FREMTIDENS FORSKNINGS- OG INNOVASJONSPOLITIKK: INNSPILL FRA EN FREMTIDSSTUDIE INNEN TEMAET DIGITALISERING
M E N O N E C O N O M I C S 1
Forord
På oppdrag fra Norges Forskningsråd («Forskningsrådet») har Menon Economics og inFuture gjennomført en
foresightprosess innenfor de tre hovedområdene digitalisering, innovasjon i offentlig sektor og markeds-
mulighetene knyttet til klimautfordringer. Denne rapporten beskriver resultatene fra delprosjektet digitalisering.
Prosjekteier har vært administrerende direktørs stab i Forskningsrådet. En egen prosjektgruppe ledet av Kristin
Oxley har fulgt opp prosjektet fra rådets side. Øvrige deltagere har vært Kristin Aasmundsen, Nina Therese
Maubach og Svein Olav Nås. Prosjektet har blitt gjennomført i samarbeid med konsulentselskapene Menon
Economics og inFuture. Prosessen har vært ledet av Erland Skogli (Menon), med Camilla Tepfers (inFuture),
Trygve Lie (inFuture), Ingeborg Tveit Paulsrud (inFuture), Lars Eide (Menon), Rune Nellemann (Menon) og Håvard
Baustad (Menon) som prosjektmedarbeidere.
Vi takker Forskningsrådet for et spennende oppdrag og godt samarbeid med rådets prosjektgruppe underveis i
prosessen. Forfatterne står ansvarlig for alt innhold i rapporten.
M E N O N E C O N O M I C S 2
Sammendrag
Det er avgjørende for Norge å utvikle en forsknings- og innovasjonspolitikk som gir oss best mulig forutsetninger
i omstillingsprosessen som digitaliseringen innebærer; en omstilling som vil gjøre seg gjeldende i både arbeidsliv,
offentlig sektor og næringslivet.
Det ble utviklet 14 ulike trender innenfor digitalisering:
Trend Kort beskrivelse av trenden
Digital sårbarhet øker Trådløshet, nettskyløsninger og kroppsnære digitale enheter med store mengder personlige data øker hackerfaren og gjør oss mer utsatte for digital hets og overgrep som kan forvrenge det offentlige ordskiftet.
Digitalisering blir viktigere som muliggjører på tvers
Digitalisering er en basisteknologi og en svært kraftfull endringsdriver fordi det påvirker samfunns- og næringsliv svært bredt.
Datadrevet analyse og innsikt Utnyttelse av avansert dataanalyse gir bedre beslutninger i investeringsfasen, samt bedre ressursdisponering og høyere inntekter i driftsfasen som gjør at man kan oppnå konkurransefortrinn.
Digitalfasilitert forskning vokser frem
Fremveksten av stordata, nettskybasert analysekapasitet og kunstig intelligens endrer forskningen. Maskiner får en mer sentral rolle i forskningen. Digitalisering kan fremme forskning også for mindre nasjoner og for nye forskertalenter.
"Vinneren tar alt" i en global, digital verden
Digitale løsninger er globale snarere enn lokale. De fremste digitale spillerne blir mer uimotståelige. Norge evnet å omsette petroleumsforekomstene til rikdom. Tilsvarende blir politiske grep for å sikre digital konkurransekraft og skaleringskompetanse viktigere fremover.
Konseptutvikling blir viktigere Utvikling av konsepter som utnytter digitale muligheter blir viktig for å realisere verdiskapingspotensialet. Det tar tid før teknologiinvesteringer materialiserer seg i produktivitetsgevinst. Den største gevinsten kommer ikke av oppfinnelsen av teknologi, men av anvendelsen av den.
Fremvekst av infrastruktur som føler og snakker
Flere sektorer kan effektiviseres ved hjelp av digitalisering av fysiske gjenstander. Nye styrings-systemer og forretningsmodeller blir mulig når den fysiske infrastrukturen kan føle og snakke.
Nytt forskersamspill Fremvekst av en ny forskningsmodell, hvor «kunnskapspull» komplementerer «kunnskapspush». Regjeringen har som mål at forskningen skal tilføre nytte til samfunnsliv, bedrifter og folk flest. Det betyr at forskerne ikke bare kan forske frem noe, men bør forske med de som skal bruke forskningen.
Demokratisert innovasjon Digitalisering reduserer etableringshindre for småentreprenører. Enkeltpersoner og bedrifter med få ansatte kan klare det kun store og veletablerte virksomheter kunne tidligere. Det vil kunne skape et mylder av innovasjoner fra dem som vil mest.
Viktigere å "megle" forskningsfunn
Det blir større behov for å få mer ut av den samlede, internasjonale forskningsinnsatsen. Internasjonale forskningsfunn bør lettere tilflyte norsk næringsliv og norske forskningsmiljøer.
Sterkere interaksjon mellom forskning og samfunn
Forskningen blir viktigere for å løse samfunnsutfordringene. Digitalisering bidrar til større spredning av forskningsbasert kunnskap.
Digital gruppeadferd påvirker organiseringen av samfunnet
Effektiv spredning av informasjon kan medføre brå skift. Samfunnsmessig beredskap blir viktigere. I alt fra migrasjon, via terror og til formidlingsøkonomi gir digitalisering større endringer i adferd. Det blir viktigere for samfunnet å forstå bevegelsene, og utnytte verktøyene til innbyggernes beste.
Teknologiske puslespill som innovasjonsdriver
Kombinasjonen av at det utvikles stadig mer grunnleggende teknologi og at denne blir lettere tilgjengelig, senker terskelen for teknologisk nyskaping ved hjelp av å skru sammen andres bestanddeler på nye måter.
Digital dannelse blir viktigere Med fremvekst av et «postfaktuelt» samfunn med en samfunnsdebatt mer frakoblet fra fakta, vil informasjonskyndighet bli viktigere. Befolkningen må trenes i gode, digitale ferdigheter, og evne til å skille objektiv viten fra desinformasjon, for å kunne ta del i det digitaliserte samfunnet.
Analyse av innsikt fra kunnskapssyntesen, trendanalysen, trendworkshopen og policyworkshopen peker mot
følgende hovedtrender og policyimplikasjoner:
M E N O N E C O N O M I C S 3
Digitalisering som hovedsatsing
Det er behov for en sterkere satsing på digitalisering i revidert Langtidsplan for forskning og høyere utdanning
(LTP).
▪ Digitalisering er i en særstilling og bør være en hovedsatsing: Trendanalysen viser at digitalisering
påvirker nær sagt alle forskningsfelt samt forskningen i seg selv, og det samlede verdipotensialet av
digital transformasjon er særdeles stort. Digitalisering bør løftes fra å være en allmenn, muliggjørende
teknologi til å bli en hovedsatsing i LTP.
▪ Mål om digitalandel: Det kan vurderes å sette mål om digitalinnslag som andel av Forskningsrådets
programmer og satsinger. Det vil bidra til å styrke digitalsatsing innenfor et bredt sett av fagfelt, og
videre fremme realiseringen av verdipotensialet i digitalisering.
▪ Vekselvirkning mellom push og pull: Norge mangler spisskompetanse innen IKT-feltet. Satsingen bør
imidlertid ikke begrenses til dette, men bør bygge på en vekselvirkning mellom «kunnskaps-push» av
spiss digitalkunnskap med digital «kunnskaps-pull» fra anvendersiden.
Norge i verden
Digitalisering forsterker behovet for internasjonalisering og påvirker samspillet mellom internasjonal og norsk
kunnskapsproduksjon og -anvendelse.
▪ Oppdage, forstå og formidle internasjonal digitalforskning: Internasjonal forskning hentes i hovedsak
hjem via forskningsprosjekter i dag. Norsk næringsliv er avhengig av norske forskningsmiljøer som kan
gjøre denne oversetterjobben. Det er imidlertid ikke sikkert at denne mekanismen alene er nok. Det bør
antagelig legges til rette for en sterkere mekanisme for å oppdage, forstå og formidle internasjonal
digitalforskning av relevans for norsk næringsliv uten at det først må være et etablert forskningsfelt
innen norske institusjoner.
▪ Anvender i verdensklasse: Det er påvist at man systematisk undervurderer hvor mye kunnskapsutvikling
som gjenstår etter utvikling og før ny teknologi kan tas i bruk. Denne undervurderingen medfører blant
annet misvisende mangel på produktivitetsvekst fra digitalisering. Vi bør ta utgangspunkt i Norges
fortrinn og bygge testfasiliteter hvor nye konsepter kan utvikles eksperimentelt, både innen Norges
sterke næringer og med utgangspunkt i Norges digitalt modne befolkning.
▪ Digital forskningsinfrastruktur: Trendanalysen viste et betydelig potensial i datadrevet analyse og
innsikt. For å utnytte dette potensialet er det behov for en digital forskningsinfrastruktur i verdens-
klasse. Forskningsrådet er allerede tungt inne i finansieringen av norsk forskningsinfrastruktur. Å
fremme en digital forskningsinfrastruktur er delvis å bygge og videreutvikle slike datasett, og delvis å
legge til rette for forsvarlig utnyttelse. En fremragende, digital infrastruktur vil også kunne understøtte
innovasjon fra en større flora av aktører i Norge, og på denne måten også bidra til å demokratisere
innovasjon.
Åpenhet, bredde og kommersialisering
Det kan være en konflikt mellom kravene til åpenhet og kommersialisering i forskningsprosjekter. Digitalisering
bidrar til større omskiftelighet, og det medfører igjen en mer krevende avveining mellom spiss og bredde.
▪ Konsolidere behovet for åpenhet og kommersialisering: Knyttet til åpenhet og kommersialisering kan
det være en konflikt mellom behovene for spiss og bredde. For spiss, hvor man jobber i forsknings-
fronten og vil utløse investeringer fra selskaper i verdenseliten, kan behovet for hemmelighold og
rettighetssikring være stort. For bredden av norsk næringsliv vil derimot spredning og åpenhet være
M E N O N E C O N O M I C S 4
viktig. Problemstilling er ikke ny, men tilspisses av digitalisering, blant annet fordi utviklingen går
raskere. Videre bidrar digitalisering til å fremme åpen fremfor lukket innovasjon. FoI-politikken må
tilpasses denne virkeligheten, og evne å fremme åpen innovasjon, uten å forringe kommersialiserings-
mulighetene og dermed investeringsincentivene til den enkelte virksomhet i spiss.
▪ Konsolidere større omskiftelighet med forskningens tidkrevende prosesser: Det er en utfordring at det
høye tempoet innen digital utvikling kommer i konflikt med tempoet i forskningsprosessen. Det er
dermed et forsterket behov for dynamikk innen forskningen. Det kan være hensiktsmessig å understøtte
løpende kommersialisering underveis i prosjektet, fremfor å vente til prosjektet er gjennomført. Økt
omskiftelighet øker også behovet for en mer dynamisk finansiering, med et større innslag av korttids-
finansering og bruk av finansieringsmekanismer som raskt kan endre innretning i lys av nye behov.
Nytt forskningssamspill
Digitalisering endrer forskningssamspillet både mellom forskere og anvendere, og mellom forskere og maskiner.
▪ Nytt samspill mellom forsker og anvender: Det er behov for en forskningsmodell, hvor «kunnskapspull»
i større grad komplementerer «kunnskapspush». Hvis forskningen skal tilføre nytte til samfunnsliv,
bedrifter og folk flest kan ikke forskerne bare kan forske frem noe, men bør forske med de som skal
bruke forskningen.
▪ Nytt samspill mellom forsker og maskin: Maskiner får en mer sentral rolle i forskningen. Dette vil
påvirke forskerrollen, da kompetanse til å utnytte digitalfasilitert forskning blir viktigere. Utviklingen kan
også fremme forskning fra mindre nasjoner og små forskningsgrupper, ved å tilgjengeliggjøre storskala
databehandling på nivå med tungt finansierte institusjoner. Det vil også kunne påvirke hvilke talenter
som tiltrekkes forskningen, med større muligheter for unge forskere.
▪ Borgerdrevet innovasjon: Digitalisering er en viktig muliggjører for borgerdrevet innovasjon -
innovasjonsprosesser der borgerne er aktive deltakere. Borgerinvolvering er i sin natur en åpen
innovasjonsprosess. Det bidrar til at flere aktører kan være med å skape og tilby tjenester i et offentlig-
privat-innovasjonssamarbeid, og slik på sikt gi mer effektive tjenester av høyere kvalitet.
Ny kompetansebygging
En viktig rolle for FoI-politikken er å bidra til at det samlede utdanningssystemet kan svare ut raskere skift i
kunnskapsbehov. Digitalisering gir nye muligheter innen livslang læring.
▪ Fra utdannings- til kompetansepolitikk: Utdanningssystemet i Norge har en relativt lang responstid på
å skape endret innhold i utdanningene, og det tar tid før nye kull blir tilgjengelige for arbeidsgivere. Det
er behov for et tettere samspill mellom skole og samfunn i utdanningen av kandidater, blant annet ved
å legge bedre til rette for å integrere praktisk erfaring som en del av utdanningsløpet
▪ Digitalfasilitert utdanning: Digitalisering endrer måten kompetansebygging foregår på. Vekst i
læringsteknologi (edtech) bidrar til mer «just-in-time-læring» integrert i arbeidet. Digitale opplærings-
kurs blir lettere tilgjengelig på tvers av utdanningsinstitusjoner og land. Foreleserens rolle endres fra
kunnskapsleverandør til kunnskapsfasilitator. Digitalisering muliggjør også individuelle fag-
kombinasjoner på tvers av fagområder og -institusjoner. Det kan bidra til at utdanninger raskere kan
tilpasses arbeidslivets behov, men vil samtidig sette nye krav til kvalitetssikring av de sammensatte
utdanningene.
M E N O N E C O N O M I C S 5
Innhold
FORORD 1
SAMMENDRAG 2
1. INNLEDNING 6
2. METODE 7 2.1. Hva er foresight? 7 2.2. Foresightprosessens tre deler 7 2.3. Strategisk blindsone 8
3. DIGITALISERING 10 3.1. Innledning 10 3.2. Kunnskapssyntese 10 3.3. Trendworkshop 12 3.4. Policyworkshop 18 3.5. Analyse og policyanbefalinger 21
VEDLEGG:
1. Gjennomgang av trendene
2. Kunnskapssyntese
M E N O N E C O N O M I C S 6
1. Innledning
Vi står overfor en fremtid med store utfordringer knyttet til bl.a. klimaendringer, demografiske endringer,
sikkerhetsutfordringer, økonomiske utfordringer og nye krav fra befolkningen som krever omstilling i både
offentlig og privat sektor. Samtidig er Norge privilegert og i en unik posisjon til å bidra med løsninger som både
gjør våre egne og verdens utfordringer om til fremtidige muligheter. I møte med denne fremtiden får forskning
og innovasjon en stadig viktigere rolle. Trenden internasjonalt går i retning av at forskning og innovasjon i større
grad skal rettes inn mot disse samfunnsutfordringene, såkalte «grand challenges».1 Dette krever imidlertid at
myndighetene besitter et omfattende kunnskapsgrunnlag når politikken skal utformes og implementeres, da
kompleksiteten og mulighetene for å gjøre feil blir større.
Samtidig gjør hyppige endringer og høy utviklingstakt, ikke minst som følge av digitalisering, at det blir viktigere
å feste blikket langt frem. Foresight, eller fremsyn på norsk, er et verktøy som lar oss gjøre nettopp dette: løfte
blikket fra dagens situasjon og se på utviklingstrekk som kan tenkes å forme fremtiden, for så å utvikle et
kunnskapsgrunnlag og strategier som kan bidra til å forberede oss på og forme en ønsket fremtid.
Foresight er ikke minst relevant når en ambisiøs forsknings- og innovasjonspolitikk skal utformes. Foresight som
metode for politikkutvikling har særlig vært benyttet innen forsknings- og innovasjonspolitikk, eller Science,
Technology and Innovation (STI) på engelsk. STI-foresightstudier har blitt en inkorporert del av forsknings- og
innovasjonspolitikkutviklingen i mange land og i organisasjoner som OECD og EU-kommisjonen.2 STI-foresight
har dermed utviklet seg som en “egen disiplin”, bl.a. beskrevet i “The Handbook of Technology Foresight Concepts and Practice” (Ian Miles, 2008) og “Foresight for Science, Technology and Innovation” (Ian Miles, 2016).
Men det har ikke vært vanlig å benytte dette verktøyet i Norge de senere årene. Dette har blitt påpekt i
utredninger som tar for seg Forskningsrådets rolle som forsknings- og innovasjonspolitisk rådgiver:
«Regjeringen vil at Forskningsrådet i årene som kommer videreutvikler og styrker kunnskapsgrunnlaget
for sin rådgivningsvirksomhet […] Forskningsrådet er ifølge evalueringen for lite systematisk i sin bruk av
evalueringer og fremtidsstudier i utforming av virkemidler og i utøvelsen av sitt strategiske ansvar.»
(Forskningsmeldingen 2013)
«Norway has no provision for long-term foresight, and optimizing the existing sectors dominates policy
discourse. Norwegian STI policy and future revisions of the LTP should be informed by dedicated foresight
initiatives.» (OECD, 2017)
Forskningsrådet har nå tatt initiativ til å benytte foresight mer aktivt i sin virksomhet, og dette prosjektet kan
karakteriseres som en pilot i så måte. Målet med prosjektet er dermed ikke bare å utarbeide et kunnskaps-
grunnlag for utvikling av fremtidsrettet forsknings- og innovasjonspolitikk.
1 National strategies for science, technology, and innovation (STI). Grand or global challenges. OECD. 2 Deploying Foresight for Policy and Strategy Markers. Creating Opportunities Through Public Policies and Corporate Strategies
in Science, Technology, and Innovation. Gokhberg, L., Meissner, D., and Sokolov, A. (2016).
Strategic foresight. Towards the third strategic programme of Horizon 2020. Duckworth, M., Lye, D., Ravetz, J., and Ringland,
G. (2016).
Government Report on the Future: well-being through sustainable growth. Prime Minister’s Office Publications 20/2013. Future Identities. Changing identities in the UK: the next 10 years. Future of identity Foresight Project. Government Office for
Science. (2013).
Strategic Foresight. The Secretariat for Strategic Development also includes a function that works with long-term trends:
Strategic foresight. Government Offices of Sweden.
M E N O N E C O N O M I C S 7
2. Metode
2.1. Hva er foresight?
Tradisjonelt er foresight (også kalt «fremsyn») forstått som et sett med verktøy eller en metode for å få større
innsikt i fremtidige omgivelser en organisasjon må forholde seg til. I tillegg er foresight et redskap for å omsette
innsikten i strategier som tar høyde for alternative utviklingsforløp i markeder og samfunn. Disse to egenskapene
trekkes tradisjonelt frem som hovedstyrkene ved foresight. Samtidig anses foresight også som et verktøy for å
stimulere til dialog og nettverk, og et viktig verktøy for å utløse ny kunnskap.
Norges forskningsråd har tidligere gjennomført en omfattende spørreundersøkelse til et bredt spekter av
personer fra ulike sektorer og fagområder som har vært involvert i foresightprosesser.3 Undersøkelsen finner at
foresight som metode velges av flere sammensatte årsaker. På spørsmål om hovedbegrunnelser for å ha anvendt
foresight, vektlegger 55 prosent av respondentene behovet for å forstå mer av de usikre drivkreftene som
organisasjonen møter. Videre vektlegges behovet for økt involvering av medarbeidere i og utenfor egen
virksomhet. Økt kreativitet og nytenkning er også en viktig faktor. Svarene gir et bilde av foresight som en metode
for å sikre langsiktighet og flerdimensjonalitet i planleggings- og strategiprosesser.
2.2. Foresightprosessens tre deler
Foresightmetodikken som benyttes i denne prosessen er beskrevet under. Foresightprosessen er her delt inn i
tre hoveddeler.
Figur 2:1 Foresightprosessens tre deler4
Del 1, analyse (kunnskapssyntesen), består av kvalitativ og kvantitativ analyse, herunder intervjuer og
dokumentstudier om de tre temaområdene. For hvert av de tre temaområdene er det dannet en temagruppe
3 Foresight i Norge. Aktørenes erfaringer med foresight. Forskningsrådet (2009). 4 Kilde: InFuture
M E N O N E C O N O M I C S 8
bestående av fagpersoner hos Forskningsrådet. Disse bidrar til intern kompetansebygging og med fag-
kompetanse innen de tre temaene. Basert på en analyse innenfor de tre temaene er det i samarbeid med
temagruppen og eksterne fageksperter utarbeidet flere trender for hvert tema. Trendene har som hensikt å ta
høyde for betraktninger og vurderinger av fremtiden som kan ha innvirkning på hvordan norsk forskning og
innovasjon bør prioriteres, organiseres og gjennomføres.
Vanetenkning og implisitte antagelser finnes i de fleste organisasjoner, og det forstyrrer evnen til å tilpasse seg
de endringene som fremtiden byr på. Trendanalysen er sentral for å utfordre denne vanetenkningen. For å oppnå
dette, er det viktig at trendanalysen er bred og godt underbygget.
Det neste steget er å prioritere hvilke av disse trendene som forventes å påvirke norsk forsknings- og innovasjons-
politikk innenfor digitalisering generelt og Forskningsrådet og dets arbeid innenfor temaet spesielt.
Del 2, prioritering (trendworkshop), består av en større gruppe fageksperter. Trendworkshopen handler om å
utnytte deltakernes samlede erfaring og kompetanse. Deres kollektive evaluering vil avgjøre hvilke trender som
blir vurdert som viktige. Det er sentralt å ha en kritisk masse av deltakere, både eksterne og interne. Det vil
fremme både kompetansetilgangen til prosjektet, samt involvering og forankring av prosjektresultatene i
Forskningsrådet og eksternt. Det vil i sin tur bidra til at Forskningsrådet opparbeider intern kompetanse på
foresightmetodikk. Eksperter er sentrale i analysefasen, mens en bredde av deltakere er viktig i evalueringsfasen.
I trendworkshopen diskuterer deltakerne trendene og implikasjoner for norsk forsknings- og innovasjonspolitikk
i grupper, og gjennomfører en individuell prioritering av de utvalgte trendene. Ved å benytte digitale
evalueringsverktøy, som for eksempel mentometerknapper, sikres det at hver enkelt deltaker får gitt sitt
individuelle syn i prosessen og ikke påvirker hverandre. På den måten er det mulig å vesentlig redusere «the
anchoring effect»5 som muntlige evalueringsprosesser ofte preges av. De etterfølgende diskusjonene sikrer
samtidig at mer nyanserte og sammensatte vurderinger av trendene og deres implikasjoner for forsknings- og
innovasjonspolitikken kommer frem. De prioriterte trendene og resultatene fra etterfølgende diskusjoner inngår
som en del av den samlede analysen fra trendworkshopen. Resultatene fra disse diskusjonene ble benyttet som
en viktig input til diskusjonen i siste del av prosjektet.
Del 3, politikkanbefalinger (policyworkshop), består av eksperter på politikkutforming fra departementer og
Forskningsrådet. På samme måte som trendworkshopen, handler policyworkshopen om å utnytte deltakernes
samlede erfaring og kompetanse, her på utforming av forsknings- og innovasjonspolitikk. Policyworkshopen
benytter seg av resultatene fra diskusjonene og prioriteringene i trendworkshopene, og diskuterer fremtidig
forsknings- og innovasjonspolicy.
2.3. Strategisk blindsone
I denne foresightprosessen har man valgt å benytte en såkalt strategisk blindsonemetodikk («blind spot») for å
gjøre det mulig å sortere og evaluere et bredt sett med utviklingstrekk. Denne metoden er vurdert som velegnet
når man vurderer at fremtiden er spesielt usikker, slik tilfellet kan sies å være innenfor feltet forskning og
innovasjon (hvor aktiviteten i seg selv av natur skal innebære usikkerhet). Ved å bruke modellen tar vi sikte på å
identifisere hva man må gjøre annerledes allerede i dag for å møte fremtiden på best mulig måte.
5 Anchoring is a cognitive bias that describes the common human tendency to rely too heavily on the first piece of
information offered (the "anchor") when making decisions. During decision making, anchoring occurs when individuals
use an initial piece of information to make subsequent judgments.
M E N O N E C O N O M I C S 9
Metoden sorterer identifiserte trender etter viktighet og beredskap. Med beredskap menes evne til å (i) utnytte
mulighetene som ligger i trendene og/eller (ii) forsvare seg mot utfordringene som trendene medfører. Den
strategiske blindsonen består av trendene som er viktige for den aktuelle foresightprosessen, men hvor
beredskapen til å håndtere disse trendene er lav.
Figur 2:2 under består av fire kvadranter. Kvadrant I (øvre til høyre) representerer trender som vurderes som
viktige, men hvor beredskapen også er høy. Denne defineres derfor som det strategiske synsfeltet. Trendene
som ligger her er dermed allerede kjente og ivaretatt i dagens beredskap. Kvadrant II (øvre til venstre)
representerer trender som vurderes som viktige og hvor beredskapen vurderes som lav. Denne defineres derfor
som den strategiske blindsonen. Trendene som ligger her er i mindre grad ivaretatt i dagens beredskap. Kvadrant
III (nedre til venstre) representerer trender som vurderes som mindre viktige og hvor beredskapen er lav. Denne
defineres derfor som strategisk uinteressant. Trendene som ligger her vurderes i mindre grad som viktige å ta
høyde for. Kvadrant IV (nedre til høyre) representerer et strategisk overfokus med trender som vurderes som
mindre viktige, men hvor beredskapen allikevel er høy. Trendene som ligger her er dermed allerede kjente og
ivaretatt i dagens beredskap.
Figur 2:2 Den strategiske blindsonen (kvadrant II) består av de trendene som er viktige for foresightprosessen/organisasjonen, men hvor beredskapen overfor trendene er lav6
6 Kilde: inFuture
1
1,5
2
2,5
3
3,5
4
4,5
5
5,5
6
1 1,5 2 2,5 3 3,5 4 4,5 5 5,5 6
Vik
tigh
etLa
vH
øy
BeredskapLav Høy
II
Strategisk blindsone
I
Strategisk synsfelt
IV
Strategisk overfokus
III
Strategisk uinteressant
M E N O N E C O N O M I C S 1 0
3. Digitalisering
3.1. Innledning
Digitalisering gjennomsyrer alt fra hvordan mennesker samhandler til hvordan varer og tjenester blir produsert.
Nye markeder skapes, og skillet mellom arbeidsintensive og kapitalintensive markeder sløres. Mestring, bruk og
utvikling av teknologier for digitale løsninger bidrar til en radikal endring i hva det arbeides med, hvordan det
arbeides og hva det er mulig å gjøre. Som med alle nye teknologier og praksiser skaper digitalisering både
muligheter og utfordringer. På den ene siden viser estimater at nærmere halvparten av total sysselsetting har
høy risiko for å bli automatisert over de neste to tiårene, mens det på samme tid estimeres at teknologisk
utvikling innen såkalt «tingenes internett» kan skape nye markedsmuligheter i størrelsesorden 11 tusen
milliarder dollar globalt frem mot 2025.7
Forskning og innovasjon er sentralt for å sikre at Norge holder følge i utviklingen og for å sikre et konkurranse-
dyktig norsk næringsliv. Kapitlet oppsummerer muligheter og utfordringer digitalisering skaper, med et spesielt
fokus på temaene: fremtidig arbeidsdeling mellom menneske og maskin; infrastruktur; og sikkerhet.
3.2. Kunnskapssyntese
Egenskaper ved digitalisering
I kunnskapssyntesen8 defineres digitalisering som arbeidet med å utvikle ny og ta i bruk eksisterende teknologi
for å gjøre produkter og tjenester enklere, bedre og mer effektive. Digitalisering omtales som en
sektorovergripende basisteknologi. Med dette menes det at digitalisering vil påvirke flere eller alle næringer
samtidig. Det er hovedsakelig to grunner til at digitalisering kan være produktivitetsfremmende. For det første
er IKT-næringen i seg selv en produktiv næring i stor vekst. Næringen sysselsetter allerede i dag om lag 100 000
personer i Norge og står for fem prosent av Norges fastlands-BNP (Menon, 2015). For det andre fører digital
utvikling til store produktivitetsgevinster i andre næringer ved at man optimerer produksjonskjeder og
redefinerer arbeidsforholdet mellom menneske og maskin. Ulike forskningsrapporter estimerer hvordan
arbeidsfordelingen mellom menneske og maskin kommer til å se ut i fremtiden. Ekeland, Pajarinen og Rouvinen
(2015) anslår at en tredjedel av den norske sysselsettingen er i faresonen for å bli automatisert de neste 20 årene.
Digitalisering i norsk perspektiv
Norge rangerer jevnt over høyt på målinger av digitaliseringsgrad. Dette gjelder spesielt digital infrastruktur som
bredbånd og offentlige tjenester på nett, men også når det gjelder den generelle IKT-kompetansen i
befolkningen. Derimot scorer Norge lavere når det gjelder avansert IKT-kompetanse i arbeidslivet (Digital Agenda
for Norge, 2016). Få IKT-studenter kombinert med en økende etterspørsel etter denne typen kompetanse vil
være en mulig brems for norsk produktivitetsutvikling. Generelt kan man si at Norge er langt fremme når det
gjelder digital bredde, men fremdeles har litt å ta igjen når det gjelder digital spiss. Digital bredde gjør at vi tidlig
kan adoptere nye endringer. Branding av Norge som et digitalt laboratorium vil kunne gjøre Norge til et attraktivt
marked for store internasjonale selskaper. Selv om Norge er langt fremme innen utvikling av enkelte digitale
7 McKinsey Global Institute, 2015: http://www.mckinsey.com/business-functions/digital-mckinsey/our-insights/the-
internet-of-things-the-value-of-digitizing-the-physical-world 8 Menon Publikasjon Nr. 12/2017. Se Kunnskapssyntese Digitalisering (vedlegg 2).
M E N O N E C O N O M I C S 1 1
teknologier, som for eksempel autonome maritime systemer, er Norge bak naboland som Sverige og Finland på
utviklingsområdet generelt. En aktiv forsknings- og innovasjonspolitikk vil her være viktig for at Norge ikke skal
havne i bakleksa.
Temaer innen digitalisering
En viktig komponent i digitaliseringen av produksjon er utviklingen som nå foregår innenfor området tingenes
internett. Tingenes internett refererer til hvordan en økende andel av produkter og gjenstander er utstyrt med
sensorikk og tilkoblingsmuligheter. Dette gjør at de kan kommunisere med både mennesker og andre
gjenstander. Det har i Norge allerede blitt utført mye forskning tilknyttet tingenes internett, og Norge er langt
fremme på for eksempel utvikling og produksjon av små og billige radioenheter til fremtidige mobilnett (Digital
Agenda for Norge).
En annen viktig komponent i fremtidens produksjon er stordata. Innsamling av stordata er ofte muliggjort av
tingenes internett, og refererer til hvordan man kan analysere og dra nytte av store mengder informasjon som
man tidligere ikke har klart å sette i system. Stordata byr på markedsmessige muligheter langs de fleste deler av
næringslivet, men også utfordringer. Norge er spesielt langt fremme innen bruken av stordata i helse-
sammenheng, særlig knyttet opp mot personlig medisinering.
Kunstig intelligens defineres som datasystemer som er «intelligente» i den forstand at de er i stand til å løse
problemer og lære av egne erfaringer. Utviklingen i kunstig intelligens tvinger oss til å tenke nytt med hensyn til
hvilke arbeidsoppgaver som kan bli erstattet av maskiner. Videre utvikling og implementering av kunstig
intelligens er avhengig av teknologisk utvikling, men det stiller også store krav til samfunnets modenhet og evne
til å håndtere komplekse dilemmaer. Norge har flere forskningsmiljøer innen kunstig intelligens, og er blant de
første i Europa til å benytte kunstig intelligens i diagnose-sammenheng.
Digital produksjon og avanserte produksjonssystemer handler om hvordan man kan benytte seg av digitalisering,
og gjerne de tre ovennevnte temaene, i produksjon. Innen avanserte produksjonssystemer snakkes det ofte om
blant annet 3D-printing, det industrielle internett og autonome produksjonsprosesser under fellesbetegnelsen
industri 4.0. Digital produksjon byr på store muligheter for norsk industri ved at vår komparative ulempe i form
av dyr arbeidskraft blir mindre viktig, og åpner opp for at produksjon kan flyttes hjem til Norge.
Digitalisering spiller også en stor rolle innen infrastruktur. For det første er det behov for fysisk digital
infrastruktur for å kunne utnytte mulighetene digitalisering byr på, og her er Norge langt fremme. Videre har
Norge blitt pekt på som ett ideelt land for store datasentre, som trengs for å tilby skylagringstjenester. Etablering
av datalagringssentre i Norge vil kunne gi landet gode inntekter.
For det andre spiller digitalisering en viktig rolle i utviklingen av annen kritisk infrastruktur. Buzz-begrepene
smarte byer og smarte samfunn handler om hvordan man bruker digital teknologi til å optimere for eksempel
vann og avløp og strømsystemene, og hvordan man kan koordinere disse til å fungere optimalt sammen. Videre
vil digitalisering spille en stor rolle i fremtidens transportteknologi. Autonome biler vil kunne ta over for mye
kollektiv transport, og autonome systemer innen godsleveranser vil redusere fraktkostnader både på
langdistanse- og kortdistanseleveranser.
Felles for den digitale utviklingen er at den stiller store krav til hvordan man forholder seg til og behandler
personvern. En økende mengde personopplysninger er digitalt lagret, samtidig som tingenes internett og
stordata muliggjør en type totalovervåkning og personanalyse som tidligere ikke har vært mulig. Utviklingstakten
stiller store krav til at myndighetene kontinuerlig har lover som dekker de relevante utfordringene, noe som
M E N O N E C O N O M I C S 1 2
tidvis har vært en mangelvare i internasjonal sammenheng. I 2018 trår EUs General Data Protection Regulation i
kraft, og myndigheter og næringsliv har allerede startet arbeidet med å være beredt til å møte denne loven.
Digitalisering byr også på store utfordringer knyttet til digital sikkerhet. Når en stadig større del av kritisk
infrastruktur blir styrt av digital systemer, vil samfunnet også være sårbart ovenfor digitale angrep. Ettersom
Norge er langt fremme på digitaliseringsfronten vil man stå ovenfor flere nye utfordringer, uten å ha andre land
å se til for løsninger. Norge kan på denne måten bli et foregangsland for utfordringer som må løses i en
internasjonal kontekst.
Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning nevner digitalisering i liten grad, bortsett fra et lite delkapittel
om avanserte produksjonsprosesser. IKT nevnes samtidig kun som en underkategori til muliggjørende
teknologier, på lik linje med nanoteknologi og bioteknologi. Sett i forhold til hvor raskt utviklingen nå går synes
ikke digitalisering å være tilstrekkelig prioritert i foreliggende Langtidsplan.
3.3. Trendworkshop
Basert på identifiserte temaområder er det i samarbeid med temagruppen og eksterne fageksperter drøftet 14
trender. Samme kriterier som ble brukt for å avgrense temaområdene er også gjeldende for trendene.
Beskrivelsen av trendene har tilstrebet å ta høyde for betraktninger og vurderinger av fremtiden som kan ha
innvirkning på hvordan norsk forskning og innovasjon bør prioriteres, organiseres og gjennomføres. Tabell 3-1
under gir en oversikt over de 14 trendene som ble benyttet under trendworkshopen.9
Tabell 3-1: 14 trender for temaområdet digitalisering
Trend Kort beskrivelse av trenden
Digital sårbarhet øker Trådløshet, nettskyløsninger og kroppsnære digitale enheter med store mengder personlige data øker hackerfaren og gjør oss mer utsatte for digital hets og overgrep som kan forvrenge det offentlige ordskiftet.
Digitalisering blir viktigere som muliggjører på tvers
Digitalisering er en basisteknologi og en svært kraftfull endringsdriver fordi det påvirker samfunns- og næringsliv svært bredt.
Datadrevet analyse og innsikt Utnyttelse av avansert dataanalyse gir bedre beslutninger i investeringsfasen, samt bedre ressursdisponering og høyere inntekter i driftsfasen som gjør at man kan oppnå konkurransefortrinn.
Digitalfasilitert forskning vokser frem
Fremveksten av stordata, nettskybasert analysekapasitet og kunstig intelligens endrer forskningen. Maskiner får en mer sentral rolle i forskningen. Digitalisering kan fremme forskning også for mindre nasjoner og for nye forskertalenter.
"Vinneren tar alt" i en global, digital verden
Digitale løsninger er globale snarere enn lokale. De fremste digitale spillerne blir mer uimotståelige. Norge evnet å omsette petroleumsforekomstene til rikdom. Tilsvarende blir politiske grep for å sikre digital konkurransekraft og skaleringskompetanse viktigere fremover.
Konseptutvikling blir viktigere Utvikling av konsepter som utnytter digitale muligheter blir viktig for å realisere verdiskapingspotensialet. Det tar tid før teknologiinvesteringer materialiserer seg i produktivitetsgevinst. Den største gevinsten kommer ikke av oppfinnelsen av teknologi, men av anvendelsen av den.
Fremvekst av infrastruktur som føler og snakker
Flere sektorer kan effektiviseres ved hjelp av digitalisering av fysiske gjenstander. Nye styrings-systemer og forretningsmodeller blir mulig når den fysiske infrastrukturen kan føle og snakke.
Nytt forskersamspill Fremvekst av en ny forskningsmodell, hvor «kunnskapspull» komplementerer «kunnskapspush». Regjeringen har som mål at forskningen skal tilføre nytte til samfunnsliv, bedrifter og folk flest. Det betyr at forskerne ikke bare kan forske frem noe, men bør forske med de som skal bruke forskningen.
9 Se vedlegg 1 for en fullstendig gjennomgang.
M E N O N E C O N O M I C S 1 3
Demokratisert innovasjon Digitalisering reduserer etableringshindre for småentreprenører. Enkeltpersoner og bedrifter med få ansatte kan klare det kun store og veletablerte virksomheter kunne tidligere. Det vil kunne skape et mylder av innovasjoner fra dem som vil mest.
Viktigere å "megle" forskningsfunn
Det blir større behov for å få mer ut av den samlede, internasjonale forskningsinnsatsen. Internasjonale forskningsfunn bør lettere tilflyte norsk næringsliv og norske forskningsmiljøer
Sterkere interaksjon mellom forskning og samfunn
Forskningen blir viktigere for å løse samfunnsutfordringene. Digitalisering bidrar til større spredning av forskningsbasert kunnskap.
Digital gruppeadferd påvirker organiseringen av samfunnet
Effektiv spredning av informasjon kan medføre brå skift. Samfunnsmessig beredskap blir viktigere. I alt fra migrasjon, via terror og til formidlingsøkonomi gir digitalisering større endringer i adferd. Det blir viktigere for samfunnet å forstå bevegelsene, og utnytte verktøyene til innbyggernes beste.
Teknologiske puslespill som innovasjonsdriver
Kombinasjonen av at det utvikles stadig mer grunnleggende teknologi og at denne blir lettere tilgjengelig, senker terskelen for teknologisk nyskaping ved hjelp av å skru sammen andres bestanddeler på nye måter.
Digital dannelse blir viktigere Med fremvekst av et «postfaktuelt» samfunn med en samfunnsdebatt mer frakoblet fra fakta, vil informasjonskyndighet bli viktigere. Befolkningen må trenes i gode, digitale ferdigheter, og evne til å skille objektiv viten fra desinformasjon, for å kunne ta del i det digitaliserte samfunnet.
På trendworkshopen deltok 45 fageksperter fra flere ulike sektorer, fagområder, arbeidsområder og
aldersgrupper (se Figur 3:1). Privat sektor og forskningsinstitusjoner var begge representert med omkring en
tredel av deltagerne. Når det gjaldt utdanningsbakgrunn hadde flest teknologisk bakgrunn, men både
naturligvitenskapelig og samfunnsvitenskapelig bakgrunn var også godt representert.
Figur 3:1 Deltakerne på workshopen fordelt per sektor, fagområde, arbeidsområde og aldersgruppe (n=45)10
Deltakerne diskuterte trendene og implikasjoner for norsk forsknings- og innovasjonspolitikk i grupper, og
gjennomførte en individuell prioritering av de 14 trendene. Ved å benytte digitale evalueringsverktøy i
prioriteringen av trender forhindres deltakerne fra å påvirke hverandres syn på en uheldig måte. De etter-
følgende diskusjonene sikrer samtidig at mer nyanserte og sammensatte vurderinger av trenende og deres
implikasjoner på forsknings- og innovasjonspolitikken kommer frem. I de etterfølgende delkapitlene presenteres
resultatene fra trendworkshopen.
10 InFuture
M E N O N E C O N O M I C S 1 4
Trendavstemning
Strategisk blindsonemetodikk tar sikte på å sortere identifiserte trender etter viktighet og beredskap. Med
beredskap menes evne til å i) utnytte mulighetene som ligger i trendene og/eller ii) forsvare seg mot
utfordringene som trendene medfører. Den strategiske blindsonen består av trendene som er viktige for den
aktuelle foresightprosessen, men hvor beredskapen til å håndtere disse trendene er lav. Trendene som vurderes
til å ha et stort gap mellom viktighet og beredskap utgjør den strategiske blindsonen. Tabell 3-2 viser
avstemningsresultatene fra trendworkshopen. Gjennomgående er trendene vurdert som viktige, og også med et
høyt gap mellom viktighet og beredskap. Erfaringsmessig er det høyst uvanlig at samtlige trender blir vurdert
viktige og med lav beredskap. Dette er først og fremst en indikasjon på at man har truffet godt med utvalg av
trender, på samme tid som den begrensede rammen på prosjektet og god involvering og forankring med
Forskningsrådet har bidratt til å sikre høy relevans i identifiserte trender.11
Tabell 3-2: Avstemningsresultater som viser trendenes beredskap, viktighet og gap. Gap er definert som viktighet minus beredskap. Avstemningsresultatene er et snitt av de 45 deltakerne på workshopen.
Trend Viktighet Beredskap Gap
14. Digital sårbarhet øker 5.45 2.41 3.05
1. Digitalisering blir viktigere som muliggjører på tvers 5.63 2.61 3.02
5. Datadrevet analyse og innsikt 5.43 2.74 2.74
7. Digitalfasilitert forskning vokser frem 5.39 2.87 2.52
2. "Vinneren tar alt" I en global, digital verden 4.85 2.51 2.34
9. Konseptutvikling blir viktigere 5.30 3.04 2.25
11. Fremvekst av infrastruktur som føler og snakker 5.13 2.89 2.25
10. Nytt forskersamspill 5.04 2.86 2.18
3. Demokratisert innovasjon 4.93 2.96 1.98
8. Viktigere å "megle" forskningsfunn 5.00 3.09 1.91
6. Sterkere interaksjon mellom forskning og samfunn 4.89 3.11 1.78
12. Digital gruppeadferd påvirker organiseringen av samfunnet 4.63 2.93 1.70
4. Teknologiske puslespill som innovasjonsdriver 4.71 3.13 1.58
13. Digital dannelse blir viktigere 4.43 2.90 1.53
I Figur 3:2 under er trendene plassert etter viktighet og beredskap. Den horisontale aksen representerer
beredskap. Et lavt tall betyr lav beredskap (langt til venstre) og et høyt tall betyr høy beredskap (langt til høyre).
Den vertikale aksen representerer viktige. Et lavt tall betyr lav viktighet (langt ned) og et høyt tall betyr høy
viktighet (langt til opp).
Alle trendene er vurdert som viktige og med lav beredskap, altså en del av den strategiske blindsonen. Fire
trender utmerker seg med både viktighet over 5 og gap over 2,5. Disse er: 14. Digital sårbarhet øker;
1. Digitalisering blir viktigere som muliggjører på tvers; 5. Datadrevet analyse og innsikt; og 7. Digitalfasilitert
forskning vokser frem.
11 Basert på erfaring og innsikt fra tilsvarende prosesser kan man anta at et større antall identifiserte trender ville
resultert i et større sprik mellom viktighet og beredskap.
M E N O N E C O N O M I C S 1 5
Metodikken er ikke ment å være rigid, men heller å fungere som et verktøy for prioritering, og for å løfte
oppmerksomhet til trender som det ikke er tatt høyde for i dag. At alle trendene er en del av den strategiske
blindsonen tyder på at den initiale utvelgelsen av trender traff godt.
Figur 3:2 Avstemningsresultater som viser trendenes plassering langs aksene beredskap og viktighet. Den strategiske blindsonen er definert som trender med større viktighet enn beredskap, altså plassert over den diagonale linjen skravert i grått. Avstemningsresultatene er et snitt av de 45 deltakerne på workshopen.
Deltakerne på trendworkshopen benyttet større deler av workshopen til å diskutere trendene og deres
implikasjoner for forsknings- og innovasjonspolitikken. Diskusjonene førte til mer nyanserte og sammensatte
vurderinger av trendene. Etterfølgende delkapitler gjennomgår resultatene av disse diskusjonene.
Gruppediskusjon
På samlingen ble deltakerne delt i grupper med oppgave om å diskutere de trendene gruppen samlet sett
vurderte som viktige, men som samtidig eksisterende forsknings- og utdanningspolitikk har lav beredskap for å
møte. Her følger en oppsummering av gruppediskusjonene per hovedtemaområde.
Næringsliv og konkurranse
Innenfor hovedtemaet Næringsliv og konkurranse var det spesielt trendene «N1 Digitalisering blir viktigere som
muliggjører på tvers», «N2 ‘Vinneren tar alt’ i en global, digital verden» og «N5 Datadrevet analyse og innsikt»
som ble vurdert høyt på viktighet i et 2030-perspektiv og lavt på dagens beredskap. I trendanalysen ble det med
henblikk på trend N1 understreket at digitalisering er en muliggjørende teknologi, og det influerer stadig flere
områder. Det samlede verdipotensialet av digital transformasjon estimeres til 100 000 mrd. dollar, for samfunn
og næringsliv frem mot 2025, 33 prosent større en verdens samlede BNP i 2016. Samtidig peker trend N2 på at
det i dag i økende grad er de fremste globale digitale spillerne som tar gevinstene ved digitaliseringen. I gruppe-
diskusjonene diskuterte man hvordan dette verdipotensialet kan realiseres i Norge, og det ble bl.a. påpekt at
141
5
7
2
9
11
103
8
6
124
13
1
2
3
4
5
6
1 2 3 4 5 6
Vik
tigh
etLa
v H
øy
BeredskapLav Høy
Strategisk blindsone
M E N O N E C O N O M I C S 1 6
norsk næringsliv må satse på sine fortrinn i Norge for å motvirke store internasjonale selskapers monopolisering
av data med tilhørende utvikling av totalløsninger. Norges stilling i verdenstoppen på tillitt i befolkningen er et
viktig grunnlag for å få til dette- god tilgang på tillitskapital er et unikt fortrinn. Det ble påpekt at utvikling av
dataplattformer etter mønster av Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT) og direktoratet for e-helse som
tar vare på personvernet og gir tilgang til langt større mengder åpne data vil kunne gi små og mellomstore
bedrifter samt forskermiljøer helt nye muligheter til å drive innovasjon.
I forlengelsen av diskusjonen om innovasjon ble utdanningspolitikken trukket inn som en viktig dimensjon i
forsknings- og innovasjonspolitikken. Behov for økende kreativitet og konstant utvikling i kunnskaps- og
kompetansekrav kan imøtegås med innføring av «livslang læring», hvor det er en løsning å tilby utdanning med
løpende oppdatert viten gjennom tilgjengeliggjøring av nye utdanningsprogrammer i åpne plattformer. Ved bruk
av mer avanserte analyser av utdanningsbehov og læringsanalyser kan dette sikre at norsk utdanning blir mer
verdifull for forskningen og næringslivet.
Til sist ble også bruk av helsedata trukket frem som et område hvor Norge kan ta en ledende rolle. Det ble påpekt
at Norge må bruke disse dataene selv, ikke selge dem ut. Vi må forstå hvordan vi kan bruke dataene til nærings-
utvikling. Man kan si at «Data is the new oil»: I petroleumsindustrien klarte vi å ta eierskap til egne ressurser ved
å tenke nytt, og dette har vi også muligheten til å gjøre nå.
De viktigste spørsmålene som ble tatt med videre fra trendworkshopen til policydiskusjonene var de knyttet til
åpenhet og kommersialisering samt hvilken rolle digitalisering skal ha i en revidert langtidsplan. I gruppe-
diskusjonene ble det med hensyn til åpenhet og kommersialisering stilt spørsmål ved hensiktsmessig balanse
mellom støtte til «spisse» forskningsfelt og teknologier på den ene siden og økt støtte til brede forskningsfelt og
flere aktører på den andre når utviklingstakten går raskere. Det ble også diskutert og reist spørsmål om hvordan
vi kan få mer borgerdrevet innovasjon, spesielt i offentlig sektor.
I dagens langtidsplan er IKT en muliggjørende horisontal driver på lik linje med andre muliggjørende teknologier
som eksempelvis nanoteknologi også er. I gruppediskusjonene ble det diskutert hvordan digitalisering er en
fundamental endringsdriver i dagens samfunn. Spørsmålet som da ble stilt var om det er behov for å realisere en
sterkere satsing på digitalisering i en revidert langtidsplan. Og i fortsettelsen av dette: Hvordan kan vi fremme en
sterkere tverrfaglighet: I forskningssamspill, i høyere utdanning og for generelt å kunne utnytte digitaliseringens
muligheter?
Kunnskapsdannelse og -spredning
Innenfor hovedtemaet Kunnskapsdannelse og spredning var det trendene «K2 Digitalfasilitert forskning vokser
frem», «K4 Konseptutvikling blir viktigere» og «K5 Nytt forskersamspill» som ble vurdert som høyest på viktighet
i et 2030-perspektiv og tilsvarende lavt på dagens beredskap. I trendanalysen ble det understreket at
fremveksten av stordata, nettskybasert analysekapasitet og kunstig intelligens endrer forskningen, og at kunstig
intelligens i økende grad bidrar til forskningsgjennombrudd. Når flere får tilgang til tung analysekapasitet kan
dette igjen bidra til å fremme forskning fra mindre aktører og nasjoner. Samtidig blir verdipotensialet knyttet til
konseptutvikling poengtert, eksempelvis i potensialet for verdiskapning tilsvarende 1900 mrd. dollar i 2020 for
«internet of things». Her ligger ikke den største gevinsten i oppfinnelsen av teknologi, men gjennom avansert og
bred anvendelse av ny teknologi. Til sist er det pekt på at en trend er at vi vil få et nytt forskersamspill ved
fremvekst av en ny forskningsmodell, hvor «kunnskapspull» komplementerer «kunnskapspush».
I gruppediskusjonene var et tema som gikk igjen på tvers av gruppene diskusjonen om forskningskvalitet vs.
aktualitet. For at forskningen skal være relevant ble det av flere påpekt et behov for at tildelinger i større grad
M E N O N E C O N O M I C S 1 7
skal gis basert på i hvilken grad et prosjekt kan løse et faktisk problem eller har et håndfast verdipotensial. Enkelte
var også innom idéen om at Forskningsrådet burde bruke maskiner og maskinlæring i økt grad for å understøtte
beslutnings- og tildelingsprosesser, med henblikk på objektivt å vurdere mulige samfunns- og næringsmessige
effekter av foreslåtte forskningsprosjekter. Ved å simulere alle mulige samfunns- og næringsmessige effekter
(impact) av de foreslåtte forskningsprosjektene vil samspillet mellom "kvalitet og relevans" også kunne vurderes
"ex-ante". Tilsvarende kan også maskiner brukes for å følge opp måloppnåelse i gjennomføring av prosjekter.
Med henblikk på konseptutvikling ble det påpekt at man ofte begynner i feil ende; Ved å forske frem nye
teknologier og anvendelser før man har involvert domenekunnskap i tilstrekkelig grad og stilt seg spørsmål om
hvordan innovasjonen er nyttig for forbruker. Kort avstand og god domenekunnskap i Norge gjør at vi har et
potensial for å kombinere forståelse av eksempelvis big data med innsikt som kan fås fra brukere. Det ble påpekt
at Forskningsrådet kan oppnå dette ved å clustre kunnskapssiloer i forskningsprosjektene og sikre at domene-
kunnskap blir ivaretatt i prosjekter. Dette kan også oppnås med utveksling av kompetanse med forskere og
professorer (igjennom mobilitetsordninger) som er med ute hos bedrifter og jobber tettere og med mer bruk av
idélab og lignende tiltak.
De viktigste spørsmålene som ble tatt med videre fra trendworkshopen til policydiskusjonene var de knyttet til
hvordan vi kan få til et nytt forskningssamspill og ny kompetansebygging. Med henblikk til nytt forskningssamspill
ble det reist spørsmål om hvordan forskningsressurser kan formidles mer aktivt til anvenderne i digitaliserings-
prosjekter. Hva er den rette balansen mellom behov for å «forske for» næringslivet opp mot det å «forske med»
eller «forske frem»? Og i fortsettelsen av dette, hvordan sikre at prosjekter med høy relevans og innvirkning blir
høyt prioritert, samt at forskningsmidler blir fordelt mer dynamisk for å være tilpasset stadig endrede behov?
Med hensyn på hvordan Forskningsrådet kan bidra til ny kompetansebygging, så ble det diskutert hvordan man
kan understøtte en endring i forelesernes rolle fra en kunnskapsleverandør til kunnskapsfasilitator for å gjøre
studentene bedre rustet til å møte forandringer. Og mer overgripende, hvordan bidra til at det samlede
utdanningssystemet kan endres for raskere å kunne svare ut skift i kunnskapsbehov og samtidig sikre et bedre
samspill mellom næringsliv og utdanningsinstitusjonene? Kan man eksempelvis tilby studenter nye typer korte,
3- og 5-årige utdannelser med en individuell fagkombinasjon på tvers av fagområder og -institusjoner, for å gi
utdanninger som i større grad etterspørres av arbeidslivet?
Samfunn og individ
Innenfor hovedtemaet Samfunn og Individ var det trendene «S4 Digital sårbarhet øker» og «S1 Fremvekst av
infrastruktur som føler og snakker» som ble vurdert som høyest på viktighet i et 2030-perspektiv og tilsvarende
lavt på dagens beredskap. I trendanalysen ble det understreket at digitalisering av flere områder gjør samfunnet
og hver og en av oss mer sårbare for digitale overgrep. Trådløshet, nettskyløsninger og kroppsnære digitale
enheter med store mengder personlige data øker hackerfaren og gjør oss mer utsatte for digital hets og overgrep.
På samme tid som økt deling av data gjør oss sårbare for angrep kan flere sektorer oppnå en betydelig
effektivisering ved hjelp av digitalisering av fysiske gjenstander. Dette ser vi eksempler på i hvordan produksjons-
systemer digitaliseres til «Cyber-fysiske-systemer», jf. Industri 4.0 og at sensorer i trafikken kan bidra til
informasjonsutveksling som gir tryggere og mer effektiv trafikkavvikling.
I gruppediskusjonene ble samfunnets sårbarhet diskutert, og her understreket flere at høy tillitt generelt i
samfunnet og til institusjoner i Norge gjør den stadig mer utbredte digitale infrastrukturen sårbar. Norges
mulighet ligger da i å være god på tidlig bruk av digitale produkter og samtidig utvikle sikkerhetsverktøy som
sikrer tillit og lav sårbarhet. Dette kan gi oss en "ny industri", noe vi kan bli verdensledende på, både når det
gjelder infrastruktur og forskning. I videreføringen av dette kan Norge bli en global test-lab på digital sårbarhet,
M E N O N E C O N O M I C S 1 8
med forskning på digital infrastruktur, testing og involvering av befolkningen i å stressteste eller hacke
sikkerhetsmekanismer. For å bidra til å gjøre Norge til en hub innen denne tematikken ble det foreslått spesielt
gode forretningsvilkår (billig strøm, skatteinsentiver mm.) for å legge nye datasentre til Norge.
I forbindelse med gruppediskusjonene ble det reist spørsmål om Norges rolle i verden. Konkret ble det stilt
spørsmål om hva som skal til av endrede reguleringer og forskning for å legge rammebetingelsene for at Norge
kan utnytte våre fortrinn og vinne posisjoner som verdens testarena innen f.eks. helse, transport og digital
sikkerhet. Og i fortsettelsen av dette; hva skal til for å få en digital forskningsinfrastruktur som kan utnytte at
man deler og tilgjengeliggjør store mengder gode datasett? Disse spørsmålene samt hvordan utenlandsk
digitalforskning bedre skal kunne nyttiggjøres av norske forskere og næringsliv ble tatt med videre til
policyworkhopen.
Oppsummering
En samlet vurdering av trendanalysen og innsikten fra trendsamlingen har ført til en kategorisering i fem
hovedtema med spørsmål som ble tatt med videre til policyworkshopen innenfor digital-området. Disse dannet
grunnlaget for oppbyggingen av policyworkshopen og en analyse av funn fra denne foresightprosessen.
3.4. Policyworkshop
Policyworkshopen ble avholdt med deltakelse fra fagpersoner med erfaring innen politikkutvikling, og inkluderte
representanter fra Kunnskapsdepartementet, Samferdselsdepartementet og Kommunal- og moderniserings-
departementet. Temaene for diskusjonen fulgte som nevnt fra foresightprosessen og trendworkshopen:
1. Digitalisering som hovedsatsing 2. «Norge i verden» 3. Åpenhet, bredde og kommersialisering 4. Nytt forskningssamspill 5. Ny kompetansebygging
Digitalisering som hovedsatsing
Digitalisering bør bygges inn i flere utdanningsløp
Det ble i workshopen påpekt at det er viktig å få bygget digitalisering inn i flere utdanningsløp for at vi skal være
forberedt på utviklingen fremover. Samtidig er det viktig at denne utviklingen ikke skjer på bekostning av sterke
og viktige eksisterende fagfelt. Det blir da essensielt at man setter vekt på de spørsmålene som faktisk er
tverrfaglige i sin natur – og at man får fagfolk fra ulike felt til å jobbe sammen – ikke fordi tverrfaglighet er målet,
men fordi de spørsmålene man undersøker faktisk krever det.
Utdanningsløp bør bli mer tverrfaglige, og i tverrfaglige prosjekter må det sikres et reelt tverrfaglig samarbeide
Det ble påpekt at fagfolk må møte hverandre allerede i utdanningsløpene for å kunne sørge for at man får det
fulle utbyttet av tverrfaglig samarbeid. Det må være et større fokus på integrerte løsninger for å kunne løse
relevante samfunnsutfordringer i etatsstyring osv., og det er tverrfaglige prosjekter som skal til for å kunne utløse
et potensial i innovasjonskraft her.
Per i dag er det ofte tilfeldig hvilke fagdisipliner som har mange tverrfaglige prosjekter, og på denne måten
utløser man ikke nødvendigvis de teoretiske gevinstene ved tverrfaglighet. Til tross for at tverrdisiplinære
M E N O N E C O N O M I C S 1 9
prosjekter er vanskeligere, tar mer tid, har større risiko for å feile osv., så må det sikres reell tverrfaglighet i slike
prosjekter. Informasjonssikkerhet ble spesielt trukket frem som et fagfelt som bør inngå i flere tverrfaglige
prosjekter.
Til sist ble idélab trukket frem som eksempel på virkemiddel som har vært effektive i å legge til rette for
tverrdisiplinær forskning. Det ble påpekt at det generelt er behov for å vurdere hvordan strukturer og insentiv-
systemer i forsknings- og innovasjonssystemet kan justeres for å legge til rette for en økning i tverrdisiplinær
forskning.
Norge i verden
Potensial for internasjonal skalering og allokering av midler opp mot store samfunnsspørsmål
I policy-workshopen ble det påpekt at alle digitale løsninger bør ha som ambisjon at de kan brukes internasjonalt
og at skalering fra et næringslivsperspektiv bør være en avgjørende faktor for å få finansiering. Ruter og deres
mobilapp ble trukket frem som et eksempel; det er bra hvis en appløsning fungerer for én norsk by, men det ville
få mye større gjennomslagskraft hvis man kunne skalere denne til flere norske byer og internasjonalt. Videre ble
det påpekt at det i større omfang bør utlyses konkurranser om midler knyttet opp mot store samfunnsspørsmål
som klima/transport for å legge til rette for at prosjekter kan oppnå en større samfunnsøkonomisk nytte.
Nye samarbeidsformer kreves for å oppnå et bedre internasjonalt forskningssamspill
En best mulig understøttelse av et internasjonalt forskningssamspill vil kreve et bedre tverrfaglig samspill på tvers
av etater. Kongsberggruppen som vil teste førerløse skip i Trondheimsfjorden ble trukket frem som et eksempel
på at hvis man skal få til å gjøre en region til et effektivt testområde («testbed») så krever det at man jobber på
tvers av eksisterende strukturer.
Det ble også diskutert at man bør vurdere å åpne opp for «regulatory sandbox»-prosjekter hvor flere bedrifter
kan teste ut innovative produkter, tjenester og forretningsmodeller innenfor en lukket arena med strengt tilsyn.
I denne sammenheng ble det påpekt at hvis man kan sikre en god konkurransepolitikk og at personvern ivaretas
så kan dette være en effektiv måte å oppnå resultater på. Også små og innovative aktører må få konkurrere på
like vilkår og få gode rammevilkår for å drive innovasjon.
Åpenhet, bredde og kommersialisering
Samfunnsutfordringer bør være drivende for hva Norge skal satse på innenfor forsknings- og
innovasjonspolitikk
I workshopen ble det påpekt at noen områder hvor Norge har behov for tunge digitale miljøer bør identifiseres.
Det er samfunnsutfordringene som burde være drivende for hva Norge skal satse på innenfor forsknings- og
innovasjonspolitikk. Et eksempel som ble trukket frem var hvordan digitalisering kan kobles mot energisektoren,
hvor man allerede i dag bruker big data m.m. for å projisere værmelding osv. Her trenger Norge de samme IKT-
miljøene som trengs på sikkerhet i helse, og poenget er altså at man ved å ha fokus på samfunnsutfordringene
så kan man oppnå størst nytte
Å fortsette arbeid med standardisering er svært viktig
Arbeid med standardisering er svært viktig for å få til gode rammevilkår for verdirealisering fra samarbeid på
tvers av land – dette er både det private og det offentlige avhengige av. Samtidig tar det lang tid å utvikle
M E N O N E C O N O M I C S 2 0
standarder – forsknings- og innovasjonspolitikken må være en pådriver for dette, men ikke glemme at forskning
og utvikling går raskere og raskere.
Det ble trukket frem et eksempel innenfor telecom-sektoren med Telia og Telenor som begge har laget «narrow
band IOT» hvor man kan bruke sensorer med 10 års driftstid før bytte av batteri til ulike formål. Her leverer Telia
kommunikasjon, sikkerhet, personbeskyttelse, mens andre med gode idéer kommer inn på toppen.
Standardisering kan bidra til å realisere ytterligere potensial her.
Nye, fremtidige utfordringer og problemer må løses med nye strukturer, samarbeidsrelasjoner og kompetanse
Det ble diskutert at man over lang tid har tenkt at forskningsspørsmål må defineres av forskere, men i praksis
kan man få svært mye ut av en tidligere og mer omfattende involvering av brukere, eksempelvis av unge.
Å skape konkurranse er et nyttig virkemiddel for å bidra til kompetansebygging og erfaringsutveksling
Det ble diskutert at det kan være effektivt å skape konkurranse mellom fagfelt og samtidig bygge ned vanntette
skott mellom fagfelt. Dette vil kunne bidra til økt erfaringsutveksling og ny kompetanse som kan brukes senere.
Et eksempel på dette som ble trukket frem er potensialet i at en lege kan benytte seg av IKT-hjelpemidler for å
øke sin produktivitet.
Nytt forskningssamspill
Det må sikres en god balanse mellom langsiktig og kortsiktig finansiering av prosjekter
I workshopen ble det diskutert hvordan prosjekter skal finansieres – spesifikt i perspektivet «Lang» vs. «kort»
finansiering. Det ble påpekt at det bør sikres en bedre balanse mellom de lange pengene som skal kvalitetssikres
grundig og finansiering av korte prosjekter/initiativer som må være mer lavterskel.
Kvalitet og relevans kan være komplementære, ikke motsetninger
Prioritering av grunnforskning på den ene siden (med vekt på kvalitet) og innovasjonsnær forskning (med vekt
på nytte) kan ved et nytt forskningssamspill gjøre at ny innsikt og økt gjennomslagskraft oppnås.
Hva som driver innovasjon på best måte vil variere
Hvilken rolle skal forskningspolitikken ha, og når er privat risikokapital en bedre kilde til å drive innovasjon? Det
er ikke nødvendigvis en likhet mellom forsking og innovasjon. Årsakssammenheng mellom forskning og
innovasjon kan også gå den andre veien – at innovasjon kommer før forskningen.
For å styrke innovasjonen er det derfor hensiktsmessig å få til et nytt samspill mellom forskere, næringsliv,
offentlig sektor og borgerne. Brukerinvolvering vil være viktig for å sikre best mulig utnyttelse av forskning. På
EU-nivå har man allerede gjennomført og hatt omfattende foresightstudier og borgermøter. Erfaringen herfra er
at brukerne ofte er mer fremadskuende enn forskerne.
Forskningsrådet bør vurdere om den nåværende strukturen er hensiktsmessig
For at Forskningsrådet skal kunne bidra til et nytt forskningssamspill er det også verdifullt å vurdere
Forskningsrådets nåværende struktur. Det å vurdere i hvilken grad finansieringsordninger og tildelinger avhenger
av eksisterende strukturer og normer kan være en indikasjon på hvorvidt også forskningsorganisasjonen må
endre seg.
M E N O N E C O N O M I C S 2 1
Ny kompetansebygging
Utdanningsinstitusjonene må legge til rette for mer tilpasset læring
Utdanningsinstitusjonene må legge til rette for mer tilpasset læring, testlabber og at det skal være naturlig å
komme tilbake til utdanningsinstitusjonen på et tidspunkt når det blir nødvendig. Det må altså legges bedre til
rette for samfunnsnyttig videreutdanning som flere vil ønske å ta. Dette kunne være programmer som er noe
mer enn korte seminarer, men som samtidig har lavere terskel enn lengre etterutdanningsprogrammer.
Fra start av skolegang bør barn få skolering for å håndtere en digital hverdag
Med henblikk på «Lær kidza koding»-bevegelsen ble det påpekt at barn bør læres koding fra tidlig av: Læren om
programmering som grunnleggende forståelse er viktig for å sikre god digital modenhet i befolkningen.
Det ble også påpekt at IT må få en større plass i grunnutdanningen for å sikre en generell modenhet i
befolkningen.
Lange utdanningsløp er ikke nødvendigvis det samfunnsøkonomisk mest optimale
Det ble diskutert at lange utdanningsløp ikke nødvendigvis er det samfunnsøkonomisk mest optimale, men at
det også trengs kortere kurs som er enklere tilgjengelige for næringslivet. Det er dog et viktig poeng at disse må
holde høy kvalitet og ikke bære preg av å være korte og uforpliktende sesjoner. Digitalisering kan bli en viktig
muliggjører her.
3.5. Analyse og policyanbefalinger
Ved å analysere innsikt fra kunnskapssyntesen og funn fra trendworkshopen, intervjuer og policyworkshopen
som er gjennomført har dette kapitlet til formål å peke på politikkonsekvenser og -diskusjoner som har kommet
frem i denne foresightprosessen innenfor digital-området. Dette kapittelet er ikke å forstå som en uttømmende
diskusjon om fremtidens forsknings- og innovasjonspolitikk. Analysen følger samme struktur som policy-
workshopen og er delt inn etter samme fem hovedtema.
Digitalisering som hovedsatsing
Det er behov for en sterkere satsing på digitalisering i revidert Langtidsplan for forskning og høyere utdanning
(LTP).
▪ Digitalisering i en særstilling: Dagens LTP har IKT som muliggjørende, tverrgående teknologi på linje
med nano- og bioteknologi. Digitalisering er imidlertid i en særstilling som premissgivende, både som
muliggjører og utfordrer. Trendanalysen viser at digitalisering influerer nær sagt alle forskningsfelt samt
forskningen i seg selv. Den viser også at det samlede verdipotensialet av digital transformasjon er
eksepsjonelt stort.
▪ Digitalisering som en hovedsatsing: Digitalisering bør løftes fra å være en allmenn, muliggjørende
teknologi til å bli en hovedsatsing i LTP.
▪ Mål om digitalandel: Bærekraft og klimahensyn er viktige perspektiver som gjelder på tvers av
programmer i Forskningsrådet. Det bakes således inn i en rekke programmer og utlysninger. Tilsvarende
kan gjøres for digital. Det kan vurderes å sette mål om digitalinnslag som andel av de forskjellige
M E N O N E C O N O M I C S 2 2
forskningsprogrammene. Det vil bidra til å sette kraft bak en digitalsatsing innenfor et bredt sett at
fagfelt, noe som i sin tur fremmer realiseringen av verdipotensialet i digitalisering.
▪ Vekselvirkning mellom push og pull: Digitalisering som en hovedsatsing bør inkludere sterkere satsing
på digitalisering som et spisset fagfelt. Trendanalysen viser at Norge mangler spisskompetanse innen
IKT-feltet. Satsingen bør imidlertid ikke begrenses til dette, men bør tvert imot bygge på en
vekselvirkning mellom kunnskapspush av spiss digitalkunnskap med digital kunnskapspull fra anvender-
siden. Det vil ikke mulig å bli god etterspørrer av spiss digitalkompetanse, med mindre man selv også
har digitalkompetanse i bredde knyttet til sitt eget fagfelt.
Digitalisering som en hovedsatsing forsterker behovet for tverrfaglighet.
▪ Fremme en sterkere tverrfaglighet: Tverrfaglighet har lenge vært et tema for forsknings- og
innovasjonspolitikken. Behovet er likevel ytterligere forsterket fordi digitalisering i seg selv er
tverrgående og tverrsektoriell. I tillegg er flere av problemstillingene som digitalisering berører
sammensatte, og denne kompleksiteten må anerkjennes for å kunne løses. Tverrfaglighet må imidlertid
ikke gå på bekostning av fagdybde. Det er derfor behov for en satsing på tverrfaglighet som kombinerer
spiss og bredde, med vekt på både fagdybde og tverssektoriell kunnskap. Dog er det slik at
sektorinteresser har naturlige konfliktlinjer. Disse barrierene må forstås og adresseres, ikke bare på
forsyningssiden men også på næringssiden. Videre bør tverrfaglighet ikke begrenses til at man jobber
flerfaglig side om side, men ta mål av seg å løse sammensatte problemer sammen. Personer med
tverrfaglig kompetanse kan beskrives som «timeglassindivider». Den brede bunnen representerer evne
til å kommunisere bredt på tvers av faglige disipliner. Den smale midjen representerer spisskompetanse
innen eget fagfelt. Den brede toppen representerer evne til praktisk anvendelse av egen fagkompetanse
innenfor et bredt sett av virkelige problemstillinger innen nærings- og samfunnsliv. Når tverrfaglighet
blir viktigere, er det større behov for timeglassindivider innen forskningen, og denne typen ferdigheter
blir viktigere å inkludere som en del av både høyere utdanning og forskningsutdanning.
Norge i verden
Internasjonalisering har lenge vært viktig i forskningspolitikken. Digitalisering forsterker dette poenget og
påvirker samspillet mellom internasjonal og norsk kunnskapsproduksjon og -anvendelse.
▪ Oppdage, forstå og formidle utenlandsk digitalforskning: Trendanalysen viste hvordan Norge som liten
nasjon kun har en svært begrenset andel av verdens forskning, samt at videre vekst i finansieringen av
forskningen forventes å måtte komme fra næringslivet og ikke økte midler over statsbudsjettet. I dette
bildet blir det viktig med best mulig tilgang på internasjonal digitalforskning for norske kunnskaps-
anvendere, både forskere og næringsliv. Det blir viktig for å kunne utnytte den internasjonale
forskningsfronten på forskningssiden i Norge. Det er også viktig for å løfte næringslivets egen forskning
og innovasjon, med digitalisering som muliggjører. Dersom veksten i forskningsfinansieringen skal
komme fra næringslivet, er næringslivets forskning fundamentalt. Internasjonal forskningsspiss hentes
i hovedsak hjem via forskningsprosjekter i dag. Norsk næringsliv er avhengig av norske forskningsmiljøer
som kan gjøre denne oversetterjobben. Det er imidlertid ikke sikkert at denne mekanismen alene er
nok. Det bør antagelig legges til rette for en sterkere mekanisme for å oppdage, forstå og formidle
internasjonal forskningsspiss av relevans for norsk næringsliv uten at det først må være et etablert
M E N O N E C O N O M I C S 2 3
forskningsfelt innen norske institusjoner. Her kan Forskningsrådet ha en utvidet rolle sammenlignet
med i dag.
Anvender i verdensklasse: Trendanalysen viser at den største produktivitetsveksten oppnås ikke i
oppfinnelsen og utviklingen av ny teknologi, men i anvendelsen av den. Det er dog slik at det systematisk
undervurderes hvor mye ny kunnskapsutvikling som gjenstår, og hvor stor innovasjonshøyden
fremdeles er, etter den muliggjørende teknologien er utviklet, og den skal tas i bruk. Denne
undervurderingen medfører blant annet tilsynelatende manglende produktivitetsvekst fra digitalisering,
gjerne omtalt som produktivitetsparadokset. Avansert anvendelse medfører i stor grad at digitalisering
gir produktivitetsvekst. Når det utvikles sammensatte konsepter som utnytter muliggjørende teknologi,
kan dette omtales som avansert anvendelse. Denne typen avansert anvendelse har betydelige innslag
av gjenstående kunnskaps- og innovasjonsbehov. En måte å realisere avansert anvendelse er gjennom
testing og eksperimentering i tidlig fase. Testing og pilotering er ikke noe nytt i forsknings- og
innovasjonspolitikken. Utfordringen er at dette tradisjonelt i større grad handler om å verifisere
anvendbarheten av bestemte teknologier, og i mindre grad om utviklingen av helhetlige konsepter som
hensyntar bredere problemstillinger knyttet til anvendelsen. Norge har fortrinn innen bestemte
områder. Det gjelder ikke bare våre sterke sektorer, som for eksempel skipsfart og sjømat, men vi har
også en digitalt moden befolkning. Trendanalysen viste hvordan norske borgere er blant verdens mest
avanserte digitalt. Vi bør ta utgangspunkt i Norges fortrinn og bygge testfasiliteter hvor nye konsepter
kan utvikles eksperimentelt, både innen Norges sterke næringer og med utgangspunkt i Norges digitalt
modne befolkning. Hensikten er ikke å utvikle enkeltteknologier men helhetlige konsepter som er
anvenderdrevet. Eksempler på områder hvor Norge potensielt kan ta en rolle i å være internasjonal
testarena kan være skipsfart og transport, men også helse, undervisning og sikkerhet. Ved å ta en slik
rolle som internasjonal testarena vil konsepter utviklet hele veien til anvendelse i Norge kunne være
grunnlag for internasjonal eksport.
Digital forskningsinfrastruktur: Trendanalysen viste et betydelig potensial i datadrevet analyse og
innsikt. For å utnytte dette potensialet er det behov for en digital forskningsinfrastruktur i verdens-
klasse. Forskningsrådet er allerede tungt inne i finansieringen av norsk forskningsinfrastruktur, og
forskningsinfrastruktur er anerkjent som vesentlig for å trekke forskningskompetanse til landet og for å
gjennomføre avansert forskning. Norge har datasett av utmerket kvalitet, innenfor blant annet helse.
Det å fremme en digital forskningsinfrastruktur er delvis å bygge og videreutvikle slike datasett, og delvis
å legge til rette for forsvarlig utnyttelse. Utnyttelse av datasettene er tredelt: i) fremme tilgang på
datakilder, ii) fremme anvendelighet av dataene, herunder gjennom standarder og datavask, iii) trygging
av dataene både sikkerhetsmessig og personvernsmessig. En fremragende, digital infrastruktur vil også
kunne understøtte innovasjon fra en større flora av aktører i Norge. Trendanalysen viste hvordan
digitalisering bidrar til å demokratisere innovasjon. Det medfører at det er enklere for enkeltpersoner
og småbedrifter å oppnå det kun store og veletablerte virksomheter kunne tidligere. For Norge er dette
både en mulighet og en trussel. En trussel fordi det stiller sterkere krav til innovasjonsevne for etablert
næringsliv. En mulighet fordi det kan fremme fremveksten av et nytt næringsliv. Ved å tilgjengeliggjøre
en digital forskningsinfrastruktur kan slik fremvekst understøttes.
Åpenhet, bredde og kommersialisering
Det kan være en konflikt mellom kravene til åpenhet og kommersialisering i forskningsprosjekter. Digitalisering
bidrar til større omskiftelighet, og det medfører igjen en mer krevende avveining mellom spiss og bredde.
M E N O N E C O N O M I C S 2 4
▪ Konsolidere behovet for åpenhet og kommersialisering: Innen åpenhet og kommersialisering kan det
være en konflikt mellom behovene for spiss og bredde. For spiss, hvor man jobber i forskningsfronten
og vil utløse investeringer fra selskaper i verdenseliten, kan behovet for hemmelighold og rettighets-
sikring være stort. For bredden av norsk næringsliv, vil derimot spredning og åpenhet være viktig. Dette
er ikke en ny problemstilling, men det blir tilspisset av digitalisering, blant annet fordi utviklingen går
raskere. Da må også bredden av norsk næringsliv raskt få tilgang på kunnskap fra forskningsfronten.
Videre bidrar digitalisering til å fremme åpen fremfor lukket innovasjon. Åpen innovasjon vil si
innovasjonssamarbeid mellom aktører fra ulike organisasjoner. Slik innovasjon er gjerne fremmet av
plattformer som kobler aktørene sammen, gjerne problemeiere på den ene siden, med kunnskaps-
tilbydere på den andre. Forsknings- og innovasjonspolitikken bør tilpasses denne virkeligheten, hvor
man evner å fremme åpen innovasjon, uten å forringe kommersialiseringsmulighetene og dermed
investeringsincentivene til den enkelte virksomhet i spiss.
▪ Konsolidere større omskiftelighet med forskningens tidkrevende prosesser: Forskningsprosjekter
følger en vitenskapelig metode med publisering som mål. Dette er viktig for forskningskvalitet, men det
medfører samtidig at det tar tid før forskningsresultatene foreligger. Utfordringen er at tempoet innen
digital utvikling er så høyt at det kommer i konflikt med tempoet i forskningsprosessen. Det er eksempler
på innvilgede forskningsprosjekter som ved søkertidspunktet har representert internasjonal state-of-
the-art, men hvor løsningen er implementert og kommersialisert av andre aktører midt i prosjektløpet.
Digitalisering øker faren for at dette skjer. Det er dermed et forsterket behov for dynamikk innen
forskningen, og for de innovasjonsrettede virkemidlene kan det være hensiktsmessig å understøtte
løpende kommersialisering underveis i prosjektet, fremfor at innovasjonsimplementeringen primært
skal forekomme etter prosjektet er gjennomført. Dette får innvirkning på hvordan prosjektene følges
opp, og hvordan endrede markedsforutsetninger kan fanges opp og influere prosjektene underveis. Det
bidrar også til en forsterket vektlegging både av publiseringer og av innovasjonsuttak for prosjektene. I
sammenheng med øket omskiftelighet ble også behovet for en mer dynamisk finansiering diskutert i
foresightprosessen, med et større innslag av korttidsfinansering. Det kreves en avveining mellom
hensynet til forutsigbarhet, langsiktighet og til dynamisk, smidig finansiering. Det kan være
hensiktsmessig å benytte programmer og virkemidler som gir større diskresjonær frihet til
Forskningsrådet, for å oppnå en slik dynamikk. Denne bør være basert på at Forskningsrådet får en
tydelig «finger på pulsen» av hvor endringsbehovene oppstår. For eksempel har vi sett at brå skift i
digitaldrevet adferd kan utløse nye forskningsbehov. Denne typen diskresjonær frihet stiller krav til
transparens, samt ekstern innflytelse på hvilke temaer som skal prioriteres i et slikt dynamisk
finansieringsopplegg. Borgerdrevet innovasjon er én måte å sikre ekstern påvirkning på hvilke nye
problemstillinger som bør forskes på. Videre bør næringslivets endrede behov også systematisk tas inn
i Forskningsrådets underlag for dynamisk finansiering av forskningsprosjekter.
▪ Vekt på samfunnsutfordringene: Det er en forsterket vektlegging av at forskningen skal løse
samfunnsutfordringene både nasjonalt og internasjonalt. Behovet for høyere prioritering av relevans og
innvirkning (impact) ble diskutert i foresightprosessen. Både endringer i insentiver og kriterier for
tildeling ble diskutert. Dette kan forstås som et behov for en sterkere finansiering og politikk for å møte
samfunnsutfordringene, (third-stream policy and funding).
M E N O N E C O N O M I C S 2 5
Nytt forskningssamspill
Digitalisering endrer forskningssamspillet både mellom forskere og anvendere, og mellom forskere og maskiner.
▪ Komplementere kunnskapspushmodellen med kunnskapspullmodellen: Trendanalysen viste at det er
utfordringer i å utnytte forskningsbasert kunnskap til innovasjon i flere sektorer, herunder både i privat
og offentlig tjenesteyting. Den lineære forskningsmodellen, hvor forskeren forsker frem ny kunnskap
som så kan anvendes, er ikke fullgod i disse sektorene. Den er like fullt dominerende i vår forståelse av
forskningsdrevet innovasjon. Dette gjenspeiles blant annet i statsstøtteregulativet, som antar lavere
risiko og forskningsandel jo nærmere anvendelse man kommer. Dermed blir også støttegraden lavere i
senere faser. Den lineære forskningsmodellen kan forstås som en kunnskapspushmodell. Den bør
kombineres med en kunnskapspullmodell. Denne modellen starter med samfunnets/brukerens/
kundens behov. Teknologi er en viktig muliggjører for innovasjonen. Forskerens rolle er å tilføre
forskningsbasert kunnskap og metode i prosjektet. Forskeren forsker således med innovatøren.
Forskeren er aktivt utformende for innovasjonen. Initiativet til problemstillingen det skal forskes på er
imidlertid ikke tatt av forskeren selv, men derimot av anvenderen. Denne nye forskerrollen kan fungere
som et tillegg til det bestående, ikke en erstatning. En slik modell gir et annet samspill mellom forsker
og anvender, og det vil blant annet være behov for å se på incentiver for forskeren. Det vil også være et
behov for en mer aktiv formidling av forskningsressurser til anvenderne i slike prosjekter.
Kunskapspullmodellen bidrar også til at tilførsel av kunnskap går begge veier, fra forsker til praktiker og
fra praktiker til forsker, noe som er blitt understreket som viktig i foresightprosessen.
▪ Nytt samspill mellom forsker og maskin: Trendanalysen viste hvordan maskiner får en mer sentral rolle
i forskningen, og at digitalisering kan fremme forskning også for mindre nasjoner og for nye
forskertalenter. Vi står overfor et fjerde forskningsparadigme med dataintensiv forskning. Dette vil
påvirke forskerrollen, hvor blant annet kompetanse til å utnytte verktøy og plattformer innen
digitalfasilitert forskning blir viktigere langt utenfor digitalforskningen selv. Trendanalysen viste at
digitalisering kan fremme forskning fra mindre nasjoner og små forskningsgrupper, ved å
tilgjengeliggjøre storskala databehandling på nivå med tungt finansierte institusjoner. Det vil også kunne
påvirke hvilke talenter som kan tiltrekkes forskningen, med større muligheter for unge forskere.
▪ Fremme borgerdrevet innovasjon: Trendanalysen viste ar digitalisering er en viktig muliggjører blant
annet for innovasjon i offentlig sektor. En digitalt moden befolkning kan selv være aktiv i
innovasjonsarbeidet, kan hende særlig innen tjenesteinnovasjon. Med borgerdrevet innovasjon menes
innovasjonsprosesser der borgerne er aktive deltakere. Denne typen samskaping er et særtrekk for
tjenesteinnovasjon. Når borgerne er aktive deltakere i innovasjonsarbeidet er grunnlaget også bedre
for gode, fremtidige tjenester fra det offentlige. Borgerinvolvering er i sin natur en åpen innovasjons-
prosess. Det bidrar til at flere aktører også kan være med å skape og tilby de nye tjenestene i et offentlig-
privat-innovasjonssamarbeid.
Ny kompetansebygging
En viktig rolle for forsknings- og innovasjonspolitikk er å bidra til at det samlede utdanningssystemet kan svare
ut raskere skift i kunnskapsbehov. Digitalisering gir nye muligheter innen livslang læring.
M E N O N E C O N O M I C S 2 6
▪ Fra utdannings- til kompetansepolitikk: Det formelle utdanningssystemet i Norge har, på godt og vondt,
en relativt lang responstid på å skape endret eller nytt innhold i utdanningene. Utdanningen skal være
forskningsbasert, og det vil ta tid før nye kull blir ferdig utdannet og tilgjengelige for arbeidsgivere.
Utdanningen forvaltes av utdanningssektoren som vektlegger kunnskap. Det er åpenbart viktig, men
ikke tilstrekkelig. Det er blant annet en fare for at rådgivningstjenesten om utdanningsvalg på
videregående skole overfokuserer på selve utdanningsløpet og underfokuserer på arbeidslivet etterpå.
Kompetansepolitikk har til formål at "sluttproduktet", dvs. studenten, skal få en identifiserbar og
relevant kvalifikasjon etter utdanningsløpet. Det bør være et systematisk tettere samspill mellom skole
og samfunn. Dersom det er lite mobilitet mellom utdanningssektoren og øvrig arbeidsliv, vil det også
være slik at ansatte i utdanningssektoren ikke selv har erfaring fra den delen av arbeidslivet som de
fleste studenter skal ut i. Næringslivet står selv for en betydelig del av etter- og videreutdanningen i
Norge. Et tema i den sammenheng er hvordan praktisk erfaring kan tas inn i utdanningen. For eksempel
har University of Wisconsin satt som mål at minst 50 prosent av gradene skal tilbys som «Flexible
Option» innen desember 2019. Dette er kompetansebasert utdanning, hvor akkrediteringen gjøres
basert på kompetanse fremfor tid brukt i utdanningen. På den måten er det lettere å få godtgjort
praktisk ervervet kompetanse fra arbeidslivet inn i en formell utdanning. Samtidig som den formelle
utdanningen ikke bare tilbyr kandidatene papirer på oppnådd kompetanse, men også tilfører
kompetanse der det har oppstått hull i den erfaringsbaserte kunnskapsbyggingen.
▪ Digitalfasilitert utdanning: Digitalisering endrer måten kompetansebygging foregår på. Vi kan si at vi
går fra å være et kunnskapssamfunn til et læringssamfunn. Vekst i læringsteknologi (edtech) bidrar til
at livslang læring blir litt mindre formelle heltidskurs utenfor arbeidsplassen, og litt mer «just-in-time-
læring» integrert i arbeidet. Digitale opplæringskurs blir lettere tilgjengelig på tvers av utdannings-
institusjoner og land. I dette bildet er det behov for kvalitet i kurateringen av utdanningsmateriellet. Vi
kan se omrisset av en endret rolle for foreleseren, hvor vedkommende endrer profil fra å være
kunnskapsleverandør til kunnskapsfasilitator. Hvordan kan rollen som kunnskapsfasilitator under-
støttes, for å gjøre studenter bedre rustet til å møte forandringer? Digitalisering muliggjør også
individuelle fagkombinasjoner på tvers av fagområder og -institusjoner. Det kan bidra til å gi
utdanninger som etterspørres av arbeidslivet raskere. Det vil dog stille nye krav til en kvalitetssikring av
den samlende, individuelt valgte utdanningspakken, når den ikke er tilbudt av enkeltinstitusjoner.
Hvordan kan individuelle fagkombinasjoner på tvers av fagområder og institusjoner kvalitetssikres?
NO
RG
ES
FO
RS
KN
ING
SR
ÅD
–F
OR
ES
IGH
T –
DIG
ITA
LIS
ER
ING
–G
JE
NN
OM
GA
NG
AV
TR
EN
DE
R
Næ
ringsliv o
g ko
nku
rranse
1.
N1 D
igita
liserin
g viktig
ere
som
m
ulig
gjø
rer
på
tvers
2.
N2 «
Vin
nere
n ta
r alt»
i en g
lobal, d
igita
l ve
rden
3.
N3 D
em
okra
tisert in
nova
sjon
4.
N4
Tekn
olo
giske
pu
slesp
ill som
in
nova
sjonsd
river
5.
N5 D
ata
dre
vet a
nalyse
og in
nsikt
Tren
da
na
lyse
n h
ar a
vd
ekke
t 14 tre
nd
er in
ne
n tre
tem
a
Kunnska
psd
annelse
og -sp
rednin
g
1.
K1 S
terke
re in
tera
ksjon m
ello
m
forskn
ing
og
sam
fun
n
2.
K2 D
igita
lfasilite
rtforskn
ing vo
kser fre
m
3.
K3 V
iktigere
å «
megle
» fo
rsknin
gsfu
nn
4.
K4 K
onse
ptu
tvikling b
lir viktigere
5.
K5 N
yttfo
rskersa
msp
ill
Sam
funn o
g in
divid
1.
S1 F
rem
vekst a
v infra
struktu
r som
føle
r o
g sn
akke
r
2.
S2 D
igita
l gru
ppeadfe
rd p
åvirke
r org
anise
ringen a
v sam
funnet
3.
S3 D
igita
l dannelse
blir viktig
ere
4.
S4
Dig
ital så
rba
rhe
tøke
r
2
Næ
ringsliv o
g ko
nku
rranse
1.
N1 D
igita
liserin
g viktig
ere
som
m
ulig
gjø
rer
på
tvers
2.
N2 «
Vin
nere
n ta
r alt»
i en g
lobal, d
igita
l ve
rden
3.
N3 D
em
okra
tisert in
nova
sjon
4.
N4
Tekn
olo
giske
pu
slesp
ill som
in
nova
sjonsd
river
5.
N5 D
ata
dre
vet a
nalyse
og in
nsikt
Tren
da
na
lyse
n h
ar a
vd
ekke
t 14 tre
nd
er in
ne
n tre
tem
a
Næ
ring
sliv o
g ko
nku
rran
se
Kunnska
psd
annelse
og -sp
rednin
g
1.
K1 S
terke
re in
tera
ksjon m
ello
m
forskn
ing
og
sam
fun
n
2.
K2 D
igita
lfasilite
rtforskn
ing vo
kser fre
m
3.
K3 V
iktigere
å «
megle
» fo
rsknin
gsfu
nn
4.
K4 K
onse
ptu
tvikling b
lir viktigere
5.
K5 N
yttfo
rskersa
msp
ill
Sam
funn o
g in
divid
1.
S1 F
rem
vekst a
v infra
struktu
r som
føle
r o
g sn
akke
r
2.
S2 D
igita
l gru
ppeadfe
rd p
åvirke
r org
anise
ringen a
v sam
funnet
3.
S3 D
igita
l dannelse
blir viktig
ere
4.
S4
Dig
ital så
rba
rhe
tøke
r
3
Dig
italise
ring e
r en g
runnte
knolo
gi, o
g d
et in
fluere
r stadig
flere
om
råder
Bes
kriv
els
e
▪D
igita
liserin
g e
r en svæ
rt kraftfu
ll en
drin
gsd
river fo
rdi d
et p
åvirke
r sam
funns-
og
næ
ringsliv svæ
rt bre
dt
Ek
se
mp
ler o
g d
rive
re
▪D
igita
liserin
g ka
n ska
pe
svært sto
re ve
rdie
r, figu
r 1 o
g 2
▪Te
kno
logi in
nvirke
r på
"alle
" an
dre
fagfe
lt, figu
r 3
-F
ra d
et h
elt sm
å, e
ks dig
ital se
nso
rpille
som
registre
r pasie
nte
ns h
else
da
ta,
via e
nke
ltnæ
ringe
r, eks d
igita
l resta
ura
nt m
ed to
uch
-skjerm
er so
m b
ord
, til h
ele
sam
funn
et, e
ks sma
rte b
yer m
ed se
nso
rer fo
r bl.a
. parke
ring
, trafikkstyrin
g,
foru
rensn
ing, jo
rdb
ruk, h
avb
ruk, in
du
stri og n
atu
rfeno
me
n (sko
gb
ran
nfa
re e
tc.)
▪T
verrfa
glig
he
t viktige
re fo
r å u
tnytte
mu
ligh
ete
ne, e
ks
-D
igita
liserin
gen
av h
else
bid
rar til å
vri innsa
tsen fra
beh
an
dlin
g til fo
reb
yggin
g g
jenn
om
se
nso
rer so
m o
vervå
ker p
asie
nte
ne
, sam
t å tilg
jeng
elig
gjø
reh
else
info
rma
sjon d
igita
lt til helse
perso
nell.
-D
a ka
n vi o
pp
nå
økt, fo
rvente
t leve
ald
er ko
mb
inert m
ed ko
stnad
skontro
ll, foru
tsatt sa
msp
ill m
ello
m e
t stort u
tvalg
av a
ktøre
r og p
å tve
rs av fa
g.
Hva
så
for fo
rsk
nin
gs
-o
g in
no
va
sjo
nsp
olitik
k
▪H
vord
an
kan
forskn
ings-
og in
no
vasjo
nsp
olitikke
n fo
rbe
dre
s slik at d
en
en
da
be
dre
un
de
rstøtte
r sam
spill p
å tve
rs av fa
gfe
lt, for å
frem
me
rea
liserin
ge
n a
v ve
rdip
ote
nsia
let i d
igita
liserin
g?
N1 –
Dig
italise
ring
blir v
iktige
re so
m m
ulig
gjø
rer
på
tve
rs
Næ
ring
sliv o
g ko
nku
rran
se
4in
Fu
ture
an
alyse
| WE
F | S
tatista
Fig
ur 1
:
Det sa
mle
de ve
rdip
ote
nsia
let a
v dig
ital
transfo
rma
sjon
100 0
00 m
illiard
er
dolla
r, for sa
mfu
nn o
g n
ærin
gsliv fre
m
mo
t 202
5
Fig
ur 3
:
Fig
ur 2
:
Ve
rdip
ote
nsia
let i d
igita
l transfo
rma
sjon 3
3%
større
e
nn
verd
en
s sam
lede
BN
P i 2
01
6 (b
illUS
D).
Foile
r fra tre
nd
sam
ling
om
Dig
italise
ring
03.0
4.2
017
Dig
itale
løsn
inger e
r glo
bale
snare
re e
nn lo
kale
. De fre
mste
dig
itale
, spille
rne b
lir mer u
imotstå
elig
e
Bes
kriv
els
e
▪N
org
e e
vne
t å o
mse
tte p
etro
leum
sfore
kom
stene til rikd
om
. Tilsva
ren
de
blir
po
litiske g
rep
for å
sikre d
igita
l kon
kurra
nse
kraft o
g ska
lerin
gsko
mpeta
nse
viktig
ere
frem
ove
r
Ek
se
mp
ler o
g d
rive
re
▪D
igita
le lø
snin
ge
r er g
lob
ale
-S
terk ve
kst i inte
rnasjo
na
l, dig
ital b
ån
db
red
de o
g in
tern
asjo
na
l sam
han
dlin
g, fig
ur 1
▪V
inn
ere
n ta
r alt, e
ks
-D
igita
le p
lattfo
rmse
lskape
r 1)o
pp
nå
r en n
y type n
atu
rlig m
ono
po
l når d
e n
år e
n viss stø
rrelse
. P
lattfo
rmse
lskapen
e d
om
inere
r listen o
ver ve
rde
ns stø
rste In
tern
ett-se
lskape
r, figur 2
▪D
igita
lfød
te se
lskap
er so
m G
oo
gle
og F
ace
bo
ok
be
nytte
r sin d
igita
le
kom
pe
tanse
til å a
ngrip
e n
asjo
nale
verd
ikjed
er, e
ks
-M
ed
ia: D
ata
dre
vne se
lskape
r som
Go
og
le o
g F
ace
bo
ok
tar m
arke
dsa
nd
ele
r fra d
e
tradisjo
ne
lle m
edie
selska
pe
ne in
ne
n a
nn
on
serin
g, fig
ur 3
-B
eta
lingstje
ne
ster: P
SD
22)m
edfø
rer a
t ban
kene
må
gjø
re sin
e ko
nto
-system
er tilg
jeng
elig
e
til andre
tilbyd
ere
av b
eta
lingstje
neste
r. Apple
Pay
og b
eta
ling via
Face
books
Messe
nger vil
utg
jøre
en b
etyd
elig
trusse
l for n
orske
beta
lingsa
ktøre
r, figur 4
-S
kole
: Fle
re ko
mm
une
r velg
er G
oog
le A
pps
for E
duca
tion
(GA
FE
) frem
for d
en
do
min
ere
nd
e
lærin
gsp
lattfo
rme
n i N
org
e, itsle
arn
ing, fig
ur 5
Hva
så
for fo
rsk
nin
gs
-o
g in
no
va
sjo
nsp
olitik
k
▪H
vilke fo
rsknin
gs-
og in
no
vasjo
nsp
olitiske
virkem
idle
r er e
gn
et til å
frem
me
sp
iss (kun
nska
psu
tvikling i fo
rsknin
gsfro
nte
n o
g in
veste
ringe
r ho
s led
en
de
inn
ova
tøre
r) med
bre
dde
(spre
dnin
g a
v inn
ova
sjonene i d
en ø
vrige
øko
no
mie
n)?
N2 –
«Vin
ne
ren
tar a
lt» i en
glo
ba
l, dig
ital v
erd
en
Næ
ring
sliv o
g ko
nku
rran
se
5
1) P
lattfo
rmse
lskap
er fa
silitere
ru
tvekslin
g a
v pro
du
ktier/tje
ne
ster m
ello
m to
elle
r flere
ua
vhe
ng
ige
gru
pp
er | 2
) Pa
yme
nts
Se
rvices D
irective
2
inF
utu
rea
na
lyse | O
EC
D | S
tatista
| Me
die
byrå
fore
nin
ge
n | A
lha
de
ff
Fig
ur 2
:
Pla
ttform
selska
per a
v verd
en
s største
inte
rnettse
lskape
r
Fig
ur 1
:
Inte
rna
sjona
l dig
ital b
ån
db
red
de vo
kste 4
5x
fra
2005
-2016
I 20
20
vil 90
0 m
illp
erso
ne
rh
an
dle
for
10
00
mrd
dolla
r i e-h
an
de
l på tve
rs av la
nd
90
0 m
illtve
rrnasjo
na
leb
ruke
re
på so
siale
me
dia
i 201
6
1G
oo
gle
(US
A)
2A
ma
zo
n (U
SA
)
3F
ace
bo
ok
(US
A)
4T
en
ce
nt
(Kin
a)
5A
liba
ba
(Kin
a)
6P
ricelin
e G
rou
p (U
SA
)
7B
aid
u(K
ina
)
8S
ale
sforce
.com
(US
A)
9N
etflix
(US
A)
10
Ya
ho
o (U
SA
)
Fig
ur 4
:
Fig
ur 5
:
Ve
kst i anta
ll bru
kere
på G
oog
le A
pps
for E
duca
tion
(millio
ne
r) me
d g
jenn
om
snittlig
årlig
vekst fo
r perio
de
ne
Fig
ur 3
:
An
no
nse
ma
rkede
t inne
n In
tern
ett vise
r stø
rst vekst fo
r pro
gra
mm
atiske
a
nn
on
sekjø
p b
ase
rt på a
na
lyse a
v bru
kerd
ata
(tall i tu
sen kro
ner)
Enke
ltperso
ner o
g b
edrifte
r med få
ansa
tte ka
n kla
re d
et ku
n sto
re o
g ve
leta
ble
rte virkso
mhete
r kunne tid
ligere
Bes
kriv
els
e
▪D
igita
liserin
g re
du
sere
r eta
ble
ringsh
indre
for sm
åe
ntre
pre
nø
rer. D
et vil ku
nn
e
skap
e e
t myld
er a
v inn
ova
sjon
er fra
de
m so
m vil m
est
Ek
se
mp
ler o
g d
rive
re
▪D
igita
liserin
g se
nke
r terske
len
for in
no
vasjo
n, e
ks en
klere
tilga
ng til
-In
frastru
ktur:
▪3D
-prin
tere
: pro
du
sere
i små
skala
til konku
rranse
dyktig
e e
nh
etsp
riser
▪N
ettsky: S
må
virksom
hete
r kan le
ie d
ata
kraft u
ten
selv å
ha
serve
rrom
▪S
tore
data
me
ng
de
r er tilg
jeng
elig
via å
pn
e d
ata
kilder
-M
arke
dstilg
an
g: N
yeta
ble
rte ka
n o
pp
nå
ma
rkedstilg
an
g via
åpn
e m
arke
dsp
lasse
r
-K
apita
l: Fo
lkefin
an
sierin
g (cro
wd
fund
ing
) kan ska
ffe ka
pita
l til små
, nye
tab
lerte
virksom
hete
r
▪E
ks Bo
rge
rjou
rnaliste
r me
d h
øykva
litetse
tterre
tnin
g-
Elio
t Hig
gin
sg
jør g
rave
jobb
en
som
ma
ng
e sto
re m
edie
r ikke le
ng
er h
ar rå
d til å
gjø
re
-V
ed h
jelp
av å
pn
e d
ata
kilder, Y
outu
be, T
witte
ro
g G
oog
le le
vere
r Hig
gin
so
g h
an
s nettve
nn
er
ette
rretn
ing a
v så h
øy kva
litet a
t FB
I og ve
stlige e
tterre
tnin
gstje
ne
ster g
år p
å ku
rs hos h
am
▪Ja
kten
på
de
t ne
ste sto
re ka
n m
ed
føre
un
dervu
rde
ring a
v po
ten
siale
t i små
be
drifte
r-
Øn
ske o
m å
finne
den
ene
/de
få b
ran
sjene
som
kan e
rstatte
olje
n ka
n sp
erre
for m
ulig
he
ter
-N
orske
små
be
drifte
rs verd
iskapin
g p
er a
nsa
tt hø
yest i N
ord
en
-S
må
be
drifte
ne
er jo
bb
skape
re
Hva
så
for fo
rsk
nin
gs
-o
g in
no
va
sjo
nsp
olitik
k
▪H
vord
an
kan
forskn
ings-
og in
no
vasjo
nsp
olitikke
n fre
mm
e d
igita
liserin
ge
ns
de
mo
kratise
ring a
v inn
ova
sjon? H
vord
an
kan
po
litikken b
åde b
idra
til et m
ylde
r av
inn
ova
sjoner fra
småse
lskap
er m
ed
vekstp
ote
nsia
l, og sa
mtid
ig stø
tte e
table
rt n
ærin
gslivs o
mstillin
gs-
og in
no
vasjo
nskra
ft?
N3 –
De
mo
kratise
rt inn
ov
asjo
n
Næ
ring
sliv o
g ko
nku
rran
se
6in
Fu
ture
an
alyse
| Be
lling
cat, T
V2
| Eco
no
mist | N
ES
TA
| OE
CD
| Ka
ne
Fig
ur 2
:
Bild
eb
evise
t på a
t ru
ssiske b
om
ber b
le
bru
kt mo
t nø
dh
jelp
s-ko
nvo
ien i S
yria i
septe
mb
er 2
01
6. B
ildet
og a
na
lysen e
r gjo
rt av
Elio
t Hig
gin
sg
rave
-n
ettste
d B
ellin
gca
t
Fig
ur 1
:
Folke
finansie
ring u
tgjø
r 15 %
av
ma
rkede
t for så
korn
-o
g ve
ntu
re-
inve
sterin
ge
r i Sto
rbrita
nn
ia
Fig
ur 3
:
Ve
rdiska
pin
g ift
and
el so
m jo
bb
er i sm
å o
g
store
virksom
hete
r. 100
% =
skape
r like m
ye
som
anta
ll ansa
tte sku
lle tilsi
Fig
ur 4
:
Op
psta
rtsselska
per i sn
itt skapt 3
mill. jo
bb
er
hve
rt år. E
table
rte virkso
mh
ete
r i snitt ta
pte
1 m
ill. jobb
er h
vert å
r (US
A, 1
97
7-2
005)
Tekn
olo
giske
innova
sjoner ka
n i stø
rre g
rad b
ygges g
jennom
kreativ sa
mm
ense
tting a
v dig
itale
kom
ponente
rB
es
kriv
els
e
▪K
om
bin
asjo
nen a
v at d
et u
tvikles sta
dig
mer g
run
nle
ggende te
kno
logi o
g a
t d
en
ne b
lir lette
re tilg
jen
ge
lig, se
nke
r terske
len
for te
kno
logisk n
yskap
ing ve
d
hje
lp a
v å skru
sam
me
n a
nd
res b
esta
nddele
r på
nye
må
ter.
Ek
se
mp
ler o
g d
rive
re
▪F
lere
tekn
olo
giske
kom
po
nente
r tilgje
nge
lige
-E
ks. kom
ponente
r for å
lage 9
D-kin
oanle
gg e
ller e
gne ro
bote
rka
n e
nke
lt kjøpes, fig
ur 1
-E
ks Ve
rde
ns fø
rste b
ygge
rob
ot, stra
teg
isk inno
vasjo
nsp
artn
er m
ed H
ilti, figur 2
▪E
-ha
nd
el a
v ele
ktron
ikk fra K
ina
er sto
rt og ø
ken
de
, figu
r 3
▪E
ks Gje
nn
om
bru
dd i V
irtua
l Rea
lity(V
R), fig
ur 4
og 5
-V
R sku
ffelse
siden
199
0-ta
llet. V
R-b
rillene
Ocu
lus
Rift h
ar m
arke
rt gje
nn
om
bru
dd
et.
Op
pfu
nn
et a
v Pa
lme
r Lucke
yso
m 1
7-å
ring
ved å
skru sa
mm
en ko
mp
on
en
ter kjø
pt p
å n
ette
t i 2
01
0. I 2
014
ble
Lucke
ysse
lskap kjø
pt a
v Fa
cebo
ok
for 3
millia
rde
r dolla
r
Hva
så
for fo
rsk
nin
gs
-o
g in
no
va
sjo
nsp
olitik
k
▪V
irkem
idle
ne in
ne
n fo
rsknin
gs-
og in
no
vasjo
nsp
olitikke
n lig
ge
r gje
rne
en
ten
på
e
t gru
nn
legge
nde, te
kno
logisk n
ivå, e
ller p
å e
t hø
yere
, me
nn
eske
lig n
ivå.
Hvo
rda
n ka
n p
olitikke
n fre
mm
e m
ello
mnivå
et m
ed
tekn
olo
giske
pu
slesp
ill?
N4 –
Tekn
olo
giske
pu
slesp
ill som
inn
ov
asjo
nsd
rive
r
Næ
ring
sliv o
g ko
nku
rran
se
7in
Fu
ture
an
alyse
| nL
ink
| Gold
ma
n S
ach
s | Te
ch In
side
r | Dig
iCap
ital
Fig
ur 5
:
Fre
m m
ot 2
02
0 e
stime
res m
arke
de
t for V
R å
bli 3
0 m
rdd
olla
r
Fig
ur 4
:
Ocu
lus
Rift V
R-b
riller vil b
lant a
nne
t kunn
e g
i sp
illindu
strien n
ye m
ulig
he
ter
Fig
ur 1
:
Fig
ur 3
: Sa
lgsvo
lum
(mrd
dolla
r) av e
lektro
nikk
og a
ppara
ter, e
-han
de
l i Kin
a. D
ette
tilsvare
r 1
/5 a
v all e
-han
de
l i Kin
a
Fig
ur2
:
nLin
ksD
rillyauto
matise
rer
borin
ge
n a
v hull i b
eto
ng
tak
Konku
rranse
fortrin
n g
jennom
data
analyse
Bes
kriv
els
e
▪U
tnytte
lse a
v ava
nse
rt da
taanalyse
gir b
edre
be
slutn
inger i in
veste
ringsfa
sen,
sam
t be
dre
ressu
rsdisp
onerin
g o
g h
øye
re in
nte
kter i d
riftsfase
n
Ek
se
mp
ler o
g d
rive
re
▪S
terk ve
kst i tilgje
nge
lige
da
ta, fig
ur 1
og 2
▪B
etyd
elig
po
ten
sial, so
m fo
rutse
tter tillit, fig
ur 3
-T
illit me
llom
de so
m tilg
jeng
elig
gjø
rdata
-g
jern
e fo
rbru
ker -
og d
e so
m a
na
lysere
r data
en
e
-g
jern
e d
igita
lt mo
dn
e se
lskape
r
▪M
askin
lærin
g h
ar p
ote
nsia
let til å
gjø
re te
kno
logi b
ed
re e
nn
me
nn
eske
r på
o
mrå
der m
an
tidlig
ere
ikke tro
dd
e va
r mu
lig, e
ks
-V
isuell g
jenkje
nn
else
, figur 4
-M
ed
isinsk b
eh
an
dslin
gsa
nb
efa
ling
, eks 6
.70
0 p
asie
nte
r me
d klin
isk dep
resjo
n, fig
ur 5
Hva
så
for fo
rsk
nin
gs
-o
g in
no
va
sjo
nsp
olitik
k
▪H
vord
an
kan
forskn
ings-
og in
no
vasjo
nsp
olitikke
n fo
rbe
dre
s slik at d
en
frem
mer
no
rsk priva
t og o
ffentlig
sekto
rs evn
e til å
utn
ytte p
ote
nsia
let i d
ata
dre
vet
an
alyse
? H
vord
an
bø
r po
litikken
sikre d
e e
tiske p
ersp
ektive
ne?
N5 –
Da
tad
rev
et a
na
lyse
og
inn
sikt
Næ
ring
sliv o
g ko
nku
rran
se
8in
Fu
ture
an
alyse
| OE
CD
| OE
CD
| Ro
se, L
an
g, &
La
wre
nce
| Eco
no
mist | In
dia
na
Unive
rsity
Fig
ur 3
:
Øko
no
miske
pote
nsia
l i utn
yttelse
av
stord
ata
1 0
00 m
illiard
er d
olla
r
per 2
02
0 i E
uro
pa
Fig
ur 1
:
Anta
ll oppko
ble
de e
nhete
r (mrd
)
10
2014
30
2020
> 1
00
2050
Fig
ur 2
:
An
tall n
ano-
og m
ikrosa
tellitte
r som
skytes u
t i rom
me
t
Fig
ur 5
:
Maskin
lærin
g ka
n fo
rstå o
g fo
rutsi u
tfalle
t av
beh
an
dlin
ge
r be
dre
enn
da
ge
ns m
enn
eske
lige
pro
sedyre
r, til en la
vere
kostn
ad
Fig
ur 4
:
Fe
ilrate
r i visuell g
jenkje
nn
ing fo
r ma
skinlæ
ring
(AI) sa
mm
enlikn
et m
ed m
enn
eske
r
Næ
ringsliv o
g ko
nku
rranse
1.
N1 D
igita
liserin
g viktig
ere
som
m
ulig
gjø
rer
på
tvers
2.
N2 «
Vin
nere
n ta
r alt»
i en g
lobal, d
igita
l ve
rden
3.
N3 D
em
okra
tisert in
nova
sjon
4.
N4
Tekn
olo
giske
pu
slesp
ill som
in
nova
sjonsd
river
5.
N5 D
ata
dre
vet a
nalyse
og in
nsikt
Tren
da
na
lyse
n h
ar a
vd
ekke
t 14 tre
nd
er in
ne
n tre
tem
a
Ku
nn
skap
sda
nn
else
og
-spre
dn
ing
Kunnska
psd
annelse
og -sp
rednin
g
1.
K1 S
terke
re in
tera
ksjon m
ello
m
forskn
ing
og
sam
fun
n
2.
K2 D
igita
lfasilite
rtforskn
ing vo
kser fre
m
3.
K3 V
iktigere
å «
megle
» fo
rsknin
gsfu
nn
4.
K4 K
onse
ptu
tvikling b
lir viktigere
5.
K5 N
yttfo
rskersa
msp
ill
Sam
funn o
g in
divid
1.
S1 F
rem
vekst a
v infra
struktu
r som
føle
r o
g sn
akke
r
2.
S2 D
igita
l gru
ppeadfe
rd p
åvirke
r org
anise
ringen a
v sam
funnet
3.
S3 D
igita
l dannelse
blir viktig
ere
4.
S4
Dig
ital så
rba
rhe
tøke
r
9
Forskn
ingens sa
mfu
nnsg
avn
lige
rolle
blir viktig
ere
Bes
kriv
els
e
▪F
orskn
ingen
blir viktig
ere
for å
løse
sam
funnsu
tford
ringene. D
igita
liserin
g b
idra
r til stø
rre sp
red
nin
g a
v forskn
ingsb
ase
rt kun
nska
p
Ek
se
mp
ler o
g d
rive
re
▪F
orskn
inge
ns ro
lle i å
løse
sam
funnsp
roble
me
r blir m
er fre
mtre
de
nde
-E
U-ko
mm
isjonen
s arb
eid
me
d fre
mtid
en
s forskn
ingsp
olitikk ve
ktlegg
er sm
art im
ple
me
nte
ring
av d
igita
le tje
ne
ster fo
r å lø
se sto
re sa
mfu
nn
sutfo
rdrin
ger
▪S
tørre
spre
dnin
g a
v forskn
ingsfu
nn b
lir viktigere
-Å
pen
pu
blise
ring
av fo
rsknin
gsd
ata
øke
r i om
fang
, figur 1
-R
eg
jerin
gen
ha
r som
må
l at re
sulta
ter a
v norsk fo
rsknin
g ska
l være
åpe
nt tilg
jeng
elig
e
▪V
iktige
re a
t forskn
ingsfu
nnen
e ikke
ba
re e
r åp
ne
, me
n o
gså
sma
rt tilgje
nge
lige
-M
eg
et sto
r vekst i fo
rsknin
gsa
rtikler, fig
ur 2
-Ø
kt tilgje
ng
elig
he
t av fo
rsknin
g g
ir sam
funnsg
evin
st, figur 3
-Å
pen
t søkb
are
forskn
ingsfu
nn
blir viktig
ere
, eks G
oog
le S
chola
rh
ar tilg
an
g til fo
rsknin
gste
kst
bak b
eta
lingsm
ure
ne
, figur 4
▪R
ikere
visua
liserin
gsm
ulig
het ka
n fre
mm
e fo
rmid
lingen
av fo
rsknin
gsfu
nn
Hva
så
for fo
rsk
nin
gs
-o
g in
no
va
sjo
nsp
olitik
k
▪In
nre
tnin
ge
n a
v forskn
ingen b
lir i større
gra
d å
ad
resse
re stø
rre, tve
rrfaglig
e
pro
ble
mstillin
ge
r. Hvo
rda
n ka
n fo
rsknin
gsp
olitikke
n d
ra n
ytte a
v dig
italise
ring fo
r å
tilgje
nge
liggjø
refo
rsknin
gsfu
nn i stø
rre g
rad
? H
vord
an
kan
ma
n le
gge
be
dre
til re
tte fo
r at e
nke
ltindivid
er/g
rup
per i sa
mfu
nnet b
idra
r me
r i forskn
ingen?
K1 –
Sterke
re in
tera
ksjon
me
llom
forskn
ing
og
sam
fun
n
Ku
nn
skap
sda
nn
else
og
-spre
dn
ing
10
inF
utu
re a
na
lyse | E
U-ko
mm
isjon
en B
oh
em
iafo
resig
ht| Jin
ha
/ Le
arn
ed
Pu
blish
ing
| Hou
gh
ton
, Sh
ee
ha
n
Fig
ur 2
:
60 m
illion
er
forskn
ingsa
rtikler o
g
en ve
kstrate
på 1
millio
n i å
ret
Fig
ur 3
:
Estim
ert ve
rdi a
v større
tilgan
g p
å
forskn
ingsd
ata
i offe
ntlig
sekto
r i Au
stralia
9 m
rda
us. d
olla
r ove
r 20 å
r
Fig
ur 4
: F
igu
r 5: V
R in
ne
n m
edisin
forskn
. AR
inne
n va
rme
/pro
sessfo
rskn.
Fig
ur 1
:
Anta
ll publise
ringer in
nen «
open
acce
ss»
Fig
ur 2
:
Fre
mve
ksten a
v stord
ata
, nettskyb
ase
rtanalyse
kapasite
t og ku
nstig
inte
lligens e
ndre
r forskn
ingen
Bes
kriv
els
e
▪M
askin
er få
r en
mer se
ntra
l rolle
i forskn
ingen. D
igita
liserin
g ka
n fre
mm
e
forskn
ing o
gså
for m
ind
re n
asjo
ner o
g fo
r nye
forske
rtale
nte
r
Ek
se
mp
ler o
g d
rive
re
▪D
et fje
rde
forskn
ingsp
ara
dig
me e
r da
tad
reve
t
-T
use
n å
r siden
: em
pirisk o
bse
rvasjo
ne
r, eks h
imm
elle
ge
me
r
-S
iste h
undre
åre
ne: te
ore
tiske m
odelle
r, eks N
ew
tons lo
ver
-S
iste tiå
r: simu
lere
kom
ple
kse m
ode
ller
-N
este
tiår: d
ata
inte
nsiv fo
rsknin
g, fig
ur 1
▪K
un
stig in
tellig
en
s bid
rar til fo
rsknin
gsg
jenno
mbru
dd, e
ks
-IB
M W
atso
n o
g B
arro
w A
LS
Re
search
Ce
nte
r avd
ekke
r 5 g
en
er kn
yttet til A
LS
, figur 2
-A
berystw
yth o
g C
am
brid
ge u
niv.
Eve
ge
ne
rere
r hyp
ote
ser, kjø
rer e
ksperim
ente
r, figur 3
▪D
igita
liserin
g ka
n fre
mm
e fo
rsknin
g fra
min
dre
na
sjon
er
-A
zure
Bla
stn
ettskyp
lattfo
rmfo
r livsvitenska
p: S
torska
la d
ata
be
ha
nd
ling p
å n
ivå m
ed tu
ng
t fin
an
sierte
forskn
ingsg
rup
per
Hva
så
for fo
rsk
nin
gs
-o
g in
no
va
sjo
nsp
olitik
k
▪D
et b
lir en
ny ro
lled
elin
g m
ello
m fo
rskere
n o
g m
askin
en. H
vord
an
kan
fo
rsknin
gsp
olitikke
n b
est u
tnytte
mu
ligh
ete
ne i d
igita
lfasilite
rtfo
rsknin
g?
Hvo
rda
n ka
n u
tviklinge
n g
i gru
nn
lag fo
r nye
forske
rtale
nte
r?
K2 –
Dig
italfa
silitert
forskn
ing
vo
kser fre
m
Ku
nn
skap
sda
nn
else
og
-spre
dn
ing
11in
Fu
ture
an
alyse
| Hey, T
an
sley, T
olle
| OE
CD
| Th
e G
ua
rdia
n, B
arro
w A
LS
Re
sea
rch C
en
ter | U
nive
rsityo
fC
am
brid
ge
| Micro
soft
Fig
ur 3
:
Fig
ur 1
:
Forskn
ingsa
rtikler kn
yttet til d
ata
utvin
nin
g (d
ata
min
ing) p
er 1
000 a
rtikler
Tilg
ang p
å in
tern
asjo
nal fo
rsknin
gssp
iss blir viktig
ere
Bes
kriv
els
e
▪S
tørre
be
ho
v for å
få m
er u
t av d
en sa
mle
de, in
tern
asjo
nale
fo
rsknin
gsin
nsa
tsen. In
tern
asjo
nale
forskn
ingsfu
nn
bø
r lette
re tilflyte
no
rsk n
ærin
gsliv o
g n
orske
forskn
ingsm
iljøe
r
Ek
se
mp
ler o
g d
rive
re
▪F
ina
nsie
ringe
n a
v forskn
ingen e
r un
de
r pre
ss, figu
r 1 o
g 2
-«D
et e
r altså
ikke a
ktuelt å
øke
den o
ffentlig
e a
ndele
n o
pp til f.e
ks. 2 %
, ford
i det vil b
li veld
ig
dyrt o
g m
åle
t er sa
tt for å
og
så u
tløse
forskn
ing, u
tvikling o
g in
no
vasjo
n i p
rivat se
ktor.»
K
unn
skapsm
iniste
r Rø
e Isa
ksen, K
unn
skapsg
run
nla
gsko
nfe
ranse
n 2
01
7
▪N
ær a
ll forskn
ing fo
regå
r ute
nfo
r Norg
e, fig
ur 3
▪In
tern
asjo
nalt in
no
vasjo
nssa
marb
eid
øke
r, figu
r 4
▪In
ne
n IK
T-fe
ltet m
an
gle
r Norg
e sp
isskom
peta
nse
-N
org
es g
en
ere
lle u
tdan
nin
gsn
ivå e
r hø
yt, me
n vi m
ang
ler sp
isskom
peta
nse
. D
et g
jeld
er o
gså
inne
n d
igita
liserin
gsfe
ltet fig
ur 5
Hva
så
for fo
rsk
nin
gs
-o
g in
no
va
sjo
nsp
olitik
k
▪In
tern
asjo
nalise
ring h
ar le
nge
vært se
ntra
lt for fo
rsknin
gsp
olitikke
n. H
vord
an
ka
n fo
rsknin
gs-
og in
no
vasjo
nsp
olitikke
n in
nre
ttes fo
r å i stø
rre g
rad
op
pda
ge,
forstå
og fo
rmid
le u
ten
landsk d
igita
lforskn
ing til n
orske
an
ven
dere
, bå
de
fo
rskere
og n
ærin
gsliv?
K3 –
Viktig
ere
å «m
eg
le» fo
rsknin
gsfu
nn
Ku
nn
skap
sda
nn
else
og
-spre
dn
ing
12
inF
utu
re a
na
lyse | O
CE
D | K
un
nska
psd
ep
arte
me
nte
t | SS
B | In
dika
torra
ppo
rten 2
01
6 | O
CE
D | N
y An
alyse
Fig
ur 1
:
Ve
kstrate
i offe
ntlig
e b
ud
sjett til
forskn
ing o
g u
tvikling i O
EC
D-la
nd
en
e
Fig
ur 2
:
Fo
U-ko
stnad
er i a
nd
el B
NP
. Re
gje
ring
en
nå
r må
let
om
statlig
finansie
ring i 2
017 (1
,06 %
)
Fig
ur 3
:
An
de
l av ve
rde
ns vite
nska
pe
lige
pub
liserin
g
Fig
ur 4
:
Inte
rna
sjona
l sa
mska
pin
ga
v pate
nte
r
Fig
ur 5
:
No
rges ko
mp
eta
nse
score
iftle
de
nd
e la
nd
Utviklin
g a
v konse
pte
r som
utn
ytter d
igita
le m
ulig
hete
r blir viktig
for å
realise
re ve
rdiska
pin
gsp
ote
nsia
let
Bes
kriv
els
e
▪D
et ta
r tid fø
r tekn
olo
giin
veste
ringer m
ate
rialise
rer se
g i p
rod
uktivite
tsgevin
st. D
en
største
ge
vinste
n ko
mm
er ikke
av o
pp
finnelse
n a
v tekn
olo
gi, m
en
av
an
ven
delse
n a
v de
n
Ek
se
mp
ler o
g d
rive
re
▪P
rod
uktivite
tspara
dokse
t viser til e
n tilsyn
ela
ten
de m
an
ge
l i pro
du
ktivitets-
gevin
st fra te
kno
logi
-N
ærm
ere
ana
lyser vise
r at te
knolo
gi m
å se
ttes in
n i e
t konse
pt fo
r å u
tløse
verd
i, figur 1
▪K
on
septu
tvikling e
r nø
dve
nd
ig fo
r å re
alise
re p
ote
nsia
let,
eks tra
fikkove
rvåkn
ing, fig
ur 2
og 3
▪N
org
e h
ar g
od
e fo
rutse
tnin
ge
r for a
nve
nd
else
av ko
nse
pte
r som
utn
ytter d
igita
le
mu
ligh
ete
r
-N
org
e ka
n o
pp
nå
spre
dn
ingsstyrke
av n
ye, d
igita
ldre
vne lø
snin
ge
r me
d h
øyt g
en
ere
lt u
tda
nn
ingsn
ivå sa
mt ste
rk dig
ital b
ruks-
og g
run
nko
mpe
tan
se, fig
ur 4
Hva
så
for fo
rsk
nin
gs
-o
g in
no
va
sjo
nsp
olitik
k
▪K
an
Norg
e vin
ne
en
po
sisjon
som
testa
ren
a fo
r frem
rage
nd
e, d
igita
le lø
snin
ge
r in
tern
asjo
na
lt? H
vord
an
kan
forskn
ingsp
olitikke
n b
idra
til å a
vde
kke o
g
be
kjem
pe h
ind
re fo
r an
ven
de
lsesin
nova
sjon
er?
Hvo
rdan
kan
eksp
erim
ente
ring
som
inn
ova
sjon
smeto
de b
li en
større
de
l av fo
rsknin
gsp
olitikke
n?
K4 –
Ko
nse
ptu
tviklin
g b
lir viktig
ere
Ku
nn
skap
sda
nn
else
og
-spre
dn
ing
13
inF
utu
re a
na
lyse | B
rzeski/IN
G D
iBa
| AT
Ke
arn
ey
| Ny A
na
lyse
Fig
ur 2
:
Estim
ert p
rod
uktivite
tsgevin
st av T
inge
ne
s In
tern
ett
1900
millia
rder d
olla
r per 2
02
0
Fig
ur 3
:
Se
nso
rer:
Ge
vinst te
knolo
gise
lskape
t
Se
nso
rer i b
ilmo
tore
r:G
evin
st bilp
rod
use
nt o
g ku
nd
e
Se
nso
rer i tra
fikkove
rvåkn
ing:
Ge
vinst fo
r «alle
» tra
fikante
r
Fig
ur 1
:
Pro
duktivite
tsvekst T
yskland in
nen h
hv
øko
no
mie
n g
en
ere
lt, indu
strien, b
ilindu
strien
Fig
ur 4
:
No
rges ko
mp
eta
nse
score
iftle
de
nd
e la
nd
Fre
mve
kst av e
n n
y forskn
ingsm
odell, h
vor «
kunnska
psp
ull»
kom
ple
mente
rer «
kunnska
psp
ush
»B
es
kriv
els
e
▪R
egje
ringen h
ar so
m m
ål a
t forskn
ingen ska
l tilføre
nytte
til sam
funnsliv,
be
drifte
r og fo
lk flest. D
et b
etyr a
t forske
rne
ikke b
are
kan
forske
frem
no
e, m
en
b
ør fo
rske med
de
som
skal b
ruke
forskn
inge
n.
Ek
se
mp
ler o
g d
rive
re
▪N
ærin
gslive
ts forskn
ing h
ar ø
kt i be
tydn
ing sid
en
19
80
-talle
t
▪U
tford
ringe
r i flere
sekto
rer å
utn
ytte fo
rsknin
gsb
ase
rt kun
nska
p i in
no
vasjo
n
-V
iktige o
mrå
der m
ed lite
n tra
disjo
n fo
r forskn
ingssa
marb
eid
, eks
▪T
jene
stese
ktore
n m
ed ~
70 %
av B
NP
▪O
ffentlig
sekto
r anve
nd
er fo
rsknin
gsre
sulta
ter m
indre
enn
ma
n ku
nn
e fo
rvente
-K
reve
nd
e å
fore
ne
den
lang
siktige fo
rsknin
ge
n m
ed d
en
inte
nsive
rte o
mskifte
lighe
ten
i n
ærin
gslive
t
▪U
tnytte
forskn
ingsb
ase
rt kun
nska
p ve
d å
kom
bin
ere
kun
nska
psp
ush
me
d -p
ull
-F
orske
frem
: Utfo
rme
ny ku
nn
skap so
m så
kan a
nve
nd
es, f.e
ks. kom
me
rsialise
res a
v næ
ringslive
t, figur 2
-F
orske
me
d: A
ktivt sam
arb
eid
en
de
og a
ktivt utfo
rme
nd
e a
v selve
løsn
inge
n, fig
ur 3
Hva
så
for fo
rsk
nin
gs
-o
g in
no
va
sjo
nsp
olitik
k
▪H
vord
an
kan
forskn
ingsp
olitikke
n fre
mm
e te
ttere
forskn
ingssa
msp
ill også
i se
ktore
r me
d lite
n tra
disjo
n fo
r slikt sam
arb
eid
? H
vord
an
kan
fo
rsknin
gsp
olitikke
n fre
mm
e d
en sa
mtid
ige
forskn
ings-
og
inn
ova
sjonsm
odelle
n?
K5 –
Nytt fo
rskersa
msp
ill
Ku
nn
skap
sda
nn
else
og
-spre
dn
ing
14
inF
utu
re a
na
lyse | O
EC
D | C
hriste
nse
n, L
esch
er-N
ula
nd
, Tra
nø
y
Fig
ur 2
:
De
n lin
eæ
re fo
rsknin
gs-
og
inno
vasjo
nsm
ode
llen –
«ku
nn
skapsp
ush
»
Fo
rskere
nFo
rsker fre
m
ny ku
nn
skap In
no
vatø
renO
md
an
ne
r fo
rsknin
gs-
resu
ltate
ne
til ve
rdi
Bru
kere
n/
kund
en
Fig
ur 3
:
De
n sa
mtid
ige fo
rsknin
gs-
og
inno
vasjo
nsm
ode
llen –
«ku
nn
skapsp
ull»
Fo
rskere
nIn
no
vatø
ren
Mulig
gjø
rend
e te
knolo
gi
Fo
rsker m
ed
Inno
vere
r me
d
Bru
kere
n/
kun
de
n
Fig
ur 1
:
Utviklin
g i in
veste
ringer i fo
rsknin
g fra
hhv o
ffentlig
(heltru
kne lin
jer) o
g n
ærin
gsliv (stip
lede lin
jer)
(inde
ks 198
1=
100
)
Næ
ringsliv o
g ko
nku
rranse
1.
N1 D
igita
liserin
g viktig
ere
som
m
ulig
gjø
rer
på
tvers
2.
N2 «
Vin
nere
n ta
r alt»
i en g
lobal, d
igita
l ve
rden
3.
N3 D
em
okra
tisert in
nova
sjon
4.
N4
Tekn
olo
giske
pu
slesp
ill som
in
nova
sjonsd
river
5.
N5 D
ata
dre
vet a
nalyse
og in
nsikt
Tren
da
na
lyse
n h
ar a
vd
ekke
t 14 tre
nd
er in
ne
n tre
tem
a
Ku
nn
skap
sda
nn
else
og
-spre
dn
ing
Kunnska
psd
annelse
og -sp
rednin
g
1.
K1 S
terke
re in
tera
ksjon m
ello
m
forskn
ing
og
sam
fun
n
2.
K2 D
igita
lfasilite
rtforskn
ing vo
kser fre
m
3.
K3 V
iktigere
å «
megle
» fo
rsknin
gsfu
nn
4.
K4 K
onse
ptu
tvikling b
lir viktigere
5.
K5 N
yttfo
rskersa
msp
ill
Sam
funn o
g in
divid
1.
S1 F
rem
vekst a
v infra
struktu
r som
føle
r o
g sn
akke
r
2.
S2 D
igita
l gru
ppeadfe
rd p
åvirke
r org
anise
ringen a
v sam
funnet
3.
S3 D
igita
l dannelse
blir viktig
ere
4.
S4
Dig
ital så
rba
rhe
tøke
r
15
Fle
re se
ktore
r kan e
ffektivise
res vh
adig
italise
ring a
v fysiske g
jensta
nder
Bes
kriv
els
e
▪N
ye styrin
gssyste
mer o
g fo
rretn
ingsm
odelle
r blir m
ulig
nå
r de
n fysiske
in
frastru
kture
n ka
n fø
le o
g sn
akke
Ek
se
mp
ler o
g d
rive
re
▪V
i og h
jem
me
ne vå
re d
igita
lisere
s, figu
r 1 o
g 2
▪T
ran
spo
rtsystem
er d
igita
lisere
s, eks
-V
olvo
, Tra
fikverke
t og S
tate
ns V
egve
sen sa
marb
eid
er o
m d
igita
lt system
der b
ilene va
rsler
hve
ran
dre
om
loka
le ve
i-o
g fø
refo
rho
ld, fig
ur 3
-V
olvo
inng
år i E
U-p
rosje
ktet S
AR
TR
E1, h
vor m
åle
t er å
effe
ktivisere
trafikkflyte
n ve
sentlig
. B
iler so
m ko
mm
unise
rer d
igita
lt me
d h
vera
nd
re ka
n tryg
t hold
e m
ye ko
rtere
avsta
nd
også
i h
øy h
astig
he
t, figur 4
-S
F P
arks p
arke
ring
spla
sser sn
akke
r. De
t gir b
ilføre
r be
skjed p
å m
obil o
m le
dig
e p
lasse
r og
m
ulig
gjø
r dyn
am
isk prisin
g, fig
ur 5
▪In
du
strien d
igita
lisere
s
-P
rodu
ksjonssyste
me
r dig
italise
res til «
cyber-fysiske
-system
er»
. De
tte e
ffektivise
rer o
g e
nd
rer
pro
du
ksjonsp
rose
ssene
i indu
strien i b
etyd
elig
gra
d, In
du
stri 4.0
, figur 6
og 7
Hva
så
for fo
rsk
nin
gs
-o
g in
no
va
sjo
nsp
olitik
k
▪H
vord
an
kan
forskn
ings-
og in
no
vasjo
nsp
olitikke
n fre
mm
e e
ffektivise
ring b
ase
rt p
å ko
mm
unise
ren
de in
frastru
ktur?
Hvo
rda
n ka
n p
olitikke
n h
en
synta
etiske
p
rob
lem
stillinge
r (bl.a
. pe
rson
vern
) nå
r bru
kerve
nn
lige lø
snin
ge
r me
d b
red
t d
ata
unde
rlag g
jern
e b
lir fore
trukke
t av fo
rbru
ker?
S1 –
Frem
ve
kst av
infra
struktu
r som
føle
r og
sna
kker
Sam
fun
n o
g in
div
id
16
1SA
RT
RE
= S
afe
Roa
d T
rain
s for th
e E
nviro
nm
en
t
inF
utu
re a
na
lyse| M
ord
or In
tellig
en
ce | O
EC
D | M
cKin
sey | S
AR
TR
E P
roje
ct | SF
Pa
rk | Rose
r| O
EC
D
Fig
ur 4
:
Bile
r i selvkjø
rend
e h
urtig
kolo
nn
er vh
adig
ital d
ialo
g
Fig
ur 5
:
SF
Pa
rk har
utstyrt
parke
ring
s-p
lasse
ne
me
d
senso
rer
Fig
ur 3
:
Ve
i-o
g fø
refo
rho
ld va
rsles
me
llom
bile
r
Fig
ur 6
:
Prin
sippskisse
indu
striens fire
revo
lusjo
ne
r
1.0
2.0
3.0
4.0
•M
eka
nise
ring
•V
ann
-og
dam
pkra
ft
•M
asse
-pro
duksjo
n,
sam
lebånds-
pro
duksjo
n•
Ele
ktrisitet
•D
ata
-m
askin
er
•A
uto
mat-
iserin
g
•«C
yber-
fysiske»
-syste
mer
Fig
ur 1
:
Marke
de
t for tin
ge
ne
s in
tern
ett i h
else
sekto
ren
(m
rdd
olla
r)
Fig
ur 2
:
An
tall e
nh
ete
r koble
t på n
ett i fo
lks h
jem
(mrd
)
Fig
ur 7
:
Ve
kst i årlig
tilsig
av
indu
strielle
ro
bo
ter
(tuse
n)
Fig
ur 2
:
Mob
iltele
fon m
ed b
atte
ri og n
ettve
rk ble
sagt å
væ
re d
et viktig
ste h
jelp
em
idde
let p
å flu
kt
Effe
ktiv spre
dnin
g a
v info
rmasjo
n ka
n m
edfø
re b
rå skift. S
am
funnsm
essig
bere
dska
p b
lir viktigere
Bes
kriv
els
e
▪I a
lt fra m
igra
sjon
, via te
rror o
g til fo
rmid
lingsø
konom
i gir d
igita
liserin
g stø
rre
en
drin
ger i a
dfe
rd. D
et b
lir viktige
re fo
r sam
funnet å
forstå
be
vege
lsen
e, o
g
utn
ytte ve
rktøye
ne
til inn
byg
ge
rne
s be
ste.
Ek
se
mp
ler o
g d
rive
re
▪F
orm
idlin
gsø
kono
mi (d
elin
gsø
kon
om
i) en
dre
r be
folkn
inge
ns a
dfe
rd
-F
orm
idlin
gsø
kono
mie
n e
r kjenn
ete
gn
et a
v en svæ
rt effe
ktiv, dig
ital ko
blin
g m
ello
m d
en
som
e
ttersp
ør o
g d
en
som
tilbyr e
n tje
ne
ste/e
t pro
du
kt. Fo
rmid
lingsø
kono
mie
n e
r i vekst, fig
ur 1
▪M
igra
sjon
frem
skynd
et a
v at «
alle
» h
ar sm
artte
lefo
ner, fig
ur 2
-V
ed h
jelp
av in
form
asjo
n g
jenn
om
sma
rttele
fone
r, kan flyktn
inge
r få o
g d
ele
me
r info
rma
sjon
om
alte
rna
tive ru
ter, d
estin
asjo
ne
r, fore
trukn
e re
isevilkå
r og tid
/sted fo
r kryssing a
v gre
nse
r
▪E
ffektivt sa
ma
rbeid
me
d b
org
ere
vha
dig
itale
kan
ale
r
-S
ykdom
: He
alth
Map
er e
t inte
raktivt, d
igita
l kart so
m vise
r løp
en
de
ove
rsikt ove
r smittso
mm
e
sykdom
me
r. Sykd
om
s-o
g lo
kasjo
nsd
ata
trekke
s auto
ma
tisk ut fra
10 0
00
dig
itale
kilder, h
ver
time
, me
d e
n n
øya
ktighe
t på 9
0 %
, figur 3
-T
erro
r: Fra
nske
myn
dig
he
ter la
nse
rte te
rrorva
rslingsa
pp
en
SA
IP1
i 201
6. P
ubliku
m få
r va
rsling o
m d
et e
r et te
rrora
ng
rep
i næ
rhete
n a
v der d
e e
r, og d
e ka
n e
nke
lt dele
varse
let
me
d sin
e ko
nta
kter. V
iktig ste
g p
å ve
ien, m
en ytte
rligere
forb
ed
ringe
r er n
ød
vend
ig. D
et to
k b
l.a. fo
r lang
tid å
varsle
ette
r an
gre
pe
t i Nice
, figur 4
Hva
så
for fo
rsk
nin
gs
-o
g in
no
va
sjo
nsp
olitik
k
▪H
vord
an
kan
forskn
ings-
og in
no
vasjo
nsp
olitikke
n fre
mm
e N
org
es b
ere
dska
p til
å h
ånd
tere
brå
skift i ad
ferd
, også
på
tvers a
v lan
de
gre
nse
r? H
vord
an ka
n
po
litikken
bid
ra til a
t vi utn
ytter te
kno
logiske
mu
ligh
ete
r til å o
pp
nå d
ette
?
S2 –
Dig
ital g
rup
pe
ad
ferd
på
virke
r org
an
iserin
ge
n a
v sa
mfu
nn
et
Sam
fun
n o
g in
div
id
17
1 S
AIP
= S
ystème d’alerte et d’inform
ation des populations
inF
utu
re a
na
lyse| U
nive
rsity of A
mste
rda
m | T
he
Gua
rdia
n | T
he
Te
leg
rap
h | H
ea
lth M
ap
| OE
CD
| TN
S G
allu
p
Fig
ur 4
:
Ve
d å
trykke p
å va
rsele
t på te
lefo
ne
n vil
publiku
m få
info
rmasjo
n o
m p
olitie
t er p
å
vei o
g h
vord
an
de ska
l forh
old
e se
g
Fig
ur 3
:
Ka
rt ove
r zika-u
tbru
dd
et i 2
01
6 p
å H
ealth
Map
I No
rge
i 201
6 b
en
yttet 1
av 6
se
g a
v
form
idlin
gstje
ne
ster.
Det e
r 75
%fle
re e
nn å
ret fø
r
Fig
ur 1
:
Ve
rde
ns ve
kstpote
nsia
l for
form
idlin
gsø
kono
mie
ns ve
rdi (m
rd. d
olla
r)
Med fre
mve
kst av e
t postfa
ktuelt sa
mfu
nn
1)vil in
form
asjo
nskyn
dig
het b
li viktigere
Bes
kriv
els
e
▪B
efo
lknin
gen m
å tre
nes i g
od
e, d
igita
le fe
rdig
hete
r, og e
vne
til å skille
ob
jektiv
viten
fra d
esin
form
asjo
n, fo
r å ku
nn
e ta
de
l i de
t dig
italise
rte sa
mfu
nnet
Ek
se
mp
ler o
g d
rive
re
▪D
igita
l kom
pe
tan
se o
g d
øm
me
kraft b
lan
t be
folkn
ingen e
r satsn
ingso
mrå
der,
bå
de
i EU
og i N
org
e, fig
ur 1
▪N
ord
me
nn
er flin
ke til å
ta i b
ruk n
y tekn
olo
gi, sa
mm
enlig
ne
t me
d re
sten
av
Eu
rop
a, fig
ur 2
-A
lder e
r viktigste
fakto
r for d
e so
m ikke
har h
øy d
igita
lkom
peta
nse
i No
rge. I a
ndre
land
sp
iller o
gså
øko
no
mi/u
tdan
nin
g e
n viktig
rolle
▪V
i får i ø
ken
de
gra
d få
r nyh
ete
r gje
nn
om
dig
itale
(og so
siale
) me
die
r. Det
forste
rker te
nd
ense
n m
en
neske
t ha
r til å sø
ke o
g tro
på
info
rma
sjon so
m
alle
red
e ko
rresp
on
dere
r me
d vå
rt ege
t, figu
r 3.
Hva
så
for fo
rsk
nin
gs
-o
g in
no
va
sjo
nsp
olitik
k
▪H
vord
an
kan
forskn
ings-
og in
no
vasjo
nsp
olitikke
n fre
mm
e d
em
okra
tisk tilga
ng
på
info
rmasjo
n o
g styrke
r vår e
vne
til å g
jen
kjenn
e «
alte
rnative
fakta
»? H
vord
an
ka
n p
olitikke
n b
idra
til at ku
nn
skap o
g fa
kta b
lir bre
dt e
ttersp
urt o
g a
nve
nd
t, sa
mtid
ig m
ed
en
styrket, d
em
okra
tisk utviklin
g?
S3 –
Dig
ital d
an
ne
lse b
lir viktig
ere
Sam
fun
n o
g in
div
id
18
1Po
stfaktu
ell sa
mfu
nn
: En
sam
fun
nsd
eb
att m
er fra
kob
let fra
fakta
. Arg
um
en
ter b
ase
rt på
å a
pp
elle
re til fø
lelse
r ua
vhe
ng
ig a
v om
de
er sa
nn
e e
ller ikke
inF
utu
rea
na
lyse | W
iki | EU
| Reg
jerin
ge
n i N
org
e | E
uro
pa
kom
misjo
nen
| IKT
Norg
e | P
ew
Rese
arch
Cen
ter, 2
01
5 | E
con
om
ist
Fig
ur 1
:
Arb
eid
me
d d
igita
l kom
peta
nse
i E
U o
g i N
org
e
Fig
ur 2
:
Dig
ital ko
mp
eta
nse
nivå
i No
rge o
g E
U
EU
gj.sn
itt
Le
de
nd
e n
asjo
ne
r gj.sn
itt
Norg
e
Lese
r innle
gg o
m p
olitikk so
m n
oen
gang
er e
r i tråd m
ed e
gne
menin
ger
Lese
r alltid
innle
gg o
m p
olitikk so
m
er i trå
d m
ed e
gne
menin
ger
An
del s
om
får n
yh
ete
r o
m p
olitik
k p
å F
aceb
oo
k
Ge
ne
rasjo
nY
Ge
ne
rasjo
nX
Ette
rkrigs-
ge
ne
rasjo
nen
Fig
ur 3
: An
de
l som
får n
yhete
r om
politikk via
F
ace
bo
ok
–o
g le
ser in
nle
gg
i tråd
me
d e
gn
e m
enin
ge
r
Dig
italise
ring a
v flere
om
råder g
jør sa
mfu
nnet o
g h
ver o
g e
n a
v oss m
er så
rbare
for d
igita
le o
verg
rep
Bes
kriv
els
e
▪T
råd
løsh
et, n
ettskylø
snin
ger
og kro
ppsn
ære
dig
itale
en
he
ter m
ed
store
m
en
gd
er p
erso
nlig
e d
ata
øke
r ha
ckerfa
ren o
g g
jør o
ss me
r utsa
tte fo
r dig
ital
he
ts og o
verg
rep
som
kan
forvre
nge
de
t offe
ntlig
e o
rdskifte
t.
Ek
se
mp
ler o
g d
rive
re
▪P
å e
t na
sjon
alt p
lan
øke
r an
talle
t statsre
late
rte h
acke
r-an
gre
p u
tført a
v p
erso
ner o
g g
rup
pe
r me
d u
like m
otiv, fig
ur 1
-M
åle
t for h
acke
r-ang
rep
er i ø
kend
e g
rad
dem
okra
tiske p
rose
sser, so
m vist ve
d b
l.a. h
ackin
g
av d
em
okra
ten
e i U
SA
og h
ackin
gfo
rsøk
mo
t Macro
ni F
rankrike
▪H
acke
ran
gre
p p
åvirke
r også
de
t åp
ne
de
mo
kratiske
ord
skiftet, o
g
me
nin
gsytre
re o
pp
leve
r i øke
nd
e g
rad
ne
tthe
ts og d
igita
le o
verg
rep
, figu
r 2
▪V
i øn
sker sø
mlø
se o
verg
an
ge
r me
llom
ulike
da
tam
iljø o
g ra
sk tilga
ng til d
ata
. D
ette
kom
bin
ert m
ed
sen
tralise
ring o
g sa
mlo
kalise
ring g
jør d
ata
me
r sårb
are
▪Te
kno
logie
r som
f.eks. b
lockch
ain
gir m
ulig
he
t for ø
kt sikkerh
et i h
ån
dte
ring a
v se
nsitive
da
ta, m
en
de
t kreve
s me
r forskn
ing p
å ko
ntro
ll-o
g
sikkerh
etsm
eka
nism
er ve
d tra
nsa
ksjon
er a
v da
ta u
ten
en
3. p
art
-V
ekst i d
ata
kraft til B
itcoin
gir e
t ekse
mp
el p
å ø
knin
g i o
mfa
ng
et a
v dette
(se fig
ur 4
)
Hva
så
for fo
rsk
nin
gs
-o
g in
no
va
sjo
nsp
olitik
k
▪H
vord
an
kan
forskn
ings-
og in
no
vasjo
nsp
olitikke
n fre
mm
e fo
rsknin
g o
g
sam
arb
eid
som
be
skytter o
ss mo
t dig
itale
an
gre
p? H
vord
an
kan
en
må
lrette
t po
litikk bid
ra til å
beskytte
ytringsfrih
ete
n o
g d
erm
ed
op
pre
tthold
e e
t nya
nse
rt o
ffentlig
ord
skifte?
S4 –
Dig
ital så
rba
rhe
t øke
r
Sam
fun
n o
g in
div
id
19
inF
utu
re a
na
lyse | D
igita
lt gre
nse
forsva
r, Lysn
e II-u
tvalg
et | F
ina
ncia
l Tim
es | D
eu
tsche
We
lle| O
EC
D
Fig
ur 1
:
An
tall cyb
era
ng
rep
mo
t NA
TO
-lo
kasjo
ne
r per m
åne
d
Fig
ur 2
:
Dig
itale
ove
rgre
p m
ot jo
urn
aliste
r og
reda
ktøre
r i No
rge
Fig
ur 4
:
Da
takra
ft til Bitco
in(A
nta
ll hash
kalku
lert p
er se
kund
)F
igu
r 3:
Virtu
alise
ring
av d
ata
øke
r
NORGES FORSKNINGSRÅD – FORESIGHT INNENFOR TRE TEMAOMRÅDER
KUNNSKAPSSYNTESE:
DIGITALISERING
MENON-PUBLIKASJON NR. 12/2017 Av Erland Skogli, Rune G. Nellemann og Lars Stemland Eide
Foto: Rolls-Royce Marine kontrollrom for
fjernstyring av autonome skip.
M E N O N E C O N O M I C S 1
Sammendrag
Verden er i rask endring og i sentrum for endringen står digitalisering. Digitalisering gjennomsyrer alt fra
hvordan mennesker samhandler med hverandre i hverdagen til hvordan varer og tjenester blir produsert.
Digitalisering gir store muligheter for både offentlig sektor og næringslivet, og produktivitetspotensialet er
enormt. Nye markeder åpnes opp, og spesielt skillet mellom arbeidsintensive markeder og kapitalintensive
markeder sløres. Forskning og innovasjon vil være viktig for at Norge klarer å holde følge i utviklingen og sikre
et konkurransedyktig norsk næringsliv. Denne rapporten går igjennom muligheter og utfordringer
digitalisering skaper, med et spesielt fokus på tre utvalgte temaer: fremtidig «arbeidsdeling mellom menneske
og maskin», infrastruktur og sikkerhet. Rapporten fokuserer videre på områder innen digitalisering hvor Norge
har eller kan få et konkurransefortrinn, og hvordan forskning og utvikling kan bidra til å realisere dette.
Rapporten er første steg i en foresight-prosess i Forskningsrådet, og er ment som et generelt kunnskaps-
grunnlag innen digitaliseringstemaet for videre å kunne identifisere ett sett av relevante trender som selve
foresightøvelsen skal handle om. Dette kunnskapsgrunnlaget vil også representere en oversikt og innføring for
ikke-(digitaliserings)eksperter til bruk i forbindelse med utvikling av forsknings- og innovasjonspolitikk hvor
digitalisering er et relevant tema.
Digitalisering kan defineres som arbeidet med å utvikle ny og utnytte tilgjengelig teknologi for å gjøre tjenester
enklere, bedre og mer effektive. Videre omtales digitalisering ofte som en basisteknologi som er
sektorovergripende. Det vil derfor være lite hensiktsmessig å kun fokusere på enkelte næringer når man
diskuterer digitalisering, den vil spille en rolle i effektiviseringen av alle næringer. Det er hovedsakelig to grunner
til at digitalisering er produktivitetsfremmende. For det første er IKT-næringen i seg selv en produktiv næring i
stor vekst og som i dag sysselsetter om lag 100 000 personer i Norge og står for 5 prosent av Norges fastlands-
BNP (Menon, 2015). For det andre fører digital utvikling til store produktivitetsgevinster i andre næringer ved at
man optimerer produksjonskjeder og redefinerer arbeidsforholdet mellom menneske og maskin.
Norge rangeres jevnt over høyt på målinger av digitaliseringsgrad. Dette gjelder spesielt utbyggelsen av digital
infrastruktur. Samtidig plasseres vi høyt når det gjelder den generelle IKT-kompetansen i befolkningen, vi scorer
lavere når det gjelder avansert IKT-kompetanse (Digital Agenda for Norge, 2016). Få IKT-studenter kombinert
med en økende etterspørsel etter denne typen kompetanse vil være en mulig hemsko for norsk
produktivitetsutvikling. Generelt kan man si at Norge er langt fremme når det gjelder digital bredde, mens vi
fremdeles har litt å ta igjen når det gjelder digital spiss. Digital bredde gjør at vi tidlig kan adoptere nye endringer,
og en branding av Norge som en digital «testbed» vil kunne gjøre Norge til et attraktivt marked for store
internasjonale selskaper. Selv om Norge er langt fremme innen utvikling av enkelte digitale teknologier, som for
eksempel autonome maritime systemer, er vi bak naboland som Sverige og Finland på utviklingsområdet.
Forsknings- og innovasjonspolitikk vil her være viktig for at Norge ikke skal havne i bakleksa.
Ulike forskningsrapporter prøver å estimere hvordan arbeidsfordelingen mellom menneske og maskin kommer
til å se ut i fremtiden. Ekeland, Pajarinen og Rouvinen (2015) anslår at en tredjedel av den norske sysselsettingen
er i faresonen for å bli automatisert de neste 20 årene.
En viktig komponent i digitaliseringen av produksjon er tingenes internett. Tingenes internett refererer til
hvordan en økende andel av produkter og gjenstander er utstyrt med sensorikk og tilkoblingsmuligheter, noe
som gjør at de kan kommunisere med både mennesker og andre gjenstander. Det har i Norge allerede blitt utført
mye forskning tilknyttet tingenes internett, og vi er langt fremme på for eksempel innen utvikling og produksjon
av små og billige radioenheter til fremtidige mobilnett (Digital Agenda for Norge).
M E N O N E C O N O M I C S 2
En annen viktig komponent i fremtidens produksjon er stordata. Innsamling av stordata er ofte muliggjort av
tingenes internett, og refererer til hvordan man kan analysere og dra nytte av store mengder informasjon som
man tidligere ikke har klart å sette i system. Stordata byr på store markedsmessige muligheter langs de fleste
deler av næringslivet, men også utfordringer. Norge er spesielt langt fremme innen bruken av stordata i
helsesammenheng, spesielt knyttet opp mot personlig medisinering.
Kunstig intelligens defineres som datasystemer som er «intelligente» i den forstand at de er i stand til å løse
problemer og lære av egne erfaringer. Utviklingen i kunstig intelligens tvinger oss til å tenke om igjen når det
gjelder hvilke typer arbeidsoppgaver som kan bli erstattet av maskiner. Videre utvikling og implementering av
kunstig er avhengig av teknologisk utvikling, men det stiller også store krav til samfunnets modenhet. Norge har
flere forskningsmiljøer innen kunstig intelligens, og vi er blant de første i Europa til å benytte kunstig intelligens
i diagnose-sammenheng.
Digital produksjon og avanserte produksjonssystemer handler om hvordan man kan benytte seg av digitalisering,
og gjerne de tre ovennevnte temaene, i produksjon. Innen avanserte produksjonssystemer snakker vi ofte om
blant annet 3D-printing, det industrielle internett og autonome produksjonsprosesser under fellesbetegnelsen
industri 4.0. Digital produksjon byr på store muligheter for norsk industri ved at vår komparative ulempe i form
av dyr arbeidskraft blir mindre viktig, og åpner opp for at mye av produksjon kan flyttes hjem til Norge.
Digitalisering spiller også en stor rolle innen infrastruktur. For det første har vi fysisk digital infrastruktur som
må ligge på plass for at vi skal kunne utnytte mulighetene digitalisering byr på, og her er Norge langt fremme.
Videre har Norge blitt pekt på som ett ideelt land for store datasentre, som trengs for å tilby skylagringstjenester.
Etablering av datalagringssentre i Norge vil kunne gi gode inntekter for Norge.
På den andre siden spiller digitalisering også en viktig rolle i utviklingen av annen kritisk infrastruktur. Buzz-
begrepene smarte byer og smarte samfunn handler om hvordan man bruker digital teknologi til å optimere for
eksempel vann og avløp og strømsystemene, og hvordan man kan koordinere disse til å fungere optimalt
sammen. Videre vil digitalisering spille en stor rolle i fremtidens transportteknologi. Autonome biler vil kunne
ta over for mye kollektiv transport, og autonome systemer innen godsleveranser vil redusere fraktkostnader
både på langdistanse- og kortdistanseleveranser.
Felles for den digitale utviklingen er at den stiller store krav til hvordan man forholder seg til og behandler
personvern. En stadig mengde personopplysninger er digitalt lagret, samtidig tingenes internett og stordata
muliggjør en type totalovervåkning og personanalyse som tidligere ikke har vært mulig. Utviklingstakten stiller
store krav til at myndighetene kontinuerlig har lover som dekker de relevante utfordringene, noe som tidvis har
vært en mangelvare i internasjonal sammenheng. I 2018 trår EUs General Data Protection Regulation i kraft, og
myndigheter og næringsliv har allerede startet arbeidet med å være beredt til å møte denne loven.
Digitalisering byr også på store utfordringer knyttet til digital sikkerhet. Når en stadig større del av kritisk
infrastruktur blir styrt av digital systemer, vil samfunnet også være sårbart ovenfor digitale angrep. Ettersom
Norge er langt fremme på digitaliseringsfronten vil man stå ovenfor flere nye utfordringer, uten å ha andre land
å se til for løsninger. Norge kan på denne måten bli et foregangsland for utfordringer som må løses i en
internasjonal kontekst.
Langtidsplan for forskning og utdanning 2015-2024 nevner digitalisering i svært liten grad, bortsett fra et lite
delkapittel om avanserte produksjonsprosesser. IKT nevnes samtidig kun som en underkategori til muliggjørende
teknologier, på lik linje med nanoteknologi og bioteknologi. Det kan hevdes at digitalisering har blitt viet
forholdsmessig lite oppmerksomhet i planen, i hvert fall sammenlignet med hvor viktig denne utviklingen synes
å være.
M E N O N E C O N O M I C S 3
Innhold
SAMMENDRAG 1
1. FORESIGHTARBEID I NORGES FORSKNINGSRÅD 4 Foresightarbeid om digitalisering 4
2. KORT OM «DIGITALISERING» 5 Egenskaper ved digitalisering 5 Digitalisering i norsk perspektiv 5 Digitalisering i forsknings- og innovasjonsperspektiv 7
3. TEMAER 8
Arbeidsdeling menneske-maskin (IKT/robot) 8 3.1.1. Tingenes Internett 8 3.1.2. Stordata og stordata-analyse 10 3.1.3. Kunstig intelligens (AI) 11 3.1.4. Digitalisering av produksjon 12
Infrastruktur 13 3.2.1. Digital infrastruktur 13 3.2.2. IKT som del av annen infrastruktur 14
Sikkerhet 16 3.3.1. Personvern 16 3.3.2. Digital sikkerhet 17
4. KILDER 19
5. VEDLEGG 21
Sammendrag av utvalgte rapporter 21 5.1.1. NOU 2015:13 «Digital sårbarhet – sikkert samfunn» 21 5.1.2. Menon-rapport: «IKTs bidrag til økt verdiskaping i norsk næringsliv og det offentliges rolle som fasilitator for vekst
frem mot 2020» 22 5.1.3. Menon-rapport: Den norske IKT-næringens verdiskapningsbidrag 23 5.1.4. «Drømmeløftet: Digitalisering» 23 5.1.5. «Digitalisering og fremtidens arbeidsmarked» 24 5.1.6. Forskningsrådet: «Veien videre for IKT-satsing i Forskningsrådet» 25 5.1.7. Innovasjon Norge: «Drømmeløftet 2016 Smarte Samfunn» 26 5.1.8. Regjeringens digitaliseringsprogram: «På nett med innbyggerne» 28 5.1.9. Stortingsmelding 7 (2014-2015): «Langtidsplan for forskning og høyere utdanning» 29 5.1.10. OECD: «Science, technology and innovation outlook 2016» 31 5.1.11. “Preparing the commission for future opportunities: Foresight 2030” 32 5.1.12. Europa-kommisjonen: “Digital Futures” A journey into 2050 vision and policy challenges” 32 5.1.13. Litteraturstudie om veksteffekter av IKT-infrastruktur 33
M E N O N E C O N O M I C S 4
1. Foresightarbeid i Norges Forskningsråd
Forskningsrådet gjennomfører i 2017 tre foresight-prosesser i samarbeid med Menon Economics og inFuture
innenfor temaene digitalisering, innovasjon i offentlig sektor og markedsmulighetene knyttet til
klimautfordringer. Foresight-prosesser er her fremtidsstudier med et 2030-perspektiv. Hver prosess har som
hensikt å lede frem til vurderinger av hvordan norsk forskning og innovasjon bør prioriteres, organiseres og
gjennomføres på det aktuelle feltet. Det arrangeres en workshop for hvert tema hvor deltakerne vil være med
på å legge premissene for norsk forskning på viktige samfunnsområder. Sluttresultatet skal inngå som grunnlag
for innspill fra Forskningsrådet til revidert langtidsplan for forskning og høyere utdanning og for videreutvikling
av Forskningsrådets programmer på disse feltene.
For hvert av de tre temaene er det dannet en temagruppe bestående av fagpersoner hos Forskningsrådet for å
bidra til intern kompetansebygging og utnytte intern fagkompetanse innen de tre temaene.
Foresightarbeid om digitalisering
En rekke markeder endres som følge av digitalisering. Nye markeder og teknologier skapes samtidig som
eksisterende markeder og teknologier forsvinner. Dette gir muligheter for næringslivet. Forskning og innovasjon
kan spille en viktig rolle i å utløse potensialet digitalisering representerer og samtidig sikre et konkurransedyktig
norsk næringsliv. Kunnskap om hvilke markeder som er i endring og hvordan disse endrer seg er viktig for å
identifisere hvordan den næringsrettede forskningen i Norge skal innrettes. Denne foresight-prosessen fokuser
på områder der Norge kan tenkes å ha eller få konkurransefortrinn i internasjonale markeder.
Analysen har blitt hovedsakelig fokusert på tre temaområder, identifisert i samarbeid med temagruppen. Disse
områdene er arbeidsfordeling mellom maskin og menneske, infrastruktur og sikkerhet. Analysen har videre
hovedsakelig et fokus på hvilke muligheter og utfordringer temaene bringer for Norge, og hvordan forskning kan
være med på å løse dette.
M E N O N E C O N O M I C S 5
2. Kort om «digitalisering»
Egenskaper ved digitalisering
Digitalisering kan defineres som arbeidet med å utvikle ny og utnytte tilgjengelig teknologi for å gjøre tjenester
enklere, bedre og mer effektive. Digitalisering spiller en stadig viktigere rolle i dagens samfunn og er
hjørnesteinen i den fjerde industrielle revolusjon, også omtalt som industri 4.0.
Digital teknologi blir ofte omtalt som en basisteknologi/generell bruksteknologi, på lik linje med for eksempel
dampmaskinen eller eksplosjonsmotoren, i den forstand at teknologien kan anvendes til svært mange formål.
Generelle bruksteknologier har vært viktige drivere til økonomisk vekst. IKT er også et nettverksgode. Et
nettverksgode er karakterisert ved at verdien av godet (for konsumenten) øker desto flere som bruker godet.
Videre kan IKT produsere digitale løsninger, som ikke kan produseres på annen måte. Slike goder kan
reproduseres uten ekstra kostnader. Disse egenskapene indikerer at omfattende introduksjon av IKT vil kunne gi
store produktivtetsgevinster. I tillegg foregår det enorme kvalitetsforbedringer med tilhørende prisfall for hver
ny generasjon IKT.
Digitalisering blir sett på som produktivitetsforfremmende av to grunner. For det første er IKT-næringen en
næring som har opplevd sterk økonomisk vekst både på etterspørsels- og tilbudssiden. En bransje i vekst
stimulerer i seg selv til økonomisk vekst. En analyse utført av Menon Economics (2015) viser at IKT-næringer i
seg selv sysselsetter over 100 000 personer og står for om lag 5 prosent av Norges fastlands-BNP. For det andre
er IKT en sektorovergripende teknologi og vekstfremmende i andre næringer. Innføring av elektroniske
regnskapssystemer, rapportering, styring av maskiner, planlegging, informasjonsutveksling og e-handel har
funnet sted etter overveielser om at alternativene er mer kostbare eller mindre lønnsomme. Følgelig har det
vokst frem en omfattende forskningslitteratur om de økonomiske konsekvensene av IKT. De første
forskningsresultatene om vekstbidraget fra IKT var skuffende. Samtidig med at IKT ble innført i bred skala overalt
i økonomien, var det økonomisk stagnasjon. Dette gjaldt USA fra 1970-tallet, europeiske økonomier i perioden
fra 1970 til 1990 og Japan fra omkring 1990. Den skuffende erfaringen med lav vekst samtidig med bred innføring
av IKT har fått tilnavnet «Solow-paradokset», eller produktivitetsparadokset eller Solow-paradokset. Robert
Solow påpekte dette allerede i 1987. Etter at amerikansk økonomi tok seg kraftig opp på slutten av 1990-tallet
ble mange optimistiske og mente at Solow-paradokset hadde forsvunnet. og IKT levde opp til forventningene
som vekstmotor. Jorgensen (2005) er pioner på moderne vekstregnskap, og hans analyser indikerer at store deler
av veksten i USA og G7-landene skyldes økt bruk av IKT. Tilsvarende resultater har blitt funnet av Jorgenson og
Stiroh (2000), Oliner og Sichel (2000) og Jorgenson (2001). Dette tyder på investeringer i digitale teknologier er
produktivitetsfremmende, men at man er avhengig av komplementære investeringer for at gevinstene skal
realiseres. For en mer inngående drøfting av digitalisering og økonomisk vekst, se Holmen et al. (2015).
Digitalisering i norsk perspektiv
Norge ligger på digitaliseringsfronten i verden. EUs Digital Economy and Society Index (2016) rangerer Norge på
2. plass for dagens nivå, og 3. plass for vekst. FNs internasjonale undersøkelse «United Nations e-Government
Survey (2014)» rangerer Norge på 13. plass. Norge scorer høyt på indikatorene kompetanse og digital
infrastruktur, men har falt fra 1. plass i 2008 til 18. plass i 2014 i kategorien digitale tjenester. Networked
Readiness Index (NRI) (World Economic Forum, 2016) måler hvor godt rustet et land er til å dra nytte av utvikling
innen informasjonsteknologi. Norge rangeres på en 4. plass og scorer spesielt høyt på infrastruktur, med blant
annet verdens best utbygde bredbåndsnettverk, og på bruk av internett. McKinsey Global Institute (2016)
M E N O N E C O N O M I C S 6
analyserer digitalisering i lys av samspillet mellom global handel og fri flyt av digital innovasjon, og rangerer Norge
helt nede på en 36. plass.
Selv om rangeringene tegner et bilde av at Norge ligger relativt langt fremme innen digitalisering, faller Norge på
de fleste rangeringene dersom vi ser bort fra etablerte utdannings- og infrastrukturparametere. Hovedsakelig
ligger vi langt fremme på bredde, hvor en stor del av befolkningen er på et relativt høyt nivå når det gjelder digital
kompetanse og bevissthet. Kombinert med god digital infrastruktur har Norge mulighet til å ta i bruk ny teknologi
på et tidlig stadium. Dette gjør Norge til et attraktivt marked for aktører som ønsker å prøve ut nye løsninger, og
en branding av Norge som en digital «testbed» vil kunne sikre at vi får det nyeste innen teknologisk utvikling
tidlig. Likevel indikerer de ulike rapportene at Norge ikke er ledende når det gjelder kommersiell utnyttelse av
det digitale mulighetsrommet. MGI (2016) trekker spesielt frem lav internasjonaliserings- og eksportgrad som
mulige forklaringer på hvorfor uttellingen av den gode infrastrukturen er lav.
Digitale løsninger i stor grad like over hele verden. Norge er et lite land, og det er urealistisk å forvente at vi skal
være verdensledende på utvikling av alle digitale teknologier. Det ligger store verdier i det å ha spisskompetanse
og være verdensledende innen utvikling av enkelte teknologier, men man opplever ofte at «vinneren tar alt» i
utvikling av digitale løsninger, spesielt når løsningene er plattformbaserte. Dette gjør at andre sitter igjen
tomhendte. Norges befolkning har teknologisk kompetanse som kan fungere som et konkurransefortrinn i
teknologiutvikling. I dag ligger Norge langt fremme innen utvikling av enkelte digitale teknologier, og vi er blant
annet en ledende aktør på utviklingen av autonome maritime styresystemer.
I Norge har alle departement et ansvar for å fremme digitalisering innenfor sin sektor, mens Kommunal- og
moderniseringsdepartementet i tillegg har et samordningsansvar (Prop. 1 S 2015–2016). Norges nyeste
stortingsmelding på IKT-området er Digital Agenda for Norge (Meld. St. 27, 2015-2016). Denne har som formål
å presentere regjeringens overordnede politikk for hvordan IKT kan utnyttes til samfunnets beste.
M E N O N E C O N O M I C S 7
Digitalisering i forsknings- og innovasjonsperspektiv
Digitalisering er veldig relevant i et forsknings- og innovasjonsperspektiv, både fordi digitalisering er
effektivitetsøkende og sikrer norsk konkurransekraft og fordi digitalisering kan endre selve grunnlaget for
hvordan vi forholder oss til forskning.
Norge er, som nevnt, et svært lite land i internasjonal sammenheng samtidig som digitaliserte løsninger er «like»
over hele verden. Det er urealistisk at vi skal være en ledende teknologiutvikler på «alle» områder, og derfor blir
det viktig å avdekke og prioritere områder hvor Norge har potensielle konkurransefortrinn. Mye av
verdiskapingen fra digitalisering handler om hvordan man tar i bruk og anvender de nye teknologiene, og
forsknings- og innovasjonsfokus på dette vil også være relevant i et norsk perspektiv.
En viktig egenskap ved digitalisering og digital teknologi er den svært høye endringstakten. Ifølge Law of
Accelerating Returns (Kurzweil, 2001) vil man i løpet det 21. århundre oppleve teknologisk fremgang tilsvarende
20 000 år, målt i endringstakten i 2001. En utfordring er hvordan man skal time investeringer i ny teknologi,
ettersom det alltid vil kunne dukke opp en ny og disruptiv teknologi. Endringstakten byr også på utfordringer i et
forskningsmessig perspektiv. Mye av forskningen innen digitale løsninger er etterspørselsdrevet, og handler i
stor grad om hvordan man best forstår kundens behov. Offentlig støttet forskning vil møte konkurranse fra
kommersielle aktører som sitter på bedre informasjon om kundenes behov. Den store konkurransen og høye
endringstakten vil kunne føre til at kommersialiseringsprosessen blir svært kort og at teknologien man utvikler
er utdatert allerede før man klarer å ferdigstille. Dette byr på utfordringer for hvordan man utformer
forskningspolitikk, og stiller spørsmålstegn ved den klassiske, lineære forskningsmodellen som benyttes i dag.
Spillereglene endres raskt, og det er dermed viktig å ha evnen til å snu seg raskt.
Digitalisering kan også endre hvordan vi forholder oss til og utfører forskning. Blant annet vil kunstig intelligens
og stordata skape et grunnlag for at maskiner kan ta over mye av forskningen (se kapittel 4.1.3 om kunstig
intelligens for mer om dette). Samtidig kan skybaserte IT-systemer som forskningsinfrastruktur gjøre at flere får
mulighet til å kjøre avanserte systemer og simuleringer og bearbeide en større mengde data. De nye mulighetene
innen forskning, muliggjort av digitalisering, refereres ofte til som Research 2.0.
I 2010 ble det utført forskning og utvikling innen IKT i Norge for omtrent 7,5 milliarder kroner (Forskningsrådet,
2013), og det er grunn til å tro at dette beløpet har økt siden den gang. Forskningsrådets forrige store satsing
innen IKT og digitalisering, VERDIKT, hadde som formål å produsere IKT-kompetanse og -verdiskaping i
verdensklasse gjennom delmålene kunnskapsbygging, kompetansebygging og innovasjon. Forskningsrådets nye
satsing innen digitalisering er IKTPLUSS, med hovedmål: «Satsingens hovedmål er å styrke kvalitet og øke
dristighet og relevans i norsk IKT-forskning ved å koble FoU-investeringene med nasjonale forutsetninger og
behov for IKT-forskning og innovasjon.»
M E N O N E C O N O M I C S 8
3. Temaer
Arbeidsdeling menneske-maskin (IKT/robot)
Økonomisk teori om internasjonal handel er i stor grad basert på komparative fortrinn, hvor noen land blir
karakterisert som kapitalintensive mens andre arbeidsintensive. Industri 4.0 tvinger frem en ny tankegang ved
at maskiner tar over for menneskelig arbeidskraft, og dermed gjør det komparative fortrinnet til arbeidsintensive
land irrelevant.
Basert på den nyeste utviklingen innen maskinlæring og robotikk har Frey and Osborne (2013) utviklet en metode
for å estimere sannsynligheten for at en type jobb blir automatisert i fremtiden. De finner at 47 prosent av
eksisterende amerikanske arbeidsplasser sannsynligvis vil bli automatisert i fremtiden. Ekeland, Pajarinen og
Rouvinen (2015) benytter de samme sannsynlighetene på det norske arbeidsmarkedet. De finner at en tredjedel
av den norske sysselsettingen er i faresonen for å bli automatisert de neste 20 årene. Forskjellen fra USA
gjenspeiler yrkes- og næringsstruktur. Det trekkers frem at lavlønns- og lavkompetanseyrker er mest utsatt, men
at digitalisering likevel kommer til å spille en rolle innen alle typer yrker. En svensk rapport (Stiftelsen för
strategisk forskning, 2014) anslår at så mye som 53 prosent av svenske arbeidsplasser vil være borte innen 2034.
TNS Gallup og HR Norge har benyttet samme fremgangsmåte på det norske arbeidsmarkedet, og estimerer at
det vil ta 26 år før «gjennomsnittsjobben» er borte. Norske arbeidstakere estimerer selv at dette vil ta 70 år
(Arbeidslivindeksen, 2016). Dette gapet mellom ekspertenes og arbeidstakeres forståelse av virkeligheten
indikerer at norske arbeidstakere ikke klarer å ta inn over seg den raske endringstakten, noe som i seg selv kan
være hemmende.
Automatiseringen kan skape arbeidsledighet på kort sikt, ved at jobber blir automatisert raskere enn økonomien
klarer å tilpasse seg og skape nye jobber. Arbeidsmarkedet i OECD-land, med noen unntak, har levert
gjennomgående dårlig over en lengre periode. Dette har skapt debatt rundt digitaliserings rolle. Tidligere har
konsensus blant forskere og styresmakter vært at hver industrialiseringsbølge skaper flere jobber enn den
ødelegger. Ny forskning viser at dette ikke nødvendigvis er sant lenger (van Est og Kool, 2015), og at nåtidens
forhold fører til at enkelte innovasjoner ødelegger flere jobber enn de skaper. Også Brynjolfsson og McAfee
(2011), har pekt på digitalisering av arbeidsoppgaver som en mulig forklaring på den negative trenden i
arbeidsmarkedet. Det er vanskelig å avgjøre hvor stor del av dagens arbeidsledighet som skyldes digitalisering,
men flere land har begynt å forsøke å kvantifisere dette (EPTA, 2016).
Videre i dette kapittelet ser vi på fire undertemaer som vil spille inn i arbeidsforholdet mellom menneske og
maskin. I neste delkapittel skal vi se på tingenes internett og hvilke muligheter og utfordringer som følger dette.
Etterpå skal vi se nærmere på stordata, før vi går videre til kunstig intelligens. Det siste deltemaet omhandler
digitalisering av produksjon, eller såkalte avanserte produksjonssystemer, som i stor grad muliggjøres av de tre
foregående temaene. Alle temaene står ovenfor utfordringer knyttet infrastruktur og sikkerhet, men disse
utfordringene vil i hovedsak adresseres i senere kapitler.
3.1.1. Tingenes Internett
Tingenes internett refererer til alminnelige gjenstander som har tilkoblingsmulighet til internett. Tradisjonelt sett
har internett vært et sted man kobler seg til ved hjelp av datamaskiner, nettbrett eller smarttelefoner. De siste
årene har andre produkter, som for eksempel biler og hvitevarer, blitt utstyrt med sensorikk og
tilkoblingsmuligheter, slik at de kan kommunisere både med brukere, sentrale servere og med hverandre (p2p).
M E N O N E C O N O M I C S 9
De kan rapportere om egen tilstand, og på denne måten optimere brukeropplevelsen. Tilnærmet alle foresight-
øvelser innen digitalisering behandler tingenes internett som et av hovedtemaene.
Fremtidsutsikter:
OECD (2016) estimerer at antallet tilkoblede enheter i OECD-landene vil øke fra 1 milliard i 2016 til 14 milliarder
i 2022. På verdensbasis estimeres det en økning fra 15 milliarder tilkoblede enheter i 2015 til 50 milliarder i 2020
(FN, 2016). McKinsey Global Institute (2015) estimerer at årlig verdiskaping fra tingenes internett vil være et sted
mellom 3,9 og 11,1 billioner USD i 2025. Andre tilgjengelige estimat foreslår at IoT vil bidra med 10-15 billioner
USD i løpet av de neste 20 årene (Evans og Anninziata, 2012)
OECD (2016) trekker frem helsesektoren som et av de områdene hvor de forventer at tingenes internett vil spille
en avgjørende rolle. For eksempel vil det være mulig å levere bedre helsetjenester og dermed sikre bedre helse
ved bruk av indre og ytre kroppssensorer til både personlig helseovervåkning og profesjonelle helsesystemer.
Spesielt behandling av kronisk syke pasienter vil kunne oppleve et oppsving. Videre nevnes avanserte
produksjonssystemer, strømnett og transport som viktige områder. Disse omtales senere i rapporten. FN (2016)
fokuserer på mulighetene tingenes internett kan gi i utviklingsspørsmål. For eksempel vil bruk av sensorikk i
helsesektoren blant annet kunne stanse epidemier tidlig, mens bruken av vann og elektrisitet vil kunne optimeres
i områder hvor dette er kritisk. Europa-kommisjonen (2014) identifiserer tingenes internett som en av
hovedfaktorene for å kunne lykkes med målet om å oppnå et felles digitalt marked innad i Europa. Smarte hus,
smarte byer, transport, energi og landbruk blir trukket frem som fokusområder. Åpne løsninger anses som en av
nøkkelfaktorene for å ta ut potensialet av tingenes internett. McKinsey Global Institute (2015) analyserer
muligheter knyttet til tingenes internett og kommer frem til at business-to-business-applikasjoner har større
verdiskapingspotensial enn konsument-applikasjoner. Samtidig forventes det i all hovedsak at det vil være
sluttbrukerne får økt nytte. Tingenes internett vil også kunne føre til store endringer i konkurransegrunnlaget for
mange bedrifter, og muliggjøre nye businessmodeller. Blant annet vil bruken av sensorer gjøre måling av
kapitalslit enklere, noe som vil bidra til en mer korrekt prising.
OECD (2016) vektlegger god infrastruktur som en forutsetning for å realisere potensialet av tingenes internett. I
tillegg er en videre reduksjon i pris på forskjellige typer hardware nødvendig. Dette gjelder for eksempel MEMS-
sensorer og radiofrekvensidentifikasjonsutstyr, selv om prisen på førstnevnte allerede har falt med 30-70 prosent
de siste 5 årene (MGI, 2015). McKinsey trekker også frem interoperabilitet, samarbeid mellom ulike typer
produkter og systemer, som nødvendig for at minst 40 prosent av det estimerte verdiskapingspotensialet skal
realiseres. Utfordringer med tanke på sikkerhet og personvern diskuteres senere i rapporten.
Norge: Norge ligger langt fremme på teknologier som skal til for å kunne utnytte potensialet av tingenes
internett, som for eksempel utvikling og produksjon av små og billige radioenheter til fremtidige mobilnett
(Digital Agenda for Norge 2016). Videre må Norge være aktive i det regulatoriske arbeidet rundt tingenes
internett. Det bør satses på universelle standarder, og ikke skreddersydde og proprietære løsninger, ettersom
lukkede og unike plattformer på sikt kan føre til redusert fleksibilitet og nytte for forbrukerne. Tingenes internett
står ikke spesifikt nevnt i Langtidsplan for forskning og høyere utdanning 2015-2024, men har fått en sentral plass
i Forskningsrådet egen Veien videre for IKT-satsing i Forskningsrådet (2013). Blant annet var satsingsområdet
Fremtidens internett den satsingen som mottok mest støtte i løpet av IKT-programmet VERDIKTs siste fem år, og
forskning relatert til tingenes internett mottok totalt 103 millioner kroner.
M E N O N E C O N O M I C S 1 0
3.1.2. Stordata og stordata-analyse
Stordata (Big data) er data som er større enn det klassiske databaseprogrammer klarer å samle, lagre, håndtere
og analysere (McKinsey, 2011), og referer til den enorme datamengden som er tilgjengeliggjort av økende
overvåkning og tingenes internett. Stordataanalyse handler om hvordan man analyserer og drar nytte av denne
datamengden. I dag genererer forbrukere daglig enorme mengder digital informasjon gjennom kommunikasjon,
nettsurfing, kjøp, deling og søking. Denne informasjonen kan potensielt være av enorm verdi dersom den
benyttes riktig. God utnyttelse av stordata vil blant annet være avgjørende for å realisere verdiskapings-
potensialet til tingenes internett.
Framtidsutsikter:
Veksten i data som blir lagret er eksponentiell, og er forventet å vokse fra 3 zettabytes i 2013 til 40 zettabytes
innen 2020 (IDC, 2012). Markedet for tjenester, programvare og maskinvare knyttet til stordata er forventet å
vokse fra 18,3 milliarder dollar i 2014 til 92,2 milliarder dollar i 2026 (Wikibon, 2016). Videre er inntektene fra
stordata og stordataanalyse forventet å vokse fra 122 milliarder dollar i 2015 til 187 milliarder dollar i 2019(IDC,
2016). Dette tilsvarer en vekst på over 50 prosent i løpet av en femårs-periode.
Stordata kan optimalisere produksjon og kartlegging av kunders behov. OECD (2016) trekker derfor frem stordata
som en nøkkelfaktor for innovasjon og suksess for den enkelte bedrift. Samtidig er mulighetene også store for
offentlig sektor, hvor stordata kan brukes til å forbedre offentlig politikk og tjenestetilbud. Innen 2030 genereres
det en så stor mengde «real-time»-data at kunnskapsgrunnlaget for all vitenskap, ingeniørkunst og teknologi vil
endres (Europa-kommisjonen, 2014). Dataene vil danne fundamentet man bygger all innovasjon og
produktutvikling rundt, spesielt innen skreddersydde produkter. FN (2016) trekker spesielt frem hvordan
stordata kan bidra med statistiske indikatorer for sosiale og økonomiske analyser. De anbefaler nasjonale
myndigheter å utvikle en strategi for hvordan stordata kan brukes til å forbedre nasjonal utvikling.
Kompetanse og verktøy til å analysere er hovedutfordringen knyttet til å realisere potensialet av stordata.
Etterspørselen etter dataspesialister vil raskt overstige dagens tilbud og utdanningskapasitet (OECD, 2016). Innen
2018 vil det mangle mellom 140 000 – 190 000 dataspesialister, samt 1,5 millioner mellomledere som klarer å
utnytte mulighetene stordata tilbyr (Atlantic Council, 2013). Det må samtidig utvikles klare retningslinjer for
hvem som har eierrettighetene til dataene.
Norge:
I mai 2015 presenterte EU-kommisjonen sin strategi for utvikling av et digitalt indre marked, som skal sørge for
at Europa klarer å utnytte potensialet av digitalisering (Europa-kommisjonen, 2015). Her trekkes det spesielt
frem mulighetene knyttet til stordata, og hvordan disse kan realiseres. Digital agenda for Norge (2015) slår fast
at Norge skal aktivt være en del av dette indre markedet, og trekker spesielt frem stordata som et relevant
område. Digital Agenda for Norge trekker videre frem stordata som et viktig område for Norge, og trekker frem
at myndighetene har som oppgave å sørge for de nødvendige rammebetingelsene både for å legge til rette for
bruken av stordata, men samtidig hindre misbruk. I november 2014 ble det opprettet et eget forskningssenter i
Norge, Big Insight, med mål om å utvikle metoder og verktøy for å sammenstille og behandle stordata for privat
og offentlig sektor. Samtidig har forskningsrådets IKT-satsing IKTPLUSS bevilget store summer til flere prosjekter
som fokuserer på stordata. Et eksempel er BIGMED, som tar sikte på å benytte stordata i kombinasjon med
gensekvensering til å utvikle persontilpasset medisin, mens forskningsprosjektet Ars Forensica søker å benytte
digital etterforskning og stordata til å etterforske spesielt finansiell kriminalitet.
M E N O N E C O N O M I C S 1 1
3.1.3. Kunstig intelligens (AI)
Kunstig intelligens (Artificial Intelligens, AI) kan defineres som datasystemer som er «intelligente» i den forstand
at de er i stand til å løse problemer og lære av egne erfaringer. Dette blir muliggjort blant annet gjennom en
kombinasjon av stordata, skylagring, maskinlæring og tingenes internett. Kunstig intelligens gir programvare og
maskiner muligheten til å operere som selvstyrte og uavhengige agenter. Statistiske metoder og fokus på
dataanalyse har ført til et gjennombrudd innen kunstig intelligens ved at man, i stedet for å prøve å gi maskinene
et utfyllende sett med ordre, gis maskinene mulighet til å «lære» av tidligere erfaringer. På denne måten kan de
beregne sannsynlighetsfunksjoner som de baserer fremtidige avgjørelser på. Deloitte (2016) skiller mellom tre
typer, eller stadier, av kunstig intelligens. Smal kunstig intelligens (Artificial Narrow Intelligence, ANI) er der vi er
i 2016. Denne typen kunstig intelligens er kapabel til å utføre enkeltoppgaver på et svært avansert nivå, men
evner ikke å utføre oppgaver den ikke er designet til. Generell kunstig intelligens (Artificial General Intelligence,
AGI) er kunstig intelligens på menneskelig nivå, og flere spår at man vil kunne åpne dette stadiet rundt år 2040.
Den siste typen er kunstig superintelligens (Artificial Super Intelligence, ASI), som kan bli mange milliarder ganger
smartere enn et menneske. Gitt Law of Accellerating Returns kan denne typen kunstig intelligens oppstå timer
eller dager etter man har oppnådd generell kunstig intelligens.
Framtidsutsikter:
I dag benyttes kunstig intelligens i omtrent 1500 amerikanske selskaper, noe som utgjør under 1 prosent totalt
antall mellomstore og store selskaper (Tech Emergence, 2016). Ifølge Bank of America Merril Lynch estimeres
markedet for kunstig intelligens å stige fra omtrent 58 milliarder dollar i 2014 til over 150 milliarder dollar i 2020.
Maskinlæring og kunstig intelligens kommer til å ta over en rekke arbeidsplasser og revolusjonere produksjon
(OECD, 2016). Dette gjelder ikke bare manuelt arbeid, men også i økende grad administrativt, kognitivt og
analytisk arbeid, så lenge arbeidet inneholder rutinemessig komponenter. Samtidig byr kunstig intelligens på
store effektiviseringsgevinster, og en analyse fra Accenture (2016) estimerer at kunstig intelligens kan doble de
økonomiske vekstratene i utviklede land innen 2035.
Kunstig intelligens står ovenfor utfordringer knyttet til utviklingen av teknologi og utfordringer knyttet til
samfunnets modenhet. OECD (2016) trekker spesielt frem skyldfordelingsspørsmål når den kunstige
intelligensen gjør feil. Samfunnet vil sannsynligvis være mindre åpne for blant annet feildiagnoser gjort av
roboter enn av medisinsk personell, og det er uklart om skaperen, kontraktøren, programmereren eller eieren
skal stå ansvarlig for dette. Det å utdanne personer med evner og kunnskap til å ta de riktige avgjørelsene
vedrørende når og om det er riktig å ta i bruk kunstig intelligens, vil dermed være viktig for å klare å realisere
potensialet.
Norge:
Kunstig intelligens har ikke blitt viet mye oppmerksomhet i ulike offentlige utredinger om digitalisering. Digital
Agenda for Norge trekker frem at kunstig intelligens kan bidra til å endre hvordan det offentlige driver
tjenesteproduksjon i fremtiden, mens Langtidsplan for forskning og utdanning 2015-2014 ikke nevner kunstig
intelligens i det hele tatt. Likevel forskes det aktivt på kunstig intelligens i Norge, og i 2016 opprettet blant andre
Telenor og SINTEF et nytt laboratorium på NTNU som skal dedikeres til forskning på kunstig intelligens. I
forbindelse med åpningen beskriver SINTEF kunstig intelligens som et område hvor norske bedrifter kan ta en
internasjonal rolle, og at AI-laben derfor vil jobbe tett med industrien, forskningsinstitusjoner, akademia og
gründere. Videre har en av verdens fremste aktører innen kunstig intelligens, IBM, etablert et samarbeid med
Oslo Cancer Cluster, hvor maskinen Watson aktivt benyttes i diagnosearbeid. Watson bidrar her med å
prosessere og utnytte store mengder data, inkludert personlige genetiske data, til å se sammenhenger som det
M E N O N E C O N O M I C S 1 2
er vanskelig for et menneske å avdekke. Dette danner grunnlaget for diagnose og behandling som Watson
foreslår i samarbeid med en lege.
3.1.4. Digitalisering av produksjon
Digitalisering har påvirket og kommer til å påvirke hvordan man produserer og tilbyr varer og tjenester. Digital
produksjon er ofte tilrettelagt av tingenes internett, stordata og kunstig intelligens, og handler om hvordan man
benytter seg av disse mulighetene i produksjon. Der mye produksjon historisk sett har blitt sett på som
arbeidsintensivt og gjerne har vært lokalisert i lavlønnede land, ser vi nå en vridning mot at produksjon blir mer
kunnskapsintensivt og kapitaldrevet. Vi ser allerede en trend ved at Norge, som en kunnskaps- og kapitalrik
nasjon, begynner å hente en del produksjon som tidligere har blitt outsourcet tilbake til landet. Denne typen
«homesourcing» tilbyr store muligheter for Norge til nok en gang å bli et produserende land. Digital produksjon
deles videre ofte inn i to forskjellige kategorier:
3D-printing: 3D-printing, eller additiv tilvirkning, er teknologi som tillater produksjon av tredimensjonale objekter
tilsvarende en vanlig printer skriver ord og bilder på papir. 3D-printing hopper over flere steg i
produksjonsprosessen, reduserer avfallsmateriale og energiforbruk, og muliggjør lettere og mer solide produkter
(Europa-kommisjonen, 2014). 3D-printing reduserer kostnadene ved å produsere spesialtilpassede produkter,
samtidig som den gjør fremstilling av modeller og prototyper billigere. Generelt er 3D-printing lønnsomt dersom
det produseres varer av høy kompleksitet, lavt volum og med behov for spesialtilpasning.
Smarte fabrikker/smart produksjon: Bruken av tingenes internett, stordata, maskinlæring og kunstig intelligens
i produksjon muliggjør til autonome og automatiserte produksjonsprosesser som både styrer og forbedrer seg
selv ved hjelp av sensorer og kommunikasjonsmuligheter. Informasjon fra en produksjonsrunde distribueres
innad i produksjonsprosessen, og kan dermed reparere feil, forbedre ressursbruk og kvalitet, og redusere avfall.
Det industrielle internett har allerede vist seg å føre til gjennomsnittlige kostnadsbesparelser på 18 prosent,
samtidig som det også kan bidra til effektive prosesser, bedre kundeservice og raskere beslutningstaking
(Vodafone, 2015).
Framtidsutsikter:
Det er forventet at markedet for 3D-printing vil oppleve stor vekst i årene fremover. Ifølge Gartner vil markedet
mer enn dobles hvert år i årene mellom 2015 og 2018, og dermed ende opp med 2,3 millioner enheter i 2018.
Wohlers (2014) anslår at inntekter fra 3D-printing vil stige fra 3 milliarder dollar i 2013 til 12,8 milliarder dollar i
2018 og mer enn 21 milliarder dollar i 2020. Markets and Markets (2016) estimerer at markedet for smarte
fabrikker vil vokse fra omtrent 40 milliarder dollar i 2016 til omtrent 75 milliarder dollar i 2022.
Ifølge OECD (2016) vil 3D-printing bli spesielt viktig innen helse, medisin og bioteknologi. Printing av
menneskelige kroppsdeler er under utvikling, og det spås at 3D-printede menneskeceller vil kunne erstatte
dyretesting innen 2018 (Faulkner-Jones, 2014). Et annet mulig anvendelsesområde kan være bioprintet kjøtt fra
levende celler. FN (2016) trekker frem betydningen av 3D-printing for bærekraftig utvikling, og peker på at 3D-
printing i utviklingsland kan føre være et innovasjonsverktøy. 3D-printing kan også vise seg å bli en disruptiv
teknologi ved at alle kan bli sine egne produsenter.
Samtidig er det viktig å løfte blikket og ikke være forutinntatt. Antakelig kan produksjon av tilnærmet alle
typer varer og tjenester automatiseres. Mens vi tidligere tenkte at maskiner kom til å ta over for manuelt og
M E N O N E C O N O M I C S 1 3
gjerne lavutdannet arbeid, kan vi ikke lenger se bort fra at også kunnskapsintensivt og kreativt arbeid står i fare
for å bli automatisert.
Norge:
Norsk vareproduserende eksportindustri har, blant annet takket være lønnspresset skapt av oljen, hatt stadig
vanskeligere konkurransevilkår siden 1970-tallet. På tross av dette har enkelte industrier, blant annet
metallvareindustrien og verft- og verkstedindustrien klart seg meget godt i internasjonal konkurranse de siste
årene. I tillegg har Norge et ledende miljø innen høyteknologiske produkter til blant annet forsvarsindustrien.
Når disse industriene har klart seg bra, på tross av uheldige konkurransevilkår, tyder det på en tilpasningsevne
som bør kunne kombineres godt sammen med mulighetene industri 4.0 tilbyr. I tillegg står subsea-industrien
frem som et område hvor mange av teknologiene fra industri 4.0 vil være anvendbare, på grunn av krav om høy
ytelse og pålitelighet samt lave kostnader.
Digital Agenda for Norge slår fast at regjeringen vil legge til rette for innovasjon og verdiskaping ved å sørge for
at de næringsrettede virkemidlene også er tilgjengelige for IKT-bedrifter. Videre er det annonsert en ny
stortingsmelding som spesifikt adresserer industriens digitale utfordringer som er ventet tidlig i 2017.
Forskningsrådets har flere satsingsområder som rører innom feltet avansert vareproduksjon, hvorav den største
enkelsatsingen på området er SFI Manufacturing. Lokalisert ved SINTEF Raufoss er SFI Manufacturing et
tverrfaglig forskningssenter som fokuserer på økt konkurransekraft for norsk industri, og har en visjon om å vise
at bærekraftig og avansert produksjon av varer i et høykostland som Norge er mulig. Videre har Norsk Industri
tatt initiativ til å opprette arbeidsfellesskapet «Industri Futurum – Fremtiden produsert i Norge», inspirert av
Tyskland og deres Industrie 4.0. Industri Futurum har som mål å øke norsk konkurransekraft ved å ta i bruk og
dele kunnskap om de mulighetene digitale teknologier tilbyr innen produksjon.
Infrastruktur
3.2.1. Digital infrastruktur
Infrastruktur defineres som grunnmuren som må være på plass for at samfunnet skal fungere. Digital
infrastruktur er infrastruktur som må ligge til grunn for å realisere potensialet av digitale løsninger. God digital
infrastruktur fører til økonomisk vekst, og vil antakelig bli viktigere i tiden fremover når digitaliseringstakten øker.
Bredbåndsutbygging: Bruk av de mest avanserte IKT-løsningene krever tilsvarende god IKT-infrastruktur. Stadig
mer avansert IKT krever derfor stadig mer avansert bredbåndsinfrastruktur, både med tanke på
overføringshastighet og nettverkskapasitet. Per dags dato har Norge verdensledende bredåndsinfrastruktur.
Høye priser medfører likevel en samfunnsmessig underutnyttelse av de raskeste overføringsteknologiene. Dette
skyldes at utbyggingen gjennomføres av private utbyggere som skal se fortjenestemuligheter i nye
utbyggingsprosjekter. Det offentlige gir tilskudd til infrastrukturutbygging i distriktene. Den realisert
bredbåndsdekningen i Norge er samtidig god i internasjonal målestokk, spesielt med tanke på hvor spredt
befolkningen bor. Dekningen er best på det sentrale Østlandet og på Sør-Vestlandet og lavest på Nord-
Vestlandet, i Innlandet og i Nord-Norge (Menon, 2015).
Skylagring: I verden vokser internettrafikk med 40 prosent årlig. En stadig større andel av trafikken går over fra å
være støttet av tradisjonelle datasentre nært brukeren til store og desentraliserte skybaserte datasentre (Cisco,
2016). Markedet for skybasert prosessorkraft vil vokse kraftig i årene fremover. Norge er en ideell lokalisasjon
M E N O N E C O N O M I C S 1 4
for denne typen datasentre, grunnet klima, geofysisk stabilitet og tilgang til billig fornybar energi (se blant annet
Energi Norge, 2016). Våre naboland har allerede klart å tiltrekke seg store internasjonale aktører som Google og
Facebook. At store internasjonale aktører etablerer seg vil gi store positive økonomiske effekter. BCG (2014)
finner at Facebook sine datasentre i Sverige vil gi en verdiskapingseffekt på opp mot 1 milliard euro innen 2020,
i tillegg til sysselsetting 2200 arbeidere.
Norges digitale infrastruktur: Digital infrastruktur inkluderer hvordan IKT benyttes av det offentlige, både
gjennom kommunikasjon mellom ulike etater og mellom det offentlige og befolkningen. McKinsey ved
Dilmegani, Korkmaz og Lundqvist (2014) fremhever betydningen av en bred offentlig tilnærming til digitalisering.
Digital dybde i hvert enkelt ledd er nødvendig for effektiviseringen av det offentlige. De fremhever
digitaliseringen av Government Digital Service i Storbritannia som suksesseksempel. Videre påpeker McKinsey at
mer omfattende data av bedre kvalitet kan bidra til å bedre beslutningsgrunnlag, dersom dataene tilrettelegges
for bruk. CapGemini Consulting og Agenda Kaupang (2014) finner et effektiviseringspotensial ved en mer
rasjonell ressursbruk i hele departementsfellesskapet ved bedre bruk av teknologi og moderne
samhandlingsverktøy.
Fremtidsutsikter:
Markedsmulighetene innen digital infrastruktur er i hovedsak knyttet til skylagringstjenester. Det er forventet at
skylagringstjenester vil bidra til global verdiskaping med 250 milliarder euro i EU i 2020. Dette tilsvarer 940
milliarder euro i perioden 2015-2020 (Europa-kommisjonen, 2014). Skylagringstjenester kan også strukturelt
endre økonomien. I EU (Europa-kommisjonen, 2014) forventes det 400 000 nye SMBer som følge av lavere
etableringskostnader på grunn av skylagringstjenester.
Norge: Det er lagt til rette for at dette i Norge, blant annet ved at regjeringen senket elavgiften for datasentre
fra 14,15 øre per kWh til 0,48 øre per kWh. Kommunal- og moderniseringsdepartementet publiserte i 2016 en
strategi for skyløsninger med mål om å synliggjøre mulighetene skybaserte løsninger tilbyr for både myndigheter
og bedrifter i Norge.
3.2.2. IKT som del av annen infrastruktur
Velfungerende infrastruktur er viktig innen alle deler av samfunnet. Infrastrukturutvalget (NOU 2006:6) peker på
el-kraft, el-kommunikasjon, vann og avløp, transport, olje og gass og satellittbasert infrastruktur som kritisk
infrastruktur. Selv om dette ikke nødvendigvis er det vi omtaler som digital infrastruktur, opplever vi en
digitalisering av denne infrastrukturen.
Smarte byer og smarte samfunn: En stadig større del av verdens befolkning bor i byer. Utfordringer knyttet til
blant annet forurensing, boligmangel og infrastruktur blir dermed større og effektive løsninger innen transport
og kommunikasjon, bruk av energi og vann, avfallshåndtering, sikkerhet og velferdstjenester blir viktig. Smarte
byer og smarte samfunn handler om hvordan man bruker digitalisering til å løse disse problemene, gjennom
bedre samarbeid mellom ulike typer myndighetsoppgaver og bedre kommunikasjon med innbyggerne.
Digitalisering av transport vil endre hvordan vi ser på transportinfrastruktur, og vil være en viktig del av smarte
samfunn. Autonome systemer vil i fremtiden bli en avgjørende del av transportinfrastrukturen. Selvkjørende
personbiler vil spille en viktig rolle, og allerede nå blir alle Teslabiler produsert med all maskinvare som er
nødvendig for autonom kjøring. De første fullstendig autonome kjøretøyene er forventet å være på veiene innen
2025 (BCG, 2016). Andre rapporter estimerer at dette vil skje enda tidligere, og samferdselsminister Solvik-Olsen
mener at vi vil se selvkjørende biler på norske veier allerede innen 3-5 år. Det forventes at autonome kjøretøy
M E N O N E C O N O M I C S 1 5
også vil tas i bruk innen godstransport. Mercedes forventer å ha den første selvkjørende tungtransporten på
veien innen 20251. En annen teknologi som vil benyttes for godstransport er autonome droner. Allerede i dag er
teknologien klar, og Amazon gjennomførte første droneleveransen i et prøveprosjekt i desember 2016. Droner
har blitt pekt på som en mulig løsning på «last-mile»-problematikken, hvor kostnadene forbundet med den siste
delen av leveranser er uforholdsmessig høye sammenlignet med resten av distansen.
Fremtidsutsikter:
Marked: Det globale smart city-markedet tilsvarer en markedsmulighet på over 13 000 milliarder kroner i løpet
av de neste fem årene (Frost & Sullivan, 2013), noe som gjør byer til attraktive senter for innovasjon. Det er
forventet at størsteparten av dette markedet vil være offentlige myndigheter. Andre analyser har vurdert
potensiale innen smarte byer i lys av antall tilkoblede enheter (Gartner, 2015). Største potensialet ligger her i
smarte hjem og smarte næringsbygg, noe som vil presentere omtrent 80 prosent av de tilkoblede enhetene,
mens transport og infrastruktur utgjør 13 prosent. Når det gjelder transport estimerer BCG (2016) at markedet
for autonome kjøretøy vil være 42 milliarder dollar i 2025 og 77 milliarder dollar i 2035, målt i omsetning.
Muligheter: Innovasjon Norge (2016) peker spesielt på muligheter for digitalisering innen styring av infrastruktur
for knappe ressurser som vann og energi, samt innen renovasjon. Det trekkes frem at Norge er et attraktivt
marked for innovative løsninger innen smarte samfunn, ettersom vi har en godt utviklet digital infrastruktur og
en befolkning som er åpen for endring. Videre er det forventet at autonome kjøretøy vil føre til en revolusjon
innen offentlig transport. VDV (2015) peker på at autonomisering av biler vil gjøre biler til et mer attraktivt
framkomstmiddel, og utlikner mange av de fordelene som gjør offentlig transport attraktivt i dag. De estimerer
at man ved et nettverk av selvkjørende biler som opererer kontinuerlig kun vil trenge 1/10 av dagens bilpark for
å dekke behovet for transport i byer.
Utfordringer: Innovasjon Norge (2016) trekker frem de største utfordringene knyttet til å utløse potensialet av
smarte byer og samfunn til å være riktig og god koordinering og en helhetlig tankegang når det kommer til
offentlig innkjøp. Når det gjelder transport og autonom kjøring, står man først og fremst ovenfor en del
samfunnsmessige utfordringer før man opplever en kommersialisering. Dette er utfordringer både knyttet til
skylddeling ved ulykker og etiske dilemmaer når det kommer til umulige prioriteringer i ulykkessituasjoner. Vi ser
imidlertid at norske myndigheter er på ballen, og i desember 2016 åpnet regjeringen opp for utprøving av
førerløse busser på norske veier. Videre finnes det også en del sikkerhetsmessige spørsmål knyttet til
digitalisering av infrastruktur, men dette kommer vi tilbake til i kapittelet om digital sikkerhet.
Norge: Forskningsrådet etablerte i 2016 et eget program kalt BYFORSK. Dette programmet har som mål å levere
ny innsikt og nye løsninger som skal bidra til attraktive, bærekraftige og økonomisk levedyktige byområder. I
2014 etablerte NTNU forskningsprogrammet Smart Cities med mål om å oppsøke, identifisere og utvikle
teknologi og design som passer inn i Smarte byer-konseptet. Dette prosjektet har blant annet som formål å øke
norsk deltakelse i EU-prosjekter knyttet til energieffektive/smarte byer og tettsteder. Videre har Forskningsrådet
en egen satsing på forskning og innovasjon innen transportområdet, TRANSPORT. Målet er å bidra til ny kunnskap
og innovasjoner for fremtidens transportsystemer, slik at disse blir økonomisk, sosialt og miljømessig
bærekraftig. I tillegg har vi næringsklyngen NCE Smart Energy Markets i Østfold som en ledende aktør innen
smart energi og smarte byer. Næringsklyngen er blant annet delaktig i flere store internasjonale
forskningsprosjekter på området, som EMPOWER, PERMIDES OG INVADE.
1 https://www.mercedes-benz.com/en/mercedes-benz/innovation/the-long-haul-truck-of-the-future/
M E N O N E C O N O M I C S 1 6
Autonome transportsystemer er i tillegg et område hvor Norge allerede er langt fremme på teknologi-
utviklingssiden, spesielt innenfor førerløse skip. Blant annet har Kongsberg Gruppen startet arbeidet med det
som i 2018 skal bli verdens første fullskala autonome skip til kommersielt bruk2. I tillegg har norske myndigheter
lagt til rette for utvikling av denne typen skip, ved å åpne for testing av autonome skip i Trondheimsfjorden.
Sikkerhet
3.3.1. Personvern
Digitalisering fører med seg utfordringer for personvern. Sensitive opplysninger som kredittkortinformasjon og
helseopplysninger sendes frem og tilbake over internett. Myndigheter overvåker nettaktivitet for å avdekke
potensielle trusler, og flere av verdens raskest voksende selskaper livnærer seg på å samle inn og videreselge
informasjon om forbrukere. Samtidig benyttes personlig informasjon i stadig større grad som betalingsmiddel for
internettjenester, hvor man betaler ved å frigi privat informasjon om seg selv heller enn gjennom tradisjonell
valuta. På mange måter er det digitale samfunn også et overvåkingssamfunn. En undersøkelse utført av
Teknologirådet viser at 8 av 10 norske nettbrukere føler ubehag knyttet til at deres personopplysninger samles
inn og benyttes i reklameformål. Samtidig har vi antakelig kun sett begynnelsen på hvor innholdsrike og
nærgående profileringer basert på denne typen overvåkning kan bli. Når tingenes internett vokser, vil selskap for
eksempel kunne sammenkoble informasjon om blodtrykk og puls med aktiviteten du bedriver. Denne typen
totalovervåkning vil kunne muliggjøre manipulering av forbrukere på en måte som ikke nødvendigvis er ønskelig
eller heldig. Blant annet har kombinasjonen av stordata, psykometri og personrettet markedsføring i etterkant
av overraskende valgresultat, som Brexit og Trump, fått mye oppmerksomhet. Et problem for Norge er at
majoriteten av tredjepartselskapene som er tilstede på norske nettsider er amerikanske (Teknologirådet, 2016).
Dette gjør at store mengder personopplysninger til norske borgere forsvinner ut av landet og behandles under
andre regelverk.
Et problem i forbindelse med digitalisering og personvern i dag er uklarhet rundt lover som regulerer hvordan
man håndterer flyt av personopplysninger på tvers av landegrenser. Etter at Safe Harbour-avtalen ble
ugyldiggjort i oktober 2015, har det såkalte EU-US Privacy Shield-rammeverket vært grunnlaget for overføring av
persondata fra Europa til USA. I 2018 trår EUs General Data Protection Regulation i kraft, og myndigheter og
næringsliv har allerede startet arbeidet med å være beredt til å møte denne loven.
Fremtidsutsikter:
En mulig disruptiv teknologi innen personvern er blockchain. Blockchain ble laget for å sikre handel med bitcoin,
som er en digital valuta som verken er regulert eller støttet av noen form for sentralbank. Blockchain er en form
for offentlig logg over alle transaksjoner, hvor alle transaksjonene er koblet sammen, derav navnet blockchain.
Dette muliggjør sikker transaksjon av valuta over landegrenser, uten å måtte gå gjennom en fordyrende
tredjepart. Teknologien ses på som svært sikker, og IBM anslår at omtrent 66 prosent av verdens banker vil ha
tatt teknologien i bruk i løpet av 4 år. Ifølge Quartz ble det investert over 130 millioner dollar i blockchain i det
første kvartalet i 2016, hovedsakelig innen finans. Bruksområdene for blockchain går utover kun
2 https://www.tu.no/artikler/norsk-selskap-bak-verdens-forste-autonome-skip-til-kommersiell-drift/363811
M E N O N E C O N O M I C S 1 7
betalingstjenester. Blant annet har det amerikanske forsvaret sett på muligheten til å benytte blockchain innen
sikring av atomvåpnene.
Norge: Godt personvern er en av hovedprioriteringene i IKT-politikken, og skal en integrert del av utvikling og
bruken av IKT. Digital Agenda for Norge trekker spesielt frem innebygd personvern («privacy by design») frem
som en del av løsningen på personvernsproblemstillingene vi står ovenfor. I dette legger det at alle digitale
løsninger skal ha et fokus på personvern allerede i unnfangelsesstadiet. Veien videre for IKT-satsing i
Forskningsrådet trekker frem viktigheten av personvern flere steder, blant annet som et underpunkt i 3 av 7 av
de ulike kunnskapsområdene det fokuseres på. Personvern kan på denne måten ses på som en form for digital
infrastruktur, som må ligge til grunn for at man skal kunne realisere nytten av mulighetene som digitalisering gir.
3.3.2. Digital sikkerhet
Digitalisering fører til store endringer i trusselbildet for myndigheter og næringslivet. Angrep kan gjennomføres
digitalt og uten fysisk tilstedeværelse. Når kritisk infrastruktur som strøm og vann er styrt digitalt er vi sårbare
for digitale angrep. Videre vil internasjonale leverandører av kritisk infrastruktur, som betaling og telefoni, kunne
skape problemer ved at myndigheter har begrenset jurisdiksjon over disse. Videre kan sektorovergripende og
internasjonale verdikjeder gjøre at vi er sårbare ovenfor svakheter i andre lands digitale sikkerhetsnett. Digital
sikkerhet og tillit til digitale løsninger må på samme måte som digital infrastruktur ligge til grunn å høste
potensialet av digitalisering. Digitaliseringseksperten Bruce Schneier beskriver det digitale sikkerhetsgapet som
et gap mellom «the good guys and the bad guys». Gapet er forårsaket av en forsinkelse i gjenopprettelsen av
balanse etter at teknologiske endringer rister i ting. Dette gapet er større jo raskere den teknologiske utviklingen
går.
I Norge arbeider Difi for å styrke og tilrettelegge for en mer helhetlig tilnærming til informasjonssikkerhet i
statsforvaltningen. Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) er et ekspertorgan for informasjons- og objektsikkerhet,
så vel som en nasjonalt varslings- og koordineringsinstans for IKT-sikkerhetshendelser NSM fanger og dataangrep
gjennom overvåkingssentralen NorCERT, et varslingssystem for digital infrastruktur. Centre for Cyber and
Information Security (CSIS) er et nasjonalt senter for forskning og utdanning innen informasjonssikkerhet.,
etablert av offentlige og private aktører. Senteret er tilknyttet Høgskolen på Gjøvik og får offentlige bevilgninger
fra Justis- og beredskapsdepartementet. Den private medlemsorganisasjonen Standard Norge bidrar til
standarder innen innenfor IT-sikkerhet og personvern og har også offentlige medlemmer. I tillegg utgjør Nasjonal
kommunikasjonsmyndighet (NKOM) et myndighetsorgan for e-nettene. NKOM er underlagt Luft-, post- og
teleavdelingen ved Samferdselsdepartementet.
Framtidsutsikter:
The European Foresight Cyber Security Meeting (2016) fremhever fremtidige trusler forbundet med tingenes
internett. Tingenes internett beskrives som én stor robot med evnen til å tenke og agere. Risikoen forbundet
med tingenes internett kan i hovedsak deles inn i fem kategorier.
Kontrollerbarhet: Tingenes internett er så stort og altomfattende, og inneholder internasjonale, nasjonale og
regionale komponenter, noe som gjør det vanskelig å kontrollere.
Mangel på sikkerhetsinsentiv: Det mangler insentiver til å sørge for at programvare og maskinvare er sikkert, og
blir vedlikeholdt.
Virkning på menneskelig oppførsel: All data om menneskelig oppførsel kan brukes til å påvirke oppførselen.
Dette skjer uten at man nødvendigvis legger merke til det.
M E N O N E C O N O M I C S 1 8
Overvåkning og industrispionasje: Det enorme antallet tilkoblede enheter gir muligheter og kanaler hvor
kommunikasjon og datastrømmer kan brytes og overvåkes.
Stordata og personvern: Det er fremdeles usikkerhet om informasjon som hentes gjennom tingenes internett er
dekket av eksisterende lovverk for datavern.
Norge: NOU 2015:13 – Digital Sårbarhet, det såkalte Lysne-utvalget, trekker frem at problemsstillingene innen
digital sikkerhet i hovedsak er internasjonale og bør løses i en internasjonal kontekst. Ettersom Norge har
kommet langt på digitaliseringsfronten, er det få andre land å se til for å løse disse utfordringene. Det vil dermed
være viktig for Norge å delta på de internasjonale arenaene der disse problemene diskuteres og forskes på. Det
at Norge møter disse problemstillingene på et tidlig tidspunkt sett i internasjonal sammenheng, gjør at andre
land kanskje vil se mot oss når de ved senere tidspunkt står ovenfor de samme problemene. Her vil det eksistere
muligheter for Norge til å eksportere kompetanse og potensiell teknologi som da vil etterspørres.
Digitalt Grenseforsvar, rapporten fra Lysne II-utvalget, foreslår enstemmig at E-tjenesten skal kunne samle inn
og analysere alt av utenlandsetteretningsrelevant informasjon som går inn og ut av Norge. I praksis vil dette føre
til en større grad av overvåkning av norske innbyggere, og forslaget har skapt stor debatt. Målet med forslaget
er at Norge i større grad skal kunne forsvare seg mot trusler fra utlandet, men skaper samtidig store utfordringer
knyttet til personvernlovgivning. En relativt fersk EU-dom skaper også problemer rundt lovligheten av det å lagre
innbyggernes kommunikasjonsdata.
I fagevalueringen av IKT-forskningen i Norge ble det slått fast at det har blitt forsket for lite på digital sikkerhet i
Norge, spesielt sett opp mot hvor betydningsfullt området er og kommer til å bli. Veien videre for IKT-forskning
i Forskningsrådet trekker spesifikt frem IKT-sikkerhetsforskning som et område hvor det er stor sprik mellom
samfunnets «etterspørsel» og forskningsaktivitet. Forskningsrådets program for digitalisering, IKTPLUSS, støtter
flere prosjekter som fokuserer på digital sikkerhet. Det største av disse, målt i tildelte midler, er IoTSec som søker
å danne en kunnskapsklynge rundt sikkerhet for tingenes internett, ved å bringe sammen de beste hodene innen
akademia. Forskningen skal relateres til utfordringer som industrien og samfunnet har når det gjelder styring og
kontroll av smarte nett.
M E N O N E C O N O M I C S 1 9
4. Kilder
Boston Consulting Group. 2014. An impact assessment of Facebook’s data center in Northern Sweden. Brynjolfsson, Erik, and Andrew McAfee. "Race against the machine." Digital Frontier, Lexington, MA (2011).
Business News Americas, “3D Systems to Build LatAm’s Largest 3D Printing Park’ in Brazil,” Business News Americas, June 5, 2015. Cisco Public. 2016. Cisco Global Cloud Index: Forecast and Methodology, 2015-2020.
Deloitte. 2016. Artificial Intelligence Innovation Report 2016.
Energi Norge. 2016. Locations for Data center enterprises (DCE) in Norway
Europa-kommisjonen. 2014. Preparing the Commission for future opportunities.
Evans, P. C. and M. Annunziata (2012), “Industrial Internet: Pushing the Boundaries of Minds and Machines”, General Electrics, 26 November, www.ge.com/docs/chapters/Industrial_Internet.pdf.
Faulkner-Jones, Alan, et al. "Bioprinting of human pluripotent stem cells and their directed differentiation
into hepatocyte-like cells for the generation of mini-livers in 3D." Biofabrication 7.4 (2015):
Forskningsrådet. 2016. Avanserte produksjonsprosesser: En statusanalyse.
Forskningsrådet. 2016. Avanserte produksprosesser: En statusanalyse.
Frost & Sullivan. 2013. Strategic Opportunity Analysis of the Global Smart City Market
Gartner (2015): Smart Cities will include 10 Billion things by 2020 – Start now to plan, engage and position
offerings.
IDC. 2012. THE DIGITAL UNIVERSE IN 2020: Big Data, Bigger Digital Shadows, and Biggest Growth in the Far
East.
IDC. 2016. Worldwide Semiannual Big Data and Analytics Spending Guide
Innovasjon Norge. 2016. Drømmeløftet: Smarte Samfunn
Kurzweil, Ray. The age of spiritual machines: how we will live, work and think in the new age of
intelligent machines. Orion, 1999.
McKinsey Global Institute. 2011. Big data: The next Frontier for innovation, competition, and productivity.
McKinsey. 2011. Big data: The next frontier for innovation, competition, and productivity.
NTT Data. 2016. Technology Foresight 2016.
OECD. 2015. Data Driven Innovation: Big Data for growth and well-being.
OECD. 2016. OECD Science, Technology, & Innovation Outlook 2016.
OECD. 2016. OECD Science, Technology, & Innovation Outlook 2016.
Rajat Ubhaykar, “The Emerging World Of 3D Printing,” Outlook Business (India), March 6, 2015. Stiftelsen för strategisk forskning. 2016. Vartannet jobb automatiseras inom 20 år.
Teknologirådet. 2016. Personvern: Tilstand og trender 2016
United Nations. 2016. Foresight for digital development.
van Est, R. & Kool, L. (eds) (2015) Working on the robot society. Visions and insights from science concerning
the relationship between technology and employment. The Hague: Rathenau Instituut.
Verband Deutscher Verkehrsunternehmen. 2015. Scenarios for Autonomous Vehicles – Opportunities and
Risks for Transport Companies
Vodafone (2015), “M2M Barometer 2015 report”, Vodafone, http://m2m-
mktg.vodafone.com/barometer2015.
M E N O N E C O N O M I C S 2 0
Wikibon. 2016. 2016 – 2026 Worldwide Big Data Market Forecast
Wikibon. 2016. 2016 – 2026 Worldwide Big Data Market Forecast.
World Economic Forum. 2015. The Global Information Technology Report 2015.
World Economic Forum. 2016. The Global Information Technology Report 2016.
M E N O N E C O N O M I C S 2 1
5. Vedlegg
Sammendrag av utvalgte rapporter
5.1.1. NOU 2015:13 «Digital sårbarhet – sikkert samfunn»
Norsk offentlig utredning (Lysne-utvalget) satt ned for å kartlegge samfunnets digitale sårbarhet. Beskrivende for
nåsituasjonen av sikkerhetsproblemstillinger knyttet til digitalisering.
De siste tiårene har digitaliseringen ført til gjennomgripende samfunnsmessige endringer. Gjennom en rekke
ulike kanaler har den gjort norsk næringsliv mer konkurransedyktig, og har økt samfunnets totale produktivitet
og innovasjonsevne. En videreføring av denne situasjonen forutsetter at samfunnet har tillit til at teknologien er
trygg å ta i bruk.
Utfordringer:
1. Sentrale tjenester for samfunnet blir utfordret av store internasjonale aktører som opererer i Norge
uten at Norge har rettslig kontrollmulighet over dem.
2. Vår evne til å holde informasjon konfidensiell er utfordret, og dermed også personvernet.
3. Mange virksomheter utsettes for reelle trusler knyttet til at det utstyret de bruker kan angripes, og som
et resultat bli delvis styrt av uvedkommende.
En spesielt viktig observasjon er at kritiske samfunnsfunksjoner er blitt avhengige av lange og uoversiktlige
digitale verdikjeder, som gjerne spenner over mange sektorer og flere land. Slik vil sårbarheten til for eksempel
en betalingstjeneste på mobil avgjøres av lovhjemler og tilsynsregimer i kraftsektoren, i ekomsektoren, i
finanssektoren og innenfor næringsregulering. En underleverandør som har utkontraktert sentrale deler av
virksomheten til et annet land, vil kunne arve sårbarheter fra de tilsvarende sektorene i vedkommende land.
Slike sammensatte, sektorovergripende verdikjeder finner vi i alle de kritiske samfunnsfunksjonene denne
rapporten omhandler. Konsekvensene av en digital hendelse kan ligge i en annen sektor enn hendelsen selv, og
vissheten om at en angriper ikke forholder seg til sektorgrensene utfordrer vår evne til å håndtere skarpe
situasjoner på en effektiv og hensiktsmessig måte.
På samme måte som digitaliseringen har endret sårbarhetsbildet i samfunnet, vil måten vi håndterer disse
sårbarhetene på, ha betydning for hvilket samfunn vi skaper for fremtiden. I et overordnet samfunnsperspektiv
vil en forsvarlig ivaretakelse av sårbarhetsutfordringene være avgjørende for å opprettholde rettsstatens og
demokratiets grunnleggende verdier. På samme tid kan nettopp disse samme verdiene komme under press i
møte med andre og utfordrende digitale muligheter, for eksempel overvåking av enkeltindividet eller av
befolkningen som sådan. Norge regnes som et av de mest digitaliserte landene i verden. Dette har gitt oss store
effektiviserings- og moderniseringsgevinster, men det har også ført til at vi er et av de landene der i risiko- og
sårbarhetsbildet har kommet lengst. En av utfordringene ved å ha kommet så langt, er at det ofte mangler
tydelige eksempler fra andre land å se hen til. Denne endringen krever at vi som samfunn videreutvikler og endrer
måten vi forholder oss til sårbarheter på. Likevel er det klart at mange av de utfordringene vi nå står overfor,
bare kan løses i en internasjonal kontekst. For et lite land som Norge vil det være svært viktig å delta aktivt på de
internasjonale arenaene der relevante problemer diskuteres.
I denne utredningen gis en fremstilling av hvilke grep det norske samfunnet bør ta. Under følger de viktigste
anbefalingene.
M E N O N E C O N O M I C S 2 2
1. Redusere kritikaliteten av Telenors kjerneinfrastruktur.
2. Sikre balansen mellom personvern og et sikrere samfunn gjennom utredninger og offentlig debatt.
3. Bruk av kryptografi bør ikke reguleres.
4. Styrke Justis- og beredskapsdepartementets tverrsektorielle virkemidler på IKT-sikkerhetsområdet.
5. Etablere et helhetlig rammeverk for digital hendelseshåndtering.
6. Styrke politiets evne til å bekjempe IKT-kriminalitet.
7. Tydeliggjøre et myndighetsansvar for norsk romvirksomhet.
8. Styrke IKT-sikkerhetskompetansen i flere sektortilsyn.
9. Etablere en overordnet nasjonal kompetansestrategi innen IKT-sikkerhet.
5.1.2. Menon-rapport: «IKTs bidrag til økt verdiskaping i norsk næringsliv og det offentliges
rolle som fasilitator for vekst frem mot 2020»
Produktivitetsveksten i norsk næringsliv har avtatt i årene etter finanskrisen. Oljeprisfallet høsten 2014 har ført
Norge inn i en nedgangskonjunktur. Samtidig raser den teknologiske utviklingen på IKT-feltet videre fremover.
I dette prosjektet retter vi søkelyset mot de økonomiske effektene av IKTs fremvekst langs fire dimensjoner; IKT-
bruk, IKT-infrastruktur, IKT-næringen og offentlig IKT-politikk og IKT-forvaltning.
IKT-bruk: IKT blir stadig mer utbredt og mer avansert, og bidrar til effektivisering i både næringslivet og i offentlig
sektor. Samtidig blir teknologiene som benyttes stadig mer avanserte. Forskning på makroeffekter av IKT har
lenge hatt utfordringer med å identifisere vekstimpulser av IKT, men en rekke bidrag i retning av at IKT øker
produktiviteten hos brukerne. For øvrig er andelen med høyere utdanning innenfor IKT i Norge er ikke spesielt
høyt i europeisk målestokk.
IKT-infrastruktur: Stadig bedre IKT-infrastruktur er en forutsetning for å kunne ta i bruk de mest avanserte
teknologiske løsningene til enhver tid. Flere studier dokumenterer produktivitetseffekter av god bredbånds-
tilgang. Norge har per dags dato blant de mest avanserte infrastrukturene for bredbånd i verden, men ofte
benyttes ikke de raskeste tilgjengelige overføringsteknologiene. Dette henger sammen med relativ høy prising,
hvilket igjen skyldes at nye utbyggingsprosjekter i stor grad baserer seg på at utbyggeren skal se
fortjenestemuligheter i dem.
IKT-næringen: IKT-næringen er stadig fremmarsj, selv om næringen i dag er inne i en nedgangskonjunktur.
Næringen har høyere lønnsevne og er mer lønnsom, innovativ og produktiv enn de fleste andre næringer. Den
utgjør en viktig støttenæring for mange andre næringer og bidrar trolig til høy IKT-kompetanse og IKT-innovasjon
i norsk næringsliv. Vi anbefaler å sørge for at aktiv næringspolitikk på andre områder ikke fører til at IKT-næringen
og digitaliserte næringsgrener blir forfordelt.
Offentlig IKT-politikk og IKT-forvaltning: IKT-politikken og IKT-forvaltningen har betydning for videre økonomisk
og IKT-relatert utvikling, både i næringslivet og i offentlig sektor. Denne politikken og forvaltningen er relativt
omfattende og kompleks, hvilket også vil gjenspeiles av vår gjennomgang. Viktige felter inkluderer digitalisering,
IKT-relatert regelverksutforming, informasjonssikkerhet, forvaltning og formidling av informasjon, digitale
anskaffelser og tjenestetilbud, nærings- og kunnskapspolitikk på IKT-feltet og IKT-infrastruktur. Fremveksten av
IKT har også effektivisering- og fordelingsvirkninger, som politikerne må håndtere.
Dette sammendraget er strukturert som rapporten. Vi starter med å ta for oss IKT-bruken i kapittel 2, hvilket er
oppsummert i delkapittel 1.1. Deretter gjennomgår vi IKT-infrastrukturen med vekt på bredbånd i kapittel 3,
oppsummert i delkapittel 1.2. Vi fortsetter med å rette blikket mot IKT-næringen i kapittel 4, oppsummert i
M E N O N E C O N O M I C S 2 3
delkapittel 1.3. Til slutt avrunder vi med å ta for oss betydningen av IKT-politikken og IKT-forvaltningen for videre
økonomisk og IKT-relatert utvikling i kapittel 5, hvilket er oppsummert i delkapittel 1.4.
Rapporten inneholder dessuten bakgrunnsstudier som gir oversikter over norsk økonomi, teoretiske aspekter
ved IKT og IKT-trender, samt IKT-politikken og IKT-forvaltningen. Disse studiene er oppsummert i appendiks A i
kapittel 6.
5.1.3. Menon-rapport: Den norske IKT-næringens verdiskapningsbidrag
På oppdrag for IKT-Norge har Menon foretatt en kartleggingsstudie av IKT-næringen, bestående av en
litteraturstudie og en verdiskapingsanalyse. I litteraturstudien kartlegger vi tidligere teoretiske og empiriske
studier om IKT-bruk og IKT-infrastruktur med særlig fokus på økonomisk vekst. Vi gjennomgår IKTs utbredelse
over tid og rom, samt det kontinuerlige prisfallet som følger av den høye innovasjonstakten. Videre fremhever
vi noen særegne karakteristika knyttet til IKT, deriblant at det både utgjør en generell brukerteknologi og en
nettverksteknologi, samt at IKT muliggjør digitale goder. Deretter adresserer vi Solow-paradokset, som er at
fremveksten av IKT har vært vanskelig å lese fra produktivitetsstatistikken. Vi gjennomgår vekststudier av IKT-
bruk og infrastruktur på makronivå, nærings- og bransjenivå og mikronivå, og retter søkelyset mot internettets
økonomiske betydning spesielt. Vi tar også for oss noen vyer om fremtidige IKT-trender. I verdiskapingsstudien
kartlegger vi status og utvikling for aktivitet, privatøkonomisk lønnsomhet og samfunnsøkonomisk lønnsomhet
innen IKT-næringen. De siste førti årene har kunnskapsintensive tjenester utgjort en stadig større del av
næringslivet og blant disse næringene har IKT-næringen høyest vekst. Analysen omfatter utarbeidingen av
fullstendig ny næringspopulasjon for IKT-næringen, fordelt på de seks bransjene telekom, generelle
programvarer, skreddersydde IT-tjenester, IKT-driftstjenester, IKT-industri og IKT-handel. Studien viser en
produktiv næring med mer enn 100 000 ansatte, som står for nærmere fem prosent av Norges fastlands-BNP. I
tillegg bruker store deler av næringslivet for øvrig IKT intensivt i sin produksjon, og de fleste større virksomheter
i norsk næringsliv har egne tilsatte som jobber med IKT. De to studiene suppleres med redegjørelse for metodikk,
datagrunnlag og supplerende analyser i rapportens appendikser
5.1.4. «Drømmeløftet: Digitalisering»
Digitalisering IKT har i løpet av noen få tiår gått fra å være et eget fagfelt for spesielt interesserte til å bli en del
av allmennutdanningen. Slik vi forventer at flest mulig skal kunne lese, skrive, regne, og forstå sitt eget samfunn,
forventer vi nå at de skal kunne beherske stadig mer avanserte digitale verktøy. Digitaliseringen endrer
samfunnet. Den er for eksempel med på å rive ned mange av de fysiske barrierene som skapte de gamle
industristrukturene. Sosiale media endrer den måten demokratiet utfolder seg på. Vi ser fremveksten av nye
arbeidsformer og nye løsninger på gamle problemer. Teknologi-eksperter utvikler nye kreative og slagkraftige
løsninger i tett samarbeid med fagfolk fra andre fagområder. Store datamengder i kombinasjon med analytiske
verktøy kobler kundebehov med varer og tjenester. Virksomhetens viktigste aktiva blir i mindre grad fysiske. Vi
setter tjenester og 20 hele forretningsprosesser i industrialiserte datatjenester («skyer») hos partnere vi har tillit
til. Et godt eksempel på hvordan digitaliseringen endrer arbeidsformer finner vi i den nye varianten av
delingsøkonomien: app-basert formidling av transport og utleietjenester. Denne formen for digitalisering gir ikke
bare opphav til nye forretningskonsepter. Den kan også føre til endringer i den måten deler av arbeidslivet er
organisert på – i dette tilfellet i form av økt bruk av freelancere. I det hele tatt har tilgangen på nettbaserte
løsninger for drift, organisering, regnskap og kommunikasjon senket terskelen for det å etablere en bedrift og
senket utgiftene for de vel etablerte. Samtidig stiller digitalisering helt nye krav til oss. Vi ser utfordringer innenfor
personvern, informasjonssikkerhet, verdivurderinger og investeringer. Bruken av digitale verktøy gjør det også
mulig å finne frem til nye bærekraftige løsninger for distribusjon, lagring og salg, noe som åpner nye dører til
M E N O N E C O N O M I C S 2 4
bærekraftig forretningsdrift og som – for eksempel – kan redusere kastingen av mat i varehandel og
restaurantdrift. Begreper som «smarte byer» og «den sirkulære økonomien» hviler for en stor del på muligheten
til å gjøre bruk av digital teknologi for å få frem nye løsninger og billigere og mer effektive måter å gjøre ting på.
Når Norge har klart å opprettholde en livskraftig industri er det fordi så mange av bedriftene har klart å øke egen
produktivitet – det vil si gjøre mer med mindre. Den viktigste grunnen til at så mange av dem har klart dette,
finner vi i digitaliseringen. Den økte bruken av roboter har for eksempel kompensert noe for tilgangen på billig,
kvalifisert, arbeidskraft i andre deler av verden. Det er dette mange referer til som Industri 4.0 eller den fjerde
industrielle revolusjon.34 Regjeringen har høye ambisjoner om å fornye, forenkle og forbedre offentlig sektor,
samtidig som innbyggere og næringsliv har forventninger om en enklere hverdag. I Digital agenda for Norge
understreker Kommunal- og moderniseringsdepartementet at bruk av IKT og bevisst utnyttelse av
digitaliseringens muligheter gjør at vi kan oppnå begge deler.35 Vi ser aktiv bruk av digitale verktøy og metoder
innenfor alle de seks mulighetsområdene vi har identifisert. Svært mye av utvikling, salg og distribusjon av
opplevelser foregår nå digitalt. Produksjon, distribusjon og salg av ren energi benytter digitale løsninger i alle
ledd. Selv en tradisjonell næring som fiske er sterkt preget av digitaliseringen, som vi finner i alt fra
kommunikasjonsmidler, via navigasjon til kontroll og håndtering av last. I landbruket finner vi nå traktorer som
styrer seg selv ved hjelp av GPS og programvare, samtidig som vi ser store muligheter for effektivisering av
offentlige tjenester ved bruk av slik teknologi.
5.1.5. «Digitalisering og fremtidens arbeidsmarked»
I denne rapporten analyserer vi hvordan digitalisering vil påvirke ulike yrker i Norge i tiårene som
kommer. Vi sammenligner resultatene fra Norge først og fremst med resultatene fra Finland, hvor vi
har sammenlignbare data. Analysen er inspirert av og bygger på en artikkel av Frey og Osborne (2013)
med tittelen «The Future of Employment: How Susceptible are Jobs to Computerisation». Det nye i
Frey og Osborne-studien ligger i forsøket på å relatere muligheten for automatisering av ulike
arbeidsoppgaver og på den måten komme fram til sannsynligheter for at et yrke er utsatt for
datamaskinbasert automatisering.
I denne analysen bruker vi de sannsynlighetene for automatisering som Frey og Osborne konstruerte
og gjør deretter noen enkle analyser av hva dette kan bety for sysselsettingsstrukturer. Vi finner at en
tredjedel av den norske sysselsettingen i stor grad vil bli utsatt for automatisering i løpet av de neste
tyve årene. Selv om dette er en høy andel, så er det på lik linje med Finland og ti prosentpoeng lavere
enn den tilsvarende andelen i USA. En fersk svensk rapport som bruker samme metode viser at Sverige
er på samme nivå som USA (SSF, 2014) Forskjellen mellom Finland og Norge på den ene siden og USA
og Sverige på den andre gjenspeiler forskjellene i yrkesstruktur.
Lavtlønns- og lavkompetanseyrker ser ut til å være mest utsatt. Tjenesteyrker og yrker i offentlig sektor
er mer skjermet enn industri og andre yrker i privat sektor. Digitalisering og datamaskinell
automatisering vil imidlertid påvirke praktisk talt alle yrker til en viss grad. Den metoden som er brukt
her tar ikke hensyn til at både arbeidsoppgavene som et yrke består av og yrkesstrukturen er i stadig
endring. Metoden tar heller ikke hensyn til sosiale krefter som «forsinker» teknologisk framgang.
Til tross for disse forbeholdene tyder våre resultater på forholdsvis store endringer i den framtidige
yrkesstrukturen. På kort sikt kan det være klare tilpasningsproblemer, ganske enkelt fordi jobber blir
automatisert raskere enn økonomien klarer å skape nye jobber som tilfredsstiller nye behov – eller
M E N O N E C O N O M I C S 2 5
gamle behov på en ny måte. Vi tror derimot ikke at de beregnede effektene vil føre til
massearbeidsløshet på litt lengre sikt, fordi vi vet, fra over to hundre år med økt arbeidsdeling og
mekanisering at den arbeidskraften som blir frigjort med tida blir overført til andre økonomiske
aktiviteter. Den digitale transformasjonen av samfunnet skaper i seg selv nye behov og en god måte å
være i forkant av denne utviklingen på er å bedre arbeidskraftens kompetanse og endringsevne
gjennom relevant utdanning og opplæring.
5.1.6. Forskningsrådet: «Veien videre for IKT-satsing i Forskningsrådet»
Informasjon- og kommunikasjonsteknologi (IKT) er en stor næring og en muliggjørende teknologi. Bruk
og utvikling av IKT er avgjørende for fremtidig verdiskaping og for å møte fremtidens utfordringer.
Det foretas årlig store investeringer til forskning og utvikling (FoU) innenfor IKT. I 2010 ble det i Norge
utført IKT-FoU for 7,5 mrd. i næringslivet og om lag 800 millioner kroner av de årlige bevilgningene fra
Forskningsrådet går til IKT. Av disse har en mindre andel, i størrelsesorden 150-200 millioner kroner
årlig, vært målrettet inn mot IKT-feltet gjennom det Store programmet VERDIKT. Både fagevalueringen
av norsk IKT-forskningen og evalueringen av Forskningsrådet konkluderer med at det underinvesteres
i IKT-forskning.
Hensikten med dette dokumentet er å legge grunnlaget for at vår fremtidige satsing på IKT-forskning og -utvikling skal være bedre integrert, tydeligere målrettet, gi bedre resultater, ha en bredere internasjonal orientering og i større grad bidra til å møte samfunnets fremtidige utfordringer og behov. Vi anbefaler at fremtidens IKT-forskning og -utvikling har sin forankring både i aktuelle samfunnsutfordringer IKT kan bidra til å løse og i definerte kunnskapsområder. Ut fra brede forankringsprosesser og tilgjengelig kunnskap har vi identifisert seks samfunnsutfordringer og sju kunnskapsområder for fremtidens IKT-forskning og -utvikling. Forskningstema i skjæringsfeltet mellom samfunnsutfordringer og kunnskapsområder er kandidater for en tematisk prioritering fra Forskningsrådets side. Med dette utgangpunktet har vi identifisert fire forskningstemaer som vi mener bør prioriteres:
• Kompleksitet og robusthet: Dette forskningstemaet handler om kompleksitet og robusthet i samhandlingen mellom menneske og maskiner, og i interaksjon mellom teknologi og samfunn
• Data og tjenester overalt: Dette forskningstemaet handler om bruk og tilgjengelighet av data og tjenester overalt i samfunnet
• Et trygt informasjonssamfunn: Dette forskningstemaet handler om sikkerhet, sårbarhet, beredskap og personvern
• IKT i grenseland: Dette forskningstemaet handler om det store potensialet i samspillet mellom IKT og andre teknologier, som for eksempel nanoteknologi og bioteknologi
Et særtrekk ved IKT-feltet er den svært høye endringstakten. En vesentlig følge av dette er et behov for sterk økning i forskningsbasert aktivitet knyttet til de fleste sektorer i samfunnet. Vi anbefaler derfor at den fremtidige forskningsinnsatsen innenfor IKT må øke, være fleksibel og kunne endre vektlegging av prioriteringer etter hvert som samfunnet og forskningsfeltet endrer seg. Å ha grunnleggende norsk IKT-forskningskompetanse er en forutsetning for å få til slik endring. De fire
M E N O N E C O N O M I C S 2 6
forskningstemaene som er trukket frem, må derfor komplementeres med en breddesatsing på IKT-forskning utenfor disse temaene. IKT-forskning og -utvikling må også fremmes gjennom andre, mer generelle virkemidler. IKT er et relativt modent forskningsfelt og det kan forventes at flere miljø vil hevde seg også på tematisk åpne konkurransearenaer. Ordninger for finansiering av forskningsinfrastruktur og anvendt IKT-forskning i tematiske programmer utenfor IKT-området vil også være viktige virkemidler for IKT-forskning. Med tanke på at den strategiske finansieringen av IKT-feltet er relativt liten sett i forhold til den totale finansiering av IKT-FoU, anbefaler vi sterkt at det utvikles sterkere samordning og koordinering av de forskjellige virkemidlene som er viktige for IKT-feltet.
5.1.7. Innovasjon Norge: «Drømmeløftet 2016 Smarte Samfunn»
Over halvparten av jordas befolkning bor i dag i byer, og urbaniseringen øker. Det er behov for smartere løsninger for å sikre at byene blir attraktive steder å bo og å jobbe, og for å sikre effektiv og bærekraftig bruk av ressurser. Dette krever gode løsninger for transport og kommunikasjon, bruk av energi og vann, avfallshåndtering, sikkerhet, velferdstjenester, planlegging og beslutningsprosesser. Mange byer rundt om i verden er i dag plaget av forurensing, mangel på sosiale tjenester, for dårlige og for få boliger, samt mangelfull infrastruktur. FNs 17 bærekraftmål identifiserer utfordringer som må løses i et bærekraftig samfunn. Det samme gjør EUs syv store samfunnsutfordringer. Disse utfordringene viser samtidig veien til nye markedsmuligheter innenfor smarte byer spesielt og smarte samfunn mer generelt. Realiseringen av smarte løsninger i by- og samfunnsutviklingen kan bidra til å oppnå flere av bærekraftsmålene. Offentlig-privat samspill med innbyggeren Et nært samspill mellom offentlige myndigheter og private næringsaktører er en viktig forutsetning for å realisere mulighetene i smarte samfunn. Utvikling av smarte samfunn er interessant for både nasjonale og internasjonale myndigheter fordi det gir mulighet for å hente ut et uforløst tjenesteinnovasjonspotensiale, blant annet igjennom å øke kvaliteten på tjenester til brukerne og ikke minst effektivisere drift. Norge har bygget et velferdssamfunn på en olje- og gassindustri, som vil få en mindre betydning i framtiden. Norge har samtidig gode forutsetninger for å kunne realisere ambisjonene om utvikling av smarte samfunn. Flere store internasjonale aktører ser til Norge som et land som kan være velegnet som test bed og for pilotering av løsninger. Slike fortrinn kan være knyttet til at befolkningen er tidlig brukere av nye løsninger, har god infrastruktur, teknologiske fortrinn og har velutviklede offentlige tjenester. Den viktigste barrieren ligger i mangelfulle og lite helhetlige strategier fra myndighetenes side Norge har gode og lange erfaringer fra samarbeid og partnerskap mellom offentlig og privat sektor, noe som også pågående initiativ for å utvikle smarte samfunn kan trekke på. Fellesnevnere vil være samfunnsfunksjoner hvor offentlige myndigheter leverer tjenester der digitaliseringsteknologier muliggjør smarte løsninger. Utvikling av smarte samfunn kan ikke drives av teknologiutvikling alene. Smarte samfunn krever smarte innbyggere, og smarte innbyggeres adferd og behov synliggjøres gjennom sammenstilling og analyse av big data. Dataene må analyseres i sanntid, det vil si analyseres slik at en får meningsfylte uttrykk for situasjonen i det øyeblikket dataene mottas. Dette for å fremme innbyggernes stemme i utviklingen av smarte samfunn. Tredelt bunnlinje
M E N O N E C O N O M I C S 2 7
Smarte samfunn utnytter mulighetsrom som kan måles i en tredelt bunnlinje: økonomi, miljø og samfunn. For å lykkes med et offentlig-privat samarbeid må det være økonomisk lønnsomt å utvikle og drifte løsninger i smarte samfunn, ellers blir det kortvarige tiltak. Det må ha en bærekraftig kvalitet som reduserer klima- og miljøproblemer vi ser i dagens byer. Og sist, men ikke minst, må smarte byer tilrettelegge for menneskelig trivsel. Smarte samfunn skal være gode å bo i for innbyggerne. Smarte samfunn gir nye forretningsmuligheter. Mulighetsområdene går på tvers av tradisjonelle bransjer, disipliner, teknologier og politiske områder. Det er stor global oppmerksomhet om behovet for å utvikle byer og samfunn med mer bærekraftige og effektive løsninger. Ifølge analyseselskapet Frost & Sullivan representerer det globale smart city-markedet i dag en markedsmulighet på over 13.000 milliarder kroner i de neste fem årene. Dette gjør byene til attraktive sentra for innovasjon, kreativitet og økonomisk utvikling. Innovasjon Norge ønsker å ta en aktiv rolle som tilrettelegger og støttespiller for innovasjon og forretningsutvikling inn mot smarte samfunn. Av flere tiltak må følgende fremheves:
1. Utvikling av smarte byer og samfunn skal først og fremst øke kvaliteten og redusere utgifter på offentlige tjenester. Samtidig vil fokus på å utvikle smarte byer og samfunn fremme løsninger som leverer på en tredelt bunnlinje: økonomi, miljø og samfunn. Smarte byer og samfunn inneholder alt fra smarte bygg, smart transport, smart helse, smart styring m.m, ansvarsområder som i dag er delt mellom flere ulike departement. Vi trenger en mer samlet
kraft for å realisere ambisjonene om å implementere smarte byer og samfunn.
Innovasjon Norge anbefaler at myndighetene gir ett departement en overordnet, koordinerende rolle til å få på plass en nasjonal retning med tilhørende mål og handlingsplaner for utvikling av smarte byer og samfunn.
2. Teknologi og data er en av grunnpilarene i utviklingen av smarte byer og samfunn. Det offentlige produserer store mengder data som er svært verdifulle dersom de gjøres effektivt tilgjengelig til å utvikle nye tjenester, produkter og forretningsmodeller for utvikling av smarte byer og samfunn. Lovverk og rammebetingelser må utvikles slik at vi kan åpne for
kommersiell bruk av offentlige data, samtidig som krav til data-sikkerhet og personvern ivaretas. Innovasjon Norge anbefaler en felles nasjonal plattform for deling av data på tvers av sektorer og industrier, hvor Brønnøysundregistrene og Difi tar et koordinerende ansvar. Aktørene må ta et felles ansvar for personvern og informasjonssikkerhet, og lovverk må tilpasses slik datadeling.
3. Det velutviklede nordiske samarbeidet er en viktig plattform for utvikling av Norges engasjement og eksport av kunnskap og løsninger innen smarte byer og samfunn internasjonalt. De nordiske landene bør samarbeide mer for å fram komplette, nordiske systemløsninger og å øke felles, internasjonal synlighet. Innovasjon Norge vil bidra til å gjøre smarte byer og samfunn til et felles utviklingsområde i det nordiske partnerskapet, slik at internasjonale selskaper ser på Norden som den mest attraktive utvikling-/testarenaen for smarte byer og samfunn.
4. Skal vi realisere mulighetene smarte byer og samfunn representerer, trenger vi økt
M E N O N E C O N O M I C S 2 8
etterspørsel etter innovative løsninger fra det offentlige og et bedre offentlig/privatsamarbeid
om nye løsninger. Fra 01.01.2017 åpner anskaffelsesregelverket for innovasjonspartnerskap der næringsliv, kommuner og etater samarbeider for å få frem
innovative løsninger på viktige samfunnsutfordringer Innovasjon Norge, Leverandørutviklingsprogrammet og Difi vil i løpet av 2017 pilotere såkalte innovasjonspartnerskap mellom offentlig sektor og privat næringsliv innenfor smarte byer og samfunn.
5. Å realisere ambisjonene om smarte byer og samfunn krever et større samarbeid og
koordinert innsats fra virkemiddelapparatet.
Innovasjon Norge vil ta initiativ til å invitere andre virkemiddelaktører til en mer koordinert innsats for kompetanseutvikling, forskning, innovasjon og markedsutvikling knyttet til smarte byer og samfunn.
6. Veksten i det globale markedet for smarte byer og samfunn er stort og norske bedrifter over
hele Norge er allerede i gang med å posisjonere sine løsninger. Innovasjon Norges rolle er å være en pådriver for at norske bedrifter lykkes nasjonalt og internasjonalt. For å oppnå en forsterket og mer strategisk innsats mot smarte byer og samfunn trenger vi en mer systematisk oversikt over utviklingsbehov og aktører i og utenfor Norge.
For å forsterke innsatsen innenfor smarte byer og samfunn vil Innovasjon Norge vil innen utgangen av januar 2017 ha gjennomført en kartlegging av sentrale norske bedrifter, kunnskapsmiljøer, pilot- og utviklingsprosjekter innen området smarte samfunn i Norge og i de mest relevante markedene internasjonalt.
I tillegg finnes et spekter av virkemidler og ressurser, samt et regionalt apparat som gir gode koplinger til kommunale smartby-initiativ og relaterte nettverk og utviklingsprosesser. Og ikke minst et internasjonalt apparat som kan brukes for å etablere relasjoner til utenlandske initiativ. Den raske utviklingen på området, og det betydelige potensialet for næringsutvikling, gir grunnlag for et sterkere og mer strategisk innrettet engasjement. Strategisk, ikke bare med henblikk på hvilke enkelttjenester som utvikles og benyttes, men også hvordan disse kombineres og blir selvlærende av hverandre. Sammenstilling av data kan bidra til økt innovasjon på tvers av bransjer og strukturer, og gi nye løsninger på gamle problemer. Her kan det utvikles nye markeder. Globale løsninger kan tilpasses lokale forhold, suksessfulle lokale løsninger kan ekspanderes til globale arenaer. Vi ser at norske innovasjonsmiljøer og innovative bedrifter har et godt grunnlag for videre vekst. Ambisjonen må være å øke antallet norske selskaper som lykkes globalt. Innovasjon Norges spesifikke rolle vil gjennom sine tiltak være å bidra til økt verdiskaping for norsk næringsliv, med grunnlag i strategier om omstilling og fornyelse av norsk næringsliv.
5.1.8. Regjeringens digitaliseringsprogram: «På nett med innbyggerne»
Regjeringen har store ambisjoner for offentlig sektor. Vi trenger en sterk og effektiv forvaltning for å sikre en god
samfunnsutvikling i Norge. Digitalisering vil bidra til merkbare forbedringer på tvers av offentlig sektor i de
kommende årene. Digitalisering vil både føre til et bedre og raskere møte med offentlig sektor for innbyggere og
næringsliv, og bedre ressursbruk i offentlig sektor.
M E N O N E C O N O M I C S 2 9
I dette programmet presenterer regjeringen hovedlinjene i sin politikk for digitalisering av forvaltningen.
Regjeringens strategiske valg for framtidens digitale forvaltning bygger på følgende prinsipper:
1. Digital kommunikasjon skal være hovedregelen for kontakt med forvaltningen
2. Forvaltningen skal tilby helhetlige og brukervennlige digitale tjenester
3. Innlogging til offentlige nettjenester skal være enkel og sikker
4. Alle innbyggere og bedrifter skal få post fra forvaltningen i én sikker, digital postkasse
5. Innbyggere og bedrifter skal få varsling på sms og e-post
6. Innbyggere skal få hjelp til å finne fram til og bruke digitale tjenester
7. Utvikling av IKT-løsninger skal sees i sammenheng med forvaltningens arbeidsprosesser og organisering
8. Hensyn til personvern og informasjonssikkerhet skal ivaretas
9. Digitaliseringstiltak som har betydning for flere tjenester, skal samordnes
For å realisere fremtidens digitale forvaltning må visse
forutsetninger være på plass. Det trengs en digital
infrastruktur for forvaltningen. Infrastrukturen skal bestå av
noen felleskomponenter som ulike deler av forvaltningen
trenger, slik som elektronisk ID, digital postkasse og offentlige
registre som understøtter den digitale forvaltningen.
Felleskomponentene må i tillegg styres, organiseres og
finansieres på en effektiv måte for å sikre god utvikling av den
digitale infrastrukturen. Regjeringen vektlegger også sikkerhet
i IKT-systemene. Det er behov for å sikre robust drift og unngå
at opplysninger kommer på avveie. Lover og forskrifter må
dessuten tilpasses slik at de tilrettelegger og understøtter
digital kommunikasjon.
Utviklingen av den digitale forvaltningen skal understøtte en
målrettet satsing for at innbyggerne skal få et bedre møte med
det offentlige. Kontakten med brukerne skal være rask og
forståelig og gjennomføres på en respektfull måte. Brukerne
skal involveres i utviklingen av offentlige tjenester.
Forvaltningen skal være åpen og tilgjengelig og skal
kommunisere på en klar og forståelig måte.
Regjeringen vil i tillegg sikre bedre ressursbruk internt i forvaltningen. Fellesfunksjoner skal samordnes,
arbeidsprosesser skal digitaliseres, anskaffelser skal effektiviseres og kompetansen skal styrkes.
Digitalisering vil også gi muligheter for bedre spredning av kompetansearbeidsplasser til distriktene.
Regjeringen vil dessuten legge vekt på at det lages gode gevinstplaner allerede ved planlegging av tiltakene
i digitaliseringsprogrammet. Gevinstene kan ha form av reduserte kostnader eller økt kvalitet på de
offentlige tjenestene.
5.1.9. Stortingsmelding 7 (2014-2015): «Langtidsplan for forskning og høyere utdanning»
Norsk offentlig utredning om langsiktig fokus for forskning og høyere utdanning. Rapporten fokuserer på seks
forskjellige områder hvor regjeringen ønsker å trappe opp bevilgningene, hvorav kapittel 6 tar for seg
digitalisering i form av muliggjørende teknologier.
Regjeringens mål er at:
• den statlige forvaltningen så
langt det er mulig, skal være
tilgjengelig på nett
• nettbaserte tjenester skal være
hovedregelen for
forvaltningens kommunikasjon
med innbyggere og næringsliv
• en digital forvaltning skal gi
bedre tjenester
• digitalisering av forvaltningen
skal bidra til å frigjøre ressurser
til områder hvor behovet er
stort
Regjeringen har som ambisjon at
Norge skal ligge i front inter-
nasjonalt i å utvikle en digital
forvaltning.
M E N O N E C O N O M I C S 3 0
Muliggjørende teknologier defineres som teknologier som viser seg å bli så gjennomgripende at de fører til store
endringer i samfunnet. Disse danner igjen grunnlag for mange andre, nye teknologier. Land som har vært langt
fremme innen muliggjørende teknologier har opplevd sterkere økonomisk vekst enn andre. Informasjons- og
kommunikasjonsteknologi blir trukket frem som en av de muliggjørende teknologiområdene hvor regjeringen
ønsker å satse.
Stor betydning, for lite forskning
I alle land, og særlig i Norge, er de muliggjørende teknologiene på ulike stadier. IKT er en moden teknologi
sammenliknet med bioteknologi og nanoteknologi. Avansert informasjons- og kommunikasjonsteknologi er
utbredt og en selvfølge på alle samfunnsområder. Dette gjelder alt fra for eksempel fjernstyring av varmeovnen
på hytta til fjernstyring av komplekse oljeinstallasjoner på havbunnen. På IKT-området handler det derfor mye
om anvendelser, tilpasninger og brukerdrevet innovasjon. IKT og forsknings- og utviklingsarbeid innenfor IKT er
viktig for både næringsliv og offentlig sektor. Den norske IKT-næringen har høy omsetning og høy verdiskaping
per ansatt. For næringslivet totalt er hele 45 prosent av de totale investeringene i forskning og utviklingsarbeid
knyttet til IKT. Dette er imidlertid hovedsakelig utviklingsaktiviteter. Mesteparten av forskningsaktivitetene på
IKT-området skjer altså i de akademiske fagmiljøene og forskningsinstituttene. Det offentlige har derfor et
særskilt ansvar for å utvikle det forskningsbaserte kunnskapsgrunnlaget for innovasjon og næringsutvikling
basert på IKT. God anvendelse av IKT krever samtidig kunnskap om hvordan vi som mennesker og samfunn tar i
bruk teknologien. I 2012 ble det gjennomført evalueringer av den offentlig finansierte IKT-forskningen i Norge og
av Norges forskningsråd. Begge evalueringene pekte på at det er behov for å øke de offentlige investeringene i
IKT-forskning, særlig sett i forhold til teknologiområdets betydning for å møte sentrale samfunnsutfordringer.
Som for bioteknologi og nanoteknologi er det utviklet en nasjonal FoU-strategi for IKT. Denne danner grunnlaget
for innrettingen av videre satsinger. IKT skal utnyttes for å få til mer vekst og verdiskaping i Norge. Fremtidig
innsats skal rettes mot IKT-FoU av høy internasjonal kvalitet, næringsutvikling og verdiskaping. I tillegg skal
innsatsen rettes mot å møte store samfunnsutfordringer, særlig knyttet til informasjonssikkerhet, offentlig sektor
og infrastruktur, og helse og omsorg.
Satsing på grunnleggende forskning og rekruttering
Informasjons- og kommunikasjonsteknologiene er i stadig endring, og det er spesielt viktig å ha sterke fagmiljøer
i grunnleggende IKT-forskning og utdanning. Slik kan vi raskt møte nye utfordringer eller utnytte teknologiske
gjennombrudd som måtte skje på området. Den grunnleggende IKT-forskningen må derfor styrkes. Det må også
legges til rette for å koble grunnleggende IKT-forskning med sektor- og temabasert IKT-forskning. Det er bare slik
samfunnssektorene, for eksempel helse- og omsorgssektoren, kan sikre at forskning om for eksempel e-helse er
basert på den nyeste og beste IKT-forskningen. IKT-forskningen må omfatte både IKT-tung forskning, som for
eksempel sensorteknologi, og mer anvendt forskning, for eksempel på verktøy for elektronisk samhandling og
kommunikasjon med pasienter og forskning for tjenesteinnovasjon. Det er også behov for IKT-forskning innenfor
fagområder hvor IKT inngår som et vesentlig verktøy som for eksempel i forskning på persontilpasset behandling,
hvor den medisinske behandlingen blir skreddersydd for den enkelte pasient ut fra blant annet genetiske data.
De som skal bruke den nye teknologien må ha riktig kompetanse. Dette gjelder både for de nyutdannede og for
dem som har vært ansatt lenge. Det krever at utdanningene er oppdaterte innenfor nye fagområder, særlig
innenfor IKT. I tillegg må det finnes god etter- og videreutdanning. Andelen ansatte med doktorgradskompetanse
er lav i den norske IKT-næringen. Antallet stipendiater må derfor økes på IKT-området. Dette er i tråd med
analyser og fremskrivinger av behov for rekrutteringsstillinger, jf. kapittel 2 om en forutsigbar opptrapping av
innsatsen. Næringslivet har også behov for IKT-utdannede på bachelor- og masternivå.
Informasjonssikkerhet og personvern
M E N O N E C O N O M I C S 3 1
Det siste året har mange norske virksomheter blitt utsatt for store dataangrep. Samtidig har vi for lite forskning
om informasjonssikkerhet i Norge. Informasjonssikkerhet er et område hvor det er spesielt viktig at vi har
nasjonal kompetanse. Dersom det oppstår en konfliktsituasjon, kan det være problematisk å være avhengig av
kompetanse fra andre land. Stadig flere grunnleggende funksjoner i samfunnssektorer som strøm, vann, helse,
samferdsel og finans, forutsetter at elektroniske kommunikasjonsnettverk og tjenester virker over alt og til
enhver tid. Vi bør ha innenlands kompetanse og forskning på området for å finne de beste løsningene for Norge.
Det er et mål å innføre prinsippet om innebygd personvern i alle samfunnssektorer. En forutsetning for gode IKT-
produkter og tjenester er at løsninger som gjør det mulig å ivareta personvernhensyn, blir bygget inn i alle ledd
av teknologiutviklingen. Ikke bare den juridiske forskningen, men også IKT-forskningen bør der det er relevant
inkludere problemstillinger som dreier seg om hvordan personvernhensyn kan ivaretas.
5.1.10. OECD: «Science, technology and innovation outlook 2016»
OECD-rapport som blir publisert annet hvert år. 2016-publikasjonen har et mer fremtidsrettet fokus enn tidligere
rapporter, og vil dermed være ekstra interessant for dette prosjektet.
Teknologisk utvikling kommer til å spille en stor rolle i samfunnet de neste 10-15 årene. Jorda står i store
utfordringer knyttet til aldring, klimaendring og uttømming av naturressurser, og teknologisk utvikling vil være
nødvendig for at vi skal klare å imøtekomme disse problemene. Basert på en del store foresight-prosjekter de
siste årene, har man i denne rapporten identifisert 10 fremadstormende teknologiske trender man tror vil spille
en instrumentell rolle i utviklingen fremover:
1. The Internet of Things (IoT). IoT består av alle bruksgjenstander og objekter som kan endres via
internett, enten med eller uten aktiv involvering fra mennesker. OECD spår at IoT kommer til å spres
enormt, og at antallet enheter koblet til internett kommer til å øke fra 1 milliard i 2016 til 14 milliarder
innen 2022, mens man i 2030 kan se så mange som 25 milliarder gjenstander knyttet opp til internett.
Dette vil skape en «globalt digitalt nervesystem». Internet of Things er nært linket til andre trender som
big data og cloud computing, og man forventer at IoT spesielt kommer til å spille en stor rolle innen
områder som helse, produksjon, energi og transport.
2. Big data analytics. Vi må utvikle analyseverktøy og teknikker som klarer å hente ut all informasjonen fra
big data. De sosioøkonomiske implikasjonene kan være enorme. Blir en utfordring å balansere behovet
for åpenhet med behovet for behovet for privatliv. Store muligheter innenfor big data for bedrifter og
for konsumenter.
3. Artificial intelligence (AI). Søken etter å skape maskiner evner som kan overgå menneskers tenke- og
argumentasjonsevner. Kan være vanskelig å fatte de fulle konsekvensene av dette, men vil sannsynligvis
føre til store produktivitetsgevinster og irreversible forandringer i samfunnet vårt.
4. Nevroteknologi. Definert som alle kunstige måter hjernen kan kommunisere med nervesystemet vårt
på. Stort potensial innen diagnose og terapi og kan lede til en frisk og sunn alderdom. Må likevel være
obs ettersom nevroteknologi kan føre til store etiske, lovmessige, sosiale og kulturelle utfordringer.
5. Nano/microsatelites. Nano- og mikrosatellitter er satellitter på mellom 1 og 50 kilo, og gir myndigheter
et nytt sett av muligheter til a takle både sivile og forsvarsmessige utfordringer. Mindre satellitter er
både mer kostnads- og tidseffektive, og også her er vi innom en utvikling vi ikke vet helt rekkevidden av.
Store muligheter for både myndigheter og kommersielle aktører, og vil blant annet kunne bidra til å
senke terskelen for reise til verdensrommet.
6. Nanometerials. Nanomaterialer er materialer med unike optiske, magnetiske og elektriske egenskaper.
Kan utnyttes innen en rekke felt, som helse og energi. Tekniske utfordringer og usikkerhet rundt
hvorvidt de kan være farlige for mennesker hindrer per dags dato en utstrakt kommersialisering.
M E N O N E C O N O M I C S 3 2
7. Additive manufacturing. Bedre kjent som 3D-printing. Produksjon i dag foregår i hovedsak subtraktivt,
ved at man starter med et material og så fjerner det man ikke trenger. 3D-printing har en annen
tilnærming ved at man kan legger til material i lag. Gir store muligheter for nye businessmodeller og kan
føre til store endringer i forhold til dagens produksjonsteknologier. Må overkomme både tekniske og
regulatoriske utfordringer for å kunne benyttes i stor skala.
8. Advanced energy storage technologies. Definert som systemer som absorberer og lagrer energi for en
tidsperiode, før den slipper løs energien etter behov. Trengs gjennombrudd på denne fronten. Nyttig
for å skape broer mellom temporale og geografiske ulikheter mellom energitilbud og etterspørsel.
9. Synthetic biology. Relativt nytt forskningsfelt innen bioteknologi som trekker på ingeniørprinsipper for
å endre på DNA i organismer. Legger til rette for å designe og konstruere nye biologiske deler og re-
designe naturelle biologiske systemer. Kan gjøre stor nytte for seg innen helse, agrikultur, industri og
energi, men løfter også frem en del store etiske spørsmål.
10. Blockchain. Blockchain er en database som tilrettelegger for verdioverføringer innad i datanettverk. Vil
skyve utvikling fremover innen en rekke markeder, ved å tilby en sikker transaksjonsmulighet uten at
en tredjepart er nødvendig. Gjenstår fremdeles noen tekniske utfordringer.
5.1.11. “Preparing the commission for future opportunities: Foresight 2030”
Foresight rapport publisert I 2015. Tar for seg syv ulike områder, hvorav «digital enabling technologies» er en av
dem. Her kommer et kort sammendrag av dette kapittelet.
Digitale teknologier er i rivende utvikling. Fra å være trendy teknologier hovedsakelig rettet mot informasjon og
kommunikasjon ser vi nå at teknologiske nyvinninger dramatisk endrer markedstilgangen for alle typer
produkter, tjenester og idéer. Digitale teknologier vil være tilrettelegger for en ny æra overalt i den globaliserte
økonomien, og ikke bare i de mest utviklede økonomiene. Økningen i behovet for datalagringsplass er
eksponentiell, og kommer sammen med et økende behov for nye sikkerhetsparadigmer. Videre presenteres 9
områder som vil kunne utspille en viktig rolle i årene frem mot 2030.
1. Cloud Computing
2. High performance computing
3. Text and data mining
4. Advanced autonomous systems
5. Models and data in decision-making
6. Cyber-security
7. EU-wide Internet of Things Initiative
8. Brain-inspired technologies
9. Big Data
5.1.12. Europa-kommisjonen: “Digital Futures” A journey into 2050 vision and policy
challenges”
Europa-kommisjonen gjennomførte i perioden 2011-2013 en omfattende fremtidsstudie med fokus på hvordan
digitalisering vil kunne påvirke verden frem mot 2050. Studien ble gjennomført gjennom en open source
M E N O N E C O N O M I C S 3 3
foresight-plattform kalt Futurium, for å prøve å inkludere innbyggere i prosessen og på denne måten gjøre et
forsøk på å imøtekomme den økende etterspørselen etter borgerdeltakelse i politikkutforming.
Funnene fra prosessen ble i hovedsak delt inn to hovedtemaer med totalt 11 undertema:
- Menneske («Singularitet nærmer seg»)
o En trans-humanistisk epoke. Innen 2050 vil mennesket, ved hjelp av IKT og bio-medisin ha nådd
en ny høyde med tanke intellektuelle, fysiske og psykiske egenskaper. For eksempel vil
menneske forbedre både minne og energilagring gjennom tekniske implantater.
o «super-centenarian»- samfunn. I 2050 vil man leve lenger og sunnere enn tidligere. Organer vil
kunne regenereres «in-vitro», og implantater vil ha en 100% suksessrate
o Super-tilkoblet menneske. Tingenes internett vil ekspandere gjennom utvikling i underliggende
teknologier, som «photonic networks, quantum and organic computing». Grensen mellom den
fysiske verden og den virtuelle verden vil svinne.
o Krybbe-til-grav, jobb og lek. Teknologi vil endre hvordan vi ser på arbeid og arbeidsmarked.
Folk vil kunne bytte arbeid gjennom hele livet, basert på hva de ønsker, uavhengig av alder.
o Læring. Grensene mellom ulike utdanningsnivåer og retninger vil svinne. Utdanning vil i større
grad bli tilpasset individet, og man vil utdannes gjennom hele livet.
- System («The Matrix er ikke lenger fiksjon»)
o Nye aktører, nye polariteter
o Gjenoppfinne media
o Kunst, forskning og menneskeheten
o Byer, bygder og samfunn
o Nye økonomiske modeller
o Søken etter verdensfred
5.1.13. Litteraturstudie om veksteffekter av IKT-infrastruktur
Den omfattende bruken av IKT avhenger i økende grad av infrastruktur. Internettet er den samfunnsmessige
infrastrukturen for moderne IKT. Før internett ble introdusert på begynnelsen av 1990-tallet var IKT også i
omfattende bruk. Det er likevel med internett at IKT har kunnet bli generisk, altomfattende og
gjennomtrengende i det meste av økonomisk virksomhet.
Bruksmønstre for IKT og internett i norsk næringsliv er høy og økende. De fleste norske bedrifter har egen
hjemmeside. En stor andel bruker sosiale medier. Og en stor andel av bedriftene anvender nettskytjenester.
Internasjonale sammenlikninger indikerer at tilgjengeligheten av bredbånd holder et høyt internasjonalt nivå,
men at bredbåndsinfrastrukturen ikke tas fullt i bruk.
Høy overføringshastighet for bredbånd tilgjengeliggjør digitale goder som krever nettverkstilkobling med høy
nettverkshastighet. Realisering av potensialet kan bidra til innovasjon ved nye digitale goder som krever høy
hastighet for å kunne benyttes. Utbredelsen av teknologier avhenger av nettverkseffekter, hvilket innebærer at
den digitale produktinnovasjonen knyttet til høy overføringshastighet først skyter fart når tilstrekkelig mange
kan interagere og benytte seg av den store overføringshastigheten. Rask overføring av data reduserer
transaksjonskostnader og bedret informasjonsflyt knyttet til databruken.
Bedret nettverkshastighet bidrar til å integrere markeder uavhengig av geografi. Dette gjør ikke lokalisering
irrelevant, men det innebærer at produsenter kan betjene markeder overalt og at lokaliseringen av produksjon
M E N O N E C O N O M I C S 3 4
av informasjon kan skje der kostnadene er lavest. Teknologien kan også forbedre konkurransevilkårene i mange
næringer, siden transaksjonskostnader synker og prisinnhenting blir enklere. Dermed øker innovasjons-
konkurransen og priskonkurransen mellom aktørene.
Det er en stor litteratur om den økonomiske betydningen av internett. Den er for stor til å dekkes i sin fulle
bredde her. Tidlige oversiktsarbeider om betydningen av internett finnes i Jones (2003) og i Kogut (2003). Enkelte
hevder at innføringen av IKT før internett var mer inkrementell utvikling, mens det er internettet som
representerer de generelle bruksegenskapene ved IKT (se OECD, 2008).
Litan og Rivlin (2001) oppsummerer at internett kan redusere transaksjonskostnader, bedre ledelse og
organisering av økonomisk virksomhet og bidra til økt konkurranse og bredere markeder.
Internett gjør avstand irrelevant for informasjonsutveksling. Lokalisering av produksjon av informasjonsgoder
kan skje uavhengig av lokaliseringen av markedene. Dette gjør ikke lokalisering irrelevant, men det innebærer at
produsenter kan betjene markeder overalt og at lokaliseringen av produksjon av informasjon kan skje der
produsentene mener at kostnadene er lavest. Mer enn før innebærer internett også økte stordriftsfordeler for
informasjonsproduksjon siden kopier av informasjonsgoder produseres uten ekstra kostnader. Disse
egenskapene ved internett drøftes inngående i Quah (2003). Siden internett gjør informasjonsutveksling enklere,
bidrar internett også til produksjon av ny kunnskap. Kunnskapsutvikling er kumulativ og ny kunnskap baserer seg
på eldre kunnskap. I nyere endogen vekstteori har de kumulative og kombinatoriske egenskapene ved kunnskap
blitt oppfattet som særlig sentralt. I Romer (1990), Aghion og Howitt (1993) og i Weitzmann (1998) blir
vekstmodeller bygget opp med slike egenskaper som sentrale byggesteiner.
Internett har fått bred utbredelse og anvendelsene er mangfoldige. Det er fleksibelt og foretak kan tilpasse
bruken til sine egne behov. Internett har endret telekommunikasjon, finansnæringen, offentlig forvaltning,
helsevesen, forretningsdrift, underholdningsbransjen og mediebransjen. Internett har helt endret
rammevilkårene for mediebransjen. Internett kan også forbedre konkurransevilkårene i mange næringer siden
transaksjonskostnader synker og prisinnhenting blir enklere. Internett har også gitt oppblomstring av hele nye
markeder. I OECD (2014a) drøftes framveksten av apper for telefoner og nettbrett.
Noen studier har forsøkt å kvantifisere mulige veksteffekter av internett. Litan og Rivlin (2001) oppsummerer en
rekke næringsstudier for USA. Deres anslag tilsier at kostnadsbesparelser fra internett kan utgjøre om lag 1 til 2
prosent av USAs BNP. Over en periode på fem år innebærer dette økt årlig veksttakt på 0,2 til 0,4 prosentpoeng.
Andre studier indikerer at dette kan være et svært beskjedent anslag, hvilket vi straks vi komme tilbake til.
De økonomiske virkningene av internett er avhengig av internettinfrastruktur. Raskt internett har andre
funksjoner enn tregt internett. Tilgang til bredbånd kan derfor bidra til å belyse hvilken økonomisk betydning
internett kan ha.
Det produseres i dag godt tilgjengelig statistikk for utbredelse av bredbånd for land, regioner og bruken i bransjer
og sektorer (se delkapittel 3.1 eller OECD, 2014c). Slik statistikk brukes ofte til å sammenligne lands utbygging av
internett. De skandinaviske landene gjør det generelt godt på slike rangeringer.
I en omfattende studie undersøker Czernich med flere (2011) økonomisk vekst over land som funksjon av
utbygging av bredbånd. De undersøker den økonomiske utvikling i perioden fra 1996 til 2007 for OECD-landene
som funksjon av bredbåndsutbygging. De gjør to forskjellige empiriske undersøkelser. Den første undersøkelsen,
der den økonomiske virkningen av innføring av bredbånd beregnes, konkluderer at innføring av bredbånd øker
BNP per innbygger med 2,7 til 3,9 prosent. Den andre undersøker effekter på lands vekstrater av
M E N O N E C O N O M I C S 3 5
bredbåndsutbredelse. Denne undersøkelsen konkluderer med at når bredbåndsutbredelse øker med 10 prosent,
øker vekstraten for BNP per innbygger med 0,9 til 1,5 prosentpoeng over den perioden som undersøkes. Dette
indikerer langt større virkninger av internett enn de mer beskjedne anslagene til Litan og Rivlin (2001).
En annen studie, Grimes med flere (2009), kommer fram til langt mer beskjedne anslag. Basert på regionale data
fra New Zealand med observasjoner på foretaksnivå, studerer de virkningen av ulike typer internettilgang for
produktivitet. De konkluderer med at tilgang på bredbånd øker bedriftenes produktivitet, men at denne
virkningen ikke avhenger av hvilken type bredbånd som innføres. Studien gir dermed ikke støtte for at stadig
raskere internett er avgjørende for bedrifters produktivitet. Forskerne peker på at bredbåndshastighet er et
bevegelig mål (moving target) slik at forskjellen mellom «smalt og bredt», og dermed den økonomiske
betydningen av type bredbånd, kan endre seg over tid.
Tilsvarende mer beskjedne anslag finner Bertschek med flere (2013). De undersøker virkningen av økt
bredbåndsdekning for arbeidsproduktivitet og innovasjon i tyske bedrifter. De bruker data fra 2002 til 2004 da
det var omfattende utbygging av bredbånd i Tyskland. Slik gjør datagrunnlaget det mulig å undersøke om
tilgangen til bredbånd påvirker bedriftenes resultater. Funnene gir ingen støtte for at tilgang til bredbånd øker
bedrifters arbeidsproduktivitet. Det er en positiv korrelasjon mellom arbeidsproduktivitet og bredbåndstilgang,
men denne er ikke robust for andre forklaringsvariabler. Derimot finner forfatterne at tilgangen til bredbånd
øker bedriftenes innovasjonsevne. Forfatterne er derfor mer optimistiske om betydningen av bredbånd på litt
lengre sikt. I en relatert undersøkelse undersøker Colombo med flere (2013) betydningen av bredbånd for et
representativt utvalg av små og mellomstore italienske foretak. De finner heller ingen positiv effekt av
bredbåndstilgang. Men i deres undersøkelse går det også fram av det kan være positive virkninger for foretak
innenfor noen næringer og for enkelte typer av aktivitet.
Majumdar (2010) mener at lavere vekst i USA i perioden etter 2000, spesielt for IKT-foretak og brukere av IKT,
kan ha sammenheng med sein utbygging av bredbånd i USA sammenliknet med andre land. Bredbånd har vært
dyrere og mindre tilgjengelig i USA enn i mange andre land, og USA rangerte som nummer femten blant OECD-
landene i 2008. De finner at bredbåndstilgang for amerikanske foretak var positivt og signifikant korrelert med
inntektsvekst for foretakene.
Tranos og Mack (2015) undersøker betydningen av bredbånd for kunnskapsintensive bedrifter i USA. Disse
forfatterne modellerer markedet for bredbånd og undersøker om utbygging av bredbånd resulterer i vekst i
kunnskapsintensive bedrifter eller om årsakssammenhengen er den motsatte, altså at vekst i kunnskapsintensiv
produksjon gir økt etterspørsel etter bredbånd som resulterer i økt utbygging. De finner at dette varierer over
regioner i USA og at det ikke kan konkluderes entydig om årsaksretninger. Dette er relevant for hva slags type
politikk som kan drives for å fremme bredbåndsutbygging og kunnskapsintensiv produksjon.
Madden med flere (2013) undersøker hvilke foretak som lykkes med elektronisk handel i et utvalg av små
australske foretak. De finner at dette avhenger av motivet for å drive elektronisk handel. Mens foretak som
ønsker økte markedsandeler oftere lykkes med elektronisk handel er det mindre suksess for foretak som starter
med elektroniske handel for å redusere kostnader.
Også Czernich (2014) kommer til mindre optimistiske anslag for virkningene av utbygging av bredbånd i Tyskland.
Hun undersøker virkningene på arbeidsmarkedet. En hypotese er at arbeidsløsheten vil reduseres der
bredbåndsutbyggingen skjer. Dette kan enten skje gjennom at det etableres flere arbeidsplasser eller ved at
arbeidsmarkedets funksjonsmåte bedres. Det siste kan for eksempel skje ved at det blir lettere for arbeidssøkere
og bedrifter med ledige stillinger å finne hverandre. Konklusjonene til Czernich er likevel at det ikke kan spores
slike virkninger i dataene. Dataene er hentet fra Tyskland der det ble investert mye i utbygging av bredbånd på
M E N O N E C O N O M I C S 3 6
begynnelsen av 2000-tallet. Andre studier som har sett på arbeidsmarkedet, som for eksempel Crandall med
flere (2007) og Gillett med flere (2006) har konkludert med at det kan være positive virkninger av bredbånd på
sysselsetting.
Blant studiene som finner positive effekter av bredbånd er Akerman, Gaarder og Mogstad (2015). De analyser
norske foretaksdata fra 1999 til 2008. Forfatterne tar høyde for kausalitetsproblematikken ved å bruke iscenesatt
installasjon av bredbåndsinfrastruktur som kilde til eksogen variasjon i bredbåndsutbyggingen. De finner at
bredbånd øker produktiviteten samlet og for høyt utdannede arbeidere, men erstatter lavt utdannede arbeidere
og reduserer derved deres marginalproduktivitet. Akerman med flere finner også at bredbåndsutbygging gir
raskere vekst for foretak som får tilbud om dette. Forskerne konkluderer med at bredbånd kan forklare fem
prosent av forskjellene i totalfaktorproduktiviteten mellom firmaer.
Digitale goder er overalt og ingen steder. På sett og vis opphører betydningen av avstand for digitale goder. Dette
må likevel ikke misforstås slik at betydningen av geografisk avstand som sådan forsvinner. Med nettbaserte
banker har det liten betydning for kundene hvor banken befinner seg. Men for materielt konsum er det
naturligvis viktig hvor de materielle godene befinner seg. De må som regel fraktes til kundene. Dermed er
geografisk avstand fremdeles av stor betydning. Men omfanget av online-handel øker. Gjennom slik handel kan
kundene bestille og kjøpe varer fra egen datamaskin. Gomez-Herrera, Martens og Turlea (2014) har undersøkt
om slik online-handel er mindre følsom for geografisk avstand enn annen handel. De anvender data for handel
online for EUs medlemsland og undersøker om slik handel er mindre følsom for avstand enn annen internasjonal
handel. De finner ingen tegn til det. Forfatterne argumenterer med at selv om distanse-relaterte
handelskostnader avtar med online-handel er andre kostnader, som språklige og kulturelle barrierer, også av
stor betydning. I tillegg kommer manglende harmonisering av online betalingssystemer.
IKT-infrastruktur har fått økende oppmerksomhet i Norge. I St. meld. 23 (2012-2013) blir bredbåndsutbyggingen
i Norge viet stor oppmerksomhet. Det er store ambisjoner for bredbåndsutbyggingen, og Regjeringen har som
målsetting at alle skal ha tilgang til bredbånd. I høy grad er målsettingen allerede innfridd. Men bredbånd er ikke
statisk og det antas at økende internetthastighet vil være en del av utviklingen i årene som kommer. Utviklingen
og utbyggingen av bredbåndstilknyttet internett vil derfor fortsette.
Rybalka og Skjerpen (2015) går igjennom litteraturen om økonomiske effekter av bredbånd. De skriver at
forskningen om dette viser at utbredelse av bredbånd har positiv effekter på økonomisk vekst og produktivitet.
Både nettverkseffekter, fordelingseffekter og markedssvikt kan gi argumenter for offentlige inngrep for å støtte
utbygging av bredbånd. Men Rybalka og Skjerpen påpeker at litteraturen om dette har kommet til sprikende
konklusjoner og at det i enkelte tilfeller kan ha vært samfunnsøkonomisk ulønnsomme subsidier av bredbånds-
utbygging.