Metode for analyse av trippel lokal
klimasårbarhet - rapport fra Grønt
skifteprosjektet i Sogn og FjordanePresentasjon på konferansen «Den nye klimapolitikken» arrangert av
Fylkesmannen i Sogn og Fjordane mfl
Sogndal hotell, Sogndal 25 april 2018
Carlo Aall
Vestlandsforsking
Grønt skifte-prosjektet
Einskildkommunar
• Eid
• Årdal
• Stryn
• Gloppen
• Hyllestad
Interkommunalt samarbeid
• Førde
• Jølster
• Naustdal
• Gaular
• Flora
Prosjektleiing og delfinansiering (fylkeskommunen)
Hovudfinansiering (Regionalt forskingsfond)
Fagleg ansvar (Vestlandsforsking prosjektleiing)
Regional styringsgruppe
(+fylkeskommunen og Vestlandsforsking)
Analyse av samla (trippel) klimasårbarheit
Kjelde: https://www.vestforsk.no/sites/default/files/2017-04/VF-rapport%205-2017%20Det%20gr%C3%B8ne%20skiftet.pdf
Den direkte
sårbarheita for
klimaendringar
Den indirekte
sårbarheita for
klimaendringar
Den (ofte glemde) sårbarheita for
klimapolitikk
Eksempel på den direkte sårbarheita for
klimaendringar: Klimaprofil Sogn og Fjordane
Kjelde: https://klimaservicesenter.no/faces/desktop/article.xhtml?uri=klimaservicesenteret/klimaprofiler/klimaprofil-sogn-og-
fjordane
Eksempel på den indirekte sårbarheita
for klimaendringar
Hovedkategori av ressurser Underkategori Ut av Norge Inn i Norge
Mennesker og bedrifter Turister Nordmenn i utlandet Utlendinger i Norge
Personer med fast opphold Nordmenn bosatt i utlandet ”Klimaflyktninger” i Norge
Personer som søker arbeid Nordmenn der i utlandet Arbeidsinnvandring
Bedrifter Norske bedrifter i utlandet Utenlandske bedrifter i Norge
Varer, tjenester og
offentlige overføringer
Energi Eksport av olje, kull og gass Import av energi
Eksport av fornybar energi
Mat Eksport av matvarer Import av matvarer
Transport Transport gjennom norske territorium
Transport ut av Norge Transport inn til Norge
Andre varer og tjenester Norsk bistand/utviklingshjelp Import av andre varer og
tjenesterNorsk utenriksfart
Annen norsk eksport
Ressurser utenom et
økonomisk marked
Sykdomsorganismer Smitte av nordmenn i utlandet Innføring av nye organismer
Andre levende organismer Utvandring fra Norge Innvandring til Norge
Forurensning Økt spredning frå Norge Økt innføring til Norge
Korleis kan klimaendringar påverke omfang, karakter
og konsekvens av desse straumene?
Matvaresikkerhet
Fra 2002 til 2006 økte matvareprisene globalt med 72 %, og fra 2006 til 2007 med ytterligere på 22 %
Globale lagra av mat er nå på et historisk lavt nivå og dekker bare ca 50 dagars forbruk
Skal Norge beholde dagens nivå av dyrka mark per person frem til 2050 må vi halvere dagens nivå på avgang av dyrka mark og 6-doble dagens nivå av nydyrking
Modell utvikla for Fredrikstad kommune i 2009
(https://www.vestforsk.no/sites/default/files/migrate
_files/notat10-09-na-internasjonale-endringer.pdf)
Oppsummering av sårbarheit for klimaendringar
Endring i folketalLågare vekst enn i resten av landet, aukande del eldre, meir heimebaserte tenester
Arbeid og næringsliv Fysisk infrastruktur MentalitetFærre gardbrukarar
Større gardsbruk
Flatehogst av bratte granfelt
Meir fly-/cruiseturisme
Meir fornybarkraft
Sentralisering
Fortetting lokalt
Vasskantnær utbygging
Dårleg vedlikehald av infrastruktur
Ikkje lokaltilpassa bygg
Betre og meir vegar/tunellar
Auka mobilitet
Lågare aksept for vegstenging
Auka ekstremsport
Auka miljømedvit
Direkte: Klimaendringar lokalt
• Auka temperatur til alle årstider
• Mindre snø og tidlegare smelting
• Oftare og sterkare ekstremnedbør
• Oftare og større regnflaumar
• Tørrare vår og sommar, våtare haust, våtare i sum
• Meir jord-/flaum-/sørpeskred
• Høgare havnivå og stormflo
• Høgare temperatur i havet
• Surare vatn i hav, kyst og fjordar
• Auke i råterisiko
• Tidlegare spiring og auka skoggrense
• Innvandring av nye organismar
Indirekte: Konsekvensar av klimaendringar i andre land
• Auke i vinterturistar frå Europa
• Auke i omfang av klimaflyktningar
• Redusert global matvareproduksjon
• Redusert fôrimport til fiskeoppdrett og jordbruk
Direkte og indirekte sårbarheit for klimaendringar i Sogn og Fjordane
Eksempel på sårbarheit for klimapolitikk
som vurdert for Sogn og Fjordane
Klimatiltak Positivt NegativtHøgare straumpris Fornybar-kraftbransjen Kraftkrevjande industri
Strangare klimakrav for
internasjonal luftfart og
båttrafikk
Kollektiv transport basert
reiseliv
Fly- og cruisebasert reiseliv
Krav om 100% fossilfri
vegtransport
Fornybar-kraftbransjen Dagens godstransportnæring,
næringar som er avhengig av
godstransport på veg
Tilskot til planting og drift av
klimaskog
Skogbruksnæringa Reiselivs- og friluftslivsinteresser
Høgare pris på fossilintensive
innsatsfaktorar (t.d. kraftfôr,
kunstgjødsel, betong…)
Trebyggjeindustrien, økologisk-
og utmarksbeitebasert jordbruk
Dagens industrielle jordbruk,
dagens fiskeoppdrett
Nedbygging av norsk olje- og
gassproduksjon
Næringslivet generelt i fylket
(pga særleg låg del sysselsette i
denne sektoren)
Få?
Eksempel på den triple klimasårbarheita
Direkte sårbarheit:
Meir regn og dårlegare
grasavlingIndirekte sårbarheit:
Auke i globale
matvareprisar
Sårbarheit for
klimapolitikk:
Auke i pris på diesel,
kraftfôr og
kunstgjødsel
Tilpassing:
Auka produksjon
Tilpassing:
Meir kraftfôr
Tilpassing:
Meir utmarksbeite
Oppsummering
Tilpassing til berre ein type klimasårbarheit kan gje feiltilpassing
Så langt (nesten) berre fokus på direkte sårbarheit for
klimaendringar
Begynnande merksemd om den indirekte sårbarheit for
klimaendringar
MEN fleire studie som visar at næringsaktørar fryktar mest
sårbarheit for klimapolitikk
Takk for merksemda!
Carlo Aall, [email protected], 991 27 222, www.vestforsk.no