Transcript
Page 1: IKT  I  HELSE- VESENET

IKT IKT I I

HELSE-HELSE-VESENETVESENET

Ivar BergeIvar Berge

Rikshospitalet – Rikshospitalet – Radiumhospitalet HFRadiumhospitalet HF

02.09.0502.09.05

Page 2: IKT  I  HELSE- VESENET

Drømmen om ”det papirløse sykehus” er gammel:

• Allerede rundt 1970 spådde enkelte at IT snart ville være utbredt i klinisk praksis ved de fleste sykehus

• Siden har ”det papirløse sykehuset” stadig vært like rundt hjørnet…

• En gjennomgang av historien viser en vei brolagt med skuffelser og fiaskoer

• Jakter man på gullet ved enden av regnbuen?

Page 3: IKT  I  HELSE- VESENET

Hva har gått galt?

• Overvurdert teknologi• Kulturkollisjon og språkproblemer• For lite fokus på

organisasjonsutvikling• Oversalg av gevinster – dårlig

forventningsstyring• For dårlig forankring i ledelsen• For dårlig forankring hos brukerne!

Page 4: IKT  I  HELSE- VESENET

Hvem har lykkes best?

• De som ikke har satset på “ferdige” løsninger, men har hatt et stort innslag av egenutvikling og tilpasning - helt ned til den enkelte avdeling - og i noen tilfeller den enkelte bruker

• De som har brukermedvirkning av god kvalitet

• De som har forstått at utvikling og innføring av IT-systemer må sees i lys av hele den konteksten der de faktisk skal brukes…

Page 5: IKT  I  HELSE- VESENET

Hovedtyper av kliniske IT-systemer:

• Pasientadministrative systemer • ”Journalsystemer”• Laboratorie-systemer• Billeddannende systemer

(radiologi)• Kliniske spesialsystemer

Page 6: IKT  I  HELSE- VESENET

Hva skal IT-systemene støtte?

• Rekvisisjon/svar• Kommunikasjon • Bestillinger• Samspill med MTU• Telemedisin• Kontorstøtte• +++• ???

• Dokumentasjon• Beslutningsstøtte• Planlegging og oppfølging• Virksomhetsregistrering• Ressursallokering• Personaladministrasjon• Tilgang til

informasjonsressurser• Fagutvikling/forskning• Undervisning

Page 7: IKT  I  HELSE- VESENET

BRUKERKRAV:

• Gjør alt de drømmer om (og litt til)• Gjør det akkurat på den måten de vil at

det skal være• Krever ingen innsats fra avdeling/brukere

ved innføring og drift. Hverken tid, penger eller tankevirksomhet

• Krever ingen opplæring• Alle responstider er umiddelbare• Alle endringsønsker kan utføres – og ingen

tar mer enn et par dager• Oppetid 24x7x52

Page 8: IKT  I  HELSE- VESENET

!

RIKSHOSPITALET

#&$!!

FASTLEGE

!!

RADIUMH.

?

VESTFOLD

Page 9: IKT  I  HELSE- VESENET

Arthur vil nesten helt sikkert oppleve å…

• møte helsepersonell som ikke vet noe (eller svært lite) om ham

• møte helsepersonell som har feilaktige opplysninger• få motstridende informasjon om hva som skal skje

og hva han må gjøre eller ikke gjøre• måtte fortelle historien sin om igjen og om igjen…• måtte ta en eller flere prøver eller undersøkelser

om igjen fordi tidligere resultater ikke er tilgjengelige

• få høre at ”det må du spørre noen andre om”…• sitte igjen med mange ubesvarte spørsmål…

Page 10: IKT  I  HELSE- VESENET

Noen mulige kjennetegn ved dagens situasjon:

•Forventningsgap

•Isolasjonisme

•Fragmentering

•Redundans

•Ustabile rammebetingelser

•”Information overload” og manglende tilgjengelighet til viktig informasjon på samme tid!

•Basale funksjoner mangler i IT-systemene

•Vi har store utfordringer knyttet til pasientlogistikk

•Man sitter på hver sin tue og skuler på hverandre… (typisk norsk?)

Page 11: IKT  I  HELSE- VESENET

Og dessverre

litt for mye av dette…?

Page 12: IKT  I  HELSE- VESENET

Papirets gode egenskaper:

• Utrolig fleksibelt• Lett å lære• Overlegen responstid• Ingen vemmelige feilmeldinger –

minimalt behov for brukerstøtte relatert til teknologien

• Stor individuell frihet for brukerne• Lett å putte i lomma…

Page 13: IKT  I  HELSE- VESENET

Papirets svake egenskaper:

• Originalen kan bare befinne seg ett sted av gangen

• Kopier oppdateres ikke automatisk• Gjenbruk av informasjonen krever

manuelle rutiner• Mange av oss skriver som griser• Lett å putte i lomma…

Page 14: IKT  I  HELSE- VESENET

Det hele begynte en mørk og kald

vinterdag…

Page 15: IKT  I  HELSE- VESENET

Oppdraget vi fikk var:• ”Rikshospitalet skal i 2007 ha

en komplett elektronisk pasientjournal, papirjournalen er avviklet og vi befinner oss helt i forkant nasjonalt og internasjonalt når det gjelder anvendelse av IT i sykehus!”

Hva skal til?

Page 16: IKT  I  HELSE- VESENET

Noen viktige spørsmål dukket opp:

• Hva er egentlig ”komplett EPJ”?• Hvordan kan dette løses?• Hva slags kompetanse trenger vi?• Hva kommer det til å koste?• Kan det gjøres på så kort tid?• Har noen andre gjort noe lignende?• Har han gått fra vettet?• Er det på tide å skifte jobb?

Page 17: IKT  I  HELSE- VESENET

En nokså vanlig modell…

EPJ/PAS

++ RIS

MTU

LAB

DIV. KLINISKE SYSTEMER

++BOOK-ING

TUR-NUS

LIS

ADMINISTRATIVE SYSTEMER

EKSTERN KOMMUNIKASJON FORSKNING

Page 18: IKT  I  HELSE- VESENET

En nokså vanlig modell…

EPJ/PAS

Page 19: IKT  I  HELSE- VESENET

Hos oss ligner situasjonen mer på dette…

Page 20: IKT  I  HELSE- VESENET

Supply Chain

Health Information Management

Pharmacy/Medication Safety Physician Clinical Practice

Care Management

Departmental/Support Services

Clinical Decision Support

Clinical Documentation

Enterprise Patient Access

Core Information Management Components

MedicationOrder Entry

OutpatientPrescriptions

MAR

FormularyManagement

DosingManagement

Substitution/Cost

Management

PhysicianOrder Entry

ResultsReview

Order Sets Rules andAlerts

ProviderDocumentation

Task Lists/Workflow

Tools

Patient History/Problem Lists

Patient Locator/Patient Lists

AmbulatoryPractice

Management

RoundingTools

Pathways Protocols

User Interface/Portal

Data Aggregation and Reporting Tools

DataWarehouse

ComparativeDatabase

Access

SeverityAdjustment

OutcomesMeasurement

Report Writer

ResourceUtilization

ProviderProfiling

Credentialing

Admission/Registration

EnterpriseScheduling

EligibilityVerification

Request forAuthorization

ConsumerPortal

TechnicalDenial

Management

PatientAssessment

I & OVital Signs

Flowsheets

Care Plans

Solution ComponentsSolution Sets

RobotInterface

PositivePatient

Identification

DrugInteractions

Access toDrug

Databases

Kardex

TransitionPlanning

Critical CareDocumentation

Task Lists

Non-MDOrders

Interfacesto Monitors

SpecialtyDocumentation

PatientEducation

PatientSupply

Charges

Tracking &Reconciliation

Support forProduct

Standards

Interface toERP System

PrecertificationAuthorization

PayorCommunication

and Notes

SocialServicesSupport

Initial &Concurrent

Review

InterQualSupport for

LOC

Post AcutePlacement

DischargePlanning

Work Lists

ReadmitAlerts

ClinicalDenial

Management

Pathways

DiseaseManagement

ChartManagement(Deficiencies)

Transcription/Dictation

DocumentImaging

CodingSupport

ElectronicSignature

MRNManagementand Merge

Release ofInformation

CDMP (?)

WorkflowTools

Master PersonIndex (MPI)

ClinicalData

Repository

ResearchRepository

CommonMedical

Vocabularies

OrderEntry

DecisionSupport

Repository

RulesEngine

SecurityTools

IntegrationTools

ConsumerContent

PDASupport

StandardCDM

Lab

Pathology

Blood Bank

Radiology/PACS

EmergencyDepartment

OtherDepartmental

Systems

Cardiology

Surgery

Kilde: John Quinn, Ernst & Young, 2002

Eller litt mer konkret…

Page 21: IKT  I  HELSE- VESENET

Et åpenbart dilemma?• Komplett, juridisk holdbar dokumentasjon• Effektivt arbeidsredskap som gir enkel

oversikt over alt som er planlagt og gjennomført, samt relevante vurderinger og evalueringer

• Gi fleksibel og intuitiv presentasjon av mangetyper informasjon

• Kommunikasjonsverktøy (internt og eksternt)• Understøtte statistikk og forskning• Oppfylle forskrifter og lover• Støtte et stort antall profesjoner og spesialiteter• Raskt og enkelt kunne tilpasses stadige endringer i

omgivelsene – organisering, metoder etc.

Page 22: IKT  I  HELSE- VESENET

Og så var det ”arven fra fortiden”:

• Over 160 behandlingsrettede systemer – nesten ingen integrert…

• Mange anskaffet/utviklet på lokalt initiativ ut fra lokale behov – med minimal eller ingen bistand fra IT-avdelingen og uten å bli vurdert i forhold til en helhetlig strategi

• Dette skjer fortsatt…

Page 23: IKT  I  HELSE- VESENET

Noen konsekvenser:

• Alt kan ikke løses i ett enkelt system uten å inngå for mange kompromisser

• Ingen leverandør i verden kan tilby alt vi behøver

• Ingen leverandører er gode på mer enn noen få av disse områdene

• Vi må åpenbart integrere – men hvordan?

Page 24: IKT  I  HELSE- VESENET

Vi er i en overgangsfase:

• Fra ”digitaliseringens tidsalder” - til ”tjenestenes tidsalder”

• Som overgangsfaser ofte kan være, er også denne krevende og til dels smertefull, og ikke alle henger like godt med…

Page 25: IKT  I  HELSE- VESENET

Kjennetegn ved IT-brukeren i 200?:

• Får tilgang til den informasjon han har et legitimt behov for og som han er autorisert for, der han trenger det, når han trenger det

• Opplever ytelse og stabilitet som tilfredsstillende• Føler seg 100% trygg på at sikkerheten er ivaretatt• Opplever IT-løsningene som intuitive og svært brukervennlige• Opplever at det å bruke IT er til stor nytte både for seg selv og

pasientene, og at tid brukt på IT er vel anvendt tid• Opplever at IT-løsningene i stor grad er tilpasset

de faktiske behov den enkelte bruker har• Opplever at støtte for arbeidsoppgaver,

samhandling og kommunikasjon er de viktigste egenskapene ved de behandlingsrettede IT-systemene

• Opplever IT som en katalysator for egen fagutvikling

Page 26: IKT  I  HELSE- VESENET

Pasienten opplever at:

• Helsepersonell er oppdatert med relevant og korrekt informasjon

• Sikkerheten er ivaretatt• Bruk av informasjonsteknologi i

helsevesenet er nyttig og fornuftig• Eierskap til egen helseinformasjon

er synlig og kan forvaltes! • Løsningene også kan anvendes av pasienten selv

(og eventuelt pårørende) – både til nytte og glede…

Page 27: IKT  I  HELSE- VESENET

Fra et IT-perspektiv:

• Minst mulig egenutvikling• Mest mulig bruk av standard

programvare og komponenter• Minst mulig leverandøravhengighet• Mest mulig kostnadseffektiv

forvaltning av IT-porteføljen• Utnytte tidligere investeringer• Høy tilpasningsevne• Større forutsigbarhet• Evne til å respondere raskt og

adekvat på endringer • Sterkest mulig forankring og

eierskap hos brukerne

Page 28: IKT  I  HELSE- VESENET

”Vi er så spesielle, vi…”

• Er helsevesenet som virksomhet virkelig unikt?

• I hvor stor grad kan man benytte erfaringer og metodikk fra andre bransjer?

• Er vi i virkeligheten svært sårbare?

Page 29: IKT  I  HELSE- VESENET

•CSAM

•Klinisk Portal

•Metakatalog

•Arkitektursatsning

•Arbeidsprosessanalyse

•Samarbeid med forskningsmiljøer

og mange flere…

Rikshospitalet HF har startet en rekke prosesser og aktiviteter for å møte de faktiske behovene:

Page 30: IKT  I  HELSE- VESENET
Page 31: IKT  I  HELSE- VESENET

To eksterne – samarbeidende helsepersonell og pasienter/pårørende

ADMINISTRATOR

Egen arbeidsflate for administrasjon

Tre ulike interne arbeidsflater

INFORMASJONOG TJENESTER

•Basisversjoner av disse som i varierende grad kan modifiseres lokalt•Tilpassede versjoner kan leveres, for eksempel basert på rolle, organisasjon, oppgave, fag, problem/diagnose og lignende•Grunnleggende designelementer og navigasjon felles for alle

PORTALENS MANGE ANSIKTER:

Page 32: IKT  I  HELSE- VESENET

• Fokus på pasient, oppgaver og arbeidsflyt• Skreddersydde presentasjoner basert på for eksempel problem,

rolle, hendelse eller spesialitet• Omfattende muligheter for kommunikasjon og samhandling, både

helsepersonell imellom og mellom helsepersonell og pasienter • Støtte ulike sameksisterende måter å organisere informasjon på –

for eksempel både problemorientert og den tradisjonelle strukturen • Tilby grensesnitt og tjenester både for pasienter og samarbeidende

helsepersonell• Tilby et individuelt tilpasningsdyktig grensesnitt for ikke-kliniske

oppgaver, i erkjennelsen av at brukerne også trenger for eksempel å se data om eget arbeidsforhold, jobbe med organisasjonsrelaterte ting eller forberede en presentasjon

• Støtte sykehusets kvalitetsarbeid. • Design som kan utvides til en omfattende, tverrgående løsning

(EHR – “vugge til grav”)• Støtte bruk av blant annet mobil teknologi• En ny og bedre sikkerhetsarkitektur

Noen egenskaper vi tror er viktige…

Page 33: IKT  I  HELSE- VESENET

Noen viktige gevinstområder

• Redusere gjennomsnittlig liggetid ved å redusere “dødtid”• Redusere unødige prøver og undersøkelser• Redusere informasjonsredundans• Optimalisere arbeidsprosessene samt planlegging og

forberedelse• Styrke informasjonens kvalitet og integritet• Redusere feilbehandling som følge av manglende eller

feilaktig informasjon• Forbedre pasient- og informasjonssikkerhet• Styrke pasientmedvirkningen• Tilby data av høy kvalitet for forskning og administrative

formål• Økt innovasjon og fokus på prosessforbedring i de kliniske

fagmiljøene

Page 34: IKT  I  HELSE- VESENET

Det er rammene som har hatt mest fokus til nå:

• Driftsarkitektur – Enterprise Management Methodology (EMM)

– Metode for å etablere og drifte sikker og stabil infrastruktur for helseinstitusjoner.

– Modell for å bygge moderne driftsenter tilpasset driftsprosesser for helseinstitusjoner.

– Skalerbar modell som ivaretar lokale, regionale og nasjonale behov ved å benytte konsept for fjerndrift.

• Integrasjons- og formidlingsarkitektur– Arkitektur som gjør det mulig for en portal

å aksessere underliggende applikasjoner – En metode for integrering av

sykehussystemer i en definert arkitektur• Sikkerhetsarkitektur

– Arkitektur for autorisering av brukere og som gir dem tilgang og rettigheter basert på rolle og kontekst

• Modell for gevinstrealisering– Modell for å analysere kliniske prosesser og

etablere program for gevinstrealisering gjennom prosessforbedringer

Integrasjons- og formidlingsarkitektur

Integrasjons- og formidlingsarkitektur

Modell for gevinstrealiseringModell for gevinstrealisering

Drifts

ark

itektu

rD

riftsark

itektu

r

Sik

kerh

ets

ark

itektu

rS

ikkerh

ets

ark

itektu

r

Sertifisering og standardisering

Page 35: IKT  I  HELSE- VESENET

Hva er en Elektronisk Pasientjournal?

• Pasientjournalen inneholder – ”helsepersonellets eller institusjonens fortløpende

nedtegnelser av opplysninger om en enkelt pasient og forhold av betydning for den hjelp han eller hun trenger”

• En elektronisk pasientjournal (EPJ) er – ”en pasientjournal hvor informasjonen er elektronisk

lagret på en slik måte at den kan gjenfinnes ved hjelp av Edb-verktøy.”

• Heimly V, Ree AO, and Yang JJ: "Den elektroniske pasientjournalen - Status og aktuelle områder for felles tiltak"; 1998; 9/97; KITH

Page 36: IKT  I  HELSE- VESENET

Og hva med ”den komplette EPJ?”

• Vi må spørre oss selv om pasientjournalen slik vi kjenner den er en hensiktsmessig måte å strukturere og ”avgrense” pasientrelatert informasjon på.

• Vi må stille spørsmål både ved innhold og organisering – er for eksempel epikrisen en hensiktsmessig måte å løse dette kommunikasjonsbehovet på i en digital hverdag? Er det hensiktsmessig at hver enkelt yrkesgruppe og hver ny avdeling tar opp sin egen, mer eller mindre komplette innkomstjournal? Etc. etc.

• Vi må spørre oss selv om EPJ i det hele tatt er et meningsfylt begrep!

Page 37: IKT  I  HELSE- VESENET

DØD OVER JOURNALEN!

LEVE INFORMASJONEN

!

Page 38: IKT  I  HELSE- VESENET

Vi har bare så vidt begynt…

• Dette er et stort og komplekst byggverk – det vi gjør nå er å legge fundamentet

• Dette skal gi de kliniske fagmiljøene og IT-miljøene mulighet til sammen å gjøre IT til et nyttig verktøyfor helsevesenet og for pasienter og pårørende

Page 39: IKT  I  HELSE- VESENET

Med tusenvis av brukere og like mange meninger kan man ikke ha som ambisjon å gjøre alle fornøyde…

God appetitt

!


Top Related