Styre og bli styrt Hvordan praktisere god etatsstyring?
Hvordan kan virksomhetene utnytte sitt handlingsrom og fullmakter i styring og ledelse?
Marianne AndreassenAdministrerende direktør i Lånekassen
24. september 2014
Felles utfordringer - stort behov for endring og innovasjon i staten
• Offentlige utgifter som andel av Fastlands-BNP og andel offentlige ansatte er høy (sammenlignet med andre OECD-land)
• Kostnadsutfordringer (Baumol)
• Etterspørselsvekst (Wagner)
• Aldring av befolkningen
• Perspektivmeldingen 2013: Offentlig forvaltning ½ prosent mer effektiv hvert år, der halvparten tas ut i reduserte utgifter, gir en reduksjon i bruk av arbeidskraft og andre innsatsfaktorer på 13 prosent frem mot 2060.
Handlingsrom - innenfor rammene av vedtatt politikk
• Politiske mål og budsjettrammer‒ Operasjonalisering‒ Fullmakter‒ Prosess- og prosedyrekrav
• Stort mangfold av ulike virksomheter‒ Styringen må tilpasses egenarten
• Gripe de mange mulighetene som er innenfor rammebetingelsene
‒ Men også påvirke rammebetingelsene gjennom faglige innspill og analyser/beslutningsgrunnlag
Styringsproblemer i staten – godt dokumentert og debattert!
Hva har vi lært?
• Mål- og resultatstyring som styringsprinsipp er ikke problemet, men styringspraksis
‒ Et styringsprinsipp for delegasjon og frihetsgrader
• Økt bevissthet om viktige dilemma
‒ Overordnet styring og detaljstyring ‒ Gjennomføring og forankring‒ Åpenhet og sikkerhet
Konsekvenser av detaljert styring på høyt nivå• Utydelig ansvar
• For mye rapportering
• Redusert oppmerksomhet på helhet og
sammenhenger
• Ineffektivitet fordi man ikke utnytter
kompetanse
Stor opplevd kontroll, men liten reell kontroll. I verste fall alvorlig målforskyvning.
Finansielle midler Aktiviteter Tjenester EffekterRessurser
Finansiell styring
Aktivitets- og ressursstyring
Mål- og resultatstyring
Politiske mål
Bevilgning
Felles forståelse for hva som er viktigst!
Mål for det som teller – ikke nødvendigvis det som lett kan telles
• Måleproblemer må ikke hindre oss i å ha mest oppmerksomhet på det som er viktigst
• Kvantitativ resultatmåling er et startpunkt for resultatdialogen – ikke et sluttpunkt
• Samfunnsøkonomiske analyser og budsjettvurderinger som forplikter
• Mer analyse i resultatrapporteringen‒ ledelsesvurdering og sunn dømmekraft
Prioritere
• Sterke mekanismer for å legge til mer, svake mekanismer for ta noe bort
• Stor oppmerksomhet på feil og mangler fra mange hold, for svake motkrefter ‒ Riksrevisjonen‒ Media (herunder «eksempeltyranni»)
• For sterk vektlegging på prosess- og prosedyrekrav fremfor å oppnå resultater
Resultater med effektiv ressursbruk
Økt vekt på å ta muligheter – utnytte handlingsrommet
• Felles verdier‒ Lojalitet til politiske beslutninger‒ Likebehandling og rettsikkerhet‒ Faglig integritet‒ Effektivitet
• Økt risiko?• Flere feil?
• Økt gevinstrealisering – tøffere omstillingsprosesser
• Mer medvirkning og mer bruk av styringsrett
Etatsstyringen
• Tydelige mål og resultatkrav‒ Størst oppmerksomhet på viktige endringer i
de årlige tildelingsbrevene‒ Avviksstyring for øvrig
• Støtte til lederrollen
• Anerkjenne gode resultater og la manglende resultater ha konsekvenser
• Mer åpenhet om (akseptert) risiko, mer toleranse når risikoer inntreffer
• Aksept for utprøving
Gjennomføring av reformer
• Lære av suksesser
‒ Digitalisering av Skatteetatens tjenester
‒ EFFEKT-programmet UDI‒ Perform-prosjektet i Statens
Pensjonskasse‒ MATS-prosjektet i Mattilsynet‒ Lånekassens digitalisering
• Viktige hindre:
‒ manglende analyser av konsekvenser
‒ undervurdering av kompleksitet
‒ for lite tid og ressurser til gjennomføring
‒ ivrige politikere som detaljstyrer
DIFI-rapport 2014:1
Lånekassens digitalisering– et eksempel
• Klart overordnet politisk mål, strategivalg og hovedvirkemiddel
• Samfunnsøkonomisk analyse
• Politisk evne og vilje over tid‒ Bevilgninger til investeringer‒ Uvanlig tøffe krav til egenfinansiering i selve
programperioden (40 %)‒ Ikke store regleverksreformer, men tilpasse
regelverket til digitale løsninger
• Departementet har vært tett på, men ikke detaljstyring
‒ Oppmerksomhet på effekter‒ Budsjettkutt i forkant
Politikk
God styring handler også om god politisk styring
Politikk
Finans
ielle
midler
Ressu
rser
Aktivit
eter
Tjenes
ter
Effekte
r
Forvaltning