Næringsliv for utviklingModeller for samarbeid
Næringslivets Bistandskonferanse 12. februar 2008
Adm.dir. Finn Bergesen jr., NHO
2
Vår tids største utfordringer er global fattigdom og klima
• En fjerdedel på skyggesiden
• Global oppvarming – eksistensielt problem
• De fattigste land rammes hardest
3
Næringslivets innsats avgjørende for å lykkes
• Næringslivet – en del av løsningen
• Uten næringslivet - umulig å nå FNs tusenårsmål eller å løse klimaproblemene
• Næringslivet besitter kunnskaper, midler og teknologi
• Utfordring – investering og samhandling med MUL-land
• Ulike kategorier av utviklingsland – ulike modeller
Finn Bergesen jr. i Uganda
4
Ulike kategorier av utviklingsland krever ulike modeller for samarbeid
• Matchmaking programmer, Vietnam, India, Sør-Afrika og Sri Lanka
• NOREPS – klynger av bedrifter innen nødhjelp
• ”Olje for utvikling” – kompetanse og teknologi
• Næringsutvikling i Uganda – pilotprogram i MUL • Partnerskapsprosjekter, eks Yara og Nortura
• CDM – kvotehandel
• Demonstrasjon av teknologiske løsninger innen klima
• CSR, Anti-korrupsjon, godt styresett
• Rammebetingelser for næringsutvikling – samarbeid mellom næringsorganisasjoner
Gunnar Dalen, Nortura og landbruksmyndigheter i Uganda
5
”Ugandamodellen”
• 10 prosjekter i implementeringsfasen
• Vannkraft, søppelhåndtering, telekommunikasjon, aquakultur, skog, husbygging, vannrensing, landbruk - meieri og kjøtt.
• Prosjektene bidrar til lokal verdiskaping, genererer arbeidsplasser, synergi mot annen næringsvirksomhet, bedret helse og miljøeffekt.
• Tett dialog og støtte både fra den norske ambassaden i Kampala og ugandiske myndigheter
Bolig prospekt: Pride Architects
6
NHOs erfaringer med Ugandamodellen
• Næringsorganisasjoner i begge land som rådgivere for bedriftene og som pådriver mot myndigheter
• Tilrettelegging, partnersøk, dialog, personlig tillitt og kontakt
• Lokal kunnskap, forundersøkelser
• Langsiktige investeringer
• Partnerskap med myndigheter, bistandskomponent som utløser det kommersielle prosjekt
Søppelhåndtering: Reno Norge
7
Næringslivets interesser i klimaspørsmålet
• Klimaendringene rammer MUL landene hardest
• Norge har betydelig kompetanse som må kanaliseres mot å løse disse utfordringene
• Behovene for energi (ren) er enormt, ref. sol, vann og vindkraft
• Og behov for forebyggende tiltak mot klimaendringer
• Norsk klyngekompetanse og teknologi
• Regjeringens skogsinitiativ
8
Næringslivets råd til norske myndigheter
• Næringsutvikling og handel må prioriteres blant hovedinnsatsområdene i utviklingssamarbeidet
• Langsiktig og forutsigbar næringslivssatsing, økt kompetanse hos myndighetene
• UD og ambassadene som rådgivere på lokale forhold og som døråpnere og policy for NIS
• Norad ansvar og koordinerende rolle i operasjonalisering av NIS i utviklingssamarbeidet
• Koordinere bruk av virkemidler, Norad, UD/AMB og Norfund- eks. som støtte til MMP
9
Et forpliktende samarbeid
• Videreutvikle partnerskap
• Bidra med ”bistandskomponent” for å utløse det kommersielle potensial
• ”Olje for utvikling” som modell (næringslivsklynger i marin sektor, fiskeri, miljø og klima)
• Tilstedeværelse i vanskelige markeder, åpenhet rundt dilemma
• Best practice - utvikle samarbeid innen CSR, best practice, korrupsjon
10
Våre skjebner er knyttet til de som i dag har minst
• Klokken tikker, og utfordringene er av et omfang som krever handling – jo lenger tid som går jo mer ”revolusjonerende” må tiltakene være
• Næringslivet i de rikeste landene må bidra til bærekraftig økonomisk vekst i utviklingslandene
• Dersom et slikt engasjement ikke er forankret i en reell vilje til lokal verdiskapning har det liten betydning i bistandssammenheng
• I partnerskap med myndighetene kan vi påvirke utviklingen og bidra til å pense globaliseringsprosjektet over i et mer humant og bærekraftig spor