Unni Heltne ugulla@online.no www.krisepsyk.no.

Barn og unge som utsettes for traumatiske

opplevelser

Unni Marie Heltne

Senter for Krisepsykologi

Bergen

www.krisepsyk.no & www.kriser.no

Dagsplan

� Reaksjoner og behov i forhold til alder og utvikling

� Spesielle utfordringer knyttet til ungdom

� Konsekvenser for skole og fritid

� Veiledning av foreldre

� Konkrete hjelpetiltak

Akutte reaksjoner:

� Sjokk, nummenhet, opplevelse av uvirkelighet

� Sterke følelsesmessige reaksjoner

� Forskjøvet tidsopplevelse

� Forstyrret persepsjon

� Generelt nedsatt oppmerksomhet og hukommelse i

kombinasjon med knivskarp hukommelse for enkelt

detaljer

� Somatiske reaksjoner

Reaksjoner i dagene etter hendelsen:

� Kaotiske tanker om hendelsen som kverner rundt i hodet

uten stans, "tankekjør"

� Opplevelse av kaos

� Fortsatt nummenhet og etter hvert som den slipper taket -

sterke emosjonelle reaksjoner som sinne, fortvilelse eller

angst

� Sterk uro

� Nedsatt konsentrasjon og hukommelse

� Grubling og skyldfølelse

� Gjenopplevelse av ubehagelige sanseinntrykk

Hva er god akutthjelp

� Omsorg og tilstedeværelse

� Gjentatt informasjon og hjelp til å få oversikt

� Hjelp til å holde kaos unna

� Oppsøkende hjelp

� At man får hjelp til å gjøre verden begripelig. At hendelser og reaksjoner blir sammenhengende, strukturerte og forståelige

� At hendelsen blir håndterbar. At den enkelte opplever at hun eller han har ressurser som skal til for å møte belastninger og utfordringer

� At det oppleves som meningsfylt å delta i aktiviteter som kan bedre på noe. At det er vits i ådelta og engasjere seg for at det skal bli bedre

Forutsetninger for å takle store

påkjenninger

Reaksjoner hos små barn

� Økt engstelse og uro

� Sterke reaksjoner på forandring i rutiner

� Problemer med å forstå hva som har hendt, små

barn tenker helt konkret

� Angst for atskillelse, ”klenging”

� Regresjon

� Sinne, raserianfall

� Søvnvansker

Reaksjoner hos barn i gruppen 6-12 år

� Mareritt

� Søvnvansker, både vansker med å sovne og hyppige oppvåkninger

� Påtrengende tanker og sanseinntrykk fra hendelsen som er vanskelig å få ut av hodet

� Konsentrasjonsvansker

� Unngåelse av det som minner om hendelsen

� Somatiske plager, ofte mer varierte enn hos de mindre barna, som hodepine, magesmerter og kvalme

Reaksjoner hos barn i gruppen 6-12 år

� Sinne og aggresjon

� Tristhet og sorg

� Motorisk uro og rastløshet

� Grubling over det som har skjedd

� Vansker i sosial kontakt med jevnaldrende som ikke har delt den samme erfaringen. En opplevelse av å være annerledes og av å ha ”vokst fra” de andre på samme alder

� Overyting for å hjelpe de andre i familien. Enkelte barn kan

forsøke å gjøre seg ”usynlige” i forsøket på å lette

situasjonen for de andre i familien

Hjelp til barn

� Informasjon om hendelsen, fortell alt med en gang

� Forklaring på reaksjoner

� Hjelp til å takle ubehag, selvhjelpsmetoder

� Hjelp til å forholde seg til den traumatiske

opplevelsen – hjelp til å snakke om "det verste"

� Hjelp til å håndtere aggresjon og andre vansker

som skaper sosiale problem

Har gutter og jenter ulike behov?

� Flere jenter enn gutter har nytte av å snakke om og

hjelp til å reflektere rundt problemene

� Jenter som gruppe brukere oftere språket som et

middel til kontakt, og til å få bekreftelse

� Gutter som gruppe har oftere nytte av aktiviteter og

konkrete råd

� Har vi en skapt en støtte- og behandlingskultur som

bare møter jentenes behov?

Reaksjoner hos ungdom

� ”Voksne” tanker i kombinasjon med ”barnslige”

følelser kan være vanskelig å takle

� Sterk unngåelse av alt som minner om hendelsen og

sterk vegring mot å skulle snakke om hendelsen

� Forsøk på å takle emosjonelt ubehag kan føre til

rusing, selvskading og annen risikoatferd

� Rastløshet og uro

� Grubling og skyldfølelse

Reaksjoner hos ungdom

� Modning, vekst og ansvarlighet

� Forsøk på å gjøre seg usynlig

� Opplevelse av å være alene med tanker og

reaksjoner

� Opplevelse av å være annerledes enn andre unge

� Konsentrasjonsvansker og vansker med å lære nye

ting, obs. skole situasjon

� Irritabilitet og aggresjon

”Push oss litt mer!”

• ”Jeg må si det at når jeg ser tilbake på meg selv som jeg var, såvar jeg nok utrolig avvisende. Men da tenker jeg at de kan ikke gi seg, de må forsøke igjen for tenåringer spesielt som er i en løsrivningsfase og sånn”

(jente 22 år, mistet søster ved selvmord)

� ”Den psykologen jeg hadde da, skulle liksom få meg til å si absolutt alt. Jeg ville egentlig ikke si så veldig mye, men han fikk meg faktisk til å si veldig mye. Så det er sikkert det som ødela det at jeg ikke fikk den hjelpen jeg trengte. Kanskje ikke presse, men på en måte litt presse, sånn holde… finne slurepunktet liksom. Men vi må være med å bestemme”

(jente 17 år, mistet far ved selvmord)

Hjelp som oppleves negativ

� Hyppig skifte av hjelper

� For passiv hjelp

� Samtalepartner tar ikke ansvaret for å bringe

det negative på banen

� Mangler konkrete råd og veiledning

Faktorer som bidrar til en god opplevelse

� Tilgjengelig hjelp

� God relasjon til hjelperen

� At poenget med hjelpen er tydelig

� At hjelperen gir ungdommen anledning til å gå i sin egen takt, samtidig som vedkommende tar ansvaret for å bringe det vanskelige på banene

� En kontakt som er stabil over tid

� Informasjon om hva som er vanlige reaksjoner på belastende hendelser

� Konkrete råd og veiledning

Ungdommene er svært fornøyde med den hjelpen de får av helsesøstertjenesten!

TRAUMER OG TAP HOS BARN

HVORFOR LÆRER DE MINDRE?

� Påtrengende materiale forstyrrer konsentrasjon og hukommelse

� Senket tanketempo som følge av depresjon

� Fareberedskap spiser opp de kognitive ressursene

� Svekket motivasjon

� Strukturelle endringer i hjernen

� Manglende oppfølging hjemme

� For mye ansvar og oppgaver i hjemmet

Vanlige spørsmål fra foreldre

� Kan vi snakke med barn om det som har hendt

� Er det bedre å skåne dem

� Hvor mye kan vi si

� Hva når de ikke vil snakke om det som har skjedd

� Hva kan de delta i (ritualer, syning og lignende)

� Når kan vi begynne å forvente at de kan fungere

som normalt igjen/ stille krav

Risikofaktorer

� Forhold ved den traumatiske hendelsen

� Kjennetegn ved personen som utsettes for

hendelsen

� Tilgang på støtte

Psykoedukasjon

� Gjøre traumet begripelig

� Gjøre reaksjoner på traumet begripelig

� Gi forklaringer og ”knagger” å henge reaksjonene

på , forklare motstridenede følelser etc.

Verktøykassen

� Metoder for å dempe invaderende sanseinntrykk

� Avspenningøvelser

� Følesesbevissthet

� Kognitiv mestring

Metoder for å dempe invaderende

sanseinntrykk, mareritt

� Skjermteknikken

� Tankestopp

� Distraksjonsmetoder

� Håndtering av mareritt

24

Skjermteknikken

� Hånd og avstand

� Positive bilder

� Legge vekk eller reise fra

� “Introdusere en hjelper”

� Slå av

Stressmestring (dempe uro, avspenning)

� Muskelavspenningsteknikker

� Pusteøvelser (firkant pusting)

� Trygt sted

26

Trygtsted

Dr Lai Fong Hwa

Identifisering av følelser

� Eksempler fra dagliglivet

� Gå igjennom dagen- skrive ned følelser

� Sette navn på følelser, beskrive hvordan de

kjennes

� Følelsestemometer

Identifisering av følelser

� Sirkelen

� Timeplan

Dempe følelsesmessig ubehag

� Avspenning

� Følelsestermometer

� Tenke på en skremmende situasjon (minne)

� Bruke teknikkene fra verktøykassen

Fortelle historien

� Bli enige om hvordan det skal fortelles/

uttrykksform (skive, tegne, dramatisere, fortelle)

� Gå igjennom, motivere barnet til å fortsette å

fortelle

� Les eller fortelle høyt når historien er ferdig

� Gå tilbake, fokusere på tanker og følelser,

identifisere ”hotspots”

� Identifisere feiloppfatninger, ”det verste”

Hjelpemiddel

� Historier, eventyr

� Tegninger

� Barometer – timeplan

� Rollespill

� Dagbok

Kognitiv mestring

� Oversikt over historien

� Fylle i tomme flekker

� Oppklare misforståelser

� Dempe skyld og ansvar

� Gi forklaring

� Teknikker: rollespill, identifisere og erstatte

destruktive tanker, ”ekspertpanel”

Avspenningsmetoder

� ”Firkantpusting”

� Muskelavspenning

� ”Trygt sted”

Metoder for å dempe tankekjør/

skyldtanker

� Tankestopp

� Planlagte tenkestunder

� 5,4,3,2,1,-teknikken

� Finne fram til tanker som avleder

Skivemetode

� Skriv daglig i fem dager etter hverandre, eller med avstand mellom dagene

� Skriv 15-30 minutter hver dag. Når du begynner å skrive, såfortsetter du til tiden er ute

� Skriv om dine innerste tanker og dypeste følelser omkring det som hendte og det du opplevde. Skriv også om de sanseinntrykkene du opplevde, inntrykk som kan være vanskelig å fortelle til andre

� Du kan skrive om de samme tema hver dag eller om andre tema

� Det du skriver skal ikke skrives for at andre skal lese det � Ikke bry deg om stavemåte, setningsstruktur eller grammatikk � Den eneste du skal tenke på er at når du begynner å skrive så

fortsetter du til tiden er ute

Referanser

� Cohen, J. A., Mannarino, A. P., & Deblinger, E. (2003). Child and parent trauma-focused cognitive behavioral therapy treatment manual.

Pittsburgh: Center for Traumatic Stress in Children and Adolescents, Allegheny GeneralHospital.� Dyregrov, A. (2004). Educational consequences of loss and trauma. Educational and Child Psychology, 21, 77–84.

� Dyregrov, A., & Yule, W. (2006). A review of PTSD in children. A commissioned review Child and Adolescent Mental Health, 11, 176–184.

� De Bellis, M. D., & Kuchibhatla, M. (2006). Cerebellar volumes in pediatric maltreatment-related posttraumatic stress disorder. Biological

Psychiatry, 60, 697–703.

� Felitti, V. J., Anda, R. F., Nordenberg, D., et. al. (1998). Relationship of childhood abuse and household dysfunction to many of the leading

causes of death in adults: The adverse childhood experiences (ACE) study. American Journal of Preventive Medicine, 14, 245–258.

� Finkelhor, D., Ormrod, R. K., & Turner, H, A. (2007). Poly-victimization: A neglected component in child victimization. Child Abuse & Neglect,

31, 76-26.

� Geffner, R., Igelman, R. S., & Zellner, J. (2003). The effects of intimate partner violence on children. New York: The Haworth Maltreatment &

Trauma Press.

� Kolko, D. J. (1996). Individual cognitive behavioral treatment and family treatment for physically abused children and their offending parents:

A comparison of clinical outcomes. Child Maltreatment, 1, 322-342.

� Reigstad, B., Jørgensen K., & Wichstrøm, L. (2006). Diagnosed and self-reported childhood abuse in national and regional samples of child

and adolescent psychiatric patients: Prevalence and correlates. Nordic Journal of Psychiatry, 60, 58–66.

� Teicher, M. H., Samson, J. A., Polcari, A., & McGreeney, C. E. (2006). Sticks, stones, and hurtful words: Relative effects of various forms of

childhood maltreatment. American Journal of Psychiatry, 163, 993–1000.