4/august 2012

Caritasinfo

uganda DR Kongo Norge

utfordringer på Filippineneutfordringer på Filippinene

2

INNholD

Kjære leser, Det er gått ett år siden jeg startet som generalsekretær i Caritas - ett år fylt av mange nye inntrykk og mest av alt inspirasjon. Jeg er mektig imponert over arbeidet Caritas gjør rundt om i hele verden. Utvikling er å gjøre folk i stand til å ta aktiv del i eget liv og utformingen av sitt eget samfunn. Dette er noe Caritas virkelig bidrar til skal skje. I Uganda gir vi mennesker opplæring i jordbruksteknikker og bærekraftig utnyttelse av ressurser. På Filippinene er vi der når katastrofen rammer og gir opplæring slik at lokalsamfunnene er bedre rustet neste gang. Det jeg likevel blir aller mest imponert over er hvordan folk selv tar ansvar for både egne og medmenneskers liv, selv når situasjonen er som verst. Med et enormt pågangsmot fortsetter de arbeidet for å bedre livssituasjonen til familien og til lokalsamfunnet. Dette gir meg energi og kraft til å fortsette arbeidet her i Norge.

Som del av en verdensomspennende kirke har vi et ansvar. Både for å gi mennesker større mulighet til å utvikle sitt lokalsamfunn, men også for å bekjempe strukturer som er med på å opprettholde og skape større forskjeller i verden. Å arbeide med utvikling er ikke bare relatert til arbeidet i sør, men det er også å være en aktiv del av samfunnsdebatten her i Norge. Caritas skal som organisasjon i verdens rikeste land være med å stille krav til endringer i strukturer som fører til større forskjeller mellom verdens fattige og rike. Med Jesus som forbilde blir jeg inspirert til å si ifra når jeg mener det handles urettferdig. Dette året som generalsekretær har gitt meg et enda større engasjement til å fortsette og bekjempe urettferdighet og til å videreutvikle det viktige arbeidet Caritas gjør. Jeg håper du er med på å støtte vårt arbeid også i tiden som kommer.

Vennlig hilsen

Martha Rubiano Skretteberg

leDeR

Selvforsynt i Uganda ............................................................3

Utfordringer på Filippinene .................................................5

Rådsmøte ............................................................................ 8

Kort og godt ...................................................................... 10

Baksiden .............................................................................12

Selvforsynt i Uganda– Vi har fått opplæring og blitt bevisstgjort på temaer som vold i hjemmet, hiv og aids, og riktig bruk av naturressurser, fortel-ler Betty Achola, lederen for en av Caritas-gruppene i landsbyen Atiak i bispedømmet Gulu.

3

Gruppen Betty Achola leder heter Akem-Kwene Farmers group og består av 12 til 15 personer. Den er en av 25 grupper i Gulu i Nord-Uganda. Disse gruppene er en del av programmet i regi av Caritas Norge og Caritas Uganda i regionen. Som mange andre i Gulu-området, har medlem-mene av gruppa vært

internt fordrevne flyktnin-ger og bodde i lengre perioder i flyktningleirer da Herrens motstandshær (LRA) var på sitt mest aktive. I 2006 ble gruppen opprettet gjennom et prosjekt startet av myndig-hetene. I 2009 ble grup-pen innlemmet i Caritas-programmet.Hensikten med program-met er å styrke fattige

menneskers evne og kapasitet til å ta ansvar for sin egen utvikling. Ved å samle de i grupper og tilby opplæring innenfor temaer som kvinner og likestilling, bærekraftig utvikling, hiv og aids, og demokrati og godt styre-sett blir de gitt mulighe-tene til å gjøre nettopp det. I Gulu handler dette om at folk etter flere år på

4

flukt igjen skal kunne delta i sine lokalsamfunn.

Selvforsynte og fornøydeI følge gruppemedlemmene fungerer Caritas’ tilnærming bra. – Det har blitt mindre vold i hjemmet etter at vi har fått mer opplæring om kvinners rettigheter, forteller en av mennene. – Nå hjelper jeg mer til med husarbeid og vi deler mer av arbeidet mellom oss. Flere av kvinnene nikker bekref-tende.

Gjennom opplæring i jordbruksteknikker og bærekraftig bruk av naturressurser har grup-pemedlemmene effektivi-sert jordbruket. I hovedsak dreier det seg om hvilke frø som bør brukes og dyrkes, og om treplanting og dyr. Gruppemedlem-mene forteller at tidligere konsentrerte alle seg om sin egen jordlapp, mens det nå er økt grad av samarbeid. Gruppen har

fått et par okser gjennom Caritas-programmet. De er alle enig om at matsik-kerheten har økt. – Nå har vi alltid mat hjemme. Se på barna våre – de er glade, forteller en entusi-astisk mann. – Før var vi avhengig av matvarehjelp fra World Food Pro-gramme (WFP), men nå er vi selvforsynte, skyter et av de andre gruppemed-lemmene inn.

De mange barna ser fornøyde ut. Dessverre er noen av barna foreldreløse, men de blir likevel godt ivaretatt av gruppa. I tråd med afrikansk kultur, samles hele lokalsamfunnet rundt bålet til felles middag hver dag, og dermed sørger man for at også foreldreløse barn får i seg mat.

FremtidsutsikterGruppa har fremtidspla-nene klare. På veien mot Sør-Sudan ligger det et stort marked der de planlegger å selge noen av

varene de produserer. Videre ønsker gruppen å bli involvert i mikrofinans-prosjekter, slik at de kan øke produktiviteten i enda større grad. Gruppen er inneforstått med at prosjektet ikke vil vare evig. Normalt har man aktiviteter i tre år før man trekker seg ut av et lokalsamfunn. Dette for å hindre bistandsavhengig-het og sikre bærekraftige prosjekter. I følge lederen for gruppa sikres bære-kraftighet ved at delta-gerne i programmet viderefører det de lærer gjennom Caritas-pro-grammet til andre i lokalsamfunnet, samt sine barn. Hele gruppa er enig i at Caritas bør fortsette å jobbe på samme måte.- Vi håper Caritas Uganda kan fortsette med det samme programmet og aktivitetene hos andre grupper. Vi har fått mye ut av å være med i pro-grammet, forteller en av deltagerne. n

5

Caritas Norge sitt arbeid på Filippinene har som mål å bygge fred på Filippinene. Vi gjør dette ved å bidra til sterke sivilsamfunn lokalt slik at innbyggerne selv kan kontrollere sin egen skjebne og utvikling. Ved å hindre, eller løse, lokale konflikter styrkes fredsar-beidet nasjonalt. Dette er et arbeid som gir varige

og bærekraftige resultater som øker livskvaliteten til de mest marginaliserte i samfunnet. Dette er et langsiktig arbeid, men når krisen rammer må vi også kunne reagere raskt.

NødhjelpNatt til 16. desember 2011 feide den tropiske stormen Sendong over provinsen Agusan del

Norte på øya Mindanao. Flommen som fulgte, gjorde enorme skader på hus og infrastruktur for en allerede prøvet befolkning. Over natten stod flere titalls tusen mennesker uten mat og tak over hodet. Bare i distriktet Cagayan de Oro ble 38.000 husstander ram-met. Over 1000 familier fikk sine hus fullstendig

Utfordringer på FilippineneFilippinene består av en befolkning på over 90 millioner mennesker fordelt på 7000 øyer i Stillehavet. Lite blir skrevet om Filippinene i norske medier, til tross for at det er mye å skrive om. Landet sliter med stor fattigdom, væpnede konflikter og stadige naturkatastrofer. Når alle disse faktorene er til stede samtidig, blir de humanitære konsekvensene store.

6

ødelagt. Fremdeles er 27.000 internt fordrevet.

I Norge mobiliserte katolikkene raskt og samlet inn 120.000 kroner på kort tid. Pengene gikk til mat, tepper, madrasser og andre nødvendigheter. Caritas’ arbeid stoppet ikke med dette. Mange tusen hadde mistet sine hjem, og Caritas arbeider nå med å bygge midlerti-dige hus slik ar de kan overleve regntiden som ventes snart.

I bistandsarbeidet er det viktig å ikke bare drive veldedighet, men også sørge for læring slik at man er bedre rustet neste gang katastrofen rammer. Ved å benytte oss av lokal kunnskap, lokal arbeids-kraft og lokale materialer vil arbeidet med å gjen-opprette livene til ofrene for Sendong styrke alles situasjon i lokalsamfunnet.

UtviklingshjelpFilippinene ble selvstendig i 1946 men har aldri utviklet et demokrati etter vestlige standarder. Elitene styrer, det er utbredt korrupsjon og fattigdom er normaltilstanden. Dette i tillegg til etniske og religiøse skillelinjer

forklarer hvorfor konflik-tene fortsatt pågår. Kort sagt kan man si at det foregår to borgerkriger på Filippinene. Den ene står mellom Moro Islamic Liberation Front (MILF) og regjeringsstyrkene på øya Mindanao sør i landet. Konflikten er ikke først og fremst mellom kristne og muslimer men om retten til økt selvstyre.

På begynnelsen av 1900-tallet utgjorde muslimene 77 prosent av befolkningen, mens de i dag bare teller 19 prosent av befolkningen på Mindanao. Målet er å få større grad av autonomi i de delene av Mindanao der de fortsatt utgjør et klart flertall. Det er i dag forhandlinger mellom MILF og regjeringen og det er utstasjonert en malayisk-ledet observatør-styrke som overvåker våpenhvileavtalen.

Den andre krigen på Filip-pinene har pågått siden 1960-tallet og står mellom den kommunistiske geriljaen National Democratic Front (NDF) og regjeringen. Denne konflikten kjempes på hele territoriet og har sin historiske bakgrunn i de

store klasseskillene. I dag er det pågående fredsfor-handlinger mellom NDF og regjeringen der Norge har en rolle som tilrette-legger for disse forhand-lingene.

Mot en rettferdig fredKonfliktene har en nasjo-nal overbygning men utspilles i lokalsamfunnene. Sivilbefolkningen havner ofte mellom barken og veden i væpnede konflikter, og presses mellom opp-rørsgrupper og hæren. Caritas Norge har derfor et fokus på dem som står midt oppe i konfliktene.

Gjennom støtten fra Caritas reduseres volds-bruken lokalt. Innholdet i prosjektene varierer fra landsby til landsby etter hvilke behov innbyggerne selv sier de har. Ofte er landsbyene multikultu-relle og flerreligiøse. De består av katolikker, protestanter, muslimer og urfolk. Den katolske kirken er respektert av alle samtidig som den respekterer alle. Derfor klarer vi å skape inklude-rende møteplasser der alle samfunnssegmenter og samfunnslag deltar slik at de finner felles løsnin-ger på felles problemer. n

77

8

Benedicte Bull fra UiO innledet med et foredrag om religion, utvikling og trosbaserte organisasjo-ner. Søster Anne Bente Hadland holdt foredrag om hvorfor diakonalt arbeid i Norge og pekte på at dette handler om sosial rettferdighet. I vårt økonomisk velstående

samfunn forekommer en svekkelse av sosiale bånd og psykisk lidelse. Kir-kens rolle er å arbeide for alle menneskers verdighet og inkludering.

Det ble også gitt informa-sjon fra styret. Caritas Norge overførte i 2011 i overkant av 24 millioner

kroner til 30 prosjekter i 17 land. Innsamlede midler i 2011 utgjorde 5,7 millio-ner kroner. Dette er bare litt mindre enn rekorden fra 2010. Caritas’ infosen-ter for arbeidsinnvandrere har styrket Caritas Norges innlandsarbeid og har hatt stor suksess med flere oppslag i media. Styrelede-

Caritas Norges rådsmøteHelgen 11. – 13. mai avholdt Caritas Norge sitt årlige rådsmøte på Mariaholm. Styreleder Elisabeth Thielemann åpnet møtet der 17 av landets menigheter var representert. I tillegg var representanter fra ulike minoritetsgrupper til stede.

9

ren trakk frem den økte presseoppmerksomheten, ikke bare om infosenteret, men også om internasjo-nale spørsmål, det siste året som imponerende.

På rådsmøtet ble også noen av utfordringene fremover diskutert. Et sentralt punkt er eierska-pet til Caritas Norge. Caritas eies av menighe-tene, den enkelte katolikk og Norsk Katolsk Bispe-råd. Hvordan kan dette eierskapet bli styrket slik at det fører til økt delta-

gelse og engasjement for Caritas. Her nevnes det blant annet at det bør etableres et sterkere samarbeid mellom hver enkelt menighet og Caritas sentralt, der menighetene i større grad slutter opp om diakonalt arbeid mens Caritas bør ha en rolle som inspirator, veileder og tilrettelegger for erfaringsutveksling. Det er også ønskelig med et styrket samarbeid med de nasjonale gruppene. Her er det nødvendig at

kommunikasjon bedres.Generalsekretær Martha Rubiano Skretteberg satte pris på mange nye ideer og gode innspill for det videre arbeidet. Martha påpekte viktigheten av å forankre Caritas ikke bare i menighetene, men også til NUK og skolene. Generalsekretæren takket også for støtten på vegne av Caritas Norge.

I tillegg til alt det formelle fikk også deltakerne tid til å hygge seg, og til å bli bedre kjent med hverandre. n

10

KoRt & goDt

I følge UNHCR har 40.600 kongolesere flyktet etter at nye kamper brøt ut mellom den nasjonale hæren og «mytterister» i april. Ugandiske myndig-heter melder om at over 30.000 har flyktet over grensen til Uganda. Mange har også flyktet til Rwanda. Kampene markerer slutten på den tre år lange relative freden i Nord-Kivu. De såkalte mytteristene er tilhengere av Bosco Ntaganda, som var nestkommanderende for tutsi-rebellene Congrès national pour la défense

du people (CNDP) frem til 2009 da han forhandlet frem en avtale om å integrere sin tropp med den nasjonale hæren med kommando over Nord-Kivu. Kampene oppstod i april da de tidligere CNDP-soldatene begynte å klage på ubetalte lønninger og dårlige levekår. Ntaganda og hans tilhengere har brutt ut fra hæren og anklages blant annet av Human Rights Watch for å rekruttere barnesoldater. Ntaganda, også kalt The Terminator, ble i 2006 siktet av Den internasjonal

straffedomstolen for å ha benyttet barnesoldater. Myndighetene har ikke ønsket å utlevere han, men har endret mening etter at kampene brøt ut. Det er derfor stor sann-synlighet for at Ntaganda blir tatt og stilt for retten i løpet av kort tid. For mange av de for-drevne er dette den tredje gangen de er nødt til å forlate sine hjem. UNHCR uttrykker stor bekymring for situasjonen. Les mer på Caritas Internationalis’ blogg: http://blog.caritas.org. n

tusenvis av kongolesere på flukt fra kamper i DR Kongo

11

Utgis av Caritas NorgePostboks 9277 Grønland, 0134 OsloTlf.: 23 33 43 60 Faks 23 33 43 61

E-post: caritas@caritas.noInternett: www.caritas.no

Gavekonto: 8200.01.93433

Ettertrykk anbefales med kildeangivelse

Ansvarlig redaktør: Martha Rubiano Skretteberg

Redaktør: Peter Kristvik Risholm

Foto:Caritas dersom ikke annet er angitt

Design & Layout:Gnizt Strategisk Design as

www.gniztdesign.no

Trykk: PoliNor AS

www.polinor.no

Caritas Norges stab:Martha Rubiano Skretteberg

(generalsekretær)Dag Albert Bårnes

(kontorleder)Philip Amenuku

(regnskaps- og kontormedarbeider)Peter Kristvik Risholm

(informasjonskonsulent)Bernt Gulbrandsen

(rådgiver, innenlandskoordinator) Siri Blaser

(programkoordinator)Hilde Øvreness

(prosjektmedarbeider)Knut Andreas Lid

(rådgiver) Aina Østreng

(programkoordinator)Edith Stylo

(informasjonsmedarbeider)Isabel Hillestad

(informasjonsmedarbeider)Stein-Morten Omre

(frivillig)Jadwiga Leirvåg

(frivillig)

Caritas Norge – medlem avInnsamlingskontrollen

Caritas Norge er Den katolske kirkes

bistandsorganisasjon. Caritas Norge er tilsluttet

det internasjonale Caritasnettverket-

Caritas Internationalis - som omfatter

165 nasjonale Caritas-organisasjoner og som er

virksom i over 200 land og territorier.

infoCaritas

for flere nyheter, se: www.caritas.no

Når arbeidssituasjonen i Europa møter boligmarkedet i Norge oppstår det problematiske sosiale forhold, spesielt når arbeids-innvandrerne ikke snakker norsk og ikke har vært lenge i Norge. Kommunaldepartementet har ansvar for den sosiale boligpoli-tikken og innrømmer at systemet ikke er dimensjonert for den store arbeidsinnvandringen. Bernt Gulbrandsen mener det er på høy tid myndighetene tar tak for å bedre situasjonen og blant annet etablerer korttids botilbud samt tilrettelegger informasjo-nen disse menneskene behøver bedre. Se mer på NRKs nett-TV i Dagsnytt Atten. n

Caritas Norges Bernt gulbrandsen på NRK om arbeidsinnvandreres boligsituasjon

erkebiskop Cyprian til osloErkebiskop Cyprian Lwanga fra Uganda gjestet Oslo og holdt i den forbindelse messe i St. Hallvard kirke i Oslo. Lwanga er erkebiskop i Kampala, hovedstaden til det afrikanske landet med nest flest katolikker etter Nigeria. Erkebiskopen er også president i Caritas Uganda og tidligere president i Caritas Afrika og visepresi-

dent i Caritas Internationalis. Under sitt to dager lange besøk i Oslo traff han representanter for Den katolske kirken i Norge, Norges Kristne Råd, Norad og Caritas Norge. Han besøkte blant annet Caritas’ nye Infosenter. Erkebiskopen var i Europa i forbindelse med et kirkejubileum i Praha. n

B-Postabonnement

Returadresse:Caritas NorgePostboks 9277 Grønland0134 Oslo

Ettersendes ikke ved varig adresseendring, men sendes tilbake til senderen med opplysning om den nye adressen.

Caritas Norgecaritas@caritas.nowww.caritas.noGavekonto: 8200.01.93433

Postboks 9277 Grønland0134 OsloTlf: 23 33 43 60

Bli med på å forandre verden – støtt Caritas Norge som fast giverVåre Faste Givere er svært viktige for Caritas. De gir oss stabile inntekter, slik at vi lettere kan planlegge og gjennomføre gode, langsiktige utviklingsprosjekter som kommer de fattigste til gode. Du kan også bli en slik viktig støttespiller for vårt arbeid. Med en Fast Giver mener vi en giver som har avtalt med oss å bidra med et fast beløp et visst antall ganger pr år. Hvor stort beløpet skal være, og hvor ofte det skal gis, bestemmer du selv. Rent praktisk gjennomføres Fast Giverordningen ved hjelp av AvtaleGiro. Dette er bankenes tjeneste for automatisk betaling av faste regninger og innbetalinger. AvtaleGiro er enkelt og rimelig – både for deg og for Caritas Norge. Prisene varierer fra bank til bank – hør med din bank hva AvtaleGiro koster. Gå inn på våre nettsider www.caritas.no for å registreredeg, eller kontakt oss på telefon 23334360 hvis du har spørsmål.