Download - Grunnlegende ferdigheter i alle fag - lesing
Kjell Ivar Dversnes, rådgiver Fylkesmannens utdanningskontor
Grunnlegende ferdigheter i alle fag - lesing
Basert på føringer i L06 og nye lærebøker i fagene
Kjell Ivar Dversnes, rådgiver Fylkesmannens utdanningskontor
Norske 10.-klassingers lesekompetanse (PISA)
Norske elevers lesekompetanse er middels god i OECD-sammenheng.Forskjellen mellom sterke og svake lesere er større i Norge enn i de fleste andre land. Forskjellen mellom jenters og gutters lesekompetanse, i jentenes favør, er større i Norge enn i de fleste andre land.17 % av norske 10.-klassinger leser så dårlig at de vil få problemer med videre utdanning og yrkesaktivitet (10% jenter og 23% gutter).
Kjell Ivar Dversnes, rådgiver Fylkesmannens utdanningskontor
Norske 10.-klassingers lesevaner
Norske ungdommer er mindre interessert i leseaktiviteter enn jevnaldrende i de fleste andre land. Norske gutter er minst positive av alle.45% av norske gutter leser aldri for fornøyelsens skyld.Nesten 60% av norske gutter bruker aldri biblioteket fordi de har lyst til det.53% av norske gutter spiller dataspill flere ganger i uka eller oftere, ingen andre rapporterer om hyppigere bruk av dataspill.
Kjell Ivar Dversnes, rådgiver Fylkesmannens utdanningskontor
Spiller dataspill flere ganger i uka eller oftere
13 129 9
5349
4651
0
10
20
30
40
50
60
Norge Sverige Danmark Finland
Pro
sent
Jenter
Gutter
Kjell Ivar Dversnes, rådgiver Fylkesmannens utdanningskontor
Minoritetsspråklige 10.-klassingers
leseprestasjoner og leseinteresser 35% av minoritetselevene har så dårlig lesekompetanse at de vil få problemer med videre utdanning og yrkesaktivitet. Ikke store kjønnsforskjeller. Prestasjonsgapet i lesekompetanse mellom minoritet og majoritet er større i Norge enn i Sverige. Minoritetselevene er mer positive til leseaktiviteter enn majoritetselevene.Minoritetselevene er mer skolemotiverte enn majoritetselevene.
Kjell Ivar Dversnes, rådgiver Fylkesmannens utdanningskontor
Læringsmiljø og læringsstrategier
Norske klasserom er mer preget av uro og lav konsentrasjon enn klasserom i de fleste andre land, ifølge både elever og skoleledere.
Norske elever rapporterer om mindre bruk av læringsstrategier enn elever i de fleste andre land.
Kjell Ivar Dversnes, rådgiver Fylkesmannens utdanningskontor
Norske 4.-klassingers lesekompetanse (PIRLS)
Norske 10-åringer presterer svakere enn jevnaldrende i mange land, og mye tyder på at nivået har sunket de 10 siste årene – i de fleste land. Det er lite konkret opplæring i lesestrategier i vårt land.Når en elev har leseproblemer: Norske lærere ”venter og ser” i større grad enn i andre land.Norske elever er mindre glade i å lese i fritiden enn elever i de fleste andre land.Norske foreldre leser mindre i fritiden enn foreldre i mange andre land.
Kjell Ivar Dversnes, rådgiver Fylkesmannens utdanningskontor
Hva henger sammen med gode leseresultater - i alle land?
Elevenes selvtillit når det gjelder leseferdighet
Foreldrenes utdanningsnivå
Foreldrenes lesevaner og holdninger til lesing
Spesialundervisning
At lesing er vektlagt i læreplanen
Skoleklima
Lærernes faglige kompetanse
Kjell Ivar Dversnes, rådgiver Fylkesmannens utdanningskontor
Viktige utfordringer
Raskere og bedre oppfølging av elever med store lære- og lesevansker Opplæring i lese- og læringsstrategier – dette må inn i læreplaneneLæringsmiljø: Lærere må stille tydelige krav og gi konkret tilbakemeldingTiltak for å få barn og unge til å lese mer i fritiden, spesielt gutter (?)Mer fokus på minoritetsspråklige elevers behov og på disse elevene som en ressurs i skolen
Kjell Ivar Dversnes, rådgiver Fylkesmannens utdanningskontor
Sentrale tiltak
”Gi rom for lesing”
Nasjonalt senter for lesing
Nasjonale prøver i lesing, skriving, matematikk og engelsk
Kjell Ivar Dversnes, rådgiver Fylkesmannens utdanningskontor
Hva er lesekompetanse?
Grunnleggende tekniske ferdighet: Avkoding og elementær forståelse, evne til å forme bokstaver og skrive ord og setninger.
Funksjonell lesekompetanse: Å kunne bruke skriftspråket til å ta seg fram i samfunnet (lese kart, bruksanvisninger osv.)
Critical literacy: Kunnskap om sjangrer og virkemidler og en bevisst og kritisk holdning til tekstens budskap.
Kjell Ivar Dversnes, rådgiver Fylkesmannens utdanningskontor
Definisjon av lesekompetanse
Å være i stand til å forstå, anvende og reflektere over skrevne tekster for gjennom dette å oppnå sine mål, utvikle sin kunnskap og sine muligheter, og være i stand til å delta i samfunnslivet
(Fra Pisa-undersøkelsen)
Kjell Ivar Dversnes, rådgiver Fylkesmannens utdanningskontor
Hvorfor leser vi?
For å hygge og underholde oss
For å finne fakta og andre opplysninger
For å lære noe
For å få faglig innsikt og utvikling
For å få personlig innsikt og utvikling
Kjell Ivar Dversnes, rådgiver Fylkesmannens utdanningskontor
Lesestrategier
Årvåkenhet og søkingForutsigelseKontroll
BekreftelseSelvkorrigering
Der leseren fokuserer på teksten og ser etter spesifikk informasjon
Der leseren danner seg vise forventninger og teksten basert på sine forkunnskaper og informasjon i tekstenDer leseren kontrollerer at den valgte tolkningen virker rimelig og stemmer med informasjon som allerede er bearbeidetDer leseren aksepterer tolkningenDer leseren legger merke til at noe ikke stemmer, forsøker igjen og kommer frem til riktig tolkning
Kjell Ivar Dversnes, rådgiver Fylkesmannens utdanningskontor
Lesestrategier – hva er det?
For å kunne lese effektivt og oppnå det du ønsker med lesingen, må du først vite hvorfor du leser og hva målsettingen med lesingen er
Deretter velger du lesemåte og kombinasjoner av lesemåter som gjør at du når målene dine på en god og effektiv måte
Kjell Ivar Dversnes, rådgiver Fylkesmannens utdanningskontor
Teksters vanskelighetsgrad er avhengig av leserens forforståelse
Jo mer man vet om et emne, desto lettere er det å lese en tekst om det.
Jo mindre man kjenner til emnet, jo vanskeligere blir lesingen
Kjell Ivar Dversnes, rådgiver Fylkesmannens utdanningskontor
Ulike lesemåter
Opplevelses- og avslappingslesingIkke fokusert på detaljer. Overblikk viktig
Systematisk lesingNår en skal samle kunnskap og lære fagspesifikke ord og uttrykk
ScanningNår du er ute etter bestemte opplysninger
Kjell Ivar Dversnes, rådgiver Fylkesmannens utdanningskontor
Å lese mellom linjene
”Det står bare: Hjertelig til lykke med dagen,” sa Ugla. ”Det var et fint langt ord,” sa Brumm og var imponert. ”I virkeligheten betyr det mye mer, ” sa Ugla, ”det betyr: Hjertelig til lykke med fødselsdagen – med kjærlig hilsen fra Ole Brumm.”
Kjell Ivar Dversnes, rådgiver Fylkesmannens utdanningskontor
Lesing i andre fag – og noen av de andre grunnleggende ferdighetene
Eksempler hentet fra matematikk, samfunnsfag, naturfag og kost og helse
Kjell Ivar Dversnes, rådgiver Fylkesmannens utdanningskontor
Grunnleggende ferdighet 1Å kunne uttrykke seg muntlig
Et regnestykke med regnetegnene + og • får et annet svar når vi setter inn en parentes.
Fortell hva du ser
(Aschehoug)
Kjell Ivar Dversnes, rådgiver Fylkesmannens utdanningskontor
Tangrammet består av 7 brikker:
Et kvadrat, et parallellogram, to store trekanter, to små trekanter og en trekant med en mellomstørrelse.
En person lager en figur som f eks på bildet. Figuren skal beskrives slik at klassen/gruppen kan legge sine brikker i samme mønster.
Kjell Ivar Dversnes, rådgiver Fylkesmannens utdanningskontor
Grunnleggende ferdighet 2
Lese
Kjell Ivar Dversnes, rådgiver Fylkesmannens utdanningskontor
Kjell Ivar Dversnes, rådgiver Fylkesmannens utdanningskontor
Grunnleggende ferdighet 3
Skrive
Kjell Ivar Dversnes, rådgiver Fylkesmannens utdanningskontor
I arbeid med teknologi og design og praktiske anvendelser viser matematikk sin nytte som redskapsfag (LP06)
(2 eksempler Cabri)
Kjell Ivar Dversnes, rådgiver Fylkesmannens utdanningskontor
Kjell Ivar Dversnes, rådgiver Fylkesmannens utdanningskontor
Grunnleggende ferdighet 4Å kunne regne
Kjell Ivar Dversnes, rådgiver Fylkesmannens utdanningskontor
Grunnleggende ferdigheter 5
Å kunne bruke digitale verktøy
Kjell Ivar Dversnes, rådgiver Fylkesmannens utdanningskontor
Grunnleggende ferdigheter – mat og helse
Kapittel 1. MåltiderMatprat Hvorfor er det så viktig å spise frokost?Hva spiste dere til frokost i dag? Sammenlign med de rådene som er gitt, og foreslå eventuelt endringer.Mat og drikke hører gjerne med når vi møtes i ulike sosiale sammenhenger.
Finn eksempler på ulike situasjoner som mennesker møtes i, og gi forslag til hva de kan spise og drikke (stikkord: barneselskap, klassefest, foreldremøte). Finn flere eksempler og gi forslag til servering. Velg ut ett av eksemplene. Planlegg, gjennomfør og vurder opplegget.Som en del av planleggingen skal dere finne ut hva maten og drikken vil koste
Kjell Ivar Dversnes, rådgiver Fylkesmannens utdanningskontor
Flere ferdigheter i en oppgave
Kapittel 4 Helsefremmende livsstilMatvettLag tre eksempler på hvordan du synes det er best å få i seg ”fem om dagen”.Sammenlign et lettprodukt med et tilsvarende vanlig produkt. Hvor stor forskjell er det på innholdet av fett eller sukker i disse to produktene? Er det tilsatt noe annet i stedet for fett eller sukker i lettproduktet? Hvor mye energi gir protein, karbohydrater og fett?Velg en oppskrift bak i boka eller i en kokebok. Bruk matvaretabellen og regn ut hvor mye av energien som kommer fra fett. Kontroller svaret ditt ved å bruke et kostberegningsprogram.Regn ut KMI på en gutt som er 1,6 meter høy og veier 55 kg.
Kjell Ivar Dversnes, rådgiver Fylkesmannens utdanningskontor
Flere ferdigheter i en oppgave
MatvettSammenlign seks skiver av loff, kneip og et veldig grovt brød. Hva kan du si om næringsinnholdet i disse tre brødtypene? Bruk en matvaretabell, et kostberegningsprogram eller varemerking på brødposene.Skriv ned hva du spiste til frokost i dag. Legg det inn i et kostberegningsprogram, og se på næringsinnholdet. Hvordan vil du vurdere starten på dagen din i forhold til de anbefalingene du kjenner til?Legg alt du spiste i går, inn i et kostberegningsprogram. Se på næringsinnholdet i forhold til anbefalingene. Hvordan vil du vurdere ditt kosthold denne dagen?Legg inn i et kostberegningsprogram det du vil spise en dag du skal være ekstra sunn. Hvordan vil du vurdere denne dagen i forhold til det du fant i oppgave 3?Bruk funksjonen ”Snartab” i Mat på Data til å lage en liste over matvarer som inneholder mye vitamin D. Hvordan synes du det vil være lettest å øke inntaket av vitamin D i ditt kosthold?
Kjell Ivar Dversnes, rådgiver Fylkesmannens utdanningskontor
Grunnleggende ferdigheter i naturfag
JordaI begynnelsen var jorda en ildkuleDet er vanskelig for oss å forstå hvordan jorda ble til, fordi det skjedde for så lenge siden. Likevel har menneskene til alle tider grublet på dette. Teorien går ut på at i begynnelsen, for 4,5 milliarder år siden, var jorda veldig varm og alt var smeltet. Da så jorda ut som en lysende ildkule. Etter hvert ble jorda kjøligere og begynte å størkne. De tyngste stoffene sank inn mot midten og dannet kjernen. De letteste ble igjen på overflaten og dannet jordskorpen. Mellom kjernen og jordskorpen havnet de mellomtunge stoffene, og dannet jordas mellomlag som heter mantelen. Til slutt samlet vanndamp og nitrogengass seg over jordskorpen og dannet det ytterste laget som heter atmosfæren. Oksygengass kom først senere, fordi først måtte en helt spesiell bakterie utvikle seg. Denne bakterien heter blågrønnbakterien og var den som produserte første oksygengass i jordas atmosfæren. Jorda kalles også Den blå planetenI dag er nesten hele jordskorpa dekket av vann (70%), og jorda ser ut som en blå vannkule fra verdensrommet. Jordskorpa under havet er forskjellig fra jordskorpa som er landTykkelsen på jordskorpa varierer fra 70 km der fjellkjedene er, til ca 5 km midt ute på havene (figur i oppslag jorda). De tykkeste områdene av jordskorpa er alltid på land og kalles kontinentalskorpe. De tynneste områdene kalles havskorpe. Det er andre forskjeller også mellom de to skorpene.
Kjell Ivar Dversnes, rådgiver Fylkesmannens utdanningskontor
Naturfag - fortsettelseNøkkelspørsmål
Hvorfor kalles jorda den blå planeten?Hvordan er jorda bygget opp?Forklar forskjellene på havskorpe og kontinentalskorpeHvordan er det mulig at stein over 4000 grader Celsius kan være fast?
UtfordringBlir jorda fortsatt kjøligere – forklar?
OPPGAVER] 15 Hvor gammel er sola? 16 Hva mener vi med fusjon?17 Når hydrogenkjerner fusjonerer og blir til helium, er massen til hydrogenkjernene større enn massen til helium. Hvor blir det av den massen som har blitt "borte" 18 Hva skjer med massen til sola når den fusjonerer hydrogen til helium?19 Tegn en figur som viser de tre ytterste lagene i solas atmosfære. Sett navn på de forskjellige lagene.20 Vi vet at sola er mye større enn månen. Likevel ser de like store ut. Forklar dette.21 Hva heter stjernen som er nærmest oss, med unntak av sola?22 Hva er solvind?23 Ett lysår er den avstanden lyset tilbakelegger i løpet av ett år. Hvor mange lysår unna oss er stjernen Proxima Centauri?
Kjell Ivar Dversnes, rådgiver Fylkesmannens utdanningskontor
Naturfag - fortsettelse1 Skriv av og fullfør setningene:En sur løsning smaker ………I kjemi er …………det motsatte av sur.En basisk løsning smaker ………, og derfor er det sjelden at mat inneholder baser.Vi kan finne ut om en løsning er en sur eller basisk løsning ved å tilsette en ………….……… er en indikator som er gul i sur løsning og blå i basisk løsning.En sur og en basisk løsning motvirker hverandre, vi sier at de ……………..hverandre.En løsning som verken er sur eller basisk, kaller vi en ………løsning.2Tegn en sirkel midt på arket. Skriv SYRE i sirkelen. Nå har du en ordborre der du skal henge på de opplysningene du kan om syrer. Lag gjerne flere kroker, og diskuter din ordborre med andre.
Kjell Ivar Dversnes, rådgiver Fylkesmannens utdanningskontor
Naturfag - fortsettelseKjemiske reaksjoner i en plastpose Hensikt med forsøket:Her skal du legge nøye merke til forandringer som kan være tegn på at det skjer kjemiske reaksjoner med stoffene i posen. Du trenger:lynlåspose (ca. 15 x 20 cm)sitronsyrenatronBTB-løsning (blå)et lite begerglassFramgangsmåte:I posen tar du 1 ts natron og 1 ts sitronsyre. Bland de to hvite stoffene.Sett inn et lite begerglass med ca. 10 mL BTB-løsning.Klem ut det meste av den luften i posen, og lukk lynlåsen slik at posen blir tett.La BTB-løsningen renne ut slik at den blå væsken kommer i kontakt med de hvite stoffene.Se, hør og kjenn på posen! Noter deg de forandringene som skjer.Til ettertanke:Lag en tegning av posen før og etter at du veltet løsningen over de hvite stoffene. Skriv navn på stoffene i posen ved start. Skriv litt om de forandringene du oppdaget - forandringer som vi tar som tegn på at det har skjedd kjemiske reaksjoner i posen.
Kjell Ivar Dversnes, rådgiver Fylkesmannens utdanningskontor
Grunnleggende ferdigheter norsk
Å lese og å regne Å bruke kildene kritisk
Hva er hovedsynspunktet i artikkelen «En bit virkelighet» av Halvor Elvik, som du finner under? Hva synes du artikkelen forteller om kildebruk i debatten om væpning av politiet og mord i Norge?Kriminalpolitisentralens statistikk viser stadig at det er nordmenn som dreper og nordmenn som blir drept i Norge.Gå til heimesidene til Statistisk sentralbyrå, www.ssb.no og finn siste tilgjengelige kriminalstatistikk som viser ”Siktede etter lovbruddsgruppe og statsborgerskap”. Fordel lovbruddstypene på grupper i klassen. Hver gruppe skriver en artikkel på om lag ei side der de drøfter problemstillinga: ”Nordmenn begår flest lovbrudd i Norge”. Diskuter også hvilke andre statistiske oversikter som kan være aktuelle for å drøfte problemstillinga.
Kjell Ivar Dversnes, rådgiver Fylkesmannens utdanningskontor
Grunnleggende ferdigheter norsk
Digitale ferdigheterOppgave 7Gå inn på denne nettadressen: http://www.tekstlab.uio.no/grei/index.html Der finner du grammatikkspillet GREI. Velg en vanskegrad som passer deg (spillet har både avdelinger beregnet på grunnskole og på videregående skole). Du finner også et program som utfører setningsanalyse ved hjelp av analysetrær.
Kjell Ivar Dversnes, rådgiver Fylkesmannens utdanningskontor
Å øve elevers forforståelse
Aktivere elevers kunnskaperSette egne mål for læring og spør etter relevante oppgaverGruppesamtaler for å kontrollere egne kunnskaper Bruk av læringsskjema
Jeg trorJeg lurer påSlik vil jeg jobbe for å lære merDette har jeg lært
Kjell Ivar Dversnes, rådgiver Fylkesmannens utdanningskontor
Lesing er kommunikasjonKommunikasjonsmodell (Schramm/Shannon)
Sender kodeformer
MottakerKode-omformer
Signal(produkt)
Støy
Tilbakemelding
Erfaringsverden Erfaringsverden
Kjell Ivar Dversnes, rådgiver Fylkesmannens utdanningskontor
Lesing – lærerens rolle
Undervisningserfaring.Kjenner ulike metoder, godt kjent med materiell og utstyr, vært med på pedagogiske pendelsvingninger
Leser mye. Faglitteratur og skjønnlitteratur. Leseglede er smittsomt!
Har hatt klassen lenge. Kjenner sterke og svake sider. Fingerspitzgefuhl.
Kjell Ivar Dversnes, rådgiver Fylkesmannens utdanningskontor
Lesing – lærerens rolle
Gode rutiner for observasjon og kartlegging.
Verktøy for tilpasset opplæring
Gir elevene mange anledninger til å lese og tilgang til et godt bibliotek.
Lese både på skolen og hjemme. Nødvendig materiell på plass i biblioteket
Snakke om bøker og tekster som elevene har lest.
Sjekker forståelse på det som er lest
Kjell Ivar Dversnes, rådgiver Fylkesmannens utdanningskontor
Faktorer for et godt læringsmiljø
KunnskapPedagogisk
innsiktRelasjonelleferdigheter
Kjell Ivar Dversnes, rådgiver Fylkesmannens utdanningskontor
Et godt læringsklima
Kunnskap Pedagogisk innsikt
Relasjonelle ferdigheter
Kjell Ivar Dversnes, rådgiver Fylkesmannens utdanningskontor
Stimulering til leseforståelse og tekstskaping
Tydelige veiledereSette egne læringsmål og få relevante oppgaverHjelp til å aktivisere egne erfaringer og kunnskaperBruke samtale og skriving som redskap for å kontrollere egen forståelseTeknikker for å strukturere kunnskap
Kjell Ivar Dversnes, rådgiver Fylkesmannens utdanningskontor
Faktatekster: Brev
Formelle og uformelle skriftlige meddelelser til andre personer eller firmaer
Skille mellom private brev og forretningsbrev
Forstå reglene for brevskriving
Kjell Ivar Dversnes, rådgiver Fylkesmannens utdanningskontor
Faktatekster: Dagbøker
Beretninger om opplevelser og/eller tanker og ideer, vanligvis kronologisk orden og nesten alltid private og personlige
Kalendere med avale og oppgaver som skal utføres (avtalebøker
Diskutere stilen i dagbøker og måten å skrive på
Forstå stemmen og tonen i teksten og hvorfor de er brukt
Kjell Ivar Dversnes, rådgiver Fylkesmannens utdanningskontor
Faktatekster: Reklame og propaganda
Overbevisende informasjon i mediene eller på offentlige stederPropaganda blir vanligvis systematisk utgitt av organiserte grupper
Språklige virkemidler som benyttes:
ordforråd RegisterMetaforerGjentakelserMusikk, tempo grafiske virkemidlertrykktype og farge
Se underliggende verdier og saker teksten gjenspeiler, oppdage forutinntatte holdningerSkille mellom fakta og PR
Kjell Ivar Dversnes, rådgiver Fylkesmannens utdanningskontor
Faktatekster: Beskrivelser
Detaljert informasjon om ting, hendelser, personer og situasjonerKan være spesifikke (en bestemt trafikkulykke, et forsøk i fysikk) eller generelle (en brosjyre om trafikkulykker, sikkerhet i fysikkundervisning)
Bekrefte riktigheten av det som står i tekstenKlassifisere deler i rangordningOppsummere delene med egne ordForstå grafisk fremstilling og symboler (kart/plantegninger)
Kjell Ivar Dversnes, rådgiver Fylkesmannens utdanningskontor
Faktatekster: Beskrivelser
Detaljert informasjon om ting, hendelser, personer og situasjoner
Kan være spesifikke (en bestemt trafikkulykke) eller generelle (en brosjyre om trafikkulykker)
Bekrefte riktigheten av det som står i teksten
Klassifisere deler i rangordning
Oppsummere delene med egne ord
Forstå grafisk fremstilling og symboler (kart/plantegninger)
Kjell Ivar Dversnes, rådgiver Fylkesmannens utdanningskontor
Faktatekster: Forklaringer
Hvordan ting fungerer og oppfører segKan inkludere detaljer om hvorfor ting oppfører seg som de gjør
Gjengi forklaringene med egne ordGi et sammendrag av innholdet med egne ordOppdage feil og manglerForstå grafisk framstilling
Kjell Ivar Dversnes, rådgiver Fylkesmannens utdanningskontor
Faktatekster: Instruksjoner
En rekke anvisninger, for eksempel hvordan man bruker et apparat eller lager matKan være ordnet i rekkefølge (først, deretter, senere) eller logisk (slik at, som en følge av, for å)
Forstå og følge en logisk rekkefølge, for eksempel på forpakninger og merkelapperForstå reglene som brukes i instruksjoner, for eksempel overskrifter, nummererte trinn, diagrammer, henvisning til deler
Kjell Ivar Dversnes, rådgiver Fylkesmannens utdanningskontor
Faktatekster: Tabeller
Matriser der informasjonen presenteres horisontalt, vertikalt (togtabeller), avstandstabeller, diagrammer, bestillingsblanketter
Forstå hvilken informasjon som trenges
Foreta krysshenvisninger og raskt kunne begrense alternativene i tabellen for å få tak i ønsket informasjon og følge den
Kjell Ivar Dversnes, rådgiver Fylkesmannens utdanningskontor
Faktatekster: Skjemaer
Dokumenter med tomme rubrikker som skal fylles ut med informasjon: åpning av bankkonto, påmeldingsskjemaer, kartotekkort, permisjonssøknad
Håndtere innfløkte setninger, uvante ord og komplisert layout.
Kjell Ivar Dversnes, rådgiver Fylkesmannens utdanningskontor
Faktatekster: Argumentasjon
En tankerekke som støtter opp under og forsvarer et bestemt standpunkt eller synspunkt som forfatteren inntar
Gi et sammendrag av argumentasjonen med egne ordIdentifisere tankerekkenIdentifisere forutinntatte holdninger og følelsesladet språkSkille fakta fra personlige meningerKontrollere riktigheten av et som står i tekstenForstå bruken av grafisk fremstilling og symboler
Kjell Ivar Dversnes, rådgiver Fylkesmannens utdanningskontor
Faktatekster: Rapporter
En måte å beskrive og klassifisere informasjon påKan være enkle gjengivelser av hendelser, men også mer enn det. Enkelte rapporter kan fremsette et problem og komme med forslag til løsninger, mens andre argumenterer for eller mot et alternativ og kommer med anbefalinger
Identifisere forutinntatte holdninger og følelsesladet språkSkille mellom fakta og personlige meningerKontrollere riktighetenForstå grafiske fremstillinger, symboler og andre virkemidler i tekstenVurdere hvor effektiv løsningsforslagene eller anbefalingene virkerSe hvordan innholdet i rapporten er inndelt
Innledende forklaring/behov/problemÅrsak og virkning/konsekvenserSammenligning/kontrastLøsning
Kjell Ivar Dversnes, rådgiver Fylkesmannens utdanningskontor
Faktatekster: Oppslag og veiskilt
Informasjon, instruksjoner, anvisninger og advarsler, vanligvis korte og presentert på en måte som tiltrekker oppmerksomhetOfte brukes ikke-verbale virkemidler
Forstå budskapet (både opplysende og overtalende)Vurdere hvor effektivt budskapet er formidlet, og forklare hvordan meningen kommer til uttrykkLegge merke til forkortelser, ortografiske eller grafiske virkemidler og komprimert stilSe sammenhengen mellom verbale og visuelle skilt
Kjell Ivar Dversnes, rådgiver Fylkesmannens utdanningskontor
Kilder
Lærerens ABC av Liv Engen
Å lese for livet av Cappelens Akademiske forlag (oversatt fra engelsk)