Til medlemmer av norsk kirurgisk forening Nr. 2/2011

TEMA

Cancer i nedre GI-tractus s. 83-101

www.kirurgen.no

FAGMEdIsInskE ForEnInGEr

Thoraxkirurgisk vårmøte s. 102

Husk HøsTMøTET!

Frist for innlevering av abstracts 2. september

FAGnyTT

Varicekirurgi - fra det uakseptable til det optimale s. 108

MInIMAlT InVAsIV kIrurGI

robotkirurgi på barn s. 119

nTlF-nyttNr. 2s. 127-135

Something BIG is just around the corner...Introducing the NEW ENSEAL® G2 Super Jaw Tissue Sealer

AD

15

7

©2011 Ethicon Endo-Surgery (Europe) GmbH. For complete product details see instructions for use.

AD157_Neue SuperJaw Anzeige.indd 1 26.05.11 13.35

uTGIVErNorsk Kirurgisk ForeningPostboks 17 Kjelsås0411 OsloISSN 1504-88 88

rEdAksjon:Hans skari (redaktør)OUS UllevålE-mail: hans.skari@ous-hf.no hans.skari@yahoo.no

Anders debes (MIK-redaktør)Sykehuset ØstfoldE-mail: anders@debes.no

Bård I. røsok (nettredaktør)OUS RikshospitaletE-mail: kir-edit@online.no bard.ingvald.rosok@ous-hf.no

olaug Villanger (Redaksjonsmedlem/leder NKF)OUS RikshospitaletE-mail: olaug.villanger@ous-hf.no

Tom B. Glomsaker (redaksjonsmedlem)Stavanger UniversitetssjukehusE-mail: glto@sir.notom@glomsaker.no

lAyouT, produksjon oG AnnonsEsAlG:DRD DM, reklame og design • Pb 7011 Majorstuen • 0306 OsloE-mail: ragnar.madsen@drd.no og morten.jordal@drd.no

Forsidebilde: Shutterstock.com

Informasjon til forfattere og annonsører - se side 76 og 80

Gjennom kIrurGEn når du alle som jobber med kirurgi i Norge. Medlemmer og andre med interesse for faget leser KIRURGEN for å holde seg oppdatert på viktige forenings-saker, politiske vedtak, faglige spørsmål og bladet inneholder informasjon om det viktigste møtet i norsk kirurgi - HØSTMØTET.

KIRURGEN distribueres i et opplag på 1.700 og leses av alle medlemmer i NKF. Det distribueres også til læresteder, forskningsmiljøer, sykehus etc.

Vitenskapelige forhandlinger – utgis ifm HØSTMØTET og inneholder komplett program og samtlige abstrakts, foredrag etc. Publikasjonen er et helt nødvendige hjelpemiddel for alle deltakere på HØSTMØTET og har lang levetid. Det er et viktig oppslagsverk for alle kirurger.

Vitenskapelige forhandlinger er i A5 format, har stiv rygg og er på ca. 450 sider.Har du et budskap som du ønsker å formidle til kirurger i Norge, er en kombinasjon av KIRURGEN og Vitenskapelige Forhandlinger trolig den rimeligste og mest målrettede kanal du kan benytte.

fagmedisinske redaktører4 Norsk barnekirurgisk forening - Hans Skari - hans.skari@ous-hf.no4 Norsk forening for gastroenterologisk kirurgi - Rolf-Ole Lindsetmo - rolv-ole.lindsetmo@unn.no4 Norsk forening for håndkirurgi *4 Norsk karkirurgisk forening - Tonje Berglund - tonje.berglund@ahus.no4 Norsk forening for mamma- og endokrinkirurgi - Anne Irene Hagen - anne.irene.hagen@stolav.no4 Norsk forening for maxillofacial kirurgi *4 Norsk nevrokirurgisk forening - Tom Müller - tomm.muller@stolav.no4 Norsk ortopedisk forening - Kjetil Holen - ketil.holen2@stolav.no4 Norsk plastikkirurgisk forening - Thomas Sjøberg - Thomas.Sjoberg@unn.no4 Norsk forening for reumakirurgi *4 Norsk thoraxkirurgisk forening - Rune Haaverstad - rune.haaverstad@helse-bergen.no4 Norsk urologisk forening - Christian Beisland - christian.beisland@helse-bergen.no * Mangler fagmedisinsk redaktør p.t.

innholdfaste spalter

redaktørens hjørne 76

leder 77

NKf 100 år

Høstmøtet 2011, program 78

Jubileumsboken, nå i sluttfasen! 81

fagmedisiNsKe foreNiNger

Norsk thoraxkirurgisk forenings vårmøte 29. april 102

Vårmøtet NfgK 7.-8. april 2011 106

Nordisk barneurologisk forum i oslo (NBUf 2011) 106

fagNytt/deBatt

Varicekirurgi - från det oacceptabla till det optimala 108

Kirurgi i malawi 111

1st World Congress on surgical training 114

miNimalt iNVasiV KirUrgi

innledning 117

datorassisterad laparoskopisk kirurgi på barn 119

minimal invasiv operasjonsmetode ved primær hyperparathyroidisme 123

Ntlf-Nytt 127

innledning ved arne rosseland 129

Kursrapport: thorako-laparoskopisk kirurgi 129

referat fra Ntlfs Vintermøte 2011 i Henningsvær 131

referat innlegg Vintermøte 2011: Komplikasjoner i laparoskopisk appendectomi 133

Konkurranse: Hva er dette? 134

Basalkurs i laparoskopisk kirurgi 134

Nettskyen skal gi bedre trening i laparoskopisk kirurgi 135

tema: CaNCer i Nedre gi-traCtUs

innledning ved temaredaktør 83

perioperative rutiner: to i boks, to gjenstår... 84

Coloncancer - et satsningsområde 86

mikrosatellitt instabilitet ved tykktarmskreft – klinisk betydning 88

Kirurgisk teknikk ved behandling av colon-cancer 91

Kirurgi ved cancer recti 94

Cytoreduktiv kirurgi (Crs) og intraoperativ celle- gift (HipeC) ved carcinomatose er økende i Norge 98

maTeriellfrisT nr. 3 201123. sePteMbeR 2011

Temaer i 2011 siste fristNr.3 transplantasjonskirurgi 23.09.11Nr.4 Endokrinkirurgi 11.11.11

Kirurgen nr. 2, 2011

RE

DA

KT

ØR

EN

S H

JØ

RN

E

76

NKf fyller 100 år 01.08.2011 og dette vil bli markert sosialt og faglig på Kirurgisk Høstmøtet og ved utgivelse av Jubileums-boken. mye har skjedd

med anestesi og operativ teknikk i løpet av 100 år. redaksjonskomiteen med Jon Haffner og tom gerner i spissen og alle kapittel-forfatterne har alle gjort en flott innsats for å komme i mål. alle som er medlemmer av NKf vil få Jubileumsboken tilsendt, og yngre kollegaer som ikke allerede er NKf medlemmer, men ønsker å få boken tilsendt, oppfordres herved til å melde seg inn i NKf via e-post register@ legeforeningen.no

temaet i Kirurgen nr. 2 er ”Cancer i nedre gi tractus” og gastrokirurgene skal nok en gang takkes for å ha bidratt til et spenn- ende og praktisk temanummer. et eksempel på fremskrittene er resultatene ved cancer recti som har bedret seg de siste årene i Norge. Kontinuerlig fokus på kirurgisk teknikk og registrering av resultater på nasjonalt nivå har gitt gode resultater.

i dette nummeret av Kirurgen har vi 2 spennende artikler på svensk:

B-gren kandidat Carl Henrik schjelp fra Haukeland har skrevet en spennende artikkel på varicekirurgi med fokus på optimalisering av diagnostikk og kirurgisk teknikk for å redusere recidivhyppigheten.

magnus anderberg har skrevet om data-assistert laparoskopisk kirurgi på barn (”robotkirurgi”). teknisk sett er dette en spennende behandling, og de som har prøvd ”robotkirurgi” vet at operasjons- teknikken ofte oppleves som enklere å utføre enn vanlig laparoskopi. innkjøp og vedlikehold av ”roboten” er imidlertid kostbart. et praktisk problem ved robot-assisterte operasjoner på mindre barn er at utstyret fortsatt er større i dimensjon enn det konvensjonelle 5mm og 3,5mm utstyret som dominerer innen laparosko-pisk barnekirurgi. som anderberg beskriver, er det viktig å forske og evaluere resultatene på barn.

Norsk thoracolaparoskopisk forening (Ntlf) skal berømmes for å arrangere gode praktiske kurs for leger i spesialisering og ferdige spesialister. Ntlfs vintermøte omtales og hovedtemaet var komplika- sjoner ved laparoskopisk appendectomi, cholecystectomi og bariatrisk kirurgi. systematisk opplæring og kvalitetssikring

for å unngå komplikasjoner er kjempe- viktig, og når skaden først er skjedd er korrekt håndtering av skaden med god kirurgisk teknikk avgjørende.

i oslo området er det for tiden store pro-blemer med innsparingskrav for å bedre økonomien samtidig som kirurgien og resten av den medisinske behandlingen skal omorganiseres (oslo prosessen). mange snakker om dette i sykehus- gangene, men det ser ut til at få kirurger våger å skrive noe om temaet. erfaringene fra fusjoner av sykehus i København, gøteborg og stockholm har vært at det er nødvendig med store ekstra økonomiske bevilgninger i forbindelse med omstil-lingen. i oslo prosessen er derimot planen å spare penger fra starten av og ekstra bevilgninger mangler så langt. problemene er mange og komplekse, og det er viktig at kirurger innen forskjellige spesialiteter jobber for å optimalisere det kirurgisk faglige tilbudet til pasientene i denne vanskelige fasen. tidsskriftets redaktør Charlotte Haug har kommentert oslo prosessen i flere kritiske innlegg og hun gikk så langt at hun foreslo å trekke i nødbremsen. mange av dere vil sikkert bruke sommermånedene til å reflektere rundt dette temaet.

på vegne av kirurgen redaksjonen ønsker jeg alle en God soMMEr oG God lEsnInG!

kirurgen foreligger i en papirversjon og en nettversjon www.kirurgen.no

kirurgen ønsker å motta artikler og innlegg av følgende typer og omfang:

i Tema-innlegg, på oppfording fra redaksjonen eller fagredaktører samt oversiktsartikler fra de kirurgiske spesialiteter • Inntil 2500 ord. Maksimalt 5 illustrasjoner (bilder/figurer/tabeller). Inntil 20 referanser. i fag-/vitenskapelige artikler samt møtereferater og konferanserapporter. • Inntil 1250 ord. Maksimalt 2 illustrasjoner (bilder/figurer/tabeller). Inntil 10 referanser i nytt fra spesialforeningene. • Inntil 750 ord. Det oppfordres til å legge ved minst en illustrasjon/bilde. i debattinnlegg med replikker. • Inntil 750 ord. Replikk inntil 300 ordi forum for mini-invasiv kirurgi (MIK-spalten). • tar i mot innlegg innenfor fagområdene minimalt invasiv kirurgi med samme spesifikasjoner som over.

Alle innlegg må leveres elektronisk (som vedlegg til e-post).

manuskriptet skrives i uformatert tekst (Word anbefales) på norsk språk. TEKST sendes som Word-fil UTEN BILDER. E-post adressen til førsteforfatter publiseres. Bilde- og figur tekst nummeres og skrives til slutt i word-filen.

Referanser settes opp på samme måte som i tDNLF. De 3 første forfatterne nevnes. Se eksempel:

Weber JC, Bachellier P, Oussoultzoglou E et al. Simultaneous resection of colorectal primary tumour and synchronous liver metastases. br J surg 2003; 90: 956-62.

Bilder og figurer sendes som egne filer. nB! Bilder i PowerPoint og Word filer gir dårligere bildekvalitet og tekniske problemer og kan derfor ikke aksepteres.

BilderBilder og figurer sendes som egne filer med god bildekvalitet (for eksempel .jpg format for foto). Bildene nummereres og bildeteksten skrives til slutt i Word dokument. Bilder/illustrasjoner (digitalt):i minimum oppløsning 300 dpii størrelse ca 10x15 cm eller størrei format JPG, EPS eller TIFFi fargebilder leveres i CMYK eller RGB

redaktøren forbeholder seg retten til å korte ned innleggene av redaksjonelle hensyn.

Innlegg sendes til redaktøren som e-post: hans.skari@yahoo.nohans.skari@ous-hf.no

Innlegg til spalten for Minimal Invasiv Kirurgi (MIK) sendes til MIK-redaktøren anders@debes.no med kopi til hans.skari@yahoo.no

InForMAsjon TIl ForFATTErE

norsk kirurgisk forening 100 år!

Hans skariRedaktørhans.skari@ous-hf.no

77

Nasjonal sykehusplanVi har i den senere tid vært vitne til at ulike sykehustilbud bygges ned, noe som igjen fører til stor usikkerhet om lokalsykehuset vil bestå og hvilket tilbud det vil ha i fremtiden. legeforeningen har i lengre tid etterlyst en nasjonal sykehusplan som bør beskrive hvor mange sykehus det skal være, hvor de skal ligge og med et angitt minimumskrav for innholdet i lokalsykehusene. på årets landsstyremøte ble det nylig vedtatt en resolusjon.

en nasjonal sykehusplan er nødvendig for å gi alle pasienter gode og forutsigbare behandlingstilbud og skape tillit til spesialisthelsetjenesten.

den politiske målsettingen om at ingen lokalsykehus skal leg-ges ned, må forlates. regjeringen dobbeltkommuniserer ved å proklamere at ingen lokalsykehus skal legges ned samtidig som sykehuset i praksis legges ned gjennom utflytting av oppgaver og gradvis uthuling av tilbudet. sykehusstrukturen, herunder lokalsykehusene, må planlegges med hensyn på rolle, ansvar og plass i behandlingskjeden.

Nasjonal sykehusplan må gi sykehusene forutsigbare økono-miske rammer som gir mulighet for langsiktig planlegging med minimum tre-årige budsjettperioder. tilstrekkelige inves-teringer til vedlikehold av bygg og medisinsk-teknisk utstyr må sikres. sykehusene må øke investeringene i iKt. det må planlegges og budsjetteres for utvikling og vedlikehold av kompetanse blant ansatte på sykehus. det må også settes av midler til forskning og undervisning. Kvalitet og kvalitetsmål må vektlegges i større grad. aktivitet og økonomi er i dag for enerådende som styringsinformasjon. for å sikre god foran-kring, bør Nasjonal sykehusplan vedtas i stortinget.

Sykefravær og utstøting i helse- og omsorgssektorenet utvalg har nylig utarbeidet en NoU rapport vedrørende sykefravær og utstøting i helse- og omsorgssektoren. rapporten beskriver forslag om tiltak innen fem angitte inn-satsområder; 1. styrke kunnskap og kompetanse, 2. forbedre arbeidsmiljø og arbeidsinnhold, 3. Bedre tilrettelegging for gravide, 4. Bedre seniorpolitikk og 5. tettere oppfølging av sykemeldte.

sykefraværet i helsesektoren ligger høyere enn gjennom-snittet i arbeidslivet, men blant leger er sykefraværet heldigvis fortsatt lavt. dette gjelder også for spesialister, bla. kirurger. imidlertid frykter man at de pågående strukturelle endringene i spesialisthelsetjenesten, særlig i sykehusene, vil føre til en økning av sykefraværet også hos leger. det kan være fare for langtidssykemeldinger og utstøting. Hvis legenes arbeids- helse svekkes, vil det være et stort tap for de medisinske fagmiljøene og kan i verste fall true behandlingskapasitet og kvalitet på pasientbehandlingen. i tillegg vil det få konsekven-ser for samfunnet og særlig den enkelte arbeidstager.

legene har en spesiell arbeidssituasjon, med stort personlig ansvar og stort arbeidspress. dette, kombinert med liten inn-flytelse over egen arbeidssituasjon, kan gi uheldige utslag helsemessig. legeforeningens forskningsinstitutt har gjen-nom sine undersøkelser om legers trivsel og helse vist at mange leger oppfatter det som et stort problem at de har sta-

dig mindre innflytelse over egen arbeidssituasjon. forlenget arbeidstid ut over arbeidsmiljølovens grenser og arbeid på kveld, natt og i helger er belastende og utgjør en helserisiko. tiltak som kan føre til et bedre arbeidsmiljø og arbeidsinnhold vet vi vil gi færre sykemeldinger. god ledelse er avgjørende for arbeidsmiljøet og styrking av ledelsesfunksjonen er viktig.

særlig utsatt for utstøting er sannsynligvis de eldste, mest erfarne spesialistene. for å unngå sykefravær og utstøting hos denne gruppen er det nødvendig å tilrettelegge med virk-ningsfulle seniortiltak. seniorpolitikk er et begrep som nevnes ofte, men foreløpig er svært få konkrete tiltak satt ut i livet.

gravide er en gruppe med høyt sykefravær, også for leger. gravide leger har en vanskelig arbeidssituasjon. arbeidstiden er i utgangspunktet lenger enn for befolkningen for øvrig. arbeidspresset er stort og arbeidsoppgavene ikke alltid uten risiko. det er ofte store mangler i tilrettelegging av arbeids-situasjonen for de gravide. sykefraværet i helsevesenet er størst blant kvinner. det er viktig å kartlegge faktorer som påvirker kvinners arbeidshelse. Kvinnene har så langt vært i mindretall i legegruppen, særlig i fag som kirurgi. dette er i ferd med å endre seg.

Rekruttering og kjønnsbalanse i spesialiteteneHøst 2010 var 62 % av medisinerstudentene i Norge kvinner. samtidig er det en betydelig skjevfordeling mellom kjønnene innenfor en del spesialiteter. for noen kirurgiske fag svært lav kvinneandel, mens i barne-og ungdompsykiatri, fødselshjelp og kvinnesykdommer svært lav mannsandel. sosiologisk forskning peker på en terskelverdi rundt 20 % med hensyn til kjønnsbalanse. Hvis representasjon av et kjønn innenfor en yrkesgruppe er lavere enn dette, kan det ha negativ effekt på rekruttering av individer av samme kjønn til denne gruppen. Videre antas at med hensyn til fag– og kunnskapsutvikling samt arbeidsmiljø, vil en balanse mellom kjønnene ha betydning. i kirurgiske spesialiteter er trenden at kvinneandelen er lavere enn 20 %. Her er det vanskelig å rekruttere kvinner. Når en tar i betraktning den sterke økningen av kvinner til legeyrket, kan det på sikt medføre under- representasjon av menn i enkelte spesialiteter. legeforeningen har kommet med forslag til rekrutteringstiltak for å motvirke en trend med en slik skjevfordeling av kjønn i spesialiteter. det pekes på markedsføringstiltak i studiet, forelesere av begge kjønn i undervisningen, aktiv rekruttering fra studiestedet mot skole for å rekruttere flere mannlige stu-denter, at de enkelte fagforeningene kartlegger hvilke faktorer som fremmer og hemmer rekruttering til egen spesialitet, akti-vitet i forhold til ansettelse av begge kjønn i lederposisjoner og akademiske stillinger, fortrinn for underrepresentert kjønn iansettelsesprosesser med tilnærmet like kvalifikasjoner blant søkerne, formaliserte nettverk / mentor- adept modeller. de enkelte fagmedisinske foreninger bør skaffe seg en over-sikt over omfanget av problemstilingen i egen spesialitet, utarbeide en oversikt over rekrutteringen og se på forslag til tiltak. det er prisverdig at legeforeningen retter fokus mot en viktig problemstilling og ønsker en nærmere kartlegging av omfanget av skjevfordeling mellom kjønnene i de ulike spesialiteter.

på vegne av styret vil jeg ønske dere alle en god sommer! og vel møtt på norsk kirurgisk forenings 100 års jubileum i høstmøteuka!

utfordringer!

LE

DE

R

Kirurgen nr. 2, 2011

olaug villangerLeder, NKFolaug.villanger@ ous-hf.no

Kirurgen nr. 2, 201178

NK

F 1

00

åR

Høstmøtet er et fellesmøte mellom norsk kirurgisk forening og følgende fagmedisinske foreninger:• Norsk barnekirurgisk forening• Norsk forening for bryst og

endokrinkirurgi• Norsk forening for gastroenterologisk

kirurgi• Norsk forening for maxillofacial kirurgi• Norsk karkirurgisk forening• Norsk plastikkirurgisk forening• Norsk thoraxkirurgisk forening• Norsk urologisk forening

viktig informasjon til årets Høstmøte

Tid for abstrakt!gjør klar foredrag og presentasjoner til Høstmøtet. siste frist for innsending av abstrakt: 2. september 2011.

Alle abstrakt må skrives på følgende måte:• skrifttype times New roman font,

størrelse 12. • abstraktet skrives i Word. • all tekst må være skrevet innenfor en

a4 side med marger på 2,5 cm.• Venstre marg skal være rett. • abstraktet skrives fortrinnsvis på

norsk.• abstraktet må bare skrives som en

spalte, og tabeller og illustrasjoner skal dekke hele sidens bredde.

Overskriften/tittelen skrives med store bokstaver på første linjeforfatterens navn skrives på ny linje med foredragsholderens navn først. forfatternavnene skal angi etternavn etterfulgt av initialer uten tittel. på ny linje skrives forfatternes arbeidssted (avdeling/klinikk, sykehus, og postadresse).

Send elektroniskalle abstraktene må sendes inn elek-tronisk ved å fylle ut ”skjema for innsending av abstrakt” som finnes ved å velge Høstmøtet 2011 på vår hjemme-side: www.legeforeningen.no/nkf eller www.kirurgen.no

skjema for innsending av abstrakt må fylles ut fullstendig for at abstraktet skal registreres i vår database og bli akseptert for presentasjon på Høstmøtet 2011.

du vil motta en bekreftelse/kvittering etter at påmeldingen med vedlegg er mottatt og abstraktet er sendt til vurdering i den fagmedisinske foreningen.

NKf vil sortere og sende abstraktene til den fagmedisinske foreningen for vurdering.

du vil motta (ca. 3/10) en bekreftelse om foredraget blir godkjent og du vil da få informasjon om hvordan presentasjonen skal merkes og innleveres.

alle aksepterte abstrakt og endelig program vil bli lagt ut på vår hjemmeside (2/10-2011)

Høstmøtets e-post adresse; lars@vasli.no.

Alle må kontrollere at de får en kvittering på mottatt og godkjent abstrakt.

Ta kontakt med nkFs – sekretariat, hvis du ikke har mottatt kvittering på innsendt abstrakt innen (10/9-11) og akseptert abstrakt innen den (3/10-11).

NB! Bare PC-presentasjoner! alle foredragsholderne må bruke pC (powerpoint) og videokanon som teknisk hjelpemiddel under Høstmøtet. alle foredragsholdere må i god tid levere presentasjonene til vårt tekniske sekretariat.

Følg med på vår Hjemmesideall informasjon om Høstmøtet 2011, program, frie foredrag og hotell-bestilling finner du på Høstmøtet 2011- linken på: www.legeforeningen.no/nkf eller www.kirurgen.no fra og med den 1. juli 2011.

Høstmøtet 2011Vi håper at Høstmøtet vil opprettholde sin plass, som sentralt forum for faglig og sosial interaksjon mellom norske kirurger. NKf sitt Høstmøte blir også i år arrangert på Holmenkollen park Hotell i oslo. Vår forening er 100 år dette året, så det blir en spesiell markering.

Velkommen til det 87. Høstmøtet 24 - 28. oktober 2011

lars vasli lars@vasli.noKirurgisk avdelingLovisenberg Sykehus

79

NK

F 1

00

åR

Kirurgen nr. 2, 2011

100 års jubileum - symposium og jubileumsfest

Norsk kirurgisk forening feirer 100 år til høsten!!

styret i NKf ønsker at dette skal markeres under høstmøteuken på ulike måter. det er nedsatt en egen jubileumskomité, som har arbeidet videre med to konsepter: jubileumssymposium og jubileumsfest.

Jubileumssymposium - arrangeres torsdag 27. oktober ca kl 13 - 17 på Holmenkollen park Hotell. Her blir det med mye godt faglig innhold. programmet er ikke helt ferdig enda, men følgende temaer er aktuelle: Histor-iske tilbakeblikk med vekt på utvikling av kirurgisk teknikk, endring i kirurg-rollen, fremtidens legerolle, Utdanning og rekruttering og presentasjon av Jubileumsboken. det vil bli invitert både norske og utenlandske gjester.

Stor Jubileumsmiddagsamme dag, kl. 19:30 blir det stor jubileumsfest sammen med ortopedene på radisson Blue scandinavia Hotel, Holbergs plass, oslo. Vi har planlagt et flott måltid, ekstern toastmaster, underholdning og musikalske innslag. Jan eggum er engasjert til å spille under middagen. på kvelden blir det dans der et band med kirurgkollegaer fra UNN skal spille, samt bruk av profesjonell dJ.

Kostnad for jubileumsfesten vil bli 500,-. det vil etter hvert bli klargjort for registreringen på nettet.

gå ikke glipp av denne begivenheten!!Hold derfor av torsdag 27. oktober 2011!

Jubileumskomiteen

Jan eggum kommer!

Vitenskapeligeforhandlinger

De Norske Kirurgiske Foreninger87. Høstmøtet i Norsk Kirurgisk Forening

24.-28. oktober 2011

Redaktør: Lars Vasli

Kirurgen nr. 2, 2011

kIrurGEnSTR. BREDDE HØYDE PRIS 4-FARGER1/1 side (sastsflate) 190 mm 277 mm 12.0001/1 side (utfallende) 210 (+5) mm 297 (+5) mm 12.000Bakside 210 mm 250 mm 15.0001/2 side (satsflate) 190 mm 138,5 mm 7.0001/2 side (utfallende) 210 (+5) mm 148,5 (+5) mm 7.000

VITEnskApElIGE ForHAndlInGEr STR. BREDDE HØYDE PRIS 4-FARGER 1/1 side 145 mm 205 mm 15.000 1/2 side liggende 145 mm 100 mm 9.000

ÅrsAVTAlE: 20% rabatt på fire innrykk. Gjelder helsider, fire farger. 3 x Kirurgen og 1 x Vitenskapelige forhandlinger. bilag etter avtale.

AnnonsEMATErIEll PDF-filer eller digitale EPS-filer. Alt materiell leveres på CD eller mail, høyoppløst (300 dpi) CMYK.

uTGIVElsEsplAn 2011 Bestillingsfrist/ Levering Posten MateriellfristNr. 3 KIRURGeN 23/9 10/10Nr. 4 KIRURGEN 11/11 15/12

InForMAsjon TIl AnnonsørErannonsepriser og formater 2011:

Etter at vi for et par år siden oppgraderte siden og etablerte et eget avsnitt for fagstoff, der alle viktige fagartikler i Kirurgen legges inn, gjør vi nå ytterligere forbedringer:

• Hyppig oppdatering av nyheter• Muligheter for å kommentere fagartiklene på siden• bruk av Facebook og twitter• Informasjon om kurs og konferanser• Formidling av kirurgiske stillingsannonser. Se Kirurgen nr. 1 (2011) for nærmere informasjon!

nye forbedringer på www.kirurgen.no! prøv en

bannerannonse!Med en bannerannonse kombinert med en annonse i bladet, når du det kirurgiske miljøet på effektiv måte. Kontakt DRD for tilbud.

www.drd.no / ragnar.madsen@drd.no 22 59 90 07 / 92 84 84 02

81

NK

F 1

00

åR

Kirurgen nr. 2, 2011

arbeidet med boken begynte for mer enn 25 år siden. ideen var å lage en bok om norsk kirurgi, for kirurger, skrevet og redigert av norske kirurger, på et språk som gjorde vår historie tilgjengelig for kirurger fra andre land, dvs. engelsk. det ble samlet inn flere kapitler, men arbeidet ble avbrutt da det ble klart at boken ikke ville bli ferdig til 75-års jubileet.

Kapitlene var skrevet av mange som vi idag oppfatter som historiske personer i norsk kirurgi, f.eks Karl Victor Hall, audun flatmark, ola Knutrud og sten sander. de er blitt tatt vare på, og danner basis for den i Jubileumsboken som nå skrives.

Boken begynner med en gjennom-gang av kirurgien i Norge frem til 1900 tallet. deretter følger kapitler om sykehusstrukturen og kirurgene, kirurgisk spesialisering, universitets-klinikker og kirurgiske professorer.

Norsk kirurgisk forening, fra 2006 omdøpt på engelsk til the Norwegian surgical association, er beskrevet i et stort kapittel med i alt 5 tidligere ledere som forfattere.

den generelle kirurgi er det ikke blitt mye igjen av. Boken inneholder et lite kapittel om generell kirurgi frem til 1986 skrevet av Jon anton Johnson, kapitler om traumatologi, kirurgisk onkologi,

og et kapittel om virksomheten ved intervensjonssenteret på rikshospitalet.

eksperimentell kirurgi er viet stor plass, med egne kapitler om hvert av forskningsinstituttene ved Ullevål, riks-hospitalet, Haukeland, st olavs Hospital og Universitetssykehuset i tromsø.

transplantasjonskirurgien er beskrevet generelt, og etter organ i til sammen 8 kapitler, inkludert flatmarks opprin-nelige manuskript.

grenspesialitetene og grenspesialitets-foreningene er beskrevet i egne kapitler, til dels oppdelt i tidsperioder, etter hva vi har hatt av kapitler fra 1986.

de andre kirurgiske foreningene som deltar på Høstmøtet er også beskrevet på tilsvarende måte: ortopedi, med mikrokirurgi opp til 1986, håndkirurgi og revmakirurgi, plastikkirurgi, nevrokirurgi og kjevekirurgi.

på slutten av boken er det en navneliste i ”telegramtekst”, med biografiske data om de som er nevnt i teksten; fødsels-og evt dødsår, spesialitet/ grenspesialitet, viktigste arbeidssted som overlege, ledelsesverv i sykehus, universitet eller norske og nordiske foreninger.

alle kapitler er skrevet av ledere innen sin spesialitet /grenspesialitet, og utkastene er bearbeidet av forfatterne etter at det er innhentet kommentarer fra andre fremstående kolleger i samme fagområde.

Boken omfatter i alt 60 kapitler av varierende lengde, fra en halv til 12 sider. den vil trolig tilsvare ca 300 sider i et format nesten tilsvarende a4 (21X27,7) og inneholde i alt mellom 200 og 250 illustrasjoner, vesentlig portretter av norske kirurger.

arbeidet med Jubileumsboken har tatt to og et halvt år i denne omgangen. siden det var jeg som startet arbeidet for mer enn 25 år siden, og foreslo at det skulle tas opp på nytt, har jeg hatt gleden av å være hovedredaktør, og har

dessuten skrevet noen kapitler som vi syntes manglet. tom gerner har vært med fra begynnelsen, arnt Jakobsen har hjulpet til med språkgjennomgangen og ble invitert til å være medredaktør pga stadige gode innspill, kritiske bemerkninger og stor innsatsvilje.

tidsskriftets redaktør Charlotte Haug har lovet oss hjelp i sluttfasen, og produksjonskoordinator ole morten Vindorum har forhandlet frem en god trykkeriavtale, mens emma dalby nå hjelper oss med innsamling og gjennomgang av billedmaterialet, og vil stå for endelig layout.

for øyeblikket sliter vi med siste fase av innsamling og gjennomgang av bilder, og finpuss av navneliste og detaljer i noen av kapitlene, for eksempel referanser. Vi håper å kunne levere et komplett manuskript (inklusive bilder) innen 1. Juni.

deretter kommer endelig layout, avsluttende redigering og korrektur-lesning av både forfattere og redaktører med etterfølgende rettelser, før boken kan trykkes og sendes ut!

styret i Norsk kirurgisk forening har godkjent trykkeriavtalen. det er vedtatt at boken ikke vil bli lagt ut til salg (da sparer vi moms). alle medlemmer vil få Jubileumsboken tilsendt før Høstmøtet, og de forskjellige kirurgiske spesial-foreningene vil få mange ekstra som de kan dele ut. sykehusbibliotek og tilsvarende institusjoner vil trolig ønske eksemplarer, og det samme gjelder vel også den medisinske og farmasøytiske industri, men dette blir opp til forenin-gene å avgjøre. Norsk kirurgisk forening er eier av boken.

det er planlagt å lage en nettutgave som kan være ferdig til Høstmøtet i 2012. dette gir oss sjansen til å rette opp feil og supplere mangler.

Vi håper vårt tidsskjema holder slik at alle kan få boken til Høstmøtet, og på engasjerte tilbakemeldinger etterpå slik at nettutgaven kan bli enda bedre!

Norsk kirurgisk forening ble startet 1. August 1911, men hundreårs jubileet vil bli feiret på Høstmøtet. I forbindelse med jubileet vil foreningen utgi en bok på engelsk om norsk kirurgi. Boken har vært omtalt i Kirurgen et par ganger allerede.

jubileumsboken, nå i sluttfasen!

Jon Haffner jon.haffner@gmail.comHovedredaktør

Anal Dilator and Retractors for Laparoscopic Colorectal Surgery according to LEROY

KARL STORZ GmbH & Co. KG, Mittelstraße 8, D-78532 Tuttlingen/Germany, Phone: +49 (0)7461 708-0, Fax: +49 (0)7461 708-105, E-Mail: info@karlstorz.de KARL STORZ ENDOSKOPI NORGE AS, Rolf Olsensvei 28, 2007 Kjeller, Norway, Phone: +47 6380 5600, Fax: +47 6380 6601, post@karlstorz.no

www.karlstorz.com

EN

-SU

R 6

1/N

O/0

4/08

/A

document8121376524562010110.indd 3 06.06.2011 15:36:25

83

TE

MA

Kirurgen nr. 2, 2011

gastroenterologisk kreftkirurgi er også tema i dette nummeret av KirUrgeN, men nå med fokus på colorectal kreft. årlig blir vel 3500 nye tilfeller diagnostisert i Norge, hvorav 1/3 er lokalisert til rectum. forekomsten er økende, og framskrivning av data indikerer betydelig økning spesielt i aldersgruppen >65 år fram mot 2025. relativ 5-års overlevelse for pasienter med colorectal kreft er omlag 60%, med en vesentlig høyere overlevelse hos pasienter med lokalisert sykdom som kan behandles med kurativ intensjon (1).

mange faktorer spiller en rolle for nye terapeutiske framskritt og gode pasientforløp. endring og forbedring av perioperative rutiner er viktig – og vanskelig. Vi har en tendens til å henge med det ”gode gamle”. men som Kristoffer lassen påpeker i sin artikkel, er jo hensikten med ”fast-track-surgery” å gjøre rekonvalesenstiden bedre for pasienten, først og fremst. og nettopp

derfor – er det ikke derfor et forsøk verdt?

effektiv behandling tilpasset den individuelle pasient forutsetter kunn-skap om pasientens kreftsykdom. ikke bare utbredelse og oversikt, men også innsikt i det indre tumorlivet. avklaring av tumorbiologiske signalveier og mekanismer kan gi muligheter. mikrosatellitt instabilitet (msi) i tumor er relatert til bl.a. lokalisasjon, tumor-størrelse, alder og prognose hos pasienter med colorectal kreft. Hvor vidt denne og tilsvarende tumorbiologisk kunnskap er nyttig klinisk i prognostisk eller prediktiv sammenheng, gjenstår å se. men kjennskap til dette feltet er relevant for kirurger som har ansvar for den aktuelle pasientgruppen.

i to artikler settes fokus på kirurgisk teknikk ved henholdsvis colon- og rectum kreft. endring av behandlings- opplegget for rectum kreft i Norge de siste 10-15 år har vært en suksess-historie. forbedret kirurgisk teknikk, sammen med en betydelig oppgradert pre-operativ bildediagnostikk og selektiv strålebehandling, har blitt implementert på nasjonalt nivå. fagmiljøet selv, ikke minst gjennom arbeidet i Norsk Colo-rectal Cancer register (NCrCr), har bidradd til dette. Både arne Wibe og arild Nesbakken har i ulike sammenhenger bidradd både vitenskapelig og faglig hva gjelder kirurgisk behandling av colorectal kreft. artiklene de har skrevet i dette nummeret bidrar ytterligere.

Nedrebø & stormark tar opp spørsmålet om ikke et større fokus nå bør rettes mot pasienter med colon cancer. observasjoner fra vårt eget land indikerer at overlevelsen for rectum cancer nå er bedre enn for colon cancer. tidligere var det omvendt. etablering av et Norsk Colorectal Cancer register i 2007, som en naturlig utvidelse av det opprinnelige rectum Cancer registeret,

er i den sammenheng viktig. Valg og implementering av nye tiltak er fortsatt en utfordring hva gjelder colon cancer. som kirurger kan vi i det minste fokusere på kirurgen – vår anvendte operative teknikk og strategi angår alle som blir operert, og det er mange.

Vi kan orientere oss om mulighetene som ligger i cytoreduktiv kirurgi og intraoperativ kjemopterapi (HipeC), slik larsen & mariathasen beskriver tilbudet som finnes ved oUs-radiumhospitalet. dette vil angå de relativt få utvalgte. men vår kunnskap om mangfoldet og mulighetene vil i neste omgang kunne bli enkeltpasienters mulighet.

som gastroenterologiske kirurger, ofte opptatt med kreftkirurgi, arbeider vi ikke isolert og uavhengig av andre kolleger og profesjoner. faglig suksess og tilfredse pasienter er et resultat av bl.a. godt samarbeid, god kommunikasjon og et engasjerende og entusiastisk arbeidsmiljø. det dreier seg like mye om å være den rette (samarbeidspartner) som å finne de rette samarbeidspartnere. Vi skal ta vårt fag og vårt arbeid på alvor, uten dermed å bli selvhøytidelige. Vi skal kunne ha forventninger til våre kolleger og medarbeidere. er vi kloke, stiller vi likevel først og fremst krav til oss selv.

Når du leser disse linjene er du kanskje på vei inn i feriemodus – eller kanskje til og med trygt ”landet”, hvor det enn måtte være. forresten trivelig at du husket på å putte KirUrgeN med deg i reisesekken… Håper du finner noe som interesserer deg spesielt, og like mye som var nyttig. Når du er ferdig med papirutgaven, så kast den gjerne til resirkulasjon. trenger du å gjenopprette innholdet når du er tilbake på jobb til høsten, finner du alt på www.kirurgen.no i pdf-arkivet.

god sommer!

TEMA Colorectalkreft – samarbeid, og sommerferie…

Jon arne søreide jon.soreide@kir.uib.no Kirurgisk avdeling/ gastrokirurgisk seksjonStavanger universitetssjukehus

84

TE

MA

Kirurgen nr. 2, 2011

det er dokumentert at optimaliserte rutiner i et komplett flytskjema reduser-er både tid til gjenvunnet organfunksjon og komplikasjoner samt pleiebelastning i avdelingene. de viktigste utfordringene som gjenstår er hvordan nye rutiner skal implementeres på en tilstrekkelig robust måte og hvordan rutiner og kvalitet kan evalueres av fagmiljøet.

Bakgrunn: ERAS/ “Fast-track surgery”/ ”Clinical pathways”“enhanced recovery after surgery” (eras), ”fast-track surgery” og ”Clinical pathway” er benevnelser som brukes om en systematisering og optimaliser-ing av et perioperativt pasientforløp. slike spesialtilpassede pasientforløp er publisert for en lang rekke kirurgiske pasientgrupper og også for en del ikke-kirurgiske.

Hensikten er å forbedre rekonvalesens-en; det være seg å gjøre den kvalitativt bedre, raskere, enklere, billigere eller helst en kombinasjon av alle disse.

programmene er ulikt formulert, men stort sett dreier det seg om en mosaikk av en rekke enkelttiltak som hver for seg ikke nødvendigvis er nye, men hvor nyheten og fremskrittet ligger i den systematiserte sammenstilningen av disse. denne utviklingen har kommet parallelt med økende krav til objektiv dokumentasjon i kirurgien, og for flere av programmene vektlegges det derfor at de er evidensbaserte.

sammenfallet i tid med innføring av laparoskopisk teknikk er ikke tilfeldig. laparoskopørene var tidlig svært opp-tatt av liggetid for å forsvare økte utstyrsutgifter og ofte lengre operasjons-

tid. de var blant de første til å strøm-linjeforme og optimalisere alle faktorene i det perioperative forløpet. pionerene i utviklingen av ”fast-track” protokoller viste raskt at man ved å applisere de samme moderne rutinene på åpne reseksjoner kunne hente ut nesten den samme gevinsten i form av forbedret rekonvalesens. et ikke ubetydelig konkurranseelement førte til publiserte serier med postoperativ liggetid helt ned mot 2 døgn etter åpen hemikolek-tomi ved Hvidovre i danmark [1]. dette medførte en markant økning i antall ikke-planlagte reinnleggelser/kontakter, og er ikke lenger et erklært mål. Uansett er det en nyttig illustrasjon på hva som er mulig under ideelle forhold, og viktig å ha in mente ved lesning av høyst selekterte laparoskopiske materialer der det ikke sjelden sammenlignes med historiske, utdaterte regimer for åpne reseksjoner. laparoskopi er en minimal invasiv teknikk som for noen inngrep gir bedret visualisering og som gir mindre adheranser. for rekonvalesensens del er den ellers ikke kvalitativt annerledes enn laparotomi med optimal snittføring, og det er endringer i andre rutiner enn tilgangsteknikk som har medført at liggetider etter colon-reseksjoner er re-dusert fra 10 døgn eller lengre til under det halve.

Synergi og tverrfaglighettanken om synergieffekt og tverrfaglig-het er sentral i komplette protokoller som de som er publisert av eras-grup-pen [2,3]. et stort antall (>20) enkeltinter-vensjoner som er dokumentert trygge

og mindre plagsomme for pasientene, settes sammen til én protokoll der det er sentralt at alle elementene skal imple-menteres. antagelsen er at små gevin-ster, som alene er vanskelig å detektere i kontrollerte studier, sammen medfører en tydelig og signifikant gevinst. Videre er ofte elementene gjensidig avhengig av hverandre for å ha effekt. et eksempel er bruk av ultrakortvirkende intravenøs anestesi. dette er ressurskrevende, men den potensielle gevinsten er en pasient som er våken og kan drikke, spise og mobiliseres nærmest umiddelbart etter avsluttet inngrep. Hvis ikke mobilisering og mat tilbys postoperativt høstes ikke denne gevinsten og man står igjen med økt ressursbruk for styring av anestesi. individuell og målstyrt væskebehandling intraoperativt uten korresponderende oppfølging postoperativt og på senge-post, er et annet eksempel.

Hva er dokumentert?det har vært vanskelig å dokumen-tere netto effekt av eras-regimer og beslektede ”fast-track”-regimer på komplikasjoner. det er flere grunner til dette. den raske utviklingen har i mange tilfeller gjort at tidsvinduet for eksperi-mentell design (randomiserte studier) er lukket. det er ikke etisk akseptabelt å randomisere halve pasientpopulasjonen til et konservativt og utdatert regime så lenge enkeltelementene i de nye proto-kollene alle er dokumentert gunstige. de studier og meta-analyser som er gjort må derfor stort sett sammenligne prospektive kohorter mellom områder der nye protokoller er implementert på

Perioperative rutiner skal optimaliseres og være basert på moderne dokumentasjon der denne er tilgjengelig. Samtidig krever fagmyndigheter og brukere i økende grad tilgang på kvalitetsbeskrivende nøkkeldata og våre eiere krever reduserte kostnader. Kan dette forenes? "Fast track surgery" er en systematisering av perioperativ behandling, og dette gir pasienten mulighet til bedre, raskere og rimeligere kirurgisk behandling.

perioperative rutiner: To i boks, to gjenstår...

kristoffer lassen Kristoffer.Lassen@unn.noGastrokirurgisk avdeling, UNN

85

TE

MA

Kirurgen nr. 2, 2011

forskjellige tidspunkt. alvorlige komp-likasjoner er så vidt sjeldne at det kreves store grupper for å påvise forskjeller. dette har medført bruk av tid-til-rekon-valesens som endepunkt, der rekonva-lesens (”recovery”) er et sammensatt endepunkt (”composite endpoint”) av toleranse for mat, tarmfunksjon, smerte-frihet og mobilitet. det er likevel flere publikasjoner som konkluderer med en reell klinisk gevinst av eras-protokoller [4-6]. det er knapt mulig å finne en publikasjon som hevder at en definert protokoll (”clinical pathway”) ikke er gunstig, eller noen som sammenligner to validerte protokoller. Hvis man ser bort fra mulig publiseringsbias er det sannsynligvis hold i en påstand om at strukturering og plan alene er nok til å gi en målbar bedring av resultater – og at dette kanskje er vel så viktig som hvilke elementer som inngår i protokollen.

det har vært et enormt fokus på liggetid (for eksempel i begrepet ”fast-track”). liggetid er interessant for planleggere, eiere og økonomer, men uinteressant for kirurger og stort sett også for pasienter. det har feilaktig vært oppfattet som et surrogatmål for rekonvalesens, mens det stort sett gjenspeiler tradisjon, poli-tikk, økonomi, geografi og organisering [7]. samtidig som det er åpenbart at en reduksjon i liggetid for hemicolektomier fra median 12 til median 10 døgn ikke nødvendigvis betyr noe som helst, så er det like åpenbart at en median liggetid på 4 døgn, uten økning i ikke-planlagte reinnleggelser, i betydelig grad også reflekterer rekonvalesens. Kvaliteten på rekonvalesens og fravær av komplika-sjoner er dog viktigere enn hvor raskt pasienten kan forlate sykehuset. Øket pleiebelastning?det ble tidligere hevdet at innføring av eras-protokoller økte belastningen på pleiepersonalet. dette fordi de ”nesten friske” pasientene som tidligere ikke krevde mye innsats den siste uken av sitt opphold, nå ble utskrevet og erstattet av en nyoperert pasient etter 3-5 dager. Ved en norsk avdeling fant man interes-sant nok det helt motsatte: en reduksjon i den tid sykepleiere brukte på pleie- oppgaver etter innføring av eras [8]. ikke bare en reduksjon i total tid per pasient (som naturlig nok reduseres ved kortere liggetid), men også en reduksjon i tidsbruk per dag. forfatterne forklarte dette med at pasientene var mer våkne og bedre informert og trengte mindre hjelp av pleiepersonalet. det kan altså argumenteres for at eras-protokoller både reduserer morbiditet, tid til rekon-valesens (og liggetid) og arbeidsbelast-ningen for sykepleiere på sengepost.

Utfordringerdet utvikles, og er utviklet, nye prokoller for optimalisert perioperativ behand-ling for en rekke områder i kirurgien. eras-gruppen har i tillegg til protokoller for colorektalkirurgi også validert en protokoll for åpen leverkirurgi [9]. det arbeides med protokoller for pancreas- og ventrikkelkirurgi.

to utfordringer fremstår i dag som vanskeligere og kanskje viktigere enn å utvikle nye protokoller:

1. Hvordan sikre fullgod og varigimplementering av nye rutiner i klinikken?

2. Hvordan oppnå robust og meningsfull sammenligning av kvalitetsdata mellom institusjonene og over landegrensene.

Implementeringimplementering av rutiner i helse-vesenet er ikke lenger en kunst, det er en forskningsbasert disiplin. alle kan oppnå en høy etterlevelse av slike proto-koller kort tid etter innføring. robust og varig endring av rutiner er noe annet, og det krever dedikert planlegging og monitorering. Vi må erkjenne denne ut-fordringen og bidra til at slik ekspertise blir gjort tilgjengelig. Vi har i eras-gruppen lang (og tidvis bitter) erfaring med dette, og har de siste årene definert implementering som en helt sentral utfordring. i sin doktoravhandling fra Nederland (http://arno.unimaas.nl/show.cgi?fid=17033) har José maessen gjort et omfattende arbeide med å kartlegge etterlevelse (”fidelity”, ”protocol adher-ence”) for eras-protokoller over tid, og årsaker til avvik. det fremkommer bl.a. at de samarbeidende profesjonene (anestesi/kirurgi/sykepleie) og pasienten selv alle har helt forskjellig vektlegging av hva som er viktig i et elektivt kirurgisk sykehusopphold. dette igjen gir de fire aktørene helt forskjellig motivasjon for endring av enkelte faktorer. avdekking og erkjennelse av slike forhold er avgjørende for en protokolls overlevelse.

Et nasjonalt kvalitetsregisterdet er ikke universell enighet om hvordan rekonvalesens skal defineres eller hvordan våre vanligste komplika-sjoner skal defineres. Utover overlevelse er det knapt noen kvalitetsindikatorer som direkte kan brukes til sammenlign-ing. og sammenligning er avgjørende. ikke for å fyre opp under et konkurranse-instinkt og se hvem som kan kutte liggetiden mest, men for hele tiden å kunne måle oss mot internasjonale referansesentra og mot en nasjonal

standard. Bare ved slik sammenligning kan vi forsikre oss om at vi holder mål kvalitetsmessig. dette er kirurgenes ansvar; det er vi som har ansvaret for det totale forløpet og som må kvalitetssikre det.

Behov for nasjonalt kvalitets- register for perioperativ behandling i gastrokirurgiVi trenger, i det gastrokirurgiske miljø, et verktøy som muliggjør anonymisert sammenligning. det betyr ensartede definisjoner av variabler og indikatorer. det er vårt fagmiljø som skal definere disse variablene, og vi må gjøre det før vi får dem tredd ned over hodet. sagt på en annen måte: Vi trenger et nasjonalt kvalitetsregister for perioperativ behandling i gastrokirurgien. dette må være et register basert på frivillighet og anonymitet; det skal være konstruert på fagmiljøets premisser og ha som ambi-sjon å forbedre praksis. en slik prosess er like mye en del av optimalisert eller forbedret rekonvalesens, som evidens-baserte protokoller. og spørsmålet er uansett ikke om et slikt register kommer, men når og i hvilken form det kommer i.

Vi har i tromsø begynt å undersøke mulighetene for konsesjon på et slikt register. en referansegruppe, bredt sammensatt fra hele landet, bistår i dette arbeidet

referanser

1. Basse l, Hjort Jakobsen d, Billesbolle p et al. a clinical pathway to accelerate recovery after colonic resection. ann surg 2000, 232: 51-57.

2. fearon KC, ljungqvist o, Von meyenfeldt m et al. enhanced recovery after surgery: a consensus review of clinical care for patients undergoing colonic resection. Clin Nutr 2005, 24: 466-77.

3. lassen K, soop m, Nygren J et al. Consensus review of optimal perioperative Care in Colorectal surgery. arch surg 2009, 144: 961-69.

4. Varadhan KK, Neal Kr, dejong CH et al. the enhanced recovery after surgery (eras) pathway for patients undergoing major elective open colorectal surgery: a meta-analysis of randomized controlled trials. Clin Nutr 2010, 29: 434-40.

5. teeuwen pH, Bleichrodt rp, strik C et al. enhanced recovery after surgery (eras) versus conventional postoperative care in colorectal surgery. J gastrointest surg 2010, 14: 88-95.

6. Wind J, polle sW, fung Kon Jin pH et al. systematic review of enhanced recovery programmes in colonic surgery. Br J surg 2006, 93:800-809.

7. maessen Jm, dejong CH, Kessels ag et al. length of stay: an inappropriate readout of the success of enhanced recovery programs. World J surg 2008, 32: 971-75.

8. sjetne is, Krogstad U, odegard s et al. improving quality by introducing enhanced recovery after surgery in a gynaecological department: consequences for ward nursing practice. Qual saf Health Care 2009, 18: 236-40.

9. van dam rm, Hendry po, Coolsen mm et al. initial experience with a multimodal enhanced recovery programme in patients undergoing liver resection. Br J surg 2008, 95: 969-75.

86

TE

MA

Kirurgen nr. 2, 2011

tradisjonelt har pasienter med rectumcancer hatt dårligere prognose enn pasienter med coloncancer, med større risiko for både lokale residiv, oftere metastaser og dårligere overlevelse1. Bill Heald fra england viste i 1982 at ved å anvende en ny operasjonsmetode, total mesorectal eksisjon (tme), oppnådde man en betydelig reduksjon av lokale residiv, ned mot 4 %2. lokale residiv i Norge på den tiden varierte mellom 21-34%.

Norsk rectumcancer register ble etablert i 1993. parallelt med dette, ble det igangsatt workshops. Norske kirurger fikk opplæring i den nye teknikken, og tme ble etter hvert en standard teknikk ved kirurgi for rectum kreft. i perioden 2000-2003 ble 96% av alle pasientene operert på denne måten, i følge kirurgenes egenrapportering. som en konsekvens og en gevinst av det etablerte Norsk rectum Cancer register, fikk alle sykehus tilbakemelding på hvordan deres egne resultater var, sammenlignet med landsgjennomsnittet. en studie fra rectumcancer registeret viste at resultatene var dårligere der man gjorde færre operasjoner, spesielt der man årlig utførte mindre enn 10 operasjoner for rectum kreft3. dette førte etter hvert til at antall sykehus som opererte rectumcancer ble kraftig redusert. i dag er det omlag 20 sykehus som gjør disse operasjonene i Norge. til sammenligning er det ca 50 sykehus som opererer colon cancer.

postoperativ strålebehandling ble innført som standard ved lokalt avanserte svulster i rectum, hvis

reseksjonskanten ikke var fri, eller hvis det hadde vært tumor perforasjon. preoperativ strålebehandling ble også anbefalt dersom predikert cirkumferent reseksjonsmargin (Crm) var ≤3 mm bedømt ved mr. det kom også krav om at alle sentra som skulle operere rectum cancer, måtte ha multidisiplinære team for vurdering av behandlingsstrategi før eventuell kirurgi.

for colon cancer pasienter som behandles med kurativt siktemål, har det kun vært én systematisk endring i retningslinjene de siste 20 årene: innføring av adjuvant kjemoterapi for pasienter ≤75 år med lymfeknutemetastaser(pN+) i 19974.

det har de senere år kommet flere rapporter som har vist at 5 års overlevelsen for coloncancer nå er lik 5 års overlevelsen for rectumcancer. og nå er det til og med vist fra norske tall etter 2000, at overlevelsen er bedre for rectumcancer enn for coloncancer (Nedreboe et al., BJs in press)

det er lite som tyder på at det har skjedd en endring i tumorbiologi, og det har ikke vært noen vesentlig endring i tidspunktet pasientene diagnostiseres på – ingen generell screening er igangsatt. Bedre behandlingsresultater for pasienter med rectum cancer kan trolig i hovedsak forklares ut fra en bedre håndtering av pasientene.

Wibe og medarbeidere5 pekte på tre hovedgrunner til at behandlingen for rectumcancer er blitt bedre i Norge:

1. innføring av ny og mer nøyaktigoperasjonsmetode

2. Behandlingen er blitt samlet påfærre sykehus

3. Behandlingen er blitt merdifferensiert, og bedre tilpasset pasientens tilstand og sykdommens stadium.

Kan dette lære oss noe for å forbedre resultatene for pasienter med coloncancer?

Bedret operasjonsmetode?West et al. har vist en redusert overlevelse (15% forskjell) hos pasienter der den mesocoloniske fascien er skadet – analogt til den mesorectale fascien hos rektum cancer pasienter6. dette er den første studien som har vist at overlevelse etter coloncancer kirurgi avhenger av kvaliteten på kirurgien. Hohenberger har rapportert en imponerende 5 års kreftrelatert overlevelse på hele 85%. Han utfører store reseksjoner, med svært sentral deling av karene, og høsting av mange lymfeknuter (median 32 per reseksjon). resultatene er de beste som har blitt publisert, men prisen for dette er en noe høyere komplikasjonsrate7.

Er det studier som viser at økt sentralisering fører til bedret overlevelse for coloncancer?i en oversiktsartikkel har van gijn et al. i 20108 sett på sammenhengen mellom volum og overlevelse, både relatert til den enkelte kirurg og på sykehusnivå,

Coloncancer- et satsningsområde

Bjørn s nedrebø1,2 og kjartan stormark1 nedb@sus.no1Gastrokirurgisk seksjon, Stavanger Universitetssjukehus2Institutt for kirurgiske fag, Universitetet i Bergen

Behandle nyrekreft ...... fra en annen vinkel

artell.no ID: 6644/02-2011

For behandling av pasienter med langtkom

met nyrecellekarsinom

6, 7

1,2,3,4,5

både for rectum og coloncancer. de har samlet totalt 23 artikler og sett på colorectal cancer samlet, og colon og rectum hver for seg. for coloncancer finner de en sammenheng mellom postoperativ overlevelse og høyt volum (årlig >126 operasjoner) med en oddsratio på 0,82 (p=0,03). en enda større forskjell finner de for 5 års overlevelse med en oddsratio på 0,91 (p<0,001). det er altså en effekt av stort volum. likevel er det usikkert om en oddsratio på 0,9 utgjør en stor nok forskjell til å argumentere for store endringer i sykehusenes oppgaver, med de negative eller utilsiktede effektene det kan føre med seg (lenger avstand til behandlende sykehus, nedbygging av sykehus, ytterligere utarming av fagmiljøer ved enkelte sykehus etc.). en bedre vei å gå er trolig å opprette et register der alle sykehus rapporterer fortløpende sine data, og får tilbakemeldinger på egne resultater. på den måten vil trolig dette også bedre kvaliteten. i Norge ble det opprettet et colorectalcancer register i 2007, nettopp med tanke på dette.

Bedret differensiering av pasienteneer det behov for at alle pasienter med coloncancer skal diskuteres i et multidisiplinært team? i forbindelse med opprettelse av et nasjonalt handlingsprogram er det anbefalt preoperativ utredning med Ct thorax og abdomen. dette vil i hvert fall gi mulighet til å drøfte pasientene på et bedre grunnlag. man kan for eksempel vurdere neoadjuvant cytostatika-behandling ved metastaser. en annen viktig gruppe er pasienter med asymptomatisk primærtumor og meta-stasert sykdom, som i dag i større grad kan vurderes med intensjon for kurativ behandlings enn tidligere. flere vil kunne få tilbud om cytoreduktiv kirurgi med HipeC. det er også studier som indikerer at multidisiplinære team har positiv effekt på pasientoverlevelsen9. en av effektene som ble sett var at flere av de pasientene som burde tilbys

adjuvant kjemoterapi, faktisk fikk tilbud om dette. en studie fra Usa10 har vist en økt overlevelse både for pasienter som opereres av kirurger med høyt operasjonsvolum, men enda større effekt av å bli operert ved sykehus med høyt operasjonsvolum. Konklusjonen på denne studien er at man forbedrer coloncancer behandlingen ved å fokusere både på bedre intraoperative teknikker, men og på aspekter ved en multidisiplinær tilnærming i behandlingsenheten.

Konklusjondet er i Norge bedret overlevelse for rectumcancer i dag, sammenlignet med coloncancer. dette tror vi skyldes en systematisk satsing på rectumcancer. tiden er nå moden for et større fokus på coloncancer

referanser

1. påhlman l, gunnarsson U, Karlbom U. the influence on treatment outcome of structuring rectal cancer care. eur J surg oncol 2005;31(6): 645-49.

2. macfarlane JK, ryall rd, Heald rJ. mesorectal excision for rectal cancer. lancet 1993;341: 457-460.

3. Wibe a, eriksen mt, syse a. effect of hospital caseload on long-term outcome after standardization of rectal cancer surgery at a national level. Br J surg 2005;92(2): 217-224.

4. tveit Km, dahl o, gerner t. Chemotherapy in colorectal cancer. recommendations of the Norwegian gastrointestinal Cancer group. tidsskr Nor laegeforen 1996;116: 357-60.

5. Wibe a, endreseth BH. surgical treatment of rectal cancer in Norway. tidsskr Nor laegeforen 2007;127: 2950-2953.

6. West Np, morris eJ, rotimi o et al. pathology grading of colon cancer surgical resection and its association with survival: a retrospective observational study. lancet oncol 2008; 9: 857-865.

7. Hohenberger W, Weber K, matzel K, papadopoulos t, merkel s. standardized surgery for colonic cancer: complete mesocolic excision and central ligation-technical notes and outcome. Colorectal dis 2009;11: 354-64.

8. van gijn W, gooiker ga, Wouters mW et al. Volume and outcome in colorectal cancer surgery. eur J surg oncol;36 suppl 1: s55-63.

9. macdermid e, Hooton g, macdonald m et al. improving patient survival with the colorectal cancer multi-disciplinary team. Colorectal dis 2009;11: 291-95.

10. schrag d, panageas Ks, riedel e et al. surgeon volume compared to hospital volume as a predictor of outcome following primary colon cancer resection. J surg oncol 2003;83: 68-78.

88

TE

MA

Kirurgen nr. 2, 2011

Mikrosatellitt instabilitet ved tykktarmskreft – klinisk betydning

IntroduksjonColorectal cancer utvikles som følge av endringer i arvematerialet som resulterer i celleendringer, som over tid kan føre til invasiv vekst (figur 1). slike endringer i arvematerialet kan føre til endring i balansen mellom vekst og deling på den ene siden og vedlikehold og celledød på den andre. mekanismene som styrer disse prosessene er komplekse, og flere molekylære signalveier er involvert. en modell for kreftutvikling i tykk- og endetarm er foreslått i den såkalte adenom-carcinom sekvensen (1). sannsynligvis er det slik at det finnes noen hovedveier, men den grunnleggende genetiske forskjellen fra person til person, i tillegg til genetiske avvik ervervet i tumorcellene, avgjør i hvilken grad disse og mulige sideveier er involvert i kreftutviklingen.

I hovedsak beskrives tre slike genetiske hovedveier:1. gjennom endringer på kromosomnivå

(chromosomal instability; CIN)2. gjennom epigenetiske endringer

(som ved metylering av såkalte Cpg-øyer i dNaet; dette kalles gjerne Cpg island methylator phenotype; ”CIMP”)

3. gjennom mikrosatellitt instabilitet (MSI), som vist i Figur 2.

det er noen grad av overlapp mellom disse, spesielt epigenetiske endringer og msi, men i mindre grad mellom CiN og msi.

Hva er egentlig MSI og hvordan stadfestes det?spredt i hele det humane genom er områder der én eller flere nukleotider er repetert (for eksempel dinukleotider som

’...CaCaCaCa…’ eller mononukleotider ’…CCCCCC…’). antallet repetisjoner kan variere mellom individer, men vil være identisk for alle cellene i et individ. Hvis antallet repetisjoner i tumor varierer fra normale celler i et individ refereres dette til som instabilitet, -derav navnet mikrosatellitt instabilitet.

Ved dNa replikasjon før celledeling gjøres det lettere feil i disse repeterte områdene, og hvis feilene ikke blir rettet vil dattercellene få flere eller færre repetisjoner enn morcellen. Hvis en mikrosatellitt er lokalisert i et protein-kodende gen, kan leserammen endres, noe som igjen kan gi et ineffektivt protein.

det er omtrent 500 000 ulike mikrosatellitter i det humane genom, og ikke alle er affisert i en tumor. derfor har det blitt enighet om et panel med 5 spesifikke mikrosatellitter hvorav minst 2 må være positive for å kunne avgjøre om en tumor er msi (de såkalte ”Bethesda” kriteriene). det er imidlertid stor variasjon i hvordan msi faktisk måles i studier, og en rekke forslag til andre analysepanel er fremmet for å minske andelen falsk-positive/falsk-negative svar. det er imidlertid bred enighet om at pCr analyser er en bedre standard for testing enn immunhistokjemi, selv om sistnevnte er billigere.

kjetil søreide1,2 og marianne Berg1

ksoreide@mac.com1Kirurgisk avdeling, Stavanger universitetssjukehus2Institutt for Kirurgiske fag, Universitetet i Bergen

Figur 1. Adenom-karsinom sekvensen ved colorectal cancer.Utvikling av colorectal kreft fra normalmucosa til metastatisk kreft. Utviklingen følger flere utviklingstrinn hvor multiple molekylære faktorer bidrar. Genetisk instabilitet er en tidlig drivkraft i karsinogenesen. Interaksjon mellom multiple molekylære faktorer er avgjørende for vekst, invasjon og spredning. (ACF: aberrante kryptfokuser). Figuren er gjengitt fra (Søreide K. Genetikk og molekylær klassifisering ved colorectal kreft. Tidsskr Nor Laegeforen. 2007;127(21):2818-23) med tillatelse fra Tidsskriftet.

For behandling av pasienter med langtkom

met nyrecellekarsinom

6, 7

Bytt til mTor-hemmer ...... når TKI svikter

artell.no ID: 6644/02-2011

6,7,8,9,10,11

Arvelig vs. sporadisk colorectal cancermsi forekommer i svulstene fra en stor andel av pasienter med arvelig colorectal cancer, på grunn av medfødt mutasjon i dNa reparasjonsgener som MLH1 og MSH2. denne formen for arvelig colorectal cancer kalles lynch syndrom eller hereditær non-polypøs colorectal cancer (forkortes HNPCC). lynch syndrom utgjør om lag 3% av alle colorectal cancere og er således ikke en dominerende gruppe – likefullt er dette viktig i den yngre pasientgruppen med hyppig forekomst av colorectal cancer i familien (2, 3).

msi forekommer også i omtrent 15-20% av alle med sporadisk colorectal

cancer. Hos unge pasienter, der en arvelig disposisjon er antatt men ingen av de kjente syndromene er påvist, er frekvensen av msi funnet å være litt lavere (4). Ved sporadisk colorectal cancer er det oftest gjennom epigenetiske endringer (metylering) av dNa at msi blir forårsaket. i disse tilfellene har de nevnte dNa reparasjonsgenene blitt metylert som resulterer i at enzymet ikke blir produsert, og følgelig ikke får reparert eventuelle skader. msi henger således relativt tett sammen med de epigenetisk påvisbare endringene i svulster, mens kromosomale avvik (CiN signalveien) er assosiert med andre typer mutasjonsprofiler, som KRAS og TP53.

Figur 2. Genetisk og epigenetisk instabilitet i colorectal cancer.Øvre panel viser genomet fra kromosomnivå til basenivå. a) Kromosomal instabilitet, representert ved delesjon og insersjon av kromosomdeler. b) Epigenetisk metyleringsendring som endrer genuttrykk. I øvre del vises hvite sirkler som umetylerte seter, i nedre del røde sirkler som metylerte seter, derav hypermetylering og stumt genuttrykk for den aktuelle regionen. c) Mikrosatellitt instabilitet kan oppstå når et feil antall baser bygges inn uten å repareres i DNA-strengen. Figuren er gjengitt fra (Søreide K. Genetikk og molekylær klassifisering ved colorectal kreft. Tidsskr Nor Laegeforen. 2007;127(21):2818-23) med tillatelse fra Tidsskriftet.

90

TE

MA

Kirurgen nr. 2, 2011

Prognostisk og prediktiv betyd-ning av MSI i colorectal cancerfra de første beskrivelsene på 1990-tallet og frem til i dag har det blitt rapportert en rekke studier som har undersøkt den prognostiske og prediktive betydningen av msi i sporadisk colorectal cancer. funnene har vært noe sprikende, men systematiske oversiktsartikler og metaanalyser utarbeidet de siste årene har fastslått at det definitivt foreligger en prognostisk fordel for pasienter med msi svulster (5), mens man enda er usikker hvorvidt det har noe å si for effekt av adjuvant behandling eller ikke (5, 6). således er det fortsatt behov for flere og større studier for å kartlegge dette bedre. Hypotesen rundt prediktiv verdi har dreid seg om at pasienter med msi ikke har effekt av tilleggsbehandling med 5-fU. for adjuvant behandling med folfoX er det resultater som indikerer at effekt ikke påvirkes av msi-status i pasientens tumor (6). inntil man kan bekrefte disse hypotesene, er det fortsatt indikasjon for å gi adjuvant behandling til pasienter med sporadisk colorectal cancer og msi. på den annen side er mutasjoner i genet BRAF vist å være assosiert med msi i sporadisk colorectal cancer. i et behandlingsperspektiv er dette interessant, fordi det er økende bevis for at behandling med antistoff som rettes mot egfr-reseptoren (for eksempel cetuximab) ikke vil ha effekt hos pasienter med mutasjoner i BRAF. at samme behandling ikke gir effekt hos pasienter med KRAS-mutasjon i tumor er allerede et etablert faktum.

Annerledes biologi i MSI svulsterdet har lenge vært klart at svulster som

er msi positive, i tillegg til å skille seg fra de med kromosomal instabilitet på genetisk nivå, også er ulike på histologisk og anatomisk nivå (Figur 3). Blant annet er svulstene oftere lokalisert i høyre colon (kun sjelden i rectum), de er ofte store, har gjerne et rikt lymfocyttinfiltrat (Crohns-lignende infiltrasjon av lymfocytter), og er gjerne lavt differensiert med mucinøs type ved histopatologisk undersøkelse (7). msi svulster metastaserer sjeldnere til lever og lunger i forløpet etter kirurgi, selv om risiko for ny cancer eller lokale residiv er noe høyere (8). i msi svulster forekommer det også sjeldnere metastastiske lymfeknuter i preparatet (pN+), men likevel så er det ofte rikelig med lymfeknuter (benigne) i preparatet ved msi svulster, slik at en adekvat lymfeknute høsting foreligger (≥12 lymfeknuter i preparatet) (9).

Videre har vi vist i et lite materiale at det foreligger forskjeller i ekspresjon av Cea i colon-cancere med og uten msi – verdiene tenderte mot å være høyere for pasienter med msi og stadium iii. Hvis den postoperative Cea verdien var >1 U/ml (dvs. enhver påvisbar Cea verdi i serum) etter kirurgi var dette forbundet med dårligere prognose (10). Våre funn indikerer sannsynlige underliggende biologiske forskjeller som kan være med å forklare den prognostiske forskjellen mellom msi og CiN svulster hos pasienter med colorectal cancer. flere studier er imidlertid nødvendig for å kunne fastslå dette.

KonklusjonØkende forståelse av de genetiske signalveiene i colorectal cancer har muliggjort definisjon av msi tumorer

som én gruppe basert på særegne genetiske egenskaper. man har også funnet kliniske variabler som er assosiert med denne gruppen. at msi er en prognostisk gunstig gentype synes nå å være etablert. Hvordan og hvorfor prognosen er bedre hos disse pasientene er imidlertid uavklart. effekten av adjuvant behandling med kjemoterapi og hvilken betydning dette skal ha for pasienter med denne genprofilen er fortsatt usikkert

referanser

1. søreide K. genetikk og molekylær klassifisering ved kolorektal kreft. tidsskr Nor laegeforen. 2007;127:2818-23.

2. Boland Cr, goel a. microsatellite instability in colorectal cancer. gastroenterology. 2010 ;138:2073-2087.

3. de la Chapelle a, Hampel H. Clinical relevance of microsatellite instability in colorectal cancer. J Clin oncol. 2010 ;28:3380-7.

4. Berg m, danielsen sa, ahlquist t, merok ma, ågesen tH, Vatn mH, mala t, sjo oH, Bakka a, moberg i, fetveit t, mathisen Ø, Husby a, sandvik o, Nesbakken a, thiis-evensen e, lothe ra. dNa sequence profiles of the colorectal cancer critical gene set Kras-Braf-piK3Ca-pteN-tp53 related to age at disease onset. plos one. 2010 ;5 :e13978.

5. guastadisegni C, Colafranceschi m, ottini l, dogliotti e. microsatellite instability as a marker of prognosis and response to therapy: a meta-analysis of colorectal cancer survival data. eur J Cancer. 2010 ;46 :2788-98.

6. des guetz g, schischmanoff o, Nicolas p, perret gy, morere Jf, Uzzan B. does microsatellite instability predict the efficacy of adjuvant chemotherapy in colorectal cancer? a systematic review with meta-analysis. eur J Cancer. 2009;45:1890-6.

7. søreide K, Janssen ea, søiland H, Kørner H, Baak Jp. microsatellite instability in colorectal cancer. Br J surg 2006;93 :395-406.

8. søreide K, slewa a, stokkeland pJ, van diermen B, Janssen ea, søreide Ja, Baak Jp, Kørner H. microsatellite instability and dNa ploidy in colorectal cancer: potential implications for patients undergoing systematic surveillance after resection. Cancer 2009 ;115 :271-82.

9. søreide K, Nedrebø Bs, søreide Ja, slewa a, Kørner H. lymph node harvest in colon cancer: influence of microsatellite instability and proximal tumor location. World J surg 2009 ;33:2695-703.

10. søreide K, søreide Ja, Kørner H. prognostic role of carcinoembryonic antigen (Cea) is influenced by microsatellite instability genotype and stage in locally advanced colorectal cancers. World J surg, in press, 2011.

Figur 3. Klinisk-patologiske forkjeller i svulster i høyre og venstre colon.Prosentene representerer relativ distribuering/forekomst av svulster i colon og rektum.

Les mer på…... nyrekreft.no

artell.no ID: 6644/02-2011

1. Lymfeknutedisseksjon ved coloncanceri nevnte artikkel1 anbefalte vi sentral avsetning av karene ved operasjon for coloncancer. det betyr at krøset med kar og lymfeknuter settes av inne ved mesenterica superior-karene ved høyresidig og transversum/flexur cancer, og inne ved aorta ved venstresidig cancer, i japansk nomenklatur kalt for d3-disseksjon. det er ingen nivå i evidens for at sentral karavsetning gir bedre overlevelse enn en disseksjon hvor de mest sentrale lymfeknuter blir latt tilbake. den potensielle gevinst, basert på forekomst av sentrale lymfeknutemetastaser uten samtidig generalisert, inkurabel sykdom, er trolig omkring 4 % bedring i overlevelse1. det vil neppe være mulig å gjennomføre en randomisert studie for å avklare spørsmålet, og en slik studie måtte inkludere flere tusen pasienter. det synes likevel ulogisk å sette tilbake regionale lymfeknuter som kan inneholde metastaser.

et annet argument for å fjerne så mange regionale lymfeknuter som mulig er å identifisere flest mulig av stadium iii – pasientene, slik at de kan tilbys adjuvant kjemoterapi. det er vist i mange studier at prognosen for stadium ii og stadium iii pasienter er bedre jo flere lymfeknuter som er undersøkt2,3, og dette avhenger av antall høstet av kirurgen og antall identifisert og undersøkt av patologen4. Bedringen i overlevelse antas i hovedsak å skyldes stadiemigrasjon (Will rogers fenomen), men flere undersøkte lymfeknuter kan også være en markør for mer radikal kirurgi som kan bidra til bedret overlevelse5.

noen personlige betraktninger om teknikk: en klar forutsetning for å gjennomføre en sikker og komplett sentral disseksjon er at man bruker mesenterica superior karene (høyre side) og aorta (venstre side) som anatomiske landemerker – alle andre kar har en betydelig anatomisk variasjon. de fleste kan være enige om at det på venstre side er relativt enkelt å finne planet bak mesenterica inferior / hemorrhoidalis superior - karene og foran told’s fascie, følge dette planet proksimalt og sette av art. mesenterica inferior ved aortaveggen.

Kirurgisk teknikk ved behandling av colon-cancer

arild nesbakken arild.nesbakken@medisin.uio.noGastrokirurgisk avdeling, OUS-Aker

I tidsskriftets temahefte om colorectal cancer i 2007 forsøkte vi å gi en oversikt over prinsippene for kirurgisk behandling av colon-cancer1. I denne artikkelen gis en oppdatering med referanser til nyere studier vedrørende to emner som det fortsatt er uenighet om, og som praktiseres forskjellig i Norge – 1. omfanget av lymfeknutedisseksjonen og 2. disseksjonen rundt primærtumor og tilhørende regionale tarmkrøs.

92

TE

MA

Kirurgen nr. 2, 2011

Noen hevder at sentral disseksjon er vanskeligere og farligere på høyre side. etter min oppfatning kan disseksjonen utføres sikkert, enten man velger å begynne medialt eller lateralt. dersom man starter medialt, må mesenterica superior karene identifiseres godt nedenfor avgangen av ileocolica-karene, og disseksjonen fortsetter oppover tett inne mot mesenterica superior- karene. dersom høyre colon med krøs settes på strekk mot høyre og tverrcolon med krøs løftes opp, har man meget god oversikt og full kontroll når karene til høyre colon (evt. transversum) settes av, uavhengig av karanatomien, som kan variere betydelig.

dersom man starter lateralt, frigjøres hele høyre colon og fleksuren fra laterale og bakre bukvegg og løftes fram. Karene kan nå oppsøkes sentralt og settes av bakfra a.m. Hohenberger, eventuelt kan peritoneum incideres langs mesenterica superior-karene og karene settes av forfra. det er ikke støtte i litteraturen for at sentral karavsetning gir høyere intra- eller post-operativ mortalitet enn mindre radikal kirurgi.

2. Disseksjon rundt primærtumor og tilhørende regionale tarmkrøssom i bekkenet, der det finnes et definert plan ("the holy plane") på utsiden av den mesorectale fascie, er det i alle colonavsnitt et definerte anatomisk plan retroperitonealt. dette planet går mellom baksiden av viscerale mesocolon og den parietale del av retroperitoneum. Ved nøyaktig disseksjon kan dette planet følges rundt hele colons forløp. Når tarmen er mobilisert fram, vil man ha en intakt mesocolon og colon, som inneholder primærtumor, alle lymfekar og lymfeknuter samt blodkarene. denne onkologiske "pakken" er omsluttet av viscerale fascie, fortil peritoneum og baktil av den mesocoliske fascie. dersom man har traumatisert eller dissekert inn i denne onkologiske "pakken", risikerer man spredning av - eller at man setter tilbake - viable cancer-celler, tilsvarende som ved forholdene i rectum. Hohenberger og gruppen i erlangen er de som har systematisert og beskrevet disseksjonen rundt primærtumor og tilhørende tarmkrøs mest detaljert, og har innført begrepet "complete mesocolic excision, CME" 6,7. Han kombinerer det alltid med d3 disseksjon av lymfeknuter, og rapporterer meget gode resultater.

det er gjort flere sammenlignende studier mellom serier der man har gjort en standardisert mobilisering av colon med krøs i anatomiske plan (Cme) og serier der dette ikke har vært standard. Bokey8 rapporterte i 2003 resultatene fra Concord Hospital, sydney, australia og fant at andelen pasienter med positiv reseksjonsmargin falt fra 10% til 3% etter innføring av standardisert teknikk. dette førte også til bedre overlevelse (overall survival (os) 64% vs 48%). i multivariat analyse med justering for en rekke prognostiske faktorer, inkludert metastase i apikale lymfeknuter, var hazard ratio (95% konfidensintervall) for død 1.5 (1.2-1.8) ved konvensjonell teknikk vs. standardisert teknikk.

Hohenberger rapporterte i 2008 en tilsvarende sammenlignende studie7, og fant en reduksjon i lokale recidiv fra 6.5% til 3.6% etter innføring av Cme i erlangen. fem-års cancer-spesifikk overlevelse etter kurativ reseksjon økte fra 82% til 89%. i 2008 publiserte Np West og p Quirke et al.9 en interessant patologi-studie fra leeds, med inklusjon av 399 pasienter (338 kurative og 61 (15%) palliative reseksjoner). Kvaliteten av den mesocoliske disseksjon ble gradert i henhold til kriteriene brukt i ClassiC-studien10 som var en randomisert kontrollert studie mellom åpen og laparoskopisk operasjon for colorektal cancer. det fjernede preparat ble fotografert og seriesnittet med 3-5 mm intervall gjennom tumorområdet for makro- og mikroskopisk undersøkelse. Kvaliteten ble vurdert på en tredelt skala: intakt mesocolisk fascie ble funnet i 32%, disseksjon / rifter inn i mesocolon, men ikke helt til tarmvegg i 44%, og disseksjon eller rifter helt inn til tarmveggens utside forekom i hele 24% av preparatene. minste avstand fra tumor til reseksjonsflate (tilsvarende Crm ved cancer recti) varierte tilsvarende. dårlig kvalitet på disseksjonen var assosiert med palliativ reseksjon, økende tNm-stadium, og tumorlokalisasjon i transversum eller høyre colon, mens det ikke var sammenheng med antall undersøkte lymfeknuter. multivariat analyse viste at det var signifikant bedre 5-års overlevelse (os) hos stadium iii pasienter med intakt mesocolisk fascie; Hr 0.45 (0.24-0.85) med intakt mesocolisk fascie vs. disseksjon inn til tarmveggen.

de samme hovedforfattere har sammenlignet erlangen og leeds11 og fant en langt høyere andel av intakt mesocolon etter operasjon i erlangen (92 % vs. 40 %).

West evaluerte resultatene av et opplæringsprogram for danske kirurger ved Hillerød sykehus12, og fant at kvaliteten på den mesocolisk disseksjon var bedre der enn ved kontroll-sykehus i danmark (uskadet mesocolon i 75% vs. 48% av resektatene, p<0.01).

dedikerte miljøer, god teoretisk og praktisk opplæring i korrekt kirurgisk teknikk, et adekvat pasientvolum, og prospektiv registrering av egne resul-tater må anses som viktige faktorer for å kvalitetssikre onkologisk kirurgi.

overlevelse for pasienter med coloncancer er betydelig forbedret i Norge de siste tiårene, jfr. http://www.kreftregisteret.no/no/registrene/Kreftstatistikk. likevel er det nok fortsatt rom for forbedringer av den kirurgiske behandlingen, og vektlegging av nøyaktig mesocolisk disseksjon kan trygt anbefales

referanser

1. Nesbakken a., gaard m. Kirurgisk behandling av tykktarmskreft. tidsskr Nor lægeforen 2007;127: 2942-48.

2. Chang gJ, rodriguez-Bigas ma, et al. lymph node evaluation and survival after curative resection of colon cancer: systematic review. J Natl Cancer inst 2007;99: 433-41.

3. sjo oH, merok ma, svindland a, Nesbakken a. prognostic impact of lymph node harvest and lymph node ratio in colon cancer patients. submitted 2011.

4. storli K, lindboe Cf, Kristoffersen C et al. lymph node harvest in colon cancer specimens depends on tumour factors, patients and doctors, but foremost on specimen handling. apmis. 2011;119:127-34.

5. morris eJ, maughan NJ et al. identifying stage iii colorectal cancer patients: the influence of the patient, surgeon, and pathologist. J Clin oncol 2007;25: 2573-9.

6. Hohenberger W, reingruber B, merkel s. surgery for colon cancer. scand J surg. 2003; 92: 45-52.

7. Hohenberger W, Weber K, matzel K et al. standardized surgery for colonic cancer: complete mesocolic excision and central ligation--technical notes and outcome. Colorectal dis 2009;11: 354-64.

8. Bokey el, Chapuis pH, dent of et al. surgical technique and survival in patients having a curative resection for colon cancer. dis Colon rectum 2003; 46: 860-66.

9. West Np, morris eJ, rotimi o et al. pathology grading of colon cancer surgical resection and its association with survival: a retrospective observational study. lancet oncology 2008; 9: 857-65.

10. guillou pJ, Quirke p, thorpe H et al. mrC ClasiCC trial group. short-term endpoints of conventional versus laparoscopic-assisted surgery in patients with colorectal cancer (mrC ClasiCC trial): multicentre, randomised controlled trial. lancet 2005; 365: 1718-26.

11. West Np, Hohenberger W, Weber K et al. Complete mesocolic excision with central vascular ligation produces an oncologically superior specimen compared with standard surgery for carcinoma of the colon. J Clin oncol. 2010; 28: 272-8.

12. West Np, sutton Km, ingeholm p et al. improving the quality of colon cancer surgery through a surgical education program. dis Colon rectum. 2010; 53: 1594-1603.

®

– skift spor!

C1 Afinitor «Novartis»Proteinkinasehemmer. ATC-nr.: L01X E10

TABLETTEr 5 mg og 10 mg: Hver tablett inneh.: Everolimus 5 mg, resp. 10 mg, butylhydroksytoluen (E 321), laktose, hjelpestoffer.1Indikasjoner: Behandling av langtkommet nyrecellekarsinom der sykdommen har progrediert under eller etter VEGF-rettet behandling. Dosering: Behandling bør initieres og følges opp av lege med erfaring i bruk av legemidler for behandling av kreftpasienter. Anbefalt dose: 10 mg 1 gang daglig til samme tid hver dag. Skal tas konsekvent med eller uten mat. Tablettene skal svelges hele med et glass vann, og skal ikke tygges eller knuses. Behandling bør pågå så lenge man ser klinisk nytte eller til det oppstår uakseptabel toksisitet. Barn: Sikkerhet og effekt er ikke dokumentert. Eldre >65 år: Dosejustering ikke nødvendig. Nedsatt nyrefunksjon: Dosejustering ikke nødvendig. Nedsatt leverfunksjon: Ved moderat nedsatt leverfunksjon («Child-Pugh» klasse B) bør dosen reduseres til 5 mg daglig. Ikke anbefalt ved alvorlig nedsatt leverfunksjon («Child-Pugh» klasse C). Kontraindikasjoner: Overfølsomhet for noen av innholdsstoffene eller andre rapamycinderivater. Forsiktighetsregler: Tilfeller av ikke-infeksiøs pneumonitt (inkl. interstitiell lungesykdom) er observert. Noen alvorlige og i sjeldne tilfeller med fatalt utfall. Diagnosen ikke-infeksiøs pneumonitt bør vurderes ved uspesifikke respiratoriske symptomer som hypoksi, pleural effusjon, hoste eller dyspné, og der infeksjoner av neoplastiske eller andre ikke-medisinske årsaker er ekskludert. Ved utvikling av radiologiske endringer som tyder på ikke-infeksiøs pneumonitt og få eller ingen symptomer, kan behandling fortsette uten dosejustering. Ved moderate symptomer bør behandlingsavbrudd vurderes inntil symptombedring. Bruk av kortikosteroider kan være indisert. Behandling kan gjenopptas med 5 mg daglig. Ved alvorlige symptomer på ikke-infeksiøs pneumonitt bør behandlingen avbrytes. Bruk av kortikosteroider inntil kliniske symptomer forsvinner kan være indisert. Behandling kan gjenopptas med 5 mg daglig avhengig av individuelle kliniske omstendigheter. Everolimus kan predisponere for bakterie-, sopp-, virus- eller protozoinfeksjoner, inkl. infeksjoner med opportunistiske patogener. Lokale og systemiske infeksjoner, inkl. pneumoni, andre bakterielle infeksjoner, invasive soppinfeksjoner som aspergillose eller candida og virusinfeksjoner inkl. reaktivering av hepatitt B-virus er sett. Noen infeksjoner har vært alvorlige og i noen tilfeller fatale. Ved diagnostisering av en infeksjon må egnet behandling igangsettes umiddelbart og pause eller seponering av everolimusbehandling vurderes. Pågående infeksjoner bør være ferdigbehandlet før everolimusbehandling igangsettes. Dersom invasiv systemisk soppinfeksjon diagnostiseres, bør everolimus umiddelbart seponeres permanent, og egnet antifungal behandling gis. Hypersensitivitetsreaksjoner er observert. Munnsår, stomatitt og oral mukositt er sett ved everolimusbehandling. Topisk behandling er da anbefalt. Alkohol- eller peroksidholdig munnvann bør unngås da disse kan forverre tilstanden. Antifungale midler bør ikke brukes med mindre soppinfeksjon er diagnostisert. Økning av serumkreatinin, vanligvis svak, er rapportert. Måling av nyrefunksjon, inkl. måling av blod-urea-nitrogen (BUN) eller serumkreatinin anbefales før oppstart av behandling og deretter periodisk. Hyperglykemi, hyperlipidemi og hypertriglyseridemi er rapportert. Måling av fastende serumglukose anbefales før oppstart av behandling og deretter periodisk. Hvis mulig bør optimal glykemisk kontroll oppnås før behandlingsoppstart. Redusert hemoglobin, lymfocytter, nøytrofile granulocytter og blodplater er rapportert. Fullstendig blodtelling anbefales før oppstart av behandling og deretter periodisk. Everolimus bør ikke brukes ved sjelden arvelig galaktoseintoleranse, lapp-laktasemangel eller glukose-galaktosemalabsorpsjon. Forsiktighet bør utvises ved bruk av everolimus i perioden før og etter operasjon pga. svekket sårheling. Interaksjoner: Everolimus er CYP 3A4-substrat og substrat og moderat hemmer av P-glykoprotein (PgP). Absorpsjon og eliminasjon kan påvirkes av substanser som påvirker CYP 3A4 og/eller PgP. Samtidig behandling med everolimus og potente CYP 3A4- eller PgP-hemmere anbefales ikke. Forsiktighet må utvises når samtidig behandling med moderate CYP 3A4- eller PgP-hemmere ikke kan unngås. Dosereduksjon til 5 mg daglig eller 5 mg annenhver dag kan vurderes, men det foreligger ingen kliniske data med denne dosejusteringen. Nøye monitorering av bivirkninger er anbefalt. Kombinasjon med grapefruktjuice eller annen mat som påvirker CYP 3A4 eller PgP bør unngås. Samtidig bruk av potente CYP 3A4-indusere bør unngås. Dersom samtidig administrering av everolimus og en potent CYP 3A4-induser er nødvendig, bør doseøkning fra 10 mg daglig til 20 mg daglig vurderes med økning på 5 mg av gangen. Økningen bør skje på dag 4 og dag 8 etter initiering av induser. Denne dosen er ventet å justere AUC til det området som er observert uten induser. Det er imidlertid ingen kliniske data for denne dosejusteringen. Dersom behandling med induser avsluttes, bør everolimusdosen endres tilbake til det den var før initiering av behandling med CYP 3A4-induser. Preparater som inneholder johannesurt (Hypericum perforatum) bør ikke brukes under everolimusbehandling. Everolimus kan påvirke biotilgjengeligheten av CYP 3A4- og/eller PgP-substrater som gis samtidig. Bruk av levende vaksiner bør unngås. Graviditet/Amming: Overgang i placenta: Ikke anbefalt under graviditet. Sikkerhet ved bruk under graviditet er ikke klarlagt. Dyrestudier har vist reproduksjonstoksiske effekter. Kvinner i fertil alder må bruke effektiv prevensjon. Overgang i morsmelk: Ukjent. Utskilles i melk hos rotter. Skal ikke brukes under amming. Mannlig fertilitet: Basert på ikke-kliniske funn kan mannlig fertilitet reduseres ved everolimusbehandling. Bivirkninger: Svært vanlige (≥1/10): Blod/lymfe: Redusert antall lymfocytter, redusert hemoglobin, redusert antall blodplater, redusert antall nøytrofiler. Gastrointestinale: Stomatitt, diaré, inflammasjon i slimhinner, oppkast, kvalme. Hud: Utslett, tørr hud, pruritus. Infeksiøse: Infeksjoner. Lever/galle: Økt ALAT, økt ASAT. Luftveier: Pneumonitt, dyspné, epistakse, hoste. Nevrologiske: Smaksforstyrrelser. Nyre/urinveier: Økt kreatinin. Stoffskifte/ernæring: Økt glukose, økt kolesterol, økte triglyserider, redusert fosfat, anoreksi. Øvrige: Utmattelse, asteni, perifert ødem. Vanlige (≥1/100 til <1/10): Gastrointestinale: Munntørrhet, magesmerte, dysfagi, dyspepsi. Hjerte/kar: Hypertensjon. Hud: Hånd-fot-syndrom, erytem, hudavskalling, neglsykdom, dermatitis acneiform, onychoclasis. Lever/galle: Økt bilirubin. Luftveier: Opphosting av blod. Nevrologiske: Hodepine. Psykiske: Insomni. Stoffskifte/ernæring: Dehydrering. Undersøkelser: Vektreduksjon. Øye: Konjunktivitt, hevelse i øyelokket. Øvrige: Brystsmerte, pyreksi. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Hjerte/kar: Kongestiv hjertesvikt. Hud: Angioødem. Stoffskifte/ernæring: Nyoppdaget diabetes mellitus. Øvrige: Svekket sårheling. Ukjent: Hjerte/kar: Blødninger. Immunsystemet: Hypersensitivitet. overdosering/Forgiftning: Begrensede data tilgjengelig. Støttende tiltak bør igangsettes. Egenskaper: Klassifisering: Proteinkinasehemmer. Virkningsmekanisme: Bindes til det intracellulære proteinet FKBP-12 og danner et kompleks som hemmer aktiviteten av mTOR-kompleks-1 (mTORC1). Dette reduserer aktiviteten til S6 ribosomal proteinkinase (S6K1) og eukaryot elongeringsfaktor 4E-bindingsprotein (4EBP-1), og påvirker dermed translasjon av proteiner involvert i cellesyklus, angiogenese og glykolyse. Nivået av vaskulær endotelial vekstfaktor (VEGF) som potenserer angiogene prosesser i tumoren reduseres. Absorpsjon: Maks. plasmakonsentrasjon oppnås 1-2 timer etter inntak. «Steady state» nås innen 2 uker. Fettrikt måltid reduserer AUC og Cmax med hhv. 22% og 54%. Lette fettmåltider reduserer AUC med 32% og Cmax med 42%. Proteinbinding: Ca. 74%. Fordeling: Blod/plasma-ratio er konsentrasjonsavhengig og varierer fra 17-73% i doseringsområdet 5-5000 ng/ml. Distribusjonsvolum: 191 liter i sentralt kompartment og 517 liter i perifert kompartment. Halveringstid: Ca. 30 timer. Metabolisme: Everolimus er substrat for CYP 3A4 og PgP, men metabolittene bidrar trolig ikke signifikant til den totale farmakologiske aktiviteten. Utskillelse: 80% via feces, 5% via urin. Pakninger og priser: 5 mg: 30 stk. (blister) 31 437.70. 10 mg: 30 stk. (blister) 39 984.00. Sist endret: 09.09.2010 (SPCer 27.04.2010).

referanser: 1) Lane and Lebwohl. Semin Oncol. 2006;33:S18-S25. 2) Maxwell et al. Nature. 1999;399:271-275. 3) Wan et al. Neoplasia. 2006;8:394-401. 4) Yoshimura et al. Clin Cancer Res. 2004;10:8554-8560. 5) Yu et al. World J Gastroenterol. 2006;12:4660-4664 6) Motzer RJ, Escudier B, Oudard S, et al; for the RECORD-1 Study Group. Efficacy of everolimus in advanced renal cell carcinoma: a double-blind, randomised, placebo-controlled phase III trial. Lancet. 2008;372:449-456. 7) Afinitor SPC 2010 8) National Comprehensive Cancer Network. “NCCN Clinical Practice Guidelines in Oncology: Kidney Cancer.” Available at http://www.nccn.org/professionals/physician_gls/PDF/kidney.pdf. Accessed March 2009. 9) Escudier, B. et al. Renal cell carcinoma: ESMO Clinical Recommendations for diagnosis, treatment and follow-up. Annals of Oncology 20: Suppl 4:iv81-ivb2, 2009. 10) Reijke, T. et al. EORTC-GU expert opinion on metastatic renal cell cancer. European Journal of Cancer. March 2009;45(5):765-73. 11) Ljungberg, B. et al. Guidelines on Renal Cell Carcinoma. European Association of Urology. March 2009. Available at http://www.uroweb.org/fileadmin/tx_eauguidelines/2009/Full/RCC.pdf. Accessed June 2009.

Novartis Norge AS – Postboks 237 Økern – 0510 Oslo Tlf. 23 05 20 00 – Fax. 23 05 20 01 www.novartis.no

artell.no ID: 6644/02-2011

94

TE

MA

Kirurgen nr. 2, 2011

Cancer recti 1906-1993det var en milepæl da sir ernest miles introduserte rectumamputasjon for cancer recti for 105 år siden. selv om flere pasienter kunne opereres, og selv om hans forståelse av kreftkirurgi som noe mer enn å fjerne primærtumor ble omsatt i klinisk praksis, så forble prog-nosen ved denne sykdommen dårlig.

det neste fremskrittet kom med innføringen av strålebehandlingen for 60 år siden. den gang ble det brukt små strålefelt, såkalt papillon-teknikk. for 30 år siden begynte man å bruke store strålefelt mot bekkenet, noe som etter hvert viste seg å kunne redusere frekvensen av lokalt residiv, men uten effekt på overlevelsen. årsaken til dette var de ikke ubetydelige bivirkningene av de store strålefeltene.

i 1982 publiserte briten Bill Heald sine første erfaringer med en kirurgisk teknikk, total mesorectal eksisjon (tme), som senere skulle vise seg å legge grunnlaget for moderne behandling av cancer recti1. Hans forståelse av kreftkirurgi var en videreføring av miles` prinsipper, dvs. å sette fokus på å fjerne primærtumor med sin komplette spredningsvei en bloc. teknikken, som baserer seg på å fjerne hele den embryologiske pakken som rectum består av, støtter dogmet om at kreftkirurgi egentlig dreier seg om anvendt anatomi. i 1986 publiserte briten philip Quirke sine patologidata om cancer recti med fokus på laterale reseksjonskant2. Hans resultater har vært grunnleggende for dagens detaljerte utredning og skreddersydde behandling.

Cancer recti i perioden 1993-2000da det norske fagmiljøet i 1993 startet sitt nasjonale prosjekt for cancer recti var det et resultat av Healds og Quirkes studier3. deres arbeider var på den tiden ikke anerkjent internasjonalt, heller ikke i england. det var således nokså oppsiktsvekkende at det norske miljøet tok deres budskap til seg, en strategi som var totalt forskjellig fra det som ble anbefalt ellers i europa og i Usa. det var

stråling som hersket, og svenskenes strategi med en ukes stråling og deretter kirurgi innen en uke, for alle pasienter, fikk mye oppmerksomhet. likevel festet det norske fagmiljøet stor lit til resultatene som var publisert av Bjerkeset i levanger, med kun 4 % lokalt residiv for pasienter operert med kurativ intensjon i perioden 1980-19904. dette styrket troen på at kirurgisk teknikk er helt avgjørende i behandlingen av cancer recti3.

Skreddersydd behandlingdet norske prosjektet startet med et komplett program med ”hands-on” workshops for kirurger, patologer og senere radiologer3. Utredningen endret seg totalt, fra rtg. thorax og Ul lever som bærende billeddiagnostikk, til

thoracoabdominal Ct og mr bekken, noe som gir langt mer informasjon enn den kliniske vurderingen som hadde som hovedmål å finne ut om svulsten var fiksert eller ikke. radiologenes betydning for en vellykket behandling ble stadig klarere, og samarbeidet med patologene og onkologene ble helt avgjørende. i løpet av et par år omkring tusenårsskiftet ble det helt klart at behandlingen av cancer recti ikke lenger var et enkeltmannsforetak, men at god kvalitet bare kunne oppnås gjennom et bredt samarbeid mellom dedikerte spesialister som sammen var ansvarlig for utredning og behandling, såkalte multidisiplinære team (MDT). gjennom årlige nasjonale workshops var rectumcancerprosjektet en sterk pådriver for denne utviklingen, og det

kirurgi ved cancer recti

arne Wibe arne.wibe@stolav.noGastrokirurgisk avdeling, St Olavs Hospital

Figur 1. Peritoneal metastase påvist ved laparoskopi i HD-format.

Figur 2. Peritoneal metastase påvist ved laparoscopi i HD-format og NBI (narrow band imaging).

95

TE

MA

Kirurgen nr. 2, 2011

TE

MA

norske fagmiljøet var derfor svært tidlig ute med denne modellen. fordelen med en slik håndtering er at all informasjon om pasienten og kreftsykdommen legges frem i en gruppe som sammen blir enig om strategi for behandlingen. dette sikrer at behandlingen blir skreddersydd til pasientens alder og allmenntilstand og sykdommens stadium.

Sentraliseringsentralisering av behandlingen for cancer recti har i hovedsak hatt tre årsaker. først ble kravet om rectumoperasjoner fjernet fra listen over obligatoriske prosedyrer for spesialiteten i generell kirurgi midt på 90-tallet. Bakgrunnen var forståelsen av at avansert kreftkirurgi bare skulle utføres av de som hadde tilstrekkelig kompetanse og trening i slike prosedyrer. det andre var at denne forståelsen allerede var implementert ved de største sykehusene, hvor gastrokirurgene hadde fordelt oppgavene seg imellom, dvs. i colorectal kirurgi og øvre gastrokirurgi slik det var vanlig internasjonalt. det tredje var at helsemyndighetene forsto betydningen av multidisiplinære team, og etter hvert satte krav om at pasientene skulle vurderes og behandles av slike.

til sammen førte dette til at behandlingen av cancer recti i løpet av en femårs-periode ble sentralisert fra 55 til ca. 25 sykehus.

Pasientforløpi sammenheng med etableringen av multidisiplinære team har

pasientforløpet blitt en strømlinjeformet kvalitetssikret prosess som sikrer rask og effektiv gjennomføring av utredning, beslutningstaking og behandling. det nasjonale rectumcancerprosjektet startet også etter hvert en involvering av helsemyndighetene, og enkeltstudier og årlige rapporter fra prosjektet la grunnlaget for økt oppmerksomhet fra Helsedirektoratet. en konstruktiv dialog mellom myndigheter og fagmiljø har resultert i nye administrative krav om korte ventetider for utredning og behandling og et handlingsprogram med faglige retningslinjer5.

det er godt kjent at noen avdelinger fortsatt sliter med logistiske problemer i forbindelse med de nye faglige og administrative krav fra myndighetene, men det vil alltid være slik at de som sitter med ansvar i linje må sjekke om praksis følger de forordninger myndighetene har lagt. dette er en hovedoppgave for ledere ved de enkelte helseforetak og i rHf`ene.

Teknologi selv om moderne laparoskopi ble innført i Norge for 20 år siden har det tatt tid å implementere dette som rutine ved cancer recti. først var det økt risiko for portmetastaser, og senere høy

Figur 3. Operasjonsmikroskop for TEM (transendoskopisk mikrokirurgi).

Figur 4. Bekkeninngangen etter lav fremre reseksjon. Pilen angir intakt nervus hypogastricus inferior på begge sider.

96

TE

MA

Kirurgen nr. 2, 2011

referanser

1. Heald rJ, Husband em, ryall rd. the mesorectum in rectal cancer surgery – the clue to pelvic recurrence? Br J surg 1982; 69: 613-16.

2. Quirke p, dixon mf, durdey p et al. local recurrence of rectal adenocarcinoma due to inadequate surgical resection. Histopathological study of lateral tumour spread and surgical excision. lancet 1986; 2 (8514): 996-99.

3. Wibe a, møller B, Norstein J, et al. on behalf of the Norwegian rectal Cancer group. a national strategic change in treatment policy for rectal cancer - implementation of total mesorectal excision (tme) as routine treatment in Norway. a national audit. dis Colon rectum 2002; 45: 857-66.

4. Bjerkeset t, edna t-H. rectal cancer: the influence of type of operation on local recurrence and survival. eur J surg 1996; 162: 643-48.

5. http://www.helsedirektoratet.no/kreft/publikasjoner/

frekvens av anastomosesvikt som forsinket utviklingen av laparoskopi ved denne tilstanden. selv om sikkert de fleste avdelinger som opererer cancer recti i Norge nå har tatt i bruk laparoskopi ved cancer recti, så er dette et tilbud som er avhengig av pasientens tilstand, svulstens utbredelse, tilgjengelig kompetanse og kapasitet ved operasjonsavdelingen. laparoskopi for cancer recti har lengre læringskurve enn åpen kirurgi, noe som gjør at laparoskopi tar mer overlegetid. laparoskop med high definition (Hd) teknologi har gjort at oppløseligheten av bildene er sterkt forbedret, noe som er en kvalitetssikring av prosedyren, og som bidrar til langt bedre demonstrasjoner i undervisningsøyemed.

tem (transendoskopisk mikrokirurgi) ble tatt i bruk her til lands tidlig på 90-tallet. dette operasjonsmikroskopet ble utviklet for fjerning av rectale adenomer, men har nå etablert seg som et viktig alternativ ved tidlig cancer, dvs. hvor man ved rectal ultralyd og nøyaktige mikropatologiske undersøkelser har kartlagt svulsten. Her kreves subklassifisering av t1 svulster i submucosa-nivå (dybdevekst i submucosa, sm 1-3). Ved t1 svulster med sm 1 eller sm 2, under 3 cm i diameter, og som ikke har høyrisiko patologiske egenskaper kan tem anbefales. Kombinasjonen av stråle- eller radiokjemoterapi og tem har vist lovende resultater for høyrisiko t1 og t2 svulster. tem som palliativ prosedyre har vist over 50 % 5-års overlevelse for t3 svulster under 3 cm5. fordelen med ny teknologi er ofte at operasjonstraumet kan reduseres, slik det er tilfelle ved laparoskopi og ved tem.

Postoperativ funksjontme innebærer disseksjon i et plan hvor man visualiserer de autonome nervene. teknisk sett er det standard prosedyre å kartlegge disse og unngå nerveskade så langt det er mulig mht. radikaloperasjon av tumor. Økt bruk av strålebehandling vil imidlertid øke frekvensen av autonom dysfunksjon av bekkenorganene, bl.a. impotens, inkontinens og blæreparese.

Fremtidig fokustme og skreddersydd neo-adjuvant radiokjemoterapi har langt på vei eliminert problemet med lokalt residiv for svulster som lar seg radikalt fjerne. dermed har overlevelsen økt med ca. 20 % siden det norske prosjektet startet. fremdeles utvikler vel 20 % av de radikalopererte pasientene fjernmetastaser. det vil være et hovedfokus i fremtiden å forsøke å hindre utvikling av metastaser og å behandle de på en bedre måte.

Utvikling innen molekylærbiologi og nye antistoffer vil trolig bidra til dette via identifisering av hvem som vil være under risiko for metastaser og å gi de den mest effektive og målrettede behandling. samtidig må vi ha fokus på å beholde normale funksjoner for bekken-organene. Colorectal cancer-registeret vil fortsatt være hjørnesteinen for overvåkning av kvaliteten for colorectal cancer i Norge

C Zometa NovartisBenresorpsjonshemmer. Varenummer ATC-nr.: M05B A08KONSENTRAT TIL INFUSJONSVÆSKE, oppløsning 4 mg/5 ml: 1 ml inneh.: Zoledronsyremonohydrat tilsv. zoledronsyre 0,8 mg, mannitol, natriumsitrat, sterilt vann.1Indikasjoner: Forebygging av skjelettrelaterte hendelser (patologiske frakturer, ryggmargskompresjon, bestråling eller kirurgisk behandling av skjelettmetastaser, eller tumorindusert hyperkalsemi) hos pasienter med utbredt kreftsykdom som involverer skjelettet. Behandling av tumor-indusert hyperkalsemi (TIH). Dosering: Skal kun brukes av leger med erfaring i bruk av intravenøse bisfosfonater. Infusjonsvæsken må ikke blandes med kalsium eller andre infusjonsvæsker med toverdige kationer, som f.eks. Ringer-laktat oppløsning, og bør administreres alene i separat infusjonsslange. Voksne og eldre: Anbefalt dose til forebygging av skjelettrelaterte hendelser ved utbredt kreftsykdom som involverer skjelettet, er zoledronsyre 4 mg infusjonsvæske (fortynnet med 100 ml natriumklorid 9 mg/ml eller glukoseoppløsning 50 mg/ml), gitt som i.v. infusjon over minst 15 minutter hver 3.-4. uke. Pasienten bør også få 500 mg oralt kalsiumtilskudd og 400 IE D-vitamin daglig. Anbefalt dose ved hyperkalsemi (albuminkorrigert serumkalsium f12 mg/dl eller 3 mmol/liter) er zoledronsyre 4 mg infusjonsvæske (fortynnet i 100 ml natriumklorid 9 mg/ml eller glukoseoppløsning 50 mg/ml), gitt som enkel i.v. infusjon over minst 15 minutter. Pasienten må være godt hydrert før og under administrering av zoledronsyre. Nedsatt nyrefunksjon: TIH: Ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon bør preparatet kun brukes etter nytte-/risikoevaluering. Unødvendig med dosejustering ved serumkreatinin <400 μmol/liter eller <4,5 mg/dl. Forebygging av skjelettrelaterte hendelser hos pasienter med utbredt kreftsykdom som involverer skjelettet: Serumkreatinin og kreatininclearance (ClCR) bør bestemmes når behandling initieres hos pasienter med multippelt myelom eller metastatiske benlesjoner fra solide tumorer. ClCR beregnes ut fra serumkreatinin ved å bruke Cockcroft-Gault-formelen. Preparatet anbefales ikke ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon, dvs. ClCR <30 ml/minutt. Følgende doser anbefales til pasienter med benmetastaser ved ClCR 30-60 ml/minutt:

Det opptrukne volum av konsentratet må fortynnes videre i 100 ml steril natriumkloridoppløsning 9 mg/ml eller glukoseoppløsning 50 mg/ml. Serumkreatinin bør måles før hver dose, og behandlingen holdes tilbake hvis nyrefunksjonen forverres. Behandlingen bør kun gjenopptas når serumkreatinin igjen er innenfor en økning på 10% av verdien ved behandlingsstart, og da med samme dose som før behandlingen ble avbrutt. Barn: Bruk hos barn er undersøkt i 2 kliniske studier av behandling av alvorlig osteogenesis imperfecta. Preparatet bør ikke brukes til barn da sikkerhet og effekt ikke er klarlagt.Kontraindikasjoner: Overfølsomhet for zoledronsyre, andre bisfosfonater eller noen av hjelpestoffene. Amming. Graviditet.Forsiktighetsregler: Før administrering må pasientene vurderes for å sikre at de er tilstrekkelig hydrert. Overhydrering bør unngås ved risiko for hjertesvikt. Etter behandlingsstart bør hyperkalsemirelaterte metabolske parametre, som serumnivåene av kalsium, fosfat og magnesium, følges nøye. Hvis hypokalsemi, hypofosfatemi eller hypomagnesemi oppstår, kan det være nødvendig med tilleggsbehandling i en kort periode. Pasienter med ubehandlet hyperkalsemi har som regel en viss grad av nedsatt nyrefunksjon. Nøye oppfølging av nyrefunksjonen bør derfor vurderes. Zometa inneholder samme virkestoff som Aclasta (zoledronsyre). Pasienter som behandles med Zometa bør ikke behandles med Aclasta samtidig. Sikkerhet og effekt hos barn er ikke kjent og preparatet bør derfor ikke brukes til barn. Hos pasienter med TIH med tydelig forverring av nyrefunksjonen bør det vurderes nøye hvorvidt den potensielle fordelen med behandling oppveier mulig risiko. For å avgjøre om pasienter med benmetastaser skal behandles for å forebygge skjelettrelaterte hendelser, bør det tas i betraktning at behandlingseffekten inntrer etter 2-3 måneder. Behandling med bisfosfonater er forbundet med tilfeller av nedsatt nyrefunksjon. Faktorer som kan øke risikoen for forverring av nyrefunksjonen inkluderer dehydrering, allerede nedsatt nyrefunksjon, gjentatte behandlinger med Zometa og andre bisfosfonater, samt bruk av andre nefrotoksiske legemidler. Selv om risikoen reduseres ved å administrere zoledronsyre over 15 minutter, kan forverring av nyrefunksjonen fortsatt forekomme. Forverring av nyrefunksjonen, inkl. utvikling til nyresvikt og behov for dialyse er rapportert etter oppstart, eller etter en enkeltdose. Økning i serumkreatinin kan også forekomme hos noen pasienter ved kronisk administrering av zoledronsyre med anbefalte doser til forebygging av skjelettrelaterte hendelser, men mindre hyppig. Lavere doser anbefales ved initiering av behandling hos pasienter med benmetastaser med mild til moderat nedsatt nyrefunksjon. Pga. potensiell innvirkning av zoledronsyre på nyrefunksjonen, man-gel på kliniske sikkerhetsdata hos pasienter med alvorlig nedsatt nyrefunksjon ved behandlingsstart (serumkreatinin ≥400 μmol/liter eller ≥4,5 mg/dl hos pasienter med TIH, serumkreatinin ≥265 μmol/liter eller ≥3,0 mg/dl hos pasienter med kreft og benmetastaser), og kun begrensede farmakokinetiske data hos pasienter med alvorlig nedsatt nyrefunksjon ved behandlingsstart (kreatininclearance <30 ml/minutt), anbefales ikke bruk hos denne pasientgruppen. Det er begrensede kliniske data hos pasienter med alvorlig nedsatt leverfunksjon. Tilfeller av osteonekrose i kjeven er rapportert, hovedsakelig hos kreftpasienter. Mange av disse pasientene ble samtidig behandlet med kjemoterapi og kortikosteroider. De este tilfellene er rapportert i forbindelse med tannbehandling f.eks. tanntrekking. Mange av pasientene viste tegn til lokal infeksjon, inkl. osteomyelitt. Ved samtidige risikofaktorer (f.eks. kreft, kjemoterapi, kortikosteroider, dårlig munnhygiene) bør tenner undersøkes og nødvendig forebyggende tannbehandling vurderes før behandling med bisfosfonater. Invasiv tannbehandling bør om mulig unngås hos slike pasienter under behandling med bisfosfonater. Tannkirurgi kan forverre tilstanden hos pasienter som utvikler osteonekrose i kjeven under behandling med bisfosfonater. Selv om årsakssammenheng ikke er vist, bør tannkirurgiske inngrep unngås da tilhelingen etter inngrepet kan forlenges. Hos pasienter der tannbehandling er nødvendig foreligger det ingen data som antyder at seponering av bisfosfonatet reduserer risikoen for osteonekrose i kjeven. Hver pasient bør håndteres ut fra en individuell nytte-/risikoevaluering på grunnlag av den kliniske vurderingen til behan-dlende lege. Det er i sjeldne tilfeller rapportert om alvorlige, og i enkelte tilfeller funksjonsnedsettende smerter i ben, ledd og/eller muskulatur hos pasienter som bruker bisfosfonater.Interaksjoner: Forsiktighet bør utvises når bisfosfonater gis sammen med aminoglykosider, da legemidlene kan ha additiv effekt som resulterer i et lavere serumkalsiumnivå i lengre perioder enn nødvendig. Forsiktighet bør også utvises ved bruk sammen med andre potensielt nefro-toksiske legemidler. Hos pasienter med multiple myelomer kan risikoen for svekket nyrefunksjon øke når intravenøse bisfosfonater brukes i kombinasjon med talidomid.Graviditet/Amming: Skal ikke brukes under graviditet og amming. Se Kontraindikasjoner.Bivirkninger: Svært vanlige (≥1/10): Øvrige: Hypofosfatemi. Vanlige (≥1/100 til <1/10): Blod/lymfe: Anemi. Gastrointestinale: Kvalme, oppkast, anoreksi. Muskel-skjelettsystemet: Bensmerte, myalgi, artralgi, generell smerte. Nevrologiske: Hodepine. Nyre/urinveier: Nedsatt nyrefunksjon. Øye: Konjunktivitt. Øvrige: Feber, in uensalignende syndrom (inkl. tretthet, frysninger, sykdomsfølelse og rødme), økt kreatinin og urinsyre i blod, hypokalsemi. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Blod/lymfe: Trombocytopeni, leukopeni. Gastrointestinale: Diaré, forstoppelse, ab-dominale smerter, dyspepsi, stomatitt, munntørrhet. Hjerte/kar: Hypertensjon, hypotensjon. Hud: Kløe, utslett (inkl. erytematøst og makuløst utslett), økt svetting. Immunsystemet: Hypersensitivitetsreaksjoner. Luftveier: Dyspné, hoste. Muskel-skjelettsystemet: Muskelkramper. Nev-rologiske: Svimmelhet, parestesi, smaksforstyrrelser, hypoestesi, hyperestesi, tremor. Nyre/urinveier: Akutt nyresvikt, hematuri, proteinuri. Psykiske: Angst, søvnforstyrrelser. Øye: Tåkesyn. Øvrige: Brystsmerter, hypomagnesemi, hypokalemi, asteni, perifert ødem, reaksjoner på injeksjonsstedet (inkl. smerte, irritasjon, hevelse, indurasjon), vektøkning. Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000): Blod/lymfe: Pancytopeni. Hjerte/kar: Bradykardi. Immunsystemet: Angionevrotisk ødem. Psykiske: Forvirring. Øvrige: Hyperkalemi, hypernatremi. Svært sjeldne (<1/10 000), ukjent: Øye: Uveitt, episkleritt. Det er rapportert tilfeller av osteonekrose, primært i kjeven (se Forsiktighetsregler). Mange av disse pasientene viste tegn til lokal infeksjon, inkl. osteomyelitt. Kreftdiagnose, annen behandling (f.eks. kjemoterapi, strålebehandling, kortikosteroider), andre alvorlige sykdomstilstander (f.eks. anemi, koagulopati, infeksjon, underliggende sykdom i munnhulen) er dokumenterte risikofaktorer for utvikling av osteonekrose i kjeven. I svært sjeldne tilfeller er det rapportert hypotensjon som har ført til synkope eller sirkulatorisk kollaps, hovedsakelig hos pasienter med underliggende risikofaktorer, atrie immer, somnolens, bronkokonstriksjon, anafylaktisk reaksjon/sjokk, urticaria, skleritt og in ammasjon i orbita.Overdosering/Forgiftning: Pasienter som har fått høyere doser enn anbefalt, bør overvåkes nøye fordi nedsatt nyrefunksjon (inkl. nyresvikt) og unormaliteter i serumelektrolytter (inkl. kalsium, fosfat og magnesium) er observert. Hvis hypokalsemi oppstår, bør infusjon av kalsiumgluko-nat gis når det er klinisk indisert. Se Giftinformasjonens anbefalinger M05B A08.Egenskaper: Klassi sering: Bisfosfonat med spesi kk virkning på ben. Inhibitor av osteoklastisk benresorpsjon. Virkningsmekanisme: Ukjent. Proteinbinding: Ca. 56%. Halveringstid: Rask bifasisk eliminasjon med halveringstider på 0,24 timer og 1,87 timer, etterfulgt av en eliminasjons-fase med en terminal halveringstid på 146 timer. Ingen akkumulering av zoledronsyre i plasma etter multiple doser gitt hver 28. dag. Utskillelse: Via nyrene. Total clearance fra kroppen er ca. 5 liter/time uavhengig av dose.Pakninger og priser: 5 ml (plasthettegl.) kr 2556,10 Sist endret: 19.03.2010 (SPC 25.01.2010)

3

Novartis Norge AS - Postboks 4284 Nydalen - 0401 Oslo Tlf: 23 05 20 00 - Fax: 23 05 20 01 - www.novartis.no

NO: 1105006257

Kreatininclearance ved behandlingsstart (ml/minutt) Anbefalt dose1 Volum konsentrat>60 4 mg 5 ml

50-60 3,5 mg 4,4 ml40-49 3,3 mg 4,1 ml30-39 3 mg 3,8 ml

1 Doser er beregnet ut fra ønsket AUC på 0,66 mg × timer/liter (ClCR= 75 ml/minutt). De lavere dosene som er anbefalt for pasienter med ned-satt nyrefunksjon forventes å gi samme AUC som observert hos pasienter med kreatininclearance på 75 ml/minutt.

si kk virkning på ben. Inhibitor av osteoklastisk benresorpsjon. Virkningsmekanisme: Ukjent.sisk eliminasjon med halveringstider på 0,24 timer og 1,87 timer, etterfulgt av en eliminasjons-ngen akkumulering av zoledronsyre i plasma etter multiple doser gitt hver 28. dag. Utskillelse:er/time uavhengig av dose.,10 Sist endret: 19.03.2010 (SPC 25.01.2010)

3

e AS - Postboks 4284 Nydalen - 0401 Oslo 0 00 Fax: 23 05 20 01 www novartis no

1. Aapro M et al. The Oncologist 2010;15: 1-122. Zometa SPC. www.legemiddelverket.no3. Rosen LS et al. Cancer. 2004;100 (1): 36-43

97

TE

MA

Kirurgen nr. 2, 2011

3

C Zometa NovartisBenresorpsjonshemmer. Varenummer ATC-nr.: M05B A08KONSENTRAT TIL INFUSJONSVÆSKE, oppløsning 4 mg/5 ml: 1 ml inneh.: Zoledronsyremonohydrat tilsv. zoledronsyre 0,8 mg, mannitol, natriumsitrat, sterilt vann.1Indikasjoner: Forebygging av skjelettrelaterte hendelser (patologiske frakturer, ryggmargskompresjon, bestråling eller kirurgisk behandling av skjelettmetastaser, eller tumorindusert hyperkalsemi) hos pasienter med utbredt kreftsykdom som involverer skjelettet. Behandling av tumor-indusert hyperkalsemi (TIH). Dosering: Skal kun brukes av leger med erfaring i bruk av intravenøse bisfosfonater. Infusjonsvæsken må ikke blandes med kalsium eller andre infusjonsvæsker med toverdige kationer, som f.eks. Ringer-laktat oppløsning, og bør administreres alene i separat infusjonsslange. Voksne og eldre: Anbefalt dose til forebygging av skjelettrelaterte hendelser ved utbredt kreftsykdom som involverer skjelettet, er zoledronsyre 4 mg infusjonsvæske (fortynnet med 100 ml natriumklorid 9 mg/ml eller glukoseoppløsning 50 mg/ml), gitt som i.v. infusjon over minst 15 minutter hver 3.-4. uke. Pasienten bør også få 500 mg oralt kalsiumtilskudd og 400 IE D-vitamin daglig. Anbefalt dose ved hyperkalsemi (albuminkorrigert serumkalsium f12 mg/dl eller 3 mmol/liter) er zoledronsyre 4 mg infusjonsvæske (fortynnet i 100 ml natriumklorid 9 mg/ml eller glukoseoppløsning 50 mg/ml), gitt som enkel i.v. infusjon over minst 15 minutter. Pasienten må være godt hydrert før og under administrering av zoledronsyre. Nedsatt nyrefunksjon: TIH: Ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon bør preparatet kun brukes etter nytte-/risikoevaluering. Unødvendig med dosejustering ved serumkreatinin <400 μmol/liter eller <4,5 mg/dl. Forebygging av skjelettrelaterte hendelser hos pasienter med utbredt kreftsykdom som involverer skjelettet: Serumkreatinin og kreatininclearance (ClCR) bør bestemmes når behandling initieres hos pasienter med multippelt myelom eller metastatiske benlesjoner fra solide tumorer. ClCR beregnes ut fra serumkreatinin ved å bruke Cockcroft-Gault-formelen. Preparatet anbefales ikke ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon, dvs. ClCR <30 ml/minutt. Følgende doser anbefales til pasienter med benmetastaser ved ClCR 30-60 ml/minutt:

Det opptrukne volum av konsentratet må fortynnes videre i 100 ml steril natriumkloridoppløsning 9 mg/ml eller glukoseoppløsning 50 mg/ml. Serumkreatinin bør måles før hver dose, og behandlingen holdes tilbake hvis nyrefunksjonen forverres. Behandlingen bør kun gjenopptas når serumkreatinin igjen er innenfor en økning på 10% av verdien ved behandlingsstart, og da med samme dose som før behandlingen ble avbrutt. Barn: Bruk hos barn er undersøkt i 2 kliniske studier av behandling av alvorlig osteogenesis imperfecta. Preparatet bør ikke brukes til barn da sikkerhet og effekt ikke er klarlagt.Kontraindikasjoner: Overfølsomhet for zoledronsyre, andre bisfosfonater eller noen av hjelpestoffene. Amming. Graviditet.Forsiktighetsregler: Før administrering må pasientene vurderes for å sikre at de er tilstrekkelig hydrert. Overhydrering bør unngås ved risiko for hjertesvikt. Etter behandlingsstart bør hyperkalsemirelaterte metabolske parametre, som serumnivåene av kalsium, fosfat og magnesium, følges nøye. Hvis hypokalsemi, hypofosfatemi eller hypomagnesemi oppstår, kan det være nødvendig med tilleggsbehandling i en kort periode. Pasienter med ubehandlet hyperkalsemi har som regel en viss grad av nedsatt nyrefunksjon. Nøye oppfølging av nyrefunksjonen bør derfor vurderes. Zometa inneholder samme virkestoff som Aclasta (zoledronsyre). Pasienter som behandles med Zometa bør ikke behandles med Aclasta samtidig. Sikkerhet og effekt hos barn er ikke kjent og preparatet bør derfor ikke brukes til barn. Hos pasienter med TIH med tydelig forverring av nyrefunksjonen bør det vurderes nøye hvorvidt den potensielle fordelen med behandling oppveier mulig risiko. For å avgjøre om pasienter med benmetastaser skal behandles for å forebygge skjelettrelaterte hendelser, bør det tas i betraktning at behandlingseffekten inntrer etter 2-3 måneder. Behandling med bisfosfonater er forbundet med tilfeller av nedsatt nyrefunksjon. Faktorer som kan øke risikoen for forverring av nyrefunksjonen inkluderer dehydrering, allerede nedsatt nyrefunksjon, gjentatte behandlinger med Zometa og andre bisfosfonater, samt bruk av andre nefrotoksiske legemidler. Selv om risikoen reduseres ved å administrere zoledronsyre over 15 minutter, kan forverring av nyrefunksjonen fortsatt forekomme. Forverring av nyrefunksjonen, inkl. utvikling til nyresvikt og behov for dialyse er rapportert etter oppstart, eller etter en enkeltdose. Økning i serumkreatinin kan også forekomme hos noen pasienter ved kronisk administrering av zoledronsyre med anbefalte doser til forebygging av skjelettrelaterte hendelser, men mindre hyppig. Lavere doser anbefales ved initiering av behandling hos pasienter med benmetastaser med mild til moderat nedsatt nyrefunksjon. Pga. potensiell innvirkning av zoledronsyre på nyrefunksjonen, man-gel på kliniske sikkerhetsdata hos pasienter med alvorlig nedsatt nyrefunksjon ved behandlingsstart (serumkreatinin ≥400 μmol/liter eller ≥4,5 mg/dl hos pasienter med TIH, serumkreatinin ≥265 μmol/liter eller ≥3,0 mg/dl hos pasienter med kreft og benmetastaser), og kun begrensede farmakokinetiske data hos pasienter med alvorlig nedsatt nyrefunksjon ved behandlingsstart (kreatininclearance <30 ml/minutt), anbefales ikke bruk hos denne pasientgruppen. Det er begrensede kliniske data hos pasienter med alvorlig nedsatt leverfunksjon. Tilfeller av osteonekrose i kjeven er rapportert, hovedsakelig hos kreftpasienter. Mange av disse pasientene ble samtidig behandlet med kjemoterapi og kortikosteroider. De este tilfellene er rapportert i forbindelse med tannbehandling f.eks. tanntrekking. Mange av pasientene viste tegn til lokal infeksjon, inkl. osteomyelitt. Ved samtidige risikofaktorer (f.eks. kreft, kjemoterapi, kortikosteroider, dårlig munnhygiene) bør tenner undersøkes og nødvendig forebyggende tannbehandling vurderes før behandling med bisfosfonater. Invasiv tannbehandling bør om mulig unngås hos slike pasienter under behandling med bisfosfonater. Tannkirurgi kan forverre tilstanden hos pasienter som utvikler osteonekrose i kjeven under behandling med bisfosfonater. Selv om årsakssammenheng ikke er vist, bør tannkirurgiske inngrep unngås da tilhelingen etter inngrepet kan forlenges. Hos pasienter der tannbehandling er nødvendig foreligger det ingen data som antyder at seponering av bisfosfonatet reduserer risikoen for osteonekrose i kjeven. Hver pasient bør håndteres ut fra en individuell nytte-/risikoevaluering på grunnlag av den kliniske vurderingen til behan-dlende lege. Det er i sjeldne tilfeller rapportert om alvorlige, og i enkelte tilfeller funksjonsnedsettende smerter i ben, ledd og/eller muskulatur hos pasienter som bruker bisfosfonater.Interaksjoner: Forsiktighet bør utvises når bisfosfonater gis sammen med aminoglykosider, da legemidlene kan ha additiv effekt som resulterer i et lavere serumkalsiumnivå i lengre perioder enn nødvendig. Forsiktighet bør også utvises ved bruk sammen med andre potensielt nefro-toksiske legemidler. Hos pasienter med multiple myelomer kan risikoen for svekket nyrefunksjon øke når intravenøse bisfosfonater brukes i kombinasjon med talidomid.Graviditet/Amming: Skal ikke brukes under graviditet og amming. Se Kontraindikasjoner.Bivirkninger: Svært vanlige (≥1/10): Øvrige: Hypofosfatemi. Vanlige (≥1/100 til <1/10): Blod/lymfe: Anemi. Gastrointestinale: Kvalme, oppkast, anoreksi. Muskel-skjelettsystemet: Bensmerte, myalgi, artralgi, generell smerte. Nevrologiske: Hodepine. Nyre/urinveier: Nedsatt nyrefunksjon. Øye: Konjunktivitt. Øvrige: Feber, in uensalignende syndrom (inkl. tretthet, frysninger, sykdomsfølelse og rødme), økt kreatinin og urinsyre i blod, hypokalsemi. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Blod/lymfe: Trombocytopeni, leukopeni. Gastrointestinale: Diaré, forstoppelse, ab-dominale smerter, dyspepsi, stomatitt, munntørrhet. Hjerte/kar: Hypertensjon, hypotensjon. Hud: Kløe, utslett (inkl. erytematøst og makuløst utslett), økt svetting. Immunsystemet: Hypersensitivitetsreaksjoner. Luftveier: Dyspné, hoste. Muskel-skjelettsystemet: Muskelkramper. Nev-rologiske: Svimmelhet, parestesi, smaksforstyrrelser, hypoestesi, hyperestesi, tremor. Nyre/urinveier: Akutt nyresvikt, hematuri, proteinuri. Psykiske: Angst, søvnforstyrrelser. Øye: Tåkesyn. Øvrige: Brystsmerter, hypomagnesemi, hypokalemi, asteni, perifert ødem, reaksjoner på injeksjonsstedet (inkl. smerte, irritasjon, hevelse, indurasjon), vektøkning. Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000): Blod/lymfe: Pancytopeni. Hjerte/kar: Bradykardi. Immunsystemet: Angionevrotisk ødem. Psykiske: Forvirring. Øvrige: Hyperkalemi, hypernatremi. Svært sjeldne (<1/10 000), ukjent: Øye: Uveitt, episkleritt. Det er rapportert tilfeller av osteonekrose, primært i kjeven (se Forsiktighetsregler). Mange av disse pasientene viste tegn til lokal infeksjon, inkl. osteomyelitt. Kreftdiagnose, annen behandling (f.eks. kjemoterapi, strålebehandling, kortikosteroider), andre alvorlige sykdomstilstander (f.eks. anemi, koagulopati, infeksjon, underliggende sykdom i munnhulen) er dokumenterte risikofaktorer for utvikling av osteonekrose i kjeven. I svært sjeldne tilfeller er det rapportert hypotensjon som har ført til synkope eller sirkulatorisk kollaps, hovedsakelig hos pasienter med underliggende risikofaktorer, atrie immer, somnolens, bronkokonstriksjon, anafylaktisk reaksjon/sjokk, urticaria, skleritt og in ammasjon i orbita.Overdosering/Forgiftning: Pasienter som har fått høyere doser enn anbefalt, bør overvåkes nøye fordi nedsatt nyrefunksjon (inkl. nyresvikt) og unormaliteter i serumelektrolytter (inkl. kalsium, fosfat og magnesium) er observert. Hvis hypokalsemi oppstår, bør infusjon av kalsiumgluko-nat gis når det er klinisk indisert. Se Giftinformasjonens anbefalinger M05B A08.Egenskaper: Klassi sering: Bisfosfonat med spesi kk virkning på ben. Inhibitor av osteoklastisk benresorpsjon. Virkningsmekanisme: Ukjent. Proteinbinding: Ca. 56%. Halveringstid: Rask bifasisk eliminasjon med halveringstider på 0,24 timer og 1,87 timer, etterfulgt av en eliminasjons-fase med en terminal halveringstid på 146 timer. Ingen akkumulering av zoledronsyre i plasma etter multiple doser gitt hver 28. dag. Utskillelse: Via nyrene. Total clearance fra kroppen er ca. 5 liter/time uavhengig av dose.Pakninger og priser: 5 ml (plasthettegl.) kr 2556,10 Sist endret: 19.03.2010 (SPC 25.01.2010)

3

Novartis Norge AS - Postboks 4284 Nydalen - 0401 Oslo Tlf: 23 05 20 00 - Fax: 23 05 20 01 - www.novartis.no

NO: 1105006257

Kreatininclearance ved behandlingsstart (ml/minutt) Anbefalt dose1 Volum konsentrat>60 4 mg 5 ml

50-60 3,5 mg 4,4 ml40-49 3,3 mg 4,1 ml30-39 3 mg 3,8 ml

1 Doser er beregnet ut fra ønsket AUC på 0,66 mg × timer/liter (ClCR= 75 ml/minutt). De lavere dosene som er anbefalt for pasienter med ned-satt nyrefunksjon forventes å gi samme AUC som observert hos pasienter med kreatininclearance på 75 ml/minutt.

si kk virkning på ben. Inhibitor av osteoklastisk benresorpsjon. Virkningsmekanisme: Ukjent.sisk eliminasjon med halveringstider på 0,24 timer og 1,87 timer, etterfulgt av en eliminasjons-ngen akkumulering av zoledronsyre i plasma etter multiple doser gitt hver 28. dag. Utskillelse:er/time uavhengig av dose.,10 Sist endret: 19.03.2010 (SPC 25.01.2010)

3

e AS - Postboks 4284 Nydalen - 0401 Oslo 0 00 Fax: 23 05 20 01 www novartis no

1. Aapro M et al. The Oncologist 2010;15: 1-122. Zometa SPC. www.legemiddelverket.no3. Rosen LS et al. Cancer. 2004;100 (1): 36-43

98

TE

MA

Kirurgen nr. 2, 2011

Behandlingen av peritoneal carcino- matose har endret seg fra palliasjon til en aggressiv, aktiv kirurgisk hånd-tering. Behandlingen gis i Norge på radiumhospitalet som ny lands-funksjon (l-oUs-22). Virksomheten ble startet med modellsykdommen pseudomyxoma peritonei i 1994 og har fortsatt med carcinomatose fra colorectal cancer og abdominalt mesoteliom de siste årene. i 2010 ble 60 pasienter operativt vurdert, og komplett prosedyre i form av maksimal cytoreduktiv kirurgi (Crs) og varm cellegift i buken (HipeC) ble utført hos 36. femårs overlevelse ved operabel carcinomatose er 30-50 %. resultatene er best for primær carcinomatose, ikke etter svikt av kjemoterapi. systematisk ”second look” hos yngre kan være indisert etter behandling for Carcinomatose uten HipeC, ved ovarial metastaser og ved tumorperforasjon under et ellers radikalt inngrep.

CarcinomatoseHyppighetperitoneal carcinomatose er en gruppe av stadium iV colorektal kreft og forekommer synkront hos ca. 10 % av primær pasientene. Ved recidiv av sykdom utvikler omtrent 25% carcinomatose (1). opptil halvparten av pasientene er uten samtidige systemiske metastaser (2). sannsynligvis bør 3 % av pasienter med colorectal cancer vurderes for behandlingen (ca. 100/ år i Norge). Volumet er økende og pasientene kommer fra alle helseregioner.

klassifikasjon av utbredelse/ peritoneal cancer index (pCI) peritoneal carcinomatose kan variere fra nærmest mikroskopiske forandringer til store mengder mucinøst, interperitonealt tumorvev. det er viktig å ha et godt klassifiseringssystem. etter sugarbaker inndeles buken i 9 regioner og tynntarmen i 4 4 regioner. i hvert av de 13 områdene anføres lesjonsstørrelser i en tallskala fra 0 til 3. det regnes ut en peritoneal Carcinomatosis index (pCi) som er summen av lesjonsstørrelsene fra alle områder (0-39).

klassifikasjon av kirurgisk resultat/ grad av cytoreduksjondet finnes flere klassifiseringssystemer. Noen angir full kirurgisk radikalitet (r0) som er ensbetydende med at alt synlig tumorvev er fjernet. en annen mye brukt inndeling angir kirurgisk cytoreduksjon som CC-0 dersom det ikke er noe tilbake, CC-1 dersom største gjenværende tumor er mindre enn 2,5 mm, CC-2 opp til 2,5 cm og CC-3 større gjenværende lesjon. Bakgrunnen for inndelingen er at kjemoterapi skal kunne diffundere 2-3 mm inn i vevet.

Cytoreduktiv kirurgi (CRS) og intraoperativ cellegift (HIPEC) ved carcinomatose er økende i Norge

stein g. larsen og anthony B. mariathasan steingunnarlarsen@gmail.comSeksjon for kirurgisk onkologi OUS-Radiumhospitalet

Regioner og score til bruk ved utregning av Peritoneal Carcinomatosis Index.

Bilde 1. Buk med uttalt pseudomyxoma peritonei. Bilde 2. Primærlesjon av pseudomyxom (DPAM).

99

TE

MA

Kirurgen nr. 2, 2011

spredningsmønsterfordelingen av frie kreftceller i abdominalkaviteten er dels utsatt for tyngdekraften og dels følger de strømningene i peritonealvæsken: • Tyngdekraften gir ansamling av celler

i bekkenet med vekst på peritoneum i overgangsfolden på rektum/uterus/ovarier/blære.

• Væskestrømmen resorberes særlig på diafragma, på det store og lille oment og paracolisk. Celler under diafragma fester seg også lett på lever, galleblære og milt. tumorvev på det lille oment gir ofte overvekst på ventrikkelens antrum.

dokumentasjon av behandlingenmedian overlevelse ubehandlet ved carcinomatose er ca 6 måneder. Ved moderne systemisk kjemterapi kan en flytte denne grensen til ca 2 år. et fransk senter sammenliknet Crs-HipeC med systemisk kjemoterapi/ og evt. palliativ kirurgi med oxaliplatin i en retrospektiv studie og fant en median overlevelse på 23.9 mnd i standard gruppen og 62.7 mnd i Crs-HipeC gruppen etter (CC-0). de tilsvarende 5-års overlevelsestall var 13 % og 51 % (3).

i en randomisert studie fra 2003 mellom peritonektomi med HipeC og onkologisk behandling var median overlevelse etter peritonektomi cirka 22 mnd. og ved onkologisk behandling 12 mnd (4). tre faktorer er funnet å være viktige for overlevelse: tumor differensiering, pCi og grad av cytoreduksjon (5;6). antall organreseksjoner er ikke funnet å bety noe for overlevelse (7).

Maksimal cytoreduktiv kirurgi (Crs)• Ved påvisning av carcinomatose

under primæroperasjon av tykk- og endetarmskreft på eget sykehus anbefales at primærtumor fjernes, men at det gjøres minst mulig utløsning av

carcinomatøse forandringer. • Resultatene er best om pasienten

henvises når carcinomatose påvises, og ikke etter at kjemoterapi har sviktet.

• Systematisk ”second-look” hos yngrekan være indisert 6-12 mnd. etter kirurgi for carcinomatose uten HipeC, ved ovarial metastasering og ved tumorperforasjon. ofte gis 6 mnd. systemisk kjemoterapi etterfulgt av observasjon før Crs-HipeC.

prinsippet ved den kirurgiske behand-lingen er å fjerne all peritoneum parietale med synlig tumor. på tarmen kan små tumorfoci brennes vekk med diatermi. Ved større affeksjon må tarmsegmentet fjernes. en opererer i region for region i buken og fjerner alt synlig tumorvev. Normal perito-neum røres ikke. en starter gjerne med omentectomi. deretter gjøres ofte endelig kirurgi i bekkenet med peritonectomi og reseksjon av rectum og genitalia interna ved behov. resek-sjon av peritoneum i flanker og behov for colonkirurgi vurderes. deretter vurderes reseksjon av peritoneum på diafragmakupler, galleblære og milt. totalt inngrep tar ofte 6-8 timer før etterfølgende HipeC. reoperasjoner på grunn av infeksjoner, tarmslyng eller lekkasje kan bli nødvendig.

Etterfølgende hyperterm intraperitoneal kjemoterapi (HIpEC)dersom en oppnår maksimal cytoreduksjon (CC 0-1) gis det hyperterm intraoperativ intraperitoneal cytostatika-behandling (HipeC) enten som direkte fortsettelse av operasjonen eller kort tid seinere. Ved radiumhospitalet brukes en semilukket teknikk i et lukket kammer med tilgang til åpen buk gjennom en laparoskopisk geleport. det brukes en perfusjonskrets koplet til en perfusjonsmaskin, sentrifugal pumpe,

flowmeter og en varmeveksler med temperatur-regulator.

Ved å administrere cytostatika intraperitonealt kan konsentrasjonen i skyllevæsken økes i forhold til om det ble gitt intravenøst. for å forsterke effekten av cytostatika varmes denne opp slik at væsken i bukhulen holder 41-42 °C. Ved radiumhospitalet brukes mitomycin C vanligvis ved perfusjonen. det doseres etter kroppsoverflate, 35 mg/m2, maks 70 mg. 50 % av dosen settes i perfusjonskretsen når temperaturen intraabdominalt passerer 40 °C, deretter 25 % etter 30 minutter og resterende 25 % etter 60 minutter. perfusjonen stoppes etter 90 minutter. Vanlig flow er 3-4 l/ minutt. prosedyren øker operasjonstiden med vel 3 timer.

Eksklusjonskriterier• sentrale glandelmetastaser etter

utredning ved bruk av Ct, mr, evt. pet eller laparoskopi

• ikke-resektable organmetastaser • generell carcinomatose på større

avsnitt av tynntarmen • Peritoneal Cancer Index (PCI) (8) bør

ikke være over 20-25• alder over 75 år (individuell vurdering)• betydelig komorbiditet• tumorprogresjon på pågående

kjemoterapi• behandlingen forutsetter at hele buk-

hulen lar seg visualisere peroperativt• signettring-celledifferensiering er

forbundet med dårlig prognose

Pseudomyxoma peritoneipseudomyxoma peritonei (pmp) er en malign tilstand i appendix vermiformiskarakterisert av mucinøs ascites og peritoneale mucinøse implantater. denforekommer hos ca. 10 pasienter årlig i Norge. tilstanden diagnostiseres dels ved kirurgiske avdelinger og dels ved gynekologiske avdelinger under

Bilde 4. Forfatterne under HIPEC.Bilde 3. Carcinomatoseknuter på lever.

100

TE

MA

Kirurgen nr. 2, 2011

bilde av ovarialtumor. sykdommens naturlige forløp er langsom progre-sjon til død pga. følgetilstander av høyt abdominaltrykk. tradisjonelt har tilstanden blitt behandlet med repeterte intervall-”debulkinger” for palliasjon, med økende risiko for komplikasjoner ved hvert påfølgende inngrep og med begrenset mulighet for langtidsoverlev-else og uten helbredelse (9). sykdom-men deles histologisk inn i disseminert peritoneal adenomucinose (dpam) og peritoneal mucinøs karsinomatose (pmCa). i et institusjonsmateriale fra radiumhospitalet er 10-årsoverlevelsen ved dpam 85 % og ved pmCa 46 %. det finnes også en intermediær form (10).

det kliniske bildet ved pseudomyxoma peritonei er vanligvis økende abdominal- omfang og påvisning av slim i buken, ”jelly belly”. men sykehistorie som akutt blindtarmbetennelse eller slim som tilfeldig funn er alternative presentasjonsformer. fordelingen av slim i buken er karakteristisk. som regel sees slim og fastsittende tumor:

• i det store oment • under høyre diafragmakuppel • paracolisk på begge sider • rundt lever og galleblære • i bekkenhulen • ved særlig utbredt sykdom sees

det også tumor under venstre diafragmakuppel, i bursa omentalis og på tynntarm

resultatene er best dersom peritoneum som barriere for videre spredning ikke er brutt når pasienten kommer til endelig behandling. sjansen for residiv er betydelig større dersom pasienten har blitt behandlet i flere omganger.

Økende virksomhetdet er totalt operert 60 pasienter i 2010

mot 37 i 2009, en økning på 62 %. man har blitt bedre til å diagnostisere og selektere pasienter til behandlingen slik at andelen der Crs og HipeC ikke kan utføres er gått ned. antall HipeC prosedyrer har derfor økt fra 27 til 36 i fjor, en økning på 30 %. totalt er 97 pasienter fra hele landet vurdert for behandlingen, 65 akseptert (noen kommer til behandling på nyåret 2011) og 22 pasienter avslått pga. for stor tumor byrde eller fjernspredning, resten utsatt i påvente av kjemoterapi.

23 pasienter hadde i utgangspunktet spredning fra colorektal cancer, 12 hadde pseudomyxom, 1 granulosacelle tumor og 2 abdominalt mesoteliom.

36 pasienter behandlet i 2010 hadde en gjennomsnittlig operasjonstid på 8 timer, median 7 timer, spredning 4 timer – 16 timer. liggetiden på radiumhospitalet har vært median 9

dager, gjennomsnittlig 16 dager og spredning fra 5 dager – 76 dager.

Cellegiften har vært gitt i 90 minutter med median temperatur i bukhulen på 41,3 °C med spredning 40,4 °C – 41,7 °C. 34 pasienter har fått cellegiften mitomycin C (51 mg – 70 mg, median 64 mg) og 2 fikk kombinasjon av Cisplatin og doxorubicin

Bilde 5. Perfusjonist Thore Pedersen under HIPEC.

Bilde 6. Uttalte tumormasser i oment (PMCA).

Fig 1. Antall behandlede ved landsfunksjonen, radiumhospitalet, ous i 2010

Helse Nord

40

35

30

25

20

15

10

5

5Helse Midt Helse Vest Helse Sør-Øst

CRS-HIPECRadikal kirurgi (CRS)Palliativ kirurgiExpl. Lap

Bilde 7. Preoperativt coronalt CT-bilde hos pasient med pseudomoxama peritonei

101

TE

MA

Kirurgen nr. 2, 2011

Kundeservice

Klinisk ekspertise

Innovativt behandlings

system

Produkt-undervisning

Flest evidensbaserte

resultater*

V.A.C.® GranuFoam™

Avtal et møte med din KCI-representant og hør mer om hvordan du kan oppnå 360° heling.Kontakt KCI på tlf. 66 84 51 00, faks. 66 84 50 99

360° heling ... Hva betyr det for deg?V.A.C.® Therapy• er dobbelt så rask1

• reduserer behandlingskostnader2 med 1/3

*Referanser: 1. Vuerstaek et al Journal of Vascular Surgery 2006 2. Apelqvist et al The American Journal of Surgery 2008. KCI, data på fil. ©2010. Those KCI trademarks designated with the “®” symbol are registered and those designated with “TM” are considered to be proprietary trademarks or are pending trademark applications in at least one country where this product/work is commercialized. Most KCI products referred to herein are subject to patents or patent applications.

1 Antall avslag 1/1-2010 – 30/4-2010 er ikke kjent.

referanser

1) Verwaal VJ, van rs, Witkamp a et al. long-term survival of peritoneal carcinomatosis of colorectal origin. ann surg oncol 2005; 12: 65-71.

2) Jayne dg, fook s, loi C et al. peritoneal carcinomatosis from colorectal cancer. Br J surg 2002;89 :1545-50.

3) elias d, lefevre JH, Chevalier J et al. Complete cytoreductive surgery plus intraperitoneal chemohyperthermia with oxaliplatin for peritoneal carcinomatosis of colorectal origin. J Clin oncol 2009; 27: 681-5.

4) Verwaal VJ, Bruin s, Boot H et al. 8-year follow-up of randomized trial: cytoreduction and hyperthermic intraperitoneal chemotherapy versus systemic chemotherapy in patients with peritoneal carcinomatosis of colorectal cancer. ann surg oncol 2008;15: 2426-32.

5) elias d, lefevre JH, Chevalier J et al. Complete cytoreductive surgery plus intraperitoneal chemohyperthermia with oxaliplatin for peritoneal carcinomatosis of colorectal origin. J Clin oncol 2009; 27: 681-85.

6) yan td, morris dl. Cytoreductive surgery and perioperative intraperitoneal chemotherapy for isolated colorectal peritoneal carcinomatosis: experimental therapy or standard of care? ann surg 2008; 248: 829-35.

7) franko J, gusani NJ, Holtzman mp et al. multivisceral resection does not affect morbidity and survival after cytoreductive surgery and chemoperfusion for carcinomatosis from colorectal cancer. ann surg oncol 2008; 15: 3065-72.

8) sugarbaker pH. Carcinomatosis - is cure an option? J Clin oncol 2003; 21: 762-4.

9) moran B, Baratti d, yan td et al. Consensus statement on the loco-regional treatment of appendiceal mucinous neoplasms with peritoneal dissemination (pseudomyxoma peritonei). J surg oncol 2008; 98: 277-82.

10) ronnett Bm, Zahn Cm, Kurman rJ et al. disseminated peritoneal adenomucinosis and peritoneal mucinous carcinomatosis. a clinicopathologic analysis of 109 cases with emphasis on distinguishing pathologic features, site of origin, prognosis, and relationship to "pseudomyxoma peritonei". am J surg pathol 1995; 19: 1390-408.

Fig 2. Antall vurderinger av behandling ved landsfunksjonen, radiumhospitalet, ous i 20101

Helse Nord

80

70

60

50

40

30

20

10

0Helse Midt Helse Vest Helse Sør-Øst

AvslagUtsattAkseptertTotalt

FA

gM

ED

iSiN

SK

E F

oR

EN

iNg

ER

102 Kirurgen nr. 2, 2011

Spesialistutdannelsenden 29. april ble det arrangert vårmøte i Norsk thoraxkirurgisk forening (NtKf) i oslo. første del av møtet fant sted på rikshospitalet, der generalsekretæren i european association for Cardio-thoracic surgeons (eaCts), professor a. pieter Kappetein fra rotterdam og professor paul sergeant fra Brussel var invitert til å presentere og diskutere ideer innen utdannelsen av nye thoraxkirurger.

møtelederne professor odd geiran, oslo, og professor rune Haaverstad, Bergen, la begge vekt på at vi må sørge for å ha en bevisst strategi for spesialistutdannelsen, både fordi et generasjonsskifte er nært forestående, men også fordi nye teknikker med glidende overgang til andre spesialiteter implementeres raskt i den kliniske hverdag. dette krever en dynamisk holdning til gjennomføring av opplæring.

A. pieter kappetein, Generalsekretær i EACTs, Erasmus Thoraxcenter, rotterdam, beskrev den historiske måten å drive opplæring på: ”see one, do one, teach one.” metoden kunne fungere i en tid med mange rutineoperasjoner, mange muligheter for opplæring i løpet av en arbeidsdag, og i et arbeidsklima der effektivitet var mindre viktig, der man fikk ”hands on” tidlig i opplæringen. Nå må vi forholde oss til ”the european Working time directive”, færre rutineoperasjoner, mini-invasive teknikker og større krav til effektivitet.

Kompetanse fra et tidlig stadium blir mer og mer viktig, men det har ikke vært tradisjon for å kreve testing av kompetansen. opplæringen ble tidligere mer målt i tid, og kompetanse ble antatt etter et visst antall år i opplæring under supervisjon. det forventes i dag at en moderne leder innen thoraxkirurgi leder

ved eksempel, ikke bare ved autoritet. man er i dag i større grad del av et team.Undersøkelser har vist at i større grad enn piloter, mener thoraxkirurger at de ikke påvirkes av personlige problemer, at de opererer like bra i nødssituasjoner, og at de ikke påvirkes av lang arbeidstid eller lite søvn. Undersøkelsene viste videre at det gjøres mer feil under slike forhold. den farligste kirurgen er den som ikke er kompetent og ikke vet det selv.

Hvordan ser fremtiden ut? lette kasus vil bli behandlet av intervensjonskardio-loger og -radiologer; det vil være få eller ingen rutineoperasjoner som egner seg til opplæring. strukturert opplæring blir stadig viktigere, etter hvert som det blir økt fokus på ansvar, økt informasjons-behov, samt krav om bedre effektivitet.

i Nederland er de blitt enige om følgende modell for opplæringen:

År 1: Hjerte- og lungekirurgiÅr 2: generell kirurgiÅr 3: Kardiologi (Katlab), Barnekardiologi, lungemedisinÅr 4-6: Hjerte- og lungekirurgi

Arnt Fiane, rikshospitalet la vekt på at siden oslo Universitetssykehus (oUs) vil utføre 40 % av landets hjerteoperasjoner og 45 % av lungeoperasjonene, er det nødvendig med nye tanker om utdanningen. Han sammenliknet utdanningen med forskjellig prinsipper for bilbygging:

ferrari bruker en modell hvor en enkelt arbeider følger hele produksjonen av bilen og er personlig ansvarlig for at sluttresultatet skal bli bra.

toyota baserer seg på lagarbeid, der hver enkelt arbeider er ansvarlig for en enkelt oppgave, mens hele laget eller konsernet er ansvarlig for sluttresultatet.

i helsevesenet ser vi mer og mer toyota-tenkning, spesielt mht. krav om å kunne mestre lagarbeid, og mht. holdninger i administrasjonen.

fiane viste også til forskning som viser at simulering vil forkorte opplæringstiden, og det foreligger et

ønske om ustrakt bruk av simulatorer i opplæringen. Han mente også at sjekklister, det å øve mentalt på operasjonen på forhånd, samt ”debriefing” etter operasjonen, må implementeres i større grad.

Asbjørn karevold, riT, leder for spesialitetskomitéen i thoraxkirurgigjennomgikk de norske reglene slik de er nå. Han stilte spørsmål ved om det ikke bør innlemmes krav til tjeneste i transplantasjons-kirurgi og barnehjertekirurgi i form av hospitering ved oUs-rikshospitalet, samt tjeneste på kat.lab og i thoraxanestesi. Han diskuterte også argumenter for og i mot kravene til generell kirurgi.

paul seargeant, loewen, presenterte en ny modell for opplæring og sertifisering av thoraxkirurger. Han var opptatt av at utdannelsen må kunne forandres raskt for å kunne tilpasses endringer i fagets prosedyrer og metoder. Han argumenterte sterkt for at kravene må bli basert på kompetanse og ikke tid. i regi av eaCts, jobber han med å realisere en modell for utdannelse, bestående av to hoveddeler:

The Cardiothoracic Surgical Brain er basert på en 220 sider lang mål-beskrivelse fra storbritannia. modellen inneholder ”kirurgisk hjernekart” med både mål og innhold fra Wikipedia, eaCts og industrien, og vil inneholde en opplærings-modul.

The Cardiothoracic Surgical Hand tar for seg hvordan ferdighetene kan drilles med simulatorer og inneholder moduler både for formativ og summativ vurdering, dvs. vurdering underveis og test ved utdannelsens slutt.

Han presiserte at det er viktig at det settes av tid til trening med simulatorer, også for erfarne kirurger, og viste til ”the par matrix” (J Cardiothorac surg 2009;36:511-5) som en metode for trening.

til slutt slo han et slag for å dele opp inngrep i prosedyrer som kan trenes med enkle simulatorer (”low fidelity simulators”). Han ga eksempler på forskjellige nivåer av simulering/trening:

Thomas geisner, Peder m. kvitting og Bjarte Hjelmelandthomas.geisner@helse-bergen.noThoraxkirurgisk avdeling, Haukeland Universitetssykehus

norsk thoraxkirurgisk forenings vårmøte 29. april

FA

gM

ED

iSiN

SK

E F

oR

EN

iNg

ER

103Kirurgen nr. 2, 2011

humant levende, humant kadaver, levende dyr, dyrekadaver, anorganisk - middels avansert, anorganisk - lite avansert.

sergeant har fått i stand en simulator-konkurranse, der den beste low-fidelity lav-kost simulatoren som samtidig er lett transportabel, vil bli belønnet med en pris på 3000 euro. søknadsfristen er 1. september (les mer på www.eacts.org/content/residents)

inngrep må deles opp i enkeltprosedyrer som kan trenes med simulator.

En rekke spørsmål ble diskutert i etterkant av innleggene:

• Hva vet vi i dag om kravene tilframtidens thoraxkirurg?

• Hvor lang bør utdanningen være og hvor lang bør den aktiv tidsperioden være for at en kirurg skal kunne jobbe selvstendig?

• innhold og balanse i utdanningen:krav til generell kirurgi, kardiologi, thoraxanestesi?

• Bør det vi fortsatt ha formelleoperasjonslister?

• Bør man ha et skriftlig program,sjekklister, læremodeller?

• Hvilke krav skal stilles til ferdigheter innen intervensjon i kardiologi og radiologi?

• Hvilke konsekvenser får det europeiske arbeidstidsdirektivet?

• Bør både nasjonale og internasjonale kurs samordnes og inneholde simulatorer og fordypning?

• Hvilken rolle skal eaCts ellerUems spille?

Hjertekirurgi hos pasienter over 80 årA. p. kappetein, Generalsekretær i EACTs, Erasmus Thoraxcenter, rotterdam, presenterte et materiale på 179 pasienter på 80 år eller eldre med alvorlig aortastenose (as) i rotterdam-området. av disse ble 101 ikke operert. de ble ikke henvist til hjertekirurgi, fordi de var ansett å ikke være operable av behandlende lege, eller pasientene selv trodde symptomene skyldtes normal alderssvekkelse.

etter ett år er 50 % av pasientene i NyHa klasse 1 eller 2. Når det gjelder aVr vs. taVi, er det omtrent samme mortalitet etter 1 år . Hjerneslag tilkommer hos 4,3 % vs. 8,3 %, jfr. partner-studien. (obs! svært lite antall pasienter: 8 vs. 3 pasienter).

taVi med transfemoral (tf) tilgang har lavere mortalitet enn transapikal (ta) tilgang, hvilket skyldes at ta velges fremfor tf hos pasienter som er karsyke, og dermed har høyere mortalitetsrisiko.

sUrtaVi er en kommende studie der all-comers vurderes av et Heart team, bestående av både kirurg og invasiv kardiolog.

jan Hovdenes, Thoraxanestesiolog, rikshospitalet, presenterte resultater fra rikshospitalets database. Befolkningen over 80 år er økende, og 2 av 3 av disse er kvinner. en 82 år gammel kvinne forventes å leve 8 år, mens en 82 år gammel mann forventes å leve 6 år. tilsvarende tall for 90-åringer er 4 og 3,5 år, for hhv. kvinner og menn

fra 1989 til 2009 er antall prosedyrer per operasjon økt fra 1,3 til 1,78. tid på hjerte-/lungemaskin økte tilsvarende. redo og ØH-operasjoner, dHCa og a-disseksjon hadde høy tidlig mortalitet. aVr alene hadde mortalitet på 4% (1989-2001: 9,5 %, 2002-2009: 4 %). pasienter med kreatinstigning på over 50 %, hadde signifikant høyere mortalitet. overlevelse postoperativt var på 4,6 år for menn og 6,8 år for kvinner. 5-års-overlevelse var 47,7 % for menn og 64 % for kvinner.

Oppsummering av TAVI i Norge• de fire sentrene som gjennomfører

taVi i Norge la fram sine tall.• Ved UNN har man utført 71 prosedyrer.

av disse er 38 transapikale (ta) sapien,

Fra venstre: Professor Paul Sergeant, Loewen, Professor Rüdiger Lange, München, Professor A. Pieter Kappetein, Rotterdam

FA

gM

ED

iSiN

SK

E F

oR

EN

iNg

ER

DEPOTTABLETTER 5 mg/2,5 mg, 10 mg/5 mg, 20 mg/10 mg og 40 mg/20 mg: Hver tablett inneh.: Oksykodonhydroklorid tilsv. oksykodon 4,5 mg, resp. 9 mg, 18 mg og 36 mg, naloksonhydroklorid-dihydrat tilsv. nalokson 2,25 mg, resp. 4,5 mg, 9 mg og 18 mg, laktosemono-hydrat 71,8 mg, resp. 64,3 mg, 54,5 mg og 109 mg, hjelpestoffer. Fargestoff: 5 mg/2,5 mg: Briljantblått FCF (E 133), titandioksid (E 171). 10 mg/5 mg: Titandioksid (E 171). 20 mg/10 mg og 40 mg/20 mg: Jernoksid (E 172), ti-tandioksid (E 171).Indikasjoner: Sterke smerter som kun kan behandles tilfredsstillende med opioide analgetika. Opioidantagonisten nalokson er tilsatt for å forhindre opioidindusert obstipasjon ved å blokkere oksykodons virkning på opioidre-septorer lokalt i tarmen.Dosering: Tilpasses smerteintensitet og pasientens følsomhet. Voksne: Den analgetiske effekten er ekvivalent med depotformuleringer av oksykodon. Vanlig startdose ved første gangs bruk av opioider er 10 mg/5 mg hver 12. time. Pasienter som allerede får opioider kan starte med en høyere dose, avhengig av tidligere erfaring med opioider. 5 mg/2,5 mg er tiltenkt doseti-trering ved oppstart av opioidbehandling og individuell dosejustering. Maks. døgndose er 80 mg/40 mg oksykodonhydroklorid/naloksonhydroklorid. Ved behov for høyere doser bør det i tillegg gis oksykodondepot til samme tid-spunkter. Maks. døgndose er 400 mg oksykodondepot. Naloksons gunstige effekt på tarmfunksjonen kan da reduseres. Preparatet er ikke tiltenkt be-handling av gjennombruddssmerter. Behov for analgetika med umiddelbar frisetting som akuttmedisin mot gjennombruddssmerter, kan derfor opp-stå. En enkeltdose akuttmedisin bør tilsvare en sjettedel av den ekvivalente døgndosen av oksykodonhydroklorid. Behov for akuttmedisin >2 ganger daglig er vanligvis en indikasjon på at dosen bør økes. Doseøkning bør fore-tas hver eller annenhver dag, med 5 mg/2,5 mg, eller ved behov 10 mg/5 mg oksykodonhydroklorid/ naloksonhydroklorid 2 ganger daglig, til en stabil dose nås. Målet er dosering hver 12. time som kan opprettholde adekvat analgesi, med bruk av så lite akuttmedisin som mulig. Hos enkelte pasi-enter kan asymmetrisk dosering tilpasset smertemønsteret være gunstig. Skal ikke brukes lengre enn absolutt nødvendig. Behov for langtids smerte-behandling krever grundig og regelmessig revurdering. Når pasienten ikke lenger har behov for opioidbehandling anbefales det at dosen nedtrappes gradvis. Tablettene skal svelges hele og ikke deles, tygges eller knuses, da dette medfører raskere frisetting av virkestoffene og absorpsjon av en po-tensielt dødelig oksykodondose. Etter seponering, med påfølgende bytte til et annet opioid, kan forverring av tarmfunksjon forventes. Kontraindikasjoner: Overfølsomhet for innholdsstoffene, enhver situasjon hvor opioider er kontraindisert, alvorlig respirasjonsdepresjon med hypoksi og/eller hyperkapni, alvorlig kronisk obstruktiv lungesykdom, cor pulmo-nale, akutt alvorlig bronkialastma, ikke-opioidindusert paralytisk ileus, moderat til alvorlig nedsatt leverfunksjon.Forsiktighetsregler: Ikke egnet til behandling av abstinenssymptomer. Ved parenteralt, intranasalt eller oralt misbruk hos individer som er avhengige av opioidagonister, som heroin, morfi n eller metadon, forventes uttalte ab-stinenssymptomer, pga. av naloksons opioidreseptorantagonistegenskaper. Ethvert misbruk hos stoffmisbrukere frarådes på det sterkeste. Anbefales ikke til barn <18 år pga. manglende sikkerhets- og effektdata. Det fore-ligger ingen klinisk erfaring hos pasienter med kreft relatert til peritoneal karsinomatose eller med subokklusivt syndrom ved fremskredne stadier av gastrointestinal kreft og bekkenkreft. Bruk i denne pasientgruppen er der-for ikke anbefalt. Største risiko ved opioider er respirasjonsdepresjon. Det bør utvises forsiktighet hos eldre eller svake pasienter, ved opioidindusert paralytisk ileus, alvorlig nedsatt lungefunksjon, myksødem, hypotyreose,

Addisons sykdom (binyrebarkinsuffi siens), toksisk psykose, gallestein, prostatahypertrofi , alkoholisme, delirium tremens, pankreatitt, hypotens-jon, hypertensjon, underliggende hjerte- eller karsykdom, hodeskader (pga. fare for økt intrakranielt trykk), epileptisk sykdom/disposisjon for kramper, ved bruk av MAO-hemmere og ved lett nedsatt lever- eller nyrefunksjon. Grundig medisinsk overvåking er spesielt nødvendig ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon. Diaré kan anses som en mulig bivirkning av nalokson. Etter langtidsbehandling med høye opioiddoser kan overgang til Targiniq innled-ningsvis utløse abstinenssymptomer som kan kreve spesifi kk oppfølging. Ved langtidsbruk kan det utvikles toleranse som krever høyere doser for å opprettholde ønsket analgetisk effekt. Kronisk bruk kan medføre fysisk avhengighet. Det er fare for utvikling av psykologisk avhengighet overfor opi-oidanalgetika. Bør brukes med spesiell forsiktighet hos pasienter med alko-hol- og legemiddelmisbruk i anamnesen. Oksykodon har en misbruksprofi l tilsvarende andre sterke opioidagonister. Abstinenssymptomer kan oppstå ved brå seponering. Anbefales ikke til preoperativ bruk eller de første 12-24 timer postoperativt. Avhengig av kirurgitype og -omfang, anestesiprosedyre, annen samtidig medisinering og pasientens tilstand, er nøyaktig tid for oppstart av postoperativ behandling avhengig av en grundig individuell nytte-risikovurdering. Den tomme tablettmatriksen kan sees i avføringen. Kan påvirke evnen til å kjøre bil eller bruke maskiner, spesielt ved behan-dlingsstart, etter doseøkning eller bytte av legemiddel og i kombinasjon med andre CNS-hemmende midler.Interaksjoner: Substanser med CNS-hemmende effekt (f.eks. alkohol, andre opioider, sedativa, hypnotika, antidepressiver, sovemedisiner, fenti-aziner, antipsykotika, antihistaminer og antiemetika) kan gi økt CNS-hem-mende effekt (f.eks. respirasjonsdepresjon). Klinisk relevante endringer i INR kan forekomme ved samtidig bruk av kumarinantikoagulantia. (I: N02A opioider)Graviditet/Amming: Overgang i placenta: Oksykodon og nalokson passerer placenta. Langtidsbruk av oksykodon under graviditet kan gi abstinenss-ymptomer hos nyfødte. Gitt under fødsel kan oksykodon utløse respirasjon-shemming hos nyfødte. Skal kun brukes under graviditet hvis nytte oppveier mulig risiko for barnet. Overgang i morsmelk: Oksykodon går over, nalokson ukjent. Amming bør avbrytes under behandling.Bivirkninger: Vanlige (≥1/100 til <1/10): Gastrointestinale: Magesmerter, diaré, munntørrhet, fl atulens, oppkast, kvalme. Hjerte/kar: Blodtrykksfall. Hud: Kløe, hudreaksjoner, svetting. Luftveier: Rhinoré, gjesping. Muskel-skjelettsystemet: Muskelspasmer, muskelrykninger, myalgi. Nevrolo-giske: Hodepine, sedasjon, tremor. Psykiske: Angst, rastløshet. Stoffskifte/ernæring: Nedsatt/tap av appetitt. Øre: Vertigo. Øvrige: Abstinenssyn-drom, kulde- og varmefølelse, frysninger, astenitilstander. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Hjerte/kar: Angina pectoris ved koronarsykdom i anamnesen, palpitasjoner, blodtrykksøkning. Immunsystemet: Overføl-somhet. Kjønnsorganer/bryst: Erektil dysfunksjon. Luftveier: Dyspné. Nevrologiske: Oppmerksomhetsforstyrrelser, parestesi, taleforstyrrelser. Psykiske: Unormal tankegang, forvirring, depresjon, hallusinasjoner. Øye: Synsforstyrrelser. Øvrige: Brystsmerter, søvnløshet, sykdomsfølelse, per-ifert ødem, ulykkesskader. Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000): Nevrologiske: Kramper (spesielt ved epileptisk sykdom eller disposisjon for kramper). Svært sjeldne (<1/10 000), ukjent: Gastrointestinale: Forstoppelse. Lever/galle: Galleveiskolikk. Nevrologiske: Synkope. Bivirkninger av oksykodon alene: Svært vanlige (≥1/10): Gastrointestinale: Forstoppelse, oppkast, kvalme. Hud: Kløe. Nevrologiske: Sedasjon (fra søvnighet til nedsatt bevis-sthetsnivå), svimmelhet, hodepine. Vanlige (≥1/100 til <1/10): Gastrointes-tinale: Hikke, dyspepsi. Luftveier: Dyspné. Nevrologiske: Synkope, parestesi.

Nyre/urinveier: Urinretensjon, dysuri, akutt vannlatingsbehov. Psykiske: Endret stemningsleie og personlighetsforandring (f.eks. depresjon, eufori), nedsatt aktivitet, psykomotorisk hyperaktivitet, uro, nervøsitet, søvnløshet, tankeforstyrrelser, forvirring. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Gas-trointestinale: Munnsår, stomatitt. Hjerte/kar: Takykardi, vasodilatasjon. Lever/galle: Galleveiskolikk. Luftveier: Dysfoni, hoste. Nevrologiske: Mi-grene, dysgeusi, hypertoni, ufrivillige muskelsammentrekninger, hypoes-tesi, koordinasjonsforstyrrelser. Psykiske: Persepsjonsforstyrrelser (f.eks. hallusinasjon, derealisasjon), nedsatt libido. Øre: Nedsatt hørsel. Øvrige: Smerter, ødem. Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000): Gastrointestinale: Melena, tannsykdom, tannkjøttsblødning, dysfagi. Hud: Tørr hud. Infeksiøse: Herpes simplex. Kjønnsorganer/bryst: Amenoré. Psykiske: Psykologisk avhen-gighet. Stoffskifte/ernæring: Dehydrering, økt appetitt. Øvrige: Vektøkning, vekttap, tørste. Svært sjeldne (<1/10 000), ukjent: Gastrointestinale: Ileus. Hud: Urticaria. Immunsystemet: Anafylaktisk reaksjon. Lever/galle: Økte leverenzymer. Luftveier: Respirasjonsdepresjon, bronkialspasmer, under-trykket hosterefl eks. Øye: Miose. Øvrige: Legemiddeltoleranse, spasmer i glatt muskulatur.Overdosering/Forgiftning: Symptomer: Oksykodon kan gi miose, respi-rasjonsdepresjon, søvnighet til apati, slapphet i skjelettmuskulatur, brady-kardi, hypotensjon, i alvorligere tilfeller koma, ikke-kardiogent lungeødem og sirkulasjonssvikt, ev. med et fatalt utfall. Behandling: Opioidantagonister (f.eks. nalokson 0,4-2 mg i.v.) med 2-3 minutters mellomrom, etter behov, ev. infusjon med 2 mg nalokson i 500 ml 0,9% natriumklorid eller 5% dekstrose (0,004 mg/ml nalokson) med en hastighet tilpasset tidligere bolusdoser og pasientens respons. Ventrikkeltømming kan vurderes. Støttetiltak (kunstig åndedrett, oksygen, karkontraherende midler og infusjoner) ved behov, for å håndtere sirkulatorisk sjokk. Hjertestans eller arytmier kan kreve hjer-temassasje eller defi brillering. Se Giftinformasjonens anbefalinger for oksykodon N02A A05 side d.Egenskaper: Klassifi sering: Naturlig opiumsalkaloid kombinert med opi-oidreseptorantagonist. Virkningsmekanisme: Oksykodon og nalokson har affi nitet til opioide kappa-, my- og deltareseptorer i hjerne, ryggmarg og perifere organer (f.eks. tarm). Opioidreseptoragonisten oksykodon gir smer-telindring ved binding til endogene opioidreseptorer i CNS. Nalokson er en ren antagonist som virker på alle typer opioidreseptorer. Grunnet uttalt «fi rst pass»-metabolisme etter oral administrering er en klinisk relevant system-isk effekt av nalokson lite sannsynlig. Ved lokal kompetitiv antagonisme av den opioidreseptormedierte oksykodoneffekten i tarm reduserer nalokson opioidinduserte tarmfunksjonsforstyrrelser. Absorpsjon: Biotilgjengelighet 87%, nalokson <3%. Proteinbinding: Ca. 45%. Fordeling: Distribueres i hele kroppen. Metabolisme: I lever. Utskillelse: I urin og feces.Pakninger og priser: 5 mg/2,5 mg: 28 stk. (endose) 130,90. 98 stk. (endose) 341,80. 10 mg/5 mg: 28 stk. (endose) 221,80. 98 stk. (endose) 636,10. 20 mg/10 mg: 28 stk. (endose) 401,00. 98 stk. (endose) 1.224,70. 40 mg/20 mg: 28 stk. (endose) 754,50. 98 stk. (endose) 2.401,90.Refusjonsberettiget bruk: Palliativ behandling i livets sluttfase.Refusjonskode: 90 (ICPC og ICD)Vilkår 136: Refusjon ytes selv om legemidlet skal brukes i mindre enn tre måneder.Vilkår 194: Refusjon ytes kun til pasienter som først har benyttet langtidsvirkende opioid med tilstrekkelige mengder av forebyggende laksan-tia, og som fortsatt har opioidindusert forstoppelse.

Referanse 1: Preparatomtale TARGINIQ®

TARGINIQ «mundipharma»Analgetikum ved sterke smerter. ATC-nr.: N02AA55

A

∆

Mundipharma AS • Vollsveien 13c • 1366 Lysaker • Telefon: 67 51 89 00 • Telefaks: 67 51 89 01 • www.mundipharma.no

104

25 transfemorale (tf) sapien og 8 CoreValve.

• Ved st. olavs Hospital har de satt inn 15 sapien (ta) siden høsten 2009

• Haukeland startet opp med taVi imars 2010, og siden er det satt inn 35 CoreValve.

• Ved rikshospitalet er det gjort tilsammen 38 taVi, 23 ta og 15 tf.

Ettermiddagsmøtet ble holdt på SAS Raddisson Hotel Plaza prof A. p. kappetein (Erasmus Thoraxcenter, rotterdam) presenterte resultater fra syNtaX-studien, en randomisert studie (n=1800) som sammenligner resultatene mellom pCi med des (drug-eluting stent) og kirurgi (CaBg). inklusjonskriterier var pasienter med 3-kar sykdom og/eller venstre hovedstamme-sykdom (lm). pasientene ble gradert med en syntax-score, som i enkle trekk er en score som forteller hvor kompleks koronarsykdom pasienten har. disse ble delt i 3 grupper: mild (syntax-score 0-22), moderat (syntax-score 23-32) og alvorlig (syntax-score >33). endepunkter var død, mi, cerebralt insult, og behov for ny revaskularisering. 3 års- resultater viser at pas med 3-kar sykdom

kommer bedre ut med CaBg enn pCi, med økende forskjell jo mer alvorlig/kompleks koronarsykdom pas har. i gruppen med alvorlig koronarsykdom (syntax-score >33) kommer CaBg-pasientene ut med klart bedre resultat for alle endepunkt, med bl.a. en halvert risiko for død etter 3 år sammenlignet med pCi-gruppen. gruppen som hadde venstre hovedstamme-sykdom kommer også vesentlig bedre ut med CaBg for gruppen med alvorlig koronarsykdom, men her er pCi et like godt alternativ for pas med mild og moderat sykdom.

syntax-studien var i utgangspunktet ikke designet for subanalyse av pas med lm-sykdom. pga. dette, samt at det i mellomtiden har vært en videreutvikling av utstyr og teknikk for både des, CaBg og medisinsk tilleggsbehandling, har man gått i gang med en ny studie (eXCel-studien, n=2500) hvor man sammenligner des og CaBg hos pas med lm-sykdom og syntax-score <33. denne ble startet i 2010, og det foreligger enda ingen resultater her.

dr A. linder (klinikum Bremen-ost, Bremen) er en av europas mest erfarne kirurger i kirurgi på trachea

og bronkier. Han holdt et interessant foredrag om avansert trachealkirurgi. Han gikk gjennom indikasjoner, utredning og behandling av skader, medfødte misdannelser, tumores og følgetilstander etter lungekirurgi.

prof r. lange (deutsches Herzzentrum München) holdt til slutt et svært inspirerende foredrag om mini-invasiv mitralkirurgi. mitralinsuffisiens på bakgrunn av degenerativ sykdom er den vanligste mitral-lidelsen i Norge, og disse er godt egnet for klaffebevarende plastikker. 65-70% av mitralkirurgien i Norge i dag er klaffebevarende. Ved mini-invasiv teknikk gjøres inngrepet via en liten høyresidig thoracotomi, evt. flere mindre portaler. selve klaffeplastikken gjøres kameraveiledet vha. thoracoskopiske instrumenter. fordeler med mini-invasiv teknikk (foruten det kosmetiske) er bl.a. mindre risiko for infeksjon, mindre blodtap og raskere rehabilitering. Ved mini-invasiv teknikk gjøres det en fullgod reparasjon av klaffen, og må ikke forveksles med percutane teknikker som har en mye mer begrenset indikasjon med dårligere langtidsdokumentasjon

www.targiniq.no

Dette er TARGINIQ®

• Et opioid mot sterke smerter som kun kan behandles tilfredsstillende med opioide analgetika1

• Nalokson er tilsatt for å forhindre opioidindusert obstipasjon ved å blokkere oksykodons virkning lokalt i tarmen1

Det handler om effektiv smertelindring og god livskvalitet

Refusjonsberettiget bruk:Palliativ behandling i livets sluttfase.Refusjonskode: 90 (ICPC og ICD)Vilkår 136: Refusjon ytes selv om legemidlet skal brukes i mindreenn tre måneder.Vilkår 194: Refusjon ytes kun til pasienter som først har benyttetlangtidsvirkende opioid med tilstrekkelige mengder av forebyggendelaksantia, og som fortsatt har opioidindusert forstoppelse.

NYHETNÅ PÅ BLÅ RESEPT!

Mundipharma AS • Vollsveien 13c • 1366 Lysaker • Telefon: 67 51 89 00 • Telefaks: 67 51 89 01 • www.mundipharma.no

Styrke 28 pakning 98 pakningoksykodon/nalokson FØR NÅ FØR NÅ

5mg/2.5mg 310,80 130,90 930,20 341,80

10mg/5mg 310,80 221,80 952,00 636,10

20mg/10mg 562,30 401,00 1.824,60 1.224,70

40mg/20mg 1.406,20 754,50 4.523,90 2.401,90

NYE PRISER28-63% reduksjon

FA

gM

ED

iSiN

SK

E F

oR

EN

iNg

ER

106 Kirurgen nr. 2, 2011

Vårmøtet nFGk 7. - 8. april 2011

nordisk barneurologisk forum i oslo (NBUF 2011)

årets vårmøte ble arrangert på gardermoen. torsdag ettermiddag ble møtet arrangert sammen med Norsk gastroenterologisk forening (Ngf). temaet var iBd. iBd problemer ble belyst fra flere engasjerte foredrags-holdere og i diskusjoner mellom foredragene.

som konklusjon kan man si at det er viktigere enn noensinne at gastro-medisinere og gastrokirurger har felles møter hvor de samarbeider om behandlingen av de vanskeligste iBd pasientene, både for å unngå unødvendig kirurgi, og for å unngå unødvendig biologisk behandling.

fellesmøtet ga mersmak og nytt felles møte torsdag ettermiddag for neste års vårmøte planlegges.

middagen om kvelden var god og hyggelig. og som vanlig preget av at kirurgene ble sittende alene igjen i baren etterpå.

fredag 08.04 var satt av til et kirurgisk tema: gist (gastro intestinal stromal tumor). gode foredragsholdere tok deltakerne gjennom temaer med stor bredde: basal og avansert patologi, molekylær genetikk og immun-histokjemi, kirurgi og medikamentell behandling.

40 deltakere på vårmøtet er kanskje skuffende lite, men i konkurranse med mange andre møter som arrangeres ila våren, både nasjonalt og internasjonalt, så er dette det deltakerantall man må regne med

Norsk barnekirurgisk forening arrangerer 28-29.10 (fredag og lørdag) Nordisk Barneurologisk forum (NBUf) i samarbeid med NKf i forbindelse med 100 års-jubileet. møtet arrangeres på Holmenkollen park Hotel rica som en del av høstmøtet og arrangementet er åpent for nordiske kollegaer som er interessert i barneurologi. møtet er åpent for norske urologer og andre interesserte norske kirurger eller utdanningskandidater.

Foreløpig program:• Urologisk forskning i Norden• Kontinent urostomi / diversjon

hos barn og ungdom• Hypospadi• dobbel urethra• Kasuistikker (sjeldne tilfeller)

programmet vil bli publisert på: www.barnekirurgi.no

rolv-ole lindsetmoRolv-Ole.Lindsetmo@unn.noGastrokirurgisk avdeling, UNN

Hans skarihans.skari@ous-hf.noBarnekirurgisk avdeling, OUS-Ullevål

Telefon 23 03 52 50 Faks 23 03 52 51 E-post kirop@medistim.com

www.medistim.com

GelPoint® er den mest avanserte singelport i markedet som muliggjør triangulering av flere instrumenter. Med denne porten kan kirurgi utføres fra 2-8 cm laparotomier. Med 10 mm porter ivaretas også bøyde instrumenter.

Den siste utviklingen av Kii® trokarer på markedet hvor det kirurgiske aspekt er satt i høysete for innovasjon og teknologi. Leveres i alle lengder og dimensjoner.

Selvholdende retraktorsystem Alexis®. Brukes både innen laparotomi og laparoskopi. Utmerket verktøy for å få maksimal beskyttelse og retraksjon av vevet. Meget effektivt for å hindre infeksjoner i friskt vev. GELPOINT®

ALEXIS®

108

FA

gN

yT

T •

DE

bA

TT

Kirurgen nr. 2, 2011

Varicekirurgi - från det oacceptabla till det optimalaEn uppdatering i diagnostik och behandling av varicer

Varicer kan innebära allt från kosmetiska problem till risk för utveckling av bensår.i epidemiologiska studier1,2 anges att ca 25-30 % av kvinner og 10-20 % av männ drabbas av varicer, medan venösa bensår endast drabbar ungefär 0,3% av befolkningen.

internationellt consesusdokument3 fastslår att varicer som ger upphov till venös dysfunktion i kombination med symtom och kliniska fynd som kan tillskrivas venös orsak, bör åtgärdas. detta ställer krav på objektiv diagnostik och individualiserad behandling.

Historiskt har diagnostik och behandling baserats på mer eller mindre inadekvata principer, och förståelsen för patofysio-login har också varit bristfällig. detta har resultert i recidivfrekvenser4 på över 30 % och att nästan 30 % av alla varice-ingrepp är reoperationer på grund av recidiv.

orsaken till detta är troligtvis en olycklig kombination av: - suboptimal anamnes och klinisk undersökning (inte samband mellan symtombild och fynd) - bristfällig objektiv diagnostik - bristfälliga kunskaper i anatomi och patofysiologi vid ytlig venös insufficiens. - dålig kirurgisk teknik.

Objektiv diagnostikNy diagnostik, baserad framför allt på färgduplex-undersökning har bidragit nya inblickar i patofysiologin kring venös insufficiens och möjliggjort etablering av nya endovenösa behandlingsalternativ. trendelsburgs- och pertes-test har liten till ingen betydelse i moderen klinisk vurdering, och fokus bör flyttas från gammelmodig till modern diagnostik. et forslag til forbedring av diagnostikk og behandling vens venøs insufficiens ble publisert i Kirurgen i 20105.

i linje med nya kunskap får preoperativ ultraljudsundersökning allt större fokus. en prospektiv randomiserad studie,6 visade att man kan reducera frekvensen av recidiv på 2 år från 41.1 % till 15 % vid bruk av ultralyd. Ultra-ljudundersökningen ändrade planlagd operationsmetod hos var tredje pasient.

med hjälp av färgduplex, som är en kombination av bildgivande ultra- ljud och dopplerteknik, erhålles flödes-information från flera kärlsegment.

man erhåller detaljerad information avseende klaffinsufficensens utbredning och lokalisation i såväl djupa som ytliga vensegment. den ger anatomisk och viss morfologisk information. Vid vissa problemställningar kan även kompleterande undersökningar

såsom ambulatorisk ventrykksmätning och pletysmografi vara nödvändig. indikation för traditionell flebografi-undersökning föreligger nu enbart om ultraljudsundersökningen ger ofullständig information eller om det inte finns möjlighet till adekvat sådan undersökning. i vissa fall av avancerad venös insufficiens och komplicerade anatomiska förhållanden kan dock flebografi ge kompletterande information.

Behandlingsmöjligheter- konservativ- operativ

Konservativ behandlingHos pasienter med ytlig och- eller djup venös insufficiens ger kompressions-behandling subjektiv lindring. om inte, så är diagnosen felaktig, alternativt kompressionsbandaget felanlagt.

Kompressionsbehandling har som funktion att reducera eller kontrollera den venösa refluxen och det eventuella perifera ödemet.

samtidig arteriell insufficiens måste uteslutas genom mätning avankel-trykk eller tåtryck före eventuell kompressionsbehandling startas. Vid ankeltryck < 80 mmHg bör kompression undgås.

en stor amerikansk studie från oregon7 visade att 90 % av venösa bensår läker under kompressionsbehandling, men också att recidivfrekvensen var nästan 100 % hos de som avbröt behandlingen. den tidigare uppfattningen att djup venös insufficens var en förutsättning för venösa sår är förkastad. man vet i dag att runt 50 % av venösa bensår har sin orsak i ren ytlig insufficiens, och är därmed tillgänglig för varicekirurgi.

Carl Henrik schelpcarl.henrik.schelp@helse-bergen.noKarkirurgisk avdeling, Haukeland Universitetssykehus

Varicekirurgi är ett av kirurgins mest frekventa ingrepp och handläggs mycket variererande i olika delar av Norge. dagens behandlingsresultat med mycket höga recidivtal beror på bristfällig preoperativ utredning som resulterar i inadekvat kirurgi. det är helt nödvändigt och hög tid att optimalisera preoperativ diagnostik og kirurgisk teknik vid behandling av denna pasientgrupp.

109

FA

gN

yT

T •

DE

bA

TT

Kirurgen nr. 2, 2011

detta gör det möjligt att betydligt redusera risken för venösa bensårs-ecidiv och i tillägg undvika livslång kompressionbehandling och därmed förbättra livskvaliteten hos dessa pasienter. moderna behandlings-alternativ gör det nu dessutom möjligt att genom miniinvasiv teknik i lokal- bedövning operera även den äldre och multimorbida patientgruppen, som tidigare endast fick kompressionsbehandling.

Hög ligatur och strippingHög ligatur av vena saphena magna i saphenofemorala konfluensen med delning och ligatur av sidogrener i ljumsken anses fortfarande som guldstandard vid magnainsufficiens. detta borde i utgångspunkt vara en enkel operation sett ur kirurgiskt perspektiv, men så är inte alltid fallet. majoriteten av alla reoperationer beror på otillräklig och alltför ytlig ljumskdissektion. Vid reoperation finner man allt från en helt kvarlämnad magna till en alltför låg ligatur, med kvarlämnade sidogrenar och magna-stump. i sin helhelt har nog detta sin grund i felbedömning av anatomin og ofullständig fridissektion av stella venosum og foramen ovale. att endast utföra hög ligatur, och låta magna-stammen stå igen, har i flera studier visat sämre resultat vad gäller recidiv8-10.

omfattningen av själva strippingen, skall primärt styras av den venösa alvarlighetsgraden samt detekterad refluxnivå vid ultraljud. i Central-europa används för detta ändamål en skala med stadieindelning i-iV utifrån refluxnivå (tabell 1). det rekommend-eras att man avslutar strippingen i knäledsnivå. detta på grund av möjlig-het för skada på Nervus saphenus, där risken ökar betydligt vid stripping helt

till ankelnivå med en skadefrekvens på ca 30 % i litteraturen. dessa utgör flera Npe skadesaker varje år. en prospektiv randomiserad studie11 har undersökt förändringar i ytlig venös reflux efter primär varicekirurgi. det blev utfört hög ligatur och stripping av vena saphena magna på lår samt lokala flebektomier. preoperativt detekterade perforantinsufficenser på underbenet

blev inte ligerade. i det postoperativa kontrollprogrammet kunde man visa att redan efter 2 månader har 55 % ingen resterande reflux idessa, och efter 2 år har siffran stigit til 60%. man kunde också påvisa en ”neovaskularisation” i sapheno-femorala (11%)- respektive sapheno-popliteala (40%) konfluensen efter ligatur.

Bild 1. Avanserad kronisk venös insufficiens (ytlig). Bilden visar varicer, venektasier, dystrofiska förändringar i form av pigmentnedslag, stasdermatitt och dermatoliposkleros. Ulcus cruris veno-sum vid mediala malleolen. Bifynd: Nagelmykos, Hallux valgus. Ytlig tromboflebit på mediala låret.

tabell 1: stadieindelning enligt Hach (1977)Vena saphena Magna sTAdIuM Vena saphena parva

reflux i saphenofemorala konfluensen

i reflux i saphenopopliteala konfluensen

magnaektasie och reflux till över knäled

ii parvaektasi och reflux till mitt på vaden

magnaektasie och reflux till nedom knäled

iii parvaektasie och reflux ned till ankelnivå

magnaektasie på lår och under-ben till ned till ankelnivå

iV

110

FA

gN

yT

T •

DE

bA

TT

Kirurgen nr. 2, 2011

studiens slutsater är att man vid primäringreppet kan ignorera perforant-insufficeinser på underbenet, då över hälften tenderer att normalisera seg spontant. dessutom har troligtvis en isolerad kvarstående perforant liten eller ingen klinisk relevans och behöver därför ingen ytterliggare behandling. studien visar att det trots adekvat kirurgisk operation i sapheno-femoral- och sapheno-poplital konfluensen, uppstår recidiv på grund av neovaskularisation. etiologin bakom detta är fortfarande oklar. delvis tros den bero på progression av sjukdommen i sig själv.

Vena saphena parva kirurgi skall föregås av noggrann ultraljudsundersökning med markering av inmynningsplatsen i djup ven och operationen bör endast utföras av eller under ledning av, specialist i karkirurgi. då parvas förlopp på proximala underbenet är subfasciellt, måste fascien alltid öppnas! för några kollegor är dette inte känd kunskap. Vidare är det inte obligat att visualisera inmynningen i djup ven, men det bör eftersträvas att ligatur sker proximalt for v.giacomeni, som också denna går subfasciellt. det är oklart i vilken utsträckning nervus suralis skall identifiseras och isoleras för att undgå skada på denna. anatomin är mycket varierande i fossa poplitea, och parvas inmynning kan både ligga nedanför som ovanför knäledsspalten. därför är ultraljud obligat.

flera studier har visat att kirurgisk behandling av varicer leder till bestående förbättring av livskvalitet. en randomiserad studie har visat att förbättringen är signifikant större än vid aktiv konservativ behandling med kompression12.

Moderna behandlingsalternativsedan 2002 har miniinvasiv endovenös laserbehandling av varicer vunnit allt större terräng, och är per dags dato dominerande behandlingsmodalitet i Usa och storbrittanien. metoden brukas i Norge i sedan 2007. i 2010 ble nyere behandling av varicer omtalt i 2 norske artikler13-14, men norske langtidsresultater med disse metodenehar foreløpig ikke blitt publisert.

flera privata aktörer, och flere offentlige sjukhus i landet erbjuder detta alternativ. det har de sista åren presenterats flere enkelstudier under

kirurgisk høstmøteuke. metoden har visat samma korttidsresultat jämfört med klassisk hög ligatur och stripping. internationalt föreligger det en metanalys15. denna omfattar totalt 64 studier med över 12000 patienter, och visar att endovenös laserbehandling har hög ocklutionsfrekvens på hela 95 % på 5 år jämfört med 76 % ved hög ligatur och stripping. studien visar också låg recidivfrekvens med få per-och postoperativa komplikationer och att pasienten kan mobilseras i direkt anslutning till behandlingen.

endovenös laserablation utförs ultraljudvägledat i tumesensanestesi (lokalanestesi) som dagkirurgisk/poliklinisk behandling. tekniken er relativ enkel, men man måste totalt sätt se lärokurvan som längre än för klassisk operasjon. detta baseras på att man behöver god träning i ultraljud, och förmåga att kunna bedömma den relativt varierande anatomin i det ytligt vensystemet. laser används primärt på vena saphena magna og parva, men även främre og bakre aksessoriska gren, v giacomeni og perforanter på lår och underben kan behandlas. det kritiska momentet med behandlingen är diskrepansen mellan relativt enkel perkutan seldingerteknik och möjligheten för skada av det djupa vensystemet. laserfibern kan under införing i magna gå via lårperforant in i djupt system. det är per dags dato inte rapporterat någon alvarlig komplikation i Norge i förbindelse med laserablation.

Kosmetiskt är tekniken överlägsen och i kombination med skumbehandling får man inga ärr i behandlad extremitet. man har inte behov av anestesiservice, heller inte för postoperativ övervakning. sjukskrivning är endast nödvändig hos ett fåtal pasienter. tidsmässigt tar behandling 15-20 minuter i tränade händer. skumbehandling av insufficienta sidogrenar gör man med fördel i en ny seans efter 2 till 4 veckor. detta kan göras polikliniskt.

Kostnadsmässigt er metoden något dyrare än stripping eftersom man använder engångsutrustning. en kostnadsanalys i en prospektivt randomiserad studie16 har visat, att totalkostnaden per pasient är på nivå med kostnaden för klassisk stripping. långstidsresultat i pågående studier kommer bli avgörande för metodens fremtid.

Sammanfattning dagens behandlingsresultat med mycket höga recidivtal beror på bristfällig preoperativ utredning som resulterar i inadekvat kirurgi.

Utredning inför operation tillsammans med kvaliteten på det kirurgiska ingreppet är avgörande för slutresultatet.

optimal behandling förutsätter individualiserad og systematiserad utredning. färgduplex spelar här en central roll, och har gått ifrån att vara en avanserad specialmetod på kärlkirugiska centra till att bli en etablerad rutinmetod i den kliniska vardagen.

genom korrekt preoperativ diagnostik kan resultaten efter kirurgi förbättras radikalt, och det återstår att se om vi i Norge kan reproducera de fina resultat som presenterats utomlands

referenser

1. evans CJ, fowkes fg, ruckley CV et al. prevalence of varicose veins and chronic venous insufficiency in men and women in the generel population: edinburgh Vein study. J epidemiol Community Health 1999; 53: 140-53.

2. rabe e, pannier-fisher f, Bromen K et al. Bonner Venenstudie der deutschen gesellschaft für phlebologie- epidemiologische Untersuchung zur frage der Häufigkeit und Äusprägung von chronischen Venenkrankheiten in der städischen und ländlichen Wohnbevölkerung. phlebologie 2003; 32: 1-14.

3. eklöf B, perrin m, delis Kt, rutherford rB, glowiczki p. Updated terminology of chronic venous disorders: the VeiN-term transatlantic interdisiplinary consensus document. J Vasc surg 2009; 49: 498-501.

4. olle Nelzén, Varicer, 2009, svensk kirurgi nr 3.

5. Hasselgård t. Venøs insuffisiens i underekstremitene. Kirurgen 2010; 1; 10-11.

6. Blomgren l, Johansson g, Bergqvist d. randomized clinical trial of routine preoperative duplex imaging before varicose vein surgery. Br J surg 2005;92:688-94.

7. mulberry JC, moneta gl, taylor lm, porter Jm. fifteen-years results of ambulatory compression therapy for chronic venous ulcers. surg 1991; 109: 575-81.

8. Jones l, Braithwaite Bd, selwyn d et al. Neovascularisation is the principal cause of varicose vein recurrence: results of a randomized trial of stripping the long saphenous vein. eurovasc surg 1996; 12: 442-45.

9. sarin s, scurr JH, Coleridge smith pd. stripping of the long saphenous vein in the treatment of primary varicose veins. Br J surg 1994; 81: 1455-8.

10. Winterborn rJ, foy C, earnshaw JJ. Causes of varicose vein recurrence:late results of a randomized controlled trial of stripping the long saphenous vein. J Vasc surg 2004; 40: 634-9.

11. Blomgren l, Johansson g, Bergqvist d et al. Changes in superficial and perforating vein reflux atfer varicose vein surgery. J Vasc surg 2005; 42: 315-20.

12. michaels Ja, Brazier Je, Campell WB. randomized clinical trial comparing surgery with conservative treatment for uncomplicated varicose veins. Br J surg 2006; 93: 175-81..

13. arvesen a. Nye behandlingsmetoder ved kronisk venøs insuffisiens. Kirurgen 2010; 1: 12-14.

14. Berglund t. endovaskulær behandling av venøs insuffisiens. Kirurgen 2010; 2: 122-23.

15. Van den Bos r et. al. endovenous therapies of lower extremity varicosities are at least as effective as surgical stripping or foam sclerotherapy. meta-analysis and meta-regression of case series and randomised trials. J Vasc surg 2009;49:230-9.

16. rasmussen l H. randomized trial comparing rf, laser, foam sclerotherapy an stripping in varicose veins. Veith-symposium.

111

FA

gN

yT

T •

DE

bA

TT

Kirurgen nr. 2, 2011

kirurgi i Malawi

ikke alle er klar over at flere sykehus i Norge har egne bistandsprogram. Universitetssykehusene i oslo, Bergen og tromsø har internasjonale kontor som har opprettet prosjekter i flere land. de tre sykehusene samarbeider om prosjekter ved Kamuzu Central Hospital (KCH) i malawi hvor det både er behov for bløtdelskirurger, ortopeder og jordmødre. Haukeland har bidratt med de fleste kirurgene og hatt de lengste oppholdene ved KCH fra 2008. Jeg var utsendt ortoped fra Ullevål i to måneder ved årsskiftet. det er innen det ortopediske fagfeltet behovet for assistanse for tiden er størst.

i malawi, "in the warm heart of africa", som turistbrosjyrene sier, er helseutfordringene enorme. ikke bare er forekomsten av infeksjonssykdommer som malaria og HiV høy, traumerisikoen er også mangedoblet i forhold til i Norge. Noen kirurgiske krefttilstander som øsofaguskreft og ventrikkelkreft har også mye høyere forekomst enn hjemme. siden malawi bare har en håndfull spesialister i kirurgi, og utdannelsen for en stor del fullføres i utlandet, er behovet for ekstern kirurgihjelp svært stor. den kirurgiske innsatsen som etterspørres er selvsagt å operere flest mulig pasienter på best mulig måte, men undervisning av landets egne kandidater er like viktig.

KCH, som ligger i lilongwe, hoved-staden i malawi, har ca tusen senger og et opptaksområde på 5 millioner mennesker. KCH er ett av to store sykehus i landet. det andre ligger i Blantyre i sør hvor de også har tilknyttet noen få privatpraktiserende kirurger, bl.a. to ortopeder, hvorav den eneste ryggkirurgen i landet. det finnes også et par titalls overfylte lokale sykehus med meget begrensede ressurser. Bløtdelskirurgene ved KCH drar etter tur på en ukentlig visitt til lokale sykehus hvor man opererer og har poliklinikk.

det finnes flere misjonssykehus som også tar inn private pasienter og som for eksempel behandler barn gratis mens de tar betalt av voksne pasienter.

KCH har seks erfarne spesialister i ortopedi og en ortoped på deltid. alle kirurgene, unntatt avdelingsoverlegen og ortopeden, er frivillige på fN-kontrakter. avdelingsoverlegen, dr muyco, er en meget sprek filippinsk mann i 80-årene som er Harvard-utdannet. Han har blitt på sin post i nærmere tredve år, og, som du kan gjette, har han hatt én-delt vakt i over halvparten av tjenestetiden. de andre kirurgene og ortopeden er også fra land utenfor malawi (russland, Kina, tyskland, italia, Usa, Cuba) og sammen med anestesilegene utgjør de et meget fargerikt fellesskap. University of North Carolina har siden midten av 90-tallet hatt et tredvetalls leger og forskere ved KCH. de fleste er knyttet til HiV/aids-forskning, men noen kirurger deltar også på deltid som verdifulle klinikere. målet er selvsagt at det internasjonale bidraget skal bli overflødig og at unge, malawiske kandidater skal overta det kirurgiske ansvaret.

Kirurgisk avdeling inkludert ortopeden har åtte lis. antallet forventes å øke i år. lis går ukentlig vakt sammen med turnuskandidat og en såkalt clinical officer som har treårig medisinsk utdanning og noen ganger omfattende klinisk praksis som gjør at de kan være dyktige operatører. på lokalsykehusene har clinical officers ofte den største kliniske arbeidsmengden og stort ansvar. College of surgeons of east, Central and southern africa har

vera Halvorsenuxvbha@ous-hf.noOrtopedisk avdeling, OUS-Ullevål

mange kollegaer har de siste årene reist til fjerne strøk for å gjøre en humanitær innsats, noen sikkert av ren eventyrlyst, men de fleste sannsynligvis fordi en genuint ønsker å bidra der nøden er størst. tør jeg gjette at noen også har vært sjeleglad for å unnslippe norsk helsebyråkrati for noen uker og måneder?

Om Malawi

malawi er et meget fruktbart og vakkert land som grenser til Zambia og mosambik. Befolkningen på ca. 16 millioner lever for det meste av jordbruk og det eksporteres tobakk og te. Halvparten av befolkningen er under 16 år og forventet leve-alder er 52 år. over 80 prosent er kristne, 10-15 prosent er muslimer. Barnedødeligheten er 81:1000. alle barn har tilbud om niårig skole-gang. tolv prosent av befolkningen er offisielt HiV-smittet, mens en regner at over 30 prosent av pasient-ene er det. selv om malawi er blant verdens aller fattigste land, er de på 34. plass mht. økonomisk vekst.

112

FA

gN

yT

T •

DE

bA

TT

Kirurgen nr. 2, 2011

godkjent KCH som utdanningsinstitusjon i kirurgi for to av de fem årene spesiali-seringen varer. ikke minst derfor er det viktig å opprettholde en kontinuerlig tilstedeværelse av eksterne spesialister som kan forestå den teoretiske og praktiske undervisningen. den praktiske undervisningen foregår daglig på operasjonsstuen i tillegg til på visittene og på poliklinikkene. den teoretiske undervisningen består av en dobbelttime tre ettermiddager i uken, altså mer enn den gjennomsnittlige undervisningsmengden lis i Norge har.

i fattige land dør man av ortopediske lidelser. en åpen fraktur kan for eksem-pel føre til sepsis og rask død, men som oftest kan det bli en mer langvarig og pinefull sykehistorie med alvorlig funksjonshemming og små muligheter til å kunne skaffe seg det daglige brød. de ”kirurgiske kreftformene” som øsofagus- og ventrikkelkreft har dårligere prognose enn hjemme bl.a. fordi tilleggsbehandling med cytostatika og stråleterapi ikke er tilgjengelig. Cytostatika er tilgjengelig bare for noen ytterst få hematologiske kreftformer. Kirurgisk sikker reseksjon er ofte heller ikke mulig pga. avanserte stadier ved diagnostisering. dessuten er patologitjenestene meget begrensede og undersøkelsene kan ta månedsvis. tumorkirurgi blir i de aller fleste tilfellene ren palliativ kirurgi.

de kliniske arbeidsoppgavene ved KCH er overveldende. postene er overfylte, operasjonsprogrammene er sprengt. Noen ganger, men ikke ofte, er det vannmangel som gjør at driften er

redusert. andre ganger kan mangel på rent dekketøy og/eller frakker, gjøre hverdagen vanskelig og enkelte dager kan driften være redusert pga. mangel på. operasjonssykepleiere, men stort sett driftes fire operasjonsstuer på dagtid fem dager i uken. postene er mer enn fulle. de er normert til 40 senger, mens det ofte er en beleggsprosent på 180! i tillegg til pasientrommene innendørs, er overbygde verandaer tatt i bruk. det er faktisk en god idé med tanke på stanken fra gamle, åpne frakturer, svære, nekrotiske bløtdelstumores, leggsår og liggesår.

sykepleiertjenesten er meget begrenset både på post og på operasjonsstuen. på post er det vanligvis to sykepleiere på vakt på 70 pasienter og en kan ikke forvente å få hjelp ved for eksempel sårstell. tolv operasjonssykepleiere drifter operasjonsstuene dag og natt. selv om en kunne bli oppgitt over hvor langsomme og tilsynelatende uinteresserte operasjonssykepleierne virket, ble det selvsagt mer utholdelig når en tok i betraktning antallet timer de var på jobb.

Barneavdelingen fra insiden.

Kazumu Central hospital.

Kirurgmottagelsen ved KCH.

Behandling av Femurfraktur hos voksen pasient i Malawi. Vi benytter SIGN som er en intramedullær nagle med spesialkonstruert sikteapparat og kan benyttes når man ikke har gjennomlysningsmulighet. Naglene leveres gratis i bytte mot postoperativt røntgenbilde.

”400 mg per behandling gir maksimal effekt”

Ref. study: Hauser P et, Hurst R E al. Restoring barrier J.Urol 2009; 182: 2477-2482

”47% respons etter 6 instillasjoner og 60% respons etter 10 instillasjoner - en statistisk og klinisk signifikant minskning i symptomer og plager”

Ref. study: Nickel JC. Interstitial Cystitis. Med Clin NA America 2004: 88:467-82

Uracyst® Nye

Vitaflo Scandinavia AB NUFFornebuveien 44,

Postboks 107, 1325 LysakerTelefon: 67 11 25 40

Fax: 67 11 25 41Web: www.vitaflo.net

E-post: infono@vitaflo.net

- Konsentrert løsning 2% kondroitinsulfat 400 mg- Konsentrert løsning 2% kondroitinsulfat 400 mg

Uracyst® gir effektiv symptomatisk behandling av PBS/IC - Painful Bladder Syndrome/Interstitial Cystitis

Les alltid vedlagte bruksanvisning før bruk.

Uracyst er et sterilt kondroitinsulfat (2,0%) til behandling av PBS/IC via urinkateter

Inneholder natrium-kondroitinsulfat, et stoff som kan erstatte det skadde beskyttelseslaget i blæren

Dokumentert effekt ved: - strålecystitt og kjemisk indusert cystitt - overaktiv blære, som ikke svarer på konvensjonell terapi - kroniske urinveisinfeksjoner

Pasientveiledning for å forenkle bruken av Uracyst®

•••

•

Kirurgen 110301 .indd 1 2011-02-21 16:17:39

Hvis en ønsker seg mengdetrening i tillegg til å bli satt på prøve med de vanskeligste kirurgiske tilfellene en kan tenke seg, er KCH stedet! å prioritere de mest trengende, opplevde jeg som en formidabel oppgave. at vi skrev ukentlige operasjonsprogram over øyeblikkelig hjelp, sier sitt. Vi kunne anse det som en god uke hvis vi fikk gjennom 70-80 % av pasientene. for ikke mange år siden bestod det ortopediske tilbudet i malawi av gips, strekkbehandling eller amputasjoner. etter samarbeidsprosjektet startet, gikk amputasjonsandelen ned fra 25% av operasjonene i 2006 til 11% i 2009 og antallet ortopediske opersjoner fordoblet seg i 2009 i forhold til i 2007. Nå kan man tilby interne så vel som eksterne osteofiksasjoner, og prinsippene for debridement er modernisert. ikke minst har innføring av margnagling av femurfrakturer hos voksne representert en stort fremskritt. Nå kan disse pasienten reise hjem etter et par uker mens de tidligere lå tre-fire måneder i strekk med de komplikasjonene dette kunne medføre.

det ortopediske utstyret ved KCH er for en stor del donert av forretningsmannen trond mohn fra Bergen. Både instrumenter og implantater var tilfredsstillende i motsentning til røntgenservicen på sykehuset. Heldigvis var det gjennomlysningsmulighet på operasjonsstuen. laboratorietjenestene var utilstrekkelige, særlig med tanke på pasientenes store premorbiditet og komorbiditet. dårlig ernæring og infeksjonssykdommer gjorde at pasientene selv med små traumer presenterte seg med hemoglobinverdier på 5-tallet. en kunne ikke stole på at det var blodtransfusjoner tilgjengelig mer enn et par dager i uken. det var ikke sjelden en måtte velge mellom f.eks. å gi blod til en treåring med kjempeabscess på nates med Hb 3, en mann med femurfraktur med Hb 5 og en tiåring med bløtdelstumor med Hb 4.

rammene rundt tjenesten ved KCH er meget vel tilrettelagt med fin bolig og tjenestebil og forsikringer betalt. lønnen på kr 30 000 per måned er dessverre for dårlig for nordmenn med gjennomsnittlige boliglån, men ikke få kirurger har tatt ut fridager eller overlegepermisjon i tjenestetiden. et opphold ved KCH gir læring og minner for livet selv om afrikansk lynne (hvis det finnes noe slikt!) der og da kan sette en på store prøvelser. tjenesten er krevende, ikke minst fordi nøden er stor og pasienttilgangen overveldende. som ortoped er en også ganske ensom om undervisning og beslutninger, mens bløtdelskirurgene har flere å kaste ball med. Bløtdelskirurgene må til gjengjeld oftere operere om natten. på to måneder utførte jeg ikke en eneste operasjon om natten og bare enkeltstående operasjoner i helgene. det er m.a.o. anledning til å reise på en og annen helgetur under oppholdet. safariturer kan spesielt anbefales siden turistpågangen i malawi er mindre enn f.eks. i Kenya og sør-afrika slik at en kan oppnå genuin villmarkfølelse slik nordmenn ønsker seg. Kriminaliteten er dessuten lav, og det samme er prisnivået. Klimaet er også behagelig til afrika å være. Jeg kan egentlig ikke komme på én god grunn til at en norsk ortoped, eller bløtdelskirurg ikke skulle ønske seg tjenestetid ved KCH i malawi!

Undertegnede kan kontaktes for informasjon om prosjektet uxvbha@ous-hf.no. seksjonsoverlege sven young ved Haukeland koordinerer ortopedi- tjenesten: sven.young@helse-bergen.no

114

FA

gN

yT

T •

DE

bA

TT

Kirurgen nr. 2, 2011

September 8-9, 2011, Gothenburg, Sweden

Surgical Trainingon World Congress

Third announcement and call for abstracts

1st

SurgiCON

Opening and Honorary Guest Lecture: Dr James C Esch

Main topics: 1. Methods for Surgical Training2. Structures of Surgical Training3. The Surgical Resident’s Dream Scenario4. Driver’s Licence Systems for Surgeons 5. Teaching Tomorrow’s Teachers6. Evaluation of Surgical Skills7. The Role of the Industry in Surgical Training

Faculty:

Sahlgrenska Univ. Hospital,Ed Fitzgerald, ASiT, UK Spencer Beasley, University of Otago, New ZeelandSanjiv Kanagaraja, Inst of Odontology, Gothenburg University, SWEDana K. Andersen, John Hopkins, Baltimore, MD, USAKatja F-Avenstam, Chalmers University of Technology, SWERajesh Aggarwal, Imperial College, London, UKTorsten Olbers, Imperial College, London, and Gothenburg, SWEShekar Kumta, Hong Kong University, China

Bengt R. Johansson, Inst of Anatomy, Gothenburg University, SWERichard Reznick, Queen’s University, Ontario, CanadaRichard Hanney, RACS, Sydney, Australia

Robert Persson, F7 Såtenäs, Swedish Air ForceCarlos A. Pellegrini, Washington University, USARichard L. Angelo, AANA, Washington, USA

Li Tsai, Karolinska Institute, Stockholm, SwedenSean Tierney, RCSI, Dublin, IrelandTony Gallagher, Belfast, IrelandJohn Windsor, University of Auckland, New ZeelandJames C. Esch, San Diego Shoulder Institute, CA, USA

Gerald O’Sullivan, Cork Cancer Research Centre, Ireland

Kai Olms, GFFC, Bad Schwartau, Germany

Martin Ålund, Gothenburg, SWE Davide Cavaliere, SPIGC, Italy

In collaboration with:

September 8-9, 2011, Gothenburg, Sweden

Surgical Trainingon World Congress

Third announcement and call for abstracts

1st

SurgiCON

Opening and Honorary Guest Lecture: Dr James C Esch

Main topics: 1. Methods for Surgical Training2. Structures of Surgical Training3. The Surgical Resident’s Dream Scenario4. Driver’s Licence Systems for Surgeons 5. Teaching Tomorrow’s Teachers6. Evaluation of Surgical Skills7. The Role of the Industry in Surgical Training

Faculty:

Sahlgrenska Univ. Hospital,Ed Fitzgerald, ASiT, UK Spencer Beasley, University of Otago, New ZeelandSanjiv Kanagaraja, Inst of Odontology, Gothenburg University, SWEDana K. Andersen, John Hopkins, Baltimore, MD, USAKatja F-Avenstam, Chalmers University of Technology, SWERajesh Aggarwal, Imperial College, London, UKTorsten Olbers, Imperial College, London, and Gothenburg, SWEShekar Kumta, Hong Kong University, China

Bengt R. Johansson, Inst of Anatomy, Gothenburg University, SWERichard Reznick, Queen’s University, Ontario, CanadaRichard Hanney, RACS, Sydney, Australia

Robert Persson, F7 Såtenäs, Swedish Air ForceCarlos A. Pellegrini, Washington University, USARichard L. Angelo, AANA, Washington, USA

Li Tsai, Karolinska Institute, Stockholm, SwedenSean Tierney, RCSI, Dublin, IrelandTony Gallagher, Belfast, IrelandJohn Windsor, University of Auckland, New ZeelandJames C. Esch, San Diego Shoulder Institute, CA, USA

Gerald O’Sullivan, Cork Cancer Research Centre, Ireland

Kai Olms, GFFC, Bad Schwartau, Germany

Martin Ålund, Gothenburg, SWE Davide Cavaliere, SPIGC, Italy

In collaboration with:

Introducing the newnon-surgical optionfor fecal incontinence

Supporting Data: 1) Treating faecal incontinence with bulking-agent injections; Christine Norton; The Lancet, Volume 377, Issue 9770, Pages 971 - 972, 19 March 2011; 2) Efficacy of dextranomer in stabilised hyaluronic acid fortreatment of faecal incontinence: a randomised, sham-controlled trial; DrWilhelm Graf PhD, Anders Mellgren PhD, Klaus E Matzel PhD, Tracy Hull PhD, Claes Johansson PhD, Mitch Bernstein MD, on behalf of the NASHA Dx StudyGroup; The Lancet, Volume 377, Issue 9770, Pages 997 - 1003, 19 March 2011; 3) An Open-Label, Noncomparative,Multicenter Study to Evaluate Efficacy and Safety of NASHA/Dx Gel as a Bulking Agent for the Treatment of FecalIncontinence; Giuseppe Dodi, Johannes Jongen, Fernando de la Portilla, Manoj Raval, Donato F. Altomare, and Paul-Antoine Lehur; Hindawi Publishing Corporation Gastroenterology Research and Practice Volume 2010, ArticleID 467136, 10 pages; 4) Submucosal Injection of Stabilized Nonanimal Hyaluronic Acid with Dextranomer: A New Treatment Option for Fecal Incontinence; Johan Danielson, M.D. & Urban Karlbom, M.D., Ph.D. Ann-CathrineSonesson, R.N. & TomasWester, M.D., Ph.D.Wilhelm Graf, M.D., Ph.D.; Dis Colon Rectum 2009; 52: 1101-1106; 5) Anal inkontinens – utprøvning av en ny behandlingsmetode; T Dehli, R Lindsetmo, K Mevik, B Vonen; Tidsskr NorLægeforen Nr. 22 – 15. november 2007; 127:2934-6; 6) A randomized, controlled study of biofeedback and dextranomer (Solesta) injection for treatment of anal incontinence; Trond Dehli; ESCP in Sorrento, Thursday 30 September2010, awarded ”Best Paper and Keynote Lecture”; 7) Quality of Life and Functional Results of Submucosal Injection Therapy Using Dextranomer Hyaluronic Acid for Fecal Incontinence; Oliver Schwandner, MD, Marion Brunner, MD,and Otto Dietl, MD; Surgical Innovation XX(X) 1–6; 8) Positiver Effekt durch Polsterwirkung - Lokale Injektionstherapie bei Stuhlinkontinenz; Dr. Ingrid Haunold; ÄrzteWoche 4 /2010; Springer-Verlag GmbH

Oceana Therapeutics Ltd. Suite 602, Q House, 76 Furze Road, Sandyford Industrial Estate, Dublin 18, IrelandTel: +353 (0)1 293 0153 Fax: +353 (0)1 293 0166 E-mail: International@oceanathera.com

Oceana-Solesta-annonse-A4.indd 1 30.05.11 14.58

Something new. Something different.

COVIDIEN, COVIDIEN with logo, Covidien logo and “positive results for life“ are internationally registeredtrademarks of Covidien AG. Other brands are trademarks of Covidien company. © 2011 Covidien. - S- A-Kirurgen-nr02-2011

COVIDIEN NORGE A/S BANKVEIEN 1, POSTBOKS 343 +47 24 15 98 87 [T] www.covidien.com NO - 1372 ASKER +47 24 15 98 88 [F]

Introducing the LigaSure™

Small Jaw Instrument.

MiN

iMA

LT

iNV

AS

iV K

iRU

Rg

i

117Kirurgen nr. 2, 2011

i seksjon for minimalt invasiv kirurgi tydeliggjøres det denne gang den store spennvidden i utviklingen av minimalt-invasive metoder. fremskrittene på dette feltet er betydelige og bevegelsen er hele tiden rettet mot metoder og utstyr som er mindre og bedre (for både pasient og kirurg!). man streber mot å kunne operere med færre og/eller tynnere porter og det utvikles hele tiden tynnere, lettere og mer ergonomiske samt avanserte instrumenter. samtidig foregår det også en imponerende tekno- logisk utvikling som gir oss som kirurger fantastiske arbeidsverktøy; vi får bedre kamera/billedfremstilling med høyere oppløsning og tydelige detaljer, intraoperative billedundersøkelser, mulighet for 3d-visualisering etc. i tillegg kommer utviklingen av data-assistert kirurgi, eller robotkirurgi, som gjør det mulig å utføre svært avansert kirurgi på en trygg måte, på kortere tid, med redusert risiko og færre komplikasjoner. det er en svært spennende tid for den som er kirurg og teknologiinteressert!

dette nummerets første artikkel er skrevet av en svensk barnekirurg som i september 2010 forsvarte sin doktorgradsavhandling med tittelen

«Computer-assisted surgery in children» ved Universitetet i lund. såvidt redaksjonen vet er det ennå ikke utført robotassistert laparoskopisk kirurgi på mindre barn i Norge, men arbeidet fra sverige konkluderer med at det er praktisk gjennomførbart på en trygg måte, samt at de avanserte inngrepene sannsynligvis er noe lettere å lære og utføre robotassistert. gruppens 5-års resultater blir lagt frem på en barnekirurgisk konferanse (eUpsa) i Barcelona i sommer.

minimalt invasive metoder behøver imidlertid ikke å involvere avansert teknologi med instrumenter og apparater i millionklassen. Ved økt fokus på pre- og peroperativ utredning kan man gjøre et mindre invasivt inngrep som er bedre for pasienten og samfunnøkonomisk gunstigere ettersom det resulterer i kortere liggetider. i den andre artikkelen redegjøres det for hele behandlingslinjen for kirurgisk behandling av hyperparathyroidisme ved st. olavs Hospital i trondheim. Her beskrives preoperativ utredning, detaljert operasjonsmetode og resultater fra et eget retrospektivt materiale.

i dette nummeret av Kirurgen og nr. 4 trykker vi Ntlf-Nytt i samarbeid med Norsk thoraco-laparoskopiforening. til slutt vil jeg oppfordre alle til å delta i billedkonkurransen, der man har muligheten til å vinne et flott digitalkamera!

God lesning – og god sommer!

anders debesmik-redaktøranders@debes.no

Robotkirurgi på barn

LESS - En port kirurgiLESS – Laparo-Endoscopic Single-Site – kirurgi, representerer starten på en av de mest banebrytene nyhetene innen medisinsk teknologi. Første trinn er intro-duksjonen til nye TriPort™, som et unikt, multiinstrument“ trokar. I kombinasjon med optikk og spesiallagede instrumenter, tilbyr Olympus nå et unikt system for å utføre LESS prosedyrer. Sammen med dere, ønsker Olympus å vise hvilken betydning LESS vil ha for fremtidens kirurgi.

Kontakt oss på tlf 23 00 50 50 eller send en mail til sjur.noeland@olympus.no for mer informasjon eller en produktdemonstrasjon. www.less-surgeru.eu.

NYHETER FOR LESSSPESIALISERTE PORTER TIL LESS KIRURGI

AD Kirurgen nr 3.indd 1 26.11.2010 14:33:53

MiN

iMA

LT

iNV

AS

iV K

iRU

Rg

i

119Kirurgen nr. 2, 2011

InledningHistoriskt har den öppna operationstekniken dominerat, men sedan nästan tjugo år tillbaka bedrivs även barnkirurgi med laparoskopisk teknik. Vid de flesta barnkirurgiska enheterna i skandinavien är det en väl etablerad verksamhet som rutinmässigt används för bland annat fundoplikationer, appendektomier, diagnostik och behandling av icke palpabel retentio testis och cholecystektomi. på färre kliniker bedrivs även rekonstruktiv kirurgi laparoskopiskt, som anläggning av stomier, bråck- och njurbäckenplastik.

införandet av laparoskopisk operationsteknik har dock varit långsammare än inom kirurgin på vuxna. anledningen till detta är troligen mångfalden av diagnoser, frånvaro av ett ingrepp med stor volym och storleksskillnaden hos barnen, den initiala avsaknaden av instrument anpassade för barn, och den relativt långa inlärningskurvan, som allt sammantaget försvårar införandet av ny teknik.

i litteraturen finns många rapporter om användandet av laparoskopi för enklare ingrepp på barn som appendektomi, för diagnostik och behandling av intraabdominell retentio testis, för cholecystektomi och för bråckoperationer. studierna visar att tekniken är säker och värdefull även för barn [1]. för mer avancerade laparoskopiska ingrepp som heminefrektomi, njurbäckenplastik och reimplantation av uretärer och för neonatala missbildningar, finns betydligt färre jämförande studier med mindre antal patienter. resultaten är likvärdiga med de från den öppna kirurgin, men det låga antalet rapporter talar förmodligen för att tekniken fortfarande är en utmaning att utföra och lära ut [2,3].

en vidareutveckling av den laparosko-piska kirurgin är den datorassisterade laparoskopiska kirurgin, eller mer pop-ulärt, robotkirurgin, som använts runt om i världen sedan tio år tillbaka.

en operationsrobots armar kopplas till kirurgiska specialinstrument och styrs av kirurgen från en arbetskonsol en bit från operationsbordet där patienten ligger. Kirurgen kan till skillnad från vad som är fallet vid konventionell laparoskopi utföra samma handrörelser som vid öppen kirurgi tack vare de nya instrumentens rörlighet i alla plan.

Kirurgin upplevs därigenom enklare och har förutsättningar att vara mer exakt vilket är viktigt inte minst inom barnkirurgin där dimensionerna ofta är små. Bland övriga fördelar kan nämnas att datorn filtrerar bort alla eventuella darrningar hos kirurgen, att rörelserna kan skalas upp och ner, att bilden från operationsområdet är kraftigt förstorad och tredimensionell samt att arbetsställningen för kirurgen är klart bättre än vid vanlig laparoskopi.

sedan det första datorassisterade laparoskopiska ingreppet, en cholecystektomi av Cadiére et al. år 1997 i Brüssel, Belgien och senare en fundoplikation av samma team [4], och

efter godkännande från amerikanska fda år 2000 av operationssystemet da Vinci® surgical system från intuitive surgical® (sunnyvale Ca, Usa), har antalet ingrepp utförda med datorassisterad laparoskopi ökat lavinartat runt om i världen. datorassisterad laparoskopi har visat sig säker och resultatmässigt likvärdigt med öppen och konventionell laparoskopi bland vuxna [5]. Urologklinikerna var först ut och är de flitigaste användarna även idag men antalet rapporter från andra kirurgiska discipliner som kirurgi, Öron-Näsa-Hals, och gynekologi har ökat. litteraturen om datorassisterad laparoskopi på barn är mycket begränsad och består mestadels av rapporter om de egna initiala erfarenheterna eller av fallpresentationer av mer ovanliga operationer som utförts för första gången på barn [6-10]. Även om resultaten förefaller lovande är rollen för datorassisterad laparoskopi hos barn oklar.

ForskningNär datorassisterad kirurgi introducerades på barnkirurgiska kliniken i lund 2005 gjordes det i form av ett forskningsprojekt med syftet att skaffa erfarenheter av och utvärdera datorassisterad kirurgi på barn. målet var att ta reda på om tekniken är säker även på barn, om patientens situation

magnus anderbergmagnus.anderberg@skane.seBarnkirurgiska kliniken, Skånes Universitetssjukhus Lund, Sverige

LESS - En port kirurgiLESS – Laparo-Endoscopic Single-Site – kirurgi, representerer starten på en av de mest banebrytene nyhetene innen medisinsk teknologi. Første trinn er intro-duksjonen til nye TriPort™, som et unikt, multiinstrument“ trokar. I kombinasjon med optikk og spesiallagede instrumenter, tilbyr Olympus nå et unikt system for å utføre LESS prosedyrer. Sammen med dere, ønsker Olympus å vise hvilken betydning LESS vil ha for fremtidens kirurgi.

Kontakt oss på tlf 23 00 50 50 eller send en mail til sjur.noeland@olympus.no for mer informasjon eller en produktdemonstrasjon. www.less-surgeru.eu.

NYHETER FOR LESSSPESIALISERTE PORTER TIL LESS KIRURGI

AD Kirurgen nr 3.indd 1 26.11.2010 14:33:53

Datorassisterad laparoskopisk kirurgi på barn

Bild 1: Da Vinci operationssystemet med kirurgens arbetskonsol (vänster) och systemets ”robot-armar” med instrument (höger). © 2010 Intuitive Surgical, Inc.

MiN

iMA

LT

iNV

AS

iV K

iRU

Rg

i

120 Kirurgen nr. 2, 2011

förbättras och om denna nya teknik innebär snabbare och säkrare inlärning för kirurgen jämfört med öppen respekt-ive konventionell laparoskopisk kirurgi.

en pilotstudie med jämförelse av fun-doplikationer utfört med öppen, lapa-roskopisk och datorassisterad teknik, följt av en kostnadsanalys och inlärn-ingsanalys av datorassisterad kirurgi samt utvärdering av tekniken inom barnurologin, utmynnade i september 2010 i avhandlingen ”Computer-assist-ed surgery in children”, Barnkirurgiska kliniken, skånes Universitetssjukhus och lunds Universitet [11].

sammanfattningsvis fann vi att datorassisterad laparoskopisk kirurgi är möjlig och säker att använda vid operationer av barn. Vårdtiderna och förbrukningen av smärtstillande medicin är lägre än vid öppen kirurgi för samma ingrepp och fullt jämförbar med vad man ser vid konventionell laparoskopi. Kostnaden är högre för datorassisterad kirurgi än för konventionell laparoskopi, men ungefär lika hög som för den öppna kirurgin, tack vare kortare vårdtid. det finns stöd för den pedagogiska potentialen vid användandet av datorassisterade instrument, eftersom det tycks vara lättare att lära sig de mer

komplicerade åtgärderna, vilket kan leda till att mer avancerade ingrepp blir enklare att utföra med datorassistans [12-15].

Personliga reflektioner Vi valde fundoplikation mot gastroesophageal reflux som en lämplig operation att starta med, eftersom mängden dissektion och suturering är begränsad och eftersom patienten bör ha en direkt fördel av den laparoskopiska tillgången istället för den stora incision som kan krävas vid öppen operation för god exposition av operationsområdet. genom att utföra sex stycken konsekutiva ingrepp kunde inlärningskurvan studeras och kortas och eftersom vi var väl förtrogna med ingreppet både öppet och med konventionella laparoskopiska instrument fick vi kontrollpatienter för utvärdering. Våra två första ingrepp tog längre tid än motsvarande medeloperationstid med konventionell laparoskopi, men redan vid det tredje var skillnaden utraderad. operationstiden var dock cirka en timme längre än motsvarande för öppen kirurgi, men idag är vår medeloperationstid cirka två timmar, vilket motsvarar den öppna. mindre behov av smärtstillande och kortare vårdtid såg vi redan initialt. Våra erfarenheter är så goda att vi utför

alla fundoplikationer med datorassistans idag och endast undantagsvis planerar för öppen kirurgi. resultaten efter fem års verksamhet ska presenteras på european paediatric surgery associations (eUpsa) 12:e kongress i Barcelona i 15 – 18 juni 2011.

den upplevda förenklingen av laparoskopin delas av andra [16], och har inneburit att vi kunnat utföra ett flertal ingrepp vi aldrig gjort med laparoskopiska instrument förut, exempelvis operationer för medfött diafragmabråck [17] och radikalkirurgi för rhabdomyosarkom i urinblåsan [18]. instrumentens rörlighet och intuitiva funktion, tillsammans med den förstorade, tredimensionella bilden av operationsområdet, gör ens erfarenhet från den öppna enkelt överförbar till den laparoskopiska kirurgin. störst fördel av de datorassisterade instrumenten upplever vi att man har man vid rekonstruktiva moment, som kräver omfattande, exakt suturering, exempelvis njurbäckenplastik, eller vid operationer där tillgången vid öppen kirurgi (rhabdomyosarkom i urinblåsa), eller suturering med konventionella laparoskopiska instrument (diafragmabråck) är besvärlig. fördelar finns dock även vid enklare dissektion

Bild 2: Da Vinci 8 mm instrument (over) och kirurgens bild (övre höger) och händer (nedre höger) under pågående operation. © 2010 Intuitive Surgical, Inc.

MiN

iMA

LT

iNV

AS

iV K

iRU

Rg

i

121Kirurgen nr. 2, 2011

(fundoplikationer, nefrektomi), där inte minst den förbättrade bilden underlättar. avsaknaden av taktil återkoppling i de datorassisterade instrumenten upplevs inte som ett problem, men man får under inga omständigheter flytta sina instrument utan att se dem.

Utbildning av kirurgeneNoggrann förberedelse och god utbildning är, liksom vid alla annan kirurgi, helt nödvändig för att införandet av datorassisterad laparoskopi på en klinik ska bli lyckat. eftersom all ny verksamhet har en inlärningskurva är det viktigt att ett team av personer (undersköterskor, operationssköterskor och kirurger) med intresse för teknikutveckling utses initialt, så att tillräcklig kunskap kan uppnås inom en rimlig tid. företaget som säljer da Vinci systemet erbjuder grundläggande träning, men denna bör kompletteras med ytterligare träning på ”skill center” och gärna träning på gris. Besök på annat barnkirurgiskt center med redan fungerande verksamhet, i vårt fall århus i danmark och Charlottesville i Virginia, upplevdes mycket värdefullt och inspirerande av alla i vårt team. att ha en erfaren konsolkirurg vid sin sida vid det första skarpa ingreppet är också fördelaktigt, liksom att valet av patient är genomtänkt. att gå någon av de kurser som erbjuds i samband med kongresser är värdefullt och en kurs för barnkirurger kommer att hållas på european robotic Urology symposium i Hamburg, tyskland den 5 – 7 oktober 2011.

Storlek på instrumenteneden anpassning av instrumenten för barn som skett inom den konventionella laparoskopin saknas nästan helt för den datorassisterade, vilket utgör systemets största brist. istället för 2, 3, respektive 5 mm:s instrument är

instrumenten 8 mm för da Vinci. det finns även instrument i 5 mm:s storlek, men dels tar dessa paradoxalt nog mer plats på insidan av patienten och dels finns de inte så många olika. eftersom storleken på operationsområdet är den begränsande faktorn för framgångsrik datorassisterad kirurgi på barn och redan kräver en anpassning som avviker från rekommenderat portsättningsdjup, vinklar och patientplacering, har vi konsekvent använt 8 mm instrumenten. Vid kirurgi via buken är patientens storlek nästan aldrig begränsande, i litteraturen har nyfödda på 2 kg opererats [19] och vår minsta patient vägde 6 kg, men vid kirurgi via retroperitoneum på barn under 10 kg är det ont om utrymme. genom ett aktivt intresse för tekniken och dess användande bland barnkirurger kan leverantören påverkas till att fortsätta med anpassningen. optiken som initialt fanns i 12 mm finns nu också i 8.5 mm med bevarad 3d funktion, vilket även är kosmetiskt fördelaktigt.

Framtidsperspektivförbättringarna för kirurgen i form av förstorad, tredimensionell bild av operationsområdet, enklare hantering av instrumenten och förbättrad arbetsställning, bör i förlängningen leda till större kirurgisk precision, mindre risk för skador på patienten i samband med operationen och bättre resultat. eftersom tekniken förefaller enklare att lära sig än vanlig laparoskopi, kommer tekniken att ingå som en naturlig del i utbildningen av framtidens kirurger. på sikt bör då stora, komplicerade ingrepp som idag inte kan utföras med titthålsteknik bli möjliga att med god säkerhet utföra med datorassistans, vilket sannolikt leder till mindre smärtor och kortare vårdtider för barnen. enbart genom fortsatt forskning kan rollen för datorassisterad kirurgi på barn fastslås

Dr. Magnus Anderberg (Lund) med posteren”Robotics vs. Laparoscopy – an experimentalstudy with inexperienced users”.

referenser

1. esposito C, Borzi p, Valla Js, et al. laparoscopic versus open appendectomy in children: a retrospective comparative study of 2,332 cases. World J surg 2007;31:750-755

2. Kim C, mcKay K, docimo sg. laparoscopic nephrectomy in children: systematic review of transperitoneal and retroperitoneal approaches. Urology 2009;73:280-284

3. Valla Js, Breaud J, griffin sJ, et al. retroperitoneoscopic vs open dismembered pyeloplasty for ureteropelvic junction obstruction in children. J pediatr Urol 2009;5:368-373

4. Cadiere gB, Himpens J, Vertruyen m, et al. evaluation of telesurgical (robotic) NisseN fundoplication. surg endosc 2001;15:918-923

5. menon m, shrivastava a, tewari a, et al. laparoscopic and robot assisted radical prostatectomy: establishment of a structured program and preliminary analysis of outcomes. J Urol 2002;168:945-949

6. anderberg m, Bossmar t, arnbjornsson e, isaksson J, persson J. robot-assisted laparoscopic Hemihysterectomy for a rare genitourinary malformation with associated duplication of the inferior Vena Cava - a Case report. eur J pediatr surg 2009

7. Casale p, Kojima y. robotic-assisted laparoscopic surgery in pediatric urology: an update. scand J surg 2009;98:110-119

8. Najmaldin a, antao B. early experience of tele-robotic surgery in children. int J med robot 2007;3:199-202

9. passerotti C, peters Ca. robotic-assisted laparoscopy applied to reconstructive surgeries in children. World J Urol 2006;24:193-197

10. van Haasteren g, levine s, Hayes W. pediatric robotic surgery: early assessment. pediatrics 2009;124:1642-1649

11. anderberg m. Computer-assisted surgery in children. dept of paediatric surgery, lund. lund University, sweden; 2010:1-135

12. anderberg m, Kockum CC, arnbjornsson e. robotic fundoplication in children. pediatr surg int 2007;23:123-127

13. anderberg m, Kockum CC, arnbjornsson e. paediatric robotic surgery in clinical practice: a cost analysis. eur J pediatr surg 2009;19:311-315

14. anderberg m, Kockum CC, arnbjornsson e. paediatric computer-assisted retroperitoneoscopic nephrectomy compared with open surgery. pediatr surg int 2011

15. anderberg m, larsson J, Kockum CC, arnbjornsson e. robotics versus laparoscopy--an experimental study of the transfer effect in maiden users. ann surg innov res 2010;4:3

16. meehan JJ, sandler a. pediatric robotic surgery: a single-institutional review of the first 100 consecutive cases. surg endosc 2008;22:177-182

17. anderberg m, Kockum CC, arnbjornsson e. morgagni hernia repair in a small child using da Vinci robotic instruments-a case report. eur J pediatr surg 2009;19:110-112

18. anderberg m, Backman t, annerstedt m. robot-assisted radical cystoprostatectomy in a small child with rhabdomyosarcoma: a case report. Journal of robotic surgery 2008;2:101-103

19. meehan JJ. robotic repair of congenital duodenal atresia: a case report. J pediatr surg 2007;42:e31-33

Single-Site™ Instrumentation for the da Vinci® Si

™

Surgical System

• Low blood loss1

• Fast recovery2

• Short hospital stay1

• Early return to daily activities2

1Curcillo PG 2nd, Wu AS, Podolsky ER, Graybeal C, Katkhouda N, Saenz A, Dunham R, Fendley S, Neff M, Copper C, Bessler M, Gumbs AA, Norton M, Iannelli A, Mason R, Moazzez A, Cohen L, Mouhlas A, Poor A. Single-port-access (SPA) cholecystectomy: a multi-institutional report of the first 297 cases. Surg Endosc. 2010 Aug;24(8):1854-60. Epub 2010 Feb 5.2Tsimoyiannis EC, Tsimogiannis KE, Pappas-Gogos G, Farantos C, Benetatos N, Mavridou P, Manataki A. Different pain scores in single transumbilical incision laparoscopic cholecystectomy versus classic laparoscopic cholecystectomy: a randomized controlled trial. Surg Endosc. 2010 Aug;24(8):1842-8. Epub 2010 Feb 20.

While clinical studies support the use of the da Vinci Surgical System as an effective tool for minimally invasive surgery, individual results may vary. Before performing any clinical procedure utilizing the System, physicians are responsible for receiving sufficient training and proctoring to ensure that they have the requisite training, skills and experience necessary to protect the health and safety of the patient. For technical information, including full cautions and warnings on using the System, please refer to the System User Manual. Read all instructions carefully. Failure to properly follow instruc-tions, notes, cautions, warnings, and danger messages associated with this equipment may lead to serious injury or complications for the patient. All persons depicted are models. © 2011 Intuitive Surgical. All rights reserved. Intuitive, Intuitive Surgical, da Vinci, da Vinci S HD, InSite, TilePro, Single-Site and EndoWrist are trademarks or registered trademarks of Intuitive Surgical. All other product names are trademarks or registered trademarks of their respective holders. PN874471 Rev. A 04/11

Single-Site™ Instrumentation for the da Vinci® Si™ System has received CE mark and does not have FDA clearance.

MiN

iMA

LT

iNV

AS

iV K

iRU

Rg

i

123Kirurgen nr. 2, 2011

Minimal invasiv operasjonsmetode ved primær hyperparathyroidisme

oppsummering:- minimal invasiv teknikk er

den foretrukne operasjons-metoden ved primær hyperparathyroidisme.

- det er en stor fordel om operatør kan gjøre preopera-tiv ultralydundersøkelse for å lokalisere adenomet.

- Når man har lokalisertadenomet på forhånd, er dette i øvede hender en sikker operasjonsteknikk med godt resultat, lav komplikasjonsrisiko og kort operasjonstid.

- samfunnsøkonomisk er det mye å spare på at pasient-ene opereres dagkirurgisk. de fleste er raskere tilbake i jobb enn etter full eksplorasjon.

Innledning diagnosen primær hyperparathyreoid-isme stilles ved påvisning av forhøyet både parathyreoideahormon (ptH) og serum kalsium. Klinisk kan tilstanden spenne over et vidt spekter fra asymptomatisk til uttalte plager med slapphet, økt søvnbehov og muskel-/skjelettplager. Hos mange av pasientene foreligger det også objektive funn som osteoporose, nyrestein og hypertensjon.

parathyreoideakirurgi har gjennomgått en stor utvikling de siste 10 årene. man har gått fra å gjøre full halseksplorasjon med lokalisering og inspeksjon av alle 4 kjertlene, til et ”minimal- invasivt

inngrep” med direkte tilgang til den forstørrede kjertelen. årsak til denne endringen er muligheten for peroperativ ptH-måling samt bedre preoperativ lokalisering av adenomet. den preoperative lokaliseringen gjøres med parathyreoideascintigrafi og ultralydundersøkelse.

minimal invasiv metode er nå standard metode ved de fleste store sentra. dersom man på forhånd har god lokalisasjon, er full eksplorasjon ikke lenger betraktet som akseptabel.

endoskopisk fjerning av parathyreoidea-adenomet gjøres også (1). i Norge er ikke denne metoden i bruk. årsaken til det kan være at det er en ressurs- og tidkrevende metode i forhold til åpen minimal invasiv teknikk. frekvensen av konvertering fra endoskopisk til åpen teknikk er relativt høy. Bortsett fra plassering av arret, er det foreløpig ikke dokumentert fordeler med den metoden framfor åpen minimal invasiv metode.

Hensikten med denne artikkelen er å beskrive operasjonsmetoden slik vi gjør det ved. st olavs Hospital. Vi beskriver

også hvordan vi selekterer pasientene, samt operasjonstid ved de forskjellige alternativene. Vi har gått gjennom vårt operasjonsmateriale retrospektivt for perioden 01.01.09-31.08.10.

Utredning og seleksjon pasientene vurderes ved thyroidea-poliklinikken av en spesialist i bryst- og endokrinkirurgi med erfaring i ultralydundersøkelse på halsen. etter vurdering av pasientens symptomer, funn og blodprøver, stiller vi indikasjon for operasjon i samråd med pasienten. Utredning for å lokalisere et eller flere parathyroideaadenom, gjør vi etter at operasjonsindikasjonen er stilt. dersom parathyroideascintigrafi ikke er gjort allerede, blir pasientene henvist til det.

Vi selekterer de pasientene som skal opereres inn i 3 grupper.

1. den første gruppa er pasienter der vi planlegger operasjon etter minimal invasiv metode uten peroperativ PTH-måling. Hos disse pasientene er det ved ultralyd og ved parathyroideascintigrafi påvist ett sannsynlig adenom, og det er samsvar mellom disse undersøkelsene.

monica Jernberg engstrøm og kristin Helsetmonica.engstrom@stolav.noAvdeling for Bryst- og Endokrinkirurgi, St. Olavs Hospital

Bilde 1. Operatør gjør ultralydundersøkelse etter innleding av narkose og leiring av pasienten.

MiN

iMA

LT

iNV

AS

iV K

iRU

Rg

i

124 Kirurgen nr. 2, 2011

2. i gruppe 2 planlegger vi operasjon med minimal invasiv metode med peroperativ PTH-måling. dette gjelder pasienter der det er funnet et sannsynlig adenom enten ved ultralyd alene eller scintigrafi alene, eller hvis det er manglende samsvar mellom funnene på disse undersøkelsene.

3. for pasienter i gruppe 3 planlegger vi full eksplorasjon. Hos disse pasientene har vi verken funnet adenom på scintigrafi eller ultralyd, eller det foreligger funn som tyder på flerkjertelsykdom. Hos mange av

disse pasientene er det tilstrekkelig med en halvsidig eksplorasjon med peroperativ ptH-måling.

Minimal invasiv metode (MIM) Gruppe 1: Minimal invasiv metode uten peroperativ pTH-målingpasientene får total intravenøs anestesi (tiVa), og leires med god strekk på halsen og bøy i nakken. operatør gjør ny ultralydundersøkelse for å lokalisere adenomet nøyaktig (Bilde 1). lokalisasjonen markeres i to plan med tusj. Vi tegner opp for snittføringen

der vi legger et snitt på 2-3 cm i en hudfure rett over adenomet (Bilde 2). arret blir da ikke symmetrisk på halsen. etter steril vask settes 5-10 ml marcain 2,5 mg/ml med adrenalin. Vi går skarpt gjennom hud og platysma, og dissekerer hud/platysmalapp oppad og nedad. assistenten holder m.sternocleidomastoideus lateralt med en hake. Vi spalter de langsgående halsmusklene i fiberretning. Vi kommer ned til lateralsiden av thyroidealappen i riktig nivå. thyroidealappen holdes mot medialsiden. operatør kan sprike forsiktig med peang, og vanligvis er det greit å finne adenomet (Bilde 3). adenomet dissekeres forsiktig fritt, og karstilken ligeres. åpningen i de langsgående halsmusklene adapteres med resorberbar sutur. platysma sutureres, og huden lukkes intrakutant (Bilde 4). Vi setter micropore på langs av snittet, og ytterligere bandasjering er ikke nødvendig.

pasientene opereres ofte dagkirurgisk. fra 01.01.09 – 31.08.10 opererte vi 17 pasienter i denne gruppa. gjennomsnittlig operasjonstid var 33 minutter (range 15-51 min).

Gruppe 2: Minimal invasiv metode med peroperativ pTH-målingdenne gruppa opereres som gruppe 1, men etter at adenomet er lokalisert tas 0-prøve for ptH-måling. Vi setter av blodforsyningen, og starter stoppeklokke. Vi tar deretter perifert veneblod til ptH-måling etter 5 og 15 min. pasienten ligger i narkose til ptH-svaret foreligger. dersom riktig kjertel er fjernet, forventes det mer enn 50 % reduksjon i ptH i forhold til 0-prøven.

fra 01.01.09 – 31.08.10 opererte vi 9 pasienter etter denne metoden. gjennomsnittlig operasjonstid var 70 minutter (range 35-112 min). 4 av pasientene ble vekket før siste ptH-svar var mottatt. gjennomsnittlig operasjonstid for de øvrige 5 var 91 minutter.

Gruppe 3: Halvsidig eller full eksplorasjon Hos disse pasientene opererer vi på den tradisjonelle, åpne måten gjennom et symmetrisk lite tverrsnitt på halsen. Vi dissekerer fremflaten av thyreoidea, og kommer rundt lateralt hvor begge paratyreoidea på hver side lokaliseres. dersom man finner et tydelig adenom, fjernes dette og man avventer ptH-svar. dersom man ikke finner et tydelig

Bilde 2. Markering med tusj på huden i 2 plan.

Bilde 3. Peroperativt bilde av adenomet.

MiN

iMA

LT

iNV

AS

iV K

iRU

Rg

i

125Kirurgen nr. 2, 2011

Bilde 4. Huden er lukket intrakutant. Arret blir ca 2 cm langt.

adenom, eksploreres alle 4 kjertler før man bestemmer hvilken man vil fjerne. Vi avventer så svar på ptH-målingen før såret lukkes og narkosen avsluttes.

Vi har ikke oversikt over operasjonstid for disse pasientene, men erfaringen tilsier at den er lengre enn for gruppe 1 og 2.

Tidsbruk ved peroperativ PTH-måling Vår maskin har en analysetid på 18 minutter. prøvene sendes bort til laboratoriesenteret med portør. pga. lang avstand og transporttid samt sentrifugering, tar analysen nærmere 50 minutter. før 15-minuttersprøven er ferdig, kan det derfor ha gått opptil 70 minutter. det finnes maskiner som bruker kun 10 minutter på analysen. Hvis man har en slik maskin i nærheten av operasjonsstua, blir analysen mer anvendelig i forhold operasjonstid.

Postoperativt oppleggNår vi har operert etter minimal-invasiv metode, sykemeldes pasientene i opptil 1 uke. etter full eksplorasjon er det vanlig med sykemelding i 2 uker. Vi avtaler en poliklinisk kontroll etter ca 6 uker. det tas da blodprøve med kalsium.

Resultateri perioden 01.01.09-31.08.10 opererte vi 39 pasienter pga primær hyperparathyroidisme. 37 av disse hadde normal kalsium ved kontrollen. 2 hadde lett hypokalsemi, men dette har senere blitt normalisert. 1 pasient hadde en midlertidig recurrensparese etter operasjon med minimal invasiv teknikk. 1 pasient ble noe hes etter full eksplorasjon. Hun var tidligere operert med hemithyroidektomi. stemmen er mye bedre, men hun har foreløpig ikke fått time hos ØNH-lege. en pasient med kjent tendens til keloiddannelse, fikk et noe hypertrofisk arr etter full eksplorasjon. etter 2 injeksjoner med Kenacort i arret ble det et kosmetisk akseptabelt resultat.

Diskusjon fordelene med mim med og uten ptH-måling er først og fremst lite operasjonsarr i huden. det blir også lite arrdannelse rundt thyreoideakjertelen, og det er en stor fordel ved evt. senere thyreoidea- eller parathyreoideakirurgi. risikoen for blødning er mindre. operasjonstiden er kortere, og dermed er også risikoen for dVt og infeksjon redusert. Vi har en betydelig

kortere operasjonstid når vi opererer etter minimal invasiv metode uten peroperativ ptH-måling i forhold til med ptH-måling. god planlegging og riktig bruk av ressurser har betydning for effektiv bruk av operasjonsstuetid. i den sammenhengen er det viktig å ikke bruke tid og ressurser på prøver som ikke har konsekvens for resultatet.

Hos 80-85% av pasientene er det kun ett adenom, men flerkjertelsykdom forekommer (2). Kebebew-index kan brukes til å predikere ett adenom (3). Ved score ≥3 er positiv prediktiv verdi 100% for ett adenom. det gis ett poeng for hvert av følgende punkter: 1) tot-Ca≥3,0 mmol/l, 2) ptH>2x øvre referansegrense, 3) ett adenom ved preoperativ Ul, 4) ett adenom ved preoperativ scintigrafi, 5) samsvar mellom 4 og 5. Vi har positiv score på minst pkt. 3, 4 og 5 hos pasienter der vi planlegger mim uten peroperativ ptH-måling.

Hvis postoperativ kalsium og ptH er i normalområdet, er risiko for residiv av primær hyperparathyroidisme 1-5% (3). det er ikke påvist at residivfrekvensen er større ved minimal invasiv metode enn ved full eksplorasjon (4).

Vi opererer fortsatt i narkose ved minimal-invasiv metode. foreløpig har vi valgt å ikke bruke kun lokalanestesi. en av grunnene til det, er at det kan være slitsomt for pasienten å ligge i ro med bøy i nakken så lenge. etterhvert som vi får mer erfaring med metoden,

kan det bli aktuelt å gjøre inngrepet i lokalanestesi hos motiverte pasienter.

fra 2009 har vi operert en del pasienter ved dagkirurgisk avdeling. Vi har valgt å være veldig selektive med tanke på hvilke pasienter som opereres dagkirurgisk. i tillegg til at det skal være pasienter som stort sett er friske bortsett fra det aktuelle, skal vi ha sikker lokalisasjon av ett adenom på forhånd. pasienter med svært høye kalsiumverdier (total-Ca >3,2) er innlagte etter operasjonen. dette anbefales da det er en viss fare for alvorlig postoperativ hypokalsemi.

etter vår erfaring er det av stor betydning at operatør undersøker med ultralyd selv. Når adenomet er lokalisert etter leiring, kan man gå veldig målrettet fram. det er lettere for operatør å danne seg et bilde av hvordan adenomet ligger i forhold til omgivende strukturer som f.eks. a.carotis og thyreoidea, når man gjør undersøkelsen selv

referanser

1. prades Jm, asanau a, timoshenko ap et al. endoscopic parathyroidectomy in primary hyperparathyroidism. eur arch otorhinolarynol. 2011; 268: 893-7.

2. Kebebew e, Clark oH. parathyroid adenoma, hyperplasia and carcinoma: lokalization, technical details of primary neck exploration, and treatment of hypercalcemic crisis. surg oncol Clin N am. 1998; 7: 721-748.

3. Kebebew e, Hwang J, reiff e et al. predictors of single-gland vs multigland parathyroid disease in primary Hyperparathyroidism. arch surg 2006; 141: 777-780.

4. Carneiro dm, solorzano CC, irvin gl. recurrent disease after limited parathyroidectomy for sporadic primary Hyperparathyroidism. J am Coll surg 2004; 199: 849-853.

B. Braun Medical AS | Kjernåsveien 13B | 3142 VestskogenTel. 33 35 18 00 | Fax 85 23 30 75 | www.bbraun.noAesculap – a B. Braun company

Aesculap® AdTec® mini

A-ST

1101

6

3.5 mm Instruments for Less Invasive SurgeryFunctionalityThe components have been designed to fit the surgeon's hand, guaranteeing a comfortable and convenient experience.

ReliabilityAn innovative mechanism facilitates safe handling, controlled transmission of force and durability.

SafetyThe instruments can be easily disassembled, supporting patient safety and meet today’s decontamination requirements.

ServiceProviding a comprehensive service and offering cost-efficient replacement of individual components is central to our philosophy.

A-ST11016 AdTecMini-Nor-A4.qxd:A-ST11016 07.06.2011 10:28 Uhr Seite 1

MiN

iMA

LT

iNV

AS

iV K

iRU

Rg

i

127Kirurgen nr. 2, 2011

Ntlf-Nytt | 2011 | årgang 18 | Nr. 2

organ for NorsK tHoraCo-laparosKopisK foreNiNg

Foto: Bjørn Edwin

Vi fikk inn 7 svar. følgende forslag kom inn:

1. Jeg tror bildet på forsiden viser noen kjertler i mesenteriet, dvs. ”mesenteriell lymfadenitt”

2. arteria testicularis/ovarica?3. Vi befinner oss ved treitzke ligament.

Hvis det pekes på den lille prikken, kan det dreie seg om endometriose. dersom det er den større litt blålige saken, like proksimalt for den lille prikken kan det være en bimilt kanskje.

4. ligamentum treitz.5. syns dette ser ut som arteria

mesenterica superior som kommer ut under treitzke ligament.

6. på bildet ser vi et 5 mm ligasure-instrument, i tillegg ser vi arteria mesenterica kaudalt for instrument- spissen. Cranialt for instrumentspissen ser vi ligamentum treitz samt pancreas. i tillegg skimtes vel vena mesenterica superior til høyre for instrumentspissen på bildet. Helt øverst og til venstre i bildet colon transversum.

7. treitzke ligament med pancreas proksimalt i jejunum og arteria mesenterica inferior, med så vidt en liten del av vena mesenterica inferior synlig i nedre kant av pancreas.

i forrige nummer hadde vi konkurransen

”Hva er dette?”

Helt riktig svarer svar nummer 7.

Vinneren av etolympus kamera ble

maria gaard.gratulerer!

MiN

iMA

LT

iNV

AS

iV K

iRU

Rg

i

128 Kirurgen nr. 2, 2011

AD131, © 2009 Ethicon Endo-Surgery (Europe) GmbH. All rights reserved.ENDOPATH and Echelon are trademarks of Ethicon Endo-Surgery, Inc.

A natural extension of you.

fEEl THE cONNEcTION.

Experience the freedom of true one-handed natural articulation. The enhanced system-wide compression provides uniform and consistent staple formation for hemostasis in a wide range of tissue thickness.

MiN

iMA

LT

iNV

AS

iV K

iRU

Rg

i

129Kirurgen nr. 2, 2011

Kjære Kollegaer!

Norsk thoraco-laparoskopi forenings ”Ntlf-Nytt” kommer igjen sammen med KirUrgeN.

i vår del denne gangen vil du finne svar på laparoskopibildet fra Ntlf-Nytt nr. 1 2011. du vil også finne ett nytt bilde med mulighet til å vinne et olympus kompakt kamera. Ntlf har avholdt 2 obligatoriske kurs, ett i oslo (30/3 – 1/4), og ett i trondheim (11/4 – 13/4).

disse kursene er det mange søkere på. Ved det siste i trondheim var det 64 søkere. 24 fikk plass, men da er det litt nedslående at 8 ikke møtte opp. Kursledelsen hadde ikke fått beskjed om dette, og dermed ble det ledige plasser, selv om det var 40 på venteliste. Vi får tro at dette har vært en kommunikasjonssvikt som ikke de enkelte uteblitte kollegene er skyld i.Neste obligatoriske kurs i laparoskopi vil bli holdt i trondheim i mars/april 2012, og ett ekstra kurs i oslo november/desember 2012.

24-25. august 2011 vil det bli holdt et Basiskurs i laparoskopi i oslo. i dette nummer er det en kort rapport fra kurset i oslo av Joachim Wiborg. rapporten fra trondheim er ikke ferdig enda.

Ntlf var med på å arrangere Vinter-møtet i Henningsvær 10. – 11. mars 2011. som dere vil se av bildene var det vekslende vær, men værgudene lot oss komme frem og tilbake uten forsinkelser. det var godt fremmøte og gledelig mange fra den nordlige delen av landet.

temaene som ble tatt opp var komplika-sjonshåndtering ved cholecystectomi, appedectomi og adipositas kirurgi. i dette nummer er det 2 korte referater fra møtet; ett av tora finborud og ett av dag gul-lan. det er meget gledelig at våre yngre kolleger deltar så aktivt. Vi hadde også et innlegg om juridiske aspekter ved vår virksomhet, spesielt når det oppstår komplikasjoner. dette vil vi også publis-eres i en fyldig rapport senere.

Bjørn edwin laget en oppsummering av cholecystectomi-innlegget og diskusjonen (gjengitt i dette nummer) med ulike punkter vi kan jobbe videre med. det vil komme en fyldig rapport ved Jakobsen/sandbu senere.

Vi håper å kunne være med på et Vintermøte til neste år. er det noen som har ideer om sted og innhold så ta kontakt ( Vestlandet/sørlandet? ).

Under Høstmøtet vil det bli 2 symposier på tirsdagen – og HUSK det er 4 priser å vinne som tidligere.

det jobbes kontinuerlig med elementene i opplæringen av våre nye kolleger. Nettbasert trening kommer nå for fullt (”learning in the sky”). i dette nummer er det et innlegg om dette prosjektet.

simulatorene blir stadig bedre, men fortsatt er det betydelige forbedringspotensialer. treningen på de elementære teknikkene er blitt meget bra (bruk av instrumenter av forskjellige slag). simsUrgery har fått en fin trenings-modul på bruk av optikken, både 0 og 30 graders optikk. simulatorene kommer nå med "force feedback" og det hjelper. men fortsatt skårer data simulatorene dårligere enn pop- trainere og d-Boksen hos kurs deltagerne. det er særlig operasjonene som ikke er realistiske nok.

oUs har muligheten til å kunne få lagt opp til det ideelle utdannelsesprogram for sine fremtidige utdannelse kandidater. de har muligheten til å bli førende, og være med på utviklingen av simulatorene. det blir spennende å se hvordan de vil klare å utnytte sammenslåingen av gastrokirurgien på dette feltet, altså det rent utdannelsesmessige aspektet

KURSRAPPORT: thorako-laparoskopisk kirurgi (kurs nr. o-25955)dato: 30.03.2011-01.04.2011sted: oUs rikshospitalet

presis klokken 09.00 den 30.03.11 ønsket arne r. rosseland og trond Buanes (kursledere) de 24 spente deltakerne hjertelig velkommen til det 11.(?) kurset i thorako/laparoskopisk kirurgi. Kurset er obligatorisk og rettet mot leger i spesialistutdannelsen innen generell kirurgi.

Joachim WiborgGastrokirurgisk avd.,ST HF

arne rosselandarne.r.rosseland@gmail.comGastrokir. avd, OUS-Rikshospitalet

Joachim kjører kamera!

MiN

iMA

LT

iNV

AS

iV K

iRU

Rg

i

130 Kirurgen nr. 2, 2011

Kurset var delt inn i en teoretisk del på formiddagen og en praktisk del på ettermiddagen. den teoretiske delen inneholdt forelesninger med videopresentasjoner. Hver enkelt foreleser hadde 15-20 minutter til disposisjon. fredrik Halvorsen, rikshospitalet; innledet forelesningene med det helt grunnleggende ”Hvordan trene laparoskopi”, og det fortsatte slag i slag med ulike forelesere innen ”anestesiteknikker ved laparoskopi” og ”Hvordan etablere pneumoperitoneum”.

deretter ble det forelest om de viktigste temaene innen laparoskopi; laparoskopisk appendektomi/cholecystektomi/brokkirurgi/colonkirurgi samt thorakoskopi og laparoskopi inne urologi og gynekologi.

i den praktiske delen fikk man, under god veiledning av erfarne instruktører, muligheten til å gjøre cholecystektomi, suturering på ventrikkel og tarm fra gris. man fikk også muligheten til å skyte anastomoser med endogia. det var representanter fra flere firmaer med ulike instrumenter, optikker og suturmateriale. alle deltakerne måtte to ganger gjennom hinderløype på d-boxen, en i begynnelsen av kurset og en på slutten. Begge ble registrert på tid slik at man kunne se personlig utvikling. deltakerne fikk også prøve laparoskopisk simulator med ulike oppgaver (simsurgery).

på den tredje og siste dagen fikk man operere på anestesert gris. grupper på 2-4 deltakere skulle bl.a. utføre cholecystektomi, suturere hull på ventrikkel, utføre tynntarmsreseksjon med anastomose og deretter stod man fritt til å forsøke det man ønsket. selvfølgelig alt laparoskopisk!

Under den teoretiske delen var det servering av rundstykker med pålegg som var sponset av Norsk thoraco-

laparoskopisk forening. Under den siste dagen ble det tid til en hyggelig felleslunsj med pizza. det var under denne lunsjen arne rosseland reiste seg og annonserte at kursprøven dessverre måtte utgå pga. praktiske årsaker. mange øynet da et håp om å bestå uten prøve helt til noen kom på hvilken dato det var → aprilsnarr!

Kursprøven var ”multiple choice” med flere gode og til dels artige spørsmål laget av kurslederen.

Kurset bar preg av god organisering og motiverte forelesere/instruktører. læreeffekten var meget god da man kombinerte det som gir resultater, nemlig teori, bruk av video og praktiske øvelser. i tillegg var det nyttig å prøve ut forskjellig utstyr fra ulike firmaer. Valg av utstyr står og faller nok på det man føler seg komfortabel og sikker med. Jeg tror samtlige deltakere kunne dra tilbake til hvert sitt sykehus med mange gode råd og tips samt inspirasjon til å videreutvikle seg innen laparoskopi.et kurs som virkelig anbefales

Ragnhild Størkson instruerer.

Hyggelig pizzalunch på Institutt for kirurgisk forskning under kurset.

Ole-Christian Olsen instruerer ivrige kursdeltagere.

MiN

iMA

LT

iNV

AS

iV K

iRU

Rg

i

131Kirurgen nr. 2, 2011

Glade og tilfredse deltagere på NTLFs Vintermøte.

Bjørn Edwin skuer inn i fremtiden!

som relativt fersk lis i kirurgi deltok jeg på Vintermøtet for Norsk thoraco-laparoskopiforening i Henningsvær 10. -11. mars 2011. Jeg var eneste deltaker fra sykehuset telemark. det var 5 assistentleger tilstede av totalt ca 30 deltagere.

tema for vintermøtet var blant annet komplikasjoner til gallekirurgi og appen- dectomi, i tillegg til bariatrisk kirurgi. det var lagt stor vekt på videovisninger, diskusjon og å dele erfaringer med andre. særlige diskusjonstema var opp-læring i laparoskopi ved ulike sykehus samt håndtering av komplikasjoner.

Både tema for innleggene, måten stoffet ble presentert på og ikke minst diskusjonene passet godt også for nye assistentleger. dette gjelder særlig fordi det ble vist videoer så man kan se hvordan andre jobber, og ble gjort oppmerksom på bedre måter å arbeide på. som fersk assistentlege var det nyttig, ikke bare med gjennomgang av hvordan komplikasjoner unngås, men også å se håndtering av komplikasjoner. Videre er det lærerikt å se at selv erfarne kirurger må erkjenne at de kan gjøre feil, og å se hvor fruktbart det kan være å diskutere feilene i ettertid. det er viktig med et forum hvor det er klima for å diskutere de operasjonene som ikke går

referat fra nTlFs Vintermøte 2011 i Henningsvær

Tora finborudSykehuset Telemark

MiN

iMA

LT

iNV

AS

iV K

iRU

Rg

i

132 Kirurgen nr. 2, 2011

som de skal. slik kan man lære av både egne og andres feil.

for gallekirurgi og appendectomi ble det også belyst ulike former for opplæring i laparoskopi. det er fint å kunne ta med seg ideer tilbake om hvordan dette gjøres på andre sykehus.

imidlertid tror jeg man hadde fått mye mer ut av dette temaet dersom det både hadde vært en lis og en overlege i følge fra hvert sykehus som var representert. om mulig burde det være den som har ansvar for videreutdanningen - slik at både de som har størst behov for å lære og de som har mulighet for å bidra til læring er representert.

det ville da gitt et bedre grunnlag for diskusjon, men kanskje enda viktigere er at det ville være lettere å gjøre endringer ved eget sykehus i ettertid. Uansett bidrar fokuset på opplæring i laparoskopisk kirurgi til at man blir mer inspirert til å trene på laparoskopisk teknikk

Været endret seg fort!

Rune Sandbu før fisketuren! Pause med kaffe og trollkrem.

Colin Poole blid og fornøyd!

Gunn Signe Jakobsen fikk den største skreien!

MiN

iMA

LT

iNV

AS

iV K

iRU

Rg

i

133Kirurgen nr. 2, 2011

laparoskopisk appendectomi er ofte første selvstendig utførte prosedyre for lis og vil sannsynligvis fortsette å være det i fremtiden. assistentlegedrevet laparoskopisk appendectomi har vært rutine ved drammen sykehus siden 1997. dette er en viktig del av utdan-ningen for lis og krever at det utvikles en trygg og forsvarlig laparoskopisk opplæringspraksis.

retrospektiv gjennomgang ble utført av alle pasienter utskrevet med diagnosen akutt appendicitt i perioden 01.01.1999 til 31.12.2008 ved drammen sykehus, til sammen 1392 pasienter. 61 pasienter konservativt behandlet for appendicittisk infiltrat ble ekskludert. 214 pasienter ble operert med åpen appendectomi og 190 ble konvertert fra laparoskopisk til åpen. diagnosen appendicitt ble definert på bakgrunn av operasjonsbeskrivelse, ikke histologisvar.

av totalt 927 operert med laparoskopisk appendectomi fant vi 89 komplikasjoner hos 88 pasienter (9,6%). dette inkluderte bl.a. dype infeksjoner, brokk, blødninger, ileus, overfladiske infeksjoner og rekontakt pga smerter. av de dype infeksjonene kunne 13 behandles konservativt med antibiotika. 9 kunne dreneres percutant, mens 5 ble drenert

transvaginalt eller rektalt. 3 endte opp med laparotomi.

Vi mener at sammenligning av våre resultater med foreliggende litteratur viser at vi har forsvarlige tall.

Videre undersøkte vi læringskurven for laparoskopisk appendectomi med hensyn til operasjonstid og komplikasjonsfrekvens. i vårt materiale sto 46 operatører ansvarlig for samtlige 927 inngrep. 13 hadde utført over 30 appendectomier i løpet av ti års perioden. disse 13 ble inkludert i studien. operasjonstid og komplikasjoner for første 10 utførte laparoskopiske appendectomier (gruppe i) ble sammenlignet med appendectomi

nr. 21 – 30 (gruppe ii). dyp infeksjon, blødning, behandlingstrengende ileus og brokk inngikk som komplikasjoner.

operasjonstid ble redusert fra 74,8 minutter til 58,6. Komplikasjons-frekvens fra 6,2% til 2,3%.

Vi mener at potensialet for å heve nivået til nybegynnere er stort. Kirurgiske avdelinger har hyppig utskifting av lis, hvilket betyr at det til enhver tid vil være deler av lis staben med meget begrenset laparoskopisk erfaring. systematisk opplæring og trening med eventuelt sertifisering før selvstendig laparoskopisk appendectomi vil redusere operasjonstid og komplikasjonsfrekvens

1. Hvem skal operere? • forberedelser• antall operasjoner• sertifisering

2. Indikasjoner• finnes det pasienter som skal

opereres sentralt?• mirizzi• pasientinformasjon

3. Teknikk• cholangiografi• disseksjon i Calot’s triangel• dome down• husk å få inn kolleger hvis det er

problemer/usikkerhet• konvertering• videodokumentasjon

4. post-operativ observasjon- varselsignaler• blodprøver• videre undersøkelser• reise – må vurdere pasienter klinisk

5. Hvordan behandle per- ogpost-operative komplikasjoner?

6. senkomplikasjoner

Noen av disse punktene kommer Ntlf til å jobbe videre med. er det noen som har kommentarer eller innspill så er vi takknemlige. send dette til marianne.berg@ous-hf.no

Referat innlegg Vintermøte 2011:

komplikasjoner i laparoskopisk appendectomi

Bjørn Edwin laget en momentliste etter cholecystectomi-innlegget og diskusjonen fra Vintermøtet i Henningsvær:

dag gullanKirurgisk avdeling, Vestre Viken HF, Drammen

Dag Gullan under skreimiddagen

MiN

iMA

LT

iNV

AS

iV K

iRU

Rg

i

134 Kirurgen nr. 2, 2011

Konkurranse: Hva er dette? Basalkurs i laparoskopisk kirurgi

svar sendes til: marianne.berg@ous-hf.no innen 4 uker! den heldige vinner vil få et olympus

digitalkamera!

Foto: Arne R. Rosseland

formålet med prisene er henholdsvis å fremme god klinisk og eksperimentell forskning innenfor mini-invasiv kirurgi (foredragsprisen) og å fremme god undervisning/formidling av nye kirur-giske teknikker (videoprisen). i tillegg til disse to prisene vil det også bli utgitt en pris for beste eksperimentelle/vitenskapelige innlegg og for beste innlegg/video fra yngre kollega.

Kriteriene for utvelgelse av beste foredrag er primært presentasjon av holdbare og relevante forsknings-resultater, men det legges også vekt på selve presentasjonsformen.

Ved utvelgelsen av beste video vil det bli lagt vekt på følgende forhold:

1. aktualitet – i hvilken grad er stoffet relevant/aktuelt for norske kirurger?

2. originalitet – hvilken nyhetsverdi har stoffet? Både patologisk anatomi og kirurgisk tilnærming bør representere ny kunnskap eller spesielt konstruktive løsninger på et vanskelig problem for at videoen skal skåre høyt på originalitet.

3. pedagogisk klarhet/fremstillingsevne: evnen til å presentere en klinisk situasjon sammen med forslag til behandlingsløsning, evalueres som et viktig kvalitetskriterium.

4. Billedkvalitet ansees også for å være vesentlig for en god videopresentasjon.

5. sammenheng/totalinntrykk: alle de fire første kriteriene må være oppfylt på en god måte, og innhold må passe til presentasjonsform for å lage en god video.

oBs! Husk høstmøteprisene – du kan vinne!Norsk thoraco-laparoskopi-forenings pris for beste foredrag, video, eksperimentelle/vitenskapelige innlegg og for nykommer innenfor mini-invasiv kirurgi

25. – 26. aug 2011oUs - rikshospitaletKurs nr.: o-25802

Ansvar: Kontor for legers videre- og etterutd (oslo)

Målgruppe: leger under utdanning i gene-rell kirurgi og gastroenterologisk kirurgi.

Temaoversikt: laparoskopets oppbygg-ing og vedlikehold, fysiologiske effekter av pneumoperitoneum, anestesi ved laparoskopi, laparoskopi ved akutt abdomen og galle. praktiske øvelser under supervisjon på modeller og simulatorer vil være en vesentlig del av kurset

påmelding til: Kontor for legers videre- og etterutd (oslo), den norske legeforening, postboks 1152 sentrum, N - 0107 oslo

Epost: kurs.oslo@legeforeningen.no

Kursprogram

Torsdag 25. august 201108.30 registrering/kaffe & rundstykker 09.00 introduksjon av kurset (arne r. rosseland) 09.10 Kirurgisk trening (fredrik H. Halvorsen) 09.25 Basal laparoskopisk teknikk arne r. rosseland 09.45 etablering av pneumoperitoneum trond Buanes 10.00 paUse Kaffe og frukt 10.15 laparoskopiske rack (olympus) 10.30 diatermi (Covidien) 10.45 Ultralydsaks (Johnson&Johnson) 11.00 laparoskopisk suturering ole Christian olsen 11.20 lunsj 12.15 praktiske øvelser, eget program 16.00 slutt for idag

Fredag 26. august 201109.00 akutt abdomen rolf riis 09.15 diagnostisk laparoskopi anders debes 09.55 laparoskopisk appendectomi (fredrik H. Halvorsen) 10.30 pause 10.45 laparoskopisk cholecystectomi trond Buanes 11.15 diskusjon 11.30 lunsj 12.15 praktiske øvelser 14.55 praktisk kurs prøve 15.00 Kursprøve 16.00 evaluering av kurset. slutt

MiN

iMA

LT

iNV

AS

iV K

iRU

Rg

i

135Kirurgen nr. 2, 2011

det norske simulatorselskapet simsurgery as vil, sammen med kirurger og teknologer ved oslo Universitetssykehus, st. olavs Hospital og siNtef, utvikle nye metoder for simulatorbasert trening og opplæring av laparoskopiske ferdigheter. i dette forskningsprosjektet, som er støttet av forskningsrådet gjennom programmet VerdiKt, ønsker prosjektgruppen å sette nye standarder for distribuert læring av kirurgiske ferdigheter. opplæring av kirurgiske ferdigheter er av natur distribuert – både geografisk og over tid. samtidig har den teknologiske utviklingen, spesielt innen minimal invasiv kirurgi ført til økt fokus på bruk av simulator i trening av kirurgiske ferdigheter.

NettskyenNettskyen (eng: ”cloud computing”) er en betegnelse for alt fra dataproses-sering og datalagring til programvare på servere som står i eksterne serverparker tilknyttet internett (ref. Wikipedia). ideen bak dette prosjektet er at beregnings-kapasitet og tilgang på kompetanse og infrastruktur for opplæring er begrensende faktorer for utbredelse av simulatorbasert trening og opplæring. Ved å fjerne disse begrensningene vil man øke omfanget og kvaliteten på opplæring av kirurgiske ferdigheter og dermed forbedre pasientsikkerheten.

1. Beregningskapasitet kan forbedres betydelig ved å utnytte ulike beregningsressurser på en bedre måte, blant annet ved:a) å dele beregningsressurser internt på hver enkelt pC gjennom effektiv bruk av multikjerne prosessorer og dedikerte grafikk- og fysikk-kortb) å dele beregningsressurser vha såkalt ”cloud computing”

2. tilgang på kompetanse, både klinisk og opplæringsmessig, kan forbedres ved å dele ressurser. dette inkluderer:a) læringsinnhold og curriculumb) evaluering av treningsinnhold og resultaterc) standarder for akkreditering og serti- fisering basert på store mengder datad) nettsamfunn for forum for diskusjon og tilbakemeldinger

Prosjektdeltakerefor å løse utfordringer knyttet til distribuert læring av kirurgiske ferdigheter er prosjektgruppen satt sammen av et tverrfaglig team med kirurger fra intervensjonssenteret, oslo Universitetssykehus og Nasjonalt senter for avansert laparoskopisk Kirurgi (NsalK), st. olavs Hospital, samt teknologer fra simsurgery, intervensjonssenteret, siNtef anvendt matematikk og siNtef medisinsk teknologi.

Distribuert læring vha nettskyentradisjonelle systemer for e-læring fokuserer primært på tekst- og bildebasert kunnskapsformidling og evaluering. for bildeveiledede kirurgiske prosedyrer er det, i tillegg til den generelle kunnskapsformidlingen, behov for å trene tekniske ferdigheter og håndtering av ulike hendelser. siden dette krever sanntids 3d simulering og visualisering og et brukergrensesnitt som emulerer den kirurgiske settingen, har dette hittil ikke blitt en integrert del av et distribuert læringssystem. dette prosjektet skal utvikle metoder og løsninger som skal gjøre slik integrering mulig.

Delt innholdoptimal utnyttelse av en kirurgisk simulator krever at man har ressurser og kompetanse til å designe relevante treningsopplegg for de ulike brukerne av systemet (delt innhold). med få brukere og begrensede lokale ressurser er dette i dag en utfordring mange steder. gjennom at alle simulatorer er knyttet til et nettverk av distribuert opplæring, kan man utvikle en sentral ressurs av treningsinnhold. dette kommer i tillegg til annet multimedia læringsinnhold, som for eksempel videoer og beskriv-elser av prosedyrer, teknikker og utstyr.

Delt visualiseringtradisjonelt har spesialistopplæringen av kirurger foregått etter det såkalte mester-svenn prinsippet. selv om moderne ferdighetsbasert trening på simulator delvis bryter med dette prinsippet, så er det fortsatt behov for at en mentor kan demonstrere teknikker og prosedyrer på en simulator og tilsvarende evaluere simuleringen til en som er under opplæring. Ved å utvikle løsninger for å visualisere simuleringen i nettverket, vil også andre ”medlemmer” av nettverket kunne overvåke en treningssesjon på deres egne skjermer (delt visualisering). dette kan benyttes både for å lære av andres trening og for at en mentor kan evaluere/veilede en kandidat under trening.

Delt simuleringVed at både simulering og visualisering foregår i nettskyen, åpner man opp for at flere klienter kan delta i den samme simuleringen (delt simulering og visualisering). det betyr at man får mulighet til å trene samhandling med andre operatører i et felles treningsscenario. for å oppnå dette kreves det at man utvikler robuste metoder for synkronisering og parallellisering av algoritmer og metoder.

Delte standarderNår et system for distribuert læring av kirurgiske ferdigheter er på plass, kan man innføre regionale eller globale standarder som kan brukes til sertifisering og akkreditering (delte standarder). man vil kunne akkreditere selve opplæringen og sertifisere de enkelte kandidatene, basert på den totale kompetansen og ressursene i nettverket, og dermed uavhengig av ressursene den enkelte institusjonen rår over

nettskyen skal gi bedre trening i laparoskopisk kirurgi

vidar sørhusvidars@simsurgery.comSimSurgery AS

returadresse:Den Norske LegeforeningPb 1152 Sentrum0107 Oslo

Of all the procedures in the OR, this may be the simplest.

Colon Resection Appendectomy

Lymphadenectomy Lap Bariatric

Lumpectomy Radical Neck Dissection Nephrectomy Hemorrhoidectomy

Breast augmentation Parotidectomy

Liver Dissection Lap Colectomy

Tonsillectomy Nissen Axillary Dissection

Radial Artery Harvesting Prostatectomy

Hysterectomy Peripheral Vascular

Lymphadenectomy Lap Bariatric

Lumpectomy Radical Neck DissectionNephrectomy Hemorrhoidectomy

Breast augmentation Parotidectomy

Liver Dissection Lap Colectomyonsillectomy Nissen Axillary Dissection

Radial Artery Harvesting Prostatectomy

Peripheral Vascular

AD153, ©2010 Ethicon Endo-Surgery (Europe) GmbH. For complete product details see instructions for use.

Versatility and simplicity. That’s positive energy.

Ethicon Endo-Surgery (Europe) GmbHHummelsbütteler Steindamm 7122851 Norderstedt, Germany

The new Ethicon-Endo Surgery Generator combines advanced technology, multifunctionality and touch-screen simplicity in one sleek and easy-to-operate unit. No matter what the procedure or which EES device you plan to use, the EES Generator will be the only power source you‘ll need.

• Universal connector and automatic instrument recognition

• Touch screen for fast and easy setup, operation, and on-screen diagnostics.

• HARMONIC® and ENSEAL® technology in one generator: