Download - Frode Sandersen NGI
Hvordan gjøre oss mindre sårbare for naturkatastrofene?
Frode Sandersen
Naturfare
Norges Geotekniske Institutt
Innhold
• Litt internasjonal statistikk.
• Naturfarer i Norge, en bred gjennomgang av de viktigste, med vekt på skred, og hva som skaper farlige situasjoner.
• Lover og retningslinjer, arealplanlegging.
• Risiko og risikoreduserende tiltak
• Klima, klimaendringer, og effekt på naturfarer
• Konklusjoner: Utfordringer i dag og framover
Rapporterte antall naturkatastrofer 1900 - 2009
Katastrofe: Minst 10 drepte (Center for Research on the Epidemology of Disasters (CRED)) www.emdat.be
Antall drepte i naturkatastrofer 1900-2009
• Nesten 300 000 in 2010! • Store enkelthendelser
viktig
• Øket bevissthet • Forbedrete
samfunnsfunksjoner • Redusert antall sultkatastrofer
Hvilke naturkatastrofer har størst betydning i verden?
Floods35%
Wind storms29%
Other natural disasters*
1%
Avalancheslandslides
7% Droughtsfamines
9%Earthquakes
8%
Extreme temperatures
4%
Volcanic eruptions
2%Forest/scrub
fires5%
Sources: OFDA/CRED international Disaster database & 2001 IFRC World disaster report
Skred er underrepresentert fordi mye skade skjer og mange omkommer i skred som trigges av jordskjelv, flommer.
Global fordeling av naturkatastrofer
Naturfarer i Norge Snø- og sørpeskred
Fjellskred og steinsprang
Jordskred og flomskred
Kvikkleireskred
Undersjøiske skred og skred i strandsonen
Tsunami (fra skred ned i innsjøer og fjorder)
Flom
Storm og stormflo
Mer enn 2000 døde i skred i Norge siste 150 år, og store problemer for infrastruktur og lokalsamfunn.
Norge: topografi, nedbør og skred
Snøskred
• 6 februar 1679: 130 personer omkom på Sunnmøre, 20 gårdsbruk ødelagt • Vinteren 1868: 161 omkomne • Vinteren 1979: 109 bolighus og driftsbygninger, 61 hytter/brakker truffet av
skred • 3 mars 1986: 16 soldater omkom i Vassdalen • 2010/11: 13 omkomne (snø og sørpe)
• Totalt mer enn 1550 omkomne siste 150 år Hver vinter: svært mange veistengninger og stenging
eller nedsatt hastighet på jernbanestrekninger.
Bebyggelse
Ørsta 1979
Stadig færre hus blir tatt av skred
Snøskredproblemer for jernbanen og veier
Bergensbanen, 2007
Den største risikoen for jernbanen er knyttet til at tog kjører inn i skred som er gått, ikke at de blir truffet av skred.
Øsesvingen, Bjerkvik 1986
Men av og til blir biler tatt
Flest ulykker knyttet til friluftslivet
Lyngen 19. mars 2012 (6 døde)
Snøskred statistikk 1850-2005
Snøskredulykker siden 1972
Ski / snøskuter
På vei
I hus
Sørpeskred, mye fokus siste par år med 6 døde
Rask snøsmelting og regn på snø er viktige faktorer
Sørpeskred i Vefsn 17. mai 2011
Balestrand 2011, 2 omkomne i hus Huset ville ikke vært tillatt bygget i dag.
Skredet startet med vannmettet snø i bekkedrag innerst i dalen
Steinsprang er vanlig i Norge
• Nedbør og fryse/tine hendelser, rotsprengning, vind, har betydning.
• Enkelte dødsulykker, særlig langs veinettet
• Store kostnader til sikring
Store fjellskred; svært dramatiske hendelser
Aurland, 18/6, 2010
Store fjellskred Ca. 225 omkomne siste 150 år 175 omkomne i 3 store ulykker, 1905, 1934, 1936. Omkomne skyldtes flodbølgene, ikke skredet selv. Mange ustabile fjellsider i Norge. Kun få er overvåket.
Volum: 30-50 mill m3 Bevegelse: 3-15 cm/year
Åknes
Fjellskred, Åkneset
Fjorden er flere hundre meter dyp.
Resultater fra numerisk tsunami modellering– antatt “worst case scenario” (50 mill m3)
Run-up
Surface elevation
Svært mye infrastruktur under 50m koten.
Loen, 1905
Tafjord, 1934
Western Norway 1900’s:
3 rockslides causing tsunami, with 175 fatalities
Loen, 1936
Avistegners oppfatning av tsunami mot Geiranger
Jord- og flomskred
Sjelden dødsulykker, men veier blir sperret. Stor-Ofsen 1789 tok 72 liv og ødela 1523 gårdsbruk! Nesten alltid utløst av kraftig og eller langvarig nedbør. De siste årene knyttet til menneskelig aktivitet
Skogsbilvei
Flomskred, Nesbyen juni 2011. Skredet startet i en fylling langs skogsbilvei høyt oppe i dalsiden og fulgte lite bekkefar.
Et vanlig resultat, men ofte med større skader
Pinseflommen på Østlandet 2011
•Samlet sett våteste juni siden 1900 •Mettede grunnvannsmagasiner •Flere døgn-nedbørsrekorder på Østlandet
Veikledalen ovenfor Kvam
Kvikkleireskred
• Forekommer i områder lavere enn høyeste ”marine grense”, havnivået for 10.000 år siden.
• Store befolknings-konsentrasjoner; Oslo-området, Trøndelag
• Store, sjeldne hendelser med potensielt store konsekvenser
• Siste 50 år, >50% utløst av menneskelig aktivitet.
• Erosjon i bekker og elver er viktig naturlig årsak
• Ca. 150 omkomne siste 150 år Overhalla, 2007
Verdalen 19. mai 1893 112 omkomne
Største enkeltulykke siste 150 år
Flom
Luftsportsenteret, Vågå, Pinsen 2011
Snøsmelting og nedbør Store økonomiske konsekvenser, men få omkomne NVE har laget flomsonekart for alle større vassdrag
Stormer – “Dagmar”, desember 2011
Naturfenomenet som gjør størst materielle skader i Norge!
Definisjon av akseptabel faregrad for forskjellig type bygninger.
Basert på sannsynlighet (gjentaksintervall)
Gjelder ny bebyggelse.
Slide
Årlig sannsynlighet
(Returperiode)
Plan og Bygningsloven
10-3 (1/1000)
2 x 10-4 (1/5000)
10-2 (1/100)
Skred
• Politikerne må avgjøre hva som er “akseptabel risiko” for befolkningen.
• Skredeksperten kan bare fortelle hva som er faren, konsekvensen, og hva som evt. kan gjøres av tiltak.
Offentlig organisering og ansvar Kommunen: Ansvarlig for at alle nødvendige undersøkelser er foretatt før enhver bygging eller utvikling av et område. Ansvarlig for at Plan og Bygningsloven overholdes. Fylket: Har innsigelsesmyndighet i byggesaker og reguleringsplaner, selv om de er godkjent av kommunen. Staten: Norges Vassdrags- og Energidirektorat (NVE) (OED): Ansvarlig for planlegging og prioritering av fare- og risiko kartlegging, etablering av sikringstiltak, skredvarsling, etc. Yter finansiell støtte til kartlegging og tiltak. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) (JD): Ansvarlig for beredskap og sikkerhet på alle nivåer, herunder i forhold til naturfare. Arrangerer nasjonale øvelser. Dessuten SVV, JBV som er ansvarlig for sikkerhet langs vei og jernbane (sektoransvar) Og så (ikke offentlig) NGI: Privat stiftelse som utfører FoU og rådgiving innen alt ovenfor.
Offentlig tilgjengelige retningslinjer og veiledninger
Råd til kommunene: • Følg veiledningene • Bruk fageksperter gjennom hele prosessen.
• Vurder større områder og muligheten for flere problemer sammen
• Kontroller jevnlig alle tiltak.
Åpent tilgjengelig på internett
Eksempel: Kvikkleireskred, Lyngen, 2010
• Kun materiell skade (flaks!)
• Utløst av 1000m3 fylling i strandsonen.
• Gjort uten nødvendig godkjenning, kun etter muntlig avtale. Ingen grunnundersøkelser.
• I område med tykke marine leiravsetninger
• Forsikringsselskapet til regress mot kommunen
Lovverk og retningslinjer ikke fulgt. Økonomiske konsekvenser for kommunen
Risiko og risikoreduksjon
H = Fare (sannsynlighet for en uønsket hendelse)
V = Sårbarhet av utsatte elementer, (E = Eksponering av utsatte elementer)
U = Nytteverdi eller økonomisk verdi av utsatte elementer
eller Risk = H . V . (E) . U
For å redusere risiko, må en redusere faren og/eller redusere konsekvensene for de utsatte elementene.
Risiko = Fare (sannsynlighet) x Konsekvenser
Risikoreduksjon Kartlegging
Både regional og detaljert kartlegging Arealplanlegging Unngå ny bebyggelse i utsatte områder
Beredskap Kunnskap og aktsomhet Varsling Evakuering og planer for redning
Tiltak Fysiske sikringstiltak (voller, nett, etc.) for eksisterende utsatt
bebyggelser Ikke-fysiske tiltak; stenging av vei, nedsatt fart på jernbanen, etc. God arealplanlegging og fornuftig bygging av infrastruktur!
Landsdekkende aktsomhetskart (www.skrednett.no)
Digitale terrengmodeller og utløpsmodeller. Ikke feltbefaring Skal bare vise hvor detaljert kartlegging bør gjennomføres og brukes av kommunene til å kreve dette av regulanter og utbyggere. Konservative (mye rødt!) og skaper en del lokal frustrasjon. Utløsningsområder (mørk rød) og utløpsområder (lys rød)
Detaljkart (steinsprang, Bergen)
Risikokartlegging for kvikkleireskred
Risiko = Fare x Konsekvens Fare:
Lav
Middels
Høy
Konsekvens:
Ikke alvorlig
Alvorlig
Svært alvorlig
Regionale fare- og risikokart for kvikkleireskred over store deler av landet, men mye gjenstår ennå. Veileder angir hva som kreves av undersøkelser og tiltak i forskjellige risikoklasser
Fysiske sikringstiltak Formål: • Forhindre skredutløsning • Stanse skred, eller lede dem til områder de gjør mindre eller ingen skade • Konstruere bygninger for å motstå skredkrefter
• Flytte bygninger (planlagte eller eksisterende) til tryggere områder.
Tiltak i fht. store fjellskred: Varsling
Mange ustabile fjellsider i Norge. Viktig å redusere konsekvenser av evt skred. Eneste realistiske tiltak mot utløsning er drenering.
Nordneset, Lyngen Foto: NGU
Overvåking, Åkneset: Overflate bevegelse (InSAR, tensiometere, Radar) Deformasjon i borhull, Poretrykk / grunnvannsnivå microseismisk aktivitet, værstasjon, Laser, etc.
Varslingssenteret i Stranda: opererer 24 / 7
Alarm nivåer basert på: • Total bevegelse
• Hastighet i bestemte tidsperioder
• Akselerasjon
• Terskelverdier er vanskelig og må oppdateres
• Forskjellig respons definert for hvert varslingsnivå. • Sirene (”flyalarm”) i alle tettsteder i berørt område • SMS varsling • Evakueringsprosedyrer og fluktruter • Politiet er ansvarlig for all evakuering
Årsnedbør – utvikling 1900 - 2011
Klimautvikling dette århundre
Flere vannrelaterte skred i fremtiden
Oppsummering • Skred er et vanlig fenomen i Norge, og det kan vi ikke endre på! • Mer enn 2000 mennesker er drept i skred de siste 150 år, ca. ¾ i
snøskred. • Dreining til mer friluftsliv relaterte dødsulykker; åpenbart at risikoaksept
varierer med situasjon og type aktivitet. • Naturskade har store samfunnsøkonomiske kostnader og påvirker
infrastruktur, samt folks liv, trygghet og trivsel i stor grad. • Vær og klima er årsak til de fleste farlige situasjoner. • Klimaet er i endring og naturfarene påvirkes av dette.
• Antall episoder med ekstrem nedbør kan øke med 100 – 200% i dette århundret og mengden nedbør i ekstremhendelsene øker også.
• Plan og Bygningsloven er et svært viktig verktøy, men må overholdes. • De fleste sikringstiltak har som formål å redusere konsekvensene av
hendelser • Sikring er viktig, men vi kan ikke sikre mot alt. Det vil alltid være en
restrisiko.
Noen utfordringer • Å overholde dagens regelverk, nedfelt i PBL, og diverse veiledere og
retningslinjer, er i seg selv en utfordring. Klarer man det er mye oppnådd, også med tanke på de neste tiårene.
• God og langsiktig arealplanlegging er viktig. Jordbruk, skogbruk, etc., alt må sees i sammenheng.
• Ressurser (personell og kompetanse) på alle nivå i forvaltningen. Dette er vanskelig for mange små kommuner.
• Enda bedre kartlegging av skredfare, samt ROS analyser og risikokartlegging. Økt bevissthet rundt bruk av kartene.
• Håndtering av vann er og blir et viktig tema. Håndtering av overflatevann, dimensjonering av dreneringssystemer, avløp, kulverter, etc. er utfordringer i økende grad.
• Beredskap og beredskapsplaner i forhold til akutte hendelser, - øvelser. • Å definere akseptabel risiko for forskjellige typer infrastruktur, samt prioritering av
sikringstiltak i et kost/nytte perspektiv. • Heve det generelle kunnskapsnivået om naturfare og håndtering av disse i
befolkningen. • Dreining mot en mer proaktiv holdning; sikring er kostbart, men som oftest
billigere enn konsekvensene av en hendelse som kunne vært unngått)
Notodden stasjon, juli 2011, overflatevann på avveier!
Takk for meg!