Den kulturelle skulesekken

og framtida Forsøk på ei perspektiverande framtidstenking

Magne Espeland,Phd

Bilde knytt til historisk bakgrunn

Eit grunnleggjande utgangspunkt

Underhaldning

Oppleving

Danning

• “Oppleving” og elevane– Kva rolle spelar “oppleving” innanfor skule og kunstfag i dag. Er det like relevant som før?

• “Underhaldning” og elevane – Kva rolle spelar “underhaldning” i denne sektoren? Er dette annleis enn før?

• Danning– Kva trur me fører til varig danning av unge menneske i dag?

– Korleis forma “det integrerte menneske”

• Den kulturelle skulesekken,- effekt for elevane? Danning?– Korleis pregar DKS skuledagen?– Er det motsetnader mellom “dialogiske” og “monologiske” formidlingsformer?

– Er det motsetnader mellom skule og kulturfeltet?• Vekta på kvalitetane i “møtet” eller prosessen omkring noko

– Flyktig kunstnarleg krydder eller kvalitetstomme elevaktivitetar?

Essensen i kunstfag i grunnskulen

Kjerne/ramme:

Praktiske aktivitetsformer som involverer kropp og sinn, kjensleliv og

intellekt

Sekundære deler av faga? Kva er det?

Kva for ei rolle skal DKS spela i denne samanhengen?

Bekymringar

• Gapet mellom skulen sine sjangrar og samfunnet sine sjangrar, t.d.– ”skulemusikk” og musikken i samfunnet

– formingsfaget og kunsten i samfunnet

– teateret og drama i klasserommet

• Skilnaden i innhald og kvalitet mellom offentlege og formelle opplæringssystem (skule), og private og uformelle system (t.d. media/internett, garasjeband, privat ”tuition”…)

• Neglisjeringa av estetikk og kunstfag i det ordinære opplærings-systemet for alle– Vektlegging basisfag kontra kunstfag

– Fokus for evaluering og rapportering

• Situasjonane for kunstfagslærarar og kunsfagsarbeidarar i det offentlege opplæringssystemet

Grunnleggjande ubalanse• Mellom estetisk, kunstnarleg og pedagogiske kompetanse i det offentlege

skuleverket for alle og for dei få– Grunnskulen har stort underskot på dei to første(fagutdanning og studiepoeng)– Kulturskulen har stort overskot på dei to første og kanskje underskot på den tredje– Kulturinstitusjonar har ?

• Mellom kunstnarleg og estetisk suppleringsverksemd og pedagogisk hovudverksemd

– Skule og skulesekk– Kvardag og prosjekt

• Mellom kunstfaga sin marginale posisjon og potensialet for ”danning” me trur finst kunstfagsopplæring

– Korleis ville denne forsamlinga justera timetalet i grunnskulen? Passeleg, meir eller mindre kunstfag?

John Hattie: Teachers Make a Difference: What is the research evidence?

Identifying that which matters:

30 %

Den gode læraren

We identified five major dimensions of excellent teachers: • Expert teachers can identify essential

representations of their subject, • can guide learning through classroom

interactions, • can monitor learning and provide feedback, • can attend to affective attributes, and • can influence student outcomes (Vygotsky)

Tradkonsert/produksjon

Lokalt

Nasjonalt

Prosesskonsert/produksjon

DKS former

FRAMTID for DKS (Visjon I)Meir: • Prosessverksemd, nasjonalt og lokalt

– Sterk auke i lokal produksjonsverksemd

• Aktivisering av lokale infrastrukturar– Døme: Skule og kulturskule

• Nettverksbygging, lokalt, regionalt og nasjonalt– Kulturskrinet (Karmøy)– Musikknett Vest

• SAMSPEL mellom ulike aktørar i form av samlingar, seminar og konferansar (lokalt, regionalt, nasjonalt og internasjonalt)

– Døme: Bergen Interactive Music Conference (BIMUC)

• Synleggjering og ”pride in” den norske modellen• Både styring og likeverdig samarbeid (partnerskap) mellom

sentrale og desentraliserte nivå (lokalt, regionalt og nasjonalt)Mindre: • Nasjonal/sentral produksjonsverksemd

Samarbeid DKS (nasjonalt og regionalt) og høgskular/universitet (Visjon II)

Konsekvensar for høgskular/universitetMeir: • Inkludering av DKS verksemd i utdannningane

– Studentar knytt til konsertgrupper og til produksjon i form av praksis (Konsert og skole, Det skapande menneske og kunstfaga)

– Studieemne knytt til produksjon og formidling– Fagoppgåver knytt til utvikling, dokumentasjon og evaluering– Skulefagleg tematikk belyst ut frå kultur- kunstperspektiv

• Lokale nettverksoperatørar som er synlege– Døme: Kulturskrinet

• DKS-verksemd som tematikk for etterutdanning av lærarar• Samarbeid om forsking, dokumentasjon og evaluering og

utnytting av det virtuelle samarbeidsrommet

Felles tiltak og siktemål: (Visjon III)

• Oppretting av eit søkbart fond for forsking og dokumentasjon knytt til DKS

– Sentralt?– Regionalt eller lokalt (bankar)

• Felles konferansar mellom utdannings og kulturinstitusjonar• Vitalisering og samordning av nasjonale og lokale nettverk• Oppretting av eit ”Awards” program for framifrå produksjon, forsking

eller gjennomføring av opplegg knytt til DKS-verksemd• Utvikling av eit felles regionalt og/eller nasjonalt ”advocacy” program• Oppretting og utnytting av virtuelle rom i form av:

– Innspeling (audio-video) med sikte på internettbaserte interaktive digitale læringsarenaer

– Produksjonsinformasjon– Brukarerfaringar og evalueringar– Ressursbase for opplæring i skule knytt til potensiale for tematikk i DKS-

produksjonar

Oppsummering

• DKS er eit DANNINGSPROSJEKT og bør i større grad enn nå ta konsekvensen av det

• Gode danningsprosjekt i vår tid bør vera prega av:– Sterke opplevingar– Hardt og målretta arbeid– Sterk motivasjon og (ofte) fasinasjon– Gode relasjonar– Organiseringsfantasi

• Skule, danning og samfunn– Skule er ikkje lengre åleine om slike danningsprosjekt– Alle danningsprosjekt knytt til kunst og kultur må vera

samfunnsretta– DKS bør leggja større vekt på SAMSPEL på alle nivå– DKS entusiastar må kjempa for at samfunnet legg større vekt på

grunnleggjande kulturell, kunstnarleg og estetisk kompetanse som ideal og siktemål for det norske danningsprosjektet