bloc magazine

Ulovlig kapitalfl ukt fra U-land.

Har advokaten en rolle?

ved Håkon A. Guldbrandsen

Utgave 1· Årgang 10 - 2012

Aktiviteter i det norske ELSA

nettverket

Hva skjer i de lokale gruppene

Advokatetikk over grensene

ved Jan Rino Austdal

ELSA Norges medlemsmagasin.

bloc magazine

Grenser for internasjonaliseringen?Per Christiansens syn på tilfellet EU

NAME OF MAGAZINE

Kjære Bloc- leser:

Du har nå åpnet ELSAs medlems-magasin Bloc. Jag håper bladet faller i smak hos alle som leser det, både aktive eller ikke-aktive medlemmer av ELSA.

Temaet for årets Bloc er "juss og jurister i et globalt samfunn". Flere og flere studenter velger å studere i utlandet og vurderer en internasjonal karriere. Internasjonale rettskilder og problemstillinger blir også stadig mer aktuelle i en norsk kontekst. Si-den interessen for internasjonal juss stadig øker håper jeg alle vil finne en lærerik artikkel å lese.

Bloc skal ikke bare være lærerikt, men også gøy og avslappende å lese.

Redaktørens ord

Elise Andreassen

VP MarketingELSA Norway

Lovavdelingen er et juridisk ekspertorgan for

regjeringen og departementene. Avdelingen har

et særlig ansvar for sentrale lover og den tekniske

kvaliteten i lovverket, samt at vi er faglig sekre-

tariat for Justisdepartementets politiske ledelse.

Lovavdelingens medarbeidere deltar ofte i inter-

nasjonale fora innenfor avdelingens fagområder,

herunder forhandlinger om internasjonale avtaler.

Vil du:

- delta i rettsutviklingen?

- jobbe i grenseland mellom juss og politikk?

- jobbe med prinsipielle juridiske problemstillinger

innenfor offentlig rett, privatrett, strafferett og

prosess?

- jobbe sammen med andre dyktige jurister?

Lovavdelingen

Praktikantopphold i LovavdelingenLovavdelingen engasjerer studenter for fire til seks

ukers praktikantopphold. For deg som er student er

et praktikantopphold en fin anledning til å utvikle

faglige ferdigheter og til å bli kjent med avdelingen.

Søkere bør ha avlagt eksamen på tredje avdeling

eller tilsvarende, med gode eksamensresultater.

Søknader om praktikantopphold sendes

[email protected] og vil behandles

fortløpende.

Du kan lese mer om avdelingen og praktikant-

ordningen på www.lovavdelingen.no. Har du

spørsmål, kan du sende epost til adressen ovenfor

eller kontakte forværelset i Lovavdelingen på

tlf. 22 24 53 63/62.

Du vil dermed finne reisebrev fra Palermo, hvor ELSA gruppene fra 42 land ble samlet til møte i høst. I tillegg er det et reisebrev fra en student som var trainee i Europarådet gjennom ELSAs traineeprogram STEP, samt oppdateringer fra de lokale gruppene.

Jeg håper du blir litt bedre kjent med ELSA, og alt det flotte ELSA kan tilby deg etter å ha lest Bloc. Videre håper jeg du blir inspirert til å delta sammen med oss i det kommende året.

Til slutt vil jeg takke annonsørene og bidragsyterne. Uten hjelp fra dere had-de bladet aldri blitt til!

Innhold

ICM - Palermo

En uke i Italia, s.27

ELSA nettverket

Hva skjer på lokalt nivå i ELSA? S. 18

Reisebrev fra en STEP- trainee

Et uforglemmelig opphold i Brussel s. 25

Redaktørens ord 2

Presidenten har ordet 5

Juss og jurister i et globalt samfunn 6

"Grenser for internasjonaliseringen? Tilfellet EU" 6

Advokatetikk over grensene 9

Ulovlig kapitalfl ukt fra utviklingsland. Har advokaten en rolle? 12

Intervjuer 14

Intervju med Anne Hukkelaas Gaustad 14

Intervju med medlem fra Liisa Oravisto fra ELSA International Board 16

ELSA nettverket i Norge 18

ELSA Oslo 18

ELSA Bergen 20

ELSA Tromsø 22

STEP 24

Hva er STEP? 24

Reisebrev fra en STEP-trainee 25

ELSA International 27

ICM Palermo - 400 ELSAere på Sicilia for å gjøre ELSA bedre 27

Events calender 29

4 NAME OF MAGAZINE

NAME OF MAGAZINE 5

Presidentens ord

Kjære leser,

"Visste du at du allerede som førsteårs-student kan søke traineeships i utlandet gjennom STEP?"

Helene Frich Hanøy

PresidentELSA Norge

Jeg sitter nå som avtroppende president i ELSA Norge og kan se tilbake på fi re innholdsrike år i ELSA som jeg aldri ville vært foruten. Du som nå sitter med Bloc i hendene dine vet kanskje lite om hva ELSA er eller så er du kanskje aktivt medlem i ELSA og lurer på hva mer vi kan tilby. Her skal jeg kort si noe om hva ELSA er og hva ELSA kan være for deg.

ELSA Norge avholder landsmøte to ganger i året og ELSA International holder International Council Mee-ting like ofte. På disse møtene er alle ELSA-medlem-mer velkomne til å delta og slik være med å bestemme hvor organisasjonen går videre.

Det siste året har ELSA Norge arbeidet med å bedre synliggjøre ELSA som en internasjonal jusstudent-organisasjon. Visste du at du allerede som førsteårs-jusstudent kan søke på traineeships i utlandet gjennom STEP? Eller delta i den internasjonale prosedyre-konkurransen om WTO-rett, EMC2? Eller delta i ELSAs delegasjoner til konferanser i FN-organer som UNESCO og UNCITRAL? Det er så mange mu-ligheter at man fort blir frustrert over at døgnet bare har 24 timer og året bare 365 dager!

Nå er det vår og min styreperiode i ELSA Norge går mot slutten. Det har vært et fantastisk innholdsrikt år og det har vært en stor fornøyelse å følge med på aktiviteten i lokalgruppene. Jeg vil derfor, på vegne av landsstyret, takke alle aktive ELSAere for det viktige arbeidet dere gjør!

Beste hilsen, Helene Frich Hanøy President, ELSA Norge 2011/2012

ELSA er verdens største uavhengige organisasjon for jusstudenter med ca 32 000 medlemmer i 41 europeiske land. Som jusstudent ved de juridiske fakulteter i Oslo, Bergen og Tromsø er du automatisk medlem, og kan nytte deg av det vi kan tilby.

Det som skiller ELSA fra andre studentorganisasjoner ved landets juridiske fakulteter er at vi er del av et stort internasjonalt nettverk og dermed kan tilby våre medlem-mer et bredt spekter av faglige og sosiale aktiviteter over hele Europa. Dersom du, som jusstudent, utnytter ditt medlemskap i ELSA til det fulle vil du kunne sitte igjen med venner fra hele Europa, verdifull organisasjons- og lederskapserfaring, arbeidserfaring fra STEP-traineeship i utlandet, relevant lærdom fra faglige arrangementer og prosedyrekonkurranser samt et vell av gode minner!

På bakgrunn av dette vil jeg anbefale alle jusstudenter å ta kontakt med sin lokalgruppe i Oslo, Bergen eller Tromsø og engasjere seg i ELSA.

På lokalt nivå kan du være med å arrangere studieturer, prosedyrekonkurranser, seminar, foredrag, arbeidslivsda-ger, aktiviteter for utvekslingsstudenter med mer. Dersom du ønsker å engasjere deg dypere i organisasjonen kan du delta på generalforsamlingene som fi nner sted hvert semester på ditt fakultet og eksempelvis stille til verv i lokalstyret.

BLOC magazine

6 NAME OF MAGAZINE

Juss og jurister i et globalt samfunn

"Grenser for internasjonaliseringen av jussen? Tilfellet EU"Av EFTA- dommer og professor Per Christiansen

I utviklingen av moderne statsdannelser har nasjonal rett vært en del av statenes selvforståelse og identitet. Folkeretten har utviklet seg ut fra et behov for å regulere bruken av makt mellom statene og etter hvert for å bidra til fredelige forhold mellom statene. I det tradisjonelle folkerettssystem er statene er hovedaktørene. I den moderne folkerett har imidlertid også individer og foretak blitt anerkjent som selvstendige aktører.

Dualistiske rettssystemer ser nasjonal rett og folkerett som prinsipielt atskilte rettssystemer. Folkeretten påvirker derfor nasjonal rett direkte bare når en traktatregel gjøres til en del av det nasjonale rettssystem, det vil si ved egne vedtak om dette av statsmyndighetene. De monistiske rettssystemer ser den nasjonale rett og folkeretten som deler av ett, allment rettssystem. Når reglene er egnet for det vil traktatregler som denne stat er bundet av få direkte virkning i det nasjonale rettsystem uten noe vedtak om gjennomføring i nasjonal rett.

I dualistiske stater, som for eksempel Norge, spiller såkalt del- eller sektormonisme en rolle. I norsk rett er det for eksempel fastsatt i straff eloven § 1 at norsk straff elovgivning gjelder med de begrensninger som følger av folkeretten. Folkerett gis prioritet i norsk rett også i andre sammenhenger. Dette – og mer til – gjør at den prinsipielle forskjell mellom dualistiske og monistiske rettssystemer ikke nødvendigvis alltid får stor praktisk betydning.

"Det interessante spørsmålet er imidlertid hvor disse grensene går"

Svaret på om det fi ns grenser for internasjonaliserin-gen av jussen er åpenbart ja. Det interessante spørs-mål er imidlertid hvor disse grenser går. Etter norsk rett kan det blant annet pekes på at Grunnloven § 1 bestemmer at Norge er ”et frit, selvstændigt, udeleligt og uafhændeligt Rige”. I Grunnloven § 93 heter det blant annet at ”Beføielser der efter denne Grundlov ellers tilligge Statens Myndigheder”, for eksempel lovgivende og dømmende myndighet, skal kunne utøves av en internasjonal organisasjon som Norge er medlem av når dette skjer ”paa et saglig begrænset Omraade”. Myndighet til å forandre Grunnloven kan imidlertid ikke overføres. Også andre stater har for-fatningsprinsipper og -regler som begrenser adgangen for statene til å overføre suverenitet til andre.

Grensene for en internasjonalisering av jussen, eller for integrasjonen i EU, inngår hyppig i den poli-tiske debatt, men kommer sjeldnere på spissen som rettsspørsmål.

Temaet ”internasjonalisering av jussen” kan forstås på ulike må-ter, men én rimelig presisering er nok ”den påvirkning folkerettslige regler har i nasjonale rettssyste-mer”. Den europeiske union (”EU”) er det mest betydelige eksempel i praksis på en slik internasjonalisering av jussen, riktignok i en regional sammen-heng. Mine kommentarer er der-for særlig knyttet til EU. Tittelen peker på spørsmålet omom det er ”grenser for integrasjonen i EU?”. det er ”grenser for integras-jonen i EU?”.

Internasjonaliseringen av jussen

Per Christiansen

DommerEFTA domstolen

BLOC magazine

NAME OF MAGAZINE 7

Etter folkeretten har statene vid adgang til å overføre myndighet til andre uten å miste sin karakter av å være en stat i folkerettssamfunnet. Suverenitetsdogmet er grunnleggende i folkeretten, men dets konkrete innhold må tillempes under hensyn til samtidens behov. Det er likevel ikke folkeretten som i praksis setter grenser for internasjonaliseringen av jussen. Det er det statene selv som gjør etter sin forfatningsrett og praksis. Spørsmålet om grensene for integrasjonen i EU er for tiden aktuelt. Dette har for så vidt sammenheng med EUs dynamiske utvikling, som etter hvert har ført til en betydelig retts-lig integrasjon mellom medlemsstatene. Spørsmålet er imidlertid påtrengende i begynnelsen av 2012 i lys av krav om overføring av budsjettmyndighet som vilkår for økonomisk krisehjelp for å redde stater i eurosonen fra statsbankerott.

Av stor interesse for slike vurderinger er situasjonen i Tyskland. Blant grunnene til dét er at Tyskland er én av de nødvendige medlemsstater i EU, at tysk forfatnings-rett av historiske årsaker er eksplisitt når det gjelder målet om europeisk integrasjon og at Tysklands forfat-ningsdomstol har uttalt seg om kompetansespørsmålet i fl ere saker, blant annet om tysk ratifi kasjon av Lisboa-traktaten.1

Om tysk ratifi kasjon av Lisboa-traktaten var i strid med grunnloven knyttet domstolen til en bedømmelse av hvordan det tyske demokrati er ment å virke. Den pekte på at demokratiet først og fremst virker gjennom en eg-net off entlig debatt om sentrale politiske mål samt re-gelmessig konkurranse mellom regjering og opposisjon i valg om det politiske lederskap. Den off entlige debatt skal gjøre de politiske alternativer synlige, også i en-keltsaker, slik at folkemeningen kan få uttrykk gjennom partier og off entlige ytringer.2

Dette kan også ses i lys av spørsmålet om det kan oppstå en konfl ikt mellom styre ved et fol-kefl ertall (demokrati) og de krav som følger av rettsstatstanken (”rule of law”), eller mellom ”folkevalgte politikere” og ”oppnevnte dommere”. 1 I en avgjørelse fra 30 juni 2009. Avgjørelsen er tilgjengelig også

på engelsk på domstolens hjemmeside – se http://www.bundesverfassungs-

gericht.de/entscheidungen/es20090630_2bve000208en.html.

2 Forfatningsdomstolen uttrykte det slik: ”… Demokratie lebt zuerst

von und in einer funktionsfähigen öffentlichen Meinung, die sich auf zentrale

politische Richtungsbestimmungen und die periodische Vergabe von politisch-

en Spitzenämtern im Wettbewerb von Regierung und Opposition konzentriert.

Diese öffentliche Meinung macht für Wahlen und Abstimmungen erst die

Alternativen sichtbar und ruft diese auch für einzelne Sachentscheidungen

fortlaufend in Erinnerung, damit die politische Willensbildung des Volkes über

die für alle Bürger zur Mitwirkung geöffneten Parteien und im öffentlichen

Informationsraum beständig präsent und wirksam bleiben. …” (paragraf 250).

Mange har pekt på at det skjer en for vidtgående rettslig-gjøring, ikke minst ved en internasjonalisering av jussen. I denne sammenheng bør en imidlertid huske at folke-valgte politikere i et demokrati har mulighet til å endre lovgivning og grunnlov og til å tre ut av traktatforhold. Domstolene blir i sin dømmende virksomhet bundet av dette. Det betyr at folkeviljen, representert ved de valgte politikere, alltid vil veie tyngst i en tenkelig konfl ikt.

"Folkevalgte politikere i et demokrati har mulighet til å endre lovgivning og grunnlov og til å tre ut av traktak-forhold."I likhet med nasjonal lovgivning er begrensninger i utø-velsen av statsmakt ved internasjonale avtalerforankret i et fl ertall i nasjonalforsamlingene. Rettsstatstanken virke-liggjøres ved at valgte politikere begrenser sin handlefri-het i respekt for mer grunnleggende og varige verdier enn den verdi det er at skiftende fl ertall i en nasjonalforsam-ling til en hver tid kan stå fritt til å treff e et hvert vedtak. Frivillige begrensninger av myndighetenes handlefrihet understøtter den legitimitet utøvelse av statsmakt må ha hos egne borgere i et demokrati. Men innenfor vår kul-turkrets spiller også andre staters oppfatninger og inter-nasjonal opinion en stadig sterkere rolle i denne sammen-heng.

Kjerneområdene for den demokratiske statsmakt knyttet Den tyske forfatningsdomstol blant annet til statsborg-erskap, til eneretten til bruk av sivil og militær makt, til statsinntekter (beskatning) og -utgifter (velferdsstat) herunder låneopptak, til frihetsberøvelse i straff erett-spleien og psykisk helsevern og til sentrale kulturverdier slik som språk, familie og utdanning, ytrings-, presse- og forsamlingsfrihet samt religiøs tro og livssyn.3

De grenser som her er omtalt gjelder etter tysk forfat-ningsrett, men vil nok kunne gi inspirasjon også for and-re demokratiske stater.

3 Forfatningsdomstolen uttrykte det slik: ”… Zu wesentlichen

Bereichen demokratischer Gestaltung gehören unter anderem die Staatsbürg-

erschaft, das zivile und militärische Gewaltmonopol, Einnahmen und Ausgaben

einschließlich der Kreditaufnahme sowie die für die Grundrechtsverwirklichung

maßgeblichen Eingriffstatbestände, vor allem bei intensiven Grundrechtseing-

riffen wie dem Freiheitsentzug in der Strafrechtsp lege oder bei Unterbringungs-

maßnahmen. Zu diesen bedeutsamen Sachbereichen gehören auch kulturelle

Fragen wie die Verfügung über die Sprache, die Gestaltung der Familien- und

Bildungsverhältnisse, die Ordnung der Meinungs-, Presse- und Versammlungs-

freiheit oder der Umgang mit dem religiösen oder weltanschaulichen Bekennt-

nis.” (paragraf 249).

magazine BLOC magazine


8 NAME OF MAGAZINE

Forfatningsdomstolen beskriver i dommen kjerne-områdene noe mer, men omtalen er likevel generell. Formuleringene kan vel forstås som påpekninger av samfunnsområder hvor de nasjonale myndigheter – av hensyn til demokratiet – må vise varsomhet med å overlate beslutningsmyndighet til andre, for eksempel til EU-organer.

Franskmannen Jean Monnet (1888-1979) regnes som en av EUs ”fedre”. Han sto bak ”Schuman-erklærin-gen”, lagt frem 9. mai 1950, om dannelsen av Det europeiske kull- og stålfellesskap. I erklæringen heter det blant annet at ”Europe will not be made all at once, or according to a single plan. It will be built through concrete achievements which fi rst create a de facto solida-rity”. Dette er betegnet som “fellesskapsmetoden” eller “Monnet-metoden”. Den går ut på at integrasjon bør skje i små og teknisk pregede skritt, særlig i form av lovharmonisering mellom medlemsstatene. Slike skritt vil etter hvert føre til en faktisk solidaritet mellom medlemsstatene. Dermed skapes en god sirkel av små skritt – nyttige virkninger – faktisk solidaritet – fl ere små skritt, og så videre. Man får en “snøballeff ekt”, med behov for ytterligere integrasjon.

EU-samarbeidet omfattet opprinnelig seks stater. An-tallet er utvidet til 27 stater i dag. Men EU har sam-tidig fordypet samarbeidet. Resultatet er at EU blant annet har et omfattende indre marked og en felles va-luta. Man kan kanskje i et historisk perspektiv si at EU er et off er for sin egen suksess: Monnet-metoden har vært så virkningsfull at integrasjonen nå nærmer seg kjerneområdene i medlemsstatenes statsmakt. Dermed oppstår sterkere spenninger i samarbeidet enn før.

Den engelske ukeavis " e Economist ga høsten 2011 en kommentar til disse spørsmål under tittelen ”" e end of Monnet”.1 Påpekningen var at integrasjonen i EU nå kan ha nådd en grense. Forfatteren pekte særlig på at Monnet-metoden fremmedgjør velgerne. Dette skyldes det ”demokratiske underskudd” i EU. Dette underskudd oppstår prinsipielt som en følge av at de-mokratisk forankret statsmakt i medlemsstatene, ty-pisk lovgivningskompetanse, overføres til EU-organer med en svakere demokratisk forankring.

1 Ved kommentatoren Charlemagne i utgaven 3 september 2011.

Det er også dette man kan anta ligger under Den tyske forfatningsdomstols påpekninger av grensene for hva For-bundsregjeringen kan beslutte i samarbeid med andre EU-stater, uten konkrete vedtak i Forbundsdagen.

Dersom avgivelse av statsmakt, for eksempel i budsjettpoli-tikken, ikke lar seg gjennomføre på grunn av demokratisk motstand eller andre forhold, kan det bli vanskelig for de aktuelle stater å fortsette i eurosonen. Dette er mest prekært for eurostater med stor gjeld, i sær Hellas.

Det er grenser for internasjonalisering av jussen, men disse grenser kan ikke fastlegges en gang for alle. Tvert om må grensene trekkes opp i samsvar med den fremherskende oppfatning i samfunnet, slik den kommer til uttrykk i et levende demokrati. Etter min mening har folkevalgte po-litikere en stor oppgave i å vise det lederskap som er nød-vendig i et demokrati for å gjøre det mulig å skyve grense-ne for internasjonaliseringen av jussen videre. Ikke alle vil imidlertid være enige i dette syn.

Det er for tidlig å ha noen bestemt oppfatning av om grensene for integrasjonen i EU er nådd eller ikke. Det er et sterkt objektivt behov for ytterligere integrasjon. Dette viser seg tydelig i fi nans- og gjeldskrisen. På lengre sikt vil fremveksten av Kina, India, Brasil, Indonesia og andre sta-ter i internasjonal politikk og økonomi utfordre europeiske interesser og idealer. Det er vanskelig å forstå at disse ut-fordringer bedre kan møtes av de europeiske stater hver for seg enn samlet gjennom et sterkere og mer integrert EU.


BLOC magazine

"Man kan kanskje i et historisk per-spektiv si at EU er off er for sin egen suksess"

NAME OF MAGAZINE 9


Advokatetikk over grenseneAv advokatfullmektig MNA Jan Rino Austdal, Advokatforeningen

En utvikling preget av større integrasjon mellom land og verdensdeler, gir landets advokater nye utfordringer i å måtte forholde seg til ulike rettssystemer og fremmede regler. Også bransjeregler om forholdet mellom advokater, forhol-det til klienten og domstolen – advokatetikken - er i ut-gangspunktet nasjonalt begrenset. De grunnleggende prin-sippene for advokaters opptreden er imidlertid grenseløse.

En jurist med fremragende faglige kvalifi kasjoner og høy spisskompetanse, men som mangler etiske idealer vil aldri bli betegnet som en god jurist. Advokatetikken er for rettssystemet det som ”fair play” er for fotballen. Det sørger for at kampen skjer på banen, at aktørene kjenner sin rolle i spillet, respekterer dommeren og bekjemper motstanderen med redelige midler. På samme måte som fotballspillerne har trent på å ta ballen fremfor å ta motspilleren, vil en tillitvekkende advokat ha innebygde refl ekser mot profesjonsetiske brudd, interessekonfl ikter og uærlighet. Refl eksene kommer ikke av seg selv, men av systematisk bevisstgjøring og refl eksjon før kamp-start.

I Norge er bransjens etiske normer gjort til juri-diske normer. Det følger av domstolloven § 224 at advokatvirksomhet skal utføres i samsvar med god advokatskikk, herunder at det skal skje grundig, sam-vittighetsfullt, hurtig og i overensstemmelse med hva berettigede hensyn til klientenes tarv tilsier. De nærmere bestemmelser om advokaters profesjonsetikk er i Norge utformet av Advokatforeningen og uten ytterligere po-litisk behandling vedtatt som del av advokatforskriften. Reglene gjelder dermed alle advokater og –fullmektiger, også de få som ikke er medlem i Advokatforeningen. Det hører med til advokatens rolle som uavhengig aktør at disse reglene ikke bestemmes av myndighetene.

"Advokatetikken er for rettsystemet det som "fair play" er for fotballen"

Konstitusjonelt er advokaten en del av rettsapparatet som den tredje statsmakt, og ad-vokatvirksomhet bør derfor i minst mulig grad begrenses av den utøvende eller lovgivende myndighet.

Tross deres forskriftsstatus kan de profesjonsetiske normene likevel ikke fullt ut håndheves av domstolene, jf. Rt. 2000 s. 1948. Saken gjaldt om hvor-vidt en advokat fra et fi rma som tidligere hadde hatt et oppdrag for en klient, kunne opptre for klientens motpart i rettstvist med tilknytning til samme forhold. Dette er regulert i Regler for god advokatskikk (RGA) punkt 3.2.4 om interessekonfl ik-ter. Høyesterett fant at domstolen ikke kunne avskjære advokaten fra å representere i oppdraget, selv om et slikt oppdrag skulle være i strid med RGA. Under henvisning til at dette er bransjens egne normer, som håndheves av bransjens egne disiplinærorganer, ville domstolen ikke ta stilling til disse reglene. Imidlertid er det klart at domsto-len kan prøve gyldigheten av disiplinærbeslutninger som tar stilling til Regler for god advokatskikk, riktignok med en viss tilbakeholdenhet, jf. RG 2008 s. 9.

Klienter, kollegaer og andre som har rettslig interesse i en avgjørelse, kan sende klage på en advokat til Advokatfore-ningens disiplinærutvalg. En beslutning kan videre påkla-ges til det off entlige organet Disiplinærnemnden, som er bredt sammensatt. Klagen kan enten dreie seg om opp-treden i strid med god advokatskikk, eller at salærkravet fra advokaten er urimelig høyt. Disiplinærmyndighetenes reaksjon kan være en ripe i lakken, i form av meddelelse av ”kritikk, irettesettelse eller advarsel” avhengig av for-holdets alvorlighetsgrad.


Jan Rino Austdal

AdvokalfullmektigAdvokatforeningen


10 NAME OF MAGAZINE


For salærklager kan disiplinærmyndighetene sette ned advokatens rettmessige salær til et ”rimelig” nivå. Advokatens ”rulleblad” over disiplinære reaksjoner for de siste fem år er off entlig tilgjengelig for enhver. Graverende forhold kan rapporteres inn til Advo-katbevillingsnemnden med forslag om tilbakekall av advokatbevilling. I 2010 fi kk 15 advokater tilbakekalt sin bevilling, mest grunnet fristoversittelser.

Internasjonalt er Regler for god advokatskikk har-monisert med den europeiske advokatorganisasjonen Conseil des barreaux européens (CCBE) sitt etiske regelverk. Organisasjonen omfatter EUs medlemsstater i tillegg til noen fl ere, med til sammen rundt 1 million europeiske advokater under paraplyen. I tillegg til at medlemslandene har forpliktet seg til å ha et regelverk i samsvar med CCBEs prinsipper, følger det av Regler for god advokatskikk punkt 6.1 at advokater som i sin virksomhet går utenfor norsk jurisdiksjon og inn i et EØS-område, er forpliktet til å følge CCBEs Code of conduct. I tillegg til Code of conduct har CCBE også vedtatt et ti-punkts charter, som beskriver hvilke prin-sipper all europeisk advokatetikk bør basere seg på. Her følger en oversikt:

Prinsipp a) – advokatens uavhengighet, og advokatens frihet til å forsvare klienten:

En advokat må være fristilt, både politisk, økonomisk og intellektuelt, i sitt virke som rådgiver og represen-tant for klienten. Det betyr at advokaten må stå fritt i forhold til staten og andre interessergrupper og interes-ser, herunder egne forretningsforbindelser. Advokaten må også stå fritt i forhold til sin egen klient dersom han eller hun skal ha tillit hos tredjeparter og i retten. I Sverige og fl ere andre land har man strukket prinsip-pet så langt at det ikke er tillatt for advokater å være ansatt i et ikke-advokatfi rma, altså som bedriftsadvo-kat. Da må de i så fall melde seg ut av Advokatsamfun-det og kalle seg bedriftsjurist (bolagsjurist).

Prinsipp b) – advokatens rett og plikt til å holde klientens saker fortrolig

Det er helt fundamentalt i advokatens virke at hans klient kan fortelle alt av interesse – de mest intime per-sonlige opplysninger, eller forretningshemmeligheter av svært stor verdi.

Uten trygghet for fortrolig behandling, blir det ingen tillit. Charteret understreker at dette prinsippet er tosidig – for-trolig behandling er ikke bare advokatens plikt – det er også klientens grunnleggende menneskerett. Advokatens taushet består også når oppdraget er fullført og klienten er død. Over hele Europa blir advokatens taushetsplikt ut-fordret av EUs direktiver om hvitvasking, som i visse tilfel-le påbyr advokater å rapportere egne klienter til Økokrim. Tilsvarende meldeplikter har i Canada blitt underkjent som grunnlovsstridige på bakgrunn av taushetsplikten.

Prinsipp c) – å unngå interessekonfl ikt mellom forskjellige klienter og mellom klient og advokat:

En advokat kan ikke representere to klienter i samme sak dersom det er fare for motstridende interesser dem imel-lom. En advokat må også avstå fra å representere en ny klient dersom advokaten har fått fortrolige opplysninger fra en annen eller tidligere klient og disse opplysningene kan tenkes å misbrukes i saken. Dersom det oppstår en interessekonfl ikt i løpet av oppdragstiden, må advokaten forsøke å avslutte oppdraget uten å avsløre noen betroelser. Interessekonfl iktreglene kan føre advokaten inn i klassiske dilemmaer mellom økonomisk inntjening og profesjonell integritet; konsekvensen av en etisk høyverdig handlemåte kan nettopp være å måtte avvise nye klienter på grunn av tidligere klientforhold som man ikke lenger har inntekter fra.

Prinsipp d) – advokatyrkets heder og verdighet, og den enkelte advokats integritet og anseelse:

Om advokaten skal ha tillit hos klienter, tredjeparter, domstolene og staten, må han eller hun vise seg tilliten verdig. Det bør derfor være naturlig for en advokat å søke tilhørighet i en felles profesjon. Konsekvensen av profes-jonstilhørigheten er at advokaten ikke bør gjøre noe som skader eget eller profesjonens omdømme. Advokaten må ikke være perfekt, men kan verken i sin advokatpraksis el-ler i privatlivet opptre uverdig og på en slik måte at profes-jonen kan komme i miskreditt. Slike normer er til enhver tid under utvikling og er utpreget skjønnsmessige, men de klare tilfellene av uverdig opptreden sanksjoneres av disi-plinærmyndighetene. Advokatforeningen kan også velge å ekskludere medlemmer ved uverdig opptreden. Det skjed-de blant annet da to advokater i 2011 ble dømt for forsøk på grovt heleri. De beholdt bevillingen til å drive som ad-vokat, men ble ekskludert fra foreningen.

BLOC magazine

NAME OF MAGAZINE 11


Prinsipp e) – lojalitet overfor klienten:

Lojalitet overfor klienten er helt fundamentalt i advoka-tens virke. Klienten må kunne stole på advokaten som sin rådgiver og representant. Prinsippet har nær sam-menheng med kravet om uavhengighet, taushetsplikt mv. Samtidig som advokatens oppgave ligger i å fremme klientens interesser med handlekraft og faglig tyngde, må advokaten gjøre det klart for klienten at advokaten ikke kan gå på akkord med sine profesjonsforpliktelser for å fremme en uetterrettelig sak på vegne av klienten.

Prinsipp f ) – rett og rimelig behandling av klienten ved beregning av salær:

Klienten skal få full redegjørelse om advokatens beregning av salær, som skal være rettferdig og ri-melig, i samsvar med kontraktslovgivning med mer. Salærberegningen vil ofte kunne behandles av disip-linærmyndighetene i advokatens land, slik som i Norge. Særregler i CCBEs regelverk innebærer blant annet at den amerikanske varianten contingency fee – salær basert på en andel av for eksempel tilkjent erstatningssum i saken – ikke er tillatt i Europa. Imidlertid gjelder det ikke noe forbud mot salæravtaler basert på ”no cure, no pay”, hvor klienten bare betaler ved vellykket resultat.

Prinsipp g) – advokatens faglige kunnskap og dyktighet:

Det advokaten tilbyr er sin fagkunnskap og dyk-tighet. Med stadig økende regelproduksjon nasjonalt og internasjonalt – ikke minst innen EU – er beho-vet for etterutdanning for advokater åpenbart. Det understrekes derfor i charteret at advokater ikke må påta seg saker man ikke har tilstrekkelig kompetanse til å håndtere. Advokatforeningen i Norge var tidlig ute med å kreve 80 kurstimer i løpet av femårs perioder for sine medlemmer. De siste årene har fl ere advokator-ganisasjoner i Europa og andre profesjoner følger etter med tilsvarende medlemskrav.

Prinsipp h) – respekt overfor kolleger:

At vanskelige saker kan løses på en sivilisert måte forut-setter at advokatene behandler hverandre med respekt og høfl ighet. Det styrker trolig også allmennhetens tillit til bransjen at advokater er ærlige og oppriktige, har gode hensikter og ikke fører hverandre bak lyset.

Reglene er et uttrykk for det nivå man forventer av advokaters debatt og konfl ikthåndtering; et minstenivå er at advokatene er saklige og unngår personangrep eller nedlatende betegnelser om hverandre.

Prinsipp i) – respekt for rettsstatens prinsipper og en god rettspleie:

En del av advokatrollen går ut på å bidra til et godt og eff ektivt rettssystem. Advokaten beskrives ofte som „rettens tjener“ eller som „rettferdighetens redskap“. En advokat må aldri forsettlig gi domstolen uriktige eller villedende opplysninger, og bør heller ikke lyve for tredjepersoner. Tvistelovens regler om edisjonsplikt med-fører også en viss plikt til å fremme bevis som taler til motpartens fordel, jf. tvisteloven § 5-3. Isolert sett kan slike regler synes å være i konfl ikt med klientens interes-ser, og dette kan skape dilemmaer for pliktoppfyllende advokater. I et lengre perspektiv er imidlertid klientens beste partsrepresentant den advokat som nyter tillit hos domstolene og tredjeparter som en betrodd mellom-mann, og som oppriktig fremmer klientens interesser innenfor rammene av loven og domstolen.

Prinsipp j) – selvregulering innad i profesjonen:

De fl este juridiske yrker i Europa har en kombinasjon av statlig regulering og selvregulering. CCBE fremmer prin-sippet om at bransjen selv bør være bransjens primære regulator, for å være sikret uavhengighet. På det prinsipi-elle plan har Advokatforeningen påpekt at Norge utfor-dres av dette prinsippet, i og med at det er to off entlige organ, Tilsynsrådet for advokatvirksomhet og Advo-katbevillingsnemnden, som gir og tar advokatbevilling. Fra mindre demokratiske land i Asia og Afrika oppleves myndighetenes fratakelse av advokaters advokatbevilling som politisk motiverte handlinger for å " erne myn-dighetskritiske røster. Selv om det ikke er det, vil mistan-ken om det kunne henge ved og svekke allmennhetens tillit til systemet. En prinsipielt riktig organisering av advokatprofesjonen er derfor av betydning.

Kilde: http://www.advokatforeningen.no/Etiske-regler/Internasjonale-regler/CCBEs-etiske-regler-norsk/.


12 NAME OF MAGAZINE


Ulovlig kapitalfl ukt fra utviklingsland. Har advokaten en rolle?Av seniorrådgiver i Utenriksdepartementet Håkon Arald Guldbrandsen

Hva er ulovlig kapitalfl yt? Ulovlig kapitalfl yt er penger som krysser landegrenser og enten er opptjent, overført eller brukt på ulovlig måte. De stammer fra korrupsjon, kriminelle aktiviteter som narkotika- og menneskehandel og kommersielle skatteunndragelser. Målet er å tjene penger og skjule

dem, og enten midlene skal brukes til egen berikelse eller terrorfi nansiering, blir de samme mekanismene for pengefl ytting brukt. Konservative anslag viser at ti ganger så mye penger går ulovlig ut av utviklingsland sammenlignet med hva som kommer inn i form av bistand. Den største delen av dette er skatteunndragelser gjennomført av fl ernasjonale selskaper. Dette er et av de absolutt viktigste hindrene for fattigdomsbekjempelse i verden i dag.

Hvordan gjennomføres disse skatteunndragelsene? 60 % av verdenshandelen går i dag gjennom fl ernasjonale selskaper, og 50 % av dette går internt i de samme selskapene. Selskapene skal prise varer de selger internt som om det var to ikke-relaterte selskaper som handlet med hverandre. Dette kalles for armlengdeprinsippet.

"Konservative anslag viser at så mye som ti ganger så mye penger går ulovlig ut av utviklingslag sammenlignet med hva som kommer inn i form av bistand"

Håkon A. Guldbrandsen

Seniorrådgiver i Utenriksdepartementet


Systemet åpner for at selskapene internt kan feilprise varer og tjenester og overføre fortjenesten til andre jurisdiksjoner der selskapet er registrert. Dette foregår i stort monn i dag, og er en grunn til at halvparten av verdenshandelen nå er innom skatteparadis og lukkede jurisdiksjoner. Resultatet er at mange av verdens største selskaper betaler svært liten skatt. Dette undergraver skatteprovenyet i rike land, men er spesielt skadelig for utviklingsland. Disse er ofte avhengige av skatteinntekter fra et fåtall skatteytere, gjerne innenfor råvareindustrien, noe som ofte beskrives som ressursforbannelsen.

Hva er det skatteparadisene kan tilby selskapene? Det er over 60 land eller jurisdiksjoner som kan beskrives som skatteparadiser. Det typiske ved slike jurisdiksjoner er at de har lav eller ingen skatt. Men viktigere er det at de kan tilby hemmelighold for utenlandske selskaper. Skillet mellom innenlandske og utenlandske selskaper er nødvendig for at landet skal sikre seg skatteinntekter fra egne selskaper. De utenlandske som skulle skatte til andre land nyter derimot godt av diskrimineringen ved at det ofte verken er regnskapsplikt eller krav om åpenhet om eierforhold i disse selskapene. Straff esanksjonert taushetsplikt sikrer også mot innsyn utenfra. Tax Justice Network har en egen indeks som rangerer hvor viktig de enkelte skatteparadisene er i forhold til størrelse og graden av hemmelighold.

Hva slags problemer skaper skatteparadisene? Gjennom det fi nansielle hemmeligholdet bidrar de til fi nanskrisen og ubalanse i verdensøkonomien. Ved å holde midler skjult for allmennheten undergraves også demokratiet og muligheten for å sikre rettferdig fordeling. De forrykker konkurransen, straff er god og premierer dårlig forretningsskikk og leder til usunne investeringer.

BLOC magazine

NAME OF MAGAZINE 13


Hva kan gjøres? Det mest eff ektive våpenet mot dette hemmeligholdet er fi nansiell åpenhet. Norge arbeider internasjonalt for dette gjennom Task Force on Financial Integrity and Economic Development http://www.fi nancialtaskforce.org/ som har fem prioriteringer. 1) Innføring av land for land-rapportering for fl ernasjonale selskper, 2) krav om identifi sering av reelt eierskap til selskaper, 3) automatisk utveksling av skatterelatert informasjon mellom land, 4) harmonisering og strengere straff ebud mot hvitvasking og 5) tiltak mot feilprising internt i selskaper. Et spørsmål er også om Norge bør ta initiativ til en ny konvensjon mot skadevoldende hemmelighold som land påfører hverandre. Statssekretær Ingrid Fiskaa i UD ble nylig innvalgt i et høynivåpanel ledet av den tidligere presidenten i Sør-Afrika ! abo Mbeki mot ulovlig kapitalfl yt ut av Afrika.

Så, hvorfor skrive om dette i et fagblad for jusstudenter? Advokater legger til rette for internasjonale fi nanstransaksjoner og selskapsdannelser i skatteparadiser. Det er ikke alltid fagkompetansen som gjør advokater attraktive å bruke, men også det faktum at de har taushetsplikt. For de som har uærlige hensikter kan det ekstra laget av hemmelighold som advokaters taushetsplikt representerer, være nyttig å benytte seg av. Det er viktig at advokater er oppmerksomme på dette. Rt. 2010 s. 1638 beskriver en sak hvor et advokatfi rma overførte midler fra klientkontoen til en konto i et skatteparadis. Økokrim mente det var grunn til å tro at midlene stammet fra kriminell virksomhet, og ville ha utlevert navnet på kontoinnehaver. Advokatfi rmaet fi kk medhold i Høyesterett om at de med hjemmel i taushetsplikten kunne nekte å oppgi kontoinnehaverens navn. Dommen er blitt kritisert for å strekke advokaters taushetsplikt for langt, og utover det kjerneområdet for advokatvirksomhet som taushetsplikten opprinnelig var ment å beskytte. Spørsmål om innskrenking av advokaters taushetsplikt er nå under vurdering i Justisdepartementet.

”Fiksjonsindustrien” er et ord som brukes i diskusjonen om skatteplanlegging og skatteunndragelser. Med uttrykket menes bruken av instrumenter og legale konstruksjoner som ikke benyttes for å løse forretningsmessige problem, men for andre formål som for eksempel å spare skatt. Å bidra til hvitvasking eller skatteunndragelser er straff bart bla. i henhold til straff eloven § 3-17.

Dette gjelder ikke bare handlinger som er gjennomført med forsett, men også uaktsomhet. Advokater skal av eget tiltak melde fra om transaksjoner de fi nner mistenksomme. Tallet på slike innrapporteringer er overraskende lavt. Men like viktig som straff esanksjonerte forbud er at fi ksjonsindustrien er med på å redusere inntekter fra skatt som vi alle er avhengige av. For utviklingsland er dette særlig vitalt med økte lidelser og fattigdom som resultat. Advokater skal ”fremme rett og hindre urett”. Dette bør være retningsgivende for hvilken side jusstudenter velger å havne på i valg av fremtidig yrkeskarriere. Lykke til!

"For de som har uærlige hensikter kan det ekstra laget av hemmelighold som advokaters taushetsplikt representerer, være nyttig å benytte seg av."

"Advokater skal av eget tiltak melde fra om transaksjoner de fi nner mistenk-somme. Tallet på slike inntapporteringer er overraskende lavt."


14 NAME OF MAGAZINE

Intervjuer

Intervju med Anne H. Gaustad

En advokatfullmektig med en spesiell og spennende bakgrunnAnne Hukkelaas Gaustad jobber for tiden som advokatfullmektig hos ELSAs hovedsponsor Schjødt.

Hennes bakgrunn er litt annerledes enn det som er vanlig hos jussstudenter. Anne har en bred internasjonal erfaring, både gjen-

nom studier og jobb. Studiene gjennomførte hun på to kontinenter, og tre forskjellige land. Den spennende bakgrunnen til Anne

gjorde at vi ble nysgjerrige på den unge og vellykkede advokatfullektigen. Her er et innblikk i Annes historie.

Hvor studerte du jus, og hvilket rettsområde har du tatt master i?

Jeg har en 5-årig jus grad fra Université Panthéon-Assas Paris II. De tre første årene tok jeg en dobbel grad i fransk og engelsk rett, samtidig som jeg spesialiserte meg i engelsk og fransk kontraktsrett, fransk off entlig rett, EU-rett og fol-kerett.

"De første tre årene tok jeg en dobbel grad i fransk og engelsk rett, samtidig som jeg spesialiserte meg i engelsk og fransk kontraktsrett, fransk off entlig rett, EU-rett og folkerett."

Jeg tilbrakte mitt ! erde år som utvekslingsstudent ved Oxford University, og femte år var en spesialisert og ganske akademisk rettet mastergrad i folkerett, herunder generell folkerettslig teori, juridisk teori rundt internasjonale orga-nisasjoner, statlig erstatningsansvar og internasjonal vold-gift (investeringsvoldgift og kommersiell voldgift).

Jeg har også et Graduate Diploma in Law fra College of Law i London, hvor jeg tok tre tilleggsfag for å få anerkjent mine studier ved Oxford University som en Graduate Di-ploma in Law. I tillegg fi kk jeg tildelt et Fulbright stipend for å ta en LL.M. i internasjonal rett ved New York Univer-sity School of Law.

Anne H. Gaustad

AdvokatfullmektigSchjødt

Jeg avsluttet mine studier ved å avlegge advokateksa-men i New York, og har derfor advokatbevilling i sta-ten New York.

Hva gjorde at du valgte å studere i et annet land?

Jeg gikk på fransk lycée hele videregående skole, noe som er en av de beste avgjørelsene jeg noensinne har tatt, da både den faglige kvaliteten og kravene til eleve-ne er svært høye og forbereder godt til høyere studier. Fransk videregående skole legger liten vekt på politikk og samfunnsfag, og mer vekt på klassiske fag, slik at jeg hadde et klart ønske om å lære mer om det politiske systemet og franske samfunnsproblemstillinger.

Det var imidlertid litt tilfeldig at jeg begynte å stu-dere i Frankrike. Da jeg skulle begynne å stude-re hadde jeg søkt på universiteter i hhv Tel Aviv, Brussel og Genève. Høye studieavgifter i Tel Aviv, samt at det franske jusstudiet de to første årene kombinerer politikk, internasjonale relasjoner og juss, mulighet for utveksling til Oxford University, samt en stor forkjær-lighet for Paris, gjorde at det til slutt ble Paris. Da jeg skulle ta min LL.M. var jeg aldri i tvil om at det var ved NYU jeg ønsket å studere folkerett. Dette fordi NYU har et eksepsjonelt godt LL.M. program i folkerett, ligger nært alle store internasjonale institusjoner i New York, og har svært gode forbindelser og samarbeid både med internasjonale organisasjoner og private selskaper.

Hva var fordelene og ulempene ved å studere i dette landet?

Det franske jusstudiet er svært krevende de første tre-fi re årene, med tre-fi re obligatoriske innleveringer i

BLOC magazine

NAME OF MAGAZINE 15

uken, tentamener annenhver uke, og 8-10 eksamener per semester. Undervisningen er i liten grad basert på sokra-tisk metode, og det er derfor lite utveksling mellom stu-denter og de som underviser. Konkurransen er knallhard, over 50% av studentmassen elimineres hvert år. Selv om jeg savnet en mer interaktiv undervisningsstil, er en av fordelene at man får innføring i svært mange ulike fag, både politisk rettede og rent juridiske, og man tilegner seg en svært god arbeidsdisiplin.

Har du ytterligere erfaring fra andre land enn Norge? F. eks. jobb i andre land?

Jeg har arbeidet som trainee i Shearman & Sterling LLPs avdeling for internasjonal voldgift i Paris. I tillegg jobbet jeg som juridisk assistent ved aktoratet ved Den internas-jonale straff erettsdomstolen i Haag i 8 måneder før jeg fl yttet til New York. Etter endte studier jobbet jeg som fullmektig i Wilmer Cutler Pickering Hale & Dorr LLPs avdeling for internasjonal voldgift i London. Disse var alle svært lærerike og interessante erfaringer, hvor man gener-elt arbeider mye mer enn man gjør i Norge.

Føler du selv at erfaringen fra andre land har hjulpet din karriere? Vil du anbefale andre å studere/jobbe i andre land?

Defi nitivt. Som utenlandsstudent utfordres du på en helt annen måte enn hvis du studerer hjemme. Både faglig og personlig. Du vil hele tiden måtte tilpasse deg et nytt sys-tem, et annet levesett, andre verdier og tankemåter. Den viktigste lærdomen er imidlertid at man ser sitt eget land i et nytt lys. Jeg vil på det sterkeste anbefale å ta deler eller hele utdanningen ute.

Er det enkelt å få godkjent jussutdannelse fra utlandet i Norge? Måtte du ta noen tester eller eksamener for å bli godkjent?

Jeg kunne enten ha søkt om konvertering på grunnlag av min amerikanske bevilling. I det tilfellet ville jeg ha måtte avlegge konverteringseksamener. Dersom man har master i rettsvitenskap fra et annet EØS land kan man søke tilsynsrådet for Advokatvirksomhet om godkjenning av utenlandsk utdanning og autorisasjon som fullmektig. For meg tok det kun et par uker å motta autorisasjonen,

Etter at man har mottatt autorisasjon, har man samme vilkår for å bli advokat som alle andre norsk utdannede jurister (dvs. bestått advokatkurs, tre saker og to års erfa-ring).

Hva gjorde at du valgte å komme tilbake til Norge?

Jeg hadde vært ute i Frankrike, England, Nederland og USA i nesten 14 år og følte ikke lenger at jeg kjente det norske samfunnet godt nok. Jeg ønsket å arbeide som ad-vokat her for å få bedre kjennskap til norske økonomi og samfunn, norske problemstillinger, viktige norske klien-ter og saker. I tillegg er det norske arbeidsmarkedet unikt i verden når det gjelder hvor gode arbeidsforhold og ar-beidstid man her får som advokat. I tillegg får norske ad-vokatfullmektigere betydelig mer ansvar enn sine kolleger i andre land. Jeg tror man vokser mye på å få mye ansvar tidlig.

Har du noen erfaringer fra ELSA?

Jeg var aktiv medlem i ELSA ila mine tre første studieår – og jobbet særlig med tilrettelegging og organisering av aktiviteter for utvekslingsstudentene. I tillegg bidro jeg med organisering av seminarer og konferanser, samt and-re akademiske tiltak.

Hva synes du om ELSA?

En spennende og fremtidsrettet studentorganisasjon som gir deg muligheter til å komme i kontakt med mennes-ker, studiesteder og bedrifter på tvers av landegrensene. Synes også at den europeiske dimensjonen er spennende og bør utvikles videre. Europa er et lite kontinent, likevel blir jeg ofte overrasket over hvor lite man kjenner hve-randre og hverandres samfunn og juridiske systemer.

I ELSA har vi det vi kaller et «beste ELSA minne». Det er som navnet tilsier det beste minnet vi har i ELSA sammenheng. Et slikt minne kan være alt fra en god kake en i ELSA har baket, eller en forelesning som var meget bra. Har du et slikt minne?

En av de første foredragene jeg var med på å organisere var et samarbeid mellom ELSA og Amnesty Internatio-nal. To studenter på min alder var blitt torturert av Ben Ali‘s folk ved innenriksministeriet i Tunis fordi de hadde organisert en fredelig demonstrasjon mot en grunnlovsst-ridig økning i studieavgiften, fortalte om sine opplevelser. Det gjorde et sterkt inntrykk. I tillegg husker jeg særlig at vi organiserte en Hannukah/jule-ramadan-fest for alle utenlandsstudentene i desember et år – det ble en stor multikulturell suksess!

Intervjuer


"Som utenlandsstudent utfordres du på en helt annen måte enn hvis du studerer hjemme. Både faglig og personlig."

16 NAME OF MAGAZINE

Intervjuer

Interview with Liisa Oravisto

Moot court competitions in ELSALiisa Oravisto is the Director for Moot Court competitions of ELSA International. ! e ELSA Moot Court Competition

(EMC²) is a simulated hearing in the World Trade Organization (WTO) dispute settlement system. ! e Competition

provides students with the opportunity to put theory into practice, thereby complimenting their formal legal education. In

the summer of 2012 ELSA is launching for the fi rst time ever the Human Rights Moot Court Competition in cooperation

with ! e Council of Europe.

Why did you decide to be-come the director for the Moot Court Competition in the International Board?

For me ELSA has always been about Human Rights, so-mething that really inspired me in ELSA. When I got the chance, there was no question about it. I just had to do it.

How is life in the ELSA-House?

Busy, and a lot of fun. A lot of people who are working hard and dedicated for ELSA. ! e feeling of working together is amazing. Brussels is also the European capi-tol, giving lots of opportunities.

Why did ELSA choose to organize the new competi-tion on Human Rights?

It had been an idea for quite some time actually. Hu-man Rights has always been very important for ELSA, and we have good traditions with Moot Court Compe-titions. We also cooperate with the Council of Europe. In my opinion this is something that no one else can do as well as us.

Can you give Norwegian students three reasons for participating in EMC2 or the new HR- competition?

My list could continue forever.

Professional experience, both on working together as a team and topic knowledge, travel, opportunities to travel all over Europe and the world.

When it comes to Human Rights Moot Court Com-petition, Human Rights is becoming more and more important as a topic.

Do you know how much time the participants, in average, spend preparing for a Moot Court Competi-tion?

It takes quite a lot of time. It also depends on how much background one has in WTO law. Some students have taken it as a subject, while others have no previous expe-rience with WTO law. ! at is not necessarily a problem, many do fi ne despite this. But it might take some extra preparation time.

Liisa Oravisto

Director for Moot Court

competition

ELSA Internatioanl

BLOC magazine

NAME OF MAGAZINE 17

ELSA nettverket

Hva skjer i ELSA Oslo?

Lunsjseminarer og utvekslingskvelder

Da det nye styret trådte sammen i august i � or, var vi alle enige om at vi skulle bli ennå bedre i det vi er best i. ELSA er den internasjo-nale studentforeningen ved vårt fakultet, og vår fremste satsing skal derfor være å gi studentene internasjonal erfaring og kunns-kap. For ELSA Oslo har det vært viktig å holde arrangementer med både nasjonale og internas-

jonale studenter som målgruppe. På denne måten blir ELSA den organisasjonen som gir muligheter til å skaff e internasjonale nettverk. Fadderukene blir her en viktig inngangsport; disse ble gjennomført med stor suksess både i august og januar. ELSA Oslo har det siste året hatt et tett samarbeid med vår hovedsponsor; Advokatfi rmaet Schjødt. Det-te er et fi rma med klar internasjonal profi l, noe som har passet godt med ELSA Oslos satsning på arrange-menter med internasjonale aspekter. Nytt av året er at Schjødt og ELSA Oslo har inngått et samarbeid om ”Lunsjseminarer” i Schjødts lokaler. Det første seminaret er allerede avholdt, og temaet var her EU- og EØS-rett. Vi har også fl ere nye og spennende samarbeidsprosjekter under planlegging.

I november arrangerte vi den såkalte ”Utvekslingskvelden”, hvor norske studenter fi kk anledning til å snakke med studenter fra de fl este land som Universitetet i Oslo har utvekslings-avtaler med.

Advokater fra Schjødt kom og holdt et foredrag om fordelene med internasjonal erfaring i arbeidslivet, og kvelden ble alt i alt svært vellykket.

Vårt tilhold i Norges hovedstad gir oss et bredt spekter av spennende institusjoner vi har mulighet til å besøke. Av de vi har besøkt, kan nevnes Høyesterett, Stortinget, Nobels fressenter og grunnlovsbygningen på Eidsvoll. Oppleggene har vært både sosiale og lærerike, alle knyttet til jussen på en eller annen måte.

Dina Camilla Brask

VP Marketing

ELSA Oslo

Styret i ELSA Oslo 2011/2012

Bildet er tatt under ELSAs landsmøte i Oslo høsten 2011.


"Vårt tilhold i Norges hovedstad gir oss et bredt spekter av spennende institusjoner vi har mulighet til å besøke.

18 NAME OF MAGAZINE BLOC magazine

Traineeopphold ved EFTA-domstolen i Luxembourg.

Det norske kabinett ved EFTA-domstolen tilbyr nyutdannede jurister eller jurister I siste fase av studiet et

interessant og lærerikt opphold ved en internasjonal domstol. Spesialisering innenfor EU-/EØS-rett er

ønskelig. Oppholdets varighet er fra 2-4 måneder, med mulighet for forlengelse.

Det er en forutsetning at kandidaten behersker skriftlig og muntlig engelsk på et høyt nivå, da engelsk er

arbeidsspråket ved domstolen. Språkkunnskaper i fransk og/eller tysk er en fordel.

Traineer vil motta et månedlig stipend på 2500 euro. De må selv dekke utgifter til bolig, men domstolen

kan være behjelpelig med a fi nne en bolig (leilighet, rom i en leilighet e.l.).

For ytterligere informasjon om traineeprogrammet henvises det til hjemmesiden til EFTA-domstolen, Rules

on the EFTA Court Traineeship Programme. Det kan også tas kontakt med juridisk utreder i det

norske kabinett, Thomas Christian Poulsen, på telefon +352 421 08 303.

Søknadsfristen er 1. juli 2012.

Ulike turer har også vært en viktig del av vårt tilbud til studentene. Tradisjon tro avholder vi en lengre studietur til utlandet i august.

I � or gikk turen til Shanghai, Guangzhou og Hong Kong, mens årets reisemål blir New York og Washington DC.

I inneværende semester står også noen korte helgeturer for døren, bl.a. hyttetur til Juristforeningens hytte i Lommedalen, og cruise til København

"Oppleggene har vært både sosiale og lærerike, alle knyttet til jussen på en eller annen måte".

ELSA-entusiasmen er på topp i ELSA Oslo, og vi gleder oss til å ta fatt på nye prosjekter som kom-mer opp i løpet av semesteret.

ELSA nettverket

NAME OF MAGAZINE 19

ELSA nettverket

Hva skjer i ELSA Bergen?

Nasjonal prosedyrekonkurranse

Det er fredag 20. januar 2012. Jeg er på vei til ut til Drage� el-let, hvor det Juridiske Fakultetet i Bergen holder til. Idet jeg kommer inn gjennom dørene blir jeg møtt av en hyggelig ung dame som ønsker meg velkommen. Hun peker meg i retningen av auditorium 2. På veien inn ser jeg deltakerne som går igjennom programmet sitt en siste gang. Jeg legger merke

til den anspente stemningen som ligger i luften. Det er mye som står på spill i kveld.

Jeg fi nner meg en plass i auditoriet. Det har allere-de samlet seg noen mennesker og alle snakker i lavt toneleie. Jeg legger merke til dommerpanelet i program-met. Her er ingenting lagt til tilfeldighetene. Noen få minutter over fem kommer den samme unge kvinnen inn gjennom dørene og bak henne kommer dommerne. Det er klart for fi nale i den nasjonale prosedyrekonkur-ransen.

Prosedyrekonkurransen er en konkurranse for rettsvi-tenskapsstudenter ved Universitetet i Bergen, Oslo og Tromsø. Deltakerne deltar i en fi ktiv rettssak som organiseres av ELSAs lokalgrupper ved de ulike fakultetene. Kveldens fi nalelag har kjempet gjennom delsfi naler og semifi naler, for å så vinne den endelige fi nalen på sitt fakultet. Semifi nalene og den lokale fi nalen fi nner som regel sted før jul, slik at den nasjonale fi nalen kan ta plass rett etter nyttår.

Amalie Haugstad

ELSA Bergen

Ved det juridiske fakultet i Bergen pleier rundt fi re lag å melde seg på konkurransen. Disse lagene møter hverandre og konkurrerer om å prosedere best. Delta-kerne har forberedt seg i en uke før selve prosedyren går av staben og det ligger mye hardt arbeid i hvert eneste argument ettersom oppgaven er skrevet for å gi lagene en utfordring. Oppgaven skrives som regel av en professor ved fakultetet som har god og bred faglig kvalifi kasjoner. Deltakerne er også pliktig til å levere inn en detaljert disposisjon for å vise hvordan de planlegger å legge opp akkurat sin prosedyre.

Når lagene så møtes prosederer de som om det var tale om en ekte rettsak og en ekte domstol. Dette gjør de foran motparten og et dommerpanel satt sammen av anerkjente advokater eller høyeste-rettsdommer. Dette er personer med svært god kompetanse og erfaring innen prosedyre.

"Prosedyrekonkurransen er en konkur-ranse for rettsvitenskapstudenter ved Universitetet i Bergen, Oslo og Tromsø".


20 NAME OF MAGAZINE

ELSA nettverket

Dommerne vektlegger natur-ligvis faglig kompetanse og ar-gumenter med god holdbarhet og vekt. Men dommerne skal også vurdere deltakernes over-bevisningsevne gjennom pro-sedyren. En deltakers talent til å formulere seg muntlig og saklig kan også være svært rele-vant for resultatet. Dommerne får også muligheten til å stille spørsmål som deltakerne ikke kjenner til på forhånd. Spørsmålene er som regel en stor utfordring for lagene og deltakerne blir evaluert etter håndteringsevne og faglig kompetanse til å svare for seg.

Det laget som vinner fi nalen i prosedyrekonkurransen fra sitt fakultet, får delta i den nasjonale fi nalen. Her skal alle tre vinnerlagene prosedere mot hverandre og alle lagene skal prosedere saksøker og saksøktes side. Dette er en utrolig god mulighet til å evaluere lagenes ulike ferdigheter og kompetanse innen for et av jussens viktigste fagfelt.

I årets nasjonale fi nale var det Tromsø som stakk av med seieren.

Ved ELSA Bergen er prosedyrekonkurransen en av de viktigste og mest populære akademiske arrangemente-ne som fi nner sted på fakultetet. Det krevet mye arbeid og det er mange frivillige som står bak dette krevende arrangementet. Her kan blant annet nevnes Academic Acitivites, som er en av ELSAs mange undergrupper.

"Grunnen til det store engasjementet rundt denne konkurransen er at det gir gode muligheter for studenter som er interessert i en advokatkarriere å få prøve seg på fagfeltet".

Grunnen til det store engasjementet rundt denne kon-kurransen er at det gir gode muligheter for studenter som er interessert i en advokatkarriere å få prøve seg på fagfeltet. Deltakerne får virkelig utprøvd sine prosedy-referdigheter, samt at ELSA tilbyr veiledning av advo-katfi rmaer. Disse fi rmaene kan tilbyr gode og verdifulle traineeships som kan føre til eventuelle ansettelsesfor-hold i fremtiden. Prosedyrekonkurransen er derfor et springbrett til den store advokatverden og med alle de mulighetene den bringer med seg.

Det seirende laget, Daniel Ingebrigtsen og Blerande ! agi

BLOC magazine

NAME OF MAGAZINE 21

ELSA nettverket

Hva skjer i ELSA Tromsø?

En lokalgruppe i vekst

I Tromsø er det to studentorganisasjoner på det juridiske fakultet; Juristforeningen, og ELSA. Tradisjonen tro har Ju-ristforeningen stått for de fl este sosiale aktivitetene på fakul-tetet, mens ELSA har tatt seg av de faglige og karriererelaterte aktivitetene. Dette har for så vidt vært en grei ordning som har fungert bra på de fl este områder. En ting som ELSA imidlertid har tapt på dette, er omdømme blant studentmassen.

Selv om Arbeidslivsdagen og prosedyrekonkurransen er kjente arrangementer med stort engasjement fra studentenes side, så kan de ikke i markedsføringsverdi overfor studentene måle seg med slalomturer, fotballturneringer, nyttårsball og temafester.

Vi bestemte oss dermed tidlig på høsten for at i år var året for å virkelig sette ELSA på kartet.

Vi startet det hele med et rekrutteringsmøte med over 70 deltakere, hvor over 30 har fulgt oss som undergruppemedlemmer siden. De har jobbet med STEP, stu-dieturene våre, Arbeidslivsdagen, prosedyrekonkurransen og andre arrangement gjennom året. Aldri før har ELSA Tromsø hatt så mange og så fl inke undergruppe-medlemmer, og vi håper fl ere av dem har tenkt å stille til valg nå til våren.

Vi har forsøkt å gjøre ELSA kjent som en organisasjon som ikke bare driver med faglig påfyll, men også en del sosiale aktiviteter, blant annet gjennom litt løsere program på studieturene våre, månedlige quiz, samt andre ting som frokostseminar og å lodde ut premier blant de oppmøtte på diverse arrangementer.

"Vi bestemte oss dermed tidlig på høsten for at i år var året for å virkelig sette ELSA på kartet".

ELSA TROMSØSSATSNINGSOMRÅDER

PROSEDYRE-

KONKURRANSEN

Den årlige prosedyre-konkurransen er et av ELSA Tromsøs mest besøkte arrangement. Åtte lag kjem-per om heder og ære, og en plass i den nasjonale fi nalen. Spenningen er på topp gjen-nom hele høstsemesteret.

ARBEIDSIVSDAGEN

ALD er det største studentdrevne arrangementet som fi nner sted på fakul-tetet i løpet av året, både i besøkstall og i omsetning. I 2012 foretok vi noen end-ringer fra året før som førte til rekordoppmøte. Og enda bedre skal det bli neste år!

SEMINAR & FOREDRAG

I løpet av året som har gått har vi arrangert fl ere kurs og seminarer, herunder i prosedyreteknikk, metode og andre pensumrelevante tema.

STUDIETURER

Vi arrangerer 2-4 studieturer hvert år. Noen i samarbeid med, og for medlemmer av både ELSA Oslo og - Bergen, andre kun for ELSA Tromsøs medlemmer. I år gikk turene til New York, London, Brussel & Luxemburg.

STEP

Har du lyst på et traineeopp-hold i utlandet i løpet av stu-dietiden din? Vi over doblet søkemassen til utvekslings-oppholdene våre i år, og har et ønske om å gjøre det enda bedre i året som kommer!

Signe Govasmark

VP Gen. sek.ELSA Tromsø

Styret i ELSA Tromsø 2011/2012magazine BLOC magazine

22 NAME OF MAGAZINE

ELSA nettverket

Videre har vi jobbet en del med det punktet ELSA Tromsø har hatt størst utfordringer med tidligere, nem-lig internasjonalisering. Etter at fakultetet bestemte seg for å avvikle sitt engasjement i Nordisk Prosedyrekon-kurranse bestemte styret seg for at dette var et tilbud vi ville videreføre for studentene. En gruppe studenter får i denne konkurransen delta i en prosedyrekonkurranse som holdes hver sommer mellom forskjellige universite-ter i Skandinavia. Studentene kan i tillegg søke om å få deltakelsen i konkurransen godkjent som et valgfag på 15 studiepoeng.

Vi hadde også oppe til vurdering å arrangere et inter-nasjonalt møte i ELSA, KAM/SAM, men det lot seg dessverre ikke gjøre pga. budsjett og kort søknadsfrist. Vi håper høstens styre tar denne ballen videre.

Vi gleder oss veldig til å se hva det nye styret vil få

til i året som kommer.

Når det gjelder STEP, har søknadstilfanget tradisjonelt vært dårlig til ELSAs internasjonale utvekslingsprogram rundt om i Europa og verden. Vi bestemte oss for at dette var noe som måtte endres på. Programmet gir tross alt en mulighet til å skaff e seg helt unike erfarin-ger, som studentene ikke har tilgang til andre steder. Årets VP STEP har gjort en kjempejobb for å gjøre utvekslingsprogrammet mer kjent blant studentene.

Resultatet ble et mangedobblet antall søkere. Dette er noe vi er veldig fornøyde med, og håper å kunne videre-føre, og gjøre enda bedre til neste år.

Da vi startet på våre styreverv i høst hadde vi store planer for året vi hadde i vente. Selv om noen av målene var preget av å være urealistiske og blåøyde, satt av et høvelig ferskt styre, kan vi, nå som våren snart er her, se tilbake på året som har gått med stolthet, vel vitende om at vi har nådd de aller fl este av målene vi satte oss.

"Selv om noen av målene var preget av å være blåøyde og urealistiske, satt av et høvelig ferskt styre, kan vi nå, når våren er her, se tilbake på året som har gått med stolthet".

'

Vi gleder oss veldig til å se hva det nye styret vil få til i året som kommer.

BLOC magazine

24 NAME OF MAGAZINE

STEP

Reisebrev fra en STEP trainee

Reisebrev fra EuroparådetEn student fra Tromsø var så heldig å få et traineeopphold hos Europarådet igjennom STEP. Hun har skrevet litt

om hvordan hennes opplevelse var.

Då eg nesten var ferdig utdanna slo det meg at eg i løpet av studietida aldri hadde søkt på eit einaste traineeship gjennom ELSA (også kalla STEP traineeship). Studiekameratane mine opp gjennom åra hadde kome seg til både Rovaniemi og Istanbul på denne måten, så kvifor skulle eg la ein slik

sjanse gå i frå meg?

Det viste seg at ELSA hadde eit STEP traineeship i Europarådet i Strasbourg, og eg bestemte meg for å søkje på dette. Strasbourg var ein by som fanga interessa mi. Ikkje hadde eg vore der før, og i tillegg ville min rustne fransk nyte godt av ei slik erfaring. På søknadsskjemaet skulle ein krysse av for kor i Europarådet ein helst ville vere. Det var stort sett berre Menneskerettsdomstolen eg hadde kjennskap til frå før, så avkryssinga blei ei lita utfordring. Gleda var stor den dagen eg fekk tilbod om å vere trainee i komitéen for likestilling- og ikkje-diskriminering i Parlamentari-karforsamlinga, og eg takka sjølvsagt ja til det. For det første har eg alltid hatt interesse for det temaet og for det andre så hadde eg minimal kunnskap om korleis Europarådet arbeida på dette feltet.

Vel framme i Strasbourg viste det seg at eg tilfeldigvis skulle bu i kollektiv med ei italiensk jente som også had-de fått traineeship gjennom ELSA. Saman tok me oss gjennom sikkerheitskontrollen og fann fram til avtaltmøtestad i det massive bygget der Parlamentarikarsamlinga haldt til den første dagen. Dagens høgdepunkt skjedde i løpet av den første halvtimen, då me møtte Generalsekretær Torbjørn Jagland på veg inn i heisen.

Line-Johanna Hanøy

Trainee gjennom STEP

"Dagens høgdepunkt skjedde i løpet av den første halvtimen, då me møtte Generalsekretær Torbjørn Jagland på veg inn i heisen".

BLOC magazine

NAME OF MAGAZINE 25

STEP

Andre arbeidsoppgåver eg hadde i løpet av traineeshipet mitt var å lage statistikk over kjønnsrepresentasjonen av kvinner og menn i dei ulike komitéane i Parlamentari-karforsamlinga. I tillegg gjorde eg undersøkjingar om dei ulike foreldrepermisjonssystema i Europarådet sine medlemsland, då dette var temaet for ein ny rapport som komitéen skulle utferdige.

Etter ei fl ott oppleving i Europarådet kan eg ikkje gjere noko anna enn å oppmode andre til å søkje på trainee-ship gjennom ELSA!

Gangane i bygget var lange i tillegg til at mange såg identiske ut, så dei første to vekene gjekk eg meg vill svært ofte og det hendte at eg måtte spørje om vegen til kontoret. I alt var me fem trainees som delte to kontor og som var utplasserte i ulike komitéar. Me blei raskt ein fast lunsj- og kaffi pause gjeng.

Det var sju personar som arbeida i Sekretariatet til likestillings- og ikkje-diskrimineringskomitéen, og det var desse som gav meg arbeidsoppgåver. Sekretariatet hadde ansvar for både administrative og materielle oppgåver knytta til likestillings- og ikkje-diskrimineringskomitéen sitt mandat.

Sjølve komitéen var samansett av parlamentsmedlem frå dei ulike medlemslanda og dei møttes om lag fi re ganger årleg, forutan dei fi re årlege sesjonane iParlamentarikarforsamlinga. Det blei heldt ein sesjon i Parlamentarikarforsamlinga i løpet av traineeshipet mitt, og det var veldig spennande å få ta del i både debattar og komitémøter den veka sesjonen varte.

Eit av høgdepunkta var å få oppleve Michelle Bachelet frå UN Women.

Arbeidsoppgåvene sekretariatet gav meg var veldig varierte. Under Parlamentarikarforsamlinga sin sesjon hadde eg ansvar for å lage plakatar på engelsk og fransk til eit møte som skulle haldast om æresdrap, og eg stod også på stand og informerte om Europarådet sin konvensjon sin konvensjon om førebyggjing og bekjemping av vald mot kvinner og vald i nære relasjonar.


"Etter et fl ott oppleving i Europarådet kan eg ikkje gjera noko anna enn å oppmode andre til å søkje på traineeship gjennom ELSA!".

26 NAME OF MAGAZINE

alt du trenger til studiestart!

Nesten

NAME OF MAGAZINE 27

ELSA International

Reisebrev fra Palermo

ICM - 400 ELSAere på Sicilia for å gjøre ELSA bedre"

Hva er ICM?

- International Council Meeting (ICM) er det høyeste organet i ELSA International og avhol-des i oktober/november og i mars/april hvert år.

- Her samles ELSA-medlemmer fra hele Europa i en uke for å diskutere felles utfordringer og dele erfaringer, samt fatte viktige beslutninger for organisasjonen og dens utvikling.

- På vår-ICM velges nytt styre i ELSA International.

- Hver nasjonalgrup-pe har ni plasser i sin delegasjon og plassene er åpne for alle som er medlemmer i ELSA. Ta kontakt med det til enh-ver tid sittende landssty-re som kan gi informas-jon om påmelding (i god tid før).

- Høsten 2011 ble ICM avholdt i Palermo, Italia. Våren 2012 ble det av-holdt på Algarvekysten i Portugal.

To ganger i året avholdes International Council Meeting (ICM) som er ELSA Internationals høyeste organ. Høsten 2011 ble møtet avholdt i Palermo, på solfylte Sicilia i Italia. ELSA Norge var representert med seks delegater. Ingen av oss hadde tidligere vært på ICM, men vi hadde alle hørt mye om det. Nå skulle det oppleves!

For oppleves må det. Ingen artikkel, bildeserie eller fi lmopp-tak kan beskrive hvordan det føles når ca 400 jusstuden-ter fra hele Europa er samlet på ett hotell for en hel uke for å bli kjent med og forbedre denne fantastiske organisasjonen vi er en del av.

Jeg kan imidlertid si litt om rammene for møtet og om enkelte konkrete saker som ble tatt opp under ICM Palermo. Det er stort sett ELSA-faglig program hele dagen og sosialt program om kvelden og utover nettene.

Møtet varer i syv dager og består av tre plenum-sesjoner hvor det gis diverse presentasjoner og hvor vedtak fattes. Resten av dagene tilbringes i workshop sammen med de som jobber med samme ansvarsområde som deg (president, økonomiansvar-lig osv.). Her deler man erfaringer, diskuterer felles utfordringer og forbereder saker til plenum. Det avholdes også ”training”, dvs. organisatorisk eller faglig opplæring. I tillegg avholdes vanligvis en konferanse om et aktuelt juridisk tema. I Palermo handlet denne om internasjonal korrupsjon.

Helene Frich Hanøy

PresidentELSA Norge

BLOC magazine

28 NAME OF MAGAZINE

ELSA International

Det sosiale programmet spenner fra temafester og galla ball til ELSA-vision contest (ELSAS svar på Eurovision). Man har dermed rikelig med tid til å bli kjent med de andre medlemmene i tillegg til alt det ELSA-faglige påfyl-let man får i løpet av uken.

Workshopene er preget av temaer som er av sentral betyd-ning innen de ulike ansvarsområdene. Vi diskuterte alt fra fundraising, til kontakt med ELSA alumni. Videre hadde vi en gjennomgang av nettportalen ELSA Online. ELSA Online har vært planlagt i fl ere år men er enda ikke oppe og går. Det internasjonale styret kunne imidlertid forsikre oss om at de jobbet med saken, men at den neppe ville bli klar i løpet av inneværende styreperiode.

En annen spennende sak som ble tatt opp i workshop og plenum er ELSAs nye prosedyrekonkurranse om men-neskerettigheter som vil arrangeres for første gang i år 2012/2013. Konkurransen avholdes i samarbeid med Europarådet og vil etter planen fi nne sted i Den Europeis-ke Menneskerettighetsdomstolen (EMD) i Strassbourg. Premien vil være traineeship i EMD!

En annen av de sentrale sakene under ICM Palermo var opptak av nye medlemmer, ELSA France og ELSA Azerbaijan. Begge nasjonalgruppene har tidligere hatt observatørstatus og fristet nå å få fullverdig medlemskap. De ble begge stemt inn med god margin. Dette løftet stemningen og humøret på alle som var til stede under avslutningsplenum på (sedvanlig) overtid natt til søndag før avreise.

"Wig party" i Palermo!

Våren 2012 ble ICM avholdt i Albufeira på Algarve-kysten i Portugal. På vårens ICM avholdes det valg av nytt styre i ELSA International. Det er spennende å se hvem som tar over ELSA-huset i Brussel. Alle med-lemmer av ELSA kan stille til valg, så om du har vært aktiv i ELSA en stund og ønsker et år helt utenom det vanlige i Brussel, er dette noe du bør vurdere.

"Ønsker du et år helt utenom det vanlige i Brussel, er dette noe du bør vurdere"

Videre søker ELSA UK om medlemskap og man vil vurdere en permanent utvidelse av det internasjonale styret med en egen Vice President Moot Court Com-petitions (prosedyrekonkurranser). Dette er bare noen av de spennende sakene som skal behandles og vi i den norske delegasjonen gleder oss allerede.

I den kommende styreperioden 2012/2013 vil ICM avholdes i Georgia og Tyskland.

Bli med på ICM du óg og få en uforglemmelig opplevelse!

BLOC magazine

30 NAME OF MAGAZINE

Karriere i oljehovedstaden?

Som det fremste advokatfirmaet i Stavanger-området arbeider vi med store og svært spennende saker innen Norges viktigste og mest fremgangsrike næring. For å imøtekomme en stadig økende oppdragsmengde trenger vi flere dyktige og engasjerte medarbeidere innen fagområdene transaksjoner, olje og gass samt prosedyre. Både vårens og høstens kandidater er velkomne til å søke.

Les mer om karrieremuligheter på schjodt.no.

Søknad sendes til [email protected]

bloc magazine

Documents