borgestad industries

2011Årsrapport

Borgestad Industries 2011

2

Avsnitt


3

Avsnitt

3


Avsnitt

Et moderne selskap med 200 års erfaring »


4

Virksomhet

Hovedpunkter 4

Nøkkeltall 5

CEO har ordet 6 – 7

Året som gikk 8 – 9

Borgestad Industries 10 – 11

En dag hos Höganäs Bjuf 12 – 13

segmenter

Sement 14 – 15

Stål 16 – 17

Brilliant Business 18 – 19

Installasjon 20 – 21

ledelse

Aksjonærinformasjon 22 – 23

Eierstyring og selskapsledelse 24 – 25

ÅrsregnskAP

Årsberetning for 2011 28 – 30

Årsregnskap Borgestad Industries Konsern 31 – 70

Årsregnskap Borgestad Industries ASA 71 – 84

Erklæring 85

Revisjonsberetning 86 – 87

Konsernets styre og ledelse 88 – 89

INNHOLD 2011Konsernets driftsinntekter var i 2011 MNOK 545,6 mot MNOK 398,4 i 2010. mnok 545,6

mnok 18,6Driftsresultat (EBIT) for Borgestad Industries var MNOK 18,6 mot MNOK 11,9 forrige år, en forbedring på 56 prosent.

Egenkapitalandelen per 31. desember 2011utgjorde 40,0 prosent mot 45,5 prosent per 31. desember 2010. 40,0%

nok 1,75Styret vil på generalforsamlingen den 24. mai 2012 legge frem et forslag om å utbetale et utbytte på NOK 1,75 per aksje.

I januar 2011 kjøpte konsernet selskapet T Knutsson AB og aksjemajoriteten i Macon AB. De to nye konsernselskapene er ledende svenske aktører innen ildfastindustrien. Disse vil styrke posisjonen til Borgestad Industries i det svenske markedet.

Borgestad Industries har i 2011 fornyet distribusjonsavtalen med Magnesita, en av verdens ledende produsenter av basiske ildfast stein. I den kommende fireårsperioden vil Borgestad Industries ha eksklusiv distribusjonsrett til sementindustrien i Midtøsten, Asia og deler av Europa.

Konsernet har ved utgangen av året fornyet distribusjonsavtalen og produksjonssamarbeidet med Calderys, verdens største produsent av ildfaste masser, for en periode på fem år. Borgestad Industries vil eksklusivt selge Calderys produkter til det norske markedet og alene distribuere spesialutviklede produkter for sementindustrien globalt.

Innhold/Hovedpunkter


5

NØKKELTALL

2007 2008 2009 2010

AnleggsmidlerOmløpsmidler

0102030405060708090

100

0

10

20

30

40

50

60

70

80

90

100

BALANSEPROSENT

Egenkapital inkl. minoritetLangsiktig gjeldKortsiktig gjeld

0

10

20

30

40

50

60

70

80

90

100

2011

DriftsinntekterEBIT

DRIFTSINNTEKTER OG EBITMNOK

0

100

200

300

400

500

600

0

5

10

15

20

30

25

0

5

10

15

20

25

30

2007 2008 2009 2010 2011

Beløp i TNOK 2011 2010 2009 2008 2007

Resultatregnskap

Driftsinntekter 545 616 398 424 412 668 482 027 384 190

Driftsresultat før avskrivninger (EBITDA) 27 806 19 212 22 225 30 677 21 506

Driftsresultat (EBIT) 18 556 11 901 15 001 23 970 15 777

Resultat før skattekostnad 14 435 11 509 10 847 17 242 9 614

Resultat etter skattekostnad 10 480 7 985 8 432 14 156 6 957

Balanse

Anleggsmidler 181 302 134 508 122 867 133 757 116 691

Omløpsmidler 217 968 195 560 204 078 251 417 176 977

Sum eiendeler 399 270 330 068 326 945 385 174 293 668

Egenkapital inkludert minoritetsinteresser 159 729 150 294 140 880 141 462 95 507

Langsiktig gjeld 87 937 54 825 59 457 72 012 71 498

Kortsiktig gjeld 151 604 124 949 126 608 171 700 126 663

Sum egenkapital og gjeld 399 270 330 068 326 945 385 174 293 668

Likviditet, finansielle forhold og lønnsomhet

Kontantstrøm −20 582 −8 920 28 839 −4 844 16 669

Bankinnskudd 35 335 36 598 46 095 32 362 19 251

Rentebærende gjeld 120 330 73 689 77 797 103 150 79 653

Likviditetsgrad 1 (%) 143,8 156,5 161,2 146,4 139,7

Egenkapitalandel 2 (%) 40,0 45,5 43,1 36,7 32,5

Avkastning på egenkapital 3 (%) 6,7 6,1 6,3 11,3 n.a.

Avkastning på sysselsatt kapital 4 (%) 9,3 7,8 8,4 13,4 n.a.

Nøkkeltall per aksje

Fortjenste (NOK) 3,15 2,63 3,19 4,81 3,05

Kontantstrøm (NOK) −8,52 −3,72 12,03 −2,02 6,95

Utbytte (NOK) 1,75 1,50 1,50 1,50 n.a.

1 Omløpsmidler i prosent av kortsiktig gjeld.2 Bokført egenkapital inkludert minoritetsinteresser i prosent av totalkapital.3 Resultat før skattekostnad, minus betalbar skatt, i prosent av gjennomsnittlig egenkapital.4 Resultat før skatt pluss finanskostnader i prosent av gjennomsnittlig sysselsatt kapital (ikke rentebærende eiendeler minus ikke rentebærende gjeld).

Nøkkeltall


6

Egil, hvordan vil du oppsummere den økonomiske utviklingen i 2011 for Borgestad Industries?

En økning av omsetningen med 37 prosent og en forbedring av driftsresultat med 56 prosent er svært gledelig.

Økningen kan hovedsakelig relateres til organisk vekst i flere segmenter, og som forventet et positivt bidrag fra de nyervervede selskapene.

Med tanke på det rådende forretningsklimaet med gjeldskrise og finansiell uro som har hatt betydelig påvirkning på virksomheten i siste kvartal, er jeg veldig tilfreds med 2011.

I begynnelsen av 2011, ble Macon AB og T Knutsson AB kjøpt. Hva var de strategiske motivene?

De viktigste trendene i den ildfaste industrien er:

• færre aktører med bredere produktsortiment

• etterspørselen øker for tilleggstjenester som installasjon, design- og engineering, logistikk, lagerhold, veileding og oppsyn av installasjon

• krav til å kunne tilby totalløsninger, det vil si turn-key prosjekt

Ved overtagelsen av T Knutsson AB ble produktsortimentet utvidet og komplettert ytterligere, hovedsakelig mot stål-industrien. Stålindustrien står for omtrent 70 prosent av verdens samlede forbruk av ildfaste produkter og den betydelig utvidede produktporteføljen styrker vår posisjon og konkurranseevne mot den svenske stålindustrien.

Oppkjøpet av aksjemajoriteten i installasjonsselskapet Macon AB var motivert av økt etterspørsel fra markedet på installasjoner av ildfaste produkter. Borgestad Industries kan etter oppkjøpet tilby kundene en total løsning, hvor både levering av produkter og installasjon er inkludert. Normalt utgjør installasjonskostnadene omlag 50 prosent av et totalt ildfast prosjekt.

Hvordan har integreringen av de nye selskapene i konsernet gått?

Integreringen har gått smidig og de nyervervede selskapene har som allerede nevnt bidratt til positiv resultatutvikling i konsernet. Det er oppnådd betydelige synergieffekter og det er potensialet for ytterligere synergier.

CEO HAr OrDET

Hvilke selskap eller segment viste størst utvikling i 2011?

Sement er fortsatt konsernets største segment og står for 35 prosent av omsetningen. Salget innen sement økte med 18 prosent i 2011, en økning som hovedsakelig er relatert til salg i Midtøsten, Øst-Europa og Russland.

Salg til stålindustrien økte med 74 prosent noe som er ”all time high”, og relateres både til organisk vekst og oppkjøp.

Er det noen salg som er spesielt interessante fra et økonomisk eller strategisk perspektiv?

To store ordrer til sementindustrien i Midtøsten bør nevnes. Ildfaste produkter for totalt MSEK 35 ble levert til sementverk i Qatar og Saudi Arabia i første halvdel av 2011. Vår posisjon i Midtøsten styrkes, og etablering av salgsselskap lokalt i området har vært nøkkelen til suksess i et marked i vekst.

Hvilke tanker har du om den økonomiske utviklingen i 2012, og hvordan ser du på Borgestad Industries posisjon?

Det er betydelig usikkerhet i forhold til den finansielle stabilitet i ulike deler av verden. Styrken til Borgestad Industries ligger i at selskapet er etablert over hele verden. Risikoen blir spredd i og med at selskapet har over 400 kunder i mer enn 65 land. I 2012 forventes et resultat på nivå med 2011.

Dere er aktive i en rekke segmenter og på flere markeder. Hvor ser du de største mulighetene og de største truslene?

Vår hovedstrategi, med et sterkt fokus på hjemmemarkedet Norden og en selektiv eksportvirksomhet i et begrenset antall markedssegmenter, ligger fast. Jeg ser ikke behov og har heller ikke ønske om å spre virksomhet ytterligere til nye segmenter eller bruksområder. Alle ressurser vil bli brukt på å opprett-holde og utvikle gjeldende posisjon.

Som jeg ser det er den største trusselen at vi blir for brede og mister fokus. Min filosofi kan oppsummeres slik: det er bedre å være profesjonell på noen avgrensede områder enn amatør på det meste! Ambisjonen er fortsatt organisk vekst som styrkes med eventuelle oppkjøp.

Borgestad Industries er godt posisjonert for å realisere et fremtidig vekstscenario.

Fra 2000 var Egil Friestad administrerende direktør i Borgestad Industries, og ble ved børsnoteringen av selskapet i 2008 konserndirektør.

CEO har ordet

7

CEO har ordetBorgestad Industries 2011

Det er bedre å være profesjonell på noen avgrensede områder enn amatør på det meste!””

8

ÅrET sOm gIKK

Virksomheten i 2011

• Borgestad Industries driftsinntekter økte med over 37 prosent og driftsresultatet økte med 56 prosent.

• Alle segmenter (Sement, Stål, Brilliant Business og Installasjon) økte omsetningen i 2011, og viser en sterk utvikling for 2012.

• I løpet av året etablert Borgestad Industries seg som det største ildfaste konsernet i Skandinavia.

I første kvartal kjøpte konsernet T Knutsson AB og aksjemajoritet i Macon AB, to ledende svenske aktører i ildfastindustrien. De nye konsernselskapene styrker Borgestad Industries markeds-posisjon. Oppkjøpene medfører også at konsernet kan tilby en bredere produkteportfølje og i større grad levere de ildfaste total-løsninger som markedet etterspør.

I 2011 fornyet konsernet de viktige distribusjonsavtalene med Magnesita og Calderys. Avtalene garanterer en flerårig eksklusiv distribusjonsrett av basisk stein til sementindustrien i Midtøsten, Asia og deler av Europa. Avtalene garanterer også exklusiv distribusjonsrett av ild-faste masser til Norge, samt for spesialutviklede masser for sementindustrien globalt.

Året som gikkBorgestad Industries 2011

Höganäs Bjuf AB fikk to store sementordrer fra Midtøsten og ildfaste produkter for totalt MSEK 35 ble levert til sement-verk i Qatar og Saudi Arabia i første halvdel av året.


9

Høsten 2011 ble en ny webside for Borgestad Industries lansert, der alle konsernselskaper er presentert på en moderne måte.

Besøk gjerne: www.borgestadindustries.no

I løpet av året ble en omfattende renovering av kontorer fullført på hoved-kontoret i Bjuv, Sverige. Lyse og moderne lokaler gjør det enkelt å treff es, både formelt og uformelt.

Borgestad Industries målsetning er å tilby kundene totalløsninger som omfatter et bredt spekter av ildfaste produkter og installasjonstjenester. I dag bestårkonsernet av seks sterke samarbeidende enheter:

• Borgestad Fabrikker. Ildfaste materialer, til blant annet aluminium og ferrolegeringsindustrien.

• GL Contracting. Nøkkelferdige ildfaste prosjekter, fra konstruksjon til installasjon.

• j.H. Bjørklund. Ledende leverandør av isolasjons-produkter for høye temperaturer.

• Höganäs Bjuf. Ildfaste løsninger til blant annet sement- og stålindustrien.

• Macon. Komplette ildfaste konstruksjoner og installasjoner.

• T Knutsson. Levere produkter til stålindustrien. »

Året som gikk

Borgestad Industries hadde i 2011 en veldig sterk salgs-utvikling i alle segmenter. Den største organiske økningen fi nner konsernet i leveranser til nordiske stålverk som økte med 74 prosent.


10

Borgestad Industries

EN sTErK

ILDfAsT gruppE

10

BOrgEsTAD INDusTrIEs

KNuT myrEr

Selger og ekspert i passiv brannsikring. Med mer enn 25 års erfaring fra passiv brannsikring og ildfaste installasjoner, har jeg en solid kompetanse å høste av.

ALExIA yIAKOumI

Spesialisert innen design og konstruksjon av anlegg i sement. På kontoret i Kypros trives jeg og her har jeg stor fordel av min universitetsutdannelse fra Praha.

ÅsA KArLssON

Innkjøper på T Knutsson. Nå som vi er en del av Borgestad Industries har selskapets forretningsmuligheter økt betydelig.

Målsetningen for Borgestad Industries er å være en ledende leverandør av ildfaste konseptløsninger til industrien, å skape merverdi hos kundene samt være første-valget innen utvalgte markedssegmenter. Dette oppnår konsernet gjennom betydelig ekspertise og mange års erfaring hos ansatte. Møt noen av dem her:


11

Borgestad Industries

BErIT LAugEN

Ansvarlig for ordre og logistikk. Service til kunden er alltid det viktigste i mitt daglige arbeide.

11

KENNETH prEÜTZ

Kontrollromsoperatør. Her i produksjonen i Bjuv har vi et godt samhold.

yONg fOO CHAI

Eksportansvarlig hos Höganäs Bjuf Asia pacifi c. Fra Kuala Lumpur arbeider vi mot hele markedet i Østen – fra India til Australia.

TONI jACKOBsEN

Arbeider med produksjon av prefab.Sammen med Macon blir vår produksjon av prefab og installasjonsaktivitet enda sterkere.

jONAs BLIxT

Arbeidsleder og koordinator for ansatte. Jeg har vært med på den fantastiske utviklingen av Macon siden selskapet startet i 2004.

111111Nå har du tr

uff et n

oen av konsern

ets

medarbeidere, ta

gjerne kontakt

dersom du vil v

ite m

er!


12

Höganäs Bjuf er morselskapet i det operative industrikonsernet i Borgestad Industries. Selskapet har sitt hovedkontor i Bjuv, Sverige og her er også konsernets produksjonsanlegg for ildfast stein. I fabrikken på omlag 54 000 m2 er produksjons-kapasiteten 50 000 tonn i året. Her produseres et produkt-sortiment bestående av omlag 40 forskjellige kvaliteter med former for omlag 6 000 artikler. Produksjonen er rettet mot chamottebaserte produkter fra egne råvarer og aloxidstein basert på importerte råvarer, hovedsakelig bauxitt samt andalusit. Egne råvarer kommer fra råmaterialeforekomster i dagbrudd i Bjuv, noe som gir et betydelig konkurranse-fortrinn for selskapet.

Höganäs Bjuf er fokusert på å utvikle, produsere, markeds- føre og levere ildfaste produkter og løsninger som sikrer produktivitet og gir konkurransefortrinn hos de industrielle kundene. Virksomheten drives ut fra ulike forretnings områder, hver med sine individuelle forutsetninger.

EN DAg HOs HögANäs Bjuf

Et viktig salgsområde for selskapet har alltid vært skandinavisk stålindustri og her tilbyr Höganäs Bjuf produktutvikling og skreddersydde løsninger for de enkelte kundene. Selskapet har også et globalt marked gjennom salg til sementindustrien og innen en rekke andre områder der de industrielle prosessene krever ildfaste foringer og der kunnskapen om ildfaste materialer er sentral.

Höganäs Bjuf er i dag en global aktør med velrenommerte ildfaste produkter. Selskapet er også konsernets hjerte når det kommer til operativ styring, produksjon av ildfast stein og innen forskning og utvikling, kvalitetssikring samt logistikk.

Følg med oss på en dag hos Höganäs Bjuf:

En dag hos Höganäs Bjuf


13

Den 103 meter lange ovnen er alltid i drift. Forbrennings-temperaturen er 1250–1450 °C.

02:45produksjonen er i gang ved den helautomatiserte pressen med trykk opptil 1 600 tonn.

07:12I resepsjonen hilser Sofi a alle velkommen til Höganäs Bjuf med et smil.

08:00

Ute i lageret forbereder Lennart ettermiddagens forsendelser.

11:33

Edina kontrollerer produkt-kvalitet ved testing av kjerner fra stein.

10:20

Daniel har oppsyn med daglige produksjon av ildfast stein.

08:58

Nye løsninger for verdens sementfabrikker designes av roman.

14:00Lars er på kundebesøk hos stålverket Uddeholm AB.

14:43Fra lageret i Bjuv distribueres materialer til kunder i mer enn 60 land over hele verden.

16:35

En dag hos Höganäs Bjuf


14

Sement

sEmENT

Segmentet med størst omsetning innen Borgestad Industries er Sement. Målet for dette segmentet er å bidra til en kostnadseffektiv sementproduksjon hos kundene ved å utnytte de ildfaste produktene optimalt gjennom hele produksjonsprosessen, fra syklontårn til nedkjøling. Suksessfaktorer for seg-mentet er et komplett produktsortiment, omfattende og innovativ kunnskap, høyt servicenivå samt gode strategiske samarbeidspartnere.

Sement er også det mest internasjonale segmentet i konsernet da kundene er lokalisert i mer enn 60 land. De vikti-geste markedene er i Europa, Midtøsten og Asia. Der er Borgestad Industries vel representert via egne salgsselskap og et omfattende agentnett. Frem til nå har konsernet solgt til mer enn 450 sement-verk verden over og gjennomført mer enn 45 ”greenfield” projects. Konsernet er også en velkjent og velrenommert part for de fleste store OEM (Original Equipment Manufacturer) i bransjen.

Sementproduksjonen i deler av verden er fortsatt på forholdsvis lave nivåer, men segmentet har til tross for dette økt salget i 2011 med 18 prosent sammen-lignet med forrige år. Denne økningen er et resultat av bearbeidingen av det østeuropeiske og det russiske markedet samt fortsatt økning av store leveranser til Midtøsten.

En viktig begivenhet for segmentet i 2011 var signeringen av de nye distribu-sjonsavtalene med Magnesita Refratarios og Calderys. Dette er viktig da de sikrer tilgangen til magnesitt- og dolomitt-baserte produkter samt ildfaste masser, som er betydelige deler av produktporte-føljen innen sement.

I 2012 er det fortsatt fokus på Øst-Europa og Midtøsten da disse regioner expanderer og gir interessante forretningsmuligheter. Segmentet er i etableringsfasen med salgsselskap både i Polen og Russland for å sikre nærhet til eksisterende og fremtidige kunder.

14

Segment: Sement

Kunder: Sementprodusenter

Segmentansvarlig: Erik Olsen

Konsernselskaper: Höganäs Bjuf AB Höganäs Bjuf France SARL Höganäs Bjuf Germany GmbH Höganäs Bjuf Italia Srl Höganäs Bjuf Middle East Ltd Höganäs Bjuf Asia Pacific Sdn Bhd

ANDEL AV KONSERNOMSETNINGEN

35 % (40 %)

2007 2008 2009 2010 2011

OMSETNING SISTE 5 ÅR MNOK

0

50

100

150

200

SALG PER GEOGRAFISK OMRÅDE

SkandinaviaEuropaMidtøstenFjerne ØstenAndre

Visste du at...

• Kina er største forbruker av sement i verden.

• Sementindustrien tilsvarer 7 prosent av verdenshandelen av ildfaste produkter og er det nest største markeds- segmentet globalt.

• Det forbrukes ca. 0,7 kg ildfast materiale for å produsere 1 tonn klinker. I 1950 var tilsvarende forbruk av ildfast ca. 2,2 kg per tonn ferdig produkt.


15

Sement

LINOmETEr xLNT

Regelmessige målinger av forings-tykkelsen er en pålitelig metode for å sikre en smidig drift av sementovner. På basis av en nøyaktig forståelse av foringens tilstand, kan kundene både iverksette forebyggende tiltak samtidig som de kan planlegge for en effektiv kommende vedlikeholdsstopp. Men hvor mye tid har man faktisk til å gjennomføre målinger under en stopp, regulært eller irregulært? Det er bare et absolutt nødvendig minimum!

Höganäs Bjufs metode vil kunne redusere nedetiden med 90 prosent. Det betyr at kundens kostnader reduseres samtidig med at den øker sikkerheten for operatørene.

Siden 1995 har sementfabrikker verden over valgt Linometeret fra Höganäs Bjuf som sin foretrukne metode. Det er så enkelt som at man bare trenger foringens overfl ate for å kunne gjøre målinger. Tradisjonelle metoder krever at det borres et hull i ildfast materialet, mens det med Linometeret kan gjøres raskt og nøyaktig uten skade. Med andre ord så gir Linometeret et så korrekt og nøy-aktig bilde av forings tilstanden at det blir en uvurderlig hjelp for kundene når de skal planlegge eller optimalisere ovnsreparasjoner.

HÖganÄs BJuf inntar et nYtt MarKed

For første gang leverer segmentet til en kunde i Angola. Leveringen består av ildfaste produkter produsert ved Höganäs Bjuf i Sverige, samt basisk stein fra selskapets strategiske partner Magnesita refratarios i Brasil. produktene vil bli installert i et “greenfi eld” prosjekt, det vil si i en helt ny sementproduksjonslinje i Angola. Dette anlegget vil produsere omtrent 4 200 tonn klinker per dag.

prosjektet i Angola kommer som følge av et vellykket sam-arbeid med FLS i København, som er en betydelig OEM i sementbransjen. Levering til kunden vil fi nne sted i første kvartal 2012 og omfatter 600 tonn ildfaste materialer.

For en tid tilbake ble det besluttet at Borgestad Industries skulle satse på det russiske ildfast markedet, noe som ga betydelig positive resultater allerede i 2011.

I slutten av 2010 ble Spassk Sement besøkt, en sementfabrikk 20 mil nord for Vladivostok i Russland. Besøket resulterte umiddelbart i en prøveordre. Kunden var veldig fornøyd med produktene som ble levert og bestilte i 2011 ytterligere materialer for komplett ombygging av en ovn. Volummessig tilsvarer denne leveransen 1 500 tonn ildfaste produkter.

I første kvartal 2012 ble installasjonen av ildfaste produkter hos Spassk Sement utført. Den russiske vinter, med tem-peraturer ned mot minus 43 °C, skapte utfordringer ved installasjon av de ild-faste produktene. Material- og arbeids-temperatur må være over null grader for å oppnå godt resultat på installasjonen. Dette ble løst ved å opprette suksessive varmesoner så installasjonen kunne gjennomføres i henhold til planen. Alt under ledelse og oppsyn av supervisor fra Höganäs Bjuf.

Suksess i Vladivostok


16

Stål

Borgestad Industries er gjennom segment Stål etablert som en ledende leverandør av ildfaste løsninger og isolajonsprodukter til stålindustrien, først og fremst i Skandinavia.

Basert på lang erfaring med ildfaste produkter av høy kvalitet og omfattende ekspertise, tilbyr segmentet både spesifiserte løsninger og mer standar-diserte leveranser. Konsernet kan bistå med alt fra planlegging til leveranser av vedlikeholdsmateriell, egen ildfast stein, ildfaste masser, isolasjonsmaterialer og andre innkjøpte produkter fra samarbeidspartnere. En betydelig del av salget er i form av forbruksmateriell, bland annet kanalstein, og de spesialiserte produktene er hovedsakelig skredder-sydde støpesystemer for kokillestøping.

I 2011 har segmentet styrket sin posisjon i det svenske stålmarkedet gjennom oppkjøpet av T Knutsson. Dette selskap har omfattende kunnskap samt erfaring innenfor varmeteknikk og leverer strategisk utstyr till jern- og stålindustrien. I tillegg er selskapet distributør for blant annet ovner, valser og stålrør, ruller og reservedeler for

valseverk, og spesielle ildfaste produkter for stålproduksjon fra produsenter over hele verden.

Omsetningen i 2011 er et av de beste utfall i segmentets historie. Dette har delvis sin grunn i oppkjøpet av T Knutsson, men også gjennom organisk vekst i Höganäs Bjuf. Denne vekst har blant annet vært mulig med en bredere produktportefølje, synergier med det kjøpte selskapet og en høy produksjons-takt hos stålprodusentene i Skandinavia.

Etter et meget sterkt år i stålindustrien er etterspørselen hittil i 2012 noe redusert. Mange stålprodusenter budsjetterer med ca. 20 prosent lavere produksjon i 2012 enn i 2011. Der er noen indikasjoner på at produksjonen vil øke i andre halvår, men en viss usikkerhet foreligger. For å møte nedgangen i etterspørselen vil segmentet fokusere ytterligere på å øke sin konkurranseevne, både gjennom å videreutvikle synergierne innen konsernet og aktivt arbeide med en bredere produktportefølje. Dette er noe som forventes å gi tilfredsstillende resultater.

Segment: Stål

Kunder: Stålprodusenter

Segmentansvarlige: Lars Flodman Carsten Ahlcrona

Konsernselskaper: Höganäs Bjuf AB T Knutsson AB


17 % (13 %)

2007 2008 2009 2010 2011


0

25

50

75

100


SverigeSkandinaviaEuropa og andre

Visste du at...

• Sverige er en av verdens ledende produsenter av avansert stål.

• I Sverige er normalt produksjonsvolum av stål på omlag 5,0 millioner tonn per år. Under finanskrisen i 2009 var produksjonen nede i 2,8 millioner tonn.

• 1 liter stål veier ca. 7 kilo.

sTÅL


17

Stål

For å bedre og opprettholde det gode forholdet til kunder i stålindustrien er det tatt en strategisk beslutning om å aktivt markedsføre en utvidet produkt-portefølje. Dette innebærer blant annet et bredt spekter av ildfaste masser. Disse produktene erstatter ikke ildfast stein, men gir i stedet en mulighet for Borgestad Industries til å levere ildfaste materialer til nye områder innen stålproduksjonen som omvekslere og EA-forbrenningsovner.

I samarbeid med Minteq har innsatsen gitt gode resultater. I 2011 økte salget av ildfaste masser til stålkunder be-traktelig. Konsernet er fornøyd med resultatet og er således en viktig aktør for stålindustrien når det gjelder leveranser av både ildfaste masser og stein av høy kvalitet.

BEDrE ENN sTILLEsTÅENDE LufT

satsning pÅ BasisKe produKter

Höganäs Bjuf har tradisjonelt sett hatt en sterk markeds-posisjon innen nøytrale ildfaste produkter til svensk stålindustri. I 2011 fi kk selskapet en viktig ordre av basisk stein (MgO) produsert av Kümas. Dette er den første leveransen av basiske produkter til stålindustrien på mange år og materialet ble levert til kunden i februar 2012.

Basiske produkter brukes mye innen stålindustrien på grunn av den lave reagensen mot omgivelsene ved høye temperaturer. I 2012 vil konsernet satse aktivt på videresalg av disse produkter.

WDS® er et mikroporøst ildfast isola-sjonsmateriale med en ekstremt lav termisk konduktivitet. Den viktigste ingrediensen

er silisium dioksid i partikkelform som under komprimering oppnår en mikro-porøs cellestruktur. Kontaktfl atene er få mellom de enkelte partiklene, og i kombinasjon med infrarød absorberende materiale gjør dette at materialet har en veldig god isolerende evne. Bedre enn stillestående luft!

Sluttresultatet er et stabilt WDS® produkt, enten i form av en plate eller spesialformet kundetilpasset produkt.

Med en temperaturstabilitet opp mot 1100 °C benyttes materialet i en rekke bruksområder i stålindustrien, aluminiumindustrien, støperier og annen verkstedsindustri.

Listen over bruksområder er lang, felles er at ved å bruke WDS® mikroporøst materiale, kan man nå få miljømessige, sikre og økonomiske løsninger.

Et klassisk bakisoleringsinstallasjon i ståløser, som ved hjelp av WDS® plater, oppnår tynnere isolasjon og man kan dermed få mer stål i øsene. Et mer hverdagslig bruksområde er i moderne komfyrer med glassplater, der elemen-tene er de ferdigstøpte spiralringer i WDS® materiale. Dette gir ikke bare en tynn isolasjon, men også et energi-effektivt forbruk på kjøkkenet!

I offshoreindustrien er et interessant bruksområde å isolere rørledninger med spesielle fl eksible rørskåler, såkalte”Pipe in Pipe”. Målet er å opprettholde temperaturen på oljen, slik at den blir lettere og enklere å håndtere.

Et annet artig bruksområde er hos pizzaovn produsenter, som erstatter den gamle isolasjonen og kan benytte en tynnere isolasjon ved hjelp av WDS®. Kunden har en bedre isolering av sin ovn, samtidig som han vil få plass til ytterligere en pizza i bredden på grunn av tynnere veggisolasjon!

I tråd med økte krav til innsparing, sam-tidig som miljøvennlige alternativer må være på plass, ser konsernet positivt på fremtiden for WDS® i typisk industrielle installasjoner og kanskje spesielt på mer dagligdagse bruksområder.

Suksess innen ildfaste masser


18

Brilliant Business

BrILLIANT BusINEss

Brilliant Business har som hovedfokus å betjene og forsyne de skandinaviske kundene med ildfaste kvalitetsmaterialer og løsninger. Eksport utenfor Europa har også blitt en viktig del av virk-somheten. Brilliant Business arbeider i dag hovedsakelig innenfor følgende områder:

Aluminium: Borgestad Fabrikker og J.H. Bjørklund leverer ildfaste produkter og avanserte isolasjonsløsninger til det norske markedet, men også til store aluminiumsprodusenter i Europa og Midtøsten.

Ferrolegering: Borgestad Fabrikker er den ledende leverandøren av ildfaste vedlikeholdsprodukter og isolasjons-materiell til samtlige ferrolegeringverk i Norge. I de siste årene er det også solgt til kunder i Sverige, USA, Egypt og India. For ferrolegeringsindustrien har Borgestad Fabrikker, sammen med konsernselskapet GL Contracting, utviklet et unikt foringskonsept for ovner som forkorter installasjonstiden betraktelig.

Cellulose og papir: En annen viktig nisje er entreprenører som arbeider innen cellulose- og papirindustrien i Skandinavia. Det er hovedsakelig gjennom Höganäs Bjuf at konsernet opererer innenfor dette markedet, da mesteparten av denne industrien ligger i Sverige.

Kobber og ferrokrom: Hovedsakelig eksporteres prosjekter til Afrika og Asia. Kunder av disse materialene har komplekse industriprosesser hvor kunnskap om ildfaste produkter er svært avgjørende.

Brannsikring: J.H. Bjørklund er en ledende leverandør av kvalitetsprodukter for passiv brannsikring og høytem- peratur isolasjon. Avanserte løsninger selges blant annet til norsk onshore- og offshoreindustri.

I 2011 ble omsetningen i Brilliant Business på samme nivå som for 2010. Etterspørselen fra den norske aluminium-industrien er fortsatt på et lavt nivå, men ble i 2011 kompensert av salg til ferrolegeringsindustrien og prosjekter til Sør-Afrika. Generelt har investeringer i skandinavisk industri og etterspørsel etter ildfaste produkter i 2011 vært lavere enn normalt.

Grunnet usikkerhet i markedet, som er knyttet til den økonomiske uroen, er utsikten generelt usikker for 2012. Til tross for dette har Brilliant Business mottatt store ordre som skal leveres i 2012. En eksklusiv leverandøravtale ble inngått med Hydro Aluminium sent i 2011. J.H. Bjørklund vil også dra nytte av en kontrakt, som startet sommeren 2011, som underleverandør til flere av de største entreprenørene som er valgt av Statoil. Brilliant Business har også mottatt ordre på et prosjekt til Sør-Afrika og fornyelse av leveranser til forbrenningsovner i Taiwan.

Segment: Brilliant Business

Kunder: Innen aluminium, ferrolegering, cellulose og papir, kobber, ferrokrom, brannsikring og andre industrielle forretnings- områder.

Segmentansvarlige: Roger Kvam Lars Swerre Anders Nilsson

Konsernselskaper: Borgestad Fabrikker AS J.H. Bjørklund AS Höganäs Bjuf AB


24 % (33 %)

2007 2008 2009 2010 2011


0

50

100

150

200


NorgeSverigeEuropaAsiaAndre


19

Brilliant Business

ET sOLID fOTfEsTE I DET mALAysIsKE mArKEDET

En av kundene i Malaysia er Luvata som regelmessig bestiller ildfast materiale til prosjekter. Luvata kjøper primært ildfaste materialer for smelte- og holde-ovner, ovner som har kompliserte utforminger. De tekniske kravene har Höganäs Bjuf løst ved å utvikle håndformet stein for disse komplekse applikasjonene. Formatene er unike for denne typen ovner og de oppfyllerde tekniske, operative og kjemiske kravene fra kunden. Selskapets lange erfaring med ildfaste løsninger er en fordel i konkurransen. Konsernet tilbyr kundene tilpassede løsninger med materialer, varmeberegninger- og tegninger.

nYe store ordre tiL sØr-afriKa

Höganäs Bjuf har i fl ere år levert ildfast til ferrokrom- industrien i Sør-Afrika. Leveringen skjer vanligvis for nye prosjekter, hovedsakelig gjennom det fi nske engineeringselskapet Outotec. Höganäs Bjuf har nå for første gang mottatt en komplett vedlikeholdsordre til en ferrokromkunde, til hvilken selskapet tidligere har leveret første installasjonen i en ovn. Vedlikeholdet skal gjennomføres i sommer.

Firemaster Marine plus løfter off shore markedet

Firemaster Marine Plus er siste skudd på stammen i en innovativ utvikling for optimal passiv brannsikring av skip – og offshorekonstruksjoner. Firemaster produseres av Morgan Thermal Ceramics i fl ere verdensdeler, og er en miljø-vennlig (lav biopersistens, AES type) høytemperatur fi berisolasjon som er testet i branner opptil 1300 °C. På dette området har Firemaster vært ledende siden introduksjonen tidlig på 1990 tallet da branntestene ble utført ved Sintef i Trondheim sammen med Thermal Ceramics og J.H.Bjørklund. Firemaster 607 er innstallert på alle større offshore- plattformer på Ormen Lange anlegget samt Snøhvit i Hammerfest.

For ca tre år siden ble en forbedret og vektoptimal Firemaster, kalt Marine Plus, lansert i Europa. Per i dag fi nnes mer enn 70 sertifi serte løsninger for Marine Plus hvor vektbesparelsen er opptil 30 prosent sammenlignet med de opprinnelige Firemaster systemene. For Apply Leirvik på Stord var dette avgjørende i valget av Marine Plus for passiv brannsikring av nærmere 9 000 m2 boligkvarter til Gudrun plattformen. Dette er enda et eksempel der Fire-master er med hvor grenser fl yttes og viktige teknologiske fremskritt gjøres.

Visste du at...

• roger Kvam tiltrådte som ny daglig leder for Borgestad Fabrikker 1. desember 2011.

• Borgestad Fabrikker feirer 125 års jubileum i 2012.

• Skogindustrien er en av de største brukerne av ildfaste materialer fra Brilliant Business.

CAD-tegning av stein til Luvata


20

Installasjon

Segment: Installasjon

Kunder: Innen aluminium, ferrolegering, cellulose og papir, sement, energi, petrokjemi, stål, avfallsforbrenning og andre industrielle forretningsområder.

Segmentansvarlige: Lasse Axelsson Niclas Sjöberg

Konsernselskaper: GL Contracting AS Macon AB


24 % (14 %)

2007 2008 2009 2010 2011


0

30

60

90

120

150


NorgeSverigeEuropa Andre

INsTALLAsjON

Segmentet tilbyr ildfaste installasjons-tjenster av høy kvalitet. Konsernet har mange erfarne prosjektledere som arbeider i team med meget kvalifiserte og dyktige medarbeidere. Sammen gir de kundene proaktiv støtte til uavhengig vedlikehold og ferdige installasjons-prosjekter, som inkluderer alt fra design og konstruksjon til ferdige installasjoner.

Konseptet som segmentet arbeider med er å levere høykvalitative tjenester som minimerer nedetiden under installa-sjonen i anlegg som må være i drift. Teamet er forberedt på å påta seg installasjoner og reparasjoner av alle størrelser på kort varsel. Dette vil være i tråd med hver kundes spesifikke behov og for å sikre ildfaste løsninger som vil vare. Prosjekter kan være rene installa-sjonsoppdrag, men også totalløsninger da konsernet tilbyr alt fra design og konstruksjon frem til ferdig installasjon.

Segmentet har lang erfaring med ildfaste installasjoner til kunder i Norge og store deler av verden gjennom kompetansen til GL Contracting. Dette selskapet har

en sterk markedsposisjon i Norge og opererer innen mange typer av krevende industrier, som ferrolegering, aluminium, sement og petrokjemi.

I løpet av 2011 kjøpte konsernet aksje-majoriteten i det svenske installajons-selskapet Macon. Macon er et ledende selskap innen ildfaste installasjoner i Sverige og jobber mot industrier som cellulose og papir, stål, energi, avfalls-forbrenning og andre forretningsom-råder. Etter oppkjøpet har segmentet en meget sterk markedsposisjon i Skandinavia innen ildfast installasjon og prefabrikkering.

Tross fortsatte finanskrise og lave produksjonsnivåer innen visse industrier ble resultatet for 2011 tilfredsstillende. Salget økte også betydelig som en følge av oppkjøpet av Macon. I 2012 vil segmentet bygge videre på synergiene med en større installasjonsplattform og videreutvikle den internasjonale satsningen mot både ferrolegering- og aluminiumindustrien.

Visste du at...

• Installasjonsvirksomheten har utført prosjekter i Kina i løpet av 2011.

• Segmentet Installasjon har kontorer i Sauda, Mosjøen og Skien i Norge samt i Gävle, Trollhättan og Luleå i Sverige.

• Segmentet kan ha opptil 400 installatører i arbeid samtidig.


21

Installasjon

Som et resultat av tidligere vellykket samarbeid med kjeleprodusenten Saxlund, Sverige, ble Macon vist tillit ved å få tildelt oppdraget med å utføre den ildfaste installasjonen av ovn og avgass rør på Land Energys anlegg for pelletproduksjon i Girvan, Skottland.

Prosjektet startet i Skottland med to ukers forberedelse der ca. 4 000 forank-ringer ble sveiset av fi re menn. Dette ble etterfulgt av en periode på åtte uker hvor fem til seks personer satte et lag av steinull, sprayet med to lag av isolasjon og støpte et lag sliteforing. Arbeidet er planlagt ferdig i juni 2012 med tørke-fyring over åtte til ti dager. Installasjonengjennomføres i sin helhet av Macons egne ansatte. Prosjektinstallasjonen be-står totalt av en overfl ate på ca. 250 m2.

Macon leverer hovedsakelig ildfaste løsninger til svensk industri, men har også gjennomført mange vellykkede internasjonale prosjekter. Installasjon i Skottland er et eksempel på selskapets utenlandske operasjoner.

prEfAB

Det beste alternativet innenfor noen bruksområder er å prefabrikkere keramiske deler for en forenklet montering på byggeplassen. Dette gir kortere nedetiden ved installasjoner som er i drift, og begrenser antall personer som behøves på byggeplassen ved større installasjoner.

GL Contracting og Macon produserer prefab i Norge og Sverige. Ved denne produksjon tørkes og brennes alle pre-fabrikkerte deler før installasjon, noe som reduserer faren for skader fra damp-eksplosjoner ved plutselige temperatur-økninger, som ved oppstarten av trefl isbrennere.

aLCoa anode – MosJØen

Omforing under ovnsstopp på alle indre vegger på to Anode Bake Ovner: 34 seksjoner per ovn med 24 timers leveringsfrist for hver seksjon. Dette var det desidert største enkeltprosjektet GL Contacting utførte i 2011. på mange måter et krevende prosjekt, da ingen noensinne har gjort noe lignende hverken i Norge eller i utlandet.

Oppdraget involverte alle selskapets ressurser, fra 3D- tegning for simulering og prefabrikkering i forkant til en svært krevende hverdag på ovnen. HMS utfordringene var store med blant annet kontinuerlig fallrisiko (6 m dype groper mellom hver vegg) og full produksjon med 1100 °C på alle sider. Totalt ble det montert 1 805 tonn stein og prefab samt 750 m2 AES fi ber i løpet av 15 000 timer (68 dager), alt med en daglig overlevering ihht. planen. Totalt leverte selskapet hver av ovnene en dag før avtalt tid.

Kundens vurdering: ”Enestående ryddighet på anlegget, stort fokus på sikkerhet og godt samarbeid med Alcoa. Imponerende gjennomføring!”

Segmentet har en betydelig erfaring og ekspertise i produksjon av prefabrik-kerte produkter og kan skreddersy unike løsninger avhengig av kundens behov, fra små detaljer på bare noen få kilo til fullstendig ovner.

Installasjon i Skottland


22

Aksjonærinformasjon

AKSjEKApITALPer 31. desember 2010 var aksjekapitalen NOK 11 990 590 fordelt på 2 398 118 aksjer. I forbindelse med oppkjøp av T Knutsson AB og aksjemajoriteten i Macon AB i januar 2011, har Borgestad Industries ASA benyttet seg av styrefull-makten gitt på den ordinære generalforsamlingen 3. juni 2010 til å forhøye selskapets aksjekapital ved nytegning av 19 606 aksjer. Videre ble aksjekapitalen på generalforsamlingen den 9. juni 2011, nedsatt med NOK 15 245 ved å slette selskapets egen beholdning av 3 049 aksjer.

Selskapets aksjekapital er per 31. desember 2011 NOK 12 073 375 fordelt på 2 414 675 aksjer, hver pålydende NOK 5,00.

Nordea Bank Norge er kontofører for selskapets aksjer.

AKsjONærINfOrmAsjON

AKSjONærErVed utgangen av året hadde selskapet 2 414 675 aksjer som var fordelt på 678 aksjeeiere mot 689 foregående år. Av disse var 1,9 prosent av aksjene eiet av utenlandske investorer.

I 2011 ble det omsatt 73 466 aksjer mot 19 082 i 2010.

Selskapets største aksjonær er Reform AS med en eierandel på 29,7 prosent. En gruppe som inkluderer aksjer eiet og kontrol-lert av Pippen AS der Christen Knudsen er eneaksjonær, samt aksjer eiet av nærmeste familie, kontrollerer 33,8 prosent. Pippen AS har aksjemajoriteten i Reform AS.

Selskapet informerer Oslo Børs og aksjemarkedet i henhold til finanskalenderen samt meldinger om viktige hendelser.

Aksjene i Borgestad Industries ASA ble notert på Oslo Axess 1. oktober 2008. Borgestad Industries har tickerkode BIND.

AKSjonærStruKtur 31.12.11

Aksjonær Beholdning prosent

Reform AS 717 778 29,73

Borgestad ASA 426 440 17,66

Analyseinvest AS 212 780 8,81

Substantia AS 127 042 5,26

Bemacs AS 119 000 4,93

Dione AS 117 388 4,86

Myra Matsenter AS 107 800 4,47

Pippen AS 74 330 3,08

Herdebred AS 30 235 1,25

Tollefsen, Susanne 27 248 1,13

Sum 1 960 041 81,18

Øvrige aksjonærer 454 634 18,82

Sum 2 414 675 100,00

FinAnSKAlender

15.02.2012: 4. kvartal 2011

27.04.2012: 1. kvartal 2012

24.05.2012: Ordinær generalforsamling

24.08.2012: 2. kvartal 2012

31.10.2012: 3. kvartal 2012

AKSjenS Fordeling 31.12.11

Antall aksjer Aksjonærer Antall prosent

1–100 286 10 981 0,45

101–1 000 326 99 546 4,12

1 001–10 000 46 155 836 6,45

10 001–100 000 13 320 084 13,26

100 001– 7 1 828 228 75,72

Sum 678 2 414 675 100,00

nøKKeltAll

Innhold 2011 2010 2009 2008

Aksjekurs 31.12 (NOK) 46,0 43,5 39,0 28,3

Høy (NOK) 62,0 45,3 41,0 46,0

Lav (NOK) 44,1 38,2 23,8 24,8

Endring (NOK) 2,5 4,5 10,7 −17,7

Endring (%) 5,7 11,5 37,8 −38,5

OSEAX (%) −9,1 15,8 55,5 −26,1

Fortjeneste per aksje (NOK) 3,15 2,63 3,19 4,81

Utbytte (NOK) 1,75 1,50 1,50 1,50


23

Aksjonærinformasjon

Borgestad Industries ASAOSEAX

KURSUTVIKLING 2011

30

50

40

60

70

30

40

50

60

70

01.0

1.11

01.0

2.11

01.0

4.11

01.0

5.11

01.0

3.11

01.0

6.11

01.0

7.11

01.0

8.11

01.0

9.11

01.1

0.11

01.1

1.11

01.1

2.11

30.1

2.11

AKSjONærSTrUKTUrTabellen over aksjonærstrukturen er basert på Verdipapirsentralens aksjo-nærregister (VPS) og viser de ti største aksjeeierne i selskapet.

AKSjENBorgestad Industries ASA har en aksje-klasse og hver aksje gir en stemme i selskapets generalforsamling. Aksjene er fritt omsettelige uten restriksjoner. Selskapet har en styringsordning bygget på likebehandling av alle aksjonærer.

Aksjekursen per 31. desember 2011 var NOK 46,00 mot NOK 43,50 per 31. desember 2010, en økning på 5,7 prosent. Til sammenligning ble Oslo Børs All-Share Index redusert med 9,1 prosent. Aksjens toppnotering i 2011 var NOK 62,00 mens laveste var NOK 44,10.

I generalforsamlingen den 9. juni 2011 ga generalforsamlingen styret fullmakt til å erverve egne aksjer med samlet pålydende inntil NOK 1 199 000. Det høyeste beløp som kan betales per aksje er NOK 130 og det laveste er NOK 30. Fullmakten gjelder frem til ordinær generalforsamling i 2012. Fullmakten er i 2011 benyttet til å erverve 3 109 egne aksjer.

Videre ble det på generalforsamlingen i 2011 gitt, i henhold til allmennaksje-loven § 10–14, fullmakt til å forhøye

aksjekapitalen i Borgestad Industries ASA ved nytegning med et samlet beløp på inntil MNOK 3. Styrefullmakten gitt på den ordinære generalforsamlingen 3. juni 2010 ble i januar 2011 benyttet til å forhøye selskapets aksjekapital ved nytegning av 19 606 aksjer i forbindelse med kjøp av T Knutsson AB og aksje-majoriteten i Macon AB. Aksjene ble benyttet som en del av oppgjøret.

I generalforsamlingen ble det videre vedtatt å opprette et revisjonsutvalg. Det ble vedtektsfestet at det samlede styret skal fungere som selskapets revisjonsutvalg.

Grafen over kursutviklingen viser Borgestad Industries aksjen i forhold til Oslo Børs All-share Index fra 1. januar til 31. desember 2011.

Borgestad Industries ASA har avtale om markedspleie med Terra Markets AS.

UTByTTEBorgestad Industries ASA har et overordnet mål om å øke aksjeeierens verdier. For regnskapsåret 2010 ble det utbetalt NOK 1,50 per aksje i utbytte. Styret vil på den ordinære generalfor-samling 24. mai 2012 fremme forslag om at det utbetales et utbytte for regn- skapsåret 2011 med NOK 1,75 per aksje. Dette er en økning på 17 prosent. Aksjen vil bli notert eksklusiv utbytte fra og med 25. mai 2012.

GENErALFOrSAMLINGENGeneralforsamlingen er selskapets øverste organ og alle som har aksjer i selskapet har møterett. Innkalling til ordinær generalforsamling og ekstraordinær generalforsamling skal skje med minst tre ukes varsel. Innkalling vil bli sendt til alle aksjonærer med kjent adresse, kunngjort i minst en riksdekkende avis samt offentliggjort på selskapets hjemmeside. Aksjeeier som ønsker å delta eller være representert ved fullmektig, må melde fra til selskapet senest tre virke-dager før generalforsamlingen avholdes.

STyrET OG VALGKOMITEStyret i Borgestad Industries ASA består av Christen Knudsen (styrets leder), Hedda Foss Five, Reidar Huglen, Mona Møller og Göran Sigfridsson. Styret er i år på valg og valgkomiteen vil komme med sin innstilling i god tid før general-forsamlingen. For oversikt over styrets og konsernledelsens eierinteresser vises det til note 22 i konsernregnskapet. Valg-komiteen består av Niels C. Møller (leder) og Lars Skjelbred, begge er på valg.

INVESTOrKONTAKTAstrid Fjeld er selskapets IR manager og kan kontaktes på [email protected]. For ytterligere informasjon vises det til selskapets hjemmeside; www.borgestadindustries.no.


24

Eierstyring og selskapsledelse

Eierstyring og selskapsledelse består av i alt 15 punkter og følgende redegjørelse viser hvordan selskapet etterlever norsk anbefaling for eierstyring og selskapsledelse (NUES) av 21. oktober 2010. Det er gjort mindre endringer i denne an-befalingen den 20. oktober 2011. Etterlevelse av anbefalingen skal skje på bakgrunn av et ”følg eller forklar” prinsipp. Dette innebærer at selskapene må redegjøre for hvordan de har innrettet seg i forhold til anbefalingens enkelte punkter, eventuelt forklare hvorfor og hvordan selskapet har innrettet seg på en annen måte. Anbefalingen bygger på aksje-, regn-skaps-, børs- og verdipapirlovgivningen samt børsreglene per 1. oktober 2010.

pUNKT 1 – rEDEGjørELSE FOr EIErSTyrING OG SELSKApSLEDELSEBorgestad Industries ASA følger alle prinsippene i anbefalingen, med unntak av punkt 6 (uavhengig møteledelse av general-forsamlingen) og punkt 7 (om at generalforsamlingen skal fastlegge retningslinjer for valgkomiteens arbeid) for eierstyring og selskapsledelse. Dette samsvarer med norsk anbefaling (NUES) av 21. oktober 2010. Denne redegjørelsen skal være en del av årsberetningen til selskapet.

pUNKT 2 – VIrKSOMHETSelskapets virksomhet er definert i vedtektenes § 3 der formålet med virksomheten er ”industri, merkantile tjenester og annen virksomhet som har en naturlig tilknytning til dette, samt deltakelse i andre selskaper”.

pUNKT 3 – SELSKApSKApITAL OG UTByTTESelskapets formål er å maksimalisere aksjonærenes verdier over tid. Selskapet ønsker å utbetale et jevnt og fortrinnsvis stigende utbytte. For regnskapsåret 2011 vil det bli foreslått et utbytte på NOK 1,75 per aksje som er en økning på NOK 0,25 per aksje fra 2010.

Konsernet bestreber seg på å være finansiert med både egen-kapital og fremmedkapital. Egenkapitalandelen er solid og var per 31. desember 2011 40,0 prosent. Selskapets egenkapital fremgår av tabell på side 35.

Selskapet har fullmakt fra generalforsamlingen om tilbakekjøp av egne aksjer og fullmakt til styret om å forhøye aksjekapi-talen frem til ordinær generalforsamling i 2012. I forbindelse med oppkjøpet av T Knutsson AB i januar 2011 benyttet selskapet seg av denne fullmakten.

EIErsTyrINg Og sELsKApsLEDELsE

Styrefullmakten til å foreta kapitalforhøyelser bør begrenses til definerte formål. I tråd med anbefalingen, dersom det skal hentes inn kapital til flere formål samtidig, vil hvert formål bli behandlet som egen sak i generalforsamlingen.

pUNKT 4 – LIKEBEHANDLING AV AKSjEEIErE OG TrANSAKSjONEr MED NærSTåENDESelskapet har kun en aksjeklasse.

Selskapets aksjonærer skal behandles likt. Alle aksjonærer stilles likt i forhold til utbytte. Alle aksjonærer har like rettig-heter i forbindelse med eventuelle kapitalutvidelser, med unntak av de tilfellene der styret benytter seg av fullmakten til å utvide aksjekapitalen som er gitt av generalforsamlingen.

Selskapets aksjer har vært notert på Oslo Axess siden 2008 og hver aksje har en stemme.

Selskapet likebehandler alle aksjonærer når det gjelder kurs-relevant informasjon. Selskapet offentliggjør all kursrelevant informasjon til markedet via Oslo Børs meldingssystem og på selskapets nettsider.

Selskapet har retningslinjer for å behandle transaksjoner med nærstående og vil utvise aktsomhet i transaksjoner mellom selskapet og aksjeeiere. I 2011 var det ingen transaksjoner med nærstående parter, bortsett fra utbetaling av lønn, bonus og styrehonorarer.

pUNKT 5 – FrI OMSETTELIGHETSelskapets aksjer er fritt omsettelige og det er ikke vedtekts-festet noen form for omsetningsbegrensning.

pUNKT 6 – GENErALFOrSAMLINGStyret legger til rette for at flest mulig aksjeeiere kan utøve sine rettigheter ved å delta i selskapets generalforsamling. Generalforsamlingen skal være en effektiv møteplass for aksjeeiere og styret blant annet ved å påse at:

• Innkalling og saksdokumenter til generalforsamlingen, inkludert valgkomiteens innstilling er tilgjengelig på selskapets hjemmeside senest 21 dager før generalforsamlingen avholdes.

• Saksdokumentene er utførlige nok til at aksjeeierne kan ta stilling til alle saker som skal behandles.

Påmeldingsfristen settes så nær opp til møtet som mulig. Av praktiske grunner er det i Borgestad Industries ASA en påmeldingsfrist på tre dager i forkant av generalforsamlingen.

Styret behandler dette punktet regelmessig, og særskilt på styremøte den 14. februar 2012.


25

Eierstyring og selskapsledelse

Styret og den som leder generalforsamlingen må legge til rette for at generalforsamlingen får muligheten til å stemme på hver enkelt av kandidatene til verv i selskapets organer. I tillegg bør aksjonærer som ikke deltar på generalforsamlingen gis anledning til å stemme via fullmektig.

Valgkomité og revisor bør delta på generalforsamlingen.

I henhold til vedtektenes § 7 ledes generalforsamlingen av styrets leder eller den han utpeker. Anbefalingen om uavhengig møteledelse av generalforsamlingen er derfor ikke aktuell fordi den strider mot selskapets vedtekter, jfr. punkt 1.

pUNKT 7 – VALGKOMITéSelskapet har egen valgkomité og denne er vedtektsfestet i § 9. På grunn av selskapets spesielle aksjonærstruktur der to aksjonærer, inklusive styreleder, direkte eller indirekte, kontrol-lerer mer enn 50 prosent av aksjekapitalen, ønsker ikke styret at generalforsamlingen skal legge rammene for valgkomitéens arbeid. I enkelte tilfeller kan disse rammene begrense valgkomité-ens frie stilling og de enkelte aksjonærs dialog med valgkomitéen.

pUNKT 8 – BEDrIFTSFOrSAMLING OG STyrE, SAMMENSETNING OG UAVHENGIGHETSelskapet har ikke lovmessig krav til å ha egen bedriftsforsamling.

Styret består i dag av fem aksjonærvalgte styremedlemmer, hvorav alle i utgangspunktet velges for en periode på to år. Generalforsamlingen velger styreleder. Styrets sammensetning og aksjeinnehav fremgår av konsernnote 22 i årsregnskapet.

Det er et mål at styret skal ha en balansert sammensetning som hensyntar kompetanse, erfaring og relevant bakgrunn for selskapets virksomhet. Det er også ønskelig at styrets sammen-setning skal gjenspeile både selskapets eierstruktur og behov for nøytrale, uavhengige representanter uten spesifikk eier-tilknytning.

Alle styrets medlemmer er uavhengig av den daglige ledelsen. Ingen av styremedlemmene har forretningsmessige relasjoner til selskapet.

pUNKT 9 – STyrETS ArBEIDSelskapets strategi blir årlig gjennomgått og diskutert i styret.

Styret mottar fortløpende rapporter som beskriver utviklingen i selskapet, blant annet nødvendig regnskapsrapporter herunder topprapporten for konsernet.

Borgestad Industries har vedtektsfestet at det samlede styret skal fungere som selskapets revisjonsutvalg.

Det har vært avholdt syv styremøter i selskapet i 2011 som er det samme som i 2010. Göran Sigfridsson og Mona Møller har deltatt på syv styremøter mens Christen Knudsen har deltatt på seks styremøter. Hedda Foss Five og Reidar Huglen har deltatt på fem styremøter.

Styret evaluerer sitt arbeid fortløpende.

pUNKT 10 – rISIKOSTyrING OG INTErNKONTrOLLSelskapet har god intern kontroll og hensiktsmessige systemer for risikostyring i forhold til omfang og størrelsen på selskapets virksomhet. Det vises i den forbindelse til dette punktet i årsberetningen om finansiell risiko.

pUNKT 11 – GODTGjørELSE TIL STyrETStyrehonorarene og aksjeinnehav fremgår av konsernnote 5 og 22. Resultatavhengig honorering benyttes ikke. Styre-medlemmene har ingen opsjonsordninger og utfører heller ikke særskilte oppgaver for selskapet. Styrets medlemmer oppfordres til å eie aksjer i selskapet.

pUNKT 12 – GODTGjørELSE TIL LEDENDE ANSATTEStyret fastsetter lønn til administrerende direktør i styremøte. Historisk har lønnsutviklingen vært basert på den alminnelige lønnsutviklingen og selskapets utvikling. Administrerende direktør fastsetter lønn til de øvrige ledende ansatte etter sam-me prinsipper. Administrerende direktør og ledende ansatte får en årlig bonus som styret fastsetter på fritt grunnlag. I utgangs-punktet begrenses denne bonusen til maks seks månedslønner. I tillegg deltar administrerende direktør og andre ledende ansatte i et aksjebasert insentivprogram, se konsernnote 6. Når det gjelder ledende ansattes lønn og annen godtgjørelse, vises det til konsernnote 5.

Styrets erklæring om fastsettelse av lønn og annen godtgjørelse til administrerende direktør behandles på generalforsamlingen.

pUNKT 13 – INFOrMASjON OG KOMMUNIKASjONSelskapet bestreber seg på å rapportere kurssensitiv informasjon og kvartalstall i henhold til Oslo Børs regelverk. Ansvaret for Investor Relations og rapportering av kurssensitiv informasjon er tillagt administrerende direktør som har anledning til å delegere dette ansvaret.

Finanskalender med datoer for viktige hendelser som general-forsamling, publisering av års- og kvartalsrapporter, dato for utbetaling av utbytte med mer er utlagt på selskapets hjemme-side. Skriftlig årsrapport trykkes og sendes aksjonærene. Års-, kvartalsrapporter og børsmeldinger er tilgjengelig på selskapets hjemmeside.

pUNKT 14 – SELSKApSOVErTAKELSEStyret har en pragmatisk holdning i forhold til et eventuelt forsøk på overtakelse av Borgestad Industries ASA. Styrets hovedansvar i et slikt tilfelle vil være å maksimalisere verdien på aksjene for alle aksjonærene og samtidig ivareta interessene til de ansatte.

pUNKT 15 – rEVISOrSelskapet benytter Ernst & Young ved statsautorisert revisor Odd Knustad som revisjonsselskap. Revisor deltar på styremø-tet som behandler årsregnskapet og videre etter behov. Revisor får også kopi av alle styrepapirene. Revisors godtgjørelse fordelt på revisjon og andre tjenester blir redegjort for som eget punkt på generalforsamlingen og i konsernnote 5 i årsrapporten.


Avsnitt

27


Årsberetning for 2011

ÅrsregnskAP konsern

Årsberetning for 2011 28 – 30

Resultatregnskap 31

Balanse 32 – 33

Kontantstrøm 34

Endring i egenkapital 35

Note 1. Generelt 36

Note 2. Sammendrag av vesentlige regnskapsprinsipper 36 – 42

Note 3. Segmentrapportering 42 – 45

Note 4. Artsinndeling kostnader 45

Note 5. Lønn og godtgjørelse 45 – 47

Note 6. Aksjebasert insentivprogram 47 – 48

Note 7. Pensjoner 48 – 51

Note 8. Operasjonelle leieavtaler 51

Note 9. Finansposter 51

Note 10. Skatt 52 – 53

Note 11. Resultat per aksje 53

Note 12. Utbytte 53

Note 13. Finansielle instrumenter regnskapsprinsipper 53 – 59

Note 14. Goodwill 60

Note 15. Varige driftsmidler 61 – 62

Note 16. Finansielle anleggsmidler 62

Note 17. Tilknyttede selskap 63

Note 18. Varebeholdning 63

Note 19. Andre kortsiktige fordringer 64

Note 20. Kontanter og kontantekvivalenter 64

Note 21. Informasjon om aksjekapital og egne aksjer 65

Note 22. Datterselskaper og nærstående parter 66

Note 23. Rentebærende lån 67

Note 24. Annen kortsiktig gjeld 68

Note 25. Oppkjøp av datterselskap 68 – 69

Note 26. Garantiforpliktelser 70

Note 27. Betingede forpliktelser og andre forpliktelser 70

Note 28. Hendelser etter balansedagen 70

ÅrsregnskAP morselskAP

Resultatregnskap 71

Balanse 72 – 73

Kontantstrøm 74

Noter 75 – 84

ÅrsregnskAP ØVrig

Erklæring 85

Revisjonsberetning 86 – 87

Styre og ledelse 88 – 89

INNHOLD

LKaB sintreringsoVn

for ernpeLLets

Lengde 40 m, Diameter 7,47 m Murt opp med 550 tonn ildfast sten fra Höganäs Bjuf

28



ÅrsBErETNINg fOr 2011

Selskapets virksomhet er innen industri. Selskapet ble stiftet 27. mars 2008 og overtok etter fisjonen av Borgestad ASA 24. juni 2008 industrivirksomheten til dette selskapet. Selskapet ble notert på Oslo Axess 1. oktober 2008 og har nå vært børsnotert i 3,5 år. Selskapets hovedkontor ligger på Borgestad i Skien kommune. Den operative virksomheten ledes fra Höganäs Bjuf AB i Sverige. Hovedkontorene til Borgestad Fabrikker AS og GL Contracting AS ligger i Skien kommune mens hovedkontoret til J.H. Bjørklund AS ligger i Oslo. Hoved-kontoret til Macon AB ligger i Gävle mens hovedkontoret til T Knutsson AB ligger i Malmö, begge to i Sverige.

FOrrETNINGSOMråDErBorgestad Industries ASA utvikler, produserer, distribuerer og installerer ildfaste materialer for industrielle anvendelser. Hovedmarkedene er den nordiske smelteverksindustrien og sementindustrien globalt.

Selskapets målsetting er å tilby kundene de mest kostnads- effektive løsningene for bruk og installasjon av ildfaste materialer.

For å kunne gi kundene totale løsninger trenger selskapet å utvide produktporteføljen med ildfaste produkter som er produsert av andre leverandører. Så langt har disse produktene primært blitt levert av Magnesita Refratarios S.A. i Brasil, verdens tredje største ildfaste leverandør og Calderys, verdens største produsent av ildfaste masser.

Borgestad Industries er Nordens største ildfaste selskap etter oppkjøpene av selskapene T Knutsson AB og Macon AB i januar 2011.

VIKTIGE HENDELSEr I 2011Aksjonærene bør ved vurderingen av regnskapet for 2011 ta hensyn til følgende viktige hendelser:

• Driftsinntektene i 2011 ble MNOK 545,6 mot MNOK 398,4, en økning på 37 prosent.

• Driftsresultatet (EBIT) ble MNOK 18,6 mot MNOK 11,9 i 2010, en økning på 56 prosent.

• Ordinært resultat før skattekostnader ble MNOK 14,4 mot MNOK 11,5 i 2010, en økning på 25 prosent.

• Egenkapitalandelen per 31. desember 2011 utgjorde 40 prosent mot 46 prosent per 31. desember 2010. Datterselskapene Macon AB og T Knutsson AB var ikke inkludert i tallene per 31. desember 2010.

• I 2011 ble distribusjonsavtalene med både Magnesita Refractarios S.A. og Calderys-konsernet fornyet for en

Denne årsberetning er avgitt med sikte på å ivareta de forhold som følger av å være et norsk allmennselskap (ASA).

periode på h.h.v. fire respektive fem år. Begge avtalene er svært viktige for den langsiktige utviklingen til selskapet.

• Selskapets styre vil foreslå overfor generalforsamlingen 24. mai 2012 at det utbetales et utbytte på NOK 1,75 per aksje. Dette er en økning på NOK 0,25 per aksje sammen-lignet med foregående år og begrunnes med resultat- forbedringen som følge av vellykkede oppkjøp.

• Selskapets aksjer på Oslo Axess steg i 2011 fra NOK 43,50 til NOK 46,00 per 31.desember 2011 som tilsvarer en økning på 5,7 prosent. Oslo Børs totalindeks falt med 9,1 prosent i samme periode.

prESENTASjON AV årSrEGNSKApETKonsernet avlegger regnskapet etter IFRS, som er nærmere beskrevet i noter til regnskapet.

Markedsforholdene i de ni første månedene i 2011 var til-nærmet normale, men Euro-krisen påvirket etterspørselen etter ildfaste produkter i Europa negativt i årets tre siste måneder og usikkerheten i markedene har økt.

Salget i 2011 økte med 37 prosent sammenlignet med 2010. Salgsøkningen forklares dels av oppkjøpet av T Knutsson AB og Macon AB, men også resten av virksomheten økte salget. Alle segmentene økte omsetningen i 2011 sammenlignet med 2010, se note 3. Målt etter omsetning er Sement fortsatt konsernets største forretningsområde, mens målt etter bidrag er Installasjon og Brilliant Business viktigst.

Konsernet hadde i 2011 netto driftsinntekter på MNOK 545,6 mot netto driftsinntekter på MNOK 398,4 i 2010. Drifts-resultatet viser et overskudd på MNOK 18,6 mot et drifts-resultat på MNOK 11,9 i 2010.

Etter belastning av netto finanskostnader på MNOK 4,1 mot MNOK 0,4 i 2010, viser ordinært resultat før skatte-kostnad et overskudd på MNOK 14,4 mot et overskudd på MNOK 11,5 i 2010. Resultatet før skatt har i 2011 økt med 25 prosent sammenlignet med 2010 som er lavere enn økningen i driftsresultatet.

Hovedforklaringene på resultatfremgangen er bidrag fra de oppkjøpte selskapene samt en omsetningsøkning for de opp-rinnelige selskapene i konsernet. Oppkjøpene har forsterket sesongsvingningene og medført høyere gjeldsgrad. Dette har bidratt til at finanskostnader i 2011 er høyere enn i 2010.

Styret er fornøyd med det oppnådd resultatet i 2011 og da særlig sett i relasjon til de forverrede markedsforhold i fjerde kvartal. I tillegg har en sterk svensk krone mot EUR svekket resultatet fordi mesteparten av eksportinntektene er i EUR.

29



Hovedtall (MNOK) 2011 2010

Netto driftsinntekter 545,6 398,4

Solgte varers kost 423,4 315,4

Bruttofortjeneste Bruttofortjeneste (%)

122,1 22,4

83,0 20,8

Salgs- og administrasjonskostnader 103,6 71,1

Driftsresultat (EBIT) 18,6 11,9

Netto finansposter −4,1 −0,4

Resultat før skattekostnader 14,4 11,5

Samlede avskrivninger 9,3 7,3

SEGMENTINFOrMASjONAlle segmentene hadde en omsetningsøkning i 2011 sammen-lignet med 2010. Sement økte omsetningen med 18 prosent, Stål økte med 74 prosent, Brilliant Business økte med 2 prosent og Installasjon økte med 135 prosent. Hovedforklaringen til den kraftige økningen til Stål og Installasjon er oppkjøpene av T Knutsson AB og Macon AB.

Konsernets driftsinntekter fordeler seg på segmenter som følger:

MNOK 2011 2010

Sement 187,9 159,3

Stål 93,5 53,6

Brilliant Business 132,7 129,5

Installasjon 131,5 56,0

Total 545,6 398,4

For ytterligere informasjon, se note 3.

KONTANTSTrøM OG INVESTErINGKontantstrømmen fra operasjonelle aktiviteter var negativ med MNOK 0,8 (positiv med MNOK 14,4 i 2010). Kontant-strømmen fra investeringsaktiviteter var negativ med MNOK 25,0 (negativ med MNOK 13,0), mens kontantstrømmen fra finansielle aktiviteter var positiv med MNOK 5,3 (negativ med MNOK 10,4). Som følge av dette ble kontantstrømmen gjen-nom året negativ med MNOK 20,6 (negativ med MNOK 8,9).

Den negative kontantstrømmen i 2011 skyldes hovedsakelig oppkjøpene av T Knutsson AB og Macon AB. Oppkjøpene har i betydelig grad påvirket både finansiering og investerings-aktivitetene til konsernet. I tillegg hadde konsernet en negativ kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter da man har ned-betalt leverandørgjeld og øvrige kortsiktige forpliktelser.

Selskapets FoU-aktivitet skjer i regi av Höganäs Bjuf AB i Sverige og i 2011 brukte konsernet ca. MNOK 2,0 på denne aktiviteten.

Borgestad Industries oppfyller alle lånebetingelsene i låne-avtalene. Selskapet betalte avdrag på den langsiktige gjelden med MNOK 8,6 i 2011 mot MNOK 6,3 i 2010.

BALANSE OG LIKVIDITETKonsernet hadde per 31. desember 2011 en totalkapital på MNOK 399,3 (MNOK 330,1). Den bokførte egenkapitalen utgjorde MNOK 159,7 (MNOK 150,3) eller NOK 66 per aksje, mot NOK 63 per aksje per 31. desember 2010. Dette gir en egenkapitalandel på 40 prosent (46 prosent).

Langsiktig gjeld utgjorde MNOK 87,9 (MNOK 54,8) mens kortsiktig gjeld utgjorde MNOK 151,6 (MNOK 124,9).

Likviditetsreserven ved utgangen av 2011 var på MNOK 86,0 mot MNOK 79,6 på samme tidspunkt i fjor hvilket er tilfredsstillende.

Ved utgangen av året utgjorde konsernets arbeidskapital (omløpsmidler minus kortsiktig gjeld) MNOK 66,4 mot MNOK 70,6 per 31. desember 2010.

FINANSIELL rISIKOEn rekke faktorer vil kunne ha ugunstig innvirkning på Borgestad Industries ASAs virksomhet og fremtidige verdi- utvikling. Disse faktorene inkluderer finansiell risiko, herunder rente-, valuta- og kredittrisiko, risiko knyttet til driften, markedsmessig risiko, miljømessig og lovmessig risiko samt risiko knyttet til teknologiendringer i bransjen.

Styret ønsker her å understreke de negative konsekvensene en sterk svensk krone mot EUR har hatt for resultatet fordi mesteparten av eksportinntektene er i EUR. I tillegg påvirkes vårt resultat av endringer i kursforholdet mellom NOK og SEK. Det vises i den forbindelse til note 13 i konsernregnskapet for en ytterligere forklaring.

Med konsernets sterke finansielle stilling og solide egenkapital er selskapet godt rustet til å håndtere ulik type risiko.

FOrUTSETNINGEr OM FOrTSATT DrIFTSom det fremgår av regnskapstallene er konsernet i en sunn økonomisk og finansiell stilling og regnskapet er derfor avlagt under forutsetning om fortsatt drift i henhold til § 3–3a i den norske regnskapsloven.

MOrSELSKApETS rEGNSKAp OG DISpONErING AV årSrESULTATETMorselskapet hadde et overskudd før skattekostnader på NOK 865 377. Selskapets egenkapital var per 31. desember 2011 MNOK 165,6. Styret vil overfor generalforsamlingen i Porsgrunn den 24. mai 2012 foreslå et utbytte på NOK 1,75 per aksje, totalt MNOK 4,2 for regnskapsåret 2011 og at års-resultatet på NOK 502.065 blir disponert på følgende måte:

Avsatt til utbytte NOK 4 220 426

Overføring fra annen egenkapital NOK 3 718 361

Sum disponert NOK 502 065

Selskapets frie egenkapital som kan deles ut som utbytte, er etter dette MNOK 128,7.

30



HELSE, MILjø OG SIKKErHETArbeidsmiljøet for samtlige datterselskaper i konsernet ansees å være tilfredsstillende. Selskapet har en målsetning om å arbeide for å gi alle medarbeideren interessante arbeids- oppgave og å utvikle dem.

De ansatte i konsernet har en multikulturell bakgrunn og konsernet arbeider derfor aktivt for å unngå diskriminering med utgangspunkt i rase og kjønn.

Morselskapet hadde ved årsskiftet en mannlig ansatt (en i 2010). I konsernet var det ansatt 252 (185 i 2010) hvorav 34 (27 i 2010) var kvinner.

For konsernets funksjonærer utgjorde sykefraværet 0,2 prosent (0,2 prosent) mens det for timelønnede utgjorde 2,4 prosent (1,5 prosent). Konsernet har registrert fire arbeidsskader i 2011 mot syv i 2010. To av arbeidsskadene skyldes klemskader og disse medførte lengre sykefravær. De to andre arbeids-skadene hadde mindre omfang og medførte fravær på mindre enn to uker for de ansatte.

To (40 prosent) av styrets fem medlemmer er kvinner. Blant de ansatte er kvinneandelen 13 prosent mot 15 prosent i 2010. Borgestad Industries ASA forutsetter at begge kjønn skal ha like karrieremuligheter innen konsernet. Ved rekrittering legges dette til grunn og sammen med søkernes individuelle kvalifikasjoner. Det er et overordnet mål å få mest mulig lik kjønnsfordeling mellom de ansatte i konsernet på sikt.

Borgestad Industries ASA er inneforstått med at konsernets virksomhet har konsekvenser for mennesker både i og utenfor selskapet. Selskapets strategiske forutsetninger er at virksom-heten blir ledet på en slik måte at sosiale, miljømessige og etiske hensyn blir ivaretatt og integrert i virksomhetens aktiviteter.

Borgestad Industries ASA erkjenner det ansvaret vi har for å beskytte miljøet vi opererer i. For å oppnå dette er det svært viktig å minimalisere forurensningen fra virksomheten. Konsernets virksomhet følger nasjonale og internasjonale lover og regler. Det har i 2011 ikke vært utslipp til luft og vann utover det tillatte.

EIErSTyrING OG SELSKApSLEDELSESelskapet arbeider kontinuerlig med problemstillingene knyttet til eierstyring og selskapsledelse. God eierstyring og selskaps-ledelse kjennetegnes ved et ansvarsfullt samarbeid mellom eiere, styret, og selskapets ledelse for å sikre langsiktig vekst. Samtlige interessenter bør kunne ha tillit til at virksomheten drives på

en forsvarlig måte og at styrende organer er tilstrekkelige uav-hengige for å kunne gjennomføre sine funksjoner.

Styret erkjenner selskapets ansvar i forhold til sikkerhet, trygghet, miljøet og samfunnet som helhet. Gjennom god eierstyring og selskapsledelse legges forholdene til rette for en kontrollert og lønnsom utvikling av selskapet. Borgestad Industries ASA overholder lover, regler og interne retnings-linjer som regulerer virksomheten.

På styremøtet 14. februar 2012 behandlet styret i Borgestad Industries ASA norsk standard for ”Eierstyring og selskaps-ledelse” datert 21. oktober 2010 med mindre justeringer høsten 2011. Borgestad Industries ASA følger de prinsipper for eierstyring som anbefales her med unntak av punktene om uavhengig ledelse av generalforsamlingen da dette punktet strider mot selskapets vedtekter samt punktet om at generalforsamlingen skal legge retningslinjer for valgkomiteens arbeid på grunn av selskapets aksjonærstruktur. Dessuten utfører styret de oppgavene som etter hovedreglen er tillagt revisjonsutvalget.

Det har vært avholdt syv styremøter i selskapet i 2011 som er det samme antallet som i 2010.

Det vises for øvrig til en mer detaljert redegjørelse i årsberet-ningen på sidene 24 – 25 om eierstyring og selskapsledelse.

AKSjONærINFOrMASjONPer 31. desember 2011 hadde selskapet 678 aksjonærer fordelt på 2 414 675 aksjer med pålydende NOK 5,00 per aksje. I 2011 ble det omsatt 73 466 aksjer mot 19 082 aksjer i 2010.

Av selskapets 2 414 675 aksjer eies 98,1 prosent av norske aksjonærer, mens 1,9 prosent eies av utenlandsk aksjonærer.

Per 31. desember 2011 eide selskapet 3 003 egne aksjer.

Borgestad Industries ASAs årsrapport er også tilgjengelig på selskapets webside: www.borgestadindustries.no. Disse sidene gir deg også en fyldig presentasjon av virksomhetsområdene.

UTSIKTEr FOr 2012Euro-krisen påvirker etterspørselen etter ildfaste produkter i Europa negativt og usikkerheten i markedene har økt. Likevel forventer styret et resultat i 2012 på omtrent samme nivå som i 2011 fordi en betydelig del av vår omsetning skjer i markeder som er upåvirket av Euro-krisen.

Starten på 2012 ser ut til å underbygge resultatforventningene.

Borgestad, 31. desember 2011

28. mars 2012

Christen Knudsen Styrets leder

Hedda Foss Five Reidar Huglen

Mona Møller Göran Sigfridsson Egil Friestad Administrerende Direktør

31


Resultatregnskap – Borgestad Industries Konsern

BorgestAd industries konsernIFrS

(NOK 1 000) NOTEr 2011 2010

DrIFTSINNTEKTEr OG DrIFTSKOSTNADEr

Salgsinntekter 535 855 394 343

Andre inntekter 9 761 4 081

Netto driftsinntekter 3 545 616 398 424

Solgte varers kost 4 −423 467 −315 397

Bruttofortjeneste 122 149 83 027

Salgs- og distribusjonskostnader 4 −62 856 −44 645

Administrasjonskostnader 4 −40 737 −26 481

Sum driftskostnader −103 593 −71 126

Driftsresultat (EBIT) 3, 5, 6, 7, 8, 15 18 556 11 901

Finansposter

Andel resultat i tilknyttet selskap 17 −442 0

Finansinntekter 9 2 896 2 362

Finanskostnader 9 −6 575 −2 754

Netto finansposter −4 121 −392

Ordinært resultat før skattekostnad 3 14 435 11 509

Skattekostnad 10 −3 955 −3 524

resultat 10 480 7 985

Minoritetsinteresser 2 870 1 682

Majoritetsinteresser 7 610 6 303

Resultat per aksje (NOK) 11 3,15 2,63

OppSTILLING OVEr TOTALrESULTAT 2011 2010

Resultat etter skatt 10 480 7 985

Vurderingsforskjeller av aksjer tilgjengelig for salg −959 1 724

Valutaomregning 403 3 860

Virkelig verdi kontantstrømsikring −429 0

Skatteeffekt av kontantstrømsikring 113 0

Totalresultat 9 608 13 569


Majoritetsinteresser 6 755 11 887

rEsuLTATrEgNsKAp

32


Balanse – Borgestad Industries Konsern

IFrS

(NOK 1 000) NOTEr 31.12.11 31.12.10

EIENDELErANLEGGSMIDLEr

Immaterielle eiendeler

Utsatt skatt eiendel 10 4 272 3 822

Goodwill 3, 14 77 286 46 074

Varige driftsmidler

Bygninger 3, 15, 23 22 754 10 167

Driftsløsøre 3, 15, 23 44 621 44 675

Finansielle anleggsmidler

Finansielle fordringer 16 698 4 003

Tilknyttede selskap 16, 17 6 056 0

Andre aksjer 16 22 666 22 735

Pensjonsmidler 7, 16 2 949 3 032

SUM ANLEGGSMIDLEr 181 302 134 508

OMLøpSMIDLEr

Varebeholdning 3, 18 102 322 96 827

Fordringer

Kundefordringer 3, 13 68 813 55 514

Andre fordringer 19 11 498 6 621

Bankinnskudd, kontanter og lignende

Bankinnskudd 20 35 335 36 598

SUM OMLøpSMIDLEr 23 217 968 195 560

SUM EIENDELEr 3 399 270 330 068

BALANsEBorgestAd industries konsern

33


Balanse – Borgestad Industries Konsern

IFrS

(NOK 1 000) NOTEr 31.12.11 31.12.10

EGENKApITAL OG GjELDEGENKApITAL

Aksjekapital (2 414 675 / 2 398 118 aksjer) 21, 22 12 073 11 991

Egne aksjer 21 −15 −113

Overkursfond 24 667 23 894

Sum innskutt egenkapital 36 725 35 772

Fond for verdiendringer 14 526 15 485

Kontantstrømsikring reserve −316 0

Omregningsdifferanser 3 549 3 146

Annen egenkapital 92 581 87 962

Sum opptjent egenkapital 110 340 106 593


SUM EGENKApITAL 159 729 150 294

LANGSIKTIG GjELD

Pensjonsforpliktelser 7 4 434 4 788

Utsatt skatt forpliktelse 10 2 124 297

Pantegjeld langsiktig 23 66 052 45 178

Annen langsiktig gjeld 23, 25 15 327 4 562

SUM LANGSIKTIG GjELD 87 937 54 825

KOrTSIKTIG GjELD

Kassekreditt 20, 23 36 816 17 497

Leverandørgjeld 62 797 66 815

Betalbar skatt 10 4 084 1 842

Skyldige offentlige avgifter 11 084 7 083

Annen kortsiktig gjeld 23, 24 36 823 31 712

SUM KOrTSIKTIG GjELD 151 604 124 949

SUM EGENKApITAL OG GjELD 399 270 330 068

BALANsEBorgestAd industries konsern

Borgestad, 31. desember 201128. mars 2012


Göran Sigfridsson Hedda Foss Five

Mona Møller Reidar Huglen Egil Friestad Administrerende Direktør

34


Kontantstrøm – Borgestad Industries Konsern

IFrS

(NOK 1 000) NOTEr 2011 2010

Ordinært resultat før skattekostnad og minoritetsinteresser 14 435 11 509

Betalt skatt −4 367 −2 235

Ordinære avskrivninger 15 9 250 7 311

Salgsgevinst varige driftsmidler 15 0 −1 254

Regnskapsmessig tap varige driftsmidler 15 228 0

Endring i varebeholdning 1 969 −9 427

Endring i kundefordringer −1 621 10 264

Endring i leverandørgjeld −7 566 −4 393

Endring i andre tidsavgrensningsposter −13 129 2 638

Kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter −801 14 413

Investering i varige driftsmidler 15 −6 537 −10 095

Salg varige driftsmidler 15 454 1 290

Investering i datterselskaper 25 −15 299 0

Netto kontantstrøm fra andre investeringer −3 667 −4 117

Kontantstrøm fra investeringsaktiviteter −25 049 −12 922

Innbetalinger ved opptak av gjeld 19 470 0

Utbetaling ved nedbetaling av langsiktig gjeld 23 −8 646 −6 256

Investering i egne aksjer −169 −223

Salg av egne aksjer 865 0

Utbetaling av utbytte 12 −6 252 −3 932

Kontantstrøm fra finansielle aktiviteter 5 268 −10 411

Kontantstrøm gjennom året −20 582 −8 920

Likviditetsbeholdning 01.01 19 101 28 021

Likviditetsbeholdning 31.12 −1 481 19 101

Bank og kassebeholdning 20 35 335 36 598

Trukket kassekreditt 20, 23 −36 816 −17 497

Likviditetsbeholdning 31.12 −1 481 19 101

Kassekredittlimit 88 683 62 064

Bundne skattetrekksmidler 20 −1 207 −1 575

Disponibel likviditet 31.12 20 85 995 79 590

KONTANTsTrØmBorgestAd industries konsern

35


Endring i egenkapital – Borgestad Industries Konsern

(NOK 1 000)

Aksje-kapital

Egne aksjer

Overkurs-fond

Fond for verdi-

endringer

Kontant- strøm-sikring

Omreg-nings-

differanser

Annen egen-

kapital

Minoritets- interesser

Sum egen-

kapital

Egenkapital 01.01.11 11 991 −113 23 894 15 485 – 3 146 87 962 7 929 150 294

Resultat – – – – – – 7 627 2 853 10 480

Andre inntekter og kostnader som inngår i totalresultat

– – – −959 −316 403 – – −872

Utbytte – – – – – – −3 622 −2 630 −6 252

Kapitalforhøyelse 98 – 773 – – – – – 871

Kapitalnedsettelse −16 16 – – – – – – 0

Kjøp av minoritetsinteresser – – – – – – – 4 512 4 512

Kjøp av egne aksjer – −16 – – – – −153 – −169

Salg av egne aksjer – 98 – – – – 767 – 865

Egenkapital 31.12.11 12 073 −15 24 667 14 526 −316 3 549 92 581 12 664 159 729

ENDrINg I EgENKApITALBorgestAd industries konsern

(NOK 1 000)

Aksje-kapital

Egne aksjer

Overkurs-fond

Fond for verdi-

endringer

Kontant- strøm-sikring

Omreg-nings-

differanser

Annen egen-

kapital

Minoritets- interesser

Sum egen-

kapital

Egenkapital 01.01.10 5 712 −41 30 173 13 761 – −714 85 382 6 607 140 880

Resultat – – – – – – 6 303 1 682 7 985

Andre inntekter og kostnader som inngår i totalresultat

– – – 1 724 – 3 860 – – 5 584

Utbytte – – – – – – −3 572 −360 −3 932

Fondemisjon 6 279 −48 −6 279 – – – 48 – 0

Kjøp av egne aksjer – −24 – – – – −199 – −223

Egenkapital 31.12.10 11 991 −113 23 894 15 485 – 3 146 87 962 7 929 150 294

36


Noter – Borgestad Industries Konsern

NOTErBorgestAd industries konsern

note 1. generelt

Borgestad Industries ASA er et allmennaksjeselskap registrert i Norge og er notert på Oslo Axess. Selskapets virksomhet omfatter industri- virksomhet innenfor ildfaste elementer. Selskapets hovedkontor er lokalisert i Gunnar Knudsensvei 144, 3712 Skien, Norge.

Borgestad Industries ASA ble stiftet 27. mars 2008 opprinnelig som et datterselskap av Borgestad ASA med formål om egen børsnotering på Oslo Axess. Höganäs Bjuf AB, ble i 2008 utfisjonert fra Borgestad ASA med Borgestad Industries ASA som overtakende selskap. Etter fisjonen er Borgestad Industries ASA morselskap og Höganäs Bjuf AB heleid datterselskap.

Konsernregnskapet er godkjent av selskapets styre den 28. mars 2012 og vil bli presentert for godkjenning på årets ordinære generalforsamling den 24. mai 2012.

note 2. SAMMendrAg AV VeSentlige regnSKAPSPrinSiPPer

GrUNNLAG FOr UTArBEIDELSE AV KONSErNrEGNSKApETKonsernregnskapet til Borgestad Industries ASA og dets heleide og kontrollerte datterselskaper er avlagt i samsvar med Internasjonale Regnskapsstandarder (IFRS) som er vedtatt av EU. Videre er konsern-regnskapet også avgitt i samsvar med tilleggskravene gitt i norsk regnskapslov.

Det konsoliderte regnskapet er utarbeidet til historisk kost, med unntak av pensjoner, finansielle instrumenter og investeringer tilgjengelig for salg som er målt til virkelig verdi, lån og fordringer og andre finansielle forpliktelser som er målt til amortisert kost.

Konsernregnskapet er presentert i NOK og alle beløp i tabeller og noter er avrundet til nærmeste tusen hvis ikke annet er angitt.

Konsernregnskapet er utarbeidet etter ensartede regnskapsprinsipper for like transaksjoner og hendelser under ellers like forhold. Resultat-regnskapet er presentert etter funksjon for kostnader.

ENDrING AV rEGNSKApSprINSIppErKonsernet har i 2011 tatt i bruk samtlige standarder og standardendringer som er obligatoriske for kalenderåret 2011. De anvendte regnskaps-prinsippene er i overensstemmelse med de som er anvendt tidligere år. Det er ingen endringer i standarder og fortolkninger med virkning fra regnskapsåret 2011 som har hatt vesentlig betydning. Konsernet har valgt ikke å implementere noen av de standarder og endringer som har et senere ikrafttredelsestidspunkt enn 2011. Se for øvrig mer detaljerte opplysninger i siste avsnittet i denne noten.

rEGNSKApSprINSIppErKonsolideringsprinsipperKonsernregnskapet inkluderer Borgestad Industries ASA og selskaper som Borgestad Industries ASA har bestemmende innflytelse over.

DatterselskaperDatterselskaper er alle selskaper hvor konsernet har bestemmende inn-flytelse over. Bestemmende innflytelse oppnås normalt når konsernet eier, enten direkte eller indirekte, mer enn 50 prosent av de stemmeberetti-gede aksjer i selskapet og at konsernet er i stand til å utøve faktisk kontroll over selskapet. Selskapene inngår i konsernregnskapene fra det tidspunkt konsernet erverver kontroll over selskapet. På tilsvarende måte utelates selskapet fra konsernregnskapet når kontrollen over selskapet er opphørt.

Oppkjøpsmetoden er anvendt ved regnskapsføring av oppkjøpte enheter. Oppkjøpsmetoden innebærer at vederlaget ved kjøp fordeles på ervervede eiendeler og forpliktelser i henhold til virkelig verdi på oppkjøpstidspunktet. Vederlag utover identifiserte eiendeler og forpliktelser til virkelig verdier regnskapsføres som goodwill. Gjeldende IFRS 3 tillater to alternative metoder for regnskapsføring av goodwill og minoritetsinteresser. Selskapet vil ta stilling til metodevalget når enhver fremtidig oppkjøpssituasjon gjør det påkrevet. I forbindelse med opp-kjøp i 2011 er goodwill kun beregnet for majoritet. Transaksjonsutgifter resultatføres etter hvert som de påløper.

Minoritetsinteresser er den del av resultatet og egenkapitalen i datter-selskap som ikke eies av konsernet. Minoritetsinteresser vises separat i resultatregnskapet og under egenkapitalen i konsernregnskapet.

Transaksjoner mellom konsernselskaper, interne mellomregninger og urealiserte konserngevinster elimineres i konsernregnskapet. Urealiserte tap elimineres også med mindre transaksjonen tydelig viser at den over-dratte eiendel har en redusert verdi. Regnskapsprinsipper som er be-nyttet av datterselskaper har blitt endret hvor dette har vært nødvendig for å sikre en enhetlig regnskapspraksis i konsernet.

Tilknyttede selskapTilknyttede selskap er selskap hvor konsernet har betydelig innflytelse, men ikke kontroll over den finansielle og operasjonelle styringen. Betydelig innflytelse vil normalt foreligge når konsernet har en stemmeandel mellom 20 og 50 prosent.

Konsernregnskapet inkluderer konsernets andel av resultat fra tilknyttede selskap regnskapsført etter egenkapitalmetoden, fra det tidspunktet betydelig innflytelse oppnås og inntil slik innflytelse opphører. Andel resultat fra tilknyttede selskap innregnes i finansposter. Investeringene nedskrives når det er objektive kriterier for at eiendelen har falt i verdi.

Korreksjoner gjøres når det er nødvendig å tilpasse regnskapsprinsippene til konsernets prinsipper. Ved transaksjoner mellom konsernet og dets tilknyttede selskap elimineres eller utsettes gevinst eller tap forholds- messig i henhold till konsernets andel i det tillknyttede selskapet.

Virksomhetssammenslutninger og goodwillGoodwillVed kjøp av en virksomhet vurderes alle overtatte eiendeler og forplik-telser for klassifisering og tilordning i samsvar med kontraktsbetingelser, økonomiske omstendigheter og relevante forhold på oppkjøpstids-punktet. Forskjellen mellom vederlaget ved oppkjøp og virkelig verdi av netto identifiserbare eiendeler og forpliktelser på oppkjøpstidspunktet klassifiseres som goodwill. Ved investering i tilknyttede selskaper er goodwill inkludert i investeringens balanseførte verdi.

37



Goodwill føres i balansen til anskaffelseskost, fratrukket eventuelle akkumulerte nedskrivninger. Goodwill avskrives ikke, men testes minst årlig for verdifall. I forbindelse med dette allokeres goodwill til kontant-strømgenererende enheter eller grupper av kontantstrømgenererende enheter som forventes å ha fordel av synergieffekter av virksomhets-sammenslutningen.

Overtatte eiendeler og gjeld ved virksomhetssammenslutninger balanseføres til virkelig verdi i åpningsbalansen i konsernet. Minoritets-andel beregnes basert på minoritetens andel av identifiserbare eiendeler og gjeld.

ValutaPresentasjonsvaluta og funksjonell valutaKonsernregnskapet presenteres i NOK (presentasjonsvaluta). Transak-sjoner som foretas av de respektive konsernselskaper registreres i den valuta som er alminnelig anvendt i det økonomiske miljø hvor enhetene opererer (funksjonell valuta).

Transaksjoner og balanseposter i utenlandsk valutaTransaksjoner i utenlandsk valuta blir omregnet til valutakursen på transaksjonstidspunktet. Valutagevinster og tap som oppstår som følge av endringer i valutakursene mellom transaksjonstidspunktet og betalingstidspunktet og som skyldes omregning av pengeposter i uten-landsk valuta til valutakurser ved balansedagens slutt, regnskapsføres i resultatregnskapet med unntak av omregningsdifferanser som knytter seg til eventuelle valutalån som representerer en sikring av konsernets nettoinvestering i en utenlandsk enhet. Disse omregningsdifferansene er ført via oppstilling av totalresultat mot egenkapitalen. Ved fremtidig salg av utenlandsk enhet med funksjonell valuta forskjellig fra konsernets presentasjonsvaluta, vil samtlige akkumulerte omregningsdifferanser knyttet til enheten inngå i beregning av gevinst eller tap.

Ikke-monetære eiendeler og gjeld i utenlandsk valuta som er regnskaps-ført til historisk kost, inkluderes basert på valutakursene på transaksjons-tidspunktet. Ikke-monetære som måles til virkelig verdi uttrykt i uten-landsk valuta, omregnes til valutakursen fastsatt på balansetidspunktet.

Omregning ved konsolideringRegnskapene for alle enheter i konsernet som benytter funksjonell valuta som avviker fra konsernets presentasjonsvaluta omregnes til konsernets presentasjonsvaluta som følger:

i. Eiendeler og gjeld omregnes til sluttkurser på balansedagen; ii. Inntekter og kostnader omregnes til gjennomsnittskurser; ogiii. Alle omregningsdifferanser som følger av omregning av netto-

investering i utenlandsk virksomhet spesifiseres på separat linje i oppstilling av totalresultat.

Klassifisering av poster i balansenOmløpsmidler og kortsiktig gjeld omfatter poster som forfaller til betaling innen ett år etter balansetidspunktet, samt poster som knytter seg til varekretsløpet hvis dette er senere. Den kortsiktige del av langsiktig gjeld er klassifisert som kortsiktig gjeld. Finansielt motiverte investeringer klassifiseres som omløpsmidler, mens strategiske investeringer er klassifi-sert som anleggsmidler. Andre eiendeler klassifiseres som anleggsmidler.

Prinsipper for inntektsføringInntekt regnskapsføres når det er sannsynlig at transaksjoner vil generere fremtidige økonomiske fordeler som vil tilflyte selskapet og beløpets størrelse kan estimeres pålitelig. Salgsinntekter er presentert fratrukket merverdiavgift og rabatter.

For segmentene Sement, Stål og Brilliant Business består inntekter i hovedsak av leveranser av ildfaste materialer eller andre varer til ulike

typer kunder. Inntekter fra salg av disse varene resultatføres når levering har funnet sted og det vesentligste av risiko og avkastning er overført. For Installasjonssegmentet resultatføres salget i takt med levering av installasjonsservicen, når utfallet av transaksjonen kan estimeres på en pålitelig måte. Når transaksjonens utfall ikke kan estimeres pålitelig, vil kun inntekter tilsvarende påløpte prosjektkostnader inntektsføres. I den perioden det blir identifisert at et prosjekt vil gi et negativt resultat, vil det estimerte tapet på kontrakten bli resultatført i sin helhet.

Utbytte inntektsføres når aksjonærenes rettighet til å motta utbytte er fastsatt av generalforsamlingen.

Renteinntekter inntektsføres basert på effektivrentemetode etter hvert som de opptjenes.

SegmentrapporteringFor ledelsesformål er konsernet organisert i fire forskjellige virksomhets-område strukturert etter kundegrupper. Disse virksomhetsområdene utgjør basisen for den primære segmentrapporteringen og informasjonen er den som ledelsen benytter internt for å evaluere segmentenes resultater og for å bestemme hvordan ressurser skal allokeres.

Finansiell informasjon om segmenter og geografisk fordeling er presentert i note 3. I segmentrapporteringen er internfortjeneste ved salg mellom de ulike segmentene eliminert.

Varige driftsmidlerVarige driftsmidler måles til anskaffelseskost, fratrukket akkumulerte av- og nedskrivninger. Når eiendeler selges eller avhendes, blir balanseført verdi fraregnet og eventuelt tap eller gevinst resultatføres.

Anskaffelseskost for varige driftsmidler er kjøpsprisen, inkludert avgifter/skatter og kostnader direkte knyttet til å sette anleggsmiddelet i stand for bruk. Utgifter påløpt etter at driftsmidlet er tatt i bruk, slik som løpende vedlikehold, resultatføres, mens øvrige utgifter som forventes å gi fremtidige økonomiske fordeler blir balanseført.

Avskrivning er lineær over brukstiden. Konsernet bruker følgende brukstid:

Driftsløsøre 3–20 år Bygninger 20–50 år Tomt Avskrives ikke

Brukstid og avskrivningsmetode vurderes årlig. Utrangeringsverdi estimeres ved hver årsavslutning. Endringer i estimat på utrangerings-verdi og/eller gjenværende brukstid regnskapsføres prospektivt over eiendelens gjenværende brukstid.

Anlegg under utførelse er klassifisert som anleggsmidler og er oppført til kost inntil tilvirkning eller utvikling er ferdigstilt. Anlegg under utførelse blir ikke avskrevet før anleggsmiddelet blir tatt i bruk.

nedskrivning av ikke-finansielle anleggsmidlerEiendeler med ubestemt levetid blir ikke avskrevet og blir testet for verdifall årlig. Eiendeler som avskrives eller amortiseres blir vurdert for verdifall når hendelser eller endring i forhold kan innbære at den balanse-førte verdien av eiendelen ikke er gjenvinnbar. Når mulig nedskrivnings-behov vurderes, grupperes eiendeler på det laveste nivå hvor det foreligger identifiserbar og hovedsakelig uavhengige kontantstrømmer. Nedskrivning beregnes som forskjellen mellom eiendelens balanseførte verdi og det beløp som anses gjenvinnbart. Gjenvinnbart beløp er det høyeste av eiendelens netto salgspris og dets bruksverdi for selskapet. Bruksverdi beregnes basert på en diskontering av forventede fremtidige kontantstrømmer fra eiendelen. Når det er antatt at eiendelens verdi er lavere enn balanseført verdi, nedskrives denne til gjenvinnbart beløp. Dersom gjenvinnbart beløp senere øker, reverseres nedskrivningen (unntatt for goodwill).

38



VarelagerVarelager regnskapsføres til det laveste av anskaffelseskost og netto salgspris. Netto salgspris er estimert salgspris ved ordinær drift fratrukket estimerte utgifter til ferdigstillelse, markedsføring og distribusjon. Anskaffelseskost tilordnes ved bruk av FIFO metoden og inkluderer ut-gifter påløpt ved anskaffelse av varene og kostnader for å bringe varene til nåværende tilstand og plassering. Egenproduserte varer inkluderer variable og faste kostnader som kan allokeres basert på normal kapasitetsutnyttelse.

FordringerKundefordringer måles til pålydende verdi fratrukket avsetninger for mulige tap. Balanseført verdi antas å tilsvare fordringenes virkelige markedsverdi. Konsernet gjennomgår regelmessig utestående fordringer og utarbeider for hver rapporteringsperiode estimater for uerholdelige fordringer som danner grunnlag for de regnskapsmessige avsetninger. Avsetningen baseres på fordringens alder, opplysinger om kundens finansielle situasjon og annen relevant informasjon.

Finansielle instrumenterFinansielle instrumenter innenfor virkeområdet til IAS 39 klassifiseres i følgende aktuelle kategorier for konsernet:

i. utlån og fordringer ii. tilgjengelig for salgiii. andre forpliktelser

Finansielle eiendeler med faste eller bestembare kontantstrømmer, som ikke er notert i et aktivt marked, er klassifisert som utlån og fordringer, med unntak av instrumenter som konsernet har utpekt som tilgjengelig for salg. Alle andre finansielle eiendeler er klassifisert som tilgjengelig for salg. Finansielle forpliktelser er klassifisert som andre forpliktelser.

Finansielle instrumenter tilgjengelig for salg presenteres som anleggs-midler bortsett fra i de tilfelle ledelsen har bestemt å avhende instrumentet innen 12 måneder fra balansedagen.

Utlån og fordringer og andre forpliktelser regnskapsføres til amortisert kost. Finansielle instrumenter klassifisert som tilgjengelig for salg er regnskapsført til virkelig verdi. Endringer i virkelig verdi på sistnevnte investeringer blir regnskapsført direkte mot egenkapitalen inntil in-vesteringen avhendes eller det fastslås at investeringen må nedskrives. Ved avhendelse blir akkumulert gevinst eller tap på det finansielle instrumentet som tidligere er regnskapsført mot egenkapitalen over-ført til resultatregnskapet.

Virkelig verdi av finansielle instrumenter som omsettes i aktive markeder fastsettes ved slutten av rapporteringsperioden med henvisning til noterte markedspriser eller kurser fra forhandlere av finansielle instrumenter, uten fradrag for transaksjonskostnader. For finansielle instrumenter som ikke omsettes i et aktivt marked fastsettes den virkelige verdien ved hjelp av en egnet verdsettingsmetode basert på kontantstrømsberegning.

En analyse av virkelig verdi av finansielle instrumenter og ytterligere detaljer om målingen av disse er gitt i note 13.

Nedskrivning av finansielle eiendelerFinansielle eiendeler vurdert til amortisert kost nedskrives når det ut fra objektive bevis er sannsynlig at instrumentets kontantstrømmer har blitt påvirket i negativ retning av en eller flere begivenheter som har inntrådt etter førstegangs regnskapsføring av instrumentet. Nedskrivningsbeløpet resultatføres. Dersom årsaken til nedskrivningen i en senere periode bortfaller, og bortfallet kan knyttes objektivt til en hendelse som skjer etter at verdifallet er rapportert, reverseres den tidligere nedskrivningen. Reversering av tidligere nedskrivning presenteres som finansinntekt.

Finansielle eiendeler klassifisert som tilgjengelig for salg nedskrives når det er objektive indikasjoner på at eiendelen har falt vesentlig eller varig i verdi. Det akkumulerte tapet som er innregnet direkte i egenkapitalen (differansen mellom anskaffelseskost og løpende virkelig verdi fratrukket nedskrivning som tidligere er innregnet i resultatet og eventuelle amortiseringsbeløp) fjernes fra egenkapitalen og inngår i resultatet. Dersom den virkelige verdien av et egenkapitalinstrument klassifisert som tilgjengelig for salg øker i en senere periode, vil ikke nedskrivningen reverseres over resultatet, men føres direkte mot egenkapitalen.

derivater og sikringsbokføringKonsernets sikringsforretninger anses enten å være sikring av virkelig verdi (balansesikring) eller kontantstrømsikring.

Konsernets kriterier for å klassifisere et derivat eller annet finansielt instrument som et sikringsinstrument er som følger:

i. sikringen er forventet å være svært effektiv ved at den motvirker endringer i virkelig verdi eller kontantstrømmer til et identifisert objekt – sikringseffektiviteten må være forventet å være innenfor intervallet 80–125 prosent,

ii. effektiviteten til sikringen kan måles pålitelig, iii. det er etablert tilfredsstillende dokumentasjon ved inngåelse av

sikringen som blant annet viser at sikringen er effektiv, ogiv. sikringen evalueres løpende og har vist seg å være svært effektiv

gjennom levetiden til sikringsforholdet.

Sikring av virkelig verdiDerivater utpekt som sikringsinstrumenter er vurdert til virkelig verdi og endringer i virkelig verdi resultatføres løpende. Tilsvarende resultatføres endring i virkelig verdi på sikringsobjektet som skyldes den risiko objektet er sikret med henhold på.

Sikring av fremtidige kontantstrømmerDerivater utpekt som instrumenter for kontantstrømsikring (rente og/eller valuta) er vurdert til virkelig verdi og den effektive delen av instrumentet innregnes i egenkapitalen. Balanseført beløp er resirkulert til resultatregn-skapet i den perioden da det sikrede elementet påvirker resultatet.

Sikringsbokføring opphører dersom

i. sikringsinstrumentet er forfalt, terminert, utøvd eller solgt,ii. sikringen ikke tilfredsstiller ovennevnte krav til sikring, elleriii. konsernet av andre grunner velger å avslutte sikringsbokføring.

Når sikringsvurdering opphører amortiseres verdiendringene som er gjort i balanseført verdi på sikringsobjektet over gjenværende levetid ved bruk av effektiv rente metode dersom sikringsinstrumentet er et finansielt instrument regnskapsført etter effektiv rente metode.

Vi viser til note 13 for ytterligere opplysninger om sikringsinstrumenter.

AnsatteytelserTilskuddsbaserte pensjonsordningerTilskuddsbaserte ordninger er pensjonsavtaler hvor konsernet yter bidrag til den ansattes pensjonssparing. Konsernet har ingen forplik-telser til å betale ytterligere bidrag selv om pensjonsinnretningen ikke skulle ha tilstrekkelige eiendeler til å betale de ansatte fulle pensjons- beløp. For tilskuddsbaserte ordninger betaler konsernet tilskuddene til offentlig eller privat administrerte pensjonsordninger. Bidragene bokføres som pensjonskostnader når de forfaller. Forskuddsbetalinger bokføres som en eiendel hvis beløpet vil bli tilbakebetalt eller kan benyttes til dekning av fremtidige pensjonsbetalinger. De fleste ansatte i Norge og Sverige har tilskuddsbaserte pensjonsordninger. Løpende tilskudd til finansiering av avtalefestet pensjonsordning behandles inntil videre også som tilskuddsordning.

39



Ytelsesbaserte pensjonsordninger En ytelsesbasert pensjonsavtale definerer de ansattes rett til avtalte fremtidige pensjonsytelser som normalt er avhengig av faktorer som alder, antall år ansatt og lønnsvilkår. Den pensjonsforpliktelse som regnskapsføres i balansen knyttet til ytelsesbaserte pensjonsavtaler er nåverdien av pensjonsforpliktelsene på balansetidspunktet fra-trukket virkelig verdi av pensjonsmidlene som er avsatt for betaling av ytelsene sammen med korreksjoner for ikke bokførte estimatavvik og kostnader knyttet til tidligere perioders pensjonsopptjening. Pensjons-forpliktelsen beregnes årlig av uavhengige aktuarer basert på en lineær opptjeningsmetode. Nåverdien av en pensjonsforpliktelse i henhold til en ytelsesbasert pensjonsavtale beregnes ved å diskontere de fremtidige utbetalinger basert på markedets effektive rente på balansetidspunktet for langsiktige statsobligasjoner.

Aktuarmessige gevinster og tap som skyldes ny informasjon og forand-ringer i aktuarmessige forutsetninger resultatføres når netto akkumulerte ikke bokførte gevinster eller tap for hver enkelt plan ved utgangen av foregående regnskapsår overstiger 10 prosent av det høyeste av pensjons-forpliktelsen og markedsverdien av pensjonsmidlene. Slike gevinster og tap fordeles over det antall år de ansatte forventes å være i arbeid.

Alle ansatte i de norske konsernselskapene har rett til uttak av AFP (i kombinasjon med folketrygd) fra fylte 62 år. Gammel AFP ordning ble avviklet i 2010 og gevinst ved avviklingen av ordningen ble inntektsført i 2010, og presentert som en reduksjon av lønnskostnader.

Ny AFP-ordningfra 2011 er i utgangspunktet en ytelsebasert flerfore-takspensjonsordning, og finansieres gjennom premier som fastsettes som en prosentsats av lønn. Foreløpig foreligger ingen pålitelig måling og allokering av forpliktelse og midler i ordningen. Regnskapsmessig blir ordningen derfor behandlet som en innskuddsbasert pensjons-ordning hvor premiebetalinger kostnadsføres løpende, og ingen avsetninger foretas i regnskapet.

Aksjebasert betalingKonsernets aksjebaserte insentivprogram som kan gjøres opp i kontanter, innregnes som en kostnad til virkelig verdi. Virkelig verdi måles på til-delingstidspunktet og verdien avsettes som en forpliktelse og kostnads-føres over den perioden fordelen opparbeides av de ansatte. Måling av virkelig verdi er basert på Black Scholes Merton opsjonsprisingsmodell, hvor det er tatt hensyn til vilkårene ved tildelingen av insentivprogrammet. Forpliktelsen måles ved hver balansedag og på oppgjørsdagen. Alle endringer i virkelig verdi innregnes i resultatregnskapet.

AvsetningerEn avsetning regnskapsføres når konsernet har en forpliktelse (rettslig eller selvpålagt) som en følge av en tidligere hendelse, det er sannsynlig (mer sannsynlig enn ikke) at det vil skje et økonomisk oppgjør som følge av denne forpliktelsen og beløpets størrelse kan måles pålitelig. Hvis effekten er betydelig, beregnes avsetningen ved å neddiskontere forventede fremtidige kontantstrømmer med en diskonteringsrente før skatt som reflekterer markedets prissetting av tidsverdien av penger og, hvis relevant, risikoer spesifikt knyttet til forpliktelsen.

En avsetning for garanti innregnes når de underliggende produkter eller tjenester selges. Avsetningen er basert på historisk informasjon om garantier og en vekting av mulige utfall mot deres sannsynlighet for å inntreffe.

egenkapitalGjeld og egenkapitalFinansielle instrumenter er klassifisert som gjeld eller egenkapital i over-ensstemmelse med den underliggende økonomiske realiteten.

Egne aksjerVed tilbakekjøp av egne aksjer føres kjøpspris inklusiv direkte henførbare kostnader som endring i egenkapital. Egne aksjer presenteres som reduksjon av egenkapital. Tap eller gevinst på transaksjoner med egne aksjer blir ikke resultatført.

Kostnader ved egenkapitaltransaksjonerTransaksjonskostnader direkte knyttet til en egenkapitaltransaksjon blir regnskapsført direkte mot egenkapitalen etter fradrag for skatt.

Annen egenkapital

i. Fond for verdiendringer; Fond for verdiendringer inkluderer samlede nettoendringer i virkelig verdi for finansielle instrumenter klassifisert som tilgjengelig for salg, inntil investering er avhendet eller hvor det er fastslått at investering ikke har verdi.

ii. Kontantstrømsikringsreserve; Kontantstrømsikringsreserve inkluderer den effektive delen av derivater utpekt som kontant-strømsikringsinstrumenter. Balanseført beløp er netto etter skatt.

iii. Omregningsdifferanser; Omregningsdifferanser oppstår i forbindelse med valutaforskjeller ved konsolidering av konsernets utenlandske enheter.

Ved eventuell avhendelse av utenlandsk enhet reverseres og resultat-føres akkumulert omregningsdifferanse knyttet til enheten i samme periode som gevinsten eller tapet ved avhendelsen er regnskapsført.

SkattSkattekostnad består av betalbar skatt og endring i utsatt skatt. Utsatt skatt forpliktelse og eiendel ved utsatt skatt er beregnet på alle forskjeller mellom regnskapsmessig og skattemessig verdi på eiendeler og gjeld med unntak av:

i. midlertidig forskjell knyttet til goodwill som ikke er skattemessig fradragsberettiget

ii. midlertidige forskjeller relatert til investeringer i datterselskaper eller tilknyttede selskaper når konsernet kontrollerer når de midler-tidige forskjellene vil bli reversert og det ikke er antatt å skje i overskuelig fremtid.

Eiendel ved utsatt skatt er balanseført når det er sannsynlig at selskapet vil ha tilstrekkelige skattemessige overskudd i senere perioder til å nyttiggjøre skattefordelen. Balanseføring av utsatt skatt eiendel er underlagt relativt strenge krav med hensyn til sannsynlighet for faktisk fremtidig utnyttelse. Regnskapsføringen av denne er derfor i stor grad basert på skjønn. Eventuelle endringer i dette skjønnet inngår i skatte- kostnaden for året.

Eiendel og forpliktelse ved utsatt skatt er målt basert på forventet frem-tidig skattesats til de selskapene i konsernet hvor det har oppstått midler-tidige forskjeller. Utsatt skatt presenteres netto når det er en juridisk rett til motregning av betalbar skatt mot skattefordeler innenfor det samme skattesystemet, og konsernet forventes å gjennomføre nettooppgjør.

Eiendel og forpliktelse ved utsatt skatt føres opp til nominell verdi og er klassifisert som henholdsvis anleggsmidler og langsiktig forpliktelse i balansen.

Betalbar skatt og utsatt skatt er regnskapsført direkte mot egenkapitalen i den grad skattepostene relaterer seg til egenkapitaltransaksjoner.

Kontanter og kontantekvivalenterKontanter og kontantekvivalenter inkluderer kontanter i kasse og bankbeholdning. Kontanter og kontantekvivalenter regnskapsføres til nominelle verdier i balansen. Bundne midler – midler innestående på

40



separate bankkonti og som vil bli benyttet til å dekke påløpte skatte-forpliktelser – er inkludert i kontanter og kontantekvivalenter. Kassekreditt medtas som lån under kortsiktig gjeld i balansen.

I kontantstrømoppstillingen er kassakreditt fratrukket beholdningen av kontanter og kontantekvivalenter.

Forskning og utviklingUtgifter knyttet til forskningsaktiviteter resultatføres når de påløper. Utgifter knyttet til utviklingsaktiviteter blir balanseført i den grad produktet eller prosessen er teknisk og kommersielt gjennomførbar og konsernet har tilstrekkelig ressurser til å ferdigstille utviklingen. I denne regnskapsperioden har konsernet ingen utviklingsaktiviteter som tilfredsstiller kriteriene for balanseføring.

lånekostnaderLånekostnader som er direkte knyttet til anskaffelse, bygging eller produksjon av en eiendel, eller til en spesifikk kontrakt balanseføres som en del av den aktuelle eiendel hvis utgiftene frem til det tidpunkt eiendelen er klar for bruk/salg kan fastsettes på en pålitelig måte. Andre lånekostnader resultatføres, med bruk av effektiv rente metode.

leieavtalerKonsernet skiller mellom finansielle og operasjonelle leieavtaler. Avtaler hvor konsernet overtar den vesentlige del av risiko og avkastning er som forbundet med eierskap av eiendelen er finansielle leieavtaler. Leieavtaler hvor det vesentligste av risiko og avkastning som er for-bundet med eierskap av eiendelen ikke er overført klassifiseres som operasjonelle leieavtaler.

Konsernet har ingen finansielle leieavtaler per 31. desember 2011 eller per 31. desember 2010. Leiebetalinger i henhold til operasjonelle leie-avtaler føres løpende som en driftskostnad. Vesentlige operasjonelle leieavtaler er omtalt i note 8.

nærstående parterParter anses å være nærstående hvis en part har mulighet til direkte eller indirekte å kontrollere den annen part eller har betydelig påvirknings-mulighet ovenfor den annen part med hensyn til finansielle og drifts-messige beslutninger. Parter er også nærstående hvis de er underlagt felles kontroll eller er under felles betydelig påvirkning. Alle transaksjoner mellom nærstående parter er basert på prinsippet om armlengdes avstand (antatt markedsverdi).

Betingede forpliktelser og eiendelerBetingede forpliktelser er ikke regnskapsført i årsregnskapet. Det er opplyst om vesentlige betingede forpliktelser med unntak for betingede forpliktelser hvor sannsynligheten for forpliktelsen er lav. En betinget eiendel er ikke regnskapsført i årsregnskapet, men opplyst om dersom det foreligger en viss sannsynlighet for at en fordel vil tilflyte konsernet.

resultat per aksjeResultat per aksje beregnes ved å dividere resultatet på et veid gjennom-snittlig antall utestående aksjer i rapporteringsperioden. Tilbakekjøp av ordinære aksjer i perioden vektes ut ifra den periode de var utestående. Utvannet resultat per aksje beregnes ved å benytte konsernets resultat, dividert med gjennomsnittlig antall utestående aksjer som veies over den aktuelle periode og de aksjer som potensielt kan konverteres.

utbytteUtbytte som foreslås av styret bokføres som en forpliktelse i regn-skapet først når det er godkjent av aksjonærene i generalforsamling.

Hendelser etter balansedagenNy informasjon etter balansedagen om selskapets finansielle stilling på balansedagen er hensyntatt i årsregnskapet. Hendelser etter balanse-dagen som ikke påvirker selskapets finansielle stilling på balansedagen, men som vil påvirke selskapets finansielle stilling i fremtiden opplyses i note dersom dette er vesentlig.

Bruk av viktige regnskapsestimater og skjønns- messige vurderingerUtarbeidelse av konsernets regnskap medfører at ledelsen gjør estimater og skjønnsmessige vurderinger. Dette vil derfor påvirke regnskapsførte beløp som rapporteres i finansregnskapet og de medfølgende noter. Ledelsen baserer sine estimater og vurderinger på tidligere erfaringer og på ulike andre faktorer som er antatt å være rimelige og fornuftige forholdene tatt i betraktning.

Hovedområdene for vurderinger og tilhørende estimatusikkerhet på balansetidspunktet er angitt og redegjort for nedenfor:

regnskaps-post

Note Estimat/ forutsetninger

Balanse-ført verdi

31.12.11

Goodwill 14 Nåverdi av fremtidig kontant-strøm for kontantstrøm- genererende enhet 77 286

Varige driftsmidler

15 Gjenvinnbart beløp for nedskrivningsvurdering og estimering av gjenværende brukstid og utrangeringsverdi 67 375

Aksjer 13, 16 Virkelig verdi 22 666

Tilknyttede selskap

17 Gjenvinnbart beløp for nedskrivningsvurdering 6 056

Utsatt skatt eiendel

10 Framtidig skattepliktig overskudd 4 272

Estimater og forutsetninger for de ulike regnskapspostene er omtalt nedenfor.

GoodwillKonsernet gjennomfører tester for å vurdere verdifall på goodwill årlig eller ved indikasjon på verdifall. Gjenvinnbart beløp fra kontantstrøm- genererende enheter er fastsatt ved beregning av neddiskonterte frem-tidige kontantstrømmer. Kontantstrømmene er basert på planer godkjent av styret eller ledelsen i vurderingsenheten. Utarbeidelsen av de planene inkluderer ledelsens antagelser og estimater om svært usikre forhold.

Vurderingene innebærer skjønn, vurdering av kontantstrømgenererende enhet, og avhenger av anslag på fremtidige kontantstrømmer, langsiktig vekst og på avkastningskravet. Avkastningskravene er skjønnsmessig fastsatt på bakgrunn av tilgjengelig informasjon på balansedagen.

Varige driftsmidlerKonsernet gjennomfører nedskrivningsvurderinger ved indikasjon på verdifall. Gjenvinnbart beløp fra kontantstrømgenererende enheter er fastsatt ved beregning av neddiskonterte fremtidige kontantstrømmer.

Ved beregning av avskrivninger for driftsmidlene, er den økonomiske brukstiden som legges til grunn, basert på estimater. Estimatet er basert på lang historie og erfaring med produksjon av ildfaste elementer, noe som medfører lavere estimatusikkerhet. Imidlertid kan store skift i markedet føre til behov for endret produksjonsspekter og dermed endring i deler av produksjonsapparatet. Dette kan føre til endrede estimater i levetid for eksisterende maskiner. Likeledes vil den teknologiske utviklingen kunne

41



føre til endringer ved at noe produksjonsutstyr vil kunne bli kassert, mens annet utstyr kan få vesentlig forlenget sin levetid med mindre tilpasninger til ny teknologi.

AksjerVirkelig verdi på aksjer som ikke handles i et aktivt marked fastsettes ved å benytte ulike verdsettelsesteknikker. Konsernet vurderer og velger metoder og forutsetninger som så langt som mulig er basert på markedsforholdene på balansedagen.

Tilknyttede selskapKonsernet gjennomfører nedskrivningsvurderinger ved indikasjon på verdifall av tilknyttede selskap. Udarbeidelsen av nedskrivningsvurdering inkluderer ledelsens antagelser og estimater om usikre forhold. Estimater er basert på informasjon om selskapet, skjønn om fremtidige kontantstrømmer og langsiktig vekst. Det er lagt til grunn at markedene vil være relativt stabile fremover.

Utsatt skatt eiendelVerdsettelse av utsatt skatt eiendel avhenger av ledelsens vurdering av realiserbarheten av fordelen. Verdien avhenger av om det forventes skattbar inntekt i nær fremtid. Alt fremførbart underskudd er balanseført som utsatt skatt eiendel per 31. desember 2011.

Vedtatte iFrS-er og iFriC-er med fremtidig ikrafttredelsestidspunkt og som selskapet ikke har anvendtEndringer til IFRS 7 Finansielle instrumenter – opplysningerEndringen vedrører notekrav i forbindelse med overføring av finansielle eiendeler som selskapet fortsatt har en involvering i. Endringene tar sikte på å gi brukerne et bedre bilde av eksponeringen til foretaket som overfører de finansielle eiendelene. Ikrafttredelsestidspunktet for IFRS 7 er 1. juli 2011 og senere. Konsernet forventer å anvende standarden fra og med 1. januar 2012. Endringen vil ikke ha vesentlig effekt for noteopplysningene til konsernet.

Endring til IFRS 7 Finansielle instrumenter – opplysningerEndringene innebærer at foretak plikter å gi en rekke kvantitative opp-lysninger knyttet til motregning av finansielle eiendeler og finansielle forpliktelser. Opplysningskravene gjelder for alle innregnede finansielle instrumenter som er motregnet i henhold til IAS 32. Endringene gjelder med virkning for regnskapsår som starter 1. januar 2013 eller senere, men er fortsatt ikke EU-godkjent. Konsernet forventer å anvende den endrede standarden fra og med 1. januar 2013. Endringen vil ikke ha vesentlig effekt for noteopplysningene til konsernet.

IFRS 9 Finansielle instrumenterIFRS 9 vil erstatte dagens IAS 39. Prosjektet er delt opp i flere faser. Første fase knyttet til klassifikasjons- og målereglene er ferdigstilt fra IASB. I denne første fasen fremkommer det fra IFRS 9 at finansielle eiendeler som inneholder vanlige lånevilkår regnskapsføres til amortisert kost, med mindre en velger å føre dem til virkelig verdi, mens andre finan-sielle eiendeler skal regnskapsføres til virkelig verdi. Klassifikasjons- og målereglene for finansielle forpliktelser i IAS 39 videreføres, med unntak for finansielle forpliktelser utpekt til virkelig verdi med verdiendring over resultat (virkelig verdi-opsjon), hvor verdiendringer knyttet til egen kredittrisiko separeres ut og føres over andre inntekter og kostnader. IFRS 9 gjelder med virkning for regnskapsår som starter 1. januar 2015 eller senere, men EU har ikke godkjent standarden. Tidligere anvendelse er tillatt dersom EU godkjenner standarden. Konsernet forventer å anvende IFRS 9 fra og med 1. januar 2015. Standarden vil ikke få vesentlig effekt for konsernet.

IFRS 10 Consolidated Financial Statements / KonsernregnskapIFRS 10 erstatter de delene av IAS 27 Konsernregnskap og separate finans-regnskap som omhandler konsoliderte regnskaper, og SIC 12 Konsolidering

– foretak med særskilt formål. IFRS 10 bygger på én enkelt kontrollmodell som skal anvendes for alle enheter. Innholdet i kontrollbegrepet er noe endret fra IAS 27. Avgjørende for om selskaper skal konsolideres etter IFRS 10 er om det foreligger kontroll. Kontroll foreligger når investoren har makt over investeringsobjektet; er utsatt for, eller har rettigheter til variabel avkastning fra investeringsobjektet; og evne til å bruke makt til å styre de aktiviteter hos investeringsobjektet som i vesentlig grad påvirker avkastningen. IFRS 10 gjelder med virkning for regnskapsår som starter 1. januar 2013 eller senere, men EU har foreløpig ikke godkjent standarden. Tidligere anvendelse er tillatt dersom EU godkjenner standarden. Konsernet forventer å anvende IFRS 10 fra og med 1. januar 2013. Endringen vil ikke ha noe effekt for konsernet.

IFRS 12 Disclosure of Interests in Other Entities / Opplysninger om interesser i andre foretakIFRS 12 gjelder for foretak som har interesser i datterselskaper, felleskontrollert virksomhet, tilknyttede foretak, eller ikke-konsoliderte struk-turerte enheter. IFRS 12 erstatter opplysningskrav som tidligere fulgte av IAS 27 Konsernregnskap og separat finansregnskap, IAS 28 Investeringer i tilknyttede foretak, og IAS 31 Andeler i felleskontrollert virksomhet. I tillegg introduseres det en rekke nye opplysningskrav. IFRS 12 gjelder med virkning for regnskapsår som starter 1. januar 2013 eller senere, men EU har ikke godkjent standarden. Tidligere anvendelse er tillatt dersom EU godkjenner standarden. Konsernet forventer å anvende IFRS 12 fra og med 1. januar 2013. Endringen vil neppe ha betydning for konsernet.

IFRS 13 Fair Value Measurement / Måling av virkelig verdi Standarden angir prinsipper og veiledning for måling av virkelig verdi for eiendeler og forpliktelser som andre standarder krever eller tillater målt til virkelig verdi. IFRS 13 gjelder med virkning for regnskapsår som starter 1. januar 2013 eller senere, men EU har ikke godkjent standarden. Tidligere anvendelse er tillatt dersom EU godkjenner standarden. Konsernet forventer å anvende IFRS 13 fra og med 1. januar 2013. Standarden vil ikke få vesentlig effekt for konsernet.

Endringer til IAS 1 Presentasjon av finansregnskapEndringen til IAS 1 var et krav om å gruppere inntekter og kostnader i oppstillingen over andre inntekter og kostnader på grunnlag av om de potensielt kan bli reklassifisert til resultatet eller ikke. Endringene gjelder med virkning for regnskapsår som starter 1. juli 2012 eller senere, men EU har ikke godkjent endringene. Tidligere anvendelse er tillatt dersom EU godkjenner endringene. Konsernet forventer å anvende den endrede standarden fra og med 1. januar 2013. Endringen vil ha neppe betydning for konsernet.

Endringer til IAS 12 InntektsskattEndringen i IAS 12 innebærer at utsatt skatt på investeringseiendommer målt til virkelig verdi under IAS 40 Investeringseiendommer i utgangs-punktet skal fastsettes basert på en forventning om at eiendelen vil bli gjenvunnet ved salg (og ikke bruk). Endringen omfatter også en innar-beiding av SIC 21- Inntektsskatt – gjenvinning av ikke-avskrivbare verdi- regulerte eiendeler som angir at utsatt skatt på ikke-avskrivbare eiendeler som måles i henhold til verdireguleringsmodellen i IAS 16 Eiendom, anlegg og utstyr alltid skal fastsettes basert på en forventning om at eiendelen vil bli gjenvunnet ved salg (og ikke bruk). Endringene i IAS 12 gjelder med virkning for regnskapsår som starter 1. januar 2012 eller senere, men EU har ikke godkjent endringene. Tidligere anvendelse er tillatt, dersom EU godkjenner endringene. Konsernet forventer å anvende den endrede standarden fra og med 1. januar 2012. Endringen vil ha neppe betydning for konsernet.

Endringer til IAS 19 Ytelser til ansatteEtter endringene i 2011 tillater IAS 19 ikke ”korridormetoden” brukt for regnskapsføring av estimatavvik. Estimatavvik skal nå regnskapsføres i sin helhet i oppstilling over andre inntekter og kostnader i den perioden

42



de oppstår. Endringen innebærer videre at pensjonskostnaden splittes mellom ordinært resultat og andre inntekter og kostnader. Forventet avkastning på pensjonsmidlene skal beregnes ved bruk av diskon-teringsrenten som beregnes ved brutto pensjonsforpliktelse. Periodens opptjente pensjonsrettigheter og netto rentekostnad presenteres under det ordinære resultatet, mens ”remeasurements” så som estimatavvik blir presentert under andre inntekter og kostnader i totalresultatet. Videre er opplysningskravene relatert til ytelsesbaserte pensjonsavtaler endret. Endringene gjelder med virkning for regnskapsår som starter 1. januar 2013 eller senere, men EU har ikke godkjent endringene. Tidligere anvendelse er tillatt, dersom EU godkjenner endringene. Konsernet forventer å anvende den endrede standarden fra og med 1. januar 2013. Endringen vil få effekt for konsernet, men ingen omfattende effekt. Se note 7 for beløpsmessige effekter av ikke resultatførte estimatavvik per 31. desember 2011.

Endringer til IAS 27 (Revidert) Separate Financial Statements / Separat finansregnskapSom følge av introduksjonen av IFRS 10 og IFRS 12 ble det gjort endringer i IAS 27 som samordner standarden med de nye regnskapsstandardene. IFRS 10 Consolidated Financial Statements erstattet de delene av IAS 27 som omhandler konsernregnskap. IAS 27 omhandler nå bare selskaps-regnskapet, og vil derfor ikke være aktuell for konsernregnskapet etter ikrafttredelsen. Endringene gjelder med virkning for regnskapsår som starter 1. januar 2013 eller senere, men EU har ikke godkjent endringene. Tidligere anvendelse er tillatt, dersom EU godkjenner endringene. Konsernet forventer å anvende den endrede standarden fra og med 1. januar 2013. Endringen vil neppe ha betydning for konsernet.

Endringer til IAS 28 (Revidert) Investment in Associates and Joint Ventures / Investering i tilknyttet selskap og felleskontrollert virksomhetVirkeområdet til IAS 28 er utvidet til også å omfatte investeringer i felles virksomhet (joint ventures). Standarden beskriver prinsipper for regn-

skapsføring av investeringer i tilknyttede foretak og felles virksomhet (joint ventures), og angir hvordan egenkapitalmetoden skal anvendes. Endringene gjelder med virkning for regnskapsår som starter 1. januar 2013 eller senere, men EU har ikke godkjent endringene. Tidligere anvendelse er tillatt, dersom EU godkjenner endringene. Konsernet forventer å anvende den endrede standarden fra og med 1. januar 2013. Endringen vil ikke ha effekt for konsernet.

Endringer til IAS 32 Finansielle instrumenter – presentasjonIAS 32 er endret for å klargjøre innholdet i ”currently has a legally enforceable right to set-off” og også klargjøre anvendelsen av IAS 32s motregningskriterier for oppgjørssystemer som eksempelvis clearing house-systemer som anvender mekanismer for bruttooppgjør som ikke skjer samtidig. Endringene gjelder med virkning for regnskapsår som starter 1. januar 2014 eller senere, men EU har ikke godkjent endringene. Tidligere anvendelse er tillatt dersom EU godkjenner endringene og at endringene i IFRS 7 som krever opplysninger om motregning av finan-sielle instrumenter også oppfylles. Konsernet forventer å anvende den endrede standarden fra og med 1. januar 2014. Endringen vil neppe ha betydning for konsernet.

ØvrigI tillegg er følgende standarder og fortolkninger vedtatt med fremtidig ikrafttredelsestidspunkt. Disse er ikke ansett å være relevante for Borgestad Industries ASA:

•IFRS 11 Joint Arrangements/Fellesordninger – Denne standarden ersatter IAS 31 Andeler i felleskontrollert virksomhet, og SIC 13 Felles-kontrollerte foretak – ikke-monetære overføringer fra deltakere.

•IFRIC 20 Stripping Costs in the Production Phase of a Surface Mine

note 3. SegMentrAPPortering

Borgestad Industries identifiserer sine segmenter og avgir sin informasjon vedrørende disse segmentene i henhold til IFRS 8 – Driftssegmenter. Denne standarden krever at konsernet benytter en ledelsestilnærming for identifikasjon av segmentene. Driftsegmenter er deler av driften som blir evaluert regelmessig av ledelsen basert på finansiell og operasjonell informasjon utarbeidet spesielt for segmentene, og hvor formålet med evalueringen er å måle segmentenes resultat og tilordne ressurser til disse. Generelt skal informasjonen som rapporteres være den samme som benyttes internt av øverste beslutningstagere.

Konsernets segmenter er organisert og styrt separat, og hvert av segmentene representerer ulike forretningsområder som tilbyr ulike produkter til ulike markeder. Konsernets segmenter representerer de fire forretningsområdene Sement, Stål, Brilliant Business og Installasjon.

SementSementorganisasjonen betjener sementindustrien globalt. Der leverer selskapet komplette ildfaste løsninger til hele sementprosessen (forvarmere, tunnelovnen og kjøleren) som inkluderer chamottestein, aloxidstein, masser og magnesittprodukter. Sementorganisasjonen leverer produkter og tjenester til omlag 60 land årlig.

StålSalg til stålindustrien foregår hovedsaklig i Sverige og Finland. Hovedproduktene er ståltapningsstein til kokillestøping, aloxidstein til øser og torpedoer, samt stein til roterovner for produksjon av jernmalm. Gjennom oppkjøpet av T Knutsson AB i 2011 tilbyr også segmentet svært krevende ildfaste materialer for spesielle bruksområder og avanserte isolasjonsløsninger til jern- og stålindustrien.

43



Brilliant BusinessSalget for segmentet Brilliant Business inkluderer hovedsakelig leveringer innenfor følgende industriområder:

•Aluminium (Norge og eksport) gjennom Borgestad Fabrikker AS. •Ferrolegering (Norge og eksport) gjennom Borgestad Fabrikker AS.•Cellulose og papir (Sverige) gjennom Höganäs Bjuf AB.•Kobber og ferrokrom (eksport) gjennom Höganäs Bjuf AB.

Salget for segmentet Brilliant Business inkluderer også alt salg fra J. H. Bjørklund AS i Norge. J. H. Bjørklund AS har spesialisert seg på levering av avanserte isolasjonsløsninger.

installasjonBorgestad Industries tilbyr også installasjon av ildfaste materialer gjennom GL Contracting AS (60 prosent eiet av Borgestad Fabrikker AS) og Macon AB (58 prosent eiet av Höganäs Bjuf AB). Hovedmarkedet til GL Contracting AS er Norge, men selektiv eksportaktivitet vil skje, hovedsaklig til ferrolegeringsindustrien. Hovedmarkedet til Macon AB er Sverige, primært mot cellulose- og papirmasseindustrien, stål, energi og avfallsbrenning.

Segmentresultat

2011 Sement Stål Brilliant Business

Installasjon Ikke fordelte kostnader

Sum

Salg eksternt 187 873 93 540 132 695 131 508 − 545 616

Driftskostnader −178 844 −84 018 −114 654 −105 216 −48 449 −531 181

Ordinært resultat før skatt 9 029 9 522 18 041 26 292 −48 449 14 435


Installasjon Ikke fordelte kostnader

Sum

Salg eksternt 159 360 53 590 129 496 55 978 − 398 424

Driftskostnader −144 812 −52 001 −113 862 −45 865 −30 375 −386 915

Ordinært resultat før skatt 14 548 1 589 15 634 10 113 −30 375 11 509

Spesifikasjon av ikke fordelte kostnader 2011 2010

Administrasjon −36 159 −21 938

Øvrige indirekte kostnader 1 081 −734

Avskrivninger, jfr. note 15 −9 250 −7 311

Finansposter −4 121 −392

Sum −48 449 −30 375

Ordinært resultat før skatt for det enkelte segment tilsvarer driftsresultat før avskrivninger og ikke fordelte kostnader.

Intern omsetning er eliminert i tabellene ovenfor. Eliminert internt salg mellom segmenter er som følger:

2011 2010

Sement – –

Stål 931 –

Brilliant Business 13 160 5 341

Installasjon 1 334 1 330

Sum 15 425 6 671

44



Geografisk fordeling av salg basert på lokalisering eksterne kunder


Installasjon Sum

Norge 3 680 2 733 85 650 46 186 138 249

Sverige 2 781 79 686 23 741 81 146 187 354

Skandinavia, øvrige 6 220 8 777 10 072 1 872 26 941

Europa, øvrige 73 805 2 344 1 994 1 501 79 644

Asia 98 280 – 1 523 803 100 606

Afrika 1 596 – 8 654 – 10 250

Øvrige 1 511 – 1 061 – 2 572

Sum 187 873 93 540 132 695 131 508 545 616


Installasjon Sum

Norge 3 313 1 403 85 047 52 623 142 386

Sverige 8 814 42 386 28 908 – 80 108

Skandinavia, øvrige 978 7 241 9 033 464 17 716

Europa, øvrige 59 693 2 560 2 708 354 65 315

Asia 84 748 – 2 676 802 88 226

Afrika 901 – – – 901

Øvrige 913 – 1 124 1 735 3 772

Sum 159 360 53 590 129 496 55 978 398 424

Ingen av konsernets kunder står enkeltvis for mer enn 10 prosent av omsetningen. Dette gjelder både i 2011 og 2010.

Eiendeler

31.12.11 Sement Stål Brilliant Business

Installasjon Ikke fordelte eiendeler

Sum

Kundefordringer 25 465 13 938 15 646 13 764 − 68 813

Varebeholdning * 32 683 19 799 21 805 5 721 22 314 102 322

Øvrige eiendeler, ikke fordelt på segment * − − − − 228 135 228 135

Sum 58 148 33 737 37 451 19 485 250 449 399 270

31.12.10 Sement Stål Brilliant Business

Installasjon Ikke fordelte eiendeler

Sum

Kundefordringer 24 458 10 594 16 671 3 791 − 55 514

Varebeholdning * 37 051 15 027 20 130 1 436 23 183 96 827

Øvrige eiendeler, ikke fordelt på segment * − − − − 177 727 177 727

Sum 61 509 25 621 36 801 5 227 200 910 330 068

* Eiendeler ikke fordelt på segment: Höganäs Bjuf AB som er en juridisk enhet omfatter tre segmenter. Det er ikke mulig å fordele produksjonslokaler, ovn etc. til det enkelte segment. Eiendeler som kan allokeres er kundefordringer og varebeholdning eksklusiv råvarelager og halvfabrikat.

Forpliktelser allokeres ikke til segment i intern ledelsesrapportering.

45



Geografisk fordeling av anleggsmidler basert på selskapenes hjemland 31.12.11 31.12.10

Norge 48 041 48 254

Sverige 95 247 51 290

Øvrige 1 373 1 372

Sum 144 661 100 916

Anleggsmidler i denne forbindelse gjelder goodwill, bygninger og driftsløsøre.

note 4. ArtSinndeling KoStnAder

Artsinndeling av driftskostnader 2011 2010

Råvarer, forbruksmateriell og handelsvarer, inkl. beholdningsendring egentilvirkede varer 294 898 224 299

Lønnskostnader, jfr. note 5 135 911 87 501

Avskrivninger, jfr. note 15 9 250 7 311

Øvrige kostnader 87 001 67 412

Sum 527 060 386 523

Av årets kostnader er TNOK 1 977 (1 611) henførbare til konsernets forsknings- og utviklingsvirksomhet.

note 5. lønn og godtgjørelSe

Spesifikasjon av lønnskostnader 2011 2010

Lønn inkludert styrehonorarer 97 403 66 041

Arbeidsgiveravgift 25 794 15 994

Opsjonskostnader, jfr. note 6 553 −85

Pensjonskostnader, jfr. note 7 6 517 3 334

Andre personalrelaterte kostnader 5 644 2 217

Sum 135 911 87 501

Gjennomsnittlig antall årsverk i konsern 250 165

– hvorav menn 217 139

46



Tabellene under viser en sammenstilling av godtgjørelser til ledende personer og styret:

2011 Lønn/honorar Bonus Andre ytelser pensjon Sum

Egil Friestad, konserndirektør 1 450 236 129 473 2 288

Lars Swerre, økonomi- og finansdirektør 812 61 80 207 1 160

Styret

Christen Knudsen, styrets leder 125 − − − 125

Göran Sigfridsson 100 − − − 100

Hedda Foss Five 100 − − − 100

Mona Møller 100 − − − 100

Reidar Huglen 100 − − − 100

Sum 2 787 297 209 680 3 973


Egil Friestad, konserndirektør 1 370 220 122 421 2 133

Lars Swerre, økonomi- og finansdirektør 776 54 85 202 1 117

Styret

Christen Knudsen, styrets leder 125 − − − 125

Göran Sigfridsson 100 − − − 100

Hedda Foss Five 100 − − − 100

Mona Møller 100 − − − 100

Reidar Huglen 100 − − − 100

Sum 2 671 274 207 623 3 775

erklæring om fastsettelse av lønn og annen godtgjørelse til konserndirektør og andre ledende ansatteErklæringen er i samsvar med allmennaksjeloven § 6–16a og vil dekke konserndirektør og økonomi- og finansdirektør. I likhet med 2010 var disse stillingene i 2011 besatt av følgende personer: Egil Friestad og Lars Swerre.

Lønnsnivået for ledelsen skal gjenspeile ansvaret som er tillagt stillingene og samtidig være markedsmessig konkurransedyktig i de områdene man opererer, både med hensyn på segment og geografi.

Konserndirektør og økonomi- og finansdirektør har fri bil i sin stilling. De har dekket mobiltelefon og bredbånd til hjemmeadresse samt personal-forsikringer i samsvar med selskapets øvrige ansatte. Konserndirektør har i tillegg dekket en avis.

Konserndirektør vil kunne motta bonus dersom styret med bakgrunn i regnskapstallene finner det riktig. Økonomi- og finansdirektør vil motta sin naturlige del av bonusen som deles ut til ansatte i konsernet. Styret vil årlig fastsette rammene for denne utbetalingen.

Det ble i 2008 etablert et aksjebasert insentivprogram med kontantoppgjør. Dette ble i hovedsak kansellert i 2010 og erstattet med et nytt aksjebasert insentivprogram, se note 6.

Ledende ansatte er knyttet til bedriftens pensjonsforsikringsordninger, som er innskuddsbaserte løsninger.

Pensjonsalderen for konserndirektøren er i henhold til avtale 62 år, men det gis mulighet til fratreden fra fylte 60 år. Garantert total pensjon vil gradvis trappes opp jo lenger man sitter i stillingen.

Konserndirektør har en avtale som gir krav på 24 måneders etterlønn ved annen avslutning av arbeidsforholdet enn ordinær oppsigelse fra arbeidstaker. Utover dette tilkommer lønn under oppsigelsestid på 6 måneder.

47



Honorar til konsernets revisor Ernst & young 2011 2010

Lovpålagt revisjon 691 427

Skatte- og avgiftsrådgivning 21 19

Andre revisjonsrelaterte tjenester 193 177

Sum 905 623

Honorar til pwC* 2011 2010

Lovpålagt revisjon 102 −

Andre revisjonsrelaterte tjenester 76 −

Sum 178 0

* PwC er medrevisor i det svenske datterselskapet Macon AB.

Honorar til revisor er presentert uten merverdiavgift.

note 6. AKSjeBASert inSentiVProgrAM

Det ble i 2008 etablert et aksjebasert insentivprogram med kontantoppgjør (insentivprogram 1). Åtte personer i konsernledelsen ble tildelt totalt 107 917 rettigheter. Rettighetene opptjenes over en periode på tre år fra tildelingstidspunktet. For at rettighetene skal være opptjent må lederne være ansatt i konsernet gjennom hele opptjeningsperioden. Rettighetene kan utøves i en periode på to år etter opptjeningstidspunktet.

I 2010 besluttet styret å kansellere det eksisterende insentivprogrammet fra 2008 for merparten av deltakerne og erstatte dette med et nytt program (insentivprogram 2) for ledere og nøkkelpersoner i Borgestad Industries-konsernet. Dette nye insentivprogrammet innfatter ti personer og disse ble i november tildelt totalt 119 907 rettigheter. I samsvar med tidligere aksjebaserte insentivprogram er rettighetene til framtidig utøvelse av opsjoner knyttet til at personene må være ansatt i konsernet i hele opptjeningsperioden. Løpetid for programmet er 18 måneder og deretter kan opsjonene utøves i en løpetid på 2,0 år.

Grunnleggende betingelser

Initial markedskurs (NOK)

rentevariabel* (%)

Veid gjenstående levetid per 31.12.11 (år)

Forventet utøvelseskurs (NOK)

Insentivprogram 1 48,00 8,0 0,8 65,30


* Utøvelseskursen er variabel og øker med fastsatt rentevariabel hvert år. Utgangspunkt for justering av utøvelseskurs er markedskurs ved tildelingstidspunktet.

Det er i 2011 kostnadsført TNOK 553 (i 2010 netto inntektsført TNOK 85) knyttet til de aksjebaserte insentivprogrammene. Netto inntekter i 2010 kommer hovedsakelig fra kanselleringen av eldre opsjoner. Totalt avsatt per 31. desember 2011 var TNOK 643 (90).

Konsernledelse Utestående 01.01.11

Endring 2011

Utestående 31.12.11

Forventet utøvelseskurs

Virkelig verdi 31.12.11


Egil Friestad 35 972 − 35 972 47,21 6,77 6,33

Lars Swerre 11 991 − 11 991 47,21 6,77 6,33

Øvrige ansatte 77 939 − 77 939 47,21 / 65,30 6,77 / 1,48 6,33 / 1,58

Sum 125 902 − 125 902

Det er ikke tildelt, utøvd, tapt eller utløpt noen rettigheter i løpet av 2011. Virkelig verdi er oppgitt i NOK per rettighet og er kalkulert ved hjelp av Black Scholes Merton opsjonsprisingsmodell.

48



parameter 31.12.11 31.12.10

Risikofri rente 1,3 % 2,4 %

Dividende − −

Volatilitet 30 % 25 %

Forventet volatilitet er beregnet med utgangspunkt i historisk volatilitet for Borgestad Industries ASA siden noteringen på Oslo Axess i oktober 2008.

note 7. PenSjoner

innskuddsbasert pensjonsordningSamtlige ansatte i de norske og svenske selskapene er tilknyttet en kollektiv tjenestepensjonsordning. De fleste ansatte er tilknyttet en innskudds-pensjonsordning, de resterende er del av gjenværende ytelsesbaserte ordninger som er lukket. Selskapets pensjonsordninger oppfyller kravene etter lov om obligatorisk tjenestepensjon (OTP).

I datterselskap i Sverige er det ved slutten av 2011 195 (99) personer i innskuddsbaserte ordninger. I øvrige konsernselskap er det 60 (71) personer i innskuddsbasert ordning.

Innskuddplanen omfatter hel- og deltidsansatte og utgjør mellom 3 og 8 prosent av lønnen.

Ytelsesbasert pensjonsordningHovedbetingelse for ytelsesbasert ordning er 30 års opptjening, 66 prosent pensjon minus 1/4 G i forhold til pensjonsgrunnlaget, samt ektefelle- og barnepensjon. Ordningen samordnes med forventede ytelser fra folketrygden.

Konsernet har også enkelte usikrede pensjonsforpliktelser. Hovedtyngden av disse gjelder drifts- og AFP pensjoner til eksisterende pensjonister og gjelder utgåtte ordninger. AFP forpliktelsene ble redusert i 2010 som en konsekvens av at gammel AFP ordning utløp per 31. desember 2010. Gjenværende AFP forpliktelse består nå kun av fremtidige egenandeler for pensjonister som har gått ut på gammel ordning, samt estimert påløpt premie for årene 2012–2015.

Ny AFP-ordning fra 2011 hvor arbeidsgivers andel i sin helhet skal finansieres med løpende tilskudd er i prinsippet også en ytelsesbasert ordning. Ordningen vil likevel bli regnskapsmessig behandlet som en innskuddsordning inntil administrator av ordningen har beregnet ordningens over- eller underdekning.

Ved beregning av fremtidige pensjoner er følgende forutsetninger lagt til grunn:

Grunnleggende forutsetninger 31.12.11 31.12.10

Arbeidsgiveravgift 14,1 % 14,1 %

Forventet årlig avgang 5,0 % 5,0 % Aktuarielle forutsetninger

Ved beregningene er det ved valg av dødelighetsforutsetninger tatt utgangspunkt i K2005. Ved beregningene er det eksplisitt tatt hensyn til reaktivering av uføre.

49



Forutsetning ved beregning av årets pensjonskostnad 2011 2010

Diskonteringsrente 3,75 % 4,40 %

Forventet lønnsregulering 4,00 % 4,25 %

Forventet avkastning på fondsmidler 5,00 % 5,60 %

Forventet pensjonsregulering 1,00 % 2,10 %

Forventet G-regulering 3,75 % 4,00 %

Forutsetninger ved beregning av brutto pensjonsforpliktelse 31.12.11 31.12.10

Diskonteringsrente 3,30 % 3,75 %

Forventet lønnsregulering 3,75 % 4,00 %

Forventet pensjonsregulering 0,70 % 1,00 %

Forventet G-regulering 3,75 % 3,75 %

De benyttede forutsetningene avviker innbyrdes fra siste veiledning fra Norsk Regnskapsstiftelse publisert i januar 2012. Eventuell beløpsmessig konsekvens av endrede forutsetninger på beregnet brutto pensjonsforpliktelse blir neppe vesentlig.

31.12.11 31.12.10

Antall personer i ytelsesbaserte ordninger Sikrede ordninger

Usikrede ordninger

Sikrede ordninger

Usikrede ordninger

Aktive ansatte 8 – 11 –

Pensjonister 74 20 80 23

årets pensjonskostnad 2011 2010

Nåverdi av pensjonsopptjening inkl. arbeidsgiveravgift 302 343

Rentekostnad på pensjonsforpliktelsen 1 132 1 316

Avkastning på pensjonsmidlene −1 371 −1 559

Administrasjonskostnader 221 211

Resultatføring av estimatavvik −31 −90

Resultatført ved planendring/bortfall av gammel AFP ordning* – −643

Beregnet pensjonskostnad for ytelsesbaserte ordninger 253 −422

Kostnad innskuddsbaserte ordninger 6 264 3 756

Sum 6 517 3 334

*Spesifikajon netto resultatført ved planendring/bortfall av gammel AFp ordning 2010

Bortfall av tidligere avsatte egenandeler for ansatte som fortsatt er aktive −661

Akkumulert positivt estimatavvik på AFP ordning 01.01.10 −390

Påløpt premie for årene 2011–2015 408

Netto resultatført gevinst ved planendring/bortfall av gammel AFp ordning −643

50



Sammensetning av netto pensjonsforpliktelse

a) Sikrede ordninger 31.12.11 31.12.10

Pensjonsmidler −25 688 −27 707

Brutto pensjonsforpliktelse 25 178 26 051

Netto pensjonsforpliktelse/-midler −510 −1 656

Ikke resultatførte estimatavvik −2 337 −1 376

Balanseført netto pensjon sikrede ordninger −2 847 −3 032

Balanseført netto pensjonsmidler – sikrede ordninger −2 949 −3 032

Balanseført netto pensjonsforpliktelser – sikrede ordninger 102 –

b) Usikrede ordninger 31.12.11 31.12.10

Brutto pensjonsforpliktelse 4 449 5 880

Ikke resultatførte estimatavvik −117 −1 092

Balanseført pensjonsforpliktelse usikrede ordninger 4 332 4 788

Total balanseført netto pensjonsforpliktelse 1 485 1 756

Endringer brutto pensjonsforpliktelse 2011 2010

Brutto forpliktelse 01.01 31 931 33 301

Nåverdi av pensjonsopptjening 302 343

Rentekostnader 1 132 1 316

Utbetalte pensjoner −2 344 −2 882

Overtatte pensjonsforpliktelser 670 –

Netto reduksjon ved bortfall av gammel AFP ordning – −643

Estimatavvik – gevinst/tap −2 064 496

Brutto pensjonsforpliktelse 31.12 29 627 31 931

Endringer brutto pensjonsmidler 2011 2010

Brutto midler 01.01 27 707 28 662

Forventet avkastning (etter administrasjonskostnader) 1 150 1 348

Tilskudd fra arbeidsgiver 47 –

Utbetaling av pensjoner −1 873 −2 094

Overtatte pensjonsmidler 552 –

Estimatavvik – tap/gevinst −1 895 −209

Brutto pensjonsmidler 31.12 25 688 27 707

51



Faktisk avkastning på pensjonsmidler Avkastning for 2010 var 5,2 prosent. Virkelig verdi av pensjonsmidlene 31. desember 2011 er basert på en forventet avkastning på ca. 4,8 prosent i 2011.

pensjonsmidlenes sammensetning 31.12.11 31.12.10

Aksjer 6,4 % 14,5 %

Eiendom 17,6 % 19,6 %

Omløpsobligasjoner 29,3 % 18,9 %

Anleggsobligasjoner 43,5 % 45,3 %

Annet 3,2 % 1,7 %

note 8. oPerASjonelle leieAVtAler

Konsernet har inngått flere operasjonelle leieavtaler av kontorer og andre fasiliteter, administrative systemer og driftsmidler. De fleste leieavtalene har en opsjon for forlengelse. Leiekostnaden på TNOK 3 542 i 2011 (2 422) bestod av ordinære leiebetalinger. Konsernet har ikke leieavtaler med variabel leie.

Fremtidig minimumsleie knyttet til ikke kansellerbare leieavtaler forfaller som følger:

Fremtidig minimumsleie 31.12.11 31.12.10

Innen 1 år 3 457 2 579

1 til 5 år 5 522 4 897

Etter 5 år – 595

Sum 8 979 8 071

Konsernet har ingen finansielle leieavtaler.

note 9. FinAnSPoSter

Finansinntekter 2011 2010

Aksjeutbytte 1 997 1 133

Renteinntekter 432 380

Agio (netto) 467 849

Sum 2 896 2 362

Finanskostnader 2011 2010

Rentekostnader −6 180 −2 356

Nedskrivning finansielle anleggsmidler – −113

Øvrige finanskostnader −395 −285

Sum −6 575 −2 754

52



note 10. SKAtt

årets skatt 2011 2010

Betalbar skatt norske selskap 1 720 1 571

Betalbar skatt utenlandske selskap 2 305 1 100

Endring i utsatt skatt eiendel for resultatførte poster −70 853

Sum 3 955 3 524

Avstemming av årets skattekostnad 2011 2010

Resultat før skatt 14 435 11 509

Skatt beregnet etter innenlandske skattesatser 4 015 3 168

Effekt av permanente forskjeller −87 343

For mye/lite avsatt tidligere år 27 13

Sum 3 955 3 524

Effektiv skattesats 27,4 % 30,6 %

Veiet gjennomsnittlig effektiv skattesats er 27,4 (30,6) prosent. Nedgangen i 2011 kommer hovedsakelig av at det i 2010 var betydelige permanente forskjeller som påvirket skatteberegningen negativt. Dette var blant annet relatert til tilleggsavgift på utslippsrettigheter. Den effektive skattesatsen er også et resultat av lønnsomhetsstrukturen i de ulike år for konsernets selskap i ulike land.

Skatteeffekten av midlertidige forskjeller 2011 2010

Omløpsmidler −145 −153

Anleggsmidler 871 841

Pensjonsmidler/-forpliktelser −416 −492

Avsetninger −208 −53

Kundefordringer −140 −59

Fremførbart underskudd/godtgjørelse −2 110 −3 609

Sum −2 148 −3 525

– herav utsatt skatt eiendel −4 272 −3 822

– herav utsatt skatt 2 124 297

Sum utsatt skatt eiendel netto 01.01 −3 525 −4 119

Sum utsatt skatt eiendel netto 31.12 −2 148 −3 525

Endring utsatt skatt i balansen 1 377 594

Endring utsatt skatt i balansen 1 377 594

Oppkjøp av datterselskap −1 565 –

Utsatt skatt ført direkte i totalresultatet (mot egenkapital) 113 –

Valutaomregning utsatt skatt eiendel 5 259

Resultatført endring utsatt skatt eiendel −70 853

53



utsatt skatt eiendelEiendeler ved utsatt skatt er beregnet med bakgrunn i midlertidige forskjeller og underskudd til fremføring som antas å reverseres i overskuelig fremtid. Hoveddelen av det fremførbare underskuddet gjelder Höganäs Bjuf AB, Sverige, som er det største selskapet i konsernet. Det er vurdert at konsernet vil generere tilstrekkelig skattepliktig inntekt innenfor virksomhetene for å nyttiggjøre seg fordelene. På dette grunnlaget er utsatt skatt eiendel balanseført.

note 11. reSultAt Per AKSje

2011 2010

Ordinært resultat som tilfaller aksjonærene i morselskapet 7 610 6 303

Antall utestående aksjer per 31.12 2 414 675 2 398 118

Ordinært resultat per aksje (NOK) 3,15 2,63

Utvannet resultat per aksje er lik ordinært resultat per aksje i den presenterte perioden, da det ikke finnes utvanningseffekter som opsjoner, konvertible lån eller andre instrumenter som påvirker antall aksjer.

note 12. utBYtte

2011 2010

Følgende utbytte er vedtatt og utbetalt i løpet av året 3 622 3 572

Forslag til utbytte fra Borgestad Industries ASA (ikke gjeld per 31.12) 4 226 3 597

Forslag til utbytte per aksje (NOK) 1,75 1,50

Tabellen viser det forslag til utbytte som styret vil fremme for generalforsamlingen. Summen inkluderer utbytte for samtlige aksjer i Borgestad Industries ASA per 31. desember. Det vil allikevel ikke bli utbetalt utbytte på eventuelle egne eide aksjer på det tidspunktet generalforsamlingen gjør vedtak om utbytte.

note 13. FinAnSielle inStruMenter

Finansiell risikoKonsernet benytter finansielle instrumenter, hovedsakelig banklån, for å skaffe kapital til investeringer i selskapets virksomhet. I tillegg har selskapet finansielle instrumenter som kundefordringer, leverandørgjeld og lignende som er direkte knyttet til virksomhetens daglige drift.

Rutiner for risikostyring er vedtatt av styret og foretas av en sentral finansavdeling i samarbeid med de enkelte driftsenhetene.

De viktigste finansielle risiki selskapet er utsatt for er knyttet til kredittrisiko, renterisiko, likviditetsrisiko og valutarisiko. Konsernets ledelse har en løpende vurdering av disse risiki og fastsetter retningslinjer for hvordan disse skal håndteres og i samsvar med konsernets strategi for rente- og valutaeksponering benytter konsernet enkelte ganger finansielle derivater for å begrense denne risikoen. Regnskapsmessig behandling av finansielle derivater er omtalt i note 2.

i) KredittrisikoKonsernet handler kun med godkjente kredittverdige motparter. Alle motparter som får kreditt hos konsernet, for eksempel kunder, skal godkjennes og underlegges en vurdering av kredittverdighet. Konsernet har ingen vesentlig kredittrisiko knyttet til en enkelt motpart eller flere motparter som kan sees på som en gruppe pga likheter i kredittrisikoen.

54



Konsernet har retningslinjer for å påse at salg kun foretas til kunder som ikke har hatt vesentlige problemer med betaling tidligere, at kundene tilordnes individuelle kredittrammer samt at utestående beløp ikke overstiger disse fastsatte kredittrammene.

Maksimal risikoeksponering er representert ved balanseført verdi av de finansielle eiendelene, inkludert derivater. Da motparten i derivathandelen og innestående i bank normalt er banker anses kredittrisikoen knyttet til disse postene å være svært lav. Videre er motpart for pensjonsmidler norske forsikringsselskaper og risiko knyttet til dette anses minimal. Konsernet anser derfor sin maksimale risikoeksponering å være balanseført verdi av langsiktige fordringer, kundefordringer og andre kortsiktige fordringer utenom balanseført verdi av terminkontrakter, jfr. v) for oversikt over beløpene innenfor disse klassene.

Oversikt over tap på krav og aldersfordeling kundefordringer:

Kundefordringer 31.12.11 31.12.10

Ikke forfalt eller reservert 54 206 47 826

Forfalt <30 d og ikke reservert 11 197 6 371

Forfalt 30–59 d og ikke reservert 1 225 677

Forfalt 60–89 d og ikke reservert 482 463

Forfalt >90 d og ikke reservert 1 594 29

Kundefordringer som er reservert for tap 775 644

Kundefordringer brutto 69 479 56 010

Avsetning tap på kundefordringer −666 −496

Kundefordringer netto 68 813 55 514

Endringen i avsetning for tap er som følger 2011 2010

Avsetning 01.01 496 643

Overtatte avsetninger i oppkjøpte datterselskaper 55 −

Årets avsetning til tap på krav 146 100

Årets konstaterte tap – –

Reversert tidligere avsetning −31 −263

Omregningsdifferanse – 16

Avsetning 31.12 666 496

Tap på kundefordringer er klassifisert som administrasjonskostnader i resultatregnskapet.

Konsentrasjonsrisiko i kundefordringer fordelt etter geografisk område 31.12.11 31.12.10

Norge 24,1 % 27,3 %

Sverige 32,4 % 20,0 %

Skandinavia, øvrige 2,2 % 3,5 %

Europa, øvrige 26,0 % 28,1 %

Asia 14,9 % 19,6 %

Øvrige 0,4 % 1,5 %

Sum 100,0 % 100,0 %

55



Konsentrasjonsrisiko i kundefordringer fordelt etter fordringer per enkelte kunde 31.12.11 31.12.10

Kundefordringer hvor fordringene per enkelte kunde er:

TNOK 0–200 16,8 % 12,2 %

TNOK 200–500 25,3 % 14,5 %

TNOK 500–1 000 20,0 % 24,2 %

TNOK 1 000– 37, 9 % 49,1 %

Sum 100,0 % 100,0 %

ii) renterisikoKonsernet er eksponert for renterisiko gjennom plassering og finansieringsaktiviteter. Borgestad Industries har midler innestående på bankkonti og finansiering i rentebærende gjeld.

Per 31. desember 2011 hadde konsernets fleste bankinnskudd og lån flytende rente. Det var kun en rentesikret langsiktig gjeld på dette tidspunktet. Denne gjelden oppsto i forbindelse med oppkjøp av datterselskaper i begynnelsen av 2011 og konsernet ville da redusere renterisikoen i framtidige kontantstrømmer for denne gjelden. Sikringen er vurdert som 100 prosent effektiv, er regnskapsført til virkelig verdi og dermed ført som en kortsiktig gjeld i balansen. Tap på sikringen per 31. desember 2011 er også inkludert i fond for verdiendringer i egenkapital og vil kontinuerlig bli overført til resultatregnskapet inntil lånet er nedbetalt/renteswapen er forfallt. Effekten av fastrentesikringen på årets rentekostnader har vært helt uvesentlige.

Slag Virkelig verdi pålydende rente Forfall

Renteswap −429 KSEK 15 000 3,2 % 2017 I 2010 hadde konsernet flytende rente for alle sine innskudd og lån.

Følgende tabell viser konsernets sensitivitet for potensielle endringer i rentenivået. Beregningen tar utgangspunkt innestående på bankkonti fratrukket rentebærende gjeld.

år Endring i rentenivået i basispunkter Effekt på resultat før skatt (TNOK) Effekt på egenkapitalen (TNOK)

2011 +/−1 % poeng −/+ 724 −/+ 650

2010 +/−1 % poeng −/+ 426 −

Gjennomsnittlig effektiv rente på finansielle instrumenter:

Finansielle instrumenter 2011 2010

Bankinnskudd 1,3 % 1,1 %

Kassekreditt 3,3 % 2,3 %

Pantelån 3,8 % 2,8 %

56



iii) likviditetsrisikoLikviditetsrisiko er risikoen for at konsernet ikke vil være i stand til å betjene sine finansielle forpliktelser etter hvert som de forfaller. Konsernets strategi for å håndtere likviditetsrisiko er å ha tilstrekkelig med likvider til enhver tid for å kunne innfri sine finansielle forpliktelser ved forfall, både under normale og ekstraordinære omstendigheter, uten å risikere uakseptable tap eller på bekostning av konsernets rykte. Inkludert i note 20 er oversikter over ubenyttede trekkrettigheter som konsernet disponerer for ytterligere å redusere likviditetsrisikoen.

Følgende tabell viser en oversikt over forfallsstrukturen for konsernets finansielle forpliktelser, basert på udiskonterte kontraktuelle betalinger. Ved tilfeller der motparten kan kreve tidligere innløsning, er beløpet gjengitt i den tidligste perioden betalingen kan kreves fra motpart. Dersom forpliktelsen kan kreves innløst på forespørsel er disse inkludert i første kolonne som forpliktelsen kan kreves innløst.

31.12.11 Gjenværende periode

0–3 mndr. 3–12 mndr. 1–5 år Mer enn 5 år

Langsiktig gjeld 894 2 457 64 313 31 278

Kassekreditt – 36 816 – –

Leverandørgjeld 62 797 – – –

Kortsiktig gjeld* 22 639 25 268 – –

Øvrige forpliktelser 864 2 593 5 522 –

Sum 87 194 67 134 69 835 31 278

31.12.10 Gjenværende periode

0–3 mndr. 3–12 mndr. 1–5 år Mer enn 5 år

Langsiktig gjeld 387 1 303 25 653 29 815

Kassekreditt – 17 497 – –

Leverandørgjeld 59 237 7 578 – –

Kortsiktig gjeld* 22 993 15 802 – –

Øvrige forpliktelser 645 1 934 4 897 595

Sum 83 262 44 114 30 550 30 410

* 1. års avdrag på langsiktig gjeld er inkludert i kategorien kortsiktig gjeld.

Se note 23 for mer informasjon om langsiktige lån.

57



iv) ValutarisikoKonsernselskapene er utsatt for valutarisiko da det har produksjon, kjøp og salg i flere forskjellige land, mens konsernets funksjonelle valuta er NOK. De vesentligste valutaene er NOK, SEK, EUR og USD.

Konsernet inngår fra tid til annen terminkontrakter, swap- og opsjonsavtaler for å redusere valutarisikoen i kundefordringer og inngåtte avtaler denominert i utenlandsk valuta. For øvrig tas gjeld opp i den valuta tilhørende eiendel omsettes i. Konsernets tilgjengelige likvider holdes nærmest i NOK, SEK eller EUR.

Følgende tabell viser konsernets følsomhet for potensielle endringer i kronekursen for henholdsvis SEK, EUR, USD og PLN med alle andre forhold holdt konstant. Alle effekter vil komme over resultatregnskapet som følge av endringer i verdier på pengeposter (effekten på egenkapitalen oppstår fordi netto investeringen i utlandet faller på utsiden av virkningsområdet til IFRS 7.40). Da konsernet ikke har kontantstrømssikringer eller sikring av nettoinvestering i utenlandsk valuta vil det ikke være effekter ved endring av valuta knyttet til finansielle instrumenter som vil bli ført direkte mot egenkapitalen.

år Endring i kronekursen mot SEK Effekt på resultat før skatt (TNOK) Effekt på egenkapitalen (TNOK)

2011 +/− 10 % −/+ 1 520 −

2010 +/− 10 % −/+ 1 072 −

år Endring i kronekursen mot EUr Effekt på resultat før skatt (TNOK) Effekt på egenkapitalen (TNOK)

2011 +/− 10 % +/− 1 685 −

2010 +/− 10 % +/− 611 −

år Endring i kronekursen mot USD Effekt på resultat før skatt (TNOK ) Effekt på egenkapitalen (TNOK)

2011 +/− 10 % +/− 25 −

2010 +/− 10 % −/+ 319 −

år Endring i kronekursen mot pLN Effekt på resultat før skatt (TNOK) Effekt på egenkapitalen (TNOK)

2011 +/− 10 % −/+ 401 −

2010 +/− 10 % −/+ 447 −

Valutaderivater per 31. desemberKonsernet har per 31. desember 2011 inngått opsjonsavtaler for valutabytte (swap) mellom henholdsvis SEK/EUR og USD/SEK. Opsjonsavtalene for salg av EUR, totalt TEUR 2 500, i oppgjør mot SEK skal sikre mot kursfall under en terskelgrense på inngåtte ordrer og kundefordringer i EUR. Motsvarende skal opsjonsavtale for kjøp av USD, totalt TUSD 10 530, i oppgjør mot SEK sikre mot kursstigning over en terskelgrense på inngåtte varekjøpskontrakter i USD. Alle opsjonsavtalene utløper med mulig levering innen 1. tertial 2012.

Opsjonsavtalene har per 31. desember 2011 en samlet positiv verdi på TSEK 536 tilsvarende TNOK 465. Verdiendringen er regnskapsmessig behandlet som en virkelig verdisikring og gevinsten motsvares av verdireduksjoner på henholdsvis kundefordringer, leverandørgjeld og ordrer. Netto resultat-effekt av opsjonene er derfor null i resultatregnskapet for 2011.

Per 31. desember 2010 hadde konsernet terminkontrakter og opsjoner (verdisikring) som sikret balanseposter og allerede inngåtte ordrer (firm commitments) i EUR (totalt pålydende verdi 2 850 TEUR med en virkelig verdi på TNOK 1 283). Forfall var februar og juni 2011.

Utover derivatene som eksisterte per 31. desember 2010 og eksisterer per 31. desember 2011 er det ingen derivater med vesentlig effekt på balanse og resultat i 2011. Effekten på årets resultat sammenlignet med situasjon der man ikke hadde inngått disse sikringsinstrumentene anses å være uvesentlig.

58



v) Klassifisering av finansielle instrumenterKlassifisering av finansielle eiendeler og forpliktelser:

31.12.11 Derivater som er sikringsinstrumenter

Tilgjengelig for salg

Utlån og fordringer

Finansielle forpliktelser målt til amortisert kost

Sum


Andre fordringer − − 698 − 698

Andre aksjer − 22 666 − − 22 666

Finansielle omløpsmidler

Kundefordringer − − 68 813 − 68 813

Andre kortsiktige fordringer 465 − 11 498 − 11 963

Bankinnskudd − − 35 335 − 35 335

Sum finansielle eiendeler 465 22 666 116 344 0 139 475

Langsiktige finansielle forpliktelser

Pantegjeld langsiktig − − − 66 052 66 052

Annen langsiktig gjeld − − − 15 327 15 327

Kortsiktige finansielle forpliktelser

Kassekreditt − − − 36 816 36 816

Leverandørgjeld − − − 62 797 62 797

Skyldige offentlige avgifter − − − 11 084 11 084

Annen kortsiktig gjeld 429 − − 36 394 36 823

Sum finansielle forpliktelser 429 0 0 228 470 228 899

31.12.10 Derivater som er sikringsinstrumenter

Tilgjengelig for salg

Utlån og fordringer

Finansielle forpliktelser målt til amortisert kost

Sum


Andre fordringer − − 4 003 − 4 003

Andre aksjer − 22 735 − − 22 735

Finansielle omløpsmidler

Kundefordringer − − 55 514 − 55 514

Andre kortsiktige fordringer 1 283 − 5 338 − 6 621

Bankinnskudd − − 36 598 − 36 598

Sum finansielle eiendeler 1 283 22 735 101 453 0 125 471

Langsiktige finansielle forpliktelser

Pantegjeld langsiktig − − − 45 178 45 178

Annen langsiktig gjeld − − − 4 562 4 562

Kortsiktige finansielle forpliktelser

Kassekreditt − − − 17 497 17 497

Leverandørgjeld − − − 66 815 66 815

Skyldige offentlige avgifter − − − 7 083 7 083

Annen kortsiktig gjeld − − − 31 712 31 712

Sum finansielle forpliktelser 0 0 0 172 847 172 847

59



vi) Virkelig verdi av finansielle instrumenterVirkelig verdi av finansielle eiendeler klassifisert som ”tilgjengelig for salg” er fastsatt som børskursen på balansedagen hvis den er tilgjengelig. Hvis ikke den finansielle eiendelen har en observerbar markedsverdi baserer konsernet sine estimater på beregninger for å komme frem til best mulig estimat på eiendelenes verdi. Beregningene er basert på vurderinger av selskapets fremtidige kontantstrømmer.

Virkelig verdi av valutaterminkontrakter er fastsatt ved å benytte terminkursen på balansedagen. Terminkontraktenes verdi er bekreftet av den finans-institusjon som selskapet har inngått avtalene med.

Følgende av selskapets finansielle instrumenter er ikke særskilt verdsatt til virkelig verdi: Kontanter og kontantekvivalenter, kundefordringer, andre kort-siktige fordringer, kassekreditt, leverandørgjeld og langsiktig gjeld. Balanseført verdi av kontanter, kontantekvivalenter og kassekreditt er tilnærmet lik virkelig verdi på grunn av at disse instrumentene har kort forfallstid. Tilsvarende er balanseført verdi av kundefordringer, kortsiktige fordringer, leverandørgjeld, offentlige avgifter og annen kortsiktig gjeld tilnærmet lik virkelig verdi da de inngås til ”normale” betingelser. Videre er neppe all lang-siktig gjeld til flytende rente med regulering hver 3. måned. Etter ledelsens vurdering er det derfor per 31. desember 2011 og per 31. desember 2010 ingen finansielle eiendeler eller forpliktelser hvor det er vesentlig forskjelle mellom balanseført og virkelig verdi, verken enkeltvis eller totalt.

Tabellen nedenfor viser konsernets eiendeler og gjeld vurdert til virkelig verdi per 31. desember 2011 basert på beskrivelsen ovenfor:

31.12.11 Noterte priser i aktive markeder

Verdsettelsesteknikker basert på observerbare markedsdata

Verdsettelsesteknikker basert på ikke observerbare markedsdata

Eiendeler tilgjengelig for salg

– Andre aksjer 159 − 22 507

Sikringsderivater (netto) − 36 −

Sum 159 36 22 507

31.12.10 Noterte priser i aktive markeder

Verdsettelsesteknikker basert på observerbare markedsdata

Verdsettelsesteknikker basert på ikke observerbare markedsdata

Eiendeler tilgjengelig for salg

– Andre aksjer 228 − 22 507

Sikringsderivater (netto) − 1 283 −

Sum 228 1 283 22 507

Andre aksjene i tabellen over er i all hovedsak eierskap i PCO Zarow SA, jfr. note 16. Dette er en polsk produsent av ildfaste materiale som hovedsakelig opererer i det polske markedet. Forventede kontantstrømmer er hovedsakelig påvirket av antakelser knyttet til utviklingen i det polske markedet. Beregningen av virkelig verdi er foretatt gjennom gjennomsnittsberegning av substansmetoden og price/sales.

vii) KapitalforvaltningBorgestad Industries ASA ønsker å oppnå en best mulig prising av selskapets aksje gjennom en effektiv og lønnsom forvaltning av konsernets ressurser. En konkurransedyktig avkastning skal oppnås gjennom verdistigning og utbetaling av utbytte og denne skal være konkurransedyktig mot andre plasseringsalternativer. Utbytte skal stå i forhold til selskapets resultater og fremtidsutsikter.

Konsernet skal til en hver tid ha tilstrekkelig likviditet til å møte sine forpliktelser samt at bokført egenkapitalandel for konsernet til en hver tid skal være minimum 30 prosent. Egenkapitalandel defineres som bokført egenkapital inkludert minoritetsandeler delt på totalkapital. Egenkapitalandelen per 31. desember 2011 og 2010 var henholdsvis 40,0 og 45,5 prosent.

60



note 14. goodWill

Goodwill 2011 2010

Anskaffelseskost 01.01 47 318 47 318

Oppkjøp av datterselskap, jfr. note 25 31 175 –

Omregningsdifferanse 37 –

Anskaffelseskost 31.12 78 530 47 318

Akk. avskrivning 01.01 1 244 1 244

Akk. avskrivning 31.12 1 244 1 244

Balanseført verdi 31.12 77 286 46 074

nedskrivningsvurderinger av goodwillGoodwill blir ikke avskrevet. I overensstemmelse med IFRS vurderer konsernet årlig om det er nedskrivningsbehov knyttet til balanseført verdi av goodwill. Testene gjennomføres ved årsslutt, men gjennomføres oftere hvis det foreligger indikasjoner på nedskrivningsbehov.

Goodwill som er oppstått ved oppkjøp av norske selskaper/virksomheter i 2006, 2007 og 2008 har en balanseført verdi på TNOK 46 074 per 31. desember 2011. I 2011 har konsernet kjøpt opp to svenske selskaper og i forbindelse med dette oppstod goodwill som er vurderet til TNOK 31 212 per balansedagen. For mer informasjon vedrørende oppkjøp av datterselskaper i 2011, se note 25.

Goodwill er allokert som følger per 31. desember 2011:

GL Contracting AS j. H. Bjørklund AS Borgestad Fabrikker AS T Knutsson AB Macon AB Sum

Anskaffelsekost Goodwill

11 693

6 027

29 598

11 939

19 273

78 530

Balanseført verdi av Goodwill

11 046

5 430

29 598

11 939

19 273

77 286

GL Contracting AS utgjør sammen med Macon AB segmentet Installasjon. J. H. Bjørklund AS og Borgestad Fabrikker AS er inkludert i segmentet Brilliant Business. T Knutsson AB inngår i segmentet Stål.

Gjenvinnbart beløp er basert på bruksverdi og beregnet per kontantstrømsgenererande enhet/selskap. Bruksverdi er blitt beregnet basert på kontantstrømsprognoser som igjen er basert på budsjetter og forretningsplaner for hver kontantstrømsgenererende enhet for en treårsperiode (definert periode). Det er forutsatt en realvekst på 0 (0) prosent i udefinert periode. Kontantstrømmene er beregnet basert på forventet kontantstrøm og diskonteringsrenten er basert på et avkastningskrav før skatt på 11 (11) prosent.

Basert på gjennomførte beregninger og de forutsetninger som er lagt til grunn, er det ikke foretatt noen nedskrivning av goodwill per 31. desember 2011. Dette fordi resultatet av beregningene viser, at man med meget gode marginer, og kan si at de balanseførte verdiene er i behold for alle fem goodwillpostene. Merverdier utover balanseført verdi av goodwill ligger i intervallet 57–271 prosent på de kontantstrømgenererende enhetene.

61



note 15. VArige driFtSMidler

2011 Driftsløsøre Anlegg under utførelse Bygninger og tomter Sum

Anskaffelseskost 01.01 193 143 890 45 720 239 753

Oppkjøp av datterselskap, jfr. note 25 6 717 − 13 293 20 010

Årets tilgang 4 897 467 1 173 6 537

Årets avgang −748 − − −748

Intern reklassifisering 891 −891 − 0

Omregningsdifferanse 253 1 75 329


Akk. avskrivning 01.01 149 358 − 35 553 184 911

Oppkjøp av datterselskap, jfr. note 25 3 279 − 858 4 137

Årets avskrivning 8 207 − 1 043 9 250


Omregningsdifferanse 259 − 53 312

Akk. avskrivning 31.12 160 999 − 37 507 198 506

Balanseført verdi 31.12 44 154 467 22 754 67 375

2010 Driftsløsøre Anlegg under utførelse Bygninger og tomter Sum

Anskaffelseskost 01.01 175 932 1 369 37 021 214 322

Årets tilgang 3 193 890 6 012 10 095

Årets avgang −107 − −35 −142

Intern reklassifisering 1 369 −1 369 − 0

Omregningsdifferanse 12 756 − 2 722 15 478


Akk. avskrivning 01.01 132 762 − 32 667 165 429

Årets avskrivning 6 846 − 465 7 311


Omregningsdifferanse 9 857 − 2 421 12 278

Akk. avskrivning 31.12 149 358 − 35 553 184 911

Balanseført verdi 31.12 43 785 890 10 167 54 842

Ved salg av varige driftsmidler i 2011 er det kostnadsført et rengskapsmessig tap på TKNOK 228. Dette beløpet er inkludert i administrasjonskostnader. I 2010 ble det inntektsført en regnskapsmessig gevinst på TNOK 1 254 ved salg av varige driftsmidler. Gevinsten ble inkludert i andre driftsinntekter.

Varige driftsmidler til en verdi av TNOK 65 181 (53 086) er pantsatt som sikkerhet for banklån. Ytterligere informasjon finnes i note 23.

AvskrivningerKonsernets driftsmidler avskrives og vurderes med henhold til nedskrivning etter prinsippene beskrevet i note 2. Avskrivning er beregnet ved bruk av den lineære metode over følgende brukstid:

Driftsløsøre: 3 – 20 år Bygninger: 20 – 50 år Tomt: Avskrives ikke

62



Avskrivninger fordelt per funksjon 2011 2010

Solgte varers kost 7 366 6 480

Salgs- og distribusjonskostnader 419 280

Administrasjonskostnader 1 465 551

Sum 9 250 7 311

note 16. FinAnSielle AnleggSMidler

Finansielle anleggsmidler tilgjengelig for salg 31.12.11 31.12.10

PCO Zarow 8 129 7 239

Oppjustering til virkelig verdi 14 371 15 261

Sum pCO Zarow 22 500 22 500

Andre aksjer 166 235

Sum andre aksjer 22 666 22 735

Tilknyttede selskap, jfr. note 17 6 056 −

Sum 28 722 22 735

Andre finansielle anleggsmidler 31.12.11 31.12.10

Pensjonsmidler 2 949 3 032

Lån Istrail Invest AS * − 3 887

Andre finansielle fordringer/eiendeler 698 116

Sum 3 647 7 035

* Lån gitt til Istrail Invest AS i 2010 og i 2011 er konvertert til aksjer i selskapet i 2011. Se note 17.

Andre aksjer 2011 2010

Virkelig verdi 01.01 22 735 21 011

Kapitalforhøyelse PCO Zarow 890 −

Virkelig verdi justering −959 1 724

Virkelig verdi 31.12 22 666 22 735

Andre aksjer Total aksjekapital

Totalt antall aksjer

Total pålydende verdi

Balanseført verdi 31.12.11

Balanseført verdi 31.12.10

PCO Zarow PLN 5 848 000 255 000 PLN 877 200 22 500 22 500

Andre aksjer − − − 166 235

Sum andre aksjer 22 666 22 735

Se note 13 vi) for beskrivelse av prinsipper for fastsettelse av virkelig verdi.

PCO Zarow SA er en polsk produsent av ildfaste materialer som hovedsaklig opererer i det polske markedet. Salgsinntekter for selskapet var i 2011 MNOK 195 (185) og resultat før skatt var MNOK 24 (23). Sum egenkapital per 31. desember 2011 beløper seg til MNOK 144,8 (139,2). Konsernet har en eierandel på 15 (15) prosent i PCO Zarow SA, og denne eierandelen har en estimert virkelig verdi på MNOK 22,5 (22,5). Konsernet har i 2011 mottatt utbytte på sin eierandel tilsvarende MNOK 2,0 (1,1).

63



note 17. tilKnYttede SelSKAP

Tilknyttede selskap 2011 2010

Investering i tilknyttede selskap 01.01 − −

Oppkjøp andel 6 250 −

Andel resultat −442 −

Endring i egenkapital 248 −

Investering i tilknyttede selskap 31.12 6 056 −

Oppkjøp av tilknyttede selskap fant sted 30. juni 2011 da Borgestad Industries ASA konverterte en konvertibel fordring på Istrail Invest AS til aksjer i selskapet. Resultatandeler fra Istrail Invest er inkludert i konsernregnskapet fra 1. juli 2011. Balanseført verdi i konsernet på TNOK 6 056 per 31. desember 2011 inkluderer goodwill i Istrail Invest konsernet på TNOK 2 347.

Tilknyttede selskap Eierandel 31.12.11

Eiendeler 31.12.11

Gjeld 31.12.11

Driftsinntekter 2011

resultat 2011

Istrail Invest AS, Norge 25 % 96 639 83 616 118 935 −581

note 18. VAreBeHoldning

Spesifikasjon av varebeholdning 31.12.11 31.12.10

Råvarer og innkjøpte halvfabrikata 14 035 15 709

Varer under tilvirkning 8 280 7 477

Ferdig egentilvirkede varer 50 679 49 508

Innkjøpte varer for videresalg 29 328 24 133

Sum 102 322 96 827

Spesifikasjonen ovenfor er netto bokført verdi etter fradrag for ukurans. Avsetning til ukurans utgjorde TNOK 3 917 (3 708) per 31. desember 2011.

Spesifikasjon av ukurans 2011 2010

Ukurans 01.01 −3 708 −3 473

Oppkjøp av datterselskap, jfr. note 25 −226 −

Reversert/kassert 74 31

Årets avsetning for ukurans −53 −40

Omregningsdifferanse −4 −226

Ukurans 31.12 −3 917 −3 708

Av total lagerverdi er TNOK 12 671 (28 412) vurdert til netto salgspris. I forbindelse med vurdering til netto salgspris oppstod det et nedskrivnings-behov som belaster resultatet (solgte varers kost). Verdien av akkumulert nedskrivning, dvs. forskjellen mellom anskaffelseskost og netto salgspris, er per 31. desember TNOK 1 430 (2 940).

I note 23 finnes informasjon om pantsatt varebeholdning som sikkerhet for banklån.

64



note 19. Andre KortSiKtige Fordringer

Spesifikasjon av andre kortsiktige fordringer 31.12.11 31.12.10

Inntektsperiodiseringer 3 735 574

Kostnadsperiodiseringer 5 530 2 591

Merverdiavgift 281 1 808

Virkelig verdi av sikringsinstrumenter 466 1 283

Skatt 596 213

Andre kortsiktige fordringer 890 152

Sum 11 498 6 621

note 20. KontAnter og KontAnteKViVAlenter

Kontanter og kontantekvivalenter 31.12.11 31.12.10

Kontanter og bankinnskudd 34 128 35 023

Skattetrekk 1 207 1 575

Sum 35 335 36 598

Trukket kassekreditt −36 816 −17 497

Trekkrettigheter 88 683 62 064

Ubenyttet kreditt/trekkrettighet 51 867 44 567

Sum likviditet og ubenyttet kreditt/trekkrettighet 87 202 81 165

Skattetrekk 1 207 1 575

Tilgjengelig likviditet 85 995 79 590

Utover skattetrekksmidler har konsernet ingen andre bundne midler per 31. desember 2011 eller per 31. desember 2010.

65



note 21. inForMASjon oM AKSjeKAPitAl og egne AKSjer

Selskapets aksjekapital er per 31. desember 2011 NOK 12 073 375 fordelt på 2 414 675 aksjer à NOK 5,00 per aksje.

Selskapets største aksjonærer per 31. desember 2011:

Aksjeeier Antall aksjer prosent

Reform AS 717 778 29,73




Bemacs AS 119 000 4,93

Dione AS 117 388 4,86


Pippen AS 74 330 3,08



Knudsen, Nina Signe 27 147 1,12

M.Schiøtts legat for bønder i Gjerpen 25 872 1,07

Skiens Aktiemølle AS 25 853 1,07

MP Pensjon 25 000 1,04

CaJeBi AB 19 606 0,81

Ildfast Holding AS 17 000 0,70

Skagen Vekst 12 565 0,52

Knudsen, Anna Apesland 12 159 0,50

SES AS 12 000 0,50

Knudsen, Severin David 11 069 0,46

Sum 20 største aksjonærer 2 148 312 88,97


Sum 2 414 675 100,00

Aksjeinformasjon egne aksjer Egne aksjer Ordinære aksjer Sum aksjer

Antall aksjer 01.01.11 22 557 2 375 561 2 398 118

Kjøp av egne aksjer 3 109 −3 109 0

Salg av egne aksjer −19 614 19 614 0

Kapitalforhøyelse − 19 606 19 606

Kapitalnedsettelse −3 049 − −3 049

Antall aksjer 31.12.11 3 003 2 411 672 2 414 675

I 2011 ble det foretatt en emisjon av 19 606 aksjer til en verdi av TNOK 871. Dette skjedde i forbindelse med oppkjøp av selskap via datterselskapet Höganäs Bjuf AB. 19 614 egne aksjer ble også benyttet som betaling ved oppkjøpet. For mer informasjon vedrørende oppkjøp av datterselskaper, se note 25.

Aksjekapitalen i Borgestad Industries ASA ble på generalforsamlingen den 9. juni 2011 nedsatt med TNOK 16. Nedsettelsen skjedde ved sletting av selskapets egen beholdning av aksjer.

Konsernet har i 2011 kjøpt 3 109 egne aksjer til en kostpris av TNOK 169 og per 31. desember eide Borgestad Industries ASA 3 003 egne aksjer til en kostpris av TNOK 163. Etter balansedagen har konsernet kjøpt 2 200 egne aksjer til en kostpris av TNOK 111 og på tidspunktet for regnskaps- avleggelsen eier konsernet 5 203 egne aksjer til en kostpris på TNOK 274.

66



note 22. dAtterSelSKAPer og nærStÅende PArter

datterselskaper

Det konsoliderte konsernregnskapet inkluderer Land Aksjekapital i (TNOK) Eierandel 31.12.11

Borgestad Fabrikker AS Norge 4 979 100 %

J. H. Bjørklund AS Norge 100 100 %

GL Contracting AS Norge 167 60 %

Höganäs Bjuf AB Sverige 5 215 100 %

Höganäs Bjuf Fastighets AB Sverige 174 100 %

Macon AB Sverige 262 58 %

Sjöberg & Lindqvist i Gävle AB Sverige 87 58 %

T Knutsson AB Sverige 87 100 %

Höganäs Bjuf France SARL Frankrike 59 100 %

Höganäs Bjuf Germany GmbH Tyskland 199 100 %

Höganäs Bjuf Italia Srl Italia 233 100 %

Höganäs Bjuf Middle East Ltd Kypros 78 100 %

Höganäs Bjuf Asia Pacific Sdn Bhd Malaysia 660 100 %

Höganäs Contracting Asia Pacific Sdn Bhd Malaysia 1 99 %

nærstående parter Aksjer eiet og kontrollert av selskapets ledelse, styret og deres nærstående per. 31. desember 2011:

Aksjeeier posisjon Antall aksjer Andel

Christen Knudsen 1) Styrets leder 815 846 33,787 %

Mona Møller 2) Styremedlem 117 388 4,861 %

Niclas Sjöberg Medlem i konsernledelsen, minoritetsdeleier i konsernet og daglig leder i Macon AB

9 807 0,406 %

Lars Swerre Økonomi- og finansdirektør 600 0,025 %

Göran Sigfridsson Styremedlem 500 0,021 %

Egil Friestad Konserndirektør 400 0,017 %

Reidar Huglen Styremedlem 120 0,005 %

Hedda Foss Five 3) Styremedlem 71 0,003 %

Sum 944 732 39,125 %

1) Inkluderer aksjer eid og kontrollert av Pippen AS, der Christen Knudsen er eneaksjonær, samt aksjer eid av den nærmeste familie. Pippen AS har aksjemajoriteten i Reform AS. 2) Inkluderer aksjer og kontrollert av Dione AS, der hun er nærstående. 3) Inkluderer aksjer eid av nærmeste familie.

Det har ikke vært vesentlige transaksjoner mellom konsernet og nærstående parter i 2011 eller 2010.

67



note 23. renteBærende lÅn

Langsiktig gjeld rentebetingelser 31.12.11 Forfall 31.12.11 31.12.10

Pantelån (lånevaluta NOK) 3 mnd Nibor + 2,55 % 2013 4 156 6 531

Pantelån (lånevaluta SEK) 3 mnd Stibor + 1,80 % 2016 41 074 45 189

Pantelån (lånevaluta SEK) 3 mnd Stibor + 2,55 % * 2016 17 384 −

Pantelån (lånevaluta SEK) Flytende rente 5,15 % 2034 9 779 −

Pantelån (lånevaluta SEK) Flytende rente 4,70 % – 7,40 % 2015–2018 5 557 −

Pantelån (lånevaluta EUR) Flytende rente 8,50 % 2012 1 557 −

Annen langsiktig gjeld (lånevaluta PLN) 5,07 % 4 007 4 472

Sum langsiktig gjeld 83 514 56 192

1. års avdrag langsiktig gjeld −13 455 −6 542

Sum langsiktig gjeld ekskl. 1. års avdrag 70 059 49 650

* TNOK 13 038 er rentesikret til 3,20 % (renteswap) + 2,55 % (margin), jfr. note 13.

1. års avdrag på langsiktig gjeld på TNOK 13 455 (6 542) er klassifisert som annen kortsiktig gjeld, se note 24.

Kortsiktig gjeld 31.12.11 31.12.10

Kassekreditt Fra 2,84 % til 3 mnd Stibor +1,55 % 36 816 17 497

Sum 36 816 17 497

Forfallsoversikt 2012 2013 2014 2015 2016 Deretter

Langsiktig gjeld 13 455 11 271 9 490 9 105 12 214 27 979

PantelånPantelånet er sikret med pant i bygninger, driftsløsøre, beholdninger og kundefordringer. Låneavtalen har flere klausuler knyttet til finansielle og ikke-finansielle forhold. Hovedklausulen relaterer seg til vesentlig endringer på eiersiden, et minimumsforhold mellom EBITDA og netto rente- bærende gjeld samt et minimumsnivå på egenkapitalandel. Konsernet oppfyller disse lånebetingelsene ved regnskapsårets slutt.

Balanseført verdi av pantsatte eiendeler 31.12.11 31.12.10

Bygninger og fabrikkanlegg 22 438 10 167

Driftsløsøre 42 743 42 919

Omløpsmidler 76 631 65 186

Sum 141 812 118 272

Som sikkerhet for de langsiktige pantelånene er det tinglyst panteretter pålydende MNOK 55,3 (43,4) i bygninger og til sammen MNOK 97,5 (86,8) fordelt på fordringer, varebeholdning og driftstilbehør. For øvrige virksomheter i konsernet er det tinglyst panteretter pålydende MNOK 15,0 (15,0) i fordringer, MNOK 12,0 (12,0) i varebeholdning og MNOK 3,0 (2,0) i driftstilbehør. I tillegg har Höganäs Bjuf AB stillet en selvskyldnerkausjon pålydende MNOK 39,0 (39,0).

68



note 24. Annen KortSiKtig gjeld

Spesifikasjon annen kortsiktig gjeld 31.12.11 31.12.10

Påløpte rentekostnader 1 297 759

Påløpte feriepenger og lønn 12 490 9 313

Øvrig påløpte kostnader 6 937 8 274

Garantiavsetning 143 100

Virkelig verdi av inngåtte sikringsderivater 429 763

1. års avdrag langsiktig gjeld, jfr. note 23 13 455 6 542

Annen kortsiktig gjeld 2 072 5 961

Sum 36 823 31 712

note 25. oPPKjøP AV dAtterSelSKAP

Den 10. januar 2011 kjøpte konsernet 58 prosent av Macon AB, et installasjonsselskap i ildfast bransjen som primært fokuserer på kunder i det svenske markedet. En dag senere kjøpte konsernet 100 prosent av T Knutsson AB, et handelsselskap som hovedsakelig fokuserer på salg til svensk stålindustri. Oppkjøpene er et ledd i Borgestad Industries vekststrategi. Macon AB og T Knutsson AB kommer til å gjøre konsernet mer konkurransedyktig og styrke Borgestad Industries posisjon i det svenske markedet. Ervervene vil også skape synergi med nåværende virksomhet.

Total anskaffelseskost for Macon AB og T Knutsson AB var TSEK 44 482, tilsvarende TNOK 38 615. Beløpet fordeler seg som følger (TSEK):

Kontanter 28 300

Aksjer i Borgestad Industries ASA 1) 2 000

Ubetinget tilleggsvederlag 3 595

Betinget tilleggsvederlag 10 587

Transaksjonskostnader 2) 274

Totalt vederlag 44 756

1) Aksjene i Borgestad Industries ASA er verdisatt basert på virkelig markedsverdi/børsverdi på anskaffelsestidspunktet. Beløpet er også basert på dagskurs SEK/NOK ved transaksjonstidspunktet. 2) Transaksjonskostnadene i forbindelse med oppkjøpet rapporteres som en del av konsernets administrasjonskostnader. Av beløpet belaster TNOK 88 regnskapet i 2010 og TNOK 149 i 2011.

69



Tabellen nedenfor spesifiserer ervervede eiendeler og gjeld (TSEK). Balanseført verdier har ubetydelige avvik mot virkelige verdier på anskaffelses-tidspunktet og dermed rapporteres disse ikke separat.

Varige driftsmidler 18 286

Varebeholdning inkl forskudd leverandør 8 598

Kundefordringer 13 453

Andre fordringer 4 369

Kontanter og bankinnskudd 13 957

Sum eiendeler 58 663

Utsatt skatt 1 803

Langsiktig gjeld 16 986

Leverandørgjeld 4 087

Skatt 2 290

Annen kortsiktig gjeld 19 729

Sum gjeld 44 895

Netto eiendeler 13 768

Minoritetsinteresser -5 198

Totalt vederlag ekskl. transaksjonskostnader 44 482

Goodwill som følge av oppkjøpene 35 912

I forbindelse med oppkjøpene av Macon AB og T Knutsson AB oppstod det en goodwill på TSEK 35 912, tilsvarende TNOK 31 175. Dette beløpet består hovedsakelig av de ansattes kunderelasjoner og kompetanse om markedet. I tillegg finnes synergieffekter etter oppkjøpet, blant annet som følge av at Borgestad Industries i dag har virksomhet innen samme områder. De ansattes kompetanse, kunderelasjonene og synergieffektene tilfredsstiller ikke kriteriet som identifiserbar eiendel i IAS 38 og inkluderes dermed i goodwill. Ingen del av goodwillposten er fradragsberettiget ved inntektsskatt. Goodwill ved oppkjøpet av Macon AB er kun beregnet for majoritet. Minoritetsinteressene er således balanseført uten andel av goodwill.

I henhold til avtale skal konsernet betale betingede vederlag til tidligere aksjeeiere under forutsetning at Macon AB respektive T Knutsson AB presenterer visse resultater i perioden 2011–2015. Mulig udiskontert beløp for disse fremtidlige vederlag er mellom MSEK 0–12,3. Per 31. desember 2011 vurderes sannsynligheten for at maksimal utbetaling vil inntreffe. Virkelig verdi av det betingede vederlaget er beregnet till TSEK 10 964, tilsvarende TNOK 9 530.

I konsernets resultatregnskap per 31. desember 2011 inngår inntekter på MNOK 82,8 fra Macon AB og selskapet har generert en EBIT på MNOK 6,3 i perioden. T Knutsson har driftsinntekter på MNOK 25,3 i 2011 og et EBIT på MNOK 2,9. Selskapene inngår med totale eiendeler på MNOK 46,5 i konsernets balanse per 31. desember 2011.

Med hensyn til oppkjøpsdato er Macon AB og T Knutsson AB integrert i konsernets regnskap fra 1. januar 2011 og proforma tall er dermed ikke presentert for året. Macon AB tilhører for øvrig segmentet Installasjon og T Knutsson AB segmentet Stål.

70


note 26. gArAntiForPliKtelSer

Per 31. desember 2011 er gitt garantier ovenfor kunder og leverandører på bakgrunn av avtalte leveranser på TNOK 22 739 (25 901).

note 27. Betingede ForPliKtelSer og Andre ForPliKtelSer

Konsernets produksjonsanlegg er i Sverige. Höganäs Bjuf AB har en utslippstillatelse som gjelder produksjonsanlegg for ildfast materiale fra de svenske miljømyndighetene. Hovedpåvirkningen av miljøet stammer fra utslipp til luft. Utslippstillatelsen for produksjonsenheten innbefatter samtlige ansatte. Alle vilkår for tillatelsen er oppfylt.

Andre forpliktelserI 2011 var Höganäs Bjuf AB saksøkt av en tidligere distributør i Italia. Denne distributør har trukket tilbake sitt krav og per 31. desember 2011 er styret ikke kjent med at selskapet har mottatt vesentlige krav eller er involvert i rettstvister.

note 28. HendelSer etter BAlAnSedAgen

Det har ikke vært noen vesentlige hendelser etter balansedagen.


71


Resultatregnskap – Borgestad Industries ASA

NGAAp

(NOK 1 000) NOTEr 2011 2010

DrIFTSINNTEKTEr OG DrIFTSKOSTNADEr

Disponent honorar 8 11 119 9 333

Netto driftsinntekter 3 11 119 9 333

Administrasjonskostnader 4, 5, 6, 8 −10 999 −8 989

Sum driftskostnader 7 −10 999 −8 989

Driftsresultat (EBIT) 120 344

Finansposter

Renteinntekter konsern 8 778 884

Øvrige finansinntekter 179 572

Rentekostnader konsern 8 −57 0

Nedskrivning finansielle anleggsmidler 0 −113

Øvrige finanskostnader −155 −212

Netto finansposter 745 1 131

Ordinært resultat før skattekostnad 865 1 475

Skattekostnad 9 −363 −419

resultat 502 1 056

Overføringer og disponeringer 2011 2010

Foreslått utbytte 4 220 3 563

Overført fra annen egenkapital −3 718 −2 507

Sum overføringer og disponeringer 15 502 1 056

rEsuLTATrEgNsKApBorgestAd industries AsA

72


Balanse – Borgestad Industries ASA

NGAAp

(NOK 1 000) NOTEr 31.12.11 31.12.10

EIENDELErANLEGGSMIDLEr

Immaterielle eiendeler

Utsatt skatt eiendel 9 180 57


Investeringer i datterselskap 10 149 073 148 255

Finansielle fordringer konsern 13 14 211 15 165

Investeringer i tilknyttede selskap 11 6 250 0

Finansielle fordringer 12 349 3 887

SUM ANLEGGSMIDLEr 170 063 167 364

OMLøpSMIDLEr

Fordringer

Kortsiktige fordringer konsern 13 557 752

Andre fordringer 200 114

Bankinnskudd, kontanter og lignende

Bankinnskudd 14 2 915 14 286

SUM OMLøpSMIDLEr 3 672 15 152

SUM EIENDELEr 173 735 182 516

BALANsEBorgestAd industries AsA

73


Balanse – Borgestad Industries ASA

NGAAp

(NOK 1 000) NOTEr 31.12.11 31.12.10

EGENKApITAL OG GjELDEGENKApITAL

Aksjekapital (2 414 675 / 2 398 118 aksjer) 12 073 11 991

Egne aksjer −15 −113

Overkursfond 24 667 23 894

Sum innskutt egenkapital 36 725 35 772

Annen egenkapital 128 852 132 015

Sum opptjent egenkapital 128 852 132 015

SUM EGENKApITAL 15 165 577 167 787

AVSETNINGEr FOr FOrpLIKTELSEr

Andre avsetninger for forpliktelser 5 643 90

SUM AVSETNINGEr FOr FOrpLIKTELSEr 643 90

KOrTSIKTIG GjELD

Finansiell kortsiktig gjeld 14 593 0

Leverandørgjeld 45 85

Betalbar skatt 9 168 0

Kortsiktig gjeld konsern 13 2 281 10 452

Annen kortsiktig gjeld 16 4 428 4 102

SUM KOrTSIKTIG GjELD 7 515 14 639

SUM EGENKApITAL OG GjELD 173 735 182 516

BALANsEBorgestAd industries AsA

Borgestad, 31. desember 201128. mars 2012


Göran Sigfridsson Hedda Foss Five

Mona Møller Reidar Huglen Egil Friestad Administrerende Direktør

74


Kontantstrøm – Borgestad Industries ASA

KONTANTsTrØmBorgestAd industries AsA

NGAAp

(NOK 1 000) 2011 2010


Betalt skatt 0 −43

Endring i kortsiktige fordringer og gjeld −9 569 8 160

Endring i andre tidsavgrensningsposter 91 28

Kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter −8 613 9 620

Netto kontantstrøm fra andre investeringer −2 250 −4 000

Kontantstrøm fra investeringsaktiviteter −2 250 −4 000

Fordringer i konsern 954 3 746

Kapitalforhøyelse 871 0

Investering i egne aksjer −169 −223

Salg av egne aksjer 865 0

Utbetaling av utbytte −3 622 −3 570

Kontantstrøm fra finansielle aktiviteter −1 101 −47

Kontantstrøm gjennom året −11 964 5 573



Likviditetsbeholdning er summen av bankinnskudd og finansiell kortsiktig gjeld.

75


Noter – Borgestad Industries ASA

NOTErBorgestAd industries AsA

note 1. generelt

Borgestad Industries ASA ble stiftet 27. mars 2008 som et datterselskap av Borgestad ASA med formål om egen børsnotering på Oslo Axess. Industrisegmentet i Borgestad ASA, representert ved underkonsernspiss Höganäs Bjuf AB, ble utfisjonert fra Borgestad ASA, med Borgestad Industries ASA som formelt overtakende selskap. Aksjonærene i Borgestad ASA mottok vederlag i form av aksjer i Borgestad Industries ASA.

note 2. regnSKAPSPrinSiPPer

Årsregnskapet for Borgestad Industries ASA er utarbeidet i henhold til Lov om årsregnskap, regnskapsstandarder og god regnskapsskikk i Norge.

rAppOrTErINGSVALUTARegnskapet for morselskapet er ført i norske kroner, og alle beløp i tabeller og noter er avrundet til nærmeste tusen hvis ikke annet er opplyst.

VALUTATransaksjoner i utenlandsk valuta omregnes til kursen på transaksjons-tidspunktet. Pengeposter i utenlandsk valuta omregnes til norske kroner ved å benytte balansedagens kurs. Valutakursendringer resultatføres løpende i regnskapsperioden under finansposter.

prINSIppEr FOr INNTEKTSFørINGHonorarer inntektsføres når de anses opptjent. Gevinster ved salg av finansielle anleggsmidler inntektsføres på salgstidspunktet.

KLASSIFISErING AV pOSTEr I BALANSENOmløpsmidler og kortsiktig gjeld omfatter poster som forfaller til betaling innen ett år etter anskaffelsestidspunktet, samt poster som er knyttet til varekretsløpet. Øvrige poster er klassifisert som anleggsmidler/langsiktig gjeld. Finansielt motiverte aksjeinvesteringer klassifiseres som omløpsmidler, mens strategiske investeringer er klassifisert som anleggsmidler.

AKSjEr DATTErSELSKAp OG TILKNyTTEDE SELSKApInvesteringer i datterselskap og tilknyttede selskap er verdisatt til anskaffelseskost.

Ved verdifall nedskrives investeringene til estimert virkelig verdi. For aksjer klassifisert som anleggsmidler nedskrives likevel ikke investeringene, hvis verdifallet er vurdert som midlertidig. Nedskrivninger blir reversert når grunnlaget for nedskrivning ikke lenger er til stede.

Mottatte utbytter og konsernbidrag fra datterselskap og utbytte fra tilknyttede selskaper inntektsføres som finansinntekt. I de tilfelle utdelingene overstiger andel av tilbakeholdt resultat etter ervervet, vil den overskytende delen anses som tilbakebetaling av investert kapital og redusere investeringens verdi i balansen.

For investeringer i datterselskap blir utbytte og konsernbidrag inntekts-ført samme år som det er avsatt i datterselskapet.

FOrDrINGErFordringer er oppført til nominell verdi med fradrag for forventet tap.

EGNE ASKjErSelskapets beholdning av egne aksjer er ført opp til pålydende under innskutt egenkapital. Forskjellen mellom pålydende og anskaffelseskost er ført under annen egenkapital.

AVSETNINGErAvsetninger regnskapsføres når det oppstår en forpliktelse i konsernet (rettslig eller selvpålagt) som resultat av en inntruffet hendelse, og det er sannsynlig at det vil skje et konkret økonomisk oppgjør, og forpliktelsen kan estimeres pålitelig.

SKATTErSkattekostnaden består av betalbar skatt og endring i utsatt skatt. Utsatt skatt og skattefordel er beregnet med 28 prosent på grunnlag av de midlertidige forskjeller som eksisterer ved utgangen av regnskapsåret mellom regnskapsmessige og skattemessige verdier, og skattemessige underskudd til fremføring. Skatteøkende og skattereduserende midler-tidige forskjeller, inklusive fremførbare underskudd som reverseres eller kan reverseres i samme periode, er utlignet. Utsatt skatt og utsatt skattefordel føres opp til nominell verdi og er klassifisert som immateriell eiendel (langsiktig forpliktelse) i balansen. Utsatt skattefordel som er sannsynliggjort gjennom fremtidig inntjening og som kan anvendes mot de skattereduserende midlertidige forskjeller er balanseført som immateriell eiendel.

Betalbar skatt og utsatt skatt regnskapsføres direkte mot egenkapitalen når skattepostene relaterer seg til egenkapitaltransaksjoner.

BETINGEDE INNTEKTErBetingede gevinster/inntekter bokføres ikke.

BrUK AV ESTIMATErI forbindelse med utarbeidelsen av årsregnskapet brukes beste estimat basert på den informasjonen som er tilgjengelig når årsregnskapet avlegges. Faktiske resultat kan avvike fra estimater. Virkningen av endringer i regnskapsestimater resultatføres i den periode estimatet endres.

KONTANTSTrøMOppSTILLINGKontantstrømoppstillingen er utarbeidet etter den indirekte metode. Likviditetsbeholdningen omfatter betalingsmidler (kontanter/bankinn-skudd) samt ubenyttet trekkfasilitet. Kontantstrømseffekten vedrørende endringer i langsiktig mellomværender med datterselskaper er klassifisert som finansielle aktiviteter.

HENDELSEr ETTEr BALANSEDAGENNy informasjon om forhold som eksisterer på balansedagen er inn- arbeidet i estimatene. Hendelser som har sammenheng med forhold som er oppstått etter balansedagen er omtalt i noter.

76



note 3. diSPonentHonorAr

Selskapets inntekter består i sin helhet av disponenthonorar fra datterselskaper.

Disponenthonorar etter geografisk marked 2011 2010

Norge 3 147 3 248

Sverige 7 972 6 085

Sum 11 119 9 333

note 4. lønn og godtgjørelSe


Konserndirektør 1 450 236 129 473 2 288

Styrehonorarer 525 − − − 525

Andre ytelser, jfr. note 5 553 − − − 553

Sum 2 528 236 129 473 3 366


Konserndirektør 1 370 220 122 421 2 133

Styrehonorarer 525 − − − 525

Andre ytelser, jfr. note 5 −85 − − − −85

Sum 1 810 220 122 421 2 573

Selskapet har i regnskapsåret sysselsatt totalt 1,0 (1,0) årsverk.

Lønnsutbetalingene til konserndirektør Egil Friestad foregår i hovedsak i datterselskapet Höganäs Bjuf AB. Konserndirektøren har vært ansatt i Borgestad Industries ASA fra 9. april 2008, og all lønn, avgifter, pensjonskostnader og andre ytelser har fra dette tidspunkt blitt belastet Borgestad Industries ASA. Det vises til note 5 i konsernselskapets noter for spesifikasjon av lønn/honorar til styret.

Selskapet er ikke pliktig til å ha tjenstepensjon iht. Lov om obligatorisk tjenstepensjon da dette er dekket gjennom lønnsutbetalinger i Sverige.

note 5. AKSjeBASert inSentiVProgrAM

Det ble i 2008 etablert et aksjebasert insentivprogram med kontantoppgjør (insentivprogram 1). Åtte personer i konsernledelsen ble tildelt totalt 107 917 rettigheter. Rettighetene opptjenes over en periode på tre år fra tildelingstidspunktet. For at rettighetene skal være opptjent må lederne være ansatt i konsernet gjennom hele opptjeningsperioden. Rettighetene kan utøves i en periode på to år etter opptjeningstidspunktet.

I 2010 besluttet styret å kansellere det eksisterende insentivprogrammet fra 2008 for merparten av deltakerne og erstatte dette med et nytt program (insentivprogram 2) for ledere og nøkkelpersoner i Borgestad Industries konsernet. Dette nye insentivprogrammet innfatter ti personer og disse ble i november tildelt totalt 119 907 rettigheter. I samsvar med tidligere aksjebaserte insentivprogram er rettighetene til framtidig utøvelse av opsjoner knyttet til at personene må være ansatt i konsernet i hele opptjeningsperioden. Løpetid for programmet er 18 måneder og deretter kan opsjonene utøves i en løpetid på 2,0 år.

77



Grunnleggende betingelser

Initial markedskurs (NOK)

rentevariabel* (%)

Veid gjenstående levetid per 31.12.11 (år)

Forventet utøvelseskurs (NOK)



* Utøvelseskursen er variabel og øker med fastsatt rentevariabel hvert år. Utgangspunkt for justering av utøvelseskurs er markedskurs ved tildelingstidspunktet.

Det er i 2011 kostnadsført TNOK 553 (i 2010 netto inntektsført TNOK 85) knyttet til de aksjebaserte insentivprogrammene. Netto inntekter i 2010 kommer hovedsakelig fra kanselleringen av eldre opsjoner. Totalt avsatt per 31. desember 2011 var TNOK 643 (90).

Konsernledelse Utestående 01.01.11

Endring 2011

Utestående 31.12.11

Forventet utøvelseskurs



Egil Friestad 35 972 − 35 972 47,21 6,77 6,33

Lars Swerre 11 991 − 11 991 47,21 6,77 6,33

Øvrige ansatte 77 939 − 77 939 47,21 / 65,30 6,77 / 1,48 6,33 / 1,58

Sum 125 902 − 125 902

Det er ikke tildelt, utøvd, tapt eller utløpt noen rettigheter i løpet av 2011. Virkelig verdi er oppgitt i NOK per rettighet og er kalkulert ved hjelp av Black Scholes Merton opsjonsprisingsmodell.

parameter 31.12.11 31.12.10

Risikofri rente 1,3 % 2,4 %

Dividende − −

Volatilitet 30 % 25 %

Forventet volatilitet er beregnet med utgangspunkt i historisk volatilitet for Borgestad Industries ASA siden noteringen på Oslo Axess i oktober 2008.

note 6. HonorAr til reViSor

Honorar til revisor Ernst & young 2011 2010

Lovpålagt revisjon 100 120

Andre revisjonsrelaterte tjenester 127 89

Sum 227 209

Honorar til revisor er presentert uten merverdiavgift.

78



note 7. ArtSinndeling KoStnAder

Artsinndeling av driftskostnader 2011 2010

Lønn og godtgjørelse, jfr. note 4 3 366 2 573

Øvrige kostnader 7 633 6 416

Sum 10 999 8 989

note 8. trAnSAKSjoner nærStÅende PArter

Oversikt over transaksjoner med nærstående selskaper 2011 2010

Disponenthonorar til datterselskaper 11 119 9 333

Konserninterne tjenester og viderefakturerte kostnader fra Höganäs Bjuf AB 7 076 6 583

Renteinntekter fra datterselskaper 778 884

Rentekostnader til datterselskaper 57 −

Oversikt over transaksjoner mellom konsoliderte datterselskaper 2011 2010

Salg av varer og tjenester fra Borgestad Fabrikker AS til

GL Contracting AS 3 068 3 777

Salg av varer og tjenester fra GL Contracting AS til

Borgestad Fabrikker AS 452 692

Höganäs Bjuf AB 330 1 342

Salg av varer og tjenester fra j.H. Bjørklund AS til


GL Contracting AS 308 1 533

Salg av varer og tjenester fra Höganäs Bjuf AB til

Borgestad Fabrikker AS 11 701 12 831

GL Contracting AS 90 705

Macon AB 9 599 −

T Knutsson AB 114 −

Höganäs Bjuf Italia Srl 4 025 2 595

Höganäs Bjuf Middle East Ltd 2 614 849

Höganäs Bjuf Asia Pacific Sdn Bhd 7 656 7 794

Salg av varer og tjenester fra Macon AB til

Höganäs Bjuf AB 677 −

T Knutsson AB 73 −

Salg av varer og tjenester fra T Knutsson AB til

J.H. Bjørklund AS 133 −


Macon AB 702 −

Salg av varer og tjenester fra Höganäs Bjuf Italia Srl til


79



Oversikt over transaksjoner mellom konsoliderte datterselskaper 2011 2010

Kommissioner fra Höganäs Bjuf AB til

Höganäs Bjuf France SARL 1 481 1 585

Höganäs Bjuf Germany GmbH 1 056 992

Disponenthonorarer til Höganäs Bjuf AB fra

Höganäs Bjuf Asia Pacific Sdn Bhd 1 152 1 265

Leieinntekter til Höganäs Bjuf Fastighets AB fra

Höganäs Bjuf AB 820 725

Leieinntekter til Sjöberg & Lindqvist i Gävle AB fra

Macon AB 1 036 −

renteinntekter fra konsernselskaper


J.H. Bjørklund AS 57 −

Höganäs Bjuf AB 49 135

Höganäs Bjuf Asia Pacific Sdn Bhd 123 126

Viser til note 22 i konsernregnskapet mht hvilke selskaper som inngår i Borgestad Industries konsern.

note 9. SKAtt

Skatt på ordinært resultat 2011 2010

Betalbar skatt 486 427

Endring i utsatt skatt/-skattefordel −123 −8

Sum 363 419

Beregning av årets skattegrunnlag


Permanente forskjeller 432 21

Endring i midlertidige forskjeller 440 29

Avgitt konsernbidrag −1 136 −1 525

årets skattegrunnlag 601 0

Oversikt over midlertidige forskjeller

Regnskapsmessig avsetning opsjonsavtaler −643 −90

Utestående fordringer – −113

Netto midlertidige forskjeller 31.12 −643 −203

28 % Utsatt skattefordel 180 57

Forklaring på effektiv skattesats

28 % skatt på ordinært resultat 242 413

28 % på permanente forskjeller 121 6

Sum 363 419

Effektiv skattesats 41,96 % 28,41 %

80



note 10. AKSjer i dAtterSelSKAP

Selskap Anskaffet Forretningskontor Eierandel 31.12.11 Balanseført verdi 31.12.11

Höganäs Bjuf AB 2008 Bjuv, Sverige 100 % 149 073

note 11. tilKnYttede SelSKAP

Tilknyttede selskap 2011 2010

Investering i tilknyttede selskap 01.01 − −

Oppkjøp andel 6 250 −

Sum investering i tilknyttede selskap 31.12 6 250 −

Oppkjøp av tilknyttede selskap fant sted 30. juni 2011 da Borgestad Industries ASA konverterte en konvertibel fordring på Istrail Invest AS til aksjer i selskapet.

Tilknyttede selskap

Forretnings-kontor

Eierandel 31.12.11

Eiendeler 31.12.11

Gjeld 31.12.11

Driftsinntekter 2011

resultat 2011

Istrail Invest AS Ulefoss, Norge 25 % 96 639 83 616 118 935 −581

note 12. FinAnSielle Fordringer

Finansielle fordringer i 2010 var lån gitt til Istrail Invest AS. Dette lån sammen med lån gitt i 2011 er konvertert til aksjer i Istrail Invest AS per 30. juni 2011. Se note 11.

81



note 13. MelloMVærende Med KonSernSelSKAPer

Langsiktige fordringer 31.12.11 31.12.10

Höganäs Bjuf AB 14 211 13 465

Borgestad Fabrikker AS – 1 700

Sum 14 211 15 165

Kortsiktige fordringer 31.12.11 31.12.10

Höganäs Bjuf AB – 700

Macon AB 261 –

T Knutsson AB 270 52

GL Contracting AS 26 –

Sum 557 752

Kortsiktig gjeld 31.12.11 31.12.10

Höganäs Bjuf AB 307 –

Borgestad Fabrikker AS 947 7 529

J. H. Bjørklund AS 1 027 2 923

Sum 2 281 10 452

note 14. KontAnter og KontAnteKViVAlenter

Kontanter og kontantekvivalenter 31.12.11 31.12.10

Bankinnskudd 2 915 14 286

Sum 2 915 14 286

Det er ingen bundne skattetrekksmidler i selskapet, da avlønning ikke skjer i selskapet.

Borgestad Industries ASA eier konsernets valutatoppkonto (NOK, SEK, EUR). Bankinnskudd på disse er klassifisert som bankinnskudd og gjeld som finansiell kortsiktig gjeld. Datterselskapenes innskudd og gjeld på konsernkonto klassifiseres i Borgestad Industries ASA som mellomværende med selskap i samme konsern.

82



note 15. egenKAPitAl

Egenkapital Aksjekapital Egne aksjer Overkursfond Annen egenkapital Sum

Egenkapital 01.01.11 11 991 −113 23 894 132 015 167 787

Kapitalforhøyelse 98 − 773 − 871

Kapitalnedsettelse −16 16 − − 0

Kjøp av egne aksjer − −16 − −153 −169

Salg av egne aksjer − 98 − 767 865

Utbytte egne aksjer − − − −59 −59

Årets resultat − − − 502 502

Avsatt utbytte − − − −4 220 −4 220

Egenkapital 31.12.11 12 073 −15 24 667 128 852 165 577

I 2011 ble det foretatt en emisjon av 19 606 aksjer til en verdi av TNOK 871. Dette skjedde i forbindelse med oppkjøp av selskap via datterselskapet Höganäs Bjuf AB. 19 614 egne aksjer ble også benyttet som betaling ved oppkjøpet. For mer informasjon vedrørende oppkjøp av datterselskaper, se note 25 i konsernregnskapet.

Aksjekapitalen i Borgestad Industries ASA ble på generalforsamlingen den 9. juni 2011 nedsatt med TNOK 16. Nedsettelsen skjedde ved sletting av selskapets egen beholdning av aksjer. Selskapets aksjekapital er per 31. desember 2011 NOK 12 073 375 fordelt på 2 414 675 aksjer à NOK 5,00 per aksje.

Borgestad Industries ASA har i 2011 kjøpt 3 109 egne aksjer til en kostpris av TNOK 169 og per 31. desember eide selskapet 3 003 egne aksjer til en kostpris av TNOK 163. Etter balansedagen har selskapet kjøpt 2 200 egne aksjer til en kostpris av TNOK 111 og på tidspunktet for regnskaps- avleggelsen eier selskapet 5 203 egne aksjer til en kostpris på TNOK 274.

Aksjer eiet og kontrollert av selskapets ledelse, styret og deres nærstående per. 31. desember 2011:

Aksjeeier posisjon Antall aksjer Andel

Christen Knudsen 1) Styrets leder 815 846 33,787 %

Mona Møller 2) Styremedlem 117 388 4,861 %

Lars Swerre Økonomi- og finansdirektør 600 0,025 %

Göran Sigfridsson Styremedlem 500 0,021 %

Egil Friestad Konserndirektør 400 0,017 %

Reidar Huglen Styremedlem 120 0,005 %

Hedda Foss Five 3) Styremedlem 71 0,003 %

Sum 934 925 38,719 %

1) Inkluderer aksjer eid og kontrollert av Pippen AS, der Christen Knudsen er eneaksjonær, samt aksjer eid av den nærmeste familie. Pippen AS har aksjemajoriteten i Reform AS. 2) Inkluderer aksjer og kontrollert av Dione AS, der hun er nærstående. 3) Inkluderer aksjer eid av nærmeste familie.

83



Selskapets største aksjonærer per 31. desember 2011:

Aksjeeier Antall aksjer prosent

Reform AS 717 778 29,73




Bemacs AS 119 000 4,93

Dione AS 117 388 4,86


Pippen AS 74 330 3,08



Knudsen, Nina Signe 27 147 1,12

M.Schiøtts legat for bønder i Gjerpen 25 872 1,07

Skiens Aktiemølle AS 25 853 1,07

MP Pensjon 25 000 1,04

CaJeBi AB 19 606 0,81

Ildfast Holding AS 17 000 0,70

Skagen Vekst 12 565 0,52

Knudsen, Anna Apesland 12 159 0,50

SES AS 12 000 0,50

Knudsen, Severin David 11 069 0,46

Sum 20 største aksjonærer 2 148 312 88,97


Sum 2 414 675 100,00

Aksjeinformasjon egne aksjer Egne aksjer Ordinære aksjer Sum aksjer

Antall aksjer 01.01.11 22 557 2 375 561 2 398 118

Kapitalforhøyelse − 19 606 19 606

Kapitalnedsettelse −3 049 − −3 049

Kjøp av egne aksjer 3 109 −3 109 0

Salg av egne aksjer −19 614 19 614 0

Antall aksjer 31.12.11 3 003 2 411 672 2 414 675

84



note 16. Annen KortSiKtig gjeld

Spesifikasjon annen kortsiktig gjeld 31.12.11 31.12.10

Påløpte revisjons- og regnskapshonorarer 98 375

Avsatt utbytte 4 220 3 563

Avsatt lønn – 70

Skyldige offentlige avgifter 110 94

Sum 4 428 4 102

note 17. Betingede ForPliKtelSer og Andre ForPliKtelSer

Andre forpliktelserPer 31. desember 2011 er styret ikke kjent med at selskapet har mottatt vesentlige krav eller er involvert i rettstvister.

85


Erklæring

ErKLærINg i henhold til VerdiPAPirhAndelloVens § 5 – 5

Vi bekrefter at konsernets og selskapets årsregnskap for 2011 etter vår beste overbevisning er utarbeidet i samsvar med gjeldende regnskapsstandarder og at opplysningene i regnskapet gir et rettvisende bilde av konsernets og selskapets eiendeler, gjeld, finansielle stilling og resultat.

Styrets årsberetning gir en rettvisende oversikt over utviklingen, resultatet og stillingen til konsernet og selskapet, sammen med en beskrivelse av de mest sentrale risiko- og usikkerhetsfaktorer konsernet står ovenfor.

Borgestad, December 31, 2011

March 28, 2012


Hedda Foss Five Styremedlem

Reidar Huglen Styremedlem

Mona Møller Styremedlem

Göran Sigfridsson Styremedlem

Egil Friestad Administrerende Direktør

Lars Swerre Økonomi- og finansdirektør

86


Revisjonsberetning

rEvIsjONsBErETNINg

87


Revisjonsberetning

88


Konsernets styre

KONsErNETs sTyrE

Styret i Borgestad Industries ASA: Reidar Huglen, Göran Sigfridsson, Hedda Foss Five, Christen Knudsen (Styrets leder) og Mona Møller.

CHrISTEN KNUDSEN (F. 1955) STyrETS LEDErKnudsen er fjerde generasjon etter grunnleggeren av Borgestad ASA. Han er utdannet siviløkonom fra Handelshøyskolen i Bergen og er administrerende direktør i Borgestad ASA. Knudsen har arbeidet i sentrale posisjoner i konsernet siden 1990. Knudsen er hovedaksjonær i selskapet og har vært styreleder i Borgestad Industries ASA siden 2008.

Aksjer: Knudsen eier/kontrollerer 815 846 aksjer (33,8 prosent)

GørAN SIGFrIDSSON (F. 1948)Sigfridsson er utdannet ved Lunds Tekniske Høyskole i Sverige med en Master of Science in Engineering. Sigfridsson var administrerende direktør for det børsnoterte selskapet Beijer Electronics AB mellom 1981–2008. Han arbeider i dag som frittstående konsulent og innehar flere styreverv. Sigfridsson har vært styremedlem i Borgestad Industries ASA siden 2008.

Aksjer: Sigfridsson eier 500 aksjer (0,021 prosent)

HEDDA FOSS FIVE (F. 1976)Foss Five er ordfører i Skien for Arbeiderpartiet. Hun har i tillegg en rekke politiske verv, har erfaring som politisk rådgiver og som fylkessekretær i AUF. I tillegg var Foss Five nestleder i Telemarks Arbeiderparti sin fylkestingsgruppe fra 1999–2003. Foss Five har vært styremedlem i Borgestad Industries ASA siden 2008.

Aksjer: Foss Five kontrollerer 71 aksjer (0,003 prosent)

MONA MøLLEr (F. 1949)Møller er utdannet sivilingeniør fra Norges Tekniske Høgskole og har doktorgrad fra Universitetet i Oslo. Møller er forskningssjef i Kappa Bioscience AS. I perioden 2002–2006 satt hun som administrerende direktør i GemVax AS, som i 2006 ble kjøpt opp av danske interessenter. Fra 1985 til 2001 jobbet Møller for Norsk Hydro som seniorforsker og senere som forskningssjef. Møller har vært styremedlem i Borgestad Industries ASA siden 2008.

Aksjer: Nærstående kontrollerer 117 388 aksjer (4,9 prosent)

rEIDAr HUGLEN (F. 1948)Huglen er utdannet sivilingeniør fra Norges Tekniske Høgskole og har doktorgrad fra samme sted. Han har bred erfaring fra norsk aluminiumindustri og er medlem i flere styrer og tekniske komiteer i internasjonale aluminiumselskaper. Han er også medlem av Norges Tekniske Videnskapsakademi. Huglen er ansatt i Hydro Aluminium Primary Metal og har vært styre-medlem i Borgestad Industries ASA siden 2008.

Aksjer: Huglen eier 120 aksjer (0,005 prosent)

89


Avsnitt

89

EGIL FrIESTAD, CEO

Konserndirektør samt administrerende direktør i Borgestad Industries ASA og administrerende direktør i Höganäs Bjuf AB

[email protected]

KONsErNETs LEDELsE

LArS SwErrE, CFO

Økonomi- og finansdirektør i Borgestad Industries ASA og Höganäs Bjuf AB, samt daglig leder i J.H. Bjørklund AS

[email protected]

Bri l l iant Business Roger Kvam, daglig leder Borgestad Fabrikker AS [email protected]

Anders Nilsson, [email protected]

Lars Swerre, daglig leder J.H. Bjørklund AS og CFO i konsernet [email protected]

Ins tal lasjon Niclas Sjöberg, daglig leder Macon AB [email protected]

Lasse Axelsson, daglig leder GL Contracting AS [email protected]

sement Erik Olsen [email protected]

stål Carsten Ahlcrona, daglig leder T Knutsson AB [email protected]

Lars Flodman [email protected]

sEgmENTANsvArLIgE


Konsernets ledelse

borgestad industries

Documents