Digital tjenesteinfrastruktur: Nøkkelen til konkurransekraft og verdiskaping Av Francis D'Silva, Nordic Innovation Lab, Accenture Norge står overfor mange spennende muligheter. Ved å modernisere dagens digitale tjenesteinfrastruktur kan den utgjøre en robust plattform for å bygge forbruker- og innbyggertjenester som skaper nye forretningsmodeller og forvaltningsformer. En slik digital tjenesteinfrastruktur vil også fungere som en plattform for innovasjon og tjenesteutvikling. Markedsinnsikt og erfaringer som kommer fra bruk og utvikling av tjenester samt tilhørende fagkompetanse og forvaltningskunnskap kan ha en høy eksportverdi. Aktører i næringsliv, akademia og det offentlige må være kreative og samarbeide for at Norge kan bli en pilotnasjon for nye digitale produkter og tjenester – noe som kan både skape nye selskaper og arbeidsplasser i Norge, og samtidig tiltrekke seg utenlandske teknologiselskaper. Årets Nobelfredsprisvinner, Al Gore, fikk mye kritikk da han som presidentkandidat hevdet at det var han som tok initiativet til å etablere Internett. Kanskje en klønete formulering i valgkampens hete, men allerede på 70-tallet var Al Gore en sentral forkjemper for etableringen av et høyhastighetsnettverk som skulle bidra til økonomisk vekst og utdanning. Hva har så dette med norsk konkurransekraft og verdiskaping å gjøre? Norge har vært tidlig ute med praktisk anvendelse av informasjons- og kommunikasjonsteknologi. Som det første landet utenfor USA, fikk Norge så tidlig som i 1974 tilgang til ARPANET, som er forgjengeren til Internett. Før dette hadde flere norske virksomheter – private så vel som offentlige – tatt i bruk IKT for å øke produktivitet og tjenestekvalitet. Særlig etableringen av Bankens Betalingssentral i 1972, utviklingen av et bilagsløst lønnsoverføringssystem i 1973 og deretter lanseringen av betalingstjenester, var viktige i denne sammenheng. At kommersielle aktører, som banker, på denne tiden kunne samarbeide for å etablere en digital tjenesteinfrastruktur, for så konkurrere på andre deler av verdikjeden, er imponerende. Dette har ført til avanserte forbrukertjenester som vi i dag tar for gitt. Flere OECD-land bruker til sammenligning fortsatt sjekk som betalingsmetode. Det finnes flere eksempler på digitale tjenesteinfrastrukturer både i det offentlige og det private; Brønnøysundsregistrene, Folkeregister, legemiddelsregister, betalingsnettverk, helsenettverk og telekommunikasjonsnettverk for å nevne noen. Disse infrastrukturene har en viktig teknologikomponent, men den skjulte verdien ligger i grunnmuren av lover og regler samt beste praksis i forvaltning fra offentlig-, bank- og telekomsektorene. I dag finnes flere tjenester i Norge som utnytter den infrastrukturen og potensialet for flere er stort. Digitale tjenester kan betraktes fra fem perspektiver: Underholdning, innbyggertjenester, utdanning og jobb, økonomi og handel samt helse og trygghet. Underholdningstjenester som f.eks deling av egenprodusert media der man kan bla i fotoalbumer på TV sammen med en som befinner seg et annet sted. Innbyggertjenester som det offentlige tilbyr eller pålegger innbyggere, gjerne tilbudt over digital TV også. Tjenester som gir mobilitet og informasjonsdeling innen utdanning og jobb kan bidra til økt fleksibilitet og samhandling både i skoler og virksomheter – også mellom disse. Tjenester innen økonomi og handel beriket med tillitstjenester kan øke handel samtidig som det forenkler styring av egen økonomi. Helse og trygghetstjenester digitalisert ved f.eks bruk av sensorteknologi og helseelektronikk som blodtrykksmålere som kan kobles til en online helsejournal som kan deles med fastlegen eller legevakten. Intelligente overvåknings- og sikkerhetstjenester kan øke livskvaliteten til både de som gir og får omsorg. Kunsten er å kombinere tjenester som beriker måten mennesker lever og arbeider. I Accenture Technology Labs ser vi på scenarier der tjenester

kombineres og forbrukerens behov settes i sentrum. Vi oppdager stadig nye former for verdiskaping og tilsvarende utfordringer som må løses på det teknologiske, menneskelige og politiske planet. Norges størrelse, som ofte er sett på som en svakhet hva gjelder skala og volum, kan i det digitale samfunnet være en styrke. Nettopp fordi integrasjon av tjenestene er mye lettere å få til her enn andre steder i verden og at denne integrasjonen kan være dypere og derfor mer verdifulle. Det er mye som ligger til rette. Norge er allerede i forkant på en rekke områder men det er fremdeles mye som må endres for å konkurrere i en globalisert verden. For å få til dette må vi ta spranget med full tyngde og bruke de mulighetene vi har og som vi har investert i. Gjør vi dette vil den digitale infrastrukturen sannsynligvis ikke bare gi oss konkurransekraft og verdiskaping, men vil også kunne være en inntektsbringende eksportartikkel. Mulighetene er utallige. Vi har vært tidlig på banen tidligere og vi kan gjøre det igjen. Vi må tørre å tenke stort og utenfor landegrensene.