Download - UiO 3. mars 2010 Torbjørn Eika, SSB
1
UiO 3. mars 2010
Torbjørn Eika, SSBKonjunktursituasjonen
og arbeidet med Utsynet
Nyttige lenker:
Innfallsport til mye konjunkturstoff/statistikk http://www.ssb.no/okind/
Her er Utsynet over året 2009 (Økonomiske analyser 1/2010)http://www.ssb.no/emner/08/05/10/oa/201001/oa2010-1.pdf
Her ligger pressemelding og tabell med (de siste) makroøkonomiske hovedstørrelser – regnskap og prognoser http://www.ssb.no/kt/
2
Hva jeg har tenkt å gjøre
• Presentere konjunktursituasjonen og utsiktene framover – slik den er beskrevet i Utsynet (Økonomiske analyser 1/2010)
– Lagt fram på pressekonferanse 18. februar
• Trekke inn hvordan vi jobber– SSB – Forskningsavdelingen i SSB – Makroøkonomisk gruppe i forskningsavdelingen
• Men aller først: Hva er ”Utsynet”?
• Og før det igjen: Hva jobber makrogruppa med?
3
Makrogruppe i SSBs forskningsavdeling
• 1 av 7 forskningsgrupper– 13 økonomer
• Hva gjør vi?– Utvikling, drift og vedlikehold av store makromodeller
KVARTS/MODAG (oppdrag for Finansdep.)
– Konjunkturrapporter m/prognoser (hvert kvartal) og andre makroanalyser
– Ymse eksternt finansierte forsknings- og utredningsoppdrag– Akademisk forskning – direkte eller indirekte knyttet til modellene– Navnestatistikken…….
4
Konjunkturanalyse i SSB
• 15-20 år med modellbasert prognoser, 4 ganger i året
• SSB faglig uavhengig
• Prognoser og konjunkturvurderinger gjøres uten direktiver fra andre myndighetsorganer
– Avgjørende for vår virksomhet å ha troverdighet. Uten troverdighet for uavhengighet → liten samfunnsøkonomisk nytte av våre analyser
• Finansdepartementet ønsker en uavhengig aktør som oss, selv om de av og til oppfatter oss som brysomme
• Stor vekt på hva modellen ”sier”
5
Økonomisk utsyn 2009
Innhold• Perspektiver• Konjunkturtendensene
– utsiktene for norsk og internasjonal økonomi
• Utsynet over 2009Helhetlig gjennomgang av norsk økonomi i 2009, med kapitler om blant
annet:- Produksjon og produktivitet- Husholdingenes økonomi- BefolkningsutviklingenTemabokser/spesialavsnitt som tar for seg blant annet:– Virkningen av renteendringene på adferd i husholdninger– Boligprisutviklingen i Norge og internasjonalt– Klimaforhandlinger og klimapolitikk
Først og fremst: Kvartalsvis nasjonalregnskap (KNR) for 4. kv. 2009 De første nasjonalregnskapstallene for hele fjoråret
6
• 2009: Negativ vekst i norsk økonomi– Men høy inntektsvekst i
husholdningene
• Verdensøkonomien tar seg forsiktig opp etter kraftigste fall siden krigen
• Langvarig, men moderat lavkonjunktur i Norge
• Lav lønns- og prisvekst
Økonomisk utsyn
over året 2009Økonomiske analyser 1/2010
7
Nye nasjonalregnskapstall 2009:Negativ vekst i norsk økonomi
• 2009: BNP og BNP Fastlands-Norge ned 1,5 prosent
– Fastlandet: Nedgangen startet 3. kvartal 2008 – svak oppgang fra 2. kvartal 2009
– Vareproduksjon klart opp i 3. og 4. kvartal
– Fortsatt fall i privat tjenesteproduksjonen i 4. kvartal
særlig forretningsmessig tjenesteyting og finans
• Liten nedgang i sysselsettingen på årsbasis
– Svak oppgang i 4. kvartal– Svakere utvikling i utførte
timeverk
8
Nye nasjonalregnskapstall 2009:Fall i etterspørselen hjemme og ute snudd til oppgang
• 2009: Samlede investeringer ned med 7,9 prosent
– Fortsatt nedgang i investeringene i fastlandsnæringene og i boliger
– Økte oljeinvesteringer og investeringer i offentlig forvaltning demper nedgangen
• Husholdningens konsum uendret fra 2008
– Nedgangen snudde til oppgang fra 2. kvartal
Vekst på 1,3 prosent i 4.kvartal
– Varekonsumet trekker opp
– 4,8 prosent økning i disponibel realinntekt Redusert netto rentebelastning bidrar
med nær halvparten
– Spareraten 7,5 prosent Høyeste siden 2005
9
Nye nasjonalregnskapstall 2009: Lavere oljepris trakk disponibel realinntekt for Norge ned
• Redusert handelsoverskudd med 140 mrd kroner fra 2008
– Prisfall på petroleumsprodukter
– Sterk nedgang i eksport av tradisjonelle varer inn i 2009
Tok seg opp i 3. kvartal og uendret i 4.
– Større fall i import enn eksport
• Disponibel inntekt for Norge ned med 127 milliarder kroner fra 2008 til 2009
– Korrigert for prisstigning (disponibel realinntekt) var dette en nedgang på 8,9 prosent
– Svekket bytteforhold forklarer det meste
Prisnedgang på råolje og naturgass– Redusert produksjon utenom
petroleumsvirksomheten reduserte realinntekten med 1,7 prosentpoeng
10
Retail sales
Quarterly nationalaccounts
80 products, 60 sectors
ForecastGDP, EmploymentC p ,...
Industrial production
Exports/imports
Consumerprices
Economicpolicy
Intern. ec. development
Oil prices, petro.invest.
HistoryGDP, EmploymentC p ,...Statistical residuals
Structuralstatistics
Final yearlynational accounts
Econometricmodelling
Exogenous assumptions
...
...
Statistics Norway – Accounting and Forecasting
p
Short term indicators
Weigths
Weigths
Quarterly model46 products, 28 sectors
kryssløp
Residuals
11
Svært kort om KVARTS – modellen bak prognosene
• 25 år, men under kontinuerlig utvikling • Kort- og mellomlangsiktige analyser• Disaggregert makroøkonometrisk modell• Bygger i hovedsak på nasjonalregnskapets beskrivelse av økonomien• 30 næringer, 45 produkter, 3000 likninger• Strukturell modellering • Vare- og priskryssløp • Imperfekt konkurranse
– de fleste produktmarkeder
• Viktige eksogene variabler:– Politikkvariabler
Finanspolitikk (Norsk pengemarkedsrente)
– Verdensmarked Priser, rente, etterspørsel
– Problematiske sektorer Olje, vannkraft, primærnæringer
12
Etter kraftigste konjunkturnedgang siden krigen: Verdensøkonomien vokser igjen
• Ekspansiv politikk avgjørende– Asia leder an– Industriproduksjon og handel vokser igjen i OECD– Omslag i boligmarkedet i mange land– Tiltakende vekst i amerikansk økonomi gjennom høsten
• Men bildet er blandet– Kina strammer inn– Europa: BNP-fall i mange land i 4. kvartal– Midlertidige stimulanser: Finanspolitikk og lageroppbygging– Aksjekurser og råvarepriser flatet ut i høst etter en sterk
oppgang og har falt i år
• Aktiviteten tar seg gradvis opp– Konjunkturoppgang i 2012– Langvarig lavkonjunktur, høy arbeidsledighet
• Økte råvarepriser framover– Aluminium og matpriser– Oljeprisen - 94 usd/fat i 2013
• Risikomomenter– Urealiserte tap i bankene– Statsgjeld ute av kontroll?
For rask konsolidering på kort sikt vs gjeldsproblemer på lang sikt– Lav rente kan gi nye bobler
13
Økende rente framover
• Finanskrisen brakte rentene ute og hjemme langt ned
– Norske pengemarkedsrenter bunnet med 1,75 i begynnelsen av august
• Bedrede konjunkturutsikter trekker rentene opp
– Styringsrenta satt opp på de to rentemøtene i 4. kvartal 2009
– NB fortsetter å sette opp: Økte pengemarkedsrenter framover
2,90 prosent i 4. kvartal i år 5,20 prosent i 2013
• Innskudds- og utlånsrenter følger pengemarkedsrenta med tidsforsinkelse. Bunnen nådd nå
14
Impulser mot kronekursen
• 2010 og 2011 – Høy og økende renteforskjell
Pengemarkedsrenta i euro-området først opp mot slutten av 2010
– Høy og økende oljepris
• 2012 og 2013– Renta i Euro-området stiger mer
enn i Norge– Høyere inflasjon i Norge
15
Moderate kronesvingninger framover
• Krona vil styrke seg litt gjennom de to neste årene for deretter å svekkes noe
• Prisen for en euro vil bevege seg rundt 8 kroner
• Importveid kronekurs – 2010: Det meste har alt skjedd– 2012 og 2013 ventes en
svekkelse på 2 prosent over to år
16
Beskjeden eksportvekst framover
• Eksport av tradisjonelle varer nesten oppe av grøfta
• Positive etterspørselsimpulser fra utlandet bidrar til lav og stabil vekst i årene framover
• Tap av kostnadsmessig konkurranseevne gir lavere eksportvekst enn markedsvekst
• Tilbake på toppnivået fra 2008 først i 2012
• Lavere olje- og gasseksport i årene framover
17
Mindre impulser fra finanspolitikken
• Finanspolitikken meget ekspansiv i 2009
• Reduserte impulser i 2010 – men fremdeles høyere vekst i offentlig
etterspørsel enn trendveksten i norsk økonomi (to fregatter)
• Moderat kontraktiv politikk 2011-2013– Lavere vekst i offentlig etterspørsel
enn en i økonomien– Inflasjonsjusterte skatte- og
avgiftssatser
• Tilbake på handlingsregelens 4-prosentbane i 2012?
– Budsjettbalansen bedre enn sitt rykte?
– Et stadig større pensjonsfond utland
18
Høy konsumvekst i 2010 og 2011
• Høy realinntektsvekst i 2009– Vesentlig lavere renteutgifter– Nær halvering av konsumprisveksten– Økte offentlige stønader
• … men nullvekst i konsumet i fjor– Finansiell konsolidering pga. fall i formue og
usikkerhet omkring egen inntekt– Mer enn dobling av spareraten
• Konsumet framover vokser raskere enn realinntektene
– Konsumveksten spesielt høy i år Stigende boligpriser Lave realrenter Gjeninnhenting etter konsumnedgangen
– Økt formue– Lønnsinntektene tar seg etter hvert opp – Høyere renter og etter hvert økende konsumpriser
• Fall i spareraten i 2010-2013– Boligprisvekst og bedrede konjunkturer reduserer
behovet for finansiell konsolidering
19
Boliginvesteringene tar seg opp
• Nær 12 prosent boligprisvekst siste 4 kvartaler
– Gjeninnhenting av prisfallet i andre halvår 2008
– Høy inntektsvekst– Lavere realrenter– Lettere tilgang på lån
• Bedrede konjunkturer framover– Videre vekst i boligprisene, men i mer
moderat tempo– Inntektsvekst og lave realrenter
• Boliginvesteringene drives av boligpriser
– Falt med 35 prosent siste 10 kvartaler– Omslag i igangsettingen av boliger
tilsier at investeringene vil ta seg opp– Nivået i 2013 vil være om lag 9
prosent under toppnivået i 2007
20
Petroleumsinvesteringer på det jevne
• Fall i petroleumsinvesteringene etter 1. kvartal 2009
– Flere avsluttede prosjekter, få nye
• Fortsatt moderat nedgang, før en moderat oppgang i 2012 og 2013
• Negative impulser fra petroleumsinvesteringene kan dempes av utviklingen i petroleumsvirksomhetens kjøp av varer og tjenester til den løpende driften
• Realvekst i oljeprisene
21
Næringslivsinvesteringene når bunnen rundt kommende årsskifte
• Investeringene falt kraftig gjennom 2009
– Industri: -29 pst
• Fastlandsnæringene fortsetter fallet i 2010, men i avtagende tempo
– Kraftig fall i industrien– Kraftig vekst i kraftforsyning
Over 25 pst
• Vekst i investeringene fra begynnelsen av 2011
• Investeringsutviklingen en viktig faktor i konjunkturutviklingen
22
Importen tok mye av støyten i nedgangen
• Norges åpne økonomi bidrar til en automatisk stabilisering av sjokk i etterspørselen
• Når veksten igjen øker, vil importen øke mye, særlig når kjøp av varige konsumgoder og investeringene tar seg opp
• Kronestyrkingen gir fall i importprisene og bidrar til lavere inflasjon en stund framover
23
BNP-fallet historie – moderat vekst framover
• BNP F-N– Vinteren 2008/2009 -2,1 prosent på 2
kvartalet – +0,8 prosent siste 3 kvartaler
• Produksjonsoppgang i offentlig forvaltning ga sterke vekstbidrag
– Bruttoproduktet F-N uten offentlig forvaltning falt med 2,3 prosent i 2009
– Redusert, men positiv vekst framover
• Næringer med størst nedgang sist vinter, utviklet seg best i andre halvår i fjor
– Tjenestenæringene utviklet seg svakt
• Framover– Svak vekst i industrien – Bygg og anlegg tar seg opp i takt med
investeringene i 2011– Bedre produksjonsvekst i
tjenesteyting
24
Ikke ute av lavkonjunkturen før etter 2013
• Mens nedgangskonjunkturen var brå, vil oppgangen være treg
• Konjunkturoppgang tar fart først i slutten av 2012
• Kraftigste internasjonale konjunkturnedgang etter krigen: I Norge mindre dyp enn tidligere på 2000-tallet……
– Kraftigere motkonjunkturpolitikk – Lave renter virker kraftig
Høy andel med flytende rente Stor andel selveiere
– Oljevirksomheten og en stor offentlig sektor virker stabiliserende
25
Sysselsettingen faller i år
• Sysselsettingen falt mindre enn timeverkene i 2009
– Redusert omfang av overtid– Økt sykefravær
• Sysselsettingen vokser svakt fra og med 2011
– Produktivitetsvekst– Ingen skikkelig konjunkturoppgang
• Arbeidsstyrken redusert gjennom 2009
– Lavere yrkesfrekvenser Utdanning Pensjon
– Redusert netto arbeidsinnvandring
• Arbeidsstyrken øker framover
26
Ledigheten øker framover
• AKU-ledige økte med 22 000 personer fra 1. kvartal 2008 til 4. kvartal 2009
– Antall registrerte ledige økte med 35 000 (45 000 inkl. tiltak)
• Ledigheten øker i 2010 og 2011– Noe over 100 000 personer
• Ledigheten ventes å falle i 2013
27
Lav lønns- og prisvekst
• Lønnsveksten fra 6,3 prosent i 2008 til 4,1 prosent i 2009
• Svak lønnsomhet og økt ledighet gir lav lønnsvekst framover
• Høyere lønnsvekst med konjunkturoppgangen i 2012/13
• Lav inflasjon i 2010– Sterk og sterkere krone – Redusert lønnsvekst – Bedret produktivitet – Men økte råvarepriser inkludert energi
Høy elektrisitetspris i år - ned i 2011 Oljepris
• Stigende inflasjon etter 2010– Utflating og etter hvert svakere kronekurs – Økt lønnsvekst– Økte energipriser
28
Usikkerheten i anslagene
BNP 90 pst.
2010: 2,0 pst. +/-1,8 pst.poeng
2011: 2,7 pst. +/-3,1 pst.poeng
Ledighet 80 pst.
2010: 3,5 pst. +/-0,2 pst.poeng
2011: 3,9 pst. +/-0,4 pst.poeng
KPI-vekst 50 pst.
2010 : 1,7 pst. +/- 0,3 pst.poeng
2011 : 2,7 pst. +/- 0,6 pst.poeng
29
Usikkerheten i anslagene basert på hvordan vi har truffet tidligere
-6
-4
-2
0
2
4
6
8
2007 2008 2009 2010
-1
-0,5
0
0,5
1
1,5
2
2,5
3
3,5
4
4,5
2007 2008 2009 2010
Sikkerheten for at det foreløpige regnskapstallet vil ligge innenfor de tre intervallene er henholdsvis 50, 80 og 90 prosent.
Vekst BNP Fastlands-Norge
KPI-vekst
1
1,5
2
2,5
3
3,5
4
4,5
5
5,5
6
2007 2008 2009 2010
Arbeidsledighet
Hva sa vi i fjor?x
xx
x
xx
X siste anslag for 2010X fasit 2009
30
Anslag for 2009 gitt gjennom 2008 og 2009
-3
-2
-1
0
1
2
3
4
5
6
faktisk 07 faktisk 08 ØA 1/08 ØA 3/08 ØA 4/08 ØA 6/08 ØA 1/09 ØA 3/09 ØA 4/09 ØA 6/09 ØA 1/10
BNP F-N
BNP F-N "Fasit"
Konsum i hush.
Konsum i hush. "fasit"