LEKELANDVED VANN

København er verdens beste

by å leve i. Ta en sykkeltur

langs havna og finn ut hvorfor.

TEKST: EVA FREDERIKSEN SOLUM FOTO: ESPEN GRØNLI

8 7

AR

KIT

EK

TU

RD

ES

IGN

NY

E P

RO

SJ

EK

TE

RB

YU

TV

IKL

ING

8 8

ØRESTADENS sport,- og aktivitets-område Plug N Play skaper liv i det nye området. Her kan du spille vol-leyball, stå på skateboard eller bade.

HAVNEBADET skal gjøre Kalvebod mer attraktiv for besøkende. To buer i eik rammer inn to havnebasseng. Her kan du fortøye båten, eller gli inn med kajakk via en rutsjebane.

et er ikke bare på landjorda det bygges i København. Unike

nye plasser og vandringer tar form langs kyststripen.

Arkitektkontorer som BIG, Julien De Smedt og

Dissing+Weitling har gjort byen til en lekeplass med

spreke geometriske former.

Hvert år kårer magasinene Monocle, The Economist og

Mercer verdens «Most Livable Cities». Kvalitet på

bebyggelse, utforming av offentlige steder, opplevd

trygghet og klima er blant kriteriene når byen med

verdens beste levekår utpekes. København troner på

førsteplassen i 2014 etterfulgt av Tokyo. Men hva menes

egentlig med bygde omgivelser av god kvalitet? Hvordan

sikrer vi gode funksjonelle inne- og uteområder, samtidig

som vi fortetter byen?

– Enhver god by inneholder en stor andel sykler, sier den dansk-canadiske

byutvikleren Michael Colville-Andersen til nettavisen TED. Med 70 prosent

av innbyggerne syklende eller gående til jobb, har

København langt på vei lykkes.

Noen av byens områder har vært preget av ensidige

funksjoner. Kalvebod brygge og bydelen Ørestad har stor

andel kontorer og lite liv på kvelden. Papirøen har

tidligere vært et øde industriområde. Dette er i endring

når nye aktivitetsprosjekter dukker opp, og byens

befolkning inviteres til å ta i bruk områdene ved vannet.

Prosjektet Kalvebod Bølge retter oppmerksomheten mot

fotgjengeren og syklisten. To store trebuer er lagt ut i

vannet og formet som broer, trapper og ramper. Teknikk-

og miljøborgermester i København, Ayfer Baykal forklarer

byens utviklingsstrategi:

– Kalvebod Bølge er et godt prosjekt som retter opp en lite

gjennomtenkt byplanlegging ved vannet. Den typen feil

vil bli lettere å unngå i fremtiden, og vi blir flinkere til å

bruke vannet.I Ørestad og på Papirøen er det utforsket noen

midlertidige løsninger. Plug N Play er en stor aktivitetspark fylt med ramper

og baner i signalfarger. En gammel hangar har blitt til mathall på Papirøen.

Her kan man leie en matvogn, eller bare nyte utsøkt økologisk mat.

Felles for prosjektene er at de skaper spennende byrom, langt utover å være

svar på et romprogram. Sammen genererer de liv og skaper relasjoner mellom

folk som lever i byen.

Arkitekt og byplanlegger Elin Børrud forsker på endringsprosesser ved

Institutt for Landskapsplanlegging ved Norges Miljø-og Biovitenskapelige.

Universitet i Ås. Hun er opptatt av hvordan kvalitet på bygde omgivelser

påvirkes av utforming på gateplan.

– Det er viktigere hvordan bygningene møter bakken, enn hvor høyt de går

opp i lufta. Gatebruken svekkes ikke av høyere bygninger dersom det er gode

fortau og bygningene ellers tilbyr det folk trenger på en lett tilgjengelig måte.

Den største årsaken til et dødt bysentrum er dessuten villabebyggelse og

generelt liten befolkning.

Hun tilføyer: – Men, det er ikke slik at jeg taler for høyhuset. Jeg taler for gateplanet!

VENSTRE SIDE: Ta styrketreningen utendørs i lekestativ på Kalvebod, signert arkitekt Julien De Smedt.

D

8 9

AR

KIT

EK

TU

RD

ES

IGN

NY

E P

RO

SJ

EK

TE

RB

YU

TV

IKL

ING

9 0

TIDLIGERE VAR PAPIRØEN industriområde. Nå finnes flere kreative kontorer, gallerier og resturanter her, alle midlertidige. Inne i en hangar er Streetfood-prosjektet.

STREETFOOD er et enkelt konsept: Et vell av matvogner under samme tak selger cubansk gatemat, hjemmelagde supper, mexicanske taco og belgiske fritter. Uteserveringen har også flott utsikt til Skuespilhuset.

VENSTRE SIDE:I sommer åpnet Cykelslangen, tegnet av Dissing+Weitling Architecture. Den nye gangbroen er 230 meter lang, og forbinder Vesterbro med Havneholmen.

BOLIGPROSJEKTET 8-tallet, henvender seg til vannet og en offentlig plass.

9 1

AR

KIT

EK

TU

RD

ES

IGN

NY

E P

RO

SJ

EK

TE

RB

YU

TV

IKL

ING

Store bygg i urbane områder er deres kjennemerke. Det

danske arkitektkontoret Bjarke Ingels Group (BIG) skapte

boliger ved kysten av København med fjellformasjoner,

og oppfordrer deg til å sykle på taket. Snart skal de

utforme Manhattans flomvern i form av parker, levende

vegger og underjordiske akvarier. Hva er det egentlig med

disse urbane bygningene som får dem til å fungere?

8-tallet ligger på sørkysten av Ørestaden i København.

I stedet for en tradisjonell lineær boligblokk, består

bygget av ulike typer leiligheter, knyttet sammen av en

sykkelbane, fra første til tiende etasje. Bygget trappes ned

mot en offentlig plass, hvor det ligger butikker og kafeer

som skaper liv rundt bygningen.

Den danske paviljongen på verdensutstillingen i

Shanghai utfordrer ideen om hvordan vi bruker offentlig

bygg. Veggene er formet som en spiral, med sykkelbane

langs utsiden og på taket.

I prosjektet The BIG U jobber arkitektkontoret med

landskap og plasser som hindrer flom på nedre

Manhattan. Her er det utforming av gaten som er

arkitekturen. Museet Maritim, derimot, har gaten som

tak. En tørrdokk i Helsingør er forvandlet til undergrunns-

galleri. Grepet gjør hele bygget: Istedenfor å fylle igjen

dokken, lager arkitektene et offentlig gårdsrom med

broer, skjærende gjennom 60 år gamle vegger. Utstillingen

presenterer historien om Danmarks sjøhistorie gjennom

en toetasjers slynge, åtte meter under bakken. I likhet

med 8-tallet oppleves tilbudene tilgjengelige for

besøkene, og tilfører noe til gaten.

BYUTVIKLEREN

Bjarke Ingels er en dansk arkitekt og

leder av Bjarke Ingels Group. Han er

utdannet fra Kunstakademiets Arkitekt-

skole, og grunnla firmaet PLOT i 2001

med Julien De Smedt. De tegnet bolig-

huset VM sammen i 2005. Samme år ble

firmaet oppløst, og BIG opprettet. Ingels

er kjent for nybygg i bydelen Ørestad,

og har mottatt flere priser for sitt arbeid.

Arkitektkontoret har nå rundt 80 ansatte

med kontorer i København, New York og

Beijing. Mest kjent er arkitektkontoret

for 8-TALLET, VM-bjerget og den danske

paviljongen i Kina.

MUSEET MARITIM konserverer byens kulturarv, nede i en gammel tørrdokk.

THE BIG U strekker seg langs kysten på Manhattan.

PAVILJONGEN i Shanghai har et basseng med vann fra havna i København og sykkelsti på taket.

9 2

NY

E P

RO

SJ

EK

TE

RA

RK

ITE

KT

UR

DE

SIG

NB

YU

TV

IKL

ING