do m. ( [t ɔ dɔ ή ɔΧɔ gå på do ɔ ά u · ή ά [ðjɔ fɔr s prɔta litis stim bali]...
TRANSCRIPT
-
1
do m. (mus.) [tɔ dɔ]
do m.n. (klosett, wc) έ [ɔ vss] # ή [tɔ apɔΧɔritiriɔ] # (klosett,
tørrklosett, latrine) ό [ɔ apɔpatɔs] / gå på do ώ[apɔpatɔ] #
ύ [afɔðvɔ] # (gå på toalettet) άέ [paɔ stin dɔalta] # (gå
for å gjøre sitt fornødne) άήά [paɔ ja sɔmatiki mu anaŋgi] #
(dagl.) έ [çzɔ] # (voksne: ha avføring, barnespr.: bæsje) άά [kanɔ kaka]
/ jeg må (fort) på do έήά [mu rçt sɔmatiki anaŋgi]
dobbel adj. ό [ðiplɔs] # (om dør som er hengslet på begge sider og åpnes på midten)
ί ό[ðifilɔs (pɔrta)] # (doblet, dobbelt så stor/høy/lang) ά
[ðiplasiɔs] # (duplikat-, i to eksemplarer) ό [ðiplɔtipɔs] # ύ [is
ðiplun] # (todelt, dual) ό [ðiaðikɔs] # (bot.: som er ordnet i par, parvis)
έάύ [ðiattaǥmnɔs ana zvji] # ό [zvǥarɔtɔs] /
det dobbelte ά [tɔ ðiplasiɔ] : han tilbød meg det dobbelte (for det/den)
όά [mu prɔsfr ta ðiplasia] : hva er det dobbelte av ti?
ίάέ[piɔ in tɔ ðiplasiɔ tu ðka] / dobbel betydning ήί [i ðipli simasia] / dobbel bokføring (dobbelt bokholderi) ή
ήώί [i ðipli tirisi lɔjistikɔn vivliɔn] # ί
[i ðiplɔǥrafia] / dobbel pris ήή [i ðipli timi] / dobbelt statsborgerskap
ήό [i ðipli ipikɔɔtita] / dobbelt så mye (så mye til) άό [alɔ
tɔsɔ] # όέό[ðjɔ fɔrs tɔsɔ] / dobbelt så stor ά [ðiplasiɔs] /
en dobbel whisky όΐ [ðiplɔ uiski] / et dobbelt klesskap (klesskap med to
dører) ί ό [ðifilɔz ðulapa] / i dobbel betydning (i dobbbel forstand) ήί [m ðipli simasia] / jeg betalte det dobbelte/dobbelt så mye
ήά [plirɔsa ta ðiplasia] / jeg er dobbelt så gammel som deg έ
ίόόέ [Χɔ ta ðiplasia Χrɔnia apɔ sna] / jeg kjøpte dobbelt
så mange όά[aǥɔrasa ta ðiplasia] / jeg veier dobbelt så mye
som deg έό άόέ [Χɔ tɔ ðiplɔ varɔs apɔ sna] / lønna mi er
doblet i år όίάέ [i misɔz mu in ðiplasiɔs ftɔs] /
telle dobbelt ώά [mtrɔ ðipla] : etter 60 teller hvert år dobbelt når det
gjelder pensjon άάόάάύ [mta ta
ksinda ka Χrɔnɔz mtrai ðipla ja ti sindaksi]
dobbeltarbeid n. ήί [i ðipli rǥasia]
dobbeltbunnet adj. (dobbeltbunna) ί [ðipatɔs] / en dobbeltbunnet koffert ί ί [ðipati valitsa]
dobbeltdekker m. (toetasjes buss) ίώί[tɔ ðipatɔ/ðiɔrɔfɔ
lɔfɔriɔ]
dobbeltfinnet adj. (bot.: om blader) ί [ðiptrɔs]
dobbeltgjenger m. ί [ɔ sɔsias] / han er dobbeltgjengeren min ίί
[in ɔ sɔsiaz mu]
dobbelthet f.m. (falskhet, troløshet) ό [i ðɔljɔtita] # (dualitet) ό [ɔ
ðiizmɔs]
dobbeltknappet adj. (dobbeltspent) ό [stavrɔtɔs] / en dobbeltknappet jakke
-
2
όά [stavrɔtɔ sakaki]
dobbeltliv n. (dobbelttilværelse) ήή [i ðipli zɔï] / leve et dobbeltliv (føre en
dobbelttilværelse) άήή [kanɔ ðipli zɔï]
dobbelt-LP m. όάίή [ɔ ðiplɔz mǥalɔz ðiskɔz musikis]
dobbeltløpet adj. ί [ðikanɔs] / dobbeltløpet (hagl)gevær ίό [tɔ
ðikanɔ (ɔplɔ)] / dobbeltløpet rifle ίέ [ðikanu tufki]
dobbeltmester m. όή [ɔ ðiplɔs prɔtalitis] # έ
ή [ðjɔ fɔrs prɔtalitis] : dobbeltmester i bryting έ
ή ά [ðjɔ fɔrs prɔtalitis stim bali]
dobbeltmoral m. (to sett normer (for mål og vekt)) έά [ðjɔ mtra k
ðjɔ stama] / ha/bruke dobbeltmoral ώ έά
[Χrisimɔpiɔ ðjɔ mtra k ðjɔ stama]
dobbeltmyntfot m. ό [ɔ ðimtalizmɔs] / med dobbeltmyntfot
(bimetallisk) ό [ðimtalikɔs]
dobbeltnavn n. ώ [tɔ ðiɔnimɔ]
dobbeltnatur m. ήό [i ðipli prɔsɔpikɔtita] : med dobbeltnatur ή [ðifiis]
dobbeltparkering f.m. όά [tɔ ðiplɔ parkarizma]
dobbeltrom n. (dobbeltværelse) όά [tɔ ðiplɔ ðɔmatiɔ] # (rom med to
senger, tomannsrom)ίάtɔ ðiklinɔ (ðɔmatiɔ)]
dobbeltseng f.m. όά [tɔ ðiplɔ krvati]
dobbeltsjekke v. (kryssjekke) ά [ðiplɔtskarɔ]
dobbeltsidig adj. (tosidig) ί [ðiplvrɔs]
dobbeltsone- ό [ðizɔnikɔs] # ί [ðizɔnɔs]
dobbeltspill n. όί [tɔ ðiplɔ pΧniði] # (bedrageri, hykleri) ί
[i ðiprɔsɔpia] # ά [i bambsia] / drive et dobbeltdspill (med/overfor
noen) (føre noen bak lyset, lure noen) ίόίά [pzɔ ðiplɔ
pΧniði (s kapjɔn)] # (forråde noen (i samslpill med motstanderen)) ί
άίί [prɔðinɔ kapjɔn (s simpǥnia m tɔn
andipalɔ)] # (oppføre seg forrædersk) έέ [frnɔm bambsika]
dobbeltstjerne f.m. (astron.) ύή [ɔ ðiplus astir] # όά [tɔ ðiplɔ
astrɔ]
dobbeltstrek m. (dobbeltlinje) ήή [i ðipli ǥrami]
dobbeltsyn n. (med. diplopi) ί [i ðiplɔpia]
dobbelttilværelse m. (dobbeltliv) ήή [i ðipli zɔï] / føre en dobbelttilværelse
(leve et dobbeltliv) άήή [kanɔ ðipli zɔï]
dobbeltvindu n. όά [tɔ ðiplɔ parairɔ]
dobbeltværelse n. (dobbeltrom) όά [tɔ ðiplɔ ðɔmatiɔ] # (rom med to
senger)ίάtɔ ðiklinɔ (ðɔmatiɔ)]
doble v. (fordoble) ά [ðiplasiazɔ] # (i bridge) ά [kɔndrarɔ] / doble
inntekta si άόό [ðiplasiazɔ tɔ isɔðima mu]
dobling f.m. (fordobling, stor/kraftig økning) ό [ɔ ðiplasiazmɔs]
-
3
doctor theologiae m. (akademisk tittel) άί [ɔ ðiðaktɔras ɔlɔjias]
dog adv. (lell) ό [ɔmɔs]
doge m. (i Venezia) ό [ɔ ðɔjis]
dogg n. (dugg) ά [i ðrɔsia] # ό[i ðrɔsɔs] # ό [ɔ aΧnɔs] /
graset var vått av morgendogg όήήόϊήά [i Χlɔï itan
iǥri apɔ tin prɔïni ðrɔsia]
doggdråpe m. ί [i ðrɔsɔstaliða] # pl. άά [stalz ðrɔsias]
dogge v. (dugge, dekke med dogg) ύό [kaliptɔ m ðrɔsɔ] # (dampe, ose, bli
dogget) ί[aΧnizɔ] # ώύ [ɔlɔnɔ m aΧnus] # ώ
[ambɔnɔ] / bilvinduene dogget άήό [ta
dzamja tu aftɔkinitu mas ɔlɔsan] / speilet dogget έά [ɔ karftis
ambɔs] / vindusrutene dogget/var våte av doggάήέ [ta
dzamia itan aΧnizmna]
dogget adj. (doggvåt) έ [aΧnizmnɔs] # (doggvåt, fuktig, overf. doggfrisk)
έ[ðrɔsɔluzmnɔs] # (tåket, disig, uklar) ό [ɔlɔs] / brillene
mine dogger bestandig ώώά [ɔlɔnun sinΧɔs ta jalja
mu] / doggete vinduer άέύ [dzamja skpazmna m
aΧnus] # έά [aΧnizmna dzamia] # (doggete vindusruter fordi en
har pustet på dem) άάόέ [dzamia ɔla apɔ tis anapnɔs]
dogmatiker m. ό [ɔ/i ðɔǥmatikɔs]
dogmatikk m. ή [i ðɔǥmatiki]
dogmatisk adj. (påståelig) ό [ðɔǥmatikɔs] / dogmatisk bedømmelse
ήί [i ðɔǥmatiki krisi] / være dogmatisk (uttale seg firkantet/
unyansert/med store ord) ί [ðɔǥmatizɔ]
dogmatisme m. ό [ɔ ðɔǥmatizmɔs]
dogme n. (trosretning, kirkesamfunn, menighet) ό [tɔ ðɔǥma] # (aksiom,
grunnsetning, læresetning, prinsipp, maksime) ί[tɔ aksiɔma] # (lære,
læresetning, doktrine) ί [i ðiðaskalia] / kirkens dogmer ό
ί [ta ðɔǥmata tis klisias]
dokk f.m. (båthavn, havnebasseng) ήώ [i ðksamni pliɔn] # [tɔ
dɔk] # (brygge, kai, havn) ά [i apɔvara] # (om skip:) gå i dokk ί
ή [bnɔ s ðksamni] / ta/sette et skip i dokk (dokksette et skip) ά
ίή [vazɔ pliɔ s ðksamni]
dokkavgift f. (havneavgift) (pl. på gresk) έή [ta tli ðksamnis] dokke f.m. (dukke, garndokke, utstillingsdokke, stilig jente) ύ [i kukla] / dokker i
nasjonaldrakt (eller i e. sl. soldatuniform ) ύέέύ
[kuklz m niks stɔls (vzɔnas)] / hun var pyntet som ei dokke (= dollet opp) til
selskapet/festen ήέύά[itan dimni saŋ gukla ja tim
parti] / småjenter leker med dokker ίύ [ta kɔritsia pzun m kukls]
dokkerom n. όά [tɔ kuklistikɔ ðɔmatiɔ]
dokkestue f.m. (dokkehus) ό [tɔ kuklɔspitɔ]
dokketeater n. έ [tɔ kuklɔatrɔ] # (skyggeteater el. figur i skyggeteater)
-
4
ό [ɔ karaŋgjɔzis]
dokking f.m. (romfart: fysisk sammenkobling av romfartøyer i bane, «møte i verdensrommet»)
ύά [i randvu stɔ ðiastima]
doksologi m. (lovprisning, lovsang) ί [i ðɔksɔlɔjia]
doktor m. (medisiner, lege) ό [ɔ/i jatrɔs] # ό [ɔ ðɔktɔras] #
(akademisk tittel) ό [ɔ ðɔktɔras] # ά [ɔ ðiðaktɔras] / dr.
philos. (doctor philosophiae) άί [ɔ ðiðaktɔras filɔsɔfias]
doktor- ό [ðiðaktɔrikɔs]
doktorat m. (doktorgrad) ί [i ðiðaktɔria]
doktoravhandling f.m. (dissertasjon) ήή [i ðiðaktɔriki ðiatrivi]
doktorgrad m. (doktorat) ί [i ðiðaktɔria]
doktrine m. (grunnsetning, læresetning, prinsipp) ί [tɔ aksiɔma] #
ί[i ðiðaskalia] / Monroedoktrinen όό [tɔ ðɔǥma
mɔnrɔ] / Trumandoktrinen όύ [tɔ ðɔǥma truman]
dokument n. έ [tɔ ŋǥrafɔ] # ί[Χarti] # έ [tɔ
dɔkumndɔ] # (jur.) ά [i praksi] / dokumenter (akter, arkiv, arkivmapper)
έ [ta ŋǥrafa] # ί [tɔ arçiɔ] / dyrebare/verdifulle dokumenter
ύέ [ta pɔlitima ŋǥrafa] / ekte/falske dokumenter ή
άέ [ǥnisia/plasta ŋǥrafa] / framleggelse av underbyggende
dokumenter/skriftlig bevismateriale ήάώά
[prɔsaǥɔji/katasi apɔðiktikɔn ŋǥrafɔn] / hemmelige/offentlige dokumenter
άόέ [mistika/ðimɔsia ŋǥrafa] / utarbeide/sette opp et
dokument άέέ [sindasɔ na ŋǥrafɔ]
dokumentar m. (film) έtɔ dɔkimandr]
dokumentarisk adj. (dokumenterende, undebyggende) ό [apɔðiktikɔs] /
dokumentarisk bevis ά έ [apɔðiktika ŋǥrafa]
dokumentasjon m. (bevisføring) ί [i tkmiriɔsi] # (skriftlig bevis/bekreftelse)
ήέ [ipɔstiriksi m ŋǥrafa] # (oppdatering, informering,
informasjon) έ [i nimrɔsi] / svak dokumentasjon ή
ί [pniΧri tkmiriɔsi] / vitenskapelig dokumentasjon ή
έ [pistimɔniki nimrɔsi]
dokumentere v. (underbygge) ώ [tkmiriɔnɔ] # ά [dɔkumntarɔ]
# (bevise, bekrefte) ί[apɔðiΧnɔ] / dokumentere sin identitet ί
όά [apɔðiΧnɔ tin taftɔtita mu]
dokumentert adj. (saklig, virkelig) έ [tkmiriɔmnɔs]
dokumentfalsk m. (falskneri, falsum, etterligning) ί [i plastɔǥrafia] #
ά [i plastɔǥrafisi] / begå/utføre dokumentfalsk ά
ί [ðiapratɔ plastɔǥrafia]
dokumentmappe f.m. (dagl. stresskoffert) ύ [ɔ Χartɔfilakas] # ά [i saka]
dokumentskrin n. (parlament.) όά [ɔ ðiplɔmatikɔs faklɔs]
dolk m. (kniv) ά [i kama] # (stilett) έ [tɔ stiltɔ] # ά [ɔ sujas]
-
5
# ί [tɔ ŋçiriðjɔ] # (kort sverd, daggert) ί [tɔ ksifiðjɔ]
dolke v. ώ[maçrɔnɔ] / dolke noen i ryggen ώώά
ώ [maçrɔnɔ/Χtipɔ kapjɔn pisɔplata] # έάόί [ti frnɔ s kapjɔn apɔ pisɔ] # (overf. gå bak ryggen på noen, løpe motstanderens/fiendens
ærend) ίάίί [prɔðinɔ kapjɔn (s
simbǥnia m tɔn andipalɔ)] : de dolket han i ryggen ίώ
[tɔn maçrɔsan pisɔplata]
dolkestøt n. (knivstikk) ά [i maçria] / (også overf..) et dolkestøt i ryggen
άώ [mja maçria pisɔplata]
dolking f.m. (knivstikking) ί [tɔ maçrɔma]
dollar m. ά [tɔ ðɔlariɔ] / den meget sterke dollaren ύά
[tɔ pandɔðinamɔ ðɔlariɔ]
dollarverdi m. (dollarkurs) ίά [i aksia tu ðɔlariu]
dolomitt m. (mineral.) ί [ɔ ðɔlɔmitis] dom m. (jur. domsavsigelse, rettsavgjørelse) ήό[i (kata)ðikastiki
apɔfasi] # ί [i krisi] / avsi dom (i en straffesak) έί
[apaŋglɔ kataðiki] # ά[kataðikazɔ] / betinget dom ή
ή [i pini m anastɔli] : få en betinget dom άή
[kataðikazɔm m anastɔli] / dommen gikk i hans disfavør/favør όή
ήϊή'ό [i apɔfasi itan ðizmni/vnɔiki jaftɔn] / en endelig dom (en irreversibel, ugjenkallelig dom) έήό [mja
ankliti ðikastiki apɔfasi] # en rettferdig dom ί [ðikɔkrasia] / felle
el. kunngjøre en dom (i en sivilsak) έό [apaŋglɔ apɔfasi] / før dere feller noen dom over meg… ά [prin m katadikast] /
omstøting av en dom (underkjennelse av en dom) ίά [i anrsi
apɔfasɔs] / utsettelse med fullbyrdelse av dom ή έή
ό[i anastɔli ktlsiz ðikastikis apɔfasis] / velgernes dom ί
έ [i krisi tɔn klɔjɔn]
domene n. (fagområde, kompetanse, ansvarsområde, jurisdiksjon) ό[i
armɔðiɔtita]
domfellelse m. (fellende dom, straff) ί [i kataðiki] / det var fem frifinnelser og
to domfellelser ίέώί [iΧam pnd aɔɔsis k
ðjɔ katðiks] / domfellelsen av han kom som en overraskelse (det at han ble dømt skyldig kom som en overraskelse) ίέέ [i kataðiki tu
apɔtls kpliksi]
domfelt m. (straffange) ά [ɔ kataðikɔs]
dominans m. (suverenitet, herredømme) ί [i kiriarçia] # (makt, inflytelse,
dominerende rolle) ή [i pivɔli] # (overlegenhet, selvhevdelse, diktatorisk
myndighet) ό [i aftarçikɔtita] # (overherredømme, hegemoni)
ί [i ijmɔnia] # (overvekt, overmakt) ί [i katisçisi] /
fascismens dominans ήύ [i pivɔli tu fasizmu]
dominant m. (mus.) ό [i ðspɔzusa]
dominere v. ό [ðspɔzɔ] # ύ [katisçiɔ] # (være framherskende, være i
-
6
forgrunnen, være i flertall) ώ [kiriarΧɔ] # (være i overvekt, triumfere over)
ύ [iprisçiɔ] # (regjere, ha herredømme, kontrollere, være sjefen) ά
[ksusiazɔ] # (undertrykke, tyrannisere) ύ [kataðinastvɔ] # (være
framtredende, råde, ha overtaket på, herske over) ώ[pikratɔ] # (herske over,
beherske, være bestemmende for) ώ [kiriarΧɔ] # ύ [kavalikvɔ] #
(terrorisere, herse med, herje med) ί[apɔprnɔ] / de sterke dominerer
vanligvis de svake ίήύάύ [i isçiri
sinɔs pikratun panɔ stus aðinatus] # ίήύ
ύύ [i isçiri sinɔs kavalikvun/kiriarΧun stus aðinatus] #
ίή ύά[i isçiri siniɔs katisçiun dɔn aðinatɔn]
/ han blir (fullstendig) dominert av broren/kona ίάόί
ύ ί[in katɔ apɔ tin kiriarçia tu aðrfu tu/tiz jinkas tu] / hans geni dominerte musikken i et århundre ΐέή
ί έώ[i iðiɔfiia tu ðspɔssti musiki pi nan ɔna] / laget vårt dominerte gjennom hele kampen άά'όάώ
[i ɔmaða mas kiriarçis sɔli ti ðiarkia tu aǥɔna]
dominerende adj. (suveren) ό [kiriarçikɔs] # ό [kiriarΧɔs] #
(despotisk, herskesyk) ό [aftarçikɔs] # (herskende, overveldende)
ό [ksusiastikɔs] # (mest framtredende, framherskende, rådende)
έ [pikratstrɔs] # (myndig, befalende, diktatorisk) ό
[pitaktikɔs] / de dominerende karakteregenskapene έ
ά [ta pikratstra Χaraktiristika] / det dominerende trekk i hans karakter er forfengelighet ώίήί
ί [tɔ ǥnɔrizma pu kiriarçi stɔ Χaraktira tu in matɔðɔksia] / det dominerende trekk i kunsten hans (det som i første rekke kjennetegner hans kunst)
όώέ [tɔ kiriarçikɔ ǥnɔrizma tis tΧnis tu] /
dominerende krefter έά [ksusiastikz ðinamis] / en
dominerende framtreden/måte å være på όό [aftarçikɔs trɔpɔs] / han er litt for dominerende, syns du ikke? ίόί [parain aftarçikɔz ðn nɔmizis]
dominikaner m. (dominikanermunk/-nonne) ό [ɔ ðɔminikanɔs]
dominikanermunk m. όό [ɔ ðɔminikanɔz mɔnaΧɔs]
domkirke f.m. ό [i mitrɔpɔli] / vielsen fant sted i Domkirken άέ
ό [ɔ ǥamɔs jin sti mitrɔpɔli]
dommedag m. έί [i imra tis krisɔs] # (Jesu gjenkomst: dommens dag) έί [i ðftra parusia] # (verdens/jordens ende) έ
ό [i sindlia tu kɔzmu] / til dommedag (i det uendelige) ώώ
ά [ɔs tɔn ɔna tɔn apanda] # έέί [mΧri ðftras
parusias] # (til den ytterste dag) έίώ [mΧri sindlias tɔn
ɔnɔn]
dommer m. ή [ɔ/i ðikastis] # ή [ɔ kritis] # ό [ɔ kritikɔs] # (jur.: dommer/domsmann, forliksmann, meklingsmann, dommer i konkurranser)
ή [ɔ/i ðititis] # ή [ɔ kritis] # (foreldet)(jur.:) ή
-
7
[ɔ piðititis] # (advokat, ”Justitias tjener”) άέ [ɔ rapɔn tis miðas] / be noen være dommer (sette noen til å være dommer, be om noens
vurdering) ίάή [prnɔ kapjɔn ja kriti] / dommer i en lavere
rett (underrettsdommer, forhørsdommer) ώή [katɔtrɔz ðikastis] /
dommer i førsteinstansrett ί [ɔ prɔtɔðikis] / dommeren må ikke ta
parti for noen ήέίέό [ɔ ðititiz ðn prpi na prni tɔ mrɔs kannɔs] / dommerne (som gruppe) (retten, dommerkollegiet)
έώ [i ðikasts (sa sɔma)] # όώ [tɔ ðikastikɔ
sɔma] / dommerne på en blomsterutstilling έήέ
[i kritz mjas anɔkɔmikis ksis] / Dommernes bok (i G.T.) έ [pala ðiaiki i krits] / du kan ikke være både dommer og den dømte (du kan ikke være din
egen dommer) ίίήό [ðn bɔriz na is k
kritis k krinɔmnɔs] / en hederlig/rettskaffen dommer ί [ɔ ðikɔkritis]
/ en rettskaffen/upartisk dommer ίή [ðikɔz ðikastis] / en korrupt
dommer ώή[arjirɔnitɔz ðikastis] / en streng dommer/kritiker
όή [afstirɔs kritis] # (jur.) en streng/ubøyelig dommer ό
ή [afstirɔz ðikastis] / han anses som en lærd dommer ί
ήή[ɔrit ɔs pɔlimaiz ðikastis] / være dommer i en kamp
(dømme en kamp) άά'έώ [kanɔ tɔ ðititi snan aǥɔna]
dommerembete n. (dommers embete) ύή [tɔ liturjima tu ðikasti]
dommerfullmektig m. ί [ɔ liksiarΧɔs]
dommerkontor n. (sorenskriverkontor, folkeregister) ί [tɔ liksiarçiɔ] / de giftet seg på et dommerkontor (de giftet seg borgerlig/i tingretten) ύ
'έί [pandrftikan sna liksiarçiɔ]
dommerpanel n. (voldgiftsnemnd, domsutvalg, domsnemnd) ήί [i
pitrɔpi ðitisias]
dommerstand m. όώ [tɔ ðikastikɔ sɔma] # (domstolene, den dømmende makt) ή [ta ðikastiria]
domsavsigelse m. ό [i apɔfasi] / en vilkårlig domsavsigelse/avgjørelse έ
ίό[na afrti apɔfasi]
domsmyndighet f.m. (kompetanse, jurisdiksjon) ό [i armɔðjɔtita] #
ί [i ðikɔðɔsia] # ί [i ðɔsiðikia] # (domsmakt) ή
ί [Χɔ ðikastiki ksusia] / ha/bli tillagt domsmyndighet/domsmakt έ
ήί [Χɔ ðikastiki ksusia] / ha domsmyndighet over noen/noe
έίάάά [Χɔ ðikɔðɔsia panɔ s kapjɔn/kati] / han har ingen domsmyndighet på dette området έόέ
ό [ðn çi armɔðiɔtita stɔn dɔma aftɔn] / utenfor en domsstols (doms)myndighet
όόί [ktɔs tis armɔðjɔtitɔz ðikastiriu] : det ligger ikke innenfor domsmyndigheten til denne rettsinstansen (det sorterer ikke under denne domsstolen) άίύί [ðn ipajt sti
ðikɔðɔsia aftu tu ðikastiriu]
domsnemnd d.m. (voldgiftsnemnd, domsutvalg, dommerpanel) ήί [i
pitrɔpi ðitisias]
domsslutning m. ό [i apɔfasi] / foreløpig domsslutning (= interlokutorium)
-
8
ήό [prɔðikastiki apɔfasi]
domstol m. (rett) ή [tɔ ðikastiriɔ] # (for straffesaker) όή
[tɔ pinikɔ ðikastiriɔ] # (domstolene, rettsvesenet) ή[ta ðikastiria] /
avgjøre noe utenfor domsstolen (inngå forlik, komme til en minnelig ordning) ί
άί [rimizɔ kati ksɔðikɔs] / Den internasjonale domstolen (i Haag)
έήά [tɔ ðinz ðikastiriɔ (tis Χajis)] / domstolene (dommerstanden, den dømmende makt) ή [ta ðikastiria] / kirkelig
domstol (i middelalderen: inkvisisjon) ί [tɔ irɔðikiɔ] / nå er det opp til
domstolen å avgjøre ώ'ίή [tɔra apɔfani tɔ ðikastiriɔ]
donasjon m. (barmhjertighetsgave, almisse) ά [i ðɔra] # ύ [i
limɔsini] # (offergave, votivgave) ά [tɔ anaima] # (offergave,
hyllest) έ [tɔ afjrɔma] # (tilskudd, bidrag, bevilgning) ί [i
Χɔrijia] # (testamentarisk gave, legat) ό [tɔ klirɔðɔtima] /
donasjoner/gaver til veldedige foreninger έάί
[ðɔrs s filanrɔpika sɔmatia] / som en donasjon til hans minne έ
ή [san afirɔma sti mnimi tu]
donator m. (velynder, velgjører) έ [ɔ vrjtis] # (mannlig) ή [ɔ
ðɔritis] # (kvinnelig) ή [i ðɔritria]
Donau eur. elv ύ [ɔ ðunavis]
donere v. ί[ðɔrizɔ] # άά [kanɔ ðɔra]
dongeribukse f.m. (arbeidsbukse) όί[tɔ pandlɔni rǥasias]
donjuan m. (kvinnebedårer, casanova) ά [dɔn zuan]
donor m. (med.) (mannlig) ή [ɔ ðɔritis] # (kvinnelig) ή [i ðɔritria]
# (donor) ό [ɔ ðɔtis] / en anonym donor ώή [anɔnimɔz
ðɔritis] / en nyredonor όύ [ðɔtiz nfru]
Don Quixote ώ [dɔn kiΧɔtis]
dopapir n. (klosettpapir, toalettpapir) ίέ [tɔ Χarti tualtas]
dope v. (bedøve, forkvakle, fordreie) ί[afiɔnizɔ] # ώό
[narkɔnɔ (m narkɔtikɔ)] # ά[dɔparɔ] / dope seg (bli dopet) ώ
ά [narkɔnɔm (m narkɔtika)]
doping f.m. (neddoping, sløving, fanatisme, ”opium for folket”) ό [tɔ afjɔnizma]
# ά [tɔ dɔparizma]
doping- έ [dɔparizmnɔs] doppsko m. (hylse på en stokk etc.) άύ [i stfani bastunju]
dor m. (redsk.) ά [tɔ zumbas] # (spikerdor, syl, kjørner (redskap til å sette merke
på arbeidsstykke av metall med)) ή [tɔ tripitiri]
dorade m. (karpefisk (vanlig rett på palmesøndag): flekkpagell) ύ[i tsipura] #
ί [tɔ lirini]
dorg m. (fiskeredskap) ή [i sirti] / fiske med dorg (dorge) ύή [psarvɔ m sirti]
dorge v. ύή [psarvɔ m sirti] / dorge makrell ύά
ή [psarvɔ skumbria m sirti]
dorisk adj. ό [ðɔrikɔs] # (om byggverk: enkelt utsmykket) ״ό״ [ðɔrikɔs] /
-
9
dorisk stil όό [ðɔrikɔs rimɔs] / doriske stammer άύ
[ðɔrika fila]
dorme v. (falle i søvn, sovne, duppe/døse av) ά [apɔkimam] # έ
[apɔkimjm] # ύ[apɔkimjum]
dorsk adj. (lat) έ [tmblis] # ί [ðiskinitɔs] # (dvask, lat, likegyldig)
ό [nɔçlikɔs] # ά [raimɔs] # (lat, doven) ό [nɔrɔs] #
(treg, sløv, tåpelig) ώ [vlakɔðis] # (apatisk, sløv, likegyldig) ί
[asiŋginitɔs] # (i dvale, apatisk, sløv) ό [liarjikɔs] # (treg i oppfatningen,
tungnem, giddelaus) ύό [varis stɔ mialɔ] # (giddelaus, feig, om dyr:
krepert) ό [psɔfjɔs] # (helt utslitt, helt gåen) ό ύ [psɔfjɔs sti
kurasi]
dorskhet f.m. (treghet, latskap, slapphet, uvirksomhet) ά [i aðrania] # ί
[i atɔnia] # ί [i ðiskinisia] ί ό [i nɔrɔtita] #
έ [i nɔçlia] # ί [i raimia] # (dvaskhet, sløvhet(stilstand),
treghet) ά [i apɔnarkɔsi] # ύ [i apɔΧavnɔsi] #
ή [ɔ liarǥɔs]
dose f.m. ό [i ðɔsi] # (klype, dash, skvett, klatt, brukerdose (av narkotika)) έ
[i prza] # ά [tɔ skɔnaki] / en dødelig dose (med gift) ή ό
ή[ksɔnðɔtiki ðɔsi (ðilitiriu)] / for liten/svak dose (underdose) ή
ό [mikri ðɔsi] / for stor/kraftig dose (overdose) ήό [iprvɔliki ðɔsi]
/ hvor stor dose insulin pleier De å ta? ίόίί[ti ðɔsi insulinis
prnt] / i små doser έό [s mikrz ðɔsis]
doserende adj. (belærende, moraliserende, undervisende) ό [ðiðaktikɔs]
dosering f.m. (fastsetting eller oppmåling av en dose) ί [i pɔsɔlɔjia] / dosering
av medisiner ίά [i pɔsɔlɔjia farmakɔn]
dott m. (dusk, pompong) ύ [i funda] # (dott, tust, kvast) ύ [ɔ isanɔs] #
ύ [i tufa] # (ubesluttsom person, mehe) ά[ɔ/i avulɔs] # (mehe,
fjols) ά [ɔ vlakas] # έ [ɔ kutnds] / dotter (vattdotter som
lyddempere etc.) ά [ta apɔsiɔpitika]
double m. (i tennis etc.) όί [tɔ ðiplɔ pΧniði]
doven adj. (lat, dorsk) ό [nɔrɔs] # (uvirksom, uten arbeid) ό [arǥɔsΧɔlɔs]
# (emmen, smakløs, ukrydret) ά [analatɔs] # ά [anɔstɔs] # (tam,
smakløs, flau, banal) ύ [anusiɔs] # (muggen, bedervet, for gammel)
έ [ksimazmnɔs] / dovent øl άάέ
ύ [anɔsti/bajatiki/ksimazmni bira] / være doven (være uten smak, ha en flau
smak) έάί [ðn çi kamja usia] : dette ølet er dovent ή
ύέάί [afti i bira ðn çi kamja usia]
dovenpels m. (dagdriver, lathans, døgenikt, umulius, dråk) ά [ɔ akamatis] #
ό [ɔ anprɔkɔpɔs] # ό [ɔ aniprɔkɔpɔs] # (flanør,
dagdriver) ό [arǥɔsΧɔlɔs] # έ [ɔ tmblarɔs] # έ
[tmblis]
dovenskap m. ά [tɔ raΧati] # ί [i atɔnia] # ά [i tmblja]
-
10
dovne v. (dovne bort, bli følelsesløs) ά [muðjazɔ] / hendene mine har dovnet
bort/har sovnet έύ [ta çria mu mudjasan]
dovne seg v. (late seg, gå og dra seg) ά [tmbljazɔ]
dra v. (trekke til seg) ώ [travɔ] # ώ [lkɔ] # (trekke ned/til seg, suge)
ώ[rufɔ] # (reise) ί [pijnɔ] # (hale, slepe) έ [srnɔ] #
(folk.)ύ [surnɔ] / dra av gårde (reise, forlate stedet) ώ [anaΧɔrɔ] #
ύ [fvǥɔ] # ώ [kskinɔ] # ώ[kinɔ] : de dro av gårde ved daggry
ώίή [anaΧɔrisan/(ks)kinisan tin avji] : dra av gårde
i full fart (fare av sted som et skudd) ύί [fvǥɔ sa vɔliða] : han dro av gårde i en fart (han skyndte seg av gårde) έάά [fij viastika/
trksala] : han dro av gårde til landsbyen sin ίό [kinis ja tɔ
Χɔriɔ tu] : vi dro av gårde i grålysningen ήή [kskinisam tin
avji] / dra av gårde med noen (slepe med seg) άάά [vazɔ kapjɔn
brɔsta] : de dro av gårde med han til fengselet (de satte han i fengsel) έ
ά ή [tɔn valan brɔsta ja ti filaki] / dra av gårde med/i bil
ύ' ί [apɔmakrinɔm m taftɔkinitɔ] / dra av gårde med
(forsvinne med, stikke av med) ύ[kspastrvɔ (m) tɔn] #
ώ [ksfɔrtɔnɔm tɔn] / dra av gårde på ei reise (legge ut på ei
reise) ύί [fvǥɔ ja taksiði] / dra av gårde på sykkel/til hest
ύάή'ά[apɔmakrinɔm kavala s pɔðilatɔ/
salɔǥɔ] / dra av gårde seint ώά [kskinɔ arǥa] / dra fordel av (dra nytte
av) ύ [kmtalvɔm] / dra fingrene gjennom håret ώ
άάά [prnɔ ta ðaΧtila mu sta malja mu] : hun dro
fingrene gjennom håret hans έ άάά [prnɔ ta
ðaΧtila mu sta malja mu] / dra fra (et sted) (forlate) ή [afinɔ] / dra
hjemmefra ήί [afinɔ tɔ spiti] : jeg drar hjemmefra kl. 5 ή
ί [afinɔ tɔ spiti stis pnd] / dra fram/opp/ut (trekke/hale fram/opp/ut)
έ [anasrnɔ] # ύ[anasirɔ] # ά [anvazɔ] / dra/de drar hver sin vei/hver til sitt (gå/de går hver sin vei/hver til sitt) ύύ
όέ [travun ðiafɔrtikuz ðrɔmus ɔ kannas] / dra i felten (dra i
krigen) ύ[kstratvɔ] / dra i håndbremsa άό[travɔ tɔ
çirɔfrnɔ] / dra i tvil (reise tvil om, betvile) ώ [amfizvitɔ] : jeg drar hans
ærlighet (sanndruhet) i tvil ώή [amfizvitɔ ti filalija tu] :
dra noens vitneutsagn i tvil ώ άά[amfizvitɔ tiŋ
gatasi kapju] / dra ifra (få et forsprang) ύ [ksfvǥɔ] : den greske løperen drar nå ifra, og han spurter! ύώ'έά
[ksfvji tɔra ɔ linaz ðrɔmas k sprindari] / dra igjen (trekke igjen, lukke ved å
dra/trekke) ίώ [klinɔ travɔndas] / dra ned (reise ned) ί
[katvnɔ] : jeg skal dra ned til Piræus ύ ί [a katvɔ stɔn
pira] / dra noe έά [srnɔ kati] : han dro bordet bort i et hjørne
έέά [sir tɔ trapzi s mja ǥɔnja] / dra nytte av (ha
(stort) utbytte av, dra fordel av) ύ [kmtalvɔm] : jeg dro nytte av
-
11
Londonoppholdet/sykehusoppholdet mitt ύή
ίί [kmtalftika tim paramɔni mu stɔ lɔnðinɔ/stɔ nɔsɔkɔmiɔ] /
dra over til ά [ptaǥɔm s] : han dro over til Volos for et par dager
άόάέ [ptaΧtik stɔ vɔlɔ ja kanadjɔ mrs] / dra
på biltur (gjøre/ta en biltur) άή'ί [paɔ kðrɔmi m taftɔkinitɔ]
/ dra på båttur άίά[paɔ/pijnɔ varkaða] / dra på handletur
ίώ [pijnɔ ja psɔnja] # (gjøre innkjøp) άώ [kanɔ psɔnja] /
dra på tur ύί [fvǥɔ ja tɔ piknik] # (ta en tur) ά*
[kðramɔ] : dra på tur til sjøen (dra på stranda) άήά [paɔ
kðrɔmi sti alasa] / dra rundt på (veie) έ[prifrɔ] : hun drar rundt på
sine 100 kilo έόί [prifri ta katɔ tis kila] / dra til (gi en
en på trynet, slå til (en), klemme til) ί[ðinɔ mja] # ί[skambilizɔ]
# (slå, støte, hamre) ί [kɔpanizɔ] # ά [kɔpanaɔ] # ώ
[kɔpanɔ] : han dro til han (i hodet) άά [tɔŋ kɔpanis stɔ kfali] : jeg drar til deg/kommer til å dra til deg hvis du... έ
[a su tiz vrksɔ an] / dra til (dra av gårde til, sette kursen mot) ύ [fvǥɔ jia]
: han dro til Paris έί[fijja tɔ parisi] / dra til helvete! (fanden
ta deg!) ήά [pijn stɔ ðjavɔlɔ] # άϊά [ai stɔ ðjavɔlɔ]
# (dra til helvete! dra dit pepper’n gror! forsvinn!) ύ [stɔn ajiristɔ] #
άή[ai ǥamisu] # άϊύ [aï katura] # άί [aï stɔ
ðmɔna] # άά [ai sta kɔmatia] # άά [and klas r] #
(forsvinn, og kom aldri tilbake/og la meg aldri se deg her igjen!)
ί [na pas k na mi jirisis] / dra til noen (klaske/slå til noen) ώ
ά [karpazɔnɔ kapjɔn] # έέύά [katafrnɔ na
Χtipima s kapjɔn] / dra til sjøs (bli/være sjømann) ίάά
[pijnɔ/paɔ sti alasa] # ύ[taksiðvɔ] : - jeg kommer ikke til å dra ut
igjen, sa (sjø)kapteinen έίά [ð a taksiðpsɔ
pja ip ɔ kaptanjɔs] / dra (fra en jobb) uten å gi beskjed ύόά
ί[fvǥɔ (apɔ mja ðulja) aprɔiðɔpiita] / dra vestover/østover ώ
άά [travɔ ðitika/anatɔlika] : han dro vestover άά
[traviks ðitika] / gå og dra seg (dovne seg, late seg) ά [tmbljazɔ] / jeg
må dra nå (jeg må forlate dere nå) έήώ[prpi na sas afisɔ tɔra] / jeg skulle akkurat/stod på tur til å dra da/idet… ήέύό
[imun timɔz na fiǥɔ ɔtan] / kanoen ble dradd ned av strømvirvelen ό
ύί[tɔ kanɔ tɔ rufiks i ðini] / og så dro jeg til ham i ansiktet (og så ga
jeg ham en ørefik) όίό[k tɔt tɔn skambilisa s
prɔsɔpɔ] / skal vi dra nå? (hva sier dere, skal vi dra nå?) έύ [ti lt fvǥɔm]
drabant m. (satellitt) ό [ɔ ðɔrifɔrɔs]
drabantby m. όό [i pɔli ðɔrifɔrɔs] # (forstad) ά [tɔ prɔastiɔ]
drabelig adj. ί [jiǥandjɔs] drag n. (inhalering, pipedrag, sigarettdrag, sup, slurk, snufs) ά [i rufiksia] #
ά [i traviksia] / la meg også få et drag ώέ
-
12
ά [ðɔs mu k mna mja traviksia] / ta et drag av pipa si ώ
άύ [travɔ mja rufiksia stɔ tsimbuki mu]
drager m. (bjelke, takbjelke, taksperre, underligger) ά [tɔ ðɔkari] # ό [i
ðɔkɔs] # (bærebjelke, tverrstang, tverrtre) ύ [tɔ ziɔɔma]
dragkamp m. (tautrekking) ί [i ðilkinstiða] dragning m. (tiltrekningskraft, tilbøyelighet) έ [i lksi] # ί [i klisi] #
έ [tɔ ljitrɔ] # (drag, trekking, napping) ά [tɔ traviǥma] #
(fascinasjon, fortryllelse) ί[i ǥɔitia] / dragning mot έ[lksi prɔs] / dragningen mot sjøen/havet (sjøens tiltrekningskraft) έά [i lksi tis alasas] : jeg føler fortsatt en dragning mot havet (havet virker fortsatt fascinerende på meg) άέόίέίίά
[i alasa çi akɔma ǥɔitia ja mna/aski ǥɔitia panɔ mu] / ha eller kjenne en
dragning mot noe έίά [Χɔ klisi s kati] # ώέά
[njɔsɔ lksi ja kati] / kjenne en sterk dragning til noen (være sterkt tiltrukket av noen)
άάύύ [kapjɔs (kapja) m ǥɔitvi pɔli]
dragoman m. (guide og tolk i Orienten) ά [ɔ ðraǥumanɔs]
dragon m. (ryttersoldat, kavalerist) ό [ɔ ðraǥɔnɔs]
dragsug n. (utgående understrøm, tilbakeslag (av bølge)) ά [tɔ andimamalɔ]
drake m.ά[ɔ ðrakɔndas] #ά [ɔ ðrakɔs] # ά [tɔ ðrakɔ] #
(leketøy: papirdrake) ό [ɔ Χartatɔs] / prinsen red ut for å drepe draken
ίά'άόήώά [ɔ priŋgipas kavala
stalɔǥɔ tu pij na skɔtɔsi tɔ ðrakɔ] / sende opp en drake ύ
ό [kspɔliɔ/sikɔnɔ Χartatɔ] # (leke med drake) ώίό [ptɔ/riΧnɔ atɔ]
drake- ό [ðrakɔndiɔs]
drakeflyging f. όɔ ɔrɔptrizmɔs] # ήόi ptisi m atɔ]
drakme m. (gr. myntenhet (GDR) før euroen kom) ή [i ðraΧmi] / verd ti
drakmer ά [ðkaðraΧmɔs]
drakonisk adj. (e. gr. lovgiver Drakon: streng, hard) ό [ðrakɔndiɔs] /
drakoniske lover όό [ðrakɔndii nɔmi]
drakt f.m. ά [i fɔrsia] #(kvinnedrakt)έ[tɔ tajr] # έ[tɔ
tajr] # ά [tɔ tajraki] # ίύ[tɔ jinkia
kɔstumi/kustumi] # (antrekk, påkledning, klesdrakt, kledning, klær) ή[i
privɔli] # ά [i amfia] # ί [i amfisi] # (kostyme)
ί [i nðimasia] # (dress, sett med klær) έ [tɔ kɔmbl] / du
ser knallbra ut i den drakten/kjolen! ά'όά [kaniz bam
maftɔ tɔ tajraki] / iført seremoniell drakt έή ή
[dimnɔz m tlturjiki privɔli]
draktstoff n. (dresstoff) ύύ [tɔ ifazma ja kɔstumi/kustumi]
dram m. ά[tɔ pɔtiraki] # (tår, sup, slurk) ά [tɔ ðrami] # ά
[i ǥulja] # (snaps) [tɔ snaps] / en dram ouzo έάύ [na
ðrami uzɔ] / ta seg en dram (sl.:) ίέ [pinɔ na]
-
13
drama n. (skuespill, opprivende hendelse, tragedie) ά [tɔ ðrama] / et drama av
Ibsen έάΊ [na ðrama tu ipsn] / et lyrisk drama όά
[lirikɔ ðrama] / Shakespeares teater/dramatiske verker άί [tɔ
atrɔ tu skspir] / skuddet som utløste det blodige dramaet ό
άόά [tɔ pirɔvɔlizmɔs pu prɔkals tɔ matirɔ ðrama]
dramatiker m. (skuespillforfatter) ά [ɔ ðramatɔǥrafɔs] # ό
[ɔ ðramaturǥɔs] # όέ [ɔ atrikɔs siŋgrafas]
dramatisere v. (bearbeide for teateret) ώ [ðramatɔpiɔ] # ώ
[ðramaturǥɔ]
dramatisering f.m. ί [i ðramatɔpiisi]
dramatisk adj. ό [ðramatikɔs] # (sjokkerende, oppskakende, rystende)
ό[sindaraktikɔs] / dramatiske forandringer έέέ [ðramatiks/sindaraktiks alajs] / dramatiske/tragiske
hendelser άό [ðramatika jǥɔnɔta] dramaturgi m. (skriving av skuespill) ί [i ðramaturjia]
dranker m. (pimper) ή [tɔ ilastrɔ] # (dagl.) ό [ɔ bibrɔn] #
(person som drikker mye) ό [ɔ pɔtis] # (vindranker) έ [ɔ
krasɔpatras]
drap n. ό [ɔ fɔnɔs] # (mannedrap, mord) ί [i anrɔpɔktɔnia] #
(mord, pest) ό [tɔ anatikɔ] # (mord, likvidasjon, henrettelse) ά
[i anatɔsi] # (mord, overf. slit) ό [tɔ skɔtɔma] / uaktsomt drap
ίί [anrɔpɔktɔnia ks amlias] # έό [ɔ
amltitɔs fɔnɔs] : begå uaktsomt drap ώ [anrɔ] / uforsettlig/uoverlagt
drap έό [aprɔmltitɔs fɔnɔs]
draperi n. (tøy som henger i folder) ύ [i ptiΧɔsi]
draps- (mord-, morderisk) ό [anrɔpɔktɔnɔs]
drapsmann m. (alleg.) ά [ɔ ðrakɔs]
drapsmotiv n. ήό [ta latiria tu fɔnu]
drapssak f.m. όί [i ipɔsi ðɔlɔfɔnias]
drapstidspunkt n. ήό [i stiǥmi tu fɔnu] / hvor var du på
drapstidspunktet? ή ήό [pu isun di stiǥmi tu fɔnu]
dras med v. (plages av, li under, utstå) ύ [talpɔrum] # έ [ipɔfrɔ]
drasjé m. (pille trukket med beskyttendelag, brent mandel, kandisert plomme) έ [tɔ kuftɔ]
drasjere v. (dekke/trekke med et beskytende (sukker)lag) ύ[pikaliptɔ] / drasjerte piller/tabletter έ [ta kufta] drastisk adj. ό [ðrastikɔs] # ί [jnɔs] / (en) drastisk handling ήέ [ðrastiki nrjia] / drastiske virkemidler (sterke virkemidler)
ίάέ [jna/ðrastika mtra] : ytterst drastiske virkemidler
έέ [sΧata mtra] / kreve drastiske tiltak (kreve bruk av drastiske
virkemidler) άήώέ[pivalɔ ti lipsi ðrastikɔn mtrɔn] :
situasjonen krever drastiske tiltak άά ήώ
έ[i katastasi pivali ti lipsi ðrastikɔn mtrɔn]
-
14
dratt v.p.pf. av dra : dratt i ansiktet (utslitt) έ [tsakizmnɔs] : han var dratt i ansiktet/så utslitt ut etter ei søvnløs natt όέύό
ύ [fnɔtan tsakizmnɔs istra apɔ tɔ ksniΧti]
dreie v. (snu, vri, forandre retning) ί[jirizɔ] # έ [strfɔ] # (rotere, kretse)
έ[pristrfɔ] # (forandre retning) άύ [alazɔ katfinsi]
# (dreie mot, sette kursen (rett) mot, gå el. seile i en retning) ύ
[katfinɔmprɔs] # (med dreiebenk) ά[tɔrnarɔ] # ύ[tɔrnvɔ]
# (med dreieskive) άόίό [planɔ (kramikɔ
andikimnɔ) s trɔΧɔ] / dreie av (legge om kursen) ώ [lɔksɔðrɔmɔ] : båten kom mot oss, men dreide så av άίέό [i
varka mas plisias k pita lɔksɔðrɔmis] / dreie en bolle/stolbein άέ
έόέ [tɔrnarɔ na kiplɔ/ta pɔðja mjas karklas] / dreie et
hjul (snu på/snurre et hjul) έέό [strfɔ nan drɔΧɔ] / dreie over på
ί [jirizɔ s] # (dreie, avbøye, avlede) έ [ktrpɔ] : dreie
diskusjonen (over på noe annet) έίή [ktrpɔ ti sizitisi] : pluteslig dreide samtalen over på politikk άέύά
[ksafnika i kuvnda jiris sta pɔlitika] / dreie seg om (angå, vedkomme, være
samtaleemne) ώ [afɔrɔ] # ί [jirizɔ s] # (samle seg om, konsentrere
seg om) ί [ndɔnizɔme s] # (kretse rundt, angå) έ
[pristrfɔ s] : det dreier seg om... ό [prɔkit ja] : det kan dreie seg om ti kilometer (det er snakk om ti kilometer) ίόέέ [in
ipɔsi ðka çiliɔmtrɔn] : diskusjonen dreide seg om valgene ή
άέ [i sizitisi pristrafik stis klɔjs] : han tror verden bare
dreier seg om han ίόίέύ [nɔmizi ɔti in tɔ kndrɔ
tu simbandɔs] : hva dreier det seg om? (hva gjelder det?) ίίό [pri
tinɔs prɔkit] : hvem dreier det seg om? (hvem er det snakk om?)
ό [ja pjɔn prɔkit] : igjen dreide samtalen seg om inflasjonen (nok en gang var inflasjonen samtaleemne) ήύάό [i sizitisi
jiris pali stɔm bliɔrizmɔ] : på slutten dreide diskusjonen seg om politikk
έήίά [stɔ tlɔs i sizitisi ndɔpistik sta pɔlitika]
/ vinden dreide άάύ [ɔ anmɔs alaks katfinsi] :
vinden dreide nordlig/sørlig (= dreide over på nord/sør) έύά
ό [ɔ araz jiris s vɔria/nɔtɔ] : vinden dreide østlig (vinden dreide over på øst)
άάό [ɔ anmɔs strafik s anatɔlikɔ]
dreiebenk m. ό [ɔ tɔrnɔs] # όό [ɔ mihanikɔs tɔrnɔs]
dreiebok f.m. scenario, filmmanuskript) ά [tɔ snariɔ]
dreiebokforfatter m. ά [ɔ snariɔǥrafɔs]
dreiemoment n. (mek. vridningsmoment, torsjonsmoment) ύ [ɔ zvǥɔs]
dreier m. (maskindreier) ό [ɔ tɔrnaðɔrɔs] # ή [ɔ tɔrnftis]
dreiescene f.m. όή [i pristrfɔmni skini]
dreieskive f.m. (pottemakerhjul) όή [ɔ tɔrnɔs kramikis] # ό
ό [ɔ kramftikɔs tɔrnɔs] # όά [ɔ tɔrnɔs aŋgiɔplasti] #
ό ή[ɔ trɔΧɔs kramikis] # όό [ɔ
-
15
aŋgiɔplastikɔs trɔΧɔs]
dreiing f.m. (mek.) ά [tɔ tɔrnarizma] # ό [tɔ tɔrnma] #
ό [i tɔrnfsi]
dreining f.m. ή [i pristrɔfi] # ί [tɔ stripsimɔ] # ή [i
strɔfi] # (buktning, vridning, sikksakklinje) ό [ɔ liǥmɔs]
dreis m. (tak) ά [tɔ kɔlaï] / få dreis(en) på noe ίάά
[prnɔ tɔ kɔlaï mjaz ðuljas]
drektig adj. (bedekket) έ [ŋgiɔs] # έ [gastrɔmni] / ei drektig
ku/hoppe έάά [gastrɔmni jlaða/fɔraða]
drenere v. (tømme) ί [straŋgizɔ] # (tørke, tørre, tappe ut, lense) ί
[apɔstraŋgizɔ] # ύ [apɔçtvɔ] # (grøfte) ί [apɔksrnɔ] #
ί [apɔksirnɔ] / drenere bort stillestående/oppdemmet vann ύ
άά [apɔçtvɔ limnazɔnda nra] / drenere ei myr ίέ
ά [apɔksrnɔ na valtɔ] / ei grøft til å drenere bort vannet (ei drensgrøft)
άό [Χandaki ja na straŋgizi tɔ nrɔ]
drenerende adj. (tørke-, tørkende, uttørrende, dehydrerings-) ό [apɔksirandikɔs]
# (drenerings-, tørke-, filtrerings-) ό [apɔstraŋgistikɔs]
drenering f.m. (tørrlegging, tørking, grøfting) ή [i apɔksiransi] # ή
[i ksiransi] # (lensing, tømming, tapping, tørking) ά [i apɔstraŋgisi] #
ά [tɔ straŋgizma]
drenerings- (avløps-, tørke-, filtrerings-) ό [apɔstraŋgistikɔs]
dreneringsgrøft f. (avløpsrenne) άά [i tafrɔs apɔstraŋgisis]
dreneringsrør n. (avløpsrør) όί [ɔ aǥɔǥɔs apɔstraŋgisɔs]
drepe v. (myrde) ώ [skɔtɔnɔ] # ώ [anatɔnɔ] # ύ [fɔnvɔ] #
(gjøre det av med, ta knekken på, ta drepen på) ώ [apɔtljɔnɔ] # ή
[afinɔ] # ώ [trɔ(ǥ)ɔ] # (utrydde, kverke) ί [afanizɔ] # ύ
[ksbrðvɔ] # ύ [kspastrvɔ] # (ta livet av, utslette, utrydde) ώ
[ksɔndɔnɔ] # (skyte, såre, skade) ώ [varɔ] # (lamme, bedøve) ώ
[nkrɔnɔ] / bli drept ώ[skɔtɔnɔm] : han ble drept i/under krigen
ώό [skɔtɔik stɔm bɔlmɔ] : han ble skutt og drept idet han
forlot huset ήώέόί [ðɔlɔfɔniik nɔ fij apɔ tɔ spiti] : tusenvis av mennesker blir drept på veiene/omkommer i trafikken hvert år
άάώόάό[çiljaðs anrɔpi
skɔtɔnɔnd stuz ðrɔmus ka Χrɔnɔ] / de drepte han mens han sov έ
ύ [tɔn faǥan stɔn ipnɔ] drepe hverandre (bekjempe hverandre, tyne hverandre)
ά [alilɔsparazɔm] # ώ[alilɔtrɔǥɔm] / drepe
med overlegg ύάέ [fɔnvɔ anf prɔmltis] / drepe noen på
flekken ήάό[afinɔ kapjɔn stɔn dɔpɔ] / han prøvde å drepe
meg ύώ [jirps na mskɔtɔsi] / hun drepte mannen sin
όά [skɔtɔs tɔn andra tis] / prinsen red ut for å drepe draken
ίά'άόήώά [ɔ priŋgipas kavala
stalɔǥɔ tu pij na skɔtɔsi tɔ ðrakɔ]
-
16
drepende adj. (utmattende, slitsom, hard) ό [ksandlitikɔs] # ό
[ksunɔtikɔs] # (tilintetgjørende, dødelig, morderisk, giftig) ό
[ksɔndɔtikɔs] / drepende kritikk ή ή [ksɔndɔtiki kritiki] / en
drepende varme/hete ήέ[ksunɔtiki zsti] / et drepende/
knusende blikk ήά [ksunɔtiki matja]
drept adj./part. (myrdet) ό [skɔtɔtɔs]
dress m. ό) ύ [tɔ (anðrikɔ) kustumi/kɔstumi] # (hverdagsdress,
spaserantrekk, bukse og jakke) έά [tɔ nðima pripatu]
/ skifte dress (ta på seg an ennen dress) άύ [alazɔ kustumi]
dressere v. (trene opp, øve opp, drille (noen)) ά [jimnazɔ] # ά
[ŋgimnazɔ] # ά [drsarɔ] / dressere/trene en hest άέά
[jimnazɔ na alɔǥɔ] / dressere hunder/seler for et sirkus άάώ
έί [jimnazɔ skilja/fɔkis ja na tsirkɔ] / dresserte dyr έ
ώ [ŋgimnazmna zɔa]
dressing m. (matlaging: garnering, garnityr, tilbehør) ύ [i ǥarnitura] #
(krydder, smakstilsetning) ύ [tɔ karikvma] / tilberede en salat med
dressing ίύύά [ǥarnirɔ/karikvɔ/artizɔ mja salata] dresstoff n. ύόύ [tɔ ifazma ja (anðrikɔ) kɔstumi/kustumi]
dressør m. (dyretemmer, dyrepasser) ή [ɔ ŋgimnastis]
drev n. (tannhjul, tanndrev) ό [tɔ akrɔftrɔ] # (pinjong, tannhjul) ά
[tɔ ǥranazi]
dreven adj. (erfaren, rutinert) έ [mbirɔs] # έ [piðksiɔs] #
έ [ksaskimnɔs] # (kløktig, snarrådig) ό[ðmɔniɔs] #
(klok, smart, slu, ikke født i går) ά [aniΧtɔmatis] # έ [ksipnɔs] /
en dreven advokat όέό [ðmɔniɔz/ksipnɔz ðikiǥɔrɔs] /
en dreven forretningsmann όέί [ðmɔniɔs/ksipnɔs
ðikiǥɔrɔs/piçirimatias] / han er en dreven kortspiller/gambler ίέ
ί [in ksaskimnɔs ΧartɔpΧtis]
dribling f.m. (fotball) ί [i tripla] drift f.m. (virksomhet) ί [i liturjia] # ά [i kmtalfsi] #
(instinkt) έ [tɔ nstiktɔ] # (psykol. medfødt drivkraft) ή [i ɔrmi] / i
drift (drivende, uten styring) έ [akivrnitɔs] # ((sette) i funksjon) έ
ί [(tɔ) s liturjia] / sette ut av drift (diskvalifisere, invalidisere, gjøre
inhabil) ύ [aΧristvɔ] # έόί [tɔ ktɔz liturjia] / ute
av drift (uvirksom) ά [arǥɔs] # ό [arǥɔs] # όί [ktɔz
liturjia] # (ute av bruk, unyttig) ά [aΧristɔs]
driftekar m. (røkter, sveiser) ό [(a)jlaðɔkɔmɔs]
driftig adj. (foretaksom, geskjeftig) ό [aftarçikɔs] # (sterk, dynamisk, energisk)
ό [ðinamikɔs] # (handlekraftig, foretaksom, energisk) έ
[prɔkɔmnɔs] # ό [ɔitikɔs] / han er driftig (han er det tæl i, han har
pågangsmot) ίά [in kapatsɔs]
driftsbokholder m. (kostnadsberegner) ό [ɔ kɔstɔlɔǥɔs]
-
17
driftsbygninger m.pl. (uthus) άί [ta vɔïitika ktizmata]
driftskapital m. ύά [apasΧɔlumna kfala]
driftskostnader m.pl. (driftsutgifter) έάί [ta ksɔða
kmtalfsis/kinisis] # όάί [kɔstɔz/ðapanz liturjias]
driftsmidler n.pl. (produksjonsmidler) όό [ɔ kfaluçikɔs ksɔplizmɔs]
driftssikker adj. (pålitelig) ί [siǥurɔs] / en driftssikker bil έί
ί [na siǥurɔ aftɔkinitɔ]
driftsstans m. ύί [i pafsi rǥasias] # ήί [i ðiakɔpi liturjias] / driftsstans ved en fabrikk (nedleggelse av en fabrikk) ή
ίί [i ðiakɔpi liturjias rǥɔstasiu]
driftsuhell n. (motorstopp, svikt, sammenbrudd) ά [i vlavi]
driftsutgifter m.pl. (driftskostnader) έά [ta ksɔða kmtalfsis] #
όάί [kɔstɔz/ðapanz liturjias]
driftsutstyr n. (driftsmidler) ύά [ta sinrǥa tiz ðuljas] #
(utrustning, bevæpning) ό [ɔ ksɔplizmɔs]
drikk m. (drikke, drink) ό [tɔ pɔtɔ] # (svir, drikking) ό [tɔ pjɔtɔ] /
alkoholholdig drikk ώό [tɔ inɔpnvmatɔðs pɔtɔ] # ό
[tɔ pjɔtɔ] # pl. ώά [ta inɔpnvmatɔði pɔta] / kald drikk
όό[tɔ anapsiktikɔ (pɔtɔ)] / kullsyreholdig drikk ύ
ό [tɔ ariuΧɔ pɔtɔ] / te er en drikk άίό [tɔ tsai in pɔtɔ] /
varm drikk (overf. frokost) ό [tɔ rɔfima]
drikkbar adj. (drikkelig) ό [pɔsimɔs]
drikke n. (drikk, drink) ό [tɔ pɔtɔ] / mat og drikke ΐό [faï k pɔtɔ]
drikke v. ί [pinɔ] # (drikke alkohol, pimpe, supe, skjenke seg, tylle i seg)ί
[kɔpanizɔ] # ά [kɔpanaɔ] # ώ [ kɔpanɔ] # ώ [mɔ] #
(svinge begeret, få noe innabords) ύ [tɔ tsuzɔ] : (også pl.:) ύ [ta
tsuzɔ] # (om planter: suge opp, absorbere) ώ [apɔrɔfɔ] / begynne å drikke
(slå seg på flaska) ίή [jinɔm bkris] # ίό [tɔ riΧnɔ stɔ
pjɔtɔ] # ίί [arçizɔ na pinɔ] : han begynte å drikke etter at hun døde
άίύόάό [arçis na pini istra apɔ tɔ anatɔ tis] /
de begynte å drikke midt på dagen og forsatte til… άά
έέώ[arçisan na ta kɔpanan tɔ msimri k sinçisan ɔs] /
den kan godt drikkes (den egner seg som drikke/egent. til drikking) ίά
ό [in katalilɔ ja pjɔsimɔ] / drikk det! έ [pjs tɔ] / drikk opp
konjakken din! έά [tliɔs tɔ kɔnjak su] / drikk ut!
(bånnski!) ίή [straŋgist ta pɔtiria sas] / drikke av et glass
ώόέή [pinɔ apɔ na pɔtiri] / drikke for mye (få seg et glass for mye)
ί [parapinɔ] # ίέή ά [pinɔ na pɔtiri parapanɔ #
(være hard på flaska, være drikkfeldig) ίά [pinɔ iprvɔlika] / drikke
med velbehag (nyte drinken/drikken sin) ίό[pinɔ m apɔlafsi] / drikke i en slurk (tømme i ett drag, helle/slå i seg, ta/drikke (noe) på styrten) ά
-
18
ύ [katvazɔ mɔnɔrufi] : han drakk en halvliter øl i en slurk (han helte i seg
en halvliter øl) έύέάήύ [katvas mɔnɔrufi
na mǥalɔ pɔtiri bira] / drikke kaffe ίέ [pinɔ kaf] : de drikker kaffe
ίέ[pinuŋ gaf] / drikke mye (drikke tett, stordrikke) ά
[bkruljazɔ] # ί [parapinɔ] / drikke noe i små slurker (nippe til noe)
ίάέέ [pinɔ kati m mikrz ǥuljs] / drikke opp ί
[apɔpinɔ] # (drikke ut, drikke til siste dråpe) ίέό [pinɔ mΧri triǥɔs] #
(drikke (noe) til det er tomt) ίάώό [pinɔ kati ndlɔs/ɔlɔ] # ί
έή [straŋgizɔ na pɔtiri] : drikk opp alt! έό [pjs tɔ ɔlɔ] : drikk
opp melka di! έόά [pjs ɔlɔ ti ǥala su] / drikke på noens sunnhet
ίίά [pinɔ stin ijia kapju] / drikke sakte (nippe til) ί
[arǥɔpinɔ] / drikke sammen (med) ί [simbinɔ] / drikke seg fra sans og
samling έίόύ[pftɔ ansitɔs apɔ tɔ misi] : han
drakk seg fra sans og samling έίόύ[ps ansitɔs apɔ
tɔ misi] / drikke seg full (svire, ta seg en rangel) ώ [mɔkɔpɔ] #
ά[bɔkruljazɔ] # (folk.) ί[ta pinɔ] # (folk.: bli god og full)
ίέ [pinɔ ta kataptsama] : vi ble gode og fulle ήέ [ipjam ta kataptsama] / drikke seg ihjel ίόό
[pnɔ apɔ tɔ pjɔtɔ] : han drakk seg i hjel έ όό [pan apɔ tɔ
pjɔtɔ] / drikke som en svamp ίά [pinɔ sa sfuŋgari] # (drikke
altfor mye, skeie ut med alkohol) άάό [kanɔ kataΧrisi stɔ pɔtɔ]
/ drikke store mengder vin ί άόύ [pinɔ mǥals
pɔsɔtits krasiu] / drikke så mye en vil (drikke seg utørst) ίή [pinɔ m tim psiçi mu] / drikke tett/mye (være sid til å drikke, være hard på flaska)
[pinɔ pɔli] / drikke til (mat) ίέό [pinɔ m (na fajitɔ)] ha å drikke til maten (skylle ned maten med drikke) έέόό
[vrΧɔ na fajitɔ m pɔtɔ] # ύόό [sinɔðvɔ fajitɔ m pɔtɔ] :
hva skal vi ha å drikke til blekkspruten? (hva skal vi skylle ned blekkspruten med?)
έά [m ti a vrksɔm ta kalamarakia] : hva skal vi (ha å) drikke til hummeren? ύό [mti a
sinɔðfsum tɔn astakɔ] : hva skal vi (ha å) drikke til hummeren? ύ
ό [ti a pjum m tɔn astakɔ] / gå og kjøp noe å drikke/noen drikkevarer
(til oss) άόάύ [and aǥɔras kati na pjum] / han begynte å
drikke (han ble drikkfeldig, han slo seg på flaska) έό [tɔ riks stɔ pɔtɔ] /
han drakk seg fra sans og samling έέί [tɔ tsuks mΧris ansisias] / han drakk/helte i seg to liter vin på en halvtime άύ
άίήώ[kɔpanis ðiɔ bukalja krasi s misi ɔra] / han drikker
for mye ίύ [pini pɔli] / han er sid til å drikke! άάέ
[ta kɔpanai kala vlpɔ] / hva kan jeg gi deg å drikke? ώ [ti
na su ðɔsɔ na piis] / hva skal du ha å drikke (og du, hva skal du ha å drikke?) ό
[lɔǥu su ti a piis] : (ό er folkelig, og legger litt ekstra vekt på
pronomenet) og jeg/du/han/hun/vi/dere/ de… ό
[lɔǥu mu/su/tu/tis/mas/sas/tus] : hva skal du ha å drikke? όά [ti pɔtɔ
-
19
a paris] / hva skal vi ha å drikke? ύ [ti a pjum] / ikke drikk opp alt, la det være igjen en liten slurk/dråpe til meg også ίόά
ά[min dɔ pinis ɔlɔ as mu mja ǥulja] / jeg drakk en kopp kaffe ήέ
άέ [ipja na flidzani kaf] / jeg drikker ikke alkohol ί
ό [ðm binɔ inɔpnvma] / jeg skal/vil bare ha noe å drikke '
ίάό[a la na pinɔ kati mɔnɔ] / la oss drikke oss fulle! (la oss gå på
fylla/ta oss en rangel!) άί [pam na ta kɔpanisum] / la oss få
oss noe å drikke først (la oss ta en drink først) ύάώ [as pjum kati
prɔta] / la oss gå og ta oss en drink άύά [pam na pjum kati ] /
nå har du drukket igjen! 'ά [ta pins pali] / plantene drikker vann
άύό [ta fita apɔrɔfun nrɔ] / slutte å drikke (være på
vannvogna, holde seg unna alkohol) ύί [pavɔ na pinɔ] / vi to drakk ei
(hel) flaske ouzo ήέάύ [ipjam na bukali uzɔ i ðjɔ mas]
drikkebror m. (svirebror) ό [ɔ simbɔtis]
drikkefontene f.m. (offentlig, på torget etc.) όήύ [i (ðimɔsia) krini/vrisi]
drikkegilde n. ά [i krasɔkataniksi] # ό [tɔ krasɔpɔti] #
ί [tɔ mɔkɔpi]
drikkeglass n. ή [tɔ pɔtiri]
drikkelag n. (drikkegilde, rangel) ά [i krasɔkataniksi] # ό
[tɔ krasɔpɔti]
drikkelig adj. (drikkbar, drikkendes) ό [pɔsimɔs] / er vannet drikkelig? (er det
trygt å drikke vannet her?) όίό[tɔ nrɔ in pɔsimɔ]
drikkendes adj. (drikkbar, drikkelig) ό [pɔsimɔs]
drikkepenger m.pl. (driks, tips) ώ [tɔ filɔðɔrima] # (dagl.) ί [tɔ
baksisi] # ά [tɔ purbuar] / er drikkepenger iberegnet?
ό ίά[tɔ pɔsɔstɔ ipirsias prilamvant] / legge
igjen drikkepenger på/under tallerkenen ή άά [afinɔ
purbuar stɔ pjatɔ mu]
drikkeredskap n. ύώ [ɔ skvɔs pɔtɔn] # (pl.) ύώ [i skvi
pɔtɔn]
drikkevann n. όό [tɔ pɔsimɔ nrɔ]
drikkevarer f.m.pl. (drinker – gjerne alkoholholdige) ά [ta pɔ ta] / rikelig med
drikkevarer όά [bɔlika pɔta]
drikkevise f.m. όά [tɔ vakçikɔ azma]
drikkfeldig adj. : en drikkfeldig person ίί [ɔ filɔs tis inɔpɔsias] #
ή [ɔ bkris] # f. ύ [i bkru]
drikkfeldighet f.m. άό [i tasi ja pjɔtɔ] # άέ [i lafra mi] #
ί [i pɔlipɔsia]
drikking f.m. ό [tɔ pjɔma] # (alkoholkonsum) ό [tɔ pjɔsimɔ] #
ό [tɔ pjɔtɔ] / drikkinga ble hans ruin έέό
[tɔn faj/tɔn katstrps tɔ pjɔtɔ] / drikkinga har ødelagt han έό
-
20
[tɔn faj tɔ pjɔtɔ] / drikkinga kommer til å ødelegge han έ
ό [a tɔŋ katastrpsi tɔ pjɔtɔ] / drikkinga var hans ulykke όή
ή [tɔ pjɔtɔ itan i katastrɔfi tu] / drikkinga var årsak til skilsmissen
hans όήίί [tɔ pɔtɔ itan tia tu ðiazijiu tu]
drikkoffer n. ή [i spɔnði] / bringe drikkoffer til Zeus/til Bakkus έ
ήίά[prɔsfrɔ spɔnði stɔ ðia/stɔ vakΧɔs]
driks m. (drikkepenger, tips) ώ [tɔ filɔðɔrima] # άtɔ
purbuar] # έ [tɔ krazma] # (kuvert, servicetillegg på restaurantregning,
kuvertpris) έ [tɔ kuvr] # (dagl.) ί [tɔ baksisi] / driksen var
ubetydelig/mager ήήά [tɔ filɔðɔrimata itan pniΧra] / gi
kelneren noe i driks! (legg igjen noe til kelneren!) ήάό
[afist kati ja tɔ garsɔni] / legge igjen driks på/under tallerkenen ή
άά [afinɔ purbuar stɔ pjatɔ mu]
drill m. (bor, navar, redskap til å lage hull med) ά [tɔ tripani] # ύ [tɔ
tripanɔ]#έ[tɔ trivli] #ί [i ariða] # ί [tɔ ariði] #
(trening, øving) ά[i askisi] # ύ [tɔ jimnazma]
drill m.n. (tett, kraftig bomulls-/lintøy) ί [tɔ drili]
drillbor m.n. ά [tɔ tripani] # ύ [tɔ tripanɔ] # ί [i ariða]
drille v. (øve, oppøve, praktisere, trene, trene opp, eksersere) ώ [askɔ] # ά
[jimnazɔ] # ί [katartizɔ] # (lære opp, øve opp, drille, eksersere)
ά [kjimnazɔ] # (også: gi privatundervisning) ά[prɔjimnazɔ] #
(bore,lage hull) ί[tripanizɔ] / drille ei klasse i uttale ά
ά ά [jimnazɔ mja taksi stim brɔfɔra] / drille noen i engelsk/fysikk
ίά'άή [katartizɔ kapjɔn staŋglika/sti fisiki] /
drille noen (intenst) til eksamen/i latin άάά
άά [prɔjimnazɔ kapjɔn ndatika ja kstasis/sta latinika] / drille
rekrutter/soldater ώ/άύ /ώ[askɔ/jimnazɔ klirɔtus/
stratjɔts] / drille studenter i uttale ώέά [askɔ maits
stim brɔfɔra]
drink m. (alkoholholdig drikk) ώό [tɔ inɔpnvmatɔðs pɔtɔ] / drinkene er på huset/på meg άέίέώ [ta
pɔta ta prɔsfri tɔ maǥazi/ta prɔsfrɔ ǥɔ] / drinkene spanderer jeg ά
ώώ [ta pɔta ta krnɔ ǥɔ] / en drink i all hast (en rask en, en i det andre beinet,
(form.) et glass på fellrepet) έό [na stɔ pɔði] : ta seg en rask drink ί
έή [pinɔ na sta ǥriǥɔra] / en sterk drink όό [ðinatɔ pɔtɔ] / etter et par drinker var han seg selv igjen/kviknet han til άή
[m ðjɔ pɔtirakia sinil] / etter møtet gikk vi alle for å ta en drink ά
ίήόέό [mta ti sinðriasi traviksam ɔli ja na pɔtɔ]
hva sier du til en drink? (hva med en drink?) 'έό [ti a ljz ja
na pɔtɔ] / spandere en drink på noen άάέό [krnaɔ kapjɔn
na pɔtɔ] / ta en drink ίό [pinɔ pɔtɔ] # ίέό [prnɔ na pɔtɔ]
# (helle i seg en drink) ״ά״ό [katvazɔ pɔtɔ] : han tar seg/går ut for å
-
21
ta seg en drink hver lørdagskveld ίάό[ta kutsɔpini
ka savatɔvraðɔ] : ta en rask en (ta en drink i all hast) : la oss ta en rask en ύέέ [as pjum na sta zvlta]
driste seg til v. (våge, tore, risikere) ώ [apɔkɔtɔ] # ώ [apɔtɔlmɔ] #
(tillate seg å, være så fri å, ta mot til seg og…) άίά
[lamvanɔ/prnɔ tɔ arɔz na] # ώ[tɔlmɔ] / driste seg til en gjetning (våge å
gjette) ύί [ðiakinðinvɔ mja ikasia] / driste seg til å komme
med en bemerkning ώάή[apɔtɔlmɔ na kanɔ mja
paratirisi] # ύή [ðiakinðinvɔ mja paratirisi] / driste
seg til å komme med et synspunkt ώέώ[apɔtɔlmɔ na
kfrɔ mia ǥnɔmi] / han dristet seg ikke til å si noe (han våget ikke å si noe)
όί [ðn apɔkɔtis na pi tipɔta] / jeg drister meg til å foreslå...
ώί [tɔlmɔ na prɔtinɔ]
dristig adj. ό [tɔlmirɔs] # ό[tɔlmirɔtatɔs] # (dumdristig)
ά[paratɔlmɔs] # (modig, djerv, framfus) ό [riksiklfɔs] #
ό[apɔkɔtɔs] # (påtrengende) ό [fɔrtikɔs] # (uanstendig, usømmelig)
ή[aprpis] # ά [aprpɔs] # ά [asmnɔs] # (fryktløs,
uforferdet, djerv) ό [akataptɔïtɔs] # ό [atrɔmitɔs] # ά
[atrɔmɔs] # ά [afɔvɔs] # ά [apsifisiaris] # ή*
[farsis] # ύ [fpsiΧɔs] # έ [aralɔs] # ό [artɔs] #
(djerv, uforskrekket, freidig) ύ [rasis] # (risikabel, vågal) ί
[ripsɔkinðinɔs] / en dristig (kraftig krydret) fortelling όέ[tɔ
tɔlmirɔtatɔ ankðɔtɔ] / en dristig kjole άύ [aprpɔ disimɔ] / en
dristig plan άέ [tɔ paratɔlmɔ sçðiɔ] / en dristig påkledning
όύ [tɔlmirɔ ruΧɔ] / en dristig påstand ύήί
ό [mja (pɔli) tɔlmiri ikasia/ipɔsi] / et dristig foretagende (et vågestykke)
ίί[ripsɔkinðini piçirisi] # (en frekk handling, freidighet)
ό [tɔ tɔlmima] / han gjorde et dristig rømningsforsøk (forsøk på å gjenvinne friheten) έήό
' ήί[kana mja tɔlmiri apɔpira nanaktisi tin lfria tu]
dristig adv. (utfordrende, uanstendig) ά [asmna] / dristig kledd (uanstendig/
utfordrende kledd) άέ [asmna dimni]
dristighet f.m. (fryktløshet, djervhet) ί [i afɔvia] # (djervhet, dumdristighet,
uvørenhet, vågemot) ά [apsifisia] # (vågsomhet, dumdristighet)
ό [i tɔlmirɔtita] # ό [i tɔlmi] # (dagl.) ά [i
apɔkɔtja] # (freidighet, frekkhet, skamløshet) ά [i apɔrasinsi] /
dristigheten i en plan όί [i tɔlmirɔtita sçðiu]
drite v. (skite) (dagl.) έ [çzɔ] / drite seg ut (vulg.)(dumme seg ut) ύ [jliɔpium]
dritflaks m. (sl.) (kjempeflaks, griseflaks) ί [i kɔlɔfarðia]
dritt m. (skitt) ά [ta skata] # ύ [ɔ ripɔs] # έ [i lra] # (vulg.
om person) ά [ɔ skatas] # ά [i kuraða] # (skitt og elendighet, lort,
uhumskhet) ό [i vrɔma] # (sl. skitt, møkk) ά [i maka] / du/en kunne
-
22
ikke svømme på grunn av all dritten som fløt i vannet ύή
όόά [aðinatɔ na kɔlimbisis apɔ ti vrɔma sti alasa]
dritt- (tabuord: skit-, dritt-, fordømt, helvetes) [vrɔmɔ-] # [skatɔ-]
drittbikkje f. (skabbete hund, kjøter, neds. om person: drittsekk) ό [tɔ vrɔmɔskilɔ]
drittby m. (vulg. drittsted) ό[ɔ vrɔmɔtɔpɔs] : for en drittby dette er!
όίή ό [ti vrɔmɔtɔpɔs in afti i pɔli]
drittgutt m. (rampegutt, slyngel, ung kjeltring) ό [tɔ vrɔmɔpðɔ]
drittjente f. (nebbete jentunge, tøyte) ό [tɔ vrɔmɔkɔritsɔ]
drittjobb m. ά [i skatɔðulja]
drittkjerring f.m. (sl.)(hurpe, merr) ύ [tɔ paljɔjinkɔ] # ί [i
kakistra] # ί [i striŋgla]
drittprat m. (vulg. )(vrøvl, sludder) ύ[arlumbs] # ί [anɔisis] # έ [i kurafksala] # (slibrigheter, griseprat) ί [i
sΧrɔlɔjia] # ό [tɔ sΧrɔlɔjima] # (uanstendig språk, slibrig prat)
pl. ό [sΧrɔlɔǥa]
drittsekk m. (vulg.) ά [ɔ vlakas] # ά [ɔ malakas] # έ [ɔ
kutnds] # ό [i vrɔma] # ά [i vrɔmɔðulja] #
ά [ɔ vrɔmanrɔpɔs] # ά [tɔ tsanaki] # ά [tɔ
tsɔǥlani] # (slabbedask, slyngel) έί [Χamnɔ kɔrmi] # ί [i liǥða]
# έ [ɔ rbsks] # (neds. om person: skabbete hund, kjøter)
ό [tɔ vrɔmɔskilɔ] # ό [ɔ kaprɔskilɔ] # (som skjellsord:
kjeltring, egentl. blodhund) ά [tɔ zaǥari] # ί [i kɔlɔtripiða]
# ά [ɔ skatas] # (ærekrenkende om person: krek, dritt) ί [tɔ kaiki]
# (avskum, pøbel, jævel) ά [tɔ kaarma] # ί [ɔ lΧritis] / han er en obsternasig drittsekk (han er frekk som flatlusa) ίύ [in
rasitatɔs] / han er en stor drittsekk (han er en erkekjeltring) ίάέ [in
mǥali lra] # ίέά [in tnks ksǥanɔtɔs] / ikke snakk til
den drittsekken! ά'όά [mi milas saftɔ tɔ kaarma] / tror
du på den drittsekken? ύήί [pistvis afti ti liǥða]
drittvær n. (elendig vær) ό [ɔ vrɔmɔkrɔs] # ό [ɔ skatɔkrɔs] driv n. (kraft og framdrift, framskyndelse, påskyndelse, akselerasjon) ί [i pispfsi]
drivaksel m. ήά [ɔ kinitiriɔs aksɔnas]
drivanker n. ήά [i plɔti aŋgira] # άή [i aŋgira andimɔnis]
drivbenk m. (planteseng, frøseng; planteskole) ώ [tɔ fitɔriɔ]
drive v. ώ [ɔðiǥɔ] # (tvinge) ά [anaŋgazɔ] # ώ[ðjɔΧnɔ] # ώ
[ksɔɔ] # (presse, tvinge) ί[zɔrizɔ] # έ [pjzɔ] # (egge, tvinge,
tilskynde) ώ [parɔrmɔ] # [ipɔkinɔ] # (tilskynde) ίί
[ðinɔ kinitrɔ] # (sette i bevegelse, starte)ώ[kinɔ] # (dytte, skyve) ώ
[sprɔΧnɔ] # ώ [ɔɔ] # (presse skynde på, be inntrengende, oppfordre) ί
[ksɔrkizɔ] # (presse, forlede) ώ [parakinɔ] # (utøve) ά [kanɔ] #
ώ [askɔ] # (om forretning) έ [Χɔ] # ώ [vastɔ] # (ha, holde) ώ
-
23
[ðiatirɔ] # ώ [kratɔ] # (reke (i sjøen), bli ført med (av bølgene)) ύ
[parasurɔm] # (seile, fare, reise)ύ [taksiðvɔ] # έ [trΧɔ] #
(bringe) έ [frnɔ] # (daffe, slentre, stå og henge) ώ [arǥɔpɔrɔ] #
(beskjeftige seg med, drive med, holde på med, utøve) ύ[asΧɔlum] #
ώ [ðikprɔnɔ] # (administrere, lede) ύ[ðifinɔ] # (utnytte,
betjene, arbeide med) ύ [ðulvɔ] # (operere, bestyre, utnytte) ύ
[kmtalvɔm] / båten drev til havs (bølgene førte båten ut i åpent hav) ύέά' άά [ta kimata mtfran ti varka
staniΧta tis alasas] # άύ'ά [i varka mas
parasirtik staniΧta] / det var vennene hans som drev han til å stjele
ίίέ [tɔm barakinisan i fili tu na klpsi] / drevet av
patriotisme ύόί [ɔumnɔs apɔ filɔpatria] / drive ap med
noen (spille noen et puss) άίά [kanɔ astiɔ s kapjɔn] # (drive
gjøn med, erte, holde leven med) ά [pirazɔ] : de eldre guttene drev ap med
han ύάί [ta mǥalitra pðja tɔm birazan] #
ύύά[tɔm brijlusan ta mǥalitra pðja] / drive
av sted/bort (blåse bort) ύέ [fvǥɔ parasirmna] # (fjerne seg fra)
ί[ksmakrnɔ] : de to båtene drev sakte bort fra hverandre
άάάάόά [i ðjɔ varks ksmakrisan
siǥa-siǥa i mja apɔ tin ali] : skyene drev bort ύέύ
ό έ [ta sinfa fiǥan parasirmna apɔ tɔn ara] / drive dank (gå og slenge
uten å gjøre noe) ά [tmbljazɔ] # ύ [raΧatvɔ] # ώ
ύ [skɔtɔnɔ mijs] # (reke, slentre, drive omkring i gatene, være opprørsk)
ύ [tɔ rblvɔ] : hun arbeider en time om morgenen og driver dank resten av dagen ύάώίύόέ
[ðulvi kamja ɔra tɔ prɔï k raΧatvi tin ipɔlipi mra] / drive det for vidt (overdrive,
overf. tøye strikken for langt) ώί [pɔlitndɔnɔ tɔ skini] / drive det til noe (gjøre noe ut av livet sitt) έώάή
[katafrnɔ kati sti zɔi mu] : han kommer aldri til å drive det til noe (i livet)
έέίή [ðn a katafri pɔt tipɔta sti zɔï tu] # έ
ώίή [pɔt ðn a katɔrɔsi tipɔta sti zɔï tu] /
drive egen forretning (være selvstendig næringsdrivende, drive for seg selv) ύ
ό [ðulvɔ mɔnɔz mu] / drive en liten butikk/et lite hotell ώ έ
άέό ί[ðiatirɔ na maǥazaki/na mikrɔ ksnɔðɔçiɔ] : de
driver/har en liten butikk άέά [kratan na maǥazaki] / drive
en til vanvidd (gjøre en gal) ί [apɔmɔrnɔ] # ί [apɔtrlnɔ]
: barna drev meg nesten til vanvidd med bråket sitt 'ώά
έ [mapɔmɔranan ta pðja m tis fɔns tus] / drive en virksomhet (utøve et
yrke el. et håndverk) ώέά [askɔ na paŋglma] / drive et foretagende
ύί [ðifinɔ mja piçirisi] / drive et varmeanlegg (fyre)
άά [anavɔ fɔtja] # ί [kɔ] # ί[rmnɔ] / drive for
hardt (overbelaste, slite ut) ά [parakurazɔ] : ikke driv dem for hardt!
-
24
ά [min dus parakurazis] / drive for seg selv (drive på egen
hånd) ίύ[im aftksusiɔs] # (være selvstendig næringsdrivende, drive
egen forretning) ύό [ðulvɔ mɔnɔz mu] : jeg driver for meg selv nå
(jeg driver på egen hånd nå) ίύώ [im aftksusiɔs tɔra] / drive
for vær og vind (være i drift på havet/sjøen) ίέά[imrmɔ tɔŋ
gimatɔn] : skipet drev for vær og vind ίήέά [tɔ pliɔ
itan rmɔ tɔŋ gimatɔn] / drive forhalingspolitikk ώ [kɔlisirǥɔ] / drive garden (ta hånd om gardsdrifta) ώέή
[ðikprɔnɔ tis ipɔsis tu aǥrɔktimatɔs] / drive gjøn med (håne, gjøre narr av,
latterliggjøre, komme med spydigheter til) ώ [anajlɔ] # ώ [liðɔrɔ] #
ί [miktirizɔ] : de drev gjøn med den blinde mannen ή
ό [miktirisan dɔn diflɔ] : drive gjøn med religion ώ/ί
ί [liðɔrɔ/miktirizɔ ti riskia] / drive hotell ώώ ί
[vastɔ/kratɔ ksnɔðɔçiɔ] / drive hønseri (ha høner, drive med høner) έ
ά[trfɔ pulrika] / drive idrett ύ [alum] # (satse på idrett, gå
inn for idrett) ίό [piðiðɔm stɔn alitizmɔ] # ύ
ί [asΧɔlum/katajinɔm m ta spɔr] / drive kampanje for/mot
noen ύέίά [kstratvɔ ipr/nandiɔn kapjɔn] / drive
med (utøve) ά [kanɔ] # (være opptatt med, holde på med, beskjeftige seg med)
ύ[asΧɔlum m] # ίέ[im apasΧɔlimnɔz m]
: han driver med forskning (han holder på med forskningarbeid) ί
έέ [im apasΧɔlimnɔz m rvna] : drev du med boksing
på skolen? έίί[kans piǥmaçia stɔ sΧɔliɔ] : drive med
hagearbeid (satse på hagearbeid) ίή [katajinɔm m tiŋ gipuriki] : drive med politikk (gå inn i politikken) ύή
[asΧɔlum m tim bɔlitiki] : drive med klatring/sykling/undervannsfiske ά
ίήύά [kanɔ ɔrivasia/pɔðilatɔ/ipɔvriçɔ psarma] :
hva driver De med? (hva slags yrke har De?) ί [m ti asΧɔlist] :
hva driver han med? (hvilken bransje driver han i?) όά [ti mbɔriɔ kani]
- han driver i vinbransjen (han handler med vin) άόώ [kani
mbɔriɔ krasiɔn] / hva driver du med til daglig? άί [pɔz
vǥazis tɔ psɔmi su] : jeg driver ikke med den slags (jeg satser ikke på noe sånt)
ύέά[ðn asΧɔlummttia praǥmata] : jeg driver
litt med sying/strikking άίάέ [kanɔ liǥɔ apsimɔ/plksimɔ] /
drive noe for langt/vidt (overdrive noe) ώ ά [tɔ paratravɔ kati] :
ikke driv spøken for langt! ά' ί[min dɔ paratravas tastiɔ] /
drive noen for hardt (presse/plage noen) ώ [paratsitɔnɔ] # έύ
[pjzɔ pɔli] : ikke driv dem for hardt! (ikke press dem for hardt!) έ
ύ [min dus pjzis pɔli] : ikke driv elevene dine for hardt! ώ
έ [min paratsitɔnis tuz maits su] / drive noe hardt (gjøre noen
sliten) άάά [vǥazɔ tɔm batɔ s kapjɔn] # άά
ίά [alazɔ/vǥazɔ tim bisti s kapjɔn] / drive noen til fortvilelse
-
25
(være for mye for noen, være dråpen som får begeret til å flyte over) έά
όώ[frnɔ kapjɔn s apɔǥnɔsi/stɔ aprɔΧɔritɔ] # ώ
ώάί[sprɔΧnɔ kapjɔn stin aplpisia] : denne gutten har drevet alle lærerne sine til fortvilelse όί έέόό
ά[aftɔ tɔ pði çi frni s apɔǥnɔsi ɔlus tuz ðaskaluz tu] / drive
noen til vanvidd (gjøre noen gal, få noen til å miste tålmodigheten) άά
ύ[kanɔ kapjɔn baruti] # έάάύ
[frnɔ kapjɔn s katastasi alɔfrɔsinis] # άάέ[kanɔ kapjɔn ksalɔ] #
ίά[zurlnɔ kapjɔn] : de ungene kommer til å drive meg til vanvidd
άάά [a m zurlanun afta ta pðja] / drive noen til å
gjøre noe (tvinge, anspore) άώάάά[ksaŋgazɔ
kapjɔn na kanɔ kati] : hun drev han til å stjele ίέ[tɔn
ipɔkinis na klpsi] : hva var det som drev han til å fortelle slike løgner
άέέ[ti tɔn ksanaŋgasna pi ttia psmata] / drive
obstruksjon (drive forhalingspolitikk) ώ [kɔlisirǥɔ] / drive oljeleting (lete
etter olje) άέ έ [kanɔ rvna ja ptrlɔ] / drive omkring (gå
og slenge, slenge omkring) ί [kɔndɔjirizɔ] / drive omkring i gatene (reke,
slentre, drive dank) ύ [tɔ rblvɔ] / drive omkring uten
bestemmelsessted (være forvirret) ά 'έ[taΧɔ Χamna] # (være i drift på
havet) ί έ[im plaǥɔmnɔs] / drive på flukt (jage) έή
[trpɔ sfiji] : drive fienden tilbake (slå fienden på flukt) ύό
[apɔkruɔ tɔn Χrɔ] / drive rovdrift på (utnytte, utbytte) ύ
[kmtalvɔm] : drive rovdrift på en skog (hogge ut en skog) ύέ
ά [kmtalvɔmna ðasɔs] / drive seg for hardt άά
[tɔ parakanɔ sti ðulja] / drive selvreklame (reklamere for seg selv, skryte av seg selv)
ί [aftɔðiafimizɔm] / drive stort (gjøre store forretninger, drive
forretninger i stor skala) άάέ [kanɔ mǥalz ðuljs] / drive ut (jage
ut) ά [vǥazɔ] # ί [ktɔpizɔ] # (mane bort) ί [ksɔrkizɔ] :
drive en ond ånd ut av noen ί έόύόά [ksɔrkizɔ
na pɔnirɔ pnvma apɔ kapjɔn] : drive ut et spøkelse (glemme vonde minner) ί
έάό[ksɔrkizɔ na fandazma/stiçiɔ] : drive fienden ut av en
by/ei skyttergrav/fra sine stillinger άίέόόέ
άέ [vǥazɔ tɔn Χrɔ apɔ mja pɔli/na Χarakɔma/tis sis tu] :
vi drev fienden ut av byen ώό όό [ðjɔksam tɔn Χrɔ apɔ
tim bɔli] / drive varehandel (være handelsmann/ kjøpmann) ύ
[mbɔrvɔm] : faren min driver varehandel έύ [ɔ patraz
mu mbɔrvt] / drives dette kraftverket med kull eller olje? ίά
ήύάή έ[kï tɔ rǥastasiɔ paraǥɔjiz vmatɔs
ptrɔkarvunɔ i ptrlɔ] / drevet av misunnelse og maktbegjær ύό
όί [kinumnɔs apɔ fɔnɔ k arΧɔmania] / hva var det som drev
han til å fortelle meg slike løgner? άέέ [ti tɔn
anaŋgas na mu pi ttia psmata] / ikke driv arbeiderne dine for hardt! ί
-
26
ύά [mi zɔrizis pɔli tus rǥats su] # ά
ά [min dus parakurazis tus rǥats su] : ikke driv deg selv for hardt!
ά [min parakurazs] / maskiner drevet av elektrisitet/som går
på strøm ήύό [miΧanimata pu kinund m
ilktrizmɔ] / selskapet vårt driver tre gruver og en fabrikk ίύύίίέά[i tria maz ðulvi/kmtalvt tria
ɔriçia ki na rǥɔstasiɔ] / sjalusi drev ham (til det) ίόήή
[kinitrɔ tu itan i zilia] / skyer som driver over himmelen ύύ
έό [sinfa pu taksiðvun/trΧun stɔn uranɔ] / sulten drev han/
henne til å stjele ίώέέ [i pina tɔn/tin ksɔis/
sprɔks na klpsi] / vinden drev skyene bort/oppløste skyene έό
ύ [ɔ aras skɔrpis ta sinfa]
drivende adj. (i drift ute av kurs) έ [akivrnitɔs] / drivende våt (dryppende/
dampende av svette) : hesten var drivende våt av svette άέώ [tɔ
alɔǥɔ stas iðrɔta]
drivgarn n. (trål) ό [i anmɔtrata]
drivgarnbåt m. (tråler, fiskebåt) ό [i anmɔtrata]
drivgods n. (vrakgods, vrakrester) έ [tɔ gvrazma]
drivhus n. (veksthus) ή [tɔ rmɔkipiɔ]
drivhuseffekt m. ύί [tɔ sinðrɔmɔ rmɔkipiu] # ό
ί [tɔ fnɔmnɔ tu rmɔkipiu]
driving f.m. (reking, det å drive omkring i gatene) έ [tɔ rblma]
drivjakt f.m. (klappjakt, overf.: forfølgelse) ήά [i (kintiki) paǥana] #
ά[i paǥanja] drivkraft f.m. (primus motor, initiativtaker, pådriver) ήύ [i kinitiria ðinami]
ή[ɔ ipɔkinitis] # (krumtapp, hovedperson, sentrum, midtpunkt) ά
[ɔ aksɔnas] # (brekkstang, vektstang) ό [ɔ mɔΧlɔs] / vann er en type
drivkraft όίήύ [tɔ nrɔ in kinitiria ðinami] / være
drivkraften i noe (stå bak noe) ίήά [im ipɔkinitis s kati] :
det er han som er drivkraften i prosjektet όίάό
ήύίί [aftɔs in ɔ aksɔnas /ɔ mɔΧlɔs/i
kinitiria ðinami stin piçirisi/ tis piçirisis]
drivmine f.m. (mil.sjøfart: drivende mine) άί [i narki pifanias]
drivreim f.m. άή [ɔ imandas (miΧanis)] # άή [ɔ
imandas kinisɔs] # ήά [ɔ kinitiriɔs imandas] # ί
ή [tɔ luri kinisɔs]
drivstang f.m. (stempelstang) έ [i bjla] drivstoff n. ύ [ta kafsima]
drivverdig adj. (utnyttbar) ύ [kmtalfsimɔs] / drivverdige oljeforekomster/oljereserver ύάί [kmtalfsima kitazmata ptrlu]
drivverk n. (mekanisme, apparat) ό [ɔ miΧanizmɔs] / drivverket i ei klokke
όόύ [ɔ miΧanizmɔs nɔz rɔlɔju]
-
27
drodle v. (tegne kruseduller, særlig når en sitter i møte, i telefonen e.l.) άώ
έέ [sçðjazɔ/travɔ ǥrams afirimna]
dromedar m. ά [i ðrɔmaða] / kamel med en pukkel ή ύ [kamila m mja kambura]
drone m. (insekt)(overf. snylter) ή [ɔ kifinas] # ό [tɔ kifinariɔ] #
(ubemannet fly) έά [tɔ mi panðrɔmnɔ skafɔs]
έάή[i mi panðrɔmni iptamni miΧani]
dronning f.m. (også i sjakk) ί [i vasilisa] # (hist., og dame i kortspill)
ή [i rijisa] / ballets dronning ίύ [i ɔra tu Χɔru] / dronning Elisabeth ίά [i vasilisa lisavt] / dronninga av
England ίί [i vasilisa tis aŋglias] / spille dronning overfor
noen άίά [paristanɔ ti vasilisa s kapjɔn] / Venezia, Adriaterhavets dronning ίίή [i vntia i vasilisa tis aðriatikis]
dronningbie f.n. (bidronning) ίύ [i vasilisa mlisiu]
dronningmor f.m. ή* [i vasilɔmitɔr], (gen. , akk. )
droplet adj. (flekket, om hest: skimlet) άύ [jmatɔz vuls]
droppe v. (forlate, svikte)ά[parataɔ] # (slutte å snakke om) ύ [pavɔ] # (ikke
gå i/på/til, unnlate å møte opp på, skulke) ύ[apɔfɔvǥɔ] # ύό [fvǥɔ
apɔ] / droppe et tema ύώέέ [pavɔ na milɔ ja na ma] /
droppe ut (falle fra, slutte) έ [ðiarɔ] : etter påske er det mange studenter
som dropper ut άάίέίέ [mta tɔ
pasΧa pɔli spuðasts arçizun na ðiarun] / droppe ut av universitetet (kutte ut
universitetsstudiene) ήή [afinɔ tɔ panpistimiɔ] : det var sløvt av han å droppe ut av universitetet ήύήή
[itan afrɔsini na paratisi tɔ panpistimiɔ] / jeg skal droppe historietimen ύ
όάί [a fiǥɔ apɔ tɔ maima tis istɔrias] / jeg dropper
partyet hennes (jeg kommer ikke til å gå i selskapet hennes) 'ύά
ά [apɔfiǥɔ na paɔ stɔ parti tis]
drops n. (sukkertøy, karamell) έ [i karamla] / blandet drops (assorterte
godterier, konfekt) άί[anamikta ǥlikizmata]
drosje f.m. ί [tɔ taksi] # (drosje med radiokommunikasjon) ί [tɔ
raðiɔtaksi] / drosje, takk! ίώ[taksi parakalɔ] / drosje for
funksjonshemmede έίάέά[na taksi ja atɔma m
iðiks anaŋgs] / drosja kjørte sakte på utkikk etter kunder ίήά
άά[tɔ taksi pijn siǥa psaΧnɔndaz ja plats] / for å få gjort
opp (oss imellom), betaler jeg for drosja ώά
ώώί [ja na ksisɔsum ta praǥmata a plirɔsɔ ǥɔ tɔ taksi] / han er
ute for å få tak i/se etter drosje ίέήί [in ksɔ s anazitisi
taksi] / hvor får jeg tak i drosje? ί [pu a vrɔ taksi] / kan De ringe etter en drosje til meg for i morgen kl...? ίέί
ύώ [bɔrit na mu kalst taksi ja avriɔ stis...(i ɔra)] / praie ei
drosje/ringe etter drosje ώάέί [kalɔ/fɔnazɔ na taksi] / ta drosje
-
28
ώί [prnɔ taksi] / til jernbanestasjonen/den internasjonale flyplassen,
takk! ώόέί[parakalɔ stɔ
stamɔ tu ɔs/stɔ ðins rɔðrɔmiɔ] / tre passasjerer gikk ut av drosja
άάόί [ɔtan tris pivats apɔvivastikan apɔ tɔ taksi]
drosjeholdeplass m. άίi pjatsa ja taksi] # άίi stasi
taksi] # όί [ɔ stamɔs taksi]
drosjesjåfør m. ή [ɔ taksidzis] # f. ί [i taksidzina] # ύ [i taksidzu]
drosjetakst f.m. ά [tɔ amaksiatika]
drue f.m. ύ [tɔ stafili] # ό [i stafilɔrɔǥa] # (også: brystvorte)
ώ [i rɔǥa] / blå drue ύύ[tɔ mavrɔ stafili] / druesort med
rødlig farge ί [tɔ rɔzaki] / høste druer ώάύ[triǥɔ/
triǥaɔ (stafilja)] / sur drue ί [i aǥuriða] / tråkke druer ώ
ύό [liɔnɔ stafilja (m ta pɔðja)] / «Vredens druer» '
ύή' [ta stafilja tis ɔrjis]
druebrennevin n. (på det gr. fastlandet, tilsv. raki på Kreta) ί[tɔ tsipurɔ]
druehøsting m. (vinhøst) ύ [ɔ triǥɔs] # ό [ɔ trijitɔs]
drueklase m. ί ώ [tɔ tsambi stafiljɔn] / en drueklase έί ύ [na tsambi stafilia]
drueplukker m. (folk. navn på september) ή [ɔ trijitis]
druesukker n. (glukose) ό [i ǥlikɔzi] # ά [tɔ stafilɔzaΧarɔ]
drukken adj. (full, beruset) έ [mizmnɔs]
drukkenbolt m. (drikkfeldig person) ίί [ɔ filɔs tis inɔpɔsias] #
(fyllebøtte, vindranker) ά [i krasɔkanata] # έ [ɔ
krasɔpatras] # ή [i rufiΧtra] # (fyllik) έ [ɔ misɔs] #
ύ [ɔ mistakas] # (mannlig) ή [ɔ bkris] # (kvinnelig)
ύ [i bkru] / han er en drukkenbolt ίάά [in
mǥali krasɔkanata]
drukne v. (trans.) ί [pniǥɔ] # (intrans.) ί [pniǥɔm] # (overdøve, skjule)
ύ [kaliptɔ] # (gjøre gjennomvåt, gjennombløyte) έ[katavrΧɔ] /
drukne i detaljer ίέ [pniǥɔms lptɔmris] / drukne/
omkomme på sjøen ί [alasɔpniǥɔm] / drukne sine sorger i vin
ίύί [pniǥɔ ti lipi mu stɔ krasi] / fiskeren falt over bord og
druknet άέόάί[ɔ psaras ps apɔ ti varka k
pnijik] / han druknet kattungene έά [pniks ta ǥatakia] / han
druknet mens han (var ute og) svømte ίώύ [pnijik nɔ
kɔlimbus] / han falt over bord og druknet έόίί [ps
apɔ tɔ pliɔ k pnijik] / holde på å drukne i (være oversvømmet av/med) ί
[pniǥɔms] : han holdt på å drukne i arbeid/invitasjoner ίά
ή[pnijik sti ðulja/stis prɔsklisis] : jeg holdt på å drukne i
invitasjoner/gaver ήώέήά [i prɔsklisis/ta
ðɔra pftan vrɔçi panɔ mu] : hun holdt på å drukne i gaver έώ
[tin pniksan sta ðɔra] : vi holdt på å drukne i oppdrag/bestillinger ί
-
29
ί [plimirisam m paraŋglis] # ήί
[pnijikam stis paraŋglis] / lyden fra fløyten druknet i trafikkstøyen ή
άίόί [ɔ iΧɔ tu flautu pniǥɔndan stɔ
ɔrivɔ tis kiklɔfɔrias] / omtrent femti mennesker druknet όή
άί [sçðɔn pninda anrɔpi pnijikan] / stemmen hennes druknet i
flystøyen (flystøyen overdøvet stemmen hennes) όάά
ή [ɔ ɔrivɔs tu arɔplanu kalips ti fɔni tis]
druknet adj.perf.p. (kvalt) έ [pniǥmnɔs]
drukning f.m. ί [tɔ pniksimɔ] # όό [ɔ pniǥmɔs stɔ nrɔ]
drukningsulykker f.m.pl. όήά [anatɔfɔra atiçimata stɔ
banjɔ] # άά [anati stɔ banjɔ]
druser m. (person tilhørende arabisktalende syrisk blandingsfolk) ύ [ɔ ðrusɔs] dryade m. (gr. myt. skognymfe) ά [i ðriaða]
drypp n. (dråpe) ό [i staǥɔna] # ά [i stala] # ά [i
stalaǥmatja] # ί [tɔ staǥɔniðiɔ] # (drypping, pipling) ά
[tɔ stala(ǥ)ma] / i små drypp (dråpevis, overf. bit for bit, i små porsjoner) ό
ό [staǥɔna-staǥɔna]
dryppe v. (være gjennomvåt) ά[stazɔ] # (renne, være utett)έ [trΧɔ] #
(dryppe, være utett) ά [stazɔ] # (matlaging)(pensle, smøre) ί [alivɔ] #
(om vannkran) ύ[ðakrizɔ] # (la dryppe inn, gjennomsyre, innprente)
ά [nstalazɔ] / det dryppet fortsatt litt blod fra nesen hans έ
όίίόύ [staz akɔma liǥɔ ma apɔ ti miti tu] / dryppe inn
(la dryppe, overf. meddele litt etter litt, innpode) ά [stalazɔ] / dryppe kjøttet
med sin egen kraft ίέί [alivɔ kraz m tu zumi tu] /
dryppe olje i en lås άάά [stazɔ laði s mja kliðaria] /
fuktgheten drypper nedover (langs) veggen ίάά ή
ί [i iǥrasia stazi kata mikɔs tɔn diΧɔn] / krana drypper, skru den godt til!
ύύέύάί'ά [i vrisi ðakrizi/trçi (pɔli) /stazi
klis tɔ kala] / panna hans dryppet av svette (var dryppende våt) έώ
έό ώ [tɔ mtɔpɔ tu staz apɔ iðrɔta]
dryppert m. (gonoré) ό [i vlnɔria]
dryppstein m. (stalaktitt) ί [ɔ stalaktitis]
dryppsteinshule f.m. άώɔ spilja stalaktitɔn]
drypptørke v. (drypptørre) ί [straŋgizɔ] / la skjorta drypptørre(s) '
άί[as tɔ pukamisɔ na straŋgik