buskerud møteinnkalling/sakliste fylkeskommune€¦ · helse og oppvekst 121 nye lærlinger i...

I

Buskerudfylkeskommune

Møteinnkalling/sakliste

Yrkesopplæringsnemnda

Til

Medlemmene

Eventuelt forfall må meldes snarest på epost til [email protected] møter etter nærmere beskjed.

Møtested: Fylkestingshuset, møterom 433Dato/-tid: 08.10.2012 kl 09.30

Program:Kl. 09.30 Møte i yrkesopplæringsnemndaKl. 12.00 Lunsj

Side�1

1

Til behandling

Utv. saksnr Tittel Arkivsaksnr

PS 19/12 Råd om tilgang på læreplasser i 2014 og behov for fagarbeidere i 2016

2012/2461

Side�2

Buskerud fylkeskommune

SaksframleggReferanse

2012/2461-14

Vår saksbehandler

Olav Fjeldheim Horne, tlf 32808739

Saksgang:

Utvalg Utvalgssak MøtedatoYrkesopplæringsnemnda 19/12 08.10.2012

Råd om tilgang på læreplasser i 2014 og behov for fagarbeidere i 2016

Vedlegg1 Råd om tilgang på læreplasser i 2014 og behov for fagarbeidere i

2016

Hva er framtidig behov for fagarbeidere og tilgang på læreplasser?

Forslag

Yrkesopplæringsnemnda vedtar vedlegg 1 som sin tilrådning om tilgang på læreplasser i 2014 og behov for fagarbeidere i 2016.

Buskerud fylkeskommune, 8.10.12Jan Helge Atterås e.f.fylkesutdanningssjef

Bakgrunn for saken

Yrkesopplæringsnemnda skal gi råd til fylkeskommunen om dimensjonering av tilbudet i videregående opplæring. Hvis slike råd skal baseres på arbeidslivets behov, må yrkesopplæringsnemnda være kjent med arbeidslivets behov. Jamfør helhetlig og langsiktig plan for skolestruktur i Buskerud skal en tilråding om arbeidslivets behov foreligger før 1.10.Yrkesopplæringsnemnda har i samarbeid med administrasjonen etterspurt innspill som grunnlag for tilråding.

Det ble sendt forespørsel på epost til arbeidsgiversammenslutninger, næringsorganisasjonerog alle godkjente opplæringskontor i fylket.

Side�3

Problemstilling

Det har kommet inn uttalelser fra 10 opplæringskontor, Viken skog BA, Mantena Sundland og Vestre Viken HF. I tillegg har NHO Buskerud videresendt forespørselen til sine medlemsbedrifter.

Ulike løsninger og konsekvenser

Tilrådingen vil med vedtak nå foreligge i god tid før saken om dimensjonering av skoletilbudet 2012/2013 skal behandles i Hovedutvalget for utdanning 8. november 2012.

Konklusjon

Fylkesutdanningssjefen anbefaler at vedlagte dokument vedtas som Yrkesopplæringsnemndastilråding.

Andre saksdokumenter (ikke vedlagt):Uttalelser fra:

Mantena SundlandVirkeVestre Viken HFEl-fagenes opplæringskontor i BuskerudFrisørenes opplæringskontor i BuskerudKurs- og opplæringskontoret for slags- og matfageneOpplæringskontoret for bygghåndverksfagene i BuskerudOpplæringskontoret for industribedrifter i BuskerudOpplæringskontoret for logistikk og transport – Vestfold, Telemark, Buskerud BAViken Skog BATre-ringen BuskerudBaudaVerfags opplæringskontorTraktorbransjens opplæringskontor

Side�4

Fagopplæringi Buskerud framover

Behovet for fagarbeidere i 2016og antall lærlinger fra 2014

Buskerud FylkeskommuneYrkesopplæringsnemndaForslag 08.10.12

Side�5

28.09.2012 Fagopplæring 2

1. Forord

Yrkesopplæringsnemnda skal fremme behov og synspunkt fra arbeidslivet overfor fylkeskommunen. Yrkesopplæringsnemnda skal arbeide for best mulig dimensjonering av den videregående opplæringa, og gi fylkeskommunen råd om tiltak i forbindelse med den årlige fastsettinga av tilbud.

For å få til et hensiktsmessig årshjul skal det, jamfør strategi i helhetlig og langsiktig plan for skolestruktur i Buskerud, foreligge et konkret råd basert på arbeidslivets behov, fra yrkesopplæringsnemnda innen 1.10. Mens endelig ressursfordeling fastsettes etter at årlig søkning er kjent.

Yrkesopplæringsnemnda i Buskerud ønsker at dimensjoneringen av skoletilbudet i videregående opplæring i Buskerud skal være basert på best mulig kjennskap til lærebedriftenes behov for fagarbeidere og tilgjengelige læreplasser.

Det er ønskelig å få fram de ulike behov på en samlet måte, med mulighet for helhetlige vurderinger. Yrkesopplæringsnemnda ønsket derfor konkrete innspill til dette dokumentet slik at det kan inneholde oppdaterte vurderinger for de ulike fagområder og bransjer.

Dokumentet er basert på strukturen for videregående opplæring i Kunnskapsløftet jfr.rundskriv Udir 1-2011 vedlegg 2. Vurderinger og anbefalinger er utarbeidet på bakgrunn av innspill, erfaringer fra tidligere års formidling til læreplass og aktiviteten i lærefagene.

Side�6


2. Innhold

1. Forord ..................................................................................................................................... 22. Innhold ................................................................................................................................... 33. Sammendrag........................................................................................................................... 54. Generelt ............................................................................. Feil! Bokmerke er ikke definert.

4.1 Framtidig behov for nye fagarbeidere .......................................................................... 64.2 Kunnskapsløftets struktur............................................................................................. 74.3 Læretid i bedrift............................................................................................................ 74.4 Påbygging til generell studiekompetanse ..................................................................... 84.5 Lokalisering av opplæringstilbud i skole ..................................................................... 84.6 Lærekandidater - grunnkompetanse ............................................................................. 94.7 Forholdet mellom antall elever på vg1 /vg2 og antall lærlinger .................................. 9

5. Utdanningsprogram for Bygg og anleggsteknikk ................................................................ 105.1 Byggteknikk ............................................................................................................... 105.2 Anleggsteknikk........................................................................................................... 115.3 Klima, energi og miljøteknikk ................................................................................... 115.4 Treteknikk .................................................................................................................. 125.5 Overflateteknikk......................................................................................................... 125.6 Særløp......................................................................................................................... 13

6. Utdanningsprogram for Design og håndverk ....................................................................... 146.1 Design og tekstil......................................................................................................... 146.2 Design og trearbeid .................................................................................................... 156.3 Smed........................................................................................................................... 156.4 Børsemaker................................................................................................................. 166.5 Design og gullsmedhåndverk ..................................................................................... 166.6 Pianostemming og pianoteknikk ................................................................................ 166.7 Blomsterdekoratør ...................................................................................................... 176.8 Interiør og utstillingsdesign........................................................................................ 176.9 Frisør .......................................................................................................................... 186.10 Ur- og instrumentmaker ........................................................................................... 186.11 Aktivitør ................................................................................................................... 196.12 Design og doudji ...................................................................................................... 196.13 Båtbygger ................................................................................................................. 196.14 Særløp....................................................................................................................... 20

7. Utdanningsprogram for Elektrofag ...................................................................................... 217.1 Automatisering ........................................................................................................... 217.2 Elenergi ...................................................................................................................... 227.3 Data/elektronikk ......................................................................................................... 237.4 Kulde- og varmepumpeteknikk .................................................................................. 237.5 Flyfag ......................................................................................................................... 24

8. Utdanningsprogram for Helse og sosialfag.......................................................................... 258.1 Ambulansefaget.......................................................................................................... 258.2 Barne- og ungdomsarbeider ....................................................................................... 268.3 Helsefagarbeider......................................................................................................... 278.4 Fotterapi og ortopedi .................................................................................................. 288.5 Helseservicefag .......................................................................................................... 288.6 Hudpleier .................................................................................................................... 29

Side�7


9. Utdanningsprogram for Medier og kommunikasjon............................................................ 309.1 Medier og kommunikasjon......................................................................................... 30

10. Programområde Naturbruk................................................................................................. 3110.1 Fiske og fangst ......................................................................................................... 3110.2 Akvakultur................................................................................................................ 3110.3 Landbruk og gartneri ................................................................................................ 3210.4 Heste- og hovslagerfag............................................................................................. 3210.5 Skogbruk .................................................................................................................. 3310.6 Anleggsgartner og driftsoperatør idrettsanlegg........................................................ 3310.7 Reindrift ................................................................................................................... 34

11. Utdanningsprogram for Restaurant- og matfag.................................................................. 3511.1 Matfag ...................................................................................................................... 3511.2 Restaurantfag............................................................................................................ 36

12. Utdanningsprogram for Service og samferdsel .................................................................. 3712.1 Salg, service og sikkerhet......................................................................................... 3712.2 IKT-servicefaget....................................................................................................... 3812.3 Transport og logistikk .............................................................................................. 3812.4 Reiseliv..................................................................................................................... 39

13. Utdanningsprogram for Teknikk og industriell produksjon............................................... 4013.1 Industriteknologi ...................................................................................................... 4013.2 Maritime fag............................................................................................................. 4113.3 Industritekstil og design ........................................................................................... 4213.4 Industriell møbelproduksjon .................................................................................... 4213.5 Arbeidsmaskiner....................................................................................................... 4313.6 Bilskade,lakk og karosseri........................................................................................ 4313.7 Kjøretøy.................................................................................................................... 4413.8 Kjemiprosess ............................................................................................................ 4513.9 Laboratoriefag .......................................................................................................... 4513.10 Brønnteknikk .......................................................................................................... 4613.11 Særløp..................................................................................................................... 46

Side�8


3. Sammendrag

Konklusjoner:

Ut i fra den kjennskap yrkesopplæringsnemnda har til arbeidslivet, bransjer, opplæringskontor og lærebedrifter og opplæringsstrukturen i videregående opplæring med Kunnskapsløftet vil yrkesopplæringsnemnda forvente følgende antall nye lærlinger i 2013:

Bygg og anleggsteknikk 187 nye lærlinger i 2014 fra 5 ulike vg2-løpDesign og håndverk 47 nye lærlinger i 2014 fra 5 ulike vg2-løpElektrofag 146 nye lærlinger i 2014 fra 3 ulike vg2-løpHelse og oppvekst 121 nye lærlinger i 2014 fra 3 ulike vg2-løpMedier og kommunikasjon 3 nye lærlinger i 2014 fra ett vg2-løpNaturbruk 30 nye lærlinger i 2014 fra 3 ulike vg2-løpRestaurant- og matfag 38 nye lærlinger i 2014 fra 2 ulike vg2-løpService og samferdsel 93 nye lærlinger i 2014 fra 4 ulike vg2-løpTekn. Og ind. Produksjon 136 nye lærlinger i 2014 fra 7 ulike vg2-løp

Yrkesopplæringsnemnda forventer også at det vil være rom for lærekandidater innen de flestebransjer, men at dette må vurderes i forhold til hver enkelt søker. Yrkesopplæringsnemnda ser at det har vært en utvikling de senere år der antall opplæringskontrakter er økende.

Hvor mange elever som vil gå fra yrkesfag til påbygg for å få studiekompetanse, eller hvor mange elever som skal tas inn på vg1 og vg2 for å sikre det forventede antall lærlinger er ikke vurdert i denne tilrådingen.

Yrkesopplæringsnemnda vil bidra til at det skal være flere søkbare læreplasser enn det estimerte antall lærlinger.

Vedtaket om tilrådning for inntak av lærlinger 2014 og behov for arbeidskraft i 2016 vedtatt av Yrkesopplæringsnemnda 8.10.12 inneholder blant annet følgende vurderinger

Det er en betydelig andel av opplæringskontrakter i salgsfaget. Andelen har økt de senere årene og kan ha betydning for hvor mange faglærte som utdannes.Yrkesopplæringsnemnda ser noe av den samme utviklingen innenfor kokkfaget og institusjonskokkfaget.

Antall søkere til frisørfag har vært nedadgående de siste årene, noe som har medført at det utdannes færre fagarbeidere.

På bakgrunn av signaler fra bransjen om forventet behov for faglærte i 2016, samt erfaringene fra formidlingsarbeidet 2011 og 2012 foreslår Yrkesopplæringsnemnda at en klasse vg2 data og elektronikk konverteres til en klasse Kulde- og varmepumpemontørfaget.

Det er mange faktorer som må tas hensyn til ved dimensjonering av yrkesfagene i videregående opplæring. Størrelsen på ungdomskullene i Buskerud forventes å være relativt stabile de nærmeste årene.For en vurdering av antall lærlinger i 2014, baserer en tilråding seg på at store deler av de aktuelle ungdommene startet i videregående opplæring høsten 2012.

Side�9


4.1 Framtidig behov for nye fagarbeidere

Hva skjer framover? Å estimere behovet for nye fagarbeidere i 2016 kan virke svært vanskelig, da det er vanskelig å vite mye om den generelle økonomiske utviklingen.

Yrkesopplæringsnemnda er kjent med NAVs bedriftsundersøkelse 2011, og resultatene der. Det er imidlertid ikke entydig inndeling av bransjer og fagområder i deres undersøkelse i forhold til lærefagene i videregående opplæring.

Yrkesopplæringsnemnda er også kjent med NHOs økonomibarometer, men heller ikke dette gir oss mer enn trender som kan overføres til de enkelte lærefag i videregående opplæring.

SSB anslår at andelen ufaglærte vil utgjøre 3,5% av de sysselsatte i 2025, mot 11% i 2004.

Som ledd i arbeidet med tilrådingen i dette dokumentet har Yrkesopplæringsnemnda i tillegg til disse kjente undersøkelsene bedt om innspill fra arbeidsgiversammenslutninger, opplæringskontor og bransjer i Buskerud.

Våren 2012 ble den nye Samfunnskontrakten undertegnet av arbeidslivets parter. Hovedtrekkene i avtalen indikerer et behov for flere lærebedrifter og gir retning for å øke andelen godkjente lærekontrakter i perioden 1.1.12-1.1.15 med 20%. I tillegg er det en forventning om at antall voksne som tar fag-/svennebrev øker samt at andelen lærlinger som fullfører og består med fag-/svennebrev øker. For å kunne innfri målsettingene som ligger i Samfunnskontrakten må Fylkeskommunen og partene i arbeidslivet inngå et forpliktende regionalt samarbeid.

Side�10


4.2 Kunnskapsløftets struktur

Strukturen i videregående opplæring er fastsatt i rundskriv Udir 1-2011, vedlegg 2. Alle læreplaner finnes på http://udir.no/grep Hvert utdanningsprogram behandles for seg, og hvert enkelt programområde på vg2-nivå kommenteres i tillegg til fag med særløp (vg1 i skole og 3 år i bedrift).

Partene i arbeidslivet er representert i de faglige rådene som bidrar for utforming både av strukturen i videregående opplæring og læreplanene for vg1, vg2 og vg3. Det kan likevel være at struktur eller læreplaner gjør det mer eller mindre aktuelt for deler av bransjer å ta inn lærlinger avhengig av hvordan opplæringsløpet for det enkelte lærefag blir.

Kunnskapsløftet gir økte muligheter for samarbeid mellom skole og lærebedrifter for et helhetlig opplæringsløp. Det ligger nå til rette for å organisere fleksible opplæringstilbud, som kan tilpasses den enkelte elev og den enkelte lærebedrift. Begrensningene vil nå i mindre grad være regulert av lovverket, men sannsynligvis i større grad være skolenes/bedriftenes mulighet for å tilrettelegge for fleksibiliteten.

4.3 Læretid i bedrift

Ungdom i et yrkesfaglig opplæringsløp som søker læreplass har rett til tilbud om opplæring innen et av lærefagene som bygger på den skolebakgrunn de har (å få et tilbud innen "vifta"). Det vil være viktig at skoletilbudet legger til rette for rekruttering videre i lærebedrifter innen hele den tilgjengelige vifta av lærefag for at alle fagene/bransjene skal ha mulighet for rekruttering og flest mulig skal bli lærlinger.

De fleste lærefagene følger hovedmodellen for videregående opplæring med 2 år i skole og 2 år i lære. Noen fag har avvikende løp som 3 +1,5. For flere av disse fagene har tilskuddsordningen vært med på å påvirke hvorvidt det har vært mulig å finne læreplasser.

Partene i arbeidslivet er gjennom Samarbeidsrådet for yrkesopplæring og de faglige rådene med på å etablere en opplæringsstruktur for videregående opplæring etter hovedmodellen med 2 år i skole og 2 år i lære. Men lærebedrifter som ønsker det kan ta større ansvar for opplæringen. Det er mulig for lærebedrifter å ta ansvar for alle 4 årene, altså alle 3 årene med opplæring samt det ene året med verdiskaping. Når lærebedriften tar ansvaret må de i så fall sikre opplæring etter de samme læreplanmål som skolen eventuelt skulle ha gjort på vg1 og vg2-nivå, men de kan selv velge metode for å komme dit. Hvis bedrifter satser på en slik opplæringsmodell og eventuelt etablerer egne ”bransjevise” opplæringstilbud vil det være mindre rom for læreplasser til ungdom som følger hovedmodellen for faget. Utdanningsavdelingen i Buskerud Fylkeskommune har høsten 2012 nedsatt en arbeidsgruppe som ser på muligheten for å forsterke ordningen der ungdom tegner lærekontrakt etter grunnskolen. Det gjelder både i forhold til mulighetene for å knytte kontakter med aktuell lærebedrift, samt å legge til rette for et mer fleksibelt teoritilbud for målgruppa.

Side�11


4.4 Påbygging til generell studiekompetanse

Med Kunnskapsløftet er det større krav til fag og omfang for å få generell studiekompetanse, og veien til studiekompetanse via yrkesfag framstår som enda litt mer utfordrende enn i Reform94. Foreløpig har det ikke medført vesentlige endringer i andelen som søker seg til påbyggingsåret. Eksempelvis velger per i dag over halvparten av elevene på vg2 barne- og ungdomsarbeider å gå videre på vg3 påbygging til generell studiekompetanse. Naturbruk og Medier og kommunikasjon vil fortsatt ha tilbud om vg3 med studiekompetanse. Innen medier og kommunikasjon er studiekompetanse målet for tilnærmet samtlige elever.

NIFU sin rapport om påbygg ble lagt frem for YON i et tidligere møte i 2012.

Antall som ønsker generell studiekompetanse forventes fortsatt å være høyt, som følge av at det foreløpig bare er på enkelte studier det er åpnet for Y-veien ved at søkere tas opp på grunnlag av fagbrev. For de fleste studier er generell studiekompetanse et minimumskrav. Yrkesretting av fellesfag er i dag et av BFK sine satsingsområder. Temaet har allerede vært drøftet sammen med opplæringskontorene og det er nedsatt en arbeidsgruppe som jobber spesielt med temaet. Det er forventninger om at tiltak i denne retning vil øke andelen elever og lærlinger som fullfører videregående opplæring.

4.5 Lokalisering av opplæringstilbud i skole

Lærebedriftene ønsker fortrinnsvis å få lærlinger fra sitt nærområde. Lærebedriftene er også opptatt av at det er en viss størrelse på fagmiljøet på den videregående skolen, og at fagmiljøet har kontakt med bransjene. Det er videre viktig at skoletilbudet er lokalisert på en måte som legger til rette for tilgang på søkere som ønsker videgående opplæring, uten at dette medfører en økning av andelen elever som må bo på hybel. Dette er forhold som legges til grunn når tilbudsstrukturen ved de videregående skolene fastsettes.

Fylkestingets vedtak i saken "Helhetlig og langsiktig plan for det framtidige skoletilbudet i Buskerud fylke" gir retninger på den videre utviklingen av skoletilbudet.

Side�12


4.6 Lærekandidater - grunnkompetanse

Erfaringsmessig vet vi at en del ungdommer ikke vil kunne klare full kompetanse i videregående opplæring (inkl. lærefagene). Disse kan omdefinere målet for sin videregående opplæring til å oppnå grunnkompetanse. Dimensjonering av skoletilbudet må derfor gi rom for ungdom som får redusert målet for videregående opplæring i forhold til de opprinnelige læreplanene. Flere opplæringsbedrifter viser et stort samfunnsansvar ved å bidra til å finne meningsfulle arbeidsfelt for den enkelte ungdom.

Fortrinnsvis bør lærekandidater kunne fungere i en ordinær jobb som utdannet innen sitt avgrensede felt. Hvis opplæringsmålene og arbeidsevnen for ungdommen er så redusert i forhold til full yrkeskompetanse at det ikke er realistisk å hente ut verdiskaping i kombinasjon med opplæring, må opplæringsansvaret plasseres i den videregående skole også for den avsluttende delen av et yrkesfaglig opplæringsløp.

Det er få bedrifter eller kommuner som føler et behov for lærekandidater, men det finnes bransjer som har et behov for arbeidskraft med kompetanse på lavere nivå enn fag eller svennebrev. Tilsvarende finnes det bransjer der det er minimalt rom for arbeidskraft med kompetanse på lavere nivå.

Det er trekk ved søkermassene som i dag indikerer at enkelte utdanningsprogram har større andel av ungdom med mangler fra grunnskolen enn andre utdanningsprogram. Dette har blant annet medført at vi har hatt en forskyvning av andelen lærekontrakter mot en høyere andel opplæringskontrakter innen enkelte lærefag.Se for øvrig vurderinger i NOU 2009:18: Rett til læring kap. 15.

4.7 Forholdet mellom antall elever på vg1 /vg2 og antall lærlinger

Erfaringsmessig er antallet søkere til læreplass lavere enn antall elever i vg2, men samtidig vesentlig høyere enn antallet som blir lærlinger. På samme måte som flere elever velger å ikke søke læreplass, er det også noen søkere som velger å gjøre noe annet enn å bli lærling selv etter at de har søkt læreplass. At noen søkere ikke blir lærlinger kan i mange tilfeller skyldes tilgangen på læreplasser, men noe kan også skyldes søkerens vurdering av læreplasstilbudet, f. eks i forhold til lokalisering, innhold eller arbeidsvilkår. Noe skyldes også kvaliteter vedsøkeren, for eksempel mangel på motivasjon, eller redusert faglig eller sosial kompetanse. Dessverre kan det også være tilfeller av at kjønn, navn og etnisk opprinnelse gjør at søkerne ikke får tilbud om å bli lærling i lærebedriften.

Lærebedriften er suveren i avgjørelsen om hvem som taes inn som lærling. En lærebedrift som vurderer søkere til læreplass kan velge å ta inn eller avvise søkere, men de kan også konkludere med at det ikke tas inn lærling, f. eks. pga forhold som ikke har med søkernes kvaliteter å gjøre. Lærebedriften kan også prioritere søkere med og uten opplæringsrett ulikt.

Arbeidsgiverne ønsker gjerne i utgangspunktet at det er flere tilgjengelige søkere enn læreplasser, mens søkerne gjerne ser at det er flere tilgjengelige læreplasser enn søkere. Flere tilgjengelige læreplasser enn søkere øker sannsynligheten for at alle søkere får et konkret tilbud. Flere søkere enn læreplasser øker sannsynligheten for at ledige læreplasser blir besatt.

Side�13


5. Utdanningsprogram for Bygg og anleggsteknikk

Utdanningsprogram for Bygg- og anleggsteknikk tilbys i Buskerud med følgende volum:

Skoleplasser vgs 2010/2011 2011/2012 2012/2013

Vg1 Bygg- og anleggsteknikk

303 plasser 285 plasser 286 plasser

For skoleåret 2011/12 var det færre primærsøkere enn plasser. Utdanningsprogrammet tilbys ved skolene Ål, Hønefoss, Rosthaug, Åssiden, Røyken, Kongsberg og Numedal. Alle disse skolene har vg1 bygg- og anleggsteknikk og vg2 byggteknikk. Ved Rosthaug vgs og Åssiden vgs tilbys det vg2 treteknikk, men for skoleåret 2011/12 ble tilbudet ikke igangsatt på Rosthaug vgs. Vg2 klima, energi og miljø tilbys ved Hønefoss vgs og Åssiden vgs. Åssiden vgs har også vg2 overflateteknikk. Kongsberg vgs har vg2 anleggsteknikk. Tilbudene om vg2 anleggsteknikk ved 4 andre skoler i landet har status som landslinjer.

Yrkesopplæringsnemndas vurdering for 2014: Volum på vg1 bør ikke økes.

5.1 Byggteknikk

Godkjente lærebedrifter 1.1.2011

Nye kontrakter Fagprøver

Bedrifter Opplæringskontor 2010 2011 2012 2010 2011 2012

Tømrerfaget 100 5 101 94 105 128 126 102Murerfaget 11 3 12 8 13 15 13 11Betongfaget 10 2 10 13 1 18 23 16Stillasbyggerfaget 0 0 0 0 0 0 0 0


Vg2 byggteknikk 173 plasser 174 plasser 175 plasser

Kommentarer: Opplæringskontoret for bygghåndverksfagene i Buskerud melder om tilgang på 25 læreplasser og behov for 25 fagarbeidere i tømrerfaget.Opplæringskontoret for bygghåndverksfagene i Buskerud melder om tilgang på 8 læreplasser og behov for 8 fagarbeidere i murerfaget.Basert på tallmateriale fra 2011 estimerer NHO sine medlemsbedrifter som ikke er medlem i opplæringskontor at det er tilgang på 9-13 læreplasser i tømrerfaget, 2 læreplasser i murerfaget og 2-3 lærlinger i betongfaget.

NAVs bedriftsundersøkelse viser på ny en økning i etterspørsel etter fagarbeidere i byggenæringen.

Yrkesopplæringsnemndas vurdering for 2011: 115 nye lærlinger

Side�14


5.2 Anleggsteknikk




Fjell- og bergverksfaget 1 2 1 3 6 1 3 2Asfaltfaget 0 2 0 0 1 2 3 1Vei- og anleggsfaget 0 2 2 2 7 2 4 3Banemontørfaget 0 1 11 5 8 0 0 3Anleggsmaskinførerfaget 7 1 14 17 17 13 25 27


Vg2 anleggsteknikk 15 plasser 15 plasser 15 plasser

Landslinjer

Kommentarer:


5.3 Klima, energi og miljøteknikk




Rørleggerfaget 1 1 31 25 31 38 25 48Ventilasjons- og blikkenslagerfaget

3 1 2 1 6 6 7 8

Taktekkerfaget 1 1 0 0 1 2 0 1


Vg2 klima, energi og miljøteknikk


Kommentarer: Opplæringskontoret for bygghåndverksfagene melder om tilgang på 30 læreplasser i rørleggerfaget og forventet behov for 30 fagarbeidere. Videre har de tilgang på 5 læreplasser i ventilasjons- og blikkenslagerfaget, og forventer behov for tilsvarende antall fagarbeidere.


Side�15


5.4 Treteknikk




Trevare- og bygginnredningsfaget

0 1 13 9 10 6 8 5

Trelastfaget 0 0 0 0 0 3 0 2Limtreproduksjonsfaget 0 0 0 0 0 1 0 0


Vg2 treteknikk 30 plasser 15 plasser 15 plasser

Kommentarer: Treringen har valgt å ikke tallfeste prognoser for inntak av lærling i 2014. Imidlertid tyder tilbakemeldingene på at vi kan ta utgangspunkt i dataene fra 2011 som melder om tilgang på 25-30 læreplasser i trevare- og bygginnredningsfaget, og et forventet behov for 30-50 nye fagarbeidere i 2015.


5.5 Overflateteknikk




Malerfaget 0 1 4 2 4 4 6 4Industrimalerfaget 1 0 0 0 0 0 3 0Renholdsoperatørfaget 0 0 0 0 0 14 19 15


Vg2 overflateteknikk 15 plasser 15 plasser 15 plasser

Kommentarer: Opplæringskontoret for bygghåndverksfagene melder om tilgang på 5 læreplasser i malerfaget og forventer tilsvarende behov for fagarbeidere i 2015. Det er stor pågang av praksiskandidater for fagbrev i renholdsoperatørfaget, men det har til nå ikke vært lærlinger i faget.

Yrkesopplæringsnemndas vurdering for 2014: 4 nye lærlinger.

Side�16


5.6 Særløp




Steinfaget 0 0 0 0 0 0 0 0Feierfaget 7 0 3 0 3 4 7 4Isolatørfaget 0 0 0 0 0 0 0 0Glassfaget 5 0 0 1 1 1 2 2

Kommentarer: Det er fast opplæringsaktivitet innen både feierfaget og glassfaget i Buskerud, men ikke i stort volum. Mange lærebedrifter i glassfaget fra øvrige deler av landet kjøper opplæringstjenester fra det fylkeskommunalt eide glassfaglige miljøet på Kongsberg vgs.

Yrkesopplæringsnemndas vurdering for 2014: 3 nye lærlinger årlig.

Side�17


6. Utdanningsprogram for Design og håndverk

Utdanningsprogram for Design og håndverk tilbys i Buskerud med følgende volum:


Vg1 Design og håndverk


Det er færre primærsøkere enn plasser for utdanningsprogrammet. Mange gjør omvalg etter vg1 design og håndverk. Utdanningsprogrammet tilbys ved Gol, Hønefoss, Eiker, Åssiden, St. Hallvard, Lier, Røyken, Kongsberg og Numedal. Med unntak av St. Hallvard har alle tilbud om vg1 design og håndverk. Vg2 frisør er ved Hønefoss vgs, Åssiden vgs og St. Hallvard vgs. Vg2 design og tekstil tilbys ved Gol vgs og Kongsberg vgs. Lier vgs har vg2 blomsterdekoratør. Kongsberg vgs har vg2 ur- og instrumentmaker og tilbudet har status som landslinje. Vg2 interiør og utstillingsdesign tilbys ved Hønefoss vgs, Eiker vgs, Åssiden vgs og Røyken vgs, mens vg3 interiør tilbys ved Åssiden vgs og vg3 utstillingsdesign tilbys på Hønefoss vgs.

6.1 Design og tekstil




Bunadstilvirker 0 0 0 0 0 0 0 0Strikk 0 0 0 0 0 0 0 0Håndvever 0 0 0 0 0 0 0 0Herreskredder 0 0 0 0 0 0 0 0Kjole- og draktsyer

0 1 2 0 2 1 2 0

Modist 0 0 0 0 0 0 0 0Kostymesyer 0 0 0 0 0 0 0 0Møbeltapetserer 1 0 0 0 0 0 1 0Buntmaker 0 0 0 0 0 0 0 0Salmaker 0 0 0 0 0 0 0 0Skomaker 0 0 0 0 0 0 0 0


Vg2 design og tekstil 30 plasser 15 plasser 15 plasser

Kommentarer: Relativt fast opplæringsaktivitet i møbeltapetsererfaget, og for øvrig minimal opplæringsaktivitet i fagene i Buskerud.

Yrkesopplæringsnemndas vurdering for 2014: Ingen ny lærling.

Side�18


6.2 Design og trearbeid




Orgelbygger 0 0 0 0 0 0 0 0Bøkker 0 0 0 0 0 0 0 0Tredreier 0 0 0 0 0 0 0 0Treskjærer 0 0 0 0 0 0 0 0Kurvmaker 0 0 0 0 0 0 0 0Møbelsnekker 0 1 1 1 0 0 1 0

Kommentarer: Treringen har medlemsbedrifter som kan forestå opplæring i møbelsnekkerfaget, men det er andre lærefag som er mer sentrale for deres virksomhet. Med utgangspunkt i tallmateriale fra 2011 forventer Treringen en tilgang på 1-2 læreplasser i møbelsnekkerfaget og et forventet behov for 1-5 fagarbeidere i 2015. De vil ikke ha læreplasser eller forventer behov for fagarbeider i tredreierfaget.

Yrkesopplæringsnemndas vurdering for 2014: Ingen opplæringsaktivitet i Buskerud.

6.3 Smed




Smed 0 0 0 0 0 0 0 0

Kommentarer: Minimal opplæringsaktivitet i faget i Buskerud. Det finnes ikke tilbud om vg2 smed noe sted i Norge.

Yrkesopplæringsnemndas vurdering for 2014: Ingen ny lærling.

Side�19


6.4 Børsemaker




Børsemaker 1 0 0 1 0 0 0 0

Kommentarer: Minimal opplæringsaktivitet i faget i Buskerud. Imidlertid har vi en landsdekkende prøvenemnd i faget som jobber godt.


6.5 Design og gullsmedhåndverk




Gullsmed 0 0 0 0 0 1 0 0Sølvsmed 0 0 0 0 0 0 0 0Filigransarbeid 1 0 0 0 0 0 0 0Gravør 0 0 0 0 0 0 0 0

Kommentarer: Det er marginal aktivitet i enkelte av fagene. Lærebedriftene er små, og med liten lønnsevne.

Yrkesopplæringsnemndas vurdering for 2014: 1 ny lærling

6.6 Pianostemming og pianoteknikk




Pianostemming og pianoteknikk

- - - - - - - -

Kommentar: Pianostemming og pianoteknikk er 3-årig opplæringsløp mot yrkeskompetanse i skole.


Side�20


6.7 Blomsterdekoratør




Blomsterdekoratør 4 1 3 4 5 7 3 3


Vg2 blomsterdekoratør


Kommentarer: Med utgangspunkt i tallmateriale fra 2011 forventer vi at Blomsterdekoratørenes opplæringskontor (BLOK) har 5 tilgjengelige læreplasser i 2013, med tilsvarende behov for fagarbeidere i 2015.


6.8 Interiør og utstillingsdesign




Profileringsdesign 0 0 0 0 0 0 0 0Interiør - - - - - - - -Utstillingsdesign - - - - - - - -


Vg2 interiør og utstillingsdesign


Vg3 interiør 15 plasser 15 plasser 15 plasserVg3 utstillingsdesign 8 plasser 8 plasser 8 plasser

Kommentarer: Både interiør og utstillingsdesign er 3-årig løp mot yrkeskompetanse i skole. Læreplan i profileringsdesignfaget forelå så nylig at 2009 er første året med søkere til læreplass i faget. Selv med aktiv leting og god kontakt med bransjen lyktes det ikke å finne læreplass i det nye faget. Det er vanskelig å anslå behovet for faglærte i interiørfaget og utstillingsdesignfaget. Det er lite trolig at behovet er større enn det dagens skoletilbud kan produsere.

Yrkesopplæringsnemndas vurdering for 2014: 1 ny lærling.

Side�21


6.9 Frisør




Frisør 40 1 28 84 46 47 45 41


Vg2 frisør 75 plasser 75 plasser 75 plasser

Kommentarer: Frisørenes opplæringskontor i Buskerud forventer tilgang på 15 læreplasser i 2014, men har ikke anslått behovet for fagarbeidere framover.

Det er fortsatt en god del lærlinger som har bakgrunn fra private frisørskoler.


6.10 Ur- og instrumentmaker




Urmaker 1 0 0 1 0 0 1 0Storurmaker 0 0 0 0 0 1 1 0Optroniker 0 0 0 0 0 0 0 0Nautisk instrumentmaker

0 0 0 0 0 0 0 0


Vg2 ur- og instrumentmaker


Kommentarer: Det er marginal opplæringsaktivitet i faget i Buskerud. Det skal være stort behov for kompetansen til faglærte i urmakerfaget, men det er ikke tilgang på læreplasser. Den manglende tilgangen på læreplasser skyldes trolig både mangel på kompetanse/opplæringsmuligheter i lærebedriftene og deres lønnsevne.

Buskerud fylkeskommune er det eneste fylket i landet som har prøvenemnd i urmakerfaget. Det har vært avlagt ca 5-7 svenneprøver årlig på landsbasis.


Side�22


6.11 Aktivitør




Aktivitør 3 1 2 1 1 1 3 2

Basert på tallmateriale fra 2011 forventer Kommunenes opplæringskontor iks en tilgang på 1-2 læreplasser i aktivitørfaget i 2014.

Yrkesopplæringsnemndas vurdering for 2014: 1-2 nye lærlinger

6.12 Design og doudji




Doudji 0 0 0 0 0 0 0 0

Kommentarer: Ingen opplæringsaktivitet i fagene i Buskerud.

Yrkesopplæringsnemndas vurdering for 2014: Ingen opplæringsaktivitet i faget i Buskerud

6.13 Båtbygger




Båtbyggerfaget 0 0 0 0 0 0 0 0


Yrkesopplæringsnemndas vurdering for 2014: Ingen opplæringsaktivitet i faget i Buskerud.

Side�23


6.14 Særløp




Blyglasshåndverker 0 0 0 0 0 0 0 0Forgyller 0 0 0 0 0 0 0 0Gipsmaker 0 0 0 0 0 0 0 0Glasshåndverker 3 0 0 1 1 0 0 0Gjørtler 0 0 0 0 0 0 0 0Håndbokbinder 0 0 0 0 0 0 0 0Maskør- og parykkmaker

0 0 0 0 0 0 0 0

Kurvmaker 0 0 0 0 0 0 0 0Keramiker 0 0 0 0 0 0 0 0Seilmaker 1 0 1 0 0 0 0 0Taksidermist 1 0 0 0 0 0 1 1

Kommentarer: Det er marginal opplæringsaktivitet i enkelte av lærefagene.


Side�24


7. Utdanningsprogram for Elektrofag

Utdanningsprogram for elektrofag tilbys i Buskerud med følgende volum:


Vg1 elektrofag 283 plasser 279 plasser 281 plasser

Utdanningsprogrammet har oversøking i forhold til antall plasser. Det gis tilbud om elektrofag ved Ål, Hønefoss, Rosthaug, Åssiden, Lier, Røyken, Kongsberg og Numedal. Alle skolene tilbyr vg1 elektrofag. Tilbud om vg2 elenergi gis ved Ål vgs, Hønefoss vgs, Rosthaug vgs, Åssiden vgs, Røyken vgs, Kongsberg vgs og Numedal vgs. Vg2 automatisering tilbys ved Røyken vgs og Kongsberg vgs, mens vg3 automatisering tilbys på Røyken vgs og Kongsberg vgs. Tilbud om vg2 data og elektronikk tilbys ved Åssiden vgs, Lier vgs, Kongsberg vgs oh Hønefoss vgs. Vg3 dataelektroniker tilbys ved Kongsberg vgs.

Yrkesopplæringsnemndas vurdering for 2014: Summen av behov for fagarbeidere og tilgang på læreplasser tilsier at omfanget av elevplasser på vg1 ikke bør økes.

7.1 Automatisering



Bedrifter Opplærings-kontor

2009 2010 2011 2009 2010 2011

Automatiseringsfaget 19 3 30 20 30 15+8+2

9+12+1

36

Tavlemontørfaget 3 2 11 3 2 4 2 2Fjernstyrte undervannsoperasjoner

0 0 0 0 0 0 0 0

Vikler- og transformatormontør

0 1 3 2 2 0 2 2


Vg2 automatiseringsfaget


Vg3 automatisering 45 plasser 45 plasser 30 plasser

Side�25


Kommentarer: I ovenstående tabell er erfaringstallene også fra automatikerfaget og automatikkmekanikerfaget.Elfagenes opplæringskontor i Buskerud (ELFOB) forventer å ha 2-4 læreplasser i automatiseringsfaget, og at behovet for nye faglærte er det sammme. De vurderer at det er tilgang på 5 læreplasser i tavlemontørfaget, og at behovet for fagarbeidere er tilsvarende.Opplæringskontoret for industribedrifter i Buskerud (OIB) melder at de forventer å ha 7 læreplasser i automatiseringsfaget, og 3 læreplasser i vikler- og transformatormontørfaget.Mantena Sundland forventer inntak av 1 lærling i automatiseringsfaget i 2014. Høsten 2012 ble 6 søkere tilbudt å gå direkte opp til fagprøve i automatiseringsfaget uten læretid, da det ikke finnes tilstrekkelig antall læreplasser.


7.2 Elenergi




Elektriker 3 3 86 88 112 83 95 109Energimontør 0 3 16 24 16 20 10 18Energioperatør 0 0 0 1 0 1 1 0Elektromotor og transformatorreparatør

0 0 0 0 0 2 1 0

Elektroreparatør 1 0 0 0 1 1 1 2Heismontør 0 1 0 0 0 0 3 2Signalmontør 0 1 2 3 3 2 0 1Togelektriker 1 0 3 2 0 7 5 4


Vg2 elenergi 139 plasser 141 plasser 142 plasser

Kommentarer:ELFOB regner med at de har 100 læreplasser i elektrikerfaget tilgjengelig i 2014, og atbehovet for fagarbeidere i 2016 er tilsvarende.Opplæringskontoret for industribedrifter forventer inntak av 1 lærling i elektrikerfaget i 2014.I energimontørfaget regner ELFOB med å ha 3 læreplasser, og at behovet for fagarbeidere er tilsvarende. Basert på tallmateriale fra 2011 forventer vi at Opplæringskontoret for elektrofag Østlandet (OKE) har tilgang på 12-20 læreplasser i energimontørfaget. Ringeriks-Kraft og EB har også konkretisert tilgang på læreplasser, men det tallet forventes å inngå i OKEs estimering.


Side�26


7.3 Data/elektronikk



Bedrifter

Opplærings-kontor

2009 2010 2011 2009 2010 2011

Dataelektronikerfaget 10 0 6 3 5 4 3 7Produksjonselektronikerfager 0 0 0 0 0 9 4 4Telekommunikasjonsmontørfaget 0 1 1 1 5 8 3 8Romteknologifaget - - - - - - - -


Vg2 data og elektronikk


Vg2 data og elektronikk (stud)

-- -- --

Vg3 data og elektronikk (stud)

15 plasser 15 plasser --

Vg3 dataelektroniker 15 plasser 15 plasser 15 plasser

Kommentarer:ELFOB regner med å ha 6 læreplasser tilgjengelig i telekommunikasjonsmontørfaget og at behovet for faglærte er tilsvarende. De har ikke kommentert behovet for dataelektronikere.Høsten 2012 fikk 7 søkere tilbud om å gå opp til fagprøve i dataelektronikerfaget uten læretid, da det ikke finnes tilstrekkelig antall læreplasser.På bakgrunn av signaler fra bransjen om forventet behov for faglærte i 2016, samt erfaringene fra formidlingsarbeidet 2011 og 2012 foreslår Yrkesopplæringsnemnda at en klasse vg2 data og elektronikk konverteres til en klasse Kulde- og varmepumpemontørfaget.


7.4 Kulde- og varmepumpeteknikk




Kulde- og varmepumpemontørfaget

2 2 1 1 1 0 4 0


Vg2 kulde og varmepumpeteknikk


Kommentarer: ELFOB forventer tilgang på 2 læreplasser i kulde- og varmepumpemontørfaget i 2014, og at behovet for faglærte er tilsvarende.


Side�27


7.5 Flyfag




Avionikerfaget 0 0 0 0 0 0 0 0Flymotormekanikerfaget 0 0 0 0 0 0 0 0Flystrukturmekanikerfaget 0 0 0 0 0 0 0 0Flysytemmekanikerfaget 0 0 0 0 0 0 0 0


Yrkesopplæringsnemndas vurdering for 2013: Ingen opplæringsaktivitet i fagene i Buskerud.

Side�28


8. Utdanningsprogram for Helse og oppvekstfag

Utdanningsprogram for helse og oppvekstfag tilbys i Buskerud med følgende volum:


Vg1 helse og oppvekstfag


Utdanningsprogrammet tilbys ved Ål, Hønefoss, Rosthaug, Åssiden, Lier, Røyken, Kongsberg og Numedal. Disse skolene tilbyr vg1 helse- og oppvekstfag og vg2 helsearbeiderfag. Tilbud om vg2 barne- og ungdomsarbeiderfag gis ved Ål vgs, Hønefoss vgs, Rosthaug vgs, Lier vgs, Røyken vgs og Kongsberg vgs. Vg2 helseservicefag tilbys ved Hønefoss vgs og Åssiden vgs, mens Åssiden har vg3 tannhelsesekretær. Vg2 hudpleie og vg3 hudpleier tilbys ved Åssiden vgs.

8.1 Ambulansefaget




Ambulansefaget 2 0 16 11 13 20 14 13


vg2 ambulansefag 0 plasser 0 plasser 0 plasser

Kommentarer: Vestre viken HF anslår et inntak av 18 lærlinger i 2014 og estimerer et behov for 20-25 nye fagarbeidere i 2016. Vestre Viken planlegger å øke antall læreplasser i ambulansefaget opp mot 20 stk pr år. Lærebedriftene ønsker primært eldre lærlinger enn rettighetsungdom.


Side�29


8.2 Barne- og ungdomsarbeider




Barne- og ungdomsarbeiderfaget

3 1 39 35 55 56 76 83


Vg2 barne- og ungdomsarbeiderfag


Kommentarer: Basert på tallmateriale fra 2011 forventer Kommunenes opplæringskontor iks at 20 læreplasser er tilgjengelig i barne- og ungdomsarbeiderfaget i 2014, men svarer ikke på forventet behov for fagarbeidere.


Side�30


8.3 Helsefagarbeider




Helsearbeiderfaget 4 1 68 69 71 45 127 133


Vg2 helsearbeiderfaget


Kommentarer: Basert på tallmateriale fra 2011 forventer Kommunenes opplæringskontor iks at 50 læreplasser i helsearbeiderfaget er tilgjengelig i 2014, men svarer ikke på forventet behov for fagarbeidere.Vestre Viken anslår at 24 læreplasser er tilgjengelig i helsearbeiderfaget i 2014.Vestre Viken HF påpeker at Samhandlingsreformen vil endre hvilke tjenester som ytes i spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten. På hvilken måte dette kommer til å påvirke kompetansesammensetningen og behovet for helsefagarbeidere i helseforetaket vites ennå ikke. Et fremtidsscenario er at behandling og pleie som ytes i helseforetak er så spesialisert at det vil være redusert behov for kompetanse på helsefagarbeideres nivå. P.t. er det 80 årsverk for hjelpepleiere/ helsefagarbeidere i aldersgruppen 60- 69 år i Vestre Viken HF. Ved opprettholdelse av dagens nivå på antall helsefagarbeidere kan dette indikere noe av Vestre Viken HFs rekrutteringsbehov frem mot 2015. Tatt i betraktning de senere års tendenser kan rekrutteringsbehovet være noe mindre, da vi ser at en viss andel hjelpepleier-/ helsefagarbeiderstillinger blir omdefinert. Vestre Viken ønsker å styrke læretiden i helsearbeiderfaget gjennom et tettere samarbeid med omkringliggende kommuner. De har intensjon om å tilby ett år av læretiden i sykehus, slik at lærlingene i tillegg får ett års læretid i kommunehelsetjenesten.

Når fylkesmannen i tilknytning til Kompetanseløftet 2015 spør kommunene hvor mange læreplasser i helsearbeiderfaget de mener det er bruk for i 2012, har de samlet svart at det er behov for 127 læreplasser.

Jamfør samarbeidet i Aksjon helsefagarbeider og Kompetanseløftet 2015 synes behovet for faglærte å være stort. Det er imidlertid usikkert i hvilket omfang kommunene vil etablere læreplasser og rekruttere lærlinger. I øvre del av fylket er det flere læreplasser enn søkere, mens det er omvendt i nedre del av fylket. Flere voksne med rett vil søke læreplass (disse inngår ikke i oppgitte elevplasser).


Side�31


8.4 Fotterapi og ortopedi




Fotterapifaget - - - - - - - -Ortopediteknikkfaget 2 0 0 0 0 2 0 0


Vg2 fotterapi og ortopediteknikk


Kommentarer: Fotterapifaget har 3-årig opplæringsløp mot yrkeskompetanse i skole.Drammen Ortopediske institutt forventer å ha 1 tilgjengelig læreplass i ortopediteknikkfaget i 2014 og at de har behov for 1 ny fagarbeider i 2016.


8.5 Helseservicefag




Helsesekretærfaget - - - - - - - -Tannhelsesekretær - - - - - - - -Farmasitekniker - - - - - - - -


Vg2 helseservicefag 30 plasser 30 plasser 30 plasserVg3 tannhelsesekretær


Kommentarer: Disse tre fagene er 3-årig opplæringsløp mot yrkeskompetanse i skole. Tannhelsetjenesten melder at en klasse årlig er et godt utgangspunkt for rekruttering. Det er ikke mulig å lese ut av NAVs bedriftsundersøkelse om det er nevneverdig mangel på helsesekretærer og farmasiteknikere.

Yrkesopplæringsnemndas vurdering for 2014: Det er lite trolig at behovet for tannhelsesekretærer er større enn dagens omfang.

Side�32


8.6 Hudpleier




Hudpleierfaget - - - - - - - -


Vg2 hudpleie 15 plasser 15 plasser 15 plasserVg3 hudpleier 15 plasser 15 plasser 15 plasser

Kommentarer: Faget har 3-årig opplæringsløp mot yrkeskompetanse i skole.

Yrkesopplæringsnemndas vurdering for 2014: Det er lite trolig at behovet for hudpleiere er større enn dagens omfang.

Side�33


9. Utdanningsprogram for Medier og kommunikasjon

Utdanningsprogram for medier og kommunikasjon tilbys i Buskerud med følgende volum:


Vg1 medier og kommunikasjon


Utdanningsprogrammet har betydelige oversøking i forhold til antall plasser. Utdanningsprogrammet tilbys ved Gol, Hønefoss, Rosthaug, Åssiden og Røyken. Alle skolene tilbyr vg1, vg2 og vg3 med studiekompetanse.

Yrkesopplæringsnemndas vurdering for 2014: Summen av behov for fagarbeidere og tilgangpå læreplasser tilsier at omfanget av elevplasser på vg1 ikke bør økes.

9.1 Medier og kommunikasjon




Fotograffaget 3 0 1 1 1 1 2 1Mediegrafikerfaget 5 1 4 3 3 2 4 4Mediedesign - - - - - - - -


Vg2 medier og kommunikasjon


Vg3 mediedesign 0 plasser 0 plasser 0 plasserVg3 medier og kommunikasjon


Kommentarer: Mediedesign har 3-årig opplæringsløp mot yrkeskompetanse i skole. Zoom Grafiske forventer at de har 1 læreplass i mediegrafiker faget tilgjengelig i 2014.


Side�34


10. Programområde Naturbruk

Utdanningsprogram for naturbruk tilbys i Buskerud med følgende volum:


Vg1 naturbruk 61 plasser 52 plasser 45 plasser

Utdanningsprogrammet tilbys ved Ål vgs avd Lien, Rosthaug vgs avd Buskerud og Kongsberg vgs avd Saggrenda. De samme skolene tilbyr også Vg1 naturbruk. Kongsberg vgs tilbyr vg2 skogbruk og vg2 anleggsgartner og idrettsanleggfag. Vg2 landbruk og gartnernæring tilbys ved Ål vgs og Rosthaug vgs. Vg3 studieforberedende naturbruk tilbys ved Rosthaug vgs.

10.1 Fiske og fangst




Fiske og fangst 0 0 0 0 0 0 0 0



10.2 Akvakultur




Akvakulturfaget 0 0 0 0 0 0 0 0


Yrkesopplæringsnemndas vurdering for 2014: Ingen opplæringsaktivitet i fagene i Buskerud.

Side�35


10.3 Landbruk og gartneri




Gartneri - - - - - - - -Agronom - - - - - - - -


Vg2 landbruk og gartnernæring


Vg3 landbruk 15 plasser 30 plasser 23 plasserVg3 gartner 0 plasser 0 plasser 0 plasserVg3 studieforb. Naturbruk


Kommentarer: Fagene har 3-årig opplæringsløp mot yrkeskompetanse i skole. Buskerud Bondelag viser til at på omtrent 2500 gårder (hver fjerde landbrukseiendom) forsøker aktive bønder i dag å skape seg et levebrød og næring av eiendommen. For at disse skal ha et kompetansetilbud viser de til at det er behov for 115 plasser årlig i treårig yrkesrettet agronomutdanning for bønder. En treårig utdanning mener de også er viktig for rekruttering av avløsere og landbruksvikarer.

Yrkesopplæringsnemndas vurdering i 2012: Det er behov for kompetansen.

10.4 Heste- og hovslagerfag




Hestefaget 15 1 4 10 10 1 7 9Hovslagerfaget 0 0 0 0 0 2 0 1


Vg2 hest og hovslager


Kommentarer: Basert på tallmateriale fra 2011 forventer Opplæringskontoret for hestefaget at de har tilgang på 4 læreplasser i sine medlemsbedrifter i 2014, og at behov for faglærte er tilsvarende. Opplæringskontoret påpeker at de ikke har oversikt over behovet i de øvrige lærebedriftene.


Side�36


10.5 Skogbruk




Skogfaget 8 0 1 4 3 1 0 1


Vg2 skogbruk 6 plasser 6 plasser 12 plasser

Kommentarer: Viken skog forventer å tegne 6-8 nye lærekontrakter fra vg2 skogbruk i 2014. Vurderingene bygger på forventet aktivitet i skognæringen og gjeldende alderssammensetning blant fagarbeiderne.

Yrkesopplæringsnemndas vurdering for 2014: 6-8 nye lærlinger

10.6 Anleggsgartner og driftsoperatør idrettsanlegg




Anleggsgartner 0 1 6 9 12 4 9 13Idrettsanleggsfaget 0 1 0 0 0 0 0 0


Vg2 anleggsgartner og idrettsanleggsfag


Kommentarer: Basert på tallmateriale fra 2011 forventer Senter for opplæring i anleggsgartnerfagene (SOA) et behov for 15 fagarbeidere og tilgang på 12-15 læreplasser i 2014. De forventer også at de har en læreplass i idrettsanleggsfaget.


Side�37


10.7 Reindrift




Reindriftsfaget 0 0 0 0 0 0 0 0

Kommentarer: Ingen opplæringsaktivitet i faget i Buskerud.


Side�38


11. Utdanningsprogram for Restaurant- og matfag

Utdanningsprogram for restaurant- og matfag tilbys i Buskerud med følgende volum:


Vg1 restaurant og matfag


Utdanningsprogrammet tilbys ved Gol, Hønefoss, Rosthaug, Åssiden og Kongsberg. Alle disse skolene har tilbud om vg1 restaurant og matfag og vg2 kokk og servitør. Åssiden vgs tilbyr vg2 matfag.

11.1 Matfag




Bakerfaget 3 1 0 2 1 2 3 1Butikkslakterfaget 1 2 0 0 4 2 1 3Industriell matproduksjon

0 2 0 0 0 3 2 2

Kjøttskjærerfaget 0 2 0 0 0 1 0 0Konditorfaget 4 1 4 5 4 5 5 6Pølsemakerfaget 0 1 0 0 0 0 0 0Sjømathandlerfaget 0 1 0 0 0 1 1 1Sjømatproduksjon 0 0 0 0 0 0 0 0Slakterfaget 0 1 0 0 0 0 0 0


Vg2 matfag 27 plasser 15 plasser 30 plasser

Kommentarer: Kurs- og opplæringskontoret for salgs- og matfagene (KOM) melder om forventet god tilgang på læreplasser, dog noe nedgang fra 2011. KOM forventer å ta inn 8 i butikkslakterfaget, 2 i pølsemakerfaget og 2 i industriell matproduksjon. De forventer at behovet for faglærte er tilsvarende. KOM har medlemsbedrifter over store deler av sør- og østlandet. Det går ikke fram av innspillet hvorvidt dette er et estimat for medlemsbedriftene i opplæringskontoret samlet, eller kun for Buskerud, men det antas at dette estimatet gjelder Buskerud. KOM har en løpende lærekontrakt i butikkslakterfaget per sept. 2012.


Side�39


11.2 Restaurantfag




Kokkfaget 7 1 36 27 38 37 45 21Institusjonskokkfaget 17 0 11 4 9 5 8 3Servitørfaget 4 1 10 6 5 3 6 3


Vg2 kokk og servitør 90 plasser 112 plasser 74 plasser

Kommentarer: NAVs bedriftsundersøkelse viser en begrenset optimisme i næringen, med rekrutteringsutfordring for hovmestere.


Side�40


12. Utdanningsprogram for Service og samferdsel

Utdanningsprogram for service og samferdsel tilbys i Buskerud i følgende volum:


Vg1 service og samferdsel


Utdanningsprogram for service og samferdsel tilbys ved Ål, Hønefoss, Ringerike, Rosthaug, Drammen, Åssiden, Lier, Røyken og Kongsberg. Hønefoss vgs, Åssiden vgs og Røyken vgs har ikke tilbud om vg1, det gis kun ved Ål vgs, Ringerike vgs, Rosthaug vgs, Drammen vgs, Lier vgs og Kongsberg vgs. Hønefoss vgs og Lier vgs har tilbud om vg2 transport og logistikk. Hønefoss vgs har også landslinje yrkessjåfør som gir opplæring til lærlinger i yrkessjåførfaget. Hønefoss vgs, Åssiden vgs, Røyken vgs og Kongsberg vgs gir tilbud om vg2 IKT-servicefag. Vg2 reiseliv tilbys ved Ringerike vgs, Drammen vgs, Ål vgs og Rosthaug vgs. Vg2 salg, service og sikkerhet tilbys ved Ål vgs, Ringerike vgs, Lier vgs, Drammen vgsog Kongsberg vgs.

12.1 Salg, service og sikkerhet




Salgsfaget 58 5 18 11 28 33 29 16Kontor og administrasjon

6 4 5 7 7 10 9 7

Sikkerhetsfaget 1 1 1 1 1 1 9 1


Vg2 salg, service og sikkerhet


Kommentarer: Kurs- og opplæringskontoret for salgs- og matfagene (KOM) forventer at de har 8 læreplasser i salgsfaget, og forventer et økende behov for fagarbeidere. Det er grunnlag for å anta at dette ikke gjelder kontrakter i Buskerud, men for hele KOM sitt nedslagsfelt. KOM har 2 løpende lærekontrakter i salgsfaget pr. sept. 2012. Treringen forventer at de har 1-3 læreplasser i salgsfaget og 1-2 læreplasser i kontorfaget.Opplæringskontoret for industribedrifter i Buskerud melder at de har tilgang på 2 læreplasser i kontorfaget i 2014.

Yrkesopplæringsnemndas vurdering for 2014: 25 nye lærlinger og 15 lærekandidater

Side�41


12.2 IKT-servicefaget




IKT-service 24 1 28 22 29 22 23 25


Vg2 IKT-servicefag 76 plasser 75 plasser 90 plasser

Kommentarer: Fylkeskommunen har selv et stort behov for fagarbeidere og tilbyr læreplasser.Opplæringskontoret for industribedrifter i Buskerud startet vinter 2011 med et rekrutteringsprosjekt for å styrke satsingen på IKT-servicefag. Et resultat av dette arbeide er en forventning om inntak av 6 lærlinger i 2014.


12.3 Transport og logistikk




Logistikkfaget 2 2 4 3 7 16 32 17Yrkessjåførfaget 0 1 11 10 15 8 12 12


Vg2 transport og logistikk


Kommentarer: I ovenstående tabell angis erfaringstall for både terminalarbeiderfaget og materialadministrasjonsfaget under logistikkfagetOpplæringskontoret for logistikk og transport (OLT) melder at de har 25 læreplasser i yrkessjåførfaget, og 5 læreplasser i logistikkfaget. De viser til at transportbransjen har ett stort behov for arbeidskraft – og at dette behovet vil øke i årene som kommer. Dette behovet underbygges av NAVs bedriftsundersøkelse.OIB melder at de har 4 læreplasser i logistikkfaget i 2014.


Side�42


12.4 Reiseliv




Resepsjonsfaget 2 1 5 6 7 8 3 4Reiselivsfaget 3 1 0 1 1 3 1 0


Vg2 reiseliv 45 plasser 53 plasser 45 plasser


Side�43


13. Utdanningsprogram for Teknikk og industriell produksjon

Utdanningsprogram for teknikk og industriell produksjon tilbys i Buskerud i følgende volum:


Vg1 teknikk og industriell prod.


Utdanningsprogrammet tilbys ved Ål, Hønefoss, Rosthaug, Åssiden, Kongsberg og Numedal. Alle skolene tilbyr vg1 teknikk og industriell produksjon og vg2 kjøretøy. Vg2 industriteknologi finnes ved Ål vgs, Hønefoss vgs, Åssiden vgs og Kongsberg vgs. Rosthaug vgs tilbyr vg2 arbeidsmaskiner. Vg2 bilskade, lakk og karosseri tilbys ved Åssiden vgs.

13.1 Industriteknologi




Aluminiumskonstruksjon 0 0 0 0 0 0 0 0Bokbinder 0 0 0 0 0 0 0 0CNC-maskinering 7 2 20 12 17 15 24 16Dimensjonskontroll 1 0 7 1 2 0 3 6Finmekaniker 1 0 2 0 0 3 1 2Grafisk emballasje 0 1 0 1 2 10 0 0Industriell overflatebehandling

0 0 0 0 0 0 0 0

Industrimekaniker 15 3 13 15 19 13 20 16Industrimontør 1 0 5 2 3 0 1 7Industrirørlegger 0 0 0 0 0 1 0 0Kran-og løfteoperasjonsfaget

0 1 0 0 0 0 0 0

Modellbygger 0 0 0 0 0 0 0 0NDT-kontrollør 0 0 0 0 0 0 0 0Plastmekaniker 0 0 0 0 0 0 0 0Platearbeider 7 2 5 6 9 21 9 5Polymerkompositt 1 0 1 1 1 0 0 11Produksjonsteknikk 0 1 0 0 0 3 1 1Serigrafi 1 0 0 0 0 1 0 0Støperifaget 1 0 0 0 0 0 0 0Sveisefaget 6 2 6 2 1 5 6 4Termoplastfaget 0 0 0 0 0 0 0 0Trykk 2 0 1 0 0 0 0 0Verktøymakerfaget 4 1 1 4 2 0 3 1

Side�44



Vg2 industriteknologi


Kommentarer: Verfags opplæringskontor regner med at de har 6 læreplasser i CNC-maskineringsfaget, 2 læreplasser i industrimekanikerfaget, 5 læreplasser i platearbeiderfaget og 2 læreplasser i sveisefaget i 2014. De forventer tilsvarende behov for fagarbeidere.OIB melder at de har tilgang på 3 læreplasser i CNC-maskineringsfaget, 11 læreplasser i industrimekanikerfaget, 1 læreplass i verktøymakerfaget, 2 læreplasser i grafisk emballasje, 2læreplasser i platearbeiderfaget og 1 læreplass i kran- og løfteoperasjonsfaget.Treringen forventer at de har 3-5 læreplasser i CNC-maskineringsfaget i 2014, og at det er behov for 3-5 nye fagarbeidere i 2015.


13.2 Maritime fag




Matros 0 0 0 0 0 0 0 0Motormann 0 0 0 0 0 0 0 0


Vg2 Kjøpt 2 plasser Kjøpt 2 plasser Kjøpt 2 plasser

Kommentarer: Det er en viss kontakt med Opplæringskontoret for maritime fag med adresse i Tønsberg gjennom oversendelse av søkere til læreplass. Kjøp av elevplasser i andre fylker, må basere seg på læreplasser i andre fylker.


Side�45


13.3 Industritekstil og design




Gradørfaget 0 0 0 0 0 0 0 0Industriell skotøyproduksjon

0 0 0 0 0 0 0 0

Industrisømfaget 0 0 0 0 0 0 0 0Industritekstilfaget, farging,trykking ogetterbehandling

0 0 0 0 0 0 0 0

Industritapetsererfaget 0 0 0 0 0 0 0 0Industritekstilfaget, fiskeredskap

0 0 0 0 0 0 0 0

Industritekstilfaget, garnframstilling/spinning

0 0 0 0 0 0 0 0

Industritekstilfaget, trikotasje

0 0 0 0 0 0 0 0

Industritekstilfaget, veving

0 0 0 0 0 0 0 0

Kommentar: Ingen opplæringsaktivitet i fagene i Buskerud.

Yrkesopplæringsnemndas vurdering 2012: Ingen opplæringsaktivitet i fagene i Buskerud.

13.4 Industriell møbelproduksjon




Industrisnekkerfaget 0 1 0 0 0 0 0 0Industritapetserfaget 0 0 0 0 0 0 0 0

Kommentarer: Basert på tallmateriale fra 2011 forventer Treringen å ha 1-2 læreplasser i industrisnekkerfaget i 2014, og det tilsvarende behovet for fagarbeidere. .

Yrkesopplæringsnemndas vurdering for 2014: 1 ny lærling

Side�46


13.5 Arbeidsmaskiner




Anleggsmaskinmekaniker 3 1 0 3 2 2 2 3Landbruksmaskinmekaniker 0 1 6 4 6 7 5 2


Vg2 arbeidsmaskiner 15 plasser 15 plasser 15 plasser

Kommentarer: Traktorbransjens opplæringskontor forventer å ta inn 12 lærlinger i landbruksmaskinmekanikerfaget i 2014 fordelt på de fylker hvor opplæringskontoret er godkjent.


13.6 Bilskade, lakk og karosseri




Bilskadereparatør 7 2 7 5 10 8 7 9Billakkerer 9 2 8 4 9 2 3 8Chassispåbygger 0 0 0 0 0 0 0 0


Vg2 bilskade, lakk, karosseri


Kommentarer: Basert på tallmateriale fra 2011 forventer Bilbransjens opplæringskontor i Buskerud (BOB) et samlet behov for fagarbeidere blant sine medlemsbedrifter på ca. 50 pr. år i lærefag som rekrutterer fra vg2 kjøretøy og vg2 bilskade, lakk, karosseri.


Side�47


13.7 Kjøretøy




Bilfaget – lette kjøretøy

20 2 31 42 46 40 52 30

Bilfaget – tunge kjøretøy

5 1 7 9 11 8 12 7

Hjulutrustning 2 1 1 0 2 1 0 0Motormekanikerfaget 1 1 0 1 1 0 0 1Motorsykkelfaget 0 1 4 1 1 2 2 1Reservedelsfaget 6 2 4 6 10 4 4 5


Vg2 kjøretøy 83 plasser 84 plasser 85 plasser

Kommentarer: Basert på tallmateriale fra 2011 forventer Bilbransjens opplæringskontor i Buskerud (BOB) et samlet behov for fagarbeidere blant sine medlemsbedrifter på ca. 50 pr. år i lærefag somrekrutterer fra vg2 kjøretøy og vg2 bilskade, lakk, karosseri.Bauda-konsernets opplæringskontor har en begrenset tilgang på læreplasser i Buskerud, men er opptatt av at det er tilgang på kvalifiserte søkere. Bauda forventer et inntak på 4 lærlinger i 2014.Opplæringskontoret for industribedrifter i Buskerud regner med å ha en læreplass i billakkererfaget tilgjengelig.


Side�48


13.8 Kjemiprosess




Kjemiprosessfaget 2 1 7 9 7 12 10 6


Vg2 kjemiprosess 0 plasser 0 plasser 0 plasser

Kommentarer: Norske skog har sammen med Sødra Cell Tofte vært de største lærebedriftene i Buskerud innenfor Kjemiprosessfaget. Norske Skog ble lagt ned vinter 2011/2012 og med det som utgangspunkt forventer vi en nedgang i antall lærekontrakter i kjemiprosessfaget.


13.9 Laboratoriefag




Laboratoriefaget 1 0 0 0 0 0 0 0


Vg2 laboratoriefag 0 plasser 0 plasser 0 plasser

Kommentarer: Kontinuerlig opplæringsaktivitet, men med lite volum.


Side�49


13.10 Brønnteknikk




Boreoperatørfaget 0 0 0 0 0 0 1 1Brønnfaget, havbunnsinstallasjoner

0 1 1 0 0 0 1 2

Brønnfaget, elektriske kabeloperasjoner

0 0 0 0 0 0 0 0

Brønnfaget, kveilerøroperasjoner

0 0 0 0 0 0 0 0

Brønnfaget, mekaniske kabeloperasjoner

0 0 0 0 0 0 0 0

Brønnfaget, komplettering

0 0 0 0 0 0 0 0

Brønnfaget, sementering

0 0 0 0 0 0 0 0

Kommentarer: Vg2 brønnteknikk er landsdekkende tilbud lokalisert på sør-vest-landet. Bedrifter i Buskerud har derfor fram til 2009 valgt å rekruttere lokale ungdommer og bruke generelle lærefag, framfor denne rekrutteringsmuligheten.


13.11 Særløp




Garverifaget 0 0 0 0 0 0 0 0Industriell skotøyproduksjon

0 0 0 0 0 0 0 0

Låsesmedfaget 1 0 0 1 1 0 0 0Vaskerifaget 0 0 0 0 0 0 0 0Tekstilrensfaget 0 0 0 0 0 0 0 0Gjenvinningsfaget 0 0 0 0 0 1 4 0

Kommentar: Det er fast aktivitet i låsesmedfaget. Gjenvinningsfaget har også hatt noe aktivitet, men det har ikke vært lærlinger i faget, kun lærekandidater.

Yrkesopplæringsnemndas vurdering for 2014: 1 ny lærling årlig.

Side�50

buskerud møteinnkalling/sakliste fylkeskommune€¦ · helse og oppvekst 121 nye lærlinger i...

Documents