Samhandlingsreformen
Rådgiver Helge Garåsen
Åre2. februar 2009
2 Samhandlingsreformen - Rådgiver Helge Garåsen, Helse- og omsorgsdepartementet – Åre 2. februar 2009
Bakteppe:
• Vi har en god helsetjeneste, som fungerer godt og med god kvalitet for de fleste
• Men vi har pasientgrupper som opplever at tjenestetilbudet ikke henger godt nok sammen– Personer med kroniske lidelser– Personer med omfattende hjelpebehov– Eldre med flere lidelser– En del av de som har psykiske lidelser– En del av dem som har rusproblem
3 Samhandlingsreformen - Rådgiver Helge Garåsen, Helse- og omsorgsdepartementet – Åre 2. februar 2009
Stjørdal klarer det på tross av …
• Raskt ut av sykehus • Trener daglige aktiviteter
• Trenger mindre hjelp hjemme
• Spesialister drar til sykehjemmet
• Spleiselag – halve prisen
Foto JE Sundøy, Stjørdalens Blad
4 Samhandlingsreformen - Rådgiver Helge Garåsen, Helse- og omsorgsdepartementet – Åre 2. februar 2009
Mye samhandling skjer i dag på tross av
systemet
5 Samhandlingsreformen - Rådgiver Helge Garåsen, Helse- og omsorgsdepartementet – Åre 2. februar 2009
3-delt prosjekt
• Ekspertgruppe
• Prosjektgruppe i HOD
• Dialogprosjekt
• Sekretariat for
arbeidet med reformen
6 Samhandlingsreformen - Rådgiver Helge Garåsen, Helse- og omsorgsdepartementet – Åre 2. februar 2009
Sykehus – doblet budsjett på 7 år
50 mrd2002
102 mrd2009
7 Samhandlingsreformen - Rådgiver Helge Garåsen, Helse- og omsorgsdepartementet – Åre 2. februar 2009
Vi blir eldre og eldre mot 2050
Kilde: SSB
67-79 år
80-89 år
90 år og eldre
00
200 000
400 000
600 000
800 000
1 000 000
1 200 000
1 400 000
2000 2010 2020 2030 2040 2050
8 Samhandlingsreformen - Rådgiver Helge Garåsen, Helse- og omsorgsdepartementet – Åre 2. februar 2009
Infeksjons-sykdommer
Hjerteinfarkt
1900 1950 2000
Sykdomsbildet endrer seg
2050
Rus, kreft, diabetes, overvekt, KOLS, psykiske lidelser
demens
9 Samhandlingsreformen - Rådgiver Helge Garåsen, Helse- og omsorgsdepartementet – Åre 2. februar 2009
Fase 1: Manglende helhet i tjenesteleveransen
10 Samhandlingsreformen - Rådgiver Helge Garåsen, Helse- og omsorgsdepartementet – Åre 2. februar 2009
Ingen systemer understøtter helheten
� Manglende beslutningssystem på politisk myndighetsnivå
� Ulik forståelse av målet for tjenesten
� Ingen framstår som eier av den helhetlige prosessen som skal svare på pasientens behov
� Pasientens posisjon er uklar
PB
11 Samhandlingsreformen - Rådgiver Helge Garåsen, Helse- og omsorgsdepartementet – Åre 2. februar 2009
Fase 2: Kommunenes utfordringer
� Uhensiktsmessig fordeling av oppgaver og ressurser mellom kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten
� LEON-prinsippet – god kvalitet og god samfunnsøkonomi
12 Samhandlingsreformen - Rådgiver Helge Garåsen, Helse- og omsorgsdepartementet – Åre 2. februar 2009
82 fastleger – 55959 konsultasjonerSEDA
• eldre >75 år 7414 kons. - 13,2 %
• demens - 0,8 %
• kols 804 kons. – 1,4 %
• diabetes 2079 kons. – 3,7 %
• kreft 637 kons. – 1,1 %
• psykiatri 5765 kons. – 10,3 %
• 1 av 3 drar i sykebesøk etter anmodning fra
omsorgstjenestene
13 Samhandlingsreformen - Rådgiver Helge Garåsen, Helse- og omsorgsdepartementet – Åre 2. februar 2009
Noen eksempler
• 50 000 innleggelser hvert år pga ”utilsiktede
hendelser” med legemidler
• Ø.hjelps-innleggelser hvert år av andre enn
fastlegen er på ca 415 000
14 Samhandlingsreformen - Rådgiver Helge Garåsen, Helse- og omsorgsdepartementet – Åre 2. februar 2009
Gj.snittlig timetall omsorgstjenester per uke etter alder og bistandsbehov
0
20
40
60
0-17 18-49 50-66 67-79 80-89 >90
lite bistandsbehov
middel-stort
omfattende
uoppgitt
15 Samhandlingsreformen - Rådgiver Helge Garåsen, Helse- og omsorgsdepartementet – Åre 2. februar 2009
Fase 3:
Utviklingen er alvorlig i forhold til å sikre en bærekraftig utvikling
16 Samhandlingsreformen - Rådgiver Helge Garåsen, Helse- og omsorgsdepartementet – Åre 2. februar 2009
Vi bruker mest – men er vi best?
Sykehus 90 mrd Kommuner 85 mrdFolketrygd 20 mrd
135 mrd 195 mrd2002 2008
17 Samhandlingsreformen - Rådgiver Helge Garåsen, Helse- og omsorgsdepartementet – Åre 2. februar 2009
Ressursutviklingen i helsetjenesten
• Størst kostnadsvekst per innbygger i Norden
• Dårligere effektivitetsvekst (kostnad per liggedøgn, kostnad per behandling)
• Størstedelen av ressursene i psykisk helsevern brukes i spesialisthelsetjenesten
18 Samhandlingsreformen - Rådgiver Helge Garåsen, Helse- og omsorgsdepartementet – Åre 2. februar 2009
Ressursutviklingen i helsetjenesten
• Ca halvparten av ressursene brukes siste leveår, mens vi bruker forholdsvis lite på forebygging
• Enkelte land har greid å få til en reduksjon i veksten av personer med funksjonstap, og samtidig ha en høyere kostnadseffektivitet (eks. Finland)
19 Samhandlingsreformen - Rådgiver Helge Garåsen, Helse- og omsorgsdepartementet – Åre 2. februar 2009
Krevende utvikling fremover
– Andelen eldre vil øke, mens andelen yrkesaktive vil bli redusert
– Mangel på arbeidskraft kan bli et økende problem
– Velstandsforbedringen forventes å fortsette, og gi seg utslag i økt standard på helse- og omsorgstjenester
20 Samhandlingsreformen - Rådgiver Helge Garåsen, Helse- og omsorgsdepartementet – Åre 2. februar 2009
Utviklingen fremover
• Antall eldre over 80 år vil øke med ca 50 % fra 2007 til 2030
• Aldersrelatert sykdom med stort samhandlingsbehov vil øke:– 200 000 personer har KOLS. Antas å bli 3. viktigste
dødsårsak på verdensbasis i 2020– 60 000 personer hadde demens i 2005. Tallet vil
fordobles til 2035– 90 – 120 000 er diagnostisert med diabetes. En like
stor gruppe er i risiko for å utvikle diabetes, eller er udiagnostisert.
– Antall krefttilfeller vil øke. Kreft vil utgjøre 25 % av alle dødsfall i 2020
21 Samhandlingsreformen - Rådgiver Helge Garåsen, Helse- og omsorgsdepartementet – Åre 2. februar 2009
Spesialister på rett nivå?
2 300 psykologer
11 000 leger sykehus og privat praksis
470 psykologer
4 400 fastleger og kommuneleger
22 Samhandlingsreformen - Rådgiver Helge Garåsen, Helse- og omsorgsdepartementet – Åre 2. februar 2009
PASIENTEN I SENTRUM
SYKEPLEIERENES OBSERVASJONSDIAGNOSER
PÅ ALLMENNPRAKTIKERPASIENTER I ENGELSK SYKESTUE:
“GONE OFF THEIR LEGS”
Blodfattig? Dehydrering? Feilernæring? Multi-/feilmedisinering?
Medikamentbivikning? Fall? Hypoksi? Døgnrytme? Avføring?
Vannlatning? Hygiene? Pårørende? Nettverk? Bolig?
23 Samhandlingsreformen - Rådgiver Helge Garåsen, Helse- og omsorgsdepartementet – Åre 2. februar 2009
KOLS i kommunehelsetjenesten
• Kurs for hjemmetjenesten• Kontakt med fastlegen• Ring og spør sykehuset • ”Min KOLS bok”
Resultat
• Færre reinnleggelser• Bedre livskvalitet• Sparer senger og penger
Stabil
Litt verre
Mye verre
Kilde: St. Olavs hospital / Trondheim kommune
24 Samhandlingsreformen - Rådgiver Helge Garåsen, Helse- og omsorgsdepartementet – Åre 2. februar 2009
Alvorlig
KOLS - pasienter og ressurser
St. Olavs hospital/Ericsson et al, Poster ATS 2002
Moderat
Mild
16 %
84 %30 %
70%
Pasienter Ressurser
25 Samhandlingsreformen - Rådgiver Helge Garåsen, Helse- og omsorgsdepartementet – Åre 2. februar 2009
Søbstad helsehus – mellom sykehus og kommune
Tiltak
• Raskt ut fra sykehus • Legehjelp, trening daglige aktiviteter• Hjem etter ca 18 dager
Resultat
• Færre reinnleggelser• Riktig pasient på sykehjem• Klarer seg hjemme• Lavere dødelighet • Sparer penger og senger
26 Samhandlingsreformen - Rådgiver Helge Garåsen, Helse- og omsorgsdepartementet – Åre 2. februar 2009
Faglig ”skammel” i kommunen
• Distriktsmedisinsk senter• Distriktspsykiatrisk senter• Forsterket sykehjem
Kommunehelsetjenesten Spesialisthelsetjenesten
“På dette halvår har jeg hatt 76 patienter, 4 appendectomier, 4-5 brokkoperasjoner,
en sterilisatio, et par evacuasjoner, flere tonsillectomier, et par fingeramputasjoner,
småtumores og tallrike incisjoner. Jeg bruker både spinalanestesi og ether, og hittil
har inngrepene gått uten en komplikasjon, ja så og si uten ergrelse eller engstelse.
Nu ja, jeg vet ialfal nok til ikke å innlate meg på større og tvilsomme saker, og det gir
en viss trygghet.”
RØDE KORS
SYKESTUENES ÆRA
1924-1944
KJØLLEFJORD SYKESTUE
Distriktslege Knut Schrøder 1936:
28 Samhandlingsreformen - Rådgiver Helge Garåsen, Helse- og omsorgsdepartementet – Åre 2. februar 2009
Hvordan brukes sykestueplassene i Nordkapp?
1. Akuttmedisinsk diagnostikk og behandling
2. Stabilisering før transport til sykehus
3. Behandling av enklere tilstander
4. Lavterskeltilbud til kronisk residiverende syke.
5. Kreftbehandling og terminal omsorg.
.
6. Lokal rekonvalesens/rehabilitering: forkorter sykehusopphold
7. Utredning til et visst nivå
29 Samhandlingsreformen - Rådgiver Helge Garåsen, Helse- og omsorgsdepartementet – Åre 2. februar 2009
SYKESTUE - VANLIG ORGANISASJONSMODELL
Sykehjem
Omsorgsbolig
Dagsenter
Hjemmetjeneste
Kommunalt helsesenter
allmennpraksis, legevakt, skiftestue, røntgen, fysioterapi, ergoterapi, laboratorium, annen service
Sykestue
- akuttrom- senger (1 - 10)
Liggedager på sykehus for ulike medisinske tilstander per 1000 innbyggere i kommuner med og kommuner uten sykestue
I ALT
Med sykestue: 821 dager
Uten sykestue: 1812 dager
41 døde i Nordkapp 1996
Dødssted
Hjemmet 7 (17 % - 14 %)
Sykehjem 9 (22 % - 26 %)
Sykestue 14 (34 %)
Sykehus 11 (27 % - 60 %)
% : sammenligning med hele Norge
Et fremtidig samhandlingssenter?
33 Samhandlingsreformen - Rådgiver Helge Garåsen, Helse- og omsorgsdepartementet – Åre 2. februar 2009
Mye samhandling skjer i dag på tross av
systemet
34 Samhandlingsreformen - Rådgiver Helge Garåsen, Helse- og omsorgsdepartementet – Åre 2. februar 2009
Helsekommune – Bø, Sauherad, Nome
Bø5 500
Sauherad 4 260
Nome 6 570
Telemark Kilde: Wikipedia
16 330innbyggere
35 Samhandlingsreformen - Rådgiver Helge Garåsen, Helse- og omsorgsdepartementet – Åre 2. februar 2009
Det må lønne seg å gi pasienten rett behandling
pårett sted
36 Samhandlingsreformen - Rådgiver Helge Garåsen, Helse- og omsorgsdepartementet – Åre 2. februar 2009
Pasientforløp – uten brudd i overgangene
Kommunehelsetjenesten Spesialisthelsetjenesten
Helse-stasjon
Fastlege Pleie- og omsorg
Habili-tering
Univ.-sykehus
Lokal-sykehus
37 Samhandlingsreformen - Rådgiver Helge Garåsen, Helse- og omsorgsdepartementet – Åre 2. februar 2009
Diabetes type 2 – forløp og kostnader
Framtid
I dag
Forebygging Tidlig fase
Kostnader
Kronisk sykKomplikasjoner
Tid
38 Samhandlingsreformen - Rådgiver Helge Garåsen, Helse- og omsorgsdepartementet – Åre 2. februar 2009
Det må gis tydeligere styringssignal som understøtter
pasientens behov
PB
• Det er behov for tydeligere politisk myndighetsstyring for å understøtte et mer helhetlig tilbud:
– Lovverk, prioritering, økonomisystem, IKT
• Det er behov for tydeligere fagpolitisk styring:– Faglige retningslinjer
• De faglige behandlingsforløpene må utvikles som ”bottom up” prosesser med lokal forankring
Det er en gjensidig avhengighet mellom ”topp down”prosesser og ”bottom up” prosesser
39 Samhandlingsreformen - Rådgiver Helge Garåsen, Helse- og omsorgsdepartementet – Åre 2. februar 2009
Samlet strategi for å understøtte den ”ubrutte strengen”
Jobber langs to innfallsvinker;
� Organisatoriske og styringsmessige tiltak
� Økonomiske drivere
40 Samhandlingsreformen - Rådgiver Helge Garåsen, Helse- og omsorgsdepartementet – Åre 2. februar 2009
Kommune reformhelse
� Nasjonal helseplan� Kommunehelsereform – robusthet-
definisjonsmakt!� IKT; tydeligere nasjonal styring og slagkraftige
virksomheter, sette tidsfrister� Nye virksomhetstyper og nye roller for
eksisterende (f.eks. fastlegene)� Personlig koordinator� Samhandlingslov� Samhandlingsperspektivet inn i utdanning og
forskning� Gjennomgående vedtak for enkelte
pasientgrupper med omfattende og vedvarende tiltaksbehov
41 Samhandlingsreformen - Rådgiver Helge Garåsen, Helse- og omsorgsdepartementet – Åre 2. februar 2009
Samhandlingsreformen Hvilke
økonomiske og juridiske systemer trengs
for at rett samhandling
skal skje på grunn av
systemet?
42 Samhandlingsreformen - Rådgiver Helge Garåsen, Helse- og omsorgsdepartementet – Åre 2. februar 2009
Samhandlingsreformen – april 2009