campus #3 2012

Linnéa Myhre

- Jeg er livredd avslag

- Jobbene mine er som eksamener

Derfor er kreativitet

den nye oljenJenny SkavLan

Gikk sju år på videregående

Odd-MagnuS WiLLiaMSOn

Slik vil arkitektStudentene endre landet

Er du introvert eller ekstrovert?

#3 – 2012 – GRATIS!NORGES STØRSTE STUDENTMAGASIN

12 tipS for å øke din eGen

kreativitet

karriereportrett:

karriere:

Backstage med highaSakite

Studiestart!8 av 10 som kjøper ny PC velger Windows

Vær først med det siste!Kjøp PC med Windows 7 i dag og oppgrader til Windows 8 senere for kun kr 119,-. Les mer på windowsupgradeoffer.com

Samsung 530U3C Liten, lekker og kraftfull – perfekt for studenter

13,3” maskin med HD skjerm, Intel Core i5 prosessor, 4GB minne og 500GB SSD/HDD. Microsoft Office Home & Student er inkludert.

For flere PC-tilbud som gir deg en super skolestart – besøk www.komplett.no/student

Kr 7990,–

Har du allerede PC eller Mac?Gjør den klar til studiestart med Office

Office University Kr 849,–

www.fmctechnologies.com/careers

Opportunities – challenges – work and life balance

These are all job attributes that we offer our employees. The underwater world is demanding; but overcoming the biggest challenges gives the greatest results. If you want to be part of the future oil and gas industry, this is your opportunity – reach for it!

Join us and challenge the elements.

Exploreyourcareeropportunities.

6

StudentKatalogen.no

StudentKatalogen.no

StudentKatalogen.no

StudentKatalogen.no

Rett på sakDet er noe kjedelig med det perfekte. Det ligner ikke på noe annet, og aller minst våre egne liv. Klart det finnes situasjoner der alt helst skulle gått som planlagt, og man vil gjerne at antall øyne, fingre og indre organer skal stemme overens med forventningene. Men alt må ikke være rett og perfekt. Verden trenger skjeve tårn, artister og linjer. Ingen hadde sett på langrenn hvis Petter Northug var i vater. Ingen hadde likt Petter Stordalen hvis han var over 1.50. Og hva skulle politi og lærere gjort hvis Odd-Magnus Williamson kunne oppføre seg? (Les mer om sistnevnte på side 30) Alle kan ikke sitte stille, og alle kan ikke rope høyest. (les mer om det på side 24) Ikke en gang Jenny Skavlan slipper unna kaldsvette og nervøsi-tet. «Det er ikke behagelig, men ikke prøv å skyve det vekk», råder hun på side 44. Man må miste fotfeste for å forandre. Kommer sjelen i balanse, blir alt bare rett, trygt og trettende. På side 36 gir vi tips til et vellykket studentliv. Les dem og bryt dem! Mange er opptatt av å gjøre alt rett, men forholder man seg bare til fasit, blir det fort glemt. Det vil ligne alt annet, og ingen møter motstand. Gå studieåret i møte med skjev gange. Det blir neppe noe problem med fadderperioden i bakhodet.

LEDER

AnsvArlig redAktørHåvard [email protected]

FotosjeFÅsmund Holien Mo

Forsidefoto: Michaela KloudaMed: Linnéa Myhre

Art directorHelene Ryenbakken Brox

joUrnAlisterAnders MalmAnne Marte Stange SmebyeHelene Ryenbakken BroxHåvard NervikIngvild Tennøe HaugenKatrine LeiraLine ElvsåshagenMari Brenna VollanNaja SøtjeOlav ErtsåsRagnhild MelandSimen FrognerØystein Tronstad

FotogrAFerAre SundnesAtle Richter SchieErlend Dalhaug DaaeIna DamliIngvild Tennøe HaugenJoacim JørgensenMichaela KloudaÅsmund Holien Mo

illUstrAtørerHelene Ryenbakken BroxIngrid RognstadKatinka Jørgensen

TEGNESERIESigbjørn Lilleeng

dAglig lederBjarne Vasset [email protected]

sAlgs- og MArkedssjeFSteinar Egset [email protected]

UtgiverStudentTorget ASwww.studenttorget.noYoungstorget 40181 OsloTlf: 24 20 04 12 / 41 16 36 42

OPPLAG40 000

Campus redigeres etter Vær Varsom-plakatens retningslinjer for god presseskikk. Campus betinger seg retten til å lagre og utgi alt stoff i elektronisk form. Redaksjonen forbeholder seg retten til å forkorte innsendte manuskripter.

TRYKKKroonpress EU

7

12 – Førsteårs-studentene

14 – Multitasking: Et hekkeløp lost in space

18 – Bildereportasje: Slik vil arkitekt-studentene endre landet

64 – Kulturportret-tet: Linnea Myhre

16 – Tips

50 – 12 måter du kan øke kreativi-teten på

69 – Bok: Bokollek-tivets poesi

70 – En dag med Highasakite

80 – Interiørskolen: Lag dine egne opp-bevaringsmøbler

82 – Reise: Roadtrip langs Biscaya

86 – Slik lager du schnapps!

89 – Tegneserie

8 – Bidragsytere

11 – oppdatering

22 – Studenter bygde naust bak operaen

24 – «Du må være utadvendt»

29 – Store spørsmål, korte svar

?

30 – Portrett: Odd-Magnus Williamson

36 – Studenttorgets guide til et vellykket studentliv

38 – Hvilken treningstype er du?

42 – Karriere-portrettet: Jenny Skavlan

47 – Når alle vil ha hobbyjobb

50

KARRIERE

Professor i kreativitet, Erik Lerdahl, me-ner alle kan lære seg å bli mer kreative. Her er tolv måter du kan øke din egen kreativitet på.

1 UTFORSK DIN EGEN HVERDAGFinn nye behov. Stopp opp ved tilfeldige aktiviteter og still spørsmål: finnes det an-dre måter å gjøre dette på? Kan vi utelukke at det ikke finnes andre løsninger som er bedre? De beste ideene oppstår vanligvis ved å stille spørsmål ved de mest opplagte ting som ingen andre har tenkt på.

2 SKRIV IRRITASJONSLISTERLag en liste over ting som irriterer deg. Vi har en tendens til å venne oss til omgi-velsene og akseptere løsninger som ikke nødvendigvis er optimale. I stedet for å løse problemet, lager vi omveier. Vær mer bevisst og observant, og sett ord på manglene.

3 LAG UTKLIPPSBOK OG BILLEDBOKTa vare på bilder, skisser og tekstbiter – alt som kan være til inspirasjon. Skriv gjerne egne kommentarer til bildene. Dette kan du bla i når du på et eller annet tidspunkt trenger mer inspirasjon. Vil du gå for den digitale varianten, finnes det en rekke programmer og apper for dette.

4 SØK ETTER STEMNINGERMange bruker bestemte følelser og stemninger for å komme i en kreativ tilstand. Søk bevisst etter den stemningen du ønsker å kommunisere, for eksempel gjennom bøker, filmer, sanger, bilder, teater eller kunstutstillinger. Sett gjerne på bak-grunnsmusikk for komme i en god flyt.

5 GÅ EN INSPIRASJONSTUREt skifte av omgivelser er ofte inspirerende. Gå ut i naturen eller i nabolaget og plukk med deg objekter til inspirasjon. Objek-tene kan både være naturskapte (blader, steiner, grener o.l.) og menneskeskapte (flaske, bilde, reklame o.l.). Du kan også ta

bilder. Bruk disse som utgangspunkt for en idéprosess.

6 MENTAL VISUALISERINGDet er viktig å dra nytte av egne erfaringer og erindringer. Nye ideer kommer ikke fra intet, de bygger på tidligere erfaringer og indre bilder. I en mental visualisering lukker du øynene og henter frem spesifikke situasjoner fra din hukommelse. Oppsøk situasjonen, let frem bildene, og knytt dem til ideer. Dette kan gi ideer dybde.

7 FÅ OVERBLIKK OG SE ETTER KOBLINGERLag et tankekart over en problemstilling, og før opp assosiasjoner og relevant informa-sjon. Få alt du har i hodet på papir. Både nyttig og unyttig informasjon. Det gir deg et rask overblikk. Prøv etter hvert å se nye sammenhenger og uvante koblinger mel-lom informasjonen du har ført opp. Det vil ofte gi grobunn for nye ideer.

8 LAG EN VISJONTenk igjennom hva vil du oppnå med en ny løsning. Hva slags kvaliteter skal den inneha? Hva skal brukeren oppleve? Skal den være elegant eller robust? Festlig eller seriøs? Finn frem til bilder som kommuni-serer kvaliteten du er ute etter og lim dem på en plansje, som inspirasjon. Når du har en fornemmelse av hvor du vil, er det let-tere å utvikle ideer.

9 STILL «HVA OM»-SPØRSMÅLNår du skal assosiere, gjelder det å utsette kritikken, og forsøke å overraske seg selv med uvante og ville ideer. Mange krea-tive metoder går ut på å vrenge og vri på problemstillingen, og sette seg selv i en krise – der vante løsninger ikke fungerer. Stille «hva om»-spørsmål. Hva om det ikke var gravitasjon? Hva om du var en femåring som skulle løse oppgaven? Hva om vi hadde uendelige med midler disponibelt til å løse oppgaven?

10 LÆR Å TÅLE KRITIKKBrainstorm sammen med andre. Flere hoder kan ofte gi mer kreative ideer. Eller del ideer raskt med folk som du vet kan gi konstruktiv tilbakemelding. En viktig del av å bli kreativ er også å bli dyktig til å tåle kritikk. Ved et tidspunkt må alle ideer «syretestes». Analyser ideene for styrker og svakheter, gjerne sammen med andre, og finn løsninger på svakhetene.

11 SOV OG DRØM PÅ DETDet er ikke uvanlig å få nye ideer og ny innsikt etter litt søvn. Søvn gir energi, skjerper hjernen og bidrar til at du kommer videre. Drømmenes frie assosiasjoner kan skape nye ideer. Still deg selv et spørsmål eller reis en problem-stilling før du sovner. Når du våkner er det mulig du ser saken på en ny og klarere måte.

12 TA EN PAUSEMan kan ikke være på topp hele tiden. Spesielt når du føler at du sitter fast, er det viktig å koble av med noe helt annet. Plutselig står løsningen der. Ikke som en tilfeldighet, men som resultat av arbeid over lenger tid. Når vi kobler av, slipper vi underbe-visstheten til, som en stor og usynlig ressurs. Kilde: Slagkraft, en håndbok i kreativitet av Erik Lerdahl.

12 MÅTER DU KAN ØKE KREATIVITETEN PÅ-

-

-

-

-

-

-

-

-

-

-

-

52 – Unge gründere 75 – Hjerneføde

78 – Ungt design: Kunst med glimt i øyet

INNHOLD

8StudentTorget.no

Katinka G. Jørgensen (f.1982)Trodde lenge jeg skulle bli journalist da pappa (som er journalist) alltid hadde det så innmari hyggelig på jobb. Var kunstner-sjel på Strykejernet i ett år før jeg studerte grafisk design i tre år på Westerdals. Er grafisk designer, og frilanser under navnet Katinkarettfrem. Nå er jeg stasjonert og jobber sammen med Go Electra i Oslo.Hvem ville du helst gått i klasse med?Yoshitomo Nara. Så kunne vi laga ting sammen og vært venner. Tenk å få et glimt inn idet universet der!Katinka har laget illustrasjonene i «hvilken trenings-type er du?»

BIDRAGSYTERE

Simen Frogner (f.1987)Studerer Tekst og skribent på Westerdals.Jeg bruker dagene til å se ut av vinduet og lure på når sommeren kommer. Også bøyer jeg verb, øver på og/å- regler å trener på riktig ord deling. Dette er fordi jeg utdanner meg som tekstforfatter, og da må man kunne slike ting.Hvem ville du helst gått i klasse med?Jeg skulle gjerne gått i klasse med Lionel Messi. Han har alltid vært i en klasse for seg selv, og jeg tenker at det hadde vært hyggelig for ham med litt selskap. Simen har skrevet om hvordan det er å være introvert og ekstrovert student.

Ina Damli (f.1983)A(hons) i fotografi fra London College of Fashion.Jeg jobber nå som freelance fotograf for blant annet Stella og Dagbladets onsdagsbilag. Hvem ville du helst gått i klasse med?Skulle ønske jeg hadde gått i klasse med David Lynch. Har alltid beundret hans måte å skape mystikk på. Ida har tatt bildene til portrettet med Odd-Magnus Williamson.

Are Sundnes (f. 1984)Har studert Art Direction på Westerdals i Oslo, og jobber i dag som konseptutvikler i kommunika-sjonsbyrået Hyper.Hvem ville du helst gått i klasse med?Jeg ville helst gått på ungdomsskole med Stephen Hawking. Men bare hvis han lot meg skrive av hjemmeleksene hans.Are har tatt bildet til illustrasjonen i saken om å være intro-vert og ekstrovert, og saken om hvordan man lager schnapps.

Å være ansvarlig for det sentrale kraftnettet i Norge er på mange måter et utholdenhetsløp. Hvert 10. sekund, 24 timer i døgnet, 365 dager i året vurderer vi kraftsituasjonen i landet og sikrer at det pro-duseres akkurat nok strøm for å dekke det aktuelle behovet. Heldigvis er vi godt trent.

Statnett er stolt generalsponsor for skøytelandslaget.

Ingen hvileskjær

samarbeidskraft.noD

DB O

slo KF20 Foto: Pål Laukli Ill: Gim

pville



Ingen hvileskjær

samarbeidskraft.noD

DB O


pville



Ingen hvileskjær

samarbeidskraft.noD

DB O


pville

Vi søker deg som vil jobbe med fremtidens miljø- og materialløsningerTraineeElkems 2-årige traineeprogram gir rom for personlig og faglig utvikling gjennom utfordrende arbeidsoppgaver og prosjekter, egen fadderog personlig utviklingsplan. Vi søker deg som er nyutdannet, og ønsker en karriere innen industri. For dyktige og motiverte kandidater,vilprogrammet danne et godt grunnlag for videre utviklingsmuligheter i selskapet. Arbeidssted er Elkems enheter.

Les mer om programmet og hvordan du kan søke på www.elkem.com/trainee.For ytterligere informasjon om stillingen ta kontakt med Cecilie Bäckström Iversen, +47 91 19 10 86.

Søknadsfrist 2. november 2012.

Elkem er blant verdens ledende selskaper innenfor miljøvennlig produksjon av metallprodukter og materialer. Hovedprodukter er silisium, solcellesilisium,spesiallegeringer til støperiindustrien, karbon og microsilica. Selskapet har produksjonsanlegg i Europa, Nord-Amerika, Sør-Amerika og Asia, i tillegg til etomfattende nett av salgskontorer i de viktigste markedene i Europa og Asia. Elkem er heleid av China National Bluestar.

Who are we?We are the world’s largest oilfield services company1. Working globally—often in remote and challenging locations—we invent, design, engineer, and apply technology to help our customers find and produce oil and gas safely.

Who are we looking for?We need more than 5,000 graduates to begin dynamic careers in the following domains:

n Engineering, Research and Operations

n Geoscience and Petrotechnical n Commercial and Business

What will you be?

years ofinnovation85

> 110,000 employees

> 140 nationalities

~ 80 countries of operation

careers.slb.com

1Based on Fortune 500 ranking, 2011.Copyright © 2011 Schlumberger. All rights reserved.

11StudentTorget.no

OPPDATERING

DETTE SkRIvER DE På TwITTER:

Om STuDIESTART I LITTERATuREN:«Allerede når man la sammen de to ting, at den unge student – hvis navn var Ask Burlefot – drog til en høyskole som utdan-net matnyttige mennesker: revisorer og kontorsjefer, og at han drog med seg en fiolin som han virkelig spilte på, kunne man ane at dette var en ung mann som gikk en vanskelig tid imøte.» Fra Sangen om den røde rubin av Agnar Mykle. Burlefot skulle begynne på det som i dag er NHH i Bergen.

«Enno var eg ikkje begynt å studere, men det ville kome. Eg såg det alt saman strekt ut framfor meg som eit hinderløp utan mål.» Fra Sveve over vatna av Ragnar Hovland. Inntil videre drikker hovedpersonen øl.

«Der og da, i akkurat det øyeblikket, føltes det som om jeg ville kunne få til hva det skulle være, at det ikke fantes grenser i meg» Fra Min Kamp 5 av Karl Ove Knausgård. Hovedpersonen (Karl Ove) er på vei til sin første dag på Skrivekunstakademiet i Bergen.

@OddMagnusW: Naboen banker teppet. Eller et stumt barn.

personer søkte til samordna opptak i år. Ny rekord.

person hadde industriell matematikk på Universitet i Tromsø som førstevalg.

av alle søkerne kommer inn på førstevalget.

TALL:

@jennyskavlan: LAN-party på Blå eller restyLAN-party på Solli plass...?#lørdagsdilemma

@linniiie: Noen ganger fungerer ikke Internett. Da gråter jeg.

12StudentTorget.no

Studerer innen helsefag

Kommer til å bli 83,14 år gammel

Vil til sammen ha gått på skole i 18 år når hun er ferdigutdannet

Vil få sitt første barn som 28-åring

Tok sin første øl som 14-åring

Spiste 134,7 kilo frukt og grønnsaker i fjor

Med det norske lånekasse-systemet har foreldrene mest sannsynlig ikke betalt noe for Ida og Martins høyere utdanning. I USA ville man ha måttet betale ca. 928.785,- NOK for utdan-ning ved et offentlig college, og ca. 3.095.950,- NOK for et privat college.

For å ha best mulig forutsetning for å ha en trygg jobb i fremtiden, burde Ida og Martin ha studert til å bli lærer, hjelpepleier eller ingeniør.

Det er 10,5 % sjanse for at Ida og Martin har prøvd cannabis, 5,1 % sjanse for at de har sniffet og 1,9 % sjanse for at de har prøvd kokain eller crack.

Ida var en av 68.536 kvinner som søkte opptak til høyere utdanning i 2012.

Det er 27,2 % sjanse for at Ida røyker daglig, og 16 % sjanse for at hun røyker av og til.

Vil bli 69,7 år før livskva-liteten vil bli vesentlig redusert som følge av dårlig helse.

20 % av Ida og Mar-tins medstudenter sliter med psykiske problemer.

IDA (FøDT 1993)

Ida var det mest populære jentenavnet i 1993

BEGGE

tekst: olav ertsås foto: åsmund holien mo illustrasjon: helene brox

FørsteårsstudenteneIda og Martin har nettopp begynt på høyere utdanning, men vi vet allerede litt om hvem de er og hvordan det vil gå med dem.

13StudentTorget.no

Spiste 14,28 kilo sjokolade i fjor

Vil ta 43 studiepoeng neste skoleår

Innen Ida og Martin har fylt 37 år, vil innbyggertallet i Norge ha rundet 6 millioner.

Kun 48 % av alle nordmenn mener det er viktig med en god utdanning, slik som Ida og Martin tar.

Ida og Martin har drukket 4,33 liter ren alkohol hver i løpet av det siste året.

Ida og Martin har brukt 330 gram snus hver i løpet av det siste året.

For hver 100-lapp Martin kommer til å tjene i arbeids-livet, vil Ida tjene 85 kroner.

Minst 10% av Ida og Martins medstudenter er definert som overvektige.

Studerer innen økonomi og administrasjon

Kommer til å bli 77,65 år gammel

Vil til sammen ha gått på skole i 17 år når han er ferdigutdannet

Vil få sitt første barn som 31-åring

Innen år 2030 vil arbeidsstyrken med samme utdannelse som Martin ha økt med 100.000 personer. (80 %)

Martin var en av 47.228 menn som søkte opptak til høyere utdanning i 2012.

Det er 24,3 % sjanse for at Martin røyker daglig, og 16 % sjanse for at han røyker av og til.

mARTIN (FøDT 1992)

Martin var det meste populære guttenavnet i 1992

kilder: ssb.no, cia world factbook, time magazine, sirus.no, samordnaopptak.no, eurostat, dbh.nsd.uib.no

14StudentTorget.no

ESSAY

Livet er et hekkeløp. Vi iler alle av sted, i et heseblesende tempo, for å legge flest mulig gjøremål bak oss før dagen er omme. Dette gjelder også meg. Jeg løper for å rekke livet innen jeg dør. Jeg vil merke meg selv i verden og merke verden i meg. Det er vanskelig, men ikke på grunn av begrensninger. Tvert imot. Verden ligger åpen for føttene mine. Jeg har alle muligheter, jeg kan bli til alt, gjøre alt, se alt. Det eneste jeg ikke kan, er å gjøre det hele på én gang. For mine damer og herrer; multitasking er en illusjon. Så jeg løper, som alle andre. Jeg løper fra senga på Torshov, el-velangs til skolen. Holder jevnt, effektivt tempo hele veien. Sjekker kontinuerlig e-post, Viber og Instagram. Ankommer på slaget 09:00. Etter skole løper jeg videre til jobb på løkka. Mellom kaffe, kopper og small talk planlegges kvelden. Kropp,

sjel og samvittighet craver yoga. I tillegg til sunn mat (må handle inn og kokkelere, gjerne sammen med venner eller familie). Et dryss med kulturell stimuli, så jeg utvider horisonten. Skriveøvelser for fremtiden. Lesing av mote – og matblogger, magasiner og bøker på senga. Det er heldig for oss travle mennesker, at vi parallelt med alt vi MÅ gjøre, også kan holde oss oppdatert på nære og fjerne omgivelser via smarttelefonen. Takket være den kan vi møte hverandre på Facebook, date kjæresten på Viber, ajourføre oss blant nettavisene, gå på konsert på Spotify. Vi trenger ikke oppleve kjedelige øyeblikk offline, for vi kan bare nappe telefonen ut av lomma og forsvinne online. Teknologien fjerner kjedsomheten. Og setter tempoet. Konsekvensen er at hodet sjelden er samme sted som kroppen. Spørsmålet er

hvor i huleste det egentlig er vi tilbringer store deler av livet? Det er i det minste godt at smarttele-fonen kan multitaske, slik at det er raskt og effektivt å oppdatere seg. I hvert fall tilsy-nelatende - multitasking er som nevnt en illusjon, også i dataverdenen, der begrepet opprinnelig kommer fra. Telefonen er bare så rask, at vi ikke oppfatter at den bytter fra oppgave til oppgave. Vi mennesker kan også kun fokusere på én ting av gangen. Og smarttelefonens evne til å lynswitche mellom oppgavene... den har ikke vi. Grunnen er, ifølge Jo-anne Cantor, professor ved University of Wisconsin-Madison, at vi i forsøket på multitasking benytter oss av arbeidsmin-net. Arbeidsminnet hjelper oss til å huske på ting her og nå, et telefonnummer for eksempel. Men minnet rommer ikke mye (tenk på hvor vanskelig det er å huske et telefonnummer), og vi mister raskt tråden når vi hopper mellom oppgavene. Følge-lig tar det tid å samle opp tråden. Joanne Cantor mener derfor at multitaskingen reduserer intelligensen og øker stressnivået

tekst: naja søtjeillustrasjon: ingrid rognstad

et hekkeløp lost in space- ILLuSjONEN Om muLTITASkING

«HvEm vILLE jEG væRT uTEN

EN BEDRE uTGAvE Av

mEG SELv På

FAcBOOk, OG uTEN

wIkIPEDIA TIL å HuSkE FOR mEG?»

ESSAY

vårt. Forskning fra Stanford University (2009), viser dessuten at øvelse ikke gjør mester i denne sammenhengen. Forskerne ønsket å finne ut av om de som multitasker mye, er bedre på å takle forstyrrelser enn de som multitasker mindre. Noe som ville være opplagt, ettersom såkalte heavy-mul-titaskere har trening i å skille ut irrelevant informasjon. Resultatet viste imidlertid det motsatte: Jo mer vi multitasker, jo mer mottakelige er vi for forstyrrelser fra omgi-velsene, og jo dårligere er vi til å ignorere irrelevant informasjon. Multitasking = distraksjon. Selv har jeg ikke tall på hvor mange ganger jeg i løpet av skrivingen av denne teksten, har måttet stoppe opp og stirre ut i luften, blank og uten en tråd. Det skal ikke mer til enn en sms. Det er jo ikke (bare) for moro skyld at jeg skriver dette. Derfor skrudde jeg faktisk av WiFi-en i dag. Men på en eller annen måte har den skrudd seg på igjen. Jeg spekulerer ofte i hvem jeg ville vært uten en bedre utgave av meg selv på Facebook og uten Wikipedia til å huske for

meg. Hva om jeg vokste opp på mammas tid, hvor man ikke gikk rundt med internett på lomma? Mamma vokste opp på et rolig landsted i Danmark, uten vanlig telefon og med bare én TV-kanal. Det høres kanskje kjedelig ut, men hun fikk lest en «helvedes masse bøger» (noe jeg også gjerne vil, men ikke har tid til). Hun fikk stimulert fantasien sin. Hun oppfant for eksempel et endeløst persongalleri av venner. Jeg ønsker meg ikke tilbake i tid, men misunner mamma roen hun fikk til selv å finne innhold i livet. Hun snublet nok ikke over like mye informasjon som jeg gjør i dag, men hva skal jeg likevel bruke den til, når ikke hjernen min har kapasitet til å håndtere den? Kanskje hun i stedet fant noe informasjon inne i seg selv. Er det ikke slik at det er i stillheten man møter seg

selv? Så: Det er ingen tvil om at mine mange trådløse utflukter utgjør adskillige hekker i det løpet jeg kaller livet. Det er heller ingen tvil om at de virker selvforsterkende: Jeg må bare løpe fortere. Så hvorfor fortsetter jeg i den samme tredemølla? Kan det ha noe å gjøre med at det er angstfremkallende å forholde seg til seg selv og at man fort får en følelse av å være ineffektiv og sløse tiden bort, og at man er redd meningsløsheten og ja, i siste ende døden? At det er naturlig å flykte inn i effektiviteten i et forsøk på å skape en me-ning, men at teknologien samtidig virker på rastløsheten som en kløpinne på tørr hud; den både lindrer og forverrer?

16StudentTorget.no

TIPS

ET SPILL:I dette spillet må du låse opp heisdøra for å komme til neste etasje. I hver etasje er det en ny rebus du må løse for å få åpnet døra. Dette gjør du ved å «pinch, poke, shake, tilt, swipe» på elementene på skjermen. Jeg anbefaler å ikke begynne med dette rundt eksamenstider, eller viktige innleveringer.

EN DINGS:Studietida bringer kanskje med seg den trangeste bosituasjonen i hele livet ditt. Jeg selv hadde bare et lite stormkjøkken i hybelen der jeg bodde sist. Ingen stekovn. I hvert fall ingen kaffemaskin. Uansett om du har det eller ikke; se for deg denne lille maskinen ved siden av senga. Alt er satt klart kvelden før, du trenger bare trykke på knappen (og knekke egget), slumre noen minutter til, og voilà – frokost på senga!

EN DINGS TIL:Dette etuiet gjør om iPaden din til en mini macbook pro! Kjempepraktisk? Ja, det går jo raskere å notere under forelesning med et ordentig tastatur. Kjempesøtt? Definitivt. Om du er en sånn person som insisterer på å bruke æøå, burde du heller kjøpe en norsk variant.

EN APP: Som telefonterror.no skriver selv i beskrivelsen: «Telefonterror har som hensikt å beskytte deg mot telefon-selgere og markedsundersøkere. Applikasjonen samler alle nummer fra Telefonterror.no i EN kontakt og legger den til din kontaktliste. Dermed vil du få vite når en telefonselger/mar-kedsundersøker ringer deg.» Det er jo helt fantastisk!

ET TIPS:Hm, jeg klarer ikke komme på noen fornuftig grunn til at du skal gjøre dette her – potetgull er ikke SÅ dyrt. Men, fornuft er for gamlinger. Og dessuten er det alltid gøy å putte ting i mikroen, og se hva som kommer ut, så hvorfor ikke lage ditt eget potet-gull. Gjør slik: Bruk en ostehøvel for å skjære poteten i tynne skiver, og spre flakene utover en tallerken. Mikrobølg de tre minutter av gangen, snu på potetene, og senk styrken for hver runde. Eksperimenter med krydder.

tipstekst: helene brox

17StudentTorget.no

www.dustinhome.no/student240 000 produkter | Gunstige priserRaske leveranser | Betal med faktura

Vinn den nyeSamsung Galaxy S III!Dustin home er en av Nordens ledende netthandlere innen IT og hjemmeelektronikk.

Lik Dustin home på Facebook, svar riktig på et spørsmål, og vinn den nye Samsung Galaxy S III!

Konkurransen varer fra 15. august til 15. september 2012

Studentrabatt

på store deler av

sortimentet!

BILDEREPORTASjE

tekst: håvard nervik

Nye blikk på gamle bygg. Nye forståelser av arkitektur. Og nye tanker om hvordan byrom kan utnyttes. Morgendagens arki-tekter har spennende tanker om hvordan landet vårt kan se ut. Et akvarium under Akershus festning. Oslos Deichmanske bibliotek som boligkompleks, diskotek eller svømmehall. En ny havn ved Bergenhus festning i Bergen. En gedigen aktivitetspark i Dødens dal ved NTNU i Trondheim. Utbygging av Tou Scene i Stavanger. Campus har sett nærmere på hvordan noen av morgenda-gens arkitekter ser for seg å endre norske byer.

slik vil arkitektstudentene endre landet

DEIcHmANSkE FRA BIBLIOTEk TIL BOLIGkOmPLEkS Om FEm åR?Hvem: Ingrid Grændsen (27) fra Lillehammer og Ingrid M. Gabrielsen (28) fra Fredrikstad. De leverte masteroppgaven sammen ved NTNU i okto-ber i 2011.

Hva: – Vi tok utgangspunkt i en aktuell situasjon i Oslo og stilte oss følgende spørsmål: Hva skal Oslos mest monumentale bygninger brukes til når de etter hvert blir fraflyttet? Vi ønsket å diskutere hvilke muligheter som ligger i endringen av gamle monumentalbygg, med utgangspunkt i Deichmanske Bibliotek, som er planlagt fraflyttet i 2017. Så langt er det ingen plan for etterbru-ken. Vi ville presentere ytterpunkter og mer ekstreme muligheter som skaper reaksjoner og får folk til å tenke og mene. I tillegg fordypet vi oss i et eksempel, og tok utgangspunkt i Deichmanske som et boligkompleks. Hvordan vil det ivareta eller endre bygningen? Vi har ikke råd til at gamle bygg står tomme, og det er pinlig at de blir henvist til glemmeboken. I vår oppgave var ikke målet å komme frem til den riktige løsningen, men snarere å gi et grunnlag for diskusjon.

– Dette er et snitt gjennom boligprosjektet som vi tegnet ut. Dette var et eksempel på hvor-dan Deichmanske kunne virke som et stort bokollektiv. Felleskapstankegangen som er knyttet til et bibliotek er overført til boligene, og det er små soverom og store fellesområder, med delt kjøkken, vaskerom, verksteder, symaskiner og andre ting det er mer naturlig å dele på enn å eie for hver enkelt.

– Dette er noen av de mange fremtidsvisjon-ene vi illustrerte – svømmehall, boligkompleks og utested. Dette er et utvalg av i alt 24 ulike muligheter vi trakk frem for bygningen. Målet med dette er å se muligheter opp mot hverandre, og sette i gang mange diskusjoner.

19StudentTorget.no

BILDEREPORTASjE

AkvARIum uNDER AkERSHuS FESTNINGHvem: Maria Romslo (25) fra Trondheim og Kristine Otnes (25) fra Bærum. De leverte masteroppgaven sin på NTNU våren 2012. Hva: – Renseanlegget under Akershus festning er et eksempel på et industrianlegg som har mistet sin opprinnelige funksjon og hvor kun skallet står igjen. Renseanlegget fungerte som Oslos renseanlegg til 1979, og har siden stått tomt. Eiendommen ligger under festningsplassen.. – Bygningen har i våre øyne unike arkitektoniske kvaliteter, som vi mener det er verdt å ta vare på. Prosjektet fokuserer på å videreføre disse kvalitete-ne gjennom en ny bruk der anlegget bygges om til et akvarium. Prosjektet fokuserer på å bevare mystik-ken ved å befinne seg under bakken, som er noe av det som gjør anlegget unikt i dag.Forsvarsbygg, som eier renseanlegget, har imidlertid inngått en avtale med Festningen Eiendom, som skal gjøre anlegget til et kino- og kultursenter. Et eget Pushwagner-museum var også med i diskusjonen, men ble vurdert som for smalt.

NY HAvN I BERGENHvem: Anders Tveiten (26) fra Hardanger. Leverte sin diplomoppgave i arki-tektur ved NTNU våren 2012.Hva: – I Bergen debatteres det om flere alternativer for en ny cruisehavn. Jeg valgte å fokusere på Skolten ved Bergenhus Festning. I en by der slike solfylte områder med strandlinje blir stadig sjeldnere, er det viktig å utnytte de mu-lighetene som er der. Målet har vært å åpne store deler av Skoltegrunnskaien for allmennheten. Jeg ser for meg en terminal for cruiseskipene i kombinasjon med marina, restauranter, kaféer og barer for publikum, på en av byens flot-teste tomter. For den besøkende cruisepassasjer vil det å kunne se Festnin-gen, Statsraad Lehmkuhl, Fløyen, Bryggen og Fisketorget allerede i ankomst-hallen, være en motiverende faktor for å bruke beina inn til bykjernen.

20StudentTorget.no

BILDEREPORTASjE

NY IDRETTSPARk På GLøSHAuGEN I TRONDHEImHvem: Aleksander Østhagen (27) fra Stange og Anders Stenberg (26) fra Etne. Leverte sin masteroppgave på NTNU våren 2012. Hva: – Hvordan legge til rette for fysisk aktivitet for studenter, og skape uformelle lærings- og treningsarenaer? Vi tok utgangs-punkt i behovene til studentidretten i Trond-heim. Hovedfunksjonene var flerbrukshall med to håndballflater, 25m svømmebasseng med stupemuligheter, opplæringsbasseng, treningssenter med rom til gruppeaktiviteter og klatresenter med buldrerom og klatre-vegg. Som tomt valgte vi Høgskoledalen, eller Dødens dal som det kalles. I 2011 ble Gløshaugen Idrettspark oppgradert med kunstgressbane, streetbasketbane og sand-volleyballbaner. Det er likevel store arealer som ikke utnyttes godt nok. Noe av det mest interessante med prosjektet er hvordan idrettssenteret utviklet seg til å bli en idretts-park, full av aktivitet, som et møte mellom studier, idrett og rekreasjon.

vIL SkAPE uRBANE BYROmHvem: Jon Danielsen Aarhus (28), fra Lillehammer. Leverte masteroppgaven på NTNU våren 2012. Hva: – Jeg bruker byrom i Trondheim sentrum som case, og forsøker å gjøre en nærmere undersøkelse av hva disse stedene kan og bør være. Målet er å dyrke mangfold gjennom å skape tydeligere og mer differensierte byrom.

Slik det er i dag, opplever man at byens gater og plasser, med et uttalt ønske om aktivitet, utformes over samme lest. Dette innebærer en forflating av byens felles rom og av byen som sådan. Vi vil så veldig gjerne være gode på natur i Norge - det gjør oss dårlige på by. Mitt ønske er at norske byer behandles med større kjærlighet og mer over-skudd enn i dag, og at urbanitet i fremtida vil være et udelt plussord.

Trondheim Torg

Stiftsgårdsparken

21StudentTorget.no

BILDEREPORTASjE

uTvIkLING Av TOu ScENE I STAvANGERHvem: Heidi Holopainen (25) fra Bergen og Ole Thomas Rødland (26) fra Hafrsfjord i Rogaland. De leverte sin mas-teroppgave våren 2012. Hva: – For førti år siden brygget man øl på Tou bryggeri i Stavanger. I dag brygges det kultur. Tou Scene har blitt et kulturtyngdepunkt i Stavanger Øst. En av hovedoppgavene har vært å finne en ny organisering av anlegget. Den andre oppgaven har vært en ny og større scene, samt forbedring av plassen foran. Vi har ønsker å skape et robust grunnlag slik at det eksisterende kunstmiljøet på Tou Scene skal overleve. Bydelen trenger et annerledes sted som Tou Scene. En ny scene er plassert inn på anlegget og åpner opp for større arrangement og utvidet bruk. Det nye er en kontrast til det eksisterende i formspråk, men med kortenstål som mate-riale, opplever man fortsatt stedet som røft og industrielt.

ET STuDENTFjELL I TRONDHEImHvem: Joachim Andersen (25) fra Trondheim. Le-verte masteroppgaven ved NTNU våren 2012.Hva: – Prosjektet har sprunget ut i fra en fascinasjon for urbant liv i Norge og ellers i verden, og er et opp-rop mot den pragmatiske tilnærmingen til fortetning og bærekraftighet vi kan se i Norge i dag. Hvis vi skal fortette våre byer, og hvis vi skal kalle det en bære-kraftig utvikling, bør byene utformes for å skape grunnlag for forskjellige sosiale livsformer. – «Studentfjellet» utnytter en smal og dyp tomt til et studentkollektiv som inviterer til kontakt og interak-sjon. Oppgaven diskuterer hvordan vi som arkitekter kan dyrke og ivareta kreativiteten i arbeidet vårt. Hvordan bryte ut av komfortsonene, hvordan finne inspirasjon i det alminnelige, hvordan bruke fascina-sjon som et faglig virkemiddel, hvordan forene drøm og virkelighet. Ved å jobbe presist med visjoner, drømmer, fascinasjoner kan vi finne emosjonelle, mellommenneskelige og stedlige kvaliteter vi i utgangspunktet ikke visste om.

En tre-dimensjonal nett-struktur innspent mellom stablede boenheter skaper et åpent fellesskap hvor 40 studenter kan utfolde seg. Et myntvaskeri og et sykkelverksted drevet av studentene, gir kollektivet inntekt til vedlikehold og takfester.

22StudentTorget.no

GRüNDERSPIRENEPORTRETT

Aleksander Svingen, fra styringsgruppa og AHO. Wiggo P. Evensen, lyddesigner utdannet fra HiBu. Åsa Johansson fra styringsgruppa og AHO.

TRO mOT FORTIDENProsjektet går ut på at de 30 studentene skal komme frem til et bygg de selv skal sette opp i løpet av to uker. I fjor ble det et galleri i Trondheim, i år et naust i Oslo. De fikk flere alternative tomter, og landet på den vanskeligste, tomt B14: En gammel brygge på Paulsenkaia i Bjørvika. I løpet av en tre uker lang workshop i vår, ble de enige om å lage en intimscene for mindre band, og at denne skulle se ut som et naust. I løpet av to uker i sommer, satte de det opp. – Vi ble tidlig enige om at vi ville bygge en intimscene, og kom senere frem til at vi skulle forme den som et naust, sier Åsa Jo-hansson (28), fra styringsgruppa, og andre klasse på AHO. Tomten har tidligere huset en kai, og studentene mente det var passende å gå tilbake til fortiden. I kontrast til Operaen og de andre enorme og moderne byggene som skyter opp i denne delen av Oslo. – Vi ville spille på det gamle som var

30 arkitektstudenter fra Oslo, Bergen og Trondheim har satt opp et naust i Bjørvika, midt mellom massive og presti-sjetunge bygg i marmor, stål og glass. Bak Operaen, foran alle de nye kon-torbyggene i Bjørvika, og ut i fra tomten der Lambda skulle stå, ligger en tynn og steinete molo. I enden av moloen står en intimscene for små og urørte band. Midt mellom de største prestisjeprosjektene i Bjørvika, har 30 arkitektstudenter, tre ingeniører og en lyddesigner satt opp et naust. Den steinete moloen er nå en belyst natursti. Naustet er et resultat av samarbeids-prosjektet Trestykker, som består av studenter fra arkitektutdanningene i Trond-heim, Bergen og Oslo. Gruppen består av ti studenter fra hver skole, fra førsteårsstu-denter til nylig ferdigutdannede.

s tudent er bygde naus t bak operaentekst: håvard nervik foto: erlend dalhaug daae

23StudentTorget.no

GRüNDERSPIRENE

her tidligere, slik at det ikke bare blir stål og glass her. Det er selvfølgelig en kontrast. Vi vil gjenspeile det gamle, men med en ny vri og vår egen tolkning. Trestykker har fått tomten til disposisjon i minimum to år.

EN mESTRINGSFøLELSEI juli og august brukte de 30 stu-dentene 12-14 timer hver dag i to uker på å sette opp naustet. De ville ikke byttet bort en eneste av de timene. – Prosjektet har gitt oss litt faglig kompetanse, som vi føler vi ikke får tilstrekkelig av i utdan-ningen. Her fikk vi blant annet se hvordan detaljer kan løses og hvor lang tid ting tar. Det setter utdannelsen vår i et mer praktisk

s tud ent e r bygde naus t b ak operaenperspektiv, sier Åsa Johansson.Men det viktigste var å få muligheten til å fullføre et prosjekt skisse til siste spiker, og å gjøre det sammen med andre studenter. – Det er stort å jobbe sammen mot et felles mål, og det er en befrielse å nå målet. Det er en god følelse å kjenne at vi mestrer det. Det er viktig å realisere egne prosjekter, sier Johansson entusiastisk. – Vi vil vise at arkitektstudenter sitter på en kompetanse som andre fak-tisk kan benytte seg av. Dessverre er det ikke nok plass til den praktiske biten i utdanningen. Det er så mye annet vi må gjennom, at det praktiske må bli på eget initiativ.

Fakta:Trestykker er en uavhengig workshop for arkitektstudenter ved de tre arkitekt-skolene i Norge: Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo (AHO), Bergen Arkitekthøgskole og Arkitektur ved NTNU. Trestykker har blitt arrangert tre ganger tidligere, i 2004, 2005 og 2011, med stor na-sjonal og internasjonal suksess og oppmerk-somhet.

24StudentTorget.no

STuDENTLIv

Som student forventes det at du er aktiv både i og utenfor klasserommet. Og i jobbsøknaden bør det helst stå at du er utadvendt. Hvordan er det egentlig å være intro- og ekstrovert i utdanning- og karriere-sammenheng?

En student sitter bak en pult bakerst i klasserommet. Han har akkurat begynt på en høyere utdanning. I klassen foregår det en diskusjon og det er de samme studentene som tar ordet hver gang. De kaster seg uredde ut i diskusjoner, noen ganger med tilsynelatende reflekterte og gjennomtenkte kommentarer, andre ganger ikke fullt så gjennomtenkte. Selv sitter han og reflekterer for seg selv. Han er engasjert, talentfull og kunnskapsrik, men foretrekker å snakke i mindre grupper. Slik kan studiehverdagen være for en som er introvert, som er ca. 1/3 av oss. Det vil si ca. 10 i en klasse på 30. 100 i en klasse på 300. 1000 i en klasse på 3000. 10 000 i en klasse på 30 000. Dette begynner å bli store klasser. Uansett, det er mange introverte, men de ekstroverte er i flertall. Amerikaneren Susan Cain har skrevet en kritikerrost bok om introverte, og hun hevder at vi lever i en ekstrovert verden fordi samfun-net er tilpasset ekstroverte og deres behov, spesielt skoler og arbeidsplasser. Allerede fra barneskolen blir det forventet at vi skal være sosiale og utadvendte, og hvis et barn velger å sitte for seg selv, vil de voksne riste bekym-ringsfullt på hodet. De ekstroverte snakker mest og høyest, og som et gammelt visdoms-ord jeg fant opp nå sier: de som snakke kan, oppmerksomhet vil få. Men er det uteluk-kende positivt å være ekstrovert? Hvordan kan det å være intro- og ekstrovert spille inn på utdanning og karriere? Kommer jeg til å stille mange slike spørsmål? Vi har snakket med en introvert, en ekstrovert og en som virkelig har peiling på temaet. Personen som har peiling heter Torunn Riiser og jobber som leder for kvalitet- og kompetanseutvikling i Adecco Search & Se-lect, og har også jobbet som rådgiver.

EN EkSPERT-PRAT– Torunn, hva er egentlig en introvert og en ekstrovert person? – På en svært enkel måte kan man si at introverte motiveres av det indre, det vil si at de henter energi og motivasjon fra seg selv, og er opptatt av tanker, ideer og konsepter. De ekstroverte motiveres av det ytre. De henter energi og motivasjon fra andre, og er opptatt av mennesker og sosiale treffsteder. Mens ekstroverte ofte virker selvsikre, vennlige og sosiale, kan introverte ofte virke mer reserverte, stille, og sjenerte. Svært forenklet og litt klisjéak-tig: de ekstroverte handler først, og tenker senere, mens de introverte tenker først, og så handler. Kanskje. – De introverte må jo handle de også, eller så sulter de. Men har du noen tanker om hvordan det er å være intro- og ekstrovert i studietiden? – Jeg tror det er både fordeler og ulemper. Man kan ikke velge om man vil være det ene eller det andre, man er den man er. For en introvert er det sikkert lurt å øve opp de sosiale evnene, og komme over noen av sperrene ved å delta aktivt både i prosjektarbeid og andre aktiviteter, mens det for den ekstroverte sikkert kan være lurt å bruke noe tid på å studere på egen hånd, og sette av tid til dette fremfor å ha alt for mange aktiviteter utenom. Ofte er det den ekstroverte som blir «oppdaget» både av andre studenter og forelesere først, og på den måten blir kjent med flere, og tør å «vise seg frem» oftere. Dette blir jo oppfattet som positivt. – Det blir stadig et økende fokus på at vi skal være megasosiale og bli flittige nettverks-byggere. Hvordan kan en introvert person bli god på dette? – Nettverksbygging i dag er mye enklere enn for bare noen år siden. Sosiale medier gjør at mange introverte kan være synlige og tydelige uten nødvendigvis å ha søkelyset rettet direkte på seg. Når det gjelder fysisk nettverksbygging er dette selvfølgelig mye enklere for den ekstro-verte. Som med alt annet i livet handler det om at øvelse gjør mester. Utfordre deg selv med å delta på arrangementer og fore-lesninger hvor du tar direkte kontakt med minst en ukjent person hver gang. Sett deg ved et bord hvor du ikke kjenner noen, og tving deg selv til å snakke med sideman-nen. Kanskje han eller hun er veldig hygge-lig.

«du må være utadvendt!»

tekst: simen frognerillustrasjon: are sundnes og helene brox

Torunn Riiser Leder for kvalitet- og

kompetanseutvikling i Adecco Search & Select

«Man kan ikke velge

oM Man vil være det ene eller

det andre, Man er den

Man er»Torunn riiser,

Adecco seArch & selecT

25StudentTorget.no

EN INTROvERT PRATEtter praten med Torunn Riiser møter jeg Stephaniè Kjærstad. Hun er 24 år, fra Oslo, og er utdannet mediegrafiker fra Opplærings-senteret for visuell kommunikasjon, og merkekommunikatør fra Norges Kreative Fagskole. Hun har erfaring fra avis, markedsav-deling og reklamebyrå, og har nå startet sitt eget byrå. Stephaniè beskriver seg selv som introvert. – Hva var de største utfordringene for deg som introvert studine? – Den største utfordringen for meg som gikk på en kreativ linje, var å tørre å komme med alle forslagene og idéene på lik linje som de ekstroverte. For meg var det enklere å jobbe hjemme alene med en gitt oppgave, enn å jobbe i grupper hvor vi måtte forholde oss til hverandre og hele tiden oppdatere hverandre på hva vi gjorde og hvordan det gikk, til tross for at vi kanskje hadde hver vår opp-gave å løse innad. Etter hvert som jeg ble tryggere på folk gikk det bedre, men jeg var allikevel ikke den som følte jeg hevdet meg på samme måte som da vi hadde individuelle oppgaver.

Stephaniè Kjærstad

Psykiateren Carl Jung introduserte begrepet introversjon i 1921. Introversjon og ekstroversjon blir i dag sett på som stabile trekk ved personligheten vår. Introverte blir lettere overstimulert enn ekstroverte. Introverte henter energi fra det å være alene. Ekstroverte er motsatt.

Fakta:

26StudentTorget.no

STuDENTLIv

– Samarbeider du helst med andre introverte? – I skole- og jobbsammenheng har jeg ikke mulighet til å kunne velge på samme måte som i en privat sammenheng, men jeg fin-ner meg som oftest en likesinnet eller to som jeg kan føle meg litt trygg sammen med i en gruppe. Men det skal sies: selv om jeg ser på meg selv som introvert, så elsker jeg å observere de ekstro-verte med stor beundring og fascinasjon. Jeg trenger begge deler i min hverdag for å yte enda mer, få trent opp det sosiale i meg og samtidig ha noen som utfordrer meg som menneske. Man kan ikke konstant være i komfortsonen sin. – Har du noen gode tips til en introvert student? – Ikke vær lei deg. Folk er forskjellige, men det er utenpå. Og litt inni. Men vær flink til å fremheve dine sterke sider, og forklare gjerne de rundt deg hvordan du jobber best, så vil det ikke nødven-digvis ha så mye å si så lenge du jobber hardt. Og ta deg en pils på studentkroa hvis du føler for det. Ta litt sjanser og bruk denne siden av deg til noe positivt.

EN EkSTROvERT PRATMange forventer at vi skal være utadvendte, sosiale, omgjenge-lige og snakkesalige, og de introverte må i større grad tilpasse seg de ekstroverte enn omvendt. Men hvordan er egentlig livet som ekstrovert? Er det bare en dans på roser? Misgina Ghebremeskel er 27 år, og har vokst opp i Kragerø, men som navnet tilsier er han mer eksotisk enn som så. Misgina er opprinnelig fra Eritrea. Han har studert Pedagogikk på Blindern, reklame og merkekommunikasjon på Norges Kreative Fagskole, og prosjektledelse på Emergence School of Leadership. Han er i gang med å åpne sin egen bar, noe han har drømt om hele livet. Misgina er ekstrovert. – Si meg, hva ser du på som fordeler ved å være ekstrovert i forhold til jobb og utdanning? – Det å være ekstrovert gir deg ikke automatisk mange fordeler. Men er du det, kombinert med en liten dose selvtillitt og normale sosiale antenner, blir du lettere kjent med mennesker både i jobb- og skolesammenheng. Det igjen gjør at du får et større nettverk innenfor skolen eller det jobbmarkedet du befinner deg i. – Er det noen negative sider ved å være ekstrovert? – Du kan bli oppfattet som høylytt, uekte, masete. Får jeg beskjed om. Hver dag. – Ja, du er litt høylytt. Er det noen situasjoner hvor du skulle ønske at du var introvert? – Hvis introverte tenker mer før de snakker, skulle jeg ønske jeg var introvert 3-4 ganger om dagen. – Forståelig. Hvilke styrker tror du en introvert person har som kanskje ikke en ekstrovert har? – De fremstår som de tenker mye igjennom det de gjør. De har det bra med seg selv, leser gode romaner, løser verdensproblemer, mens du finner meg i baren snakkende om noe jeg ikke husker sekundet etter. Introverte er generelt bedre mennesker. – Tror du det er lettere for deg som ekstrovert å få jobb enn det er for en som er introvert? – Det gir meg sikkert noen fordeler når det gjelder førsteinn-trykk. Men fuck it, la oss holde det ekte. Jeg er mørk i huden. Gi meg en nobelpris, og jeg ville fremdeles bli kastet fra søknadsbun-ken. Derfor åpner jeg min egen bar og ansetter meg selv.

– Tror du en introvert kan lære seg å bli mer ekstrovert? – Når de drikker. En edru, introvert person blir veldig ekstrovert når han eller hun drikker. Så står de opp med angst dagen etter og blir enda mer introverte. Jeg som ekstrovert derimot prøver ofte å være kulere enn jeg er, og leker han mystiske introverte som henger på kjøkkenet når jeg er på fest. Dette er fordi de kule alltid henger på kjøkkenet. Det klarer jeg maks 20-25 min, så finner du meg hoppende på bordet og skrike «SE PÅ MEG A, SE PÅ MEEEEEG!». – Er det sånn at du som ekstrovert helst samarbeider med andre som er ekstroverte? – Om de er ekstroverte eller introverte betyr ingenting. Jeg liker oppgående, spen-nende, morsomme, hardtarbeidene og ær-lige mennesker som ikke går rundt grøten. Både i skole- og jobbsammenheng, og også i sosiale settinger. – Du skal åpne bar. Tror du det hadde vært like enkelt for en introvert å åpne en bar? – Tror det er like enkelt for en introvert å åpne en bar. Men kanskje ikke like enkelt å stå bak den.

«EvEryonE shinEs,

givEn thE right lighting.

For somE, it’s a

Broadway spotlight,

For othErs, a lamplit

dEsk.»susan cain,

fra boka quieT, The power of inTroverTs

in A world ThAT cAn’T sTop TAlking

Misgina Ghebremeskel

27StudentTorget.no

mustthink

DINE IDEER VIL FORANDRE FREMTIDEN

Som et av landets ledende miljøer innen rådgivning og prosjektering er vi helt avhengige av nye tanker for å utvikle oss videre. Derfor har vi et bredt tilbud til deg som er student, enten du akkurat har startet studiene eller snart skal få deg jobb.

MUST er Multiconsult for studenter:www.multiconsult.no/must

Vil du bli en av oss? Les mer på www.riksrevisjonen.no

Har du det som skal til for en karriere hos oss?

Riksrevisjonen kontrollerer forvaltningen for å sikre at fellesskapets verdier brukes slik

Stortinget har bestemt. Dette gjør vi gjennom revisjon, kontroll og veiledning. Derfor trenger

vi mennesker med analytiske evner og et sterkt samfunnsengasjement.

Kan du tenke deg en meningsfylt jobb hvor du bidrar

til å ivareta fellesskapets verdier? Er du opptatt av at

velferdsstaten fungerer så godt som mulig? Da kan

det hende at du passer til en jobb i Riksrevisjonen.

Vi er nemlig på jakt etter revisorer som skal sjekke

og godkjenne både statsregnskapet og regnskapene

for departementer og underliggende virksomheter.

Vi trenger også økonomer og jurister som skal

kontrollere at statens interesser i ulike selskaper

ivaretas på en god og hensiktsmessig måte. Og

ikke minst ser vi etter samfunnsvitere og andre

som kan gjennomføre systematiske undersøkelser

av økonomi, produktivitet, måloppnåelse og effekter

av de tiltak forvaltningen gjør. Sammen bidrar vi til

en bedre forvaltning.

Jeg jobber i revisjonen.

Riksrevisjonen.

OK, så er det

kanskje ikke akkurat

slik vi arbeider, men

det kreves likevel litt

spesielle talenter om

du vil være med og

vokte fellesskapets

verdier.

STORE SPøRSmåL, kORTE SvAR

29

Tekst: Olav ErtsåsDet vi på folkemunne kaller A- og B-mennesker handler om når man føler seg mest uthvilt og har mest energi til å utføre oppgaver eller være aktive. I underkant av 70 % av befolkningen regnes for å være en midt-i-mellom-type, av de resterende er det flere som føler seg best om kvelden enn om morgenen. De fleste er relativt fleksible når det gjelder døgnrytme, og kan tilpasse seg etter ytre krav. Det antas at de fleste har en indre døgnrytme som er litt lengre enn 24 timer, mens den stilles hver dag av dagslys og samfunnsrytmen som er på 24 timer. En hypotese er at A-mennesker har en indre døgnrytme som er kortere enn 24 timer, mens B-mennesker har en indre rytme som er lengre enn 24 timer.

Ane Wilhelmsen-Langeland, psykolog og phd-stipendiat ved Universitetet i Bergen

Ser man på hvordan prestasjoner på IQ-tester har utviklet seg, er mennesker trolig mye smartere i dag enn for 100 år siden. Dette kalles Flynn-effekten, etter personen som først oppdaget dette. Vi har ikke data fra 100 år tilbake, men vi har data fra 50-tallet, og på alle typer av kognitive tester som har å gjøre med intelligens, skårer mennesker mye høyere i dag enn for 50 år siden. IQ-tester utvikles ved bruk av ”standardi-sering”. Det betyr at prestasjonene justeres slik at gjennom-snittsprestasjoner i en befolkning til enhver tid settes til 100, og det såkalte standardavviket til 15. Dette skjuler den utvik-lingen som har skjedd historisk. Når man ser på råskårene på testene, ser man at de har gått kraftig opp.

Kolbjørn Selvåg Brønnick, psykolog og professor ved Stavanger Universitetssykehus.

Når man utsettes for en trussel, et krav som overgår det man tror man er i stand til å mestre (prestasjonsangst), eller et direkte angrep (fysisk eller verbalt), settes kroppen i en alarmberedskap som har sin evolusjons-messige opprinnelse i form av «reager eller dø». Dette er fysiologiske responser som er primitive og felles for alle pattedyr. Ved en opplevd trussel vil det sympatiske nervesystemet sørge for økt blodtilførsel til muskler, å utvide pupillene, øke blodtrykket og pulsen, og gjøre individet klar til flukt eller kamp. Fordøyelsessystemet nedreguleres (frykt kan gi diarè og kvalme). Parallelt vil sentrale strukturer i hjernen aktivere hormoner som skal hjelpe oss med å mestre situasjonen. De fysiolo-giske responsene er konsekvenser av stimuli som treffer sanseapparatet, men de kan også aktiveres av negative tanker og følelser. Det er hjernens tolkning og håndte-ring av situasjonen som i stor grad avgjør hvor kraftige de fysiologiske stressresponsene blir.

Anne Marita Milde, førsteamanuensis, Institutt for Biologisk og Medisinsk Psykologi ved Universi-tetet i Bergen

er mennesker smartere i dag enn For hundre

år siden?

hva er den egentlige

Forskjellen på a- og

b-mennesker?

hvorFor begynner

man å svette når

man er nervøs?

Vil du bli en av oss? Les mer på www.riksrevisjonen.no

Har du det som skal til for en karriere hos oss?

Riksrevisjonen kontrollerer forvaltningen for å sikre at fellesskapets verdier brukes slik

Stortinget har bestemt. Dette gjør vi gjennom revisjon, kontroll og veiledning. Derfor trenger

vi mennesker med analytiske evner og et sterkt samfunnsengasjement.

Kan du tenke deg en meningsfylt jobb hvor du bidrar

til å ivareta fellesskapets verdier? Er du opptatt av at

velferdsstaten fungerer så godt som mulig? Da kan

det hende at du passer til en jobb i Riksrevisjonen.

Vi er nemlig på jakt etter revisorer som skal sjekke

og godkjenne både statsregnskapet og regnskapene

for departementer og underliggende virksomheter.

Vi trenger også økonomer og jurister som skal

kontrollere at statens interesser i ulike selskaper

ivaretas på en god og hensiktsmessig måte. Og

ikke minst ser vi etter samfunnsvitere og andre

som kan gjennomføre systematiske undersøkelser

av økonomi, produktivitet, måloppnåelse og effekter

av de tiltak forvaltningen gjør. Sammen bidrar vi til

en bedre forvaltning.

Jeg jobber i revisjonen.

Riksrevisjonen.

OK, så er det

kanskje ikke akkurat

slik vi arbeider, men

det kreves likevel litt

spesielle talenter om

du vil være med og

vokte fellesskapets

verdier.

30StudentTorget.no

PORTRETT

Han har spilt trommer i korps, drept en måke med spade og gått syv år på videregående. Slikt blir det folk av. Norges mest sexy mann, Odd-Magnus Williamson, er i år aktuell både i high school-filmen Tina & Bettina og i den norske storsatsningen Kon-Tiki.tekst: anne marte stange smebye foto: ina damli

rabagasten – Kan jeg komme med et quote? «It takes two guys to make a girl movie». Odd-Magnus, Odda for short, gliser bak solbrillene sine. Han sitter med en Coca Cola Zero i solen. En erstatning for Pepsi Max, som de ikke selger på operaen. I høst er han blant annet aktuell med high school-filmen Tina & Bettina. Der spiller han den popu-lære tenåringsjenta Tina som fyller videobloggen sin med sladder og baksnakking sammen med bestevenninnen Bettina, spilt av Henrik Thodesen. – En 15 år gammel alfakvinne er jo det aller farligste. 15-åringer er i en sånn metamorfose mellom barn og voksen. Jentene er mye smartere enn guttene, de har begynt å utvikle intelligensen sin. De har predator-hjerner samtidig som de fortsatt sitter litt igjen i bar-neverdenen. De har ikke utviklet empati enda. Jeg føler at mange av jentene i 14-15-års alderen har sånne sosiopatsår, åpner Odda. Han sitter bakoverlent med en lærjakke i ryggen. – Kan vi lære noe av Tina? – Nei, det håper jeg ikke. Jeg vil ikke gå inn i en dyp analyse, men jeg leste noe interessant en gang. Norge trenger en Mullah Krekar og en Arfan Bhatti. Vi trenger motstykker vi kan ta avstand fra, for som nasjon har vi ingen egen identitet. Vi trenger å kunne si at «vi er ikke sånn». Tina er en karakter vi kan ta avstand fra. Odda retter på mansjettknappene sine, to svarte likkister, og fortsetter: – Tina & Bettina er delvis et resultat av ungdomstida vår, men også litt research på hvordan kids er nå. Ungdom forandrer seg jo ikke så mye. En 15-åring på tidlig 1800-tallet hadde et annet

utgangspunkt, men antageligvis de samme emosjonelle utfordringene som en 15-åring har i dag. Det er bare posteren på veggen som får et annet idol og klærne som får andre brands. Fjortisen vil alltid leve.

LIvET ImITERER kuNSTEN, ELLER OmvENDT– Du er også aktuell som Erik Hesselberg i den nye Kon-Tiki-filmen. – Jeg blir ofte casta til sånne assholes, som håndverkere eller «han kjipe kompi-sen», men her er jeg bare en veldig hygge-lig, «happy go lucky» fyr. Erik Hesselberg var barndomskamerat av Thor Heyerdahl. Han var kunstner og spilte gitar, en back-packer-fyr liksom, og han var den eneste på flåta som hadde maritim erfaring. Heyer-dahl kunne ikke svømme og de andre gutta hadde omtrent aldri vært på en båt. Det var en helt madness-ekspedisjon. Ingen hadde peiling, og alle stolte på en eller annen teori som Thor hadde. – Ryktene sier dere fikk et ordentlig bror-skap på settet? – Man kan jo trekke mange paralleller mellom den opprinnelige Kon-Tiki-ekspe-

31StudentTorget.no

PORTRETT

Odd-Magnus WilliamsonFødt 14. september 1980Norsk tekstforfatter, komiker og skuespiller (og Norges mest sexy mann i 2011)Oppvokst på Nordstrand i Oslo Utdannet teksforfatter ved Westerdals School of Communication i OsloAkutell i spillefilmene Kon-Tiki og Tina & Bettina

«vI TRENGER mOTSTYkkER vI kAN TA AvSTAND FRA»

CV: Tina & Bettina (spillefilm) (2012)Kon-Tiki (spillefilm) (2012)NAV (TV-serie) (2012)Hjelp, vi er i filmbransjen! (spillefilm) (2011)Tomme tønner (spillefilm) (2010)En helt vanlig dag på jobben (spillefilm) (2010)G-gjengen (animasjonsfilm) (2009)Torsdag kveld fra Nydalen (2009)Reprise (2006)Twitterkontoen @kongendinManshow ICA-reklameneBlymandag Torsdagsklubben (tekstforfatter)

32StudentTorget.no

PORTRETT

disjonen og innspillingen. Livet imiterer kunsten, eller motsatt. Vi var seks stykker som skulle ut på eventyr og være lenge borte fra familiene. På seks kvadratmeter, i bølger. Vi arbeidet 14 timer i døgnet, spiste én tunfiskboks om dagen og det var 40 varmegrader. LO sin sommerpatrulje hadde nok reagert om de hadde kommet og sett. Men på Malta har de andre regler, så vi kunne ikke klage, he-he. Men ja. Vi ble et tett brorskap. Brorskap slash apeflokk. Odda ler mens han retter på skjorten. Bak skjorteknappene titter det rødt og gult blekk. – Hva er egentlig historien bak tatovering-ene dine? – Det er så Paradise Hotel å lese om sånn tatoveringssymbolikk. Tatoveringene mine har mye symbolikk, men på trykk blir det litt sånn «Nei, bestevenninna mi døde av overdose, derfor har jeg denne delfinen som hopper over et kinesisk tegn», liksom. Ofte tar symbolikk seg best ut på innsiden av hodet. Så jeg velger å holde det for meg selv. Believe in yourself! – Når var det du tok første, da? – Da jeg var femten. Det var en kom-pisgreie. Jeg hadde akkurat begynt i første klasse på videregående, så jeg brukte pengene jeg hadde fått til skolebøker på å tatovere meg. Det husker jeg at medførte kjeft. To forskjellige lag av kjeft. Det var ikke så mange som tatoverte seg på den tida, så da jeg kom hjem og hadde tatt tatovering og i tillegg brukt alle bokpengene på det, var det veldig «Nei, hvordan skal dette gå?»

ANTIAuTORITæR OPPFøRSELPå nettet nevnes det at Odda har en fortid som blitzer. Odda selv nekter for det. – Var du litt rabagast? – De aller fleste lærere og en del politifolk vil vel svare klart og tydelig ja. Med utropstegn. Men selv vil jeg hevde meg som et misforstått prodigy. Er det noe konkret du sikter til? Altså, jeg husker den Blitz-greia. Jeg spilte trommer i korps da jeg var liten, og Blitz lå like ved, så da dro jeg dit og spiste vafler i pausen. Men jeg husker de aller første bildene jeg hadde hengende på veggen da jeg var liten. De var av Stein Lillevolden (Blitz-aktivist journ.anm.) og Morten Harket. Stein Lillevolden som får juling av politiet og Morten Harket ved siden av.

33StudentTorget.no

PORTRETT

3 filmer som har inspirert Odd-Magnus:

Fire nyanser av brunt Old boyHappiness

Old boy er et hevnerepos, men Fire nyanser av brunt og Happiness er veldig interessante filmer om menneskelig tristesse. Og i tristesse ligger det veldig mye god humor.

- vAR Du LITT RABAGAST?- DE ALLER FLESTE LæRERE OG EN DEL POLITIFOLk vIL vEL SvARE kLART OG TYDELIG, jA.

– Men hadde du en drøm å bli blitzer? – Nei, absolutt ikke. Eller. Altså, som barn eller tenåring kan man ofte blendes av uniformering og antiautoritær opp-førsel. Hvis jeg kan svare sånn. Men det er klart at etter hvert som man forstår dette med repressiv toleranse, at opprøret er akseptert venstreradikalisme, at det er godtatt, statsfinansiert anarki... Det var noen logiske brister der som jeg ikke kunne være med på. Men ja, jeg hadde hanekam og frakk på et tidspunkt. – Du har jo laget en Blitz-musikkvideo i ettertid, som er veldig overbevisende. – Om at jeg er blitzer? Ja, men det er mer punkrock. Pun-krock er jo forbeholdt både høyre og venstre, og for så vidt også mellomkjøttet, perineum, av politikken. Den videoen er bare en satirisk opprørsvideo. Den handler om at samfunnet er ræva, og så peker man på de tingene i det norske samfun-net som er dårlig. Og det er jo stort sett bare at pølsebrød selges i åttepakninger og pølser i tipakninger, så det alltid blir to til overs. Det er ikke så mye å gjøre opprør mot, da. Den er en hommage til den der Falling down-filmen med Michael Douglas, der han gjør opprør mot alt og alle, og så er det egentlig bare han det er noe galt med.

INGEN PLANER, BARE IDéER– Stemmer det at du har drept en måke med spade? – Ja, det stemmer. – Hvorfor gjorde du det? – Eutanasi. Det var barmhjertighetsdrap, smiler Odda forsiktig. – Er du for aktiv dødshjelp? Odda fortsetter å smile. – Jeg er for aktiv dødshjelp. Under et søknadssystem. Et svært nøye overvåket søknadssystem. Hvis det blir for lett, tror jeg det er mange som kan få subtile Orderud-tendenser. Men jeg er absolutt for retten til å avslutte sitt eget liv når man ønsker det. – Du måtte gå tredje klasse på videregående om igjen. Var det verdt det? – Ja, det syns jeg. Og Westerdals hadde jo videregående status da jeg gikk der, så det blir syv år på videregående. Nå angrer jeg på at jeg ikke festa enda mer. Alle de nachspielene man dro tidlig fra fordi man måtte tidlig opp... Man burde jo bare blitt enda lenger! Det går seg alltid til. Dette er et samfunn der det ikke går an å floppe. Så det er egentlig bare å oppfordre alle til å roe mye mer ned. – Føler du at du har lykkes som person? – Det er vanskelig å sette et stort stempel og si «jeg har lykkes». Jeg tenker liksom ikke på det. Men jeg er fornøyd med å kunne jobbe med det jeg synes er kult, og få durabelig bra betalt for det. Odda får den siste likkisten på plass og ser opp med et smil. – Så, hvor bærer det videre for deg nå? – Jeg veit ikke, jeg. Ingen planer. Bare idéer.

36

Er du fersk student, er det et par ting du bør tenke på. Skal du bare begynne på et nytt semester, bør du fortsatt tenke på det. Er du ferdigutdannet, er jeg redd det er for sent.

kuNSTEN å HA ET GODT STuDENTLIv

1. Gjør skoledagen til en arbeidsdag!Det er meningsløst å bruke så mye tid og krefter på en utdanning, hvis du ikke bryr deg om den. Årene som student er de beste du har. Vær til stede i alt du gjør. Bry deg nok om deg selv til virkelig å bruke disse årene godt.

2. Vær forberedt!Er du godt forberedt, går det uansett bra. Eksamen, presentasjoner og kollokvier. Sørg for at du alltid er så godt forberedt som mulig. Sørg for at du er bedre forberedt enn alle andre.

3. Tør å utfordre deg selv!Våg å ta sjanser! Ikke vær redd for å gå på trynet. Ikke si det samme som alle andre, finn din egen vei, og forsvar deg med all din kunnskap og argumentasjon. Kun død fisk følger strømmen.

4. Skap minner!Brenn lyset i begge ender. Kast hele lyset på bålet! Det er i løpet av disse fem-seks årene du skal skape de minnene du vil prate om i de påfølgende femti. Gjør ting du aldri har gjort før, og aldri kan gjøre igjen. Gjør alt det banale – ha piknik i parken, sykkel til en festival, kast opp i veikanten. Skap minner!

kuNSTEN å Få STuDIEkAmERATERÅ finne venner i studietiden er enkelt, spesielt under fadderperioden, når stive nerver er myket opp av forvirring, alkohol og endeløse køer. En kopp kaffe er bare et spørsmål unna. Ta kontakt med den du vil. Studielivet er nytt for alle, og alle vil tro det er vanlig.

tekst: redaksjonenillustrasjon: helene brox

studenttorgets guide til et vellykket studentliv

37

STuDENTTORGET.NO

kuNSTEN å LESE PENSumDet er mye studenter kaster seg over i forventningsfull iver, men pensum er sjelden en av dem. Men det burde du. Leser du bare for å lese, kan du heller la være. Tenk over hva du leser, finn ut hva det handler om. Søk opp forfatteren på Wikipedia, kanskje er det en av foreleserne dine? Når er boken skrevet? Hvorfor skal du lese den? Hva ønsker du å få ut av den? Er det noe spesielt du trenger å vite? Les nøye. Hva er hovedpoengene? Er du enig? Hvorfor, eller hvorfor ikke?

kuNSTEN å TENkEDette er hele poenget med høyere utdanning. Og du har god tid til å gjøre det. Du vil komme til å tenke på alt fra universets opprinnelse til hvordan Battery og pesto kan utgjøre et måltid. Som alle andre ferdigheter, krever tenking trening. Jo flere ideer du kommer opp med, jo større er sjansen for at en av dem er gode.

kuNSTEN å OvERLEvE FADDERPERIODENFor mange er dette de første ukene med egen bolig. Men fadder-perioden er ikke en reell refleksjon av livet ditt de neste årene. Ikke føl noen plikt til å ta del i drikkepresset, men sørg for at du treffer så mange medstudenter som mulig. Men hvis du etter én uke har svidd av hele første utbetaling fra Lånekassen, ikke spist noe annet enn saltet og sitronen som følger med tequila-en, og har til gode å sove i din egen seng, bør du ikke føle at du nå har satt standarden for de neste tre årene.

Les alt om KARRIERE, UTDANNING og STUDENTLIV på StudentTorget.no

Følg med på hva som skjer i din studentby – Last ned StudentAppen ª

38StudentTorget.no

TRENING

Det er snart slutt på late dager i solen og ikke før har hyblene og lesesalene blitt fylt opp, så fylles tre-ningssalene på ny. Hvilke treningsformer passer deg best og hvor kan du møte likesinnede? God trening.

hvilken treningstype

er du?

RELASjONSBYGGERENDu setter samhold, lagarbeid og det sosiale like høyt som den faktiske aktiviteten. Samtidig elsker du å prestere og konkurrere. Kan konkurrere i så godt som alt mulig. Har gjerne flere sportslige forbilder.Trening: basket, fotball, håndball, volleyball, innebandy, ultimate frisbee.

FRILuFTSmENNESkETElsker duften av frisk natur. Gress, sjø, elv.

Føler deg innestengt og tam innendørs. Misliker å ha dårlig tid for du vil, i tillegg til å trene, suge til deg hele opplevelsen.

Legger gjerne penger i ordentlig utstyr og bekledning.

Trening: orientering, langturer, offroad sykling, motorcross, padling,

langrenn, snowboard, alpint.

HARDHAuSENDe tøffeste som vil kjenne pulsen slå mens hormonene raser rundt i kroppen. Tempe-ramentsfull, men er nærmest ustoppelig når du er fokusert. Ikke redd for å skrike ut, brøle og lage lyd. Hater å tape. Trening: grappling, boksing, krav maga, kickboksing, judo, rugby, amerikansk fotball, MMA, kung fu.

DEN EkSPERImENTELLEDu prøver ofte nye ting, gjerne bare for å prøve dem og kjenne hvordan det faktisk føles. Samtidig liker du å møte nye men-

nesker og se nye steder. Utfordringer sier du heller ikke nei til. Liker treninger som

aldri er like.Trening: kettlebells, doce pares, dykking,

vindsurfing, ViPR, corebar.

INDIvIDuALISTENMålbevisst, strukturert, systematisk og

flink til å konkurrere – først og fremst med deg selv. Du er sta, går gjerne dine egne

veier og bruker tiden det tar. Trives godt i eget selskap og er god på å pushe deg selv.

Trening: svømming, vektløfting, klatring, friidrett, løping.

DEN HYPERAkTIvEMild ADHD som knapt kan sitte stille. Kje-der seg fort og elsker å være aktiv med høy intensitet. Jakter på «kicket» etter trening og får dårlig samvittighet når treningen uteblir. Svetter mest og jobber hardest når energien blir satt i system.Trening: badminton, crossfit, squash, spinning.

DEN AvSLAPPEDE (GRASIøSE)Opplever det hele som en slags stille

pause fra hverdagen hvor du endelig får ut energien. Bevegelsene dine er kattemyke,

du har tålmodighet og tilhører den gruppen som kan kontrollere din egen pust. Trener

både alene og sammen med andre. Trening: yoga, aikido, capoeira, fekting,

jujutsu, kinesis.

LIvSNYTERENFysisk aktivitet og trening må være en naturlig del av livet og smelte sammen i hverdagen. Det er ikke et ork, men en livsstil. Elsker å prøve nye ting, men har du først funnet noe du liker så holder du deg til det – gjerne livet ut. Aktiviteten skal læres og nytes.Trening: pilates, zumba, dans, tennis, golf, kendo, taekwondo, aerobic, karate.

tekst: øystein tronstadillustrasjon: katinka jørgensen

ELIXIA Porsgrunn: 35 93 38 80 | ELIXIA Skien: 35 90 50 70 | www.ELIXIA.no

Nyhet!INgeN bINdINg

ELixia studEnt fra kr 399,- pr. mnd

• 2 personlig trener-timer• Bransjens beste gruppetrening• Styrkesal• Gratis frokost• Spa• Online booking via web og mobil app• Gratis barnepass• Ingen binding• Lokal tilgang

Meld deg enkelt inn på www.ELIXIA.no

S T U D E N T

/ S T U D E N T / S T U D E N T

N A M E

. n o

Medlemskapet er personlig og må ikke benyttes av andre.Funnet kort bes levert til et ELIXIA senter eller sendes til:ELIXIA Norge, Karenlyst Allé 7, 0278 Oslo.

S T U D E N T

/ S T U D E N T / S T U D E N T

N A M E

. n o


F A M I L Y

/ F A M I LY / F A M I LY

. n o


N A M E

F A M I L Y

/ F A M I LY / F A M I LY

. n o


N A M E

A C T I V E

/ A C T I V E / A C T I V E

. n o


N A M E

A C T I V E

/ A C T I V E / A C T I V E

. n o


N A M E

A C T I V E +

/ A C T I V E + / A C T I V E +

. n o


N A M E

A C T I V E +

/ A C T I V E + / A C T I V E +

. n o


N A M E

N O R D I C P R E M I U M

/ N O R D I C P R E M I U M / N O R D I C P R E M I U M

. n o


N A M E

N O R D I C P R E M I U M

/ N O R D I C P R E M I U M / N O R D I C P R E M I U M

. n o


N A M E

G Y M O N L Y

/ G Y M O N LY / G Y M O N LY

. n o


N A M E

G Y M O N L Y

/ G Y M O N LY / G Y M O N LY

. n o


N A M E

Kongens gt. 49 - 7012 Trondheim • Telefon: 73 53 45 45 Falkenborgveien 9 - 7044 Trondheim •Telefon: 73 60 50 45

TOPPENTANNHELSESENTER

PASS PÅ TENNENEPASS PÅ UTGIFTENEStudentene skal ha fordeler! 50% STUDENTRABATT på første time!Den inkluderer undersøkelse utført av tannpleier, 2 røntgenbilder og tannrens.Du betaler kun 480,- og du vil fortsette å få fast studentrabatt hos oss.

All tannbehandling på et sted • 365 dager i året • www.trondheim-tannhelsesenter.no

Grenseløse muligheter for nyutdannedeI ABB får du ikke bare faglige og personlige utviklingsmuligheter, men du får hele verden som arbeidsplass. Våre prosjekter strekker seg fra Hammerfest til Dubai og fra Houston til Shanghai. Du får anledning til å jobbe for en bærekraftig utvik-ling sammen med verdens største energiselskaper, industrikonsern, kraftprodu-senter og netteiere. I ABB får du jobbe for de beste, med de beste. Vi ansetter nyutdannede ingeniører innen blant annet elektro, automasjon og kybernetikk. En bedre verden begynner med deg på www.abb.no/muligheter

Vårt prosjekt.Din karriere.

Du kan endre verden sammen med oss.

jennyskavlan

karrieresidene:

hvorFor norge må satse på kreativitet

unge grundere:. .

PORTRETT:

REPORTASjE:- knut hellik kvale - ingunn birkeland - jens-martin johnsrud

«IkkE væR REDD FOR å væRE NERvøS»

42StudentTorget.no

kARRIEREPORTRETTET

Skuespiller, programleder og twitter-dronning. Halvnaken forsidepike, ekstremsport-utøver og klesdesigner. Jenny Skavlan er mange ting. Deriblant selværklert ja-menneske og nerve-junkie. Og det har kommet godt med. Et rundt stativ spekket med skinnskjørt spinner som en karusell. Det samme gjør Jenny. Jernbanetorgets Uff-butikk saumfa-res i et imponerende tempo. – Jeg går inn med et utgangspunkt – ser etter et stoff, en kvalitet eller en farge. Da blir det enklere å finne frem i kaoset. Jenny vet hva hun prater om. Et nagle-dekorert skinnskjørt som klistrer seg til en veldefinert bakdel vitner om det. Opprin-nelig fra det runde stativet som fortsatt snurrer. Med en kostymedesigner til mor etablerte hun tidlig en interesse som ble fulgt opp av motedesign-studier i Køben-havn. Mye har skjedd siden da. Jenny har gjort suksess i flere retninger. – Jeg vil være trygg på det valget jeg tar til slutt. Da må jeg prøve ting fullt ut. Jeg blir veldig lei meg hvis jeg blir voksen og tenker at jeg egentlig skulle gjort noe jeg eliminerte fordi jeg følte jeg måtte gå i ett spor, forteller hun ivrig. It-jenta som fronter MAX’ høstsats-ning, Fritt fall, kommer nå med boken Sy om, der temaet ligger i tittelen. Det siste halvåret har altså hovedsaklig bestått av ekstremsport og sying. En god kombi-nasjon, ifølge henne selv. – Å sy er som meditasjon for meg. Under innspillingen i Alta satt jeg og sydde mens jeg preppet meg opp til skutercross og drag med snøskuter.

jENNYS SkOLE– Jeg liker å tenke at hvis jeg gjør denne jobben bra, kan neste jobb bli enda større, enda kulere og vanskeligere. Hun løfter blikket fra en mørk dressjakke og tilføyer: – Jeg plukker fag, kan du si, og jobbene jeg utfører er som eksamenene mine. Dette er jo min skole på en måte. – Hvilken jobb har du lært mest av? – Tweet4tweet var ikke verdens største suksess, men ekstremt lærerikt. Vi så fallhøyden og vi hadde ikke noe annet valg enn å bare falle, men jeg synes det var et kjempe-kick å komme med noe som var litt annerledes. Vi gjorde det ikke for pengene, seerne eller fordi det var gunstig, men fordi man startet fra skrætsj – en gjeng som

aldri hadde fylt en egen sendeflate før. Jenny angrer ikke, selv om kritikerne muligens mener hun burde det. – Jeg synes jo Tweet4tweet var bra, så jeg så bare på det som noe jeg hadde godt av. Å kjenne litt på at det er en brutal verden. Jeg har fått bedre terningkast på mer ferdigutviklede programmer, men da har jeg ikke hatt det samme eierskapet til konseptet. Selv om det var lange dager og alt det der, så er det mye morsommere når man har jobbet ut noe fra bunnen av på egenhånd. – Den var kul! Utbryter Jenny. Hun har spottet en stripete linbukse. Den muntre jenta virker så sikker. Sik-ker på at buksa blir perfekt med et par sting i livet. Sikker på at det hun gjør er riktig for henne. – Nå liker jeg at ting er vanskelige, men en eller annen gang kommer jeg sikkert til å lene meg tilbake og kjøre litt mer planke. Jeg er ikke ferdig med film eller TV eller mote ennå. Men det er ikke flere ting enn det heller. Det er ikke sånn at jeg i tillegg skal bli kokk eller prøve å lage musikk.

HøYT TEmPOMed Sy om skal Jenny lære deg å forbedre og fornye bruktklær og ditt eget skapskrot. Det er vanskelig å holde følge med henne, der hun spretter rundt mellom slitne dressjakker, syntetiske bluser og nuppete ullgensere. Hun er veltrent. Kanskje det er derfor alt skjer med så mye kraft? Kanskje det er den såkalte shoppingbasillen som har satt inn støtet? Eller bare er hun sånn? – Jeg har alltid vært litt eksplosiv av meg, smiler Jenny. Det betyr visst ikke at hun aldri går tom for energi. – Jeg kan også ligge på sofaen og tenke: Jeg orker ikke være energisk på TV i mor-gen. Man blir sliten av å være på hele tiden. – Hvordan karrer du deg opp gang på gang? – Jeg tror jeg har et eller annet i meg som dytter meg litt. Når jeg lagde Fritt fall og skulle hoppe ned en 70 meters-bakke - som er så bratt at du går fra null til 90 km/t på to sekunder – vet jeg at jeg kommer til å gjøre det. Jeg sitter på bommen og venter på grønt lys for å kjøre ned, og planen min er egentlig å sitte i tre kvarter og nøle. Men i det øyeblikket det grønne lyset kom-mer, så bare slipper jeg. Det var kroppen

«jEG PLukkER FAG, kAN Du SI, OG

jOBBENE jEG uTFøRER ER SOm

EkSAmENENE mINE. DETTE

ER jO mIN SkOLE På EN

måTE»

jenny-skolentekst: ingvild tennøe haugenfoto: michaela klouda

43StudentTorget.no

CV:Jenny Ebbing Skavlan

Født: 3. juni 1986

AKTUELL MED: Fritt fall på MAX, og gir ut redesign-boka sy om.

– Har vært med i skal vi danse og Pop og råkk, og har vært programleder for Fangene på fortet, Mas-terchef og tweet4tweet.

– Har også hatt tre kolleksjoner for Bik Bok.

– Ble kjent etter å ha vært med i en reklame for Grandiosa i 2007.

- Debuterte med filmen jakten på nyresteinen som åtteåring, og har siden vært med i filmer som død snø, tomme tønner 1 og 2, Fatso og Hjelp, vi er i filmbransjen.

44StudentTorget.no

kARRIEREPORTRETTET

en utrolig sterk følelse å være dritnervøs, og hvis du bare klarer å omforme det til den følelsen du skal vise på en audition eller en energi du skal levere ut ved en fremførelse – det har jeg begynt å lære meg. – Hvordan lærer man seg det? – Bare ikke vær redd for å være nervøs. Hvis du er nervøs, tenk: Ok, nå reagerer kroppen fysisk på noe jeg skal gjøre og det er en bra ting. Det er ikke behagelig, men ikke prøv å skyv det vekk. Jenny både fremstår og omtaler seg selv som et ja-menneske. Hun mener det er lurt å være litt yes-man om man vil opp og frem. – Jeg passer på å pushe meg til å gjøre ting som høres litt ubehagelig ut der og da, men innerst inne vet jeg at det blir gøy når jeg først er der. Selv om det siste du vil når du ligger på sofaen en søndagskveld, er å stå og gjøgle i tre kvarter på en eller annen

som slapp, ikke jeg. Jeg har veldig lyst til å imponere folk. Der og da, først og fremst TV-crewet mitt og gutta som hadde lært meg å hoppe. Jeg skal tøffe meg. Sånn sett kan jeg nok være litt dumdristig. – Jeg får kick av å føle mestring, legger hun til.

SI jA!For mange har ordet nerver en ubehagelig klang over seg. Ikke for Jenny. – Jeg har kanskje blitt litt junkie på nerver. Folk tror nerver er en dum ting, men jeg har opplevd nerver som et av de beste hjelpemidlene jeg har. – Hvordan da? – For eksempel på vei inn til en filmau-dition, når jeg har vært så nervøs at jeg kjenner kroppen reagere - jeg kaldsvetter og får hukommelsestap nærmest. Det er jo

TRE SPøRSmåL:1. Hva er den største lærepengen du har fått? Det er ikke noe poeng i å uttale seg i saker hvor man ikke har nok kunnskap og engasjement.

2. Hva er det beste rådet du har fått? Ikke takk ja til ting fordi du ikke tror det kommer et kulere tilbud. Ha litt is i magen og tør å si nei.

3. Hva ville du fortalt ditt 20-årige selv? Noter ned onelinerene dine, det kommer til å komme noe som heter Twitter.

event. Man må ha litt kontakt med sitt eget hue og vite at man takler det som kommer. Folk er ganske flinke til å bare backe ut eller ikke gidde. Det letteste er å si nei til ting - og det går jo fint dét. Du kommer bare ikke like langt, sier hun. Hun kommer ut av prøverommet med et oppbrettet skinnskjørt. Rødt. Allerede neste formiddag ligger resultatet av Jennys omsying på Instagram med 855 likes. Veien fra Grandiosa-reklamen til redesign-boka har tatt mange svinger. Og flere skal det visst bli. – Spør meg om hvor jeg tror jeg er om 10 år - dét spørsmålet får jeg av alle journa-lister, sier Jenny. – OK. Jenny Skavlan, hvor er du om 10 år? – Da spør jeg tilbake: Hvor er jeg om 10 år? Hun tilføyer: – Jeg aner nemlig ikke.

45StudentTorget.no

ww

w.m

ariti

mec

olou

rs.n

o | F

oto:

Ann

e Li

se N

orhe

im– AIBELGJØR DET

DET ERVIKTIGÅ GI FOLKMULIGHETERAibel AS er et av de største oljeserviceselskapene i Norge og er etablert innenfor fornybar energi. Selskapet har 5500 medarbeidere og virksomhet i fem land, inkludert to verft i verdensklasse. Aibel er en ingeniør-bedrift som prosjekterer, bygger, oppgraderer og vedlikeholder plattformer, fartøyer og produksjons-anlegg i olje- og gassindustrien.

I Aibel tenker vi alltid langsiktig, og det er en av grunnene til at vi har fått en ledende posisjon i bransjen.

Enten vi jobber på landanlegg eller offshore - hovedmålet vårt er å lage noe som vil vare i årevis framover. Noe som blir lagt merke til og satt pris på i framtiden. Derfor har vi tatt skrittet inn i fornybar energi, og er i full gang med vår første vind-plattform. Inspirerende, ikke sant?

Les mer og se våre ledige stillinger på www.aibel.com

Hos oss gjør vi store ting sammen!Capgemini søker nyutdannede

som vil bli med på vår ekspedisjon.

LAGÅND

www.capgemini.no/careers

47StudentTorget.no

kARRIERE

8

«ALLE må TENkE kREATIvT! OG

vI må LæRE å TENkE SLIk SAmmEN, På

TvERS Av DISIPLINER. DET

må BLI EN FOLkEBEvEGELSE»

Erik LerdahlProfessor i kreativitet.

nå r a l l e v i l ha hobbyjobb

De er unge og drømmende. De vil jobbe i et «spennende» og utviklende yrke, og få anerkjennelse for sine evner og sin identitet. De er «Generation Me». Har Norge plass til at alle skal være kreative på jobben? I en kontinuerlig skapelsesprosess av sine unike liv, driver de med kreative pro-sjekter, omgir seg med kreative venner, og tar kreative utdanninger. De er «Generation Me»; de som vil leve av drømmen. Lenge har det blitt sagt at norsk ungdom er mer opptatt av selvrealiserende studier, enn studier som er «nyttige» for samfunnet. Vi har imidlertid snakket med to som mener kreativitet er avgjørende for samfunnet. Men da med en utvidet forståelse av krea-tivitet. – Norge er et rikt land med lav arbeids-ledighet og godt sosialt sikkerhetsnett. Det kan være medvirkende årsaker til at mange satser på utdanninger med usikkert arbeidsmarkedsutbytte, sier Jannecke Wi-ers-Jenssen, forskningsleder ved Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU). – Kreativitet er livsbekreftende, sier Erik Lerdahl, Norges første professor i kreativi-tet. Han har blant annet skrevet boken Slagkraft, en metodebok om kreativitet og ideutvikling. Ifølge ham er det ikke så rart at kreativitet står i høy kurs hos ungdommen; det er nemlig et av de beste og morsomste verktøyene vi har til å realisere oss selv. – Ungdommen har fokus på å utvikle seg, og kreativitet handler nettopp om å bruke seg selv, intuisjonen sin og finne frem til gode løsninger, resonnerer han. Men, hva vil det egentlig si å være i et «kreativt yrke»? – Det er litt problematisk å definere hva og hvem den kreative bransjen er, for det

6

tekst: naja søtje og line elvsåshagenfoto: åsmund holien mo

blir fort fare for at man går til stereotypi i forhold til hvem som er kreative - og hvem som ikke er det, mener Lerdahl. Han påpeker at alle mennesker har evnen til å være kreative. Noen har kanskje mer potensiale enn andre, men ifølge kreativitetsprofessoren kan alle mennesker, i alle yrkesgrupper, trene opp sin «kreative muskel» og lære seg metoder for å utvikle nye ideer. – Kreativitet er dessuten ikke noe som oppstår i et isolert hode, men oftest i samspill mellom ulike aktører. Derfor er ferdigheter i samspill med andre viktig i et slikt perspektiv, legger han til, noe bryter ned tanken om det kreative geniet som utvikler løsninger alene.

SYkEPLEIER vS. DESIGNERHelene Bjerre-Riise (24) er en av dem som vil jobbe med noe kreativt. Hun vil bli anerkjent for sin individualitet, også på job-ben. For to år siden gikk hun i praksis som sykepleier. Helene jobbet på en hyggelig avdeling, med snille kollegaer og pasienter. Vaske den ene, så den andre. Måle en, så to og tre pasienters blodtrykk. – Jeg hadde en venninne som skulle bli sykepleier, og pappa snakket ofte om hvor usikkert arbeidsmarkedet var, men at man var sikret jobb som sykepleier. Som sykepleier får man bra pensjon og lønn, og til slutt ble jeg overbevist. Når Helene var ikledd sykehusunifor-men, kjente hun seg fremmed. Hun mistet seg selv. Det forvandlet henne til en stereo-typ sykepleierstudent. Like før hun skulle uteksamineres droppet hun ut. Nå studerer Helene multimediedesign på Copenhagen School of Design and Technology. – Jeg skrek etter å le, synge og danse. Når jeg fikk fri på ettermiddagen, og gikk ut

48StudentTorget.no

kARRIERE

ordner alt seg, sier han og fortsetter. – Du må ha en hensikt og en plan. Du skal levere og produsere, ofte med tids-press og ofte på flere prosjekter samtidig. Ellers sulter du. Han påpeker at det er hardt arbeid å leve av sin kreativitet. Men flinke folk får som regel jobb. – Sånn har det alltid vært, og sånn vil det alltid være. Det hele handler om å jobbe hardt og løse oppdragsgiverens problemer gang etter gang etter gang etter gang. Aarflot mener at kreativitet ofte forveksles med spesielle uttrykksformer som sang, dans, tegning og reklame. Dette er uheldig for kreativitet som fagområde, fordi det fører til at begrepet blir forbundet med spesielle miljøer eller jobber. Han er opptatt å utvide forståelsen av begrepet kreativitet, slik at vi kan gjenkjenne det som en ressurs og ikke en utgift, og han mener det haster.

TANkE FREmFOR uTTRYkk- Saken er at vi på sikt ikke har mulighet til å konkurrere med resten av verden på kunnskap. Bare i India utdanner de hvert år flere kandidater på masternivå enn vi har gjort gjennom hele historien. Digitalisering av kunnskap med den demokratiserende effekten dette har, spesielt i den tredje ver-den, gjør at vi kan snakke om en gryende utdanningseksplosjon. Dette fører igjen til at prisen på kunnskap synker og norske selskaper kan kjøpe billig, kunnskapsrik ar-beidskraft fra den tredje verden, istedenfor å kjøpe norsk og dyrt. Derfor må vi finne andre parameter vi kan konkurrere på. Den kreative arbeidskraften Aarflot snakker om, og som han mener det norske næringslivet trenger, er altså ikke flere grafiske designere, illustratører og dansere. – Vi trenger mer kreativitet i alle utdan-ninger. Mediemarkedet vil nok vokse, men kreativitet er ikke en vernet tittel for rekla-mebransjen. Det er en egenskap, en me-tode, en måte å tenke på - og det er denne som er viktig for de utfordringene vi møter i samfunnet. Tenk på de store vitenskape-lige gjennombruddene: de har oppstått av at noen har brukt assosiert hukommelse, at man har satt sammen assosiasjoner, og dermed skapt nye løsninger, sier han. For Hannah er kreativitet like viktig som for Helene. Hannah gikk fra musikk, dans

av sykehusdørene i mine egne klær, kjente jeg en befrielse. Jeg tenkte; når kan jeg spørre etter sykemelding? Hannah Øyan (25) fra Oslo har gått motsatt vei av Helene. Hun begynte med sang og teater, og gikk senere over til sykepleie. Nå bruker hun dagene til nettopp å synge og danse. – Da jeg drev med sang og teater hadde jeg aldri følelsen av at det var helt riktig. Den roen fikk jeg på sykepleien. Det er en god følelse å bidra til å gjøre dagene blir litt lettere for pasientene. Jeg synger og traller mye, forteller hun.

vEIEN TIL GLITTER OG GLAmOuR? Flere og flere tenker imidlertid som Helene. De vil lære ved å bruke seg selv. Årets

søkertall fra Samordna Opptak viser at 7211 søkere hadde medie- eller estetiske fag som sitt førstevalg, og at disse kjempet om 3106 plasser. Norges Kreative Fagskole (NKF) og Westerdals School of Com-muncation er to privatstyrte høyskoler som tilbyr utdanning innen kreative fag. Westerdals School of Communication (som opererer med opptaksprøver) hadde i år søkerrekord med nærmere 1000 søkere til deres 169 studieplasser. Det samme gjelder Norges Kreative Fagskole, som har hatt høyere søkertall enn på lenge. – Det er tydelig at det er litt «kulere» det jeg driver med nå. Jeg vet ikke hvorfor det er sånn, men det er bare litt tøffere å være i denne bransjen. Jeg tror man forbin-der det med å være unik, å skille seg ut, sier Helene, før hun legger til: – Men jeg har også fått høre at jeg går en egoistisk utdanning som ikke gir noe spesielt tilbake til samfunnet. Elling Aarflot er studieleder på re-klame- og markedskommunikasjonslinjen ved Norges Kreative Fagskole. Han mener at kreativitet helt klart handler om selvrea-lisering og å være annerledes. – Absolutt! Du tar ut et potensiale som bor inne i deg. Men, det er viktig at utdan-ningen ikke bare ender opp i gjeld, slik den dessverre gjør for mange. Jeg prøver alltid å få mine studenter til å skjønne at kreativitet ikke er en rask vei til suksess; at man ikke bare kan tulle rundt og ha på kule klær, så

Helene Bjerre-Rise (24), studerte sykepleie, men hoppet over til multimediedesign.

Hannah Øyan (25), gikk musikk, dans og drama, men skiftet til sykepleie.

49StudentTorget.no

kARRIERE

8

«kREATIvITET ER IkkE EN vERNET

TITTEL FOR REkLAmE-BRANSjEN. DET ER

EN EGENSkAP, EN mETODE, EN måTE å TENkE På – OG

DET ER DENNE SOm ER vIkTIG FOR DE

uTFORDRINGENE vI møTER I SAmFuNNET»

Elling Aarflot, studieleder ved

norges kreative fagskole.

og drama på Hartvig Nissens skole i Oslo til sykepleierstudiet på Høg-skolen i Oslo og Akershus. – Jeg har alltid sett på meg selv som en kreativ person og jeg lærte mye om dette på teaterlinja. Nå som jeg går sykepleie, er det noe jeg aktivt prøver å bruke i den rollen. – Jeg prøvde for eksempel mu-sikkterapi på et sykehjem. Det var en slagpasient som visstnok ikke kunne respondere. Jeg gjorde litt research, og fant ut hvilken musikk han kunne hatt kjennskap til fra barndommen. Når jeg spilte den, så jeg hvordan tårene rant. Jeg kan også stoppe i gangen og danse sving med en gam-mel mann. Det er viktig å vite hvilken stemning man skal skape. Bare det å legge maten fint på en tallerken kan spille en rolle. Kreativitet er med andre ord ikke en metode som er forbeholdt såkalt kreative yrker. Studieveileder Aarflot fra NKF mener at man må skille mellom uttrykk for en kreativ tankemåte og selve måten å tenke kreativt på. Han mener at den kreative tenkemåten er noe som burde inkorporeres i både Helene og Hannahs utdanninger. – Vi må lage nye utdanninger og studieretninger, opprette fag om kreative metoder - helt fra barne-skolenivå. Vi må finne andre måter å drive pedagogikk på, og å være student og kollega på. Den praktiske delen har lenge blitt sett ned på av akademia, men kreativitet er jo læren om at man lærer med hele kroppen og sanseapparatet; øyne, ører, hen-der. Det er mer enn bare hjernen som er viktig for å tilegne seg kunnskap! Han påpeker at man ikke kan ligge på en sofa og lese seg til kreati-vitet. Kreativitet er en handling, som resulterer i en ny løsning. – Og den biten, den er mer kostbar enn akademia! Den er mer ressurskrevende i forhold til lærings-krefter, og i Norge blir den, dessverre, svært stemoderlig behandlet.

må OG vIL, FåR IkkE TIL Oljen vil ta slutt. Norge har få andre kort å spille på, verden ligger foran

i både produksjon og kunnskap. Det norske næringslivet higer etter kreativ arbeidskraft, men aner ikke hvordan den skal forvaltes. Og ikke minst: Ungdommen vil lære å tenke nytt, men mangler utdan-ningstilbudene. – Vi vrir oss unna alle finans-kriser. Det klarer vi fordi vi er en såpass liten populasjon, med mye sort gull. Men det vil ta slutt: vi vil møte motbør. Da blir det viktigere enn noensinne å utdanne innenfor kreativitet. Så langt ser vi en stor vilje og et stort behov – men den norske utdanningsmodellen er ikke tilrettelagt for å utvikle det kreative ved mennesket, sier stu-dieleder Elling Aarflot engasjert. Han mener at de unge viser en større og større interesse for krea-tive fag og at det derfor er synd at Norge ikke har mulighet til å for-valte dette ønsket. Ifølge Aarflot er det den kreative tenkemåten som vil kunne redde neste generasjons fremtid. Kreativitetsprofessor Lerdahl er enig med studieleder Aarflot, men beholder et grunnleggende optimistisk syn. Nettopp fordi vi alle er født med denne kreative nerven, vil vi komme til gode løsninger når vi trenger det. – Menneskene er raskt til-pasningsdyktige, når de må. Men ofte skjer det ikke noe før vi står ovenfor en akutt og reell krise og da kan det være mer utfordrende. Han opplever i dag en oppvåk-ning i befolkningen, der vi rives mellom ønsket om «å ha det som vi alltid har hatt det» og drivkraf-ten etter å utvikle nye løsninger. Etter Lerdahls mening er det dog ikke noe vi kan eller bør velge bort. – Vi står overfor globale miljømessige utfordringer som krever at vi tenker nye løsninger. Da holder det ikke at enkeltmen-nesker er kreative. Alle må tenke kreativt! Og vi må lære å tenke slik sammen, på tvers av disipliner. Det må bli en folkebevegelse. Satt litt på spissen kan man si at det er avgjørende for menneskenes eksistens på jorden.

50StudentTorget.no

kARRIERE


1 uTFORSk DIN EGEN HvERDAGFinn nye behov. Stopp opp ved tilfeldige aktiviteter og still spørsmål: finnes det an-dre måter å gjøre dette på? Kan vi utelukke at det ikke finnes andre løsninger som er bedre? De beste ideene oppstår vanligvis ved å stille spørsmål ved de mest opplagte ting som ingen andre har tenkt på.

2 SkRIv IRRITASjONSLISTERLag en liste over ting som irriterer deg. Vi har en tendens til å venne oss til omgi-velsene og akseptere løsninger som ikke nødvendigvis er optimale. I stedet for å løse problemet, lager vi omveier. Vær mer bevisst og observant, og sett ord på manglene.

3 LAG uTkLIPPSBOk OG BILLEDBOkTa vare på bilder, skisser og tekstbiter – alt som kan være til inspirasjon. Skriv gjerne egne kommentarer til bildene. Dette kan du bla i når du på et eller annet tidspunkt trenger mer inspirasjon. Vil du gå for den digitale varianten, finnes det en rekke programmer og apper for dette.

4 Søk ETTER STEmNINGERMange bruker bestemte følelser og stemninger for å komme i en kreativ tilstand. Søk bevisst etter den stemningen du ønsker å kommunisere, for eksempel gjennom bøker, filmer, sanger, bilder, teater eller kunstutstillinger. Sett gjerne på bak-grunnsmusikk for komme i en god flyt.

5 Gå EN INSPIRASjONSTuREt skifte av omgivelser er ofte inspirerende. Gå ut i naturen eller i nabolaget og plukk med deg objekter til inspirasjon. Objek-tene kan både være naturskapte (blader, steiner, grener o.l.) og menneskeskapte (flaske, bilde, reklame o.l.). Du kan også ta


6 mENTAL vISuALISERINGDet er viktig å dra nytte av egne erfaringer og erindringer. Nye ideer kommer ikke fra intet, de bygger på tidligere erfaringer og indre bilder. I en mental visualisering lukker du øynene og henter frem spesifikke situasjoner fra din hukommelse. Oppsøk situasjonen, let frem bildene, og knytt dem til ideer. Dette kan gi ideer dybde.

7 Få OvERBLIkk OG SE ETTER kOBLINGERLag et tankekart over en problemstilling, og før opp assosiasjoner og relevant informa-sjon. Få alt du har i hodet på papir. Både nyttig og unyttig informasjon. Det gir deg et rask overblikk. Prøv etter hvert å se nye sammenhenger og uvante koblinger mel-lom informasjonen du har ført opp. Det vil ofte gi grobunn for nye ideer.

8 LAG EN vISjONTenk igjennom hva vil du oppnå med en ny løsning. Hva slags kvaliteter skal den inneha? Hva skal brukeren oppleve? Skal den være elegant eller robust? Festlig eller seriøs? Finn frem til bilder som kommuni-serer kvaliteten du er ute etter og lim dem på en plansje, som inspirasjon. Når du har en fornemmelse av hvor du vil, er det let-tere å utvikle ideer.

9 STILL «HvA Om»-SPøRSmåLNår du skal assosiere, gjelder det å utsette kritikken, og forsøke å overraske seg selv med uvante og ville ideer. Mange krea-tive metoder går ut på å vrenge og vri på problemstillingen, og sette seg selv i en krise – der vante løsninger ikke fungerer. Stille «hva om»-spørsmål. Hva om det ikke var gravitasjon? Hva om du var en femåring som skulle løse oppgaven? Hva om vi hadde uendelige med midler disponibelt til å løse oppgaven?

10 LæR å TåLE kRITIkkBrainstorm sammen med andre. Flere hoder kan ofte gi mer kreative ideer. Eller del ideer raskt med folk som du vet kan gi konstruktiv tilbakemelding. En viktig del av å bli kreativ er også å bli dyktig til å tåle kritikk. Ved et tidspunkt må alle ideer «syretestes». Analyser ideene for styrker og svakheter, gjerne sammen med andre, og finn løsninger på svakhetene.

11 SOv OG DRøm På DETDet er ikke uvanlig å få nye ideer og ny innsikt etter litt søvn. Søvn gir energi, skjerper hjernen og bidrar til at du kommer videre. Drømmenes frie assosiasjoner kan skape nye ideer. Still deg selv et spørsmål eller reis en problem-stilling før du sovner. Når du våkner er det mulig du ser saken på en ny og klarere måte.

12 TA EN PAuSEMan kan ikke være på topp hele tiden. Spesielt når du føler at du sitter fast, er det viktig å koble av med noe helt annet. Plutselig står løsningen der. Ikke som en tilfeldighet, men som resultat av arbeid over lenger tid. Når vi kobler av, slipper vi underbevisstheten til, som en stor og usynlig ressurs. Kilde: Slagkraft, en håndbok i kreativitet av Erik Lerdahl.

12 måTER Du kAN økE kREATIvITETEN På

illustrasjon: helene brox

50

KARRIERE
















-

-

-

-

-

-

-

-

-

-

-

51StudentTorget.no

kARRIERE

50

KARRIERE
















-

-

-

-

-

-

-

-

-

-

-

StudentTorget.no

GRüNDERSPIRENE

vil utFordre billettservice• Knut Hellik Kvale (28)• Eier og daglig leder av Hoopla, et sys-tem for å selge billetter på nett. Startet sammen med Eirik Smedsrud. • Maskiningeniør fra HiST, studieretning drifts- og vedlikeholdsteknikk.

Hvordan ble ideen om Hoopla født? Eirik og jeg lette etter prosjekt vi kunne gjøre sammen. Vi sto i kø utenfor Down-town i Trondheim, og jeg kom med en idé om et billettsystem som gjorde at man kunne kjøpe seg forbi køen. Vi spant litt rundt det, og da vi fant ut at det nesten ikke var andre muligheter for billettsalg på nett enn gjennom Billettservice, åpenbarte det seg en markedsmulighet. Hvorfor har du tro på Hoopla? Vi tror at arrangører overvurderer mar-

kedsføringskraften til Billettservice. Med vårt system er du ikke låst til én plattform, men kan selge billetter rett fra Facebook eller hjemmesiden din. Vi tenker veldig helhetlig, og har bygget et bra team rundt prosjektet. Men det er en høyrisikobransje. Går det skeis i døra på Brukbar én gang, vil ingen risikere å gi deg en sjanse nummer to. I starten er det viktig å tørre å gi slipp på struktur, og ta sjansen. Mest sannsynlig går det ikke bra, og det må man akseptere. Hva er status for bedriften nå? Hittil har vi levd på penger fra priser vi har fått og stipend fra Innovasjon Norge. Vi har hatt fire testarrangementer, og holder fortsatt på med prosjektutvikling og å finne samarbeidspartnere som kan hjelpe oss med markedsføring og salg av produktet. Hoopla ble til mens dere studerte på HiST i Trondheim. Hva har studiene betydd for bedriften?

Eirik studerte webarkitektur, mens jeg gikk på maskin. Selve maskinfagene har jeg ikke hatt det største utbytte av, men HiST legger veldig til rette for gründervirksom-het. Uten inkubatorprogrammet deres og Leiv Eiriksson Nyskapning hadde det ikke blitt noe av. Der fikk vi veiledning og ble en del av et miljø. Hva er dine viktigste gründer-egenskaper? Jeg er flink til å prate med folk, eller nettverksbygging, som noen kaller det. Det er mange som har bedre faglige forutset-ninger enn meg til å drive med dette, men man må ikke være flinkest i klassen for å få til ting. Det er mulig å lykkes om man tar smarte valg og har kontakt med flinke folk. Da lærer man mye veldig fort. I begynnel-sen visste jeg knapt hva en forretningsplan var.

Gründertips fra Knut: – Ta kontakt med inkubator- eller oppstartsmiljøer. Noen skoler har egne programmer for gründerspirer. – Spør og grav om råd fra personer med ulik bakgrunn, og finn ut hvor-dan disse kan relateres til din bedrift. – Snakk om ideen din! Hvis du er redd for at den skal snappes opp av andre, går det an å be om taushetserklæring først.

ALLE kAN SkRIvE AT DE ER kREATIvE I cv-EN. møT TRE SOm HAR BELEGG FOR DET.

tekst: mari brenna vollan foto: joacim jørgensen foto: erlend dalhaug daae (side 54)unge grundere:

. .

skolert sjansespill• Ingunn Birkeland (33)• Designer klær og sko under merket «Ingunn Birkeland Oslo».• Hovedfag fra Statens håndverks- og kunstindustriskole (nå KHiO).

Hvorfor bestemte du deg for å begynne å lage egne klær? Jeg har alltid vært kreativ og laget ting, og gikk på tegne- og maleskole før jeg studerte klær og kostyme. Jeg begynte å designe og selge klær rett etter skolen, for sju år siden. For meg har det ikke vært noe alternativ å jobbe som designer for et annet merke. Hvor er merket i dag? Jeg selger sko hos Skomaker Dagestad, Cecilie Melli og Svean, og syr klær på bestilling. Jeg vil selge inn til flere butikker etter hvert, men har startet rolig, for å beholde kontrollen og lære underveis. Nå er jeg i gang med min tredje skokolleksjon. Hvordan går du fram for å selge produktene dine? Jeg har måttet samarbeide med andre. Dagestad kjente jeg fra før, og fikk lov til å prøve noen av skoene mine i butikken hans. Han skulle egentlig bare ta inn 18 par, men ble så positivt overrasket over den første kolleksjonen at han bestilte 60. Til Svean ga jeg visittkortet mitt. Det er den kunstneriske delen av det jeg lager som bygger merkevaren. Jeg har holdt fashion performance og utstillinger, og prøver med det å skape en egen verden. Hvordan markedsfører du merket? Sosiale medier er viktig. Jeg har brukt Facebook aktivt, og nettsiden min. Jeg har også fått en del pressesaker, fordi det er visuelt lett å skrive om og ta bilde av klærne mine. I tillegg har et par kjendiser brukt kjolene mine på den røde løperen. Hva er den største utfordringen med å drive alene? Forretningsdelen. Det er ikke vanskelig å lage noe fint, men å få folk til kjøpe det. Jeg har minst tre fulltidsstillin-ger: det administrative som daglig leder, det kreative som designer og det praktiske – å sy klær. Jeg har ikke skrevet ned noen ordentlig forretningsplan, fordi det ikke er min måte å gjøre det på, men jobber målbevisst med prosjek-tene mine. Hva er fordelene med å drive for seg selv? Friheten til å bestemme nesten alt selv. Det at dette er min egen risiko, gjør at jeg ikke er så redd for å gjøre feil. Jeg har satsa alt, brukt opp arven og mamma har kjøpt meg ut av leiligheten min. Noen kan si at det er galskap, men hva skal jeg med en leilighet hvis jeg ikke får gjøre hva jeg vil? Hva er dine viktigste gründeregenskaper? Jeg har evnen til å snu negative tanker til positive. Jeg er naiv optimist, og samtidig målretta. På Kunst- og hånd-verksskolen hadde jeg en lærer som fortalte en historie om å koke ned all verdens visdom i ett ord. Jeg husker det ble vilje eller viljestyrke. Jeg tenker ofte på det. Når du vil noe sterkt nok, så finner du en måte å lære det du ikke er så god på for å nå målet.

Gründertips fra Ingunn:– Du må ville det, hvis ikke er det ikke noen vits. – Tør å jobbe mye.– Tør å prøve, hvis ikke lærer man ingenting.

skaper en ny sport• Jens-Martin Johnsrud (28)• Hovedeier og daglig leder av Stereo Skis, som lager wakeski (twintip-vannski). Star-tet i 2008, og selger i dag ski i 27 land.• Er underveis med en master i entrepre-nørskap på NTNU.

Du fant opp wakeskien. Hvordan skjedde det? Jeg konkurrerte i vannski, og ble spurt av en kamerat om man kunne kjøre på rails med dem, sånn som med wakeboard. Jeg visste at det ikke gikk, men spurte folk i vannsportmiljøet om de trodde det ville fungere med twintip-ski på vann. De fleste sa nei, og da måtte jeg bare motbevise det. Kameraten min og jeg lagde noen treski av finérplater, som vi dekket med glassfiber. De var sykt tunge, men vi fikk til å ta salto med én gang. Etter det begynte vi å jobbe med å lage dem bedre, og etablere wakeski som aktivitet. Hva har vært mest utfordrende med å skape selskapet Stereo Skis? Å lage produktet i seg selv fantes det et svar og en løsning på. Forretningsutvik-lingen er den store utfordringen. Jeg har studert produktutvikling og gått Entrepre-nørskolen på NTNU, men mye lærer du underveis. Den største jobben har vært å rekruttere kunder og utøvere, og utvikle sporten, ettersom wakeski er en helt ny aktivitet. Hvordan har dere bygget merkevaren? Vi har reist rundt og vist fram skiene, latt folk prøve dem og arrangert konkurran-ser. Det er veldig viktig å vise dem fram på rett måte, med entusiasme. Derfor har vi gjort det selv. I tillegg har vi lagt ut masse videoer og annet materiale på sosiale medier. Vi har vært opptatt av å utvikle

sporten og få det til å bli en kul greie. Det har tatt litt tid å overvinne skepsisen, men vi har bevist at det går an å gjøre triks som ser avanserte og bra ut med wakeski, og at det ikke er farligere enn wakeboard. Har du noen gang tvilt på produktet deres? Nei, men kanskje på om vi gjør de rette tingene for å få til raskest mulig vekst. Det har vært flere store selskaper som har vært interessert i å kjøpe skiene og gjøre dem til et masseprodukt, men vi har villet nå toppnivået i sporten. Dessuten: Hvis man presser ned prisene, går det utover kvali-teten. Den mest interesserte målgruppen er de som driver med twintip om vinteren, og det er dem vi har fokusert på å være imøtekommende mot. Hva er drømmen? At wakeski blir en mye større sport, på høyde med wakeboard. Og at Stereo skis skal fortsette å være kjent som grunnleg-ger av sporten. Et år etter at vi starta å

produsere, begynte et amerikansk selskap med det samme. Vi har tatt designpatent, og kunne kanskje ha gått til rettsak, men kommer ikke til å gjøre det. Hvis sporten skal bli stor, trengs det flere leverandører. Hva er dine viktigste gründer-egenskaper? Entusiasmen for det jeg driver med. Jeg har vært villig til å prøve nye ting, og sette meg inn i det som trengs. Man møter alltid utfordringer som er større enn man kunne forutse. Selv om det kan se ut som en vegg, lar det seg løse.

Gründertips fra Jens-Martin: – Kast deg i det. Vurderer du ideen for lenge, forsvinner kanskje muligheten.– Begynn mens du er ung, og ikke har pådratt deg for mange forpliktelser. – Våg å ta risikoen. Hadde alle valgt tryggest mulig, hadde vi fortsatt vært i steinalderen.

55StudentTorget.no

Vi trives på dypt vann

National Oilwell Varco er verdensledende innen design, fabrikasjon og salg av systemer og kom ponenter til den globale olje- og gassindustrien. Selskapet sysselsetter rundt 56.000 medarbeidere i over 60 land. Vi trives med å bryne oss på nye, komplekse oppgaver hvor vi får brukt vår kompe tanse til å fi nne svarene på dagens og morgendagens utfordringer. Sammen skaper vi resultater. Sammen skaper vi fremtid. www.nov.com

Se alle ledige stillinger hos NOV i Norge på

http://natoil.easycruit.com

Stavanger Campus Lene 208x280 NOV 2012.indd 1 13.08.12 15:55

58StudentTorget.no

59StudentTorget.no

60StudentTorget.no

61StudentTorget.no

kultursidene:

jørgen platou Willumsen

highasakite

linnea myhre

,PORTRETT:

EN DAG mED:

uNGT DESIGN:

«jEG HAR FLERE SIDER ENN DE SOm kOmmER FREm I BLOGGEN»

64StudentTorget.no

65StudentTorget.no

kuLTuRPORTRETT ET

Linnéa Myhre har blogget om spiseforstyrrelser, selvmordstan-ker og medikamentmisbruk i flere år. I høst debuterer hun med den selvbiografiske romanen Evig søndag, hvor man kommer enda tettere på henne.

Linnéa Myhre, for mange kjent gjennom bloggen «Alt du vet er feil», debuterer i høst som forfatter med den selvbiografiske dag-boksromanen Evig søndag. I boken skriver hun om medikament-misbruk, ansvarsfraskrivelse, selvopptatthet, spiseforstyrrelser og internettliv. Er det en generasjonsroman hun har skrevet? – Jeg skriver jo om meg selv i dagens samfunn, så du kan lett knytte den til min generasjon. Det vil ikke dermed si at det gjør den vanskelig for andre generasjoner å lese, da jeg føler jeg forklarer ganske godt hva dette livet innebærer. Jeg tar ikke for gitt at alle skal forstå hva Twitter er. Eller kanskje jeg gjør det. Jeg vet ikke, forteller Linnéa Myhre til Campus. Alt hun forteller om i romanen er selvopplevd. – Jeg dikter ikke opp scener. Jeg er ikke veldig fantasifull. De fleste stilene fra ungdomsskolen som ikke omhandlet meg selv, fikk bunnkarakter. Jeg er derimot veldig dyktig på å overdrive. Men jeg er ganske sikker på at bokens Linnéa er meg, forteller hun.

LATTER OG ALvORLeserne av Linnéas blogg er godt kjent med hennes syrlige og sarkastiske livsbetraktninger. Grunntonen i dagboksromanen virker ærligere, mer bekjennende. Satiren er tonet ned. Her finnes rede-gjørelser fra dagene der sykdommen og depresjonen har strammet grepet og livet ikke er like attraktivt å leve. De dystreste partiene kan imidlertid plutselig spjære og noe annet kommer til syne, noe man kan humre av. Håpløsheten avløses av latteren. – Det er naturlig for meg å spøke om alvorlige ting, så latter og alvor glir lett over i hverandre. Det er viktig med humor nå og da, slik at boken ikke blir en eneste lang tragedie. Alle med internettoppkobling vet at kommentarfeltene på nettaviser og blogger kan være demoraliserende lesning. I Evig søndag forteller Linnéa hvor sterkt en ubetenksom kommentar kan virke på henne. Hva er det som gjør at hun, på tross av en sårbar

livssituasjon og alle negative kommentarer, har fortsatt å blogge? – Blogging er jo en relativt ny måte å uttrykke seg på, og det må som med alt annet prøves ut. Man kan enten lykkes eller feile, og noen ganger gjør man begge deler. Oppmerksomheten den gir vil uansett få en til å jage etter mer, selv om tilbake-meldingene av og til er negative. De fleste mennesker er avhengige av tilbakemeldin-ger, og ettersom flertallet av menneskene i bloggverdenen er positive, lar man seg vanskeligere knekke av de negative. Nå er det imidlertid slutt. Etter fem år som høyprofilert blogger legger hun opp og går videre. Nå venter lansering av Evig søndag. I sommer har hun vært hjemme i Molde og hatt sommerjobb på Bunnpris, noe hun, til manges overraskelse kanskje, har stortrivdes med. – Jeg trives veldig godt i den stripete uniformen min, og har tenkt flere ganger daglig at jeg har verdens beste sommer-jobb. Og det er en bra tanke.

LIvREDD AvSLAGDe siste årene har Linnéa Myhre i tillegg til på bloggen vært å se og høre på NRK P3, i nett-TV-serien «La Linnéa leve» på NRK.no og gjesteopptredener i NRKs «Trygdekon-toret». Overalt i den umiskjennelige rollen som den bitre «sinnabloggeren». – Jeg følte på det tidligere, at jeg ikke helt visste hvordan jeg skulle opptre. Jeg er jo ganske sikker på hvem jeg er, men jeg har mange flere sider ved meg som ikke har kommet like godt fram gjennom bloggen. Jeg blogger på den måten jeg tenker, men jeg kan ikke agere slik i det daglige. Da hadde jeg ikke hatt noen venner, mener Lin-néa Myhre. Hun forteller at romanskrivingen har vært en ganske annen prosess enn de dag-lige oppdateringene av linniiie.com. – Bilder er et veldig viktig element på en blogg, noe som gjør den enklere og mer lettlest. En roman er noe helt annet, og man må tenke på en helt annen måte. En tid tilbake ble Myhre kontaktet av forlaget Tiden. En redaktør på forlaget lurte på om hun kunne være interessert i å jobbe mot en bokutgivelse. Hadde ikke forlaget tatt kontakt, ville det aldri blitt noen bok, mener hun.

nyanser av svart

«jEG BLOGGER På DEN måTEN

jEG TENkER, mEN jEG kAN IkkE

AGERE SLIk I DET DAGLIGE. DA

HADDE jEG IkkE HATT NOEN

vENNER»

Linnéa Myhre(22)

Kjent for bloggen «Alt du vet er feil» og NRKs nettserie«La Linnéa Leve»

Debuterer nå med boken

«Evig søndag»

tekst: anders malm foto: michaela klouda

66StudentTorget.no

REPORTASjE

– Jeg var helt fremmed for å skrive noe annet enn blogg på den tiden. Jeg ville aldri ha sendt inn et manus på eget initiativ, av frykt for å få avslag. Jeg er livredd avslag. Derfor har det vært viktig for meg å ha en dialog med forlaget underveis, selv om jeg ikke alltid har vært veldig entusiastisk i løpet av det året jeg har holdt på. Hun liker måten Karl Ove Knausgård skriver på i sitt selvbiografiske romanpro-sjekt Min kamp, han har inspirert henne til å ville skrive godt selv. En annen forfatter hun holder høyt, er Michel Houellebecq. – Han er original og enkel, og forteller om ting jeg ikke interesserer meg for på en interessant måte.

åPEN Om SYkDOmmENI Evig søndag forteller Myhre nådeløst ærlig om hvordan det er å leve med anoreksi. Lin-néa i boken har full kontroll på kaloriinntak og næringsinnhold i samtlige matvarer hun omgir seg med, men kan til tider fullstendig miste kontrollen over helt enkle gjøremål i hverdagen. – Kontroll kan være så mangt. Man behersker ikke alle former av den. Jeg har åpenbart valgt litt feil. – Virker skrivingen terapeutisk for deg? – Jeg er ikke sikker på hvor mye det hjelper meg å skrive, men jeg er ganske sik-

ker på at det hjelper andre. Jeg vet ikke helt hvordan. Men jeg velger å tro på de som henvender seg til meg og takker for «det jeg har gjort» ved å være åpen om sykdom-men. Hun mener Evig søndag gir et dypere innblikk i hverdagen hennes enn bloggen har gjort. – Jeg skriver fordi jeg liker å skrive, og jeg skriver fordi folk sier de liker å lese det jeg skriver. Romanen er en gave til leserne mine, som i løpet av alle disse årene har holdt ut med meg. Jeg ser på boken som en forklaring på meg og sykdommen min, som er vanskelig å forstå bare gjennom noen bilder og litt tekst på en blogg. – Har du forståelse for at en spiseforstyr-relse, på avstand, kan virke attraktivt på noen? – Ja, men først og fremst fordi de ikke forstår det. Du ønsker deg ikke en spisefor-styrrelse hvis du vet hva det innebærer. Du kan kanskje ønske deg et tilbakefall, men da er det fordi du enda er syk, vil jeg tro.

DET EvIGE PROBLEmETRomanpersonen Linnéas største frykt, kan det virke som, er å ende opp som «alle andre». Gir sykdommen henne en identitet, så å si, gjør henne til et individ? – Absolutt. Det sies ofte at anoreksi gir en to personligheter: én som streber etter

å bli frisk, og én som gjør alt for å holde på sykdommen. Å få kontroll over disse to er det evige problemet. – «Jeg savner å være så syk at folk blir skremt av meg,» skriver du et sted i boken. Kan du si noe om hvordan det er å leve med en slik selvdestruktiv trang? – Det er vondt når det virkelig slår til, og man føler at himmelen er i ferd med å rase over deg. Bare å være våken og være i stand til å tenke er uutholdelig, og man ønsker ikke ta del i noe som helst, ikke engang livet. En depresjon går opp og ned, det er ikke slik hele tiden, men det ender som regel med at man dyrker den likevel, og glemmer hvordan man er uten. – Du forteller åpent om misbruk av medi-kamenter. Er du redd for reaksjoner fra dine nærmeste? – Nei. Jeg har blogget om sovepiller og antidepressiver i en årrekke, så jeg tror ikke det kommer som et sjokk på noen som helst. Hun både gleder og gruer seg til boken når butikkene. – Jeg gleder meg til å få det overstått, selv om jeg er nervøs for hvordan den vil bli mottatt. Jeg vet dog ikke hva jeg skal gjøre etterpå. Jeg vet ikke engang hva jeg skal i morgen. Jeg vet ingenting om framtiden, men jeg har jo et håp om at ting skal bli bedre. Uten at jeg helt vet hva det betyr.

67StudentTorget.no

kuLTuRPORTRETT

«Du øNSkER DEG IkkE EN SPISEFORSTYRRELSE HvIS Du vET HvA DET INNEBæRER. Du kAN kANSkjE øNSkE DEG ET TILBAkEFALL, mEN DA ER DET FORDI Du ENDA ER SYk, vIL jEG TRO»

69StudentTorget.no

BOk

Ingrid Furre(28)tar en master ved kunstakademiet i Malmø, men bor i sommer i et kollektiv i den tyske byen kassel og arbeider som assistent for kunstmessen documenta 13.debuterer med diktsamlingen, Kollektivet.

Kø i dusjen, krangel om oppvask, hun på naborommet som du ikke helt finner tonen med. Ingrid Furre har skrevet dikt om et bokollektiv.

Ingrid Furre (28) debuterer med Kollektivet, en diktsamling om å bo i kollektiv. Diktsamlingen er delt opp ved hjelp av det fiktive kollektivets ulike rom som «Kjeller», «Baderom i andre etasje», «Soverom i første» og så videre, og vi blir kjent med menneskene som bor der. Mennesker er alle bokollektivers kjerne, der de lever sammen som en mer eller mindre funksjonell organisme. Her får vi for eksempel et inn-blikk i visningens essens:

hei/ hallo/ hobbyer/ jobb ja/ hvor mye koster det/ noe an-net/ møblert ja/ nei/ men/ det kommer flere på visning/ og vi vet ikke/ forstår/ men koselig at du kom/ lykke til

Et bokollektiv kan noen ganger føles overbefolket, eller som her, uventet ensomt:

en dag/ da jeg kommer hjem/ er ingen der/ alle har visst gått hver til sitt/ sitter i sengene og spiser chips

– Hva er det slags bok du har skrevet? – Kollektivet er en samling tekstsamplinger av samtaler, situasjoner og kunst undersøkt gjennom konteksten til et fiktivt bokollektiv. Jeg tror på å lære gjennom å arbeide og skrive, og jeg er interessert i politikken i små grupper og hus. – Hva må det perfekte kollektivet inneholde? – Tynne kopper, en dusj som virker, sluk som ikke er tett, planter med karakter, piano, platespiller, stor og god bok, film- og platesamling, tv, store bord, gode sofaer og senger, og ikke minst god luft og mye lys. – Hvordan setter man sammen det perfekte kollektivet menneske-messig? – For meg låter «sette sammen det perfekte kollektiv men-

neskemessig» som begynnelsen på uattraktiv rensing. Da er det mer interessant å spørre hvem vi tillater å entre de kollektiv som vi er en del av, hva må til for at vi slipper noen inn? Er vi fornøyde med de svar vi får og kan vi endre reglene og normene for hvem vi slipper inn? – Hvorfor valgte du å beskrive nettopp et bokollektiv? – Jeg kjenner at jeg blir påvirket av stedene og husene jeg bebor, og var derfor interessert i å ta utgangspunkt i kollektivet som boform. Jeg har tenkt mye på organiseringen av små grupper

og ville gjerne se mer på kollektivet, også fordi det er en aktuell boform i lys av det idealistiske kollektivet som fantes på 70-tallet, versus kol-lektivene som finnes i dag. – Hvordan påvirker det deg å bo i kollektiv? – Det beste med kollektivet er alt det en kan fikse sammen. Man kan skape sitt eget minisam-funn. Det verste med å bo i kol-lektiv, er når en ikke ønsker å bo i et kollektiv, men blir tvunget sammen med en gjeng som mangler kjemi og ikke klarer å kommunisere. Å krangle om oppvask er også kjede-lig. – Hvilke regler må være på plass for at et kollektiv skal fungere? – Jeg har ikke noen be-stemte regler som jeg kan si må være der. Jeg tror at alle kroppene, medlemme-ne og deres erfaringer og histo-rie må bli respektert og gis mu-lighet til å bestemme.– «...Speiling

er en grunnleggende menneskelig egenskap» skriver du et sted. På hvilken måte påvirker menneskene i et kollektiv hverandre? – Menneskekroppen består av mange forskjellige organismer som utgjør en organisme. På samme måte kan kollektivet, byen og hele jordkloden være en orga-nisme. Det er vel verken en bra eller dårlig måte å se verden på.

tekst: anders malmfoto: åsmund holien mo

bokollektivets poesi

70StudentTorget.no

muSIkk

Det glamorøse livet bak scenen byr på massevis av brød og et minimum av pålegg.

Øystein øver seg på rockestjerne-looken. Marte i bakgrunden

Backstageområdet på Amfi-scenen stilte med alle fasiliteter.

Instrumentene stemmes og klargjøres.

- Følelsen før vi går på scenen kan være veldig forskjellig. Noen ganger er jeg vanvittig nervøs. Andre ganger gleder jeg meg bare. Noen ganger ser jeg ut i publikum og tenker at alle i dette rommet hater meg. Stort sett klarer jeg å fokusere på det jeg holder på med og det jeg skal fortelle. Når det fokuset er der, er alt som skal, fortel-ler vokalist Ingrid Helene Håvik i Higha-saKite.

etter at Highasakite slapp debutalbumet «All that floats will rain» tidligere i år til strålende anmeldelser, har vinden blåst i riktig retning for bandet. campus fulgte dem en dag på Hovefestivalen.

vinden blåser mot europafoto: atle richter schie

Highasakite er: Ingrid Helene Håvik, Øystein Skar og Trond Bersu. Med i sommer og ny i bandet er også Marte Eberson. Håvik og Bersu har sin bakgrunn fra jazzlinja på NTNU, mens Skar har en bachelor i utøvende jazzpiano ved Norges musikk-høgskole. Medlemmene har tidligere spilt i band som «Your headlights are on», «PELbO» og «Sacred harp».Highasakite lanserte en EP i Tyskland og England og i resten av verden 20. august.

Avslappet stemning før konsertstart med Angry Birds?

Den sagnomsuste settlisten – med kreativ rettskrivning.

Ingrid Helene gjør seg klar til soundcheck med det harpelignende instrumentet zither.

– For meg er forventningspresset det verste med musikerlivet, for man vet aldri helt hva som kommer ut i den kreative pro-sessen. Når jeg set-ter meg ned og skal lage låter, ender de alltid opp med å bli annerledes enn det jeg trodde jeg skulle lage. Når jeg føler jeg står ovenfor andres for-ventninger i til-legg, kan jeg kjenne at det er vanskelig å prestere, sier Ingrid Helene Håvik.

– Det som driver oss som er eventyrlyst. Reiselyst. Forelskelse. Penger. Misunnelse. Skapertrang. Vi vil til kjernen. Vi vil til hjertet, forteller bandet.

72StudentTorget.no

muSIkk

Alle fotografer burde ha en god venn ved barrika-dene.

Selv om vannmengdene førte til en liten forsinkelse på konserten, var publikum mer enn entusiastiske for å komme seg foran scenen.

En siste gjennomgang av detaljene før konsertstart.

Etter en ganske regn-tung natt på Tromøya, var det ikke mangel på solskinn da Highasakite entret på scenen.

Vikarkeyboardist Marte Eberson pynter seg med kongefamilien.

- Man kjenner mer på nærheten til publikum på en klubbkonsert innendørs. Sam-tidig synes jeg det er ganske magisk å spille ute i naturen, spesielt når det regner. Det blir så trist og fint. Mørke loka-ler er likevel min favoritt som publikum-mer, forteller Ingrid Helene Håvik.

- Som band har vi blitt veldig inspirert av TV-serien Twin Peaks, filmen Where the Wild Things are, barne-tv og Joy Division. Vi blir også inspirert av å bli misunnelig på andre musikere og band. Vi vil komme like langt og enda lenger enn dem. Det høres kanskje fælt ut, men det fungerer som et bra spark i ræva.

muSIkk

73

Med Highasakite kom solen, og selvom de måtte raskt videre lot de finværet bli igjen på Hovefestivalen. Nå står Europa for tur. I slutten av august lanseres HighasaKites EP i Tyskland og Storbritannia, noe det knyttes mye spenning til innad i bandet. – Vi håper på å utvide markedet vårt slik at vi kan spille flere konserter og reise rundt i Europa.

– Jeg tenker på tekstene og stem-ningen og landskapet de befinner seg i når jeg synger. Samtidig som jeg tenker over de tekniske tingene. Jeg trenger ikke å tune meg inn på noen spesiell stemning. Men jeg tror nervene setter i gang en slags beredskap og at sansene derfor er ekstra skjerpet, sier Ingrid Helene Håvik.

Trommeslager Trond soler seg i scenelysene.

Vi elsker alt med turnelivet. Vi digger å sove på hotell, kjøre bil, tog og fly. Å spille konserter er nok det beste med turnelivet. Stå opp tidlig er verst. Men det har jo også sin sjarm, forteller bandet.

- Vi er veldig opptatt av at plata vi holder på å spille inn skal bli bra. Det føles utrolig viktig ut for oss. En konsert er der og da, men plata vil jo vare for alltid. Ingrid Helene balanserer vokalen på tærne.

Er du (snart) nyutdannet sivilingeniør, siviløkonom, jurist eller tilsvarende mastergradskandidat, og ønsker å jobbe i Norges mest internasjonale næring?

Maritim trainee inviterer til kull 8/oppstart august 2013

Se vår hjemmeside for skolebesøk og annen relevant informasjon

I 2005 lanserte den maritime næring-en i regi av Norges Rederiforbund et toårig traineeprogram for landbasert karriere. Maritime Trainee har siden oppstarten blitt et av Norges mest populære traineeprogrammer og 130 nyutdannede er eller har vært maritime traineer i løpet av disse årene, med rundt 20 traineer på hvert kull.

Maritime Trainee omfatter rundt 40 bedrifter i hele den maritime næringen, alt fra rederier og riggselskaper, verfts- og utstyrsindustri, til shippingrelaterte tjenester innen klassifisering, bank, megling og advokatvirksomhet.

Programmet inneholder 6 fagsam-linger som dekker områdene maritim

kunnskap, bedriftsforståelse og strate-gi/ledelse. Samlingene foregår i Norge, London og Singapore. De består i stor grad av forelesninger og gruppearbeid, bedriftsbesøk og deltakelse på interna-sjonale konferanser.

Maritime Trainee retter seg i hovedsak mot studenter med en mastergrad innen økonomi, teknologi, jus - eller maritim høgskole supplert med noe av dette. Kandidatene kan ha inntil to års arbeidserfaring etter fullførte studier.

Bedriftene legger ved utvelgelsen av kandidater vekt på faglig dyktighet og kommersiell holdning, samt personlige egenskaper som fleksibilitet, mål-rettethet og evne til relasjonsbygging.

Maritim Trainee omfatter en rekke ledende bedrifter i norsk maritim næring, bl.a. Det Norske Veritas, DNB Bank, Nordea Bank Norge, Grieg Gruppen, Teekay Norway, Wilh. Wilhelmsen, Wikborg Rein – se hjemmesiden for mer informasjon.

Karriere i en global næring

søknadsfrist

01.10.2012

www.Maritimtrainee.no

Maritim Trainee er et management traineeprogram i regi av Norges Rederiforbund

75

Prins Thomas: Prins Tho-mas (2010)Dette er perfekt musikk til arbeid og lesing. Prins Tho-mas sin langstrakte, joggende blanding av krautrock og lurvete disco får blikket til å løpe lett over sidene. Samtidig er det en viss fare for at platen kan for-vandle kollokvien til dansegulv før du vet ordet av det.

Young Jeezy: Let’s Get It: Thug Motivation 101 (2005)Klassisk motivasjonsrap fra sør-statene. Tidenes mestvinnende OL-utøver, svømmeren Michael Phelps, har uttalt at han pleier å trene til Young Jeezys musikk, fordi den gir ham energi og lyst til å yte det lille ekstra. Burde funke på lesesalen også.

The-Dream: «Florida University» fra Love King (2010)Denne låten handler ikke om utvekslingsprogrammet Erasmus sitt tilbud i USA, men kan kom-me godt med om du blir dumpet av flørten fra fadderuken. Vår alles drømmemann, Terius «The-Dream» Nash, er for øvrig velegnet komp når du legger vekk bøkene for heller å studere kjærlighetens mange mysterier.

hjerneFødeFor nye studenter

Aeneiden av vergil:Actionfylt, lærerikt og langt fra vanskelig tilgjengelig på sitt gyngende daktyliske heksameter fra århundret før Kristus. Rytmen driver deg videre, som om også du er ombord i et skip på vei til ukjent land gjennom den trojanske sagnkretsen. Til slutt er du med på å grunnlegge Roma, og det fins verre ting å bruke studietida på. Om du så skulle streife innom Odysseen i forkant og Dantes Guddommelige komedie i etterkant, er du godt rusta i både krig og kjærlighet.

På sporet av den tapte tid av Marcel Proust: Vidunderlige setninger fra et skrevet liv. Man må ikke lese hele greia om det virker avskrekkende – les første bok og lukt og smak på språket. Lille følsomme Marcel slipper deg ikke så lett, og du kan jo også følge ham gjennom 3200 sider, om du trives i duften fra hagtorn og de parisiske salonger. En gang i løpet av studenttida – jeg tuller ikke – satt jeg ved festningen i Trondheim og leste Proust. Åpenbart for-dypet, for etter en stund la jeg merke til en underlig følelse på leggene. Jeg så ned, og hva så jeg? Tre svarte snegler hadde krøpet helt opp til knærne mine. Gudene vet hva de var på sporet av. På ett sekund ble jeg til Dolly Duck og hoppa opp på benken og ropte iiiiiiiik! Så styrta jeg hjem og skrubba leggene mine om og om igjen. Hvor lang tid bruker snegler fra bakken og opp til et kne? Så fordypende, forførende kan Proust være. Beware.

Alfabet av inger christensen:Når man begynner på skolen, lærer man seg de 29 bokstavene i alfabetet og flere og flere sammenstillinger av dem. Når man begynner å studere, kan man lære seg alfabetets uendelige utstrekning gjennom danske Inger Christensens fantastiske diktsamling fra 1981. Aprikostrær og atom-bomber, politikk og estetikk, faktaens alvor og poesiens evne til å artikulere nettopp det – les, nyt, aksjoner!

LITTERATuR

muSIkk

Ane Nydal poet, og kritiker for Morgenbladet og Vagant.

Eirik Kydlandredaktør for musikkmagasinet ENO og skribent i Bergens Tidende. Har jobbet som musikkskribent og kritiker for blant annet Natt&Dag, Dagbladet og Dagsavisen.

uNGT DESIGN

tekst: ragnhild meland

Humor har alltid vært viktig for kunststu-dent Jørgen Platou Willumsen (25). Aller best liker han at folk stopper opp ved det han lager og smiler eller ler.

– Gleden ved å skape har alltid vært der. Jeg har laget ting fra jeg var bitte liten, men at jeg startet på produktdesign var mer en tilfeldighet. Jeg har alltid hatt en drøm om å bli kunstner, men slo det fra meg fordi jeg tenkte at det ikke er noe man kan bli, men så skjønte jeg etter hvert at, jo det er det faktisk. Så ble det bare sånn, forteller Jørgen Platou Willumsen. Det er fire år siden han startet på en bachelor i produktdesign ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Siden den gang har han blant annet vært i Milano, New York og Stockholm og stilt ut produktene sine på ulike messer. Nå har han akkurat tatt fatt på det andre og siste året på en master ved Kunsthøgskolen. Mens andre designere spesialiserer seg på ett materiale, trakterer Willumsen stort sett alt det skulle være innenfor kunst og design. Porteføljen hans vitner om at dette er et svært dedikert menneske. Han maler, fotograferer, jobber med tekstil, lager kera-mikk, designer lamper og møbler.

– Det er veldig spennende å jobbe med forskjellige ting. Innstillingen min er å la ideene mine styre materialene og ikke om-vendt. Nå merker jeg også at det jeg jobber med begynner å finne en form for rød tråd.

Jeg håper å få lov til og jobbe bredt, men jeg ser klart for meg at jeg skal jobbe med noe innenfor kunst og galleri.

FARGESPRAkENDE SkAP-ANSIkTHumor er viktig for 25-åringen, og det gjen-speiler mange av produktene hans.Til eksamensutstillingen på produktdesign-studiet i fjor designet han skapserien «Hola Bandola». Skapene skal illustrere fjes med ulike uttrykk. Under jobbingen med bachel-orutstillingen ble han så revet med at han ikke greide å stoppe. – Det var da jeg skjønte hva jeg syns er gøy å gjøre og at jeg faktisk kan jobbe med humor. Jeg tok ikke den muligheten på alvor før, du tenker at humor er litt banalt og ikke alvorlig nok. Jo mer jeg jobbet med det, jo mer forsto jeg hvor viktig det er. Jeg lagde helt sinnssykt mye. Den perioden vil jeg betegne som den morsomste hittil. I tillegg til skapserien lagde han også den Pac Man-inspirerte knaggrekken «Snack man», øye-magnetserien «Open your eyes», og knaggrekken «Say» som er formet som en snakkeboble.

SER NYE IDEER HELE TIDENHan liker svært godt å framkalle reaksjoner. – Jeg ønsker å leke med de tingene jeg lager. Et eller annet element av humor fin-ner du i nesten alt. Det å se at det skjer en reaksjon hos dem som ser på produktene syns jeg er veldig gøy, som at folk stopper opp og smiler når de ser hva det er for noe. – Hvordan får du ideene til produktene dine? – Jeg analyserer sort sett alt rundt meg uten at jeg tenker på det, og det er ofte slik at ideene dukker opp. Det er alt fra elementer i gatebildet til mønster i veggen. Så tenker jeg for eksempel «hvordan kan jeg gjøre dette til et skap» eller «hvordan

kunst med glimt i øyet

PeekabooDesigner: Kaia Lisveen (27)Studerer: Master i industriell design ved Universitetet i San Fransisco.

Peekaboo er en kommode og designeren har hentet inspira-sjon fra når et barn leker Peeka-boo (titt-tei). Kommoden har skuffer som kan åpnes utover ved å skyve dem sidelengs.

TimesDesigner: Fredrik Wærnes (27)Studerer: Master i produktdesign ved Universitetet i Lausanne.

Times er en kolleksjon av kaffepro-dukter bestående av en kanne, suk-kerbøsse og kopper. Kolleksjonen er inspirert av tradisjonelt utstyr for utendørs brygging av kaffe, og med et forenklet uttrykk symboliserer den det kulturelle skillet mellom nå og da. Foto: Jørgen Platou Willumsen and Stian Korntved Ruud

uNGT DESIGN

kan jeg bruke disse karakterene til et eller annet». Også er det slik at det jeg lager ofte generer nye ideer. Det er en kontinuerlig prosess. Av og til skulle jeg ønske at jeg kunne skrudd den av, samtidig som det er det siste jeg vil.

LONDON OG PARISHan har akkurat tatt fatt på aller siste sko-leår og har mye spennende på agendaen i høst. I september skal han stille ut noen av arbeidene sine på Paris design week sammen med en gruppe andre norske unge designere. De teller for tiden 12 stykker og kaller seg «Look to Norway». – Dette er et fellesprosjekt hvor vi går sammen med dugnadsånd for å skape en felles utstilling. Det er andre året vi deltar. Vi har skapt et ungt miljø, det er veldig mange flinke designere i Norge for tiden. Han skal også delta på den årlige designutstillingen 100 % Norway som

arrangeres i forbindelse med London design festival, som også går av stabelen i september. I tillegg til å være en del av «Look to Norway» er han også medlem i det kreative kollektivet «Strek collective», som han opp-rettet sammen med tre studiekamerater da de startet på produktdesign i 2008. – Vi er et arbeidskollektiv som jobber veldig godt sammen, noe vi har gjort siden første klasse, noe jeg også håper vi kom-mer til å fortsette med. Willumsen vil aller helst jobbe med å lage ting folk kan bruke, og ikke bare se på. Han tenker heller ikke så mye på hvilken målgruppe han ønsker å henvende seg til. – Det viktigste er at produktene på en eller annen måte appellerer til folk. At de som kjøper dem syns de er morsomme. Mitt mål er å gjøre kunsten tilgjengelig og ikke fremmedgjørende. Sånn sett blir det det samme som at jeg ønsker å skape en reaksjon. Jeg ønsker at alt fra barn til voksne skal ha glede av det jeg lager.

Navn: Jørgen Platou WillumsenFra: BærumAlder: 25Studerer: Master i kunstfag ved Kunsthøgskolen i Oslo, har også en bachelor i produktdesign fra Høgskolen i Oslo og Akershus.Er med i designgruppen «Look to Norway» og var med å starte det kreative kollektivet «Strek collektive» sammen med tre med-studenter da han startet på produktdesignlinjen i 2008.For mer informasjon om produktene se Willumsens nettside: www.jpwart.com

mind The gaP Designer: Ida Noemi Vidal (28)Master i industriell design ved Arkitekt- og designhøgskolen. Jobber som frilans industridesigner og har etablert Studio Ida Noemi.

Mind the gap er et møbel som er laget for å ha i gangen. Den ligner et byland-skap som er opp ned, og fungerer som små hyller. Tanken er at når du kommer hjem kan du henge fra deg, tømme lom-mene dine og bare slappe av.

skogDesigner: Stian Korntvedt Ruud (23)Studerer: Master i produkt-design ved Arkitekt- og designhøgskolen.

Skog er laget av en bjørke-kote Stians bestefar fant ute i skogen for over 20 år siden. Stolens utforming er styrt av treverkets naturlige vekstfor-masjoner.Foto: Produktbilder Foto: Kaja Bruskeland

80

INTERIøRSkOLEN

Katrine Leira (24) er utdannet journalist og studerer økonomi og administrasjon ved Handelshøy-skolen BI. Hun har utviklet konseptet bak og vært redaktør for interiørmagasinet STUDIO.

Å innrede praktisk (og vakkert) på studentbudsjett kan være litt av en utfordring. Mens både neder-lendere og amerikanere er eksperter på temaet, har nordmenn flest ennå ikke åpnet øynene for plassbe-sparende løsninger. Det påvirker selvfølgelig utvalget. Det er selvfølgelig ingenting galt i å velge tradisjonelt, resultatet kan bli ganske så fint, det, men hvorfor bruke mange hundrelapper på masseproduserte ting, når du enkelt kan lage dine egne, til en mye rimeligere penge? Jeg har tatt utgangspunkt i tre ting de fleste trenger: hylle, bord og knaggrekke. Materialvalg er viktig for å bevare et helhetlig uttrykk. Betong, gips, murstein – utvalget er stort, men for enkelhets skyld har jeg tatt utgangspunkt i tre. Tre er hot, hot, hot og koster som regel mindre enn andre materialer. At det i tillegg passer til de fleste interiørstiler er også et pluss!

lag dine egneoppbevaringsløsninger

HYLLER Av ESkERDenne hyllen er superlett å lage! At det i tillegg koster langt under 1000-lappen, og er en perfekt blanding av nordisk og bohemsk stil, gjør meg ikke mindre begeistret. Pluss for åpen oppbevaring – da må du tenke ekstra nøye over hva du vil ta vare på, og at det skal se fint ut.

Dette trenger du:- 6 kurver (her er det brukt merket Nasum fra IKEA, 129kr per stk)Du kan også finne rimeligere esker ved å sjekke i garasjer/boder til folk du kjenner. De fleste har gamle esker stående som de ikke trenger. Bruktbutikker (ikke de mest populære, selvfølgelig) selger også ofte gamle esker til OK priser.

Slik gjør du:Sett eskene oppå hverandre i ønsket form. Fyll deretter med nyt-tige og unyttige accessories.

BORD Av PALLPerfekt måte å kombinere ny og gammel design på! Bord av paller går aldri av moten, og kan enkelt kombi-neres med de fleste stiler.

Dette trenger du:- Pall- Fire hjul

Slik gjør du:Finn/kjøp en pall. Det kan være lurt å tenke på hvilken størrelse du vil ha på forhånd. Mal i ønsket farge, eller behold det rustikke preget for en industriell look! Sett deretter på hjul - det gjør det så mye enklere å flytte og vaske under det. Det gjør også underverker for romfølelsen!

kNAGGREkkE Av GAmmEL PLANkEDette trenger du:- En gammel planke, gjerne værbitt/furet- Knotter (fås kjøpt i de fleste interiørbutik-ker. Se f.eks sofiesvilla.no eller lobelia.no for stort utvalg. Rimeligere alternativer fås hos blant annet ebay.com og etsy.com).

Slik gjør du:Jeg har valgt å male knaggrekken hvit. Er du glad i den industrielle looken, kan det være fint å beholde det rustikke preget. Sett deretter på knotter på ønsket sted. Bland gjerne ulike farger og størrelser for å skape kontrast.

tekst: katrine hofseth leira

Hei, jeg heter Sofie, og er admin på Europris på hybelen

på Facebook! Gå inn der og lik oss, så skal jeg hjelpe

deg med sånne kjedelige greier som f.eks. hvor du finner

det billigste vaskepulveret – men også tips og råd

om masse forskjellige ting jeg tror kan være nyttig for

enhver hybelboer! Og så litt moro innimellom, da.

Velkommen!

/EPhybel

82

REISE

roadtrip langs biscayatekst og foto: ingvild tennøe haugen

Bak rattet er du din egen reiseleder, og friheten er ditt privilegium. Dra dit kartet peker ut og solen fører deg. I Biscayabukta blir du dratt i alle retninger.

83

REISE

Havbris som kjøler ned solsteken, bølger som trekker surfere fra alle verdenshjørner, Frankrikes saftigste vindruer og første-klasses tapas på baskisk vis. Biscaya-bukta fortjener mange stopp. Derfor er en roadtrip fra Vest-Frankrike til nordkysten i Spania den perfekte måten å få med seg mest mulig av godsakene på. Motorveien er en eventyrverden med uante muligheter. Stopp i veikanten og se deg rundt. Følg din akutte nysgjerrighet. Bruk skyene og kjør etter sola.

LA ROcHELLENoen timer i lufta og du er på fransk jord. Fra Rygge flyr du rimelig til La Rochelles fly-plass, med bilutleie i nabobygget. Etter en 15 minutters innvielsestur i nypolert kjerre, er du i La Rochelle sentrum. En hyggelig havneby med det du trenger for en god feriestart: strand og pittoreske bakgater med avslappede kafeer og god vin til en billig penge.

Sett av tid til Ile de Ré, en UNESCO-beskyt-tet liten øy, like utenfor La Rochelle. Parker bilen og lei sykkel. Øya er flat men akkurat passe stor til at du tråkker av litt iskrem og galetten (grov pannekake med fyll) som du skal spise på Sarrasine i hovedbyen St. Martin. Øya med 2600 innbyggere er et populært ferieparadis, særlig blant velstå-ende, franske besteforeldre. Besteforeldre med god smak, vel og merke. Glem Alican-te og Malaga; det er her du vil leve ut dine glade pensjonistdager - blant østersfarmer og vindruer, i et lite hvitt murhus omslynget av fargesprakende blomster.

DuNE Du PILATHerfra bærer det sørover. Du ruller videre, og rekker å sanke en god porsjon fran-ske radioballader, før du ankommer neste stopp: Dune du Pilat, Europas største sanddyne. På den ene siden blått hav, på den andre en enorm granskog – som litt etter litt begraves av det stadig voksende sandberget. Det høres kanskje turistaktig ut, det er det også. En kø av rumpetasker og solhatter fører deg opp en lang trapp til toppen. De fleste stopper her. Det er da du fortsetter turen videre til det høyeste punk-tet (ca. 100 meter over havet). Og snart vil du føle deg ganske alene på sandvidda. For maksimalt utbytte av utsikten, kan du paraglide deg over den 3 km lange dyna.

La Rochelle var det siste stedet i Frankrike som ble frigjort fra tyskerne under andre verdenskrig. Franske tropper tok seg inn i La Rochelle 8. mai 1945.

Sanddynene i Dune du Pilat beveger seg og spiser seg sakte, men sikkert inno-ver skogen, over trær, hus og veier.

84StudentTorget.no

REISE

HOSSEGOREtter et par timer på motorveien med mitt skip er lastet med, kommer du til Hossegor, byen med de verdensberømte surfebøl-gene. Hvis du ikke er over det normale be-geistret for vind og intens sjø, er den roms-lige, langstrakte stranda det eneste som er verdt å bruke tid på. Den lille byen med de store bølgene er hovedsakelig sesongåpen og livnærer seg tilsynelatende utelukkende på surfeturismen. Det viser seg blant annet gjennom heller sjarmløse nybygg. For øl og autentisk surfestil, ta turen til Le Surfin. For lunsj med utsikt: Le Sud.

BAYONNETilbake på veien kjører du i retning Bay-onne, den største byen i den franske delen av Baskerland. Her kan du svelge litt kultur mellom bil- og sol-øktene. Tass og titt i gatene med de fotogene, gamle murhusene i særegen baskisk stil. Få med deg basker-markedet i sentrum, med menn og damer i folkedrakt som hoier rundt og selger alt fra smykker til lokale matretter. Byen med egen skinke oppkalt etter seg, er også berømt for sjokoladen – fyll på med salt og søtt drivstoff til bilturen videre.

BIARRITzI Biarritz parkerer du bilen – og lar den stå! I hvert fall noen dager, helst uker. Byen der klassisk, fransk eleganse møter surferloo-ken. Biscayabuktas mest populære feriede-stinasjon er sjarmerende, med art deco-bygninger og vakker kystlinje der spesielle steinformasjoner skiller strendene. Surfing, kasino, soling, klesbutikker, makroner eller moules frites – alt er innen 10 minutters gange. Ved markedshallen (les Halles) i sentrum finner du Maison Pujol, en herlig liten tapasbar der du henger rundt en tønne, nipper vin og snasker foie gras.

Byen har fått

navnet etter vikingen

Asgeir som plyndret

byen i 840.

I Ernest Hemingways

Og solen går sin gang reiser de tre karakterene

gjennom Bayonne på vei til

Pamplona i Spania.

85StudentTorget.no

REISE

Frank Sinatra og Napoleon IIIs tidligere ferieparadis er ikke like fasjonabelt som det en gang var, og det er like greit. De er her de også; pene franske kvinner med lange, slanke ben og sure trutmunner. Men du vil hovedsakelig bli møtt av vennlig lokalbe-folkning og livlig, ung atmosfære. Når de ferierende stort sett er franske, blir heller ikke turist-følelsen overveldende. Flere ver-densturneringer i surfing avholdes i løpet av sommermånedene. Verdt å få med seg om timingen klaffer.

SAN SEBASTIANNeste must på ruta er Spanias nordkyst og San Sebastian – «byen som aldri sover». Snaue 30 minutters kjøring fra Biarritz, ligger den populære basker-byen med pit-toreske havnekvarter, omslynget av deilige, tett befolkede sandstrender. Også her står surfekulturen sterkt. Få med deg noe av den årlige festivalen, semana grande, med tyrefekting, prosesjoner, festivaltog, kon-serter, tivoli, rokonkurranse og mer. Her kan du gi ganen minner for livet, San Sebastian er nemlig den spanske byen som innehar flest Michelin-stjerner. Blant de rimeligere, men kanskje desto mer sjarmerende alternativene er tapas-barene i gamlebyen. Ta turen fra Playa de la Concha til Playa de Zurriola, byens to hovedstrender. Her er det barhopping som gjelder. Plukk opp en pinxtos (vårt svar på oppgraderte snitter, baskerlandets svar på tapas), bestill vin og heng ved bardisken til glasset er tomt. Så bærer det av sted til neste. La bilen stå. Hvis du er på jakt etter klær, er det her du skal shoppe. Gågata i sentrum har stort utvalg. Sommersalget på Zara lokker med betraktelig vennligere prislapper enn hjemme.

Biscaya er en lekegrind for unge sjåfører, passasjerer og surfere. Som omstreifende bilturist ender man ofte opp på helt andre plasser enn man hadde tenkt. Ha en rute i bakhodet, men øynene på veien og omgi-velsene.

Rådhuset i San Sebastian er et gammelt kasino.

Ernest Fourneau (1872-1949) var en fransk kjemiker som bodde i Biarritz. Han får mye av æren for dagens kjemoterapi, som har reddet mange kreftsyke.

schnapps!Her er ukritisk saksing og omdikting fra internettet, og et forsøk på å skjønne; hva er egentlig schnapps?

Schnapps kommer fra tysk, og er betegnelsen på det samme som den franske eau de vie, som er gjennom-siktig, fargeløs sprit med svak fruktsmak. I Østerrike, Sveits og sør i Tyskland kaller de også Schnapps for Obstler eller Obstbrand. Obst betyr frukt. Og i Tyskland har de også forskjellige navn på de forskjellige smakene. Pæresmak er Poire Williams, og plummeschnapps heter Zwetschgenwasser. Amerikanerne derimot tar sprit og frukt, og blan-der inn sukker og glycerin til en fruktsirup, og kaller dette for schnapps. Teknisk sett er dette likør, men i USA blander de liqueur med liquor, så de trengte vel et annet navn på det, og synes schnapps var eksotisk og fengende. I Skandinavia blander vi også brandy og aquavit inn under den store schnapps-paraplyen. Ble jeg noe klokere av dette? Nja. Spiller det noen rolle? Nei. Det er altså den amerikanske «schnappsen» (altså likør) vi tar for oss i oppskriftene her. Fordi de har suk-ker i seg. Og sukker er søtt. Og alt som er søtt smaker bedre.

tekst: helene brox foto: are sundnes

slik lager du

SLIk GjøR Du: 1 Du tar et helt tett beholder. For eksempel en sånn gammeldags glasskrukke med gummiring i lokket.

2 Fyll helt opp med frukt, bær, eller noe annet gøy som smaker godt. Mange bra forslag på interwebzen.

3 Fyll helt opp med sukker. Det er lurt å legge frukt/bær og sukker lagvis.

4 Fyll helt opp med vodka. Sett på lokket og vend litt på glasset, så spriten kommer til overalt.

5 La stå. Mørkt og romtemperatur. Noen sier 3 uker holder. Andre sier fra 3-6 måneder. Jeg sier; smak og eksperimenter.

Chilimobil gjør det like billig å bruke kontantkort som det er å ha et vanlig abonnement. Og det med suveren dekning fra Telenor. Velger du Chilimobil går det rett og slett lengre tid mellom hver gang du må lade kortet. Akkurat nå får alle som beholder nummeret sitt 500 kroner ekstra å ringe for, når de bytter til Chilimobil!

Chilimobil startpakker får du hos Narvesen, 7-eleven, Shell 7-eleven og på chilimobil.no, eller ved å sende <kontant> til 2077

Bytt til chilimoBil: få 500 kroner ekstra å ringe for!

Det er sterkt

nyhet!kontantkortet med

norges lavesteminuttpris.

chilimobil.no

ring for kr

0,19per min.

Kilde: Telepriser April 2012. 0/min til andre chilimobil kunder. 0,19/min til andre i Norge. Rabattert minuttpris gjelder i 30 dager ved lading 399,- Etter 30 dager er prisen 0,29/min. Oppstart 0,99, SMS 0,49, MMS 1,29, Data maks 10,-/døgn (2,99/MB)

TEGNESERIE

En karriere på skinner

Jernbaneverket planlegger, bygger ut, drifter og vedlikeholder det norske jernbanenettet, og styrer togtra�kken. Jernbaneverket er en statlig etat underlagt Samferdselsdepartementet.

Vi trenger �ere som har lyst til å forme morgendagensjernbane! Se jernbaneverket.no/karriere

Tekna er foreningen for deg som har eller planlegger en mastergrad innen teknisk-naturvitenskapelige fag

ET MASTERSTUDIUM KREVER AT DU TAR ET HELHETLIG ANSVAR FOR UTDANNINGEN DIN. SKAFF DEG INNSIKT

I BRANSJER SOM ER AKTUELLE FOR DEG ALLEREDE NÅ. FÅ ET SOLID FAGLIG NETTVERK UNDER STUDIENE. LÆR DEG

Å SETTE OPP EN GOD CV. SKRIV JOBBSØKNADER SOM VEKKER INTERESSE. BENYTT DEG AV VIRKELIG GODE

MEDLEMSFORDELER, SLIK SOM GRATIS FORSIKRING I GJENSIDIGE. SOM MEDLEM I TEKNA FÅR DU ALT

DETTE OG MER, SLIK AT DU I VIDESTE FORSTAND BLIR MASTER OF THE FUTURE.

MELD DEG INN PÅ

TEKNA.NO/FUTURE

MELD DEG INN I TEKNA OG BLI

campus #3 2012

Documents