demens alderspsykiatri - amazon web services...x aldring og eldreomsorg, 60 stp x aldersdemens, 30...

vol. 13 – nr. 1 – 2009

Antipsykotika til eldre: Fareneer kjent – forskrivningspraksisfortsetter som før

Ny landsdekkendekartlegging av tilbud tilpersoner med demens

Kunnskap får oss tilå spørre hvorfor!

Kunst? Ja!

Demens&Alderspsykiatri

Demens&AlderspsykiatriRedaktør:Ragnhild M. Eidem KrügerHop terrasse 12, 5232 ParadisTlf. 55 91 22 11, Fax 55 91 22 12Mobil: 915 39 [email protected]

Redaksjonssekretær:Toril UtneNasjonalt kompetansesenter foraldring og helseTlf. 22 11 77 [email protected]

Ansvarlig redaksjonskomité:Øyvind Kirkevold, dr.philosNasjonalt kompetansesenter for demensTlf. 33 34 19 52

Harald A. Nygaard, prof. emeritus, NKSOlaviken alderspsykiatriske sykehus ASTlf. 56 15 10 00

Geir Selbæk, psykiater, PhdSykehuset Innlandet HF, Tlf. 96 88 35 35

Anne Marie Mork Rokstad, enhetslederNasjonalt kompetansesenter foraldring og helseTlf. 22 11 77 27

Faglige medarbeidere:Arnfinn Eek, spes. i klinisk psykologiNasjonalt kompetansesenter foraldring og helseTlf. 33 34 19 50

Knut Engedal, professor dr. med.Nasjonalt kompetansesenter foraldring og helseTlf. 22 11 87 39

Abonnement:Nasjonalt kompetansesenterfor aldring og helseOslo universitetssykehus, UllevålMedisinsk divisjon, Bygning 37N-0407 OSLOTlf: 22 11 77 28 / 33 34 19 50e-mail: [email protected]

www.aldringoghelse.no

Demens&Alderspsykiatri utkommer fire ganger i året.Abonnement koster per år: Norge: kr 320 Norden: kr 390

UtgiverNasjonalt kompetansesenter for aldring og helsee-post: [email protected]

Layout/trykkBK Gruppen, Tove Aasrum, Sandefjord

Det redaksjonelle arbeidet er avsluttet 14. februar 2009.

Retningslinjer for publisering i fagtidsskriftetDemens&Alderspsykiatri

Demens&Alderspsykiatri henvender seg til en tverrfaglig lesergruppe medtilknytning til helsesektoren, spesielt innenfor behandling og omsorg forpersoner med demens og pasienter innenfor alderspsykiatrien. Fagartikleri Demens&Alderspsykiatri skal være basert på forskning eller god ogdokumentert praksis.

- I fagartiklene skal referanser dokumenteres med henvisninger somnummereres i teksten (vancouvermodellen).

- Bilder, grafer, figurer med mer, sendes som separat fil, og skal ikke settesinn i teksten fra forfatterens side.

- En artikkel i Demens&Alderspsykiatri overskrider sjelden ca. 15 000tegn eksklusive mellomrom. Skriv konsentrert og så kort som mulig.

- Redaksjonen forbeholder seg retten til å redigere og forkortemanuskripter i samråd med forfatterne. Innlegg til Demens&Alders-psykiatri leses av minst to av redaksjonens medlemmer.

- Artikler sendes innen avtalt frist som vedlegg til e-post til tidsskriftetsredaktør: [email protected]

Demens&Alderspsykiatri tar gjerne imot leserinnlegg og meningsytringer.De kan sendes til nevnte mailadresse eller til: Ragnhild M. Eidem Krüger,Hop terrasse 12, 5232 Paradis.

:innhold

Å vite det, kunne det, ønskedet med – men gjøre det?Vi vrir friskt på Ibsen, for dette nummeret av Demens&Alderspsykiatri viser alvorlig sprik mellom kunnskap ogpraksis på flere områder.

Når over 30 000 personer i gruppen 70 år og eldre fårforskrevet antipsykotika i Norge, strider det mot terapi-anbefalingene. «Det økte fokuset på farene ved å bruke dissemedikamentene hos eldre ser ikke ut til å ha medført noenvesentlige endringer i forskrivningspraksis.» Dette står å lesei artikkelen av Geir Selbæk og Harald A. Nygaard.

Norsk forening for allmennmedisin innrømmer forbedrings-potensial, men påpeker at ressursene i hjemmesykepleien ogsykehjemmene må bli bedre. Myndighetene sier at de jobbermed saken, og at blant annet normene for legetjenesten isykehjem må oppjusteres. Tilsynsfokuset på sykehjem skaldessuten økes. Men hva med eldre som bor hjemme og for-holder seg til sin fastlege – hvilket tilsyn har de? Og ville noelignende ha kunnet pågå år etter år hvis pasientene haddevært unge og taleføre?

En ny landsdekkende kartleggingsundersøkelse viser blantannet at dekningsgraden for tilrettelagte dagtilbud for personermed demens kun er på 6,8 prosent. Undersøkelser viser atdette er et godt tilbud for denne gruppen, kan være enkostnadseffektiv måte å tilrettelegge tjenester på og kan gihensiktsmessig avlastning for pårørende. Støtte til pårørendekan utsette sykehjemsinnleggelse av den syke. Vanlig hode-regning skulle dermed tilsi at kommunene satset sterkt pådagsentre for personer med demens, men bare 30 prosent avlandets kommuner har et tilbud, og antall plasser er beskje-dent. Hva er jokeren i denne kabalen?

I sin kronikk om lederansvar viser Rita Jakobsenat den kunnskapen mange ansatte har, ikke alltidkommer til anvendelse i praksis. Hvorfor er detslik? For kunnskap kan endre praksis – det for-teller entusiastiske studenter på Fagskolen.

Ragnhild M. Eidem Krü[email protected]

4 Antipsykotika til eldre: Farene erkjent – forskrivningspraksisfortsetter som førGeir Selbæk, Harald A. Nygaard

8 Hva sier legene, og hva siermyndighetene?

10 Tilbud til personer med demensi norske kommuner

12 Hvor bindende er et vedtak omsosiale tjenester?

13 Delirium – en vanlig og farligtilstand blant eldreVibeke Juliebø

17 Betydningen av kognitiv profil forADL-ferdigheterKolbjørn S. Brønnick

20 Kronikk: Mellomlederens ledelses-filosofi – avgjørende for kvaliteteni demensomsorgenRita Jakobsen

23 Leserbrev: Hva vi gjorde medFoffa da Mimmi døde

24 KUNST? JA! En opplevelsesrundetilrettelagt for personer medhukommelsessvikt

27 Oldemors hage – nytt tilbud tilpersoner med demens i OsloEllen-Louise Wasserfall

29 Frie midler – en modell somfremmer fagutvikling i sykehjemLiv-Berit Knudsen, Toril Agnete Larsen,Toril B. Mobakken

33 Undervisningssykehjem i Songdalen– et demensfyrtårnKari Brodtkorb, Arild Nilsen

37 Kunnskap får oss til å spørre hvorfor!Studentsamling på Fagskole idemensomsorg og alderspsykiatri

39 Leon Jarners forskningsprisfor genforskning

41 Fins det Lewy body demens på Toten?Glimt fra demensdager meddeltakerrekord og spennendeprogram

43 Bokanmeldelse

vol. 13 – nr. 1 – 2009

3

4 D e m e n s & A l d e r s p s y k i a t r i v o l . 1 3 - n r . 1 - 2 0 0 9

Høsten 2008 bragte svenske riksmedia nyheten om atforbruket av antipsykotika blant eldre var svært høytsammenlignet med yngre aldersgrupper. Sentrale fag-personer i Sverige uttrykte fortvilelse over situasjonen.De pekte på at medikamentene har usikker effekt ogkan gi omfattende bivirkninger hos eldre. De svensketallene fra 2007 viste at mer enn 45 884 personer over75 år brukte antipsykotiske medikamenter (1). Det til-svarer 56,5 personer per 1 000 innbyggere.

Antipsykotika er først og fremst indisert ved psyko-tiske tilstander som schizofreni, paranoid psykose,akutte psykoser og schizofrenilignende tilstander.Med unntak for paranoide psykoser forekommer dissetilstandene fortrinnsvis i yngre aldersgrupper (2). Deter derfor rimelig å anta at mange eldre får antipsyko-tika som behandling for andre tilstander. Demens eren vanlig sykdom hos eldre med forekomsttall på25-35 prosent i gruppen over 85 år (3). I populasjons-studier har man funnet at omkring 25 prosent av per-soner med demens har psykotiske symptomer (4).

En rekke kliniske studier har undersøkt effekten avantipsykotika ved psykose og agitasjon hos personermed demens. I metaanalyser konkluderes det med ateffekten er begrenset og at behandlingen er beheftetmed risiko for alvorlige bivirkninger, som ufrivilligebevegelser, slag og økt dødelighet (5). Økt mortalitetser ut til å gjelde både for de tradisjonelle og denyere, såkalte atypiske antipsykotika (6).

Vi vil beskrive bruk av antipsykotika blant eldre iNorge i forhold til alder, kjønn og utvikling over desiste fire årene.

Materiale/metodeTallene i denne artikkelen er hentet fra Nasjonaltreseptbasert legemiddelregister (Reseptregisteret) (7).Tallene er fritt tilgjengelige på internett med adresse:http://www.reseptregisteret.no/. I reseptregisteretregistreres alle som henter legemidler på resept iNorge. Bruk av legemidler i sykehus eller sykehjem erikke inkludert i registeret.

Antall doser er angitt i form av definerte døgndoser(DDD) pr år. Måleenheten DDD er definert som denantatt gjennomsnittlige døgndosen ved medikamentetshovedbruksområde hos voksne (8).

For kategoriske variabler er resultatene lest inn iStatistical Package for the Social Sciences (SPSS) ver-sjon 15.0. Sammenheng mellom bruk av antipsykotikaog henholdsvis kjønn og aldersgrupper, samt endringeri andel brukere av antipsykotika fra 2004 til 2007, eranalysert ved hjelp av Risk Ratio med et 95 prosentkonfidensintervall (KI) (se tekstboks 1).

Over 30 000 personer i gruppen 70 år og eldre bruker antipsykotika i Norge.

Terapianbefalinger advarer mot bruk av antipsykotika hos eldre. Det økte fokuset

på farene ved å bruke disse medikamentene hos eldre ser ikke ut til å ha medført

noen vesentlige endringer i forskrivningspraksis. Dette kommer frem i artikkelen

nedenfor, som gir et skremmende bilde av manglende sammenheng mellom

forskrivningspraksis og det man vet om virkninger og bivirkninger hos eldre. (Red.)

Antipsykotika til eldre:

Farene er kjent – forskrivningspraksisfortsetter som før

Geir Selbæk, Psykiater PhD, Alderspsykiatrisk kompetansesenter,Sykehuset Innlandet HF og Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helseHarald A. Nygaard, professor emeritus, NKS Olaviken alderspsykiatriske sykehus

Tekstboks 1

Risk Ratio (relativ risiko) er et forholdstall somangir hvor mye større sannsynlighet det er foren hendelse i én gruppe sammenlignet med enannen.

Et konfidensintervall er en måte å angiunøyaktigheten i en måling på. Et 95 prosentkonfidensintervall angir det område som denvirkelige verdien med 95 prosent sannsynlighetbefinner seg innenfor.

ResultaterI 2007 var det 521 457 personer i Norge som var 70 åreller eldre. Av disse brukte 25 581, eller 49,1 per 1 000innbyggere, antipsykotika. Fordelt på kvinner ogmenn var det henholdsvis 56,3 og 38,6 brukere avantipsykotika per 1 000 innbyggere (RR=1,46 [95 pro-sent KI 1,4 -1,5]).

Tabell 1 viser antall brukere av antipsykotika per1 000 innbyggere i forskjellige aldersgrupper.

Det er størst andel brukere av antipsykotika i deeldste aldersgruppene. For Risperdal og Haldol er dethenholdsvis fire ganger (RR=4,13 [95 prosent KI 3,6-4,7]) og ti ganger (RR=10,40 [95 prosent KI 9,2-11,7])større sjanse for å bruke medikamentet hvis man er igruppen 90+ sammenlignet med aldersgruppen 50-59år. Andelen brukere av Stemetil er høyest i alders-gruppen 80-89 år med fem ganger større andel brukereenn i aldersgruppen 50-59 år (RR=5,47 [95 prosent KI5,2-5,8]).

Antall doser per bruker målt i DDD (definert døgn-dose) er 56,4 i gruppen 70 år eller eldre, 135,7 i grup-pen 60-69 år og 181,2 i gruppen 50-59 år.

Figur 1 (s. 6) viser utvikling i antall brukere av anti-psykotika per 1 000 innbyggere i perioden 2004-2007.Fra 2004 til 2007 har det vært en nedgang i andelbrukere for antipsykotika totalt (RR=0,90 [95 prosentKI 0,89-0,92], Risperdal (RR=0,89 [95 prosent KI 0,84-0,95], Stemetil (RR=0,85 [95 prosent KI 0,83-0,88],Nozinan (RR=0,90 [95 prosent KI 0,87-0,94] og ingenendring for Haldol (RR=0,98 [95 prosent KI 0.97, 1.00]).

Figur 2 (s. 6) viser utvikling i antall doser (DDD) perbruker per år i perioden 2004-2007. Ingen enkeltmedi-kamenter viste en endring på mer enn ti prosent iantall doser (DDD) per bruker per år.

DiskusjonI gruppen 70 år og eldre har nær fem prosent av inn-byggerne i Norge fått utskrevet antipsykotika i 2007.Det tilsvarer over 25 000 personer. Tall fra Statensläkemedelsregister i Sverige viser at 5,6 prosent avpersoner i gruppen 75 år og eldre fikk utskrevet anti-psykotika. I og med at forskrivningen øker medhøyere alder tyder dette på at tallene fra Norge ogSverige er sammenlignbare. Bruk av antipsykotikablant pasienter i sykehjem er ikke registrert i Resept-registeret. Omkring 25 prosent av sykehjemspasienterbruker antipsykotika (9). Da det bor nær 40 000 perso-ner i sykehjem, vil mellom 5 000 og 10 000 personer isykehjem bruke antipsykotika. Det betyr at over30 000 personer i gruppen 70 år og eldre bruker anti-psykotika i Norge.

KjønnVi finner at en høyere andel av kvinner enn menn fårutskrevet antipsykotika. Dette gjelder også i Sverige.Kjønnsforskjellen kan skyldes at flere tilstander somkan gi psykotiske symptomer, som sent debuterendeschizofreni, Alzheimers sykdom og depresjoner, ervanligere blant eldre kvinner enn menn (2).

Økende alderFor de fleste typer antipsykotika øker andel brukeremed høyere alder. Eksempelvis er andelen brukere avHaldol i gruppen 90 år og eldre ti ganger høyere enn igruppen 50-59 år. Risperdal brukes mer enn fire gang-er så ofte i gruppen 90 år og eldre som i gruppen 50-59 år. Det er også verdt å merke seg at Nozinan, somer særlig ugunstig for eldre på grunn av antikolinergeog antiadrenerge bivirkninger, er den nest vanligstetypen antipsykotika i gruppen 70 år og eldre, og haren høyere andel brukere i gruppen 80-89 år enn igruppen 50-59 år.

Effekt og bivirkningerMed unntak for eldre med demens er detgjort få studier av effekt og bivirkningerved bruk av antipsykotika hos eldre.Konklusjonen fra metaanalyser er at anti-psykotika i beste fall har moderat effektved behandling av psykose hos eldremed demens (10). En rekke studier harvist at eldre med demens er utsatt foralvorlige bivirkninger i form av slag ogøkt dødelighet (11). Dette gjelder forgamle så vel som nye antipsykotika. I til-legg vet vi at eldre er mer utsatt for eks-trapyramidale (parkinsonlignende) bivirk-ninger enn yngre personer som brukerantipsykotika (12). Dette har resultert i atde fleste behandlingsanbefalinger advarermot bruk av antipsykotika ved demens.

5D e m e n s & A l d e r s p s y k i a t r i v o l . 1 3 - n r . 1 - 2 0 0 9

antipsykotika til eldre

Tabell 1. Antall brukere av antipsykotikaper 1 000 innbyggere i 2007

Alle 50-59 60-69 70-79 80-89 90 +

Alle antipsykotika 22.4 32.8 34.5 43.7 56.4 52.7

Nozinan 5.7 9.7 10.3 11.5 11.4 8.2

Trilafon 1.3 2.5 2.5 2.4 2.1 1.7

Stemetil 3.5 3.5 5.4 11.3 19.2 15.8

Haldol 1.0 1.0 1.5 3.2 7.0 10.7

Truxal 3.4 5.7 5.4 4.8 3.9 3.1

Zyprexa 3.3 5.0 4.0 3.8 3.9 3.2

Risperdal 1.7 1.8 1.7 2.3 5.0 7.4

Seroquel 1.8 2.0 1.5 1.7 2.3 1.9

Tall fra Reseptregisteret, Nasjonalt folkehelseinstitutt(www.reseptregisteret.no)



Ved psykose eller agitasjon skal psykososiale tiltakforsøkes først. Hvis man starter med antipsykotika ogoppnår effekt, bør prøveseponering skje etter tremåneder (13).

Utvikling over tidDe fire siste årene har det vært økt fokus på ulempeneved bruk av antipsykotika hos eldre, både i fagtids-skrifter og i media forøvrig. Selv om det har vært enliten nedgang i forskrivning av de fleste typer anti-

psykotika, ser det økte fokuset på farene ved å brukedisse medikamentene hos eldre ikke ut til å ha med-ført noen vesentlige endringer i forskrivningspraksis.

DoserDe eldste aldersgruppene får forskrevet færre doser(målt ved DDD) med antipsykotika enn de yngre.Årsaken kan være at de bruker lavere daglig doseeller at de får forskrevet antipsykotika over kortere tid.Dette funnet må tolkes med forsiktighet. I eldre

aldersgrupper forsvinner personene rask-ere ut av Reseptregisteret på grunn av atde blir lagt inn på sykehjem, sykehuseller fordi de dør. Mange vil dermed ikkerekke å hente ut flere doser av den for-skrevne medikasjonen. Hvis vi sammen-ligner med data fra studier av medika-mentbruk i sykehjem, er det likevel grunntil å anta at antipsykotika hos eldre for-skrives i noe lavere daglig dosering. Forsykehjemspasienter er det påvist at dose-ringen av antipsykotika kun er 43 prosentav DDD (14). Det er liten endring i antalldoser antipsykotika per bruker i perioden2004-2007. Dette styrker antagelsen omat forskrivningspraksis er relativt konstanttil tross for økt oppmerksomhet i mediaog fagtidsskrifter.

0

10

20

30

40

50

60

2004 2005 2006 2007

Al le antipsykotika

Nozinan

Haldol

Risperdal

Stemeti l

Fig 1.Antall brukere pr1000 innbyggere70 år eller eldre iperioden 2004-2007

0

10

20

30

40

50

60

2004 2005 2006 2007

Alle

Nozinan

Haldol

Risperdal

Stemeti l

Fig 2.Antall doser (DDD)pr bruker 70 år ellereldre pr år i perioden2004-2007

Tekstboks 2. Indikasjoner for bruk av antipsykotikahos eldre, ifølge Felleskatalogen 2008

Trilafon Senile psykoser, senil uro.

Haldol Senil konfusjon. Lettere psykiske insuffisiens-tilstander med drag av uro, agitasjon...

Fluanxol Senile atferdsforstyrrelser. Senile psykoser

Cisordinol Konfusjons- og urotilstander ved senil demens

Risperdal Alvorlige adferdsforstyrrelser hos pasienter meddemens hvor aggresjon. agitasjon eller psykotiskesymptomer er uttalte og fører til økt lidelse, øktgrad av invaliditet for pasienten eller at pasientenrepresenterer en fare for seg selv eller andre.

Seroquel Ingen indikasjoner angitt for eldre

Stemetil Kvalme, brekninger, svimmelhet



Tekst i FelleskatalogenDen utbredte forskrivningen av antipsykotika for eldreer ikke basert på funn i kliniske studier. Den er hellerikke på linje med de rådende behandlingsanbefalinger.Årsakene kan være mange, men et blikk på de gjeld-ende behandlingsanbefalinger for antipsykotikaavdekker flere merkelige formuleringer som kanskjekan bidra til den høye bruken av antipsykotika blanteldre (tekstboks 2). Uklare begrep som senil uro, senileatferdsforstyrrelser og senile psykoser er egnet til åskape forvirring, og det foreligger etter vår kunnskapingen dokumentasjon for at medikamentene meddisse uklare indikasjonene har effekt på uro, atferds-forstyrrelser eller psykoser hos eldre. Tvert imot er deforbundet med til dels alvorlige bivirkninger og vil iliten grad bli anbefalt for behandling hos eldre i dethele tatt. Risperdal har en spesifisert indikasjon motalvorlige atferdsforstyrrelser ved demens, og er deteneste av disse medikamentene som har dokumenterteffekt. Når man vet hvor nøye overveielsene var somlå bak Risperdals indikasjon, er det merkelig å konstatereat andre formuleringer, som er egnet til forvirring ogmalpraksis, fortsetter å stå i Felleskatalogen.

Stemetil er det hyppigst brukte antipsykotiske lege-middel. Det fremgår ikke av reseptregisteret hvilkeindikasjoner som ligger til grunn for forskriving avStemetil. Erfaringer fra sykehjem tyder på at svimmel-het er den vanligste indikasjonen. En studie av 1 552sykehjemspasienter viste at halvparten av de sombrukte Stemetil, fikk det på indikasjonen svimmelhet(Sabine Ruths, personlig kommunikasjon).Dokumentasjonen for denne bruken er imidlertiduklar (15).

SammendragForskriving av antipsykotika er utbredt blant eldre.Over 25 000 personer i gruppen 70 år og eldre fikkforskrevet slike medikamenter i fjor. I tillegg vet vi at25 prosent av sykehjemspasienter bruker slike medi-kamenter. Enkeltmedikamenter er opptil ti ganger mervanlig i den eldste aldersgruppen sammenlignet medyngre aldersgrupper. Effekten av antipsykotika hoseldre er usikker, og behandlingen er beheftet medrisiko for alvorlige bivirkninger. Terapianbefalingeradvarer mot bruk av antipsykotika hos eldre. Teksteni Felleskatalogen er for flere typer antipsykotika egnettil å skape forvirring. Dagens praksis for forskrivningav antipsykotika for eldre ser ikke ut til å være i trådmed de gjeldende behandlingsanbefalinger.

[email protected]@isf.uib.no

1. Socialstyrelsen. Läkemedel - statistik för år 2007. 2008.Report No.: 2008-46-1.

2. Hybels CF, Blazer DG. Epidemiology of late-life mentaldisorders. Clin Geriatr Med 2003;19(4):663-96, v.

3. Ferri CP, Prince M et al. Global prevalence of dementia:a Delphi consensus study. Lancet 2005;366(9503):2112-7.

4. Leroi I, Voulgari A et al. The epidemiology of psychosis indementia. Am J Geriatr Psychiatry 2003;11(1):83-91.

5. Schneider LS, Dagerman KS et al. Efficacy and AdverseEffects of Atypical Antipsychotics for Dementia: Meta-analysis of Randomized, Placebo-Controlled Trials.American Journal of Geriatric Psychiatry 2006;14(3):191-210.

6. Wang PS, Schneeweiss S et al. Risk of death in elderly usersof conventional vs. atypical antipsychotic medications.N Engl J Med 2005;353(22):2335-41.

7. Reseptregisteret. 2008. Oslo, Nasjonalt folkehelseinstitutt.Ref Type: Generic.

8. WHO Collaborating Centre for Drug Statistics Methodology.Guidelines for ATC classification and DDD assignment 2007.Oslo: 2007.

9. Selbaek G, Kirkevold O et al. The prevalence of psychiatricsymptoms and behavioural disturbances and the use ofpsychotropic drugs in Norwegian nursing homes. Inter-national Journal of Geriatric Psychiatry 2007;22(9):843-9.

10.Ballard C, Waite J. The effectiveness of atypical antipsycho-tics for the treatment of aggression and psychosis inAlzheimer’s disease. Cochrane Database Syst Rev2006;(1):CD003476.

11.Schneider LS, Dagerman KS et al. Risk of Death WithAtypical Antipsychotic Drug Treatment for Dementia: Meta-analysis of Randomized Placebo-Controlled Trials. JAMA:The Journal of the American Medical Association2005;294(15):1934-43.

12. Jeste DV, Caligiuri MP et al. Risk of tardive dyskinesia inolder patients. A prospective longitudinal study of 266outpatients. Archives of General Psychiatry 1995;52(9):756-65.

13.Statens legemiddelverk. Medikamentell behandling avatferdsforstyrrelser og psykologiske symptomer (BPSD)hos personer med demens. 2005.

14.Nygaard HA, Bakke KJ et al. Mental and physical capacityand consumption of neuroleptic drugs in residents ofhomes for aged people. Acta Psychiatr Scand 1989;80(2):170-3.

15.Hanley K, O’Dowd T et al. A systematic review of vertigo inprimary care. British Journal of General Practice 2001;51(469):666-71.

Referanser

I artikkelen Bivirkninger ved bruk av acetyl-kolinesterasehemmere av Harald A. Nygaard,D&A nr 4-2008, har det sneket seg inn en feil:Demens er et samlebegrep for lidelser som erkjennetegnet ved kronisk, reversibel og vanligvisprogredierende svekkelse av kognitive funksjoner.

Det riktige er ….irreversibel og vanligvisprogredierende svekkelse…

Redaksjonen beklager feilen.

Rettelse


Forbedringspotensial,men rammene må også endresLeder av Norsk forening for allmennmedisin, GisleRoksund, mener legene har et forbedringspotensial:

– Det er uheldig å gi medisiner med en rekkepotensielle bivirkninger, slik disse medikamentenehar. Undersøkelsen er gjort på pasienter utenom syke-hjem, men det er dessverre grunn til å tro at brukenav antipsykotika til gamle, svake, multimedisinertepasienter med flere sykdommer er vel så stor i syke-hjem som i hjemmebasert omsorg. Antipsykotika ersannsynligvis hyppigste årsak til legemiddelrelaterteproblemer i sykehjem, og vi arbeider for å få brukenav slike medisiner ned. For eksempel har vi samarbeidmed Universitetet i Oslo om prosjektet KollegabasertTerapiveiledning (KTV-prosjektet), hvor spesialutdan-nede allmennleger reiser rundt til kolleger og under-viser blant annet om slike medikamenter og deresbivirkninger. Riktig bruk av legemidler er et satsnings-område i vår videre- og etterutdanning av allmenn-leger. KTV-prosjektet har vist at et pedagogisk tilrette-lagt kollegabasert etterutdannelseprogram redusertefeilforskrivning med 17 prosent. Et slikt opplegg børderfor videreutvikles.

Men: jeg tror at de aller fleste allmennlegene noker klar over de mulige bivirkningene, men vurderersituasjonen dithen at medisinering likevel kan være«det minste av flere onder». Situasjonen i så velhjemmebasert omsorg som i sykehjemmene er aturolige og uklare eldre ikke får den menneskeligehjelp og bistand de trenger. Det kan være urolige ogaggressive menn hvor kona ikke får nødvendigbistand eller sykehjemsplass til mannen. Og det kanvære på sykehjem hvor bemanningen er marginal ogen derfor mer eller mindre tvinges til å medisinere.Det er svært uheldig, men krever tiltak av en heltannen type.

Har ikke leger et selvstendig ansvar for å påpeke for-hold som tvinger dem til å utføre behandling somikke er medisinsk forsvarlig? Har Norsk forening forallmennmedisin tatt dette opp med sentrale helse-myndigheter?

– Legeforeningen har arbeidet med dette i ulikesammenhenger i lang tid. Foreningen har dokumen-tert behov for bemanning og kompetanse en rekkeganger vis-à-vis myndighetene.

Statens helsetilsyn:Økt tilsynsfokus på tjenester til eldreStatens helsetilsyn opplyser at tilsynsfokuset påtjenester til eldre skal økes i årene fremover. I fjorutviklet Helsetilsynet en veileder for tilsyn med lege-middelbehandlingen i sykehjem.

– I veilederen legges det opp til at tilsynet skal hafokus på om de systemmessige forholdene ved syke-hjemmet sikrer at legemiddelbehandlingen som gis erforsvarlig. I dette ligger blant annet om kommunenog ledelsen ved sykehjemmet har lagt forholdene tilrette slik at det enkelte helsepersonell kan utføre opp-gavene sine på en forsvarlig måte. Sykehjemslegensmedisinskfaglige skjønn knyttet til behandlingen avden enkelte pasient er ikke en del av denne type til-syn. Men det må kunne forventes at sykehjemmet haretablert rutiner for kritiske trinn i legemiddelbehand-lingen og at ledelsen følger med på om rutinenefungerer. Dette gjelder for eksempel rutiner for opp-følgingen av sårbare grupper som pasienter medmental svikt, uro og andre atferdsproblemer sombehandles med antipsykotiske midler og/eller andrepsykofarmaka. Avvik som blir avdekket ved disse til-synene vil bidra til å sette fokus på rammebeting-elsene for legemiddelbehandlingen i sykehjem,herunder på betydningen av god styring og ledelse.

Vi har bedt om kommentarer til artikkelen foran, både fra legehold,

myndighetene og Felleskatalogen. Kontakten har skjedd via e-post.

Hva sier legene, og hvasier myndighetene?

Tekst: Ragnhild M. Eidem Krüger


hva sier legene, og hva sier myndighetene?

Helsedirektoratet: Viktig fokusHelsedirektoratet understreker at det er viktig å settefokus på legemiddelbehandling av personer meddemens.

– Direktoratet er kjent med at flere undersøkelserde senere år har avdekket et for høyt bruk av anti-psykotiske legemidler til eldre, opplyser avdelings-direktør Kristin Mehre, avdeling Omsorg og tannhelse.

– Saken er satt på dagsorden som en del av de til-takene en ønsker å følge opp i Demensplan 2015.Dette gjelder både rutiner for legemiddelhåndtering tilpersoner med demens og legemiddelbehandling. Idirektoratets oppfølging av tiltak fra legemiddelmel-dingen er det i 2009 satt spesielt fokus på eldre ogutfordringene knyttet til skifte av omsorgsnivå, samtat det arbeides videre med tiltak for å stimulere til øktbruk av multidose. Multidose kan bidra til at brukenog håndteringen av legemidler blir enklere og meroversiktlig.

Mehre påpeker at sykehjemslegene har en viktig rollei oppfølgingen av pasienter med demens.

– Kommunenes lokale normering av legetjenesten isykehjem 2007 viste et udekket behov som tilsvarer111 årsverk. Helsedirektoratet skal i 2009 følge oppkommunenes arbeid med og realiseringen av de lokalenormene for legetjenesten i sykehjem.

FelleskatalogteksteneI artikkelen foran kommer det frem kritiske synspunkterpå enkelte av tekstene som omhandler antipsykotika.Redaktør Bente By Jansen i Felleskatalogen peker påat av de 25 felleskatalogtekstene som omtaler prepa-

rater klassifisert som antipsykotika, er det fire tekster itillegg til Risperdal, som inneholder en eller flere avde nevnte begrepene (senil uro, senile atferdsforstyrr-elser og senile psykoser) eller lignende under avsnittetIndikasjoner.

– Indikasjonsordlyden i de aktuelle felleskatalog-tekstene er sjekket mot siste godkjente preparatomtaler(SPC) på Legemiddelverkets hjemmeside og funnet åvære i tråd med disse. Ifølge Legemiddelforskriftenskal felleskatalogtekstene være i samsvar med sistegodkjente SPC.

Hva vil dere gjøre for å oppdatere teksten, og hvorraskt vil det skje?

– Felleskatalogtekstene kan ikke oppdateres medmindre SPC oppdateres. Endring av informasjonen iSPC kan initieres enten av legemiddelfirmaene ellerav myndighetene. Alle endringer i SPC må vurderesog godkjennes av Legemiddelverket før felleskatalog-teksten kan oppdateres. Denne vurderingen gjøres formange legemidler gjennom et samarbeid med euro-peiske legemiddelmyndigheter, for å sikre lik informa-sjon i alle land. Endring av SPC er derfor i mangetilfeller en omfattende og tidkrevende prosess.Felleskatalogen er ikke kjent med hvilke endringersom er søkt, men ønsker selvsagt at felleskatalog-tekstene i så stor grad som mulig skal gjenspeile deaksepterte behandlingsanbefalinger. Felleskatalogenvil derfor i denne saken kontakte de aktuelle lege-middelfirmaene. Firmaene kan deretter vurdere hvor-vidt endringer er aktuelt eller påkrevd og eventueltdiskutere dette med myndighetene.

Øk din kompetanse - ta videreutdanning!

Aldring og eldreomsorg, 60 stp Aldersdemens, 30 stp Palliativ omsorg, 30 stp

Søknadsfrist: 1. mai 2009

wwwwww..llddhh..nnoo TTllff 2222 3355 8822 0000 aaddmmiinn@@llddhh..nnoo

Landskonferanseni alderspsykiatri 2009

Den årlige landskonferansen i alderspsykiatrigår av stabelen i Oslo 15.-17. juni. Konferansenhenvender seg i hovedsak til den alders-psykiatriske spesialisthelsetjenesten.

I tilknytning til Landskonferansenarrangerer NorAge – Nordic Society

for Research in Brain Ageing, sin konferanse14.-15. juni samme sted. Konferansen foregårpå engelsk.

Informasjon om kongressene finner du på vårhjemmeside www.aldringoghelse.no

Nordic Society for Research in Brain Ageing


Kompetansesenteret skal de nærmeste årene arbeidemed utviklingsprogrammer innen fagområdetdemens, om utredning og diagnostikk, tilrettelagtedagtilbud og avlastningsordninger for personer meddemens og om tilbud til pårørende. Utviklings-programmene er initiert gjennom Demensplan 2015Den gode dagen (4).

I denne sammenheng er det viktig å få kartlagtomfanget av• kommunale demensteam og demenskoordinatorer

(tilbud om utredning)• dagtilbud og avlastningsordninger for personer

med demens og pårørende• pårørendeskoler, samtalegrupper og kurs for

pårørende• planer om utvikling av nye tilbud til personer med

demens og pårørende i kommunene.

Rapporten fra undersøkelsen blir publisert våren 2009på Forlaget Aldring og helse, og i det følgende tasbare frem enkelte resultater. Kartleggingen har beståttav to spørreundersøkelser i 2007, først gjennom etskriftlig spørreskjema og deretter gjennom telefonin-tervjuer. Det foreligger svar fra alle landets 431 kom-muner.

Utredning og diagnostikkI Demensplan 2015 heter det: «Når demensplanen ergjennomført i 2015 skal den enkelte bruker væresikret utredning og diagnostisering ved mistanke omdemens» (Ibid., s. 19). Kartleggingen viser blant annetat• demensteam og/eller demenskoordinator som

driver demensutredning fins i bare 25 prosent avkommunene

• det er store forskjeller mellom regionene medhensyn til hvor stor andel av kommunene som hartilbud om utredning

• omkring halvparten av utredningstilbudene utrederyngre personer (under 65 år)

• både hjemmeboende, pasienter i korttidsoppholdpå sykehjem og pasienter i langtidsopphold utredes.

Rapporten konkluderer blant annet slik:«Det er fortsatt stort behov for å bygge opp tilbud omdemensutredning i kommunene for å nå målsettingenei Demensplan 2015. (…) Geografiske forskjeller tilsierat man må ta i bruk modeller som er tilpasset lokaleforhold. For en del kommuner kan interkommunaltsamarbeid være en god løsning.» (s. 22)

Dagtilbud og avlastningsordningertilrettelagt for personer med demensRapporten påpeker at internasjonale og nasjonaleundersøkelser viser at spesielt tilrettelagte dagtilbudfor personer med demens både er et godt tilbud fordenne gruppen, kan være en kostnadseffektiv måte åtilrettelegge tjenester på, og ikke minst kan gi hensikts-messig avlastning for pårørende. I utviklingsprogram-met skal tilrettelagte tilbud vurderes spesielt, ograpporten definerer nærmere hva som menes medtilrettelagte tilbud. Kartleggingen viser at• kun 30 prosent av kommunene har tilrettelagte

plasser i dagtilbud, og antallet plasser er lavt• dekningsgraden av tilrettelagte plasser i dagtilbud

er på bare 6,8 prosent• kun 1,5 prosent av kommunene har dagtilbud i

eget hjem.

Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse har gjennomført sin fjerde lands-

dekkende undersøkelse av tilbud til personer med demens i norske kommuner.

De forrige ble gjennomført 1996-1997 (1), 2000-2001 (2), 2004-2005 (3).

Tilbud til personer med demens inorske kommuner – ny landsdekkendekartleggingsundersøkelse



tilbud til personer med demens

Rapporten slår fast at:«I årene fra 2000 og frem til 2005 var det svært litenendring i dekningsgraden, men i de siste 2-3 årenehar det vært en liten økning. (…) Fortsatt er det likevelen svært liten andel av hjemmeboende personer meddemens som har et tilrettelagt tilbud. Dette innebærerat det mangler et viktig ledd i omsorgskjeden i ca. 70prosent av kommunene i Norge.» (s. 25)

Målsettingen ifølge Demensplan 2015 er at deknings-graden skal være stor nok til at alle som har behov ersikret et slikt tilbud.

Kartleggingen viser ellers at det fortsatt bare ersvært få tilbud som har åpent hele uken og på etter-middager. Når det gjelder kompetansehevende tiltakfor personalet får hele 85 prosent tilbud om fagdagerog/eller kurs.

Rapporten konkluderer blant annet slik:«Dagtilbud spesielt tilrettelagt for personer meddemens er lite utbygd i Norge. (…) Alt for få av demsom får tildelt et dagtilbud er utredet med hensyn tildemens før tilbudet gis, og det bør være et mål at alleutredes før eller i det minste i forbindelse med enkelt-vedtaket om tildeling av et dagtilbud. Man bør opp-muntre primærhelsetjenesten ved demensteam/koordinator og fastlegen til å gjøre utredningen. (…)Individuell plan bør tas i bruk i større grad for brukeremed behov for sammensatte helsetjenester (…). Detmå være tilstrekkelig kapasitet i dagtilbudene til atman kan tildele brukere det antall dager per uke dehar behov for. Også åpningstidene bør utvides oggjøres mer fleksible for å dekke brukernes og på-rørendes behov.» (s. 33)

Tilbud til pårørendeI Demensplan 2015 står det: «Pårørende til menneskermed demens står ofte i en svært krevende omsorgs-situasjon over flere år. De som påtar seg tunge omsorgs-oppgaver skal få tilbud om omfattende avlastning ogfaglig støtte. (…) Pårørende skal få faglig veiledningom demenssykdommen (…). I planperiodens førstefire år vil regjeringen sikre spredning av pårørende-skoler og samtalegrupper (…).» (s. 20, 21)

Kartleggingen viser at• kun15 prosent av kommunene har ett eller flere

tilbud til pårørende• 1,5 prosent av kommuner med færre enn 1500

innbyggere har slike tilbud• nesten 60 prosent av kommuner med mer enn

25 000 innbyggere har slike tilbud• nesten 20 prosent av kommunene har pårørende-

skole, mens 41 prosent har samtalegrupper forpårørende

• kun ca. 20 prosent av pårørendetilbudene inne-holder avlastning for pårørende for å gjøre detmulig for dem å delta

• 61 prosent av tilbudene finansieres av kommunalemidler, 17 prosent av frivillige organisasjoner og 21prosent av Demensforbundet.

Rapporten konkluderer blant annet slik:«Kun 15 prosent av norske kommuner har tilbud ompårørendeskole, samtalegrupper eller kurs for pårør-ende til personer med demens. Særlig i små ogmellomstore kommuner er det viktig å arbeide for å fåigangsatt slike tilbud, siden få av disse har dette idag. (…) Interkommunale løsninger kan etableres imye større utstrekning enn i dag.»

Det må med andre ord gjøres et solid stykke arbeid imange kommuner for at Regjeringens målsettinger iDemensplan 2015 skal bli oppfylt.

1. Eek A, Nygård Aa-M. Innsyn og utsyn. Tilbud til personermed demens i norske kommuner. INFO-banken, Tønsberg,1999.

2. Eek A, Nygård Aa-M. Et hjem for deg et sted for oss.Kommunenes botilbud til personer med demens. DEMENSvol 7, nr. 1, 2003.

3. Eek A., Nygård Aa-M. Lysning i sikte? Tilbud til personermed demens i norske kommuner. Forlaget Aldring og helse,Tønsberg 2006.

4. Helse- og omsorgsdepartementet. Demensplan 2015 «Dengode dagen». 2007.

Referanser

Verktøyet for demensutredning i kommunehelsetjenesten er revidert ogforeligger nå med nytt innhold. Det kan kjøpes ved henvendelse tilNasjonalt kompetansesenter for aldring og helse, telefon 33 34 19 50eller lastes ned fra hjemmesiden www.aldringoghelse.no.

Pris for papirutgaven: kr 75,- per pakke(5 stk. legeskjemaer, 5 stk. helse-/omsorgskjema, 1 stk. veileder, 1 stk. sjekkliste)

Ny utgave

Revidert utgave av utredningsverktøyet er kommet!


Hvor står brukerne når et kommunalt tiltak legges ned?Kari Hansen, 75 år og med begynnende demens, harvedtak om plass på dagsenter for å få mental stimu-lanse, men kommunen legger ned dagsenteret. HarKari Hansen noen rettigheter, og hvilke plikter harkommunen?

Sentrale myndigheter legger stor vekt på at dag-sentertilbud er nødvendige i en omsorgskjede. Et avpunktene i Demensplan 2015 som det bevil-ges penger til over statsbudsjettet for inne-værende år, er nettopp utvikling av godemodeller for dagtilbud til personer meddemens.

Dagsentre er imidlertid ikke en lovpå-lagt tjeneste, og enkelte kommunerlegger ned dagsenterdrift for å sparepenger. Hva da med brukerne som harvedtak om plass i dagsenter? Demens&Alderspsykiatri har henvendt seg til AslakSyse, professor i offentlig rett ved Universiteteti Oslo og ekspert på velferdsrett.

– Det er ikke ulovlig å nedlegge dagsenteret, menfordi Kari Hansen har vedtak på en kommunal tjeneste,ville det være ulovlig å ikke fatte et nytt vedtak somtar hensyn til hennes behov for tjenester.

Det er hennes konkrete hjelpebehov som avgjørhvilken hjelp hun har rett til etter kommunehelse-tjenesteloven eller sosialtjenesteloven, og kommunenskal vurdere omfanget av tjenesten hun skal ha. Hvisman har ment at et dagsentertilbud er nødvendig forKari Hansen, må kommunen bestemme hvilket tilbudsom kan være tjenlig for henne når dagsenteret ikkefins lenger.

Alle som mister dette dagtilbudet må vurderesindividuelt i forhold til sosialtjenesteloven, og det måfattes nytt vedtak for hver enkelt. Hvis det er personersom går på dagsenteret uten å ha vedtak, er de svakerestilt rettslig i denne situasjonen.

Hvem skal vurdere kvaliteten på det ene tilbudetsett i forhold til det andre?

– Fagskjønnet skal i utgangspunktet utøves avkommunen. Kari Hansen har på sin side rett til å

påklage vedtaket til Fylkesmannen, enten selv ellerved hjelp av pårørende.

En av fem klager fører til omgjøringDet er vedtatt ved lov at også pasientombudene skalkunne ta imot klager på vedtak, men det er ikkebestemt når loven trer i kraft. Pasientombudene vilkunne være behjelpelige med å utforme klager til

Fylkesmannen og ivareta klagerens interesser.Aslak Syse viser til at omkring 20 prosent avklagene på sosiale tjenester blir omgjort.

– Fylkesmannen kan vurdere om detnye tilbudet til Kari Hansen er godt nok.Hvis ikke, kan kommunen pålegges ågjøre det godt nok.

Kvalitetsforskriften er viktig!Aslak Syse fremhever betydningen av

Kvalitetsforskriften når tiltakenes kvalitetskal vurderes. Sosialtjenesteloven påleggerkommunene å ha tjenester som praktisk bistandog opplæring, avlastningstiltak, støttekontakt,

plass i institusjon eller bolig med heldøgns tjenesterog omsorgslønn. Den sier ikke hvordan den enkeltetjenesten skal utformes.

– Jeg tror ikke alle kommuner har klart for seg atKvalitetsforskriften gjelder som norm for alt som gisav sosialtjenester i kommunene.

I forskriften heter det blant annet: «…klienten skaloppleve respekt, forutsigbarhet og trygghet i forholdtil tjenestetilbudet, selvstendighet og styring av egetliv, få dekket (…) sosiale behov som mulighet forsamvær, sosial kontakt, fellesskap og aktivitet (…).»

Det er neppe vill gjetning å tro at ikke alle tjeneste-mottakere opplever dette. Er det like alvorlig å bryteKvalitetsforskriften som å bryte sosialtjenesteloven?

– Sosialtjenesteloven gir Kari Hansen rettigheter.Dermed kan vedtak etter loven overprøves rettslig påen annen måte enn Kvalitetsforskriften, som påleggerkommunene å gi tjenester av en viss kvalitet. Tilsyns-myndigheten som utøves av fylkesmennene ogStatens helsetilsyn vil imidlertid være opptatt av omKvalitetsforskriftens krav oppfylles.

Hvor bindende er et vedtakom sosiale tjenester?


Aslak Syse


Betegnelsen delirium ble første gang brukt i en medi-sinsk tekst av Celsus i det første århundre e. Kr., ogsammen med mani og melankoli var delirium blantde første mentale lidelser som ble beskrevet (1-3).Hippokrates har også mange referanser til delirium isine arbeider, men til tross for nærmere 3 000 år medforskning er delirium fremdeles vanskelig å definereog forstå (1, 4, 5).

Delirium (tidligere kalt akutt forvirring eller akutt kon-fusjon) er et klinisk syndrom kjennetegnet av endretmental status. (Tekstboks 1) Endringene oppstår bråttog symptomene er svingende. Pasienten kan værenærmest helt uten symptomer på dagtid, for så å bliveldig forvirret og urolig om natten. Tilstanden kanvare fra noen få timer til flere måneder, men den skal

per definisjon være forbigående. Delirium er utløst aven somatisk sykdom eller skade og er ikke en primærhjernesykdom. Mange forbinder begrepet deliriummed delirium tremens (alkoholisk delirium), men selvom delirium også kan utløses av alkohol eller alkohol-abstinens, er syndromet i utgangspunktet definertsom en ikke-alkoholutløst tilstand. Kjernesymptomeneved delirium er uoppmerksomhet og kognitiv svikt,men man ser også endringer i bevissthetsnivå, des-organisert tankegang, persepsjonsforstyrrelser, vrang-forestillinger, hallusinasjoner og endringer i søvn-/våkenhetssyklus (6). Atferdsendring og forverring avkognitiv funksjon kan være uttrykk for delirium hospasienter med demenssykdom.

Delirium kan deles inn i to hovedgrupper basert påpsykomotoriske symptomer: 1) hyperaktive symptomer(agitasjon, hyperreaktivitet, aggressivitet, hallusina-sjoner, vrangforestillinger) og 2) hypoaktive sympto-mer (nedsatt reaksjonsevne, retardasjon1) av tale ogmotoriske funksjoner, mimikkfattige ansiktsuttrykk)(7). Omtrent 26 prosent av pasientene har et hypoak-tivt delirium, 22 prosent har et hyperaktivt delirium,42 prosent har et blandet delirium, mens 10 prosentav pasientene med delirium ikke er psykomotoriskpåvirket (8).

Forekomst og komplikasjonerDelirium rammer svært mange eldre mennesker. Vedinnleggelse i sykehus har 14-24 prosent av pasientenedelirium. Opptil 50 prosent av alle eldre utvikler deliriumetter en operasjon, og blant eldre pasienter innlagt ien intensivenhet utvikler 70-87 prosent av pasientenedelirium (9). Selv om forekomsten av delirium i be-folkningen generelt er lav, er forekomsten raskt stigendemed alderen, og 14 prosent av alle mennesker over

Delirium kommer av greske lira, plogfure, spor, og betyr «av sporet». Avsporingen

er et tegn på en overbelastning av hjernen, en akutt «hjernesvikt».

Delirium – en vanlig ogfarlig tilstand blant eldre

Vibeke Juliebø, lege og stipendiat, Universitetsseksjonen,Geriatrisk avdeling, Oslo universitetssykehus, Ullevål

Tekstboks 1

Diagnosekriterier DSM-IVAlle kriteriene A-D må være oppfylt.A Forstyrret bevissthet med nedsatt evne

til å fokusere, opprettholde og endre opp-merksomhet, særlig i relasjon til stimuli fraomgivelsene.

B Forstyrret kognisjon (særlig reduserthukommelse, desorientering eller påvirkettalefunksjon) eller utvikling av persepsjons-forstyrrelser som ikke kan forklares av enallerede kjent demenstilstand.

C Akutt debut (timer, dager) av symptomersom fluktuerer gjennom døgnet og fra dag tildag.

D Fra anamnese, klinisk undersøkelse og/ellerlaboratorieundersøkelser kan en eller flereetiologiske faktorer identifiseres.

1) Retardasjon: Nedsatt tempo.

85 år lider av delirium (9). I en svensk studie blanteldre i sykehjem og aldershjem fikk 44 prosent avbeboerne diagnostisert delirium på undersøkelses-tidspunktet (8).

De fleste forbinder delirium med hyperaktive symp-tomer, og mange pasienter med hypoaktive symptomerforblir derfor udiagnostisert. Konsekvensen av denneunderdiagnostiseringen er at pasientene påføresunødige lidelser og komplikasjoner. Alle som arbeidermed eldre bør ha kjennskap til diagnosen og gjenkjennesymptomene på delirium. Eldre med akutt sykdom ogeldre som legges inn i sykehus bør vurderes medtanke på delirium minst én gang per skift. Confusionassessement method (CAM) er et nyttig hjelpemiddelfor å vurdere om det er sannsynlig at pasienten liderav delirium (10). CAM er godt validert og kan brukesbåde av sykepleiere og leger. Se tekstboks 2.

Det er gjerne sykepleierne, andre pleiere og pårør-ende som kjenner pasienten best og som derfor erbest egnet til å vurdere om pasientens kognitive funk-sjon er endret. Spesielt hos pasienter med demens-sykdom kan det være vanskelig å vurdere endringer ikognitiv funksjon uten opplysninger fra pårørendeeller andre som kjenner pasienten godt. Ved deliriumkommer endringene i løpet av timer eller dager og erkarakterisert av et svingende forløp, uoppmerksom-het, desorganisert tankegang og/eller endret bevisst-hetsnivå.

Delirium er assosiert med kognitiv svikt, førstegangsplassering i sykehjem og død (11-13). En studie somfulgte hoftebruddspasienter i fem år, viste at blantpasienter som utviklet delirium i forbindelse medbruddet var 72 prosent døde etter fem år, mot 35prosent av pasientene som ikke utviklet delirium i for-bindelse med bruddet (14). Det er holdepunkter for atdelirium er en skadelig tilstand i seg selv, samtidigsom det er en viktig markør på en underliggende sår-barhet eller skrøpelighet. Studier har vist at delirium tilen viss grad kan forebygges og behandles, og det errimelig å anta at man ved å forebygge tilstanden ogsåkan redusere dødelighet og andre komplikasjonersom man ser i forbindelse med delirium (15-17).Delirium kan forebygges ved å optimalisere medisinskbehandling samt sørge for god ernæring, smerte-lindring, mobilisering og generelt god pleie.


delirium

Tekstboks 3

Alvorlige årsaker til delirium

Hypoksi, blødningsanemiUrinretensjonFrakturerHjerneslagHjerteinfarktLungeemboliIntoksikasjonerAkutt abdomenInfeksjoner (meningitt, sepsis, pneumoni)Endokrinologi (hypoglykemi, binyresvikt)Elektrolyttforstyrrelser

��

�� !� �"��#��$��%�&��'��(�%�!�)��

��*+�,&-+�� .�*/�� 0-**�.+1-*�/2�,+03(+�.+�4/�(56� � ��

7�4"��%��8'��"�%��"�8�"��$��"��"� ��"��9��"��"%:�

��"�;<<;�

�&�;<<;�

=7�,��>��$�7�� "�?8��%��!��"��"!��%��"�'��$$��%�%'��?��"��:�

��"�;<<;�

�&�;<<;�

�� -/66 +�03/ �+*� � ��8�"��8��=�$��$��'��88$��$��!� ��$8��=��9��"��!��9��8��=�$��$��'� '�$��%��$�=��%�:�

��"�;<<;�

�&�;<<;�

�� .+3/�2��3+�*�*��0+2��2� � ��,��8�"��%�% ��%�"��$$��%��!� ��$8��$$��%��"��#��!��%"��!�� "%=��"�%� ��$��"��$:�

��"�;<<;�

�&�;<<;�

�,� +�.�+*�1+,�33*�+*3��,@� � �2��!��8�"��=��"��"�':�

�

;<<;�,'��>��$7� � �;<<;�/88�8"��>��8��7� � �;<<;�3�$��>�?��"%!��'��7� � �;<<;�3��8��?��>�$�'��!��"%�'��7� � �;<<;�0�$�?��>�$�"%�'��7� � �+��"��%�'� ��:� ��"�;<<;� &�;<<;�

�� !"� ��#!��#$�%� �"��""��#!��&�'��&"�%�(��)��&�(��$ #�� (��&��%�� * ��$+�

Tekstboks 2

Tekstboks 4

Hvordan sikre oksygeneringav hjernen?

Adekvat oksygenering av hjernen• Gi oksygen• Systolisk blodtrykk >100• Gi blod ved anemi• CPAP ved behov

Blodsukker mellom 6 og 12Gi febernedsettendeIntravenøs væske ved dehydreringKorrigere elektrolytterAktiv forebygging og behandligav komplikasjoner

RisikofaktorerDelirium kan ramme alle mennesker hvis traumeteller belastningen blir stor nok, men tilstanden er van-ligst hos barn og eldre. Alle medisinske tilstander ogskader kan utløse delirium og årsaken er ofte multi-faktoriell (9, 18). Utvikling av delirium er forårsaket aven kompleks interaksjon mellom predisponerendefaktorer som kognitiv svikt, kroniske sykdommer,multifarmasi og sansesvikt, og utløsende faktorer. Forpasienter med mange eller alvorlige predisponerendefaktorer kan deliriet bli utløst av en liten belastning(som for eksempel urinveisinfeksjon), mens det må enstørre belastning til hos mennesker med liten grad avpredisponerende faktorer. Demenssykdom, høy alder,alkoholmisbruk, feber, hjertesykdom, KOLS, smerte, lavtblodtrykk og enkelte legemidler er alle risikofaktorersom har blitt assosiert med delirium (12, 18-22). Deter spesielt legemidler med sterk antikolinerg effekt, såsom tricykliske antidepressiva og høydoseantipsykotika(for eksempel levomepromazin, klorpromazin og klor-protiksen) som er blitt assosiert med delirium, menmidler mot urininkontinens og en rekke vanlige lege-midler som furosemid (vanndrivende medikament),morfin og antihistaminer har også en svak antikolinergeffekt og kan bidra til å utløse eller vedlikeholde etdelirium. Svært mange faktorer er assosiert meddelirium, men det gjenstår fremdeles å forstå hvordanen gruppe med så heterogene risikofaktorer kan ledetil det samme kliniske syndromet.

Delirium er kjennetegnet av akutt kognitiv svikt, tilforskjell fra demens som er preget av en kronisk kog-nitiv svikt. Uoppmerksomhet er også et mer fremtre-dende trekk hos pasienter med delirium. Menneskersom har en nevrodegenerativ lidelse, som Alzheimersdemens og vaskulær demens, har øket risiko for åutvikle delirium (6). Demenssykdom er den predis-ponerende faktoren som har vist sterkest assosiasjonmed delirium. Blant eldre i sykehjem vil ca. 40 prosentav beboerne med delirium ha en demenssykdom.Demens er følgelig en betydelig risikofaktor fordelirium, men de fleste pasienter som utvikler deliriumhar ikke en demenssykdom. Pasienter uten demens-sykdom har imidlertid en betydelig øket risiko for åutvikle demenssykdom etter å ha gjennomgått etdelirium. Etter fem år oppfyller nærmere 70 prosentav pasientene som har gjennomgått delirium kriterienefor demens, mot 20 prosent av pasientene som ikkehar gjennomgått delirium (14).

BehandlingEldre har ofte en annen og mindre organspesifikk syk-domspresentasjon enn yngre voksne, og delirium kanvære det eneste symptom på en alvorlig underlig-gende sykdom som hjerneblødning eller hjerteinfarkt(tekstboks 3).

Pasienter med delirium bør derfor alltid utredes isykehus. Et unntak kan være pasienter med kjent

demenssykdom der det skal mindre til for å utløse etdelirium. Disse pasientene kan behandles i hjemmeteller på sykehjem dersom man er rimelig sikker påutløsende årsak og omsorgssituasjonen er tilfreds-stillende. Spesielt hos pasienter med moderat til alvorligdemens må man vurdere nøye om det er sannsynligat den underliggende medisinske tilstanden er såalvorlig at den krever behandling i sykehus. Skifte avmiljø vil kunne forverre og forlenge et delirium hosdisse pasientene.

Delirium behandles ved at man 1) behandler utløs-ende årsak, 2) sikrer god blodtilførsel til hjernen(tekstboks 4), 3) seponerer alle medikamenter somikke er absolutt nødvendige i akuttsituasjonen og 4)sørger for god pleie. Det er viktig å skjerme pasientenfra inntrykk, samtidig som man må unngå at han ellerhun blir liggende alene på et rom. Tilstanden kan opp-leves som svært skremmende, og pasienten bør hafastvakt eller en pårørende hos seg hvis det er praktiskmulig. Pårørende må informeres om tilstanden og atdet er av stor betydning for pasienten å ha kjente per-soner hos seg. Sørg ellers for god ernæring, tidligmobilisering, synlige klokker, stimulering av døgn-rytme med dagslys om dagen og søvn om natten ogbruk av syns- og hørselshjelpemiddel. Vær oppmerk-som på at det kan ta noe tid før pasienten klarner oppetter at man har startet behandlingen. Ingen medika-menter har i vitenskapelige studier vist god forebyg-gende eller behandlende effekt av delirium. Søvn kaninduseres ved bruk av klomethiazol (300-600 mg) omkvelden, og psykotiske symptomer kan behandlesmed antipsykotika, haloperidol (0,5-2 mg po x 2-4)eller risperidon (0,5-1 mg inntil x 2) hvis man ikkekommer til målet med skjerming og god pleie (23).Klomethiazol må bare gis til pasienter som er respira-torisk og sirkulatorisk stabile, og pasienter meddemens med Lewy legemer eller tidligere maligntnevroleptikasyndrom skal ikke behandles med anti-psykotika. Medikamentell behandling skal kunbenyttes i akuttfasen og langvarig bruk øker farenfor bivirkninger.

KonklusjonDelirium er en akutt og forbigående kognitiv sviktsom rammer mange eldre. Årsaken er en interaksjonmellom predisponerende faktorer og utløsendesomatisk sykdom eller skade, og behandlingen rettesi første omgang mot utløsende årsak. Enhver somatisktilstand kan utløse et delirium, og delirium kan væredet eneste tegnet på alvorlig sykdom. Pasienter meddemenssykdom har øket risiko for å utvikle delirium,men de fleste pasientene som utvikler delirium harikke en demenssykdom. Delirium fører til øket risikofor komplikasjoner, demenssykdom og død.Tilstanden kan forebygges og behandles.

[email protected]


delirium


delirium

1. Adamis D, Treloar A, et al. A brief review of the history of deli-rium as a mental disorder. History of Psychiatry 2007; 18: 459-69.

2. Lindesay J. The concept of delirium. Dementia & GeriatricCognitive Disorders 1999; 10 :310-4.

3. Ranhoff AH. Aldring og hjernesykdommer. Delirium: epide-miologi, diagnostiske kriterier og patofysiologi. Engedal K,Wyller TB, editors. 2003; 245-277.

4. Francis J. Three millennia of delirium research: movingbeyond echoes of the past. Journal of the American GeriatricsSociety 1999; 47:1382.

5. Francis J. A half-century of delirium research: time to closethe gap. Journal of the American Geriatrics Society1995;43:585-6.

6. MacLullich AMJ, Ferguson KJ, et al. Unravelling the pathop-hysiology of delirium: A focus on the role of aberrant stressresponses. Journal of Psychosomatic Research 2008; 65:229-38.

7. Camus V, Gonthier R, Dubos G, et al. Etiologic and outcomeprofiles in hypoactive and hyperactive subtypes of delirium.Journal of Geriatric Psychiatry & Neurology 2000; 13:38-42.

8. Sandberg O, Gustafson Y, et al. Clinical profile of delirium inolder patients.[see comment]. Journal of the AmericanGeriatrics Society 1999; 47:1300-6.

9. Inouye SK. Delirium in older persons. New England Journal ofMedicine 2006 ; 354: 1157-1165+1116.

10. Inouye SK, van Dyck CH, et al. Clarifying confusion: the confu-sion assessment method. A new method for detection of deli-rium. Annals of Internal Medicine 1990; 113 :941-8.

11. Inouye SK. Prevention of delirium in hospitalized older pati-ents: risk factors and targeted intervention strategies. Annalsof Medicine 2000; 32:257-63.

12.Edlund A, Lundström M, et al. Clinical profile of delirium inpatients treated for femoral neck fractures. Dementia &Geriatric Cognitive Disorders 1999; 10:325-9.

13. Lundström M, Edlund A, et al. Reorganization of nursing andmedical care to reduce the incidence of postoperative deli-rium and improve rehabilitation outcome in elderly patientstreated for femoral neck fractures. Scandinavian Journal ofCaring Sciences 1999;13:193-200.

14. Lundström M, Edlund A, et al. Dementia after delirium inpatients with femoral neck fractures. Journal of the AmericanGeriatrics Society, 2003; 51:1002-6

15.Lundström M, Edlund A, et al. A multifactorial interventionprogram reduces the duration of delirium, length of hospitali-zation, and mortality in delirious patients. J Am Geriatr Soc2005 Apr;53(4):622-8.

16. Lundström M, Olofsson B, et al. Postoperative delirium in oldpatients with femoral neck fracture: a randomized interventionstudy. Aging-Clinical & Experimental Research 2007;19:178-86.

17.Pitkälä KH, Laurila JV, et al. Multicomponent geriatric inter-vention for elderly inpatients with delirium: a randomized,controlled trial. Journals of Gerontology Series A-BiologicalSciences & Medical Sciences 2006; 61:176-81.

18. Inouye SK. Predisposing and precipitating factors for deliriumin hospitalized older patients. Dementia & Geriatric CognitiveDisorders 1999; 10:393-400.

19.Dasgupta M, Dumbrell AC. Preoperative risk assessment fordelirium after noncardiac surgery: a systematic review.Journal of the American Geriatrics Society 2006; 54:1578-89.

20.Bruce AJ, Ritchie CW, et al. The incidence of delirium associ-ated with orthopedic surgery: a meta-analytic review.International Psychogeriatrics 2007;2:197-214.

21.Bitsch M, Foss N, et al. Pathogenesis of and managementstrategies for postoperative delirium after hip fracture: areview. [see comment]. [Review] [53 refs]. Acta OrthopaedicaScandinavica 2004; 75:378-89.

22.Elie M, Cole MG, et al. Delirium risk factors in elderly hospi-talized patients. Journal of General Internal Medicine 1998;13:204-12.

23.Ranhoff AH. Drug therapy of delirium in the elderly. Tidsskriftfor Den Norske Laegeforening 2004, 124:3072-4.

Referanser

Bruk hjemmesidene!Vi minner om at det ligger nyttig informasjon på våre hjemmesi-der. På www.aldringoghelse.no finnes informasjon om kursog konferanser, bibliotekstjenester og mye mer. Klikker du degvidere til Tidsskrift, finnes oversikt over alle numre avDemens&Alderspsykiatri siden starten i 1997, med innholds-fortegnelse. Noen av våre artikler ligger i fulltekst på nett, ogoversikt over samtlige artikler finnes ved å gå gjennom inn-holdsfortegnelsene. Vi legger fortløpende inn smakebiter frakommende nummer.

For dette nummeret vil du dessuten finne referanser tilartikkelen «Betydning av kognitiv profil for ADL-ferdigheterved demens». (Red.)

wwwwww..aallddrriinnggoogghheellssee..nnoo


Det er velkjent at ulike demenstilstander i ulik grad vilpåvirke forskjellige kognitive funksjonsdomener. Foreksempel er Alzheimers sykdom nesten alltid karakte-risert ved en tidlig markert hukommelsessvikt derpasienter har vansker med ny læring og episodiskminne (2). Vi vet at denne typen kognitiv svikt er for-årsaket av patologi som rammer deler av temporal-lappene (blant annet hippocampus, enthorinalkorteksog parahippocampale gyri) i storehjernen (Ibid.). Veddemens med Lewy legemer og demens ved Parkinsonssykdom ser man en langt mer uttalt eksekutiv svikt ogoppmerksomhetssvikt, samt svikt i visuospatiale1)

funksjoner (3). Ved de fleste demenstilstander vil detvære slik at en ser en global kognitiv svikt etter somsykdommen forverres, men likevel kan det være be -tydelige forskjeller i kognitiv profil (4).

Et sentralt spørsmål relatert til forekomsten av slikeulike kognitive funksjonsprofiler, er om dette også larseg relatere til forskjeller i dagligdags funksjonsnivå(activities of daily living, ADL). Er det slik at ulike kognitive funksjoner har ulik betydning for ADL- ferdigheter, og er det slik at dette systematisk er assosiert med ulike typer ADL-ferdigheter ved ulikedemenstilstander? Dette er viktige spørsmål, for hvisdet kan dokumenteres at ulike kognitive funksjonerhar ulik effekt på ADL-ferdigheter, vil det kunne tilsi aten bør ha et særskilt fokus på de viktigste kognitivefunksjonene ved utredning av demens og ved medi-sinsk oppfølging av den enkelte pasient. Det kan ogsåha konsekvenser for behandling og for hvilke støtte -tiltak pasienter vil trenge.

Dagliglivets funksjoner (ADL)Det er vanlig å dele dagliglivets aktiviteter inn i «grunn-leggende» ADL-ferdigheter (5) og «instrumentelle»ADL-ferdigheter (IADL) (6). Grunnleggende ADL inklu-derer ferdigheter som er nødvendige for å klare seg ieget hjem, som bading, av- og påkledning, spising,toalettbruk og å kunne gå uten hjelp. IADL inkludererferdigheter som kreves for å kunne leve uavhengig isamfunnet. Eksempler er å kunne bruke telefon, økonomistyring, å kunne bruke transportmidler osv.

Ved demenstilstander finner en vanligvis først svikti IADL-ferdigheter (7, 8) og generelt er IADL i størregrad korrelert med kognitivt funksjonsnivå enn gene-relle ADL-ferdigheter (9).

Kognitive funksjonerKognitive funksjoner relatert til hjernens funksjonerkan deles inn i følgende hovedkategorier (10):• Hukommelse• Språk• Motorikk• Persepsjon • Eksekutive kontrollfunksjoner og oppmerksomhet.

I tillegg vil en ofte se begrepet «visuospatiale funk -sjoner». I demenslitteraturen er disse ofte uklart defi-nert og blir vanligvis målt ved bruk av tegneoppgaverder figurer skal kopieres. Slike tester kalles gjerne«visuokonstruksjonstester». Resultater fra slike testerlar seg ikke enkelt tolke, for de krever vanligvis betyde-lige innslag av eksekutive kontrollfunksjoner i tilleggtil den rent visuelle kognisjon som er involvert.

I denne sammenhengen fokuseres det på hukom-melse og eksekutive funksjoner/oppmerksomhet,siden dette er funksjoner som i størst grad skiller deulike nevrodegenerative demenssykdommene.

Felles for demensdiagnosene er at de krever en varig, ervervet kognitiv svikt som

følge av hjernesykdom, samt at denne svikten er alvorlig nok til at den influerer

på dagliglivets funksjoner (1).

Betydningen av kognitiv profil forADL-ferdigheter ved demens

Psykolog PhD Kolbjørn S. Brønnick, Nasjonalt Kompetansesenter forBevegelsesforstyrrelser, Stavanger Universitetssjukehus

1) Visuospatiale funksjoner: Funksjoner som krever evne til åforstå rom og handle i forhold til rom (red.)


betydningen av kognitiv profil…

HukommelseHukommelse er et sentralt begrep i demenslitteraturen,siden diagnosesystemene ICD10 og DSM-IV kreverhukommelsessvikt for at en skal kunne sette demens-diagnose. Dette vil trolig endres ettersom det kommeren økt kunnskap om demenstilstander der hukommel-sessvikt kan være lite uttalt tidlig i forløpet, som veddemens med Lewy legemer (11).

Hukommelse er et svært sammensatt fenomen,men i forhold til demens er det spesielt evne til nylæring av deklarativ informasjon (som man harbevisst tilgang til og kan henvise til verbalt) og lag-ring (retensjon) av denne, som er viktig. Som nevntovenfor er dette det mest sentrale tidlige kognitiveproblemet ved Alzheimers sykdom (2). De flestehukommelsestester som anvendes ved demensmis-tanke måler disse ferdighetene.

Eksekutive kontrollfunksjoner ogoppmerksomhetDe eksekutive kontrollfunksjonene omfatter flere typerkognitive ferdigheter som muliggjør planlegging, initiering, sekvensering2) og monitorering (kontroll avegen atferd for å oppdage eventuelle feilhandlingereller uhensiktsmessigheter) av komplisert, målrettetatferd (12). I tillegg er det vanlig å kategorisere be -greper som vilje, vurderingsevne, innsikt og abstrak-sjonsevne som eksekutive funksjoner (12).

Historisk sett er begrepet «eksekutive funksjoner»ofte brukt bortimot synonymt med «frontale funk -sjoner». Årsaken til dette er at skader i hjernens fron-tallapper og assosierte fronto-subkortikale baner ernært assosiert med eksekutiv dysfunksjon. Imidlertider det misvisende å bruke disse begrepene synonymt,fordi en kan observere eksekutiv svikt også ved merdiffus hjerneskade som ikke rammer frontallappene.

Begrepet «oppmerksomhet» overlapper delvis medeksekutive funksjoner, men er mer generelt. Ofte vilbegrepet «kontrollert oppmerksomhet» eller «opp-merksomhetskontroll» være ensbetydende med eksekutiv kontroll. I tillegg omfatter oppmerksom hets -begrepet fenomener som vigilans og selektiv opp-merksomhet. Vigilans viser enten til evnen til å ved -likeholde oppmerksomhet over tid, eller en generellgrad av årvåkenhet («alertness»). Selektiv oppmerk-somhet viser til evnen til å fokusere på avgrensededeler av omgivelsene og til å filtrere bort distraherendeelementer av de samme omgivelsene.

Siden kognitive funksjoner er direkte relatert tilatferdsmessig kapasitet, synes det opplagt at de måha en nær forbindelse til dagligdagse funksjoner. Foreksempel er de eksekutive funksjonene definert som

sentrale for kontroll av kompleks atferd. Imidlertid errelasjonen mellom kognisjon, operasjonalisert vedkognitiv testing, og ADL-funksjoner mer uklar enn enskulle tro, og forskningen er ikke så omfattende ogsystematisk som ønskelig.

Generell innflytelse av kognitivefunksjoner på ADLForskningskomitéen til «The American NeuropsychiatricAssociation» publiserte i 2007 en oversiktsartikkel derde undersøkte betydningen av kognitive funksjonerfor ADL og IADL (13). Oversikten inkluderte 100 artiklersom ble funnet av tilfredsstillende kvalitet, hvorav 27artikler omhandlet nevropsykiatriske problemstillinger,34 var fra den geriatriske litteraturen og syv fra reha-biliteringslitteratur eller annet. Man inkluderte kunstudier som undersøkte flere kognitive funksjoner ograpporterte ved bruk av multivariate3) analyser hvormye av varians4) i ADL eller IADL som kunne relateresunikt til hver kognitive funksjon. Man fant at det haddeliten betydning om en studerte ADL og IADL separat,og derfor valgte en å ikke skille mellom disse i analy-sene.

Når en skal tolke resultatene fra denne oversikts -artikkelen vil en støte på begrepet «forklart varians». I denne sammenhengen viser det til hvor stor andelav resultatene på ulike ADL-mål som kan relateres tilde kognitive domeneskårene, etter at effekten avandre kognitive domeneskårer er kontrollert for.

Hovedfunnet var at eksekutive kontrollfunksjonerhadde størst betydning for ADL, med en gjennom-snittlig forklart varians på 6,5 prosent. Av alle kognitivetester kom «The executive interview» (EXIT25) (14)best ut, med en gjennomsnittlig forklart varians somvar høyere enn 20 prosent (13). Mye brukte testersom «Tower of London» (15), Wisconsin Card SortingTest (16), Trail making del B (17) og Stroop (Ibid.) komalle sammen vesentlig dårligere ut, med en forklartvarians på mellom 0 og ca. syv prosent.

Det viste seg at hukommelse hadde vesentlig mindre betydning for ADL/IADL enn eksekutive funk-sjoner. Gjennomsnittlig forklarte hukommelse bareomtrent to prosent av variansen i ADL/IADL. Avenkelttester kom Hopkins Verbal Learning Test (HVLT)(18) best ut med en forklart varians på ca. 14 prosent.Imidlertid er det grunn til å være skeptisk til detteresultatet, siden andre tester som ligner mye på HVLTkom svært mye dårligere ut. Eksempler på dette er

3) Multivariate: som omfatter mer enn én variabel.4) Varians: Varians refererer i dette tilfellet til en måling manforetar av samme fenomen for flere ulike individer og derresultatene varierer fra individ til individ. En variabel refererer til et slikt målt fenomen som viser varians. (forf.)

2) Sekvensering: Å gjennomføre aktiviteter i riktig rekkefølge(forf.)


betydningen av kognitiv profil…

California Verbal Learning Test (19) og Rey AuditoryLearning Test (25).

Av de øvrige undersøkte kognitive domener fant enfølgende forklart varians:• Visuospatiale funksjoner: 3 prosent• Oppmerksomhet: 2 prosent• Verbale funksjoner: 3.5 prosentEn må tolke disse resultatene med forsiktighet, for heromhandlet en betydelig andel av studiene andre pro-blemstillinger enn demens. En stor andel av studienefokuserte for eksempel på pasienter med schizofreni.

Betydningen av oppmerksomhetssviktved demens assosiert med ParkinsonssykdomUndertegnede har deltatt i en studie som tar for segbetydningen av ulike kognitive funksjoner for ADL ogIADL ved demens ved Parkinsons sykdom (20). Idenne studien ble 461 pasienter undersøkt med etrelativt omfattende nevropsykologisk batteri og medAlzheimer’s Disease Cooperative Study-Activities ofDaily Living (ADCS-ADL) (21) som mål på ADL/IADL.Det viste seg at et sett oppmerksomhetstester var denklart beste kognitive prediktoren på ADL (12 prosentuavhengig forklart varians). IADL var vanskelig å tolkesiden en andel av pasientene ikke bodde i egen bolig.Oppmerksomhet hadde like stor betydning sommotorikk for ADL-funksjonene til disse pasientenemed Parkinsons sykdom og demens. Det var presi-sjonsnivå på en computerbasert oppmerksomhetstestkalt «digit vigilance» som viste sterkest sammenhengmed ADL. I denne testen skulle pasientene trykke påen knapp når et siffer på en dataskjerm var identiskmed et målstimulus.

Det kan være flere forklaringer på at oppmerksom-het er så sterkt assosiert med ADL-funksjoner vedParkinsons sykdom. Det er mulig at oppmerksomheter av spesielt stor betydning akkurat for denne grup-pen fordi evnen til å bevege seg påvirkes av sviktendeoppmerksomhet. Spesielt ser det ut til at forekomstav fall er assosiert med oppmerksomhetssvikt (22, 23)av lignende type som i undertegnedes studie somreferert ovenfor (20). Årsaken til dette kan være atsviktende oppmerksomhet kan påvirke evnen til åregistrere hindringer som kan føre til fall, men det erogså sannsynlig at sviktende oppmerksomhet fører tilfall ved at motoriske funksjoner og balanse ikke kon-trolleres adekvat via oppmerksomhet. Pasienter medParkinsons sykdom er også svært sårbare for opp-merksomhetssvikt siden deres motoriske problemertil dels representerer en reduksjon av motorisk «auto-matikk». Bevegelser som for friske kan utføres utenbevisst oppmerksomhetskontroll, krever for dissepasientene betydelig konsentrasjonsevne. Dette kanredusere oppmerk som hetsressurser tilgjengelige formentale operasjoner og øvrig aktivitet.

Ressurskrav ved Alzheimers sykdomversus demens med Lewy legemerEt mer indirekte mål på betydningen av kognitivefunksjoner for ADL er hvilke ressurskrav (for eksempelpleietjenester, hjemmehjelp, helsevesen osv.) ulikedemenssykdommer medfører. I denne sammenhen-gen er de relative ressurskravene assosiert medAlzheimers sykdom (AS) interessante når ensammenligner dem med demens med Lewy legemer(DLB). Sistnevnte medfører oppmerksomhetssvikt ilangt større grad enn AS, og oppmerksomhetssvikt eret diagnostisk kjernekriterium for DLB. Bostrøm ogkollegaer gjennomførte i 2007 en studie der 34 DLB-og 34 AS-pasienter ble undersøkt, matchet for kjønn,alder og total MMS (Mini Mental Status) skåre (24).En fant at DLB medførte betydelig høyere ressursbruk(384 000 svenske kroner per år) enn Alzheimers syk-dom (169 000 svenske kroner per år). Det viste seg athovedutgiftene for DLB-pasienter var knyttet tilomsorgs- og boligkostnader. De trengte mer hjelp ihjemmet og var oftere bosatt i omsorgsboliger enntilfellet var for personer med AS.

Siden DLB i større grad enn AS også er assosiertmed hallusinasjoner og parkinsonisme, kan en ikkevære sikker på at oppmerksomhetssvikt er hoved -årsaken til de observerte forskjellene i ressursbruk,men det er et sterkt indisium som passer godt innmed den øvrige litteraturen.

Oppsummering og konklusjonForskningslitteraturen viser at eksekutive funksjoner ogoppmerksomhet er de viktigste kognitive prediktorenepå ADL-svikt når en ser ulike nevropsykiatriske oggeriatriske problemstillinger under ett. Hukommelseog andre funksjoner har relativt sett klart mindrebetydning for ADL enn eksekutive funksjoner. Dettebør føre til at en i utredning av demens fokuserer spesielt på eksekutiv svikt og oppmerksomhetssvikt,samt at dette vektlegges særskilt når en utreder ogvurderer pasientens behov.

[email protected]

Referansene til artikkelen ligger som pdf-fil på vår nettsidewww.aldringoghelse.no

Referanser

K R O N I K K


De bærer med seg fra egen oppvekst og eget livmoralske egenskaper som er nødvendige for å yteomsorg. Å være profesjonell omsorgsyter er bådegivende og krevende. Å arbeide med personer somhar en demenssykdom er særdeles utfordrende fordisymptomene og reaksjonene ofte kan virke uhåndter-lige (1). Mange som har fått diagnosen alderdemensblir behandlet på sykehjem. Tidlig på 1980-tallet bleidéen om skjermede enheter lansert som en profesjo-nell løsning som skulle imøtekomme behovene hospersoner med demens. Kjennetegn på skjermedeenheter var at de var små og oversiktlige, at de haddehøyere bemanningsfaktor og at de var skjermet fraytre stimuli og uro. Videre ble personalet skolert til åhåndtere de spesielle utfordringene møtet meddemenspasienter gir. I mellomtiden har utviklingenført til at mellom 70-80 prosent av pasienter på norskesykehjem har en mental reduksjon, hvilket gjør at defleste personer med demens på et sykehjem ikke fårplass i en skjermet enhet (2). Spesialkunnskapen blirsåledes eksklusiv og står ikke i forhold til det reellebehovet for denne kunnskapen, som er like stort påde andre enhetene i sykehjemmet. De ansatte gjør sågodt de kan, men den kunnskapsbaserte handlingmangler ofte. Når kunnskap om for eksempel alders-demens etterspørres, kommer gjerne de riktige svarene,blant annet fordi mange har vært på kurs eller tattutdanning. Ved observasjon av rutiner, handlingsvalgog kommunikasjon på avdelingene finner en imidler-tid ikke bestandig igjen disse kunnskapene (1). I for-hold til personer med demens burde fagkunnskapvære en naturlig del av hverdagen slik at personensliv og verdighet ivaretas.

Markedsøkonomi som ledelsesstrukturI norsk helsetjeneste har markedsøkonomiske ledel-sesstrukturer fått stadig større plass. Markedsøkono -miens begrepsbruk, for eksempel strategisk tenkning,produksjon, effektivitet, kvalitetssikring og budsjett erstyrende for virksomhetene, i stedet for pasientenesbehov for omsorg. De målbare størrelsene blir meravgjørende for hvilket handlingsrom den enkelte aktørhar, enn de etiske og faglige vurderinger som burdevære grunnleggende for handlingen (1, 3).

Henriksen og Vetlesen (4) hevder at omsorg for denavhengige er selve kjernen i menneskers liv. Omsorgsom velferdsstatens kjerneoppgave kan kun lykkesdersom handlingene styres av de omsorgsverdiersamfunnet er bygget på. Omsorgsyterne har med seginn i arbeidet et sett av normer som er nødvendig.Når dette området overlates til markedet og detslogikk, løsrives det fra sitt normative grunnlag, noesom skaper dårlige kår for omsorgshandlingene.Livsverdier og tjenester utvikles til å bli målt i penger(1, 3, 7). Rettigheter og ansvar blir til juridiske spørs-mål. I norsk helsetjeneste fikk vi i 2001 et nytt sett avlovverk som illustrerer dette. Pasientrettighetsloven(5) og Lov om helsepersonell (6) er begge juridiskedokumenter som tilbyr og pålegger en minstestan-dard på helsetjenester. I arbeidskulturen viser detteseg ved at • effektivitet er målet• drift blir viktigere enn omsorg• rutiner gjennomføres uavhengig av om de er gode

eller dårlige for pasientene• belønning knyttes til drift og lydighet til kulturens

rituale.

Det ytes uten tvil mye god omsorg i norske sykehjem. Mennesker som velger slikt

arbeid gjør det gjerne fordi de ønsker å arbeide med mennesker som trenger hjelp.

Mellomlederens ledelsesfilosofi – avgjørende for kvaliteten i demensomsorgen

1.lektor Rita Jakobsen, Lovisenberg Diakonale Høgskole, Oslo


mellomlederens ledelsesfilosofi

Det inviteres til effektiv drift uten at kunnskaper ommålgruppen er styrende for driften. Myndighetene girut et dobbelt budskap: kvalitet og kvantitet, men nårde konkurrerer i samme budsjett er det ofte slik atden kvalitative omsorgen til den enkelte beboer ofresfor budsjettbalansen. Målet blir gjerne ikke kvalitet,men forsvarlighet i betydningen «juridisk ryggdek-ning». Institusjonene underlegges sterk kontroll, foreksempel gjennom å definere omsorgsoppgaver i tilmålt tid. Personalets grunnleggende, individuelleverdier overskygges av kravet om effektivitet og opp-gaveløsning. Personalet kan enten tilpasse seg syste-met, eller ikke. De som gjør det første, vil i mange til-feller til slutt bli det man kaller «fanget av systemet»og dermed ikke stille spørsmål ved de rutiner og ritu-aler som driften legger opp til. De som ikke tilpasserseg vil enten bli frustrert eller sykmeldt, alternativtdefinert som «hår i suppen», bli utbrent eller søke segvekk fra institusjonen (3). Det kompliserte i dennemåten å tenke institusjonell omsorg på er at omsorg -ens vesen, ønsket om å hjelpe den andre, kommer iannen rekke. De lydige vil således overføre effektivitet,drift og målbarhet til nye generasjoner i kulturen, ogslik vil det bare tilfeldigvis være den enkeltes behovfor profesjonell omsorg som danner grunnlaget foravdelingens virksomhet.

Hva er lederens oppdrag?Ideelt sett er oppdraget å skape et verdig omsorgstil-bud til personer med demens, en personorientertdemensomsorg (1). Det dreier seg om å skape beting-elser og rammer for at slik omsorg utvikles og ytes,det dreier seg om å håndtere de rammebetingelsersom er gitt eller faglig å argumentere for å endre dem(3). En personorientert demensomsorg krever enledelse som er opptatt av at pasientenes behov foromsorg skal styre driften og ikke omvendt. Helse -tjenestens systemer er basert på at pasienter og på -rørende kan tilpasse seg systemets rutiner og ritualer.For personer med demens er dette nærmest en umu-lig oppgave, da tilpasning krever en kognitiv kapasitetsom på grunn av demenssykdommen ofte er begren-set. Man kan ikke forvente tilpasning og mestring vedinnleggelse i sykehjem (8). Dette er en kunnskap det imange tilfeller ikke er tatt høyde for når institusjonenssystemer og organisasjon etableres. Mellomlederensutfordring er å ha pasientenes behov som styrende istedet for systemets. Målet er å tilrettelegge for endemensomsorg i tråd med den enkelte pasientsbehov og faglig anerkjente prinsipper. En av beting-elsene for å lykkes med dette er at mellomlederen hargode kunnskaper om aldersdemens og konsekven-sene av sykdommen, men også om ledelse og organi-sasjon. Kitwood (8) snakker om den kulturelle trans-formasjonsoppgave. Den kulturendring han viser til

handler om endringer av samfunnets syn på demens,men også om endringer av institusjonen som kultur.

PleiekulturenDemensomsorgen på sykehjem utøves i en arbeids-kultur – mange vil kalle den en pleiekultur. Hva ligger ibegrepet pleiekultur? Hvor godt kjenner vi den kultu-ren som omsorgen skal utfolde seg i? Pleiekulturenhandler om tradisjonelle verdier og normer innenforpleie- og omsorgsarbeidet, og om sammenhengenmellom disse verdiene og organiseringen av arbeidet.To aspekter er viktige i forhold til kultur i dennesammenheng: • Organisasjonen som maktfaktor, tradisjonsbærer

og sannhetsregime• Normer – betydningsfulle standarder, aksepterte

atferdsmønstre og overbevisninger om hva som ersant og hva som ikke er det (3, 7, 8).

Pleiekulturen reproduserer seg selv ved at mennes-kene i kulturen skaper rutiner og ritualer som over -føres i generasjoner, gjerne uten at det stilles spørsmål ved rutinens egnethet i forhold til pasient-gruppen. Kulturer har inklusjonskriterier og koder (3).

Kulturen må forstås for å påvirkes. Fenomenet kultur er reelt og har betydelig innvirkning på vårehandlingsvalg. Hvis vi vil forstå den enkeltes og orga-nisasjonens prestasjoner og de følelsene folk i organi-sasjonene har i forhold til dette, må vi ta kulturen ibetraktning. Det er holdepunkter for å anta at kulturener avgjørende både for kvaliteten og effektiviteten i enorganisasjon. Kravet til hurtig å skifte perspektiv fordrer god organisatorisk innsikt og god evne til å skaffe seg overblikk for å kunne sikre forsvarligomsorg. Kulturkunnskap er således vesentlig for åpåvirke og forbedre aktiviteten i tjenesten. Kulturenmå beskrives for å forstås, påvirkes eller kontrolleres(3, 8, 9).

Helsetjenestens kultur er, som tidligere sagt, ofteknyttet opp mot produksjon, effektivitet og drift. Enslik kultur stiller tilsynelatende umulige krav til perso-ner med demens, og kan i verste fall skape angst, for-virring og krise. Personalets engasjement i forhold tilden enkelte pasient kan oppfattes som en plage fordidet forstyrrer drift, gjøremål og planene for dagen. Pådenne måten kan en såkalt driftsorientert kultur ogsåvirke fremmedgjørende både for pasienter, pårørendeog personale (3, 7). Ledelse krever således innsikt ikulturen og kulturens mekanismer.

Hva opplever pleierne? Jakobsen (7) har gjort en studie hvor 23 ansatte vedsykehjem ble stilt ett spørsmål: Fortell om etisk vanskelige situasjoner i ditt arbeid på sykehjemmet.Resultatene bekrefter i stor grad det som her er



beskrevet. Deres erfaringer viser at den moralske frustrasjonen er stor i demensomsorgen på sykehjem.Særlig fremheves problemstillinger som tilløp tiltvangsbruk og krav til tilpasning. Informantene brukeruttrykket Balanse mellom autonomi og verdighet, ogviser gjennom sine fortellinger at de har stor grad avmoralsk integritet. Dette synes å være tilfelle til trossfor, og ikke på grunn av, kulturens og systemets krav.Den sterke frustrasjonen pleierne gir uttrykk for, hand-ler om egen utilstrekkelighet og systemets begrens-ninger. Også i dette materialet antydes det at mye avarbeidstiden går til drift. «Vi får liksom ikke tid til pasi-entene.» Gruppen deler seg når det gjelder erfaringmed lederne. De som jobber på de «gode» avdeling-ene, forteller om kunnskapsrike ledere som regelmes-sig inviterer til etisk og faglig refleksjon. De beskriveren støttende leder som er tydelig i forhold til avdel -ingens overordnede mål: en personorientert demens -omsorg. «Vi blir stadig frustrert, men det er lettere åbære når lederen forstår og samler oss til diskusjon.»I den andre delen av gruppen blir lederne fremstiltsom årsaken til mye av frustrasjonen. De er ofte medpå å skape en utrygg kultur gjennom å bidra til konspirasjoner eller ved ikke å gi rom for menings -utveksling. Disse avdelingene er ofte sterkt driftsstyrtemed belønningssystemer knyttet til dette. Slik blir deetiske og faglige utfordringene gjort til individuelleanliggender som den enkelte pleier må bære alene,noe som regelmessig fører til sykemeldinger. På slikeavdelinger er pleierne slitne og sykefraværet stort. «Vi blir ikke hørt, vi møter veggen og blir umotiverte.Lederen åpner ikke for diskusjon. Jeg arbeider mestfor meg selv, det er det beste. Men jeg kjenner megsliten.»

Å skape et personorientertomsorgstilbud Gjensidig respekt og tillit utvikles kun der det foregåren interaksjon mellom lederen og medarbeiderne, derman stimulerer hverandre til å dele kunnskaper, verdi-er og normer. Refleksjon over egne og fellesskapetshandlinger i ulike situasjoner er en vesentlig del av enprofesjonell kultur. I vårt daglige virke i omsorgstje-nesten utøves utallige bedømmelser som er vanskeli-ge å begrunne, men vi går ofte tilbake til situasjoneneog diskuterer våre handlingsvalg. Gjennom slike fellesdiskusjoner overføres og utvikles kunnskap. I kollektivrefleksjon presenteres situasjoner, man får frem såmange alternative tolkninger som mulig og blir enigeom et felles tolkningssett og noen ledetråder forhandling. Handlingsvalgene styres av pasientenesbehov, fagkunnskap og et felles verdisett (10). En kultur som ikke arbeider kollektivt for å opprettholdeog kvalitetsutvikle tilbudet, vil være statisk og lekkeflinke fagfolk (3). En kollektiv refleksjon handler bådeom fag og etikk. I den kompleksiteten som kjenne -

tegner demensomsorgen vil det regelmessig oppståsituasjoner som krever kollektiv refleksjon.

At medlemmene i kulturen deltar i diskusjoner og ibeslutningsprosesser, gir dem muligheter til å påvirkeog ta ansvar. Det er en utfordring i ledelsesprosessenå bidra til en slik åpen kultur. Videre er det viktig atman i fellesskap ser på sammenhengen mellom hand-ling og resultat, ved at medlemmene i kulturen betrakterkvalitet primært fra pasientenes ståsted og dermedgjør hensiktsmessige handlingsvalg.

Sentralt i kulturbygging ligger en type bevisstgjøringi forhold til verdivalg som baserer seg på pasientensbehov, på den enkelte ansattes erfaring og integritetog den kollektive kunnskapsmasse og idé. Det erønskelig å gi et bilde av kulturens forfektede verdier,de verdier man ønsker skal styre kulturens handlinger.Løvlie (11) hevder at klargjøring av verdier er med påå trene opp evnen til å tenke kritisk og analytisk, til åvurdere, ta stilling til og ta beslutninger. Alt dette ervesentlige egenskaper i pleie- og omsorgstjenesten,og skaper forutsetninger og større handlingsbered-skap for å møte personer med demens og deres på -rørende i en vanskelig livsfase.

En leder som ønsker en pasientorientert arbeids -kultur må • validere de ansattes opplevelser• ta initiativ til refleksjon• tilføre og utvikle kunnskap• utvikle refleksjonskompetanse• veilede før, i og etter situasjoner• utfordre rammefaktorene.

Det trengs en leder med sterk motivasjon for å skapegode vilkår for en personorientert omsorg. En slikleder må ha sin største lojalitet hos pasienter og på -rørende, samtidig som det å støtte opp om personaletbåde er smart og nødvendig for å oppnå målet. Åmotivere medarbeidere fordrer kunnskap og engasje-ment. Evne til å begeistre er en sterk motivasjons-fremmer.

Vi vet at kulturer tradisjonelt har tendenser til åbygge virksomheten rundt rutiner og ritualer, men vivet også at kunnskap og kompetanse bidrar til åskape fleksibilitet i disse ritualene dersom kulturen tillater det. Her kommer den faglige ledelse inn. Det eretter min oppfatning vanskelig å skape profesjonellepleiekulturer uten mellomledere som ser nødvendig-heten av å ivareta pasientgruppens behov gjennomkunnskapsbaserte arbeidsformer. Erfaringskunn -skapen er viktig, men ikke tilstrekkelig i møte medmennesker rammet av demens (3, 7, 12).

KonklusjonMye tyder på at det i stor grad er drift som er det faktiske målet i mange omsorgstilbud til personermed demens. Rutiner og organisering skapes for



gjennomføring av fastlagte oppgaver knyttet til drift.Et omsorgstilbud basert på slike verdier vil i prinsip-pet være uforenlig med de spesielle behov personermed demens og deres pårørende har. Det fins myekunnskap om demenssykdommene og opplevde kon-sekvenser av dem. Det er utfordrende å skapeomsorgsenheter som kan omsette kunnskapen tilpraktisk handling. Til dette trengs det mellomlederesom har sin motivasjon knyttet til å skape en verdigpersonorientert omsorg til personer med demens ogderes pårørende. Disse lederne har både fag- oglederkompetanse og behersker således å se på av -delingene som noe mer enn driftsenheter som skalvise til effektivitet (3).

[email protected]

Mimmi var kommet fra sykehuset til rehabiliterings -avdelingen på sjukeheimen og hun var dårlig. Foffa,som har diagnosen Alzheimers sykdom, bor i etasjenunder, på skjermet avdeling. De to har vært sværtavhengige av hverandre hele livet.

Pleierne var veldig hjelpsomme. De hjalp til slik atFoffa fikk være med Mimmi mange timer hver dag påslutten. Det gjorde ham godt. Han passet på at hunhadde det godt og så til at hun ikke frøs. Det varrørende å se på når han satt og strøk henne.

Da slutten kom, var han hos henne og holdt hennei hånden. Han skjønte kanskje ikke så mye av det,men for oss var det naturlig å ha ham med. Godt åvite at han fikk være med henne helt til siste slutt.Godt å tenke på for Mimmi også. Vi så på henne athun var roligere når han var der.

På begravelsesdagen fulgte jeg ham ned i kapelletslik at han fikk se henne en siste gang før begravelsen.Han reagerte lite, men lurte på om det ikke var littkaldt for henne – omsorgsfull som alltid.

Vi leide en pleier med fra sjukeheimen, som skullevære til stede hvis det skulle være noe. Hun tok hammed seg til kirken rett før seremonien startet, slik athan slapp å sitte og vente den lange tiden sammenmed oss.

Det ble en god dag for oss alle. Foffa hadde en findag da han fungerte utrolig godt. Han var med bådeunder seremonien i kirken og til middag etterpå.

Han har i ettertid spurt etter Mimmi hver gang vi eri situasjoner det hadde vært naturlig for dem å væresammen. Det er selvfølgelig vanskelig å svare hamhver gang at hun er død og har vært det en stund nå,men det er med god samvittighet vi kan fortelle hamat han satt med henne og holdt henne i hånden helttil siste slutt. Spørsmålene vil antagelig kommemange ganger i tiden som kommer og svaret vil forblidet samme, men samvittigheten har det godt...

Janne (barnebarn)

1. Jakobsen R. Ikke alle vil spille bingo om teori og praksis idemensomsorgen på sykehjem. Bergen: Fagbokforlaget 2007.

2. Nygaard H, Naik H.M. og Ruths S. Mental svikt hos sykehjems -pasienter. Tidsskrift for norsk legeforening. 2000; 26:3113-3116.

3. Jakobsen R. Klar for fremtiden. Oslo: Gyldendal akademiske2005.

4. Henriksen JO, Vetlesen AJ. Nærhet og distanse. Oslo: AdNotam Gyldendal 2006.

5. Pasientrettighetsloven med endringer, sist ved lov av 30.6.06nr. 45 (i kraft 1.1.07). Oslo: Cappelen akademisk forlag,

6. Helsepersonelloven med endringer, sist ved lov av 15.6.07 nr.33). Oslo: Cappelens akademisk forlag.

7. Jakobsen R. Dignity at stake in elderly care as narrated byhealth personnel in nursing homes; 2008. Til vurdering i inter-nasjonalt tidsskrift.

8. Kitwood T. En revurdering av demens. København:Munksgaard 1999.

9. Orvik A. Organisatorisk kompetanse. Oslo: CappelenAkademiske forlag 2004.

10.Sveiby K. Risling A. Kunnskapsbedriften. Oslo: Cappelensforlag 2001.

11. Løvlie L. Det pedagogiske argument. Oslo: Cappelens forlag:1984.

12. Jakobsen R. «Det haindle om å leve.» Universitetet i Oslo, Det medisinske fakultet, Inst. for sykepleievitenskap 1995.Publikasjonsserie 1/95.

Referanser

Hva vi gjorde med Foffa da Mimmi døde

L E S E R B R E V


KUNST? JA!En opplevelsesrunde tilrettelagt forpersoner med hukommelsessvikt

Tekst og foto: Ragnhild M. Eidem Krüger

Hva rører seg i kvinnen foranSåret engel? Bildet av HugoSimberg byr på mange tolkninger.

Det er en kald og hustrig novemberformiddag i Helsingfors. I det finske

nasjonalgalleriet Ateneum begynner publikum å sige inn. Noen for å se stor

nasjonal kunst, andre for å studere en japansk særutstilling. Men en liten

gruppe vet ikke helt hva de skal se – kanskje ikke en gang hvor de er.


KUNST? JA!

Ateneum har inngått samarbeid med den finskeAlzheimer Society, og museumskurator Satu Itkonenog undertegnede står og venter på en gruppe pasien-ter fra et av byens sykehjem.

– Vi kaller opplegget Hukommelsesstien, fortellerSatu Itkonen.

– Idéen kom fra den finske Alzheimer Society, mendet fins et lignende opplegg på Museum of ModernArt i New York.(http://moma.org/education/alzheimers.html)

En god idé tar formProsjektleder Sari Högström i Alzheimer Society tokkontakt med Ateneum for et års tid siden fordi deønsket å gi et kulturelt tilbud til personer med demensog hukommelsessvikt. Ateneum hadde tidligere lagetet opplegg for mennesker med psykisk sykdom.

– Vi kunne ikke begynne med noe stort og krevende– til det er vi for få ansatte her, sier Satu Itkonen.

– En runde som var tilrettelagt for en liten gruppemennesker med hukommelsessvikt ville være vårt til-bud, og vi ønsket å gi våre guider opplæring for dettespesielle oppdraget. Fagfolk fra Alzheimer Societykom hit og ga informasjon om kommunikasjon ogenkelte ting vi burde vite om demens og kognitiv svikt.Vi har hatt mange forskjellige grupper her, og har lærtmye om kommunikasjon både med og uten ord.

Vi startet med ti pilotgrupper, og siden har det værtet fast tilbud.

På Ateneums hjemmesider ligger det informasjonpå finsk (www.ateneum.fi). Det er lagt inn bilder av enkunstner som opplevde at ektefellen fikk Alzheimerssykdom, informasjon om sykdommen og tips omhvordan man kan kommunisere om bildene. Det kanvære til hjelp for folk som ikke så lett kommer tilAteneum. I museet er det dessuten lagt opp en rundemed spesielt avmerkede bilder som kan egne seg forpersoner med hukommelssvikt som kommer medegen ledsager.

Hva er dette?Seks eldre kvinner kommer i rullestoler med assistansefra enten ektefelle eller ansatt på institusjonen. De ertause. Trenger tid for å ta inn at de er på museum.Alle bortsett fra én har kognitiv svikt eller demens. Enstor, fremmedartet bygning og mange fremmedeansikter kan skape usikkerhet og uro. Da er hjelpernegode å ha, og museumsguide Maria Ollikainen. Medenkle, vennlige ord ønsker hun velkommen til enrunde der de skal se bilder de kanskje har sett før. Påarmen bærer hun en kurv. Den skal vise seg å inne-holde små døråpnere for minnet.

Bildene vi ser er omhyggelig utvalgt. De omfatterkjente malere og motiver som er egnet til å vekkeminner. En slik runde skal ikke inneholde for mangebilder. Et bilde der motivet er lek med hjemmespikkede

båter virker kjent for etpar av deltakerne, menordene kommernølende. Maria sier littom hva som kan finnesi strandkanten. Hun trek-ker opp en boks fra kur-ven. Den inneholder taresom deltakerne får lukte på.Den kraftige lukten kjenner de igjen,og én begynner å beskriver hvordan de lekte vedsjøen da hun var liten.

Foran det store bildet Ainomyten av Akseli Gallen-Kallela forteller Maria litt om kunstneren. Bildet er maltved forrige århundreskifte og er et av de mest kjentemaleriene for et eldre finsk publikum. En i gruppengjenkjenner bildet. Andre har enn så lenge nok med åta inn det som hender. Det skal snart endre seg.

Isen brytesVi kommer inn i en sal med et stort bilde rett imot.«Å, det der har jeg også gjort mange ganger,» sier enav kvinnene. «Jeg også,» kommer det fra et par av deandre, og alle nikker samtykkende. «Det var tungt.»Isen er brutt.

Bildet fremstiller en kvinne som vrir opp tøy. Oppfra kurven tar Maria et stykke såpe som var vanlig åbruke til klesvask for en del år tilbake. Kvinnene tar på den, snuser på den og kommenterer livlig at dettehar de kjennskap til. En skurekost kommer også fremog går rundt i gruppen. Kommentarene forteller atminnene om gulvvask og klesvask dukker opp bådehos den ene og den andre. En av kvinnene begynnerå synge en gammel sang om klesvask, og de andresmiler og lytter. Et godt øyeblikk.

I neste rom stanser vi ved en liten utgave avRodins statue Tenkeren. «Hva gjør han?» spør Maria.«Kanskje han ber?» lyder et forslag. De diskuterer litt,og Maria forteller hva statuen og kunstneren heter.«Er han pen?», spør Maria. «Nei, han er altfor tynn,»sier en av kvinnene bestemt. Etter en liten tenkepausesier en annen: «Nei, en mann skal ha muskler, ikkevære tykk.» Etter litt diskusjon er Tenkeren godtattsom et pent stykke mannfolk av sakkyndige kvinner.Maria vender smidig samtalen tilbake til kunsten.

«Figuren er laget av bronse. Den er svært tung,»sier hun og finner et gammeldags strykejern i kurven.Det er tungt for gamle hender, slik mange strykejernvar da kvinnene startet sin husmorgjerning for fleretiår siden.

Satu Itkonen


KUNST? JA!

Kunst stimulererEn av pleierne som følger med gruppen, gjør dette forandre gang. Hun er overbevist om at deltakerne setterstor pris på tilbudet.

– Vi registrerer at de gjenkjenner motiver eller fårassosiasjoner til noe de selv har opplevd. Det fremkal-ler minner og følelser. De deltar i samtalen og virkermentalt stimulert. Når vi kommer tilbake til sykehjem-met kan vi ta opp igjen noe av det vi har opplevd ogsnakke om det. De husker ikke alle bildene, men dehusker atmosfæren. Kvinnen jeg er sammen med nåhar kommentert mange av bildene og sagt at detbringer frem mye fra hennes liv.

Har de mange andre tilbud der de bor?– Nei, det er altfor liten aktivitet for dem som bor

på institusjoner. Derfor er dette svært kjærkomment,både for dem og for oss som arbeider der. Det gir ossen felles opplevelse å snakke om. Vi kan slå opp ibøker og finne igjen enkelte av bildene, og friske påhukommelsen på den måten. Også hjemmeboendepersoner med demens vil ha glede av dette.

– Det gir deltakerne en følelse av å være som andremennesker som går på utstilling, og det opplevesgodt, skyter Satu Itkonen inn.

– Mange av pleierne som følger dem, sier at deeldre endrer atferd når de kommer hit. De blir merpositive og våkne, og de opptrer på linje med andrebesøkende.

– Her kunne vi bodd, smiler ektemannen til en avkvinnene.

– Så kunne vi våknet hver morgen og sett på alledisse vidunderlige bildene. Jeg ville likt å bruke myetid her sammen med min kone.

God kommunikasjon gir merkommunikasjonTilbudet om kunstomvisninger på Ateneum er blitt enstor suksess, og nå er det grupper på besøk omtrenthver uke. Maria Ollikainen har vært guide gjennomhele perioden, og hennes evne til kommunikasjon,planlegging, men også improvisasjon har vært av -gjørende for suksessen, sier prosjektleder SariHögström fra Alzheimer Society.

– Det er svært viktig at hun vet en del om demensog kognitiv svikt, så hun vet hvordan hun skal snakke,hva hun skal ha med i kurven og hvordan hun skalrespondere på deltakernes reaksjoner.

Runden er over. De eldre kvinnene som var tauseda de kom, prater livlig og forteller om tidligere liv.

– Dette har vi registrert hver gang. Det går an åoppleve mye positivt selv om man har en demenssyk-dom, men vi må legge til rette for det. Mange som fåren alzheimerdiagnose har mange år igjen av livet, ogdet er viktig at livskvaliteten er best mulig. Hvis de fårpositiv stimulans, går kanskje sykdomsutviklingen littlangsommere. I hvert fall opplever de flere gode øye-blikk.

Maria Ollikainen er trygg veiviser gjennom kunstsamlingen. Her foran Ainomyten av Akseli Gallen-Kallela – et nasjonalt ikon.

Rodins Tenkeren vakte engasjement både igruppen og blant hjelperne.

Museumsbesøk

Oslo Bymuseum har i samarbeid med GERIA, Oslo kommunes ressurssenter for demens/ alderspsykiatri, tilrettelagt for at sykehjemsbebore skal få lettere tilgang til museet. Ellen Wasserfall i GERIA forteller at det nå skal lages omvisninger tilpasset personer med demens,etter mønster fra Atenemum i Helsingfors. (Red.)


Oldemors hage er et unikt tilbud til personer meddemens og pårørende i Oslo. Hagen på Tøyen erantakelig landets første offentlige sansehage beregnetfor denne gruppen. Oldemors hage ligger høyt og frittmed fin utsikt, og besøkende er velkommen til å se,lukte og ta på blomstene, sitte i lysthuset eller på enav de mange benkene. Hagen som har et vell av far-ger og store grupper med blomster, har i løpet avnoen måneder rukket å bli et turmål for personer meddemens, deres pårørende og ansatte på sykehjem.

Gamle stauder og gode opplevelserOldemors hage, som er en utstillingshage for historis-ke stauder, er blitt til gjennom samarbeid med Norskgenressurssenter og det nasjonale Plantearven-pro-sjektet. Tidligere ble prydplanter delt, flyttet og byttetog gitt som gaver mellom folk. Slik ble det knyttetpersonlige historier til plantene. De gamle planteneprydet tidligere hager, kirkegårder og parkanlegg,

men er nå i ferd med å forsvinne. De erstattes avplen, nyere planter eller nedbygges av for eksempelveier og nybygg. I Oldemors hage bevares plantear-ven for ettertiden og bidrar samtidig til å skape godeopplevelser for personer med demens.

Oldemors hage som sansehage for demensramme-de er et resultat av samarbeidet mellom Botaniskhage – Naturhistorisk museum – Universitetet i Oslo,og GERIA – Oslo kommunes ressurssenter fordemens/alderspsykiatri. Samarbeidet har vært en pro-sess hvor virksomhetenes fagkompetanse og møtermed landskapsarkitekter som er spesialiserte på feltet,har bidratt til resultatet. Oldemors hage er derfor blittet tilbud for hjemmeboende med demens og derespårørende eller, like viktig, beboere på sykehjem utentilrettelagt hage. Her kan de oppleve gode stundermens de ser på og kjenner duften av kjente busker ogplanter som syrin, peon og iris.

I fjor sommer åpnet Oldemors hage, en utstillingshage med gamle planter i Botanisk

hage i Oslo. En stor del av hagen er tilrettelagt for personer med demens gjennom et

samarbeid med GERIA som er Oslo kommunes ressurssenter for demens og alders -

psykiatri. Demensrammede i byen har dermed fått et nytt kultur- og aktivitetstilbud.

Oldemors hage – nytt tilbud til personer meddemens i Oslo

Tekst: Ellen-Louise Wasserfall, GERIA

Vakre og iøyenfallende blomster – minnerike opplevelser for gamle og unge.

Foto: Ellen-Louise Wasserfall Foto: Botanisk Hage


oldemors hage

Samarbeid mellom Botanisk hage ogGERIAGERIA opprettet nettverk for bruk av sansehage i 2003for ansatte på sykehjem som har eller planlegger san-sehage. Hensikten med nettver-ket er å støtte arbeidet med å fåtil sansehage og spre kunnskapom hvordan og hvorfor sanseha-ge er viktig i arbeidet med per-soner som har en demenssyk-dom. Fra starten av har Botaniskhage bidratt med foredragshol-dere og tatt i mot nettverksbe-søk.

GERIA har videre utviklet etopplæringsprogram for individu-alisert bruk av sansehage.Målgruppen er ansatte på syke-hjem og hjemmetjeneste i Oslo. Botanisk hage stillermed lokaler og gartner som holder om visning iOldemors hage for deltakerne. Tanken er at de på denmåten gjøres kjent med hagen og dermed enklere kanbesøke den senere.

Samarbeidet mellom Botanisk hage og GERIAinkluderer også tilbud om gratis stauder til sykehjem-mene i Oslo. Årlig vil Botanisk hage dyrke frem

utvalgte stauder fra Oldemors hage. I fjor fikk syke-hjemmene hageaurikkel, båndgress og kleimeasters.Sammen med plantene følger et informasjonsark somblant annet opplyser om navn på plantene, hvordan

de stelles, hvor de stammer fraog eventuelle historier som knyt-ter seg til plantene. Tanken er ågi ansatte opplysninger som kanvære utgangspunkt for sam tale.

Samarbeidet og utfordringenframover vil dreie seg om ågjøre Oldemors hage kjent forhelsepersonell og pårørende slikat den brukes av dem den erspesielt laget for.

Alderspsykiatrisk Utvalg er organisert under Norskpsykiatrisk forening, og er således underordnert Dennorske legeforening.

Aktuelle arbeidsoppgaverUtvalget har jobbet med to viktige saker i vinter. Det viktigste har vært arbeidet med revisjon av«Plandokument for norsk alderspsykiatri 2001-2010»for det neste tiåret. Dokumentet har hatt stor betyd-ning internt i fagmiljøet og har fungert som et viktiggrunnlagsdokument ved møter med helseledere ogbeslutningstakere lokalt, regionalt og nasjonalt. Deorganisatoriske og helsepolitiske endringer vi har settgjennom de siste ti årene nødvendiggjør en nygjennomgang av dokumentet. Revideringen ble på -begynt sommeren 2008 og er en dugnadsoppgavesom alderspsykiatere fra hele landet deltar i. Vi regnermed at revisjonen er ferdig ved neste AlderspsykiatriskeVerksted i juni 2009, og at «Plandokument for norskalderspsykiatri 2011-2020» vil foreligge i løpet avsommeren.

Alderpsykiatrisk utvalg har også engasjert seg sterkt ide foreslåtte endringer i spesialiseringsreglene forleger som utdanner seg til psykiatere. Spesialitets -komitéen foreslår å gi kandidatene muligheten for åutvide tjenesten i alderspsykiatri (som de kaller for-dypningsområde). Dette høres vel og bra ut, ogUtvalget er på ingen måte uenig i det. Imidlertid fore-slår spesialitetskomitéen samtidig å fjerne kravet omat alle leger som utdanner seg i psykiatri skal ha erfaring med alderspsykiatri. Dette forslaget frykter vi vil innebære at mange steder kan oppleve rekrutter-ingsproblemer til alderspsykiatriske avdelinger. Dess -uten er Utvalget av den oppfatning at et forslag sominnebærer redusert breddekompetanse innenfor feltetalderspsykiatri, fremstår som temmelig kontrært nåren ser på de umiddelbart forestående demografiskeendringer og de aktuelle statlige utredninger. Her serdet ut som om helsepolitikere har tatt virkeligheteninn over seg i større grad enn spesialitets-komitéen/Legeforeningen.

Botanisk hage og GERIA skal lage til rettelagteomvisninger for grupper personer med demens.Dette innebærer blant annet at guider skal få opp-læring i kommunikasjon med og formidling tilpersoner med demens. (Red.)

Vannposten – et naturlig møtested

Nytt fra Alderspsykiatrisk UtvalgEivind Aakhus, fungerende leder, avdelingsoverlege alderpsykiatrisk avd., Sykehuset Innlandet HF

Foto: Erlend Tidemann

SSiissttee::


Undervisningssykehjemsprosjekt1 (USP) Tromsøutviklet og tok i bruk idéen ved oppstart i 2000.Modellen ble kalt «Frie midler». Dette var en ny måteå arbeide med fag- og kompetanseutvikling i syke-hjem på, og innebar at det ble satt av midler i bud-sjettet slik at personalet kunne få frikjøpt tid. Den blevidereført i Undervisningssykehjemmet (USH) iTromsø, og er nå etablert også ved andre undervis-ningssykehjem i Norge. Modellen innebærer at helse-personell kan søke frie midler for å gjennomføreutviklingsprosjekter ut fra hverdagens utfordringer. I alt 90 prosjekter er gjennomført. Tiltaket gir persona-let handlingsrom for fag- og kompetanseutvikling.Erfarings- og forskningsbasert kunnskap er benyttetfor å undersøke, belyse og finne løsninger på kliniskeutfordringer for beboere og personale. Nye metoder,tilnærmingsmåter og rutiner er prøvd ut og imple-mentert.

Bakgrunn Ved etablering av USP var det en grunnleggende idéå skape lærende organisasjoner for å realisere pro-sjektets hovedmål: bedret kvalitet på pleie og behand-ling. Et delmål var å stimulere til økt interesse forfagutvikling og forskning på praktiske spørsmål knyt-tet til helse og funksjonsevne hos beboere i sykehjem(1). At det var behov for fagutvikling og forskning iUSP Tromsø ved oppstart, kan basisundersøkelservære et uttrykk for. Disse viste at beboerne haddesammensatte diagnoser (85 prosent hadde ulik gradav svekket hukommelse) og store behandlings- ogpleiebehov. Formell pleiefaglig kompetanse manglethos 38 prosent av pleiepersonalet, og internopplæ-ring/kurstilbud var sporadisk (2).

Styringsgruppen for USP Tromsø satte fagutviklingog forskning på dagsorden (3), og så modellen «Frie

midler» som en mulighet for å utvikle en lærendeorganisasjon (2). En slik organisasjon kjennetegnesved åpenhet, synlige aktiviteter, evaluering avarbeids prosesser, systematisering og bruk av kunn-skap i daglig praksis. Personalet er aktive i lærings-prosesser forankret i daglige aktiviteter og problem-stillinger (4). I Argyris & Schøns (Ibid) termer var måletmed læringen i sykehjemmet at personalet skullebevege seg fra enkeltkrets- til dobbelkretslæring. Ienkelkretslæring finner en feil, korrigerer disse ogfortsetter som før, mens en i dobbelkretslæring stillergrunnleggende spørsmål ved verdier, grunnlag forhandling og hva som kjennetegner en tilstand/ ønsketsituasjon. Refleksjon er sentralt i dobbeltkretslæring-en. Ifølge Schøn (5) utvikles kompetanse ved at kunn-skaper og ferdigheter integreres gjennom målrettedehandlinger i konkrete situasjoner.

Ønsket var å engasjere personalet i fagutviklings-prosesser nedenfra i sykehjemmet. En antok at perso-nalet hadde en fagutviklende holdning, som betyrevne til faglig nysgjerrighet, åpenhet for ny kunnskapog evne til å stille spørsmål ved kunnskapsanvendelse,mot til å ta selvstendige beslutninger og å handle (6).Konkret trodde en at personalet ønsket å gjøre noemed hverdagens faglige utfordringer, dersom de fikknødvendige rammebetingelser.

Modellen Modellen tar utgangspunkt i en prosjektorientert måteå arbeide på (7). Årlig avsettes midler i USHs budsjett.Midlene utlyses med fast søknadsfrist, og tildeles etterfastlagte retningslinjer2. Hvert prosjekt skal ha fagligveileder. Midler tildeles etter søknad og prosjektplan.Etter tildeling initierer og gjennomfører søker tiltaket,

Frie midler – en modell som fremmer fagutvikling i sykehjem

Liv-Berit Knudsen og Toril Agnete Larsen, førstelektorer Universitetet i Tromsø og tidligere prosjekterledere USP Tromsø, Toril B. Mobakken, fagutviklingssykepleierUndervisningssykehjemmet Tromsø (USH)

2) Retningslinjene angir blant annet hvem som kan søke, hvadet kan søkes midler til (i overensstemmelse med mål ogsatsningsområder, og som kan fremme fag- og kompetan-seutvikling som bidrar til økt kvalitet), prioritering etterkvalitet på søknad (nytenkning, gjennomføres i budsjettår,samt krav til formidling). Det er også krav om faglig veilederog uttalelse fra institusjonens leder.

1) USP var et nasjonalt prosjekt fra 1999 2003. Undervisnings -sykehjem ble varig etablert fra 2004 i Oslo, Bergen, Trond -heim, Tromsø og Karasjok. Det er nå Undervisnings sykehjemi alle landets fylker.


frie midler

samt skriver rapport der prosess og resultater presen-teres. Resultater skal formidles på egen arbeidsplass,på konferanser eller i media. Det gis veiledning i for-bindelse med søknad, gjennomføring, rapportering ogpresentasjon. Fra 2005 gis søkerne undervisning i pro-sjektorientert arbeid. Personalet ved USH er fagligepådrivere, inspiratorer, veiledere og undervisere.

Gjennomførte prosjekter Tabell 1 viser disponible midler, antall prosjekter, hvorsøker kommer fra og om en søker alene eller sammenmed andre.

Vel 1,7 millioner kroner ble stilt til disposisjon fraUSH Tromsø til 90 prosjekter (8) av ulik størrelse overni år. Antall per år har variert fra åtte til 15.Egeninnsats er stipulert til tildelingsbeløpet x 3 (velfem millioner kroner). I USH Tromsø (se tabell 1) er 52prosjekter gjennomført, flest de første årene, så avta-

kende. Samarbeidsparter (se tabell 1) har gjennomførtfire prosjekter, andre søkere i Tromsø og landsdelen17 prosjekter hver. Flest prosjekter (50) er søkt oggjennomført av gruppe. I utgangspunktet har ikke allesøkerne fått tildelt midler, og flere er blitt bedt om åbearbeide sin søknad.

Type prosjekter Vi skiller mellom 1) fagutviklingsprosjekter som kan hafokus på utprøving av metoder og tilnærmingsmåterfor å bedre kvalitet av behandling, pleie og omsorgog organisering av tjenesten, og 2) kompetanseutvik -lingsprosjekter som omfatter hospitering og kompe -tansetiltak for å bedre personalets faglige forutset-ninger. Tabell 2 viser type, tema og antall prosjekter.

Tabell 2 viser at det er gjennomført 57 fagutviklings-og 33 kompetanseutviklingsprosjekter. Fagutviklingfanger et bredt spekter av utfordringer inndelt i syv

Hvor søker kommer fra Søker alene / i gruppeKroner til Antall *USH #Samarbeids- Andre i Andre i

År disposisjon prosjekter Tromsø parter Tromsø landsdelen Alene Gruppe

2000 225 000 10 9 1 2 82001 254 000 15 13 2 5 102002 200 000 11 7 1 3 2 92003 193 000 9 5 1 3 3 62004 175 000 9 5 1 2 1 5 42005 165 000 10 5 3 2 6 42006 155 000 9 6 3 92007 155 000 8 4 4 4 42008 200 000 9 2 1 2 4 4 5Sum 1 722 000 90 52 4 17 17 40 50

Tabell 1. Oversikt over midler, antall prosjekter og søkere fra 2000-2008

Antall Fagutviklingsprosjekter KompetanseutviklingsprosjekterÅr prosjekter Sansing Reminisens Aktivitet Utemiljø Mat Pårørende Organisering Hospitering Kompetanseheving

2000 10 2 3 52001 15 3 2 1 2 1 62002 11 3 1 1 1 1 42003 9 2 1 2 1 32004 9 1 3 1 1 32005 10 1 4 1 1 1 22006 9 3 1 3 1 12007 8 1 3 2 1 12008 9 1 4 2 2 Sum 90 6 17 10 8 4 3 9 7 26

Tabell 2. Type, tema og antall «Frie midler» prosjekter 2000-2008

*USH Tromsø = Kroken sykehjem og Omsorgstjenesten Jadeveien#Samarbeidsparter = Høgskolen i Tromsø, Universitetet i Tromsø, Universitetssykehuset Nord-Norge HF og Videregående skole i Troms


frie midler

temaer, hvor erfarings- og forskningsbasert kunnskapbenyttes. Målet er å gjøre hverdagen meningsfull ogbedre for beboerne. Framgangsmåten er ofte å kart-legge utgangspunkt og prøve ut nye metoder og til-nærmingsmåter. I alt seks prosjekter omhandler san-sing. Eksempler er musikk som kommunikasjonsform,hund som miljøarbeider og SPA (massasje, dufter ogmusikk). Temaet reminisens omhandles i sytten pro-sjekter og eksempler er minnegrupper, minnetrim ibåtbua, livshistorie/minnealbum, det samiske rom ogbruk av film og bilder. Aktivitet omhandles i ti prosjek-ter, eksempelvis bruk av nærmiljøets tilbud, aktivitetfor personer med demens, bad i oppvarmet bassengog fargelegging av livet. Åtte prosjekter benevnt ute-miljø omhandler grønn oase, fellesskap og glede ihagen og plukking av blomster og bær. Mat omhand-les i fire prosjekter, og eksempler er forbedring avmiljøet rundt måltid og ernæringsinntak. Pårørende ertema i tre prosjekter, og eksempler er pårørende somressurs, samtalegruppe og informasjon. I ni prosjekterer organisering tema, og eksempler er forbedring avrutiner og metoder i pleiearbeidet, rehabilitering, rapportering og dokumentasjon.

Prosjekter som omhandler kompetanseutvikling erinndelt i hospitering (syv) og kompetanseheving (26).Disse har bidratt til å utvikle tilnærmingsmåter, meto-der og kompetanse for å bedre samhandling mellombeboer og personell. Innen kompetanseheving har til-tak for å bedre personalets metoder og tilnærmings-måter for å takle utfordrende atferd og utvikling avsystematisk planer for opplæring hatt stort fokus.

Flest fagutviklingsprosjekter er gjennomført avsammensatte grupper med terapeuter og pleieperso-nell, og da er færre personer involvert. Ledere har initiert flest kompetanseutviklingsprosjekter medmange involverte. Tabell 2 viser at det er en dreiningfra fokus på kompetanseutvikling de første årene, tilfagutvikling de siste årene. Et flertall av alle prosjekterhar hatt fokus på personer med demens.

VårkonferansenÅrlig gjennomføres Vårkonferansen i Tromsø for å spreerfaring og kunnskap utviklet gjennom «Frie midler».Ulike yrkesgrupper har fremlagt resultater fra i alt 45prosjekter. Interessen for Vårkonferansen har vært stor.Deltakertallet var ca. 100 personer de første årene, der-etter har konferansen vært fulltegnet med ca. 170.

Hvordan har en lykkes?Modellen «Frie midler» var en strategi for fagutviklingnedenfra i organisasjoner som gjorde frikjøp av tid tilfagutvikling i arbeidstiden mulig. Dette var nytt oguprøvd i sykehjem ved oppstart. Modellen er videre-utviklet underveis i perioden.

Gjennom forsøket med modellen viste personaletat de hadde en fagutviklende holdning. De begynte å

stille spørsmål ved egne verdier og grunnlag forhandling. De fant problemstillinger i hverdagen, vistefaglig nysgjerrighet, tilegnet seg ny kunnskap og nyeferdigheter, tok selvstendige beslutninger og handletmålrettet i konkrete situasjoner.

Personalet søkte midler ut fra faglige utfordringer demøtte i hverdagen, og viste stort engasjement og opp-finnsomhet. Spennvidden i temaer, problemstillingerog tilnærmingsmåter har vært stor. Flest prosjekter ergjennomført i gruppe, noe som var positivt for involve-ring, samarbeid og for å spre læring i organisasjonen.En forutsigbar tildeling gjorde at personalet kunneplanlegge, videreføre påbegynte eller finne nye pro-sjekter. Erfaringen er at personalet på noen avdelingerhar vært mer aktiv enn andre, avhengig av faglig enga-sjement og leders involvering. Om en lykkes i å skapeendringer og bedre kvalitet avhenger i stor grad av omleder deltar sammen med personalet i prosessen. Iutgangspunktet var vi opptatt av en nedenfrabevegelse,men vi har erkjent at fagutvikling må være ønsket bådeovenfra og nedenfra i organisasjonen. Dette understøt-tes av Argyris (9) som er opptatt av at beslutningspro-sesser i liten grad skjer på et lavere nivå.

Ut fra liten formell pleiefaglig kompetanse, mangel-full internopplæring og sporadiske kurstilbud, var detforståelig at personalet i starten søkte midler til kom-petanseutvikling. Etter hvert økte interessen for fag -utviklingsprosjekter. Et flertall av dem som hargjennomført prosjekter har høgskoleutdanning, ogdette er forståelig da de har erfaring med arbeidsfor-men. Krav om publisering og formidling synes ikke åha vært til hinder for gjennomføring. Å få bidra påVårkonferansen har gjort at personalet kunne værestolt over den kunnskap og erfaring de der har for-midlet gjennom kreative uttrykksformer.

Den store interessen, spesielt de første årene i USHTromsø, ble tatt som uttrykk for at sykehjemmet varpå vei til å bli mer lærende (2). Det er ikke undersøkthvorfor søkningen herfra har gått noe ned. Tiltaket haretter hvert spredd seg til fagmiljøer som USH harsamarbeid med. Noen fagområder, som utfordrendeatferd, systematisk opplæring for personalet og tiltakfor personer med demens, har utviklet seg til sats-ningsområder i USH Tromsø.

Veiledning og skolering er ivaretatt av personalet iUSH og samarbeidsparter fra høgskole og universitet.Vi mener at veiledning har vært viktig, spesielt vedvalg av metoder og analyse av resultater. Ikke alle visste hvordan veileder skulle benyttes, men etterhvert ble det etterspurt, likeledes mer skolering i prosjektarbeid. Dette har bidratt til kvalitetsforbedring.

KonklusjonModellen bidro til at noen tok ansvar for fagutvikling,og rammebetingelser kom på plass. Personalet fikkhandlingsrom og utviklet praksisnære prosjekter.


frie midler

I disse belyses mange aspekter ved pasienters syk-dom, samhandling, metoder og tilnærmingsmåter, ogdessuten personalets behov for kunnskap og kompe-tanse. Mange personer har vært engasjert individueltog i grupper og har vist sterkt eierforhold og stolthetved presentasjon av resultater. Personalet ble meraktive i å etterspørre og dele erfaring og kunnskap.Dette er i tråd med forskning som viser at voksnelærer best når læring har direkte relevans for arbeidetog er egeninitiert (4).

Tiltaket har bidratt til individuell læring og læringpå avdelings- og institusjonsnivå i USH Tromsø og erblitt spredt til andre undervisningssykehjem i Norge.Den kliniske kompetanse er økt generelt og spesieltinnen demensomsorg. Derved kan en håpe at kvalite-ten på tilbud til beboere er bedret, men dette er ikkeundersøkt. Modellen er hensiktsmessig forutsatt atnoen har ansvar for å være pådriver og organiserefag- og kompetanseutvikling. Varige resultater oppnåsførst når leder er involvert. Kvalitet sikres gjennomveiledning og kunnskapstillegnelse underveis. Fagligengasjement økes ved at ansatte får mulighet til åbruke sin nyervervede kunnskap. Modellen anbefalesderfor også til andre enn undervisningssykehjemmene.

[email protected]

1. Kirkevold M, Kårikstad V. Undervisningssykehjem: Nasjonalplan for etablering av ressurssentra for undervisning, fagut-vikling og forskning i sykehjemmene i den kommunalehelse- og sosialtjenesten. Bergen: Nasjonal formidlings-senter i geriatri, 1999.

2. Larsen TA, Knudsen L-B. «Et godt sted å være og å lære»Sluttrapport fra UndervisningssykehjemsprosjektetTromsø/Nord. EUREKA DIGITAL 4-2006. Tromsø: Høgskoleni Tromsø, 2006.

3. Strategi og Handlingsplan for USP Tromsø 2000-2002,(vedtatt 16.03.00).

4. Argyris A, Schøn D. Organizational learning II: Theory,method and practice. Reading Mass.: Addison-Westley,1996.

5. Schøn D. The reflective practitioner: how professionals thinkin action. New York: Basic Books 1983.

6. Kristoffersen NJ. Sykepleiers ansvar og oppgaver i helse -tjenesten. I: Kristoffersen NJ. Generell sykepleie. 1. Utg.Oslo: Universitetsforlaget 1995.

7. Illeris K. Problemorientering og deltagerstyring: oplæg til enalternativ didaktikk. 2. Udg. København: Munksgaard, 1974.

8. http://www.tromso.kommune.no/asset/20460/1/20460_1.pdf(Lesedato 10.01.09).

9. Argyris C. Overcoming Organizational Defences. NewJersey: Prentice Hall International 1990.

Referanser

EU ønsker europeisk initiativ omkring Alzheimers sykdomPå et møte 16. desember kom rådet av europeiske helseministre med en uttalelse der de anerkjennerAlzheimers sykdom som et prioritert felt for europeisk handling. EU’s medlemsland oppfordres til åutvikle nasjonale strategier eller handlingsplaner for å forbedre livskvaliteten for personer medAlzheimers sykdom og deres omsorgsgivere.

Rådet ba EU-kommisjonen om å ta et initiativ for å styrke europeisk samarbeid innenfor forskning,strategier for tidlig diagnose, forebygging og god behandling og omsorg. Den 6. februar vedtokEuropaparlamentet anbefalingene. Allerede 4. februar lanserte engelske myndigheter en nasjonaldemensstrategi, og regjeringen følger opp med 150 millioner pund. Alzheimer Europe har vært pådrivere i saken og uttrykker stor tilfredshet med resultatet. (Red.)

(Kilde: Alzheimer Europe, 17. desember 2008 og 6. februar 2009)

Enklere å få dekket utgifter til tannbehandlingRegelverket knyttet til folketrygdens dekning av utgifter til tannbehandling er forenklet. Tidligeremåtte man få trygdekontorets godkjenning av søknad om dekning før behandlingen kunne skje. Detteer ikke nødvendig lenger innenfor de kategoriene som dekkes av reglene. Endringene i regelverketomfatter pasienter med stort behandlingsbehov som ikke allerede kommer inn under lov om tann -helsetjenester. Pasienter som får mye karies på grunn av sykdom og/eller medisinbruk samt personersom mangler evne til egenomsorg ved varig sykdom eller varig nedsatt funksjonsevne, omfattes avde nye reglene.

Les mer om reglene i Rundskriv I-2/2009 B, Folketrygdens stønad til dekning av utgifter til tann -behandling, fra Helse- og omsorgsdepartementet. (Red.)


Som ett av flere virkemidler for å implementereDemensplanen i de kommunale helse- og omsorgs -tjenestene er tre undervisningssykehjem utpekt avHelsedirektoratet til å være «Demens fyrtårn». Det erhovedundervisningssykehjemmene i region Nord, Østog Sør: Kroken sykehjem i Tromsø, Abildsø sykehjemi Oslo og Songdalstunet bo- og aktivitetssenter iSongdalen kommune i Vest-Agder.

Undervisningssykehjem er regionale ressurssentremed ansvar for fagutvikling, forskning og kompetanse -utvikling innen kommunale helse- og omsorgstjenester,med et særskilt fokus på geriatrisk omsorgsarbeid(www.undervisningssykehjem.no). Det er nå opprettetundervisningssykehjem i alle fylker. De er kommunaltforankret og får tilskudd over statsbudsjettet. I hverregion er et av undervisningssykehjemmene definertsom hovedundervisningssykehjem med oppfølgings-ansvar for de andre undervisningssykehjemmene iregionen. Songdalstunet har en slik funksjon for regionSør. De andre undervisningssykehjemmene i regionSør er:• Feviktun bo- og omsorgssenter for Aust-Agder

med Grimstad som vertskommune • Nygård sykehjem for Vestfold med Sandefjord som

vertskommune • St. Hansåsen sykehjem for Telemark med

Porsgrunn som vertskommune • Ål bu- og behandlingssenter for Buskerud med Ål

som vertskommune.

2008: Grunnsteinen leggesDemenssatsingen startet i januar 2008. Songdalen vilbidra til at Demensplan 2015 blir implementert i vårregion gjennom å tilrettelegge for kompetanseheving

innen demens og ved å initiere og koordinere fagut -viklings- og forskningsaktivitet på følgende områder:• Individuell plan (IP) for personer med demens• Utredning og diagnostisering• Dagtilbud og avlastningsplasser• Pårørendeskoler og samtalegrupper.

Utviklingsarbeidet gjennomføres i egen kommune(Songdalen), i fylke (Vest-Agder) og i region (regionSør), og koordineres med utgangspunkt i interkom-munale og regionale nettverk. Det er ansatt prosjekt-leder (40 prosent) og prosjektmedarbeider (50 prosent)i tre års engasjement, og det er oppnevnt en referanse-gruppe.

Våren 2008 ble demensomsorgen i Songdalen kart-lagt og statusrapport utarbeidet. Den danner grunn -laget for den interne prosessen med å videreutvikledemensomsorgen i egen kommune. I arbeidet leggesdet vekt på å lage individuelt tilpassede løsningerinnenfor en differensiert omsorgskjede.

Våren 2008 ble det etablert et interkommunalt fag-nettverk for demens. Nettverket består av fra én tilseks engasjerte fagpersoner fra hver kommune i Vest-Agder (avhengig av kommune størrelse). Disse møtesto ganger i semesteret. Dagsorden er hovedsakeligsatsingsområdene vi har som «demensfyrtårn».Fagnettverket er forankret i samarbeidsavtaler medkommunene og det er en referansegruppe beståendeav ledere fra de ulike kommunene. Regionalt er detsamarbeid mellom undervisningssykehjemmene, oghovedundervisningssykehjemmet er representert istyringsrådene til de andre undervisningssykehjemmenei regionen. Det er regionale samlinger en gang isemesteret. På den regionale samlingen ifjor vår ble

Demensplan 2015 «Den gode dagen» (1) har som mål

at den enkelte skal oppleve livskvalitet, trygghet

og mening i hverdagen, til tross for alvorlig sykdom

og funksjonssvikt.

Undervisningssykehjemmeti Songdalen – et demensfyrtårn

Fagutviklingskonsulent Kari Brodtkorb, Songdalstunet bo- og aktivitetssenter og universitetslektor Arild Nilsen, Universitetet i Agder


demensfyrtårn

demenssatsingen initiert. Samarbeidet med Feviktun,som ligger nærmest og som har vært lengst i drift, vilbli prioritert.

Tre av satsingsområdene våre er parallelle medmodellkommuneprosjektene som Nasjonalt kompe -tansesenter for aldring og helse (NKAH) har ansvarfor. Ut fra dette er det etablert et tett samarbeid medNKAH og de kommunene i regionen som deltar i sen-terets modellkommuneprogrammer. Foruten Mandal iVest-Agder vil Grimstad og Arendal i Aust-Agder bliprioritert. De øvrige undervisningssykehjemmene iregionen er oppfordret til samarbeid med modellkom-munene i sine fylker.

Det er etablert et samarbeid med Universitetet iAgder om undervisnings-, forsknings- og fagutvik -lingsaktivitet. Prosjektleder og prosjektmedarbeiderdeltar i universitetets Forskningsgruppe for aldring oghelse. Det nylig etablerte omsorgsforskningssenteretfor helseregionen vil være en naturlig samarbeidspart.

KompetansehevingDet er stort behov for økt kompetanse om demens ikommunene, noe som er understreket i plandokumen-tene, og vi vil legge til rette for kompetansehevingstil-tak for ulike grupper ansatte.

De bedriftsinterne opplæringsprogrammene Eldre -omsorgens ABC (2) og Demensomsorgens ABC (3) vilutgjøre grunnmuren når det gjelder tverrfaglig kompe-tanseheving både internt, interkommunalt og regio-nalt.

I regi av Undervisningssykehjemmet er det alleredeetablert flere grupper i Vest-Agder. Opplærings -program mene var tema i det interkommunale fagnett-verket i Vest-Agder våren 2008, og etter dette er flereoppstartseminarer arrangert og flere grupper kommeti gang. Målet er å etablere flere nye grupper ogrekruttere instruktører blant deltakerne i nettverket.Oppstartseminar og fagseminarer vil vi fortsette åarrangere i samarbeid med NKAH, som har utarbeidetmaterialet. Det er også satt i gang flere grupper i treav fylkene i regionen hvor undervisningssykehjemmenenå tar ansvar for videreføring i eget fylke.

I tillegg vil vi ta i bruk NKAHs opplæringsprogramTvang helst ikke (4), når dette er ferdig revidert i trådmed endringene i Pasientrettighetslovens § 4A somtrådte i kraft 1. januar 2009 (5). Helsedirektoratet har etopplæringsprogram knyttet til lovendringen og Fylkes-mannen har ansvaret for Helsedirektoratets opplær -ingsprogram. I Vest-Agder ønsker fylkesmannsembetetsamarbeid med undervisningssykehjemmet omgjennomføringen.

NKAH startet høsten 2008 en desentralisert fag -skole i demensomsorg og alderspsykiatri (se side 37.Red.). Vi var samarbeids partnere i utvikling av fagpla-nen og vil også være det i gjennomføringen.

I januar 2009 starter Universitetet i Agder, på oppdragav Undervisningssykehjemmet, et 30-vekttalls kurs påvidereutdanningsnivå i demens og psykisk helse hoseldre. Kurset vil kunne utgjøre kompatible moduler ien eventuell mastergrad. Studieplassene vil bli fordeltpå kommunene i agderfylkene.

Individuell plan (IP)Alle som har behov for langvarige og koordinertesosial- og helsetjenester har rett til å få utarbeidet enindividuell plan (IP) dersom personen selv ønsker det.Men ikke alle som antas å ha nytte av det får dennerettigheten (9). På landsplan er det lite erfaring medIP for personer med demens. IP er et verktøy for åsikre samarbeid mellom tjenestemottaker, pårørendeog tjenesteapparatet, og mellom de ulike tjenesteyterne.En personlig koordinator har hovedansvaret for kon-takt med tjenestemottakeren og for koordinering.Initiativet til å få laget en IP kan komme fra den sykeselv eller pårørende, men hovedansvaret for å utar-beide planen ligger i tjenesteapparatet (9).

Songdalen kommune har relativt god erfaring medIP for andre brukergrupper. Gjennom prosjektetSamsynt og Framsynt i regi av Statens kunnskaps- ogutviklingsssenter for helhetlig rehabilitering (SKUR)deltok Songdalen kommune i et utviklingsnettverkmed IP som hovedtema. Det er i dag 60 brukere somhar IP i kommunen. Mange ansatte har fått opplæringi å være koordinator for IP, og det er etablert egenfadderordning for oppfølging av dem som inneharrollen.

Demens utvikler seg langsomt, og med tiden vilden syke bli stadig mer avhengig av hjelp fra familieog det offentlige. Den første kontakten med de kom-munale helse- og omsorgstjenestene skjer gjerne viafastlegen. Men etter hvert vil mange trenge bistandfra flere instanser og bevege seg mot et gradvis høy-ere omsorgsnivå. En fast person å forholde seg til vilkunne gjøre prosessen lettere for alle parter.

Når arbeidsmetoden skal prøves ut for menneskermed demens vil vi basere arbeidet på at tjenestemot-taker, pårørende og koordinator er likeverdige sam -arbeidsparter. Vi har startet på utarbeidelse av egetkursopplegg tilpasset dem som skal være personligkoordinator for personer med demens. Et viktig elementi opplegget blir samarbeidet med personenes nærmestepårørende. Systemkoordinator for IP i Songdalenkommune er sentral i arbeidet. Vi vil legge vekt påenkel språkføring, gjøre det så enkelt og konkret sommulig og poengtere at koordinator må ha tett kontaktog god dialog både med pasient og pårørende. Sam -arbeidet med pårørende må bli helt sentralt og er noeav det som kan bli spesielt for denne gruppen. Detblir et poeng å fange opp aktuelle brukere tidlig.Kravet om IP er knyttet til at tjenestene skal væresammensatte. I denne sammenheng må det anses


demensfyrtårn

som tilstrekkelig at hjemmetjeneste og fastlege erinne i bildet. Vårt utgangspunkt er at alle personermed demens har eller vil få behov for sammensattetjenester, og at det vil være god forebygging åkomme tidlig i gang.

Koordinatorrollen bør bekles av egnede personermed interesse for temaet. Vi ser for oss sykepleiereansatt i hjemmetjenesten samt fysioterapeut og ergo-terapeut. Det vil bli gitt opplæring innledningsvis oggruppeveiledning underveis. Demensteamet vil væreen nær samarbeidspart i utviklingsarbeidet, og stårfor den innledende utredningen der dette er aktuelt.

Vi er ikke kjent med at andre kommuner i regionenbruker IP for personer med demens. Temaet vil bli tattopp i det interkommunale fagnettverket i demens iVest-Agder. Regionalt vil vi orientere de andre under-visningssykehjemmene om prosjektet som foregår iSongdalen, og eventuelt bistå dem som ønsker åbygge på våre erfaringer.

Diagnostisering og demensteamDet er store mangler knyttet til utredning av personermed demens (6). Ofte fører det til at hjelpeapparatetførst kommer inn i bildet når situasjonen er blitt pre-kær for den syke eller familien. Målet er at personermed kognitiv svikt og demens skal bli utredet på ettidlig stadium og at prosessen hovedsakelig skal fore-gå i primærhelsetjenesten. Tidlig utredning gir pasientog pårørende mulighet til å kunne tilpasse seg situa-sjonen, og hjelpeapparatet får muligheten til åkomme tidlig på banen med tiltak av forebyggendeog helsefremmende karakter.

Med utgangspunkt i Demensplanens sterke fokuspå betydningen av å komme tidlig inn i en demensut-vikling, og vår satsing på IP hvor det er et poeng åfange opp aktuelle brukere tidlig, har det vært naturligfor oss å satse på de tre områdene som også NKAHhar som viktige satsingsområder: diagnostisering ogdemensteam, dagtilbud og avlastningsordninger ogpårørendeskoler og samtalegrupper. Det er tett sam-arbeid med NKAH innen disse områdene.

Songdalen har i flere år hatt et tverrfaglig demen-steam som foretar hjemmebesøk, kartlegger behovfor tjenester og bistår i utarbeidelsen av oppfølgings-planer. I det videre arbeidet vil vi implementere diag-noseverktøy utviklet av NKAH (www.aldringoghelse.no)og intensivere samarbeidet med kommunens fastleger.Sykehjemslegen ved Songdalstunet vil være en aktivmedspiller. I noen tilfeller vil utredning i spesialisthelse-tjenesten være hensiktsmessig. På bakgrunn av sam-arbeidsavtale med Sørlandet Sykehus HF ønsker vi åsamarbeide om utviklingen av en modell for sam-handling mellom forvaltningsnivåene når det gjelderutredning og diagnostisering.

Gjennom det interkommunale fagnettverket i Vest-Agder vil vi motivere kommunene til å etablere tverr-

faglige demensteam og ta i bruk kartleggingsverktøyeti samarbeid med fastlegene. I Vest-Agder er Mandalmodellkommune, og i Aust-Agder har Arendal ogGrimstad denne rollen i NKAHs utviklingsprogramfor utredning og diagnostisering. Vi har deltatt somaktiv part i utviklingen sammen med Feviktun, og vilvidere framover samarbeide med NKAH i oppfølging-en av disse kommunene.

Dagtilbud og avlastningsordningerSpesielt tilrettelagte dagtilbud er gode tiltak for perso-ner med demens. I tillegg er det viktig som avlastningfor pårørende. Personer med demens vil kunne bo ieget hjem lenger når tjenestene tilpasses individuellebehov og familieforhold.

Songdalen kommune har en differensiert omsorgs -kjede, og inntaksteamet legger vekt på få i stand indi-viduelt tilpassede avlastningsopphold i institusjon forhjemmeboende personer med demens. Våren 2008startet man et dagtilbud spesielt for denne gruppen,foreløpig to dager i uken. I tiden fremover vil vividereutvikle tilbudet innholdsmessig ved å ta i brukfysisk aktivitet, ulike psykososiale metoder og kultu-relle tiltak, og ved å trekke inn frivillige i arbeidet.

Dagtilbud på gård kan være et godt alternativ til mertradisjonelle tilbud i tilknytning til helseinstitusjoner(7). I samarbeid med Kristiansand kommune er vi fortiden i en prosess med å få i stand et slikt tilbud på engård som ligger i grenselinjen mellom de to nabo-kommunene. Foruten dagtilbud vil gården tilby over-nattingsmulighet som et avlastningstilbud til pårør -ende. Undervisningssykehjemmet ble våren 2008invitert til å delta i prosjektet «Gårdstreff med over-nattingsmulighet» i regi av NKAH og i samarbeid medlandbrukskontoret hos Fylkesmannen i Vest-Agder. Enønsker å prøve ut modeller for heldøgnstilbud forhjemmeboende personer med demens med utgangs-punkt i gård og bygd, kultur og natur.

Dagsenter og avlastningsordninger var tema påårets siste møte i det interkommunale fagnettverket. I Aust-Agder er Grimstad modellkommune, og vi hardeltatt som aktiv part i utviklingen sammen medFeviktun. Vi vil samarbeide med NKAH i oppfølgingen.

Pårørendeskoler og samtalegrupperDen familiebaserte omsorgen er nesten på størrelsemed den kommunale, så fremtidig demensomsorgbør utformes som et samarbeid mellom familien ogomsorgstjenesten. Om og i hvilken grad pårørendeopplever rollen som en belastning varierer (8). Mangepårørende ønsker uansett å ha en aktiv og langvarigomsorgsfunksjon, men trenger kunnskap om demens -omsorg og tilgjengelige tjenester samt faglig støttedersom de skal makte rollen på en god måte (9). Enkombinasjon av pårørendeskole og samtalegruppekan være et egnet tiltak. Selv om det fins ulike kurs


demensfyrtårn

og samtalegrupper i regionen er dette et område medstort forbedringspotensial. Det er gjort lite i forhold tilpårørende i kommunal regi, spesielt i de to sørligstefylkene. I tillegg vil demensforeninger og andre frivilligeog humanitære organisasjoner være aktuelle medspil-lere. Det er et område hvor samarbeid på tvers avkommunegrensene vil være hensiktsmessig, særligfor mindre kommuner. Songdalen ønsker samarbeidmed en eller flere nabokommuner.

Temaet har vært berørt i fagnettverket i Vest-Agder,noe som har ført til at de tre vestligste kommunene ifylket har samarbeidet om en pårørendeskole som skalstarte opp i januar 2009. Vi har bidratt i prosessenmed blant annet åpent møte der pårørende var spesi-elt invitert (over 50 var til stede) og har vært med iplanlegging med god hjelp og støtte fra NKHA. I detinterkommunale fagnettverket vil vi oppfordre tilinterkommunale løsninger.

Spesialisthelsetjenestens lærings- og mestrings-senter ved SSHF Kristiansand har erfaring med på -rørendeskole og er en instans vi vil søke samarbeidmed .

I Aust-Agder er Grimstad modellkommune, og vihar deltatt som aktiv part i denne utviklingen sammenmed Feviktun, og vil videre fremover samarbeidemed NKAH i oppfølgingen.

www.undervisningssykehjem.nowww.songdalen.kommune.no

[email protected]@songdalen.kommune.no

1. Helse- og omsorgsdepartementet. Demensplan 2015 «Dengode dagen». Delplan til Omsorgsplan 2015.

2. Demens. Nasjonalt kompetansesenter (2008) Demens -omsorgens ABC. Tønsberg: Forlaget Aldring og helse.

3. Nasjonalt kompetansesenter for aldersdemens (2001)Eldreomsorgens ABC.

4. Nasjonalt kompetansesenter for aldersdemens (2004) Tvanghelst ikke.

5 Lov om pasientrettigheter kapittel 4 A: Helsehjelp til pasi-enter uten samtykkekompetanse som motsetter seg helse-hjelpen: studiehefte. Dokumentet er del av serien Lov ompasientrettigheter kapittel 4 A : helsehjelp til pasienter utensamtykkekompetanse som motsetter seg helsehjelpen Oslo:Helsedirektoratet 2008.

6. Brækhus A, Lillesveen B. Utredning av demens. Organi -sering og samarbeid mellom primær- og spesialisthelse -tjenesten. Erfaringer fra tre fylker og 17 kommuner.Tønsberg: Forlaget aldring og helse 2005.

7. Strandli E. Den beste dagen på mange år… Dagtilbud tilpersoner med demens i Grønn omsorg. Tønsberg: Forlagetaldring og helse 2007.

8. Smebye, KL. Samarbeid med pårørende. I: Rokstad AM ogSmebye KL (red.) Personer med demens. Møte ogsamhandling. Oslo: Akribe forlag 2008.

9. Ulstein I. Pårørendes situasjon. I: Engedal K og Haugen PK.Demens. Fakta og utfordringer. Tønsberg: Forlaget Aldringog helse 2006.

10.Helsedirektoratet (2008) «Gjør det så enkelt som mulig».Tipshefte om Individuell plan.

Referanser

Ny bok – Demens

Demensboka er skrevet for å møte behovet for

faglitteratur til støtte for videreutdanning ved

de nye fagskolene i eldreomsorg og demens -

omsorg. Slik boka er bygget opp kan den også

nyttes som tilleggslitteratur i videregående

skoler.

Vigdis Drivdal Berentsen har lang erfaring

som sykepleier, videreutdanning i geriatri og

psykiatri og en internasjonal masterutdanning

i gerontologi.

Vigdis Drivdal Berentsen

Demensboka Lærebok for pleie- og omsorgspersonell

ISBN 978-82-8061-104-8

224 siderkr. 250,-

Forlaget Aldring og helsePsykiatrien i Vestfold HFPostboks 2136, 3103 TønsbergTlf.: 33 34 19 50E-post: [email protected]

Boka kan bestilles fra:



Utdanningen er et yrkesrettet deltidsstudium for auto-risert helsepersonell som har videregående opplæringinnen helse- og sosialfag eller tilsvarende realkompe-tanse. Fagskolen 2008/2009 har støtte av prosjektmid-ler fra Helsedirektoratet. Studiet går over to semestremed praksis på egen arbeidsplass. Undervisningenforegår hovedsakelig gjennom videokonferanser og etnettforum der studentene får tett oppfølging av destudieansvarlige. Gjennom læringsrommet på nettfår de oppgaver som skal besvares, de kan drøftespørsmål med lærerne og hverandre og kommenterehverandres innspill. I tillegg møtes alle studentene toganger i løpet av studiet. I inneværende studieår del-tar studenter fra hele landet på Kompetansesenteretsfagskole. Et samarbeidsprosjekt der Høgskolen iTromsø, to studiesentre og Fagskolen deltar, har gjortdet mulig å starte et kull med 17 fagskolestudenterbare i Troms. I begynnelsen av januar møttes 30 lære-lystne studenter i Oslo, og hvorfor hadde de valgtFagskolen?

– Denne fagkombinasjonen er det bare Fagskolensom har, sier Mette-Marit Aasebø. Hun jobber somomsorgsarbeider ved skjermet enhet på Omsorgs -senteret i Volda.

– Fordi det meste foregår på nettet, kan jeg fortsattjobbe og bo i Volda mens jeg tar utdanningen.Dessuten er det en fordel å delta på et opplegg medfolk fra mange steder rundt i landet. De har mange

forskjellige erfaringer, og jeg lærer mye av med -studentene.

– Praksis på egen arbeidsplass er viktig for meg,sier Lena Flemmen fra Gjøvik. Hun er omsorgsarbeiderpå demensavdeling. Berhanu Makonnen er hjelpe -arbeider ved utredningsenhet på Gaustad sykehus oger også fornøyd med studievalget.

– Det er en flott måte å lære på, og jeg får størretrygghet i jobben når jeg lærer mer.

– Jeg er avhengig av å være en del hjemme pågrunn av små barn, og for meg fungerer denne for-men godt, sier Anne Helene Bøe, hjelpepleier på etbokollektiv for personer med demens i Arendal.

– Videokonferansene er på dagtid mens barna erpå skolen, og da drar jeg inn til sykehuset i Arendalog deltar derfra.

Sølvi Olsen er hjelpepleier ved dagsenter for perso-ner med demens i Vestby kommune. Hun syntes huntrengte påfyll etter mange år i yrket og fant denne for-men hensiktsmessig. Men:

– Jeg var ganske blank når det gjaldt bruk av nett,og det hadde jeg felles med flere andre. Derfor vardet avgjørende at det var god opplæring i databruk i

Behovet for kunnskap er stort innenfor

demensomsorgen og alderspsykiatrien, og

Regjeringen går inn for fullfinansi ering av

fagskoletilbudet i årets statsbudsjett. I fjor

startet Nasjonalt kompetansesenter for

aldring og helse Fagskole i demens omsorg

og alderspsykiatri.

Kunnskap får oss til å spørre hvorfor!Studentsamling på Fagskole i demensomsorg og alderspsykiatri


Fem på vegne av mange: Nederst fra venstre: Mette-MaritAasebø, Lena Flemmen og Berhanu Makonnen. Øverst fravenstre: Sølvi Olsen og Anne Helene Bøe.


studentsamling på Fagskole

starten. Det å ha en i bakgrunnen som kunne ringesopp når som helst, var nyttig.

Ikke farlig med data!Alle deltakerne har registrert mye dataskrekk blantansatte i helse- og omsorgssektoren. Denne gruppenhar for lengst forsert begynnervanskene. Nå opplevesnettforumet som en unik møteplass for læring.

– Det er spennende, jeg vil nesten si vanedan-nende. Jeg må innom hver dag, sier Sølvi Olsen.

– Når jeg kunne lære data, kan alle lære det, fast-slår Mette-Marit Aasebø.

– Dessuten hjelper vi hverandre. Hvordan er oppfølgingen fra lærerne?

– Helt fantastisk! De er hjelpsomme og positive. Vihører nesten smilet gjennom nettsiden.

Trygg gruppeHele studentgruppen har møtt hverandre fysisk bareén gang tidligere, ellers har alt foregått på video -konferanser eller på nettforumet. Enkelte som bor inærheten av hverandre, treffes i mindre grupper førvideokonferansene og diskuterer stoffet der.

– Det er nyttig. Vi går gjennom deler av stoffet somvi synes er vanskelig, og dermed får vi innspill ogvinklinger som gjør at vi ser løsninger.

– Første gang på videokonferanse var jeg kjempe-nervøs, ler Mette-Marit Aasebø som satt alene i Voldaog skulle takle dette fremmedelementet på egenhånd.

– Men jeg tenkte at ingen ser jo at jeg skjelver iknærne under bordet, og jeg hadde ikke hørt om atnoen hadde dødd av dette tidligere. Etter hvert harjeg fått et avslappet forhold til det og ser at det er etutmerket medium for læring. Det burde brukes mye

mer til undervisning, for da er man uavhengig avhvor lærere og studenter er fysisk plassert.

Berhanu Makonnen fra Etiopia er den eneste mann-lige deltakeren og den eneste med annen kulturellbakgrunn. Likevel føler han seg helt trygg i gruppenog har stort utbytte av opplegget.

– Jeg har jobbet i over 20 år i helsevesenet, så jeger vant til å være omgitt av kvinner, smiler han.

Relevant og nyttigLover og regler samt sykdomslære trekkes frem somområder der studentene trengte påfyll. I det hele tattoppleves fagene og oppgavene relevante for den virkeligheten de møter på arbeidsplassen. Innholdet iundervisningen har motivert Sølvi Olsen til å hospiterepå skjermet enhet for å få enda mer praksisnær kunn-skap.

– Det er nyttig å få faglig påfyll når vi har jobbetnoen år, så vi ikke begynner å gå i ring, sier Mette-Marit Aasebø.

– Kunnskap får oss til å spørre hvorfor og hvordanvi gjør det vi gjør. Vi blir mer bevisste og tør å stilleflere spørsmål, mener Lena Flemmen.

Har kunnskapen endret noe konkret i forhold til jobben dere gjør?

– For meg har det helt klart endret mitt forhold tilpårørende, sier Sølvi.

– Tidligere har jeg først og fremst sett behovenehos personen med demens, men nå ser jeg klarere atogså pårørende har det vanskelig og trenger avlast-ning og støtte. Dette er jeg blitt bevisst på å formidletil kollegene mine hvis de ikke ser hvilke utfordringerde pårørende møter i hverdagen.

– Jeg er blitt mer tålmodig overfor pasienter somgjør det samme om og om igjen, for nå forstår jeg

mer av hvordan de forskjellige demensfor-mene påvirker en person, føyer Mette-MaritAasebø til.

– Jeg gir ikke så lett opp som jeg gjorde tid-ligere, hevder Anne Helene Bøe.

Før jul fikk de i oppgave å sette i gang enaktivitet på egen aktivitet. Etterpå skulle deskrive en rapport og få den evaluert.

– Slik blir vi tvunget til å tenke bevisst påhva vi gjør og hvorfor, og i etterkant må vitenke gjennom hvordan det gikk og om vi børfortsette på samme måte.

– Jeg laget en sangaktivitet i den oppgaven,og det var helt utrolig å se hvordan en pasientroet seg og ble mer fornøyd av å synge sang-er hun kunne fra før, forteller Berhanu.

Er dette opplegget noe de kan anbefaleandre? Nikk, nikk rundt bordet. Og det er slettikke umulig at de går videre hvis Fagskolenblir toårig.


Sigrid Botne Sando er nevrolog og arbeider i prosjektetTrønderbrain som er etablert for tverrfaglige studierav arvemessige årsaksforhold ved demenssykdom-mer, spesielt Alzheimers sykdom. Trønderbrain er etsamarbeidsprosjekt mellom flere fagmiljøer vedSt.Olavs Hospital, NTNU og forskere i USA, blantannet ved Mayo Clinic i Jacksonville i Florida. Siden2003 er mer enn 600 demenspasienter og mer enn600 kontrollpersoner inkludert i prosjektet hvor manhar søkt etter faktorer i arvematerialet som øker risi-koen for utvikling av Alzheimers sykdom. Dette er enstor undersøkelse også i internasjonal sammenheng.«Arbeidet er nyvinnende, har høy kvalitet og er sen-tralt for å forstå årsakene til Alzheimers sykdom,» hetdet i juryens begrunnelse. Juryen har bestått av pro-fessor dr.med. Torgeir Bruun Wyller, professor dr. psy-chol. Inger Hilde Nordhus og overlege dr. med. SigurdSparr.

Genetiske funn Forekomsten av allelet (genbiten) APOEε4, som er deteneste kjente genetiske risikofaktor ved sporadiskforekommende Alzheimers sykdom, er kartlagt.Undersøkelser viser klart at personer med APOEε4-alleler har betydelig økt risiko for å utvikle sykdom-men.

– I det trønderske materialet stjeler hvert APOEε4-allele tre år frisk tid, sa Sando i sitt prisforedrag.

Kartleggingen er et nødvendig første skritt nårman leter etter genetiske forhold som påvirker risikofor utvikling av Alzheimers sykdom.

– Imidlertid har det ingen hensikt å teste enkelt -personer for dette allelet, da det verken er tilstrekkeligeller nødvendig for å utvikle Alzheimers sykdom. Deter mer interessant å spre kunnskap om forhold somreduserer risikoen for å utvikle Alzheimers sykdom. Vi vet allerede at det som regnes som sunn livsstil i

Under Demensdagene 2008 ble Leon Jarners

Forskningspris 2008 tildelt overlege dr. med.

Sigrid Botne Sando ved Nevro logisk avdeling,

St. Olavs Hospital i Trondheim. Prisen er på

50 000 kroner og et diplom, og ble utdelt for

niende gang.

Leon Jarners forskningsprisfor genforskning


Prisvinner Sigrid Botne Sando


Leon Jarners forskningspris

Demensdagene 2009

Demensdagene 2009 finner sted 1. og 2. desember i Oslo. Program og påmeldings informasjon kommer i september i Demens&Alderspsykiatri nr 3

og på våre nettsider www.aldringoghelse.no.Utlysning av Leon Jarners forskningspris 2009 kommer i Demens&Alderspsykiatri nr 2-2009

og sendes relevante miljøer før sommeren. Søknadsfrist er 1. oktober 2009. (Red.)

forhold til å forebygge hjerte-karsykdom, også er gun-stig for å forebygge utvikling av Alzheimers sykdom,og effekten er muligens størst hos personer som hararvet ett eller to APOEε4-alleler. Derfor vil det væresmart av oss alle å tenke som om vi har et risikogen,og forsøke å unngå overvekt, diabetes og høyt blod-trykk, og å mosjonere både muskulatur og hjerneceller.

Foreløpig er funnene primært en kartlegging avmaterialet før en fortsetter med videre forskning, ifølgeSigrid Botne Sando.

– Det vi kan bruke forskningen til er å forstå meka-nismene bak Alzheimers sykdom. Da øker vi mulig -hetene til å finne mottiltak som eksempelvis effektivemedisiner. I dag vet vi ikke hvorfor hjernecellenebegynner å dø ved Alzheimers sykdom. Vi vet hellerikke hvordan APOEε4 virker negativt, men vi tror at debidrar til mindre effektiv reparasjon av skader i hjer-nen. Man har sett at blant personer som får hodeska-der, kommer de med APOEε4-allelet dårligere ut enndem som ikke har dette allelet.

Forskjeller mellom folkegrupper I prisforedraget kom det frem at APOE-allelenes for-deling varierer mellom folkeslag. Stemmer fordeling-en med forekomsten av Alzheimers sykdom i desamme folkeslagene?

– Det er ikke lett å svare på, fordi forekomsten avAPOE-allelene og forekomsten av Alzheimers sykdomikke er kartlagt like detaljert i alle folkeslag. De flesteundersøkelsene på dette området er gjort i den vestligeverden, og våre funn i Trønderbrain stemmer medfunn i en stor meta-analyse i kaukasiske befolkninger.Levealderen i de undersøkte befolkningene vil spilleen rolle for forekomst av Alzheimers sykdom, etter somsykdommen øker med økende alder, og levealderener høyest i den vestlige verden.

Betydningen av skolegangRisikoen for å utvikle Alzheimers sykdom påvirkes avantall års skolegang. Undersøkelsen viser at personermed åtte-ni års skolegang hadde redusert risiko for åfå sykdommen sammenlignet med dem som haddeseks-syv års skolegang. Personer med ti eller flere årpå skolebenken har en ytterligere risikoreduksjon.

– Denne doseeffekten kan indikere at skolegang erårsak til beskyttelsen. Vi kan imidlertid ikke utelukke atskolegang er en markør for andre forhold. Blant annetkan man tenke seg at det påvirker livsstil, som igjenpåvirker risiko for Alzheimers sykdom, sier prisvinne-ren.

– Undersøkelser fra flere land viser er at det virkerforebyggende å bruke hjernen. Dette gjelder også forhobbyer. Hvis du er sosial, synger i kor eller løserkryssord, har det en gunstig effekt. Jeg pleier å si athjernen er en muskel som trenger trim! Én teori – denkognitive reservehypotesen – hevder at flittig bruk avhjernen i ung alder bidrar til at det skapes flere for -bindelser mellom hjerneceller, noe som kan kommetil nytte dersom hjernen skades.

Alzheimers sykdommer?I forrige nummer av Demens&Alderspsykiatri uttalteden kjente amerikanske forskeren Peter Whitehouseat Alzheimers sykdom ikke er én sykdom. Hva tenkerdu om det?

– Det er ikke utenkelig. Når vi ser på utviklingen desiste tyve årene, har vi fått flere differensialdiagnoserved demensutredning. De første kriteriene for Lewybody-demens er fra 1996. Vi kan kanskje forvente å fåflere avgrensede sykdomsbilder innenfor det som idag kalles Alzheimers sykdom, og som muligens fort-satt er en sekkediagnose. Dette er en pasientgruppemed sykdomstrekk som varierer, selv om hovedkjen-netegnet er svikt i korttidshukommelsen. Vi trengerflere studier der klinisk undersøkelse suppleres medpatologiske post-mortem undersøkelser av hjernenfor å bli sikrere i vår diagnostikk.


Fins det Lewy body demens på Toten?Glimt fra demensdager med deltakerrekord og spennende program


Den 2. og 3. desember gikk Demensdagene av stabelen for 12. gang. Arrange mentet er årets «happening» fordemenskamerater over hele landet, og denne gangen presset 700 vitebegjærlige mennesker seg sammen i OsloKongressenter. Programmet var omfattende og spente fra sykdomsinnsikt ved demens, riskofaktorer for og fore-bygging av demens, medisin eller ikke medisin, boliger og frivillig arbeid, polyfarmasi, visjoner for frem tidenssykehjem til demensomsorg og livskvalitet, frontallapsdemens og miljøbehandling. Blant mye annet.

Ja, fins det Lewy bodydemens på Toten?Dette tilsynelatende meningsløsespørsmålet ble stilt av professor DagÅrsland ved alderspsykiatrisk avde-ling på Stavanger universitetssyke-hus. Årslands poeng var at det manikke leter etter, er det stor sjanse for

at man ikke finner. Imidlertid utgjør Lewy bodydemens (DLB) 15-20 prosent av alle demenstilfeller,ifølge Årsland. Dette er blant annet basert på ferskeresultater fra en stor undersøkelse på Vestlandet,DemVest. Hvorfor er det viktig å diagnostisere DLB?• Fordi det alltid er viktig med korrekt diagnose • Fordi de karakteristiske DLB-symptomene muligens

er enda mer alvorlige enn symptomer ved andredemensformer

• Fordi det er ulik behandlingseffekt ved ulikedemensformer. DLB-pasienter er for eksempelsvært følsomme for antipsykotika

• Fordi DLB-pasienter har forhøyet risiko for syke-hjemsinnleggelse

• Fordi det er høyere mortalitet ved DLB enn vedannen form for demens.

Livskvaliteten reduseres mer og fører til høyerebehandlingskostnader ved DLB enn ved Alzheimerssykdom, ifølge undersøkelser som Årsland referertetil. Søvnforstyrrelser er hyppige, noe som fører til

stress hos pårørende. Det er med andre ord mangegode grunner til å diagnostisere DLB, og det fins vali-derte hjelpemider til diagnostisering, stadig ifølgeDag Årsland. Han vil skrive en artikkel om DLB ogdemens ved Parkinsons sykdom i et senere nummerav D&A.

[email protected]

Manglende sykdoms -erkjennelse en utfordringMange personer med Alzheimers syk-dom vil helt eller delvis mangle inn-sikt i egen sykdom, dens symptomerog konsekvenser. Det hevdet nevro -psykolog PhD Asmus Vogel fraHukommelsesklinikken ved NationaltVidencenter for Demens i København.

– Dette kan vedrøre manglende innsikt i hva syk-dommen innebærer, eventuelle kroppslige endringer(for eksempel lammelser) og emosjonelle funksjoner,som endret atferd, sa Vogel.

Manglende sykdomsinnsikt forekommer ved enrekke nevrologiske og psykologiske sykdommer, ifølge den danske forskeren. Anosognosi, som feno-menet heter på medisinerspråket, kan medføre at den syke ikke forteller legen om symptomene, ellerbenekter dem og ikke tar høyde for konsekvensene av symptomene i sin atferd.


fins det Lewy body demens på Toten?

– Én grunn kan være at de ikke (lenger) har evnen til åse seg selv utenfra.

Anosognosi kan medføre at pasienten ikke får nød-vendig omsorg.

– Når pasienten ikke oppdager egne symptomerog/eller ikke forteller om dem, er det vanskelig for helsepersonell å undersøke vedkommende og stillediagnose. En annen utfordring er at helsepersonellkan se symptomer og konsekvenser av sykdommensom verken deles av pasient eller pårørende.

Sviktende innsikt må om mulig møtes med diagnos-tikk, forebyggende hjemmebesøk og tilbud om tiltak.

– Dette er vanskelig, for pasienten «feiler jo ingen-ting». Men svekket sykdoms- eller symptomerkjen-nelse kan være et symptom på demens!

Til helsepersonell hadde Vogel følgende råd:• Skal eldre personer undersøkes, bør man stille

enkelte spørsmål som kan avdekke god eller dårlighukommelse. Ikke «husker du dårlig?». Dette børgjøres selv om formålet med undersøkelsen ikkehar med demens å gjøre.

• Samarbeid med pårørende er vesentlig. Opplysdem om symptomer på demens. Fortell dem gjer-ne at de bør unnlate å realitetsorientere den syke,eller å diskutere, hvis de har mistanke om demens.De skal respektere pasientens selvbestemmelse ogforsøke å være realistiske i krav som stilles til pasi-enten.

• Legg vekt på å skape tillit og god stemning, og værikke redd for å prøve igjen hvis du ikke kommernoen vei første gang.

[email protected]

Glemt, men ikke glemsk! Med denne vrien på et sentralt demens-dokument pekte psykologspesialistCarsten Strobel ved LovisenbergDiakonale Sykehus på spriket mellomde fagre ordene i offisielle dokumenterog den virkeligheten mange personermed frontotemporallappsdemens

(FTD) og deres pårørende opplever. Strobel etterlyserspisskompetanse på sykdommen både i utrednings-prosessen og på sykehjem og kalte FTD den oversettedemenssykdommen. Med grunnlag i undersøkelser,blant annet av Rosness, Haugen et al 2008, trakkStrobel frem at• FTD er den hyppigste formen hos yngre med

demens, nest etter Alzheimers sykdom (AS)• Det går gjennomsnittlig 59,6 måneder fra

sykdomsdebut til diagnose• Det går gjennomsnittlig 34,5 måneder fra første

legevisitt til diagnose.

Undersøkelser viser at det er vesentlige forskjellermellom AS- og FTD-pasienter når det gjelder førstetegn til dysfunksjon:• Hukommelsesproblemer var første tegn til dysfunk-

sjon hos 28 prosent av AS-pasienter, men bare hos2 prosent av FTD-pasienter

• Endring i personlighet var første tegn hos 4 pro-sent av AS-pasienter, men hos 29 prosent av FTD-pasienter.

– På grunn av symptomene mange FTD-pasienter får,opplever pårørende store belastninger. Mange fortellerat de ikke blir forstått når de beskriver utfordringenede står overfor. Dette kan øke belastningene ytterligere.Det er stort behov for informasjon til pårørende. Nårdet gjelder tiltak, må de tilpasses den unike pasientog evalueres underveis. Det er stor variasjon i symp-tomer og sykdomsutvikling i pasientgruppen, ogmange «klassiske» demenstilnærminger fungerer ikkei forhold til personer med FTD, var Carsten Strobelsklare melding.

[email protected]

Demensomsorg krever storkunnskap om mange felt! Demensomsorg for livskvalitet vartema for lege Wilhelmina Hoffmansplenumsforedrag. Hun er styrer vedSvenskt Demenscentrum og arbeiderellers som lege på Silviahemmet.Hun pekte på hva som er nødvendigfor å gi den enkelte pasienten best mulig livskvalitet.Alle yrkesgrupper må jobbe sammen med dette forøyet, hevdet Wilhelmina Hoffman.

– Hvis ikke alle ledd drar i samme retning, blir ikkeresultatet optimalt. Alle ledd er like viktige. • Det trengs tydelig lederskap, velutdannet personale

og en tydelig omsorgsfilosofi. • Den omsorgsfilosofien som brukes innen palliativ

omsorg, skal også brukes i demensomsorgen: Allemenneskers likeverd er et grunnleggende prinsipp.De etiske grunnprinsipper skal anvendes i all dia-log.

• For at personer med demens skal ha en følelse avsammenheng i tilværelsen, må miljøet gjøres for-ståelig, håndterbart og meningsfullt

• Pårørende er en del av arbeidsteamet, og teamar-beid er mer enn å jobbe sammen med andre.

– Vårt store oppdrag er å endre samfunnets holdningtil demenssykdom, sa Wilhelmina Hoffman i sitt enga-sjerende foredrag.

[email protected]


Forfatterne av boken har begge flere årserfaring med formidling om demens.Marianne Engel var i mange år redaktørfor det danske bladet DemensNyt ogSteen Kabel har tidligere skrevet flerebøker om barn som opplever demens ifamilien, blant annet «I demensens skygge– 8 unge fortæller om livet med endement forælder.» (2003). Forfatterneønsker med denne boken primært å hen-vende seg til 12-17-åringer, men også tilandre som ønsker et innblikk i hva demens er og hvor-dan sykdommen påvirker og belaster familien.

Boken «Historier om demens» viser oss ulikeaspekter av hvordan barn og unge påvirkes når noenav deres nære voksne rammes av en demenssykdom.Boken har hovedfokus på barn og unges opplevelserog tanker rundt temaet. Den er lettlest, inneholder 63sider og er inndelt i seks kapitler. Gjennom gripendefortellinger settes leserne inn i noen av hverdagensutfordringer og vanskeligheter som oppstår når noeni familien får demens.

Birgitte på 15 år forteller på s. 21 i boken:«Jeg havde det meget svært med, at min far skulle

flytte på pleiehjem. Det var underlig. Så kunne jegheller ikke holde øje med ham på samme måde somtidligere. I begyndelsen sad jeg ofte i skolen og tænktepå, hvordan han havde det. Jeg havde et bilde af, athan hele dagen sad helt alene på sit værelse. Detgjorde mig ked af det. Men heldigvis var det ikkesådan.»

Temaene i boken er illustrert med foto av ansikter iduse farger som gir boken en innbydende form ogsom understreker varheten i temaene.

Forfatterne belyser temaet fra ulike roller i en familie.Etter innledningen i kapittel én, presenteres tre kortehistorier som fortelles av den demensrammede selv ikapittel to. I kapittel tre forteller tre barn og en ekte -felle om hvordan det var da mor, far eller ektefelle fikken demenssykdom. En sosialrådgiver og en lærer

forteller også sine historier i dettekapittelet. Historiene er satt sammenav virkelige hendelser og opplevelser.Hver liten historie avsluttes med noenspørsmål til refleksjon eller diskusjon,og bakerst i kapittelet presenteres

noen konkrete råd. Siste kapittel er skrevet til lærereog gir noen tips om hvordan boken kan brukes iundervisning eller samtale med barn og unge.

Gjennom blant annet «10 tegn på demens» fårleseren en kort og lettfattelig innføring i hva demenser og hvordan sykdommen kan arte seg for den somblir rammet. Boken gir også råd til barn og unge somopplever dette på nært hold. Spørsmålene til disku-sjon som fins i boken, kan muligens komme litt bråttpå leseren og forutsetter at de som leser boken ellerer med i samtalegruppe har erfaring med eller kjen-ner ulike aspekter av sykdommen.

Dette er ikke en fagbok i demens for helsepersonell,men boken omtaler temaet på en måte som passergodt til en målgruppe som ikke nødvendigvis har for-kunnskaper om sykdommen. Boken kan være nyttigfor helsepersonell i forberedelser til samtaler medbarn og ungdom som er berørt av temaet. Den kanogså egne seg til bruk i samtalegrupper både forvoksne og ungdommer.

Bokens styrke, slik jeg leser den, er historienesevne til å engasjere og få oss til å forstå hvordan detkan oppleves å selv bli rammet, eller at noen av ensnærmeste blir rammet av demens. Forfatterens konkrete råd til barn når foreldre eller besteforeldrefår demens, kan være til hjelp og støtte slik at de kanta kontakt med andre og ikke blir sittende alene medvanskelige følelser.

Marianne Engel og Steen Kabel

Historier om demens Hva opplever børn, når voksne bliver demente?

Signe Tretteteig, geriatrisk sykepleierNasjonalt kompetansesenter for aldring og helse

Bokomtale

København: Psykiatrifondens forlag 200663 siderISBN 87-90420-53-5Pris Dkr 110,-


:aktuell informasjon – debatt

:neste nummervol. 13 – nr. 2 – 2009

Returadresse:Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helseOslo universitetssykehus, Ullevål, Bygning 37, 0407 Oslo

Pasientmedvirkning i demensomsorgen – er det realistisk?

Når kulturer møtes. Omsorg og forventningeri flerkulturelle miljøer i Oslo

Tverrfaglig intervensjonsmodell ved utfordrende atferd ved demens

Er det personalet eller pasientene som har forstyrrende atferd?

Oslo universitetssykehus, UllevålMedisinsk divisjon, Bygning 370407 OSLOTlf: 22 11 77 28/33 34 19 50Fax: 23 01 61 61

Psykiatrien i Vestfold HF, Psykiatrisk fylkesavdelingPostboks 21363103 TØNSBERGTlf.: 33 34 19 50Fax: 33 33 21 53

E-post: [email protected]

Medlem av:

ISSN: 0809-3520

Har: Vilje til innsats. Trenger: Organisering. Om organisering av frivillig innsats på sykehjem

demens alderspsykiatri - amazon web services...x aldring og eldreomsorg, 60 stp x aldersdemens, 30...

Documents