dnb- konsernet · dnb lanserte, i samarbeid med telenor og sparebank 1 gruppen, valyou, en...

DNB-KONSERNET

Årsrapport 2014

DN

B-KON

SERN

ET | ÅR

SRA

PPORT 20

14

Temaer som omhandles i flere DNB-rapporter for 2014

TEMA

DNB-KONSERNET

Årsrapport 2014

ÅRSRAPPORT

DNBSAMFUNNS- ANSVARSRAPPORT

Årsrapport 2014

SAMFUNNSANSVAR

DNB-KONSERNET 2014 RISIKO- OG KAPITALSTYRING X. KAPITTELTITTEL A

→

RISIKO- OG KAPITALSTYRING Redegjørelse i henhold til Pilar 3

2014

DNB-konsernet

RISIKO- OG KAPITALSTYRINGEtikk, herunder antikorrupsjon og antihvitvasking

SamfunnsansvarMedarbeidere Styrets årsberetning

Etikk og antikorrupsjonAntihvitvasking

Operasjonell risiko

Kapitalstyring og kapitaldekning

Styrets årsberetningNote 4 til regnskapet

Kapitalstyring og ICAAP Kapitaldekning

Klima og miljø Samfunnsansvar Klimasmart kontordrift Ansvarlige investeringer Ansvarlig kreditt Ansvarlig leverandøroppfølging

Kreditt og kredittrisiko Styrets årsberetning Note 5 til regnskapet

Ansvarlig kreditt Kredittrisiko

Kunder og markedsandeler DNB i korte trekk Redegjørelse fra konsernsjefen Styring og organisering

Om DNB-konsernet

Makroøkonomiske utviklingstrekk

Redegjørelse fra konsernsjefen Styrets årsberetning

Globale utviklingstrekk Viktigste utviklingstrekk Grunnleggende om norsk økonomi

Medarbeidere, ledere og godtgjørelser

Medarbeidere Styrets årsberetning Note 51 til regnskapet

Medarbeidere Informasjon om DNBs godtgjørelsesordning

Nøkkeltall DNB i korte trekk Nøkkeltall

Nøkkeltall

Operasjonell risiko / kvalitet

Styrets årsberetning Note 5 til regnskapet

Klimasmart kontordrift Ansvarlige investeringer Ansvarlig kreditt Ansvarlig leverandøroppfølging

Operasjonell risiko

Oppsummering av året og fremtidsutsikter

Viktige hendelser Redegjørelse fra konsernsjefen Styrets årsberetning

Tillit og samfunnsrolle Produkter og tjenester Ansvarlig drift og medarbeidere

CROs oppsummering av året Viktigste utviklingstrekk Viktige hendelser i 2014

Personvern, herunder datasikkerhet

Kundesegmenter Styrets årsberetning

Personvern og informasjonssikkerhet Operasjonell risiko

Rammebetingelser Nye rammebetingelser Styrets årsberetning

Antihvitvasking Land-for-land-rapportering

Forretningsrisiko, Nye rammebetingelser, Kapitalstyring og ICAAP, DNB Livsforsikring, DNB Skadeforsikring

Regler og retningslinjer Eierstyring og selskapsledelse Styrets årsberetning Regnskapsprinsipper

Tilslutning til globale initiativer Stryring og kontroll av risiko i DNB Kapitalstyring og ICAAP

Risikostyring Eierstyring og selskapsledelse Styrets årsberetning Note 5-18 til regnskapet

Ansvarlige investeringer Ansvarlig kreditt Ansvarlig leverandøroppfølging

Stryring og kontroll av risiko i DNB, Likviditetsrisiko og balansestyring, Kredittrisiko, Markedsrisiko, Operasjonell risiko, Forretningsrisiko, DNB Livsforsikring, DNB Skadeforsikring

Samfunnsrolle DNB i korte trekk Samfunnsansvar Styrets årsberetning

Tillit og samfunnsrolle

Skatt Styrets årsberetning Note 29 til regnskapet

Land-for-land-rapportering Nøkkeltall

Strategi og mål DNB i korte trekk Kundesegmenter Styrets årsberetning

Tillit og samfunnsrolle Produkter og tjenester Ansvarlig drift og medarbeidere Prioritering av samfunnsansvarstemaer Redgjørelse fra konsernsjefen

Kapitalstyring og ICAAP

Styring og organisering Juridisk strukturPresentasjon av styret og konsernledelsenEierstyring og selskapsledelseDNBs styringsmodellKundesegmenterStyrende organer

Om DNB-konsernet Om samfunnsansvarsrapporten

Juridisk struktur og konsolideringsregler Styring og kontroll av risiko i DNB

Se dnb.no/ir for mer informasjon.

https://www.dnb.no/portalfront/nedlast/no/om-oss/resultater/2014/annual-report-dnb-group-2014.pdf

https://www.dnb.no/portalfront/nedlast/no/om-oss/samfunnsansvar/2014/samfunnsansvarsrapport-2014.pdf

https://www.dnb.no/portalfront/nedlast/no/om-oss/samfunnsansvar/2014/samfunnsansvarsrapport-2014.pdf

https://www.dnb.no/portalfront/nedlast/no/om-oss/resultater/2014/pilar3-dnb-2014-norsk.pdf

https://www.dnb.no/portalfront/nedlast/no/om-oss/resultater/2014/pilar3-dnb-2014-norsk.pdf

www.dnb.no/investor-relations

DNB I KORTE TREKK

2 Viktige hendelser

3 Norges ledende finanskonsern

3 Visjon og verdier

4 Strategi og mål

6 Hovedtall

9 Historie

10 Til stede i Norge

11 Til stede internasjonalt

12 Redegjørelse fra konsernsjefen

14 DNB-AKSJEN

22 STYRING OG ORGANISERING

24 Kort om DNBs virksomhetsstyring

25 Juridisk struktur

26 Styret

28 Eierstyring og selskapsledelse

48 Konsernledelsen

52 Styringsmodell

54 Kundesegmenter

54 – Personkunder

58 – Små og mellomstore bedriftskunder

62 – Store bedrifter og internasjonale kunder

66 Styrende organer

68 NYE RAMMEBETINGELSER

70 Nye kapitalkrav innføres i EU

71 Innføring av nye kapitalkrav i Norge

73 Nytt betalingsdirektiv og regulering av formidlingsgebyr for korttransaksjoner

74 Rammebetingelser for livsforsikring

76 Viktige endringer i IFRS

76 Skatter og avgifter for finansnæringen

77 Rapportering av personer med skatteplikt utenfor Norge

78 SAMFUNNSANSVAR

86 MEDARBEIDERE

92 REDEGJØRELSE OG RESULTATER

94 Styrets årsberetning

109 Årsregnskap

208 Revisors beretning

209 Kontrollkomiteens uttalelse

210 Nøkkeltall

INNHOLD

2 DNB I KORTE TREKK DNB-KONSERNET ÅRSRAPPORT 2014

Q1 1. KVARTAL

▪ DNBs aksjefond DNB Global (II) og DNB Obligasjon (I) ble av Morningstar kåret til beste aksjefond i sine klasser for året 2013.

▪ 1. januar økte Finansdepartementet maksimale sparesatser for innskudds basert tjenestepensjon til 7 prosent på lønn opptil 7,1G og 25,1 prosent på lønn mellom 7,1G og 12G.

2. KVARTAL

▪ DNB hadde ved utgangen av kvartalet fullført samlokaliseringen av alle kontorfunksjonene i henholdsvis Oslo, Bergen og Trondheim.

▪ Representantskapet i DNB valgte Jaan Ivar Semlitsch som nytt aksjonærvalgt medlem av styret i DNB ASA. Han erstattet Bente Brevik.

▪ Sammen med Nordea Bank Norge og Kommunalbanken ble DNB definert som en system viktig finans-institusjon, SIFI, og ble dermed pålagt et særskilt kapitalbufferkrav på 2 prosent fra 1. juli 2015.

▪ Finanstilsynet fastsatte regler for hvordan livsforsikringsselskapene skal finansiere økte pensjonsut-betalinger som følge av økt forventet levealder. Avsetningene skal styrkes over en periode på syv år med et egenkapitalbidrag på minimum 20 prosent av avsetnings behovet. Regelverket trådte i kraft 1. januar 2015.

3. KVARTAL

▪ DNB ble nok en gang tatt opp i Dow Jones Sustainability Index som den eneste nordiske banken. Indeksen måler prestasjoner på områdene økonomisk bærekraft, samfunn og miljø.

▪ Salget av eierandelen i Nets ble gjennomført i juli. ▪ Salget av datterselskapet JSC DNB Bank i Russland ble gjennomført i juli. ▪ 19. september arrangerte DNB reklamekampanjen “Døgnet” på TV2. Formålet var å formidle at DNB

har døgnåpen kundeservice som kundene kan ringe hvis de trenger råd og tips fra banken. Kampanjen fikk stor oppmerksomhet.

▪ Finanstilsynet informerte om ytterligere innstramming av risikovekter for boliglån for banker som benytter interne metoder, såkalt IRB-metode. Finanstilsynet krever at endringen skal reflekteres i kapitaldeknings rapporteringen senest per første kvartal 2015.

▪ Finansdepartementet fastsatte endringer i flere forskrifter om kapitalkrav mv. Blant annet ble det fastsatt at beregningsgrunnlaget for IRB-banker ikke kan være lavere enn 80 prosent av beregnings-grunnlaget etter Basel I. Dette innebærer at Basel I-gulvet også gjelder for bufferkravene. De fleste forskriftsendringene trådte i kraft i tredje kvartal.

4. KVARTAL

▪ DNB lanserte nye langsiktige finansielle ambisjoner for konsernet på kapitalmarkedsdagen i London. ▪ DNB bestod EUs stresstest av banker. Stresstesten er ment å kartlegge sårbarheten til banksektoren

overfor mulige negative økonomiske utviklingstrekk. Hele 25 av 150 banker bestod ikke testen, mens DNB var blant bankene som kom godt ut.

▪ DNB lanserte, i samarbeid med Telenor og SpareBank 1 Gruppen, Valyou, en kontaktløs betalings - løsning med mobiltelefon. Selskapet Valyou eies av DNB (42,5 prosent), Telenor (42,5 prosent) og SpareBank 1 Gruppen (15 prosent).

▪ DNB Markets kom på andreplass i TNS SIFO Prosperas kåring, der norske institusjonelle aksjekunder sa sin mening om blant annet selskapsanalyser, aksjemegling, priser og oppgjør.

▪ Scheel-utvalget kom med forslag til ny skattereform, noe som vil påvirke både finansbransjen og DNBs kunder.

▪ I desember satte Norges Bank ned styringsrenten med 0,25 prosent. Forrige rentenedsettelse fant sted i mars 2012.

▪ Finansdepartementet sendte på høring et utkast til forskrift om gjennomføring av Solvens II for norske forsikringsselskaper hvor det blant annet ble foreslått en overgangsperiode på 16 år for innfasing av for sikringstekniske avsetninger beregnet etter Solvens II-metodikk. Høringsfristen utløper 20. mars 2015.

Q3

Q4

Q2

VIKTIGE HENDELSER

DNB-KONSERNET ÅRSRAPPORT 2014 DNB I KORTE TREKK 3

NORGES LEDENDE FINANSKONSERN

Vi skaper verdier gjennom kunsten å møte kunden DNB vil skape verdier for kunder, eiere, ansatte og samfunnet.

Hjelpsom, profesjonell og initiativrik Verdiene reflekterer hva som skal kjenne-tegne DNB. Hjelpsomme, profesjonelle og initiativrike ansatte skal sørge for at kundene alltid får gode opplevelser i sitt møte med banken.

Til stede. Hver dag. Når det gjelder som mest.

DNBs visjon, verdier og kundeløfte handler om å sette kundene i sentrum. Gjennom tilfredse kunder som får dekket sine behov for finansielle tjenester på en god måte, ønsker DNB å være den ledende banken for hele Norge og en ledende internasjonal aktør innen utvalgte kundesegmenter, produkter og geografiske områder.

Som Norges største finanskonsern spiller DNB en viktig rolle i samfunnet. Gjennom å tilby finansielle tjenester bidrar konsernet til utvikling av lokalt næringsliv og arbeidsplasser landet rundt. DNB er også ledende innen samfunnsansvar og en viktig samarbeids-partner for idrett og kultur.

VISJON OG VERDIER

DNBs visjon DNBs kundeløfteDNBs verdier

DNB er Norges største finanskonsern med en forvaltet kapital på 2 936 milliarder kroner per 31. desember 2014.

Konsernet har et komplett tilbud av finansielle tjenester innenfor blant annet lån, sparing og investering, betalingsformidling, rådgivning, eiendomsmegling, forsikring og pensjon for person- og bedriftskunder.

DNB er blant verdens ledende banker innenfor sine internasjonale satsingsområder, spesielt energi, shipping, fiskeri og sjømat. Banken er representert i 19 land og på 2 700 steder over hele Norge gjennom egne bankkontorer, postkontorer, Post i Butikk og Bank i Butikk.

Selskapets største aksjonær er Staten v/Nærings- og fiskeri departementet med 34 prosent, og nest størst er Sparebank stiftelsen DNB med 9,5 prosent.

DNBs stategiske plattform består av visjonen, verdiene og et felles kundeløfte.

Plattformen viser hva som skal kjennetegne konsernet og gir felles retning i form av:

▪ Strategiske prioriteringer som gir best mulig risikojustert avkastning på allokert kapital

▪ Tettere kunderelasjoner og økt kundelønnsomhet gjennom dreining fra “min til vår” kunde

▪ Økt fleksibilitet og bedre tilpasningsevne

DNB prioriterer langsiktig verdiskaping for aksjonærene og har som mål å oppnå en egenkapitalavkastning, vekst og markeds-verdiutvikling som er konkurransedyktig i forhold til nordiske konkurrenter.

DNBs sterke posisjon i Norge og en solid norsk økonomi gir konsernet et godt grunnlag for vekst. Endringer i kundeadferd og rammebetingelser vil kreve tilpasningsevne og være viktig for DNBs strategi. Økende krav til kjernekapitaldekning gjør at tilgjengelige kapitalressurser må utnyttes best mulig. Tiltak for å effektivisere kapitalbruken blir derfor nødvendige for å styrke konsernets kapitaldekning og skape rom for lønnsom vekst.

Finansielle ambisjoner

DNBs langsiktige finansielle mål er å oppnå: en egenkapitalavkastning på over 12 prosent fra 2016

Tilstrekkelig kapitalisering er en forutsetning, og DNBs ambisjon er å ha: en ren kjernekapitaldekning på minimum 14 prosentKapitaldekningsnivået skal nås senest ved utgangen av 2016.

Konsernets langsiktige utbyttepolitikk er å ha:en utdelingsgrad på mer enn 50 prosent av overskuddetInntil konsernet har nådd kapitaldekningsmålene vil behovet for å styrke kapitaldekningen være styrende for utdelingsgraden. Det er et mål å få til en gradvis opptrapping frem til utbetaling av utbytte for 2016.

STRATEGI OG MÅL

FINANSIELLE AMBISJONER 2016 OG 2017

Min.14 % kjernekapitaldekning1)

som kapitalnivå

>50 % utbytte

når kapitalnivået er nådd

1) Basert på overgangsreglene

>12 %Egenkapitalavkastning


KAPITAL

DNB skal ▪ Innfri kapitalkravet på minimum

14 prosent senest ved utgangen av 2016

▪ Levere en egenkapitalavkastning på over 12 prosent fra 2016

▪ Forbli blant de mest kostnadseffektive bankene

▪ Sikre effektiv bruk av knappe ressurser

DNBs ambisjon er fortsatt vekst og konkurransedyktig avkastning samtidig som konsernet skal styrke sin kjerne-kapitaldekning. Dette krever tydelige prioriteringer. DNB vil prioritere vekst innenfor de områdene som gir best risiko-justert avkastning, med spesiell vekt på produkter og tjenester som binder lite kapital.

KUNDER

DNB skal ▪ Styrke omdømmet og bedre

kundeopplevelsen ▪ Dekke et bredere spekter av kundens

behov ▪ Øke selvbetjeningen ▪ Møte kunden med ett felles uttrykk

DNB ønsker å gi kundene gode opp levelser hver gang de er i kontakt med banken. Innovasjon og utvikling og god tilgjengelighet til konsernets tjenester er viktig. DNB vil ta initiativ, bygge tillit og gjøre konsernets størrelse til en fordel for kundene. DNBs kunde-løfte understreker dette: “Til stede. Hver dag. Når det gjelder som mest.” Gode kundeopplevelser skal, sammen med lokal konkurransekraft og dyp bransje-kunnskap, befeste og styrke DNBs kundeposisjon.

KULTUR

DNB skal ▪ Bli best blant de nordiske bankene

på lederkommunikasjon og medarbeiderengasjement

▪ Sikre tilpasningsevne og endringskapasitet

▪ Dyrke en forbedringskultur

DNBs kultur skal preges av endrings-kapasitet, engasjement, godt leder-skap og effektiv kommunikasjon. Godt sam arbeid mellom ulike deler av virksomheten skal sikre at kundene får tilgang til hele konsernets produkt- og tjenestespekter. DNBs organisering gjenspeiler konsernets kundesegmenter og skal sikre at konsernet raskt og effek-tivt tilpasser seg endringer i kundeadferd og utvikler produkter og tjenester som møter behovene i segmentene.

PERSONKUNDER

Segmentet omfatter alle aktiviteter og produkter rettet mot konsernets 2,1 millioner personkunder i Norge.

SMÅ OG MELLOMSTORE BEDRIFTSKUNDER

Segmentet omfatter konsernets samlede salg av produkter og tjenester til små og mellomstore bedrifter.

STORE BEDRIFTER OG INTERNASJONALE KUNDER

Segmentet omfatter konsernets samlede salg av produkter til store bedriftskunder i Norge og i internasjonale enheter. I tillegg inngår all virksomhet i Baltikum, herunder person- og småbedriftskunder.

DNBs kundesegmenter


Områder DNB må lykkes med i strategiperioden

DNBs kunderettede virksomhet er delt inn i tre segmenter. Oppfølging av totale kundeforhold og lønnsomhet i kundesegmentene er viktige dimensjoner ved strategiske prioriteringer og fordeling av konsernets ressurser. Les mer om DNBs kundesegmenter på side 54-65.


HOVEDTALL

NØKKELTALL

2014 2013 2012 2011 2010

Egenkapitalavkastning (%) 13,8 13,1 11,7 11,4 13,6

Resultat per aksje (kroner) 12,67 10,75 8,48 7,98 8,66

Sum gjennomsnittlige rentemarginer, volumvektet (%) 1,26 1,27 1,18 1,12 1,15

Kostnadsgrad (%) 41,9 45,7 49,1 47,1 47,6

Nedskrivninger i prosent av gjennomsnittlige netto utlån til kunder 0,12 0,17 0,24 0,28 0,26

Aksjekurs ved utgangen av året (kroner) 110,70 108,50 70,40 58,55 81,90

Pris/bokført verdi (P/B) 1,14 1,25 0,90 0,81 1,20

Kundetilfredshetsindeks, KTI (poeng) 71,1 72,5 74,2 74,6 72,8

Som følge av prinsippendring er enkelte tall i sammenligningsperioder omarbeidet. Se nærmere omtale i Regnskapsprinsipper.

Se side 210 for flere nøkkeltall→

13,8 (13,1) 3,80 (2,70)1) Utbytteforslag for 2014.

(Tall i parentes gjelder 2013)

Egenkapitalavkastning i prosent Utbytte per aksje i kroner 1)

65,4 (64,7)Innskuddsdekning i prosent

11 643 (12 016)Antall årsverk ved utgangen av året

AKSJEUTBYTTE I KRONER

AKSJEUTBYTTE OG UTDELINGSGRAD

0

1

2

3

4

5

4,00

2,00 2,10

2,70

0

10

20

30

40

50

3,80

UTDELINGSGRAD I PROSENT

2010 2011 2012 2013 2014

Utbytte (kroner) Utdelingsgrad (prosent)

25 %

46 %

25 %25 %

30 %


KOSTNADSGRAD

47,6 47,1 49,145,7

41,9

2010 2011 2012 2013 20140

10

20

30

40

50

60

PROSENT

EGENKAPITALAVKASTNING

13,6

11,4 11,713,1

13,8

2010 2011 2012 2013 20140

2

4

6

8

10

12

14

16

PROSENT

REN KJERNEKAPITALDEKNING, OVERGANGSREGLER

9,2 9,410,7

11,812,7

31. des.2010

31. des.2011

31. des.2012

31. des.2013

31. des.2014

0

2

4

6

8

10

12

14

PROSENT

NETTO MISLIGHOLDTE OG NETTO TAPSUTSATTE UTLÅN OG GARANTIER ¹⁾

18,4 19,5 19,7 20,717,3

1,55 1,50 1,50 1,38

0,96

0,881,10 1,16 1,10

0,80

31. des.2010

31. des.2011

31. des.2012

31. des.2013

31. des.2014

PROSENT

MILLIARDER KRONER

Baltikum og Polen I prosent av netto utlån

I prosent av netto utlånekskl. Baltikum og Polen

DNB-konsernet ekskl. Baltikum og Polen

1) Omfatter misligholdte engasjementer og engasjementer som har vært gjenstand for individuelle nedskrivninger. Tallene er fratrukket akkumulerte individuelle nedskrivninger.

RESULTATUTVIKLING

23 43625 252

21 833

12 979

27 216

20 957

13 792

30 192

24 744

17 511

32 487

28 689

20 61721 081

14 062

8 244

2010

Netto renteinntekter

2011 2012 2013 2014

MILLIONER KRONER

0

5 000

10 000

15 000

20 000

25 000

30 000

35 000

Driftsresultat før nedskrivninger og skatt Resultat for året


RELATIV AKSJEKURSUTVIKLING 2014

31.12.1401.12.1401.11.1401.10.1401.09.1401.08.1401.07.1401.06.1401.05.1401.04.1401.03.1401.02.1401.01.14

1) Oslo Børs’ hovedindeks, bestående av de 25 mest omsatte aksjene notert ved Oslo Børs.

Lokal valuta. 1. januar 2014 = 108,40 kroner = DNBs åpningsnotering i 2014

DNB OBX ¹⁾

95

100

105

110

115

120

125

130

UTVIKLING I DNB-KONSERNETS MARKEDSVERDI OG EGENKAPITAL

133

11195

118 115127

177

142

180

159

31. des.2013

31. des.2012

31. des.2011

31. des.2010

31. des.2014

MILLIARDER KRONER

0

50

100

150

200

Markedsverdi Egenkapital

SEGMENTER – DRIFTSRESULTAT FØR SKATT ¹⁾

6 285

8 5869 795

2 924 3 343 3 551

8 2449 342

10 914

3 705

1 943 1 500 1 278 1 6001 212

Personkunder

1) Grunnet omorganisering av segmentene i 2013 vises tall for siste tre år.

2012

Små og mellomstorebedriftskunder

Store bedrifter og internasjonale kunder

Egenhandel Tradisjonelle pensjonsprodukter

MILLIONER KRONER

0

2 000

4 000

6 000

8 000

10 000

12 000

2013 2014


HISTORIE

DNB

DnB NORD

Gjensidige Bank/Elcon Finans

Den norske Hypotekforening

DnB NORD

DnB NOR

DnB NOR

Navneendring til DNB 2011

Oppkjøp 2010 (49 %)

Oppkjøp 1999

Oppkjøp 1993

Oppkjøp 2005 (51 %)

Omdannet til aksjeselskap

Omdannet til aksjeselskap

Fusjon 2002

Fusjon 2003

Fusjon 1999

Fusjon 1990Fusjon 1990

Fusjon 1985

Gjensidige NOR

Gjensidige NORSpareforsikring

Forenede Forsikring

GjensidigeLiv

Nordlandsbanken

Skandia AM

Vital

Realkreditt

DnB

DnB

Oppkjøp 2003

Oppkjøp 2002

Oppkjøp 1996

Oppkjøp 1992

DnB

DnB

DnB

Postbanken

Gjensidige NORSparebank

Sparebanken NOR

DnC

SparebankenABC

SparebankenOslo/Akershus

Bergen Bank

Fire storesparebanker

Fellesbanken

DNBs MODERNE HISTORIE HAR VÆRT PREGET AV ET SKIFTENDE FINANSMARKED, FUSJONER OG OPPKJØP

1985: Sparebanken ABC ble opprettet ved fusjon mellom Sparebanken Oslo Akershus, med røtter tilbake til 1822, og Fellesbanken.

1990: To av landets største forretnings-banker, Bergen Bank og DnC, fusjonerte og dannet Den norske Bank, DnB. Samme år fusjonerte Sparebanken ABC med fire store region sparebanker og dannet Sparebanken NOR.1996: DnB kjøpte Vital Forsikring.1999: DnB og Postbanken fusjonerte. Sparebanken NOR kjøpte Gjensidige Bank/Elcon Finans og fikk navnet Gjensidige NOR Sparebank.

2002: Gjensidige NOR Sparebank fusjo-nerte med Gjensidige Spareforsikring og dannet Gjensidige NOR.2003: DnB og Gjensidige NOR fusjonerte og dannet DnB NOR. Samme år kjøpte DnB Nordlandsbanken. 2005/2010: DnB kjøpte DnB NORD og ble representert i Baltikum og Polen. 2011: DnB, Postbanken og Vital Forsikring endret navn til DNB.

1985 1990–1999 2000–2014

DNB representerer mer enn 190 års finanshistorie, fra etableringen av Christiania Sparebank i 1822 til posisjonen som Norges ledende finanskonsern.

Oppkjøp 1992

UTLÅN FRA FINANSINSTITUSJONER

INNSKUDD FORSIKRINGSFOND PLASSERING I FOND

UTLÅN FRA FINANSINSTITUSJONER

DNBs markedsandeler

INNSKUDD FORSIKRINGSFOND 1) PLASSERING I FOND

1) Inkluderer o�entlig marked.

Kilde: Statistisk Sentralbyrå og Finansnæringens Fellesorganisasjon.

PERSONMARKEDET PER 31. DESEMBER 2014

BEDRIFTSMARKEDET PER 31. DESEMBER 2014

26 % 31 % 49 % 34 %

23 % 38 % 22 % 22 %


TIL STEDE I NORGENORGES LEDENDE FINANSKONSERN

▪ Norges ledende finansforetak med 2,1 millioner personkunder og 220 000 bedriftskunder. ▪ Fysisk til stede i hele Norge med 137 bankkontorer. Banktjenester gjennom 1 116 Bank i Butikk, 1 377 Post i Butikk og 61 postkontorer. ▪ Tilgjengelig på telefon, mail og chat hele døgnet, alle dager, hele året. ▪ Norges største mobilbank med over 480 000 brukere og 11,1 millioner besøk i måneden. ▪ Norges største nettbank med 1,9 millioner brukere. ▪ Tydelig til stede i sosiale medier. Nest største norske kommersielle merkevare på Facebook med 327 000 følgere. ▪ Norges største kapitalforvaltningsselskap med rundt 480 000 fondskunder i Norge og 276 institusjonelle kunder i Norge og Sverige. ▪ Norges ledende verdipapirforetak. ▪ En av Norges største eiendomsmeglere. ▪ Leverer livsforsikrings- og pensjonsprodukter til ca. én million personer og har kollektive avtaler med om lag 23 000 bedrifter,

kommuner og offentlige foretak. ▪ Om lag 227 100 skadeforsikringskunder. ▪ 8 752 ansatte i Norge.

MARKEDSANDELER I NORGE


ANDEL INNTEKTER I DNBsINTERNASJONALE ENHETER

I 2014

ANDEL UTLÅN I DNBs INTERNASJONALE ENHETER

PER 31. DESEMBER 2014

20 %

19 %

Internasjonale enheter

Norske enheter

ANDEL INNTEKTER I DNBsINTERNASJONALE ENHETER

I 2014

ANDEL UTLÅN I DNBs INTERNASJONALE ENHETER

PER 31. DESEMBER 2014

20 %

19 %

Internasjonale enheter

Norske enheter

18NORGES MEST INTERNASJONALE FINANSKONSERN

land i tillegg til Norge

En av verdens ledende shippingbanker

En betydelig internasjonal aktør innenfor finansiering av energisektoren

En ledende valutabank

Markedsleder innen Cash Management i Norge og en viktig global samarbeids-partner for internasjonale kunder

87 filialer i Baltikum

3 312 ansatte utenfor Norge

TIL STEDE INTERNASJONALT

Luxembourg

Brasil

Finland

England

Norge

Tyskland

Chile

USA – New York

USA – Houston

India Kina – Hong Kong

Kina – Shanghai

Singapore

Skottland

Hellas

Danmark

LatviaEstland

Litauen

Polen

Sverige

12 DNB I KORTE TREKK / REDEGJØRELSE FRA KONSERNSJEFEN DNB-KONSERNET ÅRSRAPPORT 2014

REDEGJØRELSE FRA KONSERNSJEFEN

I flere år har vi snakket om den nye bankvirkeligheten. Den slår innover hele banksektoren med full kraft og har allerede ført til og kommer til å bringe med seg ytterligere fundamentale endringer i bransjens struktur og bankenes virksomhet.

Det er tre hoveddrivere i den nye bankvirkeligheten. Den første driveren er strengere reguleringer og høyere kapitalkrav. I 2014 tok vi viktige steg på veien til å oppfylle myndighetenes kapital-krav og er blant de mest solide bankene i verden.

Den andre driveren er endret kundeadferd. Kundene blir stadig mer digitale, og i 2014 passerte antall månedlige besøk i våre digitale kanaler 18,5 millioner, hvorav 11 millioner på mobil. I tillegg kommer bruk av bankens SMS-tjenester. Dette gjør DNB til Norges største mobilbank. Med lanseringen av Valyou, kontaktløs betaling på mobil, har DNB også vist at vi skal være med i kampen om å utvikle morgendagens betalingsløsninger.

Den tredje driveren er vedvarende makroøkonomisk uro. For Norges handelspartnere avtok den økonomiske veksten samlet sett i 2014. Det var imidlertid store forskjeller mellom landene. USA, Kina og India er de store vekstlokomotivene og står for over halvparten av verdens BNP-vekst. Europa sliter derimot med lav vekst, høye gjeldsnivåer og ny usikkerhet knyttet til Hellas.

En halvering av oljeprisen i andre halvdel av 2014 vil få konse-kvenser for norsk økonomi. Oljeinvesteringene, som har vært blant Norges viktigste vekstdrivere, har flatet ut og ventes å avta de neste tre årene. Norsk petroleumsindustri står overfor en omstilling, med visse ringvirkninger for fastlands økonomien. Likevel forventes positiv BNP-vekst og fortsatt lav arbeids-ledighet. På tross av lavere fart har ikke den makroøkonomiske utviklingen lagt noen demper på etterspørselen etter kreditt. DNB oppnådde en økning i både innskudd og utlån, noe som medførte en vekst i netto renteinntekter på 7,6 prosent fra 2013. Økt konkurranse i alle segmenter førte til noe reduserte utlåns-marginer, men i sum bidro utlånsporteføljen til gode resultater.

Året 2014 ga et solid resultat for DNB, med fremgang i alle forretnings områdene og en vesentlig styrket kapitaldekning.

– DNB har en ambisjon om å bli den banken som best evner å møte kundenes behov i en tid med høy endrings takt.

DNB har en ambisjon om å bli den banken som best evner å møte kundenes behov i en tid med høy endringstakt. Vi har derfor definert tre hovedområder som vi skal lykkes med: kapital , kunder og kultur.

På kapitalmarkedsdagen i november 2014 presenterte vi målene om en kjernekapitaldekning på minimum 14 prosent og en egenkapitalavkastning på over 12 prosent. I en verden med knapphet på kapital vil effektiv og dynamisk kapitalbruk bli avgjørende for å nå disse målene. Med en kjernekapitaldekning på 12,7 prosent og en egenkapitalavkastning på 13,8 prosent ved utgangen av 2014 har vi et godt utgangspunkt ved inngan-gen til 2015.

Etter et lite fall i kundetilfredsheten på vårparten hentet DNB seg opp utover i 2014 og avsluttet litt under nivået ved starten av året. For å sikre fornøyde kunder må vi sørge for gode opp levelser i hvert eneste møte med banken. Innova-sjon og tilstedeværelse er viktige stikkord for hvordan vi skal oppnå dette i året som kommer. Måten vi jobber sammen på er avgjørende for at vi skal lykkes, og det er bakgrunnen for ønsket om å skape en felles kultur som i større grad kjennetegnes av endringskapasitet, engasjement og god ledelse.

I 2014 lanserte vi et nytt kundeløfte “Til stede. Hver dag. Når det gjelder som mest”. For oss betyr det at vi skal være til stede for kundene i de viktige hendelsene i deres liv, som ved første boligkjøp, oppstart av en bedrift eller børsnotering. Samtidig skal vi være der i hverdagen med digitale tjenester og gode råd. Gjennom 2014 leverte over 12 000 DNB-ere hver eneste dag bevis på dette løftet i møte med kundene. Denne innsatsen har sikret videre styrking av konsernet og lagt et godt grunnlag for 2015, slik at vi kan fortsette å etterleve vår visjon om “å skape verdier gjennom kunsten å møte kunden”.

Rune BjerkeKonsernsjef

DNB-KONSERNET ÅRSRAPPORT 2014 DNB I KORTE TREKK / REDEGJØRELSE FRA KONSERNSJEFEN 13

SKAPER VERDIER FOR AKSJO-NÆRENEDNB-AKSJEN

16 Avkastning og aksjekursutvikling 17 Markedsverdi og omsetning 18 Utbyttepolitikk 18 Aksjekapital og aksjonærsammensetning20 Analytikerdekning20 Investor Relations20 Funding og rating21 Beskatning av aksjonærer etter norsk rett

DNB-AKSJEN

Børsåret 2014 var preget av svakt stigende aksjemarkeder frem mot sommeren og stabile kurser til begynnelsen av oktober. Deretter fulgte en periode med svært urolige markeder og et fall i det norske aksjemarkedet drevet av en kraftig nedgang i oljeprisen. Likevel ble DNB-aksjen notert til høyeste kurs noen gang, 126,90 kroner, i slutten av november.

ÅRLIG TOTALAVKASTNING PER 31. DESEMBER 2014

4,5

20,2

28,131,3

26,1

32,1

10,4

15,0 14,5 15,6

29,9

24,1

7,14,9 5,7

2,7

7,84,6

9,26,7

Siste år Siste to år Siste tre år Siste fire år Siste fem år Siste seks år Siste syv år Siste åtte år Siste ni år Siste ti år0

5

10

15

20

25

30

35

DNB Nordiske finanskonsern ¹⁾

1) Uvektet gjennomsnitt i lokal valuta av nordiske bankaksjer (Nordea, Svenska Handelsbanken, SEB, Swedbank og Danske Bank).

PROSENT

RELATIV AKSJEKURSUTVIKLING 2014

95

100

105

110

115

120

125

130

31.12.1401.12.1401.11.1401.10.1401.09.1401.08.1401.07.1401.06.1401.05.1401.04.1401.03.1401.02.1401.01.14

DNB sammenlignet med nordiske finanskonsern, OBX og KBXLokal valuta. 1. januar 2014 = 108,40 kroner = DNBs åpningsnotering i 2014

DNB Nordiske finanskonsern ¹⁾ OBX ²⁾ KBX ³⁾

?

1) Uvektet gjennomsnitt i lokal valuta av nordiske bankaksjer (Nordea, Svenska Handelsbanken, SEB, Swedbank og Danske Bank).2) Oslo Børs’ hovedindeks, bestående av de 25 mest omsatte aksjene notert ved Oslo Børs.3) KBWs europeiske bankindeks.

AVKASTNING OG AKSJEKURSUTVIKLING

DNB-aksjen hadde en totalavkastning inkludert utbytte på 4,5 prosent i 2014. Dette var på linje med Oslo Børs’ hovedindeks. Olje-prisen begynte å falle kraftig på slutten av 2014. Bekymring i markedet for at dette kunne føre til lavere vekst i fastlands økonomien og høyere nedskrivninger på utlån fikk en negativ effekt på verdien av DNB-aksjen. DNB kom dermed svakere ut enn andre nordiske finanskonsern.

16 DNB-AKSJEN DNB-KONSERNET ÅRSRAPPORT 2014

DNB-aksjen har over de siste ti årene vært priset høyere enn egenkapitalen. Dette gjaldt ikke under finanskrisen i slutten av 2008 og begynnelsen av 2009 og heller ikke i slutten av 2011 og gjennom hele 2012, da nedskrivninger på utlån og garantier økte.

MARKEDSVERDI OG OMSETNING

Ved utgangen av 2014 var DNB, som året før, det tredje største selskapet notert ved Oslo Børs med en markedsverdi på 180 mil liarder kroner, en økning på 3 milliarder fra 2013. Rangert etter markedsverdi var DNB det sjette største finanskonsernet i Norden ved utgangen av 2014.

Handelen med DNB-aksjen tok seg opp gjennom 2014 etter noe lavere aktivitet i 2013. Omsetningen i 2014 økte med 16 prosent til 2 011 millioner aksjer, om lag 8 millioner aksjer per dag, hvorav halvparten ble handlet på åpne handelsplasser, hovedsakelig Oslo Børs. Verdien av alle handler i DNB-aksjen økte med 61,4 milliarder kroner til 221,6 milliarder.

Verdien av omsetningen som foregikk på åpne markedsplasser, for eksempel Oslo Børs, økte for første gang på tre år, fra 87 til 109 mil-liarder kroner, mens andelen av totalomsetningen gikk ned med 5 prosentpoeng til 49,4 prosent. På ikke kjente markeds plasser (OTC eller “over-the-counter”) økte omsetningen markant fra 58 til 91 milliarder kroner, en fremgang på 4,5 prosentpoeng til 41,1 prosent. Omsetningen på lukkede markedsplasser, såkalte “dark pools”, økte med 0,6 prosentpoeng til 9,6 prosent eller 21 milliarder kroner.

UTVIKLING I DNBs AKSJEKURS OG BOKFØRT EGENKAPITAL PER AKSJE ¹⁾

Bokført egenkapital per aksje

KRONER

2014201320122011201020092008200720062005

DNBs aksjekurs

0

20

40

60

80

100

120

140

1) Tallene for perioden 2005–2009 er justert for aksjeemisjonen høsten 2009.

?

NØKKELTALL

2014 2013 2012 2011 2010

Antall aksjer ved utgangen av året (millioner) 1 629 1 629 1 629 1 629 1 629

Antall aksjer omsatt (millioner) 2 011 1 740 2 242 2 500 2 052

Totalverdien av antall aksjer omsatt per dag (millioner kroner) 886 643 584 721 570

Omsetning på åpne handelsplasser (bl.a. Oslo Børs) i prosent 49,4 54,5 63,6 63,3 65,0

Omsetning på lukkede handelsplasser (dark pools) i prosent 9,6 9,0 5,6 5,4 4,6

Omsetning utenfor kjente markedsplasser (OTC) i prosent 41,1 36,5 30,8 31,3 30,4

Gjennomsnittlig antall aksjer omsatt per dag (millioner) 8,0 6,9 8,9 10,0 8,2

Antall handledager 250 249 251 253 252

Resultat per aksje (kroner) 12,67 10,75 8,48 7,98 8,66

Egenkapitalavkastning (%) 13,8 13,1 11,7 11,4 13,6

Sluttkurs ved utgangen av året (kroner) 110,70 108,50 70,40 58,55 81,90

Høyeste sluttkurs (kroner) 126,50 110,80 74,80 90,65 83,15

Laveste sluttkurs (kroner) 98,90 71,00 54,00 51,25 60,95

P/E (pris/inntjening) 8,7 10,1 8,3 7,3 9,5

P/B (pris/bokført verdi) 1,14 1,25 0,90 0,81 1,20

Utbytte per aksje (kroner) 3,80 2,70 2,10 2,00 4,00

Utdelingsgrad (%) 30,0 25,1 24,8 25,1 46,3

Direkteavkastning (%) 3,16 2,49 2,98 3,42 4,88

Egenkapital per aksje inkl. avsatt utbytte ved utgangen av året (kroner) 97,45 87,15 78,11 72,33 68,27

DNB-KONSERNET ÅRSRAPPORT 2014 DNB-AKSJEN 17

INDEKSERDNB-aksjen var representert i alle relevante indekser på Oslo Børs ved inngangen til 2015, med vektene 11,95, 10,23, 13,58 og 8,44 prosent i henholdsvis total-, hoved-, OBX- og fondsindeksen . DNB var også representert i internasjonale indekser, men med en relativt lav vekt.

UTBYTTEPOLITIKK

DNBs styre har vedtatt en utbyttepolitikk som skal skape verdier for aksjonærene gjennom både verdistigning på aksjen og utbetaling av utbytte. Det skal samlet gi en attraktiv og konkurransedyktig avkastning. Alle aksjonærer likebehandles og har samme mulighet for inn flytelse gjennom prinsippet én aksje – én stemme.

DNB har som mål at mer enn halvparten av konsernets over-skudd skal utdeles som utbytte eller benyttes til tilbakekjøp av aksjer, forutsatt at soliditeten er på et tilfredsstillende nivå. Ved fastsettelse av utbyttet vil det bli tatt hensyn til forventet resultat i en normalisert markedssituasjon, eksterne ramme betingelser, ambisjoner for utlånsvekst og behov for kjernekapital.

Konsernet har en ambisjon om en ren kjernekapitaldekning på minimum 14 prosent i henhold til overgangsreglene senest ved utgangen av 2016. Inntil konsernet har nådd målsatt nivå på kapitaldekningen, vil behovet for å styrke kapitaldekningen være styrende for utdelings graden. Det er et mål å få til en gradvis opptrapping frem til utbetaling av utbytte for 2016.

AKSJEKAPITAL OG AKSJONÆRSAMMENSETNING

Ved utgangen av 2014 var aksjekapitalen 16 288 millioner kroner fordelt på 1 628 798 861 aksjer pålydende 10 kroner. DNB har om lag 40 000 private og institusjonelle aksjonærer, der de to største er staten v/Nærings- og fiskeridepartementet og Sparebankstiftelsen DNB. For omtale av statens eierskap, se ”Eier styring og selskapsledelse”, pkt. 4 om likebehandling av aksjonærer. Sparebankstiftelsens formål er å være en langsiktig eier i DNB og å understøtte DNB i selskapets videreføring av sparebanktradisjoner. Stiftelsen kan benytte deler av sitt årlige overskudd til bidrag til allmennyttige formål. Stiftelsens øverste organ er generalforsamlingen, valgt blant bankens innskytere og av fylkesting i østlandsområdet. Generalforsamlingen har valgt et styre på seks medlemmer.

OMSETNING PER MARKEDSPLASS ¹⁾

Åpne handelsplasser (bl.a. Oslo Børs) Lukkede handelsplasser (dark pools) Ikke kjente markedsplasser (OTC)

1) Inklusive andre markedsplasser enn Oslo Børs fra og med 1. mai 2008.

0

20

40

60

80

100

120

140

2014201320122011201020092008200720062005

MILLIARDER KRONER

Per 31. desember 2014PROSENT

%

EIERANDEL FORDELT PÅ TYPE INVESTOR

Staten v/Nærings- og fiskeridepartementet 34,0 %

Sparebankstiftelsen DNB 9,5 %

Andre norske 15,3 %

Amerikanske 14,7 %

Britiske 11,2 %

Luxemburgske 5,5 %

Tyske 1,3 %

Japanske 1,2 %

Andre utenlandske 7,3 %

Norske investorer: 59 % (58 %) Utenlandske investorer: 41 % (42 %)(tall for 2013 i parentes)

NORSKE

UTE

NLA

ND

SKE


STØRSTE AKSJONÆRER PER 31. DESEMBER 2014 1) Antall aksjer i tusen Andel i prosent Endring fra 2013

Staten v/Nærings- og fiskeridepartementet 553 792 34,00 0,00

Sparebankstiftelsen DNB 154 400 9,48 (0,40)

Folketrygdfondet 100 938 6,20 0,25

MFS Investment Management 27 563 1,69 0,42

SAFE Investment Company 26 378 1,62 (0,04)

Blackrock Investments 25 833 1,59 Ny på topp 20

UBS Global Asset Management 21 224 1,30 Ny på topp 20

Vanguard Group 20 916 1,28 (0,24)

DNB Asset Management 20 137 1,24 0,10

Fidelity Worldwide Investments 19 880 1,22 (0,42)

Saudi Arabian Monetary Agency 17 667 1,08 0,09

Standard Life Investments 17 375 1,07 Ny på topp 20

T Rowe Price Global Investments 16 986 1,04 0,17

KLP Asset Management 15 555 0,96 0,05

Jupiter Asset Management 15 396 0,95 (0,17)

Storebrand Investments 14 923 0,92 0,19

BNP Paribas Investment Partners 14 791 0,91 0,12

Henderson Global Investors 13 931 0,86 Ny på topp 20

Schroder Investment Management 13 759 0,84 (0,50)

Newton Investment Management 13 725 0,84 0,14

Øvrige aksjonærer 503 629 30,92 (0,16)

Totalt 1 628 799 100,00

1) Det reelle eierskapet bak nominee-konti er beregnet basert på analyser og skjønnsmessige vurderinger.

ANTALL AKSJONÆRER

NORSKE AKSJONÆRER OG EIERANDEL

ANTALL AKSJONÆRER

UTENLANDSKE AKSJONÆRER OG EIERANDEL

0

5 000

10 000

15 000

20 000

25 000

30 000 28 840

9 174

809 29 3 0

5 000

10 000

15 000

20 000

25 000

30 000

419 294 95 140

10

20

30

40

50

60

49,5 %

4,8 %2,3 %1,5 %0,7 %

EIERANDEL I PROSENT EIERANDEL I PROSENT

1 – 1 000 aksjer

1 001 –10 000 aksjer

10 001 –1 000 000

aksjer

1 000 001 –10 000 000

aksjer

> 10mill.

aksjer

Antall aksjonærer Eierandel i prosent

0

10

20

30

40

50

60

14,2 %19,7 %

7,2 %

0,1 %0,0 %

1 – 1 000 aksjer

1 001 –10 000 aksjer

10 001 –1 000 000

aksjer

1 000 001 –10 000 000

aksjer

> 10mill.

aksjer

662



som ikke blir hele markedet til del. Informasjon om hendelser av kurssensitiv art som vil ha ekstraordinær innvirkning på resultatet, skal offentliggjøres når den foreligger, slik at hele markedet får informasjonen samtidig.

Investor Relations bistår konsernet med å sikre en effektiv pris-dannelse for selskapets aksjer på børs, håndtere forventninger til aksjen i markedet og skape god likviditet.

Les mer om likebehandling av aksjonærer under punkt 4 i Eierstyring og selskapsledelse på side 30.

FUNDING OG RATING

I DNB-konsernet er det to selskaper som utsteder gjelds papirer. DNB Bank ASA utsteder senior lån og ansvarlige lån, mens datterselskapet DNB Boligkreditt AS utsteder obligasjoner med fortrinnsrett, OMF. Det norske regelverket krever at OMF utstedes av en separat juridisk enhet.

Ettersom det norske kapitalmarkedet er av begrenset størrelse, må DNB dekke deler av sitt totale lånebehov i de internasjonale kapitalmarkedene. En betydelig andel av den internasjonale finansieringen gjennomføres i euro-markedet, men DNB har også etablerte låneprogrammer i USA, Australia og Japan.

DNB jobber kontinuerlig med å forbedre bankens kreditt-vurdering. Dette er viktig, siden høyere kredittvurdering vil føre til lavere finansieringskostnader over tid.

DNB Bank ASA blir kredittvurdert av ratingselskapene Moody’s, Standard & Poor’s og DBRS (Dominion Bond Rating Service). Ratingen for DNB Bank ASA var per 31. desember 2014 A1 fra Moody’s, A+ fra Standard & Poor’s og AA fra DBRS. Ratingen fra Moody’s hadde “negative outlook”, mens ratingene fra Standard & Poor’s og DBRS hadde “stable outlook”. Utviklingen de siste fem årene har vært stabil, med unntak av ratingen fra Moody’s, som ble nedjustert i mai 2012.

OMF utstedt av DNB Boligkreditt rates AAA fra Standard & Poor’s og Aaa fra Moody’s, begge med “stable outlook”.

KRONERANBEFALING

Vektet gjennomsnitt DNBs aksjekurs Analytikernes kursmål

GJENNOMSNITTLIG ANALYTIKERANBEFALING I 2014 GJENNOMSNITTLIG KURSMÅL OG AKSJEKURSUTVIKLING I 2014

90

100

110

120

130

140

Selg

Hold

Kjøp

31. des. 2014

1. nov. 2014

1. sept. 2014

1. juli 2014

1. mai 2014

1. mars 2014

1. jan. 2014

31. des. 2014

1. nov. 2014

1. sept. 2014

1. juli 2014

1. mai 2014

1. mars 2014

1. jan. 2014

ANALYTIKERDEKNING

Det er i DNBs interesse at det jevnlig publiseres aksjeanalyser av høy kvalitet som reflekterer informasjonen som distribueres til aksjemarkedet. DNB-aksjen følges aktivt av 34 meglerhus, hvorav 13 nordiske. DNB legger stor vekt på å gi relevant og fullstendig informasjon slik at alle investorer og analytikere til enhver tid behandles likt. En oversikt over analytikere som følger aksjen, finnes på dnb.no/ir. Daglig kontakt med investorer og analytikere håndteres av avdelingen Investor Relations.

Gjennom hele 2014 var analytikernes kursmål på DNB-aksjen høyere enn faktisk aksjekurs, noe som illustrerte analytikernes tro på konsernet og forventninger om fortsatt god lønnsomhet. Majoriteten av anbefalingene var i favør av kjøp gjennom hele 2014. Nedgang i aksjemarkedet og fallende oljepris resulterte i at DNB-aksjen den siste delen av 2014 og ved inngangen til 2015 ble handlet til en vesentlig lavere kurs enn analytikernes anslag. I starten av 2015 nedjusterte noen analytikere sine estimater som følge av økt usikkerhet knyttet til utviklingen i verdensøkonomien.

INVESTOR RELATIONS

DNB Investor Relations skal gi informasjon til og kommunisere med aktørene i kapitalmarkedet, herunder aksjonærer, poten-sielle investorer, analytikere, porteføljeforvaltere, investerings-banker og andre som har interesser i selskapets aksjer. Formålet med Investor Relations er først og fremst å gi markedet et korrekt bilde av selskapets aktiviteter og fremtidsutsikter. All børssensitiv informasjon må gis samtidig til alle markedsaktører. DNB følger således Oslo Børs’ IR-anbefaling fra juni 2014.

I forbindelse med konsernets kvartalsvise resultatfremleggelser arrangerer Investor Relations presentasjoner for å bidra til økt forståelse for forretningsdriften. I tillegg avholder avdelingen møter, med og uten konsernets ledelse, for eksisterende og potensielle investorer i Norge og i utlandet. Investor Relations pleier kontakt med investorer i både egenkapital- og gjelds-markedet. Presentasjoner som benyttes i møter med enkelt-investorer, avviker ikke fra det som tidligere er offentliggjort av konsernet. Enkeltinvestorer får heller ikke muntlig informasjon


BESKATNING AV AKSJONÆRER ETTER NORSK RETT

Aksjeselskap og tilsvarende selskap som aksjonærFritaksmetoden i skattelovens paragraf 2-38 innebærer at aksjonærer som er organisert som aksjeselskap mv., i stor grad er fritatt for skatt på aksjeutbytte og for gevinst ved realisasjon av aksjer, andeler og finansielle instrumenter som har aksjer og andeler som faller inn under fritaks-metoden, som underliggende objekt. Tap ved realisasjon av aksjer og andeler er på den annen side som utgangspunkt ikke fradragsberettiget. Fritaksmetoden gjelder både for selskapsaksjonærer mv. hjemmehørende i Norge og i utgangspunktet for tilsvarende selskapstyper hjemme-hørende i utlandet. For aksjeutbytte som faller inn under fritaksmetoden, og utdeling fra deltagerlignet selskap skal det som hovedregel foretas 3 prosent inntektsføring.

Fysisk person som aksjonærFor aksjonærer som er fysiske personer bosatt i Norge, gjelder aksjonærmodellen. Denne innebærer at utbytte på aksjer og gevinst ved salg av aksjer beskattes med 27 prosent ut over et skjermet beløp (skjermingsfra-draget). Tilsvarende gis det fradragsrett for tap ved salg av aksjer.

Reglene om skjerming skal sikre at en inntekt tilsvarende normalavkastningen på en aksjonærs investering i selskapet ikke skattlegges som utbytte. For hvert år skal det beregnes et skjermingsfradrag som danner grunnlag for hvor stort utbytte personlige aksjonærer kan motta uten beskatning.

Det årlige skjermingsfradraget beregnes ved å multi plisere aksjens skjermingsgrunnlag med en skjermingsrente. Skjermingsgrunnlaget settes til aksjens inngangsverdi tillagt aksjens ubenyttede skjermingsfradrag fra tidligere år.

Utenlandsk aksjonærGevinst ved realisasjon av aksjer er som hovedregel ikke skattepliktig til Norge når aksjonæren er hjemmehørende i utlandet.

Utenlandske aksjonærer er i utgangspunktet skattepliktige til Norge for mottatt utbytte dersom utbyttet er utdelt fra et aksjeselskap hjemmehørende i Norge (kildeskatt). For aksjo-nærer som er fysiske personer bosatt i utlandet, skal det trekkes og utlignes kildeskatt på utbytte. Det er selskapet som utbetaler utbytte, som plikter å foreta forskuddstrekk til dekning av inntektsskatt av slikt utbytte. Norsk kildeskatte-sats på utbytte er 25 prosent. I skatteavtaler mellom Norge og andre land er imidlertid kildeskattesatsen ofte redusert, normalt til 15 prosent. Dersom aksjonæren er skattemessig bosatt i en annen EØS-stat, har vedkommende krav på fradrag for skjerming.

Utbytte som betales til selskaper som kvalifiserer for fritak etter fritaksmetoden, og som er hjemmehørende innenfor EØS-området, vil i utgangspunktet være fritatt for norsk kildeskatt. Det er en forutsetning at selskapet er den reelle rettighetshaver til utbyttet.

B/B2005

Standard & Poor’s Moody’s DBRS

2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014

B/Ba

BBB/Baa

A-/A3

A/A2

A+/A1

AA-/Aa3

AA/Aa2

AA+/Aa1

AAA/Aaa

KREDITTRATING FOR DNB BANK ASA

22 KAPITTELTITTEL TITTEL DNB-KONSERNET ÅRSRAPPORT 2014

GOD STYRING SKAPER TILLITSTYRING OG ORGANISERING

24 Kort om DNBs virksomhetsstyring25 Juridisk struktur 26 Styret 28 Eierstyring og selskapsledelse 48 Konsernledelsen52 Styringsmodell54 Kundesegmenter:54 Personkunder58 Små og mellomstore bedriftskunder62 Store bedrifter og internasjonale kunder 66 Styrende organer

24 STYRING OG ORGANISERING / VIRKSOMHETSSTYRING DNB-KONSERNET ÅRSRAPPORT 2014

KORT OM DNBs VIRKSOMHETSSTYRING

DNB ASAs øverste organ er generalforsamlingen, som består av selskapets aksjonærer. Generalforsamlingen velger aksjonæ-renes medlemmer til representantskapet og kontrollkomiteens og valgkomiteens medlemmer.

Valgkomiteen skal avgi innstilling til generalforsamlingen for valg av representantskapets aksjonærvalgte medlemmer og kontrollkomiteens og valgkomiteens medlemmer.

Kontrollkomiteen skal føre tilsyn med at konsernet drives på en hensiktsmessig og betryggende måte i samsvar med lover, forskrifter og retningslinjer.

Representantskapets hovedoppgave er å føre tilsyn med styrets og konsernsjefens forvaltning av selskapet. Represen-tantskapet velger selskapets styre.

Styret i DNB ASA er konsernets øverste ansvarlige organ for forretningsdriften. Styret har fra 1. januar 2015 tre underutvalg: risikoutvalget, revisjonsutvalget og kompensasjonsutvalget. Styret har overordnet ansvar for forvaltningen av DNB og skal gjennom konsernsjefen sørge for forsvarlig organisering av virksomheten.

Konsernledelsen er konsernsjefens kollegium for overordnet ledelse av selskapet. Organiseringen skal sikre at konsernet raskt og effektivt tilpasser seg endringer i kundeadferd og utvikler produkter og tjenester som møter kundenes behov. I tillegg sørger støttefunksjonene for infrastruktur og kostnadseffektive tjenester for virksomheten. Les mer om organisering av kunde-segmenter senere i dette kapitlet.

DNB-KONSERNET ÅRSRAPPORT 2014 STYRING OG ORGANISERING / VIRKSOMHETSSTYRING 25

DNB ASA

DNB Bank ASA DNB Asset Management Holding AS DNB Livsforsikring AS DNB Skadeforsikring AS

Vesentlige datterselskaper:

DNB Nærings -megling AS

DNB Invest Denmark A/SDNB Eiendom AS

AS DNB Pank (Estland)

DNB Meglerservice AS

DNB Boligkreditt AS

AS DNB Banka (Latvia)

DNB Næringskreditt AS

AB DNB Bankas (Litauen)

DNB Luxembourg S.A.

DNB Capital LLC DNB Asia Ltd.Bank DNB Polska S.A.

GENERALFORSAMLING VALGKOMITÉ

REPRESENTANTSKAP

STYRE

HR

Konsernfinans

Risikostyring konsern

Aksjonæ

r- og ansattevalgte organerKonsernledelse

Styrets revisjonsutvalg Styrets utvalg for risikostyring Kompensasjonsutvalg

KONTROLL KOMITÉ

Kommunikasjon

Personmarked Norge IT og OperationsProduktWealth

ManagementMarketsStorkunder og internasjonal

Bedriftsmarked Norge

KONSERNSJEF

Virksomhetsstyring

Juridisk struktur

26 STYRING OG ORGANISERING / STYRET DNB-KONSERNET ÅRSRAPPORT 2014

STYRET

Anne Carine Tanum Tore Olaf Rimmereid Jarle Bergo Sverre Finstad Carl A. Løvvik Vigdis Mathisen Jaan Ivar Semlitsch Berit Svendsen

Fødselsår 1954 1962 1945 1955 1952 1958 1971 1963 Fødselsår

Rolle i styret

Styreleder i DNB og DNB Bank siden 2008 (styremedlem siden 1999) og leder av kompensasjonsutvalget.

Nestleder i styret i DNB siden 2012 (styremed-lem siden 2008). Leder av revisjons utvalget og risiko utvalget og medlem av kompensasjonsutvalget.

Styremedlem i DNB og nest leder i styret i DNB Bank siden 2011. Medlem av revisjonsutvalget og risikoutvalget.

Ansattevalgt styremedlem i DNB og DNB Bank siden 2011.

Ansattevalgt styremedlem i DNB siden 2011.


Styremedlem i DNB fra juni 2014. Medlem av revisjons-utvalget og risikoutvalget.

Styremedlem i DNB siden 2012 (tidligere styremedlem i DNB Bank 2010–2012). Medlem av kompensasjons-utvalget, revisjonsutvalget og risikoutvalget.

Rolle i styret

Bakgrunn

Cand. jur. fra Universitetet i Oslo. Mangeårig admini -strerende direktør og eier av Tanum AS. Tidligere styremedlem i DnB Holding, Den norske Bank og Vital Forsikring.

Siviløkonom og autori-sert finansanalytiker fra Norges Handelshøyskole. Admini strerende direktør i E-CO Energi. Tidligere admini strasjons- og finansdirektør i NRK og konserndirektør økonomi og finans i SpareBank 1 Gruppen. Erfaring fra Kreditkassen.

Sosialøkonom fra Universitetet i Oslo. Ulike stillinger i Norges Bank fra slutten av 60-tallet, sist som visesentralbanksjef.

Ansatt i Ringsaker Sparebank i 1977 og heltids tillitsvalgt siden 1986.

Hovedverneombud og tillitsvalgt i DNB. Ble ansatt som assurandør i 1988 og har jobbet som markedssjef i salg og som driftsleder ved Kundesenteret i DNB.

Bedriftsøkonom fra Handels-høyskolen BI og flere kurs innen ledelse fra samme sted. Ansatt i DNB siden 1983 og valgt som konsernhovedtil-litsvalgt i Finans forbundet DNB i 2012.

Siviløkonom fra Norges Handelshøyskole. CEO i Elkjøp Nordic AS. Tidligere Chief Operating Officer for Statoil ASA – Retail Europe og CEO for Plantasjen ASA og Rema Industrier AS.

Sivilingeniør og Master of Technology Management fra NTNU. Konserndirektør i Telenor og administre rende direktør for Telenor Norge. Tidligere teknologi direktør i Telenor og leder for Telenors fastnettvirksomhet i Norge samt administrerende direktør for Conax.

Bakgrunn

Andre sentrale verv

Styreleder i Stiftelsen Litteraturhuset, Kilden IKS og Oslo Kino AS. Nestleder i styret for Oslo Universitetssykehus HF og Henie-Onstad Kunstsenter. Styremedlem i Cappelen Damm, Try AS og IRIS. Tidligere styreleder i NRK og nestleder for styret i Den norske Opera.

Styreleder i Oslo Lys verker, Opplandskraft DA og Energi Norge. Tidligere politisk sekretær for Høyres stortingsgruppe.

Tidligere Alternate Executive Director i International Monetary Fund, forretnings-fører for Statens Banksikrings -fond og styremedlem i Oslo Børs. Deltok i ulike komiteer og ekspertgrupper, bl. a. i komiteen for etiske retnings-linjer for Statens Pensjonsfond i 2002.

Styremedlem i DNB også i tidligere perioder og tidligere styre medlem i Gjensidige NOR Sparebank. Nestleder for Finansforbundet avd. Hedmark.

Har tidligere fem års erfaring fra styrene i Den norske Bank og DnB Holding.

Har vært og er styreleder eller -medlem i en rekke norske bedrifter. Styre leder i Elkjøp Norge AS og Lefdal Elektro marked AS. Tidligere styreleder i Statoil Norge AS.

Tidligere styreleder i Data Respons og styremedlem i EMGS og Ekornes, samt medlem av EU-kommisjonens rådgivende gruppe for IKT-spørsmål.

Andre sentrale verv

Antall styremøter i 2014

13 av 13 13 av 13 13 av 13 13 av 13 12 av 13 13 av 13 6 av 13 (valgt inn i styret 18. juni 2014)

12 av 13 Antall styremøter i 2014

Antall aksjer 1)

300 000 6 111 225 8 485 1 040 222 0 0 Antall aksjer 1)

1) Antall aksjer i DNB per 31. desember 2014. Det er også tatt med aksjer tilhørende den nærmeste familie og selskaper der vedkommende har avgjørende innflytelse.

DNB-KONSERNET ÅRSRAPPORT 2014 STYRING OG ORGANISERING / STYRET 27

Anne Carine Tanum Tore Olaf Rimmereid Jarle Bergo Sverre Finstad Carl A. Løvvik Vigdis Mathisen Jaan Ivar Semlitsch Berit Svendsen

Fødselsår 1954 1962 1945 1955 1952 1958 1971 1963 Fødselsår

Rolle i styret

Styreleder i DNB og DNB Bank siden 2008 (styremedlem siden 1999) og leder av kompensasjonsutvalget.

Nestleder i styret i DNB siden 2012 (styremed-lem siden 2008). Leder av revisjons utvalget og risiko utvalget og medlem av kompensasjonsutvalget.

Styremedlem i DNB og nest leder i styret i DNB Bank siden 2011. Medlem av revisjonsutvalget og risikoutvalget.


Ansattevalgt styremedlem i DNB siden 2011.


Styremedlem i DNB fra juni 2014. Medlem av revisjons-utvalget og risikoutvalget.

Styremedlem i DNB siden 2012 (tidligere styremedlem i DNB Bank 2010–2012). Medlem av kompensasjons-utvalget, revisjonsutvalget og risikoutvalget.

Rolle i styret

Bakgrunn

Cand. jur. fra Universitetet i Oslo. Mangeårig admini -strerende direktør og eier av Tanum AS. Tidligere styremedlem i DnB Holding, Den norske Bank og Vital Forsikring.

Siviløkonom og autori-sert finansanalytiker fra Norges Handelshøyskole. Admini strerende direktør i E-CO Energi. Tidligere admini strasjons- og finansdirektør i NRK og konserndirektør økonomi og finans i SpareBank 1 Gruppen. Erfaring fra Kreditkassen.

Sosialøkonom fra Universitetet i Oslo. Ulike stillinger i Norges Bank fra slutten av 60-tallet, sist som visesentralbanksjef.

Ansatt i Ringsaker Sparebank i 1977 og heltids tillitsvalgt siden 1986.

Hovedverneombud og tillitsvalgt i DNB. Ble ansatt som assurandør i 1988 og har jobbet som markedssjef i salg og som driftsleder ved Kundesenteret i DNB.

Bedriftsøkonom fra Handels-høyskolen BI og flere kurs innen ledelse fra samme sted. Ansatt i DNB siden 1983 og valgt som konsernhovedtil-litsvalgt i Finans forbundet DNB i 2012.

Siviløkonom fra Norges Handelshøyskole. CEO i Elkjøp Nordic AS. Tidligere Chief Operating Officer for Statoil ASA – Retail Europe og CEO for Plantasjen ASA og Rema Industrier AS.

Sivilingeniør og Master of Technology Management fra NTNU. Konserndirektør i Telenor og administre rende direktør for Telenor Norge. Tidligere teknologi direktør i Telenor og leder for Telenors fastnettvirksomhet i Norge samt administrerende direktør for Conax.

Bakgrunn

Andre sentrale verv

Styreleder i Stiftelsen Litteraturhuset, Kilden IKS og Oslo Kino AS. Nestleder i styret for Oslo Universitetssykehus HF og Henie-Onstad Kunstsenter. Styremedlem i Cappelen Damm, Try AS og IRIS. Tidligere styreleder i NRK og nestleder for styret i Den norske Opera.

Styreleder i Oslo Lys verker, Opplandskraft DA og Energi Norge. Tidligere politisk sekretær for Høyres stortingsgruppe.

Tidligere Alternate Executive Director i International Monetary Fund, forretnings-fører for Statens Banksikrings -fond og styremedlem i Oslo Børs. Deltok i ulike komiteer og ekspertgrupper, bl. a. i komiteen for etiske retnings-linjer for Statens Pensjonsfond i 2002.

Styremedlem i DNB også i tidligere perioder og tidligere styre medlem i Gjensidige NOR Sparebank. Nestleder for Finansforbundet avd. Hedmark.

Har tidligere fem års erfaring fra styrene i Den norske Bank og DnB Holding.

Har vært og er styreleder eller -medlem i en rekke norske bedrifter. Styre leder i Elkjøp Norge AS og Lefdal Elektro marked AS. Tidligere styreleder i Statoil Norge AS.

Tidligere styreleder i Data Respons og styremedlem i EMGS og Ekornes, samt medlem av EU-kommisjonens rådgivende gruppe for IKT-spørsmål.

Andre sentrale verv

Antall styremøter i 2014

13 av 13 13 av 13 13 av 13 13 av 13 12 av 13 13 av 13 6 av 13 (valgt inn i styret 18. juni 2014)

12 av 13 Antall styremøter i 2014

Antall aksjer 1)

300 000 6 111 225 8 485 1 040 222 0 0 Antall aksjer 1)


28 STYRING OG ORGANISERING / EIERSTYRING OG SELSKAPSLEDELSE DNB-KONSERNET ÅRSRAPPORT 2014

Regnskapslovens paragraf 3-3b, 2. ledd (redegjørelse om foretaksstyring)

Beskrivelsen nedenfor redegjør for hvordan regnskapslovens paragraf 3–3b, 2. ledd er dekket i DNB. Inndelingen refererer til nummerering i paragrafen.

1–3. Angivelse av anbefaling som DNB følger, opplysning om hvor anbefalingen er tilgjengelig og begrunnelse for eventuelle avvik fra anbefalingenStrukturen for eierstyring og selskapsledelse i DNB-konsernet er basert på norsk lov. DNB følger den norske anbefalingen for eierstyring og selskapsledelse utgitt 30. oktober 2014 av Norsk utvalg for eierstyring og selskapsledelse, NUES. Anbefalingen er tilgjengelig på nues.no. Eventuelle avvik fra anbefalingen er kommentert under redegjørelsen for hvordan anbefalingen etterleves nedenfor.

4. Beskrivelse av hovedelementene i konsernets systemer for internkontroll og risikostyring knyttet til regnskapsrapporteringsprosessenSe punkt 10 B under Norsk anbefaling for eierstyring og selskapsledelse nedenfor.

5. Vedtektsbestemmelse som helt eller delvis utvider eller fraviker bestemmelser i allmennaksjelovens kapittel 5DNB ASA har ingen vedtektsbestemmelser som avviker fra allmennaksjelovens kapittel 5, som omhandler generalforsamlingen.

6. Sammensetningen til ledende organer samt en beskrivelse av hovedelementene i gjeldende instrukser og retningslinjer for organenes og eventuelle utvalgs arbeidSe punktene 6, 7, 8 og 9 under Norsk anbefaling for eierstyring og selskapsledelse nedenfor.

7. Vedtektsbestemmelser som regulerer oppnevning og utskiftning av styremedlemmerSe punkt 8 under Norsk anbefaling for eierstyring og selskaps-ledelse nedenfor.

8. Vedtektsbestemmelser og fullmakter som gir styret adgang til å beslutte å kjøpe tilbake eller utstede egne aksjer eller egenkapitalbevisSe punkt 3 under Norsk anbefaling for eierstyring og selskaps-ledelse nedenfor.

EIERSTYRING OG SELSKAPSLEDELSE

Ledelsen og styret i DNB vurderer årlig prinsippene for eierstyring og selskaps ledelse og hvordan de fungerer i konsernet. DNB avlegger en redegjørelse for prinsipper og praksis for eierstyring og selskapsledelse i samsvar med regnskapslovens paragraf 3-3b og den norske anbefalingen for eierstyring og selskapsledelse.

DNB-KONSERNET ÅRSRAPPORT 2014 STYRING OG ORGANISERING / EIERSTYRING OG SELSKAPSLEDELSE 29

Norsk anbefaling for eierstyring og selskapsledelse

Beskrivelsen nedenfor redegjør for hvordan de 15 punktene i anbefalingen er fulgt opp i DNB.

PUNKT 1

REDEGJØRELSE FOR EIERSTYRING OG SELSKAPSLEDELSEDet foreligger ingen vesentlige avvik mellom anbefalingen og hvordan denne etterleves i DNB. Det er redegjort for ett avvik under punkt 7 og ett i punkt 14.

DNBs visjon er: Vi skaper verdier gjennom kunsten å møte kunden.

Visjonen og verdiene ligger til grunn for konsernets regler for etikk og samfunnsansvar.

Verdiene som skal støtte opp under visjonen, er hjelpsom, profesjonell og initiativrik.

DNB tar hensyn til miljøet, sosiale forhold og temaer knyttet til styring og ledelse i utviklingen av produkter og tjenester, råd givning og salg, investerings- og kredittbeslutninger og produksjon og drift, inkludert forholdet til leverandører. Slik ansvarlig forretningsvirksomhet vil bidra til redusert risiko og lavere kostnader, nye forretningsmuligheter, stolte og motiverte medarbeidere og et godt omdømme. På denne måten bidrar arbeidet med samfunnsansvar til bærekraftig utvikling og til å skape merverdi i møte med kundene.

DNB-konsernet skal kjennetegnes av høy etisk standard og god eierstyring og selskapsledelse. Etikkreglene fastslår at medar-beidere, medlemmer av styrende organer, innleid personell og konsulenter i konsernet skal opptre med respekt og omtanke, og at kommunikasjonen skal være åpen, sannferdig og tydelig. DNBs etikkregler omhandler også korrupsjon, habilitet, taus-hets- og varslingsplikt, interessekonflikter, forhold til kunder og leverandører, forhold til medier, verdipapirhandel, innsidehandel og relevante privatøkonomiske forhold.

Konsernets etikkregler slår fast at en medarbeider straks skal informere sin overordnede eller konserndirektør revisjon dersom han eller hun får kunnskap om forhold som er i strid med gjeld-ende regelverk fastsatt av myndighetene eller vesentlige brudd på interne bestemmelser. Ansatte som på en forsvarlig måte varsler om kritikkverdige forhold i samsvar med dette punktet, skal ikke utsettes for belastninger som følge av varslingen. Brudd på etikkreglene kan medføre konsekvenser for ansettelses-forholdet. Reglene finnes i sin helhet på konsernets nettside, dnb.no/om-oss/samfunnsansvar.

DNB ønsker å være en aktiv eier gjennom sine ulike roller som

investor. Målet for aktivt eierskap eller eierskapsutøvelse er å påvirke selskaper i ønsket retning.

Samfunnsansvar, helse, miljø og sikkerhet samt likestilling er nærmere beskrevet i egne kapitler i årsrapporten og i styrets årsberetning. DNBs årlige samfunnsansvarsrapport redegjør for konsernets mål, retningslinjer, tiltak og resultater innen bærekraftig utvikling. Rapporten er tilgjengelig på konsernets nettsider dnb.no/om-oss/samfunnsansvar.

Ansatte og tillitsvalgte i DNB-konsernet er i henhold til konser-nets retningslinjer for informasjonsbehandling pålagt taushets-plikt om den informasjonen de i sitt arbeid får kjennskap til om konsernets eller kunders forhold. Taushetsplikten gjelder ikke bare overfor utenforstående, men også i forhold til kolleger som ikke har behov for de aktuelle opplysningene i sitt arbeid. Reglene gjelder også opplysninger om konsernets strategi og markedsplaner og andre forhold av konkurransemessig betyd-ning. De enkelte ansatte eller tillitsvalgte er selv ansvarlige for å holde seg orientert om de generelle og spesielle reglene om taushetsplikt som gjelder innenfor deres arbeidsområde. Videre skal ingen medarbeider i DNB, via datasystemene eller på annen måte, aktivt søke opplysninger om andre medarbeidere, kunder eller utenforstående når det ikke er nødvendig for vedkom-mendes arbeid i selskapet.

Avvik fra anbefalingen: Ingen

PUNKT 2

VIRKSOMHETDNBs formål er å drive bank-, forsikrings- og finansierings-virksomhet samt tilknyttet virksomhet innenfor rammen av den til enhver tid gjeldende lovgivning. Vedtektene til DNB ASA finnes i sin helhet på konsernets nettside, dnb.no/generalforsamling. Styrets årsberetning inneholder en redegjørelse for konsernets mål og strategier, og markedet oppdateres gjennom investorpresentasjoner i forbindelse med kvartalsvis finansiell rapportering , kapitalmarkedsdager og egne temapresentasjoner.

I de årlige strategiprosessene vurderer styret om de mål og retningslinjer som følger av strategiene, er entydige, dekkende, godt operasjonalisert og lettfattelige for de ansatte. Alle vesentlige retningslinjer er tilgjengelige for de ansatte via DNBs intranett eller på annen måte.


PUNKT 3

SELSKAPSKAPITAL OG UTBYTTEStyret foretar løpende en vurdering av kapitalsituasjonen i lys av selskapets mål, strategi og ønsket risikoprofil. For nærmere

omtale av reglene om kapitaldekning, hvilke prinsipper DNB legger til grunn for å vurdere kapitalbehovet, samt nærmere spesifikasjon av elementene i konsernets kapitaldekning, vises det til konsernets rapport om risiko og kapitalstyring (Pilar 3), som er publisert på konsernets nettside dnb.no/ir.

I 2013 vedtok EU kapitaldekningsdirektivet CRD IV, som stiller nye krav til både egenkapital, langsiktig finansiering og likviditets reserver. Regelverket vil bli gradvis innfaset frem mot 2019. Se nærmere omtale av både regelverket og hvordan det skal implementeres i Norge i kapitlet Nye rammebetingelser.

Styret vurderer konsernet som tilfredsstillende kapitalisert i forhold til nåværende regulatoriske krav. DNB fortsetter til pasningene til nye likviditets- og kapitalkrav som ventes innført i løpet av de nærmeste årene. Konsernets finansierings-aktiviteter i perioden frem til et nytt og strengere regelverk er på plass vil være innrettet mot en gradvis tilpasning til et slikt regelverk.

UtbytteDNB har som overordnet mål å skape langsiktige verdier for sine eiere, dels gjennom en positiv kursutvikling og dels gjennom en forutsigbar utbyttepolitikk. Det langsiktige målet er å dele ut mer enn 50 prosent av overskuddet. Nye reguleringer stiller høyere krav til kapitaldekning, og styret vil derfor i en periode foreslå et lavere utbytte.

Tilbakekjøp av aksjerFor å ha fleksibilitet i kapitalstyringen har styret i tidligere perioder anmodet generalforsamlingen om fullmakt til å kjøpe tilbake egne aksjer. Det har tidligere vært inngått avtale med staten v/Nærings- og fiskeridepartementet som innebærer at det ved innløsning av ervervede aksjer skal foretas en forholdsmessig innløsning av aksjer tilhørende staten, slik at statens eierandel holdes konstant. For å optimalisere selskapets kapitalsituasjon ga generalforsamlingen 24. april 2014 styret fullmakt til å kjøpe egne aksjer for samlet pålydende inntil 325 759 772 kroner, tilsvarende 2 prosent av selskapets aksje-kapital. Aksjene skal kjøpes på regulert marked. Hver aksje kan kjøpes til kurser mellom 10 og 200 kroner. Ervervede aksjer skal innløses i henhold til allmennaksjelovens regler om kapitalned-settelse. Fullmakten er gyldig i 12 måneder regnet fra general-forsamlingens beslutning.

KapitalforhøyelseDet foreligger for tiden ingen styrefullmakt til å foreta kapital-forhøyelse i DNB ASA.


PUNKT 4

LIKEBEHANDLING AV AKSJONÆRER OG TRANSAKSJONER MED NÆRSTÅENDEDNB ASA har én aksjeklasse. Gjennom vedtektene og i styrets og ledelsens arbeid legges det vekt på at alle aksjonærer skal like-behandles og ha samme mulighet for innflytelse. Alle aksjer har lik stemmerett. Ved aksjekapitalforhøyelser skal eksisterende aksjonærer gis fortrinnsrett, med mindre særskilte forhold tilsier at dette kan fravikes. Slik fravikelse vil i så fall bli begrunnet . I tilfeller der styret ber generalforsamlingen om fullmakt til til bakekjøp av egne aksjer, skal dette skje i markedet til børskurs.

Største aksjonærStaten v/Nærings- og fiskeridepartementet er DNB ASAs største aksjonær med en eierandel på 34 prosent. I henhold til Statens eierskapsmelding (Meld. St. 27 2013-2014 Et mangfoldig og verdiskapende eierskap) er formålet med statens eierskap i DNB ASA å opprettholde et stort og kompetent finans-konsern med hovedkontorfunksjoner i Norge. Selskapet skal drives på forretnings messig grunnlag og med sikte på å levere konkurranse messig avkastning. Regjeringen viser til at en statlig eierandel som gir negativ kontroll, bidrar til dette. Regjeringen vil derfor opprettholde statens eierandel i DNB ASA og ser det ikke som aktuelt å redusere eierandelen til under 34 prosent.

Forvaltningen av aksjene hos departementet skjer gjennom eierskapsavdelingen. Forvaltningen er underlagt spesielle retningslinjer som blant annet fastslår at staten ikke kan ha representanter i styret eller representantskapet i finans-institusjoner, men skal gjennom deltagelse i valgkomiteen sikre at selskapets organer får en sammensetning som representerer alle aksjonærgrupper. Retningslinjene stiller blant annet krav om at departementet skal opptre på en måte som bidrar til like-behandling av DNBs aksjonærer.

Nest største aksjonærSparebankstiftelsen DNB er nest største aksjonær med en eierandel på 9,48 prosent ved utgangen av desember 2014. Norsk lovgivning krever at stiftelsen skal ha et langsiktig og stabilt formål med sitt eierskap i konsernet. For å skaffe midler til sin virksomhet har stiftelsen et behov for å oppnå høyest mulig risikojustert avkastning på sin forvaltede kapital. Mer informa-sjon finnes på sparebankstiftelsen.no.

Vedtektene for DNB ASA slår fast at dersom Sparebankstiftelsen DNB eier 10 prosent eller mer av DNB ASAs aksjekapital, skal spørsmål om salg eller annen avhendelse av aksjer i DNB Bank ASA behandles av generalforsamlingen i DNB ASA. Det samme gjelder spørsmål om fusjon eller fisjon av banken, avhendelse av en vesentlig del av bankens virksomhet eller utstedelse av aksjer i banken til andre enn DNB ASA.


Transaksjoner med nærståendeStyreinstruksen i DNB ASA slår fast at et styremedlem ikke kan delta i behandlingen eller avgjørelsen av spørsmål der vedkommende eller nærstående parter må anses for direkte eller indirekte å ha personlig eller økonomisk særinteresse i saken. Det samme følger av konsernets etikkregler. Den enkelte plikter selv å påse at han eller hun ikke er inhabil i behandlingen av en sak. Styret skal godkjenne avtaler mellom selskapet og styremedlemmer eller konsernsjef. Styret skal også godkjenne avtaler mellom selskapet og tredjepart der et styremedlem eller konsernsjefen må antas å ha en særlig interesse.

Styrets medlemmer skal melde fra til styret dersom de direkte har en vesentlig interesse i en avtale som inngås av selskapet eller annet selskap i DNB-konsernet. Det samme gjelder om avtalen inngås av et selskap utenfor DNB-konsernet hvor styre-medlemmet er eier, styremedlem eller ledende ansatt. Melding skal gis til styrets leder med kopi til Konsernsekretariatet.

Styrets medlemmer, eller selskaper som de er tilknyttet, bør ikke påta seg særskilte oppdrag for selskaper i DNB-konsernet ut over styrevervet. Dersom de likevel gjør det, skal hele styret informeres. Honorar for slike oppdrag skal godkjennes av styret.

For konsernets øvrige tillitsvalgte og ansatte er transaksjoner med nærstående utførlig behandlet i og regulert av konsernets etikkregler. Generelt er en ansatt eller tillitsvalgt definert som inhabil dersom det foreligger omstendigheter som kan føre til at han eller hun av andre kan oppfattes å legge vekt på annet enn DNB-konsernets interesser. Ansatte må være oppmerksomme på mulige interessekonflikter dersom de kombinerer tillitsverv med andre roller i konsernet.

Ved ikke uvesentlige transaksjoner mellom DNB-konsernet og nærstående vil styret, med mindre det gjelder saker som behandles av generalforsamlingen etter reglene i allmenn-aksjeloven, sørge for at det foreligger en verdivurdering fra en uavhengig tredjepart. Dette gjelder også ved eventuelle transaksjoner mellom selskaper i DNB-konsernet der det er minoritets aksjonærer. Ikke uvesentlige transaksjoner med nærstående parter omtales i en egen note til årsregnskapet.


PUNKT 5

FRI OMSETTELIGHETAksjene i DNB ASA er notert på Oslo Børs og er fritt omsettelige . Vedtektene inneholder ingen begrensninger for omsetteligheten.


PUNKT 6

GENERALFORSAMLING OG KONTROLLKOMITÉGeneralforsamlingØverste myndighet i DNB er generalforsamlingen, som repre-senterer DNBs aksjonærer. Ordinær generalforsamling skal i henhold til vedtektene avholdes innen utgangen av april måned hvert år. Innkalling og påmeldingsskjema sendes aksjonærene og publiseres på konsernets nettside senest 21 dager før general-forsamlingsdatoen. Prosedyre for stemmegivning og for å fremsette forslag er angitt i innkallingen.

I henhold til vedtektene ledes generalforsamlingen av repre-sentantskapets leder, som bidrar til uavhengig møteledelse. På generalforsamlingen deltar minst styreleder fra styret, minst én representant fra valgkomiteen og ekstern revisor. Andre styremedlemmer kan stille. Fra administrasjonen deltar konsernsjef, konserndirektør finans, konserndirektør revisjon og fag spesialister. Generalforsamlingsprotokollen er tilgjengelig på dnb.no/generalforsamling.

Generalforsamlingen velger aksjonærenes medlemmer til representantskapet og kontrollkomiteens og valgkomiteens medlemmer. Avstemningsopplegget gir mulighet for å stemme separat på hvert enkelt medlem av de ulike organene. General-forsamlingen velger også ekstern revisor.

Generelt fattes beslutninger med alminnelig flertall. Beslut-ninger om avhendelse av aksjer, fusjon, fisjon, avhendelse av en vesentlig del av DNB Bank ASAs virksomhet eller utstedelse av aksjer i banken til andre enn DNB ASA krever tilslutning fra minst to tredeler av både de avgitte stemmene og aksjekapitalen som er representert på generalforsamlingen.

Det er mulig for aksjonærene å gi fullmakt til andre. Det oppnevnes også en person som kan stemme for aksjonærene som fullmektig. Fullmaktsskjemaet søkes så langt det er mulig utformet slik at det kan stemmes over hver enkelt sak som skal behandles og kandidater som skal velges.

Styret kan også bestemme at aksjonærene i en periode før general forsamlingen skal kunne avgi sin stemme skriftlig, herunder ved bruk av elektronisk kommunikasjon.

KontrollkomitéKontrollkomiteen skal føre tilsyn med at konsernet drives på en hensiktsmessig og betryggende måte i samsvar med lover, forskrifter og retningslinjer. Komiteen skal også føre tilsyn med at styret og konsernsjefen har tilstrekkelig tilsyn og kontroll med datterselskapene. I den utstrekning den finner det påkrevet skal komiteen undersøke konsernets protokoller, regnskap, korrespondanse og beholdninger, såvel konsernets egne som deponerte. Kontrollkomiteen består av tre medlemmer og to varamedlemmer som er valgt av generalforsamlingen.


Vara medlemmene stiller fast i kontrollkomitémøtene. Kontroll-komiteen avholdt ni møter i 2014.


PUNKT 7

VALGKOMITÉGeneralforsamlingen og representantskapet har i samsvar med DNB ASAs vedtekter etablert en valgkomité som består av fire medlemmer. Generalforsamlingen har fastsatt instruks for komiteens arbeid. Valgkomiteen skal bestå av eiere eller representanter for eiere og så langt som mulig representere hele aksjonærfellesskapet. Ingen styremedlemmer eller represen-tanter for ledelsen er medlem av valgkomiteen.

Valgkomiteens instruks fastsetter at det bør tilstrebes rotasjon av komiteens medlemmer. Komiteen ledes av representant-skapets leder, og medlemmene velges av generalforsamlingen for inntil to år av gangen.

Valgkomiteen avgir begrunnet innstilling til generalforsamlingen for valg av representantskapets aksjonærvalgte medlemmer og kontrollkomiteens og valgkomiteens medlemmer. Videre avgir valgkomiteen innstilling til representantskapet for valg av styrets aksjonærvalgte medlemmer. Innstillingen skal gi relevant informasjon om kandidatenes bakgrunn og uavhengig-het. Valgkomiteen foreslår også honorar for medlemmer av organer nevnt ovenfor. Valgkomiteens godtgjørelse fastsettes av general forsamlingen. Informasjon om valgkomiteen og frister for å gi innspill finnes på dnb.no/generalforsamling.

Valgkomiteen avholdt ti møter i 2014, hvor det blant annet ble avgitt innstilling på valg av nye medlemmer til representant skapet, herunder leder og nestleder. Det ble videre innstilt på valg av medlemmer til styret, kontrollkomiteen og valgkomiteen. Valg-komiteen gjorde også forberedelser til saker til behandling i 2015.

Avvik fra anbefalingen: NUES anbefaler at valgkomiteens leder blir valgt av generalforsamlingen. I DNB velges valgkomiteens leder indirekte av representantskapet, ettersom lederen av representantskapet i henhold til vedtektene også skal være leder av valgkomiteen.

PUNKT 8

REPRESENTANTSKAP OG STYRE, SAMMENSETNING OG UAVHENGIGHETRepresentantskapRepresentantskapets hovedoppgave er å føre tilsyn med styrets og konsernsjefens forvaltning av selskapet. Representantskapet treffer avgjørelser basert på styrets forslag i saker knyttet til betydelige investeringer, målt i forhold til selskapets samlede ressurser, og i saker vedrørende rasjonaliseringer eller omlegging av driften som vil medføre en større endring i arbeidsstyrken.

Det er representantskapets ansvar å velge styret. Representant-skapet har 30 medlemmer, hvorav 20 er aksjonærvalgte medlemmer som velges av generalforsamlingen. Det legges vekt på bred representasjon fra selskapets aksjonærer. Videre velges ti representanter av og blant de ansatte. I 2014 hadde representant skapet tre møter.

StyretStyret har inntil 12 medlemmer, hvorav inntil åtte aksjonær-valgte representanter og fire ansatterepresentanter. Ingen i konsernledelsen er medlemmer av styret. Ved valg av styrets medlemmer søkes behovet for både kontinuitet og uavhengig-het oppnådd i tillegg til en balansert styresammensetning. Medlemmer av styret, representantskapet eller kontroll-komiteen kan ikke ha slike tillitsverv i et sammenhengende tidsrom på mer enn 12 år eller i mer enn 20 år totalt. Medlem-mene velges for inntil to år av gangen. Per 31. desember 2014 hadde styret åtte medlemmer, hvorav fem aksjonærvalgte og tre ansattevalgte representanter. Tre av styrets medlemmer var kvinner, hvorav to var aksjonærvalgte representanter og én var ansatterepresentant.

De enkelte styremedlemmers bakgrunn og deltagelse på styremøter i 2014 er beskrevet i presentasjonen av styret i dette kapitlet og på konsernets nettside. Styret vurderer medlem-menes uavhengighet, og konklusjonen er anmerket i oversikten over styrende organer. Ved innstilling av nye styremedlemmer foretas en egnethetsvurdering som blant annet omfatter vurdering av uavhengighet. Vurderingen følges opp årlig ved skriftlig bekreftelse fra styremedlemmene. Konsernet har iverksatt prosesser for å ha løpende kontroll over hvilke andre oppdrag styremedlemmene innehar. Se også beskrivelse i punkt 4 ovenfor om transaksjoner med nærstående parter. I presentasjonen av styret fremkommer eventuelle oppdrag medlemmene har for konsernet og vesentlige oppdrag og verv i andre selskaper og organisasjoner.

Styremedlemmene oppfordres til å eie aksjer i selskapet. I oversikten over styrende organer fremkommer hvor mange aksjer i DNB-konsernet som var eid av medlemmene av styrende organer og deres nærstående parter per 31. desember 2014.


PUNKT 9

STYRETS ARBEIDStyrets oppgaverStyret har vedtatt en styreinstruks som gir regler for styrets arbeid og saksbehandling, herunder hvilke saker som skal styre-behandles, konsernsjefens arbeidsoppgaver og plikter overfor styret og regler for innkalling og møtebehandling. Styrets instruks er tilgjengelig på dnb.no. Styret utarbeider en årlig plan for sitt arbeid som dekker oppgaver som er fastsatt i lover,


forskrifter, myndighetsvedtak, vedtekter og vedtak i general-forsamlingen og representantskapet. Styret har også fastsatt instruks for konsernsjefen.

Styret foretar en årlig evaluering av sitt arbeid og sin arbeids-form som gir grunnlag for endringer og tiltak. I tillegg foretas en evaluering av styrets kompetanse, samlet og for hvert enkelt styremedlem.

Styret har overordnet ansvar for forvaltningen av DNB og skal gjennom konsernsjefen sørge for forsvarlig organisering av virksomheten. Styret fastsetter DNBs årlige planprosess med overordnede mål og strategiske valg for konsernet samt budsjett og finansielle treårsplaner for konsernet og forretningsom-rådene. Videre holder styret seg orientert om DNBs økonomiske stilling og utvikling gjennom godkjenning av kvartals- og årsrap-porter og en månedlig gjennomgang av finansiell stilling og utvikling. Styret skal videre påse at virksomheten er gjenstand

for betryggende kontroll og at konsernets kapitalsituasjon er forsvarlig ut fra omfanget av og risikoen ved virksomheten. Styrets ansvar, gjennomgang og rapportering av risikostyring og internkontroll er beskrevet i punkt 10 nedenfor. Styret frem-legger også erklæring med forslag til retningslinjer for godt-gjørelse til ledende ansatte for generalforsamlingen, se nærmere i punkt 12 nedenfor. Se oversikt over styrets arbeid i 2014 ovenfor.

Styrebehandlingen ledes av styrets leder. Styrets nestleder fungerer som møteleder i tilfeller der styreleder ikke kan eller bør lede styrets arbeid. Dersom verken styrets leder eller nestleder er til stede, velger styret en leder for styrebehandlingen.

Konsernsjefen forbereder saker som skal behandles av styret i samråd med styrets leder. Det legges vekt på at sakene forberedes og fremlegges slik at styret har et tilfredsstillende behandlingsgrunnlag.

STYRETS ARBEID I 2014

Strategi

Finansiell plan

Årsrapport

Redegjørelse for eierstyring og selskapsledelse

Pilar 3-rapport

Årlig gjennomgang av risk appetite

Årlig ICAAP

Årlig gjennomgang kredittstrategier

Månedlig status – økonomisk resultat

Månedlig status – risikostyring

Årsrapport samfunnsansvar

Evaluering av konsernsjef

Foreløpig årsregnskap 2013

Kvartalsregnskap og risikorapport

Gjennomgang av operasjonell risiko, internkontroll og compliance-rapport

Fastsettelse av retningslinjer for kompensasjon til ledende ansatte

Styreevaluering

JAN FEB MARS APR MAI JUNI JULI AUG SEP OKT NOV DES


Styreutvalg for revisjon og risikostyringStyreutvalg for revisjon og risikostyring bestod i 2014 av inntil fire av styrets uavhengige medlemmer. For å tilpasse styrets organisering av utvalg til endringer i finansierings virksomhetsloven paragraf 2-9b og kapitalkravsforskriften paragraf 47-4 ble Styreutvalg for revisjon og risikostyring fra januar 2015 delt i to separate utvalg: Styrets revisjonsutvalg, revisjonsutvalget, og Styrets utvalg for risikostyring, risikoutvalget. Utvalgene har uendrede arbeidsoppgaver innenfor sine respektive ansvars-områder og består av de samme medlemmene.

Utvalgene er forberedende og rådgivende arbeidsutvalg for styret. Medlemmene velges for inntil to år, og leder oppnevnes for ett år av gangen. Utvalgene skal samlet ha den kompetansen som ut fra konsernets organisasjon og virksomhet er nødvendig for å ivareta sine oppgaver. Minst ett av medlemmene i utvalgene skal være uavhengig av virksomheten. Minst ett av medlemmene i revisjonsutvalget skal ha kvalifikasjoner innen regnskap og/eller revisjon. Medlemmene av utvalgene (tidligere Styreutvalg for revisjon og risikostyring) står oppført i over-sikten over styrende organer. Utvalgenes formål, oppgaver og funksjoner er fastsatt i samsvar med internasjonale regler og standarder og er beskrevet i konserninstrukser. Utvalgene møtes normalt syv til åtte ganger årlig. Se punkt 10 Risiko styring og internkontroll for en nærmere beskrivelse av utvalgenes oppgaver.

Kompensasjonsutvalg Styret i DNB ASA har et kompensasjonsutvalg som består av tre medlemmer av selskapets styre, og som normalt møtes seks til syv ganger årlig. Utvalget innstiller på styrets retningslinjer for kompensasjon til ledende ansatte i henhold til allmennaksje-lovens paragraf 6-16a. Utvalget forbereder og anbefaler forslag til styret om kompensasjon til konsernsjefen og er samtidig rådgiver for konsernsjefen vedrørende kompensasjon og andre vesentlige personalrelaterte forhold for konsernledelsen og eventuelt andre som rapporterer til konsernsjef.


PUNKT 10

RISIKOSTYRING OG INTERNKONTROLL God risikostyring er i DNB et strategisk virkemiddel for å øke verdiskapingen. Den interne kontrollen skal bidra til å sikre effektiv drift og forsvarlig håndtering av vesentlige risikoer for å oppnå konsernets forretningsmessige mål.

I punkt A nedenfor beskrives hvordan arbeidet med risiko styring og internkontroll i konsernet organiseres, gjennomføres og følges opp. Styrets rapportering av hovedelementene i den interne kontrollen knyttet til finansiell rapportering beskrives i punkt B.

Konsernets rapport om kapitalkrav og risikostyring, Pilar 3- rapporten, inneholder en beskrivelse av risikostyring og ramme-struktur, kapitalstyring og kapitalberegning, i tillegg til vurdering og oppfølging av ulike typer risikoer. Videre redegjøres det for DNBs tilpasninger til og oppfyllelse av regelverket om kapital-krav. Rapporten er tilgjengelig på konsernets nettsider dnb.no/ir.


A) Organisering, gjennomføring og oppfølging Internkontrollen i DNB bygger på rammeverket fra Committee of Sponsoring Organizations of the Treadway Commissions, COSO. COSO er et rammeverk med fem nivåer:

1. Kontrollmiljø 2. Risikovurdering: vurdering av interne og eksterne forhold

som påvirker måloppnåelse3. Kontrollaktiviteter: retningslinjer og prosedyrer som skal

sikre at risikoer reduseres og håndteres på en effektiv måte4. Informasjon og kommunikasjon: prosesser som sikrer at

relevant informasjon identifiseres og kommuniseres i tide5. Overvåking: prosesser for å sikre at internkontrollen er

hensiktsmessig definert og gjennomført og at den er effektiv og tilpasningsdyktig

De fem nivåene skal bidra til at konsernet når sine mål om effektiv drift, pålitelig finansiell rapportering og etterlevelse av lover og regler.


ILLUSTRASJON AV RAMMEVERKET COSO

OVER-VÅKING

KONTROLL-AKTIVITETER

Info

rmas

jon

og k

omm

unik

asjo

n

RISIKOVURDERING

Informasjon og kom

munikasjon

KONTROLLMILJØ

Styrende organer i DNB-konsernet samt risikostyring og intern-kontroll er illustrert i figuren ovenfor.

Risikostyring og internkontroll er fordelt mellom tre forsvarslinjer:

▪ Førstelinjeforsvar er den operative ledelsens styring og internkontroll, herunder prosesser og aktiviteter for å nå fastsatte mål knyttet til effektiv drift, pålitelig finansiell rapportering og etterlevelse av lover og regler.

▪ Andrelinjeforsvar er en uavhengig funksjon som overvåker og følger opp den operative ledelsens styring og intern kontroll. Andrelinjeforsvaret har ansvar for å sette premisser for risikostyring, for koordinering på tvers av organisasjonen og for risikorapportering.

▪ Tredjelinjeforsvar er Konsernrevisjonen, som gjennomgår og vurderer konsernledelsens samlede styring og internkontroll. Konsernrevisjonen er uavhengig av administrasjonen og rapporterer til styret i DNB ASA.


STYRENDE ORGANER I DNB-KONSERNET

GENERALFORSAMLING VALGKOMITÉ

REPRESENTANTSKAP

STYRE

KONSERNSJEF OG KONSERNLEDERMØTE

FØRSTELINJEFORSVAR ANDRELINJEFORSVAR

EKSTERN

REV

ISOR

TILSYNSM

YND

IGH

ETER

Styrets revisjonsutvalg Styrets utvalg for risikostyring Kompensasjonsutvalg

Utøvende organ

Førstelinjeforsvar

Rådgivende organ

Andrelinjeforsvar, overvåkende funksjon Tredjelinjeforsvar

KONTROLLKOMITÉ

Internkontroll finansiell rapportering

Sikkerhet

Compliance

Risikostyring

Konsernrevisjon

TREDJELINJEFORSVAR

Internkontroll

Operasjonell drift


Styrene Styret i DNB ASA er konsernets øverste ansvarlige organ for forretningsdriften og skal blant annet påse at virk-somheten, finansiell rapportering og formuesforvaltning er gjenstand for betryggende kontroll. DNB-konsernet har vedtatt policyer og retningslinjer på følgende områder for å understøtte dette:

▪ etikk ▪ samfunnsansvar ▪ effektiv utvikling og drift ▪ risikostyring, herunder retningslinjer om fullmaktsforhold og operasjonell risikostyring ▪ compliance (etterlevelse) ▪ kommunikasjon, herunder retningslinjer om mediekontakt ▪ finansiell styring, herunder retningslinjer om kvalitetssikring av finansiell rapportering ▪ medarbeidere og organisasjon, herunder retningslinjer for variabel godtgjørelse ▪ eierrelasjoner ▪ sikkerhet

Det er etablert egne instrukser for styret og styreutvalgene.

Styret i DNB ASA har vedtatt DNBs konsernpolicy for risikostyring, som er retningsgivende for DNBs samlede arbeid med risikostyring og beskriver ambisjonene, holdningene og arbeidet med risiko i DNB-konsernet.

Styret i DNB ASA har et uttalt mål om en lav risikoprofil og om å påta seg risiko som forstås og kan følges opp. Konsernet skal ikke bli forbundet med virksomhet som kan skade omdømmet. Styret i DNB ASA fastsetter langsiktige mål for risikoprofilen gjennom rammeverket for risikoappetitt, som ble tatt i bruk i 2013. Ramme-verket representerer en operasjonalisering av konsernets eksisterende risikopolicy og -retningslinjer og skal sikre at risikostyringen blir håndtert og integrert i konsernets andre styringsprosesser på en praktisk, tydelig og synkronisert måte. Rammeverket for risikoappetitt skal gi en helhetlig og balansert oversikt over virksomhetens risiko og består av 15 utsagn som målsetter risikodimensjon og -nivå. For å støtte opp om rammeverket er det etablert styringsprinsipper og definert rutiner og ansvar for DNB-konsernet. Målsatt risikoprofil vil også reflek-teres i andre deler av rammeverket for risikostyring, herunder fastsettelse av fullmakter og forretningsrammer. Rammeverket for risikoappetitt skal vurderes minst årlig. Styret foretar også en regelmessig gjennomgang av risikonivå, rammestruktur og rapportering for relevante risikokategorier.

Styret i DNB ASA har ansvar for å påse at konsernet har en egenkapital som er forsvarlig ut fra risikoen ved og omfanget av virksomheten, og for å sørge for at kapitalkrav som følger av lover og forskrifter, blir overholdt. Konser-nets retningslinje for kapitalisering skal sikre at konsernets egenkapital er tilpasset virksomhetens omfang og risiko-profil. Denne bygger på myndighetenes kapitalkrav og DNBs interne vurdering av behovet for kapital. Styret foretar en løpende vurdering av konsernets kapitalsituasjon, se nærmere under Gjennomføring og opp følging nedenfor. DNB Bank ASA har som mål å opprettholde en internasjonal rating på langsiktige ordinære innlån tilsvarende AA-nivå.

DNB skal etterleve alle lover og regler som gjelder virksomheten, ”compliance”. Policy for compliance beskriver hovedprinsippene for compliance og organiseringen av compliancefunksjonen. Det er også fastsatt retningslinjer for operasjonell risikostyring på konsernnivå.

Styret i DNB ASA har vedtatt regler for etikk som skal bidra til bevisstgjøring og etterlevelse av den etiske standar-den som kreves i konsernet. Konsernets etikkregler slår blant annet fast at en medarbeider straks skal informere sin overordnede eller konserndirektør revisjon dersom han eller hun får kunnskap om forhold som er i strid med gjeldende regelverk, vesentlige brudd på interne bestemmelser eller andre vesentlige kritikkverdige forhold. Styret i DNB ASA har også vedtatt regler for samfunnsansvar. Se nærmere omtale på konsernets nettsider dnb.no/om-oss/samfunnsansvar.

Intern og ekstern rapportering skal ha høy kvalitet, og konsernet skal operere i samsvar med relevante lover, forskrifter og interne retningslinjer for virksomheten, herunder konsernets verdigrunnlag og regler for etikk og samfunnsansvar. Organiseringen av DNB tar sikte på å sikre uavhengighet i risikorapporteringen.

ORGANISERING OG ANSVAR

A) ORGANISERING, GJENNOMFØRING OG OPPFØLGING


StyreneStyret i DNB ASA gjennomgår årlig konsernets viktigste risikoområder og internkontroll. Gjennomgangen, som bygger på konsernsjefens rapportering, tar sikte på å dokumentere kvaliteten på arbeidet i de viktigste risiko-områdene og avdekke eventuelle svakheter og forbedringsbehov. Gjennomgangen skal sikre at endringer i risikobildet identifiseres, slik at nødvendige forbedringstiltak kan iverksettes.

Risikoutvalget gir råd til styret vedrørende konsernets risikoprofil, overvåker systemene for internkontroll og risiko styring og ser etter at de fungerer effektivt. I tillegg gir utvalget råd til styret angående konsernets risiko-profil, herunder konsernets nåværende og fremtidige risikoappetitt og -strategi. Revisjonsutvalget vurderer kvaliteten på Konsernrevisjonens og ekstern revisors arbeid. Styrene i DNB Bank ASA, DNB Livsforsikring AS og øvrige vesentlige datterselskaper evaluerer årlig selskapenes viktigste risikoområder og internkontroll.

Revisjonsutvalget, risikoutvalget og styrene i DNB ASA og DNB Bank ASA mottar hvert kvartal en risikorapport for konsernet. Rapporten gir en status for risikosituasjonen, målt i henhold til rammeverket for risikoappetitt. Rapporten inkluderer utnyttelse av rammer fastsatt av styrene i DNB ASA, DNB Bank ASA og DNB Livsforsikring AS. Styret i DNB Livsforsikring mottar periodisk en rapport med en vurdering av selskapets risikosituasjon.

Risikoutvalget og styrene i DNB ASA og DNB Bank ASA behandler årlig ICAAP-rapporteringen (Internal Capital Adequacy Assessment Process), som inneholder en egenevaluering av risiko- og kapitalsituasjonen i DNB-konsernet. Konsernrevisjonen foretar en gjennomgang av ICAAP-prosessen i DNB, og en rapport med revisjonens oppsummeringer behandles i samme styremøte som egenevalueringen.

Risikoutvalget og styrene i DNB ASA og DNB Bank ASA behandlet i 2013 for første gang en gjenopprettingsplan for konsernet. Planen vil bli en integrert del av konsernets risiko- og kapitalstyringsrammeverk. En viktig del av gjenopprettingsplanen er en beskrivelse av ulike identifiserte tiltak som kan forbedre konsernets kapitaldekning og likviditetssituasjon i en tenkt krise. Planen vil bli oppdatert årlig. Gjenopprettingsplanen er en del av det nye krisehåndteringsregelverket for banker, se også omtale i kapitlet Nye rammebetingelser.

Risikoutvalget og styret i DNB Bank ASA behandler årlig konsernets compliancerapport, som gir en gjennomgang av konsernets overordnede compliancerisiko og nødvendige tiltak for å redusere denne.

Risikoutvalget og styret i DNB Bank ASA behandler årlig konsernets valideringsrapport. Validering, det vil si etterprøving, er en sentral del av kvalitetssikringen av IRB-systemet. Konsern revisjonen utarbeider en årlig IRB-compliancerapport som viser overholdelse av IRB-kravene, og som behandles samtidig med valideringsrapporten i bankstyret.

Det gis informasjon om konsernets risikosituasjon til markedet, aksjonærer og myndigheter gjennom kvartalsvis rapportering. Se også nærmere omtale av konsernets gjennomføring av risikostyring i note 5 Risikostyring og i Pilar 3-rapporten på dnb.no/ir.

GJENNOMFØRING OG OPPFØLGING



Konsernsjefen har ansvar for å iverksette risikostyring som bidrar til å oppfylle de målene styret i DNB ASA setter for virksom heten, herunder effektive styringssystemer og internkontroll.

Konsernledermøtet er konsernsjefens kollegium for overordnet ledelse. Alle vesentlige beslutninger som gjelder risiko- og kapital styring, vil normalt fattes i samråd med konsernledelsen. Det skal foreligge fullmakter for bevilgninger og posisjons- og handlerammer på alle vesentlige finansielle områder. Alle fullmakter er personlige. Fullmakter besluttes i styret i DNB ASA sammen med overordnede rammer og kan delegeres i organisasjonen, men enhver videre delegering skal godkjennes og følges opp av nærmeste overordnede leder.

I konsernledermøtet deltar konserndirektørene i forretnings-, støtte- og stabsområder. Det er etablert flere rådgivende organer som skal bistå med beslutningsgrunnlag, oppfølging og kontroll innenfor ulike fagområder:

▪ Balansestyringsutvalget, Asset and Liability Committee, ALCO, er et rådgivende organ for konserndirektørene for finans og risikostyring som behandler saker knyttet til styring av markeds- og finansieringsrisiko, risiko-modellering, kapitalstruktur og avkastningsmål.

▪ Tre sentrale kredittutvalg: Konsernkredittutvalget, Kredittutvalg Storkunder og internasjonal og Kredittutvalg Bedriftsmarked Norge. Kredittutvalgene er rådgivende organer for beslutningstagere i linjen og i Kreditt-styring konsern, som påtegner kredittsaker på basis av personlige fullmakter etter behandling i de respektive utvalgene. Konsernkredittutvalget behandler kreditter til særskilte låntagere som hører inn under flere forretningsområder, og rådgir konsernsjefen og styret ved behandling av større enkeltengasjementer og andre saker av spesiell karakter. Konsernkredittutvalget er sentralt ved utforming av konsernets kredittpolicy, kredittstrategier, kredittregelverk og vurderinger av porteføljerisiko. Kredittutvalgene i Storkunder og interna-sjonal og Bedriftsmarked Norge behandler administrative saker samt kredittsaker innen gitte fullmakter for de respektive forretningsområdene. Kredittutvalgene ledes av konsernkredittsjef.

▪ Advisory Group Operational Risk, AGOR, er et rådgivende utvalg for konsernets Chief Risk Officer og skal bidra til å utvikle konsernets løsninger innenfor styring av operasjonell risiko slik at oppfølging og rapportering skjer på en effektiv og konsistent måte i hele konsernet. En viktig oppgave er å påse at konsernets rutiner knyttet til internkontroll og kvalitetsarbeid utformes slik at det skapes merverdi i den operative driften.

▪ Forum for anti-hvitvasking og internasjonale sanksjoner er et rådgivende utvalg for konsernets Chief Risk Officer og skal gi råd og veiledning om DNBs etterlevelse av internasjonale sanksjoner og arbeid mot hvit-vasking og terrorfinansiering.

Konsernsjef og lederfora

Risikostyring konsern, RSK, ledes av konsernets Chief Risk Officer, CRO, som rapporterer direkte til konsernsjef. CRO setter premisser for internkontroll og vurderer og rapporterer konsernets risikosituasjon. Hovedtyngden av konsernets fagmiljøer innenfor risikostyring er samlet i RSK, selv om deler av operativ risikostyring er organisert i forretningsområdene.

Compliancefunksjonen er en uavhengig funksjon som identifiserer, vurderer, gir råd om, overvåker og rapporterer konsernets compliancerisiko. Funksjonen ledes av Group Compliance Officer, GCO. GCO er organisatorisk plassert i RSK og rapporterer til konsernsjefen på sak. Alle forretnings- og støtte områder samt større datterselskaper og internasjonale kontorer har en compliancefunksjon som skal sikre at aktuelt regelverk blir etterlevd. Compliance-funksjonen i internasjonale kontorer og virksomheten i Baltikum og Polen rapporterer direkte til GCO.

Konsernets funksjon for overvåking av hvitvasking, Group AML Officer, ble i 2014 overført til Risikostyring konsern og rapporterer direkte til CRO.


Compliance




Utgangspunktet for risikostyringen i DNB er at den enkelte leder i konsernet har ansvar for risiko innen eget ansvarsområde og derfor skal ha nødvendig innsikt i og forståelse for eget risikobilde, slik at dette kan forvaltes på en økonomisk og administrativt forsvarlig måte.

Alle områder i konsernet foretar årlig en gjennomgang som omfatter:

▪ en egenevaluering av eget arbeid med risikostyring og internkontroll ▪ områdenes risikovurderinger ▪ en vurdering av egen etterlevelse av eksternt og internt regelverk ▪ planlagte forbedringstiltak

Rapporteringen skjer minimum på divisjonsnivå og gir grunnlag for samlede rapporter for forretningsområder og støtte områder som inngår i konsernsjefens rapportering til styret i DNB ASA. Der vurderingen viser spesielt alvorlige risikoer, skal disse rapporteres sammen med en angivelse av aktuelle forbedringstiltak.

Konsernledermøtet mottar månedlig en statusrapport om risiko situasjonen, målt mot de fastsatte nivåene for risikoappetitt.


Risikostyring konsern, RSK, utarbeider en kvartalsvis risiko rapport til styrene i DNB ASA og DNB Bank ASA. RSK har også ansvar for å utarbeide konsernets ICAAP-rapport, gjenopp rettingsplan, valideringsrapport og statusrapport om styring og kontroll av operasjonell risiko.

Risikorapportering skal sikre at alle ledere har nødvendig informasjon om risikonivå og -utvikling. For å sikre kvalitet og tilstrekkelig uavhengighet blir risikorapporteringen organisert og ledet av enheter som er uavhengige av de operative virksomhetene. Konsernets risiko tallfestes i form av økonomisk kapital. Avkastning på økono-misk kapital inngår i prising av produkter, resultatmåling og oppfølging.

Group Compliance Officer, GCO, har ansvar for rapportering av compliancerisiko og eventuelle brudd på regelverk som konsernet er underlagt. Det utarbeides en årlig compliance rapport. Compliancefunksjonene i forretnings- og støtteområdene rapporterer periodisk om status og eventuelle brudd på regelverk til GCO og linjevei til leder for den respektive enhet. Identifisering, vurdering og overvåking av konsernets risiko for feil i finansiell rapporte-ring utføres av Konsernstab økonomi og regnskap på vegne av konserndirektør finans.


Compliance




Uavhengig og effektiv revisjon skal bidra til hensiktsmessig risikostyring og internkontroll og pålitelighet i den finansielle rapporteringen. Konsernrevisjonen har sin instruks fra styret i DNB ASA, som også godkjenner revisjonens årlige planer og budsjetter.

Konsernrevisjonens oppgaver kan noe forenklet deles i to:

▪ På vegne av DNB ASA, konsernsjef og styrene i selskapene i konsernet, se etter at det er etablert og gjennom-føres tilstrekkelig og effektiv risikostyring og internkontroll

▪ Vurdere om risikoidentifisering og etablerte styringsprosesser og kontrolltiltak effektivt bidrar til å styrke konsernets evne til måloppnåelse

Konsernrevisjonen omtales nærmere nedenfor. Ekstern revisor omtales i punkt 15 nedenfor.

Tilsyns-myndigheter

Konsern-revisjon




Konsernrevisjonen reviderer enheter i DNB-konsernet. Det utarbeides en revisjonsplan som diskuteres med konsern ledelsen, behandles i revisjonsutvalget og godkjennes av styret. Konsernrevisjonens risikovurderin-ger ligger til grunn for hvilke områder som skal prioriteres i revisjonsarbeidet. Etter gjennomførte revisjoner utarbeides revisjonsrapporter som inne holder resultatene av revisjonen, en redegjørelse for eventuelle svakheter eller mangler og forslag til tiltak med identifisering av ansvarlig person og fastsettelse av tidsfrister for gjen-nomføring av tiltakene. Revisjonsrapportene sendes til ansvarlig leder i revidert enhet. Et sammendrag med revisjonens vurdering av alle enhetene i DNB-konsernet rapporteres hvert halvår til styret i DNB ASA. Styret i DNB Bank ASA mottar månedlig et sammendrag av revisjonsrapportene for enhetene i DNB Bank-konsernet. Styrene i DNB Livsforsikring AS og DNB Asset Management Holding AS mottar kvartalsvise sammendrag av revisjonsrapporter for sine respektive enheter. Konsernrevisjonens rapporter blir også presentert for kontroll-komiteen og ekstern revisor.

DNB-konsernets virksomhet er underlagt tilsyn av Finanstil synet. Tilsynet gjennomgår blant annet års- og delårsregnskaper og konsernets interne kapitalvurderingsprosess, som følger av kapitaldekningsregelverket (Internal Capital Adequacy Assessment Process, ICAAP). Fra 2013 gjennomgår Finanstilsynet konsernets gjen-opprettingsplan. Styret tilstreber en åpen og konstruktiv dialog med Finanstilsynet.

Tilsyns-myndigheter

Konsern-revisjon

Iboenderisikonivå

Risiko for feili finansiell

rapportering

Prosess(er)som håndtererrisikoen

Gjenværenderisikonivå

Tiltak

Kontroll-evaluering

FORRETNINGSMESSIGE RISIKOER

PROSESS FOR INTERNKONTROLL OVER FINANSIELL RAPPORTERING I DNB-KONSERNET

B) Styrets rapportering av hovedelementene i den interne kontrollen knyttet til finansiell rapporteringDNB skal ha lav operasjonell risiko, og det er i konsernets retningslinjer for kvalitetssikring av finansiell rapportering stilt klare krav til kvalitet i rapporteringen. Nedenfor beskrives hvordan konsernets arbeid med internkontroll over finansiell rapportering organiseres, gjennomføres og følges opp.

Internkontrollprosessen over finansiell rapportering i DNB illustreres i figuren på nedenfor.

Utgangspunktet for internkontrollen er en vurdering av hvorvidt virksomheten medfører risiko for feil i finansiell rapportering. Deretter vurderes iboende risikonivå, det vil si risiko før etablert internkontroll. Prosesser som håndterer risikoene, identifiseres og utgjør samlet omfanget av internkontrollen. Gjenværende risikonivå, det vil si risiko etter etablert internkontroll, define-res, og det foretas en vurdering av hvorvidt det er nødvendig å implementere ytterligere tiltak for å styrke internkontrollen. Resultatet av internkontrollen følges løpende opp.



DNB ASAs styre ved revisjonsutvalget fører tilsyn med prosessen for finansiell rapportering. Styret har gitt retningslinjer som skal sikre pålitelig, relevant, tidsriktig og lik informasjon til aksjonærer og andre aktører i verdipapirmarkedet. Retningslinjene dekker også interne behov. Samlet benevnes de retningslinjer for finansiell rapportering. Retningslinjene stiller krav til kvalitetssikring av finansiell rapportering for alle enhetene i konser-net, herunder krav om å forebygge regnskapsmanipulasjon.

Revisjonsutvalget skal føre tilsyn med prosessen for finansiell rapportering og se etter at konsernets intern-kontroll, herunder intern revisjon og risikostyringssystemer, fungerer effektivt. Utvalget skal blant annet gjennomgå DNB-konsernets kvartals - og årsregnskaper og oversikt over utviklingen i konsernets viktigste risikokategorier hvert kvartal. Utvalget skal videre påse at konsernet har en uavhengig og effektiv ekstern revisjon . Utvalget skal også gjennomgå årsregnskapet til DNB ASA, selskaps- og konsernregnskapene til DNB Bank ASA og DNB Livsforsikring AS og årsregnskapet til DNB Boligkreditt AS.

Styrene



Konsernfinans ledes av konserndirektør finans og er organisert utenfor forretningsområdene. Konsernansvar-lig for finansiell rapportering rapporterer til konserndirektør finans og har ansvar for fagområder som finan-siell styring og rapportering , finansiell oppfølging, skatt, avgift og internkontroll over finansiell rapportering i konsernet.

Lederne for rapporterende enheter har ansvar for løpende finansiell oppfølging og rapportering. Alle enhetene har egne ledergrupper og økonomifunksjoner tilpasset sin organisasjon og virksomhet. Lederne skal sørge for å implementere hensiktsmessig og effektiv internkontroll i samsvar med fastsatte krav og har ansvar for å etter-leve kravene.


B) STYRETS RAPPORTERING AV HOVEDELEMENTENE I DEN INTERNE KONTROLLEN KNYTTET TIL FINANSIELL RAPPORTERING

Revisjonsutvalget gjennomgår kvartalsvis finansiell rapportering for DNB-konsernet. Utvalget foretar en grundig gjennomgang av skjønnsmessige vurderinger og estimater i tillegg til eventuelle endringer i regnskapspraksis.

Utvalget skal overvåke systemene for internkontroll og risikostyring samt foretakets internrevisjon, herunder se etter at disse fungerer effektivt, og vurdere endringer i systemer og rutiner som fremlegges styret til godkjennelse.

I sin gjennomgang har utvalget diskusjoner med ledelsen, Konsernrevisjonen og ekstern revisor. Ekstern revisor gir utvalget en beskrivelse av hovedelementene i revisjonen foregående regnskapsår, herunder en særlig gjen-nomgang av vesentlige svakheter som er avdekket ved internkontrollen knyttet til finansiell rapportering.

Utvalget behandler administrasjonens årlige egenevaluering av nivået på og effektiviteten av internkontrollen over finansiell rapportering.

Minst en gang i året har utvalget møte med ekstern revisor og konserndirektør revisjon hver for seg uten tilstede værelse fra administrasjonen.

Revisjonsutvalget behandler kvartalsregnskap og forslag til årsregnskap for DNB ASA og DNB-konsernet. Styrene i DNB ASA og DNB Bank ASA behandler kvartalsregnskap og forslag til årsregnskap for de respektive selskapene etter behandling i administrasjonen og revisjonsutvalget. Årsregnskapene fast settes av generalforsamlingen.

Revisjonsutvalget behandler også forslag til selskaps- og konsernregnskapene til DNB Bank ASA og DNB Livsfor-sikring AS og selskapsregnskapet til DNB Boligkreditt AS. Styret i DNB Livsforsikring AS behandler kvartalsregn-skap og forslag til årsregnskap. Årsregnskapene besluttes av de respektive selskapers generalforsamlinger.

Rapporterende enheter De ansvarlige for rapporterende enheter skal sørge for hensiktsmessig og effektiv internkontroll i samsvar med krav og påse at disse etterleves. Enhetene vurderer internkontroll over finansiell rapportering kvartalsvis og rapporterer resultatet av vurderingen til konsernansvarlig for finansiell rapportering. Enhetene vurderer årlig egen etterlevelse av eksternt og internt regelverk og rapporterer resultatet av internkon-trollen sammen med planlagte forbedringstiltak til konsernansvarlig for finansiell rapportering.

Konsernfinans På vegne av konserndirektør finans identifiserer, vurderer og overvåker konsernansvarlig for finansiell rapportering risikoen for feil i konsernets finansielle rapportering i samarbeid med ledere av rapporte-rende enheter. Risikovurderingen behandles i konsernets Risikoutvalg.

Konsernfinans utarbeider finansiell rapportering for DNB-konsernet og påser at rapporteringen skjer i samsvar med gjeldende lovgivning, regnskapsstandarder, fastsatte regnskapsprinsipper og styrets retningslinjer. Konsernansvarlig for finansiell rapportering utarbeider retningslinjer som utdyper kravene som lokale enheter må overholde. Det er etablert prosesser og en rekke kontrolltiltak som skal sørge for kvalitetssikring av finan-siell rapportering. Tiltakene omfatter regler for fullmakter, arbeidsdeling, avstemminger, endringshåndtering, IT-kontroller og ledelsesgjennomganger.

Konsernledelsen Konsernsjef og konserndirektør finans vurderer løpende forretningsområdenes finansielle resultater og måloppnåelse, kritiske forhold og hendelser som påvirker fremtidig utvikling og optimal ressurs-utnyttelse. En gjennomgang av blant annet disse temaene gjennomføres med de enkelte forretningsom rådene minimum hvert kvartal. På møtene vurderes blant annet risikoer knyttet til finansiell rapportering på både kort og lang sikt. Konsernsjef, konserndirektør finans, ledelsen i det aktuelle området samt relevant fagekspertise deltar på møtene, som ledes av konsernsjef. Konserndirektør finans gjennomgår slike temaer i egne møter med støtteområdene.

Konsernledermøtet gjennomgår månedlig finansiell rapportering og risikoappetitt, herunder utvikling i resultat- og balanse størrelser, status i forhold til lovkrav, resultater for juridiske enheter og analyse av og kommentarer til resultater i forretnings- og støtteområder.


Styrene





På vegne av konserndirektør finans identifiserer, vurderer og overvåker konsernansvarlig for finansiell rapportering risikoen for feil i konsernets finansielle rapportering i samarbeid med ledere av rapporterende enheter.

Se beskrivelse under A) Organisering, gjennomføring og oppfølging.

Compliance

Internrevisjon



Finansiell rapportering for DNB-konsernet, DNB Bank-konsernet og DNB Livsforsikring AS gjennomgås over-ordnet kvartalsvis av Konsernrevisjonen. Årsregnskaper for alle selskaper i DNB-konsernet revideres av ekstern revisor, som innenfor rammene fastsatt i internasjonale standarder for revisjon og kvalitets kontroll, ISA, samarbeider med Konsernrevisjonen.

Som et ledd i revisjonsarbeidet vurderer Konsernrevisjonen etablert internkontroll over finansiell rapportering i utvalgte prosesser. Resultatene fra revisjon av finansiell rapportering omhandles i Konsernrevisjonens halvårlige rapport til styrene i DNB ASA og DNB Bank ASA og til revisjonsutvalget. Videre omhandles revisjon av finansiell rapportering i årlige rapporter til styrene i DNB Livsforsikring AS, DNB Skadeforsikring AS, DNB Boligkreditt AS og DNB Næringskreditt AS. Ekstern revisor utarbeider hvert år en rapport som oppsummerer resultatene av den finansielle revisjonen. Rapporten redegjør for eventuelle svakheter og mangler i internkontrollen knyttet til finansiell rapportering. Rapporten sendes de ansvarlige for finansiell rapportering i de reviderte enhetene og selskapene for uttalelse før den behandles i revisjonsutvalget og styret i DNB ASA.


Compliance

Internrevisjon

Det er etablert en prosess for egenevaluering av nivået på og effektiviteten av internkontrollen over finansiell rapportering. Enhetenes kvartalsvise vurdering av internkontroll over finansiell rapportering diskuteres ved behov med konsernansvarlig for finansiell rapportering i særskilte møtefora, og en oppsummering blir presentert for konserndirektør finans, konsern ledelsen, revisjonsutvalget og styret i DNB ASA i forbindelse med behandlin-gen av kvartals- og årsregnskapene.



PUNKT 11

GODTGJØRELSE TIL STYRETStyrehonorarene, som innstilles av valgkomiteen og fastsettes av representantskapet, er ikke resultatavhengige eller knyttet til opsjoner i DNB ASA. Styret skal godkjenne eventuell annen godtgjørelse enn styrehonorar, honorar til revisjonsutvalget og risikoutvalget og kompensasjonsutvalgshonorar fra selskapet til medlemmer av styret. Representantskapet skal orienteres i slike saker. Note 51 til årsregnskapet for DNB-konsernet viser godtgjørelser til ledende ansatte og tillitsvalgte i DNB ASA.


PUNKT 12

GODTGJØRELSE TIL LEDENDE ANSATTE Retningslinjer for lederlønningerDNBs retningslinjer for fastsettelse av godtgjørelse til konsern-sjef og øvrige medlemmer av konsernledelsen skal til enhver tid understøtte gjeldende strategi og verdigrunnlag og bidra til å nå konsernets mål. Den totale godtgjørelsen til konsernsjefen og ledende ansatte består av fastlønn (hovedelement), natural-ytelser, variabel lønn og pensjons- og forsikringsordninger. Den variable godtgjørelsen til konsernsjef og øvrige ledende ansatte ble også for 2014 fastsatt med en sterk vektlegging av konsern-felles måleparametre for finansielle nøkkeltall, kundetilfredshet og omdømme.

DNB har en ordning for variabel godtgjørelse som er i tråd med forskrift om godtgjørelsesordninger i finansinstitusjoner, verdipapirforetak og forvaltningsselskaper for verdipapirfond. Konsernet har utarbeidet en egen konsernretningslinje for ordningen. I tråd med retningslinjen fastsetter styrets kompen-sasjonsutvalg årlig konsernets totale ramme for variabel godt gjørelse. Videre har konsernet identifisert ledende ansatte, risikotagere og selvstendige kontrollfunksjoner mv., heretter kalt ledende ansatte. Kompensasjon til konsernsjef og øvrige ledende ansatte beskrives nærmere nedenfor.

KonsernsjefTotalkompensasjonen til konsernsjefen fastsettes på bakgrunn av en helhetlig vurdering, blant annet basert på sammenlignin-ger i markedet og omdømmehensyn. Kompensasjonen skal være konkurransedyktig, men ikke markedsledende.

Den variable godtgjørelsen til konsernsjefen er prestasjons-basert og fastsettes på bakgrunn av konsernets egenkapital-avkastning, kjernekapitaldekning, kundetilfredshet og omdøm me samt en helhetlig vurdering relatert til konser-nets verdier og ledelsesprinsipper. Variabel godtgjørelse til konsernsjefen kan maksimalt utgjøre 50 prosent av fastlønn. Minimum 50 prosent av variabel godtgjørelse tildeles som aksjer i DNB ASA med en bindingstid på ett år for en tredjedel,

to år for en tredjedel og tre år for en tredjedel før aksjene kan omsettes.

Øvrige ledende ansatteTotalkompensasjonen til øvrige ledende ansatte fastsettes ut fra behovet for å gi konkurransedyktige, men ikke lønnsledende, betingelser. Godtgjørelsen skal gjøre konsernet konkurranse-dyktig i arbeidsmarkedet og fremme konsernets lønnsomhet, herunder ønsket inntekts- og kostnadsutvikling. Totalkompen-sasjonen skal sikre at DNB tiltrekker seg og beholder ledende ansatte med ønsket kompetanse og erfaring.

De individuelle tildelingene av variabel godtgjørelse skjer innen-for rammer som fordeles på de enkelte enhetene og baseres på helhetlige vurderinger av den enkeltes oppnåelse av forhånds-bestemte finansielle og ikke-finansielle mål.

Ordningen med variabel godtgjørelse er resultatavhengig uten å være risikodrivende. Dette sikres gjennom en sterk kobling mellom individuell målfastsettelse og konsernets styrings-modell. Minimum 50 prosent av variabel godtgjørelse tildeles som aksjer i DNB ASA med en bindingstid på ett år for en tredje-del, to år for en tredjedel og tre år for en tredjedel før aksjene kan omsettes. Det er fastsatt et øvre tak for utbetaling av variabel godtgjørelse for ledende ansatte på 50 prosent av fastlønn. Nivået på variabel godtgjørelse i DNB vurderes som moderat sammenlignet med nivået i internasjonale finansinstitusjoner og andre store norske konsern.

Styrets erklæring vedrørende ledergodtgjørelser Styret fremlegger en erklæring med forslag til retningslinjer for godtgjørelse til ledende ansatte for generalforsamlingen. Erklæringen og informasjon om godtgjørelse utbetalt til hvert medlem av konsernledelsen er oppgitt i note 51 til årsregnskapet for DNB-konsernet.

Øvrige forholdDet er ingen utestående tegningsrettigheter eller lignende til ansatte i DNB-konsernet. Se også omtale av styrets kompensa-sjonsutvalg i punkt 9 ovenfor.


PUNKT 13

INFORMASJON OG KOMMUNIKASJONKonsernet gir markedet i Norge og internasjonalt omfattende analytisk informasjon i tilknytning til regnskapsavleggelser hvert kvartal og ved egne temapresentasjoner. Informasjonen gjøres samtidig tilgjengelig for alle interesserte på Oslo Børs og konsernets nettside.

Det er utarbeidet retningslinjer for rapportering av finan-siell informasjon til aksjonærer, investorer og analytikere.


Retningslinjene omhandler også konsernets kontakt med aksje-eiere utenfor generalforsamlingen. Retningslinjene er basert på åpenhet og hensyn til likebehandling av aktørene i markedet og finnes på selskapets nettside dnb.no/om-oss.

En oversikt over datoer for viktige hendelser som general-forsamling, publisering av delårsrapporter, åpne presentasjoner og utbetaling av utbytte publiseres på konsernets nettside.

Alle ansatte i DNB har tilgang til retningslinjer for finansiell rapportering, herunder krav til internkontroll over finansiell rapportering. Konsernfinans avholder regelmessige møter med enheter i konsernet for å sørge for å gi informasjon om og økt forståelse for kravene til internkontroll over finansiell rapportering.


PUNKT 14

SELSKAPSOVERTAGELSEStyret i DNB ASA vil håndtere eventuelle overtagelsestilbud i samsvar med prinsippet om likebehandling av aksjonærer. Samtidig vil styret bidra til at aksjonærene får mest mulig fullstendig informasjon i alle situasjoner som påvirker aksjonæ-renes interesser. Se for øvrig punkt 4, hvor det er redegjort for at staten vil opprettholde eierandelen på 34 prosent i DNB ASA slik Stortinget har forutsatt.

Avvik fra anbefalingen: Styret har valgt å ikke utarbeide eksplisitte hovedprinsipper for håndtering av overtagelsestilbud. Bakgrunnen for dette unntaket er at den norske stat eier 34 prosent av aksjene i DNB ASA, noe som gjør det lite relevant med slike hovedprinsipper. For øvrig slutter styret seg til anbefalingens formuleringer på dette punktet.

PUNKT 15

EKSTERN REVISOREkstern revisor presenterer årlig en plan for revisjonsarbeidet for revisjonsutvalget og kontrollkomiteen. Det er utarbeidet retningslinjer for forholdet til ekstern revisor, herunder begrens-ninger for hvilket tilleggsarbeid som kan utføres, godkjennelse av honorarer og retningslinjer om å innhente tilbud på ekstern revisjon. I henhold til retningslinjene er funksjonstid for valgt revisjonsselskap og oppdragsansvarlig revisor fire år med opsjon på ytterligere tre år, der opsjonen vurderes hvert år. Dette innebærer at avtalen med revisjonsselskapet normalt refor-handles første gang etter fire år med mulighet for etterfølgende årlig reforhandling i inntil to år, og at anbudsprosessen normalt iverksettes hvert syvende år.

Revisjonsutvalget innstiller på valg av ekstern revisor til styret. Forslaget fremlegges for representantskapet, som innstiller til

generalforsamlingen. Utvalget avholder minst ett årlig møte med revisor uten at konsernsjef eller andre fra administrasjonen er til stede.

Utvalget innstiller til styret på godkjennelse av ekstern revisors honorar. Styret fremlegger deretter forslagene til honorar for generalforsamlingen til godkjennelse.

Ekstern revisor skal gi revisjonsutvalget en beskrivelse av hoved-elementene i revisjonen foregående regnskapsår, herunder særlig om vesentlige svakheter som er avdekket ved intern-kontrollen knyttet til regnskapsrapporteringsprosessen. Revisor skal dessuten overfor utvalget:

▪ hvert år skriftlig bekrefte sin uavhengighet ▪ opplyse om hvilke andre tjenester enn lovpliktig revisjon som

er levert til foretaket i løpet av regnskapsåret ▪ opplyse om eventuelle trusler mot uavhengigheten og

dokumentere tiltak som er iverksatt for å redusere disse

Revisjonsutvalget evaluerer årlig ekstern revisors arbeid.



KONSERNLEDELSEN

Kjerstin BraathenBedriftsmarkedNorge

Ottar ErtzeidMarkets

Harald Serck-HanssenStorkunder og internasjonal

Bjørn Erik NæssKonsernfinans

Kari Olrud MoenProdukt

Tom RathkeWealth Management

48 STYRING OG ORGANISERING / KONSERNLEDELSEN DNB-KONSERNET ÅRSRAPPORT 2014

DNB-KONSERNET ÅRSRAPPORT 2014 STYRING OG ORGANISERING / KONSERNLEDELSEN 49

Thomas MidteideKommunikasjon

Liv FiksdahlIT og Operations

Terje TurnesRisikostyringkonsern

Trond BentestuenPersonmarked Norge

Solveig HellebustHR

Rune BjerkeKonsernsjef

KONSERNLEDELSEN per 12. mars 2015

50 STYRING OG ORGANISERING / KONSERNLEDELSEN

Rune Bjerke

Bjørn Erik Næss

Trond Bentestuen

Kjerstin Braathen

Harald Serck-Hanssen

Ottar Ertzeid

Tom Rathke

Kari Olrud Moen

Liv Fiksdahl

Solveig Hellebust

Terje Turnes

Thomas Midteiede

Fødselsår 1960 1954 1970 1970 1965 1965 1956 1969 1965 1967 1963 1974 Fødselsår

Rolle i DNB

Konsernsjef siden 2007

Konsern direktør Konsernfinans siden 2008

Konserndirektør Personmarked Norge siden 2013

Konserndirektør Bedriftsmarked Norge siden 2013

Konserndirektør Storkunder og internasjonal siden 2013

Konserndirektør Markets siden 2003

Konserndirektør Wealth Manage-ment siden 2013

Konserndirektør Produkt siden 2013

Konserndirektør IT og Operations siden 2013

Konserndirektør HR siden 2009

Konserndirektør Risikostyring siden 2015

Konserndirektør Kommunikasjon siden 2013Møter i konsern ledelsen

Rolle i DNB

Annen DNB- erfaring

Tidligere konsern-direktør for Marked, kommunikasjon og eBusiness. Kom til DNB i 2008.

Tidligere leder for og mange års erfaring fra Ship-ping, Offshore og Logistics (SOL) i Oslo. Kom til DNB i 1999.

Tidligere divisjonsdirektør for og seksjons-leder i Shippping, Offshore og Logi-stics (SOL). Kom til DNB i 1998.

Tidligere leder og nestleder for DnB Markets og hatt ulike stillinger innenfor valuta- og kapital-markedsområdet. Har også vært økonomi- og finansdirektør i DnB Boligkreditt og finanssjef i Realkreditt. Kom til DNB i 1989.

Tidligere leder av Forsikring og kapitalforvaltning, administrerende direktør i DNB Livsforsikring og administrerende direktør i fondssel-skapet Avanse. Har også vært styrefor-mann i DNB Asset Management og DNB Skadeforsik-ring. Kom til DNB i 2002.

Tidligere konsern-direktør for Corporate Centre. Kom til DNB i 2005.

Tidligere leder for Operations, hatt ulike lederstillin-ger innenfor drift og administrasjon, vært divisjons-direktør for Bankproduksjon i Bedriftsmarked og betalingstjenester og hatt kunde-rettet stilling i Gjensidige NOR Sparebank. Kom til DNB i 1998.

Tidligere leder for virksomhetene i Baltikum og London, samt leder for både industri- og energiseksjonen i storkundeom-rådet. Kom til DNB i 1989.

Tidligere informa-sjonsdirektør. Kom til DNB i 2009. Annen

DNB- erfaring

Annen erfaring

Tidligere konsern-sjef i Hafslund ASA og blant annet administrerende direktør i Scancem International. Har hatt en rekke styreverv i større selskaper. Har også vært finansbyråd i Oslo kommune og politisk rådgiver i Olje- og energi-departementet.

Tidligere finans-direktør i Aker Kværner ASA og tilsvarende stillinger i Orkla og Carlsberg (Danmark).

Expert og Telenor. Hydro Agri International.

Stolt-Nielsen Shipping og Odfjell Group.

Lederstillinger i Vesta og If Skadeforsikring og erfaring fra SAS og Dyno.

Statssekretær i Finansdeparte-mentet, konsulent i McKinsey & Co., rådgiver for Høyres Stortings-gruppe og konsulent i Finansavdelingen i Finansdeparte-mentet.

Kunderettede stillinger i Handelsbanken og Fokus Bank.

Tidligere HR- og kommunikasjons-direktør i Pronova BioPharma ASA. Har også mange års erfaring fra HR i Telenor og som førsteamanuensis i samfunnsøkonomi ved Handelshøy-skolen BI.

Kommunikasjons-direktør i SAS, informasjonssjef i VISA Norge og reporter i NRK.

Annen erfaring

Utdanning

Sosialøkonomi ved Universitetet i Oslo. Master i Public Administra-tion fra Harvard University.

Siviløkonom fra NHH og execu-tive-program fra Darden Business School, USA.

Bachelor of Arts in Journalism and Political Science fra Temple University, USA, og utdanning fra Forsvaret.

Master in Management ved Ecole Supérieure de Commerce de Nice-Sophia Antipolis.

Siviløkonom fra University of Stirling. Advanced management-program fra INSEAD Fontainebleau.

Siviløkonom fra Handelshøy-skolen BI.

Siviløkonom fra Handelshøyskolen BI. Har en Master of Business Administration fra University of Wisconsin og et advanced manage-ment-program fra Harvard University.

Siviløkonom fra Norges Handels-høyskole og Master of Business Administration, MBA, fra Univer-sity of California at Berkeley.

Utdannelse fra Trondheim Økonomiske Høgskole.

Ph.D. i Internasjo-nal økonomi fra Universitetet for miljø- og bioviten-skap, M. Sc. i Landbruksøkonomi fra University of Illinois og M. Sc. i Økonomi og ledelse ved Handelshøyskolen BI.

Utdannelse fra Trondheim Økono-miske Høgskole og Norges Markedshøyskole.

Journalist ved Høgskolen i Oslo.

Utdanning

Antall aksjer 1)

41 630 41 635 14 052 16 495 23 139 179 444 26 674 17 516 19 178 12 099 14 405 3 281

Antall aksjer 1)


Rune Bjerke

Bjørn Erik Næss

Trond Bentestuen

Kjerstin Braathen

Harald Serck-Hanssen

Ottar Ertzeid

Tom Rathke

Kari Olrud Moen

Liv Fiksdahl

Solveig Hellebust

Terje Turnes

Thomas Midteiede

Fødselsår 1960 1954 1970 1970 1965 1965 1956 1969 1965 1967 1963 1974 Fødselsår

Rolle i DNB

Konsernsjef siden 2007

Konsern direktør Konsernfinans siden 2008

Konserndirektør Personmarked Norge siden 2013

Konserndirektør Bedriftsmarked Norge siden 2013

Konserndirektør Storkunder og internasjonal siden 2013

Konserndirektør Markets siden 2003

Konserndirektør Wealth Manage-ment siden 2013

Konserndirektør Produkt siden 2013

Konserndirektør IT og Operations siden 2013

Konserndirektør HR siden 2009

Konserndirektør Risikostyring siden 2015

Konserndirektør Kommunikasjon siden 2013Møter i konsern ledelsen

Rolle i DNB

Annen DNB- erfaring

Tidligere konsern-direktør for Marked, kommunikasjon og eBusiness. Kom til DNB i 2008.

Tidligere leder for og mange års erfaring fra Ship-ping, Offshore og Logistics (SOL) i Oslo. Kom til DNB i 1999.

Tidligere divisjonsdirektør for og seksjons-leder i Shippping, Offshore og Logi-stics (SOL). Kom til DNB i 1998.

Tidligere leder og nestleder for DnB Markets og hatt ulike stillinger innenfor valuta- og kapital-markedsområdet. Har også vært økonomi- og finansdirektør i DnB Boligkreditt og finanssjef i Realkreditt. Kom til DNB i 1989.

Tidligere leder av Forsikring og kapitalforvaltning, administrerende direktør i DNB Livsforsikring og administrerende direktør i fondssel-skapet Avanse. Har også vært styrefor-mann i DNB Asset Management og DNB Skadeforsik-ring. Kom til DNB i 2002.

Tidligere konsern-direktør for Corporate Centre. Kom til DNB i 2005.

Tidligere leder for Operations, hatt ulike lederstillin-ger innenfor drift og administrasjon, vært divisjons-direktør for Bankproduksjon i Bedriftsmarked og betalingstjenester og hatt kunde-rettet stilling i Gjensidige NOR Sparebank. Kom til DNB i 1998.

Tidligere leder for virksomhetene i Baltikum og London, samt leder for både industri- og energiseksjonen i storkundeom-rådet. Kom til DNB i 1989.

Tidligere informa-sjonsdirektør. Kom til DNB i 2009. Annen

DNB- erfaring

Annen erfaring

Tidligere konsern-sjef i Hafslund ASA og blant annet administrerende direktør i Scancem International. Har hatt en rekke styreverv i større selskaper. Har også vært finansbyråd i Oslo kommune og politisk rådgiver i Olje- og energi-departementet.

Tidligere finans-direktør i Aker Kværner ASA og tilsvarende stillinger i Orkla og Carlsberg (Danmark).

Expert og Telenor. Hydro Agri International.

Stolt-Nielsen Shipping og Odfjell Group.

Lederstillinger i Vesta og If Skadeforsikring og erfaring fra SAS og Dyno.

Statssekretær i Finansdeparte-mentet, konsulent i McKinsey & Co., rådgiver for Høyres Stortings-gruppe og konsulent i Finansavdelingen i Finansdeparte-mentet.

Kunderettede stillinger i Handelsbanken og Fokus Bank.

Tidligere HR- og kommunikasjons-direktør i Pronova BioPharma ASA. Har også mange års erfaring fra HR i Telenor og som førsteamanuensis i samfunnsøkonomi ved Handelshøy-skolen BI.

Kommunikasjons-direktør i SAS, informasjonssjef i VISA Norge og reporter i NRK.

Annen erfaring

Utdanning

Sosialøkonomi ved Universitetet i Oslo. Master i Public Administra-tion fra Harvard University.

Siviløkonom fra NHH og execu-tive-program fra Darden Business School, USA.

Bachelor of Arts in Journalism and Political Science fra Temple University, USA, og utdanning fra Forsvaret.

Master in Management ved Ecole Supérieure de Commerce de Nice-Sophia Antipolis.

Siviløkonom fra University of Stirling. Advanced management-program fra INSEAD Fontainebleau.

Siviløkonom fra Handelshøy-skolen BI.

Siviløkonom fra Handelshøyskolen BI. Har en Master of Business Administration fra University of Wisconsin og et advanced manage-ment-program fra Harvard University.

Siviløkonom fra Norges Handels-høyskole og Master of Business Administration, MBA, fra Univer-sity of California at Berkeley.

Utdannelse fra Trondheim Økonomiske Høgskole.

Ph.D. i Internasjo-nal økonomi fra Universitetet for miljø- og bioviten-skap, M. Sc. i Landbruksøkonomi fra University of Illinois og M. Sc. i Økonomi og ledelse ved Handelshøyskolen BI.

Utdannelse fra Trondheim Økono-miske Høgskole og Norges Markedshøyskole.

Journalist ved Høgskolen i Oslo.

Utdanning

Antall aksjer 1)

41 630 41 635 14 052 16 495 23 139 179 444 26 674 17 516 19 178 12 099 14 405 3 281

Antall aksjer 1)


DNB-KONSERNET ÅRSRAPPORT 2014 STYRING OG ORGANISERING / KONSERNLEDELSEN 51

STYRINGSMODELLOPERASJONELL STRUKTUR

DNBs operasjonelle struktur skal sikre at konsernet raskt og effektivt tilpasser seg endringer i kundeadferd og utvikler produkter og tjenester som møter kundenes behov. Kundeområdene er ansvarlige for kunderelasjoner og kundebetjening, mens produkt-områdene står for produktutviklingen. Konsernets stabs- og støtteområder er ansvarlige for operasjonelle oppgaver og konsern-tjenester og sørger for infrastruktur og kostnadseffektive tjenester for virksomheten.

▪ Personmarked Norge er ansvarlig for rådgivningstjenester og salg av produkter til norske forbrukere og husholdninger.

▪ Bedriftsmarked Norge er ansvarlig for rådgivningstjenester og salg av produkter til små og mellomstore bedrifter i Norge.

▪ Storkunder og internasjonal betjener bankens største næringslivskunder og er ansvarlig for DNBs internasjonale bankvirksomhet.

▪ Markets tilbyr alle konsernets kunder investeringsbank-tjenester, herunder risikostyrings-, investerings- og finan-sieringsprodukter i kapitalmarkedene. Områdets kundeteam tilbyr også produkter og løsninger i samarbeid med kunde-områdene, gir råd og utvikler skredder sydde løsninger for de ulike kundesegmentene. Markets’ egenhandelsvirksomhet skal støtte opp om kunde betjeningen med produkter og priser.

▪ Wealth Management er ansvarlig for konsernets virksomhet innen private banking og har som mål å styrke DNBs posisjon i det raskt voksende velstående-segmentet og i markedet for langsiktig sparing og kapitalforvaltning. Wealth Management videreutvikler konsernets spareprodukter og tilbyr, i tett samarbeid med kundeområdene, innskuddspensjon og pensjonsprodukter med investeringsvalg til alle DNBs kunder.

▪ Produkt utvikler og forvalter produkter i nært samarbeid med kundeområdene. Området tilbyr et bredt utvalg av produkter innen livsforsikring, skadeforsikring, factoring, leasing og annen objektfinansiering. Produktene tilbys alle kundesegmenter og selges primært gjennom bankens distribusjonskanaler.

Kundeområder Produktområder Stabs- og støtteområder

Kommunikasjon Konsernfinans

HR Risikostyring konsern

PersonmarkedNorge

BedriftsmarkedNorge

Storkunder og internasjonal Markets Wealth

Management Produkt IT ogOperations

DNB

52 STYRING OG ORGANISERING / STYRINGSMODELL DNB-KONSERNET ÅRSRAPPORT 2014

FINANSIELL STYRING OG RAPPORTERINGSSTRUKTUR

Resultatregnskapet og balansen for segmentene presenteres i henhold til interne finansielle rapporteringsprinsipper og DNBs finansielle styringsmodell. Prinsippene innebærer at konsernets inntekter, kostnader og kapitalbehov blir fordelt på segmentene basert på en rekke forutsetninger, estimater og skjønnsmessige fordelinger.

Rapporterte tall for de ulike segmentene gjenspeiler dermed konsernets samlede salg av produkter og tjenester til de aktuelle kundesegmentene. Oppfølging av totale kundeforhold og lønn-somhet i kundesegmentene er viktige dimensjoner ved strate-giske prioriteringer og fordeling av konsernets ressurser.

Margininntekter på utlån og innskudd beregnes i forhold til interne mellomregningsrenter fastsatt basert på observerbare markedsrenter, som i de fleste tilfeller er tilnærmet lik 3-måneders NIBOR. I tillegg belastes segmentene med merkostnader knyttet til konsernets langsiktige finansiering.

Tjenester fra stabs- og støtteområdene dimensjoneres og prises så langt som mulig basert på forbruk. Prisingen av slike interne transaksjoner reguleres av interne avtaler basert på markedsmessige vilkår. Felleskostnader knyttet til konsernets stabsområder og andre konsernkostnader som ikke kan fordeles basert på forbruk, blir belastet etter relevante fordelingsnøkler. Kostnader knyttet til konsernets egenkapitaltransaksjoner, inklusive strategiske investeringer, direkte aksjonærrettede kostnader og kostnader relatert til konsernets styrende organer, belastes ikke segmentene.

Konsernets samlede rene kjernekapital blir allokert til segmentene. Allokert kapital gjenspeiler konsernets langsiktige kapitaliserings-mål, og fordelingsnøkkelen er basert på en tilnærming til Basel III- regelverket. Avkastning på allokert kapital måles som resultat etter skatt i forhold til gjennomsnittlig allokert kapital.

Personkunder Små og mellomstorebedrifter

Store bedrifter og internasjonale kunder Egenhandel

DNB

Tradisjonelle pensjonsprodukter

Øvrig virksomhet/ elimineringer

RAPPORTERINGSSTRUKTUR – SEGMENTER

Se presentasjon av kundesegmentene Personkunder, Små og mellomstore bedrifter og Store bedrifter og internasjonale kunder på de neste sidene. For ytterligere informasjon om alle segmentene, se styrets beretning og note 3 til årsregnskapet.

Egenhandel omfatter konsernets egenhandel i rente-, valuta- og råvareprodukter og i aksjer, herunder avdekking av markedsrisiko knyttet til kunde transaksjoner. Egenhandelsvirksomheten skal støtte opp om kundebetjeningen i konsernet med produkter og priser.

Tradisjonelle pensjonsprodukter omfatter betjening av kunder som har tradisjonelle ytelsesbaserte pensjonsprodukter. Slike produkter er ikke lenger en del av konsernets tilbud til nye kunder, men er erstattet med fremtidsrettede produkter som innskudds-pensjon og pensjonsprodukter med investeringsvalg.

DNB-KONSERNET ÅRSRAPPORT 2014 STYRING OG ORGANISERING / STYRINGSMODELL 53

2,11372 55026,0 %32,6 %

DNB er markedsleder i det norske personmarkedet med en stor kundebase, et bredt produkt- og tjenestespekter og sterk distribusjonskraft.

Segmentet har solid lønnsomhet og viste en positiv resultat-utvikling i 2014. Den gode utviklingen skyldtes primært økte netto renteinntekter, god kostnadskontroll og lave nedskrivninger som følge av høy kvalitet i låneporteføljen. Utlån til person-kunder består av en høy andel godt sikrede boliglån som gir lav risiko.

Fremtidig utvikling og lønnsomhet i personkundesegmentet vil utfordres av økt konkurranse fra eksisterende og nye tilbydere av finansielle tjenester og av høye forventninger fra kundene. Attraktive produkter, høy servicegrad og konkurransedyktige priser er forutsetninger for å lykkes.

DNB skal styrke kundetilfredsheten ved å være den beste banken i de situasjonene som er viktigst for kundene. DNB skal se kundenes samlede behov og tilby enkle og konkurransedyktige produkter og tjenester. Kundenes totale bruk av produkter og tjenester gjennom et langt liv er avgjørende for lønnsomheten i personmarkedet.

Modernisering er nødvendig for å utnytte ressurser på en effektiv og smart måte. Økt vekt på digitale og selvbetjente løsninger og opplæring av kundene i bruk av disse er viktige tiltak for å øke kundetilfredsheten og redusere kostnadene. Høyere selvbetjenings grad vil også frigjøre kapasitet til økt kundeaktivitet. Kundemøter av god kvalitet er viktig. Kundene skal oppleve ett DNB uavhengig av hvor og når de møter banken,

PERSONKUNDER

Personkundesegmentet omfatter samlet salg av produkter og tjenester til konsernets 2,1 millioner personkunder i Norge.

millioner personkunder

bankkontorer

Post i Butikk og Bank i Butikk

markedsandel lån

markedsandel sparing

54 STYRING I DNB / KUNDESEGMENTER DNB-KONSERNET ÅRSRAPPORT 2014

DNB-KONSERNET ÅRSRAPPORT 2014 STYRING I DNB / KUNDESEGMENTER 55

FINANSIELL UTVIKLING

Personkunder

Resultat i millioner kroner 2014 2013 2012

Netto renteinntekter 13 806 12 632 10 250

Netto andre driftsinntekter 4 767 4 829 4 579

Sum inntekter 18 573 17 461 14 828

Driftskostnader 8 649 8 655 8 096

Driftsresultat før nedskrivninger 9 924 8 806 6 732

Netto gevinster varige driftsmidler (3) 154 (0)

Netto nedskrivninger utlån 126 374 447

Driftsresultat før skatt 9 795 8 586 6 285

Skatt 2 645 2 404 1 760

Resultat fra virksomhet holdt for salg 0 3 4

Resultat etter skatt 7 150 6 185 4 529

Gjennomsnittlige balanseposter i milliarder kroner

Netto utlån til kunder 669,7 650,2 617,3

Innskudd fra kunder 356,8 339,1 317,2

Nøkkeltall i prosent

Marginer på utlån 1) 2,38 2,36 1,82

Marginer på innskudd 1) (0,45) (0,54) (0,24)

Avkastning på allokert kapital 2) 23,9 36,3 28,5

Kostnadsgrad 46,6 49,6 54,3

Innskuddsdekning 53,3 52,1 51,4

1) Beregnet i forhold til 3-måneders pengemarkedsrente.2) Beregnet på grunnlag av allokert kapital, som tilsvarer eksternt kapitalkrav til virksom-

heten. Allokert kapital til boliglån økte med 75 prosent i 2014 som følge av myndig-hetenes signaler om økt kapitalkrav.

og dette krever et godt samspill mellom personlig og nettbasert betjening.

For å øke kundelønnsomheten i personmarkedet er det satt mål for utvikling i viktige parameter:

2013 2014Mål

2016/17

Finansieringsbevis – konvertering til utlån

50 % 59 % 60 %/65 %

Lånekunder med skadeforsikring – andel nye kunder

10 % 21 % 40 %

DNB Eiendom – andel solgte boliger finansiert av DNB

40 % 35 % 50 %

Pensjonssparing – andel kunder

4 % 10 % 10 %/20 %

Månedlige spareavtaler – andel kunder

40 % 51 % 60 %

PRIVATE BANKING

Private Banking-segmentet er inkludert i Personkunder i resultat rapporteringen, men kundesegmentet er et eget satsingsområde for DNB. Private Banking i DNB betjener privat-personer, investeringsselskaper og stiftelser i Norge med en plasserbar finansiell formue på over 5 millioner kroner. Gjennom DNB Luxembourg betjenes nordmenn og skandinaver med inter-nasjonale behov for investeringsrådgivning og finansiering.

DNB ønsker å styrke sin posisjon blant et raskt økende antall velstående i Norge og har en ambisjon om å bli deres førstevalg som formuesforvalter. For å oppnå dette må DNBs rådgivere være interessante samtalepartnere som kan tilby kundene komplette og attraktive finansielle løsninger med kvalitet i alle ledd. Et tett samarbeid med Bedriftsmarked Norge og Markets er viktig for å vinne nye kunder og posisjoner i markedet og sikre god betjening av kundene.

Utviklingen de siste årene viser at DNB er på rett vei.

47

56

68

3540

4411

16

24

MIDLER TIL FORVALTNING VED UTGANGEN AV ÅRET

MILLIARDER KRONER

InnskuddInvesteringer

2012 2013 2014


DNB-konsernet – totale engasjementer 1 881 milliarder kroner

% %

SAMMENSETNING AV PORTEFØLJEN PER 31. DESEMBER 2014 ¹⁾

Personkunder – totale engasjementer 826 milliarder kroner

Personkunder 44 %SMB 14 %Store bedrifter 42 %

BoliglånØvrige engasjementer

1) Diagrammet viser sammensetning av forventet engasjement ved mislighold (EAD).

617

10,2

12,613,8

317

650

339

670

357

UTVIKLING I UTLÅN, INNSKUDD OG NETTO RENTEINNTEKTER

MILLIARDER KRONER

Netto utlån (gjennomsnitt per år)Innskudd fra kunder (gjennomsnitt per år)Netto renteinntekter

2012 2013 2014

288 000

480 000

87 000

393 000

UTVIKLING I ANTALL AKTIVE MOBILBANKBRUKERE ¹⁾

1) En aktiv mobilbankbruker er definert som en unik kunde som har logget seg inn i mobilbanken minst én gang i løpet av siste måned.

Aktive mobilbankbrukereAktive brukere av saldo i app

Desember2013

Desember2014

Hvordan var 2014 for Personmarked Norge?

2014 var et godt år, og vi leverte solide økonomiske resultater i et marked med økt konkurranse. Dette greide vi gjennom økt kundeaktivitet, bedre og enklere løsninger som ivaretar kundenes behov, og målrettet arbeid for å bli best når det gjelder som mest for kundene. Dette gir mer fornøyde kunder og gode resultater, og vi er spesielt fornøyde med utviklingen i boliglån, hvor vi etter en litt treg start på året kom sterkt tilbake og leverte lønnsom vekst.

Hva gjør dere for å oppfylle DNBs kundeløfte om å være til stede, hver dag, når det gjelder som mest?

Vi er unike gjennom vår tilstedeværelse, både fysisk, på telefon døgnet rundt og på digitale flater.

Vi har en unik mulighet til å gjøre “til stede” til et av våre kjennetegn og til det kundene oppgir til andre som grunnen til at de velger DNB. Til stede betyr at vi er til gjengelige både i tid og i menneskelighet. Vi må vise at vi er opptatt av kundene våre og at vi bryr oss.

Vi har lenge hatt døgnåpent kundesenter, men har nå også utvidet åpningstidene ved fjorten av våre større filialer og flaggskip. Vi har samtidig blitt mer aktive overfor kundene våre, forenklet språket vårt, bedret kvaliteten i våre kundemøter og ikke minst forenklet vårt produkt- og tjenestetilbud.

Hvordan skal dere være kundenes foretrukne tilbyder av banktjenester?

Vi må levere mer enn kundene forventer og forbli en godt likt merkevare. For kundene vil det si at vi skal ha et konkurran-sedyktig tilbud med et servicenivå som gjør at de føler seg verdsatt og sett i møte med DNB, hver gang. Det innebærer at vi lever ut våre verdier – hjelpsom, initiativrik og profe-sjonell – i møte med kundene. Vi styrket vår posisjon som den foretrukne banken for de unge i 2014, og i 2015 jobber vi målrettet for å bli best når det gjelder i kundens “boligreise”. Med “boligreise” mener vi alle behov som kundene trenger å få dekket i forbindelse med kjøp eller bytte av bolig.

Hva er de viktigste målene for 2015, og hvordan skal dere nå målene?

Vårt viktigste mål for 2015 er lønnsom vekst. Dette krever at vi opprettholder nivået på netto renteinntekter sam tidig som vi øker vårt mersalg innen produktområder som for sikring og kort. I tillegg blir pensjon en viktig satsing for fremtiden. Vi må samtidig opprettholde et lavt kostnadsnivå og ligge langt fremme innen utvikling og bruk av digitale løsninger. Dette gjør bankhverdagen enklere og mer effektiv for våre kunder samtidig som det gir økt konkurransekraft overfor både nye og etablerte konkurrenter.

Hva ser du som de største utfordringene og mulighetene for Personmarked Norge?

Endringene rundt oss skjer raskt. Kompleksiteten og dyna-mikken øker. De største utfordringene ligger helt klart i de raske endringene i kundeadferd. Vi ser at kombinasjonen av økt digitalisering og globalisering er i ferd med i gi oss nye konkurrenter med andre og alternative forretningsmodel-ler som utfordrer bankenes tradisjonelle verdikjede. Dette ser vi allerede på betalingsområdet. Samtidig skaper dette store muligheter. Gjennom å kombinere det digitale med det menneskelige kan vi tilby våre kunder en høyere servicegrad.


PERSONKUNDENE BETJENES AV PERSONMARKED NORGE (PM NORGE) PM Norge betjener personkunder i hele Norge gjennom et landsdekkende nett av bankkontorer, døgnåpen kundeservice per telefon, nett- og mobilbank. I tillegg kan kundene få utført enkle banktjenester på postkontorer og gjennom Bank i Butikk og Post i Butikk. PM Norge driver salg og rådgivning overfor personkunder og foreninger og lag. Produkttilbudet skal være enkelt og tilpasset kunde-nes behov. Kunnskap om kundebehovene bestemmer hvilke produkter og tjenester som skal tilbys de ulike kundegruppene.

Intervju

Trond Bentestuen leder av Personmarked Norge


DNB skal bidra til utviklingen av et aktivt og velfungerende næringsliv i Norge. Det er ca. 500 000 små og mellomstore bedrifter i landet. Disse utgjør grunnfjellet i norsk næringsliv og bidrar til betydelig verdiskaping i det norske samfunnet. Bedrif-ter har ulike behov basert på størrelse og kompleksitet, og DNB tilpasser produkttilbud og betjeningsform til kundenes behov.

Det var god vekst i inntektene i 2014. Dette skyldtes vekst i utlåns- og innskuddsvolumer kombinert med høyere innskudds-marginer. Økte inntekter fra pensjonsprodukter og rente- og valutaprodukter bidro også positivt. Netto nedskrivninger på utlån økte fra 2013. Fem engasjementer fordelt på ulike bransjer stod for nesten 60 prosent av netto nedskrivninger i 2014. Porteføljekvaliteten for øvrig vurderes som tilfredsstillende.

DNB har en lavere markedsandel hos de mindre bedriftene enn hos de store, og målet er å øke markedsandelen blant kunder som ønsker å starte nye eller videreutvikle eksisterende bedrifter. Bedrifter som befinner seg i disse livsfasene, har klart definerte behov for både målrettede produktpakker og veiled-ning. Etablering av en egen veiledningstjeneste, oppstartslos, for kunder som ønsker å starte for seg selv, er et av tiltakene for å nå disse kundene. Endret kundeadferd sammen med ny teknologi gjør at kunder med enkle behov betjenes godt og mer effektivt gjennom bankens digitale kanaler.

Gjennom å ta initiativ overfor kundene, gi relevant rådgivning og ha ledende kompetanse om bedriftene og bransjene de opererer i, skal DNB få mer fornøyde og lojale kunder. Helhetstenkning gir muligheter for økt salg av flere produkter tilpasset kundenes behov, herunder forsikrings-, pensjons- og plasseringsprodukter.

SMÅ OG MELLOMSTORE BEDRIFTSKUNDER

Segmentet omfatter konsernets samlede salg av produkter og tjenester til små og mellomstore bedrifter i Norge.

66kontorer

130 000aktive små og mellomstore bedriftskunder i Norge1)

1) Aktive kunder er definert som kunder som har minimum 1 000 kroner i lån eller innskudd eller har gjennomført minst én transaksjon i løpet av de siste tre månedene.


2014 Mål 2017

Pensjonsavtaler – andel kunder

24 % 35 %

Produktpakken «Pliktig&Riktig», som dekker lovpålagt pensjon og yrkesskadeforsikring – andel nye kunder

〜 0 % 80 %

Leasing – nysalg

+30 %

Digital betjening av småbedrifter – antall kunder

+35 %


Små og mellomstore bedriftskunder




Sum inntekter 8 269 7 665 7 066



Netto gevinster varige driftsmidler 42 (0) 1

Netto nedskrivninger utlån 895 586 554

Resultat overtatt virksomhet (23) (11) (48)


Skatt 959 936 819







Marginer på innskudd 1) (0,05) (0,09) 0,00




1) Beregnet i forhold til 3-måneders pengemarkedsrente.2) Beregnet på grunnlag av allokert kapital, som tilsvarer eksternt kapitalkrav

til virksomheten.

For å nå DNBs mål om økte markedsandeler og lønnsomhet i segmentet er det satt en del konkrete mål:


%%


Små og mellomstore bedrifter – totale engasjementer 270 milliarder kroner

SMB 14 %Personkunder 44 %Store bedrifter 42 %

NæringseiendomEnergiOentlig sektorFiske og fiskeoppdrettHandel

IndustriTelekom og media TjenesteytingBoliger og privatpersonerAndre bedriftskunder1) Diagrammet viser sammensetning av forventet engasjement

ved mislighold (EAD).


MILLIARDER KRONER


204

5,96,2 6,6

144

207

147

215

160

2012 2013 2014

21 90823 839

ANTALL NYE KUNDER

2013 2014



SMÅ OG MELLOMSTORE BEDRIFTSKUNDER BETJENES AV BEDRIFTSMARKED NORGE (BM NORGE) BM Norge betjener små og mellomstore bedriftskunder i hele Norge gjennom nettbank, mobilbank, døgnåpen telefonbank og et landsdekkende fysisk distribusjonsnett. BM Norge driver salg og rådgivning til små og mellomstore bedrifter. Kundene i dette segmentet varierer fra småbedrifter og nystartede selskaper til relativt store bedrifts kunder, og produktutvalg og betjenings-form er tilpasset kundenes ulike behov. DNB kan tilby et bredt produktutvalg og kompetanse i de lokale markedene. Betjeningen av de største bedriftskundene støttes av bransje kompetansen i storkundemiljøet og produktkompetansen hos de sentrale produktleverandørene.

Intervju

Kjerstin Braathen leder av Bedriftsmarked Norge

Hvordan var 2014 for Bedriftsmarked Norge?

2014 var et spennende år for BM Norge, blant annet fordi de små og mellomstore bedriftene fikk en tydeligere plass i DNB. Vi kom godt i gang med satsingen vår på oppstartsbedrifter gjennom lanseringen av blant annet oppstartsboken og oppstartslosene. Vi innførte også nye måter å jobbe på, blant annet digital betjening av de minste bedriftskundene. I tillegg jobbet vi med å bli enda bedre til å forstå kundenes behov.


Vi gjør det lett for kundene å nå oss – når og hvor de ønsker det. Vi møter mange kunder gjennom vår nettbank, mobilbank og døgnåpne kundeservice og i våre bedrifts-sentre rundt omkring i landet. I tillegg til å være tilgjenge-lige skal vi også være en relevant samarbeidspartner for bedriftene gjennom tykt og tynt. Gjennom oppstarts-losene har vi for eksempel hjulpet over 1 600 gründere med å komme i gang.


Vi skal sørge for at kundene våre får det de trenger når de trenger det. Vi skal forstå bedriftene og bransjene de driver i, og bidra til å løse behovene deres på en best mulig måte. Vi skal bli enda bedre i kunsten å møte kunden og levere på verdiene hjelpsom, profesjonell og initiativrik. Vi heier på kundene, og det skal de merke.


Vi har tre hovedmål: øke markedsandelen blant de minste bedriftskundene, øke lønnsomheten og ha de mest fornøyde bedriftskundene. Vi skal øke markedsandelen ved å utnytte den store kundebasen i DNB godt og bli den foretrukne banken for alle som vil starte for seg selv. Lønnsomheten skal opp gjennom riktig prising og effektiv bruk av kapital. Samtidig skal vi løse flere av behovene kundene har, noe som igjen vil føre til en økning i breddesalget. For å få de mest fornøyde bedriftskundene må bedriftene oppleve at vi er til stede, at vi forstår dem og at vi tilbyr relevante produkter og tjenester.

Hva ser du som de største utfordringene og mulighetene for Bedriftsmarked Norge?

Vi har satt ambisiøse mål for økt lønnsomhet og økt kunde-tilfredshet som vi må jobbe hardt og bevisst for å nå. Vi vil være til stede for kundene og gi gode råd selv om det ventes et tøffere økonomisk klima i 2015.

DNBs ambisjon i storkundesegmentet er å opprettholde posi-sjonen som nummer én i Norge og styrke sin ledende posisjon innenfor utvalgte bransjer internasjonalt. DNB har et globalt perspektiv innenfor shipping, offshore og logistikk, energi og sjømat, mens i andre bransjer, som helse og bioteknologi, er den internasjonale satsingen konsentrert om utvalgte bedrifter.

Driftsresultat før skatt viste en positiv utvikling fra 2013. God utvikling i netto renteinntekter og økt salg av ikke-lånerelaterte produkter var de viktigste årsakene til resultatfremgangen. En økning i utlånene, som var påvirket av en svekket norsk krone, bidro til inntektsveksten. God kvalitet i porteføljen medførte reduserte netto nedskrivninger på utlån fra 2013.

Storkundesegmentet kjennetegnes av tilfredse kunder, sterke kunderelasjoner og solid bank- og industrikompetanse. DNBs finansielle styrke, et bredt internasjonalt nettverk, konkurranse-dyktige tjenester og en evne til rask respons på ulike kunde-behov er viktige faktorer for å lykkes i dette segmentet.

DNB har som ambisjon å styrke lønnsomheten i et marked hvor konkurransen om de beste og mest lønnsomme bedriftene ventes å øke. Dette skal oppnås ved å prioritere de rette kundene og produktene. DNB har som mål å bli strategisk rådgiver for flere kunder gjennom å utnytte konsernets bransje-ekspertise og tilpasse produkter og tjenester til kundenes totale finansielle behov. For å kunne ta en attraktiv posisjon som hovedbank må DNB være konkurransedyktig på hele bredden av finansielle tjenester, fra finansierings-, risikostyrings- og cash management-tjenester til rådgivning og salg knyttet til pensjon. Et godt samspill mellom ulike enheter i konsernet er nødvendig for å lykkes.

STORE BEDRIFTER OG INTERNASJONALE KUNDER

1387

Segmentet omfatter konsernets samlede salg av produkter til store bedrifts-kunder i Norge og internasjonalt. I tillegg inngår person- og småbedrifts-kunder i Baltikum.


internasjonale filialer og

representasjonskontorer

filialer i Baltikum



Store bedrifter og internasjonale kunder




Sum inntekter 17 962 16 777 16 600



Netto gevinster varige driftsmidler 21 (13) (3)

Netto nedskrivninger utlån 632 1 225 2 071



Skatt 3 383 2 803 2 407

Resultat fra virksomhet holdt for salg 2 (5) 0







Marginer på innskudd 1) (0,14) (0,18) (0,12)




1) Beregnet i forhold til 3-måneders pengemarkedsrente.2) Beregnet på grunnlag av allokert kapital, som tilsvarer eksternt kapitalkrav

til virksomheten.

DNB skal sikre lønnsomheten i storkundesegmentet gjennom å:

▪ Øke netto renteinntekter minst i takt med volumveksten ▪ Opprettholde en lav kostnadsgrad

Nedskrivninger på utlån er ventet å ligge under normalisert nivå.



1) Diagrammet viser sammensetning av forventet engasjement ved mislighold (EAD).

%%


Store bedrifter og internasjonale kunder – totale engasjementer 785 milliarder kroner

Store bedrifter 42 %Personkunder 44 %SMB 14 %

NæringseiendomShippingLogistikkOlje, gass og o�shoreEnergiO�entlig sektorFiske og fiskeoppdrett

HandelIndustriTelekom og media TjenesteytingBoliger og privatpersonerAndre bedriftskunder

477

11,411,5

12,4304

463

347

478

374


MILLIARDER KRONER


2012 2013 2014

4 020

4 937

ØKENDE INNTEKTER FRA KRYSSALG

MILLIONER KRONER

2013 2014

InvesteringsbanktjenesterValuta, renter og råvarerTrade financeAsset ManagementFactoring og leasing

PensjonsprodukterCash managementVerdipapirtjenesterAndre

Intervju

Harald Serck-Hanssen leder av Storkunder og internasjonal

Hvordan var 2014 for Storkunder og inter nasjonal?

2014 var et godt år med solid inntektsvekst og reduserte nedskrivninger på utlån sammenlignet med 2013. Samtidig klarte vi å holde kostnadene lave, og medarbeiderunder-søkelser viser at vi har veldig motiverte medarbeidere.


Industri- og bransjekunnskap er helt nødvendig for å være til stede og forstå kundenes behov. Målet er å komme tett på kundenes virksomhet, bygge langsiktige relasjoner og bistå med gode strategiske råd. Samtidig jobber vi aktivt med å tilby en bredde av produkter og tjenester som dekker dagens og morgendagens kundebehov.


Vi satser på å ha den beste kompetansen i alle de bransjene vi har som særskilte satsingsområder. Vi ønsker å være en langsiktig samarbeidspartner og en strategisk rådgiver for våre kunder. I denne forbindelse vil vi i 2015 også jobbe med å styrke våre kundeteam slik at vi blir en enda bedre partner for våre kunder.


Det viktigste målet er å bidra til at konsernet oppnår tilstrek-kelig avkastning på egenkapitalen. Dette skal nås gjennom riktig produktsammensetning og ved å arbeide enda tettere med våre nøkkelkunder. Samtidig skal vi opprettholde god kostnadskontroll.

Hva ser du som de største utfordringene og mulighetene for Storkunder og internasjonal?

Lave oljepriser er en utfordring, men vi har en robust porte-følje innenfor både olje og gass og offshore. Vi ser muligheter for lønnsom vekst i en rekke bransjer ved å tilby mer helhet-lige finansielle løsninger basert på økt innsikt i kundenes totale behov. Vi ser også et potensial for vekst gjennom satsing på helse og bioteknologi og telekommunikasjon internasjonalt.

På produktsiden er det fortsatt muligheter for å øke salget av investeringsbankprodukter. Vi ser også at omleggingen til innskuddsbaserte pensjonsordninger gir oss gode muligheter.


STORE BEDRIFTER OG INTERNASJONALE KUNDER BETJENES AV STORKUNDER OG INTERNASJONAL (STI) STI betjener bankens største bedriftskunder, i hovedsak kunder med omsetning over 1 milliard kroner, og har ansvar for DNBs internasjonale bankvirksomhet. STI driver salg og rådgivning til store norske og internasjonale bedriftskunder og finans institusjoner og til kommuner, fylkeskommuner og offentlige foretak i Norge. DNB vektlegger god bransje- og relasjonskompetanse og er en dominerende aktør i Norge. I tillegg er DNB en av verdens ledende banker innen shipping og sjømat og har en solid posisjon innen-for energiområdet. De ulike bransjemiljøene i STI støtter BM Norge i betjeningen av store bedriftskunder i regionene. DNB er en av Baltikums største banker med om lag 90 kontorer og over 2 000 ansatte som betjener 1 million kunder, hovedsakelig personkunder og små bedrifter i Latvia, Litauen og Estland.

66 STYRING OG ORGANISERING / STYRENDE ORGANER DNB-KONSERNET ÅRSRAPPORT 2014

STYRENDE ORGANER I DNB ASA PER 31. DESEMBER 2014

REPRESENTANTSKAP

Medlemmer valgt av aksjonæreneEldbjørg Løwer, Kongsberg (leder) (200)Randi Eek Thorsen, Gran (nestleder) (0)Inge Andersen, Oslo (0)Toril Eidesvik, Bergen (0)Sondre Gravir, Bærum (0)Camilla Marianne Grieg, Bergen (0)Jørgen Ole Haslestad, Oslo (489)Nalan Koc, Tromsø (0)Tomas Leire, Kristiansand (0)Helge Møgster, Storebø (0)Christian Printzell, Nesøya (0)Gudrun B. Rollefsen, Hammerfest (0)Widar Salbuvik, Moss (0)Torild Skogsholm, Oslo (0)Merete Smith, Oslo (0)Ståle Svenning, Trondheim (0)Turid Sørensen, Sandefjord (0)Lars Tronsgaard, Drammen (0)Gunvor Ulstein, Ulsteinvik (0)Gine Wang, Stavanger (0)

Varamedlemmer valgt av aksjonæreneErik Buchmann, Oslo (500)Harriet Hagan, Alta (0)Bente Hagem, Ås (0)Liv Johannson, Oslo (3 031)Herman Mehren, Nevlunghamn (0)Gry Merckoll Nilsen, Drammen (0)Asbjørn Olsen, Skedsmo (1 313)Oddbjørn Paulsen, Bodø (10)Anne Bjørg Thoen, Oslo (416)Elsbeth Sande Tronstad, Stabekk (0)

Medlemmer valgt av de ansatteAtle Havrevoll (0)Mona Drønen (1 417)Lillian Hattrem (0)Randi Justnæs (778)Mariell Lyngbø (67)Irene Buskum Olsen (632)Einar Pedersen (67)Jørn Ramberg (1 511)Eli Solhaug (1 260)Viktor Sæther (0)

Varamedlemmer valgt av de ansatteRune Asprusten (3 559)Terje Bakken (851)Rune André Bernbo (0)Gunn M. Carlsen (148)Ronny Eikerol (2 075)Solvor Hagen (1 070)Svein Arne Kristoffersen (134)Børre Lande (0)Oddmunn Olsen (1 387)Sissel Tove Rist (1)Mia Strand (0)Unni Strand (75)Astrid Waaler (0)

KONTROLLKOMITÉ

MedlemmerFrode Hassel, Trondheim (leder) (0)Karl Olav Hovden, Kolbotn (nestleder) (0)Ida Helliesen, Oslo (0)

VaramedlemmerIda Espolin Johnson, Oslo (0)Ole Trasti, Oslo (0)

DNB-KONSERNET ÅRSRAPPORT 2014 STYRING OG ORGANISERING / STYRENDE ORGANER 67

STYRE

MedlemmerAnne Carine Tanum, Rømskog (leder) (300 000)Tore Olaf Rimmereid, Oslo (nestleder) (6 111)Jarle Bergo, Ytre Enebakk (225)Sverre Finstad, Moelv (8 485) 1)

Carl A. Løvvik, Bergen (1 040) 1)

Vigdis Mathisen, Asker (222) 1)

Jaan Ivar Semlitsch, Stabekk (0)Berit Svendsen, Oslo (0)

Varamedlemmer for de ansattes representanterJørn O. Kvilhaug, Hokksund (1 705) 1)

Marianne Haldis Steinsbu (4 856)Hans-Kristian Sætrum, Oslo (9 773) 1)

VALGKOMITÉ

Eldbjørg Løwer, Kongsberg (leder) (200)Camilla Grieg, Bergen (0)Karl Moursund, Oslo (0)Mette Wikborg, Oslo (0)

STYREUTVALG FOR REVISJON OG RISIKOSTYRING

Tore Olaf Rimmereid, Oslo (leder) (6 111)Jarle Bergo, Ytre Enebakk (225) Jaan Ivar Semlitsch, Stabekk (0)Berit Svendsen, Oslo (0) KOMPENSASJONSUTVALG

Anne Carine Tanum, Rømskog (leder) (300 000)Tore Olaf Rimmereid, Oslo (6 111)Berit Svendsen, Oslo (0)

KONSERNLEDELSE

KonsernsjefRune Bjerke (41 630)Konserndirektør finansBjørn Erik Næss (41 635)Konserndirektør Personmarked NorgeTrond Bentestuen (14 052)Konserndirektør Bedriftsmarked NorgeKjerstin Braathen (16 495)Konserndirektør Storkunder og internasjonalHarald Serck-Hanssen (23 139)Konserndirektør MarketsOttar Ertzeid (179 444)Konserndirektør Wealth ManagementTom Rathke (26 674)Konserndirektør ProduktKari Olrud Moen (17 516)Konserndirektør IT og OperationsLiv Fiksdahl (19 178)Konserndirektør HRSolveig Hellebust (12 099)Konserndirektør RisikostyringTrygve Young (15 668)Konserndirektør KommunikasjonThomas Midteide, møter i konsernledelsen (3 281)

KONSERNREVISJON

Tor Steenfeldt-Foss (0)

EKSTERN REVISOR

Ernst & Young AS

1) Ikke uavhengige, se side 31 om eierstyring og selskapsledelse.

Tallene i parentes gir en oversikt over hvor mange aksjer vedkommende eide i DNB ASA per 31. desember 2014. Det er også tatt med aksjer tilhørende den nærmeste familie og selskaper der vedkommende har avgjørende innflytelse, jfr. Lov om årsregnskap mv., paragraf 7–26.

NYE REGULER-INGER KREVER ØKT KAPITALNYE RAMMEBETINGELSER

70 Nye kapitalkrav innføres i EU 71 Innføring av nye kapitalkrav i Norge 73 Nytt betalingstjenestedirektiv og regulering av

formidlingsgebyr for korttransaksjoner74 Rammebetingelser for livsforsikring76 Viktige endringer i IFRS76 Skatter og avgifter for finansnæringen77 Rapportering av personer med skatteplikt

utenfor Norge

70 NYE RAMMEBETINGELSER DNB-KONSERNET ÅRSRAPPORT 2014

NYE RAMMEBETINGELSER

I løpet av de siste årene er det blitt introdusert eller varslet en rekke nye reguleringer som setter krav til finansnæringen. I Norge har myndighetene innført strengere krav til kapital og tidligere implementering sammenlignet med EU.

Finansnæringen støtter opp om hovedlinjene i det internasjonale arbeidet med ny og strengere regulering av banker. De nye kravene har stor betydning for norske bankers virksomhet og konkurranseforhold.

Endringene er så omfattende at de vesentlig påvirker hvordan finansinstitusjonene må innrette viktige deler av virksomheten. Videre medfører de at kostnadene øker, både fordi reguleringene i seg selv innebærer høyere kostnader og fordi arbeidet med å etterkomme kravene blir mer omfattende og komplisert.

De mest omfattende kravene springer ut av finanskrisen og er et uttrykk for myndighetenes ambisjoner om å styrke soliditet, likviditet og finansiering i finansinstitusjonene. Andre krav har sin opprinnelse i endringer i internasjonale regnskapsregler. De samlede rammebetingelsene må være balanserte, slik at det fortsatt vil være mulig å tilby kundene relevante og gode produkter på en økonomisk tilfredsstillende måte. Det er viktig at innføringen av slike endringer skjer på en transparent måte, slik at investorer, kunder og andre interessenter kan forstå virkningene av reguleringene. Videre er det avgjørende at endringer i de enkelte land innføres i samsvar med utviklingen internasjonalt, slik at det oppnås like rammebetingelser og like konkurransevilkår.

NYE KAPITALKRAV INNFØRES I EU

EUs nye kapitalkravsregelverk trådte i kraft 1. januar 2014 og betegnes CRR/CRD IV-regelverket, der CRR er forordningen og CRD IV er direktivet. Reglene bygger på Baselkomiteens anbefalinger fra desember 2010 om nye og strengere kapital- og likviditetsstandarder, Basel III. CRR/CRD IV innebærer krav til vesentlig økt egenkapital samt nye krav til langsiktig finan-siering og likviditetsreserver. Regelverket er ment å gjelde for

alle banker og verdipapirforetak innenfor EØS-området og vil bli gradvis innfaset frem til 2019.

EUs BANKUNION EN REALITETEU opprettet i 2014 et felles, overnasjonalt tilsyn for banker i eurosonen. Den europeiske sentralbanken, ECB, har ansvaret for direkte tilsyn med de rundt 130 største bankene i eurosonen. De andre elementene i bankunionen er en felles innskuddsgaranti-ordning og regelverk for krisehåndtering av banker, herunder et felles redningsfond. CRR/CRD IV-regelverket er også et viktig grunnlag for bankunionen. Til sammen utgjør dette et svært omfattende regelverk med vidtrekkende konsekvenser for finansforetakene og deres brukere. Land utenfor eurosonen vil kunne slutte seg til bankunionen, men både Storbritannia og Sverige har sagt at dette ikke er aktuelt i overskuelig fremtid. Danmark er noe mer avventende, men en tilslutning synes lite trolig de nærmeste årene.

Bankunionen er et tiltak for å bryte sammenhengen mellom bankkrise og krise i statsfinansene og bidra til at skattebetalerne i fremtiden ikke skal måtte redde banker som går over ende. Det er knyttet stor spenning til hvilke konsekvenser bankunionen, med blant annet mer felles tilsyn, vil få på sikt. Norge berøres ikke direkte, men hvis tilsynspraksis blir mer harmonisert over tid og mulighetene for nasjonale særløsninger blir mindre, kan det ha konsekvenser også for norske myndigheter og banker.

AVVIKLINGS- OG KRISEHÅNDTERINGSREGELVERK FOR BANKERFinanskrisen viste at det er behov for bedre løsninger knyttet til avvikling og restrukturering av banker. EU innførte 1. januar 2015 et regelverk på dette området, Bank Recovery and Resolution Directive, BRRD. Direktivet gjelder også for Norge gjennom EØS-avtalen. Hensikten med BRRD er å legge til rette

DNB-KONSERNET ÅRSRAPPORT 2014 NYE RAMMEBETINGELSER 71

for at selv de største bankene skal kunne avvikles og at dette skal kunne skje uten å kreve tilførsel av statlige midler. System-viktige funksjoner skal kunne videreføres gjennom en rekapi-talisering av hele eller deler av bankene ved at ansvarlige lån og usikret senior gjeld skrives ned eller omgjøres til aksjekapital. Myndighetene har fått vide fullmakter til å restrukturere banker som vurderes som ”ikke levedyktige”.

KrisehåndteringsfondDirektivet krever at det opprettes et fond som skal kunne finansiere kriseløsninger, og som er oppkapitalisert i forkant. Trolig kan Norge bygge på det eksisterende banksikringsfondet, og det åpnes for at krisehåndteringsfondet og eksisterende innskuddsgarantifond kan integreres. Norge har en grense for garanterte innskudd på 2 millioner kroner. EU vedtok i 2014 også et revidert direktiv med nye, harmoniserte regler for innskuddsgaranti. Direktivet innebærer at Norge må senke sin garanti til det harmoniserte nivået på 100 000 euro. Det er en overgangsperiode frem til utgangen av 2018 for land med høyere dekning.

Bail-inRegler om bail-in gjøres gjeldende i EU fra 1. januar 2016 og innebærer at usikret senior gjeld som del av en kriseløsning kan nedskrives eller omdannes til egenkapital uten medvirkning fra investorene. Formålet er å sikre videre drift av bankens viktige funksjoner. Investorene kan i en slik situasjon ikke kreve banken avviklet etter de vanlige konkursreglene og mister på denne måten et ”maktmiddel” overfor myndighetene i de tilfeller hvor en videreføring av banken anses som samfunnsøkonomisk viktig.

BRRD fastslår at bail-in er siste alternativ og at banken må være nær insolvens før slike tiltak kan utløses. Et prinsipp lagt til grunn for gjennomføringen er at investorene skal komme minst like godt ut som i en situasjon der banken hadde vært avviklet. Direktivet legger videre opp til at så mye som mulig av bankens usikrede gjeld skal inngå i bail-in. Det innebærer at tapet vil bli begrenset i størrelse fordi det deles på mange. Selv om de dekkede innskuddene er unntatt fra bail-in som sådan, skal innskuddsgarantiordningen dekke tapet som ellers ville ha blitt belastet de dekkede innskuddene. Sett fra de øvrige kreditorenes side vil derfor i praksis også de dekkede innskuddene økonomisk sett inngå i bail-in-løsningen og redusere det potensielle tapet for andre kreditorer.

KriseplanerKrisehåndteringsdirektivet stiller en rekke andre krav til institu-sjonene. Blant annet skal bankene utarbeide gjenopp rettings-planer som beskriver hvordan de vil øke kapitaldekningen og bedre likviditeten og finansieringen når de har fått svekket sin stilling i vesentlig grad. Myndighetene på sin side skal utarbeide avviklingsplaner for bankene. Dette vil være ressurskrevende for finansnæringen og innebære nye, omfattende prosesser overfor tilsynsmyndighetene.

Norge deltar ikke i EUs bankunion og blir derfor verken underlagt tilsyn av Den europeiske sentralbanken eller del av Den felles-europeiske krisehåndteringsmekanismen. DNBs bankvirksomhet i Litauen er imidlertid på grunn av sin størrelse underlagt Den europeiske sentralbankens tilsyn, Single Supervisory Mechanism , SSM, fra 1. januar 2015. Siden Norge er EØS-medlem, vil implementeringen av BRRD og det reviderte innskuddsgaranti-direktivet kreve betydelige endringer i kriseløsningssystemet i Norge, inkludert reglene om offentlig administrasjon og rollen til Bankenes sikringsfond. Banklovkommisjonen er i gang med å utrede hvordan direktivene skal gjennomføres i norsk lovverk.

INNFØRING AV NYE KAPITALKRAV I NORGE

På grunn av den såkalte tilsynsfloken er ikke CRR/CRD IV-regel-verket tatt inn i EØS-avtalen. Les mer om dette nedenfor. Norge innførte likevel fra 1. juli 2013 nye kapitalkrav som første ledd i tilpasningen til CRR/CRD IV. Kapitalkravene i Norge inne-bærer en gradvis økning i kravet til kapitaldekning frem til 1. juli 2016. Disse reglene gjelder frem til EU-regelverket tas inn i EØS-avtalen og innarbeides i norsk lovverk. Øvrige krav i CRR/CRD IV-regelverket er foreløpig ikke innført i Norge.

Reglene om kapitalisering av norske banker innebærer at minstekravet til ren kjernekapital er økt til 4,5 prosent. Minste-kravet til kjernekapital, hvorav inntil 1,5 prosent kan bestå av hybridkapital, er således økt til 6 prosent. Minstekravet til total ansvarlig kapital på 8 prosent er videreført. Av dette kan inntil 2 prosent være tilleggskapital. Det stilles vesentlig strengere krav til reell tapsabsorberende evne for hybridkapital under Basel III sammenlignet med dagens regulering.

Systemet innebærer at bankene pålegges å holde betydelig mer kapital enn minstekravet i form av ulike bufferkrav. Dette vil være buffere som bankene under spesielt ugunstige forhold kan tære på, men som de i normale tider skal ha i tillegg til å oppfylle minstekravene. Disse bufferne skal bestå av ren kjernekapital.

Det internasjonale regelverket krever at alle banker skal ha en bevaringsbuffer på 2,5 prosent. I tillegg kan nasjonale myndig-heter innføre buffere når dette kan begrunnes i særskilte risiko-forhold i økonomien eller i banksektoren. I Norge ble det 1. juli 2014 innført et krav til en systemrisikobuffer på 3 prosent.

Videre innføres en egen buffer for systemviktige institusjoner på inntil 1 prosent per 1. juli 2015 som økes til inntil 2 prosent per 1. juli 2016. Finansdepartementet har fastsatt kriterier for å definere systemviktige finansinstitusjoner og særlige krav til soliditet og virksomhetsregler for slike institusjoner. Tre norske banker, herunder DNB, vurderes i henhold til kriteriene som nasjonalt systemviktige og pålegges særskilte krav i tillegg til bufferkravet på inntil 2 prosent.

I tillegg er det innført krav om en motsyklisk kapitalbuffer som


skal variere mellom 0 og 2,5 prosent i takt med konjunkturut-viklingen. Finansdepartementet har, etter råd fra Norges Bank, fastsatt krav om 1 prosent motsyklisk kapitalbuffer fra 30. juni 2015, dagen før bufferkravet for systemviktige institusjoner på 1 prosent blir innført. I månedsskiftet juni/juli 2015 økes dermed kravet til ren kjernekapital med hele 2 prosentenheter.

Systemrisikobufferen på 3 prosent og bufferen for systemvik-tige banker på 2 prosent kan ifølge CRR/CRD IV-regelverket sum meres kun dersom systemrisikobufferen avgrenses til å omfatte norske eksponeringer. Alternativt gjelder bare det høyeste av de to bufferkravene. Finansdepartementet har imidler tid gjennom forskrift fastsatt at hele beregningsgrunn-laget skal legges til grunn ved beregning av bufferkrav. Dette betyr at både norske og utenlandske eksponeringer skal inngå i beregningsgrunnlaget for de systemviktige bankene.

Med unntak av motsyklisk buffer er øvrige bufferkrav gjort permanente av norske myndigheter, til tross for at bufferkrav for systemviktighet og systemrisiko som et minimum skal evalueres henholdsvis hvert og annethvert år, ifølge CRR/CRD IV-regel-verket. Dersom den motsykliske kapitalbufferen skrus fullt på, utgjør det samlede kapitalkravet 18 prosent av den risiko-vektede balansen. Av dette utgjør minstekravet til ansvarlig kapital 8 prosentenheter, mens bufferkravene som skal oppfylles med ren kjernekapital, utgjør 10 prosentenheter.

Som et supplement til de risikovektede kapitalkravene og som et tiltak for å motvirke tilpasninger og mangler i regelverket innføres også et uvektet egenkapitalkrav, Leverage Ratio. Utformingen av kravet er fortsatt til vurdering internasjonalt, men det er foreslått at kjernekapitalen skal utgjøre minimum 3 prosent av summen av balansen og risikoeksponeringer utenfor balansen. Utenombalan-seposter regnes om til balanseposter etter nærmere regler.

Finansdepartementet har bedt Finanstilsynet vurdere når og hvordan et krav til uvektet egenkapitalandel med tilhørende definisjoner skal gjennomføres i Norge og utarbeide et forslag til eventuelle regler innen juni 2015. Det bes også om en vurdering av hvilket nivå det vil være hensiktsmessig å legge seg på, hensyntatt at et slikt krav skal fungere som en nedre grense for det risikovektede kapitalkravet. Finanstilsynet skal også vurdere om et slikt krav bør differensieres etter for eksempel system-viktighet og forretningsmodell. Tilsvarende vurderinger vil også bli gjort av EU-kommisjonen, som innen utgangen av 2016 skal foreslå et Leverage Ratio-krav som skal gjelde i EU fra 2018.

Norske myndigheter har i likhet med EU valgt å videreføre det såkalte Basel I-gulvet. Finansdepartementet har tydeliggjort i kapitalkravsforskriften at Basel I-gulvet i Norge gjelder for bereg-ningsgrunnlaget for kapitalkravet. I EU-regelverket gis imidlertid en entydig definisjon av Basel I-gulvet som en nedre grense for ansvarlig kapital, noe som også reflekteres i EU-kommisjonens felles rapporteringsstandard for banker i EU/EØS. Denne tilsynspraksisen innebærer at norske banker i internasjonale sammenligninger fremstår som svakere kapitalisert enn om EUs praktisering av Basel I-gulvet hadde vært lagt til grunn.

“TILSYNSFLOKEN” ER LØSTDen norske grunnlovens bestemmelser om begrenset adgang til å avgi suverenitet har gjort at EUs tilsynsforordninger ikke har kunnet bli implementert i EØS-avtalen. Som følge av dette har om lag 90 relevante EU-rettsakter på finansmarkedsområdet som gir tilsynene kompetanse til å treffe vedtak direkte overfor foretak, ikke blitt tatt inn i EØS-avtalen. Situasjonen har etter hvert medført store ulemper i form av manglende harmonise-ring og svekket konkurransekraft for norske aktører. Høsten 2014 ble Norge og EU enige om en løsning. I henhold til avtalen skal EFTAs overvåkingsorgan, ESA, gis kompetanse til å treffe rettslig bindende vedtak overfor nasjonale tilsynsmyndigheter og enkeltinstitusjoner i Norge, Liechtenstein og Island. Vedtak vil være basert på utkast fra den relevante tilsynsmyndigheten i EU. Avtalen innebærer også at ESA og de nasjonale tilsynsmyndig-hetene i de tre EØS/EFTA-landene skal få delta uten stemme-rett i EUs tre finanstilsynsmyndigheter, EBA, ESMA og EIOPA. Sam tidig skal EUs finanstilsynsmyndigheter få delta i ESAs arbeid på dette området, men uten stemmerett. Det samme skal gjelde for forberedende organer. EUs finanstilsynsmyndigheter kan komme med anbefalinger, det vil si ikke-bindende vedtak, til nasjonale myndigheter og foretak i EØS/EFTA-landene. Regjeringen vil trolig legge frem en egen proposisjon om saken i første halvår 2015, og siden det overføres kompetanse til et EØS-organ, vil det kreves tre fjerdedels flertall i Stortinget. Først etter at proposisjonen er vedtatt kan CRR/CRD IV og de øvrige rettsaktene tas inn i EØS-avtalen og norsk lovverk.

ØKTE KAPITALKRAV FOR BOLIGLÅNNorske myndigheter har ut fra systemrisikohensyn økt kapitalkravene for boliglån når disse beregnes etter interne

0

3

6

9

12

15

PROSENT

Andre buere, herunder egenbuer og et eventuelt Pilar 2-krav

Bevaringsbuer (2,5 prosent)

Minstekrav til ren kjernekapital (4,5 prosent)

14,0

Tilleggs-buere

9,0

Krav 2013 Forventet krav 2016

KRAV TIL REN KJERNEKAPITALDEKNING FOR DNB


modeller. Med virkning fra første kvartal 2014 ble minstekravet til modellparameteren “tap gitt mislighold”, LGD (Loss Given Default), økt fra 10 til 20 prosent i kapitalkravsforskriften. Minstekravet gjelder gjennomsnittet for boliglånsporteføljen. Den 1. juli 2014 offentliggjorde Finanstilsynet ytterligere krav til kalibrering av IRB-bankenes boliglånsmodeller. Blant annet økes minstekravet til bankenes estimater for misligholdssannsynlig-het, PD (Probability of Default), for enkeltlån til 0,2 prosent. I tillegg økes nivået for langsiktig gjennomsnittlig PD. Bankene foretok rekalibreringen i andre halvår 2014 og rapporterer kapitaldekningstall i henhold til de rekalibrerte modellene fra første kvartal 2015.

DNB hadde per 31. desember 2013 en gjennomsnittlig risiko-vekt på boliglån på 9,9 prosent. Som et resultat av modell-kalibreringen økte den gjennomsnittlige risikovekten til 16,6 prosent per 31. desember 2014.

Til sammenligning har svenske myndigheter fastsatt et gulv på 25 prosent risikovekt. Gulvet er imidlertid innført som en del av Finansinspektionens samlede kapitalbedømmelse av fore-takene gjennom tilsynsmessig kontroll og overvåkning, Pilar 2. For svenske banker slår dermed det økte kapitalkravet ut i en høyere kapitaldekningsprosent, mens norske myndig heter krever mer kapital for å opprettholde den samme kapital-dekningsprosenten, Pilar 1. Svenske banker fremstår således som like solide som tidligere, mens den norske løsningen har en negativ virkning på bankenes rapporterte soliditet.

KRAV TIL BANKENES LIKVIDITETCRR/CRD IV-regelverket inneholder Basel III-rammeverkets krav til bankers likviditet: et kortsiktig krav, Liquidity Coverage Ratio, LCR, og et langsiktig krav, Net Stable Funding Ratio, NSFR. LCR tilsier at bankene skal ha en beholdning av kvalifiserte likvide eiendeler som minimum tilsvarer netto utbetalinger de neste 30 dager i en stresset situasjon. Netto utbetalinger hensyntar derfor mulig bortfall av innskudd fra kunder, stater og sentral-banker. Kravet innføres fra 1. oktober 2015 med en gradvis opptrapping til full effekt fra 1. januar 2018.

EU-kommisjonen har fastsatt at obligasjoner med fortrinnsrett, OMF, kan utgjøre inntil 70 prosent av bufferen i likviditetskravet LCR, mot 40 prosent i tidligere forslag. Dette gir bankene gene-relt større fleksibilitet i sammensetningen av likviditetsporte-føljene, og behovet for å holde statsobligasjoner reduseres. Det er likevel viktig at Norge benytter seg av EU-regelverkets

opsjoner for land med små kapitalmarkeder. Et for høyt LCR-krav i norske kroner kan føre til økt systemrisiko ved en for stor konsentrasjon av OMF i bankenes likviditetsreserver, begrenset tilgang til likvide eiendeler i norske kroner og ytterligere økt volatilitet. På bakgrunn av dette har Norges Bank anbefalt at kravet til LCR i lokal valuta settes til 60 prosent.

NSFR tilsier at bankene skal ha en stabil finansiering som mini - mum tilsvarer såkalt ”nødvendig stabil finansiering”. Dette betyr at det stilles krav om stabil finansiering av bankenes ulike eiendeler, som utlån og verdipapirer. Stabil finansiering er innskudd og innlån med gjenværende løpetid på mini-mum 12 måneder. For både eiendeler og innskudd foreligger det vektingsregler som avspeiler likviditetsegenskaper ved postene. NSFR skal etter Baselkomiteens forslag være oppfylt innen 1. januar 2018.

NSFR er ennå ikke endelig definert i CRR/CRD IV-regelverket, og EBA skal innen 31. desember 2015 rapportere til EU-kom-misjonen om hvordan man kan sikre at institusjonene benytter stabile finansieringskilder. På bakgrunn av EBAs anbefalinger kan EU-kommisjonen eventuelt legge frem et forslag til EU-parla-mentet og EU-rådet innen utgangen av 2016.

I Norge har Finanstilsynet fått i oppdrag av Finansdepartemen-tet å vurdere hvordan kravene til LCR og NSFR skal innføres i Norge og å utarbeide et forslag innen utgangen av mai 2015.

NYTT BETALINGSTJENESTEDIREKTIV OG REGULERING AV FORMIDLINGSGEBYR FOR KORTTRANSAKSJONER

Det er ventet at EU i løpet av første halvår 2015 vedtar revidert betalingstjenestedirektiv, PSD2 (Payment Services Directive), og en forordning om formidlingsgebyr for korttransaksjoner, IFR (Interchange Fee Regulation). Disse rettsaktene vil i vesentlig grad endre rammevilkårene i markedet for betalingsformidling.

Formidlingsgebyr er et gebyr som betales av kortinnløsere til kortutstedere ved hver transaksjon med internasjonale betalings kort. Gebyret skal blant annet dekke kostnader forbundet med reklamasjonshåndtering og den risiko kortut-steder påtar seg ved å garantere kortinnløser oppgjør. Gjennom IFR innføres en maksimalsats på 0,3 prosent på kredittkort og 0,2 prosent på debetkort. Maksimalsatsene vil gjelde for kort-nettverkene MasterCard og Visa, mens såkalte trepartssystemer 1 som Diners Club og American Express holdes utenfor.

1) Betalingskortsystemer kan være organisert som enten treparts- eller firepartssystemer. I firepartssystemer, slik som Visa og MasterCard, blir transaksjonen utført mellom kortholder og brukersted via en utsteder (typisk kortholderens bank) og en innløser (typisk brukerstedets bank). Firepartssystemer er åpne nettverk der det innenfor nettverket kan være flere lisensierte utstedere og innløsere som spesialiserer seg som enten rene utstedere eller rene innløsere, eller som opererer som både utsteder og innløser. American Express og Diners Club er eksempler på trepartssystemer. Dette er mer lukkede systemer hvor det vanligvis er en og samme aktør som direkte betjener både kortholdere (som utsteder) og brukersteder (som innløser). Det er ikke noe eksplisitt formidlingsgebyr i trepartssystemer siden systemet selv fastsetter priser på begge sider av nettverket. Når et trepartssystem gir lisens til andre betalingstjenestetilbydere for utstedelse og/eller innløsning av kortbaserte betalingsinstrumenter eller utsteder betalingskort med en co-brandingpartner eller gjennom en agent, anses det i henhold til IFR som et firepartssystem.


Rettsaktene går langt i å definere nye spilleregler for bransjen. I henhold til PSD2 skal tredjepartsaktører, det vil si betalings-tjenestetilbydere som ikke selv tilbyr konto, men som baserer sine tjenester på kundens etablerte bankkonto, få direkte tilgang til kontoopplysninger. Dermed legges det bedre til rette for at flere aktører kan tilby betalingstjenester til publikum. Hvordan regelverket endelig utformes for å sikre slik tilgang kan imidlertid få stor betydning for publikums tillit til betalingstjenestene og sikkerheten for midler på konto.

Det er ventet at IFR trer i kraft i EU i 2016. PSD2 skal etter planen tre i kraft i EU to år etter at det er vedtatt. Både direktivet og forordningen antas å være EØS-relevante og kan få betydelige økonomiske konsekvenser for norsk finansnæring og for DNB i form av både reduserte inntekter og økte kostnader. Det antas at EU-rettsaktene vil medføre behov for endringer i finansav-taleloven og finansforetaksloven med tilhørende forskrifter.

RAMMEBETINGELSER FOR LIVSFORSIKRING

Fremtidige rammebetingelser for norske livsforsikringsselskaper er i det alt vesentlige avklart. Dette gjelder både Solvens II og endringer i regelverket for tjenestepensjon i privat sektor. I 2014 ble det også mulig å omdanne fripoliser med rentegaranti til investeringsvalg. Både rammebetingelsene og kundenes prefe-ranser vil medføre en dreining fra produkter med rentegaranti til produkter med investeringsvalg. I tillegg forventer DNB at økte sparesatser for innskuddsbaserte tjenestepensjonsordninger vil bidra til økt avvikling av ytelsespensjonsordninger.

SOLVENS II1. januar 2016 skal det implementeres et nytt solvensregelverk for europeiske forsikringsselskaper betegnet som Solvens II. På overordnet nivå angir Solvens II-direktivet både hvordan solvens kapitalkravet skal beregnes og hvordan forsikrings-messige avsetninger og selskapenes solvenskapital skal fremkomme. Solvens II medfører økte kapitalkrav, spesielt knyttet til langsiktige forsikringskontrakter med finansielle garantier. Som følge av dette er det foreslått overgangsregler. Deler av overgangsregelverket skal fastsettes og godkjennes av nasjonale tilsynsmyndigheter. Finanstilsynet offentlig-gjorde høsten 2014 forslag til overgangsregelverk for norske livsforsikringsselskaper.

Nytt soliditetsregelverk vil bygge på en 3-pilarstruktur:

Pilar 1 omfatter verdivurdering av eiendeler og forsikrings-messige forpliktelser, kapital og kapitalkrav. Sentralt i regelverket er at både eiendeler og forpliktelser skal verdset-tes til markedsverdi. Tradisjonelt har forpliktelser blitt neddiskontert med utgangspunkt i en fastsatt grunnlags-rente. Verdsettelse av forsikringsmessige forpliktelser vil etter nytt regelverk baseres på en diskonteringsrente som representerer risikofri rente, noe som er et nytt prinsipp for

norske forsikringsselskaper. Ved dagens lave rentenivå, hvor diskonterings renten i tillegg skal underlegges stress, vil nye beregninger av forsikrings messige forpliktelser øke, med påfølgende krav til økt soliditetskapital.

Pilar 2 inneholder regler for risikostyring og internkontroll samt tilsynsmessig kontroll og overvåkning. Et sentralt prinsipp er tydeliggjøring av ansvar for risikostyring på tre nivåer. Som første nivå har den operative linjeorganisasjonen gjennom ledel-sen eierskap til og ansvar for å kartlegge, kontrollere og tilpasse risiko i samsvar med enhetens forhåndsdefinerte risikoappetitt. Nivå to ivaretas av en uavhengig risikostyringsenhet som over-våker og måler risiko. I tillegg bidrar risikostyringsenheten med å utvikle effektive risikostyringssystemer samt rapportere risiko til relevante ledere og kontrollinstanser. Tredje nivå ivaretas av Konsernrevisjonen gjennom en risikobasert tilnærming hvor kvaliteten i risikohåndteringen i første og andre linje rapporteres til selskapets ledelse og styre.

Pilar 3 stiller krav om informasjonsplikt til markedet og rappor-teringsplikt overfor tilsynsmyndighetene.

Deler av Solvens II-regelverket som er knyttet til risikostyring og internkontroll, er for praktiske formål allerede trådt i kraft. Fra 2015 skal selskapene rapportere i hvilken grad de selskapsspesifikke solvenskapitalkravene gitt av nasjonale myndigheter er oppfylt. Solvenskapitalkravene trer i kraft 1. januar 2016. For å lette over-gangen til nytt soliditetsregelverk er det på europeisk nivå fastsatt et overgangsregelverk. Overgangsregelverket skal tiltres og fast-settes av nasjonale tilsynsmyndigheter. Finans tilsynets forslag til overgangsregelverk inneholder to vesentlige elementer:

▪ 16 års innfasing av forsikringsmessige avsetninger Det er foreslått at forsikringsmessige avsetninger basert på Solvens II-metodikk skal innfases lineært over en periode på 16 år. I overgangsperioden kan forpliktelser verdsettes etter Solvens I-regelverket og gradvis erstattes med verdsettelse basert på Solvens II-metodikk. Effekten av regelverket er betydelig ved lavt rentenivå og avtar i takt med stigende renter. Detaljer knyttet til regelverket blir fastsatt i 2015.

▪ Redusert krav til kapital for aksjer Ved full implementering av Solvens II skal investeringer i aksjer tilordnes solvenskapital basert på en forutsetning om at verdien av aksjene kan bli redusert med 39 prosent. Finanstilsynet har i samsvar med europeiske retningslinjer foreslått en innfasing av krav til solvenskapital for aksjer fra 22 til 39 prosent over syv år. Overgangsregelen skal kun gjelde børsnoterte aksjer innenfor EØS/OECD-området.

I tillegg til overgangsregelverket har Finanstilsynet foreslått som permanent tiltak at selskapene gis mulighet til å benytte en volatilitetsjustering av rentekurven. Et påslag på rentekurven skal bidra til at effekten av renteendringer i obligasjonsmarkedet


som ikke representerer reelle endringer i kredittrisiko, dempes. Regler for kalibrering av rentepåslaget er ikke besluttet.

Finanstilsynets vurderinger knyttet til overgangsregelverket er gjenstand for offentlig høring i forkant av Finansdepartemen-tets fastsettelse av forskrift for implementering av Solvens II. Forskriften ble sendt på høring 19. desember 2014 med hørings-frist 20. mars 2015.

ENDRINGER I PRODUKTREGELVERKET FOR TJENESTEPENSJON OG FRIPOLISERAlderspensjon fra Folketrygden er vesentlig endret gjennom pensjonsreformen. Et viktig element er at alle år i arbeid skal bidra til pensjonsopptjening, noe som understøtter målet om at flere skal jobbe lenger. I tillegg skal opptjente pensjoner avkortes i takt med forventet utvikling i levealder. For livsforsikrings-selskapene er det vedtatt endringer i produktregelverket og innført nye produkter som bedre understøtter den nye Folke-trygden. Produktene er også bedre tilpasset livsforsikringssel-skapenes kapitalkrav i henhold til Solvens II.

De fire vesentlige regelverksendringene er:

Fripoliser med investeringsvalgRettigheter som er utledet av ytelsesbaserte tjenestepensjoner innenfor privat sektor, fripoliser, har hittil blitt forvaltet av livsforsikringsselskapene kun i kollektive porteføljer med rentegaranti. Høye rentegarantier og lavt rentenivå medfører at kapitalkravene for fripolisene øker betydelig når Solvens II blir implementert, samtidig som solvensregelverket bidrar til at fripoliser blir forvaltet i lange rentepapirer og med lav ekspone-ring i aksjemarkedet. Dette tilsier lav forventet avkastning og i liten grad oppregulering av pensjonsytelsene.

Fra og med september 2014 ble det mulig å konvertere fri poliser til investeringsvalg uten rentegaranti, hvor poliseinnehaver velger allokering. Investeringsvalg skal bidra til en bedre forvalt-ning av pensjonsmidlene samtidig som livsforsikringsselskapenes renterisiko reduseres. Investeringsvalget omfatter i utgangs-punktet perioden frem til pensjonsutbetaling. I utbetalings-perioden kan kunden velge om midlene skal forvaltes med eller uten rente garanti. Omdanning av fripoliser til investeringsvalg er basert på kundens samtykke, og loven setter strenge krav til rådgivning.

Ny tjenestepensjon og økte sparesatser for innskuddspensjonNy tjenestepensjon (hybrid) Et nytt tjenestepensjonsprodukt, også omtalt som hybrid, ble innført 1. januar 2014. Produktet bygger i vesentlig grad på prinsippene i den nye Folketrygden og er innskuddsbasert i opptjeningsperioden med samme sparerammer som for innskuddspensjon. Utbetaling av pensjon forutsettes i utgangs-punktet å være livsvarig, hvor livsforsikringsselskapene har risikoen for økte utbetalinger dersom gjennomsnittlig levealder

blir høyere enn forventet. Produktet synes lite attraktivt for kundene, og så langt har ingen av DNBs tjenestepensjonskunder kjøpt produktet.

Økte sparesatser for innskuddspensjonMed virkning fra 1. januar 2014 ble det også fastsatt nye maksi-male sparesatser for innskuddspensjon. Tidligere var innskudd begrenset til 5 prosent av lønn opptil 6G og 8 prosent av lønn mellom 6G og 12G. Nye maksimale innskuddssatser er harmo-nisert med ny tjenestepensjon og utgjør 7 prosent av lønn opptil 7,1G og 25,1 prosent av lønn mellom 7,1G og 12G. På innskudds-pensjonsproduktet er det et bunnfradrag, slik at innskudd beregnes basert på lønn som overstiger 1G (p.t. 88 370 kroner). Fra 1. januar 2014 kan bedrifter som ønsker det, betale innskudd for sine ansatte fra første lønnskrone. Bedrifter som betaler minimumsinnskudd på 2 prosent i henhold til lov om obligatorisk tjenestepensjon, kan fortsatt ha et bunnfradrag på 1G. Nye maksi-male sparesatser for innskuddspensjon har lenge vært etterlyst, og relativt mange bedrifter økte sparesatsene gjennom 2014.

Ytelsesbasert tjenestepensjonFinansdepartementet har gitt Banklovkommisjonen i oppdrag å utrede et nytt, modifisert ytelsespensjonsprodukt hvor det blant annet forutsettes levealderjustering av pensjoner og 0 prosent rentegaranti på innbetalte midler. Det forventes at Banklov kommisjonen i løpet av første halvår 2015 vil beskrive produktets egenskaper og konkludere på om det er ønskelig med et nytt ytelsesbasert tjenestepensjonsprodukt.

Ny uførepensjonFolketrygdens regelverk for uføretrygd ble endret med virkning fra 1. januar 2015. Medlemmer av Folketrygden som blir uføre, har som hovedregel krav på uføretrygd tilsvarende 66 prosent av lønn, hvor beregningsgrunnlaget begrenses til 6G. Det nye regelverket gjør det enklere å kombinere inntekt og uføretrygd. Uføre beholder sin uføregrad og kan motta arbeidsinntekt ved siden av basert på arbeidsevne. Uføretrygden justeres ned når inntekten overstiger en viss grense.

Uførepensjoner som forsikres og utbetales fra livsforsikrings-selskapene, skal harmoniseres med Folketrygdens regelverk. Finansdepartementet fremla en proposisjon om nytt regelverk 12. desember 2014. Det er foreslått at livsforsikringsselskapene kan forsikre inntil 9 prosent av lønn som påslag til Folketrygden , slik at samlet uførepensjon kan utgjøre inntil 75 prosent av lønn før uførhet. Nivået på uførepensjon som kan forsikres, er degressivt og begrenset for høye lønninger, slik at samlet uførepensjon ikke kan overstige 71,1 prosent av lønn før uførhet. DNB forventer at loven trer i kraft 1. januar 2016 med romslige overgangsregler, slik at næringslivet får tid til å tilpasse seg.

Privat sparing til pensjonØkt levealder og lavere ytelser fra Folketrygden, kombinert med at mange ansatte har dårlige tjenestepensjonsavtaler, medfører


økt behov for privat pensjonssparing. Privat sparing gjennom forsikringsbaserte ordninger har de siste årene vært lav. Dette har sammenheng med at skattemotiverte pensjonsordninger har dårlige betingelser, både gjennom lave fradragsrammer og som følge av at inntektsskatten på utbetalte pensjoner er høyere enn skattefradraget ved innbetaling av premie. Livsforsikrings-næringen ønsker at sparebeløpet skal økes samt at det innføres skattesymmetri mellom fradragsrett og skatt ved utbetaling. Regelverket for individuell sparing tilknyttet tjenestepensjons-ordninger bør også endres slik at arbeidstagere på en fleksibel og enkel måte kan spare innenfor skatterammer som bedriften ikke utnytter. Regjeringen har varslet at regelverket for privat sparing skal gjennomgås og forbedres. Nytt regelverk kan være på plass tidligst fra 1. januar 2016.

VIKTIGE ENDRINGER I IFRS

Det er de siste årene introdusert en rekke forslag til nye regnskaps regler innenfor IFRS. En del av standardene er allerede vedtatt av det standardsettende organet International Accounting Standards Board, IASB, se omtale under regnskaps-prinsipper til årsregnskapet, punkt 21 Vedtatte, ikke ikraft-trådte standarder og fortolkninger. Endringene vil få virkning for norske børsnoterte foretak, inklusive foretak med noterte obligasjoner, etter godkjennelse i EU-kommisjonen og av norske myndigheter.

Den nye standarden IFRS 9 Finansielle instrumenter, som ble vedtatt av IASB i juli 2014 med virkning fra 1. januar 2018, vil få størst betydning for finansinstitusjoner. Her introduseres en mer forretningsorientert tilnærming for klassifisering av finansielle eiendeler og en forventet tap-modell for nedskrivninger. IASB har også vedtatt noen endringer i reglene knyttet til sikrings-bokføring som i større grad enn tidligere skal sikre samsvar mellom effekter i regnskapet og selskapets risikostyring. Se videre omtale under regnskapsprinsipper til årsregnskapet.

For å kunne komme i mål med en ferdig standard for finansielle instrumenter besluttet IASB i 2012 at sikringsbokføring knyttet til makrosikring skulle skilles ut som et eget prosjekt og bli omfattet av en ny standard på et senere tidspunkt. Prosjektet er fortsatt i en tidlig fase, og IASB publiserte et diskusjonsnotat i april 2014 der formålet var å utrede en modell som på en god måte skal kunne reflektere effekter av dynamisk risikostyring i selskapenes regnskaper.

Fremtidige endringer i IFRS som påregnes å få størst betydning for norske finansinstitusjoner, er nye regnskapsregler for vurde-ring av forsikringskontrakter.

NYE REGNSKAPSREGLER FOR VURDERING AV FORSIKRINGSKONTRAKTERI juli 2010 offentliggjorde IASB høringsutkastet til ny IFRS 4 Forsikringskontrakter, som representerte det første omfattende

forslaget fra IASB om regnskapsmessig behandling av forsi-kringskontrakter. Det har i etterkant vært mange diskusjoner rundt de foreslåtte reglene, og det ble foreslått en rekke endringer i det opprinnelige høringsutkastet. Som følge av dette ble det publisert et revidert høringsutkast i 2013. IASB har etter dette hatt en rekke møter hvor ytterligere detaljer i regelverket er diskutert.

Det foreliggende høringsutkastet innebærer måling av forsikrings forpliktelsene til nåverdi av kontantstrømmene som følger av kontraktene, inklusive en risikomargin og en servicemargin. Effekter av endringer i henholdsvis estimerte kontantstrømmer og diskonteringsrente skal regnskaps-føres enten i resultatregnskapet eller i totalresultatet etter nærmere bestemte regler. Det nye forslaget ventes å føre til større grad av kompleksitet i utarbeidelse og presentasjon av regnskapet. Etter nåværende regler måles forpliktelsene i henhold til nærmere bestemte regler i forsikringsvirksomhets-loven, og endringer i forsikringsforpliktelser regnskapsføres i resultatregnskapet.

Det er forventet at endelige regler vil bli publisert mot slutten av 2015, og den nye standarden ventes å tre i kraft tidligst fra 2018. Det er påpekt et behov for at forsikringsselskaper skal kunne implementere IFRS 9 og en ny IFRS 4 fra samme tids-punkt. Det diskuteres hvorvidt forsikringsselskaper vil kunne få egne overgangsregler knyttet til IFRS 9 dersom ikrafttredelse for ny IFRS 4 blir på et senere tidspunkt enn 2018.

SKATTER OG AVGIFTER FOR FINANSNÆRINGEN

SCHEEL-UTVALGETS RAPPORTScheel-utvalget, som ble oppnevnt av Regjeringen Stolten-berg II, fikk i mars 2013 mandat til å vurdere den norske selskaps skatten i lys av den internasjonale utviklingen. Regje-ringen Solberg ga utvalget et tilleggsmandat om å vurdere avskrivnings reglene og fremlegge et forslag som gir samlede skattelettelser.

Utvalget la i desember 2014 frem sin rapport “NOU 2014:13 – Kapitalbeskatning i en internasjonal økonomi”, med en rekke endringsforslag. Forslagene er sendt på høring, og det for ventes derfor å ta noe tid før endelige lovendringsforslag fremmes. De vesentligste forslagene omtales under.

Redusert selskapsskattesatsDagens modell for skattlegging av selskaper beholdes, men utvalget foreslår at skattesatsen settes ned fra 27 til 20 prosent.

Beskatning av finanssektorenFinansielle tjenester er i stor grad unntatt merverdiavgift. Merverdiavgiftsgrunnlaget er foreslått utvidet til å omfatte finansielle tjenester som ytes mot konkrete vederlag i form av gebyrer, provisjoner mv., for eksempel innen skadeforsikring.


Utvalget anbefaler videre at det innføres en særskilt avgift på margininntekter i finanssektoren.

Utvalget mener at særregelen i skattelovens paragraf 8-5 om fradrag for forsikringstekniske avsetninger for livsforsikrings-selskaper bør vurderes nærmere. Videre mener utvalget at det er grunn til å vurdere om et markedsverdiprinsipp kan være egnet for å tidfeste gevinster og tap på finansielle instrumenter i banker mv.

Kildeskatt på renterDet er forslått å innføre kildeskatt på gjeldsrenter som betales ut av Norge. Det antas at satsen vil bli 15 prosent.

Innstramninger i dagens rentebegrensningsregelRentebegrensningsregelen skjerpes til å omfatte både interne og eksterne renter, mens fradragsrammen endres fra 30 prosent av inntjening før renter, skatt, avskrivninger og nedskrivninger (EBITDA) til 45 prosent av inntjening før renter og skatt (EBIT). Terskelen for når regelen skal få anvendelse foreslås senket fra 5 millioner kroner til 1 million.

Grenseoverskridende aksjeinntekterDet er foreslått en forenkling av fritaksmetoden gjennom at kravet til eierandel og eiertid ved investeringer i normalskatte-land utenfor EØS oppheves.

Videre er det foreslått endringer i NOKUS-reglene (norsk-kontrollerte selskaper og innretninger hjemmehørende i lav skatteland) og nivået for hva som skal anses som lavskatteland, og det anbefales en vurdering av reglenes anvendelsesområde.

Det er i tillegg foreslått endringer i reglene om kildeskatt på utbytte betalt ut fra Norge.

Boligsparing for ungdom, BSUDet er foreslått å oppheve BSU-ordningen.

Andre forslagDet er foreslått en rekke endringer i aksjonærbeskatningen og skatt på formue og eiendom.

RAPPORTERING AV PERSONER MED SKATTEPLIKT UTENFOR NORGE

Den amerikanske kongressen vedtok i 2010 Foreign Account Tax Compliance Act, FATCA, med formål å bekjempe skatte-unndragelser fra personer som er skattepliktige til USA. Amerikanske myndigheter offentliggjorde oppdaterte regler om FATCA i januar 2013. Kravene ble gjort gjeldende fra 1. juli 2014 og innføres gradvis frem til 2017.

Reglene innebærer at ikke-amerikanske finansforetak må etablere prosesser for å identifisere og verifisere kundeforhold

omfattet av FATCA-reglene og rapportere til amerikanske ligningsmyndigheter enten direkte eller via lokale myndigheter i det aktuelle landet. Det siste forutsetter at det inngås særskilt avtale mellom det aktuelle landet og USA. Definisjonen av finansforetak er vid og omfatter banker, forsikringsselskaper, meglerforetak og investerings- og fondsstrukturer. Rappor-teringskravet omfatter kundeforhold med personer som er rapporteringspliktige for skatt til USA og amerikanere med betydelig eierinteresser i selskaper som er kunder av ikke-amerikanske finansforetak. Rapporteringskravet for 2014 omfattet hovedsakelig innskudd og investeringer og utvides i 2015 og 2016 til også å omfatte inntekter og gevinster på innskudd og investeringer. I tillegg må finansforetak rapportere akkumulerte transaksjoner med ikke-amerikanske finans-foretak som ikke følger FATCA-reglene og bidra til at det trekkes kildeskatt på transaksjoner med slike finansforetak. Etter 2016 er det varslet krav om rapportering og skattetrekk på kilde-skattepliktige transaksjoner.

Amerikanske myndigheter har inngått bilaterale avtaler om FATCA med myndighetene i en rekke land. Alle land hvor DNB har virksomhet som omfattes av reglene, har inngått avtale med USA. Norge inngikk en slik avtale i 2013. Avtalen medfører at norske finansinstitusjoners rapportering til norske myndigheter utvides til å inkludere opplysninger i henhold til FATCA-reglene.

FATCA representerer store utfordringer for finansforetak over hele verden og kan potensielt få vesentlige negative konse-kvenser for finansforetak som ikke overholder identifiserings- og rapporteringskravene. DNBs internasjonale virksomhet med fører at konsernet må forholde seg til lokale tilpasninger til FATCA i en rekke land.

I perioden etter at USA vedtok å innføre FATCA ble det tatt initiativ til tilsvarende rapportering innenfor EU, G20-landene og OECD. Dette har ledet frem til en felles OECD-standard for identifisering og rapportering benevnt Common Reporting Standard, CRS. I tillegg er det utarbeidet en modellavtale for utveksling av denne type informasjon mellom nasjonalstater, kalt Model Competent Authority Agreement, CAA. Norge undertegnet sammen med 50 andre land denne modellavtalen i oktober 2014. Avtalen innebærer utveksling av finansielle opplysninger allerede fra inntektsåret 2016 for de land som velger tidlig inn føring. Det er ventet at flere land vil inngå slik avtale. Gjennomføring av disse reglene forutsetter endring i nasjonal lovgivning.

DNB overholder de forpliktelsene som følger av FATCA og følger utviklingen i reglene på området for å kunne etterleve kravene innenfor rammer som er kostnadseffektive, ivaretar forretnings-messige hensyn og er i tråd med lovgivningen i landene der konsernet har virksomhet.

BÆRE-KRAFTIG VERDI-SKAPINGSAMFUNNSANSVAR

80 Prioritering av samfunnsansvarstemaer 82 Arbeidet med de prioriterte temaene

80 SAMFUNNSANSVAR DNB-KONSERNET ÅRSRAPPORT 2014

SAMFUNNSANSVAR

DNB ønsker, som Norges største bank, å fremme bærekraftig verdiskaping ved å integrere etikk og miljø- og samfunnsmessige hensyn i forretningsdriften. DNBs policy og tilhørende retnings-linjer for samfunnsansvar er styrende for hele konsernets arbeid innen etterlevelse og utvikling av ansvarlig forretningsvirksom-het. I tillegg har konsernet retningslinjer, forretningsmodeller og møteplasser som skal sikre at samfunnsansvar er en integrert del av den daglige driften.

DNBs arbeid med samfunnsansvar har disse hovedprinsippene:

▪ DNB skal ikke medvirke til krenkelse av menneske- og arbeidstagerrettigheter, korrupsjon, alvorlig miljøskade eller andre handlinger som kan oppfattes som uetiske.

▪ DNB skal søke å bidra til bærekraftig utvikling innenfor de områder og bransjer der konsernet driver virksomhet.

PRIORITERING AV SAMFUNNSANSVARSTEMAER

I tillegg til myndighetspålagte krav om å ivareta etikk og miljø- og samfunnsmessige hensyn i forretningsdriften og selvpålagte forpliktelser (se oversikt over globale initiativer),

er det flere faktorer som påvirker DNBs prioritering av samfunnsansvarstemaer:

▪ DNBs interessenter ▪ DNBs strategi ▪ Globale utviklingstrekk

INTERESSENTERDNB har jevnlig samtaler med sine interessenter, det vil si grupper eller personer som enten vesentlig berøres av selskapets virksomhet, eller som kan påvirke DNBs virksomhet på en vesentlig måte. De viktigste interessentene for DNB er kunder, eiere, myndigheter, investorer , medarbeidere og organisasjoner.

I tillegg til løpende innspill DNB får fra interessentene, ble det i 2014 gjennomført en strukturert interessentdialog som ga konkrete innspill til prioritering av samfunnsansvarstemaer.

Interessentenes prioriteringer sammenstilles med DNBs egen oppfatning av viktighet, DNBs strategi, i en vesentlighetsanalyse (se illustrasjon på neste side).

DNB har ansvar for å bidra til bærekraftig økonomisk, miljømessig og samfunnsmessig utvikling der konsernet driver virksomhet.

TILSLUTNING TIL GLOBALE INITIATIVERDNB har valgt å støtte og delta i en rekke globale initiativer og internasjonale retningslinjer. Det gir mulighet til å lære, dele kunnskap og påvirke den internasjonale utviklingen innen samfunnsansvar. I tillegg til det norske regelverket er følgende initiativer og retningslinjer viktige rettesnorer for arbeidet med samfunnsansvar i konsernet:

▪ OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper ▪ Retningslinjer for miljø og sosiale standarder fra International Finance Corporation (IFC) ▪ FNs miljøprogram for finans (UNEP FI) ▪ FNs prinsipper for ansvarlige investeringer (PRI) ▪ FNs Global Compact, ti prinsipper knyttet til menneske- og arbeidstagerrettigheter, korrupsjon og miljø ▪ FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter ▪ Global Reporting Initiative (GRI), internasjonal standard for rapportering av bærekraft.

Se også dnb.no/om-oss/samfunnsansvar for fullstendig GRI-tabell ▪ Ekvatorprinsippene, et kredittrammeverk for risikostyring i prosjektfinansiering ▪ Dow Jones Sustainability Indices (DJSI), verdens ledende bærekraftsindeks ▪ CDP, en internasjonal, ideell organisasjon som tilbyr et globalt system for bedrifter for å måle, offentliggjøre, administrere

og dele viktig miljøinformasjon

DNB-KONSERNET ÅRSRAPPORT 2014 SAMFUNNSANSVAR 81

STRATEGIDNBs strategiske plattform består av visjonen, verdiene og et felles kundeløfte. Det er definert tre områder DNB må lykkes med i strategiperioden: kapital, kunder og kultur. Les mer om DNBs strategi på side 4.

GLOBALE UTVIKLINGSTREKKKunnskapsmiljøer, internasjonale organisasjoner og forsknings-miljøer har de siste årene identifisert ulike bærekraftstrender som de mener vil påvirke all forretningsvirksomhet fremover. Trender som går igjen er klimaendringer, energi og drivstoff,

1,0Poeng

Poen

g

1,0 1,5

1,5

2,0

2,0

2,5

2,5

3,0

3,0

3,5

3,5

4,0

4,0

4,5

4,5

5,0

5,0

Menneskerettigheter

Strategisk viktig for DNB

De viktigste temaene

Samfunnsansvarog filantropi

Mangfold og likestilling

Forskningog innovasjon Ansattes helse, miljø og sikkerhet

Arbeidstagerrettigheter

Rekruttere, utvikleog beholde medarbeidere

Åpenhet

Driftsstabilitet

Kundetilfredshet

Personvern og informasjonssikkerhet

Aktivt eierskap og interessentdialog

Utslipp av klimagasser

Klimarisiko i porteføljen

Ansvarlig kreditt

Ansvarlige investeringer

Samfunnsansvarlig profil på produkter og tjenester

Ansattes insentiver og kompensasjoner

Tilgang til finansielle tjenester

Produktkvalitet

Etikk og antikorrupsjon

Ansvarlig leverandøroppfølging

Vikt

ig fo

r int

eres

sent

ene

VESENTLIGHETSANALYSE

DNB rapporterer på de tolv viktigste temaene fra vesentlighetsanalysen. Dette er temaer som scorer 2,5 eller høyere, både på aksen som viser viktighet for interessenter, og på aksen som viser strategisk viktighet for DNB. Temaer som rapporteres ut over de tolv prioriterte temaene fra vesentlighetsanalysen, er: menneskerettigheter, ansvarlig leverandøroppfølging, utslipp av klimagasser (klimasmart kontordrift) og mangfold og likestilling.


mangel på naturressurser, mangel på vann, befolkningsvekst, velstandsøkning, urbanisering, matsikkerhet, forfall av øko systemer og avskoging.

Det er en ambisjon for konsernet å redusere risikoen og utnytte mulighetene disse trendene representerer, og det er satt ned et eget prosjekt som skal identifisere de viktigste konsekvensene og typer av risiko for DNB.

ARBEIDET MED DE PRIORITERTE TEMAENE

TILLIT OG SAMFUNNSROLLEDNBs samfunnsrolle forstås som summen av omgivelsenes forventninger til holdninger og adferd, produkter og tjenester, infrastruktur, sysselsetting og verdiskaping.

Etikk og antikorrupsjonFor å opprettholde en høy etisk standard har DNB retningslinjer for etikk. Disse skal bidra til bevissthet om og etterlevelse av den høye etiske standarden som kreves av medarbeiderne i DNB.

DNB-konsernet har nulltoleranse for korrupsjon og etablerte en ny retningslinje og en veileder i 2014. Alle forretnings- og støtte-områder gjennomførte i løpet av året analyser for å vurdere risikoen for korrupsjon i sine enheter. Denne kartleggingen danner grunnlaget for interne prioriteringer og tiltak som må iverksettes for å hindre at korrupsjon skal skje i DNB. Det videre arbeidet vil være risikobasert, det vil si at opplæring og andre aktiviteter tilpasses slik at enheter og medarbeidere som har størst risiko for å havne i en korrupsjonsutsatt situasjon, får best mulig bistand.

I 2014 gjennomførte mer enn 85 prosent av DNBs medarbeidere trening i å løse etiske dilemmaer som er relevante for den jobben de utfører til daglig. Årets dilemmaer var spesielt knyttet til økonomisk kriminalitet. Da opplæringsprogrammet var avsluttet i slutten av februar 2015, var prosentandelen 90 prosent.

Antihvitvasking Det kommer stadig nye og mer kompliserte regler innen hvit-vasking, terrorfinansiering og internasjonale sanksjoner. I 2014 styrket DNB organisasjonen ved å etablere en ny divisjon med et

samlet ansvar for disse områdene. Divisjonen har konsernansvar for etterlevelse av relevant regelverk. I tillegg ble det i 2014 gjen-nomført en analyse av risiko for hvitvasking og terrorfinansiering i de ulike områdene i DNB, et arbeid som vil bli videreutviklet og gi grunnlag for prioriteringene fremover. Alle ansatte deltok i 2014 i forskjellige opplærings- og informasjonstiltak på dette området.

I 2015 vil IT-infrastruktur og modeller for overvåking av kunder og transaksjoner blir oppdatert, mens kundeinformasjon, herunder opplysninger om reelle rettighetshavere, også vil bli oppdatert og forbedret.

EUs hvitvaskingsdirektiv er grunnlaget for den norske hvit-vaskingsloven. Dagens lov er fra 2009 og bygger på det tredje direktivet, som kom i 2005. Det fjerde direktivet ventes vedtatt i EU i løpet av våren 2015. Selv om det vil ta tid å gjøre dette om til norsk lov, vil DNB starte forberedelsene i 2015.

Det ble i 2014 rapportert om lag 2 000 mistenkelige transaksjo-ner fra DNB til ØKOKRIM. DNB bidro gjennom sin rapportering til at flere personer ble tiltalt og dømt.

Land-for–land-rapportering Land-for-land-rapportering har sitt utspring i ønsket om å forhindre uthuling av skattefundamentet og overskuddsflyt-ting. OECD og G20-landene har tatt initiativ spesielt overfor multi nasjonale selskaper og skissert hvordan land-for-land-rapportering bør utformes som del av selskapenes intern-prisingsdokumentasjon. Formålet med rapporteringen er å gi skattemyndighetene større innsikt i selskapenes globale virksomhet. Ifølge forslaget fra OECD skal en land-for-land-rapport inneholde en oversikt over omsetning, overskudd, betalt skatt, investert kapital, antall ansatte og eiendeler per land, samt en oversikt over juridiske enheter og deres hoved-virksomhet. DNB følger med på utviklingen i OECD og i de enkelte land der konsernet har virksomhet og vurderer hvilke interne systemendringer som kreves for å kunne gjennomføre slik rapportering. DNB venter at disse kravene vil bli iverksatt tidligst for året 2015.


Personvern og informasjonssikkerhetDNB forvalter store mengder informasjon om kunder, både av personlig og forretningsmessig karakter. Mengden av informasjon øker i takt med det digitale tilbudet av produkter og tjenester. DNB har retningslinjer og krav til informasjons-sikkerhet og behandling av personopplysninger som skal ivare -tas i alle systemløsninger, produkter og tjenester.

I tillegg til en rekke tekniske sikringstiltak er DNB opptatt av opplæring i og bevisstgjøring om informasjonssikkerhet. I 2014 ble en omfattende kampanje gjennomført for å styrke kunn skapen på området hos alle medarbeidere som en del av Nasjonal sikkerhetsmåned.

DNB ønsker også å hjelpe kunder å sikre seg bedre. På dnb.no får kunder informasjon og råd om trygg bruk av nettbank, kort, mobil og andre tjenester. DNB samarbeider med private og offentlige aktører for å redusere kriminalitet på internett. Konsernet har et betydelig kompetansemiljø innen sikkerhet og hadde i 2014 en sentral rolle i oppbyggingen av FinansCERT, en organisasjon som skal bidra til kriminalitetsbekjempelse på tvers av bransjen.

Tilgang til finansielle tjenesterDNB ser det som en viktig samfunnsoppgave å gjøre kunnskap om økonomi tilgjengelig for flere. I 2014 ble det gjennomført kurs i personlig økonomi utviklet i samarbeid med Røde Kors for totalt 250 personer.

DNB gir økonomisk støtte til humanitære organisasjoner som er involvert i mikrofinans og har investert midler i Norsk Mikrofinansinitiativ, NMI. NMI er et samarbeid mellom private og statlige aktører som direkte og indirekte investerer i mikrofinansinstitusjoner gjennom egenkapital, lån eller garantier. Initiativet opererer på kommersielt grunnlag og skal gi en attraktiv avkastning i form av både utviklingseffekter og tradisjonell finansiell avkastning.

OmdømmeDNB måler jevnlig omdømmet, som er summen av oppfatnin-gene omgivelsene har av en virksomhet. DNB oppnådde i fjerde kvartal 2014 en score på 67,8 poeng i RepTraks omdømme-måling, en nedgang på 3,2 poeng fra fjerde kvartal 2013.

Scoren var akkurat under grensen for et “godt omdømme” (70 poeng).

MenneskerettigheterDNB skal respektere menneskerettighetene både i egen virksomhet og som investor, långiver og innkjøper. Hovedmålet er at egne aktiviteter ikke skal krenke andres rettigheter, og prinsipper for menneskerettigheter er nedfelt i DNBs policy for samfunnsansvar. FNs prinsipper for menneskerettig heter og næringsliv er også tatt inn i retningslinjene for etiske investeringer som en viktig del av DNBs eierskapsutøvelse.

PRODUKTER OG TJENESTERDNB skal levere produkter og tjenester av høyeste kvalitet og innfri kundenes forventninger for å bygge og opprettholde tillit og et godt omdømme.

Produktkvalitet og forenklingFusjoner og omfattende produktutvikling har over tid resultert i at DNB har en stor og kompleks produkt- og tjenesteportefølje. DNB jobber kontinuerlig med å forenkle denne porteføljen. Målet er å sanere og modernisere produkter og sikre ærlig og forståelig kommunikasjon for å gjøre hverdagen til konsernets kunder og rådgivere enklere. Som et resultat av dette arbeidet ble blant annet antall fond redusert med elleve i løpet av 2014. I tillegg ble flere konto- og debetkortprodukter sanert, mens en rekke betalingstjenester ble forenklet eller fjernet.

Antall reklamasjoner, kundeklager og svindelsaker behand-let av reklamasjonsenheten økte med nærmere 38 prosent i 2014. Mer enn 55 000 saker ble behandlet. Økningen skyldtes i hovedsak at stadig flere forbrukere bruker sin rett til å klage til kredittyter når de opplever feil eller mangler ved varer kjøpt på nettet.

DNB-kundenes tilfredshet med egen bank, kundetilfredsheten, var på 71,1 poeng i 2014, en nedgang på 1,4 poeng fra 2013.

Ansvarlige investeringerDNBs investeringsvirksomhet følger et regelverk som skal sikre at konsernet ikke medvirker til krenkelse av menneske- og arbeidstagerrettigheter, korrupsjon, alvorlig miljøskade eller


andre handlinger som kan oppfattes som uetiske. DNB skal heller ikke investere i selskaper som er involvert i produksjon av tobakk, pornografi, antipersonellminer eller klasevåpen, eller i selskaper som utvikler og produserer sentrale komponenter til masseødeleggelsesvåpen 1.

DNB skal være en aktiv eier og engasjerer seg primært gjennom dialog med enkeltselskaper for å påvirke disse i ønsket retning. Selskaper som bryter med DNBs retningslinjer eller over tid ikke viser vilje til å endre adferd, kan bli ekskludert fra konsernets investeringsportefølje.

Klimaendringer har vært og vil fortsatt være et viktig tema for eierskapsutøvelse. Som et ledd i arbeidet med klima vil DNB i 2015 måle hvor utsatt bærekraftsfondene Sverige Hållbar og Global Hållbar er for klimarisiko gjennom å måle porteføljenes såkalte karbonavtrykk.

DNB vil fortsette å videreutvikle prosessene for å ivareta sosiale og miljømessige hensyn i investeringsvirksomheten. Et planlagt tiltak er ytterligere integrasjon av DNBs miljøstyringssystem i investeringsvirksomheten. Som et ledd i dette vil miljømessige temaer systematisk tas opp i dialog med selskapene i investeringsporteføljene.

Ansvarlig kredittgivningDNBs retningslinje for samfunnsansvar innen kredittvirksom-heten ble oppdatert i 2014. Retningslinjen beskriver hvordan forretningsområdene i DNB skal vurdere bedriftskundenes utøvelse av samfunnsansvar og risiko knyttet til miljø- og samfunnsmessige hensyn og eierstyring. Retningslinjen gjelder all kredittvirksomhet i DNB. Det foretas en vurdering av alle nye kunder og av eksisterende kunder ved fornyelser av avtaler. DNB gjennomfører årlig et seminar for bankens ledere hvor formålet er læring og styrking av kredittkompetanse. I 2014 var den nye konsernretningslinjen for samfunnsansvar i kredittvirksomheten en sentral del av denne opplæringen, hvor 510 personer deltok, hovedsakelig innen storkunde- og bedriftsmarkedsvirksom-heten i Norge.

DNB er også tilsluttet Ekvatorprinsippene, som er felles retnings-linjer som brukes i mange store internasjonale finans institusjoner for å vurdere miljømessige og sosiale forhold ved prosjekt-finansiering. I 2014 ble totalt ni prosjekter behandlet i henhold til Ekvatorprinsippene.

DNB finansierer et økende antall prosjekter for fornybar energi i inn- og utland. Utlån til vind-, vann- og solenergi økte med nær 25 prosent i løpet av året, og fornybar energi er en av bransjene som vokser mest i DNB. Storparten av utlånene, rundt 40 mil liarder kroner, er plassert i vannkraft, men sol- og vindkraftprosjekter tar en stadig større andel.

ANSVARLIG DRIFT OG MEDARBEIDEREHøy kvalitet på de interne prosessene i DNB bidrar til ansvarlig drift, innovasjon og gode kundeopplevelser.

DriftsstabilitetEn av banknæringens og DNBs aller viktigste samfunnsfunk-sjoner er å sørge for at sentrale banktjenester er tilgjengelige for kundene. DNB arbeidet gjennom 2014 spesielt med å øke driftsstabiliteten til de digitale tjenestene. Konsernet oppnådde vesentlig høyere stabilitet sammenlignet med tidligere år, og kundene bekrefter at deres brukeropplevelse er forbedret.

Arbeidet med å flytte fra syv ulike datasentre til ett datasenter ble startet i 2014 og vil bli ferdigstilt i løpet av 2015.

DNB styrket i 2014 samarbeidet med det indiske selskapet HCL Technologies, som sammen med EVRY står for driften av mange av konsernets store og sentrale IT-systemer. De etablerte avtalene er viktige brikker i arbeidet med å sikre fortsatt stabil og effektiv drift.

Utvikling av tjenester og vedlikehold av applikasjoner på tvers av bankens IT-systemer ble ytterligere forsterket i 2014 gjennom samarbeidet med Tata Consultancy Services.

1) Med masseødeleggelsesvåpen menes NBC-våpen (kjernevåpen eller atomvåpen, biologiske våpen og kjemiske våpen).


Klimasmart kontordriftDNBs direkte klima- og miljøpåvirkning er i hovedsak knyttet til energiforbruk, tjenestereiser og avfall fra kontorvirksomheten. DNBs CO2-utslipp ble redusert med 15,6 prosent i 2014. Det største bidraget til reduksjonen var nedgangen i energiforbruk i DNBs kontorvirksomhet. Utslipp knyttet til flyreiser ble redusert med 5 prosent. DNB har satt nye miljømål for energiforbruk og tjenestereiser for perioden 2015-2018.

For å få bedre kontroll på konsernets miljøpåvirkning og oppnå en mer miljøeffektiv kontordrift har DNB innført et miljøstyrings system basert på den internasjonale standarden ISO 14001. I mai 2014 ble deler av DNBs virksomhet i Norge sertifisert i henhold til standarden, mens resten av virksomheten i Norge og Norden gjennomgikk ekstern revisjon i desember 2014 og fikk sitt sertifikat i første kvartal 2015. Arbeidet med å sertifisere resten av konsernet utenfor Norden fortsetter i 2015.

DNBs miljøstyringssystem inkluderer konsernets direkte miljø-påvirkning ikke bare gjennom reiser, avfall og energiforbruk, men også gjennom miljørisiko og -muligheter innen områdene utlån, investeringer og innkjøp.

Ansvarlig leverandøroppfølgingDNB stiller strenge krav til konsernets leverandører og hvordan de ivaretar sitt samfunnsansvar. I 2014 ble det rekruttert en person som skal ivareta konsernets modell for oppfølging av leverandørers samfunnsansvar. Som en del av oppfølgingen vil DNB gjennomføre revisjon hos utvalgte leverandører.

MedarbeidereKompetente og engasjerte medarbeidere er en forutsetning for å lykkes med å fylle DNBs samfunnsrolle. Les mer om hvordan DNB jobber med rekruttering og utvikling, insentiver og kompensasjon i kapitlet Medarbeidere.

NØKKELTALL FOR SAMFUNNSANSVAR I DNB

2014 2013

Kundetilfredshetsindeks, KTI (poeng) 71,1 72,5

Score fra RepTraks omdømmemåling fjerde kvartal 2014 (poeng) 67,8 71,0

– Etikk 67,2 69,7

– Samfunnsansvar 69,2 73,1

Hovedindeks medarbeiderundersøkelsen (engasjementsindeks) 85,0 81,0

Selskapsmøter gjennomført av teamet for ansvarlige investeringer for å diskutere bærekraftstemaer (antall) 30 39

Selskaper utelukket fra investeringsporteføljen (antall) 63 60

Ekvatorprosjekter (antall) 9 6

Bidrag til samfunnet i form av støtte til idrett, forskning og kultur (millioner kroner) 133,2 122,0

Antall personer som har gjennomført kurs i personlig økonomi 250 330

Klima og miljø 2:

– CO2-utslipp (tonn) 17 112 20 267

– CO2-utslipp per ansatt (tonn) 1,4 1,7

– Energiforbruk (Gwh) 87,8 96,1

– Energiforbruk per ansatt (kWh) 7,4 8,2

– Flyreiser (1 000 km) 39 875 39 498

– Avfall (kg) 1 670 403 1 663 452

– Innkjøpt papir (tonn) 732,7 808,0

2) I tallet for flyreiser inkluderes reiser bestilt fra DNBs virksomhet i Norden og Baltikum. Energiforbruk- og avfallstall inkluderer DNBs virksomhet i Norden og Baltikum. Innkjøpt papir gjelder kun for Norge. Avfallstall for 2013 er oppjustert med 94 643 kilo fra fjorårets rapportering på grunn av oppdatert tallgrunnlag.

Les mer om DNBs samfunnsansvar på dnb.no/om-oss/samfunnsansvar.

KUNSTEN Å MØTE KUNDENMEDARBEIDERE

88 Organisatoriske tilpasninger 88 Rekruttering og mobilitet 88 Utvikling av ledere og medarbeidere 90 Medarbeiderundersøkelsen 90 Helse, miljø og sikkerhet 90 Sykefravær og inkluderende arbeidsliv 90 Variabel godtgjørelse 91 Likestilling og diskriminering

88 MEDARBEIDERE DNB-KONSERNET ÅRSRAPPORT 2014

MEDARBEIDEREDNB har høyt engasjerte ansatte som strekker seg etter visjonen “Vi skaper verdier gjennom kunsten å møte kunden”. Ny bankhverdag med krav til mer kapital og raske endringer i kundeadferd og markedsforhold var fortsatt førende for virksomheten i 2014.

Konsernstrategien “New Deal” er godt kjent i organisasjonen og gir retning i det daglige arbeidet. Utvikling av bedriftskulturen er en sentral del av konsernstrategien, og det er gjennomført en rekke tiltak for å styrke medarbeiderengasjementet og ledernes kommunikasjonsevner. I 2014 ble det foretatt kvartalsvise undersøkelser for å måle dette.

Nytt hovedkontor i Bjørvika og nye regionale hovedkontorer i Bergen og Trondheim muliggjør økt samhandling og bidrar sterkt til en felles bedriftskultur på tvers av forretnings -områdene.

ORGANISATORISKE TILPASNINGER

Konsernet nådde sitt nedbemanningsmål i 2014, og antall årsverk ble redusert med 373. Prosessene fulgte konsernets omstillingsregelverk og ble gjennomført etter drøftinger med tillitsvalgte. Det ble innvilget 169 virkemiddelpakker etter søknad i 2014. Ansiennitet og alder bestemte sluttvederlagets størrelse, og søknadene ble innvilget under forutsetning av at den ansatte ikke erstattes.

Som ledd i arbeidet med omstilling og bemanningsstyring bidro DNBs jobbsenter til å sikre intern mobilitet og var et viktig tilbud til ansatte på alle nivåer i omstillingsprosessene. 49 ansatte ble overført til jobbsenteret i 2014, 45 fikk ny jobb internt, og 38 sluttet i DNB. Av de totalt 116 som var i jobbsenteret, utførte 99 oppdrag av kortere varighet i konsernet. 408 ansatte fikk coaching og veiledning fra jobbsenteret.

REKRUTTERING OG MOBILITET

DNB er en av de mest attraktive arbeidsgiverne i Norge og ble av økonomistudenter rangert som nummer to i Universums under-søkelse i 2014. Dette bidrar til at DNB har stor tiltrekningskraft når det søkes etter nye medarbeidere utenfor konsernet. DNBs “summer internship”-program, som er rettet mot studenter, fikk 521 søkere til 28 praksisplasser i 2014.

DNB-konsernet ansatte 816 eksterne søkere i 2014, mot 440 i 2013. Av disse var 417 kvinner og 399 menn. Gjennomsnitts-alderen var 30,2 år. I den norske delen av virksomheten ble det

ansatt 640 nye medarbeidere, hvorav 325 kvinner og 315 menn. 401 ansatte i Norge byttet jobb internt i 2014.

I 2014 rekrutterte DNB syv nye kandidater med ulik bakgrunn og erfaring til konserntrainee-programmet. Programmet har en varighet på to år og består av opphold i fem forskjellige fagmiljøer, derav tre måneder ved et av DNBs kontorer utenfor Norge. Kandidatene får et individuelt utviklingsløp og en mentor i lederposisjon.

DNBs eget vikarbyrå, som koordinerer alle vikaroppdrag, tilbyr også alternative oppgaver av midlertidig varighet for ansatte under omstilling.

Antall DNB-ansatte som arbeider på langtidskontrakt i utlandet, økte fra 71 i 2013 til 76 i 2014. Tallene inkluderer utstasjonerte medarbeidere fra hele konsernet, hvorav hovedvekten var ut fra Norge.

Ved utgangen av 2014 var det 12 064 ansatte i konsernet, hvorav 8 752 i Norge. Det var en reduksjon i antall ansatte på 388 fra 2013. Kjønnsfordelingen holder seg stabil med 8,4 prosentpoeng flere kvinner enn menn.

UTVIKLING AV LEDERE OG MEDARBEIDERE

DNBs ledere spiller en avgjørende rolle for at DNB skal nå sine mål. Lederskap i DNB skal følge tre prinsipper: skape resultater, utvikle individer og team samt vise vei og drive endring.

Konsernstrategien “New Deal”, som vektlegger kapitaleffektivi-tet, kundeopplevelse og kultur, preget lederskapet i DNB i 2014. Strategien dannet også rammen for lærings- og utviklings-aktiviteter for konsernets ledere.

De fleste av konsernets ledergrupper gjennomførte i løpet av året samlinger for å konkretisere egne bidrag til “New Deal”.

Det var et høyt aktivitetsnivå også innen konsernets leder- og talentprogrammer i 2014, og den røde tråden i alle aktiviteter var konsernets prioriteringer og ambisjoner.

DNB-KONSERNET ÅRSRAPPORT 2014 MEDARBEIDERE 89

DNB ønsker å gi den enkelte medarbeider lærings- og utviklings muligheter i tråd med konsernets forretningsmes-sige mål og strategiske plattform. Det gis utstrakt opplæring i regi av konsernet, og det er gode muligheter for faglig og personlig utvikling. For å gjøre opplæringstiltakene så effek-tive og til gjengelige som mulig var det også i 2014 utstrakt bruk av elektronisk opplæring. Totalt deltok 7 217 ledere og med arbeidere på interne opplæringstiltak i 2014.

DNB har etablert fire fagakademier som leverer forretnings-kritisk opplæring innen kreditt, sparing, forsikring og cash management til hele konsernet. Akademiene tilbyr blant annet opplæring i henhold til bransjekrav satt av Finans Norge for salg av spare- og skadeforsikringsprodukter. Autorisasjonsordningen for finansielle rådgivere, AFR, og godkjenningsordningen for selgere og rådgivere i skadeforsikring, GOS, skal styrke bransjens omdømme og sørge for at den enkelte rådgiver tilfredsstiller de nødvendige kompetansekravene.

Opplæring i og bevisstgjøring om etiske temaer ble gitt stor oppmerksomhet i 2014, der det ble lagt spesiell vekt på økonomisk kriminalitet (hvitvasking og korrupsjon). Det ble utarbeidet en ny konsernretningslinje for antikorrupsjon med tilhørende veiledning. Over 85 prosent av DNBs ansatte gjennomførte konsernets elektroniske etikk-kurs i 2014. Da

opplæringsprogrammet var avsluttet i slutten av februar 2015, var prosentandelen 90 prosent. I tillegg fikk nyansatte spesiell opplæring i etikk, og nye ledere ble trent i å løse etiske dilem-maer. Utviklingen av etisk bevissthet skjer også via lederkom-munikasjon, intranettartikler, foredrag og avdelingsdiskusjoner.

Videre hadde konsernet opplæring innen antihvitvasking og antiterrorfinansiering. Opplæringen var tilrettelagt i henhold til lovgivningen i de landene hvor DNB er representert. For ansatte med ansvar for å utrede mistenkelige transaksjoner er det utviklet en egen opplæring. Det ble i tillegg avholdt månedlige møter for å styrke samarbeid og læring på tvers av organisasjonen for ansatte med fagansvar for antihvitvasking og antiterrorfinan-siering. For relevante miljøer ble det holdt presentasjoner for å øke bevisstheten og kunnskapen om internasjonale sanksjoner.

Nye teknologiske løsninger og et stadig mer komplekst trussel-bilde krever at ansatte forstår aktuelle risikoer og hvordan kundeinformasjon forvaltes på en trygg måte. DNB la i 2014 stor vekt på å styrke ansattes kunnskap om og bevissthet rundt informasjonssikkerhet. Dette er også et tema ved opplæring av nyansatte medarbeidere og nye ledere.

I 2014 ble en felles mål- og utviklingsprosess benyttet av alle ledere og medarbeidere i konsernet. Prosessen skal sikre

2 0322 042

3 077 2 9992 823 2 702

3 348 3 299

1 162 1 032

20–29 år

2013 2014

40–49 år30–39 år 50–59 år 60–70 år

Norge 73 %

Sverige 3 %

Baltikum 17 %

Polen 3 %

Europa øvrig 2 %

Asia og Amerika 2 %

0

500

1 000

1 500

2 000

2 500

3 000

3 500

%

ANTALL ANSATTE FORDELT PÅ ALDER ANSATTE FORDELT PÅ LAND

90 MEDARBEIDERE DNB-KONSERNET ÅRSRAPPORT 2014

at konsernets strategiske retning innarbeides i den enkelte ansattes arbeidsoppgaver og prioriteringer gjennom individuelle arbeids- og adferdsmål.

MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN

Medarbeiderundersøkelsen som ble gjennomført i november 2014, omfattet alle medarbeiderne i konsernet. Resultatene viste at arbeidet med å etablere en felles strategisk retning basert på en tydelig visjon har gitt resultater og at de ansatte har et høyt engasjement.

Medarbeidertilfredsheten viste en økning fra 75 poeng i 2013 til 77 poeng i 2014. DNBs engasjementsindeks steg fra 81 poeng i 2013 til 85 poeng i 2014. Medarbeiderundersøkelsen for 2014 tegner et bilde av en robust organisasjon som har klart seg godt gjennom betydelige endringer.

HELSE, MILJØ OG SIKKERHET

Helse, miljø og sikkerhet, HMS, er viktige elementer i konsernets policy for medarbeidere og organisasjon. Forebyggende arbeidsmiljøtiltak skal bidra til ansattes sikkerhet, helse, trivsel og funksjonsevne. I tillegg skal samarbeidet mellom ledelse og medarbeidere sikre at arbeidsmiljøarbeidet er fremtidsrettet og integrert i den daglige driften.

Alle ledere i DNB skal ha HMS-kunnskap, og nye ledere med personalansvar skal gjennomføre HMS-opplæring. Opp læringen er rettet mot den norske delen av virksomheten og gir nød -vendig innsikt og kunnskap til å oppfylle arbeidsmiljølovens og DNBs interne krav til HMS-kunnskap. Totalt gjennomførte 258 ledere og 40 verneombud HMS-opplæring i 2014.

SYKEFRAVÆR OG INKLUDERENDE ARBEIDSLIV

Sykefraværet i den norske delen av virksomheten var 4,52 pro sent i 2014, en nedgang fra 4,6 prosent i 2013. Av totalt 1 804 657 mulige dagsverk i Norge gikk om lag 81 582 dagsverk tapt som følge av sykefravær.

Det ble gjennomført en rekke sykefraværsreduserende tiltak

i enheter med økende sykefravær i 2014. Videre ble det gjen-nomført opplæring av ledere i håndtering av sykefravær samt veiledning i og holdningsarbeid om ergonomi og forebygging av muskel- og skjelettplager.

Den obligatoriske ordningen for oppfølging av gravide med -arbeidere hos jordmor gjennom bedriftshelsetjenesten fortsatte i 2014 og ble brukt i økende grad. Hensikten er å redusere sykefraværet blant gravide medarbeidere.

Langtidssyke får tilbud om coaching og veiledning og tilbys også varierte og meningsfulle oppgaver gjennom samarbeid med humanitære organisasjoner og andre bedrifter.

Avtalen som inkluderende arbeidslivsbedrift, IA-bedrift, ble fornyet i 2014 og gjelder til 2018. Avtalens mål er en reduksjon i sykefraværet, tilrettelegging for arbeidstagere med nedsatt arbeidsevne og en økning i den gjennomsnittlige pensjonerings-alderen. Den gjennomsnittlige pensjoneringsalderen var i 2014 62,6 år i den norske delen av virksomheten, mot 62,0 år i 2013. Antall personer under 62 år som gikk av med uførepensjon, var 22 i 2014, mot 18 i 2013.

VARIABEL GODTGJØRELSE

DNBs ordning for variabel godtgjørelse er utformet i tråd med konsernets retningslinjer og underbygger strategier, finansielle mål og verdier. Den totale avlønningen skal være konkurranse-dyktig og kostnadseffektiv og skal ikke bidra til å påføre konsernet uønsket risiko. Konsernets totale ramme for variabel godtgjørelse fastsettes årlig av styrets kompensasjonsutvalg. De individuelle tildelingene skjer innenfor gitte rammer i de enkelte enhetene og baseres på helhetlige vurderinger av den enkeltes forhåndsavtalte finansielle og ikke-finansielle mål.

For å sikre muligheten til å tiltrekke og beholde kritisk kompe-tanse kan forretningsområdene i tillegg ha belønningsordninger av ulikt omfang og struktur basert på markedsmessige vurderin-ger. Det er et bærende prinsipp at all belønning skal baseres på helhetlige vurderinger av medarbeiderens bidrag til oppnåelsen av konsernets, enhetens og individuelle mål.

DNB-KONSERNET ÅRSRAPPORT 2014 MEDARBEIDERE 91

For DNBs kontorer og datterselskaper i utlandet er ordningene tilpasset lokalt arbeidsmarked og reguleringer.

LIKESTILLING OG DISKRIMINERING

Konsernet har fleksible ordninger som tilrettelegger for å kombi-nere karriere og familieliv. DNB prioriterer en kjønnsbalansert deltagelse på talent- og ledelsesutviklingsprogrammer. Som en del av arbeidet med likestilling prioriterer DNB kvinnelige søkere til lederstillinger ved like kvalifikasjoner. Kvinneandelen i konser-net var 54,2 prosent i 2014. Gjennomsnittsalderen var 42,5 år for kvinner og 43,0 år for menn. Av ansatte som arbeidet deltid, ble andelen kvinner redusert fra 74,9 prosent i 2013 til 72,6 prosent i 2014. Gjennomsnittlig fastlønn i den norske delen av virksom heten i 2014 var 529 276 kroner for kvinner og 667 697 kroner for menn etter at alle deltidsstillinger er omregnet til fulle stillinger.

Kvinneandelen i konsernledelsen var i 2014 uforandret fra 2013 på 36,4 prosent. På ledernivå tre gikk kvinneandelen ned fra 28,9 prosent i 2013 til 25,8 prosent i 2014. På ledernivå fire økte kvinneandelen fra 29,9 til 31,5 prosent, og på ledernivå fem var det en liten økning fra 33,1 til 33,7 prosent. Styret har som mål at det på ledernivå en til fire skal være minst 40 prosent kvinner. I 2014 var andelen 30,5 prosent.

I sentrale bygg i Oslo, Bergen og Trondheim er det tilrettelagt for medarbeidere med nedsatt funksjonsevne. Antall parkerings-plasser for handikappede tilpasses behovet i det enkelte bygg.

Kvalitet, mangfold og likebehandling i utvelgelsesprosesser skal sikres gjennom konsernets retningslinje for rekruttering. Lokale regulatoriske krav må etterleves, og diskriminering tolereres ikke i rekrutteringsprosessene i DNB.

KJØNNSFORDELING

PROSENT

0 20 40 60 80 100

30,5 69,5

29,4 70,6

32,2 67,8

31,5 68,5

54,2 45,8

54,5 45,5

De fire øversteledernivåene

2014

2013

2014

2013

2014

2013

De fem øversteledernivåene

Total forkonsernet

Kvinner Menn

VOLUM-VEKST OG ØKT EGEN-KAPITALREDEGJØRELSE OG RESULTATER

94 Styrets årsberetning 109 Årsegnskap 208 Revisors beretning 209 Kontrollkomiteens uttalelse 210 Nøkkeltall

94 REDEGJØRELSE OG RESULTATER / STYRETS ÅRSBERETNING DNB-KONSERNET ÅRSRAPPORT 2014

STYRETS ÅRSBERETNING

VIRKSOMHETEN I 2014

DNBs resultat var 20 617 millioner kroner i 2014, en økning på 3 105 millioner fra 2013. Fratrukket effekten av basisswapper var det en økning på 1 836 millioner kroner.

Økte netto renteinntekter, reduserte kostnader og lave nedskrivninger på utlån var hovedårsakene til resultatveksten.

DNB økte den rene kjernekapitalen med 14,0 milliarder kroner fra utgangen av 2013 til utgangen av 2014. Ren kjernekapital-dekning etter overgangsreglene økte fra 11,8 til 12,7 prosent. Egenkapitalavkastningen økte fra 13,1 til 13,8 prosent i samme periode. Korrigert for basisswapper falt avkastningen fra 13,9 til 13,6 prosent. DNB er godt kapitalisert, men vil fortsette å bygge kapital gjennom organisk vekst for å møte myndighetenes krav.

Høyere innskudds- og utlånsvolumer og høyere marginer påvirket netto renteinntekter positivt i 2014. Utlånsmarginene økte med 0,01 prosentpoeng og innskuddsmarginene med 0,06 prosent-poeng sammenlignet med 2013. Netto rente inntekter økte med 7,6 prosent fra 2013. Volumvektede marginer ble i gjennomsnitt redusert med 0,01 prosentpoeng i samme periode.

Andre driftsinntekter var 450 millioner kroner høyere enn i 2013. Netto provisjoner og gebyrer økte med om lag 6 prosent i 2014 som følge av inntekter knyttet til kapitallette produkter innenfor kapitalforvaltning, eiendomsmegling og investeringsbank-tjenester. Korrigert for effekten av basisswapper falt inntektene med 1 308 millioner kroner. De viktigste årsakene var store svingninger i kursen på norske kroner og norske renter mot slutten av 2014 og et negativt finans- og risikoresultat fra DNB Livsforsikring.

Driftskostnadene ble redusert med 1 201 millioner kroner fra 2013. Fratrukket engangseffekter var det en økning på 266 mil lioner kroner eller 1,3 prosent. Ordinære lønnskostnader viste en svak nedgang fra 2013, og bemanningsreduserende tiltak kompenserte dermed for mer enn lønnsveksten i perioden.

Nedskrivninger på utlån og garantier ble redusert med 546 millioner kroner fra 2013. Reduksjonen kom i hovedsak

innen personkunde- og shippingsegmentene, samt i Baltikum og Polen. Det var også større tilbakeføringer av gruppe-nedskrivninger i 2014 enn i 2013.

DNB er fortsatt den eneste nordiske banken som er tatt opp i Dow Jones Sustainability Index, DJSI. DJSI er en global indeks som måler prestasjoner på områdene økonomisk bærekraft, samfunn og miljø, og omfatter de 10 prosent beste bedriftene innen hver bransje.

Sammen med Nordea Bank Norge og Kommunalbanken ble DNB i andre kvartal definert som en systemviktig finansinstitusjon, SIFI, og ble dermed pålagt et særskilt kapitalbufferkrav på inntil 1 prosent per juli 2015 som økes til inntil 2 prosent per 1. juli 2016.

Ved slutten av andre kvartal hadde DNB fullført samlokalise-ringen av alle kontorfunksjonene i henholdsvis Oslo, Bergen og Trondheim. På denne måten har konsernet lagt grunnlaget for både kostnadsbesparelser og bedre miljøeffektivitet.

I mai lanserte DNB “Kortlappen“, et opplæringsprogram for bankens yngste kortbrukere fra ti år og oppover. Formålet er å lære barn om kortbruk før de får sitt eget bankkort.

Finanstilsynet fastsatte i andre kvartal regler for hvordan livs-forsikringsselskapene skal finansiere økte pensjonsutbetalinger som følge av økt forventet levealder. Avsetningene skal styrkes over en periode på syv år med et egenkapitalbidrag på minimum 20 prosent av avsetningsbehovet. Regelverket trådte i kraft 1. januar 2015.

Salget av datterselskapet JSC DNB Bank ble gjennomført i juli, og DNB avsluttet dermed sin forretningsvirksomhet i Russland. I samme måned ble salget av Nets gjennomført.

DNB lanserte nye langsiktige finansielle ambisjoner for konsernet på kapitalmarkedsdagen i London i november. Ambisjonene innebærer at DNB frem mot 2017 skal oppnå en egenkapitalavkastning på over 12 prosent, en ren kjernekapital-dekning på minimum 14 prosent og en utdelingsgrad på mer enn 50 prosent av konsernets overskudd gitt at kapitaldekningen er tilfredsstillende.

DNB-KONSERNET ÅRSRAPPORT 2014 REDEGJØRELSE OG RESULTATER / STYRETS ÅRSBERETNING 95

DNB bestod European Banking Authoritys stresstest for euro-peiske banker. Stresstesten er ment å kartlegge sårbarheten til banksektoren overfor mulige negative økonomiske utviklings-trekk. Dette underbygger i stor grad konsernets soliditet.

I fjerde kvartal lanserte DNB, i samarbeid med Telenor og SpareBank 1 Gruppen, Valyou, en kontaktløs betalingsløsning med mobiltelefon. Selskapet Valyou eies av DNB (42,5 prosent), Telenor (42,5 prosent) og SpareBank 1 Gruppen (15 prosent).

For å styrke konsernets driftsstabilitet på IT-området ble det i 2014 startet et arbeid med å flytte syv ulike datasentre til ett samlet datasenter. Arbeidet vil bli fullført i løpet av andre halvår 2015.

Engasjementsindeksen fra medarbeiderundersøkelsen viste en fremgang på 4 poeng fra 2013, til 85 poeng i 2014. Dette tegner et bilde av en robust organisasjon som har klart seg godt gjennom betydelige endringer. Sykefraværet i den norske delen av virksomheten var 4,5 prosent i 2014, en liten nedgang fra 4,6 prosent i 2013. Arbeidet med oppfølging av enheter med høyt sykefravær ble videreført.

Styret foreslår et utbytte på 3,80 kroner per aksje for 2014 som tilsvarer ca. 30 prosent av resultat per aksje. Styret har i sin vurdering av forslag til utbytte lagt vekt på de regulatoriske kravene til kapitaldekning. Konsernets langsiktige utbytte-politikk ligger fast.

Styret vil takke alle ansatte for en meget god innsats i 2014.

STRATEGI OG MÅL

DNBs visjon og verdier handler om å sette kunden i sentrum. Gjennom tilfredse kunder ønsker DNB å være den ledende banken for hele Norge og en ledende internasjonal aktør innen utvalgte kundesegmenter, produkter og geografiske områder.

Målet om en sterk kundeorientering i hele konsernet er reflektert i DNBs visjon: ”Vi skaper verdier gjennom kunsten å møte kunden”. En enhetlig kultur bygget på konsernets verdier ”hjelpsom, profesjonell og initiativrik” skal bidra til bedre kundetilfredshet. Verdiene reflekterer hva som skal kjennetegne DNB. Hjelpsomme, profesjonelle og initiativrike medarbeidere skal sørge for at kundene alltid får gode opplevelser i sine møter med konsernet. Målet er å styrke kundetilfredsheten ytterligere, særlig i personmarkedet og blant de mindre bedriftskundene.

DNB er Norges største finanskonsern, og en solid norsk økonomi har gitt konsernet et godt grunnlag for videre vekst. Fortsatt usikkerhet knyttet til fremtidig økonomisk utvikling og nye krav fra myndighetene vil imidlertid kreve betydelig omstillingsevne og være førende for DNBs strategiske avveininger. Kapitaleffek-tiv vekst, styrket kundetilfredshet og redusert kostnadsnivå vil ha høy prioritet fremover.

DNBs ambisjon er å ha en moderat vekst samtidig som kjerne-kapitaldekningen skal styrkes. Dette krever tydelige prioriterin-ger. DNB vil prioritere vekst innenfor de områdene som gir best risikojustert avkastning, og innenfor produkter og tjenester som binder lite kapital.

DNBs organisering skal sikre en rask og effektiv tilpasning til endret kundeadferd og utvikling av produkter og tjenester som møter behovene i de ulike kundesegmentene. DNBs kultur skal preges av endringskapasitet, engasjement, godt lederskap og effektiv kommunikasjon. Godt samarbeid mellom ulike deler av virksomheten skal sikre at kundene får tilgang til hele konser-nets produktspekter.

DNB prioriterer langsiktig verdiskaping for aksjonærene og har som mål å oppnå en egenkapitalavkastning, vekst og markedsverdiutvikling som er konkurransedyktig i forhold til nordiske konkurrenter. Samtidig vil det være nødvendig å bygge tilstrekkelig kapital i konsernet for å tilfredsstille de økende kapitalkravene.

FINANSIELL MÅLOPPNÅELSE På kapitalmarkedsdagen i november 2013 offentliggjorde DNB nye langsiktige finansielle ambisjoner. Mens konsernet tidligere hadde flere parallelle finansielle mål, ble antall måltall redusert til ett overordnet finansielt mål, et langsiktig mål om en egen-kapitalavkastning på over 12 prosent fra 2016. Dette måltallet ble bekreftet på kapital markedsdagen i november 2014.

En konkurransedyktig egenkapitalavkastning er nødvendig for at DNB skal fremstå som attraktiv i markedet. I tillegg er en tilstrekkelig kapitalisering en forutsetning for konsernets virk-somhet. DNB hevet i 2014 sitt mål for ren kjernekapitaldekning til minimum 14 prosent senest ved utgangen av 2016.

Utviklingen i 2014 viser at DNB er på rett vei mot å innfri målene. Egenkapitalavkastningen i 2014 ble på 13,8 prosent, men behov for å bygge ytterligere kapital i årene som kommer, vil medføre at det blir utfordrende å opprettholde avkastningsnivået. Utviklingen i makroøkonomien, spesielt rentenivået, vil også få betydning for konsernets evne til å innfri avkastningsmålet. Kravet til bankenes kapitaldekning har økt gjennom de siste årene, og DNB oppnådde en ren kjernekapitaldekning etter overgangsreglene på 12,7 prosent ved utgangen av 2014, som var en økning på 0,9 prosentpoeng fra året før.

DNBs langsiktige finansielle mål er å oppnå: en egenkapitalavkastning på over 12 prosent fra 2016

Tilstrekkelig kapitalisering er en forutsetning, og DNBs ambisjon er å ha: en ren kjernekapitaldekning på minimum 14 prosentKapitaldekningsnivået skal nås senest ved utgangen av 2016.

Konsernets langsiktige utbyttepolitikk er å ha:en utdelingsgrad på mer enn 50 prosent av overskuddet Inntil konsernet har nådd kapitaldekningsmålene vil behovet for å styrke kapitaldekningen være styrende for utdelingsgraden. Det er et mål å få til en gradvis opptrapping frem til utbetaling av utbytte for 2016.

REDEGJØRELSE FOR ÅRSREGNSKAPET

I samsvar med krav i norsk regnskapslovgivning bekrefter styret at betingelsene for å avlegge regnskapet ut fra forutsetningen om fortsatt drift er til stede.

DNB avlegger i samsvar med regnskapslovens paragraf 3-9 årsregnskap for konsernet i overensstemmelse med IFRS, International Financial Reporting Standards, godkjent av EU. DNB ASAs selskapsregnskap avlegges etter forenklet IFRS.

NETTO RENTEINNTEKTER Beløp i millioner kroner 2014 Endring 2013Netto renteinntekter 32 487 2 295 30 192

Valutakurseffekter 679

Utlåns- og innskuddsmargin 645

Utlåns- og innskuddsvolum 412

Renteinstrumenter 355

Langsiktige finansieringskostnader 278

Egenkapital og ikke rentebærende poster 135

Amortiseringseffekter internasjonal obligasjonsportefølje (87)

Andre netto renteinntekter (121)

Netto renteinntekter økte med 2 295 millioner kroner fra 2013. Det var valutakurseffekter og økte utlåns- og innskudds marginer , sammen med inntekter fra renteinstrumenter, som primært bidro til inntektsveksten. Utlånsmarginene økte i gjennomsnitt med 0,01 prosentpoeng fra 2013 til 2014, mens innskudds-marginene økte med 0,06 prosentpoeng i samme periode. De friske utlånene økte i gjennomsnitt med 50,8 mil liarder kroner og innskuddene med 100,4 milliarder fra 2013. Det bidro til at innskuddsdekningen gikk opp fra 64,7 prosent ved utgangen av 2013 til 65,4 prosent ved utgangen av 2014.

NETTO ANDRE DRIFTSINNTEKTERBeløp i millioner kroner 2014 Endring 2013Netto andre driftsinntekter 16 877 450 16 427

Basisswapper 1 758

Netto provisjoner og gebyrer 432

Netto gevinster på investeringseiendom 168

Øvrige driftsinntekter (24)

Netto finans- og risikoresultat fra DNB Livsforsikring 1) (412)

Netto gevinster andre finansielle instrumenter (1 472)

1) Fratrukket garantert avkastning og tildeling til forsikringstagere.

Netto andre driftsinntekter økte med 450 millioner kroner fra 2013. Korrigert for effekten av basisswapper falt inntektene med 1 308 millioner kroner. Endringer i virkelig verdi som følge av negativ utvikling i kredittspreader, enkelte mindre kalibreringer

av verdsettelsesmodeller samt lavere inntekter fra konsernets egenhandel påvirket resultatet betydelig. Dette skyldtes blant annet stor volatilitet i aksje-, rente- og valutamarkedene mot slutten av 2014. Økningen i netto provisjoner og gebyrer kommer primært fra investeringsbankvirksomhet. Det var også en positiv effekt knyttet til verdijusteringer av investerings-eiendom. Resultatet i DNB Livsforsikring ble negativt påvirket av en reduksjon i finans- og risikoresultatet.

DRIFTSKOSTNADERBeløp i millioner kroner 2014 Endring 2013Driftskostnader ekskl. engangseffekter 20 452 266 20 186

Inntektsrelaterte kostnader:

Ordinær avskrivning operasjonell leasing 92

Driftsrelaterte kostnader:

IT-kostnader 200

Eksterne distribusjonskanaler 88

Øvrige kostnader (114)

Engangseffekter 223 (1 467) 1 690

Tilbakeføring av avsetning 83

Restrukturering IT 70

Andre restruktureringskostnader og engangseffekter (253)

Restruktureringskostnader – ansatte (359)

Avsetning til lånefinansierte strukturerte produkter (450)

Nedskrivninger av goodwill og balanseført systemutvikling (557)

Driftskostnader 20 675 (1 201) 21 875

Samlede driftskostnader falt med 5,5 prosent fra 2013. Vesentlige engangseffekter påvirket kostnadene positivt og utgjorde samlet en kostnadsreduksjon på 1,5 milliarder kroner. Korrigert for engangseffekter var det en økning i kostnadene på 1,3 prosent. Konsernet oppnådde målet om en flat utvikling i løpende driftskostnader. Dette skyldtes en rekke restrukture-ringstiltak som førte til reduksjoner i både antall ansatte, antall filialer og antall produksjonsenheter. Antall ansatte ble redusert med 388 fra 2013 til 2014.

NEDSKRIVNINGER PÅ UTLÅN OG GARANTIERSamlede nedskrivninger på utlån og garantier var 1 639 millioner kroner, en reduksjon på 546 millioner fra 2013. Av reduksjonen utgjorde 337 millioner kroner individuelle nedskrivninger. Nedskrivningene økte for små og mellomstore bedriftskunder og nordiske konsernkunder, mens det var reduserte nedskrivninger i personkunde- og shippingsegmentene og i Baltikum og Polen. Tilbakeføringer av gruppenedskrivninger utgjorde 341 millioner kroner i 2014, mot 133 millioner i 2013. I prosent av utlån ble nedskrivningene redusert fra 0,17 prosent i 2013 til 0,12 prosent.

Netto misligholdte og tapsutsatte engasjementer utgjorde 17,3 milliarder kroner ved utgangen av 2014, en reduksjon fra 20,7 milliarder ved utgangen av 2013. Netto misligholdte og tapsutsatte engasjementer utgjorde 0,96 prosent av utlånsporte-føljen, en reduksjon på 0,41 prosentpoeng fra utgangen av 2013.


SKATT DNB-konsernets skattekostnad var 6 463 millioner kroner i 2014 eller 23,9 prosent av resultat før skatt. Skatteprosenten økte med 0,9 prosent fra 2013. Skatteprosenten var lavere enn den langsiktige forventningen, primært som følge av skattefrie aksjeinntekter.

FINANSIERING, LIKVIDITET OG BALANSE

Markedene for kortsiktige innlån normaliserte seg gjennom 2014, og et økende antall banker ble ansett som finansielt sterke. DNB hadde god tilgang til kortsiktig finansiering gjennom hele året.

I markedene for langsiktig finansiering var tilgangen også svært god i 2014, og prisene ble betydelig redusert i løpet av året. I september presenterte den europeiske sentralbanken, ECB, et nytt stimuleringstiltak for europeisk økonomi i form av oppkjøp av foretaksobligasjoner og obligasjoner med fortrinnsrett. De første kjøpene startet i oktober, og i etterkant av dette viste særlig prisene på obligasjoner med fortrinnsrett en gunstig utvikling.

Konsernets samlede verdipapirgjeld utgjorde 812 milliarder kroner ved utgangen av 2014 og 712 milliarder ved utgangen av 2013. Gjennomsnittlig restløpetid på porteføljen av verdi-papirgjeld var 4,25 år ved utgangen av 2014, omtrent uendret fra utgangen av 2013.

For å holde konsernets likviditetsrisiko på et lavt nivå er det etablert kortsiktige og langsiktige rammer for likviditetsrisiko i samsvar med beregningsmetoden i Basel III-regelverket. Dette innebærer blant annet at utlån til kunder i hovedsak blir finansiert med innskudd fra kunder, langsiktig verdipapirgjeld og ansvarlig kapital. Konsernet holdt seg godt innenfor likviditets-rammene gjennom 2014. Det er lagt opp til en gradvis tilpasning til likviditetskravene innenfor tidsrammene slik de er beskrevet av Baselkomiteen og norske myndigheter.

DNB-konsernet forvaltet totalt 2 936 milliarder kroner ved utgangen av 2014, en økning fra 2 656 milliarder ved utgangen av 2013. Eiendelene i konsernets balanse utgjorde 2 649 milliarder kroner ved utgangen av 2014 og 2 406 milliarder ett år tidligere. Av dette utgjorde DNB Livsforsikrings totale balanse henholdsvis 287 og 289 milliarder kroner på de samme tidspunktene.

Netto gjennomsnittlige utlån til kunder økte med 50,8 milliarder kroner eller 3,9 prosent fra utgangen av 2013. Gjennomsnitt-lige kundeinnskudd økte med 100,4 milliarder kroner eller 11,1 prosent i samme periode. Innskuddsdekningen, målt som kundeinnskudd i prosent av netto utlån til kunder, økte fra 64,7 prosent ved utgangen av 2013 til 65,4 prosent ved utgangen av 2014, som er i tråd med konsernets ambisjon om en innskuddsdekning på minst 60 prosent.

EIERSTYRING OG SELSKAPSLEDELSE

Styringen av DNB bygger blant annet på regnskapsloven og den norske anbefalingen for eierstyring og selskapsledelse. Se også egen artikkel om hvordan regnskapsloven og anbefalingen blir fulgt opp i DNB på side 28.

I løpet av 2014 avholdt styret i DNB ASA 13 møter. Konsernets strategi, finansielle utvikling og risikostyring var viktige saker i møtene. Kapitalisering av konsernet og varslede endringer i rammebetingelsene for finansnæringen var også sentrale temaer i 2014.

Styret har tre underutvalg: revisjonsutvalget, risikoutvalget og kompensasjonsutvalget.

I 2014 var revisjonsutvalget og risikoutvalget samlet i ett utvalg: Styreutvalg for revisjon og risikostyring. Utvalget bestod av fire av styrets uavhengige medlemmer og avholdt åtte møter i 2014. Utvalget gjennomgikk blant annet kvartals- og årsregnskaper samt oversikter over utviklingen i konsernets viktigste risiko-kategorier. I tillegg vurderte utvalget konsernets internkontroll, herunder internkontrollen av den finansielle rapporteringen, samt kvaliteten i risikostyringssystemene og intern og ekstern revisors arbeid. Utvalget forberedte også styrets oppfølging av risikostyringen i konsernet og ga råd til styret vedrørende konsernets risikoprofil.

Kompensasjonsutvalget bestod av tre av styrets medlemmer og avholdt seks møter i 2014. Utvalget foreslår interne retnings linjer for kompensasjon til ledende ansatte i henhold til allmennaksje-loven. Videre utarbeider utvalget blant annet forslag til styret om kompensasjon til konsernsjefen. Utvalget er også rådgivende organ for konsernsjefen vedrørende kompensasjon og andre vesentlige personalrelaterte saker som gjelder konsernledelsen og eventuelle andre som rapporterer til konsernsjefen.

For å optimalisere selskapets kapitalsituasjon ga generalforsam-lingen 24. april 2014 styret fullmakt til å kjøpe egne aksjer for samlet pålydende inntil 325 759 772 kroner, tilsvarende 2 prosent av selskapets aksjekapital. Aksjene skal kjøpes i et regulert marked. Hver aksje kan kjøpes til kurser mellom 10 og 200 kroner. Fullmakten er gyldig i ett år og ble ikke benyttet i 2014.

RISIKOFORHOLD OG KAPITALISERING

ORGANISERING OG OPPFØLGINGStyret foretar en løpende vurdering av konsernets kapital-situasjon og har som mål at DNB Bank ASA skal ha en rating på langsiktige ordinære innlån tilsvarende AA-nivå.

DNBs konsernpolicy for risikostyring, med tilhørende retnings-linjer, er retningsgivende for konsernets samlede arbeid med risikostyring og beskriver ambisjonene, holdningene og arbeidet


med risiko. Konsernet har et mål om å holde en lav risikoprofil og kun ta risiko som forstås og kan følges opp, og som ikke kan skade omdømmet. Kulturen i konsernet skal kjennetegnes av transparente metoder og prosesser som understøtter god risikostyring. Alle ledere har ansvar for risiko innenfor eget ansvarsområde. Ansvaret for å inngå avtaler som påfører konsernet risiko, delegeres ut i organisasjonen gjennom person-lige fullmakter og rammer. Risikostyringsfunksjoner og utvikling av risikostyringsverktøy er organisert i enheter som er uavhen-gige av enhetene som utøver forretningsvirksomheten.

Vurdering av risikoappetitt er beste praksis i finansnæringen og gjør finansinstitusjonene bedre i stand til å integrere risiko i strategi- og planprosessen for dermed å kunne reagere raskere når det skjer endringer i omgivelsene. DNB implementerte et rammeverk for risikoappetitt i 2013, som representerer en operasjonalisering av konsernets risikopolicy og retningslinjer og sikrer at risikostyringen blir håndtert og integrert i konsernets øvrige styringsprosesser. Rammeverket eies av styret og skal gjennomgås minst én gang per år. Risikonivå målt i henhold til rammeverket rapporteres månedlig.

Konsernretningslinjer for risikostyring og årlige rammer for likviditetsrisiko og markedsrisiko blir fastsatt i et fellesmøte for styrene i DNB ASA og DNB Bank ASA. Markedsrisiko er knyttet til aksje-, eiendoms-, valuta-, rente- og råvareeksponeringer. Styret i DNB ASA har et eget risikoutvalg. Styrene i de øvrige operative selskapene, blant annet DNB Livsforsikring AS, fastsetter rammer for relevant risiko i sin virksomhet.

I konsernledermøtet deltar konserndirektørene i forretnings-, støtte- og stabsområdene. Det er etablert flere rådgivende organer som skal bistå med beslutningsgrunnlag, oppfølging og kontroll innenfor ulike fagområder.

Balansestyringsutvalget, ALCO (Asset and Liability Committee), er et rådgivende organ for konserndirektørene for finans og risikostyring og behandler saker knyttet til styring av markeds- og finansieringsrisiko, risikomodellering, kapitalstruktur og avkastningsmål.

Konsernets fagmiljøer innenfor risikostyring er organisert i støtte området Risikostyring konsern. Området ledes av Chief Risk Officer, CRO, som rapporterer direkte til konsernsjefen. Det er etablert divisjoner i området som har konsernansvar for kreditt risiko, markeds- og likviditetsrisiko, operasjonell risiko, risikokvantifisering, validering, risikorapportering og analyse, IRB compliance og AML sanksjoner. Leder for risikostyring i DNB Livsforsikring rapporterer også direkte til CRO.

For å sikre at DNB-konsernet etterlever hvitvaskings- og sanksjonsregelverket ble det høsten 2014 besluttet å opprette divisjonen AML Sanksjoner.

Konsernkredittutvalget gir råd til konsernsjefen og styret ved behandling av store engasjementer og andre saker av spesiell karakter og behandler kreditter til låntagere som hører inn under flere forretningsområder.

Advisory Group Operational Risk, AGOR, er et rådgivende organ for CRO. AGOR er et konsernovergripende utvalg som skal bidra i utviklingen av DNBs arbeid og løsninger innenfor styring av operasjonell risiko.

AML/Sanksjonsforum er et rådgivende utvalg ledet av CRO der flere konserndirektører og juridisk direktør deltar for å sikre en bred forankring av arbeidet med antihvitvasking og etterlevelse av sanksjoner i konsernet.

UTVIKLINGEN I 2014DNBs risikobilde utviklet seg positivt gjennom det meste av 2014. Utviklingen i fjerde kvartal innebar imidlertid at usikker-heten økte betydelig. En halvering av oljeprisen betød mest for Norge, men også økt geopolitisk spenning virket inn. Rente-nivået fortsatte å falle internasjonalt, og Norges Bank satte ned styringsrenten for å stimulere norsk økonomi i en situasjon hvor fall i oljeinvesteringene kunne gi negative vekstimpulser. Kronekursen har svekket seg betydelig, noe som vil kunne lette omstillingen som norsk økonomi står overfor.

Verdensøkonomien vokste i 2014 med 3,2 prosent til tross for et nyhetsbilde dominert av konflikter og krise. USA og Storbritannia kom opp i en brukbar veksttakt etter en periode med rekordlave renter. I eurosonen har de fleste landene fortsatt mange år igjen før de har hentet seg inn etter finanskrisen. I den fremvoksende delen av verden har farten avtatt, og veksten har stoppet helt opp i Brasil og Russland. India og Kina vokser fremdeles tre ganger så raskt som vestlige industriland.

DNB-konsernet kvantifiserer risiko gjennom beregning av risiko-justert kapitalbehov. Kapitalbehovet gikk opp med 8,4 milliarder kroner fra utgangen av 2013, til 89,1 milliarder.

RISIKOJUSTERT KAPITALBEHOV FOR DNB-KONSERNET Beløp i milliarder kroner 31. des. 2014 31. des. 2013Kredittrisiko 58,8 60,0

Markedsrisiko 7,5 10,0

Markedsrisiko i livsforsikring 21,3 8,1

Forsikringsrisiko 2,0 1,9

Operasjonell risiko 10,7 10,7

Forretningsrisiko 6,8 4,8

Brutto risikojustert kapital 107,1 95,5

Diversifiseringseffekt 1) (18,0) (14,8)

Netto risikojustert kapital 89,1 80,7

Diversifiseringseffekt i prosent av brutto risikojustert kapital 1) 16,8 15,5

1) Diversifiseringseffekten gjelder den risikoreduserende effekten konsernet oppnår ved å ha virksomhet innen flere områder som ikke kan påregnes å medføre uventede tap samtidig.


Risikojustert kapitalbehov for kreditt gikk ned med 1,2 milliarder kroner gjennom 2014. Kredittkvaliteten var stabil og god i alle porteføljene gjennom året.

Ved utgangen av 2014 var det fortsatt utfordringer i noen av shippingmarkedene, men segmentene utviklet seg forskjellig gjennom året. Generelt utviklet tanksegmentet seg positivt, mens tørrbulk- og containersegmentene utviklet seg svakt. Utviklingen ventes å vedvare i 2015.

Oljeprisen kan bli liggende på et relativt lavt nivå på grunn av høy produksjon, manglende vilje til et koordinert produksjons-kutt og relativt lav etterspørselsvekst. Oljeselskapenes redu-serte investeringsevne og økende kostnadsfokus vil legge press på hele oljeleverandørindustrien.

DNBs portefølje av norske næringseiendommer har god kvalitet, men risikoen ved å finansiere næringseiendom er økende. I markedet for kontoreiendom økte ledigheten i 2014. I Oslo, Asker og Bærum var ledigheten ved utgangen av 2014 rundt 9 prosent, som er en økning på ett prosentpoeng siden forrige årsskifte. Årsaken er den store byggeaktiviteten de siste årene. I den tøffere konkurransesituasjonen er gårdeiere villige til å gå lenger ned i pris for å beholde leietagerne.

Tolvmånedersveksten i kreditt til husholdninger i Norge var stabil og var mot slutten av året i overkant av 6 prosent. Bolig-prisene økte med 8,1 prosent på landsbasis, men med betydelige regionale forskjeller. Prognosene for 2015 og 2016 indikerer en utflating i boligprisene.

Risikojustert kapitalbehov for markedsrisiko i DNB Livsforsikring økte med 13,2 milliarder kroner. De lange rentene falt gjennom 2014, og dette øker risikoen for at avkastningen på livs for-sikrings selskapets investeringsmidler ikke skal bli stor nok til å dekke de garanterte forpliktelsene. Gjennom oppbygging av bufferkapital og avsetninger for høyere levealder ble selskapets soliditet styrket med 6 milliarder kroner i 2014. Selskapets under-liggende risiko og kapitalbehov økte likevel gjennom 2014 som følge av rentefallet. Solvens II tillater en 16-års overgangsperiode for verdivurdering av forpliktelser til markedsverdi. DNB Livsfor-sikring vil ha behov for å kunne anvende overgangsregelverket fra 1. januar 2016. Med anvendelse av overgangs regler vil DNB Livsforsikring oppfylle kapitalkravet i Solvens II med god margin.

DNBs markedsrisikoeksponering utenom livsforsikring var i all hovedsak stabil gjennom 2014. Aksjeeksponeringen ble noe redusert som følge av salg av aksjeposter. Kredittspread-eksponeringen økte svakt som et resultat av oppbygging av den norske likviditetsporteføljen. Det er ikke planlagt noen økning i markedsrisikoeksponeringen i 2015. Rammene for markedsrisiko er endret ved at eiendomsrisiko nå er skilt ut som egen risiko-form i rammestrukturen for markedsrisiko.

Det var gjennomgående god kvalitet i drift, styring og kontroll av alle konsernets områder i 2014. Antall rapporterte hendelser knyttet til operasjonell risiko var noe høyere enn året før. Tapene var lave og på samme nivå som i 2013. Konsernets IT-drifts-situasjon var tidvis krevende. Det ble iverksatt omfattende tiltak, herunder utkontraktering av tjenester og bytte av drifts-leverandør, for å redusere risikoen. Konsernet gjennomfører en omfattende og kompleks flytting fra i alt syv ulike sentre til ett stort datasenter med tilhørende beredskapsløsninger i løpet av 2015. Når flytteprosessen er sluttført høsten 2015, ventes konsernets IT-driftssikkerhet å være betydelig forbedret. Krav til datasikkerhet øker over tid, ikke minst som følge av økende IT-kunnskap i kriminelle miljøer. Sikring av data og konfidensiell informasjon har derfor høy prioritet.

Basert på overgangsreglene gikk risikovektet volum opp med 32 milliarder kroner fra utgangen av 2013, til 1 121 milliarder. Ren kjernekapitaldekning utgjorde 12,7 prosent, mens samlet kapital-dekning utgjorde 15,2 prosent.

Les mer om risikoforhold og kapitalisering i konsernets Pilar 3- rapport på dnb.no/ir.

SEGMENTER

Finansiell styring i DNB er tilpasset de ulike kundesegmentene. Oppfølging av totale kundeforhold og lønnsomhet i kundeseg-mentene er viktige dimensjoner ved strategiske prioriteringer og fordeling av konsernets ressurser. Rapporterte tall gjenspeiler konsernets samlede salg av produkter og tjenester til de aktuelle segmentene.

PERSONKUNDERSegmentet omfatter konsernets 2,1 millioner personkunder i Norge. Personkundene tilbys et bredt tjenestespekter gjennom Norges største distribusjonsnett, som omfatter bankkontorer, døgnåpen telefon- og nettbank, mobile løsninger, eiendoms-megling og eksterne kanaler som postkontorer, Post i Butikk og Bank i Butikk.

Driftsresultat før skatt utgjorde 9 795 millioner kroner i 2014, som var 1 209 millioner høyere enn i 2013. Høyere netto renteinntekter og lavere nedskrivninger på utlån var de viktigste årsakene til resultatfremgangen.


PERSONKUNDER EndringResultat i millioner kroner 2014 2013 mill. kr % Sum inntekter 18 573 17 461 1 113 6,4

Driftskostnader 8 649 8 655 (6) (0,1)

Driftsresultat før nedskrivninger 9 924 8 806 1 119 12,7

Netto gevinster varige driftsmidler (3) 154 (158)

Netto nedskrivninger utlån 126 374 (248)

Driftsresultat før skatt 9 795 8 586 1 209 14,1

Resultat etter skatt 7 150 6 185 966 15,6


Netto utlån til kunder 669,7 650,2 19,4 3,0

Innskudd fra kunder 356,8 339,1 17,7 5,2


Avkastning på allokert kapital 1) 23,9 36,3

1) Beregnet på grunnlag av allokert kapital, som tilsvarer eksternt kapitalkrav til virksomheten. Allokert kapital til boliglån økte med 75 prosent i 2014 som følge av myndighetenes signaler om økt kapitalkrav.

2014 var preget av sterk konkurranse om boliglånskundene og moderat vekst i både utlån og innskudd. Det var en god utvikling gjennom året, med økende utlånsvekst i andre halvår, og fra utgangen av 2013 til utgangen av 2014 viste sum utlån en økning på 4,8 prosent. På gjennomsnittsbasis økte utlån til personkunder med 3,0 prosent fra 2013 til 2014, mens inn skuddene økte med 5,2 prosent i samme periode.

Netto renteinntekter økte med 9,3 prosent fra 2013 og utgjorde 13,8 milliarder kroner i 2014. Høyere volumer kombinert med en økning i volumvektede marginer var hovedårsaken til bedrin-gen. Volumvektede marginer økte med 0,03 prosentpoeng fra 2013 og utgjorde 1,40 prosent i 2014. Det ble gjennomført to pris endringer på utlån og innskudd i løpet av 2014, en med effekt fra juni og en med effekt fra begynnelsen av desember. Prisendringene ga en reduksjon i utlånsmarginene målt mot pengemarkeds renten, mens innskuddsmarginene ble noe styrket.

Andre driftsinntekter utgjorde 4,8 milliarder kroner i 2014, som var en liten reduksjon fra året før som følge av reduserte inn tekter fra aksjeinvesteringer. Produktsalget viste en god utvikling, og både inntekter fra skadeforsikring og inntekter fra verdi papirforvaltning viste en god vekst fra 2013. DNB Eiendom er en viktig kanal for salg av boliglån, og både antall omsatte enheter og inntekter fra eiendomsmegling viste en positiv utvikling fra 2013.

De totale driftskostnadene var stabile sammenlignet med 2013. Kostnader knyttet til omstilling var lavere i 2014 enn året før, og korrigert for dette var det en økning i kostnadene på om lag 3 prosent. Høy aktivitet og god inntektsutvikling fra salg av produkter medførte noe høyere kostnader. Videre var det en økning i IT-kostnadene.

DNB arbeider kontinuerlig med å effektivisere distribusjonen og tilrettelegge for selvbetjente løsninger. Antall aktive brukere av mobilbanken økte med 36 prosent i løpet av året. Som følge av høyere selvbetjeningsgrad ble ti bankkontorer avviklet i 2014, og i alt 64 kontorer ble gjort kontantløse, som vil si at manuell betjening med kontantkasser ble fjernet. Resterende kontorer med unntak av Gardermoen skal bli kontantløse i løpet av første kvartal 2015. Antall årsverk i Personmarked Norge inklusive vikarer ble redusert med 122 i 2014. Antall fast ansatte viste en liten økning, mens bruken av vikarer ble redusert.

Utlån til personkunder består av en høy andel godt sikrede boliglån som gir lav risiko i porteføljen. Netto nedskrivninger på utlån ble redusert med 66 prosent fra 2013 og utgjorde 0,02 prosent av netto utlån i 2014.

Sterk konkurranse om boliglånskundene har påvirket markeds-andelen av kreditt til husholdninger, og andelen var 26,0 prosent ved utgangen av 2014, ned fra 26,5 prosent i 2013. Markeds-andelen av sparing ved utgangen av 2014 utgjorde 32,6 prosent, mot 33,5 prosent i 2013.

Lavere rentenivå, usikkerhet rundt utviklingen i norsk økonomi og sterk konkurranse i markedet vil påvirke vekst og margin-utvikling fremover. Det ble iverksatt rentereduksjoner på utlån og innskudd i januar 2015 med effekt fra midten av mars. Gjennomførte renteendringer ventes å få en tilnærmet nøytral effekt på margininntektene, men vedvarende lavt og synkende rentenivå kombinert med sterk konkurranse ventes å medføre press på volumvektede marginer gjennom året. Det ventes moderat kredittvekst i markedet. DNB har som ambisjon å ha en utlånsvekst i personkundesegmentet som i stor grad følger markedet for øvrig, men lønnsomhet i virksomheten vil priori-teres fremfor vekst. Nedskrivninger på utlån ventes å ligge på et stabilt lavt nivå.

SMÅ OG MELLOMSTORE BEDRIFTSKUNDERSegmentet omfatter salg av produkter og rådgivningstjenester til konsernets små og mellomstore bedriftskunder. Kunder i dette segmentet varierer fra småbedrifter og nystartede selskaper til relativt store bedriftskunder, og produktutvalget er tilpasset kundenes ulike behov. DNB tilbyr kundene betjening gjennom nettbank, mobilbank, døgnåpen telefonbank og et landsdekkende fysisk distribusjonsnett.

Driftsresultat før skatt utgjorde 3 551 millioner kroner i 2014, som var en økning på 208 millioner eller 6,2 prosent sammen-lignet med 2013. God vekst i både netto renteinntekter og andre driftsinntekter var årsaken til resultatøkningen.


SMÅ OG MELLOMSTORE BEDRIFTSKUNDER EndringResultat i millioner kroner 2014 2013 mill. kr % Sum inntekter 8 269 7 665 605 7,9

Driftskostnader 3 843 3 724 119 3,2

Driftsresultat før nedskrivninger 4 427 3 941 486 12,3


Netto nedskrivninger utlån 895 586 309 52,6


Driftsresultat før skatt 3 551 3 343 208 6,2







1) Beregnet på grunnlag av allokert kapital, som tilsvarer eksternt kapitalkrav til virksomheten.

Netto utlån til kunder økte gjennomsnittlig med 4,4 prosent fra 2013, og DNBs vekst i utlån til små og mellomstore bedriftskun-der i Norge var høyere enn den generelle markedsveksten i 2014. Innskuddsveksten var høy med en økning på 8,9 prosent fra 2013, og gjennomsnittlig innskuddsdekning var 74,1 prosent i 2014.

Netto renteinntekter økte med 6,1 prosent fra 2013 som følge av vekst i både utlåns- og innskuddsvolumer samt høyere marginer på innskudd. Andre driftsinntekter viste en sterk vekst på 15,3 prosent fra 2013. Høyere inntekter fra pensjon og forsikring bidro til økningen. Videre medførte rente- og valuta-kursutviklingen økte inntekter fra valuta og renteinstrumenter i siste halvdel av 2014.

Kostnadsveksten fra 2013 var hovedsakelig knyttet til økt salg av pensjons-, valuta- og renteprodukter, i tillegg til IT-utvikling og lokaler.

Netto nedskrivninger på utlån utgjorde 895 millioner kroner i 2014, som var en økning fra 586 millioner i 2013. Nedskriv-ningene tilsvarte 0,42 prosent av gjennomsnittlige netto utlån, sammenlignet med 0,28 prosent i 2013. Fem engasjementer fordelt på ulike bransjer stod for nesten 60 prosent av netto nedskrivninger i 2014. Kvaliteten i utlånsporteføljen vurderes som tilfredsstillende. Tett oppfølging av kunder og forebyggende arbeid er viktige virkemidler for å opprettholde kvaliteten.

Det ventes moderat kredittvekst i markedet fremover, og DNB forventer å ha en utlånsvekst til små og mellomstore bedrifts-kunder på linje med bankmarkedet for øvrig.

STORE BEDRIFTER OG INTERNASJONALE KUNDERSegmentet omfatter konsernets største norske næringslivs-kunder og internasjonale kunder, inkludert alle kunder i Baltikum og Polen. Virksomheten bygger på bred og solid bransjekunn-skap og langsiktige kunderelasjoner.

Driftsresultat før skatt utgjorde 10 914 millioner kroner i 2014, som var en økning på 1 572 millioner sammenlignet med 2013. God inntektsvekst og reduserte nedskrivninger på utlån var vesentlige årsaker til resultatfremgangen.

STORE BEDRIFTER OG INTERNASJONALE KUNDER EndringResultat i millioner kroner 2014 2013 mill. kr % Sum inntekter 17 962 16 777 1 185 7,1

Driftskostnader 6 335 6 054 280 4,6

Driftsresultat før nedskrivninger 11 627 10 723 905 8,4


Netto nedskrivninger utlån 632 1 225 (593) (48,4)

Resultat overtatt virksomhet (102) (143) 41

Driftsresultat før skatt 10 914 9 342 1 572 16,8







1) Beregnet på grunnlag av allokert kapital, som tilsvarer eksternt kapitalkrav til virksomheten.

Utlånsveksten var sterkt påvirket av en svekket norsk krone mot slutten av 2014, og fra utgangen av 2013 var økningen i utlån på 11,2 prosent målt i norske kroner. På gjennomsnittsbasis økte netto utlån til kunder med 3,3 prosent fra 2013, mens innskuddsveksten var på 7,7 prosent i samme periode. Korrigert for utviklingen i valutakurser var det en reduksjon i gjennom-snittlige utlån på ca. 1 prosent fra 2013. Den underliggende utviklingen i utlån var påvirket av strategiske tilpasninger av porteføljen, gjennomgående mer krevende markeder og aktiv bruk av obligasjonsmarkedet.

Volumvekst kombinert med en økning i både utlåns- og innskuddsmarginer målt mot 3-måneders pengemarkedsrente bidro til en økning i netto renteinntekter på 8,0 prosent fra 2013. Gjennomsnittlige utlånsmarginer økte med 0,04 prosentpoeng til 2,18 prosent i 2014. Innskuddsmarginene var fortsatt negative på 0,14 prosent, men økte med 0,04 prosentpoeng fra 2013.

Andre driftsinntekter viste en vekst på 5 prosent fra 2013. Lavere gevinster fra aksjer og eierandeler trakk inntektene ned, mens inntekter fra investeringsbanktjenester bidro til veksten.

Driftskostnadene økte med 4,6 prosent fra 2013. Høy aktivitet, økt salg av produkter og høyere IT-kostnader var hovedårsakene til kostnadsveksten. Antall årsverk i Storkunder og internasjonal ble redusert med 331 i løpet av 2014, og hele reduksjonen skjedde i den internasjonale virksomheten, herunder Baltikum og Polen.

Netto nedskrivninger på utlån ble nesten halvert fra 2013 til 2014 og utgjorde 0,13 prosent av netto utlån til kunder, sammen -lignet med 0,26 prosent i 2013. Nedskrivninger på utlån var


positivt påvirket av tilbakeføringer av gruppenedskrivninger, spesielt som følge av utviklingen i shippingmarkedene. De individuelle nedskrivningene utgjorde 0,21 prosent i 2014, sammenlignet med 0,30 prosent i 2013.

DNB jobber målrettet for å opprettholde kvaliteten i porteføljen gjennom tett oppfølging av kunder og forebyggende arbeid. Utviklingen i næringer som påvirkes av oljeprisutviklingen, følges tett. DNBs kredittpraksis er basert på et scenario med relativt lave oljepriser, og DNB har en robust portefølje innenfor både olje, gass og offshore. Netto misligholdte og tapsutsatte enga-sjementer utgjorde 11,6 milliarder kroner ved utgangen av 2014, som var 3,2 milliarder lavere enn ett år tidligere.

DNB vektlegger sterke, langsiktige og lønnsomme kunderela-sjoner samt utvikling av prioriterte kundesegmenter, som på global basis er energi, shipping og sjømat. Konsernets betydelige produktbredde og fagkompetanse er grunnleggende i arbeidet med å styrke kunderelasjonene og er grunnpilarene i virksom-heten fremover. Det ventes fortsatt marginpress på utlån, og reprising i enkelte segmenter vil ikke nødvendigvis være tilstrek-kelig for å opprettholde utlånsmarginene på dagens nivå. Dette vil bli kompensert av en reprising av innskudd.

EGENHANDELSegmentet omfatter egenhandel i rente-, valuta- og råvare-produkter samt aksjer, herunder avdekking av markedsrisiko knyttet til kundetransaksjoner. Egenhandelsvirksomheten skal støtte opp om kundebetjeningen.

Driftsresultat før skatt utgjorde 1 500 millioner kroner i 2014, som var en reduksjon på 443 millioner fra 2013.

EGENHANDEL EndringResultat i millioner kroner 2014 2013 mill. kr % Sum inntekter 2 013 2 588 (575) (22,2)

Driftskostnader 513 645 (132) (20,4)

Driftsresultat før skatt 1 500 1 943 (443) (22,8)

Resultat etter skatt 1 095 1 380 (284) (20,6)



1) Beregnet på grunnlag av allokert kapital, som tilsvarer eksternt kapitalkrav til virksom-heten.

Lavere oljepris og økt usikkerhet om norsk økonomi bidro til svakere kronekurs, kursfall på norske statsobligasjoner og aksjer samt økning i kredittspreader mot slutten av 2014. Inntektene fra egenhandel ble som følge av dette redusert i fjerde kvartal 2014.

TRADISJONELLE PENSJONSPRODUKTERSegmentet omfatter porteføljen av tradisjonelle ytelsesbaserte pensjonsprodukter i DNB Livsforsikring. DNB tilbyr ikke lenger slike produkter til nye kunder.

Driftsresultat før skatt ble 1 212 millioner kroner i 2014, som var en reduksjon på 387 millioner fra 2013. Høyere avsetninger for økt levealder forklarer nedgangen i resultatet.

TRADISJONELLE PENSJONSPRODUKTER EndringResultat i millioner kroner 2014 2013 mill. kr % Forhåndsprising risiko og rentegaranti 647 682 (35) (5,1)

Eiers andel av administrasjonsresultat 128 66 62 95,2

Eiers andel av risikoresultat 275 143 132 92,7

Eiers andel av renteresultat (490) 150 (640) (427,7)

Avkastning på selskapsporteføljen 652 559 93 16,5

Driftsresultat før skatt 1 212 1 599 (387) (24,2)

Resultat etter skatt 1 113 1 487 (373) (25,1)


Kostnadsgrad 35,8 34,7


1) Beregnet på grunnlag av allokert kapital, som tilsvarer eksternt kapitalkrav til virksom-heten.

Vedvarende lavt rentenivå og avsetninger for økt levealder vil medføre et press på livsforsikringsselskapenes inntjening. Som følge av dette tilpasser DNB Livsforsikring virksomheten til nye rammebetingelser gjennom en konservativ innretning av kapitalforvaltningen, avvikling av selskapets virksomhet innen offentlig marked og stans i salget av ytelsespensjon og fri poliser. Ved utgangen av 2014 utgjorde den offentlige porteføljen 17,5 milliarder kroner. Det er inngått avtale med alle gjen-værende kommunekunder om å avslutte kundeforholdet med DNB Livsforsikring, og det ventes at avviklingen vil være fullført i løpet av 2015. Hvert kvartal gjennomfører DNB Livsforsikring en tilstrekkelighetstest av om de avsatte premiereservene er tilstrekkelige. Testen viste positive marginer ved utgangen av 2014.

Oppjustering av forutsetningene for levealder har medført behov for forsterkning av premiereserven til kollektiv pensjon de neste årene. Per 31. desember 2014 var det beregnet et totalt avsetningsbehov for selskapets portefølje frem til 2020 på 12,3 milliarder kroner, hvorav 7,0 milliarder var avsatt ved utgangen av 2014. Eiers andel av avsetningen vil påvirkes av oppnådd gjennomsnittsavkastning i perioden 2014-2020. Forutsatt at ventet avkastning oppnås vil DNB måtte dekke rundt 25 prosent av det totale behovet. I 2014 ble regnskapet belastet med 852 millioner kroner i eierbidrag.

Det nye europeiske soliditetsregelverket, Solvens II, trer i kraft fra 1. januar 2016. I april 2014 ble det besluttet flere endringer i regelverket som blant annet innebærer innføring av permanente tiltak og overgangsordninger som skal lette implementeringen av nye kapitalkrav. Finansdepartementet sendte i desember en forskrift på høring som skal regulere innføringen av Solvens II for norske forsikringsselskaper. Vesentlige deler av overgangs-regelverket er foreslått implementert også i Norge. Spesielt viktig er det at verdsettelse av forsikringstekniske avsetninger


basert på solvensregelverket kan innfases lineært over 16 år. Ved et lavt rentenivå bidrar dette til et lavere og mer forutsigbart kapitalkrav.

SAMFUNNSANSVAR

DNB ønsker, som Norges største bank, å fremme bærekraftig verdiskaping ved å integrere etikk og miljø- og samfunns mes sige hensyn i forretningsdriften. DNBs policy og tilhørende retnings-linjer for samfunnsansvar er styrende for hele konsernets arbeid innen etterlevelse og utvikling av ansvarlig forretningsvirksomhet.

TILLIT OG SAMFUNNSROLLEDNBs samfunnsrolle forstås som summen av omgivelsenes forventninger til holdninger og adferd, produkter og tjenester, infrastruktur, sysselsetting og verdiskaping.

Etikk og antikorrupsjonFor å opprettholde en høy etisk standard har DNB retningslinjer for etikk. Disse skal bidra til bevissthet om og etterlevelse av den høye etiske standarden som kreves av medarbeiderne i DNB.

Antihvitvasking Det kommer stadig nye og mer kompliserte regler innen anti-hvitvasking, antiterrorfinansiering og internasjonale sanksjoner. I 2014 styrket DNB organisasjonen ved å etablere en ny divisjon med et samlet ansvar for dette området.

Personvern og informasjonssikkerhetDNB forvalter store mengder informasjon om kunder, både av personlig og forretningsmessig karakter. Mengden av infor-masjon øker i takt med det digitale tilbudet av produkter og tjenester. DNB har retningslinjer og krav til informasjonssikker-het og behandling av personopplysninger som skal ivaretas i alle systemløsninger, produkter og tjenester. I tillegg til en rekke tekniske sikringstiltak er DNB opptatt av opplæring i og bevisst-gjøring om informasjonssikkerhet.

Tilgang til finansielle tjenesterDNB ser det som en viktig samfunnsoppgave å gjøre kunnskap om økonomi tilgjengelig for flere. I 2014 ble det gjennomført kurs i personlig økonomi utviklet i samarbeid med Røde Kors for totalt 250 personer. DNB gir økonomisk støtte til humanitære organisasjoner som er involvert i mikrofinans og har investert midler i Norsk Mikrofinansinitiativ.

MenneskerettigheterDNB skal respektere menneskerettighetene både i egen virksomhet og som investor, långiver og innkjøper. Hovedmålet er at egne aktiviteter ikke skal krenke andres rettigheter, og prinsipper for menneskerettigheter er nedfelt i DNBs policy for samfunnsansvar. FNs prinsipper for menneskerettig heter

og næringsliv er også tatt inn i retningslinjene for etiske investeringer som en viktig del av DNBs eierskapsutøvelse.

PRODUKTER OG TJENESTERDNB må levere produkter og tjenester av høyeste kvalitet og innfri kundeforventninger for å bygge og opprettholde tillit og et godt omdømme.

Produktkvalitet og forenklingFusjoner og omfattende produktutvikling har over tid resultert i at DNB har en stor og kompleks produkt- og tjenesteportefølje. DNB jobber kontinuerlig med å forenkle denne porteføljen. Målet er å sanere og modernisere produkter og sikre ærlig og forståelig kommunikasjon for å gjøre hverdagen til konsernets kunder og rådgivere enklere.

Ansvarlige investeringerDNBs investeringsvirksomhet følger et regelverk som skal sikre at konsernet ikke medvirker til krenkelse av menneske- og arbeidstagerrettigheter, korrupsjon, alvorlig miljøskade eller andre handlinger som kan oppfattes som uetiske. DNB skal heller ikke investere i selskaper som er involvert i produksjon av tobakk, pornografi, antipersonellminer eller klasevåpen, eller i selskaper som utvikler og produserer sentrale komponenter til masseødeleggelsesvåpen 1.

Ansvarlig kredittgivningDNBs retningslinje for samfunnsansvar innen kredittvirksom-heten ble oppdatert i 2014. Retningslinjen beskriver hvordan forretningsområdene i DNB skal vurdere bedriftskundenes utøvelse av samfunnsansvar og risiko knyttet til miljø- og samfunnsmessige hensyn og eierstyring. Retningslinjen gjelder all kredittvirksomhet i DNB. DNB er også tilsluttet Ekvator-prinsippene, som er felles retningslinjer som brukes i mange store internasjonale finansinstitusjoner for å vurdere miljø-messige og sosiale forhold ved prosjektfinansiering.

DRIFTHøy kvalitet på de interne prosessene i DNB bidrar til ansvarlig drift, innovasjon og gode kundeopplevelser.

DriftsstabilitetEn av banknæringens og DNBs aller viktigste samfunnsfunk-sjoner er å sørge for at sentrale banktjenester er tilgjengelige for kundene. DNB arbeidet gjennom 2014 spesielt med å øke driftsstabiliteten til de digitale tjenestene. Konsernet oppnådde vesentlig høyere stabilitet sammenlignet med tidligere år, og kundene bekrefter at deres brukeropplevelse er forbedret.

Klimasmart kontordriftDNBs direkte klima- og miljøpåvirkning er i hovedsak knyttet til energiforbruk, tjenestereiser og avfall fra kontorvirksomheten.

1) Med masseødeleggelsesvåpen menes NBC-våpen (kjernevåpen eller atomvåpen, biologiske våpen og kjemiske våpen).


For å få bedre kontroll på konsernets miljøpåvirkning og oppnå en mer miljøeffektiv kontordrift har DNB innført et miljøstyrings system basert på den internasjonale standarden ISO 14001.

Ansvarlig leverandøroppfølgingDNB stiller strenge krav til konsernets leverandører og hvordan de ivaretar sitt samfunnsansvar. Som en del av oppfølgingen vil DNB gjennomføre revisjon hos utvalgte leverandører.

NØKKELTALL FOR SAMFUNNSANSVAR I DNB 2014 2013

Kundetilfredshetsindeks, KTI (poeng) 71,1 72,5

Score fra RepTraks omdømmemålingfra fjerde kvartal 2014 (poeng) 67,8 71,0

– Etikk 67,2 69,7

– Samfunnsansvar 69,2 73,1

Hovedindeks medarbeiderundersøkelsen (engasjementsindeks) 85,0 81,0

Selskapsmøter gjennomført av teamet for ansvarlige investeringer for å diskutere bærekraftstemaer (antall) 30 39

Selskaper utelukket fra investeringsporteføljen (antall) 63 60

Ekvatorprosjekter (antall) 9 6

Bidrag til samfunnet i form av støtte til idrett, forskning og kultur (millioner kroner) 133,2 122,0

Antall personer som har gjennomført kurs i personlig økonomi 250 330

Klima og miljø 2 :

– CO2-utslipp (tonn) 17 112 20 267

– CO2-utslipp per ansatt (tonn) 1,4 1,7

– Energiforbruk (GWh) 87,8 96,1

– Energiforbruk per ansatt (kWh) 7,4 8,2

– Flyreiser (1 000 km) 39 875 39 498

– Avfall (kg) 1 670 403 1 633 452

– Innkjøpt papir (tonn) 732,7 808,0

Se for øvrig mer informasjon om konsernets arbeid for å ivareta sitt samfunnsansvar, mål og resultater i kapitlet Samfunns-ansvar, på dnb.no/om-oss/samfunnsansvar og i konsernets samfunnsansvarsrapport.

MEDARBEIDERE OG LEDERE

DNB har høyt engasjerte ansatte på alle nivåer som strekker seg etter visjonen “Vi skaper verdier gjennom kunsten å møte kunden”.

Konsernet nådde sitt bemanningsmål for 2014, og antall ansatte ble redusert med 388, tilsvarende 373 årsverk. Nedbemannings-prosessene fulgte konsernets omstillingsregelverk og ble gjen-nomført etter drøftinger med tillitsvalgte. Det ble innvilget 169 søknader om virkemiddelpakker i 2014. Ved utgangen av 2014 var det 12 064 ansatte i konsernet, hvorav 8 752 i Norge.

Utvikling av DNBs bedriftskultur er en sentral del av konsernets strategi, og det er gjennomført en rekke tiltak for å styrke

medarbeidernes engasjement og ledernes kommunikasjons-evner. I 2014 ble det foretatt kvartalsvise undersøkelser for å måle resultatene av disse tiltakene.

Medarbeiderundersøkelsen som ble gjennomført i november 2014, omfattet alle medarbeiderne i konsernet. Resultatene viser at arbeidet med å etablere en felles strategisk retning basert på en tydelig visjon har gitt resultater og at de ansatte har et høyt engasjement. DNBs medarbeidere var i 2014 mer engasjerte i jobben sin enn noen gang, og det var en økning i engasjements-indeksen fra 81 poeng i 2013 til 85 poeng i 2014. Medarbeider-undersøkelsen i 2014 tegner et bilde av en robust organisasjon som har klart seg godt gjennom betydelige endringer.

Opplæring i og bevisstgjøring om etiske temaer ble gitt stor oppmerksomhet i 2014, der det ble lagt spesiell vekt på økonomisk kriminalitet (hvitvasking og korrupsjon). Det ble utarbeidet en ny konsernretningslinje for antikorrupsjon med tilhørende veiledning. Over 85 prosent av DNBs ansatte gjennomførte konsernets e-læringskurs i etikk i 2014. Da opplærings programmet var avsluttet i slutten av februar 2015, var prosentandelen 90 prosent. Etisk bevissthet utvikles i tillegg gjennom leder kommunikasjon, intranettartikler, foredrag og avdelingsdiskusjoner.

Konsernets opplæringsprogram innen antihvitvasking og antiterrorfinansiering er tilrettelagt i henhold til lovgivningen i de landene hvor DNB er representert. I 2014 gjennomførte 4 803 ansatte i Norge og 709 ansatte internasjonalt denne opplæringen.

DNB har etablert fire fagakademier som leverer opplæring innen kreditt, sparing, forsikring og cash management til hele konsernet. Akademiene tilbyr blant annet opplæring i henhold til bransjekrav satt av Finans Norge for salg av spare- og skade-forsikringsprodukter. Autorisasjonsordningen, AFR, og den nasjonale godkjenningsordningen, GOS, skal styrke bransjens omdømme og sørge for at den enkelte rådgiver tilfredsstiller de nødvendige kompetansekravene. Ved utgangen av 2014 tilfredsstilte DNB kravet om at alle medarbeidere og ledere som arbeider med finansiell rådgivning, skal være autoriserte.

Totalt deltok 7 217 ledere og medarbeidere på konsernets opplæringstiltak i 2014.

I 2014 rekrutterte DNB syv nye kandidater med ulik bakgrunn og erfaring til konserntrainee-programmet. Det ble i tillegg rekruttert én ny kandidat til konsernets executive trainee-program i 2014.

Antall DNB-ansatte som arbeider på langtidskontrakt i utlandet, økte fra 71 i 2013 til 76 i 2014. Tallene inkluderer utstasjonerte


2) I tallet for flyreiser inkluderes reiser bestilt fra DNBs virksomhet i Norden og Baltikum. Energiforbruk- og avfallstall inkluderer DNBs virksomhet i Norden og Baltikum. Innkjøpt papir gjelder kun for Norge. Avfallstall for 2013 er oppjustert med 94 643 kilo fra fjorårets rapportering på grunn av oppdatert tallgrunnlag.

medarbeidere fra hele konsernet, hvorav hovedvekten var fra Norge.

HELSE, MILJØ OG SIKKERHET

Helse, miljø og sikkerhet, HMS, er viktige elementer i konsernets policy for medarbeidere og organisasjon. Forebyggende arbeidsmiljøtiltak skal bidra til ansattes sikkerhet, helse, trivsel og funksjonsevne. I tillegg skal samarbeidet mellom ledelse og medarbeidere sikre at arbeidsmiljøarbeidet er fremtidsrettet og integrert i den daglige driften.

Konsernet har retningslinjer som omhandler trakassering, mobbing og annen utilbørlig adferd. Retningslinjene skal sikre at en rapportert hendelse blir vurdert raskt, forutsigbart og konsekvent. Som en del av arbeidet for å hindre trakassering og mobbing inneholder også den årlige medarbeiderundersøkelsen konkrete spørsmål om slike forhold.

Alle lederne i DNB skal ha kunnskap om HMS, og alle nye ledere med personalansvar skal gjennomføre obligatorisk HMS-opp-læring. Opplæringen er rettet mot den norske delen av virksom-heten og gir nødvendig innsikt til å oppfylle arbeidsmiljølovens og DNBs interne krav til HMS-kunnskap. Totalt gjennomførte 258 ledere og 40 verneombud HMS-opplæring i 2014.

Det gjennomføres en årlig elektronisk HMS-undersøkelse i DNB i Norge. Hensikten med undersøkelsen er å kartlegge det fysiske arbeidsmiljøet og gjennomføre nødvendige tiltak for å sikre et godt fysisk arbeidsmiljø. Undersøkelsen er i samsvar med myndig-hetenes krav om kartlegging av arbeidsmiljøet. HMS-undersøkel-sen kommer i tillegg til den årlige medarbeiderundersøkelsen.

I sentrale bygg i Oslo, Bergen og Trondheim er et eget mat -konsept, ergonomisk tilrettelegging og fysisk aktivitet viktige forebyggende tiltak for å fremme de ansattes helse.

DNB forebygger skader som følge av ran og trusler, gjennom omfattende sikkerhetsrutiner og opplæringstiltak. I den norske delen av virksomheten ble det i 2014 gjennomført kurs for 134 medarbeidere i håndtering av ranssituasjoner. Totalt deltok 391 medarbeidere på kurs innenfor trusselhåndtering, sikkerhet og brannvern. DNB ble ikke utsatt for ran i 2014, men 65 medarbei-dere i den norske delen av virksomheten ble utsatt for trusler.

I 2014 ble det gjennomført 22 evakueringsøvelser i den norske delen av virksomheten. Det ble registrert 18 ulykker og skader i arbeidstiden eller i forbindelse med reise til eller fra arbeid, men ingen av alvorlig art. Arbeidsulykker registreres i konser-nets hendelsesdatabase og meldes til NAV som yrkesskade. Hendelsene rapporteres til konsernets arbeidsmiljøutvalg, og alvorlige hendelser meldes til Arbeidstilsynet. Straffbare handlinger som har preg av vold eller tvang, meldes i tillegg til konsernets avdeling for sikkerhet for videre oppfølging.

SYKEFRAVÆR OG INKLUDERENDE ARBEIDSLIV

Sykefraværet i den norske delen av virksomheten var 4,5 prosent i 2014, en nedgang fra 4,6 prosent i 2013. Av totalt 1 804 657 mulige dagsverk i Norge gikk om lag 81 582 dagsverk tapt som følge av sykefravær.

Det ble gjennomført en rekke tiltak i enheter med økende syke-fravær i 2014. Videre ble det gjennomført opplæring av ledere i håndtering av sykefravær samt veiledning og holdningsarbeid om ergonomi og forebygging av muskel- og skjelettplager. Den obligatoriske ordningen for oppfølging av gravide medarbeidere hos jordmor gjennom bedriftshelsetjenesten fortsatte i 2014 og ble brukt i økende grad. Hensikten er å redusere sykefraværet blant gravide medarbeidere.

Langtidssyke får tilbud om coaching og veiledning og tilbys også varierte og meningsfulle oppgaver gjennom samarbeid med humanitære organisasjoner og andre bedrifter.

DNBs avtale om inkluderende arbeidslivsbedrift, IA-bedrift, ble fornyet i 2014. Avtalens mål er en reduksjon i sykefraværet, tilrettelegging for arbeidstagere med nedsatt arbeidsevne og en økning i den gjennomsnittlige pensjoneringsalderen. Den gjennomsnittlige pensjoneringsalderen var i 2014 62,6 år i den norske delen av virksomheten, mot 62,0 år i 2013. Antall perso-ner under 62 år som gikk av med uførepensjon, var 22 i 2014, sammenlignet med 18 i 2013.

LIKESTILLING OG DISKRIMINERING

Konsernet har fleksible ordninger som tilrettelegger for å kombi-nere karriere og familieliv. DNB prioriterer en kjønnsbalansert deltagelse på talent- og ledelsesutviklingsprogrammene. Som en del av arbeidet med likestilling prioriterer DNB kvinnelige søkere til lederstillinger ved like kvalifikasjoner.

Kvinneandelen i konsernet var 54,2 prosent i 2014, ned fra 54,5 prosent i 2013. Gjennomsnittsalderen var 42,5 år for kvinner og 43,0 år for menn. Av ansatte som arbeidet deltid, ble andelen kvinner redusert fra 74,9 prosent i 2013 til 72,6 prosent i 2014. Gjennomsnittlig fastlønn i den norske delen av virksom heten i 2014 var 529 276 kroner for kvinner og 667 697 kroner for menn etter at alle deltidsstillinger er omregnet til fulle stillinger.

Kvinneandelen i konsernledelsen var på 36,4 prosent ved utgangen av 2014. På ledernivå tre gikk kvinneandelen ned fra 28,9 prosent i 2013 til 25,8 prosent, og på ledernivå fire økte andelen fra 29,9 til 31,5 prosent. På ledernivå fem økte andelen fra 33,1 til 33,7 prosent. Styret har som mål at det på de fire øverste ledernivåene i konsernet skal være minst 40 prosent kvinner. I 2014 var denne andelen 30,5 prosent.

I sentrale bygg i Oslo, Bergen og Trondheim er det tilrettelagt for


medarbeidere med nedsatt funksjonsevne. Antall parkerings-plasser for handikappede tilpasses behovet.

Kvalitet, mangfold og likebehandling i utvelgelsesprosesser skal sikres gjennom konsernets retningslinjer for rekruttering. Lokale regulatoriske krav må etterleves, og diskriminering tolereres ikke i rekrutteringsprosessene i DNB.

I forbindelse med utvelgelse av kandidater til konserntrainee- og sommervikarordninger skal kandidater som har annen nasjonalitet eller etnisitet enn norsk, og som oppfyller kriteriene til stillingen, være med i sluttvurderingen.

NYE RAMMEBETINGELSER

NYE KAPITALKRAVEUs nye kapitalkravsregelverk trådte i kraft 1. januar 2014 og betegnes CRR/CRD IV-regelverket. CRR/CRD IV innebærer krav til vesentlig økt egenkapital samt nye krav til langsiktig finansiering og likviditetsreserver. Regelverket er ment å gjelde for alle banker og verdipapirforetak innenfor EØS-området og vil bli gradvis innfaset frem til 2019. For bankene innebærer de nye reguleringene store utfordringer i form av krav om økt inn tjening for å bygge egenkapital samtidig som kravene om økt langsiktig finansiering og likviditet vil øke finansieringskostnadene.

Den norske grunnlovens bestemmelser om begrenset adgang til å avgi suverenitet har gjort at EUs tilsynsforordninger, CRR/CRD IV og en rekke andre rettsakter ikke har kunnet bli imple-mentert i EØS-avtalen. Høsten 2014 ble Norge og EU enige om en løsning. Regjeringen vil trolig legge frem en egen proposisjon om saken i løpet av første halvår 2015. Først etter at proposisjo-nen er vedtatt kan CRR/CRD IV tas inn i EØS-avtalen og norsk lovverk. Norge innførte likevel fra 1. juli 2013 nye kapitalkrav som første ledd i tilpasningen til CRR/CRD IV. Kapitalkravene i Norge innebærer en gradvis økning i kravet til kapitaldekning frem mot 1. juli 2016.

Norske myndigheter har i likhet med EU valgt å videreføre det såkalte Basel I-gulvet. Finansdepartementet har tydelig-gjort i kapitalkravsforskriften at Basel I-gulvet i Norge gjelder for beregningsgrunnlaget for kapitalkravet. I EU-regelverket gis imidlertid en entydig definisjon av Basel I-gulvet som en nedre grense for ansvarlig kapital, noe som også reflekteres i EU-kommisjonens felles rapporteringsstandard for banker i EU/EØS. Denne tilsynspraksisen innebærer at norske banker i inter-nasjonale sammenligninger fremstår som svakere kapitalisert enn om EUs definisjon av Basel I-gulvet hadde vært lagt til grunn.

Norske myndigheter har ut fra systemrisikohensyn økt kapital-kravene for boliglån når disse beregnes etter interne modeller. Med virkning fra første kvartal 2014 ble minstekravet til modell-parameteren “tap gitt mislighold”, LGD (Loss Given Default), økt

fra 10 til 20 prosent i kapitalkravsforskriften. Minstekravet gjelder gjennomsnittet for boliglånsporteføljen. Den 1. juli 2014 offentlig-gjorde Finanstilsynet ytterligere krav til kalibrering av IRB-bankenes boliglånsmodeller. Blant annet økes minstekravet til bankenes estimater for misligholdssannsynlighet, PD (Probability of Default), for enkeltlån til 0,2 prosent. I tillegg økes nivået for langsiktig gjennomsnittlig PD. Bankene foretok rekalibreringen i andre halvår 2014 og rapporterer kapitaldekningstall i henhold til de rekalibrerte modellene fra første kvartal 2015.

Som et element i EUs bankunion innførte EU 1. januar 2015 et regelverk knyttet til avvikling og restrukturering av banker, BRRD (Bank Recovery and Resolution Directive). Direktivet gjelder også for Norge gjennom EØS-avtalen. Hensikten med BRRD er å legge til rette for at selv de største bankene skal kunne avvikles og at dette skal kunne skje uten å kreve tilførsel av statlige midler. Systemviktige funksjoner skal kunne videre-føres gjennom en rekapitalisering av hele eller deler av bankene ved at ansvarlige lån og usikret senior gjeld skrives ned eller omgjøres til aksjekapital. Myndighetene har fått vide fullmakter til å restrukturere banker som vurderes som ”ikke levedyktige”.

Direktivet krever at det opprettes et fond som skal kunne finan-siere kriseløsninger, og som er oppkapitalisert i forkant. Trolig kan Norge bygge på det eksisterende banksikringsfondet, og det åpnes for at krisehåndteringsfondet og eksisterende innskudds-garantifond kan integreres. Norge har en grense for garanterte innskudd på 2 millioner kroner. EUs reviderte innskuddsgaranti-direktiv innebærer imidlertid at Norge må senke sin garanti til det harmoniserte nivået på 100 000 euro. Det er en overgangs-periode frem til utgangen av 2018 for land med høyere dekning.

Implementeringen av BRRD og det reviderte innskuddsgaranti-direktivet krever betydelige endringer i kriseløsningssystemet i Norge, inkludert reglene om offentlig administrasjon og rollen til Bankenes sikringsfond. Banklovkommisjonen er i gang med å utrede hvordan direktivene skal gjennomføres i norsk lovverk.

SOLVENS IISolvens II for norske forsikringsselskaper trer i kraft 1. januar 2016. Gjennomføring av Solvens II i norsk rett reguleres gjennom ny finansforetakslov og særskilte forskrifter. Forskriftene ble sendt på høring 19. desember 2014 med høringsfrist 20. mars 2015. En vesentlig del av forskriftene er overgangsregelverk som fastsettes av hvert lands tilsynsmyndigheter. Forslag utarbeidet av Finanstilsynet legger opp til at forsikringstekniske avsetninger basert på Solvens II-regler skal implementeres lineært over 16 år regnet fra 1. januar 2016. Ved et lavt rentenivå bidrar dette til et vesentlig lavere kapitalkrav og større forutsigbarhet for porte-føljer med langsiktige rentegarantier.

FRIPOLISER MED INVESTERINGSVALGFra og med september 2014 ble det mulig å konvertere fripoliser til investeringsvalg uten rentegaranti, hvor poliseinnehaver


velger allokering. Investeringsvalg skal bidra til en bedre forvalt-ning av pensjonsmidlene samtidig som livsforsikringsselskapenes renterisiko reduseres. Så langt har relativt få av DNBs kunder valgt å omdanne garanterte fripoliser til investeringsvalg.

UFØREPENSJONI løpet av 2015 skal Stortinget behandle og vedta nytt regelverk for uførepensjon som tilbys av livsforsikringsselskapene som et tillegg til tjenestepensjonsordningene. Regelverket er i stor grad harmonisert med nytt regelverk for uføretrygd i Folketrygden hvor målet er at uføre lettere skal kunne komme tilbake i jobb, helt eller delvis. DNB forventer at loven trer i kraft 1. januar 2016 med romslige overgangsregler slik at næringslivet får tid til å tilpasse seg.

MAKROØKONOMISK UTVIKLING

For Norges handelspartnere avtok den økonomiske veksten samlet sett i 2014. Det var imidlertid store forskjeller mellom landene. I USA og Storbritannia holdt veksten seg godt oppe. I eurolandene, derimot, var det en tilnærmet stagnasjon. I Japan falt BNP i andre og tredje kvartal etter momsøkningen i april. Blant fremvoksende økonomier var bildet blandet, med høy vekst i Kina og India, mens veksten stoppet opp i Russland og Brasil.

I OECD-området har særlig investeringene i privat sektor ut viklet seg meget svakt etter finanskrisen i 2008. For euro-området er investeringene fortsatt på samme nivå som i 2009 etter et fall på 20 prosent fra 2007. Dette må ses i sammenheng med en generelt meget svak realøkonomisk utvikling. Et markert oppsving i euroøkonomien forutsetter en betydelig økning i investeringene. Med høy arbeidsledighet og svake vekstutsikter kan det ta lang tid.

USA og Storbritannia har ført en svært ekspansiv pengepolitikk med kvantitative lettelser for å presse ned de lange rentene, og der har investeringene vist en langt mer positiv utvikling enn i de fleste europeiske land.

2014 ble det mest utfordrende året for de baltiske økonomiene siden finanskrisen. Regionen ble rammet både av Ukraina-krisen og av en oppbremsing innenlands. Stagnerende markeder i eurosonen og tilbakegang i Russland hadde en negativ effekt på eksporten fra Baltikum. Innenlandsk etterspørsel vil derfor bli den viktigste vekstkraften fremover. Forbruket vil bli løftet av reduserte energipriser, lav inflasjon og fortsatt brukbar lønns-vekst. Investeringene vil også ta seg opp, blant annet støttet av nye bevilgninger fra EU-fond.

I løpet av andre halvår 2014 ble oljeprisen mer enn halvert, regnet i amerikanske dollar. Dette har ulike konsekvenser. Oljeprisfallet har ført til en inntektsoverføring fra oljeprodu-senter til oljekonsumenter og vil bidra til en viss vekst i verdens-økonomien. Oljeprisfallet betyr også billigere energi og lavere

prisstigning. I eurosonen falt konsumprisene i 2014. Andre land hadde nesten ikke prisvekst. Ledig kapasitet, lav lønnsvekst og press på marginene betyr at faren for selvforsterkende deflasjon er høyere enn vanlig, og av den grunn kan oljeprisfallet tvinge frem en enda mer ekspansiv pengepolitikk.

Norsk fastlandsøkonomi økte med om lag 2,5 prosent i 2014. De fleste makroindikatorer tyder på at veksttakten er på vei ned. Fallende oljepris og lavere oljeinvesteringer peker mot en ytter-ligere svekkelse. Redusert oljepris gir mindre aktivitet på norsk sokkel, noe som har ringvirkninger for fastlandsøkonomien. Selskapenes anslag for oljeinvesteringer i 2015 ble i løpet av høsten 2014 justert ned, og lavere oljepris gir grunn til å forvente at investeringene kuttes ytterligere i både 2016 og 2017. Det vil isolert sett bidra til redusert sysselsetting, økt arbeidsløshet og lavere reallønnsvekst i Norge. Oljeprisfallet har allerede ført til redusert verdi av den norske kronen i forhold til andre valutaer. Det svekker husholdningenes kjøpekraft, men bedrer samtidig konkurranseevnen til eksportører og norske produsenter på hjemmemarkedet. Norske eksportører vil også dra nytte av at konjunkturutsiktene internasjonalt bedrer seg noe som følge av oljeprisfallet. Dette motvirker noen av de negative virkningene av lavere aktivitet i oljesektoren.

Boligprisene fortsatte å vokse utover høsten 2014 og lå ved utgangen av året 8 prosent høyere enn på samme tid året før. Høy befolkningsvekst, fortsatt stabil arbeidsledighet, høye byggekostnader, lavere renter og knapphet på boliger i noen områder bidro til den sterke utviklingen.

UTSIKTENE FREMOVER

De økonomiske prognosene for 2015 viser at det fortsatt forventes vekst i verdensøkonomien, spesielt i de fremvoksende økonomiene. Det gjelder også i Norge, til tross for kraftig fall i oljeprisen og en svekket norsk krone. Veksten i norsk økonomi vil trolig avta i 2015 som følge av fall i oljeinvesteringene og de tilhørende ringvirkningene til fastlandsøkonomien. Redusert aktivitet på norsk sokkel, som har blitt forsterket av et bratt fall i oljeprisen, vil hemme investeringsaktiviteten i mange fast-landsbedrifter, gjøre husholdningene mer forsiktige og bidra til et moderat lønnsoppgjør. Arbeidsledigheten ventes å stige. På den positive siden løfter høyere internasjonal vekst og den svake kronen veksten i tradisjonell eksport.

På kapitalmarkedsdagen i november 2014 presenterte DNB oppdaterte finansielle ambisjoner. Det overordnede målet er fortsatt en egenkapitalavkastning på minimum 12 prosent. Det er flere forhold som bidrar til at DNB mener det er mulig å nå målene. Fortsatt vekst i den norske økonomien, noen justeringer i porteføljen for å øke kvaliteten, god kostnadsstyring og økt vekt på kapitallette produkter vil gi grunnlag for en positiv resultatut-vikling. Det er fortsatt nødvendig for DNB å bygge opp kapital for å tilfredsstille de nye kapitalkravene som gradvis vil bli innført.



Volumvektede marginer ventes å bli stabile i 2015. Utlåns-volumene ventes å øke med 3 til 4 prosent årlig. Ved utgangen av 2014 var veksttakten 3,9 prosent. DNB holder fortsatt fast på den langsiktige forventningen til volumvekst, med noe høyere vekst innen personmarkedet og til små og mellomstore bedrifter og noe lavere vekst i storkundesegmentet. Nedskrivninger i 2015 ventes å ligge under normalisert nivå. Forventningen til langsik-tig skattesats opprettholdes i størrelsesorden 25,5 prosent. DNB er godt kapitalisert, men vil fortsette å bygge kapital organisk i henhold til myndighetenes krav.

UTBYTTE OG DISPONERINGER

DNBs styre har vedtatt en utbyttepolitikk som skal skape verdier for aksjonærene gjennom både verdistigning på aksjen og utbetaling av utbytte. Det skal samlet gi en attraktiv og konkurranse dyktig avkastning. Det er selskapets langsiktige mål å utbetale mer enn 50 prosent av årets overskudd som utbytte når målet om minimum 14 prosent kjernekapital-dekning er nådd.

Styret har i sin vurdering av forslag til utbytte for 2014 lagt vekt på kravene til kapitaloppbygging de nærmeste årene. Styret har derfor foreslått et utbytte på 3,80 kroner per aksje for 2014. Det foreslåtte utbyttet gir en direkteavkastning på 3,4 prosent basert på en børskurs per 31. desember 2014 på 110,70 kroner og innebærer at DNB ASA vil utbetale til sammen 6 189 millioner kroner i utbytte for 2014. Utdelingen tilsvarer et utdelingsfor-hold på ca. 30 prosent av resultat per aksje. For 2013 ble det utbetalt 2,70 kroner i utbytte per aksje.

Sett i sammenheng med utbytteutbetalingen og den finansielle måloppnåelsen har styret besluttet å sette av 217 millioner kroner for tildeling til de ansatte.

DisponeringerÅrsresultatet for 2014 i DNB ASA utgjorde 6 438 millioner kroner, sammenlignet med 7 130 millioner i 2013. Resultatet i 2014 bestod i hovedsak av overføring av konsernbidrag og utbytte fra datterselskaper.

Beløp i millioner kroner 2014 2013

Resultat for regnskapsåret 6 438 7 130Utbytteforslag per aksje (kroner) 3,80 2,70

Aksjeutbytte 6 189 4 398

Overføring til annen egenkapital 249 2 732

Totalt disponert 6 438 7 130

Styret foreslår videre å gi et konsernbidrag på 875 millioner kroner før skatt til DNB Livsforsikring AS. Beløpet utgjør 639 millioner kroner etter skatt. Samtidig mottar DNB ASA 2 525 millioner kroner i konsernbidrag fra DNB Livsforsikring AS. Netto mottar DNB ASA konsernbidrag på 1 886 millioner kroner etter skatt.

Den samlede kapitaldekningen for DNB-konsernet utgjorde 15,2 prosent ved utgangen av 2014, og den rene kjernekapital-dekningen utgjorde 12,7 prosent. Etter styrets oppfatning har DNB ASA, etter de foreslåtte disponeringene, tilfredsstillende finansiell styrke og fleksibilitet til å støtte opp om virksom-heten i datterselskapene og møte konsernets behov for vekst og endringer i rammebetingelser på en god måte.

Oslo, 11. mars 2015I styret for DNB ASA

Anne Carine Tanum Tore Olaf Rimmereid (styreleder) (nestleder)

Jarle Bergo Sverre Finstad Carl A. Løvvik

Vigdis Mathisen Jaan Ivar Semlitsch Berit Svendsen

Rune Bjerke (konsernsjef)

INNHOLDSFORTEGNELSE FOR ÅRSREGNSKAPET

DNB-konsernet Resultatregnskap .......................................................................................... 110

Totalresultat .................................................................................................. 110

Balanser ........................................................................................................ 111

Endring i egenkapital .................................................................................... 112

Kontantstrømoppstilling ................................................................................ 113

Regnskapsprinsipper .................................................................................... 114

Noter til regnskapetNote 1 Viktige regnskapsestimater, skjønn og forutsetninger ............... 125

Note 2 Endring i konsernstruktur ........................................................... 126

Note 3 Segmenter .................................................................................. 127

Note 4 Kapitalstyring og kapitaldekning................................................. 130

Note 5 Risikostyring ............................................................................... 133

KredittrisikoNote 6 Kredittrisiko................................................................................. 137

Note 7 Engasjementer fordelt på kundegrupper ................................... 142

Note 8 Engasjementer fordelt på geografiske områder......................... 143

Note 9 Nedskrevne engasjementer fordelt på kundegrupper................ 145

Note 10 Nedskrivninger på utlån og garantier ......................................... 145

Note 11 Nedskrivninger på utlån og garantier fordelt på

kundegrupper ............................................................................. 146

Note 12 Utvikling i nedskrivninger på utlån og garantier ......................... 146

MarkedsrisikoNote 13 Markedsrisiko ............................................................................. 147

Note 14 Rentefølsomhet .......................................................................... 148

Note 15 Valutaposisjoner ......................................................................... 149

Note 16 Finansielle derivater ................................................................... 149

LikviditetsrisikoNote 17 Likviditetsrisiko .......................................................................... 151

ForsikringsrisikoNote 18 Forsikringsrisiko.......................................................................... 153

ResultatregnskapNote 19 Netto renteinntekter .................................................................... 159

Note 20 Renter på enkelte balanseposter ............................................... 159

Note 21 Netto provisjonsinntekter............................................................ 160

Note 22 Andre inntekter ........................................................................... 160

Note 23 Netto gevinster på finansielle instrumenter

til virkelig verdi ............................................................................ 161

Note 24 Lønn og andre personalkostnader ............................................. 161

Note 25 Andre kostnader ......................................................................... 162

Note 26 Avskrivninger og nedskrivninger varige og

immaterielle eiendeler ................................................................ 162

Note 27 Pensjoner ................................................................................... 163

Note 28 Antall ansatte/årsverk................................................................. 165

Note 29 Skatt............................................................................................ 166

Balanse Note 30 Klassifikasjon av finansielle instrumenter .................................. 168

Note 31 Virkelig verdi av finansielle instrumenter

til amortisert kost ........................................................................ 169

Note 32 Finansielle instrumenter til virkelig verdi .................................... 171

Note 33 Motregning ................................................................................. 175

Note 34 Aksjer.......................................................................................... 176

Note 35 Overførte eiendeler eller eiendeler med andre restriksjoner ..... 177

Note 36 Mottatte verdipapirer som kan selges eller pantsettes .............. 178

Note 37 Finansielle eiendeler og forsikringsforpliktelser,

kunder bærer risikoen ................................................................ 178

Note 38 Sertifikater og obligasjoner, holdes til forfall .............................. 179

Note 39 Investeringseiendommer............................................................ 181

Note 40 Investeringer etter egenkapitalmetoden .................................... 183

Note 41 Immaterielle eiendeler ............................................................... 184

Note 42 Goodwill...................................................................................... 185

Note 43 Varige driftsmidler ...................................................................... 186

Note 44 Leieavtaler.................................................................................. 187

Note 45 Andre eiendeler .......................................................................... 188

Note 46 Innskudd fra kunder fordelt på kundegrupper............................ 188

Note 47 Verdipapirgjeld .......................................................................... 189

Note 48 Ansvarlig lånekapital og fondsobligasjonslån ............................ 190

Note 49 Avsetninger ................................................................................ 191

Note 50 Annen gjeld ................................................................................ 191

Øvrige opplysningerNote 51 Godtgjørelser og lignende.......................................................... 192

Note 52 Opplysninger om nærstående parter ......................................... 197

Note 53 Resultat per aksje ...................................................................... 199

Note 54 Største aksjeeiere ...................................................................... 199

Note 55 Forretninger utenfor balansen, betingede utfall og

hendelser etter balansedagen ................................................... 200

DNB ASA Resultatregnskap.......................................................................................... 202

Balanser........................................................................................................ 202

Endring i egenkapital .................................................................................... 202

Kontantstrømoppstilling ................................................................................ 203

Regnskapsprinsipper.................................................................................... 203

Noter til regnskapetNote 1 Utbytte/konsernbidrag fra datterselskaper................................. 204

Note 2 Godtgjørelser og lignende.......................................................... 204

Note 3 Skatt ........................................................................................... 204

Note 4 Eierinteresser i konsernselskaper.............................................. 205

Note 5 Fordringer på og gjeld til andre konsernselskaper .................... 205

Note 6 Aksjer i DNB ASA eid av medlemmer

av styrende organer og ledende ansatte ................................... 206

Styrets underskrifter ..................................................................................... 206

Erklæring i henhold til verdipapirhandelloven .............................................. 207

DNB-KONSERNET ÅRSRAPPORT 2014 REDEGJØRELSE OG RESULTATER / ÅRSREGNSKAP DNB-KONSERNET 109

INNHOLDSFORTEGNELSE FOR ÅRSREGNSKAPET

110 REDEGJØRELSE OG RESULTATER / ÅRSREGNSKAP DNB-KONSERNET DNB-KONSERNET ÅRSRAPPORT 2014

RESULTATREGNSKAPDNB-konsernet

Beløp i millioner kroner Note 2014 2013 Sum renteinntekter 19 61 445 60 404Sum rentekostnader 19 28 959 30 212Netto renteinntekter 19 32 487 30 192Provisjonsinntekter m.v. 21 11 565 10 916Provisjonskostnader m.v. 21 2 597 2 379Netto gevinster på finansielle instrumenter til virkelig verdi 23 5 317 5 032Netto finansresultat, DNB Livsforsikring (79) 554Netto risikoresultat, DNB Livsforsikring 688 467Netto forsikringsresultat, DNB Skadeforsikring 491 418Resultat investeringer etter egenkapitalmetoden 40 226 362Netto gevinster på investeringseiendom 39 82 (86)Andre inntekter 22 1 182 1 144Netto andre driftsinntekter 16 877 16 427Sum inntekter 49 363 46 619Lønn og andre personalkostnader 24 10 872 11 307Andre kostnader 25 7 645 7 850Avskrivninger og nedskrivninger varige og immaterielle eiendeler 26 2 158 2 719Sum driftskostnader 20 675 21 875Driftsresultat før nedskrivninger og skatt 28 689 24 744Netto gevinster varige og immaterielle eiendeler 52 151Nedskrivninger på utlån og garantier 10, 11 1 639 2 185Driftsresultat før skatt 27 102 22 709Skattekostnad 29 6 463 5 202Resultat virksomhet holdt for salg, etter skatt (22) 4Resultat for regnskapsåret 20 617 17 511

Resultat/utvannet resultat per aksje (kroner) 53 12,67 10,75Resultat per aksje for virksomhet holdt for salg (kroner) 53 (0,01) 0,00Resultat per aksje for videreført virksomhet eksklusive virksomhet holdt for salg (kroner) 53 12,68 10,75

TOTALRESULTATDNB-konsernet

Beløp i millioner kroner 2014 2013 Resultat for regnskapsåret 20 617 17 511Aktuarielle gevinster og tap, etter skatt (2 101) (469)Verdiregulering eiendom 191 124Totalresultat allokert til kunder (livsforsikring) (191) (124)Øvrige resultatelementer som ikke vil bli reklassifisert til resultatet, etter skatt (2 101) (469)Valutakurseffekt ved omregning av utenlandsk virksomhet 7 149 3 478Sikring av nettoinvestering, etter skatt (4 526) (2 425)Øvrige resultatelementer som senere kan bli reklassifisert til resultatet, etter skatt 2 623 1 053Øvrige resultatelementer for regnskapsåret 522 584Totalresultat for regnskapsåret 21 138 18 096

RESULTATREGNSKAPDNB-konsernet

Beløp i millioner kroner Note 2014 2013 Sum renteinntekter 19 61 445 60 404Sum rentekostnader 19 28 959 30 212Netto renteinntekter 19 32 487 30 192Provisjonsinntekter m.v. 21 11 565 10 916Provisjonskostnader m.v. 21 2 597 2 379Netto gevinster på finansielle instrumenter til virkelig verdi 23 5 317 5 032Netto finansresultat, DNB Livsforsikring (79) 554Netto risikoresultat, DNB Livsforsikring 688 467Netto forsikringsresultat, DNB Skadeforsikring 491 418Resultat investeringer etter egenkapitalmetoden 40 226 362Netto gevinster på investeringseiendom 39 82 (86)Andre inntekter 22 1 182 1 144Netto andre driftsinntekter 16 877 16 427Sum inntekter 49 363 46 619Lønn og andre personalkostnader 24 10 872 11 307Andre kostnader 25 7 645 7 850Avskrivninger og nedskrivninger varige og immaterielle eiendeler 26 2 158 2 719Sum driftskostnader 20 675 21 875Driftsresultat før nedskrivninger og skatt 28 689 24 744Netto gevinster varige og immaterielle eiendeler 52 151Nedskrivninger på utlån og garantier 10, 11 1 639 2 185Driftsresultat før skatt 27 102 22 709Skattekostnad 29 6 463 5 202Resultat virksomhet holdt for salg, etter skatt (22) 4Resultat for regnskapsåret 20 617 17 511

Resultat/utvannet resultat per aksje (kroner) 53 12,67 10,75Resultat per aksje for virksomhet holdt for salg (kroner) 53 (0,01) 0,00Resultat per aksje for videreført virksomhet eksklusive virksomhet holdt for salg (kroner) 53 12,68 10,75

TOTALRESULTATDNB-konsernet

Beløp i millioner kroner 2014 2013 Resultat for regnskapsåret 20 617 17 511Aktuarielle gevinster og tap, etter skatt (2 101) (469)Verdiregulering eiendom 191 124Totalresultat allokert til kunder (livsforsikring) (191) (124)Øvrige resultatelementer som ikke vil bli reklassifisert til resultatet, etter skatt (2 101) (469)Valutakurseffekt ved omregning av utenlandsk virksomhet 7 149 3 478Sikring av nettoinvestering, etter skatt (4 526) (2 425)Øvrige resultatelementer som senere kan bli reklassifisert til resultatet, etter skatt 2 623 1 053Øvrige resultatelementer for regnskapsåret 522 584Totalresultat for regnskapsåret 21 138 18 096

RESULTATREGNSKAP

TOTALRESULTAT


BALANSERDNB-konsernet

Beløp i millioner kroner Note 31.12.14 31.12.13

EiendelerKontanter og fordringer på sentralbanker 30, 31, 32 58 505 167 171Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 7, 8, 30, 31, 32, 33 373 409 180 882Utlån til kunder 7, 8, 30, 31, 32, 33 1 438 839 1 340 831Sertifikater og obligasjoner til virkelig verdi 30, 32, 36 268 302 277 764Aksjer 30, 32, 34, 36 26 870 29 826Finansielle eiendeler, kunder bærer risikoen 30, 32, 37 42 866 35 512Finansielle derivater 16, 30, 32, 33 235 736 130 939Sertifikater og obligasjoner, holdes til forfall 30, 31, 38 118 667 152 883Investeringseiendommer 39 30 404 32 753Investeringer etter egenkapitalmetoden 40 5 866 5 802Immaterielle eiendeler 41, 42 6 286 6 511Utsatt skattefordel 29 1 213 1 104Varige driftsmidler 43 13 830 12 498Eiendeler holdt for salg 692 225Andre eiendeler 45 27 855 30 806Sum eiendeler 2 649 341 2 405 507

Gjeld og egenkapitalGjeld til kredittinstitusjoner 30, 31, 32, 33 214 214 234 219Innskudd fra kunder 30, 31, 32, 33, 46 941 534 867 904Finansielle derivater 16, 30, 32, 33 184 971 111 310Verdipapirgjeld 30, 31, 32, 47 812 025 711 555Forsikringsforpliktelser, kunder bærer risikoen 18, 37 42 866 35 512Forpliktelser til forsikringstagere i DNB Livsforsikring 18 216 799 230 906Forsikringsforpliktelser, DNB Skadeforsikring 18 1 964 1 958Betalbar skatt 29 1 723 3 277Utsatt skatt 29 6 018 3 205Annen gjeld 30, 50 31 908 31 934Forpliktelser holdt for salg 100 53Avsetninger 49 1 172 1 454Pensjonsforpliktelser 27 6 006 4 001Ansvarlig lånekapital 30, 31, 32, 48 29 319 26 276Sum gjeld 2 490 619 2 263 564

Aksjekapital 16 273 16 278Overkurs 22 609 22 609Annen egenkapital 119 841 103 057Sum egenkapital 158 723 141 944Sum gjeld og egenkapital 2 649 341 2 405 507

Forretninger utenfor balansen, betingede utfall og hendelser etter balansedagen 55

Som følge av prinsippendringer er enkelte tall i sammenligningsperioder omarbeidet. Se nærmere omtale i Regnskapsprinsipper.

BALANSER


ENDRING I EGENKAPITALDNB-konsernet

Netto-Aktuarielle Revaluerings- Valutakurs- investerings- Opptjent Sum

Aksje- gevinster reserve fast omregnings- sikrings- egen- egen- Beløp i millioner kroner kapital 1) Overkurs og tap eiendom reserve reserve kapital 1) kapital 1)

Balanse per 31. desember 2012 16 269 22 609 (678) 0 (2 079) 1 306 90 066 127 492Endring i utsatt skatt eiendomsselskaper 2) (269) (269)Balanse per 1. januar 2013 16 269 22 609 (678) 0 (2 079) 1 306 89 797 127 223Resultat for perioden 17 511 17 511Øvrige resultatelementer (469) 124 3 478 (2 425) 708

(124) (124)Totalresultat for perioden 0 0 (469) 0 3 478 (2 425) 17 511 18 096Resultatført valutakursreserve (1) (1)

7 (7) 0Utbetalt utbytte for 2012 (2,10 kr per aksje) (3 420) (3 420)Endring i beholdning av egne aksjer 10 37 47

16 278 22 609 (1 147) 0 1 404 (1 119) 103 918 141 944

Balanse per 31. desember 2013 16 278 22 609 (1 147) 0 1 404 (1 119) 104 201 142 227Endring i utsatt skatt eiendomsselskaper 2) (283) (283)

16 278 22 609 (1 147) 0 1 404 (1 119) 103 918 141 944Resultat for perioden 20 617 20 617Øvrige resultatelementer (2 101) 191 7 149 (4 526) 713

(191) (191)Totalresultat for perioden 0 0 (2 101) 0 7 149 (4 526) 20 617 21 138Resultatført valutakursreserve 118 (29) 89Utbetalt utbytte for 2013 (2,70 kr per aksje) (4 398) (4 398)Endring i beholdning av egne aksjer (5) (45) (50)Balanse per 31. desember 2014 16 273 22 609 (3 247) 0 8 671 (5 645) 120 063 158 723

1) Herav beholdning av egne aksjer som ledd i DNB Markets' tradingaktivitet:Balanse per 31. desember 2013 (10) (97) (107)Endring i beholdning av egne aksjer (5) (45) (50)Reversering av resultatførte markedsverdijusteringer 0 0Balanse per 31. desember 2014 (15) (142) (157)

Øvrige resultatelementer allokert til kunder (livsforsikring)

Endret rapporteringsvaluta DNB Invest Denmark

Balanse per 31. desember 2013 omarbeidet

Balanse per 31. desember 2013 omarbeidet

Øvrige resultatelementer allokert til kunder (livsforsikring)

2) Se Regnskapsprinsipper.

Overkurs og Annen egenkapital kan anvendes i samsvar med allmennaksjelovens bestemmelser.

Aksjekapitalen i DNB ASA er 16 287 988 610 kroner fordelt på 1 628 798 861 aksjer, hver pålydende 10 kroner.

Generalforsamlingen 24. april 2014 ga styret i DNB ASA fullmakt til å kjøpe egne aksjer for samlet pålydende inntil 325 759 772 kroner svarende til 2 prosent av aksjekapitalen. Aksjene skal kjøpes i et regulert marked. Hver aksje kan kjøpes til kurser mellom 10 og 200 kroner. Fullmakten er gyldig i tolv måneder fra 24. april 2014. Ervervede aksjer skal innløses i henhold til reglene om kapitalnedsettelse. Det er inngått avtale med staten v/Nærings- og fiskeridepartementet som innebærer at det ved innløsning av ervervede aksjer skal foretas en forholdsmessig innløsning av aksjer tilhørende staten slik at statens eierandel holdes konstant.

Styret i DNB ASA har foreslått et utbytte på 3,80 kroner per aksje for 2014. Se Note 1 til regnskapet for DNB ASA.

ENDRING I EGENKAPITAL


KONTANTSTRØMOPPSTILLINGDNB-konsernet


Operasjonelle aktiviteterNetto utbetaling av lån til kunder (50 439) (11 368)Innbetaling av renter fra kunder 54 878 53 483Netto innbetaling av innskudd fra kunder 32 530 29 904Utbetaling av renter til kunder (14 050) (15 336)Netto utbetaling av lån til kredittinstitusjoner (224 864) (158 476)Innbetaling av renter fra kredittinstitusjoner 1 788 1 375Utbetaling av renter til kredittinstitusjoner (2 120) (2 368)Netto inn-/utbetaling ved salg av finansielle eiendeler til investerings- eller tradingformål 85 913 20 257Innbetaling av renteinntekter, verdipapirer 5 654 4 998Netto innbetaling av provisjonsinntekter 8 962 7 376Utbetaling til drift (21 127) (19 285)Betalt skatt (2 993) (7 648)Innbetaling av premier 21 291 21 098Netto utbetaling ved flytting av premiereserver (24 668) (1 338)Utbetaling av erstatninger (14 601) (14 523)Annen utbetaling (3 720) (5 016)Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter (147 566) (96 866)

InvesteringsaktiviteterNetto utbetaling ved kjøp av varige driftsmidler (2 512) (3 881)Netto inn-/utbetaling, investeringseiendom 566 1 061Innbetaling ved salg av langsiktige investeringer i aksjer 463 642Utbetaling ved kjøp av langsiktig investering i aksjer (50) (16)Utbytte fra langsiktige investeringer i aksjer 172 319Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter (1 360) (1 875)

FinansieringsaktiviteterInnbetaling ved utstedelse av obligasjons- og sertifikatgjeld (se note 47) 1 463 719 996 386Utbetaling ved forfall av obligasjons- og sertifikatgjeld (se note 47) (1 423 956) (1 031 094)Utbetaling av renter på obligasjons- og sertifikatgjeld (12 446) (12 219)Innbetaling ved opptak av ansvarlig lånekapital (se note 48) 0 7 528Tilbakebetaling av ansvarlig lånekapital (se note 48) 0 (3 709)Utbetaling av renter på ansvarlig lånekapital (1 053) (749)Utbetaling av utbytte (4 398) (3 420)Netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter 21 867 (47 277)Valutakurseffekt på kontanter og kontantekvivalenter 19 269 13 934Sum kontantstrøm (107 791) (132 085)Kontanter per 1. januar 172 162 304 247Netto inn-/utbetaling av kontanter (107 791) (132 085)Kontanter per 31. desember *) 64 371 172 162

*) Herav: Kontanter og fordringer på sentralbanker 58 505 167 171Fordringer på kredittinstitusjoner uten oppsigelsesfrist 1) 5 866 4 991

1) Balanseført som "Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner".

Kontantstrømanalysen viser innbetalinger og utbetalinger av kontanter og kontantekvivalenter gjennom året. Oppstillingen er utarbeidet i henhold til direktemetoden. Kontantstrømmene er klassifisert som operasjonelle aktiviteter, investeringsaktiviteter eller finansieringsaktiviteter. Balansepostene er justert for effekter av valutakursendringer. Kontanter er definert som kontanter og fordringer på sentralbanker, samt fordringer på kredittinstitusjoner uten oppsigelsesfrist.

KONTANTSTRØMOPPSTILLING


REGNSKAPSPRINSIPPER

Innhold

1. Selskapsinformasjon

2. Grunnlag for utarbeidelse av regnskapet

3. Endringer i regnskapsprinsipper og presentasjon

4. Konsolidering - Datterselskaper - Tilknyttede selskaper og felleskontrollerte ordninger- Omregning av transaksjoner i utenlandsk valuta

5. Segmentinformasjon

6. Virksomhetssammenslutninger

7. Inntektsføring i resultatregnskapet og i totalresultatet

8. Finansielle instrumenter- Innregning og fraregning - Klassifikasjon og presentasjon- Fastsettelse av virkelig verdi- Nedskrivning av finansielle eiendeler

9. Sikringsbokføring

10. Motregning

11. Leieavtaler- DNB som utleier- DNB som leietager

12. Investeringseiendommer og varige driftsmidler

13. Immaterielle eiendeler- Goodwill- Utvikling av IT-systemer og programvare

14. Nedskrivning av materielle og immaterielle eiendeler

15. Pensjoner- Ytelsesbasert ordning- Innskuddsbasert ordning

16. Inntektsskatt

17. Forpliktelser til forsikringstagerne- Forsikringstekniske avsetninger i livsforsikring- Forsikringstekniske avsetninger i skadeforsikring

18. Restrukturering

19. Kontantstrømoppstilling

20. Utbytte

21. Vedtatte, ikke ikrafttrådte standarder og fortolkninger

1. SELSKAPSINFORMASJONDNB ASA er et norsk allmennaksjeselskap notert på Oslo Børs. Konsernregnskapet for 2014 ble godkjent av styret 11. mars 2015.

DNB-konsernet tilbyr banktjenester, verdipapir- og investerings-tjenester og forsikrings- og forvaltningstjenester for person- ogbedriftsmarkedet i Norge og internasjonalt.

Konsernets hovedkontor har besøksadresse Dronning Eufemias gate 30, Bjørvika, Oslo.

2. GRUNNLAG FOR UTARBEIDELSE AV REGNSKAPET

DNB avlegger konsernregnskap for 2014 i samsvar med Inter-national Financial Reporting Standards (IFRSs), som er utgitt av International Accounting Standards Board (IASB) og godkjent av den europeiske unionen (EU).

Konsernregnskapet er basert på historisk kost-prinsippet med unntak av finansielle eiendeler og forpliktelser vurdert til virkelig verdi over resultatet, investeringseiendommer og eierbenyttet eiendom. Konsernregnskapet er presentert i norske kroner. Om ikke annet er angitt, avrundes verdiene til nærmeste million.

Konsernets balanseoppstilling er i hovedsak basert på en vur-dering av balansepostenes likviditet.

3. ENDRINGER I REGNSKAPSPRINSIPPER OG PRESENTASJON

Fra og med første kvartal 2014 er presentasjonen av DNB Livs-forsikring og DNB Skadeforsikring i konsernets resultatregnskap endret fra seks linjer til tre linjer. De tre nye linjene er Netto finans-resultat, DNB Livsforsikring, Netto risikoresultat, DNB Livsforsikring og Netto forsikringsresultat, DNB Skadeforsikring. I tillegg er presentasjonen av inntekter fra DNB Eiendomsmegling endret og er fra og med første kvartal 2014 flyttet fra Andre inntekter til Provisjonsinntekter m.v. Fra og med fjerde kvartal 2014 er også prinsippet for konsolidering av utsatt skatt knyttet til eiendoms-selskaper endret. Tidligere ble det i konsernregnskapet lagt til grunn at eiendomsverdiene ble gjenvunnet ved salg av aksjer og ikke eiendom. Fra og med fjerde kvartal legges det til grunn salg av eiendommen og at utsatt skatt beregnes med dette som forut-setning i konsernregnskapet. Prinsippendringen har ikke hatt vesentlige effekter i regnskapet.

Som en følge av prinsippendringene nevnt over er sammen-ligningstall endret tilsvarende.

Nye eller endrede regnskapsstandarder eller tolkninger som trådte i kraft i 2014, og som har effekt av betydning for konsernet, er omtalt nedenfor. Konsernet anvendte de nye reglene fra 1. januar 2014.

IFRS 10 KonsernregnskapStandarden erstatter de delene av IAS 27 som omhandler konsoli-derte regnskaper og inkluderer i tillegg strukturerte enheter som tidligere var omhandlet i SIC -12 Konsolidering - foretak med sær-skilt formål.

IFRS 10 etablerer en modell for vurdering av kontroll som gjelder for alle selskaper. Innholdet i kontrollbegrepet er endret fra IAS 27. Kontroll foreligger når investoren har makt over inve-steringsobjektet, er utsatt for eller har rettigheter til variabel avkastning fra investeringsobjektet og har evne til å bruke makt til å styre de aktiviteter hos investeringsobjektet som i vesentlig grad påvirker avkastningen. Potensielle stemmerettigheter, opsjoner, konvertibel gjeld og andre forhold skal inngå i vurderingen. Den nye standarden vil medføre økt grad av skjønn i vurderingen av hvilke enheter som kontrolleres av selskapet. Som følge av endret

REGNSKAPSPRINSIPPER


Regnskapsprinsipper (forts.)

definisjon av kontrollbegrepet er enkelte fond blitt konsolidert i konsernets konsernregnskap. Dette gjelder hovedsakelig fond som er eid av DNB Livsforsikring der DNB Asset Management er for-valter. Tabellen med sammenligningstall for 2013 med implemen-tering fra 1. januar 2013 er presentert til slutt i denne noten, umiddelbart etter punkt 21 under overskriften Implementerings-effekter av nye IFRS standarder.

IFRS 11 Avtaler som gir felles kontrollStandarden vil erstatte IAS 31 Andeler i felleskontrollert virksomhet og SIC – 13 Felleskontrollerte foretak - ikke-monetære overføringer fra deltagere, og fjerner muligheten for proporsjonalkonsolidering for felleskontrollerte virksomheter.

Standarden angir to kategorier av felles kontroll (joint arrange-ments): felles virksomhet (joint venture) og felles drift (joint opera-tions). Ved konsolidering av felles virksomhet skal egenkapital-metoden benyttes. Ved felles drift skal partene balanseføre sine rettigheter i eiendeler og forpliktelser og resultatføre sin andel av inntekter og kostnader som følger av samarbeidet.

Som en konsekvens av implementeringen av den nye standarden er noen mindre eierandeler i fast eiendom nå konsolidert etter egenkapitalmetoden i konsernregnskapet, der konsernet tidligere proporsjonal konsoliderte. Tabellen med sammenligningstall for 2013 med implementering fra 1. januar 2013 er presentert til slutt i denne noten, umiddelbart etter punkt 21 under overskriften Implementeringseffekter av nye IFRS standarder.

IFRS 12 Informasjon om interesser i andre selskaperIFRS 12 gjelder for foretak som har interesser i datterselskaper, felleskontrollert virksomhet, tilknyttede foretak, eller ikke-konsoli-derte strukturerte enheter (structured entities). Standarden erstatter opplysningskrav som tidligere fulgte av IAS 27 Konsernregnskap og separat finansregnskap, IAS 28 Investeringer i tilknyttede foretak og IAS 31 Andeler i felleskontrollert virksomhet. I tillegg introduseres det en rekke nye opplysningskrav til blant annet IFRS 10 og IFRS 11. Konsernet har gitt noteopplysninger etter de nye kravene i IFRS 12 i note 34 Aksjer og note 35 Overførte eiendeler eller eiendeler med andre restriksjoner.

Endringer IAS 32 Motregning av finansielle eiendeler og finansielle forpliktelserEndringene i standarden klargjør reglene rundt netto presentasjon av finansielle eiendeler og gjeld. De nye reglene endrer ikke vesentlig motregningen av finansielle eiendeler og forpliktelser i regnskapet.

Revidert IAS 27 Separat finansregnskap og IAS 28 Investeringer i tilknyttede foretak og felleskontrollert virksomhetSom resultat av introduksjon av IFRS 10, 11 og 12 har IASB revidert IAS 27 og IAS 28, som samordner standardene med de nye regnskapsstandardene. Etter revisjonen regulerer IAS 27 kun separate finansregnskap, mens IAS 28 regulerer investeringer i både tilknyttede selskaper og felleskontrollert virksomhet som skal regnskapsføres i henhold til egenkapitalmetoden.

4. KONSOLIDERING I konsernregnskapet for DNB ASA ("DNB") inngår DNB Bank ASA, DNB Livsforsikring AS, DNB Asset Management Holding AS og DNB Skadeforsikring AS, alle med underliggende datterselskaper.

Regnskapsprinsippene anvendes konsistent ved innarbeiding av eierinteresser i datterselskaper og er basert på de samme rapporteringsperiodene som for morselskapet.

Ved utarbeidelse av konsernregnskapet elimineres konsern-interne transaksjoner, balanser og gevinster og tap på transak-sjoner mellom enheter i konsernet.

Datterselskaper Datterselskaper defineres som selskaper hvor DNB, direkte eller indirekte, har kontroll. Kontroll over et selskap påvises gjennom konsernets evne til å utøve sin makt for å påvirke den variable avkastningen som konsernet er eksponert for gjennom sin involvering. Konsernets vurdering av hvorvidt et selskap skal konsolideres er basert på en rekke forhold, inkludert: formålet ved og utformingen av selskapet relevante aktiviteter og hvordan disse besluttes hvorvidt konsernets rettigheter gir mulighet til å styre de

relevante aktivitetene hvorvidt konsernet er eksponert mot eller har rett til variabel

avkastning hvorvidt konsernet har mulighet til å bruke sin makt for å

påvirke beløpet for avkastningen sin

Når stemmerettigheter er relevante antas DNB å inneha kontroll når konsernet direkte eller indirekte har mer enn halvparten av eier-interessene i et annet selskap, med mindre det kan påvises at en annen investor i praksis har mulighet til ensidig å påvirke de rele-vante aktivitetene. For selskaper hvor konsernet har mindre enn halvparten av eierandelen gjør DNB en vurdering av om andre forhold tilsier at det foreligger faktisk kontroll. Datterselskaper konsolideres fra det tidspunkt kontroll oppnås og inntil kontroll opphører.

Ikke-kontrollerende eierinteresser som ikke tilfredsstiller definisjonen av egenkapital, klassifiseres som finansiell gjeld i balansen (Annen gjeld).

Konsolidering av strukturerte enheterEnkelte fond har blitt konsolidert inn i konsernets balanse som en følge av definisjonen av kontroll i IFRS 10, som konsernet har tatt i bruk med virkning for 2014. Dette gjelder i hovedsak fond som er eid av DNB Livsforsikring og der DNB Asset Management er for-valter.

Konsernet er involvert i variert forretningsaktivitet med bruk av strukturerte enheter som er utformet for å oppnå et spesifikt forretningsmessig formål. En strukturert enhet er et selskap ut-formet slik at stemmerettigheter eller lignende rettigheter ikke er den dominerende faktoren for å avgjøre hvem som kontrollerer selskapet. Et eksempel på dette er når stemmerettigheter kun gjelder administrative oppgaver og de relevante aktivitetene avgjøres gjennom kontraktsmessige avtaler.

DNB (representert ved DNB Livsforsikring) investerer både i investeringsfond der DNB Asset Management er fondsforvalter og i fond som forvaltes av uavhengige forvaltere. Strukturerte enheterbrukes hovedsakelig for å skaffe klienter tilgang til spesifikke porte-føljer av eiendeler, spesielt innen forsikringsbransjen. Fonds-forvaltere anvender ulike investeringsstrategier for å oppnå sine respektive mål. De fleste investeringsfondene finansierer sin drift ved å utstede innløselige aksjer som kan innløses etter innehavers valg og som gir innehaveren rett til en forholdsmessig andel av netto eiendeler i det aktuelle fondet. DNBs investeringsstrategi medfører regelmessig handel i fond der målet er å oppnå langsiktig kapitalvekst.

Strukturerte enheter konsolideres når relasjonen mellom konsernet og den strukturerte enheten i substans indikerer at denstrukturerte enheten er kontrollert av konsernet som følge av kontraktsmessige avtaler.



Se note 34 Aksjer for mer informasjon om strukturerte enheter som ikke konsolideres

Tilknyttede selskaper og felleskontrollerte ordningerTilknyttede selskaper er selskaper der DNB har betydelig inn-flytelse, dvs. kan påvirke finansielle og operasjonelle beslutninger i selskapet, men ikke har kontroll, alene eller sammen med andre, over selskapet. DNB har som utgangspunkt at man har betydelig innflytelse i selskaper hvor konsernet har en investering med eier-andel på mellom 20 og 50 prosent. Tilknyttede selskaper innregnes etter egenkapitalmetoden i konsernregnskapet.

Etter IFRS 11 er felleskontrollerte ordninger klassifisert som enten felleskontrollert virksomhet eller felleskontrollert driftsordning.For regnskapsføring av felleskontrollert virksomhet anvendes egen-kapitalmetoden. Ved regnskapsføring av felleskontrollert drifts-ordning skal partene innregne sine rettigheter til eiendeler og gjeld i balansen og innregne i sitt resultatregnskap sin andel av inntekter og kostnader pådratt i felleskap. DNB har vurdert sine felles-kontrollerte ordninger og vurdert dem til å være felleskontrollerte virksomheter.

Ved bruk av egenkapitalmetoden innregnes investeringen til anskaffelseskost på kjøpstidspunktet og justeres for etterfølgendeendringer i konsernets andel av egenkapitalen i det tilknyttede selskapet eller den felleskontrollerte virksomheten. Eventuell goodwill inngår i anskaffelseskost. Konsernets andel av over-eller underskudd resultatføres og tillegges anskaffelseskostnad av investeringene sammen med andel av ikke resultatførte egen-kapitalendringer. Konsernets andel av underskudd resultatføres ikke hvis balanseført verdi av investeringen blir negativ, med mindre konsernet har pådratt seg forpliktelser eller avgitt garantier for det tilknyttede selskapets forpliktelser.

Konsernet vurderer på hvert rapporteringstidspunkt om det foreligger objektive indikasjoner på verdifall. Hvis det foreligger slike indikasjoner, testes investeringen for nedskrivning.Investeringens balanseførte verdi blir sammenlignet med gjenvinn-bart beløp (det høyeste av virkelige verdi med fratrekk av salgs-kostnader og bruksverdi), og den balanseførte verdi nedskrives til gjenvinnbart beløp om nødvendig.

Konsernets andel av urealisert fortjeneste på transaksjoner mellom konsernet og dets tilknyttede selskaper eller felles-kontrollerte virksomheter elimineres. Det samme gjelder for urealiserte tap med mindre transaksjonen tilsier en nedskrivning av den overførte eiendelen.

Omregning av transaksjoner i utenlandsk valuta Presentasjonsvaluta for konsernets konsoliderte regnskap er norske kroner. Konsernets største datterselskap, DNB Bank ASA, har norske kroner som sin funksjonelle valuta. Utenlandske filialers og datterselskapers balanser i annen funksjonell valuta omregnes til presentasjonsvalutaen norske kroner etter valutakurs på balansedagen. Resultatene omregnes etter valutakurser på transaksjonstidspunktene. Endringer i netto eiendeler som følge av valutakursendringer regnskapsføres som øvrige resultatelementer itotalresultatet.

Pengeposter i utenlandsk valuta omregnes til selskapenes funksjonelle valuta til kurs på balansedagen. Verdiendringer for slike poster som følge av endret kurs mellom transaksjons- og balansedag, resultatføres.

5. SEGMENTINFORMASJONFinansiell styring i DNB er orientert mot de ulike kundesegmentene. Oppfølging av det totale kundeforholdet og lønnsomhet i kunde-segmentene er viktige dimensjoner ved strategiske prioriteringer og allokering av ressursene. Rapporterte tall for de ulike segment-ene reflekterer konsernets samlede salg av produkter og tjenester til de relevante kundesegmentene.

Segmentinformasjon er basert på den interne finansielle

rapporteringen til konsernledelsen (øverste beslutningsorgan) for å vurdere utvikling og allokere ressurser. Rapporteringen av drifts-segmentene baseres på DNBs styringsmodell og konsernets regnskapsprinsipper. Tallene bygger på en rekke forutsetninger, estimater og skjønnsmessige fordelinger.

I henhold til styringsmodellen for DNB har driftssegmentenefullstendig resultatansvar etter skatt og for oppnåelse av mål for av-kastning i forhold til allokert kapital. Alle konsernets kunderettede aktiviteter er fordelt til driftssegmentene med tilhørende balanse-poster, inntekter og kostnader.

Over- eller underskuddslikviditet fra driftssegmentene plas-seres i eller lånes fra konsernets likviditetsfunksjon til markeds-betingelser, hvor rentevilkårene er tilpasset bindingstiden og konsernets finansieringssituasjon.

Når driftssegmentene samarbeider om levering av finansielle tjenester til kunder, prises de interne leveransene til markedsvilkår eller simulerte markedsvilkår gjennom avtaler.

Tjenester levert fra fellesfunksjoner og staber belastes drifts-segmentene basert på leveranseavtaler. Felleskostnader som er indirekte knyttet til driftssegmentenes virksomhet, belastes de ulike driftssegmentene på bakgrunn av fordelingsnøkler.

En del sentrale funksjoner og resultat av virksomhet som ikke er knyttet til driftssegmentene strategiske oppgaver, er regnskaps-messig samlet i Konsernfunksjoner. Dette omfatter inntekter og kostnader ved konsernets likviditetsstyring, inntekter fra posi-sjonering i egenkapitalinstrumenter utenom handelsporteføljen og renteinntekter tilordnet konsernets uallokerte kapital, eierrelaterte kostnader og forvaltningsresultatet fra bankens eiendomsportefølje.

Resultat fra overtatt virksomhet som er fullt konsolidert i DNB-konsernet, er presentert netto på linjen "Resultat overtatt virksom-het" i den interne rapporteringen av segmentene. Effekten av konsolideringen av overtatt virksomhet er presentert i Konsern-funksjoner.

Kapitalavkastning estimeres på grunnlag av intern måling av risikojustert kapitalbehov. Se note 3 Segmenter for en nærmere beskrivelse av prinsipper for allokering av kapital.

6. VIRKSOMHETSSAMMENSLUTNINGERVed overtagelse av virksomhet anvendes overtagelsesmetoden. Vederlaget måles til virkelig verdi. Direkte overtagelsesutgifter kostnadsføres når de oppstår, med unntak av emisjons- og låne-opptaksutgifter.

Overtatte eiendeler og forpliktelser blir vurdert til virkelig verdi på tidspunkt for overtagelsen. Dersom vederlaget overstiger ver-dien av identifiserte eiendeler og forpliktelser, regnskapsføres diffe-ransen som goodwill i balansen. Se punkt 13 Immaterielle eien-deler for mer informasjon om goodwill. Dersom anskaffelseskost er lavere enn identifiserte eiendeler og forpliktelser, resultatføres differansen på transaksjonstidspunktet.

Ved trinnvise oppkjøp av datterselskaper vil konsernet måle tidligere eierandeler i selskapet til virkelig verdi umiddelbart før kontrollovergang, og eventuelle gevinster eller tap resultatføres.

Betingede vederlag måles til virkelig verdi. Endring i virkelig verdi av det betingede vederlaget innregnes i resultatregnskapet.

7. INNTEKTSFØRING I RESULTATREGNSKAPET OG I TOTALRESULTATET

Renteinntekter inntektsføres ved bruk av effektiv rentemetode. Dette innebærer løpende inntektsføring av renter med tillegg av amortisering av etableringsgebyrer og eventuelt andre gebyrer som er å anse som en integrert del av den effektive renten.

Den effektive renten fastsettes ved diskontering av kontrakts-festede kontantstrømmer innenfor forventet løpetid. Kontant-strømmene inkluderer etableringsgebyrer og direkte transaksjons-kostnader som ikke betales direkte av kunden.

Inntektsføring av renter etter effektiv rentemetode benyttes både for balanseposter som vurderes til amortisert kost, og



balanseposter som vurderes til virkelig verdi over resultatet, med unntak av etableringsgebyrer på utlån til virkelig verdi, som inntektsføres når de opptjenes. Renteinntekter på nedskrevne engasjementer beregnes som effektiv rente av netto nedskrevet verdi.

Renteinntekter på finansielle instrumenter presentert som utlån innregnes i linjen for "Netto renteinntekter”.

I "Netto andre driftsinntekter" inngår blant annet gebyrer og provisjoner knyttet til betalingsformidling, kapitalforvaltning inklusive suksesshonorar, kredittformidling, eiendomsmegling, corporate finance, verdipapirtjenester, forsikring og leieinntekter fra invester-ingseiendommer. Kredittformidlingsinntekter omfatter syndikerings-inntekter i form av gebyrer og provisjoner fra transaksjoner hvor DNB arrangerer lånene uten selv å beholde noen del av lånet eller deltar i lånesyndikatet og mottar en kompensasjon utover den effektive renten som tilfaller øvrige deltagere. Gebyrer som ikke inngår i effektiv renteberegning samt provisjoner, inntektsføresi perioden tjenesten er levert eller oppdraget er fullført.

Suksesshonorarer resultatføres når honorarene med stor grad av sikkerhet er opptjent og kan måles på en pålitelig måte.

Gebyrer som inngår ved etablering av finansielle garantier,inntektsføres over garantienes løpetid under "Netto gevinster på finansielle instrumenter til virkelig verdi".

Utbytte fra investeringer resultatføres på det tidspunktet utbyttet er vedtatt på generalforsamlingen.

Inntekter fra netto resultat på finansielle instrumenter til virkelig verdi med verdiendring over resultatet er beskrevet under punkt 8 Finansielle instrumenter og netto inntekter fra investerings-eiendom under punkt 12 Investeringseiendommer og varige driftsmidler.

Elementer som presenteres i oppstillingen over øvrige resultat-elementer i totalresultatet, grupperes med utgangspunkt i om postene kan reklassifiseres til resultatregnskapet på et fremtidig tidspunkt.

8. FINANSIELLE INSTRUMENTERInnregning og fraregningInnregning av eiendeler og gjeldFinansielle eiendeler og forpliktelser balanseføres på handledagen, det vil si tidspunktet konsernet blir part i instrumentenes kontrakts-messige betingelser.

Fraregning av finansielle eiendelerFinansielle eiendeler fraregnes når retten til å motta og beholde kontantstrømmene fra den finansielle eiendelen har utløpt. Konsernet inngår transaksjoner som innebærer at eiendeler over-føres til motpart, men hvor deler av eller all risiko og avkastning knyttet til eierskapet av den overførte eiendelen beholdes av konsernet. Hvis det vesentligste av risiko og avkastning er beholdt, fraregnes ikke den finansielle eiendelen, men reklassifiseres til en egen eiendel eller gjeld som reflekterer de rettigheter etter for-pliktelser som er etablert eller tilbakeholdt i overføringen. En slik transaksjon kan for eksempel innebære overføring av en låne-portefølje hvor konsernet gjennom å garantere for all risiko i porteføljen eller ved inngåelse av en ”total-return swap” likevel beholder risiko og avkastning knyttet til den overførte porteføljen.

Fraregning av finansielle forpliktelserFinansielle forpliktelser fraregnes når de kontraktsmessige betingelsene er innfridd, kansellert eller utløpt.

Gjenkjøps- og salgsavtaler Verdipapirer som er kjøpt basert på en avtale om tilbakesalg, er som hovedregel ikke innregnet i regnskapet, siden konsernet ikke har tatt over risiko og avkastning. Dette er gjort uavhengig av hvorvidt konsernet har rett til å selge eller pantsette verdipapiret. Ved salg av mottatte verdipapirer regnskapsfører konsernet en

forpliktelse i balansen. For mer informasjon se note 36 Mottatte verdipapirer som kan selges eller pantsettes.

Verdipapirer som er solgt basert på en avtale om tilbakekjøp,er som hovedregel ikke fraregnet i regnskapet, siden risiko og avkastning normalt ikke er overført. Dette er gjort uavhengig av hvorvidt mottakeren har rett til å selge eller pantsette verdipapirene. Disse verdipapirene er presentert som verdipapirer i konsernets balanse og spesifisert i note 35 Overførte eiendeler eller eiendeler med andre restriksjoner.

Verdipapirinnlån og -utlånTransaksjonene omfatter i hovedsak innlån eller utlån av aksjer. Avtaler om verdipapirinnlån og -utlån inngås som regel med sikker-het i kontanter eller verdipapirer.

Aksjer som er mottatt eller overført i slike transaksjoner, inn-regnes eller fraregnes i hovedsak ikke, da risiko og avkastning for-bundet med eierskapet til eiendelen normalt ikke er overtatt eller overført.

Mottatte aksjer, inkludert sikkerhetsstillelse, registreres utenfor balansen uavhengig av om konsernet har lov til å selge eller pant-sette verdipapirene på nytt. Ved salg av mottatte verdipapirer vil konsernet regnskapsføre en forpliktelse i balansen. For mer informasjon se note 36 Mottatte verdipapirer som kan selges eller pantsettes.

Overførte aksjer og sikkerhetsstillelser som mottager har rett til å selge eller pantsette, presenteres som aksjer eller verdipapirer i konsernets balanse og er spesifisert i note 35 Overførte eiendeler eller eiendeler med andre restriksjoner.

Klassifikasjon og presentasjonVed første gangs regnskapsføring blir finansielle eiendeler klass-ifisert i en av følgende kategorier avhengig av typen instrument og formålet med investeringen: finansielle eiendeler holdt for tradingformål og derivater

balanseført til virkelig verdi med verdiendringer over resultatet (tradingportefølje)

finansielle eiendeler bestemt regnskapsført til virkelig verdi med verdiendringer over resultatet

finansielle derivater utpekt som sikringsinstrumenter utlån og fordringer, balanseført til amortisert kost holde-til-forfall investeringer, balanseført til amortisert kost

Ved første gangs regnskapsføring blir finansielle forpliktelser klassifisert i en av følgende kategorier: finansielle forpliktelser holdt for tradingformål og derivater

balanseført til virkelig verdi med verdiendringer over resultatet (tradingportefølje)

finansielle forpliktelser bestemt regnskapsført til virkelig verdi med verdiendringer over resultatet

finansielle derivater utpekt som sikringsinstrumenter andre finansielle forpliktelser balanseført til amortisert kostRetningslinjer for klassifikasjon i ulike porteføljer i DNB-konsernet fremkommer nedenfor.

Finansielle eiendeler og forpliktelser i tradingporteføljen Finansielle instrumenter i tradingporteføljen innregnes på dag en til virkelig verdi. Virkelig verdi vil være transaksjonsprisen, med mindre en annen verdi kan begrunnes ut fra observerbare markedstransaksjoner. Se avsnitt under om fastsettelse av virkelig verdi ved etterfølgende verdimåling.

Verdiendringer på de finansielle instrumentene inngår i "Netto gevinster på finansielle instrumenter til virkelig verdi" i resultat-regnskapet. Renteinntekter og -kostnader for rentebærende instru-menter inngår i "Netto renteinntekter".

Verdiendringer på finansielle instrumenter innen livsforsikring



inngår i "Netto finansresultat, DNB Livsforsikring".Finansielle derivater presenteres som en eiendel når virkelig

verdi er positiv og som en forpliktelse når virkelig verdi er negativ. Tradingporteføljen omfatter i hovedsak finansielle eiendeler og

gjeld i Markets-segmentet og finansielle derivater med unntak avderivater som anvendes til sikringsformål. I tillegg inneholder porteføljen verdipapirinnlån og innskudd der instrumentene benyttes aktivt i rente- og likviditetsstyringen og har kort gjenværende løpetid.

Finansielle eiendeler og forpliktelser bestemt regnskapsført til virkelig verdi med verdiendringer over resultatet Finansielle instrumenter i porteføljen innregnes til virkelig verdi. Se avsnitt under om fastsettelse av virkelig verdi ved etterfølgende verdimåling. Finansielle instrumenter klassifiseres i denne kate-gorien dersom et av følgende kriterier er oppfylt: klassifiseringen eliminerer eller i vesentlig grad reduserer måle-

eller innregnings-inkonsistens som ellers ville ha oppstått ved måling av eiendeler eller forpliktelser eller ved regnskapsføring av tilhørende gevinster eller tap på ulikt grunnlag

de finansielle instrumentene er en del av en portefølje som styres og vurderes på bakgrunn av virkelig verdi i samsvar med en dokumentert risikohåndterings- eller investeringsstrategi.

Verdiendringer på de finansielle instrumentene inngår i "Netto gevinster på finansielle instrumenter til virkelig verdi" i resultat-regnskapet. Renteinntekter og -kostnader knyttet til utlån bestemt regnskapsført til virkelig verdi og andre rentebærende instrumenter inngår i "Netto renteinntekter".

Verdiendringer på finansielle instrumenter innenfor livsfor-sikring inngår i "Netto finansresultat, DNB Livsforsikring".

Porteføljene omfatter sertifikater og obligasjoner, aksjer, utlån med rentebinding utstedt i norske kroner, finansielle eiendeler der kunden bærer risikoen, finansielle omløpsmidler i livsforsikring, fastrenteverdipapirer i norske kroner, som aksjeindekserte obliga-sjonsinnlån, bankinnskudd med aksjeavkastning og andre innlån med rentebinding i norske kroner.

Finansielle derivater utpekt som sikringsinstrument Konsernet inngår sikringstransaksjoner for å styre renterisiko på langsiktige innlån og innskudd i utenlandsk valuta. Disse regn-skapsføres som virkelig verdi-sikringer. Se punkt 9 Sikrings-bokføring.

Utlån og fordringer balanseført til amortisert kostUtlån og fordringer vurdert til amortisert kost innregnes til transak-sjonsprisen med tillegg for direkte transaksjonsutgifter. Resultat-føring og etterfølgende verdimåling følger effektiv rentemetode. Den effektive rentemetoden er beskrevet under punkt 7 Inntekts-føring. Ved etterfølgende verdimåling fastsettes amortisert kost til nåverdien av kontraktfestede kontantstrømmer innenfor forventet løpetid neddiskontert med den effektive renten.

Renteinntekter på finansielle instrumenter klassifisert som utlån inkluderes på linjen for "Netto renteinntekter" ved bruk av den effektive rentemetoden.

Verdiendringer som kan knyttes til identifiserte objektive indikasjoner på verdifall på balansedagen for utlån som balanse-føres til amortisert kost, og for porteføljene av utlån med rente-binding vurdert til virkelig verdi, inngår i "Nedskrivninger på utlån og garantier".

Øvrige verdiendringer på porteføljene av utlån med rente-binding vurdert til virkelig verdi og verdiendringer på utlån i trading-porteføljen inngår på linjen "Netto gevinster på finansielle instru-menter til virkelig verdi".

Holde-til-forfall investeringer balanseført til amortisert kost Holde-til-forfall investeringer vurderes til amortisert kost og inn-

regnes til transaksjonsprisen med tillegg for direkte transaksjons-utgifter. Resultatføring og etterfølgende verdimåling følger effektiv rentemetode. Den effektive rentemetoden er beskrevet under punkt 7 Inntektsføring.

Ved etterfølgende verdimåling fastsettes amortisert kost til nåverdien av kontraktfestede kontantstrømmer innenfor forventet løpetid neddiskontert med den effektive renten.

Renteinntekter knyttet til instrumentene inngår i "Netto rente-inntekter".

Kategorien omfatter i hovedsak den internasjonale obligasjons-porteføljen i Markets og investeringer i obligasjoner i DNB Livs-forsikring.

Andre finansielle forpliktelser balanseført til amortisert kostFinansielle forpliktelser vurdert til amortisert kost innregnes til transaksjonsprisen med tillegg for direkte transaksjonsutgifter.

Rentekostnader på instrumentene inngår i "Netto rente-inntekter" basert på effektiv rentemetode.

Kategorien omfatter innskudd fra kunder og kredittinstitusjoner, utstedte sertifikater, obligasjoner, ansvarlig lånekapital og fonds-obligasjonsinnlån.

Utstedte finansielle garantierKontrakter som medfører at konsernet må godtgjøre innehaveren for et tap som følge av at en spesifikk debitor unnlater å betale i samsvar med betingelsene i et gjeldsinstrument, klassifiseres som utstedte finansielle garantier.

Ved førstegangs regnskapsføring av utstedte finansielle garan-tier balanseføres garantiene til mottatt vederlag for garantien.

Ved etterfølgende måling vurderes utstedte finansielle garantier til det høyeste beløp av mottatt vederlag for garantien med fradrag for eventuelle resultatførte amortiseringer og beste estimat for vederlag ved eventuell innfrielse av garantien.

Ved utstedelse av finansielle garantier balanseføres vederlaget for garantien under "Avsetninger" i balansen. Endring i balanseført verdi av finansielle garantier inngår på linjen "Netto gevinster på finansielle instrumenter til virkelig verdi", bortsett fra verdiendring på garantier som inngår i engasjementer som er individuelt ned-skrevet. Verdiendring for slike garantier er inkludert i "Nedskriv-ninger på utlån og garantier".

Fastsettelse av virkelig verdiVirkelig verdi er den pris som ville blitt oppnådd ved salg av en eiendel eller betalt for å overføre en forpliktelse i en velordnet transaksjon mellom markedsdeltagere på måletidspunktet. Finan-sielle eiendeler og forpliktelser i aktive markeder verdsettes til den prisen som er innenfor kjøpskurs-salgskurs-marginen, og som er mest representativ for virkelig verdi på måletidspunktet. I de fleste tilfeller utgjør kjøps- og salgskurser for disse instrumentene denmest representative prisen for henholdsvis eiendeler og for-pliktelser. Derivater som vurderes netto, verdsettes til midtkurser på balansedagen.

Finansielle instrumenter som måles til virkelig verdi, verdsettes på daglig basis med unntak av noen finansielle instrumenter som verdsettes på måneds- eller kvartalsbasis. Direkte observerbare priser i markedet brukes i så stor utstrekning som mulig. Verd-settelsene for de ulike typene finansielle instrumenter er basert på anerkjente metoder og modeller. Prisene og inputparameterne som benyttes, kontrolleres og vurderes basert på etablerte rutiner og kontrollprosedyrer.

Kontrollmiljøet knyttet til virkelig verdi-måling av finansielle instrumenter er en integrert del av selskapets regnskapsrappor-tering. Det utføres en rekke kontroller på daglig basis, herunder kontroll av dag en-resultat på handlede posisjoner samt kontroll av inputparameter som er sentrale i verdsettelsen. Ved måneds-og kvartalsslutt blir det utført utvidede kontroller for å sikre at verdsettelsene er i tråd med prinsippene for måling av virkelig



verdi inklusive endringsanalyser. Det gis spesiell oppmerksomhet til verdsettelser i nivå 3 i verdsettelseshierarkiet der effektene kan være vesentlige eller særlig utfordrende. For vesentlige eiendeler i denne kategorien utarbeides det i tillegg en beskrivelse av verd-settelsesprinsipper, effekter for kvartalet og eventuelle utfordringer i verdsettelsen. Dette presenteres for konsernets ledelse, revisjon og Styreutvalg for revisjon.

Instrumenter som omsettes i et aktivt marked For instrumenter som handles i et aktivt marked, benyttes den noterte prisen innhentet fra enten en børs, en megler eller et pris-settingsbyrå.

Markedet er aktivt dersom det er mulig å fremskaffe eksterne observerbare priser, kurser eller renter og disse prisene represen-terer faktiske og hyppige markedstransaksjoner.

Enkelte investeringer i aksjer, sertifikater og obligasjoner handles i aktive markeder.

Instrumenter som ikke omsettes i et aktivt markedFinansielle instrumenter som ikke omsettes i aktive markeder, verd-settes basert på ulike verdsettelsesteknikker og deles inn i to kategorier:

Verdsettelse basert på observerbare markedsdata: nylig observerte transaksjoner i det aktuelle instrumentet

mellom informerte, villige og uavhengige parter instrumenter handlet i et aktivt marked som substansielt er likt

det instrumentet som verdsettes andre verdsettelsesteknikker hvor de vesentligste parametrene

er basert på observerbare markedsdata.

Verdsettelse basert på annet enn observerbare markedsdata: estimerte kontantstrømmer vurdering av eiendeler og gjeld i selskaper modeller hvor vesentlige parameter ikke er basert på

observerbare markedsdata eventuelle bransjestandarder.

Ved bruk av verdsettelsesteknikker justeres den estimerte virkeligeverdien av finansielle OTC-derivater for motpartens kredittrisiko (CVA) eller for konsernets egen kredittrisiko (DVA). Konsernet estimerer CVA som en funksjon av en simulert forventet positiv eksponering, sannsynligheten for motpartens mislighold og tapsgrad gitt mislighold. De fleste av konsernets derivatmotparter har ingen markedsbasert kredittspread og ingen ekstern rating. Intern rating er derfor kombinert med historiske spreader fra credit default-swapper (CDS), samt løpende CDS-indekser for å estimere tilnærmede CDS-spreader. Dette betyr at konsernet utnytter sineegen kredittmodeller og deres rangeringsevne, men kalibrerer mot prisnivåer for tilsvarende kredittrisiko blant markedsdeltagere. DVA er basert på samme tilnærming der en vurdering av DNBs kreditt-spread er brukt.

For finansielle instrumenter som måles ved bruk av en verd-settelsesteknikk, kan en gevinst eller et tap fra tid til annen oppstå når den estimerte virkelige verdien er forskjellig fra transaksjons-prisen. Når målingen er basert på ikke-observerbare input-parameter (nivå 3), er gevinsten eller tapet utsatt og derfor ikke innregnet på dag én. Endringer i virkelig verdi på et senere tidspunkt er kun innregnet i den grad dette skylds forhold som markedsaktører ville tatt i betraktning.

Nedskrivning av finansielle eiendeler På hvert rapporteringstidspunkt vurderer konsernet om det fore-ligger objektive indikasjoner på verdifall. En finansiell eiendel eller gruppe av finansielle eiendeler nedskrives hvis det foreligger objektive indikasjoner på verdifall. Objektive indikasjoner på

verdifall omfatter: vesentlige finansielle problemer hos debitor betalingsmislighold eller andre vesentlige kontraktsbrudd tilfeller der det anses som sannsynlig at debitor vil innlede

gjeldsforhandling andre konkrete forhold som har inntruffet.

Reforhandling av lånebetingelser for å underlette låntagers stilling regnes som en objektiv indikasjon på verdifall.

Individuelle nedskrivninger på utlån Dersom det foreligger objektive indikasjoner på verdifall, beregnes nedskrivning på utlån som forskjellen mellom balanseført verdi og nåverdien av estimerte fremtidige kontantstrømmer neddiskontert med lånets opprinnelige effektive rente.

Individuelle nedskrivninger på utlån reduserer engasjement-enes balanseførte verdi. Periodens nedskrivning resultatføres under "Nedskrivninger på utlån og garantier".

Gruppenedskrivninger på utlånUtlån som ikke er individuelt nedskrevet, blir vurdert for verdifall samlet i gruppe. Vurderingen baseres på hvorvidt det foreligger objektive indikasjoner for verdifall som kan relateres til en gruppe av finansielle eiendeler.

Utlån er gruppert ut fra lik kredittrisiko og i samsvar med inndeling av kundene etter hovedsektorer eller -næringer samt risikoklasse. Beregning av nedskrivning foretas per gruppe av finansielle eiendeler med utgangspunkt i estimater for konjunktur-situasjonen samt tapserfaring for de respektive gruppene.

Gruppenedskrivninger reduserer engasjementenes balanse-førte verdi. For utlån resultatføres periodens endringer under "Nedskrivninger på utlån og garantier". Gruppenedskrivningene er på samme måte som individuelle nedskrivninger neddiskontert. Neddiskonteringsfaktoren er basert på observerte erfaringstall fra individuelle nedskrivninger. Det beregnes renter på nedskrevne gruppevurderte engasjementer etter samme prinsipper og basert på samme erfaringsgrunnlag som for individuelt vurderte engasje-menter.

Overtagelse av eiendeler Eiendeler som overtas i forbindelse med oppfølging av misligholdte og nedskrevne engasjementer, verdsettes ved overtagelsen til virkelig verdi. Slike eiendeler klassifiseres i balansen etter sin art. Eventuelle differanser mellom balanseført verdi på engasjementet og virkelig verdi av eiendelen resultatføres under "Nedskrivninger på utlån og garantier". Etterfølgende verdivurdering og klassifi-sering av resultateffekter følger prinsippene for den aktuelle balanseposten.

9. SIKRINGSBOKFØRINGVed individuell sikring eksisterer det en entydig, direkte og dokumentert sammenheng mellom verdisvingninger på sikrings-objektet som skyldes den sikrede risikoen, og verdisvingninger for det finansielle derivatet (sikringsinstrumentet).

Ved inngåelse av sikringstransaksjonen dokumenteres sammenhengen mellom sikringsinstrumentet og -objektet. I tillegg dokumenteres den underliggende risikostyringmålsettingen og strategi for sikringstransaksjonen. Endring i virkelig verdi relatert til sikret risiko for sikringsobjektet og instrumentet vurderes periodisk for å sikre nødvendig sikringseffektivitet. Sikringsinstrumentene vurderes til virkelig verdi og endring i virkelig verdi resultatføres under "Netto gevinster på finansielle instrumenter til virkelig verdi".

For sikringsobjektet regnskapsføres endring i virkelig verdi knyttet til den sikrede risiko som et tillegg til eller fradrag i balanse-ført verdi av finansiell gjeld og eiendeler og resultatføres under ”Netto gevinster på finansielle instrumenter til virkelig verdi”.



Dersom sikringsforholdet avbrytes eller tilstrekkelig sikrings-effektivitet ikke kan verifiseres, amortiseres den akkumulerte verdiendringen tilknyttet sikringsobjektet over gjenværende løpetid.

Konsernet foretar en sikring av investeringer i utenlandske datterselskaper for å eliminere valutarisiko på investert beløp. Sikringsforretningene gjøres gjennom valutaswapper eller lange innlån i valuta. I konsernregnskapet regnskapsføres disse sikrings-relasjonene som sikring av netto investeringer i utenlandske datter-selskaper.

10. MOTREGNINGFinansielle eiendeler og finansielle forpliktelser motregnes ogpresenteres med et nettobeløp i balansen når konsernet har en juridisk håndhevbar rett til å motregne, samt har til hensikt å gjøre opp eiendeler og forpliktelser på nettogrunnlag eller å realisere eiendelen og gjøre opp forpliktelsen under ett. Masternetting-avtaler eller tilsvarende avtaler gir rett til motregning ved mislighold. En slik avtale reduserer konsernets eksponering ved mislighold, men er ikke på egen hånd tilstrekkelig for å tilfredsstille kravene etter IFRS for motregning i balansen, siden det også er et krav om at man løpende har til hensikt å gjøre opp kontraktsmessige kontantstrømmer netto.

11. LEIEAVTALER En leieavtale klassifiseres som finansiell leieavtale dersom den i det vesentlige overfører risiko og avkastning forbundet med eier-skap. Øvrige leieavtaler klassifiseres som operasjonelle leieavtaler.

DNB som utleierOperasjonelle leieavtalerOperasjonelle leieavtaler er leieavtaler hvor en ikke uvesentlig andel av risiko og avkastning ved investering i leieobjektet tilfaller DNB ved utløpet av leieperioden. Driftsmidlene balanseføres som varige driftsmidler. Leieinntekt fra operasjonelle leieavtaler inn-regnes i inntekten på lineært grunnlag i leieperioden. Regnskaps-messige avskrivninger av de varige driftsmidlene klassifiseres som ordinære avskrivninger.

Finansielle leieavtalerFinansielle leieavtaler presenteres som utlån og verdien på opp-startstidspunktet settes lik nettoinvesteringen i leieavtalen. Netto-investeringen tilsvarer minimumsleie, ikke-garantert restverdi og utleiers eventuelle direkte utgifter til avtaleinngåelse neddiskontert med internrenten. Leieinntekter inntektsføres etter et annuitets-prinsipp, hvor renteelementet inngår i "Netto renteinntekter", mens avdrag reduserer balanseverdien av utlån.

DNB som leietagerOperasjonelle leieavtalerLeiebetalinger kostnadsføres i resultatregnskapet lineært over løpetiden med mindre et annet systematisk grunnlag gir et bedre uttrykk for hvordan DNBs bruk av eiendelen fordeler seg over tid.

12. INVESTERINGSEIENDOMMER OG VARIGE DRIFTSMIDLER

Eiendommer som eies for å oppnå avkastning gjennom leieinn-tekter og verdistigning, presenteres som investeringseiendommeri balansen. Eiendom som i hovedsak benyttes til egen virksomhet, presenteres som eierbenyttet eiendom.

Øvrige materielle eiendeler klassifiseres som varige drifts-midler.

Investeringseiendommer og eierbenyttet eiendom måles ved førstegangs balanseføring til kostpris inkludert anskaffelsesutgifter.

I etterfølgende perioder måles investeringseiendommer til virkelig verdi. Det foretas ikke årlige avskrivninger av investerings-eiendommer. Investeringseiendommer verdsettes minst på kvartalsmessig basis og er basert på anerkjente verdsettelses-

metoder. Det benyttes intern og ekstern eiendomsekspertise til verdivurderingene. Det innhentes et utvalg av eksterne takster som sammenholdes med interne verdivurderinger for kontrollformål. Det gjøres i tillegg analyser av endringer fra forrige periode, samt sensi-tivitetsvurderinger for ulike anslag på parameterverdier som inngår i en totalvurdering av virkelig verdi målingen. Verdsettelses-leverandører følges også opp løpende gjennom dialog og fore-spørsler knyttet til verdsettelsene av enkelteiendommer. Det ut-arbeides et kvartalsvis notat som beskriver verdsettelsen av de vesentligste investeringseiendommene, som presenteres for konsernets ledelse, revisjon og Styreutvalg for revisjon. Verdi-endring for investeringseiendommer innen livsforsikring resultat-føres under "Netto finansresultat, DNB Livsforsikring". Verdiendring for øvrige investeringseiendommer i konsernet fremkommer på linjen "Netto gevinster på investeringseiendom" i resultatet.

Bygninger som eies av DNB Livsforsikring i kollektivporteføljen,og som benyttes til egen virksomhet av konsernet, vurderes etter verdireguleringsmodellen. Konsernets avkastning og risiko for disse bygningene er forskjellig sammenlignet med øvrige bygninger og derfor vurdert å være en egen klasse i den regnskapsmessige be-handlingen. Bygningene avskrives løpende og måles til virkelig verdi ved periodeslutt. Vurderingen av virkelig verdi på disse bygningene følger samme prinsipp som beskrevet for investerings-eiendommer. Økning i verdier for bygninger som benyttes i egenvirksomhet, resultatføres ikke, men regnskapsføres under øvrige resultatelementer i totalresultatet (revalueringsreserve). En ned-skrivning av bygningens verdi regnskapsføres først mot tidligere positive verdireguleringer på den aktuelle bygningen. Dersom ned-skrivningen overstiger revalueringsreserven, resultatføres det resterende.

Øvrige materielle eiendeler måles til anskaffelseskost fratrukket akkumulerte lineære avskrivninger og nedskrivninger. Anskaf-felseskost inkluderer utgifter direkte relatert til anskaffelsen av eiendelen. Etterfølgende utgifter balanseføres på relevante eien-deler når det er sannsynlig at det er knyttet fremtidige økonomiske fordeler til utgiften som tilfaller konsernet og disse kan måles pålitelig. Reparasjoner og vedlikehold kostnadsføres løpende i resultatregnskapet.

Eiendelenes restverdier og brukstider revurderes årlig og justeres om nødvendig. Gevinst og tap ved salg av varige driftsmidler inngår i "Netto gevinster på varige og immaterielle eiendeler".

13. IMMATERIELLE EIENDELERGoodwill Goodwill innregnes første gang med det beløpet som summen av overført vederlag og innregnet beløp knyttet til ikke-kontrollerende eierinteresser overstiger virkelig verdi av oppkjøpte identifiserbare eiendeler og forpliktelser overtatt i en virksomhetssammenslutning på oppkjøpstidspunktet. Goodwill ved oppkjøp allokeres til hver kontantgenererende enhet eller gruppe av kontantgenererendeenheter som forventes å dra nytte av synergieffektene av sammen-slutningen. Etter førstegangs innregning måles goodwill til kostpris med fradrag for eventuelle akkumulerte tap for verdifall.

Utvikling av IT-systemer og programvareKjøpt programvare balanseføres til anskaffelseskost med tillegg av utgifter for å gjøre programvaren klar til bruk. Identifiserbare utgifter til egenutviklet programvare, som kontrolleres av konsernet og der det er sannsynlig at økonomiske fordeler dekker utviklingsutgiftene på balansetidspunktet, balanseføres som immaterielle eiendeler. Vurderingen av de balanseførte verdiene evaluerer de økonomiske fordelene på bakgrunn av lønnsomhetsanalyser. Utviklingsutgifter inkluderer utgifter til ansatte som er direkte involvert i program-utviklingen, materiell og en andel av direkte henførbare felles-utgifter. Utgifter knyttet til vedlikehold av programvare og IT-systemer kostnadsføres løpende over resultatregnskapet.



Balanseførte programvareutgifter avskrives lineært over forventet økonomisk levetid, som normalt er fem år. Vurdering av nedskriv-ningsbehov følger de samme prinsipper som beskrevet nedenfor.

14. NEDSKRIVNING AV MATERIELLE OGIMMATERIELLE EIENDELER

Dersom det foreligger indikasjoner på fall i materielle og immateri-elle eiendelers verdi, vil eiendelenes gjenvinnbare beløp estimeres for å beregne eventuell nedskrivning. Goodwill og immaterielle eiendeler med ubestemt levetid testes for verdifall minimum årlig selv om det ikke foreligger indikasjoner på at eiendelene har falt i verdi.

Gjenvinnbart beløp er det høyeste av eiendelens virkelige verdi med fratrekk av salgskostnader og bruksverdi. Eiendelenes balanseførte verdi nedskrives umiddelbart til gjenvinnbart beløp dersom balanseført verdi er høyere enn estimert gjenvinnbart beløp. Se note 42 Goodwill, for en beskrivelse av nedskrivnings-test.

Konsernet benytter blant annet følgende relevante kriterier for å vurdere om det foreligger indikasjoner på at en eiendel har falt i verdi: fall i eiendelens markedsverdi endringer i langsiktig avkastningskrav som kan påvirke

diskonteringsrenten som benyttes ved beregning av eiendelens bruksverdi

planer om restrukturering eller avvikling eiendelens inntjening er lavere enn forventet.

Ved gjennomføring av en nedskrivningstest for goodwill vurdereshensiktsmessig vurderingsenhet ut fra hensyn til hvor det er mulig å identifisere og skille ut kontantstrømmer knyttet til virksomheten. En vurderingsenhet kan omfatte goodwill fra flere transaksjoner, og ved nedskrivningstest av vurderingsenheten er all goodwill allokert til enheten inkludert.

Ved beregning av bruksverdi tar man utgangspunkt i historiske resultater samt budsjetter og plantall som er godkjent av ledelsen. Med basis i plantall for vurderingsenhetene beregnes en fremtidig kontantstrøm, definert som mulig utbytte til eier. Mulig utbytte består av resultat fra virksomheten korrigert for behov for å bygge tilstrekkelig kapital for å dekke forventede kapitalkrav. Økt kapital-behov som følge av vekst i virksomheten kan medføre behov for å holde tilbake deler av resultatet, eller eventuelt tilføre mer kapital fra eier dersom resultatet i virksomheten ikke er tilstrekkelig til å bygge nødvendig kapital. Utover planperioden, som er tre år, er det lagt til grunn en utvikling i kontantstrøm i samsvar med markeds-forventninger for den type virksomhet som inngår i vurderings-enheten.

Avkastningskravet er basert på en vurdering av hva som er markedets avkastningskrav til den type virksomhet som inngår i vurderingsenheten. Avkastningskravet reflekterer risikoen i virk-somheten. Goodwill knyttet til oppkjøp av virksomhet som gene-rerer kontantstrømmer i utenlandsk valuta, omregnes til kurs på balansedagen.

15. PENSJONERYtelsesbasert ordningI en ytelsesbasert ordning er arbeidsgiver forpliktet til å yte frem-tidig pensjon av nærmere angitt størrelse.

Utgangspunktet for beregning av pensjonskostnader er enlineær fordeling av pensjonsopptjening mot sannsynlig akkumulert forpliktelse ved pensjoneringstidspunktet.

Pensjonsforpliktelser som administreres gjennom livsfor-sikringsselskaper, vurderes mot pensjonsmidler i ordningen. Når samlede pensjonsmidler overstiger beregnet pensjonsforpliktelse på balansetidspunktet, klassifiseres nettoverdien som en eiendel i balansen dersom det er sannsynlig at overfinansieringen kan

benyttes mot fremtidige forpliktelser. Når pensjonsforpliktelsene overstiger pensjonsmidlene, klassifiseres nettoforpliktelsen som gjeld i balansen. Hver ordning vurderes for seg.

Pensjonsforpliktelsene beregnes som nåverdien av de esti-merte fremtidige pensjonsytelsene som regnskapsmessig anses opptjent på balansedagen. Ved beregning av pensjonsforpliktels-ene benyttes aktuarmessige og økonomiske forutsetninger om blant annet levealder, lønnsvekst og førtidspensjonering. Diskon-teringsrenten er fastsatt ut fra renten på obligasjoner med fortrinns-rett (OMF) på balansedagen med et tillegg for å hensynta relevant løpetid for forpliktelsene.

De økonomiske konsekvensene av endringer i pensjons-ordninger skal kostnadsføres på det tidligste av følgende tids-punkter: når endringen av eller avkortingen i ordningen skjer, eller når foretaket innregner eventuelle tilknyttede

omstruktureringsutgifter eller sluttvederlag

Ved beregning av pensjonskostnaden skal diskonteringsrenten benyttes på netto pensjonsforpliktelse. Pensjonskostnadene er presentert på følgende måte: kostnaden ved pensjonsopptjeningen for inneværende og

tidligere perioder, gevinster og tap ved oppgjør og netto renteinntekter/-utgifter inngår i resultatregnskapet i lønn ogandre personalkostnader, og

ny måling som omfatter aktuarmessige gevinster og tap regnskapsføres i totalresultatet i den perioden hvor slike gevinster eller tap oppstår.

Pensjonskostnader og -forpliktelser inkluderer arbeidsgiveravgift. En vesentlig andel av konsernets pensjonsordninger i Norge

administreres gjennom konsernets livsforsikringsselskap DNB Livsforsikring AS. Det foretas ingen elimineringer vedrørende konsernets pensjonsforpliktelser og -midler i balansen eller for pensjonskostnader og premieinntekter i resultatregnskapet.

Se note 27 Pensjoner for mer informasjon.

Innskuddsbasert ordningInnskuddsbasert pensjonsordning innebærer at konsernet ikke gir løfte om fremtidig pensjon av en gitt størrelse, men betaler et årlig innskudd til de ansattes pensjonssparing. Den fremtidige pen-sjonen vil avhenge av størrelsen på tilskuddet og den årlige avkastningen på pensjonssparingen. Konsernet har ingen ytter-ligere forpliktelse knyttet til levert arbeidsinnsats etter at det årlige innskuddet er betalt. Kostnaden knyttet til innskuddsbaserte pensjonsordninger blir innregnet i resultatregnskapet.

16. INNTEKTSSKATT Årets skattekostnad omfatter betalbar skatt for inntektsåret, eventuell betalbar skatt for tidligere år samt endring i utsatt skatt påmidlertidige forskjeller. Midlertidige forskjeller er forskjeller mellom balanseført verdi av en eiendel eller en forpliktelse og eiendelens eller forpliktelsens skattemessige verdi. De vesentligste midlertidige forskjellene er knyttet til verdiendringer på finansielle eiendeler og gjeld, verdiendringer på investeringseiendom, pensjoner, avskriv-ninger på driftsmidler og eiendommer og nedskrivning på goodwill. Utsatt skatt på investeringseiendommer er basert på en forventning om at eiendomsverdier vil gjenvinnes ved salg av eiendommen. Utsatt skatt fastsettes ved bruk av skattesatser og skatteregler som gjelder på balansedagen, eller som med overveiende sannsynlighet ventes vedtatt, og som antas å være gjeldende når den utsatte skattefordelen realiseres eller når den utsatte skatten skal gjøres opp.

Utsatt skattefordel blir balanseført i den utstrekning det er sannsynlig at den vil kunne utnyttes mot fremtidig skattepliktig inntekt. Utsatt skatt og utsatt skattefordel i samme skattekonsern



blir presentert netto i balansen.Betalbar og utsatt skatt knyttet til øvrige resultatelementer blir

presentert netto sammen med tilhørende inntekt eller kostnad i totalresultatet.

17. FORPLIKTELSER TILFORSIKRINGSTAGERNE

DNB Livsforsikrings produkter består av kollektiv pensjonsfor-sikring, kollektiv foreningsforsikring, individuell kapitalforsikring, individuell rente- og pensjonsforsikring, produkter med inve-steringsvalg, gruppelivsforsikring og yrkesskade. DNB Livs-forsikring tilbyr også skadeforsikring innenfor personrisiko, hovedsakelig bestående av lovbestemt yrkesskade og til-hørende dekninger.

Forsikringstekniske avsetninger i livsforsikringForsikringstekniske avsetninger i henhold til Forsikrings-virksomhetsloven består av premiereserve, tilleggsavsetninger, kursreguleringsfond, erstatningsavsetning, risikoutjevningsfond og andre tekniske avsetninger. I tillegg inngår premiefond, innskudds-fond og pensjonistenes overskuddsfond i de forsikringsmessige av-setningene. Foruten risikoutjevningsfondet, som klassifiseres som egenkapital, er samtlige av de forsikringsmessige avsetningene klassifisert som kundeforpliktelse.

Premiereserve er avsetning for å sikre fremtidige forsikrings-messige forpliktelser overfor forsikringstagerne og forsikrede. Premiereserven er beregnet som forsikringsteknisk kontantverdi, det vil si nåverdien av selskapets totale forsikringsforpliktelser inklusive kostnader, med fradrag av kontantverdien av fremtidig avtalt premie.

Tilleggsavsetningene er en betinget kundetildelt avsetning hvor årets endring føres i resultatregnskapet. Forsikringsvirksomhets-loven gir bestemmelser om anvendelse av og størrelse på tilleggs-avsetningene. Den maksimale avsetningen per kontrakt kan etter de nevnte bestemmelser ikke utgjøre mer enn 12 prosent av premiereserven for kontrakten. Den faktiske avsetningen for det enkelte år vurderes i forbindelse med årsoppgjørsdisposisjonene. Tilleggsavsetninger kan anvendes til dekning av renteunderskudd når årets avkastning er lavere enn den garanterte renten.

Kursreguleringsfondet tilsvarer summen av urealiserte gevinster på finansielle omløpsmidler som inngår i kollektiv-porteføljen. Dersom porteføljen av finansielle omløpsmidler viser et netto urealisert tap, settes kursreguleringsfondet til null. Urealiserte gevinster og tap knyttet til valutakursendringer på derivater brukt til valutasikring av eiendommer, utlån og holde-til-forfall obligasjoner i utenlandsk valuta, inngår ikke i kursreguleringsfondet.

Erstatningsavsetningen skal dekke selskapets forventede erstatningsutbetalinger for forsikringstilfeller som ved regnskaps-årets utgang ikke er oppgjort av eller meldt til selskapet. Erstat-ningsavsetningen tilsvarer bare midler som ville ha kommet til utbetaling i regnskapsåret dersom erstatningstilfellet var ferdig-behandlet.

Risikoutjevningsfond kan benyttes til å dekke underskudd på risikoresultatet og styrking av premiereserver ved endring av demo-grafiske forutsetninger i beregningsgrunnlaget. Hvert år kan det avsettes inntil 50 prosent av selskapets samlede risikoresultat til risikoutjevningsfondet. Den årlige avsetningen vurderes i for-bindelse med årsoppgjørsdisposisjonene. Risikoutjevningsfondet klassifiseres som egenkapital i balansen.

Premiefondet inneholder forskuddsbetalte premier fra forsikringstagerne i individuell og kollektiv pensjonsforsikring.Pensjonistenes overskuddsfond tilføres andel av årets overskudd og benyttes til styrking av premiereserven for pensjonister i for-bindelse med regulering av pensjonsutbetalinger.

Forpliktelser, kunder bærer risikoenAvsetninger knyttet til forsikringsforpliktelser der kunden bærer

risikoen, representerer markedsverdien av investerte kundemidler til enhver tid. Avsetningen dekker andelen av overskudd på risikoresultatet og dekning av avkastningsgaranti for særskilt investeringsvalgportefølje og skal tilsvare forventet utbetaling fra selskapet til kunden ved oppnådd pensjonsalder.

Vurdering av forpliktelser til forsikringstagereForpliktelsene skal stå i rimelig forhold til den risiko som overtas. Dette sikres gjennom kontinuerlig oppfølging og overvåking av eksisterende bestand. Videre skal alle tariffer som selskapet utarbeider, meldes til Finanstilsynet, som har overordnet kontroll-ansvar for å påse at premiene som benyttes, er tilstrekkelige. Det gjøres en løpende vurdering av beregningsgrunnlagene som benyttes.

For kollektiv pensjonsforsikring er selskapet i gang med å styrke premiereservene for å møte økt levealder. Hele rente-resultatet og halve risikoresultatet for kollektiv pensjon i perioden 2011-2014 er tilbakeholdt, og ytterligere avsetninger er nødvendig. Selskapet gikk inn i den formelle opptrappingsperioden fra 1. januar 2014 etter en plan godkjent av Finanstilsynet. Det totale oppreser-veringsbehovet vil bli finansiert primært av kundeoverskudd, mens egenkapitalen vil dekke minst 20 prosent.

For eksisterende individuell pensjonsforsikringskontraktergjennomførte selskapet en oppreservering i perioden 2009-2013 for å møte økt levealder. Oppreserveringen er finansiert av resultat til fordeling, som fordeles 65/35 mellom kunder og selskap.

Grunnlagene for beregning av uførerisiko er av nyere dato og tar hensyn til økningen av uførhet som er observert i samfunnet generelt. Grunnlagsrenten brukes til beregning av nåverdien av fremtidige premier, ytelser og forsikringsmessige avsetninger. Finanstilsynet setter til enhver tid høyeste nivå på grunnlagsrenten, vurdert med basis i langsiktige statsobligasjonsrenter. Fra og med 1. januar 2015 er høyeste grunnlagsrente 2,0 prosent for ny opp-tjening.

TilstrekkelighetstestKonsernet gjennomfører en kvartalsvis tilstrekkelighetstest for å kontrollere at nivået på premiereservene står i forhold til for-pliktelsene overfor kundene. Tilstrekkelighetstesten er følsom forendringer i rentekurven samt forutsetninger for oppreservering for økt levealder. Testen er nærmere beskrevet i note 18 Forsikrings-risiko.

Resultatføring av endring i forpliktelser til forsikringstagerne Forsikringspremier og erstatninger regnskapsføres med de beløp som opptjenes og påløper i året. Periodisering av opptjent premie ivaretas ved avsetning til premiereserve i forsikringsfondet.

Regnskapsføring ved flytting av forsikringskontrakter skjer på det tidspunktet forsikringsrisikoen overføres. Ved overføring av risiko per 31. desember regnskapsføres dette i påfølgende år. Flyttebeløpene inkluderer kontraktenes andel av tilleggsav-setninger, kursreguleringsfond og årets resultat.

I "Netto finansresultat, DNB Livsforsikring" inngår avkastning og gevinster, fratrukket alle tap og justert for avsetning til eller oppløsning av kursreguleringsfond. I den grad det under øvrige resultatelementer i totalresultatet er ført verdiendringer på eier-benyttet eiendom i konsernet, eid av DNB Livsforsikring i kollektiv-porteføljen, regnskapsføres tilsvarende andel av endring i for-pliktelsen til forsikringstagerne i totalresultatet.

I "Netto finansresultat, DNB Livsforsikring " inngår selskapets garanterte rente til kundene, oppreservering for økt levealder innenfor kollektiv forsikring samt kundenes andel av overskudd inklusive tilleggsavsetninger.

Premieinntekter og erstatninger inneholder de elementer som legges til grunn ved beregning av risikoresultatet. Den andelen av innbetalinger fra kundene som avsettes til forsikringsfondene, balanseføres.



Kundene belastes administrasjonskostnader gjennom premie-innbetaling, avkastning og frigjøring av reserver. Samlet belastning av kundene inngår i "Provisjonsinntekter m.v.". Driftskostnader og provisjonskostnader inngår etter art i konsernets resultat.

Forsikringstekniske avsetninger i skadeforsikringForsikringstekniske avsetninger er vurdert i henhold til Forsikrings-virksomhetsloven med tilhørende forskrifter. Finanstilsynet har utformet separate minstekrav for de ulike avsetningstypene. Disse omfatter avsetning for ikke opptjent bruttopremie, brutto erstatningsavsetning og sikkerhetsavsetning.

Innenfor premie- og erstatningsavsetningene skal minste-kravene være oppfylt per bransje og sikkerhetsavsetningen per bransjegruppe.

Avsetningen for ikke opptjent bruttopremie er en periodisering av forfalte premier. Avsetningen er relatert til de uopptjente delene av den forfalte premien.

Erstatningsavsetningen skal dekke forventede fremtidige erstatningsutbetalinger for skadetilfeller som på balansetidspunktet er inntruffet, men ikke ferdig oppgjort. Dette inkluderer både meldte saker (RBNS – reported but not settled) og skader som er inn-truffet, men ikke meldt ennå (IBNR – incurred but not reported). Avsetningene knyttet til kjente skader er individuelt vurdert av oppgjørsapparatet, mens IBNR-avsetningen er basert på erfarings-tall, hvor man beregner omfanget av etteranmeldte skader basert på statistiske modeller. I tillegg inkluderes en avsetning for frem-tidig skadebehandling knyttet til RBNS- og IBNR-avsetningen.

Premieavsetning og erstatningsavsetning skal dekke sel-skapets forventede erstatningsutbetalinger på inngåtte forsikrings-avtaler. Sikkerhetsavsetningen skal beskytte selskapets økonomi mot en uforutsett utvikling i erstatningsutbetalingene. Summen av premie-, erstatnings- og sikkerhetsavsetningen skal med minst 99 prosent sannsynlighet, basert på statistiske beregninger, dekke selskapets forpliktelser på rapporteringstidspunktet.

Resultatføring i skadeforsikringI "Netto forsikringsresultat, DNB Skadeforsikring" inngår premie-inntekter for egen regning. Forsikringspremier inntektsføres i takt med forsikringsperioden.

I tillegg inngår erstatningskostnader for egen regning, kostnader knyttet til behandling av skadetilfeller og endringer i sikkerhetsavsetningen. Erstatningskostnadene består av betalte bruttoerstatninger og endringer i brutto erstatningsavsetninger redusert for gjenforsikringsandel.

18. RESTRUKTURERINGDersom det vedtas og kommuniseres planer til berørte ansatte for restrukturering som endrer omfanget av DNBs virksomhet eller måten DNBs virksomheten drives på, vurderes behov for avsetninger til omstillingstiltak. Avsetningene vurderes på hvert rapporteringstidspunkt og tilbakeføres etter hvert som utgiftene påløper.

19. KONTANTSTRØMOPPSTILLINGKontantstrømoppstillingene viser kontantstrømmene gruppert etter kilder og anvendelsesområder. Kontantstrømmene er presentert som operasjonelle aktiviteter, investeringsaktiviteter eller finansie-ringsaktiviteter. Kontanter er definert som kontanter, fordringer på sentralbanker og fordringer på kredittinstitusjoner uten oppsigelses-frist. Kontantstrømoppstillingen utarbeides etter direktemetoden.

20. UTBYTTEForeslått utbytte inngår som en del av egenkapitalen inntil det er besluttet på generalforsamlingen, fra det tidspunktet presenteresutbytte som gjeld i regnskapet. Foreslått utbytte inngår ikke i beregningen av kapitaldekningen.

21. VEDTATTE, IKKE IKRAFTTRÅDTE STANDARDER OG FORTOLKNINGER

IASB har publisert en rekke endringer til dagens regler som ikke er trådt i kraft. I det følgende vil vi omtale de endringer som vil kunne påvirke konsernets fremtidige rapportering.

IFRS 9 Finansielle instrumenterI juli 2014 utga IASB den nye standarden for finansielle instru-menter, IFRS 9 Finansielle instrumenter, som vil erstatte dagens IAS 39. Den nye standarden introduserer en forretningsorientertmodell for klassifisering av finansielle eiendeler, en forventet tapsmodell for nedskrivninger og en ny generell modell for sikringsbokføring. IASB jobber fortsatt med nye krav knyttet til makrosikring. Dette arbeidet er etablert som et eget prosjekt og forventes å ferdigstilles på et senere tidspunkt,

IFRS 9 er gjeldende fra 1. januar 2018, men det er tillatt med tidligere anvendelse. Standarden er foreløpig ikke godkjent av EU,men dette forventes i løpet av 2015. DNB planlegger på nåv-ærende tidspunkt ikke å benytte muligheten for tidlig anvendelse.

Etter IFRS 9 skal finansielle eiendeler klassifiseres basert på den forretningsmodellen som brukes for styring av eiendelen og egenskapene ved de kontraktsmessige kontantstrømmene, inkludert innebygde derivater. Eiendeler som holdes med mål om å motta kontraktsmessige kontantstrømmer som kun består avhovedstol og renter, skal måles til amortisert kost. Eiendeler som holdes med det formål å både motta kontraktsmessige kontant-strømmer og salg, og som samtidig har kontraktsmessige kontantstrømmer som kun består av betaling av hovedstol og renter, måles til virkelig verdi der verdiendringene innregnes i øvrige resultatelementer. Dette resulterer i eiendeler som måles til virkelig verdi i balansen og til amortisert kost i resultatregnskapet. Andre eiendeler måles til virkelig verdi med verdiendringen inn-regnet i resultatregnskapet. Opsjonen i IAS 39 til å utpeke eien-deler regnskapsført til virkelig verdi med verdiendringer over resultatet er videreført i den nye standarden.

For finansiell gjeld er reglene i hovedsak uendrede sammen-lignet med dagens IAS 39. Som hovedregel skal finansiell gjeld fortsatt måles til amortiser kost med unntak av finansielle derivater målt til virkelig verdi, finansielle instrumenter som inngår i entradingportefølje og finansiell gjeld utpekt som målt til virkelig verdimed verdiendringer innregnet i resultatet. Endringer i virkelig verdi som skyldes den iboende kredittrisikoen for finansiell gjeld målt til virkelig verdi med verdiendring innregnet i resultatet, skal innregnes i øvrige resultatelementer.

Metoden for måling av nedskrivninger for forventet tap for finansielle eiendeler målt til amortisert kost i resultatregnskapet avhenger av om kredittrisikoen har økt vesentlig siden opprinnelig innregning. Hvis kredittrisikoen ikke har økt vesentlig, skal ned-skrivning som skal innregnes, være lik 12-måneders forventet tap. Hvis kredittrisikoen har økt vesentlig, skal nedskrivningen som skal innregnes, være lik forventet tap over hele levetiden.

Den foreløpige forventningen er at implementeringen av IFRS 9 vil medføre en økning i nedskrivninger som følge av endringen fra en faktisk tap-modell til en forventet tap-modell. Konsernet har startet arbeidet med å implementere den nye standarden men det er for tidlig å gi estimat på forventet effekt i konsernets resultat-regnskap.

IFRS 15 Inntekt fra kontrakter med kunderIFRS 15 ble utgitt av IASB i mai 2014 og etablerer en ny femtrinns modell som vil være gjeldende for inntekter som oppstår fra kon-trakter med kunder. Etter IFRS 15 er inntekter innregnet til det beløpet som reflekterer vederlaget som et selskap forventer å ha rett til i bytte for overføring av varer eller tjenester til en kunde. De nye prinsippene i IFRS 15 har en mer strukturert tilnærming til måling og innregning av inntekter.

Den nye inntektsstandarden gjelder for alle foretak og vil



erstatte alle gjeldende inntektsføringsregler etter IFRS. Imidlertid skal kontrakter med kunder som regnskapsføres etter reglene i IFRS 9, følge reglene i IFRS 9 siden de er eksplisitt holdt utenfor virkeområdet i IFRS 15.

IFRS 15 er gjeldende for perioder som begynner 1. januar 2017 eller senere. Tidlig anvendelse er tillatt. Konsernet er i ferd med å vurdere effektene av IFRS 15, og det er foreløpig for tidlig å gi et estimat på forventet effekt i konsernets resultatregnskap.

Implementeringseffekter av nye IFRS standarderTabellen under viser effektene i DNB konsernregnskap som følge av implementering av IFRS 10 Konsernregnskap og IFRS 11 Avtaler som gir felles kontroll som beskrevet i punkt 3 Endringer i regnskapsprinsipper og presentasjon.

Balanse 1) DNB-konsernet

Effekt Om- 31. des. 2012 Effekt Om- Beløp i millioner kroner Rapportert IFRS 10/11 arbeidet Rapportert IFRS 10/11 arbeidet Investeringseiendommer 2) 33 599 (846) 32 753 39 746 (889) 38 857Aksjer 47 252 (17 426) 29 826 48 288 (20 988) 27 300Sertifikater og obligasjoner til virkelig verdi 260 338 17 426 277 764 224 750 20 988 245 738Investeringer etter egenkapitalmetoden 3 113 2 689 5 802 2 882 2 394 5 276Andre eiendeler 16 847 13 959 30 806 14 200 7 369 21 569Annen gjeld 16 132 15 801 31 934 18 451 8 873 27 325

1. januar 201331. desember 2013

1) De nye reglene har ikke påvirket konsernets resultat, egenkapital eller kapitaldekning.2) Rapportert tall er i tillegg endret som følge av endret prinsipp for konsolidering av utsatt skatt knyttet til eiendomsselskaper, jfr. over.


Note 1 Viktige regnskapsestimater, skjønn og forutsetninger

Utarbeidelse av konsernregnskapet medfører at ledelsen utarbeider estimater, gjør skjønnsmessige vurderinger og tar forutsetninger som påvirker anvendelsen av regnskapsprinsipper, herunder regnskapsførte beløp for eiendeler, forpliktelser, inntekter og kostnader. Estimater og forutsetninger evalueres løpende og er basert på historisk erfaring og andre faktorer, inklusive forventninger om fremtidige hendelser som anses å være sannsynlige på balansetidspunktet.

Nedskrivninger på utlånDersom objektive indikasjoner for verdifall er identifisert, bokføres nedskrivning på utlån individuelt eller gruppevis. Nedskrivning på utlån beregnes som forskjellen mellom balanseført verdi av utlånet og nåverdien av estimerte fremtidige kontantstrømmer neddiskontert med lånets effektive rente. Estimater av fremtidig kontantstrømmer baseres på erfaringsmateriale og skjønn både om fremtidig makroøkonomisk utvikling og utvikling for de utsatte engasjementene basert på forholdene på balansedagen. Estimatene er et resultat av en prosess som involverer forretningsområdene og sentrale kredittmiljøer, og representerer ledelsens beste skjønn. Ved vurdering av nedskrivning på utlån vil det hefte usikkerhet knyttet til flere elementer, både ved identifisering av objektive indikasjoner på verdifall, estimering av beløp og tidspunkt for fremtidige kontantstrømmer, herunder verdivurdering av sikkerheter.

Individuelle nedskrivningerVed estimering av nedskrivning av lån til enkeltkunder vurderes både aktuell og forventet fremtidig finansiell stilling, og for engasjementer i bedriftsmarkedet også markedssituasjonen for kunden, markedsforholdene innenfor aktuell bransje og generelle markedsforhold av betydning for hvorvidt kunden vil være i stand til å tilbakebetale lånet. Videre vurderes mulighetene for restrukturering, refinansiering og rekapitalisering. Samlet vurdering av disse forholdene legges til grunn for estimering av fremtidig kontantstrøm. Neddiskonteringsperioden estimeres individuelt eller baseres på erfaringsdata om perioden det normalt tar å finne en løsning på de forhold som har forårsaket at engasjementet er utsatt for verdifall.

GruppenedskrivningerEngasjementer som ikke er individuelt nedskrevet, blir vurdert for verdifall samlet i en gruppe. Engasjementene er gruppert i grupper av lån med like egenskaper i samsvar med hovedsektorer, risikoklasse og kredit risiko. Forventet fremtidig kontantstrøm estimeres på bakgrunn av forventet tap og estimat for konjunktursituasjonen for de respektive kundegruppene. Forventet tap er basert på historisk tapserfaring innenfor de relevante gruppene. Konjunktursituasjonen vurderes ved hjelp av en konjunkturindikator som beregnes for de enkelte gruppene basert på tilgjengelig informasjon om markedene. Det benyttes ulike parametere avhengig av gruppe. Sentrale parametere er produksjonsgap, som er et mål på kapasitetsutnyttelse i økonomien, boligprisutvikling og fraktrater innenfor shipping. Konjunkturindikatorene som benyttes viser god korrelasjon med historiske nedskrivninger. For å beregne nåverdien av forventede fremtidige kontantstrømmer for engasjementene som er gjenstand for gruppenedskrivninger, benyttes en neddiskonteringsfaktor basert på observerte erfaringstall fra de individuelt vurderte engasjementene.

Estimert verdifall på goodwill Vurderingen av hvorvidt goodwill må nedskrives bygger i stor grad på skjønnsmessige vurderinger og vesentlige etablerte forutsetninger om fremtiden. Beregning av gjenvinnbare beløp kan være komplekse når beløp må beregnes med utgangspunkt i relevante fremtidige kontant-strømmer som estimeres basert på forutsetninger om fremtiden og neddiskonteres til nåverdi. Testing for tap ved verdifall krever at det eta-bleres langsiktige forutsetninger knyttet til en rekke ofte volatile økonomiske faktorer, slik som rentemarginer, valutakurser, fremtidig økonomisk vekst, diskonteringsrente og andre faktorer som er nødvendige for å kunne estimere relevante fremtidige kontantstrømmer. For mer informasjon se note 42 Goodwill.

Virkelig verdi på finansielle derivater og andre finansielle instrumenter Virkelig verdi på finansielle instrumenter som ikke handles i et aktivt marked fastsettes ved å benytte ulike verdsettelsesteknikker. Konsernet vurderer og velger metoder og forutsetninger som så langt som mulig er basert på observerbare markedsdata som representerer markeds-forholdene på balansedagen. Ved måling av finansielle instrumenter hvor observerbare markedsdata ikke er tilgjengelig, gjør konsernet antagelser om hva markedsaktører vil legge til grunn ved verdsettelse av tilsvarende finansielle instrumenter. I verdsettelsene kreves det utstrakt bruk av skjønn blant annet ved beregning av likviditetsrisiko, kredittrisiko og volatilitet. En endring i de nevnte faktorene vil påvirke fastsatt virkelig verdi på konsernets finansielle instrumenter. For mer informasjon se note 32 Finansielle instrumenter til virkelig verdi.

Verdivurdering av eiendommer i DNB LivsforsikringInvesteringseiendom måles til virkelig verdi ved å diskonterte fremtidige forventede netto kontantstrømmer til sin nåverdi. Fastsettelse av de fremtidige kontantstrømmene krever anvendelse av betydelig skjønn og de virkelige verdiene avhenger i betydelig grad av hoved forut-setninger om fremtiden. Se note 39 Investeringseiendommer for forutsetninger som er lagt til grunn ved beregning av virkelig verdi av eiendomsporteføljen i DNB Livsforsikring.

Pensjonsforpliktelser Nåverdien av pensjonsforpliktelser avhenger av fastsettelse av økonomiske og aktuarmessige forutsetninger. Enhver endring i disse forut-setningene påvirker balanseført beløp for pensjonsforpliktelsen og pensjonskostnaden i resultatregnskapet.

Estimeringen av diskonteringsrenten er forbundet med usikkerhet knyttet til tilstrekkelig dybde og kvalitet på markedene for foretaksobligasjoner. Det vurderes at det norske markedet for obligasjoner med fortrinnsrett (OMF) oppfyller kravene til bedriftsobligasjoner med et tilstrekkelig dypt marked. Diskonteringsrenten er ved utgangen av 2014 fastsatt ut fra renten på OMF, med et tillegg for å hensynta relevant løpetid for forpliktel-sene.

Andre forutsetninger for pensjonsforpliktelsene er årlig lønnsvekst, årlig regulering av pensjoner, forventet G-regulering og dødelighetsstatistikk.

Forutsetningene følger oppdatert veiledning om pensjonsforutsetninger fra Norsk Regnskapsstiftelse. For mer informasjon se note 27 Pensjoner for parametere benyttet ved utgangen av året, samt sensitivitetsanalyse knyttet til de viktigste parameterne.


Note 1 Viktige regnskapsestimater, skjønn og forutsetninger (forts.)Inntektsskatt, herunder utsatt skattefordel og usikre skatteforpliktelserKonsernet skattlegges for inntekt innenfor mange jurisdiksjoner. Betydelig bruk av skjønn er påkrevd for å fastsette inntektsskatten i konsern-regnskapet, herunder vurderinger av innregning av utsatt skattefordel og usikre skatteforpliktelser.

Konsernet innregner utsatt skattefordel med det beløp som sannsynlig vil kunne benyttes mot fremtidig skattepliktig inntekt. Omfattende vurderinger må gjøres for å fastsette beløpet som kan innregnes, herunder forventet tidspunkt for utnyttelse, nivået på skattemessig positivt resultat så vel som strategier for skatteplanlegging og eksistensen av skattepliktige midlertidige forskjeller.

For mange transaksjoner og beregninger vil det være usikkerhet knyttet til den endelige skatteforpliktelsen. Konsernet innregner skatte-forpliktelser knyttet til fremtidige avgjørelser i skattesaker basert på estimater for endret inntektsskatt. Ved vurdering av innregning av usikre skatteforpliktelser gjøres en vurdering av hvorvidt forpliktelsen er sannsynlig. Hvis det endelige utfall av sakene avviker fra opprinnelig avsattbeløp innregnet i balansen, vil avviket påvirke regnskapsført skattekostnad i resultatregnskapet den perioden avviket fastslås.

Betingede utfall Gjennom sin ordinære virksomhet vil konsernet regelmessig være part i en rekke rettstvister. Eventuelle regnskapsmessige effekter vurderes i hvert enkelt tilfelle. Konsernet vurderer blant annet sannsynligheten for ugunstig utfall og muligheten til å foreta et pålitelig estimat av mulige tap. For mer informasjon se note 55 Forretninger utenfor balansen, betingede utfall og hendelser etter balansedagen.

Måling av forpliktelser fra forsikringskontrakter i DNB LivsforsikringFor forsikringsmessige avsetninger i DNB Livsforsikring er de vesentligste risikoer og usikkerheter knyttet til hendelser som dødsfall og uførhet, samt rentenivået. Økende levealder påvirker fremtidige forventede utbetalinger og avsetninger. For mer informasjon se note 18 Forsikrings-risiko.

Note 2 Endring i konsernstruktur

JSC DNB BankDatterselskapet JSC DNB Bank i Russland bestod av åtte filialer og ca. 190 ansatte. I slutten av april 2014 ble det inngått avtale om salg av selskapet. Salget ble gjennomført i juli 2014. "Netto gevinster varige og immaterielle eiendeler" er belastet med rundt 205 millioner kroner som følge av salget.

Amports Inc.DNB ervervet i 2010 en eierandel i Amports Inc. på i overkant av 29 prosent, som ledd i restruktureringen av et engasjement. Amports er et selskap med hovedkontor i Florida og er ledende som serviceleverandør i bilindustrien i USA og Mexico, herunder operatør av havner for frakt av biler. Eierandelen har blitt regnskapsført etter egenkapitalmetoden i konsernregnskapet. Den 17. april 2014 inngikk DNB avtale om salg av eierandelen, og salget ble gjennomført i andre kvartal 2014. "Netto gevinster varige og immaterielle eiendeler" ble godskrevet med en regn-skapsmessig gevinst på 211 millioner kroner.

BankID Norge ASSelskapet ble stiftet i juni 2014. Selskapet har som formål å utvikle, drifte, forvalte og selge elektroniske ID-tjenester for banknæringen. DNB eier 34,3 prosent av aksjene i BankID Norge AS. Selskapet vil bli regnskapsført som et tilknyttet selskap.

BankAxept ASBankAxept AS skal utvikle og drifte elektroniske betalingstjenester. Selskapet er eiet av 127 banker. Etter en emisjon i april 2014 eier DNB 37,8 prosent av aksjene i selskapet. Selskapet vil bli regnskapsført som et tilknyttet selskap.

BRPH Top Holding ABI forbindelse med restruktureringen av DNBs engasjement med Bastuban 1 AB i Sverige i fjerde kvartal 2014 overtok banken 18. desember 2014 samtlige aksjer i datterselskapet BRPH Top Holding AB for 1 svensk krone. BRPH Top Holding-konsernet eier en næringseiendom i Mølndal i Sverige verdsatt til 427 millioner svenske kroner. Det er bankens strategi å selge virksomheten så snart som mulig og innenfor en 12-månedersperiode. Virksomheten er presentert som holdt for salg i konsernets regnskap ved utgangen av fjerde kvartal 2014.


Note 3 Segmenter

Finansiell styring i DNB er orientert mot de ulike kundesegmentene. Oppfølging av det totale kundeforholdet og lønnsomhet i kundesegmentene er viktige dimensjoner ved strategiske prioriteringer og allokering av DNBs ressurser til virksomheten. For deler av produktspekteret ligger ansvaret for produksjon og utvikling i egne produktområder. Disse skal bidra til at konsernet dekker de ulike kundegruppenes behov.Rapporterte tall for de ulike segmentene reflekterer konsernets samlede salg av produkter og tjenester til de aktuelle kundesegmentene.

Personkunder - omfatter konsernets samlede tilbud av produkter og tjenester til personmarkedet i alle kanaler, både elektroniske og fysiske. DNB tilbyr et bredt spekter av produkter gjennom Norges største distribusjonsnett, som omfatter bankkontorer, telefonbank (24/7), nettbank, eiendomsmegling og eksterne kanaler (postkontorer, Post i Butikk og Bank i Butikk).

Små og mellomstore - omfatter salg av produkter til og rådgivningstjenester for små og mellomstore bedrifter i Norge. DNB skalbedriftskunder være hele Norges lokalbank og samtidig tilby storbankens produkter og kompetanse. Kunder i dette segmentet

omfatter alt fra småbedrifter og nystartede selskaper til relativt store bedriftskunder, og produkttilbudet er til-passet disse kundenes ulike behov. Små og mellomstore bedriftskunder betjenes i konsernets landsdekkende fysiske distribusjonsnett og tilbys også nettbank og telefonbank (24/7).

Store bedrifter og - omfatter store norske og internasjonale bedriftskundene samt alle kunder i datterbankene i Baltikum og Polen.internasjonale kunder DNBs betjening av kundesegmentet er basert på solid bransjekunnskap og langsiktige kunderelasjoner.

Egenhandel - omfatter egenhandel i rente-, valuta- og råvareprodukter samt aksjer, herunder avdekking av markedsrisiko knyttet til kundetransaksjoner. Egenhandelsvirksomheten skal støtte opp om kundebetjeningen.

Tradisjonelle - omfatter porteføljen av tradisjonelle ytelsesbaserte pensjonsprodukter i DNB Livsforsikring. DNB tilbyr ikkepensjonsprodukter lenger slike produkter til nye kunder.

Resultatregnskap og balanseoppstilling for segmentene er basert på en sammenstilling av intern finansiell rapportering for den funksjonelle organiseringen av DNB-konsernet i segmenter, slik den rapporteres til konsernledelsen (øverste beslutningstager), for å vurdere utvikling og allokere ressurser. Tallene for segmentene er basert på DNBs styringsmodell og konsernets regnskapsprinsipper. Tallene er omarbeidet i samsvar med konsernets gjeldende prinsipper for fordeling av kostnader og allokering av kapital mellom områdene og bygger på en rekke forutsetninger, estimater og skjønnsmessige fordelinger.

DNB allokerer kapital til virksomheten, og allokert kapital er beregnet på basis av konsernets rene kjernekapital og langsiktige kapitaliserings-ambisjon. Forsikringsvirksomheten er underlagt særskilte kapitaldekningsregler, og allokert kapital tilsvarer regnskapsført egenkapital i selskapene. Grunnlaget for allokering av kapital til øvrig virksomhet i konsernet er en tilnærming til Basel II, full IRB, for alle enheter, og allokert kapital i 2014 tilsvarte en ren kjernekapitaldekning på 12,9 prosent. For allokering av kredittrisiko er konsernets interne måling av risikojustert kapitalbehov for kreditt benyttet som fordelingsgrunnlag. Kapitalbehov for markedsrisiko er fordelt direkte i henhold til risikovektet volum, og operasjonell risiko er fordelt i forhold til områdenes totale inntekter.

Resultatregnskap DNB-konsernet

Beløp i millioner kroner 2014 2013 2014 2013 2014 2013 2014 2013 2014 2013 2014 2013 2014 2013

Netto renteinntekter - ordinær virksomhet 13 334 12 329 6 218 5 818 11 511 10 524 315 415 0 0 1 108 1 107 32 487 30 192Renter av allokert kapital 2) 471 303 335 358 864 934 114 145 0 0 (1 784) (1 740) 0 0Netto renteinntekter 13 806 12 632 6 553 6 176 12 376 11 458 429 559 0 0 (676) (633) 32 487 30 192Netto andre driftsinntekter 4 767 4 829 1 717 1 489 5 586 5 319 1 584 2 029 1 843 2 445 1 379 317 16 877 16 427Sum inntekter 18 573 17 461 8 269 7 665 17 962 16 777 2 013 2 588 1 843 2 445 703 (316) 49 363 46 619Driftskostnader 8 545 8 530 2 902 2 825 5 915 5 602 504 638 617 831 34 731 18 516 19 157Avskrivninger og nedskrivninger varige og immaterielle eiendeler 104 125 941 899 420 453 9 7 14 15 671 1 220 2 158 2 719Sum driftskostnader 8 649 8 655 3 843 3 724 6 335 6 054 513 645 630 846 705 1 952 20 675 21 875Driftsresultat før nedskrivninger og skatt 9 924 8 806 4 427 3 941 11 627 10 723 1 500 1 943 1 212 1 599 (2) (2 268) 28 689 24 744Netto gevinster varige og immaterielle eiendeler (3) 154 42 (0) 21 (13) (0) 0 0 1 (7) 8 52 151Nedskrivninger på utlån og garantier 3) 126 374 895 586 632 1 225 0 0 0 0 (14) 0 1 639 2 185Resultat overtatt virksomhet 4) 0 0 (23) (11) (102) (143) 0 0 0 0 125 155 0 0Driftsresultat før skatt 9 795 8 586 3 551 3 343 10 914 9 342 1 500 1 943 1 212 1 600 129 (2 105) 27 102 22 709Skattekostnad 2 645 2 404 959 936 3 383 2 803 405 564 99 127 (1 028) (1 631) 6 463 5 202Resultat virksomhet holdt for salg, etter skatt 0 3 0 0 2 (5) 0 0 0 0 (24) 7 (22) 4Resultat for regnskapsåret 7 150 6 185 2 593 2 407 7 532 6 534 1 095 1 380 1 113 1 473 1 133 (467) 20 617 17 511

Store Tradisjonelle

DNB- mellomstore internasjonale virksomhet/ Personkunder bedriftskunder kunder

Øvrig Små og bedrifter og

konsernet pensjonsprodukter Egenhandel elimineringer 1)


Note 3 Segmenter (forts.)Balanser DNB-konsernet

Beløp i milliarder kroner 31.12.14 31.12.13 31.12.14 31.12.13 31.12.14 31.12.13 31.12.14 31.12.13 31.12.14 31.12.13 31.12.14 31.12.13 31.12.14 31.12.13

Netto utlån til kunder 5) 688 658 219 211 522 469 10 4 3 2 (1) (3) 1 439 1 341Eiendeler holdt for salg 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 1 0 1 0Andre eiendeler 48 44 47 38 159 163 1 067 850 209 232 (321) (264) 1 210 1 064Sum eiendeler 735 702 266 249 681 632 1 077 854 212 235 (321) (267) 2 649 2 406Midler til forvaltning 41 38 15 13 219 193 0 0 0 0 12 7 287 251Sum forvaltede midler 776 740 281 262 900 826 1 077 854 212 235 (309) (260) 2 936 2 656Innskudd fra kunder 5) 366 344 166 151 380 371 31 20 0 0 (1) (18) 942 868Forpliktelser holdt for salg 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0Annen gjeld 340 342 79 78 240 208 1 039 827 194 218 (343) (277) 1 549 1 396Sum gjeld 705 686 244 229 621 579 1 070 846 194 218 (344) (295) 2 491 2 264Allokert kapital 6) 30 17 22 20 60 53 6 8 17 16 23 28 159 142Sum gjeld og egenkapital 735 702 266 249 681 632 1 077 854 212 235 (321) (267) 2 649 2 406

Små og

Personkunder

Store bedrifter og

bedriftskunder mellomstore

elimineringer konsernet DNB- virksomhet/

Øvrig Tradisjonelle

kunder Egenhandel produkter pensjons- internasjonale

1) Øvrig virksomhet/elimineringer:

Beløp i millioner kroner 2014 2013 2014 2013 2014 2013

Netto renteinntekter - ordinær virksomhet (41) (36) 1 149 1 143 1 108 1 107Renter av allokert kapital 2) 0 0 (1 784) (1 740) (1 784) (1 740)

Netto renteinntekter (41) (36) (635) (597) (676) (633)

Netto andre driftsinntekter (1 467) (1 405) 2 846 1 722 1 379 317

Sum inntekter (1 508) (1 441) 2 211 1 124 703 (316)

Driftskostnader (1 508) (1 441) 1 542 2 172 34 731

Avskrivninger og nedskrivninger varige og immaterielle eiendeler 0 0 671 1 220 671 1 220

Sum driftskostnader (1 508) (1 441) 2 212 3 392 705 1 952

Driftsresultat før nedskrivninger og skatt 0 0 (2) (2 268) (2) (2 268)

Netto gevinster varige og immaterielle eiendeler 0 0 (7) 8 (7) 8Nedskrivninger på utlån og garantier 3) 0 0 (14) 0 (14) 0Resultat overtatt virksomhet 4) 0 0 125 155 125 155

Driftsresultat før skatt 0 0 129 (2 105) 129 (2 105)

Elimineringer funksjoner *) Totalt Konsern-

Elimineringene gjelder i stor grad interne tjenester fra støtteenhetene til segmentene og mellom segmentene. Videre elimineres mellomværende mellom selskaper som inngår i konsernet og gevinster og tap på transaksjoner mellom disse selskapene.

Konsernfunksjoner omfatter IT og Operations, HR, Konsernfinans inkludert Konserntreasury, Risikostyring, Kommunikasjon, det deleide selskapet Eksport-finans, investeringer i IT infrastruktur og aksjonærrelaterte kostnader. Konsernfunksjoner inneholder også den delen av konsernets egenkapital som ikke er allokert ut til segmentene. Resultat fra overtatt virksomhet som innebærer full konsolidering i konsernet er presentert netto på linjen ”Resultat overtatt virksomhet” i den interne rapportering av segmentene. De overtatte selskapene inngår i Konsernfunksjoner.

*) Konsernfunksjoner - driftsresultat før skatt i millioner kroner 2014 2013

+ Renter av uallokert egenkapital m.v. (882) (567)

+ Investeringen i Nets Holding 913 767

+ Inntekter fra egenkapitalinvesteringer (se note 23) (125) 52

+ Gevinster varige og immaterielle eiendeler (7) 8

+ Markedsjusteringer Konsern treasury og virkelig verdi på utlån (se note 23) (318) 174

+ Basisswapper (se note 23) 394 (1 364)

+ Eksportfinans ASA 248 321

+ Netto gevinster på investeringseiendom 84 (104)

+ Resultat overtatt virksomhet 125 155

- Avsetning for lånefinansierte strukturerte produkter (se note 25) 0 450

- Uallokerte nedskrivninger på utlån og garantier (14) 0

- Eierkostnader (kostnader vedrørende aksjonærforhold, investorrelasjoner, strategisk planlegging m.v.) 391 439

- Uallokerte personalkostnader 188 288

- Uallokerte IT-og Operations kostnader (234) 92

- Finansieringskostnad goodwill 36 39

- Nedskrivninger av goodwill og balanseførte systemutvikling (se note 41,42) 1 501

- Nedskrivninger av leiekontrakter 27 43

- Uallokerte driftskostnader i sentrale bygg 146 108

- Tilbakeført avsetning (se note 25) (73) (157)

- Nedskrivninger av eiendommer og varige driftsmidler 61 125

Øvrig 226 381

Driftsresultat før skatt 129 (2 105)


Note 3 Segmenter (forts.)2) Allokert kapital som tilsvarer eksternt kapitalkrav (Basel II) til virksomheten. Beregningen er foretatt på grunnlag av gjennomsnittlige balanseposter. Som følge

av økte eksterne kapitalkrav og myndighetenes signaler om ytterligere kapitalkrav til boliglån, ble allokert kapital til Personkunder oppjustert i 2014.3) Se note 10 Nedskrivninger på utlån og garantier for analyse av bruttoendring i nedskrivningene for konsernet.4) Resultat fra overtatt virksomhet som innebærer full konsolidering i konsernet er presentert netto på linjen ”Resultat overtatt virksomhet” i den interne

rapportering av segmentene. De overtatte selskapene inngår i Konsernfunksjoner. 5) Utlån til kunder inkluderer påløpte renter, nedskrivninger og verdijusteringer. Tilsvarende inkluderer innskudd fra kunder påløpte renter og verdijusteringer. 6) Allokert kapital er for segmentene beregnet på grunnlag av eksternt kapitalkrav (Basel II) til virksomheten. Som følge av økte eksterne kapitalkrav og

myndighetenes signaler om ytterligere kapitalkrav til boliglån, ble allokert kapital til Personkunder oppjustert i 2014. Allokert kapital for konsernet er bokført egenkapital.

Nøkkeltall DNB-konsernet

Prosent 2014 2013 2014 2013 2014 2013 2014 2013 2014 2013 2014 2013 2014 2013

Kostnadsgrad 1) 46,6 49,6 46,5 48,6 35,3 35,7 25,5 24,9 34,2 34,6 41,9 45,7Innskuddsdekning per 31. desember 2) 53,2 52,3 75,9 71,6 72,9 79,1 65,4 64,7Avkastning allokert kapital 3) 23,9 37,4 12,0 12,0 12,5 12,3 17,7 17,8 6,4 9,0 13,8 13,1

Store

mellomstore internasjonale pensjons- Tradisjonelle

Personkunder DNB-

bedriftskunder

Øvrig Små og bedrifter og

konsernet virksomhet/

kunder produkter Egenhandel elimineringer

1) Sum driftskostnader dividert på sum inntekter. Kostnadene er eksklusive nedskrivning av goodwill og immaterielle eiendeler.2) Innskudd fra kunder dividert på netto utlån til kunder. 3) Allokert kapital er for segmentene beregnet på grunnlag av eksternt kapitalkrav (Basel II) til virksomheten. Som følge av økte eksterne kapitalkrav og

myndighetenes signaler om ytterligere kapitalkrav til boliglån, ble allokert kapital til Personkunder oppjustert i 2014. Dette medførte reduserte kapitalavkastninger sammenlignet med tidligere perioder. For konsernet er regnskapsført kapitalavkastning benyttet.

Geografiske områder

Resultatregnskap DNB-konsernet

Beløp i millioner kroner 2014 2013 2014 2013 2014 2013 2014 2013

Netto renteinntekter 1 252 1 078 5 331 4 664 25 904 24 450 32 487 30 192

Netto andre driftsinntekter 700 922 2 780 2 488 13 397 13 017 16 877 16 427Sum inntekter 1 952 2 000 8 111 7 152 39 301 37 467 49 363 46 619

Balanser DNB-konsernet

Beløp i milliarder kroner 31.12.14 31.12.13 31.12.14 31.12.13 31.12.14 31.12.13 31.12.14 31.12.13

Netto utlån til kunder 62 57 207 170 1 170 1 114 1 439 1 341

Sum eiendeler 91 82 581 535 1 977 1 788 2 649 2 406

Garantier 2 2 32 27 69 71 104 100

og Polen Norge

Øvrig

virksomhet Baltikum internasjonal DNB-

konsernet

Baltikum internasjonal DNB- og Polen Norge virksomhet konsernet

Øvrig

ProduktinformasjonSe note 19 Netto renteinntekter, note 20 Renter på enkelte balanseposter, note 21 Netto provisjonsinntekter og note 22 Andre inntekter for produktinformasjon.


Note 4 Kapitalstyring og kapitaldekning

Forslag til nye internasjonale regulatoriske krav til kapital og likviditet for banker ble utarbeidet av Baselkomiteen i 2010 (Basel III). EU har gjennomført disse reguleringene i sitt nye kapitalkravsdirektiv, CRD IV, og gjennom en forordning CRR. Det nye regelverket trådte i kraft fra 1. januar 2014. I Norge ble viktige deler av Basel III regelverket gjennomført i lovgivningen med virkning allerede fra 1. juli 2013. Styret har som del av konsernets risiko- og kapitalvurderingsprosess (ICAAP) en dialog med Finanstilsynet om konsernets kapitalisering. Konsernet offentlig-gjorde på kapitalmarkedsdagen i november 2014 et økt mål om minimum 14 prosent ren kjernekapitaldekning og minimum 17,5 prosent total kapitaldekning for finanskonsernet innen utgangen av 2016. Kapitaliseringsmålene er knyttet til det til en hver tid gjeldende beregningsgrunnlag.

Konsernet skal ha et kapitaliseringsnivå som understøtter et mål om AA-rating på ordinære langsiktige innlån til banken. DNB-konsernet hadde ved utgangen av 2014 en ren kjernekapitaldekning på 12,7 prosent og en totalkapitaldekning på 15,2 prosent, mot henholdsvis 11,8,og 14,0prosent ett år tidligere. Basel I-gulvet for beregningsgrunnlaget er effektivt for DNB og dette reduserte den rene kjernekapitaldekningen og total kapitaldekning med henholdsvis 1,1 og 1,4 prosentpoeng ved utgangen av 2014. DNB-konsernet er godt rustet til å møte usikkerhet i den økonomiske utviklingen og økte krav til kapitalisering fra markedet og myndigheter. Planlagt kapitaloppbygging vil påvirke rammene for vekst.

Konsernets kapitalstrategi og utbyttepolitikk tilsier at konsernet reelt sett, basert på likeartede beregningsregler, skal være blant de best kapita-liserte finanskonsern i Norden. Videre skal konsernet styre mot å ha tilfredsstillende rating. Ved fastsettelse av utbytte blir det blant annet tatt hensyn til behovet for å opprettholde en tilfredsstillende soliditet og utviklingen i eksterne rammebetingelser. For øvrig fastsettes utbytte ut fra en vurdering av forventet resultat i en normalsituasjon.

Etter gjennomførte årsoppgjørsdisposisjoner og utbyttebetaling vil holdingselskapet DNB ASA ha en likviditetsreserve på om lag 4,5 milliarder kroner.

DNB Bank-konsernet hadde ved utgangen av 2014 en ren kjernekapitaldekning på 12,5 prosent og en totalkapitaldekning på 15,2 prosent, mot henholdsvis 11,4 og 13,9 prosent ett år tidligere. Det er i tillegg et separat krav fra amerikanske myndigheter til bankkonsernet som grunnlag for å kunne drive virksomheten i datterselskapet DNB Markets Inc. i New York, som forutsetter en kjernekapitaldekning for bankkonsernet på 6 pro-sent og en samlet kapitaldekning på 10 prosent. Ved utgangen av 2014 ble dette kravet oppfylt med god margin.

DNB Livsforsikring hadde en kapitaldekning på 21,9 prosent og en solvensmargin på 245,2 prosent ved utgangen av 2014, som er godt over de myndighetspålagte kravene på henholdsvis 8 prosent og 100 prosent. Årsresultatet etter skatt var på 1 592 millioner kroner. DNB Livsforsikring avgir netto konsernbidrag på 1 886 millioner kroner etter skatt. Det vil bli tilført tilsvarende ny kjernekapital. Fra 2016 er det antatt at nåværende soliditetsregler blir erstattet av et felles regelverk for forsikringsselskaper i Europa, Solvens II. DNB Livsforsikring forbereder seg til dette blant annet ved å tilpasse styringen av selskapet til Finanstilsynets stresstester og tilsynsmetodikk og ved regelmessig å oppdatere solvens-beregninger basert på det antatt nye regelverket.

DNB Boligkreditt AS hadde ved utgangen av 2014 en ren kjernekapitaldekning på 12,7 prosent og en totalkapitaldekning på 14,9 prosent.

Ved siden av den regulatoriske målingen og allokeringen av kapital til konsernets juridiske enheter, gjennomføres det også for styringsformål en allokering av kapital til de operative forretningsområdene. Konsernets egenkapital er fullfordelt til forretningsområdene. Fordelingen skjer på bakgrunn av en kombinasjon av regulatoriske krav og risikojustert kapitalbehov.


Note 4 Kapitalstyring og kapitaldekning (forts.)Kapitaldekning Til og med 30. juni 2014 fulgte DNB-konsernet Basel II-reglene for beregning av kapitaldekning. Finansdepartementet fastsatte 22. august 2014 endringer i flere forskrifter om kapitalkrav og endret samtidig konsolideringsforskriften. Endringene er en tilpasning til EUs nye kapitaldeknings-regelverk for banker og verdipapirforetak (CRD IV/CRR).

Tall for kapitaldekning følger de nye kravene for rapportering fra og med 30. september 2014. Vurderingsreglene i selskapsregnskapene ligger til grunn for konsolidering som er regulert i Konsolideringsforskriften.

Ansvarlig kapitalDNB Bank ASA DNB Bank-konsernet DNB-konsernet

Beløp i millioner kroner 31.12.14 31.12.13 31.12.14 31.12.13 31.12.14 31.12.13 Aksjekapital 18 314 18 314 18 314 18 314 16 273 16 278Øvrig egenkapital 109 406 96 276 122 938 108 093 142 599 125 949Ikke tellende kapital - - - - (1 253) (1 013)Egenkapital 127 720 114 591 141 253 126 407 157 619 141 214Fradrag

Overfinansiering av pensjonsforpliktelser (7) 0 (7) (4) (7) (25)Goodwill (2 963) (2 956) (2 979) (3 654) (4 714) (5 482)Utsatt skattefordel 1) 0 (4 145) (514) (1 093) (514) (1 111)Andre immaterielle eiendeler (831) (955) (1 224) (1 425) (1 460) (1 643)Avsatt utbytte m.v. 0 0 (4 000) (5 000) (6 189) (4 398)Urealiserte gevinster på varige driftsmidler 0 0 0 (30) 0 (30)50 prosent av bokførte verdier av ansvarlig kapital i andre finansinstitusjoner - (2) - (2) - (2)Justert forventet tap, IRB-porteføljer 2) (1 466) (610) (2 075) (712) (2 075) (712)Verdijustering som følge av krav om forsvarlig verdsettelse (509) - (917) - (917) -Justering for urealisert tap/(gevinst) på gjeld ført til virkelig verdi 278 240 646 281 646 281Justering for urealisert tap/(gevinst) på derivatforpliktelser ført til virkelig verdi (DVA) (821) - (268) - (266) -Minstekrav til reassuranseavsetning - - - - (16) (21)

Ren kjernekapital 121 402 106 162 129 915 114 770 142 108 128 072Fondsobligasjoner 4 028 3 515 4 028 3 515 4 028 3 515Kjernekapital 125 430 109 677 133 944 118 285 146 136 131 587Evigvarende ansvarlig lånekapital 4 792 4 011 4 792 4 011 4 792 4 011Ordinær ansvarlig lånekapital 19 322 17 822 19 322 17 850 19 322 17 850Fradrag

50 prosent av bokførte verdier av ansvarlig kapital i andre finansinstitusjoner - (2) - (2) - (2)Justert forventet tap, IRB-porteføljer - (610) - (712) - (712)

Tillegg45 prosent av netto urealisert gevinst på varige driftsmidler 0 0 0 18 0 18

Tilleggskapital 24 115 21 221 24 115 21 165 24 115 21 165Sum tellende ansvarlig kapital 149 545 130 898 158 058 139 450 170 251 152 752Risikovektet volum, overgangsregel 919 238 933 433 1 038 396 1 004 716 1 120 659 1 089 114Minimumskrav ansvarlig kapital, overgangsregel 73 539 74 675 83 072 80 377 89 653 87 129Ren kjernekapitaldekning, overgangsregel (%) 13,2 11,4 12,5 11,4 12,7 11,8Kjernekapitaldekning, overgangsregel (%) 13,6 11,7 12,9 11,8 13,0 12,1Kapitaldekning, overgangsregel (%) 16,3 14,0 15,2 13,9 15,2 14,0

1) Som følge av tilpasning til CRD IV/CRR trekkes kun utsatt skattefordel som ikke skyldes midlertidige forskjeller, fra ren kjernekapital fra og med 30. september 2014.

2) Som følge av tilpasning til CRD IV/CRR trekkes beløpet i sin helhet fra ren kjernekapital fra og med 30. september 2014. Frem til 30. september 2014 ble 50 prosent av beløpet trukket fra ren kjernekapital og 50 prosent fra tilleggskapital.


Note 4 Kapitalstyring og kapitaldekning (forts.)Basel IIIDe fleste låneporteføljene er rapportert i henhold til IRB-metoden. Noen porteføljer avventer imidlertid fremdeles IRB-godkjenning fra Finans-tilsynet. Dette gjelder banker og finansinstitusjoner (DNB Bank) og storkunder som vurderes ved hjelp av simuleringsmodeller (DNB Bank).

Spesifikasjon av risikovektet volum og kapitalkrav DNB-konsernet Gjennom-

snittlige Eksponering, risikovekter Risikovektet

nominelt EAD 1) i prosent volum Kapitalkrav Kapitalkrav Beløp i millioner kroner 31.12.14 31.12.14 31.12.14 31.12.14 31.12.14 31.12.13 IRB-metode

Foretak 1 020 495 830 157 44,7 371 240 29 699 30 362Spesialiserte foretak (SL) 6 456 6 358 35,2 2 239 179 153Massemarked, pant i fast eiendom 654 690 654 688 16,6 108 813 8 705 4 884Massemarked, øvrige engasjementer 109 313 90 177 27,9 25 195 2 016 1 984Verdipapirisering 31 927 31 927 71,2 22 747 1 820 2 380

Sum kredittrisiko, IRB metode 1 822 882 1 613 308 32,9 530 233 42 419 39 763Standardmetode

Stater og sentralbanker 90 494 104 283 0,2 229 18 4Institusjoner 303 519 114 301 29,9 34 125 2 730 1 837Foretak 267 424 216 393 93,3 201 915 16 153 17 055Massemarked, pant i fast eiendom 43 265 41 264 50,2 20 715 1 657 1 867Massemarked, øvrige engasjementer 88 366 44 421 77,6 34 466 2 757 2 249Egenkapitalposisjoner 2 865 2 865 105,0 3 007 241 321Verdipapirisering 2 746 2 746 30,1 827 66 44Øvrige eiendeler 7 397 7 397 113,9 8 423 674 1 019

Sum kredittrisiko, standardmetoden 806 076 533 670 56,9 303 707 24 297 24 395Sum kredittrisiko 2 628 958 2 146 977 38,8 833 941 66 715 64 158Markedsrisiko

Posisjonsrisiko for gjeldsinstrumenter 17 248 1 380 2 239Posisjonsrisiko for egenkapitalinstrumenter 492 39 104Valutarisiko 0 0 0Varerisiko 107 9 9

7 518 601Sum markedsrisiko 25 367 2 029 2 352Operasjonell risiko 81 830 6 546 6 408Netto forsikring, etter elimineringer 85 351 6 828 6 982Fradrag 0 0 (60)Sum risikovektet volum og kapitalkrav før overgangsregel 1 026 489 82 119 79 840Tillegg i kapitalkravet som følge av overgangsregel 2) 94 170 7 534 7 289Sum risikovektet volum og kapitalkrav 1 120 659 89 653 87 129

Risiko for svekket kredittverdighet hos motpart (CVA)

1) Forventet engasjementsbeløp ved mislighold, exposure at default.2) På grunn av overgangsregler kan minstekrav til kapitaldekning ikke utgjøre mindre enn 80 prosent av tilsvarende størrelse beregnet etter Basel I-reglene.


Note 5 RisikostyringRisikostyring i DNB Styret i DNB ASA har et uttalt mål om en samlet lav risikoprofil. DNB Bank ASA har som mål å opprettholde en rating på langsiktige ordinære innlån tilsvarende AA-nivå. DNBs lønnsomhet er blant annet avhengig av evnen til å identifisere, styre og prise risiko som oppstår i forbindelse med finansielle tjenester.

Organisering og fullmaktsstruktur Styret. Styret i DNB ASA fastsetter langsiktige mål for risikoprofil. Risikoprofilen operasjonaliseres gjennom rammeverket for risikostyring,

herunder fastsettelse av fullmakter. Risikotagning skal gjennomføres innenfor fastsatte rammer. Fullmakter. Det skal foreligge fullmakter for bevilgninger og posisjons- og handlerammer på alle vesentlige finansielle områder. Alle

fullmakter er personlige. Fullmakter og overordnede rammer besluttes i styret og kan delegeres i organisasjonen, men enhver videre delegering skal godkjennes og følges opp av nærmeste overordnede leder.

Årlig gjennomgang av rammer. Risikorammene vurderes minst årlig i tilknytning til budsjett- og planarbeidet. Uavhengige risikostyringsfunksjoner. Risikostyringsfunksjoner og utvikling av risikostyringsverktøy foregår i enheter som er uavhengig av

virksomheten i de enkelte forretningsområdene.

Oppfølging og anvendelse Ansvarliggjøring. Alle ledere er ansvarlige for risiko innen eget område og må derfor ha full innsikt i og forståelse av risikobildet til enhver tid. Risikorapportering. Risikorapporteringen i konsernet skal sikre at alle ledere har nødvendig informasjon om risikonivå og -utvikling. For å

sikre kvalitet og tilstrekkelig uavhengighet blir risikorapporteringen organisert og ledet av enheter som er uavhengige av de operative virksomhetene.

Kapitalvurdering. Konsernets kapitalsituasjon og risiko vurderes og oppsummeres kvartalsvis i en egen risikorapport til styret i DNB ASA. Anvendelse av risikoinformasjon. Risiko inngår i styringen og oppfølgingen av forretningsområdene. Avkastning på risikojustert kapital

inngår i prising av produkter, resultatmåling og oppfølging av forretningsområdene.

Relevante risikomål Risikoappetitt. Fra og med januar 2013 har DNB fulgt opp risiko gjennom definerte mål. Rammeverket for risikoappetitt består av 15 utsagn

som omfatter de risikodimensjonene som vurderes å være av betydning for DNB-konsernet, og som samlet gir et godt bilde av totalrisikoen. Utvikling i måltallene følges og rapporteres månedlig til konsernledelsen og kvartalsvis til styret i DNB. Se avsnitt om "Risikoappetitt" for mer informasjon.

Ett felles mål for risiko i konsernet. Konsernets risiko tallfestes i form av risikojustert kapital, som beregnes for alle forretningsområder i konsernet og for hovedkategorier av risiko, med unntak av likviditetsrisiko. Se avsnitt om "Risikojustert kapital for DNB-konsernet" for mer informasjon.

Supplerende risikomål. Risiko følges også opp gjennom supplerende risikomål som er tilpasset virksomheten i de enkelte forretnings-områdene, for eksempel måling av posisjoner mot rammer, nøkkeltall og porteføljerisikomål.

RisikokategorierFor risikostyringsformål skiller DNB mellom følgende risikoformer: Kredittrisiko (eller motpartsrisiko) er risiko for økonomisk tap som skyldes at konsernets kunder (motparter) ikke oppfyller sine betalings-

forpliktelser overfor DNB. Kredittrisiko vedrører alle fordringer på kunder/motparter, i hovedsak utlån, men også ansvar i henhold til andre utstedte kreditter, garantier, rentebærende verdipapirer, ubenyttede kreditter og interbankplasseringer, samt motpartsrisiko som oppstår gjennom derivathandel. Dessuten er det viktige innslag av motpartsrisiko i den oppgjørsrisiko som oppstår i forbindelse med betalings-formidling og oppgjør av inngåtte kontrakter. Kredittrisiko omfatter også konsentrasjonsrisiko, herunder risiko knyttet til store engasjement med samme kunde, konsentrasjon innenfor geografiske områder eller næringer eller med likeartede grupper av kunder. Restrisiko er risikoen for at sikkerheter ved et engasjement er mindre effektive enn forventet. I note 6 fremkommer en vurdering av konsernets kreditt-risiko ved utgangen av 2013 og 2014.

Markedsrisiko er risiko for tap som oppstår som følge av åpne posisjoner i valuta-, rente- råvare-, og egenkapitalmarkedene. Risikoen er knyttet til resultatvariasjoner som følge av endringer i markedspriser eller -kurser. Markedsrisiko inkluderer både risiko som oppstår gjennom ordinære handelsaktiviteter og risiko som oppstår som en del av bankaktiviteter og øvrig forretningsvirksomhet. Dessuten oppstår markeds-risiko i DNB Livsforsikring AS, gjennom risikoen for at finansavkastningen ikke vil være tilstrekkelig for å dekke forpliktelsene selskapet har i avtalene med kundene. I notene 13 til 16 fremkommer en vurdering av konsernets markedsrisiko ved utgangen av 2013 og 2014.

Operasjonell risiko er risikoen for tap som følge av utilstrekkelige eller sviktende interne prosesser eller systemer, menneskelige feil, eller eksterne hendelser. Operasjonell risiko omfatter også compliancerisiko, som er risikoen for tap forårsaket av brudd på lover og regler ellertilsvarende forpliktelser, samt juridisk risiko, som er en risiko som ofte følger av problemstillinger omkring dokumentasjon og tolkning av kontrakter og varierende rettspraksis der konsernet driver virksomhet.

Forsikringsrisiko er risiko knyttet til virksomheten i DNB Livsforsikring AS og DNB Skadeforsikring AS, og gjelder endringer i forsikrings-forpliktelsene, blant annet som følge av endringer i forsikringstakernes levealder og uførhet for livsforsikringsvirksomheten. I skadeforsikring er forsikringsrisikoen knyttet til hyppighet og størrelse på de erstatninger som selskapet er forpliktet til.

Likviditetsrisiko er risikoen for at konsernet ikke er i stand til å innfri sine forpliktelser ved forfall, samt risikoen for at konsernet ikke klarer å møte sine likviditetsforpliktelser uten at kostnaden ved dette øker dramatisk. Likviditet er helt avgjørende for finansiell virksomhet, mendenne risikokategorien vil ofte være betinget, i den forstand at den først blir synlig når andre hendelser skaper bekymring for konsernets evne til å gjøre opp for seg. I note 17 fremkommer en vurdering av konsernets likviditetsrisiko ved utgangen av 2013 og 2014.


Note 5 Risikostyring (forts.) Forretningsrisiko er risiko knyttet til svingninger i resultatet på grunn av endringer i eksterne forhold som markedssituasjonen, myndig-

hetenes reguleringer eller bortfall av inntekter som følge av svekket omdømme. Omdømmerisiko er ofte en konsekvens av andre risiko-former. Håndteringen av konsernets forretningsrisiko skjer i første rekke gjennom strategiprosessen og ved løpende arbeid for å ta vare på og forbedre konsernet omdømme. Ved fastsettelse og oppfølging av konsernets risikoappetitt er omdømmerisiko skilt ut som et eget tema-område.

I tillegg til overnevnte risikoformer er konsernet eksponert mot strategisk risiko som kan defineres som risikoen for resultatbortfall som følge av at konsernet ikke greier å utnytte de strategiske muligheter som finnes. Konsernets strategiske risiko er ikke gjenstand for spesiell måling eller rapportering, men blir diskutert som et ledd i de årlige strategiprosesser.

Risikoappetitt Styret i DNB ASA fastsetter langsiktige mål for risikoprofilen gjennom rammeverket for risikoappetitt. Dette ble utviklet i 2012 og tatt i bruk fra 1. januar 2013. Risikoappetitt skal sikre at risikostyringen blir håndtert og integrert i konsernets styringsprosesser på en praktisk, tydelig og synkronisert måte. Rammeverket skal gi en helhetlig og balansert oversikt over virksomhetens risiko og bestod i 2014 av 15 utsagn som mål-setter risikodimensjon og -nivå. For å støtte opp om rammeverket er det etablert styringsprinsipper og definert rutiner og ansvar for DNB-konsernet. Målsatt risikoprofil vil også reflekteres i andre deler av rammeverket for risikostyring, herunder fastsettelse av fullmakter og forretningsrammer. Rammeverket for risikoappetitt skal vurderes minst årlig. Styret foretar også en regelmessig gjennomgang av risikonivå, rammestruktur og rapportering for relevante risikokategorier.

Utsagn om risikoappetittRammeverket for risikoappetitt består av utsagn som omfatter de risikodimensjonene som vurderes å være av størst betydning for DNB-konsernet og som samlet gir et godt bilde av totalrisikoen. Utsagnene er formulert langs følgende dimensjoner: Lønnsomhet og inntjening Kapitalisering Markedsrisiko Forsikringsrisiko Kredittrisiko Likviditetsrisiko Operasjonell risiko Omdømmerisiko

Rammene avledet av risikoappetitt som gjelder for konsernet operasjonaliseres i forretnings- og støtteområdene. I konsernets styringssystem implementeres risikoappetitt i form av måltall for utvalgte indikatorer. Gjennom å følge risikoindikatorer som er tilpasset den delen av virksom-heten de dekker, sikrer man en gjennomgående oppfølging av at risikonivået holdes innenfor det som er ønsket. Risikoindikatorer vil typisk være uttrykt som rammer (for kvantifiserbar risiko) eller kvalitative vurderinger av nivå. De trenger ikke være uttrykt gjennom de samme måle-parametrene som brukes på konsernnivå, men de må understøtte samme risikotema og -utvikling. Gjennom løpende oppfølging av disse mål-tallene sikres at de risikotemaene som er utpekt som de mest sentrale også er gjenstand for oppfølging og diskusjon i operative deler av organisasjonen.

StyringsprinsipperSom en del av rammeverket er det utarbeidet styringsprinsipper og definert rutiner og ansvar som gjelder hele DNB-konsernet. Dette er viktig for å sikre at risikoappetitt bidrar til at risiko blir styrt og integrert i organisasjonens andre viktige styringsprosesser. Samtidig skal det understøtte at rammeverket har den nødvendige uavhengighet til å fungere som et referansepunkt for hvilke konsekvenser organisasjonens strategiske og finansielle planlegging vil ha på risikoutviklingen: Eierskap: Rammeverket eies av styret. Alle endringer i rammeverket og styringsprinsippene må godkjennes av styret. Årlig gjennomgang: Rammeverket for risikoappetitt skal vurderes minst årlig etter initiativ fra konsernets chief risk officer, CRO. Den årlige

gjennomgangen skal finne sted uavhengig av den strategiske og finansielle planprosessen. Rapportering: Det skal være en månedlig rapportering av faktisk risikonivå i konsernet i form av en ”trafikklysvurdering”. Basert på denne

rapporteringsstrukturen er det laget rutiner for hvordan risikoer som nærmer seg et kritisk nivå, skal følges opp og håndteres i forhold til risikoappetittutsagnene. Det samme gjelder risikoer som har oversteget disse nivåene.

Ansvar: Hvert enkelt risikoappetittutsagn har en personlig eier. Denne vil være ansvarlig for oppfølging og eventuelle handlingsplanerdersom risikonivåene overstiges.


Note 5 Risikostyring (forts.)Risikojustert kapital for DNB-konsernet Risikojustert kapital er et mål på tapsrisikoen som forskjellige forretningsaktiviteter medfører, og gjør det mulig å sammenligne risiko på tvers av risikoformer. Gjennomsnittlige tap over en normal konjunktursyklus er en forventet kostnad som i hovedsak skal inndekkes gjennom korrekt prising av konsernets produkter. Risikojustert kapital skal dekke de uventede tapene. Kvantifiseringen av risikojustert kapital er basert på statistiske sannsynlighetsfordelinger for de ulike risikoformene på bakgrunn av historiske data. Ettersom det er umulig å gardere seg mot alle tap, har DNB fastsatt at risikojustert kapital skal tilsvare 99,97 prosent av mulige tap innenfor en tidshorisont på ett år. Det er et nivå som sam-svarer med målet om AA-gradering for ordinære langsiktige innlån i DNB Bank ASA.

Risikojustert kapital og gjennomsnittlige tap over en normal konjunktursyklus inngår i beregningen av risikojustert avkastning, som er et viktig økonomisk styringsparameter i den interne styringen av DNB-konsernet. Beregningen inngår i den finansielle planleggingen for forretnings-områdene og rapporteres månedlig. Risikojustert avkastning er en måleparameter i prisingsmodeller og rapporteres månedlig i automatiserte styringssystemer. Risikojustert kapital benyttes også som beslutningsstøtte for risikostyring.

Likhetstrekkene mellom rammeverket for risikojustert kapital og kapitaldekningsregelverket øker etter hvert som en større del av konsernets engasjement IRB-rapporteres. De underliggende risikodriverne for kreditt, dels også operasjonell risiko, er langt på vei de samme. Sikkerhets-nivået er imidlertid forskjellig.

DNB beregner risikojustert kapital for følgende risikokategorier: kredittrisiko, markedsrisiko, markedsrisiko i livsforsikring, forsikringsrisiko, risiko i skadeforsikring, operasjonell risiko og forretningsrisiko. Det oppstår en betydelig diversifiserings- eller porteføljeeffekt når risikoene vurderessamlet, fordi det er usannsynlig at alle tapshendelser inntreffer samtidig. I en nedgangsperiode vil de fleste områdene bli påvirket negativt av konjunkturen, men det er likevel en diversifiseringseffekt ettersom ikke alle områder vil bli truffet like hardt. Diversifiseringseffektene mellom risikokategorier og forretningsområder innebærer at konsernets risikojusterte kapital blir betydelig lavere enn om forretningsområdene hadde vært selvstendige selskaper.

Ved utgangen av 2014 var netto risikojustert kapital for konsernet beregnet til 89,5 milliarder kroner, en økning på 8,8 milliarder sammenlignet med ett år tidligere.

DNB-konsernet Beløp i milliarder kroner 2014 2013 1)

Kredittrisiko 58,8 60,0Markedsrisiko 8,2 10,0Markedsrisiko i livsforsikring 21,3 8,1Forsikringsrisiko i livsforsikring 1,0 1,0Risiko i skadeforsikring 1,0 0,9Operasjonell risiko 10,7 10,7Forretningsrisiko 6,8 4,8Brutto risikojustert kapital 107,7 95,5Diversifiseringseffekt 2) (18,2) (14,8)Netto risikojustert kapital 89,5 80,7Diversifiseringseffekt i prosent av brutto risikojustert kapital 2) 16,9 15,5

1) Tall for 2013 er reberegnet for å hensynta kredittspread og bankens egen pensjonsforpliktelse. 2) Diversifiseringseffekten gjelder den risikoreduserende effekten konsernet oppnår ved å arbeide innen flere områder som ikke kan påregnes å medføre uventede

tap samtidig.

Det er etablert prosesser i DNB for å vurdere kapitalbehovet i forhold til risikoprofil og kvalitet på etablerte risikostyrings- og kontrollsystemer. Utvikling i kapitalnivå er en sentral størrelse som hensyntas i den finansielle langtidsplanleggingen. Det er et myndighetskrav å ha en slik egenvurdering av risikoprofil og kapitalbehov i, kalt ICAAP, Internal Capital Adequacy Assessment Process. Som del av denne prosessen gjøres det en separat vurdering av kapitalbehovet for DNB Livsforsikring. Vurderingen behandles i styret i DNB Livsforsikring. Egenvurderingen vurderes årlig av Finanstilsynet gjennom SREP, Supervisory Review and Evaluation Process. I denne vurderingen gir Finanstilsynet en tilbake-melding på konsernets kapitalisering, herunder DNB Livsforsikring.

Nærmere om risiko i DNB Livsforsikring ASRisiko i DNB Livsforsikring AS omfatter markeds-, forsikrings-, kreditt-, operasjonell og forretningsrisiko. Markeds- og forsikringsrisiko i livsforsikring er henholdsvis risiko for at finansavkastningen ikke vil være tilstrekkelig til å dekke forpliktelsene selskapet har i avtalene med kundene, og risiko relatert til endringer i fremtidige forsikringsforpliktelser forårsaket av endringer i forsikredes levealder og uførhet.

Rammevilkårene for livsforsikring i Norge innebærer at DNB Livsforsikring bærer risikoen for å oppfylle de forpliktelser selskapet har i avtalene med kundene. Finansavkastningen må være stor nok til å møte den garanterte årlige avkastningen som selskapet har forpliktet seg til overfor kundene. I motsatt fall må den manglende avkastningen dekkes ved bruk av tilleggsavsetninger, som er en bufferkapital bygd opp gjennom tidligere års overskudd, eller ved at den manglende avkastningen belastes egenkapitalen.

Styring av DNB Livsforsikrings risiko inngår som en del av selskapets strategi vedtatt av styret. Risikosituasjonen i DNB Livsforsikring blir sett i sammenheng med konsernets samlede risikoprofil gjennom jevnlig behandling i konsernets balansestyringsutvalg (ALCO). DNB Livsforsikrings administrerende direktør og styret skal bidra til en hensiktsmessig koordinering mellom risikostyring og strategi i DNB Livsforsikring og kon-sernets risikoprofil. Området Risikostyring rapporterer, overvåker og følger opp DNB Livsforsikrings totale risiko. Risikostyring er organisert i stab, uavhengig av finansforvaltningen og forretningsområdene.


Note 5 Risikostyring (forts.)Konsernets risiko tallfestes i form av risikojustert kapitalbehov hvor DNB Livsforsikring inngår. Kapitalbehovet reflekterer markeds-, forsikrings-,operasjonell og forretningsrisiko. Ansvarlig kapital i DNB Livsforsikring holdes på et tilstrekkelig nivå sammenlignet med risikojustert kapital, men kapitaliseringen skal også sikre nødvendige buffere mot de regulatoriske minstekravene til kapitaldekning og solvensmargin. I kapitaliseringen av DNB Livsforsikring tas det hensyn til at selskapet inngår i DNB-konsernet og at DNB-konsernets egenkapitalreserver også vil kunne utnyttes til fordel for DNB Livsforsikring. Risikojustert kapital for DNB Livsforsikring før diversifiseringseffekter var på 25,2 milliarder kroner ved utgangen av 2014, sammenlignet med 11,8 milliarder ved utgangen av 2013. Av 25,2 milliarder kroner utgjør 86 prosent markedsrisiko, 4 prosent forsik-ringsrisiko, 7 prosent operasjonell risiko og resterende 3 prosent forretningsrisiko. Det hensyntas diversifiseringseffekter mellom de ulike risiko-kategoriene.

I notene 13 til 16 fremkommer markedsrisiko for DNB-konsernet, inklusive risiko vedrørende DNB Livsforsikrings finansielle instrumenter. Ytterligere opplysninger knyttet til risiko ved DNB Livsforsikrings virksomhet er presentert i notene 16, 17 og 18.

Risikostyring er et fagfelt i kontinuerlig utvikling, og målemetoder og verktøy forbedres løpende.

Konsentrasjoner av risikoKonsentrasjoner av finansiell risiko oppstår når finansielle instrumenter med like karakteristika påvirkes ensartet av endringer i økonomiske eller andre faktorer. Identifikasjon av konsentrasjoner av risiko inkluderer skjønnsmessige vurderinger. I konsernets risikostyring er det et gjennom-gående formål å redusere og kontrollere risikokonsentrasjoner. For kredittrisiko er det et mål å unngå større risikokonsentrasjoner, herunder store engasjementer med enkeltkunder eller kundegrupper og grupper av engasjementer innenfor høyere risikoklasser, bransjer og geografiske områder, se notene 3, 7 og 8. Samlet kredittrisiko per 31. desember 2014 fremkommer i note 6. For markedsrisiko begrenses konsentrasjons-risikoen gjennom rammesetting som sikrer at eksponeringene fordeles på mange instrumenter som gir god diversifikasjon mot endringer i aksje-og valutakurser, endrede råvarepriser og endret rentenivå. Konsentrasjoner av renterisiko er presentert i note 14. Spesifikasjon av valutarisiko er presentert i note 15. Konsernets største investeringer i aksjer, andeler, fond og egenkapitalbevis er spesifisert i note 34. Konsernet har ikke identifisert betydelige konsentrasjoner av risikoer utover kjernevirksomheten, herunder strategiske utvalgte områder, enn de som fremkommerav de nevnte noteopplysningene.


Note 6 Kredittrisiko

Kredittrisiko eller motpartsrisiko er risiko for økonomisk tap som skyldes at konsernets kunder/motparter ikke oppfyller sine betalingsforpliktelser overfor DNB. Kredittrisiko vedrører alle fordringer på kunder/motparter, i hovedsak utlån, men også ansvar i henhold til andre utstedte kreditter, garantier, rentebærende verdipapirer, ubenyttede kreditter, interbankplasseringer og motpartsrisiko som oppstår gjennom derivathandel med valuta- og rentederivater. I tillegg er det viktige innslag av motpartsrisiko i den oppgjørsrisiko som oppstår i forbindelse med betalingsformidling og oppgjør av inngåtte kontrakter.

Kredittrisiko omfatter også konsentrasjonsrisiko, herunder risiko knyttet til store engasjementer med samme kunde, konsentrasjon innenfor geografiske områder eller næringer, eller med likeartede grupper av kunder. Restrisiko er risikoen for at sikkerheter ved et engasjement er mindre effektive enn forventet. Styring og måling av kredittrisiko er nærmere beskrevet i rapporten Risiko- og kapitalstyring (Pilar 3). Konsernets retningslinjer for kredittvirksomhet er vedtatt av styret i DNB. Det overordnede målet for kredittvirksomheten er å ha en engasjementsportefølje med en kvalitet og sammensetning som sikrer konsernets lønnsomhet på kort og lang sikt. Porteføljen skal ha en kvalitet som er forenlig med DNBs mål om en lav risikoprofil. Se også note 5 Risikostyring, hvor kredittrisiko for konsernet er kvantifisert gjennom risikojustert kapitalbehov.

Den maksimale kreditteksponeringen vil være de balanseførte beløp for de finansielle eiendeler og ikke balanseført eksponering som i all hovedsak omfatter garantier, udisponerte kredittrammer og tilbud. Garantier, udisponerte kredittrammer og tilbud fremgår av note 55 Forret-ninger utenfor balansen, betingede utfall og hendelser etter balansedagen. Nedenfor fremgår den maksimale eksponeringen for kredittrisiko og tilhørende sikkerheter.

Kreditteksponering og sikkerheter per 31. desember 2014 DNB-konsernet Maksimal

eksponering Sikkerhet i Sikkerhet i Øvrig Beløp i millioner kroner for kredittrisiko eiendom verdipapirer sikkerhet 1)

Fordringer på sentralbanker 56 316 0 0 0Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 373 409 0 346 634 121Utlån til kunder 1 438 839 872 708 14 273 362 224Sertifikater og obligasjoner 386 970 0 0 0Finansielle derivater 235 736 0 1 536 135 208Andre eiendeler 27 134 0 0 0Sum maksimal eksponering for kredittrisiko i balansen 2 518 404 872 708 362 444 497 554Garantier 103 017 8 230 154 30 813Udisponerte kredittrammer og tilbud 608 157 55 270 75 96 913Andre forpliktelser 5 132 1 0 43Sum maksimal eksponering for kredittrisiko utenfor balansen 716 306 63 501 229 127 768Sum 3 234 710 936 210 362 672 625 322

Kreditteksponering og sikkerheter per 31. desember 2013 DNB-konsernet Maksimal

eksponering Sikkerhet i Sikkerhet i Øvrig Beløp i millioner kroner for kredittrisiko eiendom verdipapirer sikkerhet 1)

Fordringer på sentralbanker 164 317 0 0 0Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 180 882 0 161 491 130Utlån til kunder 1 340 831 830 727 8 544 274 183Sertifikater og obligasjoner 413 221 0 0 0Finansielle derivater 2) 130 939 0 369 62 036Andre eiendeler 16 054 0 0 0Sum maksimal eksponering for kredittrisiko i balansen 2 246 244 830 727 170 404 336 349Garantier 99 472 8 237 101 23 176Udisponerte kredittrammer og tilbud 580 460 56 708 13 69 520Andre forpliktelser 4 531 5 0 9Sum maksimal eksponering for kredittrisiko utenfor balansen 684 463 64 950 114 92 705Sum 2 930 707 895 677 170 518 429 054

1) Øvrig sikkerhet inkluderer blant annet vurdert markedsverdi av løsøre, kausjon, skip samt kontanter i tillegg til andre kredittforbedringer som nettingavtaler og mottatte garantier.

2) I forbindelse med implementeringen av revidert IFRS 7 Finansielle instrumenter - Opplysninger i 2013, gjennomgikk selskapet motregning og sikkerheter. Basert på gjennomgangen ble noen reklassifiseringer utført i balanseoppstillingen.

Tabellen ovenfor inkluderer balanseposter og poster utenfor balansen med kredittrisiko, og vurdert verdi av tilhørende sikkerheter. Der markeds-verdier er tilgjengelig er disse benyttet. I hovedsak er det foretatt estimering av markedsverdier basert på ulike teknikker avhengig av sikkerhets-type. Innenfor eiendom er det benyttet modeller som estimerer verdien av sikkerhetene basert på markedsparameter for tilsvarende eiendom-mer. Tilsvarende teknikker er benyttet på øvrige ikke-finansielle sikkerheter. Markedsverdien av sikkerheter inkludert i tabellen er begrenset til maksimal kreditteksponering på det enkelte utlån eller engasjement for å gi uttrykk for effektiv tilgjengelig sikkerhetsverdi.


Note 6 Kredittrisiko (forts.)Nedenfor er det gitt kommentarer til de vesentligste postene per 31. desember 2014: Fordringer på sentralbanker: Fordringer på Norges Bank utgjør 15 030 millioner kroner. Forretninger med sentralbanker utenfor Norge er

kortsiktige og gjøres hovedsakelig med OECD-land. Utlån til kunder: Se omtale under avsnittet ”Sikkerheter og andre risikoreduserende tiltak” på neste side. Sertifikater og obligasjoner: Se omtale under avsnittet ”Kreditteksponering øvrige finansielle eiendeler”. Finansielle derivater: Øvrige sikkerheter representerer adgangen til netting mot annet mellomværende med kundene og mottatt

kontantsikkerhet. Garantier: Se omtale under avsnittet ”Sikkerheter og andre risikoreduserende tiltak” på neste side. Udisponerte kredittrammer og tilbud: Tilbud om lån, kreditter eller kredittrammer inngår med 95 648 millioner kroner i maksimal kreditt-

eksponering. For slik eksponering er det ikke etablert formelle sikkerheter, og vurdert verdi av disse inngår ikke i tabellen. Etablering av sikkerheter gjøres i sammenheng med kundens eventuelle aksept av tilbudet. Vurderingen av verdi av eventuelle sikkerheter i forbindelse med tilbud følger prosedyre og kriterier omtalt under avsnittet ”Sikkerheter og andre risikoreduserende tiltak” på neste side.

Kreditteksponering utlån, garantier og udisponerte kredittrammerI notene 7 og 8 fremgår konsernets kreditteksponering for engasjementer fordelt på kundegrupper og geografiske områder. I tillegg fremgår oversikter over nedskrevne engasjementer med tilhørende nedskrivninger på utlån og garantier i notene 9 til 12.

Klassifisering av engasjementerDNBs interne modeller for risikoklassifisering av enkeltkunder er under kontinuerlig forbedring og etterprøving. Modellene er tilpasset bransjer og segmenter og oppdateres jevnlig for å sikre at faktorene i modellene til enhver tid har høy forklaringskraft, basert på vesentlige risikodrivere for de enkelte parameterne som inngår i modellene. DNB har godkjenning for bruk av IRBA-modeller i kapitaldekningen. De samme modellene brukes i den interne risikostyringen.

Alle bedriftskunder med kredittengasjement skal risikoklassifiseres ved hver bevilgning av vesentlig størrelse og minst en gang årlig, med mindre annet er bestemt. Innenfor personmarkedet, hvor det er et stort antall kunder, skal de fleste sakene besluttes ved hjelp av automatiserte måle- og beslutningsstøttesystemer. Risikoklassifiseringen skal reflektere den langsiktige risikoen ved kunden og engasjementet.

Risikoklassifiseringssystemene anvendes for beslutningsstøtte, overvåking og rapportering. Risikoparameterne fra klassifiseringssystemene inngår som en integrert del av kredittprosessen og i risikooppfølgingen, herunder oppfølging av kredittstrategiene.

Forventet misligholdsfrekvens (probability of default, PD), brukes som mål på kvalitet. DNB deler inn engasjementer i ti risikoklasser som funksjon av kredittengasjementenes PD.

DNBs risikoklassifisering 1)

Risikoklasse Fra og med Til Moody's Standard & Poor's1 0,01 0,10 Aaa – A3 AAA – A-2 0,10 0,25 Baa1 – Baa2 BBB+ – BBB3 0,25 0,50 Baa3 BBB-4 0,50 0,75 Ba1 BB+5 0,75 1,25 Ba2 BB6 1,25 2,007 2,00 3,00 Ba3 BB-8 3,00 5,00 B1 B+9 5,00 8,00 B2 B10 8,00 nedskrevet B3, Caa/C B-, CCC/C

Sannsynlighet for mislighold (prosent) Ekstern rating

1) Basert på DNBs risikoklassifiseringssystem, hvor 1 representerer lavest og 10 høyest risiko.


Note 6 Kredittrisiko (forts.)Engasjementer fordelt på risikogrupper DNB-konsernet

Brutto utlån Garanti- Udisponerte Totale Beløp i millioner kroner til kunder ansvar kredittrammer engasjementer Risikogruppe basert på sannsynlighet for mislighold

1 - 4 810 405 68 073 444 418 1 322 8965 - 6 373 351 19 748 96 358 489 4577 - 10 135 493 5 209 26 177 166 879

Misligholdte og nedskrevne engasjementer 29 886 839 0 30 725Totale engasjementer per 31. desember 2013 1) 1 349 135 93 869 566 953 2 009 957Risikogruppe basert på sannsynlighet for mislighold

1 - 4 911 225 68 067 389 446 1 368 7385 - 6 361 268 21 418 79 194 461 8817 - 10 146 403 6 020 22 098 174 522

Misligholdte og nedskrevne engasjementer 26 744 306 0 27 051Totale engasjementer per 31. desember 2014 1) 1 445 641 95 811 490 738 2 032 191

1) Basert på nominell hovedstol.

Tapsnivå 1) 2014 2013 Normaliserte tap inklusive tap av renter i prosent av netto utlån 0,27 0,29

1) Beregning av tapsnivå er basert på en vurdering av sannsynlighet for at tap vil oppstå i fremtiden (misligholdsfrekvens), anslått eksponering på et slikt fremtidig tidspunkt og størrelsen på anslått tap (tapsgraden). Beregningene bygger i noen grad på skjønn og estimater.

Sikkerheter og andre risikoreduserende tiltakKreditt skal normalt ikke ytes dersom det ikke er sannsynlig at gjelden kan betjenes, selv om sikkerheten er tilfredsstillende. Utgangspunktet er en vurdering av kundens gjeldsbetjeningsevne i form av løpende fremtidig kontantstrøm. Hovedkilder for kontantstrøm som inngår i slik vurdering er lønnsinntekter og inntekter fra forretningsvirksomheten som finansieres. I tillegg vurderes det i hvilken grad bankens eksponering ved et eventuelt fremtidig mislighold eller ved svekkelse av fremtidige kontantstrømmer vil kunne inndekkes ved realisasjon av sikkerhetene.

I tillegg til omfattende prosesser for kredittvurdering og oppfølging av engasjementene, benytter konsernet sikkerheter for å redusere risiko avhengig av marked og type transaksjon. Sikkerheter kan for eksempel være i form av fysisk sikkerhet (pant), garantier, kontantdepot eller avtaler om motregning. Hovedtyper av pant som benyttes er pant i boligeiendom, næringseiendom og annen fast eiendom, skip, rigger, registrerbart løsøre, fordringer, varelager, driftstilbehør, landbruksløsøre og oppdrettskonsesjoner. Fysisk sikkerhet skal som hovedregel være forsikret. I tillegg benyttes såkalt negativ pantsettelse der kunden er forpliktet til å holde sine aktiva heftelsesfrie vis-à-vis alle långivere.

Ved vurdering av pant i bolig legges til grunn omsetningsverdi eller eksternt fastsatte verdiestimater. Den alt overveiende delen av boliglånene ligger innenfor 85 prosent av vurdert verdi av boligen, og det benyttes eksterne parametere for jevnlig revurdering av boligverdiene. DNB benytter en konservativ vurdering i beregningen av belåningsgrad og hele lånevolumet per sikkerhetsobjekt plasseres i samme belåningsgrad.

Ved vurdering av sikkerhetenes verdi i bedriftsmarkedet legges til grunn en forutsetning om fortsatt drift. Unntak fra dette gjelder i situasjoner hvor det er foretatt nedskrivning. Det tas videre hensyn til forhold som kan påvirke sikkerhetens verdi, for eksempel konsesjonsbetingelser eller servitutter og salgskostnader. Hovedprinsippet for verdivurdering av sikkerheter er at realisasjonsverdien, slik den forventes å være hvis banken på et fremtidig tidspunkt har behov for at sikkerheten realiseres, skal legges til grunn. Verdivurdering av sikkerheter skal foretas ved ny bevilg-ning, minimum en gang per år og anses å være en del av kredittbeslutningen. Det er etablert en rutine for uavhengig periodisk vurdering av de verdiene som legges til grunn i kredittgivningen.

Konsernets motregningsadgang følger alminnelige regler i norsk lov. Det er inntatt motregningsklausuler i alle bankens standard låneavtaler ogproduktavtaler i Markets.

I tillegg til en vurdering av gjeldsbetjeningsevne, fremtidig realisasjonsverdi av sikkerheter, mottatte garantier og motregningsadgang er det inntatt finansielle klausuler i kredittavtaler. Disse klausulene er et supplement for å redusere risiko og sikre oppfølging og styring av engasje-mentene. Slike klausuler kan for eksempel være knyttet til krav om minimum netto kontantstrøm og egenkapitalgrad.

I styringen av kredittvirksomheten er det også vedtatt rammer for eksponering innenfor enkelte segmenter for å redusere konsentrasjonsrisiko.

Engasjementer med negativ utvikling blir identifisert og fulgt opp særskilt. Risikoklassifiseringssystemene omtalt over anvendes for beslutnings-støtte, overvåkning og rapportering.

Uordnede utlån uten nedskrivningerTabellen viser forfalte beløp på utlån og overtrekk på kreditter/innskudd og samlet restgjeld for disse utlånene fordelt på antall dager etter forfallsom skyldes manglende betalingsevne/-vilje. Uordnede utlån og overtrekk på kreditter/innskudd blir løpende overvåket. Engasjementer hvor det foreligger objektive indikasjoner på verdifall blir vurdert for nedskrivning. Slik vurdering er også gjort for engasjementene som er inkludert i tabellen uten at det er identifisert behov for nedskrivning. Uordnede lån hvor det er foretatt nedskrivninger, er ikke inkludert i tabellen nedenfor,men er inkludert i tabeller som viser nedskrevne engasjementer, se note 9 Nedskrevne engasjementer fordelt på kundegrupper.


Note 6 Kredittrisiko (forts.)DNB-konsernet

Uordnet/ Uordnet/ Beløp i millioner kroner overtrukket Restgjeld overtrukket Restgjeld 10-29 dager 697 12 458 728 11 73230-59 dager 526 3 347 523 3 30460-89 dager 149 608 197 751> 90 dager 203 960 433 1 269Totalt 1 575 17 373 1 881 17 056

31. desember 201331. desember 2014

Kreditteksponering øvrige finansielle eiendelerKonsernets investeringer i andre finansielle eiendeler, som blant annet omfatter sertifikater og obligasjoner, gjøres innenfor risikorammer god-kjent av styret. Se note 38 Sertifikater og obligasjoner, holdes til forfall, for omtale av blant annet den internasjonale obligasjonsporteføljen i Markets og obligasjoner holdt til forfall i DNB Livsforsikring.

Bankkonsernets eksponering mot de såkalte PIIGS-landene, Portugal, Irland, Italia, Hellas og Spania, var ved utgangen av 2014 på om lag 24,3 milliarder kroner, hvorav 13,2 milliarder kroner lå i den internasjonale obligasjonsporteføljen i Markets. I tillegg til dette utgjorde investeringer i kollektivporteføljen i DNB Livsforsikring 6,3 milliarder. Konsernet hadde ingen eksponering mot Hellas.

Motpartsrisiko for derivater DNB inngår derivathandler på bakgrunn av kundeetterspørsel og for å sikre posisjoner som oppstår ved slik aktivitet. I tillegg benyttes derivater til sikring av posisjoner i handelsporteføljen og til å ta posisjoner i rente-, valuta-, råvare-, og aksjemarkedet. Derivater handles i porteføljer der balanseprodukter også handles. Derivatkontrakter handles oftest "over the counter" (OTC), noe som innebærer at enkeltkontrakter er individuelt bestemt mellom partene.

Derivater handles med mange ulike motparter, som også gjør andre typer forretninger. Kredittrisikoen som oppstår i forbindelse med handel i derivater inngår i målingen av kredittrisiko i DNB. Måling og oppfølging utføres på daglig basis. For å minimere motpartsrisikoen mot enkelt-motparter er det inngått nettingavtaler og bilaterale sikkerhetsavtaler. I tillegg motregnes (cleares) ulike renteprodukter via såkalte clearing-sentraler som eksempelvis LCH.Clearnet. På denne måten flyttes motpartsrisikoen fra en enkeltmotpart til LCH.

Det er inngått CSA-avtaler (Credit Support Annex) med de fleste største bankmotpartene samt et vesentlig antall andre motparter. Dette betyr at markedsverdien av alle derivater inngått mellom DNB og motparten avregnes enten daglig eller ukentlig og motpartsrisikoen vil derfor i stor grad raderes ut. I all hovedsak er sikkerhetene som stilles for disse transaksjonene kontanter, men også statsobligasjoner og covered bonds blir benyttet. Disse avtalene baseres normalt ikke på ratingtriggere, men for et fåtall av avtalene er det slik at minimum eksponeringsnivå vil bli senket dersom DNB blir nedgradert. Effekten av en eventuell nedgradering er svært begrenset. Aksjeterminer, verdipapirlån og valutatrading for privatkunder følges opp og marginer avregnes daglig.

Overtatte eiendommer og andre eiendeler – balanseført verdi Overtatte eiendeler er eiendeler som overtas av enheter i konsernet i forbindelse med oppfølging av misligholdte og nedskrevne engasjementer. Ved overtagelsen verdsettes eiendelene til antatt realisasjonsverdi. Eventuelt avvik fra balanseført verdi av misligholdt eller nedskrevet engasje-ment ved overtagelsen klassifiseres som nedskrivning på utlån. Overtatte eiendeler balanseføres etter sin art. Ved overtagelse av aksjer eller andeler vurderes eierandelen etter prinsippene beskrevet i Regnskapsprinsipper. Ved endelig avhendelse resultatføres avviket fra balanseført verdi i henhold til eiendelens art i regnskapet. Tilgang faste eiendommer i 2013 var knyttet til boligmarkedet i Latvia. Tilgang andre eiendeler omfattet overtagelse av selskapet Godfjellet AS/Nye Notabene AS. Avgang faste eiendommer i 2013 var i hovedsak knyttet til salget av deler av selskapet Propinvest. Tilgang faste eiendommer i 2014 omfattet i hovedsak overtagelse av selskapet Polish Properties AS. Tilgang andre eien-deler omfattet overtagelse av selskapet BRPH Top Holding AB. Avgang faste eiendommer i 2014 var i hovedsak knyttet til salget av deler av selskapet Propinvest.

DNB-konsernet Beløp i millioner kroner 2014 2013 Overtatte eiendommer og andre overtatte eiendeler per 1. januar 4 838 5 064Tilgang faste eiendommer 750 550Tilgang andre eiendeler 482 194Avgang faste eiendommer 883 834Avgang andre eiendeler 63 0Netto gevinst/tap som resultat av justering til virkelig verdi (investeringseiendom) 61 136Overtatte eiendommer og andre overtatte eiendeler per 31. desember 5 185 4 838

Overtatte selskaper/andeler av selskaper i 2014Polish Properties ASEtter en konkurs i Polen overtok banken tre eiendommer. Eiendommene er organisert i tre selskaper i Polen og er 100 prosent eiet av DNB Polish Properties AS. DNB Bank ASA eier 100 prosent av DNB Polish Properties AS. Eiendommene ble overtatt for 32 millioner euro. Verdien var 232 millioner kroner ved utgangen av 2014. Verdien av eiendommene inngår i tabellen ovenfor.


Note 6 Kredittrisiko (forts.)BRPH Top Holding ABI forbindelse med restruktureringen av DNBs engasjement med Bastuban 1 AB i Sverige i fjerde kvartal 2014 overtok banken 18. desember 2014 samtlige aksjer i datterselskapet BRPH Top Holding AB for 1 svensk krone. BRPH Top Holding-konsernet eier en næringseiendom i Mølndal i Sverige verdsatt til 427 millioner svenske kroner.

Det er bankens strategi å selge virksomheten så snart som mulig og innenfor en 12-månedersperiode. Virksomheten er presentert som holdt for salg i konsernets regnskap. Verdien av selskapet inngår i tabellen ovenfor.

Overtatte selskaper/andeler av selskaper i 2013Godfjellet AS/Nye Notabene ASBokhandlerkjeden Notabene gikk konkurs i januar 2013. Etter konkursen overtok Nye Notabene AS det vesentligste av eiendelene i Notabene fra konkursboet. Selskapet er 100 prosent eiet av Godfjellet AS som igjen er 100 prosent eiet av DNB Bank ASA. Eiendelene ble overtatt for rundt 70 millioner kroner.

Det er bankens strategi å selge virksomheten så snart som mulig og innenfor en 12-månedersperiode fra overtagelse. Virksomheten er presentert som holdt for salg i konsernregnskapet. Verdien av selskapet inngår i tabellen ovenfor.

Utlån og fordringer bestemt regnskapsført til virkelig verdiDNB-konsernet

Beløp i millioner kroner 31.12.14 31.12.13 Utlån og fordringer bestemt regnskapsført til virkelig verdi 116 295 123 910Maksimal kreditteksponering 116 295 123 910Verdijustering fra kredittrisiko 1) 334 495Verdijustering fra endring i kredittrisiko (160) (171)

1) Kredittrisiko hensyntatt ved måling av virkelig verdi er basert på normaliserte tap og endring i normaliserte tap i den aktuelle porteføljen.

Effekter av endringer i kredittmarginer Markedene for kortsiktige innlån normaliserte seg gjennom 2014, og et økende antall banker ble ansett som finansielt sterke. DNB hadde god tilgang til kortsiktig finansiering gjennom hele året. I markedene for langsiktig finansiering var tilgangen også svært god i 2014, og prisene ble betydelig redusert i løpet av året. I september presenterte den europeiske sentralbanken, ECB, et nytt stimuleringstiltak for europeisk økonomi i form av oppkjøp av foretaksobligasjoner og obligasjoner med fortrinnsrett. De første kjøpene startet i oktober, og i etterkant viste særlig prisene på obligasjoner med fortrinnsrett en gunstig utvikling. Endringer i kredittmarginer har påvirket en rekke poster i DNB-konsernets balanse.

Som et ledd i konsernets løpende likviditetsstyring, investerer Markets i en internasjonal portefølje av obligasjoner med fortrinnsrett og stats-papirer. Beholdningen av slike papirer økte gjennom 2014. Urealisert gevinst i denne porteføljen utgjorde 620 millioner kroner ved utgangen av 2014, sammenlignet med en urealisert gevinst på 819 millioner kroner ved utgangen av 2013. Urealiserte gevinster vil reverseres over obligasjonenes løpetid, forutsatt at det ikke skjer endringer i obligasjonenes kredittstatus eller at obligasjonene realiseres. I 2014 var det betydelig omsetning i porteføljen.

DNB-konsernet har en eierandel i Eksportfinans på 40 prosent, og selskapet tas inn i konsernets regnskap etter egenkapitalmetoden. Store deler av Eksportfinans' gjeld føres til virkelig verdi med verdiendring over resultatet. Moody’s og Standard & Poor’s nedjustering av Eksport-finans’ kredittrating i fjerde kvartal 2011 førte til betydelige urealiserte gevinster på selskapets langsiktige innlån. Effekten av slike urealiserte gevinster i fjerde kvartal 2011 på DNBs eierandel etter skatt utgjorde 11,8 milliarder kroner. DNB gjennomførte en vurdering av virkelig verdi av Eksportfinans i forbindelse med årsavslutningen, og verdien ble nedskrevet med et beløp tilsvarende urealiserte gevinster på egen gjeld i selskapet i fjerde kvartal 2011. I 2012, 2013 og 2014 ble markedets avkastningskrav redusert, og Eksportfinans hadde betydelige urealiserte tap på egen gjeld. Nedskrivningen som DNB gjorde i fjerde kvartal 2011, ble tilbakeført med et beløp tilsvarende disse urealiserte tapene. Samlet tilbakeføring i 2014 utgjorde 1,7 milliarder kroner etter skatt. Gjenværende nedskrivning ved utgangen av 2014 var 0,3 milliarder kroner etter skatt. Nedskrivningen i 2011 og senere tilbakeføringer er rapportert på linjen ”Resultat investeringer etter egenkapitalmetoden” sammen med andelen av resultatet i selskapet.

Lange innlån i norske kroner i DNB-konsernet vurderes til virkelig verdi med verdiendring over resultatet. Den positive utviklingen i finans-markedene gjennom 2014 medførte lavere marginkrav blant investorene, selv om marginkravet økte i fjerde kvartal. Ved utgangen av 2014 var det et urealisert tap på porteføljen av lange innlån på 1 340 millioner kroner, sammenlignet med et urealisert tap i porteføljen på 845 millioner kroner ved utgangen av 2013. Urealiserte tap på konsernets gjeld vil reverseres over lånenes løpetid.

DNB-konsernets fastrenteutlån i norske kroner og en andel av marginlånene i norske kroner vurderes til virkelige verdi med verdiendring over resultatet. Urealiserte tap målt i forhold til swaprenter for disse lånene utgjorde 397 millioner kroner ved utgangen av 2014, mens det ved utgangen av 2013 var et urealisert tap på 329 millioner kroner. Urealiserte gevinster og tap vil reverseres over lånenes løpetid, forutsatt at det ikke skjer endringer i lånenes kredittstatus.


Note 7 Engasjementer fordelt på kundegrupper 1)

Engasjementer per 31. desember 2014 DNB-konsernet Utlån og Utrukne Sum

Beløp i millioner kroner fordringer Garantier kreditter engasjementer Personmarkedet 709 948 330 136 488 846 766Utenriks sjøfart og rørtransport og bygging av skip og båter 123 695 11 730 38 774 174 199Eiendomsdrift 194 215 2 679 15 267 212 161Industri 77 414 26 660 56 596 160 670Tjenesteyting 79 044 7 182 27 319 113 544Handel 36 710 5 330 20 050 62 090Olje og gass 28 591 4 987 58 146 91 724Transport og kommunikasjon 45 280 9 033 23 937 78 251Bygg og anleggsvirksomhet 49 160 13 584 20 770 83 514Kraft og vannforsyning 35 100 12 122 25 588 72 810Fiske og fangst 17 405 202 6 579 24 187Hotell og restaurant 6 961 321 2 094 9 377Jordbruk og skogbruk 8 359 69 3 558 11 986Offentlig forvaltning 13 020 304 7 054 20 379Øvrige kundegrupper 11 093 1 279 44 423 56 795Sum kunder, nominell hovedstol etter individuelle nedskrivninger 1 435 995 95 811 486 646 2 018 453– Gruppenedskrivninger, kunder 2 139 - - 2 139+ Øvrige verdiendringer 4 982 (154) - 4 829Utlån til kunder 1 438 839 95 657 486 646 2 021 143Kredittinstitusjoner, nominell hovedstol etter individuelle nedskrivninger 373 325 7 063 25 863 406 251+ Øvrige verdiendringer 84 0 - 84Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 373 409 7 063 25 863 406 335


Beløp i millioner kroner fordringer Garantier kreditter engasjementer Personmarkedet 672 812 337 130 404 803 553Utenriks sjøfart og rørtransport og bygging av skip og båter 123 484 10 943 30 630 165 057Eiendomsdrift 188 664 3 125 15 647 207 436Industri 57 547 16 602 32 122 106 271Tjenesteyting 71 548 8 393 32 218 112 159Handel 33 599 4 767 22 068 60 434Olje og gass 25 349 14 310 51 048 90 707Transport og kommunikasjon 33 396 3 098 21 478 57 972Bygg og anleggsvirksomhet 47 348 12 702 20 258 80 309Kraft og vannforsyning 30 054 14 135 32 588 76 776Fiske og fangst 18 933 282 5 525 24 740Hotell og restaurant 9 208 409 1 598 11 215Jordbruk og skogbruk 8 090 798 4 617 13 505Offentlig forvaltning 8 085 297 6 855 15 237Øvrige kundegrupper 11 324 3 670 67 799 82 792Sum kunder, nominell hovedstol etter individuelle nedskrivninger 1 339 439 93 869 474 855 1 908 163– Gruppenedskrivninger, kunder 2 315 - - 2 315+ Øvrige verdiendringer 3 707 (170) - 3 537Utlån til kunder 1 340 831 93 700 474 855 1 909 386Kredittinstitusjoner, nominell hovedstol etter individuelle nedskrivninger 180 853 5 318 13 507 199 678+ Øvrige verdiendringer 28 0 - 28Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 180 882 5 318 13 507 199 707

1) Inndelingen i kundegrupper er basert på EUs standard for sektor- og næringsgruppering, NACE Rev.2.


Note 8 Engasjementer fordelt på geografiske områder 1)


Beløp i millioner kroner fordringer Garantier kreditter engasjementer Oslo 253 042 12 451 91 639 357 132Østlandet og Sørlandet 460 017 19 475 137 478 616 970Vestlandet 183 915 10 064 53 693 247 672Nord-Norge og Midt-Norge 197 778 10 426 40 388 248 593Sum Norge 1 094 752 52 416 323 198 1 470 367Sverige 67 436 6 438 31 372 105 247Storbritannia 143 118 5 087 18 962 167 166Vest-Europa for øvrig 289 827 10 329 37 653 337 810Russland 1 498 162 253 1 912Estland 4 801 187 356 5 344Latvia 16 575 395 1 879 18 849Litauen 26 893 1 010 2 970 30 872Polen 18 133 709 2 626 21 468Øst-Europa for øvrig 937 218 16 1 171Sum Europa utenom Norge 569 218 24 535 96 087 689 839USA og Canada 56 260 15 041 74 493 145 794Bermuda og Panama 2) 24 143 2 276 3 026 29 445Latin-Amerika for øvrig 10 298 2 268 3 566 16 132Sum Amerika 90 701 19 585 81 084 191 371Singapore 2) 13 426 1 247 1 507 16 180Hong Kong 5 835 0 63 5 898Asia for øvrig 20 278 2 832 4 123 27 233Sum Asia 39 540 4 079 5 693 49 312Liberia 2) 9 590 1 970 504 12 064Afrika for øvrig 765 95 35 896Australia, New Zealand og Marshalløyene 2) 14 401 337 5 908 20 645Sum engasjementer 3) 1 818 968 103 017 512 509 2 434 494– Individuelle nedskrivninger 9 647 143 - 9 790– Gruppenedskrivninger 2 139 - - 2 139+ Øvrige verdiendringer 5 066 (154) - 4 912Netto engasjementer 1 812 248 102 720 512 509 2 427 478

1) Basert på kundens adresse.2) Gjelder shippingengasjementer.3) Alle beløp representerer henholdsvis utlån og garantier før fradrag for individuelle nedskrivninger.


Note 8 Engasjementer fordelt på geografiske områder 1) (forts.) Engasjementer per 31. desember 2013 DNB-konsernet

Utlån og Utrukne Sum Beløp i millioner kroner fordringer Garantier kreditter engasjementer Oslo 239 112 39 893 90 272 369 276Østlandet og Sørlandet 440 386 21 946 167 772 630 104Vestlandet 175 217 11 547 43 142 229 906Nord-Norge og Midt-Norge 187 912 9 374 34 848 232 134Sum Norge 1 042 627 82 759 336 034 1 461 420Sverige 68 033 800 30 734 99 567Storbritannia 65 868 761 14 738 81 367Vest-Europa for øvrig 161 962 5 485 30 992 198 439Russland 2 183 566 96 2 845Estland 4 363 87 5 4 455Latvia 17 028 445 1 747 19 220Litauen 23 870 980 2 270 27 120Polen 17 569 1 059 2 465 21 092Øst-Europa for øvrig 502 105 9 616Sum Europa utenom Norge 361 378 10 288 83 055 454 721USA og Canada 35 374 465 56 378 92 217Bermuda og Panama 2) 17 924 1 367 3 901 23 192Latin-Amerika for øvrig 11 368 2 350 4 220 17 938Sum Amerika 64 666 4 182 64 498 133 347Singapore 2) 12 016 16 287 12 320Hong Kong 3 578 0 9 3 588Asia for øvrig 14 022 2 151 2 993 19 166Sum Asia 29 616 2 168 3 290 35 074Liberia 2) 15 352 57 753 16 161Afrika for øvrig 490 16 11 516Australia, New Zealand og Marshalløyene 2) 15 934 2 722 16 659Sum engasjementer 3) 1 530 063 99 472 488 362 2 117 898– Individuelle nedskrivninger 9 770 284 - 10 055– Gruppenedskrivninger 2 315 - - 2 315+ Øvrige verdiendringer 3 735 (170) - 3 565Netto engasjementer 1 521 713 99 018 488 362 2 109 093

1) Basert på kundens adresse.2) Gjelder shippingengasjementer.3) Alle beløp representerer henholdsvis utlån og garantier før fradrag for individuelle nedskrivninger.


Note 9 Nedskrevne engasjementer fordelt på kundegrupper 1)

DNB-konsernet

Beløp i millioner kroner 31.12.14 31.12.13 31.12.14 31.12.13 31.12.14 31.12.13 Personmarkedet 5 368 6 410 2 297 2 928 3 071 3 482Utenriks sjøfart og rørtransport og

bygging av skip og båter 5 753 6 509 1 891 1 556 3 862 4 953Eiendomsdrift 3 864 5 475 1 347 1 767 2 517 3 708Industri 2 149 3 026 1 373 844 776 2 182Tjenesteyting 1 293 1 214 620 708 673 506Handel 1 855 818 590 431 1 265 387Olje og gass 42 175 41 38 0 137Transport og kommunikasjon 859 1 305 363 538 495 767Bygg og anleggsvirksomhet 1 899 1 836 937 861 962 975Kraft og vannforsyning 45 113 16 45 29 68Fiske og fangst 146 99 120 41 26 58Hotell og restaurant 160 322 57 94 103 228Jordbruk og skogbruk 231 183 87 80 144 103Offentlig forvaltning 0 0 0 0 0 0Øvrige kundegrupper 68 60 49 49 19 11Sum kunder 23 733 27 545 9 790 9 980 13 943 17 565Kredittinstitusjoner 0 80 0 75 0 5Totalt nedskrevne utlån og garantier 23 733 27 625 9 790 10 055 13 943 17 570Misligholdte utlån og garantier uten

nedskrivninger 3 318 3 179 - - 3 318 3 179Totalt misligholdte og nedskrevne

engasjementer 27 051 30 804 9 790 10 055 17 261 20 749

nedskrivninger engasjementer Brutto nedskrevne Samlede individuelle Netto nedskrevne

engasjementer

1) Inkluderer utlån og garantier hvor det er foretatt individuell nedskrivning og sum misligholdte ikke nedskrevne utlån og garantier. Inndelingen i kundegrupper samsvarer med EUs standard for næringsgruppering, NACE Rev.2.

Note 10 Nedskrivninger på utlån og garantier

DNB-konsernet

Beløp i millioner kroner Utlån 1) Garantier Sum Utlån 1) Garantier Sum Kostnadsførte konstateringer 823 0 823 966 0 966Nye individuelle nedskrivninger 2 984 95 3 078 2 871 200 3 071Sum nye individuelle nedskrivninger 3 806 95 3 901 3 837 200 4 037Reduserte individuelle nedskrivninger 1 007 238 1 245 1 182 81 1 263Inngått på tidligere konstaterte nedskrivninger 677 0 677 457 0 457Netto individuelle nedskrivninger 2 123 (143) 1 980 2 199 119 2 318Endring i gruppenedskrivninger på utlån (341) 0 (341) (133) 0 (133)Nedskrivninger på utlån og garantier 1 782 (143) 1 639 2 066 119 2 185Konstateringer som er dekket av tidligere års individuelle nedskrivninger 2 422 0 2 422 1 837 0 1 837

20132014

1) Inklusive nedskrivninger på utlån til virkelig verdi.


Note 11 Nedskrivninger på utlån og garantier fordelt på kundegrupper 1)

DNB-konsernet

Nye Reduserte Inngått på tidl. Netto Nye Reduserte Inngått på tidl. Netto individuelle individuelle konstaterte ned- individuelle individuelle konstaterte ned-

Beløp i millioner kroner nedskrivninger nedskrivninger nedskrivninger skrivninger nedskrivninger nedskrivninger nedskrivninger skrivninger

Personmarkedet 1 066 334 537 195 1 175 236 408 531Utenriks sjøfart og rørtransport og bygging av skip og båter 666 296 89 281 916 354 0 562Eiendomsdrift 450 173 5 272 454 142 4 308Industri 635 116 4 515 248 237 9 2Tjenesteyting 260 62 3 195 166 60 5 101Handel 362 34 14 314 184 64 12 108Olje og gass 36 20 0 16 16 14 0 2Transport og kommunikasjon 81 98 6 (23) 349 38 3 308Bygg og anleggsvirksomhet 155 75 9 71 377 60 5 312Kraft og vannforsyning 48 1 0 47 51 1 1 49Fiske og fangst 85 3 0 82 19 1 0 18Hotell og restaurant 20 22 0 (2) 17 19 0 (2)Jordbruk og skogbruk 30 9 1 20 28 30 0 (2)Offentlig forvaltning 0 0 0 0 0 0 0 0Øvrige kundegrupper 11 1 8 2 36 7 8 21Sum kunder 3 905 1 245 677 1 984 4 037 1 263 457 2 318Kredittinstitusjoner (4) 0 0 (4) 0 0 0 0Endring i gruppenedskrivninger på utlån - - - (341) - - - (133)Nedskrivninger på utlån og garantier 3 901 1 245 677 1 639 4 037 1 263 457 2 185

Herav individuelle nedskrivninger på garantier 95 238 0 (143) 200 81 0 119

2014 2013

1) Inndelingen i kundegrupper samsvarer med EUs standard for næringsgruppering, NACE Rev.2.

Note 12 Utvikling i nedskrivninger på utlån og garantier

DNB-konsernet

Utlån Utlån til kreditt- Utlån til til kreditt- Utlån til

Beløp i millioner kroner institusjoner kunder Garantier Sum institusjoner kunder Garantier Sum Nedskrivninger per 1. januar 79 12 720 284 13 084 25 12 337 139 12 501Nye nedskrivninger 0 1 831 64 1 895 0 1 340 39 1 380Økte nedskrivninger 1) 0 1 153 31 1 183 50 1 480 161 1 691Reduksjon i nedskrivninger 0 1 007 238 1 245 0 1 182 81 1 263Konstateringer mot tidligere

nedskrivninger 1) 74 2 348 0 2 422 0 1 837 0 1 837Endring i individuelle nedskrivninger av

periodiserte renter og amortisering (4) (31) - (35) 4 1 - 5Endring i gruppenedskrivninger 0 (341) - (341) 0 (133) - (133)Endring i konsernsammensetning 0 0 0 0 0 0 0 0Valutakursendring 0 487 2 489 0 712 27 739Nedskrivninger per 31. desember 1 12 464 143 12 608 79 12 720 284 13 084

Herav: Individuelle nedskrivninger 1 9 646 143 9 790 75 9 695 284 10 055Individuelle nedskrivninger av

periodiserte renterog amortisering 0 680 - 680 4 710 - 714

Gruppenedskrivninger 0 2 139 - 2 139 0 2 315 - 2 315

20132014

1) Avsetninger på swapavtaler er reklassifisert fra avsetninger til nedskrivninger på utlån fra og med andre kvartal 2013. Avsetningen ble resultatført i 2008 og konstatert mot tidligere nedskrivninger i 2014.


Note 13 MarkedsrisikoForutsetninger for beregninger av markedsrisikoMarkedsrisiko er risiko for tap eller reduserte fremtidige inntekter som følge av endringer i markedspriser eller -kurser. Risikoen oppstår som følge av bankens usikrede transaksjoner og eksponering i valuta-, eiendoms-, rente-, råvare-, kreditt- og egenkapitalmarkedene. Risikonivået blir bestemt av volatilitet i markedsprisene og posisjonenes størrelse. Samlet sett utgjør markedsrisiko i underkant av en tredjedel av konsernets samlede risiko.

DNB kvantifiserer risiko ved å beregne risikojustert kapital for de enkelte risikoformer og for konsernets samlede risiko, se note 5 Risikostyring.Risikojustert kapital for markedsrisiko skal med en sannsynlighet på 99,97 prosent dekke alle potensielle tap knyttet til markedsrisiko. Tids-horisonten i modellen er ett år. Eksponeringene som inngår i modellen kan være enten faktisk eksponering eller rammer, og vurderes konserva-tivt ved at man forutsetter at konsernet er feil posisjonert i forhold til hvordan markedet utvikler seg. Realiseringstid er tiden det vil ta å realisere posisjonene i svært volatile markeder og varierer fra to dager for de mest handlede valutaene til 250 dager for bankens investeringsportefølje.

Finansielle instrumenter i konsernet, eksklusive DNB Livsforsikring, er fordelt på 24 risikogrupperinger. Finansielle instrumenter i DNBLivsforsikring inndeles i ni risikogrupperinger. Risikojustert kapital for risikogrupperingene beregnes på bakgrunn av forventet verdiutvikling peraktivaklasse eller risikofaktor. For å beregne det årlige tapet simuleres hvert underliggende instrument gjennom et helt år, for deretter å beregne tapet for hver mulige realiseringsperiode.

DNB har valgt å skille på beregningen av markedsrisiko i livsforsikring og markedsrisiko i resten av konsernet, da beregningsmåten er ulik.Beregningen av risikojustert kapital for markedsrisiko i livsforsikring er en vurdering av risikoen knyttet til de finansielle instrumentene i livs-forsikring. Beregningen tar hensyn til forpliktelsene som følge av rentegarantien, bufferne som beskytter egenkapitalen og dynamisk porte-føljestyring. DNB er direkte eksponert for markedsrisikoen i bankvirksomheten.

Markedsrisikoen i livsforsikring var 21,3 milliarder kroner ved utgangen av 2014, en økning på 13,2 milliarder fra 2013. Den sterke økningen skyldes i all hovedsak nedgangen i rentenivå som gir økt risiko i DNB Livsforsikring. Gjennom 2014 har norsk 10 års swaprente falt fra 3,37 til 1,92 prosent. Lave renter gir økt risiko for tap som følge av tilstrekkelighetstesten. Bidraget til markedsrisiko fra Livsforsikring er nå på 73 prosent, og er fortsatt tiltagende med fallende renter. Lavere renter er også en langsiktig utfordring for livsforsikringsbransjen, ettersomselskapene er forpliktet til å innfri en garantert minimumsavkastning.

Risikojustert kapital for markedsrisiko, utenom livsforsikring, falt fra 10,0 milliarder kroner ved utgangen av 2013 til 8,2 milliarder ved utgangen av 2014. Risiko fra egenkapitalinvesteringene er redusert, primært som følge av salg av strategiske aksjeinvesteringer. Basisswaprisikoen fra handelsaktivitetene er redusert som følge av lavere volatilitet. Markedsverdiendringer på swapkontrakter som inngås i forbindelse med konser-nets langsiktige finansiering av utlån, basisswapper, inngår ikke i målingen av risikojustert kapital for markedsrisiko. Disse kontraktene kan gi betydelige regnskapsmessige effekter fra kvartal til kvartal, men fordi avtalene i stor grad holdes til forfall, vil resultatene jevne seg ut over tid.


Note 14 RentefølsomhetRentefølsomhet per tidsperiodeVerdien av poster på og utenfor balansen påvirkes av endringer i rentenivået. Tabellen viser potensielt tap for DNB-konsernet eksklusive DNB Livsforsikring og Baltikum og Polen ved en endring i rentenivået på ett prosentpoeng. Beregningene tar utgangspunkt i en tenkt situasjon hvor renteendringene for samtlige valutaslag går i DNBs disfavør i forhold til konsernets posisjoner. Likeledes antas renteendringene innenfor samtlige tidsintervaller hver for seg å være ufordelaktige for konsernet. Tallene vil således reflektere maksimalt tap for DNB.

Beregningene er gjort med utgangspunkt i konsernets posisjoner per 31. desember og markedsrentene på samme tidspunkt. Tabellen omfatter ikke administrativ renterisiko og renterisiko knyttet til ikke-rentebærende eiendeler.

DNB-konsernet 1)

Fra 1 Fra 3 Inntil måned inntil måneder Fra 1 år

Beløp i millioner kroner 1 måned 3 måneder inntil 1 år inntil 5 år Over 5 år Totalt 31. desember 2014

NOK 327 59 79 173 248 113USD 78 29 47 72 9 65EUR 44 7 2 6 20 35GBP 10 15 3 8 1 8SEK 26 17 19 5 1 19Annen valuta 30 17 11 9 11 37

31. desember 2013NOK 327 41 386 271 106 147USD 61 21 31 24 6 28EUR 28 1 45 28 8 53GBP 1 0 6 6 0 10SEK 21 15 34 40 4 34Annen valuta 28 15 10 10 3 40

1) Gjelder DNB-konsernet eksklusive DNB Livsforsikring og Baltikum og Polen.

Rentefølsomhet per tidsperiode – DNB LivsforsikringTabellen viser rentefølsomhet knyttet til DNB Livsforsikrings finansielle eiendeler eksklusive sertifikater og obligasjoner som holdes til forfall. Et verdipapirs rentefølsomhet viser den mulige endringen i verdipapirets verdi ved en renteendring på ett prosentpoeng.

DNB Livsforsikring Fra 1 Fra 3

Inntil måned inntil måneder Fra 1 år Beløp i millioner kroner 1 måned 3 måneder inntil 1 år inntil 5 år Over 5 år Totalt 31. desember 2014

NOK 8 57 40 468 292 865USD 1 13 2 36 149 174EUR 1 6 6 66 76 141GBP 0 2 0 8 27 33Annen valuta 0 4 0 2 10 8

31. desember 2013NOK 11 57 125 538 290 1 021USD 2 4 2 56 169 216EUR 3 2 6 92 94 178GBP 0 1 1 10 48 56Annen valuta 0 2 1 4 21 23

Rentefølsomhet – forpliktelser til forsikringstagere DNB Livsforsikring bærer risikoen for å oppfylle de forpliktelsene selskapet har i avtalene med kundene. Finansavkastningen må være stor nok til å møte den garanterte avkastningen som selskapet har forpliktet seg til overfor kunden. I motsatt fall må den manglende avkastningen dekkes ved bruk av kursreguleringsfond, tilleggsavsetninger, egenkapital eller ansvarlige lån.

Rentegarantien skal oppfylles på årlig basis. Målt i forhold til kundefond har selskapet en gjennomsnittlig rentegaranti på 3,2 prosent.

I note 18 Forsikringsrisiko fremkommer beskrivelse av en tilstrekkelighetstest utarbeidet i samsvar med IFRS 4 Forsikringskontrakter i forhold til forpliktelser til forsikringstagere per 31. desember 2014.


Note 15 Valutaposisjoner

Tabellen angir netto valutaeksponering per 31. desember medregnet finansielle derivater i henhold til definisjon gitt av Norges Bank. Netto-posisjoner i hver enkelt utenlandsk valuta kan være opptil 15 prosent av ansvarlig kapital. Den aggregerte valutaposisjonen må holdes innenfor 30 prosent av ansvarlig kapital. Valutarisiko vedrørende investeringer i konsernselskaper inngår i valutaposisjonen med balanseført beløp.

Valutarisiko i DNB Livsforsikring oppstår som følge av at selskapet investerer deler av sin verdipapirportefølje og eiendomsportefølje i det internasjonale verdipapirmarkedet. Inneværende valutasikringsstrategi for DNB Livsforsikring innebærer at samlet valutarisiko reduseres til et minimum.

DNB-konsernet ekskl. DNB Livsforsikring

Netto valutaeksponering Netto valutaeksponering Beløp i millioner kroner 31.12.14 31.12.13 31.12.14 31.12.13 USD 56 (381) (419) (188)EUR 63 17 (19) (891)GBP 30 46 11 15SEK 405 257 4 (223)DKK 1 (3) 1 (417)CHF 20 (5) 9 (523)JPY 19 (40) 135 (292)NOK 1) (4) 1 427 - -Øvrige 27 436 29 (22)Sum utenlandsk valuta 618 1 754 (249) (2 542)

DNB Livsforsikring

1) Aksje- og rentefond denominert i NOK med utenlandsk valutaeksponering i blant annet EUR, GBP, JPY og USD.

Note 16 Finansielle derivaterGenerelt om bruk av finansielle derivaterFinansielle derivater er avtaler som inngås for å fastsette finansielle verdier i form av rentevilkår, valutakurser og verdi av egenkapital-instrumenter for bestemte perioder. Tilsvarende avtaler vedrørende prising av råvarer og indekser defineres også som finansielle derivater. Derivater omfatter bytteavtaler (swapper), terminkontrakter og opsjoner samt kombinasjoner av disse, herunder også avtaler om fastsettelse av fremtidige rentebetingelser (FRAer), børsnoterte terminkontrakter (financial futures) og avtaler om overdragelse av verdipapirer. Finansielle derivater i DNB handles for å håndtere likviditets- og markedsrisiko som oppstår som følge av konsernets ordinære virksomhet. I tillegg benytter konsernet finansielle derivater i sin egenhandel.

"Over the counter" (OTC)-derivater er kontrakter som aktørene inngår seg i mellom utenfor børs. Kontraktene skreddersys i henhold til investors ønske både når det gjelder underliggende objekt, antall, pris, betingelser om bortfall og løpetid. Fordelen med OTC-derivater er at en kunde ikke er begrenset til standardiserte kontrakter, og kan handle nøyaktig den posisjonen som kunden ønsker. Ulempen i forhold til det standardiserte markedet er at det kan være vanskelig å finne en motpart, og å få omsatt kontraktene i annenhåndsmarkedet.

Følgende derivater benyttes for både trading- og sikringsformål i DNB-konsernet: Terminer: en avtale om å kjøpe eller selge rentebetingelser, valutabeløp, aksjer eller råvarer på et bestemt tidspunkt i fremtiden til en på

forhånd avtalt pris. Terminer er skreddersydde kontrakter handlet mellom motparter i OTC-markedet. FRA-kontrakter: avtale om en rentesats for en fremtidig periode for et bestemt beløp. Når oppgjør skal skje, utveksles kun forskjellen

mellom avtalt rente og faktisk markedsrente. Rentefutures: standardiserte kontrakter om mottak/leveranse av spesifiserte renteinstrumenter på spesifikke datoer til avtalte priser.

Kontraktene handles over børs. Verdiene på rentefutures følger prisutviklingen på underliggende renteinstrumenter. Swapper: transaksjoner der to parter bytter kontantstrømmer for et avtalt beløp over en avtalt periode. De fleste swapper er skreddersydde

og handles utenfor børs. De viktigste swapformene som handles av DNB er:- renteswapper der det byttes enten fra fast til flytende rente eller fra flytende til fast rente- rente- og valutaswapper der partene bytter både valuta- og rentebetingelser- aksjeswapper der det byttes renteavkastning mot aksjeavkastning.

Opsjoner: avtaler der selgeren gir kjøperen rettighet, men ikke plikt, til enten å kjøpe (call opsjon) eller å selge (put opsjon) en spesifisert mengde av et finansielt instrument eller råvare til en på forhånd avtalt pris. Kjøper betaler en premie til selger for denne rettigheten. Opsjoner handles både som OTC-kontrakter (skreddersøm), og som standardkontrakter.

Tabellen viser de finansielle derivatenes nominelle verdier fordelt på type derivat i tillegg til positive og negative markedsverdier. Positiv markedsverdi blir bokført som eiendel i balansen, mens negativ markedsverdi blir bokført som gjeld. For nærmere beskrivelse av verdsettelse av finansielle derivater, se Regnskapsprinsipper.


Note 16 Finansielle derivater (forts.)DNB-konsernet

Nominelle Positiv Negativ Nominelle Positiv Negativ verdier markeds- markeds- verdier markeds- markeds-

Beløp i millioner kroner totalt verdi verdi totalt verdi verdi

Renterelaterte kontrakterFRA-kontrakter 2 813 508 2 211 2 295 1 576 725 713 862Swapper 1 401 958 116 982 78 953 2 386 085 80 997 38 606OTC-opsjoner, kjøpt og solgt 62 891 1 023 695 29 003 886 719Andre OTC-kontrakter 1 687 19 0 1 562 20 0Sum OTC-derivater 4 280 044 120 236 81 943 3 993 376 82 616 40 187Sum børsomsatte kontrakter - futures, kjøpt og solgt 0 0 0 5 720 0 0Sum renterelaterte kontrakter 4 280 044 120 236 81 943 3 999 095 82 616 40 187

Valutarelaterte kontrakterTerminer 150 499 8 846 2 333 1 173 804 3 088 1 461Swapper 2 795 749 56 116 41 924 651 522 19 760 46 458OTC-opsjoner, kjøpt og solgt 68 692 972 907 52 447 628 610Sum valutarelaterte kontrakter 3 014 940 65 934 45 165 1 877 774 23 477 48 530

Egenkapitalrelaterte kontrakterTerminer 11 737 1 956 475 779 611 949OTC-opsjoner, kjøpt og solgt 2 014 174 128 3 982 299 85Sum OTC-derivater 13 751 2 130 603 4 761 910 1 033Futures, kjøpt og solgt 23 777 1 1 8 089 9 11Opsjoner, kjøpt og solgt 3 862 77 90 2 017 32 18Sum børsomsatte kontrakter 27 639 78 91 10 106 41 29Sum egenkapitalrelaterte kontrakter 41 390 2 209 694 14 867 951 1 062

Varerelaterte kontrakterSwapper 41 930 7 172 6 576 67 644 1 873 1 204Sum varerelaterte kontrakter 41 930 7 172 6 576 67 644 1 873 1 204

Sum sikkerhetsstillelser avgitt/mottattSum sikkerhetsstillelser avgitt/mottatt 0 40 184 50 593 22 023 20 327Sum finansielle derivater 7 378 304 235 736 184 971 5 959 381 130 939 111 310

Herav: Anvendt til sikringsformål 464 316 41 781 1 103 350 458 20 069 3 365- Renteswapper 0 40 960 597 18 101 2 529- Rente- og valutaswapper 0 820 506 1 968 835

31. desember 2014 31. desember 2013

Bruk av finansielle derivater i MarketsMarkets opptrer som "market maker", noe som medfører forpliktelse om å stille både salgs- og kjøpskurs i angitte opsjons-, "forward"- eller "futures"-serier med en maksimal forskjell mellom salgs- og kjøpskurs samt minimum volum. En "market maker" handler alltid for egen regning. Hensikten med egenhandel i tillegg til å være "market maker", er posisjonstaging, det vil si bevisst risikotaging innen valuta-, rente- og egen-kapitalområdene for å oppnå fortjeneste som oppstår på grunn av gunstige svingninger i priser, valutakurser og indekser. Arbitrering, det vil si gevinsttaging ved svingninger i priser, kurser og indekser i samme produkt i ulike markeder, er også en del av egenhandelsvirksomheten.

Kundehandel innebærer strukturering og markedsføring av finansielle derivater til kunder slik at de kan overføre, modifisere, ta eller redusere nåværende eller forventet risiko. En stor del av derivattransaksjonene relaterer seg til slik kundehandel.

DNB benytter rente- og valutaswapper til å konvertere innlån i valuta til ønsket valuta. Et typisk eksempel er at banken tar opp et lån i euro som byttes til dollar gjennom en basisswap. I dette tilfellet vil banken betale en dollarrente basert på en swapkurve og motta en eurorente som er redusert eller økt med en margin. Disse derivatene føres til virkelig verdi. Det kan være betydelige endringer i verdien på basisswappene fra dag til dag, på grunn av endringer i marginer. Denne risikoen er usikret og medfører urealiserte gevinster og tap. I 2014 var det en økning iverdien på 394 millioner kroner (positiv resultateffekt), sammenlignet med en nedgang i verdien på 1 364 millioner kroner (negativ resultateffekt) i 2013.

Bruk av finansielle derivater i DNB LivsforsikringFormålet med bruk av finansielle derivater i DNB Livsforsikring er å kunne investere i og allokere midler i samsvar med selskapets forventninger til markedsutviklingen, gjennom en rask og kostnadseffektiv eiendels- og markedseksponering. Videre gir bruk av derivater mulighet til å foreta aktiv risikostyring, herunder å endre aksje-, rente- og valutarisiko. Se nærmere beskrivelse i note 14 Rentefølsomhet og 15 Valutaposisjoner.


Note 16 Finansielle derivater (forts.)Bruk av finansielle derivater i DNB BoligkredittFormålet med bruk av finansielle derivater i DNB Boligkreditt er å avdekke og redusere valuta- og renterisiko.

Risiko knyttet til finansielle derivaterDerivater handles i porteføljer der balanseprodukter også handles. Markedsrisikoen på derivatene blir håndtert, overvåket og kontrollert som en integrert del av disse porteføljenes markedsrisiko. Se note 5 Risikostyring og 13 Markedsrisiko. Derivater handles med mange ulike mot-parter, og de fleste av disse gjør også andre typer forretninger med DNB. Kredittrisikoen som oppstår i forbindelse med handel i derivater inngår i den totale kredittrisikoen i DNB-konsernet. For mange motparter er det inngått nettingavtaler eller bilaterale avtaler om sikkerhetsstillelse, og på den måten reduseres kredittrisikoen. Myndighetenes kapitalkrav tar hensyn til slike avtaler ved at kapitalkravet reduseres. Se note 6 Kredittrisiko for omtale av motpartsrisiko.

Note 17 Likviditetsrisiko

Likviditetsrisiko er risikoen for at DNB-konsernet ikke kan overholde sine betalingsforpliktelser. Konsernet styrer sin likviditet samlet ved at DNB Bank ASA har ansvar for finansieringen av datterselskaper samt filialer og datterbanker i utlandet. Likviditetsrisiko blir styrt og målt ved hjelp av flere målemetoder.

Styret har vedtatt interne rammer som legger begrensninger på kortsiktige netto likviditetsforfall innenfor ulike tidsperioder. Det foretas stress-testing på ulike løpetider for bankspesifikk krise, systemkrise og en kombinasjon av dette, og det er etablert en beredskapsplan for håndtering av markedshendelser. I tillegg er det etablert rammer for strukturell likviditetsrisiko som innebærer at utlån til kunder i det alt vesentlige skal finansieres ved innskudd fra kunder, ansvarlig kapital og langsiktige innlån. De langsiktige innlånene tas hovedsakelig opp i form av ordinære senior obligasjonslån og obligasjoner med fortrinnsrett. Innskuddsdekningen i konsernet utgjorde 65,4 prosent ved utgangen av 2014, opp fra 64,7 prosent ett år tidligere. Innskuddsdekningen i DNB Bank ASA utgjorde 124,8 prosent ved utgangen av 2014.

De kortsiktige markedene for innlån var gjennomgående gode gjennom hele året, og det er nå mindre prisforskjell på de beste og de nest beste bankene. Også i markedene for langsiktige innlån var tilgangen svært god gjennom året. Prisene på langsiktig finansiering bedret seg i løpet av året, og kostnadene knyttet til nye innlån i form av obligasjoner med fortrinnsrett (OmF) hadde en spesielt gunstig utvikling etter at den europeiske sentralbanken (ECB) presenterte sitt Covered Bond Purchase-program som et av flere stimuleringstiltak for europeisk økonomi.

Det kortsiktige likviditetsrisikomålet, Liquidity Coverage Ratio, LCR, for alle valutaer samlet holdt seg stabilt over 100 prosent gjennom året. Ved utgangen av 2014 viste LCR totalt 135 prosent, og 130 og 190 prosent for henholdsvis euro og USD.

Gjennomsnittlig restløpetid på porteføljen av senior obligasjonsinnlån og obligasjoner med fortrinnsrett var 4,3 år ved utgangen 2014, uendret fra året før. DNB tilstreber en jevn fordeling av forfallsstrukturen for innlånene over kommende femårsperiode.


Note 17 Likviditetsrisiko (forts.)

Restløpetid per 31. desember 2014 1) DNB-konsernet Inntil Fra 1 mnd. Fra 3 mnd. Fra 1 år Uten

Beløp i millioner kroner 1 mnd. inntil 3 mnd. inntil 1 år inntil 5 år Over 5 år forfall Totalt

EiendelerKontanter og fordringer på sentralbanker 58 506 58 506Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 282 050 62 797 6 091 22 376 13 373 325Utlån til kunder 159 915 86 886 78 234 292 100 822 348 (2 139) 1 437 344Sertifikater og obligasjoner til virkelig verdi 90 640 3 600 17 765 119 424 31 864 263 293Sertifikater og obligasjoner, holdes til forfall 500 6 865 30 020 79 246 116 631Aksjer 0 32 745 32 745Andre eiendeler 2 774 831 0 3 605Sum 591 111 156 556 108 954 464 750 933 470 30 606 2 285 448

GjeldGjeld til kredittinstitusjoner 202 809 4 893 3 130 3 335 33 214 201Innskudd fra kunder 941 120 941 120Verdipapirgjeld 63 553 99 163 107 084 324 693 180 111 774 604Annen gjeld m.v. 1 002 4 036 267 5 305Ansvarlig lånekapital 4 937 18 747 4 792 28 476Sum 1 208 483 108 092 115 419 346 775 184 937 1 963 705

Finansielle derivaterFinansielle derivater brutto oppgjør

Innstrømmer 626 933 526 125 335 505 482 062 258 019 2 228 644Utstrømmer 608 274 518 659 332 828 494 515 267 354 2 221 630

Finansielle derivater netto oppgjør 1 958 1 677 4 168 21 846 14 968 44 617Sum finansielle derivater 20 616 9 143 6 845 9 392 5 634 51 631

Restløpetid per 31. desember 2013 1) DNB-konsernet Inntil Fra 1 mnd. Fra 3 mnd. Fra 1 år Uten

Beløp i millioner kroner 1 mnd. inntil 3 mnd. inntil 1 år inntil 5 år Over 5 år forfall Totalt

EiendelerKontanter og fordringer på sentralbanker 166 019 477 675 167 170Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 147 504 27 790 5 606 180 900Utlån til kunder 132 158 73 791 71 527 263 917 801 616 (2 315) 1 340 695Sertifikater og obligasjoner til virkelig verdi 13 481 45 579 38 248 122 759 37 625 257 693Sertifikater og obligasjoner, holdes til forfall 793 1 897 26 351 29 181 94 660 152 883Aksjer 46 312 46 312Andre eiendeler 2 917 805 3 722Sum 459 955 152 452 142 406 416 662 933 902 43 997 2 149 375

GjeldGjeld til kredittinstitusjoner 179 437 25 457 16 938 12 347 234 179Innskudd fra kunder 867 487 867 487Verdipapirgjeld 84 501 85 291 63 427 291 017 170 595 694 831Annen gjeld m.v. 581 4 009 272 4 861Ansvarlig lånekapital 310 21 337 4 011 25 658Sum 1 132 317 114 757 80 637 324 701 174 606 1 827 017

Finansielle derivaterFinansielle derivater brutto oppgjør

Innstrømmer 768 974 365 380 223 961 487 327 265 834 2 111 475Utstrømmer 771 544 365 767 224 852 493 183 271 768 2 127 115

Finansielle derivater netto oppgjør 1 039 1 482 4 375 21 259 15 746 43 902Sum finansielle derivater (1 531) 1 095 3 484 15 402 9 813 28 262

1) Inkluderer ikke nominelle fremtidige rentebetalinger, utover påløpt rente på balansedagen.

Kredittrammer, lånetilsagn og remburs DNB-konsernet Beløp i millioner kroner 31.12.14 31.12.13 Udisponerte kreditter m.v. under 1 år 259 843 384 750Udisponerte kreditter m.v. over 1 år 351 903 199 883


Note 18 Forsikringsrisiko FORSIKRINGSRISIKO I LIVSFORSIKRINGRisiko i DNB Livsforsikring AS består av finansiell risiko og forsikringsrisiko, i tillegg til operasjonell risiko og forretningsrisiko. Finansiell risiko består av kreditt- og markedsrisiko, som er risikoen for at finansavkastningen ikke vil være tilstrekkelig til å dekke forpliktelsene selskapet har i avtalene med kundene, se beskrivelse i note 13-15. Forsikringsrisikoen er relatert til endringer i fremtidige utbetalinger på grunn av endringeri forventet levealder og uførhet.

Analyse av forsikringsforpliktelser, kunder bærerrisikoen, og forpliktelser til forsikringstagere DNB-konsernet 1)

Forsikringsforpliktelser Forpliktelser til Beløp i millioner kroner kunder bærer risikoen forsikringstagere Balanse per 31. desember 2012 28 269 221 185Innskudd 4 585 13 394Avkastning 4 594 11 245Mottatte reserver 621 733Avgitte reserver 930 1 591Forsikringsytelser 1 134 12 548Øvrige endringer (492) (1 513)Balanse per 31. desember 2013 35 512 230 906Innskudd 5 361 12 730Avkastning 3 008 11 673Mottatte reserver 1 574 703Avgitte reserver 1 034 24 772Forsikringsytelser 1 072 12 675Øvrige endringer (483) (1 764)Balanse per 31. desember 2014 42 866 216 799

1) Gjelder utelukkende DNB Livsforsikring.

Beskrivelse av forsikringsprodukteneSelskapet tilbyr tradisjonell livs- og pensjonsforsikring, fondsforsikring og skadeforsikring. I de tradisjonelle produktene benyttes en beregnings-rente for å fastsette avsetninger og premier. Høyeste beregningsrente fastsettes av Finanstilsynet. Denne renten benevnes ofte som grunn-lagsrenten og er for nye forsikringskontrakter 2,0 prosent. Grunnlagsrenten er kundens årlige rentegaranti. I de fleste fondsforsikringer bærer kunden den finansielle risikoen. Skadeforsikringene er produkter med utbetaling relatert til forsikredes liv og helse. Dette er produkter uten over-skuddsdeling og med årlig reprising.

Kollektive kontrakterKollektiv ytelsespensjon er utbetalinger av pensjoner fra avtalt alder og så lenge den forsikrede lever. Det kan også avtales at pensjonen opp-hører ved en bestemt alder. Ytelsespensjon kan omfatte alderspensjon, uførepensjon, ektefellepensjon og barnepensjon. Kunden betaler for-skuddsvis en årlig premie for renterisiko, forsikringsrisiko og administrasjon. Selskapet har mulighet for å endre premien årlig. Renteoverskudd ut over rentegarantien tildeles kunden i sin helhet. Ved renteresultat fra null prosent og opp til kundens rentegaranti, kan selskapet anvende tilleggsavsetninger for å innfri rentegarantien, ellers skal selskapet dekke underskuddet. Overskudd på risikoresultatet kan enten brukes til å øke risikoutjevningsfondet eller tildeles kundene. Det kan ikke avsettes mer enn 50 prosent av et års overskudd fra risikoresultatet til risikout-jevningsfondet. Underskudd etter bruk av risikoutjevningsfondet skal dekkes av selskapet. Administrasjonsresultatet tilfaller i sin helhet selskapet. For ettårige avtaler med uføre- og etterlattepensjoner uten oppsparing, avregnes risikoresultatet direkte mot selskapet.

Fripoliser oppstår når et medlem trer ut av en pensjonsavtale eller pensjonsavtalen opphører. Opptjente rettigheter på utmeldings- eller opp-hørstidspunktet videreføres i fripoliser. Fripoliser har en egen overskuddsmodell der kunden skal tildeles minimum 80 prosent av renteover-skuddet. Administrasjonsresultatet tilfaller i sin helhet selskapet.

Kollektiv foreningsforsikring er pensjonsforsikring som foreninger tegner for sine medlemmer. Foreningsforsikringer kan omfatte alders-, uføre-,ektefelle- og barnepensjon. Rente-, risiko- og administrasjonsresultatet inngår som samlet resultat til fordeling mellom kunde og selskap. Kunden skal minimum ha 65 prosent av samlet overskudd.


Note 18 Forsikringsrisiko (forts.)Individuelle kontrakterIndividuelle rente- og pensjonsforsikringer er spareavtaler hvor selskapet skal utbetale månedlige beløp så lenge en person lever, eller til personen når en bestemt alder. Dette omfatter vanligvis alders-, uføre-, ektefelle- og barnepensjon.

Individuell kapitalforsikring er kontrakter hvor selskapet ved forsikredes død eller ved oppnådd avtalt alder skal utbetale avtalt beløp. Individuell kapitalforsikring kan også omfatte uførekapital, som er en engangsstønad ved varig uførhet.

For individuelle kontrakter solgt før 1. januar 2008 fordeles samlet resultat mellom kunder og selskap. Rente-, risiko- og administrasjonsresultat inngår som resultat til fordeling mellom kunde og selskap. Kunden skal ha minimum 65 prosent av samlet overskudd. For kontrakter solgt etter1. januar 2008 gjelder virksomhetsreglene med årlig prising av hvert resultatelement, tilsvarende regler som innen kollektiv ytelsespensjon.

Kontrakter i investeringsvalgsporteføljenInnskuddspensjon er kollektive pensjonsavtaler der den ansatte bærer den finansielle risikoen. Det kan kjøpes helt eller delvis sikring på innbetalt beløp.

Individuelle fondsforsikringer er kapital- eller renteforsikringer der kunden bærer den finansielle risikoen.

Andre bransjerGruppeliv er dødsrisikoforsikringer som arbeidsgiver eller foreninger tegner for sine arbeidstakere eller medlemmer, eventuelt også for deres ektefeller og barn. Forsikringssum utbetales ved forsikredes død. Gruppeliv kan også omfatte uførekapital, som er en engangsstønad ved varig uførhet.

Personalforsikring er ettårige risikoprodukter som bedrifter knytter til sin pensjonsavtale. Det kan være bedriftsgruppeliv eller ulykkesforsikringer. Yrkesskadeforsikringen er lovpålagt for alle bedrifter.

Spesifikasjon av balanseførte forpliktelser til forsikringstagere per 31. desember 2014 DNB-konsernet 1)

Rente- og Gruppe- Forenings- pensjons- Kapital- livs- Skade- Totalt Totalt

Beløp i millioner kroner Privat Offentlig forsikring forsikring forsikring forsikring forsikring 2014 2013 Premiereserver 169 056 16 057 3 607 35 036 20 817 215 0 244 789 251 250Tilleggsavsetninger 3 396 333 160 1 127 397 0 0 5 413 4 916Kursreguleringsfond 2 191 35 47 477 214 1 (35) 2 930 2 735Erstatningsavsetning 184 0 12 191 358 569 1 403 2 716 2 638Premiefond 2 339 1 035 13 139 0 0 0 3 526 4 599Pensjonistenes overskuddsfond 0 0 0 0 0 0 0 0 0Supplerende avsetninger 7 0 0 0 0 0 0 7 16Andre tekniske avsetninger 0 0 0 0 0 0 284 284 264Forpliktelser til forsikringstagere 177 174 17 460 3 839 36 970 21 785 785 1 652 259 666 266 418Merverdier obligasjoner som holdes til forfall 2) 12 568 5 369

Kollektive forsikrings- Individuell rente-ordninger - ytelsespensjon og pensjonsforsikring

1) Gjelder utelukkende DNB Livsforsikring.2) Merverdier på sertifikater og obligasjoner som holdes til forfall, inngår ikke i balanseførte verdier.

ForsikringsrisikoInnen livsforsikring er de vesentligste forsikringsrisikoer knyttet til hendelsene dødsfall og uførhet.

Forsikringsrisikoen i DNB Livsforsikring AS er i varierende grad delt mellom kunder og selskap. For skadeforsikringsproduktene Personal-forsikring og enkelte rene risikoprodukter er selskapet eksponert for forsikringsrisiko. For individuelle pensjons- og kapitalforsikringsproduktersolgt etter 1. januar 2008 og kollektive pensjonsavtaler er selskapets risiko inndekking av et eventuelt negativt risikoresultat. Selskapet god-skrives derimot inntil 50 prosent dersom det blir et positivt risikoresultat gjennom avsetning til risikoutjevningsfond.

Risikoresultatet oppstår som følge av at erfaringer knyttet til dødelighet, uførhet og avgangsrisiko avviker fra det som er forutsatt i beregnings-grunnlag for premier og avsetninger. Ved overskudd på risikoresultatet kan overskuddet avsettes til risikoutjevningsfond. Risikoutjevningsfondet kan ikke overstige 150 prosent av selskapets samlede risikopremier i regnskapsåret. Ved underskudd på risikoresultatet kan risikoutjevnings-fondet anvendes. Risikoutjevningsfondet gjelder ikke risikoforsikringer av høyst ett års varighet, uføre- og etterlattepensjoner uten opptjening eller individuelle kontrakter solgt før 1. januar 2008.

Risiko for DNB Livsforsikring AS knyttet til endring i dødelighet er todelt. For dødsrisikodekninger, i hovedsak ektefelle- og barnepensjon, vil redusert dødelighet gi forbedret risikoresultat og lavere avsetningsbehov. For pensjoner under utbetaling vil redusert dødelighet gi lengre ut-betalingstid og dermed høyere avsetningsbehov, kalt opplevelsesrisiko. Oppreserveringsbehov knyttet til forsikringsrisiko vil kunne finansieres av overskudd på fremtidig avkastningsresultat. Opplevelsesrisiko, sammen med uførerisiko, dominerer forsikringsrisikoen i selskapet.


Note 18 Forsikringsrisiko (forts.)DNB Livsforsikring AS forsterket premiereservene med totalt 2,9 milliarder kroner i 2014 som følge av økt levealder. Totalt avsetningsbehov for eksisterende portefølje utgjorde 12,3 milliarder kroner per 31. desember 2014. Hele renteresultatet og halve risikoresultatet for kollektiv pensjon i perioden 2011-2014 er tilbakeholdt, og ytterligere avsetninger er nødvendig. Gjenstående avsetningsbehov per 31. desember 2014 utgjør 5,3 milliarder kroner. Finanstilsynet har godkjent en formell opptrappingsperiode fra 1. januar 2014 til 31. desember 2020 hvor det stilles krav om atminst 20 prosent av oppreserveringsbehovet skal dekkes av egenkapitalen. Basert på gjeldende forventninger om bokført avkastning i perioden frem mot 31. desember 2020 forventes det at selskapet bidrag vil utgjør omlag 25 prosent av totalt avsetningsbehov. Selskapets bidrag vil fordeles lineært over opptrappingsperioden på sju år. Øvrig avsetningsbehov vil bli finansiert av kundeoverskudd, forutsatt tilstrekkelig avkastning i perioden.

Uførerisiko er i større grad utsatt for endringer over kortere tidsperioder. Avsetninger for inntrufne, ikke oppgjorte skader vurderes fortløpende. Utover det er det ikke identifisert behov for styrking av eksisterende avsetninger knyttet til uførepensjon eller andre uføreprodukter.

For eksisterende kontrakter overvåkes forsikringsrisikoen kontinuerlig gjennom analyse og oppfølging av risikoresultatene innen hver bransje. Selskapet benytter også reassuranse som et instrument for å redusere forsikringsrisikoen. Selskapet har for tiden reassuranseavtaler som dekker katastrofer og store enkeltrisikoer innen kollektiv og individuell forsikring. Reassuranseavtalene innebærer at DNB Livsforsikring AS står ansvarlig for risiko opp til et fastsatt nivå, og reassurandør dekker overskytende risiko opp til en øvre definert grense.

For å redusere forsikringsrisikoen ved tegning gjennomføres det ved salg av individuelle risikoprodukter en helsevurdering av forsikrede. Individuell helsevurdering gjennomføres også for mindre, kollektive ordninger. For salg av uførepensjoner skjer det en innplassering i risiko-klasser etter konkret vurdering av risikoen for den enkelte kunde.

DNB Livsforsikring AS har sin hovedvirksomhet i Norge. I dette markedet er porteføljen godt diversifisert og uten vesentlig geografisk eller bransjemessig konsentrasjon av risiko.

RisikoresultatTabellen viser effekten på risikoresultatet for 2014 ved gitte endringer i dødelighets- eller uføreerfaringene. Kostnaden ved omlegging til nytt beregningsgrunnlag for rente-, pensjons- og foreningsforsikringer er ført under “Annet”.

DNB Livsforsikring

Rente- og Forenings- pensjons- Kapital- Andre Totalt Totalt

Beløp i millioner kroner Privat Offentlig forsikring forsikring forsikring bransjer 2014 2013 Risikoresultat Risikoresultat i 2014 *) 388 144 14 77 84 (1) 706Risikoresultat i 2013 413 (57) (4) (8) 90 19 452Sensitiviteter - effekt på risikoresultatet i 20145 prosent reduksjon i dødelighet (20) (9) (1) (10) 2 3 (36) (33)10 prosent økning i uførhet (132) (18) (1) (9) (7) (15) (181) (188)

*) Herav: Dødsrisiko (20) 25 9 (1) 58 1 72 149Opplevelsesrisiko (11) 57 (3) 20 (1) (2) 59 (169)Uførhet 356 85 10 61 20 2 534 449Personalforsikring 69 0 0 0 6 0 75 72Annet (5) (23) (1) (3) 1 (1) (34) (49)

Kollektive forsikrings-og pensjonsforsikring

Individuell rente-ordninger - ytelsespensjon

Varige endringer i beregningsforutsetningene vil medføre behov for endringer i premier og avsetninger. For kollektiv pensjonsforsikring og individuelle kontrakter solgt etter 1. januar 2008 vil økt premiereservekrav kunne finansieres av årets risikoresultat, eller av årets og fremtidig avkastningsresultat. For individuelle kontrakter solgt før 1. januar 2008 kan økt premiereservekrav finansieres av resultat til fordeling, eller av fremtidig resultat til fordeling.


Note 18 Forsikringsrisiko (forts.)BeregningsforutsetningTabellen viser hvilken effekt endringer i sentrale beregningsforutsetninger har på brutto premiereserve.

DNB Livsforsikring Effekt på brutto

Beløp i millioner kroner Endring i prosent premiereserve Dødelighet -5 +1 955Uførhet +10 +2 289

Dødelighet og uførhetTabellen viser netto årlig risikopremie for en forsikringssum på 100 000 kroner. For ektefellepensjon er det premien for en årlig ektefellepensjon på 10 000 kroner fra hovedforsikredes død frem til ektefelle er 77 år som er angitt. For uførepensjon er det premien for en årlig uførepensjon med 12 måneders karens på 10 000 kroner frem til 67 år som er angitt. Alle premier knyttet til individuell uførepensjon er kjønnsnøytrale.

DNB Livsforsikring Menn Kvinner

Beløp i millioner kroner 30 år 45 år 60 år 30 år 45 år 60 år Individuell livsforsikring 84 216 924 84 216 924Individuell uførekapital 289 993 0 289 993 0Individuell uførepensjon 490 1 433 4 301 490 1 433 4 301

Ektefellepensjon innen kollektiv pensjon 14 106 447 12 63 184Uførepensjon innen kollektiv pensjon 256 456 1 230 370 1 146 2 141

Rentefølsomhet – forpliktelser til forsikringstakereDNB Livsforsikring bærer risikoen for å oppfylle renteforpliktelsen selskapet har i avtalene med kundene. Finansavkastningen må være stor nok til å møte den garanterte avkastningen som selskapet har forpliktet seg til overfor kunden. I motsatt fall må den manglende avkastningen dekkes ved bruk av kursreguleringsfond, tilleggsavsetninger, egenkapital eller ansvarlig lån. Rentegarantien skal oppfylles på årlig basis. Målt i forhold til kundefonds har selskapet en samlet gjennomsnittlig rentegaranti på 3,2 prosent.

Tabellen viser hvordan gjennomsnittlig rentegaranti for hver bransje har utviklet seg over tid. Rentegarantien er angitt i prosent av premie-reserve, premiefond og tilleggsavsetninger og er målt per 31. desember. Rentegarantien reduseres gradvis hvert år.

DNB Livsforsikring Prosent 2014 2013 2012 2011 Kollektiv pensjon, privat sektor 3,2 3,3 3,4 3,4Kollektiv pensjon, offentlig sektor 2,9 2,9 3,0 3,1Individuell pensjon 3,4 3,4 3,4 3,5Individuell kapital 2,3 2,6 2,7 2,7Kollektiv foreningspensjon 4,0 4,1 4,1 4,1Totalt 3,2 3,2 3,3 3,3

TilstrekkelighetstestSelskapet har i henhold til IFRS 4 vurdert om selskapets avsetninger står i forhold til forpliktelsene overfor kundene. Dersom testen viser at premiereservene er for lave til å bære de fremtidige forpliktelsene selskapet har, skal differansen regnskapsføres ved testtidspunktet. Tilstrek-kelighetstesten blir gjennomført kvartalsvis.

Alle pristariffer som selskapet benytter, baserer seg på erfaringer innen produktsegment eller bransje. Produkter vil dermed kunne ha for-skjellige grunnlagsrenter, dødelighets- og uførhetsantagelser, samt forskjellige omkostninger. Tilstrekkelighetstesten vurderer marginene i tariffene samt framtidig oppreserveringsbehov knyttet til langt liv.

Tilstrekkelighetstesten beregnes basert på nåverdien av alle fremtidige kontantstrømmer knyttet til forsikringskontraktene, neddiskontert med en spotrentekurve. Rentekurven beregnes med basis i observerbare norske swap-renter. Til å estimere rentekurven utover 10 år, benyttes Smith Wilson-modell og det antas at spot rente konvergerer mot et langsiktig makroøkonomisk rentepunkt. Tilstrekkelighetstesten er følsom for endringer i rentekurven samt forutsetninger om oppreservering til langt liv.

Tilstrekkelighetstesten indikerte ikke behov for ytterligere avsetninger for forpliktelser overfor forsikringstagerne per 31. desember 2014.


Note 18 Forsikringsrisiko (forts.)Soliditetskapital Soliditetskapitalen består av kursreguleringsfond, tilleggsavsetninger, sikkerhetsfond, risikoutjevningsfond, egenkapital, ansvarlige lån, fonds-obligasjoner og merverdier på obligasjoner som holdes til forfall. Alle disse elementene, med unntak av risikoutjevningsfondet og deler av sikkerhetsfondet, kan benyttes for å oppfylle avkastningsgarantien på forsikringsmidlene.

DNB Livsforsikring Beløp i millioner kroner 31.12.14 31.12.13 Kursreguleringsfond 2 930 2 735Tilleggsavsetninger 5 413 4 916Sikkerhetsfond 222 205Risikoutjevningsfond 1 253 1 013Egenkapital 19 584 16 836Ansvarlige lån og fondsobligasjoner 1 435 1 335Merverdi obligasjoner som holdes til forfall 12 568 5 369Sum soliditetskapital 43 406 32 409Avkastningsgaranti på forsikringsmidlene 1) 6 810 7 350

1) Avkastningsgaranti knyttet til kontrakter ved utgangen av perioden.

KapitaldekningKapitaldekningsreglene regulerer forholdet mellom selskapets ansvarlige kapital og investeringsrisikoen på balansens aktivaside. Livsfor-sikringsselskapene er underlagt krav om minstenivå for kapitaldekning på 8 prosent. DNB Livsforsikring AS hadde ved utgangen av 2014 enkapitaldekning på 21,9 prosent, mot 18,8 prosent ved utgangen av 2013. Kjernekapitaldekningen utgjorde 20,5 prosent, mot 17,6 prosent ett år tidligere.

Risikovektet volum og ansvarlig kapital DNB Livsforsikring

Bokført Vektet Bokført Vektet Beløp i millioner kroner verdi verdi verdi verdi Sum eiendeler 287 929 89 085 290 652 95 119Ansvarlig kapital

Kjernekapital 18 288 16 780Netto tilleggskapital 1 210 1 110Finansfradrag 0 0

Tellende ansvarlig kapital 19 498 17 889Kapitaldekningskrav 7 127 7 609Overdekning 12 371 10 280


SolvensmarginkapitalSolvensmarginkapitalen måles mot solvensmarginkravet, som er knyttet opp til selskapets forsikringsmessige forpliktelser. Kravet til livsfor-sikringsselskapenes solvensmarginkapital er regulert i forskrift om beregning av solvensmarginkrav og solvensmarginkapital, fastsatt av Finansdepartementet 19. mai 1995.

DNB Livsforsikring Beløp i millioner kroner 31.12.14 31.12.13 Tellende ansvarlig kapital 19 498 17 889Tilleggsavsetninger (50 prosent) 2 707 2 458Risikoutjevningsfond (50 prosent) 626 506Sikkerhetsavsetning i skadeforsikring (utover 55 prosent av minstekrav) 100 92Solvensmarginkapital 22 931 20 946Solvensmarginkrav 9 353 10 100


Note 18 Forsikringsrisiko (forts.)FORSIKRINGSRISIKO I SKADEFORSIKRINGDNB Skadeforsikring AS distribuerer skadeforsikringsprodukter primært gjennom salgskanalen i DNB-konsernet. Premieporteføljen er i all hovedsak knyttet til personmarkedet, og utgjorde 1 996 millioner kroner ved utgangen av 2014.

Risiko i DNB Skadeforsikring omfatter forsikrings-, markeds-, motparts-, operasjonell og forretningsrisiko. Forsikringsrisikoen omfatter risiko for tap som følge av at forsikringspremien ikke dekker fremtidige skadeutbetalinger. I tillegg inkluderes risikoen for at selskapet ikke har avsatt tilstrekkelig skadereserver for inntrufne skader. Erstatningsbeløpene påvirkes av flere faktorer, blant annet av store skader, skadefrekvens og inflasjon. En økning i skadefrekvens kan være sesongbetont eller skyldes mer varig påvirkning. En varig endring av skadefrekvensen, som for eksempel endret kundeadferd og nye skadetyper, vil ha størst påvirkning på lønnsomheten. Mangel på risikospredning når det gjelder risikotype og forsikringssum, geografisk plassering og art av virksomhet som forsikringen dekker kan også ha negativ innvirkning på forsikringsrisikoen.

DNB Skadeforsikring har etablert et reassuranseprogram for å bidra til at resultateffekten av spesielt store skader utjevnes. Programmet er tilpasset selskapets totalrisiko, det vil si summen av forsikrings-, markeds-, motparts- og operasjonell risiko. Risikoutnyttelsen måles opp mot både gjeldende Solvens I-regelverk og det kommende Solvens II-regelverket.

DNB Skadeforsikring hadde i 2014 et reassuranseprogram (excess of loss-program) som dekket enkeltskader og hendelser over gitte størrelser innenfor de ulike produktgruppene. Programmet var tilpasset risikoprofilen i porteføljen, og var fordelt på flere reassurandører for å redusere motpartsrisikoen.

Forsikringsrisikoen overvåkes kontinuerlig gjennom oppfølging av lønnsomhet på alle produkter og kvartalsvis risikomåling.


Note 19 Netto renteinntekter

DNB-konsernet

Vurdert til Vurdert til Vurdert til Vurdert til virkelig amortisert virkelig amortisert

Beløp i millioner kroner verdi kost 1) Totalt verdi kost 1) Totalt Renter av utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 1 511 303 1 814 1 058 240 1 299Renter av utlån til kunder 4 038 48 100 52 139 4 734 47 284 52 019Renter av nedskrevne engasjementer 0 643 643 0 682 682Renter av sertifikater og obligasjoner til virkelig verdi 4 419 0 4 419 4 373 0 4 373Renter av sertifikater og obligasjoner, holdes til forfall - 659 659 - 944 944Etableringsprovisjoner m.v. 5 312 316 8 321 329Andre renteinntekter (1 181) 2 637 1 456 (1 152) 1 911 759Sum renteinntekter 8 792 52 654 61 445 9 021 51 383 60 404Renter på gjeld til kredittinstitusjoner 1 411 344 1 755 2 065 309 2 374Renter på innskudd fra kunder 617 13 209 13 827 850 13 776 14 626Renter på verdipapirgjeld 3 149 9 485 12 633 3 373 8 757 12 130Renter på ansvarlig lånekapital 44 528 572 52 401 453Banksikringsfondsavgift - 780 780 - 754 754Andre rentekostnader 2) (814) 205 (608) (336) 212 (125)Sum rentekostnader 4 407 24 552 28 959 6 002 24 209 30 212Netto renteinntekter 4 385 28 102 32 487 3 018 27 174 30 192

2014 2013

1) Inkluderer sikrede poster.2) Andre rentekostnader inkluderer rentejusteringer som følge av inngåtte renteswapper. Derivater blir vurdert til virkelig verdi.

Note 20 Renter på enkelte balanseposter

DNB-konsernet 1)

2014 2013 2014 2013

EiendelerUtlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 0,34 0,27 527 384 474 955Utlån til kunder 3,84 3,99 1 373 168 1 322 447Sertifikater og obligasjoner 2,34 2,43 189 141 179 832

Gjeld Gjeld til kredittinstitusjoner 0,60 0,76 291 075 312 183Innskudd fra kunder 1,41 1,58 977 967 923 892Verdipapirgjeld 1,67 1,72 756 576 706 504

Gjennomsnittlig volum i millioner kroner Gjennomsnittlig rente i prosent 2)

1) Gjelder DNB-konsernet eksklusive DNB Livsforsikring.2) Gjennomsnittlig rente i prosent er beregnet som samlet rentebeløp i kroner for de konkrete produkter sett i forhold til den tilhørende gjennomsnittlige kapitalen.


Note 21 Netto provisjonsinntekter

DNB-konsernet Beløp i millioner kroner 2014 2013 Provisjonsinntekter fra betalingsformidling 3 476 3 330Provisjonsinntekter fra fondsforvaltning 1 259 1 119Provisjonsinntekter fra verdipapirtjenester 353 320Provisjonsinntekter fra verdipapiromsetning 350 262Emisjonsinntekter 740 497Interbankprovisjoner 35 37Provisjonsinntekter fra kredittformidling 630 473Provisjonsinntekter fra salg av forsikringsprodukter 2 800 2 810Andre provisjonsinntekter fra eiendomsomsetning 1 095 1 144Andre provisjonsinntekter 829 923Sum provisjonsinntekter m.v. 11 565 10 916

Provisjonskostnader ved betalingsformidling 1 341 1 225Provisjonskostnader ved fondsforvaltning 225 179Provisjonskostnader ved verdipapirtjenester 160 134Interbankprovisjoner 67 73Provisjonskostnader ved kredittformidling 56 102Provisjonskostnader ved salg av forsikringsprodukter 131 85Andre provisjonskostnader ved banktjenester 617 581Sum provisjonskostnader m.v. 2 597 2 379Netto provisjonsinntekter 8 969 8 537

Note 22 Andre inntekter

DNB-konsernet Beløp i millioner kroner 2014 2013 Inntekter fra leide/eide lokaler 92 69Inntekter fra investeringseiendommer 250 239Salgsinntekter 110 107Øvrige driftsinntekter 729 729Sum andre inntekter 1 182 1 144


Note 23 Netto gevinster på finansielle instrumenter til virkelig verdi

DNB-konsernet Beløp i millioner kroner 2014 2013 Valuta og finansielle derivater 236 3 418Sertifikater og obligasjoner 1 486 (868)Aksjer (30) (1)Andre finansielle eiendeler 3 (24)Finansiell gjeld (1) 171Netto gevinster på finansielle instrumenter, trading 1 694 2 695Utlån til virkelig verdi 1 555 1Sertifikater og obligasjoner 1 623 31Aksjer 141 733Finansiell gjeld (1 478) 259Netto gevinster på finansielle instrumenter, bestemt regnskapsført til virkelig verdi 1 842 1 024Finansielle derivater, sikring 15 087 (1 029)Finansielle eiendeler, sikret (0) (9)Finansiell gjeld, sikret (14 605) 1 112Netto gevinster sikrede poster 1) 2) 482 74Finansielle garantier 879 828Mottatt utbytte 420 411Netto gevinster på finansielle instrumenter til virkelig verdi 5 317 5 032

1) For finansiell gjeld som er sikret vurderes den sikrede risikoen til virkelig verdi, mens resten av instrumentet vurderes til amortisert kost. Sikringsderivater vurderes til virkelig verdi. Verdiendring som følger av sikret risiko presenteres på linjen Finansielle derivater, sikring.

2) DNB-konsernet benytter sikringsbokføring for lange innlån i valuta i DNB Boligkreditt og DNB Bank ASA. Innlånene sikres 1:1 gjennom eksterne kontrakter hvor det er samsvar mellom valuta og rentestrømmen og sikringsforretningen. På låneopptakstidspunktet gjør Markets en vurdering av om det skal inngås en sikringsforretning for det aktuelle innlånet basert på konsernets valutaposisjoner, og den underliggende renteeksponeringen knyttet til lånet.

Note 24 Lønn og andre personalkostnader

DNB-konsernet Beløp i millioner kroner 2014 2013 Lønnskostnader *) 7 959 7 892Arbeidsgiveravgift 1 146 1 127Pensjonskostnader 1) 899 787Omstillingskostnader 1) 239 776Andre personalkostnader 628 724Sum lønn og andre personalkostnader 10 872 11 307

*) Herav: Ordinær lønn 6 336 6 412Resultatbasert lønn 1 349 1 280

1) Med bakgrunn i restruktureringsprosessen i DNB ble det kostnadsført avsetninger for restrukturering i 2013. Det er samtidig beregnet en avkortning av pensjonsforpliktelsen for ansatte som har fått virkemiddelpakker, og dette har gitt en redusert pensjonskostnad.


Note 25 Andre kostnader

DNB-konsernet Beløp i millioner kroner 2014 2013 Honorarer 1) 1 391 1 164IT-kostnader 2 223 2 346Porto og telekommunikasjon 297 303Rekvisita 101 90Markedsføring og informasjon 863 847Reisekostnader 258 229Kompensasjon til Posten Norge for utførte tjenester 231 143Opplæring 61 49Driftskostnader eiendommer og lokaler 2) 1 284 1 364Driftskostnader maskiner, transportmidler og inventar 103 130Øvrige driftskostnader 3) 834 1 184Sum andre kostnader 7 645 7 850

1) Honorarer knyttet til systemutvikling utgjorde 890 millioner kroner i 2014 og 658 millioner i 2013.2) Kostnader for leide lokaler utgjorde 918 millioner kroner i 2014 og 989 millioner i 2013.3) I 2014 ble det tilbakeført avsetninger på 73 millioner kroner. I 2013 ble det tilbakeført avsetninger på 157 millioner kroner. I 2013 ble det resultatført 450

millioner kroner i forbindelse med dommen i Høyesterett knyttet til enkelte lånefinansierte strukturerte produkter.

Note 26 Avskrivninger og nedskrivninger varige og immaterielle eiendeler 1)

DNB-konsernet Beløp i millioner kroner 2014 2013 Avskrivninger maskiner, inventar og transportmidler 1 348 1 271Øvrige avskrivninger materielle og immaterielle eiendeler 701 700Nedskrivning aktivert systemutvikling 2) 4 501Goodwillnedskrivninger 3) 5 57Øvrige nedskrivninger varige og immaterielle eiendeler 99 188Sum avskrivninger og nedskrivninger varige og immaterielle eiendeler 2 158 2 719

1) Se note 41 Immaterielle eiendeler og note 43 Varige driftsmidler.2) For året 2013 ble det resultatført nedskrivninger på balanseført systemutvikling i Baltikum med 500 millioner kroner.3) For året 2014 ble det resultatført goodwillnedskrivninger på 5 millioner kroner i DNB Eiendom. For året 2013 ble det resultatført goodwillnedskrivninger på 57

millioner kroner i JSC DNB Bank.


Note 27 Pensjoner

Beskrivelse av pensjonsordningene DNB-konsernet hadde frem til utgangen av 2010 ytelsesbasert tjenestepensjon for alle ansatte i Norge i form av en kollektiv pensjonsforsikring dekket i DNB Livsforsikring. Pensjonsytelsene omfattet alders-, uføre-, ektefelle- og barnepensjon og supplerte ytelsene fra Folketrygden. Full pensjon krevde en opptjeningstid på 30 år og ga rett til alderspensjon på differansen mellom 70 prosent av lønn og beregnet ytelse fra Folketrygden. Ordningen oppfylte kravene i Lov om foretakspensjon.

Ytelsespensjonsordningen for alders- og uførepensjon for ansatte i Norge ble lukket per 31. desember 2010. Fra 1. januar 2011 inngår nyansatte i en innskuddspensjonsordning for alderspensjon og en ytelsespensjonsordning for uføredekninger. Konsernet har ikke innskudds-pensjonsordning for lønn over 12G, folketrygdens grunnbeløp. Premiesatsene for innskuddspensjonen følger lovens tidligere maksimum: Lønn tilsvarende 1 til 6 ganger G: 5 prosent Lønn tilsvarende 6 til 12 ganger G: 8 prosent

I tillegg er om lag 420 ansatte fra tidligere Postbanken dekket gjennom en lukket, kollektiv pensjonsavtale i Statens Pensjonskasse.

Konsernet har også forpliktelser knyttet til lønn over 12 ganger folketrygdens grunnbeløp, G, og avtaler om førtidspensjonering. Pensjons-forpliktelsene knyttet til lønn over 12G og førtidspensjonering finansieres over driften i selskapene. Topplønnspensjonsordningen ble lukket for medarbeidere ansatt etter 30. juni 2008. Ytterligere begrensninger ble foretatt per 30. april 2011. De som på det tidspunktet ikke hadde lønn over 12G kan ikke komme inn i ordningen selv om de på et senere tidspunkt passerer 12G i lønn. Fra 1. juli 2011 er ansatte med lønn over 12G dekket av en egen dødsrisikoforsikring som utgjør 2,9 ganger årslønn, maksimert til 80G.

Fra 1. januar 2011 opphørte pensjonsdekningene for ektefelle- og barnepensjon. Disse ble erstattet av økt forsørger- og barnetillegg i gruppe-livsforsikringen fra samme tidspunkt. For ansatte som er født før 1. januar 1956 og som dør som pensjonist vil det fortsatt være ektefelle-pensjonsdekning.

Konsernets norske selskaper er med i Fellesordningen for avtalefestet pensjon, AFP. Det er i tillegg avtale om AFP etter regler for statlig sektor for ansatte med medlemskap i Statens Pensjonskasse.

Den private AFP-ordningen gir et livslangt tillegg på den ordinære pensjonen. De ansatte kan velge å ta ut fra AFP-ordningen fra og med fylte 62 år, også ved siden av å stå i jobb.

Den private AFP-ordningen vil bli finansiert gjennom en årlig premie som fastsettes som en prosent av lønn mellom 1 og 7,1G. Premien for 2015 er fastsatt til 2,5 prosent (2014: 2,4 prosent). Alle norske selskaper i DNB-konsernet er tilsluttet privat AFP-ordning. For medlemmer i Statens Pensjonskasse vil AFP-ordningen videreføres uendret i 2015.

Pensjonskostnader og -forpliktelser inkluderer arbeidsgiveravgift.

Datterselskaper og filialer utenfor Norge har egne ordninger for sine ansatte, som i hovedsak er innskuddsbaserte pensjonsordninger.Pensjonskostnaden for ansatte utenfor Norge utgjorde 136 millioner kroner av konsernets samlede pensjonskostnad på 899 millioner.

Økonomiske forutsetninger som er benyttet ved beregning av pensjonskostnader og -forpliktelser:

Økonomiske forutsetninger DNB-konsernet

Prosent 2014 2013 31.12.14 31.12.13 Diskonteringsrente 4,00 3,80 2,40 4,00Forventet lønnsregulering 3,75 3,50 2,75 3,75Forventet G-regulering 3,50 3,25 2,50 3,50Forventet pensjonsregulering 0,60 0,50 0,50 0,60Uttakstilbøyelighet AFP Faktisk uttak Faktisk uttak Faktisk uttak Faktisk uttakDemografiske forutsetninger om dødelighet 1) K2013 K2013 K2013 K2013

Kostnader Forpliktelser

1) Konsernets pensjonskostnader og -forpliktelser er basert på dødelighetsgrunnlaget K2013, beste estimat. Grunnlaget er utarbeidet av Finans Norge. K2013 er et oppdatert tariffgrunnlag for statistiske forutsetninger om befolkningsdødelighet.


Note 27 Pensjoner (forts.)Pensjonskostnader DNB-konsernet

Beløp i millioner kroner Sikret Usikret Sum Sikret Usikret Sum Nåverdi av årets pensjonsopptjening 431 62 493 466 58 524Rentekostnad på pensjonsforpliktelsene 540 69 609 490 65 555Beregnet avkastning på pensjonsmidlene (488) 0 (488) (457) 0 (457)Avkorting (92) (1) (94) (177) (10) (187)Administrasjonskostnader 7 0 7 4 0 4Sum ytelsesbaserte ordinger 399 129 527 326 113 439Avtalefestet pensjon, ny ordning 93 97Risikopremie 78 75Innskuddsbaserte ordninger 200 175Netto pensjonskostnader 899 787

2014 2013

Pensjonsforpliktelser DNB-konsernet Beløp i millioner kroner 2014 2013 Inngående balanse 15 621 15 248Årets opptjening 493 499Årets rentekostnad 609 555Aktuarielt tap/(gevinst), netto 3 112 682Planendring (88) 0Avkorting (75) (651)Utbetaling til pensjonister (859) (788)Valutakurseffekter 128 76Utgående balanse 18 941 15 621

Pensjonsmidler DNB-konsernet Beløp i millioner kroner 2014 2013 Inngående balanse 11 649 11 365Beregnet avkastning 496 457Aktuariell gevinst/(tap), netto 213 46Avkorting (75) (466)Innbetaling premier 1 106 705Utbetaling pensjoner (540) (527)Administrasjonskostnader (7) (10)Valutakurseffekter 103 80Utgående balanse 12 945 11 649

Netto pensjonsforpliktelser 5 996 3 972

Herav: Balanseført ytelsesbasert pensjonsforpliktelse 6 006 4 001Balanseført ytelsesbaserte pensjonseiendeler 9 29

Premieoverføringer i 2015 anslås til 848 millioner kroner. Utbetalinger over drift forventes å utgjøre 110 millioner kroner.

Effekter ført over totalresultatet DNB-konsernet Beløp i millioner kroner Sikret Usikret Sum Aktuarielle tap/(gevinster) 31. desember 2013 1 750 (141) 1 609Estimatavvik - endring diskonteringsrente 3 611 442 4 053Estimatavvik - endring i andre økonomiske forutsetninger, pensjonsforpliktelser (948) (140) (1 089)Estimatavvik - endring i andre forhold, pensjonsforpliktelser 282 (132) 151Estimatavvik - endring i andre økonomiske forutsetninger, pensjonsmidler 117 0 117Estimatavvik - endring i andre forhold, pensjonsmidler (426) 0 (426)Forvaltningskostnader 96 0 96Sum avvik ført over totalresultatet 2 732 170 2 902Aktuarielle tap/(gevinster) 31. desember 2014 4 482 29 4 511

Historisk utvikling DNB-konsernet Beløp i millioner kroner 31.12.14 31.12.13 31.12.12 01.01.12 31.12.11 31.12.10 Brutto pensjonsforpliktelser 1) 18 941 15 621 15 248 18 715 18 715 16 129Brutto pensjonsmidler (12 945) (11 649) (11 365) (10 727) (10 727) (10 178)Ikke-regnskapsførte forpliktelser (5 035) (2 754)Netto balanseførte pensjonsforpliktelser 5 996 3 972 3 883 7 988 2 953 3 197

1) Brutto pensjonsforpliktelser inkluderer arbeidsgiveravgift.


Note 27 Pensjoner (forts.)Medlemmer DNB-konsernet

31.12.14 31.12.13 Antall personer som er med i pensjonsordningene- i ytelsesordninger 6 961 7 873- pensjonister og uføre 6 683 6 363- med innskuddspensjon 2 927 2 351

Plassering av pensjonsmidleneDen sikrede pensjonsordningen i Norge er i hovedsak forsikret i DNB Livsforsikring AS og pensjonsmidlene er således knyttet til en forsikrings-polise. Det er knyttet en rentegaranti til forsikringen som innebærer at det er DNB Livsforsikring som har risiko for avkastningen på pensjons-midlene.

Tabellen nedenfor viser prosentvis plassering av pensjonsmidlene i de kollektive pensjonsordningene som administreres av DNB Livsforsikring. DNB Livsforsikring administrerer 10 703 millioner kroner av konsernets totale pensjonsmidler.

DNB-konsernet Prosent 31.12.14 31.12.13 Aksjer, norske 1,2 0,8Aksjer, internasjonale 9,5 6,9Obligasjoner til virkelig verdi, norske 9,5 9,9Obligasjoner til virkelig verdi, internasjonale 4,4 5,3Pengemarked 19,7 22,2Obligasjoner, holdes til forfall 39,4 40,0Eiendom 14,2 14,0Annet 2,1 1,0Sum 100,0 100,0

Sensitivitetsanalyse pensjonsberegningFølgende estimater er basert på fakta og omstendigheter per 31. desember 2014, forutsatt at alle andre parametre er konstante. Faktiske resultater kan i vesentlig grad avvike fra disse estimatene.

DNB-konsernet

Endring i prosentpoeng +1 % -1 % +1 % -1 % +1 % 0% reg. +1 år -1 år Prosentvis endring i pensjon

Pensjonsforpliktelse (PBO) 12-14 14-16 7-9 6-9 10-11 5 4 3Periodens netto pensjonskostnader 16-18 23-24 11-13 10-11 10-11 4-6 4 3

Årlig lønnsvekst/ Årlig regulering Diskonteringsrente grunnbeløp av pensjoner Levealder

Pensjonsforpliktelsen er spesielt sensitiv overfor endringer i diskonteringsrenten. En reduksjon i diskonteringsrenten vil isolert sett medføre en økning i pensjonsforpliktelsen. Ett prosentpoengs reduksjon i diskonteringsrenten vil gi en økning i pensjonsforpliktelsen i størrelsesorden 14 til 16 prosent og en økning i pensjonskostnaden på 23 til 24 prosent. En økning i lønnsregulering og regulering av pensjon, vil medføre en økning i pensjonsforpliktelsen og i pensjonskostnaden.

Note 28 Antall ansatte/årsverk

DNB-konsernet 2014 2013

Antall ansatte per 31. desember 12 064 12 452- herav antall ansatte i utlandet 3 312 3 533

Antall årsverk per 31. desember 11 643 12 016- herav antall årsverk i utlandet 3 253 3 481

Gjennomsnittlig antall ansatte 12 165 13 091Gjennomsnittlig antall årsverk 11 735 12 642


Note 29 Skatt

Skattekostnad på driftsresultat før skatt DNB-konsernet Beløp i millioner kroner 2014 2013 Betalbar skatt 2 822 3 503Endring utsatt skatt 3 641 1 699Sum skattekostnad 6 463 5 202

Avstemming av skattekostnad mot driftsresultat før skattBeløp i millioner kronerDriftsresultat før skatt 27 102 22 709Forventet skattekostnad etter nominell skattesats 27 % (28 % i 2013) 7 318 6 359Skatteeffekt av forskjellig skattesats i andre land 103 94Skatteeffekt av gjeldsrentefordeling mot utenlandske filialer (188) (155)Skatteeffekt av skattefrie aksjeinntekter 1) (340) (997)Skatteeffekt av andre skattefrie inntekter og ikke fradragsberettigede kostnader (282) 136Skatteeffekt av fremførbare underskudd som ikke er balanseført 2) (7) 23Skatteeffekt av endret skattesats for balanseført utsatt skatt 3) 0 (91)Skatt vedrørende tidligere år (141) (166)Skattekostnad på driftsresultat før skatt 6 463 5 202Effektiv skattesats 24 % 23 %

Inntektskatt på øvrige resultatelementer i totalresultatBeløp i millioner kronerPensjoner (802) (168)Sikring av nettoinvestering i utenlandsk enhet (1 674) (435)Sum inntektsskatt på øvrige resultatelementer i totalresultat (2 476) (603)

1) I Norge er et selskaps inntekter fra aksjeinvesteringer normalt unntatt skatteplikt. Som hovedregel gjelder dette investeringer i selskaper hjemmehørende i EU/EØS. Skattefritaket gjelder både utbytte og gevinster (tap) ved realisasjon. 3 prosent av utbytte fra slike skattefritatte investeringer inngår dog likevel i skattepliktig inntekt.

2) Utsatt skatt for skattereduserende forskjeller (hovedsakelig fremførbare underskudd) i datterselskaper blir ikke balanseført med mindre konsernet kan sannsynliggjøre fremtidig utnyttelse av disse skatteposisjonene.

3) Satsen for inntektsskatt er 27 prosent i Norge i 2014. Skattesatsen ble endret fra 28 prosent til 27 prosent med virkning fra og med inntektsåret 2014. Utsatt skatt per årsslutt 2013 er beregnet på grunnlag av 27 prosent skatt. Effekten av omvurdering av inngående balanse utsatt skatt fra 28 til 27 prosent er innregnet i skattekostnad ved utsatt skatt i 2013. Effekten av endret skattesats vil som følge av dette fremkomme som en avstemmingspost i avstemming av forventet 28 prosent skattekostnad mot driftsresultat før skatt i 2013.


Skatteeffekt av forskjellig skattesats i andre landKonsernet driver virksomhet i forskjellige land med ulik skattesats fra Norge (27 prosent).

Skatteeffekt av gjeldsrentefordeling mot utenlandske filialerEtter norsk skatterett skal eksterne rentekostnader fordeles mellom virksomheten i Norge og de utenlandske filialene forholdsmessig etter samlede eiendeler i de respektive enheter. Dette fører til et tillegg eller fradrag i norsk inntekt.

Forventninger til effektiv skattesatsNominell skattesats i Norge er 27 prosent for inntektsåret 2014. Virksomhet utenfor Norge er underlagt varierende skattesatser, avhengig av lokale skatteregler i det land der virksomheten utøves. Virksomhet utenfor Norge skattlegges effektivt med skattesatser varierende fra 12 prosent til 55 prosent. Skattefrie aksjeinntekter bidrar isolert sett til at effektiv skattesats forventes lavere enn 27 prosent. Samlet forventes over tid en effektiv skattesats på ca. 25,5 prosent. I perioder har unnlatt balanseføring av utsatt skattefordel fra fremførbare underskudd medført variasjoner i effektiv skattesats. I perioder med unnlatt balanseføring har effektiv skattesats vært høyere enn den langsiktige forventningen, mens den har vært lavere enn langsiktig forventning i perioder hvor ikke balanseførte underskudd likevel har blitt benyttet.


Note 29 Skatt (forts.)Utsatt skattefordel/(utsatt skatt) DNB-konsernet Det beregnes 27 prosent utsatt skatt på alle midlertidige forskjeller (Norge)Beløp i millioner kroner 2014 2013 Årets bevegelser i utsatt skattefordel/(utsatt skatt)Utsatt skattefordel/(utsatt skatt) per 1. januar (2 101) (698)Endring ført mot ordinært resultat (3 641) (1 699)Endring ført mot øvrige resultatelementer 802 168Omregningsdifferanser på utsatt skatt 135 128Utsatt skattefordel/(utsatt skatt) per 31. desember (4 805) (2 101)

Utsatt skattefordel og utsatt skatt i balansen vedrører følgende midlertidige forskjellerBeløp i millioner kroner 31.12.14 31.12.13 Utsatt skattefordelVarige driftsmidler og immaterielle eiendeler (6) (25)Sertifikater og obligasjoner (15) 0Verdipapirgjeld (7) 0Finansielle derivater (27) (21)Øvrige finansielle instrumenter 9 0Netto pensjonsforpliktelser 110 58Netto andre skattereduserende midlertidige forskjeller 610 583Fremførbart underskudd/ubenyttet kreditfradrag 539 509Sum utsatt skattefordel 1 213 1 104Utsatt skattVarige driftsmidler og immaterielle eiendeler 1 448 1 192Sertifikater og obligasjoner 5 887 3 278Verdipapirgjeld (10 663) (4 860)Finansielle derivater 15 969 4 488Øvrige finansielle instrumenter 736 474Netto pensjonsforpliktelser (1 572) (1 057)Netto andre skatteøkende midlertidige forskjeller 453 154Fremførbart underskudd/ubenyttet kreditfradrag (6 240) (464)Sum utsatt skatt 6 018 3 205

Utsatt skatt i resultatregnskapet vedrører endring i følgende midlertidige forskjellerBeløp i millioner kroner 2014 2013 Varige driftsmidler og immaterielle eiendeler 237 312Sertifikater og obligasjoner 1) 2) 2 624 3 807Verdipapirgjeld 1) 2) (5 796) 2 273Finansielle derivater 1) 2) 11 508 (5 210)Øvrige finansielle instrumenter 1) 2) 232 63Pensjoner 235 180Andre midlertidige forskjeller 372 (229)Fremførbart underskudd/ubenyttet kreditfradrag 2) (5 771) 503Utsatt skatt 3 641 1 699

1) En betydelig del av finansielle instrumenter blir i finansregnskapet vurdert til markedsverdi, mens i skatteregnskapet behandles de etter realisasjonsprinsippet. Det kan gi store forskjeller mellom regnskapsmessig resultat og beregnet skattemessig resultat for det enkelte regnskapsår, spesielt i år med store bevegelser i rente- og kursnivåer. Forskjellene utlignes over tid.

2) Store endringer i valutakursnivåer i 2014 har medført at konsernet har fått betydelige endringer i verdien av urealiserte mer-/mindreverdier på finansielle instrumenter som brukes i forbindelse med styring av konsernets valuta- og renterisiko. Finansielle instrumenter behandles etter realisasjonsprinsippet, mens fordringer og gjeld i valuta behandles etter dagskursprinsippet. Disse forskjellene forventes reversert i løpet av kort tid.



Note 29 Skatt (forts.)Oversikt over skattefordeler fra underskudd og kreditfradrag til fremføring DNB-konsernet

Samlede Herav Balanseført Samlede Herav Balanseført Beløp i millioner kroner fremførbare grunnlag for utsatt fremførbare grunnlag for utsatt Underskudd til fremføring underskudd balanseføring skattefordel underskudd balanseføring skattefordel Norge 22 794 22 794 6 153 302 302 82Latvia 2 020 365 99 2 204 337 91Litauen 547 195 53 610 241 65Danmark 2 419 1 436 388 2 260 1 307 353Sverige 20 20 5 254 254 56Sum fremførbare underskudd og utsatt skattefordel 27 800 24 810 6 697 5 630 2 441 647

Kreditskatt til fremføring 1) 82 326Sum utsatt skattefordel fra underskudd og kreditfradrag til fremføring 6 779 973


1) All kreditskatt til fremføring vedrører norske skattesubjekter.

Balanseføring av utsatt skattUtsatt skattefordel blir balanseført i den utstrekning det er sannsynlig at den vil kunne benyttes mot fremtidig skattepliktig inntekt. Utsatt skatt knyttet til fremførbart underskudd/ubenyttet kreditskatt innenfor skattekonsern vil kunne benyttes ved bruk av konsernbidrag. Utsatt skatt på midlertidige forskjeller innen samme skattekonsern blir utlignet og nettoført.

Note 30 Klassifikasjon av finansielle instrumenter

Per 31. desember 2014 DNB-konsernet Finansielle Finansielle

derivater instrumenter Finansielle Bestemt regn- brukt som vurdert til instrumenter

skapsført til sikrings- amortisert som holdes Beløp i millioner kroner Trading virkelig verdi instrument kost 1) til forfall Totalt Kontanter og fordringer på sentralbanker 515 15 034 42 956 58 505Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 340 082 15 032 18 295 373 409Utlån til kunder 8 120 101 264 1 329 456 1 438 839Sertifikater og obligasjoner til virkelig verdi 123 500 144 803 268 302Aksjer 7 989 18 880 26 870Finansielle eiendeler, kunder bærer risikoen 42 866 42 866Finansielle derivater 193 955 41 781 235 736Sertifikater og obligasjoner, holdes til forfall 118 667 118 667Andre eiendeler 27 855 27 855Sum finansielle eiendeler 674 161 337 879 41 781 1 418 561 118 667 2 591 050Gjeld til kredittinstitusjoner 183 865 2 708 27 641 214 214Innskudd fra kunder 48 209 1 466 891 859 941 534Finansielle derivater 183 868 1 102 184 971Verdipapirgjeld 206 669 81 399 523 957 812 025Annen gjeld 50 31 858 31 908Ansvarlig lånekapital 1 261 28 058 29 319Sum finansiell gjeld 2) 622 662 86 834 1 102 1 503 373 0 2 213 971

Finansielle instrumenter til virkelig verdi over resultatet

1) Inkluderer sikret gjeld.2) Kontraktsmessig forpliktelse av finansiell gjeld bestemt regnskapsført til virkelig verdi utgjorde til sammen 82 798 millioner kroner.


Note 30 Klassifikasjon av finansielle instrumenter (forts.)Per 31. desember 2013 DNB-konsernet

Finansielle Finansielle derivater instrumenter Finansielle

Bestemt regn- brukt som vurdert til instrumenter skapsført til sikrings- amortisert som holdes

Beløp i millioner kroner Trading virkelig verdi instrument kost 1) til forfall Totalt Kontanter og fordringer på sentralbanker 73 897 266 93 008 167 171Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 166 158 313 14 411 180 882Utlån til kunder 3 604 123 597 1 213 630 1 340 831Sertifikater og obligasjoner til virkelig verdi 116 119 161 645 277 764Aksjer 9 743 20 082 29 826Finansielle eiendeler, kunder bærer risikoen 35 512 35 512Finansielle derivater 110 870 20 069 130 939Sertifikater og obligasjoner, holdes til forfall 152 883 152 883Andre eiendeler 30 806 30 806Sum finansielle eiendeler 480 392 341 416 20 069 1 351 855 152 883 2 346 614Gjeld til kredittinstitusjoner 172 597 37 235 24 386 234 219Innskudd fra kunder 54 943 3 496 809 465 867 904Finansielle derivater 107 945 3 365 111 310Verdipapirgjeld 181 989 68 716 460 850 711 555Annen gjeld 83 0 31 850 31 934Ansvarlig lånekapital 1 252 25 025 26 276Sum finansiell gjeld 2) 517 558 110 698 3 365 1 351 576 0 1 983 198

Finansielle instrumenter til virkelig verdi over resultatet

1) Inkluderer sikret gjeld.2) Kontraktsmessig forpliktelse av finansiell gjeld bestemt regnskapsført til virkelig verdi utgjorde til sammen 108 454 millioner kroner.

Note 31 Virkelig verdi av finansielle instrumenter til amortisert kost

DNB-konsernet

Balanseført Virkelig Balanseført Virkelig Beløp i millioner kroner verdi verdi verdi verdi Kontanter og fordringer på sentralbanker 42 956 42 956 93 008 93 008Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 18 295 18 295 14 411 14 411Utlån til kunder 1 329 456 1 331 211 1 213 630 1 213 010Sertifikater og obligasjoner, holdes til forfall 118 667 130 814 152 883 158 092Sum finansielle eiendeler 1 509 374 1 523 277 1 473 932 1 478 520Gjeld til kredittinstitusjoner 27 641 27 641 24 386 24 386Innskudd fra kunder 891 859 891 859 809 465 809 465Verdipapirgjeld 523 957 532 557 460 850 467 367Ansvarlig lånekapital 28 058 28 233 25 025 25 198Sum finansiell gjeld 1 471 515 1 480 290 1 319 726 1 326 416


DNB-konsernet Verdsettelse

Verdsettelse Verdsettelse basert på basert på noterte basert på annet enn

priser i aktivt observerbare observerbare marked markedsdata markedsdata Periodiserte

Beløp i millioner kroner Nivå 1 1) Nivå 2 1) Nivå 3 1) renter Totalt

Eiendeler per 31. desember 2014Kontanter og fordringer på sentralbanker 0 42 956 0 0 42 956Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 0 18 265 0 30 18 295Utlån til kunder 0 0 1 328 716 2 495 1 331 211Sertifikater og obligasjoner, holdes til forfall 2 598 94 385 31 803 2 028 130 814

Gjeld per 31. desember 2014Gjeld til kredittinstitusjoner 0 27 615 0 25 27 641Innskudd fra kunder 0 891 797 0 62 891 859Verdipapirgjeld 0 506 677 19 181 6 699 532 557Ansvarlig lånekapital 0 15 383 12 519 331 28 233

1) Se note 32 Finansielle instrumenter til virkelig verdi for en definisjon av nivåene.


Note 31 Virkelig verdi av finansielle instrumenter til amortisert kost (forts.)Finansielle instrumenter til amortisert kost De fleste eiendels- og gjeldsposter i DNB-konsernets balanse vurderes til amortisert kost i regnskapet. Det gjelder i første rekke utlån, innskudd og innlån i bankkonsernets balanse, men også investeringer i obligasjoner som holdes til forfall. Lange innlån i norske kroner vurderes til virkelig verdi, mens lange innlån i valuta vurderes til amortisert kost. Eventuelt benyttes sikringsbokføring.

Amortisert kost innebærer verdsetting av balansepostene etter opprinnelig avtalte kontantstrømmer, eventuelt justert for verdiforringelse. Slike verdivurderinger vil ikke alltid gi verdier som er i samsvar med markedets vurdering av de samme instrumentene. Avvik skyldes blant annet forskjellige oppfatninger om makroutsikter, markedsforhold, risikoforhold og avkastningskrav, samt avvik i tilgang på presis informasjon. Tabellen ovenfor gir en oversikt over beregnet virkelig verdi av poster som er bokført til amortisert kost.

Verdsettingen er gjort med utgangspunkt i de enkelte instrumentenes egenskaper og verdier på balansetidspunktet. Disse verdiene om-fatter imidlertid ikke de samlede verdier av kundeforhold, markedstilgang, merkevarer, organisasjon, medarbeidere og strukturkapital. Slike im-materielle eiendeler er i hovedsak ikke regnskapsførte. Videre vurderes og prises de fleste kundeforretninger i sammenheng for flere produkter under ett, hvor produkter på balansen ses i sammenheng med andre produkter og tjenester som kunden også benytter. De enkelte balanseførte eiendeler og gjeldsposter gir derfor ikke et dekkende uttrykk for den samlede verdien av konsernets virksomhet.

Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner og utlån til kunderMarkedet for kjøp og salg av utlånsporteføljer ved utgangen av 2014 var begrenset. I verdsettingen av utlån har utlånsporteføljen blitt delt inn i følgende kategorier: personkunder, små og mellomstore bedriftskunder, nordiske konsernkunder, internasjonale konsernkunder, shipping, offshore og logistikk samt energi. I tillegg er det foretatt egne beregninger for DNB Finans, Baltikum og Polen.

Vurderingen har tatt utgangspunkt i gjennomsnittsmarginene i desember, og disse er vurdert opp mot beste anslag på hva marginkravet ville vært ved utgangen av 2014 dersom lånene hadde vært gitt på det tidspunktet. Det er beregnet differensierte marginkrav for hver portefølje, som er spesifisert ovenfor, basert på estimerte kostnader relatert til utlån. Marginkravet inneholder kostnader for normaliserte tap, som i motsetning til nedskrivninger bokført i årsregnskapet er en langsiktig vurdering av tapsnivået.

Personmarkedslån som er vurdert til amortisert kost består i hovedsak av lån med flytende rente. Virkelig verdi av personmarkedslån er satt lik amortisert kost.

For nedskrevne lån er det gjort en vurdering av sannsynlig kontantstrøm for lånene neddiskontert med effektiv rente justert for endringer i markedsvilkår for tilsvarende ikke nedskrevne lån. Lånerenten før nedskrivninger tar høyde for den økte kredittrisikoen i engasjementet. Gitt den generelle usikkerhet som ligger i beregninger av virkelig verdi, er det DNBs vurdering at nedskrevet verdi gir et godt bilde av virkelig verdi av disse utlånene.

I mange tilfeller vil kunder benytte låneprodukter som dels vurderes til amortisert kost og dels til virkelig verdi. Lønnsomheten av kunde-forretningene vurderes samlet, og prising skjer etter en samlet vurdering. Tilsvarende vurderes eventuell verdiforringelse av kundeforholdetunder ett. Eventuell verdiforringelse ut over det produktspesifikke som reflekteres ved prisendringene, inngår i samlet vurdering av kreditter i kundeforholdet. Eventuell verdiforringelse i det samlede kundeforholdet vurderes etter amortisert kost og rapporteres som nedskrivning på utlån.

Sertifikater og obligasjoner, holdes til forfall Verdivurderinger i nivå 2 baserer seg i hovedsak på observerbar markedsinformasjon i form av rentekurver, valutakurser og kredittmarginer til den enkelte kreditt og det enkelte sertifikatets eller obligasjonens karakteristika. For papirer vurdert under nivå 3 baserer seg verdsettelsen på modeller. Se note 38 Sertifikater og obligasjoner, holdes til forfall for mer informasjon.

Gjeld til kredittinstitusjoner og innskudd fra kunderVirkelig verdi estimeres til balanseverdi for gjeld til kredittinstitusjoner. For innskudd fra kunder er virkelig verdi vurdert å være lik amortisert kost.

Verdipapirgjeld og ansvarlig lånekapitalVerdivurderingen i nivå 2 baseres på observerbar markedsinformasjon i form av rentekurver og kredittmarginer der det er tilgjengelig. Verdi-papirgjeld og ansvarlig lånekapital i nivå 3 verdsettes basert på modeller. Postene består i hovedsak av innlån i valuta.


Note 32 Finansielle instrumenter til virkelig verdi

DNB-konsernet Verdsettelse

Verdsettelse Verdsettelse basert på basert på noterte basert på annet enn

priser i aktivt observerbare observerbare marked markedsdata markedsdata Periodiserte

Beløp i millioner kroner Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3 renter 1) Totalt

Eiendeler per 31. desember 2014Fordringer på sentralbanker 0 15 545 0 4 15 549Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 0 355 070 0 44 355 114Utlån til kunder 0 8 118 100 986 279 109 384Sertifikater og obligasjoner til virkelig verdi 38 759 227 387 251 1 906 268 302Aksjer 8 633 10 616 7 621 26 870Finansielle eiendeler, kunder bærer risikoen 0 42 866 0 42 866Finansielle derivater 1 233 858 1 877 235 736

Gjeld per 31. desember 2014Gjeld til kredittinstitusjoner 0 186 544 0 30 186 574Innskudd fra kunder 0 49 564 0 111 49 675Verdipapirgjeld 0 287 527 0 541 288 068Ansvarlig lånekapital 0 1 259 0 2 1 261Finansielle derivater 1 183 507 1 463 184 971Annen finansiell gjeld 2) 50 0 0 0 50

Eiendeler per 31. desember 2013Fordringer på sentralbanker 0 74 162 0 1 74 163Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 0 166 453 0 18 166 471Utlån til kunder 0 3 604 123 207 391 127 201Sertifikater og obligasjoner til virkelig verdi 69 554 205 419 311 2 481 277 764Aksjer 13 666 5 246 10 914 29 826Finansielle eiendeler, kunder bærer risikoen 0 35 512 0 35 512Finansielle derivater 41 129 456 1 442 130 939

Gjeld per 31. desember 2013Gjeld til kredittinstitusjoner 0 209 434 0 398 209 832Innskudd fra kunder 0 58 304 0 135 58 439Verdipapirgjeld 0 250 005 0 700 250 705Ansvarlig lånekapital 0 1 250 0 2 1 252Finansielle derivater 28 110 034 1 248 111 310Annen finansiell gjeld 2) 0 83 0 0 83

1) Periodiserte renter på finansielle derivater inngår i verdiene under nivå 2 og 3.2) Short-posisjoner knyttet til aksjetrading.

NivåeneFinansielle instrumenter innplasseres i ulike nivåer basert på kvaliteten på markedsdata for den enkelte type instrument. For finansielle instrumenter i nivå 2 kan kvaliteten på markedsdata variere avhengig av hvorvidt det har vært omsetning for det aktuelle instrumentet. Det vil derfor være naturlig at noen instrumenter flyttes mellom nivå 2 og 3. Dette gjelder i hovedsak sertifikater og obligasjoner.

Nivå 1: Verdsettelse basert på noterte priser i aktivt markedI nivå 1 innplasseres finansielle instrumenter som verdsettes ved bruk av noterte priser i aktive markeder for identiske eiendeler eller for-pliktelser. I kategorien inngår blant annet børsnoterte aksjer og fondsandeler, samt statsobligasjoner og sertifikater som omsettes i aktive markeder.

Nivå 2: Verdsettelse basert på observerbare markedsdataI nivå 2 innplasseres finansielle instrumenter som verdsettes ved bruk av informasjon som ikke er noterte priser, men hvor priser er direkte eller indirekte observerbare for eiendelene eller forpliktelsene, inkludert noterte priser i ikke aktive markeder for identiske eiendeler eller forpliktelser.

I kategorien inngår blant annet interbankderivater som renteswapper, valutaswapper og terminkontrakter med prisnoteringer på Reuters eller Bloomberg, basisswapper mellom valutaslagene NOK, EUR, USD og GBP og rente- og valutaderivater mot kunder med uvesentlig kreditt-margin. Børsnoterte opsjoner innplasseres i nivå 2 dersom det er mulig å avlese eller inter-/ekstrapolere implisitt volatilitet med utgangspunkt i observerbare priser.


Note 32 Finansielle instrumenter til virkelig verdi (forts.)Nivå 3: Verdsettelse basert på annet enn observerbare markedsdataI nivå 3 innplasseres finansielle instrumenter som ikke kan verdsettes basert på direkte eller indirekte observerbare priser. For slike instrumenter benyttes blant annet vurdering av eiendeler og gjeld i selskaper, estimerte kontantstrømmer og andre verdsettelsesmodeller der vesentlige parametere bygger på ikke-observerbar input.

I kategorien inngår blant annet utlån til kunder og instrumenter hvor kredittmarginer utgjør en vesentlig del av justeringen til markedsverdi.

Gevinst eller tap som oppstår når estimert virkelig verdi er forskjellig fra transaksjonsprisen (dag-en gevinst/ tap) har ikke hatt vesentlig effekt i regnskapet for hverken 2014 eller 2013.

Instrumentene i de ulike nivåene

Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner (nivå 2)Posten gjelder hovedsakelig Markets. Verdimålingen av utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner er i hovedsak basert på avtalte rente-betingelser målt mot en swapkurve. Rentebindingstiden er relativt kort.

Utlån til kunder (nivå 3)Utlånene består i hovedsak av fastrenteutlån i norske kroner og deler av porteføljen av marginlån i norske kroner. Verdien av fastrenteutlånene fastsettes ved at avtalte rentestrømmer neddiskonteres over løpetiden med en diskonteringsfaktor som er justert for marginkrav. For margin-lånene kalkuleres et marginkrav, og forskjellen mellom marginkravet og avtalt margin neddiskonteres over gjennomsnittlig forventet tid til reprising.

Sertifikater og obligasjoner (nivå 2 og 3)Verdivurderingen i nivå 2 baseres i hovedsak på observerbar markedsinformasjon i form av rentekurver, valutakurser og kredittmarginer til den enkelte kreditt og obligasjonens eller sertifikatets karakteristika. For papirer vurdert under nivå 3 baseres verdsettelsen på indikative priser fra tredjepart eller sammenlignbare papirer.

Aksjer inklusive andeler i fond (nivå 2 og 3)Aksjer i nivå 2 omfatter aksjefond hvor de underliggende investeringene er noterte aksjer, samt et mindre volum av andre fondsandeler. Postene som er klassifisert i nivå 3 omfatter i det vesentligste eiendomsfond, KS-andeler, Private Equity-investeringer, andeler i hedgefond og investeringer i unoterte aksjer.

Ved fastsettelse av virkelig verdi for Private Equity-investeringer, PE, benyttes en bransjestandard utarbeidet av European Private Equity & Venture Capital Association, EVCA. Metoden vurderes å representere beste grunnlag for beste estimat for virkelig verdi for investeringer i lite likvide egenkapitalinstrumenter. Rapportering fra forvalterne om verdien av PE-fond på balansedagen mottas etter at konsernet har avlagt regn-skap. Verdivurderingene i konsernregnskapet er derfor basert på verdsettelser for tidligere perioder, justert for tidsetterslep i rapporteringen på om lag tre måneder. Tidsetterslepet fastsettes med utgangspunkt i utviklingen i en vektet indeks bestående av et parameter for aksjemarkedet representert ved MSCI World som referanseindeks, og et parameter for forventet langsiktig avkastning på PE-investeringer.

Finansielle eiendeler, kunder bærer risikoen (nivå 2)Posten gjelder unit linked produkter i DNB Livsforsikring. Verdiutviklingen på de underliggende fondene er tilgjengelig på daglig basis.

Finansielle derivater (nivå 2 og 3)Finansielle derivater i nivå 2 omfatter i hovedsak valutaterminer og rente- og valutaswapper. Verdsettelsen er basert på swapkurver, og kreditt-marginer utgjør en mindre del av verdien. I tillegg omfatter posten derivater knyttet til råvarer og FRAer. Disse er verdsatt med utgangspunkt i observerbare priser i markedet. Derivater klassifisert i nivå 2 omfatter også aksjederivater knyttet til Markets' market-making aktiviteter. Hoved-delen av disse derivatene er knyttet opp mot de mest omsatte aksjene på Oslo Børs, og verdsettelsen baseres på kursutvikingen på den aktuelle/underliggende aksjen og observerbar eller beregnet volatilitet. Finansielle derivater i nivå 3 består i det vesentligste av valutaopsjoner, renteopsjoner i NOK samt indeksderivater. Verdsettelsen er basert på indikative priser fra tredjepart.

Gjeld til kredittinstitusjoner (nivå 2)Se "Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner" ovenfor. Ved utgangen av 2013 inneholdt posten også 35,8 milliarder kroner i innlån fra Norges Bank i forbindelse med bytteordningen i statens tiltakspakke. Bytteordningen ble avviklet i 2014.

Innskudd fra kunder (nivå 2)Innskudd som vurderes til virkelig verdi omfatter blant annet særvilkårsinnskudd. Verdsettelsen er i hovedsak basert på måling mot en swap-kurve, og effekten av endringer i kredittmarginer i målingen er liten.

Verdipapirgjeld (nivå 2)Verdivurderingen baseres i hovedsak på observerbar markedsinformasjon i form av rentekurver og kredittmarginer. Posten består i hovedsak av innlån i norske kroner. For innlån i valuta benyttes sikringsbokføring dersom slike forretninger er inngått. For øvrige verdipapirinnlån baseres verdsettelsen på amortisert kost.

Ansvarlig lånekapital (nivå 2)Ansvarlige innlån som vurderes til virkelig verdi består av to innlån i norske kroner, og verdsettelsen baseres på observerbare rentekurver og kredittmarginer.


Note 32 Finansielle instrumenter til virkelig verdi (forts.)Finansielle instrumenter til virkelig verdi, nivå 3 DNB-konsernet

Finansiell gjeld Sertifikater

Utlån til og Finansielle Finansielle Beløp i millioner kroner kunder obligasjoner Aksjer 1) derivater derivater Balanseført verdi per 31. desember 2012 130 116 593 9 619 877 607Netto gevinster på finansielle instrumenter (3) (3) 1 762 89 107Tilgang/kjøp 2 933 646 587 1 053 914Avhending 0 1 432 1 055 0 0Forfalt 9 839 4 0 579 386Overført fra nivå 1 eller 2 0 1 332 0 0 0Overført til nivå 1 eller 2 0 856 0 0 0Annet 0 35 2 2 6Balanseført verdi per 31. desember 2013 123 207 311 10 914 1 442 1 248Netto gevinster på finansielle instrumenter 1 562 (2) 1 479 395 176Tilgang/kjøp 5 906 389 893 474 468Avhending 0 607 5 648 0 0Forfalt 29 687 7 0 494 488Overført fra nivå 1 eller 2 0 333 3 0 0Overført til nivå 1 eller 2 0 164 20 0 0Annet 0 (3) 0 60 58Balanseført verdi per 31. desember 2014 100 986 251 7 621 1 877 1 463

Finansielle eiendeler

1) Aksjer klassifisert i nivå 3 omfatter i tillegg til rene aksjeinvesteringer andeler i eiendomsfond, KS-andeler, Private Equity-investeringer og andeler i hedgefond.

Utlån til kunderPorteføljen av utlån til virkelig verdi består i hovedsak av fastrenteutlån i norske kroner og en andel av marginlån i norske kroner.

FastrentelånVerdien av fastrenteutlånene fastsettes ved at avtalte rentestrømmer neddiskonteres over løpetiden med en diskonteringsfaktor som er justert for marginkrav. Diskonteringsfaktoren som benyttes tar utgangspunkt i en swaprente med en løpetid som tilsvarer gjennomsnittlig gjenværende bindingstid på de aktuelle fastrenteutlånene. Forutsetninger for beregning av marginkravet er basert på en vurdering av markedsforholdene på balansedagen og på en vurdering av hva en ekstern investor ville lagt til grunn ved investering i tilsvarende portefølje. Fastrentelån vurdert til virkelig verdi utgjorde 62 167 millioner kroner ved utgangen av 2014.

Marginlån vurdert til virkelig verdiFor et marginlån består avtalt rente av en referanserente og et marginpåslag. Renterullering for referanserenten vil vanligvis være tre måneder, men marginen kan være fastsatt for vesentlig lengre perioder. I tider med store rentebevegelser og redusert likviditet i markedet som under finansuroen, har finansieringskostnadene for langsiktige innlån økt. Dette har betydning for marginkravene som banken benytter i sine kalkyler. Marginkravene måles mot avtalte marginer og avvik neddiskonteres over gjennomsnittlig periode frem til antatt justering av marginen. Denne perioden er basert på vurderinger fra forretningsområdene, men vil innebære klare elementer av skjønn basert på erfaring. Tiden frem til faktisk regulering av marginen representerer den største usikkerhetsfaktoren i disse beregningene. Marginlån vurdert til virkelig verdi utgjorde 38 820millioner kroner ved utgangen av 2014.

Sertifikater og obligasjonerInvesteringene i nivå 3 består i hovedsak av kommune- og statspapirer med kort rentebinding. Papirene har god kvalitet, men begrenset likviditet.

Aksjer inklusive andeler i fondInvesteringene i nivå 3 består av Private Equity-fond, eiendomsfond, KS-andeler, ikke børsnoterte hedgefond og ikke børsnoterte aksjer. Felles for disse investeringene er at det er etterslep i tilgangen på informasjon fra enhetene. I tider med uro i finansmarkedene, vil det kunne være betydelig usikkerhet knyttet til verdsettelsen av disse investeringene.

Finansielle derivater, eiendeler og gjeldPostene som er klassifisert i nivå 3 består i hovedsak av valutaopsjoner, renteopsjoner i norske kroner og derivater knyttet til utviklingeni konsumprisindeksen.


Note 32 Finansielle instrumenter til virkelig verdi (forts.)Spesifikasjon av virkelig verdi, nivå 3 DNB-konsernet

Obligasjoner Utlån til og kunder sertifikater Aksjer

Beløp i millioner kroner 31.12.14 31.12.14 31.12.14 Nominell verdi/kostpris 98 108 270 7 230Virkelig verdi justering 1) 2 879 (19) 391Sum virkelig verdi, eksklusive periodiserte renter 100 986 251 7 621

1) Endring i virkelig verdi på utlån til kunder skyldes i all hovedsak endringer i swap-rente, med tilsvarende negativ endring i virkelig verdi på finansielle instrumenter som er benyttet som økonomisk sikring.

Spesifikasjon av aksjer, nivå 3 DNB-konsernet Private

Eiendoms- Hedge- Unoterte Equity (PE) Beløp i millioner kroner fond fond aksjer investeringer Annet Totalt Balanseført verdi per 31. desember 2014 673 1 164 1 390 4 367 26 7 621

Sensitivitetsanalyse, nivå 3 DNB-konsernet Effekt

av mulige Balanseført alternative

verdi forut- Beløp i millioner kroner 31.12.14 setninger Utlån til kunder 100 986 (183)Sertifikater og obligasjoner 251 (1)Aksjer 7 621 0Finansielle derivater, netto 414 0

For å vise sensitiviteten i utlånsporteføljen er diskonteringsrenten på fastrentelån og marginkravet på marginbaserte lån økt med 10 basis-punkter. DNB inngår, som en del av bankens rentestrategi, jevnlig rentebytteavtaler ved utstedelse av nye fastrenteutlån. En endring i rente, som påvirker virkelig verdi av fastrenteutlån, vil derfor gi en motsvarende effekt på de aktuelle rentederivatene.

Obligasjoner i nivå 3 er i hovedsak investeringer i norske kommuner, fylkeskommuner, sparebanker og kraftselskaper. En økning av diskon-teringsrenten med 10 basispunkter har gitt kun små utslag.

Aksjer klassifisert i nivå 3 omfatter til sammen 5 964 millioner kroner i Private Equity-investeringer, eiendomsfond, hedgefond og unoterte aksjer i DNB Livsforsikring. Verdsettelsene er i all hovedsak basert på rapportering fra forvaltere av fondene, som benytter kontantstrømbaserte modeller eller multipler ved fastsettelse av virkelig verdi. Konsernet har ikke full tilgang til informasjon om alle elementene i disse verdsettelsene og har derfor ikke grunnlag for å fastsette alternative forutsetninger. Effekten på konsernets resultat av alternative verdier vil imidlertid være begrenset da investeringene i hovedsak eies av DNB Livsforsikring i kollektivporteføljen.

Bankkonsernets portefølje av aksjer og fondsandeler i nivå 3 utgjorde 1 589 millioner kroner per 31. desember 2014.


Note 33 Motregning

Tabellen omfatter poster som i hovedsak ligger i Markets og DNB Livsforsikring, og hvor det foreligger avtaler om motregning og utveksling av sikkerheter.

Konsernets motregningsadgang følger alminnelige regler i norsk lov. Det er inntatt motregningsklausuler i alle bankens standard låneavtaler og produktavtaler i Markets. Det er inngått CSA-avtaler (Credit Support Annex) med de fleste av de største bankene. Dette innebærer at markeds-verdien av alle derivater inngått mellom DNB og motparten avregnes enten daglig eller ukentlig. Master nettingavtaler gir adgang til å motregne annet mellomværende med kundene dersom visse betingelser inntrer. Beløpene er ikke motregnet i balansen fordi transaksjonene som regel ikke vil gjøres opp på nettogrunnlag.

DNB-konsernet Brutto Beløp som Beløp etter

balanse- motregnes Balanse- Netting- Øvrig mulige Beløp i millioner kroner ført verdi i balansen ført verdi avtaler sikkerhet 1) nettooppgjør

Eiendeler per 31. desember 2014Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 2) 332 675 332 675 332 675 0Utlån til kunder 2) 8 948 8 948 8 948 0Finansielle derivater 3) 195 552 0 195 552 79 178 57 567 58 807

Gjeld per 31. desember 2014Finansielle derivater 4) 134 378 134 378 79 178 42 661 12 539

1) Inkluderer både verdipapirer som er mottatt/overført fra/til motpart og verdipapirer som er mottatt/avgitt som sikkerhet i depoter i Clearstream eller Euroclear. 2) Inkluderer gjensalgsavtaler, verdipapirinnlån og utlån med sikkerhet i verdipapirer. 3) I balanseførte derivater inngår avgitte sikkerheter. I tabellen ovenfor er disse trukket ut, slik at oppgitt beløp tilsvarer markedsverdien av derivatet.4) I balanseførte derivater inngår mottatte sikkerheter. I tabellen ovenfor er disse trukket ut, slik at oppgitt beløp tilsvarer markedsverdien av derivatet.


Note 34 Aksjer

Investeringer i aksjer, andeler, fond og egenkapitalbevis 1) DNB-konsernet Beløp i millioner kroner 31.12.14 31.12.13 Sum investeringer i aksjer, andeler, fond og egenkapitalbevis, ekskl. DNB Livsforsikring 9 877 13 785Sum investeringer i aksjer, andeler, fond og egenkapitalbevis, DNB Livsforsikring 16 992 16 041Sum investeringer i aksjer, andeler, fond og egenkapitalbevis 26 870 29 826


Spesifikasjon av de største investeringene i aksjer, andeler, fond og egenkapitalbevis per 31. desember 2014DNB-konsernet ekskl. DNB Livsforsikring

Antall Eierandel Balanseført Balanseført verdi i tusen kroner aksjer i prosent 2) verdi

FinansinstitusjonerBank of New York 33 000 0,0 243 779Gjensidige Forsikring 3) 806 464 0,2 98 389Storebrand ASA 3) 5 652 557 1,3 165 055Andre finansinstitusjoner 82 059Finansinstitutsjoner totalt 589 281

Norske selskaperAmerican Shipping Company 3) 4 005 100 6,6 150 191DNB Eiendomsinvest I 22 299 943 53,4 417 708Grieg Seafood 3) 22 220 738 19,9 633 291Hexagon Composites 3) 6 015 000 4,5 137 142Koksa Eiendom 16 198 752 12,6 101 667Marine Harvest 3) 10 730 360 2,6 1 104 154Nordic Semiconductor 3) 1 775 000 1,1 83 780Norsk Hydro 3) 15 373 255 0,7 652 447Norway Royal Salmon 3) 2 595 447 6,0 168 055Norwegian Air Shuttle 3) 688 700 2,0 190 219Odfjell 3) 5 843 429 8,9 168 291Opera Software 3) 977 731 0,7 92 884Orkla 3) 2 842 730 0,3 145 406Sevan Drilling 3) 216 065 464 36,3 231 190Statoil 3) 857 145 0,0 112 457Telenor 3) 929 401 0,1 140 804Yara International 3) 485 534 0,2 162 071Andre norske selskaper 1 174 306Norske selskaper totalt 5 866 065

Utenlandske selskaperArcher Ltd 24 178 163 4,2 97 680BW LPG Ltd 335 536 0,2 17 193Cape Investment Corp. 9 261 13,9 110 356CLS Group Holdings AG 3 451 1,2 24 087Deep Sea Supply 3) 33 523 000 12,8 177 337Golar LNG 3) 4 375 000 5,4 1 124 611Golar Ocean Group 3) 9 065 676 2,0 42 971North Atlantic Drilling 3) 3 536 700 1,6 42 760Seadrill 3) 7 720 069 1,6 667 402Subsea 7 SA 1 437 935 0,4 110 074Andre utenlandske selskaper 166 965Utenlandske selskaper totalt 2 581 436

Andeler i fond 4)

Rentefond 269 904Kombinasjonsfond 0Aksjefond 325Private equity fond 502 534Øvrige fond 67 932Andeler i fond totalt 840 695

Sum investeringer i aksjer, andeler, fond og egenkapitalbevis 9 877 477

DNB Livsforsikring Antall Eierandel Balanseført

Balanseført verdi i tusen kroner aksjer i prosent 2) verdi

FinansinstitusjonerFinansinstitusjoner totalt 0

Norske selskaperMarineholmen Forskningspark 8 154 0,6 48 981NMI Frontier Fund 182 429 22 222NMI Global Fund 338 625 46 141Nordic Trustee 26 214 24,3 66 522Oslo Børs VPS Holding 8 522 045 19,8 647 675Sektor Fond 1 999 999 10,0 81 400Andre norske selskaper 87 654Norske selskaper totalt 1 000 595

Utenlandske selskaperNovo Nordisk A/S 111 284 0,0 35 293Andre utenlandske selskaper 174Utenlandske selskaper totalt 35 467

Andeler i fond 4)

Rentefond 5 139 082Kombinasjonsfond 18 389Aksjefond 4 845 521Hedgefond 3 865 256Private equity fond 2 087 793Andeler i fond totalt 15 956 041

Sum investeringer i aksjer, andeler, fond og egenkapitalbevis 16 992 103

1) Egenkapitalbevis representerer investeringer i sparebanker.2) Beregning av eierandel i prosent er basert på selskapets totale aksjekapital. Inngåtte derivatkontrakter er ikke medregnet i eierandelen. 3) Aksjer og fond til virkelig verdi i Markets utgjorde 7 915 millioner kroner ved utgangen av 2014. Aksjer i Markets er i hovedsak anskaffet som et ledd i kurssikring

av eksponeringen i aksjederivater gjennom områdets market-making aktiviteter. Value at risk for aksjevirksomheten i Markets utgjorde rundt 3,0 millioner kroner ved utgangen av 2014.

4) Investeringene i ikke-konsoliderte strukturerte enheter utgjorde 16 797 millioner kroner ved utgangen av 2014, som representerte investeringenes virkelige verdi. Investeringenes maksimale tapspotensial tilsvarte samlet virkelig verdi. Se note 32 Finansielle instrumenter til virkelig verdi for ytterligere informasjon om virkelig verdi og sensitivitetsanalyse. Investeringene er ikke konsolidert siden konsernet ikke kontrollerer disse investeringene gjennom stemmerettigheter, kontrakter, finansieringsavtaler eller på annen måte. Eierandeler i de ikke-konsoliderte fondene som eies av DNB Livsforsikring AS og forvaltes av DNB Asset Management representerte mindre enn 40 prosent ved årsslutt.

5) Ved utgangen av 2014 utgjorde kapitalforpliktelsene knyttet til DNB Livsforsikrings investeringer i private equity fond 56,3 millioner kroner. Konsernet ga ikke noen støtte av økonomisk eller annen art til ikke-konsoliderte strukturerte enheter i løpet av året. Konsernet mottar forvaltningshonorarer og av og til avkastningsbaserte honorarer for sine forvaltningstjenester relatert til fondene.


Note 35 Overførte eiendeler eller eiendeler med andre restriksjoner

Overførte eiendeler som fortsatt balanseføres DNB-konsernet Beløp i millioner kroner 31.12.14 31.12.13

GarantierLån overført til Eksportfinans 2 809 3 111

GjenkjøpsavtalerSertifikater og obligasjoner 2 096 12 914Tiltakspakken - bytteordningen med Norges Bank 0 35 755

VerdipapirutlånAksjer 1 374 5 597Sum garantier, gjenkjøpsavtaler og verdipapirutlån 6 279 57 376

Forpliktelser tilknyttet eiendelene DNB-konsernet Beløp i millioner kroner 31.12.14 31.12.13

GarantierInnskudd fra Eksportfinans 2 809 3 111

GjenkjøpsavtalerLån og innskudd fra kredittinstitusjoner 1 890 12 914Innlån fra Norges Bank 0 35 755

VerdipapirutlånLån og innskudd fra kredittinstitusjoner 1 379 6 856Innskudd fra kunder 65 314Sum forpliktelser 6 142 58 949

DNB Bank ASA har lån i sin balanse som i henhold til en rettslig avtale er blitt overført til Eksportfinans, men som er garantert for av banken. I henhold til avtalen har banken fortsatt rente-, oppgjørs- og kredittrisiko knyttet til de overførte lånene. Motposten til lånene er bokført som innskudd fra Eksportfinans.

Restriksjoner for konsernets adgang til å bruke eiendelerNorske kapitaldekningskrav kan medføre at DNB-konsernet ikke kan disponere eller overføre eiendeler og gjøre opp gjeld fritt mellom enheteneI konsernet.

Det foreligger følgende restriksjoner for konsernets adgang til å bruke eiendeler: Konsernet har stilt eiendeler som sikkerhet for sine forpliktelser og utstedte obligasjoner med fortrinnsrett (sikkerhetsmasse). Se note 55 for

mer informasjon. Konsernet har stilt sikkerhet for forpliktelser i finansielle derivater. Se note 16 for mer informasjon. Eiendelene i konsoliderte strukturerte enheter (investeringsfond) forvaltes på vegne av andre parter som har kjøpt andeler i fondene.

Konsernets eiendeler i slike fond utgjorde henholdsvis 15 337 millioner og 13 959 millioner kroner ved utgangen av 2014 og 2013. Det er innregnet en tilsvarende forpliktelse på balansen.

Eiendelene som forvaltes av konsernets forsikringsselskaper, dekker hovedsakelig forpliktelser til selskapenes forsikringskunder. Ved utgangen av 2014 utgjorde de samlede eiendelene i konsernets forsikringsselskaper 288 093 millioner kroner, mot 290 287 millioner ved utgangen av 2013. Eiendelene er relatert til virksomheten i DNB Livsforsikring AS og DNB Skadeforsikring AS og inkluderer Finansielle eiendeler, kunden bærer risikoen.


Note 36 Mottatte verdipapirer som kan selges eller pantsettes 1)

Mottatte verdipapirer DNB-konsernet Beløp i millioner kroner 31.12.14 31.12.13

GjensalgsavtalerSertifikater og obligasjoner 333 739 136 980

VerdipapirinnlånAksjer 4 882 5 396Sum mottatte verdipapirer 338 621 142 377

Herav mottatte verdipapirer som er solgt eller pantsatt:Sertifikater og obligasjoner 15 418 12 527Aksjer 3 331 3 347

1) Verdipapirer som er kjøpt med en avtale om tilbakesalg innregnes i hovedsak ikke, da risiko og avkastning forbundet med eierskapet til eiendelene normalt ikke er overført. Slike transaksjoner omfatter i hovedsak rentebærende verdipapirer. Mottatte verdipapirer, inkludert sikkerhetsstillelser, registreres utenfor balansen uavhengig av om konsernet har lov til å selge eller pantsette verdipapiret. Ved salg av mottatte verdipapirer vil konsernet registrere en forpliktelse i balansen.

Note 37 Finansielle eiendeler og forsikringsforpliktelser, kunder bærer risikoen

DNB-konsernet Beløp i millioner kroner 31.12.14 31.12.13 Aksjefond 19 037 15 918Obligasjonsfond 14 159 11 215Pengemarkedsfond 5 193 4 271Kombinasjonsfond 2 931 2 592Bankinnskudd 1 547 1 516Sum finansielle eiendeler, kunder bærer risikoen 1) 42 866 35 512Sum forsikringsforpliktelser, kunder bærer risikoen 42 866 35 512

1) Tallene viser fordeling av kundemidler plassert i produkter med investeringsvalg. For slike eiendeler bærer kundene den finansielle risikoen.


Note 38 Sertifikater og obligasjoner, holdes til forfall

DNB-konsernet Beløp i millioner kroner 31.12.14 31.12.13 Internasjonal obligasjonsportefølje 31 927 63 087 DNB Livsforsikring AS 88 330 92 421 Øvrige enheter 1) (1 590) (2 626) Sertifikater og obligasjoner, holdes til forfall 118 667 152 883

1) Inkludert elimineringer av DNB Livsforsikrings investeringer i obligasjoner utstedt av DNB Boligkreditt.

DNB Bank eier obligasjoner og sertifikater som blant annet benyttes i likviditetsstyring, som likviditetsbuffere og som grunnlag for sikkerhets-stillelser for virksomhet i forskjellige land. Den internasjonale obligasjonsporteføljen i Markets ble, med virkning fra 1. juli 2008, omklassifisert fra kategorien "til virkelig verdi med verdiendringer over resultatet" til "holdes til forfall". Porteføljer i denne kategorien verdsettes til amortisert kost og nedskrives hvis det foreligger objektive indikasjoner på verdifall.

Porteføljen er, i tråd med IAS 39, gjennomgått og vurdert i forhold til om det finnes objektive indikasjoner på verdifall. Det er ikke identifisert noen nedskrivningsbehov i porteføljen.

Verdivurdering av den omklassifiserte obligasjonsporteføljenOmklassifisering i henhold til IAS 39 Finansielle instrumenter – innregning og måling, betinger at det må opplyses om verdien av porteføljen etter de prinsipper som gjaldt før omklassifiseringen. I en normal markedssituasjon ville porteføljen før omklassifisering vært verdsatt til eksternt observerbare priser. På grunn av finansuroen var det ikke lenger mulig å observere slike priser i markedet i 2008. For å oppfylle informasjons-kravet ble derfor porteføljens virkelige verdi beregnet ved anvendelse av modeller som benyttes for finansielle instrumenter som ikke handles i et aktivt marked. Modellene var basert på en regresjonsanalyse hvor historiske markedsdata (forklaringsvariabler) som var observerbare selv under finansuroen, ble brukt til å forklare historiske verdiendringer i porteføljen. I perioden fjerde kvartal 2006 til og med andre kvartal 2008 viste modellen god samvariasjon mellom endringer i gitte markedsdata og verdiendringer i porteføljen, som da var priset i et aktivt marked eller gjennom oppgitte meglerpriser (broker quotes) som ble antatt rimelig pålitelige. Fra og med første januar 2014 er virkelig verdi av porteføljen fastsatt med utgangspunkt i meglerpriser. Dersom virkelig verdi hadde vært lagt til grunn for verdsettelsen av porteføljen i 2014, ville resultatet økt med 83 millioner kroner.

Effekter av omklassifisering av den internasjonale obligasjonsporteføljen Vurdering av porteføljen til amortisert kost ga en verdi per 31. desember 2014 som var 0,4 milliarder kroner høyere enn verdien en videreføring av tidligere vurderingsprinsipp ville gitt. På omklassifiseringstidspunktet utgjorde bokført verdi av porteføljen 88,0 milliarder kroner, mens den ved utgangen av desember 2014 utgjorde 17,6 milliarder. Porteføljen hadde en gjennomsnittlig løpetid på 5,6 år, og verdiendring som følge av en renteendring på ett basispunkt utgjorde 10 millioner kroner ved utgangen av desember 2014.

Resultateffekt av omklassifisering DNB-konsernet Beløp i millioner kroner 2014 2013 Resultatført amortiseringseffekt 106 163Netto gevinst, dersom verdsatt til virkelig verdi 189 452Resultateffekter av omklassifisering (83) (289)

Balanseeffekt av omklassifisering DNB-konsernet Beløp i millioner kroner 31.12.14 31.12.13 Resultatført urealisert mindreverdi 497 603Urealisert kurstap, dersom verdsatt til virkelig verdi 943 1 132Balanseeffekter av omklassifisering 446 529

Utvikling i porteføljen etter omklassifisering DNB-konsernet Beløp i millioner kroner 31.12.14 31.12.13 Omklassifisert portefølje, bokført verdi 17 558 20 313Omklassifisert portefølje, dersom verdsatt til virkelig verdi 17 112 19 784Balanseeffekter av omklassifisering 446 529


Note 38 Sertifikater og obligasjoner, holdes til forfall (forts.)Internasjonal obligasjonsportefølje (virkelig verdi og holdes til forfall)Nye investeringer i den internasjonale obligasjonsporteføljen fra og med 2011 har i hovedsak vært obligasjoner med fortrinnsrett og stats-garanterte obligasjoner, disse vurderes til virkelig verdi. Den internasjonale obligasjonsporteføljen utgjorde 124,6 milliarder kroner ved utgangenav desember 2014. Av verdipapirene i porteføljen hadde 69,2 prosent AAA-rating og 24,6 prosent AA-rating. Det var ingen syntetiske verdi-papirer i porteføljen og ingen plasseringer i amerikanske sub-prime obligasjoner eller Collateralised Debt Obligations, CDO’er. Det var heller ingen investeringer i statspapirer i Portugal, Italia, Irland, Hellas eller Spania. Nedenfor vises sammensetningen av den internasjonale obligasjonsporteføljen.

DNB-konsernet Prosent Millioner kroner

31.12.14 31.12.14 Aktivaklasse

Pantesikrede boliglån 23,60 29 531Bedriftslån 0,01 13Statsrelatert 34,90 43 670Obligasjoner med fortrinnsrett 41,49 51 916

Sum internasjonal obligasjonsportefølje, nominelle verdier 100,00 125 130Periodiserte renter, amortiseringseffekter og verdijusteringer (520)Sum internasjonal obligasjonsportefølje 124 610Sum internasjonal obligasjonsportefølje, holdes til forfall 31 927Herav omklassifisert portefølje 17 558

Den internasjonale obligasjonsporteføljen hadde en gjennomsnittlig løpetid på 3,0 år, og verdiendring som følge av en renteendring på ett basis-punkt utgjorde 11 millioner kroner ved utgangen av desember 2014.

DNB LivsforsikringObligasjoner klassifisert som "holdes til forfall" i DNB Livsforsikring AS utgjorde 88,3 milliarder kroner per 31. desember 2014. Porteføljen består i det vesentlige av verdipapirer utstedt av låntagere med høy kredittverdighet. Det investeres bare unntaksvis i papirer utstedt av tradisjonelle industriselskap.

Porteføljen er, i tråd med IAS 39, gjennomgått og vurdert i forhold til om det finnes objektive indikasjoner på verdifall. Det er ikke identifisert noen nedskrivningsbehov i porteføljen.

DNB-konsernet Prosent Millioner kroner

31.12.14 31.12.14 Aktivaklasse

Stat/statsgaranterte 23,39 20 186Overnasjonal garanti 1,51 1 300Kommune/fylkeskommune 8,48 7 321Bank og kredittforetak 15,07 13 001Obligasjoner med fortrinnsrett 35,30 30 463Andre utstedere 16,25 14 023

Sum obligasjonsportefølje DNB Livsforsikring, holdes til forfall, nominelle verdier 100,00 86 293Periodiserte renter, amortiseringseffekter og verdijusteringer 2 036Sum obligasjonsportefølje DNB Livsforsikring, holdes til forfall 88 330


Note 39 Investeringseiendommer

DNB-konsernet Beløp i millioner kroner 31.12.14 31.12.13 DNB Livsforsikring 31 414 33 658Eiendommer til eget bruk 1) (5 753) (5 520)Øvrige investeringseiendommer 2) 4 743 4 615Sum investeringseiendommer 30 404 32 753

1) Enkelte eiendommer i DNB Livsforsikring klassifiseres i konsernregnskapet som eiendommer til eget bruk og regnskapsføres til virkelig verdi.2) Øvrige investeringseiendommer er i hovedsak knyttet til overtatte selskaper.


Virkelig verdiInvesteringseiendommer i konsernet eies i all hovedsak av DNB Livsforsikring. Investeringseiendommene i DNB Livsforsikring inngår som en del av midlene i kollektivporteføljen og holdes med tanke på å oppnå langsiktig avkastning for kundene. Eiendomsporteføljen vurderes til virkelig verdi på balansedagen. Virkelig verdi er den prisen som ville blitt oppnådd for å selge den enkelte eiendom i en velordnet transaksjon mellom markedsdeltakere på måledato. Den norske delen av porteføljen verdsettes ved hjelp av intern verdivurderingsmodell, og er dermed på nivå tre i verdsettelseshierarkiet. Som supplement innhentes eksterne takster for et representativt utvalg av porteføljen på rullerende basis gjennom året. Utvalget utgjør nærmere 90 prosent av porteføljeverdien. I fjerde kvartal 2014 ble i alt 9 eiendommer, som representerer 51 prosent av porteføljeverdien, vurdert eksternt. Hensikten med de eksterne takstene er å sammenligne de interne vurderingene mot uavhengige referanser. Den svenske delen av porteføljen samt deleide eiendommer verdsettes på grunnlag av eksterne takster.

Intern verdivurderingsmodellDen interne modellen beregner virkelig verdi som nåverdi av fremtidige kontantstrømmer i og etter utløp av kontraktsperioden. Avkastnings-kravet i modellen reflekterer markedsrisikoen. For kontorporteføljen er det benyttet et avkastningskrav på 8,5 prosent. Samme generelle avkastningskrav benyttes for hotell- og kjøpesenterporteføljene, men etter individuell vurdering er det for en del hotell og kjøpesentre foretatt en justering av avkastningskravet i intervallet minus 0,4 til pluss 0,4 prosentpoeng. Modellen benytter samme avkastningskrav for kontantstrømmer både i og utenfor kontraktsperioden.

Spesifikk eiendomsrisiko tas hensyn til i kontantstrømmen blant annet gjennom kontraktsfestet leie, fremtidig markedsleie, driftskostnader, nødvendige investeringer, leietagertilpasninger ved kontraktsutløp, sannsynlighet for ledighet og justering av vekstfaktor (Norges Banks inflasjonsmål).

Utvikling markeds- og kontraktsleieGjennom 2014 gikk samlet kontraktsleie for den 100 prosent eide porteføljen i Norge ned med 138 millioner kroner til 1 301 millioner. I samme periode gikk vurdert markedsleie ned med 111 millioner kroner til 1 370 millioner. Korrigert for endringer i porteføljen har kontraktsleie økt med 63 millioner kroner, mens markedsleie har økt med 43 millioner.

Verdiutvikling og sensitivitetVerdivurderingene har samlet ført til oppskriving av eiendomsporteføljen med 587 millioner kroner i 2014.

Verdivurderingene er særlig sensitive for endring i avkastningskrav og forutsetninger om fremtidig inntektsstrøm. 0,25 prosentpoeng reduksjon i avkastningskrav vil isolert sett endre verdien av eiendomsporteføljen med ca. 3,9 prosent eller 843 millioner kroner. En endring i fremtidige markedsleier på 5 prosent vil tilsvarende endre verdien av eiendomsporteføljen med ca. 3,3 prosent eller 714 millioner kroner.

Ledighet og kredittratingVed utgangen av 2014 var den økonomiske ledigheten 5,5 prosent mot 3,0 prosent ved utgangen av 2014.

Det gjennomføres halvårlig en kredittvurdering av leietagerne i DNB Livsforsikrings eiendommer. I sist gjennomførte vurdering utgjorde andelen som ble kategorisert som sikre betalere 90,1 prosent.

Øvrige investeringseiendommerØvrige investeringseiendommer i konsernet er i hovedsak knyttet til overtatte selskaper og det er vurdert at disse tilhører nivå tre i verdsettelses-hierarkiet.


Note 39 Investeringseiendommer (forts.)Investeringseiendommer fordelt på geografiske områder DNB Livsforsikring

Brutto Gjennomsnittlig Virkelig verdi leieareal leietid

Type bygg Beliggenhet Millioner kroner m 2 Antall år Kontorbygg Østlandet 11 748 314 826 6,5Kontorbygg Norge for øvrig 4 230 216 004 4,6Kjøpesentre Norske byer 6 078 136 744 4,2Hoteller Norske byer 3 570 116 419 14,1Kontorbygg/kjøpesentre/hoteller London/Stockholm/Gøteborg/Malmø 5 789 91 201 9,0Annet Øst-/Vestlandet 0 0 1,0Sum investeringseiendommer per 31. desember 2014 31 414 875 194 6,8

Sum investeringseiendommer per 31. desember 2013 33 658 1 146 515 7,2Endring i 2014 (2 244) (271 321) (0,4)Sum investeringseiendommer per 31. desember 2014 31 414 875 194 6,8

Prosjekter, forventet ferdigstillelse DNB Livsforsikring Beløp i millioner kroner 2015 2016 2017 Kontraktsmessige forpliktelser til kjøp og utvikling av eiendom 412 0 0

Beløp inkludert i resultatregnskapet DNB-konsernet Beløp i millioner kroner 2014 2013 Leieinntekter fra investeringseiendommer 1 835 2 079Direkte kostnader (inkl. reparasjoner og vedlikehold) knyttet til investeringseiendommer som genererer leieinntekter 384 421Direkte kostnader (inkl. reparasjoner og vedlikehold) knyttet til investeringseiendommer som ikke genererer leieinntekter 37 32Sum 1 413 1 626

Verdiendringer investeringseiendommer DNB-konsernet Beløp i millioner kroner Investeringseiendommer Balanseført verdi per 31. desember 2012 38 857Tilgang, kjøp av nye eiendommer 387Tilgang, aktivering av investeringer 297Tilgang, overtatte selskaper 0Netto gevinst som resultat av justering til virkelig verdi (74)Netto gevinst som resultat av justering til virkelig verdi av prosjekter (1)Avhendelser 8 102Valutakursendringer 1 406Annet (17)Balanseført verdi per 31. desember 2013 32 753Tilgang, kjøp av nye eiendommer 423Tilgang, aktivering av investeringer 302Tilgang, overtatte selskaper 304Netto gevinst som resultat av justering til virkelig verdi 1) 472Netto gevinst som resultat av justering til virkelig verdi av prosjekter (1)Avhendelser 3 440Valutakursendringer 383Annet 2) (792)Balanseført verdi per 31. desember 2014 30 404

1) Urealiserte tap på investeringseiendommer utenfor DNB Livsforsikring utgjorde 46 millioner kroner.2) DNB Livsforsikring anskaffet og aktiverte et bygg i 2013 som i 2014 ble tatt i bruk av DNB-konsernet og klassifisert som eierbenyttet eiendom.



Note 40 Investeringer etter egenkapitalmetoden

DNB-konsernet Beløp i millioner kroner 2014 2013 Balanseført verdi 1. januar 5 802 5 276Andel av resultat etter skatt (1 493) (1 872)Nedskrivning av eierandel i Eksportfinans AS 1) 1 719 2 234Tilgang/avgang (148) 205Utbytte (14) (41)Balanseført verdi per 31. desember 2) 5 866 5 802

DNB-konsernet Eierandel Balanseført Balanseført

Eiendeler Gjeld Inntekter Resultat i prosent verdi verdi Beløp i millioner kroner 31.12.14 3) 31.12.14 3) 2014 3) 2014 3) 31.12.14 31.12.14 31.12.13 Eksportfinans AS 1) 85 629 77 869 (5 599) (4 273) 40 3 200 2 952Sørlandssenteret DA 2 258 10 120 91 50 1 124 1 565Lade Handelspark DA 1 140 3 84 77 85 966 549Andre tilknyttede selskaper 575 736Sum 5 866 5 802

1) Moody’s og Standard & Poor’s nedjustering av Eksportfinans’ kredittrating i fjerde kvartal 2011 førte til betydelige urealiserte gevinster på selskapets langsiktige innlån. Effekten av de urealiserte gevinstene på DNBs eierandel etter skatt utgjorde 11,8 milliarder kroner. DNB gjennomførte en vurdering av virkelig verdi av Eksportfinans i forbindelse med årsavslutningen, og verdien ble nedskrevet med et beløp tilsvarende urealiserte gevinster på egen gjeld i selskapet i fjerde kvartal 2011. I 2012, 2013 og 2014 ble markedets avkastningskrav redusert, og Eksportfinans hadde betydelige urealiserte tap på egen gjeld. Nedskrivningen som DNB gjorde i fjerde kvartal 2011, ble tilbakeført med et beløp tilsvarende disse urealiserte tapene. Tilbakeføring i 2014 utgjorde 1,7 milliarder kroner. Gjenværende nedskrivning ved utgangen av 2014 var 0,3 milliarder kroner. Nedskrivningen i 2011 og senere tilbakeføringer er rapportert på linjen ”Resultat investeringer etter egenkapitalmetoden” sammen med andelen av resultatet i selskapet.

2) Omfatter latente skatteposisjoner og mer-/mindreverdier som ikke er reflektert i selskapets balanse.3) Verdier i tilknyttede selskapers regnskaper. Foreløpige og ureviderte regnskaper er benyttet.

EksportfinansTidligere omtalt rettstvist i årsrapporten for 2013 hvor Eksportfinans var klaget inn av Silver Point Capital Fund LP and Silver Point Capital Offshore Master Fund LP (Silver Point) for Tokyo District Court ble avgjort ved dom av 28. mars 2014 i Eksportfinans’ favør. Dommen er rettskraftig.

DNB LivsforsikringKonsernet har gjennom DNB Livsforsikring felles kontroll over fire eiendomsselskaper gjennom eierandeler i selskapene og avtale om enstem-mighet i styret for alle avgjørelser knyttet til de relevante aktivitetene. Investeringene er fra og med 1. januar 2013 klassifisert som felleskontrol-lert virksomhet i henhold til IFRS 11 og regnskapsført etter egenkapitalmetoden i konsernregnskapet. Tidligere ble proporsjonal konsolidering benyttet i konsernregnskapet. Avkastning av investeringene inngår i sin helhet i kollektivporteføjen i DNB Livsforsikring og presenteres i linjen Netto finansresultat, DNB Livsforsikring i resultatregnskapet. Endringen påvirker klassifiseringen av investeringen i balansen, men har ingen effekter for presentasjonen av resultatregnskapet. Se Regnskapsprinsipper for effekter av IFRS 11 Avtaler som gir felles kontroll.


Note 41 Immaterielle eiendeler

DNB-konsernet Beløp i millioner kroner 31.12.14 31.12.13 Goodwill 1) 4 781 4 870Utvikling av IT-systemer 1 260 1 382Øvrige immaterielle eiendeler 244 259Sum immaterielle eiendeler 6 285 6 511

DNB-konsernet Øvrige

Utvikling av immaterielle Beløp i millioner kroner Goodwill 1) IT-systemer eiendeler Totalt Anskaffelseskost per 1. januar 2013 9 237 4 542 1 061 14 840Tilgang 13 430 45 488Tilgang gjennom oppkjøp/etablering av andre selskaper 0Endring kostpris 0Avhendelser 2) 442 16 33 491Valutakursendring 458 159 29 646Anskaffelseskost per 31. desember 2013 9 266 5 115 1 103 15 483Samlede av- og nedskrivninger per 1. januar 2013 4 520 2 806 797 8 123Avskrivninger 453 57 510Nedskrivninger 3) 57 501 559Avhendelser 2) 442 34 14 489Valutakursendring 260 6 3 269Samlede av- og nedskrivninger per 31. desember 2013 4 396 3 732 843 8 972Balanseført verdi per 31. desember 2013 4 870 1 382 259 6 511

Anskaffelseskost per 1. januar 2014 9 266 5 115 1 103 15 483Tilgang 297 47 344Tilgang gjennom oppkjøp/etablering av andre selskaper 0Endring kostpris 0Avhendelser 19 27 46Valutakursendring (84) 57 10 (17)Anskaffelseskost per 31. desember 2014 9 182 5 451 1 132 15 765Samlede av- og nedskrivninger per 1. januar 2014 4 396 3 732 843 8 972Avskrivninger 420 64 484Nedskrivninger 5 (3) 2Avhendelser 4 23 26Valutakursendring 45 3 47Samlede av- og nedskrivninger per 31. desember 2014 4 401 4 190 888 9 479Balanseført verdi per 31. desember 2014 4 781 1 261 244 6 286

1) Se note 42 Goodwill.2) Det ble i september 2012 inngått avtale om salg av SalusAnsvar AB i Sverige, og eiendelene ble klassifisert som ”holdt for salg” fra oktober 2012. Salget ble

formelt gjennomført ved utgangen av januar 2013. Svensk Fastighetsförmedling AB ble solgt i fjerde kvartal 2013.3) Arbeidet med utviklingen av nye IT-løsninger for virksomheten i Baltikum ble i løpet av 2013 ferdigstilt. Som følge av reduserte vekstforutsetninger og økte

kapitalkrav knyttet til den kontantstrømsgenererende enheten, ble det besluttet å skrive ned IT-løsningene i Baltikum med 500 millioner kroner i 2013.


Note 42 Goodwill

De enkelte goodwillposter og immaterielle eiendeler med udefinert levetid i DNB-konsernets balanse er allokert til vurderingsenheter i henhold til hvilke virksomheter som nyter godt av den kjøpte eiendelen. Valg av vurderingsenhet er gjort ut fra hensyn til hvor det er mulig å identifisere og skille ut kontantstrømmer knyttet til virksomheten. En vurderingsenhet kan ha goodwill fra flere transaksjoner, og nedskrivningstesten foretas da på samlet balanseført goodwill i vurderingsenheten.

Testing av verdier og sentrale forutsetninger for beregning av bruksverdiNedskrivningstesting av balanseførte verdier foretas ved en neddiskontering av forventet fremtidig kontantstrøm fra virksomheten. Vurderingen er basert på konsernets bruksverdi ("value in use") av vurderingsenheten. Bruksverdi fremkommer ved summen av beregnede nåverdier av forventede kontantstrømmer for en planperiode og fremskrevne kontantstrømmer etter planperioden. Kontantstrømmene for planperioden er vanligvis tre år og tar utgangspunkt i budsjetter og planer som er godkjent av ledelsen. Budsjetter og planer må kunne sannsynliggjøres ut fra historiske resultater i enheten. Ut over planperioden er det på mellomlang sikt lagt til grunn en fremskrivning basert på forventet økonomisk vekst for vurderingsenhetene. På lang sikt er det lagt til grunn en årlig vekst på 2,5 prosent, som tilsvarer forventet langsiktig inflasjon. For vurderingsenheter hvor det er lagt til grunn en avvikende langsiktig veksttakt, er det gitt en begrunnelse i beskrivelsen nedenfor.

Diskonteringsfaktoren er basert på en vurdering av hva som er markedets langsiktige avkastningskrav for den type virksomhet som inngår i vurderingsenheten. Avkastningskravet reflekterer risiko i virksomheten. Nedskrivningstestene er i utgangspunktet gjennomført på kontant-strømmer etter skatt for å kunne benytte markedets avkastningskrav direkte. Dersom testen viser at det kan foreligge behov for nedskrivning, foretas en grundigere gjennomgang av enheten som også omfatter en vurdering av verdien på kontantstrømmer før skatt. I vurderingen for regnskapsåret 2014 er det brukt en diskonteringsrente basert på en justert kapitalverdimodell med en normalisert risikofri rente i enhetens hjemmemarked og en normalisert risikopremie på 4 prosent. Beta-verdier er estimert for hver vurderingsenhet. For enheter i Norge og Sverige er normalisert risikofri rente estimert til 5 prosent.

For enheter hvor balanseført goodwill ligger tett opp til beregnet bruksverdi, har DNB utført sensitivitetsanalyser. I sensitivitetsanalysene vur-deres hvorvidt en endring innenfor et rimelig mulighetsområde av viktige forutsetninger lagt til grunn i verdivurderingen av en enhet, ville føre til at balanseført verdi av enheten hadde oversteget dens bruksverdi. Sensitivitetsvurderinger i 2014 viste at sannsynlige endringer i viktige forut-setninger for kontantstrømmene ikke medførte behov for nedskrivninger.

Goodwill fordelt på enheter DNB-konsernet Balanseført Balanseført

Beløp i millioner kroner 31.12.14 31.12.13 DNB Asset Management 1 705 1 800Personmarked Norge 982 982Små og mellomstore bedriftskunder 483 483Cresco 502 502DNB Finans - bilfinansiering i Norge 365 365DNB Finans - bilfinansiering i Sverige 459 398Øvrige 285 340Sum goodwill 4 781 4 870

DNB Asset ManagementEnheten omfatter kapitalforvaltningsvirksomhet, hovedsakelig i Norge og Sverige. Samlet goodwill fra enheter som inngår i virksomhets-området er vurdert under ett, og vurderingsenheten er hele DNB Asset Management. Virksomheten er integrert, blant annet ved at synergi-og rasjonaliseringseffekter er tatt ut i hele organisasjonen, og samlet kapitalforvaltningsvirksomhet er laveste nivå hvor kontantstrømmer kan identifiseres. De mest kritiske forutsetningene for kontantstrømmene i planperioden er utvikling i verdipapirmarkedene, netto salg av fond og marginer. Den langsiktige vekstfaktoren på 2,5 prosent er benyttet også på mellomlang sikt. Det er benyttet et avkastningskrav tilsvarende 13,4 prosent før skatt.

Personkunder – morbankEnheten vedrører bankvirksomheten (utlån og innskudd) i kontornettet i Norge relatert til personmarkedet, og balanseført goodwill består vesentlig av goodwill fra fusjonen mellom DnB og Gjensidige NOR, oppkjøpspremie ved overtagelse av Nordlandsbanken samt noe goodwill fra tidligere overtatte kontorer i Gjensidige NOR. De viktigste forutsetningene for kontantstrømmene i planperioden er utvikling i marginer, volumer og nedskrivning på utlån. Den langsiktige vekstfaktoren på 2,5 prosent er benyttet også på mellomlang sikt. Det er benyttet et avkastningskrav tilsvarende 12,3 prosent før skatt.

Små og mellomstore bedriftskunder – morbankEnheten vedrører bankvirksomheten (utlån og innskudd) i kontornettet i Norge relatert til bedriftsmarkedet, og balanseført goodwill består vesentlig av goodwill fra fusjonen mellom DnB og Gjensidige NOR. De viktigste forutsetningene for kontantstrømmene i planperioden er utvikling i marginer, volumer og nedskrivning på utlån. Den langsiktige vekstfaktoren på 2,5 prosent er benyttet også på mellomlang sikt. Det er benyttet et avkastningskrav tilsvarende 12,3 prosent før skatt.

CrescoEnheten omfatter ekstern distribusjon av kortkreditter under merkenavnet Cresco. Goodwill stammer fra fusjonen mellom DnB og Gjensidige NOR samt tidligere oppkjøpspremie fra kjøp av Gjensidige Banks kredittkortportefølje. De viktigste forutsetningene for kontantstrømmene i planperioden er utvikling i marginer, volum og nedskrivning på utlån. Den langsiktige vekstfaktoren på 2,5 prosent er benyttet også på mellom-lang sikt. Det er benyttet et avkastningskrav tilsvarende 12,3 prosent før skatt.


Note 42 Goodwill (forts.)DNB Finans – bilfinansiering i NorgeEnheten omfatter DNBs bilfinansieringsvirksomhet i Norge, og goodwill stammer fra DNBs kjøp av Skandiabanken Bilfinans i Norge. Virksom-heten ble overtatt i 2008. Kritiske forutsetninger for kontantstrømmene i planperioden er nivået på bilsalget i Norge, DNB Finans' evne til å beholde kundeforholdet med viktige bilforhandlere samt langsiktig marginutvikling og nivået på nedskrivning på utlån. Den langsiktige vekst-faktoren på 2,5 prosent er benyttet også på mellomlang sikt. Det er benyttet et avkastningskrav tilsvarende 12,3 prosent før skatt.

DNB Finans – bilfinansiering i SverigeEnheten omfatter DNB Finans' virksomhet av bilfinansiering og leasingportefølje i Sverige. Goodwill stammer fra tidligere kjøp av leasing-portefølje og virksomhet innen forhandlerbasert bilfinansiering i Sverige og fra kjøp av Skandiabankens bilfinansieringsvirksomhet i Sverige i 2008. De viktigste forutsetningene for kontantstrømmene er nivået på bilsalget i Sverige, DNB Finans' evne til å beholde kundeforholdet med viktige bilforhandlere samt langsiktig marginutvikling og nivået på nedskrivninger på utlån. Den langsiktige vekstfaktoren på 2,5 prosent er benyttet også på mellomlang sikt. Det er benyttet et avkastningskrav tilsvarende 12,3 prosent før skatt.

Note 43 Varige driftsmidler

DNB-konsernet Beløp i millioner kroner 31.12.14 31.12.13 Bankbygninger og andre faste eiendommer 1 913 2 002Fast eiendom til virkelig verdi 4 630 3 660Maskiner, inventar og transportmidler 1 567 1 410Driftsmidler, operasjonell leasing 5 569 5 314Andre varige driftsmidler 152 110Sum varige driftsmidler 13 830 12 498

DNB-konsernet Maskiner,

Fast eiendom Fast eiendom inventar og Driftsmidler til historisk til virkelig transport- operasjonell

Beløp i millioner kroner kost verdi midler leasing Totalt 1)

Akkumulert anskaffelseskost per 31. desember 2013 2 231 3 733 3 522 7 624 17 111Reklassifiserte driftsmidler (184) 0 184 0 0Tilgang 248 830 327 2 229 3 633Tilgang gjennom fusjon/oppkjøp/etablering av andre selskaper 41 0 32 0 73Verdiregulering 0 191 0 0 191Varige driftsmidler reklassifisert til holdt for salg 0 0 0 0 0Avhendelser 211 0 188 1 673 2 073Valutakursendringer 37 0 27 83 146Anskaffelseskost per 31. desember 2014 2 159 4 755 3 907 8 263 19 083Samlede av- og nedskrivninger per 31. desember 2013 227 73 2 111 2 310 4 721Tilgang gjennom fusjon/oppkjøp/etablering av andre selskaper 23 0 8 0 31Avhendelser 40 0 120 800 961Avskrivninger 2) 35 52 315 1 150 1 552Nedskrivninger (1) 0 10 (0) 9Tilbakeføring av tidligere nedskrivning 0 0 0 0 0Valutakursendringer 1 0 17 34 53Samlede av- og nedskrivninger per 31. desember 2014 245 125 2 340 2 694 5 404Balanseført verdi per 31. desember 2014 *) 1 913 4 630 1 567 5 569 13 679

*) Verdi av eiendom klassifisert til virkelig verdi etter historisk kost prinsippet 4 269

1) Totalen inkluderer ikke "Andre varige driftsmidler".2) Med utgangspunkt i anskaffelseskost fratrukket eventuell restverdi avskrives eiendelene lineært over forventet brukstid innenfor følgende rammer:

Tekniske anlegg 10 årMaskiner 3-10 årInventar m.v. 5-10 årIT-utstyr 3-5 årTransportmidler 5-7 år

DNB-konsernet har ikke stilt sikkerheter for lån/funding av varige driftsmidler, herunder eiendom.


Note 44 Leieavtaler

Finansielle utleieavtaler DNB-konsernet Beløp i millioner kroner 31.12.14 31.12.13 Bruttoinvestering i leieavtalen

Forfaller innen 1 år 11 051 10 293Forfaller 1 - 5 år 28 230 26 007Forfaller senere enn 5 år 2 673 2 459

Total bruttoinvestering i leieavtalen 41 955 38 759Nåverdien av utestående minsteleie


Total nåverdi av utestående minsteleie 35 368 32 774Ikke opptjent finansinntekt 6 586 5 985

Ikke garanterte restverdier som tilfaller utleier 52 48Akkumulert tapsavsetning 1 613 1 525Variabel leie innregnet som inntekt i perioden 95 94

Operasjonelle utleieavtaler DNB-konsernet Beløp i millioner kroner 31.12.14 31.12.13 Fremtidig minsteleie, ikke kansellerbare avtaler


Total fremtidig minsteleie, ikke kansellerbare avtaler 10 157 10 308

Operasjonelle innleieavtaler DNB-konsernet Beløp i millioner kroner 31.12.14 31.12.13 Minimum resterende leiebetalinger knyttet til ikke kansellerbare leieavtaler

Forfaller innen 1 år 87 108Forfaller 1 - 5 år 849 796Forfaller senere enn 5 år 2 450 2 529

Totalt minimum resterende leiebetalinger knyttet til ikke kansellerbare leieavtaler 3 386 3 433Totalt minimum fremtidige fremleiebeløp som forventes mottatt knyttet til ikke kansellerbare fremleieavtaler 211 352

DNB-konsernet Beløp i millioner kroner 2014 2013 Leieavtaler kostnadsført i perioden

Minimum leiebetalinger 898 1 016Variabel leie 0 0

Totalt kostnadsførte leieavtaler i perioden 898 1 016

Nedskrivning av leiekontrakter 33 54

Finansielle utleieavtalerDNB-konsernets finansielle leasingvirksomhet gjelder DNB Bank ASA og DNBs virksomhet i Baltikum og Polen.

Operasjonelle utleieavtalerOmfatter operasjonell leasingvirksomhet i DNB Bank ASA og DNBs virksomhet i Baltikum og Polen, i tillegg til utleie av investeringseiendommer i DNB Livsforsikring.

Operasjonelle innleieavtalerOmfatter i hovedsak innleide lokaler i DNB Bank ASA.


Note 45 Andre eiendeler

DNB-konsernet Beløp i millioner kroner 31.12.14 31.12.13 Tidsavgrensede poster 721 793Tilgodehavende remburser og andre betalingstjenester 1 156 2 492Uoppgjorte sluttsedler 4 308 3 412Forfalte, ikke betalte forsikringspremier 447 507Fond eid av ikke-kontrollerende eierinteresser 15 337 13 959Andre tilgodehavender 5 885 9 644Sum andre eiendeler 27 855 30 806


Note 46 Innskudd fra kunder fordelt på kundegrupper 1)

DNB-konsernet Beløp i millioner kroner 31.12.14 31.12.13 Personmarkedet 343 765 323 102Utenriks sjøfart og rørtransport og bygging av skip og båter 61 909 66 090Eiendomsdrift 41 309 36 213Industri 63 669 33 535Tjenesteyting 154 339 137 780Handel 37 190 40 573Olje og gass 31 648 40 928Transport og kommunikasjon 45 873 37 395Bygg og anleggsvirksomhet 20 143 18 713Kraft og vannforsyning 29 096 27 576Fiske og fangst 4 446 5 863Hotell og restaurant 2 573 2 636Jordbruk og skogbruk 4 735 3 546Offentlig forvaltning 45 693 40 786Finansieringsvirksomhet 54 559 52 527Sum innskudd fra kunder, nominell hovedstol 940 947 867 262Verdiendringer 587 642Innskudd fra kunder 941 534 867 904

1) Inndelingen i kundegrupper er basert på EU's standard for sektor- og næringsgruppering, NACE Rev.2.


Note 47 Verdipapirgjeld

DNB-konsernet Beløp i millioner kroner 31.12.14 31.12.13 Sertifikatgjeld, nominell verdi 206 715 183 619Obligasjonsgjeld, nominell verdi 1) 560 650 504 159Verdijusteringer 44 660 23 777Sum verdipapirgjeld 812 025 711 555

Endringer i verdipapirgjeld DNB-konsernet Forfalt/ Valutakurs- Øvrige

Balanse Emittert innløst endring endringer Balanse Beløp i millioner kroner 31.12.14 2014 2014 2014 2014 31.12.13 Sertifikatgjeld, nominell verdi 206 715 1 394 909 1 371 813 (0) 183 619Obligasjonsgjeld, nominell verdi 1) 560 650 68 810 52 143 39 823 504 159Verdijusteringer 44 660 20 884 23 777Sum verdipapirgjeld 812 025 1 463 719 1 423 956 39 823 20 884 711 555

Forfallstidspunkt verdipapirgjeld vurdert til amortisert kost per 31. desember 2014 1) 2) DNB-konsernet Beløp i millioner kroner Norske kroner Valuta Totalt 2015 0 0 0Sum sertifikatgjeld, nominell verdi 0 0 02015 0 53 377 53 3772016 0 74 786 74 7862017 0 77 209 77 2092018 0 65 771 65 7712019 0 50 638 50 6382020 0 20 854 20 8542021 og senere 495 140 717 141 212Sum obligasjonsgjeld vurdert til amortisert kost, nominell verdi 495 483 353 483 848Total verdipapirgjeld vurdert til amortisert kost, nominell verdi 495 483 353 483 848

Forfallstidspunkt verdipapirgjeld vurdert til virkelig verdi per 31. desember 2014 1) DNB-konsernet Beløp i millioner kroner Norske kroner Valuta Totalt 2015 0 206 715 206 715Sum sertifikatgjeld, nominell verdi 0 206 715 206 7152015 2 469 0 2 4692016 8 829 0 8 8292017 12 267 0 12 2672018 17 082 0 17 0822019 18 110 0 18 1102020 6 714 0 6 7142021 og senere 11 331 0 11 331Sum obligasjonsgjeld, nominell verdi 76 802 0 76 802Total verdipapirgjeld vurdert til virkelig verdi, nominell verdi 76 802 206 715 283 517

Verdijusteringer 4 648 40 013 44 660Verdipapirgjeld 81 945 730 081 812 025

1) Fratrukket egne obligasjoner. Nominell verdi på utestående obligasjoner med fortrinnsrett i DNB Boligkreditt utgjorde 440,0 milliarder kroner per 31.desember 2014. Tilhørende markedsverdi på sikringsmassen var 551,6 milliarder kroner.

2) Inkluderer sikret gjeld.


Note 48 Ansvarlig lånekapital og fondsobligasjonslån

DNB-konsernet Beløp i millioner kroner 31.12.14 31.12.13 Ordinær ansvarlig lånekapital, nominell verdi 19 322 17 822Evigvarende ansvarlig lånekapital, nominell verdi 4 792 4 011Fondsobligasjonslån, nominell verdi 4 028 3 515Verdijusteringer 1 176 929Sum ansvarlig lånekapital og fondsobligasjonslån 29 319 26 276

Endring i ansvarlig lånekapital og fondsobligasjonslån DNB-konsernet Forfalt/ Valutakurs- Øvrige

Balanse Emittert innløst endring endringer Balanse Beløp i millioner kroner 31.12.14 2014 2014 2014 2014 31.12.13 Ordinær ansvarlig lånekapital, nominell verdi 19 322 1 500 17 822Evigvarende ansvarlig lånekapital, nominell verdi 4 792 782 4 011Fondsobligasjonslån, nominell verdi 4 028 514 3 515Verdijusteringer 1 176 247 929Sum ansvarlig lånekapital og fondsobligasjonslån 29 319 0 0 2 795 247 26 276

DNB-konsernet Første Balanseført

Balanseført verdi i forfalls- verdi i norske Opptaksår utenlandsk valuta Rentesats Forfall tidspunkt kroner Ordinær ansvarlig lånekapital

2008 GBP 400 7,25 % p.a. 2020 2015 4 6042012 EUR 750 4,75 % p.a. 2022 2017 6 7342013 NOK 1 250 3 mnd NIBOR + 1,70 % 2023 2018 1 2502013 EUR 750 3,00 % p.a. 2023 2018 6 734

Sum, nominell verdi 19 322Evigvarende ansvarlig lånekapital

1985 USD 215 3 mnd LIBOR + 0,25 % 1 5881986 USD 150 6 mnd LIBOR + 0,13 % 1 4771986 USD 200 6 mnd LIBOR + 0,15 % 1 1081999 JPY 10 000 4,51 % p.a. 2029 619

Sum, nominell verdi 4 792Fondsobligasjonslån

2007 GBP 350 6,01 % p.a. 2017 4 028Sum, nominell verdi 4 028


Note 49 Avsetninger

DNB-konsernet Utstedte

finansielle Andre Sum Beløp i millioner kroner garantier avsetninger avsetninger 1)

Balanseført verdi per 31. desember 2013 529 925 1 454Nye avsetninger, resultatført 132 453 586Anvendte avsetninger 1 551 551Tilbakeførte ubenyttede avsetninger 299 34 333Øvrige endringer 4 12 16Balanseført verdi per 31. desember 2014 366 806 1 172

1) Andel av avsetninger som antas å komme til oppgjør etter 12 måneder utgjorde 548 millioner kroner per 31. desember 2014.

Note 50 Annen gjeld

DNB-konsernet Beløp i millioner kroner 31.12.14 31.12.13 Kortsiktige innlån 1 002 581Tidsavgrensede poster 4 551 4 602Remburser, sjekker og andre betalingstjenester 1 230 2 340Uoppgjorte sluttsedler 3 311 3 830Leverandørgjeld 522 705Generell bonus til ansatte 217 218Ikke-kontrollerende eierinteresser 15 337 15 801Øvrig gjeld 5 738 3 857Sum annen gjeld 1) 31 908 31 934

1) Annen gjeld er i hovedsak kortsiktig.



Note 51 Godtgjørelser og lignendeStyret vil legge følgende erklæring for kompensasjon frem for avstemning på generalforsamlingen i henhold til allmennaksjeloven paragraf 6-16a:

"Informasjon om DNBs godtgjørelsesordningForskrift om godtgjørelsesordninger i finansinstitusjoner mv. fastsatt av Finansdepartementet 1. desember 2010 med senere endringer, fast-setter at foretaket skal offentliggjøre informasjon om hovedprinsippene for fastsettelse av godtgjørelse, kriterier for fastsettelse av eventuell variabel godtgjørelse, samt kvantitativ informasjon om godtgjørelse til ledende ansatte. Informasjonen i denne noten, herunder styrets erklæring om fastsettelse av lønn og annen godtgjørelse til ledende ansatte inntatt nedenfor, utgjør informasjon som følger av kravene i godtgjørelses-forskriften.

Konsernretningslinjer for belønning i DNB-konsernet gjelder total belønning for alle fast ansatte i DNB-konsernet. Retningslinjene omfatter monetær belønning (fastlønn, kort- og langsiktige insentiver), ansattegoder (pensjon, personalforsikring og øvrige ansattegoder) samt utvikling og karriere (kurs og utviklingsprogrammer, karriereprogrammer og annen ikke-monetær belønning).

Retningslinjene fastsetter at total belønning skal gis på bakgrunn av en helhetlig vurdering av konsernets resultater samt enhetens og den enkelte ansattes bidrag til verdiskaping. Total belønning skal utformes slik at den ikke bidrar til å påføre konsernet uønsket risiko. Belønningen skal være konkurransedyktig, men samtidig kostnadseffektiv for konsernet.

Retningslinjene fastsetter videre at monetær belønning skal bestå av fastlønn, samt en variabel del der det er hensiktsmessig. Fastlønn skal være en godtgjørelse for det ansvar, krav og kompleksitet som er knyttet til stillingen, mens variabel lønn skal stimulere til gode prestasjoner og ønsket adferd.

Konsernretningslinjer for variabel godtgjørelseDNB har siden 2011 hatt egne konsernretningslinjer for variabel godtgjørelse for å sikre etterlevelse av godtgjørelsesforskriften og Finans-tilsynets rundskriv om godtgjørelsesordninger i finansinstitusjoner, verdipapirforetak og forvaltningsselskaper for verdipapirfond. Herunder er det vedtatt særskilte retningslinjer for variabel godtgjørelse til ledende ansatte, ansatte med arbeidsoppgaver av vesentlig betydning for foretakets risikoeksponering (risikotagere) samt ansatte som er ansvarlige for uavhengige kontrollfunksjoner.

DNBs retningslinjer for variabel godtgjørelse har til hensikt å belønne adferd og påvirke kultur som sikrer langsiktig verdiskaping. Retnings-linjene for variabel godtgjørelse er vedtatt av styrets kompensasjonsutvalg.

Variabel godtgjørelse baseres på helhetlig vurdering av resultater knyttet til definerte målområder for konsernet, enheten og det enkelte individ, samt etterlevelse av konsernets visjon, verdier, etiske retningslinjer og ledelsesprinsipper. Variabel godtgjørelse skal være resultatavhengig uten å være risikodrivende. Videre skal den motvirke overdreven risikotaging samt fremme en sunn og effektiv risikohåndtering i DNB. Det er fastsatt et øvre tak for utbetaling av variabel godtgjørelse (bonus) på inntil 50 prosent av fastlønn for ledende ansatte.

Ordningen for variabel godtgjørelse i DNB er global, dog slik at ikke-norske filialer og datterselskaper i tillegg vil være underlagt lokal lovgivning, forskrifter og retningslinjer. Det vil kunne være juridiske utfordringer i tilfeller hvor det norske regelverket er avvikende i forhold til lokal lovgivning og lokale regler for godtgjørelse i finansinstitusjoner. Konsernet vil i slike tilfeller søke råd hos relevante myndigheter og internasjonal ekspertise for å sikre at praksis er i overensstemmelse med både norske og lokale reguleringer.

Styrets erklæring om fastsettelse av lønn og annen godtgjørelse til ledende ansatteDNBs retningslinjer for fastsettelse av godtgjørelse til konsernsjef og øvrig konsernledelse skal til enhver tid understøtte gjeldende strategi og verdigrunnlag og bidra til å nå konsernets mål. Godtgjørelsen skal fremme adferd som bygger ønsket kultur i forhold til prestasjons- og resultat-orientering. Styret har i forbindelse med avgivelsen av denne erklæringen fattet vedtak som innebærer mindre endringer i prinsippene for fast-settelse av variabel godtgjørelse sammenlignet med tidligere avgitte erklæringer.

BeslutningsprosessStyret i DNB ASA har et kompensasjonsutvalg som består av tre medlemmer: styrets leder, nestleder og ett styremedlem.

Kompensasjonsutvalget skal forberede saker for styret og har i hovedsak ansvar for å: Årlig vurdere og foreslå total kompensasjon til konsernsjef

Årlig utarbeide forslag til mål for konsernsjef

Etter forslag fra konsernsjef, beslutte kompensasjon og andre personalrelaterte forhold for konserndirektør revisjon

Være rådgiver for konsernsjef vedrørende kompensasjon og andre vesentlige personalrelaterte forhold for konsernledelsen og eventuelt andre som rapporterer til konsernsjef

Vurdere andre forhold som bestemt av styret og/eller kompensasjonsutvalget

Gjennomgå andre personalpolitiske saker som kan antas å innebære stor omdømmerisiko


Note 51 Godtgjørelser og lignende (forts.)A. Veiledende retningslinjer for det kommende regnskapsåretGodtgjørelse til konsernsjefDen totale godtgjørelse til konsernsjefen består av fastlønn (hovedelement), naturalytelser, variabel godtgjørelse og pensjons- og forsikrings-ordninger. Den totale godtgjørelsen fastsettes på bakgrunn av en helhetlig vurdering hvor hovedvekten i den variable delen av godtgjørelsen baseres på egenkapitalavkastning og ren kjernekapitaldekning, som skal være konsernets nøkkeltall. I tillegg til de finansielle nøkkeltallene benyttes måling av konsernets kundetilfredshetsindeks og omdømme. Den helhetlige vurderingen vil i tillegg være knyttet til etterlevelse av konsernets visjon, verdier, etiske retningslinjer og ledelsesprinsipper.

Fastlønnen er gjenstand for årlig vurdering og fastsettes blant annet på bakgrunn av lønnsutviklingen i samfunnet generelt, i finansnæringenspesielt samt avlønningsnivå for sammenlignbare stillinger.

Variabel godtgjørelse til konsernsjefen fastsettes basert på en helhetlig vurdering av oppnådde resultater på definerte målområder. Variabel godtgjørelse kan maksimalt utgjøre 50 prosent av fastlønn. Konsernsjefen tildeles ingen resultatbaserte ytelser utover nevnte variable godt-gjørelse.

Konsernsjefen kan i tillegg til variabel godtgjørelse gis naturalytelser som bilordning, aviser/tidsskrifter og telefon-/kommunikasjonsordninger. Tildeling av naturalytelser skal ha sammenheng med konsernsjefens funksjon i konsernet eller være i tråd med markedsmessig praksis og bør ikke være vesentlig i forhold til konsernsjefens fastlønn.

Styret vil respektere tidligere inngått avtale med konsernsjef hvoretter pensjonsalder er 60 år med en pensjon som utgjør 70 prosent av fastlønn. Dersom ansettelsesforholdet opphører før konsernsjef fyller 60 år, skal han fortsatt ha rett til pensjon fra fylte 60 år med avkorting med 1/14 for hvert hele år som gjenstår til han fyller 60 år. Etter avtalen skal konsernsjef gis etterlønn i to år hvis ansettelsesforholdet avsluttes før fylte 60 år. Dersom konsernsjef inngår i annet ansettelsesforhold i denne perioden, skal det gjøres avkorting i etterlønn med lønn som mottas i det nye ansettelsesforholdet. Tilleggsytelser beholdes i en periode på tre måneder.

Godtgjørelse til øvrige ledende ansatteKonsernsjefen fastsetter godtgjørelse til ledende ansatte i samråd med styrets leder. Der det er inngått forpliktende avtaler, vil styret overholde disse.

Den totale godtgjørelsen til ledende ansatte består av fastlønn (hovedelement), naturalytelser, variabel lønn og pensjons- og forsikrings-ordninger. Den totale godtgjørelsen fastsettes ut fra behovet for å gi konkurransedyktige betingelser i de ulike forretningsområdene. Godt-gjørelsen skal gjøre konsernet konkurransedyktig i det aktuelle arbeidsmarkedet og skal fremme konsernets lønnsomhet, herunder ønsket inntekts- og kostnadsutvikling. Den totale godtgjørelse skal ta hensyn til DNBs omdømme og sikre at DNB tiltrekker seg og beholder ledende ansatte med ønsket kompetanse og erfaring.

Fastlønnen er gjenstand for årlig vurdering og fastsettes blant annet på bakgrunn av lønnsutviklingen i samfunnet generelt og finansnæringenspesielt.

Naturalytelser kan tilbys ledende ansatte i den grad ytelsene har en relevant sammenheng med den ansattes funksjon i konsernet eller er i tråd med markedsmessig praksis. Ytelsene bør ikke være vesentlige i forhold til den ansattes fastlønn.

Målstruktur 2015Styrets kompensasjonsutvalg godkjenner overordnede kriterier, prinsipper og rammer for variabel godtgjørelse. Styrets kompensasjonsutvalg har for 2015 besluttet at egenkapitalavkastning og ren kjernekapitaldekning skal være konsernets nøkkeltall. I tillegg til de finansielle nøkkel-tallene benyttes måling av konsernets kundetilfredshetsindeks og omdømme.

Konsernets finansielle måltall er brutt ned til relevante mål for de ulike forretnings-, stabs- og støtteområdene, for i størst mulig utstrekning å understøtte implementering av nye reguleringer knyttet til kapitaldekning og likviditet.

Ovennevnte mål vil være de bærende elementene når variabel godtgjørelse for 2015 skal vurderes og utbetales. Alle finansielle mål er definert og kommunisert til de relevante forretnings-, stabs- og støtteområdene som en del av arbeidet med mål og oppfølging av disse for 2015.

Fastsettelse av variabel godtgjørelse for 2015Variabel godtgjørelse for 2015 vil fastsettes ut fra en helhetlig vurdering av prestasjoner. Dette vil være en kombinasjon av kvantitativ oppnåelse av fastsatte resultatmål og en kvalitativ helhetlig vurdering av hvordan målene er oppnådd.

Styret vil fastsette en øvre total bonusramme for konsernet, eksklusive DNB Markets og DNB Eiendom, basert på oppnåelse av konsernmål, kombinert med en helhetlig vurdering av andre viktige parametere samt konsernets finansielle kapasitet. Denne fordeles videre basert på de enkelte områdenes måloppnåelse og bidrag til konsernets resultat. For DNB Markets avsettes det i tråd med markedspraksis for denne type virksomhet en egen ramme for variabel godtgjørelse basert på enhetens oppnådde risikojusterte resultat samt en helhetlig vurdering. Til-svarende er avlønningsmodellen i DNB Eiendom tilpasset markedspraksis med høy andel av variabel belønning ut fra individuell resultat-oppnåelse.

Særskilt om ledende ansatte, identifiserte risikotagere og selvstendige kontrollfunksjonerDNB har utarbeidet og implementert særskilte behandlingsregler for identifiserte risikotagere, selvstendige kontrollfunksjoner og ledende ansatte, heretter kalt risikotagere. De særskilte behandlingsreglene utfyller de generelle konsernretningslinjene for variabel godtgjørelse og er utformet i tråd med godtgjørelsesforskriften med tilhørende rundskriv fra Finanstilsynet.

I henhold til nye krav har DNB gjennomført en kartlegging av hele organisasjonen for å indentifisere risikotagere ut fra de nye kriteriene som følger av rundskrivet og EU-forordningen.


Note 51 Godtgjørelser og lignende (forts.)For risikotagere gjelder følgende hovedprinsipper for variabel godtgjørelse: Toårig opptjeningsperiode

Variabel godtgjørelse kan maksimalt tilsvare avtalt fast godtgjørelse

Minimum 50 prosent av opptjent variabel godtgjørelse utbetales utsatt og betinget i DNB-aksjer. Aksjedelen deles i tre deler med bindingstid (utsatt og betinget) med en tredjedel hvert år over tre år. Den utsatte og betingede utbetalingen vil følge godtgjørelsesforskriftens bestem-melser.

For ansatte som på grunn av ny stilling eller endringer i regelverket kommer inn under regelverkets definisjon av risikotagere, vil man første år kun gjøre en vurdering av prestasjonen for det året. Tilsvarende vil kunne gjelde for risikotagere som endrer stilling der innhold, organisasjonsnivå, risikorammer eller lignende i ny stilling i vesentlig grad avviker fra tidligere stilling.

Pensjoner mv.Pensjonsordning og eventuell avtale om etterlønn og lignende skal sees i sammenheng med øvrig godtgjørelse og skal gi konkurransedyktige betingelser. Pensjonsordning og sluttvederlag må ikke i sine ulike komponenter eller i sum være egnet til å skade DNBs omdømme.

Som hovedregel inntrer rettigheter til pensjon for ledende ansatte ved fylte 65 år, med muligheter for tilpasninger. I henhold til konsernets ordning for ytelsesbasert pensjon bør rettigheter ikke overstige 70 prosent av fastlønn begrenset oppad til 12 ganger folketrygdens grunnbeløp. Imidlertid vil konsernet respektere tidligere inngåtte avtaler. Med virkning fra 1. januar 2011 ble det etablert en innskuddsbasert pensjonsordning for konsernet begrenset oppad til pensjonsgrunnlag inntil 12 ganger grunnbeløpet. Samtidig ble konsernets ytelsesbaserte pensjonsordning lukket for opptak av nye medlemmer fra 31. desember 2010.

Etterlønnsordninger skal som hovedregel ikke gis. Imidlertid vil konsernet respektere tidligere inngåtte avtaler.

Retningslinjene gjelder generelt for inngåelse av nye avtaler, og omfatter alle ledende ansatte.

Se oversikt over godtgjørelse til ledende ansatte nedenfor.

B. Bindende retningslinjer for aksjer, tegningsretter, opsjoner mv. for det kommende regnskapsåretAv den variable godtgjørelsen til konsernsjef, ledende ansatte og risikotagere investeres en andel tilsvarende 50 prosent av opptjent variabel lønn i aksjer i DNB ASA med en bindingstid på ett år for en tredjedel, to år for en tredjedel og tre år for en tredjedel.

Ytterligere aksjer, tegningsretter, opsjoner og andre former for godtgjørelse som kun er knyttet til aksjer eller utviklingen av aksjekursen i sel-skapet eller i andre selskaper innenfor det samme konsernet, tildeles ikke til konsernsjef eller ledende ansatte. Konsernsjef og ledende ansatte gis imidlertid, på lik linje med øvrige ansatte i DNB-konsernet, adgang til å delta i et aksjetegningsprogram for ansatte.

C. Redegjørelse for lederlønnspolitikken i foregående regnskapsårKonsernets retningslinjer fastsatt i 2011 har blitt fulgt.

D. Redegjørelse for virkningene for selskapet og aksjeeierne av avtaler om godtgjørelse i form av tildeling av aksjer, tegningsretter, opsjoner mv.

Av variabel lønn opptjent i 2014 til konsernsjef og ledende ansatte investeres en andel tilsvarende 50 prosent av opptjent variabel lønn i aksjer i DNB ASA. Målt mot totalt antall aksjer i selskapet, er det styrets vurdering at tildelingen av aksjer til ledende ansatte ikke antas å ha noen negative konsekvenser for selskapet eller aksjonærene."

Styreleders betingelser Anne Carine Tanum mottok i 2014 en godtgjørelse på 511 tusen kroner for styreledervervet i DNB ASA, sammenlignet med 485 tusen i 2013. I tillegg mottok styrelederen i 2014 godtgjørelse på 413 tusen kroner for styreledervervet i DNB Bank ASA, sammenlignet med 397 tusen i 2013.

Konsernsjefens betingelserRune Bjerke mottok i 2014 en ordinær godtgjørelse på 5 427 tusen kroner, mot 5 257 tusen i 2013. Styret i DNB ASA fastsatte konsernsjefens bonus for 2014 til 2 170 tusen kroner, uendret fra 2013. Bonusen for 2014 vil bli utbetalt i 2015. Beregnet fordel av naturalytelser var 262 tusenkroner, mot 256 tusen i 2013. Konsernsjefens pensjonsordning er regnskapsmessig kostnadsført med 3 716 tusen kroner for regnskapsåret 2014, mot 3 461 tusen i 2013. Kostnadene fordeles mellom DNB ASA og DNB Bank ASA.


Note 51 Godtgjørelser og lignende (forts.)Tabellen er satt opp slik at den viser rettigheter opptjent i løpet av perioden.

Godtgjørelser og lignende i 2014 DNB-konsernetNatural-

ytelser Totale godt-Fast Utbetalt Utbetalt Bonus og andre gjørelser Periodisert

årslønn honorar lønn opptjent ytelser opptjent Utlån per pensjons-Beløp i tusen kroner 31.12.14 1) i 2014 2) i 2014 3) i 2014 4) i 2014 i 2014 31.12.14 5) kostnad 6)

Styret i DNB ASAAnne Carine Tanum (leder) 7) - 924 - - - 924 - -

Tore Olaf Rimmereid (nestleder) 7) 8) - 567 - - - 567 22 -

Jarle Bergo 8) - 604 - - 3 607 - -

Bente Brevik (til 18.06.14) 8) - 193 - - 8 201 - -

Sverre Finstad 645 604 654 20 59 1 337 568 47

Carl A. Løvvik 692 315 701 20 18 1 054 75 80

Vigdis Mathisen 692 604 693 20 22 1 339 3 873 60

Jaan Ivar Semlitsch (fra 18.06.2014) 8) - 219 - - - 219 2 302 -

Berit Svendsen 7) 8) - 430 - - - 430 15 346 -

KonsernledelsenRune Bjerke, konsernsjef 5 250 - 5 427 2 170 262 7 858 72 3 716

Bjørn Erik Næss, konserndirektør 3 688 - 3 835 1 505 204 5 545 1 367 4 168

Trond Bentestuen, konserndirektør 2 835 - 2 912 1 210 206 4 329 6 697 517

Kjerstin Braathen, konserndirektør 2 795 - 2 903 1 195 203 4 301 1 165 418

Ottar Ertzeid, konserndirektør 8 382 - 8 692 3 830 210 12 732 45 396

Liv Fiksdahl, konserndirektør 2 835 - 2 914 1 230 203 4 347 1 694 714

Solveig Hellebust, konserndirektør 2 322 - 2 404 940 202 3 546 15 221

Kari Olrud Moen, konserndirektør 2 683 - 2 764 1 065 203 4 032 0 540

Tom Rathke, konserndirektør 3 235 - 3 504 1 340 209 5 054 10 600 1 820

Harald Serck-Hanssen, konserndirektør 3 921 - 4 091 1 640 205 5 936 5 575 749

Leif Teksum, konserndirektør (til 02.07.2014) 9) - 97 2 661 810 1 189 4 757 4 040 580

Trygve Young, konserndirektør 3 048 - 3 092 500 203 3 795 2 -

KontrollkomiteenFrode Hassel (leder) - 427 - - - 427 - -

Karl Olav Hovden (nestleder) 9) - 212 - - 296 509 1 -

Vigdis Merete Almestad (til 24.04.2014) - 149 - - - 149 - -

Ida Helliesen (fra 24.04.2014) - 196 - - - 196 3 -

Ida Espolin Johnson - 343 - - - 343 171 -

Ole Trasti (fra 24.04.2014) - 196 - - - 196 2 001 -

Thorstein Øverland (til 24.04.2014) 9) - 91 - - 22 112 5 -

Representantskapet 6 857 1 161 8 343 240 339 10 083 66 643 443

Utlån til øvrige ansatte 18 458 857

1) Fast årslønn ved utgangen av året for de som var medlem av styret eller konsernledelsen i løpet av året.2) Omfatter honorarer mottatt fra alle selskaper i DNB-konsernet for arbeid i styrer og utvalg. Styrehonorar for DNB ASA utgjorde 3 128 tusen kroner i 2014.

Enkelte personer er medlem i flere organer.3) Omfatter lønnsutbetalinger for hele året, det vil si utover den perioden enkelte har vært medlem av styret eller konsernledelsen, og feriepenger av bonus-

utbetalinger.4) Bonusopptjening eksklusive feriepenger.5) Utlån til aksjonærvalgte tillitsvalgte er gitt på ordinære kundevilkår. Utlån til ansatte i DNB er gitt på funksjonærbetingelser, som er nær ordinære kundevilkår.6) Periodisert pensjonskostnad inkluderer årets opptjente pensjonsrettigheter ("service cost"). Beregning av pensjonsopptjening er basert på de samme

økonomiske og aktuarmessige forutsetninger som er benyttet i note 27 Pensjoner. 7) Medlem også av kompensasjonsutvalget.8) Medlem også av Styreutvalg for revisjon og risikostyring.9) Naturalytelser og andre ytelser inkluderer pensjonsutbetalinger.


Note 51 Godtgjørelser og lignende (forts.)Tabellen er satt opp slik at den viser rettigheter opptjent i løpet av perioden.

Godtgjørelser og lignende i 2013 DNB-konsernetNatural-

ytelser Totale godt-Fast Utbetalt Utbetalt Bonus og andre gjørelser Periodisert

årslønn honorar lønn opptjent ytelser opptjent Utlån per pensjons-Beløp i tusen kroner 31.12.13 1) i 2013 2) i 2013 3) i 2013 4) i 2013 i 2013 31.12.13 5) kostnad 6)

Styret i DNB ASAAnne Carine Tanum (leder) 7) - 882 - - 1 882 - -

Tore Olaf Rimmereid (nestleder) 7) 8) - 573 - - 1 573 15 -

Jarle Bergo 8) - 581 - - 6 587 - -

Bente Brevik 8) - 391 - - 3 395 - -

Sverre Finstad 624 580 644 20 55 1 299 1 256 41

Carl A. Løvvik 669 290 699 20 17 1 026 148 58

Vigdis Mathisen 635 582 681 20 20 1 303 3 986 44

Berit Svendsen 7) - 318 - - 1 319 15 867 -

KonsernledelsenRune Bjerke, konsernsjef 5 087 - 5 257 2 170 256 7 683 168 3 461

Bjørn Erik Næss, konserndirektør 3 630 - 3 704 1 514 198 5 416 1 764 3 901

Trond Bentestuen, konserndirektør 2 650 - 2 680 1 094 209 3 984 6 174 465

Kjerstin Braathen, konserndirektør (fra 14.01.13) 2 600 - 2 562 1 213 203 3 977 2 252 396

Ottar Ertzeid, konserndirektør 8 250 - 8 433 3 828 203 12 465 3 363

Liv Fiksdahl, konserndirektør 2 650 - 2 657 1 210 198 4 065 1 996 690

Solveig Hellebust, konserndirektør 2 250 - 2 318 930 196 3 444 6 202

Cathrine Klouman, konserndirektør (til 14.01.13) - - 2 409 - 173 2 582 3 040 900

Kari Olrud Moen, konserndirektør 2 600 - 2 570 1 136 194 3 901 11 493

Karin Bing Orgland, konserndirektør (til 14.01.13) - - 3 169 - 102 3 271 3 654 697

Tom Rathke, konserndirektør 3 185 - 3 407 1 376 192 4 976 4 432 1 698

Harald Serck-Hanssen, konserndirektør (fra 14.01.13) 3 800 - 3 773 1 635 207 5 616 5 691 708

Leif Teksum, konserndirektør 3 630 - 3 721 1 552 209 5 482 1 457 1 026

Trygve Young, konserndirektør (fra 14.01.13) 3 000 - 3 022 500 209 3 731 15 -

KontrollkomiteenFrode Hassel (leder) - 401 - - - 401 - -

Thorstein Øverland (nestleder) - 283 - - 21 304 - -

Vigdis Merete Almestad - 268 - - - 268 - -

Karl Olav Hovden 9) - 267 - - 280 547 0 -

Ida Espolin Johnson - 268 - - - 268 121 -

Merete Smith (til 30.04.13) - 294 - - - 294 - -

Representantskapet 8 224 1 680 8 608 300 369 10 957 60 850 468

Utlån til øvrige ansatte 17 788 776

1) Fast årslønn ved utgangen av året for de som var medlem av styret eller konsernledelsen i løpet av året.2) Omfatter honorarer mottatt fra alle selskaper i DNB-konsernet for arbeid i styrer og utvalg. Styrehonorar for DNB ASA utgjorde 2 928 tusen kroner i 2013.

Enkelte personer er medlem i flere organer.3) Omfatter lønnsutbetalinger for hele året, det vil si utover den perioden enkelte har vært medlem av styret eller konsernledelsen, og feriepenger av bonus-

utbetalinger.4) Bonusopptjening eksklusive feriepenger.5) Utlån til aksjonærvalgte tillitsvalgte er gitt på ordinære kundevilkår. Utlån til ansatte i DNB er gitt på funksjonærbetingelser, som er nær ordinære kundevilkår.6) Periodisert pensjonskostnad inkluderer årets opptjente pensjonsrettigheter ("service cost"). Beregning av pensjonsopptjening er basert på de samme

økonomiske og aktuarmessige forutsetninger som er benyttet i note 27 Pensjoner.7) Medlem også av kompensasjonsutvalget.8) Medlem også av Styreutvalg for revisjon og risikostyring.9) Naturalytelser og andre ytelser inkluderer pensjonsutbetalinger.


Note 51 Godtgjørelser og lignende (forts.)Øvrige opplysninger om pensjonsavtalerRune Bjerke har en avtale som innebærer pensjon lik 70 prosent av pensjonsgrunnlaget fra fylte 60 år. Bjørn Erik Næss, Liv Fiksdahl, Kari Olrud Moen og Tom Rathke har avtalt aldersgrense på 62 år, med pensjon lik 70 prosent av pensjonsgrunnlaget. Leif Teksum tiltrådte sin pensjons-avtale 1. august 2014 med pensjon lik 70 prosent av pensjonsgrunnlaget. Trygve Young hadde en avtalt aldersgrense på 62 år med nedtrap-pende dekningsnivå: pensjon lik 90 prosent av pensjonsgrunnlaget ved 62 år, 80 prosent fra 63 år og 70 prosent fra 64 år. Trygve Young tiltrådte pensjonsavtalen 6. februar 2015. Fra samme tidspunkt ble Terje Turnes medlem av konsernledelsen. Terje Turnes har en avtalt aldersgrense på 67 år med pensjon lik 70 prosent av pensjonsgrunnlaget. Trond Bentestuen, Kjerstin Braathen og Harald Serck-Hanssen har en avtalt aldersgrense på 65 år med pensjon lik 70 prosent av pensjonsgrunnlaget. Ottar Ertzeid har en avtale om fratredelse ved fylte 62 år, senest 65 år, med pensjon lik 70 prosent av pensjonsgrunnlaget. Solveig Hellebust har en avtale om aldersgrense 65 år, som innebærer pensjon lik 70 prosent av fastlønn uten avkortning fra 65 til 67 år, med pensjonsgrunnlag begrenset oppad til 12G.

Tegningsrettprogram for ansatteDet var ikke etablert tegningsrettprogram i DNB-konsernet ved utgangen av 2014.

Godtgjørelse til valgt revisor DNB ASA DNB-konsernet Beløp i tusen kroner, eksklusive mva. 2014 2013 2014 2013 Lovpålagt revisjon 1) 550 599 21 589 24 342Andre attestasjonstjenester 0 0 3 625 5 115Skatte- og avgiftsrådgivning 2) 0 0 3 933 3 534Andre tjenester utenfor revisjon 0 0 1 097 3 105Sum godtgjørelse til valgt revisor 550 599 30 244 36 096

1) Inkluderer honorar for revisjon av fond forvaltet av DNB.2) I hovedsak knyttet til skattebistand for konsernets ansatte i utlandet.

Note 52 Opplysninger om nærstående parter

DNB-konsernets største eier er Staten ved Nærings- og handelsdepartementet som eier og kontrollerer 34 prosent av aksjene i morselskapet DNB ASA. Se note 54 Største aksjeeiere.

Et stort antall banktransaksjoner inngås med nærstående parter som del av de ordinære forretningstransaksjonene. Dette omfatter utlån, innskudd og valutatransaksjoner. Transaksjonene inngås til markedsmessige betingelser. Tabellen nedenfor viser transaksjoner med nær-stående parter som omfatter balanser per årsslutt og relaterte kostnader og inntekter for året. Nærstående selskaper er tilknyttede selskaper og Sparebankstiftelsen DNB. Se note 40 for spesifikasjon av tilknyttede selskaper. Utlån til styremedlemmer og deres ektefeller/samboere og umyndige barn er gitt på ordinære kundevilkår. Utlån til konsernledelsen er, som for øvrige ansatte, gitt til funksjonærbetingelser som er nær ordinære kundevilkår.

1) DNB Bank ASA har balanseført utlån som juridisk er overført til Eksportfinans, hvor DNB Bank ASA har stilt garanti. Avtalen medfører at DNB Bank ASA fortsatt har rente- og kredittrisiko knyttet til overført portefølje. Ved utgangen av 2014 og 2013 utgjorde disse porteføljene henholdsvis 2 809 og 3 111 millioner kroner. Motposten til utlånene er innskudd/innbetalte beløp fra Eksportfinans. DNB Bank ASA har også stilt garanti for øvrige utlån i Eksportfinans. Det samlede garanti-ansvaret inngår i tabellen ovenfor.

Transaksjoner med nærstående parter DNB-konsernet Konsernledelse og styre Nærstående selskaper

Beløp i millioner kroner 2014 2013 2014 2013Utlån per 1. januar 64 57 2 062 1 682Nye utlån/tilbakebetalinger i året 4 6 (752) 374Endringer i nærstående parter (2) 1 (16) 6Utlån per 31. desember 67 64 1 294 2 062

Renteinntekter 2 3 37 39

Innskudd per 1. januar 24 22 1 911 2 691Innskudd/uttak i året 88 3 1 314 (780)Endringer i nærstående parter (7) (1) 102 (1)Innskudd per 31. desember 105 24 3 307 1 911

Rentekostnader 1 1 25 34

Garantier 1) - - 14 083 19 783


Note 52 Opplysninger om nærstående parter (forts.)Det ble ikke foretatt nedskrivninger på utlån til nærstående parter i 2013 og 2014. Det vises for øvrig til note 51 for informasjon om utlån til medlemmer i konsernledelse og styre. Transaksjoner med styrets varamedlemmer er ikke inkludert i tabellen ovenfor. Generelt gjelder at lån til ansatte i DNB skal løpe på etterskuddsvise, månedlige terminer med automatisk kontobelastning. Ansattes engasjementer ligger innenfor de rammene for løpetid som gjelder for vanlige kundeforhold, og det er stilt sikkerhet for slike lån i samsvar med lovkrav.

Vesentlige transaksjoner og avtaler med nærstående parter

Eksportfinans ASADNB Bank ASA har en eierandel i Eksportfinans på 40 prosent. Turbulente finansmarkeder medførte store urealiserte tap i likviditetsporteføljen til Eksportfinans i første kvartal 2008. For å sikre en tilstrekkelig kapitalbase for selskapet iverksatte styret i selskapet tre tiltak:

Det ble foretatt en aksjeemisjon mot eierne på 1,2 milliarder kroner, hvor alle eierne deltok med sin forholdsmessige andel.

Det ble inngått en porteføljesikringsavtale hvor eierne ble invitert til å delta. DNB Bank ASAs andel i avtalen tilsvarte 40,43 prosent. Gjennom avtalen sikres Eksportfinans mot ytterligere verdifall i porteføljen etter 29. februar 2008 med inntil 5 milliarder kroner. Eventuell gjenvinning av verdier sett i forhold til nominell verdi tilfaller deltagerne i porteføljesikringsavtalen som betaling for sikringen.

Eksportfinans' største eierbanker, DNB Bank ASA, Nordea Bank AB og Danske Bank A/S, innvilget i første kvartal 2008 en kommitert kredittlinje som ga selskapet tilgang til en likviditetsreserve på inntil 4 milliarder US dollar. Avtalen fornyes årlig. Ved fornyelsen i 2010 ble rammen for likviditetsreserven redusert til 2 milliarder US dollar. DNB Bank ASAs andel av denne avtalen utgjør rundt 1,1 milliarder US dollar. Eksportfinans har ikke benyttet seg av denne kreditten.

DNB Bank ASA har balanseført utlån som juridisk sett er overført til Eksportfinans, og hvor banken har stilt garanti. Avtalen medfører at banken fortsatt har rente- og kredittrisiko knyttet til overført portefølje, og etter IFRS-regelverket er lånene derfor ikke tatt ut av bankens balanse. Ved utgangen av 2014 utgjorde disse lånene 2,8 milliarder kroner. Motposten til utlånene er innskudd/innbetalte beløp fra Eksportfinans. Banken har også stilt garanti for andre utlån i Eksportfinans.

Transaksjonene med Eksportfinans er inngått på ordinære markedsmessige betingelser som om de var gjennomført mellom uavhengige parter.


Note 53 Resultat per aksje

DNB-konsernet 2014 2013

Resultat for regnskapsåret (millioner kroner) 20 617 17 511Majoritetsandel av periodens resultat (millioner kroner) 20 617 17 511Majoritetsandel av periodens resultat eksklusive virksomhet holdt for salg (millioner kroner) 20 639 17 507Resultat virksomhet og anleggsmidler holdt for salg, etter skatt (22) 4Gjennomsnittlig antall aksjer (i hele 1 000) 2) 1 627 566 1 628 323Gjennomsnittlig antall aksjer, utvannet (i hele 1 000) 2) 1 627 566 1 628 323Resultat/utvannet resultat per aksje (kroner) 12,67 10,75Resultat/utvannet resultat per aksje eksklusive virksomhet holdt for salg (kroner) 12,68 10,75Resultat/utvannet resultat per aksje, virksomhet holdt for salg (kroner) (0,01) 0,00

1) Beholdning av egne aksjer er trukket ut ved beregning av antall aksjer.

Note 54 Største aksjeeiereAksjer Andel i i tusen prosent

Staten v/Nærings- og fiskeridepartementet 553 792 34,00Sparebankstiftelsen DNB 154 400 9,48Folketrygdfondet 100 938 6,20MFS Investment Management 27 563 1,69SAFE Investment Company 26 378 1,62Blackrock Investments 25 833 1,59UBS Global Asset Management 21 224 1,30Vanguard Group 20 916 1,28DNB Asset Management 20 137 1,24Fidelity Worldwide Investments 19 880 1,22Saudi Arabian Monetary Agency 17 667 1,08Standard Life Investments 17 375 1,07T Rowe Price Global Investments 16 986 1,04KLP Asset Management 15 555 0,96Jupiter Asset Management 15 396 0,95Storebrand Investments 14 923 0,92BNP Paribas Investment Partners 14 791 0,91Henderson Global Investors 13 931 0,86Schroder Investment Management 13 759 0,84Newton Investment Management 13 725 0,84Sum største aksjonærer 1 125 169 69,08Øvrige aksjonærer 503 629 30,92Totalt 1 628 799 100,00

Aksjonærstruktur i DNB ASA per 31. desember 2014 1)

1) Det reelle eierskapet bak nominee-konti er beregnet basert på analyser og skjønnsmessige vurderinger.


Note 55 Forretninger utenfor balansen, betingede utfall og hendelser etter balansedagen

Forretninger utenfor balansen og tilleggsopplysninger DNB-konsernet Beløp i millioner kroner 31.12.14 31.12.13 Kontraktsgarantier 46 603 45 721Betalingsgarantier 29 930 23 811Lånegarantier 1) 17 417 19 054Garantier for skatter m.v. 6 684 6 596Annet garantiansvar 2 384 4 291Sum garantiansvar 103 017 99 472Inneståelseserklæringer 13 202 10 200Sum garantiansvar m.v. *) 116 220 109 672Udisponerte kredittrammer og tilbud 608 157 580 460Rembursforpliktelser 4 432 3 860Andre forpliktelser 700 671Sum forpliktelser 613 289 584 990Sum garantiansvar og andre forpliktelser utenfor balansen 729 509 694 662

Pantsatte verdipapirer 393 63 241

*) Herav kontragarantert av finansinstitusjoner 299 148

1) DNB Bank ASA har balanseført utlån som juridisk er overført til Eksportfinans, hvor DNB Bank ASA har stilt garanti. Avtalen medfører at DNB Bank ASA fortsatt har rente- og kredittrisiko knyttet til overført portefølje. Balanseført verdi per 31. desember 2014 utgjorde 2,8 milliarder kroner i utlån til kunder, og volumene inngår ikke som garantier i tabellen.

DNB Bank ASA er deltager og aksjonær i oppgjørssystemet Continuous Linked Settlement (CLS). Som aksjonær forplikter DNB Bank ASA å bidra til å dekke eventuell underbalanse på CLS Banks felles oppgjørskonto for medlemsbankene selv om misligholdet er forårsaket av en annen medlemsbank. En slik underbalanse vil først bli søkt dekket av andre medlemsbanker basert på transaksjoner de respektive banker har hatt med den medlemsbanken som har forårsaket underbalansen i CLS Bank. Dersom det fortsatt skulle være udekket underbalanse i CLS Bank, blir denne dekket proratarisk av medlemsbankene i CLS, i henhold til CLS Bank International Rules, paragraf 9 "Loss Allocations". I henhold til dette avtaleverket mellom CLS og medlemsbankene, er den proratariske betalingsforpliktelsen knyttet til slik inndekning av gjen-stående underbalanse begrenset til USD 30 millioner per medlemsbank. Ved utgangen av 2014 hadde DNB ikke balanseført forpliktelse i forbindelse med samarbeidet i CLS.

DNB Boligkreditt AS (Boligkreditt)Boligkreditt hadde utstedt obligasjoner med fortrinnsrett med en samlet nominell verdi på 440 milliarder kroner ved utgangen av 2014. Ved en eventuell konkurssituasjon har obligasjonseierne fortrinnsrett til sikkerhetsmassen i selskapet. DNB Bank ASA hadde ved utgangen av 2014 investert 25,5 milliarder kroner i obligasjoner med fortrinnsrett utstedt av Boligkreditt, som er benyttet i bytteordningen med staten. I tillegg hadde DNB Livsforsikring investert 1,9 milliarder kroner i slike obligasjoner.

Verdipapirgjeld DNB Boligkreditt Beløp i millioner kroner 31.12.14 31.12.13 Sum børsnoterte obligasjoner med fortrinnsrett før verdijusteringer 382 788 355 746Sum private plasseringer under obligasjonsprogrammet før verdijusteringer 57 238 48 461

VerdijusteringerPeriodiserte renter 4 768 4 222Mer-/mindreverdi 27 574 12 022Sum verdipapirgjeld 472 368 420 451

Sikkerhetsmasse DNB Boligkreditt Beløp i millioner kroner 31.12.14 31.12.13 Lån sikret ved pant i bolig, atkomstdokument til bolig �eller borettslagsandel (bolighypoteklån) 551 598 527 558Fordringer i form av derivatavtaler 76 438 33 799Fordringer som utgjør fyllingssikkerhet 0 0Sikkerhetsmasse 628 036 561 357

Sikkerhetsmassens fyllingsgrad (prosent) 133,2 133,6


Note 55 Forretninger utenfor balansen, betingede utfall og hendelser etter balansedagen (forts.)

Betingede utfallDNB-konsernet vil, som en konsekvens av omfattende virksomhet i Norge og i utlandet, regelmessig være part i en rekke rettstvister. Ingen av disse rettstvistene anses å ha vesentlig betydning for vurdering av konsernets finansielle stilling.

DNB-konsernet er involvert i flere klage- og tvistesaker knyttet til strukturerte produkter og andre investeringsprodukter.

DNB Bank ASA har anlagt sak mot syv norske kommuner med krav om oppgjør av rentebytteavtaler til markedsmessige betingelser. Kommunene har stanset betalingene under avtalene under henvisning til at de anser at fullt oppgjør har funnet sted ved innbetaling av restverdien av foretatte investeringer. Bankens krav i søksmålet er 825 millioner kroner med tillegg av renter.

DNB Markets Inc. (Minc) er sammen med de andre tilretteleggerne saksøkt for amerikanske domstoler etter bistand knyttet til Overseas Shipholding Groups (OSG) utstedelse av 300 millioner USD i Senior Notes i 2010. Mincs andel av utstedelsen var ca. 19 millioner USD tilsvarende ca. 6,25 prosent.

Hendelser etter balansedagenDet er ikke fremkommet informasjon om vesentlige forhold som var inntruffet eller forelå allerede på balansedagen 31. desember 2014 og frem til styrets endelige behandling av regnskapet 11. mars 2015.

202 REDEGJØRELSE OG RESULTATER / ÅRSREGNSKAP DNB ASA DNB-KONSERNET ÅRSRAPPORT 2014

RESULTATREGNSKAPDNB ASA

Beløp i millioner kroner Note 2014 2013 Sum renteinntekter 157 131Sum rentekostnader 299 335Netto renteinntekter (142) (204)Provisjonskostnader m.v. 6 (6)Andre inntekter 1 7 214 9 550Netto andre driftsinntekter 7 209 9 544Sum inntekter 7 067 9 340Lønn og andre personalkostnader 6 5Andre kostnader 385 434Sum driftskostnader 391 439Driftsresultat før skatt 6 676 8 901Skattekostnad 3 239 1 771Resultat/totalresultat for regnskapsåret 6 438 7 130

Resultat/utvannet resultat per aksje (kroner) 3,95 4,38Resultat per aksje eksklusive virksomhet holdt for salg (kroner) 3,95 4,38

BALANSERDNB ASA

Beløp i millioner kroner Note 31.12.14 31.12.13

EiendelerFordringer på DNB Bank ASA 5 5 810 5 826Utlån til andre konsernselskaper 5 1 437 1 349Eierinteresser i konsernselskaper 4 66 085 66 464Fordringer på konsernselskaper 5 7 214 9 579Sum eiendeler 80 547 83 218

Gjeld og egenkapitalKortsiktig gjeld til DNB Bank ASA 5 14 51Gjeld til andre konsernselskaper 5 879 5 014Annen gjeld og avsetninger 1 6 193 5 413Langsiktig gjeld til DNB Bank ASA 5 12 054 11 581Sum gjeld 19 140 22 058

Aksjekapital 16 288 16 288Overkurs 22 556 22 556Annen egenkapital 22 563 22 315Sum egenkapital 61 408 61 159Sum gjeld og egenkapital 80 547 83 218

ENDRING I EGENKAPITALDNB ASA

Aksje- Annen Sum Beløp i millioner kroner kapital Overkurs egenkapital egenkapital Balanse per 31. desember 2012 16 288 22 556 19 583 58 427Periodens overskudd 7 130 7 130Avsatt utbytte for 2013 (2,70 kroner per aksje) (4 398) (4 398)Balanse per 31. desember 2013 16 288 22 556 22 315 61 159Periodens overskudd 6 438 6 438Avsatt utbytte for 2014 (3,80 kroner foreslått per aksje) (6 189) (6 189)Balanse per 31. desember 2014 16 288 22 556 22 563 61 408

Overkurs og Annen egenkapital kan anvendes i samsvar med allmennaksjelovens bestemmelser.

Aksjekapitalen i DNB ASA er 16 287 988 610 kroner fordelt på 1 628 798 861 aksjer, hver pålydende 10 kroner. Se Note 54 for DNB-konsernet,som spesifiserer de største aksjeeiere i DNB ASA.

RESULTATREGNSKAP

BALANSER

ENDRING I EGENKAPITAL

DNB-KONSERNET ÅRSRAPPORT 2014 REDEGJØRELSE OG RESULTATER / ÅRSREGNSKAP DNB ASA 203

KONTANTSTRØMOPPSTILLINGDNB ASA


Operasjonelle aktiviteterNetto rentebetaling til konsernselskaper (181) (319)Utbetaling til drift (14) (16)Betalt skatt (1 014) (2 180)Netto kontantstrøm fra driften (1 209) (2 515)

InvesteringsaktiviteterNetto innbetaling ved salg av langsiktige investeringer i aksjer 905 0Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter 905 0

FinansieringsaktiviteterNetto innbetaling av konsernbidrag 6 879 8 461Utbetaling av utbytte (4 398) (3 420)Netto utbetaling av lån fra kredittinstitusjoner 0 (682)Netto utbetaling av lån fra andre konsernselskaper (2 191) 0Netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter 290 4 359Sum kontantstrøm (14) 1 844Kontanter per 1. januar 5 824 3 980Netto inn-/utbetaling av kontanter (14) 1 844Kontanter per 31. desember 5 810 5 824

REGNSKAPSPRINSIPPERGrunnlag for utarbeidelse av regnskapetDNB ASA er morselskap i DNB-konsernet. DNB ASA avlegger regnskap i samsvar med Finansdepartementets årsregnskapsforskrift paragraf 1-6 om forenklet IFRS. Dette innebærer at selskapets innregning og måling fullt ut er i samsvar med IFRS, med unntak av at forenklet IFRS også gir adgang til å inntektsføre avsatt utbytte og konsernbidrag i datterselskaper og bokføre styrets forslag til utbytte og konsernbidrag som gjeld på balansedagen. Etter IFRS skal utbytte klassifiseres som egenkapital inntil det er besluttet på generalforsamlingen.

Endringer i regnskapsprinsipperDen regnskapsmessige virkningen av endring i regnskapsprinsipper bokføres direkte mot egenkapitalen.

Eierinteresser i konsernselskaperDatterselskaper defineres som selskaper hvor DNB ASA, direkte eller indirekte har kontroll. Kontroll over et selskap påvises gjennom DNB ASA’s evne til å utøve sin makt for å påvirke den variable avkastningen som selskapet er eksponert for gjennom sin involvering.

Når stemmerettigheter er relevante antas DNB ASA å ha kontroll når selskapet direkte eller indirekte har mer enn halvparten av eierinteressene i et annet selskap, med mindre det kan påvises at en annen investor i praksis har mulighet til ensidig å påvirke de relevante aktivitetene. For mer informasjon om se note 4 Eierinteresser i konsernselskaper per 31. desember 2014.

Investeringer i datterselskaper vurderes i selskapsregnskapet etter kostmetoden. Selskapet vurderer på hvert rapporteringstidspunkt for det foreligger objektive indikasjoner på verdifall. Hvis det foreligger slike indikasjoner, testes investeringen for nedskrivning.

Transaksjoner med konsernselskaperTransaksjoner med konsernselskaper gjøres i samsvar med vanlige forretningsmessige vilkår og prinsipper, slik at inntekter, kostnader, tap og gevinster blir fordelt på en mest mulig korrekt måte mellom konsernselskapene.

Utbytte og konsernbidragUtbytte og konsernbidrag fra konsernselskaper regnskapsføres i samme år som avsetning skjer i givende selskap. Mottatt konsernbidrag klassifiseres som utbytte når det er å anse som avkastning på investert kapital. Avgitt utbytte og konsernbidrag regnskapsføres som gjeld etter styrets forslag på balansedagen. Avsatt utbytte inngår under "annen gjeld og avsetninger" i balansen.

SkattÅrets skattekostnad omfatter betalbar skatt for inntektsåret og endringer i utsatt skatt og utsatt skattefordel.

Utsatt skatt beregnes på bakgrunn av forskjeller mellom skattemessige og regnskapsmessige resultater som vil utlignes i fremtiden. Vurde-ringen baseres på balanse- og skatteposisjoner på balansedagen. Skatteøkende og skattereduserende midlertidige forskjeller innenfor samme tidsintervall vurderes mot hverandre. Utsatt skattefordel bokføres som eiendel i balansen når det er sannsynlig at de skattereduserende elementene vil kunne realiseres.

KONTANTSTRØMOPPSTILLING

REGNSKAPSPRINSIPPER


Note 1 Utbytte/konsernbidrag fra datterselskaper

Utbytte/konsernbidrag DNB ASA Beløp i millioner kroner 2014 2013 Mottatt konsernbidrag fra:

DNB Bank ASA 4 230 6 944DNB Livsforsikring AS 2 525 2 414DNB Skadeforsikring AS 200 0DNB Asset Management Holding AS 259 190

Sum konsernbidrag 7 214 9 548

Disponeringer DNB ASA Beløp i millioner kroner 2014 2013 Utbytteforslag per aksje (kroner) 3,80 2,70Aksjeutbytte 6 189 4 398Overføring til/(fra) annen egenkapital 249 2 732Totalt disponert 6 438 7 130

Note 2 Godtgjørelser og lignende

DNB ASA har ikke egne ansatte som ikke også er ansatt i et av datterselskapene, men kjøper tjenester fra øvrige selskaper i konsernet. Konsernsjef og konserndirektører har sitt ansettelsesforhold både i DNB ASA og i et av de underliggende konsernselskapene. Personal-kostnader og øvrige administrative kostnader knyttet til disse personene fordeles mellom datterselskapene og DNB ASA basert på forbruk.

Se note 51 for DNB-konsernet, hvor godtgjørelser og lignende er spesifisert nærmere. Se også note 6 for DNB ASA, som spesifiserer aksjer i DNB ASA eid av medlemmer av styrende organer og ledende ansatte.

Note 3 Skatt

DNB ASA Beløp i millioner kroner 2014 2013

SkattegrunnlagDriftsresultat før skatt i DNB ASA 6 676 8 901Skattefrie inntekter, konsernbidrag (5 905) (2 471)Andre skattefrie inntekter og ikke fradragsberettigede kostnader 113 (106)Årets skattegrunnlag 884 6 324

SkattekostnadBetalbar skatt 239 1 771Sum skattekostnad 239 1 771

Effektiv skattesats i 2014 var 4 prosent. Differanse mellom effektiv skattesats og nominell skattesats på 27 prosent skyldes at det ble mottatt skattefrie inntekter i form av konsernbidrag og utbytte. Effektiv skattesats i 2013 var 20 prosent.

DNB-KONSERNET ÅRSRAPPORT 2014 REDEGJØRELSE OG RESULTATER / ÅRSREGNSKAP DNB ASA 205

Note 4 Eierinteresser i konsernselskaper per 31. desember 2014 1)

DNB ASABeløp i tusen Antall Eierandel Balanseført Verdier i norske kroner når ikke annet er angitt aksjekapital aksjer i prosent verdi DNB Bank 18 314 311 183 143 110 18 314 311 100,0 49 892 502

DNB Capital 2) USD USD 100,0DNB Invest Denmark DKK 12 765 228 12 765 228 468 DKK 12 765 228 100,0DNB Bankas LTL 656 665 5 710 134 LTL 656 665 100,0DNB Banka EUR 191 178 191 178 337 EUR 191 178 100,0DNB Pank EUR 9 376 937 643 EUR 9 376 100,0DNB Bank Polska PLN 1 257 200 1 257 200 000 PLN 1 257 200 100,0Bryggetorget Holding 3 000 3 000 3 000 100,0Den Norske Syndicates GBP 200 200 000 GBP 200 100,0DNB Asia 3) SGD 20 000 20 000 000 SGD 20 000 100,0DNB Asia 3) USD 1 500 000 150 000 000 USD 1 500 000 100,0DNB Boligkreditt 3 077 000 30 770 000 3 077 000 100,0DNB Eiendom 10 003 100 033 10 003 100,0DNB Eiendomsutvikling 91 000 91 000 000 91 000 100,0DNB Invest Holding 100 000 200 000 100 000 100,0DNB Luxembourg EUR 30 000 70 000 EUR 30 000 100,0DNB Markets Inc. USD 1 1 000 USD 1 100,0DNB Meglerservice 1 200 12 1 200 100,0DNB Næringskreditt 550 000 550 000 550 000 100,0DNB Næringsmegling 1 000 10 000 1 000 100,0DNB Reinsurance 21 000 21 000 21 000 100,0Godfjellet 8 030 8 030 8 030 100,0Nordlandsbanken Invest 2 600 2 600 2 600 100,0

DNB Asset Management Holding 274 842 220 050 274 842 100,0 2 182 107DNB Asset Management 109 680 548 402 109 680 100,0DNB Private Equity 10 000 10 000 10 000 100,0DNB Asset Management (Asia) HKD 25 000 25 000 000 HKD 25 000 100,0DNB Asset Management SEK 3 921 39 206 SEK 3 921 100,0DNB Asset Management EUR 425 5 000 EUR 425 100,0Carlson Fonder SEK 50 500 SEK 50 100,0

DNB Skadeforsikring 265 000 265 000 265 000 100,0 462 790DNB Livsforsikring 1 685 509 64 827 288 1 685 509 100,0 13 547 795

DNB Næringseiendom 1 000 20 000 1 000 100,0DNB Eiendomsholding 56 433 4 341 56 433 100,0DNB Pensjonstjenester 1 400 1 400 1 400 100,0

Sum eierinteresser i konsernselskaper 66 085 194

Selskapets Pålydende verdi

1) Vesentlige datter- og datterdatterselskaper i DNB-konsernet.2) DNB Capital LLC, Limited Liability Company har en innskutt egenkapital på 2,4 milliarder USD.3) DNB Asia Ltd har en del av sin aksjekapital i SGD (som følge av lokale krav) og en del i USD.

Note 5 Fordringer på og gjeld til andre konsernselskaper

Transaksjoner med andre selskaper i DNB-konsernet DNB ASA Beløp i millioner kroner 31.12.14 31.12.13 Fordringer konsernselskapBankinnskudd i DNB Bank ASA 5 810 5 826Ansvarlige utlån 1 437 1 349Fordring konsernbidrag 7 214 9 579

Gjeld konsernselskapGjeld til DNB Bank ASA 12 072 11 632Skyldig konsernbidrag DNB Livsforsikring AS 875 2 700Gjeld til DNB Asset Management Holding AS 0 2 314

Alle transaksjoner med nærstående parter er til markedsbetingelser.


Note 6 Aksjer i DNB ASA eid av medlemmer av styrende organer og ledende ansatte

Antall aksjer Antall aksjer Antall aksjer31.12.14 tildelt i 2014 31.12.14

Representantskapet i DNB ASA Kontrollkomiteen i DNB ASAMedlemmer valgt av aksjonærene Frode Hassel, leder 0Eldbjørg Løwer, leder 200 Karl Olav Hovden, nestleder 0Randi Eek Thorsen, nestleder 0 Ida Helliesen 0Inge Andersen 0 Ida Espolin Johnson 0Toril Eidesvik 0 Ole Trasti 0Sondre Gravir 0Camilla Marianne Grieg 0 Styret i DNB ASAJørgen Ole Haslestad 489 Anne Carine Tanum, leder 300 000Nalan Koc 0 Tore Olaf Rimmereid, nestleder 6 111Tomas Leire 0 Jarle Bergo 225Helge Møgster 0 Sverre Finstad 8 485Christian Printzell 0 Carl A. Løvvik 1 040Gudrun B. Rollefsen 0 Vigdis Mathisen 222Widar Salbuvik 0 Jaan Ivar Semlitsch 0Torild Skogsholm 0 Berit Svendsen 0Merethe Smith 0Ståle Svenning 0 Ledende ansatteTurid Sørensen 0 Rune Bjerke, konsernsjef 5 273 41 630Lars Tronsgaard 0 Bjørn Erik Næss, konserndirektør finans 3 664 41 635Gunvor Ulstein 0 Trond Bentestuen, konserndirektør 2 742 14 052Gine Wang 0 Kjerstin Braathen, konserndirektør 3 044 16 495

Harald Serck-Hanssen, konserndirektør 4 284 23 139Medlemmer valgt av de ansatte Ottar Ertzeid, konserndirektør 8 959 179 444Atle Havrevoll 0 Tom Rathke, konserndirektør 3 598 26 674Mona Drønen 1 417 Kari Olrud Moen, konserndirektør 2 849 17 516Lillian Hattrem 0 Liv Fiksdahl, konserndirektør 3 157 19 178Randi Justnæs 778 Solveig Hellebust, konserndirektør 2 322 12 099Mariell Lyngbø 67 Trygve Young, konserndirektør 1 201 15 668Irene Buskum Olsen 632Einar Pedersen 67 KonsernrevisjonJørn Ramberg 1 511 Tor Steenfeldt-Foss, konserndirektør 0Eli Solhaug 1 260Viktor Sæther 0 Valgt revisor har ikke aksjer i DNB ASA

Oversikten viser antall aksjer eid av vedkommende person samt nærmeste familie og selskaper der vedkommende har avgjørende innflytelse, jfr. Lov om årsregnskap mv. paragraf 7-26.


Anne Carine Tanum Tore Olaf Rimmereid(styreleder) (nestleder)



Rune Bjerke (konsernsjef)

DNB-KONSERNET ÅRSRAPPORT 2014 REDEGJØRELSE OG RESULTATER / ERKLÆRING 207

ERKLÆRING

I HENHOLD TIL VERDIPAPIRHANDELLOVENS PARAGRAF 5-5

Vi bekrefter at konsernets og selskapets årsregnskap for 2014 etter vår beste overbevisning er utarbeidet i samsvar med gjeldende regnskapsstandarder og at opplysningene i regnskapet gir et rettvisende bilde av konsernets og selskapets eiendeler, gjeld, finansielle stilling og resultat som helhet.

Styrets årsberetning gir en rettvisende oversikt over utviklingen, resultatet og stillingen til konsernet og selskapet, sammen med en beskrivelse av de mest sentrale risiko- og usikkerhetsfaktorer konsernet står overfor.


Anne Carine Tanum Tore Olaf Rimmereid (styreleder) (nestleder)



Rune Bjerke Bjørn Erik Næss (konsernsjef) (konserndirektør finans)

208 REDEGJØRELSE OG RESULTATER / REVISORS BERETNING DNB-KONSERNET ÅRSRAPPORT 2014

Til generalforsamlingen og representantskapet i DNB ASA

Uttalelse om årsregnskapetVi har revidert årsregnskapet for DNB ASA, som består av selskapsregnskap og konsernregnskap. Selskapsregnskapet består av balanse per 31. desember 2014, resultatregnskap, oppstilling over endringer i egenkapitalen og kontantstrøm-oppstilling for regnskapsåret avsluttet per denne datoen og en beskrivelse av vesentlige anvendte regnskapsprinsipper og andre noteopplysninger. Konsernregnskapet består av balanse per 31. desember 2014, resultatregnskap, oppstilling over total-resultat, oppstilling over endringer i egenkapitalen og kontant-strømoppstilling for regnskapsåret avsluttet per denne datoen, og en beskrivelse av vesentlige anvendte regnskapsprinsipper og andre noteopplysninger.

Styrets og konsernsjefens ansvar for årsregnskapetStyret og konsernsjefen er ansvarlig for å utarbeide årsregn-skapet og for at det gir et rettvisende bilde i samsvar med regnskapslovens regler og god regnskapsskikk i Norge for selskapsregnskapet og i samsvar med International Financial Reporting Standards som fastsatt av EU for konsernregnskapet, og for slik intern kontroll som styret og konsernsjefen finner nødvendig for å muliggjøre utarbeidelsen av et årsregnskap som ikke inneholder vesentlig feilinformasjon, verken som følge av misligheter eller feil.

Revisors oppgaver og plikterVår oppgave er å gi uttrykk for en mening om dette års regnskapet på bakgrunn av vår revisjon. Vi har gjennomført revisjonen i samsvar med lov, forskrift og god revisjonsskikk i Norge, herunder International Standards on Auditing. Revisjons-standardene krever at vi etterlever etiske krav og planlegger og gjennomfører revisjonen for å oppnå betryggende sikkerhet for at årsregnskapet ikke inneholder vesentlig feilinformasjon.

En revisjon innebærer utførelse av handlinger for å innhente revisjonsbevis for beløpene og opplysningene i årsregnskapet. De valgte handlingene avhenger av revisors skjønn, herunder vurderingen av risikoene for at årsregnskapet inneholder vesent-lig feilinformasjon, enten det skyldes misligheter eller feil. Ved en slik risikovurdering tar revisor hensyn til den interne kontrollen som er relevant for selskapets utarbeidelse av et årsregnskap som gir et rettvisende bilde. Formålet er å utforme revisjons-handlinger som er hensiktsmessige etter omstendig hetene, men

ikke for å gi uttrykk for en mening om effektiviteten av selskapets interne kontroll. En revisjon omfatter også en vurdering av om de anvendte regnskapsprinsippene er hensiktsmessige og om regnskapsestimatene utarbeidet av ledelsen er rimelige, samt en vurdering av den samlede presentasjonen av årsregnskapet.

Etter vår oppfatning er innhentet revisjonsbevis tilstrekkelig og hensiktsmessig som grunnlag for vår konklusjon om selskaps-regnskapet og vår konklusjon om konsernregnskapet.

Konklusjon om selskapsregnskapetEtter vår mening er selskapsregnskapet for DNB ASA avgitt i samsvar med lov og forskrifter og gir et rettvisende bilde av selskapets finansielle stilling per 31. desember 2014 og av dets resultater og kontantstrømmer for regnskapsåret som ble avsluttet per denne datoen i samsvar med regnskapslovens regler og god regnskapsskikk i Norge.

Konklusjon om konsernregnskapetEtter vår mening er konsernregnskapet for DNB ASA avgitt i samsvar med lov og forskrifter og gir et rettvisende bilde av konsernets finansielle stilling per 31. desember 2014 og av dets resultater og kontantstrømmer for regnskapsåret som ble avsluttet per denne datoen i samsvar med International Financial Reporting Standards som fastsatt av EU.

Uttalelse om øvrige forhold Konklusjon om årsberetningen og om redegjørelser om foretaks styring og samfunnsansvarBasert på vår revisjon av årsregnskapet som beskrevet ovenfor, mener vi at opplysningene i årsberetningen og i redegjørelsene om foretaksstyring og samfunnsansvar om årsregnskapet , forutsetningen om fortsatt drift og forslaget til disponering av resultatet er konsistente med års regnskapet og i samsvar med lov og forskrifter.

Konklusjon om registrering og dokumentasjonBasert på vår revisjon av årsregnskapet som beskrevet oven-for, og kontrollhandlinger vi har funnet nødvendig i henhold til inter nasjonal standard for attestasjonsoppdrag (ISAE) 3000 “Attestasjons oppdrag som ikke er revisjon eller forenklet revisor-kontroll av historisk finansiell informasjon”, mener vi at styret og konsernsjefen har oppfylt sin plikt til å sørge for ordentlig og over-siktlig registrering og dokumentasjon av selskapets regnskaps-opplysninger i samsvar med lov og god bokføringsskikk i Norge.

REVISORS BERETNING

Oslo, 11. mars 2015ERNST & YOUNG AS

Anders Gøbelstatsautorisert revisor

DNB-KONSERNET ÅRSRAPPORT 2014 REDEGJØRELSE OG RESULTATER / KONTROLLKOMITEENS UTTALELSE 209

KONTROLLKOMITEENS UTTALELSE

TIL REPRESENTANTSKAPET OG GENERALFORSAMLINGEN I DNB ASAKontrollkomiteen har ført tilsyn med DNB ASA og konsernet i henhold til lov og instruks fastsatt av representantskapet.

Kontrollkomiteen har i forbindelse med årsavslutningen for regnskapsåret 2014 gjennomgått årsberetningen, årsregnskapet og revisors beretning for DNB ASA.

Komiteen finner at styrets vurdering av DNB og konsernets økonomiske stilling er dekkende og tilrår at årsberetningen og årsregn-skapet for regnskapsåret 2014 godkjennes.

Oslo, 11. mars 2015

Frode Hassel Karl Olav Hovden (leder) (nestleder)

Ida Helliesen

Ida Espolin Johnson Ole Trasti (varamedlem) (varamedlem)

210 REDEGJØRELSE OG RESULTATER / NØKKELTALL DNB-KONSERNET ÅRSRAPPORT 2014

NØKKELTALLNØKKELTALL

DNB-konsernet 2014 2013 2012 2011 2010

Renteanalyse1. Sum gjennomsnittlige rentemarginer, volumvektet (%) 1,26 1,27 1,18 1,12 1,152. Gjennomsnittlig rentemargin på ordinære utlån til kunder (%) 2,36 2,34 2,00 1,59 1,613. Gjennomsnittlig rentemargin på innskudd fra kunder (%) (0,22) (0,28) (0,12) 0,30 0,32

Rentabilitet/lønnsomhet4. Netto andre driftsinntekter i prosent av samlede inntekter 34,2 35,2 34,8 39,9 40,85. Kostnadsgrad (%) 41,9 45,7 49,1 47,1 47,66. Egenkapitalavkastning (%) 13,8 13,1 11,7 11,4 13,67. Riskojustert egenkapitalavkastning (%) 12,3 12,8 11,5 10,0 11,18. Gjennomsnittlig egenkapital inklusive avsatt utbytte (millioner kroner) 149 460 133 242 118 261 113 934 103 2929. Avkastning på gjennomsnittlig risikovektet volum (%) 1,89 1,61 1,25 1,22 1,17

Soliditet ved utgangen av perioden10. Ren kjernekapitaldekning, overgangsregel (%) 12,7 11,8 10,7 9,4 9,211. Kjernekapitaldekning, overgangsregel (%) 13,0 12,1 11,0 9,9 10,112. Kapitaldekning, overgangsregel (%) 15,2 14,0 12,6 11,4 12,413. Ren kjernekapital ved utgangen av perioden (millioner kroner) 142 108 128 072 115 627 104 191 94 94614. Risikovektet volum, overgangsregel (millioner kroner) 1 120 659 1 089 114 1 075 672 1 111 574 1 028 404

Utlånsportefølje og nedskrivninger15. Periodens individuelle nedskrivninger i prosent av gjennomsnittlige

netto utlån til kunder 0,14 0,18 0,22 0,27 0,3616. Periodens nedskrivninger i prosent av gjennomsnittlige netto

utlån til kunder 0,12 0,17 0,24 0,28 0,2617. Netto misligholdte og netto tapsutsatte engasjementer i prosent av

netto utlån 0,96 1,38 1,50 1,50 1,5518. Netto misligholdte og netto tapsutsatte engasjementer ved utgangen

av perioden (millioner kroner) 17 261 20 749 19 740 19 465 18 409

Likviditet19. Innskuddsdekning ved utgangen av perioden (%) 65,4 64,7 62,5 57,8 54,8

Kapital eiet eller forvaltet av DNB20. Kundemidler under forvaltning ved utgangen av perioden (milliarder kroner) 549 519 459 506 50921. Forvaltet kapital ved utgangen av perioden (milliarder kroner) 2 936 2 656 2 537 2 395 2 14122. Gjennomsnittlig forvaltningskapital (milliarder kroner) 2 712 2 543 2 411 2 148 1 97023. Sparemidler ved utgangen av perioden (milliarder kroner) 1 490 1 387 1 270 1 246 1 151

Ansatte24. Antall årsverk ved utgangen av perioden 11 643 12 016 13 291 13 620 13 021

DNB-aksjen25. Antall aksjer ved utgangen av perioden (1 000) 1 628 799 1 628 799 1 628 799 1 628 799 1 628 79926. Gjennomsnittlig antall aksjer (1 000) 1 628 799 1 628 799 1 628 799 1 628 799 1 628 79927. Resultat per aksje (kroner) 12,67 10,75 8,48 7,98 8,6628. Resultat per aksje eksklusive virksomhet holdt for salg (kroner) 12,68 10,75 8,42 7,99 8,6229. Utbytte per aksje (kroner) 1) 3,80 2,70 2,10 2,00 4,0030. Aksjonæravkastning (%) 4,7 57,6 23,7 (25,2) 33,931. Direkteavkastning (%) 3,16 2,49 2,98 3,42 4,8832. Egenkapital per aksje inklusive avsatt utbytte ved utgangen av perioden

(kroner) 97,45 87,15 78,11 72,33 68,2733. Aksjekurs ved utgangen av perioden (kroner) 110,70 108,50 70,40 58,55 81,9034. P/E (price/earnings) 8,74 10,09 8,37 7,33 9,5035. P/B (pris/bokført verdi) 1,14 1,25 0,90 0,81 1,2036. Børsverdi (milliarder kroner) 180,3 176,7 114,7 95,4 133,4

1) Utbytteforslag for 2014.


DNB Bank ASA er av EBA (European Banking Authority) definert som en potensiell global systemviktig bank, da samlet eksponering på ogutenfor balansen overstiger 200 milliarder euro. DNB Bank ASA leverer derfor data til EBA til beregning av definerte indikatorverdier. Se bis.org/bcbs/gsib/ for mer informasjon. DNBs indikatorverdier per 31. desember 2014 vil være tilgjengelige på dnb.no/ir primo april 2015.

Se neste side for definisjoner av utvalgte nøkkeltall.

DNB-KONSERNET ÅRSRAPPORT 2014 REDEGJØRELSE OG RESULTATER / NØKKELTALL 211

Definisjoner

1, 2, 3 Basert på nominelle verdier eksklusive nedskrevne lån, målt mot 3-måneders pengemarkedsrente.

5 Sum driftskostnader i forhold til sum inntekter. Sum kostnader er eksklusive nedskrivninger på goodwill og andre immaterielle eiendeler.

6 Gjennomsnittlig egenkapital er beregnet med utgangspunkt i regnskapsført egenkapital.

7 Risikojustert egenkapitalavkastning er definert som risikojustert resultat i forhold til gjennomsnittlig egenkapital. Det risikojusterte resultatet gir et uttrykk for hva resultatet ville vært i en normalisert situasjon.

9 Resultat for perioden i forhold til gjennomsnittlig risikovektet volum.

20 Sum midler til forvaltning for eksterne kunder i DNB Asset Management, DNB Livsforsikring og DNB Skadeforsikring.

21 Sum eiendeler og kundemidler under forvaltning.

23 Sum innskudd fra kunder, kundemidler under forvaltning og aksjeindeksobligasjoner.

25 Generalforsamlingen 24. april 2014 ga styret i DNB ASA fullmakt til å kjøpe egne aksjer for samlet pålydende inntil 325 759 772 kroner svarende til 2 prosent av aksjekapitalen. Aksjene skal kjøpes i et regulert marked. Hver aksje kan kjøpes til kurser mellom 10 og 200 kroner. Fullmakten er gyldig i tolv måneder fra 24. april 2014. Ervervede aksjer skal innløses i henhold til reglene om kapitalnedsettelse. Det er inngått avtale med staten v/Nærings- og fiskeridepartementet som innebærer at det ved innløsning av ervervede aksjer skal foretas en forholdsmessig innløsning av aksjer tilhørende staten slik at statens eierandel holdes konstant.

27 Beholdning av egne aksjer er trukket ut ved beregning av resultat per aksje.

28 Eksklusive virksomhet holdt for salg. Beholdning av egne aksjer er trukket ut ved beregning av antall aksjer.

30 Sluttkurs ved utgangen av perioden minus sluttkurs ved begynnelsen av perioden, inkludert utbytte reinvestert i DNB-aksjer den dagen utbytte mottas, i forhold til sluttkurs ved begynnelsen av perioden.

32 Egenkapital ved utgangen av perioden i forhold til antall aksjer ved utgangen av perioden.

34 Sluttkurs ved utgangen av perioden i forhold til resultat per aksje.

35 Sluttkurs ved utgangen av perioden i forhold til bokført egenkapital ved utgangen av perioden.

36 Antall aksjer multiplisert med sluttkurs ved utgangen av perioden.

212 DNB-KONSERNET ÅRSRAPPORT 2014

FINANSKALENDER 2015

Årsregnskap 2014 (foreløpige tall) og 4. kvartal 2014 5. februarGeneralforsamling 23. aprilUtbetaling av utbytte fra 7. mai1. kvartal 30. april2. kvartal 10. juli3. kvartal 22. oktober

KONTAKTPERSONER

Bjørn Erik NæssKonserndirektør finansTelefon: 4150 [email protected] Jan Erik GjerlandInvestor RelationsTelefon: 2326 8408 / 4693 0410 [email protected]

GENERALFORSAMLING

Ordinær generalforsamling avholdes 23. april 2015 kl. 15.00 i DNBs lokaler, Dronning Eufemias gate 30, Bjørvika, Oslo. Informasjon om påmelding og dagsorden er tilgjengelig på dnb.no/generalforsamling.

Aksjonærer som er registrert som eiere i DNB ASA gjennom VPS, Verdipapirsentralen, kan motta innkalling til generalforsamlingen elektronisk. Den enkelte VPS-kontofører kan gi ytterligere informasjon om Investortjenester. Aksjonærer med VPS-konto i DNB som ikke ønsker å motta innkalling per post, og som ikke har nettbank i DNB, kan registrere seg på dnb.no/investortjenester. Velg ”Bestill-person” eller ”Bestill-bedrift”. Aksjonærer som har nettbank i DNB, kan i nettbanken gå til meny “Sparing og Investering”. Velg Investortjenester og følg prosedyre derfra. Kunder som har BankID, kan også logge seg inn via vps.no.

FORBEHOLD I FORBINDELSE MED UTTALELSER OM FREMTIDEN

Denne rapporten inneholder uttalelser om DNBs fremtidsutsikter, blant annet estimater, strategier og mål. Alle uttalelser om fremtiden er forbundet med risiko og usikkerhet, og den faktiske utviklingen og resultatene vil derfor kunne avvike vesentlig fra det som er blitt uttalt eller antydet.

KOLOFON

Årsrapport 2014 er produsert av DNB ved Konsernstab økonomi og regnskap / Design: DNB og Itera / Rådgivning, layout og produksjon: Itera / Foto: Anne Valeur / Foto konsernledelsen og styret: Stig B. Fiksdal , DNB / Papir omslag: 300 g Munken Lynx / Papir innmat: 120 g Munken Lynx og 80 g Colorit lysgrå / Opplag: 550 / Trykk: X-idé

DN

B-KON

SERN

ET | ÅR

SRA

PPORT 20

14

TIL STEDE. HVER DAG. NÅR DET GJELDER SOM MEST.

DNB

Postadresse:Postboks 1600 SentrumN-0021 Oslo

Besøksadresse:Dronning Eufemias gate 30Bjørvika, Oslo

dnb.no

dnb- konsernet · dnb lanserte, i samarbeid med telenor og sparebank 1 gruppen, valyou, en...

Documents