bakgrunnsinformasjon om dette dokumentet · 2018-09-10 · otoskopi audiometri tympanometri...

BAKGRUNNSINFORMASJON OM DETTE DOKUMENTETI dette dokumentet finner du en oversikt over spesialitetskomiteenes anbefalinger til læringsmål, læringsaktiviteter og

vurderingsformer for den enkelte spesialitet, slik de har blitt overlevert fra Legeforeningen til Helsedirektoratet.

Helsedirektoratet har distribuert oversikter over læringsaktiviteter og vurderingsformer, som ikke er kvalitetssikret av

spesialitetskomiteene og som inneholder feil og mangler. For enkelte spesialiteter har Helsedirektoratet også foretatt

endringer og strykninger i spesialitetskomiteenes anbefalte forslag.

Fagmiljøene har etterspurt spesialitetskomiteenes anbefalinger til læringsmål, læringsaktiviteter og vurderingsformer. Med

bakgrunn i dette har Legeforeningen valgt å gjøre anbefalingene tilgjengelige på våre nettsider.

Dokumentene for den enkelte spesialitet inneholder spesialitetskomiteenes anbefalinger til

- innledende tekst for spesialiteten

- nasjonale læringsaktiviteter, i form av kurs- og prosedyreliste

- læringsmål med tilhørende utdypende tekst, anbefalte læringsaktiviteter og vurderingsformer

- spesialitetsspesifikk utdypende tekst, anbefalte læringsaktiviteter og vurderingsformer tilknyttet felles kompetansemål

(FKM) dersom dette er utarbeidet

For enkelte spesialiteter avviker spesialitetskomiteenes forslag til læringsmål fra de forskriftsfestede læringsmålene.

Avvikene vil kunne omfatte formulering, innhold og rekkefølge, og enkelte læringsmål i spesialitetskomiteenes forslag er

utelatt i spesialistforskriften (disse er markert). De forskriftfestede læringsmålene finnes i vedlegg 2 til spesialistforskriften.

Felles kompetansemål (FKM) er læringsmål utviklet i Helsedirektoratets regi. I noen tilfeller har spesialitetskomiteene avgitt

anbefalinger til utdypende tekst og spesialitetsspesifikke læringsaktiviteter og vurderingsform tilknyttet felles

kompetansemål.

Lenker til gjeldende regelverk finnes på Legeforeningens hjemmeside under utdanning.

SPESIALITETSKOMITEENS FORSLAG TIL LÆRINGSMÅL OG LÆRINGSAKTIVTETER FOR

DEL 3 I SPESIALITETEN ALLMENNMEDISIN

SPESIALITETSKOMITEENS FORSLAG TIL INNLEDENDE TEKST 10.09.2018

Allmennlegen er pasientens personlige lege og primærhelsetjenestens medisinske ekspert. Allmennlegen følger pasienten

over tid, og tilegner seg derved en erfaringsbase om den enkelte pasient som er av stor betydning i behandling av og

samhandling om og for pasienten. Allmennlegen er over tid ansvarlig for den samlede behandlingen av pasienten,

uavhengig av pasientens alder, kjønn og helseproblem. Allmennlegen skal kunne lede det medisinske arbeidet i egen

praksis, innenfor primærhelsetjenesten generelt og i fag- og temaspesifikke team spesielt. Allmennlegen er ofte pasientens

primære kontakt med helsevesenet. I møtet med pasienten skal allmennlegen kunne ta hensyn til pasientens autonomi,

familieforhold, lokalsamfunn og kultur. På bakgrunn av dette og sammen med pasienten, skal allmennlegen kunne utvikle

en behandlingsplan som integrerer fysiske, psykologiske, sosiale, kulturelle og eksistensielle faktorer. Allmennlegen skal

fremme helse, forebygge sykdom, stille diagnoser og gi behandling, omsorg og lindring. Allmennlegen skal kunne

samarbeide med andre og bidra til at pasienten får nødvendig adgang til helsetjenester. Allmennlegen skal kunne jobbe

selvstendig og ta ansvar for utvikling og vedlikehold av egne ferdigheter, personlig integritet og andre verdier som danner

grunnlag for effektiv og sikker omsorg. For å gjøre dette, må allmennlegen tilegne seg medisinsk breddekunnskap og

beherske ulike tilnærminger til symptomer og sykdommer hos pasienter i en uselektert populasjon, kunne håndtere og

behandle disse i henhold til allmennmedisinsk metode og nasjonale retningslinjer, enten alene eller i samhandling med

andre kommunale helseaktører og aktører i spesialisthelsetjenesten.

En spesialist i allmennmedisin skal utøve sin legegjerning med faglig autonomi og integritet. Videre skal spesialisten i

allmennmedisin kunne ivareta det medisinske og juridiske ansvar for egen praksis. Og spesialisten i allmennmedisin skal

balansere særskilt lojalitet mot egne pasienter med den øvrige befolkningens behov for helsehjelp.

KURSOVERSIKT 10.09.2018

Obligatoriske kurs Grunnkurs (A): Allmennlegen og fastlegekontoret

Grunnkurs (B): Allmennlegens roller og samarbeidspartnere

Grunnkurs (C): Allmennlegen og helsefremmende arbeid

Grunnkurs (D): Allmennlegen som forsker og kunnskapshåndterer

Emnekurs i minimum 4 ulike emner

Emnekurs i akuttmedisin

Grunnkurs er definert i Grunnkurskatalogen i allmennmedisin (Dnlf).

Emnekurs er et kurs som gir en dybdekompetanse innen et avgrenset tema/fagområde,

jamfør kursreglementet som benyttes i spesialistutdaninngen i allmennmedisin (Dnlf).

PROSEDYRELISTE 10.09.18

En liste i basisferdigheter hvor en spesialist i allmennmedisin bør beherske det meste av lista.

AKUTTMEDISINUndersøkelse av bevissthetsnivå: Glasgow komainndeling

Hjerte-/lungeredning: voksne og barn

Bruk av defibrillator

Venepunksjon

Skadestedsarbeid

Bruk av helseradio

ØYEVisus, Donders test, fargesyn, cover-test

Oftalmoskopi

Tonometri

Fjerning av fremmedlegeme kornea

ØRE-NESE-HALSOtoskopi

Audiometri

Tympanometri

Indirekte laryngoskopi

Behandling av epistaxis

Fjerning av fremmedlegeme i nese

Fjerning av fremmedlegeme i øre

NEVROLOGIOrienterende nevrologisk status

Demensutredning med MMS, klokketest, TMT og andre anbefalte tester

PSYKIATRIUtredning av angst og depresjon: MADRS og andre anbefalte tester

Prosedyrer ved tvangsinnleggelse

HJERTE/KAREKG-taking og tyding

24-timers BT: taking og tyding

Ankel-/armindeks

LUNGELungefunksjonstesting (spirometri, reversibilitetstest)

Bruk av hjelpemidler i astmabehandlingen

ENDOKRINOLOGIOpplæring i egenmåling av blodsukker og injeksjonsteknikk

GYNEKOLOGIGynekologisk undersøkelse med mikrobiologisk og cytologisk prøvetaking inkl. pipelle

Innlegging av spiral og p-stav

OBSTETRIKKSvangerskapsjournal og svangerskapskontroll

BRYSTUndersøkelse av bryst og aksiller

MANNLIGE GENITALIAUndersøkelse av ytre genitalia og prostata

MAGE/TARMRektaleksplorasjon

Ano-/rektoskopi

URINVEIERBlærekateterisering

HUDDermatoskopi

Biopsi/stansebiopsi fra hud

Kryobehandling

Behandling av store sår og brannskader

FYSIKALSK MEDISIN/ORTOPEDINakkeundersøkelse

Skulderundersøkelse

Ryggundersøkelse

Hofteundersøkelse

Kneundersøkelse

Injeksjonsbehandling

Leddpunksjon

SMÅKIRURGILegging av lokal- og ledningsanestesi

Hudsutur

Fjerning av hudtumor/nevus/aterom/lipom

Incisjon og drenasje av abscess

Operasjon av inngrodd negl/kilereseksjon

ANDRE ANBEFALTE LÆRINGSAKTIVITETER 10.09.18

GruppeveiledningLoggbok

Gjensidige praksisbesøk

Senter for kvalitet i legekontor(SKIL)-kurs eller kvalitetsprosjekt (FKM LM 42)

Spesialitetskomiteen ser det som svært viktig å opprettholde mengdekrav fra dagens

regelverk i hovedtrekk som en forutsetning for at læringsmålene kan anses oppnådd. Man

bør fortsatt kreve minst 2 årsverk i åpen uselektert allmennpraksis, minimum 5 emnekurs,

deltagelse i 2-årig veiledningsgrupper, 40 legevakter etc.

SPESIALITETSKOMITEENS FORSLAG TIL LÆRINGSMÅL MED TILHØRENDE UTDYPENDE TEKST, LÆRINGSAKTIVITETER OG VURDERINGSFORMER

10.09.2018

SPESIALITETSKOMITEENS FORSLAG SPESIALITETSKOMITEENS FORSLAG SPESIALITETSKOMITEENS FORSLAG SPESIALITETSKOMITEENS FORSLAG

Kode i

Lovdata

Læringsmål Utdypende tekst til læringsmål Læringsaktiviteter Vurderingsformer

Allmennmedisinsk profesjonalitetIkke i

forskrift.

Fjernet av

Hdir.

Selvstendig kunne utøve sin legegjerning med faglig

autonomi og integritet.

Ikke i

forskrift.

Fjernet av

Hdir.

Selvstendig kunne bære det hele og fulle medisinske og

juridiske ansvaret for sin yrkespraksis.

O: Grunnkurs A g B.

Individuell veiledning.

Veiledningsgruppe.

Veiledervurdering.

Kursprøve/kursbevis.

Ikke i

forskrift.

Fjernet av

Hdir.

Selvstendig kunne balansere særskilt lojalitet mot egne

pasienter med den øvrige befolkningens behov for

helsehjelp og med legens eget privatliv.

O: Individuell veiledning

Veiledningsgruppe

Veiledervurdering.

ALM-001 Selvstendig kunne sikre faglig forsvarlighet av egen,

klinisk praksis.

For alle læringsaktiviteter tas utg.pkt i at man

forholder seg til Legeforeningens kursreglement,

eksempelvis Grunnkurskatalogen, kriterier for

emnekurs, etc.

Hdir må lage et regelverk for å definere hva som kan

anses som en veiledningsgruppe og en smågruppe mv.

Obligatoriske (O): Grunnkurs A og B.

Veiledningsgruppe.

Praksisbesøk.

Valgfrie (V): Kurs i praksisdrift.

Smågruppe.

Tverrfaglig kvalitetsforbedringsgruppe/gjennomføring av

kvalitetsforbedringsprosjekt ved legekontor.


Veiledervurdering inkl oppmøteregistrering.

Rapport fra praksisbesøk.

Prosjektrapport.

Smågrupperapport med tidsbruk, tema og

oppmøteregistrering.

ALM-002

Avviker fra

forskrift

Under veiledning av kolleger kunne evaluere styrker og

begrensninger i egne kunnskaper og ferdigheter, og

selvstendig kunne veilede kolleger i tilsvarende

evaluering.

O: Individuell veiledning.

Veiledningsgruppe.

Praksisbesøk.

V: Smågruppevirksomhet

Veiledervurdering (individuell og i gruppe) inkl

oppmøteregistrering.


Smågrupperapport med tidsbruk, tema og

oppmøteregistrering.Ikke i

forskrift.

Fjernet av

Hdir.

Selvstendig kunne videreutvikle og oppdatere egen

kunnskap og egne ferdigheter gjennom hele

yrkeskarrieren.

O: Grunnkurs D. Kursprøve/kursbevis.

Ikke i

forskrift.

Fjernet av

Hdir.

Selvstendig kunne vurdere og ta i bruk ny kunnskap og

nye ferdigheter i egen praksis.

O: Grunnkurs D. Kursprøve/kursbevis.

Kode i

Lovdata


ALM-003 Selvstendig kunne reflektere over hvordan egen rolle

som lege påvirker lokalsamfunnet og blir påvirket av

lokalsamfunnet.

O: Grunnkurs B og C.

Veiledningsgruppe.

V: Praksisbesøk hos kommuneoverlege/NAV-lege/fylkeslege

mv.


Veiledervurdering.


ALM-004 Selvstendig kunne reflektere over hvordan kultur,

samfunn, historie og nasjonale strømninger påvirker

forventningene til allmennlegens rolle.

O: Grunnkurs B og C.

Veiledningsgruppe.

V: Praksisbesøk hos kommuneoverlege/NAV-lege/fylkeslege

mv.

Kurs i helsepolitikk.


Veiledervurdering.


ALM-005 Ha kunnskap om forhold ved eget yrke og praksis som

kan påvirke helse og trivsel for legen og legens

medarbeidere samt kjenne til hvordan yrkesskade kan

forebygges.

O: Grunnkurs C.

Veiledningsgruppe.

Kurs i sakkyndighetsarbeid.

V: Ledelseskurs


Veiledervurdering.

Samfunnsoppdrag og forebyggende helsearbeidALM-006 Selvstendig kunne ivareta pasientens behov for

forebyggende helsetjenester i et klinisk og

samfunnsmessig perspektiv.

O: Grunnkurs C.

V: Temaaktuelle emnekurs, f.eks. svangerskapsomsorg,

livsstilsintervensjon, mv.

Tverrfaglig

kvalitetsforbedringsgruppe/kvalitetsforbedringsprosjekt.

SKIL-kurs.


Prosjektrapport.

ALM-007 Sammen med pasienten kunne avdekke forhold ved

levevaner, nærmiljø og arbeidsliv av betydning for liv,

helse og pasientens tilgang til nødvendige

helsetjenester.

Åpen uselektert praksis: minst 50% stilling, minimum

2 årsverk.

O: Åpen uselektert praksis, minimum 2 årsverk med tilgang på

regelmessig supervisjon.

Grunnkurs B og C.

V: Individuell veiledning.

Spesialitetskomiteen mener at åpen uselektert allmennpraksis

må ha et omfang på minimum 2 årsverk for å kunne gi

tilstrekkelig kunnskap til at læringsmål anses oppfylt.

Arbeidsattest som bekrefter åpen uselektert praksis,

minimum 2 årsverk.


Veiledervurdering.

Åpen uselektert praksis må attesteres/bekreftes av

arbeidsgiver eller avtalepart.

ALM-008 Selvstendig kunne ha en helhetlig tilnærming til pasient

og pårørende, og kunne bruke

kommunikasjonsferdigheter og -strategier for å hjelpe

pasienter og pårørende til å fatte kvalifiserte

beslutninger om egen helseatferd.

Supervisjon: Felleskonsultasjon hvor veileder

observerer og superviserer.

O: Grunnkurs A.

Veiledningsgruppe.

Supervisjon.

V: Emnekurs i kommunikasjon.

Spesialitetskomiteen forutsetter at åpen uselektert praksis

foregår med tilgang på regelmessig supervisjon.


Veiledervurdering.

Kode i

Lovdata


ALM-009 Selvstendig kunne innarbeide forebygging,

helsefremmende tiltak og helseovervåkning i klinisk

praksis.

O: Grunnkurs A.

V: SKIL-kurs.

Praksisbesøk.



ALM-010 Selvstendig og i samarbeid med andre bidra til sosialt

ansvarlige tiltak på system- og samfunnsnivå for å

påvirke faktorer i lokalsamfunnet av betydning for liv og

helse.

O: Grunnkurs C.

V: Praksisbesøk hos kommuneoverlege/fylkeslege mv.



Ikke i

forskrift.

Fjernet av

Hdir.

Selvstendig kunne styrke sykdomsforebygging,

helsefremmende aktiviteter og helseovervåkning

gjennom systematisk kvalitetsutvikling av egen praksis.

O: Grunnkurs C. Kursprøve/kursbevis.

ALM-011 Selvstendig kunne bidra med observasjoner og

kunnskap inn i det lokale folkehelsearbeidet, samt

ivareta helsemessige utsatte grupper spesielt.

O: Grunnkurs C.

V: Praksisbesøk hos kommuneoverlege/fylkeslege mv.



ALM-012 Selvstendig kunne utføre sakkyndighetsvurderinger,

også for pasienter man står i et langvarig

behandlerforhold til.

O: Kurs i sakkyndighetsarbeid.

V: Konsulentvirksomhet for helserelaterte institusjoner.


Arbeidsattest fra fra relevant virksomhet.

ALM-013 Ha kunnskap om hvordan behandlerrollen skiller seg fra

rollen som sakkyndig, og selvstendig kunne benytte

teknikker for å tre ut av allmennlegerollen og gå inn i

sakkyndighetsrollen.

O: Grunnkurs B.


Gruppeveiledning.



Veiledervurdering (gruppe og individuell).

ALM-014 Selvstendig kunne beskrive pasientens medisinske

utfordringer slik at det gis et riktigst mulig grunnlag for

korrekte ytelser.

O: Grunnkurs B.



ALM-015 Selvstendig kunne prioritere i egen praksis og kunne

bidra til at pasienten får rett behandling på rett sted til

rett tid.

O: Emnekurs

V: Hospitering/dagsbesøk i spesialisthelsetjenesten.

Felleskonsultasjon med spesialist.


Attest fra hospitering/dagsbesøk/felleskonsultasjon.

ALM-016 Selvstendig kunne organisere egen praksis slik at

pasienter som trenger mest, også får mest, og slik at

legen er tilgjengelig ved behov for øyeblikkelig hjelp.

O: Grunnkurs A.

Åpen uselektert praksis.

V: Emnekurs/kurs i praksisdrift.

Praksisbesøk.



Kode i

Lovdata


ALM-017 Selvstendig kunne fordele egen tilgjengelighet mellom

egne pasienter og samarbeidspartnere.

O: Grunnkurs A og B.

Veiledningsgruppe.

V: Praksisbesøk.


Veiledervurdering.


ALM-018 Kjenne til og selvstendig kunne vurdere utfordringer

ved over- og underdiagnostikk, samt ved over- og

underbehandling.

O: Grunnkurs C.

Veiledning.

V: Emnekurs om dette tema.


Veiledervurdering.

ALM-019 Selvstendig kunne formulere henvendelser og

henvisninger slik at de inneholder relevant informasjon

og bidrar til oppnåelse av nødvendig helsehjelp for

pasientene.

O: Åpen uselektert praksis.

Grunnkurs B.


V: SKIL-kurs.

Praksisbesøk.


Veiledervurdering.


Allmennmedisinsk metodeALM-020 Ha kjennskap til allmennmedisinsk forskning, og kjenne

til historisk bakgrunn og den faglige forankringen for

allmennmedisinen og den personlige legen.

O: Grunnkurs A og D. Kursprøve/kursbevis.

ALM-021 Selvstendig kunne tilegne seg evidensbasert kunnskap

og fortolke den kritisk i relasjon til den

allmennmedisinske hverdagen, og kunne benytte

kunnskapen i faglige beslutninger og i veiledning av

pasienter og kolleger.

Må ses i sammenheng med FKM LM 22,23,32 og 34. O: Åpen uselektert praksis.

Veiledningsgruppe.

Grunnkurs D.

Veiledervurdering.


ALM-022 Ha kjennskap til særtrekk ved allmennmedisin og

utfordringer ved legearbeid i uselekterte populasjoner.


Grunnkurs A.


ALM-023

Avviker fra

forskrift

Ha god kunnskap om, og kunne veilede og undervise

andre i forekomst av symptomer og sykdommer i en

uselektert populasjon.

Må ses i sammenheng med FKM LM 20 og 23.

Spesialist i allmennmedisin skal ha god kunnskap om,

og kunne veilede og undervise andre i forekomst av

symptomer og sykdommer i en uselektert populasjon.


ALM-024

Avviker fra

forskrift

Ha kjennskap til hvordan faktorer i pasientens

erfaringsbakgrunn, arbeidslivstilknytning og sosiale

miljø og forutsetninger kan virke inn på sykdom og

mestringsevne, og selvstendig kunne bruke denne

kunnskapen i møtet med hver enkelt pasient.

O: Grunnkurs C.

Veiledningsgruppe.




Kode i

Lovdata


ALM-025 Selvstendig kunne tilegne seg relevant kunnskap om

lokalsamfunnet.

V: Abonnement på lokalavis.

Medlemskap i lokalt idrettslag/kor mv.

Ukentlig quiz.

ALM-026 Selvstendig kunne bruke tid og gjentatte konsultasjoner

som virkemiddel i diagnostikk og behandling.


Veiledningsgruppe.

Indviduell veiledning.


ALM-027 Selvstendig kunne inngå i en varig og forpliktende

profesjonell relasjon til pasienten.


Veiledningsgruppe.



ALM-028 Selvstendig kunne arbeide pasientsentrert med fokus

på pasienten, pasientens kontekst og pasientens

presenterte problem.


Veiledningsgruppe.



ALM-029 Selvstendig kunne tilpasse behandling og oppfølging til

hver enkelt pasient.


Veiledningsgruppe.


V: Felleskonsultasjon med supervisør eller spesialist.


ALM-030 Selvstendig kunne bidra til økt mestring hos pasienten

og til lindring av pasientens plager.


Veiledningsgruppe.


V: Emnekurs i relevante tema.


Kursbevis.

ALM-031 Selvstendig kunne yte adekvate primærhelsetjenester

til pasientpopulasjonen gjennom hele livsløpet.


V: Arbeidserfaring fra sykehjem, helsestasjon, m.v.

Attestering.

ALM-032 Selvstendig kunne veilede og motivere pasienter for

helsefremmende endringer i forhold til levevaner eller

behandling på en måte som fremmer autonomi og

mestring.

O: Grunnkurs C.

V: Emnekurs (f.eks motiverende intervju, kognitiv terapi).

Kursbevis.

ALM-033 Ha kunnskap om betydningen av individuelle forskjeller

i legesøkningsatferd og hvilke implikasjoner det har for

fortolkning av symptomer, samt selvstendig kunne

bruke denne kunnskapen i møtet med den enkelte

pasient.

O: Grunnkurs A.

Veiledningsgruppe.


Kursbevis.

Veiledervurdering.

ALM-034 Selvstendig kunne gjennomføre trinnvis utredning med

tilpasset bruk av ressurser.



Veiledervurdering

Kode i

Lovdata


ALM-035 Selvstendig kunne prioritere forskjellige

allmennmedisinske oppgaver og tiltak og være fleksibel

i sin tilnærming til problemstillinger.

O :Åpen uselektert praksis.


V: Tverrfaglig samarbeid.

Veiledervurdering

ALM-036 Selvstendig kunne bruke tilgjengelig tid og ressurser på

en effektiv måte.

O: Grunnkurs A.

V: Emnekurs.

Kursbevis.

ALM-037 Selvstendig kunne reflektere over, tolerere og håndtere

usikkerhet i diagnostikk og behandling.

Må ses i sammenheng med FKM LM 21 O: Veiledningsgruppe.

V: Smågruppe.

Veiledervurdering.

Attestering.

ALM-038 Selvstendig kunne bidra til aksept for usikkerhet hos

pasienter og pårørende.

O: Veiledningsgruppe.

V: Smågruppe.

Veiledervurdering.

Attestering.

ALM-039 Ha utviklet god kompetanse i selvstendig

problemløsning og beslutningstaking.



Veiledervurdering.

ALM-040 Selvstendig kunne improvisere tiltak og

løsningsstrategier i komplekse kliniske situasjoner.

O: Emnekurs i akuttmedisin, emnekurs i relevante tema.

Legevakt, minimum 40, gjennomføres utenom kontorenes

vanlige åpningstid og ha en varighet på minst 6 timer.

For å sikre at læringsmålet er oppnådd kreves minimum 40

legevakter. Man kan bare få meritt for en vakt per døgn.

Legevakt skal gjennomføres utenom kontorenes vanlige

åpningstid og ha en varighet på minst 6 timer.

Kursbevis.

Attestering.

ALM-041 Kjenne til og selvstendig kunne bruke relevante

allmennmedisinske kunnskapskilder, retningslinjer og

beslutningsstøtteverktøy

Læringsmålet må ses i sammenheng med FKM LM 34

med følgende utdypende tekst: Kjenne til og

selvstendig kunne bruke relevante allmennmedisinske

kunnskapskilder og retningslinjer.

O: Grunnkurs D.

V: SKIL-kurs.

Relevante kurs.

Kursbevis.

Kommunikasjon og samhandlingALM-042

Avviker fra

forskrift

Ha gode kommunikasjonsferdigheter, både muntlig og

skriftlig, i minst ett skandinavisk språk, og kunne forstå

pasientens non-verbale kommunikasjon.

Må ses i sammenheng med FKM LM 19, 21, 22 og 23. O: Grunnkurs A.

Felleskonsultasjon med supervisør/veileder.

Videokonsultasjon (veiledningsgruppe).

Veiledervurdering.

Språktest hvis nødvendig. Kursbevis.

Spesialitetskomiteen anser gode språkferdigheter i et

skandinavisk språk som særdeles viktig for å kunne

godkjennes som spesialist i allmennmedisin i Norge.

ALM-043 Selvstendig kunne skape trygge fysiske rammer som

ivaretar pasientens verdighet, diskresjon, engasjement

og sikkerhet.

O: Praksisbesøk.

V: Kurs

Rapport fra praksisbesøk. Kursbevis.

Kode i

Lovdata


ALM-044 Selvstendig kunne kommunisere med en

pasientsentrert tilnærming som støtter pasientens tillit

og autonomi, og som er karakterisert ved empati,

respekt og innlevelse.

Må ses i sammenheng med FKM LM 19, 21,22 og 23 O: Grunnkurs A.



Kursbevis.

Veiledervurdering.

ALM-045 Selvstendig kunne tilpasse kommunikasjonen til

pasientens ståsted og preferanser, og til pasientens

situasjon og medisinske tilstand.

Må ses i sammenheng med FKM LM 19, 21, 23 og 33 O: Grunnkurs A.



Kursbevis.

Veiledervurdering.

ALM-046 Selvstendig kunne gjenkjenne når verdier, holdninger

og perspektiver hos lege, pasient, pårørende og annet

helsepersonell kan ha en betydning for tilnærmingen til

pasientens helseproblemer og behandlingskvalitet.

Må ses i sammenheng med FKM LM 19, 22 og 23. O: Grunnkurs A.



Kursbevis.

Veiledervurdering.

ALM-047 Selvstendig kunne håndtere uenighet og

følelsesmessige vanskelige samtaler.

O: Veiledningsgruppe. Veiledervurdering.

ALM-048 Kjenne til konsekvensene av at mennesket er

fortolkende av natur og kunne ta hensyn til at de

opplysninger, fakta og funn som blir omhandlet i et

pasientmøte blir fortolket av både lege og pasient, der

fortolkningene ofte bærer preg av tidligere erfaringer

hos begge parter.

O: Grunnkurs A.

Veiledningsgruppe.

Kursbevis.

Veiledervurdering.

ALM-049 Selvstendig kunne bruke forskjellige

konsultasjonsteknikker og ha kunnskap om nytten av

teknikkene ved ulike problemstillinger.

O: Grunnkurs A.

V: Kurs.

Kursbevis.

ALM-050

Avviker fra

forskrift

Selvstendig kunne effektivt innhente og bearbeide

relevant medisinsk informasjon fra pasient gjennom

pasientsentrert anamneseopptak og fra andre kilder,

inkludert pårørende, når pasienten har gitt sitt

samtykke.

O: Grunnkurs A.

V: Kurs.

Kursbevis.

Ikke i

forskrift.

Fjernet av

Hdir.

Selvstendig kunne formidle relevant helseinformasjon

og behandlingsplan på en måte som er forståelig for

pasient og pårørende.

O: Individuell veiledning. Veiledervurdering.

ALM-051 Selvstendig kunne påpeke og handle på en

hensiktsmessig måte når pasientsikkerhet er i fare.

O: Grunnkurs B.


Kursbevis.

Veiledervurdering.

Kode i

Lovdata


Ikke i

forskrift.

Fjernet av

Hdir.

Selvstendig kunne dokumentere pasientkontakt presis,

utfyllende, tilgjengelig og adekvat, og i henhold til krav i

lovverk og forskrift.


Ikke i

forskrift.

Fjernet av

Hdir.

Selvstendig kunne kommunisere effektivt ved hjelp av

pasientjournal og andre digitale

kommunikasjonsverktøy.


Ikke i

forskrift.

Fjernet av

Hdir.

Selvstendig kunne dele informasjon med pasient og

andre på en måte som ivaretar konfidensialitet og

diskresjon, og som understøtter innsikt og forståelse.


ALM-052 Ha kunnskap om kompetansen hos andre yrkesgrupper

i kommunehelsetjenesten og selvstendig kunne

samarbeide med ulike aktører til pasientens beste.

O: Åpen uselektert praksis (delta i tverrfaglige møter,

ansvarsgrupper).

Veiledervurdering.

ALM-053 Ha kunnskap om lokale ressurser for utredning,

forebygging, behandling og rehabilitering, og hvordan

disse kan brukes på en mest mulig effektiv måte.

O: Åpen uselektert praksis (delta i tverrfaglige møter,

ansvarsgrupper).

V: Hospitere hos andre kommunale aktører. Arbeid på KAD,

sykehjem, m.v.

Veiledervurdering.

ALM-054 Selvstendig kunne lede tverrfaglig medisinsk arbeid i

primærhelsetjenesten.

O: Åpen uselektert praksis (ledelse og koordinering av

kommunale tiltak rundt pasient med komplekse behov). V:

Smågruppe

For eksempel i ansvarsgruppe, hjemmeboende alvorlig syke.

Veiledervurdering.

ALM-055 Ha en godt utviklet samhandlingskompetanse ved å

kjenne rammebetingelser, arbeidsmåter og prosedyrer

fra en eller flere godkjente utdanningsinstitusjoner

innen primær- eller spesialisthelsetjenesten.

O: Institusjonstjeneste.

Spesialitetskomiteen mener at tellende tjeneste må være

minimum 3 mndr sammenhengende i full stilling.

Attestering.

Medisinsk kompetanseALM-056 Ha god evidensbasert kunnskap om diagnostikk og

behandling av de vanlige og de mest alvorlige årsakene

til ulike symptomer presentert av pasienter i en

uselektert befolkning.

O: Emnekurs. Kursbevis.

Kode i

Lovdata


ALM-057

Avviker fra

forskrift

Selvstendig kunne vurdere subjektive symptomer og ha

god kompetanse om bredden i hva disse symptomene

kan være forårsaket av.

O: Emnekurs. Kursbevis.

ALM-058 Selvstendig kunne fremskaffe nyansert objektiv

informasjon om symptomer ved å ta i bruk ulike

undersøkelser og praktiske ferdigheter relatert til

allmennpraksis, og ved effektivt å selektere hvilke

undersøkelser som er mest relevante i forhold til tids-

og ressursbruk.

O: Grunnkurs A.

Åpen uselektert allmennpraksis. Felleskonsultasjon med

supervisør/veileder.

Veiledningsgruppe.

Praksisbesøk.

Kursbevis.

Arbeidsattest.

Veiledervurdering.

Liste over praktiske ferdigheter.

Praksisbesøk.

ALM-059 Kjenne indikasjon, kontraindikasjon og nytte av

relevante diagnostiske tester i en uselektert populasjon.

O: Grunnkurs D.

V: Kurs.

For eksempel emnekurs eller valgfritt kurs i laboratoriearbeid.

Kursbevis.

ALM-060 Selvstendig kunne utforske og fortolke objektiv

informasjon i lys av subjektiv pasientinformasjon og

egen erfaring med liknende kasuistikker og tilpasse

dette til den aktuelle pasienten.


Veiledningsgruppe.

V: Smågruppe.

Veiledervurdering.

ALM-061 Selvstendig kunne diagnostisere sykdom, eller ut fra

symptomer iverksette tiltak som aktiv observasjon,

behandling eller henvisning.


Emnekurs.

Kursbevis.

ALM-062 Selvstendig kunne iverksette adekvat allmennmedisinsk

behandling og oppfølging basert på diagnose eller

symptomer og funn.


Emnekurs.

Kursbevis.

ALM-063 Selvstendig kunne utføre praktiske

behandlingsprosedyrer som brukes i allmennpraksis.

Viser til liste over behandlingsprosedyrer og praktiske

ferdigheter man er forventet å kunne, og eventuelt

forslag til valgfrie alternativer. Kandidaten skal

fremlegge logg på at vedkommende kan disse

prosedyrene, attestert ved ulike kolleger.


Emnekurs.

Kursbevis.

Liste over praktiske ferdigheter.

ALM-064 Ha utviklet god seleksjonskompetanse og klinisk

mønstergjenkjennelse.

O: Åpen uselektert praksis, minimum 2 årsverk.

Læringsmålet kan ikke oppnås uten minimum 2 årsverk i åpen

uselektert praksis.

Kode i

Lovdata


ALM-065 Selvstendig kunne ta rollen som den medisinske

eksperten i primærhelsetjenesten.

O: Emnekurs, minimum 100 timer.

Spesialitetskomiteen mener at for å kunne være medisinsk

ekspert må omfanget av emnekurs være minimum 100 timer.

Kursbevis.

ALM-066 Selvstendig kunne håndtere akutt, kritisk syke pasienter

i primærhelsetjenesten.

O: Emnekurs i akuttmedisin. Legevakt.

Spesialitetskomiteen godkjenner akuttmedisinkurs iht.

Akuttmedisinforskriften som emnekurs.

Kursbevis.

Attestering.

ALM-067 Selvstendig kunne skille kritiske symptomer fra

uvesentlige symptomer under stress, tidsnød og påtrykk

fra omgivelsene.

O: Emnekurs i akuttmedisin.

Legevakt.

Kursbevis.

Attestering.

ALM-068 Selvstendig kunne yte allmennmedisinsk

akuttbehandling og kunne stabilisere pasienten i

påvente av videre behandling i spesialisthelsetjenesten.


Legevakt.

Kursbevis.

Attestering.

ALM-069 Selvstendig kunne innta rollen som medisinsk leder

helse og kunne samarbeide effektivt med nødetatene i

akuttmedisinske situasjoner.


Legevakt.

Kursbevis.

Attestering.

ALM-070 Ved samtidighetskonflikt selvstendig kunne prioritere

mellom forskjellige pasienter med kritisk sykdom eller

alvorlig skade og kunne organisere, kommunisere og

delegere videre behandling.


Legevakt.

V: Kommune-BEST trening eller lignende tverrfaglige

akuttmedisinske øvelser.

Kursbevis.

Attestering.

ALM-071 Selvstendig kunne diagnostisere og behandle kroniske

sykdommer i primærhelsetjenesten, og kunne

samarbeide med spesialisthelsetjenester om slike

pasienter.


Emnekurs.

V: Møteserie med spesialisthelsetjenesten.

Kursbevis.

Attestering.

ALM-072 Selvstendig kunne diagnostisere de vanligste kroniske

folkesykdommene.


Emnekurs.


Kursbevis.

Veiledervurdering.

ALM-073 Selvstendig kunne iverksette, følge opp og justere en

målrettet behandlings- og oppfølgingsplan tilpasset den

enkelte pasient med kronisk sykdom.


Emnekurs.


Kursbevis.

Veiledervurdering.

Kode i

Lovdata


ALM-074 Selvstendig kunne oppdage og agere på symptomer

som tilsier behov for endret behandlingsplan som

medikamentjustering, henvisning videre eller

innleggelse.



Veiledervurdering.

ALM-075 Selvstendig kunne koordinere pasientens helsetjenester

i samarbeid med andre deler av helsetjenesten, der

dette ikke er tillagt andre instanser.

O: Åpen uselektert praksis (ledelse og koordinering av

kommunale tiltak rundt pasient med komlekse behov).

V: Smågruppe

Veiledervurdering.

Attestering.

ALM-076 Selvstendig kunne vurdere utfordringer, gjøre

avveiinger og prioritere når det foreligger mer enn en

sykdom hos pasienten.

O: Veiledningsgruppe.

V: Smågruppe.

Veiledervurdering

Ikke i

forskrift.

Fjernet av

Hdir.

Selvstendig kunne bruke validerte beslutningsverktøy i

interaksjon med pasientens egne søk av fakta, og innta

ekspertrollen i fortolkning av disse for å gi råd til

pasienten.

O: Grannkurs D. Kursbevis.

ALM-077 Selvstendig kunne de viktigste interaksjoner ved

multifarmasi og etter en samlet vurdering kunne

prioritere rett behandling for pasienten.

O: Grunnkurs D.

V: SKIL-kurs.

Kursbevis.

ALM-078 Kjenne til og kunne ivareta særtrekk ved diagnostikk og

behandling av ulike aldersgrupper og etnisiteter.


V: Fordypning i relevant faglitteratur.

Flyktningehelsetjeneste.

Helsestasjonsarbeid.

Veiledervurdering.

ALM-079 Ha kunnskap om spesielle fysiologiske og

epidemiologiske forhold under svangerskap, fødsel og

barsel, og være oppmerksom på når det er behov for

intervensjon.



Hospitering/dagsbesøk.

Veiledervurdering.

Attestering.


epidemiologiske forhold, og spesielle sykdomsuttrykk i

forskjellige faser i livet, som hos spedbarn, barn og

eldre.


V: Fordypning i relevant faglitteratur. Hospitering/dagsbesøk.

Veiledervurdering.

Attestering.


epidemiologiske forhold hos ulike etniske grupper.

O:Åpen uselektert praksis.


Flyktningehelsetjeneste.

Helsestasjonsarbeid.

Veiledervurdering.

Attestering.

Kode i

Lovdata


ALM-082 Selvstendig kunne ta medisinskfaglig ansvar for

oppfølging av pasienter med sjeldne sykdommer eller

tilstander.



Hospitering/dagsbesøk hos relevant spesialist.

Veiledervurdering.

Attestering.

ALM-083 Selvstendig kunne sette seg inn i fagkunnskap om en

sjelden sykdom eller tilstand.

O: Grunnkurs D. Kursbevis.

ALM-084 Selvstendig kunne søke informasjon og veiledning om

utredning og for å tilrettelegge for pasienten i den

delen av behandlingen som forgår i

primærhelsetjenesten og samhandle med

spesialisthelsetjenesten for å sikre et optimalt

pasientforløp.



Tverrfaglig samhandling.

Veiledervurdering.

Attestering.

ALM-085 Ha dybdekompetanse i utredning, behandling og

oppfølging av en eller flere selekterte

pasientpopulasjoner.

O: Institusjonstjeneste. Attestering.

Praksisdrift og ledelseALM-086 Ha kjennskap til lover, regler og avtaleverk som er

styrende for å kunne drive et legekontor i Norge og ha

særlig kunnskap om innholdet i Fastlegeforskriften og

det øvrige regelverket for fastlegeordningen.

O: Grunnkurs B. Kursbevis.

ALM-087 Ha kunnskap om ledelsesteori, arbeidslivsorganisering

og økonomi/regnskap på et slikt nivå at man kan være

både medisinskfaglig og juridisk leder av et legekontor

eller en lignende primærmedisinsk enhet.

V: Kurs

F.eks. HMS-kurs, ledelseskurs, kurs i praksisdrift.

Kursbevis.

ALM-088 Ha kunnskap om ulike organisasjons- og driftsmodeller

som er aktuelle for å kunne ivareta en primærmedisinsk

pasientpopulasjon på en slik måte at helsehjelpen blir

kostnadseffektiv og fordelt slik at de med størst

hjelpebehov blir prioritert.

O: Grunnkurs B.

Praksisbesøk.

Kursbevis.

Rapport.

Ikke i

forskrift.

Fjernet av

Hdir.

Selvstendig kunne utføre systematisk kvalitetsarbeid i

egen praksis, derunder gjennomføre evaluering og

innføre forbedringstiltak i egen praksis.

O: Grunnkurs D.

V: SKIL-kurs eller prosjektarbeid.

Kursbevis.

SPESIALITETSKOMITEENS EVENTUELLE FORSLAG TIL LÆRINGSAKTIVITETER OG VURDERINGSFORMER TILKNYTTET

FELLES KOMPETANSEMÅL FOR DEL 2 OG 3 10.09.2018

SPESIALITETSKOMITEENS FORSLAG SPESIALITETSKOMITEENS FORSLAG

Kode i

Lovdata


FKM LM-04 Kunne håndtere etiske utfordringer i egen spesialitet,

gjennomføre etisk refleksjon og veilede andre.

I løpet av del 2/3 av spesialistutdanningen skal legen ha oppnådd følgende

kompetanse:

Innhold kunnskaper/holdninger:

•Ha kunnskap om etisk teori og analyse og kjenne premissene for at en

beslutning er etisk akseptabel

•Ha kunnskap om aktuelle klinisk etiske spørsmål (eks.: livsforlengende

behandling, pasienter med manglende beslutningskompetanse, konfidensialitet,

samtykke, tvang, prioriteringsbeslutninger på klinisk nivå, eutanasi og assistert

suicid. Også spesielle dilemma som kan oppstå i et flerkulturelt samfunn).

•Vite om betydningen av og kjenne til utfordringer knyttet til

pasientautonomi/brukermedvirkning.

•Kjenne til sammenhengen mellom etikk og kommunikasjon

•Ha tilstrekkelig kunnskap og ferdighet til å kunne veilede annet helsepersonell i

etiske drøftinger

•Kjenne til klinisk etikk-komiteer, deres arbeid og vite hvordan de kan kontaktes

Innhold ferdigheter/holdninger:

•Kunne identifisere etiske dilemma i egen praksis og anvende metode for etisk

analyse

•Kunne anvende metoder for å få til gode beslutningsprosesser når etisk

utfordrende avgjørelser skal tas

•Kunne være ansvarlig for å gjennomføre etisk drøfting i tverrfaglig team

•Kunne håndtere etiske utfordringer som ved kollegial uenighet eller kritikk, ved

medisinske feil eller varsling

Veiledningsgruppe

Kode i

Lovdata


FKM LM-13 Kunne lese og forstå og vurdere hypoteser i en

forskningsprotokoll, og kjenne til relevant lovverk og

grunnleggende forskningsetikk.

Kandidaten skal ha tilstrekkelig bakgrunnskunnskap til å kunne delta i, planlegge

og bidra i gjennomføring av prosjektoppgaven "Kunnskap og forbedring".

Kandidaten kan også inviteres som medarbeider i utforming av

forskningsprotokoll. Ved å gjennomgå, eventuelt bidra til utarbeidelse av, en

forskningsprotokoll sammen med forskningskompetent veileder eller annen

ressursperson får kandidaten kunnskap om lovverk, personvern og etiske

aspekter som forskningsspørsmålet reiser, og hvilke institusjoner som man må

søke til for ulike temaer. Relevant lovverk inkluderer Helseforskningsloven,

Personvernloven og Helsinkideklarasjonen. Under veiledning vil slik deltakelse

bidra til økt forskningsforståelse og kritisk holdning til egne bidrag i prosjektet.

Samtidig vil man få en mer helhetlig forståelse for kompleksiteten i forskning

generelt, og også lære en praktisk tilnærming gjennom eksempelvis søknad til

personvernombud og regional etisk komite. Ikke sjelden blir leger i spesialisering

invitert til å samle data i allerede pågående forskningsprosjekter. En

gjennomgang og diskusjon med forskningsprosjektets leder, og å bidra til

protokollen, vil gi økt forskningsforståelse.

FKM LM-19 Kunne bruke kommunikasjonsferdigheter som verktøy i

behandlingen (terapeutisk).

Med medisinsk behandling forbindes tradisjonelt sett legemidler, kirurgi og

andre intervensjoner. Med dette læringsmålet skal LIS bevisstgjøres og sikres

kompetanse i at bruk av konkrete kommunikasjonsferdigheter (som å

respondere empatisk eller å være i stand til å tilby skreddersydd informasjon)

potensielt kan ha stor terapeutisk effekt.

Må ses i sammenheng med:

ALM-042: Ha gode kommunikasjonsferdigheter, både muntlig og skriftlig, og

kunne forstå pasientens non-verbale kommunikasjon.

ALM-044: Selvstendig kunne kommunisere med en pasientsentrert tilnærming

som støtter pasientens tillit og autonomi, og som er karakterisert ved empati,


ALM-045: Selvstendig kunne tilpasse kommunikasjonen til pasientens ståsted og

preferanser, og til pasientens situasjon og medisinske tilstand.

ALM-046: Selvstendig kunne gjenkjenne når verdier, holdninger og perspektiver

hos lege, pasient, pårørende og annet helsepersonell kan ha en betydning for

tilnærmingen til pasientens helseproblemer og behandlingskvalitet.

Kode i

Lovdata


FKM LM-20 Ha gode ferdigheter i å veilede og gi supervisjon. LIS skal kunne veilede LIS 1 og supervisere kollegaer med mindre kompetanse

enn LIS-en selv. Etter fullført spesialiseringsløp skal legen være i stand til å tre

inn i veilederoppgaven for alle LIS 1 og for alle leger i spesialisering i eget fag.


ALM-023: Spesialist i allmennmedisin skal ha god kunnskap om, og kunne

veilede og undervise andre i forekomst av symptomer og sykdommer i en

uselektert populasjon.

Veiledningsgruppe

FKM LM-21 Kunne kommunisere om sin egen og pasientens

usikkerhet på måter som skaper trygghet og forståelse.

I sin kliniske praksis må legen ikke bare forholde seg til sin egen usikkerhet, men

også medisinens iboende usikkerhet. Pasienter kommer i stor grad i kontakt med

helsevesenet på grunn av usikkerhet om hva som er årsaken til plager og

symptomer.


ALM-037: Selvstendig kunne reflektere over, tolerere og håndtere usikkerhet i

diagnostikk og behandling.





Kode i

Lovdata


FKM LM-22 Kunne formidle muntlig og skriftlig informasjon på en

måte som blir forstått av mottaker.

Spesialisten må ha et repertoar av metoder for å kunne kommunisere på en

måte som er tilpasset svært ulike situasjoner. Det er spesialistens ansvar å

kommunisere på en måte som skaper en så trygg ramme som mulig for

kommunikasjonen, og som gjør at pasient/pårørende/andre forstår hva som

kommuniseres. Betydningen av god og tilpasset skriftlig informasjon og dialog

øker med økt bruk av e-helse, for eksempel gjennom e-konsultasjon og

kjernejournal.


ALM-021: Selvstendig kunne tilegne seg evidensbasert kunnskap og fortolke den

kritisk i relasjon til den allmennmedisinske hverdagen, og kunne benytte

kunnskapen i faglige beslutninger og i veiledning av pasienter og kolleger.











FKM LM-23 Kunne kommunisere om eget fag på en måte som er

tilpasset mottakere som kollegaer, samarbeidspartnere,

pasienter og media.










Veiledningsgruppe

Kode i

Lovdata


FKM LM-32 Selvstendig kunne formulere gode, søkbare spørsmål fra

egen praksis, gjennomføre søk i relevante kilder, kritisk

vurdere forskningsgrunnlaget ved hjelp av sjekkliste, og

bruke konklusjonene til å forbedre egen praksis

(kunnskapssirkelen).




kunnskapen i faglige beslutninger og i veiledning av pasienter og kolleger."

Veiledningsgruppe

FKM LM-33 Selvstendig kunne gjennomføre en god

beslutningsprosess om behandlingsalternativer sammen

med pasienten (samvalg).

Veiledningsgruppe

FKM LM-34 Kunne bruke relevante kunnskapskilder innen egen

spesialitet, og kjenne deres styrker og svakheter

(kunnskapkilder).

Læringsmålet bygger videre på FKM LM-29.




kunnskapen i faglige beslutninger og i veiledning av pasienter og kolleger.

ALM-041: Spesialist i allmennmedisin skal kjenne til og selvstendig kunne bruke

relevante allmennmedisinske kunnskapskilder og retningslinjer.

FKM LM-41 Kunne anvende relevante e-helseverktøy i arbeidet med

forbedring av klinisk praksis, pasientforløp, administrative

arbeidsprosesser og samhandling.

Spesialisten skal selvstendig kunne styrke sykdomsforebygging, helsefremmende

aktiviteter og helseovervåkning gjennom systematisk kvalitetsutvikling av egen

praksis. Anbefalt læringsaktivitet er Senter for kvalitet i legekontor (SKIL)-kurs

eller kvalitetsprosjekt.

Dette læringsmålet har til hensikt å sikre at spesialisten kan anvende relevant e-

helseverktøy og bidra til å utnytte forbedringspotensialet i disse gjennom å

anvende forbedringskompetanse oppnådd gjennomde øvrige læringsmålene. Se

i tillegg bruk av kunnskapsteknologi og beslutningsstøttesystemer under

Kunnskapshåndtering.

Veiledningsgruppe

FKM LM-42 Kunne anvende forbedringskunnskap til å forbedre klinisk

praksis, pasientforløp og/eller administrative

arbeidsprosesser på egen arbeidsplass.

Spesialist i allmennmedisin skal selvstendig kunne styrke sykdomsforebygging,

helsefremmende aktiviteter og helseovervåkning gjennom systematisk

kvalitetsutvikling av egen praksis.

Læringsmålet har til hensikt å gi spesialistkandidater et bevisst forhold til

hvordan vi kan forbedre og innføre ny beste praksis, og grunnleggende

kompetanse i å være en aktiv medspiller i forbedringsarbeidet ved egen

arbeidsplass. Blant annet er forbedringskompetanse viktig ved innføring av ulike

e-helseverktøy til forbedring av klinisk praksis, pasientforløp og/eller

administrative arbeidsprosesser.

Veiledningsgruppe

Kode i

Lovdata


FKM LM-43 Forstå forskjellen mellom hvordan data samles inn og

analyseres i forskningsarbeid, forbedringsarbeid og

revisjons-, kontroll og tilsynsarbeid og vite hvordan

resultater fra forbedringsarbeid publiseres.

Læringsmålet har til hensikt å gi spesialistkandidater et bevisst forhold til

hvordan vi kan forbedre og innføre ny beste praksis, og grunnleggende

kompetanse i å være en aktiv medspiller i forbedringsarbeidet ved egen

arbeidsplass. Blant annet er forbedringskompetanse viktig ved innføring av ulike

e-helseverktøy til forbedring av klinisk praksis, pasientforløp og/eller

administrative arbeidsprosesser.

FKM LM-46 Forstå ansvaret som legespesialist i ivaretakelsen av

lovlighet, forsvarlighet, standardisering og god praksis.

Tar sikte på å dekke det tiltagende kravet til ansvar og forsvarlighet som kommer

med erfaring, spesialisering og selvstendig stilling. Dette innbefatter ansvar for

de som jobber under ansvarlig lege/delegert ansvar og ansvar for

kvalitetssikring. I samordning med temaet ”Kvalitet og pasientsikkerhet” og

«Ledelse» bør tilgrensende regler som Internkontrollforskriften m.v. dekkes.

Veiledningsgruppe

FKM LM-47 Ha kjennskap til at det finnes spesiallover, særskilte

organer og saksbehandlingsformer av særlig betydning

for den enkelte spesialitet.

Tar sikte på å dekke viktige regler for særskilte områder. Eksempler (som ikke er

ment å være uttømmende) er regler om smittevern, abort, sterilisering,

organdonasjon, obduksjon, førerkort, helseforskning m.v. I forlengelsen av dette

dekkes også temaer om særskilte prosesser og organer, som eksempelvis

Trygderetten, Fylkesnemnda m.v. Temaene bør knyttes opp til de aktuelle

kliniske kursene, og vil derfor inngå på ulike tidspunkter i ulike fagområder/ulike

spesialiseringer.Tar sikte på å dekke særskilte organer og saksbehandlingsformer

av særlig betydning for den enkelte spesialitet (eksempler som abortnemnda,

kontrollkommisjonen, rettsmedisinsk kommisjon osv).

FKM LM-51 Kunne diskutere metoder for brukermedvirkning på

systemnivå som gir bruker(representanter) reell mulighet

til å påvirke beslutninger.

Det finnes flere metoder som kan benyttes i brukermedvirkning. Spesialisten bør

ha kunnskap om flere metoder for å kunne bidra ved valg av tiltak som er best

egnet for å sikre brukermedvirkning på systemnivå. Samtidig må spesialisten ha

klart for seg at målet med å involvere brukere på systemnivå er å gi denne/disse

reell innflytelse.

FKM LM-55 Kunne anvende metoder og pedagogiske prinsipper for å

planlegge, gjennomføre og evaluere opplæring av

pasienter og pårørende i samhandling med relevante

profesjonsgrupper.

LIS vil møte pasienter med langvarige helseutforinger som har behov for

utvikling av kunnskaper og ferdigheter for å håndtere en hverdag med sykdom

og /eller funksjonsnedsettelse. LIS må derfor kunne informere, undervise og

veilede pasienter på en helsefremmende og pedagogisk god måte. LIS må trenes

i et likeverdig samarbeid om opplæring, med pasienter, brukere og/eller

pårørende, og andre relevante profesjonsgrupper. Målet tar sikte på at LIS skal

utvikle ferdigheter i metoder som fremmer pasienters læring og mestring. Dette

kan for eksempel handle om hvordan styrke personers selvregulering,

mestringstro, håndtering av stress, utvikling av nye ferdigheter, bevissthet og

bruk av egne ressurser.

Veiledningsgruppe

Kode i

Lovdata


FKM LM-59 Kunne beskrive sammenhengen mellom egen

arbeidsplass, andre deler av helse- og omsorgstjenesten

og samfunnet forøvrig og diskutere hvilke roller ulike

andre aktører kan ha for pasientgrupper spesialistens

arbeid omfatter.

Det er sentralt innen samhandling at alle aktører forstår hvilken rolle og plass de

har relativt til andre aktører i både helse og omsorgstjenesten og i samfunnet for

øvrig (sosial, utdanning osv.). Dette læringsmålet er en konkretisering som skal

fremme forståelse for at man er en del av en større tjeneste.

Veiledningsgruppe

FKM LM-60 Ha kjennskap til og kunne gi anbefalinger om tiltak for å

fremme samhandling som gagner den enkelte pasient og

tjenesten som helhet.

Dette løfter de andre læringsmålene til et høyere nivå ved at det stilles krav om å

kunne gi anbefalinger. Med andre ord må man ha nådd de andre læringsmålene

og i tillegg selvstendig kunne vurdere konsekvenser av denne kunnskapen for å

kunne oppfylle dette læringsmålet. Med å fremme samhandling menes det både

internt i egen enhet, egen institusjon, på tvers av institusjoner i helse- og

omsorgstjenesten og med andre relevante aktører i samfunnet.

Veiledningsgruppe

FKM LM-70 Kjenne til prinsippene for enhetlig ledelse og forstå

forholdet mellom enhetlig ledelse og egen rolle som

fagperson.

FKM LM-71 Forstå legespesialistens ulike roller (eks faglig leder,

teamleder, prosjektleder) og forskjellen på disse rollene

og rollen som linjeleder.

FKM LM-72 Kjenne til hvordan organisering (arbeids/oppgavedeling

og logistikk) påvirker kvaliteten i pasientbehandlingen.

FKM LM-73 Kunne reflektere over hvordan egne egenskaper,

holdninger og verdier påvirker arbeidsmiljøet og rollen

som arbeidstaker, leder og kollega.

FKM LM-74 Ha kunnskap om internkontroll som lovpålagt styrings- og

ledelsesmodell i helse- og omsorgstjenesten.

bakgrunnsinformasjon om dette dokumentet · 2018-09-10 · otoskopi audiometri tympanometri...

Documents