Transcript
Page 1: FANTOFT -en fredelig oase like ved hovedveistatisk.bt.no/filer/diverse/truls.pdf · av 1920, men har også sidesprang over i mange andre lovverk. I innledningen er den også på sett

FANTOFT - en fredelig oase like ved hovedvei

Fantortområdet ikke begrenser seg til Stavkirken og

dens umiddelbare nærhet skullevære kjent for alle. Likevel nekter tydeligvis bergenserne og fanabuene å vedkjenne seg deidyller dette strøket har å by på.Seiv på de beste sommerdager eidet bare unntakelsesvis man treffer på en og annen turgåer.

Som en fredelig oase liggerFantoft bare noen stenkast fraParadis og den travle hovedveien.

Før i tiden, i gamle dager. tokman hele familien med og dro pålandet dit. Nå er lykken kommetmer på avstand. Turen går tilRimini # eller Costa del Sol, tilCapri eller Mallorca. Lokale Fantoft er ikke lenger et mål forreiselystne turister i kommunikasjonsmidlenes tidsalder.

Det vil si: Utlendinger er detnok av. Fantoft Stavkirke stårpåpasselig oppfprt i enhver turistguide med respekt for segseiv, og høre:.* altså med til demange lokale serverdigheter.

Gruppe etter gruppe med amerikanere og briter og hollendereog østlendinger jafser med seg

noen fakta om kirken og ferdig med det.

Men der finnes også et annetFantoft. Ett som de færreste turister fåi- tid til å oppleve. Dessverre.

Vekke fra Stavkirken, ikkelangt, men likevel på ærbødigavstand skjuler det seg et jom-

fruelig terreng som umiddelbartinnbyr til stille meditasjon. Oger mkn først .grepet av stedetsmilde trylleri, vil man alltidvende tilbake.

pra Paradis er det, for dem somikke måtte vite det, bare

noen få minutters gang til Fantoftområdet. Idylliske skogsstiermed übenyttete benker fører opptil Stavkirken. Hvis man sommerstid klarer å unngå de heltstore turistgruppene som dagliginvaderer kirken, skulle mulighetene ligge vel til rette for entrivelig spasertur langs stemningsfulle veier og stier, og manskal være temmelig blasert forikke å la seg påvirke av denintime stillheten som rår her.

Stavkirken er selvfølgelig verden titt. Det majestetiske byggetble flyttet hit fra Fortun i Sogn i1883. Det er 22 meter høyt og blereist en gang mellom år 1150 og1200. Nærmere kommer ikke engang ekspertene. Det sies at deter den best vedlikeholdte stavkirken i landet, noe vi ikke betviler et øyeblikk. Den er i likhetmed området ellers privateiet.

Alt dette og mye mer kan fruInga Haukeland fortelle. Hun

har det daglige tilsynet med kirken og har trofast stått til turistenes disposisjon med prospektkort og kirkeguider i hele 25 år.Så hun vet hva hun snakker om.

Men Fantoft er ikke bare stavkirke. Rundt om på de mange ogjomfruelige stier kan man oppleve så mangt. Ikke ting som ståranført i turistguider, men somlikevel kan være verd å ta med.

< På vandringen fra lurkenlangs de sommerstille stiene erdet sj elden å møte folk.

Bare femti meter 5 fra denmyldrende «kirketuen» senkerstillheten seg ned over oss somom det blir plasert en vegg mellom den ensomme vandrer og destøyende tur-grupper. Bare trærne er der. Mange og høye. Defleste bærer preg av tiden i formav forskjellige innskjæringer: Vileser: Mette + Terje, 1946, midt iet hjerte gjennomboret av enAmors pil. 1946. Man gikk altsåpå slike vandringer også for 21år siden. Hvem vet, kanskje harTerje + Mette en sønn som nå isin tur skjærer initialer i trærnepå Fantoft.

rvet hender så mangt... Ikkeuønsket, men likevel uventet

får vi øye på et lite tjern. Enandemor med allerede nestenvoksne unger svømmer tilsynelatende übekymret avsted. Vannflaten brytes i en stadig voksende V bak henne, og i mange småVer bak ungene. Stillheten ogensomheten gjør det triviellehpyverdig og betydningsfullt. Vier plutselig glad for å være alene. Behovet for å formidle inntrykkene muntlig ville gjort ord

ene til grove fortolkninger avfølelsene.

Videre: En allé. Ikke et menneske i nærheten. Det ville likevel vært utenkelig. Ut over kvelden dukker det nok noen opp.Gjerne parvis, slik det skal være. Tett opp til alléen: en golfbane og en mann med en golfkølle.Vi prater. Nei, golf er ingensosietetsport, påstår han. Her erfritt for alle. Vi er enig.

Ved ene enden av plenen reiser skogen seg truende og gigantisk. Men ikke slik i solskinnet.

Inn mellom de kronglete trærne går en nesten umerkelig sti.Vi tråkker i råttent løv og denbesnærende lukten stiger opp tiloss. Gjennom trærne skimter vistavkirken, og den fjerne larmenfra turistene når oss fra det fjerne.

"\7andringen er langt fra slutt.Overalt ligger der skjulte

undere som kaller på vår fantasi.Stillheten får også tankene til åløpe i nye baner. Vi ønsker atalle de som i samme stund fårhøre om en kirke som ble byggetfor 800 år siden, også vil ta turenmed ut i skogen. Men da ville jofortryllelsen forsvinne?

På plassen der turbussene stårkalles vi prompte tilbake til virkeligheten. Motorer som ruser ogamerikanernes «how lovely» fåross til å søke vekk for om muligå beholde stemningen litt lenger.-

Truls, Synnestvedt

Turbussene og turistene er karakteristiske trekk for Fantoftsomviertider.

Tomme benker også enstemning.

Mor og barn søker også idyllenved tjernet.

Det samlende midtpunktFantoft stavkirke.

Gamle stier unge par.

ir Et slag golf kan man også oppleve på Fantoft,

Lovgivningen om viltstell og jaktPå Aschehougs Forlag er nylig

utkommet boken Lovgivningenom Viltstell og Jakt av byråsjefHelge Christensen.

Etter at loven om Viltstellet,jakt og fangst var vedtatt 14/12-51, ble det i Landbruksdepartementet opprettet et administrasjonskontor, Kontoret for viltstell, jakt og fangst hvor forfatteren var leder inntil for et parår siden. Følgelig har han etomfattende kjennskap og langerfaring i det tema som bokenomfatter.

Vi som til daglig har som oppgave bl.a. å anvende jaktloven,stilles stadig overfor spørsmål iforbindelse med jaktlovens enkelte paragrafer og fortolkningerav dem. Boken vil her kommesom en mektig kilde i tillegg tilde tidligere tilgjengelige kommentarer, departementsskriv ogvåre egne forsøk på å utledelovens bokstav.

Med sine 416 sider inneholderboken ikke bare kommentarer tiljaktlovens 62 paragrafer og 8 avde aktuelle paragrafer i fjellovenav 1920, men har også sidesprangover i mange andre lovverk. Iinnledningen er den også på settog vis et stykke kulturhistoriemed innføring av rettsprinsippetfra mennesket på sankestadiet,over i det primitive jakt- ogfangts,stadiet, til jakten og

fangstens plass i vårt modernesamfunnssystem.

Tyngden i boken ligger på detjaktjuridiske plan med bakgrunni tidligere jaktlovgivning og annen lovgivning, nåværende jaktlovs forarbeider og jaktlovensrettspraksis. Men boken inneholder også en masse stoff av viltbiologisk, jaktteknisk og praktiskart.

For lekmannen fortoner oftelover og fortolkninger seg somtørt stoff. Christensen har vedsin klare fremstillingsevne ogsuverene stilistiske sans gjortlesningen til en fornøyelse. Manpløyer seg gjennom kommentarene til den ene paragraf etterden andre med stigende lyst ogforventning.

Den juridiske vurdering avboken får overlates til dem somhar jus som fag. Man får inntrykk av at enkelte paragraferkan tolkes nokså udiskutabelt,mens andre tolkninger er av merkontroversiell art. Noe annet varheller ikke å vente. Forfatterensynes å ha stor evne til å selovgivningen i sin sammenheng,så vel de enkelte paragrafer somlovens bakgrunn og intensjonenMan imponeres videre av denmasse av henvisninger som boken inneholder. Det må ligge etkjempearbeid bak en slik bokmed alt det bakgrunsstoff somtydeligvis er gjennomgått.

Om boken nok har jaktens jussoin hovedprinsipp, bærer den

likevel i seg et budskap langt utover dette. I innledningen til enkelte avsnitt og paragrafer finner man perler av human/etiskkarakter som f.ek,s. denne i innledningen til kommentarer tiljaktlovens prg. 43 første ledd.

«Jakt og fangst skal utøves påen måte som tar rimelig hensyntil viltbestanden og slik at denikke medfører fare for mennesker eller dyr eller påfører viltetunødige lidelser.»

I innledningen til kommentarene av dette første ledd i paragrafen sier forfatteren: «Paragrafens første ledd bør oppfattessom en standard av etisk/humanitær karakter for enhver jaktutøvelse: Hensynsfullhet overforviltet som naturelement og sombestand, og til det enkelte levende individ, hensyn til menneskers liv, sikkerhet og eiendom oghensyn til husdyr både som levende vesener og som formuesgjenstand. Budet retter seg førstog fremst til den enkelte jeger,dvs. enhver som driver jakt ellerfangst, det være seg regelmessigeller bare leilighetsvis. Men budet har og4så adresse til grunneiere og alle andre som på noenmåte har ansvar for forvaltningav jaktretten på noe område, ogsom har rådighet over hvem somskal gis adgang til jaktutøvelseog derigjennom også har anledning til indirekte a øve innflytelse på måten hvorpå jakten blirdrevet.

Som lovbud er bestemmelsenrelativ i en grad som ikke bareer ukonsis, men ligger på grensen til det flytende. Rettslighåndhevelse av bestemmelsenbyr i praksis på store vansker.

Lovstedet burde imidlertid virkesom en sterk appell om utforming av standsmessige normer innenfor jegernes egen krets,håndhevelse av disse gjennomgjensidig påvirkning og eksempel mann og mann imellom, ogfor jegerene som gruppe til utvikling av indre selvdisiplinsterk nok ti! å holde stand motunnfallenhet og opportunisme.

Etterleving av . paragrafenshensynsfullhetskrav overfor viltet krever realisme og overvinnelse av tradisjoner og føleripreget fordom om «det jegermessige>. Det er bl.a. nodvendig åskalle av mange forestillingerom at foreteelser som i forholdetmellom mennesker regnes sominfamerende, psykisk tyngende,mer eller mindre sportsmanlikeosv., uten videre er relevanteogså når det gjelder dyr.

Hensynsfullhetskravet gjelder iforhold til alle viltarter, ogsåarter som etter vanlig oppfatninger skadelige. Men hva som skallii for å oppfylle kravet om «rimelig hensyn» eller unngåelse avunodige lidelscr- må vurdereskonkret og vil kunne varieremeget. Ved denne vurdering vildet bl.a. også til en viss grad

kunne tas hensyn til skadefaktoren.»

Så langt sitat fra Christensen.Boken vil utvilsomt bli til stor

nytte for alle dem som i embetsmedfør har bruk for jaktlovenog kommentar til den. På detlokale plan gjelder dette i førsterekke viltnemndene, lensmennog polrtitjenestemenn, men ogsåinnen den kommunale forvalt

ning, vil man ha nytte av boken.I kommentarene til jaktlovensprg. 2 om viltnemndene, finnerman så mange nyttige opplysninger om valg av viltnemnderm.v., at boken fortjener sin plassi bokhyllen på formannskapskontorene i alle de kommuner somhar plikt til å velge medlemmerav viltnemnden. Det blir jo dade aller fleste. land

brukskontorer og skogkontorerkommer også inn i bildet når dek ommunale viltnemndmedlemmene skal oppnevnes.

At boken vil finne sin plass iraden av faglitteratur på kontorene til praktiserende jurister,blir kilde til opplysninger forjuridiske studerende m.v. anserjeg som en selvfølge.

Erling Dalane.

Bergens Tidende lørdag 12. august 1967 9

Det finnes mange slags kano -

men bare en PBfflOilO Ch|)I løpet av få år har Pelikano fyllepenn med blekkpatron Xl V^\slått fullstendig igjennom i den norske skole. Stadig J/» „flere elever kjøper den, Hvorfor? Fordi fyl I ingen, med /blekkpatron foregår raskt og renslig. Fordi thermicregulatoren gjør den klattfri. Fordi metallkappen slutterlufttett om pennen. Fordi den store, elastiske splitten

gjør det lett å skrive og fordi Pelikano varer meget \!\fslengre enn skoletiden.

Veil. pris kr. 17,75.

ffilikun 6 patroner kr. 1,50(Plass for to i pennen)

Gunther Wagner. Pelikan-Werke. Hannover.

Top Related