Download - Dalanerådet - innkalling 17.02.11

8/3/2019 Dalanerdet - innkalling 17.02.11

1/55

Dalanerdet

Innkalling til mte i Dalanerdet

Torsdag 17.februar kl. 10.00 i Eigersund rdhus

Forfall meldes [email protected] s raskt som mulig.Vararepresentanter kalles inn srskilt.

Saksliste:

Sak 01/11: Mtebok fra Dalanerdets mte 1.desember 2010

Sak 02/11: Besk fra Dalane Videregende skole v/Rektor Aslaug Undheim

Sak 03/11: Energi- og klimaplan for Dalane 2011-2023

Sak 04/11: Regionalplan for landbruk i Rogaland hringssak

Sak 05/11: Skape.no viderefring i 2011

Sak 06/11: Dalanerdets vedtekter

Sak 07/11: Revidert budsjett for Dalanerdet og nringssjefens kontor

Sak 08/11: Meldings- og referatsaker

RS 0111: Dalanerdets presentasjon p Solamtet

RS 0211: Prosjekt Jssingfjordsenteret Status og framdrift

RS 0311: RUP-sknader fra Dalanerdet tilbakemelding pskisser

RS 0411: Yrkesvalgdag 2011

RS 0511: Nringsplan for Lund

RS 0611: Bedriftsbesk i Eigersund

RS 0711: Dalane Studiesenter forventede studietilbud hsten2011

RS 0811: Opplringskontoret i Dalane avtale om drift

RS 0911: Stavangerregionens Brsselkontor aktuelle saker

1
mailto:[email protected]:[email protected]


2/55

RS 1011: Utvidelse av Blandeverket Nringsenter pningsdag

RS 1111: VRI-Rogaland Utvidelse i 2011

RS 1211: Regionalplan for nring deltakelse fra Dalane ogstatus for arbeidet

RS 1311: Konferanse om vindkraftsatsingen i Dalane

RS 1411: Konferanse om energi- og klimaplaner - i regi KRD

Sak 09/11: Eventuelt

Egersund 07.februar 2011

Terje Jrgensen jr. Inger Christensen

Leder Sekretr

2


3/55

Sak 01/11: Mtebok fra Dalanerdets mte 01.desember 2010

Forslag til vedtak:

Mtebok fra Dalanerdets mte 1.desember 2010 godkjennes.

Saksopplysninger:

Mtebok fra Dalanerdets mte 1.desember 2010 er vedlagt. Mteboka erogs sendt ut tidligere, og innkomne kommentarer er innarbeidet.

1. P mtet i Dalanerdet den 1.12 ble det reist en sak underEventuelt om takstregulativet som gjelder p Ekspressbussenmellom Sokndal og Stavanger med spesielt forkus p strekningenKrossmoen-lgrd. Dalanerdsmedlem Magnhild Eia mente det erurimelig at passasjerer p denne strekningen ikke betaler etter desamme satser som p de rutene som fylkeskommunen har ansvaretfor, ettersom det p akkurat denne strekningen ikke er andre muligekollektive tilbud.

Dalanerdets vedtak i saken var at de ville ha den saksutredet avadministrasjonen, fr de ville ta stilling til om dette var noe rdetskulle engasjere seg i.

Nringssjefen har forskt f en oversikt over dettesakskomplekset, noe som ikke er helt uproblematisk. Daekspressbussen i sin tid ble opprettet, l det som et premiss at detteville bli et tilbud som var dyrere enn andre, fordi fylkeskommunenegentlig ikke s seg rd til opprette det. Nr en n ser at dette eret tilbud som er viktig for mange, er det ikke unaturlig at sprsmlet

om prisen p tilbudet kommer opp til diskusjon igjen.

Det er ingen som pr. i dag kan gi et tall p hvilket belpfylkeskommunen vil f i inntekstbortfall, hvis en velger innleggeEkspressbussen i det ordinre takstregulativet. Nringssjefen antarat det er et belp det er viktig bde for Dalanerdet og RogalandFylkeskommune ha oversikt over, fr en velger hvordan en vilangripe saken videre. Det er derfor sendt en foresprsel til Kolombusom f en slik oversikt og eventuelle andre viktige momenter isaken derfra. Saken vil bli fremmet for Dalanerdet nr denneinformasjonen foreligger.

3


4/55

2. En full gjennomgang og presentasjon av Opplringskontoret forDalane er planlagt til rdets neste mte.

DalanerdetMtebok fra mte i Dalanerdet 1.desember kl. 10.00

Lund Rdhus Moi

Tilstede: Terje Jrgensen jr, Olav Hafstad, Dag Srensen, Olaf Gjedrem,Magne Vaule, Unn Therese Omdal, Solveig Ege Tengesdal,Jorunn Hegdal, Magnhild Eia

Forfall: Marthon Skrland og Asbjrn Ramsli

Fra rdmennene mtte: Karl Johan Olsen, Inge Stangeland, Bjrn ErikPaulsen og Rolv Lende

Fra administrasjonen mtte Inger Christensen

Saksliste:

Sak 41/10: Mteboka fra Dalanerdets mte 15.september 2010

Sak 42/10: Mobil og bredbndsdekning i Dalane

Informasjon v/Nringssjef i Rogaland Fylkeskommune, NorvaldSkretting

Sak 43/10: Mte med Ressursgruppa for Dalane/Nringsforeningen for

Stavangerregionen v/Kolbjrn Rogstad og Johan Aakre

Sak 44/10: Energi- og klimaplan (EKP) for Dalane 2011-2014

Sak 45/10: Solamtet 2011 presentasjon Dalane

Sak 46/10: Dalanerdet inn i KS-Bedrift?

Sak 47/10: Opplringskontoret for Dalane

Sak 48/10: Regionalplan for Landbruk Rogaland


4


5/55

RS 2610: RUP-skisser fra Dalanerdet/Nringssjefen i Dalane

RS 2710: Prosjekt Jssingfjordsenteret status og framdrift

RS 2810: Regionalplan for nring Rogaland deltakelse

DalaneRS 2910: Konferanse for regionrd 2011

RS 3010: Dalane Studiesenter status og framdrift

RS 3101: Yrkesvalgdag og yrkesmesse 2011

Sak 50/10: Dalanerdets mteplan 2011

Sak 51/10: Untatt off/ Personalsak


Sak 53/10: Motorsportssenter i Sokndal informasjon fra KNA Raceway

Sak 53/10: Motorsportsanlegg i Sokndal informasjon fra KNARaceway

Atle Stle fra KNA Raceway i Sokndal orienterte om status for

prosjektet Saken utsatt i to og en halv mned i Regional- og kulturutvalget i

Rogaland.

Kostnadsrammen er p 80 millioner, hvorav 40 millioner allerede erp plass ved den massen som er der. Ytterlige bidrag fra Titania iform av masse vil ogs komme.

Prosjektet har iflge Stle en robust konomi, og kan starte oppallerede neste r. KNA sentralt vil kunne bidra konomisk p dendelen av finansieringsplanen som ikke dekkes av offentlige midler.

Konkret trenger prosjektet at nabokommunene gr inn med 5% avca 40 millioner. Flere kommuner kan antagelig g sammen om dettebelpet.

Dalanerdet diskuterte saken, men hadde ikke anledning til ta enavgjrelse som forplikter kommunene over bordet.

Vedtak:

5


6/55

Dalanerdet vil understreke behovet for at det lages en likelydende saktil politisk behandling i kommunene, og ber rdmennene om samarbeideom dette. Saken m behandles i formannskapene i lpet av januar 2011.

Sak 41/10: Mtebok fra Dalanerdets mte 15.september 20

Vedtak: Mtebok fra Dalanerdets mte 15.09.10 godkjennes.

Vedtaket var enstemmig.

Magnhild Eia ppekte at det er feil versjon av mteboka somer sendt ut. Dette rettes opp og ettersendes.

Sak 42/10: Mobil- og bredbndsdekningen i Dalane

Fylkesnringssjef Norvald Skretting holdt en orientering om det planlagte

prosjektet for bedre mobildekning i Rogaland, og en statusgjennomgangav det arbeidet som er gjort mht. bredbndsutbygging. Det er gjennomfrtet kartleggingsprosjekt for se hvor det mangler mobildekning i fylket.Dette forprosjektet kostet kr. 300 000,- og ble finansiert avfylkeskommunen. Mobildekning er definert p tre ulike niver, der detlaveste bare er s.k. nddekning, og den hyeste inkluderer mobiltbredbnd. Skulle en bygge ut alle omrdene som i dag er hvite flekkermed hyeste niv mobildekning, vil det koste mer enn 50 millioner kroner.

Mobilprosjektet er satt p vent til det er avklart om det er statlige midlertil sette det i gang. Rogaland Fylkeskommune sendte en henvendelseom dette til Kommunal- og regionaldepartementet for noen mnedersiden, og fikk ikke tilslutning da.

Bredbndsprosjektet er n formelt avsluttet, men iflge Skretting lpergarantitida fortsatt. Han informerte Dalanerdet om at det n er slik atalle som bor i Rogaland i utgangspunktet n skal kunne bestillebredbnd men at det i praksis ikke alltid var slik. Det er etablert etsystem og et regime for handtering av de stedene som ikke har dekning,

og fylkesnringssjefen var opptatt av at de som fortsatt ikke har dekningtok kontakt med utbyggerne direkte. Skulle dette ikke fre fram, kunneDalanerdet/Nringssjefens kontor formidle kontakt videre til deprosjektansvarlige i fylkeskommunen.

Avslutningsvis utfordret Norvald Skretting Dalanerdet til vurdere omhva som br prioriteres i et eventuelt viderefrt prosjekt: Hyere hastighetp bredbndet som allerede er etablert, eller et prosjekt for bedremobildekning.Dalanerdets medlemmer svarte p utfordringen, og defleste nsket prioritere hyere hastighet p bredbndet. Flere

rdsmedlemmer mente det var et urimelig valg bli stilt ovenfor og at

6


7/55

det er ndvendig at begge deler er p plass, hvis en skal sikre fortsattbosetting i hele fylket.

Vedtak:

1. Dalanerdet nsker sende et brev til sentrale myndigheter(Samferdselsdepartementet og Kommunal- ogregionaldepartementet, samt rogalandsbenken p Stortinget) derdet understrekes at det m sikres en forsvarlig mobildekning langsviktige samferdselsrer: riks/stamveier, fylkesveier og jernbanen.

2. Nringssjefen lager et forslag til brev som sendes ut pr. epost forgodkjenning av rdets medlemmer.


Sak 43/10: Ressursgruppa for Dalane Nringsforeningen forStavangerregionen

Kolbjrn Rogstad og Johan Aakre fra ressursgruppa forDalane/Nringsforeningen for Stavangerregionen.

Johan Aakre innledet med en gjennomgang av bakgrunnen for at en valgte g inn i Nringsforeningen i Stavangerregionen, framfor g videre

med de lokale lsningene en har forskt tidligere. Kolbjrn Rogstad er nleder av denne gruppa, og Johan Aakre er engasjert i en 40% stilling.

Ressurgruppa for Dalane er oppnevnt av nringsforeningen iStavangerregionen. Det er 10 medlemmer i gruppa, og den harmedlemmer fra et representativt utvalg av bedrifter og bransjer iregionen. (Flgende bedrifter er med: Aker Solutions, Titania, Covent,AsPro/Sokndal, Dalane Opplevelser, ProKulde, Espeland Forskaling,Egersund Sea Service/TESS, og Dalane videregende skole. Nringssjefeni Dalane er med i ressursgruppas mter.)

Kolbjrn Rogstad refererte til en underskelse nringsforeningen har gjortfor sjekke kunnskap om og interesse for Dalane. Underskelsen visteat det nringslivsrepresen-tanter lenger nord i fylket vet om Dalane erhyggelige ting, men at det ogs er viktig informasjon de ikke har. AkerSolutions og Titania er kjente bedrifter, mens de 600 som fikk sprsmleneikke kunne nevne bedrifter i Lund eller Bjerkreim. Underskelsenkonkluderer med at Dalane er for drlig kjent lenger nord Vi m vreflinkere til fortelle om alt det kjekke som skjer her, ikke holde det for oss

selv. Dalane oppfattes litt som en hemmelighet, oppsummerte Rogstadog Aakre.

7


8/55

Johan Aakre fortalte videre om et mte ressursgruppa nylig arrangerte ombyggesaksbehandling og flyten i viktige saker der nringsliv ogkommunene mtes. P Nord-Jren er det laget en rapport om dette. Derstartet en med se p hva som er situasjonen n, for deretter diskutere

konkrete lsninger for framtida. Aakre refererte ogs til at ressursgruppansker at kommunene ser p mulige samarbeidsomrder i regionen, ognevnte spesielt bygge- og plansaker. Kan en tenke seg at kommunene iDalane laget et felles fagmilj innenfor dette fagfeltet, og lokaliserte dettetil RES-bygget i Bjerkreim? var utfordringen til Dalanerdet.

Industriomrdet p Eigestad ble ogs framhevet som et viktig element inringsutvikling i Dalane. Dalanerdet ble oppfordret til bidra der rdetkan, for f realisert dette sentrale nringsomrdet.

Ressursgruppa starter opp med vroffensiv med mnedligemedlemsmter i Dalane fra januar 2011. Mtene skal holdes sisteonsdagen i mneden, og vil flge et fast mnster hver gang. De fire frstemtene vil bli arrangert i Grand Hotell/Egersund. Det blir dessutensommeravslutning p Dalane Folkemuseum. Fra hsten av vil en vurdere arrangere lignende mter andre steder i Dalane. Disse mtene i Dalanekommer i tillegg til de ca 100 mtene/arrangementene som arrangeres iRosenkildehuset hvert r.

Johan Aakre understreket at det ogs er et ml om at vi i Dalane

uopphrlig blir flinkere til heie p hverandre.

Vedtak:

1. Presentasjonen ble tatt til orientering

2. Dalanerdet nsker at ressursgruppa mter i rdet med enpresentasjon av aktuelle saker 1-2 ganger pr. r.


Sak 44/10: Energi- og klimaplan for Dalane 2011-2014

Vedtak:

1. Dalanerdet ber om at sekretariat og arbeidsgruppa tarmed seg innspillene fra Dalanerdets diskusjon oginnarbeider disse i plandokumentet.

2. Tiltaksdelen gjres helt ferdig

3. Ny behandling i Dalanerdet den 17.februar 2011, fr

planen sendes over til kommunene for godkjenning.

8


9/55


Sak 45/10: Solamtet 2011 presentasjon av Dalane

Vedtak:

Arbeidsutvalget fr i oppgave lage Dalanerdetspresentasjon til Solamtet.

Vedtaket var enstemmig

Sak 46/10: Dalanerdet inn i KS Bedrift

Vedtak:

1. Dalanerdet gr inn i KS-Bedrift

2. Den rlige kontingenten for 2011 ansltt kr. 15 000,-dekkes over kontoen for rdets fellesutgifter.

Vedtaket var enstemmig

Sak 47/10: Opplringskontoret for Dalane ansvar for drift

Forslag til vedtak.

1. Dalanerdet gir Arbeidsutvalget fullmakt til inng avtale om

at Nringssjefens kontor i Dalane overtar ansvaret for drift avopplringskontoret i Dalane. Rdet understreker atmerarbeidet kontoret fr med denne oppgaven fullt ut skalvre dekket av prisen som betales.

2. Opplringskontoret for Dalane er et eget juridisk objekt, ogDalanerdet tar i frste omgang tar ikke overarbeidsgiveransvar for kontorets ansatte.

3. Avtalen som inngs gjelder for 2011. En viderefring eller

endring av avtale legges fram for Dalanerdet i forbindelsemed budsjettbehandlingen for 2012.

Solveig Ege Tengesdal ba om at Dalanerdet fr en grundigerepresentasjon av opplringskontoret i rdets neste mte.

Vedtak: Administrasjonens forslag til vedtak med tillegget fra Solveig EgeTengesdal ble enstemmig vedtatt. Endelig vedtak ble da:

1. Dalanerdet gir Arbeidsutvalget fullmakt til inng avtale omat Nringssjefens kontor i Dalane overtar ansvaret for drift av

opplringskontoret i Dalane. Rdet understreker at

9


10/55

merarbeidet kontoret fr med denne oppgaven fullt ut skalvre dekket av prisen som betales.

2. Opplringskontoret for Dalane er et eget juridisk objekt, ogDalanerdet tar i frste omgang tar ikke over

arbeidsgiveransvar for kontorets ansatte.

3. Avtalen som inngs gjelder for 2011. En viderefring ellerendring av avtale legges fram for Dalanerdet i forbindelsemed budsjettbehandlingen for 2012.

4. Dalanerdet fr en grundigere presentasjon avOpplringskontoret i rdets neste mte.

Sak 48/10: Regional landbruksplan for Rogaland

Vedtak:

1. Dalanerdet nsker sende en hringsuttalelse til denregionale landbruksplanen.

2. Landbruksadministrasjonene i regionen, supplert med BU-utvikleren bes om lage et utkast til uttalelse.

3. Forslag til uttalelse behandles i Dalanerdets frste mte i2011.



RS 2610: RUP-skisser fra Dalanerdet/Nringssjefen i Dalane

Vedtak: Saken enstemmig tatt til orientering

RS 2710: Prosjekt JssingfjordsenteretVedtak : Saken enstemmig tatt til orientering

RS 2810: Regionalplan for nring i Rogaland


RS 2910: Landskonferanse for regionrd


RS 3010: Dalane Studiesenter

10


11/55


RS 3110: Yrkesmesse og yrkesvalgdag 2011


Sak 50/10: Dalanerdets mteplan 2011

Vedtak: Dalanerdets mtedatoer for 2011 blir:

17.februar - Eigersund

14.april Bjerkreim

16.juni Sokndal

22.september Lund

1.desember Eigersund

Sak 51/10: Untatt off. /Personalsak

Saken ble overlatt til arbeidsutvalget.


Magnhild Eia tok opp problemstillingen knyttet til prissystemet pekspressbussen mellom Krossmoen og Sandnes.

Vedtak: Dalanerdet ber om f en forberedt sak om dette til sitt nestemte.

Moi 1.desember 2010

Inger Christensen

Nringssjef i Dalane

11


12/55

Sak 02/11: Besk fra Dalane videregende skole v/rektorAslaug Undheim

Det fremmes ikke noe forslag til vedtak i saken.

Saksopplysninger:

Dalanerdet har tidligere vedtatt at de nsker invitere ledelsen vedDalane vgs til rdet minst en gang hvert r. Mlet med fellesmtet er bliorientert om viktige saker skolen arbeider med, samt diskutere fellesproblemstillinger.

12


13/55

Sak 03/11: Energi- og klimaplanen for Dalane

Forslag til vedtak:

1. Dalanerdet godkjenner den framlagte energi- og klimaplanen(EKP) for Dalane, og oversender den til kommunene forendelig behandling.

2. Dalanerdet anbefaler at det nedsettes et administrativtutvalg med medlemmer fra samtlige kommuner, som fr ioppgave flge opp tiltaksdelen av EKP.

3. Nringssjefen i Dalane fr i oppgave flge opp denringsrettede tiltakene i planen, samt medvirke til at detsendes sknader om prosjektmidler fra relevantefinansieringsordninger regionalt, nasjonalt og/ellerinternasjonalt.

13


14/55

Saksopplysninger:

Energi- og klimaplanen er n til annen gangs behandling i Dalanerdet.Siden rdets forrige behandling har flgende blitt gjort:

Innspillene fra rdets frstegangs behandling er innarbeidet iplandokumentet

Det er utarbeidet forslag til tiltak p omrdene landbruk,arealplanlegging, sppelhandtering og gjenvinning. Disse sto pne irdets frste behandling.

Dokumentet er gjennomgtt pr. februar 2011, og oppdatert p depunktene det er naturlig. Bl.a er det siden forrige rdsmte blitt enpositiv lsning p sprsmlet om valg av anlpshavn for vindmllene

som skal til Hg-Jren, og tiltaket som omhandlet dette er derforomformulert noe. Idet sakspapirene til Dalanerdet ble gjort ferdige,ble det ogs kjent at det med utgangspunkt i frakt av vindmller fraDanmark til Sr-Vestlandet, opprettes en ukentlig cargorute mellomEsbjerg og Egersund.

Arbeidsgruppa for EKP-arbeidet har ikke hatt noen mter i perioden fraforrige rdsmte. Medlemmene i gruppa har ftt anledning til kommemed innspill til de tiltakene som sto pne forrige gang, men ingen avkommunene har hatt kapasitet til komme med konkrete forslag til disse.

Forslagene som n str i plandokumentet er derfor utarbeidet avnringssjefen, og brer preg av det. I den kommunale behandlingen brdet antagelig gjres et grundigere arbeid f.eks p fagfeltetarealplanlegging. Dette er et omrde der kommunene har storpvirkningskraft, og der det i andre kommuners klimaplaner legges klarefringer bl.a i forhold til kollektivtrafikk og lsninger for oppvarming.Tiltakene slik de str i EKP i skrivende stund er antagelig for lite konkretep disse omrdene.

P samme mte som i strategisk nringsplan, er det tatt med et kapittelom landbruk i regionens EKP. Landbruket str for en betydelig del avklimagassutslippene i regionen, og det vil mtte komme tiltak for redusere disse. Dette er et problemomrde som er behandlet iregionalplanen for energi og klima for Rogaland, men uten at det erforsltt tiltak som er direkte overfrbare til kommunene. Ogs iregionalplanen for landbruk som n er p hring, er det et kapittel omlandbruket og klima, og her er en noe mer konkret i sin tilnrming.Nringssjefen i Dalane regner med at den beste tilnrmingsmten for vrregions arbeid med disse problemstillingene, er knytte seg opp til detarbeidet som settes i gang p fylkesniv. Forslagene i EKP er utformet

14


15/55

utfra en slik erkjennelse, samtidig som det anbefales at en er aktiv i denettverkene som allerede er i gang, for sikre at pilotprosjekter legges tilDalane.

Videre behandling

ENOVA har sagt at de ikke vil utbetale tilskuddet til arbeidet med planenfr den er sendt til endelig behandling i kommunene. Kommunene vilmtte ha en gjennomgang srlig av tiltaksdelen og s behandle planeni sine relevante utvalg. Planen skal godkjennes av de firekommunestyrene, og tas inn som en temaplan i kommunens planverk. Defire planene vil p denne mten ikke bli helt likelydende, og de skal hellerikke tilbake til Dalanerdet for behandling etter av kommunene er ferdige.

Det vil vre aktuelt utarbeide informasjonsmateriell p bakgrunn av

planen, og det er ogs under planlegging av konferanse spesielt rettet motvindkraftsatsingen, og de mulighetene denne kan gi for underleverandreri regionen. En slik konferanse planlegges i lpet av vren antydningsvisapril 2011. Kostnadene til dette kan tas inn i rapporten til ENOVA.

I forslaget til vedtak er det foresltt at en administrativ arbeidsgruppe frakommunene og Dalane Energi fr i oppgave mtes en gang i kvartaletfor flge opp tiltaksdelen av EKP. Bakgrunnen for det er den samme somfor at planen ble utarbeidet for hele regionen: det er viktig samle den

kompetansen som finnes p feltet, og stille denne kompetansen tilrdighet for alle kommunene.

Sak 04/11: Regionalplan for landbruk i RogalandSaksbehandler Steinar Nordvoll

Forslag til vedtak:

15


16/55

1. Dalanerdet synes Fylkesmannen og Fylkeskommunen har fttutarbeidet en omfattende og god regionalplan for hele landbruket iRogaland. Det er positivt at planen har et fokus p hva ml og tiltaksom m til for at vi kan ha et aktivt landbruk ogs i distriktene.

2. Tiltak som br tas inn i planen: Arbeide for at Dalane blir en egen omsetningsregion for kjpog salg av melkekvoter. Arbeide for at Rogaland fr ca. 20% av de bedriftsrettedeinvesteringsmidlene i landbruket siden de har ca. 20% av detgrovfrbaserte husdyrholdet. Arbeide for at maksimal tilskudd som bonden kan f til dokumenterte utgifter til avlsning for ferie og fritid kes til kr.100.000 kr/r. Arbeide for ke satsene for tilskudd til dyr p utmarksbeite.

Arbeide for at det kan nyttes SMIL-midler og Regionaltmiljprogram til henholdsvis sette opp nytt gjerde og til vedlikeholde gjerder i utmark.

3. Savner ogs at planen og tiltak har en tidshorisont, dvs. hvor lengeden/de skal gjelde.

Saksopplysninger:

Regionalplan for landbruk i Rogaland skal vre en plan som setterlandbruket p den regionalpolitiske dagsorden. Det er en strategisk

nringsutviklingsplan for landbruket i hele Rogaland. Planen fokuserer psatsingsomrder for styrke og utvikle landbruket.Det er foresltt mange ulike ml, strategier og tiltak. Planen eromfattende og mange temaomrder blir omhandlet, som f.eks. skogbruk,jordvern, reiseliv, rekruttering, kompetanse, landbrukstilknyttetsamfunnsutvikling, milj og klimatiltak og beredskap. Det er arrangert 5hringsmter rundt i fylket. Planen skal opp til behandling i fylkestingetfr sommeren 2011.

Fakta i saken:Regionalplan for landbruk i Rogaland skal vre en plan som setterlandbruket p den regionalpolitiske dagsorden. Det er en strategisknringsutviklingsplan for landbruket i hele Rogaland, for distriktene ogJren. Planen fokuserer p satsingsomrder for styrke og utviklelandbruket. Det er foresltt mange ulike ml og tiltak. Planen eromfattende og mange temaomrder blir omhandlet, som f.eks. skogbruk,jordvern, reiseliv, rekruttering, kompetanse, landbrukstilknyttetsamfunnsutvikling, milj og klimatiltak og beredskap.

Eksempel p viktige ml i planen er:

16


17/55

- En strre del av verdiskapningen skal g til primrleddet- Husdyrproduksjonen i distriktene skal styrkes- Det skal stimuleres til mer kjp og salg av tilleggsjord i distriktene- Verdiskapingen i skognringen skal dobles innen 2020- Det skal utvikles en ordning med fagbrev og mesterbrev i landbruket

- Det skal vre differensiert praksis for praktisering av bopliktsreglene iRogaland- Ta vare p truede dyre- og plantearter og naturtyper ilandbruksomrdene.- Utslepp av klimagasser fr landbruket skal reduseres med 100.000 tonninnen 2020- Utbygging av biogassanlegg tilsvarende 0,35 TWh

Det er arrangert 5 hringsmter rundt i fylket. Planen skal opp tilbehandling i fylkestinget fr sommeren 2011.

Planen finnes p denne linken p internett:http://www.fylkesmannen.no/hoved.aspx?m=55078

Rogaland er et svrt viktig fylke med tanke p matproduksjon. I nasjonalmlestokk er Rogaland i dag selve matfylket nr det gjelder husdyrproduktog matmilj. Rogaland har ca. 20% av husdyrholdet i landet.Melkeproduksjonen er den viktigste produksjonen i jordbruksfylketRogaland.

Landbruket i Rogaland str i likhet med resten av landet foran store

omstillings- og utviklingsutfordringer. Det vil komme store endringer inasjonale og internasjonale rammevilkr for landbruket. Det vil vre ktinternasjonal konkurranse, kt konkurranse om arbeidskraft, ktkostnadsniv, strre krav til profesjonalitet og effektivitet.Det er stort potensiale for bedre lnnsomheten. Det er viktig med ethyere kompetanseniv hos bnder flest. Det er viktig utnytte lokalemarkeder. Det er store utfordringer i forhold til ta vare p storesammenhengende landbruksareal. Det er et stort utbyggingspress iRogaland. En trenger landbruket for produsere mat til et kende folketalli Norge (1 mill de neste 20 rene), men ogs for ta vare pkulturlandskapet og for opprettholde bosettingen i lokalsamfunnet.

Gjengroing er et problem i distriktene. Det kan ogs f flger for reiselivet.Det er store klima- og miljutfordringer i Rogaland og spesielt p Jren.Det nye vanndirektivet krever at nringsavrenninga til vassdrag blirredusert. Det kan bli strre krav til spredeareal og mten spre uthusdyrgjdsel p. Hva kan landbruket gjre for redusere og fangeklimagasser? Her kan biogassanlegg bli en stor satsing. Det blir noketableringer sentralt p Jren der husdyrtettheten er strst. Det kan vreviktig plante mer skog p egnede omrder som et klimatiltak. Det erlpende behov for renovering av grfter. Det er store utfordringer knyttettil gjerdehold. Det er store utfordringer knyttet til levende bygder,fraflytting og rekruttering til landbruket.

17
http://www.fylkesmannen.no/hoved.aspx?m=55078http://www.fylkesmannen.no/hoved.aspx?m=55078


18/55

Saksbehandlers vurderinger:Det er flott at Fylkesmannens landbruksavdeling og fylkeskommunen hartatt initiativ til lage en regionalplan for landbruket i Rogaland med mlog tiltak som kan stimulere fortsatt ha hyt niv plandbruksproduksjonen i hele fylket.

Det er krevende lage en plan for hele Rogaland fordi det er s storevariasjoner i naturgitte forhold. Det er positivt at planen har et fokus phva ml og tiltak som m til for at vi kan ha et aktivt landbruk ogs idistriktene. Landbruket er helt avgjrende for bosetting, sysselsetting ogverdiskapning i bygdene. Samtidig er det ogs viktig ha et sterktkompetansemilj p Jren som kan gi positive ringvirkning for hele fylket.

Nringa er i stadig utvikling, og hva for tiltak som skal iverksettes for nde oppsatte mlene, vil endre seg. Det er derfor viktig at planen rullereseller har en tidshorisont.En ser at noen tiltak i planen har en tidshorisont, ellers mangler dette. Deter heller ikke satt noen tidshorisont for selve planen, om hvor lenge denskal gjelde.

MelkeproduksjonDet er mange utfordringer for landbruket i distriktene. Det er enutfordring at distriktene reduserer sin matproduksjon, mens den ker isentrale omrder. Det er srlig melkeproduksjonen som avtar idistriktene. Ordningen med kjp og salg melkekvoter har frt til endastrre konsentrasjon av melkeproduksjonen p Jren. Det er viktig at

distriktene eller bare Dalane fr sin egen omsetningsregion for kjp ogsalg av melkekvoter jf.r tiltak 3.1.1 i planen. Distriktene m ogsprioriteres med hensyn p offentlige bedriftsrettede investeringsmidler, jfr.Tiltak 3.2.1. Det er mange gamle kufjs i Dalane. Med lsdriftskravet ogskyhye byggekostnader i forhold til dagens konomi imjlkeproduksjonen, str nringen foran store utfordringer i rene somkommer. Samarbeidsprosjektet Folkefjset p Jren griper fatt i detbygningsmessige, der hovedmlet er f ned byggekostnader pmelkefjs. Innovasjon Norge har imidlertid altfor lite tilskuddsmidler tilbnder i Rogaland som vil bygge kufjs. Det m komme friske penger inn ilandbruket. Det kan ogs foretas en omprioritering av midler slik at

Rogaland fr ca. 20% av de bedriftsrettede investeringsmidlene sidenRogaland har ca. 20% av det grovfrbaserte husdyrholdet. En viser da tilml 6 i planen om at kapitaltilgangen til fornying av nringa skal ke.

RekrutteringRekruttering til landbruket str sentralt i distriktene. At det er et ml 25 iplanen at generasjonsskifte br skje innen den nye brukeren er 35 r ersvrt positivt.Men en m se litt p rsakene til rekrutteringsproblemene.Rekrutteringsproblemer skyldes bl.a. drlig konomi og manglende ferieog fritid. Det er viktig at det er satt opp et ml 26 om at landbruket skal hakonkurransedyktige arbeidsvilkr og sosial trygghet.

18


19/55

For de fleste yrkesgrupper er det selvsagt ha fri i helgene, helligdager og5 ukers ferie. Men dyra trenger stell sndag som mandag, og mange sliteri dag med f avlsere til ta fjsstellet slik at bonden og familien kan taseg helgefri og reise p ferie. Det maksimale tilskuddet som bonden kan ftil dokumenterte utgifter til avlsning, er i dag p 64.000 kr/r; som er

altfor lavt ift dagens lnnsniv. For at unge bnder fremdeles skal blivrende i landbruket, og for sikre rekrutteringen, er det viktig attilskuddsbelpet blir kt. Det er et viktig tiltak (tiltak 26.2.1) som er sattopp i planen at det er tilstrekkelig med kompetente avlsere i regionenvr. En m se p hvorfor frre ungdommer i dag nsker vre avlsere,og hva kan gjres for f flere unge til ta avlserjobber, spesielt p brukmed melkeproduksjon.

Utmarksbeite og gjenroingGjengroing er et problem i Dalane. Utmarka blir for lite brukt. Positivt atdet er satt opp tiltak p dette i regionplanen. Utmarka er en ressurs. Deter viktig at en strre del av kjttproduksjonen foregr p utmarksbeitemed minst mulig bruk av kraftfr. En br ke satsene for tilskudd til dyr putmarksbeite. pne landskap vil ha positiv effekt p reiselivet ogallmennhetens muligheter for rekreasjon i kultur- og naturlandskapet.

VidereforedlingMl 11 i planen, som gjelder ke produksjonen og produktmangfoldet avlokale matspesialiteter, er svrt viktig for bedre konomien i nringa.Det er viktig utnytte lokale markeder (kortreist mat) og f en merpris pproduktene.

SkogbrukEn er svrt positiv til ml 12, om ke produksjonen , hogst og lokalforedling av skog.I forhold til ml 45, om kt binding av CO2 i skog, er det ogs viktig fetablert klimaskoger i Dalane. Ml 44, om ke produksjon og leveranseav bioenergi er viktig.Bioenergi br foretrekkes som energikilde offentlige bygg.

Leiejord

En er positiv til tiltak 34.3.1, om etablere er forvaltningssystem ikommunene for praktisering av regelverket for godkjenning av avtaler omleiejord.

Kulturlandskap

En er positiv til ml 39, om gjre det mulig oppleve landbruket sittkulturlandskap og verdifulle element i landskapet. Viktig legge til rettefor turstier og guida turer i landbruksomrdene. Dette vil bidra til strregoodwill blant allmennheten til landbruket.

Grfting

19


20/55

En ser svrt positivt p tiltak 48.1.2 om utforme klare regler forretningslinjer for f rentesttte til grfting. Drlige grfter er et stortproblem i landbruket. Det frer til redusert avling og utslipp av lystgass(N2O) som er en av de mest skadelige klimagasser.

Beredskap

Ml 50, om gjre samfunnet generelt og spesielt landbruket i stand til hndtere ulike krisesituasjoner, er viktig. Dette gjelder bdestrmforsyning og smittsomme dyresjukdommer.

Media

Det er viktig f fram alle kvalitetene og verdiene av ha et aktivt norsklandbruk til resten av samfunnet. Tiltak 2.2 2 vil synliggjre landbruket

som verdiskaper i kommunene. Viktig n ut og engasjere folk utenforlandbruksnringen, slik at de er villige til betale prisen for opprettholde landbruket i distriktene.

Gjerdehold

Det er mange plasser store utfordringer i forhold gjerdehold mellomutmark og innmark p egen eiendom og mellom naboer. Det er n ermange bruk uten selvstendig drift hvor innmarksbeite og utmarksbeite ergjengrodd og hvor det ikke har vrt vedlikehold av gjerder p mange r.

Det er uenighet om gjerdeplikten. Problemer i forhold til gjerdehold erstrst i utmark. Dette skaper vanskeligheter for de som skal drive medbeite av utmark . Det er mulighet for f SMIL-midler i dag til oppfring avnytt gjerdehold, men kun til i forhold skjtsel av kystlynghei og gammelkulturmark. Det br kunne gis SMIL-midler og Regionalt miljprogram tilhenholdsvis sette opp nytt gjerde og til vedlikeholde gjerder i utmark.

Jordvern

Jordvern er godt gjemt i planen under ml 37, om ta vare p ogvidereutvikle kulturlandskapsverdiene. I tiltak 37.2.1 str det at en skalhindre nedbygging av jordbruksareal, bde verdifullelandbruksproduksjonsareal og areal som har stor kulturlandskapsverdi.Det er i dag et tiltagende press p jordbruksareal med hensyn putbyggingsforml og andre forml som ikke er landbruksrelatert. Det ersvrt positivt at regionalplanen for landbruk i Rogaland har mlsetting omi strst mulig grad hindre nedbygging av jordbruksareal, men det mkomme tydeligere fram i planen. Det er i frste rekke kommunene somhar ansvar for ta vare p den ufornybare ressursen jorda er somgrunnlag for matproduksjon. Ofte er det den beste jordbruksjorda som er

enklest bygge ned. Det er derfor viktig at kommunen er seg sitt ansvarbevisst i forhold til jordvernet.

20


21/55

Sak 05/11: Skape.no viderefring

Forslag til vedtak:

1. Dalanerdet viderefrer sin deltakelse i skape.no-partnerskapet i 2011.

2. Det er viktig at hele tilbudet - bde introduksjonskurs,temakurs og utvidede etablererkurs - realiseres i Dalane p liklinje med vrige regioner i partnerskapet.

3. Kostnadene ved deltakelse (1 krone pr. innbygger) dekkesover kontoen for Dalanerdets fellestiltak

Saksopplysninger:

Skape.no skal vre et partnerskap som sikrer etablererveiledning og -opplringi Rogaland. Gjennom effektiv kombinasjon av felles lsninger, sentrale og lokaletiltak, skal etablereren sikres et lett tilgjengelig og kvalitativt godt tilbud bde iby og distrikt. Ansvarlig for skape.no i Dalane er Valentin Svelland vednringssjefens kontor. Svelland deltar ogs i styringsgruppen for skape.no som

samarbeider tett med daglig leder Einar Talg.

21


22/55

skape.no-aktiviter i DalaneNringssjefen i Dalane leverer 2-3 introduksjonskurs for etablerere i skape.no-regi hvert halvr. Dette er 3 timers kveldskurs som er gratis, og som har hatt godpmelding. I tillegg fr vi som del av skape.no-pakken 1-2 spesialkurs - skaltetemakurs - hvert halvr. Her kommer det ekstern foreleser og kveldskurset har

typisk en egenandel p 250-500 kr. Tema kan vre budsjettering,forretningsplan, sosial medier, markedsfring etc. S langt har vi ikke ftt til godnok pmelding til arrangere mer enn ett temakurs. Vi har heller ikke ftttilstrekkelig pmelding til gjennomfre utvidet etablererkurs som er et utvidetkurstilbud over 12 samlinger for grndere som vil fordype seg i en rekkerelevante etablerertema. Dels skyldes nok dette markedsfring og forankring ut ikommunene som fortsatt er fersk og m g seg til, men ogs faktiske forholdsom at vi i Dalane har et begrenset antall innbyggere i mlgruppen kontra strreregioner som Stavanger, Sandnes og Haugesund.

Nr det gjelder konomien i skape.no var det ifjor en klar innvending fraundertegnede i styringsgruppen at det brukes forholdsmessig lite ressurser prinnbygger i Dalane-kommunene. Det er derfor en mlsetning for skape.no-styretat denne skjevfordelingen harmoniseres i 2011.

Regnskap 2010 og handlingsplan 2011Vedlagt er regnskap for 2010 (inkl budsjetterte tall) samt forslag til reviderthandlingsplan for 2011 fra daglig leder i skape.no, Einar Talg. Sistnevntestyringsdokument er ikke endelig vedtatt da styremtet 4/2 ble utsatt, men erlikevel et nyttig dokument da det i all hovedsak oppsummerer skape.nos

mlsetning, partnere og aktiviteter.

Kursplan vren 2010skape.no-kursplan for Dalane vren 2010 er vedlagt.

Sak 07/11: Dalanerdets vedtekter

Forslag til vedtak:

Det fremmes ikke noe forslag til vedtak i saken

Saksopplysninger:

Dalanerdet behandlet sine vedtekter i mte den 7.april 2010. Rdetgjorde da flgende vedtak:

1. Dalanerdet har gtt igjennom sine egne vedtekter, og berkommunene slutte seg til flgende endringer:.. (Vedtektene med

endringer er lagt ved mteboka)

22


23/55

2. Vedtektsendringene kontrolleres juridisk fr de oversendeskommunene til behandling.

Fr saken ble oversendt til kommunene, ble advokat Kjell Holst-Stherbedt om g igjennom vedtektene og kontrollere dem opp mot

regelverket for selskapsformen Dalanerdet har valgt (Samarbeidsorganetter Kommunelovens 27). Holst Sther konkluderte med at det ikke varnoen juridiske innvendinger mot endringene Dalanerdet hadde gjort, ogsaken ble oversendt til godkjenning i kommunene. Saken ble oversendtkommunene (via rdmennene) den 16.september 2010. Den juridiskevurderingen fra jurist ble sendt med.

Saken ble behandlet i tre av kommunene hsten 2010.

Sokndal kommune (18.oktober) vedtok:

Sokndal kommune slutter seg til Dalanerdets vedtak i mte 07.04.2010om vedtektsendringer for Dalanerdet.

Det gies mtegodtgjrelse i Dalanerdet for den representanten forSokndal kommune som ikke har fast godtgjrelse etter satsen Andreutvalg med virkning fra 05.10.2010

Bjerkreim kommune (20.oktober) vedtok:

Bjerkreim kommune godkjenner forslaget til endringer av vedtektene iDalanerdet datert april 2010 og vedtatt av Dalanerdet 7. april 2010,med flgende endringer:

2 som har sine lokaler i Eigersund gr ut 3, kulepunkt 2 tilfyes; med forml bl.a. synliggjreinnsparingspotensiale for de fire Dalanekommunene. 3, kulepunkt 3 gr ut 4 tilleggsforslaget fra Eigersund kommune (i grnt) gr ut 9 endres til; Rdet ansetter selv nringssjef. 11 setningen; Revidert budsjett utarbeides hvis

budsjettforutsetningene gr ut

Lund kommune (18.november 2010)

Lund kommune godkjenner foreliggende forslag til endring av vedtekterfor Dalanerdet medunntak av 4 som beholdes uendret og endringer i 11. 11 fr flgendetillegg:

Budsjettet for Dalanerdet legges fram for rdet hver hst, ogoversendes kommunene for behandling innen 1.oktober hvert r

I forbindelse med budsjettbehandlingen utarbeides det ogs en rlighandlingsplan for rdets og nringssjefens arbeid. Handlingsplanen

oversendes kommunene til behandling.

23


24/55

Overskriften endres til Dalanerdet - Vedtekter

Eigersund kommune har ikke behandlet forslaget til nye vedtekter fraDalanerdets behandling den 7.april 2010. I forbindelse med kommunensbehandling av sitt budsjett for 2011 den 20.desember 2010 ble det gjort

flgende vedtak:

Eigersund kommune vil at ordfrerne i Dalane skal ivareta Dalanerdetsfunksjon,med roterende saksbehandling fra deltakerkommunenes rdmenn og atordfrernefungerer som styringsgruppe for Nringsjefen i Dalane.

Ndvendig kontakt og avklaringer foretas snarest med de andreDalanekommunene

I vedtaket fra Eigersund er det ikke henvist til Dalanerdets vedtekter,men de endringene som foresls kan ikke gjres uten at det fr betydningfor utforming av vedtektene.

Vedtektsendringer m godkjennes av alle

Dalanerdets gjeldende vedtekter har helt presise formuleringer omhvordan endringer i disse skal skje.

5: Endringer i disse vedtektene m foresls fra Dalanerdet, og vedtas i

samtlige kommuner.Rekkeflgen p endringer i vedtektene er alts at de frst m behandles irdet selv ,slik de ble 7.april. Rdet m bli enige om nye formuleringer.Disse endringene oversendes deretter til godkjenning i de firekommunene. Endringene m godkjennes i samtlige fire kommuner fr dekan begynne gjelde. Samtlige kommuner er med andre ord gittvetorett nr det gjelder disse vedtektene.. Nr enkeltkommuner gjrendringer i det som kommer fra Dalanerdet, m saken tilbake igjen tilrdet. Der m eventuelt formuleringene endres igjen og s m de til nygodkjenning i kommunene. Det er mulig dette ikke har vrt helt klart i

den kommunale behandlingen i hst, der noen kanskje har oppfattet atvedtektene er sendt p en form for hring, og at det er Dalanerdet somavgjr saken til slutt. Det stemmer alts ikke.

Det har i den runden som n har vrt, kommet forskjellige endringsforslagsammenlignet med Dalanerdets anbefalinger fra sitt mte i april 2010.Saken m med andre ord behandles helt p nytt i Dalanerdet, og s mkommunene godkjenne det forslaget som utarbeides her.

Vedtektene er lagt ved. Formuleringene slik de var etter Dalanerdetsanbefaling i april, er skrevet med svart, deretter er de forskjelligeforslagene til endringene markert med annen farge under de respektiveparagrafene. Hvert forslag er kort kommentert.

24


25/55

Eget juridisk objekt

Dalanerdet er et eget juridisk objekt med egne ansatte og egneeiendeler, og et budsjett p ca 4 millioner kroner. En har i tidligere

perioder diskutert andre former for organisering av rdet, men har holdtp ordningen med vre et interkommunalt samarbeidsorgan etterkommunelovens 27. (Lovteksten er lagt ved). Kommunene har anledningtil opprette denne type interkommunale samarbeidsorganer, og har ogsanledning til delegere arbeidsoppgaver til dette organet. Dalanerdethar siden midten av 90-tallet vrt styre for regionens interkommunalenringsavdeling. Nringsavdelingen omfatter n ogs DalaneStudiesenter. I rdets vedtekter er det ikke gitt delegerte fullmakter tilsaker Dalanerdet kan avgjre p vegne av de fire kommunene. I praksisbetyr det at saker srlig av konomisk betydning - blir sendt tilkommunene for godkjenning, fr en kan gjennomfre dem. Dette er enarbeidsform kommunene i Dalane selv har valgt for Dalanerdet, det er iog for seg ikke et krav fra lovgiver at det m vre snn.

I vedtaket fra Eigersund kommune er det foresltt at ordfrerne skalfungere som styringsgruppe for nringssjefen i Dalane. Nringssjefener i denne forbindelse opptatt av at alle oppfatter betydningen avbegreper likt, og vil presisere: en styringsgruppe er ikke det samme somet styre. Styringsgrupper opprettes ad-hoc i forbindelse medgjennomfring av prosjekter. Nringssjefens kontor kan derfor ikkeforholde seg til en styringsgruppe, nringssjefen i Dalane m ha et styre.

(Jfr. Kommunelovens 27). Dette styret er ansvarlig for ansatte, foreiendeler og for rdets/kontorets konomiske disposisjoner

Loven sier ingenting om hvor mange medlemmer et slikt styre skal ha, detavgjr kommunene selv. Dette reguleres i samarbeidsorganets vedtekter,slik det har vrt for Dalanerdet.

Effektivitet og forankring

I diskusjonene i Eigersund kommune i forbindelse med budsjettprosessen,

ble det lagt vekt p at en nsket et mer effektivt regionrd. Dette ble bl.auttrykt ved at en fra Eigersund kommunes side nsker redusere sineutgifter til rdet, og en vedtok avkorte sitt bidrag til rdets arbeid med150 000 kroner. Det er i skrivende stund fortsatt ikke helt avklart om dettekuttet skal tas i sin helhet fra kommunens overfring til regionrdetsarbeid (kontingent og egenandeler til nringsprosjekter), eller om belpetogs skal tas fra utgifter kommunen selv har til rdsarbeidet(mtegodtgjrelse, utgifter til kjring, tidsbruk til forberedelser ogetterarbeid). Denne avklaringen br vre klar til rdets mte 17.februar.

Eigersunds nske om et mer effektivt regionrd, kan muligens st noe imotstrid til et av forslagene til vedtektsendringer fra Lund kommune.Kommunestyret i Lund nsker f Dalanerdets budsjett og rlige

25


26/55

handlingsplaner til behandling hver hst. Praksis de siste rene har vrtat Dalanerdet bruker to av sine mter til diskutere handlingsplanen. Pdet frste mtet er det pent for forslag og innspill, til det andre mtet erdet lagt fram et forslag til plan. Tanken har vrt at rdets medlemmer dahar anledning til diskutere saken i egen kommune mellom de to

behandlingene, og kunne vedta en endelig plan i rdets andre mte.Budsjettet har vrt behandlet tidlig p hsten, og oversendt kommuneneinnen 1.oktober, som er en frist rdmennene har satt. Kommuner som harvurdert endringer i forhold til rdets vedtak, har dermed hatt tid til melde disse tilbake til rdet fr rsskiftet.

En praktisk mte innfri nskene fra Lund p, kunne vre at rdetbehandlet sitt budsjett enda tidligere p hsten, oversendte kommunene ga disse en frist p en tilbakemelding og behandlet budsjettet for andregang like fr jul. P denne mten ble budsjettet til Dalanerdet, i hvert fallp papiret, bedre forankret ute i kommunene. I praksis kan det betymange flere runder, ettersom det kan komme veldig forskjellige, ogpotensielt motstridende innspill fra de kommunale behandlingene jfr detsom n skjer med vedtektene slik at en ender opp med en uoversiktlig,lite forutsigbar og lite effektiv prosess.

En lsning p denne problemstillingen kunne vre at en la opp til atkommunenes konomiske bidrag til Dalanerdet og det interkommunalenringsarbeidet ble fastsatt for flere r av gangen. Hvis kommunenehadde et rlig belp de forpliktet seg til over en noe lengre periode, villedet bli mer forutsigbare konomiske rammer for arbeidet til rdet og

nringssjefens kontor, og en ville unng en situasjon der budsjett oghandlingsplaner sendes fram og tilbake mellom kommunene og rdet flereganger.

Tidsbruk til rdets arbeid

Det er fortsatt ikke utarbeidet en skikkelig arbeidsbeskrivelse fornringssjefens arbeid i Dalane. Undertegnede saksbehandler har etterlystdette ved flere anledninger. Det er utarbeidet et delegasjonsreglemet fornringssjefen, og Dalanerdet har vedtatt melde seg inn i KS Bedrift. KSBedrift kan bist med f disse formelle avtalene skikkelig p plass.

Fordelingen rent tidsmessig mellom vre daglig leder forDalanerdet , og gjre nringssjefs oppgaver varierer fra r til r. Deter ogs et sprsml om hva en regner som arbeid med Dalanerdet, oghva en tillegger rollen som nringssjef. I tidligere valgperioder harDalanerdet hatt saker over et veldig bredt saksfelt p sin agenda. (Kultur,psykiatri, utarbeidelse av uttalelser p mange fagfelt) . I denne periodener dette strammet kraftig inn, og rdets diskusjoner har konsentrert segom de tre satsingsomrdene: nringsutvikling, infrastruktur/samferdselog kompetanse. Sakene som fremmes og forberedes fra nringssjefenskontor, har vrt innenfor disse fagomrdene som ogs er de tre mestsentrale i Strategisk Nringsplan styringsdokumentet for nringssjefensarbeid.

26


27/55

Alle ansatte p nringssjefens kontor frer timelister. Dette er bl.a for dokumentere egeninnsats i ulike prosjekter. I 2010 er det frt 343 timer parbeid med Dalanerdet p nringssjefens oversikt. I disse timene inngrall tiden undertegnede bruker p administrasjon av kontoret i forhold tilansatte, regnskapskontor, revisor, mter med styreleder, deltakelse p

Dalanerdets mter inkludert tid til kjring, saksbehandling ogetterarbeid, forberedelser til besk fra Rogalandsbenken og deltakelse pdette osv. Dalanerdet hadde fem mter, og selve saksbehandlingen tilhvert mte kan ta fra en til flere arbeidsdager. Det avhenger selvsagt avsakene som skal opp. Noen saker jobbes det med i mange uker, og detimene som brukes p forberede til rdets behandling er bare en litendel av dette. Andre saker jobbes det bare med i forbindelse med mtene og da blir tidsbruken deretter. Eksemplene p saker det jobbes med overtid er prosjekter vi er i gang med, saker som bare bearbeides til rdetsmter gjelder ofte hringsuttalelser, brev eller arrangementer. Timene tilforberedelse av mtene, deltakelse i mtene og etterarbeid forutsattfem mter i ret ansls til omtrent halvparten av timene ca 150 pr r.

Nringssjefen har tidligere forskt f til en bedre ordning forregnskapsarbeidet, og etter behandling i rdet i fjor ble det sendt enforesprsel til Eigersund kommune om hjelp til dette. Eigersund kommunehadde ikke kapasitet til pta seg den oppgaven, og ordningen i 2010 erderfor den samme for tidligere r. Dette er en administrativ oppgave somtar mye tid.

S m det legges til, at enkelte saker som Dalanerdet bestiller fra

nringssjefens kontor kan ta veldig lang tid. I 2009 var en slik sakforstudien om kommunestruktur. Det var et arbeid som strakk seg overflere mneder, og innebar mye overtid srlig like fr avlevering til rdet. I2010 er det arbeidet med energi- og klimaplanen som har vrtomfattende. I begge disse tilfellene kunne en lst oppgaven ved brukeeksterne konsulenter. Det har ikke vrt undertegnedes anbefaling ogkommer antagelig i liten grad vre det i lignende saker i framtida. Deter en betydelig verdi gjre denne type arbeid selv, framfor brukepenger p konsulenter.

Nringssjefens kontor og Dalanerdet har helt siden

omstillingsperioden fra 1997 2003 valgt vre ytterst forsiktig med engasjere eksterne konsulenter til utredningsarbeid. Vurderingen som harligget bak dette valget, er at det er viktig bygge opp en fagkompetansesom blir i regionen, ogs etter at det aktuelle prosjekt/utredning er ferdig.Det er ogs et viktig poeng at dokumentene og planene som utarbeides iet eget fagmilj, blir bruksdokumenter p en helt annen mte ennplaner som utarbeides av et eksternt konsulentbyr. Vr del avbredbndsarbeidet vrt har vrt organisert etter det prinsippet, detsamme alts energi- og klimaplanen og utarbeidelsen av regionensstrategiske nringsplan.

Fagmilj og deltakelse i nettverk

27


28/55

For kunne lykkes med bygge opp et eget fagmilj, er det viktig at ensamtidig srger for delta aktivt i faglige nettverk i et strre geografiskomrde enn sitt eget. Nringssjefens ansatte deltar s sant det er mulig inettverk p fylkes- og nasjonalt niv, og har p den mten opparbeidetseg en bred kontaktflate innenfor mange fagfelt. Den kommer arbeidet til

nytte hver eneste dag. (Eksempler p dette er: studiesentrenes nettverk,bergverksnettverk, geoparknettverket, Skape.no, Norsk Forum forNringsutvikling, Virkemidler for regional innovasjon i Rogaland, RUP-partnerskapet, og ad-hoc-grupper som opprettes f.eks i forbindelse medregionale prosjekter i Rogaland)

Saker til behandling i Dalanerdet

I 2010 hadde Dalanerdet 52 ordinre og 31 meldingssaker tilbehandling. Det er som regel mest arbeid med de ordinre sakene, menikke alltid. Enkelte meldingssaker kan ogs vre omfattende. Sakene harvrt fordelt p flgende temaer:

Ordinre saker: Mtebker fra tidligere mter 5 saker Eventuelt med saker tatt opp i mtet 5 saker/overskrifter kan

vre flere saksomrder under eventuelt. Meldings- og referatsaker 6 saker/overskrifter. Hovedtyngden av

meldingssakene gjelder ogs de tre satsingsomrdenenringsutvikling, infrastruktur og kompetanse.

Nringsutvikling 15 saker Samferdsel/infrastruktur (inkl. bredbnd) 3 saker Kompetanse 2 saker Kommunestruktur 2 saker Andre: 14 saker

Sakene som er plassert under rubrikken andre er:- Budsjett- Revidert budsjett- rsmelding- Handlingsplanen for 2011- Mteplaner- Dalanerdets vedtekter- Samhandlingsreformen (besk av KS)- Retningslinjer for regionale idrettsanlegg- Medlemsskap i KS-bedrift- Hring p regionalplan for et inkluderende samfunn- Politird- Personalsaker

Eigersund kommune foreslr i sitt vedtak at saksbehandlingen til

Dalanerdet skal overlates til rdmennene, som skal gjre dette etter tur,og uten kostnader for rdet. Nringssjefen er i tvil om det vil bety en mer

28


29/55

effektiv saksbehandling. Ogs handlingsplanen for 2011 har gitt tydeligesignaler om at en nsker fortsette en linje der Dalanerdet ikke sprerseg p mange fagfelt, men holder seg til de omrdene en har prioritert desiste rene: nringsutvikling, infrastruktur og kompetanse. Det pgr

store, regionale satsinger p alle disse fagfeltene, og arbeidet er lagt tilnringssjefens kontor. Det virker unaturlig at nringssjefen ikke skalsaksforberede/rapportere sine egne saker til sitt eget styre. En rdmannsom skulle overta dette ansvaret, ville mtte rdfre seg mednringssjefen, og innhente informasjon fra nringssjefens kontor iforberedelsen av de konkrete sakene. Sprsmlet er om en da har ftt enbedre saksbehandling, eller om en har laget et ekstra ledd iorganiseringen i arbeidet som ikke vil fremme effektivitet.

Nr det gjelder saker som budsjett, regnskap, rsmeldinger og selve det

tekniske i gjennomfring av mter: innkallinger, protokollfring ogekspedering av saker, s er det mulig overfre det arbeidet til enkommune v/rdmannen. Det er likevel fortsatt vanskelig se hvordanarbeidet skal bli mer effektivt p den mten innholdet i sakene vilfortsatt i hovedsak mtte bli levert fra nringssjefen. Hvis Dalanerdetnsker gjre helt gjennomgripende endringer i organisering avnringssjefens kontor, br en kanskje se en gang til p selveorganisasjonsformen en har valgt for dette interkommunale samarbeidet,framfor endre p enkeltparagrafer i vedtektene. Skulle en nske gjre

det, er det et IKS eller en overgang til vertkommunemodellen som mvurderes . Skulle en nske trekke private aktrer inn p eiersiden, erogs opprettelse av et AS en mulighet.

Det har tidligere vrt foresltt se p om det kan vre aktuelt oppretteet eget selskap med ansvar for nringsutvikling i regionen, der ogsandre aktrer trekkes inn: bygdeutvikling, destinasjonsselskap, inkubatorosv. I en slik lsning vil det vre naturlig skille Dalanerdet ut, og velgef.eks AS som organisasjonsform for nringsselskapet. Utredningen avdette forslaget ble satt p vent da kommunene og Dalanerdet diskuterte

forstudien om kommunestruktur i fjor. Kan hende skal dette forslagethentes fram igjen.

Vedlegg

Dalanerdets vedtekter inkludert endringsforslag fra kommunene

Kommunelovens 27

29


30/55

Dalanerdet og Nringssjefen

i DalaneForslag til endring fra Lund: Navnet skal bare vre Dalanerdet

vedtekterKommentar: Navnet har tidligere vrt bare Dalanerdet vedtekter.rsaken til at det ble forsltt endret, er organisasjonsnummeret ogsskulle dekke begrepet Nringssjefen i Dalane. Det er litt forvirring hosenkelte om hva som er hva, og begrepene brukes om hverandre. Rentpraktisk har revisjonen ppekt at f.eks alle fakturaer som skal betales mvre adressert til Dalanerdet, ikke til nringssjefen. Dette misforsts fratid til annen, og det gr tid med p sende fakturaer osv. tilbake og beom ny. Hvis begge navnene sto, ble alt dette arbeidet forenklet.

VedtekterSist revidert p Dalanerdets mte 07.04.2010

Kapittel 1 Alminnelige bestemmelser

1: Dalanerdet er et interkommunalt samarbeidsorgan for kommunene

Eigersund, Bjerkreim, Lund og Sokndal. Dalanerdet er organisert sominterkommunalt samarbeid IS med hjemmel i kommunelovens 27.

30


31/55

2: Dalanerdets daglige ledelse er lagt til nringssjefen i Dalane, som harsine lokaler i Eigersund.

Forslag fra Bjerkreim: ordene som har sine lokaler i Eigersund tas ut.

Kommentar: Det er ikke uvanlig at det opplyses i vedtektene hvor etselskap har sine kontorer. Nringssjefens kontor har leiekontrakt iBlandeverket Nringssenter der det n i praksis er etablert ennringshage, og der Dalane Studiesenter har sine aktiviteter. At detregionale nringsselskapet har sitt kontor i regionsenteret er vel hellerikke direkte ulogisk.

3: Dalanerdet er et politisk og administrativt samhandlingsorgan som skalfremme regionale interesser ved :

Ta initiativer til utviklings- og samarbeidsprosjekter

Drfte, utrede og foresl lsninger av felles oppgaver

Forslag fra Bjerkreim:

Kulepunkt nr 2 utvides med setningen: med forml bl.a synliggjreinnsparingspotensialet for de fire dalanekommunene

Kommentar: Det br klargjres om dette innebrer at et potensieltinnsparingspotensiale skal ligge inne som en fring i alle saker, eller omdette er forskjellig fra gang til gang. Det er litt uklart om forslaget til

Bjerkreim betyr at Dalanerdets hovedoppgave skal vre finneinnsparingsmuligheter. Av og til vil rdet behandle helt nye saksomrder,der resultatet blir kte kostnader for kommunene. Dalane Studiesenter etet eksempel p det. Nringssjefen antar at forslaget til Bjerkreim ikkebetyr at en vil ta fra rdet muligheten til foresl tiltak/prosjekter somdette.

Fremme regionale lsninger

Forslag fra Bjerkreim: Kulepunkt 3 tas ut av vedtektene

Kommentar: I 3 frste punkt sies det at Dalanerdet skal ta initiativet tilutviklings- og samarbeidsprosjekter. Disse vil i all hovedsak vreregionale lsninger p nye prosjekter/oppgaver. Det siste punktet var tattinn i forlengelsen av Dalanerdets tidligere nske om stimulere til at detinterkommunale samarbeidet ble utvidet til flere omrder, og dermed ogssom et alternativ til mten disse oppgavene ble lst p i dag.(eksisterende oppgaver). Pkt 4 var ogs tatt med for signalisere etnske om styrke det regionale samarbeidet i Dalane. Mulig kulepunkt 1og 4 egentlig kan oppfattes dekke det samme, og at det siste punktet

dermed kan strykes.

31


32/55

4: Kommunestyret i den enkelte kommune gjr vedtak om innmelding iDalanerdet, og godkjenner samtidig vedtektene for rdet.

Dersom en kommune nsker g ut av rdet m kommunestyret gjrevedtak om dette. Det gjelder en utmeldingsfrist p ett r fra

frstkommende rsskifte.

Forslag fra Eigersund og stttet av Sokndal:

Den enkelte kommune forplikter seg til frst ske samarbeidslsningerinternt i dalaneregionen fr en eventuelt vurderer andresamarbeidspartnere

Kommentar: Dette forslaget til tillegg i 4 er behandlet ogs i Lund ogBjerkreim, og avvist der.

5: Endringer i disse vedtektene m foresls fra Dalanerdet, og vedtas isamtlige kommuner.

Kapittel 2 organisering og arbeidsform

6: Dalanekommunene er representert i Dalanerdet etter flgende fordeling:Eigersund 3, Sokndal 2, Bjerkreim 2 og Lund 2. Ordfreren er en avkommunens representanter, de vrige velges blant formannskapetsmedlemmer.

Rdmennene i de fire dalanekommunene har mte- og talerett i

Dalanerdet

Dalanerdet velger selv sin leder og nestleder. Valgperioden for disseflger valgperioden for kommunestyrene. Avgende leder kaller inn tilkonstituerende mte ved hver valgperiodestart.

Forslag fra Eigersund om ny 6:

Ordfrerne i Dalane skal ivareta Dalanerdets funksjon.

Kommentar: Eigersund kommunestyres vedtak er ikke formulert som en

vedtektsendring. Innholdet i forslaget innebrer imidlertid en endring av6, og er derfor plassert her. I gjeldende vedtekter har Eigersund fleremedlemmer enn de andre i rdet pga sin strrelse rent befolkningsmessig.Heller ikke dagens fordeling av medlemmer er i henhold til folketallet. Veden reduksjon av rdets medlemmer til 4 (bare de fire ordfrere), vil dennefordelingen bli enda skjevere enn dagens.

Dalanerdet br ogs vurdere hvorvidt et rd med fire medlemmer erfornuftig. nsker en dette, br en ta stilling til om det skal innarbeidesbestemmelser om hvordan en handterer stemmelikhet, eller om det vil

gjelde vanlige regler om leders dobbeltstemme. En mulighet er redusere

32


33/55

antallet medlemmer fra 9 til 5 der Eigersund har 2 medlemmer og deandre 1 hver.

7: Dalanerdet trer sammen nr leder bestemmer, eller nr minst 2medlemmer krever det. Innkallingen til mtet skjer med minst 8 dagers

varsel. Dalanerdet gjr sine vedtak i mte ledet av leder eller nesteleder.Hvis begge disse har forfall, velger rdet en mteleder for vedkommendemte.

Rdet kan innby personer, organisasjoner m.v. til mte i rdet etterbehov.

Vedtak i Dalanerdet gjres med vanlig flertall, og er gyldig nr minst 2/3av medlemmene/varamedlemmene mter jfr. kommunelovens 33. Vedlikt stemmetall er mteleders stemme avgjrende.

Det skal fres protokoll fra mtene der alle sakene er behandlet, og vedtaksom er fattet blir frt inn. Mtelederen er ansvarlig for at protokollen blirfrt p en forsvarlig mte. Protokollen skal sendes alle rdsmedlemmenemed varamedlemmer, de deltakende kommuner, fylkesmannen ogfylkeskommunen. Innkalling og protokoll sendes pressen.

Hvert r utarbeides det en rsmelding for virksomheten. rsmeldingenutarbeides i henhold til regelverket for interkommunale samarbeidsorganetter 27 i kommuneloven. rsmeldingen legges fram sammen medrsregnskapet innen 1.juni hvert r.

Kommentar: Det er ingen endringsforslag til dette punktet, men blir rdetredusert til fire eller fem medlemmer, m en se p formuleringene her pnytt.

8: Dalanerdet kan oppnevne arbeidsgrupper etter behov.

Kapittel 3: Sekretariat

9: Nringssjefens kontor i Dalane er sekretariat og administrasjon forDalanerdet. Rdet ansetter selv nringssjef og andre faste stillinger vedkontoret. Det er utarbeidet et delegasjonsreglement for nringssjefen.

Det opprettes et forhandlingsutvalg som gjennomfrer rligelnnsforhandlinger med de ansatte.

Stillinger som blir opprettet skal organiseres i samsvar med det som erbestemt i kommunale regulativer og avtaler. Det gis rett til pensjon somfor kommunalt ansatte. Ansatte tilkommer skyss- og kostgodtgjrelse isamsvar med gjeldende kommunalt regulativ

Forslag fra Eigersund:

33


34/55

Saksbehandling til Dalanerdet gjres av deltakerkommunenes rdmennetter et rotasjonsprinsipp.


Frste avsnitt, andre setning endres til: Rdet ansetter selv nringssjef.Kommentar: Dalanerdet er i dag arbeidsgiver for flere enn nringssjefen,og det kommer ikke fram av vedtaket i Bjerkreim hvordan en har tenktseg at dette skal forandres.

Forslaget fra Eigersund er ikke formulert som en vedtektsendring, meninnholdet i forslaget tilsier at det er denne paragrafen som berres. Detm vurderes om vedtektene skal inneholde presiseringer av hva som vilvre nringssjefens oppgaver hvis saksbehandling til Dalanerdet tas ut.Kanskje kan dette reguleres i arbeidsavtalen, og ikke omtales i

vedtektene.

Kapittel 4: Arbeidsoppgaver

10: Dalanerdet skal prioritere arbeid p flgende omrder:

Nringsutvikling inkludert arbeidsgiveransvar for nringssjefen iDalane.

Kompetanseutvikling

Utbygging av ndvendig infrastruktur i regionen Profilering av regionen og regionale lsninger internt og eksternt Lobbyvirksomhet overfor sentrale myndigheter og andre aktrer som

tar avgjrelser som berrer regionen.

Dalanerdet skal ta initiativer og fremme forslag til konkrete prosjekter,gjennomfring m skje etter behandling i relevante organer i kommunene.

Kapittel 5: konomi

11: Budsjettet for Dalanerdet legges fram for rdet hver hst, og oversendeskommunene for bli innarbeidet i deres budsjetter innen 1.oktober hvertr. Revidert budsjett utarbeides hvis budsjettforutsetningene endrer slik atdet er ndvendig.

I forbindelse med budsjettbehandlingen utarbeides det ogs en rlighandlingsplan for rdets arbeid. Handlingsplanen oversendes kommunenetil orientering.

Utgiftene til rdet fordeles p de deltakende kommunene etter folketallet.


34


35/55

Setningen Revidert budsjett utarbeides hvis budsjettforutsetningeneendres slik at dette er ndvendig tas ut.

Forslag fra Lund:

Budsjettet for Dalanerdet legges fram for rdet hver hst, ogoversendes kommunene for behandling innen 1.oktober hvert rI forbindelse med budsjettbehandlingen utarbeides det ogs en rlighandlingsplan for rdets og nringssjefens arbeid. Handlingsplanenoversendes kommunene til behandling.

Kommentar: Det er viktig f en form p budsjettarbeidet som girforutsigbarhet for arbeidet, samtidig som det er forankret ikommunenes budsjettprosesser.

12: Det fres eget regnskap for Dalanerdets virksomhet. rsregnskapet skalrevideres av kommunerevisjonen i Dalane, og legges deretter fram forrdet til godkjenning.

13: Dalanerdet utbetaler ikke mtegodtgjrelse tilmedlemmer/varamedlemmer. Kommunene dekker selv reiseutgifter forsine medlemmer til mtene. Utgifter til gjennomfring gr p rundgangmellom medlemskommunene. Hvis noen av rdsmedlemmenerepresenterer Dalanerdet utad, dekkes utgifter til dette av rdet.

35


36/55

27.Interkommunalt og interfylkeskommunalt samarbeid.

1. To eller flere kommuner, to eller flere fylkeskommuner, eller en eller flere kommuner ogen eller flere fylkeskommuner, kan opprette et eget styre til lsning av felles oppgaver.

Kommunestyret og fylkestinget gjr selv vedtak om opprettelse av slikt styre. Til slikt styre

kan kommunestyret eller fylkestinget selv gi myndighet til treffe avgjrelser som angrvirksomhetens drift og organisering.

Kongen kan gi plegg om opprettelse av styre som nevnt i frste ledd.

2. Vedtektene for det interkommunale styre skal inneholde bestemmelser om:

a.styrets sammensetning og hvordan det utpekes,

b.omrdet for styrets virksomhet,

c.hvorvidt deltakerkommunene skal gjre innskudd til virksomheten,

d.hvorvidt styret har myndighet til ta opp ln eller p annen mte pdra deltakernekonomiske forpliktelser,

e.uttreden fra eller opplsning av samarbeidet.

3. Den enkelte kommune og fylkeskommune kan i alle fall med ett rs skriftlig varsel si oppsitt deltakerforhold i det interkommunale samarbeid og kreve seg utlst av det.Utlsningssummen fastsettes til andelens nettoverdi ved oppsigelsesfristens utlp, men ikke

til mer enn verdien av de midler vedkommende kommune eller fylkeskommune har skutt inn.

Oppsigelse av avtale om interkommunalt styre kan bringes inn for departementet.Departementet kan gi plegg om at samarbeidet skal fortsette i et nrmere bestemt tidsrom

eller inntil videre, hvor samfunnsmessige interesser eller hensynet til samarbeidendekommuner tilsier dette.

Endret ved lover 10 jan 1997 nr. 8 (ikr. 1 mars 1997), 29 jan 1999 nr. 5 (ikr. 1 jan 2000 iflg. res. 22 okt 1999 nr.

1097), 12 des 2003 nr. 114.

36


37/55

Sak 07/11: Revidert budsjett for Dalanerdet 2011

Forslag til vedtak:

1. Revidert budsjett for Dalanerdet og nringssjefens kontor for2011 godkjennes

Saksopplysninger:

Dalanerdets budsjett ble enstemmig vedtatt i rdets mte 15.september2010, og ble oversendt til kommunenes budsjettbehandlinger innen fristen1.oktober.

I den endelige behandlingen av budsjettet for Eigersund kommune20.12.10 ble det der vedtatt at kostnadene kommunen hadde tilDalanerdet skulle kuttes med kr. 150 000,- I skrivende stund er detfortsatt uklart om dette vedtaket er forst slik at Eigersund nsker redusere sitt bidrag gjennom kontingenten til Dalanerdet med dette

belpet, eller om deler av summen skal dekkes av andre utgifterkommunen har til deltakelse i rdet. Det er kommunene selv som ytermtegodtgjrelse til sine medlemmer av rdet, som gir kjregodtgjrelse,og som p omgang dekker kostnadene til servering p rdets mter.

konomiseksjonen i Eigersund har sendt fakturaen p kontingent i returfor 2011, og bedt om at det sendes en kreditnota p belpet. Det opplysesvidere om at kontingenten skal reduseres med kr. 150 000. Kommunennsker ogs at de betaler kontingent for et halvt r av gangen heretter.

Kreditnota og ny faktura er sendt.

Konsekvenser for budsjettet

37


38/55

Dette er et kutt fra Eigersund side p litt over 20% i forhold til denkontingenten som ble vedtatt i rdets mte 15.september 2010.Kontingenten som ble foresltt da, var p samme nominelle belp som forret fr ingen kning.

I Dalanerdets vedtekter str det at kommunene skal fordele kostnadenetil rdets arbeid med utgangspunkt i folketallet. Det er derfor ikkeunaturlig at de andre tre kommunene reduserer sitt bidrag til rdettilsvarende kuttet fra Eigersund kommune. I det reviderte budsjettet somlegges fram n, er derfor kontingenten fra samtlige kommuner redusertmed 20%. I praksis betyr det at inntektssida i budsjettet svekkes med ca250 000 kroner.

Reduksjoner p utgiftssida

Ettersom det ikke var lagt inn en kning i kontingenten til kommunene irdets ordinre budsjett, var det allerede der gjort innstramminger idriften. Lnnsoppgjret for 2010 var innenfor en ramme p 3,5% - noesom ikke er spesielt hyt, men en kning som m dekkes inn. Lnn er denstrste utgiftsposten p budsjettet. Utover det er det driftsutgifter somhusleie, telefon, datalinjer osv. som er de viktigste. Reisebudsjettet bleredusert i hst, og er ytterligere redusert n. Utgifter til kjregodtgjrelseer det ikke foresltt endringer i. Et kontor som skal dekke heledalaneregionen, i tillegg til ha ansvar for deltakelse i en rekke prosjekterog arbeidsgrupper p fylkesniv, m sette av midler til dekkekjreutgifter.

Kuttene p utgiftssiden er tatt slik:

Reiser og diett: samlet redusert med kr 10 000

Dalanerdets handlingsplan: redusert med kr 30 000

Dalanerdets konto til representasjon: redusert med kr 10 000

Deltakelsen til Skape.no er ikke berrt av kuttene. Nringssjefen menerdet er viktig at ogs Dalane er med i dette samarbeidet om kursing av

nyetablerere, slik at dette tilbys gjennom samme kanaler i hele fylket.Dette samarbeidet er fortsatt relativt nytt, og det er arbeid som gjenstrfr vi kan si at dette har satt seg skikkelig.

Dalanerdet har de siste rene ogs bevilget sttte til UngtEntreprenrskap i Rogaland, og tatt midler til dette fra sin konto for fellestiltak. Det vil det vre penger til ogs i 2011, men s er det ikke penger tilmer heller. Rdet vil i praksis ikke kunne sende representanter tildeltakelse p f.eks regionrdkonferansen, eller invitere til arrangementer iegen regi i 2011, uten at det er en egenandel for deltakerne. Det er ikkesikkert rdet hadde planer om det i innevrende r. Rogalandsbenken varp besk i 2010 et besk som kostet en del penger men kommer

38


39/55

vanligvis ikke p besk til regionene i fylket mer enn annethvert r. Detblir derfor ikke utgifter til det i r.

kte inntekter

Den strste inndekningen tas ved at nringssjefens kontor vil f refundertlnnsutgifter bde i forbindelse med en langtids sykemelding og enkommende fdselspermisjon. Det tas ikke inn vikarer i disse stillingene,utover at en medarbeider ker sin stillingsprosent fra 80 til 100. I praksisbetyr det at det administrative arbeidet m tas av de gjenvrende ifrste rekke nringssjef og IKT-ansvarlig. Dette er en inndekning som giret budsjett i balanse for 2011. For 2012 m det finnes andre lsninger.

Det er i tillegg til dette lagt inn at det skal komme noe mer midler inn iform av salg av merkantile tjenester. Dette er delvis tjenester som ytes tilde andre leietakerne i Blandeverket Nringssenter (f.eks leie avmterom), og delvis tjenester som selges til andre. Eigersund kommunehar bedt nringssjefens kontor overta ansvar for den administrativeoppflgingen av deres deltakelse i Stavangerregionens Brusselkontor. Detm gjres avtaler om hvordan dette arbeidet skal dekkes, samt hvordandirekte utgifter f.eks til kjring skal betales.

Lite forutsigbart

Nringssjefen har stor forstelse for at kommunene har en anstrengtkonomi, og at det hele tiden m vurderes hvordan en bruker sine penger.

Utfordringen for kommunene er kjre sine budsjettprosesser p en slikmte at det gir mest mulig forutsigbarhet ogs for samarbeidsorganer somDalanerdet og nringssjefens kontor, og for kommunene seg imellom.Det er i en annen sak til rdets mte denne gang antydet at det forframtida br vurderes om det skal inngs avtaler om finansiering av detregionale nringsutviklingsarbeidet for flere enn et r om gangen. Detville kunne gi bde nringssjefens kontor og kommunene selv noe merforutsigbarhet. Det sier seg selv at det ikke er uproblematisk for et s liteog srbart budsjett som dette at rdet gjr et enstemmig vedtak den15.september, og s kommer det et nytt vedtak i en av kommunene som ipraksis betyr en reduksjon i overfringene fra kommunene p 20% tre

mneder seinere.

Dalanerdet og nringssjefens kontor finansieres delvis av direktetilskudd fra kommunene, delvis fra eksterne, offentlige finansirer avprosjekter, og delvis av salg av tjenester. For f.eks sknader om midler fraregionalt utviklingsprogram (RUP) er det frister for innsendelse av skisserhver hst. I r var denne fristen 1.november 2011. Endelig sknadsfrist er15.januar, slik at det i teorien skal vre mulig justere belpene detskes om helt til da. I praksis blir ikke belpene kt fra skisse til sknad heller tvert om. Nr forutsetningene i budsjettet til Dalanerdet endres seint som 20.desember, er det vanskelig snu seg etter andre/nyeinntekter for kompensere. Mlet m vre finne fram til en

39


40/55

budsjettprosess som gjr det mulig lage et budsjett forDalanerdet/Nringssjefens kontor fr rsskiftet.

Revidert budsjett 2011Dalanerdet og Nringssjefen i Dalane

Avd/konto Tekst Rev.buds.11Budsjett11

Rev.buds-10

Budsjett10

UTGIFTER

Avd. 100 Administrasjon

5000 Lnn 1 010 000 1 010 000 960 000 960 000

5180 Feriepenger 130 000 130 000 130 000 130 000

5000 Lnn engasjement

5400 Arb.g.avgift 170 000 170 000 160 000 135 000

5420 KLP 140 000 140 000 130 000 100 000

5990 Annen personalkostnader 5 000 5 000 5 000 5 000

SUM adm 1 455 000 1 455 000 1 385 000 1 330 000

Driftsutgifter - nringssjefens

kontor6010 Avskriving 4 000 4 000 4 000 4 000

40


41/55

6540 Kontorutstyr 20 000 20 000 40 000 40 000

6800 Rekvisita 20 000 20 000 20 000 20 000

6900 Telefon, data, internett 50 000 50 000 50 000 50 000

6940 Porto 5 000 5 000 15 000 5 000

6200 Strm 25 000 25 000 20 000 20 000

6300 Husleie 90 000 90 000 80 000 80 000

6390 Annen kostnad lokaler 10 000 10 000

7140 Reiseutgifter 35 000 40 000 60 000 60 000

7150 Diettkostnad 25 000 30 000 30 000 30 000

7100 Bilgodtgjrelse 30 000 30 000 30 000 30 000

5990 Telefongodtgjrelse

7350 Representasjon fradragsberettiget 10 000 10 000 10 000 10 000

7360 Representasjon ikke fradr.ber.

7340 Informasjon 10 000 10 000 15 000 15 000

6860 Etterutdanning/kurs 30 000 30 000 40 000 40 000

6360 Renhold 18 000 18 000 18 000 18 000

7790 Andre driftsutgifter 10 000 10 000 15 000 15 000

6700 Revisjon 40 000 40 000 40 000 40 0006710 Regnskapsfrer 60 000 60 000 60 000 60 000

7500 Forsikring 10 000 10 000 9 200 9 200

7770 Bank og kortgebyrer 3 000 3 000 3 000 3 000

7430 Gaver 2 000 2 000

SUM driftsutgifter 495 000 505 000 571 200 561 200

Avd. 101 Dalanerdets fellestiltak

7140 Reiseutgifter 10 000 10 000 20 000 20 000

6870 DRs handlingsplan 20 000 50 000 50 000 50 000

7350 Representasjon 10 000 20 000 30 000 30 000

6790 Kontingent SKAPE.no 23 000 23 000

7340 Profilering 0 10 000 50 000 50 0007790 Andre driftsutgifter 5 000 5 000 20 000 20 000

7780 NFN-konferanse 100 000 100 000

6390 Frskolelrerutdanning 50 000 50 000 105 000 120 000

6300 Leie lokaler

6860 Mter, kurs oppdatering

7400 Kontingent 0

SUM fellestiltak 118 000 168 000 375 000 390 000

Avd. 610 Jssingfjordsenteret/gruveprosjektet Rev.buds 11 Budsjett 11 Rev. 2010 2010

5000 Lnn 450 000 450 000 510 000 510 000

5180 Feriepenger 50 000 50 000 50 000 40 000

5400 Arb.g.avgift 70 000 70 000 80 000 75 000

5420 KLP 55 000 55 000 60 000 60 000

7140 Reiseutgifter 25 000 25 000 25 000 25 000

6300 Husleie 30 000 30 000 30 000 30 000

6900 Telefon/data/internett 10 000 10 000 10 000 10 000

7350 Styringsgruppa 10 000 10 000

7340 Profilering 10 000 10 000 40 000 40 000

6720 Ekstern konsulentbistand 100 000 110 000

SUM Jssingfjordsenteret 700 000 700 000 915 000 910 000

Avd. 640 Energi- og klimaplan for Dalane (EKP)

41


42/55

5000 Lnn 50 000 50 000

5180 Feriepenger 7 000 7 000

5400 Arbeidsgiveravgift 8 000 8 000

6720 Ekstern konsulentbistand 90 000 90 000

6900 Telefon, data 5 000 5 000

7340 Informasjon 25 000 25 000

7140 Reiser 15 000 15 000

7350 Arrangementer 40 000 40 000

SUM EKP 240 000 240 000

Avd. 650 Dalane Studiesenter Budsjett 11 Rev.2010

5000 Lnn 620 000 620 000 680 000 300 000

5400 Arb.giveravgift 80 000 80 000 70 000 40 000

5420 KLP 75 000 75 000 80 000 40 000

6720 Kontingent studiesenteret.no 60 000 60 000

6300 Husleie 80 000 80 000 80 000 60 000

6900 Telefon/data 40 000 40 000 40 000 20 0007340 Profilering 30 000 30 000 30 000 30 000

7790 Andre utgifter 10 000 10 000 40 000 60 000

Sum Dalane Studiesenter 995 000 995 000 1 020 000 550 000

Sum utgifter 4 003 000 4 063 000 4 266 500 4 161 200

Overskudd 23 540 37 700 40 000 40 000

SUM 2011 4 026 540 4 100 700 4 306 500 4 201 200

INNTEKTER Rev.buds 11 Budsjett 11 Rev. 2011Budsjett10

Refusjoner NAV

Sykepenger 92 000

Fdselspermisjon 90 000

SUM refusjoner 182 000

3412 Kommunene i Dalane

Eigersund 558 240 722 800 722 800 722 800

DR-kontingent 292 000 292 000 292 000 292 000

RUP 09 175 200 175 200 292 000 292 000

Dalane Studiesenter 35 000 35 000 75 000 175 000

Frskolelrer/Lister 1 060 440 1 225 000 1 381 800 1 481 800

SUM Eigersund

3415

Sokndal 160 000 203 600 203 600 203 600

DR-kontingent 80 000 80 000 80 000 80 000

RUP-09 48 000 48 000 80 000 80 000Dalane Studiesenter 5 000 5 000 10 000 25 000

Frskolelrerutdanning 125 000 125 000 125 000 0

42


43/55

Jssingfjordsenteret 418 000 461 600 498 600 388 600

SUM Sokndal

3413

Lund 164 400 192 400 192 400 192 400

DR-kontingent 72 000 72 000 72 000 72 000

RUP 09 43 200 43 200 72 000 72 000

Dalane studiesenter 5 000 5 000 10 000 25 000

Frskolelrerutdanning 284 600 312 600 346 400 361 400

SUM Lund

3414

Bjerkreim 116 500 146 500 152 400 152 400

DR-kontingent 56 000 56 000 56 000 56 000

RUP 09 34 000 34 000 56 000 56 000

Dalane Studiesenter 5 000 5 000 10 000 25 000

Frskolelrerutdanning 211 500 241 500 274 400 289 400

SUM Bjerkreim

1 974 540 2 240 700 2 501 200 2 521 200

SUM inntekter Dalane

3442 Prosjekter - salg av tjenester 100 000 100 000

3446 NFN-konferanse

3450 Egersund Sea Service 100 000 100 000 55 000 50 000

3451 Salg av merkantile tjenester 40 000 30 000

3452 Kvinnovasjon - prosjektinntekter 10 000

3449 Sekretariat NFN 300 000 300 000 300 000 300 000

3456 EU-prosjekter

3457 ENOVA 200 000 200 000

3411 Arrangementer EKP 40 000 40 000

0

3412 RUP-Rogaland 250 000

JF-senter - videre 300 000 300 000 250 000 250 000

Energiprosjekt - nytt 200 000 200 000 450 000 250 000

Kompetanselft Dalane 450 000 450 000 250 000

Kompetanselft Dalane

KRD - gruveprosjekt 0 250 000 250 000

100 000 120 000

Renteinntekter 20 000 20 000 20 000 20 000

3455 Lokal studieavgift 100 000 100 000

Fra Studiesenteret.no 100 000 100 000

SUM prosjektinntekter 1 860 000 1 840 000 1 775 000 1 540 000

SUM inntekter 4 026 540 4 100 700 4 306 200 4 201 200

43


44/55

Sak / Meldings- og referatsaker

RS 0111: Dalanerdets presentasjon p Solakonferansen

Dalanerdets presentasjon p Solakonferansen ble svrtvellykket, Forsamlingen ble vekket p tydelig og humoristiskvis, og ga positiv respons p den presentasjonen de fikk se,

hre og smake.

Denne presentasjonen ble det lagt mye arbeid ned i, ogNringssforeningens ressursgruppe for Dalane var en viktig ogengasjert samarbeidspartner. Selve power-point-presentasjonen ligger n p Dalanerdets nettsiderwww.dalane.no. Planen er ogs skrive ut manuset forpresentasjonen samlet, slik at ogs det er tilgjengelig for andresom vil nske bruke samme mal ved seinere anledninger.

Det har ogs vrt stilt sprsml om presentasjonen kan bliholdt her i Dalane ved en anledning. Det er ingen konkrete

44
http://www.dalane.no/http://www.dalane.no/


45/55

planer om det i skrivende stund, men det er et innslag det brvre enkelt kunne innarbeide i andre arrangementer p kortvarsel.

RS 0211: Jssingfjordsenter-prosjektet: Status og framdrift

Prosjektet Jssingfjordsenteret gr en trav vr i mte. Deninternasjonale, pne arkitektkonkurransen (muligens denfrste i Dalane?) har frist for innlevering av forslag den 3.mars.Juryen har sin frste innledende samling i uke 6. Det er myesom tyder p at det vil komme mange forslag inn nr fristenutlper. Juryen og styringsgruppa vil vurdere om samtligeforslag skal stilles ut f.eks i kraftstasjonen i Jssingfjord nr

vret blir noe varmere.

Konkurranseprogrammet for det nye senteret har ftt myepositiv oppmerksomhet, og arkitektstudenter fra hyskolerbde i Stavanger og Liverpool har valgt scare p oppgaven og bruker dette som tema for sine master- ogdiplomoppgaver. Studenter kan ikke delta i selvekonkurransen, men det er selvsagt spennende innspill f tildet videre arbeidet. At s mange arkitektkontorer rundt om i

Europa har vist interesse for prosjektet, er god markedsfringbde av Jssingfjord, Magma Geopark og resten av regionen.

Arbeidet med finansiering av hovedprosjektet er n i full gang.Styringsgruppa samarbeider med rogalandsbenken om f tilmter med departement, stortingskomite og egnestortingspolitikere. Det har vrt et nske fra styringsgruppasside ha fylkesordfreren med p disse mtene, og kabalenfor f dette til, legges i disse dager.

Hyres kulturpolitiske ansvarlige p Stortinget OlemicThommessen kommer til Dalane 8.mars, og nsker bl.a bliinformert om arbeidet med Jssingfjordsenteret. Siri Meling harbedt nringssjefens kontor om hjep til lage en dagsprogram.Dalanerdets medlemmer skal f dette oversendt s fort det erklart, slik at rdsmedlemmer som nsker vre med p heleeller deler av programmet, fr anledning til det.

RS 0311: RUP-sknader fra Dalane

45


46/55


47/55

nsker utarbeide en egen nringsplan som et supplement tilSNP for Dalane. Nringssjefen har hatt flere mter medformannskapet, og hadde ansvaret for en runde medinformasjon og gruppearbeid p mtet den 7.2. Utkast til

nringsplankommunen vil bli sendt Lund Utvikling for gjennomgang frden gr til behandling i kommunen.

RS 0611: Bedriftsbesk i Eigersund

Nringssjefens kontor har blitt bedt om organisereoppflging av ordfrerens bedriftsbesksrunder i Eigersund.

Fem dager er satt av til dette utover vren, og ValentinSvelland og/eller Inger Christensen vil delta p besksrundene.

RS 0711: Dalane Studisenter studietilbud hsten 2011

Nedenfor er det listet opp nye studietilbud som kommer vedDalane Studiesenter til hsten. I tillegg til dette vil de studienesom allerede er i gang bli viderefrt, slik at det kan bli veldigtravelt i gangene i Blandeverket over sommeren. Nr det blirklart hvor mange studenter som er klare og hvor de kommerfra vil det bli vurdert om noen tilbus br plasseres andresteder i regionen. Det har bl.a vrt diskuter om det skallegges frskolelrerutdanning til Lund Nringshage. Detteavhenger delvis av konomi (det koster ta imot undervisningflere steder), delvis av skertall. De nrmeste ukene er detinformasjon og markedsfringsarbeid som er det viktigste.

En ekstra fjr i hatten til Dalane Studiesenter er at arbeidet

som gjres her, n ogs er lagt merke til utenfor landetsgrenser. I hst var det en nasjonal konferanse i Oslo dernringssjefen holdt en presentasjon. P den konferansen vardet ogs deltakere fra Danmark og Sverige. N er DalaneStudiesenter invitert til en konferanse i Skudehavn i Danmark,der Gudrun Ellingsen skal presentere kompetansesatsingen iregionen vr. Konferansens overskrift er Uddannelse skaberudvikling, og setter fokus p kompetansebehov i utkant-Danmark.

47


48/55

Studietilbud vr og hst 2011, Dalane studiesenter

Bedriftsprogrammet

Arbeids- og organisasjonspsykologi B 5 SP (H11)Arbeidsrett B 5 SP (H11)

Datahndtering m/samfunnsvitenskapelig metode B 10 SP (H11)

Foretaksstrategi B 10 SP (V11)

Forhandlinger i teori og praksis B 5 SP (H11)

Grunnleggende bedriftskonomisk analyse B 7,5 SP (H11)

Grunnleggende organisasjonsfag B 5 SP (H11)Grunnleggende regnskap B 5 SP (H11)

Helse, milj og sikkerhet (HMS) for ledere og verneombud (V11)

Markedsfring B 5 SP (V11)

Prosjektledelse og endring B 5 SP (H11)

Teamutvikling og teamledelse B 5 SP (H11)

EvalueringsmetoderEvalueringsmetoder 60 SP (V11)

Ml og effektevaluering 10 SP - modul 2 (V11)

HelsefagBarne og ungdomsarbeider - fleksibel oppstart (V11)

Helsefagarbeider - fleksibel oppstart (V11)

TegnsprkTegnsprk grunnkurs (V11 og H11), Dvekompetanse

Tegnsprk VG 1 (V11 og H11), Dvekompetanse

Pedagogiske fagFrskolelrerutdanning - samlings- og nettbasert (H11)

Grunnskolelrerutdanning 1-7 desentralisert (H11)

Grunnskolelrerutdanning 5-10 desentralisert (H11)

Kreativ bruk av IKT i barnehagen 15+15 SP (H11)

48


49/55

Norsk 2 30 SP (H11)

Sosialpedagogikk 2 - rdgivning 30 SP (H11)

Sosialfag

Deltakelse i arbeid og aktivitet 7,5 SP - modul 2 (V11)

Deltakelse i organisasjoner 7,5 SP - modul 4 (H11)

Gjennomfring av eget prosjekt 7,5 SP - modul 8 (V12)

Integrasjon i bomilj 7,5 SP - modul 5 (H11)

Integrasjon i skolen 7,5 SP - modul 3 (V11)

Lovgiving om marginalisering og sosial integrasjon 7,5 SP - modul 7 (V12)

Marginalisering, deltakelse og sosial integrasjon (V11)

Metodisk arbeid med marginaliserte 7,5 SP - modul 6 (V12)

Studiekompetanse*Engelsk - studiespesialisering (H11)

Generell studiekompetanse og voksenopplring (H 11)

Historie pbygging - studiespesialisering (H11)

Matematikk 1P+2P - studiespesialisering (H11)Naturfag, inkl. labkurs - studiespesialisering (H11)

Norsk - studiespesialisering (H11)

Samfunnsfag - studiespesialisering (H11)

*tilbudet skal ikke konkurrere

Download - Dalanerådet - innkalling 17.02.11

Top Related