blåreseptforskriften §§ 5 og 6 forvaltning av produkt- og ... · blåreseptforskriften §§ 5 og...

Blåreseptforskriften §§ 5 og 6 – Forvaltning av produkt og prislisten – Delrapport 3 Stomi 05/2015

1

Blåreseptforskriften §§ 5 og 6

Forvaltning av produkt- og prislisten

Delrapport 3 Stomi

22. mai 2015


2

Heftets tittel: Blåreseptforskriften §§ 5 og 6

Forvaltning av produkt- og prislisten

Delrapport 3 Stomi

Utgitt: 05/2015

Utgitt av: HELFO drift, Seksjon 1

Ansvarlig: Lise Krey Antonsen

Ida Marie Andrén

Forfattere: Silje Sofie Tellevik

Anders Nybøe

Kristin S. Bechmann

Anne Hilde Vale

Ressurspersoner fra: HELFOs fagråd i Stomi

HELFO kontroll

HELFO drift, Seksjon 1


3

Innhold Sammendrag ...................................................................................................................... 5

1 Innledning ................................................................................................................... 7

1.1 Utvikling av blåreseptforskriften §§ 5 og 6 ................................................................ 7

1.2 Formål med gjennomgang av blåreseptforskriften §§ 5 og 6 ....................................... 7

1.2.1 Mål................................................................................................................ 8

1.2.2 Delmål ........................................................................................................... 8

1.3 Formål med Delrapport 3 Stomi ............................................................................... 8

2 Kostnadsutvikling ......................................................................................................... 8

2.1 Kostnadsutvikling §§ 5 og 6 .................................................................................... 8

2.2 Kostnadsutvikling § 5 ............................................................................................. 9

3 Stomi ......................................................................................................................... 10

3.1 Regelverk ............................................................................................................ 10

3.2 Generelt om stomi ................................................................................................ 11

4 Kostnadsutvikling og fordeling ....................................................................................... 13

4.1 Utvikling i refusjon og antall brukere ....................................................................... 13

4.2 Fordeling av refusjonsutgiften på overordnet nivå ..................................................... 14

4.3 Utvikling i refusjon for utvalgte produktgrupper ........................................................ 15

4.4 Utvikling i refusjon per produktgruppe ..................................................................... 16

4.5 Årsak til kostnadsutviklingen .................................................................................. 17

5 Volum og skiftefrekvens ............................................................................................... 19

5.1 Antall produkter og bruk ........................................................................................ 19

5.2 Skiftefrekvens ...................................................................................................... 19

5.2.1 Endelsposer .................................................................................................. 20

5.2.2 Todelsplater .................................................................................................. 20

5.2.3 Todelspose .................................................................................................... 21

6 Hjelpemateriell ............................................................................................................ 22

6.1 Hjelpemateriell ..................................................................................................... 22

6.1.1 Posedeodoranter ............................................................................................ 23

6.1.2 Tetningsprodukter .......................................................................................... 24

6.2 Hjelpemateriell – kompresser ................................................................................. 26

6.3 Hjelpemateriell – poseovertrekk ............................................................................. 28

6.4 Hjelpemateriell - som må rekvireres spesielt av lege ................................................. 28

6.4.1 Plasterfjernemidler ......................................................................................... 29

6.5 Hudfilm og Barrierekremer ..................................................................................... 30

6.5.1 Barriereprodukter på produkt- og prislisten for stomi.......................................... 30

6.5.2 Barriereprodukter på produkt- og prislisten for inkontinens ................................. 33

6.6 Brokkbind, fikseringsbelte og fikseringsbind ............................................................. 34

7 Utleverer .................................................................................................................... 37


4

7.1 Uttaksmønster ...................................................................................................... 38

8 Leverandører .............................................................................................................. 40

8.1 Coloplast ............................................................................................................. 40

8.2 Dansac and Hollister ............................................................................................. 40

8.3 Convatec ............................................................................................................. 40

9 Veiledning, opplæring og hjelp ...................................................................................... 41

9.1 Sykehus .............................................................................................................. 41

9.2 Utdanning ............................................................................................................ 41

9.3 Hjemmesykepleie ................................................................................................. 41

9.4 Brukerorganisasjon ............................................................................................... 42

9.5 Leverandører og utleverer ...................................................................................... 42

10 Skillet mellom inkontinens, urinretensjon og stomi ....................................................... 43

11 Forslag til tiltak i området stomi ................................................................................. 44

Vedlegg 1: Eksempler på ulike typer stomi ............................................................................ 45

Vedlegg 2: Inndeling av produkt typer .................................................................................. 47

Vedlegg 3: Inndeling av produkt- og prislisten for Stomi ......................................................... 50

Vedlegg 4: Antall brukere og endring antall brukere pr produktgruppe, 2010-2014 .................... 53

Vedlegg 5: Oversikt over refusjon per produkt for 50 produkter med høyest refusjon 2014 ......... 54

Vedlegg 6: Oversikt over refusjon og antall brukere pr leverandør 2010-2014 ........................... 55


5

Sammendrag

Refusjon av medisinsk forbruksmateriell og næringsmidler etter blåreseptforskriften §§ 5 og 6

genererte en utgift på totalt 2,285 milliard kroner i 2014. Det var 343 727 personer som hentet ut

produkter oppført i produkt- og prislistene. Både antall brukere og refusjonen øker hvert år. De

siste tre årene har det vært en reduksjon i refusjonsøkningen fra henholdsvis 7,6 %, 6,0 % til 5,4

%. Noe av årsaken til reduksjonen i refusjonsøkningen er HELFOs forvaltning av ordningen. Det er

også gjennomført flere tiltak som har bidratt til mer riktig bruk av produkter innen § 5, medisinsk

forbruksmateriell.

De fire områdene som utgjør størst refusjonskostnader i blåreseptforskriften § 5 er inkontinens,

stomi, diabetes og urinretensjon. Inkontinens og diabetes viser en mindre økning i utgift enn

tidligere. I 2013 gjennomførte HELFO tiltak som ser ut til å ha bremset utviklingen på økning i

refusjonsutgifter. For urinretensjon har det vært en større økning i refusjon som kan skyldes større

økning i antall brukere sammenlignet med de andre områdene. Stomi er det området som har økt

mest i refusjonskostnader. Det har ikke vært noen stor økning i antall brukere innen stomi.

En stomi er en kunstig kroppsåpning fra et organ ut av huden. Det finnes ulike varianter av

stomier. Personer som får utført et slikt inngrep vil ha behov for å stelle og bandasjere

kroppsåpningen. Det er behov for et vidt spekter av medisinsk forbruksmateriell, da det er viktig

med individuell tilpassing av utstyr. Dette gjelder både i forhold til sykdomsforløp, livsstil og

stomitype.

I 2014 var det 18 525 brukere som fikk utlevert medisinsk forbruksmateriell ved stomi for

tilsammen 484,1 millioner. Det var en økning på 41 millioner (9,3 %) fra 2013 til 2014. Totalt har

det vært en økning på over 120 millioner i refusjon de siste fire årene. Hver bruker av medisinsk

forbruksmateriell ved stomi får høyere og høyere stønad hvert år.

HELFO mener at ca. 70 % av refujonsutgiftene gikk til utlevering av det som må anses som

hovedproduktene i stomiområdet nemlig poser og plater. Over 14 300 personer i 2014 hadde en

stomi med behov for bandasjering med pose.

I tillegg er det mange produkter som kan benyttes som hjelpemateriell. Økt bruk av slik type

materiell er en stor årsak til kostnadsøkningen. Disse produktene utgjorde 22,3 % av de totale

refusjonsutgiftene i 2014. 85,2 % av brukerne hentet ut slike produkter.

Ut fra antall utleverte poser og plater, ser det ut som at de aller fleste brukere holder seg innenfor

faglige anbefalinger for skifte av bandasjen. Det er allikevel over 20 % av antall utleverte poser

som er gitt ut til brukere som har tatt ut større mengde i gjennomsnittsforbruk per år enn anbefalt

skiftefrekvens. Tilsvarende er det over 40 % av antall plater som er levert til brukere som har tatt

ut større mengde produkter enn anbefalingene.

Økningen for de to gruppene for hjelpemateriell («Hjelpemateriell» og « Hjelpemateriell – som må

rekvireres av lege») utgjorde 46 % av total økning på 41 millioner 2013-2014. Disse to gruppene

har økt med over 50 millioner fra 2010 til 2014.

I 2014 ble det utbetalt refusjon for tetningsprodukter for til sammen ca. 43,7 millioner kroner. Til

sammenligning ble det utbetalt ca. 18 millioner for tilsvarende produkter i 2010. Disse produktene

skal bidra til å hindre lekkasje, noe som er en av de største utfordringene for personer med stomi.

Det var til sammen 10 386 brukere som fikk utlevert hjelpemateriell som må rekvireres spesielt av

lege i 2014. Det har vært en stor økning av antall brukere siden 2010 da det var 6 592 brukere av

slike produkter.

I 2014 ble det utbetalt refusjon for 18,8 millioner i plasterfjernemidler. Til sammenligning ble det

utbetalt refusjon for 4,0 millioner i 2010.


6

Hudproblemer rundt stomien er et vanlig problem for de fleste stomipasienter. Barriereprodukter

skal beskytte og behandle huden fra stomiinnhold og klebere. I 2014 ble det utbetalt refusjon for

2,6 millioner i barrierekremer for personer med stomi. Til sammenligning var det utlevert

barrierekremer i 2010 for 1,5 millioner. I 2014 ble det utbetalt refusjon for 8,6 millioner i hudfilm

for personer med stomi. Dette er en økning på 3 millioner siden 2010.

På produkt- og prislisten for stomi finnes det ulike belter. Beltene har ulik strekkfasthet, bredde og

størrelse. Produktene har forskjellig formål i tillegg til at det er ulike vilkår forbundet med å få

stønad til slike produkter. Det er ikke klare krav til produktenes egenskaper og det er et uklart

skille mellom hvilke produkter som står oppført hvor i dagens produkt- og prisliste. Det skiller også

mye i pris på produktene.

Medisinsk forbruksmateriell på blå resept utleveres hos apotek eller bandasjist. Det er

bandasjistene som har høyest andel refusjonskostnad innen stomi, selv om apotekene har flest

brukere. Refusjon per bruker er betydelig høyere hos bandasjist enn apotek, men refusjon per

bruker øker både for bandasjist og apotek.

Det er tre leverandører som har et bredt utvalg av medisinsk forbruksmateriell ved stomi. Coloplast

Norge, Dansac and Hollister Norge og Convatec Norway. Produkter fra disse leverandørene stod for

82,7 % av totale refusjonskostnadene innen stomi i 2014.

Leverandørene av stomimateriell har høy kompetanse på fagområdet. Det finnes et spekter av

nettbaserte tjenester og verktøy som leveres av bransjen, både støtteprogram og guider til

helsepersonell, og til brukerne selv.

HELFO har fått informasjon om at det er stor bekymring knyttet til kompetansen innen stomi. Det

er få stomisykepleiere i Norge. Det beskrives at det er behov for bedre veiledning og oppfølgning

av brukerne og at dette behovet per i dag dekkes i stor grad av utleverer. Utlevererne tilbyr blant

annet hjemmebesøk der bruker får hjelp til valg av utstyr.

I 2008 ble ett hjemmelspunkt i blåreseptforskriften delt inn i tre nye hjemmelspunkt henholdsvis

inkontinens, urinretensjon og stomi. Det er flere medisinske tilstander som er av en slik art at

brukeren vil ha behov for produkter under flere av disse hjemmelspunktene. I 2014 var det i

underkant av 20 000 brukere som benyttet en kombinasjon av resepter på inkontinens, stomi og

urinretensjon.


7

1 Innledning

1.1 Utvikling av blåreseptforskriften §§ 5 og 6

HELFO har ansvaret for medisinsk forbruksmateriell som dekkes med hjemmel i folketrygdloven §

5-14 (blåreseptforskriften). HELFO har påbegynt en nærmere gjennomgang av de største

produktområdene jf. statsbudsjett for budsjettåret 2015.1

Det er utarbeidet en plan for gjennomgang av blåreseptforskriften §§ 5 og 6 i samarbeid med

Helsedirektoratet. Videre er utviklingsarbeidet formulert i Helsedirektoratets mål og

disponeringsbrev til HELFO og i HELFOs virksomhetsplan. Gjennomgangen er planlagt med 6

delrapporter som tar for seg ulike områder av §§ 5 og 6 i blåreseptforskriften. Delrapportene er

ment å bygge på hverandre, samtidig som det er utarbeidet mål og delmål for hver enkelt rapport.

Siste delrapport er planlagt ferdig i desember 2016.

Område Oppstart Ferdigstilt

Urinretensjon Mars 2013 Juni 2013

Inkontinens August 2013 Mars 2014

Stomi Juli 2014 Mars 2015

Næringsmidler April 2015 Desember 2015

Diabetes Januar 2016 Mai 2016

Glukosemåling ved IV Januar 2016 Mai 2016

Resterende områder Juni 2016 Desember 2016

Tabell 1: Plan for gjennomgang av områder

Dette er tredje delrapporten i den planlagte gjennomgangen. Første delrapport

«Blåreseptforskriften §§ 5 og 6, Forvaltning av produkt- og prislisten, Delrapport 1 Urinretensjon»

ble fullført 28. juni 2013. Andre delrapport «Blåreseptforskriften §§ 5 og 6, Forvaltning av produkt-

og prislisten, Delrapport 2 Inkontinens» ble fullført 4. juli 2014.

Med bakgrunn i gjennomgangen av produktområdene urinretensjon og inkontinens, ble det i

statsbudsjett for 2015 foreslått tiltak med en beregnet innsparing for folketrygden på anslagsvis

41,7 millioner kroner.

Fjerning av produkter for personer med inkontinens og urinretensjon

Justering av avansen til utleverer for inkontinens og urinretensjon

HELFO har ansvar for gjennomføringen av tiltakene som er besluttet av Stortinget i statsbudsjett

for 2015. Både iverksettelse og gjennomføring av tiltakene er en del av utviklingsarbeidet på

området.

1.2 Formål med gjennomgang av blåreseptforskriften §§ 5 og 6

En helhetlig gjennomgang av området skal bidra til å vurdere ordningens evne til å imøtekomme

brukernes rettigheter til kompensasjon for nødvendige utgifter til medisinsk forbruksmateriell og

næringsmidler ved sykdom. Samtidig skal ikke folketrygden påføres unødvendige utgifter.

1 Prop. 1 S (2014-2015) Helse- og omsorgsdepartementet, kap. 2751 Legemidler mv. – post 72 Medisinsk forbruksmateriell


8

Denne helhetlige gjennomgangen skal bidra til utforming av prismodell og avansestruktur,

fremtidig plan for periodisk og metodisk oppfølging og evaluering av ordningen. I tillegg skal det

vurderes hvilke produkter det gis støtte til, utleveringsmetode, antallsbegrensning samt vilkår for å

få medisinsk forbruksmateriell på blå resept. Formålet er å sikre rett prioritering og god

kostnadskontroll. HELFO ønsker å utforme en forvaltning som er forutsigbar, gjennomsiktig og

etterprøvbar for alle parter.

Figur 1: Overordnet modell for gjennomgang

Det er benyttet en overordnet modell for å utarbeide mål og delmål. Elementene i denne modellen

har betydning for ordningens funksjon og det kan benyttes ulike virkemidler og metoder for hvert

av disse elementene for å nå målene. Tiltak på kort og lang sikt vil bli vurdert opp mot mål og

delmål.

1.2.1 Mål

Bruker får rett produkt til kostnadseffektiv pris

1.2.2 Delmål

HELFO skal ha et effektivt system for styring av området

HELFO skal tilrettelegge for at bruker får rett produkt

HELFO skal jobbe aktivt for at produktet har riktig pris

HELFO skal jobbe aktivt for at det er riktig avanse til utleverer

HELFO skal tilrettelegge for at det utleveres rett volum av produktene

1.3 Formål med Delrapport 3 Stomi

Dagens praksis for refusjon av medisinsk forbruksmateriell ved stomi skal beskrives i rapporten.

Den skal ta for seg brukernes rettigheter og behov, struktur og innhold i produkt- og prislisten,

kostnadsutvikling og markedssituasjon. I tillegg skal den foreslå mulige endringstiltak på kort og

lang sikt.

HELFO ønsker å avdekke de utfordringer man er stilt overfor, og komme med synspunkter på

hvordan ordningen kan forvaltes i fremtiden.

2 Kostnadsutvikling

2.1 Kostnadsutvikling §§ 5 og 6

Refusjon av medisinsk forbruksmateriell og næringsmidler etter blåreseptforskriften §§ 5 og 6

genererte en utgift på totalt 2,285 milliard kroner i 2014 (godkjent beløp utbetalt utleverer). Det

var 343 727 personer som hentet ut produkter oppført i produkt- og prislistene for medisinsk

forbruksmateriell og næringsmidler. Det er en økning på 3,6 % (11 854 personer) fra 2013.

Regelverk

Produkt Pris Avanse Volum REFUSJON


9

Refusjonen økte med 117 millioner sammenlignet med 2013, noe som utgjør en økning på ca. 5,4

%. Til sammenligning var det en økning på ca. 6 % (123,1 millioner) fra 2012-2013 og ca. 7,6 %

fra 2011-2012. Dette viser at det er en reduksjon i refusjonsøkningen de siste tre årene.

Reduksjonen i økningen er fordelt på begge paragrafer.

Tabell 2: Økning i refusjon per år §§ 5 og 6

Noe av årsaken til reduksjonen i refusjonsøkningen er HELFOs forvaltning av ordningen. Det gjøres

i dag grundigere vurderinger av nye produkter som tas inn i ordningen, spesielt med tanke på

risiko for feilbruk. Det utføres i større grad prissammenligning av produktene og vurderinger av

fremtidige kostnader for trygden som konsekvens av oppføring av nye produkter i ordningen. I

tillegg forhandler HELFO oftere pris, og resultatet er at nettopris blir lavere enn det som ble søkt

inn i større grad enn før.

Det er også gjennomført flere tiltak som har bidratt til mer riktig bruk av produkter innen § 5,

medisinsk forbruksmateriell.

2.2 Kostnadsutvikling § 5 Det ble utbetalt refusjon for totalt 1,95 milliard kroner for medisinsk forbruksmateriell på blå resept

i 2014. Refusjonen økte totalt med 91 millioner (4,9 %) sammenlignet med utbetalt refusjon for

2013. Denne økningen er noe mindre enn økningen på 96,5 millioner (5,5 %) året før (2012-

2013).

Antall brukere som tar ut medisinsk forbruksmateriell øker hvert år. I 2014 var det en økning på

totalt 10 522 brukere sammenlignet med 2013. Denne økningen i antall brukere er større enn året

før, der økningen var på 2 805 personer (2012-2013). Selv om det var en større økning i antall

brukere i 2014, var det likevel en reduksjon i refusjonsøkningen på medisinsk forbruksmateriell.

Dette viser at HELFOs forvaltning reduserer refusjonsøkningen tross at flere personer mottar

stønad gjennom ordningen.

Figur 2: Refusjonsutvikling § 5, 2010-2014

2010-2011 2011-2012 2012-2013 2013-2014

Økning §§ 5 og 6 6,4 % 7,6 % 6,0 % 5,4 %


10

Tabell 3 viser kostnadsutviklingen for medisinsk forbruksmateriell. Det er for områdene

inkontinens, stomi, diabetes og urinretensjon det utbetales mest i stønad.

Inkontinens og diabetes viser en mindre økning i utgift enn tidligere. Figur 2 viser at disse to

kurvene flater mer ut. I 2013 gjennomførte HELFO tiltak for disse to områdene. Tiltakene ser

dermed ut til å ha bremset utviklingen på økning i refusjonsutgifter for inkontinens og diabetes.

Det ble for området diabetes gjennomført tiltak om ny forskrivning av blodsukkerstrimler. Fra 1.

april 2013 ble det krav om at antall teststrimler per døgn til blodsukkermåling skal oppgis på

resepten. Dette kan være medvirkende årsak til kostnadsutviklingen.

Det ble for området inkontinens innført en antallsbegrensning for barriereklut. Fra 1. oktober 2013

ble det satt et maksimalt uttak på én klut per dag for personer med irritasjonsdermatitt (utslett

knyttet til inkontinens). Tiltaket har ført til at kostnadene for området har gått ned.

Tabell 3 viser refusjonsutgiften, hvor mange brukere som mottok stønad og gjennomsnittlig stønad

per bruker for de fire største områdene. I tillegg vises endringene fra 2013-2014 i parentes.

Tabell 3: Oversikt over total refusjon, antall brukere og refusjon pr bruker og endring 2013-2014 i parentes

For områdene stomi og urinretensjon er det fortsatt en større økning i refusjonsutgiftene

sammenlignet med inkontinens og diabetes. Det er ikke gjennomført større tiltak for stomi og

urinretensjon.

For urinretensjon, har det vært en større økning i antall brukere sammenlignet med de andre

områdene, noe som kan være med på å forklare refusjonsøkningen.

Det har ikke vært noen stor økning i antall brukere innen stomi. På dette området er det i

hovedsak økt stønad per bruker som er årsak til refusjonsøkningen. Dette beskrives nærmere i

denne rapporten.

3 Stomi 3.1 Regelverk Etter blåreseptforskriften § 5 punkt 5 ytes det stønad til «Stomiposer og annet materiell som må

skiftes med visse mellomrom pga. stomier fra tarm og urinveier. Når det ytes stønad til stomiposer

kan det også ytes stønad til stomitang.»

Tilhørende rundskrivstekst:

«Refusjonsberettiget stomiutstyr, se separat produkt- og prisliste.

Etter praksis dekkes nødvendig stomiutstyr også for personer med midlertidig utlagt

tarm/urinleder. Ved parastomalt brokk regnes brokkbind som stomiutstyr. Det kan dekkes utgifter

til inntil to brokkbind pr. kalenderår.»

Total refusjon Antall brukereGjennomsnitt ref

per bruker

Inkontinens 633,4 mill (+ 1,5 %) 174 000 (+ 2 %) 3 640,- (- 0,42 %)

Stomi 484,1 mill (+ 9,3 %) 18 500 (+ 2,3 %) 26 133,- (+ 6,8 %)

Diabetes 479,5 mill (+2,9 %) 119 000 (+ 2,8 %) 4 028,- (+ 0,15 %)

Urinretensjon 324,3 mill (+ 8,5 %) 20 200 (+ 7,3 %) 16 002,- (+ 1,1 %)


11

I dag er det ikke behov for bruk av stomitang og produktet er derfor ikke tilgjengelig på blå resept.

Det foregår et arbeid rundt forskriftens ordlyd. HELFO bistår i arbeidet og har blant annet foreslått

fjerning av siste del som omhandler stønad til stomitang.

3.2 Generelt om stomi

I utgangspunktet tenker nok de fleste på stomi som utlagt tarm eller pose på magen, men

begrepet stomi omfatter mye mer enn dette. Det finnes et stort spekter av ulike varianter av

stomier. Det er mange ulike operasjonsmetoder og mange ulike organer som det kan lages en

kunstig kroppsåpning ut av huden fra. Personer som får utført et slikt inngrep vil ha behov for å

stelle og bandasjere kroppsåpningen.

Det kan være behov for å bandasjere med en pose for å ta imot for eksempel urin eller avføring,

men det er også stomier som ikke trenger slike poser. Det kan også være behov for å tømme eller

skylle åpningen. Det finnes for eksempel varianter der stomien har to åpninger. Der vil avføring

komme ut av den ene åpningen, mens den andre åpningen fører ned mot endetarmen. Det

benyttes ulike operasjonsteknikker der det lages oppsamlingslomme/reservoar for urin eller

avføring. Slike reservoar kan for eksempel lages av tynntarm og innholdet kan videre ledes ut

gjennom en stomi. En kontinent stomi må tømmes, og dekkes med bandasje mellom tømmingene.

Innholdet som kommer ut kan variere veldig i konsistens og mengde. Det er stor variasjon fra

person til person selv om stomitypen er den samme. Samme person vil også oppleve stor variasjon

i forhold til sykdomsperioder, matvaner og andre endringer. Dette fører igjen til ulikt behov for

skift av bandasjen og ulikt behov for produkter. En person kan ha flere stomier som krever ulik

bandasjering og stell.

De mest vanlige stomitypene er:

Colostomi – stomi fra tykktarm

Ileostomi – stomi fra tynntarm

Urostomi – stomi fra urinveiene

Det er store individuelle forskjeller og vanskelig å inndele produktene som trengs etter type stomi.

Det er derfor komplisert å benytte statistikk om uttak av medisinsk forbruksmateriell på blå resept

for å inndele brukerne i grupper. Det er viktig å ha kunnskap om stomi og kompleksiteten i

brukernes behov for å gjøre de riktige prioriteringene i dette området.

Se vedlegg 1 for mer informasjon om ulike stomier.

Det er mange årsaker til at en person har en stomi:

Kreft i tarm, blære eller indre kjønnsorganer.

Betennelse i tykktarm og/eller tynntarm.

Senkomplikasjoner av kroniske lidelser. For eksempel MS og ryggmargsbrokk hvor

pasienter blir inkontinent for urin/avføring.

Skader. Ved for eksempel trafikkulykker, kniv- eller skuddskader.

Medfødte misdannelser.

På grunn av medisinske fremskritt har de fleste pasienter i dag en midlertidig stomi framfor en

permanent stomi.2

Tykktarmskreft er en av de vanligste kreftformene. Hver dag får 10 nye personer i Norge

diagnosen colon eller rektal kreft.3 Kirurgisk inngrep for fjerning av tumor fører som oftest til

2 http://ndla.no/nb/node/72645?fag=52

http://ndla.no/nb/node/72645?fag=52


12

stomi. Forekomsten av kreftformen har innvirkning på forekomsten av stomi, da det er en stor

gruppe av brukere som har fått stomi av denne årsaken. Det er ikke uvanlig å lage en midlertidig

tynntarms stomi i en periode mens pasienten får kreftbehandling. Noen ganger blir det

komplikasjoner som fører til at den planlagte tilbakelegging av tarmen ikke kan gjennomføres.

Reoperasjoner forekommer, noe som kan endre behovet for forbruksmateriell.

De fleste sykehus har kompetanse til å operere stomi. I hovedsak er det Universitetssykehusene

som har spesialkompetanse på colorektal kirurgi og operasjon for ulike varianter av reservoar.

Det beskrives fra fagpersoner at det opereres mange avlastende stomier nå. En bøylestomi er en

stomi som man vanligvis skal ha for en kortere periode. Slike stomier sitter høyt på tynntarmen

slik at avføringen er etsende og tyntflytende. Ofte er stomien lav og vanskelig å bandasjere. Det er

økt behov for tilleggsutstyr for slike stomier. Det er viktig at HELFO følger med i utviklingen i

operasjonsmetodene, da disse vil kreve ulikt behov for medisinsk forbruksmateriell og dermed

påvirke forbruket.

Samtidig er det brukere som har levd med en stomi i flere tiår. Disse brukerne er avhengig av

produktene som fungerer for sin stomi. Det er derfor viktig å beholde stort produktsortiment på

produkt- og prislisten.

Bandasjeringen til stomi kan deles i to hovedtyper; en-dels og to-dels system. Disse systemene

kan igjen være lukket eller åpen. Det finnes mange ulike størrelser i poser og ulike størrelser i

plater og kombinasjoner av dette. Det er ulike platetyper og ulike koblinger mellom plater og

poser. Noen plater har ulike hullstørrelse og noen er ment til å klippes i for individuell tilpassing.

Noen poser er gjennomsiktige, mens andre har et hudfarget trekk. Det finnes utstyr som har filter

for å slippe ut luft fra posen og utstyr uten. Det er utallige kombinasjoner av disse egenskapene

med ulike leverandører som gjør dette til et meget komplekst område når det kommer til valg av

riktig produkt. For kort forklaring med bilde av hovedtypene av stomiutstyr se vedlegg 2.

3 http://www.kreftregisteret.no/en/Cancer-prevention/Screening-for-colorectal-cancer/


13

4 Kostnadsutvikling og fordeling

4.1 Utvikling i refusjon og antall brukere Det er tidligere beskrevet i kapittel 2.2 at det ble utlevert medisinsk forbruksmateriell ved stomi for

484,1 millioner kroner i 2014.

Figur 3: Kostnadsutvikling for stomi 2010-2014

Området stomi var det området som økte mest i kroner og prosent fra 2013 til 2014 sammenlignet

med de andre områdene i blåreseptforskriften § 5.

Tabell 4: Oversikt refusjon, antall brukere og refusjon pr bruker, 2010-2014 (inkl frikort)

Tabell 4 viser at det har vært en stor økning i refusjon innen stomi de siste årene. Økningen øker

fra år til år. Det var en økning i totale refusjonsutgifter innen området på 41 millioner (9,3 %) fra

2013 til 2014. Totalt har det vært en økning på over 120 millioner de siste fire årene.

I 2014 var det 18 525 brukere som fikk utlevert produkter etter blå resept på hjemmelspunkt 505.

Antall brukere har økt noe, men prosentvis var økningen for refusjonen høyere enn økningen i

antall brukere. Økningen i antall brukere kan dermed bare forklare en liten del av

refusjonsøkningen.

2010 2011 2012 2013 2014

Refusjon 363 570 322kr 385 334 815kr 408 908 777kr 443 039 278kr 484 106 905kr

Endring kr 21 764 493kr 23 573 962kr 34 130 500kr 41 067 627kr

Endring % 6,0 % 6,1 % 8,3 % 9,3 %

Brukere 17 323 17 891 17 543 18 102 18 525

Endring antall 568 -348 559 423

Endring % 3,3 % -1,9 % 3,2 % 2,3 %

Refusjon pr bruker 20 988kr 21 538kr 23 309kr 24 475kr 26 133kr

Endring kr 550kr 1 771kr 1 166kr 1 658kr

Endring % 2,6 % 8,2 % 5,0 % 6,8 %


14

Gjennomsnittlig refusjon per bruker har gått opp fra kr 24 475,- i 2013 til kr 26 133,- i 2014, en

økning på 6,8 %. Hver bruker av medisinsk forbruksmateriell ved stomi får høyere og høyere

stønad hvert år. Det var en nedgang i antall brukere 2011-2012, mens kostnadene fortsatte å øke.

Dette gjenspeiles også under refusjon pr bruker i gjennomsnitt i denne perioden.

Kostnadsutviklingen skyldes i stor grad økt stønad til den enkelte bruker i form av annet og nytt

materiell. Prisene på produktene i området er ikke endret.

Det er opprettet mange grupper på flere nivåer for å dele inn produktene som er oppført i produkt-

og prislisten for stomi. Mange av gruppene har veldig like navn, men produktene har ulike

egenskaper som er vektlagt i tidligere forvaltning av listen, som igjen har gitt egne grupper og

egne referansepriser i inndelingen. På det laveste nivået for inndeling, er det 97 ulike

artikkelgrupper av produkter på produkt- og prislisten for stomi.

Se vedlegg 3 for inndeling og gruppenavn.

4.2 Fordeling av refusjonsutgiften på overordnet nivå For å få en bedre oversikt over brukergruppen og fordelingen av refusjonen de får, har HELFO

inndelt refusjonsutgiftene for 2014 på et overordnet nivå.

Tabell 5: Refusjon og antall brukere fordelt mellom hovedproduktgrupper for stomi, 2014

Innad i «Poser» i tabellen over er både endels og todels poser. Tabellen viser derfor hvor mange

brukere som hadde en stomi der det kom ut avføring eller urin slik at de benyttet en eller annen

form for pose. Denne oversikten viser at 77,3 % av 18 525 brukere hadde behov for en bandasje

med pose. Det vil si at over 14 300 personer i 2014 hadde en stomi med behov for bandasjering

med pose.

Gruppen «Plater» er platene som tilhører todels bandasjene. Nesten halvparten av de som tok ut

medisinsk forbruksmateriell for stomi benyttet seg av plater. Det vil si at ca. 9000 brukere benyttet

seg av todels stomiutstyr i 2014. Dette viser at det er mest vanlig å benytte todels bandasje.

HELFO mener at for stomibrukere viser oversikten at ca. 70 % av refujonsutgiftene gikk til

utlevering av det som må anses som hovedproduktene i stomiområdet nemlig poser og plater.

«Hjelpemateriell» består av mange ulike produkter som i større og mindre grad er medisinsk

nødvendig for de ulike brukerne. Disse produktene utgjorde 22,3 % av de totale refusjonsutgiftene

i 2014. 85,2 % av brukerne hentet ut slike produkter. Denne utgiften og hvilke type produkter

dette er sees det nærmere på i kapittel 6.

Innad i gruppene «Urostomi, nefrostomi og kontinente stomier» er det et bredt spekter av ulike

produkter. Det finnes blant annet større urinposer for å samle opp urin, kateter, sprøyter og

bandasjer. Medisinsk forbruksmateriell til stomi fra urinveiene (urostomi), stomi fra nyrene

(nefrostomi) og stomier som ikke trenger poser (kontinente) ble benyttet av ca. 6 200 brukere i

2014. Det er sannsynlig at det er en blanding av brukere med og uten stomi som benytter disse

produktene. Se kapittel 10.

Sammendrag produktgrupper Refusjon

Andel av total

refusjon % Unike brukere

Andel av totalt

antall brukere %

Poser 238 394 795kr 49,2 % 14 320 77,3 %

Hjelpemateriell 107 726 266kr 22,3 % 15 784 85,2 %

Plater 100 063 188kr 20,7 % 9 033 48,8 %

Urostomi, nefrostomi og kontinente stomier 34 100 735kr 7,0 % 6 222 33,6 %

Annet stomi 3 821 921kr 0,8 % 1 621 8,8 %

Totalt 484 106 905kr 18 525


15

Det er vanskelig å vise klare tall på hvilke typer stomier som benytter hvilket materiell, da det

finnes ulike varianter og individuell tilpassing i forhold til hva som passer for den enkelte. Dette

gjelder både i forhold til sykdomsforløp, livsstil og stomitype.

4.3 Utvikling i refusjon for utvalgte produktgrupper

Figur 4: Utvikling refusjon på 9 utvalgte produktgrupper som utgjør 93 % av total i 2014

Figur 4 viser utviklingen for de 9 største produktgruppene som utgjør 93 % av total refusjon i

2014. Hensikten er å belyse hvilke produkter det leveres ut mest av og hvilken kostnadsutvikling

hver av gruppene har.

Utviklingstrekk man kan se er:

«Hjelpemateriell», grønn linje, øker betydelig etter 2012. (se kapittel 6.1)

«Hjelpemateriell – som må rekvireres spesielt av lege», lys rød linje, øker betraktelig. (se

kapittel 6.4)

«Endelsbandasjer - poser, endels, tømbare», gul linje, øker spesielt etter 2013. (se kapittel

4.4)

«Endelsbandasjer - poser, endels, lukket», «Todelsbandasjer - poser, todels» og

«Todelsbandasjer – plater» er alle produktgrupper som har høy refusjon og som øker. (se

kapittel 4.4)


16

4.4 Utvikling i refusjon per produktgruppe For å vise en mer detaljert oversikt over utviklingen har HELFO laget en tabell over refusjon i

kroner per produktgruppe fra 2010 til 2014.

Tabell 6: Refusjon pr produktgruppe, 2010-2014. Grønn laveste beløpene, rød/oransje høyeste beløp

Tabell 6 inneholder samme informasjon som figur 4. Men i tillegg viser tabell 6 refusjonsbeløp og

utvikling for alle produktgrupper.

Fargekodene indikerer rangering av størrelsen på beløpene for hvert år med rød og oransje som de

gruppene med høyest beløp. Denne fargekoden består i stor grad av det som er omtalt som

hovedprodukter under tabell 5 – poser og plater. Rød fargekode utgjør 72 % av total refusjon 2014

og 57 % av dette er hovedprodukter. Poser og plater fins også i påfølgende oransje og gul gruppe.

«Hjelpemateriell» er blitt en stor produktgruppe de siste årene med spesielt stor økning de 2 siste

årene.

For å skille ut de samme gruppenes kostnadsutvikling uavhengig av refusjonsbeløp, har HELFO

laget en tabell over årlige endringer i refusjon. Også her benyttes samme fargekoder som i tabell

6.

Prodgrkode Produktgruppe 2010 2011 2012 2013 2014

50515 Todelsbandasjer - plater 66 732 887kr 69 135 841kr 72 321 055kr 77 176 339kr 79 706 909kr

50506 Hjelpemateriell 38 209 097kr 41 708 961kr 46 485 301kr 58 737 244kr 71 037 378kr

50501 Endelsbandasjer - poser, endels, lukket 50 748 777kr 54 039 630kr 60 018 841kr 63 085 872kr 68 118 860kr

50517 Todelsbandasjer - poser, todels 58 635 230kr 61 093 886kr 61 410 462kr 63 821 201kr 65 756 617kr

50504 Endelsbandasjer - poser, endels, tømbare 43 451 966kr 46 019 098kr 49 908 821kr 53 051 720kr 61 540 455kr

50516 Todelsbandasjer - poser, todels 31 058 266kr 31 740 241kr 31 723 062kr 31 196 131kr 31 405 244kr

50509 Hjelpemateriell - som må rekvireres spesielt av lege 12 479 441kr 16 221 801kr 19 062 447kr 23 923 417kr 30 496 355kr

50521 Utstyr for kontinente stomier 18 416 788kr 18 221 149kr 18 855 733kr 19 790 200kr 21 806 440kr

50514 Todelsbandasjer - plater 18 612 901kr 20 147 629kr 20 386 774kr 20 819 122kr 20 356 279kr

50505 Endelsbandasjer - poser, endels, urostomi 7 424 570kr 8 252 022kr 8 982 301kr 9 669 884kr 9 699 900kr

50523 Utstyr for nefrostomi 3 830 972kr 4 233 404kr 4 948 653kr 5 414 647kr 6 350 500kr

50507 Hjelpemateriell - kompresser 4 663 362kr 4 905 407kr 4 646 853kr 4 949 848kr 5 829 644kr

50520 Urinposer til urostomi 3 837 051kr 4 401 494kr 4 663 099kr 5 262 244kr 5 654 364kr

50511 Irrigasjon - irrigasjonssett 1 012 734kr 998 755kr 1 011 576kr 1 086 619kr 1 145 830kr

50518 Todelsbandasjer - poser, plater, todels for barn 1 538 978kr 1 358 430kr 1 395 521kr 1 202 418kr 1 024 339kr

50503 Endelsbandasjer - poser, endels for barn 621 512kr 553 494kr 481 033kr 858 317kr 849 380kr

50522 Bind ved rektal blødning/sekresjon 470 345kr 505 734kr 496 691kr 586 542kr 657 393kr

50502 Endelsbandasjer - stomicap, endels 466 879kr 495 856kr 590 238kr 632 787kr 652 462kr

50513 Stomipropper 734 625kr 688 735kr 743 724kr 822 836kr 632 442kr

50521 & 50523 Utstyr for kontinente stomier & Utstyr for nefrostomi -kr 107 278kr 198 209kr 291 699kr 289 431kr

50519 Todelsbandasjer - stomicap, todels 269 864kr 230 584kr 204 769kr 214 193kr 283 713kr

50524 Oppsamlingspose ved redusert tarmfunksjon -kr -kr -kr 39 218kr 246 815kr

50508 Hjelpemateriell - poseovertrekk 106 333kr 118 465kr 161 485kr 170 826kr 242 163kr

50512 Irrigasjon - irrigasjonssett - løse deler 162 354kr 119 529kr 129 626kr 139 279kr 203 267kr

50506 & 50521 Hjelpemateriell & Utstyr for kontinente stomier 27 527kr 22 721kr 82 128kr 96 676kr 120 725kr

50510 Hjelpemateriell - stomitang 44 181kr 11 778kr -kr -kr -kr

50506 & 50523 Hjelpemateriell & Utstyr for nefrostomi 13 191kr 2 896kr 376kr -kr -kr

Uviss Endelsbandasjer - poser, endels for barn 488kr -kr -kr -kr -kr

Totalsum 363 570 322kr 385 334 815kr 408 908 777kr 443 039 278kr 484 106 905kr


17

Tabell 7: Årlig endring i refusjon pr produktgruppe, 2010-2014

Tabell 7 viser at spesielt økningen for «Hjelpemateriell» 2013-2014 var stor, og utgjorde 30 % av

den totale økningen dette året. Økningen for de to gruppene for hjelpemateriell («Hjelpemateriell»

og « Hjelpemateriell – som må rekvireres av lege») utgjorde 46 % av total økning på 41 millioner

2013-2014. Disse to gruppene har økt med over 50 millioner 2010-2014. Se kapittel 6 for

nærmere forklaring.

«Endelsbandasjer - poser, endels, tømbare» hadde også en betydelig større økning enn tidligere

(16 %) og stod for 21 % av den totale økningen i 2013-2014. Årsaken til økningen er økt uttak av

enkeltprodukter oppført i enkelte undergrupper i denne produktgruppen. Noen av produktene ble

innført i april 2014, mens andre har vært tilgjengelig i ordningen i flere år.

«Endelsbandasjer - poser, endels, lukket» og «Todelsbandasjer - poser, todels» har også hatt

markante deler av økningen. For endelsposene har 3 undergrupper pekt seg ut som årsak til

økningen der enkelte produktserier har hatt markant økning. Også her er det en kombinasjon av

produkter som har vært på listen over tid og nye produkter fra 2014. Felles for lukket endelsposer

og todels poser er at de begge har hatt svingninger i den årlige økningen. Lukket endelspose hadde

de største økningene 2011-2012 og 2013-2014, mens todelsposene også har hatt svingninger,

spesielt 2011-2012. Dette kan ikke sees i sammenheng med antall brukere på produktgruppenivå.

For «Todelsbandasjer – plater» har økningen vært stigende 2010-2013, mens den ble noe mindre

2013-2014. Det er 3 undergrupper som har stått for den årlige økningen i perioden, mens 2 av

dem hadde en betydelig mindre økning 2013-2014. I alle undergruppene er økningen fordelt på

flere ulike produkter. Antall brukere har fortsatt hatt en stigning i denne perioden totalt sett.

Produktgruppen er størst for hele stomiområdet med tanke på refusjon.

Se vedlegg 4 for antall brukere per produktgruppe og endringer i antall brukere per produktgruppe,

2010-2014.

4.5 Årsak til kostnadsutviklingen Det har vært en liten økning i antall brukere de siste årene (se kapittel 4.1). Det er ikke funnet

noen forklaring på svingningene vi ser i antall brukere fra år til år. HELFOs fagråd oppfatter ikke

Prodgrkode Produktgruppe Endring 2010-2011 Endring 2011-2012 Endring 2012-2013 Endring 2013-2014

50501 Endelsbandasjer - poser, endels, lukket 3 290 852kr 5 979 211kr 3 067 031kr kr 5 032 988

50502 Endelsbandasjer - stomicap, endels 28 976kr 94 383kr 42 548kr kr 19 675

50503 Endelsbandasjer - poser, endels for barn -68 017kr -72 461kr 377 284kr kr -8 937

50504 Endelsbandasjer - poser, endels, tømbare 2 567 132kr 3 889 723kr 3 142 899kr kr 8 488 736

50505 Endelsbandasjer - poser, endels, urostomi 827 452kr 730 278kr 687 584kr kr 30 016

50506 Hjelpemateriell 3 499 864kr 4 776 340kr 12 251 943kr kr 12 300 134

50507 Hjelpemateriell - kompresser 242 045kr -258 554kr 302 995kr kr 879 796

50508 Hjelpemateriell - poseovertrekk 12 132kr 43 021kr 9 340kr kr 71 338

50509 Hjelpemateriell - som må rekvireres spesielt av lege 3 742 360kr 2 840 646kr 4 860 971kr kr 6 572 938

50510 Hjelpemateriell - stomitang -32 403kr -11 778kr -kr kr -

50511 Irrigasjon - irrigasjonssett -13 979kr 12 820kr 75 043kr kr 59 211

50512 Irrigasjon - irrigasjonssett - løse deler -42 826kr 10 097kr 9 653kr kr 63 988

50513 Stomipropper -45 890kr 54 989kr 79 113kr kr -190 394

50514 Todelsbandasjer - plater 1 534 727kr 239 146kr 432 348kr kr -462 843

50515 Todelsbandasjer - plater 2 402 953kr 3 185 214kr 4 855 284kr kr 2 530 570

50516 Todelsbandasjer - poser, todels 681 975kr -17 178kr -526 931kr kr 209 113

50517 Todelsbandasjer - poser, todels 2 458 655kr 316 576kr 2 410 739kr kr 1 935 416

50518 Todelsbandasjer - poser, plater, todels for barn -180 548kr 37 092kr -193 104kr kr -178 078

50519 Todelsbandasjer - stomicap, todels -39 280kr -25 814kr 9 423kr kr 69 520

50520 Urinposer til urostomi 564 442kr 261 605kr 599 146kr kr 392 120

50521 Utstyr for kontinente stomier -195 639kr 634 583kr 934 467kr kr 2 016 240

50522 Bind ved rektal blødning/sekresjon 35 389kr -9 043kr 89 851kr kr 70 851

50523 Utstyr for nefrostomi 402 432kr 715 249kr 465 994kr kr 935 853

50524 Oppsamlingspose ved redusert tarmfunksjon -kr -kr 39 218kr kr 207 597

50506 & 50521 Hjelpemateriell & Utstyr for kontinente stomier -4 806kr 59 407kr 14 548kr kr 24 049

50506 & 50523 Hjelpemateriell & Utstyr for nefrostomi -10 296kr -2 519kr -376kr kr -

50521 & 50523 Utstyr for kontinente stomier & Utstyr for nefrostomi 107 278kr 90 931kr 93 490kr kr -2 267

Uviss Endelsbandasjer - poser, endels for barn -488kr -kr -kr kr -

Totalsum 21 764 493kr 23 573 962kr 34 130 500kr 41 067 627kr


18

disse svingningene som overraskende da brukermassen ikke forventes å være stabil. Endringen i

antall brukere har ikke vært stor sammenlignet med utviklingen i refusjonsutgiftene. Dette vises

også ved at refusjonskostnadene per person har økt. Refusjonsøkningen kan derfor ikke forklares

ved at det er flere brukere på området.

Det er vanskelig å si noe om antall nye brukere av ordningen med bakgrunn i statistikken HELFO

har benyttet i gjennomgangen. Ut fra den informasjonen HELFO har fått av fagmiljøet er det flest

midlertidige stomier. Det beskrives at det er behov for mer forbruksmateriell i den første tiden

etter en stomioperasjon. En stomi endrer fasong og krymper gjerne i størrelse den første tiden.

Dette gjør at det er behov for tilpasning og bruk av nytt materiell, noe som igjen gir høyere

refusjonsutgifter. Til tross for at totalt antall brukere i løpet av et år ikke økte mer enn før, så kan

det være flere nye brukere enn tidligere som får en tilbakelegging og ikke tar ut produkter på neste

års statistikk. Altså en større utskiftning i brukermassen enn før som igjen gir en forventning om

høyere refusjonsutgifter.

Det er som tidligere beskrevet veldig mange artikkelgrupper av produkter. Det er stort sett

praktisert referanseprissetting for produkter i samme gruppe. Produkter som anses å ha lik

bruksverdi har lik pris. Hvis det søkes inn produkter som dekker samme behov som produkter som

allerede er oppført i produkt- og prislisten så er det naturlig å sammenligne produktene. For å

kunne gi en høyere pris enn referansepris må produktets egenskaper tilføre brukeren/behandlingen

en betydelig merverdi sammenlignet med egenskapene til sammenlignbart produkt. Det kan

vurderes slik at videreutvikling av forbruksmateriell har en så stor kost/nytte for trygden at

prisendring godkjennes. For eksempel ved reduksjon av annet materiell eller ved behov for mindre

volum av produkt til bruker. Slik ordningen forvaltes i dag, har dette ført til at det ikke har vært

prisendringer på området. Det vil si at prisendringer ikke er årsak til økningen i refusjonsutgiftene

vi ser.

Det er et stort antall produkter i produkt- og prislisten for stomi. Det er ofte at hele

produktsortiment søkes inn i ordningen, slik at det er store mengder med produkter som søkes inn

samtidig. Dette har i seg selv ingen betydning for kostnadene så lenge like produkter koster det

samme.

HELFO mener generelt at det er for mange artikkelgrupper i produkt- og prislisten for stomi. Over

tid ønsker HELFO å endre inndelingen. Det er ønskelig å stoppe utviklingen av opprettelse av nye

grupper for nye produkter som det søkes om ny pris for. Dette betyr ikke nødvendigvis at det skal

være samme pris på alle produkter i gruppen. Referanseprissetting for sammenlignbare produkter

finnes også innad i grupper i dag. Det er behov for en opprydding for å gi en mer oversiktlig

produkt- og prisliste.

Saksbehandling med prisforhandling og referanseprissetting har ført til store besparelser som det

ikke er like lett å vise. Søknader viser imidlertid at ved ulike estimater kunne trygden blitt påført

en ytterligere utgift på flere titalls millioner per år dersom produktene hadde blitt tatt opp på listen

til søkt pris. Dette viser at HELFO har holdt kostnadene nede ved hjelp av dagens forvaltning.

Den økte kostnaden vi ser innen stomiområdet er forbundet med hvilke produkter som tas ut og

mengden av disse. Selv om det ikke er endringer i pris, så har de ulike artikkelgruppene av

produktene ulik pris. En skifte av bruk fra en gruppe til en annen vil ha betydning for

refusjonsutgiftene. Valg av produkt er derfor med på å bestemme kostnadene i området. I tillegg

er det mange produkter som kan benyttes som hjelpemateriell. Det er helt klart at økt bruk av slik

type materiell er en stor årsak til kostnadsøkningen vi ser. I tillegg er mengden som blir utlevert

per bruker med på å øke kostnaden.


19

5 Volum og skiftefrekvens 5.1 Antall produkter og bruk I 2014 var det tilsammen 2 759 ulike produkter på produkt- og prislisten for forbruksmateriell ved

stomi. I 2014 ble 2 049 av disse produktene tatt ut. Mange av produktene inngår i et stort

sortiment med ulike varianter i samme serie. En del av produktene som ikke er benyttet i 2014

inngår som en del av et sortiment. For eksempel produkter i ulik størrelse der ikke alle størrelser er

benyttet.

Tabell 8: Intervall for antall brukere per varenummer, 2014

Tabellen over viser fordeling av antall brukere per varenummer av de 2 049 varenumrene som det

ble gjort uttak på i 2014. Over halvparten av varenumrene (1 077) ble tatt ut av 10 brukere eller

færre. Dette viser omfanget av individuelle behov for utstyr som passer for hver enkelt bruker

innen stomi. I tillegg viser dette kompleksiteten i tilpassing av utstyr.

5.2 Skiftefrekvens Som tidligere forklart, så vil sykdomsbilde, kosthold osv. påvirke hyppighet i skift mye. Anbefaling

om skiftefrekvens kan variere i forhold til hvilke stomibandasjer som benyttes og hvilken type

stomi brukeren har.

Colostomi (stomi fra tykktarm) – Tømming 1-3 ganger per dag. o En-delt: Skiftes når posen er halvfull. Max 2/3 full. o To-delt: Platen skiftes 2-3 gr/uke. Posen daglig.

Ileostomi (stomi fra tynntarm) – Tømming flere ganger daglig. 600-1000 ml/døgn. o En-delt: Skiftes daglig eller annenhver dag. o To-delt: Platen skiftes 2-3 gr/uke. Posen hver, eller annenhver dag.

Urostomi (stomi fra urinveiene) – Ukontrollert hele døgnet. Drypper ca. hvert 30 sek. o En-delt stomibandasje: Skiftes daglig

o To-delt stomibandasje: Plate skiftes annenhver dag. Pose daglig.4

Det er også flere brukere som har flere stomier; for eksempel stomi både fra tarm og urinveier.

4 SIS - NSFs faggruppe av stomisykepleiere i stomiomsorg – Anbefaling av skiftefrekvens

Intervall -

Brukere pr varenummer Antall varenr Refusjon for intervall

1-10 1 077 32 073 250kr

11-50 557 96 100 446kr

51-500 372 240 564 346kr

501-2500 38 75 653 873kr

2501-5000 3 26 802 531kr

5001- 2 12 912 459kr


20

5.2.1 Endelsposer

Tabell 9: Intervall gjennomsnittlig forbruk endelsposer per bruker per døgn 2013 og

2014

Tabellen over gir en oversikt over gjennomsnittsforbruk per døgn av endelsposer per bruker. I

tillegg viser den også hvor stor andel av totalt antall poser hvert intervall utgjorde (eks «Andel av

totalt antall poser 2013»).

Sammenligner man 2013 og 2014 ser andelen av totalt antall poser ut til å være stabilt for alle

intervallene. Dette selv om antall brukere i intervallene for perioden øker.

Som vi kan se av tabellen, ligger mange brukere i intervallet mindre enn 1 pose i døgnet. Noe av

årsaken til at den største andelen av brukere har et forbruk på mindre enn én pose i døgnet kan

være at de i tillegg benytter todels utstyr. Det kan også være at flere brukere kun har benyttet

utstyr i en periode og ikke hele året. I 2014 var det over 1 800 brukere av endelsposer som også

tok ut todelsplater og poser.

Ut fra faglige anbefalinger for skiftefrekvens, er 1-2 endelsposer i døgnet et normalt forbruk. De

fleste brukere holder seg innenfor disse anbefalingene. 1-2 poser er gjennomsnittlig forbruk for

over 1 900 brukere og andel av totalt antall poser er størst her i 2014.

22 % av totalt antall utleverte endelsposer er levert ut til brukere som har et forbruk på over 3

poser per dag. Det kan være at disse brukerne har problemer med å finne rett produkt eller at de

har flere ulike stomier. Statistikken viser at produktene er utlevert, men ikke nødvendigvis at

produktene er brukt.

5.2.2 Todelsplater

Tabell 10: Intervall gjennomsnittlig forbruk todels plater per bruker per uke 2013 og 2014

Tabellen over viser intervall for gjennomsnittlig ukentlig forbruk og antall brukere som ligger innfor

hvert intervall. I tillegg viser den også hvor stor andel av totalt antall plater hvert intervall

utgjorde.

Endelsposer - gjsn forbruk pr døgn

Intervall Brukere 2013

Andel av totalt

antall poser 2013 Brukere 2014

Andel av totalt

antall poser 2014

< 1 3 579 23 % 3 777 21 %

1 -2 1 717 34 % 1 923 34 %

2 < og 3 656 21 % 737 22 %

3 < 411 22 % 436 22 %

Todelsplater - gjsn forbruk pr uke


Andel av totalt

antall plater 2013 Brukere 2014

Andel av totalt

antall plater 2014

< 1 1 752 4 % 1 736 4 %

1 og < 2 2 283 14 % 2 274 14 %

2-3 2 020 20 % 2 120 21 %

3 < og 4 1 204 17 % 1 230 17 %

4< og 5 656 12 % 671 12 %

5 < 996 32 % 1 001 32 %


21

Sammenligner man 2013 og 2014 virker andelen av totalt antall poser stabil for alle intervallene.

Dette selv om antall brukere i intervallene for perioden øker.

Ut fra faglige anbefalinger for skiftefrekvens, er tre todels plater per uke et normalt forbruk. De

fleste brukerne benyttet 2-3 eller færre i løpet av uken.

Todelte plater er designet for å fungere minst to døgn og opp til fire døgn. Fagpersoner på området

bekrefter at hvis det er behov for å skifte todelt plate oftere enn hvert andre døgn, bør endels

utstyr vurderes.

Tabellen viser at brukere som benytter mer enn fire todels plater i uken benytter 44 % av totalt

antall todels plater. Statistikken viser ikke om produktene faktisk har vært benyttet. HELFO har fått

tilbakemelding fra fagpersoner på at det enkelte ganger kun er ett produkt som virker. Det er da

behov for flere plater enn det som tilsynelatende skulle vært nødvendig. For eksempel ved at

todels produkter benyttes som endels utstyr.

5.2.3 Todelspose

Tabell 11: Intervall gjennomsnittlig forbruk todels poser per bruker per døgn 2013 og 2014

Tabellen over gir en oversikt over gjennomsnittsforbruk per døgn av todelspose per bruker. I

tillegg viser den også hvor stor andel av totalt antall poser hvert intervall utgjorde.

Som vi kan se av tabellen ligger mange brukere i intervallet mindre enn 1 pose i døgnet. Noe av

årsaken til at den største andelen av brukere har et forbruk på mindre enn én pose i døgnet kan

være at de i tillegg benytter endels utstyr. Det kan også være at flere brukere kun benyttet utstyr i

en periode og ikke hele året. Bruk av tømbare poser kan også påvirke behovet for skift.

Ut fra faglige anbefalinger for skiftefrekvens, er 1-2 todelsposer i døgnet et normalt forbruk. De

fleste brukerne holder seg innenfor disse anbefalingene. 1- 2 poser er gjennomsnittlig forbruk for

over 2 300 brukere og andel av totalt antall poser er størst her i 2014.

24 % av totalt antall utleverte todelsposer er levert ut til brukere som har et forbruk på over 3

poser per dag.

Todelsposer - gjsn forbruk pr døgn


Andel av totalt

antall poser 2013 Brukere 2014

Andel av totalt

antall poser 2014

< 1 5 279 26 % 5 341 26 %

1 -2 2 251 32 % 2 332 32 %

2 < og 3 780 19 % 754 18 %

3 < 522 23 % 531 24 %


22

6 Hjelpemateriell

Brukerne er helt avhengig av hjelpemateriell for å stelle stomien. I tillegg er veldig mange brukere

avhengig av tilleggsutstyr for å holde bandasjeringen tett. Det er også behov for materiell ved sår

hud og ved brokk.

Bandasjeringen av en stomi kan for mange brukere sammenlignes med et «byggesett». Det er for

enkelte brukere behov for flere ulike produkter for å oppnå en tilfredsstillende bandasjering. Det vil

si at selv om platen og posen er av god kvalitet, vil ikke det utelukke behovet for å tilpasse

utstyret for den enkelte bruker. Mange har behov for produkter til tetning rundt selve stomien

og/eller produkter til tetning og forsterkning rundt selve platen. Det er behov for produkter for å

holde huden hel og for å holde bandasjeringen på plass.

Når det gjelder hjelpemateriellet er det mange brukere som kan benytte samme «kloss» i

«byggesettet». Dette viser seg tydelig i statistikken ved at enkeltproduktene innen

hjelpemateriellet er produktene som benyttes av flest brukere. HELFO mener at dette er

forklaringen på at enkeltprodukter fra hjelpemateriellgruppen også ligger på topp i

refusjonsutgiftene per produkt. Se vedlegg 5.

I produkt- og prislisten for stomi er det fire produktgrupper som inneholder ulikt hjelpemateriell for

personer med stomi:

Hjelpemateriell

Hjelpemateriell - kompresser

Hjelpemateriell - poseovertrekk

Hjelpemateriell - som må rekvireres spesielt av lege

Det er behov for å gå dypere inn i hvilke produkter som ligger i denne inndelingen for å se

nærmere på utgiftsutviklingen. HELFO har derfor valgt å omtale en og en av disse

produktgruppene.

6.1 Hjelpemateriell Produktgruppen hjelpemateriell inneholder mange ulike typer produkter. Det er ingen krav til

spesifisering av behov eller antallsbegrensing for å få stønad til disse produktene. En bruker med

blå resept på hjemmelspunkt 505 (stomi) vil kunne hente ut produktene i denne produktgruppen.

Det var 11 882 brukere av denne gruppen produkter i 2014. Totalt ble det utbetalt refusjon for ca.

71 millioner kroner for slikt forbruksmateriell til personer med stomi i 2014. Det vil si et

gjennomsnitt på 5 979,- kroner per bruker.

Tilsammen er det 14 ulike artikkelgrupper av produkter oppført i «Hjelpemateriell». Fire av disse

har hatt store endringer i refusjon eller høy refusjonsutgift:

Posedeodoranter

Tetningsprodukter

Barrierekremer

Fikseringsbind


23

Figur 5: Refusjonsutvikling utvalgte artikkelgrupper i «Hjelpemateriell», 2010-2014

Grafen over viser utviklingen i refusjon for de utvalgte artikkelgruppene 2010-2014.

Totalt for «Hjelpemateriell» har det vært en økning på 12,3 millioner (20,9 %) i refusjon 2013-

2014, noe som tilsvarer 30 % av hele økningen for stomi 2013-2014.

Barrierekremer og fikseringsbind vil bli nærmere omtalt i kapittel 6.5 og 6.6.

6.1.1 Posedeodoranter Formålet med posedeodorant er å nøytralisere lukt ved skift, og produktet kan være med på å

bidra til at det er mer komfortabelt å utføre skift og stell.

Noen typer stomiinnhold har en meget intens lukt som er svært plagsom under skift og stell av

stomien. Denne lukten kan føre til at personer med stomi isolerer seg i frykt for skiftebehov andre

steder enn hjemme. Slik sjenerende lukt har mye med personens selvbilde å gjøre og kan derfor

være sosialt hemmende.


24

Figur 6: Refusjonsutvikling posedeodoranter, 2010-2014

I 2014 ble det utlevert posedeodoranter på blå resept for personer med stomi for totalt 8,3

millioner kroner. Det har vært en stor økning i forbruket av slike produkter. De siste tre årene har

refusjonsøkningen fordoblet seg fra år til år. Økningen i % har gått fra nedgang på -2 % (2010-

2011) og gradvis økt til 25 % (2013-2014). Til sammenligning var refusjonsutgiften i 2011 på 5,6

millioner. Det er hovedsakelig innføring av flere nye produkter som er årsaken til

refusjonsutviklingen. Produktene har lik pris som allerede oppførte produkter og er innført i 2012

eller 2013.

Tabell 12: Oversikt antall brukere, 2010-2014

Tabellen over viser utviklingen for antall brukere som har tatt ut posedeodoranter 2010-2014.

Antall har variert noe over tid, men viser en klar økning fra 2012.

6.1.2 Tetningsprodukter Formålet med tetningsprodukter er at de skal sørge for tetning rundt selve stomien eller til tetning

og forsterkning rundt selve platen. Dette skal igjen redusere lekkasje.

Lekkasje er en av de største utfordringene personer med stomi har. Innholdet fra stomiposen er

etsende på huden og kan føre til sårdannelse og store problemer for brukeren, dersom lekkasje

forekommer under platen rundt selve stomien.

I tillegg er frykten for lekkasjer utenfor platen og stomiposen stor. Mange føler derfor trygghet i å

benytte plateforlengere som benyttes i ytterkanten av platen til forsterkning.

HELFOs fagråd beskriver tetningsproduktene som «problemløsere». De fleste brukere vil kunne ha

behov for slike typer produkter i perioder, mens andre brukere trenger å bruke produktene fast.

Mange av produktene beskrives som veldig nødvendige.

Det er spesielt tetningsringer som skal brukes rundt stomien og en elastisk tape som er en type

plateforlenger som står for kostnadsøkningen. HELFO har fått tilbakemelding om at brukere får

slike produkter for sikkerhets skyld og at det er mange som benytter det for å føle seg sikker.

Artikkelgruppe 2010 2011 2012 2013 2014

Posedeodoranter 3 257 3 144 3 394 3 923 4 234


25

Etter innføring av sortimentet Brava fra Coloplast har forbruket økt enormt. Bravaserien består

blant annet av ulike tetningsprodukter, plasterfjerner og hudfilm. HELFO innførte Brava produktene

i produkt- og prislisten for stomi i 2012. Det var fra før sammenlignbare produkter i listen med

samme pris. Det viser seg at forbruket på sammenlignbare produkter ikke har hatt en tilsvarende

nedgang, men har holdt seg stabilt eller økende. Brava produktene har blitt tilført i tillegg til de

produktene som allerede ble benyttet av brukerne. Det beskrives at produktene har vært meget

godt markedsført og at det oppfattes som at det ikke har vært tilgjengelig tilsvarende produkter i

ordningen tidligere.

I 2014 ble det utbetalt refusjon for tetningsproduktene for til sammen ca. 43,7 millioner kroner. Til

sammenligning ble det utbetalt ca. 18 millioner for tilsvarende produkter i 2010. Se figur 5.

Figur 7: Refusjonsutvikling for to tetningsringer med høyest refusjon 2014

Figur 7 viser refusjonsutviklingen i perioden 2010-2014 for to varenummer innen tetningsringer

med høyest refusjon. Begge produktene har samme refusjonspris. Adapt formbar tetningsring

(Varenummer 902359) har hatt noe nedgang etter at Brava formbar tetningsring (varenummer

988213) kom inn i ordningen i 2012, men langt fra like stor som økningen for Brava produktet.

Etter 2013 er det en økning i refusjonsutvikling for begge produktene. Dette viser at tilføringen av

et nytt produkt til samme formål med lik pris i ordningen har ført til en stor økning i

refusjonskostnader.

Tabell 13: Oversikt antall brukere pr varenummer tetningsringer, 2010-2014

Tabellen over viser utvikling for antall brukere pr varenummer for de to utvalgte tetningsringer i

figur 7. Antall brukere av disse to produktene har totalt sett gått betydelig opp. Det er økningen i

antall brukere og utlevert volum av disse produktene som er årsaken til de økte kostnadene.

Varenr Beskrivelse 2010 2011 2012 2013 2014

988213 Brava formbar tetningsring 626 1 416 1 323

902359 Adapt formbar tetningsring, 2,2mm 1 643 1 663 1 432 1 320 1 470


26

Figur 8: Refusjonsutvikling for to plateforlengere, 2010-2014

Figur 8 viser utviklingen på to plateforlengere. Brava elastisk tape (varenummer 915211) viser en

klar økning fra innføring i 2012. Hydroframe forlenger (varenummer 922070) viser en mindre

nedgang, men langt fra like stor som økningen til Brava produktet. Produktene har lik pris og

dekker samme behov for brukerne.

Tabell 14: Oversikt antall brukere pr varenummer plateforlenger, 2010-2014

Tabellen over viser utviklingen i antall brukere pr varenummer for de to plateforlengerne i figur 8.

Brava produktet har økt med over 2 400 brukere siden det ble innført (mer enn 200 % økning).

Antall brukere for Hydroframe produktet har avtatt. Også her er økt antall brukere og utlevert

volum årsaken til refusjonsøkningen.

6.2 Hjelpemateriell – kompresser Formålet med kompressene er at de skal brukes i forbindelse med vask og stell av stomien. Det

kan være ekstreme variasjoner i forbruk for hver enkelt bruker i tillegg til ulikt behov for den

enkelte i perioder. Enkelte brukere kan ha ekstremt høyt forbruk på opp mot 100 kompresser i

døgnet. Det er stor risiko for feilbruk forbundet med kompresser da produktet kan benyttes til

andre formål enn tiltenkt.

Det er hovedsakelig 10x10 cm usterile kompresser det er behov for. Dette vises også fra

statistikken ved at to slike produkter ligger på topp i forbruk, og står for 4,9 millioner av totalt 5,5

millioner i kostander for 2014.

Varenr Beskrivelse 2010 2011 2012 2013 2014

915211 Brava elastisk tape 1 198 2 827 3 619

922070 Hydroframe forlenger 299 378 378 206 152


27

Figur 9: Refusjonsutvikling non-woven kompresser, 2010-2014

Figur 9 viser refusjonsutviklingen for non-woven kompresser i tidsrommet 2010-2014.

Tabell 15: Utvikling antall brukere av non-woven kompresser, 2010-2014

Det er 12 215 brukere som hentet ut kompresser i 2014. Det har vært størst økning 2013-2014

med over 1 200 brukere.

Tabell 16: Intervall antall kompress pr bruker 2014

Tabellen over viser intervallfordeling på antall kompresser pr bruker og hvor mange brukere som er

i hvert intervall. Tabellen viser også refusjonskostnaden summert i hvert intervall. En stor del av

brukerne ligger i intervallene fra 500 til 5 000. Det er også en god del brukere som benyttet seg av

mer enn 10 000 kompresser i 2014. Forbruket som vises i intervallene stemmer overens med

forventet bruk i forhold til hva HELFOs fagråd på området beskriver.

Artikkelgruppe 2010 2011 2012 2013 2014

Non-Woven kompresser 10 146 10 542 10 616 11 001 12 215

Intervall - antall stk Refusjon Antall stk Unike brukere

0-100 3 062kr 19 604 202

101-200 13 357kr 77 970 392

201-300 15 329kr 88 090 294

301-400 28 281kr 167 102 418

401-500 48 171kr 281 336 564

501-1000 364 358kr 2 097 054 2 479

1001-5000 2 798 968kr 16 014 010 6 520

5001-10000 1 222 685kr 6 971 711 1 012

10001 < 1 024 946kr 5 890 600 333


28

6.3 Hjelpemateriell – poseovertrekk Formålet med poseovertrekk er å redusere lyd fra stomiposen, og i tillegg beskytte huden mot

klamhet. Det brukes også for at posen skal se mer estetisk pen ut.

Produktene koster lite i form av refusjonskostnader og ble benyttet av kun 349 brukere i 2014.

Kostnadene for slike produkter har fordoblet seg fra 2010 til 2014, med henholdsvis 106 000,- til

242 000,- kroner.

6.4 Hjelpemateriell - som må rekvireres spesielt av lege Produktgruppen hjelpemateriell som må rekvireres spesielt av lege inneholder mange ulike typer

produkter. Produktene er inndelt i fem ulike artikkelgrupper. Det er krav til at lege spesifiserer hver

enkelt artikkelgruppe brukeren har behov for på resepten for å få stønad til de ulike

produkttypene. Det er kun brukere som har en slik resept fra lege som skal kunne få medisinsk

forbruksmateriell oppført i hver artikkelgruppe.

Det var til sammen 10 386 brukere som fikk utlevert hjelpemateriell som må rekvireres spesielt av

lege i 2014. Det har vært en stor økning av antall brukere siden 2010 da det var 6 592 brukere av

slike produkter. Totalt ble det utbetalt refusjon for ca. 30,5 millioner kroner for slikt

forbruksmateriell til personer med stomi i 2014. Det vil si et gjennomsnitt på 2 936,- kroner per

bruker.

Fire av de fem ulike artikkelgruppene har hatt store endringer i refusjon eller høy refusjonsutgift:

Plasterfjernemidler

Brokkbind

Fikseringsbelte

Hudfilm

Figur 10: Refusjonsutvikling utvalgte grupper i «Hjelpemateriell – som må rekvireres spesielt av lege», 2010-2014

Hjelpemateriell som må rekvireres spesielt av lege har hatt en økning på 6,6 millioner (27,5 %) i

refusjon og samtidig en betydelig økning i antall brukere på 995 personer (10,6 %).

Brokkbind, fikseringsbelter og hudfilm vil bli nærmere omtalt i kapittel 6.5 og 6.6.


29

6.4.1 Plasterfjernemidler Formålet med plasterfjernemidler er skånsomt å fjerne bandasje/plate fra huden. Plasterfjerneren

finnes både i form av spray og i form av små servietter. Produktene påføres mellom hud og

bandasje/plate slik at bandasjen/platen løsner og kan fjernes.

I vanlig stell av stomi anbefales det å vaske huden og stomien med lunkent vann. En fuktet non-

woven kompress med lunkent vann fra springen anbefales for å løsne platen og fjerne

avføringsrester.5

Det er spesielt engstelige barn eller personer som er spesielt plaget med sår hud som bør ha

tilgang til plasterfjernemidler i perioder. Men mange med stomi kan ha behov for slike produkter.

Figur 11: Refusjonsutvikling Plasterfjernemidler 2010-2014

Det har vært en eksplosiv økning i bruk av plasterfjernemidler. Fagpersoner i stomiomsorg som

HELFO har vært i kontakt med beskriver at de ser mye feil bruk av plasterfjernemidler. Det

benyttes for store mengder av gangen og det benyttes til vask. Samtidig beskrives det at

produktene er nødvendige for mange av brukerne i perioder og at det sees mindre hudskader. Det

anbefales å vaske huden med kompress og vann etter bruk av plasterfjerner.

I 2014 ble det utbetalt refusjon for 18,8 millioner i plasterfjernemidler. Til sammenligning ble det

utbetalt refusjon for 4,0 millioner i 2010. Det er to produkter som begge er spray som står for 17

millioner (91 %) av refusjonsutgiften. Det ene produktet (Niltac) har vært på produkt- og prislisten

i mange år, mens det andre (Brava kleberfjerner) kom inn i ordningen i 2012. Figur 12 viser

refusjonsutviklingen for disse to varenummer 2010-2014.

5 SIS - NSFs faggruppe av stomisykepleiere i stomiomsorg – Stell av stomi


30

Figur 12: Refusjonsutvikling for to plasterfjernere med høyest refusjon, 2010-2014

Brukere som har behov for plasterfjernemidler skal ha egen spesifisert resept på dette. I 2014 var

det 8 600 brukere (46 % av totalt antall brukere) som tok ut slike produkter mot 3 640 (21 % av

alle brukere) i 2010.

Tabell 16: Utvikling antall unike brukere av plasterfjernemidler 2010-2014

Tabellen over viser antall unike brukere for artikkelgruppen «Plasterfjernemidler» 2010-2014. I

dette tidsrommet har antallet økt med nesten 5 000 brukere (137 %). Det er økningen i antall

brukere og utlevert volum som er årsaken til de økte kostnadene.

6.5 Hudfilm og Barrierekremer På produkt- og prislisten finnes det ulike barriereprodukter. De fleste produktene er både på listene

for stomi og for inkontinens. Produktene kan inndeles i barrierekremer og hudfilm (barrierefilm).

6.5.1 Barriereprodukter på produkt- og prislisten for stomi

Hudproblemer rundt stomien er et vanlig problem for de fleste stomipasienter. Medvirkende

faktorer som gir hudproblemer er lekkasje inn under stomiplaten, dårlig stomikonstruksjon, feil i

skifteteknikk (for eksempel for stort hull), folder/søk/groper i stomiområdet, tynn hud og uegnet

stomiutstyr6.

Lekkasje fører til kontakt mellom stomiinnhold og huden, noe som skaper irritasjon. Når huden blir

irritert vil ikke hudkleberen på stomiplaten feste ordentlig, noe som fører til mer lekkasje av

stomiinnhold. En ond sirkel av lekkasje og hudirritasjon kan utvikles7.

6 http://www.stomisykepleievest.no/

7 http://www.coloplast.no/Stomi/Mennesker-med-en-stomi/A-leve-med-en-stomi/?section=Hold-huden-rundt-stomien-din-frisk_89740

Artikkelgruppe 2010 2011 2012 2013 2014

Plasterfjernemidler 3 640 5 158 6 420 7 667 8 628


31

Korrekt bruk av barriereprodukter kan spille en viktig rolle for hudproblemene8. Men selv om det

finnes mange hudbeskyttende produkter, er hudskader ved urin og avføring fortsatt en utfordring.

Formålet med barriereprodukter er at de skal beskytte og behandle huden fra stomiinnhold og

klebere. På produkt- og prislisten for stomi, er artikkelgruppen «Barrierekremer» oppført i

produktgruppen «Hjelpemateriell», (se kapittel 6.1). Det kreves ingen spesifisering fra lege for å få

utlevert disse produktene. I tillegg finnes det en artikkelgruppe «Hudfilm» som er oppført under

produktgruppen «Hjelpemateriell som må rekvireres spesielt av lege». Denne artikkelgruppen

krever spesifisering fra lege for at bruker skal få utlevert produktene på blå resept, (se kapittel

6.4).

Barrierekrem

Barrierekremer er en blanding av olje og vann og inneholder ingredienser som petrolatum

(blanding av mikrokrystallinsk voks og mineralolje), zink eller dimetichone (silikon), alene eller i en

kombinasjon, for å gi en beskyttelse fra fukt og irritasjon. Barrierekremen har til formål å beskytte

og å gi huden fuktighet9. For stomibrukere skal kremen tilføre fuktighet, og styrke huden, og

brukes til å holde huden rundt stomien myk.

Det er i de fleste tilfeller ikke behov for store mengder barrierekrem. Barrierekrem skal først og

fremst benyttes en gang i uken, men kan også brukes ved hvert stomiskift.

Nesten alle barrierekremer gjør at platen sitter dårligere, som igjen kan føre til lekkasje. En

barrierekrem anbefales allikevel når det er god tid til skift.

Det var tilsammen 14 ulike varenumre med barrierekremer som ble utlevert i 2014. Elve av disse

produktene er krem på tube, to er krem på engangsklut (barriereklut) og en er krem på spray.

I 2014 ble det utbetalt refusjon for 2,6 millioner i barrierekremer for personer med stomi. Til

sammenligning var det utlevert barrierekremer i 2010 for 1,5 millioner. Hovedsakelig skyldes

økningen økt bruk av produkttypen barrierekrem på engangsklut (barriereklut) på blå resept.

8 Black, 2007. Peristomal skin care: an overview of available products. British Journal of Nursing, 16 (17) s. 1048-1056 9 Lewis-Byers et. al, 2002. An evalution of two incontinence skin care protocols in a long-term care setting. Ostomy/Wound Management, 48(12), s.44-51


32

Figur 13: Refusjonsutvikling barrierekrem med og uten barriereklut 2010-2014

Figur 13 viser refusjonsutviklingen for artikkelgruppen «Barrierekrem» medregnet barriereklut og

uten. Samtidig har det vært en del svingninger hva gjelder antall brukere. Dette vises i tabell

under.

Tabell 17: Antall brukere av barrierekrem, 2010-2014

Hudfilm

Barrierefilm skal benyttes når huden er sår. Filmen er vannavstøtende, pustende og beskytter sår

hud og lar skadet hud få gro i fred.

Ved stomi skal barrierefilmen legge seg som en hinne på huden og beskytte mot tarminnhold10.

Barrierefilm gir en effektiv beskyttelse mot kroppsvæskene og mot klebestoffene på

stomibandasjen. Klebeevnen til stomibandasjen skal ikke påvirkes. Det er ulikt hvor lenge

produktene kan sitte på. De fleste hudfilmene kan vare i ca. 48-72 timer (2-3 dager). Det

anbefales derfor bruk hver tredje dag for stomibrukere. Hudfilm bør ikke benyttes forebyggende.

HELFO har fått tilbakemeldinger fra fagpersoner og brukere om mye feilbruk av hudfilm, spesielt

skumapplikator (swabs). Det er ikke god nok opplæring i bruken, og produktet legges derfor på for

ofte, noe som danner et lag på huden som gjør at stomiplaten ikke vil feste seg. Dette kan

generere mer behov for festemateriell for stomiplaten.

Det var tilsammen 18 ulike varenumre med hudfilm som ble utlevert i 2014. 8 av produktene er

hudfilm på spray, 6 er hudfilm på swabs og 4 er hudfilm på servietter.

I 2014 ble det utbetalt refusjon for 8,6 millioner i hudfilm for personer med stomi. Dette er en

økning på 3 millioner siden 2010. Det er hovedsakelig swab som benyttes. Produktet Cavilon No

sting skumaplikator i to ulike størrelser står for 5,8 millioner av den totale refusjonsutgiften for

10

http://www.oncolex.no/Tykktarm/Prosedyrekatalog/OPPFOLGING/Stomi.aspx?lg=procedure&chapter=2

Artikkelgruppe 2010 2011 2012 2013 2014

Barrièrekrem 3 939 3 927 3 064 3 681 3 687


33

hudfilm i 2014. Det er økning av dette produktet i tillegg til innføring av Brava barrierefilm

servietter som står for refusjonsøkningen i hudfilm for stomibrukere på blå resept.

Figur 14: Refusjonsutvikling 2010-2014 for tre utvalgte hudfilmprodukt med høyest refusjon i 2014

Grafen over viser refusjonsutvikling for de tre varenummer som hadde høyest refusjon innen

«Hudfilm» 2014, Cavilon sting skumapplikator og Brava barrierefilm servietter.

Tabell 18: Oversikt antall brukere hudfilmprodukter 2010-2014

Tabellen over viser økningen i antall brukere av hudfilmprodukter 2010-2014. Utviklingen har vært

noe varierende, men refusjonsutgiften øker fortsatt.

6.5.2 Barriereprodukter på produkt- og prislisten for inkontinens For brukere med inkontinens vil lekkasje av urin/avføring gjøre huden fuktig og sår, samtidig som

mye vasking og tørking fører til irritert hud. Dette ødelegger også den naturlige barrieren huden

har til bakterier.

Formålet med barriereprodukter er at de skal behandle irritasjonsdermatitt.

På produkt- og prislisten for inkontinens, er barriereproduktene oppført i artikkelgruppen

«Spesialutstyr (diverse)». Både barrierekrem og hudfilm er samlet i denne gruppen sammen med

mange andre forskjellige produkter. Det kreves ingen spesifisering fra lege for å få utlevert disse

produktene.

Barrierekremene forebygger og behandler hudskader ved inkontinens, og beskytter mot uttørring.

Ved inkontinens bør et nytt lag smøres inn etter hvert 3-4 bleieskift.

Ved inkontinens skal hudfilm gi en barriere mot kroppsvæsker og behandle inkontinensdermatitt

(bleieutslett). De fleste hudfilmene kan vare i ca. 48-72 timer (2-3 dager). Ved hyppig diaré bør

man ta på et nytt lag etter 24 timer.

Artikkelgruppe 2010 2011 2012 2013 2014

Hudfilm 4 059 4 778 4 712 4 960 5 669


34

Det finnes i dag 15 ulike produkter av barrierekrem og hudfilm på produkt- og prislisten for

inkontinens. Noen av produktene reparerer skadet hud og noen beskytter mot skade. Det er flere

av produktene som har en kombinert effekt i bruk. Det er 6 sprayer, 5 swab og 4 kremer.

Det er også en artikkelgruppe «Hudfilm–klut» som inneholder barrierekrem på engangsklut

(barriereklut). Her er det innført et vilkår om maksimalt utlevering av en klut per døgn i perioder

der brukeren er plaget med irritasjonsdermatitt.

Figur 15: Oversikt over refusjonsutvikling for barriere - og hudfilmprodukter innen

inkontinens, 2010-2014

Grafen over viser utviklingen for barriere – og hudfilprodukter som er knyttet til inkontinens 2010-

2014. Dette gjelder produkter i artikkelgruppen «Hudfilm – klut» og enkeltprodukter i

artikkelgruppen «Spesialutstyr (diverse)». Refusjonsutgiften for disse produktene ble til sammen

32,3 millioner i 2014 mot 46,6 millioner i 2013. Nedgangen skyldes antallsbegrensning i

artikkelgruppen «Hudfilm – klut».

Prinsippene for forebygging og behandling av irritasjonsdermatitt er overlappende og kan være

vanskelig å skille fra hverandre. Bruken av enkelte produkter som har som formål å behandle tyder

på at produktene også brukes forebyggende.

Det er behov for en gjennomgang av hvilke produkter som har som hovedhensikt å behandle

irritasjonsdermatitt. Samtidig må det sikres at produktene brukes til behandling av

irritasjonsdermatitt og ikke til forebygging.

HELFO mener at det er behov for en gjennomgang og opprydning i hvilke produkter det gis stønad

til og hva slags formål produktene har for brukere med inkontinens og stomi. I tidligere forvaltning

av produkt- og prislistene har denne type produkter blitt godkjent for stomi og for inkontinens uten

at det tilsynelatende har vært en god nok vurdering av til hvilket formål produktene skal benyttes

for de ulike brukergruppene.

6.6 Brokkbind, fikseringsbelte og fikseringsbind På produkt- og prislisten for stomi finnes det ulike belter. Produktene kan inndeles i fikseringsbind,

fikseringsbelter og brokkbind. Beltene har ulik strekkfasthet, bredde og størrelse. Produktene har

forskjellig formål i tillegg til at det er ulike vilkår forbundet med å få stønad til slike produkter.

kr -

kr 5 000 000

kr 10 000 000

kr 15 000 000

kr 20 000 000

kr 25 000 000

kr 30 000 000

kr 35 000 000

kr 40 000 000

kr 45 000 000

2010 2011 2012 2013 2014

Utvikling refusjon barriere - og hudfilmprodukter på inkontinens 2010-2014

Hudfilm - klut

Spesialutstyr (diverse)


35

Det er ikke klare krav til egenskaper eller hva som vektlegges for at produktene skal klassifiseres

som fikseringsbelte, fikseringsbind eller brokkbind. Det er derfor et uklart skille mellom hvilke

produkter som står oppført hvor i dagens produkt- og prisliste. Det skiller mye i pris på

produktene. De minst strekkfaste er billigst. Strekkfastheten øker i en glidende overgang fra

fikseringsbind, fikseringsbelter og over til brokkbind.

Figur 16: Utvikling refusjon fikseringsbelter, fikseringsbind og brokkbind 2010-2014

Figuren over viser refusjonsutviklingen for de tre artikkelgruppene 2010-2014. Fikseringsbelter

øker klart, mens brokkbind med høyest refusjon har hatt noe varierende utvikling. Fikseringsbind

har ligget stabilt, men økt siste året i perioden.

Tabell 19: Utvikling brukere fikseringsbelter, fikseringsbind og brokkbind 2010-2014

Tabellen viser utvikling i antall brukere for hver av de tre artikkelgruppene over. Utvikling her

henger noe sammen med utvikling på refusjon i samme perioden; antall brukere har variert for

brokkbind, mens fikseringsbind har ligget stabilt fram til 2014. Fikseringsbelter har hatt en kraftig

økning i antall brukere i samme perioden.

Fikseringsbelter og fikseringsbind

Formålet med fikseringsbelter og fikseringsbind på produkt- og prislisten er å holde/fiksere

stomibandasjen ordentlig på plass.

Produktene stabiliserer stomiposen ved fysisk aktivitet, sex og samliv, gjemmer posen og kan bidra

til å dempe eventuelle lyder. Slike mindre strekkfaste belter kan også virke forebyggende mot

lekkasje.

Fikseringsbelter er oppført i produkt- og prislisten under hjelpemateriell som må rekvireres spesielt

av lege. Det kreves derfor at lege har spesifisert behovet på resepten. I tillegg er det en

begrensning på maksimalt to fikseringsbelter per bruker per år. I 2014 ble det utbetalt refusjon for

785 000,- i fikseringsbelter. Til sammenligning var det utlevert for 189 000,- i 2010.

Fikeringsbind er oppført i produkt- og prislisten under hjelpemateriell. Det er ingen krav om

spesifisering eller antallsbegrensning. I 2014 ble det utbetalt refusjon for 382 000,- i

fikseringsbind. Til sammenligning var det for 214 000,- i 2010.

Artikkelgruppe 2010 2011 2012 2013 2014

Fikseringsbind 480 609 618 626 1 106

Brokkbind til stomiopererte m/parastomalt brokk 1 497 1 362 1 138 1 266 1 311

Fikseringsbelter 232 329 733 1 097 1 409


36

I artikkelgruppen fikseringsbind er det oppført et varenummer for tjenesten sying og tilpassing av

brokkbind. Denne tjenesten utgjør mesteparten av økningen i refusjonsutgifter innen

fikseringsbind.

Brokkbind

Brokk (hernie) er en utposning av bukhulen gjennom et svekket område eller en åpning i

bukveggen. Brokket fremtrer som en kul når pasienten står oppreist, hoster eller presser ut

magen. Noen ganger kan brokket gi svie og ubehag før det blir synlig. Over tid kan brokket bli

større og gi økende plager11.

En type brokk oppstår i åpninger som er laget i bukveggen for å legge stomi (parastomale brokk).

Det blir da en stor frembukning av bukveggen i og rundt stomien. Ca. 50 % av alle stomiopererte

utvikler brokk rundt stomien. For brokk er eneste behandlingsalternativ en operasjon. Parastomale

brokk er vanskelige å reparere med operasjon. Personer med parastomale brokk får ofte problemer

med lekkasje og sår hud, vanskeligere med stell av stomi, vanskeligheter med å få feste

stomiplaten, smerter, uregelmessig avføring og rent estetisk. 12

Har en først fått et brokk, blir det ikke borte av seg selv, men en kan prøve å unngå videreutvikling

ved å benytte et brokkbelte. Et brokkbelte kan også hjelpe til med å forebygge brokk.

Formålet med at brokkbind er oppført på produkt- og prislisten, er til bruk for støtte ved

parastomale brokk.

Fordi forekomsten av brokk ved stomi er stor og behandlingen for stomiopererte begrenset, er det

viktig å forebygge denne lidelsen. Ut fra HELFOs informasjon, finnes det ingen forskning som

beviser at brokkbind forebygger brokk. Det er generelt lite forskning på området. Det kan virke

som at indre trykk fra for eksempel nys og host kan være årsak til utvikling av brokk. Forebygging

ved livsstilsendringer og egeninnsats som for eksempel trenings øvelser og eventuell vektreduksjon

kan være vel så effektivt som bruk av støttebelter i følge fagpersoner på stomiomsorg. HELFO har

allikevel fått tilbakemeldinger om at det er svært ønskelig, og kan være besparende for samfunnet,

at stomibrukere bruker brokkbind også til forebygging.

Det er ca. 180 ulike brokkbind tilgjengelig på produkt- og prislisten for stomi. Brokkbind er oppført

under hjelpemateriell som må rekvireres spesielt av lege. I tillegg er det en begrensning på

maksimalt to brokkbind per bruker per år.

Brokkbind er strekkfaste belter. For at produktene skal fungere etter formålet, er det viktig med

god veiledning i valg og tilpassing av produkt. Mange av beltene kan klippes eller sys for riktig

tilpasning. HELFO har fått tilbakemelding fra fagpersoner at veiledningen ofte er mangelfull og at

heller ikke alle utleverere har egnede lokaler og nødvendig utstyr som trengs for å kunne tilby

tilpassing av brokkbind. Det kan diskuteres om produkter som krever høy grad av veiledning og

tilpassing, er egnet for blåreseptordningen.

For personer uten stomi, men med store brokk i mageregionen (massive abdominalbrokk) finnes

det en individuell ordning som forvaltes av NAV. Personer med massive abdominalbrokk kan få rett

til spesiallaget/tilpasset støttekorsett som skal avhjelpe vansker som følge av brokk jf. rundskriv til

§ 10-7. Her får hver enkelt bruker spesialtilpasset korsett av en ortopeditekniker. (I følge NAV

forvaltning kompetansesenter er det ingen mål på hva massivt brokk er). I følge HELFOs fagråd er

det få brukere med parastomale brokk som vet om, og som benytter denne ordningen. Det er

usikkert knyttet til tilgjengeligheten av ortopediteknikkere alle steder i landet.

11 http://nhi.no/foreldre-og-barn/barn/sykdommer/brokk-2248.html

12 http://www.oslo-universitetssykehus.no/pasient/diagnoser-og-sykdommer/brokk-utposning-(hernie)

http://nhi.no/foreldre-og-barn/barn/sykdommer/brokk-2248.html


37

HELFO har fått informasjon om at brukere har fått diagnosert parastomalt brokk av fastlege uten at

dette var tilfelle. Fagpersoner ønsker at diagnoseringen bør gjøres av spesialisthelsetjenesten og at

stomisykepleiere bør få ansvar for tilpassing.

I 2014 ble det utbetalt refusjon for 1,1 millioner i brokkbind for personer med stomi. Til

sammenligning var det utlevert brokkbind i 2010 for 1,5 millioner.

7 Utleverer

Medisinsk forbruksmateriell på blå resept utleveres hos apotek eller bandasjist. Det er flere ulike

måter brukerne kan få produkter. Produktene kan utleveres over disk ved personlig oppmøte,

produktene kan bli levert på brukerens hjemmeadresse ved hjemmebesøk eller produktene kan bli

levert ved hjelp av hjemmesykepleier hvis bruker har denne tjenesten.

Ved fastleveranse direkte til bruker har HELFO fått tilbakemeldinger fra ulike hold om at produkter

blir stående ubrukt og i flere tilfeller kastes. Typisk er dette i tilfeller der det har vært

endringsbehov, feil utlevert mengde eller fortsatt levering hjemme selv om bruker har hatt sykdom

som har ført til sykehusinnleggelse. Det er også gitt tilbakemelding om at ordningen er

problematisk for brukere med kort alvorlig sykdomsforløp. Det skal tas retur av ubrukte

produkter.13

Figur 17: Fordeling refusjon pr utleveretype, 2010-2014

Figur 17 viser fordelingen av refusjonskostnadene mellom apotek og bandasjist. Fordelingen viser

at refusjonsutgiftene øker både fra apotek og bandasjist.

Det er bandasjistene som har høyest andel refusjonskostnad innen stomi, selv om apotekene har

flest brukere. Tidligere har HELFO vist at innen inkontinens og urinretensjon er det apotekene som

har større andel refusjonskostnader. Tilbakemeldingene HELFO har fått viser at det kreves høy

kompetanse for veiledning og hjelp til stomibrukere og at dette er kompetanse som hovedsakelig

13 Vedlegg 5 til § 5-14 – Avtale om direkte oppgjør med apotek og Vedlegg 7 til § 5-14 – Avtale om direkte oppgjør med bandasjistforretninger


38

finnes hos bandasjister. Dette i tillegg til at stomisykepleiere bekrefter at de anbefaler brukere å gå

til bandasjist, kan være årsaker til at bandasjistene har høyere andel enn apotek for stomi.

Figur 18: Fordeling refusjon pr bruker for utleverertype, 2010-2014

Figur 18 viser at refusjon per bruker er betydelig høyere hos bandasjist enn apotek. Fordelingen

viser at refusjon per bruker øker både fra bandasjist og apotek.

Refusjon per bruker er betydelig høyere hos bandasjist sammenlignet med apotek for både

inkontinens og urinretensjon. Noe HELFO tidligere har begrunnet med at bandasjistene yter høy

service til brukere med store utfordringer. Det kan virke som at dette gjelder innen stomiområdet

også.

7.1 Uttaksmønster Innen stomi kan samme utlevering inneholde produkter fra flere grupper produkter. Det er flest

utleveringer i antall i 2014 som inneholder gruppen hjelpemateriell. 2 av 3 utleveringer inneholder

produkter fra hjelpemateriell, mens i overkant av 1 av 3 utleveringer inneholder plater. 3 av 5

utleveringer inneholder poser.


39

Figur 19: Refusjon 2014 fordelt pr hjemmelspunkt og måned

Grafen over viser hvordan refusjon fordeler seg pr måned i løpet av året for hvert av

hjemmelspunktene. Det er tydelig at uttaksmønsteret er likt for de ulike hjemmelspunktene. Det er

større uttak for alle hjemmelspunkter før sommerferien, mens uttaket går ned i selve ferien. Det er

en kraftig økning i perioden før jul.

Figur 20: Refusjon 2014 fordelt pr hjemmelspunkt og uke

Grafen over viser refusjon pr hjemmelspunkt gjennom 2014 fordelt pr uke. Det er tydelig å se at

uttaksmønsteret følges på tvers av hjemmelspunktene. Påskeferie rundt uke 16 vises tydelig i

denne grafen.

For å følge refusjonsutgiftene er det viktig å være klar over disse svingningene i forventet

uttaksmønster.


40

8 Leverandører

Det er tre leverandører som har et bredt utvalg av medisinsk forbruksmateriell ved stomi. Coloplast

Norge, Dansac and Hollister Norge og Convatec Norway. Produkter fra disse leverandørene stod for

82,7 % av totale refusjonskostnadene innen stomi i 2014. Vedlegg 6 viser oversikt over

leverandører og prosentandel av total refusjonskostnad.

8.1 Coloplast Coloplast stod for 44,2 % av refusjonskostnadene i 2014. Andelen har vært svakt økende de siste

årene og utgjorde ca. 214 millioner i refusjonsutgifter i 2014.

Coloplast arbeider innen fagområdene stomi, urinretensjon og sårpleie. De har også en del

produkter innen inkontinens.

Leverandøren er hovedleverandør hva gjelder refusjonskostnader på hjemmel for urinretensjon.

Hud og sårpleieproduktene fra Coloplast distribueres av Mediq Norge.

Coloplast er et dansk konsern med produksjon og avdelinger i flere land. Coloplast Norge AS er et

heleid datterselskap av det danskeide Coloplast konsernet. Produksjonen foregår i ulike deler av

verden. Deres distribusjonslager er i Tyskland. I Norge har Coloplast 26 ansatte. Deres mål er til

enhver tid å tilby kvalitetsprodukter, samt yte best mulig service til sine kunder.14

8.2 Dansac and Hollister Dansac and Hollister stod for 23,2 % av refusjonskostnadene i 2014. Andelen har vært svakt

synkende de siste årene og utgjorde ca. 112 millioner i refusjonsutgifter i 2014.

Dansac er et internasjonalt selskap som utvikler, produserer og distribuerer produkter til

stomipleie. Dansac ble grunnlagt i Danmark og er nå en del av Hollistergruppen som har sitt

hovedkvarter i Chicago i Illinois i USA.

Dansac and Hollister Norge er et datterselskap i Hollister konsernet. I Dansac and Hollister Norge

er det 9 ansatte.

Produktene blir markedsført i over 30 land over hele verden gjennom datterselskaper og

distributører.15

8.3 Convatec Convatec stod for 15,3 % av refusjonskostnadene i 2014. Andelen har vært svakt synkende de

siste årene og utgjorde ca. 74 millioner i refusjonsutgifter i 2014.

ConvaTec er et globalt selskap som utvikler medisinske produkter og teknologier, med en ledende

posisjon innen stomi, sårbehandling, kontinens og intensivbehandling, samt infusjon.

ConvaTec har 11 produksjonsanlegg i åtte land og avdelinger i mer enn 100 land. ConvaTec eies av

"Nordic Capital og Avista Capital Partners.16

14 coloplast.no 15 dansac.no 16 convatec.no


41

9 Veiledning, opplæring og hjelp 9.1 Sykehus En stomi er et resultat av en kirurgisk behandling. Det betyr at en person med stomi får den første

veiledningen og opplæringen fra sykehuset. Sykehuset forholder seg til offentlige anskaffelser og

gjennomfører derfor anbudskonkurranser ved kjøp av bandasjer til stomier. Dette resulterer i at

sykehusene har avtaler med leverandører om slikt utstyr. HELFO har fått tilbakemelding fra

brukere og fagfolk på området om at dette resulterer i at det ikke alltid er det utstyret som passer

bruker best som blir valgt, da dette ikke alltid er tilgjengelig for brukerne på sykehuset.

Stomisykepleiere jobber iherdig for at brukerne skal ivaretas på en god måte. Det beskrives at det

ikke er så god tid som før til å gå rundt på post og at det dermed er mindre tid til veiledning til de

som har fått en stomi. HELFOs fagrådet beskriver at på grunn av kortere liggetid på sykehusene, er

oppfølgningen blitt dårligere.

De fleste får tilbud om poliklinisk etterkontroll på sykehus noen uker etter operasjon. Stell av

stomien, valg av pose/plate og tilleggsutstyr blir gjennomgått på etterkontroll. Det er ikke noe

spesielt krav om etterkontroll og dessverre blir ikke den alltid gjennomført. HELFOs fagråd

beskriver at oppfølgning på poliklinikk er alfa omega for veiledning i rett bruk av medisinsk

forbruksmateriell og alternativene som finnes. Stomisykepleier anbefaler minst mulig bruk av

tilleggsutstyr.

9.2 Utdanning HELFOs fagråd beskriver at stomilære er begrenset i grunnopplæringen på sykepleierutdanningen.

Enkel stell burde vært obligatorisk i sykepleierutdannelsen da det handler om å ha kompetanse til å

veilede brukerne. Praksisperiode på aktuell sengepost kan gi mer opplæring for enkelte studenter

enn andre.

Det er få stomisykepleiere i Norge. Per desember 2014 er det registeret 77 stomisykepleiere i

Norge. Disse har arbeidssted på sykehus, hjemmesykepleie og hos private aktører

(leverandører/utleverer).17

Videreutdanning i klinisk sykepleie med fordypning i stomisykepleie tilbys ved Høgskolen i Bergen.

Dette er den eneste skolen i Norge som tilbyr denne videreutdanningen. Det er et deltidstudie som

går over 1,5 år og som gir 60 studiepoeng (spesialistsykepleier). Utdanningen ble startet i 1999 og

det er til nå utdannet 5 kull. Det siste kullet var ferdigutdannet sommeren 2013. Kullene har

bestått av ca. 15 personer. Dessverre ble det ikke oppstart av studiet høsten 2014, da

søkermassen var for liten.

HELFO har fått informasjon om at det er stor bekymring knyttet til kompetansen innen stomi. Det

er få stillinger til å jobbe med stomi på sykehusene. Enkelte sykehus har stillingsprosent ned i ti

prosent. Siden det ikke er stillinger tilgjengelig etter endt videreutdanning i tillegg til at

utdannelsen oftest må finansieres av studenten, blir søkermassen til studiet lav. Fagpersoner på

området forteller at interessen for faget for øvrig er stor.

9.3 Hjemmesykepleie HELFOs fagråd beskriver at personer som mottar hjelp i form av hjemmesykepleie, opplever at det

ofte er mangelfull kompetanse innen stomi. Det er mange som får meget god hjelp, men det er

ikke uvanlig at hjemmesykepleien overtar stellet i stedet for å lære opp bruker til eget stell. Det

kan gis forskjellig informasjon til bruker i forhold til hvem som kommer fra hjemmesykepleien.

17 SIS - NSFs faggruppe av stomisykepleiere i stomiomsorg – Stomisykepleiere


42

9.4 Brukerorganisasjon NORILCO, Norsk forening for personer med stomi, reservoar og mage-/tarmkreft. Det er ca. 4 500

medlemmer i brukerorganisasjonen med en gjennomsnittsalder over pensjonsalder. NORILCO har

den siste tiden gjennomgått større endringer i organisasjonen og fremstår som en aktiv forening

som HELFO mener at det er viktig å ha et godt samarbeid med i fremtiden.

9.5 Leverandører og utleverer Det beskrives at det er behov for bedre veiledning og oppfølging av brukerne og dette behovet per

i dag dekkes i stor grad av de private aktørene i markedet.

Det er ikke uvanlig at sykehuset ringer til en bandasjist eller apotek og bestiller en startpakke med

medisinsk forbruksmateriell til nyopererte voksne personer. For barn er det ofte foresatte som gjør

denne jobben etter veiledning fra sykehuset. Stomisykepleier anbefaler ofte brukere å gå til

bandasjist.

Leverandørene av stomimateriell har høy kompetanse på fagområdet. Det er finnes et spekter av

nettbaserte tjenester og verktøy som leveres av bransjen, både støtteprogram og guider til

helsepersonell, og til brukerne selv. Det gis veiledning i bruk av tilleggsutstyr til stell og

bandasjering som ikke nødvendigvis er i tråd med faglige anbefalinger fra landets stomisykepleiere

ansatt ved sykehus.

Brukere beskriver at de er helt avhengig av hjelpen som blir gitt fra utleverer. Det blir tilbudt

hjemmebesøk der bruker får hjelp til valg av utstyr. Dette er spesielt viktig da mange av brukerne

ikke klarer å komme seg ut av hjemmet og ikke har fått veiledning og hjelp fra den øvrige

helsetjenesten.

HELFO har fått tilbakemelding fra brukere om at bandasjist/apotek kan endre anbefaling fra

stomisykepleier til tilsvarende produkter fra annen leverandør. Det kan tenkes at produktene har

en bedre økonomisk fordel eller at det foreligger en avtale med leverandør hos utleverer.

Brukere beskriver at de får mange produkter de ikke trenger:

«Utleverer foreslår forbruksmateriell og sender med ekstra utstyr. Dette kan føre til

feilbruk.»

«Sender alltid med ekstra slik at brukere har noe å hjelpe seg med hvis de skulle få et

behov.»

«Hvis det er kommet noe nytt, så sendes det med ekstra. Bruker vet ofte ikke hvordan det

skal brukes.»

Det har gjentatte ganger kommet frem både fra HELFOs fagråd og NORILCO

(brukerorganisasjonen) at det i utprøvingsperioden utleveres store pakninger av medisinsk

forbruksmateriell. Utleverer leverer ut forbruksmateriell til tre måneders forbruk selv om brukeren

ikke har benyttet materiellet tidligere. Brukere opplever dette som problematisk da det fører til at

forbruksmateriell blir stående ubrukt og ofte blir kastet. Dette er beskrevet som en stor utfordring

fra alle miljøer HELFO har vært i kontakt med. Det kan være vanskelig å vise en slik praksis fra

statistikken HELFO har hatt til rådighet i denne gjennomgangen. Det er behov for å informere

utleverer om at det skal utleveres mindre mengder (minste pakning) ved første gangs bruk av et

forbruksmateriell. Uåpnede pakker skal også tas i retur hos utleverer.18 Dette beskrives ofte som

utfordrende for brukerne. Det er behov for å informere og presisere overfor utleverer hva

oppgjørsavtalen med HELFO innebærer.

18 Vedlegg 5 til § 5-14 – Avtale om direkte oppgjør med apotek og Vedlegg 7 til § 5-14 – Avtale om direkte oppgjør med bandasjistforretninger


43

10 Skillet mellom inkontinens, urinretensjon og stomi

Som beskrevet i «Delrapport 1 Urinretensjon» kapittel 5.2 og «Delrapport 2 Inkontinens» kapittel

4.2 ble det gjort større endringer i blåreseptforskriften i 2008. Et hjemmelspunkt ble delt inn i tre

nye hjemmelspunkt henholdsvis inkontinens, urinretensjon og stomi. Før dette var produktene til

alle disse tilstandene samlet i én produkt- og prisliste. Under delingen har vi nå i ettertid sett at

flere produkttyper ble oppført for flere indikasjoner uten at det i ettertid kan virke som at det ble

vurdert hva formålet til produktene var for den enkelte brukergruppe. Det er derfor behov for en

opprydning i hver av produkt- og prislistene for disse tre hjemmelspunktene. Noe av dette arbeidet

er startet, men det jobbes videre med å presisere hvilke behov produktene skal dekke for hver

brukergruppe. Dette er en del av arbeidet som skal sikre rett produkt til rett bruker. Dette arbeidet

vil også lette HELFOs saksbehandling av søknader om å få nye produkter inn i ordningen. Videre vil

dette gi en mer forutsigbar forvaltning for de involverte.

Det er enkelte produkter som står oppført på flere av disse produkt- og prislistene. Det viser seg

imidlertid at brukergruppene ikke nødvendigvis har behov for samme produkt i samme mengde. I

tillegg kan det være andre egenskaper ved produktene som er viktig i bruk for en brukergruppe og

en annen egenskap for en annen. Et eksempel på slike produkter er barrierekremer og hudfilmer.

Dette er beskrevet i kapittel 6.5.

Det er flere medisinske tilstander som er av en slik art at brukeren vil ha behov for produkter

under flere av disse hjemmelspunktene. Det vil også være brukere som i perioder av sin sykdom

vil ha krav på produkter på flere av disse hjemmelspunktene etter hvert som tilstanden endrer seg.

For eksempel vil brukere med urinlekkasjer kunne starte med selvkateterisering hvis det er behov

for en mer fullstendig blæretømming. Det vil føre til at det vil vær behov for både resept på

inkontinens (501) og urinretensjon (502).

Det er noen brukere som har kateter som er ført inn i blæren med innstikksted gjennom huden

nederst på buken, der blæren ligger like under overflaten (Suprapubisk kateter), og ikke gjennom

urinrøret. Denne brukergruppen kan få kateter på blå resept under urinretensjon (502), men har

behov for medisinsk forbruksmateriell for stell og bandasjering av området rundt innstikkstedet.

Slikt materiell er tilgjengelig på produkt- og prislisten for stomi (utsyr for nefrostomi). Det er derfor

mange av disse brukerne som har resept på stomi (505) for å få dekket sitt medisinsk nødvendige

behov.

Brukere med reservoar som skal tømmes (kontinent stomi), får i utgangspunkt resept på stomi

(505). Det finnes enkelte kateter på produkt- og prislisten for stomi som skal dekke dette formålet.

Dette utvalget av kateter er ofte ikke tilstrekkelig for enkelte brukere, og derfor trenger brukerne

også en resept på urinretensjon (502) for å dekke det medisinske nødvendige behovet.

I 2014 var det 4 605 brukere som hentet ut medisinsk forbruksmateriell oppført for nefrostomi og

kontinente stomier. Av disse brukerne var det 1 939 som også hentet ut produkter på

urinretensjon (502). Det er vanskelig ut fra tilgjengelig statistikk å bedømme hvor mange brukere

som har suprapubisk kateter eller kontinent stomi da produktene som benyttes kan brukes av

andre brukere i tillegg. Det er også ulikt behov slik at forbruksmateriell som den enkelte bruker

benytter er ulikt.

Produkter oppført på produkt- og prislisten skal være tiltenkt et spesielt formål for en

brukergruppe. Det er risiko for at noe av det medisinske forbruksmateriellet kan benyttes til andre

formål og for andre brukergrupper for brukere med flere resepter. Et eksempel på dette er

personer med resept på både stomi (505) og inkontinens (501). Brukeren kan hente ut kladder

under inkontinens og for eksempel benytte disse til skift av stomi. Kladder er ment til å beskytte

seng, rullestol osv. for lekkasjer for inkontinente. Det ytes ikke stønad til kladder for personer med

stomi.


44

I 2014 var det 3 737 av stomibrukerne som også tok ut kladder under inkontinens for 3,1

millioner, tilsvarende ca. 9 % av total for kladder i 2014. Andre produkter som disse brukerne også

tok ut på inkontinens var beltebleier, bleiebukser, bleier tung, selvklebende uridom og produkter

fra artikkelgruppen «Spesialutstyr».

For å unngå at forskriver må skrive ut flere resepter til samme bruker for å få dekket det medisinsk

nødvendige behovet for enkelte tilstander, så kunne det vært lagt inn flere produkter på flere

hjemmelspunkt. Dette er ikke hensiktsmessig da det ville blitt et stort merarbeid for HELFO i tillegg

til mer uoversiktlige produkt- og prislister. Det er imidlertid viktig å være klar over denne praksisen

i vurdering av endringer i listene og i forvaltningen for øvrig. HELFO vil etterstrebe å rydde opp i

disse kryssende forholdene over tid. Kunnskapen som opparbeides i arbeidet med

gjennomgangene av de største produktområdene har vært nødvendig for å kunne starte opp et slik

arbeid.

Det er viktig å være klar over at flere brukere har mange lidelser og med rette skal ha flere

resepter og dermed motta stønad for ulike tilstander.

Tabell 20: Oversikt antall brukere med resepter på kombinasjon av 2 eller 3 av hjemlene inkontinens, stomi eller urinretensjon 2014

Det var i underkant av 20 000 brukere som benyttet en kombinasjon av resepter på inkontinens,

stomi og urinretensjon i 2014. Av tabellen over kan vi se at det var 2 424 brukere som tok ut

produkter på alle de tre hjemmelspunktene.

11 Forslag til tiltak i området stomi

Figur 21: Overordnet modell for gjennomgang

Å definere tydelige mål for hele området er viktig. Det er benyttet en overordnet modell i området

for å utarbeide mål og delmål. HELFO har utført en risikoanalyse på mål og delmål for stomi.

Risikoanalysen er gjennomført for å synliggjøre risiko og hvem som er risikoeier, i tillegg til å

avdekke hvilke områder det bør fokuseres på.

Det er med bakgrunn i denne analysen og påfølgende diskusjoner at HELFO har kommet frem til

følgende tiltak for delmålene i delrapport 3.

Tiltakene er unntatt offentlighet Offl. § 14 1. ledd.

Gruppering

Antall

brukere

Inkontinens, stomi og urinretensjon 2 424

Inkontinens og stomi 7 604

Inkontinens og urinretensjon 9 143

Stomi og urinretensjon 694

Regelverk

Produkt Pris Avanse Volum REFUSJON


45

Vedlegg 1: Eksempler på ulike typer stomi

Tarmstomier og reservoarer Stomier i tarmsystemet anlegges enten ved at tykktarmen (colostomi) eller tynntarmen (ileostomi)

legges ut gjennom en åpning i bukveggen. Når såret rundt stomien har grodd behandles den som

en vanlig endetarmsåpning. Det dannes gasser i tarmen som kommer ut i oppsamlingsposen.

Colostomi Årsaken til anleggelse av colostomi er alvorlige sykdommer i endetarmen eller nedre del av

tykktarmen. Stomien kan være varig eller midlertidig. Når en forventer at tarmens kontinuitet

senere kan gjenopprette, anlegges midlertidige stomier. Ved colostomi legges tarmen ut på venstre

side av magen. Det finnes ulike typer colostomier, og disse avhenger av hvilken del av tarmen som

er syk:

Sigmoideostomi

Sigmoideostomi er den vanligste typen av colostomi. Den er som regel varig og anlegges når hele

endetarmen og lukkemuskelen fjernes.

Ved sigmoideostomi kan noen brukere lære seg opp til irrigasjon av stomien. Irrigasjon betyr at

tykktarmen rengjøres med et vannklystér gjennom stomien. Om dette gjøres regelmessig, og

magen har blitt vant til metoden, kan brukeren få kontroll over tarmfunksjonen.

Transversostomi

Transversostomi er colostomi anlagt på den tverrgående del av tykktarmen, og anlegges ofte for å

avlaste nedre del av tykktarmen midlertidig. Stomien får to åpninger, hvor avføringen kommer ut

gjennom den ene, men den andre fører ned til endetarmsåpningen. Stomien plasseres høyt på

magen, er store og ofte vanskelige å bandasjere. Det kan flyte avføring fra den ene åpningen til

den andre, slik at det kan komme avføring fra endetarmsåpningen, i tillegg til slim og sekret fra

tarmen.

Ileostomi

Årsaken til anleggelse av ileostomi er oftest kroniske betennelser i tykktarm eller endetarm.

Stomien kan være varig eller midlertidig. Ved ileostomi legges tarmen ut på høyre side av magen.

Da tynntarminnholdet inneholder mange enzymer som brukes til å bryte ned maten virker det

irriterende hvis det kommer i kontakt med huden. Hos en ileostomiopererte utskilles det i løpet av

et døgn mellom 0,5 og 1 liter avføring med halvt flytende konsistens. Den renner enten jevnt eller

med uregelmessige mellomrom når som helst på døgnet.

Bekkenreservoar

Ileoanal anastomose (IAA) innebærer at tykktarm og endetarm fjernes, og nederste del av

tynntarmen konstrueres til et reservoar som syes ned til endetarmsåpningen hvor lukkemuskelen

er intakt. Operasjonen foretas i opptil tre etapper over flere måneder. Ved første operasjon

anlegges som regel en midlertidig stomi.

De fleste pasienter som får operert inn et bekkenreservoar, får anlagt en midlertidig stomi. Denne

stomien skal avlaste det nyopererte reservoaret i ca. tre til fire måneder.

Kocks reservoar (Kontinent ileostomi)

Kock reservoar er et alternativ ved dårlig fungerende ileostomi eller IAA, og det konstrueres et

reservoar av tynntarmen like innenfor bukveggen for oppsamling av tarminnhold. Reservoaret


46

tømmes 4–5 ganger daglig med kateter gjennom stomiåpningen. Reservoarutløpet er konstruert

slik at stomien skal være tett og oppsamlingspose ikke er nødvendig. IAA er som regel hovedvalg

ved Ulcerøs kolitt og Kocks reservoar benyttes derfor etter hvert lite.

Urinveisstomier og reservoarer Ved en urostomi ledes urinen ut via en urostomi på grunn av sykdommer i urinveiene. Ved

urostomi er urinveiene lagt ut på høyre side av magen.

Ureterostomi og ileumavledning

Ved ureterstomi blir én, eller som oftest, begge uretrene (urinveiene) lagt frem på magen. Stomien

gir lett arrdannelser og det har derfor blitt mye mer vanlig med ileumavledning, hvor urinlederne

sys fast til et stykke tynntarm. Ileumavledning blir ofte kalt ileumblære eller Brickerblære. Det vil

hele tiden komme urin fra stomien, og det må alltid være en oppsamlingspose på.

Kontinent urostomi Ved kontinent urostomi samles urinen opp i et reservoar inne i bukhulen. Reservoaret lages av et

stykke tarm, og tømmes 4–6 ganger i døgnet av den opererte selv via ren intermitterende

kateterisering (RIK). Et kateter føres gjennom stomien og inn i reservoaret, og urinen tømmes i

toalettet. Mellom tømmingene dekkes stomien med en liten bandasje.

Blæresubstitutt Ved blæresubstitutt lages en ny urinblære av et stykke tarm. Etter at blæren fjernes lages en

beholder (reservoar) av tynn- eller tykktarm som syes på det gjenværende urinrør ovenfor

lukkemuskelen. Da kan brukeren late vannet på vanlig måte. Noen har dog problemer med

tømming og må utføre selvkateterisering.

Nefrostomi (nyrekateter) Nefrostomi er innleggelse av ett kateter gjennom huden og inn til nyre(ene). Nefrostomi gjøres for

å sikre god drenasje fra nyre der denne er nedsatt. Dette kan skyldes blant annet nyrestein,

svulster eller trange områder i urinlederen.


47

Vedlegg 2: Inndeling av produkt typer Endels bandasjer I endels systemer henger hudbeskyttelsesplate og pose sammen i en og samme enhet. Når det

byttes fjernes både pose og plate samtidig. Det vil si at pose og plate byttes samtidig. Endels

system er mer smidig på kroppen enn todels system.

Figur 1: Eksempel på endels bandasje

Todels bandasje I todels system er hudbeskyttelsesplate og pose adskilt og det er mulig å skifte pose uten å måtte

skifte plate samtidig. Pose og plate kan kobles sammen med en koblingsring eller med et

klebesystem mellom plate og pose.

Figur 2: Eksempel på todelt system


48

Lukket poser

En lukket pose er en pose uten åpning. Det betyr at hele posen skiftes når det er behov.

Figur 3: Eksempel på lukket pose

Lukkede poser brukes generelt ved tykktarmstomi (colostomi), ettersom avføringen vanligvis er

fastere. Lukkede poser er utviklet for å fjernes og byttes ut når de er fulle. Posene finnes både med

og uten filter. Gass produseres i tarmene og for stomiopererte kommer dette ut av stomien i større

eller mindre grad, avhengig av type stomi. Et filter skal filtrere tarmgass, fjerne lukt og lar den

rensede luften passere ut, slik at posen ikke blåses opp.

Tømbare poser Tømbare poser har en åpning slik at inneholdet kan tømmes uten at posen må skiftes. Posen kan

enkelt tømmes ved behov ved å åpne poselåsen. Posen kan tømmes og fylles igjen flere ganger.

Figur 4: Eksempel på tømbar pose


49

Tømbare poser har ulike tømmemekanismer og enkelte kan kobles til større oppsamlingsposer. For

eksempel poser til å feste på benet til å samle opp urin eller nattposer. Tømbare poser finnes også

med og uten filter.

Tømbare poser benyttes for tynn/grøtet avføring og er et typisk valg for personer med ileostomi

(tynntarmsstomi). Noen ganger brukes tømbare poser også til colostomi (tykktarmsstomi). I tillegg

er det vanlig med tømbare poser for personer med urostomi (stomi fra urinveiene). Når det er urin

(ofte med tarmslim) som kommer ut fra stomien er det også vanlig å benytte tømbare poser med

tilbakeslagsventil.

Tetningsprodukter

Formålet med tetningsprodukter er at de skal sørge for tetning rundt selve stomien eller til tetning

og forsterkning rundt selve platen. Dette skal igjen redusere lekkasje.

Figur 5: Eksempel på tetningsring for bruk inn mot selve stomien og plateforlenger til

forsterkning rundt selve platen

Hudfilm

Barrierefilm/hudfilm skal benyttes når huden er sår. Filmen er vannavstøtende, pustende og

beskytter sår hud og lar skadet hud få gro i fred.

Figur 6: Eksempler på hudfilm «swab» og «serviett»


50

Vedlegg 3: Inndeling av produkt- og prislisten for Stomi Kodeverk 7403 på volven.no

Kodeverdi 3 siffer: Produktområde

Kodeverdi 5 siffer: Produktgruppe

Kodeverdi 7 siffer: Artikkelgruppe

505 Forbruksmateriell ved stomi

50501 Endelsbandasjer - poser, endels, lukket

5050101 Poser, endels, lukket m/hudbeskyttelsesplate

5050102 Poser m/hudbskytt. plate og innebygget tetningsring

5050103 Poser, endels, lukket, m/hudbesk.ring og plaster

5050104 Poser, endels, lukket, m/konveks plate

5050105 Poser, endels, lukket, m/plaster

50502 Endelsbandasjer - stomicap, endels

5050201 Stomicap m/hudbeskyttelsesplate

5050202 Stomicap m/hudbeskyttelsesring og plaster

5050203 Stomicap m/plaster

50503 Endelsbandasjer - poser, endels for barn

5050301 Poser, endels, tømbar, m/hudbeskyttelsesplate

5050302 Poser, endels, uro m/hudbeskyttelsesplate

50504 Endelsbandasjer - poser, endels, tømbare

5050401 Poser m/filter/integ lukn/innebygget tetningsring

5050402 Poser, endels, tømbar, drenasjeposer

5050403 Poser, endels, tømbar, m/filter

5050404 Poser, endels, tømbar, m/hudbesk.ring og plaster

5050405 Poser, endels, tømbar, m/hudbeskyttelsesplate

5050406 Poser, endels, tømbar, m/konveks plate

5050407 Poser, endels, tømbar, m/plaster

5050408 Poser, endels, tømbar, Post Op. (Store)

5050409 Poser, endels,tømbar,m/filter,intergr.fors.lukning

5050410 Poser,endels,tømbare,konveks m/filter,intergr.f.l.

5050411 Poser,endels,tømbar,konveks m/tape

50505 Endelsbandasjer - poser, endels, urostomi

5050501 Poser, endels, uro m/hudbeskyttelsesplate

5050502 Poser, endels, uro m/konveks plate

5050503 Poser, endels, uro m/plaster

5050504 Poser,endels, uro m/hudbeskyttelsesring og plaster

5050505 Poser, endels, uro m/innebygget tetningsring

50506 Hjelpemateriell

5050601 Barrièrekrem

5050603 Belter

5050604 Belter med beltefeste

5050605 Fikseringsbind

5050606 Filter

5050607 Hefteplaster


51

5050608 Hudbeskyttelsesplater

5050609 Geldannende granulat

5050610 Lukkeklips og klemmer til tømbare poser

5050611 Løse konvekse ringer

5050612 Posedeodoranter

5050613 Strøpulver

5050614 Sårpasta

5050615 Sårplater

5050616 Tetningsring og -pasta Nytt navn 01.10.2014. Slått

sammen med 5050617 og

5050618

5050617 Tetningsringer Utgått 01.10.2014

5050618 Tetningstrips Utgått 01.10.2014

50507 Hjelpemateriell - kompresser

5050701 Gaskompresser

5050702 Non-Woven kompresser

50508 Hjelpemateriell - poseovertrekk

5050801 Poseovertrekk

50509 Hjelpemateriell - som må rekvireres spesielt av lege

5050901 Brokkbind til stomiopererte m/parastomalt brokk

5050902 Hudfilm

5050903 Plasterfjernemidler

5050904 Spesielle produkter

5050905 Utstyr for nefrostomi Utgår 1. januar 2015

5050906 Fikseringsbelter

50511 Irrigasjon - irrigasjonssett

5051101 Irrigasjonsermer, m/plaster

5051102 Irrigasjonsermer, m/hudbeskyttelsesplate

5051103 Irrigasjonsermer,todels,m/plastering og beltefeste

5051104 Irrigasjonssett

50512 Irrigasjon - irrigasjonssett - løse deler

5051201 Konet endestykke

5051202 Regulator

5051203 Separat slange

5051204 Vannbeholdere

50513 Stomipropper

5051301 Endels stomipropp

5051302 Todels stomipropp

50514 Todelsbandasjer - plater

5051401 Plater for urostomi m/festefolie m/konv. (ACT)

5051402 Plater m/festefolie m/hel hudbeskyttelse (ACT)

5051403 Plater m/festefolie m/hudbsk.ring og plaster (ACT)

50515 Todelsbandasjer - plater

5051501 Plater for Post Op. (Store)

5051502 Plater for urostomi


52

5051503 Plater for urostomi m/konveksitet

5051504 Plater, m/hel hudbeskyttelse

5051505 Plater m/hudbeskyttelsesring og plaster

5051506 Plater m/konveksitet

50516 Todelsbandasjer - poser, todels

5051601 Poser m/selvklebende ring, todels, lukket (ACT)

5051602 Poser m/selvklebende ring, todels, tømbar (ACT)

5051603 Poser m/selvkl.ring, tømbar m/integr.lukn. (ACT)

50517 Todelsbandasjer - poser, todels

5051701 Poser, todels, lukket

5051702 Poser, todels, nattdrenasje

5051703 Poser, todels, Post Op.

5051704 Poser, todels, spesialpose

5051705 Poser, todels, tømbar

5051706 Poser, todels, tømbar m/filter

5051707 Poser, todels, tømbar m/utskiftbart filter

5051708 Poser, todels, urostomi

5051709 Poser, todels,tømbar,m/filter og integrert lukking

50518 Todelsbandasjer - poser, plater, todels for barn

5051801 Plater

5051802 Poser, todels, lukket

5051803 Poser, todels, tømbar

5051804 Poser, todels, urostomi

50519 Todelsbandasjer - stomicap, todels

5051901 Stomicap, todels

5051902 Stomicap, urostomi

50520 Urinposer til urostomi

5052001 Urinposer til urostomi

5052002 Utstyr til urinposer til urostomi

50521 Utstyr for kontinente stomier

5052101 Bandasjer

5052102 Eksplorasjonskrem

5052103 Hefteplaster (må rekvireres spesielt av lege)

5052104 Katetere

5052105 Skyllesprøyte

5052106 Spesialbandasje

50522 Bind ved rektal blødning/sekresjon

5052201 Bind ved rektal blødning/sekresjon

50523 Utstyr for nefrostomi

5052301 Utstyr for nefrostomi

50524 Oppsamlingspose ved redusert tarmfunksjon

5052401 Oppsamlingspose ved redusert tarmfunksjon


53

Vedlegg 4: Antall brukere og endring antall brukere pr

produktgruppe, 2010-2014

Prod

grko

dePr

oduk

tgru

ppe

2010

2011

2012

2013

2014

Prod

Prod

uktg

rupp

e20

10-2

011

2011

-201

220

12-2

013

2013

-201

4

5052

2Bi

nd v

ed re

ktal

blø

dnin

g/se

kres

jon

1256

1189

1022

851

864

5052

2Bi

nd v

ed re

ktal

blø

dnin

g/se

kres

jon

-67

-167

-171

13

5050

3En

dels

band

asje

r - p

oser

, end

els f

or b

arn

9273

6980

8950

503

Ende

lsba

ndas

jer -

pos

er, e

ndel

s for

bar

n-1

9-4

119

Uvi

ssEn

dels

band

asje

r - p

oser

, end

els f

or b

arn

10

Uvi

ssEn

dels

band

asje

r - p

oser

, end

els f

or b

arn

-10

00

5050

1En

dels

band

asje

r - p

oser

, end

els,

lukk

et26

5629

2731

0332

4834

0250

501

Ende

lsba

ndas

jer -

pos

er, e

ndel

s, lu

kket

271

176

145

154

5050

4En

dels

band

asje

r - p

oser

, end

els,

tøm

bare

3164

3385

3568

3879

4313

5050

4En

dels

band

asje

r - p

oser

, end

els,

tøm

bare

221

183

311

434

5050

5En

dels

band

asje

r - p

oser

, end

els,

uro

stom

i44

144

044

251

351

650

505

Ende

lsba

ndas

jer -

pos

er, e

ndel

s, u

rost

omi

-12

713

5050

2En

dels

band

asje

r - st

omic

ap, e

ndel

s14

316

114

416

818

850

502

Ende

lsba

ndas

jer -

stom

icap

, end

els

18-1

724

20

5050

6Hj

elpe

mat

erie

ll10

022

1042

110

218

1140

211

882

5050

6Hj

elpe

mat

erie

ll39

9-2

0311

8448

0

5050

7Hj

elpe

mat

erie

ll - k

ompr

esse

r10

601

1090

310

961

1127

412

495

5050

7Hj

elpe

mat

erie

ll - k

ompr

esse

r30

258

313

1221

5050

8Hj

elpe

mat

erie

ll - p

oseo

vert

rekk

197

188

249

247

349

5050

8Hj

elpe

mat

erie

ll - p

oseo

vert

rekk

-961

-210

2

5050

9Hj

elpe

mat

erie

ll - s

om m

å re

kvire

res s

pesi

elt a

v le

ge65

9276

7383

9793

9110

386

5050

9Hj

elpe

mat

erie

ll - s

om m

å re

kvire

res s

pesi

elt a

v le

ge10

8172

499

499

5

5051

0Hj

elpe

mat

erie

ll - s

tom

itang

4811

5051

0Hj

elpe

mat

erie

ll - s

tom

itang

-37

-11

00

5050

6 &

505

21Hj

elpe

mat

erie

ll &

Uts

tyr f

or k

ontin

ente

stom

ier

1213

1220

2350

506

& 5

0521

Hjel

pem

ater

iell

& U

tsty

r for

kon

tinen

te st

omie

r1

-18

3

5050

6 &

505

23Hj

elpe

mat

erie

ll &

Uts

tyr f

or n

efro

stom

i14

729

450

506

& 5

0523

Hjel

pem

ater

iell

& U

tsty

r for

nef

rost

omi

-118

-25

-40

5051

1Irr

igas

jon

- irr

igas

jons

sett

374

394

371

393

385

5051

1Irr

igas

jon

- irr

igas

jons

sett

20-2

322

-8

5051

2Irr

igas

jon

- irr

igas

jons

sett

- lø

se d

eler

183

182

146

178

209

5051

2Irr

igas

jon

- irr

igas

jons

sett

- lø

se d

eler

-1-3

632

31

5052

4O

ppsa

mlin

gspo

se v

ed re

duse

rt ta

rmfu

nksj

on0

623

5052

4O

ppsa

mlin

gspo

se v

ed re

duse

rt ta

rmfu

nksj

on0

06

17

5051

3St

omip

ropp

er14

515

215

814

313

050

513

Stom

ipro

pper

76

-15

-13

5051

4To

dels

band

asje

r - p

late

r24

2323

6623

3223

0921

1650

514

Tode

lsba

ndas

jer -

pla

ter

-57

-34

-23

-193

5051

5To

dels

band

asje

r - p

late

r68

4170

3772

8873

5275

5550

515

Tode

lsba

ndas

jer -

pla

ter

196

251

6420

3

5051

8To

dels

band

asje

r - p

oser

, pla

ter,

tode

ls fo

r bar

n10

593

9087

7250

518

Tode

lsba

ndas

jer -

pos

er, p

late

r, to

dels

for b

arn

-12

-3-3

-15

5051

6To

dels

band

asje

r - p

oser

, tod

els

2531

2499

2523

2503

2343

5051

6To

dels

band

asje

r - p

oser

, tod

els

-32

24-2

0-1

60

5051

7To

dels

band

asje

r - p

oser

, tod

els

6467

6626

6879

6968

7161

5051

7To

dels

band

asje

r - p

oser

, tod

els

159

253

8919

3

5051

9To

dels

band

asje

r - st

omic

ap, t

odel

s13

410

694

104

100

5051

9To

dels

band

asje

r - st

omic

ap, t

odel

s-2

8-1

210

-4

5052

0Ur

inpo

ser t

il ur

osto

mi

1963

2217

2101

2280

2451

5052

0Ur

inpo

ser t

il ur

osto

mi

254

-116

179

171

5052

1Ut

styr

for k

ontin

ente

stom

ier

2789

2822

2784

2719

2860

5052

1Ut

styr

for k

ontin

ente

stom

ier

33-3

8-6

514

1

5052

1 &

505

23Ut

styr

for k

ontin

ente

stom

ier &

Uts

tyr f

or n

efro

stom

i16

328

837

840

550

521

& 5

0523

Utst

yr fo

r kon

tinen

te st

omie

r & U

tsty

r for

nef

rost

omi

163

125

9027

5052

3Ut

styr

for n

efro

stom

i15

5017

2918

9320

2422

6750

523

Utst

yr fo

r nef

rost

omi

179

164

131

243

Tota

l17

323

17

891

17

543

18

102

18

525

En

drin

g to

talt

568

-348

559

423

Endr

ing

i ant

all b

ruke

re m

ello

m h

vert

år

Tota

lt an

tall

bruk

ere

pr p

rodu

ktgr

uppe


54

Vedlegg 5: Oversikt over refusjon per produkt for 50 produkter

med høyest refusjon 2014

Vare

nrFe

lles v

arebe

skriv

else

Artgr

kode

Artik

kelgr

uppe

Prod

Prod

uktgr

uppe

2010

2011

2012

2013

2014

9152

11Br

ava e

lastis

k tap

e50

5061

6Te

tning

spas

ta50

506

Hjelp

emate

riell

-kr

-

kr

1 921

216

kr

9 0

16 77

2kr

14 08

0 147

kr

9681

46Br

ava k

lebef

jerne

r spr

ay50

5090

3Pla

sterfj

erne

midle

r50

509

Hjelp

emate

riell -

som

må re

kvire

res s

pesie

lt av l

ege

-kr

-

kr

1 736

535

kr

6 7

50 94

0kr

9 043

368

kr

9030

34Ni

ltac A

eros

ol50

5090

3Pla

sterfj

erne

midle

r50

509

Hjelp

emate

riell -

som

må re

kvire

res s

pesie

lt av l

ege

3 214

767

kr

4 3

56 48

2kr

5 104

032

kr

5 9

04 89

4kr

7 993

210

kr

9023

59Ad

apt f

ormb

ar te

tning

sring

, 2,2m

m50

5061

6Te

tning

spas

ta50

506

Hjelp

emate

riell

7 736

813

kr

8 2

82 47

8kr

7 300

213

kr

6 8

13 97

7kr

7 532

439

kr

9882

13Br

ava f

ormb

ar te

tning

sring

5050

616

Tetn

ingsp

asta

5050

6Hj

elpem

aterie

ll-

kr

-kr

1 9

70 83

1kr

6 788

052

kr

7 2

87 76

4kr

8781

84Se

nsur

a Dob

belt f

ilter

1d m

axi tø

mb be

ige vi

ndu

5050

409

Pose

r, end

els, tø

mbar,

m/fi

lter,i

nter

gr.fo

rs.luk

ning

5050

4En

delsb

anda

sjer -

pose

r, end

els, tø

mbare

1 012

820

kr

2 8

15 27

5kr

3 916

811

kr

5 2

52 99

4kr

6 743

962

kr

9683

85Se

nSur

a Dob

belt f

ilter

Flex

max

i tømb

ar be

ige50

5160

2Po

ser m

/selvk

leben

de rin

g, to

dels,

tømb

ar (A

CT)

5051

6To

delsb

anda

sjer -

pose

r, tod

els1 5

68 70

9kr

5 347

940

kr

5 8

12 37

8kr

6 135

651

kr

6 6

51 97

9kr

9374

70Se

nSur

a Mio

DF 1d

midi

lukk

et vi

ndu

5050

101

Pose

r, end

els, lu

kket

m/h

udbe

skytt

elses

plate

5050

1En

delsb

anda

sjer -

pose

r, end

els, lu

kket

-kr

1 0

70 26

8kr

3 861

348

kr

4 7

79 75

0kr

6 146

499

kr

8172

03Se

nSur

a Mio

DF 1d

midi

lukk

et vi

ndu

5050

101

Pose

r, end

els, lu

kket

m/h

udbe

skytt

elses

plate

5050

1En

delsb

anda

sjer -

pose

r, end

els, lu

kket

-kr

1 0

58 26

8kr

3 368

240

kr

4 6

67 67

6kr

5 483

015

kr

9029

31Me

pilex

bord

er 10

x10c

m50

5210

6Sp

esial

band

asje

5052

1Ut

styr f

or ko

ntine

nte s

tomi

er4 1

57 09

7kr

3 982

926

kr

4 2

88 46

1kr

4 467

363

kr

4 8

48 45

9kr

9574

98Ca

vilon

No S

ting s

kuma

pplik

ator

5050

902

Hudf

ilm50

509

Hjelp

emate

riell -

som

må re

kvire

res s

pesie

lt av l

ege

3 939

394

kr

4 8

05 69

9kr

4 469

815

kr

4 6

46 84

8kr

4 729

174

kr

8997

95Se

nSur

a Dob

belt f

ilter

Flex

midi

lukk

et be

ige50

5160

1Po

ser m

/selvk

leben

de rin

g, to

dels,

lukk

et (A

CT)

5051

6To

delsb

anda

sjer -

pose

r, tod

els97

1 329

kr

3 593

710

kr

4 1

07 05

5kr

4 290

789

kr

4 4

14 45

8kr

8549

08Se

nSur

a Dob

belt f

ilter

Flex

midi

tømb

ar be

ige50

5160

2Po

ser m

/selvk

leben

de rin

g, to

dels,

tømb

ar (A

CT)

5051

6To

delsb

anda

sjer -

pose

r, tod

els1 3

06 48

0kr

3 438

903

kr

3 6

71 40

9kr

4 185

775

kr

4 3

75 99

0kr

9229

00Se

nSur

a Mio

DF 1d

midi

lukk

et vi

ndu

5050

101

Pose

r, end

els, lu

kket

m/h

udbe

skytt

elses

plate

5050

1En

delsb

anda

sjer -

pose

r, end

els, lu

kket

-kr

99

7 522

kr

2 804

607

kr

3 4

09 02

5kr

4 336

553

kr

8610

87Se

nsur

a Dob

belt f

ilter

1d m

idi tø

mb be

ige vi

ndu

5050

409

Pose

r, end

els, tø

mbar,

m/fi

lter,i

nter

gr.fo

rs.luk

ning

5050

4En

delsb

anda

sjer -

pose

r, end

els, tø

mbare

713 6

06kr

2 1

44 29

2kr

2 917

982

kr

2 9

62 62

6kr

4 037

650

kr

8807

57Me

soft

non-

wove

n kom

pres

s 4 la

g50

5070

2No

n-W

oven

komp

resse

r50

507

Hjelp

emate

riell -

komp

resse

r3 7

60 19

1kr

3 808

666

kr

3 1

31 33

2kr

3 231

314

kr

3 8

69 09

0kr

9370

04Se

nSur

a Flex

tolag

skleb

er 50

mm50

5140

2Pla

ter m

/feste

folie

m/h

el hu

dbes

kytte

lse (A

CT)

5051

4To

delsb

anda

sjer -

plate

r3 2

16 39

1kr

3 366

316

kr

3 5

97 39

9kr

4 034

614

kr

3 7

82 57

0kr

8324

21Se

nSur

a Dob

belt f

ilter

Flex

max

i lukk

et be

ige50

5160

1Po

ser m

/selvk

leben

de rin

g, to

dels,

lukk

et (A

CT)

5051

6To

delsb

anda

sjer -

pose

r, tod

els1 0

60 80

0kr

3 494

045

kr

3 7

39 77

7kr

3 897

649

kr

3 7

72 36

1kr

9005

73Me

pilex

Bord

er m

/silik

onlag

5052

106

Spes

ialba

ndas

je50

521

Utsty

r for

kont

inent

e sto

mier

3 470

015

kr

3 5

35 73

8kr

3 328

631

kr

3 5

97 37

9kr

3 673

185

kr

8169

15Tri

o Diam

onds

Activ

One g

el50

5060

9Ge

ldann

ende

gran

ulat

5050

6Hj

elpem

aterie

ll1 0

45 92

8kr

1 362

403

kr

1 6

92 94

1kr

2 367

370

kr

3 1

66 14

2kr

8166

35Co

nfor

m 2 h

udpla

te m

ed pl

aste

r, løf

tbar

ring,

oppk

lippb

ar 13

-40 m

m50

5150

5Pla

ter m

/hud

besk

yttels

esrin

g og p

laste

r50

515

Tode

lsban

dasje

r - pl

ater

1 578

911

kr

1 5

60 14

3kr

1 644

240

kr

2 0

56 13

3kr

2 857

543

kr

9150

13Se

nSur

a Mio

DF 1d

midi

lukk

et vi

ndu

5050

101

Pose

r, end

els, lu

kket

m/h

udbe

skytt

elses

plate

5050

1En

delsb

anda

sjer -

pose

r, end

els, lu

kket

-kr

61

8 014

kr

2 000

258

kr

2 4

18 21

6kr

2 739

637

kr

9223

99Se

nSur

a Flex

Xpro

50mm

5051

402

Plate

r m/fe

stefo

lie m

/hel

hudb

esky

ttelse

(ACT

)50

514

Tode

lsban

dasje

r - pl

ater

2 252

307

kr

2 6

63 39

7kr

2 590

180

kr

2 6

25 43

0kr

2 660

996

kr

9683

83SG

X50

5060

9Ge

ldann

ende

gran

ulat

5050

6Hj

elpem

aterie

ll1 7

04 59

1kr

1 944

990

kr

2 1

31 76

2kr

2 351

488

kr

2 5

11 30

9kr

9220

30Co

mbihe

sive I

I Plus

form

bar h

udbe

skytt

elses

plate

Hulls

tørre

lse 22

-33 m

m50

5150

5Pla

ter m

/hud

besk

yttels

esrin

g og p

laste

r50

515

Tode

lsban

dasje

r - pl

ater

2 327

876

kr

3 0

78 72

9kr

3 173

849

kr

2 6

26 84

0kr

2 345

658

kr

8292

42Co

mbihe

sive I

I Plus

flexib

le pla

te50

5150

5Pla

ter m

/hud

besk

yttels

esrin

g og p

laste

r50

515

Tode

lsban

dasje

r - pl

ater

3 358

016

kr

3 1

02 65

1kr

2 738

115

kr

2 4

23 44

4kr

2 281

192

kr

9366

28Ea

kin Co

hesiv

e slim

, form

bar h

udbe

sk.ri

ng50

5061

6Te

tning

spas

ta50

506

Hjelp

emate

riell

1 534

860

kr

1 5

26 70

5kr

1 586

760

kr

1 6

77 66

0kr

2 232

757

kr

9520

04Se

nsur

a Dob

belt f

ilter

1d m

idi tø

mb be

ige50

5040

9Po

ser, e

ndels

, tømb

ar, m

/filte

r,int

ergr.

fors.

luknin

g50

504

Ende

lsban

dasje

r - po

ser, e

ndels

, tømb

are87

9 749

kr

2 056

364

kr

2 0

69 76

4kr

2 321

781

kr

2 2

27 65

3kr

8994

70Se

nSur

a Mio

DF 1d

max

i lukk

et vi

ndu

5050

101

Pose

r, end

els, lu

kket

m/h

udbe

skytt

elses

plate

5050

1En

delsb

anda

sjer -

pose

r, end

els, lu

kket

-kr

56

7 713

kr

1 527

539

kr

1 6

67 33

0kr

2 226

296

kr

8678

94Ad

apt s

møre

nde d

eodo

rant

5050

612

Pose

deod

oran

ter

5050

6Hj

elpem

aterie

ll1 9

31 60

4kr

1 913

544

kr

1 7

39 14

4kr

1 469

792

kr

2 2

18 75

8kr

9058

26Ho

lliste

r Con

form

2 sto

mipo

se, h

udfar

get m

/stof

ftrek

k på b

egge

side

r m/fi

lter

5051

701

Pose

r, tod

els, lu

kket

5051

7To

delsb

anda

sjer -

pose

r, tod

els1 2

27 92

5kr

1 345

431

kr

1 5

98 41

9kr

1 893

945

kr

2 1

41 88

7kr

8241

28Co

mbihe

sive I

I Plus

stom

ipose

u/tø

mm.m

/filte

r50

5170

1Po

ser, t

odels

, lukk

et50

517

Tode

lsban

dasje

r - po

ser, t

odels

2 670

112

kr

2 9

38 11

6kr

2 738

676

kr

2 3

81 12

1kr

2 098

766

kr

9006

16Co

mbihe

sive I

I Plus

Durah

esive

Mold

able,

form

bar k

onve

ks pl

ate50

5150

3Pla

ter f

or ur

osto

mi m

/kon

veks

itet

5051

5To

delsb

anda

sjer -

plate

r1 7

85 72

3kr

2 093

546

kr

2 4

81 56

6kr

2 130

886

kr

2 0

84 54

6kr

8066

87Du

oder

m Ek

stra t

ynn

5050

615

Sårp

later

5050

6Hj

elpem

aterie

ll2 1

96 47

0kr

2 211

826

kr

1 9

70 33

4kr

1 971

544

kr

2 0

70 62

1kr

9230

29Co

nfor

m 2 F

orma

Flex f

ast h

ull, ta

pe50

5150

5Pla

ter m

/hud

besk

yttels

esrin

g og p

laste

r50

515

Tode

lsban

dasje

r - pl

ater

-kr

-

kr

1 203

167

kr

2 1

57 34

9kr

1 998

125

kr

9026

58Mo

rform

pute

r50

5060

9Ge

ldann

ende

gran

ulat

5050

6Hj

elpem

aterie

ll1 5

08 57

5kr

1 961

133

kr

1 8

01 26

0kr

1 860

295

kr

1 9

95 37

7kr

9902

59Co

loplas

t Uro

urinp

ose 2

,0 l m

/120

cm sl

. Intg.

klb.

5052

001

Urinp

oser

til ur

osto

mi50

520

Urinp

oser

til ur

osto

mi1 6

89 92

1kr

1 807

585

kr

1 8

23 93

8kr

1 887

419

kr

1 9

63 99

2kr

8683

00Co

mfor

t Shie

ld ba

rrier

eklut

8-pa

k50

5060

1Ba

rrièr

ekre

m50

506

Hjelp

emate

riell

864 7

60kr

1 3

06 98

3kr

856 3

19kr

1 2

65 02

0kr

1 960

521

kr

8684

67Se

nSur

a Mio

DF 1d

max

i lukk

et vi

ndu

5050

101

Pose

r, end

els, lu

kket

m/h

udbe

skytt

elses

plate

5050

1En

delsb

anda

sjer -

pose

r, end

els, lu

kket

-kr

30

6 080

kr

1 021

828

kr

1 4

93 27

2kr

1 917

127

kr

9362

99Co

nfor

m 2 L

ock´n

Roll,

symm

etris

k, ma

xi, hu

dfarg

et50

5170

9Po

ser, t

odels

,tømb

ar,m/

filte

r og i

nteg

rert

lukkin

g50

517

Tode

lsban

dasje

r - po

ser, t

odels

869 2

71kr

97

7 381

kr

1 356

695

kr

1 7

38 94

1kr

1 819

555

kr

8792

41Na

tura

tømb

beige

m/fi

lter In

viCl s

td50

5170

9Po

ser, t

odels

,tømb

ar,m/

filte

r og i

nteg

rert

lukkin

g50

517

Tode

lsban

dasje

r - po

ser, t

odels

-kr

-

kr

483 9

91kr

1 3

12 36

8kr

1 814

110

kr

8445

22Sto

mahe

sive P

asta

5050

616

Tetn

ingsp

asta

5050

6Hj

elpem

aterie

ll1 6

02 03

9kr

1 525

837

kr

1 5

97 66

2kr

1 708

241

kr

1 8

01 24

7kr

8171

36No

vaLif

e 1, tø

mbar,

midi

, beig

e, op

pklip

pbar

5050

409

Pose

r, end

els, tø

mbar,

m/fi

lter,i

nter

gr.fo

rs.luk

ning

5050

4En

delsb

anda

sjer -

pose

r, end

els, tø

mbare

-kr

73

0 762

kr

935 3

45kr

1 0

01 76

8kr

1 699

446

kr

8735

43Se

nSur

a Flex

Conv

Ligh

t 50m

m50

5150

6Pla

ter m

/kon

veks

itet

5051

5To

delsb

anda

sjer -

plate

r84

9 920

kr

1 157

704

kr

1 2

55 53

3kr

1 332

174

kr

1 6

92 74

3kr

9309

88Se

nsur

a Dob

belt f

ilter

1d m

idi tø

mb be

ige50

5040

9Po

ser, e

ndels

, tømb

ar, m

/filte

r,int

ergr.

fors.

luknin

g50

504

Ende

lsban

dasje

r - po

ser, e

ndels

, tømb

are64

5 249

kr

1 766

251

kr

1 9

17 10

6kr

1 853

231

kr

1 6

90 71

2kr

8514

41Se

nSur

a Clic

k Xpr

o 50m

m50

5150

2Pla

ter f

or ur

osto

mi50

515

Tode

lsban

dasje

r - pl

ater

1 155

803

kr

1 5

68 51

4kr

1 673

432

kr

1 6

01 20

8kr

1 687

412

kr

8398

36Se

nSur

a Mio

DF 1d

max

i lukk

et vi

ndu

5050

101

Pose

r, end

els, lu

kket

m/h

udbe

skytt

elses

plate

5050

1En

delsb

anda

sjer -

pose

r, end

els, lu

kket

-kr

32

9 991

kr

1 029

053

kr

1 4

27 08

0kr

1 680

689

kr

8676

46Dr

enas

jepos

e skru

kobli

ng50

5230

1Ut

styr f

or ne

frosto

mi50

523

Utsty

r for

nefro

stomi

966 7

48kr

1 0

82 57

2kr

1 320

826

kr

1 5

13 81

7kr

1 668

212

kr

8403

88Se

nsur

a Dob

belt f

ilter

1d m

axi tø

mb be

ige50

5040

9Po

ser, e

ndels

, tømb

ar, m

/filte

r,int

ergr.

fors.

luknin

g50

504

Ende

lsban

dasje

r - po

ser, e

ndels

, tømb

are29

8 072

kr

1 020

252

kr

1 1

93 64

7kr

1 498

807

kr

1 6

47 94

7kr

9891

36Se

nsur

a Dob

belt f

ilter

1d m

idi tø

mb be

ige50

5040

9Po

ser, e

ndels

, tømb

ar, m

/filte

r,int

ergr.

fors.

luknin

g50

504

Ende

lsban

dasje

r - po

ser, e

ndels

, tømb

are44

3 312

kr

1 567

871

kr

1 5

93 59

7kr

1 656

558

kr

1 5

98 69

2kr


55

Vedlegg 6: Oversikt over refusjon og antall brukere pr leverandør

2010-2014

Leve

ran

dø

r20

1020

1120

1220

1320

1420

1020

1120

1220

1320

14

An

de

l av

tot

refu

sjo

n %

201

0

An

de

l av

tot

refu

sjo

n %

201

1

An

de

l av

tot

refu

sjo

n %

201

2

An

de

l av

tot

refu

sjo

n %

201

3

An

de

l av

tot

refu

sjo

n %

201

4

CP

N15

4 81

0 96

6kr

16

2 49

9 99

5kr

17

5 73

2 30

3kr

19

7 12

9 26

4kr

21

3 76

7 22

1kr

9

034

9 76

7

10

567

11

550

12

259

42

,6 %

42,2

%43

,0 %

44,5

%44

,2 %

DA

H87

720

431

kr

93

562

977

kr

98

613

420

kr

10

2 78

8 31

7kr

11

2 14

0 94

7kr

7

180

7 36

9

7

566

7 48

6

7

969

24

,1 %

24,3

%24

,1 %

23,2

%23

,2 %

CTN

65 1

60 8

02kr

68 5

39 9

64kr

69 8

32 9

51kr

71 6

01 5

94kr

73 9

72 4

34kr

5 80

0

6

043

5 93

7

6

086

6 46

8

17,9

%17

,8 %

17,1

%16

,2 %

15,3

%

MH

C19

025

162

kr

18

995

975

kr

18

975

939

kr

19

573

629

kr

21

526

993

kr

11

201

11

389

10

445

10

429

11

350

5,

2 %

4,9

%4,

6 %

4,4

%4,

4 %

MC

O4

728

241

kr

5 49

3 46

2kr

7

403

089

kr

9 67

8 75

3kr

12

366

547

kr

1

934

3 01

7

3

766

3 94

0

4

229

1,

3 %

1,4

%1,

8 %

2,2

%2,

6 %

UB

R4

469

683

kr

5 89

9 36

2kr

6

918

943

kr

8 43

7 52

9kr

12

118

862

kr

3

086

3 63

7

3

537

3 85

8

4

785

1,

2 %

1,5

%1,

7 %

1,9

%2,

5 %

KV

I7

543

577

kr

7 80

6 89

6kr

8

488

629

kr

8 73

1 36

0kr

10

400

506

kr

2

464

2 49

9

2

243

2 95

3

2

822

2,

1 %

2,0

%2,

1 %

2,0

%2,

1 %

TRE

5 97

5 09

9kr

6

709

553

kr

6 53

3 97

4kr

6

929

616

kr

7 28

0 96

1kr

4

934

5 33

6

5

062

5 23

1

5

546

1,

6 %

1,7

%1,

6 %

1,6

%1,

5 %

FAS

4 27

6 67

2kr

5

529

297

kr

6 08

5 58

3kr

6

316

204

kr

6 50

6 66

2kr

2

791

2 78

5

2

944

2 91

6

2

815

1,

2 %

1,4

%1,

5 %

1,4

%1,

3 %

AN

G2

786

776

kr

3 05

2 41

1kr

3

617

544

kr

3 80

5 40

4kr

4

234

677

kr

802

86

6

1 01

7

1

051

1 15

3

0,8

%0,

8 %

0,9

%0,

9 %

0,9

%

AST

1 41

5 71

4kr

1

433

655

kr

1 44

9 13

8kr

1

543

185

kr

1 64

0 40

1kr

14

7

149

15

6

153

15

9

0,4

%0,

4 %

0,4

%0,

3 %

0,3

%

YNO

-kr

-

kr

-kr

35

3 15

2kr

1 07

7 73

0kr

-

-

-

829

1

649

0,

00 %

0,00

%0,

00 %

0,08

%0,

2 %

UN

O62

2 92

5kr

645

296

kr

64

5 36

6kr

783

573

kr

96

8 34

0kr

409

45

5

416

44

7

532

0,

2 %

0,2

%0,

2 %

0,2

%0,

2 %

SNH

878

612

kr

98

8 69

7kr

841

122

kr

71

2 74

9kr

871

750

kr

61

2

642

59

1

510

49

7

0,2

%0,

3 %

0,2

%0,

2 %

0,2

%

NC

A69

214

kr

118

858

kr

19

1 38

3kr

451

424

kr

64

3 99

8kr

74

12

7

215

53

8

1 02

3

0,0

%0,

0 %

0,0

%0,

1 %

0,1

%

BB

M62

6 52

7kr

553

791

kr

48

2 24

9kr

476

612

kr

63

4 41

8kr

541

51

6

518

54

5

689

0,

2 %

0,1

%0,

1 %

0,1

%0,

1 %

RA

M26

7 70

0kr

301

510

kr

37

0 62

5kr

486

134

kr

60

7 50

2kr

314

41

9

560

75

3

922

0,

1 %

0,1

%0,

1 %

0,1

%0,

1 %

CA

M50

3 05

5kr

522

129

kr

44

7 86

3kr

491

182

kr

57

1 53

0kr

412

44

1

447

47

6

558

0,

1 %

0,1

%0,

1 %

0,1

%0,

1 %

AB

E-

kr

-kr

70

232

kr

331

709

kr

49

6 13

1kr

-

-

310

91

5

1 16

1

0,00

%0,

00 %

0,02

%0,

07 %

0,1

%

HEH

792

841

kr

76

6 03

8kr

430

850

kr

40

9 01

8kr

391

749

kr

1

091

865

83

5

819

80

2

0,2

%0,

2 %

0,1

%0,

1 %

0,1

%

SCA

354

473

kr

41

2 69

3kr

406

287

kr

43

4 57

0kr

373

621

kr

63

7

669

59

9

525

49

7

0,1

%0,

1 %

0,1

%0,

1 %

0,1

%

ATT

-kr

-

kr

-kr

68

076

kr

245

491

kr

-

-

-

113

33

4

0,00

%0,

00 %

0,00

%0,

02 %

0,1

%

ECO

254

438

kr

22

1 19

5kr

230

530

kr

39

2 28

6kr

243

367

kr

50

50

48

54

50

0,

1 %

0,1

%0,

1 %

0,1

%0,

1 %

NO

P25

1 95

1kr

241

162

kr

22

1 48

6kr

201

689

kr

19

3 00

1kr

1 05

3

1

029

918

81

9

803

0,

07 %

0,06

%0,

05 %

0,05

%0,

0 %

FRE

45 5

11kr

50

603

kr

113

475

kr

12

7 64

3kr

185

743

kr

11

7

146

18

3

235

35

0

0,01

%0,

01 %

0,03

%0,

03 %

0,0

%

PU

L42

689

kr

112

683

kr

96

324

kr

112

513

kr

11

9 09

8kr

70

15

1

146

15

7

162

0,

01 %

0,03

%0,

02 %

0,03

%0,

0 %

OM

E31

587

kr

429

kr

106

921

kr

11

3 24

3kr

116

164

kr

16

6

5

294

22

3

231

0,

01 %

0,00

%0,

03 %

0,03

%0,

0 %

MC

A-

kr

-kr

-

kr

-kr

10

3 29

0kr

-

-

-

-

20

0,00

0 %

0,00

0 %

0,00

0 %

0,0

%

HC

E12

3 94

7kr

193

587

kr

20

8 15

7kr

263

974

kr

56

894

kr

179

22

3

263

35

3

91

0,03

%0,

05 %

0,05

%0,

06 %

0,0

%

AP

O11

3 59

9kr

93 7

98kr

94

397

kr

84 4

75kr

51

698

kr

689

57

9

472

27

9

164

0,

03 %

0,02

%0,

02 %

0,02

%0,

0 %

AD

C-

kr

-kr

-

kr

-kr

51

538

kr

-

-

-

-

10

0,00

0 %

0,00

0 %

0,00

0 %

0,0

%

MER

56 1

11kr

59

834

kr

61 1

76kr

42

894

kr

43 8

68kr

37

27

27

23

25

0,

02 %

0,02

%0,

01 %

0,01

%0,

0 %

REB

85 8

90kr

65

172

kr

33 8

73kr

47

640

kr

22 5

61kr

47

38

22

27

14

0,

02 %

0,02

%0,

01 %

0,01

%0,

0 %

AP

G-

kr

-kr

-

kr

-kr

19

984

kr

-

-

-

-

152

0,

000

%0,

000

%0,

000

%0,

0 %

JOH

249

264

kr

28

0 88

7kr

72 4

25kr

37

397

kr

19 0

95kr

28

7

307

18

3

164

11

4

0,07

%0,

07 %

0,02

%0,

01 %

0,00

%

AD

V6

212

kr

12 1

28kr

19

632

kr

44 3

31kr

13

468

kr

10

16

31

18

16

0,00

%0,

00 %

0,00

%0,

01 %

0,00

%

FLA

-kr

-

kr

-kr

-

kr

12 4

50kr

-

-

-

-

27

0,

000

%0,

000

%0,

000

%0,

00 %

RU

H7

049

kr

12 5

84kr

8

888

kr

10 6

35kr

7

077

kr

3

5

7

6

5

0,

002

%0,

003

%0,

002

%0,

002

%0,

00 %

ELS

4 62

6kr

6

950

kr

4 76

1kr

3

839

kr

5 55

1kr

11

12

8

7

10

0,

001

%0,

002

%0,

001

%0,

001

%0,

001

%

PH

A4

572

kr

7 13

5kr

5

141

kr

7 05

5kr

2

466

kr

72

75

75

87

37

0,00

1 %

0,00

2 %

0,00

1 %

0,00

2 %

0,00

1 %

CO

D1

018

kr

418

kr

1 49

7kr

1

303

kr

1 12

2kr

50

41

46

47

63

0,

000

%0,

000

%0,

000

%0

%0,

0002

%

PA

P87

439

kr

101

713

kr

90

303

kr

15 3

09kr

-

kr

253

25

7

243

79

-

0,02

%0,

03 %

0,02

%0,

00 %

0,00

%

ALL

10 8

27kr

-

kr

-kr

-

kr

-kr

33

-

-

-

-

0,

003

%0,

000

%0,

000

%0

%0,

00 %

ALM

95 4

63kr

-

kr

-kr

-

kr

-kr

25

9

-

-

-

-

0,

026

%0,

000

%0,

000

%0

%0,

00 %

MSP

36 3

03kr

30

201

kr

2 30

3kr

-

kr

-kr

52

48

6

-

-

0,01

0 %

0,00

8 %

0,00

1 %

0 %

0,00

%

STO

33 3

53kr

11

778

kr

-kr

-

kr

-kr

27

11

-

-

-

0,

009

%0,

003

%0,

000

%0

%0,

00 %

Tota

lsu

m36

3 57

0 32

2kr

38

5 33

4 81

5kr

40

8 90

8 77

7kr

44

3 03

9 27

8kr

48

4 10

6 90

5kr

An

tall

bru

kere

Re

fusj

on

blåreseptforskriften §§ 5 og 6 forvaltning av produkt- og ... · blåreseptforskriften §§ 5 og...

Documents