www.smakraftforeninga.no

SmakraftnyttNr. 2 | 2012

ÅrgaNg 11Organ for Småkraftforeninga

Småkrafttoget går nåDet haster hvis du vil ha grønne sertifikater

- Skulle egentlig bli garDbrukarPortrett av nVe-veteran ivar Sægrov

meDlemSVerket: Vågen i møre og romsdal

nyttig stoff om blant annet støydemping, automatiserte inntak, kontraktsikring og virkningsgradsmålinger

2 Småkraftnytt

Innhold2 redaktørens spalte3 Leder5 Smånytt6 Småkraftdagane 201212 Medlemsverket: Vågen kraftverk14 Nettmeldingen16 Energiutredningen18 Portrett Ivar Sægrov22 Heidal-inntaket24 Virkningsgradsmålinger – elsertifikat26 Markedskommentar – elsertifikat27 NVE – elsertifikat28 Markedskommentar30 Smarte løysinger31 Kontraktsikring34 Ut i verden – internasjonale småsaker35 Kabelavtale med Tyskland og

Storbritannia36 Kraft med røtter38 Styrets side

Småkraftforeninga

besøksadr.: Lilleakerveien 31 Postadr.: Postboks 123 Lilleaker, 0216 OSLOtelefon: 22 51 89 00faks: 22 51 89 10e-post: post@smakraftforeninga.no

www.smakraftforeninga.noOrg.nr. 884 168 232 MVa

Styre:Leiar: Trond ryslett, austefjorden Styremedl.: rune Nydal, Førde Egil Berge, Eidsdal Lars Emil Berge, Åkrafjorden Bjørn Toverud, aurskog geir Magnor Olsen, Storforshei

Daglig leder: Henrik gletteMobil: 932 33 010E-post: henrik@smakraftforeninga.no

redaktør: Esben SvendsenMobil: 40 20 61 30E-post: esben@smakraftforeninga.no

abonnement: Inngår i kontingenten for medlemmarTillegsabonnement for medlem: 250 kr/årBedriftsabonnement: antall (kr/år per blad) 1 (850,-) 2–4 (600,-) 5–8 (500,-) >10 (450,-)

annonseprisar: Etter avtaleannonseformat: ps-, tif-/jpg-, eller pdf-filer

Design/trykk: 07 gruppen aSopplag: 1600

manusfrist: Nr. 3 – 1. september

framsidefoto: Esben Svendsen

redaktørens spalte

av esben Svendsen

For å ta det formelle først, til de som måtte lure: Jeg heter Esben Svendsen og har lang fartstid i journalistikken. Jeg var i NRK i en årrekke, har vært frifant i et par år, og nå gleder jeg meg til å gjøre Småkraftnytt til et enda bedre og mer relevant magasin, for både medlemmer og andre interesserte.

Jeg har ingen programerklæring å komme med, men hvis dere leser saken på side 38, vil dere kanskje få et lite innblikk i hvorfor jeg mener

næringen vår er viktig og interes-sant. Når Småkraftforeninga kjemper for bedre rammevilkår for småkraftprodusenter, så er det fordi vi faktisk mener at det våre medlemmer gjør er viktig.

Magasinet kommer også i fremtiden til å være preget av nyttestoff. Vi vil også følge de politiske prosessene i Norge, og se på hvordan endringer i rammer og regler på virker produsentene, det være seg grunn-renteskatt, elsertifikater eller nye direktiver fra EU. Klimaproblema-tikken er nært knyttet til fornybar

energiproduksjon, så det vil også være et tema som vil bli tatt opp.

Jeg håper også å bli bedre kjent med medlemmene, så se ikke bort fra at jeg tar kontakt for å komme på besøk. Og vær så snill å ta kontakt hvis det er noe du gjerne vil dele med oss, det være seg ris og ros, sterke meninger eller tips om gode løsninger. Husk at vi også har en nettside, og der er terskelen kanskje lavere enn du tror for å få saker på.

Vi snakkes!

Velkommen til årets andre utgave av Småkraftnytt – nå med ny redaktør!

Nr 2 | 2012 3

lederUansvarlige nettselskaper

av Henrik glette, daglig leder

Kraftnæringen står foran et enormt løft for å møte behovet for ny forny-bar energiproduksjon. De neste åtte årene skal det bygges småkraftanlegg for rundt 20 milliarder. Samtidig skal det investeres store beløp i vind-kraftanlegg og større vannkraftverk.

Dette gir betydelige utfordringer i nettet. Uten en betydelig satsning på utbygging og oppgradering av linje-nettet vil vi ikke klare å nå fornybar-målene. Energi Norge og Statnett har varslet utbyg-ging fram til 2020 med en kostnad på rundt 120 mil-liarder i distri-busjons-, regi-onal- og sen-tralnettet.

Dette setter satsningsviljen fra kraft-selskapene og eierne deres på en kraftig prøve. Klarer vi å samle til dette løftet i konkurranse med behov for midler til eldreomsorg, skole og barnehage?

Signalene vi får fra bransjen gir grunn til å slå alarm. Tussa blir

pålagt av sine eiere å betale utbytte tross negative driftsresultater, Varanger Kraft må betale ut mer i utbytte enn de hadde i overskudd og Kvinnherad Energi ligger i åpen krangel med sine eiere.

Det må være åpenbart at de nødven-dige midlene til disse investeringene ikke kan hentes i kraftselskapene alene. Men samtidig må det også være åpenbart at eierne ikke kan forvente å hente ut utbytte i samme grad som tidligere når selskapenes kjerneoppgaver har rekordstore

investeringsbehov.

Det er grunn til å minne om at kraftnettet er en offentlig monopoloppgave. Småkraftutbyggere kan ikke velge enn annen leve-randør når det lokale nett-selskapet ligger ti år etter med investeringene.

Vi har ikke råd til å få tilsvarende situasjoner som det vi blant annet har sett i Sogn og Fjordane og på Sunnmøre, hvor det er grunn til å anta at regionen har gått glipp av kraftinntekter på nærmere en milli-ard kroner fordi sentralnettet har vært kraftig underdimensjonert.

Det må være OEDs oppgave å finne en hensiktsmessig struktur på floraen av nettselskaper i Norge, samtidig som de må finne gode måter å stimu-lere tilstrekkelige og riktige investe-ringer. Så må NVE bli bedre til å påse at nettselskapene ikke bare opp-fyller oppgavene sine godt nok, men også at de er økonomisk rasjonelle. Nett er fellesskapets infrastruktur finansiert med fellesskapets midler.

Småkraftforeninga har vært med på å sette dagsorden i denne saken, blant annet med store oppslag i dagspressen. Vi skal fortsette med å sette fokus på dette til våre medlem-mers beste.

Nettselskaper som ikke tar kapital-utfordringene på alvor, er en betyde-lig trussel mot våre medlemmers utbyggingsinteresser og mot over-gangen til fornybarsamfunnet.

” Uten en betydelig satsning på utbygging og oppgradering av linjenettet vil vi ikke klare å nå fornybar-målene.

4 Småkraftnytt

EIENDOMSMEGLER VEST | FRENDE FORSIKRING | NORNE SECURITIES | BRAGE FINANS | KYTE NÆRINGSMEGLING

Sparebanken Vest har lang erfaring med kraftverk og dermed god kompetanse på småkraftfinansiering. Ta gjerne kontakt med en av våre kontaktpersoner.

Er du på jakt etter en finansiell leverandør med kompetanse på småkraftverk?

Foto

: Get

ty Im

ages

Jon Arild Hellebust BanksjefBransjeansvarlig Fornybar energiTlf. 412 35 878jon.hellebust@spv.no

Vi setter sammen et godt kundeteam for deres kraftverk!

Geir Flatjord Senior bedriftsrådgiverTlf. 57 82 81 55/971 56 568geir.flatjord@spv.no

Njål Skår Regiondirektør RogalandTlf. 51 56 92 13/482 64 909njal.skar@spv.no

WWW.SPV.NO | TLF. 05555

Nr 2 | 2012 5

gjennomslag for klimakravSmåkraftforeninga var blant underskriverne av et klimaopprop som oppfordret partene i klima-forliket til å sette seg til bordet og forhandle på nytt, etter at samtalene brøt sammen. Initiativet ble kronet med hell, og regjeringen og opposi-sjonen klarte å samle seg om et forlik.

Småkraftforeninga nordland stiftet!Nordland er et fylke med mange småkraftverk allerede, og enormt potensiale for flere. Derfor er vi glade for å kunne informere om at Småkraft-foreninga Nordland nå er i ferd med å bli dannet.

På et stiftelsesmøte i Mo i Rana 7. juni ble lokal-foreningen formelt stiftet, og et interimstyre utnevnt. Vi ser frem til en vital og sterk forening.

Vannkraft mest effektivtVannkraft er den mest effektive formen for energiproduksjon, viser en ny rapport. Ingen annen form for elektrisitetsproduksjon kan konkurrere når det det kommer til hvor mye energi man får tilbake i forhold til hva som går med til produksjonen.

Man får tilbake mellom 50 og 500 ganger mer energi fra et vannkraftverk enn det tok å bygge og drive kraftverket. Det er en rapport utført ved CEDREN, av forskere fra Østfold-forskning og Sintef som viser dette.

nye rutiner fra nVeFor å få ned køen av småkraftsøknader, skal NVE nå legge om praksis. Søknader om konsesjons-pliktvurdering på kraftverk over 1 MW, og søk-nader om konsesjon til små kraftverk blir lagt i samme saksbehandlingskø.

Småkraftforeninga er selvsagt positive til alt som kan korte ned på konsesjonskøen, som er uhold-bart lang, men er ikke sikker på at dette er veien å gå. Dette kan føre til at de utbyggingene som ikke er kontroversielle blir forsinket, og at de skaper mer kø for de som faktisk trenger konsesjon.

tynn suppe fra DirnatDirektoratet for Naturforvaltning hevder at småkraft er langt mer miljøskadelig enn store utbygginger. Grunnlaget for uttalelsen er en upublisert kartlegging.

Det er i et innspill til regjeringens energiutvalg at Direktoratet for Naturforvaltning sier at små kraftverk berører naturen i større grad enn store kraftverk. Dette er basert i en kartlegging fra Multiconsult som ikke er publisert.

Daglig leder i Småkraftforeninga, Henrik Glette, sier at det ikke er grunnlag i kartleggingen for å gå så langt som direktoratet gjør.

- Vi er jo gjerne med på å diskutere forskning, men da må forskningen være seriøs. Denne kartleggingen er rett og slett ikke grundig nok. Direktoratet starter med konklusjonen, og leter så etter argumenter som støtter den. Jeg vil kalle dette dårlig forvaltningsskikk.

Smånytt

6 Småkraftnytt

Verdas største småkraftkonferanseSmåkraftdagane i Ålesund var større, med fleire del takarar og fleire utstillarar, enn nokon gong før. Verdas største møtestad for småkraft-bransjen var ein suksess både i gjennomføring og i fagleg innhald.

av Hans andreas StarheimMed over 500 deltakarar og 63 utstillarar plas serer årets utgåve av dei årlege Småkraft dagane seg blant dei større fag konferansane i Noreg, uansett næring. Det er ikkje så reint lite imponerande for ein bransje som knapt eksisterte for mindre enn to tiår sidan, og ein slik oppslutnad om arrange menet viser utan tvil at Småkraftdagane er blitt ein stad ingen aktørar i næringa kan la vere å få med seg.

Det faglege innhaldet var også breiare enn nokon gong før, med blant anna småskala vindkraft som eit heilt ferskt tilskot. Den siste av konferansedagane tilbaud tre ulike parallelle programløp, med eit svært detaljert fagleg tilbod. I tillegg var NVE sterkt representert gjennom heile konferansen, og viste på den måten tydeleg at småkraft no har høg prioritet i direktoratet.

Nr 2 | 2012 7

Verdas største småkraftkonferansegod debattUtanlandskablar var temaet for årets paneldebatt på Småkraftda-gane, og eit godt samansett panel sørga for at debatten både blei frisk og informativ.

Midt i panelet på fem sat den røynde energikonsulenten Geir Vollsæter og fylte godt den rolla han var tiltenkt i debatten – nemleg å vere kjerringa mot straumen. For medan stemninga både i resten av panelet og i salen var mest positiv til bygging av utanlandskablar, var han tydeleg imot.

Vollsæter hevda at det var betre samfunnsøkonomi å bruke utkob-ling i industrien for å regulere krafta i Noreg enn å bygge kablar til utlandet.

- Men vi eksporterer jo straumen uansett, svarte kraftmarknads-

analytiker Arndt von Schemde frå Thema Consulting Group. Hans argument var at vi allereie eksporte-rer straum til kontinentet indirekte via Sverige, men at dette er ein lite effektiv måte å handle med straum på, slik at vi berre endar opp med å få ein dårlegare pris enn den vi elles kunne fått.

Under stødig leiing av Småkraftfo-reninga sin eigen Henrik Glette blei resultatet ein fagleg spennande debatt med tydelege konfliktliner, men med høg informasjonverdi for publikum i salen.

godt besøkt messeI tillegg til det faglege programmet er møtet mellom småkrafteigarar og utbyggarar, og dei mange utstyrsle-verandørane, ingeniørverksemdene, finansieringsinstiusjonane og andre marknadsaktørar som stiller ut på messeområdet, ein viktig grunn for

bjørn lødemelmedlem i Stortingets energi- og miljøkomité for Høgre

- Du har vore på Småkraftdagane kvart år sidan du blei valt inn på Stortinget i 2009. Kvifor meiner du at dette er ein så viktig plass å vere?

- Eg tykkjer småkraftnæringa er utruleg spennande. Utbyggarane er skikkelege pionerar, som gjerne satsar skjorta og sjela for skape si eiga framtid. Det er god Høgre-politikk, seier stortingsmannen som også har fjorten år bak seg som ordførar i Hornindal Kommune.

- Det er ikkje så mange frå Stortinget på Småkraft dagane i år. Burde det vore fleire?

- Eg kan ikkje fatte at ikkje den raud-grøne regjeringa stiller med sine topp-politikarar på Småkraft-dagane. Dette er ein utruleg viktig plass å vere for å møte bransjen og samle kunnskap. Eg tykkjer det er like spennande kvar gong.

- Kjem du attende neste år?

- Heilt klart. Eg kjem til å komme attende kvart einaste år så lenge eg er på Stortinget.

Et engasjert debattpanel på Småkraftdagane.

8 Småkraftnytt

Ægir Jóhannsson og børge Johannes WigumVerkis Consulting engineers og mannvit aS

Dei islandske ingeniørfirma Verkis og Mannvit var to av fleire utan-landske utstillarar på Småkraft-dagane i år. På heimebane er dei konkurrentar, men når Småkraft-nytt prata med dei var dei skjønt einige om at den norske markaden er stor nok for dei begge.

- På Island er det ikkje mykje oppdrag å få få for ingeniør-næringa. Det har vore full stopp i alle infrastrukturprosjekt etter at bankkrisa traff i 2008, og då har det vore naudsynt å søkje ut i Europa for å finne oppdrag. Og det er i Noreg det skjer no.

at islandske ingeniørar er på Småkraftdagane akkurat no, er det fleire grunnar til.

- Det eine er sjølvsagt at kulturen i Noreg er ganske lik den på Island. Det er lett for islendingar å jobbe i Noreg. Og så skjer det meir her enn nokon annan stad akkurat no. Når det gjeld kraftutbygging er det ingen annan marknad i Europa som tilsvarar den norske.

Ny teknologi og nye bekjentskaper er nyttig i bransjen vår,

mange til å delta på småkraft-dagane.

Eit særtrekk på årets messe var det aukande talet på utanlandske aktørar blant utstillarane, med representantar frå blant anna Island, Austerrike og Kroatia. Og messeområdet var også gjen-nomgåande godt besøkt. Med tre dagar program gjev Småkraft-dagane veldig mange høve for del takarane til å møte bransje-leverandørane, og det var sjeldane stille rundt utstillingane.

- Eg er imponert over leveran-dørane og alt dei greier å vise fram, var vurderinga til styreleiar i Småkraftforeninga Trond Ryslett.

-Det blir utveksla kompetanse som alle veks på. Dei viser at vi er i verdsklasse med utvikling av teknikk til småkraftverk, seier Ryslett.

Nr 2 | 2012 9

kjell HjelleSmåkraft-eigar

Kjell Hjelle frå Byrkjelo eig eit kraftverk med ein årsproduksjon på om lag 12 gWh. No vurderer han å byggje eitt til. På Småkraftdagane er han for tredje gong.

- Eg er her for å hente røynsler frå andre, til dømes på korleis ein kan få til betre løysingar på inntak. Det er ein god plass å møte både leverandørar og andre utbyggjarar. Eg syns det er artig at det er fleire utenlandske leverandørar på messa i år. Det viser at ein byrjer å leggje merke til den norske marknaden ute i Europa.

- Er det noko du kunne tenke deg å høyre meir om på Småkraft-dagane?

- Om det er noko eg syns kunne blitt teke meir tak i, både som forbrukar og som kraftprodusent, så er det nettleiga. Kva er det eigentleg den blir brukt til? Det ser i alle fall ikkje ut til å vere vedlike-hald. Det kunne gjerne blitt køyrt hardare av Småkraftforeninga.

Mye å lære på messen. Bunad og vaffelpresse trekker alltid kunder.

Fullsatt sal på foredrag på Småkraftdagane.

10 Småkraftnytt

Småkrafttoget går nåEt av de viktigste temaene for nye småkraftprodusenter er mulig-

heten for å få grønne sertifikater, og det var blant temaene som ble diskutert på Småkraftdagane. NVE gikk langt i å si at konse-

sjonskøen skal være tatt unna innen 2017. Men det betyr også at det haster for nye produsenter å sette i gang.

av Hans andreas Starheim og esben Svendsen

- Jeg blir svært skuffet hvis vi ikke har fått unna konse-

sjonskøen innen 2017, slik at småkraftverkene kan bygges i

tide til å få elsertifikater.

Det sa årets hovedtaler, NVE- direktør Per Sanderud, i sitt innlegg til Småkraftdagane i Ålesund.

For å få elsertifikater må kraftverkene være i drift innen 2020, og med tre års byggetid så er det nødvendig å ha konsesjoner på plass innen 2017. I følge NVE betyr dette at søknadene må sendes innen 2013, om man skal ha håp om å rekke fristen.

Daglig leder i Småkraftforeninga, Henrik Glette, synes det var godt å høre at Sanderud strakk seg langt i å love at køen skal være håndtert innen 2017.

- Dette er svært positive signaler fra NVE, for vi vet jo at behandlings-tiden er altfor lang. Dersom de faktisk tar grep for å gjøre konse-sjonsprosessen mer effektiv, så er det akkurat hva vi har bedt om, sier Glette.

Han er likevel klar i sin advarsel til de som ønsker å bygge nye kraft-verk:

- Dette er en tidkrevende prosess, og småkrafttoget går nå. Hvis du vil ha grønne sertifikater, og det vil du, så må du sette i gang så snart som mulig.

Nr 2 | 2012 11

nye rutinerNVE skal gjøre flere ting for å få fortgang i prosessen og få ned behandlingstiden. Småkraftverk skal blant annet behandles gruppe-vis etter hvilket område de ligger i. Kraftverk i for eksempel samme kommune, fjordområde eller vass-drag skal altså behandles samtidig. Det er også opprettet en egen sek-sjon for småkraft i NVE, som skal ha 20 ansatte som bare jobber med våre saker.

NVE har også innført en ny praksis når det gjelder konsesjonsplikt-vurdering. Søknader om slik vur-dering på kraftverk over 1 MW, og søknader om konsesjon til små kraftverk skal legges i samme saks-behandlingskø.

- Det viktigste er at vi nå får tatt unna

køen, sier Glette.

- Alt som kan bidra til dette er til gode for næringen.

Når det gjelder konsesjonsplikt-vurderingen, så er vi ikke sikre på at dette er veien å gå. Jeg er bekymret for at utbyggingene som ikke er kontroversielle blir forsinket, og at de skaper mer kø for de som faktisk trenger konsesjon.

ingen garantiNVE gir altså tydelige signaler om at småkraftbransjen kan stole på å få konsesjonssøknader som er levert innen utgangen av året behandlet i tide til å nå fristen for elsertifikater, men noen absolutt garanti ville ikke Per Sanderud gi.

På direkte spørsmål om han ville bli skuffet om ikke alle søknader som kommer inn til NVE i løpet av 2012 vil bli ferdig behandlet i 2017, så var årets hovedtaler likevel svært klar:

- Svært skuffet, svarte Sanderud tydelig.

12 Småkraftnytt

medlemsverket Vågen Kraftverk6190 Bjørke

av esben Svendsen

I naturskjønne omgivelser på Sætre i Bjørke ligger Vågen Kraftverk. Kraft stasjonen står høyt over fjorden, med vidt utsyn. Når stasjonen skulle bygges på et slikt sted, var det naturlig å tenke på at utbyggingen ikke ødela naturen for de mange brukerne av Storfjorden.

i ett med naturenKraftverket ligger over Sætrefossen, og i de opprinnelige planene skulle også fossen inngå i utbyggingen. Det førte til en del oppmerksomhet rundt planene, så da NVE ga konse-sjon til utbyggingen, var Sætrefossen ikke lenger med. Nå går vannet fra kraftstasjonen ut i fossen, som står der like vakker som før.

Utbyggerne er rettmessig stolte over å ha bygget et presentabelt kraftverk. Alle inngrep som ble gjort i terrenget i forbindelse med byggingen ble skjult så raskt som mulig, og det var et uttalt mål for prosjektet å ikke være til belastning.

For at kraftstasjonen ikke skulle stikke seg ut i fjellsiden over Hjø-rundfjorden, ble det også tatt grep på tomten rundt stasjonen. Foran bygningen ble det anlagt en stor voll, som gjør at stasjonen i praksis er usynlig sett nedenfra. Selve drifts-bygningen er også holdt i en diskret byggestil.

Bildetekst

Vågen Kraftverk er holdt i en tradisjonell byggestil.

Nr 2 | 2012 13

lokalt eierskapDet er lokale krefter som står bak Vågen. Kraftverket er eid av seks familier fra gårdene Finnes og Sætre i Hjørundfjorden. Til å hjelpe seg med utbyggingen fikk de Trond Ryslett, som også er styreleder i Småkraftforeninga, og en erfaren småkraftutbygger i Ørsta kommune. Han har fungert som daglig leder, både under anleggsperioden og i driften senere.

Det var ikke uten videre gitt at utbyggingen skulle skje i egen regi. Grunneierne hadde i 2003 samtaler med flere selskaper, blant annet Tussa, HydroPool og Småkraft. Samtalene kom lengst med Hydro-Pool, men etter innspill fra blant annet Ryslett, som hadde bygget selv, ble det til slutt avgjort at de ville forsøke selv.

I 2004 vedtok Vågen grunneierlag å bygge ut i egen regi, og de neste to årene gikk til de nødvendige proses-sene med fallretter og konsesjons-søknad. Trass i en del negative med-ieoppslag gikk søknaden gjennom i NVE, med de nevnte endringene, og

arbeidet med kraftverket kunne begynne.

Vågen Kraft AS ble dannet i april 2006, og i august begynte utbyg-gingen. Vågen Kraft leverte kraft på nettet første gang i oktober i 2007. Da hadde byggekostnadene kommet opp i 25 millioner, 1.2 millioner under budsjett.

Området i Hjørundfjorden er ikke preget av mange store utbygginger eller industri, så kraftverket er et relativt stort prosjekt i dette om-rådet. Med en midlere årsproduk-sjon på rundt 20 GWh, så sier det seg selv at dette er reell verdiskaping, for både kraftverkseiere og kommune.

Kraftstasjonen ligger bak en voll, for å ikke være synlig fra fjorden.

fakta

Byggeår 2007Seks lokale eiere4800 kW20 gWHFall på 265 meter

TEKNISK2 x Pelton fra Fadum Tekniskegeneratorer fra Leroy Somerrørgate Ø 900 Duktile og 1000 mm grPTotal rørlengde 1350 meter

14 Småkraftnytt

Utbygging av strømnettet

av esben Svendsen

for mye sentralnett- Det som er bra med nettmeldingen er at den setter fokus på nødvendig-heten av å bygge nett. Det sier

Knut Lockert, daglig leder i Defo, Distriktenes Energiforening.

- Det uttales sogar at det er bedre for samfunnet at det bygges for mye nett enn at det bygges for lite nett. Supert og riktig. Den største svak-heten er at den er blitt litt for mye en sentralnettsmelding og at mel-dingen ikke tar inn over seg at det

er lite penger på underliggende nett til å gjennomføre de tiltak

som nett meldingen så riktig legger opp til.

Nettmeldingen har altså fokus på sentralnettet. For stort, mener også Stortingets energi- og miljøkomité. I sin innstilling skriver komiteen at «Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Framstegspartiet, Høgre og Kristeleg Folkeparti, meiner at ein svakheit med meldinga er at den

ikkje omhandlar region- og lokal-nettet, og at den i liten grad omhandlar finansiering og fram-tidig kostnadsfordeling i nettet. Fleirtalet hadde sett det som ein fordel om meldinga hadde vore ein del av ei heilskapleg energimelding.»

Komiteen peker også på farene ved at regionalnettet kan bli underlagt nye EU-regler, nærmere bestemt reglene for transmisjonsnett i EUs tredje el-direktiv, noe som kan få store konsekvenser for regionalt eierskap. Dette er et viktig spørsmål, sier Oluf Ulseth, administrerende direktør i Energi Norge.

– En samlet komité påpeker det uheldige i at regionalnettet vil kunne bli underlagt reglene for transmisjonsnettet, og dette er viktige signaler fra komiteen, sier Ulseth.

- Komiteen ber også regjeringen arbeide for at regionale kraftselskaper fortsatt skal ha mulighet til å eie regionalnett. Det er nå avgjørende at utformingen av regelverket for regionalnettet ikke fører til at denne muligheten svekkes.

Svake signaler for småkraftFor landets eksisterende og vordende småkraftprodusenter så handler

I vår ble regjeringens nettmelding, «Vi bygger Norge – om utbygging av strømnettet», lagt frem. Den slo blant annet fast at strømnettet må bygges ut, og at saksbehandlingstiden må ned. Dette er saker som alle i næringen er enige i, men det er allikevel flere som har påpekt mangler i meldingen.

Nr 2 | 2012 15

nettutbygging i stor grad om mulig-hetene for å få levert strøm, og da må vi ha nettkapasitet. Energi- og miljøkomiteen er her helt klare i sine anbefalinger. I innstillingen deres heter det blant annet at komi-teen har merket seg at manglende kapasitet i kraftnettet har ført til at det i flere deler av landet ikke har vært mulig å realisere ellers lønn-somme småkraftprosjekter, på grunn av manglende kapasitet.

I innstillingen skriver komiteen at «Ei kraftig styrking av det innan-landske overføringsnettet for elek-trisk kraft er naudsynt. Fleirtalet mener det er stort behov for omfat-tende tiltak og investeringer i over-føringsnettet for elektrisk kraft i Norge i årene fremover. Omfattende investeringer er nødvendig for å sikre forsyningssikkerheten for strøm, utjevne prisforskjeller mellom landsdelene, tilrettelegge for ny fornybar kraftproduksjon, redusere utslippene av klimagasser, og legge forholdene til rette for nærings-utvikling i hele landet.»

Disse tankene deles av næringen, og Oluf Ulseth i Energi Norge er positiv til komiteens uttalelser. Han mener at det er viktig og riktig å satse tungt for å få styrket nettet.

– Det er positivt at en enstemmig energi- og miljøkomité uttaler at konsekvensene av å investere for lite eller for sent i sentralnettet normalt vil være større enn konsekvensene av å investere for mye, sier Ulseth.

- Vi opplever at det nå er svært bred politisk støtte til Statnetts arbeid for et sterkere nett i Norge.

tiltak må tilAt det er behov for utbedring av det norske strømnettet kan det altså ikke være tvil om. I nettmeldingen formuleres det slik:

«Etter mange år med effektivisering og moderate investeringer i det sentrale overføringsnettet er det nå stort behov for å øke kapasiteten og bygge om deler av nettet. Utbyg-gingsbehovet skyldes nødvendig-heten av bedre sikkerhet for strøm-leveransene i noen områder, mer fornybar kraftproduksjon, forbruks-vekst blant annet i petroleums-sektoren, industrien og områder med befolkningsøkning og ønsket om å utjevne regionale ubalanser og kraftpriser. Mesteparten av dagens nett ble bygget fra 1950-tallet og fram til 1980-tallet, det er derfor behov for betydelige reinvesteringer. Investeringene må komme på plass i tide.»

Det høres altså ut som om regjeringen vet hvor skoen trykker. Knut Lockert i Defo er likevel ikke fornøyd med tiltakene regjeringen presenterer.

- Virkelighetsbeskrivelsen er god i nettmeldingen. En annen sak er om politikerne klarer å følge opp en god virkelighetsbeskrivelse med de riktige tiltakene. Det er ikke rare tiltakene som skisseres. Det foku-seres helt korrekt på at saksbehand-lingstiden i konsesjonsprosessene må ned. Det er viktig, og om for-slaget de har på dette området fun-gerer eller ikke gjenstår å se, sier Lockert.

- Men det essensielle spørsmålet knyttet til nettselskapenes ramme-betingelser for å muliggjøre alt det meldingen legger opp til, det er fra-værende i meldingen. Tiltakene i meldingen eller mangel på sådanne er ikke bra nok. Derfor må politikerne følge opp at NVE gjør jobben sin på dette området videre.

Knut Lockert, Defo. Oluf Ulseth., Energi Norge

16 Småkraftnytt

Energiutredningen– veien til fornybarsamfunnet?

av Henrik glette

Energiutvalget ble oppnevnt av Terje Riis-Johansen rett før han gikk av som olje- og energiminister. Utvalget lanserte nylig en utredning på nærmere 230 sider med tittelen «Energiutredningen – verdiskaping, forsyningssikkerhet og miljø».

Tittelen på utredningen er jo lovende, og trass i at den kommer midt i en strøm utredninger og har en noe uklar vei videre i systemet, har den en rekke interessante forslag og innspill.

Når Småkraft-foreninga presen-terte våre innspill til utvalget, var vi tydelige på at energisektoren slett ikke trengte ytterligere noen hundre sider med problembeskrivel-ser og vage målsetninger uten til-strekkelig dekning i konkrete tiltak.

Vi var faktisk allerede i utgangs-punktet klar over svært mange gode og effektive tiltak som er nød-vendige for å sikre at energisystemet vårt er klart til å møte fram tiden. Vi vet at tiltak innen nett utbygging, konsesjonsprosess og skattlegging vil være både nød vendige og effek-tive for å klare å omstille energi-systemet for å møte framtida.

Utvalget var bredt sammensatt, og inkluderte både industri, energi-produsenter, forskere, fagforening, miljøbevegelse og byråkrater.

Utvalget ble ledet av sjøfartsdirektør og tidligere statsråd Olav Akselsen.

Det er ingen tvil om at energilandet Norge har behov for gode utred-ninger om veien videre fra olje-kjempe til fornybar gigant.

Energiutredningens mandat var ikke å øke fornybarandelen, men å utrede kraftforsyningen og energi-balansen i det «stasjonære» energi-forbruket inkludert petroleums-næringen, men altså ikke transpor-ten. Samtidig ligger togradersmålet som et premiss for utvalgets arbeid.

Dette betyr selvsagt at utvalget i stor grad arbeider med elektrisk energi og vannkraft spesielt, noe som vel er godt forklart i at utred-

ningens første del heter «mye er gitt».

Verdiskaping sentraltUtredningen er god og tydelig på energi som grunnlag for verdi-skaping, både direkte og gjennom grunnlag for nærings- og velstands-utvikling. Dette er bra og viktig.

Utredningen er også tydelig på at verdiskapingspotensialet må sees i et større perspektiv og vektlegger utviklingen i politikk og marked i Europa som grunnlag for videre utbygging i Norge. Da er det også naturlig å satse på utbygging av mellomlandsforbindelser og på en norsk politikk for integrering av kraftmarkedene i Europa.

At utvalget peker på behovet for god utvekslingskapasitet med andre land er interessant og noe Ola Borten Moe bør merke seg, selv om utvalget i likhet med mange andre muligens overvurderer det framtidige krafto-verskuddet en god del.

konsesjonskøene må reduseresUtvalget peker betimelig på at det må gjøres noe med konsesjonskøer, både for nett og produksjon. Dette er nødvendige og kritiske tiltak for å sikre både forsyningssikkerhet og verdiskaping innen energisektoren. Småkraftforeninga deler selvsagt dette synet og er glade for at dette kommer så tydelig fram i en offent-lig utredning.

Utvalget kommer også med kon-krete forslag til tiltak for å få dette til, noe som bør vekke myndighete-nes interesse.

De ber OED og NVE prioritere kon-sesjonsbehandling slik at køene avvikles innen rimelig tid, noe som også etter foreningas mening må innebære at NVE får tilført mer res-surser i en periode.

At utvalget ber myndighetene inn-føre tidsfrister for behandling, er svært interessant. Det samme er alternativet med at det settes kvanti-tative mål for saksbehandlingen.

Lovverket må gjennomgås av et ekspertutvalg med sikte på å utvikle et enklere lovverk med mindre over-lapp, mer effektiv saksbehandling og bedre koordinering mellom

” Det er skuffende at ikke klima meldingen tar dette inn i seg

Nr 2 | 2012 17

energi- og miljømyndighetene. Målet må være at intensjonene i dagens lovverk beholdes, samtidig som saksbehandlingstiden blir kor-tere og avveiningene i saksbehand-lingen synliggjøres bedre, ber utval-get i utredningen.

Utvalget mener også at de overord-nede politiske prioriteringer må bli tydeligere. Dialogen mellom energi- og miljømyndighetene bør styrkes, og de overordnede mål for utvikling av energisektoren bør være sam-menfallende på tvers av forvalt-ningsorganene.

Foreninga vil også understreke behovet for at myndigheter innen ulike sektorer måles på overordnede målsetninger, som klima. Det er derfor svært skuffende at en av vårens andre viktige meldinger,

klimameldingen ikke tar dette inn i seg og tydelig stempler fornybar energiutvikling som klare klima-tiltak.

Det er derfor også svært viktig, som utvalget også peker på, at de politiske priori-teringene tydeliggjøres og løftes fram som overordnede styringssignaler. Dette ser vi spesielt i den ofte fraværende sammen-hengen mellom politiske festtaler og reell handling innen energi-politikken.

mangler de store linjeneFlere har etter at utredningen ble lagt fram pekt på at den ikke tar tydelige nok grep i de store strategi-

valgene. Skal det norske samfunnet aktivt ta steget over fra fossilt til for-nybart må det skapes et reellt skifte i politikk og prioriteringer, og fokuset

skiftes fra olje-inntekter til til-rettelegging for nye kilder til både energi og verdiskaping.

– Utredningen er litt kjedelig for å sette det på spissen, sier professor Knut H. Sørensen ved NTNU og CenSES til forskning.no. – Olje og gass har utvilsomt store konse-kvenser for virkemiddelbruk og effekt av ulike typer virkemidler, men er ikke tatt med, sier han.

” Fokuset må skiftes fra olje-inntekter til tilrettelegging for nye kilder til både energi og verdiskaping

18 Småkraftnytt

Portrettet:

Ivar Sægrov

av Hans andreas Starheim

Det er ein mann med mykje røynsle frå kraftbransjen som tidlegare i år gav seg i jobben som seniorråd-gjevar i NVE. Då forlet han ein arbeidsplass han hadde hatt sidan 1977, og sidan den gong er det ikkje mange vasskraftprosjekt på vest-landet han ikkje har hatt noko med å gjere.

- Den jobben eg gjekk inn i den gongen var å føre tilsyn med dei store utbyggingane i til dømes Eidfjord, Aurland, Åmela i Dalsfjorden og Stølsheimen. Eg haldt fram med å tilsyn på dei store vasskraftanlegga heilt fram til eg slutta i NVE, men så kom den nye satsinga på småkraft i tillegg frå byrjinga av 90-talet.

- Du bygde småkraftverk sjølv på den tida?

- Eg bygde ikkje direkte sjølv, men eg har fallrettar på småbruket, og naboen som vi delar fallretten med bygde ut.

- Hjelper det for ein NVE-byråkrat å ha vore i næringa sine eigne sko?

- Eg vil nok seie at min styrke i handsaminga av småkraftverk er dei røynslene eg har gjennom å ha jobba med store vasskraftutbyggingar over

lang tid. Samstundes hadde eg ein bakgrunn frå landbruksnæringa her i Jølster og på vestlandet, og kunne kople den vassdragstekniske og elektrofaglege delen av dette, med bøndene sitt høve til å utnytte dei kraftressursane som var tilgjenge-lege for dei.

Skulle bli bonde på heiltidDet var nemleg gardbrukar Ivar Sægrov eigentleg skulle bli. Han hadde odel på familie-garden, han utdanna seg til forvalta-ragronom, og i 1969 busett han seg på bruket inst i Kjøsnes fjorden i Jølster for å drive med geitehald.

- Men så baud det seg ein jobb i Sogn og Fjordane Landbrukssel-skap, knytt til utmarksnæringa og særleg ferskvassfisket, og der blei eg til eg byrja i NVE.

- Og der blei du altså i 35 år. Korleis har desse åra vore?

- NVE har vore ein fantastisk flott arbeidsplass med mange ulike f orvaltningsoppgåver og eit breitt fagleg arbeidmiljø. Dei arbeidsopp-gåvene eg har hatt har vore interes-

sante og utfordrande. Desse store utbyggingane var krevjande i den forstand at det skjedde veldig mykje over kort tid, men samstundes hadde vi som myndigheitspersonar stor innverknad på korleis resultatet av ei utbygging kunne bli når det først var gjeve ein konsesjon.

- Er interessa for å ta omsyn til miljøspørsmål like stor blant dei små aktørane?

- Eg meiner småkraftnæringa veldig raskt har teke opp i seg i dei krava som blir stilt. Med tanke på kor mange små aktørar det no er blitt over kort tid i høve til dei store, så er det beundringsverdig kor raskt dei

har tilpassa seg myndigheitskrava dei er blitt stilt overfor. Men så er det klart at med så mange aktørar så vil det også vere

utfordringar, for det er kanskje ikkje like lett for alle å tolke dei krava som blir stilt, og det er også ein jobb for forvaltninga å formidle myndig-heitskrava på ein pedagogisk måte.

- Er det forskjell på kvaliteten på prosjekta no i høve til tidlegare? Er det auka profesjonalitet blant utbyggarane?

- Ja. Men den store forskjellen er at konsulentane er blitt meir profesjo-nelle, og at vi har fått ein stor leve-randørindustri, slik at ein kan kjenne seg mykje tryggare på det utstyret som blir levert enn det som var tilfellet tidlegare. Der har det

” Eg meiner småkraftnæringa veldig raskt har teke opp i seg i dei miljøkrava som blir stilt.

På Småkraftdagane i Ålesund i år blei Ivar Sægrov den første mot-takaren av Småkraftprisen. Men sjølv har den nyleg pensjonerte kraftrådgjevaren inga klar meining om kva som er grunnen til at han har blitt Noregs best likte NVE-byråkrat.

Nr 2 | 2012 19

20 Småkraftnytt

skjedd veldig mykje i løpet av dei siste ti åra. Kvaliteten på søknader og planar til NVE har også vist ei fin utvikling, og ein skal ikkje over-drive problema med at det at det har kome så mange dårlege søknadar. Det er ikkje uvanleg i forvaltninga at det kjem halvferdige søknadar på ulike områder, og at det må gjevast vegleiing frå forvaltninga for å kome vidare og få utarbeidd ein fullgod søknad.

framleis gode prosjektStyreleiar i Småkraftforeninga Trond Ryslett fortalde på Småkraft-dagane om eitt av hans første møter Ivar Sægrov, på ei samling i Stardalen i Jølster på slutten av 90-talet. Der innleia NVE-mannen om korleis det stod til med den nye næringa, og

kunne fortelje at det var snakk om så mykje som 30 prosjekt som var i gang, på til saman over 45 GWh. Ein kan trygt seie at småkraft-næringa har utvikla seg sidan den gong. Var NVE førebudd på den eksplosjonen som kom kort tid etter dette?

- Vi såg nok spor til ein auka aktivi-tet når det gjaldt større småkraft-verk, men at det skulle auke i så stor grad var vi vel ikkje klar over i byrjinga. Så blei det sett i gong ei ressurskartlegging av NVE, kor vi fekk kartlagt potensialet. Og i og med at vi hadde fått den nye energi-lova som opna for ei slik utvikling så var vi klar over at det ville komme ein vekst, men samstundes har nok omfanget blitt større enn det vi såg for oss.

- Din tidlegare sjef i NVE, Per Sanderud, seier at dei beste små-kraftprosjekta kanskje allereie er bygde, og at det gjerne no er dei meir marginale prosjekta som står igjen. Er du samd i det?

- Ja, det trur eg er rett. Men det er nok også mange som har teke det med ro og venta, så det er framleis gode prosjekt igjen. Og så har det også vore ein uavklara situasjon når det gjeld nett mange stader, både regionalt og lokalt, så der kan endringar utløyse nye gode, prosjekt. Det kan også hende at det nokon plassar kan vere aktuelt å bygge mindre anlegg. Det har jo gått frå mikro- og minikraftverk til større anlegg dei seinare åra, og det har kanskje ikkje vore satsa så mykje teknologisk på gode løysingar for små anlegg. Der kan det kanskje vere meir å hente.

Småkraftforeninga er viktigDet er ikkje noko sjølvsagt at ein NVE-byråkrat haustar skryt i små-kraftnæringa, og i periodar kan ein ha fått inntrykk av at det har vore ganske ampert mellom direktorat

og utbyggarar, men Sægrov kjenner seg ikkje att i ei slik skildring.

- Media formidlar gjerne ein bod-skap som er litt overdriven. I løpet av desse åra har eg vore bort i 500-600 prosjekt, og i høve til alle desse kan eg telle på fingrane dei gongane det har vore vanskeleg å få til ein god dialog.

Og forholdet til Småkraftforeninga har vore godt, seier Sægrov.

- Eg har jo møtt desse folka enkelt-vis og på informasjonsmøter som NVE har hatt, og eg har vore på nokre av fagdagane knytt til års-møta dei har hatt. Det som eg har fått med meg er at Småkraft-foreninga er eit viktig forum for dei som er aktørane i næringa i dag. Utan foreininga så trur eg det hadde vore vanskeleg å drive med småkraft for veldig mange, og det er mi klare oppfatning at foreininga er bygd opp og blir driven av pionerar som har gjort og gjer ein stor og pris-verdig innsats for småkraftaktørane.

Og kva er grunnen til at nettopp Ivar Sægrov er blitt Noregs mest populære NVE-byråkrat?

- Det kan eg ikkje spekulere djupt i. Eg må seie det slik at det som skjedde då eg blei tildelt småkraft-prisen, var ei totalt uventa hending for meg. - Ei gledeleg overrasking sjølvsagt! For min eigen del ser eg det likevel slik at eg har gjort jobben i høve til småkraftaktørane som var naturleg for meg innfor ramma av byråkraten si rolle. At Småkraft-foreninga gav prisen for 2012 til meg personleg, som ein representant for NVE, tolkar eg som eit uttrykk for at foreininga verdset arbeidet som NVE utfører både som konsesjons- og tilsynsmyndigheit.

” Utan Småkraftforeininga så trur eg det hadde vore vanskeleg å drive med småkraft for veldig mange.

Nr 2 | 2012 21

Coanda Inntaks ristHa dette i tankane når du prosjekterer ditt inntak:

• HMS• Miljøinngrep / hensyn til allmenne interesser• Areal bruk (minst mulig inngrep)• Drift / Vedlikehald• Konsekvenser ved feil type inntak (kostnad)• Levetid og slitasje på turbin

Inntak med Coanda rist har følgende fordeler:

• Sjølvrensande, alltid full produksjon• Kan leveres som modulbasert system• Kan leveres med beskyttelse som hindrer skade ved is og steinsprang• God funksjon ved lave temperaturer (-25)• Beskytter fi sk, ål og biologiske arter som lever i vassdraget• God erfaring med minstevannføring• Mijøomsyn: Lov 19 juni 2009 nr 100 om forvaltning av naturens mangfold• EU`s vanndirektiv, sikrer helhetlig forvaltning av vann fra fjell til fjord• Forlenger levetid på rørgater• Forlenger levetid på dyser og løpehjul Ta kontakt med en av våre spesialister for et optimalt valg til ditt anlegg.

KONTAKTBrødrene Dahl ASBjarte Skår - bjarte.skar@dahl.noNils Andreas Eikrem - nils.andreas.eikrem@dahl.novasskraft@dahl.no - tlf 22725500

NYHEITNYHEIT

www.dahl.no

Annonse_Bjarte_Skaar_24_mai2012.indd 1 25.05.12 10:27

C u s t o m i z e d S y n c h r o n o u s A l t e r n a t o r s f o r H y d r o P o w e r S y s t e m s

Am Stollen 13 · D - 79261 GutachTel. + 49 7685 9106 - 0 · Fax - 10 Mail: sales.geno@wkv-ag.comInternet: www.wkv-ag.com

T u r b i n e s & G e n e r a t o r s w o r l d w i d e

Ratings up to 25 MVA, depending on rpmLow voltage alternators up to about 5 kAMedium voltage alternators up to 15 kVFor all kinds of hydro turbines and other prime moversFlexible layout for your application100% “Made in Germany”

The High Efficiency Solution !

WKV is looking for an Area Representative for Scandinavia

WKV_Geno_186x125_4c_EN3 10.04.12 Seite 1

22 Småkraftnytt

Selvrensende automatikk

av esben Svendsen

- Jeg mener at inntaket vårt løser mange problemer, blant annet forhindrer det falltap over grind. Inntaket sikrer driften, sier Heidal.

- I tillegg er automatisert drift et gode på mange måter. Ikke bare er det kostnadseffektivt, men det ivare-tar også sikkerheten til de drifts-ansvarlige.

fleksibilitetHeidal-inntaket er laget med tanke på å tilpasses det enkelte kraftverket. Det kan brukes i alle mikro-, mini- og småkraftverk, med vannmengde på mellom 50 og 5.000 liter i sekundet. Prinsippene kan også

brukes på større kraftverk, hvis utformingen tilpasses.

- Ingen vassdrag er like, sier Sverre Heidal. Derfor må Heidal-inntaket kunne tilpasses. Det skal kunne brukes i alle typer vassdrag, det være seg elv, innsjø eller større dammer. Det kan bygges tørropp-stilt i lukehus eller under vann.

Inntaket kan også tilpasses mange materialtyper, som stål, betong, PE-plast, glassfiber, aluminium eller en kombinasjon. Det avgjørende er størrelsen på inntaket, forteller Heidal.

- Byggemateriale velges etter hva som passer best på kraftverket og

mulighetene for transport til bygge-plassen.

automatisert selvrensingEt sentralt poeng med Heidal- inntaket er at det er selvrensende. Et innebygget, automatisert system gir enkel og arbeidsbesparende drift, mener Heidal.

- Som alt annet ved inntaket, så kan dette tilpasses. Inntaket er konstruert for å kunne være hel-automatisk via styringssystemet til kraftverket, fjernbetjent eller manuelt betjent. Disse løsningene kan selvfølgelig kombineres også.

Oppfinneren mener at automati-seringen er svært viktig for å ta vare på sikkerheten.

- Den viktigste grunnen til å ha et automatisert inntak er person sikk-erheten. Mange av elvekraftverkene ligger på steder med skredfare om vinteren. Vårt inntak gir effektiv drift og gode start/stopp-muligheter.

På Småkraftdagane var et av produktene som vakte mest inter-esse et nytt vanninntak til småkraftverk. Heidal-inntaket løser mange problemer, mener oppfinner Sverre Heidal.

Nr 2 | 2012 23

Driften kan komme i gang så snart snøsmeltingen begynner. Drift-sansvarlige kan fjernstyre inntaket og sette anlegget i drift uten å være fysisk til stede.

Stolt gründer- Jeg mener jo at vi har løst mange utfordringer med Heidal-inntaket. Vårt system kan rett og slett for-hindre falltap over grind til alle års-tider, og det er kostnadseffektivt å installere. Det betyr at inntaket kan redusere antall stopp i kraftverket, og derved øke inntjeningsgraden.

- Inntaket er utviklet til mine egne kraftverk, og jeg er meget godt fornøyd, sier Heidal.

Inntaket heises på plass.

24 Småkraftnytt

Dokumentasjon av produksjons forbedring i forbindelse med

grønne sertifikatav Jørgen ramdal, prosjektingeniør gauldal energi

Det heter seg at grønne sertifikater skal gis til ny produksjon. Innunder dette ligger både bygging av nye kraftproduserende anlegg og opp-rustning og effektivisering av gamle. Det første scenariet med nye anlegg er ganske enkelt og greit. Man får sertifikater for det man produserer. Tilfeller med effektivisering i for-bindelse med oppgradering av stasjon vil sannsynligvis gi både kraftverks eier, NVE, og konsulenter som nøytral tredjepart, en god del mer hodebry. For å få til et funge-rende sertifikatmarked er det viktig at ordninger med dokumentasjon for merproduksjon ved oppgrade-ringer også fungerer.

Først: Hva er en oppgradering?

• Bytte av løpehjul eller andre betydelige komponenter

• Opprømming av tunell• Skifte ut rørgate• Økning av fallhøyde og/eller

vannuttak

Av disse tiltakene må økning i virkningsgrad dokumenteres for den første, mens endring i falltap må dokumenteres for de to påfølgende. For den sistnevnte blir det en kom-binasjon av flere ting. For å oppnå fullverdig dokumentasjon må målinger gjennomføres både før og etter oppgradering. I den videre teksten ses det bort fra falltap, og vi konsentrerer oss om virknings-gradsmålinger.

Virkningsgradsmålinger kan enten være relative eller absolutte. En relativ måling vil ikke kunne si hvor mye vann som brukes, og dermed heller ikke noe om eksakt virkningsgrad. Derimot brukes den til å si noe om endringa i vann-forbruk for forskjellige lastpunkter, og således kan endringen i virk-ningsgrad finnes fra en situasjon til en annen. Ei relativ måling krever at delen av kraftverket som målinga gjøres på (rør eller spiraltromme) ikke byttes eller forandres i forbin-delse med oppgradering. Dette er noe utbygger må være klar over når posisjon for måling bestemmes. Den vanligste relativmetoden er Winther-Kennedy-metoden. Her finnes den relative vannmengden ved hjelp av trykkforskjell i inner-sving kontra yttersving i et bend eller spiraltromme. Jo større hastig-het/vannmengde jo større trykk-forskjell imellom innersving og yttersving, og endring i trykkfor-skjellen kan regnes om til endring i vannmengde.

Absoluttmålinger har som mål å finne den faktiske virkningsgraden, og den absolutt største utfordringa i så måte er å finne vannmengden som går gjennom turbinen. Det finnes flere metoder for å gjøre dette som alle har sine fordeler og ulemper samt mer og mindre nedetid og/eller nøyaktighet. Noen av de vanligste metodene for å finne vannmengde er:

grønne Sertifikater

Nr 2 | 2012 25

Dokumentasjon av produksjons forbedring i forbindelse med

grønne sertifikat• Ultralydmetoder

– Flere undermetoder, men som alle baserer seg på å sende ultralydsignaler igjennom vannstrømmen for å finne vannhastighet.

– Den største utviklingen foregår innen disse metodene.

• Gibson-metoden – Bruker størrelsen på trykkstøt

som opptrer under en nødstopp til å regne ut vann-mengden som var idet nødstopp ble initiert.

• Vannhastighetsmålere – Som oftest flere propeller som

står i vannstrømmen, og som roterer med en hastighet proporsjonal med vann-hastigheten

• Saltfortynningsmetoden

En absoluttmetode som ikke har som mål å finne vannmengde er den termodynamiske metoden, og dette er den vanligste metoden i Norge. Prinsippet går ut på at tap i turbinen bidrar til å øke vanntemperaturen. Ved å måle temperatur før og etter turbinen kan dermed tapene finnes, og dermed også virkningsgraden. Denne metoden krever relativt lite nedetid i forbindelse med installa-sjon, og er ganske nøyaktig for kraftstasjoner med høyt trykk. Med høyt trykk menes fallhøyde over 100 meter, men tilfredsstillende resultater er også oppnådd med fall-

høyde ned mot 50 meter. Når fallhøyden er rundt 50 meter er temperatur-forskjellen over turbinen i størrelsesorden 0.01 °C, så det sier seg selv at dette ikke er en øvelse som lar seg gjøre med et kjøkken-termometer.

Etter at måling er gjennomført før og etter oppgradering må vir-kningsgradskurver sammenstilles for å beregne hvor mange grønne sertifikater kraftverket er berettiget til. For å forklare denne beregnin-gen viser vi et eksempel med en kraftstasjon som produserer 8 GWh og som har økt virkningsgraden hele 3 %. La oss for enkelhets skyld si at ny og gammel virkningsgradskurve er parallelle, og at kjøremønster er det samme før og etter oppgrade-ring, slik at 3 % økning i virknings-grad tilsvarer den samme økninga i produksjon. For dette anlegget, med en årlig produksjon på 8 GWh, til-svarer dette 240 MWh ekstra årlig produksjon som er berettiget til grønne sertifikater. Hvis det tas utgangspunkt i at prisen på grønne sertifikater er 150 kr/MWh, gir dette i snitt 36 000 kr i merinntekt på årsbasis i tillegg til den gevinsten som allerede kommer fra merproduk-sjonen. Forutsatt at virkningsgrads-økninga er dokumentert vel og merke.

Videre ønsker vi som nøytral tredje-part klare retningslinjer er, for å

sette det på spissen, hvor-vidt det skal være lov til å kjøre kraft-verket i filler rett før en VG-måling som skal kvalifisere til grønne sertifikater. Oppgaver som gjøres ifm. normalt vedlikehold, f. eks. rensing av varegrind, vil ikke kvalifisere til grønne sertifikat. Likevel må det her defineres hva som ligger under normalt vedlike-hold.

Et siste spørsmål som da står igjen er behandling av usikkerheter. Alle målinger er beheftet med usikker-heter. Hvordan vil disse virke inn, og hvordan skal de behandles? Det enkleste for alle er å ta snittet av de målingene som er, og ikke spekulere i usikkerhetsbåndet. Det kan være en del penger å hente i usikkerhets-båndet, men som uavhengig tredje-part ønsker man ikke å la seg påvirke til å oppgi at resultatet ligger på nedre usikkerhetsbånd ved måling før oppgradering, og øvre usikkerhetsbånd etter oppgradering. Vårt råd til NVE er derfor å komme med klare retningslinjer her.

26 Småkraftnytt

markedskommentarelssertifikat

Hvor går det grønne sertifikatmarkedet?

av mats larsson, egl nordic

Det felles norsk-svenske elsertifikat markedet har nå vært i gang siden 1. januar i år. Ambisjonen med systemet er å tilføre 26,4 TWh ny fornybar produksjon innen 2020 og i Norge vil vind og småskala vann-kraft være de viktigste bidragsyterne. Nesten all småkraftutbygging og oppgradering av eksisterende vann-kraft vil skje i Norge. Dette skal kombineres med vindkraft (Norge + Sverige) og bio (mest Sverige). Helt siden svenskene innførte systemet i 2003, har det vært et netto over-skudd av sertifikater i markedet, men det har aldri vært så stort som nå. Dette er den viktigste grunnen til de rekordlave elsert prisene i markedet.

Summen av kraft og elsert skal gjøre det økonomisk rasjonelt å investere i ny fornybar produksjon. Dette stemmer om summen av kraft og elsert pris er lik kostnadene for å bygge ny fornybar produksjon (like-vektspris). Derimot, om prisene blir for lave skal nyinvesteringer holdes tilbake. I en situasjon med synkende kraftpriser skal så elsert prisene stige for att inntekten skal bli lig-gende på et likt nivå. I 2012 har både kraft og elsert kommet ned i pris og total kompensasjonen ligger godt under hva en estimerer som lang-siktig marginalkostnad (et vind-prosjekt med kost på rundt 65-68 EUR/MWh). Denne «irrasjonelle»

situasjonen understøttes i elsert-markedet av:

• Rekordstort elsertoverskudd i markedet

• Kraftig utbygging av spesielt vind i Sverige i 2012

• Mangel på likviditet og risiko-tagere

• En «antakelse» om at positive investeringsbeslutninger vil fattes der troen på fremtidige priser erstatter markedssynet

I løpet av de fire første månedene av året var total produksjon på 8 328 GWh. Dette indikerer at vi kommer til å øke overkskuddet ytterligere i 2012. Ifølge våre analyser kan over-skuddet i år øke med 3 TWh. Den sannsynlige effekten er overskudd på opp mot 12 TWh ved inngangen av 2013. På den annen side har vi begynt å observere forandringer: Registreringen av produksjons-anlegg i Norge går sent og hittil har

kun 19 GWh elsert blitt utstedt. Dette er en god del under hva markedet forventer. Det betyr at Norge med stor sannsynlighet ikke kommer til å klare å få inn alt volum i overgangsordningen (750 GWh) i 2012. Denne underdekningen vil således krympe veksten i overskuddet noe. Trenden tror vi kommer til å holde seg i hele 2013 og muligens strekke seg inn i 2014. I Sverige på den annen side, ble det registrert 35 nye vindmøller med en samlet års-produksjon på 188 GWh i jan-mars 2012. Samme periode i fjor ble det registrert 80 nye vindmøller med en samlet årsproduksjon på 543 GWh. Dette er for så vidt en kort periode å sammenligne, men viser klart minsket aktivitet for nyinvestering i vindkraft. Med tanke på at inves-teringsbeslutninger ble gjort i lang tid før dette, er det mulig att vi kommer til å se en oppbremsing av nyinvesteringer i vindkraft i 2012.

Minsket investeringstakt i Sverige bør på sikt lede til minsket akku-mulert overskudd som i sin tur kan

Prisutvikling elsertifikat

320

280

240

200

mar.13 mar.14 mar.15

160

120

NEK

/st

jan-10

feb-10

mar-10

apr-10

mai-10

jun-10

jul-10

aug-10

sep-10

okt-10

nov-10

des-10

jan-11

feb-11

mar-11

apr-11

mai-11

jun-11

jul-11

aug-11

sep-11

okt-11

nov-11

des-11

jan-12

feb-12

mar-12

apr-12

mai-12

grønne Sertifikater

Nr 2 | 2012 27

Betre med tillating enn tilgjeving- For å seie det diplomatisk, så blei vi ganske forbanna, sa Torodd Jensen frå NVE i opningsinnlegget på Småkraft-dagane tidlegare i år. Han snakka om godkjenning av småkraftverk for elsertifikat, og han la ikkje skjul på at han meiner bransjen har forbetrings potensial.

av Hans andreas Starheim

Om tonen nok var mildare enn ordlyden kunne tyde på, så var det likevel ein ekte frustrasjon prosjekt leiaren i NVE uttrykte når han snakka om dei mange konsesjons avvika som er blitt avdekte i norske småkraftverk som søkjer om el sertifikat. Det store omfanget av avvik har overraska direktoratet, og ført til at handsa-minga av serti fikat søknadane går mykje lang-sommare enn føresett. Resultatet er ein ny kø for småkrafteigarane å stå i, men denne køen er ikkje NVE sin feil, understreka Jensen.

Ein svært stor del av småkraftverka har større eller mindre avvik frå konsesjonen dei har fått. Ikkje alle avvik er like alvorlege, men Jensen framhevar særleg ein type feil som strør mykje sand i direktoratet sitt godkjenningsmaskineri, og det er for høgt vassforbruk.

- Ein er gjerne mest opptekne av det med kWh og MWh, men det viktigaste i konsesjonen er kor mykje vatn som kan brukast, seier Jensen. Han viser til at virkningsgraden i anlegget avgjer kor mykje straum ein får frå eit visst fall og ei viss slukevne. Installerer ein dårlege turbinar, kan resultatet bli ein lågare produksjon enn føre-sett, men det betyr ikkje at ein kan endre på inntaket for å auke produksjonen.

Det er ikkje utenkjeleg at endringar i inntaket til eit småkraftverk, til dømes for å utnytte flaumvassføring betre, kan vere ei fornuftig løysing, men å gjere slike endringar på eiga hand, i brot med vilkåra i konse sjonen og utan å melde det inn, er alt anna enn greit. Det er betre å be om tillating enn å komme etterpå og håpe på tilgjeving, er bodskapen til Jensen.

- Det kan godt tenkjast at ein finn ut i etterkant at ein har tenkt litt feil i planleggingsfasen, og at ein ikkje har valt den løysinga som er den beste. Då må ein ta kontakt med oss, og så prøver vi å finne ei løysing, sier Jensen.

lede til en mulig prisoppgang. Dette kan ta tid da overskuddet som har blitt akkumulert siden markedets oppstart i Sverige i 2003, er stort. Nedsiden virker å være begrenset da dagens prisnivåer har vanskelig for å tiltrekke seg nye investeringer. Vi ser selgerne i markedet forsvinner på disse lave nivåene og de velger da heller å «banke» sine sertifikater med tro på høyere priser. Men ikke alle selgere har denne fleksibiliteten. De som har prosjektfinansiert sine nyinvesteringer med banklån må ofte selge sertifikater for å betjene renter og avdrag. Vi opplevere derfor et marked som er relativt stille uten noen klar vilje til å bevege seg hverken opp eller ned. Se grafen nedenfor som viser den historiske pris utviklingen siden 2010.

Historisk har kraftprisen utgjort 2/3 av den totale kompensasjonen og utviklingen i kraftpris er derfor helt sentral. De siste 9 månedene har vi bevitnet et fallende marked pga styrket hydrobalanse, svekkede priser på fossile brensler og CO2 samt redusert forbruk. Med utgangspunkt i en normal hydro-logisk situasjon, er det vanskelig å se for seg en stor oppside i kraftprisen. Ny fornybar produksjon kommer i tillegg til den eksisterende produk-sjonsparken og om et par år kom-mer det nye finske kjernekraftverket inn i markedet. Samtidig har de tyske kraftprisene falt kraftig, mye takket være den aggressive utbyg-ging av vind og sol.

grønne Sertifikater

Torodd Jensen

28 Småkraftnytt

markedskommentarSommerprisene fosser videre ned

av roar Hoset ansnes, neaS

At april i år ble unik i den forstand at det for første gang i målehistorien ble registrert en kjøligere april enn mars, gir imidlertid det flåsete utsagnet støtte. Dette temperatur-forløpet har imidlertid bidratt til en flott snøsmeltingsvår for kraftpro-dusentene. Mange er opptatt av at snøsmeltingen i fjellet ikke må skje for brått. Smeltingen i rolig tempo over tid, gir typisk mindre spill-vann, men samtidig som tiden går, øker muligheten for at det kommer skikkelig sommervarme, som setter stor fart på smeltingen – og da kommer kanskje overløpet likevel. Samtidig er det ikke til å underslå at man lett får ekstra store fordam-pingstap i snømassene når den blir liggende lenge. Fordampingsflaten på snø er enorm målt mot overflaten i vannmagasinene. Den moderate smeltehastigheten har hatt følge av en spotpris som aldri kollapset i den grad man kunne frykte, gitt forholdene – et nytt positivt trekk ved våren for produsenter som har investert stort i produksjonsanlegg

En mild mars og en kjølig april førte til at spotprisene tok seg opp en del, mens terminkontraktene flatet ut.

I øyeblikket ser varslene kjølige ut igjen etter at vi fikk en liten periode i mai som minnet mye om sommer. Kontrakten for tredje kvartal i år er i skrivende stund omsatt under 27 €/MWh, hvilket er de laveste nivåene siden kontrakten ble notert.

Samtidig som en forsinket smelting typisk senker prisen på kontraktene som mottar den forsinkede produk-sjonen – opplever vi nå et nokså stort fall i oljeprisen, og nye proble-mer i finansbransjen i Europa, som svekker troen på etterspørselssiden og dermed virker prisdempende. Dette i sum er gode forklaringer på hvorfor vi nå ser så lave priser på tredjekvartalskontrakten.

Hellas ser ut til å gjøre et forsøk på å bli værende i Eurosamarbeidet etter det foreliggende valgresultatet, men de lettelsens jubelscener dette frem-bragte på børsene rundt omkring ble straks stilnet, etter påminnelse om at dårlige makroøkonomiske nyheter kommer med høy frekvens,

og vil sannsynligvis fortsette å gjøre det en god stund.

I Norge synes vi å være svært mot-standsdyktige mot det som hender rundt oss i Europa. Kraftprisen er imidlertid noe av det vi merker, og vil merke de europeiske utfordrin-gene gjennom, men all den tid hydrologien er så sterk som den er, setter den finansuro i skyggen. Dette gjenspeiles med at det for tiden er 10–20 € i spread mellom den nordiske og tyske spotprisen pr MWh.

Utviklingen fremover vil i vesentlig grad avhenge av om hydrobalansen fortsetter å holde seg så høy, og om finans- og råvaremarkedene fort setter

enoQ3-12 (3. kvartal 2012

22

27

32

37

42

47

52

04.01.10

04.02.10

04.03.10

04.04.10

04.05.10

04.06.10

04.07.10

04.08.10

04.09.10

04.10.10

04.11.10

04.12.10

04.01.11

04.02.11

04.03.11

04.04.11

04.05.11

04.06.11

04.07.11

04.08.11

04.09.11

04.10.11

04.11.11

04.12.11

04.01.12

04.02.12

04.03.12

04.04.12

04.05.12

04.06.12

En mild vinter er unnagjort, men hang i lenger enn normalt mange steder, og ble deretter avløst av en vår som, litt flåsete sagt, hadde vintertemperatur.

Nr 2 | 2012 29

å trende ned. Vi husker godt hvor-dan alt hang sammen med alt under finanskrisen, og det ble den gang fryktet at vi kunne få en «dobbel dip»: en slik nedtur nummer to har latt vente på seg, men den siste tiden har vi seget så langt ned at man undre seg om vi kan være på veg mot det andre benet i dobbelt-v’en.

Det blir også spennende å følge videre den svenske kjernekraft-situasjonen som har trøblet mye de siste årene, og som nå antyder at en reaktor kan komme til å legges ned som følge av det siste utfallet.

Det er mye snø igjen i fjellet og det snakkes i markedet om muligheten for oversomring, altså at en del av snøen i fjellet blir liggende til neste vinter. Dette vil svekke «likviditeten» på vannreservene og bidra til økte priser denne vinteren og senkede terminpriser lenger frem. Nok å følge med på i tiden som kommer også med andre ord. Vårt tips er at det kommer en periode med varme (det gjør gjerne det i løpet av en hel sommer), og at spoten kommer lavt noen dager før den bygger seg opp mot vinteren. I løpet av en slik periode er normalt hydrobalansen en del svekket, hvilket kan under-støtte en oppgang utover høsten. Men for å få en skikkelig oppgang må nok høsten være noe tørrere enn normalt. God sommer!

www.h3vannkraft.no

TOTALEVERANDØR TIL VANNKRAFT

• Rør • Ventiler • Taubane • Inntakskonus • Betongentreprenør • Maskinentreprenør

30 Småkraftnytt

Smarte løysingar

Lydfelle med gode bivirkninger

av trond ryslett

Støy fra luftinntak i kraftstasjoner kan sjenere naboer og denne støyen er det enkel å bli kvitt.

I 2005 fekk eg laga ei isolert kasse rundt luftinntaket på Skjåstad kraft-verk AS som tvinga luftstrømmen å gjere ein 90 grader vinkel, så enkelt var det.

Kassa vart laga hos ein lokal blikken-slager i tynnplater med isolerte vegger og 2 isolerte skott innvendig. Da kassa måtte ettermonterast måtte størrelsen tilpassast innvendige mål på inngangsdøra. Lydfella vart feste på veggen, der luftinntaket var, og lyden utvendig vart vekk omgåande.

Har seinare ettermontert dette på Kviven kraft AS, Sundal kraftverk AS og Vågen kraft AS, og mange kollegaer har også ettermontert slike lydfeller og fått dei laga hos Sunvent AS i Volda.

I ettertid har det vist seg at lydfella har andre positive virkninger, dei som har service på generator og el. anlegget påstår at generatoren står seg betre innvendig enn dei uten denne innretninga. Lydfella hindrer drev av regn og snø å komme inn i kraftstasjonen.

Det er påvist rustskader innvendig i generatorer med luftkjøling der lufta

kjem direkte gjennom eit hol i veggen i motsetning til dei som har montert lydfelle. Lydfelle kan også monterast på ventilasjonsvifte for å få vekk støyen på lufta som går ut av kraftstasjonen.

Prisen på ei lydfelle vil ligge på mellom kr 7 000 til 15 000.- levert av lokal blikkenslager, alt etter størrelse.

Lydfellen har et diskret utseende fra utsiden. Kamrene som fanger lyden. Slik ser fellen ut ferdig montert.

Innsiden av ett av tre kamre.

Nr 2 | 2012 31

av: Jacob f bull og ellen karina Sødal, advokatfirmaet thommessen aSfoto: Cf-Wesenberg/kolonihaven.no

1 innledning I denne artikkelen skal vi redegjøre for de mest anvendelige standard entreprise- og leveransekontraktene som det kan være naturlig for en utbygger å benytte ved utbygging av et småkraftverk. Kontraktene som normalt inngås ved en slik utbygging kan deles inn i følgende tre hoved-kategorier av kontraktspakker: 1) bygge- og entreprisekontrakten (civil-kontrakten) 2) leveranse- og montasjekontrakten (el/mek- kontrakten) og 3) nettutbyggings-kontrakten. Sistnevnte vil ikke bli behandlet i denne artikkelen.

Det er fullt mulig å inngå en total-entreprisekontrakt hvor totalentre-prenøren er ansvarlig både for leveranse av bygge- og entreprise-arbeider og el/mek-leveransen. Ut-bygger vil med en slik kontrakt selv unngå grensesnittsproblema tikken mellom de ulike kontraktspakkene og kun ha totalentrepre nøren å for-holde seg til. Vår erfaring er likevel at det normalt er mest hensiktsmes-sig og billigst for ut bygger å inngå separate kontrakter for henholdsvis bygg- og utstyrsleveransene, selv om dette stiller noe større krav til ut-byggers prosjektadministrasjon. Dette skyldes først og fremst man-glende kompetanse og finansiell styrke til å påta seg en slik samlet leveranse hos de entreprenørene som gjerne benyttes i denne type

prosjekter. Disse er ofte mindre lokale maskinentreprenører med liten eller ingen erfaring fra bygging og levering av et småkraftverk, og ingen kunnskap om kravene som stilles til utstyrsleveransen. Større og mer profesjonelle entreprenører vil ofte også kvie seg for å påta seg et slikt ansvar ovenfor utbygger uten å ta seg skikkelig betalt for den risi-koen et slikt totalansvar innebærer. Basert på vår erfaring er det derfor få utbyggere som inngår totalentre-prisekontrakt hvor både bygging og levering av det samlede småkraft-verket omfattes av én kontrakt.

Vi vil i det følgende kort angi de aktuelle standardkontraktene for bygge- og entreprisearbeider (NS 8407, NS 8405 og 8406) og l everanse- og montasje av utstyr (KOLEMO og NLM 10).

1 bygge- og entreprisekontrakten1.1 norsk Standard som utgangs-punkt – total- eller utførelses-entrepriseNormalt vil en bygge- og entreprise-kontrakten være basert på en av Norsk Standards (NS) kontrakts-formater. Fordelen med å benytte en NS-kontrakt er at partene da ikke trenger å forhandle om alle ele-mentene i kontrakten. Standardene er rimelig balanserte, slik at både utbyggerens og entreprenørens interesser i utgangspunktet er ivare-tatt. Kontraktsforhandlingene kan da begrense seg til de justeringer som er nødvendige for å tilpasse kon-trakten til det konkrete prosjektet.

Byggekontrakten kan inngås enten som en totalentreprisekontrakt eller som en utførelsesentreprisekontrakt.

aktuelle standardkontrakter ved utbygging av småkraftverk

Ellen Karina Sødal.Jacob F. Bull.

32 Småkraftnytt

Det finnes kun én NS-kontrakt for totalentreprise, nemlig NS 8407:2011 Alminnelige kontrakts bestemmelser for totalentrepriser, som trådte i kraft 1. juli 2011. Denne standarden avløste NS 3431. Gjennom NS 8407 foretok man en totalrevisjon av NS 3431 og samtidig en tilpasning til utførelsesentreprise kontrakten NS 8405 Norsk bygg- og anleggskontrakt som allerede hadde vært igjennom en omfattende revisjon.

Det finnes to standardkontrakter å velge mellom dersom man baserer seg på en utførelsesentreprise. Den ene er NS 8405:2008 Norsk bygg- og anleggskontrakt, og den andre er NS 8406:2009 Forenklet norsk bygg- og anleggskontrakt.

Begge utførelsesentreprisestandard-ene forutsetter at det vesentligste av tegninger, beskrivelser og bereg-ninger skal leveres av utbyggeren. Det ligger i navnene at prosjektets omfang og organisering vil være av betydning ved valget mellom disse to standardkontraktene. Når det gjelder utbygging av småkraftverk, vil prosjektet normalt fordre sam-ordning mellom flere aktører. Det er en økende tendens til tvister knyttet til varsler og formaliteter, og det vil derfor ofte være nødvendig med formaliserte og tydelige varslings-regler samt mer omfattende detalj-regulering av ansvarsfordelingen. Dette behovet gjør at NS 8405 ofte er mest aktuell.

Valget av entrepriseform er i reali-teten et valg av arbeidsfordelingen mellom utbygger og entreprenør. Ved totalentreprise ligger prosjekte-ringsansvaret hos entreprenøren. Ofte vil utbygger selv har engasjert egne eller eksterne folk til å foreta prosjektering, men denne kontrakten kan ved inngåelse av en totalentre-prisekontrakt tiltransporteres entreprenøren. På den annen side vil utbygger ofte kunne ha behov for å ha noen eksterne rådgivere til å

bistå seg i oppfølgingen av de ulike kontraktene i gjennomføringsfasen, og prosjekterende vil kunne gi slik støtte. I tillegg vil prosjekteringen ofte omfatte hele småkraftverket og ikke bare bygge- og entreprise-arbeidene. Det kan derfor være ønskelig for utbygger at prosjekte-ringsansvaret forblir hos ham og ikke overføres til entreprenøren.

Valg av prisformat vil også være viktig når entreprisekontrakten skal inngås. Valget vil normalt stå mellom en fastpriskontrakt eller kontrakt hvor prisen beregnes basert på oppmålte mengder. Det kan tilsynelatende virke mest for-lokkende for utbygger å velge fast-pris, men utbygger vil da være mer eksponert for endringer entrepre-nøren påberoper som følge av at arbeidsomfanget er mer omfattende eller annerledes enn forutsatt. Dersom fastpris velges og man vil sikre at entreprenørens mulighet til å påberope endringer begrenses, vil det være nødvendig å foreta visse tilstramninger i NS-kontraktenes vilkår. Slike tilstramninger vil øke risikoen for entreprenøren, og dette vil han derfor normalt ta høyde for når han priser sitt tilbud.

En kontrakt hvor prisen fastsettes basert på oppmålte mengder gir utbygger noe større fleksibilitet. Arbeidsomfanget trenger ikke å være helt presist angitt, fordi pris-formatet inneholder rater som kan benyttes. Man vil også kunne unngå at entreprenøren legger inn en for høy risikopremie i sitt tilbud, da han vil få betalt for faktisk utført arbeid. Samtidig sikres konkurranse mellom entreprenørene som byr på opp-draget gjennom de rater de tilbyr for de ulike elementene av arbeidet. En kontrakt med en kombinasjon av fastpriselementer og elementer basert på oppmåling er også mulig, hvor fastpris typisk velges for ele-menter der arbeidsomfanget ligger

fast og hvor oppmåling benyttes der arbeidsomfanget er mer usikkert.

2 leveransekontrakten2.1 oversikt over anvendelige standard leveransekontrakterFor leveranser av elektromekanisk utstyr til kraftindustrien har standardkontrakten AKB 1988 – Alminnelige kontraktsbetingelser for levering og montering av elektrisk og maskinelt utstyr – vært mye benyttet som et utgangspunkt. Alternativet har vært standarden NLM 02 – Alminnelige leveringsbetingelser for levering med montering av maskiner samt annet elektrisk og elektronisk utstyr i og mellom Danmark, F inland, Norge og Sverige – som utgis av Norsk Industri og er utviklet gjennom et samarbeid mellom den nordiske teknikkindustriens organisasjoner. Begge standardene har vært regnet for å være relativt leverandørvennlige. NLM-kontrakten har nå kommet i ny revidert utgave, NLM 10 (2010).

I tillegg er det utarbeidet en ny standard som er ment å avløse AKB 1988. Standarden er kalt KOLEMO (2009) – Kontraktsbestemmelser for levering og montering av elektro-mekanisk utstyr – og er utarbeidet av representanter fra kraftselskapene.

Leveranse- og montasjekontrakten inngås normalt alltid som en fast-priskontrakt, hvor leverandøren får betalt deler av kontraktsprisen ved oppfyllelse av avtalte milepæler og resterende del av kontraktsprisen ved ferdigstillelse av anlegget og overlevering av sluttdokumentasjon.

2.2 kolemoArbeidet med KOLEMO-standarden ble initiert særlig med bakgrunn i behovet for bedre anskaffelses-prosesser og mer bestiller-/kjøper-vennlige vilkår. Erfaringene var at det i mange kontraktsforhold var behov for omfattende revisjon av AKB-vilkårene for å tilpasse disse til mer moderne kontraktspraksis.

Nr 2 | 2012 33

KOLEMO er ledsaget av en veileder for utarbeidelse av konkurranse-grunnlag/forespørsel og kontrakt som beskriver anskaffelsesprosessen og gir tips til den praktiske gjen-nomføringen. Standarden er fortsatt ganske ukjent blant aktørene i bransjen og har derfor ikke vært så mye benyttet frem til nå. KOLEMO har tatt utgangspunkt i og er i stor grad basert på NF/NTK-kontraktene benyttet innen oljeindustrien, dog med visse endringer for å tilpasse disse til en utstyrsleveranse.

Kontraktsbestemmelsene i KOLEMO har mer utførlige regler om endringshåndtering enn AKB, og kjøper er gitt både avbestillings- og suspensjonsrett. Videre kan nevnes at nivået for konvensjonalbot ved forsinkelse er hevet i forhold til AKBs standardsatser, at bestillerens adgang til å heve er noe videre og at leverandørens mangelsansvar er noe utvidet. Gjennomgående reflekterer KOLEMO for øvrig at kontrakts-forholdene er blitt noe mer kom-plekse enn tidligere, noe som blant annet skyldes en økt inter nasjo nali-sering hvor utstyrsleverandørene ikke lenger bare er norske.

For avtaler om leveranse og montering av elektromekanisk utstyr som skal inngås i forbindelse med utbygging av småkraftverk vil vi anbefale utbyggere å benytte KOLEMO-standarden fremfor AKB av de grunner som er nevnt ovenfor. Tilpassning av enkelte kontrakts-bestemmelser vil imidlertid kunne være nødvendig i forhold til det enkelte prosjekts særegenheter.

2.3 nlm 10Bakgrunnen for revisjonen av NLM 02 var blant annet ønsket om til-pasning av vilkårene til gjeldende praksis, språklige presiseringer og moderniseringer, forbedring av systematikk, tilpasning til informa-sjonsteknologiens kommunikasjons-metoder og forenkling av produkt-

ansvarsbestemmelsene. Ved revi-sjonen i 2010 ble blant annet flere av ansvarsgrensene i kontrakten opp-justert. Det gjelder bestemmelsene om konvensjonalbotens størrelse ved forsinkelse, erstatning ved hevning som følge av leverandørens forsinkelse eller mangler, prisavslag og partenes ansvar for tingsskade. I hovedsak er disse endringene til kjøperens fordel, men fremdeles fremstår ansvarsgrensene for leve-randøren generelt sett som relativt lave. Ved benyttelse av standarden bør en utbygger derfor vurdere om disse skal oppjusteres ytterligere.

Satsen for konvensjonalboten har økt til 1 % av den avtalt kjøpe-summen og beregnes per påbegynte ukes forsinkelse, sammenlignet med den tidligere satsen på 0,5 % som ble regnet per hele ukes forsinkelse. Taket for leverandørens samlede konvensjonalbotansvar er hevet fra 7,5 % til 10 %. En viktig konsekvens av endringen i disse satsene er at kjøperens hevningsadgang, som i utgangspunktet inntrer når maksi-mumsgrensen for konvensjonalbot er nådd, aktualiseres på et tidligere tidspunkt enn før. Mens kjøperens hevningsadgang under NLM 02 inn-trådte etter 15 uker, vil tilsvarende adgang inntre allerede etter 10 uker med de nye vilkårene. Videre er reglene om leverandørens ansvar som følge av mangler forsøkt gjort tydeligere gjennom mer presise språklige formuleringer. Maksimalt prisavslag som kan kreves ved mangler er 20 % av kontrakts-summen, til forskjell fra tidligere regel om 15 %. Også den øvre grensen for erstatning ut over konvesjonalbot dersom avtalen heves, er øket fra 7,5 % til 10 % av kontraktssummen.

3 oppsummeringSom nevnt anbefaler vi å dele opp bygging av et småkraftverk i minst to ulike kontraktspakker; bygge- og entreprisekontrakten og leveranse-

og montasjekontrakten. For bygge- og entreprisearbeider er det naturlig å benytte seg enten av NS 8407 (total-entreprise) eller NS 8405 (utførelses-entreprise). Valg av prisformat vil for denne kontrakten være avhengig av hvor fastlagt arbeidet entrepre nøren skal utføre vil være. Et alternativ er å avtale fastpris for de elementene der arbeidsomfanget er endelig fastlagt og avtale oppmåling basert på rater der arbeidsomfanget er noe mer usikkert.

Når det gjelder leveranse- og montasje-kontrakten er både KOLEMO og NLM 10 gode utgangs punkt for kontrakten for en slik leveranse. AKB 1988 er etter vårt syn gått ut på dato og blir et for enkelt og lite gjennomregulert kontraktsformat, særlig dersom leveransen skjer fra en utenlandsk aktør. KOLEMO er mer kjøpervennlig enn NLM 10 og er basert på velprøvde standardkon-trakter fra oljeindustrien. KOLEMO er imidlertid fortsatt et relativt ukjent kontraktsformat, noe som gjør at man ofte ender opp med NLM- kontrakten. Som utbygger bør man ved bruk av NLM-kontrakten i det minste for-søke å få hevet ansvars grensene for mangler og ved hevning noe.

34 Småkraftnytt

Ut i verden

møtte toppbyråkrat i eu

Småkraftforeninga har vært i møte hos EU-kommisjonæren for industri og næring. Det var daglig leder Henrik Glette som deltok, sammen med president i den europeiske foreninga ESHA, Marko Gospodinacki. Fra kommisjonens side deltok direktør Didier Herbert og flere fra hans fagstab.

Et viktig tema på møtet var verdiskapings-potensialet i småkraftbransjen over hele Europa. Et realiserbart potensiale på 68 TWh ny fornybar energiproduksjon fra småkraft i EU og Norge kan bety mye for industriutvik-lingen i Europa, og kommisjonen varslet at de vil sette i gang en kartlegging av leverandør-industrien framover.

Kommisjonæren var også interessert i foreningas krav om likebehandling av for-nybare teknologier.

Japan satser fornybartEtter avgjørelsen om å midlertidig stenge alle atomkraftverk i landet etter Fukushima-ulykken, har Japan nå tatt grep for å skape en gigantisk satsing på fornybar energi.

I første omgang ser det ut til at solkraft blir et hovedsatsingsområde, og det kan virke som om Japan kommer til å bli verdens største marked for solenergi. Regjeringen har vedtatt feed-in tariffer på i overkant av tre kroner per kWh i 20 år. Det er tre ganger mer enn Kina, og nesten dobbelt så mye som Tyskland.

Chile vil ha mer vannkraftLatin-Amerika har generelt stort potensiale for vannkraftutbygginger, både store og små. Nå ligger det an til en kraftig økning i satsingen på småkraft i Chile. Svært høye strømpriser og betydelig kraft-underskudd i det som er en av verdensdelens økonomiske solskinnshistorier har ført til et sterkt ønske om økt produksjon.

Det meldes om ambisjoner om å bygge ut rundt 10.000 MW småkraft i landet, og mange av anleggene leverer rundt 5.000 timer årlig på full effekt. Her er mange spennende muligheter i tiden framover.

norsk kjempesatsing i afrikaNorge skal gi 850 millioner kroner til ren energi i Afrika. Det ble kjent på Rio-møtet. Pengene skal brukes på samarbeid med Kenya, Etiopia og Liberia. Regjeringen mener at energiproduksjon er nød-vendig for å skape utvikling i fattige land, og sa klart at satsing på ren energi er nødvendig. Alle de tre samarbeidslandene har stort vannkraftpotensial.

Småkraftforeninga på internasjonal konferanse

Daglig leder Henrik Glette representerte foreninga på den store konferansen til den europeiske småkraftforeninga ESHA, Hidroenergia 2012. Glette sitter i styret til ESHA, og r apporterer om svært mange interessante møter. Han forteller blant annet om stor interesse for norsk vann-kraftekspertise i land som står foran satsing på småkraft.

Nr 2 | 2012 35

Gode hydrauliske egenskaper

Korrosjonsfrie

Enkel montering

Planlegger du å bygge kraftverk? Over 400 kraftverksut byggere kan ikke ha tatt feil – kontakt oss idag!

Flowtite GRP-rør: Få mer ut av din kraftverksinvestering

APS Norway AS · Postboks 2059 · 3202 Sandefjord · Telefon: 99 11 35 00 · info-no@aps-sales.com · www.aps-sales.noEt selskap i Group

ww

w.consilio.no

Kabelavtale med Tyskland og Storbritannia

av esben Svendsen

- Dette er svært positivt, sier daglig leder i foreninga, Henrik Glette.

- Vi mener at bedre forbindelser til utlandet er helt nødvendig hvis vi skal klare å nå de europeiske klimamålene. For norske kraftprodusenter vil det også bety tilgang til viktige markeder.

Avtalene om bygging av de to uten-landskablene har vært kjent en stund, men 21. juni kunngjorde Statnett at byggingen er fremskyndet, til 2018 for kabelen til Tyskland og

2020 for kabelen til Storbritannia. Kapasiteten på kablene er også opp-gradert, til 1400 MW hver.

Den britiske avtalen er gjort med National Grid, og den tyske med nettselskapet TenneT og den statlige finansinstitusjonen KfW. Statnetts konsernsjef Auke Lont sier at han er stolt over avtalene.

- Kabelforbindelsen mellom Tyskland og Norge markerer en ny æra for fornybar energi i Nordsjøregionen, og er et viktig skritt i retning av et mer helhetlig europeisk kraftmarked. Forbindelsen til Storbritannia vil utgjøre en betydelig teknologisk prestasjon, og viser også at vi for-plikter oss til å styrke det nord-europeiske kraftmarkedet, sier Lont.

Statnett har fått på plass to avtaler om fremskynding av arbeidet med bygging av strømkabler til Tyskland og Storbritannia. Småkraftforeninga er glad for at avtalene er på plass.

36 Småkraftnytt

Kraft med røtter

av esben Svendsen

Det er langt fra Statkrafts hoved-kvarter på Lysaker til kontorhjørnet med kaffetrakter i en 5 MW kraft-stasjon i Ørsta - og ikke bare geo-grafisk. Da jeg begynte i jobben som redaktør og informasjonsperson i Småkraftforeninga var det viktig for meg å komme meg ut så raskt som mulig for å se hva det faktisk dreide seg om.

Jeg forhastet meg kanskje noe, siden det som møtte meg da jeg landet i Ørsta for å få den store omvisningen av styreleder Trond Ryslett, var fire varmegrader, tett regn og lave skyer over fjellene. Men, men - det er jo tross alt vannet som holder næringen gående.

effektivitet i fokusDet som slo meg først når jeg snak-ket med Trond om småkraftverkene i Ørsta (han har hatt en finger borti mange av dem), var hvor viktig det

var å være kostnadseffektiv. Der de store selskapene kan bruke tusenvis av konsulenttimer og bygge flotte kraftstasjoner med rike utsmyk-ninger, så handler det for småkraft-produsentene om å få produksjonen raskt opp og stå, og helst så rimelig som mulig.

Småkraften er bygd opp av vanlige mennesker, grunneiere med gode ideer og stort pågangsmot, og svært sjelden av folk med store kapital-reserver. Da er det viktig å tenke pris, samtidig som alle vet at kvali-teten må være god, hvis man skal unngå ubehagelige overraskelser.

Hvis det er noe jeg har lært på besøkene mine til småkraftmiljøer, så er det at man ikke finner mange næringer der eierne er så involvert i prosessen, viser så stor interesse for teknologiske nyvinninger eller legger ned så mange arbeidstimer på fritiden som nettopp i småkraften.

tenker lokaltOg nettopp dette engasjementet er kanskje det som har imponert meg mest. På et besøk i Mo i Rana, der vi stiftet Småkraftforeninga Nordland, var det ingen tvil om at småkraft-produksjon handler om mye mer enn å utnytte naturressurser. Omkvedet var tydelig, her skulle man bruke lokale krefter for å gjøre jobben. Og selv om ingen liker å betale skatt, så var det ikke tvil om at den som var lettest å betale var den som tilførte noe til lokal-samfunnet.

For meg, som nettopp har begynt å bevege meg inn i miljøet, så er det

Som nytilsatt redaktør i Småkraftforeninga har man mange spørsmål. For å lære har undertegnede reist ut for å se litt av hva det dreier seg om, og jeg har gjort meg opp noen tanker. Småkraft handler ikke bare om kraftproduksjon, viser det seg. Det handler om å tenke smart – og lokalt.

Vannet går i bekken, Ørsta.

Nr 2 | 2012 37

helt tydelig at foreningas medlemmer ikke bare driver med fornybar verdi-skaping, men også i aller høyeste grad med lokal verdiskaping. Det er virkelig noe å være stolt av.

bedre kaffeFor en som meg, som stort sett kjenner kraftnæringen fra de store selskapene, så er det rett og slett befriende. Fra en verden der KPI, ROI og andre finansielle uttrykk sitter løst, er det godt å vite at for noen kraftprodusenter så handler det om lokale verdier. Kanskje dreier det seg om å sikre kultur-landskapet, holde gårder i drift og kanskje til og med begrense fra-flytting.

Jeg tror at småkraftnæringen er viktig for landet vårt, og at den kommer til å bli viktigere i årene som kommer. Ikke bare i kroner og øre eller målt opp mot kutt i klima-utslipp, men for å bevare og utvikle småstedene i Norge. Småkraft har røtter der den blir bygget.

Og så må jeg jo si at det er mye hyggeligere å slarve over en kaffe-kopp i et 5 MW kraftverk i Ørsta eller Mo i Rana enn å høre på en timelang Power Point-presentasjon på Lysaker. Tross alt.

Bare en fottur unna Svartisen går produksjonen for fullt.

38 Småkraftnytt

Styrets side

av egil berge

• I 2005 var konsesjonsbehandlings-tida om lag 1 år, i 2012 minst 5 år.

Dette fører til prisstigning og vanskar i høve frist for å få elsertifikat.

• Meir kompliserte krav til konse-sjonssøknadene.

Dette fører til dyrare konsesjons-søknader.

• Mykje dobbeltarbeid i NVE med konsesjonssøknadene etter pålegg frå miljødepartementet.

Dette fører til meir tidsbruk i NVE.

• Større risiko for avslag.

Dette gjer det vanskelegare for bønder med lite kapital å søkje sjølve, og storkapitalen dreg verdiskaping ut av distrikta.

• Elsertifikat som var lova til alle som bygde etter 2004, gjeld berre for verk mindre enn 1000kw og kraftverk med byggjestart etter 07.09.2009. Overgangsreglane er også svært rigide.

Dette var ikkje forutsagt, så løfte-brotet slår også inn for dei som ligg nokre få kW over grensa.

Det som i utgangspunktet var ein siger for SP i regjeringa, er på mange måtar dårlegare enn forventa.

• Stopp i utbygging i store delar av Vestlandet grunna manglande nettkapasitet.

Desse søknadane vert lagt nedst i søknadsbunken.

• Opphoping av søknader og mange utbyggingar på kort tid gir sterk kostnadsvekst då inngangs-billetten til elsertifikatmarkedet går ut i 2020.

• Rett til nett, men må betale anleggsbidrag i lokalnettet.

Dette er positivt, men ingen har ansvar for å byggje så kraftig nett at framtidige utbyggingar kan koplast på. Dessutan er det ikkje avklart kven som skal betale for maska nett.

innstramming og auka skattetrykk.Dette slår særleg hardt ut for dei som vert råka av Grunnrenteskatt. Grunnrenteskatten er ein spesiell skatt som finansdep. har funne på å leggje på kraftverk fordi dei utnyttar ein fornybar naturresurs og difor tener for godt ifølgje grunngjevinga. Ved samla påstempla effekt over 5500 kVA på generatorane, må kraftverket betale grunnrenteskatt av all produksjon. Det er også slik at om ein får betalt fastpris for krafta, skal ein likevel skattleggjast etter spottpris. Ligg spottprisen over avtalt fastpris, må ein altså betale grunnrenteskatt av pengar ein ikkje har tent.

Grunnlag for grunnrenteskatt er: selt kraft – driftsutgifter – konse-sjonskraft – eigedomsskatt – avskriv ingar – friinntekt. Friinntekta er ein prosentsats (satsen fastsett for kvart år) av siste års verdi.

• I statsbudsjettet som vart vedteke i 2007 vart grensa for innslag av grunnrenteskatt senka frå 5500 kVA til 1500 kVA.

Etter press frå småkraft-foreninga vart dette endra i revisjonen av statsbudsjettet i 2008, så det slo heldigvis ikkje ut i praksis.

• I 2007 vart det også vedteke at grunnrenteskatten vart auka frå 27 til 30 %.

• I frå 2010 er utgifter til fallretts-leige ikkje lenger driftsutgifter før grunnrenteskatt. Fallrettsleiga er etter at høgsterettsdommen trådde i kraft, betydeleg auka som fylgje av at hestekraftprinsippet er forlate. Mange småkraftverk og særleg dei som er bondeeigde har difor teke ut høg fallrettsleige. Når ein ikkje får trekkje frå fall-rettsleiga som utgift før grunnlag for grunnrenteskatt, vil det kunne føre til at sjølv om kraft-verket reelt sett går med under-skot, så skal det likevel betalast 30 % grunnrenteskatt. Finansdep. forklarar likevel at grunnrente-

Vilkårsendring for småkraft sidan 2005 (rødgrønn periode)

Nr 2 | 2012 39

Vilkårsendring for småkraft sidan 2005 (rødgrønn periode)

skatten ikkje har innverknad på avgjerdsprosessen om det er lønnsamt å byggje kraftverk? (Sagt av Sigbjørn Johnsen i Stortinget).

• Utrekning av friinntekta: Prosentsatsen som kunne trekkjast frå, var i 2005 fastsett til 8,5 % (dette var fastsett før rød-grøn periode). I 2011 er prosentsatsen 2,1 %. (vesentleg reduksjon av friinntekta).

• Så kjem det også grunnrenteskatt og selskapsskatt av elsertifikata, 30 % + 28 % = 49, % skatt.

Den som trudde at elsertifikata var tenkt som inntekt for å sikre økonomi etter store investeringar i oppstartfasen, må no lure på om det ikkje heller vart ein ekstra-skatt på straumforbrukarane?

• Kraftprisen vil gå ned som fylgje av meir kraft inn i marknaden når meir vert utbygt. Dette slår tilbake på alle kraftprodusentar, og spesielt dei som var lova å vere med i ordninga med elsertifikat, og vart svikne av løftebrotet.

• Det er også slik at der er ein inngangsbillett på 30.000 kr for å verte med i ordninga.

Dei minste kraftverka vil dermed få problem med å få noko som helst utbytte av elsertifikata.

Småkraftforeninga har jobba aktivt inn mot regjeringa og påpeika desse

forholda. Det vart som fylgje av innspel til regjeringa sagt i stats-budsjettet for 2012 at ein skulle sjå på endringar i skattereglane.

Det var peika på eigedomskatten som etter dagens reglar er størst i startfasen før avskriving slår inn.

Vidare grunn-renteskatten som er den same sjølv om det er stor forskjell på utbyggings-kostnad og inn-teningsevne. Like eins er det stor skilnad på elvekraftverk/ småkraftverk, som i regelen er utan magasin, og store kraftverk med magasin. Med same storleik på generatoren, kan eit kraftverk med magasin ha dobbelt så stor inn teningsevne som eit elve-kraftverk utan magasin. Skal eit elvekraftverk nytte noko av flaum-vatnet må dei altså ha større genera-tor enn til svarande for eit kraftverk med magasin. I elvekraft verket er kapasiteten ikkje utnytta største delen av året. Det vert difor grunn-renteskatt på generator storleiken og ikkje på grunnrenta/innteninga. Slik reglane er no, er det ulønnsamt å byggje uregulerte kraftverk med generator med kapasitet mellom 5499 kVA og opp mot 10.000kVA.

Hittil er det ikkje kome anna svar frå regjeringa enn at nedre grense for innslag av grunnrenteskatt burde fjernes. Jamfør svar frå finansdep. på spm. 73 frå Finans-

komiteen/Høyres fraksjon av 6. okober 2011. Nye signal er ikkje komne, og kjem ikkje før sommar-ferien.

Småkraftforeninga vil fortsetje å påpeike uheldige forhold, men diverre ser det ut til at regjerings-

fleirtalet arbeider for å gjere det minst mogleg lønnsamt for grunneigarar å byg-gje kraftverk.

At ein ikkje får for-utseibare, stabile, logiske og rettferdige

vilkår, kan vanskeleg tolkast ann-leis.

Det står for så vidt i stil med til-bodet i jordbruksoppgjeret.

” Diverre ser det ut til at regjeringefleirtalet arbeider for å gjere det minst mogleg lønnsamt for gruneigarar å eige kraftverk

Støttemedlemmer 2012

www.smakraftforeninga.no

Returadresse: Småkraftforeninga, Boks 123 Lilleaker, 0216 Oslo

ENCONORØRLEVERANDØR

www.minikraft.no

-gjør vann til vin

MINIKRAFT