Den moderne bærekraftige byen
InnholdStatsrådens forord 5
Hvorfor en samlet bypolitikk? 7
Byer for framtiden 11
Bypolitikk på norsk 13
Bærekraftige byer er tette, urbane og har levende sentrumsområder 15
Bærekraftige byer er mangfoldige 27
Bærekraftige byer er grønne i vid forstand 33
Videre grep for en bærekraftig utvikling0 39
Fotnoter 41
4 Miljøverndepartementet – Den moderne bærekraftige byen
HVa er Faglig råd
For BærekraFtig Bypolitikk?
Faglig råd for bærekraftig bypolitikk er etablert på initiativ fra miljøvernministeren. De skal gi råd og innspill om hvordan en bærekraftig bypolitikk bør utformes, samt bidra til den bypolitiske debatten.
Fagrådet er ikke et NOU-utvalg eller et forskningsråd, men står fritt til å fremme de råd medlemmene mener er mest sentrale. Fagrådet har levert sin midtveisrapport, som til dels er gjengitt her, og leverer sin sluttrapport ved utgangen av 2013.
rådets medlemmer er: Kjersti Nerseth (leder) Andrés Lòpez, Anne Skare, Baard Schumann, Peter Groth, Gunhild Stordalen, Hans Petter Aas, Elin Børrud, Karl Otto Ellefsen, Erling Dokk Holm, Viktoria Walldin, Lise Weltzien, Bård Norheim, Anne Marie Dahl og Tone Huse.
Miljøverndepartementet – Den moderne bærekraftige byen 5
Ein grøn, mangfaldig nærleiksby
Befolkninga i Noreg vil truleg vakse
med om lag to millionar fram mot 2060.
Vi må handtere folkeveksten sam
stundes som vi skal redusere klima
gassutsleppa og unngå forureining og
trafikkaos. I dette ligg ei av Noregs
største utfordringar dei neste tiåra.
80 prosent av oss bur i byar og
tettstader. Vi skal fraktast frå bustaden
til jobb, skule, barnehage og fritids
aktivitetar. Denne utfordringa må vi
møte med god planlegging. Byar som
har fått spreie seg ukontrollert med
bilen som premissleverandør, er verken
trivelege eller miljøvennlege.
Vi må legge til rette for kollektivtrafikk
og anna miljøvennleg transport i byane,
utnytte areala best mogeleg, sikre
nødvendige grøntområde og bygge
mange nok bustader – av god kvalitet.
Bustad og transport heng tett saman.
I byutviklinga blir det ofte diskutert om
vi skal legge opp til transport med bil,
buss eller bane frå A til B. Men den
eigentlege avgjerda vart tatt då vi valde
kor vi la A og B i høve til kvarandre.
Arealpolitikken er alle transportars mor,
er det ein vegsjef som har sagt. Når nye
bustadområde, næringsområde, skular
eller kjøpesenter skal byggast, må det
førast ein tydeleg politikk som styrker
den tette og nære byen der ein ikkje er
avhengig av bil.
Framtidas byar skal for det første vere
mangfaldige. Det er byens natur å ha
rom for ulike kulturuttrykk og
livsstilar. For det andre skal dei
vere tette og urbane, med
levande sentrums område.
Miljøverndepartementet har
difor retta innsatsen mot det vi
kallar nærleiksbyen: ein by der
det du treng er å finne i
nærleiken av der du bur. Vi må
dyrke det som er genuint for
byen, nemleg å samle mange
folk på eit lite område i staden
for å spreie dei utover.
For det tredje må framtidas byar vere
grøne i vid forstand. Det må vere parkar
og andre grøne område, med plass til å
sykle og gå. Ikkje minst må vi ta vare på
naturen rundt byane.
Det finst ingen raske svar på
ut fordringane i byane. Vi må tenke
langsiktig og på tvers av sektorar. For å
få til ein god bypolitikk, treng vi
samfunnsvitarar, arkitektar, ingeniørar,
biologar, humanistar og ikkje minst
framsynte byråkratar og politikarar. Eg
vil i denne publikasjonen synleggjere
nokre visjonar for bypolitikken framover
og regjeringa sitt arbeid med mål og
verkemiddel. Dette gir ei samla fram
stilling av eksisterande politikk.
Eg er glad for å representere ei regjering
som ser byane som ei løysing, ikkje
berre eit problem.
Bård Vegar Solhjell
Miljøvernminister
6 Miljøverndepartementet – Den moderne bærekraftige byen
Miljøverndepartementet – Den moderne bærekraftige byen 7
Denne publikasjonen er utgitt av
Miljøvern departementet og presenterer
statlig politikk av særlig betydning for
byene. Hensikten er å gi en samlet
framstilling av det arbeidet regjeringen
gjør som retter seg mot byenes fram
tidige vekst og utvikling. Henvisninger til
ulike offentlige dokumenter viser hvor
det finnes mer detaljert informasjon. På
planområdet gjen speiler publikasjonen
eksisterende nasjonale føringer og plan
retningslinjer for byutvikling, men dette
dokumentet gir i seg selv ikke grunnlag
for å fremme innsigelser.
Miljøvernministeren nedsatte tidligere i
år et faglig råd for bærekraftig bypolitikk.
Rådet består av 15 medlemmer med ulik
faglig og politisk bakgrunn. De la fram
sin midtveisrapport i juni. Deler av denne
er tatt med her. Rådene er tydelig skilt
fra resten av teksten og kan leses separat.
Folketallet vokser
Befolkningsutviklingen er et viktig grunn
lag for planlegging både på nasjonalt,
regionalt og lokal nivå. I Norge forventes
folketallet å øke sterkt de neste 50 årene.
Fra 4,9 millioner i 2010 vil befolkningen
øke til rundt 7 millioner i 2060 i henhold
til Statistisk sentralbyrås mellom
alternativ. Folke tallet vokser i hele landet,
men det er likevel noen byregioner som
peker seg ut: Oslo området, Stavanger,
Bergen, Trondheim og Tromsø. Fram
mot 2030 kan de største byområdene få
en vekst i folketallet på opp mot 30
prosent. Oslo alene må forberede seg
på 170 000 flere inn byggere i 2030
dersom fram skrivningene fra Statistisk
sentralbyrå slår til.
Vi må redusere klimagassutslippene
Denne befolknings og byveksten må vi
klare å håndtere. Samtidig må vi
redusere klimagassutslippene og ta
hånd om andre typer utfordringer på
miljøområdet. En oversikt fra de 13
byene som er med i programmet
Framtidens byer viser at det er de tettest
utbygde byene som er mest klima og
miljøvennlige. God arealutnyttelse gir
muligheter for energieffektivisering
som følge av korte transportavstander,
og reduksjon av utslipp til luft.
En av hovedkonklusjonene fra FNs
klimapanel er at kloden blir varmere,
og at menneskeskapte utslipp av
klima gasser er hovedårsak til klima
endringene de siste 50 årene. Norge har
sluttet seg til langsiktige målsettinger
for reduksjon av klimagassutslipp.
god bypolitikk er klimasmart
God bypolitikk er også god klima
politikk. Alle beslutninger om
lokalisering og ut forming av nærings
virksomhet, boliger og infrastruktur
påvirker energibruk og utslipp fra
transport og bygninger i lang tid
framover. Klimasmart planlegging
i dag er et viktig bidrag til et fram tidig
lavutslippssamfunn. Re gjerin gen vil
legge til rette for at andelen som reiser
med kollektivtransport, sykler og går
øker betydelig, og vil redusere bruken
av privatbil. Økt bruk av miljøvennlig
transport i byene vil gi bedre bymiljø,
klima og framkommelighet. Dette gir
synergieffekter i form av bedre folke
helse. Velfunger ende byer har stor
betydning for verdiskapingen i landet,
Hvorfor en samlet bypolitikk?
Det er et mål å utvikle mer konsentrerte byer og tettsteder av hensyn til arealbruk og transport. Konsentrert byutvikling er en forutsetning for et effektivt kollektivtrafikktilbud og for at flere sykler og går. Dermed er det også god klimapolitikk. (prop. 1 S (2012-2013) Miljøverndepartementet).
8 Miljøverndepartementet – Den moderne bærekraftige byen
og byene bør ha et transportsystem
som er effektivt, sikkert og universelt
utformet. Videre økonomisk vekst og
økende inntekt vil sammen med den
ventede befolkningsveksten i by
områdene føre til økt behov for trans
port av varer og personer. God fram
kommelighet i byene er viktig for både
nærings og persontransport. Når
framkommeligheten i byområdene
bedres, vil dette også bidra til bedre
transport mellom regioner.
By og land er gjensidig avhengig av
hverandre
At Norge har en bypolitikk, betyr ikke at
alle skal bo i byer. Det er ikke slik at
gode vilkår for byene er en motsetning
til vekstkraftige distrikter. By og land har
ulike funksjoner i den nasjonale arbeids
delingen og er gjensidig avhengige av
hverandre. Velfungerende byer og
tettsteder er derfor nødvendige for
livskraftige omland både i sentrale deler
av landet og i distriktene. Satsing på å
gjøre mindre byer og tettsteder i
distriktene mer attraktive, er også
nødvendig for å kunne dempe
utbyggingspresset i og rundt de store
byene og skape en bedre balanse
mellom by og land.
Hvis vi utnytter arealene i byene mer
effektivt, reduserer vi dessuten presset
på verdifulle landbruksområder slik at
nasjonale mål om jordvern kan nås.
Bypolitikk omfatter flere
politikkområder
Befolkningsveksten gir utfordringer
både for helse, velferd, miljø, transport
og boligpolitikk. Virkemidler og tiltak
på det ene området griper inn i de
andre. Det er derfor nødvendig med en
helhetlig og samordnet bypolitikk på
tvers av sektorer og forvaltningsnivåer.
Den må bygge på langsiktig planlegging
mot felles visjoner og mål.
Et godt eksempel på at politikk
områdene griper inn i hverandre er
boligbygging og samferdsel. En
konsentrert by utvikling er en forut
setning for et effektivt kollektiv
trafikktilbud og for at flere skal kunne
Miljøverndepartementet – Den moderne bærekraftige byen 9
ByBanen i Bergen
Bybanen i Bergen gir både flere reisende med kollektivtransport og er et viktig byutviklingsprosjekt. Banen har gjort tomtene i nærheten mer attraktive. Boligannonser frister med ”ligger nær bybanen”!
Kollektiv: Bybanen hadde i 2011 over 7 mill passasjerer, som er langt over prognosene. Det ble registrert merkbart flere reisende med Bybanen etter at det ble innført 5 minutters frekvens høsten 2011. Det er ventet et nytt sprang i passasjertallet når andre byggetrinn til Rådal åpner i 2013. I løpet av kort tid vil trolig hver fjerde kollektivreisende i Bergen være passasjer på Bybanen.
Kollektivandelen i Bergensområdet har økt fra 15 prosent til 18 prosent. Den sentrumsrettede biltrafikken gikk ned med 2,5 prosent i 2011. De fire siste årene er biltrafikk i sentrum redusert med 11 prosent.
Utbygging langs bybanen: I Bergen har det vært anslått at det planlegges, prosjekteres og bygges langs banen for minst 10 ganger bybaneinvesteringene. Fra sentrum til Nesttun viser foreløpige tall ca 425 000 kvadratmeter bolig og ca 990 000 kvadratmeter næring, samt noe offentlig virksomhet. Med en anslått byggekostnad på kr 20 000 per kvadratmeter blir det investert for ca 33 milliarder – altså ca. 15 ganger bybaneinvesteringen.
Kilde: Framtidens byer
gå og sykle. Boligene må bygges nær
kollektivtransportsystemet. Effektiv
areal politikk er også god klimapolitikk
og gir mindre lokal luftforurensning og
færre helseplager.
Norsk arkitekturpolitikk slår fast at
miljø og energivennlige løsninger skal
prege arkitekturen og at byer og
tettsteder skal utvikles med arkitektur
av god kvalitet. Arkitektur er alle
våre menneske skapte omgivelser, både
bygninger og anlegg, uterom og
landskap. God arkitekturpolitikk
handler om å se helheten i byer,
tettsteder og landskap.
Foto
: Mag
ne
San
dn
es
naSjonal gåStrategi
gå For liVet
liVSkValitet
liVVidden
FolkeliV
liVSlengde
liVSglede
gateliV
næringSliV
jordaS liV
liV og rØre
Hovedmålet for Nasjonal gåstrategi er at det skal være attraktivt å gå, og at flere skal gå mer. Regjeringen har et mål om bedre helse gjennom fysisk aktivitet, mer miljøvennlig transport, bedre miljø i byer og tettsteder og et universelt utformet samfunn.
Reisevaneundersøkelser viser at av alle reiser foregår 22 % til fots, 4 % på sykkel og 52 % med bil. Hele 16 % av befolkningen går ikke i det hele tatt. De fleste velger bilen dersom reisen er over 1 km. Det er et mål at andel reiser til fots skal opp og at flere barn og unge skal gå eller sykle til skolen. Nasjonal gåstrategi setter i gang rundt 50 pilot- prosjekter i forskjellige byer for å teste ut ulike tiltak som skal gjøre at flere går.
10 Miljøverndepartementet – Den moderne bærekraftige byen
Miljøverndepartementet – Den moderne bærekraftige byen 11
Byer for framtiden
Bærekraftige byer kjennetegnes ved
følgende hovedprinsipper:
• de skal være tette og urbane,
med levende sentrumsområder
• de skal være mangfoldige
• de skal være ”grønne” i
vid forstand
nærhetsbyen
Miljøverndepartementet er opptatt av
å fremme byutvikling basert nærhet.
I nærhetsbyen har alle tilgang til
kollektivtransport, butikk og nærservice,
barnehage og skole, møte plasser og
attraktive grøntområder i gangavstand
fra boligen. Byenes sentrumsområder må
styrkes som byens viktigste møteplass
med et mangfold av handel, tjenester
og kulturaktiviteter. Ved å lokalisere
forretninger, private og offentlige
kontorer og andre funksjoner sentralt
reduseres transportbehovet og
avhengigheten av bil. Naturen rundt
byene skal brukes til rekreasjon. Grønne
tak, åpne bekker og andre grønne
områder kan ta unna overvann og flom.
Dermed bidrar grøntområdene til
klimatilpasning i tillegg til at de gir
mulighet til rekreasjon og friluftsliv i
byen.
Høy kvalitet
Planlegging og utvikling av byen må
styres av høye krav til kvalitet, miljø,
estetikk, landskap og arkitektur. En
bærekraftig bypolitikk har gjennom
tenkt arealbruk og ser sammenhenger
mellom de enkelte bygningene, uterom
og samferdselsårer. Det handler om å ta
utgangspunkt i menneskers hverdags
bruk av byen. Vi må planlegge en by
som oppleves som attraktiv av mange,
uavhengig av kjønn, alder, inntekt eller
utdanning.
den nye og den gamle byen
En bypolitikk som oppmuntrer til
fortetting og hindrer byspredning vil
nødvendigvis måtte tilpasses
eksisterende bebyggelse. De færreste
byer har sentrale arealer tilgjengelige
som ikke er bebygd fra før. Kultur
historiske verdier er viktige ressurser
som må ivaretas og bygges videre på
når byer er i endring. De gir oss verdifull
kunnskap om hvordan byer og
tettsteder har vokst fram. Eksisterende
bygninger har stor bruksverdi for eiere
og er et fellesgode for oss alle. Bruken
kan være lik den opprinnelige eller
tilpasset nye behov. Kultur minneverdier
tas best vare på gjennom aktiv bruk og
vedlikehold. Kulturminner og kultur
miljøer er derfor viktige for å utvikle
levende og gode bymiljøer.
alle skal kunne ta del i samfunnet
Mangfold handler om et inkluderende
samfunn som aksepterer at folk er ulike.
Når vi bor tettere, kommer også andre
mennesker nærmere, og forskjeller blir
synlige. Vi må motvirke tendenser til
delte byer der folk lever i lukkede nabo
lag. For regjeringen er det viktig å sikre
at alle kan ta del i samfunnet, uavhengig
av funksjonsevne. Derfor må boliger,
bygnin ger og uteområder være
uni verselt utformet slik at de kan brukes
av alle.
grønne valg
Å velge sykkelen framfor bilen skal være
lettvint og attraktivt. I dag er om lag 30
prosent av alle bilturer vi foretar oss på
under 3 kilometer. Dette er turer hvor vi
enkelt kan bytte ut bilen dersom det er
lagt til rette for å gå eller sykle. I en by
som København foretas så mye som 60
prosent av alle daglige reiser til sentrum
med sykkel. God tilrettelegging for
Fortetting Med ulike kValiteter
Det finnes flere måter å fortette på. Ulik arkitektur gir forskjellige løsninger for bygningsmasse og uterom. Norske byer er ikke like, og hvert sted har sin egenart som det er viktig å ta hensyn til når det bygges nytt. Illustrasjonen viser tre eksempler som alle gir samme arealeffektivitet, men som utnytter tomten ulikt ved henholdsvis punkthus, lameller og gårdsromsbebyggelse.
12 Miljøverndepartementet – Den moderne bærekraftige byen
syklister av alle slag er en oppgave for
byplanleggingen.
Sunne, grønne byer for alle
De byene vi skal bo i framover må også
være folkehelsebyer. Regjeringen har
som mål at Norge skal være blant de tre
landene i verden med høyest forventet
levealder. Befolkningen skal oppleve
flere leveår med god helse og trivsel og
reduserte helseforskjeller. Det er
helsefremmende å delta i ulike
aktiviteter, det gir tilhørighet og samvær
og styrker andre ferdigheter enn dem
man får gjennom skole og arbeid. Mye
av dette kan skje i urbane omgivelser.
Mat og jord der du Bor; MajoBo
Majobo (Gaia Agenda), er en aktiv og inspirerende aktør som setter urban dyrking på agendaen. Maten er økologisk og lokalprodusert og all dyrking foregår i nærmiljøet. Gjennom Framtidens byer har Majobo flere pilotprosjekter i Oslo. Det foregår dyrking på Ankerløkka og i et
Foto
: MA
JOB
O
parkområde ved Akerselva. På Grønland finnes en mangfoldighetshage og Alna senter har fått en takhage. Nettverket ”Majobo:urban” skal bidra til oppbygging av grønn kompetanse, nettverksbygging på tvers av kunnskapsnivåer og aktiv brukermedvirkning.
Miljøverndepartementet – Den moderne bærekraftige byen 13
Bypolitikk på norsk
Den sentraliseringen vi ser i Norge skjer
også i mange andre land. Vi kan hente
mye verdifull erfaring fra internasjonal
planlegging, men ikke adoptere den
ukritisk. Noen av målene og prinsippene
som bør ligge til grunn for en bære
kraftig by og tettstedsutvikling er:
• Samordnet areal- og transport-
planlegging, styrket kollektiv-
transport og konsentrert
byutvikling effektivt
kollektivtilbud innad i byene.
• Veksten i persontransporten i
storbyområdene skal tas med
kollektiv, sykkel og gange.
• alle skal bo godt og trygt.
• lokalsamfunnsutviklingen må
ta hensyn til at ulike grupper i
befolkningen ut fra alder og
livsfaser, etnisk bakgrunn og
fysisk funksjon har ulike behov
knyttet til bo- og nærmiljøet.
• Staten skal ivareta kulturmiljø og
bygningsarv og stille høye krav til
kvalitet i planlegging, gjennom-
føring og forvaltning.
• når veksten i byene i stor grad
skjer gjennom omforming og
konsentrert utbygging, er det
viktig å sikre de grønne lungene,
kvaliteten på utearealene og
naturmangfoldet.
14 Miljøverndepartementet – Den moderne bærekraftige byen
Miljøverndepartementet – Den moderne bærekraftige byen 15
Bærekraftige byer er tette, urbane og har levende sentrumsområder
I en byregion er alle tjent med at byen
fungerer optimalt, det vil si at den er et
attraktivt sted for handel og rekreasjon
som kan betjene dem som bor i byen
og omlandet. Forbindelsene til og fra
bysentrum og ut i omlandskommunene
må være tilrettelagt for miljøvennlig
transport.
Samhandling mellom ulike deler av en
byregion er nødvendig. Ofte kan det
være konkurranse mellom nabo
kommuner om å tiltrekke seg forret
ning er, bedrifter eller offentlige
institusjoner. Konkurranse kan være
positivt på mange områder, men ikke
når det svekker bysentrum. I og rundt
velfungerende byer må by og
omlandskommunene samarbeide slik at
arealutnyttelsen blir best mulig. Det må
tas hensyn til bevaring av god matjord
og mer klimavennlig transport.
Konsentrert byutvikling som styrker
sentrum er derfor god bypolitikk.
oslo og akershus går foran med et
godt eksempel
• Miljøverndepartementet gir
økonomisk støtte til
plansamarbeidet i de største
byområdene.
Plansamarbeidet mellom Oslo kommune
og Akershus fylkeskommune om areal
og transportplanlegging ble vedtatt av
Stortinget høsten 2008. Hensikten var å
få en mer helhetlig og forpliktende
planlegging av areal og transport.
Lokalisering av boligbygging, næring
og handel står også sentralt.
Faglig råd For BærekraFtig Bypolitikk Mener:
Flere bygater med fortauskvalitet og gateliv.
Byer bør ha et handelssentrum definert av bygater med plass til fortausaktiviteter, og
hvor bygningenes førsteetasje benyttes til publikumsrettet virksomhet som service,
handel og kultur som bidrar til aktivitet i sentrum
kun fornuftig bilbruk i byene
De byene i Europa som har satset mest på utvikling av kollektivtransporten og
reduksjon i biltrafikken de seneste årene har gjort dette for å revitalisere sentrums
kjernen og redusere reisetiden til arbeid. Færre biler inn mot sentrum og i rushet gir
mer effektiv transport, bedre bymiljø og et mer levende sentrum.
en bypolitikk for hovedstadsregionen må være annerledes enn en bypolitikk
for de øvrige byene i landet.
Hovedstadsregionen er her forstått i videste forstand som et utvidet InterCityområde.
Problemstillingen i denne regionen er, i norsk sammenheng, helt særegen, på grunn
av regionens geografiske størrelse, folketall, vekstkraft, investeringsbehov og mange
ulike og motstridende alternativer for byutvikling.
Staten må ta mer ansvar og utøve mer statlig styring av kommunene gjennom
en overkommunal samordning i de store byregionene.
Maktkamp kommunene imellom og ulike politiske agendaer motvirker positive
resultater. I et samfunnsøkonomisk perspektiv er det rasjonelt og bærekraftig å
samordne areal og transportpolitikken for kommunene i store byområder. Det kan
staten gjøre.
offentlige bygg og institusjoner skal bygges i byen og bidra til byutvikling.
Etablering av offentlige bygg kan være en viktig drivkraft for å fremme byutvikling i
områder som har behov for investeringer. Offentlige bygg og institusjoner kan være
med å styrke bylivet.
Bygg på etablerte byer med urbane kvaliteter i stedet for å bygge nye byer.
Det må satses på byomdanning i stedet for byspredning. Det er ikke bærekraftig at
eksisterende bebyggelse fraflyttes, blir stående tomt eller rives. Vi må satse på færre
byer med gode urbane kvaliteter og gode kollektivforbindelser mellom disse i stedet
for mange sentra med lite tilbud.
de nye bymiljøavtalene må legge vekt på langsiktige og forutsigbare avtaler
basert på objektive og målbare kriterier
Det er viktig at disse avtalene holdes på et overordnet nivå, hvor staten og byene ikke
skal diskutere detaljer i planene, men fokurere på virkemidler og resultater som
fremmer en mer helhetlig og effektiv virkemiddelbruk.
16 Miljøverndepartementet – Den moderne bærekraftige byen
Behovet for samarbeid bunner i en
forventet befolkningsvekst i Oslo og
Akershus på rundt 350 000 personer i
løpet av de neste 20 årene. Antallet
arbeidsplasser ventes å øke med 8000 –
9000 per år. Kommunene må sam
arbeide om å finne gode løsninger for å
håndtere et felles bolig og arbeids
marked, ikke minst når det gjelder
transport.
Plansamarbeidet skal ende opp i en
felles regional plan for areal og transport
i regionen. Ved å samarbeide får alle
kommunene mulighet til å utnytte den
pågående veksten på en lokalt forankret
og bærekraftig måte. Regional planen
skal inneholde et strategisk arealkart
som avklarer prinsipper for grenser mot
landbruk, natur og friluftsområder.
Planen skal legges til grunn for
planlegging i kommuner og fylkes
kommuner og for statlig sektor
planlegging.
Miljøverndepartementet har gått inn
med økonomisk støtte til plan
samarbeidet i Oslo og Akershus. Under
den nye plansatsingen mot store
byområder er det satt av ytterligere 6
millioner kroner årlig for å bidra til
plansamarbeid for storbyregionene
Stavanger, Bergen og Trondheim.
Hvordan vi reiser, bor, jobber og
handler henger sammen
Regjeringens målsetting er at det må
utvikles mer konsentrerte byer og
tettsteder som tar hensyn til arealbruk,
boligutfordringer og transport. Vi må
fortsette å bygge mest mulig klima
effektivt, slik blant annet programmene
Future Built og Framtidens bygg har vist
at er mulig. Derfor må vi jobbe for en
samlet bypolitikk for framtidens byer
og byregioner.
Byer som kan tilby et attraktivt miljø
tiltrekker seg ofte mennesker og
bedrifter med kunnskap som kan bidra
til nyskaping. Et kunnskapsbasert
næringsliv kan lettere omstilles når
forutsetningene endrer seg. Byer er
viktige læringsarenaer og har ofte
potensial til å utvikle nye og mer
miljøpvennlige og framtidsrettede
løsninger Samarbeid mellom offentlig
og privat sektor samt sivilsamfunnet er
viktig for å utvikle nye muligheter til
bærekraftige liv i den urbane verden.
Bærekraftig bytransport
For å følge opp målsettingen om
bærekraftig bytransport innføres det
en ny måte å organisere transport
politikken i byområdene på. I dag er det
mange aktører som bidrar i bypolitikken,
og ansvaret for virkemidlene er spredt
mellom forvaltningsnivåene.
Hovedutfordringen er å gjøre
miljøvennlig transport så attraktiv at
det foretrekkes framfor privatbilen.
Miljøverndepartementet – Den moderne bærekraftige byen 17
Dette krever at det innføres restriktive
tiltak og tiltak som gjør det mer
attraktivt å sykle og gå. Samtidig må
det utvikles kollektivtilbud med høy
kvalitet og kapasitet. Et viktig moment
her er at arealbruk for bolig og næring
gir et passasjergrunnlag som bygger
opp under kollektivtilbudet. Samtidig
er det viktig at kollektivtransport, sykkel
og gange sikres god framkommelighet
og kapasitet. Videre er det viktig å
utvikle et hovedvegnett som leder
trafikken utenom bykjerner.
Jernbanen er spesielt viktig for person
transport i byområder og for gods
transporten på lengre strekninger. Det
er også en sikker og miljøvennlig
transportform. Et godt jernbanesystem
gir en rask og effektiv persontransport i
områder med knappe arealer og stor
befolkningsmengde og bidrar til større
bo og arbeidsmarkedsregioner. I
tillegg til økt innsats når det gjelder
fornying, drift og vedlikehold, vil
regjeringen fortsette utbyggingen av
jernbanen og særlig vil ICstrekningene
bli prioritert. Midler til drift av og
investeringer i jernbane skal i
utgangspunktet ikke inngå i for
handlinger om helhetlige bymiljøavtaler
(se nedenfor). Slike tiltak forutsetter
ofte høye bevilgninger og en helhetlig
vurdering av lengre strekninger eller
større områder. Store jernbaneprosjekt
har betydning for det nasjonale
transportsystemet. Staten skal derfor
fortsatt ha ansvaret for disse innsats
områdene.
Bymiljøavtaler for helhetlig
bypolitikk
• Regjeringen vil innføre helhetlige
bymiljøavtaler for utviklingen av
transportinfrastrukturen og
transporttilbudet i byområdene.
Avtalene skal inneholde mål og
virkemidler for økt kollektivandel,
sykling og gange, tiltak for redusert
bilbruk og overordnede
arealføringer som bygger opp
under miljøvennlig transport.
De nye bymiljøavtalene innebærer en
større helhet i bypolitikken ved at staten,
fylkeskommunene og kommunene går
sammen i forhandlinger og forplikter
seg til å følge opp felles mål som
nedfelles i bymiljøavtalen. Slike gjen
sidige bymiljøavtaler er en ny måte å
organisere statens og lokale myndig
heters samarbeid i byområdene på.
Avtalene skal inneholde mål og
virkemidler for økt kollektivandel,
sykling og gange, og tiltak for redusert
bruk av bil. Et annet viktig element er at
de skal gi føringer for en araealbruk
som bygger opp under miljøvennlig
transport. Avtalene skal også avklare
finansieringen.
Det er behov for økt oppmerksomhet på planlegging for boligbygging i pressområdene. Regulering av tomter på attraktive steder i kommunen vil gjøre det lettere å få til boligbygging. For å sikre en god samfunnsutvikling er det viktig å se reguleringen i sammenheng med utviklingen av infrastruktur og gode bomiljø. Hvordan byene og boområdene utvikler seg betyr mye for det handlingsrommet en har for å redusere klimagassutslipp og for mulighetene til et inkluderende og likeverdig samfunn. (Meld. St. 17 (20122013) Byggjebuleve).
18 Miljøverndepartementet – Den moderne bærekraftige byen
Helhetlige bymiljøavtaler representerer
en ny samarbeidsform som rettes inn
mot storbyområdene, som her defineres
som de ni byområdene som inngår
i Framtidens byer. Dette omfatter Oslo
området, Bergens området, Trondheims
området, Tromsø, Stavanger regionen,
Buskerud byen, Fredrikstad/Sarpsborg,
og Porsgrunn/Skien. For de byene som i
dag har bypakker , vil det være mulig
både for staten og lokale myndigheter
å ta initiativ til å reforhandle disse raskt
for å etablere helhetlige bymiljøavtaler
innenfor et felles rammeverk. Det kan
også være aktuelt å etablere
bymiljøavtaler i enkelte byområder som
ikke har bypakker i dag. Det
understrekes at dagens finansierings
og oppgavedeling ligger fast. I de
byområdene hvor jernbanen er en
viktig del av kollektivtransporten, kan
både statlige investeringer og kjøp av
persontransport inngå i avtalene. Dette
gjøres eksempelvis ved at staten
forplikter seg til å tilby et visst togtilbud
mot at lokale myndigheter tilbyr et
korresponderende matebusstilbud.
en styrket innsats mot byområdene
Regjeringen styrker innsatsen i by
områdene, og har satt av 26,1 milliarder
kroner til forhandlinger om bymiljø
avtaler og til Belønnings ordningen i
kommende tiårsperiode. Disse midlene
kommer i tillegg til midler til store
investeringstiltak og drift og vedlikehold
på veg og jernbane, samt tiltak for
syklister og fotgjengere. Belønnings
ordningen er en incentivordning som
skal stimulere til bedre fram
FraMtidenS Byer
Framtidens byer skal bidra til å redusere klimagassutslippene i de 13 største byene, skape robuste løsninger med tanke på klimaendringene og forbedre bymiljøet. Tiltak innen areal og transport, stasjonær energi, forbruksmønster og avfall, klimatilpasning og bedre bymiljø utvikles i samarbeid mellom stat, kommune og næringsliv.
Framtidens byer er et samarbeidsprogram mellom fire departementer, 13 byer, Kommu nenes sentralforbund og de tre næringsorganisasjonene Næringslivets hovedorganisasjon (NHO), Finansnæringens fellesorganisasjon og hovedorganisasjonen Virke.
Satsingen er berammet ut 2014.
Miljøverndepartementet – Den moderne bærekraftige byen 19
kommelighet, miljø og helse i storby
områdene, ved å dempe veksten i
personbiltransport og øke antallet
kollektivreiser på bekostning av reiser
med privatbil. Gjennom denne
ordningen belønnes byområder som
gjennomfører målbare tiltak for å bedre
konkurransekraften for kollektiv
transport på bekostning av privatbil
trafikk. Alle de ni byområdene som også
er aktuelle for bymiljøavtaler kan søke
om belønningsmidler.
Staten åpner gjennom innsatsen i de
helhetlige bymiljøavtalene for å bidra til
investeringer i fylkeskommunal infra
struktur for kollektivtransport. Midlene
rettes inn mot store investeringstiltak
som er av nasjonal betydning og som er
nødvendige for effektiv transport
avvikling. Dette gjelder for eksempel
bybane prosjekt og høykvalitets buss
tilbud. For øvrige byområder vil mer
tradisjonelle bypakker være aktuelle.
I byområdene er det nødvendig å se
utbyggingsmønster og transportsystem
på tvers av kommunegrensene for å få
helhetlige løsninger. Rammer og
forutsetninger for boligbygging og
annen utbygging skal avklares gjennom
regionalt plansamarbeid og planlegges
slik at transportbehovet reduseres og
grunnlaget for miljøvennlig transport
styrkes. Regionale areal og transport
planer skal legges til grunn for
forpliktende bymiljøavtaler.
kollektivtransport legger positive
føringer
Gode kollektivtilbud er helt sentralt for
å håndtere transportveksten. Et godt
kollektivtilbud kan tiltrekke seg boliger
og annen virksomhet. Eksempelvis har
Bergen kommune registrert en økende
byggeaktivitet rundt stoppestedene
langs den nye Bybanen. Kollektiv
transport kan på denne måten generere
nye bolig og byutviklingsprosjekter og
gi retning til utviklingen. Det samme er
tilfellet for intercitytogene i Østlands
området. Togforbindelsen til og fra Oslo
er et strukturerende element for
ut viklingen av hele regionen. En bære
kraftig bypolitikk oppmuntrer til at det
utvikles gode by og boligområder nær
stasjonsområdene som hindrer
by spredning.
det må bygges boliger for alle i gode
bymiljøer
Det må bygges boliger for alle i gode
bymiljøer. De boligene vi bygger må
være energivennlige og fleksible nok til
at de kan tas i bruk som bolig for flere
livsfaser, eller endres til andre funksjoner
dersom det blir påkrevet i framtiden.
Det er lite klimavennlig å rive og bygge
nytt hele tiden, derfor må vi sørge for at
bygningsmassen er fleksibel nok til å
håndtere endret bruk, men også solid
nok til å stå imot tidens tann.
I tråd med Klimaforliket legger regjeringen til grunn at veksten i persontransporten i storbyområdene skal tas av kollektivtransport, sykkel og gange. (Meld. St. 26 (20122013) Nasjonal transportplan 20142023).
I historiske by og tettstedsområder må ny bosetting innpasses med særlig varsomhet og respekt. Det må tilstrebes både å integrere kulturminnehensyn på en god måte i kommunale planprosesser og utnytte kulturminner i byutviklingen. Det er viktig å føre videre byene sin historiske identitet og tidsdyp. (Prop. 1 S (20122013) Miljøverndepartementet).
kliMaVennlig oMrådeutVikling
I Framtidens byer er det også satt i gang egne områdeprosjekter i både Future Built og Framtidens bygg. Disse områdene skal utvikles til forbilder for klimavennlig byutvikling. Hvert prosjekt har overførings-verdi til andre områder og er interessante ut fra et planleggings- og byutviklingsperspektiv. Lave klimagassutslipp, tilpasning til klimaendringene og godt bymiljø er fellenevner, samtidig som utgangspunkt og karakter kan være svært forskjellig.
Strø
msø
, Dra
mm
en
Fu
ruse
t, O
slo
20 Miljøverndepartementet – Den moderne bærekraftige byen
Byutvikling skal skje med høy kvalitet
Når mange flere mennesker skal bo i by
er det nødvendig å høyne, ikke fire på,
kvaliteten i det som bygges, både
bygninger og byrom.
Et viktig mål for bygningspolitikken er
godt utformet, sikre, energieffektive og
sunne bygg. Både boligene og
uterommene må bygges med kvalitet,
slik at de bidrar til trygge og gode
bomiljøer der folk ønsker å bli boende
over tid. Det er viktig å gi muligheter for
at folk kan møtes og utfolde seg. Det
som bygges i dag skal tåle tidens tann
og være av en slik standard at det kan
tilpasses ny bruk senere.
Planlegging av hus, fellesområder
og anlegg skal styres av høye
ambisjoner om god arkitektonisk
kvalitet. Proses sene skal vektlegge
kunnskap, sam handling, formidling og
god gjennom føring. Staten skal utvikle
gode rammebetingelser for slike
prosesser, i samsvar med dagens og
framtidens utfordringer.
det nye bygger videre på det gamle
Eldre bebyggelse gir muligheter for å
utvikle unik og attraktiv arkitektur
gjennom fortetting og omforming, og
ved å ta vare på historien videreføres
byenes identitet. En by er fysisk form,
men den er også et sett av minner,
historier og fortellinger. Det finnes
mange eksempler på byer som har brukt
rehabilitering av eldre havne og
industrianlegg til å skape seg en tydelig
profil. Utbyggingen av det gamle
industriområdet Vulkan i Oslo er et
eksempel på dette. Oslo fikk Bymiljø
prisen 2012 for opparbeidelsen av
Akerselva Miljøpark og innlemmelsen av
ny bebyggelse i gamle industriområder.
Rehabilitering inkluderer gjerne også en
forbedring av lokale miljøkvaliteter, slik
som utplanting av trær og rensing av
elver som lenge har vært preget av
forurensning og asfalterte overflater.
Vårt forhold til byer preges av både
fornuft og følelser. Tilhørighet bygges
gjennom tilstedeværelse over tid.
Kulturminner og eksisterende bebyg
gelse er derfor en vesentlig del av byens
puls og bidrar til gjenkjennelse og
forankring.
god planlegging er samarbeid
• Regjeringen vil medvirke til å styrke
kompetanse og kapasitet på
planlegging i de store byområdene
og stimulere til mer samarbeid på
tvers av sektor og kommune
grensene.
• Gjennom helhetlig arealplanlegging
vil regjeringen legge mer vekt på å
forhindre nedbygging av viktige
naturområder for ferdsel og
friluftsliv i nærheten av boområder.
I byregionene er det nødvendig at
kommunene samarbeider om bolig
byggingen som en del av en langsiktig,
bærekraftig byutviklings strategi. Hvor
boligene skal bygges, og hvilke
transportsystemer de forutsetter, eller
genererer, bør avklares i regionale areal
og transportplaner da det har
betydning for hele byregionen.
Kommunene bør prioritere utbygging i
områdene der det ikke foreligger kon
flikter med andre arealinteresser.
tiltak for bedre og mer effektive
planprosesser
• Innsigelsesinstituttet er nødvendig
for å ta hensyn til nasjonale
interesser, men det er behov for en
bedre praksis. Regjeringen har satt
ByliVSregnSkap i kØBenHaVn
København har satt seg tre mål for bylivet: At innbyggerne skal være mer tilfredse med byen sin, at de skal gå mer samt oppholde seg mer ute i byens rom. For å følge opp intensjonen har danskene laget et bylivsregnskap. I all slags vær, til ulike tider av døgnet og året rundt, kartlegger kommunen menneskers aktiviteter i byen og spør dem hvor de trives og ikke trives. Gjennom bylivsregnskapet kan kommunen måle effekter av tiltak og se om målene for bylivet oppnås. Tilsvarende bylivsregnskap gjøres nå også for Oslo sentrum.
HVa er nærHetSByen?
En by tuftet på nærhet handler om å skape steder som legger til rette for et godt og lettvint hverdagsliv, og som bidrar til høy livskvalitet og bærekraftig byutvikling. I nærhetsbyen er det et mangfold av tjenester og aktiviteter.
Kollektivtransport, butikk og nærservice, barnehage og skole, gode byrom og attraktive grøntområder ligger i gangavstand fra boligen. Nærhetsbyen er basert på grønn mobilitet der reisekjeden for gående, syklende og kollektivbrukere tilrettelegges optimalt.
Den nære byen er utformet slik at bystrukturen er med å skape sosiale møteplasser. Gatene er tilgjengelig til fots og på sykkel og det er attraktivt å handle i sentrum. Skal man lykkes i å skape nærhetsbyen er deltakelse fra lokalbefolkningen en forutsetning.
Premissene for å utforme en god og nær by er hverdagsarkitektur og –landskap av høy kvalitet, historisk identitet og grønn mobilitet.
Miljøverndepartementet – Den moderne bærekraftige byen 21
i gang et arbeid for å gå igjennom
ordningen.
• Det er satt i gang et forsøk med
samordning av statlige innsigelser
til kommunale planer
• Miljøverndepartementet har
utarbeidet et nytt og oppdatert
rundskriv om ordningen med
innsigelser
• Det vil bli utarbeidet nye statlige
planretningslinjer for bolig, areal
og transportplanlegging
I boligmeldingen og bygningsmeldingen
har regjeringen varslet en rekke tiltak
for å effektivisere og bedre plan
prosessene etter plan og bygnings
loven2. Politikken må bidra til bedre og
raskere prosesser i byggingen – fra plan
til ferdig bolig.
Miljøvernministeren har dessuten opp
fordret alle fylkesmenn til å rette
oppmerksomheten mot behovet for
tilstrekkelig boligbygging. Dette er fulgt
opp av midler til nye stillinger hos fylkes
menn i fylker med store press områder.
Regjeringen vil medvirke til å styrke
kompetanse og kapasitet på plan
legging i de store byområdene, og
stimulere til mer samarbeid på tvers av
sektor og kommunegrensene. Regjer
ingen har også satt i gang et arbeid for
å gå gjennom ordningen med inn
sigelser til planer. Ulike instanser kan
komme med motforestillinger mot en
plan fordi den ikke ivaretar et nasjonalt
hensyn godt nok, for eksempel
adgangen til strandsonen eller vernet
av matjord. Slike innsigelser kan bidra til
å gjøre planene bedre. Ulempen er at
disse planprosessene kan ta uforholds
messig lang tid. Muligheten til å fremme
innsigelser er nødvendig for å ta hensyn
til nasjonale interesser, men det er
behov for en bedre praksis. Formålet
med forenklingsarbeidet er å forbedre
planprosessene og innsigelsespraksisen.
Dette vil også få betydning for bolig
bygging og annen infrastruktur i byene.
Miljøvern departementet har utarbeidet
et nytt og oppdatert rundskriv om
ordningen med innsigelser.
Det er innledet et samarbeid med 6
fylker om forsøk med samordning av
statlige innsigelser til kommunale
planer. Forsøkene vil gå ut på at
fylkesmannen får ansvaret for å
samordne og fremme innsigelser til
kommunale planer på vegne av staten i
stedet for at regionale fagorgan skal
fremme dem enkeltvis. Hvilke inn
sigelser som fremmes skal avklares i
samråd med berørt innsigelses
myndighet. En slik samordning skal gi
større forutsigbarhet for kommunen
om hvilke innsigelser den må ta stilling
til og hvilke hensyn som ut fra statlige
interesser er viktigst dersom det er
motstrid mellom ulike sektor
myndigheters interesser. Målet med
forsøksordningen er å få til en mer
effektiv behandling av plansaker og
bedre samarbeid mellom kommunene
og statlige myndigheter. Ordningen
starter opp i de seks fylkene fra
1.september 2013.
Det vil bli utarbeidet nye statlige
planretningslinjer for bolig, areal og
Boligbygging må ses i sammenheng med andre hensyn i samfunnet, for å legge til rette for utviklingen av miljøvennlige og inkluderende lokalsamfunn og god kvalitet. Kommunene bør planlegge sammen med nabokommunene og den regionale planleggingsstyresmakten for å ta høyde for forventet folketallsutvikling. Det er viktig å vurdere fordelingen av boligbyggingen på tvers av kommunegrensene, blant annet for å medvirke til effektiv bruk av arealene og minst mulige uheldige inngrep i naturen. (Meld. St. 17 (20122013) Byggjebuleve).
22 Miljøverndepartementet – Den moderne bærekraftige byen
transportplanlegging, for å få en klarere
og mer samordnet framstilling av
viktige nasjonale hensyn som bør ligge
til grunn for planleggingen. De nye
retningslinjene vil bygge videre på
retningslinjene fra 1993, og samtidig
fange opp endringer i politikkområder
som klima, sentrumsutvikling, jordvern,
transportplanlegging, arealforvaltning
og boligmarked. Retningslinjene skal
også klarlegge hvordan ulike nasjonale
og regionale interesser skal samordnes
og medvirke til å avverge målkonflikter.
Samfunnsøkonomisk effektiv ressurs
utnyttelse vil være et overordnet mål i
planretningslinjene. Et nytt sentralt
element i retningslinjene vil være
boligplanlegging.
Det er også sett nærmere på om den
såkalte femårsregelen fungerer godt.
Denne regelen krever at byggetiltak skal
settes i gang innen fem år etter at en
privat reguleringsplan for et område er
vedtatt. Formålet med femårsregelen er
at private detaljreguleringer som oftest
er utarbeidet for å gjennomføre et
konkret prosjekt, og skal være ”ferskvare”.
Miljøvern departementet tar om kort tid
sikte på å sende på høring forslag til
noen justeringer i plan og bygningsloven,
herunder om femårsregelen og nye
tidsfrister for sluttfasen av ferdig
utarbeidede planforslag.
levende bysentrum er et felles ansvar
• Regjeringen legger vekt på at
offentlige og private
publikumsrettede virksomheter blir
lokalisert på en måte som medvirker
til å bygge opp under en bærekraftig
bystruktur.
• Det forventes at kommunene følger
opp de regionale planene slik at
handelsvirksomhet og andre
private og offentlige tjeneste og
servicefunksjoner lokaliseres
sentralt og i tilknytning til
knutepunkter for kollektivtransport
Mens byområdene vokste og
bebyggelsen spredte seg utover i
landskapet i sistehalvdel av 1900tallet,
forfalt byenes gamle sentrum. I 1990
årene kom lysten til å investere i
sentrum tilbake og interessen for det
urbane bylivet vokste seg sterk.
I den miljøvennlige kompakte byen
spiller sentrum en nøkkelrolle som det
stedet som er mest og lettest
tilgjengelig for kollektivtransport, med
store muligheter for videre utvikling.
Hovedansvaret for å trekke opp en
sentrumspolitikk, planlegge og legge til
SentruMSutViklingSproSjekt
Drammen og Trondheim har samarbeidet om et prosjekt for å utvikle bedre samarbeid mellom lokale planleggingsmyndigheter og sentrumsorganisasjoner. Formålet har vært å få bedre kunnskap om dynamikken i sentrale områder for handel, og gjennom dette bli økonomisk og miljømessig mer bærekraftige. Prosjektene ser blant annet på tilgjengelighet, parkeringspolitikk og lokaliseringen av ulike servicetilbud. Resultatene vil bli implementert som handlingspunkter i byenes strategiske planer for arealplanlegging og transport.
Miljøverndepartementet – Den moderne bærekraftige byen 23
rette for å sette den ut i livet, ligger i
kommunene. Politikere og administra
sjon, gård og grunneiere, næringsliv og
befolkning har ulike roller. Men de
arbeider under påvirkning av sterke
økonomiske interesser og innenfor
politiske rammer som legges av andre
myndigheter.
Staten har, i likhet med fylkeskommuner
og kommuner, stor innvirkning på
sentrumsutviklingen når institusjoner
og etater skal etableres eller flyttes. Det
er en forutsetning at slike institusjoner
skal tilpasse seg den fastlagte senter
strukturen og kommunenes planer.
Virksomheter som skal betjene hele
kommunens og regionens innbyggere
bør så vidt mulig lokaliseres i sentrum.
Vi ser en positiv utvikling når det gjelder
byenes sentrumsområder, men nesten
alle norske byer sliter med nedgang i
sentrumshandelen som følge av kjøpe
senteretableringer. Å oppnå en tilfreds
stillende kvalitet i sentrum krever stor
innsats. Der hvor det satses ressurser på
eiendommer og byromsforbedringer i
sentrum, kommer ofte flere
investeringer og etableringer etter.
en attraktiv by har et levende
handelsliv
Handel er en viktig drivkraft i all
byutvikling, og en forutsetning for at
sentrum og bydelssentre skal være
attraktive. Sentrumshandelen er
imidler tid på vikende front i de fleste
norske byer og viktige servicetilbud blir
borte, blant annet som følge av konkur
ranse fra nye bilbaserte handels
konsepter utenfor byene. Byene må
derfor legge til rette for en levende
handel i sin planlegging og virksomhet
og bidra til at sentrum blir en attraktiv
MoSaikk i Skien
Mosaikk er et konsept for uterom i sentrum av Skien. Det hele startet med opprusting av bakgårder som forfalt i den historiske murbyen. Alle prosjektene gir nye løsninger med spennende arkitektur og kunstuttrykk til byens historie og egenart. Bakgårdene brukes aktivt til kulturformidling, med ulike arrangementer som blant annet teatervandringer, konserter og dans. Bakgårdene inngår nå i en overordnet bystruktur som inkluderer parker, torg og gågater i et belte som binder byen sammen
Foto
: Ski
en Ib
sen
pas
sasj
en, T
om
Riis
BylaBoratoriuM For nærHetSByen
Nærhetsbyen tar utgangspunkt i at hverdagslivets målpunkter skal være innenfor gangavstand fra der folk bor. Det betyr at innenfor 1 km skal alle ha tilgang til skole og barnehage, holdeplass, butikk og nærservice, møteplass med kafé og grønne områder. I en slik bystruktur har fellesrommene stor betydning. Effektive og attraktive forbindelser for gående og syklende, spennende og inkluderende byrom og grøntområder med høy kvalitet skal bidra til aktivitet, møteplasser og høy livskvalitet for folk.
I samarbeid med Fredrikstad utvikler Miljøverndepartementet et prosjekt som skal utvikle gode planverktøy, områdeplaner og kjappe tiltak som for eksempel nye snarveier og gangforbindelser og midlertidige byrom. Det skal også utføres bred medvirkning med basis i informasjons- og dialogkontoret ”Bylab Fredrikstad” som etableres i et tomt lokale sentralt i byen. Prosjektet samarbeider blant annet med Statens vegvesen om gåstrategi, og med Norsk Form om barnetråkkregistreringer. I tillegg skal blant annet handel i sentrum kobles til bylaboratoriet.
Fredrikstad er valgt fordi byen har utfordringer som mange norske byer sliter med: blant annet høy bilbruk, store kjøpesenterområder utenfor byen, (tre)delt sentrum i tillegg til mange genuine kvaliteter som elva, gamlebyen og rikt kulturliv.
Erfaringene fra arbeidet skal formidles til andre norske byer.
god Statlig lokaliSering
Det ble lenge diskutert om det nye sykehuset skulle ligge på Dragvoll, ca 6 km utenfor sentrum, eller på Øya. Valget falt til slutt på Øya. Dette har bidratt både til å styrke sentrum og til å utvikle bydelen Øya. Lokalisering av en så stor arbeidsplass tett ved et kollektivtilbud bidrar til å redusere veksten av biltrafikken i Trondheim. For å kunne betjene sykehuset, er en ny jernbanestasjon bygget rett over på den andre siden av elva.
Foto
: St.
Ola
vs h
osp
ital
. Ark
itek
t: T
eam
St
Ola
v A
NS
24 Miljøverndepartementet – Den moderne bærekraftige byen
etableringsarena for butikkeiere og
næringsdrivende. Samtidig må gård
eiere og leietakere organisere seg
bedre og samarbeide tettere og mer
forpliktende om å styrke sentrums
handelen. Samarbeid mellom
kommunen og næringslivet om gode
løsninger for drift og utvikling av
sentrum er viktig. Butikkene bør
lokaliseres, utformes og tilpasses
stedets omgivelser på en god måte, slik
at de bidrar til et godt bymiljø og styrker
livet i byen.
kjøpesentre og handelsvekst utenfor
byene ufordrer sentrumshandelen
Den nasjonale kjøpesenterpolitikken
ble utviklet med bakgrunn i den sterke
utbyggingen av kjøpesentre utenfor
byene på 80 og 90tallet, og har som
hensikt å styrke by og tettstedssentrene,
hindre byspredning og redusere bilbruk.
Den første rikspolitiske bestemmelsen
som kom i 1999 innebar en full stopp for
etablering av nye kjøpesentre utenfor
by og tettstedssentre. Gjeld ende
bestemmelse for kjøpesentre fra 2008
fastsetter at kjøpesentre og større
handelsvirksomheter bare kan
etableres i samsvar med godkjente
regionale planer med retningslinjer for
lokalisering av handel.
Kjøpesenterpolitikken har bidratt til at
kommuner og investorer i større grad
har rettet oppmerksomheten mot by
og tettstedsentrene og at de
tradisjonelle kjøpesentrene i hovedsak
har blitt etablert innenfor by og
tettstedssentrene. Med god integrering
i byene og tettstedene kan kjøpe
sentrene styrke sentrum og bidra til en
positiv utvikling. Volum og fasader må
utformes slik at de passer inn i
bystrukturen og bidrar til gatelivet.
Samtidig er det viktig at størrelsen på
kjøpesentrene tilpasses det lokale
kundegrunnlaget, slik at ikke kjøpe
senteret tømmer det øvrige sentrum for
butikker.
Til tross for en positiv utvikling når det
gjelder lokaliseringen av de tradisjonelle
kjøpesentrene, har det de senere årene
vært en sterk vekst innenfor nye
bilbaserte handelskonsepter utenfor
byene, som konkurrerer med bysentrum.
Handelsparkene som allerede er
etablert utenfor byene ekspanderer
stadig. For samtlige av Framtidens byer,
med unntak av Trondheim, er sentrums
andel av omsetningen i kommunene
som helhet blitt redusert i perioden fra
2006 – 2011. Den samme utviklingen
finner vi også i de mindre byene. For å
snu denne utviklingen er det derfor
behov for å vurdere ytterligere tiltak for
å styrke bysentrum og byhandelen.
Business improvement district (Bid)
BID (Business improvement district) er
et verktøy for å vitalisere sentrum
gjennom forpliktende samarbeid
mellom gårdeiere, næringsdrivende og
kommunen. BIDverktøyet har utviklet
og etablert seg over hele verden etter
at de første initiativene kom allerede på
1970tallet. Målet er å fremme handel,
uteliv og opplevelser til beste for
stedets innbyggere, næringsliv og
besøkende. Næringslivet tar selv
initiativ til å opprette en slik BID
ordning. De har også ansvaret for å lage
en vitaliseringsplan. Denne planen
beskriver hvilke tiltak som ønskes
gjennomført i området, og vedtas
gjennom avstemming. En vedtatt plan
forplikter i sin tur alle innenfor det
definerte BIDområdet til å bidra
økonomisk. For å lykkes med BID må
ekSeMpel på Vellykket Fortetting
Fra å være et område for tungindustri er Sluseholmen utviklet til et godt boområde sentralt i København.
Inspirert av tilsvarende prosjekter i Nederland danner nyanlagte kanaler åtte boligøyer med til sammen om lag 85 000m² bolig og 50 000 m² næring. Nye boliger er kombinert med eldre båthus og hele området framstår i dag som et meget attraktivt boligmiljø.
Byggingen varte fra 2005 – 2009 og 25 arkitektkontor har bidratt til utformingen. Mange av de nye boligkompleksene er bygget som sammenhengende kvartalsvise blokker, men med ulike fasader. En slik løsning bidrar til å holde kostnadene nede samtidig som det skapes variasjon. Vann er det avgjørende elementet, og broer, brygger og vanntrapper gjør at man kommer tett på vannflaten. Flere av boligene er bygget helt ut i kanalen som har blitt et offentlig rom.
Anleggelsen av Sluseholmen er å bygge by med høy tetthet, men samtidig med oppmerksomhet om grønne tak, energibesparende bygninger, byliv og variasjon i et bærekraftperspektiv.
Miljøverndepartementet – Den moderne bærekraftige byen 25
næringslivet ha et nært og godt
samarbeid med kommunen og koble
arbeidet til kommunale planer.
Kommunene på sin side må tilegne seg
kunnskap om handelens utviklingstrekk
og forutsetninger, og samarbeide med
næringslivet om gode løsninger for drift
og utvikling av sentrum. Butikkene må
lokaliseres, utformes og tilpasses
stedets omgivelser på en god måte, slik
at de bidrar til et godt bymiljø og styrker
livet i byen.
Miljøverndepartementet har gitt 2,5
millioner kroner i støtte til Norsk
Sentrumsutvikling i 2013 for å utrede og
utprøve en norsk BIDmodell, herunder
utrede et lovgrunnlag. Trondheim,
Stavanger, Hamar og Brekstad er valgt
som pilotbyer.
Norsk arkitekturpolitikk slår fast at miljø og energivennlige løsninger skal prege arkitekturen og at byer og tettsteder skal utvikles med arkitektur av god kvalitet. (arkitektur.nå Norsk arkitekturpolitikk 2009).
å bo i by; nærhet til det du trenger
Nærhet til handel, skoler, arbeidsplasser,
barnehager, grøntområder og ikke
minst andre mennesker gjør at folk
trekker til byene. Det bør få konsekvenser
for hvordan vi bygger og planlegger
byenes videre utvikling. Bokvalitet kan
omfatte så vel fysiske egenskaper ved
boligen og nærområdet den inngår i,
som egenskaper ved boformen3. Det
fysiske bomiljøet setter begrensninger
for beboernes livsform, mens livsformer
over tid vil påvirke utformingen av
boligene4.
gode bykvaliteter
Miljøverndepartementet har inngått et
samarbeid med Fredrikstad kommune
om utvikling av planverktøy for å oppnå
gode bykvaliteter. Vi kaller prosjektet
Case Fredrikstad og det skal være nyttig
for alle norske byer som ønsker å
fremme en byutvikling med nærhet og
urbane kvaliteter. Det skal jobbes fram
metoder for å registrere faktisk bruk av
byen, hva kommunen kan gjøre for å få
folk til å bruke sentrale gateløp,
grøntdrag eller torgområder, og
hvordan det kan utvikles et fruktbart
samarbeid med privat næringsliv og
lokale krefter. Når vi bygger for den
tette og nære byen, betyr det at byene
ikke skal ese utover på naturområder
eller dyrkbar jord, men veves inn i den
eksisterende bystrukturen.
26 Miljøverndepartementet – Den moderne bærekraftige byen
Miljøverndepartementet – Den moderne bærekraftige byen 27
Bærekraftige byer er mangfoldige
Byer betyr variasjon, både i befolkning
og i aktivitet. Dette er noe av grunnen
til at mange ønsker å bo i en by. Store
byer har på grunn av sin størrelse
særskilte utfordringer. For eksempel
trenger ikke andelen arbeidsledige eller
store barnefamilier avhengig av
offentlig hjelp være spesielt høy før de
utgjør et betydelig antall mennesker.
Samtidig har byene med sine stordrifts
fordeler og en kommunal førstelinje
tjeneste med erfaring fra å håndtere
mangfold et godt utgangspunkt for å
møte slike utfordringer.
Oslo har en mer mangfoldig befolkning
enn andre kommuner. Nesten 30 prosent
av befolkningen er innvandrere eller
norskfødte med innvandrerforeldre. En
regional befolkningsframskrivning fra
SSB anslår at samlet andel Osloboere
med innvandrerbakgrunn kan bli 47
prosent i 2040. Også større byer som
Drammen, Stavanger, Kristiansand,
Trondheim, Bergen, foruten Sandnes,
Skien, Porsgrunn, Fredrikstad og
Sarpsborg og nabokommuner til Oslo,
har fått en økende befolkningsandel
med innvandrerbakgrunn de siste
tiårene.
likeverdige levekår
Det er et mål at byen skal gi muligheter
for sosial og fysisk utfoldelse og sam
funnsdeltakelse for alle befolknings
grupper. Regjeringen er opptatt av
likeverdige levekår for alle, uansett hvor
man bor i landet. Regjeringen ønsker
derfor å motvirke at dårlige levekår
preger enkelte byområder. Sosial og
økonomisk ulikhet skal reduseres og
ikke falle sammen med skillet mellom
Faglig råd For BærekraFtig Bypolitikk Mener:
norske byer må få høyere tetthet og økt funksjonsblanding.
Tetthet kan være demografisk: antall mennesker på et gitt areal, funksjonelt: variert
bruk, morfologisk: bebygd areal. Alle tre typer av tetthet må være til stede for å skape
økonomisk, sosial og kulturell dynamikk, som ligger til grunn for urbane kvaliteter.
Økt satsing på utvikling av byområder utenfor sentrum
Byenes utkantområder består både av homogene boligområder og næringsarealer
med en svært sammensatt karakter. Kombinasjonen av prosjektbasert byutvikling og
ekstremt arbeidskrevende og forpliktede reguleringsprosesser gjør det vanskelig å
etablere nye flerbruksområder på tvers av utbyggingsinteresser og eksisterende
områdeavgrensninger.
det må tilrettelegges for et leiemarked i tillegg til et eiemarked.
I de største byene bidrar mangel på utleieboliger og studentboliger til å presse
leieprisene opp og legger press på boligmarkedet. Utleieleiligheter bør ligge i
bomiljøer sammen med eieleiligheter for å gi god stedsutvikling og forhindre
forslumming. Utleieboligenes størrelse bør variere slik at de bidrar til variert bomiljø
med både familier og enpersonhusholdninger.
Bedre offentlig tilrettelegging for boligbyggingen.
Manglende kvalitet i offentlig planlegging er et hovedproblem for å kunne legge til
rette og gjennomføre boligbyggingstiltak. Styrking av byplanlegging gjennom
tilføring av ressurser og fagfolk er nøkkelen både for å oppnå kvalitet i boligbygging
og raskere saksbehandling og gjennomføring. Mange kommuner legger for liten vekt
på egen planlegging og tilrettelegging og avventer innspill fra eiendomsutviklere.
det må eksperimenteres med nye urbane boformer
Det er nødvendig med forsking på moderne urbane boformer som ivaretar hensyn til
miljø/klima, fysisk og psykisk folkehelse og sosial interaksjon. Eksperimenteringen
bør også omfatte studier av hvordan holdninger kan endres for å oppnå en mer
bærekraftig by.
nye boligprosjekter i by bør skape bykvalitet
En statlig bypolitikk bør ha som mål at nye boliger som bygges ikke kun vurderes som
boligforsyning, men også at de bidrar til å skape ny bykvalitet. Staten bør gjennom
sine nasjonale forventninger og retningslinjer signalisere at et hvert nytt prosjekt bør
oppnå en romlig sammenheng med omkringliggende omgivelser og bidra til sosialt
og kulturelt mangfold i et større byområde.
I arbeidet med byutvikling er det viktig å ta med seg det beste av det eksisterende inn i framtiden, og at nye prosjekter blir tilført kvaliteter og viderefører særtrekk fra byens historie. (Meld. St. 35 (20122013) Framtid med fotfeste).
28 Miljøverndepartementet – Den moderne bærekraftige byen
innvandrer og ikkeinnvandrer. I en
mangfoldig by bør personer med og
uten innvandrerbakgrunn i stor grad bo
i de samme områdene, og det må
legges til rette for at innbyggere i et
nabo lag kan møtes. Bibliotek, helse
stasjoner, skoler, barnehager, organisa
sjoner, parker og kafeer gir muligheter
for fellesskap og kan motvirke rasisme
og diskriminering. Aktiv byutvikling i
områder med store levekårsutfordringer
er en forutsetning for å bygge ned
forskjeller. Kommunene har et særlig
ansvar for å tilrettelegge for en ønsket
byutvikling i sitt planarbeid. Etablering
av næringsliv og offentlige institusjoner
gir lokale arbeidsplasser, og er virke
midler som kan bidra til å skape
attraktive og levende områder.
tette byer krever gode uterom
Ved fortetting og byomforming er det
viktig å sikre store nok utearealer der
folk bor. De må være av en slik kvalitet
at folk kan og vil bruke dem. Dette
gjelder ikke minst for barn og unge,
innbyggere med ulik kulturell bakgrunn,
eldre og mennesker med nedsatt
funksjonsevne. Samtidig må det tas
hensyn til stedets historie og kulturmiljø
Bruk For gode Minner
Kulturhistoriske verdier er viktige ressurser som må ivaretas og bygges videre på når byer er i endring. De gir oss verdifull kunnskap om hvordan byer og tettsteder har vokst fram. Eksisterende bygninger har stor bruksverdi for eiere og er et fellesgode for oss alle.
Kulturminneverdier tas best vare på gjennom aktiv bruk og vedlikehold. Kulturminner og kulturmiljøer er derfor viktige for å utvikle levende og gode bymiljøer.
I løpet av de siste årene har det i økende grad utviklet seg en interesse for aktiv bruk av kulturminneverdier i profileringen av norske byer. Kulturarven kan anvendes både som arena for kulturaktiviteter, bolig og næring. Vulkanområdet langs Akerselva i Oslo er et godt eksempel på at eiendomsutviklere og private investorer har sett potensialet i nedlagte industriområder.
Forutsetningen for å lykkes er gode planprosesser med tidlig involvering av antikvariske myndigheter, interesserte eiendomsutviklere og prosjekterende arkitekter som viktige bindeledd mellom involverte myndigheter.
Lokalsamfunnsutviklingen må ta hensyn til at ulike grupper i befolkningen ut fra alder og livsfaser, etnisk bakgrunn og fysisk funksjon har ulike behov knyttet til bo og nærmiljøet. (Meld St 34 (20122013 Folkehelsemeldingen).
Det viktigste målet i regjeringens integreringspolitikk er å sørge for at alle som bor i Norge får brukt ressursene sine og ta del i fellesskapet (Meld. St. 6 (20122013) En helhetlig integreringspolitikk).
Foto
: Asp
elin
Ram
m E
ien
do
m A
S
Miljøverndepartementet – Den moderne bærekraftige byen 29
for å utnytte de spennende utviklings
mulighetene i møtet mellom gammelt
og nytt. Aldersfordelingen i be
folkningen vil endre seg de kommende
tiårene ved at det blir en mye større
andel eldre. Flest mulig av dem som
ønsker og kan det må få bo hjemme og
leve selvstendig og aktivt i nærmiljøet.
Det er viktig for den enkelte og for
samfunnets sosiale og økonomiske
bærekraft.
ekstrainnsats til utsatte områder
I noen av de store byene ser vi tendenser
til at dårlige levekår hoper seg opp i
enkelte områder5. I enkelte områder
kan tidsavgrensede, særlige innsatser
være løsningen. I Oslo samarbeider
staten og Oslo kommune om to særlige
områdesatsinger: En i Groruddalen og
en i Søndre Nordstrand.
groruddalSSatSingen,
HVa er det?
Groruddalssatsingen er et tiårig samarbeid mellom staten og Oslo kommune om å bedre miljøforholdene og levekårene i Groruddalen. Satsingen er berammet ut 2016 og innsatsen baserer seg på et tett samarbeid med beboere, organisasjoner, borettslag, næringsliv, bydeler og offentlige institusjoner. I Groruddals - satsingen gis det tilskudd til tiltak til fysisk oppgradering, tiltak som stimulerer til sosial inkludering og som kan bidra til å stoppe en negativ utvikling i et område.
Programmet skal gi mer miljøvennlig transport i Groruddalen. Det opprettes flere og mer tilgjengelige grøntområder. Kulturminner tas vare på og forholdene for idrett og fysisk aktivitet blir bedre. Beboerne har etterlyst flere møteplasser, og med Groruddalssatsingen er mange slike etablert. Ledelsesutvikling, særlig arbeid med barn og unge, inkludering og helsefremmende prosjekter er vesentlig i utviklingen av gode bo- og oppvekstmiljø.
gratiS kjernetid i BarneHager
og SkoleutViklingSproSjekt
Dette bildet er fra en barnehage i Bjerkedalen i Bydel Bjerke.
Gratis kjernetid for 4 - og 5 -åringer er et viktig tiltak i Groruddalssatsingen. I tillegg til å ha fått flere barn til å gå i barnehage, har tiltaket også gitt bedre dialog mellom bydel og foreldre. Rektorer på skolene i Groruddalen gir tilbakemelding om at barnas norskferdigheter er blitt bedre. Tilbud om gratis kjernetid i barnehage er et godt virkemiddel for å bidra til jevnere fordeling i områder med høy innvandrerandel. Tilbudet kan også bidra til å gjøre noen områder mer attraktive for alle grupper av barnefamilier.
Utdanning er sentralt for å hindre at dårlige levekår, lav inntekt og fattigdom går i arv. Det er store forskjeller i læringsresultatene mellom skoler i tilnærmet like områder og mellom klasser på samme skole. Det er satt i gang et flerårig skoleutviklingsprosjekt i Groruddalen og Søndre Nordstrand for å styrke undervisningen og bedre elevenes læring. Videre prøves det ut gratis, deltids skolefritidsordning for elever på 1.- 4. trinn. Ordningen prøver ut om gratis aktivitetsskole kan gi elevene bedre forutsetninger for å lykkes i skolen. Økt deltakelse kan bidra til å redusere sosiale forskjeller.
Foto
: Mar
ian
ne
Gjø
rv
Foto
: M
aria
nn
e G
jørv
Foto
: M
aria
nn
e G
jørv
30 Miljøverndepartementet – Den moderne bærekraftige byen
Målet er å bedre miljøforholdene og
levekårene. Innsatsen gjennomføres i et
tett samarbeid med beboere,
organisasjoner, borettslag, næringsliv,
bydeler og offentlige institusjoner.
Boligsosialt arbeid prioriteres
• Boligpolitikken skal legge til rette
for boforhold som fremmer velferd
og deltakelse
Regjeringens visjon for boligpolitikken
er at alle skal bo godt og trygt. Bolig
politikken er derfor en integrert del av
regjeringens velferdspolitikk. Noen
grupper må få særlig oppmerksomhet,
og hjelp til en mer varig bosituasjon.
Dette gjelder for eksempel vanskelig
stilte barnefamilier, flyktninger, unge
uten et eget sted å bo og personer med
rusproblemer eller psykiske lidelser.
Regjeringen har styrket de boligsosiale
tilskuddsordningene til Husbanken i
flere omganger.
Kommunene kan bruke arealplanleg
gingen som verktøy til å fremme
boligsosiale hensyn. De kan legge til
rette for gode arealer til boligformål, og
sette krav til boligstørrelse og
nærområder for å motvirke store
forskjeller i levekårene. Kommunene
kan også bruke arealplanleggingen til å
utvikle den kommunale boligmassen.
deltakelse og medvirkning
Plan og bygningsloven slår fast at
enhver som fremmer planforslag skal
legge til rette for medvirkning. Det er
kommunens ansvar å påse at dette skjer.
Norge skal ikke utvikle seg til et samfunn hvor personer med innvandrerbakgrunn har dårligere levekår og deltar mindre i samfunnsfellesskapet enn resten av befolkningen. (Meld. St. 6 (20122013) En helhetlig integreringspolitikk).
Regjeringen har som boligpolitisk mål at det må bygges boliger for alle i gode bymiljø. Det må bygges nok boliger og de må ha god kvalitet. Det må være et tilbud av boliger som dekker behovene til innbyggerne, med variasjoner i lokalisering, størrelse og utforming. Politikken må bidra til bedre og raskere prosesser i byggingen – fra plan til ferdig bolig (Meld. St. 17 (20122013) Byggjebuleve).
Miljøverndepartementet – Den moderne bærekraftige byen 31
Kommunen har også et særlig ansvar
for å sikre aktiv medvirkning fra grupper
som krever spesiell tilrettelegging,
herunder barn og unge. Grupper og
interesser som ikke er i stand til å delta
direkte, skal sikres gode muligheter for
medvirkning på annen måte.
Planlegging og byggesaksbehandling
skal sikre demokrati og medvirkning
slik at alle som blir berørt kan delta og
få mulighet til å uttale seg. Dette er i
samsvar med grunnleggende demo
kratiske og rettsikkerhetsmessige
prinsipper. Bestemmelsene om med
virkning er styrket gjennom den nye
plan og bygningsloven fra 2008.
Å drive medvirkning er arbeidskrevende,
men kan gi resultater som i neste
omgang sparer både tid og ressurser.
Det finnes mange ulike metoder for å
drive medvirkning, som åpne
folkemøter, barnetråkkregistreringer
eller digital plandialog som er en
selvbetjeningsløsning på internett. I
tillegg kan workshops, idéverksteder
og kartlegging av ulike gruppers
preferanser være gode verktøy.
uniVerSell utForMing
For å utvikle et mer tilgjengelig samfunn er det viktig å ha strategien om universell utforming med i alle planoppgaver. Målet er at alle skal kunne bruke samme bygninger, uteområder og transportmidler og motta informasjon på en likeverdig måte. Dette innebærer å finne løsninger som likestiller tilgjengligheten for alle mennesker, også mennesker med nedsatt funksjonsevne.
I Kristiansand vil en utbygging av Tangen gi kommunen et nytt og sentrumsnært leilighets- og næringsområde. Elva og sjøsiden gjøres tilgjengelig for byens innbyggere. Det er laget en egen design-håndbok for utformingen av infrastruktur og offentlige fellesområder som presiserer hvordan universell utforming oppnås. Et overordnet mål i reguleringsplanen Tangen er at alle offentlige arealer skal være universelt tilrettelagt med helhetlig utforming.
Tilgjengelighet handler i stor grad om detaljer. Erfaringer fra andre prosjekter viser nesten alltid at universelt utformede løsninger gjør områdene bedre for alle. For tilsvarende planarbeid er det mye nyttig overføringsverdi fra Tangen. Designhåndboka kan enkelt lastes ned fra nettet.
ungdoM, MedVirkning og deMokrati
UNGMED er et prosjekt som skal gi bedre demokratiforståelse blant unge og gi ungdom mulighet til å påvirke i nærmiljøet sitt.
Ungdomsrådet i bydel Grorud arrangerte våren 2011 en ungdomskonferanse hvor representanter fra skoler, kommunal fritidssektor og frivillige organisasjoner behandlet en rekke saker som ungdommene på forhånd hadde meldt inn.
I forlengelsen av dette ønsket Ungdomsrådet, i samarbeid med Groruddalssatsingen og aktivitetsenheten i bydel Grorud, å videreutvikle dette i prosjektet UngMed.
Prosjektet er rettet mot ungdom i alderen 13 - 23 år og målet er å legge til rette for at ungdom med ulik bakgrunn kan engasjere seg og samarbeide om å skape visjoner i politikken, i frivillige organisasjoner, borettslagsstyrer og idrettslag.
Foto
: Un
gd
om
sråd
et,
byd
el G
roru
d
For regjeringen er det viktig å sikre at alle kan ta del i samfunnet, uavhengig av funksjonsevne. Derfor må boliger, bygninger og uteområder være utformet slik at de kan brukes av alle. (Meld. St. 17 (20122013) Byggjebuleve).
Foto
: Lan
dsk
apse
ntr
epre
nø
ren
e A
S
32 Miljøverndepartementet – Den moderne bærekraftige byen
Miljøverndepartementet – Den moderne bærekraftige byen 33
Bærekraftige byer er grønne i vid forstand
Tettere byer gjør det mer lønnsomt å
investere i miljøvennlige energi
løsninger. Smarte løsninger er nød
vendig for å håndtere utfordringene.
Med det menes ikke bare høy
teknologiske løsninger, men først og
fremst samarbeid, organisering og god
logistikk. Det er ikke smart å planlegge
byen slik at folk må reise lange
strekninger på kryss og tvers for å
komme mellom bolig, barnehage,
arbeidsplass og butikk.
Energieffektivisering, tilrettelegging for
fornybar energi og varmeløsninger
basert på andre energibærere enn
elektrisitet, olje og gass er viktige
elementer i energi og klimapolitikken.
Gjennom god planlegging kan det
legges til rette for fjernvarmeanlegg
eller andre kollektive varmeløsninger,
og ved å ta hensyn til lokalklimatiske
forhold ved lokalisering av nye bygg
kan energibehovet begrenses.
Den raske utviklingen av elbil tekologi
gjør det mulig å kjøre smart i de
situasjoner der bilkjøring er nødvendig.
Oslo er ledende by i verdenssammenheng
når det gjelder å legge til rette for elbiler.
teknologiens muligheter og
begrensninger
Teknologien kan bistå oss i utviklingen
av smarte løsninger, men like viktig er
hvordan vi som innbyggere tenker om
teknologien. Opplysninger om sanntid
på kollektivtransporten er smart fordi
det får flere til å reise kollektivt, men
potensialet for smarte løsninger er
større. I et land hvor omtrent 70 prosent
har smarttelefon, er det et stort
potensial for bedre utnyttelse av
moderne teknologi i byutviklingen.
Faglig råd For BærekraFtig Bypolitikk Mener:
Økt sykkelsatsing i skolen
Ifølge nasjonal sykkelstrategi er det et mål at 80 prosent av alle barn mellom 6 og 13
år skal sykle eller gå til skolen. I følge reisevaneundersøkelser har derimot andelen
barn som sykler i alderen 1317 år sunket fra 16 til ni prosent..
det må utvikles en grønn arealpolitikk i byene som sikrer grønne
rekreasjonsområder i sentrale byrom og en varig byggegrense mot byenes
viktigste omkringliggende friluftsområder.
Flere folk i byene vil øke behovet for sammenhengende tilgjengelige rekreasjons
områder i bykjernen så vel som mellom denne og etablerte boligområder og i
tilliggende rekreasjonsområder som i større grad består av uberørt natur.
det må bli attraktivt å velge miljøvennlige boliger, enten de skal bygges,
kjøpes eller leies/brukes.
Det er nødvendig med incitamenter som muliggjør produksjon og tilbud av
bærekraftige boliger til en overkommelig pris. Pilotprosjekter har frembrakt et sett
a v bærekraftige løsninger som etter hvert kan standardiseres.
det må utvikles bedre empiri som viser byenes endringsprosesser.
Den empiriske kunnskapen om hvordan byene i Norge utvikler seg er utilstrekkelig,
fragmentert og lite oversiktlig/dårlig tilgjengelig. Det er nødvendig å etablere et
tverrfaglig grunnlagsmateriale, en bystatistikk, som kan anvendes til sammen
liknende studier, scenariobeskrivelser og politikkutforming og planlegging på
lokalt, regionalt og nasjonalt nivå. Det er behov for å plassere et ansvar for
utviklingen av Norges byregioner i tall og på kart.
Gjennom SmartCitysamarbeidet i
Bærum er det for eksempel utviklet en
app som viser tidspunktene for
kommunens henting av ulike typer
avfallsfraksjoner. Moderne teknologi
bidrar til å gjøre det enklere for folk i
kommunen å leve miljøvennlig.
Nye former for samarbeid mellom
planleggere og byens innbyggere
muliggjøres av ny teknologi. Direkte
tilbake meldinger fra beboere om drift
og vedlikehold, slik som søppel
tømming, plenklipping, snørydding og
så videre er under utvikling mange
steder. Også registreringer av hvordan
byens beboere bruker byen eksisterer.
Et eksempel er barnetråkkregistreringer,
der barn selv forteller hva de synes er
bra og dårlig ved skoleveien sin, gatene
og nærområdet. Samtidig er det mer å
hente på å tenke smart om medvirkning
i planarbeidet. Fremdeles er det slik at
byens beboere inviteres inn til
samarbeid av kommunen, mens
initiativet like gjerne kunne kommet
andre veien. Å utvikle god dialog
mellom offentlig forvaltning og inn
34 Miljøverndepartementet – Den moderne bærekraftige byen
energi i Bygg, kliMatilpaSning,
utearealer Med kValitet.
Boligutstillingen Bo01 i Västra Hamnen, Malmø var et transformasjonsprosjekt i full størrelse. Folk flyttet inn i boligene etter hvert som de ble oppført og en bydel med vekt på økologi og bærekraft vokste fram. Bydelen framstår i dag med gode offentlige rom, høy kvalitet i de bygde omgivelser, boliger man skal kunne bo lenge i og stor arkitektonisk variasjon. Västra Hamnen er i dag et av Malmøs mest populære boligområder. Västra Hamnen skal være økologisk, sosialt og økonomisk bærekraftig. Boligene har god isolering, energieffektive vinduer, lokalt produsert energi og mange grønne uterom. Det legges vekt på funksjonsblanding, korte avstander, tett og nær bebyggelse og grønne lunger. Västra Hamnen er en bydel for alle som bor i Malmö og et utfartsområde for hele byen med sin attraktive strandpromenade med brygger, torg, plasser og parker. Et godt utbygget gang- og sykkelveinett samt god kollektivtrafikkdekning gir grønn mobilitet.
Transformasjonen av Västra Hamnen har igjen åpnet byen mot havet. Intensjonen er at alle gate- og parkdrag fra Malmös historiske sentrum skal gå uavbrutt videre gjennom Västra Hamnen og ned til vannet
BydelSparker og Bekkeåpninger i
groruddalSSatSingen
I Groruddalssatsingen har Miljøvern - departe mentet ansvar for Alnaelva, grønnstruktur, idrett og kulturmiljø. Det bygges bydelsparker, det utvikles kulturmiljøer og møteplasser, og bekker åpnes som binder drabantbyene og områder i dalen sammen med gang- og sykkelveier.
Våren 2013 sto første etappe av Verdens-parken på Furuset ferdig, sammen med Norges første parkouranlegg. Parkour er den kule fetteren til turn og handler om å bevege seg over hindringer . Høsten 2013 åpnes Grorudparken og Bjerkedalen park, som er to andre, store bydelsparker i regi av satsingen. Etter hvert kommer også Linjeparken i Bydel Stovner på plass. I tillegg til bydelsparkene arbeides det med å lage nye møteplasser i de gamle Akergårdene.
Foto
: Bo
01©
Mal
mö
sta
dsb
ygg
nad
sko
nto
r
Foto
: Mar
ian
ne
Gjø
rv
byggerne der begge parter oppfatter at
de medvirker til å skape en god by er et
mål for en bærekraftig byutvikling.
Vi skal tenke grønt
• Regjeringens ekspertutvalg for
verdien av økosystemtjenester
presenterer høsten 2013 sin
utredning som blant annet vil
vurdere urbane økosystemtjenester
• Det er startet opp et arbeid med en
nasjonal handlingsplan for
naturmangfold som blant annet vil
ta opp naturmangfold i by og
urbane økosystemtjenester
Når veksten i byene i stor grad skjer
gjennom omforming og konsentrert
utbygging, er det viktig å sikre grønne
lunger og høy kvalitet på utearealene.
De må ha tilstrekkelig størrelse og
kvalitet og være lokalisert der folk bor.
Ikke minst for barn og unge, eldre og
mennesker med nedsatt funksjonsevne
er dette viktig.
Sammenhengende grøntområder med
turstier og sykkelveier er med på å
binde de ulike bydelene sammen. Ved
boliger, skoler og barnehager skal det
være tilgang til trygg ferdsel, lek og
annen aktivitet i en variert og
sammenhengende grønnstruktur med
gode forbindelser til omkringliggende
naturområde. Disse grøntområdene
bidrar også til en rekke øko
systemtjenester som er viktig for folks
livskvalitet i hverdagen. Øko
systemtjenester er goder og tjenester
som vi får fra naturen, og vi kan skille
Sammenhengende grøntområder med turstier og sykkelveier kan binde de ulike bydelene sammen og sikre tilgang til nærliggende natur og friluftsområder. Ved boliger, skoler og barnehager skal det være tilgang til trygg ferdsel, lek og annen aktivitet i en variert og sammenhengende grønnstruktur med gode forbindelser til omkringliggende naturområde. (Prop. 1 S (20122013) Miljøverndepartementet)
Miljøverndepartementet – Den moderne bærekraftige byen 35
Økt satsing på sykling og gange er også et viktig virkemiddel for å oppnå de nasjonale målene i folkehelsearbeidet. Det er et mål å øke den aktive transporten i befolkningen, dvs. at vi i større grad går og/eller sykler når vi skal fra et sted til et annet (Meld. St. 34 (20122013) Folkehelsemeldingen).
Når veksten i byene i stor grad skjer gjennom omforming og konsentrert utbygging, er det viktig å sikre de grønne lungene og kvaliteten på utearealene. Naturen i nærmiljøet er særdeles viktig, og den klart mest etterspurte arenaen for fysisk aktivitet i hverdagen. Det er også viktig å ta vare på områdene som gir naturmangfold i byene. I tillegg til markaområdene i nærheten av byene, er de grønne lungene, gjenværende skogholt, gamle trær, parker og vassdrag viktige leveområder for en rekke arter, og planter og dyr. (Prop. 1 S (20122013) Miljøverndepartementet).
mellom forsynende, regulerende,
kulturelle og støttende tjenester. De
grønne uterommene er blant annet en
vesentlig ressurs for å redusere negative
effekter av klimaendringene, som for
eksempel flom, ved at de kan absorbere
regnvann. Det er viktig å ta vare på
områdene som gir naturmangfold i
byene. I tillegg til markaområdene i
nærheten av byene, er de grønne
lungene, gjenværende skogholt, gamle
trær, parker og vass drag viktige
leveområder for en rekke planter og dyr.
Vi skal tenke sunt
Å være i arbeid og i et godt arbeidsmiljø
er helsefremmende. Gode og tilrette
lagte lokalsamfunn gir gode liv for alle
– med kvaliteter som ivaretar alle
aldersgrupper. Den nye Folkehelse
meldingen fra 2013 synliggjør behovet
for mer miljø og helsevennlige
transport løsninger og for at hensynet til
befolkningens helse og fysiske aktivitet
skal få stor plass i byutviklingen. Byen
kan være med på å skape et helse
fremmende samfunn som gjør det
enklere å ta sunne valg i bo og
nærmiljøet, på skolen og arbeidsplassen.
Bynaturen og parker gir natur
opp levelser i dagliglivet og er steder
som innbyr til rekreasjon og aktivitet.
Urbane økosystemer er også viktige
arenaer for læring og for lokal identitet
og for forståelse for natur, og med en
stor og økende urban befolkning er de
viktige for manges helsetilstand og
opplevelse av livskvalitet.
Rask befolkningsvekst og fortsatt
urbanisering vil i tiden framover gi store
utfordringer for transportbehov i
områder hvor det allerede er stor trafikk
og medfølgende miljøbelastning med
støy og lokal luftforurensing. Reise
vanedata viser at det er realistisk å øke
sykkelandelen. Kunnskapen vi har om
aktivitetsnivået i befolkningen og om
sammenhengen mellom fysisk aktivitet
og helse, viser at dette er nødvendig.
Kun en av fem voksne og bare
halvparten av femtenåringene er aktive
i tråd med helsemyndighetens
an befalinger om minst henholdsvis 30
minutter og 60 minutter daglig fysisk
aktivitet. Aktivi tets nivået faller
dramatisk fra ni til femten års alder.
Kraftig redusert hverdagsaktivitet hos
de fleste blant oss er årsaken til at
aktivitetsnivået totalt sett har gått ned
og viser negativ utvikling. God
tilrettelegging for sykkel og gange vil gi
et viktig bidrag til økt fysisk aktivitet.
en sunn grønn by tar hensyn
til ulike behov
Lokalsamfunnsutviklingen må ta
hensyn til at ulike grupper i befolkningen
har forskjellige måter å bruke nær
områdene på. En kartlegging av
friluftsliv som hverdagsliv viste at for så
36 Miljøverndepartementet – Den moderne bærekraftige byen
godt som alle innvandrerkvinnene som
ble intervjuet var turgåing en helt
vesentlig del av hverdagen6. De gikk
først og fremst tur i nærmiljøet og da
gjerne på turveier i området der de bor.
Lengre turer gikk ofte til andre
bydelssentra og boligområder. At det
finnes ulike preferanser for friluftsliv og
rekreasjon er viktig å ta hensyn til i en
byutvikling med et folkehelse og
mangfoldsperspektiv.
Det må være mulig å komme seg ut, og
det må være attraktivt å bevege seg i
byenes uteområder. Derfor må det
legges stor vekt på kvalitet slik at vi
sikrer gode og trygge oppholdsområder
og uterom med god tilgang for alle.
Enkelte norske byer, som Hamar, har
arbeidet med såkalte byromsplaner
som gir en mulighet til å sammenfatte
hva som finnes av tiltak og initiativ i
byenes uterom. Til grunn for en
byromsplan ligger en bylivs
undersøkelse og analyse som viser
hvilke behov for oppgradering,
utbedring eller endring som foreligger i
de eksisterende byrommene.
nærhet til det grønne er viktig
Direktoratet for naturforvaltning
(Miljødirektoratet) igangsatte i 2011 en
egen nærmiljøsatsing som skulle
kartlegge hvordan fysisk aktivitet og
natur opplevelse i nærmiljøet kan økes,
gjennom sikring og ivaretakelse av
arealer, tilrettelegging og aktivitets
tilbud. Direktoratet har inngått
samarbeid med blant annet Helse
direktoratet, Husbanken, Statens veg
vesen og Framtidens byer i arbeidet, for
å samordne innsats og virkemidler.
Resultatene fra satsingen vil bli
formidlet målrettet og aktivt når de er
klare i 2014 og 2015. Foreløpige
erfaringer viser blant annet at nærhet til
merkede turveier fra boområdene er
svært viktig. Er avstanden til nærmeste
turvei over 500 meter, synker aktiviteten
betydelig. Tilbud fra de frivillige
organisasjonene er også betydningsfullt
for å øke aktiviteten, særlig blant dem
som er lite fysisk aktive.
en sunn by er en aktiv by
• Regjeringen vil i august legge fram
en nasjonal strategi for et aktivt
grØnne tak
Lokale overvannsløsninger kan nyttes som en positiv ressurs i byutviklingenÅ oppnå et bedre bymiljø innebærer blant annet å utnytte de ressursene byen rår over, både menneskelige, naturlige og historiske. Byene må også tilpasse seg de klimaendringene som skjer. Det blir både mer nedbør og kraftigere regnskyll. Da er de grønne gjennomtrengelige arealene vesentlige å ta både vare på og utvikle i byene som ellers har mye harde overflater. Som både supplement og alternativ til tradisjonelle avløpsløsninger, er det mulig å infiltrere regnvannet på både grønne tak, i regnbed (tilplantede forsenkninger i terrenget) og åpne bekker for å få bedre kontroll på overflatevannet. Lokale overvannsløsninger kan med andre ord nyttes som en positiv ressurs i byutviklingen.
Foto
: KLP
. A
rkit
ekt:
SJ
arki
tekt
er
Miljøverndepartementet – Den moderne bærekraftige byen 37
friluftsliv som vil være konsentrert
om friluftsliv i nærmiljøet og
bynære områder
Å få med alle i friluftsliv, uavhengig av alder,
kjønn, etnisk bakgrunn og funksjons evne
er et viktig mål med strategien.
Hvordan vi planlegger byene våre har
mye å si for hvor godt vi kan legge til
rette for idrett og fysisk aktivitet. Anlegg
og områder for egenorganisert fysisk
aktivitet er et satsingsområde for den
statlige idrettspolitikken de kommende
årene. Videre skal det være en særskilt
satsing på idrettsanlegg i storbyer og
pressområder.
det er mye god overføringsverdi i
eksisterende byutviklingsprogram
• En ny satsing fra 2013 rettet mot de
store byene skal medvirke til
framtidsrettet byplanlegging, bedre
bymiljø og tilrettelegging for økt
boligbygging.
Bærekraftig byutvikling er tema i
utviklingsprogrammene Framtidens
byer, Groruddalssatsingen og plan
satsingen mot store byområder. Plan
satsingen mot store byområder er en ny
satsing fra 2013 2017 i regi av
Miljøverndepartementet som skal
medvirke til framtidsrettet by
planlegging, bedre bymiljø og
tilrettelegging for økt boligbygging.
Totalt bruker Miljøvern departementet
om lag 100 millioner i året for å fremme
god byutvikling gjennom disse
programmene. Disse midlene løser ut
minst like mye i lokale bidrag i tillegg til
stor arbeidsinnsats og et stort
engasjement. Utover det kommer
betydelige finansielle midler fra andre
departementer til programmene
leVende ByroM
Det fysiske miljøet som omgir oss er grunnleggende for helse, trivsel og livskvalitet. Gode offentlige fellesrom som gater, byrom og grøntområder er selve limet som binder de ulike delene av byen sammen. Parker, torg, plasser, løkker, grøntdrag, elver og strandpromenader er eksempler på ulike typer uterom vi finner i byene. Det er viktig at disse er tilgjengelige for hele byens befolkning og bundet sammen av gode gang- og sykkelforbindelser. Et godt utformet uterom trenger ikke være stort eller svært påkostet for å fungere godt. Byrom som henger sammen med andre byrom og som appellerer til ulik bruk bidrar til en levende by.
pilotproSjekter i Future Built
og FraMtidenS Byer
I Framtidens byer er det godkjent snart 50 forbilde- og pilotprosjekter (Future Built og Framtidens bygg). For å være et forbildeprosjekt må man oppnå minimum 50 % redusert klimagassutslipp i forhold til dagens praksis, tilpasning til klimaendringene, god arkitektur og tilpasning til andre miljømål. Prosjektene omfatter både rehabilitering og nybygg, offentlige og private, yrkesbygg og boliger.
Når vi bygger pilotprosjekter i byen får vi verdifull erfaring med framtidsrettede løsninger. Både myndighetene og bygge- næringen blir mer bevisste og øker sin kompetanse gjennom prosjektene.
Foto
: Fje
ll b
arn
ehag
e, D
ram
men
Framtidens byer og Groruddals
sats ingen. Under programmene pågår
hundretalls av prosjekter som skal
tjene som eksempel for planlegging
i andre byer.
Bedre bymiljø og urbane kvaliteter er et
av flere tema i disse utviklings
programmene. Noen av prosjektene
som er satt i gang under Framtidens
byer videreføres i plansatsingen mot
store byer. Det er i 2013 avsatt 12
millioner kroner som tilskudd til
kommuner for å få prøvd ut tiltak for å
styrke de urbane kvalitetene i byene.
Midlene går blant annet til gang og
sykkelveier, kollektivakser og urbant
friluftsliv. I tillegg investeres det videre i
offentlige og private uterom, grønt
områder og kulturminner som ressurs.
Det arbeides også med tiltak som
skal bedre samarbeidet mellom
kommunene og de næringsdrivende
for å styrke handel og annen aktivitet i
sentrum av byene.
Foto
: Po
wer
ho
use
, Kjø
rbo
38 Miljøverndepartementet – Den moderne bærekraftige byen
Miljøverndepartementet – Den moderne bærekraftige byen 39
Videre grep for en bærekraftig utvikling
Oslo og Akershussamarbeidet om areal
og transportutvikling i regionen har
synliggjort betydningen av regionalt
samarbeid rundt sentrale plantemaer.
Hvordan vi bruker arealene våre vil i
framtiden bli enda viktigere, og
løsninger for boligbygging, nærings
utvikling og transport må vurderes i en
helhetlig sammenheng. God by plan
legging skal, også i framtiden, legge
grunnlaget for at folk kan leve enkle,
gode hverdagsliv og ha høy livskvalitet.
Regjeringen har i senere tid tatt en
rekke initiativ for at byene skal bli bedre
i stand til å ivareta de planutfordringene
de står overfor. Byutvikling er et område
der det i de kommende årene vil være
behov for utviklingsprogram og
nytenkning, samt en målrettet satsing
for å få til gode samordnede løsninger
for boligbygging, transport, mangfold,
integrering og urbane kvaliteter.
Hvordan vi bruker arealene våre er helt
avgjørende for løsningene.
Mer samarbeid på tvers
Regjeringen er opptatt av at
kommunenes egne erfaringer videre
formidles slik at de kommer andre
kommuner til gode. Samarbeids
programmet Framtidens byer er et
eksempel på en arena for erfarings
utveksling, diskusjon og utprøving av
gode løsninger. Programmet har bidratt
til økt samordning og økt
gjennomføringsevne på de temaene
som har vært omfattet av programmet.
Dette har blant annet vært gjort
gjennom å etablere møteplasser,
utvikle kunnskap, etablere pilot
prosjekter, samt økonomiske tilskudd
fra staten. I den praktiske gjennom
føringen har programmet Framtidens
byer vært basert på nettverksarbeid
både på spesifikke temaområder og på
helhetlig, bærekraftig og klimavennlig
byutvikling som sådan. Samarbeidet
har vist at nettverksarbeid blant annet
har stor betydning for kompetanse
bygging og kompetanseutvikling, og
det arbeides nå med å hente inn
erfaringer og vurdere hvilken arv fra
programmet det er verdt å ta med seg
videre. For mange er det en mangel
på slike utvekslingsarenaer hvor
kommunene kan få diskutert praktiske
problemstillinger og mulige løsninger i
fellesskap.
Velfungerende nettverk er med på å
bygge opp en tillit mellom de ulike
aktørene, noe som er svært viktig på et
så komplekst område som byutvikling.
Framtidens byer fases ut i 2014.
Regjeringen vil bidra til å videreføre
nettverk der byene, staten og
næringslivet kan møtes for å drøfte
byutviklingsspørsmål av felles interesse.
Groruddalssatsingen varer til 2017.
Programmet baserer seg på erfaringer
fra tidligere iverksatte områdesatsinger
som Handlingsprogrammet Oslo indre
øst og Miljøbyen Gamle Oslo. For hver
innsats i et avgrenset område av byen
høstes ny erfaring som tas med i det
videre arbeidet. Målet for staten er at
samarbeidet med kommunen utvikles
på en positiv måte og at tiltakene som
iverksettes har langsiktige effekter. Det
er nødvendig at områdepolitikken
integreres i den eksisterende velferds
politikken når det gjelder levekår,
forebyggende arbeid, arbeids marked s
tiltak og rusproblematikk, men også
at områdesatsinger inngår som
konstruk tive brohoder for en framtids
rettet bærekraftig bypolitikk.
40 Miljøverndepartementet – Den moderne bærekraftige byen
Videre arbeid med nærhetsbyen
For å fremme god byutvikling tuftet på
prinsippet om nærhet er formidling av
resultater og erfaringer fra blant annet
Miljødirektoratets nærmiljøsatsing
viktig. Denne synlig gjør betydningen
av helhetlige prosesser og samarbeid.
Et annet viktig element som bygger
opp under utviklingen av nærhetsbyen,
er hvordan byene kan bli bedre til å ta i
bruk smarte løsninger. Med inspirasjon
fra byer som Amsterdam og London
arbeider noen av byene i Framtidens
byer med smarte løsninger på
områdene transport, infrastruktur og
bygninger. Dette er også strategier
andre byer bør ha.
Erfaringene fra Case:Fredrikstad videre
føres og formidles fortløpende slik at de
kan komme flere norske byer til nytte.
Faglige råd og innspill
Faglig råd for bærekraftig byutvikling
har i sin midtveisrapport kommet med
en rekke foreløpige forslag til råd og
tiltak. Rådet skal arbeide ut 2013. Deres
innspill vil skape debatt og nyttige
diskusjoner. Regjeringen vil ta med seg
det som framkommer til videre drøfting
inn i det langsiktige arbeidet med god
byutvikling.
Byene vet best selv hvor skoen trykker.
Dialogen med byene gjennom åpne
frokostmøter i regi av Grønn Agenda
har gitt nyttige innspill i departementets
arbeid med byutviklingsspørsmål.
By besøkene har synliggjort hvilke
utfordringer byene står overfor, men
også vist mange eksempler på gode
løsninger i arbeidet med bærekraftig
byutvikling.
Fortsatt forskning og utvikling
En del av midlene i den nye plan
satsingen mot store byområder er rettet
inn mot forskning. Det er satt av 25
millioner kroner til byforskning over 5
år, og den første utlysningen av midler
skjedde i regi av Norges Forskningsråd
våren 2013 under programmet Miljø
2015. Forskningen vil gi et viktig og
langsiktig bidrag for at byene kan
vurdere hva som er gode og effektive
strategier for blant annet flere boliger
kombinert med grønne kvaliteter,
hvordan skape levende bysentrum med
handel og andre aktiviteter og hvordan
løse transportbehovet når antallet
mennesker øker og utslippene må ned.
Et annet viktig element er forskning på
byutvikling og arkitektur. Det er behov
for mer kunnskap om arkitektur og om
hvordan arkitektur kan bidra til bedre
byutvikling og imøtekomme krav om
bærekraftig miljø og samfunn.
Internasjonale forskningsmiljøer er
opptatt av byutvikling. En del norske
byer er med i internasjonale nettverk.
På sentralt nivå og i nært samarbeid
med Norges Forskningsråd deltar
Norge i det europeiske forsknings
programmet JPI Urban Europe. Dette
gir norske forskningsmiljøer gode
muligheter for å delta i bredere
samarbeidsprosjekter og bli knyttet
opp mot forskningsekspertise i andre
land.
Mye går i riktig retning
Selv om det er et potensial for
forbedring, så har mye gått i riktig
retning i byutviklingen. Det er mer
oppmerksomhet om de positive sidene
ved byer og byliv nå enn tidligere og
mange av de mykere bykvalitetene
løftes fram, slik som miljøvennlig
transport, gode uterom, tilgang til sjø
og grønne områder. Mange byer har
jobbet med å ruste opp sentrums
områdene sine, få elveløp fram i dagen,
sikre gode turvei forbindelser mellom
de ulike deler av byen og få bygget
gode byboliger for en økende
befolkning. Planlegging av hus,
fellesområder og anlegg skal styres av
høye ambisjoner om god arkitektonisk
kvalitet. Prosessene skal vektlegge
kunnskap, samhandling, formidling og
god gjennomføring. Staten skal utvikle
gode ramme betingelser for slike
prosesser, i samsvar med dagens og
framtidens utfordringer. Dette må
gjelde i alle deler av byene, også de som
ikke umiddelbart framstår som de mest
attraktive for investorer.
Miljøverndepartementet – Den moderne bærekraftige byen 41
1. Bypakker er et samlebegrep for den aktiviteten og transportpolitikken som inngår i en bompengeordning eller en ordning med lokal drivstoffavgift i et byområde. Fundamentet i ordningen er som regel et bompengeopplegg, og midler fra statlige og/eller lokale myndigheter. Dagens bypakker er ofte et samarbeid for å finansiere infrastruktur generelt og drift av kollektivtransport, samt andre aktuelle miljø, framkommelighets og trafikksikkerhetstiltak. De er tuftet på lokale vedtak og transportbehov. Staten går inn med midler på sitt ansvarsområde, og tilsvarende gjøres fra lokale myndigheters side.
2 Meld. St. 17 (20122013) ByggjebuleveMeld. St . 28 (20112012) Gode bygg for betre samfunn
3 Guttu, Jon 2003 Den gode boligen: Fagfolks oppfatning av boligkvalitet gjennom 50 år. Dr. avhandling 11. AHO
4Støa, Eli 2005:Bokvalitet og bærekraft under endrede rammebetingelser, Byggforsk, NIBR, NTNU, SINTEF
5 Nadim Marja (2008): Levekår i Groruddalen FafoDølvik, Tor (2008): Groruddalssatsingen belyst med data fra publikumsundersøkelsen Agenda utredning og utviklingThorsnæs, Geir og Gundersen, Niels H. (2008) Statistikkgrunnlag for Groruddalssatsingen og handlingsprogrammet for Oslo Sør. PwC
6 Helene Figari, Hanne Haaland, Olve Krange 2009: Friluftsliv som hverdagsliv: innvandrerkvinners bruk av utendørsområder i Groruddalen Norsk institutt for naturforskning
Fotnoter
Utgitt av: Miljøverndepartementet August 2013 Brosjyren kan bestilles hos [email protected]: T-1537ISBN 978-82-457-0477-8
Design: Magnolia design ASFoto: Jan AlsakerTrykk: Departementenes servicesenter 08/2013Opplag: 500