Berggrunn og landskap

på SandvollanTekst og foto: Harald Duklæt

�

ForordI mai 2009 kom Harald Duklæt (bildet) til Sandvollan

skole for å ta siste delen av et undervisningsopplegg i geologi for lærerne ved skolen.

Kurset var et ledd i et større undervisningsopplegg rettet inn mot Kompetanseløftet.

Sandvollan har en variert berggrunn og flere interessante landskaps-former. Undervisningen ble derfor knyttet til en rundtur med buss, slik at fagstoffet

kunne oppleves og forklares på stedet.

Billedserien og kommentarene er er en oppsummering som kan nyttes av skolen og andre som er interesserte i Sandvollans naturlandskap.

�

Litt om innholdet Morener 4Raviner 8Fyllitt 9Kalkogkalkbrenning 14Omdannetsandstein 17BerggrunnenpåStornesøra 18

�

MorenerDet er flere morener på Inderøy. Den største

moreneryggen ligger på begge sider av utløpet til Børgin ved Straumen. De fleste morenene ble dannet foran innlandsisen da den gjorde opphold under tilbaketrekkingen. Breelvene fikk da tid til å avsette stein, grus og sand foran brefronten og bygge opp en morenerygg.

Bildet er tatt fra moreneryggen ved Brakstad og viser neste morene ved Mære-kirka og en enda større morenerygg lenger bak. Disse ble dannet etter hvert som innlandsisen trakk seg tilbake mot øst.

�

Morene ved GjørvEn del av morenen ved Gjørv. Da innlandsisen

trakk seg tilbake lå strandkanten 175 m høyere enn i dag. Moreneryggene ble dermed bygd opp på bunnen av ei havbukt som dekte Innherred. Innlandsisen hang fast på noen bergknauser ved Gjørv mens moreneryggen ble bygd opp av den groveste massen som breelvene førte med seg. Den fine leira ble ført ut i havbukta. Da innlandsisen ble så tynn at den fløt, sprakk den opp og kalvet slik at brekanten trakk seg videre østover.

�

Kartet viser at Innherred lå på bunnen av ei stor havbukt like etter at innlandsisen hadde forsvunnet for knapt 10.000 år siden. Inderøy var en samling av små øyer.

Strandforskyvingskurven viser hvor høyt havet gikk i ulike tidsperioder. Vi ser at landhevingen var raskest like etter at isen hadde forsvunnet.

Kartgrunnlag Statens kartverk.

Havbukta over Inderøy

Strandforskyving

�

Kvartærgeologisk kart

Utsnitt av kvartærgeologisk kart Stiklestad, NGU.Noen av morenene er markert. De store, blå områdene består av havavsetninger, i praksis leire. I leirområdet er det markert flere raviner. Mæreselva møter Hamremselva like ovenfor veien fra Mære kirke, og her er det markert et par skredgroper. Leirskredene utløses ofte i flomperioder med ekstra graving i leirmelene.

�

Ravine ved Gjørv. Raviner eller bekkedaler er en vanlig landskapsform i leirområdene.

Raviner

�

FyllittOmrådet som er markert på kartskissen består av flere ulike bergarter, men mest fyllitt. Fyllitt er en omdannet leirskifer. Langs det markerte området ligger det flere belter med kalkstein.

Ellers er det store vekslinger i berggrunnen, og over alt kan en finne mindre områder med

kalkstein og marmor, men feltene er ofte for små til å være registrert på berggrunnskartene.

Alle bergartene her har sin opprinnelse i et tidlig hav kalt Iapetushavet, og alle bergartene ble mer eller mindre omdannet under den kaledonske fjellkjedefoldingen for rundt 400 millioner år siden. (Kartgrunnlag NGU)

10

Nærbilde av fyllitt funnet mellom Brakstad og Gjørv. Fyllitt er omdannet leirskifer og har en silkeaktig og skinnende overflate.

Polert marmor fra Bjørka Marmor er omdannet kalkstein. Ved omdanningen vokser kalkspatkrystallene slik at de er godt synlige.

11

Områder med grønnstein

Busslomma ved skolen ligger i et område med grønnstein. Dette var opprinnelig en basaltlava som ble spredt ut over havbunnen i et tidlig hav. Senere har basalten blitt omdannet til grønnstein under en senere jordskorpefolding.

Det forenklede kartet viser hovedområdene med grønnstein. (Kartgrunnlag NGU

1�

Rustfarget grønnsteinMange av våre nyttige malmer ble dannet i grønnstein. Rustfargen viser at det også her er spor av mineraler, sannsynligvis svovelkis.

1�

Presset konglomeratPresset konglomerat ved ” Mekken” på Gangstadkorsen. Opprinnelig har de avlange, lyse feltene vært runde steiner i et elveløp eller langs ei havstrand. En jordskorpefolding omdannet bergarten og klemte steinene ganske flate.

På kartet er båndet med konglomerat markert. Konglomerat-båndet fortsetter ut til Hustadøya og Kalven. (Kartgrunnlag NGU)

1�

Kalk og kalkbrenningMengden av blåveis viser at dette steinbruddet ved Sveet ligger på kalkgrunn. Åsen i nærheten kalles Limbuhaugen, etter gammelnorsk lim eller limstein = kalkstein. Kalken ble sikkert brent i en kalkovn i nærheten. Kalkbrenning var en stor geskjeft på Inderøya tidligere.

1�

Denne dammen er et resultat av uttak av kalkstein.

Skisse av kalkovnSkisse av en enkel kalkovn. Større ovner hadde flere hvelv eller fyrrom. Det ble fyrt i ca. tre døgn, og temperaturen måtte være rundt 1000 grader celsius.

1�

Kalkovn på ToldnesRester etter en kalkovn ved Toldnes. Ovnen ligger like ved fjorden, og den brente kalken ble sannsynligvis sendt med jekter til Trondheim og byer på kysten

1�

Omdannet sandstein I det nordvestre hjørnet av Inderøy ligger et område med omdannet sandstein. (Kartgrunnlag NGU)

Bildet nedenfor viser finkornet sandstein i et lite steinbrudd ved Småland. Den finkornete sandsteinen viser at sanden ble avsatt av rolige elver. Vekslingen mellom lyse og mørke bånd skyldes

variasjon i vannføringen. Bølgene i steinen ble dannet under en jordskorpefolding.

1�

Berggrunnen på StornesøraDen skifrige bergarten på Stornesøra står på høykant og vises som smale bånd på overflata. På berggrunnskartet er den angitt som båndet tuff, siltstein og fyllitt. Tuff er vulkansk aske, silt er litt grovere enn leire og fyllitt er omdannet leirskifer. Dette er dermed en finkornet bergart.

De parallelle båndene går vinkelrett på kollisjonstrykket som skapte den kaledonske fjellkjeden. Retningen til båndene er sørvest – nordøst, og den ble preget inn i alle bergartene i vårt område. Vi snakker nå om kaledonsk strøkretning, og den setter sitt tydelige preg på landskapet. På et kart ser vi tydelig at fjorden, mange sjøer og vann, daler og åser går parallelt og følger berggrunnens strøkretning.

1�

BerggrunnskartUtsnitt av Digitalt berggrunnskart over Nord-Trøndelag og Fosen, NGU. Kartet viser hvordan kaledonsk strøkretning dominerer både berggrunn og landskap.

�0

SkuringsstriperPå Stornesøra er det flere eksempler på isens arbeid under siste istid. Skuringsstripene på bildet ble dannet av steiner som var fastfrosset i en isbre som gled over landskapet. Da innlandsisen var på sitt mektigste var bevegelsen mot nordvest. På slutten av istiden førte nedsmeltingen til at det høyeste punktet på innlandsisen flyttet seg nordover. Innlandsisen fløt da mer mot vest og laget skuringsstripene på bildet. På slutten av istiden ble innlandsisen så tynn at brearmene fulgte dalene.

�1

Svaberg på StornesøraPå grunn av frostforvitring vil skuringsstripene etter hvert forsvinne. Skuringsstripene på bildet ligger nært sjøoverflata og er fremdeles lett synlige. Vi ser støtsida av svaberget.

��

RundsvaFormasjonen viser at innlandsisen har beveget seg mot venstre. Støtsida har blitt slipt ganske glatt og slak, mens lesida har blitt bratt fordi breen har revet stykker av berget og gitt rundsvaet sin karakteristiske form.

��

FlyttblokkSteinen som ligger på svaberget er en flyttblokk. Det er innlandsisen som har transportert den fremmede steinen og lagt den igjen på Stornesøra. Under transporten har den blitt avrundet.

��

MorenejordStore mengder åkerstein og steinet morenejord viser at områdene ved Stornesøra også består av morenemasser.

��

Kvartærgeologisk kartKartutsnittet viser skuringsstriper og fordelingen av løsmasser og fast fjell på nordvestre del av Sandvollan. De eldste skuringsstripene er merket med en hake. Karteutsnittet og tegnforklaringene er hentet fra Kvartærgeologisk kart Stiklestad, NGU.