Download - Forskerforum 22.01.2015
Utfordringer knyttet til å anvende et interseksjonalitets-perspektiv i empirisk forskning
Julia Orupabo
Interseksjonalitet – utfordringer i empirisk forskning
• Hva er interseksjonalitet?• To hovedutfordringer
1. Misforhold mellom teori og empiri2. Praktiske utfordringer knyttet til å
anvende perspektivet i datainnsamling og i fortolkning av empiriske data
• Et analytisk rammeverk for å anvende et interseksjonalitetsperspektiv i empirisk forskning
Hva er interseksjonalitet?
• En analyse av hvordan ulike faktorer, som for eksempel klasse, kjønn og etnisitet, kan samvirke på en måte som påvirker individers livsbetingelser
• Individer kan inngå i forskjellige maktstrukturer samtidig
Den strukturorienterte tilnærming
• Fokuset rettes mot marginaliseringen av svarte kvinner
• En absolutt forståelse av makt• «Intersection– only» modell (Weldon 2008)
Den poststrukturalistiske tilnærming
• Dekonstruere kategorier• Makt forstås som flytende posisjoneringer, der det ikke er gitt hvilke kategorier, posisjoner eller strukturer som er sentrale og får en betydning (Staunes og Søndergård 2006).
• «Intersection- plus» modell (Weldon 2008)
• Å «gjøre» perspektiv på interseksjonalitet. Doing difference
Interseksjonalitet
Strukturorientert• Fokus på minoritetskvinner
• Makt som absolutt• «Intersection- only» modell
• Opptatt av det materielle
Poststrukturalistisk• Dekonstruere kategorier
• Makt som situasjonelt og kontekstuelt
• «Intersection- plus» modell
Opptatt av det diskursive/sosiokulturelle
Interseksjonalitet
Strukturorientert• Underkjenner betydningen av at sosial reproduksjon av forskjeller kan være situasjonelle og kontekstuelle
Poststrukturalistisk• Et ensidig fokus på
de diskursive og kulturelle aspektene ved sosiale kategorier kan også innebære at materielle forhold som går ut over de symbolske aspektene ved sosial ulikhet neglisjeres
Et misforhold mellom teori og empiri
• En ubalanse mellom et teoretisk og empirisk fokus
• En teori på tomgang
Ikke veikryss men…• Akser• Systemer• Linjer• Sammenstøt• Matrise• Konfigurasjoner• Sammenfletning• Karbonpapir• Krysningspunkter• Gardindraperi • Symfoni av toner• Bølger av lyd
eller vann• Bløtkake
Et misforhold mellom teori og empiri
• Et fokus på å «gjøre» sosiale forskjeller, kan bidra til at vi mister blikket for situasjoner hvor disse forskjellene ikke gjøres
• Å gjøre impliserer handling, å utføre, fullføre, å oppnå
• «The undoing» av sosiale forskjeller
Interseksjonalitet i empirisk forskning
• Nyere studier av flerdimensjonal diskriminering, arbeidsmarked og utdanning viser hvordan man kan anvende et interseksjonalitets-perspektiv i empirisk forskning
(Borchorst og Teigen 2010, Lottherington 2011, Drange 2012, 2013, Eriksen 2013)
Praktiske utfordringer
• Få adresserer interseksjonalitet gjennom å kombinere nivåene, det vil si å løfte opp ulikhet og forskjeller både som representasjoner, som identifikasjoner og som strukturer
• Få metodologiske retningslinjer for kvantitative studier (Dubrow 2008)
Praktiske utfordringer
• Jo mer interseksjonalitet som inkluderes i modellen, dess færre observasjoner per gruppe(Dubrow 2013)
• Mangler tilgjengelige datakilder (Hancock 2007)
Praktiske utfordringer
• Praktiske utfordringer på tvers av metodisk tilnærming
• Hvordan tenke rundt komplekse årsaksforhold og prosesser?
Praktiske utfordringer
• Den multivariate misforståelsen innebærer at vi konkluderer med at forskjeller som forsvinner når vi tar hensyn til andre forhold, ikke er viktige eller interessante
• Et interseksjonalitetsperspektiv får konsekvenser for hvordan vi teoretiserer og fortolker våre data
En flernivå-analyse
• Winker og Degele(2011) Intersectionality as multi-level analysis: Dealing with social inequality
• Undersøke interseksjonalitet på et strukturelt, individuelt og symbolsk nivå
Flernivå-analyse
Identitets-konstruksjon
Normer og symboler
Sosiale strukturer/
institusjoner
Sammenheng
Komparasjon Supplerende datakilder
Overordnet kontekst Generalisering
Konklusjon• Flernivå-analysen skal koble nivåer og undersøke hvordan interseksjonalitet både kan opptre som subjektive praksiser (gjennom å gjøre og ikke gjøre), og som grunnleggende sosiale forhold som eksisterer uavhengig av individuelle manifestasjoner
• En sosiologisk tilnærming til interseksjonalitet bør strebe mot å forstå både de diskursive og materielle dimensjonene ved et samfunns sosiale differensieringsformer