www.nifustep.noNIFU STEP studier av innovasjon, forskning og utdanning

Bruk av engelsk i forsking og høgare utdanning

Presentasjon av ei undersøking

Vera Schwach

NIFU STEP studier av innovasjon, forskning og utdanning

Språkvalg i høyere utdanning, dypdykk i én sjanger, hoved-/masteroppgaven

Frittstående fortsettelse av to pilotstudier om språkbruk i akademia

Her ble det etablert en forståelseshorisont, kategorier og termer som jeg har bygd videre på.

Kartlegging av faktisk språkbruk og endringer i språkvalg mellom norsk og engelsk

Tre forståelseshorisonter Språk som kommunikasjon

Nødvendigheten av et lingua academia/lingua franca

Språk og tenkeevne (språkets kognitive funksjon)

Språkets sosiale, kulturelle og politiske symbolverdi

Språk markerer identitet, kulturell mestring og grenser

Fremmedspråkbrukeren inngår i en språkkultur uten å full oversikt over den

Språkvalg og -bruk inngår i en politisk sammenheng, en demokratisk offentlighet

På hvilke språk kan lekfolk vinne innsikt i forskningsresultater og stille seg kritisk til dem?

NIFU STEP studier av innovasjon, forskning og utdanning

Øker innslaget av engelsk i høyere utdanning?

Analyse over perioden 1986 til 2006 med vekt på å kartlegge faktisk språkbruk endringer over en tjueårsperiode, 1986—2006 forholdet mellom norsk og engelsk men også forholdet bokmål og nynorsk bruk av øvrige skandinaviske- og fremmede språk.

Hoved-/masteroppgaver på engelsk Hvem skriver på engelsk?

kandidater med norsk som morsmål? kandidater med annet morsmål (utenlandske studenter i Norge)

Hvor skrives det hyppig engelsk? Betydningen av disiplinære tradisjoner

Særskilte masterprogrammer på engelsk

Kilder til studien: www.bibsys.no; www.dbh.nsd.no (database for høyere utdanning); www.duo.uio.no (elektronisk base ved Universitetet i Oslo); Historisk tidsskrift; www.siu.no; NIFU STEP, akademikerregister; Senter for internasjonalisering av høyere utdanning (SIU) og Universitetet i Oslo.

NIFU STEP studier av innovasjon, forskning og utdanning

Analysens hovedresultater

Bildet er mer broket i 2006 sammenlignet med 1986

En sterk økning, 3339 avla høyere grads eksamen i 1986, mot 9138 i 2006

flere institusjoner tildeler høyere grad i 2006 enn i 1986

høyere grads eksamen tilbys i flere studieløp

”globalisering” og ”internasjonalisering” påvirker høyere utdanning i Norge

Hoved-/masteroppgaven er en viktig sjanger i domenet utdanning og forskning

Rundt 70—75 prosent av studieløpene i 2006 ble avsluttet med en hoved-/masteroppgave.

NIFU STEP studier av innovasjon, forskning og utdanning

Antall innleverte hoved-/masteroppgaver ved norske universiteter og høyskoler, etter språk, utvalgte år

1986 1991 1996 2001 2006

norsk 1081 1522 2850 2732 4403

herav bokmål 1038 1428 2689 2588 4195

herav nynorsk 37 94 161 144 208

dansk/svensk 0 12 15 11 32

engelsk 115 249 752 1137 2238

tysk 13 10 38 28 27

fransk 3 9 25 23 27

andre/ikke oppgitt 80 148 143 83 141

Totalt 1292 1950 3823 4014 6868

NIFU STEP studier av innovasjon, forskning og utdanning

1986 1991 1996 2001 2006 Gjennomsn.

norsk 83 78 75 68 64 74

herav bokmål 80 73 70 64 61 70

herav nynorsk 3 5 4 4 3 4

dansk/svensk 0 1 0 0 0 0

engelsk 9 13 20 28 33 21

tysk 1 1 1 1 0 0

fransk 0 0 1 1 0 0

andre/ikke oppgitt 6 8 4 2 2 4

Totalt 100 100 100 100 100 100

Prosentandel innleverte hoved-/masteroppgaver ved norske universiteter og høyskoler, etter språk, utvalgte år

NIFU STEP studier av innovasjon, forskning og utdanning

Oppsummering av foregående tabeller

De viser store endringer i valget mellom norsk og engelsk

i 1986 var nær én av ti oppgaver på engelsk

i 2006 var nær én av tre på engelsk

Forholdet mellom bokmål og nynorsk

Relativt stabilit, men svært lav andel oppgaver på nynorsk Bokmålsandelen har falt betydelig, mens nynorskandelen er

tilnærmet uendret

Nynorskbrukerne fordeler seg jevnt over fagdisiplinene

Universitetet i Bergen har relativt sett flest nynorskbrukere

Fravær av andre språk

Andre skandinaviske språk er nesten fraværende

De aller fleste som velger å skrive fransk eller tysk, skriver om et språkvitenskapelig tema eller et (skjønn)litterært tema.

NIFU STEP studier av innovasjon, forskning og utdanning

Hoved- og masteroppgaver på engelsk

Hvem skrev og skriver på engelsk?

1986 — tall basert på opptelling

115 oppgaver, knappe 10 prosent

”utenlandske navn”, 19 prosent (22 personer) hovedoppgaver i disiplinen engelsk, 20 kandidater (17%)

sosialantropologi, 12 (10%)

geologi, 12 (10%)

fagfelter innenfor biologi, herunder zoologi, 16 (10%)

andre naturvitenskaper og teknologi, 29 (25%)

for øvrig 26 kandidater

2006— tall basert på anslag, ca. 20—25 prosent av oppgavene

2238 oppgaver, cirka 34 prosent

”utenlandske navn”, anslagsvis 23% En stikkprøve av fordeling mellom oppgaver på engelsk og norsk ble gjort

for fem fagdisipliner ved Universitetet i Oslo,

NIFU STEP studier av innovasjon, forskning og utdanning

Prosentandel hoved-/masteroppgaver på norsk

0

20

40

60

80

100

Informatikk Fysikk Sykepleievitenskap Sosial-/samfunnsøkonomi

Historie

1986

1996

2006

Bruk av norsk og engelsk i hoved-/masteroppgaver, for fem fagdisipliner ved Universitetet i Oslo, utvalgte år 1986—2006

NIFU STEP studier av innovasjon, forskning og utdanning

Særskilte masterprogrammer på engelsk – konkurranse eller supplement?

Sentralt spørsmål: omfatter engelske masterprogrammer (brede) emneområder der det ikke finnes tilsvarende på norsk?

Typer programmer parallelle programmer til norske mastergrader særskilte emner gjerne knyttet til områder der Norge har spesielle

faglige og/eller forskningsmessige tyngdepunkter: for eksempel sjørett, energi, byplanlegging, internasjonal helse.

andre (forskningsmessige) spesialiseringer: eks. ”M. Phil. In Nordic Viking and Medieval Culture”; ”M.Phil in Higher Education”; ”M.Phil. In Ibsen Studies”

Omfanget av engelskspråklige programmer cirka 190 programmer, av disse ble det avlagt eksamen i omkring 57

av dem, altså i 30 prosent av programmene uteksaminerte kandidater var rundt 500 kandidater, det utgjorde fem—

seks prosent av det totale antallet kandidater (ca 9100 i 2006).

Utenlandske studenter (totalt for høyere og lavere grad) utgjorde fire til seks prosent av det totale antallet registrerte studenter i 2003 og 2006.

NIFU STEP studier av innovasjon, forskning og utdanning

Konkluderende punkter

Innslaget av engelsk i hoved-/masteroppgaver har økt betraktelig

Mot en språklig todeling mellom bokmål og engelsk?

Ligger nynorsken på sotteseng?

Andre fremmedspråk enn engelsk er nesten fraværende

Trolig har de fleste som skriver på engelsk, norsk som morsmål. Antallet utenlandske studenter alene kan ikke forklare den høye andelen med oppgaver på engelsk.

Kandidater i naturvitenskapelige og teknologiske fag skriver hyppigere engelsk enn i 1986.

Kandidater i andre disipliner/fagfelter velger hyppigere engelsk enn i 1986.

Når fant skiftet mellom norsk og engelsk sted?

NIFU STEP studier av innovasjon, forskning og utdanning

Konklusjon, fortsettelse

Kvalitetsreformen kan ha hatt innflytelse på endringer i språk, men er ingen hovedårsak

viktige mekanismer for forskyvninger i språkbruk og -valg skjedde før, under og uavhengig av kvalitetsreformen

fagdisiplinære beveggrunner

masterprogrammene på engelsk er delvis en nyskapning, men av begrenset innflytelse på engelskbruk så langt

Ordinære norsk-språklige masterprogrammer der kandidater velger å forfatte oppgaven på engelsk er av stor betydning.

Språkbevissthet og andre faktorer Ressurser brukt på ”internasjonalisering” i høyere utdanning er

betydelige. Hvor store ressurser er brukt på å sikre godt språk

for norsk? for engelsk?

Parallellspråklighet, trussel og rikdom