Nivå A1a og A1b
Språkskolen Parla Italiano
Språkreise juni 2018 Sassari - Sardinia
© Språkskolen Parla Italiano
Bli med oss på en uforglemmelig språkreise
til Sardinia i juni 2018
Flyplass: Alghero: 34 Km
Flyplass: Olbia-CS: 100 Km
Havn: Porto Torres: 20 km
Togstasjon Sassari: 500 mt
Bussterminal Sassari: 900 m
Tom Bruno Mirto
+47 986 17 919
Carmen Oneto
+39 334 8079713
Sassari
Undervisningstimer: 20
Planlagt oppstart: 04.06.2018 – 11.06.2018
Kursperiode: Uke 23 og 24
Antall samlinger: 5
Kurssted: Sassari Italia
Reiseperiode: 03.06.2018 - 10.06.2018 A1+
Eller 10.06.2018 – 17.06.2018 A2+
7 overnattinger på 3 stjerners hotell med
frokost
20 skoletimer
Alt av kursmaterialet
9 måltider på lokale restauranter
2 aperitiffer
4 utflukter
Enkeltrom Kr. 10600 – Dobbeltrom Kr. 9800
Pris pr. person
Språkreise juni 2018 Sassari - Sardinia
© Språkskolen Parla Italiano
Dag 1 - søndag
Velkommen til Sardinia.
Vi møtes på Hotel Vittorio Emanuele
i hjertet av Sassari.
Innskjekking fra kl. 14.00.
Velkomstdrink i hotellets bar og en
rask innføring i ukens aktiviteter.
Gleder oss til å møte dere.
Dag 2 - mandag
10:00 - 13:00
Italienskkurs på hotellet.
13:30
Vi spiser lunch på hotellets
restaurant.
16:30
Rundtur i Sassari
18:00
Vi smaker på distriktets viner og
delikatesser.
Dag 3 - tirsdag
10:00 - 13:00
Italienskkurs på hotellet.
13:30
Vi reiser til "Hermeu stranda" i
Alghero.
14:30
Lett lunch med panini og toast på
stranda.
20:00
Middag på restaurant "l'assassino"
Dag 4 - onsdag
10:00 - 13:00
Italienskkurs på hotellet.
13:30
Vi spiser lunch på hotellets
restaurant.
Nyt Sassari resten av dagen
Dag 5 - torsdag
10:00 - 13:00
Italienskkurs på hotellet.
13:30
Vi spiser lunch på hotellets
restaurant.
16:30
Vi reiser til vinprodusenten Sella e
Mosca for å lære mer om Sardinias
store viner Vermentino, Cagniulari
og Cannonau.
Dag 6 - fredag
10:00 - 13:00
Italienskkurs på hotellet.
13:30
Vi spiser lunch på hotellets
restaurant.
16:30
Vi besøker Museo Sanna i via Roma
20:00
Pizzakveld på Pizzeria Quirinale.
Dag 7 - lørdag
Fridag
20:00
Aperitiff på bar Mocambo
21:00
Avsluttningsmiddag på Ristorante
Pizzeria 'Asfodelo
Dag 8 - søndag
Vi spiser frokost før avreise.
Verbi - Verb A1 Språkskolen Parla Italiano
COPYRIGHT © 2014 – Språkskolen Parla Italiano all rights reserved. 100.02A1.001
Essere – å være io sono tu sei lui,lei,Lei è noi siamo voi siete loro sono Avere – å ha io ho tu hai lui,lei,Lei ha noi abbiamo voi avete loro hanno Andare – å gå io vado tu vai lui,lei,Lei va noi andiamo voi andate loro vanno Fare – å gjøre io faccio tu fai lui,lei,Lei fa noi facciamo voi fate loro fanno Potere – å klare io posso tu puoi lui,lei,Lei può noi possiamo voi potete loro possono Volere – å ville io voglio tu vuoi lui,lei,Lei vuole noi vogliamo voi volete loro vogliono Dare – å gi io do tu dai lui,lei,Lei dà noi diamo voi date loro danno Venire – å komme io vengo tu vieni lui,lei,Lei viene noi veniamo voi venite loro vengono Stare – å være io sto tu stai lui,lei,Lei sta noi stiamo voi state loro stanno
Dire – å si io dico tu dici lui,lei,Lei dice noi diciamo voi dite loro dicono Dovere – å måtte io devo tu devi lui,lei,Lei deve noi dobbiamo voi dovete loro devono Vedere – å se io vedo tu vedi lui,lei,Lei vede noi vediamo voi vedete loro vedono Sapere – å vite io so tu sai lui,lei,Lei sa noi sappiamo voi sapete loro sanno Mangiare – å spise io mangio tu mangi lui,lei,Lei mangia noi mangiamo voi mangiate loro mangiano Parlare – å snakke io parlo tu parli lui,lei,Lei parla noi parliamo voi parlate loro parlano Piacere – å like io piaccio tu piaci lui,lei,Lei piace noi piacciamo voi piacete loro piacciono Amare - å elske io amo tu ami lui,lei,Lei ama noi amiamo voi amate loro amano Bere – å drikke o bevo tu bevi lui,lei,Lei beve noi beviamo voi bevete loro bevono
Prendere – å ta io prendo tu prendi lui,lei,Lei prende noi prendiamo voi prendete loro prendono Leggere – å lese io leggo tu leggi lui,lei,Lei legge noi leggiamo voi leggete loro leggono Uscire – gå ut io esco tu esci lui,lei,Lei esce noi usciamo voi uscite loro escono Finire – å slutte io finisco tu finisci lui,lei,Lei finisce noi finiamo voi finite loro finiscono Capire – å forstå io capisco tu capisci lui,lei,Lei capisce noi capiamo voi capite loro capiscono Scrivere – å skrive io scrivo tu scrivi lui,lei,Lei scrive noi scriviamo voi scrivete loro scrivono Partire – å reise io parto tu parti lui,lei,Lei parte noi partiamo voi partite loro partono Dormire – å sove io dormo tu dormi lui,lei,Lei dorme noi dormiamo voi dormite loro dormono Arrivare–å ankomme io arrivo tu arrivi lui,lei,Lei arriva noi arriviamo voi arrivate loro arrivano
Mettere – å putte io metto tu metti lui,lei,Lei mette noi mettiamo voi mettete loro mettono Conoscere – å kjenne io conosco tu conosci lui,lei,Lei conosce noi conosciamo voi conoscete loro conoscono Sentire – å høre io sento tu senti lui,lei,Lei sente noi sentiamo voi sentite loro sentono Rimanere – å bli io rimango tu rimani lui,lei,Lei rimane noi rimaniamo voi rimanete loro rimangono Studiare – å studere io studio tu studi lui,lei,Lei studia noi studiamo voi studiate loro studiano Chiedere – å spørre io chiedo tu chiedi lui,lei,Lei chiede noi chiediamo voi chiedete loro chiedono Giocare – å leke io gioco tu giochi lui,lei,Lei gioca noi giochiamo voi giocate loro giocano Trovare – å finne io trovo tu trovi lui,lei,Lei trova noi troviamo voi trovate loro trovano Preferire – å fortrekke io preferisco tu preferisci lui,lei,Lei preferisce noi preferiamo voi preferite loro preferiscono
Preposisjoner Språkskolen Parla Italiano
COPYRIGHT © 2014 – Språkskolen Parla Italiano all rights reserved. 100.03A12.001
LE PREPOSIZIONI SEMPLICI (enkle) E ARTICOLATE (med bestemt artikkel): Oversikt over bruken av de mest brukte preposisjonene.
DI (av - fra – på - med)
Indikerer: 1. Hvem som eier noe: la casa è di mio padre (av) Huset er eid av min far 2. Hvor noen kommer fra: Un ragazzo di Napoli (fra) En gutt fra Napoli 3. Spesifiserer noe: Il libro di italiano (på) Italienskbok – en bok på italiensk Un chilo di carne macinata (med) En kilo med poteter 4. I hvilken periode ting skjer: Viaggiava di notte/ di giorno /d'inverno (på) han/hun reiste på natten/dagen/vinteren 5. Materialet som er brukt for å lage en ting: Un foglio di carta (av) Et ark av papir 6. Årsaken Muoio di fame (av) jeg dør av sult
A (til – i – ved – på – av)
Indikerer: 1. Personen som mottar en handling: Ho dato un libro a Laura (til) Jeg har gitt boken til laura 2. Stedet hvor man er: Sono a Parigi (i) Jeg er i Paris 3. Stedet hvor man er på vei mot: Vado a Firenze (til) Jeg skal til Firenze 4. Tiden når handlingen tar sted: Alle due/ a mezzogiorno/ a luglio/ all'alba/ a capodanno (klokka to/klokka tolv/i juli/ved soloppgang/ på nyttårsaften) 5. Objektet som utfører handlingen: Ho cucinato la pasta al pomodoro (av) N.B. Con pompdoro = med¬ 6. Måten handlingen blir utført på: Vado a piedi (på) Jeg går til fots 7. Prisen: Ho comprato una maglia a cinquanta euro (til) Jeg kjøpte en trøye til 50 euro
DA (fra – til – av – via – i eller innom)
Indikerer: 1. Hvor vi kommer fra Vengo da Roma (fra) Jeg kommer fra 2. Til hvilken person vi ønsker å nå: Vado da Franco/dal dentista (til / til) Jeg skal til Franco/til tannlegen 3. Hvem som utfører handlingen: E' amato da tutti (av) Elsket av alle 4. Stedet eller personen man er innom: Passo da Bologna /da te (via / innom) jeg passerer innom bologna/deg – jeg reiser via Bologna… 5. Hvor lenge handlingen varer: Studio l'italiano da un anno (i) Jeg har studert italiensk i et år
IN (i – er – av – med)
Indikerer: 1. Hvor du befinner deg: Sono in Italia (i) Jeg er i Italia 2. Definert tid: In luglio/nel 1990 sono andato a Parigi (i / i) I juli – i 1990 dro jeg til Paris 3. Hvoran man er/sinnstemmning: Sono in dubbio (er) Jeg er usikker 4. Materialet noe er lagd av: Poltrona in pelle (av) skinnstol – stol av skinn 5. Enheter/hvor mange:: Siamo in tre (er) Vi er tre 6. Fremkomstmiddel som blir brukt Vado in treno/in autobus (med) Jeg reiser med tog/buss
www.parlaitaliano.no
Preposisjoner Språkskolen Parla Italiano
COPYRIGHT © 2014 – Språkskolen Parla Italiano all rights reserved. 100.03A12.001
CON (med)
Indikerer: 1. Personen man er sammen med: Vado al cinema con Paolo (med) Jeg drar/går på kino med Paolo 2. Fremkomstmiddel man gjør noe med/tar: Vado con il treno (med) Jeg reiser/drar med tog 3. Måten man gjør ting: Faccio il test con calma (med) Jeg tar testen med ro 4. Årsaken til noe: Con questo caldo non riesco a dormire (med) Med denne varmen klarer/får jeg ikke å sove 5. Utseende eller kvalitetene til noen eller noe: Gigi è quel ragazzo con la barba (med) Gigi er den gutten med skjegg
SU (på – om - omtrent)
Indikerer: 1. Posisjone til et objekt i forhold til et annet: Il libro è sul tavolo (på) Boka ligger på bordet 2. Handlingen man behandler/foretar seg: Ho letto un libro su Pavese (om) Jeg leste en bok om Pavese 3. En omtrentlig verdi: Costa sulle centocinquanta euro (omtrent) Koster omtrent ………
PER (mot – via – til – i)
Indikerer: 1. Destinasjonen: Parto per Roma (mot/til) Jeg reiser mot/til Roma 2. Det du/noe passerer gjennom: Passo per Bologna (via) Passerer via Roma 3. For hvem eller for hva man utfører en handling: C'è una lettera per te (til) Det er et brev til deg 4. Kontinuerlig tid: Ho studiato per due ore (i) Jeg har studert i to timer Scrivo una relazione per domani (til) Jeg skriver en avhandling til i morgen
TRA/FRA (om – mellom) N.B. Tramite = gjennom
Indica: 1. Om når i tid en handling vil forkomme: Arriverà tra un'ora (om) Han/hun kommer om en time 2. Å være i mellom noe: La farmacia è fra il ristorante e il giornalaio (mellom) Apoteket ligger mellom restauranten og bladkiosken 3. En relasjon mellom personer: tra Mario e Luigi c’è una vera amicizia (mellom) Mellom Mario og Luigi er det ekte vennskap
il l' lo la i gli le
DI del dell' dello della dei degli delle
A al all' allo alla ai agli alle
DA dal dall' dallo dalla dai dagli dalle
IN nel nell' nello nella nei negli nelle
SU sul sull' sullo sulla sui sugli sulle
www.parlaitaliano.no
Uttale: C og G Språkskolen Parla Italiano
COPYRIGHT © 2014 – Språkskolen Parla Italiano all rights reserved.
For å kunne til enhver tid uttale de italienske ordene på en perfekt måte, er det viktig å ta seg tid til å se på noen enkle regler.
Spesielt viktig er uttalen av bokstavene C og G.
Vi skal nå se på regelen som gjør at du virkelig kan briljere med din uttale.
Vi deler dem inn i 2 grupper:
• Hard lyd • Bløt lyd
- Disse to bokstavene får en hard lyd hvis de er etterfulgt av a, o og u
Ca – Co – Cu – Ga – Go – Gu ( )
- o -
- De får derimot en bløt lyd hvis de er etterfulgt av i og e
Ci – Ce – Gi – Ge (‘tʃi – ‘tʃe – ‘dji – ‘dje)
- o -
- Vi skaper også en hard lyd med bruken av bokstaven H, mellom (C- i og e) og (G- i og e) Dette var noe av det første dere lærte
Chi – Che – Ghi - Ghe (ki – ke – gi – ge)
- o -
- På samme måte lager vi en bløt lyd ved å legge inn en I mellom bokstavene a, o og u
Cia – Cio – Ciu – Gia – Gio – Giu (‘tʃia – ‘tʃio – ‘tʃiu - ‘djia – ‘djio - ‘djiu)
- o –
- For å gjøre om til flertallsform for ordene som slutter med
Cia og Gia er det viktig å huske følgende:
• Hvis bokstaven før er en vokal, bruker vi to vokaler i flertallsformen, IE Eks.: camicia – camicie (cami’tʃia – cami’tʃie)
• Hvis derimot bokstavn før er en konsonant, bruker vi kun en vokal i flertallsformen, E Eks.: arancia – arance og ikke arancie (aran’tʃia - aran’tʃe)
Ka - Kå - Ko - Ga - Gå - Go
Salutare – Å hilse Språkskolen Parla Italiano Lezione 1
COPYRIGHT © 2014 – Språkskolen Parla Italiano all rights reserved.
Uformell Formell
Når vi kommer
Ciao Buongiorno Buonasera
Når vi går
Ciao Arrivederci
Når vi går for å legge oss
Buonanotte eller
Ciao, e buonanotte Arrivederci, e buonanotte
Når vi håndhilser
Når vi rekker ut handa først Når vi svarer
Ola Nordmann, piacere eller
Piacere, Ola Nordmann
Piacere mio eller
Pietro Rossi, Piacere (mio)
God ettermiddag: Buon pomeriggio Salve er også en måte å hilse på. Dette kommer fra latin og betyr i utgangspunktet "ønsker deg god helse" Er du usikker på om du skal være formell eller uformell er dette et alternativ både når du kommer og når du går. Buona giornata eller buona serata er en måte å ønske andre en god dag eller kveld videre på. I motsetning til Buongiorno og Buonasera, som direkte overatt er god dag og god kveld (bare referert til tid), brukes buona giornata og buon serata for å ønske personen en god fortsettelse med de aktuelle og fremtidige gjøremålene. En slags "kos deg/dere videre".
Personlige Pronomen Språkskolen Parla Italiano Lezione 1
COPYRIGHT © 2014 – Språkskolen Parla Italiano all rights reserved. www.parlaitaliano.no
Jeg/Meg io/mi 1. per entall
Du/Deg tu/ti 2. per
Han/hun/det lui/lei/Lei/si 3.per
Vi noi 1. per flertall
Dere voi 2. per
De loro/Loro 3. per
Det er viktig å forstå at Lei er personlig pronomen for 2. person
entall i formell (høflig) form, og at Loro er det samme men enda mere formell.
* Refleksive pronomen mi – ti – si brukes i dag sammen med spesialverbet Chiamarsi for å lage et refleksivt verb. Vi lærer dette i dag som et fast begrep og legger til side grammatikken som vi kommer tilbake til ved en senere anledning.
(io) mi chiamo (tu) ti chiami (lui/lei/Lei) si chiama
Formell
Veldig formell, men så å si ikke i bruk
Intetkjønn finnes ikke på italiensk
entall
Refleksive verb – Chiamarsi Språkskolen Parla Italiano Lezione 1
COPYRIGHT © 2014 – Språkskolen Parla Italiano all rights reserved.
For å si hva en/flere personer heter på italiensk, bruker vi det refleksive verbet (verbo riflessivo)
"chiamarsi": Dette betyr "jeg heter" i 1.pers. entall
Refleksive pronomen
io mi chiamo
tu ti chiami
lui /lei si chiama
noi ci chiamiamo
voi vi chiamate
loro si chiamano
Ciao! Come ti chiami? - Mi chiamo Elena, e tu?
Som alle refleksive verb, "chiamarsi" bindes de opp mot subjektet, og kan derfor aldri være uten det refleksive pronomen.
Mia sorella si chiama Alessandra; i miei fratelli si chiamano Paolo e Mario
Min søster heter Alessandra; mine brødre heter Paolo og Mario
Come vi chiamate? Ci chiamiamo Valeria e Benedetta
Hva heter dere? Vi heter Valeria og Benedetta
Et refleksivt verb tar et objekt som er identisk med subjektet.
OBS: Dette er ikke et refleksivt verb på norskCHIAMARSI - Å HETE
Hei, hva heter du? Jeg heter Elena, og du?
megdeg
seg
oss
dereseg
Eks.Verbet i presens: Jeg vasker (bilen). Objektet og subjektet er forkjellig.
Refleksivt:Jeg vasker meg. Objektet og subjektet er likt.du vasker deg - han/hun/det vasker seg osv.
Refleksive verb blir tatt opp som tema i kapittel 9. Vi skal derfor lære dette som et fast begrep. Bøy verbet på vanlig måte (CHIAMARE). nå har du gjort halve jobben.Sett foran det riktige refleksive pronome, og du har et refleksivt verb i presens.Verre er det ikke.
Dette verbet kan også oversettes med "Å kalle" som på norsk kan være et refleksivt verb.Hei, hva kaller du deg? Jeg kaller meg Elena, og du?
Bare så du vet:
��������� ���� � ��������������
������������� !"�#�$%&'()(*+,-��.&+.��/.+0.-*�.++�&012/)�&,),&3,45�����������������������������
�6//.+,�7�
%&*-8-90.�
��:�;�
6�:���
�&4�7�%.&*+,�
<=>�:�,&�
?=,�:�*1�
6//.+,@�
920�������120�
�������:A������:��
92,������12,�
�
�,&)*-+01,�%&*-*B,-�
0*���������������-*0�
/8���������������3*0�
+80=+,0=C,0�����+*&*�
D,-�E,)/,B/,�.&/0((,+�F&/09*+*�4,/,&B0-./03*�
0+�
+.�
+G��+,H0*-,���
+*�+,H0*-,���
I*-�
I,(/,+),�7�-,1.H0*-,�
�&4@�
�,&0�#�*110�7�4*B.-0�
�&4@�
-*B,�#�9*1-*B,�#�)*%&.--*B,�
E,-,�#�B*+/*�E,-,�#�E,-JKKJLMNKOPQRSTUJVWKOPQRSTUJVMN
N
�,X+,()037��&*-*B,-,�
?-/.++�
Y0�7�B,1���
�0�7�4,1�
$0�#�2.-=28-=D,�
Z+,&/.++�
�0�
[0�
$0��
[,&E�7�3,&E0�
,)),&,���7���920.B.&)0�
)/.&,�
Oppsummering fra leksjon 1
formellformell
refleksivt verb
Artikkel Språkskolen Parla Italiano Lezione 2
Artikkel Bestemt
Artikkel Ubestemt
ENTALL FORAN
HANKJØNN UN konsonant, vokal, h
UNO s impura (s+ konsonant), ct, ft, gn, ps, pt, pn, , x, z,
i semikonsonant
HUNKJØNN UNA konsonant, semikonsonant
UN' vokal
ENTALL FLERTALL FORAN (før)
HANKJØNN IL I konsonant (b, c, d, f, g, l, m, n, p, q, r, s,
t, v)
LO GLI s impura (s+ konsonant), ct, ft, gn, ps,
pt, pn*, , x, z, i semikonsonant
L' GLI vokal, h
HUNKJØNN LA LE konsonant, semikonsonant
L' LE vokal
På italiensk er den bestemte artikkelen selvstendig og plasseres alltid foran substantivet.Eks. Gutt(en) - (il) ragazzo
S impura er en S som er etterfulgt av en konsonant - OBS: ikke S etterfulgt av vokal
En diftong eller tvelyd er to vokaler uttalt etter hverandre i samme stavelse.
Så hva er viktig for å velge riktig artikkel?1) Definere om substantivet er han eller hunkjønn.2) Definere om substantivet er i entall eller flertall.3) Definere om første bokstav i substantivet er en konsonant, en vokal eller en h.4) Definere om vi har en S impura eller en z. (bare hvis hankjønn)
På italiensk får du en diftong med vokalene i og u. Disse blir kalt dittongi ascendenti eller semiconsonanti hvis i eller u står foran den andre vokalen.Eks.: ià (piano), uà (guarda), iè (piede), uè (guerra), iò (piove), uò (tuono), iù (fiume), uì (guida). Står i eller u etter en vokal kalles de dittongi discendenti eller semivocali.Eks.: ài (mai), àu (auto), èi (sei), èu (neuro), òi (poi), ùi (fui).
Preposizioni di luogo: di – a - in – di Språkskolen Parla Italiano Lezione 2
Stedspreposisjonene: fra – til – i/på
COPYRIGHT © 2014 – Språkskolen Parla Italiano all rights reserved.
Disse preposisjonene blir brukt som stedpreposisjoner og kan oppsummeres på
følgende måte:
Verbo essere
sono di Tønsberg, abito a Kongsberg, in Norvegia e sono norvegese.
di sammen med verbet «essere» forklarer fra hvilken by (sted) du
er fra (Hvor du opprinnelig er fra). Hvis du bruker dette verbet må
du bruke nasjonalitet for å fortelle fra hvilket land du er fra. Du kan
altså ikke si at jeg er fra Norge, men du kan si at du er norsk. Sono
norvegese og ikke sono dalla Norvegia.
a brukes for å indikere hvor du er (byer, bygder eller tettsteder)
med verbet «essere», eller hvor du er på vei, med verbet «andare».
Sono a Oslo – Vado a Oslo
in brukes på samme måte som a, men for å definere et geografisk
område som: et land, et fylke en verdensdel eller en stor øy (OBS
ikke byer, bygder eller tettsteder). Sono in Italia – Vado in Italia
da sammen med verbo «venire» forklarer fra hvilket sted vi
kommer fra nå, eller hvor vi opprinnelig kommer ifra. Vengo da
Roma. Med dette verbet kan vi også si, i motsetning til med verbet
“essere” Jeg er fra Norge. Vengo dalla Norvegia.
da sammen med verbet «andare» indikerer hvem vi besøker, hvem
vi er på vei til. Vado dal dentista.
Eks. Sono in Italia a Roma. – Sono in Italia a Sassari in Sardegna
Sono di Svene, ma abito a Kongsberg, in Norvegia.
Vivo a Kongsberg, ma lavoro a Drammen. Vivo in Norvegia ma lavoro
in Svezia.
Sono Norvegese – Vengo dalla Norvegia
Vado a Oslo dal dentista – Vado in Italia da mio fratello
Vengo da Moss = Sono di Moss (Opprinnelig fra Moss)
Vengo da Moss VGS. (Kommer derfra nå)
Bruk verbene chiamarsi, essere og stare
Å hilse på noen
Å si/spørre hva du/noen heter
Å spørre/si hvordan det går
Å ta farvel
Skriv evt.en dialog mellom dere her:
Du De
Språ
ksk
ole
n P
arla
Italia
no Le
zione 2
Test 1
uformell formell
��������� ���� � ��������������
������������� !"�#�$%&'()(*+,-��.&+.��/.+0.-*�.++�&012/)�&,),&3,45�����������������������������
�
� �
�� 6789::�;:<=89::�;>=�
�.-(?@--��A� �� BCDECDFDGHIJKHLKHMKHNKHOKHPKHQKHDKHRKHSKHTKHEKHGKHUV�
�� A�� �A�� EHWQRXTFHIEYHBCDECDFDGVKHLGKHNGKHODKHREKHRGKHRDZKHKH[KHH\KHWHE]QCBCDECDFDG�
�� A� �A�� UCBFPKH_�
� -(?@--�Aa� Ab� BCDECDFDGKHE]QWBCDECDFDG�
�� A� Ab� UCBFPKH_�
$�0c%&.�,++,&�*1)'�$�d*c%+0d./.e�0-40(,&,&�,-�1&.cc./0)(�2,-4,+),�23*&�fg(*cc,&�h*&.-�,-�.--,-�(*-)*-.-/�0�
).cc,�*&4,/5�i,//,�(.-�h*&,(*cc,�0�j,1k--,+),-�.3�*&4,/5�fl��A���,++,&�c04/�0�,/�*&45�mabfn�a�
�'�0/.+0,-)(�,&�4,/���),c0�(*-)*-.-/,&o3*(.+,&p�qg*1�rgs,()5�q<&0�,�+rt1*u��i0)),�*%%/&,&�)*c�(*-)*-.-/,&�).cc,-�c,4�.-4&,�3*(.+,&���v�%'�-*&)(�2.&�30�j.&,�w0x�)*c�(.++,)�)*c�(.++,)�*1)'�2.+33*(.+�
�&,%*)0)?*-,&�
s)/,4).-103,+),u�
i0���v���.���v���0-��&,%*)0y0*-0�40�+*1*�
)*-*�zq��@-)j,&1e�.j0/*g9�$,+?*&4e�q7�-*&3,10.5�szq�).cc,-�c,4�3,&j,/�
h*&(+.&,&�h&.�230+(,-�jk�4�(*cc,&�h&.�v�9gj&(,)�h*&�'�0-40(,&,�23*&�4�
,&�s)/,4u,++,&�23*&�4�,&�%'�3,05�q7gj&(,)�h*&�'�4,h0-,&,�,/�1,*1&.h0)(�
*c&'4,�)*cp�,/�+.-4e�,/�hk+(,�,-�3,&4,-)4,+�,++,&�,-�)/*&�@k5�b()5�$*-*�
q7��/.+0.�9��*c.5�
$ j)/.-/03�#�.4?,(/03�$*)/.-/030�v�.11,//030�
v*�����v.�����v,�
b()5��/.+0.-tg{g�/.+0.-9|g� -4/�4,//,�(.-�30�)0�./�)j)/.-/03�%'�{t�,&�0�&,1,+,-�
2.-(?@--e�c,-)�)j)/.-/03�%'�{9�,&�)*c�&,1,+�2-(?@--�*1�)0)/�./�)j)/.-/03�
%'�{<g,&�j'4,�2.-(?@--�*1�2-(?@--5�� )(�./�4,/�h0--,)�--/.(5�}'&�4,/�
1?,+4,&�.4?,(/03,/�(*-(+4,&,&�30�h*&,+@%01�c,4�./�4,/�j@k,)�0�(?@--�*1�/.++�,//,&�
4,/�)j)/.-/03,/�o�%,&)*-,-�4,/�)/'&�/0+5�b()p��.*+*�~�)/.-dte�m.&0.�~�)/.-d9|g
i,/�,&�30(/01�'�2)(,�./�.4?,(/03�%'�{t�2.&�2-(?@--)h*&c�%'�{9e�c,-)�.4?,(/03�
%'�{<�2.&��-�h*&c�h*&�j,11,�(?@--��,&j1&%%,&�v�d*-101.y0*-0�
.&,���v��,&,���v���0&,�
Oppsummering fra leksjon 2
- da
hankjønn hunkjønn han eller hunkjønn
Verbene Are, ere og ire Språkskolen Parla Italiano Lezione 3
COPYRIGHT © 2014 – Språkskolen Parla Italiano all rights reserved.
Parlare – å snakke io parl-o tu parl-i lui,lei,Lei parl-a noi parl-iamo voi parl-ate loro parl-ano Disse mønstrene følger alle regelmessige
verb.
Ta utgangspunkt i infinitivsformen, se om
det er et are, ere eller ire verb. Bøy etter
mønsteret over.
Are er den største gruppen, og har få
uregelmessige verb, mens ere, som er den
nest største gruppen har flest
uregelmessige verb.
Leggere – å lese io legg-o tu legg-i lui,lei,Lei legg-e noi legg-iamo voi legg-ete loro legg-ono
Dormire – å sove io dorm-o tu dorm-i lui,lei,Lei dorm-e noi dorm-iamo voi dorm-ite loro dorm-ono
Legg merke til mønsteret:
1) Ender verbet på "O" betyr det at jeg prater om meg selv.2) Ender verbet på "I" betyr det at jeg prater til deg i en uformell form.3) Ender verbet på "A eller E" betyr det jeg prater til deg om en annen person.4) Ender verbet på "IAMO" betyr det at jeg prater om oss.5) Ender verbet på "ATE, ETE eller iITE" betyr det at jeg prater til dere.6) Ender verbet på "ANO eller ONO" betyr det at jeg prater til deg eller dere om flere personer.
VIKTIG:I formell form ender verbet i "A eller E" når jeg prater til en person . (samme som punkt 3)
Test 2 Språkskolen Parla Italiano Lezione 3 Kryss ut det svaralternativet som du tror er riktig.Husk å skille mellom formell og uformell. TIPS: For å definere en tilstand bruker vi verbet stare.
COPYRIGHT © 2014 – Språkskolen Parla Italiano all rights reserved.
1- Ciao! Come ______ ?
stai
hai
sei
2- Sto bene, ______ . E tu?
prego
grazie
3- Sei straniera? ______ , sono ______.
no
sì
certo
norvegese
Norvegia
straniero
4- Lei di dov’è? ______ Stavanger.
Sono in
Sono di
Sono a
5- Come ti chiami? ______ Anja.
Mi chiami
Mi chiamo
Io chiamo
Test 2 Språkskolen Parla Italiano Lezione 3 Kryss ut det svaralternativet som du tror er riktig.Husk å skille mellom formell og uformell. TIPS: For å definere en tilstand bruker vi verbet stare.
COPYRIGHT © 2014 – Språkskolen Parla Italiano all rights reserved.
6- Non ______ tanto bene oggi.
sono
sto
sei
7- Ciao laura come stai? Bene grazie e ________
noi
tu
lui
8- Bene signore, allora _______
ciao
arrivederci
buongiorno
9- Sono _____ Stavanger, ma abito_______ Notodden
in
da
di
e
a
di
10- Buonasera, io sono _________ signora Martini
l’
il
la
��������� ���� � ��������������
������������� !"�#�$%&'()(*+,-��.&+.��/.+0.-*�.++�&012/)�&,),&3,45�����������������������������
�� �
�6789::;;;<=>;;;;;;;;;;;;;;;;;;;;;;;;;;;;;;;;;;;;;;;;;;;;;;;;;;;;;;;;;;;;;;;;;;;;;;;;;;;;;;;;;;;;;;;;;;;;;;;;;;;;;;;;;;;;;;;?@,)/,A/�.&/0((,+�
�.-(BC--�?D� EFGHFGIGJKLMFEINKLO�
�� ?D��HLPQRSTILUHVLWFGHFGIGJXYKLWJKLZJKL[GKLRHKLRJKLRGKLKL\KLL]KLPLHXQPEFGHFGIGJ�
� -(BC--�?D_� EFGHFGIGJKLHXQPEFGHFGIGJ�
�� ?D� MFEINKLO�
�5*5A�./�40)),�@,)/,A/,�.&/0((+,-,�@,/a&�b,-b�c/.++,/�!d�2.&�30�0((,�-*,�e+,&/.++)e*&A�-'&�30�)-.((,&�*A�@,)/,A/,�.&/0((+,&5�
ce+,&/.++)e*&A,-�@+0&�4,&e*&�,/�/.++5�e5,()5���,%+,&f�g�,%+,&�! �,%+,&�*)35d�
$�0A% &.�,++,&�*1)'�$�h*A%+0h./.f�0-40(,&,&�,-�1&.AA./0)(�2,-4,+),�23*&�i;(*AA,&�e*&.-�,-�.--,-�(*-)*-.-/�0�).AA,�*&4,/5�j,//,�
(.-�e*&,(*AA,�0�@,1a--,+),-�.3�*&4,/5�ik��l���,++,&�A04/�0�,/�*&45�m_nio�_�
�'�0/.+0,-)(�,&�4,/���),A0�(*-)*-.-/,&�p;*1�q;c,()5�pr&0�,�+qs1*d���
t+,&/.++�.3�)@)/.-/03,&�
�����������������*�
�.-(BC--�����������p�
�����������������,�
� -(BC--��.������r;
����������������,������p�
��
t+,&/.++�.3�@,)/,A/�.&/0((,+�
������������������+�u�p�
�.-(BC--���+*�u�v:p �
�����������������+w��u�v:p�
�
� -(BC--���+.�u�:r�
�����������������+w��u�:r�
�
_-/*-0A0�h*-/&.&0�cA*/).//d�
�&.-4,�#�%0hh*+*�����h.+4*�#�e&,44*�
�Da,�3,&@�
�&,/,-4,&,�x��&,e,&0&,�
�2)(�./�4,/�e0--,)�--/.(�%'�,-4,+),-,�%'�)@)/.-/03,/f�A,-�.&/0((,+,-�+a3,&�.+4&05�n()5�+.�A.-s;y;+,�A.-p;c2,&�)(++,�.+/�
/0+)0�./�s�0�A.-*�0-40(,&,&�2.-(BC--f�A,-�.&/0((,+,-�.3)+C&,&�./�4,/�4&,0,&�),1�*A�2-(BC--�c+.�*1�+,d�
Oppsummering fra leksjon 3
Grunntall Språkskolen Parla Italiano Lezione 4
COPYRIGHT © 2014 – Språkskolen Parla Italiano all rights reserved.
I
0 zero
1 uno
2 due
3 tre
4 quattro
5 cinque
6 sei
7 sette
8 otto
9 nove
II
11 undici
12 dodici
13 tredici
14 quattordici
15 quindici
16 sedici
17 diciasette
18 diciotto
19 dicianove
III
10 dieci
20 venti
30 trenta
40 quaranta
50 cinquanta
60 sessanta
70 settanta
80 ottanta
90 novanta
IV
100 cento
1000 mille
(mila)
un milione
due milioni
un miliardo ...
Vi bygger opp på nesten samme måte som på norsk, men som hovedregel uten «og» i
mellom. Eks. firetusenfemhundreogtrettifire – quattromilacinquecentotrentaquattro
Vi bruker og (e) hvis vi hopper over en eller flere av leddene. Eks. tretusenogseksti -
tremilesessanta (her finnes det unntak)
I skriftlig form kan vi dele opp ordene eller lage et ord, velger vi den første må vi ta hensyn til
regelen «dobbel vokal», hvor vi bytter ut den første en med ‘. Lager vi et ord trenger vi ikke ‘
Eks. duemila trecento novant’otto - duemilatrecentonovantotto
2689
3298
201
33 1000 3000
1653438
687010
555
1001
44381
Vi bruker MILLE bare når det dreier
sei om tallet 1000 (her bruker vi
aldri den ubestemte artikkelen),
ellers bruker vi MILA når vi
kombinerer med andre tall.
Foran million og milliard bruker vi
den ubestemte artikkelen un i
starten, eller tall hvis det er flere.
Husk at her må vi ta hensyn til
entall og flertall.
Il – I Ragazz(o) – Ragazz(i) Piccol(o) – Piccol(i)
Il – I Giornal(e) – Giornal(i) Ingles(e) – Ingles(i)
La – Le Ragazz(a) – Ragazz(e) Piccol(a) – Piccol(e)
La – Le Torr(e) – Torr(i) Grand(e) – Grand(i)
O I
E I
A E
E I
Husk at fra entall til flertall kan dere ikke ta feil av endelsen. Det eneste dere ikke kan være sikre på er om det er hankjønn eller hunkjønn. (dette gjelder selvfølgelig bare substantiver med e i entall.
Når det gjelder motsatt fra flertall til entall er utfordringen litt større når vi har endelsen «i», men sikker når vi har endelsen «e»
Lezione 4
BlirEntall Flertall
Hannkjønn
Hunnkjønn
Artikkel
Substantiv Adjektiv
Vi kan si, at stort sett følger endelsene til substantivet også endelsene til adjektivet, men vi må huske at endelsen "E" kan være både hannkjønn og hunnkjønn. Derfor kan vi få kombinasjoner som:Il ragazzo piccolo men også il ragazzo grande
Soggiorno - StueLetto - SoveromCucina - KjøkkenAngolo cottura - KjøkkenhjørneBagno - BadServizio - ToalettDoccia - DusjVasca da bagno - BadekarRipostiglio - KottDispensa - BodCorridoio - GangIngresso - InngangTerrazzo - TerrassePorta - DørFinestra - VinduPortico - ForhallenScala - TrappPavimento - GulvParete - VeggTetto -Tak
Appartamento - Leilighet
Total
Fløy E
Brutto areal
Totalt leilighet
Bruksareal
Moms
Språkskolen Parla Italiano
www.opplevsardinia.com
Leilighet E2/P
Lezione 4
kvadratmeter
��������� ���� � ��������������
������������� !"�#�$%&'()(*+,-��.&+.��/.+0.-*�.++�&012/)�&,),&3,45�����������������������������
66 786 896 8:6 8;6 76 <876 8=6
>76 6?@A6 6?@AAB6 6?@AAC6 6?@AAD6 ?@E6 6?@FAE6 6?@AA@6
:6 6CA6 6CAAB6 6CAAC6 6CAAD6 6CE6 6CFAE6 6CAA@6
G0)),�H*&I,)�3,4�'�J&K(,�%&*-*I,-,L�MNOPQOPMQOPNROPSTROPUV�W�MXRPYXUZX[ZXPQ\ZN]]XXR_P
3,&,�#�'�2.�
0*�aT�
/K�aQN�
+K0b+,0bc,0�aQ�
-*0�QYYNQ[T�
3*0�QdXZX�
+*&*bc*&*�aQRRT�
e-/.++�*1�H+,&/.++�.3�)KJ)/.-/03�.4f,(/03�
�����������������*������������������&.1.ggT�0/.+0.-T�#�&.1.ggN�0/.+0.-N�
�.-(fh--������������NPP��������10*&-.+X�0-1+,)X�#�10*&-.+N�0-1+,)NPPPP�
�����������������,�
�K-(fh--����.������XPPPPPPPPPP&.1.ggQ�0/.+0.-Q#�&.1.ggX�0/.+0.-X��������������������������������������������������
����������������,�������N����������/*&&XP1&.-4XPiP/*&&NP1&.-4N�
G,/�,&�30(/01�'�2K)(,�./�.4f,(/03�%'�jT�2.&�2K-(fh--)H*&I�%'�jQk�I,-)�
.4f,(/03�%'�jX�2.&�l-�H*&I�H*&�J,11,�(fh--�
�
m�n*,-�)KJ)/.-/03,&�2.&�K&,1,+I,))01,�H+,&/.++)H*&I,&k�H5,()5L���opqrstsouovpworstwxwyopzotsvpw{ouop{otsvpwyopqz|tzouop{oz|twqo}on*,-�2.--(fh--))KJ)/.-/03�,&�2K-(fh--�0�H+,&/.++�*1�,-4,&�%'�}zk�H5,()5L���owpo~|z��wsouop{o~|z��wzyowpo�w�souop{o�w�zyowpopz~~|soouop{opz~~|zyoooopqrs�souop{ors�zyorxo�zwsouo�r{o�zwz�
n,(/,+),).43,&J,/��n�n��
�*�H.I,�#�-*-�2*�H.I,�
�
�&K--/.++�
�,&*�K-*�#�4K,�#�/&,�#��K.//&*�#��0-�K,�#�),0�#�),//,�#�*//*�#�-*3,�
�-40�0��m�4*40�0�#�/&,40�0�#��K.//*&40�0�#��K0-40�0�#�),40�0�#�40�0.),//,�#�40�0*//*�#�40�0.--*3,�
G0,�0�m�3,-/0�#�/&,-/.�#��K.&.-/.�#��0-�K.-/.�#�),)).-/.�#�),//.-/.�#�*//.-/.�#�-*3.-/.�
�,-/*�#�I0++,�#�I0+0*-,�m�I0+0.&4*�
Oppsummering fra leksjon 4
Numeri Ordinali – Ordensnummer Språkskolen Parla Italiano Lezione 5
COPYRIGHT © 2014 – Språkskolen Parla Italiano all rights reserved.
1º primo 2º secondo 3º terzo 4º quarto 5º quinto 6º sesto 7º settimo 8º ottavo 9º nono 10º decimo 11º undicesimo (undici) 12º dodicesimo 13º tredicesimo 14º quattordicesimo 15º quindicesimo 16º sedicesimo 17º diciassettesimo 18º diciottesimo 19º diciannovesimo 20º ventesimo 21º ventunesimo 22º ventiduesimo 23º ventitreesimo (ventitrè) 24º ventiquattresimo 25º venticinquesimo 26º ventiseiesimo (ventisèi) 27º ventisettesimo 28º ventottesimo 29º ventinovesimo 30º trentesimo 40º quarantesimo 50º cinquantesimo 60º sessantesimo 70º settantesimo 80º ottantesimo 90º novantesimo
100º centesimo 101º centounesimo 102º centoduesimo 200º duecentesimo 300º trecentesimo 400º quattrocentesimo 500º cinquecentesimo 600º seicentesimo 700º settecentesimo 800º ottocentesimo 900º novecentesimo 1000º millesimo 2000º duemillesimo 1.000.000º milionesimo
Regelen er enkel.
Etter den tiende, dannes ordensnummeret ved å benytte endelsen –esimo etter vanlig grunntall.
Som alltid har vi noen unntak:
Den første er kjent, dvs når ordensnummeret ender med en vokal (uten apostrofe) fjernes den første vokalen. Eks. undici + esimo = undicesimo.
I ventitrè (23) har vi en vokal med ‘ og her fjerner vi bare (’ ) Eks. ventirè + esimo = ventitreesimo.
Hvis endelsen er ei som i ventisèi (26) (Usynelig ‘)* som kan splittes ven-ti-sèi fjerner vi kun ‘ og lar begge vokalene bli. Eks. ventisei + esimo = ventiseiesimo, men ikke ventiseesimo. (da ville vi ha fjernet både ‘ og en vokal) *Usynelig apostrof er ord som ikke merkes med ‘, men man skal høre det på trykket.
33º _____________________________________________________
36º _____________________________________________________
57º _____________________________________________________
67º _____________________________________________________
83º _____________________________________________________
VIKTIG:Ordensummer er tall som forteller om plassen i en rekke.I likhet med norsk er disse som adjektiver å regne.De må derfor som alle adjektiver bøyes i tall og kjønn.Derfor: Primo violino eller prima ballerinaBruker vi tall blir det 1° violino eller 1ªballerina.
Avverbio di luogo - Esercizi/posti Språkskolen Parla Italiano Lezione 5
Stedsadverb – butikker/steder
COPYRIGHT © 2014 – Språkskolen Parla Italiano all rights reserved.
Sinistra
Destra
Dritto
Davanti
Dietro
Accanto
Fronte
Sopra
Sotto
Tra/fra
Vicino
Lontano
Qua/qui
Li/La
Via
Entro
Fuori
Su
Giu’
Avanti
Indietro
Venstre
Høyre
Rett frem
Foran
Bak
Ved siden
I front/foran
Over
Under
Mellom
Nær(heten)
Langt unna
Her
Der
Gjennom
Inne
Ute
Opp
Ned
Frem
Tilbake
Strada
Parcheggio
Cabina tel.
Farmacia
Fermata
Ufficio postale
Edicola
Trattoria
Ristorante
Ospedale
Distributore
Tabacchi
Supermercato
Cinema
Teatro
Banca
Bar
Albergo/hotel
Negozio
Stazione
Stadio
Vei
Parkering
Telefonkiosk
Apotek
Stoppested
Postkontor
Aviskiosk
Spisested
Restaurant
Sykehus
Bensinstasjon
Tobakkutsalg
Supermarked
Kino
Teater
Bank
Bar
Hotell
Butikk
Stasjon
Stadion
Lese bykartet Språkskolen Parla Italiano Lezione 5
COPYRIGHT © 2014 – Språkskolen Parla Italiano all rights reserved.
Viale V.le Alle’, bred gate
Via V. Gate
Strada S.da Vei (ofte større veier)
Largo L.go Gate som går over i en plass (f.eks. i et kryss)
Piazza P.za Plass
Piazzale P.le En større og åpnere plass Ofte med utsikt over byen
Corso C.so Hovedgate
Porta P.ta Byport
Emiciclo E.c Halvsirkel
Lungo... L.o Langs... (lungomare)
Navn Forkortelse Forklaring
��������� ���� � ��������������
������������� !"�#�$%&'()(*+,-��.&+.��/.+0.-*�.++�&012/)�&,),&3,45�����������������������������
6.&,�#�'�178&,�
0*�6.990*�
/:�6.0�
+:0;+,0;<,0�6.�
-*0�6.990.=*�
3*0�6./,�
+*&*;<*&*�6.--*�
)/.&,�#�'�
*%%2*+4,�),1�
0*�)/*�
/:�)/.0�
+:0;+,0;<,0�)/.�
-*0�)/0.=*�
3*0�)/./,�
+*&*;<*&*�)/.--*�
.-4.&,�#�'�1'�
0*�3.4*�
/:�3.0�
+:0;+,0;<,0�3.�
-*0�.-40.=*�
3*0�.-4./,�
+*&*;<*&*�3.--*�
>)),&90��?>)),&,@�
>)),&90�,&��,/�)%,)0.+3,&A�)*=�A,/B&C�60--,)�;�3D&,�;�2.5�
E,&A,/�2.&�,-/.++)6*&=,-�FGH�*1�6+,&/.++)6*&=,-�FIJKLMLJ
N'&�,-�),/-0-1�0--+,4,)�=,4�)/,4)O�,++,&�/04)+,44P�*1�
):A7,(/,/�,&�,//,&)/0+/P�A&:(,)�QRRQSTU�*1�0((,�QRRQSQVW
>()5�X++.�)/.Y0*-,�FGZ�:-�1&.-4,�%.&92,110*��O����������������
[*=,-09.�%&*))0=.�FGZ�:-�9*-9,&/*�0-�%0.YY.�
�
�&4,-)/.++�
!\�%&0=*�
�\�),9*-4*�
]\�/,&Y*�
"\�:.&/*�
_\�:0-/*�
\�),)/*�
a\�),//0=*�
b\�*//.3*�
c\�-*-*�
! \�4,90=*�
!!\�:-40FZ)0=*�
!�\�4*409,)0=*�
!]\�/&,409,)0=*�
!"\�:.//*&409,)0=*�
!_\�:0-409,)0=*�
! \�),409,)0=*�
!a\�4090.)),//,)0=*�
!b\�4090*//,)0=*�
!c\�4090.--*3,)0=*�
� \�3,-/,)0=*�
�
dZeZfZMJZgJZMhZfiJJ
>//,&�4,-�/0,-4,P�4.--,)�*&4,-)-:==,&,/�
3,4�'�A,-B//,�,-4,+),-�jZKIkL�,//,&�3.-+01�
1&:--/.++5�
lLkJmffnIoJpmgJqIJMLZMJrMMnmhsJ
[,-�68&)/,�,&�(7,-/P�43)�-'&�
*&4,-)-:==,&,/�,-4,&�=,4�,-�3*(.+�?:/,-�
.%*)/&*6,@�67,&-,)�4,-�68&)/,�3*(.+,-5�>()5�
:-4090�t�,)0=*�u�:-409,)0=*5��
��3,-/0/&v�?�]@�2.&�30�,-�3*(.+�=,4�w�*1�2,&�
67,&-,&�30�A.&,�?x�@���>()5�3,-/0&v�t�,)0=*�u�
3,-/0/&,,)0=*5�
�30)�,-4,+),-�,&�ZIJ)*=�0�3,-/0),0�?� @�)*=�
(.-�)%+0//,)�3,-O/0O)v0�A&:(,&�30�).==,�&,1,+�
)*=�=,4�4*AA,+�3*(.+�*1�w�>()5�3,-/0),0�t�
,)0=*�u�3,-/0),0,)0=*P�=,-�0((,�
3,-/0),,)0=*5�?4.�30++,�30�2.�67,&-,/�A'4,�w�*1�
,-�3*(.+@�
�
E,&A�,//,&6:+1/�.3�0-60-0/03�=,4�*1�:/,-�%&,%*)0)7*-W
>()5�[,3,�)9,-4,&,P�4,3*�%&,-4,&,�,++,&�X-40.=*�.�3,4,&,P�3*1+0.�40�9.==0-.&,5�
�
�&4C�
�.&92,110*�#�%.&(,&0-1�
�.A0-.�/,+,6*-09.�#�/,+,6*-(0*)(�
y.&=.90.�#�.%*/,(�
y,&=./.�.:/*A:)�#�A:))�)/*%�
>409*+.�#�.30)(0*)(�
�&.//*&0.�#�$%0),)/,4��
[0)/&0A:/*&,�O�A,-)0-)/.)7*-�
X43,&A�*1�%&,%*)0)7*-,&W
Oppsummering fra leksjon 5
Personlige pronomen Språkskolen Parla Italiano Lezione 6
COPYRIGHT © 2014 – Språkskolen Parla Italiano all rights reserved.
person funksjon subjektsform funksjon objektsform
Complement - utfyllende
Tonica - trykksterk Atona - trykklett
1ª entall io me mi
2ª entall tu te ti
3ª entall
hankjønn lui, lui, lo, gli, si (Le)
hunkjønn lei, lei, la, le, si (Le)
1ª flertall noi noi ci
2ª flertall voi voi vi
3ª flertall
hankjønn loro, loro, li, ne, si
hunkjønn loro, loro, le, ne, si
De personlige pronomener i objektsform har to former:
• Den første (tonica/trykksterk) brukes for å utfylle objektet etter verbet, eks. Cercate me? (ser
dere/leter dere etter meg) eller å utfylle med en preposisjon foran. Eks. Voglio parlare a
te/Con te non parlo piu’ (jeg vil prate til deg/med deg vil jeg aldri mer prate)
• Den andre (atona/trykklett) Brukes før verbet eller sammen med eks. Mi
ascolti?/ascoltami/voglio parlarti (hører du på meg?/hør på meg/jeg ønsker å prate/snakke
til deg)
Formell
Lei (formell)Lei (formell)
Lei (formell)Lei (formell)
meg
deg
han
hun
Test verbo Essere Språkskolen Parla Italiano lezione 6
COPYRIGHT © 2014 – Språkskolen Parla Italiano all rights reserved
01. Scegli l'alternativa corretta
1- Di che nazionalità sei? Io ______ Italiana. M F
siete
essere
sono
2- Lui ______ Andrea, il fidanzato di Daniela.
è
sono
sei
3- Cosa pensate di Marco e Luca? Loro______ simpatici.
sono
essere
è
4- Io ______ vegetariana. Io non posso mangiare né pollo né maiale.
sono
essendo
sei
02. Collega i soggetti della prima colonna con le frasi della seconda colonna.
1. Alberto a. sono al parco
2. Silvano e Giorgio b. è una bella ragazza
3. I miei cani c. siete a scuola
4. Papà d. è sul tavolo
5.Vittoria e. sono alto
6. Il giornale f. è dottore
7. Nerina e Maria Carla g. sono ragazzi felici
8. Voi h. è arrabbiato
9. Io i. sono maestre in pensione
Test verbo Essere Språkskolen Parla Italiano lezione 6
COPYRIGHT © 2014 – Språkskolen Parla Italiano all rights reserved
03. Completare le seguenti frasi con il presente del del verbo essere
1. Marie ............ francese.
2. Io ............ straniero.
3. Noi ............ tedeschi.
4. Lei ............ gentile.
5. Maria e Luisa ............ donne.
6. La Catalogna ............ una bella regione europea.
7. Tu ............ alto.
8. Voi ............ alti.
9. La mia città ............ piccola.
10. Gianni ............ studente.
04. Completare con la forma corretta del verbo essere
- Io .............. muratore. Anche lui ...... muratore. Si chiama Per, ........ norvegese.
Lavoriamo insieme.
- Sì, ma il mio lavoro non mi piace ........ faticoso e il posto di lavoro non ...... vicino.
- Anche il mio lavoro .............. faticoso ma non c’e’ ne ............... altri per il momento.
- Voi ............ in Italia da molto tempo?
- Noi ........... qui da un anno.
- Io invece ....... qui da cinque mesi. Anche due amiche mie ............. qui da poco.
Loro .............. in cerca di lavoro.
- .................. norvegesi anche loro?
- No, non ................ norvegesi; ................. danesi.
- Adesso andiamo .......................in ritardo.
- Anch’io ................in ritardo. Arrivederci.
��������� ���� � ��������������
������������� !"�#�$%&'()(*+,-��.&+.��/.+0.-*�.++�&012/)�&,),&3,45�����������������������������
67)*+8//�)8%,&+./03�,()5�9,-0))0:*�
643,&7;�<���=>??>@AB
64C,(/03BBBBBBD>??>@EB
BBBBBBBBBBBBBBBBBBD>??>@>B
BBBBBBBBBBBBBBBBBBD>??>@F�
�� � � � � ����G2.-H�
I� � � � � � �
6� � � � � I���G28-H�
I� � � � � ��
�
I(),:%+,&�%'�3,&7J�.&/0((,+J�)87)/.-/03�*1�.4C,(/03�
KLF�MN�&.1.OOA�0/.+0.-A�#�K>B?APA�M�&.1.OO>�0/.+0.->�;�KLF�NQ�&.1.OOE�0/.+0.-E�#�K>B?APA�NR�&.1.OOF�
0/.+0.-F�
S8.-/*�TA?UE�MN�10*&-.+F�0-1+,)F�#�S8.-/*�TA?UEPA�M�10*&-.+>�0-1+,)>�;�S8.-/*�TA?UE�NQ�:,+E�&*))E�#�
V8.-/*BTA?UEPA�NR�:,+F�&*))FBWBXYZ[BS8.-/*�TA?UE�NQ�:,+E�3,&4F�#�V8.-/*�TA?UEPA�NR�:,+F�3,&4>
�
\??F]T>B
_QNNaaa bNRcQNNa
�de� �� �0�)*-*�
KA?UE]FB
�*)/.��� �*)/.-*�
�
fE]FBg@hF]EU>iB
j>Bk>EBlmA]@FnnoBB
p]F?FP?[B
q0�4.BGr*&:,++HB
q0�4.0�G8r*&:,++H�
s,�4*�Gr*&:,++H�
�0�4*�G8r*&:,++H�
�&,%*)0)C*-,-BkEB:,4�.&/0((,+�>nB
fEBBBBBBBBBBBBBBBgnB
B
BBBBBBBBBBfEnB
t.+�:.u,++.0*�
v���������� �
�� \PUEnn�wnF]UEnn�
�.-(Cx--� �s� ��
�� s�� �s��
�� sy� �s��
�8-(Cx--� s6� sI�
�� sy� sI�
�
�,&)*-+01,��&*-*:,-���-40&,(/,�*7C,(/z�
q0�:,1���
�0��4,1�
s,�t,:�X]kBDBhE]AnF[B
%&*)u08//*�#�)(0-(,������������������������%.-,�=�7&x4�
%*:*4*&0�#�/*:./,&����������������������)8)0-,�=�%+*::,&�
u.&-,�:.u0-./.�#�(Cx//4,01������������&.40uu20*�=�)0(*&0�����
+.//,�#�:,+(�� � � �����.uu0812,�=�.-)C*)�
%.--.�#�r+x/,� � � �����%0),++0�=�,&/,&�
�
q,-14,=�
6-103,+),�
t0�
{-�u20+*�
k>5555�|,&7,-,�%0.u,&,J�40&,J�4.&,J�3,-0&,�
Oppsummering fra leksjon 6
Participio passato / Perfektum partisip Språkskolen Parla Italiano Lezione 7
coniugazione/bøying 1ª -are
es. cantare
2ª -ere
es. contenere
3ª -ire
es. agire
participio passato/perfektum partisipp -ato (cantato) -uto (contenuto) -ito (agito)
1. De fleste verbene danner passato prossimo med avere. Perfektum partisipp forblir som regel uendret: Maria e Lisa hanno mangiato.
2. En rekke verb danner passato prossimo med essere. De bøyes perfektum partisipp-endelser etter subjektes kjønn og tall: A Venezia nel 1996 c'è stata la mostra del Tiepolo. Maria e Lisa sono partite. Når subjektet består av fler substantiv/personer av ulikt kjønn, bruker man alltid hannkjønnsformen iflertall. Lisa e Paolo sono partiti.
3. Verb som utrykker en handling, danner passato prossimo med hjelpeverbet avere, mens bl.a. bevegelsesverb tar essere
Å danne passato prossimo
(io) ho
}mangiato
(tu) hai
(Lui/Lei/LEI) ha
(noi) abbiamo
(voi) avete
(loro) hanno
PI 4. Alle transitive verb, altså verb som følges av et direkte objekt danner passato
prossimo med avere (Anche ieri Maria ha cucinato [il pollo]) HENDELSE 5. Alle refleksive verb danner passato prossimo med essere ([io]mi sono lavato /
jeg har vasket meg) 6. Mange transitive verb, stort sett bevegelsesverb danner passato prossimo med
essere (Ieri pomeriggio Martina è andata in piscina) BEVEGELSE
(io) sono
}partito/partita (tu) sei
(Lui/Lei/LEI) è
(noi) siamo
}partiti/partite (voi) siete
(loro) sono
VIKTIG:Hvis et direkte objekt byttes ut med et direkte pronome, bøyes partisippet i tall og kjønn i forhold til objektet.
Anche ieri Maria l'ha cucinato (il pollo).Anche ieri l'ha cucinata (la pasta).Anche ieri li ha cucinati (gli spaghetti).Anche iere le cucinate (le verdure).
Legg merke til at når pronome i entall (lo og la) er etterfulgt av verbet avere bytter vi ut lo og la med l'l'ho ... l'hai ... l'ha ...l'abbiamo ... l'avete .... l'hanno ...
Possessiver – Eiendomspronomen Språkskolen Parla Italiano Lezione 7
COPYRIGHT © 2014 – Språkskolen Parla Italiano all rights reserved.
È questo il tuo ombrello? Er denne paraplyen din? No, il mio è quello la' Nei, min står der borte.
Entall m Flertall Entall ƒ Flertall
il mio il tuo il suo il nostro il vostro il loro
amico bambino libro cane ...
i miei i tuoi i suoi i nostri i vostri i loro
amici ...
la mia la tua la sua la nostra la vostra la loro
amica lettera macchina ...
le mie le tue le sue le nostre le vostre le loro
Amiche ...
- Possessiver bøyes i kjønn og tall etter substantivet de står til; bare loro forblir ubøyd: Vengono le mie amiche con i loro bambini. - Possessivene tar vanligvis bestemt artikkel: i miei genitori Foran betegnelser for nær familie faller artikkelen bort (unntatt ved loro): mio marito / fratello / figlio / padre (Men: il loro figlio) Unntak: il mio papa' / babbo, la mia mamma - Suo viser til eier av både han- og hunnkjønn, loro viser til flere eiere: la sua macchina hans / hennes bil, - la loro macchina deres bil - Ved høflig tiltale bruker man
• former av suo overfor én person: la Sua / sua lettera
• former av vostro overfor flere personer: la vostra lettera Eller (svært formelt) Loro: la Loro lettera
Se på tabellen:
Person
Hankjønn entall
Hunkjønn entall
Hankjønn flertall
Hunkjønn flertall
io mio mia miei mie
tu tuo tua tuoi tue
lui – lei
suo sua suoi sue
noi nostro nostra nostri nostre
voi vostro vostra vostri vostre
loro loro loro loro loro
Også her må vi som alle adjektiver ta hensyn til tall og kjønn. Legg merke til:
3. person flertall. Den er lik for både entall/flertall han og hun. I motsetning til tidligere læringsmål, hvor vi stort sett har adjektivet etter substantivet er det stort sett omvendt her.
Eks. Il mio amico – i miei amici.
Men også her unntak: amore mio – figlio mio.
Possessivi er delt i to grupper: Aggettivo possessivo og Pronome possessivo
Aggettivi: Mio figlio gioca spesso con tuo figlio - Min sønn leker ofte med din sønn.regelen sier at aggettivo possessivo kombinert med nært slektskap (figlio - sønn) skal artikkelen utelates.derfor mio figlio og tuo figlio
Pronome: Mio figlio gioca spesso con il tuo - Min sønn leker ofte med din.regelen sier at når substantivet er borte må pronome ha en foranstillt artikkel. Derfor il tuo
Possessiver – Eiendomspronomen Språkskolen Parla Italiano Lezione 7
COPYRIGHT © 2017 – Språkskolen Parla Italiano all rights reserved.
Aggettivi possessivi
(Io) mio, mia, miei, mie (tu) tuo, tua, tuoi, tue (lui/lei/Lei) suo, sua, suoi, sue (noi) nostro, nostra, nostri, nostre (voi) vostro, vostra, vostri, vostre (loro) loro, loro, loro, loro
L'aggettivo possessivo skal alltid ha en foranstilt artikkel.
il mio cane la vostra casa i suoi occhi i loro libri la nostra amica il tuo ragazzo le mie scarpe
L'aggettivo possessivo har ikke en foranstilt artikkel hvis den referer til en nær slektning i entall (madre, padre, figlio, figlia, fratello, sorella, marito, moglie, osv.), er den derimot i flertall skal den ha artikkel.
Nær slektning entall mia madre (unntak "mamma", la mia mamma) tuo padre (unntak "papà" e "babbo", il tuo papà, il tuo babbo) suo fratello vostra sorella nostro nonno sua cugina mio suocero osv..
Nær slekning flertall i suoi fratelli le vostre sorelle i nostri nonni le sue cugine i miei suoceri
Possessiver – Eiendomspronomen Språkskolen Parla Italiano Lezione 7
COPYRIGHT © 2017 – Språkskolen Parla Italiano all rights reserved.
Hvis den referer til en nær slektning som er etterfulgt av et adjektiv (eks. la mia sorella minore) eller har et suffiks (eks. fratellino, sorellastra, nonnino, osv.) skal l'aggettivo possessivo alltid ha en artikkel.
il mio fratello maggiore la tua bella sorella la mia sorella sposata il mio fratellino la sua nonnina
loro skal alltid ha artikkel.
Singolare - entall il loro padre la loro madre il loro fratello la loro zia il loro nipote plurale - flertall i loro fratelli le loro zie i loro nipoti
Pronome possessivo
Il pronome possessivo skal alltid ha en foranstilt artikkel, selv om den referer til en nær slektning.
Tu hai la tua bici, non usare la mia. Questi sono i miei soldi e questi sono i vostri. Bello quel vestito, più bello del mio. Mia sorella ha 17 anni. Quanti anni ha la tua? Il tuo è il fratello più buono del mondo.
Når il pronome possessivo er etterstillt verbo essere, er bruken av artikkel foran pronome possessivo valgfritt. Mario, questo libro è (il) tuo? Sì, è (il) mio, grazie. Questa è la mia auto e quella è (la) sua.
Substantiv artikkel-entall-flertall Språkskolen Parla Italiano
1 - Trasforma i nomi dal singolare al plurale. Fra entall til flertall
Sett in riktig artikkel
.....tavolo (bord) ...... ........................................ .....finestra (vindu) ..... ......................................... .....studente (student) ..... ......................................... .....cane (hund) ..... ......................................... .....università (universitet) ..... ......................................... .....albero (tre) ..... ......................................... .....autobus (buss) ..... ......................................... .....giorno (dag) ..... ......................................... .....fiore (blomst) ..... ......................................... .....pittore (maler) ..... .........................................
…… cortile (bakgård) …….. ………………………………………………..
….. giornale (avis) …….. …………………………………………………………..
2 - Trasforma i nomi dal plurale al singolare. Fra flertall til entall
.....amici (venner) ..... ........... …… ………………………. .....cani (hunder) ..... ......................................... .....stazioni (stasjoner) ..... ......................................... .....porte (dører) ..... ......................................... .....televisioni (TV’er) ..... ......................................... .....farmaciste (apotekere) ..... ......................................... .....dottori (doktorer) ..... ......................................... .....tavole (bord) ..... .........................................
.... stagioni (årstider) ..... ......................................... .....ingegneri (ingeniører) ..... .........................................
• Husk at substantiver på e (entall)som kan betegne både han og hun er hankjønn • Substantiver som ender med en apostrofert vokal har samme flertallsendelse • Substantiver som ender med en konsonant (importerte ord) er hannkjønn og har
samme endelse i f lertall (unntak e-mail som er hunkjønn) • Noen få substantiver har endelsen i. Disse beholder samme endelse også i
f lertallsform.
��������� ���� � ��������������
������������� !"�#�$%&'()(*+,-��.&+.��/.+0.-*�.++�&012/)�&,),&3,45�����������������������������
67�������������������
80*9: 2*:
;<.-10./*:
80*9: )*-*: ;%.&/0/*=%.&/0/.:
8/>9: 2.0: 8/>9: ),0::
8?>0=?,0=?@�9: 2.: 8?>0=?,0=?@�9: A:
:
8-*09: .BB0.<*: 8-*09: )0.<*: ;%.&/0/0=%.&/0/,:
83*09: .3,/,: 83*09: )0,/,:
:
8+*&*9: 2.--*: 8+*&*9: )*-*:
:
!5CD,�E+,)/,�3,&B,-,�4.--,&�%.))./*�%&*))0<*�
<,4�.3,&,5��,&E,(/><�%.&/0)0%%�E*&B+0&�)*<�&,1,+�
>,-4&,/F�G.&0.�,�?0).�HIJJKLMIJNOIPKQ�
�5C@-�&,((,�3,&B�4.--,&�%.))./*�%&*))0<*�
<,4�,)),&,5�D,�BRS,)�%,&E,(/><�%.&/0)0%%T
,-4,+),&�,//,&�)>BU,(/,)�(UR--�*1�/.++F�V�W,-,X0.�
-,+�!YYZ�[\A�)/./.�+.�<*)/&.�4,+��0,%*+*5�
G.&0.�,�?0).�]KJKLI_POP5�
a'&�)>BU,(/,/�B,)/'&�.3�E+,&�)>B)/.-/03=%,&)*-,&�
.3�>+0(/�(UR--b�B&>(,&�<.-�
.++/04�2.--(UR--)E*&<,-�0E+,&/.++5�?0).�,��.*+*�
)*-*�%.&/0/O5�
c5CW,&B�)*<�>/&S((,&�,-�2.-4+0-1b�4.--,&�%.))./*�
%&*))0<*�<,4�2U,+%,3,&B,/�defgfh�<,-)�B+5.5�
B,3,1,+),)3,&B�/.&�fiifgf�
j��k��l�������m�����n�����������o���������������pq���r��km���s� �l����������o����������s� �l���r��7��t�77�r������l���s������������u���������v7�����w�k�l ���7����7�����sx� �x������������������y���������������������������������r�������s���zv7���7������r����s��t�7���������������������s��s����7x{ �xr��k��s���|��t�s����}���r�r�s����~��s�n�~���kk�s����x
�������~���l����kk����~��k�l�������~���������~����������~�����l���~�l���l���~�l�������~�l�l��
������k��~������k������k��~� ��k����r��k��~��r��k����n��k��}�����k��
{���7�����������
�������� ���������� ��������
C C
��������C���������C��������C���������C
� C���¡¢C
£ C���¡¢C
¤ C���¡¢C
� C¥�¦§¢C
£ C¥�¦§¢C
¤ C¥�¦§¢C
�C
©¦C
�¡��C
��C
ª�C
�§C
��C
©¦C
�¦C
��©§C
ª�©§C
�§C
���C
©¦�C
�¦�C
��©§�C
ª�©§�C
�§C
����C
©¦�C
�¦�C
��©§�C
ª�©§�C
�§C
���C
©¦�C
�¦�C
��©§�C
ª�©§�C
�§C
pl� r�k�l ������ ���«¬s���������7�����{ �x�®x��l���®°±°6���l��������7������l�������y���7�����®°}±°u�vr���w
Oppsummering fra leksjon 7
Klokkeslett og ukedager Språkskolen Parla Italiano
www.parlaitaliano.no
• Alle klokkeslett er hunkjønn med unntak av betegnelsen mezzogiorno, som er hankjønn • L’una (ett), mezzogiorno (midt på dagen) og mezzanotte (midt på natten) er entall • Alle andre er flertall • Vi bruker verbet essere med è i entall og sono i flertall. • Artikkelen er derfor hunkjønn med l’ i entall og le i flertall, med selvfølgelig unntaket il mezzogiorno. • Vi bruker e (og) for noe som er over og meno for noe som er før. • Vi bruker betegnelsen quarto (hankjønn) som quarter (15 min.) Vi kan bruke un quarto og tre quarti, men aldri due
quarti. Da bruker vi mezzo (halv). Foran quarto bruker vi den ubestemte artikkelen un. • Vi bruker mezza/o (halv) men kun hvis den er over og aldri på. DVS at vi ikke har som på norsk halv tre, men «due e
mezza/o» • Derfor: • È l’una e un quarto – è l’una e venti – è l’una meno dieci. – è l’una e mezza/o – è mezzogiorno e dieci • Sono le due e venticinque – sono le tre e mezza/o – Sono le quattro meno dodici (eller le quattro e quarant’otto) –
sono le cinque meno un quarto.
Vi kan spørre om klokka både i entall og flertall på følgende måte:
Scusi/a che ora è (entall) - Scusi/a che ore sono (flertall)
lunedi – mandag martedi – tirsdag
mercoledi – onsdag giovedi – torsdag
venerdi – fredag sabato – lørdag
domenica – søndag
lunedi – venerdi = giorni feriali sabato = pre/semifestivo
domenica = festivo (også alle helligdager)
Viktig: Mens e (over) kan gå fra 1 til 59, går meno (på) bare fra
29 til 1
Lezione 8
COPYRIGHT © 2014 - Språkskolen Parla Italiano all rights reserved.
Klokkeslett test Språkskolen Parla Italiano
www.parlaitaliano.no
Spør: scusi/a che ora/e è/sono? – Svar: verbet essere – artikkel - klokkeslett
______________________________________________________________
______________________________________________________________
______________________________________________________________
_______________________________________________________________
_______________________________________________________________
_______________________________________________________________
________________________________________________________________
________________________________________________________________
________________________________________________________________
Språkskolen Parla ItalianoSpråkskolen Parla ItalianoSpråkskolen Parla ItalianoSpråkskolen Parla Italiano Grønligata 8 Grønligata 8 Grønligata 8 Grønligata 8 –––– 3683 3683 3683 3683 NotoddenNotoddenNotoddenNotodden
MMMMobil:obil:obil:obil: 98617919986179199861791998617919 eeee----post: post: post: post: [email protected]@[email protected]@parlaitaliano.no
www.parlaitaliano.nowww.parlaitaliano.nowww.parlaitaliano.nowww.parlaitaliano.no
© Copyright 2015