TEGNFORKLARING
Tilrettelagt kryssing av Holeveien i plan
Gang- og sykkelveg ny
Sundvollen
Elstangen
Rørvika
Klokkerbråtan
Kroksund
Tyrifjorden Steinsfjorden
Rudstangen
RørvikbergetTyriheim
05/11-18 - NAA S3 v/MFR
Nye og eksisterende
FRE16 - Oversikt GS-ruter SundvollenGang- og sykkelveg eksisterende
Sti/tråkk
Sundvollen oppvekstsenter
AnleggsfasePlanskilt kryssing - bru eller undergang
Ikke del av hoved-GS-nett
Anleggsadkomst
Gang- og sykkelveg midlertidig
Supplerende risikovurdering Vik og SundvollenAnleggsgjennomføring og GS-system, Hole kommune Fellesprosjektet Ringeriksbanen og E16
Region sørVeg- og transportavdelingenSamfunn14.desember 2018
1
Innholdsfortegnelse
1Bakgrunn for risikovurderingen ........................................................................................ 2
1.1 Bestilling ................................................................................................................... 2
1.2 Formål ....................................................................................................................... 2
1.3 Metode ...................................................................................................................... 2
1.4 Prosess ...................................................................................................................... 3
2 Analyseobjekter ............................................................................................................... 4
3 Vik sentrum og alternativ opprusting av Gamleveien ....................................................... 5
3.1 Opprusting av Gamleveien ........................................................................................ 6
3.2 Vik sentrum .............................................................................................................. 8
3.3 Sammenlikning av de to alternativene ................................................................... 11
4 Holeveien Rørvik - Tyriheim ...................................................................................... 12
4.1 Anleggsfasen .......................................................................................................... 12
4.2 Permanent løsning .................................................................................................. 15
5 GS-kryssing til stasjonsområdet i permanent situasjon ............................................ 17
6 Sundvollen (Sundvollenkrysset) ..................................................................................... 19
3.1 Sundvollen i anleggsfase ....................................................................................... 19
6.2 Sundvollen i permanent situasjon ........................................................................... 20
7 Generell vurdering av gang- og sykkeltrafikk ................................................................ 22
2
1Bakgrunn for risikovurderingen
1.1 Bestilling
Jorunn Kveim Låte, kontaktperson fra Statens vegvesen Region sør i Fellesprosjektet
Ringeriksbanen og E16, kontaktet Arild Nærum i Samfunnsseksjonen i Veg- og
transportavdelingen for å få gjennomført en supplerende risikovurdering for
trafikksikkerhet. På bakgrunn av tidligere identifiserte risiko og innkomne merknader for
reguleringsplan for Fellesprosjektet Ringeriksbanen og E16 ønsket prosjektet en
supplerende vurdering av alternative løsninger for områdene Sundvollen, Gamleveien og Vik.
1.2 Formål
Hensikten med risikovurderingen var en oppfølging av tidligere gjennomførte
risikovurderinger (januar-18 og september-18) hvor det ble identifisert en del uheldige
løsninger for gang- og sykkeltrafikken gjennom Sundvollen, samt et ønske om å se nærmere
på hvordan anleggstrafikken fra riggområdet på Vik best kan ledes inn på overordnet
vegnett.
1.3 Metode
En enkel modell basert på Hazid (hazard identification) er lagt til grunn for
risikovurderingen. Metoden omfatter 5 trinn:
1. Beskrive analyseobjekt, formål og vurderingskriterier. Avgrensning, hensikt og krav.
2. Identifisere sikkerhetsproblemer. Hvilke uønskede hendelser kan inntreffe og hvorfor?
3. Vurdere risiko. Hvor ofte kan de uønskede hendelsene inntreffe og hva er
konsekvensene?
4. Foreslå tiltak. Hva er effektive risikoreduserende tiltak?
5. Dokumentere. Beskrive datagrunnlag, fremgangsmåte og resultater av vurderingen.
For mer informasjon vises det til Håndbok V721 Risikovurderinger i vegtrafikken.
Vurderingen av risiko skjer ut fra antatt frekvens og konsekvens av den uønskede hendelsen.
Løsningen er forbundet med høy risiko
Løsningen er forbundet med middels høy risiko
Løsningen er forbundet med en viss risiko
Løsningen har et akseptabelt risikonivå og vurderes som god (i forhold til hvilke
forventninger som stilles til nye prosjekter)
Fargekodene angir en vurderingsskala for risiko i henhold til Håndbok 721 og kan tolkes slik:
Tiltak ikke nødvendig Tiltak skal vurderes
Tiltak bør vurderes Tiltak nødvendig
De vurderingene som ble gjort i Hazid-samlingen er dokumentert i rapporten.
3
1.4 Prosess
Kontaktperson for prosjektet og prosessleder innkalte til risikovurdering, og Hazidgruppen
møttes 7. november 2018 i Sandvika. Følgende personer deltok:
Navn Rolle/Arbeidssted
Jorunn Kveim Låte Prosjektmedarbeider FRE16, Statens vegvesen
John-Morten Landrø Arealplanlegger, Hole kommune
Richard Samuelsen Veg Vann og Avløp, Hole kommune
Harald Helleseter Rektor Sundvollen oppvekstsenter, Hole kommune
Jon Terje Gilhuus SHA, FRE16, Bane NOR
Øystein Løvdal Knutsen Prosjekteringsleder TK03-TK04, Bane NOR
Anniken Nohr NAA AS, Norconsult
Audun Haugerud Byggeleder driftskontrakt Ringerike, Statens vegvesen
Stine Mari Byfuglien TS-koordinator, Statens vegvesen
Merete Ludmann Skolesjef Hole kommune
Linda Skutberg Helsesjef Hole kommune
Tor Bernhard Nilsen Planleggingsleder S3, Bane NOR
Morten Fremnesvik NAA AS, ViaNova
Kjetil Nergaard Prosjektmedarbeider FRE16, Statens vegvesen
Rune Rian NAA AS, ViaNova
Tore Braaten Prosjektmedarbeider FRE16, Statens vegvesen
Arild Nærum Prosessleder, Statens vegvesen Samfunnsseksjonen
Laila Felix Rapportskriver, Statens vegvesen Samfunnsseksjonen
4
2 Analyseobjekter
Prosjektet E16 og Ringeriksbanen har gjennomført flere risikovurderinger for
anleggsgjennomføringen. Disse vil gjelde sammen med denne rapporten. I denne
risikovurderingen vurderes i hovedsak GS-system i anleggsfase og i permanent situasjon i
Sundvollen samt anleggstrafikk ved Vik i Hole kommune.
I vurdering av sikkerhetsproblemer fokuseres det spesielt på myke trafikanter. Det vurderes
sikkerhetsproblemer for en del utvalgte atkomster og vegstrekninger som forutsettes
benyttet til massetransport i forbindelse med bygging av ny E16 og Ringeriksbanen i
Sundvollenområdet.
Elementer som vurderes:
Vik sentrum og alternativ opprusting av Gamleveien
Holeveien Rørvik - Tyriheim i anleggsfasen
Holeveien Rørvik - Tyriheim i permanent situasjon
GS-kryssing til stasjonsområdet i permanent situasjon
Sundvollen i anleggsfase
Sundvollen i permanent løsning
Figur 1: Oversikt over prosjektområdet, og innrammet de områdene som får en ekstra risikovurdering,
tallene på kartet henviser til kapittel i rapporten.
3.2
4
5
6
3.1
5
3 Vik sentrum og alternativ opprusting av Gamleveien
Massetransport gjennom Vik sentrum ble første gang vurdert i risikovurdering 18. januar
2018. Dette er dokumentert i rapporten «Risikovurdering Massetransport "FRE16"
Fellesprosjekt Ringeriksbanen/E16» datert 7. februar 2018.
På befaring i Hole 19. september, i forkant av samlingen i Drammen den 21.september
2018, kom det fram et ønske om å vurdere en opprusting av Gamleveien som et alternativ til
å kjøre anleggstrafikken gjennom Vik sentrum.
Ytterligere observasjoner ved skolestart 20. september viste at noen gående og syklende fra
Garntangen krysset over til Vik barneskole utenom gangfeltet. To syklister retning Hole
ungdomsskole syklet fort over et gangfelt hvor det er dårlig sikt på grunn av trær mellom
GS-veg og kjørebanen.
Prosjektet ble oppfordret til å utforme nye skisser for sentrumsområdet der disse
kryssingspunktene ble forbedrer utover de foreslåtte tiltak fra Hazid-samlingen 18. januar
2018.
Til denne vurderingen ble det utarbeidet et planforslag for oppgradering av Gamleveien samt
forslag til tiltak i Vik sentrum. Disse to alternativene er nå vurdert opp mot hverandre i
denne rapporten.
Fakta om planlagt anleggsdrift og massetransport ved Vik:
Masser vil fraktes ut fra anleggsområdet ved Vik i cirka ett års tid. I etterkant vil det pågå
inntransport av installasjoner og elementer til tunnelen. Massetransporten vil ikke pågå
kontinuerlig, men skje i tilknytning til sprenging. Maks cirka 100 biler per døgn (sum inn og
ut av anleggsområdet).
6
3.1 Opprusting av Gamleveien
Prosjektet har utarbeidet et planforslag som viser en mulig opprusting av Gamleveien med
forbedret kurvatur og stigningsforhold. Det forutsettes GS-veg langs hele strekningen. Det
er ikke tenkt belysning langs vegen slik planene foreligger.
Det forutsettes at det bygges fortau siste strekning fra bebyggelse og frem til rundkjøringen
også på vestsiden av Gamleveien, som vist i opprinnelig planforslag. Det etableres også
gangfelt over Gamleveien på sydsiden av rundkjøringen.
Figur 2: viser plan for opprusting av Gamleveien med utbedring av stigningsforhold, noe
kurvaturutbedring og GS-veg.
Forutsetning:
Gamleveien vil i anleggstiden krysse Paddevikveien planskilt ved Øverjordet for
gående og syklende, slik opprinnelig forutsatt.
a)
g)
f) b)
c)
d) e)
7
3.1.1 Sikkerhetsproblemer
Sikkerhetsproblem
a) Kryssing av GS ved bakketopp i kurve profil1300
b) Atkomst til anlegg i bratt bakke profil 1500. Anleggstrafikk kan få problemer
vinterstid både med å komme opp og stanse for innsving nedover. Krevende
vintervedlikehold. Salting vil ha begrenset effekt pga liten trafikkmengde. Kan
medføre at lastebilene vil kjøre ned i rundkjøring og snu der, og i noen tilfeller
likevel velger å kjøre gjennom Vik sentrum.
c) Atkomst profil 1250 OK
d) Atkomst profil 880 OK
e) Atkomst profil 550 OK
f) Atkomst profil 400 i 8 % stigning. Fullastede biler ned bakken.
g) Atkomst profil 310 bratt bakke ned mot avkjøring (8%). Syklister i høy hastighet.
3.1.2. Vurdering av risiko
Vurdert til Viss risiko
3.1.3 Forslag til risikoreduserende tiltak
3.1.4 Vurdering av risiko etter tiltak
Viss risiko
Sikkerhetsproblem Forslag til risikoreduserende tiltak
Kryssing av GS ved bakketopp i kurve,
skolebarn (m1300)
Atkomst til anlegg i bratt bakke profil
1500. Anleggstrafikk kan få problemer
vinterstid både med å komme opp og
stanse for innsving nedover. Krevende
vintervedlikehold. Salting vil ha
begrenset effekt pga liten
trafikkmengde. Kan medføre at
lastebilene vil kjøre ned i rundkjøring
og snu der, og i noen tilfeller likevel
velger å kjøre gjennom Vik sentrum.
Atkomst m 1250 OK
Atkomst m 880 OK
Atkomst m 550 OK
Atkomst m 400 i 8 % stigning
Atkomst m 310 bratt bakke ned mot
avkjøring (8%). Syklister i høy hastighet
Tidsbegrense anleggstrafikk for å
unngå skolestart/skoleslutt
Vegbelysning
Gangfelt på østsiden av
rundkjøring fjernes og sperres
fysisk med trafikkgjerde
8
3.2 Vik sentrum
På bakgrunn av forrige risikovurdering (21. september) er det utarbeidet et planforslag for
opprusting av Vik sentrum.
Hovedpunktene i forlaget er:
Stenging av gangfelt øst for rundkjøringen med ledegjerde
Stenging av gangfelt ved «bilbutikken» som er uheldig plassert mellom bussholdeplasser og adkomster.
Flytting av gangfelt i «svingen» til i forkant av holdeplass Oppstramming av adkomster Nytt fortau forbi «blomsterbutikken» med kobling til GS-veg i øst Oppstramming av området rundt bussholdeplass «Vik» med kantstein og ledegjerder for å
begrense «villkryssing»
Flytting av ny adkomst til skolen lenger nord (ligger midt i holdeplassen)
Bilde 1: Vik sentrum og snuplass for buss
Buss
snur
9
Figur 3: Skisse Vik sentrum med forslag til tiltak til mer logisk og lettlest leding av GS-trafikanter
Bilde 2: Dagens atkomst inn til P-område for barneskolen plassert i konflikt med busslomme. Denne
atkomsten er foreslått flyttet lenger nord i planen.
Innkjøring buss
til skole
a)
c
)
b)
10
3.2.1 Sikkerhetsproblemer Vik sentrum
I tillegg til allerede identifiserte sikkerhetsproblemer, kom samlingen frem til følgende:
Sikkerhetsproblem
a) Fortsatt ukontrollert kryssing fra Garntangen og over til motsatt side
b) Bilister ut fra P-område, fra REMA butikken, er mest opptatt av trafikk fra venstre.
Ikke nok fokus på gangfelt.
c) Flytting av atkomst for varelevering og til parkeringsområde for barneskolen,
lenger nord, medfører økt biltrafikk gjennom område hvor foreldre setter av og
henter skolebarn.
3.2.2 Vurdering av risiko Vik sentrum
Viss risiko
3.2.3 Forslag til risikoreduserende tiltak
Sikkerhetsproblem Forslag til risikoreduserende tiltak
Fortsatt ukontrollert kryssing fra
Garntangen og over til motsatt side
Bilister ut fra P-område, fra REMA
butikken, er mest opptatt av
trafikk fra venstre. Ikke nok fokus
på gangfelt.
Flytting av atkomst for varelevering
og til parkeringsområde for
barneskolen, lenger nord,
medfører økt biltrafikk gjennom
område hvor foreldre setter av og
henter skolebarn
Sanere de to busslommene og hindre
villkryssing ved å flytte gangfelt litt
lenger ned/syd slik at den flukter mer
naturlig med der GS-veg fra
Garntangen kommer opp. Brakar
bekrefter at disse busslommene ikke
lenger er i bruk.
Bygge en 4-armet rundkjøring i kryss
med veg fra Garntangen. Stenge
atkomst til P-område ved REMA (ved
nytt gangfelt). Atkomst til P-område
via en arm i rundkjøringen.
Hvis busslommene fjernes og gangfelt
flyttes, kan atkomst til Vik barneskole
beholdes
Tidsbegrense anleggstrafikk for å
unngå skolestart/skoleslutt
Ytterligere fartsreduserende tiltak
vurderes
Supplere med trafikkgjerder
11
3.2.4 Vurdering av risiko etter tiltak
Lav/Viss risiko
3.3 Sammenlikning av de to alternativene
Selv om Gamleveien rustes opp i henhold til planforslaget som foreligger, vil det være store
utfordringer vinterstid og en vil ikke klare å unngå anleggstrafikk gjennom Vik sentrum. Det
er i dag et stort behov for å stramme opp strekningen gjennom Vik og de foreslåtte tiltakene
gjennom Vik sentrum vil ha en positiv effekt også på lengre sikt.
Sikkerhetsmessig er det de tiltakene man har foreslått i sentrum på Vik som har størst
bidrag til risikoreduksjon. Gruppa anbefaler derfor denne løsningen framfor en opprusting
av Gamleveien.
Det bør stilles krav om en tidsbegrensing av massetransporten for, i størst mulig grad, å
unngå skolestart/skoleslutt.
12
4 Holeveien Rørvik - Tyriheim
Kryssing over Holeveien ved Rørvik skjer i dag på et svært uoversiktlig sted. I henhold til
forrige risikovurdering er det i ny løsning foreslått en flytting av busslommene med et nytt
tilrettelagt kryssingspunkt mellom disse. Den nye løsningen innebærer også at
gjennomgående GS-veg er også foreslått i bru over Holeveien og ført opp til ny atkomstveg
til Klokkerbråtan og videre mot Sundvollen. Denne brua er tenkt som del av skoleveg for
barn fra Rørvik mot Sundvollen oppvekstsenter.
Eksisterende avkjørsel på vestsiden legges om. Avkjørsel på østsiden stenges.
Bilde 3: Eksisterende kryssingspunkt Tyriheim mot Sundvollen på E16
4.1 Anleggsfasen
GS-bru over Holeveien ved Rørvik, med gs-veg opp til ny atkomst til Klokkerbråtan etableres
tidlig i anleggsfasen. Permanent rundkjøring med Holeveien for ny atkomst til Klokkerbråtan
og kobling mot tverrslag for jernbanen, krysses via en midlertidig gs-bru.
13
Figur 4: Planforslaget viser GS-bru over Holeveien, kopling til GS-veg fra Klokkerbråtan og midlertidig
GS-bru over arm i rundkjøringen med ny atkomstveg til Klokkerbråtan.
4.1.1 Sikkerhetsproblemer i anleggsfasen
4.1.2. Vurdering av risiko
Viss risiko
Sikkerhetsproblem
a) Omveg for skoletrafikk kan medføre kryssing i plan (mellom busslommer) og bruk av
dagens atkomst
Midlertidig
GS-bru
anleggsfase Permanent
GS-bru
Midlertidig
GS-bru
anleggsfase
14
4.1.3 Forslag til risikoreduserende tiltak
4.1.4 Vurdering av risiko etter tiltak
Lav risiko
Sikkerhetsproblem Forslag til risikoreduserende tiltak
Omveg for skoletrafikk kan medføre
kryssing i plan (mellom busslommer)
og bruk av dagens atkomst
Bedre atkomst fra bru over
Holeveien mot skoleveg
15
4.2 Permanent løsning
Den permanente løsningen tar utgangspunkt i løsningen for anleggsfasen. Her forutsettes
det at GS-veg krysser atkomstveg til Klokkerbråtan i plan ved rundkjøring. Det er også
forutsatt at eksisterende G/S veg langs Holeveien opprettholdes som en mulig trasé.
Figur 5: Ny atkomst til Klokkerbråtan krysses i plan i permanent løsning.
4.2.1 Sikkerhetsproblem
4.2.2 Vurdering av risiko
Middels/ viss risiko
Sikkerhetsproblem
a) GS-kryssing i plan i konflikt med slak høyresving inn fra Holeveien der trafikken kan
holde høy hastighet. Syklister kommer raskt ned GS-veg i 5% fall mot kryssingspunkt
b) Krapp kurve for GS-veg etter kryssing med atkomstveg til Klokkerbråtan
c) Eksisterende GS-veg i innerkurve, langs eksisterende veg, kan lede GS-trafikk
utenom den planskilte løsningen ved Rørvik
a) b)
c)
16
4.2.3. Forslag til risikoreduserende tiltak i anleggsfasen
4.2.4 Vurdering av risiko etter tiltak
Lav risiko
Sikkerhetsproblem Forslag til risikoreduserende tiltak
GS-kryssing i plan i konflikt
med slak høyresving inn fra
Holeveien der trafikken kan
holde høy hastighet. Syklister
kommer raskt ned GS-veg i 5%
fall mot kryssingspunkt
Krapp kurve for GS-veg etter
kryssing med atkomstveg til
Klokkerbråtan
Eksisterende GS-veg i
innerkurve, langs eksisterende
veg, kan lede GS-trafikk
utenom den planskilte
løsningen ved Rørvik
Planskilt løsning. Fylle opp mot bru over
atkomstveg allerede i anleggsfasen
Rette ut og gjøre GS-veg mer attraktiv
Nedbygging av GS-veg i innerkurve langs
Holeveien. Areal kan benyttes til å lage
bedre sikt i svingen for kjøretøy.
17
5 GS-kryssing til stasjonsområdet i permanent situasjon
Planen viser en planskilt løsning ved at Holeveien legges i bru over GS-løsningen. Det
forutsettes at gående og syklende skilles, både på ramper og under Holeveien. Det etableres
busslommer på begge sider med atkomst ned til stasjonsområdet og mulighet for å bruke
den planskilte kryssingen. Det er vist en serviceatkomst fra Holeveien ned til
stasjonsområdet. Denne vil bare benyttes i spesielle tilfeller, og vil ikke være åpen for
allmenn ferdsel.
Dagens direkteatkomster på sørøstsiden av vegen forutsettes stengt. Atkomst til de aktuelle
boligene blir ledet via en ny veg over tunnelportalen og ut i rundkjøringen via ny atkomst til
Klokkerbråtan, se figur 7.
Figur 6: Skissen viser kryssingspunkt for GS-veg over til stasjonsområdet. Foreløpig skisse som blir
bearbeidet.
Figur 7: Skissen viser stenging av to boligatkomstveger og omlegging over jernbanetunnelen. Føres inn
til ny samleveg til Klokkerbråtan.
a)
18
5.1.1 Sikkerhetsproblem
5.2.2 Vurdering av risiko
Lav risiko
5.3.3. Forslag til risikoreduserende tiltak
5.1.4 Vurdering av risiko etter tiltak
Lav risiko
Sikkerhetsproblem
a) Konfliktpunkter der ramper kommer opp og treffer gjennomgående GS-veg
Sikkerhetsproblem Forslag til risikoreduserende tiltak
Konfliktpunkter der ramper
kommer opp og treffer
gjennomgående GS-veg
Sørge for tilstrekkelig siktforhold
19
6 Sundvollen (Sundvollenkrysset)
På sikt er det tenkt en større boligutbygging i tilknytning til stasjonsområdet ved Sundvollen.
Hovedatkomst til dette er tenkt via en ny rundkjøring i Sundvollenkrysset. Det er også behov
for en attraktiv løsning for gående og syklende mellom Sundvollen og det nye området med
stasjon og ny bebyggelse.
3.1 Sundvollen i anleggsfase
Det vil bli mye anleggstrafikk inn og ut av fyllingen. Den forrige risikovurderingen påpekte
behov for en planskilt kryssing av vegarmen inn til området. Dette er tenkte løst med en
midlertidig bruløsning som krysser over rundkjøringen og kobler seg til eksisterende GS-
nett i begge retninger. En trappeløsning kan kobles mot sentrum av Sundvollen.
Figur 8: Skissen viser rundkjøring ved Sundvollen og ny midlertidig bru for GS-kryssing av Holeveien.
Skissen mangler en 4.arm mot anleggsområdet.
Figur 9: Skissen viser prinsippet for GS-løsningen i anleggsfasen. Stiplet linje angir planskilte
kryssinger.
Ny busslomme
Atkomst til
anleggsområde
20
6.1.1 Sikkerhetsproblemer
Gruppa fant ingen spesielle sikkerhetsproblemer.
6.2 Sundvollen i permanent situasjon
Planforslaget viser to rundkjøringer inn til stasjonsområdet. GS-trafikk er tenkt ledet
gjennom stasjonsområdet slik at det ikke krysses helt oppe i rundkjøringene. Det er
forutsatt en planskilt kryssing mellom Sundvollen og stasjonsområdet ved at Holeveien
legges i bru over kryssingen.
Figur 10: Skissen viser permanent situasjon for GS- Figur 11: Planskilt kryssing fra Sundvollen til
kryssing til stasjonsområde på kunstig øy ved stasjonsområdet med Holeveien i bru.
Sundvollen.
6.2.1 Sikkerhetsproblemer
6.2.2 Vurdering av risiko
Vanskelig å vurdere en samlet risiko på grunn av litt for spinkelt plangrunnlag.
Sikkerhetsproblem
a) Foreslått rundkjøring ved Sundøya har betydelige utfordringer pga sikt i kurve. GS-
trafikken må krysse vegarmen til stasjonsområdet
b) GS-system gjennom stasjonsområdet gir betydelig omveg og kan føre til at
syklister heller velger å sykle langs Holeveien
a)
b)
21
6.2.3 Forslag til risikoreduserende tiltak
Sikkerhetsproblem Risikoreduserende tiltak
Foreslått rundkjøring ved Sundøya
har betydelige utfordringer pga sikt i
kurve. GS-trafikken må krysse
vegarmen til stasjonsområdet.
GS-system gjennom
stasjonsområdet gir betydelig
omveg og kan føre til at syklister
heller velger å sykle langs Holeveien
Flytte rundkjøringen til et sted med
gunstigere siktforhold
GS-løsning nærmere Holeveien.
Planskilte løsninger vurderes.
22
7 Generell vurdering av gang- og sykkeltrafikk
Alle GS-løsninger er vist som felles gang- og sykkelveg. Det er planer om større utbygging i
området og det er derfor, i reguleringsplanen, behov for å vurdere løsninger der en skiller
gående og syklende på de mest sentrale strekningene. Dette må gjennomføres i
underganger og er også viktig der GS-systemet blir brukt av både transportsyklister og
skolebarn.
Trygt fram sammen
Statens vegvesenRegion sørVeg- og transportavdelingenPostboks 723 Stoa 4808 ARENDALTlf: (+47) [email protected]
vegvesen.no