BBUSKAP BUSKAP2002200233

Tlf. 62 52 06 00Ansvarlig redaktør:Jan Erik Kjære-post: jan.erik.kjaer@geno.no

Journalist: Hans A. Halse-post: hans.andre.hals@geno.no

Journalist: Solveig Goplene-post: solveig.goplen@geno.no

Avd.leder Arne Ola RefsdalKonsulent Åse Flittie AnderssenAvlsleder Torstein SteineFagansvarlig Karin Spanne

Adapt DAv/Aksel H. KarlsenRådhusgt. 6, 428 - Torget Vest3016 DrammenTlf. 32 83 73 83 - 911 99 886Faks 32 83 73 82e-post: adapt@online.no

GENO - Avl og semin2326 HAMARTlf. 62 52 06 00Faks 62 52 06 10

Medlemmer av GENO får BUSKAP tilsendt. Forøvrig kan abonnement tegnes for kr 500,– pr. år direkte til

GENO - Avl og semin, 2326 Hamar

Utkommer 8 ganger i året

Buskaps 54. årgang

Internett: www.geno.no

Grafisk formgivning: Ulf Bekkelund

Grafisk produksjon: Gjøvik Grafiske as

Forsidefoto:Stor glede i fjøset!Foto: Hans A. Hals

NO ISSN 0807-5069

3

LederFor sent er for sent 4

AvlCelletall i avlen 56

Oksemorutvalget i NRF-avlen 58

Helse Fruktbarhet MiljøTrygghet og trivsel i tunet 14

BVD-innspurten: Fortsatt betydelige utfordringer 26

På jobb med dyrlegen: Er du snylterhygienisk betenkelig? 30

Søkelys på homeopati 34

Mineralmangel gir dødsfall på storfe 38

Fôr og fôringFôring i økologisk mjølkeproduksjonFriske, fruktbare kyr og god mjølkekvalitet 8

ØkonomiVal av driftsopplegg 18

Sertifisert som ØRT-rådgiver 20

Intervjuer ReportasjerKalvemønstring er kjempemoro 22

Må kunne stole på varslingsanlegget 24

OrganisasjonÅrsmøte i GENO2001 – et godt år for GENO 6

Markedsspalten 28

GENO 2001 – Utdrag fra årsmeldingen 44

ForskjelligBrannsikring 12

Nytt fra TINE 36

Nytt fra Storfekjøttkontrollen 37

Rapportering av utmelding og kjønn til Kukontrollen 40

Snart ny beitesesong! 42

B di d A I i ti

M E D L E M S B L A D F O R G E N O

Redaksjonsråd

Annonser

Utgiver

3 2002 I N N H O L D

Økologisk fôring side 8

Redaksjon

Driftsopplegg – side 18

Kalvemønstring side 22

BVD – side 26

Snyltere – side 30

Det dør for mange husdyr i branner iNorge. Derom kan det ikke være tvil. Foralle gårdbrukere er dette noe av det defrykter mest i hverdagen og for dem somopplever å få den røde hanen som ubudengjest er det en enorm påkjenning.

Dyrevernorganisasjonene utgjør et viktigledd i opprettholdelsen av husdyras velferd.Med sin frihet kan organisasjonene arbeidevidere der staten både på grunn av økonomiog etikette må si stopp. Som seg hør og børblir de frivillige dyrevernerne opprørt overalle brannene i landbruket. Derfor leter deogså etter måter for å komme slike dyretra-gedier til livs og har valgt å profilere detbest synlige og mest salgbare virkemiddeleti bekjempelsen av brann i husdyrrom. Nem-lig installering av brannvarslingsanlegg.Som en effektiv men brutal aksjonsformhar Dyrebeskyttelsen Norge ved flere anled-ninger politianmeldt bønder hvis driftsbyg-ning har brent ned uten at de i forkanthadde montert brannvarslingsanlegg.

Per dags dato finnes det ingen lovpåleggom brannvarslingsanlegg i husdyrrom.Men fjørfenæringa har fått et offentlig kravsom tilsier at de fra 2004 er pålagt å habrannvarslingsanlegg og svinenæringa harsom mål at alle grisehus bør ha installertbrannvarslere innen 2006. Når stortings-meldingen om dyrevelferd foreligger tilvåren, må vi forvente at også storfenæringafår sine fastsatte krav.

En brann er en kamp med tiden. Dersomslukkearbeidet ikke er startet de første tretil seks minuttene, er det som regel for sent.Dette er de brutale fakta man må forholdeseg til. Når vi vet at de siste tiårenes land-brukspolitikk har ført til at flere og flerebønder har en jobb utenom gårdsdrifta, erdet i mange tilfeller tvilsomt om et vars-lingsanlegg vil redde mange dyreliv fordidet ikke finnes folk på gården til å foretaslokningsarbeidet. I tillegg vet vi også atbrannvesenet har fått lide under kommune-nes innsparinger mange steder, slik at nårbrannfolkene endelig kommer til gårds vilderes jobb i første omgang være å redde

omliggende bygninger. Enhver med kjenn-skap til dyrs oppførsel vet også at frykt ofteutløser irrasjonelle handlinger. Det har vedflere tilfeller vist seg at kyr har stormet til-bake på båsen sin i stedet for å la seg jageut av det brennende fjøset. En drøy halvti-me etter brannen ble utløst vil hele drifts-bygningen være nedbrent, enten brannenhadde blitt varslet ved hjelp av et anlegg el-ler ikke. Tiden og flammene jobber nemliglike raskt til tross for varslingsanlegget. Ognår man hører om at en stor del bønder nåforteller at de nymonterte anleggene girhyppige feilvarsler, er det klart at det i segselv skaper et stress man hadde håpet etvarslingsanlegg skulle være med å forhin-dre.

Vel så viktig og mer effektivt enn et på-bud om varslingsanlegg, må det derforvære å legge vekt på de brannforebyggendetiltakene enhver gårdbruker bør gjennom-føre. Å trekke inn fagfolk til å gå gjennomdet elektriske anlegget må bli en fast rutinepå alle gårder. Egenkontroll av el-anlegg ogavdekking av eventuelle brannfeller må blilike naturlig som service på traktoren.Frykten for brann må utnyttes positivt slikat det skapes vilje til å forhindre at en selvblir utsatt for den store tragedien.

I følge forsikringsselskapene har norskebønder i perioden fra 1996 til 2000 spartmer enn 4 100 dyreliv og 93 millioner kronerved hjelp av godkjente alarmlegg. Til trossfor at tallene bærer preg av bukk og havre-sekk, kan de brukes som gode argumenterfor varslingsanlegg. I lys av myndighetersog dyrevernorganisasjoners fokus på brannselges det varslingsanlegg som aldri før. Etav forsikringsselskapene har til og medvært ute med trusler om at de ikke ønskerbønder uten varslingsanlegg som kunder.Det er jo å håpe at de nære båndene det vir-ker til å være mellom forsikringsselskap ogleverandører av brannvarslingsanlegg ikkeer så nære som man kan få inntrykk av. Detvil være for galt om disse aktørene bevisstvelger å sko seg på andre menneskers fryktog tragedie.

Jan Erik Kjær ●Jan Erik Kjær ●

Led

erLe

der

ER FOR SENTAns

varli

g re

dakt

ør

Foto: Jan Erik Kjær 5

or sent

are 10 øre av hver krone som tjenes brukes til mat. Et tegn i tiden er at

livsnødvendigheter skal ikke kostenoe, men det norske folk skal hamidler til å leke seg. Dette er oljerik-dommens effekt, og politikere somer uenig i en slik utvikling får ikkeoppslutning. Det er den politiskevilje som er avgjørende for land-brukets utvikling. Slik avsluttetAsbjørn Helland, styreleder i GENOsin tale til årsmøtet i mars.

– Uansett tiltak som iverksettesvil nå mange slutte med mjølkepro-duksjon. Derfor er det viktig atkvoteprisen holdes nede og at skat-telegginga endres for de som vilkjøpe kvote og satse videre, hevdetAsbjørn Helland i sin tale, der hanogså slo et slag for en stimulens avkjøttproduksjonen på storfe. For åhindre en underdekning bør detvære plass for både økt målpris ogøkte sonesatser, mente han. Styre-lederen brukte ellers mye tid på deinnspill som GENO har gjort i for-bindelse med dyrevernsmeldinga. – At tre fjerdedeler av det norskefolk mener at storfeet vårt har detgodt, er bra, men ikke mer, saHelland, som mente at produsente-ne må være i dialog med forbruker-ne og produsere mat som forlangesunder forutsetning av at kravene erfaglig begrunnet.

Helland brukte både helsekort-ordninga, antibiotikakampanjen ogavlsarbeidet for helse som eksem-pler på at næringa var seg sitt an-svar bevisst med hensyn til dyre-velferd, men så med bekymring påsvekkelsen av den veterinære vakt-ordninga. – Den avgjørende fakto-ren for et godt dyrevern er imidler-tid røkterens holdninger til dyra.Men hvis bondens økonomi er sådårlig at han må ta seg annet arbeidfor å finansiere matproduksjonen,blir dette en trussel mot dyrevelfer-den, sa Helland.

Helland var glad for engasjemen-tet rundt GENOs avlsmål. – Det erNRF-kua som er vårt spissprodukt,og vi har klar avlsframgang på dealler fleste av de 42 egenskapenekua måles etter, sa Helland, sommente det var langt igjen før dyre-nes potensiale er fullt utnyttet.

Et aktivt årsmøteStyreleder mente det var viktig atden avlsfaglige delen legges tilgrunn i det samarbeidet som er iferd med å utvikles i Norden. Flereav årsmøtedeltagerne tok dette oppi debatten etter styreleders ogdirektørens taler på årsmøtet, ogframhevet det viktige i at avlsmåletmåtte tas vare på, samtidig som detorganisatorisk ikke måtte kompli-seres mer enn nødvendig i et sliktsamarbeid.

Nær halvparten av årsmøtedelta-gerne hadde ordet i debatten.

Styre og administrasjon fikk myeros for ei god årsmelding og etregnskap med overskudd. Samtidigble det påpekt at overskudd måttetilbakeføres medlemmene på en el-ler annen måte.

Nærere samarbeid med Tine,samordning av rådgivningstjenes-ten, kjøttunderskudd og import,tidspunkt for avlsplan, kunnskaps-formidling, sammenheng mellomdyrevelferd og økonomi, hvorfor så låg avdrått, hvordan utviklerkvigene som blir oksemødre seg,mer spesifiserte utrangeringsårsa-ker, jur som udetonerte hornminer,gardsokse og manglende tro påavlsarbeidet og mer GENO-prat påprodusentmøtene, kan stå som stik-kord for årsmøtekommentarene

Dyrevelferd som avlsmålI et engasjert foredrag om utfor-dringer som mjølkeprodusentenehar i forhold til dyrevelferd, sa Live

Karlsrud fra stiftelsen Dyreallian-sen, at hun var imponert overGENOs velferdsplan. Men mangeav de faktorer som ligger til grunnfor de behov ei ku har, blir ikke til-fredsstilt ved å stå på bås i ti måne-der av året, mente Karlsrud. Og eiku er egentlig ikke så vanskelig åtilfredsstille i fangenskap sommange andre dyr, for eksempelmink eller undulater. Kyrne tåler åvære i flokk og har ingen behov forverken å svømme eller fly. Men timåneder på bås forårsaker tyngrefødsler, dårlig muskulatur og dårli-ge klauver. Derfor er løsdriftfjøstingen, men det går alt for saktemed utbyggingen. Med dagens fartvil det ta 100 år før alle har løsdrift,og dessuten må fullspaltegolv fjer-nes straks, hevdet Live Karlsrud,som også kom inn på avhorning,smertefull inseminering, og at avls-målet må ta mer hensyn til dyrevel-ferd enn avdråttsegenskaper.

BOVIGEN Norsk BiobankAvlsleder i GENO Torstein Steineorienterte årsmøtet om det nye sel-

– et godt år for GENO

Hans

A. H

als

– te

kst o

g fo

to

6

B

... ➜ ➜ ➜ Årsmøte i GENOÅrsmøte i GENO 20012001

■ Direktør for BioteknologinemdaSissel Rogne.

skapet BOVIGEN som GENO haropprettet sammen med TINE. Sel-skapet er basert på den unike sam-lingen av data om mjølkekyr oggenetisk materiale av NRF-rasen,og skal ha som oppgave å utvikleverdien av dette materialet i biotek-nisk sammenheng. Ett av formåle-ne med opprettelsen av en biobanker å øke kunnskapen om genersfunksjon og effekt på viktige egen-skaper. Denne kunnskapen skal gi

salgbare produkter til miljøer innenforskning og industri.

Professor og direktør for Biotek-nologinemda, Sissel Rogne fortalteårsmøtet om hvilke enorme mulig-heter som ligger i den fantastiskedatasamlingen TINE og GENO ifellesskap eier. Databanken kan bliverdifull ved sammenlignende stu-dier av arter og rase med hensyn tilfor eksempel sykdomsutvikling, er-næring og fysiologi. Den er også

svært anvendbar i studier av arv ogmiljø og til utvikling av programva-re. Biobanker brukes foreløpig altfor lite. Det er en ny type «butikk»som det koster penger å drive. Enslik bank er avhengig av et kom-petent lederskap med et riktig ognyttig nettverk. Da kan det åpnesseg store markeder. Dere har enfantastisk datasamling som kanvære et nasjonalt fortrinn, sa SisselRogne. ■

7

To nye i GENO-styretEtter henholdsvis åtte år og seks år i styret hadde Wenche Stuvland Knygh og Sveinung Lode sagt fra seg gjenvalg. Einar Kristiansen fra Sortland ble enstemmig valgt til nytt styremedlem fra region Nord. Valgkomiteen leverte delt innstilling på nytt styre-medlem fra region Sør, og valgt ble Arnfinn Landa fra Stavanger med 17 stemmer mens Ole Magnar Undheim fra Brusand fikk 15 stemmer.

■ Det nye GENO-styret. Fra venstre: Hans Willy Tuft, Bertil Ove Skeie, styreleder Asbjørn Helland, Arnfinn Landa, Oddmund Wollstadmo, Johan Arnt Gjeten, Kjell Arne Dystebakken, Hans Storlien og Einar Kristiansen.

elles for fôringa både i konvensjonell og økologisk mjølkeproduksjon er målene om friske, fruktbare kyr oggod mjølkekvalitet. Skal en oppnå dette, må en ha et fôringsopplegg som tilstreber normfôring med energi og protein, samtidig som en holder seg innenforramma av Regler for økologisk landbruksproduksjon.

8

■ Det ideelle når en skal legge om fra konvensjonell til økologisk fôring, er å starte med kvigene. Foto: Jan Erik Kjær.

Friske, fruktbare kyr og god

F

Fôring i økologisk mjølkeproduksjon

ebio-reglene tillater inntil 40 pro-sent kraftfôr til mjølkekyr, regnet i

energiinnhold og på årsbasis. Til-latt ikke-økologisk fôrandel er 15prosent, regnet i energiinnhold ogpå årsbasis. I den daglige fôringa tilenkeltdyr er det tillatt med maks 25prosent ikke-økologisk fôrandel.Fra 2005 kan det bli forbud medikke-økologisk fôr i økologisk hus-dyrproduksjon.

Utfordringa nå, og i enda størregrad fra 2005, er å skaffe nok øko-logisk fôr med høg energiverdi til å dekke mjølkekyrnes energi-behov i topplaktasjon. Per i dag erdet lite økologisk fôrkorn på marke-det. Samtidig er prisen høg slik at det er lite aktuelt å bruke storemengder innkjøpt økologisk kraft-fôr.

Dette medfører at en i økologiskmjølkeproduksjon må legge forhol-da til rette for et stort grovfôr-opptak. Videre bør en tilstrebe enflat mjølkekurve for å reduseretoppytelsen og derigjennom redu-sere energibehovet i topplaktasjo-

nen. Kalvingstidspunktet må til-passes etter gårdens egen produk-sjon av konsentrerte fôrmidler.

Grovfôropptak Både forhold ved dyret og fôret på-virker grovfôropptaket.

Forhold ved dyret:● Grovfôropptaket øker med stør-

relsen på dyret.● Feite kyr har mindre evne til å ta

opp grovfôr enn kyr i moderathold.

● Evnen til å ta opp grovfôr økergradvis i tida etter kalving. Deter størst 2–3 måneder etter kal-ving. Deretter avtar det gradvis,først svakt og senere raskerefram mot avsining.

Forhold ved fôret:● Kløver fordøyes raskere enn gras

og gir derfor høyere grovfôropp-tak. Økologisk eng inneholderoftest mye kløver. Smakelighetenvarierer også mellom arter.

● Fôropptaket øker med økende

findeling av fôret opp til en vissgrense. Effekten er størst på fôrmed lav tørrstoffprosent. Gras ogkløver som høstes seint har engrov struktur som reduserer fôr-opptaket.

● Dårlig gjæringskvalitet reduse-rer grovfôropptaket. Muggent fôrskal kasseres.

● Opptaket av surfôr øker somoftest med økt tørrstoffinnholdopp til ca 35 prosent.

● Vommikrobenes behov for nitro-gen må dekkes slik at de kanmedvirke til maksimal fordøyelseav fôret i vomma. Tilført nitro-gen gjennom gjødsel, belgvekst-andelen og høstetidspunkt i for-hold til plantenes utviklingstrinnhar stor betydning for nitrogen-innholdet i grovfôret.

● Grovfôropptaket øker med øken-de energikonsentrasjon i grov-fôret. Tidlig høsting i forhold tilplantenes utviklingsstadium girhøy energikonsentrasjon. I klø-verrik eng synker fôrenhetskon-sentrasjonen ved økende utvik-lingstrinn noe seinere enn i engav bare grasvekster.

● Sterk sur smak på fôret virkernegativt på fôropptaket. Gyllespredt kort tid før avbeiting set-ter ned grasopptaket.

● Sterke lukter på fôret, f eks smør-syrelukt, reduserer grovfôropp-taket.

● For lite innhold av svovel, fosfor,magnesium, natrium, kobolt ogselen i den totale fôrrasjonen re-duserer grovfôropptaket.

● Allsidig sammensatt grovfôrra-sjon gir et høyere og mer stabiltgrovfôropptak enn en ensidiggrovfôrrasjon.

● Et høyt grovfôropptak er av-hengig av et godt og stabilt vom-miljø. Grovfôr bør gis før kraft-

9

Turi

d S

trøm

– N

orsk

sen

ter

for

økol

ogis

k la

ndbr

uk

D

Tabell 1. Sannsynlig grovfôropptak i FEm av ulike fôrmidler hos voksne kyr (levende-vekt ca 550 kg) som får moderat med kraftfôr og grovfôr etter appetitt.

Grovfôropptak, Fôrslag FEm/ku

Gras/kløversurfôr av god kvalitet 8–11

Gras/kløversurfôr eller høy av middels kvalitet 7–9

Gras/kløversurfôr av middels kvalitet supplert med høy 8–10

Gras/kløversurfôr av middels kvalitet supplert med grønnfôr 8–11

Gras/kløversurfôr av middels kvalitet supplert med rotvekster/potet 9–12

Godt vårbeite 11–14

Sommerbeite supplert med grønnfôr 9–12

Utmarksbeite 6–9

mjølkekvalitet

Fortsetter neste side

fôr. Kraftfôrmengder over 6 FEmper dyr og dag bør deles på 3–4daglige tildelinger.

● Appetittfôring med grovfôr økergrovfôropptaket. Grovfôropptaketøker dersom en tildeler grovfôrmer enn to ganger per dag. Fôreter da «friskere» og ser mer til-talende ut for kua. Godt reinholdav fôrbrett/krybbe er også viktigfor å stimulere dyras appetitt.

● Grovfôropptaket reduseres medøkende mengder kraftfôr i rasjo-nen. Dette har praktisk betyd-ning når kraftfôrmengden over-stiger 5–6 FEm per ku per dag.Kraftfôret reduserer grovfôropp-taket i større grad tidlig i lakta-sjonen enn seinere. Økning avkraftfôrmengden har størrenegativ virkning på grovfôropp-taket ved høy enn ved lav energi-konsentrasjon i grovfôret.

I økologisk mjølkeproduksjon erkraftfôrtildelinga på de fleste går-dene moderat (3–6 FEm kraftfôrper ku og dag i topplaktasjonen).Under forutsetning av appetitt-fôring med grovfôr og moderatkraftfôrtildeling kan en ta utgangs-punkt i anslagene over grovfôropp-tak i tabell 1 (foregående side).

Hvordan reduseretoppytelsen?

Kyr i moderat hold ved kalving Dersom kyrne er i moderat hold vedkalving, medvirker dette til at demjølker mindre etter kalving.Mjølkekyr i et økologisk driftsopp-legg bør ha holdpoeng 3–3,5 vedkalving. I løpet av topplaktasjonenkan det aksepteres at de går ned tilholdpoeng 2,5 for så å bygge segopp igjen til 3–3,5 i siste del av lak-tasjonen. Holdet bør holdes kon-stant i tørrperioden fram til en for-siktig forberedelsesfôring siste treukene før kalving.

Moderat med kraftfôr før kalvingMye kraftfôr siste tre ukene før kal-ving er med på å forberede kua tilen høy ytelse etter kalving. Kraft-fôrmengden bør derfor trappes for-siktig opp de siste tre ukene før kal-ving, slik at en den siste uka tildeler1–1,5 FEm kraftfôr per dag.

Protein og energi til samme mjølke-mengdeI topplaktasjonen vil en både i etkonvensjonelt og økologisk drifts-opplegg ofte komme i en situasjonhvor kua er i negativ energibalanseog mjølker av holdet. Protein i fôreter med på å stimulere mjølkeytel-sen. Dersom en gir protein til flerekilo mjølk enn en gir energi til, kandette være med på å presse mjølke-mengden oppover og energiunder-skuddet øker. Proteintildelinga måderfor begrenses slik at en gir pro-tein og energi til samme mjølke-mengde. Fôrprøver av de ulike fôr-midlene som inngår i fôrrasjonen erhelt nødvendig for å vurdere omforholdet mellom energi og protein iden totale fôrrasjonen er fornuftig.På grunn av at det ikke gjødslesmed lettløselig nitrogengjødsel iform av kunstgjødsel, vil protein-innholdet på økologiske gårder isterkere grad variere med naturgit-te forhold som temperatur, nedbør,tilslag av kløver i enga osv. enn deten oftest finner på konvensjonellegårder.

Valg av kalvingssesongKalvingssesong bør først og fremstvelges ut fra når en har størst til-gang på energirikt egenprodusertfôr. Ved å la kyrne kalve når til-gangen på energirikt fôr er størst,blir det enklere å dekke kyrnesenergibehov i topplaktasjon. Det erbare når det produseres eget korntil modning eller krossing, det kan

anbefales at kalvingene fordelesover hele året.

Flere økologiske gårder tar ibruk utmarksbeite til mjølkekyr.Dette gir lokal ressursutnytting ogøkt grovfôrproduksjon. Utmarks-beitene har svært vekslende kvali-tet. Høgtytende kyr på utmarks-beite må oftest ha mye tilleggsfôrfor å dekke energibehovet. Dersomen ønsker å ta i bruk utmarksbeite,bør det derfor være til tørrkyr ellertil kyr som har passert topplakta-sjon. Vinterkalving kan da være detbeste alternativet.

Det frarådes å velge et kalvings-tidspunkt som medfører at nykalvakyr med høg avdråttsevne kun fårsurfôr og/eller høy sammen med deikke-økologiske kraftfôrmengdenesom «Debio-reglene» foreløpig girmulighet til. Et slikt opplegg med-fører at kyr i topplaktasjon medstor sannsynlighet kommer i såstor negativ energibalanse at detgår utover dyrehelse (ketose), frukt-barhet og mjølkekvalitet.

Overgang til økologisk fôring

Det ideelle når en skal legge om frakonvensjonell til økologisk fôring,er å starte med kvigene. Dette for-utsetter at en kan bruke mange årpå å legge om fôringa. I praksis blirdette sjelden gjort, og en legger omfôringa på kyr som allerede er i pro-duksjon.

Ei ku som er tilvent en intensivfôring med store kraftfôrmengder,må få tid til gradvis å tilpasse segsvakere fôring. Dette er viktig fordifôringsnivået i en laktasjon ser uttil å påvirke avdråttsnivået i nestelaktasjon. Som en tommelfingerre-gel bør en bruke minst to laktasjo-ner på å redusere kraftfôrmengdenefra 10–12 FEm til 3–6 FEm per kuog dag i topplaktasjonen. ■

10

Friske, fruktbare kyr...Fortsetter fra foregående side

or å gjennomføre forebyggende til-tak, må en først sørge for å få over-sikt over mulige brannfeller. Etgodt tips er derfor å ta med seg einotisblokk i lomma for så å gå gjen-nom hver enkelt bygning på jaktetter brannfeller. Gå gjennom alleetasjene og se særlig på de elek-triske installasjonene med et kritiskblikk. Er det varme koblingsbokser,brune ledninger eller dårlig sikretutstyr må dette utbedres så rasktsom mulig. Særlig viktig er inntakav strøm til bygningene og sik-ringsskapene. Svært mange bran-ner oppstår her. Skru sikringenegodt til, og er det varme kurser kandette være en indikasjon på overbe-lastning som bør følges opp merspesielt. Vurder også skjøteledning-er og andre provisorier. Er de nød-vendige og er de i god stand? I til-legg til denne egenkontrollen, sombør utføres minst en gang i året, børdet også utføres en periodisk kon-troll av el-anlegget gjennomført avkyndig personell. Det anbefales åbruke en elektriker med spesiellkursing rundt de spesielle forholde-ne som finnes i landbrukets drifts-bygninger. Installer jordfeilbryterog overspenningsvern. Dette erikke bare med på å hindre brann,men det beskytter også kostbartelektrisk utstyr mot skader. En ter-mofotografering («varmefotografe-ring») kan avsløre skjulte feil.

RømningsveierUnder en grundig gjennomgang avbygningsmassen hører det medogså å se over rømningsveiene utfra husdyrrom. Det skal være minstto rømningsveier fra alle slike rom.Den ene skal gå direkte ut i friluft,mens den andre kan gå via andrerom som for eksempel fôrsentralen.Rømningsveiene ut fra fjøs skalvære romslige og må ikke være hin-

dret av rot og uorden. Det er og enfordel om rømningsveiene ender utpå et inngjerdet område. Ha kniveller boltsaks tilgjengelig for å kun-ne slippe løs dyr oppstallet i bås-fjøs. En skal være forsiktig med ågå bak og mellom forskremte dyr.Gå heller på fôrbrettet og klipp demløs.

VentilasjonMange branntilfelle blir oppdagetog brannen blir slukket. Likevelviser det seg at mange dyr er døde.Røyk og branngasser dreper fleredyr enn sjølve brannen. Sjekk der-for om røyk kan trekkes inn i hus-dyrrommet av ventilasjonsanleg-get. Luft som tas inn via ventila-sjonsanlegget skal tas utenfra, ogikke fra fôrsentral. Det kan bli nød-vendig å bygge en kanal for å få tildette i enkelte tilfelle. Vær særligoppmerksom der luft tas inn overhimlingen i fjøset.

SlokkemidlerOm det først har begynt å brenne ertidsfaktoren viktig. En har sjeldentid til å vente på brannvesenet. Iden første tiden utvikler en brannseg relativt sakte og kan ofte slok-kes med en brannslange eller medet pulverapparat. Det bør aller helstvære tilgang til slokkemidler vedalle inngangene til en driftsbyg-ning. Sjekk at alle slokkemidlenevirker en gang i året. Pulverapparatvendes og det sjekkes om viseren erpå grønn sektor. Sørg for at allesom oppholder seg på gården kan

bruke slokkemidlene. Husk også påbestemor og førsteklassingen. Deter mange eksempler på at de haropptrådt som førsteklasses brann-menn.

Andre tiltakVær kritisk til halm- og bråtebren-ning. Er det nødvendig? Vurder omdet kan oppstå sjølvantenning ifuktig fôr eller strø. Reparer knusteeller sprukne vinduer. Disse kanføre til brann på en solskinnsdag.Lag en plan for hva du vil gjøre i til-felle brann. Monter hovedstrømbry-ter på alle kjøretøy, og parker påsikret plass.

Husk også på å ta en sjekk i vå-ningshuset når du først er i gang. ■

Lars

Eri

k R

uud –

GEN

O

Det viktigste tiltaket for å unngå brann, er ikke nødven-digvis å montere et brannvarslingsanlegg. Det å plan-legge og gjennomføre forebyggende tiltak er vel så vik-tig. Denne artikkelen vil ta for seg noen eksempler påbrannforebyggende tiltak.

12

F

Brannsikring

Huskeliste forforebyggende tiltak:• Finn feilene og noter!• Planlegg tiltak og prioriter!• Sett en tidsfrist og overhold den!• Gjør det!

Monter gjerne brannvarslingsanlegg!

13

Rømningsvei

Ventilasjon

Slokkemidler

Andre tiltak

ardstunet er en moderne arbeids-plass med krav til effektivitet

og produksjon, samtidig som det eren bolig med behov for trivsel oghygge. Bolig og driftsarealer børvære mest mulig adskilt. Likevelbør det ikke være for store avstan-der, muligheten for oversikt og kon-takt er viktig både i og utenom ar-beidstid. En gjennomtenkt areal-bruk der hver virksomhet får sinplass er viktig for å få et trygt ogoversiktlig gardstun!

Lag en trygg lekeplass!Lekeplassen bør være nær inn-gangsdøra da små barn gjerneønsker å leke der. (Se skisse 1). Detgir kort veg på do eller for å fåhjelp. Det bør være mulig å ha til-syn fra kjøkken eller oppholdsrom.Lekeplassen kan gjerne ha utsyn tilgardsplassen slik at barna kanfølge med på det som skjer, men børvære fysisk adskilt fra den!

Lekeplassen bør være i le for vin-den og solrik, men om sommeren erdet godt at det er litt skygge derogså. Husk en benk for voksne!Ettersom ungene blir større blir detviktig at lekeplassen er attraktivnok, sand, vann, materialer, ham-mer og spiker kan være aktuelt.Balløkker på en skjermet plass ihagen, en bakke eller et fint klatre-tre er eksempler på naturelementersom er fint å innlemme i et littstørre lekeområde.

Sitteplassen kan med fordel værei nærheten av lekeplassen. Den måha sol, være skjermet for vind, oghelst ha mulighet for litt skygge omsommeren. Husk en hengekøye tilmiddagsluren! Ofte ønsker vi å kun-ne følge med på hva som skjer pågardsplassen, men har samtidig be-hov for å skjerme oss mot innsyn.Et gjerde eller en hekk kan gi mu-lighet for begge deler samtidig som

Heidi Froknestad – landskapsarkitekt MNLA

14

GDenne artikkelen er et bearbeidet utdrag fra heftet «Tryggere gårdstun – holdninger og tunplanlegging» utgitt av Landbrukshelsen 2000, utarbeidet av landskapsarkitekt MNLA Heidi Froknestad. Skissene er tegnet av forfatteren.

Skisse 1. Utsyn fra kjøkken mot tunet og lekeplassen.

det gir et fysisk skille mellom ar-beid og fritid. Fast belegg gir etrenslig og lettvint «golv» underbord og krakker!

Hage?Mange bondefamilier føler ofte atde har knapt med tid til hagearbeid.Lag en enkel hage. Plant gjernetrær! Når trærne har fått etablertseg er det lite stell med dem. Brukrobuste buskplantinger til å skjer-

me mot innsyn og dele opp hagender det er behov for det. Konsentrerblomster og stauder ved inngangenog ved sitteplassen der dere fårmest glede av det! (Se skisse 2).

Andre ting som krever litt om-sorgsfull plassering kan være søp-pelstativ, postkasse og tørkestativ.Tørkestativet bør stå slik at det erkort veg til vaskerom uten at detstår rett i «glaninga» i forhold tilhovedadkomsten til huset. Søppel-

Trygghet og trivsel i tunet

15

Å vokse opp på et gardsbruk har mange positive sider. Barna får oppleve årstidenes veksling og påvirkning på livet på garden. Samspillet mellommennesker og natur, og å kunne ha kontakt med dyr gir erfaringer som er i ferd med å bli mindre vanlig i samfunnet vårt. Samtidig har kravet til effektivitet og mengden med maskinelt utstyr økt betraktelig, noe som øker risikoen for ulykker for både barn og voksne.

Skisse 2. Konsentrer blomster og stau-der der dere oppholder dere til hver-dags – for eksempel ved inngangen.

Trafikksikkerhet i tunetPå et gardstun kan vi se store trak-torer og mjølkebil side om side medtrehjulssykkel. Viktigheten av tra-fikkforholdene illustreres godt vedat langt over halvparten av døds-ulykkene i landbruket (både barnog voksne) er i forbindelse medtraktorkjøring, rygging eller til- ogfrakobling av redskap. Det beste erå få skilt driftstrafikk og kjøring tilboligen. Et tips er å utnytte eksiste-rende høgdeforskjell i tunet ved attunet terrasseres. Man kan da få etnaturlig skille mellom det som erboligtun og driftstun.

Er det ikke mulig å skille drifts-trafikk fra boligdelen av tunet erdet ekstra viktig at man ledes ditman skal og at rygging unngås såmye som mulig. Oversikt blir et vik-tig stikkord. Det er viktig med godsikt fra kjøreveg og inn på tunetbåde sommer og vinter. Tenk påhvor snøhaugene legges til vinte-ren!

Når tunet planlegges bør det leg-ges til rette slik at man kjører be-stemte veger inne i tunet, og for-skjellig former for rundkjøring børbenyttes så langt det er mulig. Storelastebiler (vogntog) trenger en ytresvingradius ca. 13 m, dvs. at enrundkjøring for vogntog må ha enytre diameter på 26 m. En traktormed henger og lesseapparat blirfort 10 m lang og trenger også ca.

stativ og postkasse bør stå slik atdet blir minst mulig kjøring medstore biler inntil huset! Sykkelpar-kering og «mekkeplass» for små-folk trenger også en omsorgsfullplassering i et egnet hjørne i tunet.

Parkering av personbilerLag en tydelig og godt avgrensetparkeringsplass nær huset, gjerne iforbindelse med garasjen. Fra bo-lighuset til garasje bør det ikkevære mer 20–30 m, ellers er det farefor at vi kjører til døra i stedet! Be-regn 2,5 x 5,0 m til en oppstillings-plass for privatbil og 6,0 m bredtmanøvreringsareal bak denne plas-sen. Lag ikke parkeringsplassenstørre enn nødvendig! (Se skisse 3og 4).

Skisse 3. Ombygging av tun der en bedre organisering har blitt etav resultatene. En gammel kårbolig ble revet, veisløyfa utvidet, hagengjerdet inn og parkeringsplassen ble plassert nær boligen, men uten-for hagen.

Før

Etter

Skisse 4. Ungene kan følge med på det som skjer selv om de er på «trygg grunn».

Fortsetter neste side

20 m i diameter for at rygging skalunngås.

Er plassen begrenset slik at ryg-ging ikke er til å unngå, må vi sørgefor at rygging kan foregå der det erminst fare for at barn leker. Snakkmed sjåførene om hvordan dere vilat de skal kjøre i tunet! Husk atmjølkebilen som kommer annen-hver dag er en større sikkerhetsrisi-ko enn vogntoget som kommer medkunstgjødsel e.l. og kan passes oppnoen ganger i året. I forbindelsemed dyretransport er det viktig åtenke på hvordan dyra raskest ogtryggest kan lastes opp.

Hvordan reduserevedlikeholdet?

Gardstunet må være godt funda-mentert, godt drenert og ha stabiltslitedekke slik at tunet ikke blirsølete og oppkjørt. Ved visse utsattesteder ved f.eks. porter, gjødselkjel-lere og vaskeplasser, bør det vurde-res fast dekke, asfalt eller betong.16

Traktorgarasje bør ligge i nær til-knytning til jordvegene og det børvære kort veg mellom gjødselkjellerog jorde. Det vil redusere gjødsel-kjøring og annen kjøring over tunetvesentlig, noe som betyr økt trivsel.

Uteområder for dyrDet er viktig at hysdyrrom hardirekte kontakt med beiteområderfor å unngå drivveger gjennomtunet. Flyttbare strømgjerder ermye brukt i dag, men inntil tun ogveger bør det brukes mer perma-nente gjerder. Husk at gjerder ikkebare er for at dyra skal holde seginnenfor gjerdet – det er like viktigat barn ikke kan ta seg inn til dyra!(Se skisse 5). ■Skisse 5. Ha et skikkelig

gjerde innved tunet og mot veier!

■ Ta hensyn til barna når du planlegger gardstunet. Foto: Heidi Froknestad

Trygghet og trivsel...Fortsetter fra foregående side

oenget er å sjå alle ressursar på gar-den i samanheng, og samstundes taomsyn til landbrukspolitiske virke-middel. Areal, mjølkekvote, fjøs-plass, beiteressursar, arbeidskraft,tilskottsreglar osv er alle avgjeran-de faktorar ved valg av driftsopp-legg. Og ikkje minst interessa tilbrukarfamilien når det gjeld ulikedyreslag og driftsformer.

Dag Breines i TINE Nord-Norgehar utvikla dataprogrammet ØRT(= Økonomisk Rådgjeving i TINE)til hjelp for å svare på slike pro-blemstillingar. Etter kvart har eindel TINE-rådgjevarar i andre lands-delar også fått opplæring og er ser-tifiserte til å bruke programmet.Det skal leggjast inn om lag 100–120 føresetnader om prisar, fôringog så vidare, og det er nødvendig åha god kunnskap om kva som erlogisk fôring for å få ein bestemtavdrått eller tilvekst.

Eit dømeSom døme på kva svar vi kan få utav ei ØRT-vurdering tek vi for ossein gard med fylgjande hovudram-mer:● Kvote 80 000 liter, har 20 kubåsar● Garden er i sone D mjølk, sone 2

kjøtt, sone 5 areal- og kulturland-skapstillegg.

● Fyller kvota nå med 15 årskyr x5 600 liter levert.

● Kukalvane får ca 300 liter heil-mjølk kvar (om lag 2 månadermjølkefôring)

● Oksekalvane blir fôra til kvali-tetskalv (mellomkalv), og får omlag 600 liter heilmjølk. 80 prosentoppnår god nok klassifisering tilå få pristillegga for kvalitetskalv.

● Det er nok plass til å fôre storeoksar (280 kg slaktevekt) ista-denfor kvalitetskalv også.

● Har 30 vinterfôra sauer nå, menkan enkelt utvide til om lag 70.

● I normale avlingsår blir det seldom lag 10 000 FEm (ca 70 rund-baller), men prisen er dårleg – omlag 1,20 kr/FEm.

Bonden innser at det er dårleg bu-tikk å selja grovfôr. Han vil ha eivurdering av om han bør utvidesauehaldet for å fôre opp alt grov-fôret sjølv, eller om han skal fôrestore oksar istadenfor kvalitetskalv.Eller kanskje tilskotta er såpassstore at han like godt kan ha fleirekyr og senke avdråtten, slik at hanfår fôra opp grovfôret på den må-ten? Vidare vil han ha ei vurderingav høgare avdrått og færre kyr for åfrigjera enda meir grovfôr, og såfôre alt opp på store oksar og sau.

Auka sauehaldTabell 1 viser nokre hovudresultatfrå ei slik ØRT-vurdering. ØRT-ut-rekninga viser at det beste alterna-tivet her er avdrått og kutal som nåog kvalitetskalv som nå, men aukesauehaldet slik at grovfôret bliroppbrukt. Bonden kan faktisk opp-nå om lag 44 000 kr høgare totaltDB med dei 33 ekstra vinterfôrasauene. Av dette er knapt halvpar-ten auka produksjonstillegg dyrpluss meir utmarksbeite-tilskott, ogresten skriv seg frå auka produkt-mengd.

Overgang frå kvalitetskalv tilstore oksar for å fôre opp grovfôretkjem dårlegare ut enn sau. Men detgjev ei betaling på 19 000 kr i høvetil nå-situasjonen. Så tek det daogså nesten eit år lengre arbeidmed oksane enn når dei blir slaktasom kvalitetskalv.

Alternativ nr. 3 med høgare av-drått og dermed framfôring av bådestore oksar og meir sau kjem bra ut,men likevel dårlegare enn å fort-setja med dagens drift pluss berreutvida sauehald.

Alternativ nr. 4 med å senke av-dråtten og mjølke fleire kyr er ogsåbetre enn å selja grovfôr, men eiklart dårlegare løysing enn å aukesauehaldet.

ØRT seier ingenting om arbeids-mengda i dei ulike alternativa, mendet har som regel bonden sjølv eiklar meining om og kan vurdereskilnadane i dekningsbidrag oppmot arbeidsmengda.

Konklusjon til bonden her: Stor-fehald som nå, men utvide sauehal-det for å bruke opp grovfôret der-som det er arbeidsmessig forsvar-leg. Dette er ikkje ein almenngyldigkonklusjon som gjeld for andrebruk også. Svaret er avhengig avkva for avdrått vedkomande greierå få på sauene sine, om dei lykkastmed kvalitetskalv, kor stor mjølke-kvote og areal og mange andre fak-torar. Poenget er at det er mogleg årekne på det og dermed få eit betregrunnlag for å velja eit lønsamtdriftsopplegg. Når driftsoppleggeter tilpassa best mogleg er detgrunn til å finpusse detaljene i drif-ta. Kanskje kan ein vinne litt påanna fôrplan (for eksempel nokoKalvegodt til kvalitetskalvane), be-tre grovfôrkvalitet og dermed min-dre kraftfôrforbruk til kyrne og såvidare. ■

Val av driftsopplegg

Åse

Flit

tie

Ander

ssen

18

P

Mange spørsmål kan vera aktuelle,som for eksempel:● Bør kvota fyllast med høg eller

låg avdrått?● Bør oksekalvane brukast til kvalitets-

kalvproduksjon eller store slakte-oksar?

● Betaler kanskje sau betre for grov-fôret enn oksane gjer?

● Er kalvingstida fornuftig valgt?● Vil omlegging til økologisk drift

vera lønsamt?● Kva skjer økonomisk om vi går

i samdrift med ein nabo?

19

I rådgjevinga er vi nok gjerne opptekne av å finpusse detaljer i drifta for at bonden skal oppnå eit betre økonomisk resultat. Ofte kan det veralike store beløp å hente inn gjennom å tilpasse sjølve driftsopplegget på garden best mogleg.

Tabell 1 viser nokre hovudresultat frå ei slik ØRT-vurdering.

Nå-situasjon Alt.1 Alt. 2 Alt. 3 Alt.4

Tal årskyr 15 15 15 13,5 17,5

L levert/årsku 5 600 5 600 5 600 6 222 4 800

Tal v.f.s. 30 63 30 54 30

Kvalitetskalv Ja, 9 stk. Ja, 9 stk. Nei Nei Ja, 10,5 stk.

Store oksar Nei Nei Ja, 9 stk. Ja, 8 stk. Nei

DB storfe 528 107 528 410 551 316 533 103 547 147

DB sau 44 451 92 225 44 451 79 948 44 451

DB rundballesalg 4 000 0 0 0 0

DB totalt, kr * 576 558 620 635 595 767 613 051 591 598

* Inkl. avløysarrefusjon, men ikkje fråtrekt kostnader til avløysinga!■ I dette dømet kan bonden faktisk oppnå om lag44 000 kr høgare totalt DB med 33 ekstra vinterfôrasauer. Foto: Jan Erik Kjær.

iv Andersbakken, 25 år og rådgiver på Dovre er nylig sertifisert som

ØRT-rådgiver. Siv har jobbet sområdgiver knapt et år og er dermeden representant for de unge somsatser på en arbeidsplass i tilknyt-ning til landbruket. Hun er utdan-net ved NLH, oppvokst i Skjåk og ernå rådgiver for 55 mjølkeprodusen-ter på Dovre. I tillegg til å være pri-mærrådgiver for disse bøndeneskal hun kunne utføre spesialopp-drag som for eksempel ØRT-utred-ninger.

Når er en ØRT utredning et godthjelpemiddel, Siv?– Slik jeg ser det så har mange bøn-der mye å hente på å optimaliseredrifta i forhold til de ulike til-skuddsordninger. For mange kandet være riktig å senke ytelsen, pro-dusere mange kalver og drive enforholdsvis intensiv kjøttproduk-sjon. Dette er selvsagt svært av-hengig av sone for kjøtt og mjølk,grovfôrpris og ressursgrunnlag pågarden. Det som gjør ØRT til etutrolig godt verktøy er at du harmulighet til å legge inn nye forut-setninger og du kan få ut gode kal-kyler som viser potensialet ved en-dringen. Videre egner verktøyet seggodt for å beregne hva som skjerved en bevisst forenkling av drifts-opplegget på garden. For eldre bru-kere kan det være riktig å forenkledrifta de siste driftsårene. Da er detgodt å kunne beregne på forhåndhva den potensielle inntektsned-gangen vil bli. Slikt kan det ogsåvære i andre faser av en driftsperi-ode, for eksempel i småbarnsperi-oden. ØRT er et godt grunnlag forviktige avgjørelser. En kan godt haen oppfatning av hva som kan væreriktig retning, men det er godt å fådet bekreftet med tall. Som ny råd-giver ser jeg at det hjelper lite å

komme igjen gang på gang og taopp et tema. Ofte er det slik at kik-ker en tilbake på årsoppgjørene såkan en se at drifta ikke endrer segvesentlig fra år til år. Derfor vilogså ØRT utredningene være nyt-tig for den rådgiveren som skal føl-ge opp garden. Når bonden har tattet valg om retning, blir det primær-rådgiveren sin oppgave og bidramed å tilby tjenester som vil hjelpebonden å nå målet.

Hvordan få bøndene interessert iØRT?– Rådgivere må være mer lydhørefor finne ut hva bonden har sommål for sitt driftsopplegg. Bøndenemå bli flinkere til å akseptere at detfaktisk tar tid å få et godt kvalitets-sikret svar på en problemstilling.En ØRT utredning tar fort 6-8 ti-mer, og dermed blir prislappen

bortimot 2 000 kroner. Likevel trorjeg at det kan være rett prioriteringfor mange for å stake ut kursenframover.

Hvordan tror du at TINE sin råd-givningstjeneste kan bli bedre?– Jeg tror det er mye å hente på atrådgiverne har ansvaret for ett fag-felt i tillegg til det å være primær-rådgiver. Rådgivere er ofte gode påå stille diagnosen år etter år, menmålet blir å finne nøkkelen til hvasom fører til endring. Forutsetning-en må være at bonden ønsker en-dring. Jeg tror ofte vi rådgivere erfor forsiktige med å si fra. Vi må tropå oss selv. Som ny er det en nedturå komme ut på garden og oppleveat bonden faktisk ikke er særligopptatt av den kunnskapen du er ibesittelse av. Utfordringa blir åfinne bondens behov for rådgiv-

Solv

eig G

ople

n –

teks

t og

foto

20

S

Sertifisertsom ØRT rådgiverSertifisertsom ØRT rådgiver

ning. Klager bonden over dårligøkonomi er det viktig å komme i endialog der du får satt fokus på po-tensialet. Videre må vi videreutvi-kle et godt tillitsforhold mellomTINE og bøndene. Derfor er det av-gjørende for TINE at alle medlem-mene har besøk av rådgivingstje-nesten og at dette fungere godt.Gode ledere som gir medarbeideremuligheter til å videreutvikle segfaglig er også nødvendig. For nyerådgivere er det viktig med godeopplæringsplaner. Jeg har vært vel-dig heldig og føler at jeg har fåttgod opplæring. I tillegg er kontor-fellesskap en fordel, gjerne i tilknyt-ning til landbrukskontor, forsøks-ring, regnskapskontor og veterinær.Det er viktig å få til et miljø forsamarbeid. Jeg er mer tvilende tilom alle de krav om oppfølging avsystemer, gjør rådgiveren til enbedre rådgiver. Slik jeg oppleverdet går det unødvendig mye tid tilajourhold.

Vil du råde de unge til å begynnesom mjølkeprodusenter?– Jeg syns det er kjempeviktig at desom virkelig er interessert slippertil. For de som er i stand til å se mu-lighetene, så kan en skape seg enarbeidsplass på relativt små kvoter.På samme måten ser en at enkeltemed forholdsvis store kvoter ikketjener penger fordi at går det førstdårlig så får det store konsekven-ser. Er det i tillegg liten interessefor gardsarbeidet er det tungt årette det opp. Jeg råder derfor til åla de interesserte få slippe til i land-bruket. Det er ikke nok at den somskal overta klarer å utføre det mestnødvendige arbeidet på garden. Jegtror at samdrifter vil være et godtalternativ for mange, en oppnår daeffekten av å jobbe i et fellesskap,avslutter Siv Andersbakken. ■

21

ØRT er et verktøy for å beregne en optimalisering av driftsopplegget på garden. TINE har dette som en salgstjeneste i en del områderav landet. For å sikre kvaliteten på arbeidet skal rådgivere som utfører slike oppdrag være sertifisert.

Bøveien 8 • Postboks 134 • 4367 NærbøTelefon 51 79 85 00 • Fax 51 79 85 29 E-post: landteknikk@reime-landteknikk.no Internett: www.reime-landteknikk.no

KVALITETSPRODUKTER TIL NORSKE MELKEBØNDER:

Komplette systemløsningergir melkingen nye dimensjoner

Innredning med høy kvalitetFleksible systemer for individuell tilpasning

Planlegging – Salg Montering – Service

AUTOMATISK BRANNALARM

for landbruket

● Inntil 6 tastaturer medtekstmelding kan monteres

● Telefonoppringer medtalebeskjed

● Kan kombineres medventilasjon, lys etc.

Internett: www.icas.no

PRODUSENT:

Opptil 40% reduksjon på forsikringspremien

Kvalifiserer for gunstig finansiering

Kan kombineres med innbruddsalarm

Kodetastatur

■ – Jeg er spentpå forslaget tilorganisasjons-sjefen i Tine Østom at vi råd-givere skalarbeide mer iteam. Jeg trurunge og gamlerådgivere harmye å lære avhverandre, sierØRT-rådgiver SivAndersbakken.

■ Malene Folkvord, fra Ram-nes i Vestfold var en av delta-kerne på kalvemønstringa påStavsmart’n på Tretten i Gud-brandsdalen i november i fjor.Malene er 9 år gammel ogviste fram kalven Lotte. Gjen-nom sin profesjonelle måte åmønstre Lotte på, overbevistehun dommerne om at hunhadde et meget godt handlagmed kalven.

Når begynte du å trene kal-ven, Malene?– Jeg begynte å trene med engang kalven var født. Jeg hartrent hver dag unntatt tirs-dag, for da rir jeg. KalvenLotte er veldig snill, densparker ikke og jeg er veldigglad i den. Den er bare littspretten og litt leken, syns jeg.Venninna mi synes jeg er littrar som går rundt å leier enliten kalv, men det er kjempe-morsomt altså. Andre leier jorundt med hest og hund, såhvorfor skulle en ikke kunnegå tur med en kalv?

Er kalven din flink?– Vet du, Lotte er en ordentligsprangkalv. Kalven Lotte hop-per hinder som bare det og erskikkelig god altså. Du kanlære kalven din til mye rart.Kalven min er med på skogs-turer og hopper hinder, i til-

legg til at den er med oss ung-ene og leker, forteller Malene.

Hva var morsomt i konkur-ransen da, Malene?– Jeg har nettopp ringt far påmobil og fortalt at jeg ogLotte ble en av de tre beste, ogdet var morsomt. Far er hjem-me og steller kua, jeg tror deter 30–40 av dem, så det er littarbeid. Jeg fortalte far at jegfikk kjempefin sekk i premieog at alle barna som deltokfikk drikkekrus. Alle kalvenefikk kvite sløyfer. Det varspennende å gå rundt i ringenog vise fram Lotte. Hun varflink og gjorde sitt beste. Ellersså er det moro å treffe andrebarn som mønstrer kalver.

Framover2002 er et år da GENO ogBUSKAP ønsker å møte flerebarn som mønstrer gromkal-ven. Erfaringene våre fra ifjorer veldig positive. Vi ble bådestolte og lykkelig over at in-teressen var så stor for denne«nye» aktiviteten i utstillings-sammenheng. Derfor vil viogså i år være behjelpelige medmateriell, premier og å skaffedommer til utstillinger rundtom i landet. Og til alle for-eldre: Mønstring av kalv kre-ver hjelpsomme hender. Dereer uunnværlige støttespillere!

22

Kalvemønstringer kjempemoro

Solveig Goplen – tekst og foto

■ Malene Folkvord og kalven 1335 Lotte deltok på mønstringapå Stavsmart’n 2001.

Barn og kalver hører sammen. Gjennom forbe-redelse til kalvemønstring vil barna få spennendeutfordringer. Og hva er vel mer positivt for næringa enn glade barn og blankpussa kalver?

i trodde dyra våre var godt beskyt-tet mot brann i den gamle drifts-bygningen. Men hva hjelper det atkyr, kviger, kalver og okser står i enbetongbunker, når røyken ble drattinn i rommet, sier Knut Lunde,gårdbruker på Mæhlum, nå i sam-arbeid med sønnen Nils Harald.

Etter en slik brann blir vel sikringmot gjentagelse en viktig faktor nåren bygger nytt?

– Brannsikring kom tidlig med iplanlegginga, ja, sier Knut. Mate-rialvalg er viktig og betong i ut-strakt grad ble valgt sammen medbranndempende materialer der detvar behov for annet enn betong.Dessuten er det bygningsmessigseksjonering i utstrakt grad. Hus-dyrrommene er skilt helt fra hver-andre, – det er ingen trapper ellerandre åpninger mellom etasjene,bortsett fra adgang mellom siloerog fôrsentral.

Det er naturligvis innstallertbrannvarslingsanlegg på gården,med perforerte rør på kryss ogtvers oppunder taket i alle rom idriftsbygningen, der eventuell røykblir sugd mot en sugestasjon som isåfall varsler både med lyd og sig-naler. Det planlegges nå å utvidevarslinga til utringertjeneste til mo-biltelefon. Men både Knut og NilsHarald tviler på om et varslingsan-legg kunne ha bidratt til å reddedyr under brannen for fire år siden,– til det skjedde ting for fort, menerde.

Har anlegget vært aktivisert noengang?– Ja, det skal være sikkert! De førstemånedene hørte vi ingen ting, menså begynte ting å skje. I det sistehar vi hatt fem, seks falske alarmeruten at verken vi eller servicefolkhar funnet årsakene. Vi hører fra

andre som har varslingsanlegg atdette er noe som er ganske vanlig.Falske alarmer skaper utrygghet oger nerveslitende. Dessuten kan velstadige gjentagelser av falsk alarmforårsake mindre årvåkenhet, og aten overlater og tror at andre kon-trollerer, mener Nils Harald. – Jeghåper ekspertene finner ut av dette,sier han. Vi kan ikke leve med et an-legg som ikke fungerer godt. Jeghar hørt om tilfeller der folk harslått av hele alarmanlegget pågrunn av stadige falske alarmer.

At det var det elektriske anleggetsom forårsaket brannen i -98 erfastslått. Det oppsto en elektrisklysbue i inntakskabelen. Dette påtross av at alt det elektriske hadde vært gjennom kontroll ogblitt godkjent samme uke som detbrant. – Vi er svært glade for at år-saken til brannen ble avdekket, –det var «slitsomt» å gå å tenke påom uforsiktighet hos noen av ossvar årsaken til katastrofen, sierKnut Lunde.

I følge brannstatistikken forlandbruket viser det seg at hele 20prosent av alle branner skyldes detelektriske anlegget. På Mæhlumhar de nå innstallert 400 volts an-legg og med egen trafostasjon i be-tongbunkers i bygget. Hovedtavlaer også i brannsikkert rom. I ogmed 400 volts-anlegget er jordfeil-

bryter og overspenningsvern uak-tuelt. Knut forteller at fagfolkmener at det «bare er Norge ogAlbania» som bruker 230 volts opp-legg i driftsbygninger i dag, og atmange gårdsbranner skyldes denneunderdimensjoneringa.

Andre brannverntiltak? – I og med at vi driver i samdriftmed flere blir det mindre arbeid påhver enkelt, og dermed mer tid tilettersyn, reingjøring og støvfjer-ning på utsatte steder. Når det gjel-der slukningsutstyr har vi satsetførst og fremst på slukking medvann, forteller Nils Harald Lunde.På mange steder i det store byggeter det opplegg for vannuttak medhøgt trykk og slanger som overlap-per hverandre. Dessuten er det pul-verapparater der det ikke er frost-fritt. Nils Harald forteller at detogså vil bli satt inn skumsluknings-apparater i nær framtid. Skulleulykka være ute er det forberedtrømming av dyr gjennom storedører på langvegg både i fjøs ogfôrsentral.

Vi synes vi har gardert oss godtmot brann her på gården nå. Mendessverre, – helt garantert motslike katastrofer som brann er, vilvi aldri bli, mener Knut og NilsHarald Lunde. ■

Teks

t og

foto

: Hans

A.

Hals

Den 17. oktober 1998 klokka ett om natta gikk brannalarmen på Mæhlum gård i Vardal. Det vil si, – det var ingen alarm på gården, men forbi-passerende varslet. Resultatet var at vel 60 storfe i alle aldre og 400 slakteferdige griser døde av røykforgiftning. I dag er det ny driftsbygning på Mæhlum. Hva er gjort for å forhindre lignende ulykker?

24

VMå kunne stole på

25

Til venstre:■ Her samles luftsugerne

og aktiviserer varslings-apparatet ved røykre-gistrering. Men vars-linga bør bli mer å stolepå, sier Nils Harald Lun-de.

■ Vann under trykk vil blibrukt som første hjelp vedbrann. I rom som ikke erfrostfritt brukes det pulver-apparater.

Til høyre:■ Det grønne sugerøret

oppunder taket er perforert og går gjennomalle rom i bygget.

■ Både trafostasjon og sikringsskapene står i brann-sikre rom.

Til venstre:■ Det er detaljert beskri-

velse av hva – og hvorting kan ha skjedd påalle detektorene.

varslingsanlegget

26

Sluttfaseprosjektet for BVDmedførte blant annet at detble satt i gang «støvsuging»etter gjenværende smitterundt omkring i hele landet.Dette avdekket at noen om-råder gjennom flere år har tattprøver i langt færre beset-ninger enn forutsatt. Ikkeuventet er det derfor funnetsmitte som burde ha vært tatthånd om tidligere. I utpluk-kede områder har det nå værttatt prøver flere ganger gjen-nom året, for å oppdagesmitte på et tidligere tids-punkt enn tidligere rutinergjorde mulig.

Oppsummert har vi funnetflere nye besetninger medBVD-smitte enn vi hadde hå-pet på forhånd, men samtidighar vi dermed erfart at denøkte innsatsen var berettiget.

Halvparten av de beset-ningene som er pålagt restrik-sjoner i dag er funnet i løpetav det siste året og er resultatav at en del aktører har slap-pet av for tidlig. Målsettingentil prosjektledelsen er at detskal være færre enn fem be-setninger igjen med restrik-sjoner per 31.12. 2002. Fleremå stå på hardere enn tilfellethar vært til nå hvis vi skal nådette målet!

Årsaker til smittespredning

i 2001De 48 besetningene som blepålagt restriksjoner i fjor erkartlagt med hensyn på hvor-for de ble smittet. 33 av demskyldtes fellesbeite eller an-nen beitekontakt, 4 skyldtes

innkjøp av livdyr, 6 skyldtesandre forhold (for tidlig av-sluttet/ufullstendig utredning,samdrift, utlån av fjøs m.m.)mens det i 5 av tilfellene ikkekunne gis noen god forkla-ring.

Smittespredning på beitervil stort sett skje innenfor re-lativt avgrensede geografiskeområder og er ofte enklere åspore enn tilfeller som skyldeslivdyrhandel. Ved flere av til-fellene med livdyrhandel ersmitte introdusert i områdersom ligger langt fra de tiltaks-sonene som vi har hatt størstfokus på. Dette kompliserer

og burde ikke lenger forkom-me.

Ett eksempel er at det i ja-nuar i fjor ble solgt en kroniskinfisert oksekalv fra Etne iSunnhordland til Sel i Gud-brandsdalen. Sel er ikke defi-nert i tiltakssone og det gikknesten ett år før tilfellet bleoppdaget. Det hører til histori-en at handelen fant sted likefør det ble innført skjerpedekrav blant annet i Etne. Ved etannet tilfelle ble det solgt liv-dyr fra en besetning på Rome-rike med restriksjoner. Liv-dyromsetteren hadde fåttegenerklæring fra selger. På

egenerklæringen hadde selgerskrevet at hans besetning varfri for smittsomme sjukdom-mer. En kalv var BVD-kroni-ker, som smittet ned både kjø-perbesetningen på Toten ogbesetningen til naboen hans.Livdyromsetteren hadde i for-kant av at denne handelenfant sted mottatt liste over be-setninger med restriksjoner,hvor selgers navn stod, fra ak-tuell fylkesveterinær. I dettetilfellet var det svikt hos flereav aktørene. Livdyrhandel erforbundet med betydelig risi-ko dersom smittestatus ikkeer tilstrekkelig dokumentert!

Før beitesesongen? Alle involverte må støtte lojaltopp om de bestemmelser somgjelder i sitt område. Som førgjelder det at vi har to hoved-barrierer for å unngå at BVD-smitte spres. 1. Unngå at smittede dyr

smitter andre . Forebyggesved prøvetaking i beset-ninger. I belastede områderer et besetningsresultatkun gyldig i 3 måneder.

2. Unngå at dyr som er drekti-ge, men under 4 måneder uti drektighet, kommer i kon-takt med dyr som har usik-ker status. Kun slike dyr vilkunne føde et kronisk infi-sert individ, eller kommemed et abortert foster sommedfører smittefare til an-dre dyr.

Kontakt din lokale distrikts-veterinær for å diskutere hvaDU skal gjøre for å unngå å fåBVD-smitte inn i besetning-en ! ■

Fortsatt betydelige utfordringer

I skrivende stund er det igjen 101 besetninger i landet med BVD-restriksjoner.

Ved årsskiftet 2000/2001 da vi startet opp sluttfaseprosjektet var tallet 147.

Det er ikke lenger registrert BVD-besetninger fra Nord-Trøndelag og nordover.

Dag Lindheim – prosjektleder

■ Smittespredning på beite er ofte enklere å spore enn tilfellersom skyldes livdyrhandel. Foto: Jan Erik Kjær

BVD-innspurten

28

Her finner du oss

GENO hovedkontor

2326 HAMARTlf.: 62 52 06 00 Faks: 62 52 06 10

Store-Ree seminstasjon

2335 STANGETlf.: 62 57 48 00 Faks: 62 57 48 02

Hallsteingård seminstasjon

Halldor Flatensvei 527081 SJETNEMARKATlf.: 72 88 47 60 Faks: 72 88 47 61

Øyer testingsstasjon

2636 ØYERTlf.: 61 27 58 60 Faks: 61 27 58 61

Særheimsæddepot og kontorer

4353 KLEPP STASJONTlf.: 51 78 97 40 Faks: 51 78 97 59

www.geno.no – for deg som vil væreoppdatert!

informerer...

GENO ønsker å være pådrivere for å styrkekuinteressen. Kalvemønstring er en aktivi-tet som kan bidra til positiv kopling mellomstorfe og barn allerede fra barna er sværtunge, og kan dermed være et god utgangs-punkt for videre utvikling av interessen forku. Kalvemønstring kan arrangeres i større

MARKEDS SPALTEN

Redigert av Marie Stensli Skaare

GENO har utarbeidet et dataprogram som fun-gerer som en brunstkalender samtidig som deter et styringsverktøy for inseminasjonsarbei-det i besetningen din.

I samarbeid med TINE er det laget en kop-ling via internett til Husdyrkontrollen slik atoppdaterte data som individnummer, fødsels-datoer, kalvingsdatoer, inseminasjonsdatoer,relevante helsekortopplysninger og så viderekan importeres i programmet. På den måten erdet ikke behov for å registrere på nytt opplys-ninger som fra før er lagt inn i husdyrkontrol-len.

Observasjoner av for eksempel slim, brunstog blødning må du naturlig nok selv legge innfor hvert enkelt individ, og det gis mulighetertil å beskrive ulike detaljer vedrørende enkelt-dyr i en kommentarrubrikk.

Programmet gir deg varsel om dyr som kanventes i brunst eller som du burde ha regi-strert brunst på. Likeledes får du varsel omdyr som står for tur til drektighetsunder-søkelse, avsining, kalving osv.

Programmet inneholder også en planleg-

gingsdel hvor du sjøl kan angi tidspunkt fornår du ideelt sett vil at dyra dine skal bli drek-tige. Etter at du har inseminert dyra og sjekketfor drektighet, kan du fortløpende følge med iresultatene i besetningen på ulike grafer.

Programmet hjelper deg med å holde over-sikt over dyra slik at du bedre kan unngålange tomperioder som koster penger. Særligfor litt større besetninger er fruktbarhets-kalenderen et nyttig hjelpemiddel i arbeidetfor å få kalv i kyrne til rett tid.

IntroduksjonstilbudBestill i dag og du får tilgang til programmethelt fram til 1. juli 2003 til vanlig årsabonne-mentspris, som er

kr 500,– + mva for GENO-medlemmerkr 950,– + mva for ikke-medlemmer.

Programmet bestilles på e-post: geno@geno.no

Faktura blir sendt i posten så snart vi har mot-tatt din bestillling. Når innbetaling er regi-strert, får du programmet tilsendt per e-post.

og mindre sammenhenger, for eksempel pålandbruksutstillinger, lokale Åpen gård-ar-rangementer etc. der dyr inngår.

GENO bidrar med premier og kan værebehjelpelig med å skaffe dommer. I tillegger det utarbeidet påmeldingsskjema og bro-sjyre som fås ved henvendelse til regionan-svarlig i hver region. Vi ønsker samtidig åoppfordre GENO-kontaktene og GENO-til-litsvalgte til å være pådrivere for å få i gangkalvemønstring på lokalplan.

● Kontaktpersoner i husdyrnemndene forde ulike arrangementene vil være behjelpe-lige med påmelding til kalvemønstring. ● Arrangørens ansvar er å stille til disposi-sjon et egnet areal for kalvemønstring. Ar-rangøren har i tillegg ansvar for å få god-kjennelse fra distriktsveterinær.

Vil du abonnere på GENO Fruktbarhetskalender?

Kalvemønstring – en aktivitet for barn

et er selvsagt dyra som hu-ser smitten, men det er gård-brukeren som må sette hygie-nisk standard. Grad av snyl-terplage er en konsekvens avstorfeholdet vårt. Storfe un-der ville forhold vil i stor gradsjølvregulere snylterplagen.Stor dyretetthet er derfor detsom favoriserer snylternemest; både de innvendige ogutvendige. Tenk hvordan lus-og skabbplagen hos storfegjerne øker gjennom vinter-halvåret når dyra står inne,for bokstavelig talt å luftes ogregnes bort under beitese-songen. Viktigste forbyggen-de tiltak er å klippe dyra vedinnsett om høsten. De innven-dige snylterne får dessverrebest kår sommerhalvåret.Blant de utvortes snylterneregnes også insekt som fluer,klegg, stikkemygg og knott.Dyra kan bli svært uroligeogså av disse insektene. Detkan gå utover fôropptaket ogdermed redusere både tilvek-sten og mjølkeproduksjonen,både innen- og utendørs. Etgodt reinhold av husdyrrom-met om sommeren og bruk avulike fluepapir og fluemiddelvil forbygge flueplagen sterkt.

Vi må med andre ord værepå hugget – hele året – når detgjelder snylterne. En ting ersikkert: Er flokken snylterbe-fengt, merkes dette på konto-en!

Jeg vet ikke om det var para-sitter – altså snyltere – detenkte på de tre vestlands-gårdbrukerne, som gikk påleiting etter ei sjuk kvige opp

gjennom lia en finværsdag ijuni i fjor. De var blitt tipsetom at den aktuelle kviga sin-ket i forhold til resten av flok-ken. Den hadde vist et sjang-lete ganglag. To av de tregårdbrukerne eide dyret. Nøk-terne, men blauthjerta som deer, hyret de den tredje gård-brukeren med både rifle,hagle og hamp. På en snau ås-kam så de kviga ligge ogstrekke hals – liksom for å seetter om det kom hjelp! Denvar kortpustet og ikke i standtil å reise seg; «rett dårlig»,som det sies på disse kanter.Etter sammen å ha snudddyret ved hjelp av tauget, gavden ene eieren trøst og godomsorg i «hau-enden». Hunvar tilfreds med at de haddekommet fram i tide! Det varsom om det var tillaget slik.Imens ringte den andre eierendyrlegevakta per mobiltelefonog gav situasjonsrapport: «Vihar nettopp snudd ei dau-sjukkvige på fjellet. (Et langtrauuuuut i bakgrunnen!) Ak-kurat no kjem det kaffe-fargaurin fra ho. No daue ho! Ho edau! Ha det!”

Avsenderen av rapportenhørtes verken trist eller lei segut, heller tvert imot!

Men hva var diagnosen?

Historien er et eksempel pålandsdelsvariasjoner når detgjelder snyltere. En annenviktig forskjell mellom inn-land og kyststrøk er larvenesevne til å overvintre i beitet.Storfe som blir sluppet på bei-te der det gikk storfe året før,kan dermed bli smittet straks

30

Kanskje frekt å åpne slik, men problemstillinga er såpass sammensatt at svaret vil variere fra gårdbruker til gårdbruker. Forutsatt at en kjenner snylterneslivsløp, vil gårdbrukeren selv best kunne svare, ut i fra ønsketdriftsopplegg, brukets betingelser og eventuelt tidligere påviste plageånder.

DEr du snylter

Aud Solbergprivat-praktiserendeveterinæri Vestnes

På jobb med dyrlegenPå jobb med dyrlegen

de kommer ut. Derfor; forut-satt at den enkelte gårdbrukerdiskuterer sitt behandlings-program mot snyltere medden lokale veterinær, vil jegforsøke å gi noen råd når detgjelder å forbygge snylterpla-ger.

Hvorfor bør en være i forkant?

Her duger det ikke å behandlemed mikstur ved for eksem-pel diareutbrudd. Da er netto-

en allerede oppspist! Godt do-kumenterte forsøk har vist entilvekstforskjell på 30–40 kgmellom behandlede («snylter-kapslede») og ubehandledeungdyr i løpet av en beite-sesong på kulturbeite. Dyrakan ha parasitter uten å visetydelige symptomer.

Kalver og ungdyr vil i ho-vedregelen være mer utsattfor snylterangrep enn eldredyr fordi de ikke har utvikletimmunitet mot snylterne.

Dyra blir hovedsaklig smittetvia larver på beitegraset,eventuelt med friskt gras somblir fôra til dyr inne. Deyngste dyra vil skille ut for-holdsvis store mengder eggmed avføringa, og dermedblir beitet effektivt nedsmit-tet.

Smitteopptaket vil bareskje i sommerhalvåret, menen kan få slite med de nega-tive følgene av snylterne ogsåetter innsetting av dyra. Detteer begrunnelsen for hvorfordet kan være fornuftig å be-handle dyra mot innvolls-snyltere også ved innsett omhøsten, enten i form av miks-tur eller injeksjon.

Hvilke symptom ser vi etter?

● Holdvurdering og kontrollav tilvekst hos kalv og ung-dyr (brystmål).

● Konsistens på avføring. ● Leverkassasjon (kjøttkon-

troll). ● Nedsatt fruktbarhet hos

kvigene etter innsett omhøsten.

Hvilke snyltere er avbetydning?

Det finnes som kjent bådeinnvendige og utvendige snyl-tere. Av de innvendige er etstort mangfold: Av encelledesnyltere finnes koksidier i tar-men og den flått-overførbareraudsott-parasitten i blodet.Felles for de encellede snylter-ne er at de formerer seg ivertsdyret (storfe), forskjelligfra ormene. Dette forklarerhvorfor storfe kan bli alvorlig

sjuk av koksidiose og raud-sott.

Ormene derimot har bareopphold i løpe/tarm og produ-serer avkom i form av egg oglarver, som sendes ut av dyretslik at selve formeringa skjerutenfor dyret. Hvorvidt storfeblir sjuke eller ikke av slikesnyltere, er avhengig av antallegg og larver opptatt.

Av slike ormer finnesmange typer: Rundormensom holder til i løpen (Oster-tagia ostertagi), er aller vik-tigst hos storfe; deretter rund-ormen som holder til i tynn-tarmen (Cooperia oncophora).

De voksne ormene er omlag en centimeter lange. Disseer særlig problematiske fordisnylterne har god evne til åovervintre i beitet fra en beite-sesong til neste. Ved eggtel-ling av koksidiose ser en atogså denne snylteren visergod overvintringsevne overhele landet.

Andre ormer hos storfe erbendelorm (tynntarm), lunge-orm og leverikter.

Av utvendige snyltere fin-nes de som er stasjonære pådyret, slik som lus og skabb.Disse formerer seg i og pådyra og kan være et betydeligproblem i vinterhalvåret. Vivet at disse kan være minstlike plagsomme for storfe somskogflått, klegg, flue og knott.Generelt kan en si at storfesom plages av disse utvendigesnylterne, kan ha redusert fôr-opptak og dermed nedsatt til-vekst og mjølkeproduksjon ogkan få dårligere hudkvalitet(lus og skabb). – Men kanskje

31

hygienisk betenkelig?

■ Snyltere bør bekjempes både med tanke på dyrevelferd ogøkonomi. Foto: Jan Erik Kjær.

Fortsetter neste side

32

aller viktigst er det dyre-vernsmessige aspektet!? Opp-skrifta virker kanskje provo-serende, men er grei: Klippdyra ved innsett om høsten ogbehandle mot de utvendigeplageåndene gjennom vinte-ren.

Hvilke dyr bør behandles og når

og med hva?Behandlingsopplegget bør be-stemmes ut i fra hva en børskyte mot. Her kommer allelokale og individuelle hensyninn, som landsdel og klima,beitebruk (innmark/utmark),beitelengde, dyretetthet ogom unge og eldre dyr gårsammen eller hver for seg. Detverst tenkelige driftsoppleg-get er følgende: At kun ung-dyr går sammen på ett kultur-beite sesongen gjennom.

Generelt kan en gi følgenderåd om storfe og innvollssnyl-terbeskyttelse (særlig osterta-giose):● Ved bruk av inngjerdet beite:Behandle kun førstegangsbei-terne; ikke andre- eller fler-gangsbeiterne! Rangert ettervirkning og pris: Bolus (kap-sel), injeksjon, mikstur/pour-on-preparat (helle-på-ryggen-preparat). Både bruk av bolusog injeksjon må utføres av ve-terinær.● Slippes førstegangsbeiternedirekte på utmarksbeite – utenbruk av kulturbeite – kan be-handling unnlates, avhengigav dyretettheten! Skogsbeite eroftest uproblematisk. Fjellbei-ter derimot kan være rimeligsnylterbefengt i forbindelse

med samlingsplasser. Kan-skje er det de to «pour-on-pre-paratene» (Eprinex og Decto-max Pour on) som skal påfø-res dyra i ei stripe langs ryg-gen, og som også skal virkemot innvollsormer, som er detbilligste alternativet i dettetilfellet (17,– kr/100 kg storfe).Tilbakeholdelsesfrist for kjøtter henholdsvis 21 og 35 dager.

Denne behandlinga børskje ca 3 uker etter beiteslipp,omtrent samtidig med opp-blomstringa av rundormsnyl-terne i beitet.

Hvis du bor i «flått-land»som undertegnede; husk atdisse preparatene gir ingenbeskyttelse mot skogflåtten.● Ved bruk av kulturbeite ogbeitesesong over 120 dager,med snitttemperatur over10–15 grader: Nedlegging avsnylterkapsler (bolus) til før-stegangsbeitere med levende-vekt over 100 kg ved beite-slipp gir best beskyttelse. Detfinnes tre typer på markedet(Ivomec, Paratect Flex og Sys-tamex repidose) som gir be-skyttelse i 120–135 dager ogprisen er 118–135 kr/dyr. Herligger den mulige tilvekstge-vinsten på 30–40 kg/dyr.

Storfe med levendevekt un-der 100 kg bør også beskyt-tes: De bør gis en injeksjon(Dectomax eller Ivomec) avveterinær ved utslipp og enved innsett. Denne behand-linga gir fem ukers beskyttel-se mot den viktigste storfe-rundormen. Prisen er 16 kr/100 kg storfe. Tilbakeholdel-sesfrist for kjøtt er 28 og 42dager. Prøvetaking (møkkprø-

ve og blodprøve) ca 3 ukeretter beiteslipp kan gi svar påom en kan utelate injeksonenom høsten.

Debio har godkjent bruk avParatact Flex- og Ivomec-kapsler til økologisk drift pågrunn av at tilbakeholdelses-fristen er satt til 0 dager forkjøtt (minus lever og nyre).

Vær klar over at hvis enkapsler ungdyr som skal slip-pes i felles utmark med andrebesetninger, bør alle første-gangsbeiterne i beitet kaps-les.● Ved bruk av kulturbeite ogbeitesesong under 120 dager,med snittemperatur under10–15 grader: Injeksjon (Ivo-mec eller Dectomax) av første-gangsbeiterne ca 3 dager førutslipp og ved innsett som be-skrevet ovenfor. Denne be-handlinga gir ei radikal opp-rensking i tarmen og reduse-rer dermed nedsmitting avbeitet.

Kanskje mindre praktisk,men et målretta tidspunkt forbehandling er ca 3 uker etterbeiteslipp. Det tar lang tid førsnylterne bygger seg oppigjen i tarmen og behandlingaved innsett kan trolig utelates.

Ei eventuell prøvetaking ermest hensiktsmessig ca 3uker etter beiteslipp; både forå finne ut hvor stor overvin-tringsevnen til rundormlarve-ne er, og om en sliter med kok-sidiose. Koksidiosen gir diarehos kalv og ungdyr ca 1–3uker etter beiteslipp, altså tid-ligere enn sjukdom på grunnav rundorm. Koksidiose kanogså forekomme på innefô-

ring. Denne kureres ikke av devanlige innvollssnylter-prepa-ratene. Prøver tas av de yng-ste dyra, enten møkkprøverfor eggtelling (koksidier oginnvollsorm) og/eller blodprø-ver av om lag fem prosent avdyra med hensyn til ostertagi-ose-kontroll.

Utvendige snyltere ogbehandling med «helle-

på-preparater»Gjennom vinterhalvåret: Coopersect er billigst (8 kr/dyr) og tar det meste, menikke storfeskabb. Det gjørderimot Bayticol, som koster8 kr/100 kg dyr.

Gjennom beitesesongen:Coopersect og Bayticol virkerbåde mot fluer og flått, Epri-nex og Dectomax pour-on vir-ker bare mot fluer, men skal itillegg ta mage-tarm-snyltere.

Hva var så diagnosen på denomtalte kviga som døde i ut-marka? Han visste det nok, lu-ringen med mobiltelefonen, atnår flåtten suger blod av stor-fe, kan en parasitt overføres.Denne ødelegger de røde blod-legemene og kan derfor gibåde stort blodtap og kaffe-farget urin.

Ved et seinere treff medgårdbrukeren snakket vi omtilfellet, og jeg spurte om detstemte at han hørtes munterut: «Ja, pinade! Tenk, somykje styr vi slapp unda då!!»

Det må nok i ettertid inn-rømmes at denne raudsott-historia var krydder i kvar-dagen – både for børsebære-ren og meg. ■

På jobb med dyrlegenPå jobb med dyrlegen

Fortsetter fra foregående side

kt fokus på negative sider ved antibiotikabruk, presset økono-

mi i husdyrholdet, større utbredelseav økologisk landbruk og det fak-tum at den tradisjonelle dyrlegebe-handlingen har sine begrensningerpå en del områder kan være årsakertil at dyreeiere søker etter alternati-ver til den vanlige dyrlegebehand-lingen. Homeopatisk behandlingser ut til å ha fått en viss utbredelsei husdyrholdet. Dette er en omdis-kutert behandlingsform både nårdet gjelder dyr og mennesker. Grun-nen til det er først og fremst at prin-sippene for behandlingen, medbruk av svært fortynnede midler,ikke kan la seg forklare ut i fraanerkjente naturvitenskapelige teo-rier. Det finnes også relativt få un-dersøkelser av god kvalitet som vi-ser en positiv effekt av homeopatiskbehandling.

Samtidig er det mange behandle-re og brukere som mener å ha godnytte av homeopati. At mange haren positiv erfaring med homeopatier ikke i seg selv et bevis for at be-handlingen virker, men er likevel eninteressant side av debatten.

DoktorgradsprosjektEttersom mange dyreeiere er inter-essert i homeopati og man vet at be-handlingsformen brukes er detviktig å sette søkelyset på temaet.Med bakgrunn i dette gjennomføresdet et doktorgradsprosjekt ved Nor-ges Veterinærhøgskole som skalvurdere effekter og konsekvenserav homeopatisk behandling av pro-duksjonsdyr. Prosjektet består avflere deler, blant annet en under-søkelse av homeopatisk behandlingav jurbetennelse hos ku. Datainn-samlingen til denne undersøkelsener ferdig og vi holder nå på medgjennomgang av resultatene. Enannen målsetting er å se nærmere

på hvordan slik behandling brukes.Siden dyrleger er lite involvert ihomeopatisk behandling og få be-handlinger registreres på helsekor-tene vet vi ganske lite om det totaleomfanget , og om hvorfor, hvordanog til hva homeopati benyttes. For åfå vite mer om dette og om bruker-nes erfaringer ønsker vi kontaktmed dyreeiere som benytter homeo-pati eller eventuelt andre alterna-tive behandlingsformer. Se ogsåsvarskjema på motstående side !

Kommunikasjon er viktigKommunikasjonen mellom dyreeierog dyrlege når det gjelder alternati-ve behandlingsformer er nok ikkealltid den beste. At behandling avproduksjonsdyr med homopati istor grad blir foretatt av dyreeeierselv eller andre behandlere uten atdyrleger er involvert er en side somkan være problematisk. Uansett be-handlingsstrategi er det viktig medgod kunnskap om sykdom og syk-domssymptomer og god kommuni-

Søkelys på HOMEOPATI

Lisb

eth H

ekto

en

– ve

terin

ær

og s

tipen

diat

ved

Insti

tutt

for

stord

yrsj

ukdo

mm

er v

ed N

orge

s ve

terin

ærh

øgsk

ole

34

Ø

■ Lisbeth Hektoens doktorgradsarbeid skal blant annet ta for seg homeo-patisk behandling av jurbetennelse hos ku.

kasjon mellom dyreeier og dyrlege. Det finnes omtrent like mange

måter å forholde seg til sykdoms-problemer i fjøset på som det finnesprodusenter, og i utgangspunktet erdet dyreeiers målsetninger for sindrift som må være avgjørende forhvilke strategier som velges. Hen-synet til dyrevelferd og det ansvaretman som produsent har for å leveremat av god og trygg kvalitet kom-mer man selvfølgelig ikke utenom.

Ønskesituasjonen er at man ikketrenger å diskutere behandling avsykdom i det hele tatt fordi avl,fóring og miljøforhold er så gode atdyra holder seg friske. En slik situ-asjon er dessverre langt unna og etsykdomsfritt husdyrhold er velneppe realistisk innenfor de ram-mene det moderne husdyrholdetdrives. At vi har mye å hente påsykdomsforebyggende arbeid er detallikevel ingen tvil om. Det er viktigå huske på at man aldri kan be-handle seg ut av et sykdomspro-blem og at diskusjonen rundt ulikebehandlingsformer ikke må ta fo-kuset vekk fra hva man kan gjørefor å forebygge sykdom! ■

35

Et doktorgradsprosjekt ved Norges Veterinærhøgskole skal nå vurdere effekter og konsekvenser av homeopatisk behandling av produksjonsdyr.

Bruker du homeopati eller andre alternative behandlingsformer i din besetning ?

Da vil vi gjerne ha kontakt med deg!Vi ønsker å vite mer om hvordan dette brukes og om hvilke erfaringer du har!Send inn dette skjemaet eller ta kontakt på telefon eller e-post.Alle opplysninger vil bli behandlet konfidensielt.

Navn:

Adresse:

Postnr/sted:

Telefon:

E-post:

Bruker homeopatisk behandling

Bruker andre alternative behandlingsformer

Har brukt slik behandling tidligere

Andre kommentarer:

Kontaktperson:

Lisbeth Hektoen Tlf 22 96 49 38Institutt Mobil 99 70 79 31Norges Veterinærhøgskole Faks 22 96 47 62P.b. 8146 Dep.0033 Oslo

e-post: lisbeth.hektoen@veths.no

✁

Homeopati● Midler med utgangspunkt i planter, dyr eller mineraler.● Midlene angis å få en forsterket effekt gjennom en spesiell fortynningsprosess

(potensering).● Likhetsprinsippet innebærer at et middel kan helbrede en tilstand med sympto-

mer tilsvarende det middelet selv ville gitt i en høy dose.● Klassisk homeopati forutsetter individuell behandling med bakgrunn i dyrets

totale sykdombilde. Dette krever god kunnskap om dyret og om ulike sykdoms-tegn.

● Omgivelsene må gi pasienten mulighet til selv å bekjempe sykdommen. D.v.s.at faktorer som utløser eller vedlikeholder sykdommen må rettes opp.

Alternative behandlingsformer

● Samlebetegnelse for behandlingsformer som ikke undervises ved høyskoler oguniversiteter.

● Mangler anerkjent vitenskapelig dokumentasjon av effekt.● Mest kjent er homeopati, akupunktur og urtemedisin.● Undersøkelser antyder at i Norge har 33 % av de spurte benyttet alternative

behandlingsformer.● Omfanget av alternativ behandling brukt til dyr er ukjent.● Homeopati antas å være den alternative behandlingsformen som benyttes

mest til produksjonsdyr.

36

■ Det behandles fortsatt formange mastitter uten godtnok diagnosegrunnlag i Nor-ge. TINEs Faglige rapport vi-ser store variasjoner mellomprodusentlag fra under 20prosent årskyr behandla igjennomsnitt til over 60 pro-sent. Mastittapet i øre per liter

levert melk varierer tilsvaren-de fra 13 til 26 øre per liter.

Flere speneprøverMålet er at ingen kyr behand-les med antibiotika uten at dettas speneprøve. Speneprøvermå brukes mer. Analysen kos-ter 85 kroner per ku og kost-

naden blir trukket over mjøl-keoppgjøret i TINE. Rådgi-verne vil sørge for prøveeskertil alle fjøs.

Studiearbeidog opplæring

Fem nye brosjyrer om mastittog jurhelse er utarbeidet. Til-bud om kurs og opplæring tilrådgivere, veterinærer og pro-dusenter er underveis og allespeneprøveresultater sendesvia husdyrkontrollen og skri-ves ut på helseutskriften. Stu-dieplan for studiering i temaet”Målretta mastittarbeid” erutarbeidet på grunnlag avheftene og kan bestilles i BSF.Materiellet er gratis.

1. Ved all behandling av kli-nisk mastitt

Dette er den eneste mulig-heten for å samle opplysning-er til Helseutskriften om hvil-ke bakterier som er årsak tilmastitt i besetningen og hvil-ke mønster for antibiotikare-sistens bakteriene har. Detteer viktige bakgrunnsopplys-ninger for all mastittbehand-ling og mastittveiledning.

Helseutskriften vil senereogså vise hva som skjeddemed kua som ble behandla.

2. FØR behandling ved mis-tanke om mastitt pga høytkucelletall eller høy CMT

Beregninger på analysertespeneprøver fra ca 4 000 tilfel-dig utvalgte norske kyr viserat 70–80 prosent av kjertlermed forhøyet CMT ikke harvekst av «behandlingsverdi-ge» mastittbakterier.

Dersom melka har synlig

forandringer som slintrer, en-dra farge eller konsistens slikat melka ikke kan leveres mei-eriet, kan behandling vurde-res før analyseresultat fore-ligger.

3. Før avsining av alle kyrmed over 100 000 i geome-trisk middel 3 siste prøver

Kjertler med «smittsommemastittbakterier» som f. eksS.aureus og Str. dysgalactiaebør behandles ved avsining.Dersom kua samtidig harhøyt geometrisk middel forcelletall, bør utrangering påriktig tidspunkt vurderes.

4. Før fellesbeiteKartlegging av mastittbakte-rier og antibiotikaresistensbør alltid gjøres før kuflokkersamles slik at smittespred-ning kan unngås. Start i godtid slik at det kan ryddes opp ibuskapene før beiteslipp. Det

GUNNAR ELVHAUGNytt fra

Enda bedre jurhelse– Målretta uttak av speneprøver gjør Helseut-skriften til verdens beste mastittverktøy.Dette sier Liv Sølverød, Mastittlaboratoriet iMolde. Helsetjenesten for storfe starter nå enny offensiv for enda bedre jurhelse. Et viktigelement er målretta uttak av speneprøver.

Når og hvorfor ta ut målretta speneprøvermest optimale er å kontinuer-lig følge anbefalingene ipunktene 1, 2, 3 og 5. Da eroversikten stort sett kompletttil beiteslipp og mastitten erunder kontroll.

5. Ved kjøp av dyrMastittbakterier og antibioti-

■ Liv Sølverød presiserer at jurhelse gir bedre økonomi til bonden gjennombedre kvalitet og mindre kostnader til behandling og tilbakeholdt melk.

Figuren viser at målretta uttak av speneprøver lønner seg.

0

10

20

30

40

50

20012000199919981997

Tydal/Selbu. Mastittbeh. pr. 100 årskyr

karesistens kan følge med påkjøpet. Det er viktig å forsikreseg om at man ikke kjøpersmittestoff og antibiotikare-sistens. Kjøper bør ta en tittpå helseutskriften til beset-ningen som det kjøpes dyr fra.Den gir god informasjon omhelsestatus.

37

Storfekjøttkontrollen er en landsomfattendehusdyrkontroll for kjøttfe og kjøttfekrysninger,driftet av FAGSENTERET for kjøtt.

Anitra Lindås og Grethe Ringdal

Stor vekst i medlemstallet Det har vært en formidabel medlemsøkning i Storfekjøttkontrollen i2001. Året startet med 540 medlemmer. Da 2001 var over, haddeStorfekjøttkontrollen 942 medlemmer. Med flere medlemmer økerogså datagrunnlaget i kontrollen, og grunnlaget for statistikker ogavlsarbeid blir mer sikkert.

Stadig flere registrerer selv Etter lanseringen av den nye versjonen av dataprogrammet er detsolgt over 200 nye bondeversjoner. Sammen med de som haddebondeversjon fra før, registrerer i dag nesten 30 prosent av Storfe-kjøttkontrollens medlemmer selv.

Årsmeldingen klar i maiI løpet av mai skal årsmeldingen for 2001 sendes ut til alle medlem-mene i kontrollen og andre interesserte. Ønsker du å få tilsendt Stor-fekjøttkontrollens årsmelding, ta kontakt med FAGSENTERET for kjøttpå e-mail fagsenteret@fagkjott.no eller på telefon 22 09 23 00, såsender vi den.

Samarbeid med kukontrollenFAGSENTERET for kjøtt har nylig hatt et møte med kukontrollen for åplanlegge framdriften med å utvikle kontakt mellom kontrollene. Deter særlig to grupper som etterspør dette, de som kjøper dyr fra ku-kontrollmedlemmer, og de som er medlem i begge kontrollene.

Vi håper å ha forbindelsen i drift i løpet at et års tid og er sværtglade for det positive møtet med TINE. Dette vil bli en stor forbedringfor mange av våre medlemmer.

Aktuelle testokser for StaurOksekalver født mellom 01.01 og 15.04 av rasene Hereford, Sim-mental, Limousin, Charolais og Aberdeen Angus kan være aktuellefor plass på teststasjonen på Staur. Hvis de skal være aktuelle, må deregistreres i Storfekjøttkontrollen.Siste frist for bonde å sende opplysninger til rådgiver er satt til 1. mai.

I tillegg til å registrere inn opplysningene til Storfekjøttkontrollen,må oppdretter sende inn et påmeldingsskjema for dyrene til NorskKjøttfeavlslag (NKA). Dyrets P-bevis skal følge med søknaden. Lokalrådgiver kan ta ut et P-bevis etter at dyret er registrert inn i Storfe-kjøttkontrollen. De som har bondeversjon av programmet kan ta det utselv. Husk at det i tillegg må sendes inn opplysninger (sikkerhetskopi)til rådgiver. NKA sender ut brev med påmeldingsskjema til alle med-lemmene i løpet av april.

Har du spørsmål, ta kontakt med avlssjef Per Øivin Sola, på tele-fon 23 05 92 06.

Nytt fra Storfekjøttkontrollen

På www.buskap.no finner du nettutgaven av BUSKAP. Her ligger alle bladets artikler fra og med nummer 3/1999,og slik fungerer nettstedet som en unik fagdatabase. Vedhjelp av søkefunksjonen kan du lete deg fram til relevantefagartikler etter kategori og søkeord. Nettutgaven av bladetlegges ut i forkant av papirutgaven.

Ta kontakt med

Adapt DA ved Aksel Karlsen.

Telefon: 32 83 73 83 • Faks: 32 83 73 82e-post: adapt@online.no

www.buskap.no gir deg:

● Over 20 utgaver av bladet● Over 440 fagartikler● En strukturert søkefunksjon

gir deg god oversikt● Mulighet til å gi tilbake-

melding til redaktøren

● Enkel tilgang til GENO sinhovedside

● Tilgang til fagannonsøre-nes hjemmesider

Er du interessert i banneran-nonse på ww.buskap.no?

* Til runde og firkanta siloar* Enkel og rask montering* Kraftig PVC duk* Direkte frå produsent

Vi leverer også: - Silopose- Tank til pressaft, vatn m.m.- Vann- og sandpølser, toppduk- Brønntetning- Gjødsellager- Presenninger, basseng m.m.

E-post: post@almenning.no http:\\www.almenning.no6783 STRYN Tlf 57 87 56 00

Spilepresset

■ I Trøndelag er det mange be-setninger med ammeku-produk-sjon som ser ut til å ha fått destørste problemene. En del am-meku-besetninger benytter litekraftfôr, og tildeling av mineral-og vitamintilskudd er variabel.Gårdbrukere som stoler på atgrovfôret alene dekker de ernæ-ringsmessige behov hos endrøvtygger, vil før eller senerefå mangelsykdommer på dyra.

I alle besetninger vil det somregel finnes dyr i faresonen.Unge dyr i vekst, sinkyr og am-mekyr er spesielt utsatt, da detteer dyregrupper som ofte går pårene grovfôrrasjoner.

Dyra skal ha fri tilgang påsaltslikkestein, men en skal væreklar over at mineral- og vita-mindekning ikke er god nokuten supplement av tilskuddsfôr.For en del besetninger vil det nåvære viktig å legge om rutinenefor mineraltildeling, slik at ensikrer dyr i faresonen. Det erennå tid til å bygge opp mine-ralreservene mot beitesesongen.Gårdbrukere som ikke sikrerdyr i risikogruppen, vil før ellersiden oppleve problemer. Mittråd er at en skal ta seriøst demanglene vi vet finnes i grov-fôret, og ikke vente til en fårmangelsymptomer på dyrene.Dyr kan stå med en underba-lanse uten at en ser ytre tegn pådette, men at tilveksten og mot-standen mot sykdommer blir re-dusert, det er det ingen tvil om.

Selen og e-vitaminGrovfôrkvaliteten vil variere fraår til år, og det er viktig å kjen-ne til hvilken mineraldekning enkan forvente under normaleomstendigheter. Jordsmonnet i

Norge er relativt fattig på Selen.Dette medfører at opptaket avSelen i plantene er mangelfull iforhold til drøvtyggerenes be-hov for dette mikromineralet.Selenbehovet, spesielt til yngredyr, må derfor dekkes fra andrekilder enn gjennom grovfôret.Diende kalver i ammekubeset-ninger er i en risikogruppe.Også dyr på beite kan få un-derdekning av selen, men fersktgras inneholder relativt mye E-vitamin, og dette kan være medå motvirke problemet. Selen vir-ker sammen med E-vitaminblant annet som antioksydantog inngår i en rekke enzymsy-stemer. Selen og E-vitamin erogså viktig for funksjon av im-munforsvaret og er fra gammeltav kjent som fruktbarhetsvitami-net.

Lite E-vitamin i rundballer

En undersøkelse offentliggjortunder husdyrforsøksmøtet påNorges Landbrukshøgskole i fe-bruar av Aksel Bernhoft medflere1, viser at E-vitamininnhol-det i surfôr fra rundballer er kun1/4 av nivået i godt gjæret sur-fôr fra silo. Dette kan forklaresmed noe utsatt høstetidspunktfor rundballer, og fôrtørking av

graset. Tilsetting av ensilerings-midler bedret resultatet noe,men fortsatt var nivået lavt i for-hold til godt gjæret surfôr frasilo. E-vitamin er imidlertidustabilt, og en kan forvente atinnholdet blir redusert mot slut-ten av innefôringsperioden. Inn-holdet av E-vitamin i dårlig kon-servert høy eller surfôr må for-ventes å være lavt. Halm inne-holder praktisk talt ikke noe E-vitamin.

MagnesiumMagnesiummangel (Mg) kanforekomme både hos dyr somgår på beite (graskrampe), oghos dyr i innefôringsperioden(fjøskrampe). Magnesiummang-el kan forekomme sammen medmelkefeber, og en skal ogsåvære oppmerksom på diendekalver som har et lavt kraft-fôr/grovfôropptak. Opptaket avMagnesium i plantene er påvir-ket av en rekke faktorer. Lavetemperaturer i vekstsesongenreduserer plantenes opptak avMg. I tillegg vil høgt innhold avKalium (K) i jorda føre til atplantene tar opp mer K enn dehar bruk for. Dette hemmer opp-

taket av andre kation, særligMg, men også Ca, noe som kanmedvirke til graskrampe hosstorfe og sau. Det viser seg atgras som er gjødsla med nitro-gen i form av nitratgjødsel ergunstig for opptaket av Magne-sium.

D-vitamin/Fosfor/Kalsium

Det er også viktig å være opp-merksom på at mangel på D-vitamin, fosfor og Kalsium kanforekomme hos unge dyr i vekst.Årsaken kan være en ubalanse itilførselen mellom disse. En skalvære forsiktig med tildeling avKalsium til eldre kyr før kalving,da dette kan øke faren for mel-kefeber. Melkefeber rammerofte kyr med stort melkepotensi-ale, og er derfor vanligst i be-setninger med melkeraser ellermed kryssninger med slike.Storfe har behov for tilskudd avKalsium (Ca) og Fosfor (P) ibeitetida.

Forebygginggjennom kunnskap

Det er viktig at en sikrer tilførse-len av mineraler og vitaminer tildyra. Dette gir grunnlag fornormal vekst og utvikling oggjennom dette god økonomi iproduksjonen. Besetninger sombenytter alternative fôrmidlermå kontrollere at det er en til-strekkelig tilførsel av vitaminerog mineraler. Bruk tilskuddsfôrfor å sikre denne tilførselen. Til-skuddsfôr selges i flere varian-ter, tilpasset den enkeltes behov.

38

Mineralmangel gir

dødsfall på storfe

Veterinærer i Trøndelag har de senere månedene rapportert om økning i uforklarlige dødsfall blantstorfe. Dødeligheten har rammet dyr både på beitesist sommer og nå i innefôringssesongen. Bare i Steinkjer kommune er det registrert minst 30 slike dødsfall. Mistanken er rettet mot under-dekning av viktige mineraler som selen og magne-sium. Det er spesielt dyr som går på liten eller ingen kraftfôrrasjon som er blitt rammet.

Rune Lostuen – fagsjef drøvtygger Felleskjøpet Trondheim

1 Lavt innhold av vitamin E i rundballesurfôr. Aksel Bernhoft, Ragnar Høie, Åshild T. Randby og Lars Bævre.Veterinærinstituttet, institutt for husdyrfag, NLH, Tine Norske Meierier.

år et dyr meldes ut av Kukontrol-len skal det både oppgis utmel-

dingskode som sier hva som harskjedd med dyret, og utrangerings-årsak som sier hvorfor akkurat det-te dyret ble utrangert. Det er muligå rapportere fire ulike utmeldings-koder:

10 Solgt til liv11 Solgt til slakt12 Sjøldau13 Mista Utmeldingskode 10 og 11 er selv-

forklarende, mens utmeldingskode12 og 13 er ikke alltid like lett åskille mellom. Vi får av og til hen-vendelser på hvordan dyr som gårtil nødslakt /avliving skal rapporte-res. Disse dyrene skal rapporteresmed utmeldingskode 11 Slakta, ogdu skal da i tillegg oppgi minst én utrangeringsårsak. Utrange-ringsårsakene står beskrevet i fjøs-boka, og betydningen av å rappor-tere korrekt utrangeringsårsak blebeskrevet i forrige nummer avBUSKAP.

Sjøldau og mistaUtmeldingskode 12 Sjøldau benyt-tes når man finner et dyr dødtpå båsen/bingen/beite, mens utmel-dingskode 13 Mista benyttes fordyr som er tapt, dvs. forsvinner foreksempel i beitesesongen. Utvik-lingen i antall dyr som er meldt utmed utmeldingskode 12 Sjøldau og13 Mista er presentert i henholdsvisfigur 1 og figur 2. Den svake øk-ningen fra 2000 til 2001 skyldessannsynligvis at det tar litt tid fraen ny kode innføres i Kukontrollentil rapporteringene når korrektnivå. Det ble i 2001 innrapportert iunderkant av 3 prosent sjøldauadyr, og de fleste av disse er eldreenn seks måneder før de dauer.Bare en svært liten andel dyr blirmista på beite, under 1 prosent av

utmeldte dyr i 2001 er rapportertmed utmeldingskode 13. Ser vi påbruken av Utmeldingskode 12 og13 for de ulike landsdelene, er deten tendens til at det rapporteresmer mista dyr i de nordligste fylke-ne, men forskjellene er små. Kukon-trollen og GENO vil følge med ut-viklingen i bruk av utmeldingsko-dene for å se om det skjer endringeri rapporteringen av sjøldaue ogmista dyr.

Rapporteringav kalving

I forbindelse med innrapporteringav kalvingsopplysningene, skalogså kjønnet på kalven registreres,dette gjelder også for dødfødsler.Kjønn er en av de opplysningenesom rapporteres til Kukontrollenhvor det ikke er mulig å lage kon-trollrutiner for å sikre at innrappor-terte data er korrekte. Av erfaringvet vi at det er en alt for høy feilrap-portering av kjønn.

Feilrapporteringer av kjønn blir istor grad oppdaget først når detblir forsøkt rapportert insemine-ring eller kalving på «oksen». Etter-som feil på registrering av kjønn istor grad rettes så seint, medførerdette usikkerhet i alle type ungdyr-undersøkelser og beregninger. Etkonkret eksempel er bruken av kal-vens kjønn i avkomsgranskingene.Kjønn på kalven inngår som en vik-tig effekt når GENO beregner okse-

nes avlsverdier for blant annet død-fødsler og kalvingsvansker, det erderfor svært viktig å få inn korrek-te opplysninger om kjønn for så veldødfødte som levendefødte kalver.Det er viktig for Kukontrollen ogGENO at innrapportering av kjønner riktig, og det vil spare betydeligeressurser til retting av feilopply-singer i Kukontrollen hvis detterapporteres korrekt ved kalving.

Foruten feil i avkomsgransking ogforskningsprosjekter, vil også feilkjønn på kalv føre til;● Helsekortkoder som er kjønnsbe-

tinget blir avvist/feil.● Salg av dyr (med feil kjønn) ska-

per problemer ved overføring avdata til ny buskap.

● Hvis kalv med feil kjønnskodeblir slakta, skaper dette uover-ensstemmelse m.h.t. slaktedata-opplysninger (slaktegruppe).

Rapportering av utmelding og kjønn til

KukontrollenM

ari

t N

yst

ed –

Kuk

ontro

llen

ogA

stri

d K

arl

sen –

GEN

O

Alle dyr skal meldes ut av Kukontrollen når de ikkelenger står i besetninga. Fra og med sommeren 1999ble det mulig å rapportere fire ulike utmeldingskoder. I denne artikkelen skal vi se på bruken og forskjellenemellom de ulike utmeldingskodene, og vi vil ogsåkommentere betydningen av å rapportere korrekt kjønnog brukskode på kalvene ved innmelding av dyr.

40

N

Gjennom Kukontrollen

har norske mjølkeprodusenterbygd opp et effektivt data-register hvor kvaliteten på inn-rapporterte data er svært høy. På vegne av Kukontrollenog GENO vil vi si takk til alleprodusenter for godt gjennom-ført registreringsjobb!

● Kalven får feil kjønn også i detStatlige individregister for Stor-fe.

● Effektivitetskontrollen og mangeandre styringslister blir feil.

Alle kan vi observere eller registre-re feil. Det er viktig at du som pro-dusent sjekker via PeriodeutskriftEnkeltdyr (eller andre styringslisterfra Kukontrollen/Internett) at kyrnehar fått rapportert riktig kjønn påkalven, og gir beskjed til rådgiverfortest mulig hvis du oppdager feil.

Brukskode for kalveneI forbindelse med rapportering avkalvingsopplysninger er det ogsåviktig at det rapporteres riktigbrukskode for kalvene. Det er mu-lig å rapportere fem ulike bruks-koder til Kukontrollen:1 Kasta2 Dødfødt (kalven er død ved fød-

sel eller kreperer i løpet av de før-ste 24 timene)

3 Krepert (kalven er levende fødtog kreperer mer enn 24 timeretter fødsel, men før første kon-troll etter fødsel)

6 Påsatt til mjølk7 Påsatt til kjøtt

For GENO er det spesielt viktigat brukskode 1 Kasta, 2 Dødfødt og3 Krepert blir rapportert så nøyak-tig som mulig. Kastinger, dødføds-ler og tidlig kalvedød (krepering) eregenskaper som kan være påvirketav arv, og vi undersøker frekvense-ne for disse egenskapene for å sikreat vi ikke har okser i bruk som bæ-rer en uønsket arvelig defekt fordisse egenskapene. Skulle vi finneokser hvor dette er et stort problemer det viktig å få tatt disse ut avbruk så raskt som mulig. Det er derfor viktig at innrapporteringafor brukskode er så nøyaktig sommulig. ■

41

■ Det er viktig for Kukontrollen ogGENO at innrapportering av kjønner riktig. Foto: Jan Erik Kjær.

Antall utmeldte dyr pr. år i kukontrollen med utmeldingskode 12 Sjøldau.

Antall utmeldte dyr pr. år i kukontrollen med utmeldingskode 13 Mista.

0

1000

2000

3000

4000

OkserKvigerKyr

20012000

0

1000

2000

3000

4000

OkserKvigerKyr

20012000

42

Snart ny beitesesong!ra Lars Helge Skarbø på Stranda i Møre og Romsdal har vi fått

tilsendt disse nydelige bildene. Bildene er i fra fjor sommer da

familien førte dyra hjem fra sommerbeite og Lars Helge benyttet

anledningen til å forevige den flotte stemningen med fotoappa-

ratet. En formelig kjenner den ramme, men gode myrlukta og

hører lyden av klauver som dras tungt opp av blaute hull!

BUSKAP-redaksjonen takker for de flotte bildene og minner

andre lesere om at tilsvarende sendinger mottas med takk!

44

GENO 2001

GENO og BUSKAPs arrangementer med kalve-mønstring for barn har skapt stor oppmerksomhet. Her blir Ingrid Goplen Holen og Nora Sandberg flankert av brødrene Jens og Audun Sveen Frogner. Alle fire mønstret kalv på Stavs-mart’n.

Foto: hah

Utdrag fra årsmeldingen

45

Året 2001 var fram til 11. september sterkt preget av internasjonale kriser knyttet til dyrehelse. Norge

har så langt unngått BSE (kugalskap), og munn-og klauvsjukeepedemien (MKS) kom heller ikke til landet.Imidlertid satte MKS-utbruddet i England sitt preg påGENO sin aktivitet da alle GENOs anlegg var stengt forbesøkende, og ansatte i store deler av året ble pålagtrestriksjoner på sin reisevirksomhet. Dyrehelse er norskhusdyrproduksjon sitt fremste konkurransefortrinn, og fra2001 må vi ta med oss lærdommen om at vi er sårbare og må arbeide kontinuerlig for at dagens gunstige statusskal opprettholdes. Dette krever bevissthet og innsats bådefra næringa og myndighetene.

Endringene i GENO sin anleggsstruktur gjennomføresgradvis. Testingsstasjonen på Øyer er bygget om og tatt ibruk, Særheim er avviklet som testingsstasjon og de førsteoksene er satt inn i venteoksefjøset på Store Ree. ForGENO er dette store endringer, og det blir svært spennendeå se hvordan anleggene vil fungere framover både for okserog ansatte.

Utad er ny anleggsstruktur og etableringen av vente-oksesystemet de mest synlige endringene i organisasjonen i 2001. Når det gjelder de ansatte, påvirkes de i forskjelliggrad av organisasjonsendringene. Noen har blitt oppsagtdette året, og mange har opplevd at arbeidsoppgavenederes har endret karakter og at ny teknologi er tatt i bruk.Slike prosesser er krevende, men de som er berørt hartaklet dette på en god måte.

Beregninger som er foretatt av den avlsmessige utvik-lingen på NRF viser hvordan de ulike egenskapene endrerseg innen populasjonen. De genetiske trendene viser at ar-beidet gjennomføres målrettet i forhold til dagens avlsmål.Samtidig har vi en sunn diskusjon om vektleggingen innenavlsmålet, der enkelte nå stiller spørsmål ved om vi haroppnådd såvidt mye på helse og fruktbarhet at tida på nytter moden for å ha en sterkere vektlegging på produksjons-egenskapene.

Gjennom etableringen av selskapet Nordisk Avlsverdi-vurdering har det nordiske samarbeidet innen storfeavlenblitt styrket. Selskapet får ansvaret for utviklingen av enfelles avlsverdiberegning som skal gjøre det enklere å få tilen direkte sammenligning av oksene mellom populasjone-ne. Samarbeidet skal også føre til bedre utnyttelse av detotale utviklingsressursene i Norden. I tillegg vurderes detom det bør være et tettere nordisk samarbeid om gjennom-føringen av avlsarbeidet. Her utreder avlsorganisasjoneneulike former for samarbeidsmodeller. GENO har valgt ennoe avventende holdning til eventuelle organisasjonsmes-

sige samarbeidsløsninger, men ønsker å prioritere et avlsfaglig samarbeid som sikrer en optimal utnyttelse avde nordiske populasjonene.

Gjennom TINE og GENO sin etablering av NorskBioBank Storfe AS skal vi arbeide for å realisere deverdiene som kan ligge i de innsamlede dataene fra kukon-trollen, slektskapsregistre og lagrene av DNA fra NRF-po-pulasjonen. Så vidt vi vet er dette den første kommersiellebiobanken som er etablert der dataene foreligger, er klartdefinert og klare til utnyttelse. I forhold til forskning og ut-viklingsarbeid innen genteknologi forventes dette materia-let å ha en meget stor betydning også utenfor storfeavlen.Det grundige registreringsarbeidet som er gjort i kukon-trollen kan, gjennom moderne genteknologi, vise seg å re-presentere helt andre verdier enn vi tidligere har gjort reg-ning med. Dette kan også vise seg å ha en overføringsverditil andre dyrearter, og faktisk er det mulig at dette materi-alet kan benyttes til å øke kunnskapen om hvilken funk-sjon enkeltgener hos mennesket har. GENO sitt styre serdet som viktig å kunne utvikle nye forretningsområder in-nen de felt hvor GENO har spesiell kompetanse eller unikefortrinn. Gjennom en slik satsing er det mulig å hente inn-tekter til utviklingsarbeid innen storfeavlen og på den må-ten skape økt medlemsnytte.

Innen storfeholdet opplever vi nå en ny situasjon ved atvi i høst har balanse i markedet både for mjølk og storfe-kjøtt. Dette bør gi grunnlag for en gryende optimisme in-nen næringa. Det er fortsatt betydelig usikkerhet om ram-mebetingelsene framover, og den nye regjeringa signalise-rer at strukturen i mjølkeproduksjonen blir den store land-brukspolitiske diskusjonen i 2002. Denne diskusjonen an-ser vi som viktig, da det må skapes forutsigbarhet og ut-viklingsmuligheter som gjør at interesserte produsenter tørsatse i næringa framover.

Norsk mjølkeproduksjon er inne i en periode med storeendringer. Dette virker direkte inn på GENO og de krav ogforventninger som stilles til organisasjonen og til GENOsine produkter og tjenester. Organisasjonen har i dag etgodt utgangspunkt for å takle disse utfordringene.

Vi har et målretta avlsarbeid som fungerer godt, vi opp-lever økende avlsinteresse blant medlemmene, vi har en ra-sjonell anleggsstruktur og vi setter inn større ressurser ennnoen gang på forskning, utvikling og markedskommunika-sjon. I tillegg opplever vi lovende internasjonale resultaterfor NRF og et økende eksportsalg. Det er viktig at vi fram-over klarer å opprettholde tilslutning og tillit fra medlem-mene våre, og at vi bidrar til å skape entusiasme for avlsar-beidet og næringa.

20012001

Asbjørn Helland Sverre Bjørnstad

46

Nasjonalt markedDet nasjonale markedet for storfesæd blir stadig mindre,men utviklingen gikk saktere i 2001 enn året før. Antall før-stegangs-inseminasjoner utført av GENO i 2001 er 368 881mot 388 099 i 2000.

På tross av dette er GENO sine økonomiske resultaterfor 2001 positive. Reduksjonen i antall førstegangsinsemi-nasjoner var nær det budsjetterte, og det er gjennomført til-tak for å møte reduksjonen i antall inseminasjoner. Selv omvi ikke har fått full effekt ennå, bidrar kostnadssreduksjo-nene som følge av ny anleggsstruktur positivt.Gjennomsnittlig dosepris ble høyere enn budsjettert. I til-legg har streng budsjettering og i større grad prising avtjenester bidratt positivt.

Det nasjonale markedet er grunnlaget både for inntekte-ne fra og utviklingen av NRF. Den reelle verdien av marke-det er derfor mye større enn GENO sine inntekter gir inn-trykk av.

Ikke-omløpsresultatet etter 60 dager har dette året vært73,2 prosent, som er 0,8 prosent bedre enn i fjor. Genetisketrender viser en positiv utvikling for de viktigste egen-skaper i NRF-avlen. Dette bør gi oss internasjonale konkur-ransefortrinn.

EierorganisasjonenPer 31. desember 2001 var det 21 741 medlemmer i GENO.

GENO har felles medlemsorganisasjon med TINE pålokalt og regionalt nivå

Som en følge av omorganseringen i Nye TINE, ble det i 2001 også enighet om på nytt å gå gjennom avtalenmellom GENO og TINE.

Med våre fem regionale valgregioner er GENOs ved-tekter allerede godt tilpasset endringen.

Medlemskontakten styrkes gjennom deltakelse i produ-sentlagsmøter og ulike kurstilbud. Siste året har vandre-utstillingene igjen blitt en populær aktivitet i mange pro-dusentlag.

I samarbeid med ledelsen i TINEs organisasjonsav-delinger arrangerer vi felles kontaktmøter for rådgivere oginseminører for å sikre god kompetanse hos disse.

Handlingsplan dyrevelferd storfeAlle produsentlagene deltok sist vinter i høringer om nyhandlingsplan. Flere har bemerket de økonomiske konse-kvenser planen kan medføre. Arbeidsgruppa har i sittarbeid forsøkt å unngå kostbare tiltak for eksisterende byg-ningsmasse på kort sikt.

GENO har også gitt innspill til ny Stortingsmelding omDyrevelferd og deltatt på høringsmøter som Statens Dyre-helsetilsyn har arrangert.

Kommunikasjon med medlemmeneBUSKAP er GENO sitt medlemsblad. Dette er sammenmed Oksekatalogene den viktigste skriftlige kommunika-sjonskanal mot medlemmer og kunder. 2001 er første åretvi har gitt ut 8 nummer.

Når det gjelder kontakten med rådgiverne, semin-teknikerne og veterinærene, har vi foruten BUSKAP flereinterne skriftlige kanaler i tillegg til møter og oppfølgingved behov.

Internett (www.geno.no) fungerer som en informasjons-kanal overfor ulike grupper, både bønder, presse, politikereog andre. Responsen på vår internettside viser en positivutvikling. Dette året startet arbeidet med en elektronisksøkbar oksekatalog på nett.

Produkter og tjenester for den norske bondenHovedomsetningen i GENO er salg av NRF-sæd og norsk-produsert sæd av de fem kjøttferasene som det drivesnorsk avlsarbeid på. Vi omsetter også sæd av de andreskandinaviske røde rasene, av Holstein og av gamle norskeraser.

Dette året har vi satset på en seminkampanje hvor vihar gått inn med spesielle tiltak i deler av markedet.Kundene har i tillegg hatt rikelig tilgang på sæd av de bes-te NRF-oksene dette året.

Tabell 1. Medlemmer 2001.

Endring i %Fylke Medlemstall 2000–2001

Østfold 363 –10,8

Akershus/Oslo 368 –10,2

Hedmark 1162 –9,2

Oppland 2508 –7,0

Buskerud 599 –8,8

Vestfold 202 –9,4

Telemark 319 –12,4

Aust-Agder 250 –13,5

Vest-Agder 618 –9,8

Rogaland 2901 –7,3

Hordaland 1626 –9,1

Sogn og Fjordane 2038 –6,8

Møre og Romsdal 2225 –7,8

Sør-Trøndelag 2074 –8,3

Nord-Trøndelag 2170 –6,5

Nordland 1595 –6,8

Troms 506 –6,8

Finnmark 217 –5,7

Sum landet 21741 –7,9

Tabellen gjelder seminåret, som går fra 01.10.00 til 30.09.01.

47

GENO tilbyr tjenester i tilknytning til embryoover-føringer ved import av embryo, skylling av egne dyr og vedkjøp av norskproduserte embryo som alternativ til livdyr.Skylling av dyr vil hovedsakelig skje ute i besetningene.Generelt er det viktig å opprettholde embryoaktiviteten pået slikt nivå at vi har kompetente personer til å utføre dissetjenestene. Hovedmålet med arbeidet er å ha et godt tilbudsom bidrar til å hindre import av livdyr med den smitterisi-ko det innebærer.

GENO foretar import av sæd/embryo på forespørsel.Urea- og acetonanalyser er tilbud som mange kunder

benytter seg av i stadig større omfang.

Kompetansetilbud – GENO StorfeskoleUlike kurstilbud for medlemmene utvikles stadig. De mestpopulære er brunstkursene. Noen av disse har dette åretvært spesialtilpasset kjøttfeprodusenter. Brunstkursene erviktige for å sikre økt bruk av semin, noe som er avgjøren-de for å få økt framgang i kjøttfeavlen.

GENO Storfeskole har avholdt flere tredagers kurs forbønder med temaene «Fruktbarhet, fôring og økonomi» og«Bedre bygg for storfe». Seminaret «Automatisk mjølkingog bygg for framtida» hadde 170 deltakere! GENO har utdannet tolv nye eierinseminører dette året. Deter nå totalt 31 eierinseminører med autorisasjon fra StatensDyrehelsetilsyn.

Det er også utdannet fem nye seminteknikere. I tillegghar GENO arrangert etterutdanningskurs innen salg ogkommunikasjon for 34 teknikere.

PriserDette er andre året med variabel pris på sæd avhengig avoksekategori og avlsverdi på eliteoksene. Det ble dette åretopprettet en ny priskategori 5 for okser med avlsverdi over23. Importsæd blir priset individuelt.

Sædpriser per 31.12.2001 Pris Kategori per dose1. Ungokser og okser med avlsverdi under 12 kr 85,–2. Okser med avlsverdi 12–15 kr 110,–3. Okser med avlsverdi 16–19 kr 135,–4. Okser med avlsverdi 20–23 kr 160,–5. Okser med avlsverdi over 23 kr 185,–

Det ble fra 1. juli innført rabatt på honoraret ved kvige-inseminasjon blant annet for å gjøre det mer attraktivt åbruke semin på kviger.

20012001

■ To ganger i løpet av året som gikk hadde GENO besøk avlandbruksminister Bjarne Håkon Hansen. Her er han flankertav styreleder Helland og direktør Bjørnstad på Store Ree i juni. Foto: JEK

■ I USA og spesielt i California har interessen for NRF økt sterkt. På bildet er eksportansvarlig i GENO Egil Herslethsammen med John Knutson i Oakdale, – en av dem som har brukt NRF og SRB på alle kvigene sine.

48

Salgs- og serviceorganisasjonenVi har omorganisert semintjenesten dette året. Tidligereinformasjonsavdeling og marked-/medlemsavdelingen bleslått sammen til en avdeling for Kommunikasjon, markedog medlem. Ansvaret for oppfølging av seminteknikere,veterinærer og rådgivere er nå delt inn i fem regioner på til-svarende måte som medlemsorganisasjonen. Målet er atGENO gjennom de fem regionene skal få en tettere og bed-re kontakt med salgspersonellet og dermed kunder/eiere.

Gardsoksen er fremdeles den største utfordringen medsin andel av paringene på om lag 12 prosent.

Veterinærene utførte vel 54,7 prosent av inseminasjons-arbeidet, seminteknikerne 44,2 prosent mens vikarer utfør-te 1,1 prosent av insemineringene dette året.Eierinseminørene gir ikke utslag på statistikken.

ProduksjonI samsvar med vedtak på årsmøtet i 2000 er nedbemanningsom følge av endringer i driftsopplegg og nedlegging avanlegg i gang.

All testing av oksene er nå samlet på testingsstasjonen i Øyer.

Særheim ble lagt ned som testingsstasjon 1. oktober.GENO har fortsatt kontorer og sæddepot på Særheim.

På Store Ree flyttet de første ungoksene inn i det nyeventeoksefjøset 17. desember 2001.

Produksjonen av NRF-sæd på Store Ree og Hallstein-gård skjer som før inntil serien med okser i «gammel» pro-duksjon er fullført. Kjøttfesædproduksjonen har denne se-songen foregått på Hallsteingård.

Det er stor byggeaktivitet på Store Ree. Totalrammenfor venteokseprosjektet er på 58,5 millioner kroner. Sistefjøset skal stå ferdig i 2004.

NSG Semin AS, som driver med semin på sau, kjøper en del tjenester og spesialservice fra GENO i forbindelsemed den konsentrerte sauesædsesongen. AquaGen ASkjøper tjenester i forbindelse med utvikling av gode fryse-metoder for melke fra laks og ørret.

Kommunikasjon med samfunnet GENO hadde besøk av landbruksministeren i forbindelsemed en presentasjon av avlsarbeidet og de muligheter enny biobank kan gi, – og ved åpningen av den ombygdeØyer-stasjonen.

Landbrukets felles beredskapsplaner for BSE (ku-galskap) og MKS (munn- og klauvsjuke) har satt sitt pregpå GENOs arbeid med kommunikasjons- og krisebered-skap. Det har vært nødvendig å være mye strengere enn føri forhold til besøk på anleggene våre, og utstillingssesong-en ble også til dels spolert.

Tabell 2. Oversikt over innkjøpte kalver til testings-stasjon-ene i perioden 01.01.01 til 31.12.01.

Antall inn-Meieriselskap kjøpte kalver

TINE Østlandsmeieriet 57

TINE Fellesmeieriet 26

TINE Østfoldmeieriet 7

TINE Drammen Meieri 4

TINE Meieriet Sør 60

TINE Vestlandsmeieriet 22

TINE Meieriet Vest 40

TINE Midt-Norge 136

TINE Nord-Norge 16

Gausdalmeieriet 2

Sum 370

Antall inn-Fedre kjøpte kalver

4680 Risa 1

4755 Leikvoll 2

4756 Gimstad 1

4761 Nytrøen 7

4811 Sorkmo 5

4841 Viddal 18

4843 Kjær 53

4857 Torp 1

4881 Moen 17

4919 Øyslebø 23

4926 Skjæret 28

4938 Leirud 44

4939 Rånes 23

4948 Brandstadmoen 29

4956 Fennefoss 6

4964 Aase 40

5014 Bø 8

5027 Lia 2

5063 Vistnes 4

5078 Bakker 15

6563 Backgård 29

6567 Stensjø 5

6587 Støpafors 2

6588 Ristitien Johde 7

Sum 370

49

GENOs eksportaktiviteter har også dette året gitt ossgod dekning i mediene. Dette gjelder både sendingen avNRF-dyr til Bosnia, bønder fra Bosnia og Madagaskar påbesøk i Norge og interessen for NRF-avlen i USA og Irland.Japansk TV har vært i Norge, blant annet hos GENO, hvorde gjorde opptak til en informasjonsvideo for japanskebønder.

Andre aktiviteter som ga god pressedekning varGENOs avlsstatuett 2001 til Gudrun og Magntor Herstadfra Naustdal i Sogn og Fjordane for oppdrett av NRF-oksen4964 Aase, ombyggingen på Øyer og byggingen av vente-okseanlegget.

Gjennom Husdyrtreff kommuniserer GENO også medneste generasjons bønder i samarbeid med de andre hus-dyrorganisasjonene.

På Dyrsku’n i Seljord og på Stavsmart’n i Gudbrands-dalen organiserte BUSKAP/GENO kalvemønstring forbarn på utstillingen. Dette var en aktivitet som skapte storog positiv oppmerksomhet.

Det har vært uttrykt ønsker om å skaffe bedre bilder avkyr. Det er nå etablert ett fototeam med fast fotograf og enteamleder som skal i aksjon neste sommer.

Internasjonalt markedDet har i perioden vært eksport av totalt 80 000 sæddoser av NRF. Eksporten gir nå et netto bidrag tilGENO.

Eksport av sæd og dyrI USA og spesielt i California har interessen for NRF-sædøkt sterkt. De ønsker ei mer holdbar ku med bedre frukt-barhet, færre dødfødsler og mer livskraftige kalver.

De foreløpige resultatene fra forsøkene med NRF i Nord-Irland og Irland er som forventet. Holstein mjølker mer,men NRF har bedre fruktbarhet, færre dødfødte kalver oglettere kalvinger.

Vi har utenom primærmarkedene, USA, Irland, Nord-Irland og Polen, eksportert sæd til Sør-Afrika, Albania,Thailand og Madagaskar. I Thailand er det landbruksde-partementet som kjøper sæden, og de ønsker å teste NRF-rasen under lokale forhold. Vi har levert 45 kviger tilBosnia. Her ønsker vi å yte hjelp til befolkningen i landetsamtidig som vi legger forholdene til rette for framtidigsædsalg.

GENO følger opp NRF-populasjonen og aktiviteter om-kring seminvirksomheten på Madagaskar..

Prosjektene i Albania, Bosnia og på Madagaskar skjer i samarbeid med Norad.

20012001

■ GENO-styret i meldingsåret har vært fra v. Bertil OveSkeie,Wenche Stuvland Knygh, Hans Storlien, OddmundWollstadmo, Sveinung Lode, Hans Willy Tuft, Asbjørn Helland(styreleder) Kjell Arne Dystebakken og Johan Arnt Gjeten.Foto:JEK

■ Arne Ola Refsdal har utviklet en elektronisk «fruktbarhets-kalender». Foto: hah

■ 5156 Galde fikk 27 i avlsverdi etter første gransking.Foto: hah

50

NordenDette året har både Finland og Sverige benyttet seg avmuligheten til å kjøpe NRF-sæd. Rød Dansk Melkerase(RDM) har bestilt NRF-embryo. Færøyene kjøper ogsåNRF-sæd.

53 NRF-embryo av 10 kviger ligger klar for eksport tilIsland.

Det er i 2001 etablert et nordisk selskap, Nordisk avls-verdivurdering AS. Målsettingen er å utvikle en fellesnordisk avlsverdiberegning som gjør det mulig å foreta endirekte sammenlikning av okser innen de nordiske røderaser og holstein .

Det er inngått avtale mellom de ulike lands storfeavls-organisasjoner som omfatter disse punktene:– Intensjon om å utrede etablering av felles selskap

innen 2004.– Eierskap og tilgang til sæd etter avkomsgranska okser.– Ansvar for og myndighet over de enkelte lands okser.– Disponering av sæd og eksport.– Pris på sæd som utveksles mellom partene.– Intensjon om videre samarbeid.

AvlsarbeidetDet foregår en kontinuerlig oppdatering av metodikken i utregning av avlsverdier. Det som nå gjenstår er først ogfremst overgang til dyremodell i utregningene for mjølke-egenskapene. Når de nye regnemetodene for avlsverdier erpå plass, kan en se hvordan de enkelte egenskapene ut-vikler seg over tid.

NRF-avlenVi har nå over femti forskjellige egenskaper som regi-streres i NRF-populasjonen. Resultatene viser enten positivavlsmessig utvikling eller er konstant for alle viktige egen-skaper. Det er avlsmessig framgang både for mjølkeevne,proteinprosent, kjøtt, fruktbarhet, helse og lynne.

Det er ikke gjort endringer i vektlegginga for samlaavlsverdi dette året, men det er blir brukt mer data i utreg-ning av avlsverdier for kjøtt

Det ble granska 121 nye okser dette året, og vi har fort-satt store avkomsgrupper for alle egenskaper. Årets elite-okser er særlig sterke på helseegenskaper og jureksteriør.Oksene fra andre gransking er spesielt gode for mjølke-evne, proteinprosent og jureksteriør.

Av årets 124 ungokser er hele 46 kollete, noe som fårpositiv betydning for eliteoksene om noen år.

Det er importert noen utenlandske oksefedre av SRB ogFinsk ayrshire til bruk i NRF-avlen.

Avlsstatuetten 2001

Gudrun og Magntor Herstad, 6817 Naustdal i Sogn og Fjordane er tildelt GENO sin avlsstatuett 2001 for oksen 4964 Aase

Avlsdiplomer 2001

Følgende tildeles avlsdiplom for okse med 2. gransking i 2001:

Anders O. Fennefoss4737 Hornnesfor oksen 4956 Fennefoss

Terje Giæver3670 Notoddenfor oksen 4966 Holla

Nina og Erik Bråthen3540 Nesbyenfor 5009 Brenno

Bø Fellesfjøs6865 Breimfor oksen 5014 Bø

Liv Magnhild Lium og Johan Harstad6631 Batnfjordsørafor oksen 5027 Lia

Randi og Gunnar Åserød4070 Randabergfor oksen 5063 Vistnes

Yngve Bakker2500 Tynsetfor oksen 5078 Bakker

Skjetlein videregående skole7083 Leinstrandfor oksen 5048 Skjetlein

51

Over halvparten av innkjøpte kalver er etter kviger.Den avlsmessige utviklinga kan illustreres både ved utvik-ling av gjennomsnitt per okseårgang og som utvikling i ku-materialet. Ser vi på det siste, er det en stabil og positiv ut-vikling for mjølkeevne. Det forteller at summen av okseår-gang og utvalg av eliteokser innen årgang er positiv. Dettesier oss også at det er en positiv utvikling i vente i kom-mende år. At enkelte okseårganger ikke viser framgang, erikke ønskelig, men heller ikke unormalt.

For å sikre et sterkt utvalg av oksemødre for alle egen-skaper ble det høsten 2001 innført et nytt krav, nemlig atalle oksemødre skal ha en indeks for kg protein på minst104 i tillegg til høy avlsverdi. For kviger blir denne indek-sen regnet ut fra avstamning.

Norsk kjøttfeavlGENO beregner avlsverdier for kjøttfe på oppdrag fraNKA. Testingsstasjonen for kjøttfe på Staur driftes avGENO, som også står for sædproduksjon, distribusjon ogsalg. En viktig forutsetning for bedre utnyttelse av det nyeverktøyet er mer bruk av semin i rene kjøttfebesetninger.

UtviklingsprosjekterVåre forskere deltar på flere internasjonale kongresser ogpubliserer fagartikler i ulike tidsskrifter, også i forbindelsemed foredrag i inn- og utland.

Avl i buskapen Dataprogrammet som hjelper bonden til å sette opp avls-plan i egen buskap ble dette året gjort tilgjengelig overinternett.

20012001

Tabell 3. Vektlegging for NRF i samla avlsverdi.

Kg protein 23

Mastitt 22

Fruktbarhet 15

Jur 14

Kjøtt 9

Bein 6

Lynne 4

Andre sjukdommer 3

Kalvingsvansker 2

Dødfødsler 2

■ Det første E-læringsprosjektet ble satt i gang i meldingsåret, – med tittelen «Kalv i kua – penger i pungen».Foto: JEK

■ Statuettokse ble 4964 Aase med 18 i avlsverdi.Foto: hah

52

Fruktbarhet og avlFor å vurdere mulighetene for effektivisering av avls-arbeidet for fruktbarhet, driver GENO et forskningspro-sjekt. I 2000 var analysen av fruktbarhetsdata på kvigerferdig og ny avlsverdimetodikk ble tatt i bruk. Nå er ogsåfruktbarhetsdata etter første kalving analysert.Avlsverdiene for fruktbarhet for 2002 skal inkludere bådekvigefruktbarhet og fruktbarhet i første laktasjon.

Avlsforsøk for mastittresistensEt seleksjonsforsøk for mastittresistens har vært i gang siden 1989. Resultatene som i år er analysert vedInstitutt for husdyrfag, NLH, viser en større effekt enn for-ventet av utvalget som er gjort for mastittresistens. Ettertre kugenerasjoner er det nå en forekomst på bare 5,6 pro-sent mastitt i den delen hvor de beste oksene for lite mastitter benyttet. I resten av besetningen ligger forekomsten på

om lag 15 prosent. Dette er et stort forsøk med ca 250 kyr i hver linje.

Genteknologi på storfeGENO driver et brukerstyrt forskningsprosjekt som har som mål å komme tettest mulig inn på eventuellegener som påvirker mastittresistensen.

Det er etablert et nordisk samarbeid innen genteknologipå storfe der målsettingen er å oppnå bedre utnyttelse avressursene i de nordiske land

InterbullArbeidet i Interbull går videre og vi får to ganger i åretoppdaterte internasjonale avlsverdier for NRF sammenlig-net med SRB, Finsk Ayrshire og Ayrshire fra Canada, USA,Storbritannia og New Zealand. Avlsverdiene gjelder baremjølkeproduksjonsegenskapene.

Tabell 4. Kunstig sædoverføring 2000/2001.

NRF Andre mjølkeraser Kjøttfe Sum

Fylke Ant.1. g. ins. Ant. 1. g. ins. Ant.1. g. ins. Ant 1. g. ins. % i forh. til 2000

Østfold 6950 306 414 7670 –3,1

Akershus/Oslo 6238 163 519 6920 –5,5

Hedmark 20466 657 1135 22258 –4,0

Oppland 39448 1219 1958 42625 –4,2

Buskerud 7540 250 583 8373 –5,4

Vestfold 3183 39 303 3525 –7,6

Telemark 3104 233 272 3609 –11,2

Aust-Agder 2464 70 187 2721 –10,1

Vest-Agder 6954 276 618 7848 –7,0

Rogaland 54794 3135 1674 59603 –5,7

Hordaland 19758 810 1010 21578 –6,2

Sogn og Fjordane 26249 873 1363 28485 –4,3

Møre og Romsdal 35345 880 1548 37773 –4,8

Sør-Trøndelag 33947 606 1741 36294 –5,1

Nord-Trøndelag 39561 659 2022 42242 –3,0

Nordland 24351 570 1361 26282 –4,7

Troms 6916 166 329 7411 –8,9

Finnmark 3493 93 78 3664 –4,7

Sum landet 340761 11005 17115 368881 –5,0

I NRF inngår NRF, SRB og FAY. I andre mjølkeraser inngår Holstein (SLB og SDM), RDM, gamle raser og Jersey. Tabellen gjelder seminåret, som går fra 01.10.00–30.09.01.

53

E-læring: Kalv i kua – penger i pungenPilotprosjektet for etablering av e-læring i GENO ble startet våren 2001. Hensikten var å utvikle et nettbasertkurs i Brunstkontroll og holdvurdering. 20 bønder i Nord-Trøndelag har deltatt i utprøvingen av kursopplegget.Målet er å ha et kurs klart for kommersiell bruk fra mars2002.

Utviklingsarbeid ITGENO har tatt i bruk et geodataprogram som beregnerøkonomisk optimale kjøreruter ved inseminering i heleNorge. Det er også utviklet et dataprogram for rapporte-ring av inseminering over internett.

Det er utviklet et dataprogram, «Fruktbarhet og økonomi». Dette er til dels et simuleringsprogram som kanbrukes for å beregne gevinst/tap basert på aktuelle frukt-barhetsdata fra enkeltbesetninger.

Det er utviklet en elektronisk «Fruktbarhetskalender».Det er utviklet et program for å registrere holdet i

enkeltbesetninger. GENO i samarbeid med Tine-Østlandsmeieriet utvikler

et rådgivningsverktøy (Kulombi) for helhetlig rådgivning.

Helsetjenesten for storfe Antibiotikaforbruket til storfe er redusert med hele 47 prosent! Helsekortstatistikken viser en reduksjon på10,2 prosent helsehendelser på mjølkeku fra foregående år.

GENO deltar i daglig ledelse av Helsetjenesten, som eret samarbeidsprosjekt mellom flere husdyrorganisasjoner.

BVDPer 31.12.01 var 115 norske storfebesetninger båndlagt forBVD. Det er satt i gang et to-årig sluttfaseprosjekt, dermålet er at antall båndlagte besetninger ved utgangen av2002 skal være mindre enn fem og antall nyinfiserte åretetter færre enn to.

Munn- og klauvsjukeMunn- og klauvsjuke i Storbritannia ble påvist i 2030 be-setninger, og mer enn 3,9 millioner dyr ble slaktet og de-struert.

Beredskapsgruppa i GENO har kontinuerlig fulgt med i utviklingen i Europa og har satt i verk ulike forebyggendetiltak.

BSEEUs «Vitenskapskomite» har vurdert ulike land med hen-syn til risiko for utbrudd av BSE. Norge er ett av seks landi verden hvor det ble ansett som svært usannsynlig at BSEskulle forekomme.

20012001

54

Tidlig embryoutviklingProsjektet «Funksjonell genomanalyse med vekt på mole-kylære mekanismer av betydning for tidlig embryo-utvikling hos storfe» er et samarbeidsprosjekt mellom toinstitutter ved NVH og GENO, der GENO har som ønske å få belyst bedre mekanismene omkring tidlig fosterdødhos storfe.

Mikrobiologi i kvalitetssikringDet er foretatt mikrobiologisk undersøkelse i ulike deler av produksjonen på Store Ree. Hensikten har vært å kart-legge bakterieforekomst i råsæd og avdekke hvilke kon-trollpunkter som er mest effektive når det gjelder å kvali-tetssikre sluttproduktet.

Frysing av fiskemelkeGENO har sammen med AquaGen og andre samarbeids-partnere laget et forsøksopplegg der ulike frysemetoder ogfryseemballasjer for melke fra ulike fiskearter blir utprøvd.

KlauvhelseNorges Forskningsråd har bevilget penger til et prosjektsom har til formål å kartlegge klauvhelsa hos norsk storfe,samt undersøke og evaluere tiltak i besetninger der klauv-lidelser er et problem.

Medlemsorganisasjonens fem regioner:

Region Nord:Finnmark, Troms og Nordland. 56 produsentlag betjent av39 seminteknikere og 83 veterinærer. 16 oksekalver er inn-kjøp herfra i 2001

Region Midt-Norge: Trøndelagsfylkene og Nord-Møre. 73 produsentlag betjentav 37 seminteknikere og 142 veterinærer. En fjerdedel avnorsk mjølk blir produsert i denne regionen. 136 oksekalverer innkjøpt herfra i 2001

Region Vest: Sunnmøre, Sogn og Fjordane og Hordaland. 55 produ-sentlag betjent av 53 seminteknikere og 85 veterinærer. 62oksekalver fra denne regionen ble innkjøpt i 2001.

Region Sør: Rogaland, Vest-Agder, Aust-Agder og Telemark. 58 produ-sentlag betjent av 55 seminteknikere og 60 veterinærer. 60oksekalver er i 2001 innkjøpt fra region Sør.

Region Øst:Vestfold, Buskerud, Oppland, Hedmark, Akershus ogØstfold. 62 produsentlag betjent av 31 seminteknikere og169 veterinærer. 96 oksekalver ble i 2001 innkjøpt fraregionen.

■ Fra den nyinnredede testingsstasjonen i Øyer. Foto: hah

55

20012001

Regnskapssammendrag 2001 Beløp i 1000 kr

2001 2000

Driftsinntekter

Salg av sæd, embryo og dobb.ins.gebyr 66 058 60 838

Eksport 2 536 4 318

Andre driftsinntekter 28 997 23 297

Seminvirksomheten 127 127 119 629

Sum 224 718 208 082

Driftskostnader

Arbeidskraft 33 963 35 350

Andre driftskostnader 57 658 54 603

Seminvirksomheten 117 335 117 762

Sum 208 956 207 715

Driftsresultat 15 762 367

Netto finansinntekt 1 931 1 694

Over-/underskudd 17 693 2 061

Overskuddet disponeres slik:

Til nedskrivning av akkumulert

underskudd i seminvirksomheten 8 233 1 867

Tillegges egenkapitalen 9 460 194

Sum disponert 17 693 2 061

Balanse

Aktiva

Anleggsmidler 68 447 48 310

Andre omløpsmidler 14 564 14 438

Fordringer 43 135 37 751

Likvider 8 279 15 321

Sum 134 425 115 820

Passiva

Egenkapital 100 405 82 712

Annen gjeld 25 987 26 054

Leverandørgjeld 8 033 7 054

Sum 134 425 115 820

0

20

40

60

80

100

120

KombinasjonCelletallMastitt

Effekt av avlsarbeid for redusert forekomst av mastitt

Rela

tiv e

ffekt

(%)

astitt har i dag stor vekt i avls-målet til NRF, og det avlsar-

beidet som har vært drevet så langthar vist å gi en gunstig effekt påforekomsten av mastitt. Kyrnes ge-netiske motstandskraft mot mastittkan bli forbedret ved hjelp av ulikemetoder. Den metoden som benyt-tes på NRF i dag er direkte utvalg,der registreringer av klinisk mastittutnyttes. Andre metoder er indirek-te utvalg på egenskaper som hargenetisk sammenheng med mastitt.Celletall i melk er et eksempel på enslik egenskap. Ved å gjøre utvalgfor lavt celletall vil forekomsten avmastitt bli redusert. Det er også mu-lig å bruke en kombinasjonsindeksav mastitt og celletall i avlen.

Mastitt og celletallMastitt blir kun registrert i de nor-diske land, mens celletall blir regi-strert i mange land. Et eventueltavlsarbeid for å redusere mastitt-forekomsten i land utenfor Nordenmå derfor hovedsakelig baseres påcelletall, og det er derfor viktig å be-regne eventuell effekt av et avlsar-beid på denne egenskapen. I Norgehar både celletall og mastitt blitt re-gistrert siden 1978, men bare mas-titt har så langt blitt brukt i avlsar-beidet. NRF populasjonen er derforunik med tanke på å kunne studereden genetiske sammenhengen mel-lom de to egenskapene og konse-kvensene av å drive utvalg på dem.

Klinisk mastitt har lav arvegrad(4 prosent), mens arvegraden forcelletall er vesentlig høyere (11 pro-sent). Dette betyr at det er enklere åoppnå en høy sikkerhet på avlsver-dier for celletall enn for mastitt,spesielt ved små dattergrupper.Høy sikkerhet på avlsverdier forcelletall er ikke ensbetydende medstor fremgang på mastitt. Fram-gangen avhenger av hvor nær den

genetiske sammenhengen mellomegenskapene er.

De cellene som registreres somcelletall i melk er hvite blodlegemer,og mange av dem har en sentralrolle i kuas immunforsvar. Ved in-feksjon øker celletallet kraftig, ogcelletall er derfor både et mål påmottagelighet for infeksjon og påselve immunresponsen. Teoretiskkan derfor avlsarbeid for lavt celle-tall gi dyr som har liten evne til åreagere på infeksjon. I så fall vilcelletall ha et optimumsnivå, syn-liggjort som en krumlinjet genetisksammenheng mellom celletall ogmastitt. Hvis celletallet reduseresforbi optimumsnivået vil risikoenfor mastitt øke.

Genetisk analyseHensikten med å drive avlsarbeidpå celletall og mastitt er i begge til-feller å redusere forekomsten avmastitt. Ved hjelp av det tilgjenge-lige datamaterialet kan en beregnehvor stor framgang en ville fått der-som en driver utvalg på mastitt,celletall eller en kombinasjon av deto egenskapene. Dette gjøres ved åse på sammenhengen mellom okse-nes alvsverdier for de to egenskape-ne og forekomst av mastitt hosdøtre født etter avkomsgransking.Jo sterkere sammenheng, jo størreeffekt vil det være av å gjøre utvalgpå egenskapen.

Analysene bygger på celletall- ogmastitt-data fra Kukontrollen forNRF-kyr i første lakstasjon medkalving i perioden 1978–1995. Mas-titt ble definert som en enten-elleregenskap utfra om kua hadde minstett tilfelle av registrert, veterinær-behandlet mastitt i perioden fra 15dager før første kalving til 120dager etter kalving. Celletall (målt i1 000 celler/ml melk) blir registrertca. annen hver måned, og med basisi disse observasjonene ble lakta-sjonscelletall for hver enkelt ku be-regnet. Døtre etter NRF-okser bledelt i to grupper der 1. gruppe erkyr som inngår i avkomsgranskingog 2. gruppe er kyr født etter av-komsgransking. Kun de beste okse-ne med hensyn på samlet avslverdifår døtre etter avkomsgransking.Døtre som inngår i avkomsgran-sking utgjorde totalt 495 681 kyretter 2 043 ulike fedre fordelt overhele perioden. Dette tilsvarer i gjen-nomsnitt 243 døtre per okse, noesom er svært høyt sammenliknetmed det en finner i andre land. For åetterlikne situasjonen i andre landble det også opprettet et datasettder halvparten av besetningene blefjernet. Begge datasett ble brukt tilå beregne avlsverdier for mastitt ogcelletall. Forekomst av mastitt blantdøtre født etter avkomsgranskingetter 321 okser ble beregnet pågrunnlag av data fra 684 375 døtre.

CELLETALLi avlen

Jørg

en Ø

deg

ård

–

stipe

ndia

t, In

stitu

tt fo

r hu

sdyr

fag,

Nor

ges

land

bruk

shøg

skol

e

56

M

Analysene viste at utvalg basert påcelletall ville gi en reduksjon i avls-framgang på mastittforekomst påhele 38 prosent i forhold til det avls-arbeidet som drives i dag. I et sys-tem med halvparten så store datter-grupper vil utvalg på celletall gi 32prosent mindre avlsframgang ennmastitt. Med andre ord vil det væremest effektivt å bruke direkte ut-valg på mastitt også ved vesentligmindre dattergrupper.

For å undersøke om en kombina-sjon av egenskapene vil gi størreframgang enn avlsarbeid der enkun bruker mastitt, ble sammen-hengen mellom mastittforekomstog en kombinasjonsindeks under-søkt. Avlsarbeid på en kombinasjonav celletall og mastitt ga en forven-tet økning i avlsframgang på 7 pro-sent i forhold til å kun gjøre utvalgpå mastitt. Det vil si at celletall haren viss verdi som tilleggsinforma-sjon i avlsarbeidet for redusert fore-komst av mastitt. Merverdien av åinkludere celletall var noe større (9prosent) dersom dattergruppenevar mindre.

Det ble ikke funnet noen krum-linjet sammenheng mellom celletallmålt som laktasjonscelletall ogmastitt. Det betyr at det ikke blefunnet negative effekter forbundetmed et lavt laktasjonscelletall, mendet er fortsatt usikkerhet knyttet tileffekten av å redusere celletalletdersom dette allerede er lavt.

Studiet viser at begge egenska-per er egnede som utvalgskriterierfor å forbedre kuas resistens motmastitt, men at utvalg basert påmastitt vil gi vesentlig større gene-tisk fremgang. Celletall har en vissverdi som tilleggsinformasjon. ■

57

Hva er verdien av celletall i avlen for å redusere forekomsten av mastitt?

■ I Norge har både celletall og mastitt blitt registrert siden 1978.Foto: Jan Erik Kjær.

vlsarbeidet med NRF er ofte blitt beskrevet som en runddans. I

den grad en runddans kan ha en be-gynnelse kan dette sies å være inn-kjøp av oksekalver til test. Bakdette innkjøpet ligger en «elitepa-ring» mellom eliteokse og eliteku.Blir resultatet en oksekalv, og deøvrige kriterier er tilstede slik atkalven blir kjøpt av GENO, kan kuatituleres som oksemor. Prosessenblir derfor også kalt oksemorut-valg. Videre elementer i runddan-sen er tilveksttest av oksene, utvalgav de beste som ungokser, avkoms-gransking av disse, utvalg av debeste avkomsgranska oksene somnye eliteokser og bruk av disse somku- og oksefedre. Dermed er ringensluttet. De ulike elementene bidrar iulik grad og på ulike måter til denavlsmessige framgangen i NRF-po-pulasjonen. Det er likevel ikkeriktig å hevde at noen elementer erviktigere enn andre, da hvert ele-ment er avhengig av at det foregå-ende ledd fungerer. I denne artik-kelen blir kvaliteten av oksemorut-valget vurdert.

Krav til mor og kalv

For å komme i betraktning som se-minokseemne stilles en rekke kravtil oksekalven og oksemora. Moramå ha minimum 8 i samla avls-verdi, og kalven minimum 98 i in-deks for en rekke viktige egenska-per. Til grunn for kalvens indekserligger indekser for far og morfar.Sommeren 2001 ble det innført etskjerpet krav til moras mjølkein-deks, som heretter må være mini-mum 104. Et annet viktig trekk i ut-viklingen av oksemorutvalget desiste 10 åra er den økte andelen kvi-ger. Figur 1 viser denne utviklingenfor mødre til okser født fra og med1992 til og med 2000. I begynnelsen

av denne perioden var det knaptkviger blant oksemødrene, mensdet nå er om lag 50 prosent. Vi serav figuren at kviger er like godt re-presentert som mødre blant de ut-valgte ungoksene som blant alleoksene i tilveksttesten. Med en såhøy kvigeandel som 50 prosent erkvigene sterkt representert i for-hold til deres andel av alle hunndyr.

Tabell 1 viser mjølkeindeks ogsamla avlsverdi for mødre til okserfødt fra og med 1992 til og med2000. Beslutningen om innkjøp avoksekalver tas når oksene er barenoen uker gamle. I de tilfeller hvormora er kvige vil det derfor på dettetidspunkt ikke foreligge noen «offi-siell» egen indeks eller avlsverdi forhenne. For å sortere blant kvigeneblir det derfor beregnet slike verdi-er basert på kvigas far og morfar.Disse verdiene er ikke lagret i okse-databanken, og vi kan derfor ikkepresentere gjennomsnittsverdier forkviger ved innkjøp av oksekalver.Uttaket av okser etter tilveksttestskjer når oksene er vel ett år gamle.

På dette tidspunkt har også kvige-ne fått «offisielle» mjølkeindekserog samla avlsverdier. Vi ser av ta-bellen at avlsverdier/indekser gårnoe ned fra innkjøp til avslutta test.Dette skyldes den avlsmessigeframgangen fra ett år til det neste(dette fenomenet vil komme sterke-re til syne i framtida, da «over år»avlsverdier bare har vært i virk-somhet i noen få år). For øvrig ser viat mjølkeindeksen er noe lavere forkviger enn for kyr ved avslutta test.Dette er naturlig da vi ikke kjentetil kvigas egen mjølkeavdrått vedinnkjøp. Tabellen viser videre atavlsverdi og indeks er bedre for mø-dre til seminoksene enn for «alle»oksemødre. Dette er fordi oksermed mødre som har hatt en svak ut-vikling det siste året ikke blir valgtut som ungokse. Denne sorterings-effekten er sterkere for kviger ennfor kyr. Vi kan si at den noe svakeresikkerheten på avlsverdi/indeks forkviger ved innkjøpstidspunktet blirrettet opp ved avslutning av til-veksttesten.

Erlin

g S

ehes

ted o

gO

dd R

ise

– G

ENO

58

A

Tabell 1. Mjølkeindeks og avlsverdi for oksemødre.

Mjølkeindeks Samla avlsverdi

Oksemor type Til test Til semin Til test Til semin

Kyr ved innkjøp 107,3 107,5 11,3 11,4

Kyr ved avslutta test 107,1 107,3 10,9 11,1

Kviger ved avslutta test 105,0 106,1 10,4 11,4

● Oksemorutvalget, et svært effektivt avlstiltak.

● Økt kvigeandel blant oksemødre, en suksess

● Tilleggskrav om mjølkeindeks vil ha positiv virkning.

Oksemorutvalgeti NRF-avlen

derfor svært godt. Som nevnt kre-ves det fra og med sommeren 2001at oksemora skal ha minimum 104 imjølkeindeks. Dette vil føre til atoksemødrene vil få nesten 2 poenghøyere mjølkeindeks, mens samlaavlsverdi vil øke med snaut et halvtpoeng i forhold til de resultater somer vist i tabell 1.

Kviger som oksemødre

Det er vel ingen overdrivelse å si atbruk av kviger som oksemødre varomstridt på begynnelsen av 90-tal-let. Nå begynner vi å få inn de før-ste avkomsgranskingsresultatenefor de oksene som hadde kvigemø-dre. For fødselsårgangene 1992–1996 har vi sammenlignet resulta-ter for 40 okser som hadde kvigersom mor, mot 493 okser med kusom mor. Vi må gjøre oppmerksom

på at dette foreløpig er noe tyntsammenligningsgrunnlag. Vi vågerlikevel å presentere disse i tabell 2.Vi ser her at oksene med kvigemø-dre hadde mer enn 5 poeng høyeresamla avlsverdi enn okser med ku-mødre. Dersom dette viser seg åholde seg i de kommende avkoms-granskinger, må satsingen på kvi-ger sies å ha vært en formidabelsuksess. Tabellen viser ellers for-skjeller i indekser for alle egenska-pene som inngår i samla avlsverdi.Vi ser at «kvigesønnene» gjør detbest i samtlige. Forklaringen på atkvigesønnene gjør det så godt er atmed avlsmessig framgang i popula-sjonen vil de yngste dyra i gjen-nomsnitt ha bedre avlsverdier ennde eldre. Det er derfor en fornuftigstrategi å ha høyere andel kvigerblant oksemødre enn andel kvigerav alle hunndyr i populasjonen. ■

59

Figur 1. Utvikling i andel kviger som oksemødre i perioden1992 til 2000.

Tabell 2. Forskjell i oksersavkomsgranskingsresultat etter ommora var kvige eller «ku».

Egenskap Differanse

Samla avlsverdi 5,11

Protein 0,47

Kjøtt 0,62

Mastitt 1,73

Andre sjukdommer 2,53

Fruktbarhet 1,35

Jur 0,09

Bein 1,25

Lynne 2,68

Kalvingsvansker far til ku 0,37

Dødfødsler far til ku 2,32

Kalvingsvansker far til kalv 2,01

Dødfødsler far til kalv 0,39

Vi ser av tabell 1 at både samlaavlsverdi og mjølkeindeks er sværtgode for oksemødrene. For å vurde-re hvor gode de er, må vi ha noe åsammenligne med. Teoretisk kan visi at vi kun trenger 800 kyr/kvigerfor å produsere 400 oksekalver tiltilveksttest hvert år. Dersom vikunne plukke ut de 800 hunndyramed høyeste avlsverdi, ville gjen-nomsnittet blitt 14,2, altså om lag 3poeng høyere enn det vi har opp-nådd. Vi trenger imidlertid langtflere enn 800 siden vi som nevntstiller en rekke tilleggskrav. Vi mådessuten passe på at vi ikke inn-snevrer slektskapsbasisen, dvs at vibør ha tilstrekkelig mange fedrebak oksemødrene. De 800 bestehunndyr på samla avlsverdi vil habare noen få fedre bak seg. Det opp-nådde resultat på vel 11 poeng iavlsverdi og 107 i mjølkeindeks er

0

10

20

30

40

50

60

Til semin Til test

2000

1999

1998

1997

1996

1995

1994

1993

1992

Fødselsår okser

% e

tter

kvig

er

Avlsarbeidet ➤

med NRF

Avkomsgransking

Seminokse

Testing

Oksekalv

Insemineringavpotensielloksemor