Basispakken for opplring i uavhengig kontroll

DokumentasjonTEK10Krav til dokumentasjon i kap. 2 og 4 er hjemlet i plan- og bygningsloven kap. 21 (FDV) og 23 (oppfyllelse av krav).1Kapittel 2Dokumentasjon for oppfyllelse av kravDokumentasjonen fra ansvarlig prosjekterende skal:Bekrefte at tiltaket oppfyller krav i pbl og forskrift om tekniske krav til byggverkGi sporbarhet mellom krav, prosjekterte ytelser og tekniske lsningerVre tilstrekkelig grunnlag for produksjonVre egnet som grunnlag for kontroll og tilsynVre grunnlag for FDV

Kap. 2TEK102Dette er hovedformlene med kravene som er gitt i kap. 2 i forskrift om tekniske krav til byggverk.

Kap. 2 stiller krav til ansvarlig prosjekterende foretak. Prosjekteringsfasen er den viktigste for unng feil, mangler og skader i byggefasen og det ferdige byggverk.

Underskelser gjort av Byggforsk viser at opptil 60% av alle feil, mangler og skader skyldes manglende eller mangelfull prosjektering.

Sporbarhet er av avgjrende betydning for de som skal utfre kvalitetssikring, (uavhengig) kontroll og tilsyn. Det m vre tydelig hvilke ytelser som er fastsatt, hvordan disse er pvist vre oppfylt og hvordan de er overfrt til tekniske lsninger i det ferdige byggverket.

Dokumentasjonen skal vanligvis ikke sendes kommunen, men skal foreligge hos de ansvarlige prosjekterende foretakene.2Begreper3VerifikasjonSkriftlig bevis for oppfyllelse av krav og ytelser.

DokumentasjonAlt skriftlig materiale som utarbeides i et byggeprosjekt, inklusive verifikasjonen.

Grunnen til at vi bruker begge begrepene er bl.a. at det er viktig bl.a. for (uavhengig) kontroll og tilsyn skille ut den delen av dokumentasjonen som viser at krav er oppfylt.34Se ogs Byggforsk 401.010Bruker-behovFunksjonskravRamme-betingelserYtelserTekniske lsningerOm veien fra brukerbehov til teknisk lsninger i det ferdige byggverk.

Funksjonskrav er basert p de grunnleggende behov brukere av bygninger og samfunnet stiller. Et (kvalitativt) funksjonskrav kan formuleres av en vanlig bruker. Myndighetene stiller minimumskrav i TEK10, men brukere/tiltakshavere kan stille tilleggskrav.

Rammebetingelser er i frste rekke type byggverk (ulik bruk/virksomhet, strrelse, brannenergi etc), mens det for ytelser som bestemmes av de prosjekterende ogs kan vre andre rammebetingelser knyttet til bl.a. ytre forhold/pkjenninger (tomt, klima, grunnforhold mv., luftforurensning, styforhold) og konomi.

Ytelser er kvantitative, mlbare og etterprvbare kvaliteter mv. som skal tilfredsstilles av byggverk, bygningsdeler og installasjoner. En (kvantitativ) ytelse m defineres av en fagkyndig. Viktige ytelseskrav er gitt av myndighetene i TEK10.

Tekniske lsninger som oppfyller fastsatte ytelser velges/bestemmes av de ansvarlige prosjekterende foretak.4FunksjonskravOverordnet forml eller oppgave som skal oppfylles i det ferdige byggverketVil vanligvis vre angitt kvalitativt (med ord)

5Eksempel p funksjonskravByggverk skal plasseres, prosjekteres og utfres slik at det oppns tilfredsstillende sikkerhet mot skade eller vesentlig ulempe fra naturpkjenninger.

Teknisk forskrift har siden 1997 i hovedsak gitt funksjonskrav.

Andre eksempler p funksjonskrav i forskriften: Uteareal skal ha tilstrekkelig egnethet og utforming etter sin funksjon. Byggverk skal plasseres, prosjekteres og utfres slik at det oppns tilfredsstillende sikkerhet for personer og husdyr, og slik at det ikke oppstr sammenbrudd eller ulykke som frer til uakseptabelt store materielle eller samfunnsmessige skader. Materialer og produkter i byggverk skal ha slike egenskaper at grunnleggende krav til byggverkets mekaniske motstandsevne og stabilitet blir tilfredsstilt. Byggverk skal plasseres og utformes slik at rednings- og slokkemannskap, med ndvendig utstyr, har brukbar tilgjengelighet til og i byggverket for rednings- og slokkeinnsats.

KommentarDet er mulig angi kvantitative funksjonskrav p noen omrder, og p ett omrde er det gjort i forskriften: Energirammer

Et annet eksempel er FAR-verdi (Fatal Accident Rate) ddsbrannrisiko som kan vre et kvantitativt funksjonskrav for brannsikkerhet.

Disse kravene gjelder da byggverket som helhet, og sier ikke noe om hvilke ytelser som er ndvendige for bygningsdeler og installasjoner.

For brannsikkerhet og ev. andre omrder er det likevel for tidlig innfre denne type kvantitative funksjonskrav. P sikt kan det vre aktuelt komme fram til slike krav gjennom internasjonalt samarbeid.

NB! Denne og andre definisjoner finnes i veiledningen til TEK10.5

Funksjonskrav ytelserFunksjonskrav

Ytelsesniver6Det er umulig prosjektere og bygge direkte ut fra kvalitative funksjonskrav til byggverkHvordan verifisere oppfyllelse?

Funksjonskrav m om mulig omformes til mlbare/ etterprvbare ytelser

Ill. SINTEF ByggforskDet er alts p de fleste omrder ikke mulig prosjektere direkte opp mot funksjonskravene fordi disse er kvalitative. vurdere oppfyllelse av kvalitative krav vil i stor grad vre basert p synsing/skjnn, noe som er problematisk bde for prosjekterende og myndigheter.

S langt det er mulig m derfor funksjonskrav omsettes til kvantitative ytelser. Da vil det vre mulig p en objektiv mte gjennom mlinger avklare om ytelsen er oppfylt.

6YtelserTeknisk, bruks- eller miljmessig kvalitet, kapasitet eller egenskap hos byggverk, bygningsdel, installasjon eller utearealerSkal om mulig angis kvantitativt (tallfestet) slik at de er objektivt mlbare/etterprvbare

7Eksempel p ytelserU-verdier, brannmotstand, lydreduksjonstall, dimensjoner (lengde, bredde, hyde)

Andre eksempler fra TEK10: Inngangsdr og dr i kommunikasjonsvei skal ha fri bredde minimum 0,9 m. I byggverk beregnet for mange personer skal fri bredde vre minimum 1,2 m.

Det er ikke alltid mulig eller nskelig at myndighetene angir ytelsene kvantitativt. Da angis de kvalitativt.

Eksempler fra veiledningen: Terrenget rundt bygning br utfres med fall ut fra bygningen, slik at overflatevann ledes bort. Kryperom mellom nederste gulv og terreng br sikres med god gjennomlufting og mot avdunsting fra grunnen. Fuktmfintlige materialer br ikke brukes i vtrom.

Der myndigheten gir kvalitative ytelser kan det i mange tilfeller finnes kvantifisering av ytelsene i standarder eller anvisninger fra SINTEF Byggforsk.

7Ytelseskrav i forskriftenUteareal og plassering av byggverk ( 8-4, 8-6 og 8-7) Tiltak mot spredning av brann mellom byggverk ( 11-6)Tiltak for pvirke rmnings- og redningstider ( 11-12) Utgang fra branncelle ( 11-13)Planlsning og bygningsdeler i byggverk (Kap.12) Luftkvalitet ( 13-1 til 13-3) og radon ( 13-5) Vtrom og rom med vanninstallasjoner ( 13-20)Energi (Kap. 14)Heisstol og lastbrer ( 15-13)Rulletrapp og rullende fortau ( 15-15)

8P enkelte viktige omrder er kravene i byggteknisk forskrift gitt som ytelseskrav. Omfanget av ytelser gitt i forskriften er kt i forhold til TEK97.

Dette er bl.a. fordi det p en del viktige, sentrale kravomrder ikke er nskelig at de prosjekterende skal kunne analysere seg bort fra kravene.

Ytelseskravene i forskriften anses alts som minimumskvaliteter som det ikke skal avvikes fra. Avvik krever i s fall bde verifikasjon og dispensasjon.

For en del kravomrder vil det ogs vre lite meningsfylt skulle analysere seg fram til reduserte ytelser, for eksempel nr det gjelder bredde p drer.

8Preaksepterte ytelser i veiledningenPreakseptert ytelseYtelse angitt av myndighet i veiledning til byggteknisk forskrift, og som vil oppfylle, eller bidra til oppfylle, ett eller flere funksjonskrav i forskriften.Preaksepterte ytelser angir minimum som er ndvendig for oppfylle forskriftens krav.

9Tidligere: Preaksepterte lsninger, noe som var et uheldig begrep siden myndighetene/veiledningen ikke gir (tekniske) lsninger.

Der forskriften ikke gir ytelser, er funksjonskravene fortolket i veiledningen til byggteknisk forskrift ved at denne angir ytelser som tilfredsstiller funksjonskravene (preaksepterte ytelser).

Preaksepterte ytelser gitt i veiledning er ndvendige for at myndighetene skal ha styring p kvalitets- og sikkerhetsnivet i byggverk.

Dette gjr at kvalitets- og sikkerhetsnivet fra tidligere (ikke-funksjonsbaserte) forskrifter kan viderefres. De preaksepterte ytelsene samsvarer i hovedsak med Byggeforskrift 1987

De preaksepterte ytelsene fungerer ogs som referanseniv ved komparative analyser, noe vi omtaler mer senere.

Preaksepterte ytelser er ogs ndvendige for vanlige, enkle byggverk - forenklet prosjektering hvor det oftest vil vre undvendig og meningslst utfre analyser.

Forenklet prosjektering er ressursbesparende og krever ikke spesialkompetanse, dvs. at for eksempel arkitekter kan benytte disse.

Preaksepterte ytelser kan fravikes ved analyse (verifikasjon) som viser at forskriftens krav er oppfylt.

910SAK10 12-3SAK10 12-4Ansvar som pligger ansvarlig prosjekterende foretak framgr av pbl kap. 23 og Byggesaksforskriften 12-3 Ansvarlig prosjekterendes ansvar

I prosjekteringsfasen skal rammer for byggverket avklares, ytelsene fastsettes og tekniske lsninger prosjekteres i samsvar med fastsatte ytelser. I noen tilfeller er det naturlig skille mellom konseptfasen og detaljprosjekteringsfasen. Dette er mest aktuelt for fagomrdene brannsikkerhet og energieffektivitet.

I konseptfasen skal da rammene for byggverket avklares og ytelsene fastsettes.I detaljprosjekteringsfasen skal ytelsene omsettes til tekniske lsninger.

Det kan vre et eget foretak som bare er ansvarlig for konseptfasen, men som ikke deltar i detaljprosjekteringen.

Ansvarlig for konseptet (primrt aktuelt for brann og energi):Det skal verifiseres at prosjektet med de fastsatte ytelsene - oppfyller forskriftens krav.Prosjekteringen skal vre kvalitetssikret og dokumentert i henhold til byggteknisk forskrift kapittel 2 og ytelsene skal vre tilstrekkelig beskrevet som grunnlag for detaljprosjektering.Prosjekterende skal utarbeide eller srge for at det fremskaffes dokumentasjon som grunnlag for forvaltning, drift og vedlikehold med hjemmel i byggteknisk forskrift kapittel 4 innenfor ansvarsomrdet, og at denne overleveres til ansvarlig sker.

Ansvarlig for detaljprosjektering p de ulike fagomrdene:P omrder hvor det er utarbeidet et konsept: Det skal verifiseres at de prosjekterte lsningene oppfyller de ytelsene som er beskrevet i konseptet.

P omrder hvor det ikke er utarbeidet et konsept: Prosjekterende skal velge/verifisere ytelser som oppfyller forskriftens krav og verifisere at de prosjekterte lsningene oppfyller ytelsene.Prosjekteringen skal vre kvalitetssikret og dokumentert i henhold til byggteknisk forskrift kapittel 2 og skal vre tilstrekkelig som grunnlag for utfrelse.Prosjekterende skal srge for at det foreligger produktdokumentasjon i henhold til byggteknisk forskrift kapittel 3 dersom prosjekterende str for valg av produkt.Prosjekterende skal utarbeide eller srge for at det fremskaffes dokumentasjon som grunnlag for forvaltning, drift og vedlikehold med hjemmel i byggteknisk forskrift kapittel 4 innenfor ansvarsomrdet, og at denne overleveres til ansvarlig sker.

10Byggteknisk forskriftFunksjons- og ytelseskravPreaksepterte ytelserVerifiserte ytelser AnalyseTekniske lsningerAlt. 1Alt. 2Verifikasjon av funksjonskrav11Ytelseskrav i forskriften skal oppfylles Der forskriften bare gir funksjonskrav skal oppfyllelse av disse pvisesved bruk av preaksepterte ytelser (forenklet prosjektering), ellerved analyse

2-1TEK10Bestemmelsen er en viderefring av TEK97 7-21, 8-31 og 8-41. Den nye bestemmelsen gjelder imidlertid generelt. I stedet for gjenta bestemmelsen for alle aktuelle kravsomrder som i dag, er den gitt som en generell bestemmelse i den innledende delen av forskriften.

Frste ledd sier at ytelseskrav som er gitt i forskriften skal vre oppfylt.

Der forskriften bare gir funksjonskrav er det to mter oppfylle kravene p:

Det er enten ved velge preaksepterte ytelser som fremgr av veiledning til byggteknisk forskrift eller ved verifisere oppfyllelse av funksjonskravene i forskriften ved analyse.

For enkelte kravomrder, som lydforhold og konstruksjonssikkerhet, flger preaksepterte ytelser i hovedsak av Norsk Standard (gjennom henvisning fra veiledningen).

11Byggteknisk forskriftFunksjons- og ytelseskravPreaksepterte ytelserVerifiserte ytelser AnalyseTekniske lsningerAlt. 1Alt. 2Forenklet prosjektering12M oppfylle:Ytelseskrav i forskriften, ogPreaksepterte ytelser gitt i veiledningen

NB! M beskrive hvilke preaksepterte ytelser som er valgt, og bekrefte at disse er fulgt.

Det er viktig presisere at ogs forenklet prosjektering m dokumenteres. Det er ikke tilstrekkelig opplyse at vi flger veiledningen til TEK10.

Veiledningen til TEK10 gir p en del omrder mulighet til velge ulike preaksepterte ytelser. Dette gjelder for eksempel maksimale arealer i en brannseksjon avhengig av type brannsikringstiltak (alarm, sprinkler, rykventilasjon). Det er derfor helt vesentlig beskrive hvilke ytelser som er valgt.

Dette er en ndvendig forutsetning for detaljprosjekteringen og utfrelsen, for kontroll og tilsyn og for framtidig FDV.

12

Byggteknisk forskriftFunksjons- og ytelseskravPreaksepterte ytelserVerifiserte ytelser AnalyseTekniske lsningerAlt. 1Alt. 2Forenklet prosjektering13Eksempel funksjonskrav:Brannmotstand tilstrekkelig for rmning og redning

Eksempel preakseptert:REI 30

Ill. SINTEF ByggforskEksempelet viser hvordan et funksjonskrav i forskriften brannmotstand tilstrekkelig for rmning og redning - er omsatt til en ytelse, i dette tilfellet brannmotstand 30 minutter (som gjelder for mindre bygninger).13Forenklet prosjektering14(Loven), byggteknisk forskrift + egendefinerte krav (brukerkrav)

Veil. til byggteknisk forskriftNorsk standard (brende konstruksjoner, lydforhold)Byggforskserien (verifiserte alternative ytelser eller ytelser som ikke er dekket av veil. til byggteknisk forskrift)Sertifiserte/godkjente produkter og lsninger, dokumenterte lsninger i Byggforskserien, hndbker etc.Standardisert beregning, prvingByggteknisk forskriftFunksjons- og ytelseskravPreaksepterte ytelserVerifiserte ytelser AnalyseTekniske lsningerAlt. 1Alt. 2Dette bildet viser en oversikt over hvor vi finner eller hvordan vi bestemmer funksjonskrav, ytelser og tekniske lsninger.

14Verifikasjon ved analyseOppfylle ytelseskrav i forskriften, ogVise at andre valgte ytelser oppfyller funksjonskraveneFullstendig analyseKomparativ analyse (Vise at valgte ytelser samlet er minst p niv med de preaksepterte ytelsene)

15For energieffektivitet er det alternativ 1 som er aktuell ved valg av energirammemetoden. Her skal det alts pvises at energirammen som er gitt for det aktuelle byggverket er oppfylt. Dessuten skal minstekravene til U-verdier og lekkasjetall gitt i 14-3 vre oppfylt.

For brannsikkerhet vil det nr det gjres fravik fra veiledningen til TEK10 - som oftest benyttes en komparativ analysemetode. Dette betyr at det gjres en sammenlignende analyse hvor den utformingen man har valgt sammenlignes med en referanseutforming som er tilfredsstillende. Referanseutformingen vil da vanligvis vre veiledningen til TEK10, dvs. preaksepterte ytelser.

Nr det gjres en komparativ analyse skal det finnes en oversiktlig oppstilling av hvilke fravik som er gjort fra veiledningen til TEK10. Hvert enkelt fravik skal beskrives og vurderes, i tillegg til at det skal vre gjort en samlet vurdering.

NB! Det er viktig presisere at veiledningen til forskriften p de ulike fagomrdene gir et sett med preaksepterte ytelser som, sammen med de ytelseskravene som er gitt direkte i forskriften, gjr at byggverket oppfyller teknisk forskrift p dette omrdet. Nr man gjr en komparativ analyse er det alts hele settet av ytelser som m vurderes/analyseres i forhold til oppfyllelse av forskriften. Dersom det gjres et negativt fravik fra n preakseptert ytelse, m dette kompenseres gjennom at andre ytelser gjres bedre.Det m finnes en oversiktlig oppsummering av resultater og konklusjoner fra en analyse. Oppsummeringen skal vre lettfattelig og skal bl.a. kunne forsts av eier/forvalter av byggverket.Det skal ogs vre en henvisning til bakenforliggende dokumenter (vurderinger, beregninger etc.) og til hndbker og lignende som er benyttet.

15Byggteknisk forskriftFunksjons- og ytelseskravPreaksepterte ytelserVerifiserte ytelser AnalyseTekniske lsningerAlt. 1Alt. 2Verifikasjon ved analyse16Analysemetoden m vre egnet til og gyldig for formletForutsetninger som legges til grunn skal vre beskrevet og begrunnetAnalysen skal angi ndvendige sikkerhetsmarginer

For energieffektivitet er det i forskriften vist til Norsk Standard NS 3031 Beregning av bygningers energiytelse Metode og data.Denne metoden skal alts benyttes dersom man velger verifisere energieffektiviteten ved energirammemetoden.

For brannsikkerhet fins det ingen standardisert verifikasjonsmetode, men NS 3901 Risikoanalyse av brann i byggverk gir retningslinjer for hvordan en analyse kan gjennomfres. Denne standarden er n under revisjon, og ny versjon vil trolig foreligge i 2012.

Ellers har BE i 2007 utgitt en temaveiledning om tilsyn av prosjektering av brannsikkerhetsstrategi (HO-3/2007). Denne temaveiledningen er et godt hjelpemiddel ogs for prosjekterende og kontrollerende.

16Verifikasjon av ytelser17Vise at valgte tekniske lsninger tilfredsstiller fastsatte ytelserMetoder i samsvar med Norsk Standard eller likeverdig standard

Byggteknisk forskriftFunksjons- og ytelseskravPreaksepterte ytelserVerifiserte ytelser AnalyseTekniske lsningerAlt. 1Alt. 2 2-2TEK10Bestemmelsen er en viderefring av TEK97 6-1 og omhandler hvordan det kan pvises at valgte tekniske lsninger tilfredsstiller de ytelsene som er forutsatt.

Eksempel p en ytelse kan vre brannmotstand til en bygningsdel angitt i minutter eller maksimalt tillatt varmetap gjennom en bygningsdel angitt som U-verdi (W/m2K).

Det m dokumenteres at lsningene oppfyller valgte ytelser. Det enkleste er velge forhndsdokumenterte lsninger. Dette er lsninger med sertifikat/godkjenning eller dokumenterte lsninger gitt i Byggforskserien, hndbker mv. Ellers m lsningene dokumenteres ved prvning eller beregning etter standardiserte metoder der dette finnes - eller fagkyndig vurdering i hvert enkelt tilfelle.

Norsk Standard omfatter standarder av forskjellige typer og i denne sammenheng vil de viktigste vre ulike typer prosjekteringsstandarder, standarder for utfrelse, produktstandarder, materialstandarder, prvingsstandarder og standarder for klassifisering. Sammen utgjr disse en helhet som ved riktig bruk vil sikre oppfyllelse av forskriftens krav.

17Dokumentasjon av lsninger18Prosjekterende skal dokumentere lsningene med tegninger, beskrivelser etc.Vise oppfyllelse av kravNdvendig og tilstrekkelig forutfrelse (jf. SAK10 12-3)kontroll (jf. SAK10 14-2FDV (jf. TEK10 4-1)

Byggteknisk forskriftFunksjons- og ytelseskravPreaksepterte ytelserVerifiserte ytelser AnalyseTekniske lsningerAlt. 1Alt. 2 2-3TEK10Krav til dokumentasjon er tatt inn i plan- og bygningsloven 23-5. Bestemmelsen er en klargjring av krav til dokumentasjon i gjeldende forskrift.

Med krav til dokumentasjon forstr vi her den samlede dokumentasjonen som skal utarbeides i et byggeprosjekt i form av tegninger, beskrivelser mv. i forbindelse med prosjektering, og som er ndvendig for bekrefte at det ferdige tiltaket tilfredsstiller krav som flger av kap. 28, 29, 30 og 31 i plan- og bygningsloven.

Her vises ogs til byggesakforskriften 12-3 om ansvarlig prosjekterendes ansvar som bl.a. er dokumentere prosjekteringen slik at den er tilstrekkelig for utfrelsen. Dette innebrer bl.a. tegninger og beskrivelser av detaljlsninger.

Vi viser ogs til byggesaksforskriften 14-2 om krav til obligatorisk (uavhengig) kontroll av detaljprosjektering av lufttetthet og fuktsikring av klimaskallet (yttervegger, tak og terrasser). Dokumentasjonen fra prosjekteringen m alts ogs vre tilstrekkelig for (uavhengig) kontroll.18Kapittel 4Dokumentasjon for FDV 4-1 Dokumentasjon for driftsfasen (1) Ansvarlig prosjekterende og ansvarlig utfrende skal, innenfor sitt ansvarsomrde, framlegge for ansvarlig sker ndvendig dokumentasjon som grunnlag for hvordan igangsetting, forvaltning, drift og vedlikehold av byggverk, tekniske installasjoner og anlegg skal utfres p tilfredsstillende mte.

(2) I tilfeller der slik dokumentasjon penbart er overfldig, bortfaller kravet. 19 4-1TEK10Dette er en viderefring og forsterkning av krav som er gitt i TEK97 8-6 Drift, vedlikehold og renhold.

Hjemmelen fins i pbl 21-10 Sluttkontroll og ferdigattest som bl.a. sier at:Ved ferdigattest skal det fra tiltakshavers eller de ansvarlige foretaks side foreligge tilstrekkelig dokumentasjon over byggverkets og byggeproduktenes egenskaper som grunnlag for forvaltning, drift, vedlikehold og bruk av bygget.

Byggesaksforskriften 8-2 Overlevering av dokumentasjon for forvaltning, drift og vedlikehold sier at:Sker skal senest ved sknad om ferdigattest pse at ndvendig dokumentasjon for driftsfasen som angitt i byggteknisk forskrift 4-1, er fremlagt av de ansvarlige foretak innenfor sine ansvarsomrder. Sker skal overlevere dokumentasjonen til byggverkets eier mot kvittering.

Veiledningen til forskriften vil konkretisere hvilken dokumentasjon som m foreligge. Eksempler kan vre:

FasadetegningerPlantegningerViktige snitt og detaljerBranntegningerSkjemategninger for tekniske installasjoner

BrannsikkerhetsstrategiStatiske beregningerEnergiberegningerProduktdokumentasjon/datablader

19Dokumentasjon for FDV 4-2 Oppbevaring av dokumentasjon for driftsfasen Dokumentasjon for driftsfasen skal overleveres til og oppbevares av eier av byggverket.

20 4-2TEK10