DEBRIS

Egil Martin Kurdøl

DEBRIS

– Et kunstprosjekt av Egil Martin Kurdøl

Påbegynt: Januar 2009

Stedet funnet: Oktober 2010

Tillatelser: 18.01.2011

Montert: 03.08.2012

Demontert: 05.10.2014

5

Innhold:

Arbeidstegninger s. 6 – 7Innbæringen s. 9Utrdrag fra prosjektbeskrivelsen s. 11Foto – Perpetuum Immobile s. 13Foto – Feste, Mårådalen s. 14 – 15Artikkel fra GD s. 17Artikkel fra GD (in English) s. 19Dokumentasjon fra Debris s. 21 – 44Utbæringen s. 45Vitae s. 46Takk s. 53

6

7

8

9

10

11

INTENSJON, IDÉParaplyen er et redskap for beskyttelse.Jeg vil produsere et objekt i syrefast stål etter modell av en oppslått paraply. Objektet/Paraplyen vil ha et åpent håndtak og få en anordning for påkobling av kjetting i enden av stan-gen i overgangen til håndtaket. Paraplyen festes til fjellet i en elv nær en isbre – med en halv meter lang kjetting, også i syrefast stål, som boltes solid fast i grunnfjellet.

Paraplyobjektet vil utsettes for elva og breens krefter og bli et vrak – en ruin.

DEBRIS: Ruin. Rester av noe som er ødelagt av naturkatast-rofer. Det som er tilbake etter å ha vært i naturkreftenes vold. Brekalving. Skred. Sammenstyrtet fjellmasse. Vrak-gods.

MITT HOVEDANLIGGENDE MED PROSJEKTET ER FØRST OG FREMST DEN REINE FYSISKE, VISUELLE SITUASJONEN.

Jeg vil at DEBRIS griper tak i det urgamle spenningsforholdet mellom natur og menneske. Mellom kontroll og avhengighet. Mellom balanse og utnyttelse. Værende en del av og adskilt fra. Paraplyobjektet blir liggende sårbart og ubeskyttet – åpen – omvendt, med åpningen vendt mot enden av en isbre. Paraplyen er et lett og skjørt beskyttelsesredskap. Den brukes for å hindre naturkreftene i å gjøre «skade» på oss, først og fremst hindre oss fra å bli våte eller brent av solen. Paraplyen er en beskyttende membran mellom mennesket

og naturen. Det absurde i å sette en paraply inn i en situasjon som beskrevet, er åpenbar.

DEBRIS, en paraply i stål montert i en elv ved utløpet av en isbre, er et objekt fristilt fra enhver bruksfunksjon

– Den framstår som omvendt av hvordan en paraply er tenkt å skulle brukes.

– Den beskytter ikke mot vannet, men tar opp i seg og tydeliggjør isens/vannets krefter.

– Den står imot og «bremser» det evige kretsløpet.

– Den er sårbar, men på en annen måte og i en helt annen grad enn en vanlig paraply.

– Den tar inn i seg det den i vår bevissthet er ment å skulle beskytte oss mot.

PARAPLYENDet er et estetisk balansepunkt for selve konstruksjonen/paraplyobjektet. Paraplyen skal konstrueres så kraftig det lar seg gjøre i det sterkeste syrefaste stål tilgjengelig, men den må også ha en visuell dimensjonering som er samstemt med ideen om en paraply og med stedet der den skal plasseres. Slik sett gir dimensjoneringen og konstruks-jonen i stor grad seg sjøl: Målet er å produsere et sterkest

DEBRIS – UTDRAG FRA PROSJEKTBESKRIVELSEN

12

mulig paraplyobjekt i det sterkeste stålet innenfor estetisk forsvarlige rammer.

STEDJeg vil at DEBRIS skal finne sted i det offentlige rom og der-for på fellesskapets grunn. Etter flere runder med befaringer fant jeg høsten 2010 et godt egnet sted for DEBRIS. Stedet ligger i elva, tre – fire hundre meter ned for Leirbreen (en del av Smørstabbreen i Jotunheimen), en snau time å gå fra Kro-ssbu turiststasjon, i Lom kommune og på Statskogs grunn.

RUINEN«Opp mot tidens tilintetgjørende makt forsøker vi å la vår tilværelse bli i tiden. Oppstandelsen mot tiden viser seg ikke minst i forsøket på å gi våre liv en narrativ, en fortellen-de form. Fortellingen kan gi en meningsfull form til tidens ødeleggende gang. Forstått narrativt kan vårt historiske liv først og fremst gis en meningsfull slutt. Fortellingens kunst er kunsten å gi rekken av hendelser en slutt. Med fortellingens bue spent over vårt historiske handlingsliv kan vi stå imot tidens trussel. Bare som oppstand mot den tilintetgjørende tiden kan fortellingen forstås som tidens ordnede form.» (Lindseth, Anderson, Johannessen. Skabelse og etikk: Motiver i K. E. Løgstrups filosofi)

DEBRIS vil måtte gi tapt for naturkreftene. Ruinen av stål-paraplyen, sammen med fotodokumentasjon, vil fortelle historien om prosjektet og utgjøre sluttproduktet fra kunstprosjektet DEBRIS. E. M. Kurdøl

13

14

15

16

17

Artikkel for den lokale avisa – GD, trykket etter alle tilla-telsene var gitt – før DEBRIS var montert.

Et folks forhold til naturen, uttrykt som felles stillingtagen, er et signifikant uttrykk for en kulturell stillingtagen. Siden naturen åpenbart betyr mye for oss er det naturlig at dette reflekteres gjennom kunstnerisk arbeid. Et inngrep i naturen kan være positivt, det må bedømmes ut fra sin hensikt og sin kvalitet. Jeg vil at DEBRIS griper tak i spenningsforholdet mellom natur og menneske. Mellom kontroll og avhengighet. Mellom balanse og utnyttelse. Værende en del av og adskilt fra.

Jeg arbeidet i fire sesonger som kartmåler, lenge før jeg engang hadde tenkt på å bli kunstner, i Norges Geografiske Oppmåling (nå Statens Kartverk). Årene med kartmåling i Nordnorske fjell; slå ned bolter, bygge signaler – installasjon-er i landskapet, har vært av stor betydning for mitt seinere arbeid som kunstner. Oppmåling og karttegning er fysiske måter å tolke og «foredle« naturen på. De gjør naturen mer forstålig og krever fysiske fester og merker/punkter i fjellet.

Mye av mitt kunstneriske arbeid er tydelig sammenlignbart med oppmålingsarbeid. (Viktige elementer i tradisjonell triangulering er; bolter, tripod, parasoll mot sol og regn). Mitt arbeid kan ikke brukes som underlag for å lage kart, men det kan ha verdi i forhold til samfunnets holdning og forståelse av naturen.

DEBRIS er en skulptur formet som en paraply, utført i syre-fast stål, festet med kjetting til en bolt i midten av en elv rett nedenfor er isbre. Kunstverket vil utsettes for store naturk-refter og i tidens løp vil den presise og sterke stålkonstruks-jonen omdannes til en ruin – hvoretter den skal demonteres og bæres ut av fjellet.

Paraplyen er et lett og sårbart beskyttelsesredskap. Den brukes for å hindre naturkreftene i å gjøre «skade« på oss, først og fremst hindre oss i å bli våte eller brent av solen.

Paraplyen fungerer som en beskyttende membran mellom mennesket og naturen. Min paraply, i syrefast stål, blir lig-gende oppslått med håndtaket vendt mot Leirbreen, festet med kjetting til en bolt i fjellet midt i elven som renner ut fra breen. Paraplyen blir liggende sårbar og ubeskyttet – åpen – omvendt, for å ta imot naturkreftene, overgi seg til elvas rytme.

Sjøl om det ikke er mitt hovedanliggende (som først og fremst er den reine fysiske, visuelle situasjonen), er forhol-det til naturforvaltning et viktig aspekt ved mitt arbeid, et aspekt det ikke går å komme utenom.

Vi har i dag et ambivalent eller paradoksalt forhold til na-turen. På den ene siden har vi en sterk vilje til å utnytte naturen, der vi tar i bruk avansert teknologi og redskaper og gjør «uopprettelige inngrep», som regel i økonomisk vinnings hensikt. På den andre siden uttrykker vi sterk vilje til å

DEBRIS – PARAPLYEN I DET OFFENTLIGE ROMMET – FJELLET.

18

beskytte naturen mot oss selv ut fra moralske eller spirit-uelle holdninger. Mine kunstprosjekt synliggjør ofte denne dobbeltmoralen. Eksempelvis i Ringebu der kommunen i sin tillatelse til kunstverket Perpetuum Immobile (2001), krevde rett til å demontere installasjonen dersom den skulle føre til at for mye folk dro til fjells for å se den og dermed forstyrret villreinen i området. Året etter, i sin egen turistbrosjyre, brukte kommunen et fotografi av kunstverket som reklame for fjellet sitt. De oppfordret turistene til å dra til fjells og besøke kunstverket.

Eller i Mårådalen, i Skjåk, der kommunen og allmenningen nektet meg å slå ned en stålbolt (som en del av kunstpros-jektet Feste (1998)) fordi dette området var særlig sårbart og viktig for villreinen. En bolt med høyde 2 cm over fjellet og 3 cm bred. Noen år seinere stod Ordfører og Rådmann i Skjåk fram i GD (lokalavisa) og var positive og entusiastiske til planene om et gigantisk alpinanlegg med heiser, hoteller og helikopterbase i nøyaktig det samme området innerst i Mårådalen. (Disse planene ble aldri realisert).

Min erfaring er at kunstprosjektenes møte med byråkratiet bringer en annen og annerledes dimensjon til kunstverket. Disse møtene skaper oppmerksomhet, engasjement og energi til prosjektene. Dette gir igjen meg som kunstner en annen og kjærkommen kontaktflate til samfunnet.

Et viktig punkt i tillatelsen til prosjektet DEBRIS er: «Dersom det viser seg at kunstprosjektet fører til uønsket eller neg-ativ innvirkning på sine omgivelser/miljøet, kan Statskog SF, Lom kommune eller NVE - som tiltaksgivere – kreve installas-jonen fjernet.»

Dette er en glimrende betingelse som bør skape presedens i forhold til alle typer tiltak i naturen. Da kunne vi f. eks. krevet å få demontert et utall høyspentmaster og lagt kraftled-ningene i bakken, (høyspentledningene dreper flere hundre tusen hønsefugler – ryper, orrfugl, storfugl, jerpe – i året), og derigjennom kanskje klart å redde rypebestanden i landet. E. M. Kurdøl

19

(An article for the local newspaper)

A people’s relationship to nature, expressed as a common position, is a significant expression also for a cultural posi-tion. Since nature means a lot to us, it is obvious that this should be reflected through artistic work. An intrusion into “untouched nature« can be positive. It will be the quality and the intention of the intrusion which must be decisive.

I want DEBRIS to take hold of the tension between man and nature. Between control and dependence. Between balance and exploitation. Being part of and distinct from.

I worked for four seasons (1972 – 75), long before I even thought about being an artist, in the Norwegian Geograph-ical Survey, making maps in the mountains in the northern part of Norway. These years of surveying; installing bolts, building signals – installations in the landscape, has been of great importance later in my artwork.

Surveying and mapping are physical means of interpreting and processing nature. It makes nature more understand-able and requires physical fixing or making marks in the bedrock. (Important elements in traditional triangulation are; bolt, tripod, parasol to shelter from the sun and the rain).

My work is thus clearly comparable with survey work, except that it doesn’t have the same usefulness as mapping. It still has a certain value in relation to the community attitude to,

and understanding of nature. DEBRIS is a sculpture shaped as an umbrella, produced in the strongest stainless steel. It will be exposed to powerful natural forces and in time, the precise steel construction will transform into a ruin – where after it will be dismantled and removed.

The umbrella is a light and vulnerable instrument for protec-tion. It is used to keep nature’s forces from “doing damage” to us, first of all protect us from the sun and the rain. The umbrella functions as a protective membrane between man and nature.

My umbrella, made of stainless steel, will be lying open in the river coming from the glacier, the grip facing the gla-cier Leirbreen, attached with a short chain to a bolt in the bedrock. The umbrella will be vulnerable, unprotected – open – reversed, to receive the forces of nature, surrender to the rivers rhythm.

Even if it is not my main interest (which is first and foremost the physical, visual situation) the relation to environmental management is an important aspect of my work.

We have today an ambivalent and paradoxical relationship to nature. On one hand we do have a strong will to exploit nature, mainly for economical reasons. We use advanced technology, tools and machinery, and do irreparable damage encroaching nature.

DEBRIS – THE UMBRELLA IN PUBLIC SPACE, THE MOUNTAIN.

20

On the other hand, we express a strong will to protect nature from ourselves, for moral or spiritual reasons. My art-projects often make this double standard visible.

For instance in the permission for the project Perpetuum Immobile (2001), Ringebu municipality demanded the right to dismantle the sculpture if too much people came to see it and by that interrupted the wildlife – the flocks of reindeer in the area. The following year, in their own tourist-booklet, the municipality used a photo from my artwork as a promotion for their mountain. They encouraged the tourists to visit the mountain and see my sculpture.

Or – In Mårådalen, a valley in the high mountain in Skjåk municipality, the authorities denied me the right to mount a bolt, 2 x 3 cm. over ground, as part of the art project “Attach” (1998), because this area was extremely sensitive and important to the reindeers. A few years later the mayor and the chief administrative officer of Skjåk municipality came forward in the local newspaper in enthu-siastic support of plans for a gigantic down-hill construction with hotels, helicopter-base and several lifts – in the exact same area in the inner part of Måradalen-valley. (These plans never came to life).

My experience is that my encounters with the bureaucracy bring another dimension to the artwork. These meetings bring more and different attention and engagement to a project. It gives me as an artist a different and very welcome surface for contact with the public.

An important point in the permission for the art-project DE-

BRIS was: “If the art-project in any way, at any time, turns out to have a negative impact on the landscape/environment, the State, the Municipality or the Waterfall-department, as having given the permission, can demand that the installa-tion will be removed.”

This is an excellent condition, one that should establish a precedent for all kinds of installations and interventions in nature. Through this (among many other things) we could demand deconstruction of numerous power pylons and dig the power line into the ground (power lines in the air kill several hundred thousand game birds every year in Norway) and maybe save the mountain grouse from extinction.

E. M. Kurdøl

21

22

23

24

25

26

27

28

29

30

31

32

33

34

35

36

37

38

39

40

41

42

43

44

45

46

Egil Martin Kurdøl, født/born 17.01.1954, Oslo

Bor/Lives, Sølve Solfengsvei 6E, N – 2618 Lillehammer

Tlf.: + 47 61253803 Mob.: + 47 99723904 – ekurd@online.no – www.kurdoel.no

VITAE (utvalg / selection)

UTDANNING ETC. / EDUCATION ETC.:Dun Laoghaire School of Art. Dublin, Irland 1980 - 82

Kunsthistorie grunnfag/History of Art - foundation, Universitetet i Bergen 1977

Kartmåling – Norges Geografiske Oppmåling/Survey, Northern Norway, 4 seasons, (1972-75)

PROSJEKTER I LANDSKAP / PROJECTS IN NATURE:ENDELIGENHET. Lomtjern, Lillehammer kommune 2013

DEBRIS. Leirbreen - Jotunheimen, Lom kommune 2011 - 14

KONSTANTVARIABEL. Nevelfjell/Gropmarka, Lillehammer kommune 2007

HYBELEN. Stedskunstsymposium, Øyerfjellet, Øyer kommune 2006

TIL STEDE. Nordisk Symposium, Isfjorden. 2005

BURRAGORANG INTERNATIONAL ARTISTS WORKSHOP. NSW, Australia 2003

TITZ. Fotograf og assistent for Kjell Samkopf og Floris van Manen,

Ringebufjellet, Ringebu kommune 2002

PERPETUUM IMMOBILE. Hirisjøhøgdene, Ringebufjellet, Ringebu kommune 2001

FESTE. Breheimen, Skjåk kommune/Strynkommune 1998

OVERGANG. Internasjonalt symposium, Breheimen, Skjåk – Stryn 1997

KONSTANT VARIABEL. Skurva, Lillehammer kommune 1996

MOXTROT. Nordisk symposium, Roåker, Tretten, Øyer kommune 1995

VINDU FOR ELV. Skurva/Mesnaelva, Lillehammer kommune 1994

NON-PRESENCE IN NATUR. Internasjonalt stedskunst/fotoprosjekt,

Wojnowice, Wroclaw, Polen 1993

PRESENT. Internasj. symposium. Mårådalen , Skjåk kom. / Lhmr.Kunstmuseum 1993

FLIGHT / STONE. Lomtjern, Lillehammer kommune 1992

GROPMARKA. (med Cisneros og Egge) Gropmarka, Lillehammer kommune 1991

ECART. Internasj. Symposium, Lac Mitchinamecus, Quebec, Canada 1990

47

BLÅ KONSTRUKSJONER I ELV. Div. Oppland fylke 1989

POLSK / NORSK SYMPOSIUM. Kvitmannsberget, Lillehammer kommune 1987

SYKLON. (med Tron Kittelsen) Slåseterfjellet, Øyer kommune 1986

VISMUNDAPROSJEKTET. (med Arnekleiv og Bratbergsengen) Fåberg Vestfjell

Lillehammer kommune 1985

SEPARATUTSTILLINGER / ONE MAN SHOWS:Galleri Storck, Oslo 2015

Galleri Storck, Oslo 2013

Café Stift - Kulturhuset Banken, Lillehammer 2013

Produksjonshallen, KIO, Lillehammer 2008

Produksjonshallen, KIO, Lillehammer 2007

Sound of Mu, Oslo 2006

Galleri III, Oslo 1999

Moksa Kunstverksted, Tretten, Øyer 1998

Kunstnersentret i Oppland, Lillehammer 1995

Galleri Rannan Matala, Oulu, Finland 1994

Arie del Tempo, Genova, Italia 1994

Tromsø Kunstforening 1991

Lillehammer Bys Malerisamling 1990

UKS, Oslo 1988

Lillehammer Kunstforening 1987

GRUPPE OG KOLLEKTIVUTSTILLINGER / GROUP SHOWS:AKE I OPPLAND KUNSTSENTER. Glasskuben, Oppland Kunstsenter, Lillehammer 2014

INTERNATIONAL LANDART PROJECT – FALL. Søndre Land kommune 2014

LANDSCAPES; THE SOCIAL CONSTRUCTION OF NATURE AND ENVIRONMENT.

Oppland Artcentre, Lillehammer 2014

BIMBLEBOX: ART-SCIENCE-NATURE. Redland Art Gallery, Brisbane, Australia 2014

SPIRIT OF NORTH. Fukushima Museum, Japan 2013

BEVER. AKE i Engelund, NordTretten, Øyer kommune 2011

INSIDE OUT – OUTSIDE IN. Polish – Norwegian Art project, Oronsko, Polen 2010

48

ART Ii – BIENNALE OF NORTHERN ENVIRONMENTAL AND SCULPTURE ART.

Ii, Finland 2010

EVIGHET og SKAPELSE. AKE i Øyer Prestegård, Øyer kommune 2010

LETTERE. Biblioteca Berio, Genova, Italia 2009

UT-21. Norway-Poland symposium, Lillehammer 2008

DEN TREDJE DIMENSJONEN. Nasjonalmuseet for Kunst-, Oslo 2008

WHERE I COME FROM. A. Demedtshuis/Stedelijke Akademie. Wielsbeke, Belgium 2008

DUMP - Postmoderne skulptur i oppløst felt. Nasjonalmuseet for Kunst, Oslo 2007

The 9th International Shoebox Exhibition. University of Hawai Art Gallery, USA 2006

ECO – PHOTO. Dorsky Gallery, Long Island City, New York, USA 2004/05

LIFESAVER. (m/FUNAKI) Taivalkosken Osuuskunta Monneks/Taidepaja.

Taivalkoski, Finland 2004

VUOROVAIKUTA!. – Community Art happening. (m/FUNAKI). Tornio, Finland 2004

Å BYGGE EN SAMLING. Museet for Samtidskunst, Oslo 2001

AD LIB. Trans Art – Et rom for kunst. Trondheim 2001

ANTOLOGI. Bergen Kunstforening – Bergen Kunsthall. Bergen 2001

INTRODUCTION., Karelien Republic Art Museum, Petrozavodsk. Russia. 2001

MINE., Internasjonalt symposium, Folldal 2001

SCRIPTIONS. Villa Serra, Genova, Italia 2001

FNIKs 10th International Sculpture-symposium.. Luleå, Sverige 1999

SKULPTURUM. Konstens hus, Luleå, Sverige 1999

10 + 1 .. Arie del Tempo, Genova, Italia 1998

LETTERA D AMORE. Biennale di Poesia di Alessandria, Italia 1997

Margaret Harvey Gallery, Hertfordshire, UK 1997

FLOM. AKE i Moksa Kunstverksted, Tretten 1996

RITER OCH RITUALER.. Luleå Konstfestival, Luleå, Sverige 1996

TAIVALKOSKI WORKSHOP.. Taivalkoski, Finland 1996

SPEKULATIV. G. U. N., Oslo 1995

USF. Visningsrommet, Bergen 1995

Studio Alaya, Genova, Italia 1995

MAIL-ART. Galleri Rannan Matala. Oulu, Finland 1995

DYSTANS/360.. Studio Gallery, Warszawa, Polen 1995

49

ZOO ART. Polsk/Skandinavisk symposium, Poznan, Polen 1994

360 DEGREES. Europeisk Skulptursymposium, Oronsko, Polen 1994

DEDICATED TO. A. Demedtshuis, Wielsbeke, Belgia 1993

VM Snøskuptur. Moskva, Russland 1992

La Galerie d Art Lionel Geroux. Quebec, Canada 1992

Arie del Tempo. Genova, Italia 1992

ECART.DOC. Granges du Chateau Demont Giroux. Frankrike 1991

ECART-DOC. Centre d`Exposition La Gare. L Annonciation, Quebec, Canada 1991

Biblioteca Communale Aristea, Ferrara, Italia 1991

Deichmann Hovedbibliotek. Oslo 1990

i PROSJEKTET. Hed-Opp slakteriet, Lillehammer 1990

Museo d Arte Contemporanea. Genova, Italia 1990

Galleri BWA. Lublin, Polen 1989

Østlandsutstillingen 1989

Statens Kunstutstilling 1986

Listowel National Graphic Exhibition. Listowel, Irland 1981

50

OFFENTLIGE SAMLINGER / PUBLIC COLLECTIONSPäätalo Instituuti, Taivalkoski. Finland

The National Museum of Art, Oslo

Karelien Republic Art Museum, Collection of Contemporary Art. Petrozavodsk, Russia

Centre of Polish Sculpture. Oronsko. Polen

Museo d Arte Contemporanea. Genova, Italia

Lillehammer Art Museum. Lillehammer.

Oppland County / Oppland fylkeskommune

B.W.A. Lublin, Polen

STIPEND OG STØTTE/GRANTS AND SUPPORTNorsk Kulturråd, støtte til prosjekter, 1983, 85, 87, 90, 92, 97

Utenriksdepartementet. Reisestøtte, 1990, 92

Vederlagsfondet NBK, stipend, 1987, 94

NBK prosjektstøtte, 1992, 97

Oppland Fylkeskommune, 1987, 94, 97, 98, 2001, 04, 07, 09, 10, 14

Lillehammer kommune, 1993, 2004, 07, 12

Kulturdepartementet. Reisestøtte, 1994

Statens arbeidsstipend, 1996, 97, 98

Norsk kulturfond, utstillingsstipend, 1995, 96, 99, 2008, 10, 12

Statens GarantiInntekt, fra 2000 –

Office for Contemporary Art – Norway, 2003, 04

Kunstgjødsel (KIO, BKH), 2011

BIBLIOGRAFIORONSKO, KWARTALNIK RZESBY 4(81) 2010cena, Oronsko - Polen 2010

OUTSIDE IN – INSIDE OUT. Wojiciechowski, Knorowski, Fonkalsrud, etc. Oronsko – Polen 2010

GUDBRANDSDALEN – EN KULTURHISTORISK VEIVISER I. Blekastad. A. Engen (Red). ARFO 2010

Ii – BIENNALE Leena Vuotovesi a. o. KulttuuriKauppila Ii, Finland 2010

UT-21 - POLSK/NORSK KUNSTPROSJEKT LILLEHAMMER 2008 Fonkalsrud, Heier, Jørgensen,

Wojciechowski, Boym, Bjerke. Lillehammer 2009

DUMP – Postmodern sculpture in the dissolved field. Godø, Kroksnes. The National M. of Art. Oslo 2007

51

ECO-PHOTO – Art as if Nature Mattered. John Grande, Dorsky Gallery, New York, USA 2005

ART – NATURE DIALOGS. John Grande. Suny Press NY. USA 2004

MINE. International Art symposium. Ika Kaminka. Hedemark Kunstnersenter / Folldal 2001

ANTS GROWING WINGS BY THE RIVER. Doc. and sequel from ”Overgang”. KIN. Lillehammer 1998

LE REPERTOIRE ILLUSTRE de L ART ENVIRONNEMENTAL. ISELP, Bruxelles, Belgium 1996

KATALOG. Vol 8 No 2. (Showcase). Museet for Fotokunst, Odense, Denmark 1995

MOXTROT. Nordic Art Symposium, Roåker. Per Erik Fonkalsrud m. fl. Lillehammer 1995

ENVIRONNE MENTAL 12/13, 94. Institut Superieur pour L Etude du Langage Plastique. Bruxelles 1994

MODELS OF SPACE. Centrum Rzezby Polskiej, Oronsko. Polen 1994

FLASH ART. No 182 (it. edition) Viana Conti. Italy 1994

PRESENT International Art symposium. LOOC. Lillehammer 1994

ECART. Art Adventure. Boreal Multimedia, Quebec, Canada 1990

RZEZBA POLSKA. ROZNIK 1987. Centre of Polish Sculpture. Oronsko. Polen 1987

Egne utgivelser/kataloger – Own publications/Catalogues

ABSOLUTTE ROM, Tekster. Fakir Forlag 2014

BEVER, AKE i Engelund, Tretten, Øyer kommune 2014

EVIGHET OG SKAPELSE, AKE i Øyer Prestegård. Øyer 2010

KONSTANVARIABEL – EN BOK. Arthub Publisher, Oslo 2009

PERPETUUM IMMOBILE, Documentation and articles, Boym, Grande, Kolstad. Lillehammer 2004

FESTE. Documentation and articles about the project ”Feste”. Gro Kraft, Oddrun Sæter 1999

i. AKE i Hed/Opp-Slakteriet. Arnekleiv, Kurdøl, Egge. Lillehammer 1990

52

53

TAKK TILOdd Erland Ellingsrud

Per Erik Fonkalsrud

Tom Dybwad

Sigurd Njøs Kurdøl

Jan Martin Hansen

Anders Nordrum

Terje Kveen

Ole Edward Wattne

Sander Sælthun

Ingrid Blekastad

Statskog

Lom kommune

NVE

KUNSTPROSJEKTET DEBRIS ER STØTTET AV:Oppland fylkeskommune

Bildene Kunstneres Hjelpefond

Kunstnersentret i Oppland

Denne katalogen er produsert til separatutstillingen DEBRIS,

Galleri Storck, April 2015

Foto: Egil Martin Kurdøl

Arbeidstegning s. 6 – 7: Jan Martin Hansen

Foto s. 57: Tor Jørgen Andersen

Katalogdesign: Ole E. Wattne | ukul.no

Utstillingen har fått utstillingsstipend fra Bildene Kunstneres

Hjelpefond

54

55

(omslag – bakside)