bli en vinsmaker - vinmonopolet | hjemmeside · bli en vinsmaker 3 hold vinglasset mot denne siden...
TRANSCRIPT
-
BLI EN VINSMAKERET PRAKTISK HEFTE FOR DEG SOM VIL LÆRE Å KJENNE DIN EGEN SMAK
-
BL
I E
N V
INSM
AK
ER
3
HO
LD V
ING
LASS
ET
MO
T D
EN
NE
SID
EN
FO
R Å
VU
RD
ER
E F
AR
GE
N I
VIN
EN
Gled
en ve
d å sm
ake
NÅ
SK
AL
DU
LÆ
RE
Å G
Å IG
JEN
. Vel
, ikk
e he
lt, m
en d
u sk
al
lære
å s
mak
e ig
jen.
Det
er
kans
kje
30 –
kan
skje
40
– å
r si
den
d
u læ
rte
verd
en å
kje
nne
gje
nno
m m
unne
n. A
lt b
le s
mak
t p
å.
For
slik
lært
e d
u å
kjen
ne s
øtt
og
sal
t, m
ykt
og
har
dt,
tø
rt o
g
saft
ig. A
lt b
le la
gre
t i m
inne
t d
itt.
Se
lv o
m d
u ka
nskj
e ik
ke t
enke
r p
å sm
ak o
g lu
kt s
om
din
e st
erke
ste
sans
er, s
kal d
u ik
ke u
nder
vurd
ere
der
es s
tyrk
e o
g
kraf
t. D
u ha
r si
kker
t sm
akt
elle
r lu
ktet
no
e so
m r
ykke
r d
eg
tilb
ake
i tid
, til
go
de
min
ner
du
nest
en h
add
e g
lem
t. K
ansk
je
var
det
bar
ndo
mm
ens
eple
elle
r sa
ft, m
ors
ski
nnve
ske
elle
r p
arfy
men
din
førs
te fl
amm
e b
rukt
e.Å
tre
ne o
pp
sm
akss
anse
n ig
jen
og
ska
pe
nye
go
de
min
-ne
r, er
ikke
så
dum
t. D
et s
kal d
u få
gjø
re m
ed h
jelp
fra
det
te
heft
et.
SMA
K, S
MA
KE,
HVA
SM
AK
ER D
ET?
Du
har
det
bok
stav
elig
ta
lt p
å tu
ngen
. Hje
rnen
kve
rner
, det
er
noe
kjen
t, d
u ha
r sm
akt
det
før,
men
kla
rer
ikke
å s
ette
ord
på
det
. Vin
smak
ing
kan
væ
re fr
ustr
eren
de.
Bak
i he
ftet
finn
er d
u or
d s
om k
an h
jelp
e d
eg m
ed å
bes
kriv
e vi
nen,
men
fors
øk g
jern
e m
ed e
gne
ord
fø
rst.
Prø
v å
bes
kriv
e d
e st
ore
linje
ne, i
førs
te o
mg
ang
om
vi
nen
smak
er m
ye e
ller
lite,
god
t el
ler
vond
t. Ik
ke h
eng
deg
op
p i
det
alje
r og
prø
v å
si n
oe o
m v
inen
sne
rper
mye
elle
r lit
e,
om d
en e
r fy
ldig
elle
r sl
ank,
fris
k el
ler
slap
p, t
ørr
elle
r ha
lvtø
rr.
Smak
er d
en fr
ukti
g e
ller
min
ner
arom
aene
mer
om
kry
dd
er
og u
rter
? F
lere
aro
mag
rup
per
og
fork
lari
ng p
å d
em fi
nner
du
bak
i he
ftet
. Noe
n lik
er å
bes
kriv
e vi
nen
som
et
dyr
: en
bjø
rn,
rev
elle
r ka
tt, m
ens
and
re fo
retr
ekke
r år
stid
er: –
Den
ne v
inen
er
som
vår
en: l
ett,
tra
nsp
aren
t, v
eld
ufte
nde,
og
den
love
r no
e b
edre
som
kom
mer
. Bru
k d
e or
den
e so
m p
asse
r d
eg.
HV
OR
FOR
SK
AL
JEG
SET
TE O
RD
PÅ
DET
JEG
SM
AK
ER?
Mål
et e
r at
du
skal
få s
tor
gle
de
av å
sm
ake.
Å s
ette
ord
på
det
du
smak
er h
jelp
er d
eg å
kny
tte
smak
en t
il hu
kom
mel
sen.
D
a ka
n d
u le
tter
e kj
enne
igje
n, s
nakk
e o
m o
g d
isku
tere
vin
p
å re
stau
rant
en, p
å V
inm
ono
po
let
elle
r m
ed v
enne
ne d
ine.
V
injo
urna
liste
r, vi
nkel
nere
, vi i
Vin
mo
nop
ole
t, e
ller
kom
pi-
sen
som
allt
id t
ar a
nsva
r fo
r vi
nval
get
har
ikke
nø
dve
ndig
vis
bed
re lu
kte-
elle
r sm
akss
ans
enn
deg
. Men
de
kan
bes
kriv
e d
et d
e sm
aker
, fo
r d
e ha
r en
min
neb
ank
i hje
rnen
der
lukt
- o
g
smak
sinn
tryk
k er
kny
ttet
til
ord
. En
slik
min
neb
ank
kan
du
og
så b
ygg
e o
pp
. Det
vil
gi d
eg s
tørr
e g
led
e nå
r d
u sm
aker
, ik
ke b
are
vin,
men
og
så fr
ukt,
bæ
r, kj
øtt
elle
r fis
k. E
ller
når
d
u kj
enne
r d
ufte
n av
hav
, sko
g, å
rsti
den
e el
ler
bar
na d
ine.
Å
sm
ake
og
lukt
e ak
tivt
vil
gi d
eg m
er in
tens
e sa
nseo
pp
le-
vels
er. J
a, k
ansk
je v
il d
u fø
le d
eg n
ærm
ere
natu
ren
og
tet
tere
p
å se
lve
livet
?
OK
, STO
PP E
N H
AL.
Hva
du
føle
r få
r væ
re d
in p
riva
te s
ak,
la o
ss h
elle
r hj
elp
e d
eg m
ed å
beg
ynne
på
reis
en in
n i
smak
ene.
Vi s
tart
er p
å ny
beg
ynne
rniv
å o
g ø
ker
gra
dvi
s hv
or
du
til s
lutt
blir
en
vins
mak
er. V
i anb
efal
er u
anse
tt fo
rkun
n-sk
ap å
gjø
re d
e in
nled
end
e øv
else
ne s
om
er
nytt
ige
refe
-ra
nser
gje
nno
m h
ele
heft
et. S
mak
blin
dt!
Bar
e sl
ik b
lir d
u en
o
rden
tlig
vin
smak
er!
Go
d r
eise
!
© V
inm
onop
olet
AS
Utg
iver
:A
S V
inm
onop
olet
Pos
tbok
s 69
53 S
t. O
lavs
pla
ss0
130
Osl
ow
ww
.vin
mon
opol
et.n
oTl
f. 0
456
0
Utg
itt:
se
pte
mb
er, 2
013
Tryk
k: U
nite
d P
ress
Opp
lag:
50
00
0 Fo
rmgi
ving
: Te
ft D
esig
n
Illus
tras
jone
r:
Fro
de
Skar
en Va
renu
mm
er: 2
56 H
efte
t B
li en
vin
-sm
aker
har
sva
ne-
mer
ket,
milj
øven
nlig
p
rod
uksj
on.
Vin
mon
opol
et
tar
forb
ehol
d o
m
tryk
kfei
l i b
rosj
yren
.
04
Go
d p
røve
tekn
ikk
05
Hva
tre
nger
der
e?
06
Fin
n d
in v
in0
8 F
inn
din
mat
og
vin
0
9 Så
bra
at
du
er u
sikk
er
FØRS
TE TR
INN
– HV
A ER K
LOKK
A?13
Sm
ak 1
- Sy
re o
g s
ød
me
14
Smak
2 -
Tem
per
atur
og
tyg
gis
15
Smak
3 -
Syr
e g
ir v
inen
fris
khet
16
Smak
4 -
Gar
vest
off
er17
Sm
ak 5
- S
tilfo
rskj
elle
r i h
vitv
in
ANDR
E TRI
NN –
DRU
ER O
G VIN
STILE
R20
Sm
ak 6
- D
ruen
e Sa
uvig
non
Bla
nc
o
g C
hard
onn
ay25
Sm
ak 7
- B
li kj
ent
med
Syr
ah
o
g P
ino
t N
oir
30
Smak
8 -
Sm
aken
av
fat
31
Smak
9 -
Tun
g, l
ett,
lett
…
St
ilfo
rskj
elle
r i r
ød
vin
TRED
JE TR
INN
– KV
ALITE
T OG R
ARITE
T36
K
valit
et38
Sm
ak 10
- K
valit
et i
chab
lis39
Sm
ak 11
- K
valit
et i
Sang
iove
se40
Sm
ak 12
- R
arit
eter
46
Vin
språ
ket
– en
ord
liste
INN
HO
LDIN
NLE
DN
ING
-
4 B
LI
EN
VIN
SMA
KE
RB
LI
EN
VIN
SMA
KE
R 5
Hva t
reng
er de
re?
Noe
n en
kle
forb
ered
else
r gjø
r vin
smak
inge
n be
dre.
SE. D
u se
r fa
rgen
bes
t m
ed g
lass
et s
kråt
t m
ot
en h
vit
bak
gru
nn. V
i ser
p
å vi
nen
ford
i far
gen
kan
gi o
ss v
eile
den
de
info
rmas
jon,
men
vi k
an
ikke
ko
nklu
der
e fø
r vi
lukt
er o
g s
mak
er. E
r vi
nen
skye
t el
ler
gru
mse
t m
ed
bun
nfal
l, no
e d
en s
om
reg
el ik
ke e
r, er
det
et
teg
n p
å at
den
er
utfil
trer
t, s
lik
go
de
eple
mo
ster
er.
Det
er
helt
ufa
rlig
og
fakt
isk
en in
dik
asjo
n p
å g
od
vin
. Fa
rgen
kan
si n
oe
om
vin
ens
ald
er, f
risk
het
og
oks
idas
jon.
Ung
rø
dvi
n ha
r fo
r ek
sem
pel
oft
e d
yp fa
rge
med
blå
skjæ
r, m
ens
eld
re v
iner
har
lyse
re fa
rge
med
bru
nskj
ær.
Vel
dig
ski
nnen
de
farg
er i
hvit
vin
tyd
er p
å hø
y fr
iskh
et. E
r vi
nen
bla
ss m
ed b
runs
kjæ
r ka
n d
en v
ære
oks
ider
t, m
en d
a m
å d
u kj
enne
om
d
en e
r d
årlig
i ne
sen
og
mun
nen
før
du
kan
konk
lud
ere.
TIPS
! I o
rdlis
ta b
aker
st i
heft
et fi
nner
du
begr
eper
du
kan
bruk
e fo
r å
besk
rive
vin
. Bru
k de
m o
m d
u ik
ke fi
nner
egn
e.
Prøv
å u
nngå
pri
vate
ass
osia
sjon
er in
gen
andr
e fo
rstå
r, fo
r ek
sem
pel d
ufte
n av
mor
s pa
rfym
e el
ler
best
efar
s go
dsto
l. H
va k
om e
gent
lig lu
kten
av?
Var
par
fym
en b
lom
ster
preg
et e
ller
kryd
ret?
Var
sto
len
av s
kinn
elle
r in
nrøy
ket
ull?
God p
røve
tekn
ikk
Vin
smak
ere
kan
se li
tt e
ksen
tris
ke u
t når
de
smak
er. D
e sn
user
og
slur
per m
ed p
ussi
ge
grim
aser
. Det
er e
n gr
unn
til d
et. V
inen
e sm
aker
mye
mer
med
god
prø
vete
knik
k.
SMA
KE.
Ta
en g
od
mun
nful
l med
vin
. Her
ska
l det
ikke
nip
pes
, da
får
man
ikke
hel
e sm
aken
av
vine
n. V
in e
r ik
ke b
are
aro
ma,
men
vel
så
vik
tig
er
mun
nfø
lels
e o
g le
ngd
e i e
tter
smak
en. S
kyll
vine
n g
od
t ru
ndt
i mun
nen
i 3-4
sek
und
er fø
r d
u sv
elg
er e
ller
spyt
ter.
Det
er
nok
for
å få
ta
k i s
mak
ene.
Nå
beg
ynne
r fa
ktis
k se
lve
smak
ing
en o
g n
ote
ring
en i
hef-
tet.
Sug
inn
luft
so
m g
jenn
om
et
sug
erø
r, lu
kk m
unne
n o
g p
ust
luft
en u
t g
jenn
om
nes
en. D
a fa
nges
aro
mae
ne a
v vi
nres
tene
op
p b
ak i
gan
en. I
de
førs
te s
mak
ing
ene
skal
du
bar
e ko
nsen
trer
e d
eg o
m n
oen
få e
lem
ente
r i s
mak
en, m
en e
tter
hve
rt s
kal d
u no
tere
alt
du
smak
er. T
a to
slu
rker
per
vi
n. E
tter
den
førs
te n
ote
rer
du
aro
mae
ne, e
tter
den
and
re h
vord
an d
en
føle
s i m
unne
n. Å
slu
rpe
er e
n an
nen
måt
e å
bla
nde
luft
og
vin
. Sug
erø
r-m
eto
den
er
like
bra
og
sti
llere
.
LUK
TE. S
nurr
på
gla
sset
med
vin
, ent
en i
luft
a, s
om
kre
ver
litt
tren
ing
, el
ler
i sm
å si
rkle
r p
å b
ord
et. P
oen
get
er
at a
rom
aene
vir
vles
op
p o
g v
i-ne
n lu
kter
mer
. Tre
kk in
n et
par
dyp
e o
g n
oen
lett
e d
rag
. No
ter
og
så h
vor
mye
vi
nen
lukt
er o
g d
eret
ter
hva
den
lukt
er. N
oen
vin
er lu
kter
mye
, and
re li
te. I
kke
lukt
for
leng
e, d
a ve
nner
nes
en s
eg t
il ar
om
aene
og
du
kjen
ner
ing
enti
ng.
1 2 3
SLIK
GJØ
R D
U D
ETFO
RB
ERED
ELSE
R T
IL S
MA
KIN
GEN
E
4-6
PER
SON
ERSm
ak s
amm
en m
ed fl
ere.
H
ar d
u ik
ke e
n vi
nklu
bb
, st
art
en! H
øre
s o
rdet
vin
-kl
ubb
for
pre
tens
iøst
ut,
så
kal
l det
no
e an
net.
Med
fle
re k
an d
ere
smak
e fle
re
vine
r, d
isku
tere
og
lære
av
hve
rand
re. D
essu
ten
er
det
jo h
ygg
elig
. 4-6
p
erso
ner
fung
erer
go
dt,
b
åde
fag
lig o
g s
osi
alt.
PLA
NLE
GG
V
ININ
NK
JØPE
TP
lanl
egg
sm
akin
gen
en
uke
i for
kant
. Da
kan
der
e ev
entu
elt
bes
tille
om
dit
t lo
kale
vin
mon
opol
ikke
har
va
rene
. En
flask
e av
hve
r vi
n ho
lder
til
smak
ing
en.
Bes
till
even
tuel
t p
å vi
nmo-
nop
olet
.no
elle
r ri
ng K
un-
des
ente
ret
på
tlf.
04
560
.
BA
RE
LITT
VIN
I G
LASS
ETTi
l sm
akin
g t
reng
er d
u b
are
3-4
cl v
in i
gla
sset
. En
flask
e re
kker
der
for
til h
ele
18 p
erso
ner
når
du
bar
e sk
al s
mak
e.
VIN
GLA
SS O
G V
AN
NB
ruk
ett
elle
r tr
e vi
ngla
ss
hver
til
smak
ing
ene
med
tr
e vi
ner.
To g
lass
er
nok
til
smak
ing
er m
ed fi
re v
iner
, d
a sm
aker
der
e to
og
to
vi
ner
mo
t hv
eran
dre
. Vin
-g
lass
ene
bø
r væ
re t
ulip
an-
form
ede
med
en
rela
tivt
st
or
klo
kke.
Da
fang
er
du
aro
mae
ne b
est.
Bru
k lik
e g
jern
e rø
dvi
nsg
lass
ti
l hvi
tvin
. Man
ge
såka
lte
hvit
vins
gla
ss e
r al
tfo
r tr
an-
ge
og
sm
å. G
lass
so
m lu
k-te
r sk
ap m
å d
u sk
ylle
med
va
nn fø
r sm
akin
gen
. Hus
k o
gså
van
n ti
l å d
rikk
e!
VIN
ÅPN
ERD
et fi
nnes
en
rekk
e vi
n-åp
nere
i al
le p
risk
lass
er,
men
de
tren
ger
ikke
væ
re
så a
vans
erte
.
HV
IT B
AKG
RU
NN
FO
R
FAR
GEB
EDØ
MM
ING
For
å se
farg
en i
vine
n,
tren
ger
du
en h
vit
bak
-g
runn
. Hvi
te s
ervi
ette
r, d
uk e
ller
sid
e 2
i det
te
heft
et e
r b
ra.
SPY
TTIN
GFo
r å
beh
old
e ko
nsen
-tr
asjo
nen
og
lære
mes
t m
ulig
, kan
det
væ
re lu
rt å
sp
ytte
und
er s
elve
sm
a-ki
ngen
. Men
for
all d
el,
der
e ha
r b
etal
t fo
r vi
nene
så
der
e b
este
mm
er s
elv-
sag
t se
lv. S
pyt
teb
akke
får
du
i en
but
ikk
for
kjø
kken
-ut
styr
elle
r d
u ka
n b
ruke
en
ker
amik
kop
p e
ller
-po
tte.
SMA
K B
LIN
DT!
Når
du
blin
dsm
aker
, læ
rer
du
å st
ole
på
egen
sm
ak
og ik
ke p
å et
iket
ter.
Nå
får
der
e jo
vit
e vi
ntyp
ene
her,
så h
elt
blin
dt
blir
det
ikke
, m
en p
røv
å ik
ke v
ite
hvil-
ken
vin
som
kom
mer
i hv
il-ke
t g
lass
. Gjø
r d
et s
lik: E
n an
svar
lig g
jør
vini
nnkj
øpet
og
hol
der
det
hem
mel
ig
for
de
and
re. D
ekk
flask
e-ne
med
folie
og
num
mer
er
dem
. Eve
ntue
lt h
ell v
inen
e ov
er i
num
mer
erte
, ren
e m
ugg
er e
ller
kara
fler.
Ser-
veri
ngsr
ekke
følg
en k
an d
u se
lv b
este
mm
e d
er d
et e
r la
gt
opp
til
det
. Blin
dsm
a-ki
ng g
jør
deg
min
st m
ulig
fo
ruti
nnta
tt.
UN
NG
Å S
TER
KE
LUK
TER
Nes
en v
enne
r se
g fo
rt t
il lu
kter
, og
så s
terk
e, m
en
det
kan
forr
ing
e sm
a-ki
ngen
for
de
and
re o
m
du
bru
ker
veld
ig s
terk
p
arfy
me
elle
r rø
yker
inne
un
der
veis
. Det
er
vel f
or-
rest
en ik
ke b
are
und
er v
in-
smak
ing
at
det
kan
væ
re
sjen
eren
de.
MA
TSm
ak fø
rst,
sp
is e
tter
på,
m
en ik
ke v
ær
skru
bb
sul-
ten
når
du
skal
sm
ake.
Vin
sk
jerp
er a
pp
etit
ten,
så
du
blir
sul
ten
i lø
pet
av
sma-
king
en. T
il fle
re a
v sm
akin
-g
ene
får
du
og
så t
ips
om
m
at s
om
kan
væ
re m
or-
som
å s
mak
e ti
l vin
ene.
2
-
6 B
LI
EN
VIN
SMA
KE
RB
LI
EN
VIN
SMA
KE
R 7
• C
habl
is, F
rank
rike
• Tø
rr R
iesl
ing,
Ty
skla
nd o
g Ø
ster
rike
• A
lbar
iño,
Po
rtug
al o
g S
pan
ia•
Biz
kaik
o Tx
akol
ino,
Sp
ania
• Sa
ncer
re o
g Po
uilly
Fum
é,
Fra
nkri
ke•
Silv
aner
, Tys
klan
d•
Sauv
igno
n B
lanc
, New
Zea
land
• G
rüne
r Vel
tlin
er, Ø
ster
rike
0201
mé,
ltlin
er, Ø
ster
stik
kels
bær
hyll
eblo
mst
gres
s
aspa
rges
• B
urgu
nd, F
rank
rike
• C
hard
onna
y, C
alifo
rnia
, USA
• C
hard
onna
y, C
hile
• C
hard
onna
y, A
ustr
alia
04
• So
ave,
Ital
ia
• C
heni
n B
lanc
, Fra
nkri
ke•
Gre
co d
i Tuf
o, It
alia
• Ve
rdic
chio
, Ita
lia
03
AC
ay,
Chi
lena
y, A
ustr
alia
kryd
der
apri
kos
nøtt
er
kara
mel
l
e
pære
man
del
mel
on
urt
er
a•
Alb
ariñ
o, P
ort
ugal
og
Sp
• B
izka
iko
Txak
olin
o,Sp
an
grøn
t epl
e
sitr
on
grap
efru
kt
Finn
din v
inF
inn
en fr
ukt e
ller e
t bæ
r du
liker
. Den
ne o
vers
ikte
n ka
n gj
øre
det l
ette
re
å fin
ne e
n vi
n so
m p
asse
r for
deg
. Det
gjø
r ing
en ti
ng o
m d
u ik
ke k
jenn
er
igje
n sm
aken
i vi
nen,
det
vik
tigs
te e
r at d
u fin
ner e
n vi
n du
like
r.•
Pugl
ia, I
talia
•
Cab
erne
t Sau
vign
on, A
ustr
alia
• C
aber
net S
auvi
gnon
, Chi
le•
Mon
tepu
lcia
no d
´Abr
uzzo
, Ita
lia
• A
mar
one,
Ital
ia•
Rip
asso
, Ita
lia•
Sør-
Rhô
ne, F
rank
rike
• Pr
iora
t, S
pan
ia
• R
ioja
, (re
serv
a, g
ran
rese
rva)
Sp
ania
• B
orde
aux,
Fra
nkri
ke•
Cab
erne
t Sau
vign
on, C
alifo
rnia
, USA
• Sh
iraz
, Aus
tral
ia
• Va
lpol
icel
la, I
talia
• Pi
not N
oir,
New
Zea
land
• B
arbe
ra, P
iem
ont
e, It
alia
• Pi
not N
oir,
Bur
gun
d, F
rank
rike
• N
ebbi
olo,
Pie
mo
nte,
Ital
ia•
Syra
h, N
ord
-Rhô
ne, F
rank
rike
• M
albe
c, A
rgen
tina
• M
enci
a, N
ord
vest
-Sp
ania
05
08
09
06
07 rva,
gra
n re
serv
a) S
pan
iaaaaaaaaaaaF
rank
rike
auvi
gnon
, Cal
iforn
ia, U
SAt
liSA
Aus
tral
it
N
nkri
keni
a
krik
e
rosi
n
vani
lje
solb
ær
plom
me
sylt
etøy
røde
dro
ps
brin
gebæ
r
jord
bær
kirs
ebæ
r
blåb
ær
urt
er
sort
pep
per
rose
nell
ik
nøt
ter
bjør
nebæ
r
sjok
olad
e
tørk
et u
rt
svis
ke
• M
enci
a, N
ord
vest
-S
urt
er
sort
p
grap
efru
k lim
e
lakr
is
HV
ITV
IN
RØ
DV
IN
-
8 B
LI
EN
VIN
SMA
KE
RB
LI
EN
VIN
SMA
KE
R 9
FLES
T A
) SV
AR
: D
u lik
er s
anns
ynlig
vis
lett
e, fr
iske
, tø
rre
vine
r. H
vis
du
vil h
a hv
itvi
n, b
ør
du
lete
i g
rup
pe
01.
Slik
e rø
dvi
ner
fin-
ner
du
i gru
pp
e 0
8 p
å
den
forr
ige
sid
e.
Ble
det
ikke
et
tyd
elig
res
ulta
t? F
ortv
il ik
ke, d
et e
r m
ang
e m
åter
å fi
nne
en g
od v
in p
å.
Tren
ger
du
hjel
p, s
tår
våre
eks
ped
itør
er p
arat
til
å hj
elp
e d
eg.
FLES
T B
) SV
AR
: D
u lik
er m
idd
els
fyld
ige
vine
r m
ed
go
d fr
iskh
et. A
v d
e hv
ite
vine
ne p
as-
ser
nok
vine
ne i
gru
pp
e 0
2 o
g 0
3 b
est.
Slik
e rø
dvi
ner
finne
r d
u i g
rup
-p
e 0
9 p
å d
en fo
rrig
e si
de.
FLES
T C
) SV
AR
: D
u lik
er fy
ldig
e vi
ner
med
mod
en
fruk
t. Li
tt s
ødm
e er
ikke
noe
pro
ble
m
for
deg
. Av
de
hvite
er
det
nok
gru
pp
e 0
4 s
om p
asse
r d
eg b
est.
Av
rød
vine
-ne
på
den
forr
ige
sid
en k
an v
iner
fra
gru
pp
e 0
5 0
6 el
ler
07
falle
i sm
ak.
A)
Kyl
ling
sala
t
A)
Vin
aig
rett
e
A)
Esp
ress
o
B)
Spag
hett
i med
to
mat
saus
B)
Olje
B)
Svar
t ka
ffe
C)
Kjø
ttg
ryte
C)
Caff
e la
tte
med
suk
ker
01
08
04
05
06 0
702 0
3 0
9
C)
Tho
usan
d Is
land
Finn
din m
at og
vin
Hvi
s ikk
e fr
ukt o
g bæ
r er v
eien
å g
å fo
r å fi
nne
din
vin,
kan
du
prøv
e no
e an
net.
Kan
skje
mat
en d
u lik
er si
er n
oe o
m h
va sl
ags v
in d
u lik
er?
Ta d
enne
test
en o
g fin
n ut
!
HV
ILK
EN A
V D
ISSE
RET
TEN
E FO
RET
REK
KER
DU
?
HVA
LIK
ER D
U B
EST?
HV
ILK
EN A
V D
ISSE
SA
LATD
RES
SIN
GEN
E FO
RET
REK
KER
DU
?
Gje
nno
m h
efte
t sk
al d
u o
gså
sva
re p
å sp
ørs
mål
so
m k
an v
ære
litt
kre
vend
e.
Om
der
e g
jør
det
til
en in
tern
ko
nkur
-ra
nse
der
e im
ello
m e
ller
sam
arb
eid
er
om
å fi
nne
svar
ene,
er
op
p t
il d
ere,
men
det
vik
tig
-st
e er
at
der
e læ
rer.
Det
er
til s
amm
en 12
sp
ørs
mål
. B
ruk
inte
rnet
t el
ler
vinl
itte
ratu
r so
m h
jelp
om
der
e st
år fa
st. D
e ri
ktig
e sv
aren
e st
år p
å si
de
47.
BLI M
ED I V
INBL
ADET
?N
å ka
n d
ere
og
så b
li kj
end
iser
! K
und
emag
asin
et V
inb
lad
et ø
nske
r å
gjø
re s
tas
på
der
e so
m n
å sk
al
bli
vins
mak
ere.
Vil
vink
lub
ben
d
in v
ære
med
i en
rep
ort
asje
i V
inb
lad
et?
Ta k
ont
akt
med
vi
nbla
det
@vi
nmo
nop
ole
t.no
.
Vin
jour
nalis
ter
og
vin
eksp
erte
r vi
r-ke
r al
ltid
så
sikr
e o
g o
verb
evis
end
e.
Do
mm
en e
r o
fte
tind
rend
e kl
ar. I
kke
rart
man
ge
føle
r se
g li
tt d
umm
e o
g
usik
re n
år d
e se
lv s
kal n
ærm
e se
g
vin.
Alle
and
re e
r jo
mye
flin
kere
.D
u ko
mm
er o
gså
sna
rt t
il å
kjen
ne
den
føle
lsen
. Du
treff
er ik
ke h
elt
med
kl
okka
for
fris
khet
, du
vurd
erer
sød
-m
en a
ltfo
r hø
yt e
ller
du
finne
r in
gen
ty
del
ige
arom
aer.
Det
er
helt
nor
mal
t,
så t
a d
et h
elt
med
ro.
En
gan
g m
åtte
og
så G
eir
Salv
esen
, Mer
ete
Bø
og
Arn
e R
onol
d a
naly
sere
sin
førs
te v
in.
Før
var
vinv
erd
enen
mer
ove
rsik
tlig
og
tyd
elig
. De
bes
te v
inen
e ko
m fr
a d
e kl
assi
ske
vino
mrå
den
e so
m fo
r ek
-se
mp
el B
ord
eaux
, Cha
mp
agne
, Rio
ja
og B
urg
und
. I d
ag h
ar k
unns
kap,
tek
-no
log
i og
der
med
kva
litet
sten
knin
g
spre
dt
seg
til
hele
vin
verd
enen
. Det
er
slet
t ik
ke le
tt å
si o
m v
inen
er
en b
or-
dea
ux e
ller
calif
orni
er, e
n ch
amp
agne
el
ler
tasm
anie
r, en
bur
gun
d e
ller
new
-ze
alan
der
. Eks
emp
lene
er
også
fler
e p
å at
utt
alt,
av e
ksp
erte
r, st
ore
lag
-ri
ngså
rgan
ger
ikke
ble
så
stor
e lik
evel
.Å
tvi
le e
r ub
ehag
elig
, men
å v
ære
si
kker
er
absu
rd, m
ente
Vo
ltai
re. H
an
var
for
øvri
g b
urg
und
fan.
Så
slap
p a
v d
u, o
g g
led
deg
ove
r sm
akin
gen
! Vi
er i
usik
kert
, men
go
dt
sels
kap
. Hel
-d
igvi
s er
det
da
vi læ
rer
mes
t.
Så br
a at
du er
us
ikke
rFo
r ung
nå,
når
topp
en o
m
5-7
år. P
erfe
kt ti
l tor
sk,
tern
ingk
ast 5
. Les
t det
før?
TIT
TE
L T
ITT
EL
ME
RE
TE
BØ
PE
RF
EK
SJO
NIS
TE
NV
INS
PR
ÅK
ET
SLU
DD
ER
OG
SN
OB
BE
RI?
ALS
AC
EL
ITT
FR
AN
SK, L
ITT
TY
SK
NR
. 4 /
20
13 /
26
. ÅR
GA
NG
VIN
BLA
DET
POLK
OKKE
NE
SJØM
AT,
SELV
SAGT
!L
ars
og d
e an
dre
Pol-
kokk
ene
gir d
eg si
ne b
este
op
pskr
ifte
r og
drik
keti
ps
GRAT
IS
MAGA
SIN
QUIZ
-
10 B
LI
EN
VIN
SMA
KE
RB
LI
EN
VIN
SMA
KE
R 1
1
Du
står
på
førs
te a
v tr
e tr
inn
til å
bli
en v
insm
aker
. Nå
skal
du
skal
lære
å k
jenn
e de
gru
nnle
ggen
de b
egre
pene
om
vin
, bla
nt a
nnet
klo
kken
e so
m b
eskr
iver
fyld
e, fr
isk-
het,
sødm
e og
gar
vest
offe
r. H
vor s
øt e
ller t
ørr e
r ege
ntlig
vi
nen?
Hvo
r mye
sner
per d
en?
Hvo
r fyl
dig
er d
en?
Dis
se
besk
rive
r sen
tral
e de
ler a
v sm
aken
. For
står
du
dem
, er
det o
gså
lett
ere
for d
eg å
finn
e de
vin
ene
du li
ker.
FØRS
TE T
RINN
HVA
ER K
LOKK
A?
Sødme
Garvestoffer
Friskhet
Fylde
-
12 B
LI
EN
VIN
SMA
KE
RB
LI
EN
VIN
SMA
KE
R 1
3
1. B
land
en
del s
ukke
r og
en d
el k
oken
de v
ann
til s
ukke
rvan
n. K
jøl n
ed v
ed
å bl
ande
i 8
dele
r kal
dt v
ann.
For
del i
et g
lass
til h
ver.
Pres
s en
sit
ron
i 3 d
l va
nn o
g fo
rdel
i gl
ass
num
mer
to. S
mak
og
kjen
n hv
or p
å tu
ngen
du
kjen
ner
sødm
en o
g sy
ren/
fris
khet
en:
Her
kje
nner
jeg
sød
me:
Her
kje
nner
jeg
syr
en/f
riskh
eten
:
2. B
land
de
to g
lass
ene
og k
jenn
ett
er h
vord
an s
ødm
en o
g sy
ren
utlik
ner
hver
andr
e. N
oter
hva
du
kjen
ner:
3. S
mak
en
og e
n vi
n og
skr
avér
klo
kken
e fo
r fri
skhe
t og
sødm
e.
Sjek
k de
rett
er p
å vi
nmon
opol
et.n
o hv
ilke
klok
ker v
inen
er s
att o
pp m
ed.
Stem
mer
de
med
din
e?
2. H
vorf
or h
ar e
n sp
ätle
se ri
eslin
g sø
dme?
a) G
jæri
ngen
avb
ryte
s m
ens
vine
n en
nå h
ar d
rues
ukke
r ig
jen
b) T
ørr
vin
ibla
ndes
sø
t vi
n ti
l øns
ket
sød
men
ivå
c) F
erd
igg
jære
t tø
rr v
in t
ilset
tes
dru
emo
st s
om
gir
sø
tsm
ak t
il vi
nen
Rik
tig
sva
r p
å al
le q
uize
ne p
å si
de
47.
— S
MA
K 1
—
Syre
og
sødm
e
MÅ
L: Å
lære
hvo
rdan
sø
tt o
g
surt
sm
aker
og
hva
klo
kken
e fo
r sø
dm
e o
g fr
iskh
et b
etyr
. Sø
tt o
g s
urt
er g
runn
smak
er
vi b
are
kjen
ner
på
tung
a. D
e fle
ste
kjen
ner
søtt
på
tup
-p
en o
g s
urt
på
sid
ene
av d
en,
men
det
kan
var
iere
. Prø
v å
kjen
ne h
vor
du
smak
er s
øtt
o
g s
urt.
DU
TR
ENG
ER: e
n si
tro
n,
sukk
er, e
n vi
nho
ver
de,
en
halv
tørr
rie
slin
g fr
a M
ose
l,
en s
øt
hvit
des
sert
vin,
to
vi
ngla
ss t
il hv
er.
SLIK
GJØ
R D
U: I
kke
skri
v ko
mp
lett
e b
eskr
ivel
ser
av
vine
ne n
å. D
et v
ikti
gst
e er
å
fors
tå k
lokk
ene
for
sød
me
og
fr
iskh
et, m
en s
nakk
gje
rne
om
aro
mae
ne o
gså
om
der
e vi
l. V
elg
frit
t se
rver
ing
srek
e-fø
lge
på
vine
ne.
TIPS T
IL MA
TD
ampe
t hv
it fi
sk m
ed
smør
saus
. Kar
amel
lpud
-di
ng t
il de
sser
t. K
jenn
hvo
r-da
n de
n ha
lvtø
rre
vine
n so
m k
ansk
je v
irke
t fo
r sø
t ti
l hvi
t fis
k bl
ir s
kikk
elig
sur
m
ot d
en s
øte
dess
erte
n.
VIN
1 N
avn,
årg
ang
, dru
er:
VIN
2 N
avn,
årg
ang
, dru
er:
VIN
3 N
avn,
årg
ang
, dru
er:
1. Tø
rr v
inho
ver
de2.
Hal
vtør
r Rie
slin
g3.
Søt
des
sert
vin
DIN
E K
LOK
KE
R
PO
LETS
KLO
KK
ER
QUIZ
Hve
r dag
ute
nom
søn
dage
r, i h
ver e
nest
e vi
nmon
opol
-bu
tikk
i N
orge
, spø
r min
st é
n ku
nde
ette
r en
vin
med
lite
ga
rves
yre.
Og
det f
orst
år v
i.
No
en få
r ho
dep
ine
av r
ød
vin
bar
e et
ter
et h
alvt
gla
ss, o
g
and
re v
il ik
ke a
t rø
dvi
n sk
al
sner
pe
i det
hel
e ta
tt. G
arve
-sy
re h
ar v
irke
lig k
lart
å o
pp
-ar
bei
de
seg
et
rufs
ete
rykt
e.
For
det
førs
te, s
toff
et h
eter
fa
ktis
k g
arve
sto
ff d
a d
et ik
ke
er e
n sy
re. S
kal d
u im
po
nere
, si
tan
nin.
Gar
vest
off
er
den
fo
lkel
ige
vari
ante
n. M
en n
å sp
ikke
r vi
flis
er.
Det
vik
tig
e er
at
ing
en
fors
knin
g v
iser
at
tann
in e
r år
sak
til h
od
epin
e el
ler
and
re
pla
ger
. Det
kan
bid
ra, m
en
mes
t sa
nnsy
nlig
i sa
msp
ill
med
en
rekk
e an
dre
sto
ffer
. Få
r d
u ik
ke h
od
epin
e av
lang
-tr
ukke
n te
so
m in
neho
lder
m
ye t
anni
n, få
r d
u d
et a
n-ta
kelig
vis
ikke
av
tann
inri
ke
rød
vine
r he
ller.
Og
rø
dvi
n er
tr
oss
alt
utt
rekk
fra
blå
dru
er
som
inne
hold
er t
anni
n. D
et
ville
væ
re u
natu
rlig
om
de
ikke
sne
rpet
. Det
er
synd
hvi
s d
u g
år g
lipp
av
go
de
vino
pp
-le
vels
er p
å fe
il g
runn
lag
. Så
vår
op
pfo
rdri
ng e
r å
se
gar
vest
off
klo
kka
som
no
e so
m b
eskr
iver
vin
ens
stil
og
ik
ke h
vor
go
d d
en e
r.Ja
, vi s
ier
det
ret
t ut
, og
nå
er v
i lit
t st
reng
e: F
or
å b
li en
vi
nsm
aker
må
du
fakt
isk
lære
d
eg å
like
tan
nin
elle
rs v
il d
u ik
ke k
unne
ver
dse
tte
noen
av
verd
ens
vikt
igst
e vi
ntyp
er.
TANN
IN - D
EN
SLEM
ME GU
TTEN
I K
LASS
EN
1. H
vor k
omm
er h
oved
sake
lig s
nerp
ende
tann
in fr
a?a)
Fra
dru
eska
ll o
g d
ruek
jøtt
b) K
un fr
a ei
kefa
tc)
Fra
dru
eska
ll o
g e
ikef
atR
ikti
g s
var
på
alle
qui
zene
på
sid
e 47
.
QUIZSødm
e og f
riskh
et
HV
OR
KO
MM
ER S
ØD
MEN
FR
A?
Når
den
søt
e d
ruem
oste
n sk
al b
li ti
l vi
n, o
md
anne
r g
jærs
opp
en s
ukke
ret
til a
lkoh
ol. N
oen
dru
er h
ar s
å m
ye
sukk
er a
t nå
r g
jære
n ti
l slu
tt d
ør, e
r d
et fo
rtsa
tt m
ye s
ukke
r ig
jen
som
i m
ang
e d
esse
rtvi
ner.
And
re g
ang
er
avb
ryte
s g
jæri
ngen
und
erve
is o
g
gjæ
ren
fjern
es fø
r su
kker
et e
r g
jære
t ut
. Da
vil v
inen
ha
lave
re a
lkoh
ol-
innh
old
og
en
del
res
tsuk
ker
igje
n,
slik
som
i M
osel
. De
alle
r fle
ste
vine
r g
jære
s he
lt u
t, d
et v
il si
at
det
ikke
er
mer
kbar
t su
kker
igje
n i v
inen
. Da
er d
e tø
rre.
Man
ge
liker
søt
t, d
erfo
r ti
lset
ter
også
noe
n p
rod
usen
ter
søt
dru
emos
t ti
l tør
re, r
imel
ige
vine
r. K
lokk
en fo
r sø
dm
e p
å hy
llefo
rkan
-te
n i v
inhy
lla v
iser
hvo
r sø
tt v
inen
sm
aker
, ikk
e nø
yakt
ig s
ukke
rinn
hold
. D
erfo
r ka
n kl
okka
stå
på
ett,
alt
så d
et
tørr
este
, sel
v om
vin
en in
neho
lder
fle
re g
ram
suk
ker.
Syre
innh
old
et i
vi-
nen
er m
ed o
g d
emp
er s
øtsm
aken
.
TREN
DY
OG
FO
RFR
ISK
END
E SY
RE
Kan
skje
har
du
selv
sag
t p
å P
olet
: Jeg
lik
er ik
ke t
ørre
vin
er. S
å si
er v
i: O
k,
men
like
r d
u ch
ablis
elle
r sa
ncer
re?
Da
svar
er d
u: J
a, je
g e
lske
r sa
ncer
re!
Sanc
erre
er
en k
nase
nde
tørr
vin
. Fo
r tø
rr b
etyr
ikke
sur
, tø
rr b
etyr
at
vine
n ik
ke h
ar s
ød
me.
Tre
nden
går
m
ot
tørr
ere
vine
r. D
e ek
stre
me
kalle
r se
g s
yref
rike
r. D
e fr
iker
alle
r he
lst
på
vins
yre
og
ep
lesy
re s
om
man
finn
er i
vin
og
de
får
ikke
no
k av
den
. Sy
ren
er a
ltså
en
natu
rlig
del
av
dru
ene
og v
inen
. Den
bid
rar
til f
risk
sm
ak, l
ivlig
het
og e
r en
sm
aksf
orst
er-
ker
som
og
så g
ir le
ngre
ett
ersm
ak.
Noe
n d
ruer
og
der
med
vin
er h
ar m
er
syre
og
alt
så h
øyer
e fr
iskh
et e
nn
and
re, m
en fr
iskh
eten
var
iere
r og
så
ette
r hv
or m
odne
dru
ene
var
da
de
ble
høs
tet.
God
e vi
ner
med
sød
me
har
i till
egg
oft
e m
ye s
yre.
Der
for
vir-
ker
de
ikke
sla
pp
e og
tun
ge.
Klo
kken
fo
r fr
iskh
et p
å hy
llefo
rkan
ten
ind
ike-
rer
hvor
mye
syr
en p
reg
er s
mak
en
i vin
en, i
kke
nøya
ktig
men
gd
e sy
re
i vin
en. L
es m
er o
m g
rad
erin
gen
av
sød
me
og fr
iskh
et t
il sl
utt
i hef
tet.
16 Smak p
å og
les
mer
om
tann
in p
å si
de 16
Fri
skhe
tSø
dm
eF
risk
het
Sød
me
Fri
skhe
tSø
dm
e
Fri
skhe
tSø
dm
eF
risk
het
Sød
me
Fri
skhe
tSø
dm
e
-
14 B
LI
EN
VIN
SMA
KE
RB
LI
EN
VIN
SMA
KE
R 1
5
VIN
1 N
avn,
årg
ang
, pris
:
VIN
2 N
avn,
årg
ang
, pris
:
VIN
3 N
avn,
årg
ang
, pris
:
Kort
om
aro
ma:
Mun
nføl
else
n:
Hvo
r god
? T
op
p
Go
d
Gre
i D
årlig
Kort
om
aro
ma:
Mun
nføl
else
n:
Hvo
r god
? T
op
p
Go
d
Gre
i D
årlig
Kort
om
aro
ma:
Mun
nføl
else
n:
Hvo
r god
? T
op
p
Go
d
Gre
i D
årlig
— S
MA
K 3
—
Syre
gir v
inen
fri
skhe
t
MÅ
L: Å
kje
nne
fors
kjel
l på
fris
khet
en i
rela
tivt
tø
rre
vine
r o
g å
bli
kjen
t m
ed fl
ere
dru
er
og
vin
stile
r.
DU
TR
ENG
ER: t
re h
vitv
iner
. E
n tø
rr r
iesl
ing
fra
Rhe
ing
au
elle
r R
hein
hess
en, e
n tø
rr
soav
e, e
n tø
rr e
ller
tiln
ærm
et
tørr
pin
ot
gri
s fr
a A
lsac
e. E
tt
elle
r tr
e vi
ngla
ss h
ver.
Vel
g
frit
t se
rver
ing
srek
kefø
lge.
SLIK
GJØ
R D
U: V
i op
pfa
tter
ik
ke s
amm
e vi
n he
lt li
kt. D
u kj
enne
r ka
nskj
e fr
iskh
eten
ty
del
igst
, men
s an
dre
er
mer
fø
lso
mm
e fo
r sø
dm
e. K
lok-
kene
Vin
mo
nop
ole
t b
ruke
r er
ik
ke n
øyak
tig
e fa
site
r, m
en d
e g
ir e
n g
od
ind
ikas
jon
på
vik-
tig
e se
nso
risk
e eg
ensk
aper
. Ik
ke få
pan
ikk
om
du
avvi
ker
en t
ime
elle
r to
fra
klo
kken
e vi
bru
ker.
Bru
k d
em t
il å
just
e-re
din
e eg
ne v
urd
erin
ger
. Det
kr
eves
tre
ning
for
å kj
enne
at
en v
in h
ar fr
iskh
et n
i og
ikke
sj
u, o
g t
reni
ng -
det
er
det
du
gjø
r nå
! Se
defi
nisj
one
n av
kl
okk
ene
bak
erst
i he
ftet
før
du
beg
ynne
r.D
ere
tren
ger
fort
satt
ikke
å
skri
ve e
n fu
ll b
eskr
ivel
se
av v
inen
. Fyl
l ut
klo
kker
for
fris
khet
og
sø
dm
e. S
kriv
g
jern
e ne
d e
n ar
om
a el
ler
flere
om
du
klar
er. P
røv
å
bes
kriv
e m
ed e
gne
ord
hvo
r-d
an v
inen
e fø
les
i mun
nen
(mun
nfø
lels
en).
Du
kan
for
ekse
mp
el b
ruke
ord
so
m s
af-
tig
, fet
, liv
lig, t
ynn,
trå
, mag
er
elle
r an
dre
. No
en b
egre
per
o
m m
unnf
øle
lsen
finn
er d
u b
aker
st i
heft
et, m
en b
ruk
gje
rne
egne
.
VINE
N N
avn,
årg
ang
, dru
e:
1. K
ald
mot
rom
tem
pere
rt h
vitv
in. H
er s
kal d
ere
som
sis
t no
tere
klo
kker
for
sød
me
og
fris
khet
, og
i ti
lleg
g fo
r fy
lde.
Ten
k at
den
kal
de
og
den
var
me
er
to fo
rskj
ellig
e vi
ner.
Fri
skhe
ten
vil f
or
ekse
mp
el o
pp
leve
s ul
ikt
mel
lom
de
to.
No
ter
hvo
rdan
hel
hete
n b
lir, f
or
ekse
mp
el o
m v
inen
er
mag
er, l
ivlig
, str
am,
sur,
blø
t, s
lap
p e
ller
tung
. No
ter
min
st é
n ar
om
a o
m d
u kl
arer
. Les
mer
om
vi
nbeg
rep
ene
i ord
lista
på
sid
e 4
6.
3. H
va e
r anb
efal
t ser
veri
ngst
empe
ratu
r for
tørr
, let
t hvi
tvin
? Ti
ps! S
øk p
å vi
nmon
opol
et.n
o.a)
4-8
ºC
b) 8
-10
ºC
c) 10
-12
ºCR
ikti
g s
var
på
alle
qui
zene
på
sid
e 47
.
2. V
in o
g ty
ggis
. Tyg
g e
n ty
gg
is, t
a d
en u
t o
g s
mak
der
ette
r vi
nen.
P
røv
å b
eskr
ive
med
eg
ne o
rd h
vord
an v
inen
end
rer
seg
. Mis
ter
den
no
e?
Blir
den
sla
pp
ere?
Fri
sker
e?
Aro
mae
r og
helh
eten
:
Aro
mae
r og
helh
eten
:
MÅ
L: Å
lære
hvo
r fo
rskj
ellig
ka
ld o
g v
arm
vin
sm
aker
. Å
lære
hvo
rdan
and
re s
mak
er i
mun
nen
påv
irke
r vi
nen.
DU
TR
ENG
ER: é
n vi
n, m
en t
o
flask
er la
get
på
dru
en T
or-
ront
és e
ller
Gew
urzt
ram
iner
, g
jern
e fr
a Sø
r-A
mer
ika
og
to
vi
ngla
ss h
ver.
Hus
k o
gså
en
pak
ke t
ygg
is.
SLIK
GJØ
R D
U: H
vitv
in s
erve
-re
s o
fte
for
kald
og
rø
dvi
n fo
r va
rm. T
emp
erat
uren
påv
irke
r sm
aken
so
m d
ere
nå s
kal e
r-fa
re. S
erve
r b
egg
e fla
sken
e i
to g
lass
til
øvel
se 1
og
beg
ynn
med
en
gan
g e
tter
at
flask
en
er t
att
ut a
v kj
øle
skap
et. D
a er
vin
en s
å ka
ld s
om
mul
ig.
Hvi
s m
unne
n er
påv
irke
t av
and
re s
mak
er s
om
for
ek-
sem
pel
tyg
gis
, sm
aker
vin
en
anne
rled
es. F
ors
øk
å se
tte
ord
på
hva
som
er
anne
rled
es
i øve
lse
to.
Der
e sk
al h
a to
flas
ker
av
sam
me
vin.
Hus
k å
sett
e en
av
flas
kene
inn
i kjø
lesk
apet
d
agen
før,
så d
en b
lir k
jøle
-sk
apsk
ald
. Har
der
e g
lem
t d
et, s
ett
flask
en u
nder
ren
-ne
nde,
kal
dt
vann
, da
går
ne
dkj
ølin
gen
ras
kere
. Set
t d
en a
ndre
vin
en i
et g
od
t o
pp
varm
et r
om
.
— S
MA
K 2
—
Tem
pera
tur
og ty
ggis
Kald
hvi
tvin
Rom
tem
pere
rt h
vitv
in
QUIZ
4. K
an m
an la
ge h
vitv
in a
v bl
å dr
uer?
a) J
a, h
vis
man
ste
rilfi
ltre
rer
før
tap
pin
gb)
Nei
, men
du
kan
lag
e rø
dvi
n av
grø
nne
dru
erc)
Ja,
hvi
s m
an fj
erne
r sk
alle
t ra
skt
før
det
set
ter
farg
e p
å m
ost
enR
ikti
g s
var
på
alle
qui
zene
på
sid
e 47
.
QUIZ
DIN
E K
LOK
KE
R
PO
LETS
KLO
KK
ER
Fyld
eF
risk
het
Sød
me
Fyld
eF
risk
het
Sød
me
Fyld
eF
risk
het
Sød
me
Fyld
eF
risk
het
Sød
me
DIN
E K
LOK
KE
R
PO
LETS
KLO
KK
ER
Fri
skhe
tSø
dm
eF
risk
het
Sød
me
Fri
skhe
tSø
dm
e
Fri
skhe
tSø
dm
eF
risk
het
Sød
me
Fri
skhe
tSø
dm
e
-
16 B
LI
EN
VIN
SMA
KE
RB
LI
EN
VIN
SMA
KE
R 1
7
VIN
1 N
avn,
årg
ang
, pris
:
VIN
2 N
avn,
årg
ang
, pris
:
VIN
3 N
avn,
årg
ang
, pris
:
Hvo
rdan
føle
s
sner
ping
en?
Aro
mae
r:
Hvo
r god
? T
op
p
Go
d
Gre
i D
årlig
Hvo
rdan
føle
s
sner
ping
en?
Aro
mae
r:
Hvo
r god
? T
op
p
Go
d
Gre
i D
årlig
Hvo
rdan
føle
s
sner
ping
en?
Aro
mae
r:
Hvo
r god
? T
op
p
Go
d
Gre
i D
årlig
— S
MA
K 4
—
Garv
esto
ffer
MÅ
L: Å
kje
nne
hvo
rdan
g
arve
sto
ffer
(ta
nnin
) sn
erp
er
ulik
t o
g å
fors
tå h
va k
lokk
a fo
r g
arve
sto
ffer
bet
yr.
DU
TR
ENG
ER: e
n cô
te-d
u-rh
ône
, en
pin
ot
noir
fra
New
Z
eala
nd o
g e
n b
arb
ares
co
(eve
ntue
lt la
nghe
neb
bio
lo
elle
r ca
hors
). E
tt e
ller
tre
vi
ngla
ss h
ver.
Vel
g fr
itt
serv
e-ri
ngsr
ekke
følg
e.
SLIK
GJØ
R D
U: F
yll k
un u
t kl
okka
for g
arve
stoff
er. B
eskr
iv
arom
aene
som
aro
ma
av m
o-de
n el
ler u
mod
en fr
ukt,
mør
ke
bær,
røde
bæ
r, ur
ter e
ller k
ryd-
der.
Bes
kriv
hvo
rdan
tann
inet
fø
les
i mun
nen:
blø
tt, m
ykt,
fast
el
ler t
rått
. Se
ordl
ista
bak
erst
fo
r gra
derin
g av
gar
vest
offer
.G
od b
arba
resc
o ha
r gj
erne
ni
elle
r ti
på k
lokk
a fo
r ga
rve-
stoff
er, m
en e
r fa
st p
å en
god
m
åte.
Det
bet
yr a
t sne
rpin
gen
er ty
delig
, men
gra
dvis
slip
per
i en
lang
ett
ersm
ak. T
anni
net
skal
alts
å ik
ke tø
rre
ut m
unne
n.E
nkel
te b
ests
elg
ere
er t
råe,
ti
l tro
ss fo
r lit
e ta
nnin
. Kan
-sk
je b
ryr
vi o
ss ik
ke s
å m
ye
om
sne
rp, u
anse
tt o
m v
i kal
-le
r år
sake
n g
arve
syre
, gar
ve-
sto
ffer
elle
r ta
nnin
?K
lokk
a fo
r g
arve
sto
ffer
p
å hy
llefo
rkan
ten
vise
r hv
or
mye
vin
en s
nerp
er. S
mak
deg
fe
rdig
med
én
vin
før
du
tar
nest
e. S
jekk
vin
mo
nop
ole
t.no
fo
r å
se h
va V
inm
ono
po
lets
kl
okk
er fo
r g
arve
sto
ffer
er.
5. D
en v
anlig
ste
vinf
eile
n er
kor
k el
ler t
ca (
tric
hlor
anis
ol)
som
det
het
er p
å fa
gspr
åket
. Hvo
rdan
vet
du
at v
inen
er k
orke
t?a)
Vin
en lu
kter
mug
gen
kje
ller,
jord
lig e
ller
nøtt
eska
ll b)
Du
finne
r sm
å ko
rkb
iter
i vi
nen
c) V
inen
lukt
er b
ensi
n, o
lje e
ller
gum
mis
tøvl
erR
ikti
g s
var
på
alle
qui
zene
på
sid
e 47
.
VIN
1 N
avn,
årg
ang
, pris
:
VIN
2 N
avn,
årg
ang
, pris
:
VIN
3 N
avn,
årg
ang
, pris
:
— S
MA
K 5
—
Stilf
orsk
jeller
i h
vitvin
MÅ
L: Å
kje
nne
fors
kjel
l og
set
-te
pri
s p
å ul
ike
hvit
vins
stile
r.
DU
TR
ENG
ER: e
n g
ewur
ztra
-m
iner
fra
Als
ace,
en
mus
ca-
det
fra
Loir
e, e
n g
rüne
r ve
ltli-
ner
fra
Øst
erri
ke. E
tt e
ller
tre
ving
lass
til
hver
.
SLIK
GJØ
R D
U: N
oen
men
nes-
ker
rop
er, a
ndre
vis
ker.
Vi b
ør
uans
ett
lytt
e, fo
r b
egg
e ka
n ha
god
e ti
ng p
å hj
erte
t. N
oen
vine
r er
aro
mat
iske
, and
re
dem
pet
e. V
i bør
uan
sett
lete
et
ter
de
god
e eg
ensk
apen
e i
vine
ne. K
jenn
om
de
mes
t ar
o-m
atis
ke s
mak
er n
atur
lig, i
kke
synt
etis
k. K
jenn
og
så e
tter
ny
anse
r b
ak d
et u
mid
del
bar
e.
I de
dem
pet
e m
å d
u jo
bb
e fo
r å
finne
aro
mae
ne, m
en k
jenn
og
så h
er o
m d
e er
nat
urlig
e og
nya
nser
te.
Like
r d
u g
ewur
ztra
min
er
kan
og
så p
ino
t g
ris,
to
ront
és
og
sau
vig
non
bla
nc s
mak
e.
Like
r d
u m
usca
det
kan
cha
r-d
onn
ay, w
eiss
bur
gun
der
, ch
enin
bla
nc e
ller
verd
icch
io
pas
se. G
rüne
r V
eltl
iner
kan
m
inne
om
rie
slin
g e
ller
alb
a-ri
ño, m
en o
gså
om
cha
rdo
n-na
y o
g p
ino
t b
lanc
.Fy
ll in
n al
le k
lokk
ene
for
hvit
vin
i prø
vesk
jem
aet.
B
eskr
iv k
ort
arom
a og
mun
n-fø
lels
e (s
e b
aker
st i
ord
lista
).
Vel
g fr
itt
serv
erin
gsr
ekke
følg
e.
QUIZGa
rves
toff
erG
arve
sto
ffer
Gar
vest
off
er
DIN
E K
LOK
KE
R
PO
LETS
KLO
KK
ER
Aro
mae
r:
Mun
nføl
else
n:
Fyld
e
DIN
E K
LOK
KE
R Fri
skhe
t
PO
LETS
K
LOK
KE
R
Fyld
e
DIN
E K
LOK
KE
R Fri
skhe
t
PO
LETS
K
LOK
KE
R
Fyld
e
DIN
E K
LOK
KE
R Fri
skhe
t
PO
LETS
K
LOK
KE
R
Aro
mae
r:
Mun
nføl
else
n:
Aro
mae
r:
Mun
nføl
else
n:
6. H
va b
etyr
det
når
det
stå
r «su
r lie
» på
en
mus
cade
t elle
r mus
cade
t sèv
re-e
t-m
aine
?a)
Vin
en e
r la
get
på
sent
innh
øst
ede
dru
erb)
Vin
en h
ar li
gg
et p
å ei
kefa
t ti
l min
st 1.
mar
s år
et e
tter
innh
øst
ing
enc)
Vin
en h
ar li
gg
et p
å g
jærr
este
ne t
il m
inst
1.m
ars
året
ett
er in
nhø
stin
gen
Rik
tig
sva
r p
å al
le q
uize
ne p
å si
de
47.
QUIZ
TIPS T
IL MA
TV
in m
ed m
ye g
arve
stoff
er
sner
per
min
dre
til l
amm
es-
kank
, lan
gtid
sste
kte
stek
er
og s
ause
r ba
sert
på
inn-
kokt
kra
ft.
TIPS T
IL MA
TPr
øv d
ampe
de b
låsk
jell
og
kitt
ost,
for e
ksem
pel m
un-
ster
. Hvi
lken
vin
pas
set b
est
til o
sten
? O
g ti
l blå
skje
llene
?
Kla
pp d
eg s
elv
på s
kuld
eren
om
inge
n an
dre
gjør
det
. Du
er fe
rdig
med
førs
te
av tr
e tr
inn
til å
bli
en v
insm
aker
!
Gar
vest
off
erG
arve
sto
ffer
Gar
vest
off
er
Sød
me
Sød
me
Sød
me
-
18 B
LI
EN
VIN
SMA
KE
RB
LI
EN
VIN
SMA
KE
R 1
9
Mål
et p
å an
dre
trin
n er
å læ
re ty
pisk
e tr
ekk
ved
enke
lte
drue
r og
vins
tile
r og
å tr
ene
på å
bes
kriv
e vi
nene
fullt
ut.
ANDR
E TR
INN
DRUE
R OG
VIN
STIL
ER
BL
I E
N V
INSM
AK
ER
pyp
ruer
og
vins
tile
r og
å tr
ene
på å
bes
kriv
e vi
nene
fullt
-
20
BL
I E
N V
INSM
AK
ER
VIN
1 N
avn,
årg
ang
, pris
:
Land
/om
råd
e:
Dru
e(r)
:
UTSE
ENDE
K
lar
U
klar
m
/ b
unnf
all
Bes
kriv
else
: (ly
s/ m
idde
ls d
yp /
dyp
/m
ørk
+ fa
rge)
:
LUKT
L
ite
Mid
del
s M
ye
Aro
mag
rupp
er (
krys
s gj
erne
av
for fl
ere)
F
rukt
ig
Urt
eakt
ig
Kry
dre
t B
alsa
mis
k F
at B
lom
ster
akti
g
Min
eral
sk
Ani
mal
sk
Veg
etal
sk
Likt
e du
lukt
en?
Ja
Tja
N
ei
Hvo
rfor
/ikk
e?:
SMAK
Aro
mag
rupp
er (
krys
s gj
erne
av
for fl
ere)
F
rukt
ig
Urt
eakt
ig
Kry
dre
t B
alsa
mis
k F
at B
lom
ster
akti
g
Min
eral
sk
Ani
mal
sk
Veg
etal
sk
Egne
utf
ylle
nde
ord
om a
rom
aene
og
om h
vorf
or d
u lik
te e
ller i
kke
likte
vin
en:
Fyld
e:
Let
t fy
lde
(3-5
)
Gan
ske
fyld
ig (
6-8
) F
yld
ig (
9-1
2)
Fris
khet
: L
ite
fris
k (3
-5)
Gan
ske
fris
k (6
-8)
Fri
sk (
9-1
2)
Sødm
e:
Tø
rr (
1-3)
H
alvt
ørr
(4
-6)
Hal
vsø
t (7
-9)
Sø
t (1
0-1
2)
Hvo
r god
var
vin
en?:
T
op
p
Go
d
Gre
i D
årlig
— S
MA
K 6
—
Drue
ne
Sauv
ignon
Bl
anc o
g Ch
ardo
nnay
MÅ
L: Å
bli
kjen
t m
ed v
aria
-sj
one
r b
lant
og
mel
lom
vi
ner
på
Sauv
igno
n B
lanc
o
g C
hard
onn
ay.
DU
TR
ENG
ER: e
n sa
ncer
re,
sauv
igno
n b
lanc
fra
New
Z
eala
nd, b
our
go
gne
bla
nc
(eve
ntue
lt h
øyer
e kv
alit
ets-
char
do
nnay
fra
Bur
gun
d)
o
g c
hard
onn
ay fr
a A
ustr
alia
el
ler
USA
. To
vin
gla
ss h
ver.
Tip
s! P
røv
å fin
ne v
iner
i o
m-
tren
t sa
mm
e p
risk
lass
e. L
es
ord
lista
bak
erst
go
dt
før
der
e b
egyn
ner,
der
er
beg
rep
ene
i p
røve
skje
mae
t fo
rkla
rt.
SLIK
GJØ
R D
U: S
mak
to
og
to
vi
ner
mo
t hv
eran
dre
, du
kan
frit
t ve
lge
rekk
efø
lge,
men
sm
ak é
n vi
n fe
rdig
før
du
går
lø
s p
å ne
ste.
Leg
g m
erke
til
hva
du
liker
elle
r ik
ke li
ker
med
vin
ene.
Prø
v å
sett
e o
rd
på
det
du
finne
r. Ik
ke b
ruk
så
mye
tid
på
farg
en i
vine
ne,
for
den
sie
r lit
e o
m h
vor
go
de
de
er.
TIPS T
IL MA
TB
åde
hvit
og
rød
fisk
pas-
ser
her.
Prøv
med
asp
arge
s og
sm
ørsa
us t
il, fo
r ek
sem
-pe
l beu
rre
blan
c.
7. H
vilk
en v
inre
gion
på
New
Zea
land
er v
erde
nskj
ent f
or s
ine
arom
atis
ke
sauv
igno
n bl
anc-
vine
r?a)
Mar
tinb
oro
ugh
b) M
idd
lesb
oro
ugh
c) M
arlb
oro
ugh
Rik
tig
sva
r p
å al
le q
uize
ne p
å si
de
47.
QUIZ
KOR
T O
M
SAUV
IGNO
N BL
ANC
Som
reg
el t
ørr
og
fris
k m
ed t
ydel
ige
aro
mae
r so
m m
inne
r o
m a
spar
ges
, so
lbæ
rbus
k, s
itru
s, s
tein
, røy
k, e
ple
, b
lom
ster
, pas
jons
fruk
t el
ler
anne
n tr
op
isk
fruk
t. D
yrke
s ov
er h
ele
ver-
den
, men
New
Zea
land
og
Lo
ire
er
mes
t kj
ent
for
dru
en.
På
New
Zea
land
blir
vin
ene
mer
ar
om
atis
ke e
nn i
Loir
e. T
rop
isk
fruk
-ti
ghe
t, a
spar
ges
og
so
lbæ
rbus
k er
va
nlig
e as
sosi
asjo
ner.
I Lo
ire
min
ner
aro
mae
ne o
fter
e o
m u
rter
, sit
rus,
g
ress
og
kan
skje
no
e rø
ykak
tig
.
KOR
T O
M
CHAR
DONN
AYM
ind
re a
rom
atis
k d
rue
som
sm
aker
ve
ldig
ulik
t ve
rden
ove
r d
a d
en p
åvir
-ke
s i s
tor
gra
d a
v kl
ima,
jord
smon
n,
fatb
ruk
og s
å vi
der
e. K
an s
mak
e al
t fr
a si
trus
og
grø
nne
eple
r ti
l fer
sken
, rø
yk, s
mør
og
tro
pis
k fr
ukt.
Tørr
e og
so
m re
gel
fris
ke. D
yrke
s ov
er h
ele
verd
en, m
en B
urg
und
er
forb
ildet
for
man
ge.
Fra
Aus
tral
ia o
g U
SA fi
nner
vi
ett
er h
vert
cha
rdon
nay
som
min
-ne
r m
er o
g m
er o
m b
urg
und
vin,
sel
v om