1

Menighetsbladetfor Eid/Holm, Grytten, Hen, Kors, Voll, Vågstranda og Øverdalen sokn

INFORMASJON

nr 1- 2018

2

Den norske kirken i RaumaNyttige telefonnummer og adresser:Kirkekontoret, Vollan 6, 6300 Åndalsnes Tlf. 71 22 74 70 / fax 71 22 74 79Epost: postmottak@rauma.kirken.no Hjemmeside: www.rauma.kirken.no

Åpent mandag - fredag kl. 09.00-14.00 Prost Erling Nevland 71 22 74 74 928 61 905Sokneprest Petter Dahle 71 22 74 75 915 43 155Sokneprest Ida Maria Heggelund 71 2274 76 454 03 377Prostesekretær Margaret Nevland 71 22 74 72 Organist Paul Magne Venås 902 01 495Organist Harald Morstøl 918 67 600Trosopplæring Emy Benjamins 71 22 74 77Trosopplæring Alvhilda Michelsen 71 22 74 77 Driftsleder Hans Oskar Gaustadnes 71 22 74 62 Kirkeverge Magny Landre 71 22 74 71 472 97 247

Våre e-postadresser:Erling Nevland prost@rauma.kirken.no Petter Dahle prest.n@rauma.kirken.noIda Maria Heggelund prest.s@rauma.kirken.no Margaret Nevland prostesekretar@rauma.kirken.noEmy Benjamins trosoppl@rauma.kirken.noAlvhilda Michelsen trosv@rauma.kirken.noPaul Magne Venås organist.s@rauma.kirken.noHarald Morstøl organist.n@rauma.kirken.no Hans Oskar Gaustadnes drift@rauma.kirken.no Magny Landre kirkeverge@rauma.kirken.no

Redaksjonen:Staben ved kirkekontoret Trykk: Fræna Trykk

Forsidebilde: Kors kirke

Frivillig kontingent 200,-

Det er mulig å bestille bladet for den som bor utenom prestegjeldet til kr 250,- for porto og ekstra arbeid.

Menighetsbladets konto: wNB! Nytt kontonummer Menighetsbladet v/ Kirkekontoret, Vollan 6, 6300 Åndalsnes

Når dette nummeret av menighetsbladet ligger i post-kassene i Rauma, så er våren her. Med våren følger konfir-masjoner og andre festdager i mai. I år er det 91 ungdom-mer som skal konfirmeres i kirkene våre, og det er mange som er spente i disse dagene. Mange i kirka er engasjert i konfirmasjonsarbeidet, og dere kan lese mer om det lengre bak i bladet.

Det har denne vinteren og våren vært innlegg og debatter i både lokalaviser og andre medier om kirken

som trossamfunn og som samfunnsaktør. Vi er glade for debattene, for vi tror

at debatt er med på å bevisstgjøre oss. Kirken betyr mye for mange, ofte på ulike vis. For noen er det gudstjenesten og de kirkelige handlingene som er viktigst, for andre er det selve bygningen med

gravplass og omgivelser. Gjennom artikler i dette bladet ønsker vi å vise

frem noen av de ulike perspektivene, og å gi innspill til videre debatt.

Det har vært diskutert ulike løsninger for lokalisering av kirkekontoret. Det er avgjort av vi blir videre i dagens lokaler i Vollan 6, og skal bruke både 1. og 2.etg. I 1.etasje er det ferdigstilt fine lokaler til møterom og samtalerom, kun innredning mangler når dette skrives.

De utvidede lokalene gir muligheter for ulike aktiviteter for ulike aldersgrupper. Vi i staben ved kirkekontoret har tanker rundt bruk av lokalene, men vi ønsker også å inviterer dere lesere til å komme med innspill og bidrag. Ta kontakt på kirkekontoret dersom du har tanker om aktiviteter, og om du har lyst til å bidra med noe! Det blir eget arrangement med «åpen dag» før sommeren, og dato blir annonsert når det nærmer seg.

Utkast til ny lov om tros- og livssynssamfunn har vært ute på høring, og har også vært oppe i kirkemøtet nå i vår. Utkastet ligger nå hos departementet, og vi venter spent på lovforslaget som skal til stortinget. Temaer som organisering og finansiering berøres, og lovendringer vil også påvirke kirken lokalt.

Det planlegges for 2 utgivelser av menighetsbladet i 2018. Det neste nummeret blir et høst- og adventsnummer. Har du forslag til saker du ønsker tatt opp, eller har du lyst til å bidra, så ta kontakt med kirkekontoret.

Det er kostnader med utgivelse av menighetsbladet, og vi er avhengig av gaver og sponsormidler. Vedlagt finner dere en giro til bruk ved innbetaling av gave. Vær obs på at det er nytt kontonummer. Ønsker dere med dette en fin vår og sommer, og velkom-men til å delta på våre ulike aktiviteter!

Med hilsen Magny LandreKirkeverge

Kjære leser

3

Jeg har valgt en påskesalme.

Påsken er feiringen av Jesu Kristi lidelse, død og oppstandelse. Ingen kristen høytid er viktigere, ei heller er noen hendelse i verdenshistorien viktigere. Guds evige Sønn, som eksisterte i evigheten før alt ble skapet, kom inn i vår verden, som han skapte i samarbeid med sin himmelske Far, og han ble et menneske som oss. Etter sin menneskelige natur er han lik oss i alt, med unntak av han er uten synd. Han ble født inn i verden som hele menneskeslektens stedfortreder.

Da han ble døpt med døperen Johannes’ dåp, som var en omvendelsesdåp for syndere og hvor man bekjente sine synder og mottok tilgivelse, så hadde han ikke noen egne synder å bekjenne, men han bekjente hele menneskeslektens fulle synderegister som sine egne synder. Han byttet plass med hvert enkelt menneske. Han bekjente hvert menneskes synder som sine egne.

Men Jesu dåp var bare begynnelsen på hans vei som stedfortreder. En vei som ledet helt frem til korset, påskens helt sentrale hendelse, hvor han døde en stedfortredende død. Siden ble han gravlagt og etter tre dager reiste Gud vår Far ham opp fra de døde - et godkjenningsstempel fra Gud på Jesu frelsesverk.

Hilsen Erlend Eindride Fasmer

Min salmeSalmenummer 185,3

«Mitt eneste håper satt til min Herres frivillige dåp.Han døde min død, i min grav ble han lagt;slik fikk han min død og min grav i sin makt.Straks steg han av dåpen med velde og bød/: en dåp til sin død :/»

(Tekst av Børre Knudsen)

Johan Brudeli (t.h.) og Einar Staurseth fikk blomster og takk for jobben med å male Øverdalen kirke. Her sammen med Bente Alnæs i Øverdalen menighetsråd.Foto: Ruth Brennhaug Staurseth.

Foto: privat

4

Det har sjølvsagt vore veldig store endringar i konfirma-sjonstid og konfirmasjon sidan dette vart innført i Norge 1736. Men det er interessant og utfordrande å møte unge 14-15-åringar og følgje dei nokre månader. I Rauma har vi hatt like oppunder 100% oppslutning om kyrkjeleg konfir-masjon dei siste åra, dette er svært gledeleg!

Vi håpar – slik som Silje seier i intervjuet – å både formid-le kva det vil seie å tru på Gud og praktisere den kristne trua, og å ta opp aktuelle livsspørsmål, slik at dei unge kan få sjanse til å reflektere over – og bli meir kjent med seg sjølve.

Det er mange impulsar som møter alle menneske i dag, og dei unge er ikkje mindre utsett for mange krav og forven-tingar, både frå omgjevnadene og seg sjølve. Kan vi vere med å gje dei litt større trygghet på at dei er verdifulle, at dei er elska av Gud og at det er ei meining med livet, så har vi kome langt.

Konfirmasjonen er ei naturleg oppfølging av spørsmålet som foreldre og fadrar svara ja til ved døypefonten: «Vil de

at barnet skal døypast og oppsedast til eit liv i den kristne forsakinga og trua?» Eit ja på dette spørsmålet fører naturleg til at barnet må få vere med på dei ulike tiltaka i kyrkja – slik som 4-årsbok, 6-årsbok, Tårnagentar, Lys Våken og konfirmasjonstid. I nokre bygder er det søndagsskule, yngres og ulike lag og foreningar i tillegg – dette også svært verdifullt som hjelp i trusopplæring.

Korleis lærer borna å like friluftsliv og bli aktive innan sport og idrett? Ved at dei får støtte og hjelp frå heimen til å vere med på slike tiltak. Ingen vil finne på å sette seg i sofaen saman med dei og seie: «De får velje sjølve». Korleis får døypte barn og unge hjelp til å utvikle sitt åndelege liv og si gudstru? Ved at dei får slik hjelp heime, og støtte til å vere med på tiltak som stimulerer deira åndelege liv.

No er det snart gudstenester med konfirmasjon. Vi ser fram til å be ei enkel bøn i kyrkja for kvar konfirmant og be om Guds velsigning over livet deira. Helsing Petter Dahle, sokneprest i Hen, Eid og Holm

Konfirmasjonstid og trusopplæring

Årets konfirmanter i Hen kirke fotografert i forbindelse med ”Ung messe” 15.april 2018. Foto: Heidi-Beate Sødal

5

Det er mange som velger å konfirmere seg i kirkene i Rauma. I år der det 91 ungdommer som i løpet av noen hektiske helger i mai skal konfirmere seg i de ulike kirkene våre. Konfirmasjonsdagen er avslutningen på konfirman-tundervisningen. Den har pågått siden september i fjor, da konfirmantene ble presentert i sine respektive menigheter. I løpet av denne tiden har det vært undervisningstimer i kirkene, leir på Bjorli, teater- og filmkvelder, fasteaksjon og Ung messe med påfølgende fest for konfirmanter med familie.

Konfirmantene deltar i en rekke gudstjenester, der de lærer om det som skjer under gudstjenesten, har konkre-te oppgaver og reflektere over det de deltar på. Noe av undervisningsopplegget skjer i mindre grupper, og noe er i fellesskap med alle konfirmantene i Rauma. Det skal kjennes både trygt å være sammen med de man kjenner, og spennende å bli kjent med nye.

Temaer som tas opp i konfirmanttiden:• Vennskap og relasjoner• Gud, Jesus og Den hellige ånd• Solidaritet og nestekjærlighet• Sorg og glede, godt og vondt• Kjærlighet, seksualitet og samliv• Bibel og bønn• Gudstjeneste og nattverd• Selvbilde og menneskesyn• Miljø og rettferdighet.

Det er mange av de ansatte i kirken som er direkte invol-vert i konfirmantarbeidet. Både prester, trosopplærere og organister deltar konkret i undervisningen. I tillegg møter ungdommene våre kirketjenere og klokkere når de deltar med konkrete oppgaver i kirken. Det både ringes, deles ut salmebøker og utføres andre oppgaver. Tanken bak det er å bli kjent med mest mulig av det som foregår i kirken.

Menighetsråd og andre frivillige møter konfirmantene gjennom ulike aktiviteter, f.eks. Kirkens Nødhjelps fasteak-sjon og konfirmantfesten. Det er viktig å vise at kirken er for alle og med alle, og at konfirmantene tilhører et stort fellesskap i soknet. Etter konfirmasjonsåret ønsker vi å se ungdommene i kirkene og menighetene våre, og håper at de føler seg velkomne tilbake.

Vi har spurt en av årets konfirmanter; Silje Kristin Harvold, noen spørsmål rundt temaet. Silje skal konfirmeres i Kors kirke, og er den eneste konfirmanten der i år. Hun har deltatt på undervisningen sammen med konfirmanter i Grytten.

Konfirmasjonstid og trusopplæring

Konfirmantarbeidet i Rauma

Du har valgt å konfirmere deg i kirka. Hvorfor har du valgt dette?- Jeg har valgt kirkelige konfirmasjon på grunn av tradisjon.

Kan du fortelle litt om det dere har gjort i løpet av konfirmant-tiden?- Vi har hatt undervisningen der vi har lært om mange interessante ting. Alt handler ikke om Gud, men vi lærer også hvordan vi skal være et medmenneske. Det har vært leir, men jeg kunne dessverre ikke bli med. De andre sa at de hadde undervisning, de så på en film, de lærte sanger og de var i gudstjeneste. Vi har også vært med å gått i fasteaksjonen. Vi var på en undervisning der vi lærte om hva pengene fra aksjonen går til og hvordan vi skal oppføre oss når vi spør.

Hva har du likt best? -Jeg likte best undervisningene fordi jeg lærte å kjenne meg selv bedre.

Er det noe som kunne vært gjort på en annen måte?-Det har vært noen samlinger på fredager, men det passet ikke å delta på disse for meg. Hvis det var på søndag så kunne jeg deltatt.

Hvordan skal du feire konfirmasjonen din?-Først så skal vi i kirka. Etter på skal vi ha selskap hjemme med familie og faddere.

Hva gleder du deg mest til?-Jeg gleder meg mest til å få bunaden, og til å møte familie og venner som bor langt unna.

Vi takker alle konfirmantene for et spennende og innholds-rikt år, og ønsker konfirmanter og familier til lykke med konfirmasjonsdagen!

Konfirmanter for 2019 har nå fått informasjon i posten, og det blir informasjonsmøter/foreldremøter i juni. Datoer for dette vil bli annonsert.

6

Konfirmanter i Rauma 2018 5. mai kl. 11.00Hen kirkeBirk GrøvdalHerman Klauseth HagenHaakon Emanuel Sundt HansenSyver Vollan KvamJackie MelbøSjur MerlidEmil UnhjemLars Andreas Scheide Vartdal Sondre Normann Scheide Vartdal

5. mai kl. 13.00Hen kirkeSondre Mathias BrekkeOlav HauglandMartin Aak KavliKristian Dahle NyboLeon NymoJoakim Vatnehol PedersenSimon Hals SchjølbergEmil Grøvdal SæterMatias Remen TorpBenjamin Rudin Velde

6. mai kl. 11.00Hen kirkeArne Frisvoll GrøttaIvar Frisvoll Grøtta Erlend Heggem HøgsetLone Holm MoaSander Haukeberg SkotvollElias Helle Sæther Sander Elias Hoel YtterliSarah Hoem Aarsbog

10. mai kl.11.00Kors kirkeSilje Kristin Harvold

10.mai kl.11.00Rødven kyrkjeLars Kristian Tetlie Dønheim Leiv Johannes Kalvøy-Myrabø Lone Grøvdal Stokland Oline Blichfeldt Moa Tine Geirsdatter Mølmen

10. mai kl. 11.00Vågstranda kyrkjeMaina HaukebergFredrik Stiansson PedersenLucas Pedersen VågeAdriana Nyhagen MyklebustElias Hoem-SchjølbergMartine Haukeberg KlypenRikke Eikebø-AmdamCelina TerøyChrista Niyuhire

12. mai kl.11.00Grytten kirkeChrister Nygård HeenJørgen Åsly-OshaugSander VikeneTobias SlettaløkkenOda Oldervik-GyldenskogMaria Therese Eidsvold SolbergLevi Rekdal FivaJoakim VikeneJune KrokenHanne Svanemyr KjosKasper Bjermeland UhlenLeeloo Hochstrat

12. mai kl.13.00Grytten kirkeAstrid Sofie Berntsen AmundsenNikolai Barstad LarssonLeander TrippestadIda Sofie Skjelbostad HjelvikTora Melbø RødstølEmma Di Moa StøveMalin StangenesEdvard Sølsnes IsehaugElise Selnak OshaugNatsaporn KhongimIver Synstnes HoleMali Brude DahleJo Henning Lesund Solåt

13. mai kl.11.00Grytten kirkeMagnus KrokenOda Emilie Nakken

20. mai kl. 11.00Eid kyrkjeMathias Aslaksen BlichfeldtRonja Foss Preben Frilund Tobias Gyldenås-Sætrang Kieran Declan O’Kane Tora Skiri Sondre Bliksvær Slinde Abner Østigård

20. mai kl.12.00Innfjorden bedehuskapellTrym MoenBenjamin Jiemin Qin BerildMarit Husøy Vik

26. mai kl.11.00Holm kyrkjeAsta Dahle Lea Dahle Elias Sande FagervikJohannes Holm Kristine Knutsdotter Holm Einar Mittet KristiansenKasper Dahle Skomsø Sunniva Helle Øverbø

27.mai kl. 11.00Holm KyrkjeUne Dahle Runar Dønheim Vik Sebastian Flaterudhagen Wisting

7

Litt om aktiviteten i kirkene i Rauma i 2017Antall gudstjenester og kirkelige handlinger er stabilt i 2017 sammenlignet med tidligere år. Det er variasjon i antall deltakere i gudstjenestene, ut fra størrelse på soknet og hva som foregår på gudstjenestedagen.

Kirkelige handlinger ligger stabilt, og svært mange velger dåp og konfirmasjon i kirken. Mange av dåpsbarna kommer utenfra kommunen.

Det var i 2017 store konfirmasjonskull i flere av soknene, og det ble derfor holdt flere konfirmasjonsgudstjenester i samme kirke i samme helg.

I de fleste gudstjenestene er det kirkeverter som ønsker velkommen til gudstjeneste. Dette er frivillige fra sokneråd og menighet som bidrar på en positiv måte.

Det har vært holdt ‘Velkommen til kirke’ i Grytten kirke. Dette er tilbud med en forenklet gudstjeneste tilrettelagt for utviklingshemmede i Rauma kommunes boliger. Tilbudet er åpent for alle.

Det har vært friluftsgudstjenester i Øverdalen (vandregudstjenste), på Kors gamle kirkegård, Litjefjellet, Bøstølen, kirketomta på Åndalsnes og i Skorgedalen.

Samarbeid med barnehager og skoler oppleves som godt, og det gis gode tilbakemeldinger. Samarbeidet er ikke trosopplæring, men opplæring i henhold til læreplanen på ulike klassetrinn. Dette gjelder påskevandringer (2.klassinger), pilgrimsvandringer (6.klasser) og julevandringer (5-åringer). Barn og ungdommer fra alle barnehager og skoler deltar på de ulike gudstjenestene tilrettelagt for barnehage og skole. Det er få som søker fritak fra disse.

Ledige stillinger i kirken i RaumaVi har flere ledige stillinger i kirken i Rauma. Vi søker derfor etter:

• Klokker og kirketjener i Holm• Kirketjener og renholder i Rødven• Kontorsekretær på kirkekontoret• Diakon / diakonimedarbeider.

For mer informasjon, se heimesiden vår: www.rauma.kirken.no eller kontakt kirkevergen på tlf. 47 29 72 47.

moustache.no • Telefon 71 22 24 66

Bestill time enkelt på nett moustache.no

Tlf. 71 22 24 66

SenTrum og

raumaSenTer

Strandgt. 6 og raumasenter Åndalsnes

Gudstjenestedeltakere Døpte Konfirmanter Vielser Begravelser

2017 11.690 75 75 11 77

2016 10.883 62 77 9 89

2015 10.568 60 65 13 84

2014 9.977 56 72 11 68

2013 10.309 79 83 10 82

Gode kollegaer Ida Maria Heggelund og Harald Morstøl.Foto: Tormod Lien.

8

KIRKENE VÅREEn liten bildeoversikt over alle de flotte kirkene våre.

Gjennom året blir det gjennomført rundt tohundre ulike arrangementer i kirkene våre. De fleste av disse er åpne for alle som ønsker å delta, og har tilbud til alle innbyggere i kommunen. Det er gudstjenester, begravelser, vielser, konserter og arrangementer for barn og unge.

Kirkene er også flotte kulturminner og blant de fremste eksemplene innen arkitektur, kunst-historie og håndverk vi har i kommunen.

Kirkene er historiefortellere. De forteller både lokal og nasjonal historie. De rommer historiene i om dagene i glede og sorg i folks liv. Og de viser utvikling og påvirkninger innen kunst og hånd-verk.

De fleste av kirkene ligger med kirkegården rundt seg, og disse rommer også kulturminner og er historie-fortellere.

Mange kjenner best sin egen kirke, og vi opp-fordrer dere derfor til å besøke de andre kirkene.

Hilsen driftsleder Hans Oskar Gaustadnes

Hen kirke, 1831

Eid kirke, 1797

Holm kirke, 1907

KIRKENE VÅRE Grytten kirke, 1829

Rødven kirke 1907

Øverdalen kirke, 1902

Kors kirke, 1902

Vågstranda kirke,1870.

Voll kirke, 1896

9

10

Guilty - Kvinnen som vasker Jesu føtter med sine tårer Jesus er bedt på middag hos Simon, en fariseer; en som er respektert og har status. En kvinne kommer inn, og alle gjenkjenner henne som en syndig kvinne. Hun bader Jesu føtter i sine tårer, og hun tørker Jesu føtter med sitt hår. Fortelleren impliserer at Simon tenker sitt, i passiv aggressivt modus: «var denne mannen en profet, ville han vite hva slags kvinne det er som rører ved ham». Jesus konfron-terer Simons fordomsfulle tanker, og som et speil vendes Simons mangel på ydmykhet opp mot ham selv når Jesus sammenligner kvinnens handlinger mot Simons manglende. Den som får lite tilgitt, elsker lite.

Skyld er en følelse. Det kan ikke skje et levende møte mellom mennesker uten at følelsene får være bindeleddet som skaper kontakt. Det er gjennom følelsene at vi både tar i mot og avviser hverandre. Følelser har lenge ufortjent vært nedvurdert som infor-manter for teologisk refleksjon. Men følelsene er en del av Guds opprinne-lige skapelsesplan, for de er der når vi blir født, følelsene er sjelens nerve-system. Uten følelser, intet menneske.

For at et menneske skal være i kontakt med sine følelser, må det være i stand til kognitivt å identifiserer de 5 grunn-følelsene glede, sorg, kjærlighet, skyld og sinne, og hvordan disse følelsene manifesterer i kroppen. Dere som er foreldre til de små barna som døpes, lærer barna deres nettopp dette gjennom å speile dem, og å respondere på deres behov som er utrykt gjennom følelser.

Det er slik vi er og blir mennesker. Alle følelser er forbundet med en

impuls til en relasjonell handling. Når vi er glade og vil vise kjærlighet, vil vi holde rundt den andre. I motsetning til raseriets primitive uttrykk som er å slå ned på den andre.

Skyld er den grunnfølelsen som er vanskeligst å identifisere. Den kan oppleves som en synkende følelse i brystet, og som om at magen vrenges. Impulsen til handling når man føler skyld, er å strekke seg ut til den andre for å reparere den skaden som er skjedd.

Skyld vil gjøre rett igjen det som er blitt feil. Følelsen av skyld er en forutsetning for å be om unnskyldning. For å få tilgivelse, må vi be om unnskyldning. For å be om unnskyldning, må vi inn-rømme og ta inn over oss omfanget av skaden vi har påført den andre.

Det er mye motstand i oss mennesker mot å innrømme feil. Fortellingen om Adam og Eva som gjemmer seg for Gud blant trærne i hagen, er fortel-lingen om at underbevisstheten vår har store mystiske drivverk i gang for å beskytte oss mot å føle skyld. Det er som regel ikke til vårt eget beste.Den som får lite tilgitt, elsker lite.

Harriet Lerner er en av USAs mest kjente eksperter på parforhold. Hun er aktuell med boka «Hvorfor er det ikke nok å si unnskyld? Eller kunsten å helbrede store svik og små stikk» Her skriver hun om familierelasjoner som forsurner, fordi vi ikke ber om for-latelse, eller fordi unnskyldningen vi serverer presenteres på en måte som strør salt i såret i stedet for å helbrede. Etter å ha studert temaet i flere år

har Lerner kommet frem til at evnen til å be om unnskyldning på en god måte, utgjør kjernen i effektiv ledelse. Dette gjelder i ekteskap, foreldreskap, vennskap og ikke minst i kjærlighet, og handler om personlig integritet. Hun advarer mot dårlige unnskyldnin-ger, for eksempel når man slenger på et «men». Det vil motvirke oppriktig-heten i selve unnskyldningen. Eller skinnunnskyldningen «jeg er lei for at du føler det sånn». En skinnunn-skyldning legger skylden over på den andre, og inviterer den andre til å tvile på sine egne reaksjoner. Det kalles manipulasjon, og er den ektefølte unnskyldningens rake motsats. Ubevisste strategier som å gå i offer-posisjon, til motangrep og å distanse-re seg, underminerer skyldfølelsen og unnskyldningen som ressurs. Utspill som «jeg legger meg flat» kan også svikte prosjektet. Man får ikke gjort stort når man ligger flat, og man tar heller ikke vare på seg selv.Den som får lite tilgitt, elsker lite.

Så hvordan ber vi om unnskyldning på en god måte?

Kvinnen ved Jesu føtter legger seg ikke flat. Hunn står oppreist bak Jesus. Hun utviser stort mot ved å stille opp i en forsamling der hun blir sett ned på. Hun er en agent i sitt eget liv. Hun gir av seg selv, hun er ingen tårepersesom bader i selvmedlidenhet. Hun bruker heller ikke sine tårer som for-svar, eller for å få sympati fra andre.

Hun bruker tårene sine konstruktivt - hun bader Jesu føtter i dem.Det er en ren handling vi her er vitne til, en ren unnskyldning. En modig handling som fører til oppreisning

11

for henne selv. Vi vet ikke hva hun har gjort, men er hun en prostituert, så aner vi så vel hva slags krenkelse hun har latt andre utsette seg for. Nå bru-ker hun sin pryd -håret sitt- til å gjøre det godt igjen. Hun bruker sitt eget hår til å tørke Jesu føtter. Hun sparer ikke på noe, hun gir alt hun har og smører inn føttene hans med den fineste salve fra en dyrebar og utsmykket krukke. Det er en kjærlighets handling vi her er vitne til. Jesus berøres sterkt av kvinnens uselviske handling. Kvinnen handler av kjærlighet. Det er en ren handling på to nivåer, og bokstavelig talt.

Kvinnen vasker Jesu føtter. Kvinnen har fått mye tilgitt.

Det mest prekære når vi har gjort noe dumt, er å bli krystallklare over hvilket menneske vi helst vil være, og dedike-re oss til å bli det igjen. Så må vi gjøre det vi kan for å gjen-opprette integriteten til de som er rammet av at vi ikke har vært det det mennesket vi ville være, og fortlø-pende korrigere kursen. Den gode bonusen, er at vår egen selvaktelse repareres.

Hvorfor tilgir vi? Fordi vi ikke vil bli forvandlet til bitre skapninger som er

fanget av fortiden. Noen har sagt at bitterhet er å ønske en annen død ved å drikke giften selv. Vi vil ikke gi oss over til et hat som gjør de som har skadet oss og såret oss, få fortsette å domi-nere våre liv.Når en unnskyldning er god og ektefølt, kan vi ikke tilbakeholde fra andre den tilgivelsen som vi så sårt trenger selv. Det er derfor vi ber i Herrens bønn, forlat oss vår skyld. Som vi og forlater våre skyldnere.

Kristus dør for å tilgi. Jesus dør, så vi kan gi opp med vår selvrettferdighet, vår skamfullhet og våre hemmeligholdelser, og i stedet be om tilgivelse. Jesus dør for oss, for at vi skal kunne gi opp fiendskap og mykne våre harde hjerter når vi tilbyr nåde til hverandre.

Hvorfor skal vi tilgi?

Å tilgi er å ikke la noen ta fra meg min tilhørighet til Kristus. Å tilgi er å si til den andre: «du kan ikke sette deg selv utenfor Guds nåde». Den som får mye tilgitt elsker mye.

Jesus Kristus har ved korset og oppstandelsen utøst universets sterkeste energi. Og vi, vi vil være en del av denne energien, vi vil bli fylt av denne energien. Tilgivelse er guds rettfer-dighet. Punktum. Guds rettferdig-het er tilgivelse. Punktum. Kjernen i evangeliet er tilgivelse og evig liv.

Ære være Faderen og sønnen og den hellige ånd, som er, var og blir en sann Gud fra evighet til evighet .

Ida Maria Heggelund, sokneprest i Voll og Vågstranda. Foto: Tormod Lien.

12

Den nye salmeboka har mange folketoner, både nordiske og fra andre verdensdeler.

Rauma spellemannslag med leder Dag Søvik har bidratt på i alt fem gudstjenester der folketoner ble brukt til salmesangen, sammen med sokneprest Petter Dahle, prost Erling Nevland og undertegnede. Dette viste seg populært, med godt besøk i ben-kene og gode gudstjenestefellesskap.

Først ut var Rødven og Øverdalen på høsten i -16, så var det Kors i novem-ber -17,og nå til sist Hen og Voll i februar- 18.

Her ble det brukt salmefolketoner, også fra vårt fylke og ikke minst fra vår egen kommune. «Herre Gud ditt dyre navn og ære» står i salmeboka med hele tre melodier, der vi valg-te nr. 278 A, folketonen fra Ørsta. Selvfølgelig måtte «Jeg råde vil alle i ungdommens dage», nr. 400 være med, folketonen fra Innfjorden.

Komponisten, filologen og folkemu-sikksamleren Catharinus Elling dro landet rund på samlerferd, deriblant til Innfjorden, og fikk denne folketo-nen av Eli Storhjella, tippoldemor til en av dagens medlemmer i spelle-mannslaget, May Grethe Gridset.

«Just a closer walk with Thee» er som tittelen antyder av amerikansk opp-rinnelse, og Aage Samuelsens «O Je-sus du som fyller alt i alle» er vel ikke akkurat folkemusikk, men utvilsomt blitt et folkeeie.

Spelemennene bidro også med egne numre i gudstjenestene, deriblant «Til deg du kjære», en komposisjon som Ole Wenge tilegnet sin mor.

Det kan også nevnes at spelle-mannslaget tok turen til Sekken kirke i mars, der domprost Olav Gading var forrettende i denne gudstjenesten med tema: Folkemusikk i kirka. I etterkant orienterte Bjarne Dahle om avsluttede legat i gamle Veøy kom-mune, der midler fra disse tilfalt, - og er utbetalt til Sekken sokn samt også til Eid og Holm sokn. Mer på sekken.net

Med disse fem folketoneguds-tjenestene, har nær halvparten av kommunens menigheter fått tatt del i disse. Og kanskje blir det flere... Hilsen Harald Morstøl, organist

Folketonegudstjenester

Mange nyter folkemusikken ved Rauma spellemannslag, under ledelse av Dag Søvik. Foto: Rune Singelstad.

Signe Morstøl, Petter Dahle og Harald Morstøl i Hen kirke.

Kvardagsmesse i Voll kyrkje

13Mange nyter folkemusikken ved Rauma spellemannslag, under ledelse av Dag Søvik. Foto: Rune Singelstad.

I perioden etter jul har det vore kvardagsmesser i Voll kyrkje på onsdagar. Dette er kome i stand på initiativ frå Ida Maria Heggelund, og soknerådet i Voll var positive til ideen. Ida Maria er vant til opne kyrkjer, der ein kan stikke innom kyrkja for ei stille stund også på ein kvardag.

- Den halvtimeslange kvardagsmessa er eit tilbod til alle om å bruke kyrkja si, seier Ida Maria. Messa inneheld ein kort liturgi, nattverd, litt bøn og opplesing.

- Vi opnar kyrkja ein halvtime før. Då kan folk komme innom for å tenne lys, eller berre vere i kyrkjerommet.

- Med ei kort messe kan det kanskje bli lettare for folk å komme i kyrkja på ein kvardag utanom dei vanlege søndagsgudsteneste, seier Ida Maria, og seier vidare at dersom nokon opplever at terskelen for å gå til nattverd kan verke høg, så kan ei slik messe få folk til å sjå at i det store bildet er alle like. Alle fortener nåden i dei kristne sakramenta, seier sokneprest Ida Maria Heggelund.

Tormod Lien (tekst og foto)

Ønsker du å snakke med noen?Kan du som leser Menighetsbladet få en prat med en prest eller andre ved kirkekontoret om du skulle ønske det?

JA!

I løpet av et år har prestene og diakonen mange sam-taler. Hva de snakker om er en sak mellom de to som snakker sammen.

Kanskje er det noe som er blitt vanskelig i nære relasjo-ner eller kanskje er det spørsmål om tvil eller tro? Noen ganger er det sorg og savn som er tema, andre ganger kan det være sykdom, frykt, bekymring, ensomhet.Prestene og diakonen har taushetsplikt og de forteller ikke noe om hvem de snakker med eller hva det snakkes om.

Alle på Kirkekontoret har taushetsplikt, så du kan trygt ringe for å be om en prat med prest eller diakon, det har ingen av oss «hørt».

Dette blir ikke skrevet fordi det ikke er noen som ber om samtaler, men fordi vi i forbindelse med års- rapportering ser at det i løpet av året er avholdt mange samtaler- og så tenkte vi; skal tro om det er mange som flere som går rundt og tenker på at «det kunne ha vært godt å få snak-ke med noen om det som jeg syns er vanskelig».

Er du en som gjerne skulle hatt en prat; ikke vær redd for å ta kontakt. Du finner telefonnummer på side 2 i bladet.

Kirkevergen

SNAKKE MED NOEN

14

Konfirmantene hadde som del av konfirmasjonsundervisningen en dag med dette temaet og felles guds-tjeneste. Her deltok det 2 ungdom-mer fra Changemaker, som er KN’s ungdomsorganisasjon.

Konfirmantene fikk bl.a. her et sterkt møte med Adam fra Tanzania, og han fortalte hvordan det er å være barn og ungdom der. Oppvekstforhold og –vilkår er svært ulikt det vi kjenner til, og våre ungdommer fulgte godt med. Det gjorde tydelig inntrykk!

Den 20.mars var så konfirmanter og frivillige fra de ulike menighetene ute med bøsser for Kirkens nødhjelp.

Dette var den årlige fasteaksjonen, som går til KN’s nødhjelpsprosjekter i hele verden. Årets tema var «Ja, vi elsker dette vannet».I tillegg til gaver i bøssene, har mange gitt via Vipps.

I Rauma kom det inn kr. 104.633.- Det-te er et flott resultat, selv om det er litt mindre enn fjorårets.

Det rettes stor takk til alle som har bidratt; både som bøssebærere og

som givere!

Kirkens nødhjelps fasteaksjon 2018

15

2. klassinger i skolene i Rauma får tilbud om å delta på påskevandring i kirken.

Dette er et undervisningsopplegg som tar for seg hva som skjedde de siste dagene av Jesu liv i påsken i Jerusalem for snart 2000 år siden.

Gjennom vandringen får barna på ulike poster høre om hva som skjedde de ulike dagene. De lærer noen av de kjente påskesalmene, og får bl.a. delta med palmegreiner, vask av føttene og pynting med liljer.

Her er noen tilbakemeldinger fra årets 2.klassinger med lærere ved Isfjorden skole:

«Tusen takk for supert opplegg i kirka i dag. Påske-vandringer er gøy! Det er flott musikk og dere er flinke å fortelle.

Det er gøy med k Kjeks og saftk Å høre fortellingerk Med skuespillk Å lære mer om påskak Å vaske føtterk Å vifte med palmegreinerk Å pynte med liljer.

Håper dere fortsetter neste år!»

Støtt opp om dugnad på kirke-gårdene i vår!

Det går mot sommer og vi er mange som kommer til å glede seg over alle de fine kirkene våre.

Noen skal i konfirmasjon, andre i barnedåp, enkelte synes gudstjeneste17.mai er viktig og mange av oss liker å vise fram de fine kirkene våre til turister eller besøkende.

Dessverre er det også noen som denne sommeren skal være med å bære ei kiste ut på kirkegården. Samme hvil-ken årsak vi har til å møte opp i kirken, mener vi alle at en velstelt kirkegård er et aktivum for ei bygd.

Menighetsrådene i Rauma vil også denne våren stille seg i spissen for rydding på kirkegårdene. Tidspunkt for når denne dugnaden blir ved din kirke/kirkegård, vil bli gitt i oppslag eller i Åndalsnes avis. Følg med!

Da er det bare å møte opp med arbeidshansker, rive og evt. ei trillebår og ta i et tak. En slik dugnadsinnsats vil bli premiert med en kopp kaffe med noe til.

Kirka og kirkegården er for alle brukere, det er vårt felles ansvar. Støtt opp!

Hilsen Sølvi Kittang Alnes

Celine hjelper til under på-skevandringen. Her er hun med eselet og palmegreiner.

Påske-vandringer

16

Hvor har det blitt av Jesus?Dette var spørsmålet lederen i Åndalsnes Avis stilte tirsdag etter påske. Vi i staben på kirke-kontoret synes det var en god leder som aktualiserte mange spørsmål. Vi ønsker å kommen-tere noe av det som ble tatt opp.

Vi synes det er fint at påskeguds-tjenestene i Rauma har vært omtalt i avisa. Som kirke har vi tilbudt guds-tjenester på alle påskedagene. I tida før påske hadde flere skoleklasser påske-vandring i kirkene. Alle påskedagene har sitt særpreg. I alle disse samlingene har forkynnelsen av Jesus vært sentral.

Men, for mange går påska hus forbi. Biskopene Per Arne Dahl og Helga Byfuglien har omtalt dette i riksavise-ne. Vi har forsøkt å skape rom og sted for å gi påsken innhold og retning her i Rauma for at påsken ikke skal gå hus forbi.

I Norge blir helligdagene for de fleste fylt med hytteliv, fine soldager, ski og fjell, god mat og sosialt samvær. Det er ikke noe galt i noe av dette. Må det være et enten eller? Vi synes ikke det. Vi mener det er fullt mulig å få plass til begge deler; gudstjenestefellesskap og sol, ski og fjell og sosialt samvær.Noen av gudstjenestene våre blir avholdt på formiddagen. Da er det

fortsatt mye dag igjen! De fleste går tur på 2 – 3 timer. Andre gudstjenester blir avholdt på kvelden, og da er det meste av dagen til disposisjon. Palmesøndag var det avholdt friluftsgudstjeneste i Skorgedalen.

Vi mener selv at vi har gitt et ganske godt og variert gudstjenestetilbud også denne påsken. Men vi kan spørre oss: Er det bekjentgjort godt nok?

I Rauma har vi mange kirker og det er dessverre ikke alle som har hatt gudstjeneste i påsken. I år brøt vi tra-disjonen påskedag ved å ha en felles gudstjeneste i Grytten kirke, som er hovedkirka i Rauma. Det gjorde vi for å gi muligheten til en litt større felles samling på påskedag.

Om antall gudstjenestedeltakere var større i Grytten enn om det også had-de vært gudstjenester i Voll og Eid er ikke sikkert. Men vi kan være enige om at fellesskapsopplevelsen var større. Vi erkjenner at vi fikk noe, men vi mistet også noe. Det var ganske mange i Grytten kirke denne påskedagen, men kirkene i Eid og Voll var tomme, likele-des de andre kirkene i Rauma.

I avisa var det kommentert at det står flest tomme kirker i Møre bispe-dømme. Gudstjeneste-frekvensen i Norge er på ca 60%, det vil si at det

gjennomsnittlig er gudstjeneste oftere enn annenhver søndag i alle kirker. Gudstjenestefrekvensen i Møre er på 49%. I Rauma er den litt over 20%. Det betyr at Rauma trekker snittet kraftig ned. Gjennomsnittlig vil det si et det er gudstjeneste sjeldnere enn hver fjerde søndag. Det er bestemt - eller biskopen har forordnet - ca 115 guds-tjenester i Rauma som skal fordeles på 10 kirker gjennom året. Det sier seg selv at dette tallet er lavt.

For oss som arbeider i kirka oppleves det slik at det er gudstjenester for sjeldent i de fleste kirker. Regulariteten blir for lav, det er krevende å skape et levende menighetsfelleskap.

Som kirke tror vi at vi har noe å bidra med i samfunnet. I påska har vi for-søkt å formidle at Jesus sier noe om nåde, tilgivelse og frelse. Vi ønsker at kirka skal gi plass og rom til refleksjon omkring tro og liv, åndelighet og fellesskap. Vi ønsker å fylle et behov. Vi ønsker å peke på et behov som mange ikke er klar over at de har -.

For staben ved kirkekontoretProst Erling Nevland

17

”Måndags- middagen” på tur

Den såkalla måndagsmiddagen ved Isfjorden bedehus har vore i drift eit par år.

Eldsjeler frå Isfjorden og Åndalsnes står bak (bak mat-

luka!) og sel pølse og stappe til store og små, unge og

gamle. Ja, ein kaffesup for somme og leiking for andre

høyrer med, og så godord og nokre sangar.

Påskevandring og julevandring har vi og hatt.

Det er blitt ein heil «gjeng», og ein gjeng dreg på tur!

12. – 14. januar drog me til Orreneset oppe i fjellet

mellom Sykkylven og Stranda. Der ligg ein høgstandard

leirstad til Sunnmøre Indremisjon. Tenk å få komme til

bokstaveleg tala dekka bord for oss travle husmødre og

husfedre!

«Gjengen» bestod av omkring 26 vaksne og 9 ungar, og

om vi ikkje hadde vore så mykje i lag, alle, frå før, så vart

det i alle fall eit skikkeleg fellesskap no. Det høge råd som

hadde laga opplegget, Margaret, Kristine, Mette, Guro,

Turid og Inghild, sørga for at me andre fekk slappe av

eller delta etter som me ville. Den lyse delen av laurdagen

gjekk med til skiturar i det fine terrenget eller i bakken, og

når veret «slår til», må slikt bli berre kjekt. Å fryse på tær

og fingertuppar er slikt som nordmenn reknar med.

Gode ord morgon og kveld fekk me naturlegvis, sam-

lingsstunder for borna, og når Ivar har med gitaren blir

det song. Laurdagskvelden var det ei gild «delestund»

og søndag ei enkel gudsteneste, før me «skildest som

vener», mette og gode, med fine opplevingar både frå

fellesskapet og naturen.

Helsing Edmund Søvik

Små og store koser seg. Foto: Idar Moldsvor.

18

DYKTIGE TÅRNAGENTER I KYRKJA

I klokketårnet med agentene Michelle, Timo, DanielAleksander, Jennie og Daniel.

Michelle syns det var kjekt å prøve kirkeklokka, men litt skummelt også.

Emma sin tur med kirkeklokka, der Ciljan, Marius og Josefine venter på tur.

Fredags-kvelden i kyrkja ble avsluttet med film og snacks under ledelse av Alvhilda.

Helga før palmesøndag var det full aktivitet i Vågstranda kyrkje, med ni unge tårnagenter i alde-ren 8 og 9 år under ledelse av trosopplærer Alvhilda B Michel-sen fra Kirkekontoret.

Fredagskvelden deltok de med ulike aktiviteter, der de ble bedre kjent med kyrkja fra 1870. Alvhilda holdt de unge detektivene i sjakk, der de deltok med sang, rebusoppgaver og en intens jakt på flaggermus og gjen-stander som var bortgjemt i kyrkja.

Spennende var det også når de fikk oppleve klokketårnet, der alle fikk slå med kirkeklokka, før de samlet seg i kirkerommet med film, pølser, saft og snacks.Under søndagens gudstjeneste deltok de unge tårnagentene med sang og tekstlesing.

Tårnagent er eit trusopplæringstiltak. Her får barna utforske kyrkja, klokke-tårnet og Bibelen. 8-9 -åringane får vere i kyrkja som tårnagentar. Dei skal de løyse oppdrag gjennom bibelfor

tellingar og utforsking av kyrkjehus og klokketårn, og gå på oppdaging i dei ulike romma i kyrkja. Dei lærer bibelfortellinger, litt om ei av kyrkjas høgtider og deltar sønda-gen på gudstjenesten der dei deler noko av det dei har opplevd som tårnagenter.

Tekst/foto: Tormod Lien

RAUMA BEGRAVELSESBYRÅ ASMonica T. Nakken Døgntelefon: 71 22 63 00

DØPTE

GryttenJoakim Grøtta ÅndalSander Sæther HaukebergMatheo Mjønes HaukåsAnna Digernes-WestbyEmma ØverlandAnna Haugan NorliOlava Seim RekstadEdvard Toshi ReitenDennis Åndal-VikåsMagnus Dahle KleverMax Dyrseth JohansenMartin Dyrseth JohansenSiren Hjelvik MarsteinTobias Fjesme JensenNicklas Brevik-HelsethIsak NygårdBastian Mauseth PedersenBenedikte Krutvik Flovik

KorsHelene Osnes Skiri

HenWictoria Tokle HagenWilhelm Tokle HagenOline Øverland RiksfjordEinar Bjugstad UnhjemNoor Sofie Neraas ValdeEmine Nerland RøskarGjermund Grønneng Hjelme

Eid og Holm m/ RødvenLovise Haukeberg BerildMagnus Sande OverreinJenny Oline Steigedal-MølmenAugust DahleSjur Hønsvik

Voll m/ InnfjordenElina Mære SvensenArian Mære SvensenJacob Hjelden

VågstrandaLucas Miguel HjelvikMichelle Hjelvik

VIGDE

Grytten kirkeLise Åndal og Cato Jukstad

19

DØDE

GryttenKyrre BergTore Jakob KrohnBernt Arild BrevikMarvel Jorunn RasmussenMary EngenGjermund PedersenGeorgette Aninon Adaza BakkeMarit KavliCora Bakke DosethKaare FostervollAlfhild Petrine AndersenOve NordJenny Kirsten BerghaugRønnaug Bodil RemenOlga StueflottenJoakim Holm

KorsMarit Margrethe Flatmark Håkon Skiri

ØverdalenOlav SlettaøyenElisabeth Lislien

HenOddmund UnhjemOlga StaursetRandi Leonora BrudesethArnstein Børge TokleAnne-Berit DigernesNelly Nilsine GrøttaOddbjørn KvisvikOve MoaEilert Henry KavliJohn Johnsen

Eid og Holm m/ RødvenPeder Magnar DønheimHans HeenJostein HerjeRoar NordbergAud Johanne AlfarnesBirgit Harvold

Voll m/ InnfjordenPeter VoldKaren Kristine VoldOlav SamsetKlara Johanne SteinanErling BerildAlma SkareMagnhild BøIda Bruaset

VågstrandaLeif Inge Vaage

Slekters gang

HANS HOLLINGSÆTERSSnekkerverksted

6350 Eidsbygda

RAUMA BEGRAVELSESBYRÅ ASMonica T. Nakken Døgntelefon: 71 22 63 00

KIRKELANDBEGRAVELSESBYRÅ

©ROMSDAL BEGRAVELSESBYRÅTelefon 71 22 51 52

Kokkens Matsenter AS

Teglverksvegen 8 6300 Åndalsnes Tlf: 71 22 17 40Mob: 90 86 72 96BESLAG - TAKHATTER - PIPEBESLAG - VENTILASJON

Tlf.: 71 22 20 07

MAMA ROSA Åndalsnes AS

71223250–71223240-www.jo-moen.no

20

Kli

pp u

t!

MAI 5. Hen kirke .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. ..11.00 og 13.00 Konfirmasjon 6. Hen kirke .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. 11.00 Konfirmasjon 8. Grytten kirke.. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. 18.00 Velkommen til kirke10. Kors kirke .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. 11.00 Konfirmasjon10. Vågstranda kyrkje . .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. 11.00 Konfirmasjon10. Rødven kyrkje .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. 11.00 Konfirmasjon12. Grytten kirke.. .. .. .. .. .. .. .. ..11.00 og 13.00 Konfirmasjon13. Grytten kirke.. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. 11.00 Konfirmasjon13. Voll kyrkje . .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. 17.0017. Voll kyrkje . .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. 11.0017. Vågstranda kyrkje . .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. 12.3017. Eid kyrkje .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. 12.3017. Kulturhuset . .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. . 20. Eid kyrkje .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. 11.00 Konfirmasjon20. Innfjorden bedehuskapell .. .. .. .. .. .. 12.00 Konfirmasjon26. Holm kyrkje . .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. 11.00 Konfirmasjon27. Holm kyrkje . .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. 11.00 Konfirmasjon27. Hen kirke .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. 11.00

JUNI 3. Øverdalen kirke .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. 11.00 3. Rødven .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. 19.00 10. Innfjorden bedehuskapell .. .. .. .. .. .. 11.0010. Grytten kirke.. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. 19.0017. Eid kyrkje .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. 11.0017. Vågstranda .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. 17.0024. Kors gamle kirkegård . .. .. .. .. .. .. .. .. .. 11.0024. Voll kyrkje . .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. 19.00

Velkommen til kirke (med forbehold om endringer)

JULI 1. Hen kirke .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. 11.00 8. Grytten kirke.. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. 11.00 12. Litjefjellet .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. 18.00 Fjellfestivalen15. Voll kyrkje .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. 11.0022. Hen kirke .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. 11.0022. Kors kirke .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. 19.0029. Sagelva .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. 12.00 Olsok29. Rødven stavkyrkje .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. 19.00 Olsok

AUGUST 5. Grytten kirke.. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. 11.00 5. Eid kyrkje .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. 19.0012. Hen kirke .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. 11.0012. Bøstølen . .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. 15.0019. Nysetra. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. ..12.0026. Voll kyrkje . .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. 11.0026. Kirketomta .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. 16.00

SEPTEMBER 2. Øverdalen kirke .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. 11.00 2. Rødven kyrkje .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. 17.00 9. Kors kirke .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. 11.00 9. Holm kyrkje . .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. 11.0016. Innfjorden bedehuskapell .. .. .. .. .. .. 11.0016. Grytten kirke.. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. 19.0023. Voll kyrkje . .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. 11.0023. Vågstranda kyrkje . .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. 17.0023. Hen kirke .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. 19.00 30. Grytten kirke.. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. 11.0030. Eid kyrkje .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. 11.00

Følg med på heimesiden vår, der legger vi ut nyheter og informasjon om det som skjer i kirkene:www.rauma.kirken.no