digital omstilling · 2020. 2. 13. · last ned dette og andre temahefter i pdf-format på t m i l...

For medlemmer av FagforbundetTemahefte nr. 55

D I G I TA L O M S T I L L I N G

Ansvarlig redaktør: Eva Ler Nilsen Illustrasjoner: Johan Reisang og Ela Buria Prosjektleder: Linn Stalsberg Medarbeidere: Jørgen Hyvang, Kari Kløvstad, Vibeke Liane, Marianne Otterdahl Jensen, Guri Haram Layout: Nylund Larsen AS Trykk: Ålgård Offset AS. Redaksjonen avsluttet 20. november 2019.

Last ned dette og andre temahefter i PDF-format på www.fagbladet.no

MILJØ

MERKET

241 393

Trykksak

Temaheftene er et yrkesfaglig tilbud. Her går Fagbladet dypere inn i fagene og

problemstillinger knyttet til arbeidssituasjonen for medlemmer av Fagforbundet.

22–26 4–6 < 3 Leder< 4–6 REPORTASJE: Trenger digital oppvåkning

< 7–9 REPORTASJE: Er smarte byer en god idé?

< 10–13 REPORTASJE: Ilddåp for dronen på Romerike

< 14–15 FAGLIG INNSPILL: Stein Gulbrandsen

< 16–19 REPORTASJE: De digitale hjelpemidlene teller

< 20–21 FAGLIG INNSPILL: Monica Mæland

< 22–26 REPORTASJE: Kongsberg er først med selvkjørende busser

< 27 TEGNESERIE: En Ipad?

< 28–31 REPORTASJE: Digitalisering øker risikoen

< 32–35 REPORTASJE: Digital kontroll på framtida

INNHOLD

32-35

LEDER

3DIGITAL OMSTILLING

EVA LER NILSEN ansvarlig redaktørLivene våre har endret seg i en rasende fart de

siste årene. Bransjer og arbeidsplasser er allerede dramatisk forandret på grunn av digitalisering, og dette vil bare fortsette. Vi vet lite om hvordan jobben vår vil se ut om få år. Det gjelder derfor å engasjere seg.

I dette temaheftet kan du lese om teknologiens inntog på ulike arbeidsplasser. Du kan blant annet lære mer om hvordan brannvesenet bruker droner og roboter i sitt arbeid, om hvordan renholdernes arbeidshverdag er forenklet ved hjelp av sensorer og nettbrett, om erfaringene med selvkjørende busser og elektrisk byferge, om såkalte smartbyer og sirkulærøkonomi. Men du kan også lese om at heldigitale løsninger kan øke risikoen for fatale hendelser og føre til sårbarhet i blant annet nødetatene.

Risiko til tross; det nytter ikke å sette hælene i grusen og protestere. Selv om utviklingen går så fort at det er vanskelig å henge med, er det et dårlig alternativ å lukke øynene og håpe at det går over. Det synes også å være holdningen til norske arbeidstakere. Sintef har nemlig undersøkt det digitale arbeidslivet, og har funnet ut at 95 prosent av oss bruker datamaskin jevnlig, at digitalisering hilses velkommen og at konsekvensen det pekes på er et mer produktivt og effektivt arbeidsliv.

En Agendaundersøkelse blant 30.000 medlemmer i Fagforbundet viser også den samme trenden: De aller fleste er svært positive til digital omstilling og relativt få frykter for jobbene sine. Seks av ti mener at ny teknologi gir mulig heter til å løse oppgavene bedre, åtte av ti oppgir at de er villige til å tilegne seg ny kompetanse for å kunne utføre nye arbeids oppgaver.

Dette er viktige nøkler. Ansattes positive holdning til digitalisering og interesse for å delta og å lære må gripes begjærlig av enhver arbeids

giver. De ansatte må med i disse prosessene. Digitalisering handler mye om valg og innføring av ny teknologi. Da er det viktig alltid å ha i mente at det er mennesker som skal bruke teknologien. At de ansatte er med på å definere behov og valg følger logisk av dette. Ny teknologi skal løse oppgaver, ikke skape nye problemer. Derfor er det avgjørende at det brukes mye tid på å kartlegge behovene og konsekvensene.

Men ny teknologi er ikke bare et spørsmål om økonomi og strategi, men også om ny kompetanse i alle ledd. Digitalkompetanse er dessuten ikke forbeholdt arbeidsgiverne. Tvert om. Dette er kompetanse vi alle må tilegne oss. Ifølge lederen av IKT Norge, Heidi Arnesen Austlid, er mangelen på digital kompe tanse et stort hinder for norske bedrifter. Hun påstår at verken topp ledere, mellomledere, styre re presentanter eller ansatte er godt nok rustet for å legge fornuftige digitale strategier på jobben. Vi henger etter, sier IKTlederen.

Et samarbeid for å utvikle og optimalisere bruken av digitale verktøy på arbeidsplassen er dermed eneste farbare vei. For å sikre med bestemmelse og unngå at innføring av ny teknologi skjer ovenfra og ned, må vi alle engasjere oss. På den måten skaper vi både trygge, gode arbeidsplasser og får en hånd på rattet i utviklingen av framtidas smarte arbeids liv.

Sammen sikrer vi smarte løsninger

DIGITAL OMSTILLING4

– Våre medlemmer er veldig positive til digitalisering og omstilling, men de tillitsvalgte må ha en hånd på rattet. Mange er nok redde for at jobben deres skal erstattes av en robot, men settes det av penger til å heve kompetansen tror jeg det vil hjelpe på frykten, sier Trond Finstad i Fagforbundets ledelse.

Medlemmene er positiveI norske kommuner foregår det et omfattende arbeid for å gjøre framtida digital. Ny teknologi skal sørge for bedre, mer bærekraftige og effektive tjenester. Da må arbeidsoppgavene gjøres på nye måter, og de ansatte må omstille seg.

Fagforbundet representerer LO Kommune i et nasjonalt prosjekt som har som mål å sikre samarbeid mellom partene i digitale omstillinger i kommunene. Digitalisering endrer arbeidsprosesser og har konsekvenser for både ledere og ansatte. Prosjektet, Digitalisering og kompetanse i kommunene, skal bidra til at medarbeidere, ledere og folkevalgte får innsikt i hvordan den digitale utviklingen påvirker kommunene i årene som kommer. (Se faktaboks side 6.)

En undersøkelse Tankesmien Agenda gjorde blant 30.000 medlemmer i Fagforbundet viser at de aller fleste er svært positive til digital om stil

Trenger en digital oppvåkningNorske arbeidstakere er veldig positive til å bruke digitale verktøy i omstillingsprosesser. Appolitiker Robert Steen mener kommunale ledere må våkne.

Tekst og foto: JØRGEN HYVANG

ENKLERE HVERDAG: Produksjonsleder i Sporveien Oslo, Kjetil Borgen, på oppdrag med kollegene Glenn Johansen (t.h.) og Ilir Neziri for å rette feil på ledningsnettet til trikken.

DIGITAL OMSTILLING 5

DIGITAL OPPVÅKNING

<

MÅ TA GREP: Byråd for helse, eldre og bydelene i Oslo, Robert Steen (Ap), mener kommunale politikere og ledere må ta grep for å styre den digitale utviklingen.

ling, og det er relativt få som frykter for jobbene sine.

• Seks av ti mener ny teknologi gir muligheter til å løse oppgavene bedre. Bare én av ti mener det motsatte.

• Åtte av ti oppgir at de er villige til å tilegne seg ny kompetanse for å kunne utføre nye arbeids oppgaver. Bare 3,5 prosent sier de ikke er det.

• Sju av ti er ikke bekymret for at jobben blir borte på grunn av ny teknologi. Bare 13 prosent er bekymret for dette.

• Seks av ti er ikke bekymret for at arbeidsoppgavene forsvinner.

Lettere å jobbe med en app enn papir– Tidligere fikk vi arbeidsordrene våre på papir fra sjefen, men nå skjer alt i denne vedlikeholdsappen. Det er veldig mye enklere for oss, forklarer produksjonsleder i Sporveien Oslo, Kjetil Borgen.

Han er ute på oppdrag sammen med kollegene Glenn Johansen og Ilir Neziri. Jobben er å rette feil som oppstår på de strømførende kablene til trikken i Oslo. Å slippe papir som blir borte er en lykke. I tillegg blir alt av rapportering mye enklere.

For ledelsen i Sporveien gjør de digitale rapportene det langt enklere å holde oversikt over hvor feil oppstår, hva som kreves for å rette feilen og om det er steder som er mer utsatte enn andre.

– Datafangsten fra vedlikeholdsappen gjør det langt enklere for oss å systematisere dette. Er det mange feil på en strekning er det kanskje på tide å gjøre en større oppgradering. Med skikkelig datagrunnlag er det enklere å argumentere for midlene som trengs, sier leder av asset management i Sporveien Oslo, Odd Erik Berg.

Må unngå utenforskapDen relativt enkle vedlikeholdsappen til Sporveien er et godt eksempel på digital omstilling som fungerer godt. De ansatte har den kompetansen som kreves for å beherske teknologien. Men i Fagforbundet har man likevel en viss bekymring for de som sliter mer med overgangen til det digitale.

– Samtidig som er vi er positive til det digitale, er vi opptatt av dem som ikke er i stand til å få det til. Både blant brukerne av kommunale tjenester, og de som skal levere tjenestene. Vi må unngå utenforskap, sier Trond Finstad.

Finstad har selv bakgrunn fra kemnerkontor, og har sett hvordan mennesker har havnet i problemer fordi de ikke har behersket tekno logien.

– Alle opplysninger fra kemneren sendes digitalt via Altinn, men det er det noen som ikke forstår før kravet kommer i posten. Da trenger vi mennesker, kanskje på et servicetorg, som kan bistå, sier Finstad.

Stresset kan øke i det digitaleForskningsstiftelsen Sintef har ved flere an led ninger undersøkt det digi tale arbeids livet, og hvordan det på virker arbeidsmiljøet. Fun nene viser at 95 prosent bruker data maskin jevnlig. De fleste er positive til digitali seringen, de blir mer produktive og gjør ting raskere.

Samtidig som arbeidstakere liker fleksibiliteten teknologien gir, øker det stresset. Du blir mer tilgjengelig for arbeidstaker via epost eller SMS, og det blir vanskeligere å skille jobb og fritid. Rapporter fra Sintef understreker også viktig heten av at tillitsvalgte og verneombud er aktivt med i prosessen. Opplæring av disse gruppene er viktig for suksess.

Forskningsleder og med for fatter av rap portene, Hans Yngvar Torvatn, har et sterkt ønske til tekno logene som utvikler systemene.

– Jeg skulle ønske at ingeniører og andre som utvikler systemer var enda mer ute i felten og snakket med brukerne av systemene. Det er mye å gå på når det kommer til å utvikle teknologi som tar den faktiske brukeren mer på alvor. Det er altfor ofte

POSITIVE: Leder av yrkes seksjon kontor og administrasjon i Fagforbundet, Trond Finstad, mener med lemmene stort sett er veldig positive til digital omstilling.

DIGITAL OMSTILLING6

Roper vi høyt nå,

og forstår verdien av data, kan vi gjøre noe.

Robert Steen

man kun forholder seg til de som bestiller og kjøper inn systemene, sier Torvatn.

Den nye oljealderenSom Norges største arbeidsgiver er Oslo kommune svært opptatt av å digitalisere kommunen. Det kan spare penger, være mer bærekraftig og gjøre tjenestene bedre. Arbeiderpartipolitiker Robert Steen var fram til høsten 2019 finans byråd i Oslo, og hadde ansvaret for digitali sering. Selv om han har skiftet beite og blitt byråd for eldre, helse og bydelene, er engasje mentet rundt digitalisering sterkt.

– Uten å tråkke veldig mange på tærne, tror jeg mange i kommuneNorge er lite våkne når det kommer til digitalisering og til eierskap til data som samles inn. Da blir vi hengende etter utviklingen. Politikere som blir hengende etter gjør ikke en optimal jobb, sier Steen.

Han sammenligner den digitale omstillingen med den tidlige oljealderen i Norge. Vi visste lite om hva oljen kunne bidra med og vi hadde lite kompetanse på området. Men politikerne evnet å ta grep for å sikre verdiene. Det samme må vi gjøre med data.

– Vi må tenke på innsamlet data som en naturressurs på samme måte som med oljen. Det kan være med å skape store verdier for det offentlige Norge, men da må vi forstå verdien, sier Steen.

Han understreker at det ikke finnes noen «gratis lunsj» der ute. Store internasjonale selskaper som selger kommunene billige HRsystemer gjør det for en grunn. De har forstått verdien av data, og er konstruert for å tjene penger. Det offentlige må ta eierskap til sine data.

– I 15 år har vi vært vant til å få gratis apper. De kan være morsomme og nyttige, men de er laget for å tjene penger. Dataene vi gir fra oss har en verdi. Å sitte med omfattende data om Oslo kommunes 53.000 ansatte kan brukes til mye rart, sier Steen.

Et sammensurium av systemerPå samme måte som i tidlig oljealder må vi hente kompetanse der den finnes, mener Robert Steen, men legger til at vi må passe på at det fører til at vi

bygger opp vår egen kompetanse. Digitali seringen er fortsatt på et tidlig stadium, og det er mulig å ta grep. Han trekker fram situasjonen i byggebransjen som et uheldig eksempel. EØSavtalen gjorde det mulig for useriøse aktører å komme seg inn i markedet ved hjelp av sosial dumping og arbeidskriminalitet. Gjennom Oslomodellen har kommunen evnet å bruke sin innkjøpsmakt til å stille krav til leverandørene. Driver du useriøst får du rett og slett ikke være med.

– Roper vi høyt nå, og forstår verdien av data, kan vi gjøre noe, mener Steen.

Han trekker frem Ruter som en aktør som har kommer langt i forståelsen av data som ressurs. I den andre enden operer helsevesenet.

– Vi har 315 systemer som behandler data i Oslo kommune. Det er mer enn 800 leverandører på data. Det er et sammensurium av elementer det er vanskelig å ha forståelse for. Da blir det vanskelig å optimalisere systemene, mener Steen.

Ansetter ny kompetanseI Oslo kommune har de startet å ansette annerledes kompetanse enn de gjorde tidligere for å tenke nytt. Det er programmerere, digitale arkitekturdesignere og andre stillingsbeskrivelser som Oslo ikke har hatt før.

– Vi har rekruttert folk som har vært gjennom en digital transformasjon og kan se det med andre øyne enn oss som har vært i kommunen lenge. De kommer fra NRK, Deloitte eller Texas Instruments, forteller Steen.

Oslo kommune har definert noen klare mål rundt retningen de ønsker å gå. I enkle animasjonsfilmer om livet til 11 år gamle Tim viser man hvordan framtida kan se ut. Filmen, «Historien om Tim», ligger ute på youtube.

– Vi må gi utviklerne stor grad av frihet for å fortelle oss hvordan vi kommer dit. De har allerede begynt å utvikle produkter som tar oss i en mer moderne retning, sier Steen.

– Det er veldig mange kommuner som jobber godt, men det er krevende å digitalisere mange tjenester. Det er et større arbeid enn man først trodde, og mange sier det er mer omfattende og kostbart enn antatt, sier Trond Finstad i Fagforbundet.

Digitalisering og kompetanse i kommuneneI 2017 inngikk LO Kommune sammen med de andre forhandlings sammen-slutningene Unio, YS og Akademikerne, en avtale med KS og Kommunal- og moderniseringsdeparte-mentet om digitalisering og kompetanse i kommu-nene. Målet med sam-arbeidsprosjektet er å øke forståelsen for hvordan digitale omstillinger på-virker arbeids situasjonen og tjenestene i kommunen. Rundt 70 kommuner deltar i pro sjektet. Deltakerkom-munene involveres gjen-nom landsdekkende konfe-ranser og mindre, regio-nale work shops. Kommu-nene er forpliktet til å delta på disse samlingene med representanter fra de folke valgte, admini-strasjonen og de tillits-valgte på kommunenivå. Prosjektet avsluttes i de-sember 2019.

Se faglig innlegg s. 21 og reportasje side 35.

SMARTE BYER

7DIGITAL OMSTILLING

Er smarte byer en god idé?Et sted mellom 30 og 50 norske kommuner jobber med smartbysatsinger. Men hva innebærer det egentlig å skulle bli en smart by?


SMART FERGE: Fergeleder Runar Helgesen kan konstatere at Fredrikstads nye elektriske ferge er blitt en kjempesuksess.

Et bildesøk på Google av ordet «smart city» kan gi et inntrykk av at smarte byer består av mange skyskrapere med lysende noder om kvelden, koblinger mellom ulike sensorer, men absolutt ingen mennesker.

Heldigvis er virkelighetsbildet i Norge et annet. Det er utarbeidet et veikart som kommune

ne kan jobbe etter, og det er langt mer menneskevennlig. Veikartet opererer med følgende definisjon av en smartby:

«Smarte byer og lokalsamfunn setter innbyggerne i sentrum, og tar i bruk ny teknologi, innovative metoder, samarbeid og samskaping for å bli mer bærekraftige, attraktive, produktive og tilpasningsdyktige».

DIGITAL OMSTILLING8

Foto

: Age

nda

Kaup

ang

Smart fergeFredrikstad er en av kommunene som tar begrepet på alvor og jobber for at byens utvikling skal følge disse trekkene. De har tre overordnede mål for sin smartbysatsing. Den skal bidra til klimamessig og økonomisk bærekraft, forbedre livskvaliteten til innbyggerne, og gjøre driften av kommunen mer produktiv.

På kaikanten ved Glomma blir vi møtt av Runar Helgesen. Han er trafikkleder for fergene i byen, og viser stolt fram et veldig konkret og vellykket smartbyprosjekt: Gratis elektrisk byferge.

– De gamle dieselfergene kostet ti kroner, og vi fraktet 340.000 passasjerer i året. Med gratis ferger og den nye elektriske ferga som flaggskip, ligger vi an til over 1,4 millioner reisende, forteller Helgesen.

– Denne fergen tikker av på alle sjekkpunktene i Smartbyprosjektet. Den bidrar til et bedre liv for innbyggerne våre, den er klimabærekraftig, det er moderne teknologi og den er besparende, sier Gard Jenssen. Han er programleder for Smart Fredrikstadprogrammet og har en sentral rolle for at kommunen skal klare å navigere langs veikartet.

Nye bydeler i FredrikstadPå vei ned til bredden av Glomma passerer vi det gamle sykehuset i Fredrikstad som er lagt ned, og området skal utvikles til en ny bydel.

– I tillegg har vi to andre områder av byen som er under utvikling. På gamle Fredrikstad Mekaniske Verksted (FMV) er det større områder enn Sørenga i Oslo som skal utvikles. Det gir mange spennende muligheter når vi starter på scratch, sier Jenssen.

Smartbybegrepet er internasjonalt, er tett knyttet til FNs bærekraftmål og byer over hele verden jobber etter mange av de samme prinsippene. Tidligere i år kom det en rapport fra Agenda Kaupang som på oppdrag fra Kommunal og

moderniseringsdepartementet (KMD) har kartlagt status. Der pekes det på en rekke utfordringer som kommunene møter på.

– Jeg tror absolutt det er mye bra med smartby, men det er viktig å få kraft bak det. Det må finansieres og det må hentes ut gevinster. Det er ofte for lite oppmerksomhet rundt gevinstrealisering: Hva kommunene konkret ønsker å få ut av det. Er det økt kvalitet på tjenestene, bedre responstid for innbyggerne eller rasjonaliseringsgevinster? Dette må man ha klare tanker om og sette mål for, sier rådgiver i Agenda Kaupang, Morten Stenstavold.

– Digitalisering og smarte byer går hånd i hånd

Han trekker fram viktigheten av å jobbe på tvers av sektorer, dele data og kunnskap som kan skape verdier og frigjøre ressurser til andre oppgaver. I tillegg peker Agenda Kaupang på viktigheten av involvering, og at mange kommuner har mye å gå på i så henseende.

– Involvering pleier ikke å være negativt. Man må huske hvem man er til for, og så ta utgangspunkt i det. Hvordan kan vi sammen skaffe bedre tjenester til innbyggerne? Det kan nok variere litt hvor bevisst alle er på dette, mener Stenstavold.

I Fredrikstad har man et ønske om å involvere innbyggerne i større grad enn de gjør i dag. Programleder Gard Jenssen ser for seg en smartbylab midt i sentrum av byen hvor de kan presentere konseptet for publikum, hvor de kan få teste teknologi eller selv komme med innspill. De ser også for seg å dra med seg næringsliv, forskningsmiljøer og organisasjonslivet i byen.

– Det er viktig at flere kan få innsikt og eierskap i det vi driver med, sier Jenssen.

Moderne vaskeriHovedtillitsvalgt i Fredrikstad, Lisbeth Kristiansen, ønsker seg enda mer involvering.

– Generelt er vi veldig glad for at kommunen har en rådmann og ledelse som er fremoverlent og offensive. De ønsker å utvikle Fredrikstad. Vi har hele tiden vært informert om det som skjer, men er lite involvert i arbeidsgrupper som jobber med det overordnede bildet, sier Kristiansen.

Åtte prinsipper for smarte og bærekraftige byer og lokalsamfunn• Sett innbyggerne i

sentrum

• Tenk helhetlig

• Prioriter klima og miljø

• Vektlegg inkludering og samskaping

• Sats på neste generasjons næringsliv

• Del og ta i bruk åpne data

• Sats på kompetanseu-tvikling, omstilling og innovasjon

• Begynn lokalt, men tenk globalt

(Kilde: En guide for kommuner

og fylkeskommuner utarbeidet

av Design og arkitektur Norge

(DOGA), Smartbyene og Nordic

Edge.)

MÅ INVOLVERE: Rådgiver i Agenda Kaupang, Morten Stenstavold, understreker at invol-vering er en viktig suksessfaktor for smarte byer.

SMARTE BYER


Samtidig berømmer hun kommunen for involvering av de tillitsvalgte i en del konkrete prosjekter. Fredrikstad kommune har bygget et helt nytt vaskeri hvor de har tatt i bruk topp moderne teknologi. Det har resultert i færre ansatte, men hele prosessen har skjedd i samarbeid med de ansatte og deres representanter. Rådmann Nina Tangnæs Grønvold er stolt av prosjektet.

– De fleste kommuner konkurranseutsetter denne typen oppgaver. Vi har valgt å gå andre veien og laget et nytt topp moderne anlegg som vi tror vi kan videreutvikle og tilby flere og bedre tjenester til innbyggerne, sier Tangnæs Grønvold.

– Jeg tror det er viktig at de ansatte er delaktige for at de skal tenne på ideene. Da er de tillitsvalgte en nøkkel. Vaskeriet er et godt eksempel, og jeg er sikker på at det er andre tjenester vi kan gjøre smartere, sier hovedtillitsvalgt Kristiansen. KOORDINERER: Gard Jensen er koordinator

for smartby prosjektet i Fredrikstad kom-mune, og håper å involvere innbyggerne mer i prosessen.

TENKE NYTT: Rådmann i Fredrikstad, Nina Tangnæs Grønvold, mener kommunen har tenkt nytt i flere pro-sjekter i byen. Blomsterkassen bak henne er utstyrt med GPS-sensorer så de enkelt for en oversikt over hvor de terrorsikrende kassene befinner seg til enhver tid.

DIGITAL OMSTILLING10

– Jeg brenner for jobben. Det gjør vi alle sammen.Morten Helgesen tar en kunstpause så vi får

knist fra oss over den uventede brannmann humoren.

Da han begynte i jobben i brannvesenet for 15 år siden, var det guttedrømmen som gikk i opp fyllelse.

Også i den voksne delen av befolkningen har brannvesenet en høy grad av tillit. Det forplikter. NRBRs visjon er å sikre regionens trygghet gjen nom framtidsrettet kompetanse og profe sjonelle tjenester. Så ligger de da også i front av den digitale utviklingen.

Ilddåp for dronen på RomerikeBrannkonstabel Morten Helgesen elsker jobben og digitale duppeditter. Han overtalte en skeptisk ledelse på Nedre Romerike brann og redningsvesen (NRBR) til å kjøpe en drone på forsommeren 2018. Så kom hetebølgen og skogbrannene.

Tekst: VIBEKE LIANE Foto: MARIANNE OTTERDAHL-JENSEN

DRONENE KOMMER: Nedre Romerike brann- og redningsvesen er blant de

første som gikk til anskaffelse av drone. Brannkonstabel Morgen Helgesen er

sertifisert dronepilot.

Brann- og redningssjef Arne Stadheim


<

DRONEHJELP

ILDPRØVE: Dronen var til uvurderlig hjelp i mer enn 30 skogbranner i 2018.

Reddet av dronenDa dronen var på plass ved hovedbrannstasjonen på Lørenskog var mange skeptiske til det de anså å være et leketøy. Morten Helgesen visste bedre, han var sertifisert dronepilot etter opplæring på Andøya Space Center, og har ansvaret for dronen.

Da de fikk meldingen om den første skogbrannen langs Gjøvikbanen i Nittedal i 2018 brukte mannskapene dronen for å få oversikt. De sendte bilder til staben på Lørenskog brannstasjon som kunne se etter adkomstveier og vann i nærheten av skogbrannene.

Da natta kom under den første brannen sendte mannskapene dronen over det nedbrente området.

– Det varmesøkende IRkameraet viste at det fortsatt ulmet under bakken, og mannskapene fortsatte slokningsarbeidet. Uten informasjonen fra dronen ville brannen ha blusset opp, forteller Morten Helgesen.

Dronen var til uvurderlig hjelp i mer enn 30 skog branner. Da høsten kom var all skepsis slukket.

Sikrer mannskapeneBrann og redningssjef Arne Stadheim fullroser medarbeiderne som har vært med og realisert droneprosjektet i NRBR.

– Prosjektet har vist seg å gi svært gode resultater, både i ren taktisk innsats, men også skånet mannskapene for flere potensielt farlige situasjoner.

Som i en tunellbrann i Oslo hvor dronen ble sendt inn på grunn av eksplosjonsfaren, til tross for at droner ikke er godt egnet for innendørs flygning.

– Den gikk i veggen, men mannskapene rakk å avklare situasjonen. Dronen ble «ofret og skånet dem for unødig fare, forteller Stadheim.

Hver fjerde brannkonstabel må regne med å få kreft. Å redusere eksponeringen for farlig røyk og gass er vesentlig i HMSarbeidet.

Populær droneMorten Helgesen tar på seg vesten som forteller at han er dronepilot og åpner kofferten hvor dronen er lagret.

Vi ser skuffet ned på den pinglete edderkopplignende skapningen på om lag 40 x 40 centimeter.

– Dette er en lånedrone, den permanente dronen er til service på Andøya Space Center, forteller Morten Helgesen.

Denne dronen koster rundt 20.000 kroner. Deres egen drone koster mellom 250.000 og 300.000 kroner.

– Den permanente dronen har mye bedre kameraoptikk. Det gjør at vi ikke trenger å fly så tett på situasjonen for å få et detaljert bilde, forteller Morten Helgesen.

Dronepiloten tar oss med ut på gårdsplassen og lar dronen sveve over taket. Morten Helgesen passer på å holde den under 120 meter over bakken, som er makshøyde før han må varsle tårnet på Gardermoen om flyvningen. Han styrer dronen ned mot Fagbladets utsendte.

– Se her på skjermen, ser du hvordan IRkameraet fanger varmen fra deg? Morten Helgesen peker på skjermen:

– Sånn var det dronen fanget opp varmen fra ulmebrannen.

NRBR får mange telefoner fra brannfolk rundt i landet som vil vite mer om hvordan dronen fungerer i praksis.

De bistår også andre brannvesen i distriktet når de trenger dronehjelp. Senest for noen uker siden da en hest hadde stukket av ved Gardermoen.

– Det varmesøkende kameraet sporet opp den forkomne hesten i et skogholt utpå natta. Det er ikke sikkert den hadde blitt funnet i tide hvis vi ikke hadde brukt drone, forteller Helgesen.

Dronen kom også godt med da det var gasslekkasje på hydrogenstasjonen i Sandvika i sommer hvor eksplosjonsfaren var enorm. Da styrte droneføreren dronen på trygg avstand.

Digital trygghetVi besøker hovedbrannstasjonen på Lørenskog en torsdag i oktober. Det er en rolig dag og tid for vedlikehold. En etter en blir de fem utrykningsbilene kjørt til verksted for å bli skodd for vinteren.

I hallen og i bilene hersker en sirlig orden, regelen om at «enhver ting har sin plass og enhver plass har sin ting» råder.

Nedre Romerike brann og redningsvesen• NRBR dekker kommunene

Skedsmo, Rælingen, Lørenskog, Nittedal, Sørum, Fet og Aurskog-Høland. I tillegg kjøper Rømskog kommune alle tjenester av NRBR. De dekker et område på 1.750 kvadratkilometer som har 180.000 innbyggere.

• NRBR har syv brannstasjoner. Lørenskog brannstasjon er hovedbrannstasjon.

• Fem ansatte er sertifiserte dronepiloter.


Storskjermen er i dvalemodus. Varsel om forestående HMSrunde og påminnelse om menyvalgene på årets julebord ruller over skjermen.

Slagordet «Vår kompetanse – din trygghet» pryder sideveggene til brannbilene.

Morten Helgesen klatrer opp i en av dem for å demonstrere de digitale finessene til skjermen ved dashbordet. Under utrykning er den koblet til 110sentralen på Romerike, informasjonen sendes også på storskjermene på stasjonen.

Morten Helgesen taster inn adressen til et tenkt åsted for brann. Den raskeste veien til brannstedet kommer fram på skjermen. Med et tastetrykk kan mannskapet åpne bommer de møter på sin vei. Området ved brannstedet vises på skjermen og gjør at de kan vurdere hvor det er plass til de store bilene før de ankommer brannstedet. Kumlokkene i nærheten av brannstedet trer tydelig fram.

– Det er slutt på den tiden vi måtte grave oss gjennom snøen uten å vite hvor brannkummene ligger. For ikke å snakke om hvor godt det er å slippe alle papirkartene, sier Morten Helgesen.

Publikum er også med på laget. Brannvesenet i Bergen har utviklet en skjermet lenke hvor den som har ringt inn til 110sentralen, og meldt brannen, kan filme det som skjer på åstedet.

– Det gjør at vi kan følge med på hvordan brannen utvikler seg mens vi er i uttrykning, så vi kan være bedre forberedt på hva vi møter, forteller Helgesen.

Nysgjerrige på teknologienBrannkonstabel Geir Western kommer ruslende. Morten spør om han kan demonstrere hvordan de fjernstyrer vannkanonen fra brannstigen i

bilen. 49åringen lyser opp og klyver opp i kurven ved siden av stigen og fyrer løs med vannkanonen. Teknologien gjør at mannskapene kan stå på trygg avstand, og blir spart for skadelig røyk påvirkning.

Samtidig manøvrer Morten Helgesen slokkeroboten ut av hallen. Doningen ble anskaffet i sommer.

– Vi kan styre den på 300 meters avstand. Den kraftige vifta kan tømme tuneller og parkeringshus for røyk.

Brannkonstablene tenner på ny teknologi, kanskje er det derfor de fleste forslag om nyanskaffelser kommer fra lagene.

– Vi melder inn til materialutvalget, og argumenterer for hvorfor vi trenger det. Men det må være økonomisk forsvarlig. Det er gode prosesser med prioriteringslister, forteller Morten Helgesen.

Brannkonstablene følger med på hva som skjer i bransjen, og har fått referat fra World police and fire gamesturneringen som gikk av stabelen i Kina i august i år. Der var det en hall med droner.

– Der var det også IRkameraer montert i røyk dykkermaska. Vi har ikke sett det i bruk, men det er spennende muligheter, mener Western og Helgesen.

Utvidet ansvar for samfunnssikkerhetenDe er begge medlemmer av Fagforbundet. Som de fleste medlemmene i forbundet er de positive til digitale løsninger på hverdagens utfordringer.

Han forteller at teknologien har gjort jobben fysisk lettere i løpet av årene han har jobbet i brann vesenet.

– Ideelt sett hadde teknologien gjort at vi kan stå lenger i jobb. Men de siste årene har vi vært nødt til å rykke ut til hendelser med livstruende vold, naturhendelser, og helseoppdrag på grunn av manglende politiressurser. Teknologien kan ikke hjelpe oss med det, sukker Morten Helgesen.

Morten Helgesens råd for anskaffelse av digitalt utstyr• Ikke finn opp kruttet på

nytt. Spør andre om fordeler og ulemper.

• Sett ned arbeidsgrupper som kan jobbe med nyanskaffelser.

• Husk at noen nyanskaffelser ikke bare krever økonomi, men også ny kompetanse.

• Bruk tid på å kartlegge behov.

• Ikke vær redd for å tenke nytt.

• Argumenter som «vi har alltid klart oss uten», er et dårlig argument.

• Ikke ha for mange digitale plattformer. Det skal løse oppgaver man har i dag, ikke bidra til flere problemer. Systemene må «snakke» sammen.

DATA I BILENE: En skjerm på dashbordet gir info om alt fra julebord til farlige branner.

Ideelt sett hadde teknologien gjort

at vi kan stå lenger i jobb.Morten Helgesen


FAGLIG INNLEGG

NY DONING: – Slokkeroboten, som vi anskaffet i sommer, kan styres på 300 meters avstand, forteller brannkonstabel Morten Helgesen.

VARMESØKENDE: Varmen fra levende objekter og brann trer fram på bildet fra IR-kameraet.


Ny teknologi er i seg selv ikke noe nytt. Fagbevegelsens historie er full av eksempler på hvordan god kompetanse og teknologiutvikling kan sikres gjennom aktiv medvirkning og konstruktivt partssamarbeid. Likevel innføres ofte nye teknologiske hjelpemidler «ovenfra og ned.»

Se for deg en ansatt som får et nettbrett i hånda, som skal forenkle og effektivisere arbeidet. Det nye verktøyet tas i bruk umiddel bart. Så får den ansatte høre etter en tids bruk, at arbeidsgiver stiller spørsmål ved effektiviteten og tidsbruken, basert på sporingsdata. Er det slik denne informasjonen skal brukes? For den ansatte, som nå vet at

Ansatte må medvirke når digitalisering endrer arbeidshverdagen

Vi lever midt i en teknologiutvikling historien neppe har sett maken til. Nye, digitale hjelpemidler forandrer arbeidslivet. Kompetanseutviklingen som trengs, må komme gjennom samarbeid. Her spiller våre medlemmer og tillitsvalgte en nøkkelrolle.

15DIGITAL OMSTILLING

FAGLIG INNSPILL

han eller hun blir overvåket på jobben – og at arbeids utførelsen blir bedømt utfra stempling og tidsbruk heller enn kvalitet – er veien kort til å oppleve fremmedgjøring og frykt. Hadde man derimot brukt parts samarbeidet på arbeidsplassen, slik lov og avtale verk legger opp til, kunne man sikret medvirkning, kompetanseutvikling og fått en endringsprosess preget av samarbeid og felles mål – og med et helt annet resultat. Det er fortsatt langt igjen før dette er regelen heller enn unn taket.

Digitalisering framstilles ofte som noe særskilt, som noe brukervennlig og noe som spiller på lag med oss: Privat omgir vi oss med elektroniske hjelpemidler. Vi er på nett konstant og kan både levere skattemelding og handle matvarer digitalt. Arbeidslivet er også mer digitalt enn tidligere – og mer skal det bli, om vi lytter til spådommene om framtidas arbeidsliv. Man snakker ofte om endringsvilje, og hvordan den enkelte selv er ansvarlig for å gjøre seg mottakelig for de nye løsningene. Her er det mange som prøver å ufarliggjøre endringene i vår arbeids hverdag.

Denne måten å diskutere teknologi på – som noe som bare kommer av seg selv og som vi gjør best i å tilpasse oss til – er ikke uvanlig. Men teknologi oppstår ikke av seg selv. Den utvikles av mennesker, med en idé og en motivasjon bak, for eksempel å løse et problem eller gjøre noe annerledes enn i dag. Som oftest er det ikke fellesskapet som står bak teknologiske nyvinninger, men private selskaper og næringslivsaktører med økonomiske interesser. Teknologi er ikke et nøytralt fenomen. Det er mennesker som avgjør hvordan teknologien skal brukes og til hvilke formål, og det er noe som i høyeste grad har en politisk side ved seg.

Våre medlemmer som erfarer digitaliseringen i praksis, vet godt at dette ikke bare handler om den tekniske siden. Innføring av ny teknologi innebærer alltid en form for endring enten av arbeidets karakter eller hvordan arbeidet utføres. Da snakker vi ikke bare om digitalisering, men om omstilling. Og som i alle omstillingsprosesser, er ansattes medvirkning og informasjon på tidligst mulig tidspunkt, blant nøkkelfaktorene

for å lykkes. Når og hvordan teknologien skal tas i bruk, berører de ansatte. Det må gis grundig opplæring; ikke bare i praktisk bruk, men også sikres at alle parter er innforstått med hvilke konse kvenser den nye teknologien medfører.

Fagforbundets yrkesseksjon samferdsel og teknisk ønsker å bidra til at med bestemmelsesrett og personvern blir ivaretatt ved innføring av digitale verktøy. Ved å bidra til å øke med lemmenes digitale kompetanse, ligger også at den enkelte forstår rekkevidden og konsekvensene av digital teknologi. Dette gjenspeiles i Fag forbundets prinsipp og handlingsprogram, som peker på at digitalisering fører til endringer i arbeids livet og stiller nye krav til arbeidstakernes kompetanse. Det må legges til rette for at arbeidstakerne skal kunne utføre oppgavene med ny teknologi. Den teknologiske utviklingen kan bidra til økt produktivitet i offentlig sektor og bedre kvalitet på tjenestene, men det er samtidig viktig å kartlegge risiko og sårbarhet som følger med de nye teknologiske løsningene.

Smarttelefoner, nettbrett, GPS og flåtestyring (feltteknologi) er nyttige arbeids verktøy, men det gir samtidig arbeidsgivere en ny type makt over de ansatte. Digital teknologi er skreddersydd og designet for å organisere og effektivisere arbeidet. I utgangspunktet er det positive ting som alle er for – men baksiden av medaljen er overvåkning og kontroll. Tekno logien medfører sårbarhet. Hva skjer hvis relasjonen til arbeidsgiver blir dårlig? Hvor trygg er du da, og hvilke rettigheter har du som arbeidstaker når informasjon om deg lagres på privateide servere? En av vår tids viktigste diskusjoner dreier seg om hvem som skal eie informasjonen som lagres om oss. Hvis kommunene skal ha kontroll på sine offentlige tjenester i framtida, bør man sikre offentlig eierskap til data.

Det kan ikke sies tydelig nok: Arbeidstakernes medbestemmelsesrett og personvern må sikres. Dette er ingen selvfølge. Derfor er det viktigere enn noensinne å ha en sterk fagbevegelse som kan være med på å bestemme hvordan arbeid livet skal utvikle seg.

Leder Yrkesseksjon samferdsel og teknisk, Stein Guldbrandsen.

Foto

: Birg

it Da

nnen

berg

/ Fa

gfor

bund

et

You’d better start swimming, or you’ll sink

like a stone. For the times they areachangin’.

(Bob Dylan, 1964)


Renholdsbransjen er tradisjonell, både i kom munene og ellers.– Det bemannes stort sett etter kvadratmeter uansett trafikk, og det

sier lite om det reelle behovet, sier Heidi Sollien, som er fagsjef for renhold i Skedsmo kommune utenfor Oslo. Vi møter henne sammen med renholder Lena Aagaard, rådgiver Tone Nygaard og fag ansvarlig Bente Hasle. Hele kvar tetten er med lem av Fagforbundet.

I Skedsmo kommune har de ansvaret for alt renholdet selv, og det er 125 årsverk i sving for å gjøre jobben.

Behovsstyrt via sensorerRådhuset på Lillestrøm har tre etasjer, og etter tradisjonell organisering

GIR BESKJED: Det lyser rødt på nettbrettet til renholder Lena Aagaard når dorullen er nesten tom. Da må hun gå for å skifte, og sensoren gjør at hun slipper å ta sjekkerunder hele tiden. Det samme gjelder også tørkepapir.

Sensorer teller dobesøk og sjekker papirrullenEn dorull lyser rødt på nettbrettet til renholder Lena Aagaard. Det er signalet om at hun må ta en tur innom toalettet med nytt papir.

Smarttelefonen og nettbrettet er de mest brukte digitale hjelpemidlene. Men det finnes så mye annet der ute i de norske kommunene! For eksempel kan en sensor fortelle hvor mange som har vært innom et toalett, mens en drone kan avsløre om det mangler stein på taket. På de neste sidene blir du bedre kjent med noen av de digitale dingsene kommuneansatte gleder seg over.

Tekst og foto: KARI KLØVSTAD

Sånn får vi digital hverdagshjelp!


skulle arbeidsmengden og bemanningen være lik i dem alle. Nå er det montert sensorer både ved inngangen til råd huset og på alle toalettene. Disse avslører at bruken er totalt forskjellig uavhengig av kvadrat meter. Derfor blir det bemannet etter behovet.

– Det sier seg selv at det er mange flere som går på do i førsteetasje der publikum kommer inn og ut, enn det er i den etasjen med minst folk, forklarer de fire vi møter.

Egne nettbrettSensorene og nettbrett som renholderne har med seg, henger nøye sammen.

– Nå slipper jeg å løpe rundt for å sjekke hvor det er toalettpapir eller ikke. Når det er nesten tomt i et avlukke, lyser varsellampen på skjermen min. Det samme gjelder for tørkepapir eller når av falls bøttene er nesten fulle, sier Lena Aagaard. Hun har vært renholder i Skedsmo kommune i 22 år og beskriver det digitale systemet som helt konge.

Nå kan hun ta opp lista på skjermen før hun skal ut med vogna og pakke med seg det hun trenger. Er det sykdom er det lett å ta over nett brettet til andre og sjekke hva som er gjort og ikke gjort.

Setter kriteriene selv– Sensorene fører til en helt ny måte å tenke på. Det blir ikke mer penger i kommunene, så vi må se på behovene og jobbe smartere, sier fagsjef Heidi Sollien.

I starten ble det vasket etter 20 dobesøk, men det viste seg at folk oppførte seg så ordentlig at det ble økt til 40. Det er renholderne som selv setter kriteriene, og bedømmer via smilefjes, strek eller sur munn på nettbrettet.

I Skedsmo har de robotkombimaskiner, robotstøvsugere og robotvinduspussere. I tillegg tester de nå teppebankere med innebygde sensorer. Disse skal etter hvert sende beskjed til nettbrettet til Lena at jobben må gjøres, eller at jobben er gjort.

Det både renholder Lena Aagaard og fagsjef Heidi Sollien ønsker for framtida er at alle hjelpemidlene snakker sammen digitalt, så det blir mulig å ha full oversikt på nettbrettet.

ALT PÅ ET BRETT: Nettbrettet er et viktig hjelpemiddel for renholderne i Skedsmo. Det registrerer også antall dobesøk. På bildet ser vi fra venstre: Fagsjef Heidi Sollien, rådgiver renhold Tone Nygaard, renholder Lena Aagaard og fagansvarlig renhold Bente Hasle.

Skedsmo kommune har noen robotstøvsugere som brukes til å holde det rent i rådhuset på Lillestrøm.

Fagsjef Heidi Sollien håper det blir mulig å koble robotene opp mot arbeidet som gjøres manuelt, for å

ha full oversikt over hvor det er gjort rent til enhver tid. Dette vil lette arbeidet til renholderne. Det er

også en vinduspusserrotot på huset.

Robotstøvsuger til renhold

DIGITAL HVERDAGSHJELP


En ettermiddag oppsto det noe galt med vannet i bygda Skotbu. Noen manglet vann, mens andre hadde lavt trykk. Da dro folk fram telefonen og sendte Gemini melding om at noe ikke var som det skulle. Varselrøde prikker spredde seg som vannkopper på den store skjermen til vann og avløpsetaten, og ansatte kunne reise raskt ut til rett sted og stoppe lekkasjen.

Mats Prytz Halvorsrud er arbeidsleder for de ansatte i vann og avløpsetaten i Ski. På kontoret er han omgitt av flere store skjermer, men den han setter aller størst pris på er den med Gemini portalen. Dette er en touchskjerm der det er mulig å holde oversikt og trykke seg rundt på det digitale kartet.

– Når vi kan stå her ved skjermen og dra i kartet og forklare, skaper det engasjement, sier arbeidslederen.

I starten var det ingen av de ansatte som trodde de kunne håndtere en iPad. Nå bruker de den både som oppslagsverk,

legger inn informasjon og data, og holder systemet oppdatert. Her fordeles også oppgavene som skal gjøres.

– Nå har vi fått inn så mange opplysninger og punkter i kartsystemet når det gjelder ledningsnett for vann og avløp, kummer og overvannshåndtering at det gjør arbeidet mye enklere for de ansatte. De slipper å gå rundt med papirkopier av kart i hånda, sier Tom Schei, som er virksomhetsleder for kommunalteknikk i Ski.

Oppstår det feil der ute, er de også mye enklere og raskere å spore.

Via geminivarsling får innbyggerne i Ski melding på telefonen hvis det for eksempel er en vannlekkasje, eller ledningsnettet skal spyles.

Det digitale systemet varsler ikke bare etter at feilen er oppstått. Det sier fra i forkant hvis det for eksempel er lav pumpekapasitet og fare for motorhavari på pumpestasjonen.

Innmåling i felt med gps-stavOveringeniør og spesialist i geografisk informasjonssysten (GIS) Ahmed Jama har ofte med seg to digitale hjelpemidler når han skal ut og gjøre innmålinger i felt. Med en gpsstav kan han finne ut nøyaktig hvor en kum ligger, høyden på den og hvor dypt ledningene ligger. Opplysningene legges rett inn på kartet i iPaden, og kan så hentes opp på den, eller på den store skjermen inne.

Digitale kart erstatter papirarkeneDet er mange detaljer å holde styr på når det gjelder vann, overvann og avløp i en kommune med godt over 30.000 innbyggere. I Ski gjør det digitale kart systemet Gemini VA arbeidet mye enklere.

DIGITALMÅLING: Over ingeniør Ahmed Jama bruker en gps-stav til å kartlegge kummer. Opplysningene legges rett inn på iPaden han har med seg.

BESTE HJELPEMIDDELET: Skjermen med digitale kart letter arbeidet mye. Her kan du peke og dra så mye du vil for å finne informasjon, viser virksomhetsleder Tom Schei (til venstre) og arbeidsle-der Mats Prytz Halvorsrud.


DIGITAL HVERDAGSHJELP

Øystein Bujordet kalles vaktmester ń på brann stasjonene i Trondheim. Han kan også plusse på dronepilot til tittelen.

Med øvde fingre setter Øystein Bujordet sam-men det lille kameraflyet. Han har spilt masse playstation tidligere, det kan komme godt med når han skal styre dronen med joysticks. Nå har også interessen for foto våknet. Dronene ble kjøpt inn som digitalt hjelpemiddel i Trondheim kommune for fire år siden. Øystein Bujordet har fagbrev både som snekker og byggdrifter, og i dag drifter han to av brann-stasjonene i byen.

– Dronene brukes til det vi kaller visuell inspeksjon av høye bygninger. Vi slipper for eksempel å klatre opp for å se om det takstein som må skiftes, eller noe annet som må ha

vedlikehold. Dette kan vi se av dronebildene, forklarer Bujordet.

Et stort ønske nå er å få en større drone med enda bedre kamera, men det koster penger.– Det er bruk for den på flere fagfelter. Vi kunne ha sett opp i tak inne i store haller, og ikke minst hatt et infrarødt kamera, som kunne ha registrert varmetap i bygg. VR-briller hadde også vært nyttig ekstrautstyr. Da kunne jeg ha stått på bakken og sett det samme som dronen gjør på taket, sier piloten. Han har regelverket og flyferdighetene inne, og nå ønsker han lære enda mer om foto.Ved rådhuset i Trondheim er det et prosjekt når det gjelder visuell inspeksjon for å sjekke takrenner, løse takstein eller annet som trenger vedlikehold, og de møter stor interesse på området.

Flyr drone for å sjekke takene

STØDIG PILOT: Byggdrifter Øystein Bujordet har fått god trening i å fly drone på jobben.

Denne benken, ved en bussholdeplass midt i Drammen sentrum, har et solcellepanel på toppen. Strømmen som produseres, kan brukes til å lade mobiltelefonen eller andre digitale duppeditter mens du sitter der og venter. Ved benken er det også gratis Wi-Fi. Det er kollektivtransporttjenesten Brakar som står bak, og her er det administrerende direktør Terje Sundfjord som demonstrerer hvordan det fungerer. Ønsket for fremtiden er at strømmen også kan brukes til å få litt varme i banken, så den ikke blir så kald å sitte på om vinteren.

Solcellebenk ved buss- holdeplassen


Vi som lever nå opplever en stor endring av sam funnet. Digitale løsninger har allerede forandret hverdagen, arbeidslivet og kontakten vår med det offentlige. Hvordan vi hører på musikk og leser nyheter, hvordan vi kom muni serer og f inner informasjon. Og hvordan vi leverer skattemeldingen og kjøper bussbilletter.

Til tross for alle endringene mener mange

forskere at vi bare har opplevd begynnelsen av endringene digitaliseringen og utviklingen av kunstig intel ligens vil føre med seg. Selv om framtida er usikker, tror jeg vi skal være glade for mulighetene den gir. For vi står overfor flere utfordringer som samfunn.

Vi gjennomfører et grønt skifte. Vi opplever

mer internasjonal uro. Og ikke minst: Vi blir færre unge i arbeidsfør alder per pensjonist. I en del mindre kommuner kan vi om 20 år ha bare 1,5 yrkesaktiv bak hver pensjonist. Da blir det et problem for oss, både å finansiere velferden, og å skaffe nok kompetent arbeidskraft både for kommuner og næringslivet.

Det sier seg selv at vi må løse oppgavene på

nye og smartere måter, om vi skal opprettholde velferdss amfunnet vi har i dag. Nye og smarte måter betyr blant annet flere digitale verktøy.

Mange tenker først og fremst på digitalisering i offentlig sektor som å slippe papirskjema. Ja, det er en viss forenkling i det. Men de store endringene kan bety mye mer enn å sette strøm på et søknadsskjema eller kjøpe inn nettbrett til hjemmetjenesten.

Flere foreldre opplever fortsatt å få brev hjem når barna begynner på skolen, med beskjed om å fylle ut navn på eleven, foreldrene, adresse og annen informasjon og sende tilbake. Men dette er jo informasjon kommunen allerede har, det er jo derfor foreldrene har fått brevet i utgangspunktet. Ved å gjenbruke informasjon kan vi spare store ressurser på administrasjon, og heller bruke dem på tjenester til innbyggerne.

Mange kommuner har frem til nå digitalisert

punktvis og fragmentert, innenfor hver sektor eller fagområde. Ofte snakker ikke systemene sammen. I en digital offentlig sektor må tjenestene henge sammen. Jeg vet at dette ikke er lett, og at det krever både tid og ressurser.

Helsefeltet har særlig et stort potensial. Velferds teknologi kan allerede hjelpe flere eldre med å bo hjemme lenger og mestre flere oppgaver selv. Velferdsteknologi betyr at folk får økt livskvalitet, og for samfunnet betyr det at de ansatte kan ta seg mer av de med større omsorgs behov.

Sensorteknologi kan bidra til at familiene til

demenssyke bekymrer seg mindre for sine kjære, det sparer det offentlige for utallige unødvendige sjekkerunder og det gir økt trygghet for de som er rammet av sykdommen.

Også andre deler av offentlig sektor kan spare mye på ny teknologi. Nye Senja kommune har for eksempel redusert tiden de brukte på å levere eiendomsinformasjon ved salg av bolig fra over tre timer til en drøy halvtime. Over tid gir det store innsparinger, som kan brukes til annen velferd.

Vi må ha de ansatte med på digitaliseringenVellykket digitalisering kan gi bedre arbeidsdager, mindre frustrasjon og mer tid til det viktigste. Da må de ansatte være med på prosessen.

Kommunal- og moderniserings minister Monica Mæland

FAGLIG INNSPILL


Det er stor variasjon mellom kommunene. Noen store kommuner har utviklet nye og gode løsninger som også kommer andre til gode. Sterkere kommuner kan styrke digitaliseringen. De vil lettere tiltrekke seg fagfolk og etablere sterkere fagmiljøer. De vil også ofte ha bedre kompetanse på å kjøpe inn etablerte løsninger.

I tillegg må de som skal bruke de digitale løs

ningene ha god nok digital kompetanse. Derfor er digitalisering også omstilling og organi sasjons utvikling. Vi lykkes ikke uten at de ansatte er med på laget.

Både innbyggere og ansatte må oppleve at de

digitale løsningene svarer på behovet. Ellers blir de ikke brukt. Når man skal ta i bruk nye digitale verktøy må man tilpasse både organiseringen av tjenesten og måten man jobber på. I tillegg må både de som jobber med tjenesten og brukeren få god opplæring.

Kommunal og moderniseringsdepartementet

har i to år samarbeidet med KS og hoved sammen slutningene i arbeidslivet om digital kompetanse i kommunene. Kommunene har jobbet med digitalisering for å sikre at med arbeiderne også er med i utviklingen av nye løsninger.

Årsaken er enkel: De som skal bruke løsningene til daglig må også være med på å utvikle dem. Bare slik kan man forankre arbeidet på en god måte, og slik sikrer man seg også ambassadører når nye løsninger skal tas i bruk. For å lykkes med å utvikle en strategi for digital kompe tanse må vi ha både arbeidstakerne, organi sasjonene og næringslivet med på laget. Parts samarbeidet vil derfor være et godt rammeverk også når det gjelder digitalisering av offentlig sektor.

Det sikrer oss bedre prosjekter. Bedre pro

sjekter gir bedre bruk av ressursene. Og bedre bruk av ressursene sikrer en bærekraftig vel ferd. Bære kraftig velferd og tjenester som setter brukeren i sentrum er vårt felles mål med digitali seringen av offentlig sektor.

22 DIGITAL OMSTILLING

Det finnes ikke noen førerplass eller ratt i de små, gule bussene. De styres digitalt, men det er med en vert som påser at alt går riktig for seg i prøveperioden.

Tekst og foto: KARI KLØVSTAD

Kongsberg er først med selvkjørende busser

I RUTE: Brakar ligger langt framme både når det gjelder digitalisering og fossilfrie busser, og det kommer flere elektriske busser som denne. Administrerende direktør Terje Sundfjord og salgs- og markedssjef Kjersti D. Nordgård står i døra.


SELVKJØRENDE BUSSER

Arbeidshverdagen har endret seg for Terje Haga, Filip Nankov og flere av de andre bussjåførene på Kongsberg. De kjører gjerne ordinær buss på morgenen og ettermiddagen, men midt på dagen er de å finne på de to selvkjørende bussene som triller gjennom sentrum. Her skal de påse at alt går trygt og riktig for seg, men de må være for beredt på overraskelser. De kommer gjerne når du minst ønsker det. Som den dagen Fagbladet var på besøk, så det var godt vi hadde tatt en test tur før det avtalte møtet med prosjektingeniør Jonny Haugen.

– Den kommer der, sier folk på Knutepunket i Kongsberg og peker.

Den lille, gule bussen triller inn på holdeplassen og stopper på rett sted. Fagforbundsmedlem Filip Nankov er med som operatør, og han forklarer at han kan gripe inn manuelt hvis det er behov for det.

Bussen kjører mellom klokka ti og to, når passasjertilgangen ikke er så stor. Farten er på 16 kilometer i timen. Skal den økes, må det monteres sikkerhetsbelter i de seks setene.

Den selvkjørende bussen er et pilot prosjekt i samarbeid mellom Kongs berg kommune, Applied Autonomy, Nettbuss, Statens veg vesen og Brakar. Det finansieres av kommunen og er en del av EUprosjektet Sohjoa Baltic. Dette omfatter forskning, markeds føring og utprøving.

Da Fagbladet skal møte prosjekt ingeniør Jonny Haugen, står han på trappa til Innovasjons loftet på Kongs berg og snakker engasjert i tele fonen. Den selvgående bussen har stoppet, midt i byen. På den digitale skjermen kommer det merkelige beskjeder, og om bord på bussen er det en delegasjon fra Telenor, som skal teste doningen.

Bussvert Terje Haga har styrt den lille, gule til en rolig plass ved hjelp av joysticks, og slipper av passasjerene. Så starter feilsøket.

De to selvgående bussene har vært i drift i over et år nå, og det har vært få problemer. Men de kan lese tett regn, tåke eller snø som hindringer i veien, og vegre for å kjøre videre. Nå må det være noe annet. For denne dagen er det solskinn.

Selvkjørende busser har så vidt trillet ut fra startstreken, og foreløpig er ikke det å holde rutetabellen uten sjåfør det viktigste.

– Bussene skal brukes som et verktøy for å kunne utvikle et digitalt kontrollsystem som fungerer, forklarer Jonny Haugen. Prosjektingeniøren har vært ansatt hos selskapet Applied Autonomi i drøyt to år. De er ifølge nettsiden til Kongsberg innovasjon de første som har testet ut førerløse busser på vinterføre.

Forretningsideen er å kunne teste og utvikle et system som også kan kontrollere feiemaskiner og doninger brukt til varelevering.

– Buss er mest brukbart for å finne brukerfeil og rapportere tilbake. Det må investeres i starten for å få en utvikling, sier Jonny Haugen.

Kongsberg er først med selvkjørende busser


– Hvor er vi om ti år?– Da kan vi ha selvkjørende busser på store

veier og i bydeler der trafikken ikke er så tett, men det er fortsatt en vei å gå, sier Jonny Haugen.

Brakar og framtida er gode busserNår du kommer til Drammen sentrum er bussene noe av det først du legger merke til. De gule og grønne kjøretøyene ruller i alle retninger, og på Bragernes torg har de stoppested midt i smørøyet. Rett ved siden av har Brakar både kundesenter og administrasjon. Dette er kollektivtransport tjenesten for Buskerud, som er hundre prosent eid av fylkeskommunen.

Vi møter administrerende direktør Terje Sundfjord, sammen med Kjersti D. Nordgård, som er salgs og markedssjef i Brakar.

Det går 350 busser i Buskerud. I det som omtales som Buskerudbyen, er alle bussene fossilfrie. Seks er elektriske, mens resten går på avansert biodiesel. Flere kommer.

Glem papir og glem penger. De store endringene både når det gjelder betaling og informasjon er kommet med smarttelefonen. Du finner det du skulle trenge under Brakars app, og her kan du også kjøpe billett.

Oppropene i bussen, som varsler neste stopp, skjer også digitalt.

Hent Meg-bussenStore busser som går nesten tomme er dårlig butikk. Brakar jobber derfor med andre løsninger, som styres digitalt. «Hent Meg», er en slik ordning. Du kan bestille buss, nesten helt hjem, og så kobles dette med bestillinger fra folk som skal i samme retning. Prisene er som for vanlig buss, og tilbudet er åpent for alle.

– Vi er mest fornøyde med at det er en samkjøringsgrad på opp mot 60 prosent på dette tilbudet. Hvis ikke, blir det et tilbud som konkurrerer med drosjene, sier Terje Sundfjord.

Det er en del teknofantaster blant

politikerne, men det går nok ikke så fort som en del av dem tror

Ole Roger Berg

ET VANLIG SYN: Den lille, gule selvkjørende bussen er et vanlig syn i gatene på Kongsberg.

NYTTIG TEST: En skjerm viser bussens kjøremønster, men nå er det noe som er feil. Prosjektingeniør Jonny Haugen (til venstre) og bussvert Terje Haga lurer på hva som har skjedd.


SELVKJØRENDE BUSSER

DIGITALE BUSSTABELLER: Her kan du trykke på rett rute for å sjekke busstidene, viser administrerende direktør Terje Sundfjord og salgs- og markedssjef Kjersti D. Nordgård i Brakar.

Varsling for blindeDet er ikke så enkelt å være blind eller svaksynt og stå på en holdeplass der det passerer ti linjer og du ikke ser hvilken buss som kommer.

Da blir det fort til at den blinde eller svaksynte retter ut armen til alle, og sjåførene blir forvirret.

– Nå planlegger Brakar en digital løsning som kan gi signal til føreren i bussen om at ved neste holdeplass venter det en som er blind eller svaksynt, som skal være med. Dette vil både gjøre det enklere for passasjeren og gi mer flyt i trafikken, sier Kjersti D. Nordgård.

Den selvkjørende bussenBrakar er et av selskapene som står bak de selvkjørende bussene på Kongsberg.

– Undersøkelsen vi har gjort viser at 63 prosent kjenner seg helt trygge. De som stoler minst på den selvkjørende bussen er menn som helst kjører bil.

– Ser vi på dette i en større sammenheng, så kan de små, selvkjørende bussene tilpasses så flere eldre kan benytte seg av tilbudet og bo hjemme lenger. Da er det ikke sikkert kommunen trenger å bygge ut kapasiteten på institusjonene så mye, konkluderer administrerende direktør i Brakar, Terje Sundfjord.

Har rullet med utviklingenSjåfør Ole Roger Berg vil gjerne fjerne betaling med penger på bussene, men han vil helst ikke sitte adskilt bak en vegg.

– Jeg er av den gammeldagse sorten som liker kontakt med passasjerene.

Det skjer mye på det digitale området også når det gjelder kollektivtransport. Men Ole Roger Berg tror ikke den førerløse bussen er rett rundt svingen. Det kan være mulig på små områder, men ellers må det en helt annet infrastruktur til, mener veteranen.

– Det er en del teknofantaster blant politikerne, men det går nok ikke så fort som en del av dem tror, så vi mister ikke jobben med det første, sier Berg, og har hørt en antydning om det i minst 30 år. Berg har kjørt buss i Trondheim i snart 40 år, er leder av Fagforbundets faggruppe for kol lektiv trafikk og leder for Fagforbundets Buss og Spor veisarbeidernes Forening i Trondheim. I til legg er han en av fire hovedtillitsvalgt for Vybuss her i landet.

Arbeidsgiveren kan følge med når en sjåfør setter seg bak rattet i bussen. Det meste av det han gjør setter digitale spor. Det blir til en hver tid registrert hvor bussen er. Det lyser når han eller hun ligger foran eller bak ruta, og det er et system som registrerer alle bevegelser i bussen. En sensor fanger opp hvis det svinges brått, bremses litt hardt eller ikke kjøres avdempet nok på andre områder. Dette kan være et hjelpemiddel til sjåførene, men varsler også arbeidsgiveren, hvis det ikke kjøres pent nok. Dette kan oppleves som overvåkning på feil måte

– Det er voldsomt med avvik som blir registrert etter digitaliseringen, og noen av sjåførene blir stresset av dette. Vi overvåkes konstant, og prøver å lage avtaler, sier Ole Roger Berg.


Sjåførene kan snart logge seg inn via nettbrett. Her registreres all arbeidstid og også feil på bussen. Dette er enkelt i forhold til å skrive opp feil i ei bok, rapportere, og kvittere ut til bakemeldingen.

– Det blir lettere nå, men alt rapporteres, og det fører til et enormt byråkrati, som har mye å kontrollere. Systemer er også sårbare, for kuttes det ut, har vi ingen back up, sier Ole Roger Berg.

– Førerløse systemer er ikke rett rundt hjørnetVi skal ikke lenger enn til København for å finne førerløse tbaner, og vogner som styres digitalt finnes også flere andre steder. Carl Ivar Delingsrud er Fagforbundets internasjonale kontakt innen samferdselspolitikk. Han har vært rundt i verden for å se på ulike løsninger, men har liten tro på at norske busser og tbaner blir førerløse med det første.

Delingsrud kjenner problemstillingene innen fra. Han har vært tbanefører i Sporveien i 20 år og tillitsvalgt for de ansatte. Nå jobber han i avdelingen for politikk og samfunn i Fagforbundet og representerer forbundet i Den europeiske transportarbeiderføderasjonen (ETF) og Den inter nasjonale transportarbeiderføderasjonen (ITF).

– Det som koster det offentlige store penger, er sjelden like rundt hjørnet. Dette gjelder alt. Våre tbaner er ikke bygget opp rundt hel auto matisering, og dette vil det koste mye å endre. Jeg er ingen spåmann, men jeg tror det vil ta 2030 år, sier Delingsrud.

Mange dyre systemer skal på plass før det er mulig å få førerløs og digitalstyrt kollektivtrafikk, men likevel er det tbanene som egner seg best mener fagmannen.

Han påpeker at det er enklest der alle tbanelinjene er helt adskilte fra hverandre i lukkede system, som i Paris.

– Det er mye mer krevende å få et systemer som fungerer i Oslo, der trafikken til ulike steder går på de samme skinnene, og er bygget på teknologi fra 60tallet, sier han.

FØLGER MED: De digitale endringene skjer fort i bussbransjen. Bussjåfør Ole Roger Berg er tillitsvalgt på flere hold, og har mye å følge med på.

TAR SIN TID: Carl Ivar Delingsrud tror det vil ta sin tid å få helautimatiserte busser og t-baner.

FØLGER MED: Filip Nankov er til daglig bussjåfør. Når han har vakt på den selvgående bussen, påser han at alt går rett for seg og rapporterer hvis noe er feil. Bussen er ikke så glad i tåke, snø og tett regn og leser det som hindringer. Dette skal forbedres.


Digitalisering har økt risikoenDigitalisering gjør oss mer effektive, øker kvaliteten på tjenester og frigjør ressurser til viktige oppgaver. Samtidig øker risikoen for store fatale hendelser.


ANALOG VIRKELIGHET: Utrykningsleder Kenneth Wangen ved Nedre Romerike brann- og redningsetat jobber med å klargjøre brannstasjonen til å takle en «analog» situasjon.


FOTO

NTB

SCA

NPIX

ØKT RISIKO MED DIGITALISERING

– De siste par tiårene har vi nesten litt umerkelig gjennomgått en stor samfunnsendring. Alt som er kritisk infrastruktur er flyttet over på en digital grunnmur, sier professor ved Oslo Met, Olav Lysne.

Han ledet et regjeringsoppnevnt utvalg som i 2014 fikk i oppdrag å kartlegge samfunnets digitale sårbarheter, og komme med forslag til å styrke beredskapen og redusere sårbarheten.

– For 15 år siden var mye av strømforsyningen analog og ganske manuelt styrt. I dag er det sensorer og følere som sender signaler som blir over våket i et kontrollrom. Alt i et digitalt nettverk, sier Lysne.

Det samme gjelder vannforsyningen i Norge. Helsevesenet har gått over til digitale journaler, brann, politi og ambulanser kommuniserer i et digitalt nødnett, og alle tuneller overvåkes digitalt. Listen kan gjøres veldig lang.

– Dette har kommet litt snikende på oss, og det har skapt vesentlige endringer i sårbarhetsbildet, sier Lysne.

Forbereder en «analog» situasjonPå Nedre Romerike brann og redningsetat har de hatt en slags oppvåkning når det kommer til digital sårbarhet. Utrykningsleder Kenneth Wangen har fått ansvar for å gjøre stasjonen bedre rustet til å klare seg om det digitale skulle svikte.

– Vi hadde fått skikkelig luggeføre her hos oss om strømmen, vannet og nødnettet hadde vært slått ut. Det tror jeg gjelder mange brannstasjoner rundt om i Norge, sier Wangen. I dag skal matreserven sikres gjennom et handlekort på Kiwi, diesel må de handle på Essokortet og vannet ville tatt slutt veldig raskt. Men om det digitale blir slått ut:

– Vi må rett og slett sette opp brannstasjonen litt som den fungerte tidligere, sier Wangen.

Det innebærer å ha litt mat på et lager, en egen dieseltank og minimum 1000 liter rent vann. I til legg er de i ferd med å sette opp antenner så de kan bruke den gamle VHFradioen i en krisesituasjon.

– Alt vi har av planverk baserer seg jo på ting som har skjedd tidligere, men i dag må vi være forberedt på mange andre ting. Det trenger

heller ikke koste all verden å være forberedt på å klare seg i ti dager. Det er mer et spørsmål om god planlegging, sier Wangen.

Avhengige av TelenorDet er gjerne de mest spektakulære truslene som får oppmerksomhet i offentligheten. Frem mede makter som ønsker å ramme oss, terror anslag eller hacking av det digitale. Vel så relevant er farene med endringer i været som gir mer ekstremvær, jord skred, store ulykker eller noe så prosaisk som en programoppdatering som slår ut deler av tjenestene.

De positive effektene av digitalisering er mange. Overvåking av bybildet gjør det tryggere, det er færre feil på strømnettet, vann kvaliteten er bedre og pasientbehandlingen blir mer effektiv. Det har imidlertid ført til endringer i sårbarhetsbildet. Forståelsen for sårbarheter knyttet til disse endringene mener Lysne er for dårlige. I rapporten fra utvalget ble det gitt forslag til forbedringer i alle sektorer, men en ble ansett som viktigere enn de andre.

– Ett av områdene vi pekte på i vår rapport var telekommunikasjon. Det er en sektor som bør få ekstra oppmerksomhet. Alle de digitale tjenestene har telekommunikasjon som et element, påpeker Lysne.

Norge er ekstremt avhengig av at Telenors nett fungerer og at det er sikkert.

– Det er mulig å stille spørsmål ved om vi har for mange egg i én kurv. Å redusere faren for at

PROFESJONALISERING: Leder for Nasjonalt cybersikkerhetssenter, Bente Hoff, ser at truende aktører blir mer profesjonelle. Da må våre virksomheter bli det samme for å stå imot, sier hun.


noe skal gå galt i Telenors kjernenett er viktig, og dette jobbes det selvfølgelig med, sier Lysne.

Etter at utvalget leverte sin rapport i 2015 har mye skjedd. De siste par årene har opp merksomheten rundt digital sårbarhet økt, og samfunns debatten på feltet er større. Diskusjoner rundt kinesiske myndigheters rolle i Huawei som har vært en viktig leverandør til mye kritisk infra struktur, og Telia valgte å droppe det gigantiske selskapet i sin 5Gutbygging. Eller debatten om jamming av GPSsignaler i NordNorge og hackingen av Hydro som har kostet flere hundre millioner kroner.

– Problemet med elektronikk er at den ikke lar seg undersøke til bunns. Vi er nødt til å kunne stole på dem som produserer dette, sier Lysne.

Professoren og informatikeren er helt sikker på at det er lettere å slå ut flere ting samtidig i dag på grunn av digitaliseringen. Samtidig understreker han at det jobbes godt mange steder.

– Svært mye er i dag avhengig av Telenors infrastruktur. Når det først er slik, skal vi likevel være glade for at det er Telenor det er snakk om. Det er et stort internasjonalt selskap med store fagmiljøer og et bredt kontaktnett på disse temaene. Det er «top of the line» det Telenor gjør, sier Lysne.

Kriminelle aktører er en trusselTelenor er kanskje det norske selskapet som i størst grad må ta både trusselaktører og sår barheter på alvor. Veldig mange private og offentlige tjenester er avhengig av leveransene til teleselskapet. Det er de selv klar over.

– Det er kriminelle som prøver seg hele tiden. Det er forsøk hver dag, og da må vi bygge motstandsdyktighet, men vi vil aldri kunne garantere

100 prosent sikkerhet, sier sikker hetsdirektør i Telenor Norge, Hanne Tangen Nilsen.

Nasjonal sikker hetsmyndighet (NSM) er

norske myndigheters mest sentrale organ som skal bidra til vår digitale sikkerhet. De kommer årlig med en rapport som beskriver situasjonsbildet, og det er nok av ting å ta tak i. I årets rapport understreker NSM at det fortsatt er frem med statlig etterretning og kriminelle aktører som er den fremste trusselen.

NSM skriver i sin rapport: «Digitale angrep mot tjenester innen elektronisk kommunikasjon (ekom) og kraft kan få store konsekvenser, men disse sektorene har høyt fokus på sikkerhet. NSMs oppfatning er at vi likevel er sårbare for alvorlige digitale angrep mot viktige samfunns funksjoner.»

DIGITALISERING: Professor Olav Lysne ledet det

offentlige utvalget om digital sårbarhet som la fram sin rapport i 2015.

Han mener spesielt telekommunikasjon bør få

mye oppmerksomhet.

– Vi blir mer sårbare, og risikoen øker.

FOTO

: NTB

SCA

NPIX


ØKT RISIKO MED DIGITALISERING

– Vi blir mer sårbare, og risikoen øker. Stadig mer av våre verdier blir flyttet over i den digitale sfæren, sier avdelingsdirektør i NSM med ansvar for Nasjonalt cybersikkerhetssenter, Bente Hoff.

Senteret hun leder er et av tiltakene som skal bidra til å øke sikkerheten, og sørge for at statlige og private aktører samarbeider på tvers av sektorer. Utfordringen er at de som ønsker å ramme oss også blir flinkere.

– Trusselaktørene blir mer profesjonelle, og da må vi bli mer profesjonelle for å beskytte oss. Det kan være ressurskrevende å holde seg oppdatert, sier Hoff.

Hun peker blant annet på utfordringen med at mange norske kommuner er veldig små, og har relativt lite ressurser. Digitaliseringen skjer så raskt at det er vanskelig å holde seg oppdatert med riktig kompetanse for dem som utvikler og bruker verktøyene.

– For mange kommuner er det utfordrende å være store nok til å være profesjonelle, investere i de rette tingene og å vedlikeholde det etterpå. Den nye situasjonen gjør at vi må samarbeide i langt større grad enn tidligere, mener Hoff.

Den enkelte virksomhet har ansvaretDirektoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) er en annen nøkkelaktør i arbeidet med å redusere muligheten for hendelser eller konsekvensene av dem. DSB peker på viktigheten av at alle tar ansvar for denne jobben.

– Det er hver enkelt aktør, myndighet eller bedrift som må ta ansvar for sin egen digitale sikkerhet. Da må det gjennomføres risiko og sårbarhetsanalyser for å kjenne sin egen situasjon. Hvor avhengig er virksomheten av digital infrastruktur og hva skjer om den slutter å virke, spør avdelingsdirektør for samordning og beredskap i DSB, Elisabeth Longva.

DSB jobber med å få opp risikoerkjennelsen i samfunnet blant annet gjennom analyser av krise scenarier. I februar i år kom rapporten «Analyser av krisescenarier» som beskriver 25 ulike risikoanalyser. Med lokale tilpasninger er den tenkt som et verktøy for alle offentlige virksom heter med et ansvar på samfunns sikker hetsområdet.

– Formålet med dette er at de aktørene som sitter med ansvar skal se hvordan dette kan treffe dem, og at de iverksetter nødvendige tiltak, sier Longva.

Må nå ut til publikumI 2020 har DSB fått ansvaret for å gjennomføre en stor nasjonal øvelse, «Digital 2020», som skal involvere aktører som Nasjonal sikkerhets myndighet (NSM), Politiets sikkerhets tjeneste (PST), cyber forsvaret og mange andre.

– Vi skal teste den nasjonale håndteringsevnen ved store hendelser. Parallelt med dette har vi et kompetanseløp. Ikke alle kan være med på øvelsen, men alle kan lære av den. Sammen med Direktoratet for forvaltning og IKT(DIFI) lager vi enkle øvelser knyttet til digitale trusler. Det kan kommuner og bedrifter lett ta i bruk for å teste egen virksomhets håndteringsevne, sier Longva.

Å sikre at alle borgere får den informasjonen de trenger er utfordrende for alle etater. Også for brannmennene på Nedre Romerike. Alle må vite at det er brannstasjonen de skal komme til i en krisesituasjon. I dag er lensmannskontorene borte mange steder, men de fleste vet hvor brann stasjonen ligger.

– Det er til oss de skal komme. Så må vi koordinere oss med de andre etatene så vi klarer å samarbeide, sier Wangen.

EGET ANSVAR: Avdelings-direktør for beredskap og samordning i DSB, Elisabeth Longva, under-streker at alle offentlige virksomheter har ansvar for å analysere sin egen situasjon og hva de kan gjøre for å sikre seg.

FOTO

: DSB


Digital kontroll på framtida

BESKYTTET: Fagarbeider Christoffer Aanerud har vært i jobben i seks måneder og har alltid brukt verneutstyr.

<


DIGITAL FRAMTID

– Denne dingsen redder liv.Plasstillitsvalgt Tor Arne Helgestad og arbeids

leder Mats Prytz Halvorsrud holder fram Blackline Safety G7boksen, som er en digital gass måler. Den skaffet de etter at en kollega nesten strøyk med av hydrogensulfidforgiftning i mars i år.

Vi er på kontoret til avdeling vann og avløp i Ski kom mune, eller VIPavdelinga som de latter milde karene foretrekker å kalle seg. Arbeidslaget fikk seg en støkk da kollegaen ble alvorlig syk i mars i år. Han hadde rykket ut for å inspisere en drifts stans i et av kloakkrenseanleggene i kommunen. Uten maske åpnet han luka i gulvet og rørte rundt i kloakken. Da fikk han uforvarende i seg hydrogensulfidgassen som dannes når kloakken har godgjort seg. Ett til to åndedrag av den ekstremt giftige gassen er nok til å falle bevisstløs om.

Mannen greide å varsle Halvorsrud, han sendte ut mannskap som var i nærheten. De fant mannen skjelvende og forkommen. Han er frem deles sykmeldt, og utredes for skadene han pådro seg.

Helgestad, som har vært plasstillitsvalgt i fire år, bestemte seg for at dette aldri skulle skje igjen. Sammen med Halvorsrud fant han Blackline Safety G7boksen, det nyeste på markedet. Alle fikk opplæring i den nye teknologien. Når lagene rykker ut har de alltid med seg boksen. I tillegg til gassalarmen har den lille boksen fallalarm, GPS og bevegelsesalarm. Hvis noe skjer varsler den Halvorsrud, som alltid har enheten i nærheten. Boksen har også toveis kom munikasjon, så man ikke er avhengig av mobiltelefonen for å kommunisere.

Helgestad skryter av samarbeidet med Halvorsrud.

– Det har aldri vært vanskelig å få utstyr som er nødvendig for sikkerheten, sier han.

– Skulle bare mangle. Det viktigste for meg er tryggheten for de ansatte, og at innbyggerne har stabile og trygge tjenester, sier Halvorsrud, som har vært i jobben i tre år.

Det norske arbeidslivet er digitalisert. I gjennom snitt bruker vi mellom to og fem ulike digitale verktøy i arbeidet. Agendarapporten «Robotene kommer», som er basert på en undersøkelse blant 30.000 medlemmer av Fagforbundet, viser at medlemmene er positive til ny teknologi. Når folk er negative til teknologien, viser undersøkelsen at det ofte handler om manglende informasjon og opplæring.

– Anskaffelse av ny teknologi handler 80 prosent om omstilling og 20 prosent om teknologi, sier Trond Finstad, som sitter i Fagforbundets politiske ledelse. Han leder yrkes seksjon for kontor og administrasjon.

Trond Finstad viser til Ski kommune når han forteller at de beste løsningene kommer når de ansatte er involvert i prosessen.

I Ski kommune går folka på gulvet i bresjen for å skaffe nye digitale løsninger. – Forbilledlig, da får de teknologi som fungerer, roser Trond Finstad i Fagforbundets politiske ledelse.

Tekst: VIBEKE LIANE Foto: MARIANNE OTTERDAHL-JENSEN

LIVREDDER: Blacline Safety G7-boksen har gassalarm, fallalarm, bevegelses alarm samt toveis kom munikasjon.

Lovfestet rett til involveringArbeidsmiljølovens §4-1 slår fast at ansatte og tillits valgte har et lovfestet krav på å være involvert i utvikling av systemer som påvirker produksjonen. I tillegg gjelder arbeidsmiljø-lovens kapittel 8, som om-handler informasjon og drøftinger. Hovedavtalen mellom LO og KS slår også fast at ansatte skal invol-veres når virksom heten går til nyanskaffelser.


– Det er de som gjør jobben som kjenner problemene som teknologien skal være med å løse. Hvis teknologiutviklerne styrer prosessen får man løsninger som ikke fungerer i praksis, hevder Finstad.

«Bottom-up»Man skal ikke lete lenge for å finne eksempler på feilslåtte teknologiske investeringer i privat og offentlig sektor. Da Ruter anskaffet kontrollsystem for billetter for en del år tilbake kostet det skattebetalerne 600 millioner kroner. Systemet fungerte aldri i praksis.

I kompendiet «Project Failure Case Studies, Lessons learned from other people’s mistakes», forteller forskeren Henrico Dolfing om hvordan

ITkatastrofen rammet det britiske nasjonale helsevesenet, National Health Service, da de gikk til anskaffelse av program for informasjonsteknologi. Etter ti år innså myndighetene i 2011 at den feilslåtte investeringen hadde kostet skattebetalerne flere milliarder pund. Årsaken til at det gikk så galt skyltes ifølge Dolfing hastverk, design som ikke fungerte, kultur og manglende kunnskaper. Han konkluderer med at innføringen av systemet var styrt ovenfra, «Topdown». Feilinvesteringen hadde ikke skjedd hvis ledelsen hadde lyttet til de ansatte, hevder Dolfing. Alt går bedre med prosjekter som er styrt nedenfra. «Bottomup», råder han.

Digital sikkerhetskontrollHelgestad må løpe til et møte om den forestående kommunesammenslåingen og overlater oss til Halvorsrud. Han tar oss med til Ellingsrud pumpestasjon så vi kan se hvordan karene bruker oksygenmaskene som de kjøpte inn for et år siden. Karene møter oss smilende og enser ikke odøren fra anlegget.

De diskuterer seg imellom om hvem som skal få lov til å demonstrere gassmasken med den avanserte teknologien. Fagarbeider Christoffer Aanerud vinner. Nå tar han på seg gassmasken med friskluftapparatet og åpner døra til anlegget. Han fjerner lokket i gulvet og spyler løs så fettet med hydrogensulfidgassen løsner fra veggene i kammeret.

Fagarbeider Tor Fagernes holder seg på trygg avstand.

Ni år med spyling av kummer har tatt knekken på helsa. Luktesansen og smakssansen er borte. Hukommelsen er ikke det samme som før.

– Jeg jobbet stort sett uten maske, forteller Fagernes.

Det er først de senere årene man har forstått hvor skadelig gassen er.

– Det er ille at det har blitt slurvet med sikkerheten. Sånn skal det ikke være, sikkerheten er viktigst, sier Halvorsrud.

Etterlyser felles digitalt rammeverkNår Trond Finstad møter tillitsvalgte på internasjonale konferanser er han stolt av den nordiske modellen, med trepartssamarbeid mellom arbeidstakere, arbeidsgivere og staten.

SIKKERHETEN FØRST: Plasstillitsvalgt Tor Arne Helgestad (th) og arbeidsleder Mats Prytz Halvorsrud ved avdeling vann og avløp i Ski kommune holder fram Blacline Safety G7-boksen. Den digitale enheten varsler når ansatte har vært utsatt for farlige gasser.


DIGITAL FRAMTID

– Tilliten i arbeidslivet er det nordiske gullet og årsaken til at vi ligger langt fram i teknologiutviklingen. Ansatte er involverte og bidrar til gode løsninger, sier Finstad.

Han representerer Fagforbundet i prosjektet «Samarbeid om digital kompetanse» som KS, Kommunal og moderniseringsdepartementet og forhandlingssammenslutningene har for kommunesektoren.

– Hensikten med prosjektet er å få en felles innsikt og forståelse for hva det betyr at framtida er digital, sier Trond Finstad.

Han konstaterer at kommunene er låst til enkeltleverandører. Systemene kommuniserer dårlig med systemer fra konkurrerende leverandører. Brukerlisenser og brukerstøtte er dyrt, ofte må kommunene betale ekstra for oppdateringer av systemene.

– De som selger løsningene har et kunnskapsmessig overtak. De største leverandørene utnytter markedsposisjonen og er en krevende forhandlingsmotpart for små og mellomstore kommuner, hevder Finstad.

Fagforbundet vil ha et digitalt rammeverk for kommunal sektor. Det tok de til orde for i et møte med digitaliseringsminister Nikolai Astrup i april i år.

Finstad mener det må legges bedre til rette for et godt digitalt samarbeid mellom kommunene, for eksempel gjennom et felles digitalt rammeverk.

– Det brukes unødig mye ressurser når hver kommune gjør denne jobben selv, konstaterer han.

Kan misbrukesNår virksomheten går til anskaffelse av teknologi som kan brukes til å overvåke medarbeidere har tillitsvalgte personopplysningsloven og arbeidsmiljølovens kapittel 9 i ryggen. Personvern for

ordningen og personopplysningsloven krever også at alle større offentlige virksomheter skal ha et personvernombud som skal sikre at arbeids giveren ivaretar personvernet for de ansatte.

Det er all grunn til å være aktsom. For noen år siden fikk en ansatt i Avfallsservice i NordTroms sparken etter at ledelsen hadde samlet inn data fra GPSsystemet i bilene. De dokumenterte at sjåføren hadde tatt for lange pauser for deretter å kreve inn overtidsbetaling.

Både Datatilsynet og Personvernnemnda mente at ledelsen ikke hadde rett til å bruke infor masjonen, som de ikke hadde samtykke til å innhente fra GPSloggen. Likevel slo Hålogaland Lagmannsrett fast at det var en saklig oppsigelse.

Tilbake på kontoret legger Halvorsrud Blackline Safety G7boksen på pulten. Den har GPSmåler, men Halvorsrud har ikke installert appen som gir ham mulighet til å sjekke hvor folka til enhver tid er.

– Jeg har ikke behov for å vite det. GPSen slår inn hvis alarmen går, da er det viktig å vite eksakt hvor vi skal rykke ut.

Foto

: Birg

it Da

nnen

berg

/ Fa

gfor

bund

et

LYTT TIL ANSATTE: - Det er de som gjør jobben som kjenner problemene som teknologien skal være med å løse. Hvis nerdene får styre prosessen får man løsninger som ikke funge-rer i praksis, råder Trond Finstad i Fagforbundets politiske ledelse.

SENSKADER: Fagarbeider Tor Fagernes jobbet i ni år uten verneutstyr. Lukte-sansen og smakssansen er borte. Hukommelsen er ikke den samme som før.

Det har aldri vært vanskelig å få

utstyr som er nødvendig for sikkerheten.

Plasstillitsvalgt Tor Arne Helgestad

Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo – tlf. 23 06 40 00

www.fagforbundet.no • www.fagbladet.no

digital omstilling · 2020. 2. 13. · last ned dette og andre temahefter i pdf-format på t m i l...

Documents