Download - Norge - verdens mest innovative nasjon
Norge - verdens mest innovative nasjon
Fiksjon eller virkelighet?av
Dr. philos. Eli Moen
Norge
Hvilken framtid?
Hovedproblem
Dårlig utnyttelse av kreativitet investeringer
Bremsemekanismer
Norsk næringsstruktur Norsk næringskultur Norsk politikk
Norge - en petrostat
Andelen av olje og gass 2001: 23 % av BNP Over 60 % av eksporten
Norsk næringsstruktur
Råvaredominans Grunnrentefokus
orientert mot ekstraksjon, ikke utvikling
Utakt med kunnskapsøkonomien
Kunnskapsøkonomien
Viktigst: Innovasjon Nye former for bedriftsorganisering
og ledelse
Nye innovasjonssystemer
Økt grad av teknologisk kompleksitet
Massive investeringer (for mye for en enkel enhet)
Internasjonal arbeidsdeling og samspill
Bedriftsorganisering
Nettverksformer Nedbygging av organisatoriske
hierarkier Avhengig av samspill med
kunnskapssentra
Utakt med kunnskapsøkonomien
50. plass mhp høyteknologisk eksport (Human Development Report)
Relativ lav vekst innen IKT-næringer Lav bruk av IKT (OECD) Lav investering i FoU, godt under
OECD-gjennomsnittet (1,6/2,2)
Norske paradokser Avansert i
teknologisk FoU (IKT, mobiltelefoni, GSM osv.)
Høyt utdannet befolkning
Kapitaloverskudd
Lav andel av verdiskapningen basert på høyteknologi
Lav innovasjonsevne
Lav innsats i FoU
Norsk næringskultur
Økonomiske rasjonalitet dominert av: råvarefokus (drevet gjennom flere
hundreår) levebrøds/livsstilsbedrifter
Mangler tradisjon for ”industrielt tänkande”
Norsk kultur
Liten grad av strategisk samarbeid
mellom bedrifter mellom næringsliv og akademia mellom næringsliv og politikk
Kunnskapsøkonomier
RASKEST OG STERKEST VEKST LAND OG REGIONER:
SILICON VALLEY IRLAND SINGAPORE FINLAND
Fellestrekk
AKTIVT SAMARBEID MELLOM STAT OG NÆRINGSLIV –
PRIVATE OG OFFENTLIGE AKTØRER (risikodeling og koordinering av
ressurser)
Finland
World Economic Forum 2001 og 2003:
Finland nr. 1USA nr. 2
BNP, gjennomsnittlig vekstrate 1996 - 2000
Finland 5,1
EU 2,6
USA 4,3
REGJERINGSVEDTAK 1993 FINLAND SKAL BLI ET AV VERDENS
LEDENDE INFORMASJONSSAMFUNN
Klar prioritering En visjon for framtidig nasjonal utvikling
FoU
FoU 2003 3,5 % av BNP (bare Sverige har høyere andel) Statlig: 30 % Privat: 70 %
Iverksetting gjennom
Programmer (seleksjon basert på konkurranse)
”Learning by monitoring” Samarbeid mellom bedrifter, samt
andre partnere Kontinuerlig evaluering
Innovasjonssystemet
Ulike institusjoner:
Koordinerende Finans Forskning Utdanning
Innovasjonssystemet
FoU og UTDANNING 21 universiteter 31 polytekniske høyskoler 16 ”centres of excellence” Økonomiske utviklingssentra En rekke offentlige og private FoU-
institutter (i tillegg inkubatorer osv)
Koordinerende organ Sitra: skape konsensus om prioriteringer
(kursing av samfunnstopper) STPC: ledes av statsministeren, består
av medlemmer fra regjeringen, forskning, industri, arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjonene.Tar beslutninger over departementsnivå
Norsk politikk
En motpol
Norsk politikk
Ingen visjon for landets framtid Lite fokus på verdiskapning
Norsk politisk kultur Generelt fokus: Fordeling, ikke
målsetninger Intet sterkt alternativ til den
eksisterende ”nøytrale” næringspolitikken (økonomdominans)
Sterke føringer: Distrikter, utvikling osv. Inkonsekvens
Beslutningssystemet Sterkt
konsensusorientert
Svak statsminister-funksjon
Sterke sektordepartement
Svak evne til å prioritere
Svak evne til langsiktig planlegging
Norske bremseklosser
Norske former for økonomisk rasjonalitet Svak tradisjon for ”industrielt
tänkande” Norske organisasjonsmønstre Svak koordinering Mangler et nasjonalt prosjekt
Muligheter Innovasjonspolitik
k Engasjement Kreativitet
Men krever: Mer koordinering Mer samarbeid Klarere målsetting Sterkere satsning