning

Figur 3: Andel misfornøyde i MHGK etter SIMIEN beregningen

SIMIEN beregnet at

innendørs

temperaturvariasjoner til å

være mindre enn 2 ºC,

som vist på figur 4.

MHGK ble prosjektert til

å være inndelt i soner som

strekker seg langs hele

lengden av bygget og ca.

fem meter inn i bygget.

Dette førte til at bygget

ville ha tre soner, en langs

hver yttervegg som vil

bestå av kontorlandskap og en

sone i midten som skal brukes

til kantine, møterom og toaletter. Kontorlandskapet skal videre deles opp i celler.

Hver celle inneholder 2-4 arbeidsplasser og blir lokalisert under hver sin aktive

ventil, som alle kan justeres individuelt i programmet Lindinspect. Hvis brukere av

en celle synes det er kaldt/varmt kan temperaturen og lufthastigheten optimaliseres til

Figur 4: Temperaturvariasjon


55

ønsket nivå. Brukerne skal kontakte teknisk sakkyndig for å gjøre endringer på

inneklimaet. I tillegg til dette så er det vurdert en mobilapplikasjon til smarttelefon

som skal gjøre det mulig for brukere å justere temperaturen i sine egne celler.

[10][36][24]

Målt

Verdier for evalueringsåret 2014 som er hentet fra Lindinspect viser at

gjennomsnittstemperaturen for hele C-bygget lå på 21,98 ºC. Temperaturvariasjoner

innendørs er målt til å være < 4 ºC i sommerhalvåret og > 5 ºC på vinterhalvåret.

[Vedlegg 19]

4.3.3 Diskusjon

GK har hatt stort fokus på termisk komfort i MHGK og det er tydelig at dette er et

høyt prioritert tema. Som følge av dette er det gjort beregninger som imøtekommer

den standarden BREEAM [4] legger til grunn for termisk komfort. PPD – indekser

ligger innenfor kravene med en ventet andel misfornøyde brukere på 9,8 % mot

kravet på 10 %. Sommersimulering med tanke på innendørs temperaturvariasjoner er

blitt utført med tilfredsstillende resultat. Dimensjonerende temperatur for sommer

etter tabell A5 i tillegg A for kategori B i NS 7730 [39] er 24,5 ºC ± 1,5 ºC.

Gjennomsnittstemperaturen innendørs i driftstid for sommer 2014 var 22,04 ºC, dette

er ikke innenfor de stipulerte kravene i NS 7730 sågar BREEAM, men det er ifølge

GK ikke registrert diskomfort hos brukerne av MHGK i noe særlig grad på

nåværende tidspunkt. Dette er ikke dokumentert, men påstanden støttes opp av

resultatene fra brukerundersøkelsen [Vedlegg 20][Vedlegg 21] som er utført av Hugo

Hammer, Mads Mysen, Axel Cablé og Kari Thunshelle. Selv om

brukerundersøkelsen bekrefter at brukerne i MHGK i stor grad er fornøyd med sitt

termiske miljø i vinterhalvåret, er det viktig å nevne at brukerundersøkelsen fra ble

utført på vinterhalvåret og at resultatene ikke nødvendigvis gjenspeiler brukernes

tilfredshet i en sommersituasjon. Dette er tydelig da vi i et møte med GK ble fortalt

at de hadde fått noen klager fra brukerne om at det var for lav temperatur i noen av

kontorlandskapene sommeren 2014. Ut ifra de temperaturmålingene vi har hentet ut

for sommeren 2014 er det mulig å se en korrelasjon mellom hva brukerne opplevde

og hva som faktisk er målt. Gjennomsnittlig innendørs lufttemperatur i MHGK i

sommerhalvåret 2014 er som tidligere nevnt 22,04 ºC. Hvis man ser på den

utelufttemperaturen som er registrert av Lindinspect for samme tid, ser man til tider

at denne er meget høy midt på dagen. Dette er noe som igjen bygger opp under

uttalelser fra brukerne om at de opplevde temperaturen i kontorlandskapet som lav,

da 22 ºC kan oppleves som kaldt i forhold til en utetemperatur på over 30 ºC (figur 5)

med tilhørende lett bekledning. Dimensjonerende innendørs lufttemperatur for vinter

er ifølge ovennevnte standard og tabell lik 22,0 ± 2,0 ºC. Når dette sammenlignes

med hva som faktisk er målt for aktuell periode kan man se at anlegget i MHGK

fungerer godt. Gjennomsnittlig innendørs lufttemperatur er 21,95 ºC for denne


56

perioden. Gjennomsnittet for kalenderåret 2014 er 21,98 ºC, med en variasjon for de

ulike årstidene på ± 0,20 ºC

Figur 5: Samtidighet ute- og innetemp. juni 2014

I de tilfellene der det har vært registrert diskomfort utover det som tidligere er nevnt,

er dette blitt tatt hånd av TTS umiddelbart ved hjelp av Lindinspect – systemet.

Aktive ventiler og spjeld er også med på sikre fravær av diskomfort med tanke på

vertikal lufttemperaturasymmetri og draught rate (trekk). Ventilene vil sørge for full

omrøring av luften selv om luftbehovet er lite, og i tillegg sikre at ikke

lufthastigheten blir for høy når behovet er stort, dette gjøres ved å holde hastigheten

innenfor det ideelle arbeidsområde til ventilen ved at luftspaltens åpning reguleres

etter luftmengden.

Videre er innendørs temperaturvariasjon utover dagen < 4ºC på sommerhalvåret og i

noen tilfeller > 5 ºC på vinterhalvåret. Disse målingene er hentet kun for følerne i

kontorlandskapene på sørsiden av bygg C, da det er her det vil være størst utfordring

med å holde homogene temperaturer utover dagen i en sommersituasjon (figur 6).


57

Figur 6: Høyeste og laveste temperatur for sommermånedene i 2014 hentet fra Lindinspect med merket med

gjennomsnittstemperaturen.

Temperaturvariasjoner som er > 4 ºC bør unngås ifølge TEK, men avviket på

vinterhalvåret kan blant annet forklares med at prosjektgruppen har hentet ut verdier

fra alle landskapene på sørsiden (solpåkjent fasade) i bygg C da det ville ha vært for

tidkrevende å se på alle følerne individuelt (figur 7). Som følge av dette vil ikke de

ulike brukerpreferansene tydeliggjøres, som igjen kan forklare en del av

temperaturspranget da brukerstyringen gjør det mulig for ulike brukere å ha ulik

temperatur i sine kontorceller.

Figur 7: Høyeste og laveste temperatur for vintermånedene i 2014 til 2015 hentet fra Lindinspect med merket

med gjennomsnittstemperaturen.

Termisk modellering ved hjelp av SIMIEN er utført i prosjekteringsfasen for å

imøtekomme krav, men det er tydelig at systemene som styrer det termiske

inneklimaet i MHGK er mer avansert enn det som kan legges inn av inndata i

SIMIEN.


58

Som en kuriositet ble det forsøkt å finne maks temperaturen i kontorlandskapet i 3.

etasje på den sydlige solpåkjente fasaden (i bygg C) for å sammenligne med

simuleringen i SIMIEN. Denne målingen er imidlertid ikke helt nøyaktig siden det

bare er gjort målinger fra noen få ventiler på bakgrunn av en skjønnsmessig

vurdering. Den er allikevel interessant da den gir oss mulighet til å sammenligne

"worst case" scenarioet som er brukt i SIMIEN. På et cellekontor sør i 3. etasje ble

det målt en maks temperatur for året på 25,1 ºC den 19.5.2014. Sommersimuleringen

fra SIMIEN beregnet en maksimal romlufttemperatur på 24,4 ºC. Dette er en

differanse på 0,7 ºC som er en indikasjon på at det er oppnådd en ytelse som ligger

veldig nærme det som er prosjektert. SIMIEN har også anslått en maksimal operativ

temperatur, denne ble beregnet til 25,1 ºC. Hvorvidt temperaturfølerne i MHGK blir

påvirket av varmestråling fra overflatene i rommet er usikkert, men hvis dette er

tilfellet vil differansen mellom prosjektert og målt temperatur nærme seg null.

Som tidligere nevnt har brukerne i MHGK mulighet til å påvirke temperaturen i de

ulike sonene i bygget. Slik situasjonen er i per i dag, må brukerne sende e-post til

TTS for å få endret på tilluftstemperaturen i sin celle/kontor. Dette kan forhindre at

MHGK får det første poenget mht. Hea 11, da det er en viss risiko for at NGBC

mener at brukeren ikke har god nok tilgang til å justere temperaturen selv. Dette kan

uansett være en god løsning da man på denne måten kan eliminere at enkeltpersoner

med spesielle temperaturpreferanser foretar hyppige og drastiske

temperaturendringer. TTS blir på denne måten en kontrollerende enhet som kan

hindre unødvendig energibruk og at inneklimaet forringes. For å få aksept for dagens

løsning må GK sende inn en teknisk godkjenning slik at de eventuelt får tiltaket

godkjent av NGBC.


59

5. Hvordan samsvarer målt energibruk med prosjektert

energibruk for Miljøhuset GK?

Denne deloppgaven er en analyse av det netto energiforbruket som sammenlignes

med prosjektert netto energibehov for MHGK, hvor man ser på avviket mellom disse

for hele kontorbygget. Analysen som blir utført gjøres ved hjelp av

månedstemperaturkorrigering, samt å korrigere for systemvirkningsgrader for

distribusjon og avgivelse til rom. Månedstemperaturkorrigering vil si at temperaturen

blir korrigert for hver enkelt måned, noe som gjør det forholdsvis nøyaktig ved

sammenligning av det prosjekterte. De prosjekterte resultatene kommer fra

energiberegningsprogrammet SIMIEN.

Som utgangspunkt har prosjektgruppen fått tilgang til en analyse av energiforbruket i

MHGK for år 2014. Analysen er gjort i forbindelse med en masteroppgave som skal

leveres 22.juni 2015. Masteroppgaven er utarbeidet av teknisk sjef i GK, Frode

Paulsen (FP). Data som blir presentert fra masteroppgaven er kun resultater fra det

målte energiforbruket. FP har analysert og gjennomgått de forskjellige tilgjengelige

energimålerne på bygget, for å sikre at beregninger blir så korrekte som mulig.

Analysen er gjort ved hjelp av årlig graddagskorrigering som korrigerer for

temperatur for et helt år i tillegg til korrigering for systemvirkningsgrader for

distribusjon og avgivelse til rom. [Vedlegg 22][Vedlegg 23][Vedlegg 24]

Gap-analysen tar for seg det totale energiforbruket samt energiforbruket for de

forskjellige postene som er beskrevet i NS 3031[15]. Energipostene er;

romoppvarming, ventilasjonsvarme, varmtvann, vifter, pumper, belysning, teknisk

utstyr, romkjøling og ventilasjonskjøling. Det blir sett på energiforbruket for hele

kontorbygget inklusiv parkeringskjeller. Resultater som blir sammenlignet med

hverandre er i hovedsak prosjektert energibehov fra SIMIEN og målt energiforbruk

ved hjelp av månedstemperaturkorrigering. Avslutningsvis er resultatene til FP tatt

med for en felles sammenligning.

5.1 Avgrensninger

MHGK har ikke installerte energimålere for alle sine kurser på bygget. Dette kan

resultere i noe avvik i det målte energiforbruket mot det budsjetterte. Dette kommer

av at det kan være forskjellige installasjoner som er koblet til samme energimåler.

Eksempel på dette er energien som går til ladestasjoner til El-biler og utelys. Disse

har ingen egen måler, slik at denne energien kan ligge under energiposter som

belysning og tekniske installasjoner eller oppvarming. Av den grunn vil man få et

avvik for den målte energien mot det budsjetterte. Når det gjelder energien for

ladestasjoner og utebelysning tror GK at denne energien kan ligge under energimåler

for lys/teknisk kjeller, uten at dette er slått fast. Det er i ettertid installert en


60

mobiltelefonmast på bygget, som er skilt ut med en egen energimåler. Det vil si at

man er helt sikker på at denne er skilt ut fra målingen i denne delen.

Det er områder i bygget som ikke er utleid og som dermed ikke er i bruk pr. dags

dato. Disse områdene er ca. 355m2 i 5. etasje bygg B og ca. 730m2 i 4. etasje bygg B.

Totalt blir dette et areal på 1085m2 som ikke er i bruk. Disse områdene har en lav

tilluftsmengde på maksimum 500m3/h til sammen, og blir i hovedsak varmet opp av

tilstøtende oppvarmede lokaler. I vinterhalvåret ligger temperaturen på ca. 12-14 ○C,

noe som fører til et lavt energiforbruk for de nevnte områdene [Vedlegg 25]. Det ses

likevel på hele bygget, selv om det totale energiforbruket ville vært noe høyere ved

fullt utleide lokaler.

5.2 Budsjettert energibehov fra SIMIEN

Programmet SIMIEN

De to mest brukte energiberegningsprogrammene i Norge i dag er TEK-sjekk

utarbeidet av Sintef Byggforsk og SIMIEN utarbeidet av ProgramByggerne.

Beregningene som er utført for MHGK er gjort ved hjelp av SIMIEN av GK.

Energiberegningsprogrammet er en norsk programvare som er validert etter NS-EN

15265:2007-Bygningers energiytelse-Beregning av bygningers energibehov til

oppvarming og kjøling ved bruk av dynamiske metoder-Generelle kriterier og

valideringsprosedyrer [40] og som utfører beregninger etter NS 3031. Ut ifra

valideringen tilfredsstiller SIMIEN klassifiseringsklasse B, det vil si at programmet

er innenfor kravet for et maksimalt avvik på ±0,10. Kravet for et slik programmet er

at man minimum skal tilfredsstille klasse C, hvor man maksimalt kan ha et avvik på

±0,15 etter NS-EN 15265. Bruksområdet til SIMIEN er evaluering mot

byggeforskrifter, energimerking, beregning av energibehov, validering av inneklima

og dimensjonering av oppvarmingsanlegg, ventilasjonsanlegg og romkjøling.

Programmet kan også brukes for å finne de beste løsningene for et bygg med tanke

på energieffektivisering og kan totalt kjøre sju forskjellige simuleringstyper. [40][41]

For å få ut realistiske resultater i programmet legges det inn data for det konkrete

bygget som skal beregnes. Innledende i SIMIEN velges klimasted, type bygg og

energikilder. MHGK er et kontorbygg med klimasted i Oslo, som har

energiforsyning fra elektrisitet og luft til vann varmepumpe. I tillegg legges det inn

systemvirkningsgrad for varmebehovet og gjennomsnittlig kjølefaktor, samt mengde

utslipp av CO2 og energipris fordelt på følgende måte som vist i tabell 12 under.


61

Dekningsgrad energibehov

Energikilder

Poster Elektrisitet Luft til vann varmepumpe

Romoppvarming 2 % 98 %

Oppvarming av tappevann 45 % 55 %

Varmebatteri ventilasjon 2 % 98 %

Kjølebatteri ventilasjon 0 % 100 %

Lokal kjøling 100 % 0 %

Belysning, utstyr, vifter og pumper 100 % 0 %

Systemvirkningsgard romoppvarming 0,98 3,35

Systemvirkningsgard varmtvann 0,98 3,35

Systemvirkningsgard varmebatteri 0,98 3,35

Gjennomsnittlig kjølefaktor romkjøling 3,00 3,00

Gjennomsnittlig kjølefaktor kjølebatterier 3,00 3,00

CO2-utslipp (g/kwh) 15,00 355,00

Energipris 0,80 0,80 Tabell 12: Dekningsgrad energibehov

Når ovennevnte inndata er lagt inn velger programmet ut følgende standardverdier:

- Lengde- og breddegrad

- Midlere temperatur for sommer

og vinter

- Årsmiddeltemperatur

- Midlere horisontal solflux

- Relativ fuktighet

- Vindhastighet

- Effekt for belysning

- Utstyr og tappevann

- Ventilasjonsmengde

- Varmeavgivelse fra personer

- Romtemperatur

- Driftstid internlaster

- Arbeidstid for brukerne

- Driftstid for ventilasjonen

Neste steg i programmet er å modellere opp bygget, det vil si at bygget blir "tegnet"

opp teoretisk i programmet. Dette gjøres ved å legge inn en detaljert

inndatabeskrivelse som inneholder:

- Rom/sone, fasade

- Tak

- Gulv

- Skillekonstruksjon

- Sonekobling

- Ytterdører

- Vinduer

- Type ventilasjon

- Internlaster

- Oppvarming

- Lokal kjøling


62

Med tilhørende spesifikasjon som:

- Arealer

- Lengder

- Høyder

- Tykkelser

- U-verdier

- Infiltrasjon

- Møbler

- Driftsdager

- Kuldebroer

- Grunnforhold

- Solutsatte flater

- Internlaster

For MHGK er det beskrevet ca. 105 punkter med inndata som må på plass, for å ha

all inndata på plass og for å kunne starte simuleringen.

Budsjettert netto energibehov fra SIMIEN

Ut fra dette har SIMIEN utført en årssimulering hvor netto energibehov for MHGK

blir beregnet. På energibudsjettet på tabell 13 under fra SIMIEN, får man ut

energibehovet for de forskjellige energipostene. Årssimuleringen for MHGK finnes i

vedlegg 26.

Ut fra resultatene i energibudsjettet over er energipostene 4 belysning og 5 teknisk

utstyr de to dominerende postene for bygget sammenlignet med de resterende

postene. Dette gir en indikasjon på at bygget kommer godt ut med tanke på

varmetapstallet. MHGK har et totalt varmetapstall på 0,36W/m2K. Kravet for å

tilfredsstille passivhus er ≤ 0,40W/m2K [5.6:8].

5.3 Målt energiforbruk hos MHGK

FP har som tidligere nevnt utført en analyse av energiforbruket på bygget for år

2014, ved hjelp av årlig graddagskorrigering. Metoden korrigerer energiforbruket for

ett år. Det er i denne deloppgaven derfor utført en analyse av energiforbruket for år

2014 ved hjelp av månedstemperaturkorrigering for å få mer korrekte resultater,

Tabell 13: Energibudsjett fra SIMIEN


63

siden man her korrigerer for hver måned. I tillegg til at det er korrigert for temperatur

er det også korrigert for systemfaktor for distribusjon og avgivelse til rom, ved bruk

av samme verdier som GK har brukt i sin analyse. [Vedlegg 23]. Analysen av

energibruken ligger i vedlegg [Vedlegg 27]. Resultatene fra GK sin analyse er tatt

med for å sammenligne årlig graddagskorrigering og månedstemperaturkorrigering.

Målt energibruk hos MHGK er beregnet ved hjelp av månedstemperaturkorrigering

etter SINTEF FAG 6, Etterprøving av bygningers energibruk [42:39]. Formel 2

under viser utregning av temperaturkorrigeringsfaktor for hver måned. Den endelige

korrigeringsfaktoren for hver måned er vist i gul kolonne.

For å finne temperaturkorrigeringsfaktor er følgende inndata valgt:

- Basetemperaturen for bygget er satt til 9○C fra tabell B.7 i SINTEF FAG 6.

- Målt utetemperatur er hentet fra MET.NO fra Alna værstasjon i Oslo.

- Normalisert utetemperatur er hentet fra N S 3031 som også SIMIEN bruker.

Formel 2: Temperaturkorrigeringsfaktor


64

For å utføre analysen har det blitt eksportert data fra totalt 38 energimålere for.

MHGK sitt SD-anlegg. Bilde 10 under er hentet fra SD-anlegget i EOS til GK hvor

dataene for energiforbruket er hentet. I fanen på venstre side ligger aller målerne for

MHGK. Her er det hentet ut data fra alle de relevante målerne, for så å importere

disse til Excel.

Bilde 10: EOS, hentet fra SD-anlegget til GK

Beregningen av levert netto energiforbruk er gjort ved å summere alle energimålerne

som hører til under samme energipost etter NS 3031 [15]. Deretter blir

energiforbruket summert for hver måned. Det vil si at man får et totalt energiforbruk

for hver energipost i januar, februar, mars osv. Post 1a og 1b romoppvarming og

ventilasjonsvarme er dermed korrigert for temperatur. Energipost 4 belysning og 5

teknisk utstyr er blitt summert i kolonnen for budsjettert energibehov, fordi de har en

felles måler i bygget. Det er ikke valgt å dele disse postene fra hverandre, siden man

da lager seg en usikkerhet ved å splitte de opp. Det er derfor valgt å summere

postene belysning og teknisk utstyr i SIMIEN sitt beregnede energibehov for bygget.

Under postene belysning og teknisk utstyr for MHGK ligger belysning, teknisk utstyr

og varmeelementer. Ladestasjoner for el-biler går mest sannsynlig under tilførsel til

kjeller, men man er i dag ikke helt sikre på hvilken energipost den ligger under. GK

jobber nå med å installere måler for varmeelementene slik at man sikrer eksakte

verdier ved måling og energioppfølging i fremtiden. [Vedlegg 28][Vedlegg 29]. I

tabell 14 under er det kolonner for budsjettert, målt levert og målt korrigert

energibehov for år 2014. I tillegg er det en kolonne hvor man ser avviket på det

målte korrigerte energiforbruket mot det budsjetterte fra SIMIEN. Det er viktig å

merke seg at år 2014 var 0,33○C varmere enn et normalår. Dette er regnet ut fra

formel 2 over.


65

Tabell 14: Analyse energibruk Miljøhuset GK 2014

5.4 Diskusjon

Tabell 14 over gir en oversikt over budsjettert energibehov og målt energiforbruk for

MHGK i år 2014. For å forklare avviket blir hver energipost kommentert hver for

seg. Første post er romoppvarming og ventilasjonsvarme.

Energiposten romoppvarming og ventilasjonsvarme har et avvik på +145 %. Den

budsjetterte energien for varmeelementene ligger i denne posten, mens det målte

energiforbruket for varmeelementene ligger under energipost 4 og 5 belysning og

teknisk. Som nevnt tidligere skyldes dette at varmeelementene ikke har en egen

energimåler. [Vedlegg 30] Årsaken til at avviket er på +145 % er noe uklart, FP

mener at årsaken til dette avviket kan være at man har en lavere internlast på bygget,

enn hva som er lagt inn i SIMIEN ved prosjektering. Ved en lavere internlast på

bygget vil man nødvendigvis trenge mer energi fra denne posten for å holde

temperaturen på ønsket nivå. [Vedlegg 22]

Varmtvannet har et avvik på -23 % og vifter +11 % mot det budsjetterte

energibehovet. Ventilasjon- og romkjølingen har et avvik på -1 %. Dette er såpass

små utslag som dermed viser at man har truffet bra med det budsjetterte


66

energibehovet mot hva som er brukt av energi for disse postene. Videre kommentarer

rundt disse energipostene er dermed ikke nødvendig. Pumpene har et avvik på

+354 % for bygget. Dette er et markant avvik i forhold til hva som er budsjettert.

Grunnen til dette avviket er noe uklart siden pumpene automatisk starter og stopper

ved behov. Det kan derimot ha en sammenheng med at man som tidligere nevnt har

lavere internlast på bygget enn prosjektert. Ved at man må tilføre mer energi til

romoppvarming, vil dermed også pumpene gå mer enn antatt og dermed bruke mer

energi. Det kan også være andre kilder enn pumpene som tar energi som går på

energimålerne uten at man vet noe mer om dette.

Belysning og teknisk utstyr er en dominerende energipost for bygget. Avviket er på -

33 % i forhold til det budsjetterte energibehovet, noe som er positivt. Grunnen til

avviket kan komme av tilstedeværelsessensorene for belysningen på bygget. Ved at

man har installert disse sensorene vil man ikke bruke unødvendig energi, ved at

belysning står på uten grunn, noe som helt klart kan være en faktor til at man bruker

mindre enn beregnet. I tillegg vil områdene som ikke er utleid mest sannsynlig ha

innvirkning ved denne energiposten, siden områdene ikke enda inneholder

komponenter som datamaskiner og annet teknisk utstyr som bruker energi.

For MHGK er budsjettet for det totale netto energibehovet 1 019 634 kwh/m2år. Det

målt korrigerte energibehovet er totalt 922 848 kwh/m2år. Dette gir et avvik på -9 % i

forhold til budsjettert energibehov. Ved å gjøre simulering i SIMIEN vil det være

noe usikkerhet i forhold til virkeligheten, dette kommer av at programmet tar

utgangspunkt i faste verdier i NS 3031 og at det kan være avvik i modelleringen av

bygget. Denne usikkerheten vil derfor gjelde for samtlige nevnte energiposter.

Årsaker til avviket for det totale netto energibehovet kan komme av forskjellige

grunner. En grunn kan være de områdene som per dags dato ikke er utleid. Disse

områdene er ikke i bruk og bruker dermed minimalt med energi, siden man har en

minimal tilluftsmengde til rommene. Tilluftsmengden er også den eneste energien

disse områdene i hovedsak bruker og vil derfor ha innvirkning på energiforbruket for

alle energipostene. Hvis alle områder i MHGK hadde vært utleid i år 2014 antar

prosjektgruppen at energiforbruket mest sannsynlig ville vært over de budsjetterte

verdiene.

Figur 8 under viser en oversikt med et stolpediagram for netto spesifikt energibehov.

Diagrammet viser budsjettert energibehov fra SIMIEN, målt energiforbruk, målt

korrigert energiforbruk og FP sin målte korrigerte energiforbruk. Ved å se på

diagrammet har man truffet bra med det målte korrigerte energiforbruket mot det

budsjetterte energibehovet for MHGK. Det totale energiforbruket for MHGK er

lavere enn det budsjetterte energibehovet i år 2014.

Ved å sammenligne prosjektgruppens målte korrigerte energiforbruk mot FP`s målte

korrigerte energiforbruk som vist på figur 8, ser man at resultatene for samtlige

energiposter er samsvarer for utenom romoppvarming og ventilasjonsvarme. For

romoppvarming og ventilasjonsvarme er det korrigert for temperatur, og man ser


67

derfor er avvik som følge av de forskjellige korrigeringsmetodene som

prosjektgruppen og FP har brukt. Verdiene til prosjektgruppen for romoppvarming

og ventilasjonsvarme er 10,4 kwh/m2, mens FP sine er 16,8 kwh/m2. Dette avviket er

en følge av at prosjektgruppen har brukt månedstemperaturkorrigering, mot FP sin

årlige graddagskorrigering. Månedstemperaturkorrigeringen er en mer nøyaktig måte

å korrigere for temperatur. Prosjektgruppen mener dermed at det totale netto

energiforbruket som gruppen selv har beregnet på 67,8 kwh/m2 er nærmere

virkeligheten enn FP sitt energiforbruk på 73,9 kwh/m2 for år 2014.

Figur 8: Netto spesifikt energibehov


68

6. Hovedkonklusjon

For sitt nye hovedkontor Miljøhuset GK, satte GK Norge seg som mål at bygget

skulle klare en Excellent-sertifisering i BREEAM-klassifiseringssystemet. På grunn

av sen igangsetting av BREEAM i prosjektet innså man at målet måtte senkes til

Very Good.

Under prosjektgruppens gjennomgang menes det at Miljøhuset GK kan oppnå en

poengscore som tilfredsstiller klassifiseringsnivå Very Good. Likevel rettes det tvil

til at Miljøhuset GK oppnår dette nivået, da dokumentasjon til sjekklister/

kontrollplaner for renhold ikke er utført. Denne dokumentasjonen inngår som

minstekrav for å kunne klare Very Good-nivå. Prosjektgruppen mener derfor at

Miljøhuset GK kun vil oppnå en Good-klassifisering. Prosjektgruppen har utarbeidet

en sjekkliste og anbefalt en videre prosess, som brukes til ferdigstillelse av

sertifiseringen. At bygget får en lavere klassifisering enn målsetningen har

sammenheng med at BREEAM kom for sent inn i prosessen. Det vil være urimelig å

kalle Miljøhuset GK kun et Good-bygg med tanke på byggets ytelser,

prosjektgruppen konkluderer derfor videre med at hvis BREEAM hadde vært med

fra skisseprosjektet ville GK Norge mest sannsynlig nådd sitt opprinnelige mål om

Excellent-sertifisering for Miljøhuset GK.

Når det gjelder inneklimaet ser man at gjennomsnittstemperaturen inne hos

Miljøhuset GK for år 2014 ligger på 22,04 ºC. Prosjektgruppen mener at

temperaturen har vært stabilt, men litt lav under sommerhalvåret da forskjellen

mellom ute- og innetemperaturen var svært stor. I tillegg har temperaturvariasjonene

vært høy i driftstiden under vinterhalvåret i forhold til hva BREEAM og Byggteknisk

forskrift krever. Miljøhuset GK har likevel et godt inneklima da det kommer frem i

en brukerundersøkelse utført på vinterhalvåret, gjort av Hugo Hammer, Axel Cablè,

Mads Mysen og Kari Thunshelle våren 2014. Ut ifra resultatene av undersøkelsen

ligger andelen misfornøyde tett opptil det prosjekterte i SIMIEN (PPD=9,8 %).

Simulering av CO2 nivået ga en verdi på 506 PPM som også er tilnærmet lik den

målte verdien på 512 PPM. Dette viser at det behovsstyrte ventilasjonsanlegget som

brukes til å styre temperaturen i bygget, også fjerner emisjonene og holder

luftkvaliteten på et akseptabelt nivå. Prosjektgruppen konkluderer med dette på

grunnlag av mengden tilluft beregnet etter NS 15251 med 100 % tilstedeværelse og

kravene fra Byggteknisk forskrift som resulterte i at man minimum må ha 3,98

m3/t*m2. Dette gjør at tilluftsmengden på 4,3 m3/t*m2 som er hentet fra Lindinspect,

hvor tilstedeværelsen var på 32,4 %, er høyere enn kravet.

Noen av årsakene til at Miljøhuset GK har godt inneklima er: GK Norge har vært

gode til å drifte SD-anlegget, den behovsstyrte ventilasjonen som styrer temperaturen

er overdimensjonert, bygget etter passivhusstandard og det er stilt strenge krav til

hvilke materialer som er brukt med tanke på emisjoner.


69

I energidelen ser man tydelige avvik i energiforbruket i forhold til hva som er

prosjektert for noen energiposter. Disse energipostene er romoppvarming og

ventilasjonsvarme og pumper.

For romoppvarming og ventilasjonsvarme fant prosjektgruppen et avvik på +145 % i

forhold til det prosjekterte energibehovet. Prosjektgruppen er enige i Frode Paulsens

begrunnelse om at det er lavere internlaster på bygget enn hva som er prosjektert i

SIMIEN. Dette resulterer i mer energibruk til oppvarming, for å holde temperaturen

på ønsket nivå. For pumpene finner man det største avviket på +345 % i forhold til

det budsjetterte. Årsaken til dette er noe usikker, men prosjektgruppen mener at

mesteparten av energien kommer av de nevnte lave internlastene, som resulterer i at

pumpene må gå mer for å opprettholde ønsket temperatur i bygget. En annen

mulighet er at det er koblet på ukjente kilder på denne energimåleren, noe man ikke

er helt sikre på.

Miljøhuset GK sitt totale netto har ett avvik på -9 % i forhold til det prosjekterte

energibehovet. Det helhetlige resultatet slår positivt ut, siden det har blitt brukt

mindre energi enn hva som er prosjektert for år 2014. Hovedårsaken til dette er at

deler av bygget ikke er utleid som gjør at disse områdene bruker minimalt med

energi. Selv om de tomme lokalene ikke utgjør en stor andel av de totale arealene, vil

de gjøre utslag på energiforbruket når de blir tatt i bruk. Konklusjonen blir derfor at

Miljøhuset GK sitt totale energiforbruk er tilnærmet likt det prosjekterte. Ved å ha

alle lokalene i bygget i bruk, vil energiforbruket for Miljøhuset GK mest sannsynlig

bli høyere enn det prosjekterte energibehovet.

Oppsummert mener prosjektgruppen at Miljøhuset GK antageligvis ikke oppnår GK

sin målsettingen om Very Good, men at bygget vil oppnå en Good-sertifisering.

Videre oppsummerer konklusjonen med at energipostene romoppvarming og

ventilasjonsvarme har et høyere energiforbruk enn det prosjekterte energibehovet.

Prosjektgruppen mener at dette kan ha sammenheng med at internlastene på bygget

er lavere enn prosjektert, som resulterer i at ventilasjonsanlegget må kompensere for

det tapte varmebidraget fra internlastene. For å klare dette må ventilasjonsanlegget

tilføre mer luft, for å opprettholde ønsket temperatur.


70

7. Definisjonsbeskrivelser

AP Akkreditert Profesjonell

BB BundeBygg AS

BRE Building Research Establishment

BREEAM Building Research Establishment’s Environmental Assessment

Method

CAV Constant Air Volume

DR Draft rate

DCV Demand Controlled Ventilation

ENE Energi (emne i BREEAM)

EA Espen Aronsen (kontaktperson fra GK Norge AS)

ENOVA Enova SF er et statsforetak, etablert i 2001, som eies av Olje-

og energidepartementet. Enova skal drive fram en miljøvennlig

omlegging av energibruk og energiproduksjon, samt bidra til

utvikling av energi- og klimateknologi

FDV Forvaltning, drift og vedlikehold

GK GK Norge AS (samarbeidspartner for prosjektgruppen)

GO Golder Associates AS (revisorfirma for BREEAM-

sertifiseringen)

HEA Helse og innemiljø (emne i BREEAM)

INN Innovasjon (emne i BREEAM)

Inneklima Det termiske, atmosfæriske, akustiske, aktiniske, mekaniske,

estetisk og det psykologiske og sosiale miljø

ISO International Organization for Standardization

LE Arealbruk og økologi (emne i BREEAM)

LiE Linda Eilertsen (BREEAM-ansvarlig fra BundeBygg)

MAN Ledelse (emne i BREEAM)

MAT Materialer (emne i BREEAM)

MHGK Miljøhuset GK

NGBC Norwegian Green Building Council


71

NS Norsk standard

NS-EN Norsk standard - Europeisk standard

PMV Predicted Mean Vote / Forventet gjennomsnittlig vurdering

POL Forurensning (emne i BREEAM)

PPD Predicted Percentage Dissatisfied / Forventet prosent

misfornøyd

PPM Parts per million

SD-anlegg Sentral driftsstyringsanlegg

Sintef Stiftelsen for industriell og teknisk forskning

SVEFF Sveriges Färgfabrikanters Förening

TEK Byggteknisk forskrift

Termisk komfort “That condition of mind which expresses satisfaction with the

thermal environment”. (ISO 7730)

TRA Transport (emne i BREEAM)

VAV Variable air volume

VOC Volatile Organic Compounds

TVOC Total volatile organic compound

WAT Vann (emne i BREEAM)

WST Avfall (emne i BREEAM)

http://sveff.se/

http://www.epa.gov/iaq/voc.html


72

8. Bilde-, tabell-, figur- og formelliste

Bilde 1: Energimerke for MHGK, hentet fra vedlegg 2 ............................................ 15

Bilde 2: Detaljer Lindinvent aktiv tilluftsventil ......................................................... 17

Bilde 3: Skjermbilde fra Lindinspect ......................................................................... 18

Bilde 4: Sjekkliste BREEAM .................................................................................... 21

Bilde 5: Lindinvent- tilluftsventil hentet fra mottatt dokumentasjon fra GK ............ 24

Bilde 6: Energimerke for MHGK .............................................................................. 25

Bilde 7: Bilde hentet fra Google Maps, dato: 05.05.2015 ......................................... 26

Bilde 8: Hentet fra Google Maps, dato 05.05.2015 ................................................... 27

Bilde 9: Hentet fra dokumentasjon mottatt av GK..................................................... 28

Bilde 10: EOS, hentet fra SD-anlegget til GK ........................................................... 64

Tabell 1: Oppsummering av BREEAM-kategorier og hovedområder ...................... 12

Tabell 2: Referanseverdier for BREEAM-NOR ........................................................ 13 Tabell 3: Klimaskallverdier MHGK .......................................................................... 15 Tabell 4: Minstekrav for passivhus, Byggdetaljblad 473.015.................................... 16 Tabell 5: Resultater for poeng fra pre-analyse og scenario 1 ..................................... 22

Tabell 6: Resultater hentet fra Pre-analysevektøy scenario 2 .................................... 37

Tabell 7: Referanseverdier for BREEAM-NOR ........................................................ 38 Tabell 8: Resultater fra Pre-analyseverktøy, Scenario 4 ............................................ 39 Tabell 9: Temperatur, CO2, tilluft og tilstedeværelse utenfor driftstid. .................... 49

Tabell 10: Temperatur, CO2, tilluft og tilstedeværelse i driftstid. ............................. 49 Tabell 11: Dimensjonerende etasje og fasade i bygget etter SIMIEN

sommerberegning ...................................................................................... 54 Tabell 12: Dekningsgrad energibehov ....................................................................... 61 Tabell 13: Energibudsjett fra SIMIEN ....................................................................... 62 Tabell 14: Analyse energibruk Miljøhuset GK 2014 ................................................. 65

Figur 1: Poeng for kategorier i BREEAM ................................................................. 40 Figur 2: Prosent for nivåer i BREEAM...................................................................... 41

Figur 3: Andel misfornøyde i MHGK etter SIMIEN beregningen ............................ 54 Figur 4: Temperaturvariasjon ..................................................................................... 54 Figur 5: Samtidighet ute- og innetemp. juni 2014 ..................................................... 56

Figur 6: Høyeste og laveste temperatur for sommermånedene i 2014 hentet fra

Lindinspect med merket med gjennomsnittstemperaturen. ......................... 57

Figur 7: Høyeste og laveste temperatur for vintermånedene i 2014 til 2015 hentet fra

Lindinspect med merket med gjennomsnittstemperaturen. ......................... 57 Figur 8: Netto spesifikt energibehov .......................................................................... 67

Formel 1: Tilstedeværelsesberegning fra NS 15251 [24] .......................................... 48 Formel 2: Temperaturkorrigeringsfaktor ................................................................... 63


73

9. Kildehenvisning

[1] Miljøstatus.no (19.01.2015). Klima globalt. Tilgjengelig:

http://www.miljostatus.no/Tema/Klima/Klima-globalt/

[2] Miljøstatus.no. (22.05.2015). Kyotoavtalen. Tilgjengelig:

http://www.miljostatus.no/Tema/Klima/Klima-globalt/Globale-utslipp-av-

klimagasser/Kyotoavtalen/

[3] Miljøfakta. (2015). Energibruk i bygg. Tilgjengelig:

http://miljofakta.no/politikk/energibruk-i-bygg/

4 BREEAM-NOR. "BREEAM-NOR (Teknisk manual) Norw ver 1.1.pdf",

2012. [Online]. Tilgjengelig: http://ngbc.no/sites/default/files/BREEAM-

NOR%20Norw%20ver%201.1_0.pdf

[5] Kriterier for passivhus og lavenergibygninger – Yrkesbygninger NS 3701,

2012

[6] Enova. "Miljøhuset GK, Oslo", (Funnet 29.05.2015) [Online]. Tilgjengelig

fra:

http://www.enova.no/innsikt/historier/forbildebygg/kontorbygg/miljohuset-

gk/677/1553/

[7] GK Norge AS. "God investering", (Lest: 17.02.2015). [Online]. Tilgjengelig

fra: http://miljohuset-gk.no/miljhuset-gk/god-investering/

[8] GK Norge AS. "GK for et bedre innemiljø". (Lest: 15.02.2015). [Online]

Tilgjengelig: www.gk.no

[9] GK Norge AS. "Noen bygg er viktigere enn andre", (Lest: 17.02.2015).

[Online]. Tilgjengelig: http://miljohuset-gk.no/

[10] Sintef. "Miljøhuset Sintef", (Lest: 15.03.2012). [Online]. Tilgjengelig fra:

http://www.sintef.no/contentassets/1e24314a7b9b41fdb6914e285cf0f8dc/cas

e_description_mhgk.pdf

[11] GK Norge AS. "Hvorfor Miljøhuset", (Lest: 17.02.2015). [Online].

Tilgjengelig: http://miljohuset-gk.no/miljhuset-gk/hvorfor-miljhuset/

[12] NVE. "Om energimerkingen", 2014. [Online]. Tilgjengelig:

http://www.energimerking.no/no/Energimerking-Bygg/Om-

energimerkesystemet-og-regelverket/

[13] Lavenergi programmet. "Hva er et passivhus", (Lest 01.06.2015). [Online].

Tilgjengelig: http://www.lavenergiprogrammet.no/dette-er-

passivhus/category123.html


74

[14] Lindinvent AB. "Produktbeskrivning LINDINSPECT-Webbgränssnitt",

(Lest: 09.03.2015). [Online]. Tilgjengelig:

http://www.lindinvent.se/fileadmin/user_upload/produkter/kommunikation_S

CADA/LINDINSPECT/LINSPECT_PB10.pdf

15 Beregning av bygningers energiytelse - Metode og data NS 3031, 2007

16 GK Norge AS. "Miljøhuset GK Norges mest energieffektive kontorbygg",

(2012). Tilgjengelig: http://www.moldenaeringsforum.no/site/img/62/GK-

Ramb__ll.pdf

17] Sintef. "Plassering av friskluftinntak og avkast for å minske forurensning"

Byggdetalj 552.360 (1999). [Online]. Tilgjengelig:

http://bks.byggforsk.no/DocumentView.aspx?documentId=2614&sectionId=

2

18 Ventilasjon i yrkesbygninger - Ytelseskrav for ventilasjons- og

romklimatiseringssystemer NS 13779, 2007

19 Bygg teknisk forskrift (Tek 10), 2010

[20] Norsk bygge- og anleggskontrakt NS 8405, 2008

[21] Alminnelige kontrakts bestemmelser for totalentrepriser NS 8407, 2011

[22] Folkehelseinstituttet. "Anbefalte faglige normer for inneklima" 2015.

[Online]. Tilgjengelig: http://www.fhi.no/dokumenter/468437f8f0.pdf

[23] Direktoratet for byggkvalitet "Veiledning om tekniske krav til byggverk

Kapittel 13. Miljø og helse", 2012. [Online]. Tilgjengelig:

https://www.ansatt.hig.no/eskildb/Universell%20utforming/Forelesning%203

%20-%20lyd%20og%20h%F8rsel/TEK%2010%20%A7%2013%20veilednin

g.pdf

[24] Inneklimaparametere for dimensjonering og vurdering av bygningers

energiytelse inkludert inneluftkvalitet, termisk miljø, belysning og akustikk

NS 15251, 2014

[25] Miljødirektoratet. "Oljedamp (VOC)" (Lest 16.03.2015) [Online].

Tilgjengelig: http://www.miljodirektoratet.no/no/Tema/Luft/VOC/

[26] Statens bygningstekniske etat. "Innføring i byggereglene", 2002. [Online].

Tilgjengelig:

http://netmac1.dibk.no/beweb/info/andre/bokbyggereglene/kap10innemiljo.ht

ml#Tiltak mot innendors luftforurensning

[27] European collaborative action. "Report 19 Total Volatile organic Compounds

(TVOC) in Indoor Air Quality Investigations", 1997. [Online]. Tilgjengelig:

http://www.fhi.no/dav/fb9b469003.pdf


75

[28] Inneklima.com. "Isolasjon. Mineralull. Cellulosefiber. Asbest.", (Lest

12.04.2015) [Online]. Tilgjengelig:

http://www.inneklima.com/index.asp?key=Eternit

[29] Tor I. Hoel, " NS6450, prøvedrift av tekniske installasjoner i bygninger",

presentert på Driftskonferansen Oslo 20. november 2014

[30] Kristiansand eiendom, "Overlevering og Prøvedrift Tekniske anlegg",

presentert på Norsk Kommunalteknisk Forening 6-7 feb. 2013 i Asker.

[31] Thunshelle Kari (red.). "Boligventilasjon", Rapport 113 (2002) Byggforsk

[32] Mysen M., Schild P. "Behovsstyrt ventilasjon, DCV - forutsetninger og

utforming". Sintef Fag 13 (2014). Sintef akademisk forlag

[33] Mysen M., Schild P. "Behovsstyrt ventilasjon, DCV - krav og overlevering".

Sintef Fag 11 (2013). Sintef akademisk forlag

[34] Grini C., Wigenstad T. "LECO Behovstilpasset ventilasjon". Prosjektrapport

73 (2011) Sintef byggforsk.

[35] Berntsen Martin. "Luftmengders påvirkning på termisk komfort ved

behovsstyrt ventilasjon", Mastergradsavhandling, Institutt for Energi- og

Prosessteknikk, NTNU, Trondheim, (2014).

[36] Wigenstad T., Shcild P., Klinski M., Simonsen I., "Ventilasjons- og

varmeløsninger i boliger med lavt energibehov". Prosjektrapport 110, (2012).

Sintef byggforsk.

[37] Sintef. "Temperaturforhold og lufthastighet. Betingelser for termisk komfort"

Byggdetalj 421.501. (1999). [Online]. Tilgjengelig:

http://bks.byggforsk.no/DocumentView.aspx?documentId=193&sectionId=2

[38] Health and Safety Executive (HSE). "Thermal comfort", (Lest 08.04.2012).

[Online]. Tilgjengelig: http://www.hse.gov.uk/temperature/thermal/index.htm

[39] Ergonomi i termisk miljø - Analytisk bestemmelse og tolkning av termisk

velbefinnende ved kalkulering av PMV- og PPD-indeks og lokal termisk

komfort NS 7730, 2005

[40] Bygningers energiytelse - Beregning av bygningers energibehov til

oppvarming og kjøling ved bruk av dynamiske metoder - Generelle kriterier

og valideringsprosedyrer NS-EN 15265, 2007

[41] Programbyggerne, "ProgrammByggerne utvikler teknisk programvare", (Lest

18.04.2015). [Online]. Tilgjengelig: http://www.programbyggerne.no/

[42] SINTEF FAG 6, Etterprøving av bygningers energibruk, METODIKK


76

10. Vedlegg

[Vedlegg 1] Registreringsdato fra NGBC

[Vedlegg 2] Energimerke sendt Bellona 140812

[Vedlegg 3] Sjekkliste BREEAM Miljøhuset GK

[Vedlegg 4] Pre-analyse_Verktøy_BREEAM _v1.9.2 050215 (2 stykk)

[Vedlegg 5] Miljøhuset GK Sjekkliste BREEAM-NOR 12032015

[Vedlegg 6] Møtereferater

[Vedlegg 7] BREEAM Pre-analyse fra BB 07.01.2013

[Vedlegg 8] Forurensing 1- Kjølemaskiner

[Vedlegg 9] Pre-analyse_verktøy BREEAM med fra start (2 stykk)

[Vedlegg 10] Forskjeller

[Vedlegg 11] Grensesnitt

[Vedlegg 12] Notat tekniske anlegg (fra GK)

[Vedlegg 13] Sommersimulering fra SIMIEN

[Vedlegg 14] Database prosjektering MHGK (GK)

[Vedlegg 15] Tilbakemelding Pre-analyse fra LE MHGK

[Vedlegg 16] Oppsett areal og arbeidsplasser

[Vedlegg 17] Verdier til målte

[Vedlegg 18] Beregning av tilluft

[Vedlegg 19] Beregninger (Co2, Tilluft, Tilstedeværelse og Temperatur)

[Vedlegg 20] Brukerundersøkelse (GK/Hammer)

[Vedlegg 21] Resultater for brukerundersøkelser for vinterhalvåret

[Vedlegg 22] Mail fra Espen Aronsen, 03.06.2015

[Vedlegg 23] Mail fra Frode Paulsen, 21.05.2015


[Vedlegg 25] Mail Espen Aronsen 13.05.15

[Vedlegg 26] Årssimulering fra SIMIEN

[Vedlegg 27] Analyse av energiforbruk MHGK

[Vedlegg 28] Mail fra Espen Aronsen, 26.05.2015

[Vedlegg 29] Mail Espen Aronsen 27.05.15


[Vedlegg 31] Avtale mellom medlemmene i prosjektgruppen

bacheloroppgave – vår 2015 | miljøhuset gk – gap-analyse: breeam… · 2015-06-09 ·...

Documents