Digitale kompetanse

– et begrep i endring

Forelesning for Masterstudiet i IKT-støttet læring, høst 2016

Seksjon for digital kompetanse

Tonje Hilde Giæver og Monica Johannesen

Oversikt

–Digital kompetanse i skolen

–Begrepet digital kompetanse

–Digital kompetanse i læreplaner

–Elevenes digitale kompetanse

–Lærerens digitale kompetanse

–Lærerutdanningens rolle

DIGITAL KOMPETANSE I SKOLEN

- MEDIER OG FORSKNING

Forskningsresultater – Elever (ICILS 2013)

– Norske elever presterer godt over det internasjonale gjennomsnittet på den digitale prøven

– Norge befinner seg blant de høyt presterende landene i undersøkelsen

– Norske jenter skårer signifikant bedre enn guttene på prøven

– 8 % av elevene bruker datamaskin daglig på skolen, mens 52 % rapporterer om ukentlig databruk

– 75 % av norske elever benytter daglig datamaskin hjemme

– Elevene rapporterer om beskjeden IKT-bruk i skolefagene

– Lærerne bruker først og fremst verktøy for tekstbehandling og presentasjon. Det er svært liten bruk av verktøy som regneark og digitale læringsspill.

– Elevenes sosioøkonomiske bakgrunn har betydning for deres prestasjoner på den digitale prøven

Forskningsresultater – Lærere (ICILS 2013)

– Norske lærere er mer positive til bruk av IKT i undervisningen sammenlignet med lærere i andre land

– Kun 15 prosent av lærerne i ungdomsskolen er enige i at IKT-bruk forstyrrer elevenes læring. Hele 89

prosent mener IKT bidrar til å øke elevenes interesse for læring

– En lav andel av norske lærere rapporterer at de ofte tar i bruk digitale verktøy i undervisningen

– Undersøkelsen viser at norske skoler har et godt utgangspunkt for å ta i bruk digitale verktøy i

undervisningen, men at det fortsatt er store variasjoner i lærernes kompetanse i bruk av IKT i fagene

– Et fåtall av lærerne har i løpet av de to siste årene vært på kurs e.l. for å heve sin kompetanse i IKT

– Mangelfulle digitale ferdigheter hos lærerne er ifølge 77 % av skolenes IKT-ansvarlige den største

hindringen for pedagogisk bruk av IKT

Læreren

er viktigst

Forskning viser at…

—mange skoler er usikre i sin bruk av IKT og hvordan det kan integreres i læringsarbeid (ITU monitor 2005, 2007)

—det er store forskjeller mellom elever når det gjelder digitale ferdigheter (Monitor 2010 )

—skolen har ansvar for utjevning av slike forskjeller

—det er kjønnsforskjeller i bruk av IKT (PISA 2009)

—mange elever har en usystematisk tilnærming til og vurdering av nettkilder (Monitor 2010)

—lærerens rolle er avgjørende for implementering av IKT (Furberg 2010; Krange 2009)

Monitor 2011 – Skolens digitale tilstand

—Skoleledere prioriterer nå generelt i mindre grad kompetanseheving igrunnleggende bruk. I grunnskolen er pedagogisk kompetanse og bruk avfagspesifikke programmer prioritert høyere.

—Nesten alle skoleledere stiller krav til lærernes IKT-bruk.

—Lærere på alle skoleslag rapporterer om økt bruk av datamaskiner i fagene.

—Lærere er jevnt over positive til interaktive tavler

—Monitorundersøkelsene: https://iktsenteret.no/ressurssamling/monitor-skole

(Monitor 2011)

67% hører på

musikk/er på sosiale

medier privat

17% bruker PC til

skolearbeid daglig

Elevene på 7. trinn rapporterer

bruk av Google (74%)

oversettelsesprogrammer (34%),

film (31%)19% rapporterer

bruk av dataspill i

forbindelse med

skolearbeid

56% oppgir at de kan lage

en multimediapresentasjon

(lyd, bilde, video)

85% synes det er nyttig

å bruke datamaskin for å

lære

Hva vet vi om bruk av digitale verktøy i skolen

Ludvigsen-utvalget

– Utvalg nedsatt av Kunnskapsdepartementet for å vurdere i hvilken grad skolen dekker de kompetanser elevene vil trenge i fremtiden

– fire kompetanseområder som grunnlag for fornyelse av skolens innhold:

– fagspesifikk kompetanse

– kompetanse i å lære

– kompetanse i å kommunisere, samhandle og delta

– kompetanse i å utforske og skape

– digital kompetanse en sentral del av fagområdene i skolen

– teknologiutvikling og digital teknologi har stor innvirkning på hvordan vi lever livene våre både privat, i skolen og i arbeids- og samfunnsliv

– digital kompetanse er i dag en forutsetning for å kunne delta i ulike former for læring og utdanning og for å delta aktivt i arbeids- og samfunnsliv

Framtidens skole?

Horizon framtidsanalyse 2013-2018

Horizon Report 2015

BEGREPET DIGITAL KOMPETANSE

Utgangspunkt og utfordring

–Digital kompetanse for en lærer oppfattes i hovedsak som det å

undervise med digitale verktøy (IKT)

–Etter vår oppfatning er dette for snevert

–Undervisning i IKT, så vel som undervisning om IKT, bør være en del

av lærerens digitale kompetanse

Utviklingen av begrepet digital kompetanse

– Tyner (1998)

– Verktøykompetanse og fortolkningskompetanse

– Buckingham (2006) “mer enn rene ferdigheter”

– Bruke kritisk og forstå rollen av teknologi i samfunnet

– Søby (2003) Digital dannelse

– En mulighet til å bruke IKT fortrolig og innovativt for å utvikle ferdigheter,

kunnskaper og kompetanse som de [elever] trenger for å oppnå personlige mål,

og for å være interaktive deltakere i et globalt informasjonssamfunn

Definisjoner

–Erstad (2010):

–Digital kompetanse er ferdigheter, kunnskaper og holdninger ved

bruk av digitale medier for mestring i det lærende samfunn

–Bjarnø, Giæver, Johannesen & Øgrim (2009):

–Digital kompetanse innebærer å kunne bruke digitale verktøy og ha

en tilstrekkelig forståelse av teknologien til å kunne fungere i og

påvirke samfunnet

Operasjonalisering av digital kompetanse (Erstad, 2010)

– Grunnleggende ferdigheter i bruk av datamaskiner

– Å kunne laste opp og ned ulike informasjonstyper

– Ha søkekompetanse

– Kunne navigere i, klassifisere, integrere og evaluere ulike informasjonstyper

– Kunne kommunisere og uttrykke seg gjennom ulike medier

– Kunne bruke digitale verktøy til samarbeid

– Kunne skape/kreere sammensatt digitalt materiale

Så langt….

Generelle definisjoner Læreplaner Lærerkompetanse

Bruke Lære for å bruke Undervise i IKT

Produsere Bruke for å lære Undervise med IKT

Dannelse Kritisk refleksjon Undervise om IKT

DIGITAL KOMPETANSE I

LÆREPLANER

Læreplaner og elevens digitale kompetanse

– Prensky (2012)

– Digitalt innfødte og digitale innvandrere

– Erstad & Sefton-Green (2013)

– Skolelærdom og fritidskompetanse

– Bjarnø et al (2009)

– Er fritidskompetansen relevant for all læring?

– Kunnskapsdepartementet (1995)

– “Lære for å bruke” og” bruke for å lære”

– Unwin (2005)

– Education for ICT vs ICT for education

Digital kompetanse er summen av enkle IKT-

ferdigheter, som det å lese, skrive og regne, og

mer avanserte ferdigheter som sikrer en kreativ

og kritisk bruk av digitale verktøy og medier.

IKT-ferdigheter omfatter det å ta i bruk

programvare, søke, lokalisere, omforme og

kontrollere informasjon fra ulike digitale kilder,

mens den kritiske og kreative evnene også

fordrer evnene til evaluering, kildekritikk,

fortolkning og analyse av digitale sjangrer og

medieformer. Totalt sett kan digital kompetanse

dermed betraktes som en meget sammensatt

kompetanse.

(Kultur for læring, s.48)

To sentrale dokumenter for digitale ferdigheter i skolen

Læreplan for kunnskapsløftet (LK06)

Grunnleggende ferdigheter i Kunnskapsløftet

Digitale

ferdigheter

Muntlige

ferdigheter

Å kunne

lese

Å kunne

regne

Å kunne

skrive

Digitale ferdigheter …

… vil si å kunne bruke digitale verktøy, medier og ressurser

hensiktsmessig og forsvarlig for å løse praktiske oppgaver,

innhente og behandle informasjon, skape digitale

produkter og kommunisere. Digitale ferdigheter innebærer

også å utvikle digital dømmekraft gjennom å tilegne seg

kunnskap og gode strategier for nettbruk

Utdanningsdirektoratet (2012)

Kunnskapsløftet –

Grunnleggende ferdigheter (eks norsk)

Digitale ferdigheter i norsk er å bruke digitale verktøy, medier og ressurser for å

innhente og behandle informasjon, skape og redigere ulike typer tekster og

kommunisere med andre. I denne sammenhengen er det viktig å kunne vurdere

og bruke kilder på en bevisst måte. Utviklingen av digitale ferdigheter er en del av

lese- og skriveopplæringen i norskfaget, og innebærer å finne, bruke og etter

hvert vurdere og referere til digitale kilder i skriftlige og muntlige tekster, og selv

produsere stadig mer komplekse tekster. Videre innebærer det å utvikle kunnskap

om opphavsrett og personvern, og ha en kritisk og selvstendig holdning til

ulike typer digitale kilder.

I kompetansemålene (eks norsk), elevene skal kunne:

– Etter 4. årstrinn

– lage tekster som kombinerer ord, lyd og bilde, med og uten digitale verktøy

– søke etter informasjon, skape, lagre og gjenfinne tekster ved hjelp av digitale verktøy

– bruke bibliotek og Internett til å finne stoff til egen skriving

– Etter 7. årstrinn

– presentere et fagstoff tilpasset formål og mottaker, med eller uten digitale verktøy

– skrive sammenhengende med personlig og funksjonell håndskrift, og bruke tastatur på en hensiktsmessig måte

– bruke digitale kilder og verktøy til å lage sammensatte tekster med hyperkoplinger og varierte estetiske virkemidler

– velge ut og vurdere informasjon fra bibliotek og digitale informasjonskanaler

– kjenne til opphavsrettslige regler for bruk av kilder

– bruke forskjellige former for digitale og papirbaserte ordbøker

I kompetansemålene (eks norsk), elevene skal kunne:

– Etter 10. årstrinn

– presentere norskfaglige og tverrfaglige emner med relevant terminologi og formålstjenlig bruk av

digitale verktøy og medier

– orientere seg i store tekstmengder på skjerm og papir for å finne, kombinere og vurdere relevant

informasjon i arbeid med faget

– planlegge, utforme og bearbeide egne tekster manuelt og digitalt, og vurdere dem underveis i

prosessen ved hjelp av kunnskap om språk og tekst

– skrive kreative, informative, reflekterende og argumenterende tekster på hovedmål og sidemål

med begrunnede synspunkter og tilpasset mottaker, formål og medium

– forklare og bruke grunnleggende prinsipper for personvern og opphavsrett ved publisering og bruk

av tekster

Digitale ferdigheter for læring eller også noe mer?

– Beck & Øgrim (2009): Tre områder som elever må kunne noe om:

– For det første må de bli trygge brukere av teknologien.

– For det andre må de opparbeide en forståelse for hvordan teknologien fungerer.

– For for det tredje må de få kunnskap om teknologiens rolle i samfunnet, slik at de får kompetanse til å

påvirke det

Så langt….

Generelle definisjoner Læreplaner Lærerkompetanse

Bruke Lære for å bruke Undervise i IKT

Produsere Bruke for å lære Undervise med IKT

Dannelse Kritisk refleksjon Undervise om IKT

DEN DIGITALT KOMPETENTE LÆREREN

Lærerens digitale kompetanse

– Wasson & Hansen(2014)

– Norske lærere er blant de som har mest digital kompetanse

– Likevel er det utfordringer slik som:

– Klasseledelse (Giæver, Johannesen & Øgrim, 2013)

– Lærerutdanningens rolle som kompetansebygger (Gudmundsdottir, Loftsgarden & Ottestad, 2014)

– Koschmann (1995) om opplæring i IKT

– Læring med IKT og læring gjennom IKT

– Salomon & Perkins (2005)

– Prestasjoner/yteevne med, av og gjennom teknologi

– Mishra & Koehler (2006)

– TPACK-modellen som beskriver lærerens behov for kompetanse

– Læreres digitale kompetanse omfatter i

tillegg pedagogisk-didaktisk IKT-skjønn

(Krumsvik 2014)

Digital danning

(Krumsvik 2007)

TPACK

Mishra & Koehler,

2006

Vi foreslår derfor at lærerens digitale kompetanse omfatter:

– Undervisning i IKT

– Systematisk opplæring

– Faktakunnskap om opphavsrett, personvern og netikette

– Undervisning med IKT

– Omfatter alle fag

– Skal gi merverdi i fagene

– Undervisning om IKT

– Grunnleggende forståelse av det dialektiske forholdet mellom teknologi og samfunn

– Digital dømmekraft

– Helhetlig forståelse av teknologiens rolle i samfunnet

Oppsummering

Generelle definisjoner Læreplaner Lærerkompetanse

Bruke Lære for å bruke Undervise i IKT

Produsere Bruke for å lære Undervise med IKT

Dannelse Kritisk refleksjon Undervise om IKT

Lærerutdanningens rolle?

–Hva tror dere må til for at lærerutdanningens skolering i digital

kompetanse

–skal kunne oppfylle forventningene fra politisk hold

–skal bidra til kvalitativt bedre læring i skolen

–skal levere relevant kompetanse for lærerstudenter

–skal bidra til at alle elever blir digitalt kompetente

–skal kunne fungere som inspirasjon for skolen

– ICILS Norge: http://www.udir.no/Upload/Rapporter/2014/2ICILS-rapport%20TRYKK.pdf?epslanguage=no