byggesaker: fri programvare: nåpånett: …doc.mediaplanet.com/all_projects/2076.pdf · de kan...

Foto: Baard M. Barstein

6annonse

Få full oversikt - bruk Shift Manager!– system for bemanningsplanlegging, avvikshåndtering og elektroniske timelister.

www.kdo.no

Les mer side 4 - 5

Les mer side 18

E-handel er en viljessak. Investerin-gene gir trefoldig tilbake, allikevel somles det med elektroniske inn-kjøpsprosesser.

Les mer side 7

Taper skatte-kroner på sommel

Les mer side10 -11

eBygg 2009effektiviserer

KundetilpassetIT-løsning

BYGGESAKER:

PRoSjEKtlEdElSE:

KOSTNADS-EFFEKTIV DRIFT

les mer side 13 les mer side 8

FRI PRoGRAMVARE:FlEKSIBEl oUtSoURCING:

les mer side16

Denne temaavisen er en annonse fra meDiaplanet

Modernisering av

offentlig sektor

Fiaskoprosjekter koster milliarder InspIrator

I mIkro-kosmos

mÅ tÅLE kJEFt: – Det farligste en leder kan gjøre er å late som han har kunnskap han ikke har. Lav personlig presti-sje og ekte delegering gir kunnskapsrike med-arbeidere ro til å skape i fred, sier Bjørn E. simen-sen, operasjef ved Den norske opera

6. utgave -mai 2008

6annonse

”

O N L I N E

Nå på nett:www.mpon.no

Felles språk, ram- meverk og arbeids-

metoder er kritiske suk-sessfaktorer for nasjonal styringspraksis

ingunn Midttun systad, direktør for analyse og styring, Mattilsynet

Denne temaavisen er en annonse fra meDiaplanet�

Salgssjef: theodor SandegrenProduksjonssjef: Bjarne BrokkeDesign: Henrik H. ek

Prosjektleder for utgivelsen: Hanne ulleberg Sandengentelefon: 22 59 30 11e-post: [email protected]

Distribuert med Dagens Næringsliv, 8 mai 2008trykk: Dagbladet trykk

Mediaplanet er Europas fremsteleverandør av temaaviseri dags- og næringspresse.vi produserer bådeforbruker- og forretningsaviser.

telefon:22 59 30 25Faks: 22 59 30 01e-post: [email protected]

Vil du vise hva du er god for?

Sjekk karriéremulighetene i Norgesmest innovative mediehus.www.mediaplanet.no/karriere

Vi hjelper våre lesere til å lykkes

Rådgiver og forfatter

Jon Morten Melhus

God ledelse - fantastiske resultater

Utfordringer ”

Modernisering av offentlig sektor 6. utgave, 2008

Adm. dir: Ståle HusbyRedaksjonssjef: Petter Stocke-Nicolaisen

Det er stadig økende krav til effektivisering og fornyelse innen offentlig sektor. For å lykkes i fornyelsesarbeidet er det en forutsetning at man tar i bruk de nye mulighetene som dukker opp i forhold til den digitale revolusjonen som pågår. Teknologi har blitt en vesentlig innsats-faktor for alle som ønsker å øke sin egen konkurransekraft.

Vi mener det er på tide å tenke nytt.

som synliggjør kostnader og skaper verdi. Dette er løsninger som skifter fokus fra sprengte rammer, og over på evnen til å jobbe smartere.

Det å gå inn på en operasjonell leieavtale er en strategisk beslutning som gir langsiktige gevinster. Gevinstene oppnås gjennom bedre likviditet og forvaltning av investerte midler på en optimal måte.

Ta kontakt for å avtale et uforpliktende møte med en av våre rådgivere. De kan sette opp en analyse over hvordan ditt foretak kan få mest mulig ut av midlene som er til rådighet.

Besøk oss på www.cmaam.no eller pr. telefon 22 70 70 00.

På tide å prøve noe nytt?

Mål og rammer kan være ulike, men å lede og skape begeistring er det samme uansett hva slags organis-asjon man leder.

Og ministeren har helt rett. Har noen hørt om en bedrift som gjør suksess med dårlige ledere og med lite entusiastiske medarbeidere? Er det en

historisk oppfatning i offentlig sektor om at ”Vi skal jo bare forvalte, og ikke skape og utvikle” som er årsaken?

Etter å ha utgitt ”Latterlig Lønnsomt! Om humor og begeist-ring på jobben” i 2003, begynte medforfatter Trond Haugen og jeg forarbeidet med vår nye bok, for å skrive om ledelse i offentlig sektor. Etter et halvt år med intervjuer av kommuner, etater, departementer og skoler, var konklusjonen klar: Det er ingen forskjell på ledelse i offentlig og privat sektor. Mål og rammer kan være ulike, men å lede og skape begeistring er det samme uansett hva slags organisasjon man leder.

I BegeistringsBarometeret som vi gjennomfører i sam-arbeid med TNS Gallup, in-tervjuer vi et representativt utvalg av norske arbeidsta-gere i alle typer virksomhe-ter. Barometeret viser at kun en av fem ledere begeistrer sine ansatte. Undersøkelsen

måler påstander som: - Du får jevnlig bekreftelse og ærlig anerkjennelse fra din nærmeste leder.

Dine meninger blir tatt hensyn til.Din nærmeste leder er flink til å sette inspirerende mål for din enhet.Din nærmeste leder kombinerer sin autoritet med varme og medmenneskelighet.

Konklusjonen er at dårlig ledelse koster penger. De som skårer

••

•

lavt, har nemlig mer enn dobbelt så høyt sykefravær enn de som sier seg enig i disse påstandene. God ledelse handler ganske en-kelt om ledere som ser, blir sett og involverer sine medarbeidere. Men det gjør bare et fåtall. I SSBs levekårsundersøkelse i 2007 svarte en av fire at de ikke aner hva deres leder mener om dem. Det skaper lite grunnlag for begeistring.

Å være en inspirerende leder er lettere enn mange tror. Fem grun-nelementer skaper begeistring, uansett arbeid eller nivå. Disse er også forutsetningen for at ledere skal lykkes i å engasjere medar-beiderne til bedre prestasjoner og større jobbglede:

Anerkjennelse: Ros, bli sett og bekreftet. Mestring: Tilstrekkelig til å utfordres, men ikke mer enn at det beherskes. Inspirerende og tydelige mål, både felles og individu-elle, som motiverer og engasjerer på både kort og lang sikt.

Inspirerende og tydelige mål: både felles og individuelle, som motiverer og engasjerer på både kort og lang sikt. Vi-følelse og involvering: Lagånd, fellesskapet i å jobbe sammen, å bli hørt og ha påvirkning, å se sin rolle i den større sammen-heng. Glede og humor: Å oppleve en kultur hvor det er høyt under ta-ket, og kreativiteten får boble, hvor man har det morsomt, hvor problemer og utfordringer møtes konstruktivt med galgenhumor og ikke med frustrasjon eller jakt på syndebukker. Verre er det ikke!

”Vår utfordring nr. 1 er å gjøre de lederne vi har i dag dyktigere”. Det var den klare beskjeden fra Fornyings-minister Heidi Grande Røys i februar etter at flere tusen statsansatte hadde blitt spurt og konklusjonen viste at verken omstillingsprosesser eller tilliten til nærmeste leder var spesielt god.

Det er ingen forskjell på ledelse i offentlig og privat sektor.

”

Denne temaavisen er en annonse fra meDiaplanet �6annonse6annonse

SKYTER DU SPURV

MED KANON?

Effektiv og tilpasset IT-tjeneste er en sjelden-het. Ustabile systemer, dårlig tilgjengelighet, feil ressursbruk, frustrerte brukere og; det er dyrt!

Med IT-drift fra Net Works frigjør du penger og tid til de viktige tingene! Ved smart og hensikts -messig IT-drift vil medarbeiderne få en mer effektiv arbeidsdag, med enklere tilgang til sine dokumenter og forretningssystemer. IT skal være et godt verktøy – ikke et problem!

Net Works, som er en del av Itera Consulting Group, leverer driftsløsninger som gir bedre tid og full kontroll. Net Works bidrar gjerne med innovative løsninger og tjenester – alt vi gjør er kundedrevet. Du kan selv velge hvor mye ansvar du vil gi oss. Vi tilpasser oss deres behov og hjelper dere å fyre av kruttet på riktig sted.

Les mer på www.networks.no eller ring 23 00 84 40 for mer informasjon.

Lene Le

hre

Anderse

n


Besøksadr.: Brynsengvn. 2 0667 OsloPostadr.: Boks 184 Økern 0510 Oslo • Tlf: +47 23 40 03 10 • Fax: +47 22 97 00 40

Spesialister på statlig og sivil informasjonssikringKRYPTERINGS/W kryptering for stasjonære og mobile enheter med sentral administrasjon og kobling til eksisterende brukerdatabaser. H/W kryptering for bærbare maskiner med Smart kort nøkler.Operativsystem uavhengig.S/W og H/W kryptering med flerfaktor autentisering for USBSticks og USB disker.

KONTROLL AV USB TILKOBLEDE ENHETERKontroll og logging av tilkoblede USB enheter som mobiltele-foner – IPAQ’s – USB Sticks / disker - kamera – U3S sticks etc.Sentral administrasjon med tilkobling til AD samt logging isentral SQL database av filkopiering og enhetstilkoblinger.

KONTROLL OG LOGGING AV INTERNETT BRUKAgentbasert løsning for kontroll av Web Browsing – Chat – Emailetc. med mulighet for filtrering på ord / utrykk. Sentraladministrasjon med kobling til AD samt logging av webtrafikk

MILITÆR INFORMASJONSSIKRINGTEMPEST datautstyr som sikrer mot tapping av sensitivinformasjon og mobilt RUGGED datautstyr for feltbruk, samtsikre krypterte kommunikasjonssystemer.

DOKUMENTBEHANDLING – ”OUTPUT MANAGEMENT”Sikker overføring og redigering av høyhastighets printfiler ogdokumentbehandling.

25 år som leverandør til Forsvaret og Statsforvaltningen av systemer som beskytter sensitive data.25 år som leverandør til Forsvaret og Statsforvaltningen av systemer som beskytter sensitive data.

www.bedriftssystemer.nowww.bedriftssystemer.no

Undersøkelsen høsten 2007 viser at ytterligere 42 pro-sent av de offentlige virk-

somhetene forventet å komme i mål i løpet av 2008, mens 21 prosent mente at de trengte mer tid. Bare 2 prosent svarte at de ikke ville få dette på plass i det hele tatt.

Trenger hjelp - Deltakerne i under-søkelsen ble spurt om de trengte bistand til å komme i mål med ar-beidet, noe som ble bekreftet av

flere. Vi har derfor arrangert fire seminarrekker allerede, og vil sette opp ytterligere to-tre seminarrek-ker i løpet av året, sier Hans Chris-tian Holte, direktør i Direktoratet for forvaltning og IKT (DIFI).

Seminarene gir både en teore-tisk forståelse og praktisk bistand i tilrettelegging av mål, strategier og planer for innkjøp i den enkelte virksomhet.

Holte anbefaler alle deltakere å starte med forankring av strategi-arbeidet hos ledelsen i virksomhe-ten i forkant av seminarene. - Uten slik forankring og ledelsens uttalte vilje til å endre virksomhetens or-

ganisering og gjennomføring av innkjøp, blir etablering av inn-kjøpsstrategier fort en papirøvelse uten effekt.

Nyopprettede DIFI skal legge til rette for at offentlige virksomheter er i stand til å ivareta sitt ansvar for å gjennomføre sine innkjøp i overensstemmelse med gjeldende regelverk. Dette skjer blant annet gjennom verktøy for elektronisk ordre- og fakturahåndtering og de nylig lanserte verktøyene for elek-tronisk konkurransegjennomføring (KGV) på Ehandel.no.

Stort innsparingspotensial Elektro-niske hjelpemidler innebærer store besparelser. Senter for statlig øko-nomistyring viser i en analyse at of-fentlig virksomheter kan spare inn det tredobbelte av investeringene de gjør ved å forbedre sine innkjøp og innføre elektroniske prosesser. For-nyingsminister Heidi Grande Røys mener at mange offentlige ledere er for lite opptatt av innkjøp, og at det generelt settes av for lite ressurser til innkjøpsvirksomhet.

lene søgaard gloslie [email protected]

Et spørsmål om viljeIfølge ”eNorge 2009 - det digitale spranget” skulle alle offentlige virksomheter ha målsettinger, stra-tegier og planer for sine innkjøp, inkludert bruk av elektroniske verktøy, klart innen 2007. Kun 35 pro-sent regnet høsten 2007 med å bli ferdig i tide. Hva er årsaken til at offentlige virksomheter ikke utviser mer iver for å spare skattekroner?

Fra Stortingets talestol presiserte hun nylig at den enkelte leder må sørge for tilstrekkelige ressurser til innkjøp, både i form av mennesker, penger og tid. Uten en slik nødven-dig satsing, settes ikke den enkelte innkjøper i stand til å tilegne seg tilgjengelig og nødvendig kunnskap som de må ha for å gjøre gode og riktige innkjøp.

Forankring og forandring - Riksre-visor Jørgen Kosmo har ved flere anledninger fokusert på at gjentatte brudd på anskaffelsesregelverket ikke er et spørsmål om manglende kompetanse, men om vilje til å gjøre noe med det. I hovedsak handler det om å få orden på innkjøpsprosessen og å få organisert innkjøpsfunksjo-nen. Organisasjon og prosesser må fungere slik at det er de riktige pro-sessene som blir gjort elektronisk, sier Holte.

To verktøy Interessen for de ulike e-verktøyene på ehandel.no har vist seg å variere. Visma - som er leve-randør av både verktøy for ordre-

Likelønnskommisjonen har lagt frem sin rapport; den er dyster le-sing. Rapporten viser at utviklingen i forhold til likelønn står på stedet hvil. Kvinner tjener 85 prosent av hva menn gjør, og vi har ikke kom-met nærmere likelønn de siste 20

Store forskjeller i privat og offentlig sektor

årene. Målsetning om likelønn har vært sentral i alle lønnsoppgjørene i offentlig sektor i det samme tidsin-tervallet.Stor forskjell mellom offentlig og pri-vat sektor Lønnsforskjellene mellom de med høy utdanning som er ansatt

i offentlig og privat sektor utgjør det største likelønnsproblemet. Mens to av tre menn med høyere utdanning jobber i privat sektor, jobber to av tre kvinner med høyere utdanning i of-fentlig sektor. Når arbeidstakere med høyere utdanning i staten kun tjener 73 prosent av sine kolleger i privat sektor, vil kvinner forbli lønnstaper-ne. Bildet forsterkes år etter år.Utdanningsmønster Flertallet av da-

gens studenter på landets høyskoler og universiteter er kvinner. Dermed øker behovet for å adressere denne forskjellsbehandlingen. Likelønns-kommisjonen slår fast at likelønn og lavtlønn ikke er det samme i offentlig sektor, og at forhandlingssystemet i offentlig sektor ikke har klart å løse likelønnsutfordringene, men isteden har sementert forskjellene.

(Kilde: Akademikerne)

E-handel:

håndtering og konkurransegjen-nomføring til ehandel.no - noterer seg for en positiv respons og stor pågang når det gjelder KGV, som er rettet mot innkjøpsansvarlige.

- Fokuset som har vært på regel-verksbrudd, har gjort KGV svært attraktivt. Dette er et verktøy som sørger for korrekte rutiner innen anskaffelser. Det handler om spor-barhet, dokumentasjon, åpenhet og etterlevelse av avtaleverket, sier Øivind Kirksæter, administrerende direktør i Visma Unique.

Responsen på ordrehåndterings-løsningen har derimot latt vente på

Deltakerne i undersøkelsen ble spurt om de trengte bistand til å komme i mål med arbeidet, noe som ble bekreftet av flere. vi har derfor arrangert fire seminarrekker allerede, og vil sette opp ytterligere to-tre seminarrekker i løpet av året, sier Hans Christian Holte, direktør i Direktoratet for forvaltning og iKt (DiFi).

Denne temaavisen er en annonse fra meDiaplanet �

Hva er raskeste vei til fri programvare?

R Å D G I V N I N G • U T V I K L I N G • K U R S • D R I F T • S U P P O R T • P R O D U K T E R

En GPS holder deg oppdatert underveis, viser raskeste og sikreste vei, informerer kontinuerlig og kan tilpasses dine behov.

Med over 10 års erfaring med profesjonelle tjenester rundt Linux og fri programvare, kan Linpro på samme måte vise deg veien til ålykkes med fri programvare.

Gevinsten ligger og venter – la Linpro hjelpe deg med kursen videre.

Kontakt oss på 21 54 41 00 eller gå inn på linpro.no/radgivning

DN_bilag_Linpro 26-09-07 14:52 Side 1”


seg. - Det er skuffende at ikke flere tar i bruk denne type løsning, sier Kirksæter. Innføring av verktøy for elektronisk ordrehåndtering med-fører en større grad av endring i virksomhetene enn det som gjelder for KGV. Men gevinstene er bety-delige, spesielt dersom man klarer å få ordre- og fakturaløsninger til å snakke sammen.

Spar penger, spar tid - Vi opple-ver at det eksisterer en manglende kunnskap i forhold til forskrift om offentlige anskaffelser, sier As-bjørn Kristiansen, administrerende

direktør i Mercell AS. Mercell er den andre av to leverandører av KGV på ehandel.no. - Ved å eta-blere en elektronisk arbeidsflyt, vil offentlige oppdragsgivere kunne unngå mange av fellene det er van-lig å gå i. Bare i tid som går med til arbeidet, vil 50 prosent kunne spares inn i forhold til papirbaserte prosesser, sier Kristiansen.

Foreløpige tall for 2007 viser at kommunenes økonomi er svekket siden 2006. Samlet viser netto driftsresultat en nedgang fra 13,3 til 5,8 mil-liarder. Netto driftsresultat anslås til 2,4 prosent av brutto driftsinntekt. I 2006 var dette 5,8 prosent.Brutto driftsresultat i 2007 samlet sett anslås til 3,9 milliarder, tilsva-rende vel en halvering siden 2006. Brutto driftsresultat utgjør samlet 1,6 prosent av brutto driftsinntekt, ned fra 4,4 i 2006. Nedgangen skyldes større økning i driftsutgifter enn i 0driftsinntekter.

Betydelig svakere kommuneøkonomi, melder SSB

-Det er ikke innført noen straffesanksjo-ner fra DIFI eller fra

sentrale myndigheters side. Det som foreligger er føringer som er gitt gjennom tildelingsbrev fra flere departementer overfor of-fentlige virksomheter, i forhold til innføring av ny innkjøpsstrategi og e-handel i offentlige anskaf-felser, forteller Hans Christian Holte, direktør i Direktoratet for forvaltning og IKT (DIFI).

Riksrevisjonens ris bak speilet - Det skal allikevel lite til for å fremstå som veldig uryddig, noe som kan være en spore til endring for enkelte, sier Øivind Kirksæter, administrerende direktør i Visma Unique.

- Risiko for anmerkninger fra Riksrevisjonen eller kommune-revisjonen, klagesaker i KOFA, presseoppslag og omdømmetap i forbindelse med feil i egne inn-kjøp, utgjør de største truslene for offentlige virksomheter på anskaffelsesområdet, sier Holte. - Det er opp til politisk ledelse å be-

ingen konsekvenser av manglende innføringStore innsparingsmuligheter, effektivisering av prosesser og press fra Fornyingsdepartementet til tross - offentlige virksomheter møter ingen reelle konsekvenser av å ignorere pålegget om å innføre elektronisk handel.

slutte om de vil bruke kraftigere lut i form av pålegg.

Omleggingen forutsetter ofte en omfattende endringsprosess, som griper inn i både organisering og arbeidsprosesser. Det er grunn til å anta at mange virksomheter har utsatt oppstarten nettopp av den grunn.

Kommunal sektor Overfor kom-munal sektor har KS satt seg som mål at kommunene skal innføre elektronisk handel. KS er imidler-tid ikke et styrende organ, og har derfor ingen sanksjonsmulighet. I realiteten foreligger det innen kommunal sektor ingen pålegg om å innføre ny innkjøpsstrategi og elektronisk handel.

- Mange ressurser kan frigjøres dersom man tar e-handelsverktøy-ene i bruk. Det er å bite seg i halen å si at man ikke har ressurser til å gjennomføre omlegging til elek-troniske innkjøpsprosesser. Det vil vise seg i etterkant at man får fri-gjort mange ressurser, og at inves-teringene betaler seg flerdobbelt tilbake, avslutter Kristiansen.

Mange ressurser kan frigjøres dersom man tar e-handelsverktøyene i bruk.

asbjørn Kristiansen, administrerende direktør i mercell aS

Hans Christian Holte, direktør i DiFi

Deltakerne i undersøkelsen ble spurt om de trengte bistand til å komme i mål med arbeidet, noe som ble bekreftet av flere. vi har derfor arrangert fire seminarrekker allerede, og vil sette opp ytterligere to-tre seminarrekker i løpet av året, sier Hans Christian Holte, direktør i Direktoratet for forvaltning og iKt (DiFi).


Inside ”

Brukerne av offentlige tjenes-ter er oftest godt fornøyd med tjenestene. De med brukerer-

faring er mer fornøyd enn de som bare kjenner offentlig virksomhet fra media. Men godt kan gjøres bedre. Etter mitt syn er det tre utfordringer: Veksten i velferdsutgiftene kveler kollektive oppgaver, kommunestruk-turen er overmoden for revisjon, og mye svak ledelse.

Velferden kveler budsjettet Trygd, pensjoner og helsegoder har de siste tiårene vunnet budsjettkampen på bekostning av kollektive oppgaver som rettsstat, forsvar, infrastruktur, miljø, grunnforskning og kultur. Folk vil ha mer ressurser til velferd. Vi har full lønn under sykdom, men lite penger til grunnforskning, hær-styrker og urskog. Det blir lavere foreldrebetaling i barnehagene, men ikke penger til veier eller etterfors-

kning av vinningskriminalitet. Politiske partier utformer politikk

for å bli populære og vinne valg. Alle partier tilbyr sin populisme. Dis-triktspopulisme, venstrepopulisme, miljøpopulisme og høyrepopulisme har en ting felles - de vil bruker mer av penger nå. Distriktspopulistene vil ha positivitetsagenter, venstrepo-pulistene vil ha varm lunsj til over-vektige elever, miljøpopulistene vil ha vindkraft til plattformene og høy-repopulistene vil ha mer penger til mye. Velgerne stemmer på det partiet som gir umiddelbar velferdsgevinst. Kollektive oppgaver og investeringer i fysisk og menneskelig kapital må lide.

En utdatert organisering Folketallet i India er 1129 millioner. Feilmargi-nen er større enn folketallet i Norge. Vi har en liten, homogen og meget oversiktlig befolkning. Men til tross for dårlige veier, går det raskere å reise, og vi bor mer geografisk kon-sentrert. Til tross for dette holder vi oss med 435 kommuner og 19 fylkes-kommuner. Vi har hatt to mislykkede prosjekter: Først den håpløse ideen om frivillige kommunesammenslut-ninger, og deretter blindgaten omtalt som regionreformen.

Effektivitets- og demokratiar-

gumenter taler for at vi eliminerer fylkesnivået og etablerer hundre kommuner. Drift av administrasjon og infrastruktur kan rasjonaliseres, og det blir bedre fagmiljøer på fel-ter som utdanning og miljøvern. Vi unngår at småkommuner får lov til å leve et beskyttet liv med vennskap og kjennskap. Lokalavisene får en over-kommelig oppgave når de leter etter styringssvikt, inhabilitet, inkompe-tanse og korrupsjon.

Få er interessert i en slik reform. Partiene vil beholde fylkeslagene og valgkretsene. Arbeiderpartiet og Senterpartiet er glad i sine mange ordførere og gunstige småkommu-netilskudd. Det blir fortsatt friske penger til en syk struktur.

Myke budsjettrammer og svake ledere

Professor, Handelshøyskolen Bi

rune J.sørensen

Hva er galt i offentlig sektor?Alt er ikke galt i offentlig sektor. Sett gjennom mas-semedias øyne, er det lett å glemme alt som funge-rer. Flyplasser og elektrisitetsforsyning, Kystvakt og arbeidsformidling, sykehus og departementer.

Det finnes gode ledere i det offentlige. Skoleetaten i Oslo viser at ledelse gir resultater. Skatteetaten viser hvor-dan IKT kan brukes. Men det er rom for forbedringer. En vanlig misfor-ståelse er at når en beslutning er tatt, blir den også gjennomført. Sviktende resultater følges ikke opp. Dette gjel-der både offentlig og privat ledelse. Ta påstanden ”når jeg ikke lykkes med noe i jobben, tar mine overordnede initiativ til å ta tak i problemene.” I en lederundersøkelse svarte omtrent 25 prosent av lederne i privat sektor og 20 prosent av lederne i offentlig sek-tor bekreftende.

God ledelse avhenger av rammebe-tingelsene. Tenk på en situasjonen der sykehusdirektøren er sparket på grunn av budsjettoverskridelser. Kostnadene til pasientbehandling har kanskje blitt

høyere enn forutsatt på grunn av stor pasientpågang. Politikerne vil de-monstrere handlekraft. Styrelederen kastes, og et nytt styre sparker den erfarne direktøren. Ny sykehusdirek-tør innkaller til allmøte for å mane til innsats for krevende mål om pasient-behandling og budsjettrammer. Men formaningen har liten troverdighet. Overlegene vet at livet på avdelingen vil gå videre som før. Politikerne vil aldri nedprioritere psykiatri, revmati-kerne, astmatikerne, kreftpasienter el-ler andre. Å mislykkes med budsjettet, berører bare de som jobber i toppeta-sjen. Styret må rekruttere ny direktør. Nå vil kompetente lederkandidater betakke seg. Moralen er enkel: God le-delse forutsetter troverdige budsjett-rammer.

Lykke til!

Vi har en liten, homogen og meget oversikt-lig befolkning. Men til tross for dårlige veier, går det raskere å reise, og vi bor mer geografisk konsentrert.

Politiske partier utformer politikk for å bli populære og vinne valg. Alle partier tilbyr sin populisme.

Politiske partier utformer politikk for å bli populære og vinne valg. alle partier tilbyr sin populisme. Distriktspopulisme, venstrepo-pulisme, miljøpopulisme og høyrepopulisme har en ting felles - de vil bruker mer av penger nå, skriver Rune J. Sørensen. Professor, Handelshøyskolen Bi

”

Kontakt Kommuneforlaget for tilbud, informasjon og bestilling: · e-post: [email protected] · Telefon: 24 13 28 50 · www.kommuneforlaget.no

Ta det digitale spranget med Kommuneforlaget!- elektronisk innbyggerdialog, digitale tjenester og en effektiv e-forvaltning

Årets ”eKommune” 2006 og 2007, Trondheim kommune, er bare én av over 100 kommuner som har valgt KF Skjema.

Kommuneforlagets eProdukter er utviklet for å gjøre kom-munens eTjenester optimale. De utfyller hverandre, har en logisk sammenheng og gir et komplett tilbud – både til innbygger og ansatt. Standarder, sikkerhet, funksjonalitet og valgfrihet står i sentrum for de produkter som utvikles av KF i nært samarbeid med KS og kommunene.

Våre produkter:KF SkjemaNasjonal tjenestekatalogLokal tjenestekatalogbedrekommune.noKF InfoserieKF eDialog24KommunenøkkelenKF Ankiro søkemotorKF Bevilling – et fagsystem

DN_080508.indd 1 28.04.2008 13:29:59

Denne temaavisen er en annonse fra meDiaplanet �6annonse6annonse

BBS moderniserer samfunnet

- Vi moderniserer samfunnet, sierinformasjonssjef i BBS Sigbjørn Larsen.Flere kommuner har tatt i bruk ulike elek-troniske løsninger og tjenester fra BBS.Bø, Nome, Sauherad, Trysil og Bærumkommuner er blant dem.

- Vi er godt fornøyde med samarbeidet med BBS, siergeodatasjef Kjell Berge i Bærum kommune. Hele bygge-saksarkivet til Bærum kommune digitaliseres hos BBS isamarbeid med ACOS. Ved å digitalisere kommunensbyggesaksarkiv tar kommunen et viktig skritt mot nett-basert selvbetjening for innbyggerne, sier Berge.

Elektroniske løsninger for det offentligeNorgeBBS tilbyr nå en standardisert og fleksibel løsnings-portefølje innen elektronisk dokumentbehandling tiloffentlig sektor. – Gjennom vårt samarbeid med ACOSleverer vi fagløsninger innen offentlig forvaltning oghelse med nødvendig sikkerhet. Våre kunder får enfleksibel løsning i forhold til hvilke ID-løsninger kundenønsker å benytte. Med nødvendig sikkerhet åpnerløsningene for selvbetjening og muligheten for innbyggertil å følge sin egen saksgang på nett.

- Våre elektroniske tjenester øker servicenivået ikommunene. Innbyggerne kan nå selv bestemme når deønsker å benytte kommunens tjenester, og de får hurtigetilbakemeldinger fra den elektroniske saksbehandlingen.Kommunens tjenester blir dermed tilgjengelig hele døgnet.Vår visjon er å skape papirløse kontorpulter i det offent-lige Norge, fremholder Larsen.

- BBS har ledende teknologi innen elektroniske ID-løsninger i markedet. Høy sikkerhet for å skape digitalkommunikasjon mellom innbygger og saksbehandler,sier Larsen.

BBS moderniserer samfunnet- BBS har som visjon å være en drivkraft i Europa forbetalings- og informasjonsformidling, fortsetter informa-sjonssjef Sigbjørn Larsen i BBS. Våre elektroniskeløsninger ligger fremst i verden, og BBS eksporterer nåteknologiske løsninger innenfor elektronisk sikkerhet ogbetalingsformidling til flere land i Europa.

– Vi tilbyr blant annet elektroniske skjema som gjøroffentlige tjenester selvbetjente. Vi tilbyr elektronisk

postmottak som muliggjør levering av post direkte tileget CRM-, ERP- eller fakturasystem. Vi tilbyr automati-sert håndtering av betalinger og fakturaer. Med løsning-ene fra BBS kan virksomheten automatisere inn- ogutbetalinger og benytte elektronisk fakturahåndtering.Dermed økes likviditetsstyringen og lønnsomhet. Vårnettpost-løsning oppretter sikker elektronisk dialog medinnbyggerne og tilgjengeliggjør offentlige tjenester på enfleksibel og utvidet måte for publikum, med redusertsaksbehandlingstid og papirbruk som resultat, fortellerLarsen.

– Sammen med ACOS, som utvikler og selger program-vare til offentlig forvaltning. Sammen har vi de elektro-niske løsningene som skal til for å realisere visjonen omeNorge for den offentlige forvaltningen i 2009. Larsenoppfordrer virksomhetene til å ta kontakt med BBS,ACOS eller sin bankforbindelse for å få vite mer omdette.

Sikker nettpost i Midt-TelemarkSauherad, Bø og Nome har gått sammen om å utvikleen sikker nettpostløsning i kommunene. Løsningen erlevert av ACOS og BBS. Nå leder disse tre kommunenean i den elektroniske utviklingen i Telemark.

- Vi ligger i teten når det gjelder en sikker nettpostløsningtil glede for våre innbyggere og den offentlige forvalt-ningen i kommunene, sier prosjektleder ErlingRønnekleiv på vegne av de tre samarbeidskommunenei Midt-Telemark. – Nettpostløsningen fra BBS gjør detmulig å opprette en sikker elektronisk dialog med inn-byggerne og tilgjengeliggjør offentlige tjenester i kom-munene på en elektronisk og fleksibel måte for alle ikommunen, sier Rønnekleiv.

Trysil og Bærum med elektroniske arkivBåde Trysil og Bærum kommune har valgt å digitaliseresine byggesaksarkiver. – Dette bedrer servicen for våreinnbyggere og sparer tid og penger for det offentlige, siergeodatasjef i Bærum kommune Kjell Berge og leder forbygg, oppmålings- og reguleringsavdelingen Erik JohanHildrum i Trysil kommune.

470 hyllemeter byggesakspapirer digitaliseres frabyggesaksarkivet i Bærum kommune. 37 000 bygge-saker fra 1972 til 1998 er digitalisert hittil og arbeidetmed å gjøre hele byggesaksarkivet elektronisk pågår forfullt. – Når alt er ferdig vil hele byggesaksarkivet kunnegjøres elektronisk tilgjengelig for alle som måtte ønske

det. Dermed kan innbyggerne og kommunens saksbe-handlere gå inn i byggesaksarkivet når de måtte ønskeog enkelt finne frem dokumentene elektronisk. Detteletter saksbehandlingen og sparer oss for både tid ogpenger, sier Kjell Berge i Bærum kommune.

Også Trysil kommune forventer seg effektiviserings-gevinster som en følge av den elektroniske byggesaks-behandlingen i kommunen. – Vi har valgt BBS fordi viønsket en solid samarbeidspartner innenfor offentligeelektroniske løsninger, sier Hildrum. Med dette vil Trysilkommune få et moderne byggesaksarkiv som vil bedreservice og saksbehandling for våre innbyggere ogutbyggere, sier Hildrum.

Dette øker tilgjengeligheten for saksbehandler og inn-bygger, og gjør det enkelt å finne igjen tidligere saker.– Våre løsninger er integrert med Noark fagsystemer foroffentlig sektor. Sammen med ACOS tilbyr vi vårekunder en komplett løsning for å digitalisere fysiskearkiver, avslutter Larsen.

Geodatasjef Kjell Berge fra Bærum kommune og informasjons-sjef Sigbjørn Larsen fra BBS konstaterer at byggesaksarkivet iBærum kommune blir elektronisk. 480 hyllemetere med 37 000byggesaker fra 1972 og fram til 1998 er digitalisert hittil ogarbeidet for å gjøre hele arkivet elektronisk pågår for fullt.

Foto: Hugo Lande

- Glem papiret og ta i bruk våre elektroniske tjenester, sier samarbeidspartnere bak nettpostprosjektet i Telemarkskommunene:Fra v.: Johannes Grini - Holla og Lunde Sparebank, Erling Rønnekleiv, regionssekeretær i Midt-Telemarkrådet, Ståle Hegna - prosjekt-leder i Midt-Telemarkrådet, Bjørg Lie - arkivleder Bø kommune, Bente Myrene - fagansvarlig i Bø Sparebank og Sigbjørn Larsen - infor-masjonssjef i BBS. Det er gledelig for oss at kommunene på denne måten tar i bruk BankID for å styrke servicen for innbyggerne, sierGrini og Myrene. Nettpostløsningen er levert av ACOS og BBS.

Foto: Hugo Lande

Erik Johan Hildrum i Trysil kommune har forventninger til bedreservice og effektivitet overfor innbyggere og utbyggere i Trysilnår byggesaksarkivet blir elektronisk.

Foto: Hugo Lande


O N L I N E

O N L I N E

O N L I N E

O N L I N E

O N L I N EWe succeed if you succeedVår nye onlineportal www.mediaplanetonline.no

-Fleksibel outsourcing er en kundetilpasset løsning, der en IT-partner går inn

både som kompetanseleverandør og driftsleverandør overfor kundene, alt etter deres behov. Dette kan være tjenester levert fra et datasenter kom-binert med fjerndrift av servere og ar-beidsstasjoner som står hos kunden. Slik oppnår kundene fordeler som tidligere har vært forbeholdt store konsern, forteller Erik Baumann, salgssjef i Net Works. Tjenester innen hosting, infrastruktur, sikkerhet og applikasjonsdrift kan være aktuelle outsourcingsområder.

”On site” regelmessig - Som ekstern driftsavdeling er det svært viktig at kunden har en person å forholde seg til, og som oppsøker kunden regel-messig. Driftsdelen krever en konti-nuerlig kontakt, og disse forholdene bør være regulert i avtaler, sier Bau-mann.

Kompetanse og fleksibilitet - Et viktig prinsipp i et slikt samarbeid, er at le-verandøren skal tilpasse seg kundens behov og levere de tjenester kunden har behov for. Alle forhold rundt kundens behov for utstyr, program-vare og oppfølging skal ivaretas, sier Baumann.

Et bredt sammensatt team av erfar-ne og sertifiserte kundekonsulenter er beste garanti for god service mot kundene. For å fungere optimalt, bør en rullerende vaktordning sørge for å betjene kundene ved behov, både på telefon, e-post og ved oppmøte.

Systemer og løsninger Gjennom en kombinasjon av kompetanse, tek-nologi og markedsledende verktøy, imøtekommes kundens behov for sikre og fleksible IT-løsninger, sier Baumann.

-Da vi startet opp i 2003 med bare åtte medar-beidere, falt det seg na-

turlig å outsource IT-funksjonen. Nå som vi nærmer oss tredve medarbei-dere, har vi begynt å vurdere beho-vet for en IT-medarbeider - men da i tillegg til en ekstern driftspartner,



IT-avdeling ”via nettet”Ikke alle virksomheter ser seg tjent med å holde seg med egen IT-avde-ling. Men økt avhengig-het til IT-systemene gjør at selv mindre virk-somheter kan trenge et fullverdig datasenter og tilgang til en IT-avdeling med spisskompetanse på alle mulige områder.

sikkerhet alfa og omegaBehandling av sensitiv pasientinformasjon krever høyeste sikkerhetsberedskap i IT-systemene. Det handler ikke bare om personvern, men også om troverdighet.

forteller Rose-Marie Christiansen, direktør i Pasienskadenemnda.

Christiansen mener at det skal godt gjøres å finne en person som kan dekke alle virkomhetens IT-be-hov.

Møter behovene - På den positive si-den opplever vi som kunder av Net Works at de er store nok til å serve oss på det vi trenger av IT-faglig bistand i den daglige driften. Vi får gode forslag til løsninger for å gjøre ting bedre og mer effektivt. Ikke minst opplever vi at Net Works ikke foreslår den dyreste løsningen, men den vi trenger, mener Christiansen. Ved å ikke gå inn for maksimums-løsningene, men foreslå løsninger som svarer på de reelle behovene, får

Pasienskadenemnda skreddersydde løsninger uten unødige kostnader.

- Det er selvfølgelig en utgiftsside her også - det koster skjorta! Men det gjør det også å være uten et oppegå-ende IT-system over en periode. For oss er sikkerheten også så viktig at vi ikke kan si oss fornøyde med et halv-godt system, sier Christiansen.

Videreutvikling - Vi vurderer å gå over til et elektronisk dokument-håndteringssystem. Dette er noe vi eventuelt kan videreutvikle ut fra det systemet vi allerede har. Det vil kreve en del av IT-funksjonen, sier Chris-tiansen.

Erfaringer så langt - Vi er veldig fornøyd med den løsningen vi har i dag. I praksis har vi møter med vår kundekontakt hver uke, der vi tar opp alle spørsmål og hjelpebehov vi har samlet opp siden forrige uke, og får løst utfordringene våre på stedet. I tillegg benytter vi oss av helpdesk

ved behov, forteller Christiansen. Så langt har regnestykket gått i favør av å bruke ekstern IT-kompetanse.

- Vi får dekket våre behov for løsninger og sikkerhet. Det er det vesentlige for vår virksomhet i dag, avslutter Christiansen.

Stigende vekst innen oursourcing

- Vi ser en stigende aktivi-tet - også i Norden. Hittil har det mest handlet om IT-infra-struktur, men nå ser vi også at administrasjon og utvikling av applikasjoner settes ut, sier Jerker Runnquist (TPI) ifølge idg.no. Det europeiske marke-det står for 54 prosent av alle nye outsourcingavtaler i ver-den. TPI mener at utviklingen i Norden er lik resten av Europa.

(Kilde: www.idg.no)

Et bredt sam-mensatt team av er-farne og sertifiserte kundekonsulenter er beste garanti for god service mot kundene.

”erik Baumann,

salgssjef i Net Works

Rose-marie Christiansen, direktør i Pasienskade-nemnda.

Som ekstern driftsavdeling er det svært viktig at kunden har en person å forholde seg til, og som oppsøker kunden regelmessig, sier erik Baumann, salgssjef i Net Works.

Denne temaavisen er en annonse fra meDiaplanet �

IT-avdeling ”via nettet”

Felles for alle virksomheter på nett, er sårbarhet overfor angrep som ram-mer alt fra webservere til nettverk og klienter internt og eksternt. For kom-munale virksomheter er problemstil-lingen enda mer tilspisset, da både personlig og offentlig integritet står på spill. Kompromittering av systemer og datalekkasjer er ganske enkelt ikke akseptabelt, når vi snakker om bor-gernes tillit til systemet sier Thomas Ludvik Næss, norgessjef i Trend Mi-cro. Dagens trusselbilde er langt mer komplisert og sofistikert enn tidligere. Det er vanskeligere å avdekke hva som er et reelt virus eller skadelig kode, da disse er skjult for brukerne og bedriftenes viten og godkjennelse. Maskinkraft benyttes uautorisert for å sende spam eller gjøre angrep mot andre systemer, samt at identitets-tyveri forekommer i større og større grad.

Selvhjelpsløsninger kommet for å bli Å åpne for publikumstjenester på nett forenkler helt klart saksgang og

Publikumstjenester på nett

- datalekkasjer er ikke akseptabelt Samfunnet møtes på web. Offentlig sektor kommer bru-kerne i møte ved å legge stadig flere tjenester ut på nett. Saksgangen effektiviseres, samtidig som utfordringene står i kø for å sikre vern av sensitive opplysninger fra ondsinnede kilder som blir stadig mer sofistikerte.

effektivitet i offentlig sektor. I dag kan brukerne legge informasjon rett inn i saksgangen, nettopp fordi systemene blir stadig mer åpne og fleksible. Sik-kerheten forblir imidlertid en større og større utfordring, og de som har gjort angrep til sitt levebrød blir stadig mer oppfinnsomme. Så lenge et stort an-tall mennsker kan potensielt knytte seg opp mot ett system, og det er mu-lig å oppnå økonomisk vinning ved å komprimittere systemene, vil angri-pere være til stede. Trend Micro har spesialisert seg på løsninger til blant annet offentlig forvaltning, og leverer i dag løsninger til flere fylkeskommu-ner, kommuner og andre offentlige instanser. Disse løsningene er en del av den komplette sikkerhetsarkitektu-ren, og beskytter mot skadelig kode og kan forhindre datalekkasje. Det handler ikke bare om å beskytte infrastrukturen til publikumstjeneste-ne, men også bevisstgjøringen til pu-blikum. Dette har bankene etter hvert lykkes med, men det har tatt tid. Vår anbefaling er at man bygger videre på denne holdningen blant publikum, for

økt forståelse av bruken av Internett, spesielt i forbindelse med tjenester som omfatter ens identitet. Konse-kvensene kan bli store for et individ dersom ens identitet misbrukes, og det er vanskelig å rette opp i dette.

Kritisk de neste 3 årene Omdømme-baserte tjenester som verifiserer kom-munikasjon mellom individ og tjeneste er veien videre, og komplementerer mer og mer de tradisjonelle signa-turfilene. Med dagens vekst av nye trusler, vil de neste få årene avgjøre hvilke sikkerhetsselkskaper som vil kunne levere bærekraftige løsninger. Og disse bør komme på plass alle-rede nå. - Vi er stolte av å feire 20-års jubile-um i år, det er få innen IT og Sikkerhet som har slått følge med oss så langt. Vi er godt forberedt, og våre løsninger er allerede utstyrt med de nye tjenes-tene for optimal sikkerhet.

Benytt tilgjengelige oppdateringer Trend Micro har absolutt ikke sovet i timen mens metodene for angrep har blitt stadig mer usynlige. Tidligere snakket man om at PC og filer kræ-sjet på grunn av angrep, nå er det fullt herredømme som gjelder. Sakte men sikkert overtar ubudne gjester full kontroll av dine data, og bruker opp-lysningene til angrep mot andre. For offentlig forvaltning ville dette vært katastrofalt. - Oppdateringer av våre løsninger er tilgjengelige, men vi ser at mange ikke tar dem raskt nok i bruk. Sikker-hetsleverandørene jobber også på spreng for å dekke over de nye trus-lene, og før man foretar nye investe-ringer er det en idé å se om eksiste-rende leverandører har kommet med utvidet funksjonalitet. Det handler om å trygge de investeringer kundene al-lerede har foretatt, og det er vi opptatt av i Trend Micro.

For mer informasjon: www.trendmicro.no eller ta kontakt på [email protected] eller ring 22 12 85 00

6annonse6annonse

Denne temaavisen er en annonse fra meDiaplanet10

Bjørn E. Simensen har klart det ingen trodde var mu-lig. Han har i løpet av sine

to perioder som operasjef trukket nye publikumsgrupper ved hjelp av nyskapende forestillinger, bestilt en rekke nye norske operaer - og ikke minst har han klart å overbevise det norske folk om at vi trenger et nytt operahus.

Det er klart mannen har noen ideer om ledelse.

Resultatene teller - Jeg er ikke først og fremst opptatt av ledelse, men av resultater. Jeg har gjennom årene fått lære meg at det viktigste jeg kan gjø-re for å oppnå det, er å la folk være i fred! Kunnskapsrike fagfolk skal ikke forstyrres i arbeidet. Operaen er fylt med kreative mennesker med et per-sonlig engasjement som driver dem. De sørger for motivasjonen selv. Min

Vel overstått- Jeg har ingen teori om ledelse. Og for øvrig nesten ingen stemme. Operasjef Bjørn E. Si-mensen hadde en bedre dag i går. Den storslåtte åpningen av Operaen har satt sine spor.



oppgave blir å inspirere folk til å se sammenhengene, sier Simensen.

Kreativt kaos - Den norske opera er et mikrokosmos i seg selv. Med 600 ansatte fordelt på 32 nasjo-naliteter og 50 yrkestitler, sier det

seg selv at ledelsesoppgaven kre-ver både politiske, diplomatiske og sosiale evner. For å lede denne gruppen frem mot en produksjon over scenen, må fokus holdes på de tre s-er: scene, sal og samfunn, mener Simensen.

SSB melder om økning i både inntekter og utgifter innen offentlig forvalt-ning for 2007. Total inntektsøkning var på 46,1 milliarder fra året før. Dette skyldes skatt på formue og inntekt, produksjonsskatter samt økte innbetalinger til folketrygden. Totale utgifter for offentlig forvaltning økte med 49 milliarder, og her var det høyere lønnskostnader som bidro mest til utgiftsøkningen. Overskuddet er noe svakere enn i 2006, men li-kevel stort i forhold til tidligere år.

Økning i inntekter og utgifter for offentlig forvaltning.

målene i en kompetansebedrift er verdiløse om ikke medarbeiderne har deltatt i utformingen av dem, sier Bjørn e. Simensen.

Stavanger kommune har nem-lig realisert visjonen om å gjøre byinformasjonen tilgjengelig

for folk der de er, når de trenger den.– Ikke alle har med seg pc overalt,

og vi ønsket å gi folk en mulighet til raskt å finne informasjon om det som foregår i byen. Løsningen bli infor-masjonskiosker utplassert der folk oppholder seg utendørs. Spesielt for besøkende i byen håper vi dette blir et godt tilbud, forteller Thor Sveinung Vagle, fagsjef servicetorget i Stavan-ger kommune.

Informasjonskiosker utplassert Kom-munen har lagt hele kulturkalenderen tilgjengelig i informasjonsskioskene. Vagle mener kioskene ser ut til å være et viktig supplement til den informa-sjon som ellers finnes.

– Det er mest hurtiginformasjon vi har valgt å legge ut. Slik kan man lett

informasjon når du trenger detLurer du på hva som går på ni’ern, eller når bussen går til Sandnes? Er du i Stavanger, trenger du ikke lure lenge.

finne en adresse, et telefonnummer, eller bussrutene. En portal med turist-informasjon, buss og kollektivruter, samt annen kommunal informasjon vil gi det meste av den informasjonen man trenger for å bruke byens tilbud, sier Vagle.

I løpet av året vil kommunen kom-me opp med et antall av utplasserte informasjonskiosker på seks utendørs og 4 innendørs. Dermed vil tiden være kommet for å teste ut populariteten på kioskene.

Fremtidsvisjoner – For fremtiden ser vi at universell utforming blir viktig, og vi ser også for oss en utvikling der vi utvider tilbudet ytterligere, og i sam-arbeid med andre gjør det mulig blant annet å bestille og betale for arrange-menter via informasjonskioskene, sier Vagle.

Dette er løsninger det jobbes med for å oppnå enda mer nytte for bru-kerne enn i dag.

en portal med turistinformasjon, buss og kollektivruter, samt annen kommunal informasjon vil gi det meste av den informasjonen man trenger for å bruke byens tilbud, sier thor Sveinung vagle, fagsjef servicetorget i Stavanger kommune.

ww

w.nucleus.no

* Synnovate 2007

Denne temaavisen er en annonse fra meDiaplanet 11


I en ny rapport – Likestilling eller omstilling? Kjønnsperspektiver på omstilling i offentlig sektor

– bekrefter SINTEF-forskerne Gul-likstad og Rasmussen at ”kvinner gjør seg sterkt gjeldende i offentlig sektor, også på ledernivå. Samtidig lever tradisjonelle maktstrukturer og kulturelle forestillinger knyt-tet til kjønn i beste velgående.” Kjønnsmønstre gjenskapes som skiller og rangerer mannsyrker over kvinneyrker. Ifølge Norges Forskningsråd presiserer forskerne at ”forestillingene om kjønn er fortsatt styrende for hvordan ar-beidsoppgaver og organisasjoner utformes,” og at ”dette gjelder også for tjenestene i offentlig sektor.”Rapporten bekrefter følgende:

Omsorgsarbeid er fortsatt kvin-nearbeid. Selv om ansvar er flyttet nedover i hierarkiene, sliter omsorgsarbeidere med å møte motstridende krav fra ar-beidsgiver og brukere.Kvinner utgjør fremdeles tyng-den av deltidsjobbene, der det gjerne forventes at arbeidstaker er forsørget. Ofte må man innom ”ventejobber”, og mange ender opp med tvungen deltid.Det har ikke blitt så mange flere kvinnelige ledere på toppnivå, mens andelen på mellomnivå har økt. Andre lands forskning finner kvinner i bufferstillinger, der de skal ”tilfredsstille både ledelse og ansatte.”

•

•

•Må tåle utskjelling! Med såpass mange ansatte - med titler fra pa-rykkmaker til ballettdanser - og store prosjekter som krever millimeter-presisjon, kan det innimellom renne over for noen og enhver.

- Som leder må man tåle å bli

motsagt, og tåle å bli skjelt ut. Opera-sjef Simensen er svært klar i sin tale. i et teater må det være nok takhøyde til at lederen ikke tar med seg faglig arroganse inn i sammenhengen. da vil han fort bli avkledd. - Det farlig-ste man kan gjøre er å late som om

man har kunnskap man ikke har, slår han fast.

- Det er en myte at lederen skal kunne alt, mener Simensen. - Hver yrkesgruppe har ulike behov og kre-ver ulike tilnærminger. Som leder må man innse at man ikke kan alt. Her i Operaen, med mange ulike yrkes-grupper representert, illustreres dette spesielt godt.

Simensen har tro på at ekte dele-gering er stikkordet. Det betyr at den man delegerer til, kan ta avgjørelser man selv er uenig i. - Den som alltid mistror sine medmennesker, blir aldri skuffet, minner han om.

- det er viktig å innse at den som er nærmest til oppgaven, vet best. og at man som leder ikke alltid er enig, men allikevel må backe opp avgjørelser som er tatt. Det dreier seg om frihet under ansvar. Lederen må ikke overprøve sin avdelingsle-der. De må få gjøre sin jobb, og vite at de har ledelsen i ryggen. En leder er ikke noe supermenneske. Lav per-sonlig prestisje er viktig. Det nytter ikke å late som om man er en autori-tet, fastslår Simensen.

Medvirkning og engasjement Ekte medvirkning og engasjement regnes som kjernen i enhver suksessrik virk-somhet. Operaen er intet unntak.

- Målene i en kompetansebedrift er verdiløse om ikke medarbeiderne har deltatt i utformingen av dem, mener Simensen. En kompetansebedrifts utfordringer ligger i dette grunnleg-

gende prinsippet. Skal man bli enga-sjert, må man eie målene.

- for å oppnå medvirkning og engasjement, er det tre faktorer jeg har god erfaring med og som jeg vil anbefale. først og fremst: Be om råd. si: ”Jeg forstår din situasjon.” og gi ros og vis tillitt. ingenting er så avvæpnende som uventet ros og uventet tillitt, mener Simensen. - Spesielt overfor en som har kritisert deg, eller som noen tror er - og som kanskje er - din konkurrent.

Stolt og samlende - Vi har to opp-dragsgivere: kunsten og publikum. Vi må ha forankring i samfunnet, både det store og det lille i salen. Det må skje noe, det må svinge litt av virksomheten, folk må være opptatt av det vi holder på med, sier Simensen.

- Da jeg kom til Operaen for mange år siden, vendte vi logoen med innsi-den ut. Folk uttrykte medfølelse når jeg sa hvor jeg jobbet. Men så satte vi oss store og hårete mål. Vi brukte 20 år på å få reist og endelig kunne flyt-te inn et i nytt bygg. Det har virket samlende og motiverende på folk. Nå er det med stolthet vi forteller hvor vi jobber! Kreativitet og stolthet henger sammen, smiler Simensen.

Etter Operaens første festfores-tilling, er det neppe noen i Norges land - eller i verden for øvrig - som synes synd på Simensen. Det måtte i tilfelle være for den sviktende stemmen.

Likestilling

eller omstilling?

Det er en myte at lederen skal kunne alt. Hver yrkesgruppe har ulike behov og krever ulike tilnærminger. Som leder må man innse at man ikke kan alt.”

Bjørn e. Simensen Operasjef

Foto: Baard M. Barstein

Vel overstått

Felles IKT-satsning IT-outsourcing

målene i en kompetansebedrift er verdiløse om ikke medarbeiderne har deltatt i utformingen av dem, sier Bjørn e. Simensen.

Gjøvikregionens fem kommuner innledet i 2006 et samarbeid om innfø-ring av e-handel, på bakgrunn av et allerede etablert innkjøpssamarbeid. Systemet ble tatt i bruk fra årsskiftet – foreløpig med et begrenset antall brukere. Det anslås at inntil 30 prosent av innkjøpene, som beløper seg til rundt 900 millioner kroner årlig, vil egne seg for e-handel. Bedret økono-mistyring, avtalelojalitet til inngåtte rammeavtaler og besparelser i for-hold til tidsbruk og kostnader er blant målene for satsingen.

(Kilde: Markedsplassen ehandel.no)

Ifølge en BI-undersøkelsen Outsour-cing-undersøkelsen 2007 er det ikke uvanlig å overse betydlige kostnader i forbindelse med IT-outsourcing. Still deg disse spørsmålene, og du reduse-rer risikoen for å gjøre kostbare feil: Må vi være tilgjengelige 24 timer, 7 dager i uken?

Hvor viktig er IT for meg - er det en del av kjernevirksomheten?Gir IT en merverdi for bedriften?Hvor sårbar er jeg for å miste intern kompetanse?Hvor avgjørende er det at IT-systemet er oppe?Hvor mange kreves det for å drifte de løsningene vi har?Klarer vi å fokusere på våre innovati-

ve og strategiske IT-aktiviteter, eller er vi låst opp i den daglige operasjonen?

Et klart ja på førstenevnte spørsmål gir grunnlag for en kritisk gjennom-gang av de andre spørsmålene, og vurdering av en forvaltningspartner som har et etablert støtteapparat.

Kilde: Tom Tuskin, Norske Systemarkitekter

15. – 17. oktober 2008 Britannia hotel, Trondheimwww.nokios.no

Møteplass for deg som jobber med modernisering av offentlig sektor:

Norsk konferanse for IKT i offentlig sektor

Denne temaavisen er en annonse fra meDiaplanet1�

Roy Høiås,adm. dir.Cma assetmanagement

Flere og fl ere kommuner tar i bruk Procon ISKProcon ISK - Interaktiv, Selvbetjent Kommune - er en komplett selv-betjeningsløsning som tilfredsstiller fastsatte krav i eNorge 2009 til sikker og trygg tilgjengelighet til offentlige tjenester. Mange norske kom-muner har tatt i bruk løsningen, som også tilfredsstiller krav til universell utforming.

Procon ISK, som er utviklet i samarbeid med norske kommuner siden 2001, består av en rekke ulike moduler, og tilpasses enkelt de ulike kommuners behov for økt service og tilgjengelighet overfor brukerne. Gjennom spesielle lokal-portaler guides brukeren enkelt frem til den ønskede offentlige informasjon basert på kommunens ordinære hjemmeside, eller andre offentlige instanser som f.eks. NAV, eller om brukeren ønsker enkel tilgang til lokal turistinformasjon, aktuelle kulturaktiviteter, lokalt kartsøk, kollektivtrafi kk m.m

Vestvollvn. 8C, 2019 Skedsmokorset Tlf. 67970570 — E-mail: [email protected]

www.infokiosken.no

KONTAKT OSS I DAG FOR NÆRMERE INFORMASJON OM VÅRE MANGE ULIKE LØSNINGER OG MULIGHETER !

TS Procon AS - En trygg partnerTS Procon AS er ledende innen sin bransje, og grunnla bransjen for snart 8 år siden. Selskapet er eiet 51% av norske banker gjennom deres felles selskap SPAMA.

Alltidoppdatert

informasjon

Procon IPS InfoTV for spontan-informasjon til info-kiosk og storskjerm

ProconServicetorgportal

øker effektiviteten på Servicetorget

Løsning for funksjonshemmede

tilfredstiller universell utforming

Komplett driftsløsning og elektronisk drifts-

overvåkingISK Ris & Ros og ISK Spørreundersøkelser

Procon Sikkerhets-browser godkjent av

norske banker

ISK Visitor gir god kontroll på din

besøksregistrering

Procon Infosøk for sykehjem og

omsorgsboliger øker effektiviteten

Procon Lokalportal guider brukeren lett

til målet

Enkel tilpasning til innholdsleverandørers

løsninger

Tilpasning til elektro-niske skjemaer for effektivitetsøkning

®

-Offentlig sektor står overfor ganske store utfordringer i å effek-

tivisere og automatisere tjenester for brukerne, sier administrerende direktør i CMA Asset Management, Roy Høiås. Interkommunale struk-turer gjennomføres gjerne i den tro

at sentralisering fører til store kost-nadsbesparelser. - Vår erfaring er at det ikke er resultatet. Han under-streker nødvendigheten av struk-turelle endringer for å hente ut ge-vinst og sentraliseringsfordeler.

Imidlertid finnes det eksem-pler på suksess, som IKT-selskapet Ikomm på Lillehammer. De konkur-rerer i dag på lik linje med andre. - Den store forskjellen for dem var at de gikk inn og etablerte selskap som var kommersielt basert på å levere tjenester, sier Høiås. Her var det fokus på å bygge et selskap som skulle være konkurransedyktig i forhold til de behov for tjenester som kommunen hadde til enhver tid, med en skalerbar forretnings-struktur.

IKT er et fokusområde innen IKS. -

gunn iren kleppe [email protected]

- Strukturelle endringer nødvendig for suksess med IKSEn undersøkelse oppga mindre sårbarhet, bedre service og bedre tjenestekvalitet som de viktigste gevinstene ved interkommunalt samarbeid (IKS). Undersøkelsen konstaterte at graden av samarbeid varierer, men at IKS fungerer i praksis (”Interkom-munalt samarbeid”, Innblikk 3, Deloitte).

IKT er ikke et mål i seg selv, men en viktig innsatsfaktor for effektiv tjenesteproduksjon, fastslår Høiås. Et av de mest suksessfulle IKS-pro-sjektene har brukt en vertskapsmo-dell som alternativ. IKT er fortsatt i

kommunen som avdeling, men dri-ves som IKS. Han mener det dreier seg om å komme seg opp på et høy-ere nivå ved å kommersialisere og profesjonalisere tjenester. Der man har lykkes er i de tilfeller man har

vært mottakelige til å ta inn over seg de forretningsmessige end-ringene som var nødvendige. Han presiserer også at den finansielle strukturen er en viktig del av det å endre til en forretningsmodell.

iKt-selskapet ikomm sitt driftssenteret som viser overvåkningskonsollene for deres løsninger.

fra en undersøkelse om iks innen støttefunksjoner, utført av deloitte våren �00�:

371 kommuner deltok i un-dersøkelsenNesten 3 av 4 kommuner har etablert IKS3 av 5 kommuner som ikke deltar, har konkrete planer om IKS9 av 10 kommuner bekrefter bedre tjenestekvalitet som resultat2 av 3 kommuner bekrefter reduksjon av kostnaderSmå kommuner oppnår gjerne større gevinst

Kilde: ”Interkommunalt samar-beid,” Innblikk 3, Deloitte.

•

•

•

•

•

•

Fakta om IKS

Denne temaavisen er en annonse fra meDiaplanet 1�

Per mortenvigtel,Forum for innovasjon

Mediaplanets redaksjonelle innhold skal hjelpe leserne å lykkes. De avdekker og bevisstgjør behov for forandring. Og motiverer samtidig til å gjøre noe med problemet, ved å vise idealsituasjonen.

90 prosent av alle avgjørelser starter med et søk på Internet.

Annonsering på Internet økte med 40,1 prosent i 2007. Internet blir den store vinneren også i 2008, uttaler Arne-Inge Christophersen, adm. dir i Initiative Universal Media, til Finansavisen.

Internet-AnnonserIng

Lær mer om økonomi:

Vil du bli vår ekspert?En du er person som har stor kompetanse innenfor et fagområde? Og kan tenke deg å skrive for oss?

Vi er alltid på utkikk etter nye samarbeidspartnere.

Ta kontakt på: [email protected] eller 22 59 30 81.

Det sier Anders Skar, daglig leder i Nordnet. På Medi-aplanet Online kan du lese hans ekspertkommentar om aksjehandel på Internett.

Aksjeskole i samarbeid med Aksjonærforeningen Vi har også produsert en serie for web-tv i samarbeid med Aksjo-nærforeningen, kalt Aksjeskolen. Her kan du lære deg syv gyldne regler for aksjesparing på en spennende og lett måte.

Mye å spare På portalen har du også tilgang til flere hundre gode artikler om økonomi. Her får du enkle økonomitips, du kan lære om hvordan du sparer i eiendom, samt gode innspill til enkel sparing i aksjer og fond.

Les ekspertkommentarer, grundige artikler og se web-tv på våre nettsider: www. mediaplanetonline.no.

Aksjehandel på Inter-nett - en revolusjon!

– Med Internett har det skjedd en demok-ratisering av aksjemarkedet, og en revolus-jon sett med privatpersoners øyne. Vi kan nå agere profesjonelt, samle informasjon og gjøre våre aksjehandler selv på enkel og billig måte.


-Det som er spesielt, er at initiativet kom fra privat hold, sier Per

Morten Vigtel fra Forum for Inno-vasjon, en av initiativtakerne. En effektiv offentlig sektor er et kon-kurransefortrinn for næringslivet. Det opprinnelige initiativet kom fra Selvaag. Ved implementering av avanserte dataløsninger for å ef-fektivisere bransjen, så de at man ikke fikk ut full gevinst uten en mer effektiv søknadsbehandling.

Fagforbundet ble involvert, si-den Vigtel vet at man trenger fag-

foreningene med seg for å få til den type omstilling et slikt prosjekt medfører. Fire regioner ble utvalgt til piloten. Prosjektet startet opp i 2006 og varer ut 2009. Første steg er å få til en mer effektiv bygge-saksbehandling. Viktige hoved-oppgaver er bruk av ny teknologi og den omstilling dette medfører, samt etter- og videreutdanning.

Et vellykket prosjekt - Det har vært et vellykket prosjekt så langt, sier Vigtel. Noen kommuner ønsker til og med å øke ambisjonsnivået. Om man - i likhet med selvangivelsen - klarer å få til en tilsvarende digi-talisert løsning for byggesøknader, kan man få til en mye raskere og mer effektiv saksbehandling. - Om man klarer å innføre det i noen kommuner, så får man en modell man kan bruke andre steder. Vig-tel understreker at dette ikke bare er et teknologiprosjekt, men også et omstillingsprosjekt. Det krever at man har med partnere som er vil-lige til omstilling. Han ser på det som et prosjekt for effektivisering av offentlig sektor, og håper at tek-

eBygg 2009:

- Et vellykket prosjekteBygg 2009 er et samarbeid mellom næringsliv, fagforbund og det offentlige som skal bidra til bedre kvalitet og effektivitet innen byggesaksbehandling.

nologien kan brukes til å forbedre tjenestene.

At kommuner samarbeider, er en av de ønskede gevinstene man har oppnådd. Ved at kommuner samar-beider, får de også bedre tilgang på ressurser. Dessuten er nettverk eta-blert på tvers av kommunegrenser. Det de savner er mer kontakt med staten og departementene. - Dette burde være et idealprosjekt, hevder Vigtel, - man ser hvordan kommu-ner, fagbevegelse og næringsliv samarbeider.

eBygg 2009

Samarbeidsprosjekt mel-lom Fagforbundet, Forum for Innovasjon og offent-lig sektor.Fire modellregioner deltar i piloten: ORKideporta-len, Samarbeidsrådet for Nedre Romerike, Smart-kommunene og SÅTE-kommunene.

•

•

Om man - i likhet med selvangivelsen - klarer å få til en tilsvarende digitalisert løsning for byggesøknader, kan man få til en mye raskere og mer effektiv saksbehandling, sier Per morten vigtel, Forum for innovasjon.


O N L I N E

O N L I N E

O N L I N E

O N L I N E


ernst midtun,Styreformanni NFP

thor-Christian L´orange, Leder for of-fentlig sektor,Capgemeni Norge

ww

w.nucleus.no

* Synnovate 2007

-Vi forventer at skatte-pengene forvaltes ef-fektivt, og at pengene

brukes på å sikre effektive tjenester. Når vi som innbyggere opplever at skattepengene ”skusles bort” i dår-lige prosjekter, blir det et problem for samfunnet, sier Thor-Christian L’orange, leder for offentlig sektor hos Capgemini Norge. - En god start er av stor betydning, mener han, - og profesjonell oppfølging er nødvendig for å sikre gjennom-føring i henhold til intensjonene og avtalene.

- Det handler om kompetanse, sier styreformann i NFP, Ernst Mid-tun. - Uten prosjektlederkompetan-se er det vanskelig å risikovurdere et prosjekt og vurdere hvorvidt implementering er mulig. Offentlig sektor tar gjerne litt for lett på det.

Han viser til at mange prosjekter har hatt overskridelser i milliard-klassen.

Prosjekt- vs. linjeledelse Det er vik-tig å se forskjell på prosjektledelse og linjeledelse. - Prosjektledelse er i utgangspunktet organisert med forskjellige aktører, ofte med va-rierende kultur. Prosjektarbeid er også tidsavgrenset. Kravet på at-ferdkompetanse for å motivere sta-ben er mer krevende i en slik situa-sjon, sier Midtun. I kommunene er det mest linjeledelse. Man opererer i et ”evighetsperspektiv” og regner med få organisasjonsendringer. Of-fentlig sektor må imidlertid belage seg på stadig hyppigere endringer. Midtun mener at det kan gå riktig ille om man ikke evner de omstil-lingene som vi vet kommer.

Tsunami - Eldrebølgen kommer som den berømte tsunamien, ad-

Kompetanse nøkkelen til god prosjektledelse”Fiaskoprosjekter koster milliarder,” sa Norsk Fo-rening for Prosjektledelse (NFP) i en tidligere press-semelding. Forsinkelser og enorme kostnadsover-skridelser har resultert i skandaler. Dårlig lederskap og manglende kompetanse på prosjektledelse og prosjektarbeid er hovedgrunnene.


varer Midtun, - og kommende pen-sjonister vil ha helt andre krav enn i dag. Det må kommunene ta inn over seg. Helse- og sosialkostna-der utgjør gjerne 70-80 % av kom-munebudsjettene, og behovene bare øker. Hvis ikke tilpasninger iverksettes, blir det vanskelig. For å kunne snu raskt, implementere og utvikle, må man ha kompetanse på

prosjektledelse. Kommunene gene-relt er ikke der, mener Midtun.

Sidelinje nødvendig - Vanligvis bommer man på forståelsen av prosjektledelse som verktøy, sier han. De fleste er opptatt med sine daglige gjøremål, og skjer det noe ”på linja,” mister man langsiktig-het og helt nødvendig endrings-

evne. - Vårt syn er enkelt: Man må ha en sidelinje med prosjekt-ledelse i organisasjonene, under-streker Midtun. Spesialister hen-tes inn fra linjen til prosjektene. Deltakerne i prosjekter får økt kompetanse og endringsvilje. Det finnes også gode sertifiserings-ordninger i prosjektledelse for kompetanseheving.

eldrebølgen kommer som den berømte tsunamien, - og kommende pensjonister vil ha helt andre krav enn i dag. Det må kom-munene ta inn over seg, sier ernst midtun, styreformann i NFP


Nå kan alle jobbe sammen - på tvers av organisasjoner eller divisjoner, grupper eller komiteer. Med Prosjektplassen får dere tilgang til smarte prosjektverktøy som er tilgjengelige døgnet rundt, uansett hvor dere befinner dere. Vi gjør det enkelt å dele dokumenter, fordele oppgaver, organisere møter og mye mer, slik at hverdagen blir enklere og mer effektiv for deg og dine kolleger.

Ingen installasjon eller oppstartskostnader!Gjør som 350 000 andre: effektiviser samarbeidet ved å bruke Europas ledende prosjektverktøy på nett.

Det koster ingen ting å prøve! Gå inn på hjemmesidene våre, eller kontakt oss for en demonstrasjon.

Jobb sammen – uansett hvor og når

www.prosjektplassen.no Tlf: 32 76 68 [email protected]


• Detaljerte opplysninger om offentlig sektor

• Mer enn 30 000 nøkkelpersoner

• Lokalsøk for kommuner

• Regnskap og budsjett for alle kommuner

• Utvidet søk, analyse og uttrekkstjeneste på nett

Forhåndsbestill ny utgave av Norges Kommunekalender 2008 på [email protected]

www.norgeskommunekalender.no

Den komplette oversikt over offentlig sektor

Hvor grønn er du?Møt dine kunder og kollegaer ansikt til ansikt uten å belaste miljøet unødvendig

se våre internettsider: www.umoeikt.no

Sett sammen ditt eget virtuelle møterom med løsninger fra Umoe IKT og Tandberg

www.knudsen.no

martin Hauge,it-sjef i møre og Romsdal fylkeskom-mune

-Det har vært en grad-vis utvikling, der vi parallelt innførte

OpenOffice i skolene. Vi fant etter hvert ut at fri programvare var et alternativ for å få ut en god infra-struktur i nettet, forteller Martin Hauge, IT-sjef i Møre og Romsdal fylkeskommune. Målet har vært å oppnå en så kostnadseffektiv drift som overhodet mulig.

Effektive innsparinger - Vi har ikke regnet på hvor mye vi har spart gjen-nom disse tiltakene, men vi har nes-ten samme lave driftsbudsjett i dag som for syv-åtte år siden. Det vil si 2,2 millioner. Dette på tross av at vi har økt bemanningen med tre perso-ner, og har 101 servere i dag mot 16 servere i 2000, forteller Hauge.

Fri programvare integrert - Fag-systemet kan foreløpig ikke bruke OpenOffice, men det skjer mye nå. OpenOffice er egentlig skreddersydd for integrasjon med fagsystemet, men de fleste leverandørene har ikke sett denne muligheten. Hele nettverket på skolene og de sentrale tjenestene er basert på fri program-vare, sier Hauge.

- Vi har utviklet et system for å teste ut og vurdere den frie program-varen før vi tar den i bruk. Dyktige ansatte med spesialkompetanse på feltet gjør de nødvendige vurderin-ger, sier Hauge.

Et fritt alternativEt lite budsjett, med nedskjæringer på toppen, ga støtet til at Møre og Roms-dal fylkeskommune begynte å praktisere en gammel barnelærdom: Nød lærer naken kvinne å spinne.


Rekrutterer alternativ kompetanse - Vi har en bevisst strategi om å re-kruttere folk som har bygget kompe-tanse på fri programvare. Det er ofte en subkultur ved høgskolene som er dyktige på dette, og det er disse vi har vært interessert i. Det er et mindre-tall som stiller krav om denne kom-petansen i stillingsannonsene, så vi har klart å tiltrekke oss dyktige med-arbeidere. De som synes det er utfor-drende å jobbe med fri programvare, er folk som liker å få til det andre ikke gjør! sier Hauge.

Det er i stor grad på tross av ut-danningssystemet - og ikke takket være det - at denne kompetansen finnes i dag. Høgskolene har imidler-tid begynt å kikke nærmere på dette fagfeltet.

Skolestrategi og utviklingspro-sjekt - For skolen har vi en strategi som avviker fra andre skoler i lan-det. Eleven eier PC-en selv, og har driftsansvaret. Skolene pålegges å ha så mange tjenester som mulig fra Internett. Pålogging skjer sen-tralt. ID-en skal følge eleven hele livet via det såkalte Feide-systemet, forteller Hauge.

Delingsbazaren.no IT-avdelin-gen driver også utviklingspro-sjekter som vil være tilgjengelige for andre. Dette er prosjekter som sammen med andre løsninger vil være tilgjengelig på det nyåpnede

Utviklingsprosjekt fri programvare

Fornyingsdepartementet har gitt støtte til to av fylkeskommunens utviklingsprosjekter. Et av disse - Bifrost - ruter utskriften til en skri-verkø istedenfor til en definert skriver. Brukeren får ikke sin utskrift på skriveren før han drar sitt ID-kort. Slik unngås utskrifter og for-trolig informasjon på avveie.

Delingsbazaren.no, som lanseres av Nasjonalt kompetansesenter for fri programvare.

- Dette er en delingsplattform for offentlig sektor, der alle får anled-ning til å dele utviklingsprosjek-ter, kildekoder og fri programvare. Delingsbørsen har potensial for å spare kommuner og offentlig for-valtning for utallige millioner, sier Heidi Arnesen Austlid, direktør for Nasjonalt kompetansesenter for fri programvare.

”martin Hauge, it-sjef i

møre og Romsdal fylkeskommune

Vi har ikke reg-net på hvor mye vi har spart gjennom disse tiltakene, men vi har nesten samme lave drift-sbudsjett i dag som for syv-åtte år siden.

i møre og Romsdal fylkesmommune har de en strategi som avviker fra andre skoler i landet. elevene eier PC-en selv, og har driftsansvaret


Sirius IT realiserer eNorge 2009

www.siriusit.no

Sirius IT, med sine løsningskonsepter innenfor elektroniske skjemaer og selv-betjent saksbehandling, er en vesentlig bidragsyter i realiseringen av mål-setningene til Regjeringen i eNorge 2009 og handlingsplanen Elektroniske tjenester til næringslivet.

eNorge 2009 handler om å utnytte og realisere tek-nologiens muligheter, samt at tiltak og prosjekter skal bidra til å utløse samfunnsmessige gevinster av IT.

En av de offentlige etatene som er langt framme på dette området er Statens landbruksforvaltning (SLF). Gjennom et tett samarbeid med Sirius IT har de etablert en rekke selvbetjeningsløsninger for sine brukere. Papirbaserte skjemaer for søknad og innrapportering knyttet til forskjellige ordninger innenfor landbruket er etablert som elektroni-ske skjemaer på internett. Bøndene kan dermed sende inn søknader og innrapporteringsskjemaer uavhengig av åpningstidene til de offentlige kon-torene. Løsningene gjør oppslag mot offentlige registre slik at bøndene møter forhåndsutfylte skjemaer, samt at opplysningene de legger inn blir validert.

Selvbetjeningsløsningene er tett integrert med bakenforliggende fagsystemer og øvrige admi-nistrative systemer. Gjennom integrasjonen legges

data rett inn i fagsystemene, og saksbehandlere slipper å bruke tid på registrering og validering av data.

”Regelverket som understøttes av løsningene endres jevnlig pga. politiske vedtak”, sier Morten Brurberg, teknisk direktør i Sirius IT. ”Måten løs-ningene er bygget på gjør at det er enkelt og kostnadseffektivt å tilpasse løsningene selv om regelverket endres hyppig.”

SLF har valgt å publisere sine selvbetjeningsløs-ninger både via egen portal og via Altinn. De oppfyller dermed Regjeringens målsetning om at relevante tjenester mot næringslivet skal gjøres tilgjengelig i Altinn-portalen. Sikker innlogging og autentisering er håndtert ved at det er im-plementert en Identity Management-løsning på tvers av de forskjellige selvbetjeningsløsningene. Brukere og saksbehandlere logger seg inn et sted med et brukernavn og passord, enten de logger seg inn via portalen til SLF eller via Altinn.

”Vi opplever en stadig økende interesse for denne type løsninger”, sier Vidar Evensen, salgs- og markedsdirektør i Sirius IT. ”Gevinstene knyttet til denne type løsninger er åpenbare og fokus for virksomheten kan i stedet rettes mot de mer kom-plekse sakene som krever inngående kompetanse på regler og lovverk.”

Kontaktinformasjon:Vidar EvensenSalgs- og markedsdirektørTlf: +47 91 12 41 23E-post: [email protected]

Morten Brurberg (t.v.) og Vidar Evensen i Sirius IT opplever stor interesse rundt selvbetjent saksbehandling.

Dag Strømnes,Pricewater-housecoopers aS

-Erfaringer fra andre land viser at OPS-modellen kan gi betydelige bespa-

relser, men dette forutsetter en godt gjennomført anskaffelsesprosess og en god kontrakt som gir de nødven-dige insentiver til å frembringe verdi for pengene, sier Dag Strømsnes, Di-rector i Financial Advisory Services - Government hos Pricewaterhouse-

Coopers AS. Den offentlige part de-finerer standarder og beskriver opp-gaver som skal løses, og den private aktøren gis så frihet til planlegging og gjennomføring innenfor de ram-mene.

- To viktige suksesskriterier er for det første at man finner den riktige partner, og for det andre å sette av nok tid og riktige ressurser for å eta-blere samarbeidet, sier Strømsnes. Han anbefaler at den offentlige part - gjerne allerede i anbudsutformingen - definerer en profil for partnerskapet og kriterier for leverandøren. Partene i avtalen bør være innstilt på å inngå en relasjon basert på fellesskap, åpen kommunikasjon og gjensidig tillit.

Ressursutnyttelse - På grunn av Nor-ges sterke økonomi, vil det i Norge være avgjørende at man oppnår en effektiv ressursutnyttelse som opp-veier en eventuell finansieringsulem-

suksesskriterier for oPsInnen Offentlig Privat Samarbeid (OPS) går private aktører sammen med offentlige for å utvikle prosjekter som innebærer utbygging, finansiering, vedlikehold og gjer-ne drift av bygninger og infrastruktur. Private aktører konkurrerer om en langsiktig kontrakt, der det offentlige som regel overtar eierskapet etter kontraktperioden.

pe, sier Bjarne Møller, OPS-ansvar-lig hos Ernst & Young AS. Offentlig sektor er opptatt av budsjettbalanse, noe som kan føre til at byggeperio-der strekkes ut i tid og lite optimale vedlikeholdsplaner. En privat aktør vil kunne tilby en fast årlig leie og vedlikeholdskostnad mens bygging og vedlikehold skjer etter økonomisk optimal modell. En privat aktør som har ansvar for planlegging, bygging og vedlikehold, vil tenke på optimal ressursutnyttelse gjennom hele kon-traktens levetid.

Møller er av den oppfatning at OPS er en modell som primært passer for store infrastrukturprosjekter. Selve kontraktsformen medfører en del ini-tialkostnader som tilsier en viss stør-relse. - Hovedpoenget med OPS er at den private aktør blir nødt til å tenke langsiktig og at insentivene i stor grad blir sammenfallende med oppdrags-givers, påpeker Møller.


Foto: Marius Beck dahLe


O N L I N E

O N L I N E

O N L I N E

O N L I N E


Samfunnsnokkelen.no - din veiviser i offentlig sektorSamfunnsnokkelen.no - din veiviser i offentlig sektorSamfunnsnøkkelen er en avansert nettbasert søketjeneste for offentlige/private virksomheter og for deg som privatperson

Kontakt oss for informasjon og tilgang: ID NORGE AS, Drammensveien 126, 0277 Oslo - Telefon sentralbord: 21 51 31 00 / dir. 21 51 31 41/45 - E-post: [email protected] - www.samfunnsnokkelen.no / nøkkelen.no

FINN BESLUTNINGSTAGERE I OFFENTLIG SEKTOR

SOM FIRMA KAN DU FINNE:

opp mot livssituasjoner

I TILLEGG KAN DU:

PRIVATPERSONER KAN SØKE ETTER:

Alle i offentlig sektor får gratis tilgang!

-Mattilsynet er et godt eksempel på hvor-dan man kan få til en

fusjon i offentlig sektor og hva som skal til, forteller Ingunn Midttun Sys-tad, direktør for analyse og styring. - For oss har noen av de kritiske suk-sessfaktorene for å få til en enhetlig etat vært å etablere felles språk, ram-meverk og arbeidsmetoder, sier hun. - For at vi skal nå målene som ble satt i forbindelse med opprettelsen av Mattilsynet, er god styring gjennom enhetlig planlegging, oppfølging og rapportering avgjørende.

Sikrer oversikt og måloppnåelse Alle aktiviteter planlegges på til-tak, og hvert tiltak er knyttet opp mot et mål. Planlagt produksjon og ressursforbruk (tid og kostnader) legges inn i styringsverktøyet og periodiseres per tertial. Alle ansatte

i Mattilsynet registrerer tidsbruken sin på de ulike aktivitetene. - Vi får gjennom dette et godt bilde av ressursbruken per aktivitet, både når det gjelder tid og kostnader, sier Systad.

Mattilsynet har i år tatt i bruk en måltavle. Hensikten er å kunne følge opp kritiske suksessfaktorer for å sikre måloppnåelse. For hver indikator er det etablert en ambi-sjon og kriterier for når tiltak skal iverksettes. Det arbeides for tiden også med et nytt tilsynssystem, MATS. Når det er ferdig utviklet i 2009, vil Mattilsynet ha en helin-tegrert IT-basert styringsløsning hvor datafangst og rapportgenere-ring kan foregå automatisk.

Suksesskriterier - At vi var en ny etat som trengte felles språk, var veldig viktig. Det var et opplagt behov for å få en felles struktur, sier Systad. I allerede eksisteren-de etater kan endringsmotstand være en større utfordring. - Jeg opplever at virksomhetsstyrings-systemet har vært implemen-tert på en god måte. Vi klarer å se sammenhengen mellom det vi gjør til daglig og forventningene fra våre eierdepartementer. Hun forteller at involvering av ansatte i utformingen av systemet også har vært viktig. - I tillegg er det avgjørende at verktøyet oppleves som nyttig for den enkelte leder i det daglige.

”Norgesmestre” i utrulling av styringssystemerMattilsynet har klart å skape en felles styringsprak-sis i hele landet, med slik suksess at noen kaller dem ”norgesmestre” i utrulling av styringssystemer i offentlig sektor.


Erfaringer - Vi har sett at tidsregis-trering ikke er en selvfølge i offent-lige etater. Når mer enn halvparten av kostnadene i etaten er knyttet til lønn, blir det avgjørende at vi får en god prioritering i forhold til bruk av tid, mener Systad. Man sikrer at ressurs-bruken er i tråd med gitte styringssig-naler. - Vi er opptatt av å styre godt for å sikre at vi bruker skattebetaler-nes penger på best mulig måte, på de områdene som er mest kritiske i et samfunnsmessig perspektiv.

Om Mattilsynet

Mattilsynet ble opprettet i 2004 ved sammenslåing av flere stat-lige og kommunale etater.Mattilsynet eies av tre departementer: Fiskeri- og kystdepar-tementet, Landbruks- og matdepartementet og Helse- og om-sorgsdepartementet.Mattilsynet har ca. 1300 medarbeidere og et budsjett på ca. 1 milliard kroner.Mattilsynet har ett hovedkontor, 8 regionkontorer og 62 dis-triktskontorer.

•

•

•

•

For at vi skal nå målene som ble satt i forbindelse med opp-rettelsen av Mattil-synet, er god styring gjennom enhetlig planlegging, oppføl-ging og rapportering avgjørende.

”vi er opptatt av å styre godt for å sikre at vi bruker skattebetalernes penger på best mulig måte, på de områdene som er mest kritiske i et samfunnsmessig perspektiv, sier ingunn midttun Systad, direktør for analyse og styring.


Ledende norsk IT-selskapBrukervennlige publikumsportalerAnsattportaler med single sign-onSikkerhetsløsninger med digital IDSkjemaløsninger med digitale signaturerTjenesteorientert arkitektur (SOA)Store kunder i stat, kommune, bank,

Ansatteid kunnskapsbedrift med lønnsom drift og solid økonomiKåret til en av Europas beste arbeidsplasser

•••••••

•

•

Kantega-kunder i offentlig sektor

Arbeidstilsynet:Brukervennlig ansattportal (intranett) for kunnskapsdeling og samspill.

KLP Forsikring: KLP bruker sikkerhetsportalen id.kantega for Min Side Pensjon.Innlogging med BankID, Buypass eller brukernavn/passord.

Trondheim kommune:Prisbelønt ansattportal, publikums-portal og bynettsted. Norges besteeKommune 2006 og 2007.

Direktoratet for naturforvaltning:Portal og temanettsteder, med

publiseringssystem.

Dette er Kantega:

Internett: www.kantega.no

Erfaringer så langt viser at virk-somheter som har valgt å im-plementere varslingsløsninger

for sine ansatte, styrker sin posisjon ved omdømmemålinger.

Arbeidsmiljøloven verner varslereNye bestemmelser for ansattes ytrings-frihet ble innført fra 1. januar 2007. I korte trekk sikrer loven ansatte større vern ved varsling, samt pålegger bedrifter å legge til rette for at samtlige medarbeidere har tilgang til gode rutiner for varsling.

- Utfordringen med den nye arbeids-miljøloven er å sikre arbeidstaker 100 % anonymitet, ellers blir dette lett bare

Marit Collin, administrerende direktør, i Kantega. - Håndhevelsen står og faller på at ansatte har tilgang til et system som ivaretar den som har mot til å melde fra.

Sikrer bedriftens interesser Over 40 % av avdekkede mislighets-saker kommer etter tips fra en ansatt. Den nye loven fritar varslere mot gjengjeldelse fra arbeidsgiver, selv om

Varsling satt i system

vedkommende velger å bryte avtaler om taushet og gå utenfor virksom-heten med saken.

- Blir varslere møtt i en tidlig fase, min-sker risikoen for langvarige skader på bedriftens økonomi og omdømme, sier Collin. - Dels fordi saken blir kjent, og vondt kan stoppes. Minst like viktig er at både eiere, styre og ledelse i en tidlig fase får anledning til å legge en plan for hvordan bedriften helhetlig skal ivaretas når urett er begått. Alle parter har mye å vinne på at slike saker ikke blir drevet i media, med brannslukking som eneste tilgjengelige middel.

Dette er Sikker VarslingKantega tilbyr arbeidsgivere en varslings-tjeneste som ivaretar de nye pliktene ved arbeidsmiljøloven, på en enkel og sikkerhetsmessig svært tilfredsstillende måte. Ansatte kan varsle 100 % anonymt over internett, og bedriften får samtidig en løpende pulsteller på at virksomhetens drift skjer planmessig.

Varslingstjenesten gjør det enkelt for en offentlig virksomhet å oppfylle lov-ens krav, siden man kan ta den i bruk uten å måtte installere programvare eller egne servere internt i virksom-heten. Systemet støtter alle nettlesere, og all oversendt informasjon blir kryptert.

Det er trygt for ansatte å bruke varslings-tjenesten. Ingen varsling kan spores eller logges, igjen for å ivareta full anonymitet

og størst mulig åpenhet. Systemet reduserer også risikoen for virksomheten. Saksbehandling ligger implisitt i syste-met, slik at her blir ingen alarm liggende ubehandlet over lengre tid.

Ingen direkte koblinger - Systemet vårt sikrer at ingen kan

Frykt for straffereaksjoner og mobbing er den viktigste årsaken til at ansatte kvier seg for å melde fra om forhold som skader bedriften, fortsetter Collin.

- Den nettbaserte løsningen er laget

kopling mellom den som varsler og den som tar imot meldingen. Meldin-gene blir sendt via en server utenfor bedriften og overføres deretter til den som skal behandle saken i bedriften, forklarer Collin. - Varsleren kan få tilbakemelding fra saksbehandler i egen organisasjon uten at saksbehan-dleren vet hvem avsenderen er.

Første pilotkunder er i driftEn statlig etat og en stor norsk kom-mune, har vært først ut med å ta systemet i bruk. Erfaringene er gode. Systemet er et godt hjelpemiddel, men må støttes opp av gode interne rutiner for å håndtere informasjonen som kommer inn.- Våre viktigste erfaringer er at terskelen for å varsle må være så lav som mulig. Da er sjansen større for at problemer blir løst før de rekker å vokse seg store og uhåndterlige, avslutter Collin.

Med samme sikkerhet som ved banktransaksjoner, kan offentlige ansatte nå var-sle anonymt via internett om lovstridige forhold på arbeidsplassen.

- Utfordringen med den nye arbeidsmiljøloven er å sikre arbeidstaker 100 % anonymitet, ellers blir dette lett bare en fin pakke med tomt innhold, sier Marit Collin, administrerende direktør i Kantega. FOTO: SVEIN ERIK LUNDBY/MEWSWIRE

”Norgesmestre” i utrulling av styringssystemer

6annonse6annonse

Denne temaavisen er en annonse fra meDiaplanet�0

Et godt førsteinntrykk– hver gang!Uavhengig av om kunden tar kontakt via telefon, e-post, faks, web, talemelding, chat eller fysisk oppmøte, påvirker førsteinntrykket den totale kundeopplevelsen. Ved å samordne kommunikasjonen til din bedrift på en og samme plattform, gjør Trio Enterprise det enklere for deg og dine medarbeidereå skape de gode førsteinntrykkene; hver gang!

Call og kontaktsenter

Sentralbord løsning

Fraværsmarkering

Besøksregistrering

Alt i en løsning

Med Trio Enterprise kan du velge blant funksjoner som fullverdig kontaktsenter, sentralbord, fraværs- og besøkshåndtering samt talesvarsløsninger. Systemet er modulbasert og gir deg nødvendig fl eksibilitet til å bygge en fremtidsrettet løsning.

Vil du gi dine kunder den servicen de fortjener?

Kontakt Trio Enterprise på telefon 67830080 eller les mer på www.trio.com

Let your fi rst impression lastLet your fi rst impression last

www.trio.com

Trio Norge as Fornebuveien 46, PB 493, 1327 Lysaker, Norge, Tel: 67 83 00 80 e-post: [email protected], www.trio.com

byggesaker: fri programvare: nåpånett: …doc.mediaplanet.com/all_projects/2076.pdf · de kan...

Documents