Kommunedelplan helse og omsorg 2015 - 2030
«Mestring for alle»
Vedtatt av kommunestyret i Levanger, 19.11.2014
Handlingsdel 2016-2019 er revidert i k.sak 79/15 Budsjett 2016 og Økonomiplan 2016-2019
Kommunedelplan helse og omsorg «Mestring for alle» 2015-2030, Levanger kommune – rev. handlingsdel 16.12.15
2 av 86
Sammendrag Befolkningen i Levanger kommune er generelt ved god helse, men økende forskjeller i
innbyggernes helsetilstand gir grunn til bekymring. Sykdomsbildet preges i stadig sterkere
grad av livsstilssykdommer som også rammer barn og unge. Folkehelsearbeidet i
kommunen må derfor forsterkes og videreutvikles i årene som kommer, og innsatsen må
særlig rettes mot barn, unge og deres familier. Kommunens helse- og omsorgstjenester har
vokst betydelig de seinere årene og vil fortsette med det. Utviklingen er ikke bærekraftig
med hensyn til økonomi, kvalitet, kompetanse og omsorgsressurser. Vi står overfor
utfordringer knyttet til livsstilsykdommene, eldrebølgen, rekruttering til omsorgsyrkene,
stadig økende forventninger til helsetjenestene og kommunens plikt til å ta over
helsetjenester som i dag er har vært statens ansvarsområde.
Denne planen bygger på en tanke om at vi alle kan ha et ønske om - og muligheter til - å
greie mer enn det vi faktisk gjør, i forhold til å ivareta egen helse og livskvalitet, og i forhold
til det å gjøre en innsats for våre medmennesker. Å bygge sterkere opp under personlige
ressurser og engasjement, kan bidra til en utvikling som kommer både den enkelte og hele
samfunnet til gode. Kommunen må derfor ha som mål at helsefremming og mestring skal
vektlegges innenfor alle sektorer. Pårørende og frivillighet er viktige aktører som
kommunen må styrke sitt samarbeid med. Likedan må det bygges opp under
lokalsamfunnenes robusthet, det vil si evnen til å ivareta innbyggernes helse og trivsel.
Levanger kommune må også styrke sine fagmiljø, utvikle differensierte botilbud og utvikle
tjenester som er koordinerte, helhetlige og langsiktige. Planen legger opp til en
grunnleggende retningsendring som krever et systematisk og kontinuerlig utviklings- og
innovasjonsarbeid som vektlegger ledelse, samhandling, tillit, kompetansestyring og nye
arbeidsmetoder.
Kommunedelplan helse og omsorg «Mestring for alle» 2015-2030, Levanger kommune – rev. handlingsdel 16.12.15
3 av 86
Forord
«Omsorgskrisen skapes ikke av eldrebølgen. Den skapes av forestillingen om at omsorg ikke
kan gjøres annerledes enn i dag. Sees, gripes og brukes mulighetene, er en helt annen framtid
mulig1»
(Kåre Hagen)
Selv om de fleste av oss er ved god helse er det mange som faller utenfor i samfunnet. Det
får store konsekvenser, både for den enkelte og for omgivelsene. Folkehelseutfordringene
er skapt av samfunnet, og må dermed løses i og av samfunnet. Visjonen «mestring for alle»
viser vei mot en framtid der det er naturlig for alle innbyggere å ta helsefremmende valg,
og å ta bedre vare på hverandre. Den peker mot økt livskvalitet og selvstendighet for den
enkelte, og mot en mer bærekraftig samfunnsøkonomi. For å lykkes med dette arbeidet
kreves det helhetlige prioriteringer og løsninger.
Staten legger opp til at det skal skje store omveltninger i kommunenes helse- og
omsorgstjenester. Innbyggerne skal gis bedre muligheter til å klare seg selv i hverdagen, til
tross for sykdom eller funksjonsnedsettelse. Samtidig skal det faglige arbeidet for de som
har behov for helsehjelp videreutvikles og styrkes. Fellesskapsløsningene landet er bygd
opp på skal fornyes og videreutvikles.
Kommunenes helse- og omsorgstjenester står foran et veiskille. Det er allerede nå
tvingende nødvendig å starte arbeidet med å sikre framtidig kapasitet, kvalitet,
kompetanse og rekruttering, og planlegge samt å sette i verk tiltak for å redusere den raske
veksten i omsorgstjenestene.
Det må skapes nye løsninger innen helse- og omsorgstjenestene. Noen vil nok oppleve
utrygghet som en konsekvens av de endringer som til en hver tid må gjennomføres. Tillit
er en grunnleggende forutsetning for å lykkes i gjennomføringen av denne planen, og vi
må bestrebe oss på å bygge tillit i ekstern samhandling med brukere, pårørende, frivillighet
og lokalsamfunn, og internt på tvers av fag og sektorer.
1 Professor Kåre Hagen (BI) ledet det såkalte ”Hagen-utvalget” som i juni 2011 leverte utredningen "Innovasjon
i omsorg".
Kommunedelplan helse og omsorg «Mestring for alle» 2015-2030, Levanger kommune – rev. handlingsdel 16.12.15
4 av 86
Innhold
Sammendrag .................................................................................... 2
Forord ............................................................................................ 3
Innhold ........................................................................................... 4
Innledning ....................................................................................... 7
Formål med planarbeidet .................................................................. 7
Avgrensning ................................................................................ 7
Om planprosessen ......................................................................... 8
Leseveiledning .............................................................................. 8
Sentrale begreper .............................................................................. 9
1 Føringer for planen ......................................................................... 13
1.1 Kommunale føringer ................................................................ 13
1.2 Regionale føringer................................................................... 14
1.3 Statlige føringer ..................................................................... 14
2 Utfordringer.................................................................................. 16
2.1 Helse, livsstil og mestring ......................................................... 16 2.1.1 Folkehelse ........................................................................................................................ 16
2.1.2 Endringer i sykdomspanoramaet i et historisk perspektiv.................................................. 19
2.1.3 Arbeid og aktivitet ............................................................................................................ 20
2.2 Samfunnets omsorgsressurser ..................................................... 20
2.3 Faglig og økonomisk bærekraftige tjenester................................ 22 2.3.1 Barn og unges helse, oppvekst- og læringsmiljø ................................................................ 24
2.3.2 Rus og psykisk helse ......................................................................................................... 26
2.3.3 Eldreomsorg ..................................................................................................................... 28
2.3.4 Minoritetshelse ................................................................................................................ 30
2.4 Evne til utvikling og nyskaping .................................................... 31 2.4.1 Kompetanse, rekruttering og lokalisering ......................................................................... 31
2.4.2 Interkommunalt og regionalt samarbeid ........................................................................... 32
3 Visjon og mål ................................................................................ 33
3.1 Visjon .................................................................................. 33
3.2 Mål fram mot år 2030 ............................................................... 33 3.2.1 Helse, livsstil og mestring.................................................................................................. 33
3.2.2 Samfunnets omsorgsressurser .......................................................................................... 34
3.2.3 Faglig og økonomisk bærekraftige tjenester ..................................................................... 34
3.2.4 Evne til utvikling og nyskaping ......................................................................................... 34
4 Strategier ..................................................................................... 35
4.1 Hovedstrategi: Mestring og mening – hele livet ................................ 36 4.1.1 Mestring som verdigrunnlag og arbeidsform .................................................................... 36
4.1.2 En aktiv brukerrolle .......................................................................................................... 38
4.1.3 Forebygging og tidlig innsats ............................................................................................. 39
Kommunedelplan helse og omsorg «Mestring for alle» 2015-2030, Levanger kommune – rev. handlingsdel 16.12.15
5 av 86
4.1.4 Habilitering og rehabilitering ............................................................................................ 42
4.1.5 Mestring i egen bolig ........................................................................................................ 43
4.1.6 Meningsfull hverdag ......................................................................................................... 46
4.1.7 Ønsket utvikling mot 2030: ............................................................................................... 48
4.2 Hovedstrategi: Mobilisere og engasjere samfunnets omsorgsressurser .... 50 4.2.1 Barn og unges helse, oppvekst- og læringsmiljø ................................................................ 50
4.2.2 En moderne pårørendepolitikk ......................................................................................... 50
4.2.3 Aktiv samhandling med de frivillige .................................................................................. 51
4.2.4 Kompetansebygging i nærmiljøet ..................................................................................... 53
4.2.5 Ønsket utvikling mot 2030: ............................................................................................... 53
4.3 Hovedstrategi: Framtidsrettede og bærekraftige tjenester ................. 55 4.3.1 Koordinerte og helhetlige tjenester .................................................................................. 55
4.3.2 Barn og unges helse, oppvekst- og læringsmiljø ................................................................ 59
4.3.3 Utvikling av rus og psykisk helsearbeid i kommunen ........................................................ 60
4.3.4 Legekontor og fastleger .................................................................................................... 60
4.3.5 Utvikling av spesialiserte tilbud i kommunen .................................................................... 61
4.3.6 Desentralisert modell for omsorgsfellesskap..................................................................... 62
4.3.7 Systematisk utvikling av demensomsorgen ....................................................................... 64
4.3.8 Private tjenesteleverandører ............................................................................................ 64
4.3.9 Regional samhandling ....................................................................................................... 66
4.3.10 Ønsket utvikling mot 2030: ............................................................................................. 66
4.4 Hovedstrategi: Systematisk og kontinuerlig utvikling og innovasjonsarbeid .............................................................................................. 68
4.4.1 Systematisk innovasjon og utviklingsarbeid ...................................................................... 68
4.4.2 Ledelse, rekrutteringspolitikk, kompetanseutvikling og samhandling ................................ 69
4.4.3 Ønsket utvikling mot 2030: ............................................................................................... 69
5 Planer og utredninger ...................................................................... 71
5.1 Revisjonsbehov ...................................................................... 71
5.2 Nye temaplaner ...................................................................... 72
5.3 Utredninger ........................................................................... 73
6 Handlingsdel 2015-2018 .................................................................... 74
6.1 Oppsummerte strategier og delstrategier ...................................... 74
6.2 Effektmål og måleindikatorer ..................................................... 75
6.3 Handlingsdel Revidert i k.sak 79/15, møte 16.12.15 ....................... 78
Driftstiltak 2016-2019 ................................................................... 78
Investeringstiltak 2016-2019 ........................................................... 80
Vedlegg ......................................................................................... 81
Vedlegg 1: «Kortversjonen» av kommunedelplan helse og omsorg .................. 81
Kommunedelplan helse og omsorg «Mestring for alle» 2015-2030, Levanger kommune – rev. handlingsdel 16.12.15
6 av 86
Kommunedelplan helse og omsorg «Mestring for alle» 2015-2030, Levanger kommune – rev. handlingsdel 16.12.15
7 av 86
Innledning Formål med planarbeidet
Kommunedelplan helse og omsorg skal synliggjøre helhetlige sammenhenger knyttet til
kommunens helseutfordringer.
Formålet med planarbeidet er å innarbeide helsefremmende og rehabiliterende strategier
i alle deler av helse og omsorgstjenestene.
Kvalitet i tjenestene skal oppnås gjennom kunnskapsbasert arbeid, god samhandling og
nytenkning satt i system. Kapasitet sikres gjennom differensiering, målretta utvikling av
helsetilbudene og rekrutteringspolitikken samt systematisk samhandling med pårørende
og frivillighet. Planen skal bidra til en omlegging av tjenestene mot en gjennomgående
mestringsorientert arbeidsform for alle aldersgrupper. Tjenester må derfor settes inn på et
tidligst mulig tidspunkt etter en totalvurdering.
Avgrensning
I plan- og styringssystemet for kommunene Levanger og Verdal er det besluttet at
kommunene skal ha fem kommunedelplaner i tillegg til kommunedelplaner for areal.
Kommunedelplan helse og omsorg inngår blant disse.
Kommunedelplan helse og omsorg dekker alle aldre. Den bygger på en sektorovergripende
og tverrfaglig tilnærming. Endringer i statlige føringer og rammebetingelser,
befolkningsutvikling og tjenestebehov øker behovet for en overordnet, helhetlig og
strategisk plan. I planen gjøres prioriteringer samlet for sektoren, samtidig som
sammenhenger mellom helse, kommunal tjenesteproduksjon og samfunnsutvikling
synliggjøres.
Levanger kommune har ulike temaplaner innenfor helse- og omsorgsfeltet som angir
strategier og tiltak for enkeltområder.
Folkehelsestrategien for Levanger og Verdal behandles i løpet av 2014. Den er førende for
alle kommunedelplanene.
Kommunedelplan helse og omsorg «Mestring for alle» 2015-2030, Levanger kommune – rev. handlingsdel 16.12.15
8 av 86
Om planprosessen
Kommunestyret i Levanger eier og vedtar kommunedelplan helse og omsorg. Høsten 2013
ble det utarbeidet en statusrapport for helse og omsorgstjenestene i Levanger. Mange
fagpersoner bidro i dette arbeidet. Statusrapporten danner et viktig kunnskapsgrunnlag
for planarbeidet. Planprogrammet for kommunedelplan helse og omsorg ble vedtatt
26.2.2014. Her gjøres det rede for formålet med planarbeidet og opplegget for
planprosessen. Planarbeidet har vært drevet fram av ei prosjektgruppe, administrative
ledere og arbeidsgrupper. En styringsgruppe sammensatt av politikere, administrasjon,
brukerrepresentanter og tillitsvalgte har bidratt i den overordnede styringen av prosjektet.
Det har vært en kontinuerlig dialog med Driftskomiteen, som har det politiske ansvaret for
behandlingen av kommunedelplanen. Det har også vært dialog med Ungdomsrådet, Eldres
råd og Rådet for likestilling av funksjonshemmede. Det har vært arrangert to åpne
temamøter med vektlegging av temaene helhetlig pasientforløp, folkehelse og frivillighet.
Tre åpne folkemøter har vært arrangert, på Skogn, Åsen og i Levanger sentrum.
Informasjon har blitt lagt ut på egen side for planarbeidet på kommunens hjemmeside.
Kommunedelplanen skal revideres hvert fjerde år, mens handlingsdelen skal revidere årlig.
Leseveiledning
Innledningsvis defineres sentrale begreper i planen i egen «ordliste».
Kapittel 1 tar for seg bakgrunnen og føringer for kommunedelplan helse og omsorg.
Kapittel 2 gjennomgår de utfordringer som synes viktigst å vektlegge i forhold til
utviklingen av befolkningens helse og kommunens omsorgstjenester.
Kapittel 3 gjør rede for visjon og målsettinger for utviklingen fram mot år 2030.
Kapittel 4 gjennomgår 4 overordnede strategier for å nå målene. For hver strategi
gjøres det rede for områder som særlig skal vektlegges i utviklingen av
tjenestene (delstrategier).
Kapittel 5 gjør rede for behovet for temaplaner og utredninger.
Kapittel 6 er handlingsdelen for kommunedelplanen. Her gjennomgås tiltak som skal
iverksettes for å oppnå ønsket utvikling. Ett enkelt tiltak kan gi effekter i
forhold til ulike mål.
Kommunedelplan helse og omsorg «Mestring for alle» 2015-2030, Levanger kommune – rev. handlingsdel 16.12.15
9 av 86
Sentrale begreper Kommunedelplan helse og omsorg bygger på en del begreper som er grunnleggende for
den videre utviklingen av tjenester og samfunn. I dette kapitlet definieres de mest sentrale
og generelle begrepene, ut fra hva Levanger kommune legger vekt på ved hvert enkelt
begrep. En del andre begreper forklares i tekstbokser i planen.
Helse: «God helse har den som har evne og kapasitet til å mestre og tilpasse seg livets
uunngåelige vanskeligheter og hverdagens krav2». Helsen er i utvikling hele livet, noe en
har mer eller mindre av. Avhenger av menneskers evne til å mestre livet, og menneskers
opplevelse av sammenheng i tilværelsen: hvorvidt livet oppleves som begripelig,
håndterbart og meningsfullt3.
Folkehelse er befolkningens helsetilstand og hvordan helsen fordeler seg i en befolkning.
Folkehelsearbeid er samfunnets innsats for å påvirke faktorer som direkte eller indirekte
fremmer befolkningens helse og trivsel, forebygger psykisk og somatisk sykdom, skade
eller lidelse eller som beskytter mot helsetrusler. Det innebærer også arbeid for en jevnere
fordeling av faktorer som direkte eller indirekte påvirker helsa.
Sosial ulikhet i helse er systematiske forskjeller i helsestatus mellom sosioøkonomiske
grupper målt etter inntekt, utdanning og yrke. Alle systematiske sosiale helseulikheter
innen et land er sosialt frembragt, mulig å endre og urettferdige
Forebygging versus behandling: Forebygging er alle tiltak vi setter i verk før
diagnostiserbar sykdom eller klinisk høyt symptomnivå har oppstått. Behandling er alt vi
setter i verk etter at diagnostiserbar sykdom eller klinisk høyt symptomnivå har oppstått.
Forebyggende arbeid er tiltak som fører til en reduksjon i sykdom, skade, sosiale
problemer, dødelighet og risikofaktorer. Skiller her mellom 3 hovednivå:
Primærforebygging: styrke helsen og hindre at sykdom, skade eller lyte oppstår.
Sekundærforebygging: stanse sykdomsutvikling og/eller hindre tilbakefall.
Sekundærforebygging kan deles inn i tre nivåer:
innsats i symptomfri fase (ofte risikospesifikk)
innsats ved begynnende faresignaler eller uhelse (betegnes ofte som tidlig
intervensjon)
innsats i klinisk, symptomgivende fase for å hindre tilbakefall av en sykdom
2 Hjort, P. F. (1982): Helsebegrepet, helseidealet og helsepolitiske mål. Lorentzen PE (red). Helsepolitikk og
helseadministrasjon, Oslo: Tanum Norli. 3 Antonovsky, A. (2000): Helbredets mysterium: at tåle stress og forblive rask / Aaron Antonovsky ; på dansk ved Amnon Lev. København: Hans Reitzel Forlag.
Kommunedelplan helse og omsorg «Mestring for alle» 2015-2030, Levanger kommune – rev. handlingsdel 16.12.15
10 av 86
Tertiærforebygging: Hindre forverring og sikre best mulig liv med den helsesvikten
som foreligger. Sammenfaller med begrepene habilitering og rehabilitering.
Helsefremmende arbeid er prosesser som gjør folk i stand til å bedre og bevare sin helse.
Helsefremmende arbeid har klar sammenheng med politikk, med alle samfunnsnivåer, og
med lokalmiljøet rundt oss4. De fem hovedstolpene er å
føre helsefremmende politikk
skape støttende miljøer for helse og utvikling
styrke lokalsamfunnets muligheter og evne til å handle
utvikle personlige ferdigheter som setter folk i stand til å gjøre valg som fremmer
helsen
styrke helsetjenestens forebyggende helsearbeid
Mestring kan forstås som noe i den enkelte, det personen behersker, deltar i og selv
bestemmer. Det dreier seg i stor grad om opplevelse av å ha krefter til å møte utfordringer
og følelse av å ha kontroll over eget liv. Mestring kan setter deg i stand til å se forskjellen
på det du må leve med, og det du selv kan være med på å endre» .
Mestring henger også tett sammen med de sosiale sammenhenger og omgivelser folk
inngår i. Dersom folk skal oppleve mestring, bør det være balanse mellom krav og støtte i
omgivelsene, som kan være av fysisk, økonomisk, kulturell eller sosial karakter.
Mestringsorienterte tjenester er å se innbyggerne som hele mennesker som er eksperter
på sine egne liv, og vektlegge deres ressurser og mål som utgangspunkt for
tjenesteytingen.
Tidlig innsats er innsats ved begynnende faresignaler eller uhelse.
Rehabilitering er hjelpeapparatets bistand til å gjenoppbygge tidligere mestrede
funksjoner hos personer med ervervede funksjonsnedsettelser.
Habilitering knyttes vanligvis til bistand til personer med medfødt eller tidlig ervervet
(barn- eller ungdomsalder) funksjonsnedsettelse. I motsetning til rehabilitering som er
tidsavgrenset er behov for habilitering ofte ”livslang”.
Samfunnets omsorgsressurser er et begrep som viser til oppgavefordelingen mellom
omsorgsaktørene i samfunnet, og de ressurser ulike aktører kan bidra med i
omsorgsarbeid. Det dreier seg om ressurser som ligger hos brukerne selv, deres familie og
sosiale nettverk, i nærmiljøet og lokalsamfunnet, i ideelle virksomheter og næringslivet5.
4 Konferanse om helsefremming i Ottawa, Canada i 1986, «Ottawa Charteret» 5 Meld. St. 29 (2012–2013): Morgendagens omsorg.
Kommunedelplan helse og omsorg «Mestring for alle» 2015-2030, Levanger kommune – rev. handlingsdel 16.12.15
11 av 86
Bærekraftig utvikling baserer seg på tre pilarer: naturmiljø, økonomi og sosiale forhold.
Bærekraft innebærer en utvikling som imøtekommer behov til dagens innbyggere uten å
redusere mulighetene for kommende generasjoner til å dekke sine behov6. For å klare
dette kreves tett samspill mellom innbyggere, samfunnsaktører og kommunene, gjennom
dialog, forhandling og tydelig styring av samfunnsutviklingen.
Helsehus er et lokalmedisinsk senter med hovedoppgavene utredning, behandling,
rehabilitering og avlastning. I helsehuset skal det bygges opp spesialisert kompetanse
gjennom ressursinnsats av f.eks. leger, sykepleiere, fysioterapeuter og ergoterapeuter.
Helsehuset er ikke et botilbud.
Bofellesskap er en boform tilrettelagt for alle aldersgrupper og med heldøgns helse og
omsorgstjenester. Skillet mellom boform og tjenestetilbud skal være mer tydelig, ved at
tjenestetilbud og ressursinnsats knyttes til den enkeltes behov. Bofellesskap er mindre
enheter og avdelinger i stedet for tradisjonelle institusjonsløsninger. Boligløsningen skal
være tilrettelagt for bruk av velferdsteknologi og ha alle nødvendige bofunksjoner
innenfor privatarealet, tilrettelagt for beboere og pårørende.Lokalene er en integrert del
av nærmiljøet og de offentlige arealene deles med den øvrige befolkning.
Velferdsteknologi er hjelpemidler for å fremme menneskers velferd7. Det innebærer
teknologisk assistanse som bidrar til økt trygghet, sosial deltakelse, mobilitet og fysisk og
kulturell aktivitet, og styrker den enkeltes evne til å klare seg selv i hverdagen til tross for
sykdom og sosial, psykisk eller fysisk nedsatt funksjonsevne8. Velferdsteknologi kan også
fungere som teknologisk støtte til pårørende og ellers bidra til å forbedre tilgjengelighet,
ressursutnyttelse og kvalitet i tjenestetilbudet.
Tverrfaglig samarbeid skjer mellom fagpersoner med ulik utdanningsbakgrunn9 som
jobber mot felles mål10. Samarbeid innebærer samordning og samhandling. Tverrfaglighet
bygger på sterk faglig identitet, kjennskap til de andre profesjonene ansvarsområder og en
felles forståelse av fagfeltet det tverrfaglige samarbeidet er rettet mot.
Innovasjon er
kjent eller ny viten kombinert på en ny måte
6 World Commission on Environment and Development (1987): Our Common Future. Oxford University Press. 7 Hoffmann, B. (2010): Etiske utfordringer med velferdsteknologi. Notat September 2010. ISBN 978-82-8121-
364-7. Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten. 8 NOU 2011: 11: Innovasjon i omsorg. Avgitt til Helse- og omsorgsdepartementet 16. juni 2011 9 Buli-Holmberg, J. & Ekeberg, T.R. (2011): Likeverdig og tilpasset opplæring i en skole for alle. Oslo:
Universitetsforlaget AS. 10 Glavin, K. og Erdal B. (2013): Tverrfaglig samarbeid i praksis: til beste for barn og unge i kommune-Norge. Oslo: Kommuneforlaget.
Kommunedelplan helse og omsorg «Mestring for alle» 2015-2030, Levanger kommune – rev. handlingsdel 16.12.15
12 av 86
ideer omsatt til en bedre praksis
driftig, dristig og eksperimenterende i formen
en kultur
en prosess der resultatet ikke er kjent på forhånd
Kommunedelplan helse og omsorg «Mestring for alle» 2015-2030, Levanger kommune – rev. handlingsdel 16.12.15
13 av 86
1 Føringer for planen
1.1 Kommunale føringer
Kommunedelplan helse og omsorg er utarbeidet i samsvar med
plan- og bygningslovens §§ 11-1, 11-2 og 11-4, og inngår i
kommunens plan- og styringssystem og i årshjulet. En
kommunedelplan er et verktøy for å sikre at kommunestyrets
strategiske føringer for samfunnsutviklingen omsettes til
handling, i sektorens prioritering av innsats.
Kommunedelplanene utgjør beslutningsgrunnlaget for den
årlige behandlingen av budsjettet, og rulleres årlig gjennom
økonomiplanen.
Rammene for kommunedelplan helse og omsorg er gitt i lokale,
regionale og nasjonale føringer. Kommunestyret har gitt
føringer i planstrategien, kommuneplanens samfunnsdel,
økonomiplanen og i årsrapporten. Temaplaner for enkeltområder
inngår også i beslutningsgrunnlaget for planen. Arbeidet med
kommunedelplan skal gi innspill til behov for revidering av
Kommuneplanen
Kommuneplanen skal
ivareta både kommunale,
regionale og nasjonale mål,
interesser.
Kommuneplanens
samfunnsdel skal ta stilling
til langsiktige utfordringer,
mål og strategier for
kommunesamfunnet som
helhet og kommunen som
organisasjon.
Plan- og bygningsloven §
11-1 og 11-2
Figur 1: Årshjul for planer i Levanger kommune
Kommunedelplan helse og omsorg «Mestring for alle» 2015-2030, Levanger kommune – rev. handlingsdel 16.12.15
14 av 86
planstrategien, kommunedelplanen og temaplaner.
Figur 2: Føringer og revisjonsbehov
På nasjonalt nivå er lovverk, stortingsmeldinger og nasjonale utredninger særlig førende
for planen.
1.2 Regionale føringer
Nord Trøndelag fylkeskommune har utarbeidet en Strategi for folkehelsearbeidet i Nord-
Trøndelag 2011-2014.
Ansvaret for diagnostikk og behandling er delt mellom kommunene og helseforetakene.
Økende spesialisering og funksjonsfordeling har stykket opp pasientforløpene innad i
spesialisthelsetjenesten. En samarbeidsavtale og 12 tjenesteavtaler mellom Helse Nord-
Trøndelag og Levanger kommune skal sikre et sammenhengende og koordinert
tjenestetilbud mellom alle ledd i behandlingskjeden - fra kommune til
spesialisthelsetjeneste.
1.3 Statlige føringer
Folkehelseloven pålegger kommunen som helhet ansvaret for folkehelsearbeidet, jfr. kap
2, § 4. Kommunen skal bruke alle sektorer for å bidra til en samfunnsutvikling som fremmer
helse og utjevner sosiale helseforskjeller. Loven løfter frem fem grunnleggende prinsipper
for folkehelsearbeidet: prinsippet om å utjevne sosiale helseforskjeller, ”helse i alt vi gjør”,
bærekraftig utvikling, føre – var prinsippet og medvirkning11.
11 Rundskriv 1-6 (2011): Ikraftsetting av lov om folkehelsearbeid fra Helse- og omsorgsdepartementet.
Kommunedelplan helse og omsorg «Mestring for alle» 2015-2030, Levanger kommune – rev. handlingsdel 16.12.15
15 av 86
Stortingsmelding 34 Folkehelsemeldingen har som mål at Norge skal være et av de tre
landene i verden som har høyest levealder, og at befolkningen skal oppleve flere leveår
med god helse og trivsel og reduserte sosiale helseforskjeller. Det skal skapes et samfunn
som fremmer helse i hele befolkningen.
Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester (gjeldende fra 01.01.12) inneholder en
rekke forskrifter og andre lover som regulerer driften. Tjenestene er stadig gjenstand for
ulike statlige tilsyn.
Gjennomføring av Samhandlingsreformen preger i stor grad utviklingen av tjenestene.
Reformen peker ut følgende hovedutfordringer:
Pasientenes behov for koordinerte tjenester besvares ikke godt nok.
Tjenestene preges av for liten innsats for å begrense og forebygge sykdom.
Demografisk utvikling og endring i sykdomsbildet gir utfordringer som vil kunne
true samfunnets bæreevne.
Økende behov for arbeidskraft og kompetanse.
Våren 2013 la Regjeringen fram Stortingsmelding 29, Morgendagens omsorg – Omsorgsplan
2020. Dette er en plan som legger vekt på å utvikle og innarbeide nye og framtidsrettede
løsninger. Tiltak skal iverksettes innenfor følgende områder:
Morgendagens omsorg – et innovasjonsprogram fram mot 2020.
Morgendagens omsorgstjenestebrukere – med et ressursorientert perspektiv.
Morgendagens omsorgsfellesskap – med et pårørendeprogram, en nasjonal
frivillighetsstrategi og politikk for ideelle, samvirkebaserte og private
tjenesteleverandører.
Morgendagens omsorgstjeneste – med faglig omlegging og større vekt på tidlig
innsats, hverdagsrehabilitering og nettverksarbeid.
Morgendagens omsorgsomgivelser – med et program for utvikling og innføring av
velferdsteknologi og tiltak for fornyelse, bygging og utvikling av framtidas
sykehjem og omsorgsboliger.
Omsorgsplanen 2015 er en viktig del av den store retningsreformen –
samhandlingsreformen. Planen skal dekke hele livsløpet og er en satsing for alle brukere
av helse og omsorgstjenestene uansett alder, diagnose eller funksjonshemming. Planen
vektlegger omstillingsdyktige tjenester, samhandling og helhetlig økonomi- og
kommuneplanlegging.
Demensplan 2015 bygger på fem hovedstrategier: kvalitetsutvikling, forskning og
planlegging, kapasitetsvekst og kompetanseheving, bedre samhandling og
medisinsk oppfølging, aktiv omsorg og partnerskap med familie og lokalsamfunn.
Kommunedelplan helse og omsorg «Mestring for alle» 2015-2030, Levanger kommune – rev. handlingsdel 16.12.15
16 av 86
Kompetanseløftet 2015: inneholder strategier og tiltak som skal bidra til å sikre
tilstrekkelig, kompetent og stabil bemanning i omsorgstjenestene.
Nevroplan 2015: innebærer konkrete tiltak for utvikling av tjenestetilbud til personer
med nevrologiske sykdommer og skader. Målet er å styrke den faglige bredden i det
kommunale tjenestetilbudet med sterkere vekt på aktivisering, rehabilitering og
bistand i hverdagen. Dette forutsetter tverrfaglig samarbeid i helse- og
omsorgstjenesten og tett oppfølging fra spesialisthelsetjenesten.
Omsorgstjenestetilbudet til personer med nevrologiske skader og sykdommer skal
utvikles som en integrert del av den samlede helse- og omsorgstjenesten.
Helsedirektoratets «IS 1/2014: Nasjonale mål og prioriteringer på helse og
omsorgsområdet i 2014» vektlegger helsefremmende og forebyggende arbeid,
habilitering og rehabilitering, økt brukerinnflytelse, gode behandlingsforløp og
forpliktende samarbeidsavtaler mellom den kommunale helse- og omsorgstjenesten og
spesialisthelsetjenesten. Dokumentet gir føringer for prioriteringer på en rekke områder i
kommunene.
2 Utfordringer
2.1 Helse, livsstil og mestring
2.1.1 Folkehelse
Den norske folkehelsa har aldri vært bedre enn i dag, folk lever lengre, og nyter i snitt flere
leveår som friske. Likevel står samfunnet vårt overfor store folkehelseutfordringer som vi
må håndtere smartest mulig for å sikre sosial, kulturell og økonomisk bærekraft for
framtida. Tidligere var infeksjonssykdommer den største trusselen for folkehelsa, men
dette har endret seg dramatisk de siste hundre årene. Det nye sykdomspanoramaet, det vil
si utbredelse av spesielle sykdommer i befolkningen, viser økning i kroniske ikke-
smittsomme sykdommer som henger nøye sammen med det samfunnet vi lever i.
Kommunedelplan helse og omsorg «Mestring for alle» 2015-2030, Levanger kommune – rev. handlingsdel 16.12.15
17 av 86
I de siste 10 – årene har de mest sentrale helseproblemene vært relatert til inaktivitet,
høyere forekomst av diabetes, rus, psykiske lidelser, overvekt og KOLS samt enkelte
kreftformer12 (figur 3). Den samlede belastingen med invaliditet og tidlig død som følge av
depresjon kommer til å øke, og psykiske lidelser i 2020 vil være den viktigeste bidragsyteren
til den samla sykdomsbelastinga i vestlige land13.
Grunnlaget for gode liv og god helse legges i tidlig barndom. Arbeid rettet mot barn og
unge handler om å påvirke de grunnleggende årsaker til at sykdom og dårlig helse utvikles,
samt sikre rammer for et trygt, godt og sunt liv for alle barn og unge. Det er derfor
avgjørende å rette hovedtyngden av innsatsen mot å gi alle en best mulig start på livet. Det
er imidlertid en stor utfordring for samfunnet og for politikken å vri utviklingen mot tidlig
innsats og forebyggende arbeid gjennom hele livsløpet. Særlig krevende er det å hente ut
framtidig folkehelsegevinst ved å prioritere innsats som fremmer barn og ungdoms helse-
og livsvilkår.
Vår største folkehelseutfordring er at vi har ulike muligheter til å ta kontroll over faktorer
som påvirker helsa vår. Dette medfører systematiske forskjeller i helse mellom ulike sosiale
lag. Mennesker med lang utdanning og høy inntekt, og yrker med høy status, har bedre
helse enn folk med lavere inntekt, kortere utdanning og yrker med lavere status. Plassen
vår i det sosioøkonomiske hierarkiet skaper altså systematiske forskjeller i sjansen for
sykdom og død. For eksempel blir helseforskjellene mellom innvandrere og den generelle
befolkningen langt mindre når man tar hensyn til sosial bakgrunn14.
Forskning viser at sosiale forskjeller i helse ikke er mindre i Norge enn i andre
sammenlignbare land. For eksempel er det større sosiale forskjeller i dødelighet blant
12 Helse- og omsorgsdepartementet. 13 Whiteford, H. A. et.al. (2013): Global burden of disease attributable to mental and substance use disorders:
findings from the Global Burden of Disease Study 2010. The Lancet382(9904): 1575-1586. 14 Meld. St. 6 (2012 – 2013): En helhetlig integreringspolitikk.
Figur 3: Ei folkehelse i endring. Kilde: Helse- og omsorgsdepartementet.
Kommunedelplan helse og omsorg «Mestring for alle» 2015-2030, Levanger kommune – rev. handlingsdel 16.12.15
18 av 86
menn i Norge enn i England og Wales15. Vi har ikke lokale data om sosiale forskjeller i helse
blant voksne og eldre i Levanger, men det er god grunn til å anta at vi har tilsvarende
utfordringer her som i resten av landet. På regionalt nivå viser HUNT-rapporten «Folkehelse
i endring» at vi også har store sosiale forskjeller i helse, sykelighet og dødelighet i Nord-
Trøndelag. For eksempel er det over dobbelt så mange som har en eller flere kroniske
sykdommer blant de som har lav utdanning sammenlignet med de som har høyest
utdanningsnivå16. Ungdataundersøkelsen for Levanger (2012) bekrefter at det er store
sosiale forskjeller i helse, trivsel og risikoatferd blant ungdom på ungdomsskole og
videregående skole i Levanger.
Avgjørende investeringsfaktorer for god og rettferdig fordelt folkehelse er gode
oppvekstsvilkår, like muligheter til læring og mestring i skolen, inntektssikring,
bekjempelse av store økonomiske forskjeller, et inkluderende arbeidsliv og godt
arbeidsmiljø, samt helsemessig tilfredsstillende boforhold for alle. Fattige barnefamilier
(med vedvarende lavinntekt) er en særskilt utfordring i denne sammenhengen. Det er en
stor utfordring for kommunen å målrette de virkemidler vi rår over for å utjevne sosiale
ulikheter i helse og trivsel i vår kommune.
Sosiale ulikheter i helse har store konsekvenser for helse- omsorg- og velferdstjenestene.
Forskning viser at mennesker med høy sosioøkonomisk status generelt benytter offentlige
tilbud og tjenester i større grad enn mennesker med lavere sosioøkonomiske status17. Det
er en utfordring å tilrettelegge for rettferdig tildeling av tjenester. Det er også utfordrende
å utvikle en praksis som gjør tjenestene meningsfulle og virkningsfulle for alle, uavhengig
av inntekt, utdanning og yrkesbakgrunn.
De mest sentrale folkehelseutfordringene i Levanger, oppsummert:
Helsetilstanden til befolkningen i Levanger kommune presenteres i kommunenes
kunnskapsgrunnlag, og utfordringene analyseres i en samlet samfunnsanalyse. Folkehelsa
i Levanger er generelt god, og på mange områder er den bedre enn gjennomsnitt for fylket
og resten av landet. Hovedutfordringene er
klare sosiale forskjeller i helse og påvirkningsfaktorer for helse blant Levangers
innbyggere18. Dette samsvarer med utviklingen i landet for øvrig.
at Levanger har flere unge uføre enn landet for øvrig19.
15 Lundberg m. fl. (2012): Inequalities in mortality across Europe: An international comparative study. 16 Krokstad og Knudsen (2011): Myten om den norske kultureliten. 17 Dahl m. fl. (2014): Sosial ulikhet i helse: En norsk kunnskapsoversikt. 18 Dette understøttes bl.a. gjennom funn i Ungdataundersøkelsen (2012). 19 Folkehelseinstituttet, Folkehelseprofilen for 2014.
Kommunedelplan helse og omsorg «Mestring for alle» 2015-2030, Levanger kommune – rev. handlingsdel 16.12.15
19 av 86
at psykososiale problemer blant ungdom til dels er svært utbredt i Levanger, særlig
hos jenter20. Levanger skiller seg negativt ut på dette området sammenlignet med
andre, sammenlignbare kommuner.
at i likhet med resten av landet har andelen av befolkningen med overvekt og fedme
i Levanger økt markant de siste tiårene. Dette er et stort folkehelseproblem, selv
om Levanger i gjennomsnitt har «Nord-Trøndelags slankeste innbyggere»21.
2.1.2 Endringer i sykdomspanoramaet i et historisk perspektiv
Sykdomspanoramaet i befolkningen har endret seg gjennom de siste 150 år (figur 4).
Endringene skyldes i stor grad økt kunnskap om sykdommer og måten de oppstår og spres
på. Økonomisk vekst, allmennutdanning og industriell utvikling har dannet grunnlag for
utviklingen.
Fattigdom var lenge en direkte årsak til en relativt høy barnedødelighet og redusert
levealder. Etter hvert som spedbarnsdødeligheten avtok og det ble vekst i økonomien økte
levealderen. Det ble forbedringer knyttet til kosthold, privatøkonomi og næringsstruktur
og man innså betydningen av sunne levevaner. Det store bidraget til økt levealder skyldes
nok «den kardiovaskulære revolusjonen» de siste to tiårene. Den innebar ny kunnskap om
årsaker og behandlingsmetoder, slik at hjerte/kar-lidelser kan behandles på effektive
måter.
Den forventa levealderen for menn har steget med 10 år fra 1950, og 11 år for kvinner i
samme tidsperiode. Utviklingen er forventet å fortsette i Norge, og dette må stat og
kommuner å ta inn i sine analyser. Et avgjørende spørsmål er om forlenget levetid vil bety
flere friske eller syke år.
20 Ungdataundersøkelsen (2012) og statistikk fra HUNT. 21 HUNT-data.
Kommunedelplan helse og omsorg «Mestring for alle» 2015-2030, Levanger kommune – rev. handlingsdel 16.12.15
20 av 86
2.1.3 Arbeid og aktivitet
Arbeid og meningsfull aktivitet er grunnleggende for å oppleve mestring, utvikle relasjoner
og å ha et meningsfullt liv. Det er viktig for den enkeltes helse, et gode for fellesskapet og
vesentlig for økonomisk trygghet og for å motvirke fattigdom.
Antallet unge uføre har steget de siste årene. Det betyr at et økende antall personer med
funksjonsnedsettelser ikke kommer inn i arbeidslivet. Dette medfører store menneskelige
og samfunnsøkonomiske kostnader. Arbeid og aktivitetstilbud til mennesker med
funksjonsnedsettelse eller til mennesker som har behov for tilrettelagte tilbud er viktig for
å forhindre passivitet og ytterligere funksjonstap. Det er behov for å utvide og styrke
arbeids- og aktivitetstilbudet for personer i denne målgruppen.
En del personer er i kortere eller lengre perioder ikke i stand til å nyttiggjøre seg tilbud fra
Nav, andre tiltaksarrangører, frivillige aktører, lag eller organisasjoner. NAV, kommune og
private aktører må samhandle bedre for å finne gode individuelle løsninger. Regjeringens
kvalifiseringsprogram22 er et viktig virkemiddel i så måte.
Det er også behov for dagtilbud for eldre med demens som er hjemmeboende utenfor bo-
aktivitetssenter/Helsetun.
2.2 Samfunnets omsorgsressurser
22 Ot.prp. nr. 70 (2006-2007): Om lov om endringer i sosialtjenesteloven og i enkelte andre lover.
Figur 4. Forventet levealder i Norge, 1846-2010 (Folkehelseinstituttet)
Kommunedelplan helse og omsorg «Mestring for alle» 2015-2030, Levanger kommune – rev. handlingsdel 16.12.15
21 av 86
Veksten i tjenestebehovet og økende knapphet på «omsorgshender» får konsekvenser for
hvordan kommunen bør organisere framtidas helse- og omsorgstjenester. Det er en stor
utfordring å støtte opp under og utløse alle de ressurser som ligger hos brukerne selv,
deres familie og sosiale nettverk, i nærmiljøet og lokalsamfunnet, i ideelle organisasjoner
og næringslivet. Alle må ta sin del av samfunnsansvaret. Noen av disse ressursene er til
stede i dag, men utfordringen er å skape grunnlag for nye løsninger gjennom systematisk
organisering av samfunnets totale omsorgsressurser23.
Statlige forventninger legger opp til en dreining som utfordrer til mer samfunnsansvar.
Dette budskapet kan være utfordrende å formidle i dagens samfunn. Etterkrigstidas ideal
om at hver enkelt må yte sitt for fellesskapet er neppe rådende lenger. Litt forenklet sagt
er vi nå kanskje mer opptatt av å hevde egne rettigheter opp mot storsamfunnet.
Enkeltindividets frihet og rettigheter står i sentrum. For å lykkes må dette temaet løftes
høyt på agendaen i samfunnsdebatten og nye løsninger må prøves ut. «Samfunnets totale
omsorgsressurs» vil ikke nødvendigvis utvikles på samme måten som det ville gjort for en
eller to generasjoner siden. Å spille på enkeltmenneskers interesser og engasjement
fremfor plikt synes viktig.
Framtidas knapphet på både frivillige omsorgsytere og arbeidskraft forutsetter at det blir
mulig å kombinere arbeid og omsorg på en annen og mer fleksibel måte enn i dag.
Familieomsorgen er den usynlige omsorgen. Den registreres knapt i saksbehandling,
statistikker eller offentlige utredninger, til tross for at den fortsatt har en årsverksinnsats
på størrelse med den offentlige omsorgstjenesten. Det bør settes sterkere fokus på
pårørende og frivillige som ressurs og utformes en samlet politikk på området24.
Frivilligheten for barn og unge har lange tradisjoner i Norge. Innenfor idrett og friluftsliv,
musikk og andre kultur- og fritidsaktiviteter legger foreldre og andre ned utallige timer som
trenere, tilretteleggere eller som voksne støttespillere og hjelpere. I skolen er frivillige
engasjert som leksehjelp, og både i barnehage og skole stiller foreldre opp på dugnader og
arrangementer. Mange lag og organisasjoner har barn og unge som hovedtema. De driver
med aktiviteter og direkte og indirekte støttearbeid for barn og unge i egen kommune, så
vel som nasjonalt og internasjonalt. Frivilligsentralen organiserer og støtter også opp om
en rekke aktiviteter relatert til barn og unge.
Samlet skaper denne aktiviteten omsorgsnettverk rundt barn og unge. For de fleste barn
og unge gjør frivilligheten barndommen rikere. Noen kan finne «den ene» som gjør dagen
litt bedre blant de frivillige. For de voksne frivillige er belønningen å få være sammen med
barn og unge, å oppleve fellesskap og livsglede, å bety noe for andre, og å vite at man gjør
en forskjell. Frivillighet kan derfor sies å være helsefremmende både for den som nyter
godt av tiltaket og for den som yter tjenesten.
23 Meld. St. 29 (2012–2013): Morgendagens omsorg. 24 NOU 2011: 11: Innovasjon i omsorg. Avgitt til Helse- og omsorgsdepartementet 16. juni 2011
Kommunedelplan helse og omsorg «Mestring for alle» 2015-2030, Levanger kommune – rev. handlingsdel 16.12.15
22 av 86
Til tross for at frivilligheten rundt barn og unge er mangfoldig og omfattende, er det også
sårbare ordninger. Rekrutteringen kan være krevende, noen «sliter seg ut» mens andre
yter lite. Utskiftingene er ofte store. Dårlig økonomi og organisering kan slite på motivasjon
og gjennomføringsevne. Natteravnordningen er et eksempel på en ordning som «alle»
støtter, men som har vist seg krevende å opprettholde på grunn av svikt i rekrutteringen.
Besøksfamilier og familieverter for innvandrere er et annet eksempel.
Forholdet mellom offentlig og privat samarbeid må sees i et nytt perspektiv. Begrepet
«samfunnets totale omsorgsressurs» krever at også private tjenesteytere blir bevisst
utfordringene som ligger i nær framtid. Ulike modeller for samarbeid bør drøftes.
2.3 Faglig og økonomisk bærekraftige tjenester
I likhet med utviklingen i resten av landet har de offentlige helse- og
omsorgstjenestene i Levanger vært i vekst over flere tiår. Om 10–15 år vil «eldrebølgen»
slå inn for fullt (figur 5).
Figur 5: Relativ utvikling aldersgrupper Levanger kommune (SSB 2012)
Kommunedelplan helse og omsorg «Mestring for alle» 2015-2030, Levanger kommune – rev. handlingsdel 16.12.15
23 av 86
Det er større økning i antall personer med behov for helsetjenester tjenster i heimen for de
under 67 år enn for de som er eldre25. Årsakene er sammensatte, og skyldes blant annet
livsstilssykdommer, lavere grense for overlevelse av premature, flere trafikkskadde og
flere yngre rammes av slag. Generelt bedre behandlingsmetoder er en del av denne
utviklingen.
Samhandlingsreformen forutsetter at en større andel av de totale helsetjenestene skal skje
i kommunen og så nært brukeren som mulig. Samtidig vil den demografiske utviklingen
føre til at flere får behov for tjenester med heldøgns bemanning. Kommunens økonomiske
rammer forventes imidlertid å bli strammere i årene som kommer, og det utfordrer våre
muligheter og evner til å videreutvikle kvaliteten på tjenestene. Kravene knyttet til
økonomi, kapasitet, kompetanse og et helsefremmende samfunn øker.
Befolkningens etterspørsel etter hjelpe-/støttetjenester og tildeling av slike tjenester har
økt betydelig de siste årene26. Terskelen for å søke hjelp for sine lidelser er blitt lavere,
samtidig som forventningene til kommunens helsetjenester, både fra tjenestemottakere
og samarbeidsparter, er økende. Overfor innbyggere og interessegrupper er det en
utfordring å skape realistiske forventninger til hva kommunen kan løse, og hva hver enkelt
av oss må ta ansvar for.
Vi må vurdere innholdet i omsorgsbegrepet. Omsorg er et begrep som er godt innarbeidet
i språket og som mange har et nært forhold til. Stortingsmelding 29 «Morgendagens
omsorg» gir føringer for hvordan begrepet bør forstås. Framtidig mangel på ressurser skal
ikke løses gjennom å heve terskelen for å få hjelp. I stedet skal det utvikles tjenester som
støtter opp under mestring, forebygging, tidlig innsats og rehabilitering. Menneskers
egenomsorg skal med andre ord styrkes, og omsorgen for andre skal bygges opp under.
Samfunnet omsorgsevne settes på prøve.
Fylkesmannen og KS gjennomførte analyser av helse- og omsorgstjenestene i kommunen
i 201327. Her stilles det spørsmål ved om bruken av kompetanse i organisasjonen kunne vært
brukt mer hensiktsmessig, og om kommunen bør styrke det tverrfaglige arbeidet.
Ressurser og kompetanse synes ikke å være i samsvar med oppgavene og behovene for
hver enkelt tjeneste.
Et annet viktig funn er at Levanger, i liket med kommuner som ligger geografisk nært
sykehus, bruker spesialisthelsetjenestene mer enn kommuner som ikke har samme nærhet
til sykehus. Det har medført store kostnader for kommunen, og er heller ikke
25 Romøren, Tor Inge (2007): Kommunale hjemmetjenester - fra eldreomsorg til "yngreomsorg"? Aldring og
livsløp. - Nr. 1 (2007).
Tall fra Kostra viser samme utviklingstrekk. 26 Data fra Kostra, SSB og egne data. 27 Tallanalyse av helse og omsorgstjenestene i Levanger, Fylkesmannen og KS
Presentasjon på folkemøter kommunedelplan helse og omsorg, Fylkesmannen og KS.
Kommunedelplan helse og omsorg «Mestring for alle» 2015-2030, Levanger kommune – rev. handlingsdel 16.12.15
24 av 86
hensiktsmessig i forhold til å etablere gode og kunnskapsbaserte pasientforløp, det vil si
sammenheng mellom ulike tjenester.
Analysen av Levanger påpeker også at kommunen i litt for stor grad synes å bruke
sykeheimene som boform for eldre mennesker, uavhengig av behovet for medisinsk
behandling og bistand. Dette er utfordrende i forhold til økonomisk bærekraft og kvalitet
på tjenestene. Det er behov for å utvikle botilbud for alle som trenger tilrettelagte boliger
og heldøgns helse- og omsorgstjenester. Boliger og tjenester må tilpasses de ulike
brukernes behov ut fra alder, mestringsnivå og grad av funksjonsevne.
Det er viktig å se oppvekst og alderdom i sammenheng. En forutsetning for å skape
økonomisk bærekraft i framtida er en sterkere satsing på barn, unge og deres familier. Ved
å arbeide «riktig» i årene som kommer kan kommunene ha større sjanse til å flytte penger
fra reparasjon til forebygging. Innsats som favner alle har en større effekt på folkehelsa
enn tiltak som favner en bestemt risikogruppe. Innsats som virker inn på barndom og
oppvekst vil gi større helseeffekt i et livsløpsperspektiv enn tiltak senere i livet. Å forebygge
livsstilssykdommer kan vise seg å være den største og eneste muligheten vi har til å skape
bærekraftige løsninger for framtida, det vil si en utvikling som imøtekommer dagens behov
uten å ødelegge kommende generasjoners muligheter for å få tilfredsstilt sine behov28.
Men det kan være en stor utfordring å prioritere tjenester for problemer som ennå ikke er
oppstått (forebyggende tjenester).
2.3.1 Barn og unges helse, oppvekst- og læringsmiljø
Overvekt og fedme, diabetes og andre livsstilssykdommer blant barn og unge har vært
økende de siste 20-30 år. Selv om utviklingen nå ser ut til bedre seg noe står vi overfor
store utfordringer.
Kommunen har forholdsvis mange yngre innbyggere med sammensatte, ressurskrevende
og langvarige tjenestebehov. Mange familier opplever store utfordringer knyttet til helse,
opplæring og fritid. Det kan dreie seg om sjeldne eller omfattende somatiske tilstander,
alvorlig rusmiddelmisbruk og/eller alvorlige psykiske lidelser, lavt funksjons- og
egenomsorgsnivå med sammensatte hjelpebehov, begrensninger i sosial fungering og lite
sosial støtte. Disse personene og familiene er gjerne sårbare for mangel på kontinuitet og
samhandling i tjenestene. Det er også en utfordring å tilrettelegge og sikre boliger som er
tilpasset barn og familier med stort tjenestebehov.
Det er anslått at 15 til 20 prosent av barn mellom 3 og 18 år til enhver tid har nedsatt
funksjon på grunn av symptomer på psykiske lidelser som angst, depresjon og
atferdsforstyrrelser29. Om lag en fjerdedel av barna som har betydelige psykiske plager i
28 Verdenskommisjonen, 1987. 29 Folkehelseinstituttet
Kommunedelplan helse og omsorg «Mestring for alle» 2015-2030, Levanger kommune – rev. handlingsdel 16.12.15
25 av 86
småbarnsalderen vil ha symptomer som varer i mange år. Slike lidelser øker i omfang, og er
ofte komplekse. De knytter seg gjerne til flere områder, som vennskap, mangel på opplevd
trygget og støtte fra nær familie, dårlig bokompetanse, ikke gjennomført skolegang,
arbeidsledighet og opplevelse av tap og håpløshet. Det må arbeides spesielt for å
identifisere og sette inn riktige tiltak overfor barn og unge med slike lidelser, og overfor
barn som lever i omgivelser der denne problematikken finnes.
Mange barn og unge vokser opp i omgivelser preget av rus og/eller psykiske lidelser, og
den sosiale arven har en tendens til å føres videre når de selv blir foreldre. Jo tidligere
rusdebut hos ungdom, jo mer øker risikoen for større forbruk, og jo større er sjansen for
misbruk og avhengighet. Erfaring tyder på at bruken av hasj og andre illegale rusmidler
øker, og at tallene er høyere enn det undersøkelser viser. Tilbakemeldinger fra ungdom
selv, foreldre, fagfolk og oppslag i media de siste år tyder på at ungdom opplever en
økende normalisering knyttet til en del illegale rusmidler3031.
Rusbelastet ungdom har langt større frafall fra skole og arbeidsliv. I tillegg bidrar det å falle
utenfor til sosiale og psykiske problemer.
Barn som gir oss bekymringer om at ”det er noe” kalles gjerne ”risikobarn”. Risiko er
kjennetegn ved individer og/eller miljø som øker sannsynligheten for senere fysisk og/eller
psykososial vanske, og som innvirker på alvorlighetsgrad, varighet og hyppighet av slike
vansker. Dette kan handle om
egenskaper ved barnet selv, f.eks. sansetap og nedsatt funksjonsevne
biomedisinsk risiko, f.eks. rusmisbruk under graviditeten, anoreksi, lav fødselsvekt
og prematuritet
relasjonelle faktorer som belastende familieforhold, eksempelvis dårlig samspill og
tiknytning, vold, omsorgssvikt og rus
miljømessig risiko, f.eks. uheldige skoleerfaringer, lite støttende nettverk og utrygt
nærmiljø mv.
Det er sjelden at bare én risikofaktor er utslagsgivende. Desto flere risikofaktorer som er til
stede i barnets liv, desto mer alvorlig er det, og sjansene for et vanskelig liv mangedobles.
Barnehage og skole er viktige oppvekstarenaer som spiller en sentral rolle for barns fysiske
og psykiske helse. Her fremmes læring og helse, her skapes vennskap og fellesskap i det
som for de fleste er en balanse mellom mestring og utfordring i et støttende og
inkluderende miljø. Men et oppvekstmiljø kan også bidra til helseproblemer gjennom
mobbing, sosial stigmatisering og utenforskap, opplevelse av mislykkethet/manglende
mestring, og manglende eller utilfredsstillende støtte og tilrettelegging når det er behov
for det. Svikt i systemene rundt barn og unge kan gi helseproblemer som fører til redusert
30 Om nasjonale tall, omfang og rusbruk: Meld. St. 30 «Se meg!» 31 Fremtidige folkehelseutfordringer innen rus og psykisk helse: Kommunetorget
Kommunedelplan helse og omsorg «Mestring for alle» 2015-2030, Levanger kommune – rev. handlingsdel 16.12.15
26 av 86
konsentrasjon og læreevne. Det kan skape negative spiraler med
dårlig prognose for framtidig utdanning og arbeidsliv.
Samfunnet har et særlig ansvar for å beskytte barn og unge, og å
gi dem like muligheter og gode oppvekstsvilkår32.
Kunnskapsstatusen om utviklingsfremmende og -hemmende
oppvekstsvilkår er meget omfattende, og risiko for skjevutvikling
og gode tiltak for å hindre dette er vel dokumentert33. Det er
likevel mye som tyder på at vi i mange tilfeller fanger opp barn i
risiko for sent. Helsestasjonen har ikke gode nok lavterskeltilbud
til barn som de «lurer på», barnehager venter for lenge med å gi
bekymringsmelding til barnevern, relativt få barn har
spesialpedagogisk hjelp i barnehagen (ca 2,5%), og mange foreldre
ber om hjelp senere enn de kanskje burde. Andelen elever med
spesialundervisning er høy i Levanger, særlig på ungdomstrinnet.
Levanger kommune har en utfordring knyttet til andelen uføre
mellom 18-44 år. Trenden med frafall i videregående skole er
urovekkende i samsvar med antallet som blir ufør i ung alder.
Årsakene til frafallet starter gjerne mye tidligere, og kan ses i
sammenheng med helseutfordringene som er nevnt over.
I mange tilfeller kan en se at symptomer på vansker, feilutvikling
og miljøbelastninger hos barn og unge ikke er tatt tilstrekkelig tak
i, slik at problemer har vokst seg store og komplekse over tid.
Dette er et fellesansvar som krever tydelige holdninger og
prioriteringer, samt godt samarbeid fra alle som har med barn og
unge å gjøre. Forebygging i et barndoms- og livsløpsperspektiv
lønner seg både økonomisk og etisk, for enkeltmennesket,
omgivelsene og samfunnet. Det som koster av innsats i dag, vil vi
med stor sannsynlighet få igjen som sparte kostnader i framtida.
Likevel bruker vi langt mer penger på å reparere utviklingsskader
enn å forebygge dem, til tross for at hjelp og tiltak som settes inn
sent i et utviklingsløp gjerne er både mer kostbare og mindre
effektfulle.
2.3.2 Rus og psykisk helse
Nasjonalt ser en at gruppen av mennesker med rus og psykiske
plager/lidelser øker i samfunnet. Omtrent en tredjedel av den
32 Meld St. 34 (2012-2013): Folkehelsemeldingen. 33 NOU 2012:5: Bedre beskyttelse av barns utvikling.
Psykisk helse
Psykisk helse er en tilstand av
velvære der individet kan
realisere sine muligheter, kan
håndtere normale stress-
situasjoner i livet, kan arbeide på
en fruktbar og produktiv måte og
har mulighet til å bidra overfor
andre og i samfunnet. Dette
omfatter utvikling av både
følelser, tanker, atferd og sosiale
evner, samt evne til
selvstendighet, tilknytning,
fleksibilitet og vitalitet. Psykisk
helse er avgjørende for
livskvalitet, mellommenneskelige
forhold og produktivitet og langt
mer enn fravær av sykdom.
Verdens Helseorganisasjon
(WHO)
Kommunedelplan helse og omsorg «Mestring for alle» 2015-2030, Levanger kommune – rev. handlingsdel 16.12.15
27 av 86
voksne befolkningen opplever en psykisk lidelse hvert år, halvparten av oss gjennom et helt
liv. I noen tilfeller som en konsekvens eller et resultat av økende rusmiddelbruk. Angst,
depresjon og alkoholmisbruk er våre største folkehelseutfordringer, de rammer flest og
koster mest34. Det er ingen grunn til å anta at denne utviklingen ikke også gjelder for
Levanger.
Gjennom samhandlingsreformen skal mer av behandlingen av personer med rus og
psykiske lidelser overføres fra spesialisthelsetjenesten til kommunen. Overføringen skal
skje gradvis etter 2015. Beregningene for hvor stor andel av de polikliniske pasientene som
skal overføres er på ca. 15%. Konsekvensene for de kommunale tjenestene kan illustreres
gjennom å se på antallet pasienter som har hatt time hos en enhet i psykiatrien ved
Levanger sykehus i 2013, og som har bostedsadresse i Levanger. Dette antallet var på 678
pasienter. En overføring av pasienter i tråd med samhandlingsreformen ville dermed for
2013 utgjort en økning i antall brukere av kommunale tjenester på ca. 100 personer.
2009 2010 2011 2012 2013
Mann 274 279 271 272 323
Kvinne 319 305 326 347 355
Sum 539 584 597 619 678
Tabell 1: Økning i antall pasienter ved psykiatrisk enhet ved Sykehuset Levanger, med bostedsadresse Levanger. Fordelt på årstall og kjønn. Kilde: Psykiatrisk poliklinikk, Levanger sykehus.
Kommunen må sørge for å ha et tilbud om døgnopphold til pasienter og brukere med
behov for øyeblikkelig helse- og omsorgshjelp. Dette gjelder også personer med
utfordringer knyttet til rus og psykisk helse.
Sosial ulikhet og arbeidsledighet er to risikofaktorer for å utvikle psykisk sykdom og
rusmiddelavhengighet. Levanger har en høyere andel av uføre enn landsgjennomsnittet,
og det er grunn til å ha ekstra fokus på denne risikofaktoren.
En hovedutfordring for kommunens rus og psykiatritjenester i framtida blir å komme inn
med gode tiltak tidlig nok, og dermed forhindre at problemer forsterker seg over tid. Å
etablere tjenester som treffer i forhold til barn og unges utfordringer, som beskrevet i
forrige kapittel, blir dermed avgjørende viktig.
34 Folkehelseinstituttet
Kommunedelplan helse og omsorg «Mestring for alle» 2015-2030, Levanger kommune – rev. handlingsdel 16.12.15
28 av 86
2.3.3 Eldreomsorg
Levanger kommune møter i de nærmeste årene en stor utfordring i forhold til å dekke
behovet for heldøgns omsorgsplasser for eldre. Forventet vekst i aldersgruppen over 80
år er på 137 % fram mot år 2040. Levanger kommune har i dag en dekningsgrad for heldøgns
plasser for brukere 80 år og eldre på 18,7 %. Dette er i tråd med statlige føringer. Staten
legger opp til en fornyet satsing med tilskudd for bygging av både omsorgsboliger og
sykehjem35.
Sykehjemsdekningen i norske kommuner varierer fra ca. 4 % til 75 % for aldersgruppen 80+.
Kommunene har dermed i ulik grad tilpasset sine løsninger til nasjonale forventninger36.
Dekningsgraden for heldøgns plasser i norske kommuner (sykehjem og boliger med
heldøgns bemanning) utgjør gjennomsnittlig 28 % for innbyggere i alderen 80+37.
Hvis kommunen ikke foretar seg noe vil dekningsgraden i år 2030 være på 11 %. Tabell 3
illustrerer hvordan dekningsgraden vil utvikle seg i forhold til befolkningsveksten i gruppen
80+ fram mot år 2030.
Type Tjeneste Hvor 2014 2030
Omsorgsbolig (HDO) Breidablikktunet 40 40
LBAS 29 29
Ytterøy 2 2
SUM 72 72
Institusjonsplasser Antall Breidablikktunet 24 24
Skogn 46 46
Ytterøy 10 10
Åsen (fram til 1.7.14) (26)
SUM 80 80
Totalt antall plasser 152 152
Antall plasser i sykehjem 80 80
Faktisk dekningsgrad % 18,7 11,0
Befolkning 80 + 811 1388
Antall plasser ved 20 % dekning 162 278
Antall plasser ved 25 % dekning 203 347
Avvik 25 % dekning -51 -195
Avvik 20 % dekning -10 -126
Tabell 2: Behov for heldøgns plasser 80+. Utgangspunktet er dagens situasjon uten nye utbygginger.
35 Husbanken: Investeringstilskudd til omsorgsboliger og sykehjem. 36 Jamfør Meld. St. 50 (1996-97): Handlingsplan for eldreomsorgen. 37 Tall fra KOSTRA (2007).
Kommunedelplan helse og omsorg «Mestring for alle» 2015-2030, Levanger kommune – rev. handlingsdel 16.12.15
29 av 86
For å opprettholde dagens nivå er det behov for utbygging av ca.
120 plasser de neste 15 årene. Det er vanskelig å se for seg at den
kommunale økonomien skal kunne bære en satsing ut over det.
Endra mindre tenkelig er det å skaffe nok arbeidskraft og
kompetanse til en utbygging ut over en dekningsgrad på 20 %.
Tabell 3 viser ønsket utvikling, hvor dekningsgraden bygges opp
til et minimumsnivå. Det betyr at vi må arbeide aktivt for å gjøre
det mulig for eldre å bli boende i egen heim så lenge som mulig.
En forutsetning er at det bygges omsorgsboliger med heldøgns
tjenester som tilsvarer det tjenestenivået som i hovedsak finnes i
dagens sykeheimer.
I inneværende økonomiplanperiode er det vedtatt utbygging av
heldøgns omsorgsplasser på Åsen og Staup. Dette vil øke
kapasiteten noe, men på langt nær nok til å dekke behovet etter
år 2015. Det betyr at det må legges en plan for investeringer
tilsvarende 50-100 nye plasser (heldøgns helse- og
omsorgstjenester/HDO) fram mot år 2040. Det vil allikevel ikke gi
en dekningsgrad større enn 20 % av antallet over 80.
Andelen av befolkningen som utvikler demens øker i takt med en
stadig eldre befolkning (figur 6). Det hevdes at ca. 80 % av dagens
beboere i sykeheim har demens. Med en økende andel eldre, og
høyere levealder, vil antallet demente i kommunen øke. I
aldersgruppen 80-85 år er forekomsten ca. 17 %, mens i gruppen
over 90 år er mer enn 40 % demente. Andelen demente i de
framtidige omsorgsfellesskapene vil trolig ikke bli lavere enn
dagens situasjon, i og med at forekomsten av demens korrelerer
til alder.
2015 2020 2025 2030 2035 2040
65-69 år 10 10 11 11 12 11
70-74 år 17 21 22 24 24 27
75-79 år 35 45 56 59 63 66
80-84 år 76 80 108 135 145 156
85-89 år 84 90 97 134 172 189
90 + 51 63 71 77 107 144
SUM 273 310 365 440 524 593
Figur 6: Antall demente etter framskriving38
38 Ott m. fl. (1995): Prevalence of Alzheimer’s disease and vascular dementia:
Association with education.
Mål i demensplanen
2015:
utredning og
diagnostisering ved
mistanke om demens
systematisk og
forpliktendesamarbeid
mellom kommune-
helsetjenestene og
spesialisthelsetjenesten
tilrettelagt
dagaktivitetstilbud
økt vektleggingen av
aktivisering,
sosialpedagogikk,
ergoterapi, fysioterapi og
sosialt arbeid
tilpassede og tilrettelagte
boliger
avlastningstiltak og
daktivitetstilbud for
mennesker med demens
og deres pårørende
Demensplan 2015 - Den gode
dagen
Kommunedelplan helse og omsorg «Mestring for alle» 2015-2030, Levanger kommune – rev. handlingsdel 16.12.15
30 av 86
Demens påvirker ikke bare den syke, men også i stor grad pårørende. Å være
familieomsorgsgiver for en person med demens øker risikoen for helseproblemer.
Demensplan 2015 er førende for hvordan kommunen bør organisere demensomsorgen for
å imøtekomme et økende antall personer med demens.
2.3.4 Minoritetshelse
I dag utgjør innvandrerbefolkningen ca. 5 % i Nord-Trøndelag, men vil stige til omtrent det
dobbelte i løpet av de 30 neste årene. Levanger kommune har 16 % av
innvandrerbefolkningen i Nord-Trøndelag39. Det er en større andel enn gjennomsnittet
for fylket, og utgjør 6,5 % av befolkningen i Levanger. Pr. 01.01.2013 er det registrert 1272
personer med innvandrerbakgrunn i Levanger. Av dem er ca. 212 knyttet opp mot
flyktningetjenesten.
Personer med minoritetsbakgrunn er en sammensatt gruppe som bidrar med viktige
ressurser i det norske samfunnet. Migrasjonsfeltet er et nytt, voksende fagfelt som også
utfordrer helse og omsorgstjenestene. Flyktninger har ofte omfattende helseutfordringer
som krever innsats fra flere sektorer og forvaltningsnivå. Psykiske helse, traumer,
ubehandlede fysiske tilstander og dårlig tannhelse er eksempler på dette. Språk, bolig og
arbeidsmarked er sentrale faktorer for å oppleve inkludering, mestring og livskvalitet i
samfunnet, men kan også være grunnleggende for hvordan helsa utvikler seg. Mange
innvandrere faller utenfor den ordinære flyktning/asyltjenesten, bl.a. familiegjenforente,
hente-ektefeller og arbeidsinnvandrere. Mangel på kompetanse knyttet til fagfeltet, og
manglende tilrettelagt informasjon og kommunikasjon kan være en årsak til at denne
gruppen ikke får samme tilgang til helse og omsorgstjenester som den øvrige
befolkningen.
39 Tall fra SSB.
Kommunedelplan helse og omsorg «Mestring for alle» 2015-2030, Levanger kommune – rev. handlingsdel 16.12.15
31 av 86
2.4 Evne til utvikling og nyskaping
Utfordringene som er gjennomgått over krever at kommunen settes bedre i stand til å
drive utviklingsarbeid på en systematisk måte. Velferdsteknologi er ett av mange aktuelle
tiltak. For å sikre at innovasjon skjer bredt i hele helsesektoren og ikke innenfor
enkeltområder er det allikevel viktigst å forankre arbeidet i ledelse og på systemnivå.
Det ligger et stort potensiale i samhandlingen mellom næringsliv og offentlig sektor.
Tradisjonelt har kommunene i hovedsak dekket brukernes behov ved å utnytte ressurser
innenfor egen organisasjon. Det er et åpenbart behov for å bringe sammen grupper på
tvers av organisatoriske skillelinjer og på tvers av skillet mellom offentlig sektor og
sivilsamfunnet. Kjernen er nye relasjoner mellom brukere, pårørende, ansatte, eksperter
og andre relevante aktører.
Samskaping eller «co-creation» er en slik metode, som ikke handler for, men sammen med
folk: «Co-creation changes the game of innovation from designing FOR people to designing
WITH people»40. Metoden har lenge vært benyttet i privat sektor for å utvikle nye produkter
og konsepter. Ved å trekke kunder og eksperter langt inn i bedriftens utviklingsprosesser
åpnes det opp for samhandling og innovasjon.
Å utvikle nye samarbeidsformer innenfor det brede spekteret av aktører forutsetter økt
kompetanse innenfor innovasjon, metode, innovasjonsledelse og et utvidet samarbeid
med forskningsmiljøene. Det kreves evne og vilje til kommunikasjon og relasjonsbygging,
å arbeide på tvers, ta politisk risiko og å slippe løs medarbeidere og involvere innbyggere,
brukere og organisasjoner mer aktivt og direkte.
2.4.1 Kompetanse, rekruttering og lokalisering
Samhandlingsreformen legger opp til en spesialisering av kommunenes helsetjenester.
Tjenestene må integreres bedre i hverandre og kompetansemiljø styrkes for å sikre
rekruttering, kompetanseutveksling, gjensidig ressursutnyttelse og et helhetlig
tjenestetilbud. Teamorganisering som arbeidsform og bedre koordinering vil kunne bidra
til styrking og spredning av kompetanse og mer effektiv tjenesteproduksjon. Dette
medfører et behov for å samlokalisere og samorganisere enkelte kommunale
tjenestetilbud.
Det må utvikles en organisasjon som yter tjenester med riktig kvalitet gjennom effektiv
ressursbruk og som har fornøyde brukere av tjenestene. En forutsetning er å framstå som
en attraktiv kommune med en samkjørt og kompetent personalpolitikk, og som klarer å
rekruttere, beholde og utvikle sine medarbeidere.
40 Copenhagen business school. Cocreating social entrepreneurship for growth.
Kommunedelplan helse og omsorg «Mestring for alle» 2015-2030, Levanger kommune – rev. handlingsdel 16.12.15
32 av 86
2.4.2 Interkommunalt og regionalt samarbeid
Regjeringen planlegger en kommunereform med formål om gode og likeverdig tjenester
til innbyggerne, helhetlig og samordnet samfunnsutvikling, bærekraftige og økonomisk
robuste kommuner og et styrket lokaldemokrati. Det er en målsetting at kommunene skal
bli store og robuste.
I utviklingen av nye metoder, tjenester og løsninger er utstrakt samarbeid mellom
kommuner nødvendig. Kostnadene ved enkelte av framtidas velferdsordninger vil bli så
høye pr. enhet at de fremtvinger regionale/interkommunale løsninger. Tjenesteavtaler
som er inngått mellom Helseforetak og kommune regulerer deler av samhandlingen med
Helseforetakene, men de kan ikke alene løse utfordringene vi står overfor. I tiden som
kommer vil alle kommuner måtte vurdere framtidig kommunestruktur. Det innebærer at
ulike muligheter for interkommunale/regionale løsninger må vurderes for ulike tjenester.
Mange av oppgavene vi står overfor på helseområdet er komplekse. De kan være påvirket
av familiestruktur, bosetningsmønster, sysselsetting, økonomi, utdanning og
enkeltmenneskers mestringsevne. Å utvikle gode tjenester krever sammenhengende
pasientforløp og samhandling. Umiddelbare tiltak skal bidra til at mennesket funksjons- og
mestringsevne bygges opp på nytt. Slik blir det mulig å fortsette et mest mulig selvstendig
liv og å delta sosialt i samfunnet. Å bygge opp under en mestringsbasert utvikling må være
målet for all samhandling og for alle kommuner. Da bør ikke grenser og tilhørighet bygge
byråkratiske hindre.
Kommunedelplan helse og omsorg «Mestring for alle» 2015-2030, Levanger kommune – rev. handlingsdel 16.12.15
33 av 86
3 Visjon og mål
3.1 Visjon
Levanger kommunes visjon er «Livskvalitet og Vekst».
Livskvalitet må oppleves av den enkelte, enten en er selvhjulpen i egen heim eller avhengig
av offentlige tjenester. Dette mener vi er et grunnleggende element i hvordan vi oppfatter
oss selv som mennesker. I denne planen framhever vi noen av de faktorene vi mener er
viktigst for å kunne oppleve livskvalitet.
Det er en klar kobling mellom det å mestre og det å oppleve livskvalitet. Å være tilstede i
eget liv, eller oppleve at man mestrer daglige utfordringer, mener vi er så viktig at
«mestring» må være et overordnet mål for denne planen og for all tjenesteutvikling.
«Mestring for alle» konkretiserer kommunens visjoner for innbyggernes helse og
kommunens helse- og omsorgstjenester.
3.2 Mål fram mot år 2030
Overordnet mål for innbyggernes helse og kommunens helse- og omsorgstjenester:
«Alle innbyggere i Levanger kommune opplever mestring og samhørighet, og tar ansvar for
egen og andres livskvalitet, helse og utvikling. Kommunens helse- og omsorgstjenester
omstilles til en gjennomgående mestringsorientert arbeidsform for alle aldersgrupper.»
Den overordnede målsettingen er konkretisert for følgende områder:
3.2.1 Helse, livsstil og mestring
Innbyggerne deltar på ulike kulturarenaer og er aktive, tilfredse og bidrar i
lokaldemokratiet. Det er en svært lav terskel for å delta i ulike aktiviteter som fremmer
opplevelse av mestring og samhørighet.
Det kommunale tjenesteapparatet slutter opp om et verdigrunnlag som setter
menneskets iboende ressurser og mestringsevne i sentrum. Tjenestebehov avdekkes og
tiltak settes inn ved et tidligst mulig tidspunkt gjennom helhetlig og koordinert innsats
med interne og eksterne aktører.
Kommunedelplan helse og omsorg «Mestring for alle» 2015-2030, Levanger kommune – rev. handlingsdel 16.12.15
34 av 86
3.2.2 Samfunnets omsorgsressurser
Innbyggerne utviser selvstendighet og ansvar for egen og andres livskvalitet, helse og
utvikling. Engasjementet i forhold til utviklingen av lokalsamfunnet er stort, ikke minst i de
livskraftige grendene. Den faglige virksomheten i Levanger kommune er rettet inn mot å
styrke denne utviklingen. De offentlige tjenestene har utviklet en avklart og systematisk
samhandling med pårørende, frivillige, lag og foreninger.
3.2.3 Faglig og økonomisk bærekraftige tjenester
Det har skjedd en dreining mot mer helsefremmende perspektiver i samfunnsutviklingen,
og dette gjenspeiles i tjenesteproduksjonen. Det har bidratt til å gi mer livskvalitet for den
enkelte, bedre kvalitet i tjenestetilbudet og mindre press på helse- og omsorgstjenestene.
Kommunen prioriterer koordinert innsats, beredskap, forebygging og bruk av teknologi.
Det er utviklet bygg som gir fleksible og rasjonelle løsninger. Dette skaper trygghet hos
befolkningen, og har sammen med økt mobilisering i lokalsamfunnet bidratt til at folk bor
og trives i egen bolig lenger enn før.
Det er etablert mindre bofellesskap for alle aldere og funksjonsnivå tilrettelagt for
mestring og sosialt fellesskap rundt om i kommunen. Bofellesskapene er tilrettelagt for
heldøgns helse- og omsorgstjenester.
Kommunens nye spesialiserte fagområder er samlet i sterke fagmiljø, som tiltrekker seg
arbeidstakere med spisskompetanse.
Uavhengig av kommunestruktur er Levanger et godt og trygt sted å bo med en forutsigbar
tjenestestruktur.
3.2.4 Evne til utvikling og nyskaping
Kommunen arbeider med utviklings- og innovasjonsarbeid på en systematisk måte. Det er
utviklet en organisasjon der det å finne fram til nye løsninger gjennom samhandling med
interne og eksterne aktører og på tvers av forvaltningsnivå er en del av hverdagen. I dette
arbeidet er ledelse, samhandling, tillit, kompetansestyring og nye arbeidsmetoder
avgjørende.
Et bredt kulturliv, gode lokalsamfunn og velutvikla sentre bidrar til økt bosetting og at
kommunen oppfattes som urban og attraktiv for unge og kompetente mennesker.
Levanger har stor tilflytting, innbyggere med ulik bakgrunn, og et arbeidsmarked som har
bruk for alle. Lokal ungdom har høy bevissthet om nåværende og framtidig behov for
arbeidskraft og kompetanse. Barn og unges oppvekstsvilkår stimulerer til utdanning og
deltakelse i samfunns- og arbeidsliv.
Kommunedelplan helse og omsorg «Mestring for alle» 2015-2030, Levanger kommune – rev. handlingsdel 16.12.15
35 av 86
4 Strategier Strategier og tiltak i kommunedelplanen er innrettet mot et forebyggende helseperspektiv
og en styrking av enkeltindividets ansvar for egen helse og livssituasjon. Innretning av det
fremtidige kommunale tjenestetilbudet tar høyde for utfordringene fram mot år 2030.
Nye og yngre brukergrupper med mer sammensatte behov vil føre til økt press på de
tradisjonelle helse- og omsorgsoppgavene. Samtidig vil også gruppen eldre få mer
sammensatte behov med bruk for tilsvarende tjenester.
Planen bygger på prinsippet om å samle det som må samles av funksjoner og kompetanse
og spre det som kan spres av generalisttilbud. Kommunen skal ende opp med en boform
for eldre med heldøgns tjenester og et helsetilbud som ivaretar en større del av de
spesialiserte oppgavene enn det som har vært vanlig fram til i dag.
Planen må ta høyde for de krav som stilles til økt kompetanse og spesialisering i samspill
med spesialisthelsetjenestene. Tiltak vil måtte utvikles kontinuerlig og med ulik
tidshorisont.
Kommunedelplan helse og omsorg «Mestring for alle» 2015-2030, Levanger kommune – rev. handlingsdel 16.12.15
36 av 86
4.1 Hovedstrategi: Mestring og
mening – hele livet
Levanger kommune vektlegger helsefremming og
mestring innenfor alle sektorer.
4.1.1 Mestring som verdigrunnlag og
arbeidsform
Det viktigste målet er ikke bare god helse, men også selve livet.
Meningsfull utfoldelse av livet står sentralt i
omsorgstjenestene, der mange i perioder oppholder seg hele
døgnet, eller trenger assistanse gjennom et helt liv. Å sørge for
at livet kan leves ut innenfor slike rammer, til tross for sykdom
og funksjonsnedsettelse, er en av omsorgstjenestenes viktigste
oppgaver.
Noen er livsavhengige av hjelp til de fleste av hverdagslivets
funksjoner, og har stort behov for bistand og omsorg. For andre
skal omsorgstjenestene bidra til at man blir i stand til å klare
hverdagslivet på egen hånd gjennom opptrening og
rehabilitering. I begge tilfeller er målet selve livet.
Helse- og omsorgstjenestene er gjennomgående gode på
grunnleggende behandling og omsorg, men svakere på
forebygging og rehabilitering og fysisk, sosial og kulturell
aktivitet. Morgendagens omsorgstjeneste må derfor foredle
videre det den er god på i dag, og styrke de områder den er svak
Utfordringer fra kap. 2:
livsstilssykdommer
inaktivitet og svak
«robusthet» og
mestringsevne
for lite fokus på
helsefremmende
samfunn og tjenester
tiltak settes inn for sent
samhandling og
arbeidsmetoder
Kommunedelplan helse og omsorg «Mestring for alle» 2015-2030, Levanger kommune – rev. handlingsdel 16.12.15
37 av 86
på. Den må ikke forlate omsorg og medisinsk behandling om den legger større vekt på
rehabilitering. For i framtida skal den gjøre begge deler41.
Betydningen av mestring
Vi tror det er nødvendig å gjøre omsorgstjenestene bedre i stand til å styrke den enkeltes
muligheter til å ta ansvar for seg selv og andre. Hjelpeapparatet og innbyggerne må
forstås som likeverdige partnere som sammen identifiserer og mobilisere tilgjengelige
ressurser. Målet må være større motivasjon og mestringsevne, og at ferdigheter trenes
opp ut fra klare målsettinger. Dette kan forhindre behov for varige tjenester, og er
dermed et gode både for den enkelte og i et samfunnsøkonomisk perspektiv.
Mestring kan forstås som noe i den enkelte, det personen behersker, deltar i og selv
bestemmer, og avhenger av en balanse mellom krav og støtte i omgivelsene (jamfør
definisjonen i kap. «Sentrale begreper»)
Aaron Antonovsky har gjennom sin forskning utviklet en teori om salutogenese. Teorien
tar for seg hvordan helse blir til (salus = helse, genese = opprinnelse), og at alle
mennesker, så lenge det er snev av liv i oss, har helse i en eller annen forstand.
Antonovsky vektlegger at helse ikke er et spørsmål om hva vi utsettes for, men vår evne
til å takle det som skjer i livet. Han forstår helse som noe vi alle har mer eller mindre av, og
som er i utvikling gjennom hele livet livet. Antonovsky mener vi må fokusere mer på hva
som forårsaker helse enn hva som forårsaker sykdom. Han konkluderer med at
menneskets «opplevelse av sammenheng» i tilværelsen er en grunnstein for helse. Tre
forhold må være til stede for å oppleve sammenheng i tilværelsen42:
Forståelse. At det som inntreffer er forståelig og oppleves som ordnet, strukturert
og tydelig.
Håndterbarhet. At man har en opplevelse av å ha tilstrekkelig ressurser for å kunne
møte ulike situasjoner i livet.
Meningsfullhet. At man har en opplevelse av delaktighet i det som skjer43.
En mestringsorientert tilnærming i tjenestene setter krav til ansattes verdier, holdninger,
etikk og arbeidsmetoder. Hjelpeapparatets møte med den enkelte er avgjørende for å
lykkes med arbeidet. Vi må se innbyggerne som hele mennesker som er eksperter på
egne liv, og vektlegge deres ressurser og mål som utgangspunkt for tjenesteytingen.
Sosial støtte og nettverk er noen av de viktigste mestringsressursene, og det er
41 Meld. St. 29 (2012–2013): Morgendagens omsorg. 42 Nasjonal kompetansetjeneste for læring og mestring innen helse (NK LMH) 43 Antonovsky, A. (2000): Helbredets mysterium: at tåle stress og forblive rask / Aaron Antonovsky ;
på dansk ved Amnon Lev. København: Hans Reitzel Forlag.
Kommunedelplan helse og omsorg «Mestring for alle» 2015-2030, Levanger kommune – rev. handlingsdel 16.12.15
38 av 86
avgjørende at kommunen understøtter et familie- og nettverksperspektiv som grunnlag
for innsatsen.
Begrepet hverdagsmestring bygger på denne tenkningen. Det er et grunnleggende
forebyggende og rehabiliterende tankesett, som vektlegger enkeltmenneskets mestring i
hverdagen, uansett funksjonsnivå. Dette må være et overordnet prinsipp for kommunen,
og må anvendes tverrsektorielt og tverrfaglig for at vi skal lykkes.
4.1.2 En aktiv brukerrolle
Å bygge opp under innbyggerens mestringsevne krever økt oppmerksomhet mot den
enkeltes totale livssituasjon og kapasiteter. Kommunen må derfor satse sterkere på
brukermedvirkning, som handler om at tjenesteapparatet skal vektlegge brukerens
erfaringskunnskap for å kunne yte best mulig hjelp. Det skal heve kvaliteten på tjenesten
og gi brukeren økt innflytelse på egen livskvalitet.
Dette skal også gi bedre informasjon om tjenestetilbudet, og bidra til å avklare
innbyggerens forventninger til hjelpeapparatet. Brukermedvirkning er lovpålagt og skal
være etterspørbart i forhold til hvordan brukerens rettigheter og tjenesteutøverens plikter
er ivaretatt. Brukermedvirkning foregår på flere nivå:
Individnivå: innbyggeren får innflytelse på tjenestetilbudet ved å medvirke i valg, utforming
og anvendelse av de tilbud som til enhver tid er tilgjengelige. Dette innebærer større
autonomi, myndighet og kontroll over eget liv.
Figur 7: Hverdagsmestring
Kommunedelplan helse og omsorg «Mestring for alle» 2015-2030, Levanger kommune – rev. handlingsdel 16.12.15
39 av 86
Systemnivå: Innbyggeren inngår i et likeverdig samarbeid med
tjenesteapparatet og er aktivt deltakende i planlegging og
beslutningsprosesser fra start til mål. Brukere og representanter
for brukerorganisasjoner eller brukergrupper velges inn i ulike
utvalg og råd. System for innhenting av brukererfaringer,
brukerundersøkelser m.m. er også brukermedvirkning på
systemnivå. Resultatene skal benyttes til forbedring av tjenesten.
Politisk nivå: Brukergrupper og brukerorganisasjoner involveres i
prosesser før politiske beslutninger fattes. På politisk og
administrativt systemnivå bør det vurderes en kombinasjon av
representativ deltakelse og brukerhøringer, hvor en inkluderer
større brukergrupper i utviklingen av tiltak44.
4.1.3 Forebygging og tidlig innsats
En samfunnsutvikling som styrker innbyggernes og
lokalsamfunnets mulighet til å ta ansvar for helse, trivsel og
mestring krever systematisk forebyggingsarbeid og tidlig innsats.
Dette må være grunnleggende prinsipper for all tjenesteutvikling,
uavhengig av alder, målgruppe og tjenestebehov.
44 Sosial- og helsedirektoratet (2006): Brukermedvirkning – psykisk helsefeltet.
Rapport IS-1315.
Tidlig innsats for alle
Tidlig innsats handler om å
være i forkant av et forløp, en
forventet utvikling, eller
hendelse som er forbundet
med en viss risiko. Begrepet
betegner også et valg om å
forebygge framfor å reparere.
Det kan f.eks. gjelde for
trafikkskader, utvikling av
livsstilssykdom,
rusproblematikk, mobbing og
lærevansker. Tidlig innsats
krever innsatsfaktorer på et
langt lavere nivå enn
reparerende innsats. Det
krever også målrettet,
mangfoldig og flerfaglig
samarbeid over tid.
Kommunedelplan helse og omsorg «Mestring for alle» 2015-2030, Levanger kommune – rev. handlingsdel 16.12.15
40 av 86
Figur 8: Tidlig innsats som prinsipp for all tjenesteutvikling
Tidlig innsats for barn og unge
Tidlig innsats dreier seg om å sette i gang gode sirkler og bryte onde sirkler så tidlig som
mulig. Levanger kommune må satse på helsefremmende og forebyggende arbeid overfor
barn og unge innen alle sektorer. Innsats tidlig i livet og tidlig i et sykdomsforløp vil på sikt
gi bedre livskvalitet for den enkelte og spare samfunnet for store kostnader knyttet til
helsetjenester.
Det som først og fremst må prioriteres i dette arbeidet:
Tidlig innsats for barn og unge gjennom lett tilgjengelige lavterskeltilbud for
barnefamilier. Det betyr også tidlig hjelp for barn i risiko og tidlig behandling for
barn med etablerte problemer og sykdom.
Styrke helse og livskvalitet til barn og unge med funksjonsnedsettelser, gjennom å
stimulere til aktiv deltakelse i eget liv.
Styrking av foreldrerollen (f.eks. oppfølging på helsestasjonen,
nettverksgrupper, foreldreveiledning gjennom «De utrolige årene» eller PMTO
(Parental Management Training), veiledning fra barneverntjenesten eller PP-
tjenesten).
Tiltak som reduserer sosial ulikhet for fattige barnefamilier, f.eks. gjennom
boligpolitikken.
Tiltak som bidrar til å utjevne sosiale forskjeller knyttet til barn og unges deltakelse
i fritidsaktiviteter.
Gode lokalsamfunn med innbyggere som også bryr seg om «naboungen».
Utnytte omsorgskapasiteten gjennom styrket samarbeid med frivillige.
Tettere samhandling mellom sektorer og enheter som har å gjøre med barn og
unges oppvekstforhold.
Familien er den grunnleggende enhet for omsorg, trygghet, mestring og vekst, fellesskap,
verdiformidling og sosial læring. Foreldre er derfor barnets viktigste «helsefremmende
faktor». Tidlig innsats for barn og unge vil derfor i stor grad dreie seg om foreldrestøttende
tiltak, rådgivning og veiledning til barnehage og skole, i tillegg til direkte hjelp og støtte til
barnet.
Kommunedelplan helse og omsorg «Mestring for alle» 2015-2030, Levanger kommune – rev. handlingsdel 16.12.15
41 av 86
Arbeidet med barn og unge som har nedsatt funksjon på grunn av symptomer på psykiske
lidelser som angst, depresjon og atferdsforstyrrelser er et felles ansvar. Det kreves tydelige
holdninger, prioriteringer og godt samarbeid fra alle som har med målgruppen å gjøre. Det
skal særlig arbeides med å identifisere slike utfordringer og å sette inn tiltak så tidlig som
mulig. Dette gjelder også for barn som lever i omgivelser preget av psykiske lidelser.
I kommunens arbeid med rusproblematikk knyttet til barn og unge er det fire grunnpilarer:
et rusfritt svangerskap, å forebygge og å forhindre at barn vokser opp i rusbelastede eller
voldsutsatte miljø, å heve terskelen for rusdebut, blant annet ved å sørge for rusfrie
arenaer for ungdom, samt å gi hjelp og støtte til barn og unge som har eller som har hatt
store belastninger med rus og psykiatri gjennom oppveksten. Å se og hjelpe barn som
pårørende er et forebyggende tiltak som har fått større oppmerksomhet de senere år, og
som koster lite og gir stor effekt.
Det må etableres tettere samarbeid med Nav og tiltaksarrangører omkring brukere med
rusproblemer og eller psykiske helseplager, både på individnivå og systemnivå. Det kan
være aktuelt å opprette et integrert samarbeid med helseforetaket i forhold til rus og
psykiske lidelser, gjennom å etablere felles gruppetilbud eller team som opererer ute i
kommunen.
Tidlig bistand fra helsetjenesten til barn med nedsatt funksjonsevne og deres familier har
avgjørende betydning for sikre barnet best mulig utvikling. En grunnleggende forutsetning
er at barn og ungdom i størst mulig grad skal kunne bo hjemme og få nødvendige tilbud i
sitt vante miljø. Det må etableres helhetlige tjenester rundt den enkelte bruker gjennom
tilstrekkelig kvalifisert personell og riktig utforming av tjenestene. Derigjennom kan man
forhindre at barn og unge flyttes for tidlig inn i omsorgsbolig med døgnbemanning.
Kommunens innsats på området tilrettelegges i dag på flere plan og arenaer. Fastlege,
ergo- og fysioterapeut, helsestasjon, barnehage og skole er sammen med
avlastningstjenester de viktigste støttespillerne.
Samspillet mellom foreldrene og tjenester er særlig viktig i forhold til barn og unge med
nedsatt funksjonsevne. Familiens koordinator og koordinerende får en avgjørende rolle.
Et godt samarbeid bør skreddersys gjennom individuelle planer og regelmessig kontakt
mellom faginstanser, foreldre og barnet selv. Denne kontakten kan foregå direkte mellom
samarbeidspartnerne eller via koordinator. En bør unngå store møter og heller styrke
koordinatorens personlige kontakt med familien. Målet er å styrke foreldres
trygghetsskapende og motiverende ressurser for sine barn.
De fleste barn og unge med nedsatt funksjonsevne vil ha behov for habiliteringsbistand
gjennom hele livet. Tjenestebehovet varierer og vil endre seg med barnets alder og
utvikling. Målet er at den enkelte bruker og familie skal oppleve sammenheng, helhet,
kontinuitet, god koordinering og langsiktighet i planlegging, utredning og gjennomføring
av tiltak. Det betyr blant annet at det må være en sammenheng mellom innholdet i den
individuelle planen (IP) og den individuelle opplæringsplanen (IOP).
Kommunedelplan helse og omsorg «Mestring for alle» 2015-2030, Levanger kommune – rev. handlingsdel 16.12.15
42 av 86
4.1.4 Habilitering og rehabilitering
Selv om vi innretter tjenestene mot helsefremming og forebygging vil det selvsagt oppstå
sykdom og skade. Da må funksjoner bygges opp på nytt eller vedlikeholdes gjennom
habilitering og rehabilitering. Dette skal være prioriterte satsingsområder innen alle
tjenester i helse og i samarbeid med andre sektorer. ReHabiliteringens grunnide er å bistå
den enkelte bruker til å oppnå best mulig funksjonsnivå og mestringsevne der det er mulig.
Strategien innebærer å tilby individuelt tilpasset tilbud til personer med behov for
habilitering og rehabilitering, i barnehage, skole, hjem og i institusjon. Arbeidsformen
krever utstrakt samarbeid og samhandling, og innebærer at flere brukere bør få
tidsavgrensede vedtak som legger opp til målrettede prosesser. Brukeren skal få
opplæring og veiledning til å tilpasse seg og mestre en ny livssituasjon. En slik praksis kan
innebære større ressursinnsats over en kortere tidsperiode, framfor å gi lite bistand over
lang tid.
ReHabiliteringstiltak (figur 9) bør tilbys på beste effektive omsorgsnivå (BEON).
Kartlegging av behov er en forutsetning for å kunne gi riktig tilbud. Gjennom forsterket
innsats i tidlig fase skal funksjonsbedring og hverdagsmestring oppnås. Aktiv samhandling
med fysioterapeuter med driftsavtaler, fastleger og spesialisthelsetjeneste spiller en
avgjørende rolle.
For barn og unge under 16 år er opphold i kommunalt helsehus sjeldent aktuelt. Slike behov
blir som regel ivaretatt innen spesialisthelsetjenesten.
Enkelte deler av reHabiliteringfeltet må styrkes, for eksempel habilitering barn/unge,
rehabilitering/mestringstiltak etter kreftsykdom og i forhold til sansetap/kommunikasjon.
Kommunedelplan helse og omsorg «Mestring for alle» 2015-2030, Levanger kommune – rev. handlingsdel 16.12.15
43 av 86
Figur 9: Rehabiliteringspyramiden
4.1.5 Mestring i egen bolig
Habilitering og
rehabilitering
Habilitering og
rehabilitering er
tidsavgrensede,
planlagte prosesser med
klare mål og virkemidler,
hvor flere aktører
samarbeider om å gi
nødvendig bistand til
brukerens egen innsats
for å oppnå best mulig
funksjons- og
mestringsevne,
selvstendighet og
deltakelse sosialt og i
samfunnet.
Referanse?
Kommunedelplan helse og omsorg «Mestring for alle» 2015-2030, Levanger kommune – rev. handlingsdel 16.12.15
44 av 86
Strategien gjelder for alle aldre, funksjonsnedsettelser og behov, og innebærer en satsing
på egen bolig, det være seg opprinnelig bolig eller omsorgsbolig/bofellesskap.
Med «egen bolig» menes eid eller leid husvære, uavhengig av eierstruktur, i motsetning til
institusjonsplass som følger en tjeneste (f.eks. langtidsplass). Når man bor i egen bolig
bruker kommunen ressurser til tjenester, ikke til bo-funksjonen.
Innbyggerne skal stimuleres til å bo og mestre hverdagen i egen bolig lengst mulig.
Strategiene som er gjennomgått over bygger opp under denne retningen. Kommunen må
utvikle en boligpolitikk som bidrar til å redusere sosiale ulikheter i helse. Målsettinger,
strategier og tiltak for boligpolitikken må tydeliggjøres ved neste revisjon av boligsosial
handlingsplan.
Støttetjenester som avlastning, støttekontakt og tilsynsordning etter skoletid gjøre det
mulig for barn og unge med omfattende hjelpebehov å bli boende i familiehjemmet fram
til voksen alder. Det er også behov for tilrettelagte boliger som permanent bosted for barn
og unge (barnebolig), der omsorgsoppgavene overstiger familiens evne eller muligheter til
å mestre hverdagen.
Tiltak bør settes inn for å bedre enkeltmenneskers boevne, f.eks. gjennom tilpassede
forebygging- og reHabiliteringstilbud. Eksempler på dette er treningsgrupper for
innbyggere i alle aldre i samarbeid med frivillige, lag og foreninger, behandling og
opptrening ved fysikalske institutter, hverdagsrehabilitering, støttesamtaler og
boveiledning. Krav i omgivelsene kan reduseres gjennom tilpasset transporttilbud,
bygningsmessige endringer av boliger, tekniske hjelpemidler og velferdsteknologi.
Gjennom universell utforming bør omgivelsene utformes slik at de også fungerer for
personer med ulike funksjonsnedsettelser. Ved bygging, ombygging og restaurering av
private boliger må det stilles krav til livsløpsstandard.
Brukere innen rusomsorgen med behov for kommunalt disponert bolig skal tilbys dette i
henhold til føringer gitt i boligsosial handlingsplan. Kommunen må gi målrettet og tilpasset
hjelp i heimen slik at brukere mestrer egen hverdag og ivaretakelse av boforholdet.
Kommunedelplan helse og omsorg «Mestring for alle» 2015-2030, Levanger kommune – rev. handlingsdel 16.12.15
45 av 86
Differensierte hjemmetjenester med
hverdagsmestring som fokus
Hjemmetjenestene skal også utvikles for å jobbe mer målrettet
med forebygging. Omfanget av passive tjenester som f.eks.
matombringing og praktisk bistand bør reduseres når det er
mulig, mens graden av aktive tjenester som f.eks.
hjemmerehabilitering for å kunne lage mat selv og ordne hus
økes.
En godt utbygd hjemmetjeneste er sentral i en ny tjenesteprofil,
med tanke på å redusere presset på institusjonstjenester og å
forhindre sykehusinnleggelser. Det vil grad bidra til at
utskrivningsklare pasienter kan reise rett hjem etter avsluttet
opphold hos spesialisthelsetjenesten.
Oppsøkende (ambulante) team er en gruppe med
komplementære ferdigheter/kompetanse som jobber
oppsøkende. Slike team må etableres som en overordnet
arbeidsform. Team bør jobbe etter samme tilnærming
uavhengig av funksjon og målgruppe, for eksempel innen rus,
psykiatri, rehabilitering, demens osv.
Hverdagsrehabilitering er mestring, forebygging og
rehabilitering i eget hjem. Metoden skiller seg fra ordinære
helse- og omsorgstjenester ved at omsorg, praktisk hjelp og
bistand ikke gis før brukerne har fått en vurdering av sitt
rehabiliteringspotensiale. Hensikten er å utsette og forkorte
brukers behov for ressurskrevende helse- og omsorgstjenester.
Den enkeltes behov og motivasjon for å mestre eget liv
vektlegges før passiviserende eller kompenserende tiltak.
Arbeidsmetoden tar utgangspunkt i spørsmålet: «Hva er viktige
aktiviteter for deg nå?». For mange dreier det seg om å mestre
hverdagsaktiviteter som å stelle seg selv, lage mat, handle i
butikken, leke med barnebarn, være med på fritidsaktiviteter
og ivareta sosiale relasjoner.
I hverdagsrehabilitering er innsatsen tverrfaglig.
Ergoterapeuter, fysioterapeuter og sykepleiere med
rehabiliteringskompetanse er viktige faggrupper.
Arbeidsmetoden er basert på en intensiv innsats i oppstarten,
og gradvis avvikling av opptrening ettersom
aktivitetsfunksjoner bedres. Hverdagsrehabilitering kan være
Hverdagsmestring og
hverdags-rehabilitering
er en rapport som gir et godt
grunnlag for utvikling og
utbredelse av gode modeller
for hverdagsrehabilitering i
de kommunale
omsorgstjenestene.
Rapporten viser til godt
dokumenterte studier og
erfaringer i ulike svenske og
danske kommuner.
Hverdagsrehabilitering
er en anbefalt
ressursorientert
arbeidsmetode i
Stortingsmelding 29 -
Morgendagens omsorg.
Metoden oppsto primært for
eldre, men er aktuell for flere
målgrupper, bl.a.
utviklingshemmede og
personer med psykiske
plager.
Kommunedelplan helse og omsorg «Mestring for alle» 2015-2030, Levanger kommune – rev. handlingsdel 16.12.15
46 av 86
rettet mot opptrening av fysisk så vel som psykisk funksjonssvikt. For å sikre kontinuitet
etableres det et team rundt hver enkelt bruker.
4.1.6 Meningsfull hverdag
Det er behov for å legge mer vekt på «aktiv omsorg», det vil si sosial og fysisk aktivisering,
og å vektlegge brukeres sosiale, eksistensielle og kulturelle behov45. Kultur, ernæring,
aktivitet og trivsel er grunnleggende elementer i et helhetlig og framtidsrettet
tjenestetilbud. Dette er et område hvor vi må styrke vår kompetanse.
Arbeid og aktivitet er forebyggende helsearbeid. Det gir mening og mestring i hverdagen,
og følelsen av å være til nytte i samfunnet. Arbeid og aktivitet er viktig for mental helse, og
kan forebygge fysiske og psykiske helseplager samt rusmiddelbruk. Kun det å ha et hjem
og nær familie blir ansett som viktigere enn arbeid46. Det gir tilhørighet til sosiale fellesskap
som kan danne grunnlag for gode relasjoner. Tilrettelagt arbeid er like viktig for den
enkelte som ordinært lønnet arbeid. Kommunen må styrke arbeids- og aktivitetstilbudet
til personer som av ulike grunner ikke er i stand til å delta i det ordinære arbeidslivet.
Hverdagsmestring i arbeids- og aktivitetstilbud innebærer bl.a. tilbud tilrettelagt for den
enkelte, fokus på konkrete mål på individ og gruppenivå og muligheter til å opprettholde
eller bedre funksjonsnivå.
Arbeids- og aktivitetstilbud bør planlegges slik at det ikke unødig overtar ansvar som
naturlig tilhører f.eks. NAV. Samarbeid med NAV, tiltaksarrangører og videregående skole
må styrkes slik at flest mulig får mulighet til å komme i ordinært lønnet arbeid, eventuelt
tilrettelagt arbeid i ordinær bedrift.
Det må legges til rette for økt samarbeid med frivillig sektor for å få oversikt over hva som
samlet tilbys innbyggerne av aktivitet. Det er behov for mer samarbeid for å få utnyttet det
samlede tilbudet på best mulig måte. Frivillig sektor og kommune bør komplettere
hverandre, og kommunen må bli flinkere til å konkretisere muligheter og invitere til
samarbeid. Frivilligsentralen har en viktig rolle i dette arbeidet som må videreutvikles.
45 Meld. St. 29 (2012–2013): Morgendagens omsorg. 46 Undersøkelse av TNS Gallup på vegne av Helsedirektoratet.
Kommunedelplan helse og omsorg «Mestring for alle» 2015-2030, Levanger kommune – rev. handlingsdel 16.12.15
47 av 86
Kultur og helse
Det må arbeides for å skape mer verdighet innen helse og
omsorgsektoren. I de senere årene har forskning vist at opplevd
helse og velvære har sammenheng med det sosiale miljøet vi er en
del av, og våre muligheter til å delta og oppleve utrykk for
menneskelig samhandling, kunst og kultur47. Levanger kommune
har over flere år også erfart effekter av slike sammenhenger, bl.a.
ved Ytterøy helsetun.
Kunst og kultur bør i større grad brukes til å utvikle nye
miljøterapeutiske metoder og faglige tilnærminger i
omsorgstjenestene, som f.eks. integrert bruk av musikk, sang, dans
og andre kulturuttrykk. Kultur og omsorg må spille sammen i et tett
tverrfaglig samarbeid som både stimulerer kropp og sjel og
aktiviserer tanker og følelsesliv.
Kommunen skal fortsette å videreutvikle dette arbeidet i
kommunens arbeidsgruppe for kultur og helse. Den må også gå
aktivt ut mot utdanningsinstitusjonene, opptre som en god
læringsarena for helseutdanningen og bidra til fornyet interesse og
rekruttering til helsefagyrkene gjennom systematisk bruk av
kulturelle virkemidler i tjenestene. Kulturkompetanse skal
inkluderes i praksisfeltet, som også skal være med i utviklingene av
nye arbeidsmetoder.
Levanger kommune har etter oppdrag fra Helse- og
omsorgsdepartementet, i et likeverdig samarbeid mellom
kommune, helseforetak, NTNU, høyskole og fylkeskommune,
etablert et nasjonalt kompetansesenter for kultur, helse og omsorg.
Her er formålet å utvikle verktøy og metoder med utgangspunkt i
denne kunnskapen. Kommunen må delta aktivt i arbeidet ved
kompetansesenteret.
47 Forskningsdata fra bl.a. HUNT.
Kunst og kultur i
omsorgstjenesten
«Bruk av kunst og kultur i
omsorgstjenesten kan tjene
mange ulike formål. Kunst
og kultur har sin egen verdi
som kilde til opplevelser og
til å finne språk og
uttrykksformer som kan
formidle reaksjoner,
inntrykk, tanker og
erfaringer som det ellers
kan være vanskelig å sette
ord på. Videre kan sang,
musikk, bevegelse og dans
være en del av den gode
omsorgen, og skape
meningsfulle
felleskapsopplevelser i
hverdagen. Sist, men ikke
minst, kan bruk av
kulturuttrykk ha
behandlende og
terapeutisk effekt.»
Meld. St. 29 (2012–2013):
Morgendagens omsorg
Kommunedelplan helse og omsorg «Mestring for alle» 2015-2030, Levanger kommune – rev. handlingsdel 16.12.15
48 av 86
4.1.7 Ønsket utvikling mot 2030:
Innbyggerne trives og deltar i aktiviteter som fremmer opplevelse av mestring og
samhørighet.
Kommunens verdigrunnlag og arbeidsformer setter menneskets iboende ressurser
og mestringsevne i sentrum.
Helsefremmende oppvekstfaktorer og tidlig innsats i et familie- og
utdanningsperspektiv bygger opp under (barn og unges) trivsel, mestring og
utvikling.
Kommunens boligpolitikk og tilrettelegging av boliger motvirker sosiale ulikheter i
helse og tilrettelegger for sosiale arenaer og større trivsel og mestring.
Det er utviklet god nok kapasitet og kvalitet på bo- og avlastningstjenester til barn
og unge med omfattende tjenestebehov.
Målrettet miljøarbeid, aktivitet, utdanning og arbeid bidrar til selvstendighet og
opprettholder funksjonsnivå og sosiale ferdigheter.
Kommunedelplan helse og omsorg «Mestring for alle» 2015-2030, Levanger kommune – rev. handlingsdel 16.12.15
49 av 86
Utfordringer fra kap. 2:
for få hender i helse og
omsorgstjenestene
hvordan kan pårørende,
frivillighet og
lokalsamfunn bidra enda
sterkere enn i dag?
støtte opp under
utvikling av robuste
lokalsamfunn
systematisk og god
kommunikasjon med
pårørende og frivillighet
Kommunedelplan helse og omsorg «Mestring for alle» 2015-2030, Levanger kommune – rev. handlingsdel 16.12.15
50 av 86
4.2 Hovedstrategi: Mobilisere og engasjere
samfunnets omsorgsressurser
Levanger kommune skal styrke sitt samarbeid med pårørende og frivillighet og
bygge opp under robuste lokalsamfunn.
4.2.1 Barn og unges helse, oppvekst- og læringsmiljø
Det er mange «potensielt frivillige» ressurspersoner som ikke helt vet hvor de skal begynne
eller hvem de skal kontakte. Å styrke det frivillige arbeidet for barn og unge forutsetter at
kommunen skaper gode vilkår for frivilligheten. Kommunen bør derfor holde lave priser på
leie av aktuelle arenaer, gi råd og veiledning i barnefaglige spørsmål, økonomi og drift samt
verdsette tiltak gjennom positiv oppmerksomhet.
Levanger kommune bør styrke frivilligheten for barn og unge og legge til rette for at
ordninger som HomeStart-familiekontakten og familievennprosjekter for småbarns-
familier etableres i samarbeid med Frivilligsentralen.
4.2.2 En moderne pårørendepolitikk
En ny politikk for de nærmeste må først og fremst synliggjøre og verdsette den innsats
familie, venner og naboer yter. Dernest må den løse opp den tidsklemma mange står i,
gjennom større fleksibilitet i arbeidslivet, og lette omsorgsbyrden gjennom et tett samspill
med de kommunale omsorgstjenestene. Det er seks områder som må stå sentralt i en ny
pårørendepolitikk48:
synliggjøring
likestilling
fleksibilitet
veiledning
avlastning
verdsetting
Den enkeltes innsats bør være gjenstand for en økt oppmerksomhet og anerkjennelse fra
kommunale myndigheters side. Avtaler som gjøres med pårørende og frivillige, bør
48 NOU 2011: 11: Innovasjon i omsorg. Avgitt til Helse- og omsorgsdepartementet 16. juni 2011
Kommunedelplan helse og omsorg «Mestring for alle» 2015-2030, Levanger kommune – rev. handlingsdel 16.12.15
51 av 86
nedfelles i saksutredning og i individuell plan, både for å
samordne innsatsen med det offentlige hjelpeapparat, og
vurdere tiltak overfor pårørende i form av opplæring,
veiledning, avlastning og økonomi.
En samlet og mer helhetlig pårørendepolitikk sørger for nye
rettigheter og velferdsordninger med
opplæring, støtte og veiledning til pårørende
avlastning til de som bærer tunge omsorgsbyrder
økonomisk trygghet slik at de ikke i tillegg blir sittende
i en vanskelig økonomisk situasjon
nødvendig permisjon slik at de ikke mister rett til
arbeid eller må sykmeldes for å kunne ta seg av sine
nærmeste
For å gjøre det lettere å kombinere arbeid og omsorg bør rett
til permisjon for omsorgsarbeid for nære pårørende vurderes
utvidet til et år.
Det må også vurderes mer omfattende og fleksible
avlastningsordninger både i eget hjem, som
dagaktivitetstilbud og korttidsopphold utenfor hjemmet.
Det blir viktig å utnytte mulighetene nye sosiale medier og ny
kommunikasjonsteknologi gir for bekymringsreduksjon,
trygghet, veiledning, kontakt og oppfølging i forholdet
mellom brukere, pårørende og hjelpeapparat.
4.2.3 Aktiv samhandling med de frivillige
Det ligger et stort potensial i å utfordre de ideelle
organisasjonene til fortsatt å gå foran og finne nye veier,
aktivt involvere nye generasjoner frivillige, og utvikle nye
former for ideelle tiltak og samarbeid. Å sette av fagpersonell
og samarbeide med ideelle og frivillige organisasjoner er en
investering som kan gi mangfold igjen. Å engasjere flere i
frivillig omsorgsarbeid forutsetter at kommunen arbeider
systematisk på området, med rekruttering, oppfølging,
opplæring, motivasjon, veiledning, organisering og
koordinering.
«Den andre samhandlings-
reformen»
NOU 2011:11. «Innovasjon i
omsorg» retter blikket mot familie
og lokalsamfunn. Den skisserer en
reform basert på næromsorg,
medborgerskap og
samproduksjon, og inneholder
partnerskap mellom offentlig
og frivillig virksomhet på
omsorgsområdet
nye eier- og driftsformer som
samvirkeforetak,
brukerstyrte ordninger og
sosialt entreprenørskap
nye arbeidsmetoder og
faglige tilnærminger med
større vekt på aktivitet,
kultur og trivsel
en ny og moderne
pårørendepolitikk
en omsorgstjeneste som
organiserer seg inn mot
familie og nærmiljø, med
satsing på hjemmetjenester,
åpne institusjoner og
nettverksarbeid
Kommunedelplan helse og omsorg «Mestring for alle» 2015-2030, Levanger kommune – rev. handlingsdel 16.12.15
52 av 86
Kommunens strategier for frivillighetspolitikken er vedtatt i en temaplan49. Følgende
strategier er sentrale for samhandling med de frivillige50:
mobilisering, organisering og koordinering
nettverksarbeid
arenaer for frivillighet
kunnskap og forskning
Det må utarbeides klare forventninger og standarder knyttet til de tjenester som ytes, både
i forhold til kommunens egne ansatte og frivillige, lag og foreninger.
Mange frivillige ønsker å bidra, men de vektlegger betydningen av det å bli spurt først51.
Frivilligsentralen har en viktig rolle som et bindeledd mellom ulike frivillige aktører og
kommunen. Frivilligsentralens rolle skal forsterkes i framtida og gjøres mer synlig.
49 Plan for frivillighetspolitikk (2012-2016) (vedtatt 23.11.11) 50 Jamfør Meld. St. 29 (2012–2013): Morgendagens omsorg. 51 Solbjør m.fl (2012): Samarbeid mellom kommuner og frivillig sektor på pleie- og
omsorgsfeltet. En kartlegging. TFoU Rapport 2012:15.
Kommunedelplan helse og omsorg «Mestring for alle» 2015-2030, Levanger kommune – rev. handlingsdel 16.12.15
53 av 86
4.2.4 Kompetansebygging i nærmiljøet
”Næromsorg” – kalles den andre samhandlingsreformen52. Den handler om å mobilisere
ressurser og å sette samspillet med familie, sosiale nettverk og lokalsamfunn i sentrum.
Det er nødvendig å tenke nytt om samspillet mellom de offentlige ordningene og det sivile
samfunnet. Vi må utforske de nye formene frivilligheten tar, sette i system alternative
arbeidsmetoder, satse på felles kompetanseoppbygging og utvikle eksisterende
driftsformer og organisering. Som følge av dette må det etableres et tettere samarbeid
mellom fagpersoner i kommunen, pårørende og frivillige organisasjoner.
Å lykkes med satsingen krever trolig også at levangersamfunnet som sådan løfter og
verdsetter verdier og holdninger knyttet til frivillig innsats og lokalt engasjement.
4.2.5 Ønsket utvikling mot 2030:
Innbyggerne har innsikt i betydningen av frivillig innsats og hva det innebærer.
Innbyggerne utviser selvstendighet og ansvar for egen og andres livskvalitet, helse
og utvikling.
Innbyggerne viser engasjement i forhold til utviklingen av lokalsamfunnet.
Kommunen inviterer frivilligheten til innsats og verdsetter og synliggjør dette
arbeidet.
De offentlige tjenestene har en avklart og systematisk samhandling med pårørende,
frivillige, lag og foreninger.
52 Jamfør NOU 2011:11. Innovasjon i omsorg.
Kommunedelplan helse og omsorg «Mestring for alle» 2015-2030, Levanger kommune – rev. handlingsdel 16.12.15
54 av 86
Utfordringer fra kap. 2:
økt vekst i helse- og
omsorgstjenestene
økte forventninger
unge med komplekse
utfordringer
eldrebølge
behov for økt spesialisering
skape helhetlige, koordinerte
og langsiktige tjenester
ivareta et økende antall
personer med behov for
heldøgns tjenester
Kommunedelplan helse og omsorg «Mestring for alle» 2015-2030, Levanger kommune – rev. handlingsdel 16.12.15
55 av 86
4.3 Hovedstrategi: Framtidsrettede og bærekraftige
tjenester
Levanger kommune skal styrke sine fagmiljø, utvikle differensierte botilbud
og utvikle tjenester som er koordinerte, helhetlige og langsiktige.
4.3.1 Koordinerte og helhetlige tjenester
Det skal legges til rette for tjenester som oppleves tilgjengelige, trygge, fleksible,
helhetlige og koordinerte for den enkelte bruker. Dette gjelder alle aldre, diagnoser,
hjelpebehov og bosted.
Samhandlingsreformen og endringer i lov- og regelverk har gitt kommunene stadig større
«sørge for»- ansvar for befolkningens helse på alle plan. Dette medfører behov for styrket
kapasitet og fagkompetanse generelt, samt behov for økt spesialisering både på
utrednings- og behandlingsnivå i førstelinjetjenestene.
Å vektlegge brukerens ressurser og mestringsevne starter i saksbehandlingen ved tildeling
av tjenester. Helse og omsorgstorget (HOT) og Koordinerende enhet (KE) skal utvikles og
jobbe ut fra klare målsetninger, knyttet til kvalitet og omfang som ønskes av tjenestene,
og hvordan vi ønsker tjenestene organisert. Dette skal sikre at alle innbyggere blir
behandlet likt, uavhengig av hvor de bor. En slik omlegging krever endringer i forhold til
hvordan vi imøtekommer brukere som søker om tjenester.
Figur 10 illustrer en strategisk oppbygging av kommunens helse- og omsorgstjenester, og
HOT og KE som koordineringstjenester som går på tvers av de ulike tjenestene.
Kommunedelplan helse og omsorg «Mestring for alle» 2015-2030, Levanger kommune – rev. handlingsdel 16.12.15
56 av 86
Figur 10: Oppbygging av de kommunale helse- og omsorgstjenestene
Koordineringen av tjenestene skal foregå sømløst og kontaktpunktet for tjenestene skal
være tilgjengelig og kjent for brukere, pårørende og samarbeidspartnere. Gjennomgående
pasientforløp og målrettet og koordinert innsats skal bidra til å redusere faren for
funksjonstap i overgangssituasjoner. Det innebærer at også samhandlingen med sykehuset
må bedres.
Koordinerende enhet
Omlegging til hverdagsmestring, bruk av velferdsteknologi og krav om god flyt i
pasientforløp vil kreve mye tettere tverrfaglig og tverretatlig samarbeid enn dagens
praksis. I september 2014 ble KE i Levanger kommune organisert i helsetjenesten og
samlokalisert med HOT som et ledd i dette arbeidet.
Helsefremmende og forebyggende tiltakLæring og Mestring
HOT - Helse og Omsorgstorget
KE - Koordinerende Enhet
Hjemmetjenester "Helsehus"
Heldøgns omsorgstjenester i omsorgsfellesskap/
omsorgsboliger
Kommunedelplan helse og omsorg «Mestring for alle» 2015-2030, Levanger kommune – rev. handlingsdel 16.12.15
57 av 86
Levanger Kommune har innført SamPro for individuell plan.
Systemansvar og ansvar for opplæring legges til KE som en del
av ansvaret for koordinatoropplæring.
Ko
ord
inere
nd
e E
nhet
- K
E
Koordinerende enhet
Et kontaktpunkt for
samarbeid internt og
eksternt. KE skal kunne gi
informasjon til brukere som
har behov for sosial,
psykososial eller medisinsk
habilitering eller
rehabilitering. Helse og
omsorgstorget er adresse for
henvendelser fra interne og
eksterne samarbeidspartnere.
Saker sendes fra HOT til KE
ved behov. KE skal svare på
henvendelser om
hvilke tjenester som tilbys
i det offentlige
hjelpeapparatet
koordinering av tjenester
og/eller individuell plan
I tillegg:
være en pådriver –og et
kontaktpunkt for
samhandling.
medvirke til synlige, lett
tilgjengelige og helhetlige
tjenestetilbud
ha det overordnede
ansvar for arbeidet med
individuell plan, og for
oppnevning, opplæring og
veiledning av
koordinatorer
Kommunedelplan helse og omsorg «Mestring for alle» 2015-2030, Levanger kommune – rev. handlingsdel 16.12.15
58 av 86
Interessenter Rolle/oppgaver
Brukere/
Pårørende
Henvendelsessted
Avklare tjenestetilbud
Informasjon om individuell plan
Kommunale
Enheter inkl
NAV, Fastleger
og
Fysioterapeuter
med driftsavtale
Henvendelsessted
Avklare tjenestetilbud
Informasjon og opplæring i
individuell
plan/koordinatorfunksjon
Veiledning av koordinatorer
Administrasjon Samarbeidsavtaler med ulike
samarbeidspartner
(for eksempel NAV
Hjelpemiddelsentral)
Oppmelding til økonomiplan via
enhetsledere
Spesialist-
helsetjenesten
Henvendelsessted
Samarbeidsavtaler
Fast Kontaktpunkt
Bruker-
organisasjoner
Henvendelsessted
Dialogpartner
Gjensidig veiledning
Tabell 3: Koordinerende enhet, interessenter og roller
Mandat for KE, prosedyre for individuell plan, utnevning av personlig koordinator og
opprettelse av ansvarsgrupper skal vedtas av rådmannen og gjøres kjent i hele
organisasjonen.
Frisklivssentralens rolle
Frisklivssentralen i Levanger kommune er en helse- og omsorgstjeneste som ble etablert i
desember 2011. Målet er at den skal bidra til å styrke broen mellom helsetjenesten og det
brede folkehelsearbeidet. Den er en samarbeidspartner i det forebyggende og
helsefremmende arbeidet i kommunen og skal samarbeide med relevante aktører i frivillig,
privat og offentlig sektor.
Tilbudet ved Frisklivssentralen retter seg primært mot personer som har økt risiko eller
utfordringer/sykdom knyttet til livsstil og levevaner. Målgruppen er personer i alderen 18-
67 år i Levanger, men det langsiktige målet er å utvide målgruppen til å omfatte alle aldre.
Barn, ungdom og familieperspektivet må stå sentralt også her.
Frisklivssentralens tilbud skal videreutvikles til å omfatte for eksempel personer med
utfordringer knyttet til psykisk helse, risikofylt alkoholforbruk og lærings- og
mestringstilbud til personer med langvarige og komplekse utfordringer. Tilbudene skal
Kommunedelplan helse og omsorg «Mestring for alle» 2015-2030, Levanger kommune – rev. handlingsdel 16.12.15
59 av 86
være lett tilgjengelige med så få barrierer som mulig. Personer kan henvende seg til
Frisklivssentralen med og uten henvisning53.
Læring og mestring
Med samhandlingsreformen har kommunene fått flere oppgaver knyttet til store
brukergrupper som lever med langvarige helseutfordringer. Som følge av dette er
kommunale lærings- og mestringstjenester under oppbygging.
Lærings- og mestringstjenester gir i hovedsak gruppebaserte tilbud til personer som har
langvarige helseutfordringer, og deres pårørende. Målet er å bidra til økt mestring og
bedre livskvalitet. Brukermedvirkning står sentralt. Alle tilbud skal utvikles og
gjennomføres i sidestilt samarbeid mellom fagpersoner og erfarne
brukere/brukerrepresentanter54.
Grenseflaten mellom frisklivssentraler og kommunale lærings- og mestringstilbud er
overlappende. Det er viktig med lokal tilpasning, og etableringen av nye tilbud må sees i
sammenheng med eksisterende tilbud. I Levanger kommune eksisterer det allerede tilbud
som kan defineres som lærings- og mestringstilbud. Det er viktig å kartlegge disse og
utrede hvordan kommunen kan organisere disse tilbudene på best mulig måte. Dette må
skje i samhandling med spesialisthelsetjenesten.
4.3.2 Barn og unges helse, oppvekst- og læringsmiljø
Kommunen bruker store ressurser på spesialundervisning og barnevern. Dette er
kostbare tiltak som krever mye byråkrati. Den viktigste strategien for å snu utviklingen er
å vektlegge helsefremmende oppvekstmiljø og å styrke lavterskeltiltak, slik at
problemene ikke rekker å vokse seg store. Det må bli enkelt å oppsøke hjelp tidlig, og det
må settes inn hjelp fort når det avdekkes behov for det. På sikt forventes det et endret
kostnadsbilde, men det er viktig å være klar over at dette vil ta tid.
Eksempler på lavterskeltilbud er:
Familiens hus er et tverrfaglig kommunalt lavterskeltilbud som innebærer både et
”drop-in”-tilbud og et sted hvor foreldre/ansatte i barnehager kan bestille ”time”
på kort varsel, uten henvisning, venting eller lang saksbehandlingstid. Tilbudet
knyttes til helsestasjonen, for å styrke dennes flerfaglighet og tiltaksportefølje.
53 Helsedirektoratet (2011). Veileder for kommunale frisklivssentraler – Etablering og organisering. 54 Nasjonal kompetansetjeneste for Læring og mestring innen helse (2014): Strategiplan 2014-2016.
Kommunedelplan helse og omsorg «Mestring for alle» 2015-2030, Levanger kommune – rev. handlingsdel 16.12.15
60 av 86
Skolehelsetjenesten er elevenes egen lovpålagte helsetjeneste. Tjenesten har en
unik mulighet å treffe barn og unge på deres arena og bidra til at de får rask hjelp
når noe er vanskelig. Det er svært stor etterspørsel etter tjenesten, og det er et
nasjonalt mål å styrke tjenesten som ledd i kommunens forebyggende innsats.
Samhandlingsreformen har medført høyere terskler for inntak av barn og unge i
spesialisthelsetjenesten. Parallelt med dette har staten stimulert til etablering av
kommunale tilbud. Et eksempel på dette er kommunepsykologordningen. I Levanger er
det en kommunepsykolog for småbarn og deres familier, og det er et mål å utvide tilbudet
til å omfatte ungdomsgruppen og deres familier.
4.3.3 Utvikling av rus og psykisk helsearbeid i kommunen
På bakgrunn av den forventede økningen for rus/psykisk helsearbeid må kommunenes
innsats innen disse feltene videreutvikles og styrkes. Tjenestene må utvikles slik at de
settes inn på et tidligst mulig tidspunkt, og slik at forebygging går foran behandling og
reparasjon. Tjenestene skal optimaliseres, effektiviseres og møte morgendagens
utfordringer med nye og mer bærekraftige metoder og prinsipper55:
tjenestene skal organiseres og utformes i et bruker og mestringsperspektiv, som
lett tilgjengelige tjenester
bedre samarbeid mellom tjenestenivå og bedre koordinering slik at vi lettere kan
oppnå gode pasientforløp
psykisk helse og rus sees i sammenheng
familiefokus og tidlig innsats
opprette kurs og gruppetilbud
individrettede og gruppebaserte dag og fritidstilbud
brukerstyrte ressursgrupper (hjelp til selvhjelp)
Det administrative arbeidet med å evaluere og revidere planer på området rus og psykisk
helsearbeid er allerede igangsatt.
4.3.4 Legekontor og fastleger
Plan for legetjenestene i Levanger er en temaplan som må revideres med utgangspunkt i
de utfordringer og oppgaver vi står overfor. Kommunene har ulike utgangspunkt når de
skal dekke oppgavene Helse – og Omsorgstjenesteloven og annet relevant lov og regelverk
pålegger dem. Legetjenesten skal ha fokus på både hele befolkningens behov og på
55 Helsedirektoratet. «Sammen om mestring». Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne.(IS-
2076)
Kommunedelplan helse og omsorg «Mestring for alle» 2015-2030, Levanger kommune – rev. handlingsdel 16.12.15
61 av 86
prioriterte målgrupper og oppgaver. Legetjenesten må være tilstrekkelig dimensjonert, slik
at prioriterte oppgaver i kommunen kan løses.
Organisering av det lokale arbeidet, virkemidler og oppgaveløsning skal først og fremst
innfri målet om likeverdige tjenester for den enkelte innbygger, uavhengig av sosial status
og geografisk bosted. Levanger kommune ønsker imidlertid fortsatt å lokalisere
legehjemler i Åsen og Skogn.
Fastlegene utfører den største andelen av allmennmedisinske tjenester i kommunen, og er
en integrert del av kommunehelsetjenesten. Kommunehelsetjenesten skal levere
samordnede tjenester. Koordinering og samordning mellom kommunale deltjenester,
herunder fastlegene, må forbedres. Kommunens prosess må innebære klargjøring av
ansvars- og oppgavefordeling mellom ulike aktører, og tilrettelegging for samhandling
med utgangspunkt i brukernes behov.
På bakgrunn av kvalitetskrav og behov som framkommer under revisjonen av «Plan for
legetjenesten» må kommunen vurdere hvilke konsekvenser dette får for
oppgavefordeling, kapasitet, organisering og finansiering av kommunens legetjeneste.
I nær framtid vil det komme vesentlige endringer som følge av at legene som selvstendig
næringsdrivende er i ferd med å bygge nye legesenter. Det er nødvending å ha en tett
dialog med fastlegene, for å i vareta kommunens pålagte oppgaver, fastlegenes interesser
og viktigst av alt innbyggernes behov. Dialogen må avdekke hvordan legetjenester i de
ulike delene av kommunens helsetjenester skal dimensjoneres.
4.3.5 Utvikling av spesialiserte tilbud i kommunen
Et viktig ledd i det å etablere kvalitetsmessig og økonomisk bærekraftige løsninger er å
videreutvikle sykehjemmets funksjon som behandlingsinstitusjon. Det gjøres gjennom å
legge spesialiserte behandlingsfunksjoner til et «Helsehus». Sykehjemmenes
korttidsfunksjoner samlokaliseres og samorganiseres. Sykehjemmets korttidsfunksjoner
er det samme som helsehusets funksjoner, det vil si alt annet enn det å bo.
Omleggingen skal sikre rekruttering, kompetanseutveksling, gjensidig ressursutnyttelse
og et helhetlig tjenestetilbud. Sentralt står rehabiliteringstilbud, en styrket kommunal
legetjeneste og medisinsk og lindrende behandling av høy faglig kompetanse. Helsehuset
skal fungere i nært samarbeid med sykehuset. For å bidra til økt tverrfaglig samarbeid skal
det etableres faste møteplasser og rutiner for kunnskaps- og informasjonsutveksling,
refleksjon og veiledning.
I Helsehuset skal det utvikles gode tilbud for nye brukergrupper, f.eks. egnede plasser for
yngre og eldre personer med psykiske lidelser og rusmiddelavhengige med somatiske
plager/tilstander.
Kommunedelplan helse og omsorg «Mestring for alle» 2015-2030, Levanger kommune – rev. handlingsdel 16.12.15
62 av 86
Helsehuset spiller en sentral rolle når det gjelder sikkerhet og trygghet for innbyggerne,
uansett alder. Det er et «lokalmedisinsk senter» 56 som har en sentral rolle i det å sikre gode
pasientforløp. Det skal bidra til å sikre behandling, observasjon, etterbehandling og
rehabilitering før, istedenfor og etter sykehus (figur 11). For Levanger kommune innebærer
det at vi midlertidig videreutvikler Breidablikktunet som Helsehus, i påvente av at
framtidige lokaler på Staup er på plass.
Det er igangsatt prosjektering av vedtatte utbygging på Staup57. Det legges opp til at
Helsehuset blir en del av det nye omsorgsfelleskapet på Staup. Eksisterende
sykeheimsplasser (26) på Breidablikktunet omhjemles til omsorgsboliger. Breidablikktunet
vil da framstå som et rent bofellesskap med heldøgns tjenester.
Det vil være økonomisk hensiktsmessig å samle produksjonskjøkkenene i en ny lokalitet,
basert på kok/server prinsippet. Det innebærer produksjon og utkjøring av varm mat. Det
nye produksjonskjøkkenet dimensjoneres for alle helseinstitusjoner i kommunen, og kan
eventuelt også produsere for «storkommunen» Levanger. Dagen ordning vedvarer inntil
ny lokalisering er utredet og sett opp mot øvrig institusjonsutvikling58.
4.3.6 Desentralisert modell for omsorgsfellesskap
Sykehjemmene slik vi kjenner dem i dag avvikles gradvis som boform. Framtidas boform
innebærer å videreutvikle helse- og omsorgssentrene til omsorgsfelleskap. Utviklingen vil
gi et mer verdig botilbud. Den vil også innebære en reduksjon i driftskostnadene for
kommunen. Overordnede prinsipper for omleggingen:
56 «Samhandlingsreformen. Rett behandling – på rett sted – til rett tid» 57 Kommunestyret 26.09.12, sak 55/12. Planprogram, områderegulering Staup. 58 Notat (2014): Kommunedelplan helse og omsorg, Kjøkkenstrukturen i Levanger kommune 2014 og fremover.
Kommunalt helsehus
Figur 11: Helsehusets rolle
Kommunedelplan helse og omsorg «Mestring for alle» 2015-2030, Levanger kommune – rev. handlingsdel 16.12.15
63 av 86
Langtidsopphold på sykehjem avvikles som tjeneste og erstattes med botilbud i omsorgsboliger med heldøgns omsorg (omsorgsfellesskap) for alle brukergrupper og aldere.
Omsorgsboligene bemannes slik at de representerer samme tilbud som i dag gis i sykehjem.
Tjenestene utmåles etter beboernes behov og i henhold til gjeldende lovgivning.
Omsorgsfellesskapene tilrettelegges for demente med hensyn til fysisk utforming.
Den aldersmedisinske kompetansen videreutvikles gjennom interkommunal dialog og tverrfaglig samhandling.
Omleggingen innebærer boformer og lokaler som er en integrert del
av nærmiljøet, der de offentlige arealene deles med den øvrige
befolkningen59. Kommunen skal arbeide for å styrke samspill og
partnerskap med nærmiljøene. Omsorgsfellesskap bygger på en
modell der gode faglige nettverk og utveksling av personell på tvers
av steder står sentralt. Stordriftsfordeler skal utnyttes ved å ta
hensyn til eksisterende drift, kompetanse og ressurser ved
utbygging, samt differensiering av nye omsorgsfellesskap for
spesielle grupper.
Geografisk tilhørighet er viktig ved ivaretakelse av langvarige
bistandsbehov, men vektlegges ikke ved behov for korttidsplass og
spesialiserte tjenester som for eksempel rehabilitering og lindrende
behandling.
Det skal bygges opp mindre bofellesskap og avdelinger i stedet for
tradisjonelle institusjonsløsninger, med maksimalt 6 boenheter i nye
bofellesskap. Skillet mellom boform og tjenestetilbud skal være mer
tydelig, ved at tjenestetilbud og ressursinnsats knyttes til den
enkeltes behov. Dette prinsippet gjelder for alle aldere og
målgrupper.
Privat areal, fellesareal, offentlig areal og tjenesteareal i alle bygg
med helse- og omsorgsformål skal være tydelig adskilt.
Boligløsninger skal være tilrettelagt for bruk av velferdsteknologi og
ha alle nødvendige bofunksjoner innenfor privatarealet, tilrettelagt
for beboere og pårørende.
Antallet plasser og boliger til omsorgsformål og fordeling på ulike
målgrupper skal være gjenstand for kontinuerlig vurdering. Antallet
bofellesskap må sees i sammenheng med utbyggingen av
59 Meld. St. 29 (2012–2013): Morgendagens omsorg.
Smått er godt
Tjenestestrukturen
knyttet til det å bo
utvikles med
utgangspunkt i en
ideologi om at «smått er
godt». Det innebærer en
satsing på små
bofellesskap og
avdelinger i stedet for
tradisjonelle
institusjonsløsninger.
Meld. St. 29 (2012-
2013): Morgendagens
omsorg
Kommunedelplan helse og omsorg «Mestring for alle» 2015-2030, Levanger kommune – rev. handlingsdel 16.12.15
64 av 86
hjemmebaserte tjenester. Slik dagens lovgivning, finansieringsordning og
kommuneøkonomi er innrettet så vil det være mer kostnadseffektivt å samle tjenestene
på færre lokaliteter enn i dag.
4.3.7 Systematisk utvikling av demensomsorgen
Helse- og omsorgstjenesten skal gi aktiv omsorg i samråd med bruker og pårørende, styrke
den enkeltes ressurser best mulig, bidra med nødvendige tilpasninger og være åpne for
nyvinninger (for eksempel velferdsteknologi). Ved tilrettelegging for personer med
demens er det særlig viktig å ha blikk for ressurser som finnes rundt brukeren, i familien og
nærmiljøet, og å samhandle med disse.
Kommunehelsetjenesten skal sørge for at den enkelte bruker sikres utredning og
diagnostisering ved mistanke om demens60. Det skal samarbeides med
spesialisthelsetjenesten hvis saken er komplisert. For å utrede og planlegge hjelpetiltak for
personer med demens må kommunen videreutvikle og forankre demensteamets rolle og
sammensetning. Det anbefales en tverrfaglig sammensetning av personer med særskilt
kompetanse og engasjement innen demensomsorg. Demensteam som organisasjonsform
legger til rette for at fast personell får ansvaret for demensutredning og å sørge for
kontinuitet i arbeidet. Det skal være et lavterskeltilbud som er tilgjengelig for brukere og
pårørende under sykdommens forløp. Demensteamet skal
bistå fastlegene med utredningsarbeidet som grunnlag for diagnostisering
utarbeide oppfølgingstiltak særlig for hjemmeboende personer med demens
bistå i vedtaksprosessen ved vurdering av behov og tildeling av tjenester
bidra med undervisning og veiledning av personell og pårørende
Både for hjemmeboende personer med demens og de som bor på institusjon kan
frivillige bidra til å skape et meningsfylt innhold i hverdagen. Støttekontaktordningen og
samarbeid med frivillige organisasjoner kan være viktige ledd i tiltakskjeden. Det kan
bidra med aktivitetstilbud tilrettelagt for den enkeltes funksjonsnivå og behov, og
medføre avlastning for pårørende. Dette kan øke mulighetene for personer med demens
og pårørende til å delta i samfunnet. Bygging av dagsenter for demente på Staup er en
prioritert oppgave.
4.3.8 Private tjenesteleverandører
60 Helse- og omsorgsdepartementet (2007). Demensplan 2015 «Den gode dagen». Revidert handlingsprogram for perioden 2012–2015.
Kommunedelplan helse og omsorg «Mestring for alle» 2015-2030, Levanger kommune – rev. handlingsdel 16.12.15
65 av 86
Kommunen har et ansvar for å yte forsvarlige tjenester.
Tjenestetilbudet som kommunen har ansvar for skal ivaretas av kommunen og
kommunalt ansatte.
De siste årene har private leverandører av helse- og
omsorgstjenester gjort seg bemerket i i Levanger. Dersom innbyggerne på eget
initiativ velger å kjøpe tjenester utover det kommunen har ansvar for,
arbeider disse private leverandørene for brukerens regning, og dette vil ikke
medføre kostnader for kommunen.
Brukermedvirkning ivaretas gjennom god saksbehandling, utmåling av tjenester og en
kompetent tjenesteutøvelse i dialog med bruker og eventuelt dennes pårørende.
Brukermedvirkning betyr ikke å kunne velge tjenesteleverandør.
Finner kommunen behov for bruk av privat tjenesteleverandør kan dette skje ved utlysing
av tjenestekonsesjon i henhold til føringer gitt i lov om offentlige anskaffelser og
utlyses via DOFFIN. Konsesjonsgrunnlag som utarbeides må være politisk forankret.
Sentrale momenter:
en generell beskrivelse av tjenestekonsesjonsordningen
regler for gjennomføring av konsesjonstildeling
vilkår for konsesjon og kontraktbetingelser
Det er viktig å mobilisere alle omsorgsressurser. Her er ideelle organisasjoner og
frivillige lag viktige samarbeidspartnere i kommunens arbeid.
Kommunedelplan helse og omsorg «Mestring for alle» 2015-2030, Levanger kommune – rev. handlingsdel 16.12.15
66 av 86
4.3.9 Regional samhandling
Framtidens utfordringer krever god samhandling mellom aktører og på tvers av
forvaltningsnivå, og omfatter en rekke tjenesteområder. Levanger kommune må være en
aktiv pådriver i arbeidet med å finne de beste og mest kostnadseffektive løsningene i
samarbeid med nabokommuner og i de ulike fag-nettverkene.
Det er fra statens side lagt inn en stor satsing innen rus- og psykiatrifeltet, hvor
kommunene må være forberedte på å utvikle tilrettelagte tjenester som inkluderer
heldøgns plasser for behandling og rehabilitering/habilitering. Utbygging av boliger til barn
fra familier med stor omsorgsbyrde og med stort behov for avlastningstjenester må
vurderes i lys av mulig kommunesamarbeid. Det samme gjelder servicetilbud som call-
senter og catering/kjøkkentjeneste til hjemmeboende eldre. En regional eller
interkommunal næringssatsing bør se på mulighetene for å utvikle komplementære
tjenester i heimene.
4.3.10 Ønsket utvikling mot 2030:
Mer helsefremmende samfunn og tjenester gir bedre livskvalitet for den enkelte og
mindre press på helse- og omsorgstjenestene. Tverrfaglig og tidlig innsats samt nye
arbeidsmetoder danner grunnlag for utviklingen
Kommunen bidrar til at det etableres møteplasser, dagtilbud, kurs- og gruppetilbud,
frisklivssatsing som lavterskeltilbud og Frisklivssentralen som arena for
kompetansespredning
Kommunen tilbyr helhetlige og koordinerte tjenester
Kommunen har sikret kompetanse og kapasitet til å ta hånd om kortvarig og
kompetansekrevende medisinsk behandling gjennom utviklingen av Helsehuset
Innbyggerne er sikret en tilpasset, tilrettelagt og mestringsfokusert boform med
heldøgns tilrettelagte helsetjenester for alle aldere gjennom utvikling av
omsorgsfellesskap
Personer med langvarige og omfattende bistandsbehov opplever tilpassede
boforhold, aktiv omsorg, konstruktivt pårørendesamarbeid og tjenester preget av
helhet, verdighet og omsorgsteknologiske løsninger
Kommunen er en pådriver for å løse tjenestebehov gjennom interkommunale og
regionale løsninger
Kommunedelplan helse og omsorg «Mestring for alle» 2015-2030, Levanger kommune – rev. handlingsdel 16.12.15
67 av 86
Utfordringer fra kap. 2:
tenke grunnleggende nytt om
helse og omsorgstjenestene
behov for ekstern samhandling
med pårørende, frivillighet,
næringsliv og nabokommuner
en dreining for politisk styring
utvikle en organisasjon som
inviterer til nytenking
behov for intern samhandling,
kompetanse og ledelse
Kommunedelplan helse og omsorg «Mestring for alle» 2015-2030, Levanger kommune – rev. handlingsdel 16.12.15
68 av 86
4.4 Hovedstrategi: Systematisk og kontinuerlig
utvikling og innovasjonsarbeid
Levanger kommune skal styrke sin evne til å arbeide med utviklings- og
innovasjonsarbeid på en systematisk måte, gjennom å vektlegge ledelse,
samhandling, tillit, kompetansestyring og nye arbeidsmetoder.
4.4.1 Systematisk innovasjon og utviklingsarbeid
Innovasjons- og utviklingsarbeid i omsorgstjenestene skjer først og fremst i den enkelte
kommune og i lokalmiljøene. I strategiene som er gjennomgått over framgår det at
morgendagens helsetjenester skal legge til rette for at brukere i større grad blir en ressurs
i eget liv, at innbyggerne mobiliseres til innsats i lokalsafunnet på nye måter, at
velferdsteknologi blir en ressurs i hverdagen for brukere og at ressursene hos ideelle og
frivillige organisasjoner videreutvikles. Dette er ikke nye ressurser, men det er først når vi
systematisk trekker inn ulike aktører i utforming og produksjon av tjenestene at nye
løsninger oppstår61.
For å utløse ressurser på tvers av og utenfor kommuneorganisasjonen må det ses med nye
øyne på hva en tjeneste skal være, og hvem som skal være med på å skape den. Dette
utgangspunktet krever kontinuerlig utviklingsarbeid og en organisasjon med stor evne og
vilje til å tenke nytt. Det må skapes en kultur som verdsetter nye ideer og kreative løsninger.
Innovasjonsarbeid skjer i to retninger. Vertikal innovasjon skjer mellom forvaltningsnivåer,
mellom spesialisthelsetjenesten og den kommunale helse- og omsorgstjenesten.
Horisontal innovasjon skjer i mellomrommene mellom kommunale virksomhetsområder, på
tvers av sektorer og mellom kommunen som forvaltning og kommunen som lokalsamfunn.
Kommunens systematiske kvalitets- og forbedringsarbeid i henhold til lov og forskrift må
videreutvikles for å oppnå kontinuerlig forbedring. F.eks. må det arbeides med å forbedre
og kvalitetssikre IPLOS data. Forskningsbaserte arbeidsmetoder som f.eks. MI
(motiverende Intervju) skal videreføre og nye implementeres i tjenesteutøvelsen.
Å lykkes med strategiene i denne planen krever økt kompetanse innen nye
arbeidsmetoder, innovasjon og innovasjonsledelse. Det må satses på å videreutvikle
samarbeidet med forskningsmiljøer og næringsliv. Dette blir sentrale tema i en revidert
kompetanseplan.
61 Meld. St. 29 (2012–2013): Morgendagens omsorg
Kommunedelplan helse og omsorg «Mestring for alle» 2015-2030, Levanger kommune – rev. handlingsdel 16.12.15
69 av 86
4.4.2 Ledelse, rekrutteringspolitikk,
kompetanseutvikling og samhandling
God ledelse, tilstrekkelig rekruttering, kompetanseheving og
kunnskap er forutsetninger for å få en ønsket utvikling av
kvaliteten på helse- og omsorgstjenestene. Det legger også
grunnlaget for økonomisk bærekraftige tjenester.
Tillit er en grunnleggende forutsetning for samhandling og
innovasjon. Å lykkes i gjennomføring krever at vi bygger tillit i all
samhandling. Det kan være krevende å balansere behovet for tillit
mot kravet om økonomisk kontroll. Derfor må tillitsskapende
arbeid og ledelse vektlegges sterkt i organisasjonen og i
samhandling med innbyggerne.
Å skape kultur for endring krever at ledere
kommuniserer tydelige mål og framtidsbilder
sørger for at organisasjonen forstår behovet for endring
tilpasser prosess, kommunikasjon og gjennomføringsplan i
henhold til organisasjonens faktiske omstillingsevne
involverer linjeledere
mobiliserer «ambassadører»
kommuniser resultat
Staten forventer at den demokratiske styringen forsterkes i
kommunenes forvaltningspolitikk62. Det må derfor utvikles
systemer for tettere samhandling mellom politikk og
administrasjon. Denne dreiningen er også forventet å skje gjennom
sterkere satsing på partnerskapsløsninger med sivilsamfunn og
næringsliv.
4.4.3 Ønsket utvikling mot 2030:
Verdigrunnlaget i Levanger kommune bygger opp under
nytenking gjennom intern og ekstern samhandling.
Kommunen arbeider med utviklings- og innovasjonsarbeid
på en systematisk måte, gjennom å vektlegge ledelse,
62 Meld. St. 29 (2012–2013): Morgendagens omsorg
Innovasjonskultur
«En åpen og
anerkjennende
organisasjonskultur er
viktig for å fremme
refleksjon, nytenking og
innovasjon. Det å utvikle
en innovativ
organisasjonskultur er et
langsiktig og kontinuerlig
arbeid. Det sterkeste
virkemiddelet er å
framelske og premiere den
atferden som ønskes. […]
En kultur preget av
regelstyring og
profesjonstenkning kan
hindre utvikling av en
innovasjonskultur.»
Meld. St. 29 (2012-2013):
Morgendagens omsorg
Kommunedelplan helse og omsorg «Mestring for alle» 2015-2030, Levanger kommune – rev. handlingsdel 16.12.15
70 av 86
samhandling, tillit, kompetansestyring, nye arbeidsmetoder og
partnerskapsløsninger.
Kommunen oppfattes som attraktiv for unge og kompetente mennesker.
Kommunedelplan helse og omsorg «Mestring for alle» 2015-2030, Levanger kommune – rev. handlingsdel 16.12.15
71 av 86
5 Planer og utredninger
Gjennom arbeidet med kommunedelplan helse og omsorg har det vist seg behov for å
revidere gjeldende planer, utarbeide nye temaplaner og å foreta utredninger innenfor
enkeltområder.
5.1 Revisjonsbehov
Revideringene av planene skal foregå i linja og ikke som ressurskrevende prosjekter. Det
vil i hovedsak være handlingsdelen og tiltakene som må gjennomgås i f.h.t. strategier i
«kommunedelplan for helse og omsorg». Følgende planer skal revideres:
Ruspolitisk handlingsplan (vedtatt 2010). Revideres i 2014/2015.
Boligsosial handlingsplan. Revideres i 2014/2015.
Inkluderer vurdering av modernisering og oppgradering av eksisterende omsorgs-
og utleieboliger i samarbeid med enhet Bygg og Eiendom. Det må også gjøres en
total gjennomgang av kommunens boliger og tjenestebaser, for å vurdere å samle
(sentralisere) tjenester til noen brukergrupper, og desentralisere andre.
Plan for Frivillighetspolitikken i Levanger. Revideres i 2014/2015.
Følgende tema må særlig vurderes ved revisjon: nettverksarbeid og nærmiljøarbeid
som metode for å fremme frivillighet, felles kurs for ansatte og frivillige knyttet til
næromsorg, partnerskapsavtaler, koordinering og formalisering av samarbeid
mellom sektor helse og frivillig sektor og Frivilligsentralen, rammebetingelser og
tilskudd ved frivillig arbeid, kartlegging av felles behov og arenaer for frivillig
aktivitet.
Temaplan for legetjenesten i Levanger. Revideres 2015 63.
Avklare og styrke samhandling med legetjenesten/fastlegene, deres rolle og ansvar
overfor den enkelte beboer i omsorgsfelleskap, samt med/overfor aktuelle
tjenesteytende enheter. Det bør utredes alternative strategier for involvering og
integrering av fastlegene i kommunens øvrige helsetjenester og utviklingen innen
disse.
Rehabiliteringsplan. Eksisterende plan justeres og legges til behandling.
Revidering og justering av Plan for kompetanse, ledelse og innovasjon. Årlig
revidering fra 2015. Bygger på dagens kompetanseplan.
Vektlegging av strategisk kompetansestyring og endrings- og innovasjonsledelse.
Avdelingenes kompetansebehov på bakgrunn av fremtidige arbeidsoppgaver.
63 Plan for legetjenestene i Levanger (vedtatt 13.03.13)
Kommunedelplan helse og omsorg «Mestring for alle» 2015-2030, Levanger kommune – rev. handlingsdel 16.12.15
72 av 86
Noen av de nye arbeidsområdene har ingen formell utdannelse enda. Det er særlig
behov for kompetanseheving innen nye retninger/metoder knyttet til psykisk
helsehjelp, demensomsorgen og psykisk utviklingshemmede.
Temaplan for psykisk helsearbeid, 0-100 år. Revideres 2014/2015.
På bakgrunn av den økende grad av psykiske utfordringer i befolkningen er det
viktig at kommunen utarbeider en plan for hvordan det kan ytes effektive og gode
tjenester for befolkningen. I planen vil nye metoder og samarbeidsformer beskrives
samt tverrsektorielt samarbeid. Nettverksarbeid, tidlig intervensjon, mestring og
ressursfokus blir viktige områder.
5.2 Nye temaplaner
Plan for institusjonsutvikling. Utarbeides 2014-2015.
Planen skal ta inn over seg føringene i kommunedelplanen i forholdet til strukturelle
endringer og innhold i tjenestene.
Temaplanen skal konkretisere strategier og tiltak knyttet til framtidig
institusjonsbruk, og utarbeides med utgangspunkt i vedtatte Institusjonsbruksplan.
Planen må gi svar på hvordan man skal løse utredning, spesialisering og
differensiering (sentralisering og/eller desentralisering) innen demensomsorgen,
bl.a. med tilrettelagte omsorgsfelleskap, døgnenhet og dagtilbud. Behov for
spesiell tilrettelegging og tjenester må kartlegges for ulike aldersgrupper, med
særlig vektlegging av unges behov. Dette må ligge til grunn for ulike scenarier til
løsninger som involverer kommunale tjenester i ulik grad, som et grunnlag for
politiske valg av løsninger. Konsekvenser av desentraliserte omsorgsfellesskap bør
utredes mtp. medisinskfaglig behandleransvar.
Temaplan «Forebygging og tidlig innsats». Utarbeides 2014-2015.
Fokus på tverrfaglig og tverrsektoriell samhandling knyttet til barn og unges
oppvekst. Planen må inkludere forebyggende helsetjenester, foreldrestøttene
tiltak, samarbeid mellom helsestasjon 0-6, barnehage og barnevern. Overvekt og
fedme, diabetes og andre livsstilssykdommer er sentrale områder for forebygging
og tidlig innsats.
Handlingsplan for demensomsorgen.
Noen viktige fokusområder:
kunnskap og kompetanseutvikling
organisering av demensomsorgen
interkommunal samhandling og koordinering
dagtilbud
hjemmebaserte tjenester
Kommunedelplan helse og omsorg «Mestring for alle» 2015-2030, Levanger kommune – rev. handlingsdel 16.12.15
73 av 86
Handlingsplan for Kreftomsorg.
Noen viktige fokusområder:
forebyggende helsearbeid
lindrende enhet/palliative team
egen modell for kontaktsykepleienettverk
samarbeid med fastleger
samarbeid og samhandling med spesialisthelsetjenesten
kompetanseutvikling
Arbeid og aktivisering. Utarbeides 2014-2015.
Temaplan for alle målgrupper og aldere, rettet mot styrking av arbeid og
aktivitetstilbud for personer som av ulike grunner ikke er i stand til å delta i det
ordinære arbeidslivet. Planen bør omfatte en kartlegging av ulike gruppers behov.
Sentrale tema vil være videre utvikling av møteplasser og fysisk tilrettelegging,
lavterskel og spissede aktiviteter, samarbeid med frivillige, individrettede og
gruppebaserte dag- og fritidstilbud for personer med f.eks. demens,
funksjonshemming, psykisk utviklingshemming, psykiske lidelser og
rusavhengighet. Støttekontakt- og treningskontaktordninger bør inkluderes i
planen.
Arbeid/aktivitet for stønad er også et sentralt tema. Helse- omsorg og
velferdstjenester må bidra til kvalifisering og deltakelse i arbeidslivet, og her har
NAV avgjørende betydning. Det må spesielt vurderes aktivitet for ungdom som står
i fare for å utvikle rusproblemer eller er tidlig i ruskarrieren.
Temaplan innvandring/inkludering. Igangsatt høst/vinter 2014.
Bør også omhandle helsetilbud til mennesker med annen kulturell bakgrunn.
5.3 Utredninger
Konsekvenser av økt satsing på brukermedvirkning.
Hvilke konsekvenser får dette for samarbeidet mellom de ulike tjenesteutøverne?
Det må foretas en analyse av dagens samarbeidsrutiner, inkludert samarbeidet med
fastlegene, skole, NAV og arbeidsgivere, og utredes hvordan brukerperspektivet
kan styrkes.
Helse- og omsorgstorget (HOT) og Koordinerende enhet sine (KE) mandater, rolle,
ansvar og funksjon.
Utarbeide strategi for IT satsingen i helse og omsorgstjenestene. Rolle, mandat og
videreføring av profilforum (Profil og Sampro).
Frisklivssentralens rolle og arbeidsoppgaver.
Kommunedelplan helse og omsorg «Mestring for alle» 2015-2030, Levanger kommune – rev. handlingsdel 16.12.15
74 av 86
6 Handlingsdel 2015-2018 Handlingsdelen inneholder tiltak for gjennomføring av strategiene i kommunedelplanen.
6.1 Oppsummerte strategier og delstrategier
Hovedstrategi: Mestring og mening – hele livet
Delstrategier: Mestring som verdigrunnlag og arbeidsform
En aktiv brukerrolle
Forebygging og tidlig innsats
Habilitering og rehabilitering
Mestring i egen bolig
Meningsfull hverdag
Hovedstrategi: Mobilisere og engasjere samfunnets omsorgsressurser
Delstrategier: Barn og unges helse, oppvekst- og læringsmiljø
En moderne pårørendepolitikk
Aktiv samhandling med de frivillige
Kompetansebygging i nærmiljøet
Hovedstrategi: Framtidsrettede og bærekraftige tjenester
Delstrategier: Koordinerte og helhetlige tjenester
Barn og unges helse, oppvekst- og læringsmiljø
Utvikling av rus og psykisk helsearbeid i kommunen
Legekontor og fastleger
Utvikling av spesialiserte tilbud i kommunen
Desentralisert modell for omsorgsfellesskap
Systematisk utvikling av demensomsorgen
Private tjenesteleverandører
Regional samhandling
Hovedstrategi: Systematisk og kontinuerlig utvikling og innovasjonsarbeid
Delstrategier: Systematisk innovasjon og utviklingsarbeid
Ledelse, rekrutteringspolitikk, kompetanseutvikling og samhandling
Kommunedelplan helse og omsorg «Mestring for alle» 2015-2030, Levanger kommune – rev. handlingsdel 16.12.15
75 av 86
6.2 Effektmål og måleindikatorer
Utgangspunktet for målingene vil være en oppdatert oversikt som skal ligge i
grunnlagsdokumentet. Denne må oppdateres hvert år. Som følge av dette må
grunnlagsdokumentet kompletteres med indikatorer fra denne planen.
Hovedstrategi 1: Mestring og mening – hele livet
Effektmål Måleindikatorer
Innbyggerne opplever mestring og
livskvalitet ved at tjenester gis til
rett tid og er godt koordinerte
Antall forebyggende hjemmebesøk
Andel med tilrettelagt opplæring på
ungdomsskole ift. barneskole
Måle kvalitet gjennom brukerundersøkelse
Kommunens bruk av Husbankens virkemidler for
tilrettelegging av boliger
Antall arbeidsledig ungdom under 25 år
Antall passive mottakere av sosialstønad
Antall partnerskapsavtaler med friville lag og
organisasjoner rettet mot tiltak for fattige
barnefamilier
Antall deltakere som gjennomfører læring- og
mestringstilbud
Antall som har fått utarbeidet individuell plan (IP)
Innbyggerne opplever livskvalitet
gjennom god tilrettelegging for
kulturdeltakelse
Antall kulturaktiviteter på institusjoner (i
betydningen aktiviteter innen hele kulturbegrepet,
inkludert fysisk aktivitet)
Antall tilrettelagte kulturaktiviteter for ulike
målgrupper med spesielle behov
Antall partnerskapsavtaler
Kommunedelplan helse og omsorg «Mestring for alle» 2015-2030, Levanger kommune – rev. handlingsdel 16.12.15
76 av 86
Hovedstrategi 2: Mobilisere og engasjere samfunnets
omsorgsressurser
Effektmål Måleindikatorer
Innbyggerne opplever at det er
godt tilrettelagt for å bidra med
frivillig innsats
Godt samarbeid mellom administrasjonen,
rådene og samarbeidsutvalgene
(brukerundersøkelse)
Antall partnerskapsavtaler med frivilligheten
Antall oppdrag som formidles
Opplæring av besøksvenner
Private tjenesteytere opplever et
forutsigbart og godt samarbeid
med kommunen
Antall tjenestekonsesjoner
Hovedstrategi 3: Framtidsrettede og bærekraftige tjenester
Effektmål Måleindikatorer
Innbyggerne opplever koordinerte,
helhetlige og langsiktige tjenester
Hvordan innbyggerne oppfatter legetjenestene
(brukerundersøkelse)
Oppfølging og videreutvikling av inngåtte
tjenesteavtaler
Antall reinnleggelser
Måloppnåelse i henhold til kompetanseplanen
Regnskapet i balanse
Alle brukere er IPLOS registrert
Innbyggerne opplever tilstrekkelig
og godt tilrettelagte botilbud
20 % dekningsgrad i omsorgsfellesskap
Kommunedelplan helse og omsorg «Mestring for alle» 2015-2030, Levanger kommune – rev. handlingsdel 16.12.15
77 av 86
Hovedstrategi 4: Systematisk og kontinuerlig utvikling og
innovasjonsarbeid
Effektmål Måleindikatorer
Innbyggerne opplever kompetente
og motiverte tjeneytere
Medarbeiderundersøkelse
Antall avviksmeldinger
Tjenesteytere oppfyller årlige utviklingsmål
Innbyggerne opplever god tilgang
til ny velferdsteknologi som
understøtter medbestemmelse,
velferd og trygghet
Antall installasjoner
Opplevd nytte for bruker, pårørende og ansatt
Kommunedelplan helse og omsorg «Mestring for alle» 2015-2030, Levanger kommune – rev. handlingsdel 16.12.15
78 av 86
6.3 Handlingsdel Revidert i k.sak 79/15, møte 16.12.15
Driftstiltak 2016-2019
Strategier i Kommuneplanens samfunnsdel
Tiltak Beskrivelser i lenket dokument.
Kostnad mill. kr.
Finansiering av helårsvirkning
mill. kr.
Sikr
e e
t b
ære
kra
ftig
sa
mfu
nn
Pri
ori
tere
en
go
d s
tart
o
g m
est
rin
g h
ele
live
t
Skap
e ra
use
og
rob
ust
e liv
smilj
øe
r
2016
La
gt
i ra
mm
a
2017
2018
2019
Om
still
ing
dri
ft
Ekst
ern
fin
ansi
erin
g
Økt
bu
dsj
ettr
amm
e
Strategi 1: Mestring og mening – hele livet
Forankring av mestring som verdigrunnlag og arbeidsform gjennom:
Å utvikle en egen modell for hverdagsmestring og hjemmerehabilitering i Levanger som bidrar til å etablere en ny praksis.
X X X X X X
Plan for ny tverrfaglig teamstruktur. Omfatter bl.a. implementering av kulturkompetanse i organisasjonen
X X X X X
Kommunale lærings- og
mestringstilbud X X X X
Reorganisering av samarbeidsutvalgene
X X X
Informasjonssenter for helse og omsorgstjenester:
Etablere forebyggende
hjemmebesøk for eldre > 70 med tverrfaglig fokus
X X X
Etablere informasjonstjeneste
om velferdsteknologi for innbyggerne
X X X
Videreutvikle Frisklivssentralens rolle og arbeidsoppgaver
X X X X X
Ikke funnet rom for i Økonomiplan 2016-2019
Logopedsstilling for voksne og eldre 0,8 0,8 0,8 0,8 0,8
Kommunedelplan helse og omsorg «Mestring for alle» 2015-2030, Levanger kommune – rev. handlingsdel 16.12.15
79 av 86
Strategier i Kommuneplanens samfunnsdel
Tiltak Beskrivelser i lenket dokument.
Kostnad mill. kr.
Finansiering av helårsvirkning
mill. kr.
Sikr
e e
t b
ære
kra
ftig
sa
mfu
nn
Pri
ori
tere
en
go
d s
tart
o
g m
est
rin
g h
ele
live
t
Skap
e ra
use
og
rob
ust
e liv
smilj
øe
r
2016
La
gt
i ra
mm
a
2017
2018
2019
Om
still
ing
dri
ft
Ekst
ern
fin
ansi
erin
g
Økt
bu
dsj
ettr
amm
e
Strategi 2: Mobilisere og engasjere samfunnets omsorgsressurser
Koordinering av frivillige og aktiviteter rettet mot beboere i omsorgsboliger
X X X X
Ikke funnet rom for i Økonomiplan 2016-2019
Program for opplæring og motivering
X X
Strategi 3: Fremtidsrettede og bærekraftige tjenester
Ansette demenskoordinator X X
Videreføre kreftkoordinator X X X X X
Ansette rus- og psykiatrikoordinator X X
Nye tilbud helse og omsorg inkl.
driftskostn. barnebolig med 2 mill. årlig fra 2017
8,0 16,0
17,0 18,0 18,0
Strategi 4: Systematisk og kontinuerlig utvikling og innovasjonsarbeid
Sikre strategisk utredningskapasitet i organisasjonen
X X
Stilling velferdsteknologi, samarbeid
med Verdal 0,4 0,4 0,4 0,4 0,4
Kommunedelplan helse og omsorg «Mestring for alle» 2015-2030, Levanger kommune – rev. handlingsdel 16.12.15
80 av 86
Investeringstiltak 2016-2019
Strategier i
Kommuneplanens
samfunnsdel
Tiltak
Beskrivelser i lenket dokument
Kostnad (mill. kr.)
Sikr
e et
bæ
rekr
afti
g
sam
fun
n
Pri
ori
tere
en
go
d s
tart
og
mes
trin
g h
ele
livet
Skap
e ra
use
og
rob
ust
e
livsm
iljø
er 2015
Progn
. 2015 2016 2017 2018 2019
Tilsk/
salg Fond Moms Lån
Kostn.
2016
-2019
Heldøgns omsorgstilbud - Åsen 23,0 23,0 117,0 50,1 23,4 43,5 117,0
Helsehus, Staup 10,0 106,0 121,3 75,0 24,3 22,0 121,3
Øvrige heldøgns omsorg-
ombygginger 1,0 1,0 1,0 10,0 1,0 1,0 2,6 10,4 13,0
Boligsosial handlingsplan 25,0 25,0 25,0 15,0 10,0 10,0 12,0 12,0 36,0 60,0
Barnebolig - avlastningsbolig 6,0 0,0 6,5 5,0 10,0 3,0 4,3 14,2 21,5
Rehabilitering kommunale boliger 4,5 4,5 2,0 1,5 1,5 1,5 1,3 5,2 6,5
Velferdsteknologi/trygghets-
alarmer/kjøkkenutstyr 5,0 2,0 4,0 1,0 1,0 1,0 1,4 5,6 7,0
Kombinasjonsbygg 40,0 30,0 75,0 12,0 4,7 82,3 87,0
Staup inkl. infrastruktur 2,0 2,0 9,0 2,0 2,2 8,8 11,0
Kommunedelplan helse og omsorg «Mestring for alle» 2015-2030, Levanger kommune – rev. handlingsdel 16.12.15
81 av 86
Vedlegg
Vedlegg 1: «Kortversjonen» av
kommunedelplan helse og omsorg
Denne første utgaven av en kommunedelplan for helse og omsorg
i Levanger kommune er en omfattende plan. Planen beskriver en
rekke utfordringer kommunen står overfor, og skisserer behovet
for en grunnleggende dreining i forhold til folkehelse og
kommunens helse- og omsorgstjenester. Denne «kortversjonen»
av kommunedelplan helse og omsorg gir en kort oppsummering
over planens utfordringer, mål og strategier.
Helse, livsstil og mestring
Utfordringer
livsstilssykdommer
inaktivitet og svak «robusthet» og mestringsevne
for lite fokus på helsefremmende samfunn og tjenester
tiltak settes inn for sent
samhandling og arbeidsmetoder
Målbilde for 2030
Innbyggerne deltar på sosiale kulturarenaer og er aktive, tilfredse
og slutter opp om lokaldemokratiet. Det er en svært lav terskel for
å delta i ulike aktiviteter som fremmer opplevelse av mestring og
samhørighet.
Det kommunale tjenesteapparatet slutter opp om et verdigrunnlag
som setter menneskets iboende ressurser og mestringsevne i
sentrum. Tjenestebehov avdekkes og tiltak settes inn ved et tidligst
mulig tidspunkt gjennom helhetlig og koordinert innsats med
interne og eksterne aktører.
Mulighetsmelding for
omsorgsfeltet
Stortingsmeldingen som
ble framlagt våren 2013
peker på nye muligheter
for omsorgsfeltet:
”Den skal først og fremst
gi helse- og
omsorgstjenestens brukere
nye muligheter til å klare
seg selv bedre i hverdagen
til tross for sykdom,
problemer eller
funksjonsnedsettelse.
Samtidig skal den gi
grunnlag for å
videreutvikle det faglige
arbeidet, både for de som
har størst behov for
lindring og pleie, og de
som daglig trenger
assistanse gjennom et helt
liv. Den skal også skape
trygghet for at vi gjennom
nyskaping og fornyelse
fortsatt kan satse på de
fellesskapsløsninger vi har
bygd opp i vårt land. Vi
skal ikke bare forsvare,
men også utvikle
velferdsstaten.”
Meld. St. 29 (2012-2013):
Morgendagens omsorg
Kommunedelplan helse og omsorg «Mestring for alle» 2015-2030, Levanger kommune – rev. handlingsdel 16.12.15
82 av 86
Strategi 1: Mestring og mening – hele livet
Levanger kommune vektlegger helsefremming og mestring innenfor alle sine sektorer.
Kommunens helsetjenester utvikler verdier og arbeidsmetoder som tar utgangspunkt i
menneskets iboende ressurser og styrker den enkeltes mestringsevne. Helsetjenester
settes inn på et tidligst mulig tidspunkt. Helse og omsorgstjenesten skal være pådriver for
at innbyggerne i kommunen tar ansvar for egen og andres helse gjennom fysisk aktivitet,
sosiale fellesskap og tilrettelegging av egen livssituasjon. Et variert dag- og aktivitetstilbud
videreutvikles i samarbeid med frivillig sektor.
Samfunnets omsorgsressurser
Utfordringer
for få hender i helse og omsorgstjenestene
hvordan kan pårørende, frivillighet og lokalsamfunn bidra enda sterkere enn i dag?
støtte opp under utvikling av robuste lokalsamfunn
systematisk og god kommunikasjon med pårørende og frivillighet
Målbilde for 2030
Innbyggerne utviser selvstendighet og ansvar for egen og andres livskvalitet, helse og
utvikling. Engasjementet i forhold til utviklingen av lokalsamfunnet er stort, ikke minst i de
livskraftige grendene. Den faglige virksomheten i Levanger kommune er rettet inn mot å
styrke denne utviklingen. De offentlige tjenestene har utviklet en avklart og systematisk
samhandling med pårørende, frivillige, lag og foreninger.
Strategi 2: Mobilisere og engasjere samfunnets omsorgsressurser
Levanger kommune skal styrke sitt samarbeid med frivilligheten og bygge opp under
robuste lokalsamfunn. Helse- og omsorgstjenestene skal støtte opp under og utløse
ressurser som ligger hos brukerne selv, deres familie og sosiale nettverk, i nærmiljøet og
lokalsamfunnet, i ideelle organisasjoner og næringslivet. Alle må ta sin del av
samfunnsansvaret. Det vil kreve omstilling av den faglige virksomheten i Levanger
kommune, med større vekt på nettverksarbeid, tverrfaglig samarbeid, forebygging, tidlig
innsats og rehabilitering.
Faglig og økonomisk bærekraftige tjenester
Kommunedelplan helse og omsorg «Mestring for alle» 2015-2030, Levanger kommune – rev. handlingsdel 16.12.15
83 av 86
Utfordringer
økt vekst i helse- og omsorgstjenestene
økte forventninger
unge med komplekse utfordringer
eldrebølge
behov for økt spesialisering
skape helhetlige, koordinerte og langsiktige tjenester
ivareta et økende antall personer med behov for heldøgns tjenester
Målbilde for 2030
Det har skjedd en dreining mot mer helsefremmende perspektiver i samfunnsutviklingen,
og dette gjenspeiles i tjenesteproduksjonen. Det har bidratt til å gi mer livskvalitet for den
enkelte, bedre kvalitet i tjenestetilbudet og mindre press på helse- og omsorgstjenestene.
Kommunen prioriterer koordinert innsats, beredskap, forebygging og bruk av teknologi.
Det er utviklet bygg som gir fleksible og rasjonelle løsninger. Dette skaper trygghet hos
befolkningen, og har sammen med økt mobilisering i lokalsamfunnet bidratt til at folk bor
og trives i egen bolig lenger enn før.
Det er etablert små bofellesskap for alle aldere og funksjonsnivå tilrettelagt for mestring
og sosialt fellesskap rundt om i kommunen. Bofellesskapene er tilrettelagt for heldøgns
helse- og omsorgstjenester.
Kommunens nye spesialiserte fagområder er samlet i sterke fagmiljø, som tiltrekker seg
arbeidstakere med spisskompetanse.
Uavhengig av kommunestruktur er Levanger et godt og trygt sted å bo med en
forutsigbar tjenestestruktur.
Strategi 3: Framtidsrettede og bærekraftige tjenester
Dreiningen mot et mer helsefremmende samfunn, mestringsorienterte helse- og
omsorgstjenester og økt samhandling med frivilligheten vil på sikt resultere i en friskere
befolkning og økte omsorgsressurser (skissert under strategi 1 og 2). Det må utvikles
tjenester som er koordinerte, helhetlige og langsiktige, i intern og ekstern samhandling.
Kompetanseutveksling, teamarbeid og gjensidig ressursutnyttelse er avgjørende for å
lykkes med dette arbeidet.
Kommunedelplan helse og omsorg «Mestring for alle» 2015-2030, Levanger kommune – rev. handlingsdel 16.12.15
84 av 86
Det må bygges sterke fagmiljø for å muliggjøre en slik satsing, også med tanke på framtidig
rekruttering. Overføringen av nye spesialiserte oppgaver til kommunene gjennom
samhandlingsreformen krever også en slik omlegging. Spesialiserte kommunale
tjenestetilbud må derfor samlokaliseres og samorganiseres.
Små desentraliserte bofellesskap utvikles for alle aldere med utgangspunkt i
enkeltmenneskets behov og tilrettelegges for ulik grad av mestringsevne, og tilrettelegges
for pårørende, frivillighet og lokalsamfunn. Bofellesskapene tilrettelegges for heldøgns
helse- og omsorgstjenester.
Evne til utvikling og nyskaping
Utfordringer:
utvikle en organisasjon som inviterer til nytenking
behov for ekstern samhandling med pårørende, frivillighet, næringsliv og
nabokommuner
en dreining for politisk styring
behov for intern samhandling, kompetanse og ledelse
Målbilde for 2030
Kommunen arbeider med utviklings- og innovasjonsarbeid på en systematisk måte. Det er
utviklet en organisasjon der det å finne fram til nye løsninger gjennom samhandling med
interne og eksterne aktører og på tvers av forvaltningsnivå er en del av hverdagen. I dette
arbeidet er ledelse, samhandling, tillit, kompetansestyring og nye arbeidsmetoder
avgjørende.
Et bredt kulturliv, gode lokalsamfunn og velutvikla sentrum bidrar til økt bosetting og at
kommunen oppfattes som urban og attraktiv for unge og kompetente mennesker.
Levanger har stor tilflytting, innbyggere med ulik bakgrunn, og et arbeidsmarked som har
bruk for alle. Lokal ungdom har høy bevissthet om nåværende og framtidig behov for
arbeidskraft og kompetanse. Barn og unges oppvekstsvilkår stimulerer til utdanning og
deltakelse i samfunns- og arbeidsliv.
Kommunedelplan helse og omsorg «Mestring for alle» 2015-2030, Levanger kommune – rev. handlingsdel 16.12.15
85 av 86
Strategi 4: Systematisk og kontinuerlig utvikling og innovasjonsarbeid
Gjennom å utvikle en offentlig forvaltning som fremmer mangfold og mobiliserer de
mange ressurser som finnes i lokalsamfunnet forbedres kvaliteten i tjenestene og
effektiviteten økes. Det forutsetter en satsing på tillitsbasert samspill framfor byråkratisk
kontroll, som anerkjenner og tar i bruk faglig kunnskap og erfaring, og samarbeider på
tvers av faggrenser, forvaltningsnivå og i møte med eksterne aktører. Kommunen må
styrke sin evne til å drive utviklings- og innovasjonsarbeid på en systematisk måte.
Kommunedelplan helse og omsorg «Mestring for alle» 2015-2030, Levanger kommune – rev. handlingsdel 16.12.15
86 av 86
Figurer
Figur 1: Årshjul for planer i Levanger kommune ................................................................................ 13
Figur 2: Føringer og revisjonsbehov ................................................................................................. 14
Figur 3: Ei folkehelse i endring. Kilde: Helse- og omsorgsdepartementet. .......................................... 17
Figur 4. Forventet levealder i Norge, 1846-2010 (Folkehelseinstituttet) ............................................ 20
Figur 5: Relativ utvikling aldersgrupper Levanger kommune (SSB 2012) ............................................ 22
Figur 6: Antall demente etter framskriving ...................................................................................... 29
Figur 7: Hverdagsmestring ................................................................................................................ 38
Figur 8: Tidlig innsats som prinsipp for all tjenesteutvikling ............................................................... 40
Figur 9: Rehabiliteringspyramiden ..................................................................................................... 43
Figur 10: Oppbygging av de kommunale helse- og omsorgstjenestene .......................................... 56
Figur 11: Helsehusets rolle ................................................................................................................ 62