1
Hovudplan skogsveg Sogndal kommune
2018 - 2033
Foto 1: Skogsdrift i Mundalen 2019, foto Jørgen Hundseth
2
Innhold
1 Bakgrunn ......................................................................................................................................... 3
2 Innleiing ........................................................................................................................................... 4
3 Planen sin status .............................................................................................................................. 4
4 Organisering .................................................................................................................................... 4
5 Sentrale trekk ved skogbruket i Sogndal ......................................................................................... 5
5.1 Terrengforhold ........................................................................................................................ 6
5.2 Driftsmetodar og kostnader ved hogst og terrengtransport .................................................. 6
6 Inndeling i geografiske område og dekningsområde ...................................................................... 6
7 Ressurskartlegging ........................................................................................................................... 7
7.1 Økonomiske parametrar ......................................................................................................... 7
7.1.1 Byggjekostnad for vegar .................................................................................................. 7
7.1.2 Gjennomsnittleg tømmerpris .......................................................................................... 7
8 Resultat frå ressurskartlegginga ...................................................................................................... 8
9 Skogsvegane i delområda .............................................................................................................. 10
9.1 Norane ................................................................................................................................... 11
9.2 Fardal ..................................................................................................................................... 14
9.3 Stedje ..................................................................................................................................... 17
9.4 Åberge ................................................................................................................................... 20
9.6 Rappalii .................................................................................................................................. 26
9.7 Sandsteigen ........................................................................................................................... 29
9.8 Litlabø .................................................................................................................................... 31
9.9 Kvam/Torstad ........................................................................................................................ 34
9.10 Rauboti .................................................................................................................................. 37
9.11 Distad sør ............................................................................................................................... 40
9.12 Distad / Hatlestad .................................................................................................................. 43
9.13 Homrane ................................................................................................................................ 46
9.14 Mundalsdalen sør .................................................................................................................. 49
9.15 Mundal aust ........................................................................................................................... 52
9.16 Bøyum.................................................................................................................................... 55
9.17 Tverrdalen ............................................................................................................................. 58
9.18 Venesåsen ............................................................................................................................. 61
10 Samandrag ................................................................................................................................. 63
11 Tiltaksbehov på offentlege vegar .............................................................................................. 65
12 Viktige kjelder ............................................................................................................................ 67
3
1 Bakgrunn
I 2014 gav representantar i skognæringa ut ein rapport (skog22) om dagens situasjon og
framtidsutsiktane i norsk skogbruk. Hovudkonklusjonen var at norsk skogbruk skal vere ein viktig og
stabil leverandør av fornybar råvare innanfor miljøforsvarlege rammer. Det vart også presentert ei
målretta satsing på å effektivisere verdikjeda frå frø til tømmer levert industritomt. Dette skal gjerast
med betre planlegging, strukturelle endringar og ved å etablere ein framtidsretta infrastruktur.
Langs kysten vart det bygd fleire nye, moderne kaier for å auke transportkapasiteten til sjøs. Men om ikkje på same tid kapasiteten til infrastrukturen på land vert auka, nyttar ikkje denne investeringa. I denne samanheng må det gjerast eit løft i skogsvegbygginga dei neste 20 år, i form av både opprusting og nybygging. Dette er spesielt viktig på Vestlandet der det står mykje skog som snart er hogstmoden. Om lag 30 % av arealet langs kysten er rekna for å vere taubaneterreng. Taubanedrifter stiller særlige
krav til vegnettet. I denne planen er det rekna med at 60 % av arealet må drivast med taubane. I
tillegg må det offentlege vegnettet i tilknytning til skogsvegar kunne brukast av vogntog med 24 m
lengde og totalvekt på 60 tonn. Dette er eit ambisiøst og difor meir langsiktig mål, og i fyste omgang
må ein sørgje for at vegane kan brukast med vogntog på 50 tonn og lengde 19,5 meter. Dette vil
redusere mengda kippkøyring, og dermed store kostnadar. Kippkøyring er ein ekstra kostnad som
skogeigar må betale på tømmertransporten. Dette kjem som følgje av at vegane er for dårlege til å
køyre med lastebil og hengjar.
Kystskogmeldinga frå 2008 legg opp til ei dobling av verdiskapinga i skogbruksnæringa langs kysten. Frå dagens nivå på kring 17 mrd. kr til om lag 40 mrd. kr mot år 2020. For å nå dette målet er utarbeiding av ein “Hovudplan skogsveg” i alle kystfylka prioritert.
4
2 Innleiing Føringar frå Landbruksdirektoratet og Kystskogmeldinga (2008) er bakgrunnen for at det vert utarbeidd hovudplanar i alle skogkommunar i kystskogbruket. Kystskogbruket er kort forklart eit samarbeid om skog og skogbruk mellom alle fylka langs den norske kyst. Andre viktige overordna føringar er «Forskrift for planlegging og godkjenning av veier til landbruksformål», «Normalar for Landbruksvegar» og «Lov om naturens mangfald». Av føreskrift om planlegging og godkjenning av landbruksvegar går det fram at skogsvegplanar skal godkjennast av kommunen før vegane kan byggjast. Kommunen skal passe på at vegen vert bygd i tråd med gjeldande vegnormalar, at vegplanen sikrar landbruksfaglege heilskapsløysingar og at prinsippa i naturmangfaldslova for utøyving av offentleg mynde er innarbeidd i vedtaket. Arbeidet med planlegging av vegane er utført i samarbeid med Fylkesmannen og Kystskogbruket, og i
tråd med retningslinjene utarbeidd av Kystskogbruket.
Hovudplan skogsveg skal presentere kvar skogforvaltninga i Sogn og Sogndal kommune på sikt
ynskjer det skal byggjast skogsvegar for å oppnå ein rasjonell og framtidsretta infrastruktur. I tillegg
vert det påpeika punkt på dei offentlege vegane som er problematiske for tømmertransporten og
resulterer i mykje kippkøyring. Planen skal også vere eit reiskap for kommunen og Fylkesmannen ved
vurdering av søknader om tilskot til bygging av skogsvegar og tilskot til skogsdrift i vanskeleg terreng.
3 Planen sin status Hovudplan skogsveg er ein sektorplan (temaplan) i kommunen sitt planverk. Planen er ikkje juridisk bindande og avgjer såleis ikkje kva tiltak som skal eller ikkje skal gjennomførast. Det er ein oversiktsplan og ein analyse som konkluderer med hovudlinjer i skogbruket sine behov for infrastruktur. Skogeigarane bestemmer sjølv eiget aktivitetsnivå og kva vegar dei vil byggje. Hovudplan skogsveg føreslår aktuelle skogsvegtrasear, og det endelege trasévalet og reelt dekningsområde kan avvike frå planen. Dei føreslegne vegane i planen er ikkje unnateke vanleg saksgang for bygging av skogsvegar. Forskrift
om planlegging og godkjenning av veier for landbruksformål gjeld, og det må søkjast om
byggjeløyve.
4 Organisering Kommunen er ansvarleg for arbeidet med Hovudplan skogsveg. Det vart organisert ei faggruppe med skogforvatninga Skog i Sogn saman med tidlegare tilsette på skogforvaltninga i Sogndal kommune. Det har og vært eit oppstartmøte med representantar for plan og forvaltning. Det har vært gjennomført 2 grendamøte med skogeigarar. Her var det god oppslutnad (totalt om lag 100 frammøtte) og det kom inn mange gode innspel til planarbeidet
Planen blir lagt fram til politisk handsaming for Kommunestyret i løpet av 2019.
5
5 Sentrale trekk ved skogbruket i Sogndal Historisk er det Kaupangerhalvøya ein forbind med skogbruk i Sogndal, mellom anna dei store
eigedommane Alma gard og Kaupanger hovudgard som har lange tradisjonar innan skogbuk og
treforedling. Her er det furuskogane som har, og vil dominerer. Kaupangerhalvøya har eit økonomisk
drivverdig skogareal på om lag 53 000 daa med eit skogvolum på om lag 300 000 kbm, der stor sett
alt er furu. Med unnatak av eit areal på Venesåsen er desse areala ikkje med i planen.
Men etter århundreskiftet 18-1900, starta mange gardbrukarar å plante gran. Dette var gardar som
kansje ikkje hadde tilgang til eiga bartrevirke til mellom anna husbygging. Men den store skogreisinga
starta fyrst etter 1950, med storstilt landsomfattande skogreisingsplanar med svært god statsstøtte.
I den siste tida har furua tapt seg noko i høve grana. Og ein opplever no stor etterspørsel etter den
norske grana verden over, og med stigande prisar.
Her vert det skapt nye verdiar i verdikjeda frå skogeigar til marknaden. Ein kan seie at skogreisarane
på 50-talet handla i rett tid, eller burde vært ute 10 år tidlegare. Mesteparten av grana vart planta på
60 og 70-tallet (Figur 1).
Mykje av granfelta i Sogndal har allereie starta avverkinga, noko som og skuldast vindfallhogst. Men
som oftast er ein for tidleg ut i høve det som er mest økonomisk. I snitt auke verdien av ein granskog
i Sogndal frå 50 års alder til 70-års alder med 100 %. Dette viser og berekningane i denne planen som
syner at det er mest økonomisk er å vente til skogen er nær 60-70 år eller eldre før ein avvirker og
bygger veg.
Mykje av granfelta står utan vegtilkomst eller med eit vegnett i dårleg standard, samtidig som skogen
står i bratt terreng og krev utdrift med taubane.
Her ligg og stor potensiale for lokale entreprenørar innan blant anna vegbygging.
Figur 1: Areal med planta gran i dekar, frå år 1949 til 2000 i Sogndal kommune. Kjelde: Fylkesmannen i Sogn og Fjordane, 2019.
Til bygging av vegar finst det mange små og store entreprenørar, men for tømmerhogst er det ikkje
like mange. Eikås skogsdrift, Dale skogservice og Holstad Hogst er døme på to verksemder som
0
200
400
600
800
1000
1200
1400
1600
1800
2000
1949
Planta gran i Sogndal 1949-2000, daa
6
samarbeider om drifter med hogstmaskin og driftar utvilsamt mest tømmer i distriktet i løpet av eit
år. Største entreprenør på skogsdrift med taubaner i distriktet er T. Frivik Taubanedrift.
Vestskog, Norskog og det lokale skogeigarlaget er medlemsorganisasjonane for skogeigarane i
Sogndal kommune. Det lokale skogeigarlaget er ein del av Vestskog sitt system slik at medlemmar frå
Sogndal skogeigarlag kan nytte seg av tenester Vestskog kan tilby. Vestskog er den dominerande
aktøren for kjøp og sal av tømmer.
5.1 Terrengforhold Sogndal har forholdsvis mykje terreng som er tilgjengeleg for hogstmaskiner, truleg om lag 50 % av
skogarealet og mesteparten av dette på Kaupangerhalvøya. Dei resterande 50 % er taubaneterreng.
Fjellmassane er av ulik kvalitet. Somme plassar i midtre del av kommunen er det fyllitt som ikkje
eignar seg til vegbygging pga. han den lett forvitrar. Elles er det gneis og granitt, og som er gode
massar å byggje veg på, men som gir mindre næringsrik jord men godt egna for produksjon av furu
(Kaupanger-Fimreite). Fjærland er prega at av skredjord og svært høge bonitetar i dei lågare områda.
5.2 Driftsmetodar og kostnader ved hogst og terrengtransport Skogsentreprenørane Eikås skogsdrift og Dale Skogservice as med hogstmaskiner/lassberar, og
T. Frivik as med taubane, står i dag for mesteparten av avverkinga i Sogndal. Hogstoppdraga er prega
av forholdsvis små skogsdrifter og ofte lang terrengtransport. Kostnaden for maskinell hogst varierer
frå kr 100,- til kr 200,-/m3 alt etter terrengforhold og produksjon.
Uttransport med lassberar vil ha ein startkostnad på ca. 50 kr/m3, men aukar med 15 - 20kr/m3 pr.
100 meter terrengkøyring. Dette er ein viktig faktor å ta med når ein skal vurdere lengda på
terrengtransport oppimot investering i skogsbilveg og riktig plassering av velteplass.
Taubaner har høg driftspris frå kr 280,-/m3 og oppover. Men med gjeldande tilskot på 90 kr/m3 vil
skogeigaren sin rotnetto med dagens tømmerprisar vere frå 80 - 200 kr/m3.
6 Inndeling i geografiske område og dekningsområde Ajourføring av eksisterande og planlegging av framtidige skogsvegar vart gjort i kombinasjon med
synfaringar og gjennomgang av arkivdata. Hovudplanen delar kommunen inn i geografiske område
med dekningsområde til kvart veganlegg og forslag for skogsvegtraséar.
I planen har vi delt inn Sogndal kommune i 7 område. Desse er Norane, Fardal, Stedje, Åberge,
Sogndalsdalen, Fjærland og Venesåsen.
For å kunne kvantifisere mengda skog per skogsveg, er det definert eit dekningsområde for både
eksisterande og planlagde vegar. For planlagde skogsvegar er dekningsområdet avgrensa av
naturlege tekniske hinder (t.d. fjell, fjord, elvar) og offentlege vegar. Eit dekningsområde skal vise eit
område der det er mest rasjonelt å gå saman om eit felles vegprosjekt, uavhengig av
eigedomsgrenser.
For eksisterande skogsvegar er dekningsområda som oftast definert som eit område inntil 400-500
meter på begge sider av vegen («buffer») i taubaneterreng og ca. 1000 meter der det er mogleg å ha
tømmerdrift med skogsmaskiner.
7
7 Ressurskartlegging Det vart gjennomført ei grov kartlegging av skogressursane av Jørgen Hundseth og Torkjell Dyrdal. I
tillegg har det vorte brukt gjennomsnittlege tal på produksjon i furu og granbestand. Lauv har ikkje
ein positiv bruttoverdi som ved, og er derfor utelatt i berekningane. Verdien i ved blir sett på som
biprodukt.
Med tanke på eventuelle viktige naturverdiar og kulturminne er alle driftsområda gjennomgått ved
hjelp av NIBIO (Norsk institutt for bioøkonomi) si nettside «KILDEN». Der vert miljøverdiar frå ulike
databasar presenterte på kart. Døme på slike databasar er «Askeladden» (Riksantikvaren),
Artsdatabanken (Norges teknisk-naturvitenskaplige universitet) og Norges Vassdrag og
energidirektoratet sine data om vassdrag og skredrisiko.
På denne måten er det kontrollert om det finst kjende verdiar eller andre faktorar ein må ta omsyn til
i dei aktuelle områda. Følgjande tema er kontrollerte: viktige naturtypar, viktige funksjonsområde for
viltartar, inngrepsfrie område, raudlisteartar , verna vassdrag og kulturminne. Databasane blir stadig
oppdaterte, slik at situasjonen i dag ikkje treng vere lik den om nokre år. Dette er også grunnen til at
det i denne planen ikkje er vist kart over miljøverdiane. Men eventuelle registreringar vert
kommentert for kvart driftsområde. Driftsområda som er vurderte, er dei teoretiske driftsområda til
dei ulike vegane slik dei er presenterte i kartvedlegga.
Den type opplysningar skal og nyttast når kommunen handsamar søknadar etter
landbruksvegforskrifta. Her skal det gå fram av vedtaksdokumentet at også naturmangfaldlova §§ 8-
12, med dei såkalla miljørettsprinsippa, er vurderte. Det er eit krav om MiS-registreriong når ein skal
hogge meir enn 100 m3 i eit område. Under ei MiS-registrering kartleggjast m.a. spesielle naturtypar
og leveområde for trua artar.
I enkelte tilfelle kan det vere aktuelt å sende vegsaker på høyring, t.d. til Fylkeskommunen som då
gjev ei uttale om omsyn til eventuelle kulturminneverdiar. Det kan også verte aktuelt at
Fylkeskommunen krev kulturminneregistrering i vegtraséen.
Turstiar er og eit viktig element å ta vare på. Difor må det gjerast nokre tiltak for å
kombinere/inkludere slike interesser i dei meir detaljerte byggjeplanane. Dette kan innebere å
byggje avgangar frå veg til sti, gode merke og skilt osv.
7.1 Økonomiske parametrar Økonomi er også eit tema ved vurdering av søknader om godkjenning av landbruksvegar (jf. Forskrift
om planlegging og godkjenning av landbruksveier) og ved prioritering av veganlegg ved tildeling av
statstilskot og kommunalt næringstilskot til skogsvegar. I planen er det ikkje rekna med
indeksregulerte prisar. Det er brukt tal gjeldande i 2017/18.
7.1.1 Byggjekostnad for vegar Estimert byggjekostnad (i kr/m) for vegane er basert på erfaringstall for tilsvarande vegklassar i
kommunen. Det er i gjennomsnitt brukt ca. kr 1400-1500 per meter bilveg og kr 7-800 per meter
traktorveg (sjå Figur 2, tal frå Fylkesmannen i Sogn og Fjordane).
7.1.2 Gjennomsnittleg tømmerpris Som snittpris for tømmer er det rekna kr 390,- per m3. I denne planen er det kulturgrana som er i
fokus og vi har derfor ikkje differensiert tømmerpris etter treslag. Kr 390,- er eit erfaringstal og basert
på 65 % sagtømmer, noko skurslip til eksport og resten som massevirke og energivirke.
8
8 Resultat frå ressurskartlegginga Resultata blir presenterte i dekningsområder. Kartdelen viser skogsvegane, både dei eksisterande og
dei føreslåtte vegløysingane for området, samt dekningsområde og granplantefelt. Nokre av dei
planlagde vegane har fått vegnamn, som skal gjere det enklare å omtale desse i planen. Namna kan
endrast ved ein eventuell byggjesøknad.
Vegløysingane vert presenterte med lengde og tiltaksbehov dvs. om det er nybygging, ombygging
eller opprusting. Nybygging er å byggja veg i eit veglaust område eller å byggje vidare på ein
eksisterande veg (tilskotsberettiget). Ombygging tyder som regel å heve vegklassen til ein
eksisterande veg(rett til tilskot). Opprusting skiljar seg frå ombygging med at ein «restaurerer» vegen
til sin opphavlege vegklasse(ikkje rett til tilskot, men ein kan nytte skogfond). Dette kan gjelde
vedlikehald, punktutbetring m.m.
Vidare presenterast det ei grov oversikt over skogressursane som står i dekningsområdet. I store
delar av kommune blei nytta skogbruksplandata frå 2006 med berekna tilvekst fram til i dag. Dette i
tillegg til feltregistreringar i dekningsområda som ikkje har skogbruksplandata.
Det vert og lagt fram eit estimat på kor mykje volum som truleg vil stå på dei same areala når grana
er 70 år. I utgangspunktet er det brukt om lag 50 m3 per dekar. Vurderinga er basert på bl.a. alder,
høgde over havet, og andre faktorar knytt til bonitet. I fylgje eit innspel frå Torkel Hofseth hjå
fylkesmannen i Sogn og Fjordane er dette for lågt, og det burde vere 70m3 per dekar. Ein har i denne
planen likevel vald å rekne med om lag 50 m3/daa.
Desse opplysningane vert brukte til å gi ei kostnads-/lønsemdsvurdering på vegane med omsyn til
dagens gjennomsnittlege kostnadar for bygging av veg, tilskot, og driftskostnadar i skogbruket.
Tabell 1: Kostnadar og verdiar brukt til utrekning på dei ulike vegane. Dette er snittprisar i Sogn og Fjordane 2018/19.
Grunnkostnadar og bruttoverdiar til utrekning av lønsemda ved bygging av skogsvegar
Bruttoverdi per kubikk tømmer 390kr/m3
Kostnad kr/m
Vegklasse 4 / 5 (nybygg) 1500kr/m
Vegklasse 4 / 5 (ombygging/opprusting) 800kr/m
Vegklasse 7 (standardpris) 800kr/m
Vegklasse 8 (standardpris) 400kr/m
Produksjonspotensial v/70 års alder 50m3/daa
Gjennomsnittlege estimerte kostnadar for vegbygging er baserte på gjennomsnittskostnadar i Sogn
og Fjordane (sjå Figur 2). Ein kubikkmeter tømmer vert gitt ein bruttoverdi på 390 kr, før
driftskostnad. Det er fleire faktorar som ein teoretisk kunne ha teke omsyn til i utrekninga, men den
valde løysinga blir sett på som føremålstenleg for denne planen. Statlege og kommunale tilskot, bruk
av skogfond, framtidige investeringar og vedlikehald av veg er element som kan drive det
økonomiske resultatet i positiv eller negativ retning. Difor bør kostnadane i denne planen ikkje
brukast som ein «fasit» for økonomien i eit vegprosjekt.
9
Figur 2: Utviklinga i meterpris for skogsvegar i Sogn og Fjordane i perioden 1990-2016 (kjelde: Fylkesmannen Sogn og Fjordane, 2017).
10
9 Skogsvegane i delområda
Dei 7 ulike geografiske områda med dei ulike vegprosjekta vert no presenterte kvar for seg.
I tekstdelen vert det forklart litt rundt tankegangen på val av vegar til «hovudplan skogsveg». I tillegg
vert eventuelle funn av kjende viktige miljøverdiar kommenterte. I tabellform vert det gitt ei grov
oversikt over ressursane for kvart enkelt vegprosjekt. Dette kan i enkelte område vere eit estimat
som følgje av manglande synfaring eller skogtakstar. Då vert det som regel brukt eit gjennomsnittleg
tal basert på erfaringar elles i fylket. Vidare er det tabell med ei kostnads- lønsemdskalkyle for kvart
enkelt vegprosjekt. Gjennomsnittsprisar for vegbygging i tillegg til ressursoversikta vert brukt som
grunnlag for lønsemdskalkyla. Vegklassane i tabellane er basert på «normaler for landbruksveier –
med byggebeskrivelse, 2016». Til slutt vert det presentert eit kart med ei enkel oversikt over vegane.
Område 1: Norane
- Norane
- Ølmheim
Område 2: Fardal
- Vassvollen
- Ylvisåker (ikkje med i planen)
Område 3: Stedje
- Stedje nedre
- Stedje midtre
- Stedje øvre
- Lerheim (ikkje med i planen)
Område 4: Åberge
- Åberge øvre
- Åberge nedre
Område 5: Sogndalsdalen
- Vikheim
- Rappalii
- Sandsteigen
- Kvam/Torstad
- Litlabø
Område 6: Fjærland
- Rauboti
- Distad sør
- Distad
- Hatlestad
- Homrane
- Mundalsdalen sør
- Mundal aust
- Bøyum
- Tverrdalen
Område 7: Venesåsen
- Venesåsen vest
11
9.1 Norane Norane har eit dekningsområde på om lag 2000 daa, der hovudtyngda av granfelta ligg i midtre og
vestre del av området. Mykje ar granfelta kan hoggast eller bør hoggast i nær framtid. Det ligg ein
eksisterande traktorveg i nedre del av området, men som ikkje dekker opp for dei øvre og vestre
områda.
Om lag 20 % av granfelta kan drivast ut med terrengtransport medan dei resterande 80% må drivast
ut med taubane.
Aktuelle tiltak vil difor her vere ombygging på delar av eksisterande traktorveg og bygging av ny
skogsbilveg klasse 4 opp og ut mot Krokelvi. Detaljane med bru over Krokelvi må ha eiga vurdering
før ei eventuell planlegging og stikking av vegen. Det er og lagt opp til ein stikkveg mot Sledaskiftet
for betre tilkomst for drift av granfeltet der, og som tilkomst for ei eventuell vidareføring seinare.
Av særleg omsyn å ta er ein gamal og oppmura buferdsveg på langs av lia under Bjørnuri.
Grunneigarane innom dette dekningsområdet bør opprette eit veglag med eit styre som organiserer
seg slik at samarbeid kring vegbygging og vedlikehald blir enklare.
Utrekningane visar at vegprosjektet har eit potensiale til å være lønsamt i dag.
Men sidan det ikkje står granskog over heile dekningsområde er det viktig for god økonomi i
prosjekta at skogen ikkje blir hogd for tidleg. Kalkyler syner at ved å vente til dei yngre felta vært 70
år, vil lønsemda bli større.
Mykje av områda mellom granfelta har lauvskog med liten verdi. Her kan ein med utplanting av gran
få ei merkbar auke i den framtidige skogverdien. Dei ytre områda under ca. 175 moh har stort
potensiale for produksjon av kvalitetsvirke av lauv (lavlandsbjørk og villkirsebær)
Dekningsområde Ølmheim måler om lag 920 daa, der granfelta dekker om lag 10 % av arealet . Elles
naturskog lauv.
Store delar av granfelta er i 50 til 70 årsalderen, hogstklasse 4 og 5, eldre produksjonsskog til
hogstmoden skog.
Det er tidlegare bygd ein bratt traktorveg opp i området. Det kan her vært ei utfordring å få nytte
denne vegen til større drifter samt plass for lagring av tømmer ved bilveg.
Det er ikkje lagt opp til noko tiltak her, men for framtidig rasjonell drift bør ein vurdere ombygging av
vegen under Dunarvoll, med ein felles samleveg og velteplass for heile området i nedre del (mot
Tverrsvai) og ein traktorveg ut frå.
Det er og tidlegare laga ein vegplan med tilkomst frå Norane på ein trase nedre del av lia. Denne har
vi sett på som ikkje lønsam. Men det som vi har sett på som meir aktuelt, er ein framtidig veg frå
Sledaskiftet på Norane og opp via Klanten slik at ein kan få vegtilkomst til granfelta i øvre del.
I følgje registrerte miljø- og kulturfunn i Sogndal, er det ingen særleg omsyn å ta er området der
veglina er planlagt.
Mykje av områda mellom granfelta som ikkje er nytta til beite, har lauvskog med liten verdi. Her kan
ein med utplanting av gran få ei stor auke i den framtidige skogverdien.
Utrekningane visar at det er rom for noko investering i ombygging av vegen i området, men at det er
viktig for god økonomi i prosjektet at skogen ikkje blir hogd for tidleg, og viser til at delar av skogen
har størst lønsemd etter 10-20 år.
12
Tabell 1: Ressursoversikt i dekningsområda til vegane som er planlagt på Norane/Ølmheim, basert på skogregistreringar i 2018:.
Vegnamn V.kl. Lengde (meter)
Tiltak Dekningsområde (daa)
totalt
Gran Hogstklasse >3
Lauv / Furu
Areal (daa) Kubikk (m3) Produksjonspotensial
v/70år Areal (daa)
Noranevegen 1 4 2630 Nyanlegg 2000 400 17500 23500 1000
Noranevegen 2 4 400 Ombygging
Ølmheim 920 110 4500 6800 500
sum 3030 2920 510 22000 30300 1500
Tabell 2: Kostnads- og lønsemdskalkyle til vegane på Norane/Ølmheimbasert på ressursoversikten i dekningsområda.
Vegnavn
Vegklasse
Mengde kubikk i dekningsområde
Bruttoverdi i kr Veglengde
meter Vegkostnad i kr Lønsemd i kr
I dag (2017) Ved 70 års alder I dag (2019) Ved 70 års
alder I dag (2019)
Ved 70 års alder
Noranevegen
1,2 4 13400 23500 5 360 000 9 400 000 3030 4 200 000 440 000 2 060 000
Ølmheim 4500 6800 1 800 000 2 600 000
13
Figur 3: Vegane
planlagt på
dekningsområde
Norane (Ikkje
planlagt veg til
dekningsområde
Ølmheim.)
Raud line er planlagt
skogsbilveg kl. 4,
raud prikla line er
alternativ
vidareføring av veg
(Vkl. 4). Blå prikla
line er
dekningsområde til
dei enkelte vegane.
Sort line er
eksisterande veg.
Grøne skraverte felt
er granplantefelt.
14
9.2 Fardal
For område Fardal er bare dekningsområde Vassvollen teke med i planen her.
Vassvollen har eit dekningsområde på om lag 680 daa, der hovudtyngda av granfelta ligg i sørlege og
nordlege del av området.
Mykje ar granfelta er fortsatt i Hkl. 4, og at det økonomisk er best å vente til skogen er nær 70 år,
som kjem om 10-20 år for dei fleste felta.
Om lag 40 % av granfelta kan drivast ut med terrengtransport medan dei resterande 60% må drivast
ut med taubane.
Aktuelle tiltak vil difor her vere å bygge ny skogbilveg klasse 4 med bru over elva veg Brekkedal. Frå
Vassvollen er det lagt opp til bygging av ein veg nordover mot Kløvergjelgrovi og ein veg sørover.
For å unngå ekstra kostand med framkøyring, er bygging av bilveg fram til vinsjeplass mest rasjonelt,
då mykje av granfelta krev framdrift med taubane.
Av særleg omsyn å ta er stølsområdet på Vassvolen og val av rett plassering av vegline for minst
mogleg inngrep i dei freda kulturminna der.
Utrekningane visar at vegprosjekta har eit potensiale til bli lønsame. Men sidan det ikkje står
granskog over heile dekningsområde er det viktig for god økonomi i prosjekta at skogen ikkje blir
hogd for tidleg. Kalkyler syner at ved å vente til dei yngre felta vært 70 år vil lønsemda bli større.
Mykje av områda mellom granfelta som ikkje er nytta til beite, har lauvskog med liten verdi. Her kan
ein med utplanting av gran få ei merkbar auke i den framtidige skogverdien.
15
Tabell 3: Ressursoversikt i dekningsområda til vegane som er planlagt på Vassvollen i Fardal.
Vegnavn V.kl. Lengde (meter)
Tiltak Dekningsområde (daa)
totalt
Gran Hogstklasse >3
Lauv / Furu
Areal (daa) Kubikk (m3) Produksjonspotensial
v/70år Areal (daa)
Vassvollvegen 4 1600 nyanlegg 680 270 6700 12700 300
Tabell 4: Kostnads- lønsemdsanalyse til vegane på Vassvollen i Fardal.
Vegnavn Vegklasse
Mengde kubikk i dekningsområde
Bruttoverdi i kr Veglengde
meter Vegkostnad i kr Lønsemd i kr
I dag (2017) Ved 70 års alder I dag (2019) Ved 70 års
alder I dag (2019)
Ved 70 års alder
Vassvollvegen 4 6700 12700 2 600 000 4 900 000 1600 2 500 000 100 000 2 400 000
16
Figur 3: Vegar som er planlagde rundt Vassvollen. Raud line er planlagd skogsbilveg (vegklasse 4 og 5). Blått prikla omriss er dekningsområda til dei ulike vegane. Grøne skraverte felt er granplantefelt.
17
9.3 Stedje
Dei 3 dekningsområda på Stedje har eit areal på om lag 3000 daa, der hovudtyngda av granfelta ligg
på Stedjeåsen og i lia ned til bustadfelta.
Mykje av dei eldste granfelta ligg i nedre område, der om lag halvparten er 60 år og eldre.
Midtre område rundt Stedjeåsen har større samanhengjande plantefelt som enno er i Hkl. 4 , i dag
mellom 58 til 63 år.
Einaste vegtilkomst i området i dag er ein bratt traktorveg i midtre del, og kan løyse ut mindre drifter
i dette området, men ikkje egna som tilkomstveg for heile dekningsområdet.
Det øvre området har yngre granplantingar, der dei eldste er rundt 50 år,
Om lag 30 % av granfelta kan drivast ut med terrengtransport medan dei resterande 70% må drivast
ut med taubane. Terrengtransport er stort sett bare mogleg på Stedjeåsen medan det i nedre
område er fullt ut taubaneterreng.
Då mykje av granfelta krev framdrift med taubane, er bygging av bilveg fram til vinsjeplass mest
rasjonelt for å unngå ekstra kostand med framkøyring.
Aktuelle tiltak vil difor her vere bygging av nye skogsbilveg klasse 4.
Av særleg omsyn å ta er området rundt stølen på Stedjeåsen. Grunneigarane innom dette
dekningsområdet burde opprette eit veglag med eit styre som organiserer seg slik at samarbeid kring
vegbygging og vedlikehald blir enklare.
Utrekningane visar at vegprosjekta på midtre og nedre har eit potensiale til å være lønsamt i dag.
Men det er viktig for god økonomi i prosjekta at skogen ikkje blir hogd for tidleg, særleg er det det
midtre området som har best lønsemd ved å vente ein 10-årsperiode.
Øvre områder viser derimot at det ikkje er lønsamt å bygge ut i dag, der hogst og vegbygging her bør
utsetjast til om 15 til 20 år.
Altså bør ein på Stedje fyrst prioritere bygging på uttak av den eldste skogen i nedre område.
18
Tabell 5: Ressursoversikt knytt til vegane på Stedje.
Vegnamn V.kl. Lengde (meter)
Tiltak Dekningsområde
(daa) totalt
Gran Hogstklasse >3
Lauv / Furu
Areal (daa) Kubikk i dag(m3)
Produksjonspotensial v/70år
Areal (daa)
Stedje nedre 4 600 nyanlegg 350 130 5000 6500 150
Stedje midtre 4 2000 nyanlegg 2000 730 19800 35900 700
Stedje øvre 4 670 nyanlegg 650 190 160 8500 300
Tabell 6: Kostnad- lønsemdsanalyse knytt til vegane på Stedje.
Vegnavn Vegklasse
Mengda kubikk i dekningsområde
Bruttoverdi i kr Veglengde
meter Vegkostnad i kr Lønsemd i kr
I dag (2017) Ved 70 års alder I dag
(2017) Ved 70 års
alder I dag (2019)
Ved 70 års alder
Stedje nedre 4 5000 6500 1 900 000 2 500 000 600 900 000 1 000 000 1 600 000
Stedje midtre 4 19800 35900 7 722 000 14 000 000 3700 5 400 000 2 300 000 8 600 000
Stedje øvre 4 160 8500 60 000 3 300 000 670 900 000 -840 000 2 400 000
19
Figur 4: Vegar planlagt på Stedje.
Raud line er planlagde skogsbilvegar (vegklasse 4/5), og svart er eksisterande veg.
Blått prikla omriss er dekningsområda til dei enkelte vegane. Grøne felte er granplantingar.
Lilla line er flaskehalsar offentleg veg.
20
9.4 Åberge
Dei 2 dekningsområda på Åberge har eit areal på om lag 1550 daa, der granfelta i øvre område ligg
meir sprett og i det nedre ligg meir samla i eit felt.
Mykje av granfelta i både i øvre og nedre område er i hogstklasse 4, eldre produksjonsskog, men vil
gå over i Hkl 5 (hogstmoden) etter ein 10-årsperiode.
Det nedre området har ikkje vegtilkomst i dag, medan det øvre området har fleire traktorvegar og ein
hovudveg opp til Hylsete. Området under Hylsete har ikkje vegtilkomst.
Berre om lag 20 % av granfelta kan drivast ut med terrengtransport medan dei resterande 80% må
drivast ut med taubane. Då mykje av granfelta krev framdrift med taubane, er bygging av bilveg fram
til vinsjeplass mest rasjonelt for å unngå ekstra kostnad med framkøyring.
I høve skogmenga vil aktuelle tiltak i det øvre området være ombygging av eksisterande veg til
Hylsete, slik at den støtter krava til skogsbilveg klasse 4.
Hovudproblemet for Åberge er kommunalvegen opp som ikkje tillet bil med hengar, slik at ein får
kippetillegg på 30-40 kr på alt tømmer som skal ut.
Eit anne tiltak for Åberge er å bygge ny kommunal veg i kombinasjon med skogsveg opp, som vist på
plankartet. Då ville ein få tilkomst med vogntog for heileområdet og til gardane der oppe.
Det er registret mykje av kulturhistorisk interesse i område, slik at dette må klarerast nærare ved
eventuell bygging av vegar i området.
Mykje av områda mellom granfelta som ikkje er nytta til beite, har lauvskog med liten verdi. Her kan
ein med utplanting av gran få ei stor auke i den framtidige skogverdien.
Utrekningane visar at vegprosjektet på øvre område har eit potensiale til å være lønsamt i dag,
medan den nedre ikkje er lønsamt i dag. Men det er viktig for god økonomi i prosjektet at skogen
ikkje blir hogd for tidleg, og viser til at det mest lønsame er å vente ein 10-20 år.
21
Tabell 7: Grov oversikt av ressursane innafor dekningsområde til vegane på Åberge:
Vegnamn V.kl. Lengde (meter)
Tiltak Dekningsområde
(daa) totalt
Gran Hogstklasse >3
Lauv / Furu Annet
Areal (daa) Kubikk (m3) Produksjonspotensial
v/70år Areal (daa) Areal (daa)
nedre 4 900 nyanlegg 350 80 3000 5500 200 150
øvre 4 1700 omb./ny 1200 226 4900 9900 800 700
Tabell 8: : Kostnads- lønsemdsanalyse til vegprosjekta på Åberge.
Vegnavn Vegklasse
Mengde kubikk gran i dekningsområde (m3)
Bruttoverdi i kr Veglengde
meter Vegkostnad i
kr
Lønsemd i kr
I dag (2017) Ved 70 års alder I dag (2017) Ved 70 års
alder I dag (2019)
Ved 70 års alder
nedre 4 3000 5500 1 100 000 2 100 000 900 1 400 000 -300 000 700 000
øvre 4 4900 9900 1 900 000 3 800 000 1700 1 400 000 500 000 2 400 000
22
Figur 5: Vegar planlagd på Åberge nedre og øvre i 2018. Raud line er planlagd skogsbilveg(vegklasse 4 og 5),
Raud med svart prikla line viser ombygging og svart linje viser eksisterande vegar. Raud prikla line viser
planlagd framtidig vidareføring av veg. Blå prikla linje er dekningsområde for heile vegnettverket. Grøne felt er
granplantingar. Orange line viser alternativ ny kommunal veg til Åberge. Lilla line er flaskehalsar offentleg veg
23
8.5 Vikheim
Dekningsområde Vikheim har eit areal på om lag 1600 daa, der dei største granfelta er samla i
nordre del.
Store delar av granfelta er i hogstklasse 4 ( rundt 50 år), eldre produksjonsskog, men vil gå over i Hkl
5 (hogstmoden) etter ein 10 - 20-årsperiode.
Stort sett heile området kan drivast ut med terrenggåande utstyr.
Aktuelle tiltak er bygging/ombygging av eksisterande skogsveg fram til ein felles velteplass og
snuplass bil med hengar. Det er tidlegare bygd ein enkel traktorveg i nordre del av området. Det vil
nok være trong for fleire traktorvegar i området, men ikkje teke med i denne planen.
I følgje registrerte miljø- og kulturfunn i Sogndal er det ingen særleg omsyn å ta er området der
veglina er planlagt.
Utrekningane visar at vegprosjektet på øvre område har eit potensiale til å være lønsamt i dag. Men
det er viktig for god økonomi i prosjektet at skogen ikkje blir hogd for tidleg, og viser til at det mest
lønsame er å vente ein 10-20 år.
24
Tabell 9: Resultata frå den enkle ressurskartlegginga i dekningsområde knytt til vegprosjektet på Vikheim.
Vegnamn V.kl. Lengde meter
Tiltak Dekningsområde
daa totalt
Gran (Hogstklasse > 3)
Lauv / Furu
Areal (daa) Antall kubikk (m3)
idag Produksjonspotensial
v/70år (m3) Areal (daa)
Vikheimsvn. 4 400 Nyb./omb. 1600 360 6700 19900 800
Tabell 10: : Kostnads- lønsemdsanalyse knytt til vegprosjektet på Vikheim.
Vegnavn Vegklasse
Mengde kubikk i dekningsområde
Bruttoverdi i kr Veglengde i
meter Vegkostnad i
kr
Lønsemd i kr
I dag (2017) Ved 70 års alder I dag (2017) Ved 70 års
alder I dag (2019)
Ved 70 års alder
4 6700 19900 2 600 000 7 700 000 400 600 000 2 000 000 7 100 000
25
Figur 6: Veg som er planlagt på Vikheim. Raud line med svart stipla line er planlagd ombygging, heil raud strek er ny skogsbilveg (vegklasse 4). Svarte line er eksisterande skogs-landbruksvegar. Blå prikla line er dekningsområde til vegen. Grøne felt er granplantingar.
26
9.6 Rappalii Dekningsområde Rappalii har eit areal på om lag 820 daa, og nær halvparten av området er granfelt.
Elles naturskog med hovudvekt på furu.
Store delar av granfelta er i hogstklasse 4 ( rundt 50 -60 år), eldre produksjonsskog, men vil gå over i
Hkl 5 (hogstmoden) innan ein 10 –årsperiode.
Stort sett heile området kan drivast ut med terrenggåande utstyr.
Området har ein enkel landbruksveg gjennom området med tilkomst frå gardane, men den
kommunale tilkomstvegen tillet ikkje bil med hengar. Dette medfører at uttransport av tømmeret vil
få ein kostnad på 30-40 kr/kbm (kippetillegg), som i dette området er rekna til om lag kr 500 000,- for
den ståande skogen i dag.
Aktuelle tiltak er då bygging av ein skogbilveg frå riksvegen til ein felles velteplass og snuplass for bil
med hengar. Vidare ein traktorveg klasse 7 vidare opp mot eksisterande veg.
I følgje registrerte miljø- og kulturfunn i Sogndal er det ingen særleg omsyn å ta er området der
veglina er planlagt.
Utrekningane visar at vegprosjektet har eit potensiale til å være lønsamt i dag, men det er viktig for
god økonomi i prosjektet at skogen ikkje blir hogd for tidleg, og viser til at det er stor lønsemd å
vente 10-20 år.
27
Tabell 11: Ressursar innom dekningsområde til vegane i Rappalii.
Vegnamn
V.kl Lengde
(meter) Tiltak
Dekningsområde (daa) totalt
Gran Lauv / Furu
Areal (daa)
Kubikk (m3)
Produksjonspotensial v/70år
Areal (daa)
Rappaliivn. 4 350 nyanlegg
7 1000 nyanlegg
Sum 1350 820 330 5000 12500 300
Tabell 22: : Kostnads- lønsemdsanalyse på vegane i Rappalii.
Vegnavn Vegklasse
Mengde kubikk i dekningsområde
Bruttoverdi i kr Veglengde
meter Vegkostnad i
kr
Lønsemd i kr
I dag (2017) Ved 70 års alder I dag (2017) Ved 70 års
alder I dag (2019)
Ved 70 års alder
Rappailivn. 4/7 5000 12500 1 950 000 4 800 000 1350 1 300 000 650 000 3 500 000
28
Figur 8: Dei planlagde vegane i Rappalii, der heiltrekt raud linje er planlagd ny skogsbilveg (vegklasse 4 ). Grøn
line er veglinje i traktorveg(vegklasse 7) og blå line er dekningsområda til vegen. Grøne felt er granplantingar.
29
9.7 Sandsteigen Dekningsområde Sandsteigen har om lag 100 daa, og der over halvparten av området er granfelt.
Store delar av granfelta er i hogstklasse 4 ( rundt 50 -60 år), eldre produksjonsskog, men vil gå over i
Hkl 5 (hogstmoden) innan ein 10 –årsperiode.
Men området har tydleg prega av vindfall, og med fare for vindfall av den resterade skogen.
Driftsform er noko usikkert men ein kombinasjon taubane og terrengtransport er vurdert her.
Aktuelle tiltak her då bygging av ein tilkomstveg for bil og hengar ut frå riksvegen og inn til ein
snuplass/velteplass.
I følgje registrerte miljø- og kulturfunn i Sogndal er det ingen særleg omsyn å ta er området der
veglina er planlagt.
Utrekningane visar at vegprosjektet har eit potensiale til å være lønsamt i dag, men det er viktig for
god økonomi i prosjektet at skogen ikkje blir hogd for tidleg, og viser til at det er stor lønsemd å
vente 10-20 år. Her bør ein nok ta omsyn til vindfallfaren og tilrå hogst snarast.
Tabell 13: Oversikt over ressursane i dekningsområda til vegane i Sandsteigen.
Vegnamn V.kl Lengde meter
Tiltak Dekningsområde
totalt (daa)
Gran
Areal (daa) Kubikk (m3) Produksjonspotensial v/70år
Sandsteigvn. 1 4 100 nyanlegg
Sandsteigvn.2 8 300 nyanlegg
Sum 400 100 52 2300 3200
Tabell 14: : Kostnads- lønsemdsanalyse knytt til vegane i sandsteigen.
Vegnavn Vegklass
e
Mengde kubikk i
dekningsområde
Bruttoverdi i kr
Veglengde
meter
Vegkostnad i kr
Lønsemd i kr
I dag (2017)
Ved 70 års
alder
I dag (2017
)
Ved 70 års
alder
I dag (2019
)
Ved 70 års
alder
Sandsteigvn.
4/8 2300 3200 900 000
1 250 000
400 250 000 650 000
1 000
000
30
Figur 7: Dekningsområde Sandsteigen. Raud line viser planlagd ny skogsbilveg( vegklasse 4 og 5). Blå line er dekningsområda til vegen.
31
9.8 Litlabø Dekningsområde Litlabø måler om lag 820 daa, der granfelta dekker om lag 20 % av arealet . Elles
naturskog med lauvblanding.
Store delar av granfelta i 60-75 årsalderen i hogstklasse 4 og 5, eldre produksjonsskog til hogstmoden
skog.
To eksisterande traktorvegar går opp i området, og mykje at skogen kan drivast ut frå desse i
kombinasjon taubane terrenggåande utstyr.
Det er ikkje lagt opp til noko tiltak her, men for framtidig rasjonell drift bør ein vurdere bygging av ein
felles samleveg og velteplass for heile området.
I følgje registrerte miljø- og kulturfunn i Sogndal, er det ingen særleg omsyn å ta i området der
veglina er planlagt.
Mykje av områda mellom granfelta som ikkje er nytta til beite, har lauvskog med liten verdi. Her kan
ein med utplanting av gran få ei stor auke i den framtidige skogverdien.
Utrekningane visar at det er rom for investering i eit vegprosjektet i området, men at det er viktig
for god økonomi i prosjektet at skogen ikkje blir hogd for tidleg, og viser til at det er stor lønsemd i å
vente 10-20 år.
32
Tabell 15: Resultatet frå ressurskartelegginga på Litlabø:.
Tabell 163: Skogverdiar for Litlabø. Disse utrekningane er basert på ressurskartlegginga frå 2018.
Vegnavn Vegklasse
Mengde kubikk i dekningsområde
Bruttoverdi i kr Veglengde
meter Vegkostnad i
kr
Lønsemd i kr
I dag (2017) Ved 70 års alder I dag (2017) Ved 70 års
alder I dag (2019)
Ved 70 års alder
4300 7100 1 600 000 2 700 000
Vegnavn V.kl. Lengde (meter)
Tiltak Dekningsområde totalt
(daa)
Gran Lauv /
Furu/landbruk
Areal (daa)
Kubikk (m3)
Produksjonspotensiale v/70år (m3)
Areal (daa)
880 110 4300 7100 500
33
Figur 8: Dekningsområde Litlabø. Ikkje planlagt vegar i dette området. Svart line viser eksisterande skogsvegar,
og blå prikla linje er dekningsområdet. Grøne felt er granplantingar.
34
Kvam/Torstad
Dekningsområde Kvam/Torstad måler om lag 560 daa, der granfelta dekker om lag 1/3 av arealet.
Elles naturskog lauv.
Store delar av granfelta er mellom 50 og 55 år og i hogstklasse 4, eldre produksjonsskog. Eit felt på
Kvam er i hogstklasse 5.
To eksisterande traktorvegar går opp i området, og mykje av skogen kan drivast ut frå desse i
kombinasjon med taubane og terrenggåande utstyr.
Det er ikkje lagt opp til noko tiltak her, men for framtidig rasjonell drift bør ein vurdere bygging av ein
felles samleveg og velteplass for heile området.
Mykje av områda mellom granfelta som ikkje er nytta til beite, har lauvskog med liten verdi. Her kan
ein med utplanting av gran få ei stor auke i den framtidige skogverdien.
I følgje registrerte miljø- og kulturfunn i Sogndal, er det ingen særleg omsyn å ta i området der
veglina er planlagt.
Utrekningane visar at det er rom for investering i eit vegprosjektet i området, men at det er viktig
for god økonomi i prosjektet at skogen ikkje blir hogd for tidleg, og viser til at det er stor lønsemd å
vente 10-20 år.
35
Tabell 4: Resultatet frå ressurskartelegginga på Kvam/Torstad.
Tabell 5 : Skogverdiar for Kvam/Thorstad. Disse utrekningane er basert på ressurskartlegginga frå 2018.
Vegnavn
Vegklasse
Mengde kubikk i dekningsområde
Bruttoverdi i kr Veglengde
meter Vegkostnad i
kr
Lønsemd i kr
I dag (2017) Ved 70 års alder I dag (2017) Ved 70 års
alder I dag (2019)
Ved 70 års alder
3000 5200 1 200 000 2 000 000
Vegnavn V.kl. Lengde (meter)
Tiltak Dekningsområde totalt
(daa)
Gran Lauv /
Furu/landbruk
Areal (daa)
Kubikk (m3)
Produksjonspotensiale v/70år (m3)
Areal (daa)
1020 140 3000 5200 700
36
Figur 11: Kvam/Torstad. Svart line viser eksisterande skogsvegar, og blå prikla linje er dekningsområdet. Grøne felt er granplantingar.
37
9.10 Rauboti
Dekningsområde Rauboti har eit areal på om lag 300 daa, der granfelta utgjer om lag 20 %, resten
lauvskog og anna mark.
Store delar av granfelta er i hogstklasse 4 og 5 ( rundt 55-75 år), eldre produksjonsskog
Stort sett heile området er bratt og må drivast ut med taubane.
Aktuelle tiltak er bygging av ein skogbilveg fram til ein felles velteplass og snuplass bil med hengar.
I følgje registrerte miljø- og kulturfunn i Sogndal, er det ingen særleg omsyn å ta i området der
veglina er planlagt.
Mykje av områda mellom granfelta har lauvskog med liten verdi. Her kan ein med utplanting av gran
få ei stor auke i den framtidige skogverdien.
Utrekningane visar at vegprosjektet er lite lønsamt i dag. Men det er viktig for god økonomi i
prosjektet at skogen ikkje blir hogd for tidleg, og viser til at det mest lønsame er å vente ein 10-20 år.
Eit alternativ er å vurdere lønsemda ved bygging av traktorveg.
38
Tabell 6: Estimert ressursgrunnlag i dekningsområde til Rauboti.
Vegnavn V.kl. Lengde (meter)
Tiltak Dekningsområde
(daa) totalt
Gran Hogstklasse >3
Lauv / Furu
Areal (daa) Kubikk (m3) Produksjonspotensial
v/70år (m3) Areal (daa)
4 460 Nyanlgg 300 58 1830 2400 60
Tabell 20: Kostnad- lønsemds overslag på Rauboti.
Vegnavn Vegklasse
Mengde kubikk i dekningsområde
Bruttoverdi i kr Veglengde
meter Vegkostnad i
kr
Lønsemd i kr
I dag (2017) Ved 70 års alder I dag (2017) Ved 70 års
alder I dag (2019)
Ved 70 års alder
4 1830 2400 710 000 930 000 460 650 000 60 000 280 000
39
Figur 12: Raud line viser den nye skogsbilvegen planlagt på Rauboti . Blå prikla line viser dekningsområde til
vegen. Grøne felt viser granplantefelta.
40
9.11 Distad sør
Dekningsområde Distad sør har eit areal på om lag 350 daa, der granfelta utgjer om lag 25 %, resten
lauvskog og anna mark.
Store delar av granfelta er i hogstklasse 4 ( rundt 45-55 år), eldre produksjonsskog.
Stort sett heile området er bratt og må drivast ut med taubane.
Aktuelle tiltak kan enten være å bygge traktorveg i nedre del og drift med taubane og framkøyring til
bilveg, eller ein skogbilveg kl. 4 frå kommunevegen og fram til ein velteplass og stadplass for
taubane.
I følgje registrerte miljø- og kulturfunn i Sogndal, er det ingen særleg omsyn å ta i området der
veglina er planlagt.
Mykje av områda mellom granfelta som ikkje er nytta til beite, har lauvskog med liten verdi. Her kan
ein med utplanting av gran få ei stor auke i den framtidige skogverdien.
Utrekningane visar at vegprosjektet er lite lønsamt i dag. Men det er viktig for god økonomi i
prosjektet at skogen ikkje blir hogd for tidleg, og viser til at det mest lønsame er å vente 15 -20 år.
Eit alternativ er å vurdere lønsemda ved bygging av traktorveg som vist i kartet
41
Tabell 21: Ressursgrunnlag i dekningsområda til Distad sør.
Vegnavn V.kl. Lengde (meter)
Tiltak Dekningsområde (daa)
totalt
Gran Hogstklasse >3
Lauv / Furu
Areal (daa) Kubikk (m3) Produksjonspotensial
v/70år (m3) Areal (daa)
7 460 nyanlegg 350 80 1900 3700 200
Tabell 22: Kostnads- og lønsemdskalkyle på Distad Sør.
Vegnavn
Vegklasse
Mengde kubikk i dekningsområde
Bruttoverdi i kr Veglengde
Meter Vegkostnad i
kr
Lønsemd i kr
I dag (2017) Ved 70 års alder I dag (2017) Ved 70 års
alder I dag (2019)
Ved 70 års alder
7 1900 3700 740 000 1 400 000 460 650 000 90 000 750 000
42
Figur13: Grøn line viser den planlagde skogsvegen (vegklasse 7) på Distad Sør. Dei blå prikla linene visar dekningsområdet til vegen.
43
9.12 Distad / Hatlestad
Dekningsområda til Distad har eit areal på om lag 180 daa, der granfelta utgjer om lag 60 %, resten
lauvskog og anna mark.
Store delar av granfelta er i hogstklasse 4 og 5 ( rundt 50-65 år), eldre produksjonsskog til
hogstmoden skog.
Stort sett heile området er bratt og må drivast ut med taubane.
Aktuelle tiltak er bygging av ein skogbilveg fram til velteplass med stadplass for taubane.
I følgje registrerte miljø- og kulturfunn i Sogndal, er det ingen særleg omsyn å ta i området der
veglina er planlagt.
Utrekningane visar at vegprosjektet har eit potensiale til å være lønsamt i dag, men det er viktig for
god økonomi i prosjektet at skogen ikkje blir hogd for tidleg, og viser til at det er større lønsemd å
vente 10-15 år.
Dekningsområda til Hatlestad har eit areal på om lag 400 daa, der granfelta utgjer om lag 25 %,
resten lauvskog og anna mark.
Store delar av granfelta er i hogstklasse 4 ( rundt 50 år), men to felt er rundt 65 år og i Hkl 5
hogstmodent.
Stort sett heile området er bratt og må drivast ut med taubane med unnatak av noko langs
eksisterande veg
Det er ikkje lagt opp til aktuelle tiltak her, med ein må vurdere bygging av velteplass og standplass for
taubaner
I følgje registrerte miljø- og kulturfunn i Sogndal, er det ingen særleg omsyn å ta i området der
veglina er planlagt.
Mykje av områda mellom granfelta som ikkje er nytta til beite,har lauvskog med liten verdi. Her kan
ein med utplanting av gran få ei stor auke i den framtidige skogverdien.
Utrekningane visar at det er rom for investering i noko veg i området, men det er viktig for god
økonomi i prosjektet at skogen ikkje blir hogd for tidleg, og viser til at det er større lønsemd å vente
10-15 år.
44
Tabell 23: Ressursgrunnlag i dekningsområda til Distad og Hatlestad.
Vegnavn V.kl. Lengde (meter)
Tiltak Dekningsområde (daa)
totalt
Gran Hogstklasse >3
Lauv / Furu
Areal (daa) Kubikk (m3) Produksjonspotensial
v/70år (m3) Areal (daa)
Distad 4 460 nyanlegg 180 95 3100 5900 60
Hatlestad 400 101 1700 3000 200
Tabell 247: Kostnad og lønsemdskalkyle på Distad og Hatlestad.
Vegnavn Vegklasse
Mengde kubikk i dekningsområde
Bruttoverdi i kr Veglengde
Meter Vegkostnad i
kr
Lønsemd i kr
I dag (2017) Ved 70 års alder I dag (2017) Ved 70 års
alder I dag (2019)
Ved 70 års alder
Distad 4 3100 5900 1 200 000 2 300 000 460 600 000 600 000 1 700 000
Hatlestad 1700 3000 660 000 1 200 000
45
Figur 14: Raud line viser planlagd ny skogsveg (vegklasse 4) på Distad. Svart line viser eksisterande vegar. Dei blå prikla linene viser dekningsområdet til vegen i 2019. Grøne felt er granplantingar. Lilla line viser flaskehalsar offentleg veg.
46
9.13 Homrane
Dekningsområde Homrane har eit areal på om lag 740 daa, der granfelta utgjer om lag 1/3 del, resten
lauvskog og anna mark.
Store delar av granfelta er hogstklasse 5 ( 60-75 år), og hogstmoden i dag.
Stort sett heile området er bratt og må drivast ut med taubane.
Aktuelle tiltak er ombygging av eksisterande traktorveg ved Nesaviki og opp til ein velteplass og
stadplass for taubane.
Når det gjeld vidare bygging for tilkomst til Rengbakkane er det her 2 moglege alternativ; å bygge ein
traktorveg frå Homrane så fremt det er snakk om eigenhogst eller vidareføring av eksisterande veg
frå Nesaviki som lagt opp i denne planen.
I følgje registrerte miljø- og kulturfunn i Sogndal, er det ingen særleg omsyn å ta i området der
veglina er planlagt.
Mykje av områda mellom granfelta som ikkje er nytta til beite har lauvskog med liten verdi. Her kan
ein med utplanting av gran få ei stor auke i den framtidige skogverdien.
Utrekningane visar at vegprosjektet har god lønsamt i dag. Men viser og at lønsemda auke noko
fram til 70-årsalder. Her bør ein sjekke sunnheita på skogen, så ein ikkje risikerer stormfellingar i
nær framtid.
47
Tabell 25: Ressursgrunnlag i dekningsområda til Homrane.
Vegnavn V.kl. Lengde (meter)
Tiltak Dekningsområde (daa)
totalt
Gran Hogstklasse >3
Lauv / Furu
Areal (daa) Kubikk (m3) Produksjonspotensial
v/70år (m3) Areal (daa)
4 310 ombygging
7 310 Ny/omb.
Sum 620 740 226 7000 11300 400
Tabell 26: Kostnads- og lønsemdskalkyle på Homrane.
V egnavn
Vegklasse
Mengde kubikk i dekningsområde
Bruttoverdi i kr Veglengde
Meter Vegkostnad i
kr
Lønsemd i kr
I dag (2017) Ved 70 års alder I dag (2017) Ved 70 års
alder I dag (2019)
Ved 70 års alder
4/7 7000 11300 2 700 000 4 400 000 620 700 000 2 000 000 3 700 000
48
Figur 15: Homrane. Raud line visar planlagd ombygging til skogsbilveg (vegklasse 4/5), Grøn line viser planlagt
ny traktorveg. Svart prikla line viser eksisterande vegar. Dei blå linene visar dekningsområdet til vegen i 2019.
Grøne felte er granplantingar.
Lilla line viser flaskehalsar offentleg veg.
49
9.14 Mundalsdalen sør
Dekningsområde Mundalen sør har eit areal på om lag 580 daa, der granfelta utgjer om lag 1/3 del,
resten lauvskog og anna mark. Granfelta lengt nord blei avvirka no vinteren 2019.
Store delar av granfelta er i hogstklasse 4 ( 50-60 år), eldre produksjonsskog.
Stort sett heile området kan drivast ut med terrenggåande utstyr.
På motsett side av elva ligger ein skogsbilveg klasse 4, og store delar av vinterhalvåret kan ein
passere elva med terrenggåande skogsutstyr.
Aktuelle tiltak kan då være bygging av traktorvegar i nedre del og med ei elvepasseringar over til
eksisterande skogsveg.
I følgje registrerte miljø- og kulturfunn i Sogndal, er det ingen særleg omsyn å ta i området der
veglina er planlagt.
Utrekningane visar at vegprosjektet er lite lønsamt i dag. Men det er viktig for god økonomi i
prosjektet at skogen ikkje blir hogd for tidleg, og viser til at det mest lønsame er å vente ein 10-20 år.
Eit alternativ er å vurdere lønsemda ved bygging av traktorveg.
50
Tabell 87: Ressursgrunnlag i dekningsområda til Mundalsdalen sør.
Vegnavn V.kl. Lengde (meter)
Tiltak Dekningsområde (daa)
totalt
Gran Hogstklasse >3
Lauv / Furu
Areal (daa) Kubikk (m3) Produksjonspotensial
v/70år (m3) Areal (daa)
7 1300 Nyanlegg 230 6800 12100
Tabell 28: Kostnads- og lønsemdskalkyle til Mundalsdalen sør.
Vegnavn
Vegklasse
Mengde kubikk i dekningsområde
Bruttoverdi i kr Veglengde
Meter Vegkostnad i
kr
Lønsemd i kr
I dag (2017) Ved 70 års alder I dag (2017) Ved 70 års
alder I dag (2019)
Ved 70 års alder
7 6800 12100 2 600 000 4 300 000 1300 900 000 1 700 000 3 400 000
51
Figur 16 : Vegar
som er planlagde i
Mundalsdalen sør.
Grøn vegliner er
planlagd
traktorvegar
(vegklasse 7). Svart
line er eksisterande
vegar. Blått omriss
er dekningsområda
til dei ulike vegane.
Grøne skraverte felt
er granplantefelt.
52
9.15 Mundal aust
Dekningsområde Mundal aust har eit areal på om lag 300 daa, der granfelta utgjer om lag 30 %,
resten lauvskog og anna mark.
Store delar av granfelta er i hogstklasse 5 ( rundt 65-75 år), hogstmoden skog.
Stort sett heile området er bratt og må drivast ut med taubane.
Aktuelle tiltak er bygging av ein skogbilveg fram til ein felles velteplass og standplass for taubane.
I alt.1 er det lagt opp til bilveg fram til velteplass, men sidan denne i følgje utrekninga ikkje er lønsam,
er det her sett opp eit alt 2 med traktorveg kl. 7 fram til velteplass. I alternativ 2 har ein her lagt inn
ekstrakostnad med framkøyring fram til bilveg. Ein må og vurdere om stikkvegen frå velteplassen er
naudsynt i høve betre lønsemd.
I følgje registrerte miljø- og kulturfunn i Sogndal, er det ingen særleg omsyn å ta i området der
veglina er planlagt.
Mykje av områda mellom granfelta som ikkje vert nytta til beite, har lauvskog med liten verdi. Her
kan ein med utplanting av gran kan ein auke i den framtidige skogverdien.
Utrekningane viser altså at alt. 2 er mest lønsamt, men ved ei eventuell drift her bør ein vurdere
dette på nytt ut frå veg- og driftskostnad.
Det er viktig for god økonomi i prosjektet at skogen ikkje blir hogd for tidleg, og viser til at det mest
lønsame er å vente nokre år. Faren for vindfall bør då vurderast
53
Tabell 29: Ressursgrunnlag i dekningsområda til Mundal aust.
Vegnavn V.kl. Lengde (meter)
Tiltak Dekningsområde (daa)
totalt
Gran Hogstklasse >3
Lauv / Furu
Areal (daa) Kubikk (m3) Produksjonspotensial
v/70år (m3) Areal (daa)
4 520 Nyanlegg 300
7 180 Nyanlegg
Sum 300 61 2100 2600 200
Tabell 30: Kostnads- og lønsemdskalkyle til Mundal aust.
Vegnavn Vegklasse
Mengde kubikk i dekningsområde
Bruttoverdi i kr Veglengde
Meter Vegkostnad i
kr
Lønsemd i kr
I dag (2017) Ved 70 års alder I dag (2017) Ved 70 års
alder I dag (2019)
Ved 70 års alder
Alt 1 4/7 2100 2600 820 000 1 000 000 700 900 000 -70 000 150 000
Alt 2 7 2100 2600 660 000 1 000 000 700 550 000 110 000 450 000
54
Figur 17 : Veg som er planlagd på Mundal aust. Raud liner er planlagd
skogsbilvegveg (vegklasse 4/5). Svart line er eksisterande vegar. Blått omriss er
dekningsområda til dei ulike vegane. Grøne skraverte felt er granplantefelt.
55
9.16 Bøyum
Dekningsområde for Bøyum har eit areal på om lag 570 daa, der granfelta utgjer om lag 1/4 del,
resten lauvskog og anna mark.
Om lag 60% av granfelta er hogstklasse 5 ( 60-75 år), og hogstmoden i dag, resten i hogstklasse 4.
Om lag 1/3 av arealet kan drivast ut med terrenggåande utstyr, resterande med taubane.
Aktuelle tiltak er ombygging av eksisterande traktorveg fram til nedre sving og ny skogbilveg vidare
inn mot Høvkreda.
Areala nord i området har tilstrekkeleg med vegdekking frå den eksisterande traktorvegen.
I følgje registrerte miljø- og kulturfunn i Sogndal, er det ingen særleg omsyn å ta i området der
veglina er planlagt.
Mykje av områda mellom granfelta som ikkje er nytta til beite har lauvskog med liten verdi. Her kan
ein med utplanting av gran få auke i den framtidige skogverdien.
Utrekningane visar at vegprosjektet er lite lønsamt i dag. Men det er viktig for god økonomi i
prosjektet at skogen ikkje blir hogd for tidleg, og viser til at det mest lønsame er å vente ein 10-20 år.
Eit alternativ er å vurdere lønsemda ved bygging av traktorveg.
56
Tabell 31: Ressursgrunnlag i dekningsområda på Bøyum.
Vegnavn V.kl. Lengde (meter)
Tiltak Dekningsområde (daa)
totalt
Gran Hogstklasse >3
Lauv / Furu
Areal (daa) Kubikk (m3) Produksjonspotensial
v/70år (m3) Areal (daa)
4 640 Ombygging
4 690 Nyanlegg
Sum 570 145 4800 7000 300
Tabell 32: Kostnads- og lønsemdskalkyle til Bøyum.
Vegnavn Vegklasse
Mengde kubikk i dekningsområde
Bruttoverdi i kr Veglengde
Meter Vegkostnad i
kr
Lønsemd i kr
I dag (2017) Ved 70 års alder I dag (2017) Ved 70 års
alder I dag (2019)
Ved 70 års alder
4 4800 7000 1 800 000 2 700 000 1330 1 500 000 300 000 1 200 000
57
Figur 18: Vegar som planlagt på Bøyum. Raud line viser planlagd ny og ombygging til skogsbilveg (vegklasse 4).
Svart line viser eksisterande vegar. Dei blå linene viser dekningsområdet til vegen. Grøne felte er
granplantingar.
58
9.17 Tverrdalen
Dekningsområde Tverrdalen har eit areal på om lag 550 daa, der granfelta utgjer om lag 40%, resten
lauvskog og anna mark.
Store delar av dei eldre granfelta er hogstklasse 4/5 ( 50-60 år). Eit om lag 100 da stor område i
vestre del blei her råka av stormen Dagmar 2011.
Aktuelle tiltak er bygging av ny traktorveg kl. 7 frå eksisterande skogsveg og mot Leigdaskreda.
Med litt bygging av driftsvegar kan området drivast ut med terrenggåande utstyr.
Areala vest i området har tilstrekkeleg med vegdekking frå den eksisterande traktorvegen.
I følgje registrerte miljø- og kulturfunn i Sogndal, er det ingen særleg omsyn å ta i området der
veglina er planlagt.
Utrekningane visar at vegprosjektet er lønsamt i dag. Men det er viktig for god økonomi i prosjektet
at skogen ikkje blir hogd for tidleg, og viser til at det kan være noko meir lønsamt er å vente ein 10-
årsperiode.
59
Tabell 33: Ressursgrunnlag i dekningsområda i Tverrdalen.
Vegnavn V.kl. Lengde (meter)
Tiltak Dekningsområde (daa)
totalt
Gran Hogstklasse >3
Lauv / Furu
Areal (daa) Kubikk (m3) Produksjonspotensial
v/70år (m3) Areal (daa)
7 550 nyanlegg 550 200 1900 2400 300
Tabell 34: Kostnads- og lønsemdskalkyle i Tverrdalen.
Vegnavn Vegklasse
Mengde kubikk i dekningsområde
Bruttoverdi i kr Veglengde
Meter Vegkostnad i
kr
Lønsemd i kr
I dag (2017) Ved 70 års alder I dag (2017) Ved 70 års
alder I dag (2019)
Ved 70 års alder
7 1900 2400 740 000 930 000 550 440 000 300 000 490 000
60
Figur 19: Vegar som er planlagde tverrdalen.
Grøn line viser planlagt trakorveg kl 7. Svart line
er eksisterande skogsvegar. Blått omriss er
dekningsområda til dei ulike vegane. Grøne
skraverte felt er granplantefelt.
61
9.18 Venesåsen Dekningsområdet for Venesåsen vest har eit areal på om lag 1200 daa. Området er dominert av eldre furuskog.
Statnett sin kraftline går midt i området.
Aktuelle tiltak er bygging av ny skogbilveg kl. 4 frå eksisterande skogsveg og fram til ein velteplass og standplass for taubane.
I følgje registrerte miljø- og kulturfunn i Sogndal, er det ingen særleg omsyn å ta i området der veglina er planlagt.
Med dei forutsetningane som er sett opp i utrekningane, visar vegprosjektet at det ikkje er lønsamt. Men volumberekninga her er gjort ut frå erfaringstal
for furubestand i distriktet, slik at mengda skog kan være høgare eller noko lågare. Lønsemda vil her og endre seg med høgare tømmerprisar eller
driftsopplegg som krev lågare vegkostnader. Eit spleiselag med Statnett bør og sjekkast ut.
Tabell 9: Ressursgrunnlag i dekningsområda på Venesåsen vest
Vegnavn V.kl. Lengde (meter)
Tiltak Dekningsområde (daa)
totalt
Furu Hogstklasse >3
Lauv / Furu
Areal (daa) Kubikk (m3) Produksjonspotensial
v/70år (m3) Areal (daa)
4 900 nyanlegg 1200 700 3000 3000 800
Tabell 38: Kostnads- og lønsemdskalkyle til Vinesåsen vest.
Vegnavn Vegklasse
Mengde kubikk i dekningsområde
Bruttoverdi i kr Veglengde
Meter Vegkostnad i
kr
Lønsemd i kr
I dag (2017) Ved 70 års alder I dag (2017) Ved 70 års
alder I dag (2017)
Ved 70 års alder
4 3000 3000 1 200 000 900 1 300 000 -100 000
62
Figur 21: Vegar som planlagt på Venesåsen vest. Raud line visar ny skogbilveg kl. 4 . Svart line viser eksisterande vegar. Dei blå linane visar dekningsområdet til vegen i
2019.
63
10 Samandrag Tabell 10: Samla kostnad- lønsemdstabell over vegane i «Hovudplan skogsveg» i Sogndal kommune 2019.
Dekningsområde Vegklasse
Mengde kubikk i dekningsområde Bruttoverdi i kr Veglengde
meter Vegkostnad
i kr
Lønsemd i kr Burde prioriterast
I dag (2019) Ved 70 års alder I dag
(2019)
Ved 70 års alder
I dag (2019)
Ved 70 års alder
Norane 4 13400 23500 5 360 000 9 400 000 3030 4 200 000 440 000 2 060 000
Ølmheim 4500 6800 1 800 000 2 600 000
Fardal 4 6700 12700 2 600 000 4 900 000 1600 2 500 000 100 000 2 400 000
Stedje nedre 4 5000 6500 1 900 000 2 500 000 600 900 000 1 000 000 1 600 000
Stedje midtre 4 19800 35900 7 722 000 14 000 000 3700 5 400 000 2 300 000 8 600 000
Stedje øvre 4 160 8500 60 000 3 300 000 670 900 000 -840 000 2 400 000
Åberge nedre 4 3000 5500 1 100 000 2 100 000 900 1 400 000 -300 000 700 000
Åberge øvre 5 4900 9900 1 900 000 3 800 000 1700 1 400 000 500 000 2 400 000
Vikheim 4 6700 19900 2 600 000 7 700 000 400 600 000 2 000 000 7 100 00
Rapplii 4/7 5000 12500 1 950 000 4 800 000 1350 1 300 000 650 000 3 500 000
Sandsteigen 4 2300 3200 900 000 1 250 000 420 600 000 300 000 650 000
Litlabø 4300 7100 1 600 000 2 700 000
Kvam 3000 5200 1 200 000 2 000 000
Rauboti 4 1830 2400 710 000 930 000 460 650 000 60 000 280 000
Distad Sør 7 1900 3700 740 000 1 400 000 460 650 000 90 000 750 000
Distad 4 3100 5900 1 200 000 2 300 000 460 600 000 600 000 1 700 000
Hatlestad 1700 3000 660 000 1 200 000
Homrane 4/7 7000 11300 2 700 000 4 400 000 620 700 000 2 000 000 3 700 000
Mundalsdalen sør 7 6800 12100 2 600 000 4 700 000 1300 900 000 1 700 000 3 400 000
Mundal aust 7 2100 2600 660 000 1 000 000 700 550 000 110 000 450 000
Bøyum 4 4800 7000 1 800 000 2 700 000 1330 1 500 000 300 000 1 200 000
Tverrdalen 7 1900 2400 740 000 930 000 550 440 000 300 000 490 000
Venesåsen 4 3000 3000 1 200 000 1 200 000 900 1 300 000 -100 000
Sum 108700 204000 42 500 000 79 000 000 21150 22 790 000
64
I Tabell 10 er alle vegkalkylar presenterte samla på prioriterte dekningsområder med granplantingar i
Sogndal kommune. Den viser at skogbruket i Sogndal utanom Kaupangerområdet, er ei næring med
stort samla potensial. Lønsemda vil vere ei utfordring for enkelte vegar. Difor er det viktig at det
framleis kan byggjast vegar med tilskot frå staten. Når grunneigarar økonomisk kjem ut i null etter
vegbygging og drift, kan det verke som ei ufornuftig investering . Men ein må ta omsyn til at vegane
også kan brukast i neste omløp dvs. neste gong granfelta skal hoggast dersom det blir planta ny.
Foryngingsplikta er lovpålagt. I tillegg har mange skogsvegar også ein landbruksinteresse og
skogsvegane vert mange plassar tekne i bruk som tur- og trimvegar.
Totalkostnaden for byggjing av alle her omtalte vegar er på om lag 23 millionar kroner. Vegane kan
løyse ut ein bruttoverdi frå 42 til 80 millionar kroner, alt etter kor lenge skogen får stå.
Om ein legg til grunn ein maksimal tilskotsats på 60 prosent, vert det totalt eit tilskotsbehov på nær
14 millionar kronar. Dette er midlar som kan sikre eit aktivt skogbruk i kommunen og løyser ut
enorme verdiar totalt sett gjennom ei næringskjede. Verdien til ein kubikkmeter tømmer genererer
ein 12 gangar høgare verdi på veg til ferdig produkt, om den vert foredla og selt innom
landegrensene, og ein del mindre om den vert sendt til utlandet.
Eit berekraftig skogbruk er ein viktig del av det «grøne skiftet» som må skje innan dei neste 30-50 år.
Skogen er ein fornybar ressurs og eit viktig CO2 –lager.
I denne planen har ein ikkje teke omsyn til furuskog, med unnatak av Venesåsen vest. Stort sett all
furuskogen er konsentrert på Kaupangerhalvøya, og det er såleis også eit viktig skogbruksområde.
Eit grovt overslag vise at det i 2019 står om lag 300 000 m3 med furu i Sogndal. Med ein
gjennomsnittleg pris på 400 kr per kubikkmeter svarer dette til ein bruttoverdi på 120 millionar
kroner. Denne summen kan auke om ein får levert tømmer til lokale sagbruk med høgare pris pr.
kubikkmeter, til blant anna laftevirke.
Totalt sett er det ikkje registrert mange viktige naturtypar, livsmiljø, artar eller kulturminne som må
takast vare på. Ein må rekne med at både Fylkeskommunen si kulturminneavdeling og Fylkesmannen
si miljøavdeling vil gjere registreringar på enkelte vegar. Dette kan innebere ein ekstra kostnad som
kan vere avgjerande for vegbygginga. Problemstillinga må takast stilling til når det blir aktuelt.
Skogforvaltninga ynskjer å ta vare på slike verdiar og eit godt og produktivt samarbeid mellom dei
ulike interessene i skogen.
Det som er viktigast for å få god lønsemd i skogbruket er å vente med hogsten til skogen er
økonomisk mest lønsam å hogge. Det er såleis viktig at grunneigarane tek kontakt med
skogbrukansvarleg i kommunen for nøytral rådgjeving knytt til skogbruk.
65
11 Tiltaksbehov på offentlege vegar
Figur 9 og 15. Område som vert kartlagt som flaskehalsar på fylkes- og kommunale vegar Sogndal kommune. Til venstre Fjærland og til venstre midtre delar av kommunen.
Kartlegginga er teke frå Statens Vegvesen si vegliste av
november 2018.
Vegar med raud line kan ikkje køyrast med bil og hengar. Dette
pga. av at det er ulike delar av vegen som ikkje stetter krava til
vogntog. Desse punkta vert kalla «flaskehalsar». I praksis
tyder dette at transport av tømmer på desse strekningane må
skje med berre lastebil, utan tilhengar, eller at tømmeret må
lastast om frå bil til vogntog. Dette skapar ein ekstrakostnad, i
dag 30 -40 kr per kubikkmeter tømmer (kippetillegget). Målet
med kartlegginga var å vise behovet for utbetringar på
vegnettet, sett frå skogbruket sitt perspektiv. Minstekav på
vegstandard for tømmerbil med henger er i dag : Bk10 – 19,50
meter –maks totalvekt 50 tonn.
Prioriteringsliste offentlege vegar
I tabellen nedanfor er dei naudsynte tiltak på dei offentlege vegane sett opp med prioritering.
Vurderinga er gjort på fagleg basis, med omsyn til blant anna mengda skog som skal ut og alder på
skogen som soknar til dei ulike vegane. Dette som eit bidrag til prioritering av vegstrekningar som må
utbetrast.
Det er ikkje sett på kva type tiltak som gjer at desse vegane ikkje kan skrivast opp. På nokre at vegane
kan det være omfattande utbetring, medan andre er det snakk om ein snuplass eller ei
kurveutbetring. Dette må då prosjekterast i samråd med kommunen eller fylkeskommune.
66
Tabell 11: Registrerte flaskehalsar på kommunale vegar i Sogndal kommune i 2018.
Kommunale vegar
Prioritet Tiltaksnr/id Vegstrekning Vegdata i dag Tiltak
2 KV49 - Åberge Bk8 – 32 t – 15 m Ny veg frå Kløvhola
1 KV702 Skjeldestad - Flatane Bk 6 – 28 t – 12,4 m
4 Kv32 – Kvam - Flåten Bk6 – 28 t -12,4 m
7 Kv33 – Fossane England Bk8 – 32 t – 15 m
6 Kv21 – Lerheim – Tylden bru Bk8 – 32 t – 12,4 m
9 Kv25/26 -Gjerde – Kalbakken - Reppen Bk6 – 28 t – 12,4 m
3 Kv221 - Distad- Rauboti Bk8 – 32 t – 12,4 m
8 Kv225 – Skeie bru- Skeie/Vårstølen Bk8 – 32 t – 12,4 m
5 Kv218 Skarestad - Supphella Bk8 – 32 t – 12,4 m
Tabell 38: Registrerte flaskehalsar på fylkesvegar i Sogndal kommune i 2018..
Fylkes- og riksvegar
Prioritet
Tiltaksnr/id Vegstrekning Vegdata i dag Tiltak
1 FV212- Nedrehagen-Lerheim B10 – 50 tonn – 12,4 m
3 FV212 – Skjeldestad- Kvåle bru B8 – 32 tonn – 12,5 m
2 Fv152 – Fjærland kai - Distad Bk10 – 50 t – 12,4 m
Av fylkesvegar har Fv212 Nedrehagen-Lerheim høgst prioritet. Alt tømmeret på dekningsområda Stedje skal ned denne vegen, totalt om lag 50 000 kbm
Her vil dette utgjer eit kippetillegg på totalt kr 2 mill. kr så frem ein ikkje kan køyre med bil og hengar.
67
12 Viktige kjelder
1) Kartverktøyet Kilden frå NIBIO https://kilden.nibio.no/?X=7334000.00&Y=400000.00&zoom=0&lang=nb&topic=arealinformasjon&bgLayer=graatone_cache
2) Vegkart frå Statens vegvesen https://www.vegvesen.no/vegkart/vegkart/#kartlag:geodata/@600000,7225000,3
3) Normaler for landbruksveier – med byggebeskrivelse http://www.skogkurs.no/vegnormaler/
4) Norges lovar – digital base
https://lovdata.no/