Faget mat og helse
Faget mat og helse skal legge til grunn
praktisk skapende arbeid hvor det
vektlegges teoretiske og praktiske
ferdigheter og utprøving, kreativitet (Kunnskapsdepartementet, 2006).
Et av formålene i faget er å motivere og
utvikle ferdigheter til å kunne velge en
helsefremmende livsstil (Utdanningsdirektoratet, 2006)
Kunnskapen benyttes i elevenes hverdag.
1
Grunnleggende ferdigheter
i mat og helse
Kunne uttrykke seg muntlig, skriftlig, å
kunne lese, kunne regne og kunne bruke digitale verktøy (Kunnskapsløftet, 2006).
2
Grunnleggende ferdigheter
Grunnleggende ferdigheter er integrert i
alle fag og i alle kompetansemål og er en
forutsetning for å utvikle fagkunnskap og en del av fagkompetansen.
Beskrive praktiske problemer og formulere
spørsmål samt kommunisere og
argumentere ideer i faget sammen med
andre (Øvrebø, 2008). Regneferdigheter
ved mål og vekt av råvarer. Enkle
omregninger fra for eksempel liten til større oppskrift. Grytestørrelse?
3
Grunnleggende ferdigheterViktig at de grunnleggende ferdighetene vektlegges i planleggingen og i undervisningen.
Hvordan ? jobbe med grunnleggende ferdigheter i
mat og helse.
Målet er ikke å arbeide med alle fem grunnleggende ferdigheter i løpet av en økt.
Kreativ og engasjert lærer
Variert undervisning.
Elevene kan også få eierskap til egen kompetanse og kunnskap.
Elevene skal lære mest mulig, men det er elevene som
må benytte seg av den kunnskapen som er formidlet til elevene.
4
Et undervisningsopplegg om Mat og kultur
6. trinn
Kompetansemål etter 7.trinn: «lage mat fra ulike kulturer» og
«vurder hva god måltidsskikk innebærer».
Retter: Couscos og grønnsaker (er gryn fremstilt av semule av
durumhvete) og pizza
Praktisk forevisning og formidling:
Gjennomgang av oppskriftene: Begrepsavklaringer
Kutteteknikker for grønnsaker til couscous
Hvordan lage gjærdeig for pizza
Veiledning
Presentasjon og vurdering av produktene og
arbeidsprosessene.
Samarbeid
5
Verktøy for å arbeide med
grunnleggende ferdigheter
Skriftlig materiell (nye lærebøker, brosjyrer
og nye digitale hjelpemidler som inneholder
nødvendig og relevant mat og helse relatert tematikk.
6
Å kunne regne i mat og helse er viktig i praktisk arbeid med oppskrifter.
Vurdere nærings og energi og
sammenlikne priser på matvarer (Utdanningsdirektoratet, 2008).
Ingredienser nevnt med mengdeangivelser (antall, måltall eller måleenheter).
Bruk av måleredskaper som vekt og ulike
volummål (dl mål). Gram mer nøyaktig enn dl.
7
Hvordan arbeide med
regning?
Hvordan arbeide med
regning?Ingredienser blir nevnt med mengdeangivelser, slik som antall, måltall eller måleenheter.
Bruk av måleredskaper for eksempel vekt og desilitermål
Desilitermål framfor halvliter og litermål ved små mengder (nøyaktigere). F.eks. ¾ dl dvs. brøk
De fleste oppskrifter må elevene beregne totalvolumet for å finne størrelse på kjele eller arbeidsbolle.
Doble , halvere, tredoble oppskrifter.
Hente og bearbeide måltall fra matvaredeklarasjoner og matvaretabeller.
Ved sammenligning av priser må forstå pengeverdien. Sammenlikne like mengder.
Klokke og tid ved for eksempel tidtaking av steking av retter i ovn. Må kunne vurdere tid.
8
Hvordan arbeide med
lesning?Å lese tekst i mat og helse krever en annen
forståelse enn det å lese tekst i et annet fag.
Mer enn å lese bokstaver til ord og setninger.
Lesing viktig for å nå alle
kompetansemålene på alle trinn i mat og helse.
Viktig å kunne lese oppskrifter og
informasjonsmateriell m.m. granske, tolke og
reflektere. Samle, sammenligne og
systematisere informasjon fra oppskrifter,
bruksanvisninger, varemerking, reklame,
informasjonsmateriell, og andre
saksprosatekster og vurdere kritisk jf. formål i faget.
9
Hvordan arbeide med
lesning?Forstå hva emballasjen uttrykker for eksempel varedeklarasjon på matvarene.
Elevene må sortere informasjon dvs. hva som står i
oppskrifter for å gjøre det. Enkelte oppskrifter er mer avansert tekst og ikke satt opp i punkter.
Læreplanen (LK 06) uttrykker at det leses med ulike
hensikter. Detaljopplysninger i oppskrifter. Lese i ernæringslærebok gir større vanskelighetsgrad.
Fremme god kunnskap og refleksjoner ved lesing i mat og
helse. Eksempler som kan diskuteres i klassen. Hvilke fordeler
er det å spise etter Helsedirektoratets anbefalinger og være i fysisk form.
Knytte til egne daglig livs erfaringer.
10
Hvordan arbeide med
muntlige og skriftlige
ferdigheter?F.eks. å forstå , beskrive , forklare, samtale om , følge oppskrifter,
diskutere, presentere, sammenligne, bruke digitale verktøy,
informere, drøfte, reklamere, gi produktinformasjon (Holthe og
Wilhelmsen, 2009).
Gjøre greie for smak, konsistens, lukt og estetikk. Det å snakke om
maten, hvordan ser ut. Å kunne uttrykke seg skriftlig i forbindelse
med kommunikasjon av mat og måltider, beskrive smak, lukt og
estetikk (Müller og Harmann, 2008). Bruke sansene. Adjektivene for
eksempel søtt, bittert, m.m.
Innsikt i fagstoff er knyttet til muntlige presentasjoner og skriftlig
arbeid
Muntlig ferdigheter med for eksempel å gjøre greie for praktiske
problem og formulere spørsmål.
Kommunisere og argumentere ideer i faget
Skriftlige ferdigheter dvs. skrive egne oppskrifter og
framgangsmåter, lage invitasjonsjoner og illustrasjoner og vurdere
aktiviteter (K06, Utdanningsdirektoratet, 2008).
Arbeide med oppskrifter, forstå matvareinnhold, sammenligne
priser.
11
Hvordan arbeide med
muntlige og skriftlige
ferdigheter?
Muntlig og fagspråk.
Viktig også å vektlegge teorien i mat og helse
Muntlige ferdigheter i forbindelse med veggplater.
Oppskriftsbok
12
Hvordan arbeide med å
bruke digitale verktøy/IKT?Læreren bør tenke bøye gjennom hva som er
formålet med timen og fortelle elevene hva de skal
se etter ved bruk av ulike data programmer. Den
digitale kompetanse er et bindeledd mellom de fem grunnleggende ferdigheter. Kan styrke forståelsen
Ved bruk av digitale verktøy/IKT,
kostholdsplanleggeren eller mat på data er effektive måter å sammenlikne og vurdere næringsinnhold.
Frokostkalkulatoren på nettside
13
Digitale verktøy
Invitasjon av gjester
Søke etter oppskrifter på Internett til oppskriftsbok
Elevene skal forholde seg til anbefalinger fra Helsedirektoratet.
Seriøse nettsteder som helsedirektoratet og matportalen.
14
Enkelte øvelser på
grunnleggende
ferdigheter?Å arbeide med lese hva som står i oppgaven og arbeide
selvstendig er viktig. Sentrale spørsmål fra elever og
beskjed om å lese det som står på tavlen. Ved å lese høyt
kan elevene reflektere over det som står og komme fram helt eller delvis til svaret selv.
Diskusjon blant elever og lærer og trekke fram muntlige ferdigheter.
Samtale om f.eks. relasjonsfaktorer dvs. forholdet mellom
forkortelse og det fullstendige navnet. Ts (teskje), ss(spiseskje) og dl (desiliter).
Når skal vi bruke hvilke dl mål?
15
Oppsummering
De grunnleggende ferdigheter vektlegges
under planleggingen og i undervisningen.
Integrert i hele faget mat og helse og i alle kompetansemålene.
Grunnleggende ferdigheter er en
forutsetning for å utvikle fagkunnskap og en del av fagkompetansen.
16
Tverrfaglig samarbeid eller
flerfaglig tilnærming
De grunnleggende ferdighetene gir også
muligheter for flerfaglig tilnærming. Dette
kan gjøres ved å koordinere og ta
utgangspunkt i ulike fag når man arbeider med et tema (Halvorsen (red.), 2008).
Faget er tverrfaglig av natur (sammensatt
av flere komponenter fra ulike fag (Müller og Harman, 2008).
Mat og helse egner seg godt i tema- og
prsjektarbeid, problembasert læring og i tverrfaglig arbeid.
17
Tverrfaglig samarbeid (integrering av
mat og helse i andre fag)
Spesifikt for mat og helse er mat og
faktorer knyttet til mat. Tre hovedområder og få timer i faget.
Samarbeid med skolefag som f.eks. norsk,
matematikk, naturfag, samfunnsfag, RLE, naturfag og engelsk.
Kroppsøving og naturfag har også helse og livsstil med i sine hovedområder.
Mat og helse leksjonen kan undervises på engelsk (f.eks. internasjonal uke).
18
Mat og helse og det
flerkulturelle
Klasserommet i dag utviklet seg til et
flerkulturelt samfunn. Tilpassing av vår
undervisning slik at minoritetene også blir inkludert.
Dette innebærer å ta hensyn til hva som
betegnes som halal og tilpasse også i
forhold til religiøse faste regler som kan påvirke undervisningen.
Kulturell mat utveksling skjer også ved tilberedning og deling av et måltid.
19
Tverrfaglig samarbeid. Eksempel:
Tittel: Mat og identitet og det flerkulturelle
20
EKSEMPEL, Tema: mat, identitet, danning og det flerkulturelle (flerfaglig opplegg)
Tverrfaglighet: fag som mat og helse, RLE og samfunnsfag
Stikkord:
Mat og måltid som et religiøst uttrykk,
Mat, identitet, danning, flerkulturell, bord og
måltid
Utrykk for holdninger knyttet til f.eks.:
Håndtering av bestikk
Spising
21
Utfordringer knyttet til
undervisning
Utvikling av kunnskap skjer
med utgangspunkt i den
kulturelle bakgrunnen om mat.
Elevens matkultur som elevfaktor
Ulik forståelse av begreper: «Kna en deig.»
Hendene som redskap, eller
redskaper?
Elevene tar i bruk kunnskap fra sin matkultur til å svare på dette.
Praktisk matlagingsøkt
Utregning av porsjonsstørrelse
Forevisning og formidling: Gjennomgang oppskriftene:
Begrepsavklaringer
Kutteteknikker for
grønnsaker i couscous
Hvordan lage gjærdeig for
pizza
Praktisk matlaging
Presentasjon og vurdering
av produktene og arbeidsprosessene.
Arbeidsprosess Innføring i tema
Praktisk kjøkken arbeid
Dialog
Mestringsfølelse